Velkommen til kurs i Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS)

Transkript

1 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Velkommen til kurs i Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Åpning: Dekan Anne Borg HMS ved NTNU og NT-fakultetet: HMS-rådgiver Espen Fjærvik HR-konsulent Oddny Sagmo Førstehjelp og brannvern: Midt-Norsk Sikkerhetsopplæring AS (MINSO) Kunnskap for en bedre verden

2 Helse, Miljø og Sikkerhet ved NT-fakultetet Viktige mål: Sikre et trygt arbeidsmiljø og forebygge skader. Sørge for at alle ved NT kjenner sitt HMS-ansvar og har den kunnskap og de holdninger som trengs for å ivareta dette ansvaret. Inkludere kunnskap og bevissthet om HMS som et viktig ledd i utdanning og forskning. Kunnskap for en bedre verden 2

3 HMS-opplæring ved NT-fakultetet Overordnet målsetting: Sikre at ansatte og studenter får nødvendig opplæring innen HMS for å ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø Dette kurset inneholder: Generelle HMS-forhold NTNU og NT Førstehjelp og brannvern Spesifikk HMS-opplæring for laboratorier gis ved instituttene Kunnskap for en bedre verden 3

4 Timeplan for kurset Timeplan for HMS-kurs 4. mai 2015 Tid Sted Aktivitet Inndeling 08:15 Auditorium R2 HMS ved NT og NTNU Felles 09:55 Auditorium R2 Førstehjelp, teori Felles 11:30 Lunsjpause Felles 12:00 Auditorium R2 Førstehjelp, oppgaver Gruppe A oppmøte i R2 12:00 Vrimleareal, U1 Førstehjelp, praktiske øvelser Gruppe B oppmøte i R2 12:30 Vrimleareal, U1 Førstehjelp, praktiske øvelser Gruppe A 12:30 Auditorium R2 Førstehjelp, oppgaver Gruppe B 13:05 Auditorium R2 Brannvern, teori Gruppe A 13:05 Ute-Rfb-sørside Brannvern, praktiske øvelser Gruppe B 14:10 Ute-Rfb-sørside Brannvern, praktiske øvelser Gruppe A 14:10 Auditorium R2 Brannvern, teori Gruppe B 15:00 Slutt Kunnskap for en bedre verden 4

5 Rettsregler Lovverk og HMS-retningslinjer Regelverk (instans) Lover (Stortinget) Eksempler Arbeidsmiljøloven Brann- og eksplosjonsvernloven Tilsynsmyndighet Ansvarlig enhet Arbeidstilsynet DSB Brannvesenet Forskrifter (Regjeringen) NTNU-retningslinjer (Rektor) Lokale rutiner (Dekanus, instituttleder) Arbeidsplass-forskriften Håndtering av farlig stoff Kjemikalier og gasser Risikovurdering Generelle og laboratoriespesifikke rutiner Arbeidstilsynet DSB Brannvesenet NTNU Fakultet Institutt Kunnskap for en bedre verden 5

6 HMS-info og retningslinjer ved NTNU All informasjon på innsida.ntnu.no HMS, HSE: infoportal for HMS ved NTNU HMS ved NT: Informasjon og HMS-retningslinjer for NT-fakultetet Lab- og verkstedhåndboka: Skal være tilgjengelig på alle laboratorier Deles ut til alle studenter ved NT Kunnskap for en bedre verden 6

7 Hvem har HMS-ansvar? HMS-ansvar gjelder for oss ALLE: HMS er et lederansvar på alle nivåer. Instituttleder har det overordnede ansvaret ved hvert institutt. Alle som har til oppgave å lede eller føre tilsyn med arbeidet til andre ansatte eller studenter, har ansvar for å ivareta hensynet til HMS. Alle arbeidstakere og studenter har et personlig HMSansvar. Studenter som deltar i undervisning eller utfører felt- eller lab-arbeid som kan innebære fare, har de samme rettigheter og plikter innenfor HMS som ansatte. Kunnskap for en bedre verden 7

