INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner"

Transkript

1 INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 10.juni 2008 nr 580 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester Stiftelsen Klokkergården Avdeling Oppsal Revidert august

2 INNHOLD 1. Institusjonsplan...3 Generelle opplysninger om institusjonen Målgruppe, målsetting og metodikk...4 Målgrupper...4 Plasseringshjemler...4 Antall plasser...4 Målsetting...4 Metodikk...5 Behandlingsprosessen...7 Forarbeid før inntak i avdeling Oppsal...8 Metodikk i inntaksfasen...9 Krise- og akuttmetodikk...9 Kartlegging og utredningsmetodikk...9 Institusjonen sin praksis for å forebygge/hindre utilsiktet brudd i oppholdet Omsorg, utvikling og behandlingsmetodikk (faser i arbeidet) Brukermedvirkning (innflytelse på eget liv og utvikling) Evaluering av individuelle mål sammen med ungdommene Ivaretaking av rettighetsforskriften Tilrettelegging for trening i prososial atferd og for mestringsopplevelser på ulike arenaer Skole og andre opplærings- og arbeidstiltak Familiearbeid og nettverksarbeid Faglig nettverk Eksterne instanser med formalisert samarbeid Andre samarbeidsinstanser Rapporteringssystemer Materielle krav Avdeling Oppsals uteareal Avdeling Oppsal sitt leke- og fritidsmateriell Prosedyrer for vedlikehold Prosedyrer for å holde tilfredsstillende hygienisk standard Institusjonens lokalisering Krav til bemanning og de tilsattes kompetanse Oversikt over ansattes kompetanse Intern og ekstern veiledning (omfang og veileders kompetanse)intern veiledning Ekstern veiledning System for utarbeiding og gjennomføring av opplæringsplaner, under dette kompetansestrategi og medarbeidersamtaler Opplæringsplan Deltakelse i faglig nettverk Arbeidstidsordningen Stiftelsens arbeid med organisasjonsstruktur Vedlegg til institusjonsplanen oppbevaring av private eiendeler og penger Oppbevaring og behandling av personopplysninger Internkontroll Stiftelsen Klokkergårdens organisering Stiftelsens kontinuerlige overvåking av internkontrollen Plan og bygningsloven, arbeidsmiljøloven, brann- og eksplosjonslov m.m Vedlegg til institusjonsplanen Prinsipper for ledelse Evaluering av virksomheten HMS-arbeid Vedlegg til institusjonsplanen Andre punkt som skal inn i institusjonsplanen Revidert august

3 1. INSTITUSJONSPLAN Institusjonen skal ha en skriftlig plan for sin virksomhet. I planen skal det redegjøres for hvordan institusjonen oppfyller de krav som stilles til institusjonene i denne forskrift og i regelverket for øvrig. GENERELLE OPPLYSNINGER OM INSTITUSJONEN Organisasjonen/institusjonen sitt navn: STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN, OPPSAL VIDEREFØRING OG OPPFØLGINGSBOLIG Administrasjonen: Økernveien 99, 0576 Oslo Telefon Faks: Avdeling Oppsal: Østmarkveien 9, 0687 Oslo. Telefon , faks: E-postadresse: E-postadresse: Selskapsform: Stiftelse Foretaksnummer Eier: Stiftelsen Klokkergården Avdeling Oppsal er en av Stiftelsen Klokkergårdens avdelinger Oppstartsår: 2000 Ansvarlig leder Adm.sjef Dan Brovold Daglig leder øst Eskild Gundersen Stedfortreder Ass. adm.sjef Kristin E Holmemo Avd.leder Martin Gerhardt Revidert august

4 2 MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK MÅLGRUPPER Alle ungdommer som får et tilbud om plass ved avdeling Oppsal må ha en egenmotivasjon og samtykke til plasseringen. Ungdom i alderen 13 til 23 år som etter behandling i et av våre kollektiv i forbindelse med rusog atferdsproblemer som trenger oppfølging i bolig eller i egen hybel/familie. Ungdom i alderen 13 til18 (23) år som trenger et opphold i en trygg base i en periode før overflytting/tilbakeflytting til egen hybel/familie. Ungdom i alderen 13 til 18 (23) år som plasseres i familiehjem tilknyttet avdelingen som kan ha et kort opphold i avdelingen før overflytting til familiehjemmet og i kortere perioder for avlastning/besøk. Plasseringshjemler Barnevernlovens 4-26 (eventuelt i kombinasjon med 4-12). Barnevernlovens 4-4, 5. ledd, 4-4, 2. ledd og 1-3 for ungdom over 18 år. Familiehjemmene tilknyttet avdeling Oppsal tar i mot ungdommer i hht. 4-26, dvs. godkjent i hht. 4-27, og 4-4, 5. ledd og 4-12 godkjent i hht Antall plasser Avdeling Oppsal er godkjent med 5 plasser. I tillegg følger avdelingen opp ungdommer som enten bor i selvstendig hybel eller i foreldrehjemmet. Avdeling Oppsal har inngått avtale med Barne- og familieetaten i Oslo kommune (BFE) om inntil fire familiehjemsplasser. MÅLSETTING Avdelingen tilbyr plasser for ungdom i et strukturert og kvalifisert oppfølgingstilbud i boligen eller i egen hybel/familie etter et behandlingsforløp i et av våre kollektiver. Avdelingen tilbyr plasser for ungdom i et strukturert og kvalifisert tilbud i avdelingen eller i egen hybel/familie som flytter fra sin familie eller fra en annen institusjon. Avdelingen tilbyr plasser for ungdom som trenger et tilbud i familiehjem. Avdelingen skal utføre sine oppgaver med høy grad av faglighet, i tråd med den tiltaksplanen som er utarbeidet for hver enkelt ungdom, og gjennom et nært samarbeid med Bufetats fagteam, BFE, barneverntjeneste og foreldre/foresatte. Avdelingen skal aktivt medvirke til at hver ungdom får utviklet sine evner og muligheter til å: Leve et selvstendig liv med de normer, regler og krav som samfunnet stiller. Klare å ta ansvar for eget liv. Våge å utvikle gode og nære forhold til andre mennesker. Klare å møte motgang, skuffelser og frustrasjoner uten å måtte ty til rus eller kriminalitet. Mestre utdanning/arbeid. Revidert august

5 Ha en fritid som oppleves meningsfylt. Plasseringen skal dekke de behov den enkelte ungdom har for en trygg omsorgssituasjon og ungdommene møter et system som vektlegger sammenhengen mellom plikter og rettigheter. Ungdommer ved den enkelte avdeling, skal følge normal døgnrytme og møte forventninger til deltagelse i fellesskapet som i en vanlig familiesituasjon (normalforventninger). Oppholdet skal bidra til å gi ungdommene en realistisk tro på en positiv utvikling og framtid. Avdelingen er et ledd i tiltakskjeden til Stiftelsen Klokkergården, og er et miljøterapeutisk bo- og levefellesskap. Avdeling Oppsal har et behandlingstilbud i overgangen fra kollektivbehandling til selvstendig tilværelse. Tilbudet kan ha ulik karakter, innhold og intensitet. Behandlingen utføres på oppdrag fra fagteam og barneverntjenesten og målet er å hjelpe ungdommene til en framtid innenfor samfunnets normer. Avdelingen tar i tillegg imot ungdommer søkt direkte inn fra fagteam, BFE og barneverntjenesten. Oppdragets omfang, varighet og målsetting vil variere ut fra ungdommenes behov og etter oppdragsgivers bestilling. Avdelingen imot ungdom som trenger slikt tilbud i et av familiehjemmene som er knyttet til avdelingen. Oppdragets omfang, varighet og målsetting vil variere ut fra ungdommenes behov og etter oppdragsgivers bestilling. Livssituasjonen under oppholdet skal være kvalitativt bedre enn den situasjonen de kom fra. Arbeidet med ungdommene tar utgangspunkt i et helhetsperspektiv, der vi vektlegger flere arenaer, som familie, nettverk, skole/arbeid og fritid. Andre oppgaver etter barnevernloven ut over institusjonsplassene: Kryss av for hva slags oppgaver og opplys om omfanget og paragrafer Familiehjem Avlastingstiltak Antall Inntil 4 Paragrafer 4-26, 4-12 og 4-4, 5. ledd Hybler, oppfølging, ettervern Antall Inntil 10 Paragrafer 4-26, 4-4, 2. ledd og 4-4, 5.ledd METODIKK Avdelingen er en del av Stiftelsen Klokkergården, og har utviklet sin faglige plattform og sitt metodiske arbeid gjennom tretti års erfaring. Det betyr at Stiftelsen har hentet inspirasjon fra ulike retninger uten at vi har valgt ut en spesiell faglig tilnærming som vi bruker i mer rendyrket form. Oppsal er en avdeling som benytter prinsipper hentet fra ulike psykologiske og pedagogiske modeller og metoder. Vi beskriver her noen av de mest sentrale teorier og metoder som vi benytter i oppfølgingen. Vår grunnholdning er at vi ikke ser ungdommen som passive offer, men som aktive mennesker som kan ta egne valg, selv om deres situasjon og miljø ofte har vært vanskelig og negativt. Som Revidert august

