Sakskart til møte i Fylkesting Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom Fylkestingsalen Møtedato

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart til møte i Fylkesting 20.10.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom Fylkestingsalen Møtedato 20.10."

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesting Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom Fylkestingsalen Møtedato Tid 11:00 1

2 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 87/14 Rapport 2. tertial /14 Prognoser for befolkningsutviklingen i Akershus 89/14 Privates bygging av fylkeskommunal infrastruktur - håndtering av merverdiavgift 90/14 Samordning av infrastrukturen for buss- og fergedrift i Oslo og Akershus 91/14 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus /14 Handlingsprogram for Hydrogenstrategi /14 Hydrogenstrategiens handlingsprogram - finansiering av prosjekter 94/14 Akershus KollektivTerminaler FKF. Ansattes representasjon i styret. Vedtektsendring 95/14 Akershus KollektivTerminaler FKF - Valg av styremedlemmer og godtgjøring til styret 96/14 Rapportering og oppfølging av vedtak i fylkestinget 1. halvår /14 Avviklingen av Oslo Teknopol IKS 98/14 Kommunereform - prosess og innspill Interpellasjoner 15/14 Interpellasjon fra repr. Solveig Schytz (V) om billettsystem Spørsmål 14/14 Spørsmål fra repr. Ole-Erik Yrvin (Ap) om midtdeler på kompveien 3

4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 87/14 Fylkesting /14 Fylkesutvalg Rapport 2. tertial 2014 Innstilling 1. Fylkestinget tar rapport pr. 2. tertial 2014 til orientering. 2. Det foretas budsjettreguleringer i samsvar med avsnittet «Oppsummering budsjettreguleringer» i saken. 3. Låneopptak: Som følge av ny prognose for investeringsutbetalinger pr. 2. tertial 2014 i AFK inkl. AFK eiendom FKF foreslås rammen for finansiering av lån for fylkeskommunen og eiendomsforetaket justert ned med 173 mill. kr til 315 mill. kr. Rammen for opptak av (nye) lån settes til 247 mill. kr i For resterende bruk av lån i budsjettet benyttes ubrukte lånemidler fra 2013 på 68 mill. kr. 4. Tilbakebetaling av lån fra pensjonskassen på 10 mill. kr avsettes investeringsfond. 5. Restbeløp på kr for å fullfinansiere utbedring av taket på gulbygningen ved Gamle Hvam museum dekkes fra disposisjonsfond. 4

5 6. Investeringsbudsjett AFK eiendom FKF (inkl. rebudsjettering av investeringer): AFK EIENDOM FKF - INVESTERINGSBUDSJETT BUDSJETT 2014 Regulert BUDSJETT regulering BUDSJETT 2T/14 Igangværende prosjekter/bevilgninger Nye prosjekter Nye prosjekter - bevilgninger fra investeringsreserver Sum investeringer Nye lån Egenkapital fra mva-refusjon Egenkapital fra miljøfond Egenkapital fra miljøfond Sum finansiering Fylkestinget tar oversikten for 17 avsluttede investeringsprosjekter (sluttrapporter) til orientering (jf. vedlegg 3 i saken). 5

6 Sammendrag Følgende tabell viser prognose for årsavvik 2014: PO/ Samlet oversikt Opprinnelig Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra PK (tall i mill kr) (netto) budsjett budsjett august årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 1 Sentrale styringsorganer 307,7 325,5 215,1 317,1 8,4 2,6 % 0,2 8,2 2 Utdanning og kompetanse 3 683, , , ,6 75,0 2,0 % 9,6 65,4 3 Plan, næring og miljø 31,2 46,9 31,5 39,3 7,6 16,1 % 0,0 7,6 4 Tannhelse 201,2 207,4 113,0 199,9 7,5 3,6 % 3,0 4,5 5 Kultur, frivillighet og folkehelse 131,8 131,1 75,6 125,2 5,9 4,5 % 5,7 0,2 7 Samferdsel og transport 1 349, ,6 804, ,3 6,3 0,5 % 0,0 6,3 Sum programområder , , , ,5 110,6 1,9 % 18,5 92,1 8 Sektoruavhengige utg/innt -428,8-428,8-244,3-437,0 8,2-1,9 % 0,0 8,2 Sum programområder , , , ,5 118,8 2,2 % 18,5 100,3 9A Fylkesskatt og rammetilskudd , , , ,0-33,5 0,6 % -33,5 0,0 Brutto driftsresultat -38,2 52,8-273,9-32,5 85,3 161,5 % -15,0 100,3 9B Renter og avdrag -34,0-84,0-96,7-91,5 7,5-8,9 % 53,5-46,0 Netto driftsresultat -72,2-31,2-370,6-124,0 92,8-297,4 % 38,5 54,3 9C Tidligere års mer/mindreforbruk 0,0-179,2 0,0-179,2 0,0 0,0 % 0,0 0,0 9D Sentrale driftsreserver 0,0 134,5 0,5 134,5 0,0 0,0 % 0,0 0,0 9F Overføringer til/fra investeringsregnskapet 72,0 75,4 0,0 75,4 0,0 0,0 % 0,0 0,0 Regnsk.m mer-/mindreforbruk -0,2-0,5-370,1-93,3 92,8-38,5 54,3 Prognose Tertialrapporten pr. august 2014 viser et prognostisert positivt netto driftsresultat på 92,8 mill. kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på samme beløp. På programområdene 1-7 prognostiseres det med et mindreforbruk som utgjør i alt 110,6 mill. kr og fordeler seg som tabellen over viser. Mindreforbruket relaterer seg spesielt til programområde 2 Utdanning og kompetanse med 75 mill. kr. Mesteparten av dette er relatert til to forhold ved streiken på de videregående skolene - innsparinger som følge av utsatt virkning av lønnsoppgjøret for lærere fra 1. mai til 1. september (25,5 mill. kr) og innsparinger grunnet lønnstrekk ved de tre skolene der lærere ble tatt ut i streik (6,1 mill. kr). For de videregående skolene prognostiseres det med i alt 21,5 mill. kr i mindreforbruk utenom streiken. Elevene ved de tre skolene som ble berørt av streiken skal få kompensert for tapt undervisning. De innsparte midlene er i utgangspunktet trukket ut av skolenes budsjettrammer. Når det foreligger en plan for hvordan skolene skal gjennomføre dette vil midler bli tilbakeført. Avviket ellers er hovedsakelig knyttet til de frie inntektene og finansforvaltningen. Prognosen for frie inntekter fra skatt og rammetilskudd ser ut til å kunne bli 33,5 mill. kr lavere enn regulert budsjett for Dette skyldes at skatteinngangen er klart svakere enn de reviderte vekstanslagene som ble lagt frem i revidert nasjonalbudsjett (RNB) for Prognosen for finansforvaltningen gir 7,5 mill. kr i reduserte netto renteutgifter inneværende år. Hvis det korrigeres for tilfeldig innsparing som følge av streik og at deler av rapporterte innsparinger på driftsbudsjettet gjelder tiltak som skal videreføres i 2015, vil fylkeskommunen gå om lag i balanse i

7 Som følge av ny prognose for investeringsutbetalinger pr 2. tertial 2014 i AFK inkl. AFK Eiendom FKF foreslås rammen for finansiering av lån for fylkeskommunen og eiendomsforetaket justert ned med 173 mill. kr til 315 mill. kr. Rammen for opptak av (nye) lån settes til 247 mill. kr i For resterende bruk av lån i budsjettet benyttes ubrukte lånemidler fra 2013 på 68 mill. kr. Når det gjelder budsjettreguleringer er disse vist som oppsummering bakerst i saken. De fleste av disse er av teknisk art. 7

8 Saksutredning Drift Programområde 9 Frie inntekter/finans/avsetninger PK PO9 Frie inntekter/finans/avsetninger Opprinnelig Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra (tall i mill kr) (netto) budsjett budsjett august årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 9A Fylkesskatt og rammetilskudd , , , ,0-33,5 0,6 % -33,5 0,0 - Fylkesskatt (u.kap 901) , , , ,0-15,8 0,4 % -15,8 0,0 - Rammetilskudd (u.kap 902) , , , ,0-17,7 1,1 % -17,7 0,0 9B Renter og avdrag -34,0-84,0-96,7-91,5 7,5-8,9 % 53,5-46,0 - Renter mv. (u.kap 912) 27,3 27,3 14,6 19,8 7,5 27,5 % 3,5 4,0 - Avdrag (u.kap 913) 58,7 58,7 58,7 58,7 0,0 0,0 % 0,0 0,0 - Utbytte og eieruttak (u.kap 914) -120,0-170,0-170,0-170,0 0,0 0,0 % 50,0-50,0 9C Tidligere års mer/mindreforbruk 0,0-179,2 0,0-179,2 0,0 0,0 % 0,0 0,0 9D Sentrale driftsreserver 0,0 134,5 0,5 134,5 0,0 0,0 % 0,0 0,0 9F Overføringer til/fra investeringregnskapet 72,0 75,4 0,0 75,4 0,0 0,0 % 0,0 0,0 Sum netto driftsutgifter , , , ,8-26,0 0,5 % 20,0-46,0 Det prognostiseres med et negativt avvik på 26 mill. kr. Programkategori 9A Fylkesskatt, rammetilskudd og refusjon merverdiavgift I følge KS så er skatteinngangen klart svakere enn de reviderte vekstanslagene som ble lagt frem i revidert nasjonalbudsjett (RNB) for Det er redusert restskatt og forskuddsskatt som trekker ned. Det er først når det endelige ligningsoppgjøret foreligger i oktober og korrigeringer av fordelinger mellom skattekreditorene kommer, at man kan se hvordan den endelige skatteinngangen blir. Ny prognose for frie inntekter til Akershus basert på RNB 2014, ligger i størrelsesorden 33,5 mill. kr lavere enn vedtatt budsjett, dvs. 0,6 prosent. Dette fordeler seg i prognosen med 15,8 mill. kr lavere fylkesskatt og 17,7 mill. kr lavere rammetilskudd. Programkategori 9B Renter og avdrag Årsprognoseanslaget for netto finansutgifter og inntekter gir 7,5 mill. kr i positivt budsjettavvik. Renteutgifter anslås omlag 7 mill. kr lavere enn budsjettert pga. utsatt låneopptak/framdrift investeringer og noe lavere rentenivå (0,5 prosent) enn budsjettert. Dette gir også lavere rentekompensasjon (skole/samferdsel) med anslagsvis 3 mill. kr. Prognose for renteinntekter av likviditet ligger ca. 3,5 mill. kr over budsjett pga. høyere kontantbeholdning enn budsjettert. Som følge av ny prognose for investeringsutbetalinger pr 2. tertial 2014 i AFK inkl. AFK Eiendom FKF foreslås rammen for finansiering av lån for fylkeskommunen og eiendomsforetaket justert ned med 173 mill. kr til 315 mill. kr. Rammen for opptak av (nye) lån settes til 247 mill. kr i For resterende bruk av lån i budsjettet benyttes ubrukte lånemidler fra 2013 på 68 mill. kr. 8

9 Programområde 1 Sentrale styringsorganer PK PO1 Sentrale styringsorganer Opprinnelig Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra (tall i mill kr) (netto) budsjett budsjett august årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 1A Politisk styring 22,4 22,5 12,7 22,5 0,0 0,0 % 0,0 0,0 1B Sentraladm. og adm.lokaler 245,8 257,7 164,9 253,5 4,2 1,6 % 0,0 4,2 1C Fellesutgifter fylkeskommunen 32,8 38,4 33,8 34,2 4,2 10,9 % 0,2 4,0 1D Kontrollorganer 6,7 6,9 3,7 6,9 0,0 0,0 % 0,0 0,0 Sum netto driftsutgifter 307,7 325,5 215,1 317,1 8,4 2,6 % 0,2 8,2 Det prognostiseres med et mindreforbruk på 8,4 mill. kr. Halvparten av beløpet, 4,2 mill. kr, gjelder sentraladministrasjonen og er besparelse av sentralt avsatte midler, som er planlagt brukt til tiltak i 2015, bl.a. prosjekt e-handel. På fellesutgifter prognostiseres det også med et mindreforbruk på 4,2 mill. kr, som er avsatt til bl.a. prosjektet ledelsesutvikling i Programområde 2 Utdanning og kompetanse PK PO2 Utdanning og kompetanse Opprinnelig Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra (tall i mill kr) (netto) budsjett budsjett august årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 2A Videregående skoler 3 216, , , ,4 27,6 0,8 % 4,8 22,8 2B Sentrale avsetninger opplæring 19,7 7,9 0,5-17,6 25,5 322,8 % 0,0 25,5 2C Gjesteelever 22,7 18,7 7,8 15,7 3,0 16,0 % 0,0 3,0 2E Opplæring i fengsler 0,0 0,0-10,3 0,0 0,0-0,0 0,0 2F Folkehøgskoler 25,0 24,6 9,6 24,6 0,0 0,0 % 0,0 0,0 2G Opplæring i sos.med institusjoner 27,9 29,0 16,7 29,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0 2H Veiledningssentra 71,8 78,4 42,4 76,5 1,9 2,4 % 1,4 0,5 2I Opplæring i bedrift 179,5 176,9 78,6 164,5 12,4 7,0 % 0,0 12,4 2J Forsøks- og utviklingsarbeid 49,8 20,9-6,1 18,8 2,1 10,0 % -0,8 2,9 2K IKT i opplæringen 20,6 19,0 5,8 17,3 1,7 8,9 % 2,3-0,6 2L Andre formål i opplæringen 28,8 24,8 12,7 23,0 1,8 7,3 % 1,9-0,1 2M Fagskoler 7,9 4,8-1,7 4,8 0,0 0,0 % 0,0 0,0 2N Voksenopplæring 0,9-0,3-0,6 0,3-0,6 200,0 % 0,0-0,6 2O Eksamen og dokumentasjon 12,8 4,9-1,8 5,3-0,4-8,2 % 0,0-0,4 Sum netto driftsutgifter 3 683, , , ,6 75,0 2,0 % 9,6 65,4 Det prognostiseres med et mindreforbruk på 75 mill. kr. Mesteparten av dette er relatert til to forhold ved streiken på de videregående skolene - innsparinger som følge av utsatt virkning av lønnsoppgjøret for lærere fra 1. mai til 1. september (25,5 mill. kr) og innsparinger grunnet lønnstrekk ved de tre skolene der lærere ble tatt ut i streik (6,1 mill. kr). Programkategori 2A Videregående skoler Det prognostiseres med 21,5 mill. kr i mindreforbruk ved de videregående skolene. 9 skoler melder om merforbruk, mens 15 videregående skoler rapporterer om besparelser i årsprognosen (jf. vedlegg 4). Tre skoler som ble tatt ut i streik, har hatt innsparinger på ca. 6,1 mill. kr. grunnet lønnstrekk som følge av dette. Disse innsparte midlene vil bli trukket fra skolenes budsjettrammer. Det er imidlertid avklart at elevene må få kompensert for tapt undervisning. Når det foreligger en plan for hvordan skolene skal gjennomføre dette vil midler bli tilbakeført. Foreløpig går 6,1 mill. kr inn som en del av prognosen, slik at programkategori 2A settes til totalt 27,6 mill. kr i mindreforbruk. 9

10 Programkategori 2B Sentrale avsetninger opplæring På grunn av streiken er det beregnet innsparinger som følge av utsatt virkning av lønnsoppgjøret for lærere fra 1. mai til 1. september på ca. 25,5 mill. kr. Midlene reguleres fra skolenes budsjetter og avsettes på programkategori 2B. Programkategori 2C Gjesteelever Estimat mindreforbruk 3 mill. kr. Prognosen tar utgangspunkt i aktivitetsnivå pr. 1.halvår, og erfaringstall. Estimatet er imidlertid usikkert da omfanget av gjesteelever for høsten 2014 ikke er kjent. Programkategori 2H Veiledningssentra Veiledningssentrene melder om avvik. Asker og Bærum melder et mindreforbruk på 1,4 mill. kr og Romerike et merforbruk på kr Programkategori 2I Opplæring i bedrift Estimat mindreforbruk 12,4 mill. kr. Mindreforbruket skyldes i all hovedsak færre lærlinger enn budsjettert. Prognosen tar utgangspunkt i aktivitetsnivå pr. 1.halvår og forventet aktivitetsnivå 2. halvår. Videre er det i 2014 noe lavere kostnader til avvikling av fagprøver enn budsjettert. Programområde 2J Forsøks- og utviklingsarbeid Det prognostiseres med et mindreforbruk på 2,1 mill. kr for fylkeskommunale prosjekter. Aktivitetene gjennomføres i all hovedsak i samsvar med plan og budsjett. For prosjekter med ekstern (eller blandet) finansiering forventes det et mindreforbruk på 2,1 mill. kr. avsatt til bundet fond. Programområde 2K IKT i opplæringen Estimat mindreforbruk 1,7 mill. kr. Mindreforbruket skyldes at noe færre elever benytter ordningen med kjøp av pc gjennom fylkeskommunal finansiering/subsidiering. Pga. nye mva. regler er det heftet noe usikkerhet til estimatet. Programområde 2L Andre formål i opplæringen Det ligger an til et mindreforbruk på ca. 1,8 mill. kr når det gjelder lønnstilskudd lærlinger. Programområde 2M Fagskoler Estimat mindreforbruk 1,3 mill. kr. Aktivitetene gjennomføres i all hovedsak i samsvar med plan og budsjett. Mindreforbruket skyldes høyere tilskudd fra helsedirektoratet enn budsjettert. Statlige merinntekter overføres til 2015 på bundet fond, og er ikke en del av prognosen. Programkategori 2N Voksenopplæring Estimat merforbruk 0,6 mill. kr. Programkategori 2O Eksamen og dokumentasjon Estimat merforbruk 0,4 mill. kr. Merforbruket skyldes et noe høyere antall oppmeldinger til privatisteksamen enn budsjettert. 10

11 Programområde 3 Plan, næring og miljø PK PO3 Plan, næring og miljø Opprinnelig Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra (tall i mill kr) (netto) budsjett budsjett august årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 3B Næring og nyskaping 21,0 21,4 23,9 19,8 1,6 7,5 % 0,0 1,6 3E Overordnet regionalpolitikk 7,1 13,8 3,3 12,6 1,2 8,6 % 0,0 1,2 3G Klima og miljø 3,1 11,7 5,8 6,9 4,8 40,7 % 0,0 4,8 3U Østlandssamarbeidet 0,0 0,0-1,5 0,0 0,0-0,0 0,0 Sum netto driftsutgifter 31,2 46,9 31,5 39,3 7,6 16,1 % 0,0 7,6 Det prognostiseres med et mindreforbruk på 7,6 mill. kr. Det forventes at avvik på 1,6 mill. kr når det gjelder næringsselskap Oslo/Akershus. Arbeidet er igangsatt, men ubrukte midler i 2014 må overføres til Overordnet regionalpolitikk ser ut til å få et avvik på 1,2 mill. kr. Dette består av et merforbruk på 0,3 mill. kr pga. økte kontingenter til regionrådene, og mindreforbruk på 1,2 mill. kr og 0,3 mill. kr til henholdsvis GIS og Skolestruktur i et 20-årsperspektiv. Klima og miljø vil få et avvik på 4,8 mill. kr, hvorav 0,8 mill. kr skyldes mindreforbruk på diverse prosjekter. Videre står det 38 mill. kr på miljøfondet hvorav 25 mill. kr er udisponert. Midlene er fryst til det er vedtatt handlingsprogram for Hydrogenstrategien. Midlene skal ses i sammenheng med avsatte engangsmidler til Hydrogen, hvor 4 mill. kr antas overført til 2015 til drift av stasjonsnettet samt etablering av ny stasjon i Bærum. Programområde 4 Tannhelse PK PO4 Tannhelse Opprinnelig Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra (tall i mill kr) (netto) budsjett budsjett august årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 4A Tannhelse 201,2 207,4 113,0 199,9 7,5 3,6 % 3,0 4,5 - Tannhelsetjenesten (u.kap 401) 201,2 207,1 114,0 199,6 7,5 3,6 % 3,0 4,5 - Reserver tannhelse (u.kap 402) 0,0 0,3-1,0 0,3 0,0 0,0 % 0,0 0,0 Sum netto driftsutgifter 201,2 207,4 113,0 199,9 7,5 3,6 % 3,0 4,5 Det prognostiseres med et mindreforbruk på 7,5 mill. kr. Av dette er det ca. 2 mill. kr i besparelse på FDV-kostnader, renhold, og lisenser. En annen betydelig post er ubrukte AFP-midler på 1,2 mill. kr. Sykefraværet har i år vært høyt, og det ligger an til at man får 3,3 mill. kr mer i refusjon i forhold til budsjett. Øvrige besparelser på ca. 1 mill. kr skyldes overskuddet fra Tannhelsetjenesten hadde et overskudd på 9,9 mill. kr fra Disse midlene har blitt brukt til å styrke investering på to klinikker, med 5,1 mill. kr. Videre har man brukt ca. 1,5 mill. kr til å redusere etterslepet etter stengte klinikker, på overtid og midlertidige stillinger. På grunn av at man ikke har hatt tilgang til nok kliniske arbeidsplasser i 2014, har man ikke klart å bruke like mye til dette som tidligere antatt. Det er også satt i bestilling utskiftning av slitte roterende instrumenter, og på grunn av hygieniske krav, har man måttet installere vannfilter på alle klinikkene. Disse postene utgjør ca. 1,5 mill. kr. 11

