Innhold. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet. Innledning. Praktisk informasjon om Villekulla. Dagsrytmen på avdelingen

Transkript

1

2 Innhold Innledning Praktisk informasjon om Villekulla Dagsrytmen på avdelingen Samarbeid hjem-barnehage Samarbeidspartnere Dokumentasjon Dette har vi fokus på inne hos oss Tilvenning Høst Førjulstid 2

3 Innledning Vi ønsker velkommen til et nytt og spennende barnehageår på Villekulla. Alle avdelingene i vår barnehage har sin egen halvårsplan som blir utarbeidet av de voksne på den enkelte barnegruppe. Slik kan vi lettere tilpasse aktivitetene og temaene til de enkelte barnegruppene. Rammeplanen for barnehagen skal ligge i bunn for all planlegging og gjennomføring av aktiviteter i barnehagen. Den gir retningslinjer for innhold, oppgaver og verdigrunnlag. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt syv fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. De syv fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, miljø og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Hvert område dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter (R-06 s33, 2006) 3

4 Praktisk informasjon om Villekulla I august startet 6 nye barn på Villekulla. Tilvenningsperioden er en utrolig spennende tid for små og store, i denne perioden legger vi til rette for en trygg og forutsigbar barnehagedag. De nye barna får mange nye inntrykk og møter mange nye mennesker som de skal forholde seg til. Noen barn bruker kort tid til å bli trygge i barnehagen, mens andre bruker litt lenger tid. Det er viktig for oss at barna får bruke den tiden de trenger. Villekulla er en utvidet småbarnsavdeling for barn i alderen 1-3 år. Vi er 15 barn på avdelingen, 9 barn som er født i 2011 og 6 barn født i Siden vi er en utvidet gruppe med barn i ulik alder og med ulike behov, kommer vi til å være noe delt og ha noen felles aktiviteter. På denne måten kan vi tilrettelegge i forhold til barnas alder og utvikling, samtidig som vi tar vare på fellesskapsfølelsen i gruppa. Ved å tilrettelegge for aktiviteter i mindre grupper kan vi lettere følge opp hvert enkelt barn. I oktober og november vil vi også ha aldersgrupper sammen med Katthult slik at vi kan bli bedre kjent på tvers av avdelingene. Det vil bli laget egen plan for disse gruppene. Vi er 7 voksne fordelt på 4 stillinger og en lærlingerplass her på Villekulla. Grunnbemanningen er på fire voksne pluss lærling hver dag. De voksne på avdelingen er Anja Holm Finsrud (pedagogisk leder, 100%), Rita 4

5 Hansen (pedagogisk leder/ ICDP veileder, 90%), Lone Herleiksplass (pedagogisk leder 20% + 20% på Saltkråkan), Merethe Ydse (assistent, 100 %), Marianne Hovland (fagarbeider, 50 %), Astrid Åmotsbakken (assistent 40%) og Ida Reiersøl Holm (lærling, 100%). Personalet: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag ANJA ANJA ANJA ANJA ANJA RITA RITA RITA RITA RITA/ ASTRID MERETHE MERETHE MERETHE MERETHE MERETHE ASTRID/ MARIANNE MARIANNE/ ASTRID LONE/ MARIANNE MARIANNE/ LONE ASTRID/ MARIANNE IDA IDA IDA IDA IDA Vi prøver å bruke kjente vikarer ved fravær, slik at det skal være trygt og kjent for barna inne hos oss. Mælumenga barnehage er en partnerskapsbarnehage til høgskolen til Telemark, det vil si at vi er en praksisbarnehage og at vi har et nært samarbeid med høgskolen. Dette betyr at vi i perioder har studenter hos oss, samt at vi har mulighet til å låne faglærere inn som inspirasjon for vårt arbeid. Et spennende samarbeid som vi både lærer og får nye ideer av. Dette året skal vi ha første og andreklassestudenter her i barnehagen. 5