6 en konsekvens av dette mener vi at ungdommene kan lære, og utvikle seg i samspill med konstruktive voksne og gjennom hjelp til tilrettelegging av sin livssituasjon. Utviklingspsykologisk perspektiv Avdelingen arbeider med ungdom mellom 13 og 18 (23) år. En forutsetning for at avdelingen skal kunne gi ungdommene et aldersadekvat tilbud er at de ansatte har kunnskap om ungdomstiden som utviklingspsykologisk fase. Det betyr at de ansatte har viten om hvilke utfordringer alle ungdommer opplever i løpet av ungdomstiden og hvordan disse kan håndteres på en best mulig måte. Det er også viktig med kunnskap om de spesielle problemer ungdommene i målgruppa har, og hvordan de best kan forstås, slik at vi kan gi dem en best mulig individuell tilpasset oppfølging. Sosial læringsteori Sosial læringsteori har som utgangspunkt at atferd er lært. Når en person endrer atferd, betyr dette at noe nytt innlæres og/eller at noe som tidligere er lært avlæres. Vår oppgave er å legge til rette for at ungdommene gis muligheten til å mestre nye ferdigheter og avlære gammel uhensiktsmessig atferd gjennom samtaler, samvær, diskusjoner, aktiviteter og deltakelse på nye sosiale arenaer. En viktig forutsetning for å få til dette er at det skapes en god relasjon med ungdommen, og at ungdommen får innsikt i sine egne problemer. Kognitiv atferdsteori En annen metodisk tilnærming til ungdommen bygger på kognitiv atferdsterapi. Samhandlingen mellom atferd og tenking forstås ut fra at tankene er sentrale i opprettholdelsen av atferdsmønstre, og at atferd i stor grad er bestemt av på hvilken måte hvert enkelt individ oppfatter og der i gjennom samhandler med sine omgivelser. Den kognitive behandlingsmodell gir ungdommen muligheter til å finne alternativer til uhensiktsmessige reaksjonsmønstre og utvikle nye ferdigheter. Målet med kognitiv terapi er å anvende en behandlingsstrategi, der ungdommen systematisk trenes i ferdigheter de ikke mestrer. Det fokuseres på ungdommens tanker og følelser, som blir arbeidet systematisk med gjennom omstrukturering og refleksjon, med den målsetning at ungdommen velger annen atferd og etter hvert kan løse sine samhandlingsproblemer. Økologisk perspektiv Denne forståelsen innebærer at vi i vårt arbeid med den enkelte må forholde oss til flere arenaer i ungdommenes liv. Skal vi lykkes i vårt arbeid er det avgjørende at vi får oversikt over de miljø og mennesker som ungdommene har vært knyttet til og som de har hentet sin erfaring fra. Eksempler på dette er foreldre, søsken, utvidet familie, jevnaldrende, skole, arbeid, idrettslag og lignende. Vår oppgave er å hjelpe ungdommene til å gjenopprette positive relasjoner i eksisterende nettverk, samtidig som det vil være nødvendig å etablere nye. Mange av våre ungdommer vil trenge hjelp til å sortere i nettverket for selv å bli bevisst hvilke kontakter det vil være nyttig å bygge videre på, og hvilke de bør avslutte. Vår målsetting er at ungdommene skal forandre holdninger, verdier og atferd gjennom samspill i fellesskap med andre. De daglige rutinene som skole, arbeid, aktiviteter og samhandling med familie og venner er vektlagt med den hensikt at det skal fremme personlig vekst, læring og endring hos ungdommene. Kartlegging som metode I våre første møter med ungdommen vektlegger vi å få ungdommens beskrivelse av sin egen situasjon, historie og hva de ønsker hjelp til. Kartlegging av ungdommens ressurser på ulike Revidert august

7 områder vil være viktig for å danne seg et bilde av hva ungdommen mestrer. Gjennom å ha fokus på mestringshistorien og hva ungdommen selv ønsker hjelp med, oppnår vi større deltakelse fra ungdommen i å ta ansvar for egen utvikling. Relasjoner som metode De ansatte har et hovedansvar for oppfølging av bestemte ungdommer. Gjennom faste møter og aktiviteter vektlegges det å bygge relasjoner til ungdommene. Vi vet at kontinuitet og stabile relasjoner er en grunnleggende forutsetning for å lykkes med endringsarbeid med ungdommene. Gjennom oppfølging av ungdom i hybel må de ansatte være spesielt trygge i sin rolle som hjelper, ved at de møter ungdommene på deres hjemmearena. De er avhengig av å bygge opp en relasjon, og skape et godt klima for samarbeid og åpenhet. Trening i ferdigheter som er nødvendig for å kunne mestre en selvstendig boform For å kunne mestre å bo selvstendig er det mange områder ungdommene må trene på. Vi vil gjennomgå ulike områder og hjelpe ungdommene med å mestre de områdene som de er usikre på. Som eksempler kan nevnes; forhold til naboer, husordensregler, innkjøp og tilbereding av mat, sette opp og forholde seg til et budsjett, gå i banken, betale husleie, hygiene og renhold, orden med mer. Voksenrollen I møte med ungdommen vektlegger vi å framstå som tydelige voksne, som stiller krav og har tydelige forventninger til hvordan samarbeidet skal foregå og hvilke rammer som skal gjelde. Det er de voksne som definerer disse forutsetningene for samarbeidet. Som rollemodeller vil de voksne alltid holde avtaler og møte til rett tidspunkt, og kommunisere at dette er forventninger vi også har til ungdommen. De voksne vil alltid være ærlige og oppriktige i sine tilbakemeldinger, og unngå å skape urealistiske forventninger. I arbeidet med ungdommene vil det å ha fokus på det de har mestret og fått til være viktigere enn å gjenta diskusjoner om nederlag, og være opptatt av hvilke muligheter ungdommen har for å finne fram til gode måter å møte sine utfordringer på (løsningsfokus). Den voksne skal være en diskusjonspartner og veileder (coach) i spørsmål knyttet til valg og holdninger som er sentrale i den enkeltes liv. BEHANDLINGSPROSESSEN Alle henvendelser om inntak går via Stiftelsens administrasjon, som har kontakt med fagteam, BFE og barneverntjeneste. Når det lar seg gjennomføre, avtales møte med ungdommen og dens familie før inntak. Foreldre/foresatte til alle ungdommene som blir plassert i Stiftelsens tiltak får tilbud om forvern. De blir invitert til et felles informasjonsmøte i Stiftelsens administrasjon i Oslo. I tillegg til informasjonsmøtet er det mulighet for foreldre/foresatte å komme på besøk på kollektivet før plassering. Stiftelsen Klokkergårdens avdelinger er organisert som en tiltakskjede. Det er ingen fastlagt vei gjennom tiltakskjeden, men alle ungdommene som skal til langtidsavdelingene våre starter oppholdet med en innkjøringsleir. Ofte blir ungdom plassert på vårt korttidskollektiv Torpet i påvente av fellesinntak til en av langtidsavdelingene. Revidert august

