Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner

Transkript

1 INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 27. oktober 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester INSTITUSJONSPLAN Institusjonen skal ha en skriftlig plan for sin virksomhet. I planen skal det redegjøres for hvordan institusjonen oppfyller de krav som stilles til institusjonene i denne forskrift og i regelverket for øvrig. Generelle opplysninger om institusjonen Organisasjonen/institusjonen sitt navn: Stiftelsen Klokkergården, avd. Bergen Adresse: Torvbakken 24, Postboks 41 Ulset Postnummer: 5872 Poststad: Bergen Telefon: Telefaks: E-postadresse: thomas.w.johannesen@klokkergarden.no Selskapsform: Stiftelse Foretaksnummer: Eier(ar) Har organisasjonen andre institusjoner eventuelt enheter/avdelinger i egen/andre regioner? Ja Dersom ja, i hvilken region(er) jf. godkjenningsforskrifta 2 og 4 tredje ledd. Region vest; Måløy kollektivet, Sjøly minikollektiv Kannesteinen minikollektiv. Region øst: Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet, Lilletorpet minikollektiv, Torpet korttidskollektiv, avd. Oppsal oppfølging/videreføring. Region sør: Stokkekollektivet. Oppstartsår: 1980 Administrasjonen: Ansvarlig leder: Dan Brovold adm.sjef Administrasjonen: Stedfortreder: Kristin Ekeli Holmemo ass. adm.sjef Daglig leder Måløy: Chatrine Elholm Avd.leder Bergen: Thomas W. Johannesen Stedfortreder: Stine Steinsbø 2 MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK 1. Målgruppe Beskrivelsen gjelder Stiftelsen Klokkergården avd. Bergen. Chatrine Elholm er daglig leder for alle avdelinger på vestlandet. Hver av avdelingene har egne avdelingsledere. Alle avdelinger i Stiftelsen Klokkergården har felles teoretisk og metodisk plattform, samt samme ideologi og verdisyn. Stiftelsen Klokkergården

2 Plasseringshjemler ved Avdeling Bergen er i hht. barnevernloven 4-4, 2. og 5. ledd, jfr Eventuelt vedtak i hht. Lov om sosiale tjenester 6-1. Avdelingens målgruppe er ungdom fra hele landet med rus- og atferdsproblemer i alderen (23) år. Avdelingen er et ledd i Stiftelsen Klokkergårdens tiltakskjede, og ungdommer som plasseres i avdelingen har fortrinnsvis vært plassert i Stiftelsens langtidsavdelinger tidligere. Avd. Bergen gir rom for stor grad av individuelt tilrettelagt behandling. Avdelingen tar imot ungdom av begge kjønn. Avdeling Bergen har plass til 4 ungdommer inne på avdelingen. I tillegg følger avdeling Bergen opp ungdommer som enten bor i selvstendig hybel eller i foreldrehjemmet. 2. Målsetting Avd. Bergen skal gjennom sin virksomhet arbeide for å behandle ungdom med rus- og atferdsproblemer. Institusjonen skal utføre sine oppgaver (oppdrag) med høy grad av faglighet, i tråd med den tiltaksplanen (bestillingen) som er utarbeidet for hver enkelt ungdom, og gjennom et nært samarbeid med barneverntjenesten og foreldre/foresatte. Avd. Bergen skal aktivt medvirke til at hver ungdom får utviklet sine evner og muligheter til å: Leve et selvstendig liv med de normer, regler og krav som samfunnet stiller. Klare å ta ansvar for eget liv. Våge å utvikle gode og nære forhold til andre mennesker. Klare å møte motgang, skuffelser og frustrasjoner uten å måtte ty til rus eller kriminalitet. Mestre utdanning/arbeid. Ha en fritid som oppleves meningsfylt. Plasseringen skal dekke de behov den enkelte ungdom har for en trygg omsorgssituasjon. Ungdommene møter her et system som vektlegger sammenhengen mellom plikter og rettigheter. Ungdommer ved den enkelte avdeling skal følge normal døgnrytme og møte forventninger til deltagelse i fellesskapet som i en vanlig familiesituasjon (normalforventninger). Oppholdet skal bidra til å gi ungdommene en realistisk tro på en positiv utvikling og framtid. Avd. Bergen er en oppfølgings- og videreføringsavdeling for ungdom mellom 15 år og 18 (23 år) som har vært plassert i en av Stiftelsens øvrige avdelinger. Avd. Bergen er et miljøterapeutisk bo - og levefellesskap, i tillegg skal avdelingen tilby oppfølging av ungdom i egen hybel eller ungdom som har flyttet tilbake til foreldrehjemmet. Behandlingen utføres på oppdrag av barnverntjenesten der målet er å hjelpe ungdommene til en selvstendig fremtid innenfor samfunnets normer. Arbeidet med ungdommene tar utgangspunkt i et helhetsperspektiv, der vi vektlegger flere arenaer, som familie, nettverk, skole/arbeid og fritid. Vårt fokus tilpasses individuelt med utgangspunkt i den enkelte ungdoms behov for behandling og ungdommens modenhet. For de ungdommene som er tiltenkt å være her en kort periode eller som begynner å bli klar for en selvstendig tilværelse, vil fokuset ligge på å selvstendiggjøre ungdommen, slik at de ved utflytting i stor grad mestrer tilværelsen på egen hånd. Stiftelsen Klokkergården

3 Har institusjonen/organisasjonen oppgaver etter barnevernloven ut over institusjonsplassene? X Nei Ja Dersom ja, kryss av for hva slags oppgaver og opplys om omfanget og paragrafer Fosterhjem/beredskapshjem./ungd.fam. Nei Antall Paragrafer plasser: 0 Hybler, ettervern Ja Antall plasser: 6 Paragrafer Bvl og Lost 6-1 Avlastingsplasser Nei Antall Paragrafer plasser: Hjemmebaserte tjenester Ja Antall plasser: 2 Paragrafer Dersom barneverntjenestene og ungdommene selv ønsker det, kan vi følge ungdommene opp i egen hybel eller hjemme fos foresatte. Her har vi pr i dag kapasitet til 6 ungdommer. Vi er også i en prosess med å knytte til oss familiehjem etter bvtj Metodikk a. Institusjonens faglige prinsipp relatert til målgruppe og målsetting Etikk handler om ideologier, verdier, normer og holdninger. Stiftelsens fagetiske prinsipper danner grunnlag for våre handlinger og begrunnede verdivalg i arbeidet med ungdommene og deres familier. Utgangspunktet for vår etikk er hentet fra yrkesetiske retningslinjer for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. I innledningen til disse heter det: Yrkesutøvelsen til barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere er basert på humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne fremmer likeverd og respekt, møter menneskers behov og forståelsen av menneskenes gjensidige avhengighet av hverandre for å skape livskvalitet for alle. Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og for sosial rettferdighet er en viktig del av yrkesgruppenes identitet. Alle ansatte i Stiftelsen Klokkergården arbeider i tråd med disse retningslinjene. I tillegg har vi i Stiftelsen Klokkergården utformet våre egne fagetiske prinsipper for å øke vår etiske bevissthet og handling: Troverdighet og pålitelighet Vi skal møte ungdommen og deres familie med respekt og høflighet. Behandlingssituasjonen til den enkelte ungdom skal være preget av omsorg og opplæring ut fra individuelle behov. Ungdommen skal bli hørt og bli tatt på alvor. Vi skal i vårt daglige arbeid være pålitelige og vise troverdighet gjennom handling og holdninger i vårt arbeid med ungdommene. Stiftelsen Klokkergården

