Sakskart til møte i fylkestinget Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i fylkestinget Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 10:00 1

2 Saksliste Saksnr PS 94/17 Tittel Regionreform styringsform (saken ettersendes tittel kan endres) PS 95/17 Rapport 2. tertial 2017 PS 96/17 Framtidens skolestruktur mot fase 3 PS 97/ Eikeli vgs - Byggeprogram PS 98/17 Prosjekt skolepsykolog - justering av vedtakspunkt i FT sak 55/16 PS 99/17 PS 100/17 PS 101/17 PS 102/17 PS 103/17 PS 104/17 PS 105/17 PS 106/17 PS 107/17 NOT 5/17 Konsekvenser av fylkestingets vedtak om økologisk andel i skolekantiner og justering av mål og løsninger. Styrking av samarbeid mellom de videregående skolene og næringslivsog forskningsmiljøene i fylket. Oppfølging av felles ( sams ) veiadministrasjon Endring fra forskrifter til retningslinjer om skoleskyss - Akershus fylkeskommune Vurdering av sykkeltiltak langs fv. 33 i Feiring Akershusfondets fremtid Oppfølging av oversendelsesforslag i FT sak 92/15 pkt 6. Universelt utformede kulturbygg og idrettsanlegg Forvaltningsrevisjon - Kartleggingsprosjekt kulturminnevern Revisjonsprosjekt - Bruk av farlig utstyr og håndtering av kjemikalier Akershusstatistikk 2017, Tall og fakta om befolkningen i Akershus 2

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 95/17 Fylkesting Fylkesutvalg Rapport 2. tertial 2017 Forslag til vedtak 1. Fylkestinget tar rapport pr. 2. tertial 2017 til orientering. 2. Som følge av ny prognose for investeringer og rebudsjetteringer pr. 2. tertial 2017, foreslås rammen for finansiering med lån justert ned med 225,3 mill. kr inntil 118,2 mill. kr. 3. Innspart beløp til reguleringspremie på 52 mill. kr avsettes til premieavviksfond for å redusere underdekningen på fondet. 4 Tilbakebetaling av for mye innbetalt premie til statens pensjonskasse på 12,7 mill. kr avsettes til pensjonspremiefond. 5. Av innsparinger på renteutgifter på 10 mill. kr bevilges 0,2 mill. kr til AFK eiendom FKF til utredning av bruk av solceller i fylkeskommunale bygg og 1,2 mill. kr til økte utgifter pga. økt lærlingsats. Resterende beløp på 8,6 mill. kr avsettes disposisjonsfond. 6 Økt utbytte fra Akershus Energi på 15 mill. kr avsettes til investeringsfond. 7. Fylkestinget tar oversikten for 5 avsluttede investeringsprosjekter (sluttrapporter) til orientering (jf. vedlegg 3 i saken). 8 Salgssum for Ås tannklinikk, kr , benyttes til å dekke overskridelse på prosjekt Diverse tannklinikker - vedlikehold. 3

4 8. Det foretas følgende budsjettreguleringer: Ansvar Prosjekt Beløp Tekst DRIFTSBUDSJETT AFK PO9 Frie inntekter/finans/avsetninger ,00 Lavere renteutgifter pga rebudsjetteringer/lavere låneopptak ,00 Avsetning til disposisjonsfond ,00 Utredning bruk av solceller i fylkeskommunale bygg (overføres AFK eiendom FKF) ,00 Økt utbytte Akerhus Energi ,00 Økt utbytte Akerhus Energi - avsetning til investeringsfond ,00 PO2 Utdanning og kompetanse ,00 Rammeøkning pga. økning lærlingsats på kr (revidert statsbudsjett 2017) ,00 PO7 Samferdsel og transport ,00 Redusert billettprispåslag ,00 Redusert billettprispåslag ,00 Redusert renteinntekt fra Oslo vognselskap ,00 Redusert renteinntekt fra Oslo vognselskap 0,00 PO8 Sektoruavhengige utgifter/inntekter ,00 Reguleringspremie ,00 Avsetning til premieavviksfond (til balansekonto ) ,00 Statens pensjonskasse ,00 Avsetning til pensjonspremiefond (til balansekonto )) 0,00 0,00 Sum - Driftsbudsjett AFK INVESTERINGSBUDSJETT AFK PO9 Frie inntekter/finans/avsetninger ,00 Reduksjon mva-kompensasjon investeringer (reduserte inntekter) ,00 Bruk av lån (oppjustering i 2017) pga. lavere mva-kompensasjon ,00 Økt utbytte Akerhus Energi ,00 Økt utbytte Akerhus Energi - avsetning til investeringsfond 0,00 PO2 Utdanning og kompetanse ,00 Nedjustering Alle institusjoner - ombygging for økt elevtallskapasitet (rebudsjetteres 2018) ,00 Nedjustering Erverv av tomter og infrastruktur (rebudsjetteres 2018) ,00 Nedjustering Programmering / prosjektering (rebudsjetteres 2018) ,00 Nedjustering Sørumsand vgs ombygging for elevtallsutvidelse - utstyr og inventar (rebudsjetteres 2018) ,00 Nedjustering Lørenskog vgs - nybygg og kapasitetsutvidelse (rebudsjetteres 2018) ,00 Nedjustering Jessheim vgs, ny skole (Offentlig/privat samarbeid) (rebudsjetteres 2018) ,00 Nedjustering Videregående skoler - nytt skoleadministrativt system (rebudsjetteres 2018) ,00 Bruk av lån (nedjustering 2017, rebudsjetteres i 2018) ,00 Bruk av lån (nedjustering i 2017, rebudsjetteres i 2018) (AFK eiendom FKF) ,00 Overføring av lånemidler til AFK Eiendom 0,00 PO4 Tannhelse ,00 Nedjustering investering utstyr (rebudsjetteres i 2018) ,00 Nedjustering elektronisk bildebehandlingssystem (rebudsjettering tannhelse AFK) ,00 Bruk av lån (nedjustering i 2017, rebudsjetteres i 2018) (AFK) ,00 Bruk av lån (nedjustering i 2017, rebudsjetteres i 2018) (AFK eiendom FKF) ,00 Overføring av lånemidler til AFK Eiendom ,00 Diverse tannklinikker - vedlikehold ,00 Salgssum for Ås tannklinikk overføres prosjekt Diverse tannklinikker - vedlikehold ,00 Salgssum for Ås tannklinikk regnskapsført i AFK føres tilbake til AFK eiendom FKF ,00 Salgssum for Ås tannklinikk regnskapsført i AFK føres tilbake til AFK eiendom FKF 0,00 4

5 Ansvar Prosjekt Beløp Tekst PO7 Samferdsel (AFK midler) ,00 Kollektivtrafikk - endre konto ,00 Kollektivtrafikk - endre konto ,00 Akershus KollektivTerminaler - endre konto ,00 Akershus KollektivTerminaler - endre konto ,00 Kollektivtrafikktiltak - Belønningsmidler ,00 Kollektivtrafikktiltak - Belønningsmidler ,00 Bussanlegg - endret ansvarsnummer ,00 Bussanlegg - endret ansvarsnummer ,00 Bussanlegg - Belønningsmidler ,00 Bussanlegg - Belønningsmidler ,00 Nedjustering Strekningsvisetiltak (rebudsjetteres i 2018) ,00 Nedjustering Mindre utbedringer (rebudsjetteres i 2018) ,00 Nedjustering Gang- og sykkeleveier (rebudsjetteres i 2018) ,00 Oppgjusering Trafikksikkerhetstiltak (nedjusteres i 2018) ,00 Oppjustering Kollektivtrafikktiltak (nedjusteres i 2018) ,00 Nedjustering Planlegging (rebudsjetteres i 2018) ,00 Nedjustering Akershus KollektivTerminaler (rebudsjetteres i 2018) ,00 Bruk av lån (nedjustering 2017, rebudsjetteres i 2018) 0,00 PO7 Samferdsel (Oslopakke 3) ,00 Korrigering - feil ansvar i 1.tertial - Gang og sykkelvei ,00 Korrigering - feil ansvar i 1.tertial - Kollektivtrafikktiltak ,00 Korrigering - feil ansvar i 1.tertial - Gang og sykkelvei ,00 Korrigering - feil ansvar i 1.tertial - Kollektivtrafikktiltak ,00 Nedjustering Fornebubanen (rebudsjetteres i 2018) ,00 Nedjustering Kolsåsbanen (rebudsjetteres ikke i 2018) ,00 Nedjustering Akershus KollektivTerminaler (rebudsjetteres i 2018) ,00 Nedjustering Strekningsvisetiltak (rebudsjetteres i 2018) ,00 Nedjustering Gang- og sykkeleveier (rebudsjetteres i 2018) ,00 Nedjustering Kollektivtrafikktiltak (rebudsjetteres i 2018) ,00 Nedjustering Planlegging (rebudsjetteres i 2018) ,00 Nedjustering Fornebubanen (rebudsjetteres i 2018) ,00 Nedjustering Kolsåsbanen (rebudsjetteres ikke i 2018) ,00 Nedjustering Akershus KollektivTerminaler (rebudsjetteres i 2018) ,00 Nedjustering Strekningsvisetiltak (rebudsjetteres i 2018) ,00 Nedjustering Gang- og sykkelveier (rebudsjetteres i 2018) ,00 Nedjustering Kollektivtrafikktiltak (rebudsjetteres i 2018) ,00 Nedjustering Planlegging (rebudsjetteres i 2018) 0,00 0,00 Sum - Investeringsbudsjett AFK 5

6 Om saken I saken gjennomgås prognoser for årsavvik på drifts- og investeringsbudsjettet. Vurderinger Følgende tabell viser prognose for årsavvik 2017: PO/ Samlet oversikt Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra PK (tall i kr) (netto) budsjett august årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 1 Sentrale styringsorganer ,0 % Utdanning og kompetanse ,4 % Plan, næring og miljø ,6 % Tannhelse ,0 % Kultur, frivillighet og folkehelse ,6 % Samferdsel og transport ,3 % Sum programområder ,1 % Sektoruavhengige utgifter/inntekter ,0 % 0 0 9A Fylkesskatt og rammetilskudd ,0 % B Renter og avdrag ,3 % C Tidligere års mer/mindreforbruk ,0 % 0 0 9D Sentrale driftsreserver ,0 % 0 0 9F Overføringer til/fra investeringsregnskapet ,7 % Frie inntekter/finans/avsetninger ,2 % Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Rapport pr. 2. tertial 2017 viser et prognostisert regnskapsmessig mindreforbruk på ca. 18,2 mill. kr. Skatteinngangen pr. august ligger over budsjett, men veksten har vært avtagende. Dette gir usikkerhet i prognosen for året. Med henholdsvis 1 prosent og 2 prosent høyere skattevekst enn sentralt årsanslag i RNB 2017, blir de frie inntektene anslagsvis 20 mill. kr til 50 mill. kr høyere enn budsjettert. Grunnlaget vurderes imidlertid for usikkert til å endre budsjettet for frie inntekter. Årsprognose for netto finansutgifter anslås å få et positivt avvik på ca. 10 mill. kr i forhold til budsjett. Prognosen for renteinntekter anslås om lag som budsjettert, mens renteutgifter vil ha et positivt avvik på om lag 10 mill. kr På programområde 2 Utdanning og kompetanse prognostiseres det med et merforbruk på de videregående skolene med 9 mill. kr og et merforbruk på 9,2 mill. kr vedrørende opplæring i bedrift. Dette skyldes merkostnader til lovpålagte oppgaver innen fag- og yrkesopplæringen, økt aktivitet lærebedrifter og økt antall fagprøver. Totalt sett på programområdene 1-7 prognostiseres det med mindreforbruk på 8,2 mill. kr, som fordeler seg som tabellen ovenfor viser. Reguleringspremien for 2017 på 28,6 mill. kr kan i sin helhet dekkes av fond i pensjonskassen. Når reguleringspremien for 2017 dekkes av fond i pensjonskassen betyr det at midlene som er avsatt i fylkeskommunens budsjett kan omdisponeres til andre formål. Budsjettert beløp i 2017 er 52 mill. kr. Dette beløpet foreslås omdisponert til å finansiere underdekning på premieavviksfond. Dette vil frigjøre bevilgninger i budsjettene framover som er vedtatt avsatt til dette formålet. 6

7 Det anbefales å avsette innsparingen på renteutgifter på 10 mill. kr til reservefond med fratrekk av 1,2 mill. kr som følge av økte satser pr. lærling som Stortinget vedtok i Revidert nasjonalbudsjett, og 0,2 mill. kr til for å finansiere utredning om bruk av solceller i fylkeskommunale bygg i samsvar med vedtak i fylkestinget. AFK eiendom FKF skal stå ansvarlig for utredningen, men er avhengig av bruk av ekstern kompetanse. Fondsavsetningen blir etter dette på 8,6 mill. kr. Økt utbytte fra Akershus Energi på 15 mill. kr avsettes til investeringsfond til finansiering av kommende investeringer. På investeringer nedjusteres en rekke prosjekter på utdanning og kompetanse med i alt 150,3 mill. kr og vil bli rebudsjettert i For tannhelse utgjør rebudsjetteringene ca. 2 mill. kr. Innenfor samferdsel foretas det omdisponeringer på 127,2 mill. kr (AFK-midler) og 360,1 mill. kr (Oslopakke 3-midler). Inntekter for salg av Ås tannklinikk på ca. 3 mill. kr foreslås brukt til å dekke overskridelse på prosjekt Diverse tannklinikker, vedlikehold. Behovet for vedlikeholdsmidler har vist seg å være høyere enn budsjettert. Drift Programområde 9 Frie inntekter/finans/avsetninger PK PO9 Frie inntekter/finans/avsetninger Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra (tall i kr) (netto) budsjett august årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 9A Fylkesskatt og rammetilskudd ,0 % Fylkesskatt (u.kap 901) ,0 % Rammetilskudd (u.kap 902) ,0 % 0 0 9B Renter og avdrag ,3 % Renter mv. (u.kap 912) ,4 % Avdrag (u.kap 913) ,0 % Utbytte og eieruttak (u.kap 914) ,0 % C Tidligere års mer/mindreforbruk ,0 % 0 0 9D Sentrale driftsreserver ,0 % 0 0 9F Overføringer til/fra investeringregnskapet ,7 % Sum netto driftsutgifter ,2 % Det prognostiseres med et positivt årsavvik på totalt 10 mill. kr. Programkategori 9A Fylkesskatt og rammetilskudd KS prognose for frie inntekter til Akershus fylkeskommune basert på revidert statsbudsjett (RNB) 2017, ligger 12 mill. kr lavere enn revidert budsjett på ca mill. kr. Skatteinngangen pr. august ligger over budsjett, men veksten har vært avtagende. Dette gir usikkerhet i prognosen for året. Med henholdsvis 1 prosent og 2 prosent høyere skattevekst enn sentralt årsanslag i RNB 2017, blir de frie inntektene anslagsvis 20 mill. kr til 50 mill. kr høyere enn budsjettert. Grunnlaget vurderes imidlertid for usikkert til å endre budsjettet for frie inntekter. Programkategori 9B Renter og avdrag Årsprognose for netto finansutgifter anslås å få et positivt avvik på ca. 10 mill. kr i forhold til budsjett. Prognosen for renteinntekter anslås om lag som budsjettert, mens renteutgifter vil ha et positivt avvik på om lag 10 mill. kr. Dette skyldes at vedtatt lånevolum ble nedjustert med om 7

8 lag 55 mill. kr i sak i mars om «Rebudsjetteringer av investeringer», samt ytterligere rebudsjettering av investeringer i forslag til 2. tertialrapport Som følge av dette er låneopptak i 2017 nedjustert med ca. 225 mill. kr til ca. 118 mill. kr. Rentenivået har også utviklet seg noe lavere enn budsjettprognosen på 1,7 prosent. Økt utbytte fra Akershus Energi på 15 mill. kr avsettes til investeringsfond til finansiering av kommende investeringer. Programkategori 9D Sentrale driftsreserver Fylkestinget behandlet i møte sak 134/16 Bruk av solenergi i offentlige bygninger og private husholdninger. Fylkestinget fattet bl.a. følgende vedtak: Det gjennomføres en mulighetsstudie mht. solcelleinstallasjoner i fylkeskommunens egen bygningsmasse. En slik utredning anslås å koste ca. 0,2 mill. kr. En slik utredning er imidlertid ikke finansiert, og det anbefales å overføre nødvendig finansiering til AFK eiendom FKF med dekning fra reservefond. Det anbefales å avsette innsparingen på renteutgifter på 10 mill. kr til reservefond med fratrekk av 1,2 mill. kr som følge av økte satser pr. lærling som Stortinget vedtok i Revidert nasjonalbudsjett, og 0,2 mill. kr til utredning av bruk av solceller i fylkeskommunale bygg. Fondsavsetningen blir dermed 8,6 mill. kr. Programområde 1 Sentrale styringsorganer PK PO1 Sentrale styringsorganer Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra (tall i kr) (netto) budsjett august årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 1A Politisk styring ,4 % B Sentraladm. og adm.lokaler ,4 % C Fellesutgifter fylkeskommunen ,0 % 0 0 1D Kontrollorganer ,0 % 0 0 Sum netto driftsutgifter ,0 % Det prognostiseres med et mindreforbruk på i alt 7,1 mill. kr, fordelt med 0,4 mill. kr på politisk styring og 6,7 mill. kr på sentraladministrasjon og administrasjonslokaler. Det siste skyldes vakante stillinger. 8

9 Programområde 2 Utdanning og kompetanse PK PO2 Utdanning og kompetanse Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra (tall i kr) (netto) budsjett august årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 2A Videregående skoler ,3 % B Sentrale avsetninger opplæring ,0 % 0 0 2C Gjesteelever ,5 % E Opplæring i fengsler ,0 % 0 0 2F Folkehøgskoler ,0 % 0 0 2G Opplæring i sos.med institusjoner ,6 % H Veiledningssentra ,8 % I Opplæring i bedrift ,8 % J Forsøks- og utviklingsarbeid ,3 % K IKT i opplæringen ,0 % 0 0 2L Andre formål i opplæringen ,0 % 0 0 2M Fagskoler ,0 % 0 0 2N Voksenopplæring ,0 % 0 0 2O Eksamen og dokumentasjon ,7 % Sum netto driftsutgifter ,4 % Det prognostiseres med et merforbruk på i alt ca. 16 mill. kr. Programkategori 2A Videregående skoler Det prognostiseres med et merforbruk på ca. 9 mill. kr ved de videregående skolene. 10 skoler melder om merforbruk, mens 9 skoler rapporterer om besparelser i årsprognosen. 15 skoler melder om balanse. Programkategori 2C Gjesteelever Det prognostiseres med et merforbruk på 1 mill. kr. Dette skyldes økte kostnader for elever fra Akershus i institusjoner i andre fylker. Programkategori 2H Veiledningssentra Veiledningssenteret i Asker og Bærum forventer et mindreforbruk på 0,6 mill. kr, mens veiledningssentrene på Romerike og i Follo melder om balanse. Programkategori 2I Opplæring i bedrift Det prognostiseres med et merforbruk på 9,2 mill.kr. Avvikene skyldes merkostnader til lovpålagte oppgaver innen fag- og yrkesopplæringen, økt aktivitet lærebedrifter og økt antall fagprøver. Programområde 2J Forsøks- og utviklingsarbeid Det prognostiseres med et samlet mindreforbruk på 2,3 mill. kr. For prosjekter med ekstern (eller blandet) finansiering forventes det et mindreforbruk på 1,5 mill. kr. For prosjekter finansiert av fylkeskommunale midler forventes det et mindreforbruk på 0,8 mill. kr. Programkategori 2O Eksamen og dokumentasjon Det prognostiseres med et mindreforbruk på 1,5 mill. kr, som skyldes noe høyere refusjoner våren 2017 enn budsjettert og noe lavere kostnader enn budsjettert fra høsten 2017 til endret eksamensopplegg for privatister tverrfaglig. Prognosen er usikker da omfanget av eksamener og refusjoner for høsten 2017 ikke er kjent. 9

10 Programområde 3 Plan, næring og miljø PK PO3 Plan, næring og miljø Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra (tall i kr) (netto) budsjett august årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 3B Næring og nyskaping ,0 % 0 0 3E Regionalt og internasjonalt samarbeid ,7 % G Klima og miljø ,0 % 0 0 3U Østlandssamarbeidet Sum netto driftsutgifter ,6 % Det prognostiseres med et mindreforbruk på i alt 2,5 mill. kr, og gjelder programkategori 3E Regionalt og internasjonalt samarbeid. Forbruket ligger lavt, men utbetalinger vil skje i siste tertial. Både reduserte personalressurser som følge av vakanse, og at arbeidet med de regionale planene ligger etter skjema, leder til at det blir behov for å overføre midler til Programområde 4 Tannhelse PK PO4 Tannhelse Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra (tall i kr) (netto) budsjett august årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 4A Tannhelse ,0 % Tannhelsetjenesten (u.kap 401) ,0 % Reserver tannhelse (u.kap 402) Sum netto driftsutgifter ,0 % 0 0 Det ligger an til noe lavere pasientinntekter og noe høyere sykepengerefusjoner. Hovedsakelig er det en besparelse på lønnsutgifter, men også høyere utgifter til AFP enn budsjettert. Totalt sett prognostiseres det med et årsresultat i balanse. Programområde 5 Kultur, frivillighet og folkehelse PK PO5 Kultur, frivillighet og folkehelse Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra (tall i kr) (netto) budsjett august årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 5A Kultur ,6 % B Idrett og friluftsliv ,6 % C Frivillighet ,0 % 0 0 5D Kulturminnevern ,0 % 0 0 5E Folkehelse ,9 % Sum netto driftsutgifter ,6 % Det prognostiseres med et mindreforbruk på i alt 10,1 mill. kr. Programkategori 5A Kultur Til regional kulturutvikling forventes et mindreforbruk på ca. 4 mill. kr. Dette er midler tilbakeholdt i påvente av endelige avklaringer rundt nytt Akershus kunstsenter. Til kulturformidling og produksjon forventes det å gjenstå 3 mill. kr av fylkeskommunale midler i Den kulturelle skolesekken. Programkategori 5B Idrett og friluftsliv Det forventes et avvik på 0,4 mill. kr pga. noe forsinkelse knyttet til sykkelløftet/sykkelstrategien og 0,7 mill. kr i avvik knyttet til utsatt avklaring rundt Nordre Øyeren-prosjektet. Dette er midler det er behov for å overføre til

11 Programkategori 5E Folkehelse Det forventes ca. 2 mill. kr i besparelse i Dette er primært midler som vil inngå i statlige helsemyndigheters satsing på program folkehelse. 5 fylker er med nå og AFK ønsker å være med fra Programområde 7 Samferdsel og transport PK PO7 Samferdsel og transport Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra (tall i kr) (netto) budsjett august årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 7A Løyver, TT-transport og bane ,0 % 0 0 7B Planlegging og utvikling ,6 % C Kollektivtransport ,2 % E Fylkesveier ,0 % 0 0 Sum netto driftsutgifter ,3 % Det prognostiseres med et mindreforbruk på i alt 4,5 mill. kr. Programkategori 7A Løyver, TT-transport og bane Det prognostiseres ikke med avvik i forhold til budsjett. Fylkestinget vedtok i sak 78/12 at billettprispåslaget, som var en videreføring av billettprispåslag fra Oslopakke 3 (omtalt som «75-øringen»), skal avsettes til ubundet fond for vedlikehold av infrastruktur. Nytt anslag fra Ruter viser en reduksjon av billettprispåslaget til 32,2 mill. kr. Det foreslås å nedjustere budsjetterte inntekter fra billettprispåslaget og avsetning til fond med 3 mill. kr. Det er avsatt renteinntekter fra utlån til Oslo vognselskap på 1,8 mill. kr til bundet fond for vedlikehold av infrastruktur. Nye beregninger av renteinntekter viser lavere inntekter enn budsjettert, og budsjettet foreslås derfor nedjustert med ca. 0,1 mill. kr. Avdrag på utlånet til Oslo vognselskap utgjør 8 mill. kr i 2017 og er avsatt til bundet fond for investeringer i infrastruktur. Avdraget inntektsføres på programområde 9 Frie inntekter/finans/avsetninger. Disponering av midlene legges fram i sak for fylkestinget i forbindelse med rullering av økonomiplanen eller ved ekstraordinære situasjoner som trenger finansiering fra fondene. Programkategori 7B Planlegging og utvikling Det prognostiseres med et mindreforbruk på 2,5 mill. kr som gjelder forskjøvet periodisering på prosjekter. Programkategori 7C Kollektivtransport Det prognostiseres med et mindreforbruk på 2,0 mill. kr. Programkategorien omfatter driftstilskudd til Ruter AS og Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT). I tillegg inngår driftstilskudd til kollektivtiltak gjennom Oslopakke 3. Regnskapene til Ruter og AKT har ikke resultateffekt på AFKs regnskap isolert sett. Utbetalingen av driftstilskuddene til Ruter og AKT er i balanse pr. august Ruter AS Det prognostiseres et mindreforbruk på 2 mill. kr til kjøp av skoleskysskort for videregående skoler i forhold til budsjett på 97,7 mill. kr. 11

12 Regnskapet for januar - juli viste et overskudd på 214,7 mill. kr, mot et budsjettert overskudd på 118 mill. kr. Overskuddet utgjorde 4,7 prosent av totale inntekter. Korrigert for et budsjettert positivt årsresultat på 20 mill. kr prognostiserer Ruter et overskudd på 268 mill. kr. Dette utgjør 3,4 prosent av budsjetterte inntekter. På årsbasis prognostiseres det med 105 mill. kr i høyere inntekter enn budsjettert. Billettinntekter forventes å gå 75 mill. kr over budsjett, mens tilskudd og andre inntekter samlet har en prognose på 30 mill. kr høyere enn budsjettert. Ruter prognostiserer med lavere kostnader på til sammen 143 mill. kr, hvorav 195 mill. kr er budsjettert som reserve under bussanlegg og andre kostnader rutedrift og 5 mill. kr fra trikk. Det prognostiseres imidlertid med høyere kostnader på bl.a. buss, T-bane og prisavtaler tog og buss på til sammen 38 mill. kr. Foreløpige trafikktall viser en trafikkvekst på 5,8 prosent for januar - juli for alle soner, og en økning på 1,9 prosent i sone 2-5. Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) AKTs regnskap pr. juli viser et positivt avvik på 0,4 mill. kr i forhold til budsjett, mens prognosen for året prognostiser et overskudd på 0,3 mill. kr mot et budsjettert overskudd på 1,0 mill. kr. Oslopakke 3-midler: Drift og mindre investeringer Det prognostiseres et mindreforbruk på 37 mill. kr i forhold til budsjett. Det er i 2017 bevilget 402 mill. kr til drift og små investeringer i kollektivtrafikken gjennom Oslopakke 3, hvorav 3 mill. kr er tilbakeføring av tidligere omdisponerte midler til Oslo kommune. Det er til sammen omdisponert midlertidig 396 mill. kr til tiltak i Oslo, og midlene vil i sin helhet tilbakeføres til Akershus i løpet av perioden fram til Programkategori 7E Fylkesveier Det prognostiseres ikke med avvik i forhold til budsjett. Programområde 8 Sektoruavhengige utgifter og inntekter PK PO8 Sektoruavhengige utgifter/inntekter Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra (tall i kr) (netto) budsjett august årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 8A Div. sektoruavhengige utg/innt ,0 % 0 0 8B Reguleringspremie ,0 % 0 0 8C Premieavvik ,0 % Premieavvik (u.kap 840) ,0 % Amortisering av premieavvik (u.kap 841) Sum netto driftsutgifter ,0 % 0 0 Programkategori 8B Reguleringspremie Reguleringspremien for 2017 på 28,6 mill. kr kan i sin helhet dekkes av fond i pensjonskassen. Etter dette gjenstår ytterligere ca. 50 mill. kr på fondet som kan benyttes til hel eller delvis dekning av reguleringspremien for Fylkesrådmannen vil komme tilbake til budsjettmessige konsekvenser av dette i ØP Når reguleringspremien for 2017 dekkes av fond i pensjonskassen betyr det at midlene som er avsatt i fylkeskommunens budsjett kan omdisponeres til andre formål. Budsjettert beløp i 2017 er 52 mill. kr. 12

13 Fylkesrådmannen foreslår at dette beløpet avsettes til å dekke underbalanse på fylkeskommunens premieavviksfond som er på 63,4 mill. kr. Fondets saldo pr er 391 mill. kr. Sammen med budsjettert avsetning på 10 mill. kr er dette om lag tilstrekkelig til å dekke opp ubalansen. Fondet er dermed i balanse, og det kan frigjøres midler i ØP som opprinnelig var avsatt til det samme formålet. Premieavviksfondet benyttes som kjent til å dekke differansen mellom faktisk utbetalt pensjonspremie og regnskapsført premie som kommer til uttrykk i form av et premieavvik. Dette beløpet, som i lang tid har vært positivt, skal i henhold til regelverket tilbakeføres (amortiseres) over 7 år. For å ivareta dette avsettes positive premieavvik til premieavviksfond og tilbakebetalingen dekkes av det samme fondet. Når det har vært ubalanse på fondet skyldes dette at det ikke ble gjort avsetninger de første årene etter at ordningen med å føre premieavvik i regnskapet ble innført. Satsene for årets reguleringspremie blir lavere enn tidligere anslått i offentlige pensjonsordninger. Dette skyldes at både lønnsoppgjøret og nytt grunnbeløp (G) fra 1. mai ble lavere enn forventet. Korrigering pensjon Statens Pensjonskasse Fylkeskommunen har innbetalt for mye i premie til Statens Pensjonskasse og har fått tilbakeført i alt ca. 12,7 mill. kr. Dette beløpet foreslås avsatt til pensjonspremiefond. Etter disponeringer som ble vedtatt i ØP gjenstår ca. 4 mill. kr på fondet. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til disponering av fondet i ØP

14 Investeringer Avvik i framdrift og økonomi for de største investeringsprosjektene Når det gjelder avvik og framdrift for de største pågående investeringsprosjektene innen utdanning og tannhelse, vises det til vedlegg 2, som er et utdrag av rapport fra AFK eiendom FKF til 2. tertial Prognoser og rebudsjetteringer / budsjettreguleringer Utdanning og kompetanse Det rebudsjetteres i alt 150,3 mill. kr til 2018, fordelt på disse prosjektene: Alle institusjoner - ombygging for økt elevtallskapasitet Erverv av tomter og infrastruktur Programmering / prosjektering Sørumsand vgs ombygging for elevtallsutvidelse - utstyr og inventa Lørenskog vgs - nybygg og kapasitetsutvidelse Jessheim vgs, ny skole (Offentlig/privat samarbeid) Videregående skoler - nytt skoleadministrativt system Sum rebudsjetteringer AFK (fra 2017 til 2018) Prosjektene nedjusteres med de oppførte beløp og rebudsjetteres på de samme prosjektene i 2018 i ØP Det er avsatt anslagspost til erverv av tomter og infrastruktur som overføres til 2018 i påvente av nærmere avklaringer med hensyn til disponering av midlene. Det vil bli en betydelig aktivitet framover med hensyn til å prosjektere nye skoleanlegg. Det var avsatt en relativt stor bevilgning i 2017 på 22 mill. kr med forventning om betydelig aktivitet. Denne aktiviteten vil komme noe senere enn budsjettert og resterende midler overføres til Prosess med anskaffelse av inventar/utstyr til Jessheim videregående skole pågår. Budsjettet er på 60 mill. kr. Som følge av at det tar tid fra anbud kunngjøres til betaling skjer vil deler av anskaffelsene først komme til utbetaling i Tannhelse Prosjekt Elektronisk bildebehandlingssystem var planlagt sluttført i 2017, men blir utsatt til 2018, slik at restbeløp på 0,45 mill. kr må rebudsjetteres til Prosjekt Investering utstyr løper årlig. Det ble det gitt en tilleggsbevilgning på 1,5 mill. kr til oppgradering av bl.a. røntgenskannere og serverpark. Det vil ikke være mulig å gjennomføre valg av røntgenskannere og serverpark i 2017 og prosjektet må derfor utsettes til 2018, slik at midlene må rebudsjetteres. Inntekter for salg av prosjekt Ås tannklinikk på kr foreslås brukt til å dekke overskridelse på prosjekt Diverse tannklinikker, vedlikehold. Behovet for vedlikeholdsmidler har vist seg å være høyere enn budsjettert. Sluttrapport for prosjektet legges ved saken, jf. oversikt i vedlegg 3. 14

15 Samferdsel Disponible investeringsrammer inkl. foreslåtte omposteringer i 2. tertialrapport 2017 og justering i henhold til prognostisert mer-/mindreforbruk PO7 Samferdsel og transport Reg. budsjett Omdisp. Prog. mer-/ Nytt budsjett AFK- og Oslopakke 3-midler (i tusen kr) tertial mindreforbruk 2017 Bane og bussfremkommelighet Fornebu Baneløsning Nedre Romerike 0 Sum store kollektivtiltak Strekningsvisetiltak Mindre utbedringer Gang- og sykkelveier Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtiltak Planlegging Grunnerverv Sum lokale veitiltak Akershus KollektivTerminaler Sum Akershus KollektivTerminaler Drift - Tilskudd til andres investeringer 0 0 Sum AFK-midler PO Tilbakebetaling av forskutteringsprosjekter PO Sum AFK-midler Kolsåsbanen Bane og bussfremkommelighet Fornebu Baneløsning Nedre Romerike Sentrumstunnel Signal- og sikringsanlegg - T-bane Sum store kollektivtiltak Strekningsvisetiltak Gang- og sykkelveier Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Planlegging Sum lokale veitiltak Akershus KollektivTerminaler Sum Akershus KollektivTerminaler Sum Oslopakke 3-midler AFK-midler Lokale vegtiltak/fylkesveginvesteringer Det prognostiseres et mindreforbruk på fylkesveier/lokale veitiltak på 115,2 mill. kr. Mindreforbruket kan fordeles på prosjekter som har en reell besparelse eller er forsinket med 79,4 mill. kr, hvorav Bekkestuatunnelen og fv. 33 Byrudberga står for et mindreforbruk på til sammen 85 mill. kr. Videre er det uavklarte planer på 20,3 mill. kr og avsluttede prosjekter på 15,4 mill. kr. 15

16 Akershus KollektivTerminaler FKF Det prognostiseres et mindreforbruk på 12,0 mill. kr. Mindreforbruket skyldes utsatt oppstart av oppgradering av Sandvika bussterminal til Oslopakke 3-midler Lokale vegtiltak/fylkesveginvesteringer Det prognostiseres et mindreforbruk på 132,7 mill. kr for midler fra Oslopakke 3. Mindreforbruket på Oslopakke 3 medfører lavere mva.-kompensasjon. Det forventede mindreforbruket består av prosjekter som er forsinket 54,0 mill. kr, hvorav 33,7 mill. kr er knyttet til innfartsparkeringsprosjekter og gang og sykkelveier på Nesodden (fv. 156 og fv. 107). Videre er 26,8 mill. kr knyttet til prosjekter som har en reell besparelse, avsluttede prosjekter 23,7 mill. kr og det er uavklarte planer for 28,1 mill. kr. Akershus KollektivTerminaler FKF Det prognostiseres et mindreforbruk på 20,0 mill. kr. Mindreforbruket skyldes endrede planer rundt oppgradering av Bekkestua bussterminal. Store kollektivtiltak - Kolsåsbanen og Fornebubanen Kolsåsbanen: Det prognostiseres med et mindreforbruk på 102,1 mill. kr. Fornebubanen: Det prognostiseres med et mindreforbruk på 105,3 mill. kr knyttet til planlegging av Fornebubanen. I september har Fornebubaneetaten signert avtale om rådgivningstjenester med Multiconsult og COWI. Sluttrapporter investeringsprosjekter I forbindelse med denne saken legger fylkesrådmannen fram for fylkestinget 5 sluttrapporter for investeringsprosjekter. Regnskapet (netto utgifter) pr. prosjekt er oppsummert i vedlegg 3 til saken. Sluttrapportene følger som utrykte vedlegg. Måloppnåelse En samlet vurdering tilsier at Akershus fylkeskommune pr. 2. tertial ligger an til en måloppnåelse som i hovedsak er i samsvar med hovedmålene og de oppsatte utviklingsområder. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kjetil Bakkeli Vedlegg som følger saken 1 Rapportering i henhold til finansreglement - pr. 2. tertial 2 Avvik i framdrift og økonomi for de største investeringsprosjektene 3 Oversikt avsluttede investeringsprosjekter Vedlegg som ikke følger saken 1 Sluttrapporter for 5 investeringsprosjekter 2 Skjemaer for måloppnåelse 16

17 Finansforvaltningen porteføljerapport iht. finansreglement 2. tertial 2017 Rammer og handlingsregler i finansreglementet skal forhindre vesentlig og uønsket finansiell risiko. Det er lagt til grunn et «lavt til moderat risikonivå med tilfredsstillende avkastning». Overordnet formål Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre at fylkeskommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Hovedmålsettingen over tid er å sikre stabile og lave netto finansieringskostnader samt en tilfredsstillende avkastning innenfor definerte risikorammer. Låneopptak 2017 I opprinnelig budsjett 2017 ble det vedtatt nye låneopptak på 390 mill. kr til finansiering av samlede investeringer. I FT-sak 18/2017 «Rebudsjetteringer» av investeringer 2017» i mars, ble lån til finansiering av investeringer redusert til 334,1 mill. kr. I forslag til 2. tertialrapport er låneopptak nedjustert til 120 mill. kr som følge av ytterligere rebudsjettering fra 2017 til Det er refinansiert 870 mill. kr i år, og skal refinansieres 400 mill. kr i oktober. Lån som forfaller til refinansiering innen det neste året utgjør er 1,2 milliarder kr. Finansreglementets rammer og handlingsregler for gjeldsforvaltningen Krav i gjeldende finansreglement Status Kommentar Låneopptak skal gjøres i norske kroner. Det skal normalt innhentes minst 3 konkurrerende tilbud fra akt. långivere Enkeltlån skal ikke utgjøre mer enn 25 prosent av samlet gjeldsportefølje Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på samlet gjeld - mellom 0,5 og 3 år *) Hovedstolsforfall som refinansieres skal ikke utgjøre mer enn 35 pst av gjeldsporteføljen *) Motpartsrisiko ved handel i rente- og valutaderivater skal vurderes Fordeling av låneopptak på flere långivere Låne- og renteinstrumenter (tillatt) Rapportering i henhold til krav i finansreglement OK OK OK OK OK OK OK OK OK *) Nytt finansreglement vedtatt gjelder fra Markedsrenter* og betingelser i porteføljen ved utløpet av rapporteringsperioden Vektet gjennomsnittsrente 2,38 2,19 1,92 Rentebindingstid 1,6 1,3 1,4 Norges Bank (foliorente/styringsrente)* 0,5 0,5 0,5 6 mnd nibor* 1,31 1,1 0,87 1,5 år swaprente* 1,28 1,21 1,03 Markedsrentene* er uten kredittmargin/utlånspåslag fra banker, som i gjeldsporteføljen varierer fra 0,1 0,6 prosent. Ved sammenlikning mot referanserente må det tas hensyn til rentebindingstid og rentesikringsstrategi. Gjennomsnittsrente i låneporteføljen (inkl. påslag fra 17

