Folkehelse og helseatferd

Transkript

1 NO EN Folkehelse og helseatferd Folkehelseutfordringene vi står overfor stiller krav om styrking av tverrfaglig kompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid på tvers av sektorer. Studiet Folkehelse og helseatferd er et tverrfaglig, praksisorientert studium som gir grunnleggende formell kompetanse om folkehelse og helseatferd. Studiet skal gi økt kompetanse til å motivere og stimulere til etablering av sunn helseatferd. Samlinger høsten 2016: 1. og 2. september 6. og 7. oktober 27. og 28. oktober 24. og 25. november Eksamen i uke 49 (hjemmeeksamen) FOLKEHELSE OG HELSEATFERD Studiepoeng 15,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Høst 2016 Språk Norsk Fakultet Avdeling for helsefag Studiested Levanger Søknadsfrist HEIDI HAUG FJONE Studieprogramansvarlig Studieleder EVU og master Tlf: E-post: heidi.h.fjone@nord.no SIRI GRO STEINNES Studieveileder Rådgiver Tlf: E-post: siri.g.steinnes@nord.no Side 1 av 9

2 YRKESMULIGHETER Folkehelseutfordringene vi står overfor stiller krav om styrking av tverrfaglig kompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid på tvers av sektorer.dette studiet er avgrenset til å fokusere på helseatferd. Helseatferd bet...egnes som en atferd som kan forbedre eller opprettholde helsen. Studiet er tilrettelagt for å nå en bred målgruppe. Studiet er for alle som arbeider med mennesker innenfor ulike sektorer og profesjoner. VIDERE UTDANNING OPPTAKSKRAV Bachelorgrad eller tilsvarende, eller opptak etter vurdering av realkompetanse. Side 2 av 9

3 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Folkehelse og helseatferd FOL SP Side 3 av 9

4 Studieplan FOLKEHELSE OG HELSEATFERD Folkehelseutfordringene vi står overfor stiller krav om styrking av tverrfaglig kompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid på tvers av sektorer. Dette er blant annet konkretisert gjennom Samhandlingsreformen (St.meld nr 47 ( )) og lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven, 2011). Dette studiet er avgrenset til å fokusere på helseatferd. Helseatferd betegnes som en atferd som kan forbedre eller opprettholde helsen. Studiet er samlingsbasert. Det legges opp til 4 samlinger á 2 dager. Høsten 2016: 1. samling: 1. og 2. september Eksamen: Uke 49 (1 ukes hjemmeeksamen) OPPTAKSKRAV Bachelorgrad eller tilsvarende, eller opptak etter vurdering av realkompetanse. BESKRIVELSE AV STUDIET Grunnleggende forhold for helse, som inntekt, arbeid, utdanning, oppvekst- og nærmiljø, levevaner som aktivitetsnivå, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, er sosialt skjevt fordelt i befolkningen. Dette gir blant annet sosiale helseforskjeller. En annen utfordring er økningen i kroniske sykdommer som kols, diabetes, demens, kreft, hjerte- karsykdommer og en fortsatt høy prevalens av psykiske lidelser som er nært knyttet til samfunnsforhold, endringer i helseatferd og økt andel eldre i befolkningen. Dette er omtalt i en rekke internasjonale og nasjonale strategier og handlingsplaner. Dette studiet er avgrenset til å fokusere på helseatferd. Helseatferd betegnes som en atferd som kan forbedre eller opprettholde helsen. Mangelfull eller dårlig helseatferd har en medvirkende betydning i sykdomsutviklingen. Helseatferd er livstil og levevaner som har stor betydning for helsen. Studiet ønsker å ha fokus på helseatferd inne de tematiske områdene som fysisk aktivitet, kosthold, tobakk, og alkohol/rus, og kulturelle aktiviteter. Studiets teoretiske og praktiske fundament har en tydelig helsefremmende innretning, noe tydeliggjøres i innholdet i studiet. LÆRINGSUTBYTTE Emnet skal styrke studentenes kompetanse gjennom praktisk arbeid, til å motivere og stimulere til etablering av sunn helseatferd. Kunnskaper Studenten har: kunnskap om sentrale teorier og begreper innen helsefremmende og forebyggende arbeid kompetanse i tverrfaglig samarbeid, roller og samspillsprosesser kunnskap om helseutfordringene i samfunnet kunnskap om ulike tilnærminger innen folkehelsearbeid med hovedvekt på populasjonsstrategier versus høyrisikostrategier Ferdigheter Studenten: har ferdigheter innenfor motivasjons og endringsarbeid (motiverende og holdningsskapende arbeid) kan initiere og lede helsefremmende aktiviteter og tiltak innen områdene fysisk aktivitet, kosthold, tobakk, alkohol og andre rusmidler Generell kompetanse Studenten kan: identifisere sin rolle i folkehelsearbeid reflektere over og anvende ny kunnskap og nye ferdigheter i egen praksis Side 4 av 9