6 Dagsrytmen vår Barnehagen åpner klokka 06.45, og det er mulighet for å spise frokost i barnehagen frem til klokka Vi ønsker at dere følger barna inn til frokostbordet (fellesrommet), frem til det har kommet flere voksne, slik at vi kan fordele oss og være på avdelingen. Kjernetiden vår er fra og frem til lunsj, og det er da vi i hovedsak gjennomfører de aktivitetene og turene som står på planen. Hvis dere kommer senere enn er det fint om dere gir oss beskjed. Vi spiser lunsj rundt klokka (noen dager er det behov for å begynne måltidet tidligere da sulten og trøttheten tar overhånd for noen av våre minste), og etter lunsj er det hviling/ soving. De barna som ikke hviler/ sover går ut eller leker på fellesrommet. Måltidet er et godt samlingspunkt for avdelingen, og vi har god tid til å nyte maten og det sosiale samspillet rundt matbordet. Vi øver på selvstendighet ved å la barna prøve selv, vi samtaler og oppfordrer barna til å komme med sine ønsker og behov (for eksempel hva de vil ha på maten) verbalt. Vi ønsker å gi barna et godt og sunt forhold til mat, og gi de nye matopplevelser og oppleve nye smaker. Vi har et variert utvalg pålegg og grønnsaker/ frukt til smøremåltidet, og begrenser bruken av søtt pålegg. Vi oppfordrer barna til å smake på grønnsaker/ frukt, og har fokus på matglede. Jo eldre barna er, jo mer del tar de i prosessen for eksempel ved tilberedning av varm mat. For de minste tenker vi at introduksjonen av ulik mat/ varm mat er viktig, vi ønsker at alle skal prøve, men respekterer selvsagt at det er ting man ikke liker. Hvis noen av ulik årsak trenger ekstra tilrettelegging i forhold til mat (allergi, livssyn m.m.), gi oss beskjed. frukt. Fruktmåltidet har vi rundt klokka to, da serverer vi matboksene og oppskjært Vannflaskene er tilgjengelig for barna gjennom hele dagen. I garderoben øver vi også på selvstendighet, og vi forventer at de eldste barna prøver noe selv. Vi øver på å vite hvor plassen er, vente på tur/ vente med å gå ut, hva man skal ha på seg når og prøver å ha tid til å la barna prøver selv. 6

7 Vi har faste stelletider før lunsj og før fruktmåltidet, og selvsagt etter behov. Vi øver på dogåing/ potte med de eldste, her følger vi barnas initiativ, og når de er klare for å slutte med bleie er det viktig at man øver både her og hjemme. Av praktiske årsaker ønsker vi teipbleier her i barnehagen, og vi henger opp lapp når vi trenger flere bleier. Vi har fokus på hygiene, og viktigheten av å vaske hender (før mat, etter dobesøk m.m.). Ved matbordet skal man for eksempel ikke ta kniven i munn eller ta i påleggsboksen eller på naboens mat. Vi vasker leker jevnlig og har regler vi følger i forhold til mathåndtering og vasking av kjøkken/ bad og håndvask. Barnehagen stenger klokka 16.30, og ved for sen henting påløper det en bot. Hvis dere ønsker å endre på plassen, gjøres dette på nett. 7

