Utd anningssektoren Årsplan for Asak barnehage 2019

Transkript

1 Utdanningssektoren Årsplan for Asak barnehage

2 INNHOLD: Innledning VIP-mål 1. Barnehagens organisering 2. Barnehagens verdigrunnlag 3. Barnehagens formål og innhold. 4. Fagområdene 5. Barnehagen som pedagogisk virksomhet 6. Overganger 7. Førskolegruppa 8. Samarbeid 9. Diverse informasjon Innledning 2

3 Årsplan for Asak barnehage er et arbeidsredskap for barnehagens personale, et utgangspunkt for foreldrene å påvirke innholdet og den skal gi informasjon om barnehagens pedagogiske innhold til eiere, politikere, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Årsplanen er i samsvar med Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Vi er godt i gang med å implementere Rammeplanen, med utgangspunkt i en 4-års plan som vi har utarbeidet. Vi er samlokalisert med Asak skole og sfo, og har sambruk av noen lokaler, slik som gymsal, svømmehall, bibliotek og førskolebarna benytter klasserom på skolen. I vår barnehage har vi et stort fokus på folkehelse, både fysisk og psykisk, blant annet gjennom fokus på omsorgs- og læringsmiljøet i barnehagen og gjennom arbeidet med Livsmestring og helse. Livsmestring og helse er beskrevet i den nye Rammeplanen, og som vi har et ekstra fokus på i perioden Vårhalvåret 2019 og neste barnehageår fortsetter vi arbeidet med å forebygge mobbeatferd i barnehagen. Vi har utarbeidet en plan for dette arbeidet, som foreldrene involveres i. Sentralt i dette arbeidet er også leken. Vi har revidert periodeplanen vår, og planen for 2019 ivaretar tema innenfor området Livsmestring og helse. Asak barnehage er en av to barnehager som deltar i et tverrsektorielt prosjekt «forebygging av seksuelle overgrep mot barn og unge». I dette arbeidet vil vi blant annet prøve ut undervisningsopplegget «Mitt valg». I tillegg vil vi implementere verktøyet «Snakke. Dette er en nasjonal opplæringsplattform, som skal bidra til at ansatte får kunnskap og mulighet til å øve på samtaler med barn om vold og overgrep. Vi har et stort fokus på voksenrollen i barnehagen, da det er den viktigste faktoren for barnehagens kvalitet. De voksne i barnehagen jobber med å ha en god tilnærming og god relasjon til alle barna, slik at de oppleves som trygge og gode voksne. Barn er mer tilbøyelig til å lytte til voksne de har en god relasjon til. Den voksne bygger en god relasjon til barnet og legger et godt grunnlag, slik figuren under illustrerer. Tett på realfag er en nasjonal strategi for barnehage -og grunnskoleopplæringen. Skedsmo kommune er en realfagskommune. Dette betyr at vi i barnehagene har et særlig fokus på fagområdene antall, rom og form og natur og miljø. Vi er en barnehage med økt pedagogtetthet. Vi har derfor to pedagogiske ledere på alle de fem gruppene i barnehagen vår, dette utgjør en pedagogtetthet på 54%. På neste side har vi beskrevet Utdanningssektoren sin mål for den neste perioden og barnehagens årsmål og tiltak. 3

4 Målene i virksomhetsplan for barnehagene i Skedsmo kommune for Hp-mål Realisere intensjonene i ny rammeplan for barnehagene Styrke integreringen av minoritetsspråklige gjennom bedre og mer systematisk språkarbeid i barnehage, skole og voksenopplæring. Øke andelen barnehagelærere i barnegruppene. Legge et grunnlag for kontinuerlig forbedring gjennom intern kapasitetsbygging basert på en tosidig strategi som vektlegger både faglig kompetanseheving og utvikling av organisasjonens evne til godt lederskap og medarbeiderskap. Skedsmo kommune skal være blant de fremste kommuner i Norge på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e- forvaltning, slik at vi oppnår vesentlige produktivitets gevinster, ivaretar riktig kvalitet og fornøyde brukere. Årsmål 2019 med tiltak Revidert PKOL (plan for kvalitetssikring av omsorgs- og læringsmiljøet i barnehagen) er implementert som et ledd i å realisere intensjonene i ny Rammeplan. Enhetens mål: Revidert PKOL er implementert i Asak barnehage. Arbeidet med Livsmestring og helse videreføres. Tiltak: - Alle ansatte deltar på lansering av PKOL. - Det jobbes systematisk med nye kjennetegn i PKOL, som også er ivaretatt i vår plan om forebygging av begynnende mobbeatferd i barnehagen. - Realisere mål og tiltak i forbindelse med SO-prosjektet. Det er innen gjennomført evaluering av ny modell for organisering av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn i barnehage og skole. Enhetens mål: Intervensjon for systematisk arbeid med språkutvikling evalueres. Tiltak: - Evaluere barnehagens systematisk arbeid med språkintervensjonen. Ny pedagognorm er implementert og andelen barnehagelærere i barnehagene har økt fra 31,9 til 40 %. Enhetens mål: vi opprettholder en pedagogtetthet på over 50%. Tiltak: - Vi opprettholder høyt faglig fokus i ledergruppa for å beholde. - Rekruttere nye barnehagelærere ved eventuelle ledige stillinger. Sektorens 7 strategiske hovedområder er fulgt opp i alle enheter. Enhetens mål: vi jobber med området lederskap Tiltak: - Lederutvikling på fagmøter og gjennom individuelle samtaler med pedagogiske ledere. - Fokus på ledelse av barnegruppene gjennom autoritativ oppdragerstil. - Vi har fokus på mestringsorientert ledelse i 10-faktor-modellen. Nye digitale løsninger for sektoren er implementering i barnehager og skoler. Enhetens mål: alle som er brukere mestrer de nye systemene. Tiltak: det settes av tid til opplæring og trening. 4

