Folkehelse og helseatferd

Transkript

1 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Folkehelse og helseatferd Beskrivelse av studiet Grunnleggende forhold for helse, som inntekt, arbeid, utdanning, oppvekst- og nærmiljø, levevaner som aktivitetsnivå, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, er sosialt skjevt fordelt i befolkningen. Dette gir blant annet sosiale helseforskjeller. En annen utfordring er økningen i kroniske sykdommer som kols, diabetes, demens, kreft, hjerte- karsykdommer og en fortsatt høy prevalens av psykiske lidelser som er nært knyttet til samfunnsforhold, endringer i helseatferd og økt andel eldre i befolkningen. Dette er omtalt i en rekke internasjonale og nasjonale strategier og handlingsplaner. Dette studiet er avgrenset til å fokusere på helseatferd. Helseatferd betegnes som en atferd som kan forbedre eller opprettholde helsen. Mangelfull eller dårlig helseatferd har en medvirkende betydning i sykdomsutviklingen. Helseatferd er livstil og levevaner som har stor betydning for helsen. Studiet ønsker å ha fokus på helseatferd inne de tematiske områdene som fysisk aktivitet, kosthold, tobakk, og alkohol/rus, og kulturelle aktiviteter. Studiets teoretiske og praktiske fundament har en tydelig helsefremmende innretning, noe tydeliggjøres i innholdet i studiet. Studiepoeng 15 Type studium Kortere studier/kurs Språk Norsk Fakultet Fakultet for sykepleie og helsevitenskap Studiested Levanger Oppbygging/emner Høst 2017 Folkehelse og helseatferd FOL SP Samlinger Studiet er samlingsbasert. Det legges opp til 4 samlinger á 2 dager, torsdager kl og fredager kl Samlinger høsten 2017: Samling 1: Samling 2: Samling 3: Samling 4: Eksamen uke 50, 7 dager hjemmeeksamen Side 1 av 7

2 Læringsutbytte Emnet skal styrke studentenes kompetanse gjennom praktisk arbeid, til å motivere og stimulere til etablering av sunn helseatferd. Kunnskaper Studenten har: kunnskap om sentrale teorier og begreper innen helsefremmende og forebyggende arbeid kompetanse i tverrfaglig samarbeid, roller og samspillsprosesser kunnskap om helseutfordringene i samfunnet kunnskap om ulike tilnærminger innen folkehelsearbeid med hovedvekt på populasjonsstrategier versus høyrisikostrategier Ferdigheter Studenten: har ferdigheter innenfor motivasjons og endringsarbeid (motiverende og holdningsskapende arbeid) kan initiere og lede helsefremmende aktiviteter og tiltak innen områdene fysisk aktivitet, kosthold, tobakk, alkohol og andre rusmidler Generell kompetanse Studenten kan: identifisere sin rolle i folkehelsearbeid reflektere over og anvende ny kunnskap og nye ferdigheter i egen praksis Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende, eller opptak etter vurdering av realkompetanse. Yrkesmuligheter Folkehelseutfordringene vi står overfor stiller krav om styrking av tverrfaglig kompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid på tvers av sektorer. Dette studiet er avgrenset til å fokusere på helseatferd. Helseatferd betegnes som en atferd som kan forbedre eller opprettholde helsen. Studiet er tilrettelagt for å nå en bred målgruppe. Studiet er for alle som arbeider med mennesker innenfor ulike sektorer og profesjoner. Utenlandsopphold Utenlandsopphold er ikke aktuelt på dette studiet. Kostnader Ingen studieavgift, kun semester- og Kopinoravgift. Realkompetanse For å bli vurdert på grunnlag av realkompetanse kreves det: - minimum 60 studiepoeng høyere utdanning og - 1 år relevant praksis Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer Side 2 av 7

3 Eksamen og vurderingsformer Vurderingsformen er obligatoriske arbeidskrav og individuell skriftlig hjemmeeksamen. Avsluttende eksamen Individuell skriftlig hjemmeeksamen Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 3 av 7