18 banker) ligger høyere enn referanserenter på grunn av lang rentebinding på deler av porteføljen tatt opp når rentenivået var høyere enn dagens lave renteregime. Lave kortrenter og signaler om lave renter har trukket langrentene ned. Hele rentekurven ligger godt under "normalnivå" og nivåene for et par år siden. Gjeldsportefølje pr. august Gjeldsportefølje (tall i kr) Rentesats Restgjeld Andel av total Maks Min Durasjon/rente bindingstid (år) 2) Obligasjons og sertifikatlån NO Danske bank 1,20 % ,0 % 25 % 0 % 0,2 No SEB 1,46 % ,1 % 25 % 0 % 0,2 NO Danske Bank 1,33 % ,5 % 25 % 0 % 0,2 NO Swedbank 1,31 % ,2 % 25 % 0 % 0, KBN 1,39 % ,2 % 25 % 0 % 0,2 NO Swedbank 1,20 % ,0 % 25 % 0 % 0,2 Sum lån (flytende rente) 1,33 % ,0 % 0,2 Rentebytteavtaler 1) Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 3,77 % ,5 % 25 % 0 % 0,7 Rentebytteavtale Nordea 2011/2017 3,93 % ,1 % 25 % 0 % 0,5 Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 3,52 % ,2 % 25 % 0 % 4,3 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,35 % ,5 % 25 % 0 % 4,7 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,11 % ,5 % 25 % 0 % 5,2 Rentebytteavtale SEB 2015/2025 1,74 % ,5 % 25 % 0 % 8,0 Sum rentederivater (fast rente) 3,24 % ,3 % 3,7 Rentebytteavtaler 1 ) Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 1,29 % ,5 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2011/2017 1,33 % ,1 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 1,29 % ,2 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 1,29 % ,5 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 1,29 % ,5 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale SEB 2015/2025 1,29 % ,5 % 25 % 0 % 0,2 Sum rentederivater (flytende rente): 1,30 % ,3 % 50,00 % SUM GJELDSPORTEFØLJE 1,92 % ,0 % Dur = 4 år Dur = 1 år 1,4 1) Rentebytteavtaler (SWAP) En rentebytteavtale er en avtale om bytte av rentebetalingsstrømmer i samme valuta (fra en flytende til fast rente eller omvendt). Rentebytteavtale/rentesikringsinstrument er et virkemiddel for enklere styring av renterisiko, ved at en raskere kan tilpasse seg rentemarkedet og rentestruktur på porteføljen (andel lån med fast rente og kort/flytende rente). Ofte er også marginpåslaget høyere på ordinære fastrentelån enn ved å benytte rentebytteavtaler. 2) Durasjon/rentebindingstid er et måltall for porteføljens vektede gjennomsnittlige rentebindingstid, som ofte brukes for å måle renterisiko. Det gir et uttrykk for hvor følsom kontantstrømmene til lånene er for en endring i markedsrentene. Tallet viser hvor lenge renten på lån i porteføljen er fast, hensyntatt rentebetalinger, avdrag og forfall hovedstol. Dersom en låneportefølje uten avdrag og årlige rentebetalinger har rentebindingstid på 1, betyr det at porteføljen har en rentebinding på gjennomsnittlig 12 måneder. Jo kortere gjennomsnittlig durasjon i porteføljen, jo mer vil rentekostnadene variere med renteendringer. Forutsigbarhet i rentekostnader er et viktig, for å unngå å ta for stor renterisiko ved endringer i rentenivå. I henhold til vedtatt revidert finansreglement som gjelder fra , er rammer for gjennomsnittlig durasjon/rentebindingstid endret til min 0,5 år - maks. 3 år i gjeldsporteføljen. Gjennomsnittlig durasjon/rentebinding (dvs. andelen lån med fastrente) i låneporteføljen. pr er 1,4 år, og noe redusert i forhold til året før. Dette skyldes at andelen rentebinding i gjeldsporteføljen er redusert. Volumet knyttet til ordningene med rentekompensasjon er økt, og har gjort fylkeskommunens mindre renteeksponert, dvs. risiko for store negative utslag av renteendringer er redusert. 18

19 Markedskommentar Norges Bank holdt renten uendret på møte I september, mens rentebanen løftes noe og indikerer første heving tidlig i Innenlandsk etterspørsel, oljepris, pengemarkedspåslag og utlandet trekker rentebanen opp. Hovedstyret vurderer fortsatt at styringsrenten mest sannsynlig blir liggende på dagens nivå fremover. Rentenivået har vært preget av politiske hendelser, og økonomiske vekstutsikter har vært svake. Innføring av strengere kapitalkrav for forsikringsselskaper og banker har påvirket markedet og prising av lån til kommunesektoren. Kredittpåslaget har vært høyt, men dette har «normalisert» seg gradvis utover i Ved utgangen av august er det tegn på at veksten i norsk fastlandsøkonomi har tatt seg opp. En kraftig reduksjon i boligprisene vil kunne endre bildet til Norges Bank betraktelig. Svak kronekurs, ekspansiv finans- og pengepolitikk og lave renter har bidratt til et vendepunkt i norsk økonomi, men det er begrenset hva som kan trekke veksten ytterligere på kort sikt, omstilling er tidkrevende. Inflasjonen i Norge er fortsatt lav, men økt aktivitet og avtagende arbeidsledighet tilsier at prisveksten vil ta seg opp. Det forutsettes imidlertid en svært gradvis og forsiktig økning av renten, og at både oljepris og norske boligpriser holder seg på dagens eller stigende nivåer fremover. Finansreglementets rammer og handlingsregler for likviditetsforvaltningen Krav i gjeldende finansreglement Status Kommentar Hovedbank, DNB, kredittrating minimum A- ok A+, Outlook negative (S&P) Plasseringer i tråd med Etikkrådet i SPU sine retningslinjer ok Likvider for driftsformål, løpetid maksimum 3 mnd ok Plassering i fond, durasjon kortere enn 12 mnd ok Tillatte plasseringsinstrumenter ok Samlet kreditteksponering mot bank/finansinstutusjon ok Maks innskudd hovedbank 1 mrd. kr *) - *) Vedtatt revidert finansreglement gjelder fra Ny ramme 1,5 mrd. kr. Kreditteksponering mot bank/finansinstutusjon kan ikke overstige 2% av institusjonens forvaltningskapital ok Ett enkelt bankinnskudd som bindes over tid (tidsinnskudd) kan ikke utgjøre mer enn 100 mill. kr. ok Ikke mer enn NOK 200 mill. kr i et enkelt pengemarkeds- /obligasjonsfond, eller gjøres plasseringer som overstiger 15 % av fondets forvaltningskapital. ok Direkte investeringer i rentepapirer skal kun gjøres i utstedere fra Skandinavia, og kan ikke utgjøre mer enn 50 mill. kr pr debitor. ok Likviditet og plasseringer Akershus fylkeskommune har hatt en god likviditetssituasjon, og gjennomsnittlig innskudd på hovedbank har ligget på 1,51 milliarder kr. i 2. tertial. Likviditeten har svingt noe, og var oppe i 2,0 milliarder kr i løpet av juni. Innestående hos hovedbank pr var 1,1 milliarder kr. Likviditetsporteføljen var i hovedsak plassert som innskudd hos DNB, i tillegg til enkelte plasseringer i pengemarkedsfond. Fylkestinget vedtok rammer for innskudd i hovedbank på 1,5 milliarder kr samt ramme for kreditteksponering på 2 milliarder kr. Pr hadde fylkeskommunen plassert ca. 163 mill. kr i pengemarkedsfond med en annualisert avkastning på 1,8 prosent. Annualisert avkastning på andre særinnskudd beløper seg til 1,48 prosent. Gjennomsnittlig annualisert rente på innskudd i hovedbank har ligget på 1,24 prosent. Annualisert avkastning på sum av likvide midler er pr. 2. tertial på 1,32 %. Låneopptak og plasseringer forøvrig er forvaltet i henhold til vedtatt finansreglement. 19

20 Avkastningsreferanse Bankavtale: 1,24 prosent ST1X avkastning ,55 prosent 3 mnd NIBOR gjennomsnitt 0,93 prosent Likviditetsportefølje Avkastning Verdi (tall i kr) (annualisert) Andel av total Norske sertifikater og obligasjoner Andre særinnskudd 1,48 % ,0 % Pengemarkedsfond 1,80 % ,8 % DnB konsernkonto 1,24 % ,2 % Sum likviditetsportefølje 1,32 % ,0 % (Avkastning i prosent er målt av gjennomsnittlig verdi i perioden) Stresstest Tabellen under viser en stresstest, som illustrerer renterisiko, dvs. økning i rentekostnader i låne- og plasseringsporteføljen (situasjonsbilde ett år fram i tid) ved 2 prosent økning i rentenivået. Stresstest (ett år fram i tid) Balanse Balanse Endrings- Durasjon Beregnet tap (tall i kr) (%) parameter Gjeld med flytende rente 1) 78 % % 0, Gjeld med fast rente 2) 22 % Finanspassiva 100 % Anslag likviditet 100 % % 0, Rentekompensasjon % 0, Finansaktiva 100 % Mulig tap (netto finansportefølje) ) Flytende rente er definert som gjeldsbrevlån, sertifikat og obligasjoner med gjenværende rentebinding under ett år. 2) Fast rente er definer som andelen lån inkl. rentebytteavtaler med gjenværende rentebinding over ett år. Stresstesten er basert på prognosetall for økonomiplan Lånegjelden fordelt med om lag 78 prosent med flytende rente og 22 prosent fast rente. Gjennomsnittlig kortsiktig likviditet, som i hovedsak består av midlertidig avsatte fondsmidler (pensjonsfond/disposisjonsfond), er beregnet til om lag 1 mrd. kr. Rentebærende volum knyttet til likviditet og rentekompensasjonsordninger i perioden vil være i størrelsesorden like store som lån med flytende rente. Hvis rentenivået øker med 1-2 prosent vil derfor nettokostnadene bli moderate. 20

21 Avvik i framdrift og økonomi for de største investeringsprosjektene 2017 Antall Kostnadsramme alle prosjekter bestilt av AVO/ prosjekter Tannhelse (mill.kr) Antall prosjekter >10 mill.kr Sum prosjekter > 10 mill.kr Antall prosjekter <10 mill.kr Sum prosjekter < 10 mill.kr Til disposisjon (mill.kr) Januar , , ,8 48,1 Februar , , ,2 107,0 Mars , , ,5 112,6 April , , ,0 110,8 Mai , , ,4 126,8 Juni , , ,2 114,2 Juli , , ,7 114,4 August , , ,9 110,6 September 0 0,0 Oktober 0 0,0 November 0 0,0 Desember 0 0,0 Det lå 63 aktive store og små investeringsprosjekter i Agresso Investering pr av disse prosjektene har en kostnadsramme på over 10 mill.kr. og utgjør 88,3 % av samlet investeringsportefølje. 49 av disse prosjektene har en kostnadsramme under 10 mill.kr. Det rapporteres kun på prosjekter med kostnadsramme på 10 mill.kr. eller høyere og prosjekter som er av en slik art at de bør omtales. Prosjekter hvor det i tidligere tertial er levert sluttrapport omtales ikke, så fremt ikke restarbeider og reklamasjoner er av en slik art at prosjektet bør omtales. August 2017 Fase Kostnadsramme (mill. kroner) Lillestrøm vg nybygg auditorium,bibl.,teorirom 4 Utførelse 160,40 161, Lørenskog vgs - nytt tilbygg 4 Utførelse 131,80 121, Bjertnes vgs - Inneklima 3 Detaljprosjekt 125,00 119, Ski vgs - Nytt tilbygg med auditorium og kantine 5 Reklamasjonstid 88,80 81, Ås vgs - påbygg bygg F 2 Skisse- og forprosjekt 68,40 63, Jessheim vg, IRP og byggeprogram 5 Reklamasjonstid 42,30 38, Sørumsand vgs - ombygging for utvidelse med inntil 250 elevplasser 2 Skisse- og forprosjekt 37,60 2, Strømmen vgs - rehabilitering bygg B 2 Skisse- og forprosjekt 22,80 21, Ski vgs - delprosjekt utomhus (13192) 5 Reklamasjonstid 12,70 12, Hvam vgs - EPC 4 Utførelse 11,60 11, Vestby vgs - utbedring av glasstak 3 Detaljprosjekt 11,30 1, Asker vgs - Inneklima - Forprosjekt 2 Skisse- og forprosjekt 10,60 9, Ås vgs - Inneklima - Forprosjekt 2 Skisse- og forprosjekt 10,40 3, Bjørkelangen vgs - Inneklima - Forprosjekt 2 Skisse- og forprosjekt 10,40 2,50 Status Fremdrift Økonomi Merknad Prognose (mill. kroner) Ferdigstilte/overtatte prosjekter 13192, og Ski vgs. Samlet budsjett er 97,5 mill.kr. Byggearbeidene (13192) startet i juni 2015 og ble overtatt i juli Utomhusarbeidene (13193) er utført høsten Ombygging av resepsjonen (13194) er utført sommeren Kostnadene ligger innenfor godkjent budsjett. Sluttrapport i løpet av Rud vgs. Fasader bygg A Budsjettet er på 22,1 mill.kr. 21

22 Utbedring av resterende fasader på bygg A. Byggearbeidene ble utført sommeren 2016 med ferdigstillelse av innvendige arbeider til skolestart og øvrige arbeider i løpet av høsten Kostnadene ligger innenfor godkjent budsjett. Sluttrapport i løpet av Reklamasjon skole 002 før 2014 Kostnader til oppfølging av prosjekter som er i reklamasjons- og garantifasen og overtatt før 2014 for bestillinger fra AVO. Mangler som ikke er entreprenørens ansvar, blir belastet disse kontoene. Kostnader som belastes konto 39990, merkes med opprinnelig prosjektnummer og aktiveres på den enkelte skole. Reklamasjons- og garantifasen for prosjekter som belastes denne kontoen vil utløpe senest i Reklamasjonsfasen overtatt etter 2014 Kostnader til oppfølging av prosjekter som er i reklamasjons- og garantifasen, og overtatt etter 2014 for bestillinger fra AVO. Mangler som ikke er entreprenørens ansvar, blir belastet denne kontoen. Kostnader som belastes konto 39999, merkes med opprinnelig prosjektnummer og aktiveres på den enkelte skole. Reklamasjons- og garantifasen for prosjekter som belastes denne kontoen vil utløpe senest i Reklamasjonsfasen overtatt etter 2016 Det er opprettet en ny konto for reklamasjonsfasen som skal benyttes for alle prosjekter som blir overtatt i 2017 og er aktive til og med Nye reklamasjonskontoer vil deretter bli opprettet årlig. Dette vil gi en bedre kontroll på kostnadene i reklamasjonsfasen og innebærer at kontoen er aktiv i fem år, som er ordinær reklamasjonstid for alle fylkeskommunens byggeprosjekter Ås tannklinikk Budsjettet er på 18 mill.kr. Innredning av ny klinikk med 10 behandlingsrom i leide lokaler. Byggearbeidene ble igangsatt i april 2016 og overtatt i desember Kostnadene ligger innenfor godkjent budsjett. Sluttrapport i løpet av Reklamasjon tannhelse Kostnader til oppfølging av prosjekter som er i reklamasjons- og garantifasen for bestillinger fra fylkestannlegen. Mangler som ikke er entreprenørens ansvar, blir belastet denne kontoen. Kostnader som belastes konto 80200, merkes med opprinnelig prosjektnummer og aktiveres på den enkelte tannklinikk. Prosjekter i gjennomføringsfasen Lørenskog vgs. nytt tilbygg Budsjettet er på 125,2 mill.kr. Byggearbeidene startet i september Nybygget ble forsinket på grunn av krav om brannbasseng. Nybygget er tatt i bruk, men inngangsforhold og utomhus ble utført våren Kostnadene ligger innenfor godkjent budsjett. 22

23 Sluttrapport i løpet av Lillestrøm vgs. nybygg auditorium, bibl., teorirom og Lillestrøm vgs. inneklima Budsjettet er på 160,4 mill.kr. Nybygget ble overtatt i mars 2015 og inneklimaprosjektet overtatt i april AVO har tilleggsbestilt flere ombyggingsarbeider som vil pågå i 2017 og skal belastes prosjektet. I forbindelse med tilleggsbestillingene ble budsjettet justert. Kostnadene ligger noe over revidert budsjett. Sluttrapport i løpet av Jessheim vgs. nybygg OPS Budsjettet er på 42,3 mill.kr. Ny videregående skole bygges av en privat aktør, Veidekke/Skulebygg as, og fylkeskommunen skal leie lokalene i 25 år. Kontrakt med leverandør ble inngått 26. juni Bygget er planlagt som et lavenergibygg, og byggearbeidene pågår. Ny Jessheim videregående skole ble overtatt 1. august Kostnadene ligger innenfor godkjent budsjett. Sluttrapport i løpet av Bjertnes vgs. byggeprogram for inneklimatiltak Budsjettet er på 119,3 mill.kr. Byggearbeidene startet sommeren 2017 og forventes ferdigstilt til skolestart Prosjekter i planleggingsfasen Inneklimatiltak ved Ås vgs., Asker vgs. og Bjørkelangen vgs. Byggeprogram for de siste 3 inneklimaprosjektene ble utarbeidet i 2015 med en samlet stipulert kostnad på 31,4 mill.kr. og midler avsatt i ØP i perioden Bestillingen til foretaket er kun til og med forprosjekt. Prosjektering har pågått høsten 2016, og forprosjektene ble ferdigstilt i T1/17. Det viser seg at det er behov for å få utført flere tiltak i eksisterende tekniske anlegg enn opprinnelig forutsatt, noe som har påvirket kostnadene. Oppsummering av forprosjektene er oversendt AVO, og endelig stilling til prioritering og finansiering tas i forbindelse med behandlingen av økonomiplan Ås vgs. inneklimatiltak Kostnadsramme prosjektering 10,4 mill.kr. Kostnadsramme for prosjektet etter byggeprogram er beregnet til 110,5 mill.kr i 2015-kroner. Kostnadsramme for prosjektet etter forprosjekt er beregnet til 132,8 mill.kr. Ås vgs. er en av skolene som omfattes av skolestrukturprosjektet. Inneklimatiltak og gjenstående brannsikringstiltak vil bli samkjørt med øvrige bygningsmessige tiltak som skal utføres ved skolen Asker vgs. byggeprogram for inneklimatiltak Kostnadsramme prosjektering 10,6 mill.kr. Kostnadsramme for prosjektet etter byggeprogram er beregnet til 88 mill.kr i 2016-kroner. Kostnadsramme for prosjektet etter forprosjekt er beregnet til 99,5 mill.kr. 23

24 31182 Bjørkelangen vgs. byggeprogram for inneklimatiltak Kostnadsramme prosjektering 10,4 mill.kr. Kostnadsramme for prosjektet etter byggeprogram er beregnet til 58,8 mill.kr i 2015-kroner. Kostnadsramme for prosjektet etter forprosjekt er beregnet til 61 mill.kr Strømmen vgs. rehabilitering av bygg B Kostnadsramme 22,8 mill.kr. Det er gjennomført en arealgjennomgang av arealene som berøres av fasadeutbedringene. Endelig avklaring av omfang av tiltak pågår. Skolestrukturen i et 20-årsperspektiv Sak om skolestrukturen ble behandlet av fylkestinget 15.februar Prosjektene blir igangsatt og gjennomført i tråd med gjeldende FT-vedtak og mottatte bestillinger. Prosjekter i planleggingsfasen Ås vgs. utvidelse 300 elevplasser Kostnadsrammen for byggeprogrammet er under utarbeidelse, rammen foreløpig satt til kun 0,1 mill.kr. Rådgivere er under kontrahering og oppstart byggeprogram høst Rud vgs. regulering utbygging og Rud vgs - programmering Kostnadsramme regulering 1,6 mill. kr. Kostnadsramme programmering under utarbeidelse. Detaljregulering av tomten pågår. Programmering er igangsatt i 3. tertial Fornebu tomt regulering Kostnadsramme 2,3 mill.kr. Detaljregulering av fylkeskommunens tomt på Fornebu pågår Eikeli vgs. regulering og Eikeli vgs. utarbeidelse av byggeprogram Kostnadsramme 1,6 mill.kr. og 2,5 mill.kr. Detaljregulering av eiendommen pågår parallelt med utarbeidelse av byggeprogram. Oppsummering av byggeprogrammet ble oversendt AVO i april. Skal til behandling i fylkestinget 3. tertial Bleiker vgs. utbygging, planarbeid Kostnadsramme for planarbeid foreløpig satt til 2,1 mill. kr. Avklaring av tomtens reguleringsstatus pågår. Programmering planlegges igangsatt i Lørenskog vgs. regulering Kostnadsramme kr. Detaljregulering av eiendommen pågår Skedsmo vgs. regulering og Skedsmo vgs. utarbeidelse av byggeprogram Kostnadsramme 1,3 mill.kr. og 2,4 mill.kr. Detaljregulering av eiendommen pågår. Oppsummering av byggeprogrammet oversendes AVO i september. 24

25 Prosjekter i gjennomføringsfasen Sørumsand vgs. ombygging for utvidelse med inntil 250 elevplasser Kostnadsramme 37,6 mill. kr. Byggearbeidene er igangsatt høsten 2017 med ferdigstillelse i Ås vgs. påbygg bygg F Kostnadsrammen er 68,4 mill.kr. (Samlet kostnadsramme t.o.m. 2019). Utarbeidelse av forprosjekt/konkurransegrunnlag for totalentreprise er igangsatt. Planlagt ferdigstillelse høst

26 Oversikt avsluttede investeringsprosjekter Firma Ansvar Prosjekt Prosjekt (T) Akkumulert regnskap netto Akkumulert budsjett netto Avvik netto Løpe-nr Fra AFK eiendom FKF EA Salg av fast eiendom - Ås tannklinikk , , ,00 1 Fra Akershus KollektivTerm inaler (AKT) AKT - - Universell utforming - Olavsgaard bussterminal , , ,00 2 AKT - - Universell utforming - Nesoddtangen og Aker Brygge , , ,00 3 Fra Statens vegvesen Region øst SVV - - Fv. 152 GSV Trolldalen - Klommestein , , ,00 4 SVV - - Fv. 459 Ringvegen Jessheim i Ullensaker kommune , , ,00 5 Sum , , ,00 26

27 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesutvalg Fylkesting Framtidens skolestruktur mot rullering Forslag til vedtak Dønski videregående skole avhendes ikke. Skolen viderefører tilbudet innen studiespesialiserende utdanningsprogram, og med tilbud innenfor tilrettelagt opplæring. I tråd med vedtak i FT-sak 1/16 flyttes tilbudet innenfor idrettsfag til Rud videregående skole når utbygging av Rud er gjennomført i Ny videregående skole på Fornebu ferdigstilles til skolestart i 2024/2025. Endelig lokalisering av skolen avklares i løpet av våren Eksisterende elevplasser på Stabekk integreres i skolen. Ås videregående skole bygges ut med 450 elevplasser, til samlet 1650 elevplasser. Utbyggingen gjennomføres til skolestart i Utbyggingen ses i sammenheng med inneklimatiltak. Byggeprogram for siste fase legges frem til behandling våren Ny videregående skole i Ski sentrum med 1100 elevplasser, inkludert eksisterende elevplasser på Drømtorp videregående skole, planlegges ferdigstil til skolestart i Utbyggingen gjennomføres i samarbeid med Ski kommune. Skolen skal inneholde kommunale funksjoner som folkebibliotek og kulturskole i tråd med vedtak i Ski kommune. Byggeprogram og sambruksavtale med Ski kommune legges fram til politisk behandling i Ny videregående skole sentralt i Lillestrøm utredes. Bussterminaltomta kan være en alternativ lokalisering. Det legges fram en sak for fylkestinget i løpet av Den planlagte utbyggingen på Skedsmo videregående skole stilles i bero. Innhold i skolen, antall elevplasser og framdrift vurderes på ny. Vurderingen ses i sammenheng med mulig etablering av ny videregående skole sentralt i Lillestrøm Framdrift for utbygging av Lørenskog vurderes, og ses i sammenheng med utbygging av Skedsmo videregående og mulig ny videregående skole i Lillestrøm. Utbygginger av Eikeli, Bleiker, Rud, Sørumsand og Jessheim videreføres i tråd med tidligere vedtak. 27

28 Bakgrunn for saken Fylkestinget har i FT-sak 113/114 og FT1/16 vedtatt framtidens skolestruktur- fase 1 og 2. I sakene ble de videregående skolenes framtidige struktur, det vil si fordeling av utdanningsprogram og størrelse på skolene behandlet. I tillegg er det vedtatt utbygginger av nye og eksisterende skoler for å ivareta kommende elevtallsvekst. Vedtakene er fulgt opp, ny struktur innfases gradvis fra 2018, det er igangsatt arbeid for tomteavklaringer, reguleringsplaner og utarbeidelse av byggeprogram. Flere saker er behandlet i fylkesutvalg og fylkesting i løpet av 2016/2017. I forbindelse med behandling av FT-sak 1/16 ble følgende vedtak fattet: 18. Prognosene for elevtallsvekst og elevenes preferanser følges fortløpende. Endringer kan gi grunnlag for endret optimal utbygging. Det kan også dukke opp forhold som forsinker prosessene, blant annet som følge av forhandlinger med grunneiere og samarbeidspartnere, samt endrede forutsetninger. Fylkesrådmannen vil i så fall legge dette fram for politisk behandling. Foreliggende sak er en rullering av FT-sak 1/16. Det er behov for justeringer av tidligere vedtak, både som følge av endringer i behov for nye elevplasser, forsering eller forskyving av utbygginger, og mulig behov for noe justering av tilbudsstruktur. Da Akershus fylkeskommune praktiserer fritt skolevalg i hver delregion, presenteres forslag til endringer under omtale av Asker og Bærum, Follo og Romerike. Forslag til vedtak er endringer i forhold til tidligere vedtak. Innledningsvis omtales utvikling av befolkningsvekst og tilflytting til Akershus og behov for elevplasser mot Deretter kommenteres mulig endring i struktur. Befolkningsvekst, utvikling i flytting/befolkning. Innvandringen til Norge har gått kraftig ned de siste par årene, og det samme har innvandringen til Akershus. Innenlands flytting til Akershus har i samme periode økt slik at total nettoflytting til Akershus fortsatt er rekordhøy. Tilflyttingen fra Oslo er høy. Det er en sterk vekst spesielt på Romerike, bare i Skedsmo har veksten siden årtusenskiftet vært på 38 %, og Ullensaker har vokst fra til innbyggere. I første halvår 2017 fortsatte denne trenden, men innenlands flytting økte mye mer enn fallet i innvandring. Nivået på nettoflytting inkludert innvandring i første halvår har aldri tidligere vært så høyt som i Antall byggetillatelser for boliger i Akershus er også rekordhøyt. Det er derfor ikke grunnlag for å forvente at fallet i innvandring til Norge vil bety lavere befolkningsvekst i Akershus på kort sikt. 28

29 Befolkningsprognoser Befolkningsprognosene går 15 år framover i tid. Når det gjelder behovet for skoleplasser fra 2018 til 2030 er det derfor snakk om barn som allerede er født. Det er høy innflytting av barn mellom 0 og 6 år og så mer beskjeden innflytting for aldersgruppene 7 til 18 år. Innflyttingen blant barn 7 til 18 år er likevel av en størrelse som gjør at antall skoleplasser i videregående skole er noe sårbar for endringer i flyttevolum og flyttemønster. Likevel; Når man skal anslå behovet for elevplasser fram til 2026 (ti år etter prognosen ble laget), er det i stor grad snakk om elevplasser til barn som allerede bor i Akershus. Grafen under viser antall åringer i tre ulike prognosealternativ. Alternativet «ingen flytting» forutsetter at ingen personer flytter til Akershus. Antall personer øker svakt fram mot 2026, for deretter å synke kraftig (det er først fra 2026 at forutsetningen om ingen flytting har stor effekt på denne aldersgruppen). Hovedalternativet representerer et scenario hvor kommunene i fylket i stor grad realiserer sine boligbyggeprogrammer, mens lavalternativet forutsetter at det bygges usedvanlig få boliger i fylket i årene som kommer. I lavalternativet vil antall personer i denne aldersgruppen stabilisere seg rundt personer. I hovedalternativet vil man ha nær åringer i Hvis total befolkning i Akershus skal vokse mer enn i hovedalternativet eller mindre enn i lavalternativet må det skje noe helt ekstraordinært. Samtidig er det større usikkerhet knyttet til aldersfordelingen både blant innflytterne og i befolkningen enn til total folkemengde. 29

30 Elevtallsprognoser Elevtallsprognosene lages på grunnlag av befolkningsprognoser. Selv om befolkningsprognosen skulle treffe nøyaktig kan derfor likevel elevtallsprognosen bomme, særlig på regionalt nivå. Årsakene til dette er mange; det vil blant annet være variasjon i hvor mange som bytter utdanningsprogram/omvalg, velger private videregående skoler, tar «friår» og dropper ut fra år til år. Denne usikkerheten vil alltid være der, men det jobbes for å forbedre fylkeskommunens system for elevtallsprognoser. Det framgår at det kun er mindre avvik mellom hovedalternativ og lavalternativ. I 2026 vil det i lavalternativet være behov for ca. 800 færre elevplasser. I størrelsesorden er dette en skole, men det er sannsynlig at behovet for færre elevplasser vil fordele seg på dagens tre delregioner Follo, Asker og Bærum og Romerike. Nedenstående tabell viser behov for nye elevplasser mot 2035 basert på fylkeskommunens hovedalternativ: Region Samlet Asker og Bæ Follo Romerike Nedre Rom Øvre Rom Antall elevplasser i Akershus har vokst hvert år fra 2001/2002, fra til 23100, dvs. en vekst på 7300 elevplasser i denne perioden. Inneværende skoleår var det søkere til videregående skoler i Akershus. I Oslo var det i år søkere til skoleplass. Oslo har, til tross for en litt større befolkningsvekst, hatt en langt lavere vekst i behov for elevplasser i 30

31 videregående opplæring. Befolkningssammensetningen er forskjellig i de to fylkene, med en større andel barnefamilier i Akershus. Denne tendensen har forsterket seg, og Akershus har stor netto tilflytting fra Oslo Behov for elevplasser, for fylket totalt Nye prognoser viser et behov for ytterligere 5600 nye elevplasser mot 2030, i tillegg til at det allerede har vært en vekst på ca. 300 elevplasser de siste årene. Prognosene som lå som grunnlag for FT-sak 1/16 anslo et behov for 4600 nye elevplasser mot Høyere vekst enn tidligere beregninger skyldes sammenslåing av Røyken og Hurum med Asker kommune fra 2020, men det er også en sterkere vekst på nedre Romerike i forhold til forventet. I starten av perioden er det en forsiktig vekst, i 2020 øker den sterkt som følge av Hurum og Røyken, veksten tiltar deretter i alle regioner, og allerede i 2026 er det behov for 5000 flere elevplasser sammenliknet med inneværende skoleår. Behov for elevplasser, region Asker og Bærum Follo Romerike På Romerike vil det være et behov for 2200 nye elevplasser mot 2030, fordelt med 1550 på nedre og 670 på øvre. Dette er ca. 400 høyere enn tidligere beregnet. I Asker og Bærum er det behov for ca nye elevplasser. Ved sammenslåing av Røyken, Hurum og Asker vil ca. 850 elevplasser på Røyken videregående skole følge med, slik at den reelle veksten for nye elevplasser i denne regionen er på ca

32 I Follo er det behov for ca. 900 nye elevplasser. Det er allerede i dag noe underkapasitet i regionen og det er etablert midlertidige paviljonger på Ås og Drømtorp vgs. Regionreform kommunesammenslåing Asker, Røyken og Hurum slår seg sammen fra Dette får konsekvenser for elevplassbehovet, da vi går ut fra at vi må ha plass til elevene som bor i disse kommunene, på lik linje med Asker og Bærum i dag. Aurskog-Høland og Rømskog er også vedtatt sammenslått, men ungdommer fra Rømskog går allerede i dag på skolene i Aurskog-Høland. Stortinget vedtok i juni 2017 at Akershus, Buskerud og Østfold skal slås sammen til Viken fylkeskommune fra Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser dette vil få for skolestruktur, dimensjonering, inntaksgrenser og elevflyt. Det er allerede innført fritt skolevalg på tvers av regioner, men det det er kun eventuelt ledige plasser på Akershus-skoler som tilbys elever fra andre fylker. Også Buskerud og i noe mindre grad Østfold har vekst i innbyggertallet, og dette fører sannsynligvis til vekst i behov for flere elevplasser i videregående skoler. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til konsekvensene for elevtallsbehov og eventuell endring for skoleutbygginger på et senere tidspunkt, når konsekvensene for videregående utdanning av regionreformen blir mer konkrete. Tilbudsstruktur I FT-sak 1/16 ble det vedtatt ny struktur og lokalisering av de ulike utdanningsprogram for de videregående skolene i regionen. Innfasingen av denne er fra 2018 og etter hvert som utbygginger gjennomføres. Følgende struktur ble vedtatt: 1. De videregående skolene planlegges for en framtidig struktur i henhold vedlegg 1. Strukturen implementeres gradvis fra 2018 og i henhold til framdriftsplaner skissert i vedlegg 2. Følgende oversendelsesvedtak ble vedtatt: Fylkestinget mener en styrkning av fagmiljøene på de ulike skolene er viktig, og derfor at det er riktig å konsentrere en del av tilbudene på noen færre skoler. Dette må likevel ikke gå ut over søkingen til fag som blir liggende lengre unna en del elever, enn tidligere. Fylkestinget ber rådmannen følge spesielt med på dette etterhvert som omleggingen gjennomføres. Den vedtatte strukturen følger foreliggende sak som utrykt vedlegg. Ved utarbeidelse av ny struktur er det vektlagt at de ulike fagmiljøene skal være store og robuste, og derfor konsentreres til noen skoler og med mindre spredning av tilbudet enn i dag. Fylkesrådmannen har så langt lagt den vedtatte strukturen til grunn ved planlegging av utbygginger. Det er behov for å foreta noen justeringer på Romerike. Høring av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen Våren 2017 la Utdanningsdirektoratet ut til høring forslag til endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Hensikten med forslagene er å gi mer relevante opplæringstilbud etter kriterier om rekruttering, gjennomføring med fag-/svennebrev eller yrkeskompetanse og verdsetting i arbeidsmarkedet. Endringen skal bidra til at fag- og yrkesopplæringen blir mer relevant for arbeidslivets behov for faglært kompetanse og til at flere bedrifter i større grad benytter lærlingordningen for å rekruttere arbeidskraft. Høsten 2017 skal endelig tilbudsstruktur fastsettes, og fram mot 2020 skal det foregå et omfattende arbeid med å endre og utvikle yrkesfaglige læreplaner. De nye læreplanene skal tas i bruk fra skoleåret 2020/

33 I høringen foreslås innføring av fordypninger på Vg3/opplæring i bedrift og endringer i dagens åtte yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Forslagene omfatter blant annet nedlegging av eksisterende utdanningsprogram og opprettelse av nye, oppsplitting eller sammenslåing av Vg2- tilbud og lærefag, forslag til nye Vg2-tilbud og lærefag, navneendringer og flytting av Vg2-tilbud og lærefag mellom utdanningsprogram samt endringer i opplæringsmodeller. Endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen vil ha konsekvenser for opplæringstilbudet ved våre videregående skoler. Foreslåtte delinger av utdanningsprogram og programområder vil kunne føre til at mindre fag blir sårbare, slik at man risikerer at tilbud ikke kan opprettes ved lav søkning. Det gjelder eksempelvis dersom dagens Vg2 byggteknikk deles i to nye programområder; Vg2 tømrer og Vg2 betong og mur og dersom dagens Vg1 design og håndverk deles opp i to nye utdanningsprogram; Vg1 design og Vg1 tradisjonshåndverk. Også flytting av programområder mellom utdanningsprogram vil få konsekvenser for opplæringstilbudet. Eksempler er forslaget om å flytte Vg2 IKT-servicefag fra service og samferdsel til elektrofag med avvikling av kryssløp og flytting av Vg2 transport og logistikk fra service og samferdsel til teknikk og industriell produksjon. I det videre arbeidet med skolestrukturen er det viktig å ta høyde for disse kommende endringene i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Ny struktur kan også få konsekvenser for skolebyggene, med krav om endret utforming og utstyr. De planlagte utbyggingene gjennomføres så fleksibelt som mulig, men samtidig kan det bli behov for endringer underveis som følge av ny yrkesfaglig tilbudsstuktur. Akershus fylkeskommune har uttalt seg i høringen. Det er gjort rede for høringssvaret i et orienteringsnotat til yrkesopplæringsnemnda og hovedutvalg for utdanning og kompetanse i oktobermøtene Utbygginger: Som følge av forventet sterk vekst i behov for nye elevplasser har fylkestinget vedtatt en rekke utbygginger av nye og eksisterende skoler. Utbyggingene har store konsekvenser for fylkeskommunens investerings- og driftsbudsjett. Det vil til enhver tid være viktig å treffe tidsmessig med hensyn til igangsettelse og gjennomføring av utbyggingene. Det må gjennomføres utbygginger for å ha plass til elevene, men samtidig ikke for tidlig da dette påfører fylkeskommunen store utgifter. Planlegging av utbygginger har en rekke faser, fra tomteerverv og regulering, utarbeidelse av byggeprogram, forprosjekt, detaljregulering og gjennomføring. Byggeprosjekt kan stoppes i flere faser fram til forprosjekt, men er mer krevende og kostbart å stoppe desto lengre ut i byggeprosjektet man er kommet, og også avhengig av gjennomføringsmodell. Fylkesrådmannen vil fortløpende vurdere framdrift for det enkelte byggeprosjekt. Nedenfor redegjøres det for status i hver delregion, og foreslås endringer som følge av utvikling siste 1,5 årene. Asker og Bærum Prognoser for elevplassbehov ble utarbeidet som grunnlag for FT-sak 113/14, framtidens skolestruktur, og FT-sak 1/16, framtidens skolestruktur- fase 2. Tall blir også rullert årlig som grunnlag for dimensjonering av opplæringstilbudet, og som grunnlag for ØP. Det har vært en svak vekst i antall elevplasser i Asker og Bærum fra 2014 til inneværende skoleår, med en vekst på ca 250, med 7200 elevplasser inneværende skoleår. Dette er i tråd med de prognoser som var utarbeidet i