5 1. Barnehagens organisering Asak barnehage har plass til 81 barn i alderen 0-6 år. Barnehagen er delt inn i to baser, en base (Røverhula) med barn i alderen 3-6 år, her er det tre grupper a 18 barn. Vi har en base (Barnefoten) med barn i alderen 0-3. Pr i dag har vi to grupper med 12 barn på hver gruppe. Det kan skje endringer innenfor gitte rammer ved behov. Vi ønsker å ha faste barnegrupper, da vi erfarer at hverdagen da blir mer forutsigbar, og barn og foreldre vet til enhver tid hvor barnet skal være og i tillegg fungerer den pedagogiske planleggingen bedre. Hver gruppe har «sitt rom», der de spiser og har enkelte aktiviteter i. I tillegg vil det være mulighet for samarbeid på tvers av gruppene, da de har sambruk av fellesarealet og tema rom (vannlekerom, sanserom, språk-rom, fysisk aktivitets-rom). På denne måten vil det være stor mulighet å kunne leke med barn på samme alder. Vi legger opp til aktiviteter og lek i smågrupper i løpet av en barnehagehverdag. I løpet av barnehageåret har vi noen aktiviteter i alders rene grupper på vårhalvåret, der barna er sammen med barn på samme alder, i lek og aktivitet. I tillegg kommer vi til å organisere barn, som strever med språk, i språkgrupper. Her vil vi følge et opplegg, som er utarbeidet av PPA i Skedsmo, i samråd med fagpersoner i språk-miljøet. Vi har en dialog med dere foreldre, i forkant av et slikt opplegg. Styrer er barnehagens daglige leder og har det overordnede pedagogiske og administrative ansvaret for barnehagen. Styrer har kontor i 2- etg, sammen med administrasjonen for skolen. Styrer har god oversikt over det som skjer i barnehagen, både som leder av ulike prosesser, samtaler med personalet og tilstedeværelse gjennom dagen. Styrer er i tillegg med på en del foreldresamtaler gjennom barnehageåret. I vår barnehage har vi to pedagogiske ledere på hver gruppe. De har det faglige ansvaret for barnegruppen og er arbeidsleder for det øvrige personalet i avdelingen. De pedagogiske lederne på hver base samarbeider, og har ulike ansvarsområder. Andre ansatte i barnehagen er Barne- og ungdomsarbeidere og barnehageassistent. 5

6 2. Barnehagens verdigrunnlag «Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid». (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kap. 1). I rammeplanen står det beskrevet at barnehagen skal møte barnas behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet. Videre skal barnehagen fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse. Den norske barnehagetradisjonen tar utgangspunkt i at barndommen har verdi i seg selv, og at barna får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Et trygt miljø er avgjørende for barns læring og utvikling av selvfølelse. Barnehagen skal også være en forberedelse til aktiv deltakelse i samfunnet. Vi jobber for å gi gutter og jenter like muligheter for å utvikle seg i barnehagen. Vi er bevisst at vi ikke forsterker et rollemønster som på noen måte setter begrensninger for barna. Dette ønsker vi å ha et økt fokus på fremover. Livsmestring og helse «Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utligne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede. Mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing» (Rammeplan for innhold og oppgaver. Kap. 2). Livsmestring og helse er området vi har valgt å jobbe systematisk med i implementeringen av den nye rammeplanen. Vi har valgt ut kjerneområder, som vi skal ha fokus på i løpet av de tre neste barnehageårene: Oversikt over arbeidet med livsmestring og helse Voksen-barn relasjon-pkol, COS Mitt valg Forebygge mobbeatferd Lek og læring Fysisk aktivitet og bevegelsglede. Bærekraftig utvikling-ansvarlighet 6

