INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner"

Transkript

1 INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 10.juni 2008 nr 580 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester Torpet korttidskollektiv Revidert august

2 Innhold 1. INSTITUSJONSPLAN...4 GENERELLE OPPLYSNINGER OM INSTITUSJONEN MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK...5 MÅLGRUPPE... 5 MÅLSETTING... 5 METODIKK... 6 Troverdighet og pålitelighet... 6 Ungdommenes egenverd... 6 Likeverd og ikke-diskriminering... 7 Mellommenneskelige relasjoner... 7 Solidaritet... 7 Menneskers rett til å ta feil valg og få støtte i motgang... 7 Institusjonen sin fagteori relatert til målgruppe og målsetting RELASJONER OG FELLESKAP SOM METODE... 8 ET HELHETLIG (ØKOLOGISK) PERSPEKTIV... 8 SOSIAL LÆRINGSTEORI... 8 ET UTVIKLINGSPSYKOLOGISK PERSPEKTIV... 9 KOGNITIV ATFERDSTEORI/KOGNITIV MILJØTERAPI... 9 BEHANDLINGSPROSESSEN Metodikk i inntaksfasen Innkjøringsleir (gjelder for de som skal videre til langtidskolletkivene i Stiftelsen) Krise- og akuttmetodikk Kartlegging og utredningsmetodikk Handlingsplanarbeid Hovedkontaktarbeid Ansvarsgruppe/eksternt samarbeid OMSORG, UTVIKLING OG BEHANDLINGSMETODIKK TILRETTELEGGING FOR UTFLYTTING OG OPPFØLGING AV BARNET I OVERGANG MELLOM INSTITUSJONSOPPHOLD OG FAMILIE/FAMILIEHJEM OG HYBEL FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV VANSKELIGE SITUASJONER, SAMT IVARETAKELSE AV UNGDOMMEN ETTER EKSTRAORDINÆRE HENDELSER PRAKSIS FOR Å FOREBYGGE/HINDRE AT DET SKJER SEKSUELLE OVERGREP I INSTITUSJONEN PRAKSIS FOR Å FOREBYGGE/HINDRE UTILSIKTET BRUDD I OPPHOLDET BRUKERMEDVIRKNING Hvordan barna blir informerte om institusjonsoppholdet Ungdommenes involvering i arbeidet med handlingsplaner, refleksjoner og formulering av individuelle mål og evaluering av mål IVARETAKELSE AV RETTIGHETSFORSKRIFTEN TILRETTELEGGING FOR TRENING I PROSOSIAL ATFERD OG FOR MESTRINGSOPPLEVELSER PÅ ULIKE ARENAER SKOLE OG ANDRE OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSTILTAK Mål for opplæringen Grunnskole Videregående opplæring Individuelle opplæringsplaner og sakkyndig vurdering Ungdommer på eksterne skoler FAMILIEARBEID OG NETTVERKSARBEID Høytidsmarkeringer Ferier Samarbeid med foreldre/foresatte Ungdommens øvrige nettverk FAGLIG NETTVERK RAPPORTERINGSSYSTEMET INNTAKSENHET, ENETILTAK OG MOTIVASJONSENHETER GODKJENNING AV ENHETENE BELIGGENHETER OG FYSISK UTFORMING Korntorpet Kvernbakken Austad Revidert august

3 INNTAKSENHET Administrasjon og bemanning Målgruppe, målsetting og metodikk ENETILTAK Administrasjon Ansatte og turnus Oppfølging psykolog Skole Målgruppe Målsetting og metodikk MOTIVASJONSENHETER Administrasjon Ansatte Innholdet i en motivasjonstur MATERIELLE KRAV Avdelingens uteareal Leke- og fritidsmateriell Prosedyre for vedlikehold Prosedyre for å holde tilfredsstillende hygienisk standard INSTITUSJONEN SIN LOKALISERING BELIGGENHET KRAV TIL BEMANNING OG ANSATTES KOMPETANSE OVERSIKT OVER KOMPETANSE STILLINGSPLAN FOR TORPET INTERN OG EKSTERN VEILEDNING Intern veiledning Opplæringsplan Medarbeidersamtaler Deltakelse i faglig nettverk BESKRIVELSE AV ARBEIDSTIDSORDNINGEN STIFTELSENS ARBEID MED UTVIKLING AV ORGANISASJONSKULTUREN OPPBEVARING AV PRIVATE EIENDELER OG PENGER MEDISINSK TILSYN OG BEHANDLING LEGE MEDISINER TANNLEGE OPPBEVARING OG BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER BEBOERNE SIN MEDVIRKNING INTERNKONTROLL ORGANISERING OG LEDELSE SYSTEMATISK OVERVÅKING AV INTERNKONTROLLEN MÅL FOR FORBEDRINGSARBEIDET HMS ARBEID Revidert august

4 1. INSTITUSJONSPLAN Institusjonen skal ha en skriftlig plan for sin virksomhet. I planen skal det redegjøres for hvordan institusjonen oppfyller de krav som stilles til institusjonene i denne forskrift og i regelverket for øvrig. GENERELLE OPPLYSNINGER OM INSTITUSJONEN Organisasjonen/institusjonens navn, Stiftelsen Klokkergården, Torpet korttidskollektiv Adresse: Økernveien 99, 0579 Oslo Telefon Telefaks E-postadresse administrasjonen@klokkergarden.no astrid.amlo@klokkergarden.no Selskapsform: Stiftelse Org.nr: Torpet korttidsavdeling c/o Klokkergårdenkollektivet 2266 Arneberg Telefon Telefaks Eier: Stiftelsen Klokkergården Organisasjonen har andre avdelinger i region vest og sør. Oppstartsår: Stiftelsen Klokkergården 1980, Torpet korttidsavdeling: 1996 Ansvarlig leder for Stiftelsen Daglig leder for avdelingene i øst Adm.sjef Dan Brovold Stedfortreder Ass. adm.sjef Kristin E Holmemo Øystein Skoglund Avd.leder Astrid Amlo Revidert august

5 2 MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK MÅLGRUPPE Ungdom med rus- og atferdsproblemer mellom 13 og18 år. Plasseringshjemler: Barnevernloven 4-24, 1. og 2. ledd, 4-25 og 4-26, eventuelt i kombinasjon med Avdelingen tar imot ungdom av begge kjønn for korttidstidsplassering. Avdeling Torpet korttidskollektiv er godkjent med 5 plasser. Korntorpet er godkjent med 2 plasser og brukes som en forlengelse av Torpet når innsøkingen er høy. MÅLSETTING Stiftelsen Klokkergården skal gjennom sin virksomhet arbeide for å behandle ungdom med rus- og atferdsproblemer. Institusjonene skal utføre sine oppgaver med høy grad av faglighet, i tråd med den tiltaksplanen som er utarbeidet for hver enkelt ungdom, og gjennom et nært samarbeid med fagteam, barneverntjeneste og foreldre/foresatte. Stiftelsen Klokkergården skal aktivt medvirke til at hver ungdom får utviklet sine evner og muligheter til å: leve et selvstendig liv med de normer, regler og krav som samfunnet stiller. klare å ta ansvar for eget liv. våge å utvikle gode og nære forhold til andre mennesker. klare å møte motgang, skuffelser og frustrasjoner uten å måtte ty til rus eller kriminalitet. mestre utdanning/arbeid. ha en fritid som oppleves meningsfylt. Plasseringen skal dekke de behov den enkelte ungdom har for en trygg omsorgssituasjon og ungdommene møter et system som vektlegger sammenhengen mellom plikter og rettigheter. Ungdommer ved den enkelte avdeling, skal følge normal døgnrytme og møte forventninger til deltagelse i fellesskapet som i en vanlig familiesituasjon (normalforventninger). Oppholdet skal bidra til å gi ungdommene en realistisk tro på en positiv utvikling og framtid. Torpet korttidskollektiv er et miljøterapeutisk bo - og levefellesskap som har som mål å rehabilitere ungdom fra 13 årsalderen med rus- og atferdsvansker. Torpet gir et bo - og behandlingstilbud før ungdommen eventuelt føres videre i stiftelsens langtidsavdelinger eller reiser hjem. Behandlingen utføres på oppdrag av barneverntjenesten og målet er å hjelpe ungdommene til en fremtid innenfor samfunnets normer uten rus og kriminalitet. Livssituasjonen under oppholdet skal være kvalitativt bedre enn den Revidert august