34 Antall elevplasser vil fra 2020 få en sterk vekst, både som følge av større ungdomskull i Asker og Bærum, og med en ekstra stor tilvekst som følge av sammenslåing av Asker, Røyken og Hurum. Det er høy boligbygging i Asker og Bærum, og spesielt til Bærum har tilflyttingen vært høy over tid. Bare i 2. kvartal 2017 hadde de to kommunene en vekst på 774 innbyggere, hvorav tilflyttingen sto for 552 personer og fødselsoverskuddet var på 222. Røyken og Hurum: Antall åringer i Røyken og Hurum er anslått til 1215 i Det vil være behov for ca elevplasser til denne gruppen (forutsatt 95 % oppfylling). Skoleåret 2017/18 er det 1070 inntatte elever til videregående opplæring fra de to kommunene. Ved sammenslåing av kommunene vil Akershus fylkeskommune overta Røyken videregående skole, og det tilfører drøye 800 elevplasser. Resterende må dekkes i eksisterende skoleanlegg og ved utbygginger. Buskerud fylkeskommune har inntaksreglement basert på nærskoleprinsippet, og den største andelen elever går på Røyken videregående skole. Nærmere 300 elever går på andre skoler i Drammensområdet, i tillegg til en andel på private skoler. Under forutsetning av at elever som i dag bor i Røyken og Hurum skal omfattes av det samme inntaksreglement som Akershus fylkeskommune har i dag, vil Røyken- og Hurumelevene fritt kunne søke seg til skoler i Asker og Bærum. Søkermønster og elevenes preferanser og inntak er vanskelig å forutse, men det er grunn til å anta at elever fra de to kommunene vil konkurrere om elevplasser på eksisterende skoler i Asker og Bærum. Det vil være en utfordring hvis Akershus fylkeskommune skulle få ansvar for å tilby alle elever fra Røyken og Hurum plass på skoler i Akershus i 2020, og det anbefales at dette fases inn gradvis ved at elever som i 2020 går på skoler i Buskerud får fullføre skolegangen der, og at innfasingen skjer i perioden Dette må drøftes med Buskerud fylkeskommune, og vil også være bli et tema i forbindelse med etablering av Viken. Elevtallsprognoser: Elevtallsveksten er svak tidlig i perioden, men fra 2020 er det en kraftig vekst. I 2030 vil det være behov for ca elevplasser i Asker og Bærum, mot dagenes Allerede i 2020 er det behov for ca elevplasser i Asker og Bærum mot dagens En vesentlig del av veksten skyldes sammenslåing av Røyken og Hurum, men også uten kommunesammenslåing er det sterk vekst Behov for elevplasser, Asker og Bærum

35 Overtakelse av Røyken videregående skole vil gi et tilskudd på ca. 850 elevplasser, slik at den reelle veksten i behov for bygging av nye elevplasser mot 2030 er beregnet til ca I 2022 vil det være behov for ca. 900 nye elevplasser. I 2025 er det behov for 1200 nye elevplasser sammenliknet med skoleåret 2017/18. Fylkestinget har i FT-sak 1/16, FT-sak 127/16 og FU-sak 47/16 vedtatt utbygging av Eikeli videregående skole til skolestart i 2019, utbygging av Bleiker til skolestart i 2021, utbygging av Rud til skolestart i 2022, og ny skole på Fornebu i Dette gir følgende nye elevplasser og framdrift: Skole År Nye elevplasser Eikeli vgs Bleiker Rud Sum 1300 Utbyggingene er tilstrekkelige til å dekke behovet for nye elevplasser. Utvidelser av skolene fylles opp gradvis over tre år, slik at alle nye elevplasser først er fylt opp i Fra 2025 fortsetter veksten og øker gradvis mot I 2030 er det behov for ytterligere 500 nye elevplasser. Fra 2030 fortsetter veksten, men prognosene er mer usikre desto lengre ut i tid en kommer. Fylkestinget har tidligere vedtatt utbygging av ny skole på Fornebu i Framdriften er senere forskjøvet. Fylkesrådmannen anbefaler at ny skole på Fornebu ferdigstilles til skolestart i 2025, med gradvis oppfylling over tre år. Nedenfor redegjøres for status for hvert prosjekt, og forslag til justeringer og endringer. Eikeli videregående skole: Fylkesutvalget vedtok følgende i FU-sak 47/16: 1. Det utarbeides byggeprogram for utbygging av Eikeli videregående skole og ny idrettshall i samarbeid med Bærum kommune. 2. Det planlegges for maksimalt antall elevplasser ut fra bygnings-, regulerings- og tomtemessige forhold, begrenset oppad til 8 paralleller studiespesialiserende. 3..Byggeprogram fremmes til politisk behandling våren Byggeprogram for utbygging av Eikeli videregående skole er utarbeidet. Byggeprogrammet inneholder utbygging for 300 nye elevplasser, ombygging av eksisterende skole med blant annet ny kantine og auditorium, tiltak for universell utforming, og ny idrettshall i samarbeid med Bærum kommune. Det vises til FT-sak til behandling i fylkestinget 30. oktober Bleiker videregående skole: Fylkestinget vedtok følgende i FT-sak 127/16: 1. Bleiker videregående skole bygges ut med 450 nye elevplasser til skolestart i 2021/2022. Opplæringstilbud skissert i foreliggende saksfremlegg legges til grunn for utbyggingen. 35

36 2. Areal til kroppsøving og idrettsfag etableres i samarbeid med Asker kommune. 3. Byggeprogram for utbygging av Bleiker videregående skole utarbeides i Fylkesrådmannen har igangsatt arbeidet med utbygging av Bleiker videregående skole med sikte på ferdigstillelse til skolestart i I samarbeid med Asker kommune gjennomføres det analyser knyttet til trafikale og planmessige forhold. Utbyggingen kan gjennomføres innenfor gjeldende reguleringsplan. Programmeringsarbeidet er igangsatt i regi av avdeling for videregående opplæring, i samarbeid med eiendomsforetaket og med bistand fra programmeringsarkitekt. De ansatte ved Bleiker, idrettsfaglærere fra Asker videregående skole og lærere fra medier og kommunikasjon fra Nesbru, er involvert i brukergrupper gjennom programmeringsarbeidet. Det tas sikte på å fremme byggeprogram til politisk behandling våren Ved utbygging av skolen med 450 nye elevplasser, er tomten på Bleiker høyt utnyttet. Det opparbeides uteoppholds- og grøntareal tilsvarende krav til byskole. Idrettshall: Kroppsøving på Bleiker videregående skole har i alle år hatt tilhold i Asker-hallen, fra skoleåret 2017/18 i Leikvollhallen. Arealet leies av Asker kommune. Hallen disponeres sammen med Risenga ungdomsskole og forholdene er ikke optimale. I tillegg til en noe vanskelig timeplanlegging, er det mangel på lager, begrensninger på garderober og hallen er heller ikke delbar. Idrettsfag er i dag lokalisert til Asker vgs, og skal flytte til Bleiker vgs etter utbyggingen er gjennomført. Idrettsfag med 2 paralleller, 6 klasser, disponerer i dag en midlertidig boblehall med svært dårlig kvalitet. Det er helt nødvendig å få tilgang til en tilfredsstillende idrettshall med tilliggende fasiliteter som styrketrening og garderober. Fylkesrådmannen har hatt flere henvendelser til Asker kommune med sikte på en etablering av felles idrettshall tilsvarende gode modeller i andre kommuner. Det er dialog med kommunen, men det er foreløpig ikke funnet en tilfredsstillende løsning. Alternativer som foreligger er mulig leie av idrettshall i Velodrom som er planlagt bygget ut i regi av Norges Cykleforbund. Det har vært dialog om dette, men det er fortsatt noen utfordringer knyttet til lydforhold, delingsmuligheter, lager med videre før vi kan avgjøre om kvaliteten kan bli tilfredsstillende. I tillegg har sykkelforbundet inngått en intensjonsavtale med NTGU om leie av hallen, og det vil ikke være plass til både videregående skole og ungdomsskole på dagtid. Andre alternativer er at fylkeskommunen bygger en ny idrettshall i forlengelse av Leikvollhallen, på Asker kommunes tomt. Et tredje alternativ er å etablere en idrettshall på egen tomt. Det tas sikte på en endelig løsning av dette før byggeprogram fremmes til politisk behandling våren Dønski videregående skole og Rud videregående skole Fylkestinget vedtok følgende i FT-sak 1/16: 10. Utbygging av Rud videregående skole planlegges med sikte på ferdigstillelse til skolestart Skolen planlegges for 1300 elevplasser, i tillegg til voksenopplæring og fagskole. Eksisterende tilbud innen idrettsfag på Dønski videregående skole søkes integrert i Rud. Det gjennomføres forhandlinger med Bærum kommune for mulig avhending av Dønski videregående skole. 11. Det gjennomføres regulering for utbygging av Rud videregående skole for inntil 1300 elevplasser. Programmering av utbygging gjennomføres i

37 Dønski videregående skole: Fylkesrådmannen har hatt samtaler med Bærum kommune om mulig avhending av Dønski videregående skole. Bærum kommune skal etablere ny ungdomsskole i området Levre/Hauger og har vurdert at lokalisering til Dønski kunne være et alternativ. Det er ikke gjennomført forhandlinger med kommunen. I den grad avhending av Dønski videregående skole skulle realiseres, må dagens elevplasser reetableres på annen skole. Det er stor sannsynlighet for at det er mer kostbart å bygge nye elevplasser, enn det et salg av Dønski videregående skole ville innbringe. Akershus hadde en stor vekst i elevtall på 2000-tallet, og som følge av dette ble det bygget en rekke nye skoler (Nadderud, Sandvika, Mailand, Sørumsand, Nannestad, Frogn) og flere skoler ble utvidet. Erfaringen fra denne perioden er at veksten var høyere enn prognosene, med den følge at nye skoler nå har høyere antall elevplasser enn de ble bygget for. I tillegg er det gjennomført flere utbygginger på eksisterende skoler. I denne perioden har det vist seg at det har vært gunstig å ha ledig kapasitet og tomtegrunn som snarlig kan tas i bruk. Tilflyttingen til Bærum er høy, ungdomskullene vokser, og som det er vist innledningsvis er det et stort behov for nye elevplasser i Asker og Bærum mot 2030, ikke minst som følge av kommunesammenslåinger mellom Asker, Røyken og Hurum. Elevbevegelsen i denne regionen er vanskelig å forutse, og det er derfor vanskelig å planlegge elevplasser i en for stram ramme. Fylkesrådmannen mener det kan være strategisk riktig å beholde de fleste eiendommer og tomter vi besitter. Dønski videregående skole har en tomt som er godt egnet til framtidig utbygging og vil således kunne være en reserve for framtiden. Skolen er de siste 10 årene betydelig oppgradert med inneklima- og fasadetiltak, utbygging av auditorium, oppussing av naturfagsavdeling mv. Skolen er godt egnet som studiespesialiserende skole. Dønski videregående skole har i dag 3 paralleller på idrettsfag. Det var mangel på idrettshall, og som følge av dette ble det inngått en langsiktig leieavtale med Bærum kommune om leie av hall i Bærum idrettspark som ligger ved Rud videregående skole. I tråd med vedtak i FT-sak 1/16 og inngått leieforhold i idrettsparken på Rud, flyttes idrettsfag fra Dønski til Rud videregående skole når utbyggingen er ferdig i I FT-sak 1/16 ble det vedtatt at Valler, Eikeli og Nadderud videregående skole skal være studiespesialiserende skoler. Idrettsfag på Nadderud er vedtatt flyttet til Rud etter utbygging er gjennomført, og idrettsfagene samles da på Rud i Bærum. Fylkesrådmannen anbefaler at driften av Dønski videregående skole videreføres med tilbud innen studiespesialiserende. Tilbud innen tilrettelagt opplæring anbefales også videreført. Volum på skolen tilpasses behov for elevplasser på samme måte som ved andre skoler. Eventuell endring i tilbud kan bli justert ved endring i søkermønster. Rud videregående skole Arbeidet med regulering av tomt og utbygging av Rud videregående skole er igangsatt. Det er gjennomført 1. gangs behandling i planutvalget i Bærum kommune, og 2. gangs behandling forventes i løpet av Utbyggingen som skal gjennomføres til skolestart i 2022 planlegges for 1300 elevplasser. Reguleringsplanforslaget tar høyde for at skolen på sikt kan bygges ut til inntil 2100 elevplasser. Bærum kommune stiller strenge krav til planutkastet, med tilgjengelighet til tur og rekreasjonsområde langs Dæli-bekken (grønne og blå soner) og fri sikt mot Kolsåstoppen. Bygningsmassen samles på den sørvestlige delen av tomten. Eksisterende fotballbane midt på tomten flyttes til nord før oppstart av byggearbeidene. 37

38 Det er igangsatt arbeid med byggeprogram for utbyggingen av skolen. Arbeidet ledes av avdeling for videregående opplæring i samarbeid med eiendomsforetaket og innleid programmeringsarkitekt. Brukergrupper for alle utdanningsprogram blir involvert i arbeidet. Det tas sikte på å fremme byggeprogram til politisk behandling våren 2018 Fylkestinget har lagt klare føringer for at de videregående skolene skal være en ressurs for lokalsamfunnet både i og utenfor skoletid, og at det skal legges til rette for blant annet annen opplæringsvirksomhet, kulturaktiviteter og friville organisasjoner. Rud videregående skole ligger sentralt til i vestre Bærum, og har gode kommunikasjonslinjer både med bane og bussforbindelser nær skolen. Fylkesrådmannen ønsker at skolen skal annonseres som et åpent og tilgjengelig skoleanlegg på dag og kveldstid, og som åpner seg mot landskapet. Det planlegges et arealeffektivt og miljøvennlig bygg. Rud videregående skole planlegges som en framtidig yrkes- og kulturarena. Skolen skal ha et bredt tilbud innen yrkesfag, med helse- og oppvekstfag, elektro, design og håndverk, samt et bredt tilbud innen musikk, dans og drama og idrettsfag. Skolen har også et robust tilbud innen tilrettelagt opplæring og for multihandicappede elever. Beliggenheten med Rud idrettspark som nærmeste nabo gir et godt utgangspunkt for et tett og samarbeid med Bærum kommune. I idrettsparken er det allerede inngått leieavtale om flerbrukshallen. Idrettsparken inneholder i tillegg innendørs fotballbane og friidrettsanlegg, styrketreningsrom og garderober. Utendørs friidrettsanlegg fra Nadderud er vedtatt flyttet til idrettsparken på Rud. Det er også vedtatt bygging av svømmehall. Ute er det parkour-anlegg, skate-anlegg, sandvolley-ballbane, ishall ved siden av med utendørs kunstis, rulleskianlegg mv. Store deler av Rud videregående skole er planlagt revet da bygningsmassen er gammel og svært nedslitt. Skolen har kroppsøving delvis i idrettsparken, delvis i gymsal som blir revet. Ved utbygging av flere elevplasser og lokalisering av idrettsfag til Rud, vil det være behov for økt kapasitet. Dette bør løses i samarbeid med Bærum kommune/idrettsparken. Rud videregående skole har tre paralleller musikk, dans og drama, 9 klasser, og har det største tilbudet i fylket. Eksisterende areal for utdanningsprogrammet ble etablert midt på 1990-tallet, og ble den gang dimensjonert for langt færre elever enn skolen har i dag. Det planlegges for en større utvidelse av spesialrom, som dansesaler, blackboks, framføringsrom, lager og ulike øvingsrom. Rud videregående skole har allerede i dag et utstrakt samarbeid med eksterne aktører. Skolens lokaler benyttes av elever på talentprogrammet Dansefot, som både er et kommunalt og fylkeskommunalt program. Skolekorps, voksenkorps og Bærum symfonisorkeseter låner lokalen. Også private ballettskoler benytter dansesaler og aulaen til forestillinger. Det er også et godt skolefaglig samarbeid med Bærum kommune og Rud videregående skole. Dette omfatter blant annet voksenopplæring, minoritetsspråklige elever, fagskole, helse og oppvekstfag. Fylkesrådmannen ønsker å videreutvikle samarbeidet med Bærum kommune. Det er tatt initiativ overfor kommunen, både innenfor idrett, musikk, dans og drama, og skolefaglig samarbeid. Dette kan omfatte både «spleiselag» og sambruk av areal, og faglig samarbeid, og vil bli fulgt opp i planleggingsfasen før byggeprogram fremmes til politisk behandling. Holmen grunn og videregående skole: Fylkestinget behandlet FT-sak 66/ juni 2017, og følgende ble vedtatt: 38

39 1.Mulig lokalisering av Holmen grunn- og videregående skole til Rud videregående skole utredes. Utredningen ses i sammenheng med programmering av utbygging av Rud videregående skole. 2.Hovedutvalget for utdanning og kompetanse ber om at det utredes flere alternativerparallelt for eksempel fortsatt leie av eksisterende lokaler, kjøp av eksisterende lokale eller flytting il ny lokaler, egne eller lånte. Basert på utredningene legges det frem en ny sak for fylkestinget høsten Utredningen må belyse alle konsekvenser av en mulig flytting av Holmen til Rud. Elevenespsykososiale behov både i skoletiden og til og fra skolen må komme frem. I tillegg til representanter for de ansatte må brukerne (gjerne representert ved foreldre) værerepresentert i utredningsarbeidet. Det er igangsatt arbeid for å avklare mulige alternative lokaliseringer. Dette er en tidkrevende prosess, og vil ikke kunne være klar før i starten av Avdeling videregående opplæring har nedsatt en arbeidsgruppe ledet av regiondirektøren for å utrede elevenes psykososiale behov. Fra Holmen er både ledelse, ansatte, elever og en representant for foresatte representert i arbeidsgruppa. Gruppen regner med å avslutte arbeidet i løpet av høsten Fornebu: Fylkestinget vedtok følgende i FT-sak 1/16: Ny videregående skole på Fornebu ferdigstilles til skolestart 2021, i tråd med vedtak i FT-sak 113/14. Det gjøres nærmere vurderinger av å integrere eksisterende skoleplasser på Stabekk i ny skole på Fornebu. Det gjennomføres forhandlinger med Bærum kommune for mulig avhending av Stabekk videregående skole. 8. I samarbeid med Bærum kommune gjennomføres mulighetsstudie for ny videregående skole på området Tårnet på Fornebu. 9. Endelig valg av tomtealternativ på Fornebu avklares i løpet av Programmering gjennomføres høsten Fylkeskommunen ervervet tomt til ny videregående skole på Fornebu i Basert på tidligere vedtak om bygging av realfagsgymnas, ble reguleringsarbeid igangsatt i Det har vært en krevende reguleringsprosess med stadige krav til endringer og justeringer fra Bærum kommune. Arbeidet har vært koordinert mot kommunen om fellesområder, parkering, strøkslekeplass, høyder, adkomst med videre. Kommunen har planlagt og har nå under bygging en ny barnehage for 200 barn på nabotomten. Fylkeskommunens tomt ligger mellom barnehagen og Snarøyveien. Bærum kommune inviterte fylkeskommunen til å delta i et mulighetsstudium på området Tårnet, for å vurdere mulig alternativ lokalisering av skolen. Området rundt det gamle flytårnet er på ca. 52 mål og er avsatt til offentlig formål. Bærum kommune planlegger å lokalisere mange kommunale tjenester til området, som folkebibliotek, idrettshaller, kulturaktiviteter, og ny ungdomsskole for 1000 elever som er planlagt ferdigstilt i Bærum kommune har signalisert et ønske om at den videregående skolen lokaliseres til dette området. Område Tårnet planlegges som et bysentrum, med bolig, næring, butikker, sosial infrastruktur og kultur. Lokalisering av den nye videregående skolen kan gi mange synergier til området og være en katalysator for utvikling av området, og skolen vil være en integrert del av bybildet. Fylkesrådmannen mener at lokalisering til området Tårnet gir mange spennende muligheter for samspill med omgivelsene. I tillegg vil lokalisering til Tårnet legge til rette for et sterkere samarbeid med kommunen, og bidra til by og tettstedsutvikling i tråd med føringer i ATP. I etterkant av deltakelse i mulighetsstudie, har fylkesrådmannen fulgt opp kommunen for å få avklart forhold som tomtestørrelse, kostnader, framdrift for etablering av andre tjenester som 39

40 idrettshall, bibliotek, ungdomsskole med videre. Forholdene er fortsatt ikke avklart. Videre arbeid med detaljregulering av egen tomt er stilt midlertidig i bero. Bærum kommune legger fram ny områdeplan 3 for Fornebu i november. Denne sendes til høring, og det forventes vedtak av denne våren Fylkesrådmannen tar sikte på å få alle avklaringer i denne perioden, og vil deretter legge frem en sak for fylkestinget. Fylkestinget vedtok opprinnelig at ny videregående skole skulle ferdigstilles til I FT-sak 1/16 ble det vedtatt å utrede mulig avhending av Dønski videregående skole. Dette ville vært en reduksjon i antall elevplasser, og ved å ikke avhende Dønski er behovet for nye elevplasser redusert. Som det fremgår av elevtallsprognoser, vil det ikke være behov for bygging av ny videregående skole på Fornebu før 2024/2025. Fylkesrådmannen anbefaler at endelig tidspunkt for ferdigstillelse besluttes ved endelig lokalisering av skolen. Stabekk videregående skole: Fylkesrådmannen har hatt dialog med Bærum kommune om mulig avhending av Stabekk videregående skole. Kommunen har ikke vist særlig interesse for dette. Stabekk videregående skole består av en eldre, delvis vernet bebyggelse, med stor historisk og arkitektonisk verdi. Skolen har 100 års jubileum i Bygningsmassen har store pedagogiske begrensninger med små klasserom, tunge murvegger og brede korridorer. Skolen har mangel på areal, den mangler grupperom, fellesrom, kantine med videre og må bygges ut på sikt hvis den fortsatt skal drives som skole. Etter gjennomføring av ombygging av Eikeli, vil skolen være den eneste i fylket som ikke oppfyller krav til universell utforming. Skolen ligger på nedre Stabekk, og en stor andel av elevene som går på skolen kommer fra Høvik, Lysaker og Snarøya/Fornebu, og ny skole på Fornebu vil bli en sterk konkurrent til Stabekk vgs. Det er kostbart å drive skolen sammenliknet med nyere skolebygg, både på grunn av høye FDVkostnader, men også som følge av små klasser. Små rom medfører at det nå er 24 elever i hver gruppe, mot normalt 30. For hver 5. klasse må det etableres en ekstra klasse for å gi det samme elevtallet en ny skole ville ha på 5 klasser. Stabekk er en relativt liten skole med 460 elevplasser. Lokalisering av elevplassene til en ny skole på Fornebu vil gi innsparing i ledelse og administrasjon. Samlet årlig kostnadsreduksjon kan grovt anslås til ca. 7,5 mill. kroner. Oppsummert har skolen en kostbar drift, store pedagogiske bygningsmessige mangler, manglende krav til universell utforming og behov for økt areal-/utbyggingsbehov. Dette sammen med en utsatt konkurranse for ny skole på Fornebu, tilsier at elevplassene på Stabekk flyttes til Fornebu når ny skole er klar i 2024/2025. Fylkesrådmannen mener det er strategisk riktig å beholde de eiendommer vi besitter. Stabekks bygningsmasse kan benyttes om avlastningsskole i byggeperioder på andre skoler, eller videreutvikles ved behov. Skolen har en sentral beliggenhet med god offentlig kommunikasjon. Eiendommen kan eventuelt utvikles til andre formål, og kan være av interesse for private aktører hvis det er aktuelt på sikt å avhende eiendommen. Dette kan utredes på et senere tidspunkt. Follo: Prognoser for elevplassbehov ble utarbeidet som grunnlag for FT-sak 113/14, framtidens skolestruktur, og FT-sak 1/16, framtidens skolestruktur- fase 2. Tall blir også rullert årlig som grunnlag for dimensjonering av opplæringstilbudet, og som grunnlag for ØP. Fra 2014 har det lite vekst i elevplasser i Follo, men på grunn av noe dreining i søkningen til yrkesfag, har det 40

41 vært nødvendig å etablere midlertidige paviljonger på Drømtorp og Ås videregående skole. Paviljongene fjernes når utbygginger er gjennomført. Elevtallsprognoser: Ny Follobane ferdigstilles i 2021/2022. Det er forventet en sterk vekst rundt Ski, og også Ås og flere andre kommuner opplever vekst i befolkningen. Med hensyn til elevplasser er det forventet en årlig vekst i behov for nye elevplasser i kommende periode, med i underkant av 20 % vekst fra dagens nivå: 7000 Behov for elevplasser, Follo Tall viser at det allerede i 2021 er behov for 350 nye elevplasser. I 2023 har dette økt med ytterligere 250, og i 2030 er det behov for ca. 900 flere elevplasser enn det er i dag, dvs. en vekst på ca. 18 %. Veksten fortsetter også etter 2030, men er mer usikre desto lengre ut i perioden mot Politiske vedtak: Fylkestinget har i FT-sak 1/16 og FU-sak 180/16 vedtatt utbygging av ny videregående skole i Ski sentrum med 1100 elevplasser til skolestart i 2021, og utbygging av Ås videregående skole med 300 elevplasser til skolestart i Følgende vedtak er fattet for å dekke elevplassbehovet: Skole År Nye elevplasser Kommentar Ås Ski Framdrift forskyves, skolen bygges for 1100 elevplasser, Drømtorp (575) integreres i tillegg Sum 825 På grunn av forsinkelser vil ny videregående skole i Ski først kunne ferdigstilles til skolestart i Med gjeldende vedtak kan det bli knapt med elevplasser, og det bør vurderes å bygge flere elevplasser. Ås videregående skole: Fylkestinget vedtok i FT-sak 1/16 å bygge ut Ås videregående skole med 300 elevplasser til skolestart i På grunn av sterk vekst i antall elevplasser ble det i FU-sak vedtatt å framskyve utbyggingen til 2021, og se utbyggingen i sammenheng med inneklimaprosjekt på 41

42 bygg A og G. Første fase av utbyggingen ble vedtatt i sak om byggeprogram i FT-sak 65/17 med følgende vedtak pk 1: 1. Fylkestinget godkjenner byggeprogram for fase 1 av prosjekt Ås videregående skole, datert , innenfor en kostnadsramme på kr ,- inkl. mva. i 2019 kroner. Rammen inkluderer løst utstyr og inventar. Prosjekteringer er igangsatt og det forventes ferdigstillelse av utbyggingen i Utbyggingen omfatter at det legges en 3 etasje på nybygg fra Når nybygg er ferdigstilt tømmes bygg A for å gjennomføre inneklimatiltak i skoleåret 2019/ etasje i nybygg tas deretter i bruk for nye elevplasser. Programmering for ytterligere økning av skolen igangsettes i oktober, med sikte på ferdigstillelse til skolestart i Samtidig skal det gjennomføres inneklimatiltak på bygg G. Det vil være behov for å etablere midlertidige paviljonger i alle byggefasene, enten det er nybygg, ombygging eller inneklimatiltak. Som det framgår av elevplassprognoser, kan det blir knapt med elevplasser i Follo selv etter at de planlagte utbyggingene er realisert. Ås videregående skole har en stor tomt, og det er mulig med en enda større utbygging på Ås enn tidligere vedtatt. Fylkesrådmannen vil derfor anbefale at skolen økes ytterligere med 150 elevplasser, slik at skolen samlet bygges ut med 450 elevplasser til 1650 plasser. Utredningen ivaretas i neste byggeprogram som legges fram til politisk behandling våren Idrettshall: Ved utbygging av skolen vil det være behov for noe mer areal til kroppsøving. Skolen leier i dag Åshallen av Ski kommune, hallen står på fylkeskommunens skoletomt. Det har vært dialog med kommunen med sikte på å få til et samarbeid, men kommunen har så langt meldt tilbake at de ikke har behov for flere haller i den delen av Ås. Alternativ vil det bli nødvendig å bygge en gymsal med garderober i egen regi. Det tas på ny kontakt med Ås kommune for om mulig å få til en felles løsning. Ny videregående skole i Ski sentrum: Fylkestinget har vedtatt utbygging av ny videregående skole i Ski. Følgende ble vedtatt i FT-sak 1/16: 5. Det planlegges med sikte på at ny videregående skole sentralt i Ski kan ferdigstilles til skolestart 2021 med inntil 1100 elevplasser, i tråd med vedtak i FT-sak 113/14. Eksisterende elevplasser på Drømtorp videregående skole integreres i ny skole. Veiledningssenteret i Follo integreres i ny skole. Det gjennomføres programmering i løpet av Sambruk med Ski kommune vektlegges. 6. Tomtelokalisering for ny videregående skole sentralt i Ski avklares i løpet av Utredningen med hensyn til lokalisering og tomt tok lengre tid enn planlagt. Fylkesutvalget vedtok i FU-sak 140/17 at arbeidet med regulering av tomt og programmering av utbyggingen kan igangsettes. Det er et omfattende utredningsarbeid- programmerings- og prosjekteringsarbeid som skal utføres før byggestart, og det vil ikke være mulig å ferdigstille skolen før i Lokalisering: Ski kommune og fylkeskommunen er nå enige i lokalisering av ny skole, og at denne legges til område S4 ved rådhuset. For å få belyst mulighetene for innplassering av en ny skole i det 42

43 aktuelle tomteområdet er det gjennomført tre mulighetsstudier, hvor det siste er det man har blitt enige om å gå videre med. Beliggenheten anses som optimal både med hensyn til kommunikasjon med tog og buss, og vil være et stort bidrag til byutvikling i Ski sentrum. Skolens innhold: Fylkestinget har vedtatt skolens framtidige innhold i FT-sak 1/16. Drømtorp videregående skole har i dag tilhold i leide lokaler i Ski næringspark. Leieavtalen er forlenget fram til Eksisterende 575 elevplasser, med tilbud innen medier og kommunikasjon, helse- og oppvekstfag, service og samferdsel, tilrettelagt opplæring integreres i ny skole når denne er klar. I tillegg er det vedtatt at musikk, dans og drama skal flytte fra Ski videregående skole, og at det skal gis tilbud innen studiespesialiserende utdanningsprogram. Veiledningssenteret i Follo flyttes fra leide lokaler i Ås. Kommunale funksjoner i skolen: I tråd med vedtak i FT-sak 1/16 har fylkeskommunen invitert Ski kommune til å lokalisere kommunale tjenester til skolen med tanke på sambruk. Ski kommune har i kommunestyrevedtak i sak 25/17 vedtatt å lokalisere blant annet folkebibliotek og kulturskole til den nye skolen, og legge til rette for at skolen kan tilby areal til friville lag og foreninger. Det blir også bygget en idrettshall i skolen, og Ski kommune vil benytte denne som en del av sine idrettsflater Arbeidet med etablering av ny skole i Ski sentrum har nådd en viktig milepæl. Ved etablering av en skole i Ski sentrum oppnås flere viktige målsettinger om regional utvikling: lokalisering av ny skole til trafikalt knutepunkt, bidrag til by- og tettstedsutvikling, samarbeid og sambruk med Ski kommune, en skole for frivillighet og eksterne bruker, og idrettshall i tråd med regional plan for idrett, friluft og folkehelse. Videre arbeid: Utbyggingen av ny skole i Ski sentrum krever at det gjennomføres en rekke parallelle prosjekter: Detaljreguleringsplan for området. Dette vil også omfatte arealer som privat utbygger Kirkeveien utbygging AS ønsker å utvikle til bolig. Programmering av utbyggingen Utredning og samarbeid om Ski kommunes areal Utarbeidelse av sambruksavtale med Ski kommune Øvrige utredninger Ansvarlig for koordineringen av de ulike prosjektene vil være leder av skolestrukturprosjektet, som rapporterer til styringsgruppe for skolestruktur (toppledelsen). Det legges opp til et tett samarbeid med avdeling videregående opplæring og andre avdelinger i sentraladministrasjon, skolene i Follo, eiendomsforetaket og Ski kommune. De ulike delprosjektene vil bli ledet av eiendomsforetaket, AVO og Ski kommune. Eksterne rådgivere til å bistå i regulerings- og programmeringsarkitekt blir leid inn. Eiendomsforetaket vil ha ansvar for gjennomføring av selve byggeprosjektet, etter vedtak av byggeprogram. Ut over skoleutbyggingen er det andre store prosjekter i samme område. I tillegg til utbygginger av boliger vil det i samme periode bygges ny Kirkevei, og Ski kommune jobber parallelt med design og funksjonsplan samt parkeringsstrategi for Ski sentrum. For å koordinere arbeidet er det nedsatte en koordineringsgruppe som ledes av Ski kommune. Her deltar både eiendomsforetaket, samferdsel og skolestrukturprosjektet. 43

44 Fylkesrådmannen vil sørge for at fylkestinget er informert om utviklingen, og tar sikte på å fremme byggeprogram og sambruksavtale til politisk behandling i Vestby videregående skole: Vestby videregående skole ble bygget ut med ferdigstillelse i 2012, og skolen har gode lokaler til undervisning, arbeidsplasser til ansatte, auditorium, bibliotek med videre. Skolens areal til kroppsøving er lite tilfredsstillende, med en liten gymsal som ikke lar seg dele. Skolen har leid lokaler av Vestby kommune i Vestby arena, men kommunen benytter nå denne hallen på heltid til ungdomsskole-elever. Avstanden til Vestby arena er også noe lang. Fylkesrådmannen har vært i dialog med Vestby kommune for å kartlegge et mulig samarbeid om ny idrettshall. Samtidig har det vært dialog med kommunen om mulig makeskifte av tomt. Utbygging av hall kan gjennomføres på kommunal eller fylkeskommunal tomt. Fylkesrådmannen fortsetter arbeidet med å etablere en bedre og permanent løsning for skolen. Romerike Prognoser for elevplassbehov ble utarbeidet som grunnlag for FT-sak 113/14, framtidens skolestruktur, og FT-sak 1/16, framtidens skolestruktur- fase 2. Tall blir også rullert årlig som grunnlag for dimensjonering av opplæringstilbudet, og som grunnlag for ØP. Fra 2014 har det vært svak vekst med ca. 350 nye elevplasser på Romerike. Det er liten ledig kapasitet på skolene på Nedre Romerike, med unntak av innen studiespesialiserende utdanningsprogram. På Øvre Romerike er det noe kapasitet på nye Jessheim vgs, utvidelsen fra 1200 til 1500 elevplasser fylles opp over tre år. Elevtallsprognoser: Det har vært og er høy byggevirksomhet på Romerike, og Ullensaker, Skedsmo og Lørenskog utpeker seg spesielt. Det har vært og forventes en stor tilflytting. I perioden mot 2030 forventes det en vekst på i underkant av 20 % med hensyn til behov for nye elevplasser på Romerike, med ca flere elevplasser mot Veksten er høyere enn tidligere beregninger. Behov for elevplasser, Nedre Romerike På nedre Romerike er det beregnet et behov for ca nye elevplasser i 2030, fra dagens nivå på ca til ca Veksten er svak i begynnelsen av perioden, i 2022 er det behov for ca. 44

45 500 flere elevplasser, for deretter å øke raskere med et ytterligere vekst på 800 elevplasser i Prognoser mot 2035 viser at veksten fortsetter, men tallene er mer usikre desto lengre ut i perioden. Behov for elevplasser, Øvre Romerike På Øvre Romerike er det beregnet et behov for i underkant av 700 nye elevplasser. Veksten er svak tidlig i perioden, og øker raskere fra Allerede i 2026 er det behov for ca. 600 flere elevplasser. Politiske vedtak: Fylkestinget har i FT-sak 1/16 (skolestruktursaken) vedtatt utbygging av Sørumsand, Lørenskog, Skedsmo og Jessheim videregående skole, med følgende elevtall og ferdigstillelsestidspunkt: Skole År Nye elevplasser Kommentar Sørumsand Under gjennomføring Skedsmo Under programmering Lørenskog Reguleringsarbeid igangsatt Jessheim Trinn 2, ikke igangsatt Sum nye elevplasser 1200 Det er nylig gjennomført utbygging av ny skole på Jessheim, samt utvidelse av Lørenskog vgs. Da oppfyllingen er over flere år, er det ca. 300 elevplasser som ennå ikke er tatt i bruk. Samlet kapasitetsøkning med vedtatte utbygginger og ferdigstilte prosjekter gir 1500 nye elevplasser. Nye elevplasser som er bygget eller skal bygges i henhold til vedtak er ikke tilstrekkelig til å dekke elevplassbehovet mot Fylkesrådmannen ser derfor behov for å foreta justeringer og foreslå endringer og nye tiltak.. Øvre Romerike: 45

46 Det er fritt skolevalg på Romerike, men det er også viktig å dimensjonere rimelig balanse mellom behov for elevplasser og søkere på øvre og nedre hver for seg. Fylkestinget vedtok følgende punkt ved behandling av FT-sak 1/16: 21. Jessheim videregående skole vurderes bygget ut med ytterligere 300 elevplasser med ferdigstillelse til skolestart i 2024, i tråd med vedtak i FT-sak 113/14. Prognosetallene viser at den vedtatte utbyggingen med ytterligere 300 elevplasser på Jessheim bør gjennomføres. Den vedtatte reguleringsplanen gir rom for en økning på 5000 m2. Utbyggingen anses som relativt enkel å gjennomføre da tomt er klar til utbygging, og fylkesrådmannen anbefaler å avvente igangsettelse av planleggingen til 2019, med sikte på ferdigstillelse i Utvikling på nedre Romerike: Det er behov for 1500 nye elevplasser på nedre Romerike mot 2030, og veksten ser ut til å fortsette etter Mot 2022 er behovet ca. 500 nye elevplasser. Utbyggingen av Sørumsand og noe kapasitet ved Lørenskog ivaretar 350 plasser. Wang toppidrett fikk i september 2017 godkjent å starte en ny videregående skole i Lørenskog, med lokalisering til den nye Vinterparken som står klar i Skolen er godkjent for 380 elevplasser, med tilbud innen studiespesialiserende i kombinasjon med toppidrett. Wang toppidrett er et populært tilbud, og det er en stor andel elever fra Romerike som søker seg til Wang i Oslo. De nye plassene på Wang Lørenskog vil bli et supplement til fylkeskommunens skoler i regionen. Det er vanskelig å anslå hvor mange elever som vil foretrekke dette tilbudet fremfor fylkeskommunens skole. Ved å anta at 250 av de 380 elevplassene vil være Akershuselever, vil disse sammen med utbygging av Sørumsand og plasser på Lørenskog gi et tilskudd på 600 nye elevplasser i perioden , og elevplassbehovet vil være dekket fram mot Tilbudet på Wang med studiespesialiserende med toppidrett vil kunne medføre at fylkeskommunens tilbud innenfor ST og idrettsfag får lavere søkning. Det kan tyde på at det vil bli et for høyt tilbud innenfor studiespesialiserende tilbud, og for lavt tilbud innen yrkesfag. Allerede i 2017 er dette en utfordring, med blant annet innenfor helse- og oppvekstfag hvor søkningen er høyere enn tilbudet. Dette tilsier at tilbudsstrukturen på nedre Romerike bør vurderes på nytt. Med etablering av Wang toppidrett og vedtatte utbygginger vil vi få følgende situasjon: Skole År Elevplasser Kommentar Lørenskog ferdigstilt Sørumsand under gjennomføring Wang godkjent privatskole, Lørenskog Skedsmo? 300 Vurdere framdrift Lørenskog? 350 Vurdere framdrift Sum 1240 Fylkestinget vedtok følgende utbygginger på nedre Romerike i FT-sak 1/16: 14. Skedsmo videregående skole bygges ut med 300 nye elevplasser til skolestart i 2020, i tråd med vedtak i FT-sak 113/14. Programmering av utbyggingen gjennomføres i

