REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

Transkript

1 REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN Saksnr.: /123 Emnekode: BBY 5120 Saksbeh.: AMBR Dato: FANA, GNR 41, BNR 670, SKIPARVIKEN BOLIGOMRÅDE, REGULERINGSPLAN. PLANNUMMER FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN, NYTT OFFENTLIG ETTERSYN. Kort om planforslaget Asplan Viak fremmer på vegne av Skiparviken Panorama AS revidert planforslag for et område langs motorvegen i Skiparviken i Fana bydel. Området er vist som boligformål i gjeldende kommunedelplan, NNNH vedtatt i Området har sin atkomst via Sundts vei fra Nesttun. Bergen kommune har inngått utbyggingsavtale med de aktuelle utbyggingsaktørene i området, som vil sikre nødvendig oppgradering av kjøreveg med fortau. Oversiktskart med anvisning av planområdet Bakgrunn Forslaget som nå legges ut til nytt offentlig ettersyn ble første gang fremmet for offentlig ettersyn i 2005, i tidsrommet Det ble da mottatt to innsigelser til planforslaget, fra Riksantikvaren og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Planforslaget er nå revidert for å i møtekomme innsigelsespartene og merknader til tidligere forslag. Utkast til plan er i løpet av tiden som har gått presentert for innsigelsespartene, men innsigelser ikke formelt trukket. Gjennom denne høringen ønsker forslagstiller å avklare om grunnlaget for tidligere innsigelser frafalles, og gi oppdatert høringsgrunnlag for naboer og andre berørte interesser. Utbyggingsvolumet er nå redusert i omfang og tidligere forslag om delvis lokk over Fritz Riebers veg erstattes av geomur.

2 Utsikt mot Skiparviken fra komponist hytten på Troldhaugen Kort oppsummering av selve planforslaget. Bebyggelse / tomteutnytting Det foreslås seks boligblokker fra fem til sju etasjer. Utnyttelsesgraden varierer fra % BRA= 170 % og 190 % i blokkområdene. I tillegg avsettes fem enkeltområder for eneboliger med tillatt utnytting satt til % BRA = 50%. Totalt antall boenheter er ca 140. Grønnstruktur Interne felles arealer Planområdet er disponert slik at blokkene omkranser et sentralt felles grøntområde som er orientert mot motorvegen ( Fritz Riebersveg) i vest. Grøntarealet vil grense mot en grønn "geomur" som bygges opp på en utfylling mot motorvegen. Geomuren vil gå i planområdets lengde som en skjerm mot veganlegget, muren vil få en høyde på 8 meter sett fra vegnivået på motorvegen. Oppe på geomuren vil det være en 1,5 meter glass-skjerm som sikrer utsyn men demper støy. Geomuren bidrar til å sikre tilfredstillende luft og støykvalitet på utearealene. Eksempel på geomur Side 2 av 11

3 Friområde på land / i sjø På sjøsiden av motorvegen viser planen nå et større offentlig friområde FO1. Båthavnen i tidligere planforslag er nå tatt ut. Friområdet fortutsetter en større utfylling i sjø. Opparbeiding av friområdet vil kunne bidra til at eksisterende strandsone kan få en opprusting og tilrettelegging for økt bruk, samtidig muliggjør dette en at det kan tilplantes med trevegetasjon som kan bidra til visuell avskjerming av dagens skjemmende støyskjerm langs motorvegen. Friluftsområde/ gangveg langs sjøen Når det gjelder de sjønære arealene sør for FO1 så opprettholdes tidligere planforslag, det er foreslås en mindre justering i planen ved at de to skjærene og eksisterende brygge nå foreslås som friluftsområde, ikke friområde. Det aktuelle området er i dag privat eid, men det har vært et ønske fra grøntfaglige myndigheter at skjærene må sikres som naturområde og gjøres tilgjengelige for almennheten, som ledd i nasjonale og kommunale mål. Strandsonen i inneværende planforslag ses i en sammenheng med tilgrensende planområder i sør. Dette gjelder forslag til reguleringsplan for Skjoldnes som snart er vil bli lagt ut til en ny begrenset høringsrunde, samt et mellomliggende areal som pr. i dag er uregulert, men der det har vært varslet oppstart av planarbeid. Den offentlige gangvegen som er vist sørover fra planområdet i Skiparviken vil knyttes direkte mot en videreføring i offentlig gangvegsystem i reguleringsplan for Skjoldnes og vil lede videre på boligveg mot offentlig badeplass i Skjoldabukta. Til venstre: Oversiktskart, Troldhaugen - Skiparviken - Skjoldnes- Skjoldabukta (Rapport.Skjoldnes) Til høyre: Kopi av forslag til reguleringsplan for Skiparviken Side 3 av 11

