Årsplan Bjørkeng oppvekstsenter avd. barnehage

Transkript

1 Årsplan Bjørkeng oppvekstsenter avd. barnehage Kalvhauet Ruten Foto: BM.Luneng Hattavarre Bjørkeng oppvekstsenter et godt sted å være for å lære!

2 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 "VI LØFTER I FLOKK"... 4 FORELDRESAMARBEID FAGOMRÅDENE... 4 ANTALL, ROM OG FORM... 5 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST... 5 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK... 5 NÆRMILJØ OG SAMFUNN... 5 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET... 6 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI... 6 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE... 7 LEK, LÆRING, OMSORG OG DANNING... 7 SOSIAL KOMPETANSE... 8 BARNS MEDVIRKNING - PLANLEGGING... 8 HVORDAN DOKUMENTERE I BARNEHAGEN:... 8 ÅRSHJULET I BJØRKENG OPPVEKSTSENTER AVD. BARNEHAGE... 11

3 FORORD Denne årsplanen er en presentasjon av det pedagogiske arbeidet som skal prege hverdagen i Bjørkeng oppvekstsenter avd. barnehage barnehageåret Den skal synliggjøre våre satsningsområder og den skal si noe om hvordan vi jobber i barnehagen. Årsplanen må også sees i sammenheng med Informasjonshefte. Årsplanen er et arbeidsdokument for hele personalgruppa i barnehagen. Den skal også gi foreldre/foresatte og eksterne samarbeidspartnere et innblikk i vårt arbeid, hva våre satsningsområder er og de ulike arbeidsmetodene vi jobber etter. Årsplanen suppleres med avdelingsvis månedsplaner. Disse planene er tilpasset de ulike avdelingenes forutsetninger; barnegruppen som en helhet, alder på barna, modning og behov. Månedsplanene sendes ut per e-post i begynnelsen av måneden og i den finnes det også en evaluering av forrige måned. Bjørkeng oppvekstsenter avd. barnehage skal dette barnehageåret ha et spesielt fokus på fagområdet Antall, rom og form. Det vil gå en rød tråd fra arbeid med dette fagområdet og til satsningsområdet Vi løfter i flokk. Det vil være ulikt for alle avdelingene og de ulike aldersgruppene på hvordan vi jobber og tilrettelegger for arbeid med fagområdet Antall, rom og form. Bjørkeng oppvekstsenter har friluftsliv som et satsningsområde, dette skal også synliggjøres i barnehagen. Vi skal derfor bruke uterommet i stor grad i vårt arbeid. Velkommen til et nytt, spennende og innholdsrikt barnehageår her på Bjørkeng oppvekstsenter avd. barnehage Cecilie Fossli Thomassen Leder barnehage Bjørkeng oppvekstsenter

4 "VI LØFTER I FLOKK" Vi løfter i flokk" er tiltak basert på tidlig og forebyggende språkstimulering og begrepsutvikling, som både barnehage og skolen skal jobbe med. Gjennom arbeid med tiltaket "Vi løfter i flokk" blir arbeidet med språkutvikling og begrepsutvikling mer systematisert, og man kan derfor kunne fange opp barn med språkvansker på et tidlig stadiet. Bjørkeng oppvekstsenter skal i år ha fagområdet Antall, rom og form som satsningsområdet. I dette arbeidet inngår begrepsutvikling og bruk av språket som kommunikasjonsmiddel. FORELDRESAMARBEID Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må være bygget på gjensidig åpenhet og tillit. Vi ønsker at foreldre medvirker gjennom daglig kontakt, foreldresamtaler, foreldremøter, foreldreråd og samarbeidsutvalg. Personalet skal være imøtekommende og anerkjennende overfor foreldrene, og legge grunnlag for gjensidig tillit samt legge til rette for medvirkning. Målet skal være å utvikle et samarbeid til beste for barna. FAGOMRÅDENE Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Kunnskapsdepartementet deler i rammeplanen sentrale og aktuelle områder for læring inn i syv fagområder. Fagområdene vil sjelden opptre isolert, men flyte over i hverandre og opptre i flere aktiviteter. Samlet kan fagområdene listes opp på denne måten: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Etikk, filosofi og religion I løpet av et barnehageår kommer vi til å være innom alle fagområdene av rammeplanen, men vi velger fra år til år noen fagområder vi ønsker å fordype oss i. Dette vil fremkomme av månedsplanene våre. For dette barnehageåret velger vi å fokusere ekstra på fagområde Antall, rom og form.