47 15. Lørenskog videregående skole bygges ut med 350 nye elevplasser til skolestart i 2023, i tråd med vedtak i FT-sak 113/14. Utbyggingen foretas øst på tomten, utenfor hensynssone knyttet til planlegging av framtidig Ahus-bane. 20. Ombygging av Sørumsand videregående skole gjennomføres til skolestart 2018 med økning på inntil 250 nye elevplasser, i tråd med vedtak i FT-sak 113/14. Oppfølging av vedtak Sørumsand og Lørenskog vgs Fylkestinget vedtok byggeprogram for ombygging av Sørumsand videregående skole i FT-sak 128/16. Prosjektering er gjennomført, prosjektet har vært på anbud og bygging er igangsatt. Ombygging ferdigstilles til skolestart i Utbygging av Lørenskog videregående skole krever ny reguleringsplan. Reguleringsarbeidet er startet, og planforslag innsendt. Det er tatt høyde for en mulig framtidig utnyttelse på inntil 1500 elevplasser på skolen. Programmeringsarbeid er ikke igangsatt. Skedsmo videregående skole: Detaljregulering for utbygging av Skedsmo videregående skole er igangsatt og 1. gangs behandling er vedtatt i kommunen. Det er gjennomført programmering av utbyggingen, og det var opprinnelig tatt sikte på behandling av byggeprogram i fylkestinget i oktober Planlagt ferdigstillelse av utbyggingen var forskjøvet til Programmeringen av utbyggingen på Skedsmo har dokumentert at skolen har et arealunderskudd i dag. Dette skyldes flere forhold: Opprinnelig skole er bygget for 560 elever 1986 (bygg 1). For å håndtere elevtallsveksten har bygg 2,3,4,5,6,7,8,9,10,11 kommet til. Bygg 2 og 3 er brakkebygg og bygg 4,5, 6,7, 9 og 10 er bygget av skolens byggfagelever. Hovedbygget (bygg 1) er oppført i betong og tegl, bygg 8 er en hallkonstruksjon, Hallmaker, og de øvrige byggene er oppført i tre. Det har i programmeringsfasen blitt avdekket mangler og behov ved eksisterende bygningsmasse. For eksempel kan det nevnes at; kravet til dagslys er ikke oppfylt i flere teorirom og verkstedsarealer (gjelder spesielt bygg 4,5, 6 og 7, men også lokalene i bygg 1 (gymsallokalene)), det er også mangler med hensyn til universell utforming, skolen har pr i dag 3 realfagsrom (de fleste skolene med denne størrelsen har minimum 4 realfagsrom) det mangler grupperom/samtalerom (elevsamtaler foregår i gangarealene) elevkantinen er underdimensjonert, trange korridorer og lite vrimlearealer I FT-sak 1/16 er det vedtatt at design og håndverk skal samlokaliseres på Skedsmo vgs, og flyttes fra Lørenskog og Strømmen vgs. Søkningen til utdanningsprogrammet er svak og har falt siste årene. Kostnadene for dette tiltaket er stipulert til 52 mill. kroner. Videre er det planlagt å utvide skolen med ytterligere 2 paralleller ST, til 8, samt utvidelse av andre utdanningsprogram på skolen. Mangler ved skolen, i tillegg til areal for å øke kapasiteten med 300 elevplasser, blir svært kostbar og er foreløpig beregnet til 600 mill. kroner. Dette er et høyt kostnadstall pr. ny elevplass. Til sammenlikning kostet ny skole på Jessheim for 1500 elevplasser 1 mrd. kr inkludert moms. Fylkesrådmannen kan ikke anbefale at byggeprogrammet legges fram til fylkestinget med denne kostnadsrammen, og anbefaler at prosjektet på Skedsmo stilles i bero. 47

48 Det anbefales at både antall elevplasser, innhold i skolen (struktur) og framdrift vurderes på nytt. Også andre momenter enn økonomi taler for en ny vurdering. Vurdering av ny videregående skole i Lillestrøm sentrum Behovet for nye elevplasser på nedre Romerike er høyere enn de vedtatte utbyggingene vil dekke, og allerede i 2027 er det behov for 1400 nye elevplasser. Veksten på Romerike ser også ut til å fortsette utover 2030, det vises her til tabell innledningsvis i saksfremlegget. Fylkestinget behandlet i sak 75/17 sak «Lillestrøm bussterminal eiendomsutvikling» og vedtok blant annet følgende punkt: 3. Elevtallsveksten på nedre Romerike er sterkere enn tidligere lagt til grunn. Som del av arbeidet med framtidig skolestruktur i Akershus vurderes det om eiendommen kan være aktuell for en ny skole på nedre Romerike. På linje med etablering av en ny videregående skole i Ski, kan en ny skole på Lillestrøm bidra til intensjoner i den vedtatte areal og transportplanen: lokalisering til trafikalt knutepunkt og bidrag til by- og tettstedsutvikling. En sentrumsskole ligger også godt til rette for å utvikle samarbeidet med Skedsmo kommune, med muligheter for samarbeid og samlokalisering av skole og kommunale tjenester. Høgskolen i Oslo og Akershus har også vist interesse for tomten. Samlokalisering videregående skole høgskole kan gi mange synergier og bør utredes videre. Det vil ikke være behov for både utbygging av en ny videregående skole og gjennomføring av både Skedsmo og Lørenskog. Erfaringer tilsier at det vil ta mange år å realisere en ny skole, fra tomt er regulert må det påregnes 5 år, og prosess fram mot ferdig regulert tomt er pt usikker. Det vil derfor være nødvendig å gjennomføre utbygging av enten Skedsmo eller Lørenskog før dette. Fylkesrådmannen anbefaler at ny skole i Lillestrøm utredes. De vedtatte utbyggingen på Skedsmo og Lørenskog inngår i vurderinger, både med hensyn til framdrift, tilbudsstruktur og volum. Oppsummering Det er forventet en sterk vekst i behov for antall elevplasser i videregående skoler i Akershus. Det er vekst i alle regioner. Ny storregion Viken fra 2020 vil kunne gi utfordringer med hensyn til struktur, dimensjonering og inntak og det vil derfor bli behov for justeringer. Ny yrkesfagstruktur kan også medføre behov for tiltak og endringer. Utbygginger av nye og utvidelser av skoler er en krevende oppgave, og har et langt tidsaspekt fra planleggingsstart til ferdigstillelse. Arbeidet med etablering av ny skole i Ski startet i 2015, og ny skole kan først stå klar i Det er derfor viktig å starte arbeidet i tide, samtidig som det må foretas nødvendige justeringer underveis. Med de store endringer som følger av sterk vekst, sammenslåinger av kommuner og etablering av storregion Viken, vil fylkesrådmannen legge fram årlig sak om rullering av skolestruktur. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 48

49 Saksbehandler: Ingunn Øglænd Nordvold Vedlegg som ikke følger saken 49

50 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 97/17 Fylkesting Fylkesutvalg /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eikeli videregående skole Byggeprogram tilbygg m/ idrettshall og ombygging. Forslag til vedtak 1. Fylkestinget godkjenner byggeprogram Eikeli videregående skole tilbygg og ombygging, datert Byggeprogrammet vedtas med følgende kostnader og finansiering: Brutto inv utg (1000 kr) Tilbygg og utomhusarbeider Ombygging inkl. universell utforming Flerbrukshall Inventar og utstyr Sum Finansiering Bærum kommune Spillemidler Mva kompensasjon AFKs finansieringsandel* Sum Budsjettmessig dekning hentes fra prosjekt Ombygging og utbygging for økt elevkapasitet. 50

51 Om saken Fylkestinget behandlet 16. februar 2016 sak 1/6 «Fremtidens skolestruktur mot 2030 fase 2. Følgende punkt 14 ble vedtatt: «Det gjennomføres utbygging av Eikeli videregående skole med 100 nye elevplasser med mål om ferdigstillelse til skolestart i 2019, i tråd med vedtak i FT sak 113/14. Samarbeid med Bærum kommune om felles idrettshall vektlegges. Programmering av utbygging gjennomføres i 2016.» Videre ble utbyggingen av Eikeli videregående skole vedtatt i fylkestinget sak 47/16, «Utbygging av Eikeli videregående skole Antall elevplasser og ny idrettshall.» Vedtak: 1. Det utarbeides byggeprogram for utbygging av Eikeli videregående skole og ny idrettshall i samarbeid med Bærum kommune. 2. Det planlegges for maksimalt antall elevplasser ut fra bygningsmessig, reguleringsmessig og tomtemessige forhold, begrenset oppad til 8 paralleller studiespesialiserende. 3. Byggeprogram fremmes til politisk behandling høsten Elevplasser Eikeli videregående skole har i dag 439 elever og 43 lærere, samt 14 merkantilt personell. Skolen har opplæringstilbud innenfor studiespesialiserende og service og samferdsel. Etter ferdigstillelse av byggeprosjektet vil skolen ha 720 elevplasser innenfor opplæringstilbudet studiespesialiserende, samt 65 lærerarbeidsplasser. Fylkesrådmannen legger nå fram byggeprogram for utvidelse av Eikeli videregående skole. Byggeprogrammet omhandler tilbygg og utomhusarealer, samt ombygging av eksisterende skole bl.a. for å tilfredsstille kravene til universell utforming. Overordnede forutsetninger Reguleringssaken Førstegangsbehandlingen av saken er vedtatt. Detaljreguleringssaken ligger nå ute til offentlig høring. Et endelig vedtak av detaljreguleringssaken i kommunestyret forventes å foreligge i november Planforslaget tar hensyn til kulturmiljø og kulturminner. Programmeringen har lagt den til grunn, for å sikre at prosjektet kan realiseres innenfor tillatte byggegrenser. Kulturhistoriske hensyn Skoleanlegget er definert som et kulturmiljø i kommunedelplanen for kulturmiljøer og kulturminner i Bærum , da skolen «står i en arkitektonisk verdifull sammenheng.» Fasader og hovedinngangsparti med vestibyle og trapperom har status som hensynssone bevaring. Topografi, landskap og store trær skal bevares og er definert som hensynssone landskap. 51

52 Idrettshall Fylkestinget har lagt føringer for at de videregående skolene skal være en ressurs for lokalsamfunnet både i og utenfor skoletid, og det skal legges til rette for blant annet opplæringsvirksomhet, kulturaktiviteter og frivillige organisasjoner. Skolebyggene må ses i et samfunnsøkonomisk perspektiv, og samarbeid med kommunene vektlegges. (FT-sak 1/16 Skolestruktur fase 2) I «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv » (FT-sak 135/16) anbefales at det i minst mulig grad bygges gymsaler, men fortrinnsvis idrettshaller med en aktivitetsflate på minimum 25 x 45 meter. En idrettshall vil i mye større grad enn en gymsal dekke behovet for fysisk aktivitet både for skole på dagtid og for frivilligheten på kveldstider og helger. Dette bør også tilstrebes ved bygging og rehabilitering av anlegg ved videregående skoler i regi av fylkeskommunen. Kulturdepartementet har også signalisert at spillemidler til anlegg knyttet til skoler vil bli prioritert. Ved utvidelse av Eikeli videregående skole er det behov for økt areal til kroppsøving. Kartlegging viser også at Bærum kommune har underskudd på idrettsflater i østre Bærum. I etterkant av vedtak i FT-sak 1/16, sak om skolestruktur, ble det tatt initiativ overfor Bærum kommune med sikte på å få til et samarbeid om bygging av en felles idrettshall. Formannskapet i Bærum vedtok i sak 153/16 å gå i forhandlinger med Akershus fylkeskommune. I programmering av ny idrettshall har det vært tett dialog med representanter fra Bærum kommune. Bærum kommune har prioritert at dagens ute-/idrettsareal på nedsiden av Eikeli videregående skole opprettholdes, og det er ikke andre tilgjengelige tomter til ny idrettshall i området. Det er av denne grunn foreslått bygging av felles idrettshall på fylkeskommunens tomt ved forlengelse av eksisterende skolebygg, med areal i nybygg til administrasjon og undervisning på taket av hallen. Den foreslåtte idrettshallen inneholder en idrettsflate på 25 x 45 meter, tilliggende garderober, styrketreningsrom og lager. Bærum kommune og Akershus fylkeskommune har inngått en intensjonsavtale om bygging av en felles idrettshall, med en bruk og kostnadsfordeling på hhv 40 % på fylkeskommunen og 60 % på Bærum kommune. Bærum kommune vedtok i formannskapet sak 153/16 «Samarbeid med Akershus fylkeskommune om flerbrukshall». Videre ble det i formannskapet i Bærumkommune sak 168/17 «Ny flerbrukshall ved Eikeli videregående skole bruksrettsavtale med Akershus fylkeskommune vedtatt følgende: 1. Bærum kommune vedtar vedlagt avtale om leie av flerbrukshall ved Eikeli videregående skole. 2. De økonomiske konsekvensene av avtalen innarbeides i kommunens handlingsprogram. Byggeprogram Tomten som Eikeli videregående skole ligger på har store begrensninger på grunn av størrelsen. I tillegg har strenge krav i forbindelse med detaljreguleringsplanen, samt hensynet til eksisterende bebyggelse og arkitektoniske hensyn lagt klare føringer på hvor nybygget kan plasseres på tomten. 52

53 Ut fra byggegrensene og tomtens topografi, utvides skolen på tomtens nordlige del med et tilbygg, og vaktmesterbolig/garasje rives. Skolens fasader, eksisterende adkomst, parkering og tilstøtende friareal bevares best mulig. Ved å trekke tilbygget inn i terrenget mot Bispeveien, og legge idrettshallen lavere i terrenget, forholder tilbygget seg presist til fasadeliv og eksisterende byggehøyder på skolen. Byggingen av en idrettshall i det skrånende terrenget, med en skoledel i to etasjer på taket, er en løsning som bidrar til optimal utnyttelse av tomten samt at vi ivaretar kulturmiljø- og kultur hensyn. Plasseringen av idrettshallen inn i terrenget gir omfattende og krevende grunnarbeider og det gir høye kostnader. Utarbeidelsen av byggeprogrammet samt detaljreguleringsplanen ble utført av Lerche arkitekter AS i samarbeid med Eikeli videregående skole, AFK eiendom FKF og fylkesrådmannen v/avdeling for videregående opplæring. Eikeli videregående skole består i dag av 3 bygningsvolumer på til sammen 7700 m2 BTA samt vaktmesterbolig, garasje og driftsarealer. Dette utgjør totalt 8000 m2 BTA. Etter tilbygg/ombygging økes skolens totale areal til m2. Nybygg Byggeprogram for tilbygget omfatter idrettshall, undervisningsdel og utomhustiltak. Samlet gir dette en utvidelse på 4523 m2 BTA og består av følgende: Idrettshall, garderober, styrketreningsrom, lager m.m. Areal til ledelse, administrasjon. Klasserom og grupperom. Garasje /kaldt lager. Antall sykkelparkeringsplasser og p-plasser er i tråd med de nye reguleringsbestemmelsene. Ombygging Ombygging og tilpasning til universell utforming omfatter et areal på 2080 m2 BTA. Hovedombyggingen vil skje i arealene som i dag er kantine og gymsaler med birom. Rommene er uhensiktsmessige etter dagens standarder og lovverk. Skolens primærfunksjoner som skal ombygges/omdisponeres er kantine med birom, personalgardrober, auditorium, naturfagrom, grupperom, driftsstøtte, toaletter, lærerarbeidsplasser og berørte areal ved etablering av heiser og UU toaletter. Etter ombyggingen vil Eikeli vgs få samlokalisert arealene for kantine, auditorium og sosiale soner for elevene, noe skolen mangler i dag. Universell utforming Universell utforming av eksisterende skole ligger som en premiss i prosjektet. Det legges til grunn at arealer som bygges om skal ivareta kravet til universell utforming ihht. NS :2009 Universell utforming av byggverk Del 1 arbeids og publikumsbygninger, NS universell utforming av opparbeidete uteområder og være utformet i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Eikeli vgs har i dag store utfordringer med 11 ulike nivåer i bygningsmassen. Med den foreslåtte ombyggingen, samt at det etableres to nye heiser i eksisterende bygg, er kravet til universell utforming i eksisterende skolebygg løst. Miljø 53

54 Fylkestinget har besluttet at Akershus fylkeskommune skal være et foregangsfylke innen klima og miljø. Klima- og energiplan Akershus setter klimamål for Akershus fylke, og denne skal legges til grunn. Det vises også til flere fylkestingsvedtak, som omhandler miljøtiltak. Akershus fylkeskommune har søkt og fått godkjent søknaden om at prosjektet på Eikeli videregående skole skal være et Future Built- forbildeprosjekt. Dette innebærer at tilbygget til Eikeli videregående skole vil kunne få en rekke forbildeegenskaper, som bidrar til 50 % reduksjon av CO2. Målet om 50 % reduksjon av klimagassutslipp kan oppnås ved bruk av solceller og klimaeffektive materialer som trekonstruksjoner og lavkarbon betong. Det er utarbeidet klimamål for prosjektet, som danner utgangspunkt for klimagassregnskapet som skal føres. I tillegg skal byggeplassen i anleggsperioden drives som en fossilfri byggeplass. Når merkostnadene for miljøtiltakene i prosjektet skal konkretiseres, tas det utgangspunkt i tiltak som går utover dagens energi og forskriftskrav i TEK 17, som ble vedtatt i juni Dette prosjektet skal tilfredsstille kravene til plusshus. Merkostnadene for å nå kravene til plusshus er på kroner 8 mill. inkl. mva. Fylkesrådmannen vil anbefale at omtalte miljøtiltak legges til grunn i dette prosjektet. Det anbefales videre at erfaringene som gjøres i prosjektet følges tett opp både i prosjekterings- og gjennomføringsfasen. For ytterlig omtale av miljødelen i prosjektet henvises til vedlegg Eikeli vgs Omtale av miljødel fra AFK eiendom. Investeringskostnadene til miljøtiltakene gir store besparelser i årlige driftskostnader gjennom sparte strømutgifter. Årlig el-forbruk til nybygget er stipulert til kwh. Prosjektkostnaden til miljøtiltak vil kunne nedskrives i driftsfasen gjennom årlige besparelser på kr ,-. Inventar og utstyr Midler til inventar og utstyr er beregnet til 5 mill. kr inkl. mva. Dette må detaljplanlegges i neste fase. Økonomi og finansiering Investeringskostnader og finansiering vises i følgende tabell: 54

55 Eikeli vgs - investeringskostnader og finansiering Brutto inv utg (1000 kr) Kommentarer Tilbygg og utomhusarbeider Utomhusarbeider inkl: parkeringsplass, uteareal mv. Ombygging inkl uu Tilbygg flerbrukshall Inventar og utstyr Sum kr Finansiering Bærum kommune ihht Bærum kommunes bruksandel på idrettshallen (60 prosent) Spillemidler Mva kompensasjon AFKs finansieringsandel* Sum *AFK forskutterer spillemidler fram til midlene er utbetalt (forventet utbetalingstidspunkt er om 3-4 år, dvs rundt 2020) AFKs kortsiktige finansieringsbeløp blir dermed 164, ,700 = 175,750 mill kr fram til spillemidler er utbetalt og mottatt Kostnadene for prosjektet er beregnet til kr 274,7 mill. kr inkl. mva. i 2019 kroner. Kostnadene er fordelt mellom tilbygg inkl. idrettshall på kr 214,7 mill.kr., ombygging på kr 55 mill.kr og inventar og utstyr på 5 mill. kr inkl. mva. Kostnader og finansiering for idrettshallen vises i følgende tabell: Brutto inv utg (1000 kr) Idrettshall Finansiering Mva kompensasjon Bidrag fra Bærum kommune Spillemidler AFKs finansieringandel Sum finansiering Kostnadene på idrettshallen er satt til kr 91,5 mill.kr inkl. mva. Fratrukket mva., usikkerhetsmarginer og spillemidler blir kostnadene kr 53,7 mill.kr. Ut fra en bruksandel på 60 prosent av tiden for Bærum kommune og 40 prosent for fylkeskommunen, er kommunens andel fastsatt til 32 mill. kr av dette beløpet. Fylkeskommunen tar ansvar for usikkerhetsmarginen i prosjektet (7,8 mill.kr) og vil få utbetalt mva.-kompensasjon og spillemidler. Akershus fylkeskommunes finansieringsandel i prosjektet blir 164 mill. kr når spillemidler er utbetalt. Fylkeskommunen må forskuttere for spillemidlene i noen år, slik at finansieringsandelen på kort sikt blir 175,7 mill. kr. Budsjettmessig dekning finnes på prosjekt Ombygging og utbygging for økt elevtallskapasitet. I ØP ble det avsatt 417 mill. kr i 2018 og 545 mill. kr i 2019 på dette prosjektet. Fordeling av kostnadene og finansieringen mellom årene i ØP-perioden vil fremgå av økonomiplan

56 Fremdrift Det legges opp til en tett og effektiv fremdriftsplan for prosjektet. Det vil være skole i drift under hele byggeperioden. Utarbeidelse konkurransegrunnlag høsten 2017 og oppstart byggearbeider januar Ferdigstillelse av nybygg og ombygginger er ferdig til skolestart høsten Framdriften vil være avhengig av politisk vedtak. Vurderinger Elevtallsveksten i regionen er sterk og for å løse elevtallsveksten må man se på de mulighetene som er ved eksisterende skoler. Fylkesrådmannen mener at tomten og mulighetene bør utnyttes maksimalt når en skole bygges ut. Ved den foreslåtte utbyggingen på Eikeli videregående skole utnyttes tomtens areal maksimalt og utfordringene rundt universell utforming i eksisterende skolebygg løses. I samarbeid med Bærum kommune løses mangelen på flerbrukshaller i området. Fylkesrådmannen anbefaler at byggeprogrammet for prosjekt Eikeli videregående skole godkjennes og at prosjektet gjennomføres. Saksbehandler: Mette Råstad Knudsen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg Eikeli vgs - Omtale av miljødel fra AFK eiendom Eikeli vgs - Protokoll AMU - møte Eikeli vgs - Vedtak fra Bærum kommune om nyflerbrukshall datert Vedlegg som ikke følger saken Eikeli videregående skole tilbygg og ombygging Byggeprogram

57 PROSJEKT AFK EIENDOM FKF Akershus fylkeskommune v/ Avdeling for videregående opplæring PB 1200 Sentrum 0107 Oslo Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Marianne Vedeler Gulliksen / EIEEMNE 614 Telefon Deres dato Deres referanse Eikeli vgs. - utbygging/ombygging - redegjørelse for merkostnader grønne tiltak Fylkestinget har besluttet at Akershus fylkeskommune skal være et foregangsfylke innen klima og miljø. Av overordnede planer kan nevnes «Regional plan for Klima og energi », som skal legges frem for ny politisk behandling i 2018, og AFK Eiendoms egen Miljø-rapport. Det vises også til flere fylkestingsvedtak, som omhandler miljøtiltak, og som forplikter Foretaket i byggeprosjektene: FT 134/16 «Bruk av solenergi i offentlige bygninger og private husholdninger» FT 89/16 «Bærekraftrapport med klimaregnskap som del av årlig handlingsprogram» FU 60/16 «Bruk av tre i bærende konstruksjoner i fylkeskommunale bygg» FT 13/17 Fossilfrie byggeplasser i prosjekter AFK Eiendom FKF skal gjennomføre» Det henvises også til «Fremtidens skolestruktur mot 2030 fase 2» vedtatt i Fylkestinget, sak 1/16 pkt.2, der det står: «Fylkeskommunens nybyggprosjekter skal gjennomføre livssyklus-beregninger og klimagassberegninger og skal dokumentere reduksjon av klimagassutslipp. En måte å gjøre dette på er å bygge nye skoler i massiv tre». FutureBuilt Foretaket har fanget opp de politiske signalene fra Fylkestinget om at vi skal bygge fremtidsrettet, og foretaket har valgt å fremme Eikeli vgs. som et forbildeprosjekt i FutureBuilt. Søknaden ble innvilget av den kommunale styringsgruppen i Bærum i slutten av mars i år, for endelig evaluering og signering etter at prosjektet er behandlet politisk i Fylkestinget. For å oppnå status som FutureBuilt-prosjekt, må Eikeli vgs. dokumentere 50 % reduksjon av CO2- utslipp knyttet til energibruk, materialbruk og transport. BREEAM Nor er den metoden som foretaket vil bruke for å dokumentere at klimagassregnskapet har oppnådd 50 % reduksjon av CO2-utslipp. Den samme målsettingen er nedfelt i Akershus fylkeskommunes vedtatte miljømål «Klima og energiplan for Akershus » og i miljørapporten som er utarbeidet av AFK Eiendom FKF. FutureBuilt forutsetter at prosjektet har et innovativt aspekt. Ved å teste ut batteripakke som lagrer egenprodusert strøm gjennom døgn og årstid vil dette kunne innfris. Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr. Postboks 1193 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks 57 postmottak@akershus-fk.no Pb 1167 Sentrum, 0107 Oslo (+47)

58 Prosjektet på Eikeli videregående skole er eiendomsforetakets bidrag til å gjøre Akershus til et foregangsfylke innen klima og miljø. Miljøtiltak Når merkostnadene for miljøtiltakene i prosjektet skal defineres, tas det utgangspunkt i tiltak som går utover dagens energi og forskriftskrav i TEK 17, som ble vedtatt i juni 2017 samt vedtak og planer. Tiltakene deles inn i to kategorier; tiltak for å oppnå reduksjon av CO2 og tiltak for å oppfylle energikravene i henholdsvis passiv-hus, nesten nullenergibygg og pluss-hus-standarden. 1. Tiltak for å oppfylle passiv-hus-standard: De energikravene som gjelder for skolebygg i TEK 2017 er 110 kwh/m2 pr. år. Passiv-husstandarden angir et energikrav på kwh/m2 pr. år. For å oppnå kravet gjennomføres bygningsmessige tiltak, for eksempel mer isolasjon i tak og vegger, vinduer med lav U-verdi og et tettere bygg. Kostnadene for passiv-hus-standard er estimert til kr. 2,3 mill. inkl. mva. 2. Tiltak for å oppfylle nesten nullenergi-standard/ 50 % reduksjon av CO2: For å oppnå nesten nullenergi-standard, og samtidig bidra til 50 % reduksjon av CO2, må det monteres 850 m2 solceller. Eikeli vgs. har store takflater, og forholdene ligger godt til rette for solceller på taket. Bygnings-integrerte solceller på vegg kan også være en løsning, ettersom flerbrukshallen har et stort fasadeareal og det i dag finnes mange solcelleløsninger som har et innbydende uttrykk. Fossilfri byggeplass er lagt til grunn, det er beskjedne merkostnader til dette. Det er lagt opp til bruk av trekonstruksjoner og materialer med lavt CO2-avtrykk som massiv-tre, limtre og lavkarbon-betong. Det skjer en kontinuerlig utvikling innen dette fagområdet og merkostnadene er beskjedne, kanskje helt borte. BREEAM Nor miljøsertifisering er medtatt for å sikre dokumentasjon på måloppnåelse i klimagassregnskapet gjennom en uavhengig sertifisering av bygget. Kostnader forbundet med nesten nullenergi-standard og 50% reduksjon av CO2 er estimert til 3,9 mill. inkl. mva. 3. Tiltak for å oppfylle pluss-hus standard: For å oppnå pluss-hus-standard installeres det ytterligere 720 m2 solceller og elektrisitet lagres i batteripakker for å sørge for døgnkontinuerlig strømtilgang. Eksempler på dette kan være saltvannsbatterier eller andre løsninger. Som pluss-hus går års-kostnaden til strøm i null. Solcellene vil kunne levere strøm til eksisterende skolebygg ved overproduksjon eller selge strømmen tilbake til Hafslund. Kostnader forbundet med pluss-hus og FutureBuilt-nivå, er estimert til kr. 4,1 mill. 2 58

59 Tiltak Energi CO2 Tiltak fra Tek 17-krav til Passiv huskrav Bygningsmessige tiltak + 2,3 mill. Tiltak fra Passiv hus-krav til Nesten nullenergibygg-krav (NNEB) Tiltak fra Nesten nullenergibyggkrav til Pluss hus 850 m2 solceller + 2,6 mill. BREEAM Nor + 1,3 mill. 720 m2 solceller + batteripakke + 4,1 mill. Massiv tre + 0,- Lavkarbon betong + 0,- Merkostnadene for grønne tiltak kan forstås på to måter: 1) Merkostnadene til grønne tiltak blir 4,1 mill. hvis Fylkeskommunens vedtak og planer legges til grunn i prosjektet. Dette innebærer 50% reduksjon av CO2 utslipp. Dette målet oppfylles ved å gjennomføre bygningsmessige tiltak og energitiltak som solcelleanlegg. Dette kvalifiserer prosjektet til et nesten nullenergibygg og prosjektet kan da kvalifiseres som et FutureBuilt-prosjekt. Pluss-hus blir ekstra utover det som allerede er vedtatt, men ivaretar samtidig det innovative aspektet, som kjennetegner et FutureBuilt-prosjekt. Eikeli vgs. kan bli en av Norges første plusshus-skoler. 2) Dersom man legger til grunn at målsettingene ikke skal innfris før om mange år, og senest innen 2030, blir merkostnaden til grønne tiltak å regne for alle tiltak utover dagens forskriftskrav, dvs. 10,3 mill. Da blir ikke prosjektet lenger et forbildeprosjekt i FutureBuilt. Investeringskostnadene til miljøtiltakene gir besparelser i årlige driftskostnader gjennom sparte strømutgifter. Solcelleanlegget produserer strøm, ikke bare til nybygget, men ved stor produksjon kan det også forsyne eksisterende bygg. Den beregne årlig besparelse vil avhenge av en mer detaljert utredning av den tekniske løsning og det skjer store endringer på rammebetingelser og støtteordninger. Store tak- og veggflater gjør at bygget er egnet til et solcelleanlegg med tilstrekkelig areal, som det et plusshus-bygg forutsetter. Foretaket har fanget opp de politiske signalene fra Fylkestinget om at vi skal bygge fremtidsrettet og har valgt å legge miljøambisjonene til grunn i prosjektet på Eikeli vgs. Med vennlig hilsen Roger Morsund prosjektdirektør Marianne Vedeler Gulliksen Prosjektleder Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Akershus fylkeskommune v/ Mona Øksnes, Akershus fylkeskommune v/ Mette Råstad Knudsen 3 59

60 60

61 61

62 62

63 63

64 64

65 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 98/17 Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Prosjekt skolepsykolog - justering av vedtakspunkt i FT sak 55/16 Forslag til vedtak Vedtakspunkt 3 i FT sak 55/16 endres fra: til: Skolepsykologen tilsettes ved veiledningssenteret på Romerike og skal jobbe i tett dialog med skolehelsetjenesten på skolene. Skolepsykologene tilsettes av en kommune på Romerike. Vedkommende skal jobbe i tett dialog med skolehelsetjenesten ved de videregående skolene på øvre Romerike. Om saken Saksfremlegget omhandler en justering av vedtakspunkt 3 i FT sak 55/16. I vedtakspunkt 3 er det ved en inkurie skrevet at skolepsykologen tilsettes ved veiledningssenteret på Romerike. Fylkesrådmannen ønsker å presisere at skolepsykologen tilsettes av en kommune på Øvre Romerike. Et utvidet tilbud om skolepsykolog, gjennomføres således etter samme modell som den øvrige styrkingen av skolehelsetjenesten i vgs. Kommunen vil ha arbeidsgiveransvar, mens fylkeskommunen disponerer 120 prosent stillingsressurs til skolepsykolog ved videregående skoler på øvre Romerike. Fylkeskommunen har våren 2017 innledet et samarbeid med Ullensaker kommune. Samarbeidet mellom fylkeskommunen og Ullensaker kommune skal ivareta samtlige elever i de videregående skoler på øvre Romerike, uavhengig av elevenes hjemkommune. Skolepsykologen skal ha kontorplass hos arbeidsgiver, men vil i det daglige arbeide utadrettet mot de fem skolene, hhv. Jessheim, Nannestad, Eidsvoll, Hvam og Nes videregående skole. Det vises til vedtak fattet av fylkestinget , FT sak 55/16 1) Midler som ble avsatt til «oppfølging og uforutsette» utgifter i fylkestingets behandling av sak om Styrkingen av skolehelsetjenesten i 2008, øremerkes til videreutvikling av skolehelsetjenestens kvalitet og kompetanse innen forebygging av elevenes fysiske og psykiske helse. 2) Akershus fylkeskommune kjøper en 120 prosent stillingsressurs til skolepsykolog av en kommune på Romerike, f.eks. Skedsmo. 65

66 3) Skolepsykologen tilsettes ved veiledningssenteret på Romerike og skal jobbe i tett dialog med skolehelsetjenesten på skolene. 4) Skolepsykologen skal lede arbeidet med å etablere et psykisk helse-team for ungdom på Romerike. Vurderinger Skolehelsetjenestens arbeid skal være godt forankret hos skoleledelsen gjennom organiserte treffpunkter mellom skoleledelsen, skolehelsetjenesten og skolepsykolog ved behov. Det er i tillegg viktig at skolehelsetjenesten har et regelmessig samarbeid med skolens øvrige ressurspersoner rundt eleven, som for eksempel: Sosialpedagogisk rådgiver, karriererådgiver, miljøarbeider, kontaktlærer, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten. Skolepsykologen vil ha et særlig ansvar knyttet til å lede et psykisk helseteam for ungdom. Et psykisk helseteam vil organisatorisk bestå av en fast tverrfaglig enhet som utgjør skolehelsetjenesten, en representant fra veiledningssenteret på Romerike og skolepsykologen. I tillegg vil et slikt team bestå av lokale ressurspersoner ved den enkelte elevens skole og ev. hjemkommune. Dette kan være ressurser som skolens rådgivertjeneste, kontaktlærer, miljøarbeider, skolens helsesøster, men også BUP/VOP, familieverntjenesten, fastlege, NAV o.l. Poenget med en slik organisering er at man jobber effektivt med den lokale konteksten rundt eleven, for å indentifisere årsaken til elevens utfordring. I prosjektet er det lagt opp til at fylkeskommunen skal disponere 120 prosent stillingsressurs, fordelt på to psykologer. Kommunen vil selv disponere 80 prosent stillingsressurs. Skolene stiller kontorplass, møterom og annet nødvendig utstyr tilgjengelig for skolepsykologen i de tidsrommene skolepsykologen er på skolen. I psykologens resterende stillingsprosent, vil vedkommende ha kontorplass hos arbeidsgiver (Ullensaker kommune). Saksbehandler: Christin Løbach Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 66

67 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 99/17 Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Konsekvenser av fylkestingets vedtak om økologisk andel i skolekantiner og justering av mål og løsninger. Forslag til vedtak - Målsetting om andel økologisk mat, 25% av verdi av innkjøpte varer, videreføres fram til Satsningen på økologisk mat organiseres som prosjekt fra Det øremerkes kr årlig til satsing på økologisk mat i kantinene, som innarbeides i budsjett og økonomiplan for 2018 til Sammendrag I sak 116/16, verbalforslag 16 vedtok fylkestinget: Fylkesrådmannen bes legge frem en sak vedrørende konsekvenser av fylkestingets vedtak om økologisk andel i skolekantinene og vurdere mulige justeringer og løsninger. Vedtak om økologisk mat ble vedtatt , saksnr. 10/16: Akershus fylkeskommune sørger for at økologisk mat i fylkeskommunen øker til minst 10 % i 2016 og 25 % innen utgangen av Fylkestinget ber om å få en evaluering av tiltaket i 2.kvartal Per utgjør andel i innkjøpspris, økologiske varer kjøpt via vår rammeavtale på meieriprodukter: 2,27 % og andel økologiske varer, kjøpt via vår rammeavtale på matvareprodukter: 6,45 %. Dette innebærer en økning fra forrige måling i mars 2017 på ca. 50%. Målsettingen i vedtak om 10% i 2016 og 25% i 2017er ikke nådd. Satsingen på økt andel økologisk mat bør knyttes til arbeidet som skjer i kantineringen og prosjekt Matvalget. Satsingen på økologisk mat i kantiner må i større grad prioriteres ressursmessig, og gis et lengre tidsperspektiv. Tidsperspektivet bør i første omgang være fram til Midler til satsingen bør synliggjøres i budsjettet for perioden fram til Midler 67

68 brukes til prosjektledelse og satsning på økologisk mat på utvalgte skoler. I først omgang bør utvalgte pilotskoler få faglig støtte i arbeide med økologisk mat og midler til å dekke de ekstra kostnader som innkjøp av økologisk mat medfører. Midler må tilføres for å sikre at mål om 25% andel økologisk mat i våre kantiner er en realistisk målsetning. Om saken Fylkestinget ble sak 5/16 i møte orientert om hvordan vedtak om økologisk mat skulle ivaretas. Redegjørelse i denne sak bygger på hovedpunkter i orientering fra Kantineringen ble etablert i februar Kantineansvarlig på Nes vgs leder arbeidet i kantineringen. Akershus fylkeskommune fikk høst 2016 tilbud om deltagelse i prosjekt Matvalget, finansiert av Landbruksdepartementet. Prosjektet ble etablert januar 2017, og målet med prosjekt Matvalget er å øke forbruk av økologisk mat. Akershus fylkeskommune er aktiv deltaker i dette prosjektet og bruker fagpersoner fra Matvalget inn i eget arbeid. Andre deltakere i Matvalget er bl.a. Buskerud fylkeskommune, Oslo kommune og Hurdal kommune. Det legges bl.a. opp til erfaringsutveksling i prosjekt. Kantineringen gjennomførte ett møte vår 2017 der kantineansvarlig på alle de videregående skolene var invitert. Nytt møte er berammet medio september. På dette møtet skal det arbeides med økologisk mat som passer videregående elever og handlingsplan. Kantineringen og deltagelse i Matvalget er en del av hovedsatsning mht økt andel økologisk mat. Den eksisterende matvareavtalen utløper , og fylkeskommunen er således midt i anskaffelse av ny rammeavtale for matvarer. I den gamle matvareavtalen var det lite fokus på økologiske produkter, og ingen konkrete økologiske produkter ble etterspurt i konkurransen. I den nye konkurransen er det inntatt konkrete krav til økologisk utvalg i kravspesifikasjonen. Tilbydere skal bekrefte at de skal bistå oppdragsgiver i arbeidet med å fremme bruken av økologiske produkter, og skal samtidig vedlegge tilbudet en oversikt over sitt totale sortiment innen økologiske produkter. Videre er det i tillegg etterspurt konkrete produkter fylkeskommunen vil komme til å bestille mye av, slik som økologisk kaffe og økologiske egg. Det nevnes også her at det er stilt krav om at valgt leverandør årlig skal tilby to kurs, med valgfritt tema. Innkjøpsstaben har opprettet kontakt med kantineringen, og vil her sammen med kantineringens medlemmer, avgjøre hvorvidt økologisk mat kan være et fornuftig tema på en av de første samlingene etter at den nye avtalen er signert. Det er nylig gjennomført og signert ny rammeavtale på meieriprodukter. Her er det også inntatt de samme kravene som nevnt ovenfor, slik at det er det samme fokuset på økologiske produkter på hele dette området. Private drifter ca. 50% av kantinene på de videregående skolene. De fleste er mindre private bedrifter og ofte lokale aktører. Hvis det i fremtidige konkurranser skal stilles skjerpede krav om en andel økologisk mat, må vi være forberedt på at dette vil påvirke pris, konkurranse og i ytterste konsekvens muligheten til å kunne tilby et elevkantinetilbud. Det har vist seg vanskelig å få med private drivere i kantineringens samlinger. De har liten mulighet til deltagelse på dagtid, men noen drivere har ytret ønske om samlinger på kveldstid. Det at det foreligger forskjellige driftsformer for drift av kantiner gir ekstra utfordringer mht. til å nå felles mål. Det er ikke avklart om felles retningslinjer og standardiserte krav ved kontraktinngåelse gir ønsket resultat mht. bruk av økologisk mat. Helsedirektoratet kom i 2015 med «Nasjonal faglig 68

