INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner"

Transkript

1 INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 10.juni 2008 nr 580 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester Lilletorpet minikollektiv Sist revider januar

2 Innhold 1. INSTITUSJONSPLAN...3 GENERELLE OPPLYSNINGER OM INSTITUSJONEN MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK...4 MÅLGRUPPE...4 MÅLSETTING...4 LILLETOPETS OPPGAVER ETTER BARNEVERNLOVEN UT OVER INSTITUSJONSPLASSENE...5 ETIKK...5 FAGTEORI RELATERT TIL MÅLGRUPPE OG MÅLSETTING...6 BEHANDLINGSPROSESSEN...9 OMSORG, UTVIKLING OG BEHANDLINGSMETODIKK TILRETTELEGGING FOR UTFLYTTING OG OPPFØLGING AV UNGDOMMER I OVERGANG MELLOM INSTITUSJONSOPPHOLD OG FAMILIE/FAMILIEHJEM OG HYBEL PRAKSIS FOR Å FOREBYGGE OG HÅNDTERE VANSKELIGE SITUASJONER, OG IVARETA UNGDOMMER ETTER EKSTRAORDINÆRE HENDELSER BRUKERMEDVIRKNING IVARETAKELSE AV RETTIGHETSFORSKRIFTEN TILRETTELEGGING FOR TRENING I PROSOSIAL ATFERD OG FOR MESTRINGSOPPLEVELSER PÅ ULIKE ARENAER SKOLE OG ANDRE OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSTILTAK FAMILIEARBEID OG NETTVERKSARBEID INNTAKSENHET, ENETILTAK OG MOTIVASJONSENHETER GODKJENNING AV ENHETENE BELIGGENHETER OG FYSISK UTFORMING INNTAKSENHET ENETILTAK MOTIVASJONSENHETER FAGLIG NETTVERK MATERIELLE KRAV AVDELINGENS LOKALISERING KRAV TIL BEMANNING OG DE ANSATTES KOMPETANSE OVERSIKT OVER ANSATTES KOMPETANSE INTERN OG EKSTERN VEILEDNING DELTAGELSE I FAGLIG NETTVERK ARBEIDSTIDSORDNINGEN OG VALG AV TURNUS STIFTELSENS ARBEID MED UTVIKLING AV ORGANISASJONSKULTUREN OPPBEVARING AV PRIVATE EIENDELER OG PENGER MEDISINSK TILSYN OG BEHANDLING OPPBEVARING OG BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER UNGDOMMENES MEDVIRKNING INTERNKONTROLL ORGANISERING AV AVDELINGEN SYSTEMATISK OVERVÅKNING AV INTERKONTROLLEN ORGANISERING OG LEDELSE MÅL FOR FORBEDRINGSARBEIDET SAMT HVORDAN ANSVAR, OPPGAVER OG MYNDIGHET ER FORDELT. 59 HMS ARBEID VEDLEGG TIL INSTITUSJONSPLANEN Sist revider januar

3 1. INSTITUSJONSPLAN Institusjonen skal ha en skriftlig plan for sin virksomhet. I planen skal det redegjøres for hvordan institusjonen oppfyller de krav som stilles til institusjonene i denne forskrift og i regelverket for øvrig. GENERELLE OPPLYSNINGER OM INSTITUSJONEN Organisasjonen/institusjonens navn: Stiftelsen Klokkergården, Lilletorpet minikollektiv Adresse: c/o Klokkergårdenkollektivet, 2266 Arneberg Telefon: Telefaks: E-postadresser Selskapsform: Stiftelse Organisasjons nr.: Eier: Stiftelsen Klokkergården Stiftelsen har følgende andre avdelinger godkjent etter godkjenningsforskriften 2 og 4 i følgende regioner: Øst: Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet, Torpet Korttidskollektiv Oslo: Avdeling Oppsal Vest: Måløykollektivet, Kannesteinen minikollektiv, Sjøly minikollektiv og avdeling Bergen. Sør: Stokkekollektivet Oppstartsår for Stiftelsen Klokkergården 1980, for Lilletorpet minikollektiv Ansvarlig leder for Stiftelsen: adm.sjef Dan Brovold Stedfortreder: ass.adm.sjef Kristin E Holmemo Daglig leder for avdelingene i region øst: Eskild Gundersen Avdelingsleder Lilletorpet minikollektiv: Trude Vesterås Jensen Sist revider januar

4 2 MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK MÅLGRUPPE Ungdom med rus- og atferdsproblem i alderen (23) år. Lilletorpet minikollektiv er godkjent for tre plasseringer i henhold til Lov om barneverntjenester 4-24 og 4-26, eventuelt i kombinasjon med Etter opphold på ovennevnte hjemler kan ungdommen eventuelt bli boende med hjemmel i 4-4, 5. ledd. Lilletorpet er også godkjent for akuttplasseringer i henhold til Lov om barneverntjenester 4-25 og 4-6. Avdelingen tar imot ungdom av begge kjønn for langtidsplassering. I tillegg kan ungdom bo i familiehjem jf. Lov om barneverntjenester 4-27 eller i hybel i henhold til Lov om barneverntjenester ledd. MÅLSETTING Stiftelsen Klokkergården skal gjennom sin virksomhet arbeide for å behandle ungdom med rusog atferdsproblemer. Avdelingen skal utføre sine oppgaver med høy grad av faglighet, i tråd med den tiltaksplanen som er utarbeidet for hver enkelt ungdom, og gjennom et nært samarbeid med fagteam, barneverntjeneste og foreldre/foresatte. Stiftelsen Klokkergården skal aktivt medvirke til at hver ungdom får utviklet sine evner og muligheter til å: leve et selvstendig liv med de normer, regler og krav som samfunnet stiller. klare å ta ansvar for eget liv. våge å utvikle gode og nære forhold til andre mennesker. klare å møte motgang, skuffelser og frustrasjoner uten å måtte ty til rus eller kriminalitet. mestre utdanning/arbeid. ha en fritid som oppleves meningsfylt. Plasseringen skal dekke de behov den enkelte ungdom har for en trygg omsorgssituasjon, og ungdommene møter et system som vektlegger sammenhengen mellom plikter og rettigheter. Ungdommer ved den enkelte avdeling skal følge normal døgnrytme og møte forventninger til deltagelse i fellesskapet som i en vanlig familiesituasjon (normalforventninger). Oppholdet skal bidra til å gi ungdommene en realistisk tro på en positiv utvikling og framtid. Lilletorpet minikollektiv er et miljøterapeutiske bo- og levefellesskap som har som mål å rehabilitere ungdom fra 13 årsalderen med rus- og atferdsvansker. Kollektivet gir et langtids boog behandlingstilbud. Behandlingen utføres på oppdrag av barneverntjenesten og målet er å hjelpe ungdommene til en fremtid innenfor samfunnets normer uten rus og kriminalitet. Livssituasjonen under oppholdet skal være kvalitativt bedre enn den situasjonen de kom fra. Sist revider januar

5 Arbeidet med ungdommene tar utgangspunkt i et helhetsperspektiv, der vi vektlegger flere arenaer, som familie, nettverk, skole/arbeid og fritid. LILLETOPETS OPPGAVER ETTER BARNEVERNLOVEN UT OVER INSTITUSJONSPLASSENE Hvilke oppgaver og hvilke paragrafer som gjelder Familiehjem Antall: Etter behov Paragrafer: 4-27 Hybler, oppfølging Antall: Etter behov Paragrafer: ledd Avlastingstiltak Antall: Paragrafer: Hjemmebaserte tjenester Antall: Paragrafer: ETIKK Etikk handler om ideologier, verdier, normer og holdninger. Stiftelsens fagetiske prinsipper danner grunnlag for våre handlinger og begrunnede verdivalg i arbeidet med ungdommene og deres familier. Utgangspunktet for vår etikk er hentet fra yrkesetiske retningslinjer for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. I innledningen til disse heter det: Yrkesutøvelsen til barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere er basert på humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne fremmer likeverd og respekt, møter menneskers behov og forståelsen av menneskenes gjensidige avhengighet av hverandre for å skape livskvalitet for alle. Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og for sosial rettferdighet er en viktig del av yrkesgruppenes identitet. Alle ansatte i Stiftelsen Klokkergården arbeider i tråd med disse retningslinjene. I tillegg har vi i Stiftelsen Klokkergården utformet våre egne fagetiske prinsipper for å øke vår etiske bevissthet og handling: Troverdighet og pålitelighet Vi skal møte ungdommen og dens familie med respekt og høflighet. Behandlingssituasjonen til den enkelte ungdom skal være preget av omsorg og opplæring ut fra individuelle behov. Ungdommen skal bli hørt og bli tatt på alvor. Vi skal i vårt daglige arbeid være pålitelige og vise troverdighet gjennom handling og holdninger. Våre levefellesskap skal være rusfrie. De voksne skal være tydelige i sin avstandtakning fra rus og rusmiljø. Taushetsplikt og konfidensialitet er en nødvendig del av respekten for enkeltindividets integritet. Ungdommenes egenverd Alle mennesker har en egenverdi som ikke skal krenkes. Våre fellesskap skal legge til rette for utvikling og oppbygging av et positivt selvbilde. I dette arbeidet legger vi til grunn motivasjon, deltagelse og medbestemmelse i endringsarbeidet. Ungdommenes medbestemmelse er en Sist revider januar