4 Emnebeskrivelser (1) Folkehelse og helseatferd FOL5101 Ingen kostnader utover semesteravgift. FOLKEHELSE OG HELSEATFERD FOL5101 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningssemes ter Lavere nivå Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Levanger Fakultet for sykepleie og helsevitenskap Norsk Beskrivelse av emnet Studiet gir en innføring i kunnskapsbasert praktisk innrettet folkehelsearbeid med fokus på helseatferd. Emnet er innholdsmessig delt i følgende områder: Epidemiologi - befolkningshelse, sykdommers forløp, utbredelse og demografi, årsak og konsekvens. Individuelle, kulturelle og samfunnsmessige påvirkningsfaktorer på helse, sykdom og livskvalitet med særskilt vekt på levevaneområdet. Sosial ulikhet i helse. Forklaringsmodeller og kunnskapsbaserte utjevningstiltak. Sentrale teorier, metoder og begreper innen helsefremmende og forebyggende arbeid. Nasjonale føringer og relevant lovverk. Etiske aspekter og verdisyn i praktisk folkehelsearbeid. Bruk av motivasjonsarbeid og endringsfokusert veiledning innen folkehelsearbeid. Teoretiske grunnprinsipper, refleksjon og praktisk øving. Praktisk folkehelsearbeid med fokus på fysisk aktivitet, kulturelle aktiviteter, kosthold, tobakk og alkohol/rusmidler. Bruk av ulike kulturtiltak som virkemiddel. Planlegging, organisering og ledelse av praktisk aktivitet. Og anvendelse av ulike arenaer for praktisk folkehelsearbeid. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift. Læringsutbytte Emnet skal styrke studentenes kompetanse gjennom praktisk arbeid, til å motivere og stimulere til etablering av sunn helseatferd. Kunnskaper Studenten har kunnskap om sentrale teorier og begreper innen helsefremmende og forebyggende arbeid, kompetanse i tverrfaglig samarbeid, roller og samspillsprosesser, kunnskap om helseutfordringene i samfunnet og kunnskap om ulike tilnærminger innen folkehelsearbeid med hovedvekt på populasjonsstrategier versus høyrisikostrategier. Ferdigheter Studenten har ferdigheter innenfor motivasjons og endringsarbeid (motiverende og holdningsskapende arbeid) og kan initiere og lede helsefremmende aktiviteter og tiltak innen områdene fysisk aktivitet, kosthold, tobakk, alkohol og andre rusmidler. Generell kompetanse Studenten kan identifisere sin rolle i folkehelsearbeid og reflektere over og anvende ny kunnskap og nye ferdigheter i egen praksis. Forkunnskapskrav Bachelorgrad eller tilsvarende, eller opptak etter vurdering av realkompetanse. Side 4 av 7

5 Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Emnet er tverrfaglig organisert og gjennomføres på deltid over ett semester. Det tilrettelegges for varierte undervisnings- og læringsformer for å oppnå læringsmål beskrevet for studieemnet: - Forelesninger - Veiledning - Selvstudier - Gruppearbeid - Rollespill Deler av emnet kan gjennomføres som avgrensede kurs der det åpnes for deltakelse for flere enn studenter som er tatt opp til emnet. Pensum Pensumlitteratur FOL 5101 Bahr, Roald et al. (2015). Aktivitetshåndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling. (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN Kommentar til student: Nettlenken gjelder 2009-utg. Barth, Tom og Näsholm, Christina (2007). Motiverende samtale - MI: endring på egne vilkår. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN Berg. A. og Johansen, O. (2017). Peeling Potatoes as Health Promotion? Self-Perceived Benefits of Volunteering among Older Adult Volunteers in a Norwegian Volunteer Centre. Open Journal of Social Science, 5, Berg, Anita (2014). Friskliv i praksis. I Nordtug, Bente et al. (Red.), Sammen fremmer vi helse : helsefremming gjennom sosial støtte og samhandling. (s ). Levanger: HINT : Forlaget Helse-Frelse ISBN Brattenborg, Steinar og Engebretsen, Berit (2013). Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap. 5, s ISBN Espnes, Geir Arild og Smedslund, Geir (2009). Helsepsykologi. (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Espnes, Geir Arild og Lindström, Bengt (2014). Salutogenese - et viktig steg for å forstå helse?. I Haugan, Gørill et al. (Red.), Helsefremming i kommunehelsetjenesten. (s ). [Oslo]: Cappelen Damm. ISBN Folkehelseinstituttet. Folkehelseprofiler. Folkehelseinstituttet. Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet. Folkehelseloven (2011). (2012). Lov om folkehelsearbeid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Folkehelsemeldingen - God helse - felles ansvar. (2013). Meld. St. 34( ). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Folkehelsemeldingen - mestring og muligheter. (2015). Meld. St. 19 ( ). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Fugelli, Per og Ingstad, Benedicte (2001). Helse - slik folk ser det. Tidsskrift for den norske legeforening, 121(30), Følling, Ingrid S; Solbjør, Marit; Helvik, Anne-S (2015). Previous experiences and emotional baggage as barriers to lifestyle change - a qualitative study of Norwegian Healthy Life Centre participants. BMC Family Practice, 16(73), Følling, Ingrid et al. (2016). Exploring lifestyle and risk in preventing type 2 diabetes - a nested qualitative study of older participants in a lifestyle intervention program (VEND-RISK). BMC Public Health, 16(1), Goth, Ursula Småland (red.) (2014). Folkehelse i et norsk perspektiv. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Helsedirektoratet (2014). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (Rapport IS-2170). Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2010). Folkehelsearbeidet - veien til god helse for alle (IS-1846). Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2013). God oversikt - en forutsetning folkehelse: en veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Side 5 av 7