69 retningslinje for mat og måltidet i skolen». Denne anser vi for å være faglig god og det er ikke utarbeidet egen fylkeskommunal retningslinje. Ressursmessig er satsingen prioritert med kr ,- årlig til skole/kantineleder som har ansvar for kantineringen. Det er så langt i satsingen ikke avsatt ytterligere midler til ledelse av satsningen på økologisk mat. Vurderinger Mål om en markert økning til 25% økologisk mat bør gis et lengre tidsperspektiv. Endringer i utvalg mat i kantiner og elevenes kjøpemønster vil krev tid. Ved etablering av kantineringen og deltagelse i prosjekt Matvalget, legges det til rette for økt andel økologisk mat. Dette arbeidet kom først i gang 2017 så det foreligger tidsmessig etterslep. Målsetting om 25% andel økologisk mat, beregnet av innkjøpskostnader, bør ligge fast. Kantineringen er i første omgang ett treårig prosjekt og det kan virke hensiktsmessig at målsettingen har samme tidshorisont, dvs Ressursmessig er det lagt inn kr ,- årlig til den skolen som drifter kantineringen. Det bør vurderes om dette er tilstrekkelig med hensyn til å nå de mål som er satt. Kantiner, både egen driftede og eksterne skal endre på produkter og ca elever skal endre på hva de kjøper. Over tid vil det være mulig å få til, men det vil ta tid og trolig koste noe mer enn kr pr. år. I og med at fylkestinget gjennom tidligere vedtak har synliggjort betydelige ambisjoner om økt andel økologisk mat i kantinene synes det nødvendig at det avsettes særskilte midler for å stimulere en slik utvikling. En satsing på dette vil innebære at annen virksomhet eller stimulering i regi av fylkeskommunen må reduseres tilsvarende. For å stimulere satsingen på økologisk mat i kantinene anbefaler fylkesrådmannen at det settes av kr pr. år fra 2018 til Dette innarbeides i budsjett og økonomiplan. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Morten Ellingsen Vedlegg: Utrykte vedlegg: 69

70 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 45/17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Yrkesopplæringsnemnda /17 Fylkesting Styrking av samarbeid mellom de videregående skolene og næringslivs- og forskningsmiljøene i fylket Forslag til vedtak Styrking av samarbeidet mellom de videregående skolene og de strategisk viktige nærings- og forskningsmiljøene i regionen sees i sammenheng med og integreres i videre arbeid med Regional plan for kompetanse. Om saken Saksframlegget har bakgrunn i verbalforslag i Fylkestinget knyttet til behandling ØP , hvor det ble bedt om følgende «Det fremmes en sak om i hvilken grad de videregående skolene i dag utnytter mulighetene for samarbeid med de strategisk viktige næringslivs- og forskningsmiljøene på Fornebu, Kjeller, Lørenskog og Ås, og forslag til styrking av dette samarbeidet». Vedlagt denne saken følger resultater fra en enkel kartleggingsundersøkelse gjennomført blant de videregående skolene v/ rektor i perioden Undersøkelsen speiler etablerte samarbeidsmønstre og gir nyttig innsikt i hvordan skolene selv utnytter disse mulighetene og hva rektorene selv mener kan bidra til å styrke dette samarbeidet. Vurderinger Fylkesrådmannen viser til følgende hovedfunn fra kartleggingene som har blitt gjennomført blant de videregående skolene (N=30) siste uke i august ) Kjellermiljøet viktigste samarbeidspartner Kjellermiljøet er den samarbeidspartneren som flest skoler ni stykker utnytter når det gjelder de fire strategisk viktige næringslivs- og forskningsmiljøene. Fornebu og Åsmiljøene brukes av fem skoler hver. To skoler oppgir at de samarbeider med Lørenskog / A-hus. Seks skoler oppgir at de ikke samarbeider med noen av disse miljøene, to i hver region. 2) Geografisk nærhet i samarbeidet 70

71 Geografisk sett speiler samarbeidsmønstrene at skolene først og fremst utnytter næringsog forskningsmiljøer som ligger i samme delregion. 3) Få avtaler på skolenivå De fleste skolene har en eller annen form for relasjon til ett eller flere av de fire næringsog forskningsmiljøene gjennom blant annet bedrifts- eller institusjonsbesøk. Andre aktuelle miljøer oppgis også i denne sammenhengen. Bruk av forelesere, undervisningsopplegg og/eller opplæringsmateriell fra noen av disse miljøene nevnes også eksplisitt. Ut fra svarene til rektorene fremgår det at det per i dag i liten grad er inngått forpliktende avtaler på skolenivå om læringsarbeidet til elevene med disse nærings- og forskningsmiljøene, med et par unntak. Samarbeidet mellom de tre skolene Sørumsand, Lillestrøm og Skedsmo videregående skole og forskningsstiftelsen Kjeller / Kunnskapsbyen Lillestrøm står fram det mest etablerte og omfattende i denne sammenhengen. I tillegg er det høsten 2017 under etablering et formalisert universitetsskolesamarbeid mellom de fire videregående skolene Hvam, Ski, Frogn og Ås og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet knyttet opp mot temaet bærekraftig utvikling. Konseptet innebærer samarbeid om både praksisplasser for lærerstudenter og forskningstematikkog arbeid inn i disse fire skolene fra universitetet på Ås sin side. 4) Skolene ser mulighetene for samarbeid Rektorene løfter fram en rekke tiltak som de selv mener egen skole kan bidra med for å styrke samarbeidet med de aktuelle nærings- og forskningsmiljøene. Alt fra et mindre forpliktende å «være mer aktiv» eller «jobbe mer utadrettet» til det mer formaliserte å «Invitere fagpersoner fra disse fagmiljøene til skolen (foredrag etc) Jobbe for å etablere partnerskap - der elever kan besøke, hospitere etc Stimulere elever til å forskuttere på universitets- høyskolenivå. Økt hospitering ansatte begge veier, jobbveksling Benytte disse miljøene til eks "Innovasjonscamp"». Men flere nevner også utfordringen med at skolene er ute i samme ærend overfor disse strategisk viktige nærings- og forskningsmiljøene. Kostnader for skolene knyttet til elevbesøk hos bedriftene og institusjonene og lignende ut fra «gratisprinsippet» løftes dessuten fram av enkelte som en hindring i å utnytte disse mulighetene. 5) Behov for bedre samordning og forpliktende avtaler på systemnivå Sist, men ikke minst, er rektorene ganske enstemmige i hva de mener skoleeier kan gjøre i denne sammenhengen, som det å utarbeide en egen strategi for dette området, tydeliggjøre forventninger, etablere møteplasser og spre gode eksempler og inngå avtaler på systemnivå. Styrking av samarbeidet Skolene ser selv viktigheten av å utnytte de strategisk nærings- og forskningsmiljøene. Utfordringer knytter seg blant annet til finansiering av elevtransport, tilrettelegging og 71

72 koordinering av samarbeid partene imellom. Disse utfordringene forsterkes dersom skolene tenker samarbeid med aktuelle miljøer ut over egen region. Skoleeier har på sin side gjennom året som har gått allerede lagt til rette for at fagnettverkene for lærerne kan søke om lokale kompetanseutviklingsmidler til relevant faglig oppdatering av lærerne. I dette ligger for eksempel muligheter for å hente inn ressurspersoner fra realfagsmiljøene innenfor disse viktige nærings- og forskningsmiljøene for å skolere og oppdatere faglærerne. Universitetsskolekonseptet, som for øvrig også omfatter åtte av våre videregående skoler og Universitetet i Oslo - blant annet med sitt matematikkmiljø - er en annen samarbeidsflate som disse skolene nå utnytter og i stadig større grad kommer til å utnytte etter hvert. Mulighetsrommet for skolene er således i økende grad rammet inn av stadig flere intensjons- og samarbeidsavtaler som skolene og skoleeier allerede har eller nå er i ferd med å inngå med disse nærings- og forskningsmiljøene. Et aktuelt eksempel er at det i disse dager er inngått en samarbeidsavtale med Vitenparken på Ås, som gir skolene våre muligheter til å benytte alle fasiliteter og undervisningsopplegg der. Hos skoleeier er det på administrativt nivå per i dag også etablert et tettere samarbeid mellom Avdeling for plan, næring og miljø og Avdeling for videregående opplæring knyttet nettopp til dette mulighetsfeltet. Eksempelvis utarbeidet og gjennomførte disse to avdelingene høsten 2016 en mer omfattende kartleggingsundersøkelse relatert til samarbeidet skolene de tre siste årene har hatt med arbeid-/ næringsliv og høyere utdanning. Denne kartleggingen viser at skolene i stor grad utnytter viktige og relevante læringsmiljøer for elevene utenfor skolen. Samtidig pågår det i dag et omfattende administrativt og politisk arbeid knyttet til en egen Regional plan for kompetanse, som nettopp vil ta for seg utfordringer og muligheter knyttet til kompetansebehov og -tilbud i regionen i årene som kommer. Fylkesrådmannens anbefaling I tiden framover løper det med andre ord en viktig politisk og administrativ prosess som nettopp har styrking og utvikling av samarbeidet mellom skole næringsliv forsknings- / utdanningsinstitusjonene i regionen som intensjon. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at ytterligere tiltak - enn de som allerede faller inn under løpende planer og organisatoriske grep lokalt og på skoleeiernivå - sees i sammenheng med utarbeidelsen av Regional plan for kompetanse. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Per-Arne Brunvoll Vedlegg: Lenke til undersøkelsen 72

73 73

74 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 101/17 Fylkesting Oppfølging av felles ( sams ) veiadministrasjon Innstilling Rapport 4/2017 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Fylkestinget ber AFK og SVRØ jobbe videre med å gjennomføre forbedringer for å sikre en målrettet og effektiv virksomhet på samferdselsområdet med utgangspunkt i blant annet de forhold som er avdekket gjennom denne oppfølgingsrapporten. Bakgrunn og saksopplysninger Kontrollutvalget behandlet sak 21/17 oppfølging av felles (sams) veiadministrasjon i sitt møte den Vedlagt følger rapport 4/2017 fra Akershus og Østfold fylkesrevisjon, protokoll fra kontrollutvalgets møte og oversendelsesbrev. Oslo, Tron Ole Bamrud Saksbehandler: Åshild Hortemo Vedlegg: Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Endelig rapport - Oppfølging av felles ( sams ) veiadministrasjon 2 Protokoll fra kontrollutvalgets møte - Oppfølging av felles ( sams ) veiadministrasjon 3 Saksfremlegg KU - Oppfølging av felles ( sams ) veiadministrasjon 74

75 4 Oversendelsesbrev fra fylkesrevisjonen til KU - Oppfølging av felles ( sams ) veiadministrasjon 5 Oversendelsesbrev fra KU til FT - Oppfølging av felles ( sams ) veiadministrasjon 75

76 76

77 77

78 78

79 79

80 80

81 81

82 82

83 83

84 84

85 85

86 86

87 87

88 88

89 89

90 90

91 91

92 92

93 93

94 94

95 95

96 96

97 97

98 98

99 99

100 100

101 101

102 102

103 103

104 104

105 105

106 106

107 107

108 108

109 109

110 Saker til behandling PS 21/2017 Oppfølging av felles (sams) veiadministrasjon i Akershus fylkeskommune Sekretariatslederens forslag til innstilling Rapport 4/2017 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Fylkestinget ber AFK og SVRØ jobbe videre med å gjennomføre forbedringer for å sikre en målrettet og effektiv virksomhet på samferdselsområdet med utgangspunkt i blant annet de forhold som er avdekket gjennom denne oppfølgingsrapporten. Kontrollutvalgets behandling: Fylkesrevisjonen ved Viggo Røed orienterte om prosjektet. Utvalgsmedlemmene stilte spørsmål som ble besvart. Det ble ikke fremsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Sekretariatslederens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Kontrollutvalgets innstilling : Rapport 4/2017 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Fylkestinget ber AFK og SVRØ jobbe videre med å gjennomføre forbedringer for å sikre en målrettet og effektiv virksomhet på samferdselsområdet med utgangspunkt i blant annet de forhold som er avdekket gjennom denne oppfølgingsrapporten. 110

111 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /9-6 Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget /2017 Oppfølging av felles (sams) veiadministrasjon i Akershus fylkeskommune Sekretariatslederens forslag til innstilling Rapport 4/2017 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Fylkestinget ber AFK og SVRØ jobbe videre med å gjennomføre forbedringer for å sikre en målrettet og effektiv virksomhet på samferdselsområdet med utgangspunkt i blant annet de forhold som er avdekket gjennom denne oppfølgingsrapporten. Saksredegjørelse Plan for forvaltningsrevisjon for Akershus fylkeskommune for perioden ble behandlet av kontrollutvalget i møte 18. oktober 2016 og av fylkestinget 19. desember Av planen fremgår det at det blant annet skal gjennomføres en oppfølging av tidligere gjennomgang av felles (sams) veiadministrasjon. Rapporten ble behandlet i fylkestinget 17. mars 2014 (sak 18/14). Fylkestinget fattet følgende vedtak i samsvar med kontrollutvalgets innstilling: «1. Fylkestinget ber kontrollutvalget om innen 1-2 år å bestille en oppfølgingskontroll av status for felles veiadministrasjon. 2. For øvrig tar fylkestinget rapporten til orientering.» Det har ikke blitt gjennomført noe oppstartmøte i forbindelse med rapporten fordi dette er en oppfølgingsrapport og ikke en forvaltningsrevisjon. Problemstilling I dette oppfølgingsprosjektet er følgende problemstilling besvart: I hvilken grad har fylkesrådmannen gjennomført anbefalte forbedringstiltak i tidligere oppfølging på området felles (sams) veiadministrasjon? 111

112 Høring og kommunikasjon Det er gjennomført et høringsmøte med representanter fra fylkeskommunens sentraladministrasjon 10. mai Fylkesrådmannens høringskommentarer er vedlagt rapporten som vedlegg A. En del av fylkesrådmannens høringskommentarer er kommentert og vurdert av revisjonen i rapportens punkt 2.2. I etterkant av mottatte høringskommentarer har fylkesrevisjonen forespurt om et forhold pr. e-post som administrasjonen har besvart. Spørsmål og svar fremkommer av vedlegg C. Fylkesrevisjonens konklusjoner Revisjonen deler fylkesrådmannens oppfatning om at den beste måten å oppnå forbedringer er gjennom løpende dialog i forbindelse med møter, leveranseavtale og rapportoppfølging. Den beste forutsetningen for å få dette på plass er den gode dialogen fylkeskommunen synes å ha med SVRØ. I det videre forbedringsarbeidet er det viktig at begge parter har en klar oppfatning om hvilke forbedringer som det er nødvendig å gjennomføre for å sikre en målrettet og effektiv virksomhet på samferdselsområdet. I tidligere gjennomført oppfølging på området felles (sams) veiadministrasjon i 2014 ble det anbefalt å ha fortsatt fokus på 11 forskjellige områder. I tabellen under har revisjonen fremstilt skjematisk vurderingene av i hvilken grad tidligere anbefalinger anses oppfylt. Forbedrings område Oppfylt Delvis oppfylt Ikke oppfylt 1. Forståelse av roller og styringssystemer. X 2. Definering av målindikatorer i forhold til AFKs styringsbehov. X 3. Gjennomgang av avtaleverket mht. forenkling, tydeliggjøring og X prioritering, samt vurderinger av rapporteringskvaliteten. 4. Utvikling av et hensiktsmessig rapporteringssystem. X 5. Videreutvikling av systemer, rutiner og styringsprosesser for å X oppfylle kravene i avtaleverket. 6. Sikre at tallgrunnlaget i budsjettene er det samme for AFK og SVRØ underveis i gjennomføringsåret og ved årets slutt. 7. Benytte ny rapport om utbetaling av kalkulatorisk lønn som et virkemiddel til å kontrollere at utbetalingene er riktige. 8. Etterspørre timelistene over utbetaling av kalkulatorisk lønn dersom utbetalingene synes å være større enn normalt. 9. Innhente og følge opp vegvesenets beregning av byggherrekostnader for det enkelte prosjekt. 10. Tydeliggjøre strategi og rutiner for disponering av eventuelle frigjorte investeringsmidler for å sikre økt effektivitet og gjennomføringsevne. 11. Sikre at rutinene for mva-kompensasjon følges. X X X X X X 112

113 Oversikten viser at av til sammen 11 forbedringsområder vurderer revisjonen det slik at fem er oppfylt og seks er delvis oppfylt. Oslo, 29. mai 2017 Hans-Olaf Lunder Sekretariatsleder Saksbehandler: Hans-Olaf Lunder Vedlegg: 1 Oversendelsesbrev fra Akershus og Østfold fylkesrevisjon Oppfølging av felles (sams) veiadministrasjon i Akershus fylkeskommune 113

114 114

115 115

116 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 102/17 Fylkesting /17 Hovedutvalg for samferdsel Endring fra forskrifter til retningslinjer om skoleskyss - Akershus fylkeskommune Innstilling 1. Fylkestinget vedtar vedlagte retningslinjer vedrørende skoleskyss for videregående skole, Akershus fylkeskommune 2. Fylkestinget opphever forskrift om skoleskyss for videregående skole, Akershus fylkeskommune (FOR ) 3. Fylkestinget vedtar vedlagte retningslinjer vedrørende skoleskyss for grunnskolen, Akershus fylkeskommune 4. Fylkestinget opphever forskrift om skoleskyss for grunnskolen, Akershus fylkeskommune (FOR ) 5. Fylkestinget gir fylkesrådmannen fullmakt til å gjøre endringer i retningslinjene som er av praktisk art, og som ikke medfører endringer i rettigheter gitt av fylkestinget Bakgrunn Fylkestinget vedtok 19. desember 2016 to forskrifter om skoleskyss for henholdsvis videregående skole og grunnskolen, jf. sak 121/16. Forskriftene innebar kun en formell endring, ettersom bestemmelsene i disse som regulerer elevenes rettigheter tidligere var inntatt i retningslinjer vedtatt av fylkestinget i Disse retningslinjene inneholdt dessuten informasjon om bestemmelser i opplæringsloven og den tidligere gjeldende privatskoleloven med forskrift, samt om administrative rutiner og prosedyrer. 116

117 Fylkestingets vedtak 19. desember 2016 innebar at bestemmelser i de tidligere retningslinjene som regulerte elevenes rettigheter ble vedtatt som egne forskrifter i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser om forskrift. Informasjon til elevene og deres foresatte, som ikke hørte hjemme i forskrifter, har deretter blitt formidlet på annet vis av administrasjonen i fylkeskommunen og Ruter AS. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i vedtak 14. juni 2017 ved lovlighetskontroll fastslått at forskriftene er ugyldige, fordi disse mangler hjemmel i lov. Fylkesrådmannen er uenig i vedtaket og dets begrunnelse. Det er redegjort for fylkeskommunens oppfatning i brev 10. mars 2017 til fylkesmannen. Som det fremgår av brevet, er fylkeskommunens syn at de aktuelle bestemmelsene om skoleskyss etter forvaltningsloven må vedtas som forskrift og at fylkeskommunen har hjemmel i opplæringsloven og friskoleloven for å vedta slik forskrift. Fylkesrådmannens vurdering og anbefaling Fylkesmannens vedtak kan ikke påklages, og det er derfor endelig. Som en oppfølgning av vedtaket, foreslår fylkesrådmannen at fylkestinget vedtar forskriftenes bestemmelser i form av retningslinjer, som følger vedlagt saksfremlegget. I utkastet til retningslinjer for grunnskolen er dessuten (i 6) inntatt bestemmelser om akseptabel gangavstand til eller fra oppsamlingsplass, som tidligere var inntatt i retningslinjene for grunnskolen fra 2002 (i punkt 2.3), men som beklageligvis ble uteglemt i forskriften for grunnskolen. Forskriftene om skoleskyss må samtidig oppheves. Bestemmelsene i utkastene til retningslinjer er uansett å anse som rettsgyldige, ettersom de tidligere har vært gjeldende etter retningslinjene fra 2002 og fylkeskommunens forvaltningspraksis i saker om skoleskyss. De nye retningslinjene vil således innebære en videreføring av gjeldende rettsregler og praksis. For å sikre at retningslinjene gir riktig informasjon om praktiske og formelle forhold, foreslås det at fylkesrådmannen gis fullmakt til å gjøre nødvendige endringer i disse som ikke har rettslige konsekvenser. Slik fullmakt ble gitt i fylkestingets vedtak 19. desember 2016 vedrørende forskrifter om skoleskyss. Oslo, 28. august 2017 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Mentz Grieg Vedlegg: 117

118 - Forskrift om skoleskyss for videregående skole, Akershus fylkeskommune (FOR ) - Forskrift om skoleskyss for grunnskolen, Akershus fylkeskommune (FOR ) - Brev 28. februar 2017 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus - Brev 10. mars 2017 fra Fylkesmannen i Oslo Akershus - Brev 10. mars 2017 fra Akershus fylkeskommune til fylkesmannen - Vedtak 14. juni 2017 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus - Utkast til retningslinjer vedrørende skoleskyss for videregående skole, Akershus fylkeskommune - Utkast til retningslinjer vedrørende skoleskyss for grunnskolen, Akershus fylkeskommune 118

119 119

120 120

121 121

122 122

123 123

124 124

125 125

126 126

127 127

128 128

129 129

130 130

131 131

132 132

133 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 103/17 Fylkesting /17 Hovedutvalg for samferdsel Vurdering av sykkeltiltak langs fv. 33 i Feiring Forslag til vedtak Fylkeskommunen ber Statens vegvesen Region Øst vurdere tiltak som skilting, for eksempel «del veien»-kampanjer, bedre veibelysning og punktvise tiltak på fylkesvei 33 for å ivareta syklister der det ikke er gang- /sykkelvei. Om saken Saken følger opp vedtak i Fylkestinget , sak 112/14, pkt. 5 Samferdselsplan del 2 handlingsprogram I det videre arbeidet med utbedring av fv.33 gjennom Feiring til Oppland grense, bes det om at forholdene for syklister ivaretas, for eksempel med sykkelfelt der det ikke bygges gang- og sykkelveg. Fylkesvei 33 Fylkesvei 33 (fv. 33) er en viktig regional vei og går mellom Bjørgo i Nord-Aurdal og Minnesund i Eidsvoll. Veiens lengde er 140,9 km, hvorav 26,2 km i Akershus. Fartsgrensen varierer mellom 80 km og 50 km/t, og mest 60 km/t. Fv. 33 har en betydelig andel tungtrafikk og årsdøgntrafikk (ÅDT) på strekningen er ca i nordgående retning og ca i sørgående retning. Med unntak av få korte strekninger, ligger fv. 33 i sidebratt terreng. Veibredden varierer fra 6,5 til 7,5 meter. Det er i dag en kort strekning på ca. 500 meter med en gang- /sykkelvei i Feiring tettsted. Med utgangspunkt i vedtak i Fylkestinget er det gjennomført planlegging og utredning av en bompengepakke for fv. 33. Aktuelle tiltak i pakken er Byrudberga tunnel, Skreikampen tunnel, gang-/sykkeltiltak, og miljøtiltak i Feiring. Tiltak på strekningen er planlagt finansiert med fylkesveimidler, skredsikringsmidler fra staten og bompenger. Planlegging og finansiering av videre utbedringer av fv. 33 vil bli lagt fram som egen sak når tilstrekkelige avklaringer foreligger. 133

134 Alternativer Fylkeskommunen har bedt Statens vegvesen Region øst (SVRØ) redegjøre for hvordan syklister ivaretas i eksisterende planer og i det videre arbeidet med utbedring av fv. 33. Denne veien har et relativt lavt antall myke trafikanter og er ikke spesielt ulykkesutsatt. Det er ikke laget spesielle anlegg for syklister her. Det antas at det er treningssyklister som i hovedsak sykler på denne strekningen. De ferdes på veiskulderen eller i kjørebanen. Sykkelfelt vurderes av SVRØ som en uaktuell løsning her, fordi dette først og fremst er et tiltak i bymessige i gater med 50 km/t eller mindre. En løsning med sykkelfelt ville innebære at deler av veibanen, dvs. minimum 1,5 m i hver retning ble avholdt til syklister, med skilt og oppmerking. For å ivareta treningssyklister er det ifølge SVRØ kun utvidet veiskulder som kan være aktuell løsning, dersom gang- og sykkelvei ikke bygges. Utvidet veiskulder skilles fra kjørebanen med kantlinje. Tiltaket anbefales ofte kun der skiltet hastighet er 70 km/t og lavere. Det kan også vurderes der biltrafikken er lav, dvs. ned mot 500 kjøretøy i gjennomsnitt per døgn (ÅDT). SVRØ vurderer at utvidet veiskulder ikke vil være noen fullgod løsninger på hele eller deler av veien. Hovedårsaken er at det er i dag ikke er bredder på fv. 33 til å etablere utvidet skulder uten å breddeutvide veien. En bredere vei kan også gi høyere fartsnivå. Det vil være betydelige investeringskostnader knyttet til å utvide eksisterende vei. SVRØ mener det ikke er mulig å anslå hva for eksempel en breddeutvidelse langs fv. 33 vil koste uten at dette utredes nærmere. Ut i fra sammenligning med andre prosjekter antar de at det vil være svært kostbart. Dersom veien må utvides en del for å få dette til, er det heller ikke sikkert dette blir rimeligere enn å bygge gang- / sykkelvei. Det er viktig med faste retningslinjer for å bygge, vedlikeholde og oppgradere veier. Samtidig er det også vesentlig å gjøre unntak når forholdene, for eksempel samfunnsnytten tilsier det. Kriteriene for utvidelse av veiskulder er ikke detaljertspesifisert i Vegvesenets håndbøker. Fylkeskommunen kan derfor gjøre vedtak om dette tiltaket, men som nevnt over vil det på grunn av behov for breddeutvidelse, bli et kostbart tiltak. Det er en vurderingssak om hvorvidt slike tiltak er alternativer til bygging av gang- /sykkelvei. SVRØ mener det beste tiltaket på fv. 33 er at det anlegges gang-/ sykkelveier. Slike tiltak er først og fremst rettet mot fotgjengere, fortrinnsvis skolebarn, men vil også komme syklister til gode. Behovet for gang-/sykkelveitiltak på strekningen og kostnader er vurdert i arbeidet med reguleringsplanen for Byrudberga tunnel og bompengeopplegget for tiltak i denne pakken. Skisseprosjektet anbefalte bygging av strekningen Feiring sentrum- Feiring skole (1,4 km) som er høyt prioritert i rapporten for trygging av skolevei (rød lenke). Dagens avklarte bompengeopplegg for fv. 33 gir ikke finansieringsgrunnlag for omfattende gang-/sykkelinvesteringer i Feiring trinn 1. Det er kun innarbeidet et beløp på 10 mill. kr til lokale miljøtiltak i Feiring sentrum. Aktuelle tiltak som kan iverksettes uten foregående regulering kan være forsterkning av krysningspunkt, belysning, fartsreduserende tiltak, beplantning, oppgradering av bussholdeplasser, mv. Det er forutsatt at ytterligere midler til gang-/ sykkelveitiltak i Feiring utredes i arbeidet med trinn 2. Fylkeskommunen har bedt SVRØ utarbeide en detaljreguleringsplan for gang- og sykkelvei i Feiring for å få fram gode kostnadsoverslag til vurderinger i en bompengepakke for fv. 33 trinn 2. Vurdering Fylkesrådmannen støtter SVRØ sine vurderinger i saken. Det anbefales ikke å legge føringer for konkrete tiltak, som utvidet veiskulder, i det videre arbeidet med bompengepakke i trinn 2. I 134

135 tillegg til å være en sterk kostnadsdriver, vil en slik prioritering heller ikke være i tråd med føringene i Regional-ATP. Rådmannen mener likevel at SVRØ bør vurdere om andre mindre kostbare tiltak kan være aktuelle for å ivareta syklister på fv. 33 før trinn 2 er avklart. Tiltak som kan vurderes kan for eksempel være skilting, for eksempel «del veien»-kampanjer, bedre veibelysning og punktvise tiltak. Saksbehandler: Nina Gjervik Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg som ikke følger saken 135

136 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 15/17 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 42/17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesutvalg /17 Fylkesting Akershusfondets fremtid Forslag til vedtak 1. Den årlige tildelingsrammen fra Akershusfondet fastsettes til kr. 2. Fylkesutvalget gir fondsstyret fullmakt til å bygge ned grunnkapitalen. 3. Fullmakten gjelder inntil grunnkapitalen er bygget helt ned. 4. Retningslinjer for tilskudd til tiltak for utviklingshemmede (Akershusfondet) godkjennes. Om saken Akershus fylkeskommunens fond for frivillige organisasjoners tiltak for psykisk utviklingshemmede (Akershusfondet) ble opprettet i henhold til punkt 4 i avtalen som ble lagt til grunn for overdragelsen av eiendommen Emma Hjorth fra Akershus fylkeskommune til Bærum kommune pr. 1. april 1994 (jfr FT-sak 43/93). Der heter det at: «Bærum kommune betaler ved overdragelsen 5 millioner kroner til Akershus fylkeskommune. Beløpet skal forvaltes av et styre på 3 medlemmer hvorav 2 utpekes av fylkeskommunen og 1 av Bærum kommune og skal fordeles etter søknad, til frivillige organisasjoner til iverksetting av tiltak for psykisk utviklingshemmede i fylket.» Fylkesutvalget vedtok i sak 130/94 retningslinjer for fondet som bl.a. sier at styret ikke kan dele ut større beløp enn at grunnkapitalen på kroner ,- til enhver tid er intakt. I fondets første år var det fjorårets avkastning som ble fordelt ut årlig. På bakgrunn av at avkastning fra grunnkapitalen var lav, ble det i 2006 fattet vedtak i fylkesutvalget (FU sak 0032/06) både om en årlig tildelingsramme og at fondsstyret fikk fullmakt til å bruke midler av grunnkapitalen. 136

137 Den årlige tildelingsrammen fra Akershusfondet fastsettes til kr ,-. I de årene det er nødvendig for å nå opp i denne tildelingsrammen, gir Fylkesutvalget fondsstyret fullmakt til å ta av grunnkapitalen et årlig beløp tilsvarende differansen mellom fjorårets avkastning og den fastsatte tildelingsrammen. Fullmakten gjelder inntil grunnkapitalen er redusert til de opprinnelige kr ,-. Ny sak må da legges fram. Ved årsskiftet 2016/2017 var grunnbeløpet kr. På bakgrunn av at det ikke vil være nok midler til å gjennomføre fordeling i 2018 er det nå nødvendig å legge fram en ny sak. Vurderinger Akershus fylkeskommune fikk midlene i gave for å fordele de til frivillige organisasjoner. Avtalen mellom Akershus fylkeskommune og Bærum kommune setter noen rammer for hvordan midlene skal håndteres. Beløpet skal blant annet forvaltes av et styre og midlene skal fordeles etter søknad til frivillige organisasjoner slik at disse kan iverksette tiltak for utviklingshemmede i fylket. Fylkesutvalget blir i FT-sak 43/93 gitt fullmakt til å vedta retningslinjer for utbetaling fra fondet. Spørsmålet er nå om Fylkesutvalget har myndighet til å vedta retningslinjer som går ut på nedbygging av den opprinnelige grunnkapitalen på kr. Akershusfondet er ikke en stiftelse etter stiftelsesloven, da selvstendighetskriteriet som denne lovens 2 oppstiller, ikke er oppfylt: Stiftelsen eier ikke selv sin formue og hefter ikke selvstendig for noen forpliktelser. Retningslinjene for fondet legger videre sentrale rettigheter til fylkesutvalget som er fondets oppretter. Stiftelsesloven kommer følgelig ikke til anvendelse og setter ingen begrensning. Etter hva Fylkesrådmannen kjenner til foreligger det heller ingen klausuler eller vilkår ved opprettelsen av fondet, som setter skranker for fylkesutvalgets rettslige rammer til å vedta retningslinjer som «bruker opp» fondets midler, så fremt disse går til fondets angitte formål. Akershus fylkeskommune har utfra dette myndighet til å vedta retningslinjer som «bruker opp» fondets midler, så fremt midlene går til fondets angitte formål. Dvs. at midlene fordeles etter søknad til frivillige organisasjoner til iverksetting av tiltak for utviklingshemmede i fylket. Muligheten for avbyråkratisering og å redusere kostnadene i forbindelse med forvaltning av Akershusfondet: I tråd med avtalen mellom Akershus fylkeskommune og Bærum kommune skal beløpet forvaltes av et styre på 3 medlemmer hvorav 2 utpekes av fylkeskommunen og 1 av Bærum kommune. De årlige utgiftene med å drifte styret er på kr i møtegodtgjøring, i tillegg kommer representantenes reiseutgifter, samt de administrative utgiftene i forbindelse med sekretærfunksjonen. Sett i forhold til at den årlige fordelingen er på kr benytter Akershus fylkeskommune betydelig tid og ressurser på å drifte denne ordningen. Det er mulig å redusere kostnadene ved forvaltning av fondet ved å redusere antall møter i fondsstyret. Det har vært en praksis med 3 årlige møter i fondsstyret. Et møte i januar/februar der fondsstyret beslutter årets prosess, årlig beløp for utdeling, søknadsfrist og årshjul mm, et fordelingsmøte i juni og et klagemøte i august. 137

138 Ved å fastsette et årlig beløp for utdeling og at alle rutiner for saksbehandling innarbeides i de nye retningslinjene, vil det bare være behov for et fordelingsmøte i mai og eventuelt et klagemøte i august. Med en slik ny praksis vil driftsutgiften med fondsstyret bli noe redusert. For å redusere kostnaden med forvaltning av fondet kan det også være naturlig å kunne tenke seg en avbyråkratisering av ordningen. En måte å gjøre dette på kan være å foreslå at styret skal bestå av administrative medlemmer. Det er framgår ikke av ordlyden i avtalen eller i fylkesutvalgets vedtak i sak 130/94 at styrets medlemmer må være politiske representanter. På bakgrunn av at styrets sammensetning er forankret i den opprinnelige avtalen, finner Fylkesrådmannen det nødvendig å gå i dialog med Bærum kommune, dersom det er ønskelig å endre på denne delen av fondets organisering. Behov for økt årlig tildeling: Søknadssummen til Akershusfondet har økt betraktelig de siste årene. Det er et stort avvik mellom aktivitetsønskene og årlig tildelingssum. Fra 2015 til 2017 har både antall søknader og søknadssum doblet seg fra kr i 2015 til kr i På bakgrunn av den store søknadssummen i 2016, valgte administrasjonen å prioriterer denne målgruppen ved at det ble benyttet kr av folkehelsemidler. Av samme grunn vedtok styret i Akershusfondet å fordele kr i Den årlige summen til fordeling har ikke vært endret siden fylkesutvalgets vedtak i På bakgrunn av manglende deflatorregulering og at den årlige søknadssummen på midlene er høy finner Fylkesrådmannen å foreslå at den årlige summen for fordeling bør økes fra kr til kr. Som tidligere nevnt har Fylkesutvalget myndighet til å vedta retningslinjer som «bruker opp» fondets midler, så fremt midlene går til fondets angitte formål. Dvs. at midlene fordeles etter søknad til frivillige organisasjoner til iverksetting av tiltak for utviklingshemmede i fylket. Fylkesrådmannen foreslår derfor at det utarbeides nye retningslinjer for fondet som gir fondsstyret fullmakt til å dele ut kr årlig til det angitte formålet. Akershusfondet, kalkyle utbetaling kroner ,- årlig År Grunnkapital Resterende grunnkapital + renter foregående år , , ,328 Renter 1,5 % 1, , , , , , , , , ,1182 Gjennstående beløp , , , ,446 Tabellen viser at med dagens renter på ca. 1,5 % vil det ta ca. 12 år før fondskapitalen er brukt opp hvis en fordeler kr årlig. Hvis en velger å ikke øke utbetalingen, men å videreføre en praksis med årlig utbetaling på kr, vil fondskapitalen kunne vare i ca. 20 år. En årlig utbetaling på kr forutsetter også at Fylkesutvalget fatter vedtak om nedbygging av fondskapitalen, samt nye retningslinjer. 138

139 Hvis ikke Fylkesutvalget godkjenner en slik nedbygging av fondskapitalen vil det bare være rentene fra året før som vil kunne deles ut de neste årene. I 2016 var rentene på 1,5 % dvs. ca kr til årlig fordeling. Forslag til nye retningslinjer: Styret forvalter fondsmidlene etter retningslinjer fastsatt av Fylkesutvalget i FU sak 130/94. Disse retningslinjene har blitt endret og presisert i flere omganger. Siste endring ble godkjent av fondsstyret Gjeldende retningslinjer gir ikke rom for nedbygging av grunnkapitalen. Det er derfor nødvendig å vedta nye retningslinjer. Fylkesrådmannen legger nå frem forslag til nye retningslinjer. Hovedendringene i forhold til gjeldende retningslinjer er: Det foreslås at styret gis fullmakt til å dele ut kr hvert år helt til fondskapitalen er bygget ned. Alle saksbehandlingsrutiner er innarbeidet i retningslinjer i tråd med Akershus fylkeskommunens mal for tilskuddsforvaltning. Ifølge avtalen skal midlene benyttes til tiltak for utviklingshemmede i fylket. Det vil derfor være nødvendig med en gjennomgang av ordningen i forbindelse med regionreformen. Dette punktet er innarbeidet under retningslinjenes punkt 15 om evaluering. Det er også nødvendig med en evaluering av ordningen i forbindelse med at fondsmidlene er brukt opp. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kristina Dignes Vedlegg 1 Retningslinjer for tilskudd til tiltak for utviklingshemmede (Akershusfondet) Vedlegg som ikke følger saken FT sak 43/93 Overtakelse av eiendommen og driften av Emma Hjorts Hjem FU sak 130/94 Fylkeskommunalt fond for frivillige organisasjoners tiltak for psykisk utviklingshemmede. Godkjenning av retningslinjer Oppnevning av 2 medlemmer FU sak 0032/06 Akershusfondet Fastsetting av tildelingsramme og fullmakt til fondsstyret om bruk av deler av grunnkapitalen 139

140 Retningslinjer for tilskudd til tiltak for utviklingshemmede (Akershusfondet) FORSLAG TIL BEHANDLING I FYLKESUTVALGET 23. OKT

141 Retningslinjer for tilskudd til tiltak for utviklingshemmede (Akershusfondet) REVISJONER DATO ENDRING UTFØRT AV VERSJON Godkjenning av retningslinjer Fylkesutvalget FU 130/ Tilføyelse av tilleggspunkter Fondsstyret Vedtak om årlig fordeling Tilføyelse av merknader Fylkesutvalget FU 32/06 Fondstyret sak 04/ Forenkling Fondsstyret sak 13/ Innarbeidelse i ny mal Utkast til nye retningslinjer Fondstyret 6 Fylkesutvalget 7 2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 141

142 Retningslinjer for tilskudd til tiltak for utviklingshemmede (Akershusfondet) Innhold 1 Om ordningen 4 2 Formål og målgruppe 4 3 Hvem kan søke om midler fra tilskuddsordningen 4 4 Kriterier for måloppnåelse 5 5 Tildelingskriterier Prioriteringsgrunnlag 5 6 Kunngjøring 6 7 Krav til søknad 6 8 Krav til søknadsbehandling 6 9 Klageadgang og innsyn 6 10 Krav til rapportering fra tilskuddsmottaker 7 11 Oppfølging og kontroll 7 12 Bortfall av tilskudd 7 13 Økonomiforvaltningsrutiner Utbetalingsrutiner Intern kontroll hos Akershus fylkeskommune 8 14 Akershus fylkeskommunes rapportering 8 15 Evaluering 8 3 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 142