8 Personlig HMS-ansvar Alle har medvirkningsplikt (Arbeidsmiljøloven 2-3) Vurdere risiko i eget arbeid. Sette seg inn i og rette seg etter gjeldende HMSretningslinjer. Bruke påbudt verneutstyr. Melde fra om avvik/farlige forhold Bidra aktivt til et godt og trygt arbeidsmiljø Kunnskap for en bedre verden 8

9 Kan ikke «HMS-systemet» sørge for at HMS blir ivaretatt? OOOPS! «HMS-system» kan IKKE garantere for god praksis Det er summen av handlinger som teller! Kunnskap for en bedre verden 9

10 Hva er suksesskriteriene for god HMS-praksis? Samarbeid, medvirkning, inkludering Informasjon og opplæring, motivasjon Dele og lære av erfaring God HMS-praksis utgjøres av summen av handlinger. Handlingene utføres av personer og styres av holdninger HMS-kultur Kunnskap for en bedre verden 10

11 HMS-avdelingen/ Bedriftshelsetjenesten HMS-avdelingen ved NTNU Fagavdeling for helse, miljø og sikkerhet Bedriftshelsetjeneste Anne-Elisabeth Holte HMS-sjef NTNU Fagavdeling for helse, miljø og sikkerhet Utvikler og vedlikeholder NTNUs HMS-system Arrangerer kurs innenfor ulike HMS-områder HMS-rapportering til styret, rektor, Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og Læringsmiljøutvalget (LMU) Saksbehandler i saker knyttet til spørsmål vedrørende HMS NTNUs bedriftshelsetjeneste (BHT) Bedriftshelsetjenesten har en fri og uavhengig stilling. Rådgiver til SAK, ikke til SIDE. Har taushetsplikt. Kompetanseområder: Yrkeshygiene Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø Ergonomi Arbeidsmedisin/arbeidshelse Systematisk HMS-arbeid Kunnskap for en bedre verden 11

12 Organisering av HMS-arbeidet ved NT-fakultetet NT-fakultetet deler HMS oppgaver mellom HRkonsulenter og HMS-koordinatorer. HRkonsulent HMSkoordinator HR og HMS under samme seksjon Heidi Hugdal Seksjonssjef HR/HMS Kunnskap for en bedre verden 12

13 HMS-roller ved NT-fakultetet Det er definert en rekke HMS-roller ved NT-fakultetet: HMS-roller ved NT Linjeleder/instituttleder (HMS-ansvarlig) HMS-koordinator HR-konsulent Romansvarlig Stoffkartotek-kontakt Kontaktperson for farlig avfall Strålevernskoordinator Gasskoordinator Verneombud (valgt av de ansatte) Kunnskap for en bedre verden 13

14 NTNUs vernelinje Verneombud (VO) Valgt av de ansatte ved hvert institutt/enhet (verneområde) Lokalt hovedverneombud (LHVO - fakultet) Hovedverneombud (HVO - NTNU) Heidi Egseth. Sitter i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Innsida: Finn ditt verneombud Sigrid Lindmo Lokalt hovedverneombud, NT Kunnskap for en bedre verden 14

15 Verneombud og tillitsvalgt roller og oppgaver Verneombud Ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet Skal holdes informeres om forhold som angår arbeidsmiljøet Har plikt til å varsle leder om farlige forhold/brudd på lover etc. Har rett til å stanse farlig arbeid Skal medvirke i det systematiske HMS-arbeidet Tillitsvalgt Ivareta arbeidstakers interesser ihht kontrakter og tariffavtaler Rolle regulert ihht tariffavtale eller hovedavtale Har ikke plikt til å melde sak videre til leder Vanlige oppsigelsessaker, personalsaker og lønnskonflikter er derfor normalt ikke oppgaver for verneombudet. Den ansatte bør snakke med sin tillitsvalgte hvis det finnes. Kunnskap for en bedre verden 15