8 Samarbeid hjem- barnehage For oss i barnehagen er det viktig å ha et godt samarbeid med dere foreldre. Vi ønsker å få til en god dialog hvor begge parter deltar for å gjøre det beste for barnet. Vi gir dere daglige tilbakemeldinger, og ønsker også at dere gir oss tilbakemeldinger. Still oss gjerne spørsmål og vær ikke redd for å si hva dere har på hjertet. I løpet av et barnehageår setter vi av tid til foreldresamtaler to ganger; en på høsten og en på våren. Disse samtalene handler om hverdagen til barnet i barnehagen. Vi snakker om de utfordringer og mestringsopplevelsene dagene bringer. Føler dere at dere trenger samtale utenom disse tidene så bare ta kontakt med oss. Vi har ikke kontortid hver dag, og har derfor ikke mulighet til å svare på mail med en gang. Så har dere viktig informasjon eller noe dere vil ta opp, så si det gjerne til oss når vi møtes i garderoben eller på avdelingen. Vi har et foreldremøte på høsten og et møte på våren. Det blir også gjennomført en brukerundersøkelse i løpet av året. Dere sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd (FAU) og samarbeidsutvalg (SU). I løpet av barnehageåret har vi foreldrekaffe og frokost, felles dugnad med FAU på våren og forestilling med sommeravslutning (FAU) nærmere sommeren. 8

9 Samarbeidspartnere Helsestasjonen: har ansvar for å drive generelt forebyggende og helsefremmende arbeid for å trygge oppvekstsvilkår i kommunen. Helsestasjonen er med på tverrfaglig møter to ganger i året, vi kan også ta kontakt om det er noe vi lurer på. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT): ppt er en sakkyndig instans ved tilråding om spesialpedagogisk hjelp. Ppt deltar på tverrfaglig møte to ganger i året, vi har også kontaktmøter med ppt der vi bl.a. drøfter barns utvikling. Barnevernet: Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Alle ansatte i barnehager er i barnehageloven 22 pålagt opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikt overfor barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Barnevernet deltar på tverrfaglig møte to ganger i året. Andre barnehager: I Modum kommune har alle barnehagene to felles planleggingsdager i løpet av et år. Skole: barnehagen skal i, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole og eventuelt SFO. Modum kommune har egen plan for overgang fra barnehage til skole. Dokumentasjon Vi dokumenterer gjennom bilder og film, og daglige skriftlige og muntlige rapporter. Barnehagen har også sin egen nettside som oppdateres jevnlig. Her finner dere info om barnehagen, artikler, ukeplaner og årsplaner m.m. I personalgruppa jobber vi med praksisfortellinger og observasjoner, for å reflektere og samtale over egen praksis. Vi evaluerer aktivitetene og innholdet opp mot det som står i halvårsplanene og barnehagens årsplan. 9

10 Dette har vi fokus på inne hos oss Små barn lever livet der de til enhver tid er, med de menneskene som finnes der. Barnehagen er en arena der barn kan være med å skape sin egen og andres identitet, kultur og kunnskap. Den er et sted der barna dannes og danner. Barnet danner seg selv, og dannes i samspill med andre. Barn lærer i relasjonene til voksne og barn rundt seg. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Omsorg i barnehagen handler både om relasjonene mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Vi skal se og støtte barnas omsorgshandlinger, samtidig som vi utfordrer barna til å vise omsorg, der de ikke handler omsorgsfullt av seg selv. Omsorg preger alle situasjoner av dagen, og det kommer til uttrykk i lek og læring, garderoben, måltidene og alle de samspillsituasjonene som til sammen utgjør hverdagen vår. Det å gi barn muligheten til å gi hverandre og til å ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet, både i det daglige samspillet med andre mennesker og miljøet, og i mer formelle læringsituasjoner. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ, og til å opprettholde vennskap. Sosial kompetanse utvikles hele tiden gjennom handlinger og opplevelser sammen med andre. Vi ser nå at vennskap blir til, og det er mye gjensynsglede på avdelingen. Skrive mer! I barnehagen blir eiendomsretten virkelig utfordret, fordi man alltid må forhandle om den! Lekene er alles og ingens. 10