6 situasjonen de kom fra. Arbeidet med ungdommene tar utgangspunkt i et helhetsperspektiv, der vi vektlegger flere arenaer, som familie, nettverk, skole/arbeid og fritid. METODIKK Etikk handler om ideologier, verdier, normer og holdninger. Stiftelsens fagetiske prinsipper danner grunnlag for våre handlinger og begrunnede verdivalg i arbeidet med ungdommene og deres familier. Utgangspunktet for vår etikk er hentet fra yrkesetiske retningslinjer for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. I innledningen til disse heter det: Yrkesutøvelsen til barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere er basert på humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne fremmer likeverd og respekt, møter menneskers behov og forståelsen av menneskenes gjensidige avhengighet av hverandre for å skape livskvalitet for alle. Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og for sosial rettferdighet er en viktig del av yrkesgruppenes identitet. Alle ansatte i Stiftelsen Klokkergården arbeider i tråd med disse retningslinjene. I tillegg har vi i Stiftelsen Klokkergården utformet våre egne fagetiske prinsipper for å øke vår etiske bevissthet og handling: Troverdighet og pålitelighet Vi skal møte ungdommen og dens familie med respekt og høflighet. Behandlingssituasjonen til den enkelte ungdom skal være preget av omsorg og opplæring ut fra individuelle behov. Ungdommen skal bli hørt og bli tatt på alvor. Vi skal i vårt daglige arbeid være pålitelige og vise troverdighet gjennom handling og holdninger. Våre levefellesskap skal være rusfrie. De voksne skal være tydelige i sin avstandtaking fra rus og rusmiljø. Taushetsplikt og konfidensialitet er en nødvendig del av respekten for enkeltindividets integritet. Ungdommenes egenverd Alle mennesker har en egenverdi som ikke skal krenkes. Våre fellesskap skal legge til rette for utvikling og oppbygging av et positivt selvbilde. I dette arbeidet legger vi til grunn motivasjon, deltagelse og medbestemmelse i endringsarbeidet. Ungdommenes medbestemmelse er en prosess, der ungdommenes innflytelse øker etter hvert som ungdommene får innsikt i og forståelse for egne hjelpebehov. I starten av oppholdt må vi voksne ta et større ansvar for utviklingen. Så langt det er mulig skal avgjørelser og tiltak rundt den enkelte ungdom bygge på samarbeid med ungdommene og motivasjon og konfrontering. Bruk av tvang kan bare settes i verk når det er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade. Alle tvangstiltak skal utføres med respekt for den enkelte ungdoms psykiske og fysiske integritet, og det skal alltid ligge til grunn grundige faglige vurderinger av den totale situasjonen som skal være tuftet på våre etiske retningslinjer. Revidert august

7 Likeverd og ikke-diskriminering Alle mennesker er likeverdige og har krav på et verdig liv. Våre levefellesskap skal være inkluderende og ikke-diskriminerende. Alle skal ta avstand fra diskriminering på grunn av nasjonalitet, religion eller hudfarge. Det skal ikke forekomme seksuell trakassering eller undertrykkelse i våre fellesskap. Vi etterstreber trygghet og respekt for enkeltindividet, der det ikke skal forekomme ondskapsfull ironi og latterliggjøring. Mellommenneskelige relasjoner Vi etterstreber at relasjonene i våre fellesskap skal være preget av tillit, åpenhet, redelighet og omsorg. De voksnes engasjement og interesse legger grunnlaget for å bygge relasjoner og komme i posisjon for å arbeide med ungdommens problematikk. Gode mellommenneskelige relasjoner er en forutsetning for utvikling og er grunnlaget for at ungdommene kan nyttiggjøre seg behandlingen. Voksne skal opptre som omsorgsfulle og omtenksomme personer som skal bry seg om og bry seg med ungdommene. Samtidig skal de utvikle en pedagogisk relasjon til ungdommen. Dette vil si at det er ungdommenes behov som skal stå i fokus og komme i første rekke. Fortsatt kontakt med ungdommer som avslutter behandlingen skal være bygget på de samme etiske prinsippene. Solidaritet Våre fellesskap bygger på en solidarisk grunnholdning. Enkeltindividene i fellesskapet har ansvar for hverandres trivsel og utvikling. Solidaritet er noe som kan læres og vi ser det som viktig at ungdommene opplever verdien av å være en del av et fellesskap. Den enkeltes velbefinnende og trygghet er avhengig av hvor sterk gruppa er og hvordan de andre har det. Denne ferdigheten har overføringsverdi til andre sosiale grupper i samfunnet som familie og vennenettverk. Menneskers rett til å ta feil valg og få støtte i motgang Stiftelsen erkjenner at endringsprosessen hos den enkelte ungdom tar tid og skjer gjennom prøving og feiling. I denne prosessen ser vi det som viktig ikke å gi ungdommene nye opplevelser av svik og avvisning, men reell hjelp og støtte. For oss betyr dette at vi har en grunnleggende tro på menneskers rett til å ta feil valg og få støtte og hjelp i motgang. Institusjonen sin fagteori relatert til målgruppe og målsetting. Stiftelsen har på samme måte som deler av kollektivbevegelsen blitt påvirket av ulike teoretiske og ideologiske strømninger. Vi bygger fortsatt på de gamle tradisjonene knyttet til felleskap, solidaritet og arbeid. Samtidig har vi beveget oss i retning av å tenke mer individuelt. Behandlingstilbudet er variert og preget av mangfold. Stiftelsen Klokkergården har siden starten i 1980 opparbeidet mye erfaring som er med på å danne grunnlaget for behandlingsarbeidet slik det fremstår i dag. Vi har hentet inspirasjon fra ulike retninger uten at vi har følt det naturlig å velge ut en eller noen få retninger som man har brukt i mer rendyrket form. Pr. i dag fremstår kollektivene som institusjoner der man benytter seg av prinsipper hentet fra ulike forståelsesmodeller. I denne sammenhengen er det naturlig å trekke frem noen av de mest sentrale teoriene som man benytter seg av i behandlingen i kollektivene. Revidert august

8 RELASJONER OG FELLESKAP SOM METODE En vesentlig forskjell mellom tradisjonelle barneverninstitusjoner og kollektiver er at i kollektiver. Bo - og levefellesskapet er en av de viktigste forutsetningene for å kunne nyttiggjøre seg fellesskapet som metode. Det er ingen automatisk sammenheng mellom bo - og leve fellesskapet og det å bruke fellesskapet aktivt terapeutisk, men på Torpet er disse to elementene nært forbundet. Deltagelse i fellesskapet betyr at ungdommene og de voksne må vise fram mange sider ved egen fungering i ulike grupper og på samlinger. Det finnes et innebygd krav om at enkeltindividet skal vise seg frem sosialt, gjennom ulike deltagerroller og konstante sosiale interaksjoner. Målsettingen er at individet skal forandre holdninger, verdier og atferd gjennom uavbrutt samspill i et fellesskap med andre. Det grunnleggende element ved Torpets fellesskapstilnærming er selve fellesskapet. I dokumentene til Stiftelsen blir bo - og levefellesskapet definert som både konteksten og metoden for endringsprosessen. Hovedmålsettingen i kollektivbehandlingen er å behandle individuelle vansker gjennom ny læring av livsstil og identitet. For å nå dette målet bruker kollektivene fellesskapet som metode for å hjelpe ungdommen til å endre seg selv. Fellesskapet blir derfor den viktigste arenaen for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonskompetanse og emosjonelle ferdigheter. De daglige rutinene som skole, arbeid og samlinger er formet med den hensikt at de skal fremme personlig vekst, læring og endring hos ungdommene. ET HELHETLIG (ØKOLOGISK) PERSPEKTIV Bruk av begrepet økologi i vår sammenheng begrunnes med både en utviklingsbasert forståelse som rommer en helhetlig forståelse av mellommenneskelige behov og utviklingspotensial, og en interaktiv og kommunikativ forståelse av både problemutvikling og løsningsmuligheter. Denne forståelsen innebærer at vi i vårt arbeid med den enkelte må forholde oss til flere arenaer i ungdommenes liv. Skal vi lykkes i vårt arbeid er det avgjørende at vi bringer oversikt over de miljø og mennesker som ungdommene har vært knyttet til og som de har hentet sin erfaring fra. Eksempler på dette er foreldre, søsken, utvidet familie, jevnaldrende, skole, arbeid, idrettslag og lignende. Vår oppgave er å hjelpe ungdommene til å gjenopprette positive relasjoner i eksisterende nettverk, samtidig som det vil være nødvendig å etablere nye. Mange av våre ungdommer vil trenge hjelp til å sortere i nettverket for selv å bli bevisst hvilke kontakter det vil være nyttig å bygge videre på, og hvilke de bør avslutte. Plassering på kollektiv innebærer oftest at ungdommene blir boende i stor geografisk avstand fra sitt opprinnelige hjemmemiljø. Nettverket de kommer fra må i løpet av oppholdet på Torpet styrkes og utvikles slik at det kan fungere støttende og konstruktivt ved en eventuell tilbakeføring til hjemmet. I tillegg til dette blir det viktig at den enkelte får muligheter til å etablere nye relasjoner i sitt nye midlertidige miljø. SOSIAL LÆRINGSTEORI Sosial læringsteori har som utgangspunkt at all atferd er lært, også såkalt forstyrret eller avvikende atferd. Når en person endrer atferd betyr dette at noe nytt innlæres eller at noe som tidligere er lært avlæres. I Stiftelsen er det flere elementer i behandlingen som er påvirket og inspirert av denne tenkningen. Vårt faseprogram er lagt opp slik at ungdommene skal lære å mestre nye ferdigheter og avlære gammel Revidert august