8 Formålet med tiltakskjeden er å kunne imøtekomme ungdommenes spesifikke behov, og gi ungdommene de rammer og utfordringer de til en hver tid trenger for å komme videre i sin utvikling. Stiftelsen er et fleksibelt system, der det er mulig å flytte mellom avdelinger, når det blir vurdert som hensiktsmessig og plasseringsvedtaket tillater det. Den individuelle tiltakskjeden for hver enkelt ungdom blir tilrettelagt ut fra ungdommens problematikk sett i et helhetsperspektiv, i samarbeid med foreldre, barneverntjeneste, fagteam BFE og ungdommen selv. Innholdet og framdriften drøftes kontinuerlig på behandlingsmøter og ansvarsgruppemøter. Tiltakskjeden består av korttidsavdeling, langtidsavdelinger (kollektiv og minikollektiv), familiehjem, videreføringsboliger og oppfølging på hybel. Stiftelsen kan også gi oppfølging i hjemmet ved tilbakeføring. De ulike avdelingene/tiltakene gir muligheter for å kunne tilby den enkelte ungdom ulike treningsarenaer. Tiltakskjeden legger til rette for å ivareta ungdommens utvikling. I starten av behandlingen er det viktig med en stram struktur og tett voksenoppfølging. Etter hvert kan ungdommen etableres i mindre enheter som familiehjem, hybler, videreføringsbolig eller oppfølging i foreldrehjemmet. Ungdommene blir her møtt med nye utfordringer som skal være utgangspunkt for videre læring. Flere av tiltakene er etablert som to-base system. Det innebærer at ungdommen kan bevege seg imellom for eksempel familiehjem og kollektivet. Dette muliggjør en vekselvirkning der ungdommen kontinuerlig kan bevege seg mellom nye, utfordrende og gamle, kjente omgivelser. Det er også mulig å revurdere behandlingsforløpet for den enkelte ungdom, og gå tilbake i tiltakskjeden for å finne andre veier for videre utvikling. Forarbeid før inntak i avdeling Oppsal Inntak på avdelingen kan skje på ulike måter: 1) Videreføring fra et av våre kollektiv 2) Direkteplassering i boligen 3) Direkteplassering i et av avdelingens familiehjem 4) Oppfølging av ungdom i egen bolig eller i foreldrehjemmet etter direkte henvendelse fra barneverntjenesten. Inntak ved punkt 1) Ved videreføring til boligen fra et av våre kollektiv, skjer dette ved at ungdommen, barneverntjenesten og de ansatte på kollektivet vurderer en overflytting, og kontakter avdelingen for en drøfting. Avdelingen deltar da på ansvarsgruppemøte der en overflytting blir drøftet og besluttet. Det blir laget en overflyttingsplan, med avtalte besøk og mål ungdommen skal arbeide med i overføringsperioden. Barneverntjenesten utarbeider vedtak og tiltaksplan som sendes til avdelingen før inntaket. Fagteamet skal utarbeide trepartsavtale som sendes administrasjonen for underskrift. Inntak ved punktene 2,3 og 4) Ungdommen søkes direkte inn enten fra Buf-etat, BFE i Oslo eller barneverntjenesten. Søknaden skal inneholde faktaopplysninger om ungdommen og familien, historikk i barneverntjenesten, rapporter fra samarbeidsinstanser som har vært aktuelle rundt ungdommen (dette kan være rapporter i fbm. tidligere plassering i barneverninstitusjon, uttalelse fra skole/ppt, fra BUP). I vurderingen av den enkelte søknad vil vi vektlegge og foreta konkrete drøftelser av problematikk, og den enkeltes motivasjon. Dette for å sikre en så god matching som mulig. Revidert august

9 Når søknaden er behandlet og vurdert at dette er noe vi ønsker å gå videre med, blir det avtalt et møte med barneverntjeneste, ungdommen og familie/foresatte. I et slikt møte blir det informert om avdelingens tilbud, og det blir diskutert muligheter og forventninger. Etter dette møtet avtaler man oppstartdato og påbegynner en bli-kjent -periode med ungdommen. Metodikk i inntaksfasen Når det er bestemt at en ungdom skal overflyttes fra et av våre kollektiv til avdelingen deltar ansatte på ansvarsgruppemøter. Her blir det gitt ytterligere informasjon til ungdommen, barneverntjenesten og evt. til familie. Ved besøk på avdelingen med sosialt samvær startes en prosess med relasjonsbygging. Dette vektlegges sterkt, da vi søker å opparbeide en god posisjon til ungdommen for et videre samarbeid. I tillegg drar ansatte gjerne på besøk til ungdommen ved den avdelingen den bor for å styrke samarbeidet, formelt og sosialt. I denne perioden jobbes det aktivt med å utarbeide ny handlingsplan, slik at den kan være klar ved innflytting. Det kan bli søkt nytt skoletilbud eller jobb/dagaktivitet. Overføring mellom skoler blir håndtert av rektor for Stiftelsens internskole. Målsettingen er at ungdommen skal bli godt ivaretatt fra første stund, og at ungdommen vet og kjenner til avdelingen i god tid før endelig overflytting. Ut over dette sikres andre nødvendige gjøremål, som å skifte fastlege, adresseendring og å inngå samarbeid med ulike eksterne instanser. I de tilfeller der ungdom søkes direkte inn til avdeling Oppsal vil avdelingen sammen med barneverntjenesten utarbeide en plan for inntaket som ivaretar ungdommens behov for trygghet og forutsigbarhet. Avdelingen ser det som viktig at det blir gitt omfattende og god informasjon om avdelingen, behandlingsmetodikk, rutiner, muligheter og begrensninger. I denne fasen er det viktig at ungdommen blir kjent våre forventninger og krav. De samme forhold som nevnt over vil også i disse tilfellene vektlegges i inntaksfasen. I det første ansvarsgruppemøtet blir det avklart med barneverntjenesten, ungdommen og eventuelt foresatte omfanget av kontakten med skole. Når ungdommen er under 18 år, eller eventuelt etter samtykke fra ungdom over 18, innleder avdelingen samarbeid med skolen. Dette samarbeidet består i telefonkontakt eller møter hvor avdelingen blir informert om ungdommens faglige utvikling, hjelpebehov og eventuelt fravær. Krise- og akuttmetodikk Avdeling Oppsal har i sin Håndbok Fag utarbeidet prosedyrer som omhandler situasjoner som beskrevet over. Prosedyrene inneholder målsetting ved gjennomføring, metodiske arbeidsoppgaver, hvem som skal varsles og involveres, og hvem som er ansvarlig. Vårt oppfølgingstilbud er knyttet til en døgnbemannet bolig som i krisesituasjoner vil kunne bistå. Kartlegging og utredningsmetodikk I våre første møter med ungdommen vektlegger vi å få ungdommens beskrivelse av sin egen situasjon, historie og hva de ønsker hjelp til. Kartlegging av ungdommens ressurser på ulike områder vil være viktig for å danne seg et bilde av hva ungdommen mestrer. Gjennom å ha fokus på mestringshistorien og hva ungdommen selv ønsker hjelp med, oppnår vi større deltakelse fra ungdommen i å ta ansvar for egen utvikling. For at ungdommene skal få bedre oversikt over nettverket sitt, kan vi tegne et nettverkskart. På nettverkskartet lager man en oversikt over alle ungdommene kjenner, fra familie til bekjente. Nettverkskartet kan deles inn i flere områder hvor ungdommene kan tegne inn hvor nære Revidert august