4 Trafikk/ parkeringsløsninger Det forslåtte boligområdet i Skiparviken vil ha sin atkomst via Sundts veg. Planforslaget er avgrenset mot vedtatt reguleringsplan for Sundts veg, og det er knyttet rekkefølgekrav til trafikksikring og at nødvendig opprusting av Sundtsveg med fortau skal være utført før det gis igangsettingstillatelse og midlertidige brukstillatelser i området. Det kan opplyses at Bergen kommune har inn gått utbyggingavtaler med utbyggerne i planområdene som knyttes til Sundts veg som adkomstveg. Vegløsninger i selve planområdet innebærer bruk av eksisterende vegtrase frem til gjesteparkering og p-anlegg under blokkbebyggelsen. Videre ned mot eksisterende boliger ved sjøen legges vegen om og føres gjennom en kulvertløsning under ny fylling, som en forlengelse av eksistrende kulvert under motorvegen. Atkomstvegen fra Sundtsveg og frem til kulvert er avsatt med fortau. Planen viser også gangveger i tilkytning til grøntstrukturen og friområde/ friluftsområder ved sjøen. Kulturminner Det er gjort en kulturminneregistrering i planområdet, denne beskrives i planbeskrivelsen s Det er ingen kulturminner av vesentlig betydning innenfor selve utbyggingsområdet, og de som finnes bevares ikke ved planlagt utbygging. Kulturminneinteressene til planområdet knyttes til Troldhaugen. ROS-analyser Ras Det er ikke utført en egen rasrisikovurdering i dette området. Det forventes behov for lokale sikringstiltak i fjell og i forbindelse med utsprenging oppfylling av masser i byggeområdene. Luftforurensing Rapporter fra NILU og Asplan Viak viser at uteoppholdsarealer og boligene i det reviderte planforslaget vil komme til å ligge innenfor akeptable nivåer gitt i gjeldende regelverk for luftkvalitet. Støyforurensing I støyrapport fra Kilde Akustikk AS, datert mai 2008, fremgår det detaljerte støyberegninger for det reviderte planforslaget basert på en forventet trafikkutvikling frem til Det er beregnet med ÅDT kjt, 10 % tungtrafikk og 80 km/t på motorvegen. Støyberegningen er basert på den planlagte 8 meter høye geomuren med 1,5 meter skjerm i glass på toppen. Som følge av forventet økt trafikk skal eksisterende støyskjerm mot Troldhaugen utbedres og kles med en støyabsorberende overflate. Av støyrapporten fremgår det at planlagt geomur vil kunne bidra til at støynivået fra trafikken ikke vil øke mer enn maks 2 db, mot 3 db dersom det ikke skjer en utbygging i Skiparviken. Den planlagte støyvollen med skjerm på toppen vil sikre 1-3 etasje i den nye bebyggelsen og uteområdene støyforhold som ligger innenfor tillatt støynivå under 55 db(= grønn sone i gjeldende støyforskrifter). Fra 4-6 etasje på blokkbebyggelsen vil få støy over 55-65dB (gul sone) og toppetasjene vil ligge på et støynivå over 65 db (i rød sone). For å avbøte støy foreslås det for øvre etasje tilbaketrukket fasade med lokalt skjermingstiltak og for øvrige etasjer med behov for skjerming foreslås det skjerming/ innglassing av balkong i Side 4 av 11