6 prosess, der ungdommenes innflytelse øker etter hvert som ungdommene får innsikt i og forståelse for egne hjelpebehov. I starten av oppholdt må vi voksne ta et større ansvar for utviklingen. Så langt det er mulig skal avgjørelser og tiltak rundt den enkelte ungdom bygge på samarbeid med ungdommene og motivasjon, overtalelse og konfrontering. Bruk av tvang kan bare settes i verk når det er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade. Alle tvangstiltak skal utføres med respekt for den enkelte ungdoms psykiske og fysiske integritet, og det skal alltid ligge til grunn grundige faglige vurderinger av den totale situasjonen som skal være tuftet på våre etiske retningslinjer. Likeverd og ikke-diskriminering Alle mennesker er likeverdige og har krav på et verdig liv. Våre levefellesskap skal være inkluderende og ikke-diskriminerende. Alle skal ta avstand fra diskriminering på grunn av nasjonalitet, religion eller hudfarge. Det skal ikke forekomme seksuell trakassering eller undertrykkelse i våre fellesskap. Vi etterstreber trygghet og respekt for enkeltindividet, der det ikke skal forekomme ondskapsfull ironi og latterliggjøring. Mellommenneskelige relasjoner Vi etterstreber at relasjonene i våre fellesskap skal være preget av tillit, åpenhet, redelighet og omsorg. De voksnes engasjement og interesse legger grunnlaget for å bygge relasjoner og komme i posisjon for å arbeide med ungdommens problematikk. Gode mellommenneskelige relasjoner er en forutsetning for utvikling og er grunnlaget for at ungdommene kan nyttiggjøre seg behandlingen. Voksne skal opptre som omsorgsfulle og omtenksomme personer som skal bry seg om og bry seg med ungdommene. Samtidig skal de utvikle en pedagogisk relasjon til ungdommen. Dette vil si at det er ungdommenes behov som skal stå i fokus og komme i første rekke. Fortsatt kontakt med ungdommer som avslutter behandlingen skal være bygget på de samme etiske prinsippene. Solidaritet Våre fellesskap bygger på en solidarisk grunnholdning. Enkeltindividene i fellesskapet har ansvar for hverandres trivsel og utvikling. Solidaritet er noe som kan læres og vi ser det som viktig at ungdommene opplever verdien av å være en del av et fellesskap. Den enkeltes velbefinnende og trygghet er avhengig av hvor sterk gruppa er og hvordan de andre har det. Denne ferdigheten har overføringsverdi til andre sosiale grupper i samfunnet som familie og vennenettverk. Menneskers rett til å ta feil valg og få støtte i motgang Stiftelsen erkjenner at endringsprosessen hos den enkelte ungdom tar tid og skjer gjennom prøving og feiling. I denne prosessen ser vi det som viktig ikke å gi ungdommene nye opplevelser av svik og avvisning, men reell hjelp og støtte. For oss betyr dette at vi har en grunnleggende tro på menneskers rett til å ta feil valg og få støtte og hjelp i motgang. FAGTEORI RELATERT TIL MÅLGRUPPE OG MÅLSETTING Stiftelsen har på samme måte som deler av kollektivbevegelsen blitt påvirket av ulike teoretiske og ideologiske strømninger. Vi bygger fortsatt på de gamle tradisjonene knyttet til felleskap, solidaritet og arbeid. Samtidig har vi beveget oss i retning av å tenke mer individuelt. Behandlingstilbudet er variert og preget av mangfold. Stiftelsen Klokkergården har siden starten Sist revider januar

7 i 1980 opparbeidet mye erfaring som er med på å danne grunnlaget for behandlingsarbeidet slik det fremstår i dag. Vi har hentet inspirasjon fra ulike retninger uten at vi har følt det naturlig å velge ut en eller noen få retninger som man har brukt i mer rendyrket form. Pr. i dag fremstår kollektivene som institusjoner der man benytter seg av prinsipper hentet fra ulike forståelsesmodeller. I denne sammenhengen er det naturlig å trekke frem noen av de mest sentrale teoriene som man benytter seg av i behandlingen i kollektivene. Relasjoner og felleskap som metode En vesentlig forskjell mellom tradisjonelle barneverninstitusjoner og kollektiver er at i kollektiver bor og lever de voksne sammen med ungdommene. Bo- og levefellesskapet er en av de viktigste forutsetningene for å kunne nyttiggjøre seg fellesskapet som metode. Det er ingen automatisk sammenheng mellom bo- og leve fellesskapet og det å bruke fellesskapet aktivt terapeutisk, men i kollektivet er disse to elementene nært forbundet. Deltagelse i fellesskapet betyr at ungdommene og de voksne må vise fram mange sider ved egen fungering i ulike grupper og på samlinger. Det finnes et innebygd krav om at enkeltindividet skal vise seg frem sosialt, gjennom ulike deltagerroller og konstante sosiale interaksjoner. Målsettingen er at individet skal forandre holdninger, verdier og atferd gjennom uavbrutt samspill i et fellesskap med andre. Det grunnleggende element ved kollektivets fellesskapstilnærming er selve fellesskapet. I dokumentene til Stiftelsen blir bo- og levefellesskapet definert som både konteksten og metoden for endringsprosessen. Hovedmålsettingen i kollektivbehandlingen er å behandle individuelle vansker gjennom ny læring av livsstil og identitet. For å nå dette målet bruker kollektivene fellesskapet som metode for å hjelpe ungdommen til å endre seg selv. Fellesskapet blir derfor den viktigste arenaen for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonskompetanse og emosjonelle ferdigheter. De daglige rutinene som skole, arbeid og samlinger er formet med den hensikt at de skal fremme personlig vekst, læring og endring hos ungdommene. Et helhetlig (økologisk) perspektiv Bruk av begrepet økologi i vår sammenheng begrunnes med både en utviklingsbasert forståelse som rommer en helhetlig forståelse av mellommenneskelige behov og utviklingspotensial, og en interaktiv og kommunikativ forståelse av både problemutvikling og løsningsmuligheter. Denne forståelsen innebærer at vi i vårt arbeid med den enkelte må forholde oss til flere arenaer i ungdommenes liv. Skal vi lykkes i vårt arbeid er det avgjørende at vi bringer oversikt over de miljø og mennesker som ungdommene har vært knyttet til og som de har hentet sin erfaring fra. Eksempler på dette er foreldre, søsken, utvidet familie, jevnaldrende, skole, arbeid, idrettslag og lignende. Vår oppgave er å hjelpe ungdommene til å gjenopprette positive relasjoner i eksisterende nettverk, samtidig som det vil være nødvendig å etablere nye. Mange av våre ungdommer vil trenge hjelp til å sortere i nettverket for selv å bli bevisst hvilke kontakter det vil være nyttig å bygge videre på, og hvilke de bør avslutte. Plassering på kollektiv innebærer oftest at ungdommene blir boende i stor geografisk avstand fra sitt opprinnelige hjemmemiljø. Nettverket de kommer fra må i løpet av oppholdet i kollektivet styrkes og utvikles slik at det kan fungere støttende og konstruktivt ved en eventuell tilbakeføring til hjemmet. I tillegg til dette blir det viktig at den enkelte får muligheter til å etablere nye relasjoner i sitt nye midlertidige miljø. Sist revider januar

