Kommunedelplan Ny Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun Vest. Vedtatt 2001.

Transkript

1 Kommunedelplan Ny Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun Vest. Vedtatt Første offentlige fortettingsplan i Bergen Tre typer fortetting: -Ledige byggeområder - krav om reguleringsplan / bebyggelsesplan - Byggesaker på mindre tomter

2 Utsnitt av KDP. Skjoldnes og Skiparviken lokalisert ved pilen. Sundts veg synlig i retning Nesttun. KDP-bestemmelser. U-grad og byggehøyder Utnyttelsesgrad i boligområder I områder avsatt som fremtidige boligområder på plankartet, tillates en utnytting på maksimum 50% og minimum 30% BYA. I øvrige boligområder tillates en utnytting på maksimum 30% og minimum 20% BYA. Maksimale byggehøyder er 7 meter til gesims og 10 meter til møne. Utnyttelsesgrad i næringsområder I næringområdene som ligger ved Fanavegen (2 stk.) tillates en utnytting på maksimum 40% BYA. Maksimale gesimshøyder er 12 meter. I øvrige næringsområder tillates utnyttelse og byggehøyder som er lik eksisterende. Utnyttelsesgrad i områder for blandet formål bolig/næring I områder for blandet formål bolig/næring tillates en utnytting på maksimum 30% BYA. Maksimale gesimshøyder er 12 meter. Utnyttelsesgrad i områder for offentlig bebyggelse I områder for offentlig formål tillates en utnytting på maksimum 35% BYA. Maksimale gesimshøyder er 12 meter. Utnyttelsesgrad i senterområder I områdene S1, S2 og S3 skal TU ikke være lavere enn 50 %. Utnyttelsesgrad i boligområder I områder avsatt som fremtidige boligområder på plankartet, tillates en utnytting

3 KDP-RETNINGSLINJER: I områder med plankrav kan planen fastsette en høyere utnyttelse dersom det etter kommunen sitt skjønn ligger til rette for det. Krav til arkitektonisk utforming og tilpasning av bebyggelsen vil være overordnet grad av utnytting. Der hvor arkitektoniske forhold tilsier det kan det i særlig tilfeller tillates høyere byggehøyder og utnytting enn nevnt i bestemmelse om utnyttelsesgrad. Ny bebyggelse skal plasseres slik at mest mulig av eksisterende vegetasjon og terreng blir bevart. Tillatt byggehøyde regnes ut etter 4.2 i teknisk forskrift. De private reguelringsplanene for Skiparviken / Skjoldnes (Skiparviken / og Skjoldnes ) Disse og flere andre private reguleringsplaner utløste behov for regulering og opprusting av tilførselvegen Sundts veg. Ble løst gjennom den første utbyggingsavtalen Bergen kommune inngikk med alle utbyggerne i området. Omfattet planer som Kloppedalsmyren, Ramstad, Hopshagen i tillegg til Skjoldnes og Skiparviken. Bygging av lokk over E 39 ved Skjoldnes. Måtte finansierast av utbyggarane. Krav og forutsetninger for å bygge ved FritzRiebers veg: Tiltak som skjerma mot støy og forurensing. Etter flere lange planproseser med innsigelser ble planene vedtatt med del del forutsetninger :. Støy, strandsone, utbyggingsvolum, forurensing, forholdet til Trollhaugen. Masse naboprotestar og medieoppslag. Skiparviken : Utfylling av steinmasser og reparasjon av strandsone og geomur. Skjoldnes : Lokk over motorvegen, med grøntanlegg på toppen. Statens vegvesen fant det ikke forsvarlig å legge boliger oppå lokket. Lange planprosesser, som bidrog til å gi Bergen kommune dårlig resultat for saksbehandlingstid. Men begge planområdene omfattet offentlige ettersyn, innsigelser og omarbeiding. Etter dagens planbehandlingsrutiner ville man avsluttet sakene i prinsippet etter hver offentlig høring, da det var helt nye og bearbeidede planforslag som ble fremmet på nytt. Både dokumentasjonskrav, og planbehandlingsrutiner har vært gjennom en utvikling med hensyn til kvalitet og presisjon i perioden etter NHNN- ble vedtatt og da de private planprosessene økte i omfang. Vil gjerne påstå på at tiden som gikk med til å få et endelig vedtak bidrog til at kvaliteten på planene økte. Eksempel: Utbygging helt nede i strandkanten på Skjoldnes ble unngått. Lokket over motorvegen blir et grøntområde. Håper at redusert støy og skjerming visuell skjerming av veganlegg etter hvert vil oppleves som en kvalitet for de naboene som protesterte mot planene. Et stort småbåtanlegg i selve Skiparviken er erstattet med grønstruktur og restaurert strandsone utenfor motorvegbrua og geomur på innsiden av motorvegen. Vil tilrettelegge for visuell skjerming av veganlegget / støyskjermen positivt for Trollhaugen. Utbyggingsvolumet er redusert fra ca 230 leiligheter i til 109 leiligheter. Store blokker i inntil 7 etasjer er redusert til mindre leilighets bygg fra 2 til 5 etasjer, også av landskapshensyn og visuelle konsekvens Trollhaugen og andre naboer.

4 Begge planene vil bidra til at det regulert sammenhengende gangforbindelse langs Nordåsvannet, (blågrønn struktur ) mellom de to planområdene. Man får også gangforbindelse på atkomstveg fram til Skjoldabukta. I Skiparvikbukta ble det parallellt vedtatt en offentlig som mulig gjør en større utfylling og opparbeiding til frilluftsområde..

5 Strandsonen skal opparbeides i samsvar med illustrasjonsplanen ovenfor, jf rekkefølgebestemmelse. Strandsonen er regulert i offentlig reguleringsplan for utfylling- som dekker et enda større areal og må eventuelt gjennomføres i sammeng med andre utfyllingsprosjekter langs Nordåsvannet. Fotoillustrasjon planlagt bebyggelse i Skiparviken

6 Fotoillustrasjon bebyggelse i Skiparviken Utsikt fra komponisthytten på Trollhaugen

7 Reguleringsplan Skjoldnes Illustrasjonsplan Skjoldnes

8 Strandsonen nedenfor Skjoldnes Skjoldnes, foto-illustrasjon fra plansaken

9 Skjoldnes - Illustrasjoner fra byggesaken

10