11 Vi møter stadig noen utfordringer når det gjelder å dele lekene inne hos oss. Kanskje hadde man tenkt at man skulle ha akkurat den bilen, kanskje hadde man den i går eller tidligere på dagen, også kommer noen andre og tar den før deg, eller kanskje rett og slett den bilen ble ekstra spennende nettopp fordi noen andre har den! Dagene byr på små og store utfordringer, og vi jobber med å dele og det å vise hensyn til hverandre. Vi jobber med å støtte og fremme enkeltbarna og barnegruppens sosiale ferdigheter. Den oppfatningen barnet har av seg selv er blant de viktigste motivasjonsfaktorene i læring og utvikling. Forventningen om å kunne mestre noe, om å lykkes eller mislykkes, påvirker hvilke initiativ man tar, aktiviteter man velger, engasjementet og utholdenheten. Det er ikke alltid lett å finne balansegangen mellom sine egne behov og det å ta hensyn til andres, og de små barna har jo akkurat begynt å hevde retten sin og hevde seg selv, så klart man må si fra! Fjerne eller ha med? Lov om barnehager og rammeplanen er tydelige på at alle barn skal ha rett til medvirkning i barnehagen. Det å ha innflytelse og medvirkning handler om å sette sine egne spor. Når man setter sine egne spor i omgivelsene, erfarer man at man er noen, man erfarer at det nytter, at man kan gjøre noe med sin egen situasjon, sitt eget liv. Man beveger seg fra å lete etter andres svar, til å finne sine egne. Endelig gjør man verden til sin egen, derigjennom er man ikke lenger gjest i verden, man erobrer den. (Ninni Sandvik, temahefte til rammeplan) Oss voksnes evne til å fange opp barnas kroppslige og verbale uttrykk, prøve å tolke dem med et godt blikk, og svare på uttrykkene på en tydelig og ansvarlig måte er avgjørende for små barns medvirkning. 11

12 Vi jobber med selvstendighet, og at barna skal prøve selv. Dette har vi særlig fokus på under på- og avkledning og smøremåltidet. Vi ønsker å gi barna gode opplevelser, en opplevelse av å mestre egen kropp og verden rundt seg. Skrive mer? Vi jobber mye med språkutvikling på småbarnsavdeling. Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Vi bruker her og nå språk der vi hele tiden benevner hva vi gjør. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å tilnærme seg andre mennesker på. Vi bekrefter barnas uttrykk, og setter samtidig ord på deres inntrykk og opplevelser. Barna bruker imitasjon og gjentakelse både for å oppnå kontakt, og for å skape opplevelse av meningsfylt fellesskap. Dette kan ses på som en slags ordløs samtale. Leken har en sentral plass i barnas liv, og den kan ses på som en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. I leken glemmes tid og sted, den er preget av hit og dit bevegelser, og man har ikke noe annet mål enn å leke. Man kan se lek mer som en tilstand enn som en spesifikk aktivitet. En velkjent lekerutine kalles Heia heia- rutinen, og består hovedsakelig av løping fra en vegg til en annen. Frem og tilbake. Gjerne med tilhørende utrop og lyder, imitasjon og gjentakelse. Hos de minste barna har humoren først og fremst en kroppslig basis, og utvikles vesentlig gjennom samhandling barna i mellom. Latter/ humor/ gode minner LEK Livet er mangfoldig og flertydig, og har kun en garanti; det 12

13 forandres og det forandrer. Høsten Førjulstid I slutten av november vil vi begynne med juleforberedelser på avdelingen. Vi ønsker å skape en rolig og god førjulstid sammen med barna. Vi hører på julesanger, lager julegaver (julehemmeligheter) som vi pakker inn og barna tar med seg hjem, vi baker. Barna skal få oppleve å bruke skapergleden og kreativiteten sin, og få erfaring med varierte materialer og uttrykksformer. Barna velger selv om de vil lage noen få ting eller mange ting. Baking er også en tradisjon for oss i førjulstiden. Når vi baker er barna deltagere i alle sider av prosessen. Vi måler og veier opp ingredienser snakker om hva de heter lukter og smaker på dem. Vi baker ut kakene sammen og så klart må vi smake 13

14 på resultatet. Barnehagen har felles adventsamlinger hver mandag, vi tenner lys og synger julesanger. 14