6 (Rapport IS-2110). Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2014). Helse 2020: et europeisk rammeverk for handling på tvers av myndigheter og samfunn for å fremme helse og trivsel. Sunne: WHO, Helsedirektoratet. fullversjon.pdf Helsedirektoratet (2014). Psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet (Rapport IS-2263). Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2013). Veileder for kommunale frisklivssentraler - etablering og organisering (Rapport IS-1896). Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2014). Samfunnsutivkling for god folkehelse: rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet (Rapport IS-2203). Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet et al. (2015). Tackling Health Inequalities Locally - the Scandinavian Experience. Helstad, Jon Ivar (2010). Helse. I Frønes, Ivar et al. (Red.), Det Norske samfunn. (6. utg., s ). Oslo: Gyldendal akademisk ISBN Holmen, Jostein et al. (2016). Jakten på helsefremmende faktorer i epidemiologisk forskning: eksempler fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Norsk Epidemiologi, 26(1-2), Trondelag_HUNT/links/57b1a10e08ae95f9d8f4a5d7.pdf Mæland, John Gunnar (2016). Forebyggende helsearbeid: folkehelsearbeid i teori og praksis. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). (2011). Meld. St. 16 ( ). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Rangul, Vegar et al. (2011). Factors predicting changes in physical activity thorugh adolescence: the young-hunt study, Norway. Journal of adolescent health, 48, Senter for helsefremmende forskning (2017). Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid. Trondheim: NTNU. Sletteland, Nina og Donovan, Ruth Marie (2012). Helsefremmende lokalsamfunn. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Øverby, Nina Cecilie; Torsveit, Monica Klungland; Høigaard, Rune (Red.) (2011). Folkehelsearbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget. ISBN Anbefalt tilleggslitteratur Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (2015). Barnefattigdom kommunestatistikk. Barth, Tom; Børtveit, Tore; Prescott, Peter (2013). Motiverende intervju : samtaler om endring. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Helsedirektoratet (2015). Folkehelsepolitisk rapport Indikatorer for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Oslo: Helsedirektoratet. (Folkehelsepolitisk rapport 2015 ; IS-2776) Helsedirektoratet (2010). Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten - forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (Rapport IS-1734)). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet (2016). Veivisere i lokale folkehelsetiltak. Mæland, John Gunnar et al. (2011). Sosialmedisin. (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 2-6 ISBN Naidoo, Jennie og Wills, Jane (2010). Developing practice for public health and health promotion. (3rd ed.). Edinburgh: Baillière Tindall. ISBN Nasjonalt råd for ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer - metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag (Rapport IS-1881). Oslo: Helsedirektoratet. Side 6 av 7

7 Anbefalte forkunnskaper Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt Eksamensbeskrivelse Obligatorisk arbeidskrav Individuell skriftlig oppgave. Arbeidskravet vurderes til godkjent/ikke godkjent, og studenten har to forsøk på å få arbeidskravet godkjent. Endelig vurdering: Hjemmeeksamen, individuell, 7 dager, karakterskala A-F, teller 100%, ikke justerende muntlig. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Sensurordning (jf i Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet) To sensorer, hvorav minst én ekstern sensor hver tredje gang ordinær eksamen avvikles. Vurderingsordning Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst, siste gang 2018 høst). Hjemmeeksamen -individuell, 7 Dager. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2018 høst). Side 7 av 7