5 kombinasjon med balansert ventilasjon. Det er forutsatt at nærmere detaljering av tiltakene skal skje i byggefasen. VA / Overvannshåndtering Det foreligger en VA-Rammeplan for området. Det forutsettes bortledning av vann i eget ledningsanlegg fra oppstrøms områder. Økte mengder avrenning som resultat av fortteing skal for øvrig infiltreres i fordrøyningsmagasin i fyllingsmassene på vestsiden av blokkene. Landskapsanalyse I forbindelse med dette planarbeidet for Skiparviken boligområde og med at det pågår tilsvarende planarbeid for Skjoldnes ca 200 meter lenger sør, har det blitt utarbeidet synlighetsanalyser / landskapsanalyser som dekker begge disse områdene sett fra Troldhaugen som ståsted. Disse to planenes visuelle konsekvenser for Troldhaugen som kulturminne med nasjonal verdi, var bakgrunnen for at Hordaland fylkeskommune bad utbyggerne bak prosjektene å utarbeide landskapsanalyser. Landskap-/synlighetsanalysen vedlegges saken, i rapporten tiltakets konsekvenser for Troldhaugen. Utfyllende opplysninger i saken For utfyllende opplysninger om planområdet, planforslaget, konsekvenser av planforslaget samt oppsummering og kommentarer til uttalelser og merknader se forslagsstillers planbeskrivelse, vedlegg C. Nedenfor følger fagetatens kommentarer til aktuelle tema som fagetaten ønsker å kommentere spesielt. Øvrige tema anser fagetaten så langt som tilfredstillende løst og belyst i planbeskrivelse. Fagetatens kommentarer Det reviderte planforslaget skal søke å løse de problemstillingene som var knyttet til tidligere innsigelser. Innsigelse fra Riksantikvaren gjaldt store utbyggingsvolumer i landskapet omkring Troldhaugen. Innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling gjaldt hensynet til strandsonevernet, luft- og støyforurensing og avstand til hovedkollektivakse/ bydelssenter på Nesttun. Det har gått noe tid siden forrige offentlig ettersyn, forslagstiller har i denne tiden skissert flere alternative utbyggingsalternativ. Planforslaget som nå fremmes er en videreføring av tidligere reguleringsforslag, men bygningsvolumer er redusert fra ca 230 boliger til ca 140. Området avsluttes nå med en geomur mot Fritz Riebersveg mens det tidligere var foreslått lokk over nordre vegbane. Fagetaten vurderer det mottatte planmateriellet å ha tilfredsstillende kvalitet og innhold for utleggelse til offentlig ettersyn og for å avklare om planforslaget nå vil imøtekomme tidligere innsigelser og merknader. Fagetaten vil vise til at bolig som hovedformål er i samsvar med overordnede planer. Vi ser likevel at foreslått tetthet og bygningsvolumer trolig fortsatt vil gi grunnlag for diskusjon, selv om vi i utgangspunktet har stiller oss positiv til prinsippet for plassering av bebyggelse og tilhørende anlegg. Boligformål/ utnyttelsesgrad/ byggehøyder Bakgrunn Kommunedelplan fra 2001 som viser byggeområde for fremtidige boligformål i dette området. Det stilles krav om reguleringsplan, det gis en generell utnyttelse på maksimum BYA=50% og minimum 30% BYA, og byggehøyder tillates med gesims 7 meter og mønehøyde maks 10 meter. Bestemmelsene åpner imidlertid for at det kan fastsettes høyere utnyttelse dersom det etter kommunen sitt skjønn ligger til rette for det. Fagetaten vil vise til Side 5 av 11