8 Sosial læringsteori Sosial læringsteori har som utgangspunkt at all atferd er lært, også såkalt forstyrret eller avvikende atferd. Når en person endrer atferd betyr dette at noe nytt innlæres eller at noe som tidligere er lært avlæres. I Stiftelsen er det flere elementer i behandlingen som er påvirket og inspirert av denne tenkningen. Vårt faseprogram er lagt opp slik at ungdommene skal lære å mestre nye ferdigheter og avlære gammel uhensiktsmessig atferd. Faseprogrammet ivaretar den enkelte ungdoms utviklingstrinn og man blir derfor gitt muligheten å ta hensyn til enkeltindividet istedenfor hele gruppen. Vi ser ikke ungdommen som passive offer, men som aktive mennesker som har tatt egne valg, selv om deres situasjon og miljø kan ha vært vanskelig og negativt. Vi tilrettelegger for et miljø der den enkelte lettere kan ta valg som fremmer positiv utvikling. Stiftelsen er i høy grad preget av en tenkning der grensesetting og konsekvenser ved brudd på grensene blir aktivt brukt i behandlingen. Ungdommene blir i mange situasjoner utfordret til å tåle å stå i de konsekvensene som regelbrudd medfører. Tanken bak dette er at ungdommene skal lære at alt man gjør får konsekvenser og at dette er noe man må være bevisst i forkant - før man utfører en handling. Avdelingene fremstår på ulike måter som gjennomtenkte læringsmiljøer der ungdommene gis muligheter for sosial ferdighetstrening i samhandling med både voksne og andre ungdommer. Det er ønskelig at de erfaringene som ungdommene tilegner seg i avdelingen skal være overførbare og nyttige for dem når de ferdes utenfor avdelingen. Et utviklingspsykologisk perspektiv Stiftelsen Klokkergården arbeider med ungdommer mellom 13 og 18 år. En forutsetning for at Stiftelsen skal kunne gi ungdommene et aldersadekvat tilbud er at de ansatte har kunnskaper om ungdomstiden som utviklingspsykologisk fase. Det betyr at den enkelte ansatte har viten om hvilke spesielle utfordringer alle ungdommer opplever i løpet av ungdomstiden og hvordan disse kan håndteres på en best mulig måte. Det er også viktig å være bevisst hvilke spesielle problemer ungdommene som kommer til kollektivet har, og hvordan de best kan forstås. Ungdommene bor i kollektivet over en lengre periode. Det betyr at de alle gjennomgår en naturlig utvikling og modning som også er med å påvike behandlingsforløpet. De aller fleste ungdommene som blir plassert i kollektivet har sterkt behov av vanlig omsorg og tilstedeværelse fra voksne. Mange av ungdommene har enten en fortid preget av manglende adekvat oppfølging fra stabile voksenpersoner eller at de av ulike årsaker har unndratt seg denne omsorgen. I kollektivet ønsker man å være bevisst at den enkelte ungdom bærer med seg erfaringer som gjør at de har behov for å bli tatt hånd om på en trygg og omsorgsfull måte. Kollektivet ønsker også å ivareta ungdommenes behov for å delta i aktiviteter sammen med andre ungdommer. Kognitiv atferdsteori/kognitiv miljøterapi Fellesskapet som metode i Stiftelsen Klokkergården bygger mye av sin tenkning på kognitiv atferdsterapi og kognitiv miljøterapi. Kognitiv atferdsterapi er et samlebegrep om en rekke terapeutiske tiltak som bygger på noen felles grunnleggende prinsipper, og har med seg elementer fra terapeutiske tradisjoner som i ulik grad fokuserer på atferd og tenkning. Samhandlingen mellom atferd og tenking forstås ut fra at Sist revider januar

9 læring er sentralt i opprettholdelsen av atferdsmønstre, og affekt og atferd i stor grad er bestemt av på hvilken måte hvert enkelt individ oppfatter og handler med sine omgivelser. Kognitiv miljøterapi er en aktiv, strukturert, problem-/ressursorientert og dynamisk behandlingsform. Den kognitive behandlingsmodell i miljøet gir ungdommen muligheter til å finne alternativer til uhensiktsmessige reaksjonsmønstre og utvikle nye ferdigheter. Målet med kognitiv miljøterapi er å anvende en behandlingsstrategi der ungdommen systematisk trenes i sosiale ferdigheter. Det fokuseres på ungdommens tanker og følelser, som blir arbeidet systematisk med gjennom omstrukturering og refleksjon, med den målsetning at ungdommen velger annen atferd og etter hvert kan løse sine samhandlingsproblemer. Den kognitive miljøterapien inneholder elementer som grensesetting og konfrontasjon, og det arbeides inngående med avtaler og konsekvenser på avtalebrudd. Konsekvensene skal være forutsigbare for den enkelte ungdom. Klokkergården bygger mye av sin tenkning på kognitiv atferdsterapi og kognitiv miljøterapi. BEHANDLINGSPROSESSEN Henvendelser om inntak rettes til vår administrasjon i Oslo. Inntak foregår tre ganger i året til kollektivene, og kan skje fortløpende ved ledig kapasitet til minikollektivene. Ved spørsmål om inntak tar fagteamene i regionene kontakt for å forespørre om plass og drøfte aktuell søknad fra barneverntjenesten. Dersom det blir vurdert å være en ungdom som kan passe i en av avdelingene blir skriftlig søknad med dokumentasjon fra barnevernsaken oversendt administrasjonen fra fagteamene. Det blir gjennomført møter med fagteam, barneverntjeneste, foresatte og eventuelt ungdommen der dette er hensiktsmessig i forkant av inntak for å vurdere søknaden. Når ungdom får tilbud om plass i et av kollektivene (og eventuelt minikollektivene), starter plasseringen med en felles innkjøringsleir. Innkjøringsleiren arrangeres i samarbeid mellom Stiftelsens ulike kollektiv, og gjennomføres tre (fire) ganger i året; sommer, høst og vinter. Når minikollektivene har inntak samtidig med innkjøringsleir blir det vurdert om de også skal delta på denne. Barneverntjenesten skal utarbeide vedtak og tiltaksplan som sendes til kollektivet før inntaket. Fagteamet skal utarbeide trepartsavtale som sendes administrasjonen for underskrift. Metodikk i inntaksfasen Når nye ungdommer flytter inn i kollektivene skaper det mye uro for de ungdommene som allerede bor der. Man skal bli kjent med nye ungdommer som kommer rett fra et belastet miljø, og det kan aktivere mange gamle minner og tanker som ungdommene har brukt tiden på kollektivet til å bearbeide og jobbe med. Det er avgjørende for miljøet på Lilletorpet minikollektiv at nye ungdommer er kjent med hvilke normer og regler som gjelder. Behandlingen starter derfor for de fleste ungdommene på innkjøringsleir, der det blant annet jobbes med å innarbeide forståelse for hvilke rammer Sist revider januar