12 Pr. 2. tertial ligger etterslepet i pasientbehandlingen på ca personer. Dette er under det som var målet i 2014 på ca personer, dvs. at etterslepet er bygget noe ned. Programområde 5 Kultur, frivillighet og folkehelse PK PO5 Kultur, frivillighet og folkehelse Opprinnelig Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra (tall i mill kr) (netto) budsjett budsjett august årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 5A Kultur 58,5 67,8 25,2 63,4 4,4 6,5 % 4,4 0,0 5B Idrett og friluftsliv 5,6 10,3 6,4 9,8 0,5 4,9 % 0,3 0,2 5C Frivillighet 22,1 22,2 20,0 22,2 0,0 0,0 % 0,0 0,0 5D Kulturminnevern 27,8 10,7 7,6 10,7 0,0 0,0 % 0,0 0,0 5E Folkehelse 17,8 20,1 16,4 19,1 1,0 5,0 % 1,0 0,0 Sum netto driftsutgifter 131,8 131,1 75,6 125,2 5,9 4,5 % 5,7 0,2 Det prognostiseres med et mindreforbruk på 5,9 mill. kr. På kultur forventes det et avvik på 4,4 mill. kr til fyrtårnsatsingen på Oscarsborg og Eidsvoll, som overføres til bruk i perioden Innenfor idrett og friluftsliv forventes et avvik på ca. 0,5 mill. kr på sykkelstrategiprosjektet, som er noe forskjøvet i tid. På folkehelse vil det bli et avvik på ca. 1 mill. kr relasjonskompetanseprosjektet i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og dette vil overføres til bruk i 2015 og Programområde 7 Samferdsel og transport PK PO7 Samferdsel og transport Opprinnelig Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra (tall i mill kr) (netto) budsjett budsjett august årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 7A Løyver, TT-transport og bane 47,5 47,5 16,5 47,5 0,0 0,0 % 0,0 0,0 7B Planlegging og utvikling 2,2 4,5 2,9 4,2 0,3 6,7 % 0,0 0,3 7C Kollektivtransport 887,2 886,2 513,0 880,2 6,0 0,7 % 0,0 6,0 7E Fylkesveier 412,5 417,4 272,2 417,4 0,0 0,0 % 0,0 0,0 Sum netto driftsutgifter 1 349, ,6 804, ,3 6,3 0,5 % 0,0 6,3 Det prognostiseres med et mindreforbruk på 6,3 mill. kr. Programkategori 7A Løyver, TT-transport og bane Det prognostiseres ikke med avvik i forhold til budsjett. Det avsettes renteinntekter fra utlån til Oslo vognselskap på 3,7 mill. kr til bundet fond for vedlikehold av infrastruktur. Avdrag på utlånet til Oslo vognselskap utgjør 8 mill. kr i 2014 og avsettes til bundet fond for investeringer i infrastruktur. Avdraget inntektsføres på programområde 9 Frie inntekter/finans/avsetninger. Disponering av midlene legges fram i sak for fylkestinget i forbindelse med rullering av økonomiplanen eller ved ekstraordinære situasjoner som trenger finansiering fra fondene. Programkategori 7B Planlegging og utvikling Det prognostiseres med 0,3 mill. kr i mindreforbruk. Programkategorien består av flere utviklingsprosjekter og innsatsmidler. 12

13 Programkategori 7C Kollektivtransport Det prognostiseres med 6 mill. kr mindre i driftstilskudd enn budsjettert. Programkategori 7C omfatter driftstilskudd til Ruter AS, Vaterland bussterminal (VB) og Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT). I tillegg inngår driftstilskudd til kollektivtiltak gjennom Oslopakke 3. Regnskapene til Ruter, VB og AKT har ikke resultateffekt på AFKs regnskap isolert sett. Utbetalingen av driftstilskuddene til Ruter, VB og AKT er i balanse pr. august Ruter AS Det er budsjettert 93,5 mill. kr til kjøp av skoleskysskort for videregående skoler. AFK skal etter avtale kompensere Ruter ved eventuell endring i antall elever med rett til skoleskyss. Det prognostiseres ikke med avvik i forhold til budsjett pr. 2. tertial. Det er videre budsjettert med 752 mill. kr i tilskudd til Ruter. Herav er det budsjettert med inntil 21 mill. kr til innføring av dimensjoneringsplikt for setebelter for skyssberettigede skoleelever, Ruter prognostiserer å bruke 15 mill. kr til dette i år, dermed blir det 6 mill. kr i mindreforbruk i Belønningsmidler: Oslo og Akershus er tildelt 1020 mill. kr i belønningsmidler fordelt over perioden Akershus sin andel utgjør 256 mill. kr av belønningsmidlene, det er lagt opp til å bruke 57 mill. kr i mill. kr er planlagt brukt til brygge på Fornebu for å avlaste veitrafikken i rushtiden med båttrafikk. 49 mill. er avsatt til drift, hovedsakelig til styrkning av buss- og båttilbudet. Det arbeides nå med ruteopplegg som vil utnytte belønningsmidlene fullt ut. Ruter prognostiserer å benytte alle midler til drift i Oversikt over tildeling av belønningsmidler for Akershus Tildeling Sum Frekvens- og kapasitetsøkning regionbuss Nedre Romerike Harmonisering av buss- og togtilbudet Styrking av bybussnett i Ski og Jessheim Styrking av båttilbudet: Øyfergene, Nesoddsambandet og ny båtrute Fornebu Sum styrking av tilbudet Bussfremkommelighet ved knutepunktstasjoner i Akershus. Stoppestedsstandard for buss i Akershus Innfartsparkering i Akershus 0 Brygge Fornebu Sum pålitelighet, reisehastighet og oppgradert infrastruktur Videre utrulling av trafikantinformasjonsprogrammet (TID og SIS) Sum Informasjonsprogram og markedsaktiviteter Sum Akershus Brygge til Fornebu blir ca. 3 mill. kr dyrere enn forutsatt, og differansen finansieres av Oslopakke 3-midler som er satt av til kollektivløsning på Fornebu. Samferdselsdepartementet har ultimo september tildelt friske belønningsmidler til Oslo og Akershus på 25 mill. kr. 13

14 Disponeringen av disse er ikke klar, men deler av midlene kan disponeres til Fornebu brygge. Finansieringsbidraget fra Oslopakke 3 vil dermed bli tilsvarende lavere. Ruter administrerer belønningsmidlene på vegne av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Siden investeringsmidlene til Fornebu Brygge faktureres Ruter via Akershus fylkeskommune må mellomfaktureringen budsjettreguleres. Nettoinnvirkningen på investeringsregnskapet blir lik null. Ruters månedsrapport pr. juni: Regnskapet for januar - juli viste et overskudd på 71,2 mill. kr, mot et budsjettert overskudd på 20,1 mill. kr. Overskuddet utgjorde 1,9 prosent av totale inntekter. Resultatavviket for januar - juli har flere årsaker. Ruters inntekts-/kostnadselement med størst risiko er billettinntektene. Ordinære billettinntekter ble 44,3 mill. kr høyere enn forventet. Det var hovedsakelig høyere salg av enkeltbilletter enn budsjettert og inntektsføring av flere forsinkede transaksjoner som utgjorde avviket. På årsbasis prognostiseres det med 67,5 mill. kr i høyere inntekter enn budsjettert, for det meste billettinntekter. Ruter prognostiserer med økte kostnader på 16 mill. kr til T-bane og trikk, 5 mill. kr til spesialskyss skole og 4 mill. kr lavere kostnader til båt. Totalt prognostiseres det med 19,5 mill. kr i økte kostnader. Med et forventet finansresultat på 5 mill. kr over budsjett, prognostiserer Ruter et overskudd på 73 mill. kr. Dette utgjør 1,1 prosent av budsjetterte inntekter. Foreløpige trafikktall viser en trafikkvekst på 3,4 prosent for januar - juni for alle soner, og en økning på 3,7 prosent i sone 2-5. Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) AKTs regnskapsrapport pr. juli viste et positivt avvik på 2,3 mill. kr, og avviket skyldes at aktiviteten er igangsatt senere enn forventet. Årsprognosen anslås å bli i henhold til budsjettert resultat (ca. 0,7 mill. kr). AKT får ansvaret for fergeterminal Fornebu Brygge i løpet av høsten Det er ikke tatt hensyn til drift av denne terminalen i budsjettet for 2014, og det er vanskelig å estimere driftskostnadene på nåværende tidspunkt. I forbindelse med FT-sak 75/14 ble investeringsrammen til AKT økt med 0,75 mill. kr. AKTs investeringsramme utgjør nå 2,188 mill. kr, som finansieres gjennom investeringstilskudd fra AFK og 2,425 mill. kr, som finansieres av AKTs opptjente midler. Programkategori 7E Fylkesveier Det prognostiseres ikke med avvik i forhold til budsjett. Budsjettrammen for drift og vedlikehold av fylkesveier i 2014 er på 417,4 mill. kr. 14

15 Programområde 8 Sektoruavhengige utgifter og inntekter PK PO8 Sektoruavhengige utg/innt Opprinnelig Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra (tall i mill kr) (netto) budsjett budsjett august årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 8A Div. sektoruavhengige utg/innt -477,3-477,3-321,1-477,9 0,6-0,1 % 0,0 0,6 8B Reguleringspremie 48,5 48,5 76,8 40,9 7,6 15,7 % 0,0 7,6 8C Premieavvik 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,0 0,0 - Premieavvik (u.kap 840) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,0 0,0 - Amortisering av premieavvik (u.kap 841) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,0 0,0 Sum netto driftsutgifter -428,8-428,8-244,3-437,0 8,2-1,9 % 0,0 8,2 Det prognostiseres med et positivt avvik på 8,2 mill. kr. Administrasjon av oppreisningsordningen har et mindreforbruk på 0,6 mill. kr som skyldes ikke budsjetterte refusjonsinntekter fra kommuner. Administrasjon av oppreisningsordningen er finansiert ved bruk av disposisjonsfond. Mindreforbruket reduserer finansieringsbehovet. Til reguleringspremie prognostiseres det med et mindreforbruk på 7,6 mill. kr. Reguleringspremien er i 2014 delfinansiert med 12 mill. kr fra disposisjonsfond og 19 mill. kr fra fylkeskommunens pensjonspremiefond. Det foreslås at finansieringen fra disposisjonsfond reduseres med 7,6 mill. kr. Premieavviket prognostiseres i balanse. 15

16 Investeringer Avvik i framdrift og økonomi for de største investeringsprosjektene Når det gjelder avvik og framdrift for de største pågående investeringsprosjektene innen utdanning og tannhelse, vises det til vedlegg 2, som er et utdrag av rapport fra AFK eiendom FKF til 2. tertial Akershus interkommunale pensjonskasse Pensjonskassen har lånt 10 mill. kr med forfall Denne innbetalingen skal regnskapsføres som investeringsinntekt. På denne bakgrunn foreslås det at denne tilbakebetalingen avsettes til investeringsfond. Investeringsbudsjett AFK - reguleringer I AFK ekskl. AFK Eiendom er det behov for å nedjustere investeringsbudsjettet for sentraladministrasjonen (10,2 mill. kr), tannhelse (19,6 mill. kr) og samferdsel (68,5 mill. kr) med samlet 98,3 mill. kr, hovedsakelig som følge av at investeringsutgifter som ikke påløper i 2014 rebudsjetteres i På utdanning er det behov for å rebudsjettere 0,7 mill. kr fra tungt utstyr. I tillegg overføres det 58,5 mill. kr fra investeringsreserven i AFK til prosjekter hos AFK Eiendom. Som resultat av avregning av prosjekter vedtatt i 1. tertial 2014, ble lånebehovet 1 mill. kr høyere enn vedtaket, og foreslås korrigert i 2. tertialrapport. Flere investeringer i fylkesveg delfinansieres eller forskutteres av kommuner. I forskotteringssaker og kostnadsdelingssaker knyttet til fylkesvei, er det AFK som eier veianlegget og som dermed er berettiget mva-kompensasjonen for investeringen. Mvakompensasjonen mottas det året investeringen gjennomføres, og ikke i det året forskutteringen skal refunderes av fylkeskommunen. I tillegg er beregningsgrunnlaget for mva-kompensasjon gjennomgått. På bakgrunn av dette oppjusteres inntekter knyttet til mva-kompensasjon i 2014 med ca. 26 mill. kr. Dette medfører samlet lavere finansiering med lån hos AFK med ca. 181 mill. kr. I AFK Eiendom sin Rapport pr. 2. tertial er prognosen for investeringsutbetalinger i 2014 justert opp med 9,5 mill. kr til kr 320 mill. kr. Finansiering med låneopptak hos AFK Eiendom er etter dette foreslått økt med 7,5 mill. kr til 250,5 mill. kr. Samlet finansiering med lån i 2014 for AFK inkl. AFK Eiendom FKF, foreslås etter dette justert ned med 173 mill. kr til 315 mill. kr. Fratrukket ubrukte lånemidler fra 2013 på 68 mill. kr justeres opptak av lån i 2014 ned fra 420 mill. kr til 247 mill. kr. Oppretting av tidligere års feil/budsjett Prosjekt «Skolestruktur i et 20-års perspektiv» ble opprinnelig vedtatt i fylkestinget som et investeringsprosjekt. Dette er imidlertid driftsutgifter. Dette er rettet opp ved at bevilgningen på 0,8 mill. kr er overført til driftsbudsjettet og finansiert ved egenkapital. Sentraladministrasjonen Prosjektbudsjett Talevarsling har blitt redusert med 2,1 mill. kr. Prosjektet har blitt endret fra høytalerbasert varslingsopplegg til varsling via pc/mobil via app-teknologi (VOKS (Varslings- Og KrisehåndteringsSystem). 8,1 mill. kr av totalbudsjettet på 10,2 vil rebudsjetteres til neste år. 16

17 Utdanning Bleiker videregående skole har ubrukte midler fra 2013 vedrørende tungt utstyr, som må rebudsjetteres i Beløpet utgjør 0,7 mill. kr. Tannhelse Prosjektene i AFK til tannhelsetjenesten gjelder inventar og utstyr. På disse prosjektene regnes det med en samlet innsparing på 19,6 mill. kr i 2014, hvorav 17,1 mill. kr foreslås rebudsjettert i ØP Rebudsjetteringen består av følgende: Prosjekt 80129, Ås tannklinikk 3,1 mill. kr. Prosjekt 80140, Elektronisk pasientjournal (EPJ) 0,75 mill. kr. Prosjekt Jessheim tannklinikk ombygging 7,1 mill. kr. Prosjekt 81815, Nesbru tannklinikk utvidelse 6,1 mill. kr. Sum 17,05 mill. kr Samferdsel AFK-midler: Lokale vegtiltak/fylkesveginvesteringer Det prognostiseres et mindreforbruk på fylkesveier/lokale veitiltak på 70,9 mill. kr. Avvikene fordeler seg på ansvar/programområdene som vist i tabellen, kolonne F. Negative beløp betyr at det er mindreforbruk. Oslopakke 3-midler: Lokale vegtiltak/fylkesveginvesteringer Det prognostiseres et mindreforbruk på 123,2 mill. kr for midler fra Oslopakke 3, jf. tabell nedenfor, kolonne L. Disponible investeringsrammer inkl. foreslåtte justeringer i 2. tertialrapport 2014 og prognostisert avvik. Mill. kr AFK-midler Tiltak Bevilgning 2014 Rebevilgning av ubrukte midler fra 2013 Tekniske budsjettjusteringer* Omdisponering av midler Ny disponibel ramme i 2014 Avvik Bevilgning 2014 Justering av ramme Rebevilgning av ubrukte midler fra 2013 Omdisponering av midler Ny disponibel ramme i 2014 A B C D E = (A:D) F G H I J K= (G:J) L Kolsåsbanen 0,0-39,6-20,4-60,0 0,0 425,0 71,1 496,1-67,9 Bane og bussfremkommelighet Fornebu 0,0 0,5 0,4 0,9 2,4 0,0 27,0 17,4 44,4-22,2 Sum store kollektivtiltak 0,0-39,1-20,1-59,1 2,4 425,0 27,0 88,5 540,5-90,1 Driftsmidler 306,0 0,0 306,0 Mindre investeringer 0,0 7,0 7,0 Midlertidige omdisponeringer 19,0 362,0 381,0 Sum drift og mindre investeringer 325,0 369,0 694,0 0,0 Nye fylkesveganlegg B310 14,3 24,0 38,3 58,7 0,0 6,0 6,0-6,0 Forsterkning veger og bruer B320 41,5 27,8-9,7 59,5-40,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Gang- og sykkelveier B330 44,4 6,7-4,9 46,2 8,9 80,5 36,1 116,6-51,5 Trafikksikkerhetstiltak B340 60,0 14,4 6,3 80,8-15,2 0,0 2,0 2,0 0,0 Miljø- og servicetiltak B350 10,0 14,7-24,4 0,3-37,6 0,0 4,6-4,6 0,0-4,6 Kollektivtrafikktiltak B360 0,0-5,2 20,1 32,7 47,5 62,8 53,0 110,5 4,6 168,1-63,1 Herav Røabanen 0,0 0,0 0,0 14,0 14,0-10,1 Sum planleggingsmidler B370 0,0 0,8 0,8 4,2 31,5 7,1 38,6 2,0 Grunnerverv B380 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Udisponert ramme 0,0 5,8 5,8 4,9 Forskotteringsprosjekt 0,0-117,0 Sum lokale veitiltak inkl. planleggingsmidler 170,2 89,0 20,1 0,0 279,2-70,9 165,0 0,0 166,2 0,0 331,2-123,2 Kollektivterminaler (AKT) 1,4 0,0 1,4 0,0 Totale investeringer 171,6 49,9 0,0 0,0 221,5-68,5 590,0 27,0 261,7 0,0 878,7-213,3 Endret ramme Oslopakke 3-27,0-261,7 *Avvik mellom rekvirering og forbruk av bompenger fra Oslopakke 3 fremkommer residualt under fylkeskommunale midler: Rekvireringsavvik på 60 mill. kr i bompenger knyttet til Kolsåsbanen gjør at samlet mindreforbruk på fylkeskommunale midler reelt sett er 60 mill. kr mer. Avviket fremkommer med ca. 40 mill. kr på Kolsåsbanen og 20 mill. kr på kollektivtiltak under lokale vegtiltak (som er en inkurie i budsjeteringen) (kolonne B). Budsjetteknisk korrigering på ca 20 mill. kr vil henføre avviket på riktig prosjekt. Oslopakke 3-midler Avvik 17

18 Mindreforbruket på AFK-midler til lokale veitiltak skyldes blant annet forsinkelser på Fv 35 Ombygging av Nordbyveien, Fv 82 Forsterkning Tusse Holtbråtan og Fv 176 Møllerstad ved Moreppen. Årets forventet merforbruk på Fv 204 Heggedal knutepunkt er redusert fra 73,7 til 55,6 mill. kr i forhold til 1. tertialrapport. Det er et merforbruk på 8,7 mill. kr på Fv 165 kollektivfelt Slemmestadveien på grunn av forliksavtale mellom SVV og entreprenør. Restbehovet er foreslått omdisponert. Prognose for utbetaling til forskotterings- og kostnadsdelingsprosjekter er på 117 mill. kr, som knyttes til ansvarene under lokale veitiltak Forskutterings- og kostnadsdelingsprosjekter gjør at mindreforbruket reelt er 117 mill. kr høyere. Dette er det tatt hensyn til i tabellen. Det største avviket for Oslopakke 3-midler til lokale veitiltak knyttes hovedsakelig til forsinkelser på Fv 167 G/S-veg Løvhaugen Guiveien, Fv 120 Skedsmokorset Åsenhagen og innfartsparkering Rosenholm. Oslopakke 3-midler: Store kollektivtiltak Kolsåsbanen og Bane og bussfremkommelighet Fornebu Kolsåsbanen: Det prognostiseres med mindreforbruk på 67,9 mill. kr (kolonne L i tabellen ovenfor). Lavere prognostisert sluttkostnad for hele prosjektet, som er ferdig kostnadsført i 2015, bidrar til at prognostiserte kostnader også er lavere i Det er ikke forventet forsinkelse på ibruktagelse. Det prognostiseres med mindreforbruk på 22,2 mill. kr knyttet til planlegging av Bane og bussfremkommelighet Fornebu (kolonne J i tabellen ovenfor). Udisponerte midler fra 2014 vil finansiere tiltak som er forventet å komme fra og med Oslopakke 3-midler: Drift og mindre investeringer Det prognostiseres ikke med avvik i forhold til budsjett. Det er i 2014 bevilget 325 mill. kr til drift av kollektivtrafikken gjennom Oslopakke 3, hvorav 19 mill. kr i henhold til avtale er midlertidig omdisponert til Oslo. Det er til sammen omdisponert midlertidig 381 mill. kr til tiltak i Oslo, og midlene vil i sin helhet tilbakeføres til Akershus i løpet av perioden frem til Forslag til omdisponeringer av investeringsbudsjettet Nedenfor følger forslag om varige omdisponeringer i Det foreslås å omdisponere 46,2 mill. kr av AFK- finansierte investeringer og 8,6 mill. kr av bompengefinansierte investeringer. 18