16 Hva er HMS arbeid? Ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø Systematisk arbeid rettet mot kontinuerlig forbedring Kartlegging Planlegging og prioritering Gjennomføring Kontroll Evaluering Vurdere risiko Vurdere HMS-avvik Klarlegge HMS-krav HMS-runde Medarbeidersamtaler Arbeidsmiljøundersøkelse Tiltak Handlingsplaner Følge opp at tiltak blir gjennomført Virker det? Hva må endres? HMS-arbeid ved NTNU skal skje kontinuerlig og systematisk Kunnskap for en bedre verden

17 HMS-avvik: HVA er det? Skader på MENNESKER, miljø eller bygg/materiell Farlige situasjoner eller nesten-ulykker Vold og trusler Brudd på rutiner / lover og forskrifter Du kan også melde inn forbedringsforslag knyttet til HMS Kunnskap for en bedre verden 17

18 HVORFOR skal vi melde HMS-avvik? LÆRE av hendelsen FOREBYGGE nye lignende hendelser Viktig FORBEDRINGSVERKTØY Fordi det VIRKER! Medvirkningsplikt = plikt til å melde fra Kunnskap for en bedre verden 18

19 HVORDAN melder vi HMS-avvik? Norsk og engelsk versjon og brukerveiledning Meldingen går til behandler ved din enhet (HMS-koordinator) Spørsmål eller problemer: HMS-koordinator ved din enhet kan hjelpe deg Du kan alltid gå inn i avvikssystemet og følge saken din. LAV TERSKEL FOR Å MELDE! Kunnskap for en bedre verden

20 Varsling om kritikkverdige forhold Varsling er å si fra om brudd på: Lov og regelverk Etiske normer Alvorlige forhold som kan skade NTNU eller samfunnet Varsling tjenestevei: normalt til nærmeste leder Varslingsveiledning, Innsida: Varsling Kunnskap for en bedre verden 20

21 Arbeidsmiljøet består av mange faktorer ARBEIDSMILJØ FYSISK MILJØ Fysiske Inneklima, lys, støy Kjemikalier, stråling Utstyr Arbeidsprosesser Sikkerhetsinnretninger, verneutstyr Psykososiale Organisatoriske Kommunikasjon, samarbeid Tilhørighet Sosialt samvær og treffpunkt Kontroll over egen arbeidssituasjon + PERSONER RELASJONER Arbeidsmiljøloven ( 4-1): Skal være «fullt forsvarlig» mht. faktorer som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd Opplæring og informasjon Trygghet i arbeidsoppgaven Motivasjon og mening Kunnskap for en bedre verden 21

22 Fysisk arbeidsmiljø Tilpasset arbeidets art og arbeidstaker Tilfredsstillende klima, lys etc. Verneinnretninger i laboratoriet Personlig verneutstyr Førstehjelpsutstyr Kunnskap for en bedre verden 22

23 Psykososialt arbeidsmiljø Handler om hvordan vi på arbeidsplassen har det kollegaer imellom, i forhold til ledelsen og opplevelsen av mestring på jobb. Ditt bidrag er viktig i arbeidsfellesskapet NTNU gjennomfører Arbeidsmiljøundersøkelse for kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø Kunnskap for en bedre verden 23

24 Konfliktforebyggende arbeid Som ansatt skal du være beskyttet mot krenkelser gjennom arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven NTNU har en egen «Policy mot trakassering, utilbørlig adferd og harde personkonflikter» (se Innsida): Arbeidstakers plikt til unngå krenkende oppførsel og aktivt bidra til godt arbeidsmiljø Arbeidsgivers plikt mht. å lede og organisere arbeidet slik at godt arbeidsmiljø ivaretas og konflikter forebygges Hvordan du kan gå fram for å varsle om utilbørlig adferd/trakassering Hvordan harde personkonflikter og trakassering skal håndteres Kunnskap for en bedre verden 24

25 Inkluderende arbeidsliv ved NTNU (IA-avtalen) Avtale mellom Staten og partene i arbeidslivet Målsetninger: 1. Reduksjon i sykefravær 2. Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne 3. Økt yrkesaktivitet etter fylte 50 år NTNUs primære mål med IA er å øke tilstedeværelsen av alle ansatte. Kunnskap for en bedre verden 25

26 Trening i arbeidstiden Alle ansatte kan benytte inntil en time per uke av normalarbeidstiden til trening. Trening i arbeidstiden har to hovedmål; Bidra til et godt arbeidsmiljø Styrke den ansattes helse. Trening i arbeidstiden skal som hovedregel gjennomføres som en felles organisert aktivitet. Frivillig! Kunnskap for en bedre verden 26

27 Beredskapsplaner for NT og NTNU Beredskap innebærer å være forberedt når noe skjer Alle kan få en rolle i en beredskapssituasjon som oppdager / først på stedet og må kjenne varslingsrutinene. Mange kan ha en viktig rolle i å levere informasjon om situasjonen og lokale forhold til innsatspersonell. Bygningsansvarlig, romansvarlig, områdeansvarlig, gassansvarlig, HMS-koordinator, strålevernskoordinator, stoffkartotek-kontakt.. Beredskap ved NTNU (norsk og engelsk) Akutt hjelp (norsk og engelsk) Kunnskap for en bedre verden

28 Hendelse/ ulykke Varsling av Du oppdager hendelsen Akutt? Nødnummer 110 Brann 112 Politi 113 Ambulanse Varsle nærmeste leder Førstehjelp? Sikre skadested Ikke kontakt? Tilkalle hjelp NTNU-vakt NTNU beredskapstlf: Legg inn de relevante varslingsnummer på telefonen din! Kunnskap for en bedre verden

29 Alltid beredt? Ting å tenke på. Ja, ting KAN skje også hos oss.. RISIKOERKJENNELSE Greier vi å GJØRE det vi skal hvis det skjer noe?.. GJENNOMFØRINGSEVNE Hva kan MIN EGEN ROLLE være?...er JEG FORBEREDT? HVEM GJØR HVA, får vi tak i dem?.. SAMHANDLING HVOR ER INFO når vi trenger den?... INFORMASJONSTILGANG (beredskapsplaner, varslingslister, info om deltakere og pårørende, romkort.) Kunnskap for en bedre verden

30 Risikovurdering - Etterpåklokskap på forhånd Hva skal vurderes (farekilde)? Hva kan gå galt (uønsket hendelse)? Hvorfor kan det gå galt (årsaker)? Hva er sannsynligheten? Hva kan konsekvensene bli? Hva er hittil blitt gjort (eksisterende tiltak)? Er/blir risikoen akseptabel (akseptkriterier)? Hva mer kan vi gjøre (nye tiltak/sikkerhetsbarrierer)? Kunnskap for en bedre verden 30

31 Sannsynlighet Vurdere og tallfeste risiko Akseptkriterier - risikomatrise Konsekvens x Sannsynlighet = Risikoverdi Fargene angir grader av risiko: Rød: Uakseptabel risiko. Tiltak skal gjennomføres. Gul: Vurderingsområde. Tiltak skal vurderes. Grønn: Akseptabel risiko. Tiltak kan vurderes. Konsekvens Kunnskap for en bedre verden 31

32 Risikovurdering - prosess Gjennomføres for all risikofylt aktivitet, før oppstart og ved vesentlige endringer. Digitalt system (Risk Manager) Befaring/demonstrasjon få god kjennskap til aktiviteten Samle relevant informasjon, datablader, manualer o.l. «Brainstorming» - finne hva som kan gå galt og hvorfor Beskrive risikoene for alle relevante uønskede hendelser Utarbeide tiltak for å redusere risikoene Vurdere sluttresultatet blir risikoene akseptable? Innsida: Kunnskap for en bedre verden 32

33 Skilt - kategorier Påbudsskilt Øyevern påbudt for alle på øyevernlab. Se NTs øyevernsinstruks Forbudsskilt Fareskilt Brannvernskilt Nødskilt Kunnskap for en bedre verden 33

34 Romkort Romansvarlig Vaktmester/vakt Type virksomhet Særlige farer Gass og brannfarlig væske Slukningsutstyr Førstehjelpsskap og nød-dusj Verneutstyr Kontrollert dato ROMKORT Enhet (unit) og romnr./bygg (room/building): NTNU, Institutt for fysikk DU4-202, Realfagbygget Romansvarlig: Oddbjørn Grandum (Person responsible) Tlf. (Phone no.): nnnnnnn Privat/mobil: nnnnnnnn / nnnnnnnn Stedfortreder: Per Magne Lillebekken (Deputy) Tlf. (Phone no.): nnnnnnnn Privat/mobil: nnnnnnnn / nnnnnnnn Vaktmester: NTNUs vakt: SINTEFs vakt: (Phone caretaker in Realfagbygget) (Phone security staff NTNU) (Phone security staff SINTEF) Type virksomhet: (Kind of activity) Særlige farer: (Particular risks) Nærmeste (nearest) Lager for gassflasker Gassflasker under trykk Brannfarlig GASS under trykk (Flammable pressurized gas) Ingen Annen GASS under trykk (Other types of pressurized gas) N2, O2, CO2, Ar, He, SF6 (varierende innhold og mengder) Totalt volum: liter Totalt volum: ca 300 liter Brannfarlig VÆSKE kategori 1 og 2 (Flammable liquid cat 1 and 2, former class A) Ingen Brannfarlig VÆSKE kategori 3 (Flammable liquid cat 3, former B and C) Ingen Totalt volum: liter Totalt volum: liter brannslukker (fire extinguisher) førstehjelpsskap (first aid cabinet) brannteppe (fire blanket) nøddusj (emergency shower) båre (stretcher) verneutstyr (protective equipment) annet (miscellaneous) I rommet Rundt nærmeste hjørne, gjennom ståldør, over tverrkorridor, venstre side Ordinær dusj i tilfluktsrom, mot venstre innover korridor, venstre side. Ved vareheisen. Rundt nærmeste hjørne, gjennom ståldør, helt til enden av første korridor mot høyre. Utfylt dato: Utfylt av: Oddbjørn Grandum Kunnskap for en bedre verden Opplysninger kontrollert: /... /... / 34 (dato, initialer)

35 Stoffkartotek Alle farlige stoffer (kjemikalier, gasser..) skal være registrert og risiko-vurdert i stoffkartoteket (EcoOnline) før de tas i bruk. Sikkerhetsdatablad for kjemikalier/stoffer hentes ut fra stoffkartoteket. Alle bestillinger skal gå gjennom instituttets/enhetens bestiller(e). Oversikt over bestillere Pålogging og info om NTNUs stoffkartotek English Kunnskap for en bedre verden 35

36 Viktig dokumentasjon i laboratorier Romkort Apparaturkort Driftsinstrukser Risikovurderinger Sikkerhetsdatablad Stoffkartotek Oppslag utenfor hver dør, gir info til brannvesen o.a, om faremomenter i rommet Oppslag ved apparaturen med info om apparaturens funksjon, eier, nødstopp-prosedyrer, etc. Instruks for utførelse av arbeidsoperasjoner eller bruk av apparatur. Kopi oppbevares i lab. Dokumentasjon av faremomenter. Kopier oppbevares i lab. Sikkerhetsinformasjon om farlige stoffer. Kopier oppbevares i lab. Elektronisk arkiv over farlige stoffer, inkl. tilgang til sikkerhetsdatablader. Lesetilgang for alle som trenger det. Kunnskap for en bedre verden 36

37 Førstehjelp og brannvern Førstehjelp: Oppmøte i R2 kl 12:00 Vær presis! Inndeling i to grupper (gruppe A og B) Brannvern: Start 13:05 Gruppe A: Auditorium R2 kl 13:05 Gruppe B: Brannslukking, utenfor Realfagbygget Kunnskap for en bedre verden 37

38 Brannvern - praktiske øvelser Utendørs, sør for Realfagbygget Kunnskap for en bedre verden 38