6 at det også ble gjort en utdyping av kommunedelplanens bestemmelser i Byrådsak, prinsippsak om arealbruken i dette området, dato , sak : Pkt 4 I Skiparviken er det allerede vesentlige inngrep i strandsonen, og her tillates bygging så nære sjøen som mulig i forhold til motorvegen, og det tillates også tilrettelegging for offentlig ferdsel og bruk av strandsonen. Det bør tilrettelegges for tursti mellom Skiparviken og Skjoldnes. Pkt 5 I områdene Skiparviken og Skjoldnes kan det, med bakgrunn i områdets karakter og store investeringer i skjerming mot støy og forurensning, åpnes for en noe høyere utnytting enn fastsatt i kommunedelplanen, forutsatt at man tilfredsstiller øvrige krav til bokvalitet Fagetaten vil legge til at kommunedelplanen fra 2001 gjelder fortsatt, men kommuneplanens arealdel vedtatt i 2006 vil i tillegg kunne gi visse føringer for nye planer. Det reviderte reguleringsforslaget benytter nå %BRA som måleenhet for utnytting, på samme måte som kommuneplanen. Utnytting i revidert planforslag Byggeområdene for blokker B3 og B4 er avsatt med henholdsvis %BRA =180 % og %BRA=170 %. Planen avsetter også 5 mindre områder for frittliggende småhusbebyggelse, med utnytting %BRA=50 %. Det er oppgitt den totale utbyggingen vil gi en BYA=19 % (jf. kommunedelplanen), fordelt på hele planområdet. Blokkenes byggehøyder varierer, en blokk i 5 etasjer, en blokk i 6 etasjer og fire blokker i 7 etasjer. Blokker i 7 etasjer vil innebære byggehøyder på opp til ca 20 meter over terreng, sett fra nedsiden, ca 15 meter sett fra overside mot naboer. Avstanden mellom blokkene er vist fra 5 8 meter, og noe mer ved ankomstvegen. Reguleringsforslaget avviker en god del fra kommunedelplanens høydebestemmelser, som innebærer bygg i 3-4 etasjer. Foreslåtte byggehøyder i reguleringsforslaget vil tilsvare bebyggelse som tillates i senterområder i kommunen. Fagetaten vil vise til byrådsvedtak som sier at det bør kunne åpnes opp for noe høyere tetthet på grunn av områdets beliggenhet og behov for skjerming og opprusting av adkomst på Sundts veg. Vi er likevel skeptisk til forslaget om seks tettliggende blokker i 6-7 etasjer. Foreslåtte høyder, volum og tetthet synes å gi området karakter av en tung urban utbygging, når man ser området fra naboer i øst og fra Troldhaugen i vest ( jf. synlighetsanalyse, vedlegg K) Dette bryter med kommuneplanens prinsipp om at urban bebyggelse legges i senterområder, i øvrige byggeområder skal ny bebyggelse i større grad tilpasses eksisterende karakter. I det tidligere reguleringsforslaget fra 2005 var det vist byggehøyder opp til 5 etasjer, men bebyggelsen hadde da en annen struktur og noe annen nivåplassering i terrenget. Det var flere blokker i forrige plan men de var lavere og hadde en karakter som lavblokker mens de nåværende mer er å betrakte som høyblokker. Sett fra naboene i øst var det tidligere 3 synlige etasjer over terreng mot øst, nå vil det være 5 synlige etasjer mot denne villabebyggelsen. Side 6 av 11

7 Nytt prosjekt, utsikt fra Skiparviklien 3 Den nye plasseringen av av blokker gir en maks kotehøyde som er ganske lik som forrige plan, mens avstanden fra blokkene til naboer i Hopsåsen har blitt litt større. Blokkene som i tidligere plan var foreslått lagt oppover åsen i sør, er nå tatt ut av planen og fagetaten ser dette som positivt. At bygningene står på en rekke kan være et riktig grep. Dette er særlig positivt for bokvalitet mht uteareal og sol. Men fagetaten finner at avstanden mellom bygningene ikke er tilstrekkelig. Avstanden mellom de fleste blokkene er mellom 5-8 m. Det vil kun være på ettermiddagstid at arealet vil være solfylt. Forslagstiller har illustrert det nye byggeområdet der det er store trær mellom blokkene. Fagetaten er skeptisk til at en vil oppnå en ønsket virkning der store grønne trær mellom blokkene vil klare å dempe virkningen av som store volumene. Uten trær vil bygningskroppene i en gitt avstand og vinkel oppleves visuelt som sammenhengende flater/ volumer. Klimaforhold for å skape frodige grønne korridorer kan også være ugunstige pga kald trekk som oppstår mellom høye bygg. Når man også er kjent med at et tre på 5m har en trekrone som er 5m i radius, vil være et spørsmål om man oppnår ønsket fjernvirkning, samtidig oppstår praktiske forhold i borettslaget med skjødsel m.m Fagetaten mener at bygningene må plasseres med en langt større avstand for å ivareta fjernvirkning, for å kunne gi en opplevelse av grønne vegger og for å kunne ta hensyn til lokalklimatiske forhold. Fagetaten vil avvente synspunkter på byggehøyder og utnytting i høringsrunden. Side 7 av 11

8 Fotomontasje, rapporten tiltakets konsekvenser for Troldhaugen Illustrasjon av revidert forslag, fra utsikten ved komponisthytten - uten vegetasjon Estetikk /landskap Byggehøyder som landskap Ny bebyggelse vil skape nye landskapsformer og -silhuetter i Skiparviken, de foreslåtte blokkene vil omdanne dagens grønne og skålformete naturlanskap. Det må antas at eksisterende frodige trevegetasjon i Skiparviken i stor grad må fjernes som følge av utbygging og oppfylling i terrenget. Det vil trolig gå lang tid før den vegetasjonen som er illustrert omkring blokkene vil gro til. Høyden på byggene er gitt noe variasjon. Fagetaten mener byggehøydene er viktige i forhold til å få en variert siluett i nye landskapsrommet som erstatning for det landskapsrommet som blir bygget ned. Uavhengig av hva maks høyde vil bli, bør sammenhengende gesimshøyder unngås, og det bør være større variasjon mellom høyden på de enkelte byggene. Hensynet til Side 8 av 11

9 bakenforliggende naboer er for øvrig viktig både når det gjelder høydevariasjon og avstander mellom bygg. Opplevelsen av det grønne landskapsrommet ved Nordåsvannet er også svært viktig ut fra friluftsinteressene knyttet til bruk av sjøen, og som er gitt høy status i Bergen kommune sin idrettsmelding. Dette sammefaller med de kulturminneinteressene som er knyttet til Troldhaugen som et ikon av nasjonal verdi. Betydningen av landskapet for å bevare mest mulig av de autentiske omgivelsene rundt Edvard Grieg sitt virke som komponist. Alt i alt finner fagetatens at det foreslåtte prosjektet vil gi et tungt utbyggingspreg i dette landskapet. Dagens vegetasjon i selve byggeområdet vil bli kraftig redusert og det spørs i vilken grad man greier å reetablere ny vegetasjon, på sjøsiden vil en derimot få nye muligheter for etablering av dempende vegetasjon mot dagens støyskjerm. Sammenhengen med en planlagt utbygging på Skjoldnes vil også være viktig for den estetiske opplevelsen av landskapet i dette området. Fagetaten vil komme tilbake til nærmere vurderinger i behandlingen av reguleringsplanen for Skjoldnes, men det må kunne konstateres at utbyggingsplanene på Skjoldnes vil virke mindre ruvende i landskapet ( jf. illustrasjon under). Utvidet synlighetsperspektiv, hentet fra foreløpig materiell i reguleringsforslag for Skjoldnes Trafikkløsninger Det går med lite areal til kjøreveger i planområdet, byggene er plassert slik at man får korte adkomster fra veg til felles parkeringsanlegg under bebyggelsen. Det er avsatt til areal til gjesteparkering på bakkenivå ved adkomsten til området. Fageaten har ikke vesentlig å bemerke til disse foreslåtte veg og trafikkløsningene, men vi tror at for naboer på vestsiden av Fritz Riebergsveg vil det antakelig oppleves som en ulempe at dagens kulvert under motorvegen forlenges under foreslått terrengutfylling og geomuren. Tilgangen til disse eiendomennene og det offentlige friområdet blir dermed gjennom en lengre kulvertpassasje. Dette synes imidlertid å være er den eneste aktuelle vegløsningen i den situasjonen at motorvegen ligger der. Gjennom denne reguleringen gis det mulighet for å opparbeide og oppruste en ødelagt strandsone og skjerme en del av den visuelt uheldige støyskjermen mot sjøen. Side 9 av 11

10 Fagetaten ser at det i forbindelse med foreslått friområde i strandsonen kan bli etterspørsel etter offentlige parkeringsplasser, planforslaget legger ikke til rette for dette, men det er vist noen parkeringsplasser P3, for eksisterende naust. Fagetaten vil peke på at de to reguleringsplanene som pågår i området, Skiparviken og Skjoldnes, vil bli sett i en sammenheng når det gjelder tilgang til offentlig grøntstruktur. Dersom det er behov for å sette av noe areal til offentlig parkering kan det være aktuelt å vurdere dette i tilknytning til et større offentlig friområde som planlegges på lokk over motorvegen i reguleringsplan for Skjoldnes. Fagetaten holder derfor spørsmålet om offentlig parkering åpent i begge planene til etter offentlige høringer av revidert planforslag er gjennomført. Grønnstruktur/ barns interesser Planen viser felles utearealer i hovedsak mellom geomuren og blokkene, på den delen av området som ligger vestvendt og har tilfredstillende støyforhold, jf fig s 31 i forslagstillers planbeskrivelse. Det er i tillegg vist noe areal i sørøst ved inngangen til boligområdet som trolig ikke har de samme solforholdene. Fagetaten har ikke noe å bemerke til de avsatte arealene. Når det gjelder offentlig tilgjengelige grøntområder mener fagetaten at regulering og opparbeiding til friområde FO1 i selve Skiparviken vil kunne ivareta allmennhetens tilgang til sjø på en god måte. Men det er ikke knyttet rekkefølgekrav til gjennomføring av dette strandområdet. I tillegg til FO1 kommer regulering av gjennomgående gangforbindelser langs sjølinjen fra Skiparviken til Skjoldabukta. En eventuell fremtidig gangforbindelse mot Troldhaugen vil også kunne knyttes mot FO1-området. Fagetaten gjør oppmerksom på at friluftsområdet FL1 tidligere var avsatt som friområde. Fagetaten har ikke vesentlig å bemerke til at dette nå er vist som friluftsområde. Etter vår vurdering kan de private grunneierinteressene til brygger/naust med mer i området stå noe sterkere ved en slik regulering. Fagetaten avventer imidlertid andre faginstanser sine kommentarer til disse reguleringsformålene. Planfremstilling Plankart med tilhørende dokumenter legges ut til offentlig ettersyn er utarbeidet etter den gamle plan- og bygningsloven som gjaldt frem til Nye planer til utlegging skal nå følge ny lov av Fagetaten har valgt å avvike dette på grunn av forslagstiller først var forespeilet en begrenset høring basert på den gamle loven, samtidig tok det en del tid før planmateriellet var oppdatert med nødvendige illustrasjoner. Fagetaten fant da det komplette planmaterialet forelå at det var nødvendig med nytt offentlig ettersyn på grunn av planens nye innhold. Fagetaten mener at selv om planen legges ut med plankart etter gammel lov, vil være mulig å omarbeide plankart og bestemmelser i samsvar med ny lov før saken 2. gangsbehandles. Fagetaten ser også at eventuelle nye merknader og evt innsigelser kan medføre at planen uansett må justeres og oppdateres. Før 2. gangs behandling vil fagetaten vil se på om det er behov for å innarbeide krav om geoteknisk undersøkelse/ konkrete sikringstiltak i planbestemmelsene. Videre å kreve bedre soldiagram for planlagt bebyggelse. Konklusjon Fagetaten stiller seg positiv til boligblokker som formål og prinsippet for plassering av disse i planforslaget. Fagetaten har imidlertid merknader som gjelder følgende forhold: Byggehøyder på blokkbebyggelsen Side 10 av 11

11 Avstanden mellom blokkene Vurdere rekkefølgekrav til FO1. Fagetatens endelige anbefaling vil fremkomme i vårt fagnotat til 2.gangs behandling Vedtak 1. I medhold av plan- og bygningslovens 12-3, og tidligere plan- og bygningslov 27-1 nr. 2, første ledd, første punktum, og i henhold til delegert myndighet, legges følgende forslag til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn : 2. Fana, gnr 41 bnr 670 m.fl, Skiparviken boligområde, Reguleringsplan Plannummer , vist på plankart sist datert Tilhørende bestemmelser datert/revidert ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Else-Kristin Foss Vikenes byggesakssjef Finn Wetteland seksjonsleder Vedlegg: A. Plankart datert , del av dok nr 122 B. Reguleringsbestemmelser, datert , del av dok nr 122 C. Forslagsstillers planbeskrivelse, inkl. merknadskommentarer, datert september 2009, del av dok nr 122 D. Illustrasjonsplan datert del av dok nr 122 E. Snitt A-A, datert , del av dok nr 122 F. Snitt B-B, datert , del av dok nr 122 G. Snitt C-C, datert , del av dok nr 122 H. Snitt D-D, datert , del av dok nr 122 I. Utsiktsakse fra Skiparviklia 3K / 3J, datert , del av dok nr 122 J. Utsiktsakse fra Skiparviklia 3, datert , del av dok nr 122 K. Rapport, Vurdering av tiltakets konsekvenser for Troldhaugen, del av dok nr 122 L. Rapport luftforensing NILU, datert , del av dok nr 122 M. Støyrapport Kilde datert , del av dok 119 N. Tverrprofil , datert del av dok 122 O. VA-rammeplan, datert del av dok 122 Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se snr Kopi til : - Skiparviken Panorama, - Asplan Viak Bergen AS, Postboks 2304 Solheimsviken, 5824 BERGEN Side 11 av 11