7 Vi fortsetter å ha fokus på trygghetssirkelen, som er nærmere beskrevet under kapittelet barnehagens formål og innhold, de voksne i barnehagen. I tillegg vil vi implementere revidert Plan for kvalitetssikring av omsorgs- og læringsmiljøet i barnehager, som lanseres januar Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar. Det er viktig at vi jobber for at barna utvikler forståelse og respekt for hverandre. I dette arbeidet blir det å jobbe med å utvikle barnas sosiale ferdigheter særlig viktig. For eksempel vil det å jobbe med at barna står imot gruppepress, være en faktor som bidrar til å redusere mobbing. Vi voksne har en særlig viktig rolle som rollemodeller og veiledere i dette arbeidet. Bærekraftig utvikling, fysisk helse og bevegelsesglede er tema vi vil ha fokus på også neste år, og arbeidet med dette vil synliggjøres gjennom barnehagens periodeplan og planer fra gruppene. Vi har beskrevet arbeidet med bærekraftig utvikling under kapittel 4 fagområder. I tillegg er fysisk aktivitet og bevegelsesglede beskrevet under fagområdet Kropp, bevegelse og helse (i figuren). I arbeid med livsmestring og helse er barnets personlige kompetanse og evne til å mestre motgang avgjørende. Barn må erfare at de ikke alltid kan få det som de vil, og at de også må ta hensyn til omgivelsene sine. Her har foreldrene en veldig viktig rolle. I den nye rammeplanen står følgende beskrevet: «Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan utsettes for vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages». Asak barnehage er en av to barnehager som er med i det tverrsektorielle prosjektet: «Forebygging av seksuelle overgrep mot barn og unge». Prosjektet gjennomføres i perioden og vi har fokus på både å oppdage og forebygge. I arbeidet med å forebygge seksuelle overgrep bruker vi det digitale undervisningsopplegget «Mitt valg». Løven Leo er maskoten i dette arbeidet. Alle gruppene har sin egen Leo. Ett av de viktigste målene i dette arbeidet er å gi barna et språk, slik at de kan sette ord på det som er greit - ikke greit, normalt-ikke normalt og hva som er ulovlig. I dette arbeidet vil personalet få kompetanseheving og tett oppfølging ved behov. Foreldrene informeres om dette arbeidet gjennom planer på den enkelte gruppa. Sentralt i dette prosjektet er at de ansatte skal bli trygge på å samtale med barn om vanskelige tema, som vold og overgrep. Vi er med på en pilotering av verktøyet SNAKKE, som er utarbeidet av RVTS (Regionalt ressurssenter mot vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). SNAKKE er en nasjonal opplæringsplattform som består av en opplæringsdel og en øvingsdel. Noen ressurspersoner i vår barnehage har fått opplæring, som er gitt videre til de øvrige ansatte. «Kroppen min er fin og den er bare min». Fange opp og følge opp Vi har fokus på å oppdage barn som strever, slik at vi får satt inn riktige tiltak så tidlig som mulig. En tett dialog med foreldrene blir viktig for å få til dette. Det er viktig at vi voksne har en åpen dialog rundt barnets trivsel og utvikling og forhold som påvirker det. Dette innebærer at de voksne også må orke å snakke om det som oppleves som vanskelig. Det å oppdage og sette inn de rette tiltakene så tidlig som mulig er avgjørende for barnets videre utvikling og trivsel. Dersom personalet har en bekymring for barnets utvikling, trivsel og/eller omsorgssituasjon må dette tas opp så tidlig som mulig. Vi jobber også for å ha et godt samarbeid med eksterne instanser i dette arbeidet. I barnehagen jobber vi for å øke kompetansen til de ansatte. Vi benytter handlingsveilederen for «hvordan fange opp og følge opp risikoutsatte barn i Skedsmo kommune», ved behov. 7

8 Medvirkning Vi i barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og vi skal legge til rette for medvirkning på måtes som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Det er også viktig at barn ikke overlates et ansvar de ikke er modne til å ta. Medvirkning kan forstås ut fra ulike perspektiver. Det handler om å bli sett, forstått og tatt hensyn til som et subjekt. Samtidig handler det om å være en del av et fellesskap hvor man virker inn og blir påvirket, og hvor man tar hensyn og blir tatt hensyn til, og det handler om evne til å forhandle. Dette gjelder både i forhold til barnefellesskapet og i relasjonen mellom barn og voksen. De ansatte i vår barnehage fanger opp barnas interesser og hva de er opptatt av og i varetar dette i den videre planleggingen. Det legges også opp til at barna kan ta valg mellom ulike aktiviteter. Det er mange dilemmaer og utfordringer knyttet til virkeliggjøringen av barns rett til medvirkning. Ofte vil ulike hensyn komme i konflikt med hverandre i ulike situasjoner. Voksnes virkeliggjøring av barns rett til medvirkning krever derfor stor grad av profesjonelt skjønn. Dette er en viktig forberedelse til at de en dag skal være deltakere i et demokratisk samfunn og en god medborger. 8

9 Barnehagens visjon og pedagogiske grunnsyn. Som barn i Asak barnehage opplever JEG: - at det er rom for å være meg - trygghet gjennom omsorg og gode relasjoner - at det er rom for mangfold - glede ved å lære og tiltro til egne evner - å kunne være med å påvirke min egen hverdag - inkludering og tilhørighet gjennom vennskap, lek og fellesskap - å få sosiale erfaringer gjennom lek og aktiviteter - positive naturopplevelser - bevegelsesglede - at jeg får støtte i å takle med- og motgang - at det er rom for utforskning og undring - voksne som er større, sterkere klokere og god - voksne som tar meg på alvor og har tid til meg - voksne som hjelper meg å sette ord på og regulere følelsene mine 9

10 3. Barnehagens formål og innhold «Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. I barnehagen skal barna få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Arbeidet med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns allsidige utvikling» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kap. 3). De voksne i barnehagen Forskning viser at barnehager med høy kvalitet virker positivt på barns utvikling. Vi vet også at de voksne i barnehagen avgjørende for barnehagens kvalitet. Det er derfor viktig at de voksne i barnehager har kompetanse og kunnskap om barns utvikling og hvordan de kan støtte barn i deres læring og danning. Vi har stort fokus på arbeidsmiljøet i Asak barnehage, og investerer ressurser i dette arbeidet gjennom året. Dette erfarer vi er en viktig investering i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø i Asak barnehage. Plan for kvalitetssikring av omsorgs- og læringsmiljøet i barnehager (PKOL) Kvaliteten på omsorgs og læringsmiljøet i barnehagen er viktig for barnas trivsel og læring. I Skedsmo kommune er det utviklet en plan for å kvalitetssikre omsorgs- og læringsmiljøet i barnehagene. Revidert plan implementeres etter lansering i Januar Planen beskriver 7 områder som er betydningsfulle for å ivareta barns behov for omsorg og støtte barns læring og utvikling i barnehagen. Planen beskriver områdene, relasjon voksen-barn, relasjon barn- barn, voksenledelse, lek, språk, medvirkning og samarbeid barnehage-hjem. Under hvert område er det beskrevet kjennetegn for god praksis hos personalet. Alle de ansatte i barnehagen har ansvar for at deres praksis er i samsvar med disse kjennetegnene. Arbeidet med å revidere planen, starter dette året. COS Barn har et grunnleggende behov for trygghet, forutsigbarhet og stabilitet. Når barn føler seg trygge og ivaretatt, er utgangspunktet for læring det beste. Måten den voksne svarer og bekrefter barna på, er avgjørende for hva barn lærer og hvordan de opplever seg selv. Sensitive, trygge voksne hjelper barn å utvikle seg ut fra sine forutsetninger. 10