5 ANTALL, ROM OG FORM Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og ulike former, de argumenterer og de søker en sammenheng mellom ulike ting de opplever. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Vi i barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Gjennom arbeid med antall, rom og form skal vi i barnehagen bidra til at barna opplever gleden over og utforske og leke med tall og former, vi skal utforske og leke med form og mønstre. Vi skal også sørge for at barna tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper. Barna skal bli kjent med ulike type størrelser, form og mål gjennom å sortere og sammenligne. For å få til dette må vi legge til rette for barnas alder og modenhet, vi må skape en nysgjerrighet rundt tall, telling, former og mønstre. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Språket er innfallsporten til sosial mestring. Det å kunne mestre de sosiale arenaene er viktig for barns utvikling av selvfølelse og identitet. For å oppnå disse målene fra rammeplanen ønsker vi å skape et språkstimulerende miljø for barna. Vi ønsker å kunne oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere ved hjelp av språk og sang. Vi kommer til å ha fokus på å oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk. Vi kommer til å støtte opp om barn med former for kommunikasjonsvansker eller sen språkutvikling. Vi kommer til å skape et miljø der barn kan møte symboler som bokstaver og siffer i daglige sammenhenger, og støtte barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive eller til å diktere tekst. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av å ta vare på naturen. I denne sammenheng opplever vi at det vil være viktig å gi barna gode opplevelser med å være ute i all slags vær, til alle årstider. Vi ønsker å skape et miljø der barna kan undre seg over naturens mangfold og mysterier. Vi ønsker å skape et miljø der barna opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. For å oppnå disse målene i rammeplanen kommer vi til å ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimulere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen. Vi kommer også til å nytte nærmiljøets muligheter for at barna kan iaktta og lære om dyr, fisker, fugler, insekter og planter. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Innenfor dette området ligger en startende forståelse for hvordan et demokratisk samfunn er bygd opp gjennom det å medvirke hva barnehagehverdagen skal inneholde av aktiviteter.