19 Prosjekt Til disp for året FYLKESVEGMIDLER Prognose Forslag til FK omdisp.til Forslag til omdisp.fra Uspesifisert Håndtering av usikkerhet - udisponert ramme Sum omdisponeringer Forstering av veier og bruer Uspesifisert Sykkelveginspeksjoner (Trafikk) fylkesveg Sum omdisponeringer Gang- og sykkelveier Uspesifisert Vilttiltak, vegetasjonsrydding m.m. Trafikk TS-revisjoner FAB Sum omdisponeringer Trafikksikkerhertstiltak Uspesifisert Miljøgate Bjørkelangen Vannforskrift/biologisk mangfold fylkesveg Til disp for året Prognose BP Vedlikehold Gamle Hvam museum Fra sak 37/14 til Styret i AFK eiendom FKF, «Rapport 2. tertial 2014», heter det: Forslag til omdisp.til Det er tidligere utført vedlikehold på Gamle Hvam Museum innenfor en ramme på kr Midlene er bevilget gjennom FT-sak 43/11 (kr ) og FT-sak 100/12 (kr ). Av disse midlene gjenstår kr ,56 som er overført til Disposisjonsfond. Det er forslag om å utbedre taket på gulbygningen ved Gamle Hvam museum i høst. Arbeidet er kostnadsberegnet til kr Det anbefales å bruke gjenværende midler på kr ,56 fra Disposisjonsfondet, samt at Akershus fylkeskommune tilleggsfinansierer restbeløpet på kr ,44. Det foreslås å budsjettregulere kr fra disposisjonsfondet i AFK til dekning av dette. Sluttrapporter investeringsprosjekter I forbindelse med denne saken legger fylkesrådmannen fram for fylkestinget 17 sluttrapporter for investeringsprosjekter. 11 av disse er på utdanningssektoren, 4 på tannhelse og 2 i sentraladministrasjonen. Regnskapet (netto utgifter) pr. prosjekt er oppsummert i vedlegg 3 til saken. Sluttrapportene følger som utrykte vedlegg. Forslag til omdisp.fra Fv 160 Støytiltak Ringstabekk-Vollsveien F-lov/Andre støytiltak FV Trafikk Akershus Sum omdisponeringer Miljø- og servicetiltak DIV. KOLLEKTIV Årnes stasjon Fv 204 Heggedal knutepunkt Løken kollektivterminal og innfartsparkering Eidsvoll verk stasjon Fv 165 Kollektivfelt Slemmestadveien Fremkomm.tiltak/aktiv signalprioritering fylkesveg Hauerseter stasjon BOMPENGER Sum omdisponeringer Kollektivtrafikk Sum totale omdisponeringer

20 Oppsummering budsjettreguleringer DRIFTSBUDSJETT AFK Ansvar Prosjekt PO2 Utdanning og kompetanse ,00 Lønnstrekk pga. streik, tre skoler ,00 Lillestrøm vgs, lønnstrekk pga. streik ,00 Skedsmo vgs, lønnstrekk pga. streik ,00 Strømmen vgs, lønnstrekk pga. streik ,00 Lønnstrekk, utsatt virkning lønnsoppgjør lærere (avsetn u.kap 250) PK 2A Vgs ,00 Lønnstrekk, utsatt virkning lønnsoppgjør lærere (reg fra vgs) 0,00 Ansvar Prosjekt PO8 Sektoruavhengige utg/innt ,00 Lavere reguleringspremie enn budsjettert - red bruk av disp.fond ,00 Lavere reguleringspremie enn budsjettert - red bruk av disp.fond ,00 Lavere reguleringspremie enn budsjettert ,00 Oppreisningsordning, ref fra kommuner - red bruk av disp.fond ,00 Oppreisningsordning, ref fra kommuner 0,00 INVESTERINGSBUDSJETT AFK 0,00 Ansvar Prosjekt PO1 Sentrale styringsorganer ,00 Nedjustering prosjekt Talevarsling ,00 Bruk av lån - reduksjon lånefinansiering ,00 Nedjustering prosjekt Talevarsling (rebudsjettering 2015) ,00 Bruk av lån - reduksjon lånefinansiering (rebudsjettering 2015) 0,00 Ansvar Prosjekt PO2 Utdanning og kompetanse ,00 Økning Bleiker vgs - tungt utstyr (rebudsjettering 2014) ,00 Bruk av lån / ubrukt lån i ,00 Ansvar Prosjekt PO4 Tannhelse ,00 Tannhelse (fra drift til investering) ,00 Tannhelse (fra drift til investering) ,00 Tannhelse (fra drift til investering) ,00 Nesbru tannklinikk, mva (overført fra drift) ,00 Nesbru tannklinikk (overført fra drift) ,00 Nesbru tannklinikk, mva (overført fra drift) ,00 Jessheim tannklinikk, mva (overført fra drift) ,00 Jessheim tannklinikk (overført fra drift) ,00 Jessheim tannklinikk, mva (overført fra drift) Div. ansvar Div. prosj ,00 Diverse nedjustering prosjekter / investeringer ,00 Bruk av lån - reduksjon lånefinansiering 0,00 20

21 Ansvar Prosjekt PO7 Samferdsel ,00 Omdisponeringer investeringer fylkesveier ,00 Omdisponeringer investeringer fylkesveier ,00 Omdisponeringer investeringer fylkesveier ,00 Omdisponeringer investeringer fylkesveier ,00 Omdisponeringer investeringer fylkesveier ,00 Omdisponeringer investeringer fylkesveier ,00 Omdisponeringer investeringer fylkesveier Div. ansvar Div. prosj ,00 Diverse nedjustering prosjekter / investeringer ,00 Bruk av lån - reduksjon lånefinansiering ,00 Økt mva-kompensasjon samferdsel ,00 Bruk av lån - reduksjon lånefinansiering DIVERSE 0,00 0,00 Ansvar Prosjekt Utlån / låneopptak ,00 Utlån til AFK eiendom FKF ,00 Låneopptak, overført til AFK eiendom FKF ,00 Overf AFK eiendom FKF - reduksjon investeringsreserve ,00 Bruk av lån ,00 Tilbakebetaling lån fra pensjonskassen ,00 Tilbakebetaling lån fra pensjonskassen 0,00 Ansvar Prosjekt Oppretting tidligere års feil / budsjett ,00 Utlån til AFK eiendom FKF (reduksjon) ,00 Redusert overføring av driftsmidler til investering ,00 Planleggingsutgifter "Skoleutgifter i et 20-års perspektiv" ,00 Redusert overføring av driftsmidler til investering ,00 Korrigeringer i AFK eiendom FKF ,00 Korrigeringer i AFK eiendom FKF 0,00 Ansvar Prosjekt Gamle Hvam museum ,00 Gamle Hvam museum - utbedring tak gulbygning ,00 Bruk av disp.fond (PO9) ,00 Gamle Hvam museum - utbedring tak gulbygning (reg foretaket) ,00 Gamle Hvam museum - utbedring tak gulbygning (reg foretaket) 0,00 0,00 21

22 Måloppnåelse En samlet vurdering tilsier at Akershus fylkeskommune pr. 2. tertial ligger an til en måloppnåelse som i hovedsak er i samsvar med de oppsatte resultatindikatorer/tiltak. Det vises til egen oversikt med utfylte skjemaer for måloppnåelse (vedlegg 5). Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kjetil Bakkeli Vedlegg 1 Rapportering i henhold til finansreglement - pr. 2. tertial 2 Avvik i framdrift og økonomi for de største investeringsprosjektene 3 Oversikt avsluttede investeringsprosjekter 4 Oversikt prognose videregående skoler 5 Skjemaer for måloppnåelse Utrykte vedlegg Sluttrapporter for 17 investeringsprosjekter 22

23 Rapportering iht. finansreglement - pr 2. tertial 2014 Rammer og handlingsregler i finansreglementet skal forhindre vesentlig og uønsket finansiell risiko, og det er lagt til grunn et lavt til moderat risikonivå med tilfredsstillende avkastning. Overordnet formål Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre at fylkeskommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Hovedmålsettingen over tid er å sikre stabile og lave netto finansieringskostnader samt en tilfredsstillende avkastning for fylkeskommunens virksomhet innenfor definerte risikorammer. Gjeldsportefølje pr. august Akershus fylkeskommune Rentesats Restgjeld Maks Min Varighet (år) Obligasjons og sertifikatlån KB 1,85 % ,2 % 25 % 0 % 0,0 No FRN Swedbank 1,97 % ,3 % 25 % 0 % 0, Sertifikat KB ,94 % ,5 % 25 % 0 % 0,0 No Swedbank 1,99 % ,1 % 25 % 0 % 0,0 NO Danske Bank 2,04 % ,8 % 25 % 0 % 0,0 NO Danske Bank 1,58 % ,0 % 25 % 0 % 0,0 Sum lån kort rente Rentebytteavtaler 1) Rentebytteavtale DnBNOR 2009/2015 3,97 % ,2 % 25 % 0 % 0,5 Rentebytteavtale Nordea ,39 % ,6 % 25 % 0 % 0,0 Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 3,77 % ,6 % 25 % 0 % 2,9 Rentebytteavtale Nordea 2011/2017 3,93 % ,6 % 25 % 0 % 2,7 Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 3,52 % ,8 % 25 % 0 % 6,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,35 % ,6 % 25 % 0 % 6,6 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,11 % ,8 % 25 % 0 % 7,1 Sum rentederivater (fast rente): ,2 % Rentebytteavtaler 1) Rentebytteavtale Nordea ,82 % ,2 % 25 % 0 % 0,0 Rentebytteavtale DnBNOR 2009/2015 1,82 % ,6 % 25 % 0 % 0,0 Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 1,82 % ,6 % 25 % 0 % 0,0 Rentebytteavtale Nordea 2011/2017 1,91 % ,6 % 125 % 0 % 0,3 Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 1,82 % ,8 % 125 % 0 % 0,0 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 1,82 % ,6 % 125 % 0 % 0,0 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 1,82 % ,8 % 125 % 0 % 0,0 Sum rentederivater (kort rente): ,2 % 50,00 % SUM GJELDSPORTEFØLJE 2,97 % ,0 % Dur = 4 år Dur = 1 år 1,9 1) Rentebytteavtale (SWAP) En rentebytteavtale er en avtale om et bytte av rentebetalingsstrømmer i samme valuta (fra en flytende til fast eller omvendt). Rentebytteavtale/rentesikringsinstrument er et virkemiddel for enklere styring av renterisiko på porteføljen, ved at en raskere kan tilpasse seg rentemarkedet og rentestruktur på porteføljen (andel lån med fast rente og kort/flytende rente). Ofte er også marginpåslaget høyere på ordinære fastrentelån enn ved å benytte rentebytteavtaler. Dersom fylkeskommunen ønsker flytende eller fast rente på eks lån, er det ikke nødvendigvis mest effektivt å legge ut nytt flytende eller fast lån. Et fastrentelån kan via eks en rentebytteavtale (SWAP) omgjøres til et lån med flytende rente og omvendt kan lån med flytende rente gjøres om til et fastrentelån. 23

24 Fylkeskommunes lånegjeld i finansporteføljen pr var mrd. kr. Andelen lånegjeld knyttet til AFK Eiendom FKF pr var 1.925,2mrd. kr. I opprinnelig budsjett 2014 ble det anslått nye låneopptak på 505 mill. kr til finansiering av samlede investeringer. I revidert budsjett pr 1. tertial er lån til finansiering av investeringer vedtatt redusert til ca. 488 mill. kr. Som et mål på rammer for grad av rentebinding, er det satt rammer for gjennomsnittlig durasjon/varighet (min 1år - max 4 år) i gjeldsporteføljen med et gjennomsnitt over tid (avhengig av markedssituasjon) på 2-2,5 år, jfr. reglementets pkt Gjennomsnittsrente i låneporteføljen ligger på 2,97 prosent. Avkastningsreferanse: Gjennomsnittlig 2 års markedsrente de siste 5 år ligger på ca. 2,5 prosent Pr. august er det tatt opp et nytt lån på 550 mill. kr, herav er 400 mill. kr refinansiering av et lån som forfalt i mars Resterende lån for 2014 vil bli tatt opp i oktober etter vedtak om endelig låneopptak i 2. tertialrapport. Det forfaller ytterligere lån (400 mill. kr) og rentebytteavtale (250 mill. kr) i september i år. Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 1,5 prosent på maimøtet. Anslaget er at styringsrenten blir liggende på dagens nivå fram til begynnelsen 2016, før den gradvis økes mot et mer normalt nivå. Det moderate globale oppsvinget holder frem, og veksten ser ut til å havne omlag på samme nivå som i fjor. Dette er noe svakere enn antatt og skyldes primært lav vekst i de store industrilandene USA, Japan og i eurosonen. Likviditet og plasseringer I FT-sak 66/14 er rammen for motpartsrisiko (dvs. risikoen for at motparten i en transaksjon ikke klarer å gjøre opp for seg) ved plasseringer hos hovedbankforbindelse (Danske Bank) vedtatt økt til 1 mill. kr i innskuddsramme og 1,5 mill. kr inkl. andre forretninger som for eksempel rentebytteavtaler. Dette betyr at fylkeskommunen kan ta større motpartsrisiko, men hele tiden godt innenfor 2 prosent av bankens/finansinstitusjonens forvaltningskapital. Dette nivået for kredittrisiko er vanlig og et slags «standardbegrep» i kommunale finansreglementer. Avkastningsreferanse Tidsinnskudd bank og finansieringsselskap: Pengemarkedsfond/sertifikater, durasjon inntil 6 mnd 2,87 prosent 1,53 prosent Avkastning Verdi Andel av total Norske sertifikater og obligasjoner Bank og finans 0 0,0 % Andre særinnskudd 3,10 % ,6 % Pengemarkedsfond 2,29 % ,9 % Industri 0 0,0 % Danske Bank konsernkonto 2,87 % ,4 % SUM LIKVIDITETSPORTEFØLJE 2,88 % ,0 % 24

25 Avvik i framdrift og økonomi for de største investeringsprosjektene Det rapporteres her kun på de største prosjektene der kostnadsrammen er ca. 15 mill. kr eller høyere, eller prosjekter som er av en slik art at de bør kommenteres. Prosjekter hvor det er skrevet sluttrapport omtales ikke, hvis ikke restarbeider og reklamasjoner er av en slik art at prosjektet bør kommenteres. Ferdigstilte prosjekter Bleiker tilrettelagt avdeling Kostnadsrammen på 75,5 mill.kr. ble i 2.tertial nedregulert til 73,3 mill.kr. på grunn av tilbakeføring av midler til inventar og utstyr. Byggearbeidene av nybygget ble overtatt i T2/2013. AVO har bestilt tilleggsarbeider hvor det meste av arbeidene ble ferdigstilt i sommer. Enkelte arbeider med grøntarealene gjenstår og forventes ferdigstilt i 3. tertial Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme. Sluttrapport er under utarbeidelse og vil bli oversendt i 3.tertial Dønski vgs auditorium/ Dønski tannklinikk Kostnadsramme 20 mill.kr. fra AVO og 25 mill.kr. fra tannhelse, til sammen 45 mill.kr. Prosjektene er gjennomført som et felles prosjekt. Byggearbeidene ble overtatt i T2/2013. Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme. Reklamasjonsarbeider pågår og sluttrapport er under utarbeidelse og vil bli oversendt i 3. tertial Lørenskog vgs inneklima Kostnadsramme var opprinnelig 138 mill.kr. og ble justert ned til 118 mill.kr. i fylkestingets behandling av FT-sak 108/13 Investerings- og rehabiliteringsplan Prosjektet ble overtatt i desember 2013, og noe tilleggsarbeider er utført våren og sommeren Kostnadene ligger godt innenfor godkjent kostnadsramme og AFK eiendom FKF har foreslått for AVO å justere kostnadsrammen ned til 100 mill.kr. Sluttrapport er under utarbeidelse og vil bli oversendt i 3.tertial Strømmen vgs investering rehab.plan Kostnadsramme inngår i rammen for prosjekt Prosjektet omfatter ombygging av de gamle kroppsøvingsarealene til auditorium og fellesarealer. Arbeidene blir gjennomført av generalentreprenøren for prosjekt Entreprenørens kostnader blir ført på prosjekt 35175, men vil bli fordelt mellom prosjektene og i ettertid. Byggearbeidene ble overtatt i T3/2013. Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme. Sluttrapport vil bli utarbeidet sammen med sluttrapport for prosjekt Strømmen vgs inneklima Kostnadsramme 108,205 mill.kr. samlet for prosjektene og Kostnader for begge prosjektene føres her. Prosjektet gjennomføres i flere faser hvorav fase 1 ble overtatt sommeren Byggearbeidene for fase 2 ble overtatt i T3/2013. Tilleggsarbeider og suppleringer ble ferdigstilt til skolestart Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme. Sluttrapport vil bli utarbeidet sammen med sluttrapport for prosjekt og oversendt i 3.tertial

26 38742 Hvam vgs ridehall Kostnadsramme 16,9 mill.kr. Byggearbeidene ble overtatt i januar Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme. Sluttrapport er under utarbeidelse og vil bli ferdigstilt i 3.tertial Reklamasjon skole 002 for 2014 og Reklamasjon tannhelse Kostnader til oppfølging av prosjekter som er i reklamasjons- og garantifasen og det er skrevet sluttrapport på før 2014, ivaretas på konto for bestillinger fra AVO. Konto benyttes til kostnader til oppfølging av prosjekter som er i reklamasjons- og garantifasen for bestillinger fra fylkestannlegen. Mangler som ikke er entreprenørens ansvar, blir belastet disse kontoene. Kostnader som belastes konto og merkes opprinnelig prosjektnummer, og aktiveres på den enkelte skole/tannklinikk Reklamasjon skoler 002 Det er opprettet en ny konto for oppfølging av prosjekter i reklamasjons- og garantifasen for bestillinger fra AVO for prosjekter som er overtatt fra Prosjekter i gjennomføringsfasen Ski vgs inneklima Kostnadsramme 91,5 mill.kr. Byggearbeidene pågår med forventet ferdigstillelse i T3/2014. Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme Roald Amundsen vgs, nytt tilbygg Kostnadsramme 93,5 mill.kr. Byggearbeidene pågår parallelt med inneklimaprosjektet, prosjekt Forventet ferdigstillelse av arbeidene er sommer 2015 for nybygget, og desember 2015 for ombyggingsarbeidene og inneklimaprosjektet. Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme Roald Amundsen vgs, inneklima Kostnadsramme 47,8 mill.kr. Kostnadsrammen omfatter installering av vannbåren varme i eksisterende skole med 10,9 mill. kr. Byggearbeidene pågår parallelt med nybygget, prosjekt 17493, og ferdigstilles sammen med ombyggingsarbeidene i desember Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme Hvam vgs golfbane Opprinnelig kostnadsramme var 13,1 mill.kr. Kostnadsrammen er øket til 14,8 mill.kr. for å dekke kostnader til tildekking av avfallsdeponi på 1,7 mill.kr. som er belastet prosjektet. Byggearbeidene forventes ferdigstilt i T3/2014. Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme. 26