11 Tilknytning er et viktig område å ha fokus på i arbeidet med barn. Tilknytning er en nær, varm, elskende kontakt mellom mennesker. Barn som har hatt trygg tilknytning møter andre med tillitt og åpenhet. Det blir viktig at vi voksne skaper gode, positive sirkler for barnet, for eksempel ved å skape struktur og forutsigbarhet for barnet. Her gjengir vi trygghetssirkelen ( circle of security ), som illustrerer barnets behov og den voksnes rolle. Hendene i begynnelsen, og på slutten av sirkelen representerer den voksne som skal være stor, sterk, klok og god. I barnehagen vår er det tre barnehagelærere, som har COSsertifisering. Omsorg Små barn har behov for forutsigbarhet, stabilitet, beskyttelse og trygghet i nær relasjon til andre. Omsorg er en forutsetning for barns trygghet og trivsel og for å utvikle empati og nestekjærlighet. Barna i vår barnehage skal oppleve å bli sett, forstått, respektert og at de får den hjelpen og støtten de ar behov for. Barna trenger varm, sensitiv og stimulerende omsorg fra de ansatte i barnehagen. Gode erfaringer gjennom trygge relasjoner styrker barnets selvbilde, øker trivselen og bidrar til positiv utvikling. Trygghetssirkelen (COS) er sentralt i dette arbeidet. Lek og læring: Personalet i Asak barnehage vil jobbe for at barna skal oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske lære og mestre. Vi anerkjenner barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Læringsmulighetene er til stede når de voksne anerkjenner barns ulike behov og interesser; et helhetlig læringsbegrep som understreker at læring er meningsfullt når den foregår på barnas premisser. Det er viktig at vi bidrar til at barna er motivert for livslang læring! I barns verden er lek og læring uatskillelige. Barn leker, øver og lærer samtidig. Parallelt med at barna er opptatt av hverandre i lek, ønsker de iblant å involvere voksne i leken. Den voksne har ansvaret for at alle barn i barnehagen er inkludert i leke fellesskapet. Gjennom leken kan barna bla: utforske og bearbeide inntrykk og ulike opplevelser, få venner, som er grunnlaget for barns trivsel og meningskapning i 11

12 barnehagen, lære seg mange sosiale ferdigheter, som f.eks å samarbeide, lytte, ta hensyn, vente på tur, komme med ideer, få hjelp til å formidle sin identitet og selvfølelse. Personalet i barnehagen har en viktig rolle som gode modeller og veiledning av barn til god lek slik at alle blir inkludert i barnehagefellesskapet. Forebygge begynnende mobbeatferd i barnehagen, de voksnes ansvar En viktig oppgave for de voksne i barnehagen er å hjelpe barna å bygge relasjoner til hverandre. De voksne i barnehagen skal legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Vennskap bidrar til en følelse av deltakelse og fellesskap som igjen bidrar til positiv selvfølelse og trivsel. Opplevelser sammen med andre kan være veien inn i nye vennskap. Barnehagen er en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap.. Sosial kompetanse handler om å mestre samspill med andre, det å samarbeide på en positiv måte med andre i ulike situasjoner. Dette er en kompetanse som utvikles kontinuerlig gjennom samhandling, lek og opplevelser. Videre er sosial kompetanse viktig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Sentralt i dette arbeidet er utvikling av mentalisering, som enkelt sagt handler om å se seg selv utenfra og andre innenfra. Forskning viser at mobbeatferd kan begynne i barnehagen og at dette kan få store konsekvenser for barnets utvikling. Barns opplevelse av seg selv og sin egenverdi utvikler seg i samspill med omgivelsene. Forskning viser at både barn som mobber og barn som har opplevd mobbing har en forhøyet risiko for å utvikle psykiske vansker senere. Arbeidet med å forebygge mobbing, starter allerede i barnehagen. Det er viktig at de voksne i barnehagen kjenner godt til hva mobbing er, hvordan forebygge, avdekke og handle når mobbing oppstår. Vi jobber for at ingen barn skal utvikle mobbeatferd eller bli mobbet i vår barnehage. I dette arbeidet har vi utarbeidet en plan for å forebygge begynnende mobbeatferd i Asak barnehage. Dette planen er også rettet mot foreldrene, slik at vi sammen kan ta grep for å forebygge mobbeatferd. Ansatte og foreldre er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Anerkjennelse og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. Vi legger vekt på å styrke barnas selvfølelse og at de har en opplevelse av egenverd og mestring. Vi har fokus på at de voksne skal være autoritative i møte med barna. Det handler om at de voksne opptrer med en høy grad av varme og samtidig som de setter tydelige og gode grenser og krav, reflekterer over egne holdninger og handlinger, bygger gode relasjoner, har tydelige forventninger til positiv atferd. Den voksne setter tydelige krav om positiv atferd og lærer barna positive tilnærminger. Den voksne lærer barna normer på en varsom måte og med respekt for og tilpasning til barnets modenhet og potensial. 12

