INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner

Transkript

1 INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 27. oktober 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester Stokkekollektivet 1

2 Innhold 1. INSTITUSJONSPLAN... 3 GENERELLE OPPLYSNINGER OM INSTITUSJONEN MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK... 4 MÅLGRUPPE... 4 MÅLSETTING... 4 STOKKEKOLLEKTIVETS OPPGAVER ETTER BARNEVERNSLOVEN UT OVER INSTITUSJONSPLASSENE ETIKK... 6 FAGTEORI RELATERT TIL MÅLGRUPPE OG MÅLSETTING... 8 FAGLIGE METODER BEHANDLINGSPROSESSEN OMSORG, UTVIKLING OG BEHANDLINGSMETODIKK TILRETTELEGGING FOR UTFLYTTING OG OPPFØLGING AV BARNET I OVERGANG MELLOM INSTITUSJONSOPPHOLD OG FAMILIE/ANNEN OMSORGSBASE/HYBEL PRAKSIS FOR Å FOREBYGGE OG HÅNDTERE VANSKELIGE SITUASJONER PÅ EN FAGLIG FORSVARLIG MÅTE, OG IVARETAKING AV UNGDOMMEN ETTER EKSTRAORDINÆRE HENDELSER BRUKERMEDVIRKNING (INNFLYTELSE PÅ EGET LIV OG UTVIKLING) IVARETAKELSE AV RETTIGHETSFORSKRIFTEN TILRETTELEGGING FOR TRENING I PROSOSIAL ATFERD OG FOR MESTRINGSOPPLEVELSER PÅ ULIKE ARENAER SKOLE OG ANDRE OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSTILTAK FAMILIEARBEID OG NETTVERKSARBEID SAMARBEID I DET FAGLIGE ARBEIDET RAPPORTERINGSSYSTEMET FAMILIEHJEM MATERIELLE KRAV INSTITUSJONENS LOKALISERING LOKALISERING I FORHOLD TIL SKOLE, FRITIDSMULIGHETER OG ARBEID KRAV TIL BEMANNING OG DE ANSATTE SIN KOMPETANSE INTERN OG EKSTERN VEILEDNING ARBEIDSTIDSORDNING ORGANISASJONSKULTUR OPPBEVARING AV PRIVATE EIENDELER OG PENGER MEDISINSK TILSYN OG BEHANDLING OPPBEVARING OG BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER BEBOERNES MEDVIRKNING INTERNKONTROLL ORGANISERING AV STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN / STOKKEKOLLEKTIVET PRINSIPP FOR LEDELSE ANSATTE TILGANG TIL OG KUNNSKAP OM AKTUELLE LOVER OG FORSKRIFTER SOM GJELDER FOR INSTITUSJONEN EVALUERING AV VIRKSOMHETEN HMS-ARBEID INTERNKONTROLLPERMEN.62 VEDLEGG TIL INSTITUSJONSPLANEN

3 1. INSTITUSJONSPLAN Institusjonen skal ha en skriftlig plan for sin virksomhet. I planen skal det redegjøres for hvordan institusjonen oppfyller de krav som stilles til institusjonene i denne forskrift og i regelverket for øvrig. GENERELLE OPPLYSNINGER OM INSTITUSJONEN Organisasjonen/institusjonen sitt navn:, avd. Stokkekollektivet Adresse: Horntvedtveien 230 Postnummer: 3160 Poststed: Stokke Telefon: Telefaks: E-postadresse: stokke@klokkergarden.no Selskapsform: Stiftelse Foretaksnummer: Eier: Har organisasjonen andre institusjoner eventuelt enheter/avdelinger i egen/andre regioner? Ja Dersom ja, i hvilke(n) region(er) jfr. godkjenningsforskriften 2 og 4 tredje ledd. Region øst: Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet, Lilletorpet minikollektiv, Torpet korttidskollektiv, avd. Oppsal oppfølging/ettervern. Region vest: Måløykollektivet, Kannesteinen minikollektiv, Sjøly minikollektiv, avd. Bergen oppfølging/ettervern. Oppstartsår: 2004 (Stiftelsen i 1980) Ansvarleg leder: Dan Brovold adm.sjef Daglig leder Stokke: Hilde Bergstå Fjelldal. Stedfortreder: Kristin Holmemo ass. adm.sjef Stedfortreder: Heidi Østvold, ledende miljøterapeut 3

4 2 MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK MÅLGRUPPE Plasseringshjemler er i hht. barnevernloven 4-24, 2. ledd og 4-26, 4-4, 5. ledd. Når det gjelder plasseringer ette 4-6, 2. ledd og 4-12 er det tenkt at de hovedsakelig skal være i kombinasjon med forannevnte bestemmelser. (i hht. brev om godkjenning fra Bufetat, region sør av ). Avdelingens målgruppe er ungdom fra hele landet med rus- og atferdsproblemer i alderen (23) år. Avdelingen tar imot ungdom av begge kjønn for langtidsbehandling. Stiftelsens erfaring sier at det i praksis er vanskelig å skille klart mellom kriteriene beskrevet i 4-24, 2. ledd. Selv om de fleste vi får søknader på har klare og omfattende problemer knyttet til rus- og atferd, vil de også kunne beskrives som å ha en rekke tilleggsproblemer. Innenfor vår målgruppe ser vi at hver enkelt ungdom har en historie med belastninger, nederlag, problemer og utfordringer. Stiftelsen har utviklet ulike avdelinger og tiltak som kan ivareta forskjellige behov hos målgruppa. Ut ifra egen erfaring og ønsker fra innsøkere har vi de senere årene utviklet små avdelinger som gir et tettere og mindre felleskap. Våre erfaringer er at enkelte ungdommer profitterer på mindre enheter enn våre største kollektiv. Mange av disse ungdommene har tilleggsproblematikk i form av psykiske vansker, nedsatt kognitiv funksjon og/eller lav sosial fungering. I tillegg har disse ungdommene ofte store belastninger fra oppveksten. Stokkekollektivet er en av Stiftelsens mindre avdelinger, og har en størrelse, bemanning og oppbygging som muliggjør en individuell tilpassning for den enkelte ungdom. I alder er vår målgruppe 13 til 18 år ved inntak. Sett ut ifra den aldersmessige kognitive fungeringen og omsorgsbehovet til de yngste i aldersgruppen vil det ofte være klare fordeler ved å kunne tilby behandling i mindre kollektiv. Det vil ofte være viktig i en behandling å kunne skjerme ungdommer som er svært lett påvirkelige fra en større ungdomsgruppe. Stokkekollektivet har et tilrettelagt institusjonsmiljø som gir muligheter for et lengre tidsperspektiv i behandling, og tilbyr videreføring til familiehjem eller hybel (tobase) med oppfølging fra kollektivet. Stokkekollektivet er godkjent med 5 plasser, 4 faste langtidsplasser og den femte plassen benyttes til avlastning for de ungdommene som følges opp på hybel eller familiehjem. I en kortere periode kan den femte plassen også brukes i en overgangsperiode for utflytting til familiehjem/hybel. MÅLSETTING Målsetting skal gjennom sin virksomhet arbeide for å behandle ungdom med rusog atferdsproblemer. 4