4 Vårt levefellesskap skal være rusfritt. De voksne skal være tydelige i forhold til å ta avstand fra rus og rusmiljø. Taushetsplikt og konfidensialitet er en nødvendig del av respekten for enkeltindividets integritet. Ungdommenes egenverd Alle mennesker har en egenverdi som ikke skal krenkes. Vårt fellesskap skal legge til rette for utvikling og oppbygging av et positivt selvbilde. I dette arbeidet legger vi til grunn motivasjon, deltagelse og medbestemmelse i endringsarbeidet. Ungdommenes medbestemmelse er en prosess, der ungdommenes innflytelse øker etter hvert som ungdommene får innsikt i og forståelse for egne hjelpebehov. Så langt det er mulig skal avgjørelser og tiltak rundt den enkelte ungdom bygge på samarbeid med ungdommene og motivasjon, overtalelse og konfrontering. Likeverd og ikke-diskriminering Alle mennesker er likeverdige og har krav på et verdig liv. Vårt levefellesskap skal være inkluderende og ikke-diskriminerende. Alle skal ta avstand fra diskriminering på grunn av nasjonalitet, religion eller hudfarge. Det skal ikke forekomme seksuell trakassering eller undertrykkelse i vårt fellesskap. Vi etterstreber trygghet og respekt for enkeltindividet, der det ikke skal forekomme ondskapsfull ironi eller latterliggjøring. Mellommenneskelige relasjoner Relasjonene i vårt bofellesskap skal være preget av tillit, åpenhet, redelighet og omsorg. De voksnes engasjement og interesse legger grunnlaget for å bygge relasjoner og komme i posisjon for å arbeide med ungdommens problematikk. Gode mellommenneskelige relasjoner er en forutsetning for utvikling og er grunnlaget for at ungdommene kan nyttiggjøre seg av behandlingen. Voksne skal opptre som omsorgsfulle og omtenksomme personer som skal bry seg om og bry seg med ungdommene. Samtidig skal de utvikle en pedagogisk relasjon til ungdommen. Dette vil si at det er ungdommenes behov som skal stå i fokus og komme i første rekke. Fortsatt kontakt med ungdommer som avslutter behandlingen skal være bygget på de samme etiske prinsippene. Solidaritet Vårt bofellesskap bygger på en solidarisk grunnholdning. Enkeltindividene i fellesskapet har ansvar for hverandres trivsel og utvikling. Solidaritet er noe som kan læres og vi ser det som viktig at ungdommene opplever verdien av å være en del av et fellesskap. Den enkeltes velbefinnende og trygghet er avhengig av hvor sterk gruppa er og hvordan de andre har det. Denne ferdigheten har en overføringsverdi til andre sosiale grupper i samfunnet som familie og vennenettverk. Menneskers rett til å ta feil valg og få støtte i motgang Stiftelsen erkjenner at endringsprosessen hos den enkelte ungdom tar tid og skjer gjennom prøving og feiling. I denne prosessen ser vi det som viktig ikke å gi ungdommene nye opplevelser av svik og avvisning, men reell hjelp og støtte. For oss betyr dette at vi har en grunnleggende tro på menneskers rett til å ta feil valg og få støtte og hjelp i motgang. b. Institusjonen sin fagteori relatert til målgruppe og målsetting. Stiftelsen har på samme måte som deler av kollektivbevegelsen blitt påvirket av ulike teoretiske og ideologiske strømninger. Vi bygger fortsatt på de gamle tradisjonene knyttet til felleskap, solidaritet og arbeid. Samtidig har vi beveget oss i retning av å tenke mer individuelt. Stiftelsen Klokkergården

5 Behandlingstilbudet er variert og preget av mangfold. Stiftelsen Klokkergården har siden opprettelsen i 1980 opparbeidet mye erfaring som er med på å danne grunnlaget for behandlingsvirksomheten slik den fremstår i dag. Vi har hentet inspirasjon fra ulike retninger uten at vi har følt det naturlig å velge ut en eller noen få retninger som man har brukt i mer rendyrket form. Pr. i dag fremstår Stiftelsens kollektiver som institusjoner der man benytter seg av prinsipper hentet fra ulike forståelsesmodeller. Avd. Bergen vil benytte seg av den sammen tenkningen og de erfaringene som resten av Stiftelsens avdelinger baserer sin virksomhet på. I denne sammenhengen er det naturlig å trekke frem noen av de mest sentrale teoriene som Stiftelsen jobber ut fra i vår behandling av ungdommer. Relasjoner og felleskap som metode En vesentlig forskjell mellom tradisjonelle barneverninstitusjoner og avd Bergen er at de voksne bor og lever sammen med ungdommene. Bo- og levefellesskapet er en av de viktigste forutsetningene for å kunne nyttiggjøre seg av fellesskapet som metode. Det er ingen automatisk sammenheng mellom bo- og levefellesskapet og det å bruke fellesskapet aktivt terapeutisk, men i avd. Bergen er disse to elementene nært forbundet. Deltagelse i fellesskapet betyr at ungdommene og de voksne må vise fram mange sider ved egen fungering i ulike grupper og på samlinger. Miljøterapeutene ved Avdeling Bergen jobber i en 14/14 turnus. Dette betyr at de voksne og ungdommene er sammen over lengre perioder og må forholde seg til de konfliktene som eventuelt oppstår over lengre tid. Dette fører til stor forutsigbarhet for de ungdommene som bor hos oss og er således en trygghet for de ungdommene som tidligere har vært vant til relasjonsavbrudd. Det finnes et innebygd krav om at enkeltindividet skal vise seg frem sosialt, gjennom ulike deltagerroller og konstante sosiale interaksjoner. Målsettingen er at individet skal forandre holdninger, verdier og atferd gjennom uavbrutt samspill i et fellesskap med andre. Det grunnleggende element ved Avd. Bergens fellesskapstilnærming er selve fellesskapet. I dokumentene til Stiftelsen blir bo- og levefellesskapet definert som både konteksten og metoden for endringsprosessen. Hovedmålsettingen i behandlingen er å behandle individuelle vansker gjennom ny læring av livsstil og identitet. For å nå dette målet bruker avdelingen fellesskapet som metode for å hjelpe ungdommen til å endre seg selv. Fellesskapet blir derfor den viktigste arenaen for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonskompetanse og emosjonelle ferdigheter. De daglige rutinene som skole, arbeid og samlinger er formet med den hensikt at de skal fremme personlig vekst, læring og endring hos ungdommene. Et helhetlig (økologisk) perspektiv Bruk av begrepet økologi i vår sammenheng begrunnes med både en utviklingsbasert forståelse som rommer en helhetlig forståelse av mellommenneskelige behov og utviklingspotensial, og en interaktiv og kommunikativ forståelse av både problemutvikling og løsningsmuligheter. Denne forståelsen innebærer at vi i vårt arbeid med den enkelte må forholde oss til flere arenaer i ungdommenes liv. Skal vi lykkes i vårt arbeid er det avgjørende at vi bringer oversikt over det miljøet og de menneskene som ungdommene har vært knyttet til og som de har hentet sin Stiftelsen Klokkergården

6 erfaring fra. Eksempler på dette er foreldre, søsken, utvidet familie, jevnaldrende, skole, arbeid, idrettslag og lignende. Vår oppgave er å hjelpe ungdommene til å gjenopprette positive relasjoner i eksisterende nettverk, samtidig som det vil være nødvendig å etablere nye. Mange av våre ungdommer vil trenge hjelp til å sortere i nettverket for selv å bli bevisst hvilke kontakter det vil være nyttig å bygge videre på, og hvilke de bør avslutte. Vår målsetting er at ungdommene skal forandre holdninger, verdier og atferd gjennom samspill i fellesskap med andre. De daglige rutinene som skole, arbeid, aktiviteter og samhandling med familie og venner er vektlagt med den hensikt at det skal fremme personlig vekst, læring og endring hos ungdommene. Et mål er at nettverket som ungdommen kommer fra i løpet av oppholdet i avd. Bergen blir styrket og utviklet slik at det kan fungere støttende og konstruktivt når ungdommen skal skrives ut av avdelingen eller oppfølgingen. I tillegg skal ungdommen få støtte og oppmuntring til å etablere nye relasjoner som vil være viktige videre i ungdommens liv. Sosial læringsteori Sosial læringsteori har som utgangspunkt at all atferd er lært. Dette gjelder også såkalt forstyrret eller avvikende atferd. Når en person endrer atferd betyr dette at noe nytt innlæres eller at noe som tidligere er lært avlæres. I Stiftelsen er det flere elementer i behandlingen som er påvirket og inspirert av denne tenkningen. Vårt faseprogram er lagt opp slik at ungdommene skal lære å mestre nye ferdigheter og avlære gammel uhensiktsmessig atferd. Faseprogrammet ivaretar den enkelte ungdoms utviklingstrinn og man blir derfor gitt muligheten å ta hensyn til enkeltindividet istedenfor hele gruppen. Vi ser ikke ungdommen som passive offer, men som aktive mennesker som har tatt egne valg, selv om deres situasjon og miljø kan ha vært vanskelig og negativt. Vi tilrettelegger for et miljø der den enkelte lettere kan ta valg som fremmer positiv utvikling. Stiftelsen er i høy grad preget av en tenkning der grensesetting og konsekvenser ved brudd på grensene blir aktivt brukt i behandlingen. Ungdommene blir i mange situasjoner utfordret til å tåle å stå i de konsekvensene som regelbrudd medfører. Tanken bak dette er at ungdommene skal lære at alt man gjør får konsekvenser og at dette er noe man må være bevisst i forkant, før man utfører en handling. Avdelingene fremstår på ulike måter som gjennomtenkte læringsmiljøer der ungdommene gis muligheter for sosial ferdighetstrening i samhandling med både voksne og andre ungdommer. Vår oppgave er å legge til rette for at at ungdommene gis muligheten til å mestre nye ferdigheter og avlære gammel uhensiktsmessig atferd gjennom samtaler, samvær, diskusjoner, aktiviteter og deltakelse på nye sosiale arenaer. En viktig forutsetning for å få til dette er at det skapes en god relasjon med ungdommene, og at ungdommene får innsikt i sine egne problemer. Det er ønskelig at de erfaringene som ungdommene tilegner seg i avdelingen skal være overførbare og nyttige for dem når de ferdes utenfor avdelingen. Stiftelsen Klokkergården

7 Et utviklingspsykologisk perspektiv Stiftelsen Klokkergården arbeider med ungdommer mellom 13 og 18 år (23 år). En forutsetning for at Stiftelsen skal kunne gi ungdommene et aldersadekvat tilbud er at de ansatte har kunnskaper om ungdomstiden som utviklingspsykologisk fase. Det betyr at den enkelte ansatte har viten om hvilke spesielle utfordringer alle ungdommer opplever i løpet av ungdomstiden og hvordan disse kan håndteres på en best mulig måte. Det er også viktig å være bevisst hvilke spesielle problemer ungdommene som kommer til avdelingen har, og hvordan de best kan forstås, slik at vi kan gi dem en best mulig individuell tilpasset oppfølging. De aller fleste ungdommene som blir plassert i Stiftelsen har sterkt behov for omsorg og tilstedeværelse fra voksne. Mange av ungdommene har enten en fortid preget av manglende adekvat oppfølging fra stabile voksenpersoner eller at de av ulike årsaker har unndratt seg denne omsorgen. Ved Avd. Bergen ønsker man å være bevisst på at den enkelte ungdom bærer med seg erfaringer som gjør at de har behov for å bli tatt hånd om på en trygg og omsorgsfull måte. Vi ønsker også å ivareta ungdommenes behov for å delta i aktiviteter sammen med andre ungdommer. Et utviklingspsykologisk perspektiv Fellesskapet som metode i Stiftelsen Klokkergården bygger mye av sin tenkning på kognitiv atferdsterapi og kognitiv miljøterapi. Kognitiv atferdsterapi er et samlebegrep om en rekke terapeutiske tiltak som bygger på noen felles grunnleggende prinsipper, og har med seg elementer fra terapeutiske tradisjoner som i ulik grad fokuserer på atferd og tenkning. Samhandlingen mellom atferd og tenking forstås ut fra at læring er sentral i opprettholdelsen av atferdsmønstre, og affekt og atferd i stor grad er bestemt av på hvilken måte hvert enkelt individ oppfatter og handler med sine omgivelser. Kognitiv miljøterapi er en aktiv, strukturert, problem/ressurs orientert og dynamisk behandlingsfora. Den kognitive behandlingsmodell i miljøet gir ungdommen muligheter til å finne alternativer til uhensiktsmessig reaksjonsmønstre og utvikle nye ferdigheter. Målet med kognitiv miljøterapi er å anvende en behandlingsstrategi, der ungdommen systematisk trenes i sosiale ferdigheter de ikke mestrer. Det fokuseres på ungdommens tanker og følelser, som blir arbeidet systematisk med gjennom omstrukturering og refleksjon, med den målsetning at ungdommen velger annen atferd og etter hvert kan løse sine samhandlingsproblemer på en bedre måte enn før. Den kognitive miljøterapien inneholder elementer som grensesetting og konfrontasjon, og det arbeides inngående med avtaler og konsekvenser på avtalebrudd. Konsekvensene skal være forutsigbare for den enkelte ungdom. Kartlegging som metode Ved avdelingens første møter med ungdommen, vektlegger vi at ungdommen selv beskriver sin situasjon, sin historie og hva han eller hun trenger hjelp til. Gjennom dette fokuset oppnår vi Stiftelsen Klokkergården

8 større deltakelse fra ungdommen i å ta ansvar for egen utvikling. Kartlegging av ungdommens ressurser vil være viktig for å danne seg et bilde av hva ungdommen mestrer. Trening i nødvendige ferdigheter for å kunne mestre en selvstendig botilværelse Ungdommen trenger hjelp til å mestre en egen botilværelse. Vi gjennomgår mange områder sammen med ungdommene som vi ser de er usikre på. Dette kan handle om bla hvordan forholde seg til offentlige kontorer, hvordan disponere sin privatøkonomi, hygiene, renhold, tilberedelse av mat osv. Dette er en gradvis prosess som tar tid hos de fleste ungdommene. Det er viktig å ikke gå for fort frem og forvente at de skal håndtere alle disse områdene på kortest mulig tid. Vår erfaring tilsier at det å bo for seg selv er en prosess som tar tid og som gradvis fører til mestring. Voksenrollen I møte med ungdommen vektlegger vi å fremstå som tydelige voksne. Vi stiller krav og har tydelige forventninger til hvordan samarbeidet mellom ungdommen skal foregå og hvilke rammer som skal gjelde. Det er de voksne som definerer forutsetningene for samarbeidet. Som rollemodeller vil de voksne alltid holde avtaler og møte til rett tidspunkt. Vi kommuniserer videre til ungdommene at dette er forventninger vi også har til dem. De voksne skal være ærlige og oppriktige i sine tilbakemeldinger og unngå å skape urealistiske forventinger. Det er viktig at vi i vårt arbeid med ungdommene har stort fokus på det de mestrer. Vi skal være opptatt av hvilke muligheter ungdommen har for å finne frem til gode løsninger på sine utfordringer. Den voksne skal være en diskusjonspartner og veileder i spørsmål knyttet til valg og holdninger som er sentrale i den enkeltes liv. c. Institusjonens faglige metoder relatert til aktuelle målgrupper, forankret i institusjonens fagteori. Stiftelsen Klokkergården ser ikke på rusmisbruk som sykdom, men mener at det skyldes tillært atferd som kan avlæres. Denne tilnærmingen betyr ikke at man ser bort fra de fysiske kjemiske virkningene rusmidler har på kroppen og psyken. Vi er imot behandling av rus- og atferdsproblemer kun med medisiner, men har et tett samarbeid med kommunehelsetjenesten og våre faste psykologer for å ivareta ungdommenes helse. Vårt grunnleggende mål er å resosialisere ungdommene til samfunnet, og unngå at de blir institusjonalisert. Ungdommene som kommer til Stiftelsen viser en problematikk som går langt ut over selve misbruket av rusmidler. Alle ungdommene har utviklet problemer som påvirker flere områder i deres liv. De fleste ungdommene har mistet kontrollen i forhold til bruk av rusmidler. Mange av dem har også utviklet et mønster av gjentagende kriminalitet. De fleste ungdommene har kommet i en Stiftelsen Klokkergården

9 livssituasjon preget av store konflikter i familien, brutte relasjoner, vanskelig skolegang og problematiske jevnalderforhold. De fleste har hatt kontakt med politiet og rettsapparatet. Noen av ungdommene har vært i miljøer der voldsbruk har vært en del av hverdagen. Ungdommene kan vise en generell tilbaketrukkethet fra det vanlige samfunnet ved at de ofte avviser vanlige sosiale verdier og normer. Stiftelsen Klokkergården har utviklet sitt eget behandlingsprogram som er bygd opp rundt å dele behandlingen inn i ulike faser. Vårt faseprogram er inndelt i fem faser, som har til formål å tydeliggjøre et utviklingsorientert syn på endringsprosessen. Progresjonen i faseprogrammet er bygd opp rundt hovedpilarene som er å ta ansvar for sine egne handlinger og bygge tillit til sine medmennesker. Jo høyere ungdommen kommer i faseprogrammet, jo større ansvar og tillit vil den få hos oss. Ungdommene ved avd. Bergen vil se at ansvaret deres blir tydeliggjort gjennom selvstendige oppgaver og valg, og tillit blir tydeliggjort gjennom utfordringer. Ungdommer som blir overført fra andre avdelinger i Stiftelsen vil ta med seg sin fase til avd Bergen og videreføre behandlingen her. Individuelle samtaler Individuelle samtaler er et av verktøyene som blir brukt i problemløsningsprosessen for den enkelte ungdom. Formålet med samtalene er å få hjelp til å bearbeide opplevelser, synliggjøre problemområder og ha fokus på utvikling og atferdsendring hos ungdommene. Ungdommen har en individuell samtale i uken. Samtalene er en forsikring om at alle ungdommene også blir ivaretatt som enkeltpersoner. I samtalene følges det opp at ungdommen arbeider målrettet og kontinuerlig med den problematikken den enkelte er plassert på bakgrunn av. Det er den voksne som er ansvarlig for at samtalen blir gjennomført, og for å ta opp aktuelle tema med ungdommen gjennom samtale. Den voksne er også ansvarlig for at temaene fra samtalen blir ført videre til samlinger. Samlinger Samlinger som metode er en viktig arbeidsmåte i behandlingsopplegget til ungdommene i Stiftelsen Klokkergården, og er også en del av det terapeutiske opplegget til avd. Bergen. Samlinger er formelle og strukturerte fora der det blir gitt mye støtte, oppmuntring og tilbakemeldinger til ungdommene. Ærlighet, åpenhet og direkte kommunikasjon er grunnleggende for alle typer samlinger i Stiftelsen. Samlingens utforming og innhold kan variere, avhengig av hensikten med samlingen og hvem som deltar. Avd. Bergen har to faste samlinger i uka. En av samlingene er en ren praktisk samling der ungdommene skal lære seg å planlegge uken sin. Den andre samlingen er enten en målsamling eller en temasamling. På målsamlingen forteller ungdommene hvilke utviklingsmål de har og hvordan de jobber med disse. Her får de konstruktive tilbakemeldinger fra andre ungdommer og voksne. Temasamlingens innhold varierer i forhold til hvilke aktuelle problemområder ungdommene har til enhver tid. Disse samlingene kan også handle om aktuelle samfunnstema eller være rettet mot selvstendighetstrening der ungdommene selv aktivt tar del i de ulike tema. Dette for eksempel være å gå på visninger eller oppsøke Nav. Den voksne som leder samlingene har en sentral rolle ved at det er den som styrer til gruppeprosessen. Leder av samlingene må hele tiden observere hver enkelt ungdom, og samspillet mellom den enkelte og resten av gruppen. Han/hun har ansvar for at alle er oppmerksomme og lytter til hverandre, og at man i størst mulig grad bruker hverandres ressurser. Stiftelsen Klokkergården

10 Alle de voksne som er på samling har ansvar for å avklare, tolke, konfrontere, støtte og tilrettelegge. I tillegg er de voksne modeller, både som problemløsere og som bærere av verdier og holdninger. Konstruktive tilbakemeldinger anser vi som svært viktig ved avd. Bergen og som vi aktivt bruker på samlinger. Ungdommene vil ofte trenge hjelp til å finne alternative problemløsninger og handlingsmåter, og de vil trenge hjelp til å se de ulike konsekvensene av de alternativene den enkelte har eller velger. Vi ser det også som svært viktig å rette oppmerksomheten mot det ungdommene mestrer, og støtte opp om ressurssidene til den enkelte. Dagtilbud Vi vil ha stort fokus på at ungdommene som bor ved avd. Bergen har et dagtilbud å gå til. Det kan være enten skole, praksis eller jobb. For de ungdommene som ikke har fast dagtilbud utenfor avdelingen, vil arbeidslag være alternativet. Arbeidslag ved avd. Bergen vil ha som hensikt å hjelpe til og motivere ungdommen til å holde på vanlige rutiner og struktur, samtidig som det her jobbes aktivt for å få på plass et dagtilbud for ungdommen. Ved behov vil arbeidslag brukes som en arena for ekstra fokus på den enkelte ungdom og de ulike problemområder ungdommen har. Man kan blant annet jobbe med at ungdommen får oversikt over sin livssituasjon, ser konsekvenser av ulike valg en står ovenfor og man kan bruke tid på å sette opp mål for ungdommen. Nye behandlingsprogram I de siste årene er det blitt utviklet nye behandlingsprogrammer for en del av problemområdene ungdommene som plasseres ved Stiftelsen har. Stiftelsen har stor tro på sitt faseprogram, men ønsker å supplere der man ser at det kan være nyttig. De områdene Stiftelsen har valgt å skolere seg ytterligere på er Kartlegging (ADAD-intervju), Kognitiv atferdstilnærming (KAT), Moral- Dillemma-Diskusjonsgrupper (MDG) og Aggression Replacement Training (ART). Ved avd. Bergen har konsulentene gjennomgått ekstern opplæring i KAT og ART. Det kommer konsulenter fra administrasjonen og gjennomfører ADAD intervju med våre ungdommer. Disse intervjuene vil miljøpersonalet ved avd. Bergen delta på. Stiftelsen har i samarbeid med Tyrili FoU og SIRUS tatt i bruk ADAD-intervju blant annet som en kartlegging i forarbeidet til å utarbeide handlingsplaner. I tillegg er det tenkt å kunne brukes i ulike evaluerings- og forskningssammenheng. ADAD-intervjuet kan ses på som en egenmelding der ungdommene rapporterer problemhistorie og ønske om hjelp på områdene fysisk helse, skole, sosialt, familie, psykisk helse, kriminalitet, alkohol og narkotika. Videre er det tenkt at ADAD-oppfølgingsintervju kan brukes til å se på hvilke områder man har lykkes med å endre og hvilke man må arbeide videre med. BEHANDLINGSPROSESSEN Tiltakskjeden Alle inntak til Avdeling Bergen går via Stiftelsens administrasjon, som har kontakt med fagteam og barnevernstjeneste. Avdeling Bergen tar deretter inn ungdommer ut fra kapasitet, vurdering av den enkeltes utvikling, behov og ressurser. Det er viktig at man tidlig i et behandlingsforløp drøfter i ansvarsgruppen mulige veier for den enkeltes videre behandling i Stiftelsen. Stiftelsen Klokkergården

11 Stiftelsen Klokkergårdens avdelinger er organisert som en tiltakskjede. Alle ungdommene våre som skal til langtidsavdelingene starter oppholdet med en innkjøringsleir. Ofte blir ungdom plassert på vårt korttidskollektiv Torpet i påvente av fellesinntak til langtidsavdelingene. Formålet med tiltakskjeden i Stiftelsen er å kunne møte ungdommenes spesifikke behov og gi dem de rammer og utfordringer som de til enhver tid trenger for å komme videre i sin utvikling. Stiftelsen er en fleksibel organisasjon, der det er mulig å flytte mellom avdelinger når dette blir vurdert som hensiktsmessig og når plasseringsvedtaket tillater det. Den individuelle tiltakskjeden for den enkelte ungdom blir tilrettelagt ut fra ungdommens problematikk sett i et helhetsperspektiv. Dette skjer på bakgrunn av samarbeid med foreldre, barnevernstjeneste, fagteam og ungdommen selv. Innholdet og fremdriften i ungdommens behandling blir kontinuerlig drøftet på behandlingsmøter og ansvarsgruppemøter. Tiltakskjeden består av korttidsavdeling, langtidsavdeling, familiehjem, videreføringsboliger og oppfølging på hybel. De ulike avdelingene og tiltakene gir muligheter for å kunne tilby den enkelte ungdom ulike treningsarenaer. Avdeling Bergen jobber fortløpende med å knytte til seg familiehjem. Tiltakskjeden legger til rette for å ivareta ungdommenes utvikling. I starten av et behandlingsforløp er det viktig å gjenopprette struktur og ha tett oppfølging fra voksne. Etter hvert kan ungdommene etableres i mindre enheter som familiehjem, hybler, videreføringsbolig eller oppfølging i foreldrehjemmet. Ungdommene får her nye utfordringer som blir utgangspunkt for videre læring. Flere av tiltakene er etablert som to-base system. Avdeling Bergen har denne strukturen. Dette innebærer at ungdommen kan bevege seg imellom hybel eller foreldrehjemmet og huset. Dette muliggjør en vekselvirkning der ungdommen hele tiden beveger seg mellom nye, utfordrende og gamle, kjente omgivelser. Det er også mulig å revurdere behandlingsforløpet for den enkelte ungdom og gå tilbake i tiltakskjeden for å finne andre veier for videre utvikling. Inntak For en stor del av våre ungdommer vil et opphold i avd. Bergen være nødvendig for en trygg overgang enten hjem eller til egen bolig. Avdelingsleder eller konsulent fra avd. Bergen vil delta på ansvarsgruppemøter og besøke ungdommen på avdelingen der den bor når overføring er bestemt. Ungdommen bør også komme på besøk til avd Bergen i forkant, slik at overføringen kan skje gradvis. Barneverntjenesten skal utarbeide vedtak og tiltaksplan som sendes til avdelingen før inntaket. Fagteamet skal utarbeide trepartsavtale som sendes administrasjonen for underskrift. Forarbeid før inntak ved Avdeling Bergen Inntak ved avdeling Bergen kan skje på tre ulike måter: videreføring fra et av våre kollektiv, direkteplassering til avdeling Bergen eller oppfølging av ungdom i egen bolig eller i foreldrehjemmet etter direkte henvendelse fra barnevernstjenesten. Når en ungdom blir overført fra en av våre kollektiv bygger dette på en individuell vurdering av hva som er hensiktsmessig for den enkelte ungdom. Dette skjer på bakgrunn av drøftinger mellom ungdommen selv, barnevernstjenesten og kollektivet ungdommen er plassert ved. Avdelingen tar således kontakt med avdeling Bergen for videre drøfting av om dette er reelt og lar seg gjennomføre eller ikke. Avdeling Bergen deltar på ansvarsgruppemøte der en overflytting Stiftelsen Klokkergården

12 blir drøftet og besluttet. Det blir laget en overflyttingsplan, med avtalte besøk og mål som ungdommen skal arbeide med i overføringsperioden. Arbeidet forut for overføring gjøres i samarbeid med den avdelingen ungdommen overføres fra. Det er viktig at overføringen gjennomføres på en måte som sikrer at alle impliserte, barneverntjenesten, skole, foreldre/foresatte er godt kjent med og trygge på at ungdommens behov vil bli ivaretatt. Barnevernstjenesten utarbeider vedtak og tiltaksplan som sendes til avdelingen før inntaket. Fagteam skal utarbeide en trepartsavtale som sendes administrasjonen for underskrift. De to andre inntakene som nevnt ovenfor skjer ved at ungdommen søkes direkte inn fra enten Bufetat eller barnevernstjenesten. Søknaden skal inneholde faktaopplysninger om ungdommen og familien, historikk i barnevernstjenesten, rapporter fra samarbeidsinstanser som har vært aktuelle rundt ungdommen. I vurderingen av den enkelte søknad vil vi vektlegge og foreta konkrete drøftelser av problematikk, eventuell kjennskap til våre ungdommer og den enkeltes motivasjon. Dette for å sikre en så god matching som mulig. Når søknaden er behandlet og vurdert som gjennomførbart, blir det avtalt et møte med barnevernstjeneste, ungdommen og familie/ foresatte. I et slikt møte blir det informert om Stiftelsen Klokkergårdens tilbud og det blir diskutert muligheter og forventninger. Etter dette møtet avtaler man oppstartdato og påbegynner en bli kjent periode med ungdommen. Metodikk i inntaksfasen Det er sentralt for avd. Bergen å holde seg løpende orientert om ungdommer plassert i Stiftelsens langtidsavdelinger som kan tenkes overført til avdelingen. Dette gjøres ved at avdelingsleder ved avd. Bergen har faste møter med ledelsen for langtidsavdelingene. Gjennom denne kontakten søkes det å bringe klarhet i hvor den enkelte ungdom er i behandlingsforløpet. I tillegg anses følgende områder som viktige å ha kartlagt for å kunne tilrettelegge et individuelt tilpasset opphold på avd. Bergen: Modenhet, ferdigheter og sosial kompetanse: kan ungdommen ta vare på seg selv har han/hun en god døgnrytme kan han/hun styre sine egne penger kan han/hun finne frem til offentlige tjenester ved behov klarer han/hun å oppsøke hjelp fra andre når det trengs kan han/hun ta kontakt med andre kan han/hun sette grenser for seg selv og andre har han/hun et realistisk bilde av sin situasjon og sine muligheter Ungdommens nettverk: har ungdommen et støttende nettverk bør han/hun flytte til en annen by enn hjembyen har han/hun betydningsfulle personer i nettverket har han/hun venner som er positive har nettverket en balanse mellom slekt og venner har han/hun nettverk som kan stille opp i kritiske situasjoner Stiftelsen Klokkergården

13 Det skal utformes en innflyttingsplan for den enkelte ungdom. Planen skal sørge for tilretteleggelse av en trygg og forutsigbar overføring. Planen inneholder fastsetting av jevnlige besøk fra ungdommen, og møter med foreldre/foresatte, barneverntjenesten og evt fagteam. Etablering av dagtilbud i form av skole eller arbeid skal også beskrives i innflyttingsplanen. For de fleste vil det være viktig å kartlegge og planlegge egne fritidsinteresser. Når en ungdom ønsker og blir tenkt overflyttet til avd. Bergen, starter en tettere samarbeidsprosess. Ungdommen får på dette tidspunktet allerede tildelt en ungdomsansvarlig. Denne deltar på ansvarsgruppemøter fra ungdommen er tiltenkt overflytting til avdelingen. I tillegg har ungdomsansvarlig flere møter med ungdommen og langtidsavdelingen etter behov. Det samarbeides bl.a. da om overføringsplan med besøk av avd. Bergen, samt utarbeidelse av handlingsplan. Samtidig skal dette sikre god og forsvarlig overlapping, samt aktiv deltagelse fra alle parter i utformingen av det videre behandlingsforløpet. Dette gjøres også bl.a. for å sikre at det gis god informasjon om avd. Bergen til ungdommen, foreldre/foresatte, barneverntjenesten og fagteam. Det foretas inntakssamtaler med ungdommer som flytter til avd. Bergen sammen med foreldre og en representant fra avdelingen. Gjennom hyppig kontakt med ungdommen og foreldre/foresatte i perioden før overflytting, etableres relasjon til ungdommen og vi får planlagt overflyttingen på best mulig måte. Inntakssamtalen er ment som en gjennomgang av overføringsprosessen der man oppsummerer utfordringer og muligheter den enkelte vil få under oppholdet. Inntakssamtalen markerer avslutningen av overføringen og starten på oppholdet på avdeling Bergen. Krise- og akuttmetodikk I Stiftelsen Klokkergården møter vi ungdommer og familier i kriser. Å ha et medlem i familien som er rusmisbruker, påvirker hele familien. Familien vil trenge tid til å bearbeide opplevelser/situasjoner, og de vil trenge støtte og hjelp til å komme seg videre. Avd. Bergen vil være behjelpelig i forhold til hele familien, gjennom samtaler, møter og familiehelger. Ungdommene i Stiftelsen må stadig gjennom kriser, enten i form av tidligere opplevelser som dukker opp, eller gjennom akutte situasjoner/hendelser i løpet av behandlingsoppholdet. Avdelingene legger stor vekt på å stå i disse krisene sammen med ungdommen. Krisebearbeiding vil i tillegg til den akutte hjelpen der og da også være en læring for den enkelte å ta med seg videre i livet. Dette er en prosess som hver enkelt må gå igjennom, men de vil oppleve støtte fra fellesskapet rundt seg, og de vil slippe å stå alene i denne krisebearbeidingen. Avdeling Bergen har i sin Håndbok Fag utarbeidet prosedyrer som omhandler situasjoner som ofte kan oppstå rundt den enkelte ungdom. Prosedyrene inneholder målsetting ved gjennomføring, metodiske arbeidsoppgaver, hvem som skal varsles og involveres, og hvem som er ansvarlig. Vårt oppfølgingstilbud er knyttet til en døgnbemannet bolig som i krisesituasjoner vil kunne bistå. Kartlegging- og utredingsmetodikk I våre første møte med ungdommen, vektlegger vi å få ungdommen beskrivelse av egen situasjon, historie og hva de trenger hjelp til. Kartlegging av ungdommens ressurser er vesentlig for å danne seg et bilde av hva den enkelte ungdom mestrer. Gjennom å ha fokus på Stiftelsen Klokkergården

14 mestringshistorien og hva ungdommen selv opplever som problematisk, oppnår vi større deltakelse fra ungdommen i å ta ansvar for egen utvikling. Elementært for behandlingen på avd. Bergen er kartlegging og observasjon av den enkelte ungdom. I overføringsfasen ligger hovedfokus på innsamling av informasjon for å få et best mulig bilde av ungdommen. Kunnskapsoverføring fra avdelingen ungdommen kommer fra sikrer at videre behandling og målarbeid svarer til ungdommens problemområder, og ivaretar den enkelte ungdommens behov. Videre vil det sikre at de ansatte er godt forberedt når ungdommen flytter inn, og at de har en felles forståelse for ungdommens videre behandlingsstrategi. Underveis i oppholdet gir videre kartlegging og observasjoner mulighet for evaluering og endringer av målsetninger, ettersom nye utfordringer og behov dukker opp. På samme måte som i overflytningsfasen bidrar informasjonen til et individuelt tilpasset behandlingsopplegg. I avslutningsfasen vil observasjonene danne grunnlag for behandlingens sluttrapport. Her vil faglige anbefalinger med hensyn til videre tiltak for ungdommen bli gitt. Nettverkskart Vi fokuserer mye på nettverk og ungdommens historie ved avd. Bergen. For at ungdommene selv skal få bedre oversikt over nettverket sitt, kan vi bruke nettverkskart som verktøy. Her lager man en oversikt over alle ungdommene kjenner, fra familie og bekjente. Nettverkskartet kan deles inn i flere områder hvor ungdommene kan tegne inn hvor nære personer er og hvilken relasjon ungdommen har til personen. På den måten blir det lettere å se hvem som er betydningsfulle og hva slags ressurser ungdommene har i nettverket sitt. Genogram Genogram kan brukes som metode for å skape en visuell framstilling av familiemedlemmenes tilknytning til hverandre. Det kan kombineres konkrete data som navn, kjønn, alder og ekteskapelig status med viktige hendelser i familiens liv. Konstruksjonen av genogrammet bruker kjente prinsipper fra familietreet. For hvert individ illustrerer familietreet en forbindelse mellom to familiesystemer, nemlig mor og fars. Gjennom å jobbe med genorammet og få oversikt over nære relasjoner, vil ungdommen kunne komme på episoder eller hendelser som omhandler de ulike personene eller periodene i livet som har hatt betydning for vedkommende. Gjennom samtaler rundt disse personene og hendelsene, vil ungdommene kunne få en bedre forståelse for sin egen historie. Genogrammet fungerer som et godt verktøy for samtale og for å bli bedre kjent med ungdommene som kommer til oss. Vår bruk av kartleggingssystemet i ADAD-intervju, som gjennomføres med alle ungdommene i starten av oppholdet i Stiftelsen Klokkergården, gir oss en god innsikt i ungdommenes opplevelse av sine egne problemer. Ungdommen gjennomfører et nytt ADAD-intervju etter 1 år. Dette er viktige opplysninger i det videre behandlingsarbeidet, samtidig at det hjelper ungdommen med å få oversikt over hvilke problemområder det er viktig å sette seg opp mål. Disse kartleggingene og observasjonene sammen med en gjennomgang av tilgjengelig tidligere dokumentasjon, ungdommenes fortelling av sin historie og individuelle samtaler med ungdommene er med på å danne grunnlaget for den individuelle handlingsplanen. Handlingsplan Handlingsplan er et dokument som beskriver ungdommens atferd slik den er/har vært og hva ungdommen bør endre på og hvorfor. Handlingsplanen skrives av ungdomsansvarlig sammen Stiftelsen Klokkergården

15 med ungdommen og er det dokumentet ungdommen skal bruke som et verktøy for sitt målarbeid. Handlingsplanen er ungdommens dokument. Handlingsplanen skrives på bakgrunn av tiltaksplanen fra barneverntjenesten, våre observasjoner og samtaler med ungdommen, ungdommens egne tanker om sin atferd og ADAD-intervju. Handlingsplanen blir videreført fra langtidsavdelingen. Handlingsplanen evalueres kontinuerlig gjennom individuelle samtaler og fasemøter. Hvert halvår blir hele handlingsplanen gjennomgått, evaluert og ny satt opp. Både handlingsplanen og evalueringen gjennomgås på ansvarsgruppemøter. Handlingsplanen skal underskrives av ungdommen, foreldre/foresatte, barnevernet og kollektivet. Den blir sendt til barneverntjenesten og Fagteamet ved Bufetat. Denne planen sikrer at vi arbeider med de mål som ungdommen selv er opptatt av, og som vi mener er nødvendig. I tillegg skal den sikre at barnevernets tiltaksplan blir etterfulgt. I en selvstendighetsfase dukker det ofte opp en mengde andre ulike faktorer å jobbe med. Disse blir bearbeidet og kommer ofte med i evalueringen i handlingsplanen. Hovedkontakt Avd. Bergen bruker benevnelsen ungdomsansvarlig, om den som har et formelt ansvar for ungdommen. Det vil si at ungdomsansvarlig skal sikre at handlingsplaner og rapporter ferdigstilles og evalueres innen frister, delta på ansvarsgruppemøter og primært holde den formelle kontakten med barneverntjeneste og fagteam. I tillegg skal ungdomsansvarlig sørge for at ungdommens utvikling jevnlig tas opp til vurdering i ukentlig behandlingsmøte. Ansvarsgruppemøte/eksternt samarbeid I samarbeid med barneverntjenesten skal avdelingen sørge for at ungdommens totale livssituasjon og behov blir ivaretatt på en best mulig måte. Barneverntjenesten er avd. Bergens oppdragsgiver, og har i siste hånd beslutningsmyndighet og lovpålagt ansvar når det gjelder oppfølging av ungdommen så lenge hun/han er plassert i Stiftelsen og for videre tiltak/plassering etter oppholdet. Det er viktig for avd. Bergen å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt informert om ungdommens utvikling. På denne måten vil vi lettere kunne drøfte problemstillinger knyttet til den enkelte ungdoms utvikling og videre oppfølging. Den som har hatt individuell samtale med ungdommen vil kontakte saksbehandler for å gi en ukentlig rapport. Dersom det skjer noe uforutsett vil saksbehandler bli informert fortløpende Barneverntjenesten har ansvar for at vedtak og tiltaksplan blir sendt til avd. Bergen før inntak. Det er barneverntjenesten som har ansvar for å innkalle til ansvarsgruppemøtene. På disse møtene deltar ungdommen, foreldre/foresatte, fagteam og ungdomsansvarlig. Møtene foregår som regel ved avd. Bergen og det er individuelt hvor ofte man holder slike møter. Oftest hver måned. Barneverntjenesten skal skrive referat fra møtene. Møtene er viktige da dette vanligvis er det eneste fora der alle involverte er samlet for å evaluere situasjonen og å kunne komme med innspill til den videre behandling. Tiltaksplaner og handlingsplaner gjennomgås på disse møtene. I forbindelse med ansvarsgruppemøter har vi ofte formøter/samarbeidsmøter uten ungdommen til stede. Dette for å diskutere hvordan vi skal arbeide videre med ungdommen. Det er viktig at avd. Stiftelsen Klokkergården

16 Bergen, barneverntjenesten og evt foresatte er enige om behandlingsforløpet før ungdommen involveres. På disse formøtene kommer vi fram til hvilke reelle alternativer vi har å tilby ungdommen. OMSORG, UTVIKLING OG BEHANDLINGSMETODIKK (FASER I ARBEIDET) Ved avd. Bergen legges det vekt på at begrepene grenser og omsorg hører sammen. Grenser møter man gjennom dagliglivets rutiner. Omsorg erfares gjennom tilbakemelding på fremgang, utvikling og støtte til å hanskes med konsekvensene etter et dårlig valg. Det er en grunnholdning ved avd. Bergen å skape et inkluderende fellesskap. Fellesskapet skal sikre ungdommen deltakelse og innflytelse når det gjelder avdelingens daglige rutiner, gjøremål og fritidsaktiviteter. Vi mener at bo- og levefellesskapet er med på å tilrettelegge for kontinuitet og kvalitet i relasjonene mellom voksen og den enkelte ungdom. Videre vektlegger avdelingen at fellesskapet skal fremme holdninger og handlinger som ivaretar den enkelte ungdoms sosiale og emosjonelle behov. Gjennom å dekke ungdommenes primærbehov og vise dem aktiv ivaretakelse, er målsetningen at den enkelte erfarer respekt for sin personlige integritet. Det grunnleggende i kollektivbehandling er gruppa; det fellesskapet som de voksne og ungdommene utgjør. Fellesskapet blir aktivt brukt metodisk i behandlingen av ungdommen, som en arena for læring og personlig vekst. Gjennom bruk av fellesskapet som metode ønsker stiftelsen å tilrettelegge for et miljø som inneholder de fleste ingrediensene som det samfunnet ungdommene skal tilbake til og mestre. Det vil si at fellesskapet skal gjenspeile samfunnets lover, normer, regler og konsekvenser. Solidaritet og det å ta hensyn til hverandre er viktige elementer i fellesskapet. Daglig rutine med skolearbeid, plikter og samlinger har den hensikt å fremme personlig vekst og endring hos ungdommen. Stiftelsen Klokkergården tenker at den enkelte ungdoms utvikling avhenger av fellesskapets kvaliteter. Vi arbeider derfor kontinuerlig for at våre fellesskap skal være rusfrie, være inkluderende, ha respekt for enkeltindividet og være omsorgsfulle og trygge. Stiftelsen Klokkergården ser på fellesskapet som en arena for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonsferdigheter og emosjonelle ferdigheter. I fellesskapet får ungdommene muligheten til å møte utfordringer og få de tilbakemeldingene de trenger for å kunne utvikle seg som mennesker. Fellesskapet skal romme den enkelte ungdoms særskilte behov og hver enkelt ungdom skal ha sin egen individuelle plan for behandlingen. Arbeidet med konkrete utviklingsmål er en av avd. Bergens metoder i arbeidet med ungdommene. Målarbeid brukes for å bevisstgjøre ungdommene på egen atferd. Målene skal være konkret utformet. Dette gjør det lettere å synliggjøre endring og kan gi ungdommene en følelse av å mestring og det å lykkes. Samlinger er en av de metodene der vi aktivt bruker gruppen og fellesskapet. Ved avd. Bergen har vi to samlinger i uken. Den ene samlingen gjennomfører vi på mandager. Denne samlingen er en samling der vi planlegger uken sammen med ungdommene og det blir skrevet ukeplan. Avtaler om henting, hvem som skal gjøre hva, om noen skal bort, arbeidstider, meny og generelle plikter er faste innslag. Dette skal sikre at vi får laget avtaler og at ungdommene skal Stiftelsen Klokkergården

17 lære seg å planlegge uken sin slik at den blir mest mulig forutsigbar for dem selv og andre beboere. Den andre samlingen i uken veksler mellom å være fasesamling og temasamling. På fasesamlingen gjennomgår den enkelte ungdommen målene vedkommende arbeider med og på hvilken måte ungdommen arbeider med disse på i gjeldende uke. Her får de tilbakemeldinger fra andre ungdommer og voksne på måljobbingen sin. Vår sentrale tanke er at den beste måten å løse problemer på skjer gjennom egen bearbeiding av problemene, i samvær og samhandling med andre. Opplevelser virker sterkere når de deles med andre. Ungdommene kan erfare at de ikke er alene med sine opplevelser, men at de kan kjenne seg igjen i hverandres historier og benytte dette i arbeid med egen historie. Det kan gi trøst og hjelp å oppleve at man er i samme båt. Målet er at ungdommene skal føle trygghet ved å være en del av gruppen. Grunntanken med samlingene er at ungdommene både kan hjelpe seg selv og andre ved sammen å dele følelser og tanker, ved å sammenligne holdninger og erfaringer, ved å støtte og oppmuntre hverandre, ved å gi hverandre tilbakemeldinger og ved å utvikle personlige forhold seg imellom. På samlingene er vi opptatt av at alle er der for å arbeide, for å gi og å få, og at det er gjennom eget arbeid i gruppen at ungdommen får dekket sine behov. Temasamlinger kan variere i innhold. Her kan ungdommene selv komme med forespørsel om et aktuelt tema de finner viktig og interessant for egen utviklin og interesse. Dette kan være alt fra å se en dokumentar med aktuelt tema etterfulgt av diskusjon eller leie inn eksterne folk som holder foredrag om relevante tema for ungdomsgruppa. Faseprogrammet Stiftelsens behandlingsprogram er lagt opp gjennom et faseprogram. Faseprogrammet er ment å markere utviklingsforløpet til ungdommene. Hver fase har definert innhold og mål for behandlingen. Graden av egenansvar øker i faseprogrammet. Fasene gjør endringsarbeidet mer systematisk og oversiktlig både for ungdommen og deres familie. Innenfor rammene av faseprogrammet er det rom for individuelle vurderinger i forhold til innhold og lengden av den enkelte fase. Ungdommen tar med seg sin fase fra langtidsavdelingene og fortsetter sin behandling og utvikling gjennom faseprogrammet i avd. Bergen. I Stiftelsen Klokkergården er det seks ulike faser: Fase 0 Innkjøringsfasen Fase 1 Kartleggingsfasen Fase 2 Grovryddingsfasen Fase 3 Nettverksfasen Fase 4 Selvstendighetsfasen Fase 5 Fasen for egne valg Det er ikke noe fastsatt tidsrom den enkelte ungdom tilbringer i en fase før det oppnås faseopprykk, men hver fase har tydelige målsettinger som bør oppnås før ungdommer rykker opp i neste fase. Faseopprykk markeres med en overgangsseremoni, hvor det er en fast faglig del. Fasenedsettelse kan gjøres av voksengruppa umiddelbart, dersom det er nødvendig. Dette er et uttrykk for at det gjenstår arbeidsoppgaver i tidligere fase og at valg av ny fase eller midlertidig faseløshet er en konsekvens av dette. Stiftelsen Klokkergården

18 Faseopprykk skal skje ved at ungdommene lager en skriftlig, begrunnet søknad som skal inneholde: En oppsummering av viktige utviklingstrinn og sentrale arbeidsområder (langsiktige og kortsiktige) i tiden fra plassering i Stiftelsen og fram til dato for faseopprykkssøknad. Det skal legges vekt på hvilke forandringer som har skjedd i denne perioden. En kritisk vurdering av situasjonen i dag og utfordringer i neste fase. Konkrete mål og oppgaver videre som er aktuelle ved opprykk til neste fase. Fasesøknaden leveres voksengruppa og blir tatt opp til vurdering på behandlingsmøte. Ungdommen tilhører ikke en høyere fase før det er avholdt en faseovergang. Faseovergangen skal tydeliggjøre ungdommens motivasjon, standpunkt og utvikling, og belyse utfordringer som ligger i den nye fasen. Faseprogrammet er utførlig beskrevet i Stiftelsens Basisdokument og Håndbok Fag. Tilrettelegging for utflytting og oppfølging av barnet i overgang mellom institusjonsopphold og familie/annen omsorgsbase/hybel Stiftelsens avdelinger dekker ulike behov hos ungdommene og det er muligheter for overføring mellom avdelingene dersom dette er hensiktsmessig for videre behandling og det er hjemlet i ungdommens vedtak eller det fattes nytt vedtak. Avd. Bergen har mulighet til å gi tilbud til ungdom som trenger botrening i Bergensområdet. Grunntanken er å gi ungdommen en selvstendighetstrening under kontrollerte og trygge rammer. Dette innebærer blant annet trening i å styre egen økonomi, ha en fast struktur i hverdagen og ikke minst utvikle og ivareta et sosialt nettverk. Når ungdommen skal flytte på hybel ligger det en del krav som bør være oppfylt. De skal være langt på vei ferdig med historiejobbingen sin og ha et avklart forhold til egen livssituasjon. Avd. Bergen jobber fortløpende med å kunne gi tilbud om familiebasert hjelp i Bergensområdet. Ved overflytting til hjemkommune eller annet tiltak er det ønskelig med et samarbeid i overflyttingsperioden. Det er viktig for ungdommens videre utvikling at overflyttingen skjer planlagt og gradvis. Praksis for å forebygge/hindre seksuelle overgrep på institusjonen Det er utarbeidet prosedyre for dette i Basisdokument og Håndbok Fag. Praksis for å forebygge og håndtere vanskelige situasjoner på en faglig forsvarlig måte, og ivaretaking av ungdommen etter ekstraordinære hendelser Ungdom som flytter til avd. Bergen skal ha kommet et godt stykke på vei i sin behandling. Likevel kan det skje situasjoner der ungdommen vil trenge ekstra oppfølging for å forebygge eller håndtere vanskelige situasjoner. De kan da få tilbud om en tur med voksne, utenfor huset. Turens lengde varierer i forhold til omfanget av ungdommens problemer. Hensikten med å iverksette en slik tur er å kunne bearbeide konflikter eller problemer, uten forstyrrelser som har oppstått raskt eller utviklet seg over tid, hos den enkelte ungdom. Turen blir gjennomført i situasjoner hvor ungdommens atferd tilsier at han/hun og fellesskapet vil ha best av at problemene løses på denne måten. Stiftelsen Klokkergården

19 Slike turer er i stor grad med på å bygge positive relasjoner samt å komme i posisjon til ungdommen for å skape endring. Det er viktig å skape trygghet slik at ungdommen åpner seg og snakker om aktuelle problemstillinger. En slik tur er ofte det som skal til for at ungdommen skal komme videre i en prosess som har gått i stå. Når ungdommen får den tette oppfølgingen som dette gir mulighet for, vil det kunne frambringe endring slik at ungdommen kommer videre med sitt målarbeid. Det er et mål at ungdommen skal komme tilbake til avdelingen med følelsen av å ha blitt ivaretatt, bearbeidet bakgrunnen for turen og fått omsorg fra de voksne. Det er viktig at turen har en klar målsetting, dvs. hva som ønskes oppnådd. Målet skal gjøres så konkret og avgrenset som mulig for å unngå misforståelser. Det kan likevel være slik at målet endres i løpet av turen. Arbeid med ungdommens oppsatte mål er helt sentralt. Det er viktig å oppfordre ungdommen til å sette seg små mål, som vil være mulig å nå i nær framtid etter tilbakekomst til avdelingen. Dette kan handle om justeringer av gamle mål, eller nye mål som dukker opp som konsekvens eller resultat av samtaler fra turen. Dersom ungdommen har vært utsatt for hendelser som ligger ut over de ansatte i avd. Bergens sin kompetanse til å håndtere, vil barnevernstjeneste, familie og fagteam bli kontaktet, og det vil bli tatt initiativ til å få nødvendig hjelp og bistand til ungdommen i hjelpeapparatet. Praksis for å forebygge/hindre uplanlagte brudd i behandlingsoppholdet Vi ser på motstand og negativ atferd som forventet og ikke som grunnlag for behandlingsavbrudd, men et utgangspunkt for å arbeide med ungdommenes problematikk. Vi mener det er viktig å ikke avvise ungdommene selv om de prøver ut våre grenser. Ved å ta tak i ungdommens problemområder har vi tro på en positiv utvikling og endring. Dersom vi ser at ungdommen ikke profitterer på behandlingen over tid, vil vi drøfte plasseringen i henhold til bestemmelsene i Lov om barneverntjenester med fagteam og barneverntjeneste. Dersom ungdommen skriver seg ut og flytter fra avdelingen, vil det være mulig med re-inntak i tilfeller der dette er hensiktsmessig og et ønske fra barneverntjenesten og ungdommen selv. BRUKERMEDVIRKNING (innflytelse på eget liv og utvikling) Arbeidet med den enkelte ungdommens historie understreker og fokuserer på at det ikke bare er dårlig miljø og tilfeldigheter som har styrt deres utvikling, men at deres egne valg ofte har vært avgjørende for en negativ utvikling. På samme måten kan deres egne videre valg bety en positiv utvikling. For ungdom generelt er det en grunnleggende del av utviklingen at man gis mer ansvar. De fleste ungdommene som plasseres i Stiftelsen har gått mye på selvstyr og har ikke mestret tilværelsen og integreringen til samfunnets normer og regler. Det er derfor viktig at vi voksne tar ansvar for å stoppe den destruktive utviklingen og muliggjør en konstruktiv utvikling. For å tilrettelegge for en god utvikling arbeider Stiftelsen trinnvis og utviklingsorientert med ungdommens medbestemmelse og ansvar for egen utvikling gjennom faseprogrammet. Vi ser det som grunnleggende viktig for at vi skal lykkes i vårt behandlingsarbeid at den enkelte ungdom etter hvert i behandlingsforløpet tar ansvar for egen utvikling. Samtidig vet vi at denne medbestemmelsesprosessen er vanskelig og utfordrende. Vi ser det som viktig at vi som er voksne rundt ungdommen har nær forståelse og innsikt i den enkelte ungdoms utvikling, slik at den ungdommen kan prøve ut sine ferdigheter og med det øke sin innflytelse på egen utvikling på en forsvarlig og konstruktiv måte. Stiftelsen Klokkergården

20 Vi tenker at medbestemmelse og ansvarliggjøring henger sammen. Skal den enkelte ungdom kunne ha medbestemmelse i forhold til sin utvikling, er det viktig samtidig å forvente at den unge tar ansvar for sine handlinger og de konsekvensene det medfører. Målet for avd. Bergen er å legge til rette for en konstruktiv medbestemmelse, som er med på å fremme positiv selvtillit, mestringsfølelse og kontroll hos den enkelte ungdom. I samarbeid med psykolog John Agnar Johansen gjennomføres det nå brukerundersøkelser i Stiftelsen. Undersøkelsene er en del av Stiftelsens system for evaluering og kvalitetssikring. Det er viktig for Stiftelsen å ha en systematisk gjennomgang av arbeidet for å sikre kvaliteten på behandlingen. Ungdommene, deres foreldre, barnevernstjeneste, de ansatte og lederne besvarer spørreskjema som er spesielt utviklet for dem. De anonymiserte svarene blir behandlet og systematisert av psykologen som i en tilbakemeldingsrapport for hver avdeling skårer ut hvert spørsmål og utarbeider en generell tilbakemelding til hver enkelt avdeling. Adm. Sjef og ass. Adm. Sjef gjennomgår disse og gir tilbakemelding til alle avdelingene på bakgrunn av besvarelsene og rådene fra John Agnar Johansen. Brukerundersøkelsen skal gjenspeiles i avdelingens årsplaner i forbindelse av forbedringspunkter på den enkelte avdeling. Evaluering av individuelle mål sammen med ungdommene Arbeid med mål utarbeides i samarbeid med ungdommen selv. Arbeid med personlige utviklingsmål er en del av Stiftelsens viktigste metoder. Gjennom målarbeidet blir behandlingsplaner konkretisert, og det blir mulig å måle egen fremgang. Målarbeidet har konsekvenser for innholdet i individuelle samtaler, hvor en viktig del er gjennomgang av gamle og formulering av nye utviklingsmål. Alle ungdommene skal til en hver tid arbeide med kortsiktige mål, altså mål som kan oppnås på to til tre uker, delmål som skal kunne nås på to til tre måneder, og langsiktige, overordnede mål, som i prinsippet kan ta flere år, kanskje hele livet å nå. Det er viktig at de voksne hjelper til med å holde antall mål på et realistisk nivå, slik at ungdommen opplever målarbeidet som nyttig. Ungdommene fører opp på ukeplanen aktuelle mål, og hvordan de skal jobbe med disse. Målene knyttes opp mot handlingsplanen for den enkelte. Handlingsplanen skal skrives av ungdomsansvarlig sammen med ungdommen. Stiftelsen har nylig utviklet et eget dataprogram, ID mission. Dette programmet kobler målarbeid opp mot identitetsutvikling. Utviklingsprogrammet er bygget på kognitiv atferdsterapi og komponenter fra ART. Ungdommene selv betjener dette programmet på egen datamaskin, samtidig som det brukes systematisk i oppfølgingsarbeidet. Ivaretaking av rettighetsforskriften Som en del av inntaksrutinene våre i Stiftelsen deler vi ut brosjyren om barn og unges rettigheter ved plassering i institusjon fra Fylkesmannen i Hordaland. Vi informerer om samarbeidet vi har med Fylkesmannen og at ungdommene har rett til å ringe til dem når det er noe de lurer på om vi ved institusjonen har rett til å gjøre, eller ved de tilfeller de ønsker å klage på en avgjørelse vi har vedtatt. Stiftelsen Klokkergården