5 EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Vurderingsformen er obligatoriske arbeidskrav og individuell skriftlig hjemmeeksamen. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer KOSTNADER Ingen studieavgift, kun semester- og Kopinoravgift. AVSLUTTENDE EKSAMEN Individuell skriftlig hjemmeeksamen UTENLANDSOPPHOLD Utenlandsopphold er ikke aktuelt på dette studiet. REALKOMPETANSE For å bli vurdert på grunnlag av realkompetanse kreves det: - minimum 60 studiepoeng høyere utdanning og - 1 år relevant praksis Side 5 av 9

6 Emnebeskrivelser (1) Folkehelse og helseatferd FOL5101 Studiet gir en innføring i kunnskapsbasert praktisk innrettet folkehelsearbeid med fokus på helseatferd. Emnet er innholdsmessig delt i følgende områder: Epidemiologi - befolkningshelse, sykdommers forløp, utbredelse og demografi, årsak og konsekvens. Individuelle, kulturelle og samfunnsmessige påvirkningsfaktorer på helse, sykdom og livskvalitet med særskilt vekt på levevaneområdet. Sosial ulikhet i helse. Forklaringsmodeller og kunnskapsbaserte utjevningstiltak. Sentrale teorier, metoder og begreper innen helsefremmende og forebyggende arbeid. Nasjonale føringer og relevant lovverk. Etiske aspekter og verdisyn i praktisk folkehelsearbeid. Bruk av motivasjonsarbeid og endringsfokusert veiledning innen folkehelsearbeid. Teoretiske grunnprinsipper, refleksjon og praktisk øving. Praktisk folkehelsearbeid med fokus på fysisk aktivitet, kulturelle aktiviteter, kosthold, tobakk og alkohol/rusmidler. Bruk av ulike kulturtiltak som virkemiddel. Planlegging, organisering og ledelse av praktisk aktivitet. Og anvendelse av ulike arenaer for praktisk folkehelsearbeid. Ingen kostnader utover semesteravgift. FOLKEHELSE OG HELSEATFERD FOL5101 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Levanger Avdeling for helsefag Norsk LÆRINGSUTBYTTE Emnet skal styrke studentenes kompetanse gjennom praktisk arbeid, til å motivere og stimulere til etablering av sunn helseatferd. Kunnskaper Studenten har kunnskap om sentrale teorier og begreper innen helsefremmende og forebyggende arbeid, kompetanse i tverrfaglig samarbeid, roller og samspillsprosesser, kunnskap om helseutfordringene i samfunnet og kunnskap om ulike tilnærminger innen folkehelsearbeid med hovedvekt på populasjonsstrategier versus høyrisikostrategier. Ferdigheter Studenten har ferdigheter innenfor motivasjons og endringsarbeid (motiverende og holdningsskapende arbeid) og kan initiere og lede helsefremmende aktiviteter og tiltak innen områdene fysisk aktivitet, kosthold, tobakk, alkohol og andre rusmidler. Generell kompetanse Studenten kan identifisere sin rolle i folkehelsearbeid og reflektere over og anvende ny kunnskap og nye ferdigheter i egen praksis. Side 6 av 9

7 FORKUNNSKAPSKRAV Bachelorgrad eller tilsvarende, eller opptak etter vurdering av realkompetanse. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Artikler Fugelli, Per og Ingstad, Benedicte (2001). Helse - slik folk ser det. Tidsskrift for den norske legeforening, 121(30), Helstad, Jon Ivar (2010). Helse. I Frønes, Ivar et al. (Red.), Det Norske samfunn. (6. utg., s ). Oslo: Gyldendal akademisk ISBN Kommer i ny 7. utg 2016 Bøker Askheim, Ole Petter (2012). Empowerment i helse- og sosialfaglig arbeid : floskel, styringsverktøy, eller frigjøringsstrategi?. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1-3 og kap. 6-8 ISBN Barth, Tom og Näsholm, Christina (2007). Motiverende samtale - MI: endring på egne vilkår. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN Brattenborg, Steinar og Engebretsen, Berit (2013). Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap. 5, s ISBN Espnes, Geir Arild og Smedslund, Geir (2009). Helsepsykologi. (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Goth, Ursula Småland (red.) (2014). Folkehelse i et norsk perspektiv. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Mæland, John Gunnar (2010). Forebyggende helsearbeid: folkehelsearbeid i teori og praksis. (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN Mæland, John Gunnar et al. (2011). Sosialmedisin. (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 2-6 ISBN Sletteland, Nina og Donovan, Ruth Marie (2012). Helsefremmende lokalsamfunn. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Øverby, Nina Cecilie; Torsveit, Monica Klungland; Høigaard, Rune (Red.) (2011). Folkehelsearbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget. ISBN Offentlige dokumenter Folkehelseloven (2011). (2012). Lov om folkehelsearbeid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet (2014). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (Rapport IS-2170). Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2013). God oversikt - en forutsetning folkehelse: en veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (Rapport IS-2110). Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2010). Folkehelsearbeidet - veien til god helse for alle (IS-1846). Oslo: Helsedirektoratet. IS-1846-bokmal.pdf Helsedirektoratet (2014). Helse 2020: et europeisk rammeverk for handling på tvers av myndigheter og samfunn for å fremme helse og trivsel. Sunne: WHO, Helsedirektoratet. Side 7 av 9