10 ungdommen skal forholde seg til på kollektivet, hvilke metoder vi jobber etter og gjensidige forventninger avklares. Dersom det av ulike grunner vurderes at en ungdom som skal plasseres på Lilletorpet minikollektiv ikke vil kunne nyttiggjøre seg av en innkjøringsleir med en stor ungdomsgruppe, kan andre mer hensiktsmessige alternativer vurderes. Et alternativ vil da være å tilrettelegge en gradvis overføring fra vårt korttidskollektiv Torpet. Har ungdommen ikke vært innom vårt korttidskollektiv vil Stokkekollektivet legge til rette for en egen inntakstur. Oppholdet på Torpet og på inntakstur har samme formål som innkjøringsleiren. For de minikollektivene er innkjøringsleirens innhold/opplæring like relevant som for de større kollektivene. På innkjøringsleir er det mye fokus på gruppefungering og gruppeutvikling. Ungdommer som skal videre til de mindre kollektivene, vil oppleve at det ikke er like stort fokus på gruppen der som det er på innkjøringsleir. Det er allikevel viktig for ungdommer som skal til minikollektivene å delta i gruppeprosessene på innkjøringsleiren. Ungdommene på leir har felles utgangspunkt og målsetning, uavhengig av om de er plassert mot eller av egen vilje. De er alle nye for hverandre og for voksne som er i Stiftelsen. Det er viktig at ungdommene hjelper hverandre til å forstå, og bidrar til positiv endring. Dette er overførbart til de minikollektivene, selv om behandlingen der er mer individuelt tilrettelagt. Ungdommene som allerede bor og er etablert på kollektivene, deltar på innkjøringsleiren på en besøkshelg. Ved å ha bodd på kollektivene en tid har disse ungdommene utviklet et sett med normer og holdninger som de videreformidler til nye ungdommer. De framstår som viktige, positive rollemodeller for ungdommene. Viktige faktorer i en innkjøringsleir/inntakstur: Tiden brukes til å bygge relasjoner mellom ungdommene og voksne. Det legges vekt på å skape trygghet og tillit hos ungdommen slik at de tør å åpne seg og vise hvem de er. Ungdommene får trening i å følge oppsatte rutiner og strukturer. Faseprogrammet blir introdusert. Opplæring i behandlingsmetoder som blir brukt i ved Stokkekollektivet, f.eks. målarbeid og samlinger. På innkjøringsleir/inntakstur arbeides det blant annet med å innarbeide forståelse for hvilke rammer ungdommen skal forholde seg til på kollektivet, hvilke metoder vi jobber etter, og vi avklarer gjensidige forventninger. Innkjøringsleir er en forberedelse til behandlingstiden i kollektivet, og gir ungdommen nødvendig tilhørighet og trygghet for å arbeide godt med sine problemer allerede fra starten av. For de nye ungdommene er det viktig å skape trygghet og tydelighet. Enhver ny gruppe vil prøve å teste ut voksengruppa på deres autoritet, grenser, holdninger, evne til kontroll og evne til aksept. En slik uttesting sees på som en utprøving av voksengruppa og ikke som en utprøving av enkeltindivider. Selv om den enkelte ungdoms utspill og holdninger sier noe om han eller henne som person, forteller det også noe om gruppas temaer og holdninger. Ungdommene vil prøve å finne ut hvor mye konflikt, angst, uttrygghet og aggresjon voksengruppa tåler. Vår oppgave som voksne er å ha kontroll, å hjelpe ungdommene til å skape trygghet, formidle håp og gi mening til det som utspiller seg i fellesskapet. Vi må jobbe aktivt med å hjelpe den enkelte med å få tilhørighet i gruppa, og å identifisere seg med gruppa slik at ungdommene kan Sist revider januar

11 få en opplevelse av samhold og fellesskap. Ungdommene får prøve ut grenser, blir kjent med hva som er akseptabelt eller ikke, og de voksne skal møte ungdommene med omsorg. Krise- og akuttmetodikk I Stiftelsen Klokkergården møter vi ungdommer og familier i kriser. Å ha et medlem i familien som er rusmisbruker gjør noe med hele familien. Familien vil trenge tid til å bearbeide opplevelser/situasjoner, og de vil trenge støtte og hjelp til å komme seg videre. Kollektivet vil være behjelpelig i forhold til hele familien, gjennom samtaler, møter og familiehelger. Ungdommene på kollektivet må stadig gjennom kriser, enten i form av tidligere opplevelser som dukker opp, eller gjennom akutte situasjoner/hendelser i løpet av behandlingsoppholdet. Kollektivene legger stor vekt på å stå i disse krisene sammen med ungdommen. Krisebearbeiding vil i tillegg til den akutte hjelpen der og da også være en læring for den enkelte å ta med seg videre i livet. Dette er en prosess som hver enkelt må gå igjennom, men de vil oppleve støtte fra fellesskapet rundt seg, og de vil ikke måtte stå alene i denne krisebearbeidingen. Kartlegging og utredningsmetodikk Den første tiden på kollektivet benyttes til en aktiv kartlegging av ungdommenes problemer og ressurser. Gjennom deltagelse i arbeidslag skaper vi en arena der vi kan observere hvordan den enkelte ungdom forholder seg til voksne, til de andre ungdommene, deres sosiale kompetanse, motivasjon, utholdenhet med mer. Gjennom oppsummeringene av dagen vil vi også bedre lære å forstå ungdommenes reaksjoner og forståelse av et sosialt samspill med andre. Vår bruk av kartleggingssystemet i EuroADAD-intervju, som gjennomføres med alle ungdommene i starten av oppholdet, gir oss en god innsikt i ungdommenes opplevelse av sine egne problemer. Dette er viktige opplysninger i det videre behandlingsarbeidet, samtidig som det hjelper ungdommen med å få oversikt over hvilke problemområder det er viktig å sette seg opp mål. For at ungdommene skal få bedre oversikt over nettverket sitt, kan vi tegne et nettverkskart. På nettverkskartet lager man en oversikt over alle ungdommen kjenner, fra familie til bekjente. Nettverkskartet kan deles inn i flere områder hvor ungdommene kan tegne inn hvor nærme personen er og hvilken relasjon ungdommen har til personen. På den måten blir det lettere å se hvem som er betydningsfulle for ungdommen og hva slags ressurser ungdommen har i nettverket sitt. Et genogram kan brukes som metode for å skape en visuell framstilling om familiemedlemmenes tilknytning til hverandre. Det kan kombineres konkrete data som navn, kjønn, alder og ekteskaplig status med viktige hendelser i familiens liv som fødsler, ekteskap, skilsmisser og dødsfall. Konstruksjonen av genogramet bruker kjente prinsipper fra familietreet. For hvert individ illustrerer familietreet en forbindelse mellom to familiesystemer, nemlig mors og fars. Gjennom å jobbe med genogramet og få oversikt over nære relasjoner, vil ungdommen kunne komme på episoder eller hendelser med de ulike personene eller periodene i livet som har hatt betydning for ham/henne. Ungdommen vil gjennom å snakke om disse tingene kunne få en bedre forståelse for sin egen historie. Genogramet fungerer som et verktøy for samtale og for å bli kjent. Sist revider januar

12 En viktig del av kartleggingen og behandlingen er ungdommens livshistorie. Vi begynner tidlig å oppfordre ungdommene til å jobbe med historien sin. Det å gjennomgå historien gir en oversikt over ungdommens erfaringer, opplevelser, mestringsstrategier, ressurser, fungering, oppvekst, sosiale nettverk osv. Vi ser at rusmisbruket og problematferden som oftest er symptom på underliggende problemer, og disse må ungdommene jobbe med for å klare å endre sin livssituasjon og bli rusfri. Etter at ungdommene har fortalt historien sin kan vi lage en tidslinje. En tidslinje blir tegnet opp som en linje med årstall(dato) hvor ungdommene kan føre inn hvilke periode han/hun begynte å ruse seg eller andre viktige hendelser i historien. På den måten vil ungdommen få en bedre oversikt over utviklingen i historien sin. Disse kartleggingene og observasjonene sammen med en gjennomgang av tilgjengelig tidligere dokumentasjon, ungdommenes fortelling av sin historie og individuelle samtaler med ungdommene er med på å danne grunnlaget for den individuelle handlingsplanen. Handlingsplanarbeid Handlingsplan er et dokument som beskriver ungdommens atferd slik den er/har vært og hva ungdommen bør endre på og hvorfor. Handlingsplanen skrives av ungdomsansvarlig sammen med ungdommen og er det dokumentet ungdommen skal bruke som et verktøy for sitt målarbeid. Handlingsplanen er ungdommens dokument. Handlingsplanen skrives på bakgrunn av tiltaksplanen fra barneverntjenesten, våre observasjoner og samtaler med ungdommen og foresatte, ungdommens egne tanker om sin atferd og EuroADAD-intervju. Handlingsplanen skrives så tidlig som mulig etter inntak og senest innen 6 uker. Handlingsplanen evalueres kontinuerlig gjennom individuelle samtaler og fasemøter. Hvert halvår blir hele handlingsplanen gjennomgått, evaluert og ny satt opp. Både handlingsplanen og evalueringen gjennomgås på ansvarsgruppemøter. Handlingsplanen skal underskrives av ungdommen, foreldre/foresatte, barnevernet og kollektivet. Den blir sendt til barneverntjenesten og Fagteamet ved Bufetat. Ungdomsansvarlig Kollektivet benytter ikke betegnelsen hoved- eller særkontakt. Årsaken til det er at turnusen og arbeidsoppgavene gjør at ansatte kan være borte fra kollektivet i perioder, og vi ønsker ikke at kontakt og progresjon skal være personavhengig. Vi mener at ungdommene profitterer på å ha trygge relasjoner til alle de voksne de bor sammen med, og at det er berikende å ha flere å spille på. Avdelingene bruker benevnelsen ungdomsansvarlig om den som har et formelt ansvar for ungdommen. Det vil si at ungdomsansvarlig skal sikre at handlingsplaner og rapporter ferdigstilles og evalueres innen frister, delta på ansvarsgruppemøter og primært holde den formelle kontakten med barneverntjeneste og fagteam. I tillegg skal ungdomsansvarlig sørge for at ungdommens utvikling jevnlig tas opp til vurdering i ukentlig behandlingsmøte. Ansvarsgruppe/eksternt samarbeid I samarbeid med barneverntjenesten skal kollektivet sørge for at ungdommens totale livssituasjon og behov blir ivaretatt på en best mulig måte. Barneverntjenesten er kollektivets Sist revider januar

13 oppdragsgiver, og har i siste hånd beslutningsmyndighet og lovpålagt ansvar når det gjelder oppfølging av ungdommen så lenge hun/han er plassert i Stiftelsen og for videre tiltak/plassering etter oppholdet. Det er viktig for kollektivet å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt informert om ungdommens utvikling. På dette viset vil vi lettere kunne drøfte problemstillinger knyttet til den enkelte ungdoms utvikling og videre oppfølging. Den som har hatt individuell samtale med ungdommen vil kontakte saksbehandler for å gi en ukentlig rapport. Dersom det skjer noe uforutsett vil saksbehandler bli informert. Barneverntjenesten har ansvar for at vedtak og tiltaksplan blir sendt til kollektivet før inntak. I tillegg har barneverntjenesten ansvar for at ungdommen har nødvendige klær og utstyr i henhold til retningslinjer, og fjellutstyr i samsvar med Stiftelsens utstyrspakke ved innflytting. Etter innflytting har kollektivet ansvar for supplering av ungdommens klær og utstyr. Dersom en ungdom rømmer vil barneverntjenesten bli informert. Kollektivet vil etterlyse ungdommen hos det lokale lensmannskontor. Stiftelsens avdeling i Oslo vil være behjelpelig ved tilbakeføring til kollektivet. Dersom barneverntjenesten ønsker bistand utover det politiet og Stiftelsen gir, må de kjøpe denne tjenesten av andre. Det er barneverntjenesten som har ansvar for å innkalle til ansvarsgruppemøtene. På disse møtene deltar ungdommen, foreldre/foresatte, fagteam, ungdomsansvarlig på kollektivet og eventuelt kollektivets skoleansvarlig. Møtene foregår på kollektivet og det er individuelt hvor ofte man holder slike møter. Som regel hver måned. Barneverntjenesten skal skrive referat fra møtene. Møtene er viktige da dette vanligvis er det eneste fora der alle involverte er samlet for å evaluere situasjonen og å kunne komme med innspill til den videre behandling. Tiltaksplaner og handlingsplaner gjennomgås på disse møtene. Ved ansvarsgruppemøter har vi ofte formøter/samarbeidsmøter uten ungdommen til stede. Dette for å diskutere hvordan vi skal arbeide videre med ungdommen. Det er viktig at kollektivet, barneverntjenesten og foreldrene er enige om behandlingsforløpet før ungdommen involveres. På disse formøtene kommer vi fram til hvilke reelle alternativer vi har å tilby ungdommen. OMSORG, UTVIKLING OG BEHANDLINGSMETODIKK På Lilletorpet minikollektiv legges det vekt på at begrepene grenser og omsorg hører sammen. Grenser møter man gjennom dagliglivets rutiner på kollektivet. Omsorg erfares gjennom tilbakemelding på framgang og utvikling - og støtte til å hanskes med konsekvensene etter et dårlig valg. Det er en grunnholdning ved Lilletorpet minikollektiv å skape et inkluderende fellesskap. Fellesskapet skal sikre ungdommen deltakelse og innflytelse når det gjelder kollektivets daglige rutiner, gjøremål og fritidsaktiviteter. Vi mener at medleverturnusen er med på å tilrettelegge for kontinuitet og kvalitet i relasjonene mellom voksen og den enkelte ungdom. Videre vektlegger kollektivet at fellesskapet skal fremme holdninger og handlinger som ivaretar den enkelte ungdoms sosiale og emosjonelle behov. Gjennom å dekke ungdommenes primærbehov og vise dem aktiv ivaretakelse, er målsetningen at den enkelte erfarer respekt for sin personlige integritet. Sist revider januar

14 Relasjoner/Arbeidsallianser Det er ingen automatisk sammenheng mellom bo- og levefellesskapet og det å bruke fellesskapet aktivt terapeutisk, men i kollektivet er disse to elementene nært forbundet. Fellesskapet er en arena for relasjonsbygging, og vi ser på kvaliteten på relasjonene mellom ungdommene og de voksne som sentral i endringsarbeidet. Etablering av behandlingsrelasjoner er i seg selv ingen behandlingsintervensjon, men tilrettelegger for å ta i bruk ulike behandlingstilnærminger på en hensiktsmessig måte. I etableringen av behandlingsrelasjoner har Lilletorpet minikollektiv valgt å bruke begrepet arbeidsallianse. Arbeidsallianser defineres som en samarbeidsrelasjon mellom ungdommen og de voksne som gjør det mulig for ungdommen å akseptere og være aktiv deltaker i behandlingsprosessen. Arbeidsallianse innehar tre komponenter som i kombinasjon er utslagsgivende for styrken og kvaliteten på arbeidsalliansen, disse er: - Målsetning: Grad av enighet mellom behandler og klient om behandlingens målsetning. - Oppgaver: Avklaring av de oppgaver som tilkommer henholdsvis behandler og klient, dvs. de spesifikke aktivitetene som klient og behandler utøver. - Båndet: Innholdet og kvaliteten i relasjonen mellom klient og behandler. Målsetninger er knyttet opp mot resultater ungdommen og de voksne i kollektivene ønsker skal avstedkomme fra behandlingen. Et avgjørende trekk her knyttet til alliansebyggingen er graden av enighet og gjensidighet mellom ungdom og de voksne i kollektivet i arbeidet med å formulere målsetningen med oppholdet i kollektivet (se kartlegging og målarbeid som metode). Prosessen med å formulere overordnede målsetninger er i seg selv relasjonsbyggende. Det er her viktig å utforske, etterspørre og lytte til ungdommenes historier og merke seg områder der ungdommen selv formulerer ønsker om endring. Videre får ungdommen i arbeidet med å komme fram til målsetningene med behandlingen en begynnende forståelse av de voksnes forpliktelser i hjelpeprosessen, innblikk i de voksnes syn på behandlingsprosessen og en formening om hva de voksne forventer av dem i behandlingen. Å arbeide med målsetninger innebærer videre å formulere ønsker på ulike nivåer og innenfor ulike tidsintervaller. Stiftelsen ser derfor på arbeidet med å formulere målsetninger som en viktig del i å motivere ungdommen i endringsarbeidet. Oppgaver er de handlinger og den tenkningen, som både ungdommen og de voksne bidrar med i den terapeutiske prosessen. Målsetningene gir konkrete føringer for hvilke oppgaver som er relevante, det er derfor alltid en logisk og tydelig sammenheng mellom målsetninger og oppgaver. Det er de voksnes ansvar å motivere, veilede og tydeliggjøre ulike oppgaver for ungdommen, slik at de felles kan komme fram til hvilke oppgaver som skal gjennomføres. En forutsetning for at ungdommen og de voksne skal komme fram til en hensiktsmessig definisjon og implementering av arbeidsoppgaver som tilkommer hver av dem, er at de klarer å samarbeide på en måte som gjør at begge parter føler at deres bidrag blir tydeliggjort og verdsatt. Dette samarbeidet forutsetter at det er etablert en god relasjon mellom dem. Samarbeidet eller fellesskapet rundt det å formulere målsetning og definere oppgaver i behandlingen skjer i relasjon mellom ungdommen og de voksne, og representerer det tredje elementet i arbeidsalliansen. Båndene skapes og opprettholdes gjennom den felles samhandling knyttet til oppgavene i behandlingen. Bånd kan beskrives som tilknytning, det å stole på og en fellesskapsfølelse rundt behandlingsarbeidet. En god relasjon mellom ungdommen og de voksne er preget av tillit, forståelse, akseptering, respekt, varme, empati og forpliktelser mot oppgavene. Den må også være preget av at de voksne håndterer ungdommens angst og gjennom det skaper det rom der klienten føler trygghet nok til å kunne utforske vanskelige tema. Sist revider januar

