Velkommen til kurs i Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS)

Transkript

1 Fakultet for naturvitenskap Velkommen til kurs i Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) HMS ved NTNU og NV-fakultetet: HMS-rådgiver Espen Fjærvik Førstehjelp og brannvern: Midt-Norsk Sikkerhetsopplæring AS (MINSO) Kunnskap for en bedre verden

2 Helse, Miljø og Sikkerhet ved NV-fakultetet Viktige mål: Sikre et trygt arbeidsmiljø og forebygge skader. Sørge for at alle ved NV kjenner sitt HMS-ansvar og har den kunnskap og de holdninger som trengs for å ivareta dette ansvaret. Inkludere kunnskap og bevissthet om HMS som et viktig ledd i utdanning og forskning. Kunnskap for en bedre verden 2

3 HMS-opplæring ved NV-fakultetet Overordnet målsetting: Sikre at ansatte og studenter får nødvendig opplæring innen HMS for å ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø Dette kurset inneholder: Generelle HMS-forhold NTNU og NV Førstehjelp og brannvern Spesifikk HMS-opplæring for laboratorier gis ved instituttene Kunnskap for en bedre verden 3

4 Timeplan for kurset Timeplan for HMS-kurs 14. mai 2019 Tid Sted Aktivitet Inndeling 08:15 Auditorium R9 HMS ved NV og NTNU Felles 10:00 Auditorium R9 Førstehjelp, teori Felles 11:30 Lunsjpause 12:00 Auditorium R9 Førstehjelp, oppgaver Gruppe A oppmøte i R9 12:00 Vrimleareal, U1 Førstehjelp, praktiske øvelser Gruppe B oppmøte i R9 12:30 Vrimleareal, U1 Førstehjelp, praktiske øvelser Gruppe A 12:30 Auditorium R9 Førstehjelp, oppgaver Gruppe B 13:05 Auditorium R9 Brannvern, teori Felles 14:10 Ute-Rfb-sørside Brannvern, praktiske øvelser Felles 15:00 Slutt Rfb: Realfagbygget Kunnskap for en bedre verden 4

5 Rettsregler Lovverk og HMS-retningslinjer Regelverk (instans) Eksempler Tilsynsmyndighet Ansvarlig enhet Lover (Stortinget) Arbeidsmiljøloven Brann- og eksplosjonsvernloven Arbeidstilsynet DSB Brannvesenet Forskrifter (Regjeringen) Arbeidsplass-forskriften Håndtering av farlig stoff Arbeidstilsynet DSB Brannvesenet NTNU-retningslinjer (Rektor) Kjemikalier og gasser Risikovurdering NTNU Lokale rutiner (Dekan, instituttleder) Generelle og laboratoriespesifikke rutiner Fakultet Institutt Kunnskap for en bedre verden 5

6 HMS-info og retningslinjer ved NTNU All informasjon på innsida.ntnu.no HMS, HSE: infoportal for HMS ved NTNU HMS ved NV: Informasjon og HMS-retningslinjer for NV-fakultetet Kunnskap for en bedre verden 6

7 Hvem har HMS-ansvar? HMS-ansvar gjelder for oss ALLE: HMS er et lederansvar på alle nivåer. Instituttleder har det overordnede ansvaret ved hvert institutt. Alle som har til oppgave å lede eller føre tilsyn med arbeidet til andre ansatte eller studenter, har ansvar for å ivareta hensynet til HMS. Alle arbeidstakere og studenter har et personlig HMSansvar. Studenter som deltar i undervisning eller utfører felt- eller lab-arbeid som kan innebære fare, har de samme rettigheter og plikter innenfor HMS som ansatte. Kunnskap for en bedre verden 7

8 HMS-ansvaret følger lederlinjen Kunnskap for en bedre verden 8

9 HMS-ansvar: INSTITUTT FOR METAFYSIKK (IMF) KONTORSJEF TEKNISK LEDER NESTLEDERE LEDER «Jeg har overordnet HMS-ansvar for alt ved IMF» HMS-koordinator HR-konsulent PERSONALE FAGGRUPPE 1 STUDENTER IVARETA HMS- KRAV UTSTYR, INFRASTRUKTUR, ARBEIDSMILJØ, FAGGRUPPE 2 BYGGE GOD HMS-KULTUR

10 Personlig HMS-ansvar Alle har medvirkningsplikt (Arbeidsmiljøloven 2-3) Vurdere risiko i eget arbeid. Sette seg inn i og rette seg etter gjeldende HMSretningslinjer. Bruke påbudt verneutstyr. Melde fra om avvik/farlige forhold Bidra aktivt til et godt og trygt arbeidsmiljø Kunnskap for en bedre verden 10

11 Hva er suksesskriteriene for god HMS-praksis? Samarbeid, medvirkning, inkludering Informasjon og opplæring, motivasjon Dele og lære av erfaring God HMS-praksis utgjøres av summen av handlinger. Handlingene utføres av personer og styres av holdninger HMS-kultur Kunnskap for en bedre verden 11

12 HMS-seksjonen/ Bedriftshelsetjenesten HMS-seksjonen ved NTNU Fagavdeling for helse, miljø og sikkerhet Utvikler og vedlikeholder NTNUs HMS-system Systemansvar: Stoffkartotek, HMS-avvik/risikovurdering, romkort, beredskapsplaner Arrangerer kurs innenfor ulike HMS-områder HMS-rapportering til styret, rektor, Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og Læringsmiljøutvalget (LMU) Saksbehandler i saker knyttet til spørsmål vedrørende HMS NTNUs bedriftshelsetjeneste (BHT) Er en del av HMS-seksjonen men har en fri og uavhengig stilling. Rådgiver til SAK, ikke til SIDE. Har taushetsplikt. Kompetanseområder: Yrkeshygiene Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø Ergonomi Arbeidsmedisin/arbeidshelse HMS-årsrapport 2018 Kunnskap for en bedre verden 12

13 HMS-roller ved NV-fakultetet Det er definert en rekke HMS-roller ved NV-fakultetet: HMS-roller ved NV Linjeleder/instituttleder (HMS-ansvarlig) HMS-koordinator HR-konsulent Romansvarlig Stoffkartotek-kontakt Kontaktperson for farlig avfall Strålevernskoordinator Gasskoordinator Verneombud (valgt av de ansatte) Kunnskap for en bedre verden 13

14 NTNUs vernelinje Verneombud (VO) Valgt av de ansatte ved hvert institutt/enhet (verneområde) Lokalt hovedverneombud (LHVO - fakultet) May Grete Sætran, IKP Hovedverneombud (HVO - NTNU) Heidi Egseth. Sitter i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Innsida: Finn ditt verneombud Kunnskap for en bedre verden 14

15 Verneombud og tillitsvalgt roller og oppgaver Verneombud Ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet Skal informeres om forhold som angår arbeidsmiljøet Har plikt til å varsle leder om farlige forhold/brudd på lover etc. Har rett til å stanse farlig arbeid Skal medvirke i det systematiske HMS-arbeidet Tillitsvalgt Ivareta arbeidstakers interesser ihht kontrakter og tariffavtaler Rolle regulert ihht tariffavtale eller hovedavtale Har ikke plikt til å melde sak videre til leder Vanlige oppsigelsessaker, personalsaker og lønnskonflikter er derfor normalt ikke oppgaver for verneombudet. Den ansatte bør snakke med sin tillitsvalgte hvis det finnes. Kunnskap for en bedre verden 15

16 Hva er HMS arbeid? Ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø Systematisk arbeid rettet mot kontinuerlig forbedring Kartlegging Planlegging og prioritering Gjennomføring Kontroll Evaluering Vurdere risiko Vurdere HMS-avvik Klarlegge HMS-krav HMS-runde Medarbeidersamtaler Arbeidsmiljøundersøkelse Tiltak Handlingsplaner Følge opp at tiltak blir gjennomført Virker det? Hva må endres? HMS-arbeid ved NTNU skal skje kontinuerlig og systematisk - På alle plan, integrert i det daglige arbeidet Kunnskap for en bedre verden

17 Lovdata Internkontrollforskriften Kunnskap for en bedre verden 17

18 HMS-avvik: HVA er det? Skader på MENNESKER, miljø eller bygg/materiell Farlige situasjoner eller nesten-ulykker Vold og trusler Brudd på rutiner / lover og forskrifter Du kan også melde inn forbedringsforslag knyttet til HMS Kunnskap for en bedre verden 18

19 HVORFOR skal vi melde HMS-avvik? LÆRE av hendelsen FOREBYGGE nye lignende hendelser Viktig FORBEDRINGSVERKTØY Fordi det VIRKER! Medvirkningsplikt = plikt til å melde fra Kunnskap for en bedre verden 19

20 HVORDAN melder vi HMS-avvik? Norsk og engelsk versjon og brukerveiledning Meldingen går til behandler ved din enhet (HMS-koordinator) Spørsmål eller problemer: HMS-koordinator ved din enhet kan hjelpe deg Du kan alltid gå inn i avvikssystemet og følge saken din. Kunnskap for en bedre verden

21 Varsling om kritikkverdige forhold Varsling er å si fra om brudd på: Lov og regelverk Etiske normer Alvorlige forhold som kan skade NTNU eller samfunnet Varsling tjenestevei: normalt til nærmeste leder Varslingsveiledning, Innsida: Varsling Kunnskap for en bedre verden 21

22 Arbeidsmiljøet består av mange faktorer ARBEIDSMILJØ FYSISK MILJØ Fysiske Inneklima, lys, støy Kjemikalier, stråling Utstyr Arbeidsprosesser Sikkerhetsinnretninger, verneutstyr Psykososiale og organisatoriske Kommunikasjon, samarbeid Tilhørighet Sosialt samvær og treffpunkt Kontroll over egen arbeidssituasjon Kultur: Kreativ, konstruktiv, kritisk, respektfull PERSONER RELASJONER Arbeidsmiljøloven ( 4-1): Skal være «fullt forsvarlig» mht. faktorer som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd Opplæring og informasjon Trygghet i arbeidsoppgaven Motivasjon og mening Kunnskap for en bedre verden 22

23 Psykososialt arbeidsmiljø Handler om hvordan vi på arbeidsplassen har det kollegaer imellom, i forhold til ledelsen og opplevelsen av mestring på jobb. Ditt bidrag er viktig i arbeidsfellesskapet NTNU gjennomfører Arbeidsmiljøundersøkelse for kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø, lokal oppfølging ved enhetene Kunnskap for en bedre verden 23

24 Psykososialt arbeidsmiljø Kontrakt Pensjon Lønn Lokaler, Utstyr Kultur Kultur Mestring Ærlighet Humor Sosialt Respekt Ros og oppmuntring Stress Samarbeid Rettferdighet Sladder Tillit Endringsfrykt Støtte Utfordringer Kunnskap for en bedre verden 24

25 Hvordan vet vi om arbeidsmiljøet vårt er bra eller dårlig? Kunnskap for en bedre verden 25

26 Eksempler på kjennetegn: «Lave skuldre» Fellesskapsfølelse Ting som bør snakkes om tas opp Ros/anerkjennelse Deler erfaringer, kompetanse, informasjon «Sunne» fagdiskusjoner Morsomt, humor Lavt sykefravær Lav turnover Kunnskap for en bedre verden 26

27 Eksempler på kjennetegn: Økte «spenninger» «gnisninger» mellom personer eller grupper Mange sykemeldinger Baksnakking Økt bruk av hersketeknikker Kommer ikke til lunsj Økt bruk av mail, istedenfor å snakke sammen Dette kan gjelde virksomheten som helhet, avdelinger eller mellom enkeltpersoner Kunnskap for en bedre verden 27

28 Eksempler på kjennetegn: Åpne/kjente konflikter Brudd på Arbeidsmiljøloven Trakassering eller utilbørlig atferd Formell og saklig oppfølging hvor dokumentasjon er viktig Kunnskap for en bedre verden 28

29 Konfliktforebyggende arbeid Som ansatt skal du være beskyttet mot krenkelser gjennom arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven NTNU har en egne retningslinjer for håndtering av personkonflikter, trakassering og utilbørlig opptreden (se Innsida): Arbeidstakers plikt til unngå krenkende oppførsel og aktivt bidra til godt arbeidsmiljø Arbeidsgivers plikt mht. å lede og organisere arbeidet slik at godt arbeidsmiljø ivaretas og konflikter forebygges Hvordan du kan gå fram for å varsle om utilbørlig adferd/trakassering Hvordan harde personkonflikter og trakassering skal håndteres Seksuell trakassering Kunnskap for en bedre verden 29

30 Trening i arbeidstiden Alle ansatte kan benytte inntil en time per uke av normalarbeidstiden til trening. Trening i arbeidstiden har to hovedmål; Bidra til et godt arbeidsmiljø Styrke den ansattes helse. Trening i arbeidstiden skal som hovedregel gjennomføres som en felles organisert aktivitet. Frivillig! Kunnskap for en bedre verden 30