8 fullversjon.pdf Helsedirektoratet (2010). Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten - forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (Rapport IS-1734)). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet (2014). Psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet (Rapport IS-2263). Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2014). Samfunnsutivkling for god folkehelse: rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet (Rapport IS- 2203). Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2013). Veileder for kommunale frisklivssentraler - etablering og organisering (Rapport IS-1896). Oslo: Helsedirektoratet. Nasjonalt råd for ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer - metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag (Rapport IS-1881). Oslo: Helsedirektoratet. (2003). St. Meld. 16 ( ): Resept for et sunnere Norge: folkehelsepolitikken. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. (2009). St. Meld. 47 ( ): Samhandlingsreformen - rett behandling - på rett sted - til rett tid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. (2007). St. Meld. 20 ( ): Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. (2011). St. Meld. 16 ( ): Nasjonal helse- og omsorgsplan: Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. (2013). St. Meld. 34 ( ): Folkehelsemeldingen - god helse - felles ansvar. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. (2015). St. Meld. 19 ( ): Folkehelsemeldingen - mestring og muligheter. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Andre ressurser på nett Folkehelseinstituttet. Folkehelseprofiler. Folkehelserapporten Krokstad, Steinar og Knudtsen, Margunn Skjei (2011). Folkehelse i endring: Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag: HUNT 1 ( ) - HUNT 2 ( ) - HUNT 3 ( ) : The HUNT study, Norway : HUNT 1 ( ) - HUNT 2 ( ) - HUNT 3 ( ). (Public health development). Levanger: HUNT forskningssenter. ISBN Anbefalt tilleggslitteratur Antonovsky, Aaron et al. (2012). Helsens mysterium : den salutogene modellen. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Bahr, Roald et al. (2015). Aktivitetshåndboken : fysisk aktivitet i forebygging og behandling. (3. utg. [i.e. 3. oppl.]). Bergen: Fagbokforl.. ISBN Nettlenken gjelder 2009-utg. Barth, Tom; Børtveit, Tore; Prescott, Peter (2013). Motiverende intervju : samtaler om endring. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Berg, Anita (2014). Friskliv i praksis. I Nordtug, Bente et al. (Red.), Sammen fremmer vi helse : helsefremming gjennom sosial støtte og samhandling. (s ). Levanger: HINT : Forlaget Helse-Frelse ISBN (2015). Folkehelsepolitisk rapport 2015 IS Oslo: Helsedirektoratet. Side 8 av 9

9 Følling, Ingrid S; Solbjør, Marit; Helvik, Anne-S (2015). Previous experiences and emotional baggage as barriers to lifestyle change - a qualitative study of Norwegian Healthy Life Centre participants. BMC Family Practice, 16(73), Johansen, Frank og Steen, Hilde (2014). Folkehelse: nasjonalpolitiske føringer og kommunal virkelighet: case fra Malvik kommune. Knudtsen, Margunn Skjei; Holmen, Jostein; Håpnes, Odd (2005). Hva vet vi om kulturdeltakelse og helse? Tidsskrift for den norske legeforening, 125(24), Lillefjell, M.; Knudtsen, M. S.; Wist, G. (2011). Kunnskapsbasert folkehelsearbeid : kartlegging av kunnskapsgrunnlag, pågående satsinger samt forsknings- og kompetansebehov i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. Trondheim: Senter for helsefremmede forskning HiST/NTNU. ISBN Naidoo, Jennie og Wills, Jane (2010). Developing practice for public health and health promotion. (3rd ed.). Edinburgh: Baillière Tindall. ISBN Næss, Øyvind et al. (2009). Sosial epidemiologi : sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Øen, Gudbjørg (red.) (2012). Overvekt hos barn og unge : forstå, forebygge, behandle og fremme helse. Bergen: Fagbokforl.. ISBN LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet er tverrfaglig organisert og gjennomføres på deltid over ett semester. Det tilrettelegges for varierte undervisnings- og læringsformer for å oppnå læringsmål beskrevet for studieemnet: - Forelesninger - Veiledning - Selvstudier - Gruppearbeid - Rollespill Deler av emnet kan gjennomføres som avgrensede kurs der det åpnes for deltakelse for flere enn studenter som er tatt opp til emnet. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2015 høst). Individuell Hjemmeeksamen, 7 Dager. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2015 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Alle hjelpemidler tillatt Side 9 av 9