9 uhensiktsmessig atferd. Faseprogrammet ivaretar den enkelte ungdoms utviklingstrinn og man blir derfor gitt muligheten å ta hensyn til enkeltindividet istedenfor hele gruppen. Vi ser ikke ungdommen som passive offer, men som aktive mennesker som har tatt egne valg, selv om deres situasjon og miljø kan ha vært vanskelig og negativt. Vi tilrettelegger for et miljø der den enkelte lettere kan ta valg som fremmer positiv utvikling. Stiftelsen er i høy grad preget av en tenkning der grensesetting og konsekvenser ved brudd på grensene blir aktivt brukt i behandlingen. Ungdommene blir i mange situasjoner utfordret til å tåle å stå i de konsekvensene som regelbrudd medfører. Tanken bak dette er at ungdommene skal lære at alt man gjør får konsekvenser og at dette er noe man må være bevisst i forkant - før man utfører en handling. Avdelingene fremstår på ulike måter som gjennomtenkte læringsmiljøer der ungdommene gis muligheter for sosial ferdighetstrening i samhandling med både voksne og andre ungdommer. Det er ønskelig at de erfaringene som ungdommene tilegner seg i avdelingen skal være overførbare og nyttige for dem når de ferdes utenfor avdelingen. ET UTVIKLINGSPSYKOLOGISK PERSPEKTIV Stiftelsen Klokkergården arbeider med ungdommer mellom 13 og 18 år. En forutsetning for at Stiftelsen skal kunne gi ungdommene et aldersadekvat tilbud er at de ansatte har kunnskaper om ungdomstiden som utviklingspsykologisk fase. Det betyr at den enkelte ansatte har viten om hvilke spesielle utfordringer alle ungdommer opplever i løpet av ungdomstiden og hvordan disse kan håndteres på en best mulig måte. Det er også viktig å være bevisst hvilke spesielle problemer ungdommene som kommer til Torpet har, og hvordan de best kan forstås. De aller fleste ungdommene som blir plassert på Torpet har sterkt behov av vanlig omsorg og tilstedeværelse fra voksne. Mange av ungdommene har enten en fortid preget av manglende adekvat oppfølging fra stabile voksenpersoner eller at de av ulike årsaker har unndratt seg denne omsorgen. På Torpet ønsker man å være bevisst at den enkelte ungdom bærer med seg erfaringer som gjør at de har behov for å bli tatt hånd om på en trygg og omsorgsfull måte. Torpet ønsker også å ivareta ungdommenes behov for å delta i aktiviteter sammen med andre ungdommer. KOGNITIV ATFERDSTEORI/KOGNITIV MILJØTERAPI Fellesskapet som metode i Stiftelsen Klokkergården bygger mye av sin tenkning på kognitiv atferdsterapi og kognitiv miljøterapi. Kognitiv atferdsterapi er et samlebegrep om en rekke terapeutiske tiltak som bygger på noen felles grunnleggende prinsipper, og har med seg elementer fra terapeutiske tradisjoner som i ulik grad fokuserer på atferd og tenkning. Samhandlingen mellom atferd og tenking forstås ut fra at læring er sentralt i opprettholdelsen av atferdsmønstre, og affekt og atferd i stor grad er bestemt av på hvilken måte hvert enkelt individ oppfatter og handler med sine omgivelser. Revidert august

10 Kognitiv miljøterapi er en aktiv, strukturert, problem-/ressursorientert og dynamisk behandlingsform. Den kognitive behandlingsmodell i miljøet gir ungdommen muligheter til å finne alternativer til uhensiktsmessige reaksjonsmønstre og utvikle nye ferdigheter. Målet med kognitiv miljøterapi er å anvende en behandlingsstrategi der ungdommen systematisk trenes i sosiale ferdigheter. Det fokuseres på ungdommens tanker og følelser, som blir arbeidet systematisk med gjennom omstrukturering og refleksjon, med den målsetning at ungdommen velger annen atferd og etter hvert kan løse sine samhandlingsproblemer. Den kognitive miljøterapien inneholder elementer som grensesetting og konfrontasjon, og det arbeides inngående med avtaler og konsekvenser på avtalebrudd. Konsekvensene skal være forutsigbare for den enkelte ungdom. BEHANDLINGSPROSESSEN Henvendelser om inntak rettes til vår administrasjon i Oslo. Inntak til Torpet skjer fortløpende ved ledig kapasitet. Ved spørsmål om inntak tar fagteamene i regionene kontakt for å forespørre om plass og drøfte aktuell søknad fra barneverntjenesten. Dersom det blir vurdert å være en ungdom som kan passe i en av avdelingene blir skriftlig søknad med dokumentasjon fra barnevernssaken oversendt administrasjonen fra fagteamene. Det blir gjennomført møter med fagteam, barneverntjeneste, foresatte og eventuelt ungdommen der dette er hensiktsmessig i forkant av inntak for å vurdere søknaden. Når ungdom får tilbud om plass på Torpet kommer ungdommen på avtalt dato til avdelingen med barneverntjenesten. Dersom ungdommen får videre plass i et av kollektivene og eventuelt minikollektivene, starter videre plassering hovedsakelig med en felles innkjøringsleir. Innkjøringsleiren arrangeres i samarbeid mellom kollektivene i Stiftelsen, og gjennomføres tre (fire) ganger i året; sommer, høst og vinter. Når minikollektivene har inntak samtidig med innkjøringsleir blir det vurdert om de også skal delta på denne. Barneverntjenesten skal utarbeide vedtak og tiltaksplan som sendes til Torpet før inntaket eller tas med når ungdommen kommer til avdelingen. Fagteamet skal utarbeide trepartsavtale som sendes administrasjonen for underskrift. Metodikk i inntaksfasen Når nye ungdommer flytter inn på Torpet kan det skape uro for de ungdommene som allerede bor der. Man skal bli kjent med den nye ungdommen som kommer rett fra et belastet miljø, og det kan aktivere mange gamle minner og tanker som ungdommene har brukt tiden på Torpet til å bearbeide og jobbe med. For å skape samhold i ungdomsgruppa og gi ungdommene en mulighet til å sette seg inn i de standardene vi mener er nødvendige for utvikling forsøker vi å legge til rette inntakene slik at det blir cirka 1 uke mellom hvert inntak. Revidert august

11 Innkjøringsleir (gjelder for de som skal videre til langtidskolletkivene i Stiftelsen). Innkjøringsleiren gjennomføres i skjermede omgivelser med base på Breisjøseter turisthytte som ligger i Alvdals Vestfjell. Bufetat, region øst har godkjent at Stiftelsen Klokkergården bruker Breisjøseter til innkjøringsleir. Vi har valgt dette stedet for å redusere mulighetene for at ungdommen skal ruse seg, og for å redusere rømningsfaren. Det er alltid flere voksne enn antall nye ungdommer som er med på inntaket. Dette gjøres for å skape trygghet i ungdoms- og voksengruppa. Innkjøringsleirene avsluttes med en fjellmarsj som fot - eller skitur, hvor overnatting skjer i hytter eller telt. Ungdommene som allerede bor og er etablert på kollektivene, deltar på innkjøringsleiren på en besøkshelg. Ved å ha bodd på kollektivene en tid har disse ungdommene utviklet et sett med normer og holdninger som de videreformidler til nye ungdommer. De framstår som viktige, positive rollemodeller for ungdommene. Viktige faktorer i en innkjøringsleir: Tiden brukes til å bygge relasjoner mellom ungdommene og voksne. Det legges vekt på å skape trygghet og tillit hos ungdommen slik at de tør å åpne seg og vise hvem de er. Ungdommene får trening i å følge oppsatte rutiner og strukturer, og blir kjent med noen av de behandlingsmetoder som blir brukt i kollektivene, f.eks. samlinger. Faseprogrammet blir introdusert, og ungdommene setter opp de første målene de vil jobbe med. Gjennom samvær og samtaler får ungdommene anledning til å dele erfaringer, og gi hverandre råd og veiledning som kan være til hjelp for deres forståelse og strukturering av egen behandlingsprosess. Mange av ungdommene har et lavt selvbilde, og de kan ha tanker om at de ikke har noe verdifullt å tilby andre. Ved å oppleve støtte og omsorg kan de få korrigert denne oppfatningen. Gjennom å vise følelser og dele hemmeligheter med de andre ungdommene og de voksne, kan de få tilbakemeldinger om at det de sier og viser har verdi for andre. Det er viktig at ungdommen utvikler en gruppetilhørighet hvor de oppnår trygghet på at det de forteller forblir i gruppa. Det som blir fortalt skal ikke bringes videre ut av gruppa før ungdommen selv føler seg klar til å videreformidle opplysningene. Det er viktig at medlemmene i ungdomsgruppa opplever tillit, varme, empati og aksept innad i gruppa. Dette er sentrale verdier som voksengruppa og de gamle ungdommene bidrar til å formidle. Det er også viktig at den enkelte ungdommen opplever gjensidig hjelp og støtte mellom gruppemedlemmene, samt at normene i gruppa opprettholdes. Prosessen med å fortelle historien sin påbegynnes på innkjøringsleiren. Det vesentlige er ikke at ungdommen forteller alt på Innkjøringsleiren, men at de får en opplevelse av at de nå er i en sammenheng hvor det de forteller blir hørt, og hvor det skapes trygghet til å fortsette å åpne seg og til å fortelle mer etter hvert. Når man setter ord på, bekjentgjør og deler egne erfaringer kan det bidra til å snu ungdommens følelse av å være den eneste som har opplevd eller har det slik. Ungdommene blir oppfordret og får hjelp til å fortelle om erfaringer som har vært vanskelige, smertefulle eller skammelige, noe som er nødvendig både for den enkelte ungdoms utvikling og i relasjon til ungdomsgruppa. Gjennom å dele erfaringer og ved prosessen i gruppa, kan ungdommen få hjelp gjennom andre som har kommet lengre med å bearbeide traumatiske opplevelser, og spre håp og optimisme ved å formidle hvilke strategier som har hjulpet dem videre. Ved siden av de prosesser som skjer i ungdomsgruppa, er det viktig at den enkelte ungdom blir bevisstgjort med tanke på sin egen utvikling. Ungdommene må erkjenne at det er grenser for den støtte og veiledning de kan få fra andre, og at den enkelte har det endelige ansvar for hvordan de lever livet sitt og tar egne valg. Revidert august

12 Målsettingen for gruppeprosessen på innkjøringsleir: Det er avgjørende for miljøet på kollektivene at nye ungdommer er kjent med hvilke normer og regler som gjelder. På innkjøringsleir jobbes det blant annet med å innarbeide forståelse for hvilke rammer ungdommen skal forholde seg til på Torpet, hvilke metoder vi jobber etter, og vi avklarer gjensidige forventninger. Innkjøringsleir er en forberedelse til behandlingstiden i Torpet, og gir ungdommen nødvendig tilhørighet og trygghet for å arbeide godt med sine problemer allerede fra starten av. For de nye ungdommene er det viktig å skape trygghet og tydelighet. Enhver ny gruppe vil prøve å teste ut voksengruppa på deres autoritet, grenser, holdninger, evne til kontroll og evne til aksept. En slik uttesting sees på som en utprøving av voksengruppa og ikke som en utprøving av enkeltindivider. Selv om den enkelte ungdoms utspill og holdninger sier noe om han eller henne som person, forteller det også noe om gruppas temaer og holdninger. Ungdommene vil prøve å finne ut hvor mye konflikt, angst, utrygghet og aggresjon voksengruppa tåler. Med et gruppefokus er man opptatt av stemningen, temaene og samspillet mellom aktørene i gruppa, samt at de voksnes tilbakemeldinger til den enkelte også bevisst vil ta fellesskapets totale situasjon i betraktning. Signaleffekten av våre handlinger i forhold til det enkelte individ i miljøet/på samlinger vil bli opplevd som en beskjed til hele gruppa. Enkeltindividet i ungdomsgruppa vil hele tiden forsøke å komme i posisjon og få en rolle som de er trygge på fra før, og som de sannsynlig har lært seg som overlevelsesstrategi i oppveksten og i de ulike miljøene de har vanket. Dette betyr at ungdommen i starten vil aktivere sitt forsvar, og vise atferd som hun/han har bygd opp rundt dette. Ofte ser man forsøk på å skape allianser i ungdomsgruppa og på å påvirke gruppa for å skape et klima som den enkelte føler seg kjent og trygg med. Hver enkelt ungdom kommer altså til gruppa med sin historie og bakgrunn som har lært ungdommene hvem de er og hvordan de skal forholde seg til menneskene rundt seg. Ut fra ungdommens historie, egne svakheter, ressurser, problemer og konflikter har de utviklet sin personlige stil og overlevelsesstrategi som tydeliggjøres i ungdomsgruppa. På innkjøringsleiren begynner ungdommene å utvikle ansvar for hverandre, og ta hensyn til både de andre ungdommene og de voksne. Gjennom de prosesser som settes i gang begynner ungdommene å få innsikt i egen situasjon, og utfordres til å utvikle vilje til å skape forandring fra tidligere atferdsmønstre. Vår oppgave som voksne er å ha kontroll, å hjelpe gruppa til å skape trygghet, formidle håp og gi mening til det som utspiller seg i gruppa. Vi må jobbe aktivt med å hjelpe den enkelte med å få tilhørighet i gruppa, og å identifisere seg med gruppa slik at ungdommene kan få en opplevelse av samhold og fellesskap. Ungdommene får prøve ut grenser, blir kjent med hva som er akseptabelt eller ikke, og de voksne skal møte ungdommene med omsorg. Krise- og akuttmetodikk I Stiftelsen Klokkergården møter vi ungdommer og familier i kriser. Å ha et medlem i familien som har rusproblemer gjør noe med hele familien. Familien vil trenge tid til å bearbeide opplevelser/situasjoner, og de vil trenge støtte og hjelp til å komme seg videre. Torpet vil være behjelpelig i forhold til hele familien, gjennom samtaler, møter og familiehelger. Ungdommene på Torpet må stadig gjennom kriser, enten i form av tidligere opplevelser som dukker opp, eller gjennom akutte situasjoner/hendelser i løpet av behandlingsoppholdet. Kollektivene legger stor vekt på å stå i disse krisene sammen med ungdommen. Revidert august

13 Krisebearbeiding vil i tillegg til den akutte hjelpen der og da også være en læring for den enkelte å ta med seg videre i livet. Dette er en prosess som hver enkelt må gå igjennom, men de vil oppleve støtte fra fellesskapet rundt seg, og de vil ikke måtte stå alene i denne krisebearbeidingen. Kartlegging og utredningsmetodikk Den første tiden på Torpet benyttes til en aktiv kartlegging av ungdommenes problemer og ressurser. Gjennom deltagelse i arbeidslag skaper vi en arena der vi kan observere hvordan den enkelte ungdom forholder seg til voksne, til de andre ungdommene, deres sosiale kompetanse, motivasjon, utholdenhet med mer. Gjennom oppsummeringene av dagen vil vi også bedre lære å forstå ungdommenes reaksjoner og forståelse av et sosialt samspill med andre. Vår bruk av kartleggingssystemet i ADAD-intervju etter at ungdommen har vært i Fylkesnemnda eller er plassert på 4-26, gir oss en god innsikt i ungdommenes opplevelse av sine egne problemer. Dette er viktige opplysninger i det videre behandlingsarbeidet, samtidig som det hjelper ungdommen med å få oversikt over på hvilke problemområder det er viktig å sette seg opp mål. For at ungdommene skal få bedre oversikt over nettverket sitt, kan vi tegne et nettverkskart. På nettverkskartet lager man en oversikt over alle ungdommen kjenner, fra familie til bekjente. Nettverkskartet kan deles inn i flere områder hvor ungdommene kan tegne inn hvor nær personen er og hvilken relasjon ungdommen har til personen. På den måten blir det lettere å se hvem som er betydningsfulle for ungdommen og hva slags ressurser ungdommen har i nettverket sitt. Et genogram kan brukes som metode for å skape en visuell framstilling om familiemedlemmenes tilknytning til hverandre. Det kan kombineres konkrete data som navn, kjønn, alder og ekteskaplig status med viktige hendelser i familiens liv som fødsler, ekteskap, skilsmisser og dødsfall. Konstruksjonen av genogramet bruker kjente prinsipper fra familietreet. For hvert individ illustrerer familietreet en forbindelse mellom to familiesystemer, nemlig mors og fars. Gjennom å jobbe med genogramet og få oversikt over nære relasjoner, vil ungdommen kunne komme på episoder eller hendelser med de ulike personene eller periodene i livet som har hatt betydning for ham/henne. Ungdommen vil gjennom å snakke om disse tingene kunne få en bedre forståelse for sin egen historie. Genogramet fungerer som et verktøy for samtale og for å bli kjent. En viktig del av kartleggingen og behandlingen er ungdommens livshistorie. Vi begynner tidlig å oppfordre ungdommene til å jobbe med historien sin. Det å gjennomgå historien gir en oversikt over ungdommens erfaringer, opplevelser, mestringsstrategier, ressurser, fungering, oppvekst, sosiale nettverk osv. Vi ser at rusmisbruket og problematferden som oftest er symptom på underliggende problemer, og disse må ungdommene jobbe med for å klare å endre sin livssituasjon og bli rusfri. Etter at ungdommene har fortalt historien sin kan vi lage en tidslinje. En tidslinje blir tegnet opp som en linje med årstall(dato) hvor ungdommene kan føre inn hvilke periode han/hun begynte å ruse seg eller andre viktige hendelser i historien. På den måten vil ungdommen få en bedre oversikt over utviklingen i historien sin. Disse kartleggingene og observasjonene sammen med en gjennomgang av tilgjengelig tidligere dokumentasjon, ungdommenes fortelling av sin historie og individuelle samtaler med ungdommene er med på å danne grunnlaget for den individuelle handlingsplanen. Revidert august

14 Handlingsplanarbeid Handlingsplan er et dokument som beskriver ungdommens atferd slik den er/har vært og hva ungdommen bør endre på og hvorfor. Handlingsplanen skrives av ungdomsansvarlig sammen med ungdommen og er det dokumentet ungdommen skal bruke som et verktøy for sitt målarbeid. Handlingsplanen er ungdommens dokument. Handlingsplanen skrives på bakgrunn av tiltaksplanen fra barneverntjenesten, våre observasjoner og samtaler med ungdommen og foresatte, ungdommens egne tanker om sin atferd. Opplysninger fra ADAD-intervju brukes når denne er gjennomført. Gjennomføringen avhenger om ungdommen har vært i fylkesnemdsak eller ikke. Handlingsplanen skrives så tidlig som mulig etter inntak og senest innen 6 uker. Handlingsplanen evalueres kontinuerlig gjennom individuelle samtaler og fasemøter. Handlingsplan skrevet på Torpet avsluttes på Torpet med en evaluering som tydeliggjør hvilke mål ungdommen har oppnådd og hvilke man bør jobbe videre med. Både handlingsplanen og måljobbingen gjennomgås på ansvarsgruppemøter. Handlingsplanen skal underskrives av ungdommen, foreldre/foresatte, barnevernet og Torpet. Den blir sendt til barneverntjenesten og Fagteamet ved Bufetat. Hovedkontaktarbeid Torpet benytter 2 ungdomskontakter på hver ungdom. Årsaken er at turnusen og arbeidsoppgavene gjør at ansatte kan være borte fra Torpet i perioder. For å sikre flyt i arbeidet og kontakten jobber ungdomskontaktene motsatt av hverandre. Ved en slik fordeling har ungdommen hovedsakelig ungdomskontakt på jobb til enhver tid. Om ingen av kontaktene er på huset er det ukesansvarlig som sørger for at oppfølgingsarbeidet rundt ungdommen blir ivaretatt. Vi mener at ungdommene profitterer på å ha trygge relasjoner til alle de voksne de bor sammen med, og at det er berikende å ha flere å spille på. Ungdomskontaktene skal sikre at handlingsplaner og rapporter ferdigstilles og evalueres innen frister, delta på ansvarsgruppemøter og primært holde den formelle kontakten med barneverntjeneste og fagteam. I tillegg skal ungdomskontaktene sørge for at ungdommens utvikling jevnlig tas opp til vurdering i ukentlig behandlingsmøte. Ansvarsgruppe/eksternt samarbeid I samarbeid med barneverntjenesten skal Torpet sørge for at ungdommens totale livssituasjon og behov blir ivaretatt på en best mulig måte. Barneverntjenesten er Torpets oppdragsgiver, og har i siste hånd beslutningsmyndighet og lovpålagt ansvar når det gjelder oppfølging av ungdommen så lenge hun/han er plassert i Stiftelsen og for videre tiltak/plassering etter oppholdet. Det er viktig for Torpet å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt informert om ungdommens utvikling. På dette viset vil vi lettere kunne drøfte problemstillinger knyttet til den enkelte ungdoms utvikling og videre oppfølging. Ungdomskontaktene vil kontakte saksbehandler for å gi en ukentlig muntlig overlapping. Dersom det skjer noe uforutsett vil saksbehandler og fagteam bli informert. Revidert august

15 Barneverntjenesten har ansvar for at vedtak og tiltaksplan blir sendt til Torpet før inntak eller har det med når ungdommen blir plassert. I tillegg har barneverntjenesten ansvar for at ungdommen har nødvendige klær og utstyr i henhold til retningslinjer, og fjellutstyr i samsvar med Stiftelsens utstyrspakke ved innflytting. Etter innflytting har Torpet ansvar for supplering av ungdommens klær og utstyr. Dersom en ungdom rømmer vil barneverntjenesten bli informert. Torpet vil etterlyse ungdommen hos det lokale lensmannskontor og barnevernsvakta i Oslo samt eventuell hjem kommune. Dersom barneverntjenesten ønsker bistand utover det politiet og Stiftelsen gir, må de kjøpe denne tjenesten av andre. Det er barneverntjenesten som har ansvar for å innkalle til ansvarsgruppemøtene. På disse møtene deltar ungdommen, foreldre/foresatte, fagteam, ungdomskontaktene på Torpet og eventuelt Torpets skoleansvarlig. Møtene foregår på Torpet og det er individuelt hvor ofte man holder slike møter, som regel hver måned. Barneverntjenesten skal skrive referat fra møtene. Møtene er viktige da dette vanligvis er det eneste fora der alle involverte er samlet for å evaluere situasjonen og å kunne komme med innspill til den videre behandling. Tiltaksplaner og handlingsplaner gjennomgås på disse møtene. Ved ansvarsgruppemøter har vi ofte formøter/samarbeidsmøter uten ungdommen til stede. Dette for å diskutere hvordan vi skal arbeide videre med ungdommen. Det er viktig at Torpet, barneverntjenesten og foreldrene er enige om behandlingsforløpet før ungdommen involveres. På disse formøtene kommer vi fram til hvilke reelle alternativer vi har å tilby ungdommen. OMSORG, UTVIKLING OG BEHANDLINGSMETODIKK I den første tiden, kartleggingsfasen, står trygghet og grensesetting i sentrum, og hovedhensikten er å stabilisere og arbeide aktivt med ungdommens impulskontroll. Ungdommen jobber hovedsakelig med sin egen fortid og målsettingen er å kartlegge den enkeltes situasjon. Det handler om å få en oversikt over eget liv og livssituasjon, lære elementære sosiale ferdigheter og opparbeide ansvar for fellesskapet. Ansvarliggjøring for egne handlinger og eget liv står sentralt. Det vil normalt sett bli stilt forventninger til ungdommen om å ha med seg voksne når de skal ut fra Torpet. Torpet har restriksjoner når det gjelder telefonkontakt med tidligere venner i denne perioden. Torpet vil den første tiden stille forventninger til ungdommene om å oppholde seg mest mulig i fellesskapet. Ungdommen er på Torpet for å arbeide med seg selv for på sikt å klare å leve et rusfritt, aktivt og positivt liv. Hensikten med å være i fellesskapet er for å kunne arbeide med seg selv i det daglige og å lære å takle positive og negative tilbakemeldinger på atferd og arbeid. Ungdommen skal trene på å ta kontakt med andre på en adekvat måte, utvikle åpenhet og kameratskap, få positive mestringsopplevelser og oppnå større grad av trygghet. Ungdommen kan få besøk på Torpet av familien og nære omsorgspersoner. Under disse besøkene skal ungdommen fortsatt forholde seg til en av de voksne på Torpet. Kontakt med familie og andre viktige voksne opprettholdes via brev og telefon. Denne kontakten med familie/foresatte følges tett opp av voksengruppa. For at det skal kunne bli en reell forskjell i måter å samhandle på, må ungdommen få tid til å gjøre forandringer på egen hånd og etter hvert formidle til familie/foresatte at endring er i gang. De Revidert august

16 voksne på Torpet vil bidra til at partene i familien ikke gjentar gamle samhandlingsmønstre. Ungdommen kan foreløpig ikke få dra hjem på vanlig besøk, men har full anledning til å dra hjem i forbindelse med store begivenheter i familien i følge med en voksen fra Torpet På Torpet legges det vekt på at begrepene grenser og omsorg hører sammen. Grenser møter man gjennom dagliglivets rutiner i kollektivene. Omsorg erfares gjennom tilbakemelding på framgang og utvikling - og støtte til å hanskes med konsekvensene etter et dårlig valg. Det er en grunnholdning ved kollektivene å skape et inkluderende fellesskap. Fellesskapet skal sikre ungdommen deltakelse og innflytelse når det gjelder Torpets daglige rutiner, gjøremål og fritidsaktiviteter. Vi mener at medleverturnusen er med på å tilrettelegge for kontinuitet og kvalitet i relasjonene mellom voksen og den enkelte ungdom. Videre vektlegger Torpet at fellesskapet skal fremme holdninger og handlinger som ivaretar den enkelte ungdoms sosiale og emosjonelle behov. Gjennom å dekke ungdommenes primærbehov og vise dem aktiv ivaretakelse, er målsetningen at den enkelte erfarer respekt for sin personlige integritet. Det grunnleggende i kollektivbehandling er gruppa; det fellesskapet som de voksne og ungdommene utgjør. Fellesskapet blir aktivt brukt metodisk i behandlingen av ungdommen, som en arena for læring og personlig vekst. Gjennom bruk av fellesskapet som metode ønsker stiftelsen å tilrettelegge et miljø som inneholder de fleste ingrediensene som det samfunnet ungdommene skal tilbake til og mestre. Det vil si at fellesskapet skal gjenspeile samfunnets lover, normer, regler og konsekvenser. Solidaritet og det å ta hensyn til hverandre er viktige elementer i fellesskapet. Daglig rutine med skolearbeid, plikter og samlinger har den hensikt å fremme personlig vekst og endring hos ungdommen. Stiftelsen Klokkergården tenker at den enkelte ungdoms utvikling avhenger av fellesskapets kvaliteter. Vi arbeider derfor kontinuerlig for at våre fellesskap skal være rusfrie, være inkluderende, ha respekt for enkeltindividet og være omsorgsfulle og trygge. Stiftelsen Klokkergården ser på fellesskapet som en arena for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonsferdigheter og emosjonelle ferdigheter. I fellesskapet får ungdommene muligheten til å møte utfordringer og få de tilbakemeldingene de trenger for å kunne utvikle seg som mennesker. Fellesskapet skal romme den enkelte ungdoms særskilte behov og hver enkelt ungdom skal ha sin egen individuelle plan for behandlingen. En vesentlig del av behandlingsprogrammet på Torpet er ungdommenes arbeid med sin historie. Allerede den første uken starter ungdommene med å fortelle litt om sin bakgrunn. Enhver person har sin historie, og mye av forklaringen til den enkelte ungdoms atferd ligger i den enkeltes historie. Ungdommene har ofte et kaotisk og uoversiktlig forhold til sin fortid, og vil ha behov for hjelp til å sortere i denne. Målsetningen med å arbeide med egen historie er at ungdommene skal kunne lære av og bearbeide denne. Historiearbeid er en metode for å skape endring i selvbilde og identitetsforståelse. Vi arbeider ut ifra begreper som rushistorie og barndomshistorie. Dette gjør arbeidet med historien lettere, da de ulike historiene etter hvert kan flettes sammen. Samtidig tydeliggjør man at alle mennesker har flere historier om seg selv. Revidert august

17 Arbeidet med konkrete utviklingsmål er en av Torpets metoder i arbeidet med ungdommene. Målarbeid brukes for å bevisstgjøre ungdommene på egen atferd. Målene skal være konkret utformet, det gjør det lettere å synliggjøre endring og kan gi ungdommene en følelse av å lykkes. Sentralt i arbeidet med ungdommene som gruppe, er at de skal lære å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger på den problematikk den enkelte ungdom har. Ungdommene skal erfare at den enkelte ikke er alene om de negative opplevelser og erfaringer hun/han har, men at de skal få en erkjennelse av at andre også kan sitte med deler av samme opplevelser og erfaringer som en selv. Ungdommen kan oppleve en gjenkjennelse i andres historier, og dermed få en forståelse av hvorfor problemer blir til og hvorfor man velger de løsningsstrategier man gjør for å takle situasjonen Samlinger er en av de metodene der vi aktivt bruker gruppen og fellesskapet. Vår sentrale tanke er at den beste måten å løse problemer på skjer gjennom egen bearbeiding av problemene, i samvær og samhandling med andre. Opplevelser virker sterkere når de deles med andre. Ungdommene kan erfare at de ikke er alene med sine opplevelser, men at de kan kjenne seg igjen i hverandres historier og benytte dette i arbeid med egen historie. Det kan gi trøst og hjelp å oppleve at man er i samme båt. Målet er at ungdommene skal føle trygghet ved å være en del av gruppen. Grunntanken med samlingene er at ungdommene både kan hjelpe seg selv og andre ved sammen å dele følelser og tanker, ved å sammenligne holdninger og erfaringer, ved å støtte og oppmuntre hverandre, ved å gi hverandre tilbakemeldinger og ved å utvikle personlige forhold seg imellom. På samlingene er vi opptatt av at alle er der for å arbeide, for å gi og å få, og at det er gjennom eget arbeid i gruppen at ungdommen får dekket sine behov. Kollektivenes behandlingsprogram er lagt opp gjennom et faseprogram. Faseprogrammet er ment å markere utviklingsforløpet til ungdommene. Hver fase har definert innhold og mål for behandlingen. Graden av egenansvar øker i faseprogrammet. Fasene gjør endringsarbeidet mer systematisk og oversiktlig både for ungdommen og deres familie. Innenfor rammene av faseprogrammet er det rom for individuelle vurderinger i forhold til innhold og lengden av den enkelte fase. Ungdommene starter i fase 1 når de kommer og jobber seg opp mot fase 2 med hjelp og veiledning av de voksne på Torpet. Vanligvis kommer ungdommene opp i fase 2 på ulike tidspunkt avhengig av motivasjon og tiden de har vært plassert. Ved overgang til høyere faser skriver ungdommene en individuell fasesøknad som vurderes av de voksne og som deretter blir vurdert på behandlingsmøte. De rammer og metoder som ungdommen blir kjent med på korttidskollektivet brukes på langtidskollektivene. De settes inn i faseprogrammet, og behandlingen som har foregått på korttidskollektivet videreføres når ungdommene overføres til langtidskollektivene. Ungdommen tar med seg sin fase over fra Torpet. Ungdom som ikke har vært plassert på Stiftelsens korttidskollektiv settes inn i fasesystemet på innkjøringsleir. I Stiftelsen Klokkergården er det seks ulike faser: Fase 0 Innkjøringsfasen Fase 1 Kartleggingsfasen Revidert august