6 Vi skal legge til rette for at barnet får en innsikt i og en nysgjerrighet over hva som finnes i området i nær tilknytning til oss av natur og hvordan vi som bor her bruker den, hva som er av kunst og kultur som for eksempel Øverbytunet, forskjellige arbeidsplasser, tradisjoner som vi har i vårt område som for eksempel elgjakt og vi skal legge til rette for kjennskap til Norges urbefolknings kultur og hverdagsliv. Under dette området ligger også føringer for hvordan vi skal jobbe med medienes innvirkning på informasjonsflyten som er rundt oss, og hvordan en kan bruke forskjellige medier til å hente informasjon på ting vi lurer på en nysgjerrig og kritisk måte. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Det skal være mulighet for barna til både å oppleve kunst og kultur, samt selv å kunne uttrykke seg estetisk. Gjennom kunst, kultur og estetikk er det mulig å få opplevelser innen sansing, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Uttrykksformene kan være alt fra billedkunst og kunsthåndverk til musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur os design. Barnehagen skal bidra til at barna: Lytter, iakttar og uttrykker seg allsidig. Får styrket sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk. Tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede og kommuniserer sine inntrykk gjennom skapende virksomhet. Får lært seg om virkemidler, teknikk og form samt få opplevelser innen språk, musikk, dans og drama. Vi voksne må: Sørge for at barn daglig har tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningsutstyr og rikelig og variert materiale og verktøy for skapende virksomhet. Gi barna mulighet til å oppleve lokale, nasjonale og internasjonale kunst og kultur-uttrykk. Bli kjent med tradisjoner innen bomiljø, byggekunst og håndverk, kulturlandskap og kulturminner i lokal-miljøet. Gi barna mulighet til å uttrykke seg og gi dem mulighet til å finne sine egne uttrykksformer. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Børnehaven skal medvirke til at formidle den norske, kristne kulturarv og tradition og det humanistiske livssyn og værdisæt som har præget norsk kultur i århundrede. Børnehaven skal bidrage til at børnene tilegner sig samfundets grundlæggende normer og værdier og skabe rum for refleksion, interesse, tolerance, åbenhed og respekt. At arbejde med dette fagområde giver store udfordringer. Måden vi optræder på som mennesker vil altid være præget af de normer og værdier vi har med os i bagagen. Det vil præge måden vi tænker på, måden vi reagerer på og måden vi optræder på i mødet med andre mennesker og kulturer. Norge er i dag et samfund præget af mange trosopfattelser, livssyn og kulturelle værdier. Opgaven er at få disse til at indgå i et ligeværdigt fællesskab som respekterer barnets baggrund. Begreber som tolerance, åbenhed, respekt, nysgerrighed, refleksion, normer og holdninger, værdier er voldsomt store begreber for førskolebørn. Men ofte reflekterer børn i den alder over livets store spørgsmål som f.eks. hvad der sker efter døden. Dette eksempel illustrerer måske hvilke udfordringer vi kan møde, da der er mere end en opfattelse af det spørgsmål. Børn spørger direkte og vi ser det som vores opgave at reflektere og undre os sammen med barnet, med respekt for den baggrund barnet har. Vi må være særdeles varsomme med at konkludere, hvad vi nok ofte vil være tilbøjelige til, men tilstræbe at ligge op til eftertanke og åben dialog hvor barnet selv får lov til at danne sig en opfattelse.

7 I et samfund hvor udviklingen går stærkt, hvor verden bliver mere og mere åben og mangfoldigheden større og større, ser vi det som en vigtig opgave at barnet for mulighed for at afgrænse sig og skabe egne værdier. I praksis arbejder vi med at formidle den norske, kristne kultur gennem markering af højtiderne. Vi arbejder med åbenheden, tolerancen og respekten ved at deltage i Forut og markerer mærkedage og højtider for andre kulturer hvor det falder naturligt, f.eks. samefolkets dag. Vi læser bøger om andre land og tilstræber at præsentere børnene for verdens mangfoldighed. Vi arbejder med respekt, ligeværd og tolerance som helt almindelige menneskelige samfærdselsregler KROPP, BEVEGELSE OG HELSE I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslige aktive og de uttrykker seg mye igjennom kroppen. Gjennom å bruke kroppen sin lærer barna verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barna seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter, noe som har stor betydning for sosial kompetanse. Variert fysisk aktivitet både ute og inne har stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Barnehagen skal gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse bidra til at barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring, Vi skal også bidra til at barna får gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. Vi skal legge til rette slik at barna videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grov og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet. LEK, LÆRING, OMSORG OG DANNING Rammeplanen påpeker at barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek, læring og danning er sentrale aspekter. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og det er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Personalet i barnehagen må derfor dele av sin kunnskap, vise engasjement og kreativitet for å vekke interessen hos barn. Leken har en egenverdi for barn, det er en viktig side ved barnekulturen, leken skal derfor ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Å få delta i lek og få bygge vennskap er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Utelek og uteaktiviteter er sentrale og viktige deler av barnekulturen, og må derfor tas vare på uavhengig av geografiske og klimatiske forhold. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet i barnehagen og det skal komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, under måltider og påkledning. Ved å la barna få mulighet til å gi hverandre og ta i mot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og det er et veldig viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn

8 oppdragelse, men samtidig alt dette. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre. I barnehagen skal danning forankres i våre verdier. SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse handler blant annet om å kunne samhandle positivt med andre i forskjellige situasjoner, å knytte og opprettholde vennskapsbånd, å vise empati, løse konflikter og kunne vise omsorg for hverandre. Personalet skal være sin oppgave som rollemodell bevisst. Vi veileder og forklarer barna adekvat væremåte. Vi jobber med å være til stede i alle situasjoner. Alt hva vi voksne sier og gjør skal fremme sosial kompetanse BARNS MEDVIRKNING - PLANLEGGING Månedsplanene er ikke fylt opp med aktiviteter, dette på grunn av at barnehagen vektlegger barns medvirkning. Barn skal jevnlig få muligheter til å delta aktivt i planlegging og vurdering av barnehagens innhold og oppgaver. Barnas synspunkter skal ses i sammenheng med deres alder og modenhet. Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve å tolke barns kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk. Barns rett til ytringsfrihet skal ivaretas, og deres medvirkning må integreres i barnehagens hverdag. Barns behov og interesser er med å styre innholdet, og vi ønsker å finne en balansegang mellom det planlagte og det som rører seg i barnegruppa. DOKUMENTASJON Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldre, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen (Rammeplanen 2006:49). Ved å dokumentere er vi med på å konstruere barnet, oss selv som personal og den pedagogiske praksisen. Vi velger derfor ut det vi mener er verdt å dokumentere, spesielt prosjektarbeid og temaarbeid med hovedfokus på fagområdet Natur, miljø og teknikk skal vektlegges. Når vi skal dokumentere barns lek, læring og arbeid bruker vi etiske retningslinjer som legges til grunn. HVORDAN DOKUMENTERE I BARNEHAGEN: Evaluerings veggen: bilder av barn og personalet i prosjekt/temaarbeid knyttet til satsningsområder, f. eks Antall, rom og form - bilder knyttet til praksisfortellinger. - bildene som vi bruker skal ha en slik kvalitet at de danner grunnlag for samtaler mellom barn og voksne og mellom barn. - dokumentasjonen skal der det er mulig henge i barnas høyde.

9 * Barnas permer - permene skal være tilgjengelig for barna. - bilder og tekst skal synliggjøre de ulike situasjonene barna er i. - permene kan invitere til den gode samtale mellom barn og mellom barn og voksne. Bilder og tekst er grunnlaget for felles opplevelser mellom barn og personalet. - barna kan overføre ny læring til hverandre blant annet gjennom bilder og formingsuttrykk. * Dagrapport - henges på informasjonstavlen på de ulike avdelingene. Dette er en kort rapport over hva som har skjedd i løpet av dagen, og denne rapporten skal skrives sammen med barna PEDAGOGISK DOKUMENTASJON OG VURDERING: Hva er pedagogisk dokumentasjon? - en måte å lære på - en arbeidsform og prosess som synliggjør praksis. Når vi synliggjør praksis, åpner vi for nye forståelser, tolkninger og nye valg. Dette gjør at vi har muligheter til å endre praksis. - er å forske på egen praksis sammen med barn. Vi bruker dokumentasjonen til å undersøke om barnehagen jobber med de verdiene som er ønskelig. - det handler om å se og begripe hva som foregår i det pedagogiske arbeidet og hva barna er i stand til, uten at vi fastsetter rammer i form av forventninger og normer. I dialog med kollegaer kan praksisfortellingene analyseres og reflekteres over når vi arbeider med prosjekt/temaarbeid som er knyttet til våre satsningsområder. Gjennom en slik arbeidsmetode har vi muligheter til å forstå hvordan vår kommunikasjon og væremåte hemmer eller fremmer barns læring og utvikling. Vi kan også bruke denne formen for vurdering i refleksjon sammen med barn, og den skal bestandig ligge til grunne for sentrale spørsmålsstillinger: - hva er barn opptatt av? - hva undersøker barna? - hva uttrykker barna når de er opptatt av noe? - hvordan lærer barn? - hvordan kan jeg som pedagog/fagarbeider/assistent skape og tilrettelegge aktiviteter som stimulerer og utfordrer barns tanker? - hvordan kan jeg som pedagog/fagarbeider/assistent medvirke til at barn lærer? OVERGANGER Fra ulike avdelinger Bjørkeng oppvekstsenter avd. barnehage har aldersinndelte barnegrupper. Barna må derfor bytte avdelinger fra tid til annen. Tilvenning til en ny avdeling tar barnehagen seg av. Vi sørger for at overgangen til en ny avdeling blir så smidig som mulig. I perioder hvor vi har barn som skal flyttes over, er det naturlig at avdelingene er mer sammen. Vi vil bestandig informerer foreldre/foresatte når barn skal bytte avdeling. Å bytte avdeling betyr at barnet er blitt større, det er nye utfordringer, leker og aktiviteter som er tilrettelagt for den aldersgruppen samt at de mindre barna får noen å strekke seg etter.