5 Institusjonene skal utføre sine oppgaver med høy grad av faglighet, i tråd med den tiltaksplanen som er utarbeidet for hver enkelt ungdom, og gjennom et nært samarbeid med fagteam, barneverntjeneste og foreldre/foresatte. skal aktivt medvirke til at hver ungdom får utviklet sine evner og muligheter til å: Leve et selvstendig liv med de normer, regler og krav som samfunnet stiller. Klare å ta ansvar for eget liv. Våge å utvikle gode og nære forhold til andre mennesker. Klare å møte motgang, skuffelser og frustrasjoner uten å måtte ty til rus eller kriminalitet. Mestre utdanning/arbeid. Ha en fritid som oppleves meningsfylt. Plasseringen skal dekke de behov den enkelte ungdom har for en trygg omsorgssituasjon og ungdommene møter et system som vektlegger sammenhengen mellom plikter og rettigheter. Ungdommer ved den enkelte avdeling, skal følge normal døgnrytme og møte forventninger til deltagelse i fellesskapet som i en vanlig familiesituasjon (normalforventninger). Oppholdet skal bidra til å gi ungdommene en realistisk tro på en positiv utvikling og framtid. Stokkekollektivet er et miljøterapeutiske bo- og levefellesskap som har som mål å rehabilitere ungdom fra 13 årsalderen med rus- og atferdsvansker. Kollektivet gir et langtids bo- og behandlingstilbud. Behandlingen utføres på oppdrag av barneverntjenesten og målet er å hjelpe ungdommene til en fremtid innenfor samfunnets normer uten rus og kriminalitet. Livssituasjonen under oppholdet skal være kvalitativt bedre enn den situasjonen de kom fra. Arbeidet med ungdommene tar utgangspunkt i et helhetsperspektiv, der vi vektlegger flere arenaer, som familie, nettverk, skole/arbeid og fritid. STOKKEKOLLEKTIVETS OPPGAVER ETTER BARNEVERNSLOVEN UT OVER INSTITUSJONSPLASSENE. Dersom ja, kryss av for hva slags oppgaver og opplys om omfanget og paragrafer Familiehjem Ja Antall plasser: Etter behov Paragrafer 4-27 (Jfr. 4-24, 4-26 og 4-4,5) Hybler, ettervern Ja Antall Etter Paragrafer 4-4,5 plasser: behov Avlastingsplasser Nei Antall Paragrafer plasser: Hjemmebaserte tjenester Nei Antall plasser: Paragrafer 5

6 ETIKK Stiftelsens faglige prinsipper relatert til målgruppe og målsetting Etikk handler om ideologier, verdier, normer og holdninger. Stiftelsens fagetiske prinsipper danner grunnlag for våre handlinger og begrunnede verdivalg i arbeidet med ungdommene og deres familier. Utgangspunktet for vår etikk er hentet fra yrkesetiske retningslinjer for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. I innledningen til disse heter det: Yrkesutøvelsen til barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere er basert på humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne fremmer likeverd og respekt, møter menneskers behov og forståelsen av menneskenes gjensidige avhengighet av hverandre for å skape livskvalitet for alle. Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og for sosial rettferdighet er en viktig del av yrkesgruppenes identitet. Alle ansatte i arbeider i tråd med disse retningslinjene. I tillegg har vi i utformet våre egne fagetiske prinsipper for å øke vår etiske bevissthet og handling: Troverdighet og pålitelighet Vi skal møte ungdommen og dens familie med respekt og høflighet. Behandlingssituasjonen til den enkelte ungdom skal være preget av omsorg og opplæring ut fra individuelle behov. Ungdommen skal bli hørt og bli tatt på alvor. Vi skal i vårt daglige arbeid være pålitelige og vise troverdighet gjennom handling og holdninger. Våre levefellesskap skal være rusfrie. De voksne skal være tydelige i sin avstandtakning fra rus og rusmiljø. Taushetsplikt og konfidensialitet er en nødvendig del av respekten for enkeltindividets integritet. Ungdommenes egenverd Alle mennesker har en egenverdi som ikke skal krenkes. Våre fellesskap skal legge til rette for utvikling og oppbygging av et positivt selvbilde. I dette arbeidet legger vi til grunn motivasjon, deltagelse og medbestemmelse i endringsarbeidet. Ungdommenes medbestemmelse er en prosess, der ungdommenes innflytelse øker etter hvert som ungdommene får innsikt i og forståelse for egne hjelpebehov. I starten av oppholdet må vi voksne ta et større ansvar for utviklingen. Så langt det er mulig skal avgjørelser og tiltak rundt den enkelte ungdom bygge på samarbeid med ungdommene og motivasjon, overtalelse og konfrontering. Bruk av tvang kan bare settes i verk når det er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade. Alle tvangstiltak skal utføres med respekt for den enkelte ungdoms psykiske og fysiske integritet, og det skal alltid ligge til grunn grundige faglige vurderinger av den totale situasjonen som skal være tuftet på våre etiske retningslinjer. Likeverd og ikke-diskriminering Alle mennesker er likeverdige og har krav på et verdig liv. Våre levefellesskap skal være inkluderende og ikke-diskriminerende. Alle skal ta avstand fra diskriminering på grunn av nasjonalitet, religion eller hudfarge. Det skal ikke forekomme seksuell trakassering eller 6

7 undertrykkelse i våre fellesskap. Vi etterstreber trygghet og respekt for enkeltindividet, der det ikke skal forekomme ondskapsfull ironi og latterliggjøring. Mellommenneskelige relasjoner Vi etterstreber at relasjonene i våre fellesskap skal være preget av tillit, åpenhet, redelighet og omsorg. De voksnes engasjement og interesse legger grunnlaget for å bygge relasjoner og komme i posisjon for å arbeide med ungdommens problematikk. Gode mellommenneskelige relasjoner er en forutsetning for utvikling og er grunnlaget for at ungdommene kan nyttiggjøre seg behandlingen. Stokkekollektivets størrelse gjør at ungdommene har få voksne å forholde seg til, noe som skaper forutsigbarhet og trygghet, samtidig som det er et godt fundament for relasjonsbygging. Voksne skal opptre som omsorgsfulle og omtenksomme personer som skal bry seg om og bry seg med ungdommene. Samtidig skal de utvikle en pedagogisk relasjon til ungdommen. Dette vil si at det er ungdommenes behov som skal stå i fokus og komme i første rekke. Fortsatt kontakt med ungdommer som avslutter behandlingen skal være bygget på de samme etiske prinsippene. Solidaritet Våre fellesskap bygger på en solidarisk grunnholdning. Enkeltindividene i fellesskapet har ansvar for hverandres trivsel og utvikling. Solidaritet er noe som kan læres og vi ser det som viktig at ungdommene opplever verdien av å være en del av et fellesskap. Den enkeltes velbefinnende og trygghet er avhengig av hvor sterk gruppa er og hvordan de andre har det. Denne ferdigheten har overføringsverdi til andre sosiale grupper i samfunnet som familie og vennenettverk. Menneskers rett til å ta feil valg og få støtte i motgang Stiftelsen erkjenner at endringsprosessen hos den enkelte ungdom tar tid og skjer gjennom prøving og feiling. I denne prosessen ser vi det som viktig ikke å gi ungdommene nye opplevelser av svik og avvisning, men reell hjelp og støtte. For oss betyr dette at vi har en grunnleggende tro på menneskers rett til å ta feil valg og få støtte og hjelp i motgang. 7

8 FAGTEORI RELATERT TIL MÅLGRUPPE OG MÅLSETTING Stiftelsen har på samme måte som deler av kollektivbevegelsen blitt påvirket av ulike teoretiske og ideologiske strømninger. Vi bygger fortsatt på de gamle tradisjonene knyttet til felleskap, solidaritet og arbeid. Samtidig har vi beveget oss i retning av å tenke mer individuelt. Behandlingstilbudet er variert og preget av mangfold. har siden starten i 1980 opparbeidet mye erfaring som er med på å danne grunnlaget for behandlingsarbeidet slik det fremstår i dag. Vi har hentet inspirasjon fra ulike retninger uten at vi har følt det naturlig å velge ut en eller noen få retninger som man har brukt i mer rendyrket form. Pr. i dag fremstår kollektivene som institusjoner der man benytter seg av prinsipper hentet fra ulike forståelsesmodeller. I denne sammenhengen er det naturlig å trekke frem noen av de mest sentrale teoriene som man benytter seg av i behandlingen i kollektivene. Relasjoner og felleskap som metode En vesentlig forskjell mellom tradisjonelle barneverninstitusjoner og kollektiver er at i kollektiver bor og lever de voksne sammen med ungdommene. Bo- og levefellesskapet er en av de viktigste forutsetningene for å kunne nyttiggjøre seg fellesskapet som metode. Det er ingen automatisk sammenheng mellom bo- og leve fellesskapet og det å bruke fellesskapet aktivt terapeutisk, men i kollektivet er disse to elementene nært forbundet. Deltagelse i fellesskapet betyr at ungdommene og de voksne må vise fram mange sider ved egen fungering i ulike grupper og på samlinger. Medleverskapet gir ungdommene mulighet til deltakelse i et fellesskap. Stiftelsen består av store og mindre fellesskap, men grunntanken er den samme uavhengig av størrelse på avdelingen. De ulike fellesskapenes størrelse stiller ulike krav til ungdommene. Ut ifra den enkelte ansattes ferdigheter, erfaringer og kompetanse, vurderes hvilken avdeling som på best mulig måte kan passe. Stokkekollektivet kompenserer arbeidet i en stor gruppe med mer oppmerksomhet og fokus på den enkelte. Det finnes et innebygd krav om at enkeltindividet skal vise seg frem sosialt, gjennom ulike deltagerroller og konstante sosiale interaksjoner. Målsettingen er at individet skal forandre holdninger, verdier og atferd gjennom uavbrutt samspill i et fellesskap med andre. Det grunnleggende element ved kollektivets fellesskapstilnærming er selve fellesskapet. I dokumentene til Stiftelsen blir bo- og levefellesskapet definert som både konteksten og metoden for endringsprosessen. Hovedmålsettingen i kollektivbehandlingen er å behandle individuelle vansker gjennom ny læring av livsstil og identitet. For å nå dette målet bruker kollektivene fellesskapet som metode for å hjelpe ungdommen til å endre seg selv. Fellesskapet blir derfor den viktigste arenaen for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonskompetanse og emosjonelle ferdigheter. De daglige rutinene som skole, arbeid og samlinger er formet med den hensikt at de skal fremme personlig vekst, læring og endring hos ungdommene. På Stokkekollektivet består fellesskapet av inntil 3 ungdommer og 3 voksne om gangen. Dette skaper et oversiktelig fellesskap, og en trygg læringsarena for ungdommen. Samtidig gir størrelsen gode muligheter for tett oppfølging av den enkelte og individuell tilrettelegging utifra den enkeltes ferdigheter og kunnskapsnivå. 8

9 Et helhetlig (økologisk) perspektiv Bruk av begrepet økologi i vår sammenheng begrunnes med både en utviklingsbasert forståelse som rommer en helhetlig forståelse av mellommenneskelige behov og utviklingspotensial, og en interaktiv og kommunikativ forståelse av både problemutvikling og løsningsmuligheter. Denne forståelsen innebærer at vi i vårt arbeid med den enkelte må forholde oss til flere arenaer i ungdommenes liv. Skal vi lykkes i vårt arbeid er det avgjørende at vi bringer oversikt over de miljø og mennesker som ungdommene har vært knyttet til og som de har hentet sin erfaring fra. Eksempler på dette er foreldre, søsken, utvidet familie, jevnaldrende, skole, arbeid, idrettslag og lignende. Vår oppgave er å hjelpe ungdommene til å gjenopprette positive relasjoner i eksisterende nettverk, samtidig som det vil være nødvendig å etablere nye. Mange av våre ungdommer vil trenge hjelp til å sortere i nettverket for selv å bli bevisst hvilke kontakter det vil være nyttig å bygge videre på, og hvilke de bør avslutte. Plassering på kollektiv innebærer oftest at ungdommene blir boende i stor geografisk avstand fra sitt opprinnelige hjemmemiljø. Nettverket de kommer fra må i løpet av oppholdet i kollektivet styrkes og utvikles slik at det kan fungere støttende og konstruktivt ved en eventuell tilbakeføring til hjemmet. I tillegg til dette blir det viktig at den enkelte får muligheter til å etablere nye relasjoner i sitt nye midlertidige miljø. Sosial læringsteori Sosial læringsteori har som utgangspunkt at all atferd er lært, også såkalt forstyrret eller avvikende atferd. Når en person endrer atferd betyr dette at noe nytt innlæres eller at noe som tidligere er lært avlæres. I Stiftelsen er det flere elementer i behandlingen som er påvirket og inspirert av denne tenkningen. Vårt faseprogram er lagt opp slik at ungdommene skal lære å mestre nye ferdigheter og avlære gammel uhensiktsmessig atferd. Faseprogrammet ivaretar den enkelte ungdoms utviklingstrinn og man blir derfor gitt muligheten å ta hensyn til enkeltindividet istedenfor hele gruppen. Vi ser ikke ungdommen som passive offer, men som aktive mennesker som har tatt egne valg, selv om deres situasjon og miljø kan ha vært vanskelig og negativt. Vi tilrettelegger for et miljø der den enkelte lettere kan ta valg som fremmer positiv utvikling. Stiftelsen er i høy grad preget av en tenkning der grensesetting og konsekvenser ved brudd på grensene blir aktivt brukt i behandlingen. Ungdommene blir i mange situasjoner utfordret til å tåle å stå i de konsekvensene som regelbrudd medfører. Tanken bak dette er at ungdommene skal lære at alt man gjør får konsekvenser og at dette er noe man må være bevisst i forkant - før man utfører en handling. Avdelingene fremstår på ulike måter som gjennomtenkte læringsmiljøer der ungdommene gis muligheter for sosial ferdighetstrening i samhandling med både voksne og andre ungdommer. Det er ønskelig at de erfaringene som ungdommene tilegner seg i avdelingen skal være overførbare og nyttige for dem når de ferdes utenfor avdelingen. Et utviklingspsykologisk perspektiv arbeider med ungdommer mellom 13 og 18 år. En forutsetning for at Stiftelsen skal kunne gi ungdommene et aldersadekvat tilbud er at de ansatte har kunnskaper om ungdomstiden som utviklingspsykologisk fase. Det betyr at den enkelte ansatte har viten om hvilke spesielle utfordringer alle ungdommer opplever i løpet av ungdomstiden og hvordan disse 9

10 kan håndteres på en best mulig måte. Det er også viktig å være bevisst hvilke spesielle problemer ungdommene som kommer til kollektivet har, og hvordan de best kan forstås. Ungdommene bor i kollektivet over en lengre periode. Det betyr at de alle gjennomgår en naturlig utvikling og modning som også er med å påvike behandlingsforløpet. De aller fleste ungdommene som blir plassert i kollektivet har sterkt behov av vanlig omsorg og tilstedeværelse fra voksne. Mange av ungdommene har enten en fortid preget av manglende adekvat oppfølging fra stabile voksenpersoner eller at de av ulike årsaker har unndratt seg denne omsorgen. I kollektivet ønsker man å være bevisst at den enkelte ungdom bærer med seg erfaringer som gjør at de har behov for å bli tatt hånd om på en trygg og omsorgsfull måte. Kollektivet ønsker også å ivareta ungdommenes behov for å delta i aktiviteter sammen med andre ungdommer. Kognitiv atferdsteori/kognitiv miljøterapi Fellesskapet som metode i bygger mye av sin tenkning på kognitiv atferdsterapi og kognitiv miljøterapi. Kognitiv atferdsterapi er et samlebegrep om en rekke terapeutiske tiltak som bygger på noen felles grunnleggende prinsipper, og har med seg elementer fra terapeutiske tradisjoner som i ulik grad fokuserer på atferd og tenkning. Samhandlingen mellom atferd og tenking forstås ut fra at læring er sentralt i opprettholdelsen av atferdsmønstre, og affekt og atferd i stor grad er bestemt av på hvilken måte hvert enkelt individ oppfatter og handler med sine omgivelser. Kognitiv miljøterapi er en aktiv, strukturert, problem-/ressursorientert og dynamisk behandlingsform. Den kognitive behandlingsmodell i miljøet gir ungdommen muligheter til å finne alternativer til uhensiktsmessige reaksjonsmønstre og utvikle nye ferdigheter. Målet med kognitiv miljøterapi er å anvende en behandlingsstrategi der ungdommen systematisk trenes i sosiale ferdigheter. Det fokuseres på ungdommens tanker og følelser, som blir arbeidet systematisk med gjennom omstrukturering og refleksjon, med den målsetning at ungdommen velger annen atferd og etter hvert kan løse sine samhandlingsproblemer. Den kognitive miljøterapien inneholder elementer som grensesetting og konfrontasjon, og det arbeides inngående med avtaler og konsekvenser på avtalebrudd. Konsekvensene skal være forutsigbare for den enkelte ungdom. 10

11 FAGLIGE METODER ser ikke på rusmisbruk som sykdom, men at det skyldes tillært atferd som kan avlæres. Denne tilnærmingen betyr ikke at man ser bort fra de fysiske kjemiske virkningene rusmidler har på kroppen og psyken. Vi er imot behandling av rus- og atferdsproblemer kun med medisiner, men har et tett samarbeid med kommunehelsetjenesten og våre faste psykologer for å ivareta ungdommenes helse. Vårt grunnleggende mål er å resosialisere ungdommene til samfunnet, og unngå at de blir institusjonalisert. Ungdommene som kommer til kollektivet viser en problematikk som går langt ut over selve misbruket av rusmidler. Alle ungdommene har utviklet problemer som påvirker flere områder i deres liv. De fleste ungdommene har mistet kontrollen i forhold til bruk av rusmidler. Mange av dem har også utviklet et mønster av gjentagende kriminalitet. De fleste ungdommene har kommet i en livssituasjon preget av store konflikter i familien, brutte relasjoner, vanskelig skolegang og problematiske jevnalderforhold. De fleste har hatt kontakt med politiet og rettsapparatet. Noen av ungdommene har vært i miljøer der voldsbruk har vært en del av hverdagen. Ungdommene kan vise en generell tilbaketrukkethet fra det vanlige samfunnet ved at de ofte avviser vanlige sosiale verdier og normer. har utviklet sitt eget behandlingsprogram som er bygd opp rundt å dele behandlingen inn i ulike faser. Vårt faseprogram er inndelt i fem faser, som har til formål å tydeliggjøre et utviklingsorientert syn på endringsprosessen (se faseprogrammet). Individuelle samtaler er et av verktøyene som blir brukt i problemløsningsprosessen for den enkelte ungdom. Formålet med samtalene er å få hjelp til å bearbeide opplevelser, og ha fokus på utvikling og atferdsendring hos ungdommene. Ungdommen har en individuell samtale i uken. Samtalene er en forsikring om at alle ungdommene også blir ivaretatt som enkeltpersoner. I samtalene følges det opp at ungdommen arbeider målrettet og kontinuerlig med den problematikken den enkelte er plassert for. Det er den voksne som er ansvarlig for at samtalen blir gjennomført, og for å ta opp aktuelle tema med ungdommen gjennom samtale. Den voksne er også ansvarlig for at temaene fra samtalen blir ført videre til samlinger. Samling som metode er en viktig arbeidsmåte i behandlingsopplegget til ungdommene i, og det er en viktig del av det terapeutiske opplegget. Samlinger er formelle og strukturerte fora der det blir gitt mye støtte, oppmuntring og tilbakemeldinger til ungdommene. Ærlighet, åpenhet og direkte kommunikasjon er grunnleggende for alle typer samlinger i Stiftelsen. Samlingens utforming og innhold kan variere, avhengig av hensikten med samlingen og hvem som deltar. Den voksne som leder samlingene har en sentral rolle ved at det er den som bidrar til gruppeprosessen. Leder av samlingene må hele tiden observere hver enkelt ungdom, og samspillet mellom den enkelte og resten av gruppen. Han/hun har ansvar for at alle er oppmerksomme og lytter til hverandre, og at man i størst mulig grad bruker hverandres ressurser. Alle de voksne som er på samling har ansvar for å avklare, tolke, konfrontere, støtte og tilrettelegge. Fokuset i samlinger er målarbeid og tilbakemeldinger (atferdskorrigering, forsterkning og alternative strategier). Målarbeid er en individuell metode der ungdommene arbeider med personlige utviklingsmål. Alle ungdommene skal til en hver tid arbeide med kortsiktige mål, det vil si mål som kan oppnås 11

12 på to til tre uker, delmål som skal kunne nås på to til tre måneder, og langsiktige, overordnede mål, som det i prinsippet kan ta flere år, kanskje hele livet å nå. På målsamlinger evaluerer ungdommene sine mål sammen med voksengruppa og de andre ungdommene. Det hender at ungdommene setter seg alt for mange eller for urealistiske mål. De klarer ikke å huske alle, langt mindre å arbeide med dem. Det er viktig at de voksne hjelper til med å holde antall mål på et realistisk nivå, slik at ungdommen skal oppleve målarbeid som nyttig og at de gir mestring.. Konstruktive tilbakemeldinger er noe vi ser på som svært viktig i Stiftelsen, og som vi aktivt bruker på samlinger og i oppfølgingen av den enkelte. Ungdommene vil ofte trenge hjelp til å finne alternative problemløsninger og handlingsmåter, og de vil trenge hjelp til å se de ulike konsekvensene av de alternativene den enkelte har eller velger. Vi ser det også som svært viktig å rette oppmerksomheten mot det ungdommene mestrer, og støtte opp om ressurssidene til hver enkelt ungdom. Opplæring er mer enn skole. De fleste ungdommene som kommer til våre avdelinger har behov for opplæring i alminnelige, sosiale normer og regler. Den første tiden i kollektivene deltar ungdommene i arbeidslag for å få tilbake noe av alminnelig døgnrytme, vanlige rutiner og struktur, og oversikt over sin livssituasjon. Arbeidstreningen er en sentral del av hverdagen på kollektivene. Gjennom arbeid skal ungdommene lære å overholde retningslinjer og rutiner som de må forholde seg til i samfunnet for øvrig. Å takle hverdagslivet er en viktig kompetanse for ungdommene i kollektivene, dessuten å oppleve mestring gjennom arbeid som er tilpasset deres ferdighetsnivå. I arbeidslag er det ikke kvantiteten på arbeidet som vektlegges mest, men i stedet legges det stor vekt på relasjonsbygging mellom voksne og ungdommer. Ungdommer som kommer til kollektivet har ofte over tid unndratt seg voksenkontakt og vi ser på det som en viktig oppgave at ungdommene gjenoppretter tillit til voksenpersoner. Tiden i arbeidslag gir gode muligheter for å jobbe aktivt med ungdommenes forståelse av egne hjelpebehov. Vi har ofte muligheten å følge opp en til en i arbeidslag og dette gir gode rammer for å jobbe med ungdommenes historie og målarbeid. Tiden i arbeidslag blir også brukt til å forberede ungdommen til skolestart. Parallelt innhenter lærerne i avdeling Skole nødvendig historikk i forhold til ungdommens tidligere skolegang, for å tilrettelegge et best mulig skoletilbud. Når det vurderes hensiktsmessig begynner ungdommen enten på kollektivets skole, eller lokal skole. Dette avhenger både av den enkeltes bakgrunn og hvor vedkommende er i sitt skoleforløp. 12

13 BEHANDLINGSPROSESSEN Henvendelser om inntak rettes til vår administrasjon i Oslo. Hovedinntak foregår tre ganger i året til kollektivene i Stiftelsen, men kan i tillegg skje fortløpende ved ledig kapasitet til Stokkekollektivet. Ved spørsmål om inntak tar fagteamene i regionene kontakt for å forespørre om plass og drøfte aktuell søknad fra barneverntjenesten. Dersom det blir vurdert å være en ungdom som kan passe i en av avdelingene blir skriftlig søknad med dokumentasjon fra barnevernsaken oversendt administrasjonen fra fagteamene. Det blir gjennomført møter med fagteam, barneverntjeneste, foresatte og eventuelt ungdommen der dette er hensiktsmessig i forkant av inntak for å vurdere søknaden. Når ungdom får tilbud om plass på Stokkekollektivet starter plasseringen med en felles innkjøringsleir. Innkjøringsleiren arrangeres i samarbeid mellom avdelingene i Stiftelsen Klokkergården, og gjennomføres tre ganger i året; sommer, høst og vinter. Dersom det skjer inntak av ungdom utenom innkjøringsleirene, vil det gjennomføres en individuell inntakstur som ivaretar ungdommen og målsettingene med innkjøringsleiren. Barneverntjenesten skal utarbeide vedtak og tiltaksplan som sendes til kollektivet før inntaket. Fagteamet skal utarbeide trepartsavtale som sendes administrasjonen for underskrift. Metodikk i inntaksfasen Når nye ungdommer flytter inn i kollektivene skaper det mye uro for de ungdommene som allerede bor der. Man skal bli kjent med nye ungdommer som kommer rett fra et belastet miljø, og det kan aktivere mange gamle minner og tanker som ungdommene har brukt tiden på kollektivet til å bearbeide og jobbe med. Det er avgjørende for miljøet på Stokkekollektivet at nye ungdommer er kjent med hvilke normer og regler som gjelder. Behandlingen starter derfor for de fleste ungdommene på innkjøringsleir, der det blant annet jobbes med å innarbeide forståelse for hvilke rammer ungdommen skal forholde seg til på kollektivet, hvilke metoder vi jobber etter og gjensidige forventninger avklares. Dersom det av ulike grunner vurderes at en ungdom som skal plasseres på Stokkekollektivet ikke vil vil kunne nyttegjøre seg av en innkjøringsleir med en stor ungdomsgruppe, kan andre mer hensiksmessige alternativer vurderes. Et alternativ vil da være å tilrettelegge en gradvis overføring fra vårt korttidskollektiv Torpet. Har ungdommen ikke vært innom vårt korttidskollektiv vil Stokkekollektivet legge til rette for en egen inntakstur. Oppholdet på Torpet og på inntakstur har samme formål som innkjøringslerien. For de mindre kollektivene er innkjøringsleirens innhold/opplæring, like relevant som for de større kollektivene. På innkjøringsleir er det mye fokus på gruppefungering og gruppeutvikling. Ungdommer som skal videre til de mindre kollektivene, vil oppleve at det ikke er like stort fokus på gruppen der som det er på innkjøringsleir. Det er allikevel viktig for ungdommer som skal til mindre kollektivene å delta i gruppeprosessene på innkjøringsleiren. Ungdommene på leir har felles utgangspunkt og målsetning, uavhengig av om de er plassert mot eller av egen vilje. De er alle nye for hverandre og for voksne som er i Stiftelsen. Det er viktig at ungdommene hjelper hverandre til å forstå, og bidrar til positiv endring. Dette er overførbart til de mindre kollektivene, selv om behandlingen der er mer individuelt tilrettelagt. 13

14 Ungdommene som allerede bor og er etablert på kollektivene, deltar på innkjøringsleiren på en besøkshelg. Ved å ha bodd på kollektivene en tid har disse ungdommene utviklet et sett med normer og holdninger som de videreformidler til nye ungdommer. De framstår som viktige, positive rollemodeller for ungdommene. Viktige faktorer i en innkjøringsleir/inntakstur: Tiden brukes til å bygge relasjoner mellom ungdommene og voksne. Det legges vekt på å skape trygghet og tillit hos ungdommen slik at de tør å åpne seg og vise hvem de er. Ungdommene får trening i å følge oppsatte rutiner og strukturer. Faseprogrammet blir introdusert. Opplæring i behandlingsmetoder som blir brukt i ved Stokkekollektivet, f.eks. målarbeid og samlinger. På innkjøringsleir/inntakstur arbeides det blant annet med å innarbeide forståelse for hvilke rammer ungdommen skal forholde seg til på kollektivet, hvilke metoder vi jobber etter, og vi avklarer gjensidige forventninger. Innkjøringsleir er en forberedelse til behandlingstiden i kollektivet, og gir ungdommen nødvendig tilhørighet og trygghet for å arbeide godt med sine problemer allerede fra starten av. For de nye ungdommene er det viktig å skape trygghet og tydelighet. Enhver ny gruppe vil prøve å teste ut voksengruppa på deres autoritet, grenser, holdninger, evne til kontroll og evne til aksept. En slik uttesting sees på som en utprøving av voksengruppa og ikke som en utprøving av enkeltindivider. Selv om den enkelte ungdoms utspill og holdninger sier noe om han eller henne som person, forteller det også noe om gruppas temaer og holdninger. Ungdommene vil prøve å finne ut hvor mye konflikt, angst, uttrygghet og aggresjon voksengruppa tåler. Vår oppgave som voksne er å ha kontroll, å hjelpe ungdommene til å skape trygghet, formidle håp og gi mening til det som utspiller seg i fellesskapet. Vi må jobbe aktivt med å hjelpe den enkelte med å få tilhørighet i gruppa, og å identifisere seg med gruppa slik at ungdommene kan få en opplevelse av samhold og fellesskap. Ungdommene får prøve ut grenser, blir kjent med hva som er akseptabelt eller ikke, og de voksne skal møte ungdommene med omsorg. Krise- og akuttmetodikk I møter vi ungdommer og familier i kriser. Å ha et medlem i familien som er rusmisbruker gjør noe med hele familien. Familien vil trenge tid til å bearbeide opplevelser/situasjoner, og de vil trenge støtte og hjelp til å komme seg videre. Kollektivet vil være behjelpelig i forhold til hele familien, gjennom samtaler, møter og familiehelger. Ungdommene på kollektivet må stadig gjennom kriser, enten i form av tidligere opplevelser som dukker opp, eller gjennom akutte situasjoner/hendelser i løpet av behandlingsoppholdet. Kollektivene legger stor vekt på å stå i disse krisene sammen med ungdommen. Krisebearbeiding vil i tillegg til den akutte hjelpen der og da også være en læring for den enkelte å ta med seg videre i livet. Dette er en prosess som hver enkelt må gå igjennom, men de vil oppleve støtte fra fellesskapet rundt seg, og de vil ikke måtte stå alene i denne krisebearbeidingen. 14

15 Kartleggings- og utredingsmetodikk Den første tiden på kollektivet benyttes til en aktiv kartlegging av ungdommenes problemer og ressurser. Gjennom deltagelse i arbeidslag skaper vi en arena der vi kan observere hvordan den enkelte ungdom forholder seg til voksne, til de andre ungdommene, deres sosiale kompetanse, motivasjon, utholdenhet med mer. Gjennom oppsummeringene av dagen vil vi også bedre lære å forstå ungdommenes reaksjoner og forståelse av et sosialt samspill med andre. Vår bruk av kartleggingssystemet i ADAD-intervju, som gjennomføres med alle ungdommene i starten av oppholdet, gir oss en god innsikt i ungdommenes opplevelse av sine egne problemer. Dette er viktige opplysninger i det videre behandlingsarbeidet, samtidig som det hjelper ungdommen med å få oversikt over hvilke problemområder det er viktig å sette seg opp mål i forhold til. For at ungdommene skal få bedre oversikt over nettverket sitt brukes nettverkskart som metode. På nettverkskartet lager man en oversikt over alle ungdommen kjenner, fra familie til bekjente. Nettverkskartet kan deles inn i flere områder hvor ungdommene kan tegne inn hvor nær personen er og hvilken relasjon ungdommen har til personen. På den måten blir det lettere å se hvem som er betydningsfulle for ungdommen og hva slags ressurser ungdommen har i nettverket sitt. Et genogram brukes som metode for å skape en visuell framstilling om familiemedlemmenes tilknytning til hverandre. Det kan kombineres konkrete data som navn, kjønn, alder og ekteskaplig status med viktige hendelser i familiens liv som fødsler, ekteskap, skilsmisser og dødsfall. Konstruksjonen av genogramet bruker kjente prinsipper fra familietreet. For hvert individ illustrerer familietreet en forbindelse mellom to familiesystemer, nemlig mors og fars. Gjennom å jobbe med genogramet og få oversikt over nære relasjoner, vil ungdommen kunne komme på episoder eller hendelser med de ulike personene eller periodene i livet som har hatt betydning for ham/henne. Ungdommen vil gjennom å snakke om disse tingene kunne få en bedre forståelse for sin egen historie. Genogramet fungerer som et verktøy for samtale og for å bli kjent. En viktig del av kartleggingen og behandlingen er ungdommens livshistorie. Vi begynner tidlig å oppfordre ungdommene til å jobbe med historien sin. Det å gjennomgå historien gir en oversikt over ungdommens erfaringer, opplevelser, mestringsstrategier, ressurser, fungering, oppvekst, sosiale nettverk osv. Vi ser at rusmisbruket og problematferden som oftest er symptom på underliggende problemer, og disse må ungdommene jobbe med for å klare å endre sin livssituasjon og bli rusfri. En del av det å arbeide med egen historie er å utarbeide en tidslinje. En tidslinje blir tegnet opp som en linje med årstall(dato) hvor ungdommene kan føre inn hvilke periode han/hun begynte å ruse seg eller andre viktige hendelser i historien. På den måten vil ungdommen få en bedre oversikt over utviklingen i historien sin. Disse kartleggingene og observasjonene sammen med en gjennomgang av tilgjengelig tidligere dokumentasjon, ungdommenes fortelling av sin historie og individuelle samtaler med ungdommene er med på å danne grunnlaget for den individuelle handlingsplanen. Handlingsplan Handlingsplan er et dokument som beskriver ungdommens atferd slik den er/har vært og hva ungdommen bør endre på og hvorfor. Handlingsplanen skrives av ungdomsansvarlig sammen med ungdommen og er det dokumentet ungdommen skal bruke som et verktøy for sitt målarbeid. Handlingsplanen er ungdommens dokument. 15

16 Handlingsplanen skrives på bakgrunn av tiltaksplanen fra barneverntjenesten, våre observasjoner og samtaler med ungdommen og foresatte, ungdommens egne tanker om sin atferd og ADADintervju. Handlingsplanen skrives så tidlig som mulig etter inntak og senest innen 6 uker. Handlingsplanen evalueres kontinuerlig gjennom individuelle samtaler og fasemøter. Hvert halvår blir hele handlingsplanen gjennomgått, evaluert og ny satt opp. Både handlingsplanen og evalueringen gjennomgås på ansvarsgruppemøter. Handlingsplanen skal underskrives av ungdommen, foreldre/foresatte, barnevernet og kollektivet. Den blir sendt til barneverntjenesten og fagteam i Bufetat. Hovedkontakt Kollektivet benytter ikke betegnelsen særkontakter. Årsaken til det er at turnusen og arbeidsoppgavene gjør at ansatte kan være borte fra kollektivet i perioder, og vi ønsker ikke at kontakt og progresjon skal være personavhengig. Vi mener at ungdommene profitterer på å ha trygge relasjoner til alle de voksne de bor sammen med, og at det er berikende å ha flere å spille på. Avdelingene bruker benevnelsen ungdomsansvarlig, om den som har et formelt ansvar for ungdommen. Det vil si at ungdomsansvarlig skal sikre at handlingsplaner og rapporter ferdigstilles og evalueres innen frister, delta på ansvarsgruppemøter og primært holde den formelle kontakten med barneverntjeneste og fagteam. I tillegg skal ungdomsansvarlig sørge for at ungdommens utvikling jevnlig tas opp til vurdering i ukentlig behandlingsmøte. Ansvarsgruppemøte/eksternt samarbeid I samarbeid med barneverntjenesten skal kollektivet sørge for at ungdommens totale livssituasjon og behov blir ivaretatt på en best mulig måte. Barneverntjenesten er kollektivets oppdragsgiver, og har i siste hånd beslutningsmyndighet og lovpålagt ansvar når det gjelder oppfølging av ungdommen så lenge hun/han er plassert i Stiftelsen og for videre tiltak/plassering etter oppholdet. Det er viktig for kollektivet å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt informert om ungdommens utvikling. På dette viset vil vi lettere kunne drøfte problemstillinger knyttet til den enkelte ungdoms utvikling og videre oppfølging. Den som har hatt individuell samtale med ungdommen vil kontakte saksbehandler for å gi en ukentlig rapport. Dersom det skjer noe uforutsett vil saksbehandler bli informert. Barneverntjenesten har ansvar for at vedtak og tiltaksplan blir sendt til kollektivet før inntak. I tillegg har barneverntjenesten ansvar for at ungdommen har nødvendige klær og utstyr i henhold til retningslinjer, og fjellutstyr i samsvar med Stiftelsens utstyrspakke ved innflytting. Etter innflytting har kollektivet ansvar for supplering av ungdommens klær og utstyr. Dersom en ungdom rømmer vil barneverntjenesten bli informert. Kollektivet vil etterlyse ungdommen hos det lokale lensmannskontor. Stiftelsens avdeling i Oslo vil være behjelpelig ved tilbakeføring til kollektivet. Dersom barneverntjenesten ønsker bistand utover det politiet og Stiftelsen gir, må de kjøpe denne tjenesten av andre. Det er barneverntjenesten som har ansvar for å innkalle til ansvarsgruppemøtene. På disse møtene deltar ungdommen, foreldre/foresatte, fagteam, ungdomsansvarlig på kollektivet og 16

17 eventuelt kollektivets skoleansvarlig. Møtene foregår på kollektivet og det er individuelt hvor ofte man holder slike møter. Som regel hver måned. Barneverntjenesten skal skrive referat fra møtene. Møtene er viktige da dette vanligvis er det eneste fora der alle involverte er samlet for å evaluere situasjonen og å kunne komme med innspill til den videre behandling. Tiltaksplaner og handlingsplaner gjennomgås på disse møtene. Ved ansvarsgruppemøter har vi ofte formøter/samarbeidsmøter uten ungdommen til stede. Dette for å diskutere hvordan vi skal arbeide videre med ungdommen. Det er viktig at kollektivet, barneverntjenesten og foreldrene er enige om behandlingsforløpet før ungdommen involveres. På disse formøtene kommer vi fram til hvilke reelle alternativer vi har å tilby ungdommen. 17

18 OMSORG, UTVIKLING OG BEHANDLINGSMETODIKK På Stokkekollektivet legges det vekt på at begrepene grenser og omsorg hører sammen. Grenser møter man gjennom dagliglivets rutiner i kollektivet. Omsorg erfares gjennom tilbakemelding på framgang og utvikling - og støtte til å hanskes med konsekvensene etter et dårlig valg. Det er en grunnholdning ved kollektivet å skape et inkluderende fellesskap. Fellesskapet skal sikre ungdommen deltakelse og innflytelse når det gjelder kollektivets daglige rutiner, gjøremål og fritidsaktiviteter. Vi mener at medleverturnusen er med på å tilrettelegge for kontinuitet og kvalitet i relasjonene mellom voksen og den enkelte ungdom. Relasjoner/Arbeidsallianser Det er ingen automatisk sammenheng mellom bo- og levefellesskapet og det å bruke fellesskapet aktivt terapeutisk, men i kollektivet er disse to elementene nært forbundet. Fellesskapet er en arena for relasjonsbygging, og vi ser på kvaliteten på relasjonene mellom ungdommene og de voksne som sentral i endringsarbeidet. Etablering av behandlingsrelasjoner er i seg selv ingen behandlingsintervensjon, men tilrettelegger for å ta i bruk ulike behandlingstilnærminger på en hensiktsmessig måte. I etableringen av behandlingsrelasjoner har Stokkekollektivt valgt å bruke begrep arbeidsallianse. Arbeidsallianser defineres som en samarbeidsrelasjon mellom ungdommen og de voksne som gjør det mulig for ungdommen å akseptere og være aktiv deltaker i behandlingsprosessen. Arbeidsallianse innehar tre komponenter som i kombinasjon er utslagsgivende for styrken og kvaliteten på arbeidsalliansen, disse er: - Målsetning: Grad av enighet mellom behandler og klient om behandlingens målsetning. - Oppgaver: Avklaring av de oppgaver som til kommer henholdsvis behandler og klient, dvs. de spesifikke aktivitetene som klient og behandler utøver. - Båndet: Innholdet og kvaliteten i relasjonen mellom klent og behandler. Målsetninger er knyttet opp mot resultater ungdommen og de voksne i kollektivene ønsker skal avstedkomme fra behandlingen. Et avgjørende trekk her knyttet til alliansebyggingen er graden av enighet og gjensidighet mellom ungdom og de voksne i kollektivet i arbeidet med å formulere målsetningen med oppholdet i kollektivet (se kartlegging og målarbeid som metode). Prosessen med å formulere overordnede målsetninger er i seg selv relasjonsbyggende. Det er her viktig å utforske, etterspørre og lytte til ungdommenes historier og merke seg områder der ungdommen selv formulerer ønsker om endring. Videre får ungdommen i arbeidet med å komme fram til målsetningene med behandlingen en begynnende forståelse av de voksnes forpliktelser i hjelpeprosessen, innblikk i de voksnes syn på behandlingsprosessen og en formening om hva de voksne forventer av dem i behandlingen. Å arbeide med målsetninger innebærer videre å formulere ønsker på ulike nivåer og innenfor ulike tidsintervaller. Stiftelsen ser derfor på arbeidet med å formulere målsetninger som en viktig del i å motivere ungdommen i endringsarbeidet. Oppgaver er de handlinger og den tenkningen, som både ungdommen og de voksne bidrar med i den terapeutiske prosessen. Målsetningene gir konkrete føringer for hvilke oppgaver som er relevante, det er derfor alltid en logisk og tydelig sammenheng mellom målsetninger og oppgaver. Det er de voksnes ansvar å motivere, veilede og tydeliggjøre ulike oppgaver for ungdommen, slik at de felles kan komme fram til hvilke oppgaver som skal gjennomføres. En forutsetning for at ungdommen og de voksne skal komme fram til en hensiktsmessig definisjon og implementering av arbeidsoppgaver som tilkommer hver av dem, er at de klarer å samarbeide 18

19 på en måte som gjør at begge parter føler at deres bidrag blir tydeliggjort og verdsatt. Dette samarbeidet forutsetter at det er etablert en god relasjon mellom dem. Samarbeidet eller fellesskapet rundt det å formulere målsetning og definere oppgaver i behandlingen skjer i relasjon mellom ungdommen og de voksne, og representerer det tredje elementet i arbeidsalliansen. Båndene skapes og opprettholdes gjennom den felles samhandling knyttet oppgavene i behandlingen. Bånd kan beskrives som tilknytting, det å stole på og en fellesskapsfølelse rundt behandlingarbeidet. En god relasjon mellom ungdommen og de voksne er preget av tillit, forståelse, akseptering, respekt, varme, empati og forpliktelser mot oppgavene. Den må også være preget av at de voksne håndterer ungdommens angst og gjennom det skaper det rom der klienten føler trygghet nok til å kunne utforske vanskelige tema. Vi er klar over at styrken i en arbeidsallianse varierer gjennom et behandlingsforløp. I forskjellige arbeidsfaser er det de voksnes ansvar å ordsette og tydeliggjøre ungdommens presenterte problemer. Dette kan skape usikkerhet og ambivalens hos ungdommen, og svekke styrken i arbeidsalliansen. Faser i behandlingsprosessen kan derfor være preget av brudd i arbeidsalliansen. De voksen i kollektivene forholder seg direkte og aktivt til bruddene med den hensikt å gjenvinne tillit og samarbeid. Det er viktig at de voksne har evne til å fange opp og være sensitiv i forhold til styrken på alliansen. Vår erfaring er at vellykkede behandlinger ofte er preget av denne type svingninger i styrken på arbeidsalliansen. I tillegg er det de voksnes ansvar å være i foreldrenes sted og ivareta den daglige omsorgen for ungdommene. Dette krever at de voksne utøver en foreldrerolle med fokus på oppdragelse og ivaretakelse for fremme positiv utvikling og modning. Her er de voksne viktige rollemodeller som skal fremme forutsigbarhet og trygghet i fellesskapet. Kvaliteter som det å framstå som kjærlige og ansvarlige voksne er derfor viktige ferdigheter at våre medlevere innehar. Gjennom å dekke ungdommenes primærbehov og vise dem aktiv ivaretakelse, er målsetningen at den enkelte erfarer respekt for sin personlige integritet. Arbeid med ungdomsgruppa/fellesskapet som metode Samling av ungdommer med alvorlige atferdsvansker og rusproblemer øker risiko for en negativ ungdomskultur preget av antisosiale holdninger og atferd. Dette bidrar til økt risiko for negativ utvikling hos ungdommene gjennom avvikstrening og dermed til dårlig behandlingsresultat. Kultur og miljø i ungdomsgruppen har betydning både for negativ atferdsutvikling (smitteeffekt), og ustabilitet/rømming, og dermed også for fullføring av oppholdet. En kultur preget av mobbing og antisosial atferd vil bidra til økning av negativ atferd gjennom forsterkningsmekanismer og dermed øke risiko for mestringsproblemer. Kultur som skapes i institusjonen er et viktig område uavhengig av hvilke behandlingstilnærminger som benyttes. Stiftelsen mener at det viktigste innslaget i behandlingsinstitusjoner er vektlegging av gruppeprosessen. Gruppeprosesser medvirker i sterk grad til å avgjøre behandlingsresultatet. Ettersom gruppeprosesser alltid pågår i en behandlingsinstitusjon er det et spørsmål om vi vil bli styrt av dem eller om vi vil styre dem. Vår erfaringer er at dette viser seg både i store og mindre avdelingene. Vi har derfor som mål at våre fellesskap skal være voksenstyrte, og har en streng struktur for å begrense at negativ ungdomskulturer får muligheter for å etablere seg i kollektivene. Vi er klar over at det er en konstant risiko for en negativ ungdomskultur preget av antisosiale holdninger og atferd får etablere seg i ungdomsgruppa. Vi ser det som avgjørende i vårt arbeid å være aktive deltakere i fellesskapet, og de voksne arbeider kontinuerlig med ungdomskulturen gjennom dagligdagse gjøremål, samlinger og aktiviteter. Samtaler om tidligere rusmiljøer, opplevelser og 19

20 fellese kontakter skal derfor kun skje i voksenstyrte fora. Det å ha et gruppeperspektiv handler om å være sensitiv ovenfor hva som preger grunnstemningen i ungdomsgruppa til en hver tid, og gripe målrettet inn for å korrigere gjennom å styrke det positive og snu det negative. Hvis vi ikke har et kontinuerlig gruppefokus, er det en risiko for at det dannes fenomener som gruppepress, destruktive normføringer og negative alliansedannelser mellom enkeltungdommer. Det utvikler seg da en kløft mellom de voksne og ungdommene, som kan føre til en destruktiv krigføring i stedet for et fellesskap som fremmer personlig vekst. Videre er vår erfaring at det å arbeide direkte mot gruppa er avgjørende for hvilke kulturer som etableres. Det grunnleggende i kollektivbehandling har alltid vært gruppa; det fellesskapet som de voksne og ungdommene utgjør. Fellesskapet blir aktivt brukt metodisk i behandlingen av ungdommen, som en arena for læring og personlig vekst. Gjennom bruk av fellesskapet som metode ønsker Stokkekollektivet å tilrettelegge et miljø som inneholder de fleste ingrediensene som det samfunnet ungdommene skal tilbake til og mestre. Det vil si at fellesskapet skal gjenspeile samfunnets lover, normer, regler og konsekvenser. Solidaritet og det å ta hensyn til hverandre er viktige elementer i fellesskapet. Daglig rutine med skolearbeid, plikter og samlinger har den hensikt å fremme personlig vekst og endring hos ungdommen. tenker at den enkelte ungdoms utvikling avhenger av fellesskapets kvaliteter. Vi arbeider derfor kontinuerlig for at våre fellesskap skal være rusfrie, være inkluderende, ha respekt for enkeltindividet og være omsorgsfulle og trygge. ser på fellesskapet som en arena for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonsferdigheter og emosjonelle ferdigheter. Deltakelse i ungdomsgruppa impliserer i seg selv et nærvær og en læringsarena som stimulerer utvikling av kognitive og sosiale ferdigheter gjennom tilgang på relasjoner. En posisjon som muliggjør nye forhandlinger om og meningsdannelser i forhold til tilhørighet og selvforståelse for den enkelte ungdom. I det daglige miljøarbeidet i fellesskapet og på samlinger bruker vi aktivt ungdomsgruppa for å korrigere og øke innsikten i relasjonen mellom eksisterende koder i prososiale jevnaldrende miljøer og ungdommenes egen atferd. Ungdommene gis mulighet til å møte utfordringer og få de tilbakemeldingene og rådene de trenger for å kunne utvikle seg. Dette er en viktig trening, korrigering og justering i forhold til koder og væremåter i overgangen til å etablere nye vennskap med prososiale jevnaldrende utenfor kollektivet. Målet med arbeidet er at den enkelte utviklinger sine personlige forutsetninger for å delta i forskjellige positive ungdomsmiljøer og etablere nye relasjoner. I fellesskapet får ungdommene muligheten til å møte utfordringer og få de tilbakemeldingene de trenger for å kunne utvikle seg som mennesker. Fellesskapet skal romme den enkelte ungdoms særskilte behov og hver enkelt ungdom skal ha sin egen individuelle plan for behandlingen. Faseprogrammet Stiftelsens behandlingsprogram er lagt opp gjennom et faseprogram. Faseprogrammet er ment å markere utviklingsforløpet til ungdommene. Hver fase har definert innhold sett opp mot fokusområdene og mål for arbeidet. Fokusområdene er rus, atferd og identitet, fysisk og psykisk helse, skole og arbeidstrening, familie, nettverk og sosial fungering. Graden av egenansvar øker i faseprogrammet. Fasene gjør endringsarbeidet mer systematisk og oversiktlig både for ungdommen og deres familie. 20