18 Fase 2 Grovryddingsfasen Fase 3 Nettverksfasen Fase 4 Selvstendighetsfasen Fase 5 Fasen for egne valg Det er ikke noe fastsatt tidsrom den enkelte ungdom tilbringer i en fase før det oppnås faseopprykk, men hver fase har tydelige målsettinger som bør oppnås før ungdommer rykker opp i neste fase. Faseopprykk markeres med en overgangsseremoni, hvor det er en fast faglig del. Fasenedsettelse kan gjøres av voksengruppa umiddelbart, dersom det er nødvendig. Dette er et uttrykk for at det gjenstår arbeidsoppgaver i tidligere fase og at valg av ny fase eller midlertidig faseløshet er en konsekvens av dette. Faseopprykk skal skje ved at ungdommene lager en skriftlig, begrunnet søknad som skal inneholde: En oppsummering av viktige utviklingstrinn og sentrale arbeidsområder (langsiktige og kortsiktige) i tiden fra plassering på Torpet og fram til dato for faseopprykkssøknad. Det skal legges vekt på hvilke forandringer som har skjedd i denne perioden. En kritisk vurdering av situasjonen i dag og utfordringer i neste fase. Konkrete mål og oppgaver videre som er aktuelle ved opprykk til neste fase. Fasesøknaden leveres voksengruppa og blir tatt opp til vurdering på behandlingsmøte. Ungdommen tilhører ikke en høyere fase før det er avholdt en faseovergang. Faseovergangen skal tydeliggjøre ungdommens motivasjon, standpunkt og utvikling, og belyse utfordringer og situasjoner som ligger i den nye fasen. Faseprogrammet er utførlig beskrevet i Stiftelsens Basisdokument og Håndbok Fag. TILRETTELEGGING FOR UTFLYTTING OG OPPFØLGING AV BARNET I OVERGANG MELLOM INSTITUSJONSOPPHOLD OG FAMILIE/FAMILIEHJEM OG HYBEL. Stiftelsens avdelinger dekker ulike behov hos ungdommene og overføring til langtidsavdelingene skjer ved faste inntak gjennom året. Ved særskilte grunner eller behov kan ungdommen overføres utenom ordinære fellesinntak. Ved overflytting til hjemkommune eller annet tiltak er det ønskelig med et samarbeid i overflyttingsperioden. Det er viktig for ungdommens videre utvikling at overflyttingen skjer planlagt og gradvis. Revidert august

19 FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV VANSKELIGE SITUASJONER, SAMT IVARETAKELSE AV UNGDOMMEN ETTER EKSTRAORDINÆRE HENDELSER. Ungdommer som plasseres i våre avdelinger, plasseres ofte mot sin vilje. De har ofte over tid unndratt seg omsorg og hatt en lite konstruktiv atferd. Vi ser på motstand og negativ atferd som forventet atferd i begynnelsen. Vi har tro på at forutsigbarhet, tydelige grenser, trygge voksenpersoner og omsorg vil hjelpe ungdommen til å fungere i avdelingene. Likevel kan det skje sitasjoner der ungdommen vil trenge ekstra oppfølging for å forebygge eller håndtere vanskelige situasjoner. Tiltaket inneholder som oftest en tur med en del fysisk aktivitet, for eksempel ski - eller fottur. Hensikten med å iverksette slike tiltak er å kunne bearbeide konsentrert og uten forstyrrelser konflikter eller problemer, som har oppstått raskt eller utviklet seg over tid, hos den enkelte ungdom. Tiltaket blir gjennomført i situasjoner hvor ungdommens atferd tilsier at han/hun og fellesskapet vil ha best av at problemene løses på denne måten. Et slikt tiltak gjennomføres alltid med to voksne. Slike tiltak er i stor grad med på å bygge positive relasjoner samt å komme i posisjon til ungdommen for å skape endring. Det er viktig å skape trygghet slik at ungdommen åpner seg og snakker om de problemstillinger som er bakgrunnen for at tiltaket har blitt satt i verk. Et slikt tiltak er ofte det som skal til for at ungdommen skal komme videre i en prosess som har gått i stå. Når ungdommen får den tette oppfølgingen som tiltaket gir mulighet for, vil det kunne frambringe endring slik at ungdommen kommer videre med sitt målarbeid. Det er et mål at ungdommen skal komme tilbake fra det tidsbegrenset individuelle tiltaket med følelsen av å ha blitt ivaretatt, bearbeidet bakgrunnen for turen og fått omsorg fra de voksne. Det er viktig at tiltaket har en klar målsetting, dvs. hva som ønskes oppnådd. Målet skal gjøres så konkret og avgrenset som mulig for å unngå misforståelser. Det kan likevel være slik at målet endres i løpet av turen. Arbeid med ungdommens oppsatte mål er helt sentralt. Det er viktig å oppfordre ungdommen til å sette seg små mål, som vil være mulig å nå i nær framtid etter tilbakekomst til avdelingen. Dette kan handle om justeringer av gamle mål, eller nye mål som dukker opp som konsekvens eller resultat av samtaler fra tiltaket. Det skal skrives referat etter endt tur som ungdommen skal skrive under på, og som legges i permen til ungdommen samt en egen perm som står på kontoret. PRAKSIS FOR Å FOREBYGGE/HINDRE AT DET SKJER SEKSUELLE OVERGREP I INSTITUSJONEN Det er utarbeidet prosedyre for dette i Basisdokument og Håndbok Organisasjon og administrasjon. Revidert august

20 PRAKSIS FOR Å FOREBYGGE/HINDRE UTILSIKTET BRUDD I OPPHOLDET Vi ser på motstand og negativ atferd som forventet og ikke som grunnlag for behandlingsavbrudd, men et utgangspunkt for å arbeide med ungdommenes problematikk. Vi mener det er viktig å ikke avvise ungdommene selv om de prøver ut våre grenser. Ved å ta tak i ungdommens problemområder har vi tro på en positiv utvikling og endring. Dersom vi ser at ungdommen ikke profitterer på behandlingen over tid, vil vi drøfte plasseringen i henhold til bestemmelsene i Lov om barneverntjenester med fagteam og barneverntjeneste. Dersom ungdommen skriver seg ut og flytter fra avdelingen, vil det være mulig med re-inntak i tilfeller der dette er hensiktsmessig og et ønske fra barneverntjenesten. BRUKERMEDVIRKNING Til tross for at de fleste ungdommene er plassert uten eget samtykke og har liten egenmotivasjon for å endre atferd ved plassering, er det av stor betydning at vi så tidlig som mulig kan gi den enkelte ungdom en opplevelse av å være med på forme behandlingsarbeidet. Dette gjøres gjennom at det fra starten av forventes at ungdommen setter seg opp egne utviklingsmål. Videre vil arbeidet med den enkelte ungdommens historie understreke og fokusere på at det ikke bare er dårlig miljø og tilfeldigheter som har styrt deres utvikling, men at deres egne valg ofte har vært avgjørende for en negativ utvikling. På samme måten kan deres egne videre valg bety en positiv utvikling. For ungdom generelt er det en grunnleggende del av utviklingen at man gis mer ansvar. De fleste ungdommene som plasseres i Stiftelsen har gått mye på selvstyr og har ikke mestret tilværelsen og integreringen til samfunnets normer og regler. Det er derfor viktig at vi voksne tar ansvar for å stoppe den destruktive utviklingen og muliggjør en konstruktiv utvikling. For å tilrettelegge for en god utvikling arbeider Stiftelsen trinnvis og utviklingsorientert med ungdommens medbestemmelse og ansvar for egen utvikling gjennom faseprogrammet. Vi ser det som grunnleggende viktig for at vi skal lykkes i vårt behandlingsarbeid at den enkelte ungdom etter hvert i behandlingsforløpet tar ansvar for egen utvikling. Samtidig vet vi at denne medbestemmelsesprosessen er vanskelig og utfordrende. Vi ser det som viktig at vi som er voksne rundt ungdommen har nær forståelse og innsikt i den enkelte unges utvikling, slik at den unge kan prøve ut sine ferdigheter og med det øke sin innflytelse på egen utvikling på en forsvarlig og konstruktiv måte. På daglige morgensamlinger har ungdommen i stor grad mulighet til å påvirke og komme med ønsker for hvordan dagen/ helgen skal se ut i forhold til aktiviteter og lignende. Vi tenker at medbestemmelse og ansvarliggjøring henger sammen. Skal den enkelte ungdom kunne ha medbestemmelse i forhold til sin utvikling, er det viktig samtidig å forvente at den unge tar ansvar for sine handlinger og de konsekvensene det medfører. Revidert august

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 10.juni 2008 nr 580 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr.

Detaljer

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 27. oktober 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Detaljer

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 10.juni 2008 nr 580 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr.

Detaljer

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 27. oktober 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Detaljer

Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner

Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 27. oktober 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

MILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER

MILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER MILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER Å kombinere det beste fra to verdener... rusomsorg og psykisk helsevern Kurs nr.: L-23881 Ved konsulent FAGIDEOLOGI Respekt for pasientens rett til å bestemme over sitt eget

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK

INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK Leira mottak Heidi Rygg EM MOTTAK Har felles Ingen institusjon: lovverk, økonomi, bemanning osv., men på mange måter lik i jobbinga med

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Plan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.

Plan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage. Plan for arbeid mot mobbing i Troens Liv barnehage. 1.Innledning En av våre oppgaver i Troens Liv barnehage er å støtte barn til økt livsmestring nå og for framtiden. Det handler om å ruste barnet til

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan Gimsøy barnehage Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOBBING

HANDLINGSPLAN MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage.

Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage. Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage. Handlingsplanenes hensikt og mål: Handlingsplanen skal være et forpliktende verktøy i arbeidet med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Brukermedvirkning i Bufetat Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Side 1 Navn på seminar / 20.09.2011 Brukermedvirkning Brukermedvirkning individuell Brukermedvirkning - kollektiv Side 2 Navn på seminar /

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget 01.10.2018 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Gjelder for barnehagene i Roan kommune «VED VÅR BARNEHAGE ANNERKJENNES DET ENKELTE BARNET, OG TAS PÅ ALVOR I ALLE SITUASJONER. DETTE GJØR VI MED TYDELIGE GRENSER OG TRYGGE VOKSNE;

Detaljer

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing

Detaljer

Årsrapport 2015 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark

Årsrapport 2015 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark 1 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter barnevernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Barnehagene i Lillehammer kommune 1 1. DEFINISJON, MÅL, SUKSESSKRITERIER OG VURDERING. Krenkende atferd defineres ulikt, men noen av trekkene i ulike definisjoner

Detaljer

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2018-2019 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2018/2019 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.

Detaljer

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2019-2020 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2019/2020 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Barnehagen mål og satsingsområder.

Barnehagen mål og satsingsområder. 1 Barnehagen mål og satsingsområder. SPRÅK OG KOMMUNIKASJON. LEK. Våre tiltak for å oppnå dette. Vi bruker litteratur aktivt i språkarbeidet. Vi er bevisst på at vi er viktige språkmodeller for barna Vi

Detaljer

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 10.juni 2008 nr 580 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr.

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Fosterhjemstilbudet. Slik arbeider vi. Solstrand Barnevernsenter

Fosterhjemstilbudet. Slik arbeider vi. Solstrand Barnevernsenter Fosterhjemstilbudet Slik arbeider vi Solstrand Barnevernsenter Det finnes alltid muligheter.... Solstrand Barnevernsenter er en del av stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste. Vi tror resultatene blir best når

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen Årsplan 20..-20.. barnehage Her kan bilde/logo sette inn Bærumsbarnehagen Innhold Innledning... 2 Årsplan... 2 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet... 2 Bærumsbarnehagen... 2 Presentasjon av barnehagen...

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

Mobbing, konflikt og utagerende atferd Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller

Detaljer

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009 GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING

LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING Byrådsavdeling for utdanning Sør-Tromsøya barnehager LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING 1. Hovedmål Barns trivsel voksnes ansvar I Sør-Tromsøya barnehager har vi nulltoleranse mot

Detaljer

Om avdelingene og tilhørende målgrupper

Om avdelingene og tilhørende målgrupper Organisasjonsform Privat ideell stiftelse etablert i 1989 som en gave fra Kirkens Bymisjon. Om stiftelsen Opprinnelig besto stiftelsen av 1 avdeling, hvor det hovedsakelig ble drevet utredning. Tilbudet

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Handlingsplan. T r akassering. mobbing Handlingsplan mot T r akassering og mobbing Innholdsfortegnelse 1. Forord av rektor... 3 2. Definisjon mobbing... 4 3. Aktivitetsplikten... 5 4. Forebygging av mobbing... 5 God klasseledelse:... 5 Samarbeid

Detaljer

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf: ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE 2018 Epost: kl.magne@online.no Tlf: 47 30 26 91 Litt om familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt

Detaljer

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Vallersvingen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.

Detaljer

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Kompetanse for fremtiden Trygghet skaper utvikling! Denne strategien er et mål- og verdidokument som skal sikre at barn og unge i Asker får en best mulig oppvekst.

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2014-2015 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2016-2017 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

MOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing

MOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing MOBBEPLAN Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing Delmål: Alle ansatte skal jobbe aktivt for å opprettholde et mobbefritt oppvekstmiljø i barnehagen. HVA ER MOBBING? Mobbing

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage Å HØRE TIL En plan mot mobbing for Romolslia barnehage Rammeplanen sier at barnehagen skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.

Detaljer

LFB DRØMMEBARNEVERNET

LFB DRØMMEBARNEVERNET LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.

Detaljer

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A INNHOLD 1. Praktisk informasjon Innledning Skolemiljø fire viktige bestemmelser Arbeidsmåter

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder. Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17.

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17. Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17. juni 2010 1 1. MÅL... 3 2. HVORDAN SØKE OM BISTAND... 3 3. ARBEIDSFORM...

Detaljer

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN ÅRSPLAN 2018-2019 FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN VELKOMMEN Frelsesarmeens barnehager, Auglendsdalen, er en del av virksomheten Frelsesarmeens barnehager som består av til sammen 4 barnehager

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Lillehagen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon RAMMEPLAN FOR SFO 2018-2022 Versjon 010318 INNHOLD 1. Formål... 3 1.1 Overordnede mål og verdigrunnlag... 3 1.2 Bakgrunnsdokumenter... 3 2. Innhold i skolefritidsordningen... 4 2.1 Omsorg... 4 2.2 Sosial

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Foresattes navn. Pedleder

Foresattes navn. Pedleder SØNDRE BARNEHAGE SAMARBEIDSAVTALE HJEM /BARNEHAGE Barnets navn.. Født Foresattes navn Tlf. privat. Tlf. jobb. Er tildelt plass på: Avdeling Fra dato Plassstørrelse Pedleder Oversikt over avtaler som inngås

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer