INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner

Transkript

1 INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 10.juni 2008 nr 580 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester Klokkergårdenkollektivet Sist revidert august

2 Innhold 1. INSTITUSJONSPLAN... 3 GENERELLE OPPLYSNINGER OM INSTITUSJONEN MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK... 4 MÅLGRUPPE...4 MÅLSETTING...4 AVDELINGENS OPPGAVER ETTER BARNEVERNSLOVEN UTOVER INSTITUSJONSPLASSENE...5 ETIKK...5 FAGTEORI RELATERT TIL MÅLGRUPPE OG MÅLSETNING...7 BEHANDLINGSPROSESSEN...9 OMSORG, UTVIKLING OG BEHANDLINGSMETODIKK TILRETTELEGGING FOR UTFLYTTING OG OPPFØLGING AV UNGDOMMENE I OVERGANG MELLOM INSTITUSJONSOPPHOLD OG FAMILIE/FAMILIEHJEM OG HYBEL FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV VANSKELIGE SITUASJONER, SAMT IVARETAKELSE AV UNGDOMMENE ETTER EKSTRAORDINÆRE HENDELSER BRUKERMEDVIRKNING (INNFLYTELSE PÅ EGET LIV OG UTVIKLING) IVARETAKELSE AV RETTIGHETSFORSKRIFTEN TILRETTELEGGING FOR TRENING I PROSOSIAL ATFERD OG FOR MESTRINGSOPPLEVELSER PÅ ULIKE ARENAER SKOLE OG ANDRE OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSTILTAK FAMILIEARBEID OG NETTVERKSARBEID RAPPORTERINGSSYSTEMER INNTAKSENHET, ENETILTAK OG MOTIVASJONSENHETER GODKJENNING AV ENHETENE BELIGGENHETER OG FYSISK UTFORMING INNTAKSENHET ENETILTAK MOTIVASJONSENHETER FAGLIG NETTVERK EKSTERNE INSTANSER MED FORMALISERT SAMARBEID MATERIELLE KRAV AVDELINGENS LOKALISERING KRAV TIL BEMANNING OG DE ANSATTES KOMPETANSE INTERN OG EKSTERN VEILEDNING OPPLÆRINGSPLANER, KOMPETANSESTRATEGI OG MEDARBEIDERSAMTALER ARBEIDSTIDSORDNINGEN OG VALG AV TURNUS OPP MOT MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK STIFTELSENS ARBEID MED UTVIKLING AV ORGANISASJONSKULTUREN OPPBEVARING AV PRIVATE EIENDELER OG PENGER MEDISINSK TILSYN OG BEHANDLING OPPBEVARING OG BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER UNGDOMMENES MEDVIRKNING INTERNKONTROLL ORGANISERING AV STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN /KLOKKERGÅRDENKOLLEKTIVET ORGANISERING OG LEDELSE ANSATTE TILGANG TIL OG KUNNSKAP OM AKTUELLE LOVER OG FORSKRIFTER SOM GJELDER FOR INSTITUSJONEN HMS ARBEID VEDLEGG TIL INSTITUSJONSPLANEN Sist revidert august

3 1. INSTITUSJONSPLAN Institusjonen skal ha en skriftlig plan for sin virksomhet. I planen skal det redegjøres for hvordan institusjonen oppfyller de krav som stilles til institusjonene i denne forskrift og i regelverket for øvrig. GENERELLE OPPLYSNINGER OM INSTITUSJONEN Organisasjonen/institusjonens navn: Stiftelsen Klokkergården, Klokkergårdenkollektivet Adresse: Økernveien 99, 0579 Oslo Telefon: Telefaks: E-postadresse: administrasjonen@klokkergarden.no klokkergardenkollektivet@klokkergarden.no Selskapsform: Stiftelse Foretaksnummer: Avdeling Klokkergårdenkollektivet 2266 Arneberg Telefon: Telefaks: Eier: Stiftelsen Klokkergården Klokkergårdenkollektivet er en av Stiftelsen Klokkergårdens avdelinger Oppstartsår:1980 Ansvarlig leder for Stiftelsen Adm.sjef Dan Brovold Daglig leder avdelingene i øst Eskild Gundersen Stedfortreder Ass.adm.sjef Kristin Holmemo Avd.leder Klokkergårdenkollektivet Mona Solberg Sist revidert august

4 2 MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK MÅLGRUPPE Klokkergårdenkollektivet er godkjent for plasseringer av ungdom i alderen (23) i henhold til Lov om barneverntjenester 4-24, 4-26, eventuelt i kombinasjon med Etter opphold på ovennevnte hjemler kan ungdom eventuelt bli boende med hjemmel i 4-4, 5. ledd. Klokkergårdenkollektivet er videre godkjent for akuttplasseringer i henhold til 4-25 og 4-6. Avdelingen tar imot ungdom av begge kjønn for langtidsbehandling. Avdeling Klokkergårdenkollektivet er godkjent med 13 (15) langtidsplasser på kollektivet. I tillegg kan ungdommer bo i familiehjem, jf. Lov om barneverntjenester 4-27, samt hybel, jf. Lov om barneverntjenester 4-26 og 4-4, 2. ledd. MÅLSETTING Stiftelsen Klokkergården skal gjennom sin virksomhet arbeide for å behandle ungdom med rusog atferdsproblemer. Institusjonene skal utføre sine oppgaver med høy grad av faglighet, i tråd med den tiltaksplanen som er utarbeidet for hver enkelt ungdom, og gjennom et nært samarbeid med fagteam, barneverntjeneste og foreldre/foresatte. Stiftelsen Klokkergården skal aktivt medvirke til at hver ungdom får utviklet sine evner og muligheter til å: leve et selvstendig liv med de normer, regler og krav som samfunnet stiller. klare å ta ansvar for eget liv. våge å utvikle gode og nære forhold til andre mennesker. klare å møte motgang, skuffelser og frustrasjoner uten å måtte ty til rus eller kriminalitet. mestre utdanning/arbeid. ha en fritid som oppleves meningsfylt. Plasseringen skal dekke de behov den enkelte ungdom har for en trygg omsorgssituasjon og ungdommene møter et system som vektlegger sammenhengen mellom plikter og rettigheter. Ungdommer ved den enkelte avdeling, skal følge normal døgnrytme og møte forventninger til deltagelse i fellesskapet som i en vanlig familiesituasjon (normalforventninger). Oppholdet skal bidra til å gi ungdommene en realistisk tro på en positiv utvikling og framtid. Klokkergårdenkollektivet er et miljøterapeutiske bo- og levefellesskap som har som mål å rehabilitere ungdom fra 13-årsalderen med rus- og atferdsvansker. Kollektivet gir et langtids boog behandlingstilbud. Behandlingen utføres på oppdrag av barneverntjenesten og målet er å hjelpe ungdommene til en fremtid innenfor samfunnets normer uten rus og kriminalitet. Livssituasjonen under oppholdet skal være kvalitativt bedre enn den situasjonen de kom fra. Arbeidet med ungdommene tar utgangspunkt i et helhetsperspektiv, der vi vektlegger flere arenaer, som familie, nettverk, skole/arbeid og fritid. Sist revidert august

5 AVDELINGENS OPPGAVER ETTER BARNEVERNSLOVEN UTOVER INSTITUSJONSPLASSENE Hvilke oppgaver og hvilke paragrafer som gjelder Familiehjem Antall: Etter behov Paragrafer 4-24, 4-26 Hybler, oppfølging Antall: Etter behov Paragrafer 4-4, 2. og 5. ledd Avlastingstiltak Antall: Paragrafer Hjemmebaserte tjenester Antall: Paragrafer ETIKK Etikk handler om ideologier, verdier, normer og holdninger. Stiftelsens fagetiske prinsipper danner grunnlag for våre handlinger og begrunnede verdivalg i arbeidet med ungdommene og deres familier. Utgangspunktet for vår etikk er hentet fra yrkesetiske retningslinjer for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. I innledningen til disse heter det: Yrkesutøvelsen til barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere er basert på humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne fremmer likeverd og respekt, møter menneskers behov og forståelsen av menneskenes gjensidige avhengighet av hverandre for å skape livskvalitet for alle. Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og for sosial rettferdighet er en viktig del av yrkesgruppenes identitet. Alle ansatte i Stiftelsen Klokkergården arbeider i tråd med disse retningslinjene. I tillegg har vi i Stiftelsen Klokkergården utformet våre egne fagetiske prinsipper for å øke vår etiske bevissthet og handling. Troverdighet og pålitelighet Vi skal møte ungdommen og dens familie med respekt og høflighet. Behandlingssituasjonen til den enkelte ungdom skal være preget av omsorg og opplæring ut fra individuelle behov. Ungdommen skal bli hørt og bli tatt på alvor. Vi skal i vårt daglige arbeid være pålitelige og vise troverdighet gjennom handling og holdninger. Våre levefellesskap skal være rusfrie. De voksne skal være tydelige i sin avstandtakning fra rus og rusmiljø. Taushetsplikt og konfidensialitet er en nødvendig del av respekten for enkeltindividets integritet. Ungdommenes egenverd Alle mennesker har en egenverdi som ikke skal krenkes. Våre fellesskap skal legge til rette for utvikling og oppbygging av et positivt selvbilde. I dette arbeidet legger vi til grunn motivasjon, deltagelse og medbestemmelse i endringsarbeidet. Ungdommenes medbestemmelse er en prosess, der ungdommenes innflytelse øker etter hvert som ungdommene får innsikt i og forståelse for egne hjelpebehov. I starten av oppholdt må vi voksne ta et større ansvar for utviklingen. Så langt det er mulig skal avgjørelser og tiltak rundt den enkelte ungdom bygge på samarbeid med ungdommene og motivasjon, overtalelse og konfrontering. Sist revidert august

6 Bruk av tvang kan bare settes i verk når det er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade. Alle tvangstiltak skal utføres med respekt for den enkelte ungdoms psykiske og fysiske integritet, og det skal alltid ligge til grunn grundige faglige vurderinger av den totale situasjonen som skal være tuftet på våre etiske retningslinjer. Likeverd og ikke-diskriminering Alle mennesker er likeverdige og har krav på et verdig liv. Våre levefellesskap skal være inkluderende og ikke-diskriminerende. Alle skal ta avstand fra diskriminering på grunn av nasjonalitet, religion eller hudfarge. Det skal ikke forekomme seksuell trakassering eller undertrykkelse i våre fellesskap. Vi etterstreber trygghet og respekt for enkeltindividet, der det ikke skal forekomme ondskapsfull ironi og latterliggjøring. Mellommenneskelige relasjoner Vi etterstreber at relasjonene i våre fellesskap skal være preget av tillit, åpenhet, redelighet og omsorg. De voksnes engasjement og interesse legger grunnlaget for å bygge relasjoner og komme i posisjon for å arbeide med ungdommens problematikk. Gode mellommenneskelige relasjoner er en forutsetning for utvikling og er grunnlaget for at ungdommene kan nyttiggjøre seg behandlingen. Voksne skal opptre som omsorgsfulle og omtenksomme personer som skal bry seg om og bry seg med ungdommene. Samtidig skal de utvikle en pedagogisk relasjon til ungdommen. Dette vil si at det er ungdommenes behov som skal stå i fokus og komme i første rekke. Fortsatt kontakt med ungdommer som avslutter behandlingen skal være bygget på de samme etiske prinsippene. Solidaritet Våre fellesskap bygger på en solidarisk grunnholdning. Enkeltindividene i fellesskapet har ansvar for hverandres trivsel og utvikling. Solidaritet er noe som kan læres og vi ser det som viktig at ungdommene opplever verdien av å være en del av et fellesskap. Den enkeltes velbefinnende og trygghet er avhengig av hvor sterk gruppa er og hvordan de andre har det. Denne ferdigheten har overføringsverdi til andre sosiale grupper i samfunnet som familie og vennenettverk. Menneskers rett til å ta feil valg og få støtte i motgang Stiftelsen erkjenner at endringsprosessen hos den enkelte ungdom tar tid og skjer gjennom prøving og feiling. I denne prosessen ser vi det som viktig ikke å gi ungdommene nye opplevelser av svik og avvisning, men reell hjelp og støtte. For oss betyr dette at vi har en grunnleggende tro på menneskers rett til å ta feil valg og få støtte og hjelp i motgang. Stiftelsen har på samme måte som deler av kollektivbevegelsen blitt påvirket av ulike teoretiske og ideologiske strømninger. Vi bygger fortsatt på de gamle tradisjonene knyttet til felleskap, solidaritet og arbeid. Samtidig har vi beveget oss i retning av å tenke mer individuelt. Behandlingstilbudet er variert og preget av mangfold. Stiftelsen Klokkergården har siden starten i 1980 opparbeidet mye erfaring som er med på å danne grunnlaget for behandlingsarbeidet slik det fremstår i dag. Vi har hentet inspirasjon fra ulike retninger uten at vi har følt det naturlig å velge ut en eller noen få retninger som man har brukt i mer rendyrket form. Pr. i dag fremstår kollektivene som institusjoner der man benytter seg av prinsipper hentet fra ulike forståelsesmodeller. I denne sammenhengen er det naturlig å trekke frem noen av de mest sentrale teoriene som man benytter seg av i behandlingen i kollektivene. Sist revidert august

7 FAGTEORI RELATERT TIL MÅLGRUPPE OG MÅLSETNING Relasjoner og felleskap som metode En vesentlig forskjell mellom tradisjonelle barneverninstitusjoner og kollektiver er at i kollektiver bor og lever de voksne sammen med ungdommene. Bo- og levefellesskapet er en av de viktigste forutsetningene for å kunne nyttiggjøre seg fellesskapet som metode. Det er ingen automatisk sammenheng mellom bo- og leve fellesskapet og det å bruke fellesskapet aktivt terapeutisk, men i kollektivet er disse to elementene nært forbundet. Deltagelse i fellesskapet betyr at ungdommene og de voksne må vise fram mange sider ved egen fungering i ulike grupper og på samlinger. Det finnes et innebygd krav om at enkeltindividet skal vise seg frem sosialt, gjennom ulike deltagerroller og konstante sosiale interaksjoner. Målsettingen er at individet skal forandre holdninger, verdier og atferd gjennom uavbrutt samspill i et fellesskap med andre. Det grunnleggende element ved kollektivets fellesskapstilnærming er selve fellesskapet. I dokumentene til Stiftelsen blir bo- og levefellesskapet definert som både konteksten og metoden for endringsprosessen. Hovedmålsettingen i kollektivbehandlingen er å behandle individuelle vansker gjennom ny læring av livsstil og identitet. For å nå dette målet bruker kollektivene fellesskapet som metode for å hjelpe ungdommen til å endre seg selv. Fellesskapet blir derfor den viktigste arenaen for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonskompetanse og emosjonelle ferdigheter. De daglige rutinene som skole, arbeid og samlinger er formet med den hensikt at de skal fremme personlig vekst, læring og endring hos ungdommene. Et helhetlig (økologisk) perspektiv Bruk av begrepet økologi i vår sammenheng begrunnes med både en utviklingsbasert forståelse som rommer en helhetlig forståelse av mellommenneskelige behov og utviklingspotensial, og en interaktiv og kommunikativ forståelse av både problemutvikling og løsningsmuligheter. Denne forståelsen innebærer at vi i vårt arbeid med den enkelte må forholde oss til flere arenaer i ungdommenes liv. Skal vi lykkes i vårt arbeid er det avgjørende at vi bringer oversikt over de miljø og mennesker som ungdommene har vært knyttet til og som de har hentet sin erfaring fra. Eksempler på dette er foreldre, søsken, utvidet familie, jevnaldrende, skole, arbeid, idrettslag og lignende. Vår oppgave er å hjelpe ungdommene til å gjenopprette positive relasjoner i eksisterende nettverk, samtidig som det vil være nødvendig å etablere nye. Mange av våre ungdommer vil trenge hjelp til å sortere i nettverket for selv å bli bevisst hvilke kontakter det vil være nyttig å bygge videre på, og hvilke de bør avslutte. Plassering på kollektiv innebærer oftest at ungdommene blir boende i stor geografisk avstand fra sitt opprinnelige hjemmemiljø. Nettverket de kommer fra må i løpet av oppholdet i kollektivet styrkes og utvikles slik at det kan fungere støttende og konstruktivt ved en eventuell tilbakeføring til hjemmet. I tillegg til dette blir det viktig at den enkelte får muligheter til å etablere nye relasjoner i sitt nye midlertidige miljø. Sist revidert august

8 Sosial læringsteori Sosial læringsteori har som utgangspunkt at all atferd er lært, også såkalt forstyrret eller avvikende atferd. Når en person endrer atferd betyr dette at noe nytt innlæres eller at noe som tidligere er lært avlæres. I Stiftelsen er det flere elementer i behandlingen som er påvirket og inspirert av denne tenkningen. Vårt faseprogram er lagt opp slik at ungdommene skal lære å mestre nye ferdigheter og avlære gammel uhensiktsmessig atferd. Faseprogrammet ivaretar den enkelte ungdoms utviklingstrinn og man blir derfor gitt muligheten å ta hensyn til enkeltindividet istedenfor hele gruppen. Vi ser ikke ungdommen som passive offer, men som aktive mennesker som har tatt egne valg, selv om deres situasjon og miljø kan ha vært vanskelig og negativt. Vi tilrettelegger for et miljø der den enkelte lettere kan ta valg som fremmer positiv utvikling. Stiftelsen er i høy grad preget av en tenkning der grensesetting og konsekvenser ved brudd på grensene blir aktivt brukt i behandlingen. Ungdommene blir i mange situasjoner utfordret til å tåle å stå i de konsekvensene som regelbrudd medfører. Tanken bak dette er at ungdommene skal lære at alt man gjør får konsekvenser og at dette er noe man må være bevisst i forkant - før man utfører en handling. Avdelingene fremstår på ulike måter som gjennomtenkte læringsmiljøer der ungdommene gis muligheter for sosial ferdighetstrening i samhandling med både voksne og andre ungdommer. Det er ønskelig at de erfaringene som ungdommene tilegner seg i avdelingen skal være overførbare og nyttige for dem når de ferdes utenfor avdelingen. Et utviklingspsykologisk perspektiv Stiftelsen Klokkergården arbeider med ungdommer mellom 13 og 18 år. En forutsetning for at Stiftelsen skal kunne gi ungdommene et aldersadekvat tilbud er at de ansatte har kunnskaper om ungdomstiden som utviklingspsykologisk fase. Det betyr at den enkelte ansatte har viten om hvilke spesielle utfordringer alle ungdommer opplever i løpet av ungdomstiden og hvordan disse kan håndteres på en best mulig måte. Det er også viktig å være bevisst hvilke spesielle problemer ungdommene som kommer til kollektivet har, og hvordan de best kan forstås. Ungdommene bor i kollektivet over en lengre periode. Det betyr at de alle gjennomgår en naturlig utvikling og modning som også er med å påvike behandlingsforløpet. De aller fleste ungdommene som blir plassert i kollektivet har sterkt behov av vanlig omsorg og tilstedeværelse fra voksne. Mange av ungdommene har enten en fortid preget av manglende adekvat oppfølging fra stabile voksenpersoner eller at de av ulike årsaker har unndratt seg denne omsorgen. I kollektivet ønsker man å være bevisst at den enkelte ungdom bærer med seg erfaringer som gjør at de har behov for å bli tatt hånd om på en trygg og omsorgsfull måte. Kollektivet ønsker også å ivareta ungdommenes behov for å delta i aktiviteter sammen med andre ungdommer. Sist revidert august

9 Kognitiv atferdsteori/kognitiv miljøterapi Fellesskapet som metode i Stiftelsen Klokkergården bygger mye av sin tenkning på kognitiv atferdsterapi og kognitiv miljøterapi. Kognitiv atferdsterapi er et samlebegrep om en rekke terapeutiske tiltak som bygger på noen felles grunnleggende prinsipper, og har med seg elementer fra terapeutiske tradisjoner som i ulik grad fokuserer på atferd og tenkning. Samhandlingen mellom atferd og tenking forstås ut fra at læring er sentralt i opprettholdelsen av atferdsmønstre, og affekt og atferd i stor grad er bestemt av på hvilken måte hvert enkelt individ oppfatter og handler med sine omgivelser. Kognitiv miljøterapi er en aktiv, strukturert, problem-/ressursorientert og dynamisk behandlingsform. Den kognitive behandlingsmodell i miljøet gir ungdommen muligheter til å finne alternativer til uhensiktsmessige reaksjonsmønstre og utvikle nye ferdigheter. Målet med kognitiv miljøterapi er å anvende en behandlingsstrategi der ungdommen systematisk trenes i sosiale ferdigheter. Det fokuseres på ungdommens tanker og følelser, som blir arbeidet systematisk med gjennom omstrukturering og refleksjon, med den målsetning at ungdommen velger annen atferd og etter hvert kan løse sine samhandlingsproblemer. Den kognitive miljøterapien inneholder elementer som grensesetting og konfrontasjon, og det arbeides inngående med avtaler og konsekvenser på avtalebrudd. Konsekvensene skal være forutsigbare for den enkelte ungdom.klokkergården bygger mye av sin tenkning på kognitiv atferdsterapi og kognitiv miljøterapi. BEHANDLINGSPROSESSEN Arbeid før inntak. Henvendelser om inntak rettes til vår administrasjon i Oslo. Inntak foregår tre ganger i året til kollektivene, og kan skje fortløpende ved ledig kapasitet til minikollektivene. Ved spørsmål om inntak tar fagteamene i regionene kontakt for å forespørre om plass og drøfte aktuell søknad fra barneverntjenesten. Dersom det blir vurdert å være en ungdom som kan passe i en av avdelingene blir skriftlig søknad med dokumentasjon fra barnevernsaken oversendt administrasjonen fra fagteamene. Det blir gjennomført møter med fagteam, barneverntjeneste, foresatte og eventuelt ungdommen der dette er hensiktsmessig i forkant av inntak for å vurdere søknaden. Når ungdom får tilbud om plass i et av kollektivene (og eventuelt minikollektivene), starter plasseringen med en felles innkjøringsleir. Innkjøringsleiren arrangeres i samarbeid mellom Klokkergårdenkollektivet, Stokkekollektivet, Måløykollektivet og Nyseterkollektivet, og gjennomføres tre (fire) ganger i året; sommer, høst og vinter. Når minikollektivene har inntak samtidig med innkjøringsleir blir det vurdert om de også skal delta på denne. Barneverntjenesten skal utarbeide vedtak og tiltaksplan som sendes til kollektivet før inntaket. Fagteamet skal utarbeide trepartsavtale som sendes administrasjonen for underskrift. Sist revidert august

10 Metodikk i inntaksfasen Når nye ungdommer flytter inn i kollektivene skaper det mye uro for de ungdommene som allerede bor der. Man skal bli kjent med nye ungdommer som kommer rett fra et belastet miljø, og det kan aktivere mange gamle minner og tanker som ungdommene har brukt tiden på kollektivet til å bearbeide og jobbe med. Ved å ha gruppeinntak i stedet for individuelle inntak til kollektivene, reduserer vi hyppigheten av at nye ungdommer kommer inn. Gruppeinntak gir muligheten til å skape samhold i ungdomsgruppa og det gis mulighet til å sette de standardene vi mener er nødvendige for utvikling. Gruppeinntaket begynner med innkjøringsleir der vi begynner å jobbe med de prosesser som skjer i en gruppe, og som er viktig i det videre terapeutiske arbeidet på kollektivene. Vi ønsker å etablere en gruppefølelse og et samhold i ungdomsgruppa fra starten av. Innkjøringsleiren gjennomføres i skjermede omgivelser med base på Breisjøseter turisthytte som ligger i Alvdals Vestfjell. Bufetat, region øst har godkjent at Stiftelsen Klokkergården bruker Breisjøseter til innkjøringsleir. Vi har valgt dette stedet for å redusere mulighetene for at ungdommen skal ruse seg, og for å redusere rømningsfaren. Det er alltid flere voksne enn antall nye ungdommer som er med på inntaket. Dette gjøres for å skape trygghet i ungdoms- og voksengruppa. Innkjøringsleirene avsluttes med en fjellmarsj som fot- eller skitur, hvor overnatting skjer i hytter eller telt. Ungdommene som allerede bor og er etablert på kollektivene, deltar på innkjøringsleiren på en besøkshelg. Ved å ha bodd på kollektivene en tid har disse ungdommene utviklet et sett med normer og holdninger som de videreformidler til nye ungdommer. De framstår som viktige, positive rollemodeller for ungdommene. Viktige faktorer på en innkjøringsleir Tiden brukes til å bygge relasjoner mellom ungdommene og voksne. Det legges vekt på å skape trygghet og tillit hos ungdommen slik at de tør å åpne seg og vise hvem de er. Ungdommene får trening i å følge oppsatte rutiner og strukturer, og blir kjent med noen av de behandlingsmetoder som blir brukt i kollektivene, f.eks. samlinger. Faseprogrammet blir introdusert, og ungdommene setter opp de første målene de vil jobbe med. Gjennom samvær og samtaler får ungdommene anledning til å dele erfaringer, og gi hverandre råd og veiledning som kan være til hjelp for deres forståelse og strukturering av egen behandlingsprosess. Mange av ungdommene har et lavt selvbilde, og de kan ha tanker om at de ikke har noe verdifullt å tilby andre. Ved å oppleve støtte og omsorg kan de få korrigert denne oppfatningen. Gjennom å vise følelser og dele hemmeligheter med de andre ungdommene og de voksne, kan de få tilbakemeldinger om at det de sier og viser har verdi for andre. Det er viktig at ungdommen utvikler en gruppetilhørighet hvor de oppnår trygghet på at det de forteller forblir i gruppa. Det som blir fortalt skal ikke bringes videre ut av gruppa før ungdommen selv føler seg klar til å videreformidle opplysningene. Det er viktig at medlemmene i ungdomsgruppa opplever tillit, varme, empati og aksept innad i gruppa. Dette er sentrale verdier som voksengruppa og de gamle ungdommene bidrar til å formidle. Det er også viktig at den enkelte ungdommen opplever gjensidig hjelp og støtte mellom gruppemedlemmene, samt at normene i gruppa opprettholdes. Sist revidert august

11 Prosessen med å fortelle historien sin påbegynnes på innkjøringsleiren. Det vesentlige er ikke at ungdommen forteller alt på innkjøringsleiren, men at de får en opplevelse av at de nå er i en sammenheng hvor det de forteller blir hørt, og hvor det skapes trygghet til å fortsette å åpne seg og til å fortelle mer etter hvert. Når man setter ord på, bekjentgjør og deler egne erfaringer kan det bidra til å snu ungdommens følelse av å være den eneste som har opplevd eller har det slik. Ungdommene blir oppfordret og får hjelp til å fortelle om erfaringer som har vært vanskelige, smertefulle eller skammelige, noe som er nødvendig både for den enkelte ungdoms utvikling og i relasjon til ungdomsgruppa. Gjennom å dele erfaringer og ved prosessen i gruppa, kan ungdommen få hjelp gjennom andre som har kommet lengre med å bearbeide traumatiske opplevelser, og spre håp og optimisme ved å formidle hvilke strategier som har hjulpet dem videre. Ved siden av de prosesser som skjer i ungdomsgruppa, er det viktig at den enkelte ungdom blir bevisstgjort med tanke på sin egen utvikling. Ungdommene må erkjenne at det er grenser for den støtte og veiledning de kan få fra andre, og at den enkelte har det endelige ansvar for hvordan de lever livet sitt og tar egne valg. Målsettingen for gruppeprosessen på innkjøringsleir Det er avgjørende for miljøet på kollektivene at nye ungdommer er kjent med hvilke normer og regler som gjelder. På innkjøringsleir jobbes det blant annet med å innarbeide forståelse for hvilke rammer ungdommen skal forholde seg til på kollektivet, hvilke metoder vi jobber etter, og vi avklarer gjensidige forventninger. Innkjøringsleir er en forberedelse til behandlingstiden i kollektivet, og gir ungdommen nødvendig tilhørighet og trygghet for å arbeide godt med sine problemer allerede fra starten av. For de nye ungdommene er det viktig å skape trygghet og tydelighet. Enhver ny gruppe vil prøve å teste ut voksengruppa på deres autoritet, grenser, holdninger, evne til kontroll og evne til aksept. En slik uttesting sees på som en utprøving av voksengruppa og ikke som en utprøving av enkeltindivider. Selv om den enkelte ungdoms utspill og holdninger sier noe om han eller henne som person, forteller det også noe om gruppas temaer og holdninger. Ungdommene vil prøve å finne ut hvor mye konflikt, angst, uttrygghet og aggresjon voksengruppa tåler. Med et gruppefokus er man opptatt av stemningen, temaene og samspillet mellom aktørene i gruppa, samt at de voksnes tilbakemeldinger til den enkelte også bevisst vil ta fellesskapets totale situasjon i betraktning. Signaleffekten av våre handlinger i forhold til det enkelte individ i miljøet/på samlinger vil bli opplevd som en beskjed til hele gruppa. Enkeltindividet i ungdomsgruppa vil hele tiden forsøke å komme i posisjon og få en rolle som de er trygge på fra før, og som de sannsynlig har lært seg som overlevelsesstrategi i oppveksten og i de ulike miljøene de har vanket. Dette betyr at ungdommen i starten vil aktivere sitt forsvar, og vise atferd som hun/han har bygd opp rundt dette. Ofte ser man forsøk på å skape allianser i ungdomsgruppa og på å påvirke gruppa for å skape et klima som den enkelte føler seg kjent og trygg med. Hver enkelt ungdom kommer altså til gruppa med sin historie og bakgrunn som har lært ungdommene hvem de er og hvordan de skal forholde seg til menneskene rundt seg. Ut fra ungdommens historie, egne svakheter, ressurser, problemer og konflikter har de utviklet sin personlige stil og overlevelsesstrategi som tydeliggjøres i ungdomsgruppa. På innkjøringsleiren begynner ungdommene å utvikle ansvar for hverandre, og ta hensyn til både de andre ungdommene og de voksne. Gjennom de prosesser som settes i gang begynner ungdommene å få innsikt i egen situasjon, og utfordres til å utvikle vilje til å skape forandring fra tidligere atferdsmønstre. Sist revidert august

12 Vår oppgave som voksne er å ha kontroll, å hjelpe gruppa til å skape trygghet, formidle håp og gi mening til det som utspiller seg i gruppa. Vi må jobbe aktivt med å hjelpe den enkelte med å få tilhørighet i gruppa, og å identifisere seg med gruppa slik at ungdommene kan få en opplevelse av samhold og fellesskap. Ungdommene får prøve ut grenser, blir kjent med hva som er akseptabelt eller ikke, og de voksne skal møte ungdommene med omsorg. Krise- og akuttmetodikk I Stiftelsen Klokkergården møter vi ungdommer og familier i kriser. Å ha et medlem i familien som er rusmisbruker gjør noe med hele familien. Familien vil trenge tid til å bearbeide opplevelser/situasjoner, og de vil trenge støtte og hjelp til å komme seg videre. Kollektivet vil være behjelpelig i forhold til hele familien, gjennom samtaler, møter og familiehelger. Ungdommene på kollektivet må stadig gjennom kriser, enten i form av tidligere opplevelser som dukker opp, eller gjennom akutte situasjoner/hendelser i løpet av behandlingsoppholdet. Kollektivene legger stor vekt på å stå i disse krisene sammen med ungdommen. Krisebearbeiding vil i tillegg til den akutte hjelpen der og da også være en læring for den enkelte å ta med seg videre i livet. Dette er en prosess som hver enkelt må gå igjennom, men de vil oppleve støtte fra fellesskapet rundt seg, og de vil ikke måtte stå alene i denne krisebearbeidingen. Kartlegging og utredningsmetodikk Den første tiden på kollektivet benyttes til en aktiv kartlegging av ungdommenes problemer og ressurser. Gjennom deltagelse i arbeidslag skaper vi en arena der vi kan observere hvordan den enkelte ungdom forholder seg til voksne, til de andre ungdommene, deres sosiale kompetanse, motivasjon, utholdenhet med mer. Gjennom oppsummeringene av dagen vil vi også bedre lære å forstå ungdommenes reaksjoner og forståelse av et sosialt samspill med andre. Vår bruk av kartleggingssystemet i EuroADAD-intervju, som gjennomføres med alle ungdommene i starten av oppholdet, gir oss en god innsikt i ungdommenes opplevelse av sine egne problemer. Dette er viktige opplysninger i det videre behandlingsarbeidet, samtidig som det hjelper ungdommen med å få oversikt over hvilke problemområder det er viktig å sette seg opp mål. For at ungdommene skal få bedre oversikt over nettverket sitt, kan vi tegne et nettverkskart. På nettverkskartet lager man en oversikt over alle ungdommen kjenner, fra familie til bekjente. Nettverkskartet kan deles inn i flere områder hvor ungdommene kan tegne inn hvor nære personen er og hvilken relasjon ungdommen har til personen. På den måten blir det lettere å se hvem som er betydningsfulle for ungdommen og hva slags ressurser ungdommen har i nettverket sitt. Et genogram kan brukes som metode for å skape en visuell framstilling om familiemedlemmenes tilknytning til hverandre. Det kan kombineres konkrete data som navn, kjønn, alder og ekteskaplig status med viktige hendelser i familiens liv som fødsler, ekteskap, skilsmisser og dødsfall. Konstruksjonen av genogramet bruker kjente prinsipper fra familietreet. For hvert individ illustrerer familietreet en forbindelse mellom to familiesystemer, nemlig mors og fars. Gjennom å jobbe med genogramet og få oversikt over nære relasjoner, vil ungdommen kunne komme på episoder eller hendelser med de ulike personene eller periodene i livet som har hatt betydning for ham/henne. Ungdommen vil gjennom å snakke om disse tingene kunne få en bedre Sist revidert august

13 forståelse for sin egen historie. Genogramet fungerer som et verktøy for samtale og for å bli kjent. En viktig del av kartleggingen og behandlingen er ungdommens livshistorie. Vi begynner tidlig å oppfordre ungdommene til å jobbe med historien sin. Det å gjennomgå historien gir en oversikt over ungdommens erfaringer, opplevelser, mestringsstrategier, ressurser, fungering, oppvekst, sosiale nettverk osv. Vi ser at rusmisbruket og problematferden som oftest er symptom på underliggende problemer, og disse må ungdommene jobbe med for å klare å endre sin livssituasjon og bli rusfri. Etter at ungdommene har fortalt historien sin kan vi lage en tidslinje. En tidslinje blir tegnet opp som en linje med årstall(dato) hvor ungdommene kan føre inn hvilke periode han/hun begynte å ruse seg eller andre viktige hendelser i historien. På den måten vil ungdommen få en bedre oversikt over utviklingen i historien sin. Disse kartleggingene og observasjonene sammen med en gjennomgang av tilgjengelig tidligere dokumentasjon, ungdommenes fortelling av sin historie og individuelle samtaler med ungdommene er med på å danne grunnlaget for den individuelle handlingsplanen. Handlingsplanarbeid Handlingsplan er et dokument som beskriver ungdommens atferd slik den er/har vært og hva ungdommen bør endre på og hvorfor. Handlingsplanen skrives av ungdomsansvarlig sammen med ungdommen og er det dokumentet ungdommen skal bruke som et verktøy for sitt målarbeid. Handlingsplanen er ungdommens dokument. Handlingsplanen skrives på bakgrunn av tiltaksplanen fra barneverntjenesten, våre observasjoner og samtaler med ungdommen og foresatte, ungdommens egne tanker om sin atferd og ADADintervju. Handlingsplanen skrives så tidlig som mulig etter inntak og senest innen 6 uker. Handlingsplanen evalueres kontinuerlig gjennom individuelle samtaler og fasemøter. Hvert halvår blir hele handlingsplanen gjennomgått, evaluert og ny satt opp. Både handlingsplanen og evalueringen gjennomgås på ansvarsgruppemøter. Handlingsplanen skal underskrives av ungdommen, foreldre/foresatte, barnevernet og kollektivet. Den blir sendt til barneverntjenesten og Fagteamet ved Bufetat. Hovedkontaktarbeid Kollektivet benytter ikke betegnelsen særkontakter. Årsaken til det er at turnusen og arbeidsoppgavene gjør at ansatte kan være borte fra kollektivet i perioder, og vi ønsker ikke at kontakt og progresjon skal være personavhengig. Vi mener at ungdommene profitterer på å ha trygge relasjoner til alle de voksne de bor sammen med, og at det er berikende å ha flere å spille på. Avdelingene bruker benevnelsen ungdomsansvarlig, og hver ungdom har to ungdomsansvarlige, ungdomsansvarlig 1 og 2. De går i motsatt turnus av hverandre. Det er ungdomsansvarlig som har et formelt ansvar for ungdommen. Det vil si at ungdomsansvarlig skal sikre at handlingsplaner og rapporter ferdigstilles og evalueres innen frister, delta på ansvarsgruppemøter og primært holde den formelle kontakten med barneverntjeneste og fagteam. I tillegg skal ungdomsansvarlig sørge for at ungdommens utvikling jevnlig tas opp til vurdering i ukentlig behandlingsmøte. Sist revidert august

14 Ansvarsgruppe/eksternt samarbeid I samarbeid med barneverntjenesten skal kollektivet sørge for at ungdommens totale livssituasjon og behov blir ivaretatt på en best mulig måte. Barneverntjenesten er kollektivets oppdragsgiver, og har i siste hånd beslutningsmyndighet og lovpålagt ansvar når det gjelder oppfølging av ungdommen så lenge hun/han er plassert i Stiftelsen og for videre tiltak/plassering etter oppholdet. Det er viktig for kollektivet å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt informert om ungdommens utvikling. På dette viset vil vi lettere kunne drøfte problemstillinger knyttet til den enkelte ungdoms utvikling og videre oppfølging. Den som har hatt individuell samtale med ungdommen vil kontakte saksbehandler for å gi en ukentlig rapport. Dersom det skjer noe uforutsett vil saksbehandler bli informert. Barneverntjenesten har ansvar for at vedtak og tiltaksplan blir sendt til kollektivet før inntak. I tillegg har barneverntjenesten ansvar for at ungdommen har nødvendige klær og utstyr i henhold til retningslinjer, og fjellutstyr i samsvar med Stiftelsens utstyrspakke ved innflytting. Etter innflytting har kollektivet ansvar for supplering av ungdommens klær og utstyr. Dersom en ungdom rømmer vil barneverntjenesten bli informert. Kollektivet vil etterlyse ungdommen hos det lokale lensmannskontor, og evt. det lensmannskontor hvor man har mistanke om at ungdommen har rømt til. Stiftelsens avdeling i Oslo, og Bergensavdelingen vil være behjelpelig ved tilbakeføring til kollektivet. Dersom barneverntjenesten ønsker bistand utover det politiet og Stiftelsen gir, må de kjøpe denne tjenesten av andre. Det er barneverntjenesten som har ansvar for å innkalle til ansvarsgruppemøtene. På disse møtene deltar ungdommen, foreldre/foresatte, fagteam, ungdomsansvarlig på kollektivet og eventuelt kollektivets skoleansvarlig. Møtene foregår på kollektivet og det er individuelt hvor ofte man holder slike møter. Som regel hver måned. Barneverntjenesten skal skrive referat fra møtene. Møtene er viktige da dette vanligvis er det eneste fora der alle involverte er samlet for å evaluere situasjonen og å kunne komme med innspill til den videre behandling. Tiltaksplaner og handlingsplaner gjennomgås på disse møtene. Ved ansvarsgruppemøter har vi ofte formøter/samarbeidsmøter uten ungdommen til stede. Dette for å diskutere hvordan vi skal arbeide videre med ungdommen. Det er viktig at kollektivet, barneverntjenesten og foreldrene er enige om behandlingsforløpet før ungdommen involveres. På disse formøtene kommer vi fram til hvilke reelle alternativer vi har å tilby ungdommen. OMSORG, UTVIKLING OG BEHANDLINGSMETODIKK På kollektivene legges det vekt på at begrepene grenser og omsorg hører sammen. Grenser møter man gjennom dagliglivets rutiner i kollektivene. Omsorg erfares gjennom tilbakemelding på framgang og utvikling - og støtte til å hanskes med konsekvensene etter et dårlig valg. Det er en grunnholdning ved kollektivene å skape et inkluderende fellesskap. Fellesskapet skal sikre ungdommen deltakelse og innflytelse når det gjelder kollektivets daglige rutiner, gjøremål og fritidsaktiviteter. Vi mener at medleverturnusen er med på å tilrettelegge for kontinuitet og kvalitet i relasjonene mellom voksen og den enkelte ungdom. Videre vektlegger kollektivet at fellesskapet skal fremme holdninger og handlinger som ivaretar den enkelte ungdoms sosiale og Sist revidert august

15 emosjonelle behov. Gjennom å dekke ungdommenes primærbehov og vise dem aktiv ivaretakelse, er målsetningen at den enkelte erfarer respekt for sin personlige integritet. Det grunnleggende i kollektivbehandling er gruppa; det fellesskapet som de voksne og ungdommene utgjør. Fellesskapet blir aktivt brukt metodisk i behandlingen av ungdommen, som en arena for læring og personlig vekst. Gjennom bruk av fellesskapet som metode ønsker stiftelsen å tilrettelegge et miljø som inneholder de fleste ingrediensene som det samfunnet ungdommene skal tilbake til og mestre. Det vil si at fellesskapet skal gjenspeile samfunnets lover, normer, regler og konsekvenser. Solidaritet og det å ta hensyn til hverandre er viktige elementer i fellesskapet. Daglig rutine med skolearbeid, plikter og samlinger har den hensikt å fremme personlig vekst og endring hos ungdommen. Stiftelsen Klokkergården tenker at den enkelte ungdoms utvikling avhenger av fellesskapets kvaliteter. Vi arbeider derfor kontinuerlig for at våre fellesskap skal være rusfrie, være inkluderende, ha respekt for enkeltindividet og være omsorgsfulle og trygge. Stiftelsen Klokkergården ser på fellesskapet som en arena for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonsferdigheter og emosjonelle ferdigheter. I fellesskapet får ungdommene muligheten til å møte utfordringer og få de tilbakemeldingene de trenger for å kunne utvikle seg som mennesker. Fellesskapet skal romme den enkelte ungdoms særskilte behov og hver enkelt ungdom skal ha sin egen individuelle plan for behandlingen. En vesentlig del av behandlingsprogrammet på kollektivet er ungdommenes arbeid med sin historie. Allerede på innkjøringsleir starter ungdommene med å fortelle litt om sin bakgrunn. Enhver person har sin historie, og mye av forklaringen til den enkelte ungdoms atferd ligger i den enkeltes historie. Ungdommene har ofte et kaotisk og uoversiktlig forhold til sin fortid, og vil ha behov for hjelp til å sortere i denne. Målsetningen med å arbeide med egen historie er at ungdommene skal kunne lære av og bearbeide denne. Historiearbeid er en metode for å skape endring i selvbilde og identitetsforståelse. Når ungdommene forlater kollektivet skal de kunne fortelle en historie om seg selv med større innsikt og mestring av tilværelsen. Vi arbeider ut ifra begreper som rushistorie, skolehistorie og livshistorie. Dette gjør arbeidet med historien lettere, da de ulike historiene etter hvert kan flettes sammen. Samtidig tydeliggjør man at alle mennesker har mange historier om seg selv. Arbeidet med konkrete utviklingsmål er en av kollektivets metoder i arbeidet med ungdommene. Målarbeid brukes for å bevisstgjøre ungdommene på egen atferd. Målene skal være konkret utformet, det gjør det lettere å synliggjøre endring og kan gi ungdommene en følelse av å lykkes. Sentralt i arbeidet med ungdommene som gruppe, er at de skal lære å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger på den problematikk den enkelte ungdom har. Ungdommene skal erfare at den enkelte ikke er alene om de negative opplevelser og erfaringer hun/han har, men at de skal få en erkjennelse av at andre også kan sitte med deler av samme opplevelser og erfaringer som en selv. Ungdommen kan oppleve en gjenkjennelse i andres historier, og dermed få en forståelse av Sist revidert august

16 hvorfor problemer blir til og hvorfor man velger de løsningsstrategier man gjør for å takle situasjonen Samlinger er en av de metodene der vi aktivt bruker gruppen og fellesskapet. Vår sentrale tanke er at den beste måten å løse problemer på skjer gjennom egen bearbeiding av problemene, i samvær og samhandling med andre. Opplevelser virker sterkere når de deles med andre. Ungdommene kan erfare at de ikke er alene med sine opplevelser, men at de kan kjenne seg igjen i hverandres historier og benytte dette i arbeid med egen historie. Det kan gi trøst og hjelp å oppleve at man er i samme båt. Målet er at ungdommene skal føle trygghet ved å være en del av gruppen. Grunntanken med samlingene er at ungdommene både kan hjelpe seg selv og andre ved sammen å dele følelser og tanker, ved å sammenligne holdninger og erfaringer, ved å støtte og oppmuntre hverandre, ved å gi hverandre tilbakemeldinger og ved å utvikle personlige forhold seg imellom. På samlingene er vi opptatt av at alle er der for å arbeide, for å gi og å få, og at det er gjennom eget arbeid i gruppen at ungdommen får dekket sine behov. Kollektivenes behandlingsprogram er lagt opp gjennom et faseprogram. Faseprogrammet er ment å markere utviklingsforløpet til ungdommene. Hver fase har definert innhold og mål for behandlingen. Graden av egenansvar øker i faseprogrammet. Fasene gjør endringsarbeidet mer systematisk og oversiktlig både for ungdommen og deres familie. Innenfor rammene av faseprogrammet er det rom for individuelle vurderinger i forhold til innhold og lengden av den enkelte fase. Overgangen fra faseløs til fase 1 vurderes av de voksne på kollektivet. Vanligvis kommer ungdommer fra samme inntak opp i fase 1 samtidig. Årsaken ligger i at ungdommene som faseløse skal lære å fungere som en gruppe; ta hensyn til hverandre, samarbeide og hjelpe hverandre til en positiv endring. Likevel skal det gjøres individuelle vurderinger, og god fungering fra kortidsavdelingen skal vektlegges. Allerede på kortidsavdelingen vil ungdommene bli kjent med rammer og metoder som brukes på kollektivet. De settes inn i faseprogrammet, og behandlingen som har foregått på kortidsavdelingen videreføres når ungdommene overføres til kollektivet. Ungdommen tar med seg sin fase over på kollektivet. Ungdom som ikke har vært plassert på Stiftelsens korttidsavdeling settes inn i fasesystemet på innkjøringsleir. Stiftelsen Klokkergårdens seks ulike faser: Fase 0 Innkjøringsfasen Fase 1 Kartleggingsfasen Fase 2 Grovryddingsfasen Fase 3 Nettverksfasen Fase 4 Selvstendighetsfasen Fase 5 Fasen for egne valg Det er ikke noe fastsatt tidsrom den enkelte ungdom tilbringer i en fase før det oppnås faseopprykk, men hver fase har tydelige målsettinger som bør oppnås før ungdommer rykker opp i neste fase. Faseopprykk markeres med en overgangsseremoni, hvor det er en fast faglig del. Fasenedsettelse kan gjøres av voksengruppa umiddelbart, dersom det er nødvendig. Dette er et uttrykk for at det gjenstår arbeidsoppgaver i tidligere fase og at valg av ny fase eller midlertidig faseløshet er en konsekvens av dette. Sist revidert august

17 Faseopprykk skal skje ved at ungdommene lager en skriftlig, begrunnet søknad som skal inneholde: En oppsummering av viktige utviklingstrinn og sentrale arbeidsområder (langsiktige og kortsiktige) i tiden fra plassering på kollektivet og fram til dato for faseopprykkssøknad. Det skal legges vekt på hvilke forandringer som har skjedd i denne perioden. En kritisk vurdering av situasjonen i dag og utfordringer i neste fase. Konkrete mål og oppgaver videre som er aktuelle ved opprykk til neste fase. Fasesøknaden leveres voksengruppa og blir tatt opp til vurdering på behandlingsmøte. Ungdommen leser deretter sin fasesøknad høyt på fasemøte, og mottar konstruktive tilbakemeldinger fra ungdommene og voksne. Ungdommen tilhører ikke en høyere fase før det er avholdt en faseovergang. Faseovergangen skal tydeliggjøre ungdommens motivasjon, standpunkt og utvikling, og belyse utfordringer og situasjoner som ligger i den nye fasen. Faseprogrammet er utførlig beskrevet i Stiftelsens Basisdokument og Håndbok Fag. TILRETTELEGGING FOR UTFLYTTING OG OPPFØLGING AV UNGDOMMENE I OVERGANG MELLOM INSTITUSJONSOPPHOLD OG FAMILIE/FAMILIEHJEM OG HYBEL. Stiftelsens avdelinger dekker ulike behov hos ungdommene og det er muligheter for overføring mellom avdelingene dersom dette er hensiktsmessig for videre behandling, og det er hjemlet i ungdommens vedtak eller det fattes nytt vedtak. I tillegg er familiehjem en del av Stiftelsen Klokkergårdens behandlingstilbud. Familiehjemmene er ansatt i Stiftelsen, og på Klokkergårdenkollektivet er det knyttet 5 familiehjem til avdelingen. Familiene godkjennes i forhold til den enkelte ungdom. I overføringsfasen gjennomfører ungdomsansvarlig overlappingssamtaler med familiehjems/hybelkonsulentene. I tilegg skriver overføringsnotat fra kollektivet. Klokkergårdenkollektivet har 2 familiehjems/hybelkonsulenter tilknyttet seg. Disse føler opp ungdommer i familiehjem etter overføring hit. Ungdommen og familiehjemmet får tildelt en fast konsulent som følger opp plasseringen. De har ukentlig oppfølging med ungdommen etter utflytting i familiehjem. I tillegg gis familiehjemmene månedlig gruppeveiledning felles, samt individuell veiledning av konsulenten etter behov. Ungdommene bor en kortere eller lengre periode på kollektivet før utflytting i familiehjem blir vurdert. Utflytting skjer i samråd med ungdommens familie, barneverntjeneste, fagteam og etter eget ønske fra ungdommen. I løpet av den tiden de tilbringer på kollektivet, lærer ungdommene å forholde seg til en del normer, holdninger og regler som ligger til grunn for behandlingen. Disse skal videreføres og holdes i hevd, selv om læringsarenaen er en annen. Familiehjemmene må derfor ha kjennskap til Stiftelsens faglige forankring og metodikken som ligger til grunn for arbeidet. Klokkergårdenkollektivet har også mulighet til å gi et tilbud til ungdommer som trenger selvstendighetstrening på hybel i Åsnes kommune etter kollektivplassering eller i kombinasjon med kollektivplasseringen. Klokkergården har en hybel med tilsyn knyttet til seg, og skaffer Sist revidert august

18 ellers tilveie hybler da det er behov for dette. Enkelte av ungdommene flytter direkte fra kollektivet og inn på hybel, mens andre først bor i familiehjem. Overføringsrutiner fra kollektivet og direkte ut i hybel, er de samme som ved overføring i familiehjem. Ungdommen vil få oppfølging fra konsulenten på hybel ut i fra individuelle behov, og da gjerne kombinert med oppfølging av ansatte på kollektivet. Utflytting skjer i samråd med ungdommens familie, saksbehandler, fagteam og etter eget ønske fra ungdommen. Grunntanken er å gi ungdommen en selvstendighetstrening under kontrollerte og trygge rammer. Dette innebærer trening i å styre egen økonomi, ha en fast struktur i hverdagen og ikke minst utvikle og ivareta et sosialt nettverk. Når ungdommen skal flytte på hybel ligger det en del krav som bør være oppfylt. De skal være langt på vei ferdig med historiejobbingen sin og ha et avklart forhold til egen livssituasjon. Det er et krav at ungdommen skal være i fase 4 før han/hun flytter på hybel. Stiftelsen gir også tilbud om oppfølging i Oslo- og Bergensområde som en avslutning på et opphold i Stiftelsen Klokkergården. Det gis tilbud om familiebasert hjelp både i Osloområdet og Bergensområdet. Familier som har fått et tilbud om slik hjelp, og der dette viser seg ikke å være tilstrekkelig, kan også få tilbud om avlastning i kortere perioder eller et mer permanent opphold i en av våre avdelinger. Ved overflytting til hjemkommune eller annet tiltak er det ønskelig med et samarbeid i overflyttingsperioden. Det er viktig for ungdommens videre utvikling at overflyttingen skjer planlagt og gradvis. FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV VANSKELIGE SITUASJONER, SAMT IVARETAKELSE AV UNGDOMMENE ETTER EKSTRAORDINÆRE HENDELSER. Ungdommer som plasseres i våre avdelinger, plasseres ofte mot sin vilje. De har ofte over tid unndratt seg omsorg og hatt en lite konstruktiv atferd. Vi ser på motstand og negativ atferd som forventet atferd i begynnelsen. Vi har tro på at forutsigbarhet, tydelige grenser, trygge voksenpersoner og omsorg vil hjelpe ungdommen til å fungere i avdelingene. Likevel kan det skje sitasjoner der ungdommen vil trenge ekstra oppfølging for å forebygge eller håndtere vanskelige situasjoner. Tiltaket inneholder som oftest en tur med en del fysisk aktivitet, for eksempel ski - eller fottur. Hensikten med å iverksette slike tiltak er å kunne bearbeide konsentrert og uten forstyrrelser konflikter eller problemer, som har oppstått raskt eller utviklet seg over tid, hos den enkelte ungdom. Tiltaket blir gjennomført i situasjoner hvor ungdommens atferd tilsier at han/hun og fellesskapet vil ha best av at problemene løses på denne måten. Et slikt tiltak gjennomføres alltid med to voksne, - en av hvert kjønn, eller to av samme kjønn som ungdommen. Slike tiltak er i stor grad med på å bygge positive relasjoner samt å komme i posisjon til ungdommen for å skape endring. Det er viktig å skape trygghet slik at ungdommen åpner seg og snakker om de problemstillinger som er bakgrunnen for at tiltaket har blitt satt i verk. Sist revidert august

19 Et slikt tiltak er ofte det som skal til for at ungdommen skal komme videre i en prosess som har gått i stå. Når ungdommen får den tette oppfølgingen som tiltaket gir mulighet for, vil det kunne frambringe endring slik at ungdommen kommer videre med sitt målarbeid. Det er et mål at ungdommen skal komme tilbake fra det tidsbegrenset individuelle tiltaket utenfor avdelingen med følelsen av å ha blitt ivaretatt, bearbeidet bakgrunnen for turen og fått omsorg fra de voksne. Det er viktig at tiltaket har en klar målsetting, dvs. hva som ønskes oppnådd. Målet skal gjøres så konkret og avgrenset som mulig for å unngå misforståelser. Det kan likevel være slik at målet endres i løpet av turen. Arbeid med ungdommens oppsatte mål er helt sentralt. Det er viktig å oppfordre ungdommen til å sette seg små mål, som vil være mulig å nå i nær framtid etter tilbakekomst til avdelingen. Dette kan handle om justeringer av gamle mål, eller nye mål som dukker opp som konsekvens eller resultat av samtaler fra tiltaket. Det skrives referat etter endt tur som ungdommen skal skrive under på, og som legges i permen til ungdommen. Praksis for å forebygg/hindre at det skjer seksuelle overgrep på avdelingen Det er utarbeidet prosedyre for dette i Basisdokument og Håndbok Organisasjon og administrasjon. Se vedlegg nr: 25. Praksis for å forebygge/hindre uhensiktsmessige brudd i oppholdet Vi ser på motstand og negativ atferd som forventet og ikke som grunnlag for behandlingsavbrudd, men et utgangspunkt for å arbeide med ungdommenes problematikk. Vi mener det er viktig og ikke avvise ungdommene selv om de prøver ut våre grenser. Ved å ta tak i ungdommens problemområder har vi tro på en positiv utvikling og endring. Dersom vi ser at ungdommen ikke profitterer på behandlingen over tid, vil vi drøfte plasseringen i henhold til bestemmelsene i Lov om barneverntjenester med fagteam og barneverntjeneste. Dersom ungdommen skriver seg ut og flytter fra avdelingen, vil det være mulig med re-inntak i tilfeller der dette er hensiktsmessig og et ønske fra barneverntjenesten. BRUKERMEDVIRKNING (INNFLYTELSE PÅ EGET LIV OG UTVIKLING) Til tross for at de fleste ungdommene er plassert uten eget samtykke og har liten egenmotivasjon for å endre atferd ved plassering, er det av stor betydning at vi så tidlig som mulig kan gi den enkelte ungdom en opplevelse av å være med på forme behandlingsarbeidet. Dette gjøres gjennom at det fra starten av forventes at ungdommen setter seg opp egne utviklingsmål. Videre vil arbeidet med den enkelte ungdommens historie understreke og fokusere på at det ikke bare er dårlig miljø og tilfeldigheter som har styrt deres utvikling, men at deres egne valg ofte har vært avgjørende for en negativ utvikling. På samme måten kan deres egne videre valg bety en positiv utvikling. Sist revidert august

20 For ungdom generelt er det en grunnleggende del av utviklingen at man gis mer ansvar. De fleste ungdommene som plasseres i Stiftelsen har gått mye på selvstyr og har ikke mestret tilværelsen og integreringen til samfunnets normer og regler. Det er derfor viktig at vi voksne tar ansvar for å stoppe den destruktive utviklingen og muliggjør en konstruktiv utvikling. For å tilrettelegge for en god utvikling arbeider Stiftelsen trinnvis og utviklingsorientert med ungdommens medbestemmelse og ansvar for egen utvikling gjennom faseprogrammet. Vi ser det som grunnleggende viktig for at vi skal lykkes i vårt behandlingsarbeid at den enkelte ungdom etter hvert i behandlingsforløpet tar ansvar for egen utvikling. Samtidig vet vi at denne medbestemmelsesprosessen er vanskelig og utfordrende. Vi ser det som viktig at vi som er voksne rundt ungdommen har nær forståelse og innsikt i den enkelte unges utvikling, slik at den unge kan prøve ut sine ferdigheter og med det øke sin innflytelse på egen utvikling på en forsvarlig og konstruktiv måte. På daglige morgensamlinger, ukentlig fredagssamling etter skoletid og på kveldssamlinger, har ungdommen i stor grad mulighet til å påvirke og komme med ønsker for hvordan dagen/ helgen skal se ut i forhold til aktiviteter og lignende. Vi tenker at medbestemmelse og ansvarliggjøring henger sammen. Skal den enkelte ungdom kunne ha medbestemmelse i forhold til sin utvikling, er det viktig samtidig å forvente at den unge tar ansvar for sine handlinger og de konsekvensene det medfører. Målet for Stiftelsen er å legge til rette for en konstruktiv medbestemmelse, som er med på å fremme positiv selvtillit, mestringsfølelse og kontroll hos den enkelte ungdom. Hvordan ungdommene blir informert om institusjonsoppholdet Informasjon i forkant av plasseringen blir i hovedsak gitt av ungdommens barneverntjeneste. I noen saker får ungdom og/eller foresatte informasjon i form av et møte i fbm. innsøkingsprosessen. Noen foresatte tar også kontakt pr. telefon for utdypende informasjon. Det er mulig å komme på besøk til avdelingen, både for ungdommen selv, saksbehandler og familie, og få informasjon og for å se stedet. Ansatte ved Klokkergårdenkollektivet besøker også ungdom som er plassert i korttidsinstitusjon, i påvente av inntak i kollektivet, dersom dette er ønskelig. De fleste plasseringer på våre langtidsavdelinger begynner med en innkjøringsleir. En av innkjøringsleirens målsettinger er å informere og forberede ungdommen om kollektivoppholdet. I tillegg til avdelingenes rutiner, regler og forventninger, blir også ungdommenes rettigheter og regler for bruk av tvang gjennomgått med ungdommen. Forvern/foresatte I løpet at den tiden ungdommene er på innkjøringsleir, blir foresatte invitert til et forvernmøte i Stiftelsen Klokkergårdens administrasjon i Oslo. Forvernets intensjon er å gi informasjon om behandlingsmetodikken, innhente informasjon fra foreldre/foresatte og hjelpe til med å tilrettelegge for et godt samarbeid. Denne samtalen er viktig fordi mange foreldre/foresatte har liten kunnskap om stiftelsen før plasseringen. Målet vårt er å trygge dem på at deres ungdom blir tatt godt hånd om og får et seriøst, faglig og tilrettelagt behandlingstilbud. Sist revidert august