143 Retningslinjer for tilskudd til tiltak for utviklingshemmede (Akershusfondet) 1 Om ordningen Akershusfondet ble opprettet i 1994 etter avtale mellom Akershus fylkeskommune og Bærum kommune i forbindelse med overtagelse av Emma Hjorths Hjem (jf Fylkestingsak 43/93). Fylkestinget fattet følgende vedtak: 1. Avtale mellom Akershus fylkeskommune og Bærum kommune om overtakelsen av eiendommen og driften av Emma Hjorts Hjem godkjennes. 2. Fylkesutvalget gis fullmakt til å vedta retningslinjer for fond til frivillige organisasjoner til tiltak for psykisk utviklingshemmede i fylket. 2 Formål og målgruppe Formålet med Akershusfondet er å bidra økonomisk slik at frivillige organisasjoner kan iverksette tiltak for utviklingshemmede i fylket. 1. Akershusfondet består av fylkeskommunale midler, som etter avtale med, og i samarbeid med Bærum kommune skal anvendes til frivillige organisasjoner til iverksetting av tiltak for utviklingshemmede i fylket. 2. Utdelinger fra fondet foretas årlig av et styre på 3 medlemmer, hvorav 2 utpekes av fylkeskommunen og 1 av Bærum kommune, etter søknad og etter innstilling fra fylkesrådmannen. 3. Styret gis fullmakt til å dele ut kroner ,- årlig helt til fondskapitalen er bygget ned. 3 Hvem kan søke om midler fra tilskuddsordningen I tråd med avtalen mellom Akershus fylkeskommune og Bærum kommune skal midlene fordeles etter søknad til frivillige organisasjoner til iverksetting av tiltak for utviklingshemmede i fylket. Det presiseres at søkere er kun frivillige organisasjoner i Akershus som har organisasjonsnummer og som er basert på registret medlemskap, rapportering og vedtekter ol. 4 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 143

144 Retningslinjer for tilskudd til tiltak for utviklingshemmede (Akershusfondet) 4 Kriterier for måloppnåelse Midlene skal stimulere til etablering av fritidsaktivitet for utviklingshemmede i regi av frivillige organisasjoner. Mottaker av tilskuddet må kunne rapportere at det er etablert tiltak som har bidratt til et fritidsaktivitet for målgruppen. 5 Tildelingskriterier 1. Tiltak/prosjekt skal være fritidstiltak rettet mot mennesker med utviklingshemming. 2. Fondet skal ikke finansiere drift av organisasjon. 3. Ved vurdering av søknadene skal det vektlegges at fondet over tid skal tilgodese tiltak i hele fylket. 4. Tiltak/prosjekt for barn og unge skal prioriteres. 5. Fondsmidler skal ikke brukes til å dekke kommunens ansvar. 5.1 Prioriteringsgrunnlag Ved mange søknader kan disse punktene legges til grunn for prioriteringen: Prosjekt/tiltak som kan tildeles midler fra fondet skal: være spesielt rettet mot mennesker med utviklingshemming fortrinnsvis være fritidstiltak med sosial inkludering som mål fortrinnsvis fremme og/eller tilrettelegge for deltakelse i det alminnelige organisasjons- og sosiale liv i et nærmiljø fortrinnsvis være en nyskaping i kommunen/regionen, eller utvidelse av eksisterende tiltak når hensikten er å nå nye brukere gjennom midler fra fondet finansieres slik at det kan gjennomføres Tiltaket skal hovedsakelig være avgrenset til en kommune/region i fylket. Det kan imidlertid gis tilskudd til turer/reiser utenfor fylket dersom det er nødvendig av hensyn til behov for tilrettelagte steder/anlegg eller for å gi inspirasjon til utvikling av prosjektet/ tiltaket. Lønnsutgifter kan dekkes etter spesiell vurdering av hvert enkelt tiltak/ prosjekt. Utgiftene må være helt nødvendige for gjennomføringen, og/ eller kunne dokumenteres som merkostnader som følge av at tiltaket/ prosjektet retter seg mot eller inkluderer utviklingshemmede. Fondet skal ikke finansiere drift av organisasjoner. Når det er nødvendig for at et tiltak som er startet med midler fra fondet ikke skal stoppe opp, eller et tiltak/prosjekt vurderes som tidkrevende, kan det defineres en prosjektperiode som finansieres mot årlig rapportering. Videre kan fondsstyre legge vekt på: 5 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 144

145 Retningslinjer for tilskudd til tiltak for utviklingshemmede (Akershusfondet) forutsigbarhet / regularitet / gjentakelser er viktig i tilbud til utviklingshemmede store og omfattende tilbud bør prioriteres over litt lengre tid faste, årlig gjentakende tiltak bør i en del tilfeller prioriteres framfor enkeltstående tiltak flere ønsker mulighet til å benytte tilbud også utenfor fylket samarbeid mellom kommunene og frivillige organisasjoner er viktig 6 Kunngjøring Midlene kunngjøres på under tilskudds- og støtteordninger. I tillegg tilskrives kommunene og regionale organisasjoner, for å gjøres kjent med ordningen. Også aktuelle kunngjøringskanaler, som for eksempel Facebook benyttes for å nå aktuelle søkere. 7 Krav til søknad Søknadsfristen for ordningen er 31. mars. Fylkeskommunens elektroniske søknadsskjema skal benyttes. Følgende dokumenter skal legges ved søknaden: 1. Utfyllende beskrivelse av tiltaket. 2. Fullstendig budsjett for tiltaket 8 Krav til søknadsbehandling Søknadene blir behandlet samlet etter søknadsfristens utløp. Fondsstyret behandler søknadene i styremøtet i løpet av mai. Alle søkere mottar skriftlig svar når søknaden er behandlet. Søknadsbehandlingen skal følge krav til god forvaltningsskikk, habilitet og etisk adferd. Søknaden skal vurderes i tråd med opplysninger gitt i søknad, annen tilgjengelig og relevant informasjon og i tråd med tildelingskriterier for ordningen. Det sendes ut skriftlig svar når tildelingsmøtet er avholdt. Svaret på søknaden er å anse som enkeltvedtak. 9 Klageadgang og innsyn Søkere kan klage på vedtak til Klagenemnda i Akershus fylkeskommune, jamfør forvaltningslovens kapittel VI. Klagen sendes til Akershus fylkeskommune, e-post post@afk.no, eller til Akershus fylkeskommune, postboks 1200, Sentrum, 0107 OSLO. Frist for å klage er 3 uker fra den datoen du har mottatt vedtaket. Eventuelle klager vil bli behandlet av styret i Akershusfondet i august. 6 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 145

146 Retningslinjer for tilskudd til tiltak for utviklingshemmede (Akershusfondet) Søker kan også be om å få se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven paragraf 18 og Krav til rapportering fra tilskuddsmottaker Som mottaker av tilskudd forpliktes mottaker til å benytte midlene til å utføre de aktivitetene som er beskrevet i søknaden og som er i samsvar med Akershusfondets retningslinjer. Det er krav om å sende inn regnskap og rapport innen 31. mars. Ved rapportering skal det elektroniske rapporteringsskjema for ordningen benyttes. Dette skjemaet lastes ned fra Regnskapet skal bare gjelde det omsøkte tiltaket (ikke organisasjonens årsregnskap), og må være underskrevet av styret ved både leder og revisjonsansvarlig. Akershus fylkeskommune og evt. Akershus og Østfold fylkesrevisjonen har rett til innsyn i relevant dokumentasjon for å kontrollere at midlene benyttes i henhold til forutsetningene i søknaden. Rapporteringsskjema sendes på epost til post@afk.no eller pr post til Akershus fylkeskommune, postboks 1200, Sentrum, 0107 OSLO 11 Oppfølging og kontroll Styret i Akershusfondet behandler mottatt regnskap og rapport og vurderer eventuelt behov for ytterligere oppfølging i styremøtet i mai. 12 Bortfall av tilskudd Dersom rapporteringsfristen ikke overholdes, eller midlene er benyttet til andre formål enn det det er gitt støtte til, kan midlene bli krevd tilbakebetalt. 13 Økonomiforvaltningsrutiner 13.1 Utbetalingsrutiner Etter behandling av søknader i styremøtet utbetales tilskuddsbeløpet i tråd med vedtak om innvilget tilskudd. Alle tilskuddsbeløp skal være attestert og godkjent før utbetaling kan skje. 7 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 146

147 Retningslinjer for tilskudd til tiltak for utviklingshemmede (Akershusfondet) 13.2 Intern kontroll hos Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune har gjennom felles rutine for tilskuddsforvaltning etablert systemer, rutiner og tiltak som sikrer korrekt saksbehandling ved tildeling og utbetaling av tilskudd. Disse rutinene gjelder også Akershusfondet. 14 Akershus fylkeskommunes rapportering Regnskapet for fondet blir lagt fram for fylkestinget sammen med fylkeskommunens øvrige årsregnskap. Akershusfondet fremgår under temaet kultur, frivillighet og folkehelse i Akershus fylkeskommunes årsrapport. Det rapporteres til hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse og fylkesutvalget. 15 Evaluering I forbindelse med regionreformen må det gjennomføres en vurdering i forhold til det geografiske virkeområdet for denne ordningen. Et år før grunnkapitalen er brukt opp må det legges frem en sak vedrørende evaluering og avvikling av ordningen. 8 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 147

148 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 105/17 Fylkesting /17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 41/17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Oppfølging av oversendelsesforslag i FT sak 92/15 pkt 6. Universelt utformede kulturbygg og idrettsanlegg Innstilling Arbeidet med å sikre at Akershus fylkeskommunes kulturbygg og idrettsanlegg er godt universelt tilrettelagt anses ivaretatt gjennom det løpende arbeidet med eksisterende bygningsmasse, forutsatt at arbeidet med nye bygg utformes i henhold til krav i «TEK 17». Det utarbeides derfor ingen egen plan for utbedring av universell tilrettelegging i fylkeskommunale kulturbygg og idrettsanlegg. Om saken I oversendelsesforslag i FT-sak 92/15, Årsbudsjett 2016 og økonomiplan ble det i pkt. 6 vedtatt følgende: «Universelt utformede kulturbygg og idrettsanlegg Det utarbeides en oversikt, samt en plan, for hvorvidt Akershus fylkeskommunes eksisterende bygg og anlegg er godt nok universelt utformet, med forslag til forbedringer dersom dette er nødvendig.» Saken gir en redgjørelse rundt følgende hovedpunkter: 1. Omfang av fylkeskommunens kulturbygg og idrettsanlegg og antatt status på disse. 2. Sentrale føringer for universell tilrettelegging ved kulturbygg idrettsanlegg. 3. Omfang og prinsipper for kommende kulturbygg og idrettsanlegg i regi av «Skolestruktur fram mot 2030.» 4. Antatt behov for å innhente mer informasjon / kompetanse. 148

149 Totalt har fylkeskommunen 34 videregående skoler, 2 folkehøgskoler, samt Gamle Hvam museum. En potensiell løsning for å svare ut vedtaket var å engasjere ekstern kompetanse til å kartlegge disse objektene. Dette innebar en utredningskostnad på anslagsvis 2 mill. kr. Derfor har fylkesrådmannen forsøkt å begrense omfanget av en potensiell kartlegging ved å undersøke hvilke tiltak som er utført på skolene de senere årene og omfang av hvilke kulturbygg og idrettsanlegg som er i fylkeskommunalt eie. I tillegg har det vært formålstjenlig å avvente utfallet av flere parallelle utredninger som er; utarbeidelse av ny byggeteknisk forskrift (tek 17) (tidl. tek10), nye retningslinjer for spillemidler til kulturbygg, skolestruktur fram mot 2030, regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv og bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Utredningen viser at det er utført en rekke utbedringer de senere årene og at de fleste idrettsanleggene er eiet av idrettslag og kommuner gjennom leieavtaler med skolene. Videre viser utredningen at de forskrifter og retningslinjene som er fulgt og vil følges i kommende byggeprosjekter ivaretar en høy standard for universell tilrettelegging. En eventuell videre utredning bør begrenses til anslagsvis 10 skolebygg med en antatt utredningskostnad på 0,5-0,7 mill. kr avhengig av hvilke funn som måtte forekomme i utredningen. En slik utredning vil innebære en finansiering utover eksisterende rammer. En oppfølging av en slik kartlegging kan innebære betydelige kostnader i form av framtidige utbedringer avhengig av hvilke standarder man legger til grunn. Vurderinger 1. Fylkeskommunens kulturbygg og idrettsanlegg og antatt status på disse Totalt har fylkeskommunen 34 videregående skoler, 2 folkehøgskoler, samt Gamle Hvam museum. Utredningen viser at de fleste idrettsarealer som er knyttet til de videregående skolene disponeres gjennom leieavtaler med kommunene og lokale idrettslag. Dette praktiseres ved at fylkeskommunen bruker arealene på dagtid og kommunens innbyggere i helger og på kveldstid. Derfor er det er kommuner og idrettslag som er ansvarlig for de fleste idrettsanleggene fylkeskommunen disponerer. Totalt dreier dette seg om 58 ulike leieavtaler. Antall idrettsanlegg med fylkeskommunalt eierskap er begrenset til anslagsvis10 anlegg og hvorav 4-6 av anleggene kan ha et potensial for en nærmere kartlegging. Fylkeskommunen har ingen rene kulturbygg men kulturarealer på videregående skoler som benyttes til undervisning innen kunst, dans og drama, sambruk av biblioteklokaler, samt ulike aulaer tilrettelagt for scenisk bruk. Kulturlokalene stilles også i stor grad tilgjengelig for bruk av kommunens innbyggere i helger og på kveldstid, til både øving og framføring. Som skoleeier skal Akershus fylkeskommune være en ressurs for lokalsamfunnene inkludert frivillige organisasjoner. Egen forskrift for lån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus ble vedtatt av Fylkestinget 16. juni 2014 og trådte i kraft 15. august Det er i disse lokalene situasjonen er mest uavklart i forhold til universell tilrettelegging. De senere årene er det for øvrig utført en rekke utbedringer på flere av skolene som tilsier at en vesentlig andel av disse lokalene allikevel er godt universelt tilrettelagt. Tidligere investerings- og rehabiliteringsplaner (IRP) og videre oppfølging av disse: Universell tilrettelegging har også tidligere vært aktualisert i flere «prosjekter». 149

150 I forbindelse med Investerings- og rehabiliteringskartlegging som ble gjort på eksisterende skoleanlegg i perioden , ble det registrert mangler med hensyn til universell utforming. Det ble i 2005 og 2006 gjennomført kartlegging av 26 anlegg, de nyeste skoleanleggene. Ombyggede nybygg fra og med 2003 ble ikke gjennomgått, da disse skoleanleggene var ivaretatt. Skolene ble delt inn i grupper, ut fra teknisk tilstand. I gruppe 1 var det 10 skoler. Det ble i forkant av sakene gjennomført kartlegging og mulighetsstudier pr skole. Fokusområder for gjennomgangene var; investeringsbehov (arealunderskudd), rehabiliteringsbehov (inneklima etc), universell utforming, lærerarbeidsplasser, miljøhensyn (varme, isolasjon, vinduer etc). Ressursgruppe for universell utforming: Fylkeskommunen ved AVO opprettet en egen ressursgruppe for universell utforming i 2005/2006. Ressursgruppen bestod av representanter fra Norges handicap-forbund, Norges blindeforbund, Norsk revmatikerforbund, Hørselshemmedes landsforbund, fylkesrådet for funksjonshemmede i AFK og AVO (skolebyggseksjonen). Det ble utarbeidet egne sjekklister for tiltak. Denne listen ble brukt som grunnlag for å vurdere tiltak. Når teknisk forskrift ble vedtatt (tek10), tok denne forskriften over for fylkeskommunens egen sjekkliste. Første sak med oppsummering av tilstanden for gruppe 1, ble lagt fram for FT , FTsak 55/06. I denne saken ble det vedtatt at prioritering og finansiering av IRP-behov skulle tas stilling til i forbindelse med behandling av ØP. I tillegg ble det vedtatt å avsette midler til utbedring av universell utforming ved et skoleanlegg. I ØP var det egne poster for midler til universell utforming og etablering av lærerarbeidsplasser, i tillegg til investering/rehabilitering. En IRP-sak med oppsummering for gruppe 2 (ytterligere 8 skoleanlegg) ble lagt frem , FT-sak 01/07. Saker for gruppe 3 (for 5 skoler) ble lagt frem , FT-sak 65/07. I denne saken fikk ytterligere 2 skoler egen bevilgninger til universell utforming. Det ble i tillegg lagt fram enkeltsaker for de 3 gjenstående skolene i I 2008 ble det skrevet 2 saker om finansieringsbehov og prioritering av tiltak i FT-sak 50/08 og FT-sak 67/08. Den siste saken ble lagt frem parallelt med ØP. Sakene som har kommet etter dette har blitt lagt frem samtidig med ØP, med en prioritering av midlene (samlepost i ØP) som vedtas i ØP pr år. Deretter har det vært lagt frem følgende saker i forbindelse med Investerings- og rehabiliteringsplan samlet prioritering; FT-sak 89/09, FT-sak 109/10, FT-sak 101/11, FT-sak 115/12, FT-sak 108/13 og 116/14. Etter 2014-saken med prioriteringer for 2015, er midler til prosjektene ivaretatt i ØP. Dersom det har vært avdekket behov for tiltak i forbindelse med universell utforming er dette tatt med i prosjektet. I forbindelse med nye større rehabiliteringsprosjekter (de 4 siste som er lagt frem i 2015 og 2016 gjelder inneklimatiltak) er det også vurdert behov for tiltak knyttet til universell utforming. Dette er også et eget punkt i alle større ombygging/utbyggingsprosjekter som har kommet i forbindelse med FT- sak 1/16 «Skolestruktur fram mot 2030.» Det ble også gjort vedtak om tiltak på flere skoler, og disse er gjennomført med unntak av tiltak ved Stabekk vgs. og Eikeli vgs. I forbindelse med byggeprosjekter på våre videregående skoler, gjøres det tiltak når vi har et byggeprosjekt. Eikeli vgs. og tiltak for universell utforming ses på i sammenheng med utbyggingssaken som utredes i Stabekk vgs. utredes for mulig avhending og prioriteres derved ikke. Lokal tilpasning: 150

151 Når det gjelder ivaretakelse av enkeltelever med behov, gjøres det lokale bygningsmessige tilpasninger og evt. innkjøp av utstyr. 2. Sentrale føringer for universell tilrettelegging ved kulturbygg og idrettsanlegg. Parallelt med utredning av denne saken har det vært ønskelig å avvente prosessene med følgende saker som legger føringer for universell tilrettelegging i idrett og kulturanlegg. Dette dreier seg om følgende forskrifter og føringer: -Fra 1 juli 2017 trådte en ny byggteknisk forskrift inn «tek17» som erstatter tidligere «tek10». Sentralt i denne forskriften er Krav om universell utforming av byggverk. Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse. I «tek17» er det kommet enkelte lettelser som snusirkelen på 1,50 i diameter/snurektangel på 1,30 x 1,80 m, samt kravene til stigningsforhold på ramper. - «Retningslinjer for spillemidler kulturbygg i Akershus» gir retningslinjer og føringer for bruk av spillemidler til kulturbygg i Akershus (vedtatt ) - «Regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv », gir noen føringer for prioritering og bruk av spillemidler til idrettsanlegg i Akershus. (vedtatt ) - «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2017» er en annen viktig føring ved realisering av idrettsanlegg. De fleste idrettsanleggene som er tilknyttet de videregående skolene har benyttet seg av spillemiddelordningen med disse bestemmelsene. De nye bestemmelsene av året følger også opp «tek17», blant annet ved bygging av idrettshaller. 3. Omfang og prinsipper for kommende kulturbygg og idrettsanlegg i regi av «Skolestruktur fram mot 2030.» «Skolestruktur fram mot 2030», belyser hvilke idretts- og kulturarealer knyttet til videregående skoler som skal oppgraderes eller realiseres fram mot 2030 (vedtatt 02.16) Det er vedtatt en omfattende utbygging av nye skoler og utvidelser av eksisterende skoler som følge av elevtallsvekst jf. fylkeskommunens utredning om framtidige skolestruktur i Akershus mot 2030, (vedtatt av Fylkestinget i februar 2016, sak 1/16). Målet er å få et samarbeid med kommunene slik at idretts- og kulturanleggene kan benyttes til organisert og egenorganisert aktivitet på kveldstid og helger. En rekke anlegg kan delfinansieres med spillemidler. Skolene som er omfattet av foreløpig utbyggingsplan er; Asker, Bleiker, Eikeli, Fornebu, Rud, Ski, Vestby, Ås, Lillestrøm, Lørenskog, Jessheim. Disse skolene vil følge ovennevnte føringer som vil ivareta en forskriftsmessig standard på kommende kulturarealer og idrettsanlegg ved disse skolene. 4. Omfang og antatt behov for å innhente mer informasjon / kompetanse. En eventuell kartlegging må utføres av en rådgiver som har kompetanse på universell utforming. En slik kartlegging vil kreve inntil 5 arbeidsdager pr bygg med forarbeid, befaring og etterarbeid. En kartlegging bør begrenses til anlegg med fylkeskommunalt eierskap. Fylkesrådmannen opplever at man ikke har mandat til å foreta en slik kartlegging på kommunale og private anlegg. Totalt vi dette trolig dreie seg om ulike bygg og anlegg. 151

152 Med potensielt 10 aktuelle objekter vil dette innebære arbeidstimer. Med en estimert timekostnad på kr 1500 pr time, kan dette medføre en kostnad på anslagsvis 0,5-0,7 mill. kr. Aktuelle problemstillinger knyttet til en slik kartlegging: En sentral problemstilling er hvilket ambisjonsnivå skal man legge seg på for universell utforming, herunder tiltak som merking av ledelinjer (både ute og inne), kontraster mellom dør/vegg, gulv og vegg, doble håndløpere, teleslynger i auditorier/resepsjoner og lignende tiltak. Tolking av lov og forskrift er en utfordring, samt at det er forskjell på mengde tiltak i et bygg som brukes av alle. Eksempelvis kan et museum/kulturhus og en videregående skole ikke ha det samme kravet til åpenhet for allmenheten, med unntak av noen soner i bygget. Gamle Hvam er dels fredet etter kulturminneloven og vil kunne komme i konflikt med bygningsvern. En annen viktig utfordring er om de eldste skoleanleggene skal «opp» på samme nivå som de nyeste anleggene, da de er bygget etter ulike krav. Vurderinger Basert på de kartlegginger og utbedringer som er utført, samt de retningslinjer som er fulgt og fortsatt skal følges, er det grunn til å anta at situasjonen rundt universell tilrettelegging på fylkeskommunens idrettsanlegg og kulturarealer er forskriftsmessig tilfredsstillende. Det er innkommet få innspill til utbedringer på dette området og de innspillene som er innkommet er imøtekommet basert på ulike enkeltbehov. Fylkesrådmannen ser at det kan være formålstjenlig å skaffe til veie en oppdatert oversikt som eventuelt bekrefter dette. Utfordringen er at dette vil kreve en ressursbruk på anslagsvis 0,5 0,7 mill. kr. Ettersom det allerede finnes mye kunnskap om tilstanden og gjennomførte utbedringer, mener fylkesrådmannen at ressursbruken til en slik kartlegging ikke tilsvarer nytten. Størst utfordring blir hvilken standard som skal legges til grunn og omfanget av å løfte alle skoleanleggene på samme nivå. Dette kan innebære at prioriteringene som er gjort i «Skolestruktur fram mot 2030 må vurderes på nytt. Basert på de økonomiske og organisatoriske utfordringer fylkeskommunen står ovenfor i tiden framover anbefaler fylkesrådmannen ikke at det prioriteres å sette i gang et eksternt prosjekt. Saksbehandler: Rune Winum Vedlegg: Oslo, 22.september Tron Bamrud fylkesrådmann 152

153 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 106/17 Fylkesting Forvaltningsrevisjon - Kartleggingsprosjekt kulturminnevern Innstilling Forvaltningsrapport 6/2017 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Fylkestinget tar forvaltningsrapport - Etterlevelse av rutiner innen kulturminnevernet i Akershus fylkeskommune til orientering. Fylkestinget ser med tilfredshet på at det er arbeidet systematisk og målrettet siden fylkestinget i 2012 ga kulturminnevernet i Akershus 9 punkter til forbedringer. Bakgrunn og saksopplysninger Kontrollutvalget behandlet sak 26/ Etterlevelse av rutiner innen kulturminnevernet i Akershus fylkeskommune i sitt møte den Vedlagt følger rapport 6/2017 fra Akershus og Østfold fylkesrevisjon, protokoll fra kontrollutvalgets møte og oversendelsesbrev. Oslo, Tron Ole Bamrud Saksbehandler: Åshild Hortemo Vedlegg: Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Endelig rapport 6/ Forvaltningsrevisjon - Kartleggingsprosjekt kulturminnevern 2 Protokoll fra kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon - Kartleggingsprosjekt kulturminnevern 153

154 3 Oversendelsesbrev fra KU til FT - Forvaltningsrevisjon - Kartleggingsprosjekt kulturminnevern 4 Oversendelsesbrev fra fylkesrevisjonen til KU - Forvaltningsrevisjon - Kartleggingsprosjekt kulturminnevern 5 Saksfremlegg til KU - Forvaltningsrevisjon - Kartleggingsprosjekt kulturminnevern 154

155 155

156 156

157 157

158 158

159 159

160 160

161 161

162 162

163 163

164 164

165 165

166 166

167 167

168 168

169 169

170 170

171 171

172 172

173 173

174 174

175 175

176 176

177 177

178 178

179 179

180 180

181 181

182 182

183 183

184 184

185 185

186 186

187 PS 26/2017 Forvaltningsrevisjon "etterlevelse av rutiner innen kulturminnevernet i Akershus fylkeskommune" Sekretariatslederens forslag til innstilling Forvaltningsrapport 6/2017 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Fylkestinget tar forvaltningsrapport- Etterlevelse av rutiner innen kulturminnevernet i Akershus fylkeskommune til orientering. Fylkestinget ser med tilfredshet på at det er arbeidet systematisk og målrettet siden fylkestinget i 2012 ga kulturminnevernet i Akershus 9 punkter til forbedringer. Kontrollutvalgets behandling: Fylkesrevisjonen ved Gro Hilmarsen Bratli orienterte om forvaltningsprosjektet. Utvalgsmedlemmene stilte spørsmål og fikk svar på sine spørsmål. Det ble ikke fremsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Sekretariatslederens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Kontrollutvalgets innstilling : Forvaltningsrapport 6/2017 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Fylkestinget tar forvaltningsrapport- Etterlevelse av rutiner innen kulturminnevernet i Akershus fylkeskommune til orientering. Fylkestinget ser med tilfredshet på at det er arbeidet systematisk og målrettet siden fylkestinget i 2012 ga kulturminnevernet i Akershus 9 punkter til forbedringer. 187

188 188

189 189

190 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /18-4 Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget /2017 Forvaltningsrevisjon "etterlevelse av rutiner innen kulturminnevernet i Akershus fylkeskommune" Sekretariatslederens forslag til innstilling Forvaltningsrapport 6/2017 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Fylkestinget tar forvaltningsrapport- Etterlevelse av rutiner innen kulturminnevernet i Akershus fylkeskommune til orientering. Fylkestinget ser med tilfredshet på at det er arbeidet systematisk og målrettet siden fylkestinget i 2012 ga kulturminnevernet i Akershus 9 punkter til forbedringer. Bakgrunn for saken Forvaltningsrevisjonsprosjektet innen kulturminnevernet i Akershus er gjennomført i henhold til kontrollutvalgets bestillinger av prosjekter for Problemstillinger Formålet med prosjektet har vært å undersøke hvorvidt fylkeskommunen har etablert et system og rutiner som ivaretar etterlevelse av regelverk, retningslinjer og rutiner innen kulturminnevernet/feltenheten. Videre har revisjonen påsett at rutiner som er innført i etterkant av fylkesrevisjonens kartlegging av området i 2012, blir etterlevd. Problemstillingene som er besvart er som følger: Hvilke rutiner / retningslinjer foreligger for saksbehandling og økonomistyring? I hvilken grad etterleves rutinene vedrørende saksbehandling og økonomistyring? Er det etablert internkontroll knyttet til saksbehandling, økonomistyring og rapportering av arkeologiske registreringer? 190

191 Revisjonens sammendrag Formålet med prosjektet har vært å undersøke hvorvidt fylkeskommunen har etablert et system og rutiner som ivaretar etterlevelse av regelverk, retningslinjer og rutiner innen kulturminnevernet/feltenheten. I prosjektet har revisjonen undersøkt dokumentasjon i saksog arkivsystemet ephorte vedrørende 20 arkeologiske registreringer. Revisjonen har tatt utgangspunkt i fem sentrale aktiviteter/-handlinger slik de fremgår av planprosessen (flytskjema) i seksjon kulturminnevern / feltenheten. Revisjonen har redegjort for tre problemstillinger knyttet til etterlevelse av rutiner for saksbehandling og økonomistyring innen seksjon for kulturminnevern og i feltenheten. Nedenfor følger et sammendrag av revisjonens undersøkelse av disse problemstillingene. Hvilke rutiner / retningslinjer foreligger for saksbehandling og økonomistyring? Revisjonen viser til faktabeskrivelsen i kapittel 2 og 3 og den pågående organisasjons-prosessen innen avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse (KFF). På bakgrunn av revisjonens vurderinger i kapittel 3.4 mener revisjonen at det foreligger tilstrekkelig rutiner og retningslinjer innen seksjonen / feltenheten og at disse er godt kjent innen seksjonen/ feltenheten. I hvilken grad etterleves rutinene vedrørende saksbehandling og økonomistyring? Revisjonen viser til faktabeskrivelsen i kapittel 4 og de undersøkelsene som revisjonen har gjennomført vedrørende etterlevelsen av rutiner for saksbehandling, økonomistyring og internkontroll ved arkeologiske registreringer. På bakgrunn av revisjonens vurderinger i kapittel 4.4 mener revisjonen at kulturminne-vernet i Akershus etterlever disse på en god måte. I den forbindelse viser revisjonen til at: det er utarbeidet skriftlige rutiner og interne retningslinjer innen seksjonen/-feltenheten. det er etablert rutiner for arbeidsdeling og faglige vurderinger/sidemannskontroll. det foreligger varsel fra tiltakshaver i forbindelse med igangsettelse av arbeid. det foreligger uttalelser fra seksjonen i forbindelse med tiltakshavers varsel om arbeid. det foreligger budsjett før registrering starter opp. det foreligger skriftlig bestilling/avtale (e-post eller brev) fra tiltakshaver, herunder godkjenning av budsjett. det foreligger journalføring og arkivering av saksdokumenter i ephorte. det foreligger fakturering innen rimelig tid etter avsluttet registrering. det er gjennomført anordning av ikke utfakturerte opptjente inntekter ved årsskiftet 2016 for å sikre at alle kjente inntekter for vedkommende år blir tatt med i årsregnskapet. det er redegjort for praksis for bokføring og oppfølging av utestående beløp på egne balansekonti som er tilknyttet kundereskontro. det er redegjort for vurdering av ressursbruken mht. antall registreringer per år. det foreligger sluttrapport til tiltakshaver innen seks måneders fristen i retnings-linjene. Er det etablert internkontroll knyttet til saksbehandling, økonomistyring og rapportering av arkeologiske registreringer? På bakgrunn av revisjonens vurderinger i kapittel 4.4 mener revisjonen at kulturminnevernet / feltenheten har etablert god internkontroll i forbindelse med saksbehandling, økonomistyring og rapportering av arkeologiske registreringer. 191

192 Rådmannens svar til revisjonen Fylkesrådmannens brev ligger som vedlegg 4 på side 27 og 28 i rapporten. Oslo, 11. september 2017 Hans-Olaf Lunder Sekretariatsleder Saksbehandler: Hans-Olaf Lunder Vedlegg 1 Oversendelsesbrev fra Akershus og Østfold fylkesrevisjon Forvaltningsrevisjon "etterlevelse av rutiner innen kulturminnevernet i Akershus fylkeskommune" 192

193 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 107/17 Fylkesting Revisjonsprosjekt - Bruk av farlig utstyr og håndtering av kjemikalier Innstilling Forvaltningsrapport 7/2017 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Fylkestinget ber fylkesrådmannen rapportere tilbake innen utgangen av november 2018 hvilke tiltak/utbedringer som er gjort i forhold til rapportens anbefalinger. Fylkestinget ber rådmannen vurdere tiltakene og prioritere tiltakene som gjelder de ansatte og elevenes sikkerhet først. Fylkestinget tar rapporten til orientering. Bakgrunn og saksopplysninger Kontrollutvalget behandlet sak 25/ Rutiner for opplæring i bruk av farlig utstyr i Akershus fylkeskommune i sitt møte den Vedlagt følger rapport 7/2017 fra Akershus og Østfold fylkesrevisjon, protokoll fra kontrollutvalgets møte og oversendelsesbrev. Oslo, Tron Ole Bamrud Saksbehandler: Åshild Hortemo Vedlegg: Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Endelig rapport - Revisjonsprosjekt - Bruk av farlig utstyr og håndtering av kjemikalier 2 Møteprotokoll fra KU - Revisjonsprosjekt - Bruk av farlig utstyr og håndtering av kjemikalier 193

194 3 Saksfremlegg KU - Revisjonsprosjekt - Bruk av farlig utstyr og håndtering av kjemikalier 4 Oversendelsesbrev fra fylkesrevisjonen til KU - Revisjonsprosjekt - Bruk av farlig utstyr og håndtering av kjemikalier 5 Oversendelsesbrev fra KU til FT - Revisjonsprosjekt - Bruk av farlig utstyr og håndtering av kjemikalier 194

195 195

196 196

197 197

198 198

199 199

200 200

201 201

202 202

203 203

204 204

205 205

206 206

207 207

208 208

209 209

210 210

211 211

212 212

213 213

214 214

215 215

216 216

217 217

218 218

219 219

220 220

221 221

222 222

223 223

224 224

225 225

226 226

227 227

228 228

229 229

230 230

231 231

232 232

233 233

234 234

235 235

236 236

237 237

238 238

239 239

240 240

241 241

242 242

243 243

244 244

245 245

246 246

247 247

248 248

249 249

250 250

251 251

252 252

253 253

254 254

255 255

256 256

257 257

258 258

259 259

260 260

261 261

262 262

263 263

264 264

265 265

266 266

267 267

268 268

269 PS 25/2017 Forvaltningsrevisjon "Rutiner for opplæring i bruk av farlig utstyr i Akershus fylkeskommune" Sekretariatslederens forslag til innstilling Forvaltningsrapport 7/2017 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Fylkestinget ber fylkesrådmannen rapportere tilbake innen utgangen av november 2018 hvilke tiltak/utbedringer som er gjort i forhold til rapportens anbefalinger. Fylkestinget ber rådmannen vurdere tiltakene og prioritere tiltakene som gjelder de ansatte og elevenes sikkerhet først. Fylkestinget tar rapporten til orientering. Kontrollutvalgets behandling: Fylkesrevisjonen ved Viggo Røed orienterte om forvaltningsprosjektet. Utvalgsmedlemmene stilte spørsmål og fikk svar på sine spørsmål. Kontrollutvalget ga tilbakemelding om en bra rapport. Det ble ikke fremsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Sekretariatslederens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Kontrollutvalgets innstilling : Forvaltningsrapport 7/2017 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Fylkestinget ber fylkesrådmannen rapportere tilbake innen utgangen av november 2018 hvilke tiltak /utbedringer som er gjort i forhold til rapportens anbefalinger. Fylkestinget ber rådmannen vurdere tiltakene og prioritere tiltakene som gjelder de ansatte og elevenes sikkerhet først. Fylkestinget tar rapporten til orientering. 269

270 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /44-8 Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget /2017 Forvaltningsrevisjon "Rutiner for opplæring i bruk av farlig utstyr i Akershus fylkeskommune" Sekretariatslederens forslag til innstilling Forvaltningsrapport 7/2017 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Fylkestinget ber fylkesrådmannen rapportere tilbake innen utgangen av november 2018 hvilke tiltak utbedringer som er gjort i forhold til rapportens anbefalinger. Fylkestinget ber rådmannen vurdere tiltakene og prioritere tiltakene som gjelder de ansatte og elevenes sikkerhet først. Fylkestinget tar rapporten til orientering. Bakgrunn for saken Fylkeskommunens rutiner for opplæring med farlig utstyr inngår som et forvaltningsrevisjonsprosjekt i Plan for forvaltningsrevisjon i Akershus fylkeskommune. Av planen fremgår det at det på yrkesfaglige studieretninger foregår mye opplæring med farlig utstyr, men det rapporteres sjelden om ulykker. Tilbake til 2012 rapporterte Arbeidstilsynet om at elever og ansatte hvert år skader seg på arbeidsutstyr i den videregående skolen på bakgrunn av gjennomførte tilsyn på skoler i hele landet. Arbeidstilsynet mente den gang at resultatet etter tilsynene var nedslående. Mange av de videregående skolene i Akershus (25 skoler) hadde tilsyn fra Arbeidstilsynet i 2012 i forbindelse med Arbeidstilsynets tilsynsprosjekt der de så spesielt på kjemisk og biologisk helsefare. Forvaltningsrevisjonsprosjektet ble innledet med en foranalyse som ble behandlet på møte i kontrollutvalget 21. mars Her ble det besluttet å videreføre foranalysen til et hovedprosjekt. Problemstillingene for hovedprosjektet ble vedtatt på møte i kontrollutvalget 25. april 2017 (PS 18/2017) ved behandling av prosjektplan. 270