31 Beredskapsplaner for NV og NTNU Beredskap innebærer å være forberedt når noe skjer Alle kan få en rolle i en beredskapssituasjon som oppdager / først på stedet og må kjenne varslingsrutinene. Mange kan ha en viktig rolle i å levere informasjon om situasjonen og lokale forhold til innsatspersonell. Bygningsansvarlig, romansvarlig, områdeansvarlig, gassansvarlig, HMS-koordinator, strålevernskoordinator, stoffkartotek-kontakt.. Beredskap ved NV Akutt hjelp (norsk og engelsk) Kunnskap for en bedre verden

32 Hendelse/ ulykke Varsling av Du oppdager hendelsen Akutt? Se bakside nøkkelkort Nødnummer 110 Brann 112 Politi 113 Ambulanse Varsle nærmeste leder Førstehjelp? Sikre skadested Ikke kontakt? Tilkalle hjelp NTNU beredskapstlf: NTNU-vakt Teknisk beredskap Legg inn de relevante varslingsnummer på telefonen din! Kunnskap for en bedre verden

33 Alltid beredt? Ting å tenke på. Ja, ting KAN skje også hos oss.. RISIKOERKJENNELSE Greier vi å GJØRE det vi skal hvis det skjer noe?.. GJENNOMFØRINGSEVNE Hva kan MIN EGEN ROLLE være?...er JEG FORBEREDT? HVEM GJØR HVA, får vi tak i dem?..samhandling HVOR ER INFO når vi trenger den?...informasjonstilgang (beredskapsplaner, varslingslister, info om deltakere og pårørende, romkort.) Sikresiden.no Kunnskap for en bedre verden

34 Risikovurdering - Etterpåklokskap på forhånd Hva skal vurderes (farekilde)? Hva kan gå galt (uønsket hendelse)? Hvorfor kan det gå galt (årsaker)? Hva er sannsynligheten? Hva kan konsekvensene bli? Hva er hittil blitt gjort (eksisterende tiltak)? Er/blir risikoen akseptabel (akseptkriterier)? Hva mer kan vi gjøre (nye tiltak/sikkerhetsbarrierer)? Kunnskap for en bedre verden 34

35 Sannsynlighet Vurdere og tallfeste risiko Akseptkriterier - risikomatrise Konsekvens x Sannsynlighet = Risikoverdi Fargene angir grader av risiko: Rød: Uakseptabel risiko. Tiltak skal gjennomføres. Gul: Vurderingsområde. Tiltak skal vurderes. Grønn: Akseptabel risiko. Tiltak kan vurderes. Konsekvens Kunnskap for en bedre verden 35

36 Risikovurdering - prosess Gjennomføres for all risikofylt aktivitet, før oppstart og ved vesentlige endringer. Digitalt system (Risk Manager) (for tida «sykemeldt») Befaring/demonstrasjon få god kjennskap til aktiviteten Samle relevant informasjon, datablader, manualer o.l. «Brainstorming» - finne hva som kan gå galt og hvorfor Beskrive risikoene for alle relevante uønskede hendelser Utarbeide tiltak for å redusere risikoene Vurdere sluttresultatet blir risikoene akseptable? Innsida: Kunnskap for en bedre verden 36

37 Skilt - kategorier Påbudsskilt Øyevern påbudt for alle på øyevernlab. Se NVs øyevernsinstruks Forbudsskilt Fareskilt Brannvernskilt Nødskilt Kunnskap for en bedre verden 37

38 Romkort Hovedvirksomhet, ev. samarbeidende virksomhet Romansvarlig/stedfortreder Linjeleder Beredskap/Vakt Type aktivitet og særlige farer Gass og brannfarlig væske Kontrollert dato Romkort Kunnskap for en bedre verden 38

39 Stoffkartotek Alle farlige stoffer (kjemikalier, gasser ) skal være registrert og risikovurdert i stoffkartoteket (EcoOnline) før de tas i bruk. Sikkerhetsdatablad for kjemikalier/stoffer hentes ut fra stoffkartoteket. Les dette før du starter arbeidet! Alle som arbeider med kjemikalier skal ha tilgang. Pålogging og info om NTNUs stoffkartotek Stoffkartotek-kontakter All bestilling av skal gå gjennom instituttets/enhetens bestiller(e). Oversikt over bestillere Kunnskap for en bedre verden 39