27 Prosjekter i planleggingsfasen Skolestruktur i et 20-års perspektiv diverse skoler Kostnadsramme 1,8 mill.kr. Foretaket har hatt ansvaret for et delprosjekt for avklaring av reguleringsstatusen til fylkeskommunens skoletomter. Det er utarbeidet rapporter for alle fylkeskommunens videregående skoler med tanke på eiendommens reguleringsmessige forhold og mulige fremtidige utvidelse av arealene. Delprosjektet ferdigstilles i 3.tertial 2014 og vil inngå i sentraladministrasjonens prosjekt «Skolestrukturen i et 20 års perspektiv». Delprosjektet ble opprettet som et investeringsprosjekt. Kostnadene vil bli tilbakeført til drift i AFK når delprosjektet avsluttes i løpet av 3.tertial Ski vgs Nytt tilbygg med auditorium Kostnadsrammen ble i forbindelse med politisk behandling av forprosjektet i juni 2014 øket til 60,8 mill.kr. Det ble samtidig vedtatt å utvide prosjektet med en 2.etasje for å kunne øke elevkapasiteten på skolen og en kostnadsramme på 24 mill.kr. Samlet kostnadsramme er 84,8 mill.kr i 2016-kroner. Prosjektering pågår. Forventet byggestart var opprinnelig satt til juni 2015, med ferdigstillelse juni Fremdriften må justeres noe på grunn av prosjektering av 2.etasje Ås vgs brannsikring Kostnadsramme 15 mill.kr. Prosjektering pågår. Byggestart for bygg 7 var i sommer 2014 med ferdigstillelse høsten Forventet byggestart på bygg 5 er forsinket og vil starte vår 2015, med ferdigstillelse august Bygg 1-4 utføres i Fornebu tomt regulering Detaljregulering av fylkeskommunens tomt på Fornebu ble igangsatt i T3/13. Bærum kommune skal bygge barnehage på naboeiendommen. Bærum kommune ved reguleringsmyndighetene har stilt krav om at det gjennomføres en felles mulighetsstudie for begge tomtene før fylkeskommunens detaljreguleringen vil bli behandlet. Mulighetsstudiet pågår. Reguleringsarbeidet er utsatt til mulighetsstudiet er gjennomført Valler vgs ombygging Kostnadsramme 19,7 mill.kr. Prosjektering pågår. Forventet byggestart vil være februar Prosjektet er slått sammen med Valler vgs brannsikring, og vil bli utført samtidig. Prosjektet forventes ferdigstilt innen skolestart høsten (tidligere 29700) Kalkovn Brønnøya Kostnadsramme 1,25 mill.kr. Den fredete kalkovnen på Brønnøya fra 1874 skal gjenoppbygges i regi av fylkeskommunen. Fylkeskommunens bidrag er 1,25 mill.kr. Øvrige kostnader skal dekkes med tilskudd fra Riksantikvaren, Asker kommune og privat aktører. Det er foreløpig gitt tilsagn på 5,55 mill.kr. i tilskudd. Arbeidene pågår og forventes ferdigstilt i 3.tertial Prosjektet ble opprinnelig opprettet som et investeringsprosjekt. Det er opprettet et nytt prosjekt på drift, og alle kostnadene er overført til driftsprosjektet. Prosjektet vil deretter gå i null, slik at prosjektet ikke belaster driftsregnskapet i AFK eiendom FKF. 27

28 33291 Lørenskog vgs nytt tilbygg Kostnadsrammen ble i forbindelse med politisk behandling av forprosjektet øket til 93,5 mill.kr. Det ble samtidig vedtatt å utvide prosjektet med en 2.etasje for å kunne øke elevkapasiteten på skolen og en kostnadsramme på 33,7 mill.kr. Samlet kostnadsramme er 127,2 mill.kr i 2016-kroner. Prosjektering pågår. Byggearbeidene forventes igangsatt 2015, med forventet ferdigstillelse i Lillestrøm vgs nybygg auditorium, bibl, teorirom og Lillestrøm vgs inneklima. Godkjent samlet kostnadsramme var 158,6 mill.kr. Byggearbeidene pågår. Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme, men forsinkelsene i prosjektet har medført økte kostnader ut over det som opprinnelig er forventet i prosjektet. Nybygget og inneklimaprosjektet gjennomføres samlet av samme entreprenør. Nybygget forventes ferdigstilt våren 2015 og inneklimaprosjektet høsten Jessheim vgs nybygg - OPS Kostnadsramme 42,2 mill.kr. Ny videregående skole skal bygges av en privat aktør, og fylkeskommunen skal leie lokalene i 25 år. Det er gjennomført en konkurransepreget dialog og kontrakt med leverandør ble inngått 26. juni Ny Jessheim videregående skole skal ferdigstilles til skolestart

29 Oversikt avsluttede investeringsprosjekter Firma Ansvar Prosjekt Prosjekt (T) Akkumulert regnskap netto Akkumulert budsjett netto Avvik netto AF Oppgradering av kantinen i Galleriet , , ,39 1 EA ENØK - Asker vgs konvertering til vannbårenvarme ,00 0, ,00 2 EA ENØK- Bjørkelangen konverterer til vannbåren varme ,25 0, ,25 3 EA Nesbruvgs - bioenergi erstatter oljekjel , , ,02 4 AF Ski vgs lærerarbpl./møterom , , ,99 5 AF Ski vgs lærerarbpl./møterom , ,14 0,00 5 AF Ski vgs lærerarbpl./møterom , ,76 0,00 5 EA Ski vgs - tilpasning for hørselshemmet elev , , ,00 6 AF Rud vg. byggfag i vestregionen , , ,85 7 AF Rud vg. byggfag i vestregionen , ,00 0,00 7 AF Rud vg. byggfag i vestregionen , ,14 0,00 7 AF Nesbru vg. byggfag i vestregionen , , ,15 8 AF Nesbru vg. byggfag i vestregionen , ,00 0,00 8 AF Nesbru vg. byggfag i vestregionen , ,38 0,00 8 EA Bjørkelangen vgs utredning av adkomst sone , , ,75 9 EA Rælingen vgs omb.kantienen til undervisn , , ,73 10 EA Rælingen vgs omb.kantienen til undervisn ,25 0, ,25 10 EA Bjertnes vgs - fleksible vegger , , ,00 11 EA Bjertnes vgs - fleksible vegger , ,00 11 AF Strømmen vg. investering rehab.plan , , ,80 12 AF Strømmen vg. investering rehab.plan , ,37 0,00 12 AF Strømmen vg. investering rehab.plan , ,05 0,00 12 EA Tannhelse - investeringsreserve , , ,00 13 AF Årnes tannklinikk - tilbygg , , ,30 14 EA Årnes tannklinikk - tilbygg , , ,75 15 EA Årnes tannklinikk - tilbygg ,92 0, ,92 15 EA Skedsmokorset tannklinikk - ombygging 0, , ,00 16 EA Skedsmokorset tannklinikk - ombygging ,63 0, ,63 16 AF Felles telefoniløsning , , ,00 17 Løpe-nr Sum , , ,62 29

30 Oversikt prognose videregående skoler PK PO2 Utdanning og kompetanse Opprinnelig Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra (tall i kr) (netto) budsjett budsjett august årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 200 Videregående skoler til fordeling ,4 % Asker vgs ,8 % Holmen vgs ,3 % Bleiker vgs ,0 % Dønski vgs ,0 % Eikeli vgs ,1 % Nadderud vgs ,6 % Nesbru vgs ,2 % Rosenvilde vgs ,1 % Rud vgs ,5 % Stabekk vgs ,5 % Valler vgs ,0 % Sandvika vgs ,4 % Drømtorp vgs ,2 % Nesodden vgs ,8 % Roald Amundsen vgs ,0 % Ski vgs ,2 % Vestby vgs ,4 % Ås vgs ,8 % Frogn vgs ,9 % Bjørkelangen vgs ,2 % Bjertnes vgs ,1 % Sørumsand vgs ,0 % Lillestrøm vgs ,0 % Lørenskog vgs ,0 % Skedsmo vgs ,1 % Strømmen vgs ,0 % Kjelle vgs ,0 % Rælingen vgs ,4 % Hvam vgs ,2 % Eidsvoll vgs ,6 % Jessheim vgs ,4 % Nes vgs ,6 % Nannestad vgs ,5 % Mailand vgs ,0 % Skedsmo landslinje ,0 % 0 0 2A Videregående skoler , , , , ,8 %

31 Oversikt måloppnåelse 2. tertial 2014 Vedlegg til fylkesrådmannens rapport 31

32 32

33 SENTRALE STYRINGSORGANER Det er ingen hovedmål som er direkte knyttet til dette programområde. Tiltakene på dette programområde skal imidlertid bidra til at fylkeskommunen oppnår gode resultater innenfor alle de 8 hovedmålene. Overordnet mål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 2. tertial 2014 ARBEIDSGIVERPOLITIKK Levere gode og effektive tjenester Styrke AFKs omdømme som arbeidsgiver Fylkeskommunen rekrutterer kompetent personell Godt søkergrunnlag til ledige stillinger I rute I rute Oppfylle IA-avtalens mål med hensyn til avgangsalder, sykefravær og arbeidstreningsplasser Økt avgangsalder med 6 måneder Sykefravær reduseres 10 prosent i alle virksomheter Det er etablert minst 5 arbeidstreningsplasser I rute I rute I rute Gjennomføre lederopplæring og lederutviklingsprogram God evaluering av lederutviklingsprogrammet I rute BRUK AV IKT-VERKTØY Utarbeide IKT-strategi for perioden Politisk behandling 2014 Forberede overgang til nytt skoleadministrativt system OK, i henhold til plan OK, i henhold til plan Bidra til å innføre IT-systemer som effektiviserer tjenester og drift Ta i bruk nytt elektronisk pasientjournalsystem for tannhelse Ta i bruk forbedret samhandlingsverktøy Avvik i forhold til plan. Implementering er forsinket. Ny dato for levering OK, i henhold til plan 3 33

34 Overordnet mål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 2. tertial 2014 INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Revidere kommunikasjonsstrategi for Akershus fylkeskommune for perioden Politisk behandling første kvartal 2014 Politisk behandling høsten 2014 Fylkeskommunens intranett (Portalen) oppgraderes i 2014 Bedre funksjonalitet og økt brukertilfredshet Ferdigstilles våren 2015 Fornyelse av de videregående skolenes nettsider Tilpasning til designprofil. Bedre funksjonalitet og økt brukertilpasning. Ingen avvik STYRING, KONTROLL OG BEREDSKAP Videreutvikle og samordne eier- og virksomhetsstyringen Tildelingsbrev videreutvikles og innføres for alle virksomheter Det utarbeides felles systemer og retningslinjer for oppfølging av eierstyringen vår Økt tilfredshet med sentraladministrasjonen blant virksomhetslederne (Brukerundersøkelsen) Tildelingsbrev er innført for alle virksomheter Påbegynt Brukerundersøkelse er gjennomført Styrke intern kontrollen i fylkeskommunen som en del av styringen Intern kontroll skal inngå i tildelingsbrev og styringsdialog Intern kontroll er implementert i tildelingsbrev Risikovurderinger gjennomføres i alle virksomheter Alle virksomheter skal ha gjennomført risikovurdering 4 34

35 Overordnet mål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 2. tertial 2014 Forsvarlig IT-sikkerhet i henhold til personopplysningsloven og andre relevante krav er på plass Innføring av talevarsling ved videregående skoler samt krav til IT-sikkerhet gjennomføres i virksomhetene Talevarsling har blitt endret til Varslings- og beredskapsløsning som skal være ferdig høsten Dette i henhold til vedtak i fylkestinget Styrke AFKs beredskap gjennom planverk, kompetanseheving og øvelser Kurs i beredskapsarbeid gjennomføres Alle virksomheter skal ha beredskapsplaner Øvelser skal være gjennomført I rute I rute I rute 5 35

36 UTDANNING OG KOMPETANSE Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 2. tertial Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifiserte for arbeidslivet og videre studier. 1.1 Styrke Kvalitetsforaene som viktig struktur for formelt samarbeid mellom kommuner og fylkeskommunen. Aktivitetene i kvalitetsforaene fører til økt gjennomstrømming i det 13- årige opplæringsløpet. Siden oppstarten av Ny GIV (2011) har fylkessnittet økt jevnt. I 2013 var endelige tall på fullført og bestått for alle utdanningsprogrammene i Akershus 82,6 %. 1.2 Revitalisere Samfunnskontrakten - Hospiteringsprosjektet - Vg3 i skole - Vekslingsmodellen Antall godkjente lærekontrakter skal øke med 20 prosent i 2015 i forhold til nivået ved utgangen av Målet ser ut til å bli vanskelig å nå. Sammen med opplæringskontorene og bransjene jobbes det for å øke rekrutteringen til yrkesfagene. Skolene gjennomfører forsterkede kvalifiseringstiltak for yrkesfagelevene. Alle elever med fullført og bestått som søker læreplass i helsearbeiderfaget får dette. Rapporteres i tilstands- og årsrapporten. 1.3 Sikre at opplæringstilbudet gir næringslivet riktig kompetanse. Antall plasser på 4. påbyggingsår øker. Kapasiteten på 4. påbyggingsår justeres etter antall søkere slik at alle får tilbud om plass. 2 Elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med høyest mulig kompetanse. 2.1 Kompetanseutvikle lærere i grunnleggende ferdigheter og klasseledelse, jf. standard for Ledelse av Den Gode Økta. I 2014 deltar 400 lærere på kurs i Ny GIV-metodikk og tar den i bruk i undervisningen. Antall deltakere under vårens kursrekker var mindre enn forventet; 160 deltakere (forventet: 250) Nesten 2500 Akershus-lærere på både ungdomstrinnet og i videregående har til nå deltatt på disse kursene. Et metningspunkt synes derfor å ha inntruffet. 2.2 Kompetanseutvikle virksomhetsledere og mellomledere i pedagogisk ledelse, jf. Den gode Akershusskolen. 210 mellomledere får fylkeskommunal etterutdanning. I rute. Etterutdanning startet desember 2013 og er ferdig mars Videreutvikle god elevoppfølging ved bruk av IKO-modellen som felles verktøy i Akershusskolen. Andelen elever som fullfører og består er økt fra 80,8 prosent (resultatet i 2012) til Rapporteres i tilstands- og årsrapporten. 6 36

37 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 2. tertial prosent. Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt fra 82,1 prosent (resultatet i 2012) til 84 prosent. Rapporteres i tilstands- og årsrapporten. 2.4 Yrkesrette og gjøre fellesfagene mer relevant for elevene på yrkesfaglig utdanningsprogram, jf. FYR-prosjektet. Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består er økt fra 78,4 prosent (resultatet i 2012) til 80 prosent. Rapporteres i tilstands- og årsrapporten. 2.5 Kompetanseutvikle faglige ledere og instruktører i lærebedrifter. Antallet hevinger av lærekontrakter og opplæringskontrakter er lavere enn 6,5 prosent av det totale antallet kontrakter (redusert fra 7,14 prosent i 2012). Ved utløp av 2. tertial var det 133 lærlinger som hadde avbrutt læreforholdet. Det utgjør 6,6 prosent av de aktive kontraktene. Antallet nye opplæringskontrakter er økt fra 65 (i 2012) til 80 i Det er for tidlig å si hvor mange opplæringskontrakter vi kommer til å godkjenne i Antallet kandidater som søker gir ingen indikasjon på sluttresultatet. De fleste skolene velger å holde elevene i skole frem til de har en konkret kontrakt. 4 Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter. 4.1 Nye videregående skoler skal lokaliseres i nærhet av kollektivknutepunkter. I løpet av våren 2015 er det fremmet politisk sak om skolestrukturen i et 20- årsperspektiv og forslag til utbygging av nye og eksisterende skoler. I rute. 7 37

38 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 2. tertial Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk. 8.1 Det skal være nulltoleranse mot mobbing i Akershus-skolen. Spørsmål i elevundersøkelsen om trivsel, mobbing Rapporteres etter at elevundersøkelsen er gjennomført høsten Gjennomføring av inneklimatiltak på de videregående skolene. Det gjennomføres inneklimatiltak på 3 skoleanlegg i I rute. 8 38

39 PLAN, NÆRING OG MILJØ Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 2. tertial 2014 PLAN 4 Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter. 4.1 Følge opp arbeidet med regional plan for areal og transport. I fylkets byer og tettsteder er den relative befolkningsøkningen større i kommunesenteret enn i øvrige tettsteder i kommunene. Ingen avvik. Måloppnåelse i forhold til resultatindikator rapporteres på årsbasis. I fylkets byer og tettsteder øker tettheten av antall arbeidsplasser mer i sentrumsområdene enn i øvrige deler. Ingen avvik. Måloppnåelse i forhold til resultatindikator rapporteres på årsbasis. 4.2 Lede rulleringen av regional plan for handel, service- og senterstruktur. Samordnes med regional plan for areal og transport. Samlet bruks- og salgsareal i kjøpesentre lokalisert utenfor sentrumsområdene reduseres. Baseline: har samlet bruksareal økt med kvm i kjøpesentrene lokalisert utenfor sentrumsområdene i Akershus. Samlet salgsareal i de samme kjøpesentrene har også økt , med 3500 kvm. Antall kommuner som har gjennomført by og tettstedssatsinger i samsvar med regionale planer, og som deltar i det nye by og tettstedsforumet «urban ide». Ingen avvik. Foreløpig ingen regionale planer å vurdere mot. 20 kommuner deltar i «Urban ide». 4.3 Utarbeide grunnlag en regional parkeringspolitikk som oppfølging av regional plan for areal og transport. Antall kommuner som har parkeringspolitikk i henhold til vedtatt regional plan for areal og transport. Ingen avvik. Avventes til regional plan er vedtatt. 9 39

40 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 2. tertial 2014 NÆRING 5 Et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. 5.1 Utarbeide regional plan for innovasjon og nyskaping. Tiltak i henhold til regional plan er påbegynt. Positiv utvikling i utvalgte nøkkeltall. Totale antall kommersialiseringer fra FOU miljøene har økt. Arbeidet med regional plan er forsinket. Dette skyldes forsinkelse i leveranse av utredning. Utkast til strategisk dokument skal til politisk behandling i Endelig vedtak av regional plan forventes å være i juni Bidra til at bedrifter i sterkere grad utnytter sitt internasjonale potensiale. Økende antall bedrifter i inkubatorer i fylket deltar i internasjonaliseringsprosesser. AFK har bidratt til å igangsette 5 nye internasjonale samarbeidsprosjekter. Ingen avvik. Bidra til 8 nettverk, og 7 samarbeidsprosjekter. Ingen avvik. 5.3 Oppnå synergier gjennom en styrket samhandling innen og mellom kunnskapsmiljøene i fylket - samarbeid mellom FoU, bedrifter, utdanning og offentlig sektor - etablering og videreutvikling av nettverk - bidra til flere konkrete samarbeidsprosjekter Delta i utvikling av et felles strategidokument utarbeidet sammen med aktørene i Åsmiljøet. Det er etablert et organisert samarbeid mellom aktørene for å styrke innovasjon, entreprenørskap og profilering av Ås-miljøet. Ingen avvik. Plattformen er vedtatt av AFK og Follorådet. Skal følges opp av handlingsplaner. 5.4 Videreutvikle veiledningstilbudet for etablerere i Akershus. 500 etablerere har gjennomført veiledning, kurs. 30 av prosjektene er etableringer med potensiale for vekst og internasjonalt marked. Akershus har landets høyeste etablererfrekvens. Ingen avvik

41 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 2. tertial 2014 MILJØ 6 Være et foregangsfylke innen klima og miljø. 6.1 Ferdigstille regional plan for masseforvaltning i samarbeid med kommunene. Gjennomført høring av planforslag med god involvering og forankring hos alle relevante aktører. Sannsynlig at høringen gjennomføres i Utredningene er forsinket. 6.2 Utarbeide regional plan for klima- og energi i samarbeid med kommunene. Vedtatt planprogram og igangsatt planprosess med bred deltagelse fra kommunene. Ingen avvik. Arbeidet er påbegynt. 6.3 Stimulere til økt bruk av fossilfrie drivstoff. Akershus har beholdt sin posisjon som en ledende europeisk region for tidlig innfasing av elektromobilitet og hydrogen. Ingen avvik. Deltakelse i flere internasjonale fora våren Utbygging av normal- og hurtigladepunkter ligger i forkant av behovet til fylkets elbil-brukere (antall kjøretøy i forhold til antall ladestasjoner). Ingen avvik. Rapporteres på årsbasis. Akershus fylkeskommunes hydrogenstrategi er igangsatt og første året er evaluert. Hydrogenstasjonene er sikret langsiktig drift. Ingen avvik. Tiltaksprogram til hydrogenstrategien er under utarbeidelse. Hydrogenbussprosjektet er evaluert etter første regulære driftsår, og arbeid igangsatt for videreføring til permanent bussdrift med hydrogen. Ingen avvik. 6.4 Videreføre arbeidet for lavere klimautslipp og mer effektiv energibruk. Alle vedtatte, fylkeskommunale tiltak er igangsatt og AFKs samlede klimautslipp og el-bruk Ingen avvik. Arbeidet pågår

42 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 2. tertial 2014 pr. areal er redusert. AFK har bidratt til kommunale vedtak som vil føre til minst 25 prosent reduksjon av energibruken for minst kvadratmeter av den kommunale bygningsmassen i fylket. AFK har bidratt til at det er etablert kommunalt enøktilbud for minst 1/4 av fylkets innbyggere. Ingen avvik. Stadig flere kommuner er i gang med energispareprosjekt. Ingen avvik. En rekke kommuner har vedtatt å benytte energispareportalen AFK støtter

43 TANNHELSE Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 2. tertial Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk. 8.1 Ivareta god tannhelseutvikling. Andelen av 5 åringer uten hull i tennene skal være høyere enn året før; dvs. over 81,2 prosent. Rapporteres kun som resultat for året. Andelen av 12 åringer som har hatt 5 eller flere tenner med hull skal være lavere enn året før; dvs. lavere enn 3 prosent. Rapporteres kun som resultat for året. Andelen av 18 åringer som har hatt 10 eller flere tenner med hull skal være lavere enn året før; dvs. lavere enn 7,6 prosent. Rapporteres kun som resultat for året. 8.2 Gi et behandlingstilbud til de som trenger det mest gjennom bruk av individuelle innkallingsintervaller. Dekningsgraden (andel under tilsyn i prosent) er høyere enn året før. For barn og unge, psykisk funksjons-hemmede og beboere i sykehjem (gr. A, B, C1) > 95 prosent, for personer med rettigheter i hjemmesykepleien (gr. C2) > 25prosent, for unge mellom 19 og 20 år (gr. D) > 70 prosent. Rapporteres kun som resultat for året. Andelen av 12- og 18-åringer som er undersøkt/behandlet de tre siste år er større enn året før, dvs. henholdsvis > 97 prosent og 93 prosent. Tilsvarende andel for gr. B > 92 prosent. Rapporteres kun som resultat for året