13 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, regulerer og styrer atferden vår. Utvikling av egenledelsesferdigheter begynner i det første leveåret, og fortsetter gjennom hele livsløpet. Egenledelsesferdighetene omhandler: oppmerksomhet, impulshemming, planlegging, arbeidsminne, igangsetting. Fleksibilitet, organisering og selvmonitonering/egenvurdering. Det handler om at barnet har evne til å regulere og lede seg selv. Det handler om barnets evne til å kontrollere emosjoner(følelser) og atferd hensiktsmessig, i forhold til miljøets krav. Barnet må lære seg å styre impulsene sine, følge regler og planlegge dagen sin. Det handler bl.a om å vente på tur, følge regler i lek, regulere følelsene sine. For at barn skal være godt rustet til å utforske og lære, må de ha evne til å regulere aktivitetsnivået, oppmerksomheten, følelsene og atferden sin. Reguleringen læres i samspill med andre. Samtidig utvikler barna egne teknikker for regulering, som for eksempel å søke en kjent voksen for trøst. I arbeidet med å utvikle barnets regulering har de voksne en viktig rolle. I de tidlige barne-årene vil den voksne fungere som en «ytre regulator», til barnet selv regulerer dette. Forskning viser at barnehager som regulerer følelser til barna på en god måte, der lykkes barna bedre på skolen. Vi har jobbet med organiseringen og strukturen i barnehagen vår med veiledning av PPA (Pedagogisk Psykologisk avdeling) og Læringsmiljøteamet. Vi gjør endringer underveis med utgangspunkt i behovene i barnegruppene. 13

14 Nærmiljø og samfunn: Barna fr oppleve å være deltakere i et demokrati, gjennom å være med å medvirke i dagliglivet i barnehagen. Vi utforsker muligheter og tradisjoner i nærmiljøet og snakker om hvordan det kan være i andre samfunn. I februar markerer vi samenes nasjonaldag. Kommunikasjon, språk og tekst: Hos oss får barn tidlig og mangfoldig språkstimulering, slik at de utvikler god språkkompetanse og gode kommunikasjonsferdigheter. De skal gis et språk til å sette ord på egne tanker og opplevelser på godt og vondt, og få erfare at språket er et nyttig redskap i sampill FAGOMRÅDENE Kropp, bevegelse, mat og helse: Gjennom fokus på kroppen, autonomi, bevegelsesglede og barns psykiske helse skal vi hjelpe barna å utvikle positive selvbilder, gode vaner (bl.a matvaner) og evne til å sette egne- og respektere andres grenser. Kunst, kultur og kreativitet: Barna skal få møte ulike uttrykksformer og få mulighet til selv å uttrykke seg kreativt gjennom skapende virksomhet. Vi legger til rette for og videreutvikler barnas kreative prosesser og uttrykk. Etikk, religion og filosofi: Sammen med barna reflekterer og undrer vi oss over grunnleggende spørsmål og etiske dilemmaer som dukker opp i barnehagelivet. Barna skal utvikle kritisk sans og respekt for menneskeverdet, naturen, kulturforskjeller, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet og demokrati. Antall, rom og form: Gjennom fokus på realfag skal vi stimulere barns undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsning. Vi legger til rette så barna får utvikle matematisk kompetanse gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter. Natur, miljø og teknologi: Vi vil at barna skal bli glad i naturen og ønske å bidra til bærekraftig utvikling. Barna skal få oppleve naturen som en verdifull arena for lek og læring og kilde til felles undring og utforsking. Vi tar også i bruk digitale verktøy i arbeid med barna. 14

15 4. Fagområdene Barnehagen skal gi barn kunnskap og erfaringer med sentrale og aktuelle områder. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver beskriver 7 områder, som er beskrevet i figuren på forrige side. Vi ivaretar disse områdene gjennom ulike aktiviteter gjennom et barnehageår. Fagområdene går inn i hverandre, og i en og samme aktivitet jobber vi gjerne med flere fagområder på en gang. Vi voksne har en viktig rolle i forhold til å støtte og hjelpe barnet i de ulike aktivitetene. Skedsmo kommune er en realfags kommune. Dette innebærer at vi har et ekstra fokus på fagområdene Antall rom og form og Natur, miljø og teknologi. I tillegg har vi et ekstra stort fokus på arbeid med språk, som ivaretas under fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst. Vi har beskrevet arbeidet med Realfag og språk i punktene under. Realfag Natur, miljø og teknologi utforsking og bærekraftig utvikling Rammeplan sier følgende: "Opplevelser og erfaringer i naturen kan fremme forståelse for naturens egenart og barnas vilje til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling." Videre sier Rammeplanen at barnehagen skal "legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper" (RP-17 s52). Skedsmo kommune er en realfagskommune. Det vil si at vi har ekstra fokus på realfag, og får opplæring i hvordan vi kan jobbe med realfag sammen med barn. I tillegg får vi utstyr til bruk sammen med barna, relatert til dette. Vi kommer til å ha fokus på naturopplevelser, utforsking og eksperimenter, samt skaffe oss en forståelse for hva bærekraftig utvikling innebærer og hva vi som barnehage kan bidra med i forhold til dette. Vi vil i arbeidet med realfag benytte «nysgjerrigper-metoden», sammen med barna. Antall, rom og form matematikk I følge Rammeplanen skal «Barnehagen ( ) synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende». Skedsmo kommune har utarbeidet en egen matematikkplan «Plan for matematikk», som vi tar utgangspunkt i. Matematikk i barnehagen innebærer tall, telling, ordenstall, mønster, størrelser, former sortering, orientering, plassering, romforståelse, samt matematiske begreper. Barna møter matematikk i stort sett alle hverdagssituasjoner og har gjerne en lekende og utforskende tilnærming til matematikk. Vi har fokus på growth mindset son betyr at vi fokuserer på innsats og ikke resultatet. Det handler om å ha en iboende holdning til at det jeg ikke kan, det kan jeg lære meg. Vår oppgave som voksen blir å hjelpe barnet til å tenke på nye måter, rose barnet for innsats og utvikling. 15