10 personen er og hvilken relasjon ungdommen har til personen. På den måten blir det lettere å se hvem som er betydningsfulle for ungdommen og hva slags ressurser ungdommen har i nettverket sitt. Genogram kan brukes som metode for å skape en visuell framstilling om familiemedlemmenes tilknytning til hverandre. Det kan kombineres konkrete data som navn, kjønn, alder og ekteskaplig status med viktige hendelser i familiens liv, som fødsler, ekteskap, skilsmisser og dødsfall. Konstruksjonen av genogramet bruker kjente prinsipper fra familietreet. For hvert individ illustrerer familietreet en forbindelse mellom to familiesystemer, nemlig mors og fars. Gjennom å jobbe med genogramet og få oversikt over nære relasjoner, vil ungdommen kunne komme på episoder eller hendelser med de ulike personene eller periodene i livet som har hatt betydning for ham/henne. Ungdommen vil gjennom å snakke om disse tingene kunne få en bedre forståelse for sin egen historie. Genogramet fungerer som et verktøy for samtale og for å bli kjent. Handlingsplanarbeid Handlingsplan er et dokument som beskriver ungdommens atferd slik den er/har vært og hva ungdommen bør endre på og hvorfor. Handlingsplanen skrives av ungdomsansvarlig sammen med ungdommen og er det dokumentet ungdommen skal bruke som et verktøy for sitt målarbeid. Handlingsplanen er ungdommens dokument. Handlingsplanen skrives på bakgrunn av tiltaksplanen fra barneverntjenesten, tidligere beskrivelser, våre observasjoner og samtaler med ungdommen og foresatte og ungdommens egne tanker om sin atferd. Handlingsplanen skrives så tidlig som mulig etter inntak og senest innen 6 uker. Målsetningen er at handlingsplanen skal være en felles plattform i endringsarbeidet, slik at alle impliserte parter er inneforstått med hvilken retning behandlingen skal ha det kommende halvår. Handlingsplanen evalueres kontinuerlig gjennom individuelle samtaler. Hvert halvår blir hele handlingsplanen gjennomgått, evaluert og ny satt opp. Både handlingsplanen og evalueringen gjennomgås på ansvarsgruppemøter. Handlingsplanen skal underskrives av ungdommen, foreldre/foresatte, barnevernet og kollektivet. Den blir sendt til barneverntjenesten, BFE og fagteamet. Handlingsplanen sikrer at vi arbeider med de mål som ungdommen selv er opptatt av, og som vi mener er nødvendig. I tillegg skal den sikre at barnevernets tiltaksplan blir etterfulgt. I en selvstendighetsfase dukker det ofte opp en mengde ulike andre viktige faktorer å jobbe med. Disse blir bearbeidet, og kommer ofte med i evalueringa på handlingsplanen. Hovedkontaktarbeid Avdelingene bruker benevnelsen ungdomsansvarlig, og hver ungdom har to ungdomsansvarlige. De går i motsatt turnus av hverandre. Det er ungdomsansvarlig som har et formelt ansvar for ungdommen. Det vil si at ungdomsansvarlig skal sikre at handlingsplaner og rapporter ferdigstilles og evalueres innen frister, delta på ansvarsgruppemøter og primært holde den formelle kontakten med barneverntjeneste og fagteam. I tillegg skal ungdomsansvarlig sørge for at ungdommens utvikling jevnlig tas opp til vurdering i ukentlig behandlingsmøte. For ungdom som er i familiehjem eller følges opp i egen hybel/familie er det ansatte konsulenter som har ansvaret for oppfølgingen av ungdommen og familiehjemmet. Revidert august

11 Ansvarsgruppe/eksternt samarbeid. I samarbeid med barneverntjenesten skal avdelingen sørge for at ungdommens totale livssituasjon og behov blir ivaretatt på en best mulig måte. Barneverntjenesten er avdelingens oppdragsgiver, og har i siste hånd beslutningsmyndighet og lovpålagt ansvar når det gjelder oppfølging av ungdommen så lenge hun/han er plassert i Stiftelsen og for videre tiltak/plassering etter oppholdet. Det er viktig for avdelingen å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt informert om ungdommens utvikling. Slik vil vi lettere kunne drøfte problemstillinger knyttet til den enkelte ungdoms utvikling og videre oppfølging. Den som har hatt individuell samtale med ungdommen vil kontakte saksbehandler for å gi en ukentlig rapport. Dersom det skjer noe uforutsett vil saksbehandler bli informert. Barneverntjenesten har ansvar for at vedtak og tiltaksplan blir sendt til avdelingen før inntak. I tillegg har barneverntjenesten ansvar for at ungdommen har nødvendige klær og utstyr i henhold til retningslinjer ved innflytting. Etter innflytting har avdelingen ansvar for supplering av ungdommens klær og utstyr. Det er barneverntjenesten som har ansvar for å innkalle til ansvarsgruppemøtene. På disse møtene deltar ungdommen, foreldre/foresatte, fagteam, ungdomsansvarlig på avdelingen og eventuelt Stiftelsens skoleansvarlig. Barneverntjenesten skal skrive referat fra møtene. Møtene er viktige da dette vanligvis er det eneste fora der alle involverte er samlet for å evaluere situasjonen og å kunne komme med innspill til den videre behandling. Tiltaksplaner og handlingsplaner gjennomgås på disse møtene. Ved ansvarsgruppemøter kan vi ha formøter/samarbeidsmøter uten ungdommen til stede, for å diskutere hvordan vi skal arbeide videre med ungdommen. Det er viktig at avdelingen, barneverntjenesten og foreldrene er enige om behandlingsforløpet før ungdommen involveres. På slike møter kommer vi fram til hvilke reelle alternativer vi har å tilby ungdommen. Institusjonen sin praksis for å forebygge/hindre utilsiktet brudd i oppholdet Vi ser på motstand og negativ atferd som forventet og ikke som grunnlag for behandlingsavbrudd, men et utgangspunkt for å arbeide med ungdommenes problematikk. Vi mener det er viktig og ikke avvise ungdommene selv om de prøver ut våre grenser. Ved å ta tak i ungdommens problemområder har vi tro på en positiv utvikling og endring. Dersom vi ser at ungdommen ikke profitterer på behandlingen over tid, vil vi drøfte plasseringen i henhold til bestemmelsene i Lov om barneverntjenester med fagteam og barneverntjeneste. OMSORG, UTVIKLING OG BEHANDLINGSMETODIKK (FASER I ARBEIDET) På avdelingen legges det vekt på at begrepene grenser og omsorg hører sammen. Grenser møter man gjennom dagliglivets rutiner på avdelingen. Omsorg erfares gjennom tilbakemelding på framgang og utvikling - og støtte til og hanskes med konsekvensene etter et dårlig valg. Det er en grunnholdning på avdelingen å skape et inkluderende bofellesskap. Vi mener at medleverturnusen er med på å tilrettelegge for kontinuitet og kvalitet i relasjonene mellom Revidert august

12 voksen og den enkelte ungdom. Gjennom å dekke ungdommenes primærbehov og vise dem aktiv ivaretakelse, er målsetningen at den enkelte erfarer respekt for sin personlige integritet. Avdelingen arbeider kontinuerlig med at bofellesskapet skal inneha kvaliteter som sikrer den enkeltes utvikling. I dette arbeidet har vi fokus på holdningene som preger huset i forhold til rusfrihet, trygghet, respekt for hverandre og åpenhet. Dette arbeidet ser vi på som avgjørende for at ungdommene ikke skal danne subkulturer og ha negativ påvirkning på hverandre. Arbeidet med konkrete utviklingsmål er en av avdelingens metoder i arbeidet med ungdommene. Målarbeid brukes for å bevisstgjøre ungdommene på egen atferd. Målene skal være konkret utformet, det gjør det lettere å synliggjøre endring og kan gi ungdommene en følelse av å lykkes. Vi kan ha temamøter ved avdelingen, sammen med ungdommene. Dette er gjerne på forespørsel fra, og i samarbeid med, ungdommene. De kan komme med ønsker om å snakke med en tidligere ungdom i stiftelsen, med røde kors, om foto, osv. Rundt slike arrangement skapes en hyggelig atmosfære og vi har i slike tilfeller felles samlinger med flere ungdommer og voksne til stede. Oppsal har husmøter hver uke. Her diskuteres generell intern drift ved huset. Alle kan ta opp ting de tenker på og snakke om ting etter eget ønske. Husmøtet er stort sett hver søndag kveld. Her blir uken gjennomgått, og det blir skrevet ukeplan. Avtaler om henting og bistand legges inn, hvem som gjør hva, om noen skal bort, og hva som skal være til middag, vaskeposter og lignende er faste innslag. Dette sikrer at vi får laget avtaler og at ungdommene kan være med på å bestemme hvordan uken skal se ut. Avdeling Oppsals oppdrag er å bistå den enkelte ungdom og barneverntjeneste i å sikre en positiv og målrettet utvikling gjennom oppholdet. Den første tida brukes til å bli kjent og bringe oversikt over ulike sider ved og hos den enkelte. Det skal utarbeides konkrete handlingsplaner som godt beskriver hvilke områder arbeidet skal konsentreres om og hvilke tiltak som skal iverksettes. Det er likeledes viktig at målene som er satt opp kan evalueres på en fornuftig og hensiktsmessig måte. For alle ungdommene vil målet være at oppholdet skal være med til å heve den enkeltes kompetanse på viktige områder slik at de vil kunne mestre en selvstendig tilværelse. For mange av våre ungdommer vil kontakten med og arbeidet med avdeling Oppsal fortsette etter at de har flyttet ut i selvstendig botilværelse. BRUKERMEDVIRKNING (INNFLYTELSE PÅ EGET LIV OG UTVIKLING) For å tilrettelegge for en god utvikling arbeider avdelingen trinnvis og utviklingsorientert med ungdommens medbestemmelse og ansvar for egen utvikling. Vi ser det som grunnleggende viktig for at vi skal lykkes i vårt behandlingsarbeid at den enkelte ungdom etter hvert i behandlingsforløpet tar ansvar for egen utvikling. Samtidig vet vi at denne medbestemmelsesprosessen er vanskelig og utfordrende. Vi ser det som viktig at vi som er voksne rundt ungdommen har nær forståelse og innsikt i den enkelte unges utvikling, slik at den unge kan prøve ut sine ferdigheter og med det øke sin innflytelse på egen utvikling på en forsvarlig og konstruktiv måte. Vi tenker at medbestemmelse og ansvarliggjøring henger sammen. Skal den enkelte ungdom kunne ha medbestemmelse i forhold til sin utvikling, er det viktig samtidig å forvente at den unge tar ansvar for sine handlinger og de konsekvensene det medfører. Revidert august

13 Målet for avdelingen er å legge til rette for en konstruktiv medbestemmelse, som er med på å fremme positiv selvtillit, mestringsfølelse og kontroll hos den enkelte ungdom. Bofellesskapet skal sikre ungdommen deltakelse og innflytelse når det gjelder avdelingens daglige rutiner, gjøremål og fritidsaktiviteter. I samarbeid med psykolog John Agnar Johansen gjennomføres det brukerundersøkelser. Undersøkelsene er en del av Stiftelsens system for evaluering og kvalitetssikring. Det er viktig for Stiftelsen å ha en systematisk gjennomgang av arbeidet for å sikre kvaliteten på behandlingen. Ungdommene, deres foreldre, barneverntjenestene, de ansatte og lederne besvarer spørreskjemaer som er spesielt utviklet for dem. De anonymiserte svarene blir behandlet og systematisert av psykolog John Agnar Johansen, som i en tilbakemeldingsrapport for hver avdeling skårer ut hvert spørsmål og utarbeider en generell tilbakemelding til hver enkelt avdeling. Adm.sjef og ass. adm.sjef gjennomgår og gir tilbakemelding til alle avdelingene på bakgrunn av besvarelsene og rådene fra John Agnar Johansen. Brukerundersøkelsen/evalueringen skal gjenspeiles i avdelingens årsplaner når det gjelder beskrivelse av forbedringspunkter. Evaluering av individuelle mål sammen med ungdommene Arbeid med konkrete mål utarbeidet i samarbeid med ungdommen og eventuelt foresatte er en virkningsfull metode som tydeliggjør endringsarbeid og evaluering av utvikling. Arbeid med personlige utviklingsmål er en del av avdelingens viktigste metoder. Gjennom målarbeidet blir handlingsplaner konkretisert, og det blir mulig å måle egen fremgang. Målarbeidet har konsekvenser for innholdet i individuelle samtaler, hvor en viktig del er gjennomgang av gamle og formulering av nye utviklingsmål. Vi vektlegger samtaler rundt måloppnåelse med mestring og selvstendighet. Gjennom dette søker vi å bygge ungdommens selvtillit gradvis over tid, som ledd i selvstendighetsfasen. Alle ungdommene skal til enhver tid arbeide med kortsiktige mål, det vil si mål som kan oppnås på to til tre uker, delmål som skal kunne nås på to til tre måneder, og langsiktige, overordnede mål, som det i prinsippet kan ta flere år, kanskje hele livet å nå. Vi vil også være behjelpelige å begrense ambisjonsnivå om de jobber med for mange målsettinger om gangen. I tillegg bistår vi ungdommen i å gjøre målene realsistiske og konkrete og målbare, slik at de på en enkel måte klarer å måle og evaluere måloppnåelse. Stiftelsen har utviklet et eget dataprogram (ID mission) som kobler målarbeid opp mot identitetsutvikling. Utviklingsprogrammet er bygget på kognitiv atferdsterapi og komponenter fra ART. Dette er et program som ungdommen selv betjener på sin egen datamaskin, samtidig som det brukes systematisk i oppfølgingsarbeidet. Ivaretaking av rettighetsforskriften Som ledd i inntaksrutinene deler vi ut en brosjyre fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om barn og unges rettigheter ved plassering i institusjon. I tillegg informerer vi om samarbeidet vi har med Fylkesmannen og at de kan kontakte dem når de måtte ønske det. Når ungdommen passerer 18 år, må vi be om samtykke til å samarbeide med foreldre og andre ressurspersoner. Uten dette samtykket påberoper vi oss taushetsplikt. Dette gjøres i overensstemmelse med den enkelte ungdom. Revidert august

14 I samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus er det utviklet et eget samtykke for urinprøvetaking av ungdom over 18 år, plassert i institusjon. Avdeling Oppsal har tilsyn av Fylkesmannen i Oslo og Akershus regelmessig, både anmeldt og uanmeldt. TILRETTELEGGING FOR TRENING I PROSOSIAL ATFERD OG FOR MESTRINGSOPPLEVELSER PÅ ULIKE ARENAER Vi vet at ungdom i målgruppa er usikre i mange sosiale sammenhenger, og mangler ferdigheter for å mestre nødvendige utfordringer for å delta i samfunnslivet. Dette begrenser ungdommens muligheter og kan føre til isolasjon og økende vansker. Ved å kartlegge ungdommens ferdighetsnivå i ulike sammenhenger kan vi finne fram til områder de er usikre på, og ikke mestrer. Ofte vil ungdom benekte disse problemene av ulike grunner, og uttrykke at det ikke er viktig eller nødvendig for dem å kunne dette. Gjennom samtaler med ungdommen og ved å gi eksempler i hensiktsmessigheten av å øke sin mestring på ulike områder, kan vi sammen planlegge på hvilken måte problemene skal håndteres. Dette inngår som en vesentlig del av målarbeidet som gjøres sammen med ungdommene. Gjennom å trene på det ungdommene opplever som vanskelig i en trygg situasjon ved hjelp av rollespill, gjennomgang av situasjoner, delta sammen med ungdommene i slike situasjoner, kan vi gradvis øke ungdommens kompetanse. Ungdommene som kommer fra miljøer preget av rusmisbruk, har ofte vanskelig for å tilpasse seg andre miljøer der de sosiale normene er annerledes. De blir ofte usikre, og føler at de ikke vet hvordan de skal forholde seg. Det er derfor viktig å hjelpe dem med å bygge opp økt sosial kompetanse gjennom trygghet, opplevelser, diskusjoner, øvelse og mestringsopplevelser. Gjennom samtaler får ungdommene tilbakemeldinger på sin egen atferd, hva slags signaler de sender ut, og råd og veiledning på hvordan de bør oppføre seg i samhandling med andre. Det er viktig at de etablerer seg i positive nettverk og miljøer for å styrke sin identitet som rusfri. De får tilbud om selv å finne ut av hva slags hobbyer og interesser de ønsker å praktisere, alt fra dans, kor, trening, musikk, osv. Dette er noe vi vektlegger i samarbeidet med ungdommen fra starten av oppholdet ved avdelingen. SKOLE OG ANDRE OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSTILTAK Stiftelsen Klokkergården har etablert egne grunnskoler og videregående skoler i tilknytning til Stiftelsens avdelinger. Stiftelsen Klokkergården skole er en Offentlig godkjent privat grunnskole etter Opplæringslovas Stiftelsen Klokkergården videregående skole er en privat videregående skole etter Opplæringslova. Revidert august

15 Ved plassering i avdelingen vil Stiftelsen Klokkergården skole v/rektor etablere kontakt med den skolen eleven går på ved plassering. Stiftelsen Klokkergården skole kan foreta pedagogisk kartlegging av alle elever for å kunne planlegge videre skoleløp. Det avholdes faste skolemøter mellom avdelingen og skolen som eleven går på. Dette blir gjort for å sikre samarbeidet mellom skole og foresatt, samt at elevens faglige og sosiale utvikling på skolen er ivaretatt i forhold til læreplanen, Kunnskapsløftet og Opplæringslova. Det ville også kunne etableres et internt skoletilbud for enkeltungdommer. De vil få tilbud om å tette faglige hull, for å gjøre dem i stand til å fortsette ordinært skole og/eller opplæringsforløp. Ved opplæring i bedrift utarbeides en skriftlig avtale mellom elev, skole og bedrift. Skolen har det formelle ansvaret. Opplæring i bedrift benyttes som en alternativ læringsarena, som oftest i kombinasjon med opplæring i skole. Opplæringsavtaler er utviklet etter premisser for lærekandidatordningen, og bygger på elevens IO-plan/OLA-plan. Skolen kvalitetssikrer opplæringen som skjer både på skolen og i bedrift. Rektor og lærere står for kontakten mellom våre avdelinger og ungdomsskole/videregående skole, blant annet når det gjelder søknader om utvidede rettigheter i forhold til grunnskole og tilrettelagt undervisning i grunnutdanning og videregående opplæring. Rektor og lærere samarbeider tett med eksterne skoler, pedagogisk-psykologisk tjeneste, samt våre vertsfylker. Rektor har ansvar for at det blir søkt om skoleplass i videregående opplæring innen fastsatte frister. Ungdommer som blir vurdert utskrevet, eventuelt videre plassert, skal ha et tilbud om skoleplass. FAMILIEARBEID OG NETTVERKSARBEID Kontakt med ungdommens familie blir avtalt individuelt med barneverntjenesten, og ungdommen og dennes foresatte. Kartleggingen som foretas i fbm. innsøking vil avklare om det skal være kontakt, og legge føringer for hyppigheten og omfanget. Fokuset på familie og nettverk er sentralt på avdelingen. Vi blir ofte med ungdommen hjem på deres arena, og oppretter en samarbeidsrelasjon med familien. Avdelingen er også tilrettelagt for at familie skal kunne komme på besøk når som helst. Avdelingen har tilknyttet en del ressurser, i form av tidligere ungdommer og familie. Disse stiller gjerne opp for samtaler med foreldre som har sine barn i vårt system. Å snakke sammen som foreldre er erfaringsmessig meget positivt mottatt. Vi har gode rutiner og erfaringer med å inngå et ekstra godt samarbeid med familiemedlemmer, for å skape et godt grunnlag for ungdommens videre fremtid med disse. Der oppdraget tilsier det, kan avdeling Oppsal bistå ungdom og foreldre til å ha oppklarende samtaler. Hensikten med slike samtaler er å bygge opp tillit og positiv kontakt mellom ungdom og foreldre/foresatte. Det settes på forhånd opp klare mål for samtalene slik at både foreldre og ungdom er godt forberedt. Avdeling Oppsal arbeider med den enkeltes nettverk. Det er viktig å skaffe oversikt over både positive og negative kontakter i nettverket. Som verktøy i nettverksarbeidet brukes nettverkskart. Ungdommene tegner to kart; ett som beskriver nettverket før oppfølgingen fra avdeling Oppsal begynte og ett over hvilke personer de ønsker inn i sitt nettverk. Ut fra disse kartene setter Revidert august

16 ungdommene opp målsettinger i forhold til hvordan de skal bygge opp et nettverk som er mest mulig likt det ønskede, og strategier for hvordan de skal forhindre kontakt med det negative nettverket. Nettverkskart er også et nyttig redskap når ungdommen skal bearbeide forholdet til sin nærmeste familie. Ofte kan ungdom ha et svært anstrengt forhold til foreldre/foresatte, og kan ha plassert familien sin langt borte på kartet. Det kan være et mål at ungdommen flytter foreldrene nærmere seg på nettverkskartet, og de kan da få hjelp til å oppklare en del problemer og uoverensstemmelser for å oppnå dette. Gjennom å tegne nettverkkart kommer slike forhold ofte til syne, og er derfor enklere å gripe fatt i. Dersom ungdom har mange kontakter i et negativt miljø, må de ofte brenne noen broer for å bygge seg opp i et konstruktivt miljø. Fortsetter ungdommene å ha kontakt med gammelt miljø (rus/kriminalitet), er mulighetene større for at en negativ atferd opprettholdes. Ved inntak til avdeling Oppsal kartlegges nettverket til den enkelte ungdom. Dette gir en oversikt over positive og negative relasjoner. Gjennom samtaler og tegning av nettverkskart gis nettverket stor oppmerksomhet. Ofte har destruktive kontakter tatt overhånd og skjøvet de positive kontaktene til siden. En sentral del av arbeidet med ungdommene på avdeling Oppsal er derfor å veilede, realitetsorientere, motivere og oppfordre ungdommene til å oppsøke nytt nettverk og gjenoppta kontakten med personer som er støttende og positive. Imidlertid har vi klare holdinger til at de skal bryte med gammelt rusmiljø. Ved at ungdommene etablerer et positivt nettverk står de sterkere rustet til å møte utfordringer. Gjennom oppveksten har ungdommene både skapt og brutt mange relasjoner. Noen av relasjonene har blitt brutt fordi ungdommene har utviklet adferds- og rusproblemer. Ved å kartlegge relasjonene og mulighetene, kan ungdommen gjenoppta/forsette å bygge på kontakt med personer som kan være positive bidragsytere i deres nettverk. I arbeidet med å skape seg en ny identitet, er det viktig å utvide sitt nettverk. Vi speiler oss i omgivelsene våre det å møte nye forventninger fra omverdenen er en del av det vi trenger i forandringsarbeidet. En del av dette arbeidet handler om å utvide perspektivene til ungdommene og vise de nye arenaer og muligheter i nærmiljøene sine. FAGLIG NETTVERK Stiftelsen Klokkergården er medlem av Samarbeidsforum for norske kollektiv, og er med i Ideelt barnevern-nettverk. Eksterne instanser med formalisert samarbeid Avdeling Oppsal har tilknyttet psykolog Geir Haugen som bistår i eventuelle kritiske situasjoner, har veiledning med personalgruppen, og som har terapitimer med ungdommene ved avdelingen, dersom de ønsker dette selv. Revidert august

17 Andre samarbeidsinstanser Avdeling Oppsal har vært i drift siden våren Avdelingen har tilbud om fem plasser i oppfølgingsboligen, oppfølging i hybel eller hjemme hos foreldre/foresatte, og familiehjem. Det er opparbeidet utstrakt kjennskap til og samarbeid med et variert hjelpeapparat i Oslo og omegn. I våre fagdokumenter er det satt opp overordnede målsettinger for samarbeid med ulike instanser. I det første ansvarsgruppemøtet blir det avklart med barneverntjenesten, ungdommen og eventuelt foresatte omfanget av kontakten med skole. Når ungdommen er under 18 år, eller eventuelt etter samtykke fra ungdom over 18, innleder avdeling Oppsal samarbeid med skolen. Dette samarbeidet består i telefonkontakt eller møter hvor avdeling Oppsal blir informert om ungdommens faglige utvikling, hjelpebehov og eventuelt fravær. Stiftelsen Klokkergården er godkjent med egen privatskole, med egen ansatt rektor og lærere. Skolen er godkjent for både grunnskolen og videregående nivå. Disse kan bistå avdeling Oppsal og den enkelte ungdom i skolerelaterte spørsmål. Avdeling Oppsal har lang erfaring med samarbeid med bydelenes DPS er (og RUPO) når det gjelder bistand med ungdommenes psykiske helse. Det samme gjelder for BUP og PUT. Vi har i mange saker samarbeidet nært med NAV arbeid i ulike bydeler når det gjelder å skaffe ungdommene arbeid, ulike opplæringstiltak osv. (En av våre ansatte har spesiell utdanning rettet mot NAV-systemet). Avdelingen har utviklet et hensiktsmessig samarbeid med Uteseksjonen og Barnevernvakta i Oslo. Avdelingen har et nært samarbeid med Buf-etats ulike regioner, og Barne- og familieetaten i Oslo. RAPPORTERINGSSYSTEMER På avdelingen skrives en fortløpende overlappingsrapport på den enkelte ungdom. Den enkelte medlever har ansvar for å skrive inn nødvendige opplysninger. Ungdomsansvarlig har ansvar for å sammenfatte disse opplysningene til overlappingsmøtene. Det er viktig for avdelingen å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt informert om ungdommens utvikling. På den måten vil vi lettere kunne drøfte problemstillinger knyttet til den enkelte ungdoms utvikling og videre oppfølging. Dersom det skjer noe uforutsett vil saksbehandler bli informert. Ungdomsansvarlig utarbeider halvårsrapporter (handlingsplan) på ungdommene. Denne rapporten beskriver ungdommens utvikling i forhold til skole, fritid, familie, rusmidler og sosialt. I tillegg beskriver vi ungdommenes innsikt i egen situasjon og perspektiv på framtid og mål. Ungdomsansvarlig har ansvar for å skrive overføringsnotat på ungdom som skal videre i familiehjem/hybel. Dette inneholder informasjon fra handlingsplan, overlappingsrapporter og andre rapporter. Revidert august

18 Sluttrapport skrives ved endt behandlingstid, eller dersom ungdommen av andre grunner skrives ut fra avdelingen. Sluttrapporten oppsummerer behandlingsforløpet, og skal inneholde en faglig vurdering av ungdommens nåværende hjelpebehov. I tillegg til de fastsatte rapporteringsrutiner vil det fra tid til annen oppstå hendelser som vil kreve egne rapporter. Dette kan for eksempel være i forbindelse med selvskading, rusing, rømming og lignende. Disse rapportene vil beskrive hendelsesforløpet og tiltakene som blir iverksatt i forbindelse med den aktuelle hendelsen. Enkeltvedtak og tvangsprotokoller blir kontrollert ved hvert tilsynsbesøk. Ved forespørsel tilbyr vi psykologisk utredning. Utredningen utføres av psykolog tilknyttet avdelingen og vil faktureres barneverntjenesten etter avtale. Pedagogisk utredning utføres av lærerne ved Stiftelsens skole eller av den lokale PP-tjenesten. 3 MATERIELLE KRAV Avdeling Oppsal er et 3 etasjes hus med fullt innredet kjeller. Det er totalt 5 ungdoms-rom, fordelt i 1. og 2. etasje. Kjeller: vaskerom, badstu, bod, toalett og dusj, 1 voksenrom og ett data-/skole-/fritid-/hobbyrom. 1 etasje: toalett og dusj, kjøkken og stue m/spisestue, yttergang og 3 beboer-rom. 2. etasje: toalett og dusj, 4 beboer-rom, gang, tv-stue. Loft: kontorlokaler for ansatte. AVDELING OPPSALS UTEAREAL Avdeling Oppsal ligger i villa-bebyggelse på Oppsal, med nære naboer. Det er en stor hage med hekk, planter og frukttrær. Det er parkeringsplass på husets framside, og på baksiden er det to sol-vendte verandaer. I hjørnet av tomten er det en liten garasje. AVDELING OPPSAL SITT LEKE- OG FRITIDSMATERIELL Avdelingen har noe dykkerutstyr, fiskeutstyr, telt og annet friluftsutstyr, ski og snowboard, fotball, badminton, datamaskin, musikkanlegg, dvd, ulike spill og gitar. Ungdommene har fri tilgang til nærliggende SATS-senter. Vi har også noen sykler. Til hobbykjelleren finnes ulike type håndarbeidsutstyr, som glassmaling, dekoreringsutstyr, og lignende. Stiftelsen har også egne gummibåter, som avdelingen kan benytte etter avtale med andre avdelinger. Revidert august

19 PROSEDYRER FOR VEDLIKEHOLD Avdeling Oppsal er en liten og oversiktlig avdeling, hvor vedlikehold av bygninger og uteareal er en kontinuerlig prosess. Det er ikke utarbeidet noen prosedyre for vedlikehold da dette kontinuerlig blir utført på dagtid/kveldstid av ansatte og ungdommer. Ellers benyttes eksterne håndverkere ift. spesialisttjenester, eks. rørlegger, elektriker, branntilsyn og lignende. Generelt vedlikeholdsarbeid utføres sammen med ungdommene om de har tid, ønske og mulighet. Alt vedlikeholdsarbeid som blir utført sammen med ungdommene er nyttig praktisk læring og erfaring for senere i livet. En egen vedlikeholdsplan for når huset skal beises, hvor ofte plenen skal klippes, hva som er framtidige opppussingsbehov skal nedfelles i en vedlikeholdsplan. Avd. Oppsal har de senere år gjennomgått betydelige utbedringer, med utvendig bekledning, uteareal, badstu og omgjøring av loft til kontorlokaler. Dette har frigjort mer plass i huset for ungdommene. PROSEDYRER FOR Å HOLDE TILFREDSSTILLENDE HYGIENISK STANDARD Avdelingens renhold inngår som en del av daglige rutiner. Alle fellesrom vaskes hver fredag, og alle bad hver tirsdag og fredag. Kjøkkenet vaskes grundig hver uke, gulvet vaskes minst 3 ganger pr. uke, og det er egen rutine for vask av kjøleskap. Vi har industrivaskemaskin som er godkjent for institusjoner. Ungdomsrommene vaskes av ungdommen selv ukentlig og besiktiges av en voksen dersom det er behov for det. Fellesareal vaskes/støvsuges etter behov. Badene vaskes etter rutiner og etter fordeling på husmøtet. Inneleder har dette som eget ansvarsområde og evaluerer ukentlig om rutinene er fulgt både av ansatte og ungdommer. 4 INSTITUSJONENS LOKALISERING Oppsal ligger ca. 3 km fra Oslo sentrum. Oppsal sentrum ligger 300 meter fra boligen med både buss og t-bane. Det tar ca. 15 minutter med t-banen til sentrum. Ungdommen blir søkt inn i ulike skoler i Oslo, og ikke nødvendigvis til bydel Østensjø hvor avd. Oppsal ligger (pga. linjevalg). Pga. den sentrale beliggenheten benytter ungdommene seg av offentlig transport til og fra skoler, og venner og fritidsaktiviteter. Kommunikasjonsmulighetene er meget gode og i umiddelbar nærhet. Det er ca. 4,5 mil til Gardermoen, og det tar litt i underkant av 40 minutter med bil. Ellers kan ungdommene benytte seg av kultur- og sports-tilbud i Oslo. I ferier og fritid tar avdelingen turer til alpinsenter, spasenter i Sverige og lignende, etter ønsker fra ungdommene og i samarbeid med personalgruppen. Ungdommene kan få tilbud om å være med på kollektivenes påske-, vinter-, eller sommerferieturer, om Oppsal ikke drar på sin egen ferie. Dette gjelder både innlands og utenlandsturer. Revidert august

20 5 KRAV TIL BEMANNING OG DE TILSATTES KOMPETANSE Se vedlegg 35: Oversikt over ansatte. OVERSIKT OVER ANSATTES KOMPETANSE 5 Krav til bemanning og de ansattes kompetanse Fyll ut tabellen med faktisk arbeidsstyrke i miljøet per avdeling per dato. Avdeling Administrasjon region Øst Kategori Totalt antall ansatte i kategorien Herav menn Herav kvinner Totalt antall årsverk i kategorien Gjennomsnittlig arbeidserfaring i kategorien Har 3-årig barnevernfaglig og/eller sosialfaglig utdanning eller mer* Har ikke 3-årig barnevernfaglig og/eller sosialfaglig utdanning eller mer år år *Direktoratet legger i brev av til grunn at barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere har barnevernfaglig og/eller sosialfaglig kompetanse. Det følger videre av brevet at sykepleiere med ulike typer videreutdanning, for eksempel i psykiatri og familieterapi, samt helsesøstere vil etter en konkret vurdering også kunne regnes med i andelen som har barnevernfaglig og/eller sosialfaglig kompetanse. Dersom institusjonen har en psykolog vil også denne kunne regnes med i andelen. Det samme gjelder lærere med ulike typer videreutdanning, for eksempel i spesialpedagogikk. Førskoleutdanningen retter seg først og fremst mot arbeid med barn i førskolealder og vil derfor etter en konkret vurdering kunne regnes med i andelen ved omsorgsinstitusjoner som har barn i førskole- og småskolealder som målgruppe. Av de med annen relevant utdanning, spesifiser f.eks. lærer, fysioterapeut, mv: Kategori Totalt antall ansatte i kategorien Herav menn Herav kvinner Totalt antall årsverk i kategorien Gjennomsnittlig arbeidserfaring i kategorien 0 0 Revidert august

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 10.juni 2008 nr 580 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr.

Detaljer

STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN SKOLE VEIEN VIDERE

STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN SKOLE VEIEN VIDERE STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN SKOLE VEIEN VIDERE Av Øystein Skoglund Skole og utdanning er en vesentlig del av behandlingsprogrammet i Stiftelsen Klokkergårdens avdelinger. Opplæringen ved Stiftelsen Klokkergården

Detaljer

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 10.juni 2008 nr 580 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr.

Detaljer

Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner

Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 27. oktober 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Detaljer

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 27. oktober 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Detaljer

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 10.juni 2008 nr 580 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr.

Detaljer

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 27. oktober 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Detaljer

Om avdelingene og tilhørende målgrupper

Om avdelingene og tilhørende målgrupper Organisasjonsform Privat ideell stiftelse etablert i 1989 som en gave fra Kirkens Bymisjon. Om stiftelsen Opprinnelig besto stiftelsen av 1 avdeling, hvor det hovedsakelig ble drevet utredning. Tilbudet

Detaljer

Bolig, arbeid og nettverk.

Bolig, arbeid og nettverk. Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK

INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK Leira mottak Heidi Rygg EM MOTTAK Har felles Ingen institusjon: lovverk, økonomi, bemanning osv., men på mange måter lik i jobbinga med

Detaljer

Styve Gard. Behandlingstiltak for ungdom med rus-, atferd- og/eller kriminalitetsproblematikk

Styve Gard. Behandlingstiltak for ungdom med rus-, atferd- og/eller kriminalitetsproblematikk Styve Gard Behandlingstiltak for ungdom med rus-, atferd- og/eller kriminalitetsproblematikk Innhold 5 Om Styve Gard Målgruppe Plasseringsgrunnlag Vårt særpreg Fagforståelse Familie- og nettverksarbeid

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Brukermedvirkning i Bufetat Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Side 1 Navn på seminar / 20.09.2011 Brukermedvirkning Brukermedvirkning individuell Brukermedvirkning - kollektiv Side 2 Navn på seminar /

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Kvalitetsdokument Innhold Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Skifte av arbeidsgiver i Inderøy opplæringsring Oppfølging av lærling vi

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Nasjonal Fagkonferanse 14.11.2012 Kharim Lekhal, Behandlingsleder MTFC, Bufetat reg Øst Kyrre Lønnum, Spesialrådgiver, Atferdssenteret Plan for dagen Kort om

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO Ordensreglement for Hebekk skole og SFO På Hebekk skole viser vi ansvar, omsorg og respekt. Personalet på Hebekk skole har, gjennom PALS-arbeidet, utformet og definert positivt formulerte forventninger

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Kontinuerlig og ved revidering av handlingsplan, etter. Målarbeidet Gjennom med omgivelsene familie, skole, venner

Kontinuerlig og ved revidering av handlingsplan, etter. Målarbeidet Gjennom med omgivelsene familie, skole, venner 1. Evalueringsmodellen Kvasi- eksperimentelt design / Pre Post og Follow up på klientnivå Design Metode Gjennomføring Rapportering Gjennomføres Bruk Opplæring Pre post follow up (T 0 ) T 1 T 2 T 3 Målarbeidet

Detaljer

ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO

ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO 2015 2016 1 Innholdsfortegnelse Innledning s.3 Praktiske opplysninger s.4-5 Priser på ulike SFO-satser og matpenge-satser s.6 Grønt flagg s.7 Læringsmål for sosial kompetanse

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

UTEKONTAKTEN I BERGEN

UTEKONTAKTEN I BERGEN UTEKONTAKTEN I BERGEN UTE ETTER NYE MULIG- HETER MENNESKESYN, VIRKSOMHETSIDÉ OG VISJON MENNESKESYN Utekontakten jobber ut fra et positivt og helhetlig syn på mennesket, hvor individ og samfunn kontinuerlig

Detaljer

BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune

BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

MOSOGN ESO 2015/2016

MOSOGN ESO 2015/2016 MOSOGN ESO 2015/2016 1 INNHOLD INNLEDNING 2 ELEVER 3 ANSATTE 3 OM ESO 4 DAGSRYTME 5 LEK 6 FRITIDSAKTIVITETER, IDRETTS- OG FRILUFTSAKTIVITETER 7 OMSORG OG TRYGGHET 8 KULTURAKTIVITETER 9 TILBUD OG PRISER

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Godkjent av: Kommunalsjef 01.01.2013

Godkjent av: Kommunalsjef 01.01.2013 Pr. 01.01.2013 Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: Rutiner ved fravær i skolen i Lunner Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Skolenes hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato: 01.01.2013 Tidspunkt for

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. VERDAL KOMMUNE Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen Fengsel som ramme og mulighet Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen STIFINNER N Prosjektperiode 1992-1995. Helse og kriminalomsorg. Fast tiltak fra 1995 Tverretatlig samarbeid mellom Oslo fengsel

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole

Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole Med spent forventning... Skolestart er en stor begivenhet i alle barns liv. De aller fleste barn og foreldre ser frem til

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper Utarbeidet av: ReHabiliteringskoordinator, Elin D. W. Johannessen Sider: 3 Vedlegg: 3 Godkjent av: Koordineringsteam for rehabilitering

Detaljer

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring RAMNESMODELLEN Vedtatt i SU 06.03.12 Ramnes skole har fokus på trivsel og læring OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Trygghet for alle, både elever og ansatte. Høyt faglig trykk/nivå slik at elevene får utnyttet

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud:

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: BAB Omsorg Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: Dagsenter Avlastning Sommeravlastning Treningsleilighet Hvem er vi? BAB Omsorg

Detaljer

ORKDAL BARNEVERNSENTER

ORKDAL BARNEVERNSENTER SKOLE mer enn lekser Erfaringer fra praksis, skoleansvarlige i S-T Linda Berg Jansen Gilantunet ungdomshjem Silje Aursand Ranheim Vestre Hilde Eriksen Orkdal barnevernsenter ORKDAL BARNEVERNSENTER Korttidsinstitusjon

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING 1 NAVN: INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven 13 Bruk

Detaljer

P lan for skole hjem samarbeidet ved

P lan for skole hjem samarbeidet ved P lan for skole hjem samarbeidet ved Brønnøysund Barne og Ungdomsskole Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Konferanse om forebygging og tidlig innsats Tønsberg, 25.09.13 Are Karlsen Senter for Forebygging Tønsberg kommune Temaer Tre påstander

Detaljer

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Fylkesmannen i Sør Trøndelag Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Quality Airport hotel Stjørdal, 5. Juni 2014 June Iversen, seniorrådgiver 17. Opplysning, råd og veiledning Vedtaksfatting

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

[13.2.14] GRUNNSKOLER ORDENSREGLEMENT INKL. SFO. Storfjord kommune

[13.2.14] GRUNNSKOLER ORDENSREGLEMENT INKL. SFO. Storfjord kommune [13.2.14] GRUNNSKOLER INKL. SFO ORDENSREGLEMENT Storfjord kommune ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse et er hjemlet i Opplæringsloven 2-9, 3-7 og forskrifter til OPL 12-1

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer