Virksomhetsplan. for Klinga familiebarnehage. Revidert

Transkript

1 Virksomhetsplan for Klinga familiebarnehage Revidert

2 Innhold Hensikten med virksomhetsplanen side 03 Innledning side 03 Barnehagens motto side 03 Formål side 04 Tradisjoner side 04 Planlegging, dokumentasjon og vurdering side 05 Språkutvikling side 06 Barns medvirkning side 06 Foreldresamarbeid side 07 Rammeplanens sju fagområder side 08 Natur, miljø og teknikk side 08 Nærmiljø og samfunn side 09 Kropp, bevegelse og helse side 09 Kunst, kultur og kreativitet side 10 Antall, rom og form side 11 Kommunikasjon, språk og tekst side 11 Etikk, religion og filosofi side 12 Progresjonsplan for fagområdene side 13 2

3 Reglement side 14 Hensikten med virksomhetsplanen Dette er en langsiktig plan som beskriver virksomhetens mål og innhold. Planen skal gi foreldrene og andre informasjon om hvilke pedagogiske veivalg personalet har tatt og hvordan man ønsker å jobbe med barnegruppa. Praktisk informasjon om barnehagen fås gjennom et informasjons-skriv som blir delt ut til foreldrene før starten av barnehageåret. Detaljert oversikt over temavalg og aktiviteter vil gjøres kjent gjennom års- og månedsplaner. Virksomhetsplanen lages av eierne og blir godkjent i barnehagens samarbeidsutvalg. Ved revidering av planene skal samarbeidsutvalget godkjenne på nytt. Virksomhetsplanen skal bygge på målsettingene som finnes i "Lov om barnehager", og skal være i tråd med de overordnede planer og bestemmelser som gjelder for virksomheten generelt. Innledning Klinga familiebarnehage ligger på ei naturtomt nær Klinga- krysset, med skogen tett på. Vi har egen gapahuk og bålplass og kommer til å være mye ute i skog og mark. Denne barnehagetypens styrke og kjennetegn er de små gruppene og nærheten mellom barn og voksne. Barna skal få trygghet og omsorg, samtidig som det drives målrettet virksomhet. Barnehagens motto Vårt motto er: «Trygghet og trivsel for små og store!» For at læring og utvikling skal kunne skje er trivsel og trygghet grunnleggende. Å skape dette vil være en overordnet målsetning som vi jobber mot hele året. Det er viktig at både barn og voksne trives og er trygge. Trivsel hos personalet smitter gjerne over på barna. Trygghet er en forutsetning for at barn skal kunne utfolde seg i leik, ta initiativ til utforsking av omgivelsene og få til samspill med andre barn. For at barna skal føle seg trygge, må vi voksne aksepterer dem som de er. Det er viktig med grensesetting. Grensene må være rimelige ut ifra barnets alder og håndteres konsekvent. Som voksne i barnehagen vil vi gå inn for å vise barnet kjærlighet, respekt, anerkjennelse, gi ros, veilede, og ytre glede over at de kommer i barnehagen. 3

4 Formål Barna skal ha det trygt og få utfordringer tilpasset sin alder og utvikling. Aldersspredningen i gruppa vil utfordre barna til å ta hensyn og respektere hverandre på tvers av alder og størrelse. Samhold og omsorg er viktig for å oppnå målsetningen vår om trygghet og trivsel. I samarbeid og forståelse med hjemmet skal vi hjelpe til med å gi barna en kristen og moralsk oppdragelse, utvikle deres evner åndelig og kroppslig, og gi dem god allmennkunnskap. Vi skal være med og danne barna til selvstendige og nyttige samfunnsborgere som kan vise respekt og toleranse. Enhver situasjon i barnehagehverdagen er med på å danne ungene. Det er derfor viktig at vi voksne er tilstedeværende og opptrer som gode rollemodeller. Vi ønsker å være en barnehage som tilbringer størsteparten av dagen ute. Nærheten til naturen vil prege hverdagen og mange måltider foregår i friluft. Vi har et uendelig utvalg av turmuligheter rundt oss og ungene kan boltre seg fritt i skogen. Naturen er en perfekt lekeplass som stimulerer fantasien og gir barna utfordringer av mange slag. Klinga familiebarnehage har utvidet kristen formålsparagraf. Dette kommer til uttrykk i hverdagen ved at vi synger kristne barnesanger og leser bibelhistorier for barna. I høytidene vil vi bruke mye tid på å formidle det kristne budskapet. I undring over naturens mangfold, dyr og mennesker vil vi snakke om at Gud har skapt alle ting for at vi skal bruke, forvalte og sette pris på det. Vi er skapt i Guds bilde, og er forskjellige og verdifulle akkurat som vi er. I det daglige vil det være naturlig for oss å snakke om Guds kjærlighet til oss, nestekjærlighet og forvalteransvaret. Dette ligger alltid i bunnen av arbeidet vårt selv om det ikke nevnes hver dag. Tradisjoner i barnehagen. Adventsmarkering Adventskaffe Lucia- markering Jule-bakst/verksted Påskeverksted Gårdsbesøk Sommerfest Besøke Klinga Bo- og Service senter Bursdagsfeiring 4

5 5

6 Planlegging, dokumentasjon og vurdering. Planlegging. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Foruten årsplan, blir det blir utarbeidet månedsplaner som legges ut på barnehagens hjemmeside. Planene skal være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Planene vil lett kunne endres slik at barn og foreldre kan medvirke. Vi vil observere barna og se hva de leker med og hva de liker å holde på med. Vi vil ha samtaler med de eldste slik at de kan si sin mening om hva de liker/vil. Barna har dermed direkte innvirkning og medbestemmelse i planleggingen/innholdet av barnehagedagen. De minste barna uttrykker seg på måter som vi voksne må observere og tolke. Dokumentasjon Dokumentasjonen skal være med å gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barna opplever, lærer og gjør i barnehagen. Innholdet i barnehagen, barnas læring og personalets arbeid skal dokumenteres for å danne grunnlaget for refleksjon over holdninger og praksis. Arbeidet vil bli dokumentert på følgende måte: Mange bilder fra barnehagehverdagen blir lagt ut på barnehagebloggen. Med litt tekst dokumenterer bildene aktiviteter, ulike utflukter og opplevelser barna har. En del av det barna lager i løpet av året blir sendt med hjem. Sommerfesten blir brukt som ei lita kunstutstilling som gjerne er tema-relatert. Det skrives referat fra alle møter. Vurdering Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. Det er viktig å rette oppmerksomheten både mot samspillet barna imellom, og mellom barna og personalet. Dette gjøres blant personalet. Den pedagogiske lederen er viktig som veileder både i det pedagogiske og det praktiske arbeidet. Barnehagens kjerneoppgave er å sette barns lek, erfaring og læring i sentrum. Som personale handler det om å utvikle sin evne til å se, delta og bidra i denne prosessen. Vurdering av barnehagens arbeid Vurdering av arbeidet skjer kontinuerlig av ansatte/eiere. Ved utarbeidelse av ny månedsplan vil personalet alltid evaluere foregående måned opp mot barnehagens mål og tema. Personalmøtene blir brukt til å samtale kort om hvert enkelt barn slik at vi i fellesskap blir enige om hvor fokus skal rettes mot hvert enkelt barn. Foreldre deltar i vurderingen gjennom den daglige kontakten med ansatte. Det blir årlig sendt ut en brukerundersøkelse som personalet gjennomgår i fellesskap. 6

7 Språkutvikling Ved hjelp av språket lærer barna å forstå seg selv og omverdenen. Språket læres i samsvar med de menneskene vi omgås i hverdagen. Leken er barnas hovedaktivitet. Gjennom lek utforsker de språket og tilegner seg ferdigheter som gjør at lese- og skriveutviklingen går lettere når de begynner på skolen. Alle barnehagene i Namsos bruker TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling). TRAS er et observajons-materiell for språk og språkutvikling hos barn i barnehagen. Dette kan gi nyttig informasjon til skolen slik at de kan gi god støtte til barn som trenger det. Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal få mulighet til å delta i både planlegging og vurdering, og deres synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. For å nå disse målene vil vi: Hjelpe barna til å leve seg inn i andres situasjon, og til å vise hensyn. Ta barnas følelsesmessige uttrykk og kroppsspråk på alvor. La barna undre seg og stille spørsmål. Oppmuntre barna til å gi uttrykk for tanker og meninger. Møte barna med anerkjennelse. Være tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen. Evaluere barnas medvirkning månedlig på personalmøtene. Tiltak: Medbestemmelse over hvor de skal gå på tur. Barna bestemmer selv hvilke aktiviteter de skal holde på med, og hvem de vil leke med. Barna tas på alvor, blir hørt og tas med på råd. Barna skal ha påvirkningsmulighet. "Vennskap" er i fokus, og at barna får ting til å fungere sammen med andre. Intervju. Medvirkning betyr ikke at man alltid får viljen sin. 7

8 Foreldresamarbeid Barnehageloven, rammeplanen og vedtektene sier at arbeidet i barnehagen skal foregå i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Vi ønsker å ha et godt samarbeid med foreldrene. Det er dere som kjenner barna best, og som kan gi personalet råd og veiledning på hva som er best for deres barn. Foreldrene skal være trygge på at barna har det godt i barnehagen. Mål: Ha et godt tillitsforhold mellom personalet og foreldrene. På denne måten kan begge parter ta kontakt ved eventuelle problem, ønsker, gi opplysninger, ris og ros. Ha foreldre som engasjerer seg i barnehagens innhold. God dialog mellom foreldre og personalet om barnets opplevelser i barnehagen. Tiltak Daglig kontakt i hente- og bringesituasjon. Foreldresamtaler. Foreldremøter. Samarbeidsutvalg. Foreldrekaffe. Blogg/hjemmeside. Brukerundersøkelse 8

9 Rammeplanens sju fagområder Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt, og fagområdene opptrer sjeldent isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i hverdagsaktivitetene. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser og barnegruppens sammensetning. Natur, miljø og teknikk Gjennom arbeidet med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna: Opplever naturen og undrer seg over naturens mangfoldighet. Opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspill i naturen. Får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjonen. Lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen. Erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhets-opplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Gjennom vårt årsopplegg får barna møte naturens skiftninger og dette bidrar til å utvikle barnas forhold til naturen. Vi får kjennskap til hvordan ulike dyr lever. Vi kan utnytte naturens ressurser ved å forvalte den riktig. Vi plukker søppel og ta med hjem til gjennvinning slik at barna får forståelse av at de kan være med og ta vare på naturen. Vi undres over hvordan bjørnen klarer seg gjennom vinteren. Hvordan kan man få brød fra aksene på åkeren. Blomster spirer fra frø og løk, og blir til fine blomster eller mat. Vi møter naturfenomener som at vann fryser til is, og snøen smelter av varmen fra sola. Når det gjelder kjennskap til hverdagens tekniske hjelpemidler, så er den viktigste arbeidsformen undersøkende lek med hverdagslige materialer og utstyr, og å få være med i de daglige gjøremål hvor slike hjelpemidler er en del av redskapet. 9

10 Nærmiljø og samfunn Gjennom arbeidet med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna: Utvikler tillit til egen deltagelse i og påvirkning av fellesskapet. Erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap. Blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter. Blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn. Utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. I det daglige arbeidet i barnehagen følger vi demokratiske prinsipper, og lar barna få erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. Ved å jobbe med den sosiale kompetansen vil barna erfare at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen både for dem selv og for andre. Vi prøver å være oppdatert og opptatt av samfunnet og vil vise interesse for barnas boog lokalmiljø. Vi bruker nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og lar barna få anledning til møte med arbeidsplasser og institusjoner i barnehagens nærmiljø. Kropp, bevegelse og helse Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna: Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet. Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen. Utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige. Får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, 10

11 kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna å kjenne verden og seg selv. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barna seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. I følge Rammeplanen kan friluftsliv bidra til å utvikle holdninger til miljøvern, til bedre helse og til økt livskvalitet. Vi vil tilbringe store deler av dagen ute, og har egen gapahuk vi kan være i hvis vi trenger ly. Skogen er vår lekeplass, og barna får utfordringer alt etter hvilket nivå de er på. Videre har vi ulike formingsaktiviteter med forskjellige materialer, noe som gir god trening til barnas finmotorikk. Vi fokuserer på et sunt kosthold. Barna får være med i hele mat-prosessen fra innkjøp til ferdig produkt. Siden det er stor aldersspredning i gruppa vil barna få utfordringer tilpasset alder. De vil lære å ta hensyn til og hjelpe hverandre på tvers av alder. Slik erfarer de at vi er forskjellige og har ulike forutsetninger til å mestre oppgaver. Barna får følelse av å være til nytte for hverandre, samtidig som de blir satt pris på. Kunst, kultur og kreativitet Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna: Utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med refleksjon over kultur, kunst og estetikk. Styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk. Tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Utvikler evne til å arbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. Utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama. Opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst, musikk, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer. Gjennom arbeid med tema og det daglige arbeidet i barnehagen møter vi faget på ulike områder. De estetiske fagene har alle en inntrykks- og en uttrykksside. Vi gir barna 11

12 mange sansemessige inntrykk som trenger bearbeidelse. Uttrykkene kan komme gjennom ulike former for forming eller lek. Vi varierer mellom frie utrykksformer og at barna lærer ulike teknikker, som for eksempel veving, maling, trolldeig og leire. Ulike formingsaktiviteter, sanger, bilder og musikk som hører sammen med de tema vi har, er med på å forsterke opplevelsene. I tillegg kan det dramatiseres ut fra det vi tar opp. Utkledningstøy og rekvisitter er med på å gi næring til dramatisering og lek. Antall, rom og form Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna: Opplever glede over å utforske og leke med tall og former. Tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper. Erfarer, utforsker og leker med form og mønster. Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Vi jobber bevisst med oppgaver som støtter barnets matematiske utvikling. Vi resonnerer og undrer oss sammen med barna om former, likheter, ulikheter, størrelser og antall. Sørger for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell som gir barna erfaringer med klassifisering, ordning og sammenligning. Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna: Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. Videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd. Bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær. Får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolig med symboler som tallsiffer og bokstaver. Blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og å tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. 12

13 Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Vi formidler blant annet bibelfortellinger, folkeeventyr, dikt, sanger og fortellinger både av kjente og mindre kjente diktere. Samtaler og refleksjon rundt det vi ser og hører om er en del av det daglige livet i barnehagen. Gjennom dramatisering og formidling vil barna erfare at kommunikasjon er mer enn tekst og tale. Som et ledd i å stimulere og styrke barnas språkutvikling, vil vi ta i bruk TRAS som observasjonsmetode og arbeidsverktøy. Etikk, religion og filosofi Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna: Erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger. Tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier. Utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssyns-tilhørighet. Får lære kristne grunnverdier og dens plass i kulturen. Får kunnskap om kristne høytider og tradisjoner. Får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen. Blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn. Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter vi oppfatter verden og mennesker på. Det preger verdier og holdninger. Vi vektlegger den kristne kulturarven og forholder oss aktivt til dette læringsområdet gjennom hele året. Vi prøver å være bevisste på den betydningen vi har som forbilder og vil opptre slik at barna får støtte i egen identitet og at de lærer å respektere hverandre. I samlingsstundene er det rom for samtaler, og vi prøver å møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt. Vi ønsker å være åpne for barnas tanker. Dersom vi lytter og gir svar, stimulerer dette til å tenke videre. I tillegg til å lytte, er det viktig å gi barna noe å undre seg over. Gjennom allsidig litteratur tilrettelegger vi for samtale og utvikling på dette området. 13

14 Progresjonsplan for fagområdene 1-2 år 3-4 år 5-6 år Kommunikasjon Språk Tekst Ut på tur, blikk-kontakt, borte-bø-leker, dialog over kort tid, bruke konkreter, enkle rim/regler Vise tegn til samlek, lære regler, både ta og opprettholde kontakten, imitasjon, mimikk, dialog over litt tid, holde oppmerksomheten, høytlesning, følge enkel instruksjon, preposisjoner, nektende setninger, rim/regler, sangleker, leke/tøyse med språket. Samlek over tid, rollelek, sosiale spilleregler, bøker med mer tekst, konsentrasjon over tid, gradbøying av adjektiv, kunne beskrive, lekeskriving, skrive navnet sitt, rime selv, høre forskjell på b/p/k/t. Kropp Bevegelse Helse Faste måltider, faste stelletider, nok søvn/hvile, legge tilrette for fysisk aktivitet ute og inne, gi allsidige sanse-erfaringer, servere sunn mat Turer tilpasset alder, ut hver dag, sunn mat, lage mat ved gapahuken, god veksling mellom aktivitet og hvile, Delta i matlagingen, begynnende forståelse av matlaging, sunn mat, tilrettelegge for lek/bevegelse/drama, ut hver dag, lengre turer, Kunst Kultur Kreativitet Formingsaktiviteter, fingermaling, klipping Formingsaktiviteter, film, bibliotek, utkledningsklær Formingsaktiviteter, film, bibliotek, utkledningsklær, dramatisering Natur Miljø Teknikk Kildesortering, turer i nærmiljøet, Kildesortering, turer i skog og mark, lek i bekken ved Smimoen, Kildesortering, lengre turer i skog og mark, lek i bekken ved Smimoen, "fjelltur", Etikk Religion Filosofi Bli tatt på alvor, få uttrykke ulike følelser, rom for forskjellighet, omsorg, begynnende kjennskap til høytidene, Utvikle evne til refleksjon/argumentasjon, rett/galt ut fra barnas virkelighet, kjennskap til høytidene og tradisjonene rundt disse Videreutvikle evnen til refleksjon/argumentasjon, få kunnskap om kristne verdier og andre kulturer Nærmiljø Samfunn Kildesortering, sansetrening, lokalsamfunnet (gårdsdrifta rundt oss) Kildesortering, sansetrening, lokalsamfunnet (Klinga kirke, Gårdsdrifta rundt oss, Klinga bo og servicesenter, kulturhuset) Kildesortering, lokalsamfunnet (Klinga kirke, Gårdsdrifta rundt oss, Bjørkly skole, Klinga bo og servicesenter, kulturhuset) Antall Rom Form Kjenne på/stryke/klemme forskjellige figurer og former, sanger/eventyr med tallsymboler Sortering etter farger, størrelse, mengde, tallrekker, grunnleggende former, en til hver. Kjenne de grunnleggende formene, konstruksjonsleker, tallrekker, mengde-begrep, en til hver, leke butikk, størrelse, antall, farge og 14

15 Reglement for Klinga familiebarnehage. form. Dagsrytme: Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Barnehagen åpner. Frokost. Samlingsstund/andakt rundt bordet. Frilek ute/inne og tilrettelagt aktivitet. Formiddagsmat/varm-måltid. Frilek ute eller tilrettelagt aktivitet. Evt. samlingsstund. Fruktmåltid. Barnehagen stenger. Tidspunktene er veiledende. Barna blir servert frokost og formiddagsmat (melk, brød, pålegg, evt. varmmåltid) hver dag, og litt frukt på ettermiddagen. De som kommer senere enn kl skal ha spist frokost hjemme. Blir barna levert etter kl må det avtales på forhånd siden vi kommer til å dra mye på tur. Alle barn skal være avhentet innen kl om ettermiddagen. Ved for sen henting ilegges overtidsbetaling med 50 kr. for hvert påbegynte kvarter. Vi vil være mye ute i løpet av dagen og barna må derfor ha med seg klær tilpasset årstid og vær. Det er nødvendig å ha med klesskift. Det er viktig å kle barna slik at bevegeligheten ikke blir unødig hemmet. Flere tynne lag med klær er ofte bedre enn veldig tykke klær. Barn tåler mindre kulde enn voksne, men blir også fort varme når de er i aktivitet. Derfor er det greit å kunne ta av «noen lag» når man blir varm, og heller kle på seg igjen når man blir kald. Ellers er det greit å vite at størst varmetap har man på hodet, og deretter hals, hender/håndledd, føtter/ankler og skrittet. Hvis vi kler oss riktig, blir det kjekt på tur selv om ikke været er strålende! 15