16 Språk Barn med god språklig kompetanse har gode forutsetninger for samspill med andre, deltakelse i lek, knytte vennskap og læring. De voksne i barnehagen skal skape et rikt og variert språkmiljø gjennom at barna møter ulike språk og formidlingsformer. Barna skal få mulighet til å delta i språkutviklende samtaler. God språkutvikling kan fremmes gjennom vanlige aktiviteter i barnehagehverdagen, ved at de voksne lar handlinger ledsages av språk og inviterer barna til samtaler. PP- tjenesten i Skedsmo kommune har utarbeidet en språkintervensjon som vi benytter i språkgrupper for barn som trenger ekstra språkstimulering. Målet er at barna skal styrke ord- og begrepsforståelse og tilegne seg strategier for å lære seg ord, samt å systematisere og analysere ord. I tillegg benytter vi elementer fra intervensjonen i det pedagogiske språkopplegget med alle barna. I arbeidet med språk er milepæler i barns språkutvikling sentralt, samt kjennetegn for god voksenpraksis fra PKOL. Dette har vi illustrert i en modell på neste side. 16

17 Den voksne inviterer barna til språklige aktiviteter som å fortelle, forklare og beskrive. Den voksne hjelper barna å dele erfaringer gjennom språk. Den voksne velger ut bøker, sanger, rim og regler som repeteres. Den voksne forteller og leser om ulike tema, og forklarer og repeterer sentrale ord og begreper knyttet til temaet. Den voksne lytter til barnas innspill i samtaler, gir barna rom for å svare, og holder samtalen i gang. Den voksne bekrefter barnas uttrykk, utvider og gir respons. Den voksne følger barnas språklige initiativ i aktiviteter og samtaler. Den voksne møter barnas språklige initiativ og uttrykk med vilje til å forstå mnd: Har treordsytringer, bruker språket aktivt i lek mnd: Bruker språket aktivt i leken, kan forklare seg om her og nå, forstår enkle sammenhenger, forstår farge, form og størrelsesord mnd: Holder fast på en fortelling slik at den blir hel, bruker språket aktivt til å uttrykke seg, setter hendelser i riktig rekkefølge, bruker rim og kjenner til at bokstaver har en lyd, viser interesse for lekeskriving mnd: Felles oppmerksomhet, turtaking, babling, forstår enkelte fraser og minimum 20 ord, reagerer på navnet sitt mnd: Forstår ord, har ordforråd på ord, begynnende ordkombinasjoner, ivrig etter å komme i samspill, imiterer voksne og barn. 17

18 5. Barnehagen som pedagogisk virksomhet Planlegging «Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Barn og foreldre har rett til medvirkning i disse prosessene» (Rammeplanen 2017) Barnehagen legger vekt på barns rett til medvirkning ved utarbeidelse av planer. Det kan bety at forandringer skjer og at veien blir til underveis. Når vi planlegger aktiviteter har vi fokus på at barna skal oppleve progresjon, som handler om at barna skal få mulighet til å utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Foreldre gis mulighet til å påvirke årsplan med innspill og ideer gjennom SU, som er et samordnet, kontaktskapende og rådgivende organ, der ett av målene er å ivareta et godt samarbeid mellom de ansatte og foreldrene. Personalet i Asak barnehage arbeider aktivt sammen om innholdet i årsplanen. Med utgangspunkt i årsplanen utarbeider vi en periodeplan som gjelder for begge basene. Hver gruppe lager sine egne månedsplaner, eller ukeplaner, med utgangspunkt i de overordnede planene, og det som barna til enhver tid er opptatt av. Dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon Dokumentasjon i forhold til arbeidet vi gjør i barnehagen er et viktig middel for å få frem ulike oppfatninger og åpne for en reflekterende og kritisk praksis. Samtidig er det viktig at et etisk perspektiv legges til grunn ved dokumentasjon av barns lek, læring og arbeid. Det er også viktig at vi dokumenterer for og med barn, f.eks. henge opp bilder og barnetegninger i barnas høyde. Pedagogisk dokumentasjon handler om å reflektere rundt aktiviteter man har gjennomført, og da gjerne med utgangspunkt i bilder. Gruppene lager månedsbrev som gis ut til foreldrene. Nedenfor følger noen ulike eksempler på måter vi dokumenterer på - Dagen i dag-skriv. - Bildedokumentasjon av barn i ulike aktiviteter. - Fortellinger i det daglige møtet med foresatte. - Praksisfortellinger. - Utstilling av barnas arbeid og «funn» ved turer (bl.a. i garderobene). - Observasjoner og kartlegginger - Planer og evaluering - Egen facebook-side 18

19 Vurdering I løpet av barnehageåret vurderes arbeidet kontinuerlig gjennom periodeplaner, personalmøter, veiledning, medarbeidersamtaler, planleggingsdager, samtaler med barna, foreldresamtaler, foreldremøter og brukerundersøkelser. Vi bruker også ulike verktøy for å kartlegge ulike forhold i barnehagen. Resultatene av vurderingene legger grunnlaget for videre arbeid. Barnehagelærerne har kompetanse når det gjelder å observere både enkelt-barnet og barnegruppas trivsel og allsidige utvikling. I tillegg vurderer personalet ulike sider av læringsmiljøet i barnehagen gjennom bl.a. arbeid med «Plan for kvalitetssikring av omsorg og læringsmiljø» (PKOL) og ståstedsanalysen (Utdanningsdirektoratet). Alt dette danner grunnlaget for de aktivitetene og tiltakene som planlegges. Det gjennomføres en brukerundersøkelse annen hvert år. Neste blir i løpet av vårhalvåret Resultatene fra den undersøkelsen vil bli bearbeidet og vil være med og danne grunnlaget for planene våre kommende barnehageår. 19

20 6. Overganger Tilvenning «det første møtet» Det aller første møtet med barnehagen er nok like spennende for foreldrene som for barna. Det har i den senere tiden kommet en del ny forskning om de minste barna i barnehagen (0-3 år). Blant annet vet vi nå at noen barn bruker så mye som 5 måneder på å bli trygge i barnehagen, og at den viktigste faktoren for både trygghet, trivsel og læring for disse barna avhenger av relasjonen til de voksne på gruppa. I Asak barnehage har vi derfor satset spesielt på å gi disse barna en best mulig start på barnehagelivet. Det gjør vi ved å la barna få en voksen det får knytte seg spesielt til. Denne voksne blir barnets trygge base (jf COS). Vi jobber også for å sikre at barnet får en god relasjon til alle voksne. Vi skjermer også barna i små grupper i begynnelsen, slik at de får ro til å ta inn inntrykk og utforske i sitt eget tempo. Vi tar ikke for gitt at et barn som smiler er trygt, men tilbyr nærhet og omsorg til alle. Tidligere ble det primært satt av tre dager til tilvenning i barnehage, men på bakgrunn av den kunnskapen vi nå har om små barn og tilknytning oppfordrer vi foreldre til å sette av litt ekstra tid til tilvenningen, minst 5 dager om mulig. I tillegg har vi gode erfaringer med at man setter av ekstra tid til henting og levering i begynnelsen og lar barnas trygghet og trivsel styre lengden på dagene denne første tiden, så det å begynne i barnehagen blir en god opplevelse. Vi har de siste årene jobbet ut fra et nytt opplegg med tanke på tilvenning av nye barn som starter på Barnefoten, 0-3 år. Vi har hentet inspirasjon fra noen danske barnehager som gjennomfører "Lekestue" for de nye barna. Dette innebærer at vi inviterer de nye barna til å komme på besøk til planlagte oppsatte tider i juni. Hver "Lekestue" har en varighet på ca 2 timer hver gang, og hvert barn får tilbud om å komme på "Lekestue" 3-4 ganger. Her blir de kjent med noen av de andre barna, foreldrene og personalet på den gruppa de skal begynne på. Vi ser at dette har hatt stor betydning for oppstarten. De aller minste får en lettere start i barnehagen, da de har vært i lokalene tidligere og har sett de fleste voksne. Overgang fra Barnefoten til Røverhula I barnehagen vår flytter de største barna fra Barnefoten over til Røverhula i juni. Dette er mulig da førskolebarna er sammen oppe i lavvoen, der de opplever fellesskap og bygger vennskapsbånd før skolestart. De som går over fra Barnefoten til Røverhula begynner på sin nye gruppe hvor det er en voksen med fra gruppa på Barnefoten. Juni blir da en tilvenningsperiode på nye grupper. Det meste av denne tilvenningen er det personalet som tar seg av siden det er med en kjent voksen fra Barnefoten. All nødvendig informasjon blir gitt via pedagogiske ledere. Vi har hatt veldig gode erfaringer med denne ordningen, og vi ser at barna som flytter over til Røverhula får en bedre høst i ny gruppe. Så dette er noe vi ønsker å fortsette med. Samarbeid med skolen og overgang barnehage skole Vi følger rutine for overgang barnehage-skole i Skedsmo kommune. I tillegg samarbeider vi samarbeider med skolen om benyttelse av enkelte lokaler som gymsal, svømmehall, bibliotek og av og til skolekjøkkenet. I forbindelse med skolestart foretas det en overgangssamtale mellom barnehage og foreldre. Her fylles det ut et skjema som etter samtykke fra foreldrene gis videre til skolen. Barnehagen og skolen forsøker å dele kunnskap og informasjon som er til beste for barna ved overgangen fra barnehage til skole. 20

21 7. Førskolegruppa «De eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er sammenheng mellom barnehagen og skolen». På Asak har vi en unik mulighet til å samarbeide tett med skole og SFO. Noe av det førskolegruppa samarbeider med skolen om er: - Bruk av rom (gymsal, bibliotek, musikkrom, samlingssal). På denne måten vil barna bli godt kjent i skolens lokaler før skolestart. - Førskolegruppa bruker klasserom en formiddag pr. uke fra uke Førskolebarna deltar på en felles skogdag sammen med 1-10 klasse i september - Megakor sammen med 1.klasse tre ganger i løpet av skoleåret. - Besøk på Sofus (SFO) vårhalvåret. I år har vi 21 førskolebarn i Asak barnehage. Gruppen startet opp etter høstferien, og har ett møte i uken. Her veksles det mellom å gå/dra på turer, være i/rundt lavvoen eller være i klasserom på skolen. Førskolegruppen blir kjent med «Trampoline» som er et praktisk verktøy for 5-åringene i barnehagen. I tillegg til at vi gjør mange aktiviteter, vil barna få hvert sitt hefte, der det er lagt opp til mange praktiske oppgaver innenfor temaer de vil møte i skolen. Både aktivitetene og heftet er utarbeidet ut fra Rammeplanens retningslinjer for innhold og pedagogisk virksomhet. Det er viktig for oss at alle blir godt kjent med hverandre, og at de føler en trygghet og tilhørighet i gruppen. De siste 3 årene har førskolegruppen flyttet til lavvoen i juni. Dette har vært et tiltak for at barna skal bli best mulig kjent og trygge før skolestart. Mål for førskolegruppa: Trivsel: alle skal føle at de tilhører gruppen og at de har noe å bidra med. Førskolemøtene skal være morsomme og lystbetonte. Mestring: barna skal få mestre oppgaver på sitt individuelle nivå. Mestring og positive opplevelser er viktigst for barn i denne aldersgruppen. Læring: barna skal få en felles kunnskapsmessig plattform innen ulike temaer de møter i skolen. I tillegg vektlegger vi at barna kan ta imot og følge opp beskjeder, holde orden og ta hensyn til hverandre. 21

22 8. Samarbeid Samarbeid barnehage-hjem Samarbeid mellom barnehage og hjem skal ha barnets beste som mål. Det er viktig med et godt og tillitsfullt samarbeid for det enkeltes barns allsidige utvikling. Barnehagen og hjemmet skal sammen ivareta barnets behov for omsorg, lek, læring og danning. De har også et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeid og god dialog. Dette foreldresamarbeidet skjer gjennom ulike nivåer: Individ nivå: samarbeid med foreldrene til hver enkelt barn gjennom daglig dialog og utviklingssamtaler. Hvor det utveksles informasjon rundt enkeltbarnets helse, trivsel erfaringer, utvikling og læring. Dette samarbeidet skal også sikre foreldrene til å få medvirke til den individuelle tilretteleggingen av tilbudet. Gruppe nivå: samarbeid gjennom samarbeidsutvalget (SU). Skal fremme foreldrenes felles interesser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Andre samarbeidspartnere For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, samarbeider barnehagen med andre tjenester og institusjoner i kommunen. I dette samarbeidet må bestemmelsene om taushets og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes. I Skedsmo kommune har vi fokus på tidlig intervensjon - fange opp og følge opp. Målet med dette arbeidet er å oppdage barn, som strever og sette inn riktige tiltak så tidlig som mulig. Dette innebærer bla kompetanseheving av personalet på dette området, og at personalet gjør seg kjent med og tar i bruk noen verktøy i dette arbeidet. Dialogen med foresatte er viktig i dette arbeidet. Vi skal samarbeide til det beste for barnet. Det er viktig at vi snakker sammen når vi vet at barn og familier ikke har det bra. En felles innsats, tidlig, kan få stor betydning for det enkelte barnet og dets fremtid. Vi samarbeider bla med følgende institusjoner og tjenester: helsestasjon, barneverntjeneste, pedagogisk psykologisk avdeling, logoped, ergoterapeut, fysioterapeut, småbarns-teamet ved barneog ungdomsbasen. Ved behov får vi veiledning av spesialpedagog og systemveiledning av PPA. Barnehagen benyttes også som lærested for videregående skole og høyskoleutdanninger. Barnehageåret har vi en lærling inne på Barnefoten. I tillegg har vi studenter fra barnehagelærerutdanningen i perioder. 22

23 9. Diverse informasjon. I løpet av barnehageåret vil det bli sendt ut periodeplan, aktivitetsplaner, måneds/periode-rapporter og informasjonsskriv fra pedagogisk personale på mail. I tillegg vil det bli hengt opp informasjon på tavlene i garderobene. Mye informasjon legges ut på IST-direkte. Her gir foreldrene også beskjed om barnets ferie og hvis barnet er syk. Vi har en egen hjemmeside som alle kan gå inn på. Planleggingsdager Vi forsøker hvert år å samkjøre noen planleggingsdager med skolen og sfo, men det lar seg ikke å samkjøre alle dagene av diverse årsaker. Vi samkjører blant annet noen av våre planleggingsdager med andre barnehager i kommunen da vi har felles kompetanseheving i perioder. Vårhalvåret 2019: Onsdag 2. Januar Fredag 24. Mai Høsthalvåret 2019: Mandag 19. August Tirsdag 20. August Fredag 1. November Oversikt over tlf. nr. til gruppene i barnehagen Røverhula(3-6): Blå: Lilla: Rød: Barnefoten(1-3): Grønn: Gul: Barnehagens kontor: Styrer, kontor tlf. nr /00 E-post: annc@skedsmo.kommune.no 23