10 Fra barnehage til skole Erfaring viser at det er av stor betydning at barn som skal begynne på skolen, har rukket å bli litt kjent på skolen og de andre barna man skal begynne i samme klasse med. I denne prosessen er det også viktig at skolen gir uttrykk for sine forventninger til de nye førsteklassingene. På Bjørkeng oppvekstsenter vil barna fort bli kjent med skolen og mange av elevene og lærerne. De vil bli kjent med bygget og vil få ta del i sosiale sammenkomster som f.eks. konserter, juleavslutninger, sol-dagen og andre naturlige sammenhenger. Siden barnehagen og skolen ligger i samme bygg vil det forenkle muligheten når det gjelder samarbeid, og som nevnt ovenfor vil samarbeidstiden for førskolelærere og lærere være viktige brikker i samarbeidet. Barnehagen samarbeider også med Øvergård Montessoriskole slik at barna får kjennskap til skolen, lokalene, de andre elevene og lærerne. Vi har 3-4 møtedager gjennom barnehageåret, noe som vi i barnehagen anser som nødvendig og lærerikt både for barn og voksne. I tillegg til disse møteplassene, vil førskoledager være aktuelt på vårhalvåret. Bjørkeng oppvekstsenter og Øvergård Montessoriskole har ulikt opplegg på disse dagene. Foreldre/foresatte vil i god tid få nærmere beskjed fra den skolen barnet skal gå på.

11 ÅRSHJULET I BJØRKENG OPPVEKSTSENTER AVD. BARNEHAGE Måned: Spesielle hendelser: Tema: August: Nytt barnehageår uke 33 Vennskap Tilvenning Planleggingsdag 19.august September: Tilvenning Høst Foreldremøte 30.september Kunst, kultur og kreativitet Høstfest Brannvern Oktober: Høstutstilling Natur, miljø og teknikk Foreldrekaffe Dyr i skogen Høst - vinter November: Foreldresamtaler Brannvern Vinter - mørketid Desember: Nissefrokost i uke 50 Advent Lucia-markering Juleforberedelser Kirke Januar: Nyttårsball Flerkulturelt samfunn Planleggingsdag 27.januar Vinter Februar: Samefolkets dag 6.februar Flerkulturelt Solfest Vinter Mars: Planleggingsdag 12.mars Vinter Påske April: Påskekaffe Påske Foreldresamtaler Vår Mai: Planleggingsdag 2.mai Vår 17.mai

12 Juni: Felles sommerfest for barna Vår sommer Foreldrekaffe Vi gjør oppmerksom på at årshjulet er veiledende og det vil variere noe fra avdeling til avdeling, samtidig som at årstidene vil prege avdelingenes prosjekter og temaarbeid. Vi jobber med barns medvirkning noe som betyr at barns interesser er med på å prege det vi gjør og innholdet i våre planer.