271 Problemstillinger Problemstillingene retter fokus mot de elevene og lærerne som bruker farlig utstyr i forbindelse med opplæringen. Finnes det oversikt over farlig utstyr, er utstyret i forsvarlig stand, foreligger det nødvendig godkjenning og er det gitt tilstrekkelig opplæring i bruken av utstyret? Det er også undersøkt i hvilken grad leddet over har oversikt og kontroll innenfor det nevnte temaet. Det er lagt inn kontrollspørsmål vedrørende håndtering av kjemikalier. Følgende problemstillinger er besvart: Blir elevenes og lærernes/ansattes sikkerhet ved bruk av farlig utstyr i opplæringen tilstrekkelig ivaretatt? Har fylkeskommunen tilstrekkelig oversikt og kontroll med skolenes ivaretakelse av sikkerheten ved bruk av farlig utstyr? Det er også innhentet informasjon om virksomhetene håndterer og oppbevarer kjemikalier på en forsvarlig måte, samt i hvilken grad fylkeskommunen sentralt er kjent med dette. Revisjonens sammendrag I dette revisjonsprosjektet har revisjonen rettet fokus mot ivaretakelse av sikkerheten for de elevene og lærerne som bruker farlig utstyr i forbindelse med opplæringen. Finnes det oversikt over farlig utstyr, er utstyret i forsvarlig stand, foreligger det nødvendig godkjenning og er det gitt tilstrekkelig opplæring i bruken av utstyret? Det er også undersøkt i hvilken grad fylkeskommunen har tilstrekkelig oversikt og kontroll innenfor det nevnte temaet. I tillegg er det også innhentet informasjon om virksomhetenes håndtering og oppbevaring av kjemikalier. Det ble gjennomført skolebesøk ved fem videregående skoler. Fylkeskommunen sentralt deltok som observatør ved noen av skolebesøkene. Skolene deltok med personer fra ledelsen, fagpersoner og hovedverneombud. Revisjonen fikk en positiv og konstruktiv mottakelse og fikk inntrykk av at økt oppmerksomhet rundt helse, miljø og sikkerhet (HMS) har bidratt indirekte til å igangsette forbedringstiltak innenfor HMS-området. Revisjonen innhentet informasjon om skadeomfang i 2016 ved 18 utvalgte videregående skoler som gjennomfører opplæring ved bruk av farlig utstyr. Det var totalt rapportert inn 202 skader blant ansatte og elever. Disse skadene fordelte seg med 30 skader blant ansatte og 172 skader blant elevene. Den største andelen skader oppsto i forbindelse med kroppsøving. Skader i forbindelse med bruk av farlig utstyr utgjorde totalt 48 skader, hvorav 4 skader var på ansatte og de resterende på elever. Det største antallet skader skyldtes kutt i hånd. Gjennom revisjonsrapporten er det avdekket at det finnes forbedringsmuligheter både i den overordnede styringen av HMS-arbeidet og i hvordan elevene og ansattes sikkerhet ivaretas i forbindelse med bruken av farlig utstyr. Noen videregående skoler har gode rutiner og praksis, mens andre skoler bør gjennomføre forbedringer. I rapportens punkt 8.2 er det anbefalt 20 forbedringstiltak som er inndelt i sentrale tiltak og tiltak som bør vurderes gjennomført ved aktuelle skoler. Revisjonen forutsetter at eventuelle forbedringstiltak vurderes og eventuelt iverksettes i nært samarbeid mellom fylkeskommunens ledelse, virksomhetsledere, hovedverneombudet og de ansatte. Revisjonen 271

272 anbefaler at fylkesrådmannen rapporterer status i gjennomføringen av de anbefalte forbedringstiltak til fylkestinget ved utgangen av Det er innhentet høringskommentarer fra fylkesrådmannen og fylkeshovedverneombudet som fremgår i vedlegg B. Begge høringsinstanser gir sin tilslutning til revisjonsrapporten. Rådmannens svar til revisjonen Fylkesrådmannens brev ligger som vedlegg B-1 side i rapporten. Oslo, 11. september 2017 Hans-Olaf Lunder Sekretariatsleder Saksbehandler: Hans-Olaf Lunder Vedlegg: 1 Oversendelsesbrev fra Akershus og Østfold fylkesrevisjon Forvaltningsrevisjon "Rutiner for opplæring i bruk av farlig utstyr i Akershus fylkeskommune" 272

273 Saksfremlegg 273

274 274

275 275

276 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 5/17 Fylkesting Fylkesutvalg /17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /17 Hovedutvalg for samferdsel /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 4/17 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Akershusstatistikk tall og fakta om befolkningen i Akershus Notatet gjelder Statistikkheftet 2/2017, Tall og fakta om befolkningen i Akershus presenterer statistikk innenfor følgende temaer: Befolkningsutvikling og prognoser Personer med innvandrerbakgrunn Flytting Husholdninger, boliger og boligpriser Befolkningens deltagelse i arbeidslivet Utdanningsnivå Inntekt, økonomisk velferd og ulikhet. Heftet omtaler ikke statistikk som spesifikt handler om barn og unge, eller helserelatert statistikk. Egne hefter om dette er under utarbeidelse og/eller planlegging. Flytting, inntekt, økonomisk velferd og ulikhet er grundigere behandlet i dette heftet enn i tilsvarende hefter fra 2015, 2013 og I forbindelse med arbeidet med økonomisk velferd og ulikhet har Akershus fylkeskommune bestilt detaljert statistikk etter egne spesifikasjoner. Disse tallene gir et bedre og mer detaljert bilde av situasjonen i dag og utviklingen de siste ti årene enn annen offisiell statistikk gir. 276

277 Noen viktige funn i heftet Flyttestatistikken viser at Akershus har en rekordhøy innenlands nettoflytting, og at denne har fortsatt inn i Akershus får all sin innenlands nettoflytting fra Oslo. Nedgangen i innvandring til Norge har så langt ikke hatt noen konsekvenser for den totale innflyttingen til Akershus. Innvandringen til Akershus har gått kraftig tilbake de siste par årene, men dette har blitt mer enn kompensert av høyere innenlands flytting. Tallene for nettoflytting inkludert innvandring til Akershus i første halvår var rekordhøyt i Den spesialbestilte statistikken over økonomisk velferd blant husholdningstyper i Akershus viser at enkelte grupper har hatt svak utvikling i økonomisk velferd de siste ti årene. Tallene er ikke prisjustert, slik at dette i praksis innebærer en nedgang i økonomisk velferd for flere grupper. Ser man på husholdninger som er blant de ti prosent fattigste i fylket, eller bryter tallene ned på husholdningstyper generelt, ser man at utviklingen har vært svak for husholdninger som i utgangspunktet var dårlig stilt. Andel av befolkningen som lever i husholdninger med lav inntekt er også økende, og samme trend finner man i andre måter å måle ulikhet på. Samtidig ser det ut som det særlig er avstanden mellom de rikeste og de fattigste som øker, mens forskjellen mellom husholdningene som befinner seg på midten av velferdsspekteret ikke øker i samme grad (og faktisk reduseres i noen kommuner). I kapittelet om husholdninger, boliger og boligpriser viser vi at det har blitt vanligere for barn over 18 år å bo hjemme hos foreldrene, mens det er mindre vanlig å være aleneboende. Samtidig har boligprisene både i Oslo og Akershus steget kraftig, og det er grunn til å tro at dette har påvirket utviklingen. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at notatet tas til orientering. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Cathrine Bergjordet Vedlegg 1 Akershusstatistikk 2017, Tall og fakta om befolkningen i Akershus Vedlegg som ikke følger notatet 277

278 AKERSHUSSTATISTIKK NR TALL OG FAKTA OM BEFOLKNINGEN I AKERSHUS 278

279 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Nannestad o Ullensaker Nes Buskerud Nittedal Gjerdrum Skedsmo Sørum Bærum Oslo Fet Lørenskog Rælingen Asker Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Frogn Ski Ås Vestfold Vestby Østfold 279

280 Forord Akershusstatistikk 2/2017 «Tall og fakta om befolkningen i Akershus» er et hefte i serien Akershusstatistikk. Heftet gis ut annethvert år og presenterer statistikk om befolkningen i Akershus, men det konkrete innholdet varierer litt mellom utgavene. Det varierer også hvor grundig vi går inn i de ulike problemstillingene. I denne utgaven av «Tall og fakta om befolkningen i Akershus» ser vi på befolkningsutvikling, personer med innvandrerbakgrunn, flytting og innvandring, husholdninger, boliger, deltagelse i arbeidsliv, utdanningsnivå, inntekt samt ulikhet i økonomisk velferd. Dybdetemaene i denne utgaven er flytting, inntekt og ulikhet i økonomisk velferd. Heftet omtaler ikke forhold som særlig gjelder barn og unge. Årsaken er at vi senere i år kommer med et eget hefte om barn og unge i Akershus. Akershusstatistikk 3/2017 «Ung i Akershus» er forventet ferdigstilt i «Tall og fakta om befolkningen i Akershus» berører heller ikke helserelatert statistikk da et eget hefte om dette er under planlegging. Mye av informasjonen i dette heftet er hentet fra åpne kilder som Statistisk Sentralbyrå og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). Når det gjelder flyttestatistikk bruker vi i stor grad tall hentet fra PANDA-systemet. PANDA-systemet er et plan- og analyseverktøy for næring, demografi og arbeidsmarked som Akershus eier sammen med andre fylker, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innovasjon Norge. I forbindelse med arbeidet med inntekt og økonomisk ulikhet har vi denne gangen valgt å bestille statistikk fra SSB etter egne spesifikasjoner. Vi tar gjerne imot spørsmål, tilbakemeldinger, forslag til forbedringer og ønsker om nye temahefter i framtiden. Innspill kan sendes til analysestab@afk.no Heftet er tilgjengelig for nedlasting på All spesialbestilt statistikk er tilgjengelig i vår tabellbank Det samme gjelder statistikk vi har hentet fra PANDA til dette heftet. Oslo, 1. september 2017 Tron Bamrud fylkesrådmann 280

281 281

282 Innholdsfortegnelse 1. Befolkningsutvikling.5 Årsaker til befolkningsvekst....7 Befolkningsprognoser Personer med innvandrerbakgrunn.11 Andel personer med innvandrerbakgrunn i befolkningen.11 Landbakgrunn..14 Innvandringsgrunner Innenlands flytting og innvandring..17 Høy innenlands flytting i 2015 og Flyttebalanse med Oslo, Norge uten Oslo og utlandet..18 Flytting i første halvår Flytting og alder 20 Innenlands flytting etter innvandrerkategori Husholdninger og boliger...27 Husholdningsgstyper...27 Boliger 28 Boligpriser Befolkningens deltagelse i arbeidslivet.33 Sysselsetting 33 Arbeidsledighet, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd Befolkningens utdanningsnivå.39 Endring i befolkningens utdanningsnivå Fagfelt og utdanningsnivå Inntekt og ulikhet i økonomisk velferd 45 Husholdningenes inntekt 45 Gjeld..46 Lavinntekt.47 Ulikhet i økonomisk velferd Liste over tabeller Liste over figurer

283 283

284 1. Befolkningsutvikling Det bodde personer i Akershus per 1.januar 2017, en økning på 9835 personer fra 1.januar Den relative befolkningsveksten fra 2016 til 2017 var på 1,7 prosent. Tabell 1.1 viser at befolkningsveksten i 2016 var høyest på Øvre Romerike, med 2,7 prosent. Veksten på Nedre Romerike var 1,8 prosent, mens befolkningen økte med 1,3 prosent i Follo og i Asker og Bærum. Veksten i Oslo var også på 1,3 prosent i Blant kommunene var veksten størst i Gjerdrum (3,5 prosent), Lørenskog (2,9 prosent), samt i Vestby og Ullensaker (begge 2,7 prosent). Frogn, Enebakk og Oppegård hadde lavest vekst (henholdsvis 0,3, 0,5 og 0,7 prosent). Tabell 1.1: Befolkningsutvikling i Akershus Folketall per 1.januar Prosentvis vekst Bærum ,2 1,4 Asker ,6 1,1 Asker og Bærum ,9 1,3 Vestby ,4 2,7 Ski ,5 1,4 Ås ,5 1,6 Frogn ,4 0,3 Nesodden ,5 1,3 Oppegård ,7 0,7 Enebakk ,8 0,5 Follo ,1 1,3 Aurskog-Høland ,9 1,6 Sørum ,5 1,3 Fet ,2 1,6 Rælingen ,9 1,7 Lørenskog ,9 2,9 Skedsmo ,9 1,4 Nittedal ,6 1,6 Nedre Romerike ,6 1,8 Gjerdrum ,0 3,5 Ullensaker ,9 2,7 Nes (Ak.) ,7 2,2 Eidsvoll ,7 2,5 Nannestad ,8 3,2 Hurdal ,0 2,6 Øvre Romerike ,8 2,7 Akershus ,4 1,7 Oslo ,8 1,3 Østfold ,5 1,0 Buskerud ,2 0,7 Norge ,7 0,9 Kilde: SSB statistikkbanktabell De siste 20 årene har befolkningen i Akershus økt med 35,4 prosent. Dette er litt mer enn Oslo (34,8 prosent). Befolkningen på Øvre Romerike økte med 54,8 prosent og har hatt klart størst vekst blant delregionene i Akershus. Nedre Romerike har hatt en vekst på 36,6 prosent, mens Follo og Asker og Bærum har hatt henholdsvis 32,1 og 27,9 prosent vekst. Blant kommunene har det vært klart størst vekst i Ullensaker (86,9 prosent). Kommunen med lavest vekst er Hurdal. Kartet på neste side (figur 1.1) viser både befolkningsveksten fra 1997 til 2017 og veksten fra 2016 til

285 Figur 1.1: Befolkningsvekst 2016 og Kilde: SSB statistikkbanktabell

286 Årsaker til befolkningsvekst Figur 1.2 viser befolkningsveksten i Akershus, brutt ned på fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og nettoinnvandring fra 2000 til Tidlig på 2000-tallet bidro fødselsoverskudd mest til befolkningsveksten i fylket, men fra 2006 til 2014 var innvandring viktigste vekstfaktor. I 2015 var innenlands flytting den viktigste årsaken til befolkningsvekst, da innenlandsflyttingen nådde rekordhøye 5005 personer (netto). I 2016 økte innenlandsflyttingen ytterligere og bidro med en vekst på 5657 personer. Figur 1.2: Årsaker til befolkningsvekst i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 1.3: Årsaker til befolkningsvekst i delregionene i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell

287 Blant delregionene var det Øvre Romerike som hadde størst andel av befolkningsveksten knyttet til innenlands flytting i 2016 (se figur 1.3). Innvandring var viktigere for Follo enn for de andre delregionene, og minst viktig i Asker og Bærum. Fødselsoverskudd var viktigst i Follo og Asker og Bærum. Befolkningsprognoser Fra 2016 til 2031 forventer Akershus fylkeskommune en befolkningsvekst på 29,3 prosent i fylket. Veksten forventes å være størst på Romerike og lavest i Asker og Bærum. I Ås, Gjerdrum, Lørenskog, Sørum og Ullensaker forventes det en befolkningsvekst på over 40 prosent i perioden. For ytterligere detaljer om befolkningsprognoser viser vi til heftet «Akershusstatistikk 3/2016: Befolkningsprognoser fro Akershus ». Befolkningsutviklingen for Akershus fra 2016 til første halvår i 2017 er helt i tråd med våre prognosetall (se mer om dette i kapittel 3). Tabell 1.2: Befolkningsprognose for Akershus Folketall, hovedalternativet Befolkningsendring, antall Befolkningsendring i % Bærum ,4 Asker ,0 Asker og Bærum ,3 Vestby ,3 Ski ,9 Ås ,0 Frogn ,1 Nesodden ,1 Oppegård ,7 Enebakk ,8 Follo ,4 Aurskog-Høland ,3 Sørum ,5 Fet ,0 Rælingen ,2 Lørenskog ,5 Skedsmo ,7 Nittedal ,5 Nedre Romerike ,5 Gjerdrum ,3 Ullensaker ,2 Nes (Ak.) ,8 Eidsvoll ,0 Nannestad ,2 Hurdal ,6 Øvre Romerike ,1 Akershus ,3 Kilde: AFK s tabellbank Usikkerhet i befolkningsprognoser Befolkningsutviklingen bestemmes av hvor mange som fødes og dør (fødselsoverskudd), samt hvor mange som flytter inn og ut (nettoinnvandring og netto innenlands flytting). Fødselsoverskuddet er enklere å forutsi på kort sikt enn flytting. Større endringer i omfanget av innvandring til Norge og flyttemønster innad i Norge er vanskelig å forutsi. Både SSB og Akershus fylkeskommune lager derfor flere alternative befolkningsprognoser for å illustrere mulige utviklingsbaner. Figur 1.4 viser et utvalg av alternative prognoser for Akershus fram mot Alle disse prognosene ble laget med utgangspunkt i folketallet per og er ikke justert i ettertid. 287

288 Det høyeste alternativet er vårt eget høyalternativ fra Dette alternativet gir en folkemengde på personer i Det nest høyeste alternativet er vårt hovedalternativ som gir personer. Hovedalternativet vårt ligger litt over høyalternativet fra SSB publisert i 2016 ( ). Det er verd å merke seg at SSB konsekvent har undervurdert veksten i Akershus de siste årene, noe som har skapt et behov for egne prognoser i Akershus fylkeskommune. De to laveste prognosealternativene i grafen er et teoretiske alternativ med ingen flytting (verken innvandring og innenlands flytting personer i 2031), samt SSBs alternativ med ingen innvandring ( personer i 2031). De laveste alternativene som ikke utelukker flytting eller innvandring er SSBs alternativ med lav nettoinnvandring ( personer i 2031) og vårt alternativ som forutsetter uvanlig lav boligbygging i fylket 1 ( personer). Disse prognosene samlet sett forteller at det sannsynligvis vil bo mellom og personer i Akershus i 2031, noe som er en vekst på mellom og personer. Skal man havne under må vi oppleve en nettoutvandring, eller en kraftig reduksjon i innenlands flytting til fylket. For å havne opp mot (og over) må det bygges uventet mange boliger i fylket, med påfølgende sterk vekst i nettoinnflytting inkl. innvandring. Nøyaktig hvor stor befolkningen faktisk vil være så langt fram i tid er det ikke mulig å si noe om, verken for oss, SSB eller andre som lager befolkningsprognoser. Det beste vi kan gjøre er å lage alternativer basert på tydelige forutsetninger, i tillegg til å ta en skjønnsmessig vurdering av hva som er sannsynlige og mindre sannsynlige utviklingsbaner. Figur 1.4: Befolkningsutvikling fram mot 2031, ulike alternativer Kilde: SSB statistikkbanktabell 11168, PANDA og AFKs tabellbank 1 Dette er et nytt alternativ utarbeidet av Akershus Fylkeskommune sommeren 2017 i forbindelse med arbeidet med tilleggsforslag til fylkestingssak 59/17. Utgangspunktet er uvanlig lav boligbygging, særlig i kommuner som historisk sett har lavere nettoinnflytting og hvor det ikke foreligger konkret informasjon som tilsier at dette vil endre seg i framtiden. 288

289 289

290 2. Personer med innvandrerbakgrunn Personer med innvandrerbakgrunn omfatter innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrere er personer som er bosatt i Norge og født i utlandet, og som i tillegg har to utenlandsfødte foreldre, og fire utenlandsfødte besteforeldre. Asylsøkere (personer som venter på avgjørelse på asylsøknaden) og personer som oppholder seg i Norge i mindre enn 6 måneder (i forbindelse med arbeid, ferie eller andre reiser) omfattes ikke. Personer som er i Norge uten lovlig opphold omfattes heller ikke av denne statistikken. Andel personer med innvandrerbakgrunn i befolkningen 1.januar 2017 var 15,8 prosent av alle bosatte i Akershus innvandrere, mens 3,9 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre. Personer med innvandrerbakgrunn utgjorde tilsammen 19,7 prosent av befolkningen. Andelen personer med innvandrerbakgrunn i Akershus har økt fra 7,9 prosent i 2002 til 19,7 prosent i 2017 (opp 11,8 prosentpoeng). Hvilke delregioner som har høyest og lavest andel har endret seg i perioden (se figur 2.1). Figur 2.1: Utvikling i andel av befolkning med innvandrerbakgrunn i delregionene i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell og 07459/ AFK s tabellbank I 2002 hadde Øvre Romerike lavest andel blant delregionene med 4,7 prosent. Fra 2002 til 2017 økte andelen til 17,8 prosent (opp 13,1 prosentpoeng). Follo hadde lavest vekst i andel fra 2002 til 2017 (fra 7,3 til 16,7 prosent (opp 9,4 prosentpoeng)) og i 2017 var det denne delregionen som hadde lavest andel personer med innvandrerbakgrunn. I 2002 hadde Asker og Bærum den høyeste andelen personer med innvandrerbakgrunn. Delregionen har hatt lavere vekst i andel enn på Romerike, fra 9,8 til 20,4 prosent 2017 (opp 10,6 prosentpoeng). På Nedre Romerike hadde 7,9 prosent av befolkningen 290

291 innvandrerbakgrunn i 2002 og fram mot 2017 økte andelen til 22,4 prosent (opp 14,5 prosentpoeng). Nedre Romerike har nå den høyeste andelen blant delregionene i fylket. Tabell 2.1: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som andel av befolkningen 1.januar 2017 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Andel av befolkning Kilde: SSB statistikkbanktabell 07108/09817 og AFK s tabellbank Norskfødte med innvandrerforeldre Endring i andel personer med innvandrerbakgrunn Antall personer Innvandrere (prosentpoeng) Bærum 20,7 17,1 3,5 10, Asker 20,0 16,6 3,4 10, Asker og Bærum 20,4 17,0 3,4 10, Vestby 16,3 13,3 3,0 9, Ski 18,6 14,7 3,9 11, Ås 22,1 18,4 3,7 12, Frogn 12,3 10,6 1,6 6, Nesodden 14,6 12,7 1,9 7, Oppegård 15,3 12,3 3,0 7, Enebakk 16,2 13,3 2,9 12, Follo 16,7 13,8 3,0 9, Aurskog-Høland 13,0 11,2 1,9 10, Sørum 18,2 14,7 3,5 14, Fet 17,3 13,7 3,6 12, Rælingen 23,2 17,4 5,9 13, Lørenskog 27,4 20,0 7,5 16, Skedsmo 26,4 19,4 7,0 16, Nittedal 16,4 12,7 3,6 9, Nedre Romerike 22,4 16,9 5,5 14, Gjerdrum 14,8 12,6 2,2 10,1 967 Ullensaker 23,1 18,1 5,1 16, Nes (Ak.) 12,6 10,7 1,9 9, Eidsvoll 15,0 12,3 2,7 11, Nannestad 19,9 16,4 3,5 15, Hurdal 10,9 9,9 0,9 8,0 318 Øvre Romerike 17,8 14,4 3,4 13, Akershus 19,7 15,8 3,9 11, Oslo 32,8 25,0 7,9 12, Østfold 16,6 13,2 3,4 10, Buskerud 18,9 15,3 3,7 9, Norge 16,8 13,8 3,0 9, Nedre Romerike har høyest andel personer med innvandrerbakgrunn i 2017, men ser man kun på innvandrere er andelen høyest i Asker og Bærum. Nedre Romerike har høyest andel norskfødte med innvandrerbakgrunn. Kommunene med høyest andel personer med innvandrerbakgrunn er Lørenskog (27,4 prosent) og Skedsmo (26,4 prosent). Lavest andel har Hurdal (10,9 prosent), Frogn (12,3 prosent), Nes (12,6 prosent) og Aurskog-Høland (13,0 prosent). Størst økning fra 2002 til 2017 hadde Lørenskog og Skedsmo (begge 16,2 prosentpoeng), Ullensaker (16,2) og Nannestad (15,7). Frogn hadde lavest vekst (6,4 prosentpoeng), fulgt av Nesodden (7,1), Oppegård (7,7) og Hurdal (8,0). Kartet på neste siden (figur 2.2), viser andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn per 1.januar 2017, samt endring i andel fra 2002 til

292 Figur 2.2: Andel personer med innvandrerbakgrunn 2017 og endring i andel (kart) Kilde: SSB statistikkbanktabell 07108/09817 og AFK s tabellbank 292

293 Landbakgrunn Landbakgrunn peker på personenes eget fødeland for innvandrere. Personer som er født i Norge med to innvandrerforeldre får som hovedregel samme landbakgrunn som sin mor. Tabell 2.2 viser de største landbakgrunnen blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus. Polen er klart største gruppe blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus ( personer), fulgt av Pakistan (7361), Sverige (7050) og Litauen (5090). Ser man kun på innvandrere er Polen fortsatt største gruppe ( personer), fulgt av Sverige (6365), Litauen (4533), Pakistan (3860), Iran (3453), Danmark (3281) og Filipinene (3048). Blant norskfødte med innvandrerforeldre er Pakistan største landgruppe (3491 personer), fulgt av Irak (2826), Polen (1724), Vietnam (1691), Sri Lanka (1400) og Iran (1019). Det er få norskfødte med innvandrerforeldre fra land som Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia. Årsaken til dette er at innvandrere fra disse landene i større grad får barn med personer som ikke er innvandrere. Deres barn vil da ha kun en innvandrerforelder og havner utenfor definisjonen. Tabell 2,2: Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus, landbakgrunner med over 1500 bosatte per Personer med Norskfødte med innvandrerbakgrunn Innvandrere innvandrerforeldre Endring Endring Endring Endring Endring Endring Antall Antall Antall bosatte 2017, 2017, bosatte 2017, 2017, bosatte 2017, 2017, antall prosent antall prosent antall prosent Polen , , ,6 Pakistan , , ,6 Sverige , , ,9 Litauen , , ,6 Iran , , ,3 Vietnam , , ,4 Irak , , ,0 Danmark , , ,9 Filippinene , , ,9 Sri Lanka , , ,0 Tyskland , , ,8 Afghanistan , , ,8 Somalia , , ,5 Russland , , ,2 India , , ,2 Storbritannia , , ,2 Eritrea , , ,2 Kosovo , , ,7 Thailand , , ,4 Tyrkia , , ,4 Bosnia- Hercegovina , , ,7 Romania , , ,9 Kina , , ,9 Syria , , ,2 Kilde: SSB statistikkbanktabell 09817/AFKs tabellbank 293

294 Antallet bosatte innvandrere og norskfødte i Akershus med bakgrunn fra Syria økte med 739 personer i 2017, og er derfor den landbakgrunnen med høyest absolutt vekst i Nest høyest vekst var blant personer med bakgrunn fra Polen (706), fulgt av Pakistan (488), Eritrea (391) og Afghanistan (339). Antall svensker økte med 190 personer, mens det ble litt færre personer med bakgrunn fra Danmark (-66), Finland (-28), Tyskland (-26) og Island (- 15) i Akershus. Tabell 2.3: Landgrupper med størst vekst i antall personer (innvandrere og norskfødte) i Akershus, Antall personer Endring Endring , antall 2017, prosent Syria ,6 Polen ,7 Pakistan ,1 Eritrea ,4 Afghanistan ,5 Litauen ,9 Irak ,9 Romania ,6 Iran ,8 Sverige ,8 India ,3 Filippinene ,0 Sri Lanka ,2 Somalia ,8 Russland ,6 Serbia ,2 Etiopia ,8 Spania ,1 Kina ,9 Tyrkia ,2 Kosovo ,4 Vietnam ,7 Kilde: SSB statstikkbanktabell Innvandringsgrunner Siden 1990 har man registrert innvandringsgrunner på alle ikke-nordiske statsborgere som har flyttet til Norge. Variabelen som brukes her er laget i SSB for demografisk bruk, og avspeiler ikke direkte de juridisk orienterte registreringene i utlendingsforvaltningen. Andelen flyktninger og deres familieinnvandrede blant innvandrere i Akershus har sunket fra 55 prosent i 2006 til 34 prosent i Samtidig har andelen arbeidsinnvandrere økt fra 10 prosent til 32 prosent. Figur 2.3 viser sammensetningen av ulike innvandrergrunner i Akershus i 2006 og

295 Figur 2.3: Ikke-nordiske innvandrere som innvandret etter 1990 innvandringsgrunner, 2006 og Akershus Kilde: IMDI Figur 2.4 viser sammensetningen av ulike innvandrergrunner blant bosatte innvandrere i fylkets delregioner per Nedre Romerike har den høyeste andelen flyktninger og deres familieinnvandrede (41 prosent), mens Asker og Bærum og Øvre Romerike har lavest andel (30 prosent). Øvre Romerike og Asker og Bærum har høyest andel arbeidsinnvandrere (35 prosent), mens Nedre Romerike har lavest andel (39 prosent). Figur 2.4: Ikke-nordiske innvandrere som innvandret etter 1990, innvandringsgrunner, bosatte per Delregioner i Akershus Kilde: IMDI 295

296 3. Innenlands flytting og innvandring I kapittel 1 viste vi at befolkningsutviklingen i Akershus de siste årene i stor grad har blitt bestemt av innenlands flytting og innvandring. I flyttestatistikk er man først og fremst opptatt av hvor personer flytter til og fra, og ikke hvorvidt de som flytter har innvandrerbakgrunn eller ikke. Personer med innvandrerbakgrunn som flytter fra en kommune til en annen er innenlands flyttere, mens en person uten innvandrerbakgrunn som flytter fra Spania til Norge telles blant personer som innvandrer. Det lages egen statistikk for innenlands flytting etter innvandrerkategori som også presenteres i dette kapittelet. I dette kapittelet er vi først og fremst opptatt av nettoflytting og flyttebalanse. Disse to begrepene betyr det samme, og er innflytting minus utflytting. Nettoflytting/flyttebalanse kan være både positiv og negativ. En negativ flyttebalanse/nettoflytting innebærer at flere flytter ut enn inn. Endring i nettoflytting kan skyldes endringer i innflytting, utflytting eller begge deler. Positiv trend i nettoflytting kan ikke automatisk tolkes som at kommunen/fylket får flere innflyttere da resultatet også kan skapes av at færre flytter ut. Utflyttingen fra Akershus til andre fylker har vært imidlertid vært stabil de siste 4 årene, slik at variasjonen i netto innenlands flytting for fylket som helhet i stor grad skyldes endring i innflytting. Høy innenlands nettoflytting i 2015 og 2016 Figur 3.1 viser utviklingen i netto innenlands flytting og nettoinnvandring til Akershus fra 2001 til Fra 2005 til 2014 var nettoinnvandringen til Akershus klart større enn nettoflyttingen innenlands. Fra 2014 til 2015 økte nettoflyttingen innenlands fra 3005 til 5005, og videre til 5657 i Nettoinnvandringen sank fra 3711 til 2111 og videre til 1733 i samme periode. Figur 3.1: Netto innenlands flytting og nettoinnvandring til Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell Noe av veksten i innenlands flytting (og nedgangen i innvandring) til fylket henger sannsynligvis sammen med bosetning av flyktninger. Flyktninger som blir boende lenge på mottak etter at de får vedtak om bosetting blir folkeregistrert i mottakskommunen (og regnes 296

297 inn i tallene for innvandring for denne kommunen). Når de senere flytter til bostedskommunen vil dette regnes som en innenlands flytting. På grunn av rekordhøye tall for asylsøknader i 2015 ble flere enn tidligere sittende i mottak i lengre tid. I 2016 ble det bosatt 1130 flyktninger i fylket, noe som er omtrent en dobling av «normalt nivå» for fylket. Samtidig var registrert innvandring til Akershus på kun 1733 personer i Alt dette taler for at mye av bosetningen av flyktninger i Akershus i 2016 inngår i tallene for innenlands flytting. Flyttebalanse med Oslo, Norge uten Oslo og utlandet. I dette avsnittet ser vi på flyttebalansen mellom Akershus og Oslo, Akershus og Norge uten Oslo, samt mellom Akershus og andre land (se tabell 3.1). Nettoflyttingen fra Oslo til Akershus var 5801 i Nettoflyttingen til Akershus fra Norge uten Oslo var negativ (-144), mens 1733 personer (netto) flyttet fra utlandet til Akershus. Alle kommuner i Akershus, med unntak av Frogn, hadde positiv flyttebalanse med Oslo i av 22 kommuner hadde en negativ flyttebalanse med Norge uten Oslo, noe som gjør at det blant delregionene kun er Øvre Romerike som har positiv nettoflytting fra Norge uten Oslo. Oppegård var eneste kommune i fylket som hadde negativ flyttebalanse med utlandet i Tabell 3.1: Nettoflytting til Akershus fra Oslo, resten av Norge og utlandet. Antall personer og andel av befolkning Oslo Norge uten Oslo Utlandet Oslo Norge uten Oslo Utlandet Bærum ,05-0,20 0,10 Asker ,56-0,03 0,20 Asker og Bærum ,89-0,15 0,13 Vestby ,99 0,81 0,22 Ski ,71-0,23 0,50 Ås ,28-0,06 0,77 Frogn ,03-0,04 0,34 Nesodden ,06-0,29 0,25 Oppegård ,84-0,45-0,03 Enebakk ,22-1,37 0,35 Follo ,71-0,20 0,34 Aurskog-Høland ,49 0,85 0,09 Sørum ,04-0,49 0,08 Fet ,84-0,21 0,40 Rælingen ,88-0,45 0,52 Lørenskog ,12-0,10 0,45 Skedsmo ,12-0,36 0,39 Nittedal ,85-0,93 0,29 Nedre Romerike ,03-0,28 0,35 Gjerdrum ,84 2,14 0,36 Ullensaker ,99 0,70 0,45 Nes ,79 0,77 0,14 Eidsvoll ,02 0,81 0,37 Nannestad ,84 1,57 0,37 Hurdal ,42-0,99 2,93 Øvre Romerike ,90 0,89 0,42 Akershus ,98-0,02 0,29 Kilde: PANDA/SSB Nettoflytting til Akershus i 2016 fra... Nettoflytting i 2016 som andel av befolkningen

298 Tabell 3.1 viser også flytting i 2016 som andel av befolkningen. Flytting som andel av befolkning er en måte å se hvor viktig flytting er for kommunene når man tar hensyn til at kommunene har ulik folkemengde. Sum nettoflytting fra Oslo, Norge uten Oslo og utlandet forteller også hvor stor befolkningsvekt som ble generert av flytting i Eksempel: Lørenskog hadde nettoflytting fra Oslo tilsvarende 2,12 prosent av befolkningen, men en negativ flyttebalanse med Norge uten Oslo tilsvarende 0,1 prosent av befolkningen. Innvandringen utgjorde 0,45 prosent. Befolkningsvekst i 2016 generert av flytting i Lørenskog var derfor 2,12 prosent + (-0,1 prosent) + 0,45 prosent = 2,47 prosent. Flytting i første halvår 2017 Figur 3.2 viser nettoinnvandring og netto innenlands flytting for Akershus i første halvår Endringer i nettoflytting kan skyldes endringer i både utflytting og innflytting, eller i kun en av disse parameterne. Innenlands nettoflytting i første halvår 2017 er høyere enn i tilsvarende periode i 2016 hovedsakelig på grunn av høyere innflytting. Reduksjonen i nettoinnvandring skyldes på samme måte at innvandringen er lavere enn før. Utvandringen fra Akershus var faktisk litt lavere i første halvår 2017 enn i første halvår 2016 Figur 3.2: Flytting til Akershus 1. halvår Kilde: SSB statistikkbanktabell

299 Flytting og alder Figur 3.3 viser flytting inkludert innvandring til Akershus i 2016 etter alder. Akershus har et tydelig flyttemønster med høy nettoflytting blant barn samt voksne mellom 28 og 44 år. Fylket har en klar negativ flyttebalanse for aldersgruppen år. Denne grafen viser også tydelig at selv om nettoflyttingen er minimal, så betyr ikke det at ikke mange personer flytter inn og ut av fylket. Et godt eksempel på dette fra 2016 er personer som var 23 år. Nesten 900 personer flyttet til/fra Akershus, men nettoflyttingen var bare 9 personer. En endring i nettotall kan skyldes en endring i innflytting eller utflytting eller en kombinasjon. Figur 3.3: Innflytting, utflytting og nettoflytting til Akershus 2016 Kilde: PANDA/SSB Utvikling i nettoflytting for aldersgrupper i Akershus Figur 3.4 viser utviklingen i innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Akershus i perioden , fordelt på aldersgrupper. Figuren viser at mye av økningen i innenlands flytting til Akershus i 2015 og 2016 kom blant personer mellom 20 og 39 år. Nettoinnvandringen for denne aldersgruppen sank kraftig på samme tidspunkt. Se figur 3.5 for mer detaljert informasjon om flytting og alder i denne perioden. 299

300 Figur 3.4: Netto innenlands flytting og nettoinnvandring til Akershus , aldersgrupper. Kilde: PANDA/SSB Utvikling i nettoflytting etter ettårig alder i Akershus Figur 3.5 viser utviklingen i nettoflytting etter ettårigalder for Akershus i perioden 2010 til 2016, splittet i netto innenlands flytting og nettoinnvandring. Figuren viser at Akershus har hatt høy innflytting av barn under skolealder, negativ flyttebalanse for personer mellom 19 og 25 år, og høy netto innflytting av personer i alderen 30 til 40 år. I 2015 og 2016 har flyttebalansen vært mindre negativ for personer mellom 23 og 25 år enn tidligere. Det kan også se ut som tidspunktet for flytting til Akershus har forskjøvet seg noe, da nettoflyttingen er mer positiv for personer i alderen år enn tidligere. 300

301 Figur 3.5: Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Akershus , etter ettårig alder Kilde: PANDA/SSB 301

302 Figur 3.5 viser også at nedgangen i nettoinnvandring til fylket har rammet de fleste alderstrinn, men unntak av barn mellom 6 og 17 år, og personer over 70 år. Nettoinnvandringen blant personer over 42 år er nå nær null eller negativ. Også blant personer mellom 32 og 36 år var nettoinnvandringen nær null eller negativ i Utvandringen fra Akershus holdt seg stabil de siste fire årene, og endringene i nettoinnvandring skyldes derfor i stor grad endring i innvandring. Delregionale forskjeller i flytting etter alder i 2016 Asker og Bærum hadde positiv innenlands nettoflytting blant personer som er under 10 år samt personer mellom 30 og 49 år i For de andre aldersgruppene lå nettoflyttingen nær null (se figur 3.5). Når det gjelder nettoinnvandring hadde Asker og Bærum en positiv flyttebalanse for aldersgrupper under 30 år, mens den for de andre aldersgruppene stort sett var negativ. Det samme mønsteret finner vi i Follo, men her var i tillegg nettoinnvandringen blant personer i alderen positiv (se figur 3.7). Figur 3.6: Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Asker og Bærum, etter alder Kilde: PANDA/SSB 302

303 Figur 3.7: Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Follo, etter alder Kilde: PANDA/SSB På Nedre Romerike var innenlands nettoflytting særlig positiv for aldersgruppene 0-9 år og år i 2016 (se figur 3.8), Aldersgruppene fra 50 år og eldre hadde en innenlands flyttebalanse nær null. Nedre Romerike hadde positiv nettoinnvandring for personer under 40, mens den lå nær null eller var negativ for de eldre aldersgruppene. Figur 3.8: Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Nedre Romerike, etter alder Kilde: PANDA/SSB Også på Øvre Romerike ser vi tendensen til høy netto innenlands flytting for personer under ti år og i 30-årene, men forholdet mellom aldersgruppene er jevnere enn i de andre 303

304 regionene (se figur 3.9). For Øvre Romerike er det ingen aldersgrupper som har negativ innenlands flyttebalanse. Når det gjelder nettoinnvandring var Øvre Romerike eneste delregionen med nettoinnvandring av betydning blant personer i 40-årene. Figur 3.9: Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Øvre Romerike, etter alder Kilde: PANDA/SSB Innenlands flytting etter innvandrerkategori I 2016 besto nesten 73 prosent av netto innenlands flytting til Akershus av personer med innvandrerbakgrunn. Høyest andel hadde Follo (98 prosent), fulgt av Nedre Romerike (87,5 prosent). Asker og Bærum og Øvre Romerike hadde langt lavere andel personer innvandrerbakgrunn (henholdsvis 62,6 og 60,2 prosent). Figur 3.10: Innenlands flytting etter innvandrerkategori, delregioner i Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell

305 Tabell 3.2: Innenlands flytting etter innvandrerkategori, kommuner i Akershus. Gjennomsnitt Gjennomsnitt , antall Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Øvrig befolkning Bærum Asker Asker og Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden 60 5 Oppegård 76-4 Enebakk Follo Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Nedre Romerike Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak.) Eidsvoll Nannestad Hurdal 3 37 Øvre Romerike Akershus Oslo kommune Kilde: SSB statistikkbanktabell/afk s tabellbank Tabell 3.2 viser nettoflytting etter innvandrerkategori til kommunene i Akershus. Tallene i tabellen gjelder gjennomsnittet for 2014 til Enebakk har hatt en beskjeden nettoflytting inkludert innvandring på 4 personer i perioden. Dette tallet kamuflerer at 71 personer med innvandrerbakgrunn flyttet til kommunen (netto), mens 67 personer uten innvandrerbakgrunn flyttet fra kommunen (netto). Nittedal, Skedsmo, Fet, Sørum, Enebakk, Oppegård, Frogn og Ski hadde alle negativ flyttebalanse for personer uten innvandrerbakgrunn. Lavest andel personer med innvandrerbakgrunn blant nettoflytterne til kommunene hadde Hurdal, 7 kommuner hadde negativ netto innenlands flytting for personer uten innvandrerbakgrunn (Ski, Frogn, Enebakk, Sørum, Fet, Skedsmo og Nittedal) i perioden sett under ett. Kun en kommune hadde negativ flyttebalanse for personer med innvandrerbakgrunn i samme periode (Ås). Oslo kommune har negativ flyttebalanse når man ser på personer med innvandrerbakgrunn, men positiv flyttebalanse blant øvrig befolkning. En positiv flyttebalanse for personer med innvandrerbakgrunn i Akershus og en negativ balanse i Oslo henger sammen, da mye av flyttingen fra Oslo går i retning Akershus. 1 Disse flyttetallene varierer mye fra år til år særlig for mindre kommuner. Det vil derfor være nyttig å se på flere årganger, eller lage gjennomsnitt over flere år for å få et bedre bilde av hvordan fordelingen mellom personer med innvandrerbakgrunn og «Øvrig befolkning» er blant nettoflytterne innenlands til kommunene. 305

306 4. Husholdninger og boliger Husholdningstyper Tabell 4.1 viser fordelingen mellom ulike husholdningsstørrelser samt gjennomsnittlig husholdningsstørrelse i De høyeste og laveste verdiene er markert med henholdsvis rødt og blått i tabellen. Høyest gjennomsnittlig husholdningsstørrelse finner vi i Gjerdrum (2,49 personer) og Sørum (2,47 personer), mens Hurdal har lavest husholdningsstørrelse (2,19 personer). Asker og Bærum har noe høyere andel par med barn enn de andre delregionene, og lavere andel flerfamiliehusholdninger. Kommunene på Øvre Romerike, sammen med Nittedal, Vestby og Ski, har høyest andel aleneforsørgere (mor/far med barn). Tabell 4.1: Fordelingen mellom husholdningstyper og gjennomsnittlig husholdningsstørrelse i kommunene i Akershus 2016 Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Kilde: SSB statistikkbanktabell og Enfamiliehusholdninger Par med barn Mor/far med barn Familier med voksne barn Gj.snittlig størrelse (antall Flerfamiliehushold. personer) Antall Bærum 34,2 22,1 27,1 4,8 8,2 3,8 2, Asker 30,8 23,1 27,4 5,6 9,1 4,2 2, Asker og Bærum 33,1 22,4 27,2 5,0 8,5 3, Vestby 29,2 26,0 26,1 6,2 8,0 4,5 2, Ski 30,1 23,4 26,7 6,2 9,3 4,3 2, Ås 36,8 24,2 21,1 3,2 6,8 8,0 2, Frogn 34,2 25,8 22,2 5,5 8,4 3,8 2, Nesodden 31,1 21,9 26,4 5,9 10,1 4,6 2, Oppegård 30,2 25,3 26,9 5,1 9,0 3,6 2, Enebakk 28,5 24,1 27,0 5,9 8,8 5,7 2, Follo 31,6 24,3 25,3 5,4 8,6 4, Aurskog-Høland 33,9 26,8 22,3 4,8 7,5 4,7 2, Sørum 28,4 23,4 29,2 5,5 8,6 5,1 2, Fet 27,2 26,1 27,2 4,6 9,9 5,1 2, Rælingen 32,7 22,1 25,7 6,0 8,8 4,6 2, Lørenskog 33,6 23,3 24,0 5,4 8,7 5,0 2, Skedsmo 35,3 22,9 23,4 5,5 7,8 5,1 2, Nittedal 28,7 22,5 28,2 6,2 9,6 4,8 2, Nedre Romerike 32,6 23,5 25,0 5,5 8,5 5, Gjerdrum 26,2 25,4 27,5 6,3 9,0 5,6 2, Ullensaker 33,6 21,9 25,5 6,5 7,0 5,5 2, Nes 31,1 26,4 23,4 5,2 8,9 5,1 2, Eidsvoll 33,5 24,6 22,7 6,2 7,9 5,2 2, Nannestad 31,1 23,9 25,2 5,9 8,1 5,8 2, Hurdal 36,6 26,3 18,3 5,4 8,7 4,7 2, Øvre Romerike 32,4 24,1 24,2 6,0 7,9 5, Akershus 32,5 23,4 25,6 5,4 8,4 4, Oslo kommune 47,4 20,0 17,2 4,1 4,7 6,6 1, Tabell 4.2 viser endring i antall husholdninger etter husholdningstyper fra 2010 til Det var en vekst i antall husholdninger i Akershus på , noe som tilsvarer 10,1 prosent. I Akershus var økningen størst, både absolutt og relativt, i husholdningstypen par uten barn 306

307 hvor eldste person er 67 år og eldre. Andre husholdningstyper med vekst klart over gjennomsnittet var flerfamiliehusholdninger, mor/far og par med barn over 18 år og aleneboende 67 år og over. Det var en nedgang i antall husholdninger av typen par uten barn med eldste person mellom 45 og 66 år, noe som må sees i sammenheng med økningen av foreldre som bor med barn over 18 år. Antall aleneboende, og enslige forsørgere med barn under 18 år har sunket i Oslo og kun hatt svak vekst i Akershus. Samtidig har det som nevnt vært en stor vekst i flerfamiliehusholdninger og foreldre som bor med barn som er 18 år eller eldre. Det er nærliggende å tro at noe av dette mønsteret kan ha sammenheng med stigende boligpriser og at unge voksne i større grad enn tidligere bor sammen med sine foreldre eller i andre typer delte husholdninger. Tabell 4.2: Utvikling i antall husholdninger i Oslo og Akershus , etter husholdningstype Kilde: SSB statistikkbanktabell Antall 2015 Akershus Endring Prosentvis vekst Antall 2015 Oslo Endring Prosentvis vekst Alle husholdninger , ,2 Aleneboende under 30 år , ,3 Aleneboende år , ,2 Aleneboende år , ,4 Aleneboende 67 år og over , ,0 Par uten barn, eldste person under 30 år , ,8 Par uten barn, eldste person år , ,8 Par uten barn, eldste person år , ,1 Par uten barn, eldste person 67 år og over , ,8 Par med barn, yngste barn 0-5 år , ,2 Par med barn, yngste barn 6-17 år , ,9 Par med barn, yngste barn 18 år og eldre , ,5 Mor/far med barn, yngste barn 0-5 år , ,4 Mor/far med barn, yngste barn 6-17 år , ,0 Mor/far med barn, yngste barn 18 år og eldre , ,7 Flerfamiliehusholdninger , ,5 Boliger Figur 4.1 viser boliger under arbeid. At en bolig er under arbeid innebærer at det har blitt gitt tillatelse til bygging, men at boligen ikke er registrert fullført. Disse tallene sier derfor noe om hva som kan bli realisert av boliger i tiden som kommer. I Akershus er nivået på boliger under arbeid rekordhøyt, og har ligget over tallene for Oslo de siste årene. I juli 2017 tok Oslo igjen Akershus for første gang siden mai 2014, og nådde rekordhøye 8429 boliger under arbeid, mot Akershus sine

308 Figur 4.1: Antall boliger under arbeid i Oslo og Akershus, januar juli 2017 SSB statistikkbanktabell Tabell 4.3 viser fullførte bolig etter boligtype de siste tre årene. I 2016 ble det bygd betydelig flere tomannsboliger og rekkehus enn de siste to årene. Økningen kom særlig på Nedre Romerike, men også i Follo og Nedre Romerike. Antall nye boliger i boligblokk var lavere i 2016 enn i 2015, men høyere enn i I Asker og Bærum har antall fullførte boliger i boligblokk vært synkende i perioden, mens det har vært en økning i de andre delregionene. Tabell 4.3: Fullførte boliger, etter boligtype Delregioner og Oslo Enebolig Tomannsbolig og rekkehus Boligblokk Alle boligtyper Gjennomsnitt Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Oslo SSB statistikkbanktabell Levekårsundersøkelsen antyder at 75 prosent av befolkningen i Oslo og Akershus eier boligen de bor i, enten som selveier eller som andels- eller aksjeeier (se tabell 4.4). 48 prosent bor i boligblokk, mens 28 prosent bor i frittliggende enebolig. 308

309 Tabell 4.4: Boliger og eierforhold, landsdeler Hele Landet Oslo og Akershus SSB statistikkbanktabell (levekårsundersøkelsen) Sør- Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord- Norge Bor i våningshus Bor i frittliggende enebolig Bor i vertikaldelt småhus Bor i horisontaldelt småhus Bor i boligblokk, bygård Er selveier Er andels- eller aksjeeier Er leieboer uten innskudd Disponerer bolig på annen måte Eier to eller flere boliger Eier hytte Tabell 4.5 viser utvikling i fordelingen mellom boligtyper de siste tre årene. Andelen eneboliger i Akershus har sunket med 0,7 prosentpoeng, mens andelen boliger i boligblokk har økt med 0,9 prosentpoeng. I alle delregioner finner man en økning i andel boliger i boligblokk og en nedgang i andel eneboliger, men dette varierer en del på kommunenivå. Andelen eneboliger har sunket mest i Nannestad (-2,6) og Hurdal (-2,0), mens det har vært en økning i Frogn (0,5). Andelen boliger i boligblokk har økt mest i Lørenskog (3,1), Ski (1,7) og Ullensaker (1,6), mens det har vært en nedgang i Rælingen (-0,4). Tabell 4.5: Fordelingen mellom boligtyper (bebodde og ubebodde boliger) i kommunene i Akershus, 2016 samt endring Andel 2016 Endring i andel (prosentpoeng) Rekkehus, kjedehus Rekkehus, kjedehus Enebolig Tomannsbolig og andre småhus Boligblokk Enebolig Tomannsbolig og andre småhus Boligblokk Asker 47,6 9,4 16,7 20,8-0,5-0,2-0,4 1,1 Bærum 22,3 11,0 14,9 30,1-0,4-0,1-0,4 1,0 Asker og Bærum 30,5 10,5 15,5 27,1-0,5-0,1-0,4 1,1 Vestby 54,0 13,2 14,6 12,5-1,1 0,3 1,0 0,0 Ski 43,1 10,0 23,1 21,1-0,7-0,3-0,6 1,7 Ås 48,1 8,3 11,8 21,6-1,0 0,1-0,4 1,2 Frogn 54,5 6,9 14,1 16,8 0,5 0,0-0,3-0,1 Nesodden 61,3 6,1 24,4 5,8 0,0 0,1-0,1 0,0 Oppegård 38,7 11,6 20,9 26,1-0,2 0,3 0,4-0,1 Enebakk 71,6 9,0 12,0 3,4-0,9-0,1 0,1 0,8 Follo 50,1 9,5 18,2 17,4-0,5 0,1 0,0 0,6 Aurskog-Høland 75,8 4,2 8,6 7,4-1,6 0,1 0,3 1,3 Sørum 66,6 9,0 12,7 7,5-1,5 0,4 0,7 0,5 Fet 64,2 12,2 5,1 9,0-0,6 0,2 0,2 0,1 Rælingen 41,7 8,3 16,1 32,5 0,1-0,1 0,5-0,4 Lørenskog 33,1 10,4 18,7 35,6-1,5-0,6-0,7 3,1 Skedsmo 27,2 14,3 18,3 28,8-0,3-0,3-0,2-0,2 Nittedal 53,6 10,4 18,1 15,6-0,4-0,2-0,1 0,7 Nedre Romerike 44,0 10,8 15,8 23,6-0,8-0,2-0,1 0,9 Gjerdrum 65,5 4,5 16,1 5,3-0,5 0,1-0,1 0,3 Ullensaker 47,5 9,4 14,9 25,1-1,4 0,1-0,4 1,6 Nes (Ak.) 73,3 5,2 10,5 8,0-1,3 0,0 0,1 1,2 Eidsvoll 66,7 8,8 7,8 10,9-1,7 0,6 0,4 0,6 Nannestad 68,2 7,9 10,8 5,2-2,6 0,3 0,9 1,4 Hurdal 75,4 8,5 3,2 2,6-2,0 1,6 1,2-0,1 Øvre Romerike 62,1 7,8 11,4 13,8-1,6 0,3 0,1 1,1 Akershus 44,5 9,9 15,5 21,5-0,7 0,0-0,1 0,9 Oslo kommune 6,5 5,0 8,6 70,0 0,1 0,1 0,0 0,3 SSB statistikkbanktabell Tall fra tidligere publiseringer er ikke nødvendigvis sammenlignbare med nye tall på grunn av rydding i register 309

310 Boligpriser Figur 4.2 viser utviklingen i kvadratmeterpris for leiligheter og småhus i borettslag fra 2002 til Fra 2010 til 2016 økte kvadratmeterprisene i Akershus med 58 prosent for leiligheter og 53 prosent for småhus. Tilsvarende tall for Oslo er 75 og 51 prosent. Tall for kommuner er ikke tilgjengelig. Figur 4.2: Utvikling i kvadratmeterpris for leiligheter og småhus i borettslag Fylker Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 4.3 viser utviklingen i kvatdratmeterpris for eneboliger, småhus og leiligheter (selveiere) fra 2002 til 2016 i Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud. Tall for kommuner finnes i tabell 13. Figur 4.3: Utviklingen i kvadratmeterpris for eneboliger, småhus og leiligheter (selveier) Fylker Kilde: SSB statistikkbanktabell

311 Tabell 4.6 viser utviklingen i kvadratmeterpris for selveierboliger i kommunene i Akershus, Akershus fylke og Oslo fra 2010 til Fra 2010 til 2016 økte kvadratmeterprisen for eneboliger i Akershus med 43,1 prosent. For småhus og leiligheter var økningen på 50,9 og 51,5 prosent i samme periode. Tilsvarende tall for Oslo var 48,0, 46,9 og 65,8 prosent. Tabell 4.6: Utvikling i kvadratmeterpris for selveierboliger i kommunene i Akershus Gj.snittlig pris per kvm (kr) 2016 Kilde: SSB statistikkbanktabell Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Prosentvis vekst Antall boliger solgt 2016 Gj.snittlig pris per kvm (kr) 2016 Prosentvis vekst Antall boliger solgt 2016 Gj.snittlig pris per kvm (kr) 2016 Prosentvis vekst Antall boliger solgt 2016 Bærum , , ,0 897 Asker , , ,4 340 Vestby , , ,9 53 Ski , , ,1 175 Ås , , ,3 37 Frogn , , ,4 55 Nesodden , , ,3 46 Oppegård , , ,2 142 Enebakk , , ,8 31 Aurskog-Høland , * ,0 44 Sørum , , ,2 69 Fet ,6 77 * * ,6 17 Rælingen , , ,1 52 Lørenskog , , ,4 173 Skedsmo , , ,5 221 Nittedal , , ,6 43 Gjerdrum ,7 66 * * ,4 35 Ullensaker , , ,6 225 Nes , , ,6 53 Eidsvoll , , ,0 89 Nannestad , , ,3 40 Hurdal ,3 29 * * 3 * * 6 Akershus , , , Oslo , , , Boligprisene for selveierboliger i Akershus er høyest i Asker og Bærum, Follo og deler av Nedre Romerike. Hurdal og Rælingen hadde høyest prisvekst for eneboliger i perioden. For småhus var prisveksten størst i Rælingen og Eidsvoll, mens det var Ås, Eidsvoll, Nannestad, Lørenskog og Rælingen som hadde sterkest prisvekst for blokkleiligheter. Den høyeste prisveksten har generelt sett vært i kommuner som i utgangspunktet hadde lavere gjennomsnittlig kvadratmeterpris. 311

312 5. Befolkningens deltagelse i arbeidslivet I dette kapittelet bruker vi registerbasert statistikk fra SSB. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra SSB er basert på et utvalg av befolkningen, mens registerbasert statistikk er en fulltelling. Registerbasert sysselsettingsstatistikk gir tall for fjerde kvartal og i praksis er dette tall for den tredje uka i november. AKU samler inn data flere ganger i året og på ulike tidspunkt og det lages også årsgjennomsnitt av datamaterialet. Det kan derfor ikke forventes samsvar mellom AKU og registerbasert statistikk. AKU gir først og fremst statistikk på nasjonalt nivå, men gir også tall for sysselsetting fordelt på fylke. AKU gir ikke tall på kommunenivå for noen variabler, noe som er hovedårsaken til at vi ikke benytter AKU i dette statistikkheftet. Sysselsetting Tabell 5.1 viser andel sysselsatte etter alder (sysselsettingsgrad) blant personer fra 15 til og med 74 år i fjerde kvartal I Akershus var 67,8 prosent av befolkningen sysselsatt, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet og i omkringliggende fylker. Tabell 5.1: Sysselsatte etter alder. som andel av befolkning. 4.kvartal 2016 Sysselsatte som andel av befolkningen år år år år år år år Bærum 68,5 31,7 51,8 78,4 85,9 75,0 20,7 Asker 67,8 30,7 53,3 76,8 85,9 74,3 22,5 Vestby 66,8 32,7 63,2 79,9 84,7 67,3 18,2 Ski 68,0 32,9 63,8 79,3 85,4 71,2 15,7 Ås 66,9 32,4 56,1 74,9 83,8 71,7 20,6 Frogn 66,0 34,1 60,9 78,1 85,1 69,5 18,2 Nesodden 67,1 30,1 57,7 77,1 84,6 71,5 19,9 Oppegård 67,5 28,2 57,3 80,4 87,1 72,9 15,2 Enebakk 66,9 28,9 67,2 81,4 81,2 66,9 19,2 Aurskog-Høland 65,1 28,6 64,7 80,7 81,5 64,2 17,8 Sørum 70,1 32,0 65,4 81,5 86,0 70,4 16,2 Fet 69,6 33,1 65,5 81,2 87,1 71,5 13,2 Rælingen 69,8 30,5 67,4 81,9 85,7 69,8 14,7 Lørenskog 67,5 31,5 65,2 79,6 84,7 68,7 14,8 Skedsmo 66,8 30,8 67,0 79,0 82,8 66,2 13,1 Nittedal 69,9 31,2 62,6 82,6 87,7 71,6 16,5 Gjerdrum 70,7 32,5 66,3 83,5 86,7 74,8 18,8 Ullensaker 68,5 34,6 69,9 79,9 82,8 65,2 16,4 Nes (Ak.) 66,9 31,4 64,9 80,6 82,7 67,2 17,9 Eidsvoll 65,7 33,0 67,3 80,5 80,4 62,5 15,5 Nannestad 68,9 32,5 68,3 81,6 83,3 67,8 17,6 Hurdal 63,2 39,3 64,5 74,6 78,5 62,8 19,8 Akershus 67,8 31,6 60,8 79,3 84,7 70,5 17,8 Oslo 67,6 24,4 62,5 79,0 77,6 64,7 18,3 Østfold 60,6 29,4 61,1 74,7 77,0 59,2 15,4 Buskerud 65,7 33,0 63,3 77,8 82,0 67,1 18,3 Norge 65,6 33,2 61,6 77,9 81,6 66,2 17,7 Kilde: SSB statistikkbanktabell

313 Høyest sysselsettingsgrad blant kommunene i Akershus hadde Gjerdrum (70,7 prosent) og Sørum (70,1 prosent). Hurdal hadde lavest sysselsettingsgrad (63,2 prosent). Sysselsettingsgraden er høyest i aldersgruppen år, hvor 84,7 prosent av befolkningen i Akershus er i arbeid. Sysselsettingsgraden i Akershus ligger under landsgjennomsnittet for personer under 25 år. Dette betyr ikke nødvendigvis at arbeidsledigheten i denne aldersgruppen er stor. Personer mellom 15 og 24 år er ofte studenter og har ikke alltid arbeid som fanges opp i sysselsettingsstatistikken. Tabell 5.2 viser sysselsettingsgrad etter landbakgrunn, samt differansen mellom menn og kvinner. Generelt sett er sysselsettingsgraden blant innvandrere fra EU/EØS etc. 1 høyere enn sysselsettingsgraden blant befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Dette skyldes dels at personer i denne innvandrergruppen i stor grad kommer som arbeidsinnvandrere, og dels at det er relativt få personer i denne innvandrergruppen som er mellom 15 og 24 år, en alder hvor det er mindre vanlig å jobbe. Det er også langt færre pensjonister i denne gruppen enn i øvrig befolkning. Blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. 2 er sysselsettingen gjennomgående lavere enn for de to andre gruppene. Tabell 5.2 Sysselsatte som andel av befolkning år, etter landbakgrunn og kjønn Kilde: SSB statistikkbanktabell * EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand ** Asia m/tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia/New Zealand. 1 EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand 2 Asia m/tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia/New Zealand. Befolkningen eksklusive innvandrere Andel sysselsatte Innvandrere fra EU/EØS etct* Innvandrere fra Afrika, Asia etc.** Differanse menn - kvinner (prosentpoeng) Befolkningen eksklusive innvandrere Innvandrere fra EU/EØS etct* Innvandrere fra Afrika, Asia etc.** Bærum 69,9 72,5 57,3 1,8 6,2 9,0 Asker 68,8 72,4 57,0 2,2 9,1 8,0 Vestby 67,5 74,5 59,6 5,2 4,1 1,5 Ski 69,0 71,6 56,6 2,8 4,2 5,4 Ås 68,6 67,6 54,4 4,5 10,6 7,1 Frogn 66,7 72,5 60,5 3,1 6,1-2,7 Nesodden 67,8 71,3 61,4 2,4 9,8 0,3 Oppegård 68,9 73,6 56,0 1,5 6,3 2,9 Enebakk 67,6 71,7 58,9 5,8 14,1 2,1 Aurskog-Høland 66,4 65,2 50,2 8,4 10,7 1,4 Sørum 70,4 72,5 61,2 6,2 4,8 6,7 Fet 70,0 73,0 60,8 2,8 11,5 0,6 Rælingen 70,4 74,0 63,1 5,2 6,7 10,7 Lørenskog 67,7 71,5 60,0 2,1 3,2 9,7 Skedsmo 68,6 70,2 57,1 4,0 7,9 11,8 Nittedal 69,9 73,8 61,2 3,3 1,6 4,2 Gjerdrum 71,4 74,6 63,0 5,4 12,6 14,1 Ullensaker 69,4 73,4 59,8 6,6 8,3 10,9 Nes (Ak.) 67,3 70,9 52,7 6,2 8,2 6,3 Eidsvoll 66,0 66,6 56,2 6,4 7,4 13,1 Nannestad 68,6 72,5 58,6 7,2 11,6 4,1 Hurdal 63,7 68,1 61,9 6,6 4,6-12,8 Akershus 68,4 72,8 58,3 3,7 7,3 8,2 Oslo kommune 70,7 71,3 53,7 1,6 4,5 11,0 Østfold 61,8 66,1 45,8 5,3 9,4 4,3 Buskerud 66,5 72,4 51,8 4,8 7,8 5,4 Hele landet 66,7 69,7 51,8 3,6 5,7 4,4 313

314 Tabell 5.2 viser også at sysselsettingsgraden gjennomgående er høyere for menn enn for kvinner og at forskjellen i sysselsettingsgrad er større for personer med innvandrerbakgrunn enn blant øvrig befolkning. Det er imidlertid store forskjeller mellom kommuner. Blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. er det høyere sysselsettingsgrad blant kvinner enn blant menn i to av fylkets kommuner (Frogn og Hurdal). Arbeidsledighet, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd Figur 5.1 viser utvikling i registrert arbeidsledighet i perioden 2009 til 2016 i utvalgte fylker og landet som helhet. Akershus har hatt og har lavere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet i hele perioden. Oslo og Østfold har hatt likt nivå på og lik utvikling av arbeidsledighet for aldersgruppen år fra 2014 til Figur 5.1: utvikling i registrert arbeidsledighet , utvalgte fylker og nasjonalt nivå. Kilde: SSB statistikkbanktabell Tallene gjelder november måned. 314

315 Tabell 5.3 viser tall for registrert arbeidsledighet samt mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd i kommunene i fylket, som andel av befolkningen. Tallene for arbeidsledighet gjelder november På dette tidspunktet var arbeidsledigheten i Akershus 2,2 prosent. Gjerdrum hadde lavest registrert arbeidsledighet (1,1 prosent), mens Ullensaker hadde den høyeste ledigheten i fylket (3,2 prosent). Tabell 5.3: Registrert arbeidsledighet, arbeidsavklaringspenger og mottakere av uføretrygd, som andel av befolkning Arbeidsledighet* år år år år* år** år** Vestby 2,0 2,1 2,0 4,5 8,2 7,9 Ski 1,9 2,4 1,7 4,2 6,8 6,7 Ås 2,4 2,4 2,5 4,5 5,7 6,2 Frogn 1,9 2,2 1,9 4,6 7,7 6,9 Nesodden 1,9 2,4 1,8 4,3 8,0 7,4 Oppegård 1,8 2,4 1,7 3,8 6,0 5,7 Bærum 2,0 1,9 2,0 2,1 5,0 4,9 Asker 2,1 2,4 2,0 3,7 5,3 5,2 Aurskog-Høland 2,6 3,3 2,4 5,2 9,1 8,6 Sørum 2,3 3,4 2,1 3,8 6,9 7,3 Fet 2,1 2,6 1,9 3,6 7,1 7,1 Rælingen 2,3 3,1 2,1 2,8 6,7 6,9 Enebakk 2,6 3,1 2,5 5,4 8,4 8,3 Lørenskog 2,5 2,9 2,3 3,8 6,6 6,7 Skedsmo 2,5 3,0 2,3 4,5 7,3 7,6 Nittedal 2,1 2,8 2,0 3,1 6,4 6,5 Gjerdrum 1,1 1,6 1,0 3,5 7,2 7,2 Ullensaker 3,2 3,5 3,1 4,2 7,2 7,9 Nes 2,4 3,2 2,2 5,6 9,7 9,2 Eidsvoll 2,4 3,0 2,2 5,1 10,0 9,9 Nannestad 2,1 3,4 1,8 4,3 7,5 7,8 Hurdal 2,5 2,6 2,5 6,0 11,2 9,8 Oslo 2,9 2,6 3,0 4,0 5,2 6,5 Akershus 2,2 2,6 2,1 3,8 6,7 6,7 Østfold 2,9 3,9 2,7 5,4 13,8 13,0 Buskerud 2,5 3,1 2,4 5,0 8,6 8,2 Norge 2,8 3,2 2,7 4,3 9,5 9,5 Kilde: SSB statistikkbanktabell og NAV *Tallene gjelder november 2016 **Tallene er per 31.mars 2017 Mottakere av arbeidsavklaringspenger, Mottakere av uføretrygd, Mottakere av uføretrygd, aldersstandardisert 3,8 prosent av befolkningen i Akershus i alderen år mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) i november Dette er lavere enn landsgjennomsnittet (4,3 prosent). Høyest andel mottakere av AAP var i Hurdal (6 prosent) og Nes (5,6 prosent). Kun 2,1 prosent av befolkningen i Bærum var mottakere av AAP. 6,7 prosent av befolkningen i fylket mellom 18 og 67 år mottok uføretrygd i mars Også her ligger Akershus lavere enn landsgjennomsnittet (9,5 prosent). Høyest andel uføre var i Hurdal (11,2 prosent), Eidsvoll (10,0 prosent) og Nes (9,7 prosent). Uførhet er mer utbredt i eldre aldersgrupper og befolkningens alderssammensetningen vil derfor forklaring noe av variasjonen man ser mellom kommuner (se figur 5.2). Tabell 5.3 viser derfor også aldersstandardiserte tall for andel uføre. Aldersstandardisering innebærer at man forsøker å 315

316 fjerne «effekten» av ulik alderssammensetning på et kjennetegn ved befolkningen som man ønsker å undersøke, og som man vet er ulikt distribuert mellom aldergrupper. Kommuner med eldre befolkning, som Hurdal Nes og Aurskog-Høland, vil få lavere andel uføre når tallene aldersstandardiseres. Kommuner med yngre befolkning, som Oslo, Skedsmo og Ås, vil få høyere andel uføre. Ved sammenligning av kommuner med ulik alderssammensetning bør man vurdere å bruke aldersstandardiserte tall der det er tilgjengelig. Figur 5.2: Mottakere av uføretrygd som andel av befolkning, etter alder, nasjonale tall Kilde: Nav Når det gjelder AAP er det også noe ulikhet i utbredelse mellom aldersgrupper (se figur 5.3). Aldersstandardiserte tall for AAP er ikke tilgjengelig. Figur 5.3: Arbeidsavklaringspenger etter alder (andel av befolkning), nasjonale tall, november 2016 Kilde: NAV 316

317 317

318 6. Befolkningens utdanningsnivå Befolkningen i Akershus er generelt høyt utdannet, og 37,5 prosent av befolkningen har utdanning fra universitet og høyskole (kort eller lang utdanning.). I Oslo er andelen 49,9 prosent, mens den for Norge samlet sett er 32,9 prosent. 12 prosent av befolkningen i Akershus har lang utdanning fra universitet og høyskole. Tilsvarende tall for Oslo og Norge samlet sett er 19,9 og 9,5 prosent. 24,3 prosent av befolkning i Akershus har grunnskole som sin høyeste fullførte utdanning. Tilsvarende tall for videregående opplæring er 35,7 prosent. Dette er noe lavere enn Norge samlet sett. Tabell 6.1: Høyeste fullførte utdanning, befolkningen 16 år og eldre Grunnskole Videregående opplæring* Fagskole* Universitets- og høgskole, kort Universitets- og høgskole, lang Bærum 16,4 29,0 2,7 31,5 20,4 Asker 18,1 30,5 2,6 30,8 18,0 Vestby 25,4 38,4 2,8 24,4 9,0 Ski 24,1 37,3 2,8 25,9 9,9 Ås 21,8 33,8 2,1 25,3 17,0 Frogn 21,7 39,5 2,8 26,3 9,7 Nesodden 20,7 32,0 2,4 29,4 15,5 Oppegård 19,7 34,1 3,2 29,5 13,5 Enebakk 31,9 41,9 2,8 18,7 4,8 Aurskog-Høland 36,8 42,2 2,0 15,5 3,5 Sørum 27,6 40,0 2,8 22,9 6,7 Fet 28,7 40,1 2,6 21,1 7,4 Rælingen 27,5 38,6 2,6 23,4 7,8 Lørenskog 27,4 36,7 2,6 24,5 8,8 Skedsmo 28,1 38,2 2,7 22,6 8,5 Nittedal 25,7 36,6 2,9 24,7 10,1 Gjerdrum 26,7 40,6 2,9 23,0 6,9 Ullensaker 30,3 40,3 2,6 20,4 6,3 Nes (Ak.) 33,9 42,9 2,2 16,9 4,1 Eidsvoll 33,3 40,4 2,4 18,4 5,5 Nannestad 33,4 42,4 2,2 17,4 4,6 Hurdal 36,1 41,2 1,6 16,1 4,9 Akershus 24,3 35,7 2,6 25,5 12,0 Oslo 20,8 27,1 2,2 30,0 19,9 Østfold 32,0 40,0 2,5 20,1 5,3 Buskerud 28,7 39,0 3,0 22,1 7,3 Hele landet 26,5 37,8 2,8 23,4 9,5 * Fagskole er skilt ut som eget utdanningsnivå fra og med I tidligere statistikker inngikk fagskole i videregående opplæring i denne statistikken. Kilde: SSB statistikkbanktabell Det er stor variasjon i utdanningsnivå mellom kommunene i Akershus. Asker og Bærum har høyest utdanningsnivå i fylket, mens Aurskog-Høland har lavest utdanningsnivå. Generelt sett er utdanningsnivået lavere på Romerike enn i resten av fylket. Det er noen tydelige unntak Nittedal har høyere utdanningsnivå enn andre kommuner på Romerike, mens Enebakk har lavere utdanningsnivå enn andre kommuner i Follo

319 Endring i befolkningens utdanningsnivå Befolkningens utdanningsnivå endrer seg lite fra år til år, men på lengre sikt kan man se ganske store endringer i utdanningsnivå. Tabell 6.2 viser endring i befolkningens utdanningsnivå (prosentpoeng) fra 2000 til I alle kommuner i fylket har andelen med utdanning fra universitet og høyskole økt. Økningen har vært størst i Rælingen, Nesodden, Nittedal, Vestby og Oppegård. Den laveste veksten finner man i Aurskog-Høland og Hurdal. Samtidig har andelen med kun grunnskole gått mest ned Hurdal og Aurskog-Høland i perioden. I disse to kommunene, i tillegg til Nannestad, har andelen av befolkningen med videregående skole som høyeste utdanning økt fra 2000 til Tabell 6.2: Endring i befolkningens utdanningsnivå Grunnskole * Inkludert fagskole. Fagskole ble skilt ut som eget utdanningsnivå i Kilde: SSB statistikkbanktabell Endring (prosentpoeng) Videregående skole* Universitets- og høgskole, kort Universitets- og høgskole, lang Bærum -2,1-7,5 3,0 6,7 Asker -1,7-7,0 2,6 6,1 Vestby -5,7-5,4 6,5 4,6 Ski -3,3-5,9 5,3 3,9 Ås -3,8-6,1 5,5 4,4 Frogn -4,8-4,6 5,1 4,3 Nesodden -4,1-7,8 4,8 7,2 Oppegård -4,0-6,9 5,1 5,8 Enebakk -7,2-0,8 5,6 2,5 Aurskog-Høland -10,1 2,7 5,5 1,8 Sørum -7,4-3,6 7,6 3,4 Fet -8,8-1,2 6,1 3,7 Rælingen -6,7-5,0 7,8 3,9 Lørenskog -3,9-5,5 5,2 4,1 Skedsmo -5,2-3,7 5,2 3,8 Nittedal -7,0-4,4 6,3 5,1 Gjerdrum -5,7-3,1 5,5 3,4 Ullensaker -4,4-4,4 5,6 3,1 Nes (Ak.) -8,2 0,0 6,1 2,1 Eidsvoll -8,6-0,6 6,2 2,9 Nannestad -9,9 1,1 6,0 2,8 Hurdal -10,8 3,1 4,5 3,2 Akershus -4,4-4,8 4,7 4,6 Oslo -5,1-8,9 4,6 9,4 Østfold -6,4-2,1 6,0 2,4 Buskerud -6,9-3,0 6,4 3,6 Hele landet -7,2-3,7 6,2 4,7 Kartet på neste side (figur 6.1) viser hvor stor andel av befolkningen som har utdanning fra universitet eller høyskole (kort og lang høyere utdanning) i samt endring i andel siste ti år, fordelt på kvinner og menn. Andelen med høyere utdanning har økt blant både kvinner og menn i alle kommuner, men klart mest blant kvinner. 319

320 Figur 6.1: Andel av befolkningen med høyere utdanning i 2016, og endring i andel fordelt på kjønn (kart). Kilde: SSB statistikkbanktabell

321 Fagfelt og utdanningsnivå I folke- og boligtellingen i 2011 kartla man befolkningens utdanning etter fagfelt og nivå. Disse tallene er nå fem år gamle, men denne type statistikk endrer seg veldig sakte og vil i stor grad også være gjeldende for dagens befolkning. Tallene dekker personer fra 16 til 74 år. 36,4 prosent av befolkningen i Akershus hadde allmenne fag som sin høyeste fullførte utdanning i 2011 (se tabell 6.3). Dette er personer som har grunnskole eller videregående skole som sin høyeste fullførte utdanning og inkluderer en stor gruppe personer som fortsatt er i utdanning (på videregående eller kort utdanning ved høyskole/universitet). 17,5 prosent av befolkningen hadde utdanning innen naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. 10,2 prosent av befolkningen hadde slik utdanning fra videregående skole som sin høyeste fullførte utdanning. 13,5 prosent av befolkningen hadde utdanning innen økonomiske og administrative fag, mens 10,6 prosent hadde utdanning innen helse- sosialog idrettsfag. Tabell 6.3: Personer år, høyeste fullførte utdanning (nivå og fagfelt), Akershus Uoppgitt Universitets- Universitets- eller Videregåendutdanninutdanning, og høgskole- og høgskole- ingen fullført Alle Grunnskole skole 1-4 år over 4 år utdanning utdanningsnivå Allmenne fag 24,1 12,2 0,0 0,0 0,0 36,4 Humanistiske og estetiske fag 0,0 1,5 2,6 0,9 0,0 5,0 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 0,0 0,1 4,2 0,4 0,0 4,7 Samfunnsfag og juridiske fag 0,0 0,3 1,3 1,8 0,0 3,4 Økonomiske og administrative fag 0,0 6,9 5,6 1,0 0,0 13,5 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 0,0 10,2 3,8 3,5 0,0 17,5 Helse-, sosial- og idrettsfag 0,0 4,3 4,9 1,4 0,0 10,6 Primærnæringsfag 0,0 0,7 0,1 0,3 0,0 1,1 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 0,0 2,0 0,8 0,3 0,0 3,1 Uoppgitt fagfelt 0,1 0,3 0,5 0,1 3,7 4,8 Alle fagfelt 24,3 38,5 23,8 9,7 3,7 100,0 Kilde: SSB statistikkbanktabell Folke- og boligtellingen i 2011 gir også sysselsettingsgrad i befolkningen etter utdanningsnivå og fagfelt (se tabell 6.4). Merk at sysselsettingsgraden ikke bare påvirkes av arbeidsledighet, men også studier, uføretrygd og uttak av alderspensjon. 321

322 Blant personer med grunnskole og videregående vil det være en større gruppe som fortsatt er i utdanning og ikke fanges opp av sysselsettingsstatistikken. Sysselsettingsgraden blant disse vil naturlig være lavere enn blant personer med fullført høyere utdanning. Ser man på personer med lang utdanning ved universitet og høyskole var sysselsettingsgraden gjennomgående høy. Høyest sysselsettingsgrad var innen økonomiske og administrative fag (89,1 prosent), mens personer med lærerutdanning og utdanning i pedagogikk hadde lavest sysselsettingsgrad. Dette kan tyde på en høyere andel pensjonister blant personer med pedagogisk utdanning enn i andre fagfelt. Personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning hadde klart lavest sysselsettingsgrad (51,0 prosent). Tabell 6.4 Sysselsettingsgrad etter utdanning, fagfelt og nivå, Akershus Universitets- Universitetsog og Uoppgitt Videregåendutdanningutdanning, høgskole- høgskole- eller ingen fullført Grunnskole skole 1-4 år over 4 år utdanning Allmenne fag 55,8 67,4 64,2 50,0 * Humanistiske og estetiske fag 38,9 69,9 76,4 81,2 * Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 61,5 62,5 79,5 80,3 * Samfunnsfag og juridiske fag * 68,5 78,3 87,0 * Økonomiske og administrative 42,9 73,1 86,3 89,1 * Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 67,1 82,3 81,6 88,6 * Helse-, sosial- og idrettsfag 46,7 76,3 83,0 87,6 * Primærnæringsfag 44,4 80,9 76,8 87,9 * Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 64,0 69,7 89,8 86,5 * Uoppgitt fagfelt 47,3 71,2 72,3 73,3 51,0 Celler med færre enn 100 sysselsatte har grå celletekst. Kilde: SSB statistikkbanktabell Andeler beregnet av AFK 322

323 323