44 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 2. tertial Gi et godt tjenestetilbud. Antall barn og unge på venteliste skal reduseres med 10 prosent i forhold til året før (7753 personer 2012). Målet vil nås innen fristen. Pr. 2. tertial er det registrert etterslep på 5796 personer. Antall skriftlige klager på feil eller mangelfull behandling skal være under 4. Målet vil nås innen fristen. Pr 2. tertial er det ikke registrert noen klager. 8.4 Levere kostnadseffektive tjenester. Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn er lavere enn gjennomsnittet for landet (1654 kr. 2012). Rapporteres kun som resultat for året

45 KULTUR, FRIVILLIGHET OG FOLKEHELSE Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 2. tertial KULTUR Mangfoldig kultur, idrettsog friluftsliv med bred deltagelse Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for arbeidslivet og videre studier Arbeide med videreutvikling av kulturelle fyrtårn på Eidsvoll og Oscarsborg. Gjennom fylkesbiblioteket arbeide for å videreutvikle moderne og gode bibliotekstjenester i fylket. Øke verkstedtilbudet i DKS for å møte økt etterspørsel. Arbeide målrettet innenfor fylkeskommunens flerkulturelle ansvar. Fyrtårnene er godt forankret lokalt og nødvendige avtaler er inngått mellom samarbeidende aktører. Gjennomført prosjektbaserte felles utviklingstiltak med folkebibliotekene og skolebibliotekene i Akershus. 100 prosent av etterspørselen dekket i Partnerskapsavtaler undertegnet med Eidsvoll og Oscarsborg. Vedtak om økonomi foreligger. Ansettelse av prosjektleder på Eidsvoll foretatt (Maria Veie Sandvik). Kulturaktørene (Anne Feldberg) leder utviklingen på Oscarsborg). OK. Tiltak i gang. Bestillingene til verkstedene lavere pga. økt pris. 4 Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Arbeide med videreutvikling av kulturkvartalet i Lillestrøm, inkludert nytt bygg for Akershus kunstsenter. Flere kulturelle tiltak og arrangementer skal ha som intensjon å bidra til etniske minoriteters tilknytning til kulturlivet som deltakende og publikum. Bidratt gjennom bl.a. konferanse og tilskudd til TRAP (Tidligere Du store verden) og Film fra sør. Nødvendige avtaler er inngått med Skedsmo kommune og aktørene i kulturkvartalet. Vinner av arkitektkonkurranse kåret. Arbeidet fortsetter med hensyn til bl.a. finansiering i samarbeid med bl.a. Skedsmo kommune

46 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 2. tertial IDRETT OG FRILUFTSLIV Mangfoldig kultur, idrettsog friluftsliv med bred deltagelse Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk Arbeide aktivt med veiledning og opplæring av kommunalt ansatte for å bidra til at kommunene i Akershus får hentet ut en vesentlig andel av den forventede økningen i spillemidler til anlegg. 7% økning i spillemidler i forhold til tildeling i ,9 mill. kr i spillemiddeltildeling. En økning på 11,6 mill. kr, dvs. 17,5 %. Invitere kommunene til samarbeid om kartlegging/verdivurdering av friluftsområde. 50% av kommunene har startet arbeidet med verdivurdering. Er igangsatt, men forsinket. Utsatt til Bedret kunnskapsgrunnlag om fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett i Akershus. Tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for ny regional plan. OK, planarbeidet fortsetter. Arbeide med videreutvikling av utviklingsprosjektet Nordre Øyeren i samarbeid med Akershusmuseet og kommunene i regionen. Sikret statlige og kommunale økonomiske bidrag til prosjektet. OK, arbeid pågår. Har hatt møte med Miljøverndepartementet og Akershusbenken på Stortinget. Avventer svar fra statsråden. Arbeides videre med plan for arealbruk. 1 7 FRIVILLIGHET Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for arbeidslivet og videre studier. Mangfoldig kultur, idrettsog friluftsliv med bred deltagelse Sikre gode og forutsigbare rammevilkår for organisasjoners drift og aktiviteter. Utvikle gode møteplasser som sikrer god kommunikasjon og samhandling mellom det offentlige og frivilligheten. Gjennomgått og fornyet partnerskapsavtaler med regionale, frivillige organisasjoner. Revitalisert «Møteplassen for frivillige organisasjoner» Gjennomført 90 %. Møteplassen arrangeres igjen i november. Arbeide for å sikre organiserte læringsaktiviteter ved siden av det Offentlige eide bygninger i Akershus er gjort mer Sak behandlet i HUK og FT med retningslinjer om Studieforbundenes rolle vedrørende bruk av lokalene, jf. lov om voksenopplæring

47 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 2. tertial 2014 formelle utdanningssystemet tilgang på offentlige eide bygg. tilgjengelige for frivillig sektors aktiviteter. Ordningen ligger nå på nettsidene. 1 KULTURMINNER Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for arbeidslivet og videre studier. Videreføre og videreutvikle Laboprosjektet på Follo Museum Gjennomført DKSopplegget «Arkeolog for én dag» for 800 skolebarn, utarbeidet modell for viderutvikling av tilbudet. Følges opp i henhold til plan. Videreutvikling. inngår i arbeidet med formidlingsstrategi, start høsten Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Gjennomføre prosjektet «kommunal kulturminnekompetanse» for å utvikle fylkeskommunens forvaltningsrolle på kulturminnefeltet og styrke samarbeidet med kommunene Gjennomført befaringer/møter med halvparten av fylkets kommuner, på bakgrunn av utarbeidet plan/kompetansepakke Framdrift i henhold til plan. Igangsatt kommunalt kulturminneregistering/ planarbeid i henhold til tilskuddsmidler fra Riksantikvaren Pågår i henhold til plan. 6 Være et foregangsfylke innen klima og miljø Styrke det igangsatte bygningsvernløftet Lagt til rette for 12 kurs i regi av Riktig Restaurering Akershus Pågår i henhold til plan. Samkjørt AFKs tilskuddsordninger til fredete og verneverdige anlegg Ikke igangsatt, gjennomføres i løpet av året. 7 Mangfoldig kultur, idrettsog friluftsliv med bred deltagelse Samarbeide med Akershusmuseet om tiltak til oppfølging av museumspolitikken Utarbeidet forprosjekt til pilotprosjektet «Akershusdigelen» Ikke igangsatt, avhenger av initiativ fra Akershusmuseet. Planlegger sak til HU KFF før jul

48 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 2. tertial 2014 Arbeide for økt tilgjengelighet til Gjennomført Pågår i henhold til plan. kulturminner gjennom tilrettelegging, tilretteleggings- og synliggjøring og formidling skiltingsprosjekter i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre 8 Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk Videreføre arbeidet med Pilegrimsleden Etablert nye herberger og andre tilbud langs leden, skiltet og tilrettelagt gjenværende strekninger. Diverse tilskudd til mindre prosjekter i henhold til plan. FOLKEHELSE 8 Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk Arbeide med kompetanseheving og informasjon om de fem prinsippene innen folkehelsearbeidet - utjevning av sosiale helseforskjeller - implementere helseperspektivet i alt vi gjør - bærekraftig utvikling - føre-var prinsippet - inkluderende medvirkningsprosesser Alle kommuner som reviderer kommuneplaner har fått innspill om å ivareta fokehelseperspektivet. Spisset AFKs tilskuddsordninger for å imøtekomme de fem prinsippene innenfor folkehelsearbeidet Dette arbeidet pågår hele tiden. Nødvendig påpekning foretas innenfor diverse ordninger. Arbeide aktivt med videreutvikling av partnerskapet med kommunene og frivillige organisasjoner Formidlet lokale innsatser og tiltak på AFK nettsider, i presentasjoner og «nyhetsbrev» Ivaretas jevnlig

49 SAMFERDSEL OG TRANSPORT Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 2. tertial Bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 3.1 Tilby et godt og effektivt kollektivtilbud for alle innbyggere 5 prosent vekst i antall påstigninger i kollektivtrafikken Kollektivreisenes andel av all motorisert trafikk skal ikke reduseres i 2014 Punktlighet for buss skal være 80 prosent eller bedre Antall innfartsparkeringsplasser ved stasjoner og knutepunkter økes med 210 plasser for bil og 200 plasser for sykkel Rapporteres ved årsslutt. Rapporteres ved årsslutt. Rapporteres ved årsslutt Rapporteres ved årsslutt. Flere prosjekter som innebærer omorganisering og oppgradering av eksisterende areal gjennomføres i Tilrettelegge infrastruktur for kollektivtransport Gjøre holdeplasser og terminaler tilgjengelig for alle Kolsåsbanen er ferdigstilt innen utgangen av oktober 2014 Ferdig konseptvalgutredning med ekstern kvalitetssikring (KVU/KS1) for A-husbanen. Fornebubanen - finansiering og gjennomføring av forberedende planlegging er ferdig 30 oppgraderte holdeplasser og stasjoner. Rapporteres ved årsslutt. Rapporteres ved årsslutt. Rapporteres ved årsslutt. Antall oppgraderte plasser rapporteres ved årsslutt. 3.3 Gradvis redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier Standarden på veielementer forbedres ved forsterkningsprogrammet 180 km fylkesvei skal reasfalteres (dekkefornyelse) Om lag 12 km fylkesvei skal utbedres i forsterkningsprogrammet Rapporteres ved årsslutt. Prognose: minst 190 km fylkesvei reasfalteres. Prognose: 7 km fylkesvei utbedres i forsterkningsprogrammet. Det blir forsterket noe mindre enn 12 km med midler fra forsterkningsprogrammet fordi noen av tiltakene som blir gjort i år får en dyrere 19 49

50 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 2. tertial 2014 utbedringskostnad pr. km enn anslått. Det er også dypstabilisert noe med midler fra dekkeprosjektet. Totalt forsterket er ca. 16 km (dekkeprosjektet og forsterkningsbudsjettet). 3.4 Gjennomføre trafikksikkerhetstiltak Færre antall drepte og hardt skadde i trafikken i 2014 enn i 2013 Det utføres strakstiltak etter sikkerhetsinspeksjon på minimum 25 km av fylkesveinettet i 2014 Starte et prøveprosjekt for LEDog intelligent belysning langs fylkesveier Rapporteres ved årsslutt. Prognose: Det utføres strakstiltak etter sikkerhetsinspeksjon på minimum 12 km av fylkesveinettet i Pilotprosjekt gjennomføres i gang- og sykkelveiprosjektet fv. 152 Trolldalen i Frogn og Ås kommuner. Prosjektet starter opp i marka våren Akershus skal være et foregangsfylke innen klima og miljø 6.1 Tilby miljøvennlig kollektivtransport og overvåke luftkvalitet Utslipp av CO 2, NO x og partikler pr. personkilometer for regionbuss skal ikke øke fra 2013 til 2014 Det skal gjennomføres målinger av luftkvalitet langs fylkesvei Luftforurensning langs fylkesveinettet skal ikke overskride nasjonale mål Rapporteres ved årsslutt. Rapportering luftkvalitet: Det er gjennomført en kartlegging i Akershus som resulterte i en anbefaling om at det bør etableres målestasjoner i Lillestrøm og Lørenskog. Rapporten konkluderte med at det er liten sannsynlighet for at grenseverdier overskrides langs fylkesveinettet generelt. Det er gjennomført innkjøp av en målestasjon som skal måle svevestøv og nitrogendioksid. Dette er en såkalt fast stasjon, som skal bli stående i Lillestrøm over en lengre periode. I henhold til kartleggingsrapporten er det ønskelig å få plassert målestasjonen langs fv. 120 i Lillestrøm (Storgata). Kartleggingsrapporten viste også at det bør etableres en målestasjon i Lørenskog. I henhold til kartleggings

51 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 2. tertial 2014 rapporten bør denne plasseres langs rv Det er knyttet noe usikkerhet til kravet om målinger i Lørenskog, og det blir derfor foreløpig etablert en mobil målestasjon for å overvåke luftkvaliteten i dette området over en periode. Avhengig av hva målingene viser blir det gjort en ny vurdering i forhold til om målingene avvikles, eller om det skal etableres en fast stasjon også her. 6.2 Gjennomføre tiltak for å redusere saltforbruket Redusert saltforbruk med 5 prosent Rapporteres ved årsslutt. 8 Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk 8.1 Bygge gang- og sykkelveier Det skal bygges 5,9 km ny gang- og sykkelvei innenfor 4 km fra skoler Det skal bygges 6,9 km ny gang- og sykkelvei totalt langs fylkesvei Økt andel gange Økt andel sykkel Prognose: 5,9 km ferdigstilles i 2014 innenfor 4 km fra skoler, inkl. fortausløsninger. Prognose: 6,9 km ferdigstilles totalt, inkl. fortausløsninger. Rapporteres ved årsslutt. Rapporteres ved årsslutt

52 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 88/14 Fylkesting /14 Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /14 Hovedutvalg for samferdsel /14 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 28/14 Eldrerådet /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Prognoser for befolkningsutviklingen i Akershus Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Statistikkheftet 3/2014 presenterer prognoser utarbeidet av Akershus fylkeskommune og sammenligner disse med prognosene som ble publisert av SSB i juni Det er vanskelig å forutse nøyaktig hvordan utviklingen i innenlands flytting og innvandring vil bli fremover i tid, noe som gjør at alle prognoser har stor usikkerhet knyttet til seg. Usikkerheten blir større jo lengre frem i tid man kommer. Heftet tar for seg både forutsetninger for prognosene og prognoseresultatene. I tillegg til SSBs middelalternativ presenteres tre alternative befolkningsprognoser utarbeidet av Akershus fylkeskommune. Alternativene er utarbeidet bl.a. med utgangspunkt i faktiske erfaringstall for befolkningsutvikling fram til i dag, en gjennomgang av lokale forhold og planer i kommunene. Vårt hovedalternativ tilsier at befolkningen vil øke med personer frem mot 2030, til litt over personer. Dette utgjør en vekst på 32,2 prosent. SSBs middelalternativ gir en folkemengde på litt over , noe som innebærer en vekst på 22,1 prosent. Hovedårsaken til forskjellen mellom disse prognosene er i hovedsak at AFKs prognoser forutsetter at dagens nivå på innvandring og innenlandsk innflytting til Akershus vil vedvare, mens SSB forventer en nedgang i innvandringen fra og med Faktiske tall for 2014 viser foreløpig ingen slik nedgang. 52

53 Akershus fylkeskommunes høyalternativ gir en estimert befolkning i 2030 på nær , mens lavalternativet gir litt over personer. I tillegg til disse tre alternativene presenteres et alternativ uten innvandring, hvor andre forutsetninger er lik hovedalternativet. I et slikt tenkt scenario vil befolkningen i Akershus i 2030 være litt under personer. I dag er 76 prosent av befolkningen i Akershus under 60 år. Den høye innflyttingen og innvandringen til fylket gjør at andelen under 60 år vil øke til 80 prosent i 2030, i følge vårt hovedalternativ. SSBs middelalternativ tilsier at andelen under 60 år vil falle til 71 prosent. Saksutredning I januar 2013 publiserte Akershus fylkeskommune befolkningsprognoser, sammen med flere andre fylkeskommuner, som en del av PANDA-prosjektet fylkesprognoser.no. Befolkningsprognosene ble den gangen basert på SSBs middelalternativ, mens vi denne gangen har arbeidet grundig med egne forutsetninger. SSB legger til grunn at innvandringen til Norge vil reduseres betraktelig allerede inneværende år, og vil fortsette å falle i årene som kommer. Foreløpige tall for inneværende år viser fortsatt høy innvandring. Spesielt virker anslagene for Asker og Bærum samlet sett veldig lave da SSBs middelalternativ tilsier at innflyttingen til denne regionen vil halveres allerede inneværende år. Den innenlandske innflyttingen til Akershus har også vært økende, mens framskrivingene til SSB ikke innebærer noen fremtidig vekst i innenlandsk flytting. SSB tar i liten grad hensyn til lokale forhold. Akershus fylkeskommune legger frem en befolkningsprognose hvor vi antar at den høye innvandringen og den innenlandske innflyttingen vil fortsette i hele prognoseperioden (frem til årsskiftet 2030/2031). Vi har beregnet fremtidig innvandring og innenlands innflytting ved å se på historisk utvikling over tid, samt analysert sammenhengen mellom innflytting og kommunenes boligbygging og arbeidsledighet. Med utgangspunkt i hva vi har funnet i analysene, sammen med kommunenes anslag for fremtidig boligbygging og egne anslag for fremtidig arbeidsledighet, har vi laget flytteprognoser for hver enkelt kommune. Disse flytteprognosene er lagt til grunn for befolkningsprognosene. Det er vanskelig å forutse nøyaktig hvordan utviklingen i innenlands flytting og innvandring vil bli fremover i tid, noe som gjør at alle prognoser har stor usikkerhet knyttet til seg. Økonomiske konjunkturer, krig, katastrofer og internasjonale avtaler kan ikke prognostiseres. På samme måte vil en rekke ulike forhold både nasjonalt og lokalt kunne påvirke innenlands flytting til den enkelte kommune. Usikkerheten blir større jo lengre frem i tid man kommer. Usikkerheten knyttet til prognosene innebærer at de må brukes med forsiktighet og at man må kjenne til de forutsetninger prognosen bygger på og hvilken usikkerhet det er knyttet til dem. Planene må ta høyde for at utviklingen kan bli annerledes enn prognosen tilsier. Det er mye spenning knyttet til utviklingen i antall åringer i Akershus. Dette blir drøftet i en egen fylkestingssak om skolestruktur i et 20-års perspektiv. Fylkesrådmannens anbefalinger Akershus fylkeskommunes befolkningsprognoser gir sammen med SSBs prognoser et bredt beslutningsgrunnlag for framtidige planer for Akershus. Store skift i f.eks. økonomiske konjunkturer vil være faktorer som i stor grad påvirker flyttestrømmer. Det er derfor usikkerhet 53

54 knyttet til prognoser som innebærer at de må brukes med forsiktighet. Fylkesrådmannen vil løpende følge utviklingen for å ha et best mulig grunnlag for planer i Akershus. Fylkesrådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Cathrine Bergjordet Vedlegg: 1 Akershusstatistikk 3/2014 Befolkningsprognoser for Akershus

55 AKERSHUSSTATISTIKK 3/2014 BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS

56 Akershus o Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Oslo Lufthavn - Gardermoen Jernbane Europa- og riksvei O p p l a n d H e d m a r k Hurdal Eidsvoll B u s k e r u d Nannestad o Ullensaker Nittedal Gjerdrum Nes Oslo Skedsmo Sørum Bærum Asker Nesodden Oppegård Lørenskog Rælingen Fet Aurskog-Høland Frogn Ås Ski Enebakk V e s t f o l d Vestby Ø s t f o l d 56

57 Forord I dette temaheftet i serien Akershusstatistikk gis det en framstilling av de ulike elementene som inngår i en befolkningsprognose. Vi presenterer en egen befolkningsprognose utarbeidet av Akershus fylkeskommune. Videre går vi gjennom forutsetningene for og resultatene av SSBs befolkningsframskrivinger som ble publisert 17.juni 2014 og sammenligner våre resultater med befolkningsframskrivingene utarbeidet av SSB. Prognosene som presenteres i dette heftet strekker seg 17 år frem i tid til årsskiftet 2030/2031. Det vil alltid være stor usikkerhet knyttet til prognoser. Økonomiske konjunkturer, krig, katastrofer og internasjonale avtaler kan utvikle seg annerledes enn det vi antar på et gitt tidspunkt. Dette er faktorer som vil kunne påvirke både innvandringen og innenlandsflyttingen. På samme måte vil en rekke ulike forhold både nasjonalt og lokalt kunne påvirke innenlands flytting til den enkelte kommune. SSBs framskrivinger fra 1986 forutsatte en nettoinnvandring til Norge på 4000 personer årlig frem til Den faktiske nettoinnvandringen til Akershus alene nådde en topp i 2011 på personer. I 1999 laget SSB en befolkningsframskriving med alternativet høy nasjonal vekst som tilsa en befolkning i Akershus på i I 2014 hadde Akershus allerede bosatte personer, det vil si mer enn SSBs høyalternativ fra Den sterke veksten i innvandring til Norge fra EU fra 2005/2006 klarte man ikke å forutse. På samme måte vil vi i dag vanskelig klare å forutse nøyaktig hvordan utviklingen i innenlands flytting og innvandring vil bli fremover i tid. SSBs framskrivinger forutsetter at innvandringen til Norge og Akershus vil falle allerede i 2014, samtidig som innenlands flytting holdes omtrent på dagens nivå. I våre prognoser har vi forutsatt en svak vekst i innvandringen til fylket samtidig som det høye nivået på innenlandsk tilflytting fra 2012 vil vedvare. Disse forskjellene i forutsetninger gjør at AFKs prognoser blir annerledes enn SSBs framskrivinger. Vi håper dette heftet vil øke forståelsen av hva befolkningsprognoser er og hvordan de kan lages, samt bidra til refleksjon knyttet til usikkerheten som ligger i slike befolkningsprognoser. Samtidig vil AFKs prognoser være et supplement til SSBs framskrivinger når man skal utarbeide planer for fremtidens Akershus. Oslo, 15. september 2014 Tron Ole Bamrud fylkesrådmann 57

58 58

59 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5 2. Begreper 6 3. Generelt om befolkningsprognoser/befolkningsframskrivinger 9 Hva påvirker fremtidig befolkningsutvikling? 9 Stor usikkerhet knyttet til prognoser 9 4. Årsaker til befolkningsveksten i Akershus Forutsetninger for SSBs befolkningsframskriving 13 Fruktbarhet 13 Dødelighet og levealder 14 Innenlands nettoflytting 14 Nettoinnvandring SSBs befolkningsframskriving resultater Forutsetninger for Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose 18 Fruktbarhet, dødelighet og levealder 18 Innenlands nettoflytting 18 Effekt av arbeidsledighet og boligbygging 19 Effekt av tid 20 Datajusteringer 20 Forutsetninger i hovedalternativet 20 Forutsetninger i lav- og høyalternativene 21 Hvorfor finner vi ikke at boligbygging påvirker nettoflytting? 22 Nettoinnvandring 23 Datajustering 23 Forutsetninger i hovedalternativet 23 Forutsetninger i lav- og høyalternativene Akershus fylkeskommunes befolkningsprognoser resultater Sammenligning av SSBs og Akershus fylkeskommunes prognoser 30 Nettoflytting inkludert innvandring. 30 Befolkningsprognosene 31 Befolkningssammensetning 34 Er prognoseforutsetningene realistiske? 36 Kilder

60 Grafisk fremstilling av flytteprognoser og befolkningsprognoser for alle kommunene og delregionene i fylket. Asker Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus

61 1. Innledning I januar 2013 publiserte Akershus fylkeskommune (AFK) befolkningsprognoser som en del av PANDA-prosjektet fylkesprognoser.no. Befolkningsprognosene ble den gangen basert på SSBs middelalternativ. SSB legger til grunn at innvandringen til Norge vil reduseres allerede inneværende år, og fortsette å falle i årene som kommer. Innvandringen til Norge vil gå ned på et tidspunkt, men det er ikke sikkert det skjer så fort som SSB legger til grunn. Akershus fylkeskommune legger frem en befolkningsprognose hvor vi antar at den høye innvandringen og den innenlandske innflyttingen til Akershus vil fortsette i hele prognoseperioden (frem til årsskiftet 2030/2031). Vi har beregnet fremtidig innvandring og innenlands innflytting ved å se på historisk utvikling over tid, samt analysert sammenhengen mellom innflytting og kommunenes boligbygging og arbeidsledighet. Vi presenterer tre alternative befolkningsprognoser; høyalternativ, lavalternativ og hovedalternativ. Ingen av våre alternativer har en klar nedgang i innflytting/innvandring i prognoseperioden. Vi presenterer også et teoretisk alternativ uten innvandring. Befolkningsprognosen bygger på kunnskap om og analyse av den historiske befolkningsutviklingen i akershuskommunene. Den faktiske befolkningsutviklingen vil nødvendigvis avvike fra prognosen i større eller mindre grad. Våre befolkningsprognoser antyder hvordan befolkningen i Akershus vil utvikle seg forutsatt høy innvandring og innflytting. Jo lengre frem i tid man kommer jo mer usikkert er det om denne forutsetningen vil slå til. I dette heftet går vi gjennom forutsetningene i SSBs framskriving og våre egne prognoser, samt presenterer og sammenligner resultatene. Avslutningsvis drøfter vi kort hvor realistiske prognoseforutsetningene er. Den viktigste forskjellen mellom SSBs framskrivinger og våre prognoser ligger i det forutsatte nivået på innvandring/innflytting. Siden vi har forutsatt en høyere innvandring enn SSB får vi en høyere befolkningsvekst i vårt hovedalternativ en SSB har i sitt middelalternativ. Vårt hovedalternativ følger i stor grad SSBs høyalternativ, mens vårt lavalternativ ligger omtrent på nivå med SSBs middelalternativ. Alle kommunene i Akershus har fått mulighet til å komme med innspill og kommentarer til arbeidet, særlig knyttet til flytteprognosene. Akershus fylkeskommune står likevel alene ansvarlig for de valg som er tatt og resultatet av prognosene. Prognosene i dette heftet er laget ved hjelp av PANDA-modellen. PANDA-modellen beregner folketall per 31.desember mens SSB forholder seg til 1.januar. Når vi sammenligner vår prognose for 2030 med SSB sin prognose må vi derfor hente tall fra SSB for 2031 og ikke

62 2. Begreper I et hefte om befolkningsprognoser/framskriving kan man ikke unngå å bruke begreper som vil være ukjente for mange, eller ha en litt annen betydning enn lignende begreper som er i daglig bruk. Begrepene vil bli kort forklart underveis i heftet, men her følger en oversikt over noen sentrale begreper. Arbeidsledighet: Registrert helt arbeidsledige (hos NAV) slik det fremkommer i SSB-tabell Arbeidsledigheten er angitt som et årsgjennomsnitt i hver kommune. Befolkningsprognose/befolkningsframskriving: Estimering av fremtidig befolkningsutvikling. Flytteprognose er estimering av fremtidig flytting. Enhver estimering av fremtidig befolkningsutvikling er en framskriving, uavhengig av sannsynlighet. En prognose er derimot en sannsynlig utvikling. Selv om det kan ligge en forskjell i betydning mellom prognose og framskriving vil vi i dette heftet behandle begrepene som synonymer. SSBs befolkningsestimater vil i tråd med SSBs egen terminologi omtales som framskriving mens vi velger å kalle våre estimater for prognose. Boligbygging: Med boligbygging menes fullførte boliger slik det fremkommer i SSB-tabell En bolig regnes som fullført når det er gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Statistikken dekker kun nye boliger og ikke konverteringer av eksisterende bygg. Dødssannsynligheter: Sannsynlighet for at en person dør, gitt alder og kjønn. Dødssannsynligheter brukes blant annet for å beregne antall dødsfall i en befolkning i en gitt periode, samt for å estimere forventet levealder. Forventet levealder/forventet gjenstående levetid: Med forventet levealder menes egentlig forventet gjenstående levetid. Det er også slik at forventet levealder vil øke med økende alder (de som dør i ung alder trekker forventet levealder ned for årskullet samlet sett). Når vi i heftet bruker begrepet forventet levealder mener vi forventet levealder for nyfødte barn. Det er som regel også dette man sikter til når man snakker om forventet levealder i en befolkning. Fødselsoverskudd: Antall fødte minus antall døde i en bestemt periode (som regel et bestemt år). Fødselsrater: Gjennomsnittlig antall levendefødte barn per kvinne etter alder. Nettoflytting: Innflytting minus utflytting. Nettoflytting kan igjen deles opp i innenlands nettoflytting og nettoinnvandring (innvandring minus utvandring). PANDA: PANDA er forkortelse for Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked. Vi bruker dette analysesystemet for å lage befolkningsprognoser etter 62

63 at vi først har laget flytteprognoser for hver kommune. PANDA eies av fylkeskommunene i Norge og driftes av SINTEF Teknologi og samfunn. Statistisk signifikans: Et resultat av en analyse er statistisk signifikant hvis det er liten sannsynlighet for at resultatet har oppstått tilfeldig. Grensen for hva som regnes som signifikant er ikke gitt, men velges ved å sette et signifikansnivå for analysen. Signifikansnivået for våre analyser er satt til 90%. Når vi sier at boligbygging har en signifikant effekt, betyr dette med andre ord at det kan være opptil 10% sjanse for at den effekten vi har funnet har oppstått tilfeldig. 63

64 64

65 3. Generelt om befolkningsprognoser/befolkningsframskrivinger Hva påvirker fremtidig befolkningsutvikling? Befolkningsutviklingen påvirkes av hvor mange som blir født, hvor mange som dør og hvor mange som flytter inn og ut av området det gjelder. Fødselsoverskuddet (hvor mange som blir født minus hvor mange som dør) er viktigst på lang sikt, mens nettoflyttingen (innflytting minus utflytting) har stor effekt på kort sikt. Nettoflyttingen vil også påvirke fremtidig fødselsoverskudd da stor innflytting vil kunne gi høyere fødselstall fremover i tid. Fødselsoverskuddet i en kommune varierer normalt lite fra år til år, mens nettoflyttingen kan variere relativt mye fra år til år. I en befolkningsprognose anslås størrelsen på fødselsoverskuddet og nettoflyttingen fremover i tid. Hvor mange kvinner i fruktbar alder det er i befolkningen til enhver tid, og hvor mange barn de vil få og når de får dem - vil påvirke fødselsoverskuddet og det må gjøres forutsetninger knyttet til dette. Det må også lages estimater for hvor mange som dør hvert år, hvor gamle de er når de dør og om det er kvinner eller menn som dør. Nettoflyttingen må også estimeres. Både SSB og Akershus fylkeskommune estimerer innvandring og innenlands tilflytting hver for seg. Det må også gjøres forutsetninger om hvem som flytter inn og hvem som flytter ut. Flytter det inn mange unge kvinner uten barn vil det påvirke fremtidig fødselsoverskudd, mens innflytting av menn i 60-årene ikke vil påvirke den fremtidige befolkningsutviklingen på samme måte. For å komme frem til estimater for fødselsoverskudd og flytting kan man bruke ulike metoder. Det er i stor grad disse metodene som skiller den ene prognosen fra den andre. Noen vil ta høyde for boligbygging, mulige økonomiske vekstscenario, gjennomsnittstall eller bruke en ren framskriving av historiske data. Andre tilnærmingsmåter er å ta høyde for kjente fremtidige hendelser som utbygging av trafikknutepunkter eller nye boligfelt. Prognoser kan også være nyttig for å vise mulige effekter av ulike politiske vedtak. Eksempelvis kan rettigheter og ordninger knyttet til barn være en faktor som påvirker hvor mange barn kvinner får, noe som igjen vil påvirke befolkningsutviklingen. Det vil alltid være et visst innslag av skjønn når man skal tallfeste og/eller vurdere estimater for fødselstall, levealder og flytting. Stor usikkerhet knyttet til prognoser En befolkningsprognose/befolkningsframskriving er alltid en funksjon av de forutsetninger man legger til grunn og må forstås i lys av disse. Det finnes ingen fasit på hva som er «riktig» og «galt», og hva man bruker vil til en viss grad påvirkes av hva den konkrete prognosen skal brukes til. En befolkningsprognose er heller ingen fasit for hvordan fremtiden vil bli. Befolkningsprognoser bygger på kunnskap om historisk utvikling og den faktiske befolkningsutviklingen vil nødvendigvis avvike fra prognosen i større eller mindre grad. Usikkerheten er større jo lengre frem i tid man 65

66 snakker om og hvor mye man bryter ned prognosen etter geografi, alder og kjønn. Anslagene for den totale befolkningen i Norge i 2015 er langt sikrere enn anslagene for hvor mange 7 år gamle gutter det vil være i Hurdal i Det vil også være variasjon fra år til år hvor godt prognosen «treffer». Befolkningsprognoser tar heller ikke sikte på å treffe nøyaktig på enkeltår, men forsøker å antyde i hvilken retning det vil gå over tid gitt de forutsetninger som er lagt til grunn for prognosen. Det er også en viss usikkerhet knyttet til den faktiske størrelsen på befolkningen i Norge per i dag, da folkeregisteret sannsynligvis inneholder en del personer som har utvandret fra Norge 1. Å melde innvandring til Norge er nødvendig for å kunne ta arbeid, i tillegg til at det kan utløse ulike rettigheter. Det finnes ingen tilsvarende fordeler med å melde fra til myndighetene når man utvandrer og det er grunn til å tro at utvandringen til Norge har vært høyere enn antatt 2. I denne sammenhengen betyr det at den historiske nettoinnvandring kan være lavere enn registrert, noe som vil gi for høye innvandringsanslag i prognosene (Tønnesen, Cappelen og Skjerpen 2014). Med veksten i innvandring siste årene blir dette problemet mye større enn tidligere og vil øke prognosenes usikkerhet. Usikkerheten knyttet til prognosene innebærer at de må brukes med forsiktighet og at man må kjenne til de forutsetninger prognosen bygger på og hvilken usikkerhet det er knyttet til dem. Planene må ta høyde for at utviklingen kan bli annerledes enn prognosen tilsier. 1 Befolkningen i Norge er definert som personer som er folkeregistrert i Norge i mer enn 6 måneder. 2 De aller fleste land har ikke et sentralt folkeregister med plikt til å melde fra om flytting, og i land som Tyskland og USA vil et slikt register være grunnlovsstridig. Selve ideen om at man skal melde fra til staten om hvor man bor kan være fremmed for mange innvandrere. 66

67 4. Årsaker til befolkningsveksten i Akershus januar 2000 hadde Akershus innbyggere. Frem til 1.januar 2014 økte befolkningen i fylket med personer, til Dette utgjør en vekst på 23,3 prosent. Figuren under viser årsakene til befolkningsveksten i perioden. Figur 1: Årsaker til befolkningsvekst i Akershus Kilde: SSB tabell Fødselsoverskuddet i Akershus har ligget ganske stabilt på rundt personer årlig. Den innenlandske nettoflyttingen økte fra 2004 til 2005 og igjen fra 2011 og har bidratt mer til befolkningsveksten enn fødselsoverskuddet de tre siste årene. Schengen-avtalen i 2001 har bidratt til økt innvandring, og særlig utvidelsen av EU med åtte nye medlemsland fra Øst-Europa i har hatt stor betydning for arbeidsinnvandring og senere familieinnvandring til Norge og Akershus. Også EUutvidelsen med ytterligere to nye medlemsland i 2007 (Romania og Bulgaria) har økt innvandringen. Frem til 2005 bidro innvandring minst til befolkningsveksten i fylket, men innvandring har siden 2006 hatt størst påvirkning på utviklingen i folketallet. 1 I tillegg til Kypros og Malta 67

68 5. Forutsetninger for SSBs befolkningsframskriving SSB lager mange ulike alternative framskrivinger. Alternativene bygger på kombinasjoner av lav, høy og middels nivå på fruktbarhet, dødelighet og innvandring. For innenlands flytting lages det ikke lav- og høyalternativer. I tillegg lages det alternativ uten innvandring samt uten innvandring og innenlands flytting. De ulike prognosealternativene angis gjennom bruk av fire bokstaver i kombinasjon av M (middels), H (høy), L (lav), og O (ingen). Første bokstav angir nivå på fruktbarhet, andre bokstav gjelder dødelighet, tredje bokstav er innenlands flytting, mens siste bokstav gir nivå på innvandringen. MMMM betyr altså middels nivå på fruktbarhet, dødelighet, innenlands flytting og innvandring, mens HHMH betyr høyt nivå på fruktbarhet og dødelighet, middels nivå på innenlands flytting og høy innvandring. MMOO betyr middels nivå på fruktbarhet og dødelighet, i kombinasjon med ingen innenlands flytting og ingen innvandring. SSB framskriver befolkningen i 108 prognoseregioner og fordeler deretter befolkningen ned på kommunenivå. Prognoseregionene ble definert i 2002, og har ligget fast siden den tid. De er definert ut fra forhold som pendling og varehandelsmønstre, og samsvarer i stor grad med økonomiske regioner. Dette kapittelet er lest og kommentert av SSB før publisering, men eventuelle feil og unøyaktigheter er likevel fullt ut Akershus fylkeskommunes ansvar. En grundigere gjennomgang av SSBs metode er tilgjengelig på statistikkens hjemmeside 1. Fruktbarhet SSB skiller mellom innvandrerkvinner og «øvrig befolkning» samtidig som innvandrerkvinnene deles inn i 15 grupper etter landbakgrunn og botid. Norskfødte kvinner med foreldre som har innvandret til Norge (eller 2.generasjonsinnvandrere) inngår i «øvrig befolkning». Selv om fruktbarhetsnivået varierer mellom grupper forutsetter man at utviklingen i fruktbarheten vil være lik for alle grupper. Det er også geografiske forskjeller i fruktbarhet. SSB deler Norge inn i 68 fruktbarhetsregioner. Akershus er delt inn i 3 fruktbarhetsregioner, Asker og Bærum, Follo og Romerike. De geografiske forskjellene i fruktbarhetsnivå holdes konstant i framskrivingsperioden. SSB har tre alternative forutsetninger for fremtidig fruktbarhet. Forutsetningene på nasjonalt nivå er: I høyalternativet økes fruktbarheten gradvis fra 2013 (1,78 barn per kvinne) mot 2018 slik at den blir ca 13 prosent høyere enn i 2013 og holdes deretter konstant (ca 2 barn per kvinne). I lavalternativer senkes fruktbarheten gradvis med 10 prosent mot 2017 (til 1,6 barn per kvinne) og holdes deretter konstant

69 I middelalternativet holdes fruktbarheten på 2013-nivå frem til Fra 2017 økes fruktbarheten med 1,4 prosent (til ca 1,8 barn per kvinne). Dødelighet og levealder Det må gjøres antagelser om fremtidig dødelighet og levealder. I denne sammenhengen handler dødelighet om sannsynligheten for å dø ved en gitt alder. Fremtidig levealder bestemmes av historisk utvikling og skjønnsmessige vurderinger da levealderen har så langt økt mer enn forventet både i Norge og resten av verden. Levealderen - og sannsynligheten for å dø ved en gitt alder varierer mellom regioner. Her tar SSB utgangspunkt i fylkene, i tillegg til at de splitter opp Oslo i 15 bydeler. Utgangsnivået for fylkene vil være ulikt, og forskjellene holdes konstant i framskrivingsperioden. Det lages også forutsetninger om utvikling i alders- og kjønnsspesifikke dødsrater I middelalternativet forutsetter SSB at forventet levealder ved fødsel for menn vil stige fra 79,6 år (dagens nivå) til 86,5 år i 2060 og 91,3 år Levealderen for kvinner økes på samme måte fra 83,5 år til 89,1 og 92,3 år. I lavalternativet er forventet levealder satt til 79,4 (år 2060) og 81,6 år (år 2100) for menn og henholdsvis 82,8 og 85,3 for kvinner. Høyalternativet forutsetter forventet levealder for menn på 91,1 år (år 2060) og 97,0 år (år 2100). Kvinners levealder økes til 93,7 og 98,1 år i høyalternativet.. Innenlands nettoflytting Innenlandsflyttingen beregnes i tre runder. Først beregnes utflytting fra hver av de 108 prognoseregionene ved hjelp av utflyttingssannsynligheter etter kjønn og alder. Disse sannsynlighetene bygger på flyttetallene for de siste fem årene og varierer fra prognoseregion til prognoseregion. Deretter fordeles utflytterne på 33 utflyttingsområder og videre til prognoseregioner ved hjelp av en flyttematrise. Flyttematrisen bygger på observerte flyttetall de siste fem årene. Kommunene i Akershus er delt inn i fire prognoseregioner Follo (ikke inkludert Enebakk), Asker og Bærum, Lillestrøm (omfatter Nedre Romerike i tillegg til Enebakk, Gjerdrum og Nes) og Ullensaker/Eidsvoll (Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal). Alle kommunene i Akershus tilhører imidlertid samme utflyttingsområde, sammen med en rekke kommuner i omkringliggende fylker. Når SSB har laget befolkningsframskrivinger prognoseregionene fordeles befolkningen ned til kommunenivå. I denne fordelingen tas det hensyn til at kommunene har ulikt flyttemønster. Nettoinnvandring For Norge samlet sett er det i tillegg til fruktbarhet og dødelighet/levealder kun innvandring og utvandring som er av betydning. I arbeidet med framskrivingene deler SSB resten av verden inn i tre grupper. 69

70 Landgruppe 1: Vest-Europa, Canada, USA, Australia og New Zealand. Borgerne i disse landene har få eller ingen restriksjoner på å bo og arbeide i Norge. Landgruppe 2: De elleve nyeste EU-landene i Øst-Europa. Denne gruppen har store inntektsforskjeller med Norge (kjøpekraftjustert) og det er fra disse landene innvandringen har økt mest de siste årene. Restriksjonene på å bo og arbeide i Norge er i hovedsak fjernet for denne gruppen. Landgruppe 3 består av resten av verden. Statsborgere fra disse landene må søke om tillatelse for å bo og arbeide i Norge. For å komme frem til hvor stor Norges befolkning vil bli i fremtiden må det gjøres forutsetninger om størrelsen på innvandringen til, og utflyttingen fra, Norge. I SSB gjøres dette i en modell som i hovedsak tar hensyn til fire faktorer: inntekten i Norge sammenlignet med inntekten i andre deler av verden (justert for kjøpekraft). Arbeidsledigheten i Norge sammenlignet med andre deler av verden. Brohode-effekten, målt som antall innvandrere fra samme landgruppe som allerede bor i Norge (jo flere innvandrere fra et land som allerede har bosatt seg i Norge, jo flere antar man vil komme i fremtiden). Utviklingen i folketall i de tre landgruppene. Innvandringen fra de tre landgruppene framskrives hver for seg. I tillegg framskrives innvandring til Norge av nordmenn som har bodd en tid i utlandet. Det gjøres også beregninger av utvandring fra Norge. «Utvandringssannsynligheten» varierer med alder, kjønn, innvandringskategori (inkludert «ikke-innvandrer»), landgruppe og botid i Norge. Det er utvandringen de siste fem årene som avgjør utvandringsratene. Forutsetningene knyttet til innvandring kan kort oppsummeres slik: I middelalternativet antar man at veksten i Norge etter hvert blir lavere enn i dag og lavere enn i de tre landgruppene slik at innvandringen går ned over tid. Dette påvirker særlig innvandringen fra Øst-Europa. Nettoinnvandringen vil i dette alternativet synke frem mot ca 2040, og nedgangen vil være størst de nærmeste årene. I høyalternativet antar man at Norges relativt høye inntektsnivå vil fortsette, noe som gir høyere innvandring. Nettoinnvandringen vil i dette alternativet øke kraftig frem mot år 2100, men særlig etter år I lavalternativet legger SSB til grunn at inntektsnivået i de tre landgruppene blir høyere enn i middelalternativet særlig på lang sikt. Dette gir lavere innvandring. Nettoinnvandringen vil synke mest de nærmeste årene, men vil fortsette å synke til år

71 71

72 6. SSBs befolkningsframskriving resultater Figur 2 viser fire alternative framskrivinger av befolkningsutviklingen i Akershus slik det er beregnet av SSB. Middelalternativet gir en befolkning per 1.januar 2031 på litt over SSBs høyalternativ tilsier en befolkning på nær mens lavalternativet gir personer. SSB lager også en framskriving hvor det forutsettes ingen nettoinnvandring til Norge. I et slikt tenkt scenario vil folketallet i Akershus være om lag i Figur 2: Befolkningsutvikling i Akershus , SSB fire alternativer Tabell 1 viser flere detaljer i SSBs middelalternativ. Akershus vil i følge dette alternativet få en vekst på 22,1 prosent fra 2014 til Størst vekst får Øvre Romerike (30,6 prosent), mens veksten blir lavest i Asker og Bærum (14,4 prosent). Blant kommunene forventer SSB størst vekst i Ullensaker (39,4 prosent), Ås (39,6 prosent) og Sørum (38,0 prosent). Svakest vekst får Hurdal (7,2 prosent) og Enebakk (13,2 prosent). 72

73 Tabell 1: Befolkningsutvikling Akershus , SSBs middelalternativ Befolkningsframskrivning, middels nasjonal vekst (MMMM) Befolkningsendring, antall Befolkningsendring % Asker ,7 % Bærum ,3 % Asker og Bærum ,4 % Vestby ,8 % Ski ,0 % Ås ,6 % Frogn ,3 % Nesodden ,2 % Oppegård ,7 % Enebakk ,2 % Follo ,3 % Aurskog-Høland ,9 % Sørum ,0 % Fet ,8 % Rælingen ,0 % Lørenskog ,3 % Skedsmo ,1 % Nittedal ,0 % Nedre Romerike ,0 % Gjerdrum ,8 % Ullensaker ,4 % Nes (Ak.) ,6 % Eidsvoll ,4 % Nannestad ,1 % Hurdal ,2 % Øvre Romerike ,6 % Akershus ,1 % 73

74 7. Forutsetninger for Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose Akershus fylkeskommune (AFK) lager tre alternativer for fremtidig befolkningsutvikling samt et hovedalternativ uten direkte innvandring. De ulike alternativene skiller seg fra hverandre ved at nivået på innenlands flytting og innvandring er ulikt. Fruktbarhet og dødelighet/levealder er på samme nivå i alle alternativene. Prognosene lages på kommunenivå og aggregeres opp til delregioner og fylke. I AFKs prognoser lages det først flytteprognoser for hver kommune. Disse flytteprognosene benyttes videre i befolkningsprognosen. Fruktbarhet, dødelighet og levealder I våre befolkningsprognoser brukes de siste fem årene som estimeringsperiode for fødte og døde. Modellen tar hensyn til at dødelighet varierer med kjønn og alder og at fødselsratene varierer med alder for kvinner. Det tas ikke hensyn til forskjeller i fødselsrater mellom kvinner etter innvandringsstatus og botid slik det gjøres i SSB sine framskrivinger. Fødselsratene varierer mellom kommunene. Dødssannsynlighetene varierer også i utgangspunktet mellom kommunene, men blir glattet med en regions-avstemming 1 slik at de blir like for kommunene innen samme region som i dette tilfellet er Akershus fylke. Innenlands nettoflytting I vår flytteprognose er det tre ting som kan påvirke fremtidig årlig nettoflytting, nemlig tid (dvs historisk trend i nettoflytting), boligbygging 2 og arbeidsledighet 3. Vi har brukt Hordaland fylkeskommunes prognoseverktøy «Framflyt» i dette arbeidet 4, men har lagt inn egne data for innenlands nettoflytting 5 og arbeidsledighet. Befolkningsvekst skaper behov for nye boliger, i hvert fall hvis befolkningsveksten innebærer vekst i antall husholdninger. Man kan tenke seg at boligbygging også bidrar til befolkningsveksten gjennom økt innflytting og/eller lavere utflytting med andre ord økt nettoflytting. Man kan også tenke seg at høy arbeidsledighet vil øke utflyttingen, eller senke innflyttingen altså redusere nettoflyttingen. I Akershus er det imidlertid små avstander og mye pendling så arbeidsledigheten i en kommune trenger ikke være viktigere enn arbeidsledigheten i omkringliggende kommunene (eller Oslo for den saks skyld). Vi har likevel sett på effekten av kommunens arbeidsledighet på nettoflyttingen til kommunene. 1 Rogers-Castro 2 Med boligbygging menes antall fullførte boliger slik det fremkommer i SSBtabell En fullført bolig innebærer at det er gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Statistikken bygger på opplysninger i Matrikkelen. Statistikken omfatter ikke ombygging av eksisterende bygg. 3 Registrert helt arbeidsledige i følge SSBtabell Se 5 Kilde for innenlands nettoflytting er SSBtabell For innvandring er kilden SSB via PANDA. 74

75 Når vi kjører befolkningsprognosen i PANDA-modellen fordeles nettoflyttingen automatisk på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon 6. Flyttetallene som ligger i prognosekjøringene er basert på våre egne flytteprognoser for kommunene i Akershus Effekt av arbeidsledighet og boligbygging Vi har brukt regresjonsanalyser for å studere effekten av boligbygging og arbeidsledighet på kommunenes innenlandske nettoflytting i perioden 2000 til En slik analyse viser hvor mye den innenlandske nettoflyttingen endres når det bygges en ny bolig eller når arbeidsledigheten øker med ett prosentpoeng. I tillegg til å fortelle om effekten av boligbygging/arbeidsledighet forteller analysen om effekten er statistisk signifikant. Signifikans betyr i denne sammenhengen at det historisk sett er et rimelig tydelig mønster i samvariasjonen mellom nettoflytting og boligbygging/arbeidsledighet 7. En signifikant effekt trenger ikke være stor, og at noe er signifikant betyr derfor ikke nødvendigvis at noe har stor betydning. Er det et rimelig tydelig mønster mellom boligbygging/arbeidsledighet og innenlands nettoflytting kan man bruke forutsetninger om fremtidig boligbygging/arbeidsledighet for å estimere fremtidig nettoflytting. En historisk samvariasjon trenger imidlertid ikke å fortsette fremover i tid. Når vi benytter oss av historisk sett signifikante effekter forutsetter vi at dette mønsteret vil fortsette. Vi har bare tatt hensyn til boligbygging og arbeidsledighet for de kommunene hvor vi har funnet signifikante effekter. Vi har studert effekten av boligbygging på nettoflyttingen både samme år og året etter boligbyggingen. Vi fant signifikante effekter av boligbyggingen samme år for 12 av kommunene i Akershus. Det kan ta tid før en nybygd bolig fører til en innflytting til kommunen slik at boligbygging først får effekt på nettoflyttingen året etter. Vi fant en slik forsinket effekt av boligbygging i Sørum kommune, men Sørum hadde også signifikant effekt av boligbygging samme år og effekten var større. I våre flytteprognoser er det derfor kun tatt høyde for effekt av boligbygging på nettoflyttingen samme år. Vi fant signifikant effekt av arbeidsledighet for tre kommuner. Det var ingen kommuner hvor både arbeidsledighet og boligbygging hadde effekt på innenlands flytting. 6 Rogers-Castro 7 signifikansnivå satt til 90% 75

76 Effekt av tid For de fleste kommuner er det også mulig å finne en historisk trend i nettoflyttingen som kan danne grunnlag for flytteprognosene. Vi har valgt å gjøre dette loglineært noe som innebærer at veksten i nettoflyttingen vil avta over tid. Figur 3 viser forskjellen på en lineær og loglineær framskriving for Bærum kommune. Figur 3: Forskjellen mellom lineær og log lineær regresjon Datajusteringer Skedsmo hadde svært høy innenlands nettoflytting i 2006 og Disse to årene er justert ned til nivået i 2005 (som også var historisk høyt, men noe lavere). De særdeles høye flyttetallene for 2006 og 2007 ga Skedsmo en ulogisk høy innenlands nettoflytting i våre prognoser. Ved å justere disse to årgangene ble nivået på nettoflyttingen mer realistisk. Den høye innenlandsflyttingen til Rælingen og Nannestad i 2013 ga på samme måte ulogisk høy innenlands nettoflytting i våre prognoser. Nivået i 2013 for disse to kommunene er derfor justert til gjennomsnittet av de siste fem årene. Forutsetninger i hovedalternativet For kommunene med signifikant effekt av boligbygging har vi lagt kommunenes egne boligbyggeplaner/anslag for fremtidig boligbygging til grunn. Boligtallene som er brukt i flytteprognosene er satt etter dialog med kommunene, men er ikke nødvendigvis identiske med kommunenes boligplaner. Når det gjelder arbeidsledighet har vi lagt til grunn gjennomsnittet for fra For årene 2014 til 2020 har vi justert arbeidsledigheten gradvis fra 2013-nivå til gjennomsnittet for

77 For kommunene som har signifikante effekter av bolig/arbeidsledighet har vi gjort regresjonsanalysen på perioden , unntatt for Nes og Bærum kommune. Bærum hadde en kraftig vekst i innenlands nettoflytting tidlig på 2000-tallet. For å unngå en kraftig vekst fra dagens allerede høye nivå har vi valgt å bruke 2003 som startår for Bærum kommune. Flyttetallene for Nes falt fra et særlig høyt nivå i 2000 til et bunnivå i Etter 2005 har flyttetallene for Nes vært mer stabile. For Nes har vi derfor valgt 2005 som startår. Når det gjelder kommunene som ikke har signifikant effekt av verken boligbygging eller arbeidsledighet, men som har en identifiserbar trend i nettoflyttingen over tid har vi i de fleste tilfeller lagt perioden til grunn for framskrivingen av hovedalternativet. For enkelte kommuner vil dette imidlertid gi et for lavt eller for høyt anslag til at vi finner det rimelig å benytte dette i hovedalternativet vårt. For disse kommunene har vi valgt å bruke et annet startår for analysen, slik at utviklingen i nettoflyttingen blir mer moderat. For noen kommuner har det ikke vært mulig å identifisere noen historisk trend, eller effekter av boligbygging eller arbeidsledighet. For disse kommunene har vi valgt gjennomsnittet for som fremtidig nettoflytting i hovedalternativet. Dette gjelder tre kommuner (Lørenskog, Eidsvoll og Hurdal). For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 2. Alternativet uten innvandring har ellers de samme forutsetningene som hovedalternativet. Dette alternativet er ikke sammenlignbart med SSBs alternativ uten innvandring. Årsaken til dette er at vi i vårt alternativ ikke kan forutsette ingen innvandring til Norge som helhet, kun til Akershus. Innvandringen til Norge påvirker den innenlandske flyttingen til Akershus over tid (54 prosent av den innenlandske nettoflyttingen til Akershus i perioden besto av innvandrere eller norskfødte med to innvandrerforeldre 8 ). Forutsetninger i lav- og høyalternativene For kommuner med signifikant effekt av bolig har vi laget lav-alternativ ved å forutsette at boligbyggingen blir 50% lavere enn kommunene planlegger for. Høyalternativet innebærer 35% flere boliger per år. Vi har valgt å legge lavalternativet godt under hovedalternativet da de fleste kommunene planlegger med historisk høy boligbygging i årene fremover. For kommunene med signifikant effekt av arbeidsledighet legges det inn den laveste/høyeste observerte arbeidsledigheten i perioden fra år For årene 2014 til 2020 har vi justert arbeidsledighetsraten gradvis fra 2013-nivå til høyeste/laveste verdi. 8 SSBs statistikktabell

78 For kommunene som ikke har signifikant effekt av boligbygging og/eller arbeidsledighet, men som har en observerbar trend i flytting, har vi laget lav- og høyalternativ ved å velge andre startår enn i hovedalternativet slik at vi får en høyere/lavere nettoflytting. For kommunene hvor vi ikke fant noen historisk trend eller signifikant effekt av boligbygging/arbeidsledighet har vi lagt inn en nettoflytting som er 35% over/under hovedalternativet for å lage lav- og høyalternativ. For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 2. Hvorfor finner vi ikke at boligbygging påvirker nettoflytting? Det er lett å tenke at boligbygging «må» påvirke nettoflyttingen til en kommune. Når vi likevel ikke finner signifikante effekter av boligbygging kan dette skyldes flere forhold. Mye av flyttingen foregår internt i kommunen og vil derfor ikke påvirke flyttingen til/fra kommunen. Det er ikke nødvendigvis slik at boligen det flyttes fra blir tilgjengelig for andre barn flytter fra sine foreldre og familier splittes og etableres i en annen bolig i samme kommune. På samme måte kan innflytting til en kommune skje uten at det bygges nye boliger når familier etableres (når en av partene allerede bor i kommunen fra før og familieetableringen skjer i eksisterende bolig). Når personer flytter fra en bolig til en annen er det ikke gitt at noen flytter inn i den «gamle» boligen. Særlig eldre boliger som ligger ugunstig til kan bli stående tomme eller brukes som feriebolig. Såkalte flyttekjeder kan gjøre at effekten av boligbygging kommer lenge etter byggingen. Eksempel på flyttekjede: De som flytter til den nybygde boligen kommer fra samme kommune og selger sin bolig til noen som allerede bor kommunen. Disse igjen selger sin gamle bolig til andre i samme kommune osv. Når man til slutt får en ledig bolig som selges/leies ut til personer som bor i andre kommuner kan det ha gått lang tid og effekten av boligbyggingen blir vanskelig å måle. Størrelse på husholdningen som flytter ut/inn av kommunen påvirker nettoflyttingen. Flytter det ut en familie på 5 personer må fem personer flytte inn før nettoflyttingen blir null. Hvis husholdningene som flytter ut er store, mens de som flytter inn i snitt er små kan man få negative flyttetall selv om nye boliger kjøpes av personer som bor utenfor kommunen. Kommunen får flere husholdninger, men ikke nødvendigvis flere innbyggere. I tillegg er det ikke alle nye boenheter som registreres i statistikken over nye boliger. Konvertering av eksisterende bygg til leiligheter og bygging av utleieenhet i eneboliger er eksempler på nye boenheter som ikke registreres i statistikken. Effekten av slike nye boenheter kan kamuflere effekten av nybygde boliger. 78

79 Faktorer som vi ikke har undersøkt kan påvirke nettoflytting mer og/eller virker motsatt av boligbygging slik at effekten av boligbyggingen kamufleres. Stort innslag av tilfeldigheter. Jo færre innbyggere i en kommune, jo større risiko for at tilfeldige utslag vil gjøre det vanskelig å identifisere et mønster i samvariasjon mellom boligbygging og nettoflytting. Når vi ikke finner signifikante effekter av boligbygging betyr ikke det at boligbygging ikke i praksis er en viktig faktor for utviklingen i innenlands nettoflytting. Det betyr bare at vi av ulike grunner ikke har kunnet tallfeste effekten av boligbyggingen og vi kan derfor ikke bruke forventet boligbygging/kommunens boligbyggeprogram som utgangspunkt for kommunens flytteprognose. Nettoinnvandring For å estimere innvandringen har vi kun brukt effekt av tid. Som for innenlands flytting er dette gjort loglineært. For Gjerdrum var det vanskelig å finne noen historisk trend i innvandringstallene. I innvandringsprognosen for Gjerdrum har vi derfor benyttet gjennomsnitt for perioden Ingen av våre prognoser forutsetter noen generell nedgang i innvandring frem mot 2030, men for noen av kommunene vil lavalternativet vårt gi lavere innvandring over tid. Datajustering Ullensaker, Eidsvoll og Nannestad hadde uvanlig høy innvandring i For å unngå for høye estimater er 2011 justert til samme nivå som 2010 for disse tre kommunene. Innvandringstallene for Nes er av samme årsak justert ned til 2010-nivå for årene 2011 og Forutsetninger i hovedalternativet For de fleste kommuner er det perioden 2000 til 2013 som ligger til grunn for regresjonsanalysen i hovedalternativet. For fire kommuner ga dette et såpass lavt eller høyt anslag at vi ikke fant det rimelig å benytte dette som hovedalternativ og for disse kommunene er det valgt andre tidsperioder. For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 3. Forutsetninger i lav- og høyalternativene For alle kommuner unntatt Gjerdrum har vi brukt andre startår enn i hovedalternativet. For Gjerdrum er lagt inn en innvandring som er 35% over/under gjennomsnittet for For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 3. 79

80 Tabell 2: Prognoseforutsetninger, innenlands nettoflytting Startår hvis ikke 2000 Effekt av arb Data-justering? Årlig boligbygging (hvis signifikant) Effekt Arb.ledighet (hvis signifikant) Lav Hoved Høy Lav Hoved Høy av bolig Lav Hoved Høy Vestby 3 2,1 1,3-96,4 Ski Ås 2,7 1,8 1,2-186,1 Frogn ,97 Nesodden Oppegård ,34 Enebakk ,55 Bærum ,13 Asker ,5 Aurskog-Høland ,98 Sørum ,54 Fet Rælingen ,72 Ja, 2013 Lørenskog Gjennomsnitt Skedsmo ,55 Ja, 2006/2007 Nittedal 3 1,7 1-96,4 Gjerdrum Ullensaker ,49 Nes ,47 Eidsvoll Gjennomsnitt Nannestad ,91 Ja, 2013 Hurdal Gjennomsnitt

81 Tabell 3: Prognoseforutsetninger, nettoinnvandring startår hvis ikke 2000 Lav Hoved Høy Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Gjennomsnitt Datajustering? Ullensaker Ja, 2011 Nes Ja, 2011/2012 Eidsvoll Ja, 2011 Nannestad Ja, 2011 Hurdal

82 82

83 8. Akershus fylkeskommunes befolkningsprognoser resultater Figur 4 viser fire alternative framskrivinger av befolkningsutviklingen i Akershus slik det er beregnet av Akershus fylkeskommune (AFK). Hovedalternativet gir en befolkning per 31.desember 2030 på litt over Høyalternativet tilsier en befolkning på nær mens lavalternativet gir litt over personer. I et tenkt scenario hvor innenlandsflyttingen følger utviklingen i hovedalternativet, men hvor det ikke forekommer direkte innvandring til fylket, er beregnet folketall i 2030 litt under personer. Figur 4: Befolkningsutvikling i Akershus, , AFK fire alternativer Tabell 4 viser flere detaljer i AFKs hovedalternativ. Akershus vil i følge dette alternativet få en vekst på 32,2 prosent fra 2013 til Størst vekst får Øvre Romerike (39,2 prosent), mens veksten blir lavest i Asker og Bærum (28,3 prosent). Blant kommunene forventes det størst vekst i ÅS (54,3 prosent), Ullensaker (49,3 prosent) og Sørum (45,2 prosent). Svakest vekst får Hurdal (15,6 prosent) og Ski (20,7 prosent). 83

84 Tabell 4: Befolkningsutvikling i Akershus, , AFKs hovedalternativ Befolkningsprognose, hovedalternativ Befolkningsendring, antall Befolkningsendring % Asker ,1 % Bærum ,4 % Asker og Bærum ,3 % Vestby ,1 % Ski ,7 % Ås ,3 % Frogn ,2 % Nesodden ,7 % Oppegård ,4 % Enebakk ,0 % Follo ,5 % Aurskog-Høland ,9 % Sørum ,3 % Fet ,1 % Rælingen ,8 % Lørenskog ,3 % Skedsmo ,1 % Nittedal ,2 % Nedre Romerike ,7 % Gjerdrum ,2 % Ullensaker ,3 % Nes (Ak.) ,6 % Eidsvoll ,3 % Nannestad ,1 % Hurdal ,6 % Øvre Romerike ,2 % Akershus ,2 % Figur 5 viser årsakene til befolkningsveksten i AFKs hovedalternativ. Fødselsoverskuddet ligger ganske stabilt i perioden, mens innenlands flytting og innvandring er økende. Innvandringen øker mer inn innenlands flytting. 84

85 Figur 5: Årsaker til befolkningsvekst i Akershus

86 9. Sammenligning av SSBs og Akershus fylkeskommunes prognoser Forskjellen i prognosene fra SSB og Akershus fylkeskommune (AFK) skyldes ulike forutsetninger, først og fremst knyttet til innenlands flytting og innvandring. Det er også noen forskjeller i forutsetningene knyttet til fødselsoverskudd, men dette har mindre betydning for resultatene. Nettoflytting inkludert innvandring. Figur 6 viser flytteprognosene som ligger til grunn for AFKs befolkningsprognoser, sammenlignet med hvilken nettoflytting vi måtte ha brukt for å få en prognose som følger SSBs middelalternativ. Grafene viser også historisk utvikling i innenlands nettoflytting samt hvordan hovedalternativet vårt ser ut uten innvandring. Figuren viser at det er stor forskjell i nettoflyttingen (inkludert innvandring) som ligger i AFKs og SSBs prognoser 1. Størst er forskjellen for Asker og Bærum. SSB forutsetter at innvandringen vil avta i årene fremover, og størst vil nedgangen være de nærmeste årene. Det er nettopp disse årene vår prognose gjelder og vi har ikke lagt inn en generell nedgang i innvandring i våre prognoser, selv i lavalternativet. Vi har også høyere innenlandsflytting enn SSB i våre prognoser, da SSB forutsetter et konstant innflyttingsmønster innenlands mens vi generelt har en svak økning fra dagens nivå i vårt hovedalternativ 2. For alle delregioner ligger AFKs flytteprognose for hovedalternativet over estimert flytting i SSBs middelalternativ. SSBs middelalternativ innebærer en nettoflytting til fylket på cirka 6000 personer i 2014, og at innflyttingen til fylket vil falle i prognoseperioden. AFKs prognoser forutsetter en nettoflytting på personer i 2014 og deretter en svak vekst. Størst forskjell mellom AFK og SSB er det i Asker og Bærum. SSBs middelalternativ innebærer at nettoflyttingen til Asker og Bærum blir mer enn halvert fra 2013 til 2014, mens AFKs hovedalternativ forutsetter kun en svak nedgang. For Asker og Bærum ligger nettoflyttingen også i AFKs lavalternativ over SSBs middelalternativ. AFKs lavalternativ ligger over estimert flytting i SSBs middelalternativ de første årene for Nedre Romerike og Øvre Romerike, men siden SSB forutsetter fallende nettoflytting har AFKs lavalternativ høyere innflytting fra 2018/2020 også til disse delregionene. SSBs middelalternativ for Follo forutsetter en høyere innflytting enn AFKS lavalternativ de første årene, mens estimert nettoflytting er lik for årene Merk at SSB ikke lager flytteprognoser, men bruker andre metoder. Likevel gir disse tallene et bilde av omtrent hvilken nettoflytting som må til for at befolkningsutviklingen skal følge SSBs middelalternativ. 2 Dette varierer fra kommune til kommune 86

87 Figur 6: AFKs flytteprognoser og estimert flytting i SSBs middelalternativ 87

88 Befolkningsprognosene Figur 7 viser AFKs befolkningsprognoser sammenlignet med SSBs middelalternativ. AFKs lavalternativ følger omtrent SSBs middelalternativ for alle delregioner unntatt for Asker og Bærum, hvor også AFKs lavalternativ gir høyere vekst enn SSBs middelalternativ. AFKs hovedalternativ ligger for øvrig nær SSBs høyalternativ (som ikke er vist i figur 7). Figur 7: AFKs befolkningsprognoser og SSBs middelalternativ 88

89 Tabell 5 viser forskjellen i AFKs hovedalternativ og SSBs middelalternativ for alle kommuner i Akershus, samt for fylket som helhet og fylkets delregioner. Vi omtaler her kun veksten fra 2013/2014 til 2030/2031. SSB beregner folketallet per 1.januar hvert år, mens AFKs prognoser beregner folketall per 31.desember hvert år. Tall for AFK for 2030 er derfor sammenlignbare med SSBs tall for På samme måte er AFKs befolkningstall for 2013 det samme som SSBs tall for befolkningen i Befolkningen i Akershus øker med 32,2 prosent fra 2013 til 2030 i AFKs prognose, mens SSBs middelalternativ gir en vekst på 22,1 prosent. Alle kommuner i fylket har høyere vekst i AFKs prognoser enn i SSBs framskriving. Det er stort samsvar mellom de to prognosene når det gjelder hvor i fylket veksten blir størst og minst, men vekstratene er forskjellige. AFKs hovedalternativ gir Asker og Bærum en befolkningsvekst på 28,3 prosent fra 2013 til SSBs middelalternativ gir en vekst på 13,9 prosent i samme periode. Differansen skyldes i all hovedsak at AFKs prognose har fortsatt høy innflytting til regionen, mens SSBs framskriving innebærer en halvering av innflyttingen allerede fra Differansen er størst for Bærum kommune. Mens SSBs framskriving gir omtrent samme vekst i Asker og Bærum har AFK høyere vekst i Bærum enn i Asker. I Follo gir AFKs prognose en befolkningsvekst på 30,5 prosent, mens SSBs middelalternativ gir 21,3 prosent vekst. Både SSB og AFK forventer sterkest vekst i Ås. I AFKs prognoser får Nesodden lavest vekst, mens det er Enebakk som har lavest vekst i SSBs framskriving. Differansen mellom AFK og SSB er størst for Frogn AFKs prognose sier at Frogn vil være kommunene med nest høyest vekst i regionen, mens SSBs framskriving gir Frogn nest lavest vekst. Differansen mellom AFK og SSB er minst for Nedre Romerike. Befolkningen i regionen øker med 33,7 prosent i AFKs prognose, mot 26,0 prosent i SSBs middelalternativ. Høyest vekst i begge prognosene får Sørum. Differansen mellom de to prognosene er størst for Aurskog-Høland og Fet. Både AFKs prognose og SSBs middelalternativ gir Øvre Romerike størst vekst blant delregionene i fylket. AFKs hovedalternativ gir Øvre Romerike en vekst på 39,2 prosent mens SSBs middelalternativ sier at delregionen vil vokse med 30,6 prosent. Begge prognosene gir Ullensaker høyest vekst, og lavest vekst til Hurdal. Differansen mellom prognosene er størst for Nes. 89

90 Tabell 5: Sammenligning AFKs hovedalternativ og SSBs middelalternativ Differanse Differanse Differanse Vekst 2013/ AFK-SSB AFK-SSB AFK-SSB 2013/ / / / / / / /2021 Antall Antall Antall Statistikk AFK SSB AFK SSB AFK SSB AFK SSB Differanse vekst 2013/ /2031, AFK-SSB prosentpoeng Asker ,1 % 14,7 % 11,4 % Bærum ,4 % 14,3 % 15,1 % Asker og Bærum ,3 % 14,4 % 13,9 % Vestby ,1 % 28,8 % 6,4 % Ski ,7 % 19,0 % 1,8 % Ås ,3 % 39,6 % 14,7 % Frogn ,2 % 15,3 % 20,9 % Nesodden ,7 % 17,2 % 5,4 % Oppegård ,4 % 16,7 % 8,7 % Enebakk ,0 % 13,2 % 14,7 % Follo ,5 % 21,3 % 9,1 % Aurskog-Høland ,9 % 21,9 % 11,1 % Sørum ,3 % 38,0 % 7,2 % Fet ,1 % 25,8 % 11,4 % Rælingen ,8 % 28,0 % 7,8 % Lørenskog ,3 % 22,3 % 3,0 % Skedsmo ,1 % 26,1 % 9,9 % Nittedal ,2 % 24,0 % 6,2 % Nedre Romerike ,7 % 26,0 % 7,7 % Gjerdrum ,2 % 25,8 % 3,4 % Ullensaker ,3 % 39,4 % 9,9 % Nes (Ak.) ,6 % 22,6 % 12,0 % Eidsvoll ,3 % 31,4 % 7,8 % Nannestad ,1 % 26,1 % 4,0 % Hurdal ,6 % 7,2 % 8,5 % Øvre Romerike ,2 % 30,6 % 8,7 % Akershus ,2 % 22,1 % 10,1 % 90

91 Befolkningssammensetning Hvilke forutsetninger man legger til grunn for befolkningsprognosen påvirker ikke bare hvor stor befolkningen blir på et gitt tidsrom, men også befolkningssammensetningen. Befolkningssammensetningen har blant annet betydning for omfanget av kommunale og fylkeskommunale tjenester, som skole, barnehage, tannhelsetjeneste og eldreomsorg. Forholdet mellom den yrkesaktive og ikke-yrkesaktive delen av befolkningen blir også påvirket av befolkningssammensetningen. Hvis befolkningsutviklingen gir forholdsvis mange eldre/unge og derfor relativt sett færre i yrkesaktiv alder skaper dette flere typer utfordringer som forholdet mellom skatteinntekter og offentlige utgifter og at det vil et være behov for økt sysselsetting innen sektorer som utdanning og helse og omsorg. Figur 8: Befolkningspyramider for Akershus 2013, og 2030 i SSBs og AFKs prognoser 91

92 Figur 8 viser befolkningspyramider for Akershus per i dag, sammenlignet med befolkningspyramide for 2030 i SSBs middelalternativ og AFKs hovedalternativ. I SSBs prognose vil det være en nedgang i antall personer i alle aldersgrupper under 55 år, mens antall personer over 55 år øker. AFKs prognoser har vekst i antall personer i alle aldergrupper. Den største aldersgruppen i AFKs prognose for 2030 er år (som i dag), mens det vil være gruppen år i SSBs middelalternativ. I AFKs prognoser er befolkningen i Akershus generelt sett yngre enn i SSBs middelalternativ, og det er stor forskjell mellom AFK og SSBs prognoser. Det er først og fremst yngre mennesker som flytter og den høye nettoflyttingen til fylket i AFKs prognoser gir et «påfyll» av unge mennesker. Dette øker også fødselsoverskuddet i fylket. Endringer ulike aldersgruppers relative størrelse i befolkningen er minst like viktig som endring i antall personer. Figur 9 viser fem aldersgruppers andel av befolkningen i AFKs hovedalternativ og SSBs middelalternativ sammenlignet med befolkningen i dag. Figur 9: Alderssammensetningen (andeler) i Akershus 2013, og 2030 i SSBs og AFKs prognoser. Fem aldersgrupper 92

Sakskart til møte i Fylkesting 16.11.2015 Møtested Schweigaardsgt. 4/Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 16.11.

Sakskart til møte i Fylkesting 16.11.2015 Møtested Schweigaardsgt. 4/Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 16.11. Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesting 16.11.2015 Møtested Schweigaardsgt. 4/Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 16.11.2015 Tid 11:00 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 79/15

Detaljer

Sakskart 2 til møte i fylkestinget 20.10.2014 med innstillinger og innspill fra andre utvalg

Sakskart 2 til møte i fylkestinget 20.10.2014 med innstillinger og innspill fra andre utvalg Møteinnkalling Sakskart 2 til møte i fylkestinget 20.10.2014 med innstillinger og innspill fra andre utvalg Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom Fylkestingssalen Møtedato 20.10.14 Tid 11:00

Detaljer

Årsbudsjett 2013. Økonomiplan 2013 2016 110,70 126,10 340,00 210,54 670,22 258,83 110,70 126,10 340,00 210,54 670,22

Årsbudsjett 2013. Økonomiplan 2013 2016 110,70 126,10 340,00 210,54 670,22 258,83 110,70 126,10 340,00 210,54 670,22 Vedtatt Årsbudsjett 2013 Økonomiplan 2013 2016 110,70 126,10 340,00 210,54 670,22 258,83 110,70 126,10 340,00 210,54 670,22 258,83 110,70 126,10 340,00 210,54 670,22 258,83 110,70 126,10 340,00 210,54

Detaljer

Årsrapport 2013 Økonomisk analyse. Økonomisk analyse

Årsrapport 2013 Økonomisk analyse. Økonomisk analyse Årsrapport Økonomisk analyse 66 67 Årsrapport Økonomisk analyse Økonomisk analyse 66 67 Akershus fylkeskommune har i et netto driftsresultat på 337,5 mill. kr, som er 5 prosent av driftsinntektene. Driftsregnskapet

Detaljer

Samferdselsplan 2014-17 Fylkesrådmannens forslag. 23. oktober 2013

Samferdselsplan 2014-17 Fylkesrådmannens forslag. 23. oktober 2013 Samferdselsplan 2014-17 Fylkesrådmannens forslag 23. oktober 2013 Stø kurs Økningen i persontransport skal tas med økt kollektivtilbud Standarden på fylkesveinettet opprettholdes, samt at vedlikeholdsetterslepet

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 05.11.2014

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 05.11.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 05.11.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 05.11.2014 Tid: 09:30 10:25 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Sakskart til møte i fylkestinget 21.10.13

Sakskart til møte i fylkestinget 21.10.13 Møteinnkalling Sakskart til møte i fylkestinget 21.10.13 Møtested: Schweigaardsgt. 4, fylkestingssalen Møtedato: 21.10.2013 Tid: 11:00 Saksliste 88/13 Rapport 2. tertial 2013 89/13 Framtidig organisering

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Skolestruktur mot 2030 fase 2. Ingunn Øglænd Nordvold, Informasjonsmøte tillitsvalgte 26.8.2015

Skolestruktur mot 2030 fase 2. Ingunn Øglænd Nordvold, Informasjonsmøte tillitsvalgte 26.8.2015 Skolestruktur mot 2030 fase 2 Ingunn Øglænd Nordvold, Informasjonsmøte tillitsvalgte 26.8.2015 Utkast til ny skolestruktur Prinsipper Skolene skal i størst mulig grad være kombinerte skoler under gitte

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Undervisningsevaluering - AFK 2012-13 Akershus (Høst 2012) Akershus (Høst 2011) Asker VGS (Høst 2012) Asker VGS (Høst 2011)

Undervisningsevaluering - AFK 2012-13 Akershus (Høst 2012) Akershus (Høst 2011) Asker VGS (Høst 2012) Asker VGS (Høst 2011) Undervisningsevaluering - AFK 2012-13 Akershus (Høst 2012) Akershus (Høst 2011) 1. Motivasjon og innsats 3,81 3,76 2. Organisering av undervisningen 3,92 3,87 3. Klasseledelse 4,04 4,02 4. Vurdering 3,63

Detaljer

Vedtatt Årsbudsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017

Vedtatt Årsbudsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017 Vedtatt Årsbudsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 INNHOLD FYLKESTINGETS VEDTAK FYLKESTINGETS VEDTAK... 7 TALLBUDSJETT ETTER VEDTAK...13 A. HOVEDOVERSIKT DRIFT...

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2012 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2012 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Sakskart 2 med innstillinger fra andre utvalg til møte i Fylkesting 21.10.2013

Sakskart 2 med innstillinger fra andre utvalg til møte i Fylkesting 21.10.2013 Møteinnkalling Sakskart 2 med innstillinger fra andre utvalg til møte i Fylkesting 21.10.2013 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Fylkestingssalen Møtedato 21.10.2013 Tid 11:00 1 Saksliste Saksnr Tittel

Detaljer

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER Arkivsaksnr.: 13/2420 Arkiv: 151 Saksnr.: Utvalg Møtedato 102/13 Formannskapet 20.08.2013 90/13 Kommunestyret 29.08.2013

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 30.04.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 30.04.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 30.04.2014 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Fylkestingssal Øst Møtedato: 30.04.2014 Tid: 14:00 14:50 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

RISØR KOMMUNE. 2. Tertial 2013. Formannskap 10 okt 2013. Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold

RISØR KOMMUNE. 2. Tertial 2013. Formannskap 10 okt 2013. Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold 2. Tertial 2013 Formannskap 10 okt 2013 Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Felles inntekter og utgifter Felles inntekter og utgifter pr.31/08-2013 Felles inntekter og utgifter Regnskap pr. 31.

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Bakgrunn Vyer Resultat. 23.09.2008 Akershus fylkeskommune 2

Bakgrunn Vyer Resultat. 23.09.2008 Akershus fylkeskommune 2 av Ingunn Øglænd Nordvold Bakgrunn Vyer Resultat 23.09.2008 Akershus fylkeskommune 2 BEHOV FOR ELEVPLASSER I AKERSHUS 21000 20656 20521 20000 19825 20390 20314 19000 18793 18000 17765 17000 16000 15000

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 04.11.2013

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 04.11.2013 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 04.11.2013 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato: 04.11.2013 Tid: 13:00 14:30 1 Faste medlemmer som møtte: Navn

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 04.05.2011 Tid: 18.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Årsbudsjett 2012. Økonomiplan 2012 2015 SAK TIL FYLKESTINGET 15. DESEMBER 2011

Årsbudsjett 2012. Økonomiplan 2012 2015 SAK TIL FYLKESTINGET 15. DESEMBER 2011 Årsbudsjett 2012 Økonomiplan 2012 2015 SAK TIL FYLKESTINGET 15. DESEMBER 2011 110,70 126,10 340,00 210,54 670,22 258,83 110,70 126,10 340,00 210,54 670,22 258,83 110,70 126,10 340,00 210,54 670,22 258,83

Detaljer

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 12/1880-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2012 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Økonomiske analyser investering

Økonomiske analyser investering Vedlegg C Økonomiske analyser investering Ved utgangen av april viser investeringsregnskapet et forbruk på 243,3 mill., noe som utgjør 19,1 prosent av årets brutto investeringsutgifter som er på totalt

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn:

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn: Lillehammer kommune 31.12.2010 30.04.2011 31.08.2011 31.12.2011 Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 33,0 80 49,4 52 91,6 59 % 81,6 55 % Pengemarkedsfond 8,0 20

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2014

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2014 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2014 Rådmannen i Drammen 3. juni 2014 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt av

Detaljer

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013 Krevende, men balansert og forsvarlig Krevende, men balansert og forsvarlig Viderefører vedtatt økonomiplan langsiktig økonomisk strategi Ferdigstiller Færder vgs Igangsette

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Natalia Rugland Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/1202

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Natalia Rugland Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/1202 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Natalia Rugland Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/1202 BUDSJETTJUSTERING JUSTERING AV ØKONOMIPLAN -2017 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Budsjett for skal justeres

Detaljer

Vedtatt. Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Vedtatt. Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Vedtatt Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 ÅRSBUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 INNHOLD FYLKESTINGETS VEDTAK FYLKESTINGETS VEDTAK... 4 VEDTATT TALLBUDSJETT 2015... 10 HOVEDOVERSIKTER DRIFT...10

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Hanne Bakken Tangen

Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Hanne Bakken Tangen Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet Hanne Bakken Tangen Formålet med veilederen «Formålet er å lage en veileder for kommunesektoren om hvordan investeringer skal budsjetteres

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 03.12.2013

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 03.12.2013 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 03.12.2013 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato: 03.12.2013 Tid: 15:00 16:10 1 Faste medlemmer

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43561/2015 2015/874 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/79 Bystyret 18.06.2015 Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 11/1616-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2011 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 08.10.2014 063/14 Kommunestyret 26.11.2014 063/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 08.10.2014 063/14 Kommunestyret 26.11.2014 063/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-153, FE-200 14/259 14/6383 Lise Bråten 26.09.2014 Budsjettregulering/regnskapsrapport 3-2014 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2014 Rådmannen i Drammen 7. oktober 2014 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

AVSLUTNING AV PROSJEKTER FINANSIERT VED REGJERINGENS TILTAKSPAKKE 2009 OG ENOVA-MIDLER

AVSLUTNING AV PROSJEKTER FINANSIERT VED REGJERINGENS TILTAKSPAKKE 2009 OG ENOVA-MIDLER Dato: Arkivref: 15.03.2011 2011/236-7845/2011 / 210 Saksframlegg Saksbehandler: Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Fylkestinget AVSLUTNING AV PROSJEKTER FINANSIERT VED REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016 Rådmannen i Drammen 2. juni 2016 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 03.11.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 03.11.2014 Tid: 13:00 14:20

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 03.11.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 03.11.2014 Tid: 13:00 14:20 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 03.11.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 03.11.2014 Tid: 13:00 14:20 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Ungdomsrådet Kultur- og fritidsutvalget

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2013/4379-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 30.04.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1

www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1 www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1 Temaoversikt Generelt Prinsipielle standpunkt i veilederen Rapporter, ulike formål Budsjett og økonomiplan Årsregnskapet Revisjon www.nhr.no NKRF fagkonferanse

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

1. tertialrapport 2012

1. tertialrapport 2012 1. tertialrapport 2012 Formannskapet 12. juni 2012 Rådmann Osmund Kaldheim Streik våren 2012 Lovlig arbeidskonflikt startet 24. mai Pr. 4. juni er 1.185 ansatte i streik Tjenestetilbudet er vesentlig redusert

Detaljer