Det dugger, det dugger. Det regner, det regner. Det hagler, det hagler. Det lyner, det lyner. Det tordner, det tordner. Alle barna løper hjem.

Transkript

1 Det dugger, det dugger. Pekefingrene i gulvet. Det regner, det regner. Alle fingertuppene i gulvet. Det hagler, det hagler. Fingerknokene i gulvet. Det lyner, det lyner. Slå armene ut i luften. Det tordner, det tordner. Slå med knyttnevene i gulvet. Alle barna løper hjem. Gjem hendene på ryggen

2 ÅRSPLAN FOR TRONSTUA BARNEHAGE TYNSETBARNEHAGENE består av tre barnehager Skogstua, Haverslia og Tronstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt rådmannen. Mariann Hagen er leder for Tynsetbarnehagene og hver barnehage har egen styrer. Barnehagen drives etter gjeldende lover og forskrifter og Vedtekter for kommunale barnehager. Hver barnehage utarbeider hver sin årsplan. Årsplanen skal være en del av planleggingen og dokumentasjonen av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. For mer detaljerte planer henviser vi til avdelingene sine periode- og månedsplaner. TRONSTUA BARNEHAGE er en 5-avdelings barnehage bestående av 3 hus, beliggende nær Tynset sentrum. Uteområdet gir grunnlag for allsidig lek og er omringet av trafikkårer, boliger og ulike institusjoner. Avdelingene Tommeliten og Veslefrikk er for barn under 3 år. Avdelingene Skogly og Tyrihans er for barn over 3 år. Gullegget har dette barnehageåret barn i alderen 2-5 år. Barnehagen er godkjent for 72 plasser, men det gis et differensiert tilbud slik at barnetallet er noe høyere. Dette varierer fra år til år avhengig av hvor mange barn som har delt plass. Barnehageåret er det 73 barn som har plass i Tronstua barnehage. Grunnbemanningen er 1 pedagogisk leder og to fagarbeidere/assistenter pr avdeling samt styrer i 100 % stilling. Utover dette vil det være personell som kan jobbe ekstra utenpå grunnbemanningen hvis det er barn som krever ekstra hjelp og støtte på avdelingen

3 TRONSTUA S INNHOLD OG VERDIGRUNNLAG Innholdet i Tronstua skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale begreper. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Omsorg handler om å bli sett og hørt. Hvert enkelt barn skal bli sett og ivaretatt ut fra sin individualitet og sine behov. Vi voksne skal være tydelige rollemodeller og omsorgspersoner. Vi skal ha god faglig kompetanse om barn i førskolealder. Vi skal gi frileken stor plass i hverdagen. Lek skaper trivsel og er positivt for læring og sosial kompetanse. Vi bruker ulike områder som arena for lek - både inne, utearealet i barnehagen, området rundt Tronhuken og Sandvollskoia. Lek skal være preget av glede og humor og vi har som mål at dette skal prege hverdagen i barnehagen. Vi skal støtte barnas nysgjerrighet og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. For å lære må barna føle seg trygge. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnegruppa er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Barnehagen er den beste arena for å lære seg sosial kompetanse som handler om å samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Vi som arbeider i Tronstua barnehage skal derfor være gode forbilder, opptre støttende og gi barna gode samspillerfaringer. Vi vil at barna skal utvikle sjølstendighet og trygghet på seg sjøl som individ. I Tronstua skal vi også legge til rette slik at barna kan få være med å medvirke på hverdagen sin. Hvor omfattende og hvordan retten til medvirkning praktiseres vil være avhengig av barnets alder og funksjonsnivå. Vi har noen grunnholdninger på medvirkning: Vi skal ikke spørre barna hvis de ikke har en reel valgmulighet. De voksne må kunne lese signaler og tolke barnas behov. De voksne skal snakke med barna og ikke til. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal være preget av åpenhet og respekt. Vi skal legge til rette for et rikt og variert språkmiljø i barnehagen

4 FAGOMRÅDENE Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og de vil ikke opptre isolert. Flere fagområder vil være representert samtidig i ulike temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering legges til rette med tanke på barns ulike behov og utvikling, og derfor vil dette variere fra avdeling til avdeling. Se mer om dette i periodeplanene. Vi presenterer en tabell hvor vi har satt opp målene for hvert fagområde fra rammeplanen og tilpasset dem til hvert alderstrinn. Dette for å sikre progresjon. Målene vil dere finne igjen i periodeplanene sammen med arbeidsmåtene. 1. Kommunikasjon, språk og tekst: Kommunikasjon er ikke bare ord. 1-3 Mål: Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. Lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. Mål: Som for 1-3 samt videreutvikle begrepsforståelse og bruke et variert ordforråd. Bli kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. Mål: Som for og bruke sitt språk til å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær. Mål: Som for og få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Lytte til lyder og rytme i språket og bli fortrolig med symboler som tallsiffer og bokstaver

5 2: Kropp, bevegelse og helse: Barna skal følges ikke fylles! 1-3 Mål: Barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring og skaffe seg gode erfaringer og allsidige bevegelser og utfordringer. Mål: Som for 1-3 og videreutvikle sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet. Få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Mål: Som for og utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer, og få en forståelse av hvordan en bruker og samtidig ta vare på miljøet. Mål: Som for og utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige. Få kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. 3. Kunst, kultur og kreativitet: Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. 1-3 Mål: Barna opplever tilstedeværelse av kunst og kultur. Erfare gjennom alle sine sanser og ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Mål: Som for 1-3 og styrke sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk. Mål: Som for og utvikle sin evne til å bearbeide og kommunisere inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. Mål: Som for samt utvikle elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama. Oppleve at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse

6 4. Natur, miljø og teknikk: Naturen er kilde til undring 1-3 Mål: Barna skal få gjøre erfaringer via alle sine sanser og oppleve naturen og undre seg over naturens mangfold. Mål: Som for 1-3 og oppleve glede over å ferdes i naturen og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Mål: Som for og få erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjonen. Mål: Som for og få erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. 5. Etikk, religion og filosofi: Filosofi betyr kjærlighet til visdom. 1-3 Mål: Barna skal få tid og rom for undring. Tilegne seg samfunnets grunnleggende holdninger og verdier. Mål: Som for 1-3 og få erfare at grunnleggende spørsmål er vesentlige ved at det gis anledning og ro til undring, tenkning, samtaler og fortellinger. Få innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen. Mål: Som for og utvikle toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kultur og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. Få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner. Få kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppa. Mål: Som for og bli kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn

7 6. Nærmiljø og samfunn: Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. 1-3 Mål: Barna skal bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser or erfaringer i nærmiljøet. Erfare at alle mennesker, uansett erfaringer og forutsetninger inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap. Mål: Som for 1-3 og utvikle tillit til egen deltagelse i og påvirkning av fellesskapet. Utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Mål: Som for og bli kjent med historiske endringer i lokalmiljø og samfunn. Mål: Som for og bli kjent med at samene er Norges urbefolkning og få kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. 7. Antall, rom og form: Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. 1-3 Mål: Barna skal få erfare rom og form gjennom alle sine sanser. Mål: Som for 1-3 og få erfare ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Mål: Som for og få erfare plassering og orientering og på den måten utvikle sine evner til lokalisering. Mål: Som for og tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper

8 SPESIELLE AKTIVITETER I TRONSTUA BARNEHAGE Felles sangstund for hele barnehagen ca en gang pr. mnd. Trollklubb: for de største som går siste året i barnehagen De eldste barna fra Tyrihans, Skogly, Gullegget samles en gang i uka til felles aktivitet. De barna som går i trollklubben får en egen plan over aktivitetene. Svømming: De eldste barna får tilbud om å være med på svømming etter turnus. Det henges opp lapper på plassene til barna som får tilbud om svømming. Besøk på Tjønnmosenteret: Ei gruppe med barn besøker Tjønnmosenteret uka etter felles sangstund og synger på en av avdelingene der. Ellers bruker vi nærmiljøet og drar nytte av at vi ligger i sentrum og har kort vei til bibliotek, svømmehall, Kulturhuset, Ramsmoen, Sandvollkoia, Tronhuken og skolene. SKOGGRUPPER (SKOGGRUPPEMETODEN): er en metode vi bruker hvis det er noen barn som trenger spesiell oppfølging på for eksempel språk, sosial samhandling eller motorisk trening. På ei slik skoggruppe kan det også være lurt å ha med barn som bygger opp og er med på støtte de barna som trenger ekstra hjelp og støtte. Denne metoden består av tre deler, PLAGG: PLAnleggingen av turen. ( smøre mat, pakke sekker og lignende.) Gjennomføringen av turen. Gjenkallingen av turen. (gjenkalle hva man har gjort på turen. Barna tegner eller snakker om hva de har opplevd) - 8 -

9 SATSNINGSOMRÅDER FOR TRONSTUA BARNEHAGE: SPRÅK og SPRÅKUTVIKLING Begrunnelse for valg av satsningsområde: Dette barnehageåret har vi fått mange minoritetsspråklige barn i Tronstua. Samt at vi opplever at det er en god del etnisk norske barn som strever med språket sitt. Dette gjør at vi vil ha et ekstra fokus på barns språkutvikling og legge til rette for best mulig språkutvikling hos alle barn som går i Tronstua barnehage. Å ha et velfungerende og godt språk er grunnpilaren for videre læring og utvikling. Mål for satsningsområdet Legge til rette for et lærerikt og variert språkmiljø for alle barna i Tronstua barnehage. Viser til avdelingene sine periodeplaner for mer detaljerte mål for arbeidet med språk. Metode (hva gjør vi for å nå målet) Kurser de ansatte. 2 stk deltar på Barns språkutvikling muntlig og skriftlig 14. og 15.september 1 stk deltar på nordisk konferanse om barns språkutvikling, 1. og 2. desember Alle ansatte deltar på kurs om positiv grensesetting, 12.oktober. Språkgrupper Bruker de verktøy vi har for å kartlegge barns språk. Avdelingene fyller ut Alle Med skjema på alle barn og bruker TRAS der de ser det er behov. For kartlegging utover dette kan en bruke verktøy som Askeladden, Nya Sit og Reynells språktest. INTERNASJONALT ÅR Begrunnelse for valg av satsningsområdet Dette barnehageåret er det 7 nasjonaliteter som er representert i Tronstua, foruten Norge. Det er Afghanistan, Cuba, Eritrea, Litauen, Polen, Sverige og Thailand

10 Mål for satsningsområdet: Bli kjent med alle de landene som er representert i Tronstua barnehage. FELLES SATSNINGSOMRÅDET FOR TYNSETBARNEHAGENE Prosjektarbeidet fra forrige barnehageår videreføres og kommunene i Nord Østerdal samarbeider videre i prosjektet. Målene for prosjektet er som følgende: Bedre språkforståelsen for minoritetsspråklige barn i førskolealderen. Styrke innsatsen for flerkulturell praksis i barnehagene. Det vil blant annet bli arrangert et felles kurs med dette tema på planleggingsdagen til våren 2012 Til nå har det vært fokus på den kompetansen som allerede finnes på området i Nord - Østerdal og barnehagene har utvekslet kunnskap om dette på en felles kurskveld våren Tolga barnehage og Skogstua barnehage på Tynset fortalte om sine erfaringer med det arbeidet de har jobbet med i forhold til minoritetsspråklige barn i barnehagen. For Tronstua sin del har vi de siste årene hatt noen minoritetsspråklige, men ikke mange. Det vi har erfart er å kunne kommunisere godt sammen med foreldrene er et viktig poeng for å kunne gi barna en best mulig barnehagehverdag. Det er mange misforståelser som kunne ha vært unngått hvis en bare hadde forstått hverandre. Bruk av telefontolk og morsmålslærer er derfor nyttig. For å nå ut med den informasjonen vi ønsker vil Tronstua dette barnehageåret gi et tilbud til de minoritetsspråklige om et eget foreldremøte. Vi vil også prøve å oversette noe av den informasjonen vi gir til foreldrene på morsmålet til de fremmedspråklige

11 OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Det er laget en plan for hvordan overgangen fra barnehage til skole skal gjøres best mulig for barna. Trollklubben besøker skolen og lekeplassen der flere ganger i løpet av våren. Fadderbesøk (elever på 4.trinn) kommer til barnehagen, slik at de kommende skolebarna skal bli kjent med dem. Senere på våren inviteres barna til skolen for å treffe igjen fadderne og for å komme inn på skolen. I løpet av oktober kommer 1.trinn tilbake til barnehagen på gjenbesøk. I tillegg til disse besøkene har vi i barnehagen møte med lærerne på skolen for å gi informasjon om enkeltelever. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Planlegging av barnehagens fysiske utforming, organisering og innhold gjøres med utgangspunkt i barnehageloven og rammeplanen. Planlegginga baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe. Vi gjør observasjoner og vurderer det vi har gjort for å sette oss nye mål og planlegge ut fra det. Underveis i arbeidet gjør vi oss hele tida tanker om hva som fungerer godt og hva som ikke fungerer så godt. På dette grunnlaget justerer vi planene våre og gjør endringer hvis det trengs. Planene er så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Gjennom samtaler med barna om hva de liker å foreta seg i barnehagen og ved observasjoner lar vi barna få mulighet til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Dokumentasjon av barns læring og personalets arbeid er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Vi har digitale kamera på alle avdelingene og tar en del bilder som er et godt utgangspunkt for samtale, og som også dokumenterer arbeidet sammen med ungene. Noen av disse bildene legges i ei mappe som barnet får med hjem når de slutter i barnehagen. I denne mappa samles også noe skriftlig dokumentasjon fra avdelinga om barnets utvikling

12 Et arbeidsredskap som de ansatte bruker for å kartlegge barnets utvikling sosialt, motorisk og språklig er ALLE MED og TRAS skjema. Notater fra foreldresamtaler er også en form for dokumentasjon. All type skriftlig dokumentasjon behandles selvfølgelig konfidensielt. Vurdering av arbeidet i barnehagen er viktig for å sikre kvaliteten. Barnegruppas og det enkelte barns trivsel og utvikling observeres og vurderes fortløpende. Periodeplanene som blir laget tre ganger pr år, blir vurdert etter hver måned. Vi ser på hvilke mål vi satte for perioden, om målene er nådd, hva har gått bra, hva har ikke gått bra, hva kan gjøres annerledes, hva kan vi gjøre mer av osv. Resultatene fra denne vurderinga legges så til grunn for arbeidet med neste periodeplan. Det inviteres til foreldresamtale en til to ganger pr år, og denne samtalen med pedagogisk leder er også en form for vurdering. Det settes fokus på hvordan hverdagen er for det enkelte barn og det kan gjøres endringer hvis nødvendig. AVSLUTNING På denne måten ønsker vi å drive det pedagogiske arbeidet i Tronstua barnehage. Årsplanen skal godkjennes av samarbeidsutvalget i barnehagen. Samarbeidsutvalget i barnehagen består av representanter fra brukergruppa (dere foreldre), eierne (politikerne) og de ansatte. I tilegg er leder for tynsetbarnehagene og styrerne med i barnehagen sitt samarbeidsutvalg. Tynsetbarnehagene har et felles samarbeidsutvalg. Alle foreldrene i barnehagen kan være med å påvirke barnehagen sin årsplan ved å komme med kommentarer og innspill på endringer. For personalet: Kristin Holann, styrer