15 Vi er klar over at styrken i en arbeidsallianse varierer gjennom et behandlingsforløp. I forskjellige arbeidsfaser er det de voksnes ansvar å ordsette og tydeliggjøre ungdommens presenterte problemer. Dette kan skape usikkerhet og ambivalens hos ungdommen, og svekke styrken i arbeidsalliansen. Faser i behandlingsprosessen kan derfor være preget av brudd i arbeidsalliansen. De voksne i kollektivene forholder seg direkte og aktivt til bruddene med den hensikt å gjenvinne tillit og samarbeid. Det er viktig at de voksne har evne til å fange opp og være sensitiv i forhold til styrken på alliansen. Vår erfaring er at vellykkede behandlinger ofte er preget av denne type svingninger i styrken på arbeidsalliansen. I tillegg er det de voksnes ansvar å være i foreldrenes sted og ivareta den daglige omsorgen for ungdommene. Dette krever at de voksne utøver en foreldrerolle med fokus på oppdragelse og ivaretakelse for å fremme positiv utvikling og modning. Her er de voksne viktige rollemodeller som skal fremme forutsigbarhet og trygghet i fellesskapet. Kvaliteter som det å framstå som kjærlige og ansvarlige voksne er derfor viktige ferdigheter som våre medlevere må inneha. Gjennom å dekke ungdommenes primærbehov og vise dem aktiv ivaretakelse, er målsetningen at den enkelte erfarer respekt for sin personlige integritet. Arbeid med ungdomsgruppa/fellesskapet som metode Samling av ungdommer med alvorlige atferdsvansker og rusproblemer øker risiko for en negativ ungdomskultur preget av antisosiale holdninger og atferd. Dette bidrar til økt risiko for negativ utvikling hos ungdommene gjennom avvikstrening og dermed til dårlig behandlingsresultat. Kultur og miljø i ungdomsgruppen har betydning både for negativ atferdsutvikling (smitteeffekt), og ustabilitet/rømming, og dermed også for fullføring av oppholdet. En kultur preget av mobbing og antisosial atferd vil bidra til økning av negativ atferd gjennom forsterkningsmekanismer og dermed øke risiko for mestringsproblemer. Kultur som skapes i institusjonen er et viktig område uavhengig av hvilke behandlingstilnærminger som benyttes. Stiftelsen mener at det viktigste innslaget i behandlingsinstitusjoner er vektlegging av gruppeprosessen. Gruppeprosesser medvirker i sterk grad til å avgjøre behandlingsresultatet. Ettersom gruppeprosesser alltid pågår i en behandlingsinstitusjon er det et spørsmål om vi vil bli styrt av dem eller om vi vil styre dem. Vår erfaringer er at dette viser seg både i store og mindre avdelingene. Vi har derfor som mål at våre fellesskap skal være voksenstyrte, og har en streng struktur for å begrense at negativ ungdomskulturer får muligheter for å etablere seg i kollektivene. Vi er klar over at det er en konstant risiko for en negativ ungdomskultur preget av antisosiale holdninger og atferd får etablere seg i ungdomsgruppa. Vi ser det som avgjørende i vårt arbeid å være aktive deltakere i fellesskapet, og de voksne arbeider kontinuerlig med ungdomskulturen gjennom dagligdagse gjøremål, samlinger og aktiviteter. Samtaler om tidligere rusmiljøer, opplevelser og felles kontakter skal derfor kun skje i voksenstyrte fora. Det å ha et gruppeperspektiv handler om å være sensitiv ovenfor hva som preger grunnstemningen i ungdomsgruppa til en hver tid, og gripe målrettet inn for å korrigere gjennom å styrke det positive og snu det negative. Hvis vi ikke har et kontinuerlig gruppefokus, er det en risiko for at det dannes fenomener som gruppepress, destruktive normføringer og negative alliansedannelser mellom enkeltungdommer. Det utvikler seg da en kløft mellom de voksne og ungdommene, som kan føre til en destruktiv krigføring i stedet for et fellesskap som fremmer personlig vekst. Videre er vår erfaring at det å arbeide direkte mot gruppa er avgjørende for hvilke kulturer som etableres. Det grunnleggende i kollektivbehandling har alltid vært gruppa; det fellesskapet som Sist revider januar

16 de voksne og ungdommene utgjør. Fellesskapet blir aktivt brukt metodisk i behandlingen av ungdommen, som en arena for læring og personlig vekst. Gjennom bruk av fellesskapet som metode ønsker Lilletorpet minikollektiv å tilrettelegge et miljø som inneholder de fleste ingrediensene som det samfunnet ungdommene skal tilbake til og mestre. Det vil si at fellesskapet skal gjenspeile samfunnets lover, normer, regler og konsekvenser. Solidaritet og det å ta hensyn til hverandre er viktige elementer i fellesskapet. Daglig rutine med skolearbeid, plikter og samlinger har den hensikt å fremme personlig vekst og endring hos ungdommen. Stiftelsen Klokkergården tenker at den enkelte ungdoms utvikling avhenger av fellesskapets kvaliteter. Vi arbeider derfor kontinuerlig for at våre fellesskap skal være rusfrie, være inkluderende, ha respekt for enkeltindividet og være omsorgsfulle og trygge. Stiftelsen Klokkergården ser på fellesskapet som en arena for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonsferdigheter og emosjonelle ferdigheter. Deltakelse i ungdomsgruppa impliserer i seg selv et nærvær og en læringsarena som stimulerer utvikling av kognitive og sosiale ferdigheter gjennom tilgang på relasjoner. En posisjon som muliggjør nye forhandlinger om og meningsdannelser i forhold til tilhørighet og selvforståelse for den enkelte ungdom. I det daglige miljøarbeidet i fellesskapet og på samlinger bruker vi aktivt ungdomsgruppa for å korrigere og øke innsikten i relasjonen mellom eksisterende koder i prososiale jevnaldrende miljøer og ungdommenes egen atferd. Ungdommene gis mulighet til å møte utfordringer og få de tilbakemeldingene og rådene de trenger for å kunne utvikle seg. Dette er en viktig trening, korrigering og justering i forhold til koder og væremåter i overgangen til å etablere nye vennskap med prososiale jevnaldrende utenfor kollektivet. Målet med arbeidet er at den enkelte utviklinger sine personlige forutsetninger for å delta i forskjellige positive ungdomsmiljøer og etablere nye relasjoner. I fellesskapet får ungdommene muligheten til å møte utfordringer og få de tilbakemeldingene de trenger for å kunne utvikle seg som mennesker. Fellesskapet skal romme den enkelte ungdoms særskilte behov og hver enkelt ungdom skal ha sin egen individuelle plan for behandlingen. Faseprogrammet Stiftelsens behandlingsprogram er lagt opp gjennom et faseprogram. Faseprogrammet er ment å markere utviklingsforløpet til ungdommene. Hver fase har definert innhold sett opp mot fokusområdene og mål for arbeidet. Fokusområdene er rus, atferd og identitet, fysisk og psykisk helse, skole og arbeidstrening, familie, nettverk og sosial fungering. Graden av egenansvar øker i faseprogrammet. Fasene gjør endringsarbeidet mer systematisk og oversiktlig både for ungdommen og deres familie. Innenfor rammene av faseprogrammet er det rom for individuelle vurderinger i forhold til innhold og lengden av den enkelte fase. Overgangen fra faseløs til fase 1 vurderes av de voksne på kollektivet. Ved overgang til høyere faser skriver ungdommene en individuell fasesøknad som vurderes av de voksne og som deretter blir vurdert på behandlingsmøte. Allerede på Torpet korttidskollektiv vil ungdommene bli kjent med rammer og metoder som brukes på kollektivet. De settes inn i faseprogrammet, og behandlingen som har foregått på Torpet korttidskollektiv videreføres når ungdommene overføres til Lilletorpet minikollektiv. Sist revider januar

17 Ungdommen tar med seg sin fase over på kollektivet. Ungdom som ikke har vært plassert på Stiftelsens korttidsavdeling settes inn i fasesystemet på innkjøringsleir/eller ved inntak. I Stiftelsen Klokkergården er det seks ulike faser: Fase 0 Innkjøringsfasen Fase 1 Kartleggingsfasen Fase 2 Grovryddingsfasen Fase 3 Nettverksfasen Fase 4 Selvstendighetsfasen Fase 5 Fasen for egne valg Det er ikke noe fastsatt tidsrom den enkelte ungdom tilbringer i en fase før det oppnås faseopprykk, men hver fase har tydelige målsettinger som bør oppnås før ungdommer rykker opp i neste fase. Faseopprykk markeres med en overgangsseremoni, hvor det er en fast faglig del. Fasenedsettelse kan gjøres av voksengruppa umiddelbart, dersom det er nødvendig. Dette er et uttrykk for at det gjenstår arbeidsoppgaver i tidligere fase og at valg av ny fase eller midlertidig faseløshet er en konsekvens av dette. Faseopprykk skal skje ved at ungdommene lager en skriftlig, begrunnet søknad som skal inneholde: En oppsummering av viktige utviklingstrinn og sentrale arbeidsområder (langsiktige og kortsiktige) i tiden fra plassering på kollektivet og fram til dato for faseopprykkssøknad. Det skal legges vekt på hvilke forandringer som har skjedd i denne perioden. En kritisk vurdering av situasjonen i dag og utfordringer i neste fase. Konkrete mål og oppgaver videre som er aktuelle ved opprykk til neste fase. Fasesøknaden leveres voksengruppa og blir tatt opp til vurdering på behandlingsmøte. Stokkekollektivets størrelse, bemanning og oppbygging muliggjør i større grad en individuell tilpasning av faseprogrammet hvor hensynet til den enkeltes ferdighetsnivå og forutsetninger vektlegges. Dette viser seg i praksis ved at både kravene, fokusområdene og tidsbruken i fasene forvaltes annerledes enn ved de større kollektivene. Samtidig ønsker vi å ivareta og bruke deler av den strukturen, oversikten og kontinuiteten faseprogrammet gir muligheter for i den enkeltes endringsarbeid. Ungdommen tilhører ikke en høyere fase før det er avholdt en faseovergang. Faseovergangen skal tydeliggjøre ungdommens motivasjon, standpunkt og utvikling, og belyse utfordringer og situasjoner som ligger i den nye fasen. Faseprogrammet er utførlig beskrevet i Stiftelsens Basisdokument og Håndbok Fag. Arbeid med egen historie En vesentlig del av behandlingsprogrammet på kollektivet er ungdommenes arbeid med sin historie. Allerede på innkjøringsleir/inntak starter ungdommene med å fortelle litt om sin bakgrunn. Enhver person har sin historie, og mye av forklaringen til den enkelte ungdoms atferd ligger i den enkeltes historie. Ungdommene har ofte et kaotisk og uoversiktlig forhold til sin fortid, og vil ha behov for hjelp til å sortere i denne. Målsetningen med å arbeide med egen historie er at ungdommene skal kunne lære av og bearbeide denne. Historiearbeid er en metode for å skape endring i selvbilde og Sist revider januar

18 identitetsforståelse. Når ungdommene forlater kollektivet skal de kunne fortelle en historie om seg selv med større innsikt og mestring av tilværelsen. Vi arbeider ut ifra begreper som rushistorie, skolehistorie og livshistorie. Dette gjør arbeidet med historien lettere, da de ulike historiene etter hvert kan flettes sammen. Samtidig tydeliggjør man at alle mennesker har mange historier om seg selv. Arbeid med utviklingsmål Arbeidet med konkrete utviklingsmål er en av Lilletorpets viktigste metoder i arbeidet med ungdommene. Målarbeid brukes for å bevisstgjøre ungdommene på egen atferd. Målene skal være konkret utformet, det gjør det lettere å synliggjøre endring og kan gi ungdommene en følelse av å lykkes. Lilletorpet minikollektiv ser på målarbeid som strukturert arbeid med å endre atferd over tid. Vår definisjon på mål er: Å oppnå en ønsket tilstand/ferdighet/kompetanse. Målarbeid systematiserer og tydeliggjør ungdommens utviklingsarbeid. Målarbeid motiverer til utviklingsarbeid og gir ungdommen følelse av mestring av egne problemer og ansvar for egen utvikling. Gjennom ungdommens aktive deltakelse i utarbeidelsen av mål, vil de opparbeide seg en forståelse for konsekvenser av sine egne handlinger og lettere kunne se behovet for atferdsendring. Målarbeidet konkretiserer behandlingsplanene, og gjør det mulig å måle egen fremgang. Stiftelsen har utviklet metoden målarbeid gjennom mange års erfaring. I arbeider med mål tar vi utgangspunkt i et tretrinns målhierarki: Hovedmål Delmål Delmål Kortsiktig mål Kortsiktig mål Kortsiktig mål Kortsiktig mål Kortsiktig mål Kortsiktig mål Hovedmål er overordnede mål som det i prinsippet kan ta noen måneder til flere år å nå. Hovedmål skal være et mål å strekke seg etter, som tydelig viser den tilstand ungdommen ønsker å oppnå. Hovedmål deles opp i flere delmål, som tydeliggjør enhetene i den tilstanden/ ferdigheten/kompetansen ungdommen ønsker å oppnå. Det gjør det enklere for ungdommen å se sin egen endring og utvikling. Kortsiktige mål blir også kalt arbeidsmål/tiltak. Det er det praktiske eller fysiske arbeidet ungdommen må gjøre for å oppnå delmål. Målene utarbeides ut i fra ulike typer bakgrunnsinformasjon, og ny informasjon som viser ungdommens ressurser og problemområder. Målene skal være relevante i forhold til overordnede mål, slik at ungdommen ser en sammenheng mellom målarbeid og måloppnåelse. Sammenheng direkte mellom kortsiktig mål og hovedmål gir ungdommen motivasjon i sitt eget endringsarbeid. Sist revider januar

19 Hensikten med vårt målarbeid er å sikre at ungdommen arbeider målrettet. Samtidig er vår erfaring at målarbeid gir motivering til endringsarbeid og synliggjør utviklingen. Målarbeidet brukes for å bevisstgjøre ungdommene på egen atferd og egne ressurser. Gjennom målarbeidet opplever ungdommene mestring og innflytelse på egen behandling. Gjennom ungdommens aktive deltakelse i utarbeidelsen av mål, vil de opparbeide seg en forståelse for konsekvenser av sine egne handlinger og lettere kunne se behovet for atferdsendring. På denne måten gis ungdommene brukermedvirkning og den enkelte ungdoms bevissthet og ansvarsfølelse i forhold til egen behandling øker. Fra kartlegging til målarbeid Utgangspunktet for målarbeidet er kartlegging av ungdommenes problemområder. Problemområder kartlegges i EuroADAD og arbeidet med ungdommenes egen historie. Etter hvert som ungdommene har jobbet seg gjennom historien før plassering, er det viktig å finne problemområder i denne som er knyttet opp mot ferdigheter/kunnskap/tilstander ungdommene trenger for å oppnå ønsket fremtid. I prosessen fra kartlegging til målarbeid er det de voksnes ansvar å hjelpe ungdommen til å se egne hjelpebehov/problemområder. Deretter blir vi enige med ungdommen om hvilke problemområder det er smartest å ta tak i først (med utgangspunkt i fokusområdene i faseprogrammet). Formulering av mål Formulering av mål skal i all hovedsak foregå gjennom individuelle samtaler med de voksne. Alle mål ungdommen setter opp skal være positivt formulert og formulert i presens. Målene skal være konkrete og målbare, vi skal kunne svare ja eller nei på om målet er oppnådd. Målene må tilpasses ungdommenes hverdag og være relevant i forhold til ungdommenes problematikk og utvikling. Kortsiktige mål må være oppnåelige innen rimelig tid, slik at ungdommene ser måloppnåelse innen rekkevidde. De voksnes rolle i målarbeidet De voksnes rolle i målarbeidet er å ha oversikt over den enkeltes problematikk, slik at en kan styre målarbeidet i en mest mulig effektiv og positiv retning. Videre er det de voksnes ansvar å veilede ungdommene i formuleringen av de enkelte målene. Samtidig som målarbeidet er voksenstyrt, er det sentralt at ungdommen utvikler et eierforhold til sitt eget målarbeid. Her har de voksne en pedagogisk oppgave med å forklare ungdommene slik at de både forstår og ser helheten i målhierarkiet, samtidig som de opplever at målarbeid er et nyttig redskap for å forme sin egen utvikling og framtid. I det daglige arbeidet må de voksne må ha en bevissthet rundt hvilke virkemidler i metodene som fører til måloppnåelse, f. eks; ros, ris, lyst, mestringsfølelse, omsorg, trygghet, sinne, glede, ignorering, fysisk belønning, opplevelser, kontroll, og valgmuligheter/selvbestemmelse. Videre skal de voksne ha fokus på å observere ungdommen i hverdagen, slik at de kan gi tilbakemeldinger til ungdommenes adferdsendring på individuelle samtaler og samlinger. Målsamlinger Målsamling er en ukentlig formell og strukturert samling der ungdommene arbeider med mål. På samlingen presenterer de enkelte ungdommene sine mål, hvilke oppgaver den har gjennomført og sine egne vurderinger. Deretter åpnes det for tilbakemelding og evaluering i gruppa, dette gjør at den enkelte får evaluert sitt eget målarbeid i samhandling med andre og at ungdommene får mulighet til å dele sine erfaringer med målarbeidet. Hvis evalueringen konkluderer med Sist revider januar

20 måloppnåelse gis det anerkjennelse fra gruppa, slik at ungdommen opplever å ha vokst eller fått tilført noe ved måloppnåelse. Kvalitetssikring av målarbeidet Ansvarlig for arbeidslag gjennomfører en fast struktur på arbeidet i arbeidslag. Strukturen inneholder kartlegging og opplæring i tillegg til selve målarbeidet. Gjennom daglige arbeidslagsamlinger sikres det at ungdommen og de voksne i arbeidslag er bevisste på hvilke kortsiktige mål ungdommene arbeider med og hvilke oppgaver/tiltak knyttet til disse som skal gjennomføres i løpet av dagen. Disse oppgavene/tiltakene blir evaluert på samlingen på slutten av arbeidslaget. Målarbeidet skal alltid ha fokus på de ukentlige individuelle samtalene. Individuelle samtaler er arenaen for å utarbeide nye mål. Her skal de voksne arbeide med ungdommens valg av problemområder, utforming og formulering av mål. Ungdommene skal fortelle sine kortsiktige mål på kveldssamling, minst en gang i uken. Dette muliggjør at ungdommen får tilbakemeldinger både fra voksne og ungdommer underveis i sitt målarbeid. Målarbeidet er en integrert del av behandlingsmøtene, dette gjør at målarbeidet til ungdommen blir målrettet og kontinuerlig evaluert. Målarbeidet skal gjenspeile seg som målsettingen i handlingsplanen, som gjennomgås og evalueres på ansvarsgruppemøter. Identitet holdningsarbeid og ferdighetstrening Lilletorpet minikollektiv arbeider aktivt med holdningsending og ferdighetstrening hos ungdommene. Holdningsendring er en sentral del av identitetsarbeidet med ungdommene der målsetningen er at ungdommene skal utvikle en rusfri identitet. Her bevisstgjøres ungdommen på kjennetegn ved rusmisbrukeren og rusmiljøet, i form av framtoning, språkbruk, verdier og normer. I starten fokuseres det på at ungdommen skal forandre ytre stil, i form av klesstil og språkbruk. Mens etter hvert diskuteres det i større grad verdivalg, og det arbeiders med mål om hvem man vil bli og hvordan. Arenaer og metoder for arbeid med holdningsendring er arbeid med egen historie, målarbeid og samlinger. Identitet handler videre om hva jeg kan og hva jeg mestrer. En viktig det av identitetsarbeidet er derfor ferdighetstrening. Ferdighetstreningen inneholder både praktiske ferdigheter, sosiale ferdigheter og emosjonelle ferdigheter. Trening i praktiske ferdigheter Praktiske ferdigheter kan innebære arbeid med matlaging, klesvask, hygiene, orden, renhold, reparasjon av klær og utstyr, vedlikehold, personlig økonomi, bruk av data, biler, søm, snekring og reising. Det innebærer trening i egenskaper som er viktig å ha i et framtidig yrkesliv som evne til utholdenhet, ansvarsfølelse, selvtillit osv. Videre innebærer det trening i evnen til å overholde retningslinjer og rutiner. Ungdommene får også trene på å håndtere sin egen økonomi i takt med økende evne til å forvalte penger. Arbeidslag og daglige plikter i fellesskapet er viktige arenaer for ungdommen til å få utfordringer og muligheter til å trene på praktiske ferdigheter. Sist revider januar

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 10.juni 2008 nr 580 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr.

Detaljer

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 27. oktober 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Detaljer

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 10.juni 2008 nr 580 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr.

Detaljer

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 27. oktober 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Detaljer

Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner

Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 27. oktober 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Brukermedvirkning i Bufetat Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Side 1 Navn på seminar / 20.09.2011 Brukermedvirkning Brukermedvirkning individuell Brukermedvirkning - kollektiv Side 2 Navn på seminar /

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK

INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK Leira mottak Heidi Rygg EM MOTTAK Har felles Ingen institusjon: lovverk, økonomi, bemanning osv., men på mange måter lik i jobbinga med

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 10.juni 2008 nr 580 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr.

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

BOenheten et individuelt og tilpasset behandlingstilbud for ungdom

BOenheten et individuelt og tilpasset behandlingstilbud for ungdom BOenheten et individuelt og tilpasset behandlingstilbud for ungdom BOenheten er en barneverninstitusjon som gir individuelt og tilpasset behandling til ungdom mellom 16 20 (23) år. BOenheten er en institusjon

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? Dette er et omfattende spørsmål å svare på, og derfor er dette på ingen måte en utfyllende beskrivelse av det sammensatte arbeidet som kreves for å lykkes i samarbeidet

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Styve Gard. Behandlingstiltak for ungdom med rus-, atferd- og/eller kriminalitetsproblematikk

Styve Gard. Behandlingstiltak for ungdom med rus-, atferd- og/eller kriminalitetsproblematikk Styve Gard Behandlingstiltak for ungdom med rus-, atferd- og/eller kriminalitetsproblematikk Innhold 5 Om Styve Gard Målgruppe Plasseringsgrunnlag Vårt særpreg Fagforståelse Familie- og nettverksarbeid

Detaljer

UTEKONTAKTEN I BERGEN

UTEKONTAKTEN I BERGEN UTEKONTAKTEN I BERGEN UTE ETTER NYE MULIG- HETER MENNESKESYN, VIRKSOMHETSIDÉ OG VISJON MENNESKESYN Utekontakten jobber ut fra et positivt og helhetlig syn på mennesket, hvor individ og samfunn kontinuerlig

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Om avdelingene og tilhørende målgrupper

Om avdelingene og tilhørende målgrupper Organisasjonsform Privat ideell stiftelse etablert i 1989 som en gave fra Kirkens Bymisjon. Om stiftelsen Opprinnelig besto stiftelsen av 1 avdeling, hvor det hovedsakelig ble drevet utredning. Tilbudet

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET Formål med programfaget Samfunnet har behov for tydelige og kompetente voksne. Barn og unges hverdag er i stadig endring og fagarbeideren må være bevisst sin rolle

Detaljer

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Nasjonal Fagkonferanse 14.11.2012 Kharim Lekhal, Behandlingsleder MTFC, Bufetat reg Øst Kyrre Lønnum, Spesialrådgiver, Atferdssenteret Plan for dagen Kort om

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Visst nytter det! Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er ungdom med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE 1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Halvårsplan 2012 Dette er en halvårsplan for Grønberg barnehage, som

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Søgne kommunes barnehager 2013-2014 Vi er ikke like, men like verdifulle Ett liv i dine hender Et barn som blir kritisert, lærer seg å fordømme. Et barn som opplever fiendtlighet,

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer