Årsrapport 2013 Økonomisk analyse. Økonomisk analyse

Transkript

1 Årsrapport Økonomisk analyse 66 67

2 Årsrapport Økonomisk analyse Økonomisk analyse Akershus fylkeskommune har i et netto driftsresultat på 337,5 mill. kr, som er 5 prosent av driftsinntektene. Driftsregnskapet viser et overskudd på 179,2 mill. kr. Bruttoinvesteringer (inkl. investeringer hos AFK eiendom FKF) er ca mill. kr, herav mill. kr innenfor samferdsel og 270 mill. kr innenfor utdanning.

3 Årsrapport Økonomisk analyse DRIFTS (tall i mill. kr) REVIDERT BUDSJETT OPPRINNELIG BUDSJETT BUDSJETT- AVVIK 2012 Sum driftsinntekter , , ,8 99, ,6 Sum driftsutgifter 6 653, , ,5-39, ,4 Brutto driftsresultat -48,2 12,3-222,3 60,5 50,8 Sum finansinntekter -329,5-256,1-199,0 73,4-295,8 Sum finansutgifter 182,9 182,9 231,2 0,0 136,1 Motpost avskrivninger -142,8 0,0 0,0 142,8-133,1 Netto driftsresultat -337,5-60,9-190,1 276,6-242,0 Sum bruk av avsetninger -420,1-358,2-76,1 61,9-566,2 Sum avsetninger 578,4 419,1 266,2-159,3 596,0 Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk -179,2 0,0 0,0 179,2-212, DRIFTS Regnskapsmessig overskudd i på 179,2 mill. kr skyldes i hovedsak mindreforbruk på programområdene på 136,5 mill. kr og 49,5 mill. kr i merinntekter fra skatt og rammetilskudd (frie inntekter). I henhold til gjeldende regler anbefales ca. 98 mill. kr av mindreforbruket på programområdene overført til bruk i Fylkeskommunen er avhengig av finansinntekter i form av utbytte fra Akershus Energi for å opprettholde en såpass stor andel egenfinansiering av investeringer fra driften som i de par siste årene. I var utbyttet på 170 mill. kr. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser at resultatet av driften før finansposter er ca. 48 mill. kr. Resultatet er snudd fra negativt til positivt. Dette skyldes at driftsinntektene har økt mer enn driftsutgiftene. Realvekst i driftsinntekter i var på 2,3 prosent, mens realveksten i driftsutgifter var 0,7 prosent. Brutto driftsresultatet utgjør ca. 0,7 prosent av driftsinntektene. Akershus fylkeskommunes brutto resultatgrad ligger også i vesentlig lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunene, som er på 4,6 prosent. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er det viktigste målet for økonomisk balanse, og viser hva fylkeskommunen har disponibelt når driftsutgifter og netto finansresultat (finansutgifter minus finansinntekter) trekkes fra driftsinntektene. Netto driftsresultatet bør være stort nok til å dekke nødvendig egenfinansiering av nye investeringer, fondsavsetning og eventuelt underskudd fra tidligere år. Et netto driftsresultat på 3 prosent av driftsinntekter (netto resultatgrad) brukes som et mål på en kommuneøkonomi i finansiell balanse. Akershus fylkeskommune har i et netto driftsresultat på 337,5 mill. kr, som gir en netto resultatgrad på 5 prosent. Gjennomsnittlig resultatgrad for fylkeskommunene ligger i på 6 prosent. For å få et netto driftsresultat som gjenspeiler fylkeskommunens reelle økonomiske handlefrihet må det korrigeres for midler fylkeskommunen ikke fritt kan disponere. Dette gjelder bundne fond, som er øremerkede midler gitt av eksterne, premieavvik og mva-kompensasjon fra investeringer, som er vedtatt avsatt til henholdsvis fond og investeringer. Det korrigerte netto driftsresultatet er på ca. 192 mill. kr i mot ca. 106 mill. kr i Fylkeskommunens korrigerte netto resultatgrad er på 3,1 prosent i. Resultatet er vesentlig høyere sammenlignet med de to siste år (se graf). Nivået for fylkeskommunene samlet er på 2,7 prosent. Netto driftsresultat (ekskl. bundne fond og premieavvik) er i ca. 165 mill. kr høyere enn vedtatt budsjett.

4 Årsrapport Økonomisk analyse NETTO RESULTATGRAD Prosent 14 FORDELING AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER I *) Netto resultatgrad 1) Netto resultatgrad korrigert 2) 1) Netto resultatgrad = netto driftsresultat i prosent av totale driftsinntekter 2) Netto resultatgrad korrigert for mva.-kompensasjon, premieavvik og bundne fond Skatteinntekter 50% (49,7%) Rammetilskudd 22,8% (24,1%) Øvrige inntekter 23% (21,7%) Kapitalinntekter 1,8% (1,9%) Utbytte Akershus Energi 2,4% (2,6%) *) Tall for 2012 i parentes Overskuddet på regnskapet (179,2 mill. kr) framkommer etter netto avsetninger (utgift) på 158 mill. kr i. Fylkeskommunens inntekter i Fylkeskommunens samlede inntekter var på ca mill.kr i, som var en realvekst på 2,6 prosent fra Frie inntekter Frie inntekter, som består av skatt og rammetilskudd, er fylkeskommunens klart største inntektskilde. Disse inntektene var på 5,1 milliarder kr i, en realvekst på 0,6 prosent fra Veksten i skatteinntektene var 6 prosent, som var noe høyere enn den samlede veksten for fylkeskommunene på 5,7 prosent. Mva-kompensasjon ble 20 mill. kr lavere enn budsjett, som skyldes at budsjetterte investeringer hovedsakelig på samferdselsområdet ikke påløper før i FRIE INNTEKTER (tall i mill. kr) REVIDERT BUDSJETT BUDSJETT- AVVIK Skatteinntekter , ,0 29,6 Brutto rammetilskudd , ,3 0,0 Trekk inntektsutjevning 439,7 459,3 19,6 Netto rammetilskudd , ,0 19,6 Sum skatteinntekter og netto rammetilskudd , ,0 49,2 Merverdiavgift-kompensasjon investeringer -70,8-90,9-20,1 Sum frie inntekter , ,9 29,1

5 Årsrapport Økonomisk analyse Følgende tabell viser noen nøkkeltall med hensyn til de frie inntektene: FRIE INNTEKTER FRA SKATT OG RAMMETILSKUDD Noen nøkkeltall Andel av totale inntekter (inkl. finansinntekter) (%) 72,4 73,8 73,0 Skatt og rammetilskudd pr. innbygger (kr) Skatt og rammetilskudd pr. innbygger i prosent av landsgjennomsnittet (%) 78,7 79,2 78,9 Skatt og rammedekningsgrad (%) *) 76,5 76,6 77,3 *) Andel av driftsutgiftene som dekkes av skatt og rammetilskudd Akershus hadde i frie inntekter fra skatt og rammetilskudd på kr pr. innbygger, Det utgjør som i de to foregående år ca. 79 prosent av landsgjennomsnittet. Dette er blant de laveste av fylkeskommunene i henhold til KOSTRA sammenligninger. Fordeling av driftsutgifter *) Øvrige inntekter Salgs- og leieinntekter, øremerkede overføringer fra staten og andre overføringer utgjør i mill. kr, dvs. 23 prosent av inntektene, som er 1,3 prosent høyere andel enn i Økningen skyldes økt mva.-kompensasjon knyttet til fylkesveier. I er det overført 268 mill. kr til kollektivtrafikkformål knyttet til Oslopakke 3 (OP3), en økning på 38 mill. kr fra Fylkeskommunens utgifter i Fylkeskommunens driftsutgifter (eksklusive finansutgifter) er ca ,7 mill. kr, som er en realvekst på 1,1 prosent. Fordelingen mellom hovedpostene endrer seg lite mellom år. Lønn og sosiale utgifter er den største utgiftsposten i fylkeskommunen. Disse utgiftene økte med 3,7 prosent (105 mill. kr), som tilsvarer en realvekst på 0,35 prosent, og utgjør om lag samme andel av driftsutgiftene som i Det har kun vært en moderat økning av aktiviteten innen videregående opplæring og tannhelse har hatt noe lavere aktivitet enn forutsatt. Kjøp av varer og tjenester som inngår i fylkeskommunens tjenesteproduksjon økte med 8,2 prosent (realvekst 4,9 prosent), og utgjør høyere andel av driftsutgiftene enn i Både utdanning og kultursektoren har en nedgang i utgiftene, mens det er en realvekst innen kollektivtrafikken som følge av økt tilskudd til Ruter fra bompenger og noe økt skoleskyss. Kjøp av varer og tjenester som erstatter fylkeskommunens tjenesteproduksjon øker med 0,1 prosent, dvs. en realnedgang på 3,2 prosent, og utgjør en lavere andel av utgiftene enn i Innen utdanning er det en økning på 2,5 prosent som skyldes økt husleie til AFK eiendom FKF. Lønn og sosiale utgifter 45,9% (46,0%) Kjøp av varer/tjenester som inngår i fylkeskommunal tjenesteproduksjon 20,0% (19,2%) Kjøp av varer/tjenester som erstatter fylkeskommunal egenproduksjon 27% (28,0%) Overføringer 7,1% (6,7%) *) Tall for 2012 i parentes. 1) Lønn og sosiale utgifter: lønninger til egne ansatte. 2) Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen: driftsutgifter utenom lønn der fylkeskommunen selv står for tjenesteproduksjonen. 3) Kjøp av varer og tjenester som erstatter fylkeskommunal egen produksjon: viser utgifter til tjenester som fylkeskommunen har et ansvar for, men ikke produserer selv, f.eks. tilskudd til Ruter AS, lærlingtilskudd og gjesteelever. Husleie til AFK Eiendom FKF føres også her. 4) Overføringer: tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester, f.eks. spillemidler til kommunene og overføringer til frivillige organisasjoner. Mva.-utgifter som gir grunnlag for mva.- kompensasjon føres på denne posten.

6 Årsrapport Økonomisk analyse Overføringene har en vekst på 9,9 prosent, dvs. en realvekst på 6,6 prosent, og utgjør en noe større andel av utgiftene enn i Realveksten skyldes først og fremst at det fra ble innført merverdiavgift på en langt større del av veivedlikeholdet. Finansutgifter og finansinntekter Samlede finansutgifter knyttet til gjeldsporteføljen budsjetteres og regnskapsføres som brutto utgifter i fylkeskommunens og eiendomsforetakets andel som finansinntekt. Tabellen viser finanspostene slik de framstår i budsjett og regnskap (drift og investering). SPESIFISERING AV FINANSPOSTER (tall i mill. kr) BUDSJETT- AVVIK Renteinntekter plasseringer 1) -71,4-38,8-34,8 0,6 Utlån AFPK 2) -0,4-0,4-0,4 0,0 Rentekompensasjon skoleanlegg / samferdsel -20,3-15,2-12,5-1,6 Utlån Galleriet AS 3) -6,7-6,7-6,7-0,1 Sum finansinntekter 5) -98,8-61,1-54,3-1,1 Renteutgifter 1) 122,4 84,9 73,1 0,8 Avdragsutgifter 59,7 51,1 50,0 0,0 Avdragsutgifter - investeringsregnskap 73,3 74,0 65,0 0,0 Rente- og avdragsutgifter AFK (inkl. AFK eiendom FKF) 255,4 210,0 188,1 0,8 Renteinntekter overført fra AFK eiendom FKF 4) -69,7-67,5-61,0 0,0 Avdrag overført fra AFK eiendom FKF 4) -73,3-74,0-65,0 0, Rente- og avdragsutgifter AFK (ekskl. AFK eiendom FKF) Netto finansutgift (ekskl. utbytte Akershus Energi AS) 112,4 68,5 62,1 0,0 13,5 7,5 7,8-0,3 Utbytte Akershus Energi AS -170,0-170,0-200,0 0,0 Netto finansinntekt (inkl. utbytte Akershus Energi AS) -156,5-162,5-192,2 0,0 1) Renteinntekter og renteutgifter er i blåst opp med ca. 37 mill kr, pga. regnskapsteknisk bruttoføring av rentebytteavtaler. 2) AFPK = Akershus fylkeskommunale pensjonskasse 3) Galleriet AS = selskapet som eier fylkeskommunens lokaler i Galleriet 4) Renteinntekter overført fra AFK eiendom FKF på 69,7 mill. kr gjelder foretakets andel av samlede renteutgifter på lånegjeld. Foretakets andel av avdrag skal i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene føres som utgift og inntekt i investeringsregnskapet hos AFK og i driftsregnskapet hos eiendomsforetaket. 5) Finansinntekter er inkl. rentekompensasjon for skoleanlegg, men korrigert for tippemidler og renteinntekter (øremerkede midler) knyttet til Oslopakke 3. Tallene i tabellen avviker derfor noe fra sumtall i hovedoversikten.

7 Årsrapport Økonomisk analyse Rente- og avdragsutgifter av samlet lånegjeld (inkl. AFK eiendom FKF) er i på ca. 255 mill. kr (218 mill. kr korrigert for bruttoføring av rentebytteavtaler). Nivået er ca. 8 mill. kr høyere enn fjoråret, netto renteutgifter ligger på om lag samme nivå som fjoråret, mens avdragsutgiftene har økt. Lånegjelden ligger om lag på samme nivået som i Dette skyldes noe ubrukte lånemidler fra fjoråret samt at låneopptak i ble utsatt som følge av lavere investeringer hos AFK Eiendom enn budsjettert. Netto finansutgifter (ekskl. utbytte fra Akershus Energi) ligger ca. 6 mill. kr høyere enn fjoråret. For nærmere kommentarer til finansforvaltningen vises til finansrapport bak i dette kapitlet. Samlet ligger netto finansinntekter 0,3 mill. kr lavere enn vedtatt budsjett. Budsjettet for renteutgifter og inntekter fra rentekompensasjon ble i løpet av året nedjustert med henholdsvis 12,5 mill. kr og 8,5 mill. kr som følge av lavere investeringsutbetalinger (hos AFK eiendom FKF) og lavere rentenivå. Renteinntekter av likviditet ble oppjustert med 20 mill. kr som følge av høyere likviditet enn budsjettert. RENTE- OG AVDRAGSBELASTNING Prosent Brutto rente- og avdragsbelastning 1) Avdragsprofil 2) 1) Brutto rente- og avdragsbelastning = brutto rente- og avdragsutgifter i prosent av driftsinntekter (nederste linje i figur). 2) Avdragsprofil = avdrag sett i forhold til lånegjeld. Rente- og avdragsbelastningen for fylkeskommunen (inkl. AFK eiendom FKF) er på 3,5 prosent, mens landsgjennomsnittet ligger på 4,6 prosent. Størrelsen på avdragsutgifter i forhold til lånegjeld, ligger i Akershus fylkeskommune på 5,4 prosent i, mens landsgjennomsnittet er ca. 4 prosent. Akershus fylkeskommune inkl. AFK Eiendom FKF har en gjeldsbelastning på ca. 40 prosent av driftsinntektene, mens landsgjennomsnittet ligger på 66,6 prosent. En gjeldsbelastning på 60 prosent av Akershus fylkeskommunes driftsinntekter med gjennomsnittlig 4 prosent rentenivå, ville økt rente- og avdragsutgifter med i størrelsesorden mill. kr. Pensjon positivt premieavvik Det samlede positive premieavviket var i på 61,9 mill. kr, fordelt med 21,5 mill. kr for Statens Pensjonskasse og 40,4 mill. kr for Akershus fylkeskommunale pensjonskasse (inkl. arbeidsgiveravgift). Denne inntekten avsettes til pensjonsreguleringsfondet, og inndekking av tidligere års positive premieavvik på 35,5 mill. kr dekkes ved bruk av fondet. Reguleringspremien skal dekke økte pensjonskostnader som følge av veksten i lønns- og trygdeytelser i forbindelse med vårens lønnsoppgjør. Årets reguleringspremie ble 48 mill. kr. De første utbetalingene fra oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn er foretatt i. I alt er det utbetalt ca. 7,7 mill. kr.

8 Årsrapport Økonomisk analyse FOND DISPOSISJONSFOND OG UBUNDET INVESTERINGSFOND PR (tall i mill. kr) UDISPONERTE MIDLER Disposisjonsfond 180,8 Klima- og miljøfond 38,3 Pensjonspremiefond 19,0 Fond til dekning av premieavvik 262,1 Infrastrukturfond samferdsel vedlikehold 73,3 Sum disposisjonsfond 573,5 Sum ubundet investeringsfond 18,6 Disposisjonsfond inkl. infrastruktur- og klima- og miljøfond utgjør ca. 292 mill. kr pr. utgangen av, mens pensjonsfondene utgjør 281 mill. kr. Fra disposisjonsfondet er det vedtatt brukt ca. 70 mill. kr til ulike tiltak i økonomiplanperioden , slik at det er udisponert ca. 111 mill. kr. Klima- og miljøfondet på ca. 38 mill. kr er tidligere vedtatt disponert til diverse tiltak, men 15 mill. kr er udisponerte midler. Udisponerte fondsreserver utgjør knapt 2 prosent av fylkeskommunens driftsinntekter. Gjenstående beløp på pensjonspremiefondet pr på 19 mill. kr, er vedtatt benyttet til delvis dekning av reguleringspremien i Fond til dekning av premieavvik har likviditetsmessig positiv virkning så lenge de ikke er brukt, men midlene er reservert inndekking av framtidige negative premieavvik. Fra ubundet investeringsfond gjenstår ca. 18 mill. kr i frie midler. PÅ PROGRAMOMRÅDENE Fylkeskommunen har brukt 5 422,9 mill. kr i driftsutgifter på tjenesteområdene (programområdene) i. Av dette utgjør utdanning ca. 64 prosent og samferdsel og transport ca. 23 prosent. Det er en realnedgang i driftsutgiftene på 0,9 prosent. Det er realnedgang i utgiftene innen utdanning og nesten ingen endring innen samferdsel og transport. I de videregående skolene er det 319 flere elever i, noe som forklarer en svak realøkning i utgiftene på 0,3 prosent. Det har skjedd en vridning til studieforberedende utdanningsprogram på bekostning av yrkesfaglige utdanningsprogram. Gjennomsnittlig kostnad pr. elev (nettoutgift pr. faktisk elev i faste priser) er i på kr Realkostnaden er økt med kr 400 fra 2012, noe som kan skyldes at utnyttelsesgraden av elevplassene har gått noe ned. Nedgang i utgiftene til fagopplæring, gjesteelever og elev-pc medfører en realnedgang på programområdet utdanning og kompetanse med 1,2 prosent. Driftstilskuddet til Ruter AS var på 719 mill. kr i en realøkning på 2,4 prosent. I tillegg kommer bompenger fra Oslopakke 3 på 268 mill. kr. Det samlede tilskuddet til Ruter AS var dermed 987 mill. kr. Til fylkesveier ble det samlet brukt 370 mill. kr til drift og vedlikehold i. Dette er 5 mill. kr mindre enn i 2012 en realnedgang på ca. 4 prosent. Sentraladministrasjonen har en realøkning i netto utgifter på 4,5 prosent i forhold til Økningen skyldes i hovedsak nye stillinger i sentraladministrasjonen som følge av økt tjenesteproduksjon, større aktivitet på igangsatte prosjekter og at var et valgår PROGRAMOMRÅDER - DRIFT (tall i mill. kr) (netto) REVIDERT BUDSJETT OPPRINNELIG BUDSJETT BUDJETT- AVIK REAL- ENDRING I % *) Sentrale styringsorganer 305,5 322,5 304,0 17,0 281,0 4,5 Utdanning og kompetanse 3 484, , ,1 92, ,3-1,2 Plan, næring og miljø 39,7 50,7 31,2 11,0 65,7-40,3 Tannhelse 183,3 193,2 190,2 9,9 179,4-0,8 Kultur, frivillighet og folkehelse 146,9 140,2 127,5-6,7 131,8 8,2 Samferdsel og transport 1 263, , ,4 12, ,4-0,1 Sum programområder 5 422, , ,2 136, ,6-0,9 *) Ved beregning av realendring fra 2012 til er det brukt en lønns- og prisvekst på 3,0 prosent

9 Årsrapport Økonomisk analyse Tannhelsetjenesten har en realnedgang i netto driftsutgifter på 0,8 prosent, og regnskapet for viser et mindreforbruk på 9,9 mill. kr. To klinikker har holdt stengt pga. ombygging. Dette har ført til etterslep i pasientbehandlingen på ca pasienter. Videre ble utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold samt husleie vesentlig lavere enn budsjettet. Kultur, frivillighet og folkehelse har en realøkning på 8,2 prosent. Dette skyldes i stor grad at kulturminnevern har en realøkning på 57,5 prosent og en overskridelse av budsjettet med 18,6 mill. kr. Dette alvorlige avviket skyldes problemer innenfor arkeologi. Det er påløpt mye større kostnader enn antatt ved flere av våre store prosjekter, slik som Son Torg og Ramme Gård. Det er bl.a. utgiftsført et stort krav fra Vestby kommune. I tillegg er det store urealiserte beløp knyttet til forventede inntekter fra flere år. Situasjonen her vil bli behandlet i egen sak. For øvrig er det på dette området gjenstående midler til prosjekter og tiltak hvor aktiviteten videreføres i senere år. Dette gjelder bl.a. fyrtårnsatsingen på Eidsvoll verk og Oscarsborg (7,3 mill. kr), sykkelstrategiprosjekt (2,2 mill. kr) og folkehelseprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold (2,2 mill. kr). Plan, næring og miljø har en realnedgang i netto driftsutgifter på 40,3 prosent. Nedgangen skyldes i hovedsak en engangsutbetaling på 20 mill. kr. til Ruter i 2012 til demonstrasjonsprosjektet for hydrogenbuss. Programområdet har et budsjettmessig mindreforbruk på 11 mill. kr, som først og fremst skyldes at det gjenstår 8,7 mill. kr. av engangsbevilgningen til hydrogensatsing som ble gitt i Det er en besparelse i forhold til budsjett på 136,5 mill. kr på programområdene samlet. Av dette overføres 97 mill. kr til bruk i Det vises til utvidet oversikt over regnskap på programområdene bak i dette kapitlet. INVESTERINGER Følgende tabell viser investeringer i anleggsmidler i fordelt på Akershus fylkeskommune og eiendomsforetaket pr. programområde INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER (tall i mill. kr) FORDELING MELLOM FYLKESKOMMUNEN (AFK) OG EIENDOMSFORETAKET (AFK EIENDOM FKF) AFK AFK EIENDOM FKF SUM Sentrale styringsorganer 11,6 0,0 11,6 Utdanning og kompetanse 44,7 225,1 269,8 Folkehelse, kultur og næring 7,7 0,0 7,7 Tannhelse 4,9 9,2 14,1 Samferdsel *) 1 095,8 0, ,8 Kjøp aksjer/andeler 4,5 0,0 4,5 Sum anleggsmidler 1 169,3 234, ,6 *) Ekskl. bompengefinansierte investeringer og refusjoner fra kommuner mv., er fylkeskommunale investeringer på samferdsel ca. 282 mill. kr Høy investeringsaktivitet Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Samlede investeringer i anleggsmidler (ekskl. AFK eiendom FKF) utgjør brutto ca mill. kr inkl. tilskudd til investeringer som følge av bompengefinansierte investeringer i fylkesveier. Dette er en økning på 442 mill. kr fra 2012, som i hovedsak skyldes økte investeringer på samferdsel. Investeringer hos AFK eiendom FKF er på 234,3 mill. kr i mot 264 mill. kr i Fratrukket bompengefinansierte investeringer ligger samferdselsinvesteringer på ca. 389 mill. kr, som på grunn av etterslep ligger ca. 50 mill. kr lavere enn budsjett i. Investeringene innen utdanning, tannhelse og sentraladministrasjonen, som er regnskapsført i fylkeskommunen, gjelder utstyr, inventar, IKT og ombygginger i Galleriet. Det er et positivt avvik i forhold til budsjett samlet på utdanning på 18,5 mill. kr som skyldes at bevilgning på 6,8 mill. kr til IKT (trådløst nettverk) ikke er brukt i (rebudsjetteres i 2014), samt ca. 9 mill. kr tilbakeført fra rettstvister. På tannhelse er det et merforbruk på 0,9 mill. kr som skyldes at utgifter vedrørende Årnes tannklinikk påløp sent i i stedet for tidlig i 2014 som budsjettert. Investeringsmidlene til samferdsel er sammensatt av fylkeskommunens egne investeringsmidler, samt midler fra Oslopakke 3. Flere prosjekter finansieres både av fylkeskommunale midler og Oslopakke 3-midler. Til sammen ble det investert for mill. kr i, hvorav 767 mill. kr var midler fra Oslopakke 3. Investeringene er hovedsakelig i kollektivtrafikktiltak, men også i andre samferdselstiltak, som gang- og sykkelveier, trafikksikkerhetstiltak og miljø- og servicetiltak. Det ble brukt 240 mill. kr til fylkesveiinvesteringer finansiert av fylkeskommunale midler i. I løpet av økte investeringsetterslepet fra tidligere år med 71,9 mill. kr på fylkesveier.

10 Årsrapport Økonomisk analyse Hovedårsaken til at mindreforbruket har økt er at flere større investeringsprosjekter har forsinket oppstart. Årsakene til forsinkelsene skyldes flere forhold, blant annet uforutsette problemer i byggeplanleggingen, forsinkelser i forbindelse med grunnerverv, manglende byggherrekapasitet og for optimistiske fremdriftsplaner. Statens vegvesen har i gjennomført flere tiltak for å redusere mindreforbruket, særlig med tanke på byggherrekapasiteten. Det ansettes også støttepersonell innenfor byggherrestøtte, anskaffelser og HMS, slik at byggherrene kan jobbe mer effektivt. Det må imidlertid påregnes noe tid før resultatene av innsatsen blir synlig, da det tar tid å bygge opp kapasiteten med kvalifisert personell. Det er også satt inn tiltak for å bedre kapasitet og kvalitet på plansiden. Investeringsrammene knyttet til Oslopakke 3 for utgjorde mill. kr. Ved utgangen av var det et mindreforbruk på 262 mill. kr, en økning på 69 mill. kr fra Det meste av økningen er knyttet til forsinkelse i forhold til framdriftsplan på Kolsåsbanen, uten at dette skal påvirke åpningsdato. Mindreforbruket på fylkesveier utgjorde 166 mill. kr ved utgangen av. Det meste var knyttet til kollektivtrafikktiltak. Det vises til tabeller med oversikt over investeringer på programområdene bak i dette kapitlet. Finansiering fylkeskommunen Låneopptak finansierer ca. 167 mill. kr av investeringene i bygg/eiendom, herav er 125,5 mill. kr utlån til AFK eiendom FKF. 18 mill. kr gjelder forskuttering av veier i kommuner som etter forskriftene skal føres opp som lånegjeld. På grunn av lavere påløpte investeringsutgifter enn budsjett, ble finansieringsbehovet i investeringsregnskapet også lavere, og det gjenstår ca. 68 mill. kr i ubrukte lånemidler hos Akershus fylkeskommune i. Når forsinkede investeringer rebudsjetteres i, blir dette finansiert opp med disse lånemidlene. Egenfinansiering i er ca. 314 mill. kr, som består av 131,6 mill. kr overført fra driftsregnskapet (herav er 71 mill. kr mva-kompensasjon), ca. 155 mill. kr fra avsatte fondsmidler og 28 mill. kr fra salg av eiendom i Egenfinansieringsandel inkl. eiendomsforetaket Tabellen nedenfor viser andelen investeringer i bygg/ eiendom/samferdsel finansiert med henholdsvis egenkapital, investeringstilskudd og lån i perioden (prosent). Investeringsutgifter og finansiering hos AFK eiendom FKF er inkludert i tabellen under, for at realitet og utvikling når det gjelder lånefinansiering og egenkapitalfinansiering av fylkeskommunens samlede investeringer skal komme fram. Fylkeskommunens selvfinansieringsandel er på ca. 58 prosent i, og har økt de to siste år hovedsakelig som følge av at avsatt overskudd fra drift er blitt brukt til egenfinansiering av investeringer. Selvfinansieringsandelen for fylkeskommunene på landsbasis er i på 39,6 prosent PROSENTANDLER Selvfinansieringsandel *) 58,1 39,1 24,3 Tilskudd til investeringer 5,7 13,3 3,3 Låneandel 36,2 47,6 72,4 *) Selvfinansieringsgrad = egenkapital investeringer i prosent av investeringer BALANSE Det vises til oversikt over balanseregnskapet bak i dette kapitlet. Anleggsmidler Balansen viser fylkeskommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Sammenlignet med 2012 er eiendommer og anleggsverdier økt med ca. 1 milliard kr til mill. kr, som i hovedsak skyldes investeringer knyttet til fylkesveier og Kolsåsbanen. Omløpsmidler Likvide midler og andre fordringer er på mill. kr i, som er 63 mill. kr høyere enn nivået foregående år. Et måltall for vurdering av fylkeskommunens likviditet er arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld), og utviklingen i denne. Endring i arbeidskapital og likviditetsgrader, sier noe om den kortsiktige betalingsevnen. Tabellen på neste side viser dette.

11 Årsrapport Økonomisk analyse ARBEIDSKAPITAL (tall i mill. kr) ENDRING Omløpsmidler (OM) ekskl. kassekreditt 1) 2 020, , ,1 62,8 Premieavvik -383,9-358,5-320,8-25,4 Kortsiktig gjeld (KG) korrigert , , ,9 0,7 Arbeidskapital korrigert 182,6 144,5 131,4 38,1 Arbeidskapital i prosent av driftsinntekter 2) - helst % Arbeidskapital i prosent av driftsinntekter 2) - inkl. kassekreditt 2,7 % 2,3 % 2,2 % 0,4 % 10,2 % 10,2 % 10,6 % 0,0 % Likviditet Likviditetsgrad 1 (OM + kassekreditt / KG) Krav til god likviditet = > 2 Likviditetsgrad 2 (mest likvide OM + kassekred. / KG) Krav til god likviditet = > 1 Likviditetsgrad 3 (Betalingsmidler + kassekred. / KG) Krav til god likviditet = > 0,5 1,7 1,7 1,7 0,0 1,5 1,4 1,5 0,1 1,1 1,1 0,9 0,0 1) Omløpsmidler (mest likvide midler og fordringer mv.) omgjøres gradvis til betalingsmidler som brukes til å betale den kortsiktige gjelden etter hvert som den forfaller. Dette skjer til ulike tidspunkt for de ulike eiendelene som utgjør omløpsmidlene. Likviditetsgradene i tabellen over grupperer omløpsmidlene i forhold til dette. 2) Uten korreksjon (premieavvik og neste års avdrag mv.), er arbeidskapitalen i på ca. 15 prosent, som er ca. som gjennomsnittet for fylkeskommunene Arbeidskapitalen har økt vesentlig de siste tre år. Likviditetssituasjonen har vært god på grunn av at overskudd og midlertidig ubrukte fondsmidler inngår i likviditeten. For å si at den kortsiktige likviditeten er tilfredsstillende, bør forholdet mellom likvide omløpsmidler og kortsiktig gjeld (likviditetsgrad 1, 2 og 3) være større enn henholdsvis 2, 1 og 0,5. I henhold til retningslinjer for å beregne nøkkeltallene, skal eventuell ubenyttet kassekreditt legges til omløpsmidlene. Akershus har vedtatt mulighet for å åpne kassekreditt (500 mill. kr), men har ikke hatt behov. Nøkkeltallene har ligget på noenlunde samme nivå de siste tre år, og ligger om lag på kravene til god likviditet også uten kassekreditt. Egenkapital Egenkapitalandelen sier noe om hvordan aktiva er finansiert - desto større andel lån desto mer usikker er virksomheten. Egenkapitalandelen er i på 37,5 prosent, som er en økning sammenlignet med de to foregående år. KORRIGERT EGENKAPITAL Egenkapital 5 708, , ,2 Bundne fond -351,6-310,2-289,5 Egenkapital korrigert 5 357, , ,7 EK-andel (%) av totalkapital 36,2 % 30,3 % 29,9 %

12 Årsrapport Økonomisk analyse Langsiktig gjeld Fylkeskommunens langsiktige lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) økte med ca. 38 mill. kr til ca. 2,51 milliarder kr i. Langsiktig lånegjeld sett i forhold til driftsinntekter er redusert noe i, og ligger vesentlig lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunene på 66 prosent. Lånegjeld i forhold til driftsinntektene viser fylkeskommunens evne til å bære gjeld. PROSENTANDELER Gjeldsbelastning (langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter) 37,5 39,0 40,9 Egenfinansiering investeringer Gjeld pr. innbygger Følgende tabell hentet fra KOSTRA viser langsiktig gjeld inkl. pensjonsforpliktelser i forhold til driftsinntekter for noen fylkeskommuner på Østlandet og for fylkeskommunene samlet (landet): LANGSIKTIG GJELD I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER Prosent Østfold Akershus Oslo Buskerud Landet Akershus ligger under gjennomsnittet for fylkeskommunene når det gjelder prosent langsiktig gjeld i forhold til brutto driftsinntekter, og lavere enn de andre av fylkeskommunene på Østlandet som vi har valgt å sammenligne Akershus med, som figuren viser. Akershus har en langsiktig gjeld på 121,1 prosent av brutto driftsinntekter, mens for fylkeskommunene i sum ligger den på 150,1 prosent.

13 Årsrapport Økonomisk analyse ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT DRIFTS (tall i mill. kr) REVIDERT BUDSJETT OPPRINNELIG BUDSJETT BUDSJETT AVVIK 2012 Brukerbetalinger -36,3-25,6-26,0 10,7-27,1 Andre salgs- og leieinntekter -362,9-100,9-102,1 262,0-342,7 Overføringer med krav til motytelse , , ,8-266,4-920,1 Rammetilskudd , , ,6 20, ,3 Andre statlige overføringer -164,2-121,5-129,9 42,7-142,4 Andre overføringer -1,7-0,7-0,3 1,0-9,7 Skatt på inntekt og formue , , ,1 29, ,4 Sum driftsinntekter , , ,8 99, ,6 Lønnsutgifter 2 337, , ,5 81, ,1 Sosiale utgifter 652,2 632,4 628,1-19,8 632,0 Varer / tjenester som inngår i tjenesteproduksjon 1 304,2 958,4 889,8-345, ,8 Varer / tjenester som erstatter tjenesteproduksjon 1 759, , ,5-79, ,1 Overføringer 464,5 928,8 866,3 464,3 418,4 Avskrivninger 142,8 0,0 0,0-142,8 133,1 Fordelte utgifter -6,5-3,1-1,7 3,4-6, Sum driftsutgifter 6 653, , ,5-39, ,4 Brutto driftsresultat -48,2 12,3-222,3 60,5 50,8 Renteinntekter og utbytte -329,0-256,1-199,0 72,9-295,0 Gevinst finansielle instrumenter -0,5 0,0 0,0 0,5-0,8 Sum finansinntekter -329,5-256,1-199,0 73,4-295,8 Renteutgifter og låneomkostninger 122,6 123,2 98,5 0,6 84,9 Avdrag på lån 60,3 59,7 132,7-0,6 51,1 Sum finansutgifter 182,9 182,9 231,2 0,0 136,1 Resultat finanstransaksjoner -146,6-73,2 32,2 73,4-159,7 Motpost avskrivninger -142,8 0,0 0,0 142,8-133,1 Netto driftsresultat -337,5-60,9-190,1 276,6-242,0 Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk -212,2-212,2 0,0 0,0-163,6 Bruk av disposisjonsfond -65,6-83,4-76,1-17,8-265,1 Bruk av bundne driftsfond -142,3-62,6 0,0 79,7-137,5 Sum bruk av avsetninger -420,1-358,2-76,1 61,9-566,2 Overført til investeringsregnskapet 131,6 147,2 140,3 15,6 85,3 Dekning tidligere års regnskapsm. merforbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsatt til disposisjonsfond 255,8 272,0 125,9 16,2 305,8 Avsatt til bundne driftsfond 191,0 0,0 0,0-191,0 205,0 Sum avsetninger 578,4 419,1 266,2-159,3 596,0 Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk -179,2 0,0 0,0 179,2-212,2

14 Årsrapport Økonomisk analyse DRIFTS PÅ PROGRAMOMRÅDENE PK/ PO BUDSJETT OG (tall i mill. kr. inkl. interne overføringer) REGN- SKAP REVI- DERT BUD- SJETT OPPRIN- NELIG BUD- SJETT BUD- SJETT AVIK FOR- BRUK I % REGN- SKAP ) REAL- ENDR. I % ) 1A Politisk styring 24,1 24,0 24,0-0,1 100,5 21,4 9,2 1B Sentraladministrasjonen og adm.lokaler 207,9 213,8 206,8 5,9 97,2 193,2 3,0 1C Fellesutgifter fylkeskommunen 33,4 41,0 31,8 7,5 81,6 26,8 20,9 1D Kontrollorganer 6,4 6,6 6,5 0,1 97,8 6,0 3,9 1G Lønn og regnskap 33,7 37,2 35,0 3,5 90,5 33,6-2,6 PO 1 Sentrale styringsorganer 305,5 322,5 304,0 17,0 94,7 281,0 4,5 2A Videregående skoler 3 170, , ,6 40,8 98, ,2 0,3 2B Sentrale avsetninger opplæring 0,7-0,1 22,7-0,8-559,3-0,1-167,7 2C Gjesteelever 13,8 24,0 24,0 10,2 57,4 21,2-37,1 2E Opplæring i fengsler 0,0 0,0 0,0 0,0-3,4-2F Folkehøgskoler 23,5 23,3 24,3-0,2 100,9 25,3-10,0 2G Opplæring i sosial-medisinske institusjoner 39,0 40,7 50,5 1,7 95,8 48,9-0,5 2H Veiledningssentra 71,1 75,4 66,9 4,3 94,3 63,5-0,3 2I Fagopplæring 153,2 166,8 166,8 13,5 91,9 151,9-2,0 2J Forsøks-og utviklingsarbeid -3,1 0,3 50,9 3,4-950,5 8,4-211,5 2K IKT i opplæringen 2,0 15,3 17,4 13,3 13,2 29,0-93,2 2L Andre formål i opplæringen 17,4 21,5 28,0 4,1 81,0 17,9-5,8 2M Fagskoler 0,7 0,7 6,2 0,0 100,0 0,4 66,1 2N Voksenopplæring -0,1 3,6 36,5 3,7-2,6 0,2-80,7 2O Eksamen og dokumentasjon -4,3-6,0 9,5-1,7 71,4-2,9 43,3 PO 2 Utdanning og kompetanse 3 484, , ,1 92,3 97, ,3-1, B Næring og nyskapning 19,9 20,6 20,7 0,7 96,8 24,4-20,8 3E Overordnet regionalpolitikk 9,0 10,7 7,4 1,7 84,0 12,1-20,5 3G Klima og miljø 10,8 19,4 3,1 8,7 55,4 29,2-64,2 3U Østlandssamarbeidet 0,0 0,0 0,0 0,0-0,0 - PO 3 Plan, næring og miljø 39,7 50,7 31,2 11,0 78,3 65,7-40,3 4A Tannhelse 183,3 193,2 190,2 10,0 94,9 179,4-0,8 PO 4 Tannhelse 183,3 193,2 190,2 10,0 94,9 179,4-0,8 5A Kultur 55,2 62,5 53,5 7,3 88,4 64,3-8,9 5B Idrett og friluftsliv 5,7 7,9 5,7 2,2 72,2 11,5 6,8 5C Frivillighet 22,3 22,3 22,5 0,0 99,9 9,6 1,6 5D Kulturminnevern 47,5 28,9 27,4-18,6 164,3 29,3 57,5 5E Folkehelse 16,2 18,6 18,4 2,4 87,1 17,1-8,4 PO 5 Kultur, frivillighet og folkehelse 146,9 140,2 127,5-6,7 104,8 131,8 8,2 7A Løyver, TT-transport og bane 42,8 45,5 45,5 2,7 94,1 54,2-23,4 7B Planlegging og utvikling 1,3 4,4 2,2 3,1 28,9 1,4-10,0 7C Kollektivtransport 848,6 850,9 850,9 2,2 99,7 796,5 3,4 7E Fylkesveier 370,4 375,3 352,8 4,9 98,7 375,2-4,2 PO 7 Samferdsel og transport 1 263, , ,4 12,9 99, ,4-0,1 Totalt programområder , , ,2 136,5 97, ,6-0,9 1) Regnskap 2012 er korrigert for funksjonsendringer ved utregning av realendringer. Funksjonsendringene kan f.eks. være større oppgaveendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd eller overføringer mellom programkategorier. 2) Ved beregning av realendring fra 2012 til er det brukt en lønns- og prisvekst på 3,0 prosent.

15 Årsrapport Økonomisk analyse INVESTERINGS INVESTERINGS (tall i mill. kr) REVIDERT BUDSJETT OPPRINNELIG BUDSJETT BUDSJETT AVVIK 2012 Sentrale styringsorganer 11,6 11,9 10,8 0,3 12,0 Utdanning og kompetanse 44,7 61,3 26,0 16,6 33,1 Folkehelse, kultur og næring 7,7 6,8 3,9-0,9 0,8 Tannhelse 4,9 5,0 5,0 0,1 2,3 Samferdsel 1 095, , ,9 239,6 675,0 Finansiering av investeringer og avsetninger 4,5 4,2 0,0-0,3 4,1 Investeringer i anleggsmidler 1 169, , ,6 255,3 727,3 Utlån og forskutteringer 128,8 128,6 4,2-0,2 199,3 Avdrag på lån 73,3 73,0 0,0-0,3 74,0 Avsetninger 8,0 8,0 8,0 0,0 49,9 Årets finansieringsbehov 1 379, , ,8 254, , Finansiering Bruk av lånemidler -166,8-217,0-53,5-50,2-250,0 Inntekter fra salg av anleggsmidler -0,7-0,4 0,0 0,3-2,6 Tilskudd til investeringer -0,8 0,0-19,0 0,8-45,4 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -114,8-962,7-895,0-847,9-89,4 Andre inntekter -766,5-122,3 0,0 644,2-426,6 Sum ekstern finansiering , ,4-967,5-252,8-814,0 Overført fra driftsregnskapet -131,6-147,2-140,3-15,6-85,3 Bruk av tidligere års udisponert 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av avsetninger -198,0-184,6-172,0 13,4-151,2 Sum finansiering , , ,8-254, ,5 Udekket / Udisponert 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

16 Årsrapport Økonomisk analyse INVESTERINGER PÅ PROGRAMOMRÅDENE PO 7: SAMFERDSEL, FYLKESKOMMUNALE MIDLER PROS- JEKT NR. PROSJEKTNAVN (tall i mill. kr.) AKK. BUD- SJETT (OVER- FØRT FRA TIDLIGERE ÅR) 1) BUD- SJETT TOTAL AKK. BUD- SJETT FOR- BRUK I REST 2) KOMMENTARER 3) Kolåsbanen 0,0 0,0 0,0 39,6-39,6 Kollektivbetjening Fornebu 0,0 2,4 2,4 1,9 0,5 Store kollektivtiltak 0,0 2,4 2,4 41,5-39,1 Strekningsvise tiltak -18,1 73,4 55,3 31,3 24,0 Mindre utbedringer 21,5 38,5 60,0 32,2 27, Gang- og sykkelveier 6,4 54,9 61,2 54,6 6, Trafikksikkerhetstiltak -2,4 38,1 35,7 21,3 14, Miljø- og servicetiltak 21,5 21,3 42,8 28,1 14, Kollektivtrafikktiltak -8,3 74,8 66,5 71,8-5, Planlegging -3,1 4,6 1,5 0,6 0, Grunnerverv -0,3 0,3 0,0 0,0 0,0 Udisponert ramme fylkesveier 0,0 5,8 5,8 0,0 5,8 Sum lokale veitiltak 17,1 311,7 328,8 239,8 89,0 Kollektivterminaler -0,5 0,8 0,4 0,4 0,0 Sum investeringsprosjekter 16,6 314,9 331,6 281,7 49,9 Rekvireringsavvik på bompenger på ca. 40 mill. kr. Forsinkelser på bl.a. Fv. 35 Ombygging av Nordbyveien i Ski og Fv. 164 Løkåstunnellen. Forsinkelser på bl.a. Fv. 82 Forsterkning Tusse-Holtbråten. Forsinkelser på bl.a. Fv. 155 Tangenveien-Råken. Det pågår planlegging av prosjekter som settes i gang i Rekvireringsavvik på Kolsåsbanen på ca. 20 mill. kr. Plassert på "Kollektivtrafikk" av budsjettekniske årsaker. Akershus KollektivTerminaler FKF Pga. rekvireringsavvik er mindreforbruket reelt sett 60 mill. kr mer ) Ved inngangen til hadde Statens Vegvesen fylkesavdeling Akershus ubrukte investeringsrammer på 40,7 mill. kr fra tidligere budsjettår, mens negative rekvireringsavvik på bompenger utgjorde 23,6 mill. kr. I tillegg hadde AFK 51,3 mill. kr som var avsatt til bundet fond. Disse midlene er tidligere knyttet til riksveiprosjekter. 2) Ved utgangen av er gjenstående ubrukte investeringsrammer for AFK 49,9 mill. kr. Prosjekter under Store kollektivtiltak fullfinansieres av midler fra Oslopakke 3. Avvik mellom rekvirering og forbruk av bompenger framkommer residualt under fylkeskommunale midler: Rekvireringsavvik på 60 mill. kr i bompenger knyttet til Kolsåsbanen gjør at samlet mindreforbruk på fylkeskommunale midler reelt sett er 60 mill. kr mer. 3) Fv. = fylkesvei

17 Årsrapport Økonomisk analyse PO 7: SAMFERDSEL, OSLOPAKKE 3-MIDLER PROS- JEKT NR. PROSJEKTNAVN (tall i mill. kr.) AKK. BUD- SJETT (OVER- FØRT FRA TIDLIGERE ÅR) BUD- SJETT TOTAL AKK. BUD- SJETT FOR- BRUK I REST KOMMENTARER *) Kolåsbanen 14,3 634,9 649,2 578,0 71,1 Kollektivbetjening Fornebu 3,0 36,6 39,6 22,1 17,4 Midlertidig omdisponert til Oslo kommune 0,0 13,5 13,5 0,0 13,5 Store kollektivtiltak 17,3 671,4 688,7 600,2 88,5 Strekningsvise tiltak 8,6 10,0 18,6 12,6 6,0 Mindre utbedringer 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Gang- og sykkelveier 34,1 15,0 49,1 13,0 36, Trafikksikkerhetstiltak 0,1 11,9 12,0 10,0 2, Miljø- og servicetiltak 4,0 4,1 8,1 3,5 4, Kollektivtrafikktiltak 89,0 85,5 174,4 63,9 110, Planlegging 11,4 29,0 40,4 33,3 7,1 Sum lokale veitiltak 147,1 155,5 302,6 136,4 166,2 Økt mindreforbruk delvis pga. endret regnskapsteknisk framstilling. Forbruket omfatter 13,5 mill. kr som ble feilaktig belastet Akershus fylkeskommune i stedet for Oslo kommune. Inngår ikke i disponible rammer for AFK i. Stilles til rådighet for AFK i Forsinkelser på bl.a. Fv. 167 Løvhaugen-Guivegen. Forsinkelser på bl.a. Fv. 120 Skedsmokorset-Åsenhagen og Fv. 204 Heggedal knutepunkt. Småinvesteringer 28,0 9,0 37,0 30,0 7,0 Oppgradering trikk og diverse reinvesteringer. Driftsmidler Oslopakke 3 0,0 268,0 268,0 268,0 0,0 Driftsmidler Oslopakke 3 omdisponert til Oslo kommune 346,0 16,0 362,0 0,0 362,0 Inngår ikke i investeringsrammer/-regnskap. Inngår ikke i investeringsrammer/-regnskap. *) Fv. = fylkesvei Sum investeringsprosjekter 192,4 835, ,3 766,5 261,7

18 Årsrapport Økonomisk analyse PO 2: UTDANNING PROS- JEKT NR. PROSJEKTNAVN *) (tall i mill. kr.) REVIDERT KOST- NADS- RAMME BEVILG- NING T.O.M. FORBRUK AFK EIENDOM TOTALT MEDGÅTT T.O.M. REST KOMMENTARER Ski vgs - inneklima 101,0 91,5 5,5 8,6 82, Ski vgs - nytt tilbygg med auditorium og kantine Roald Amundsen vgs - arealutvidelse og ombygging Roald Amundsen vgs - inneklima Dønski vgs - auditorium / Dønski tannklinikk Bleiker vgs - tilrettelagt avdeling Lørenskog vgs - inneklima Lørenskog vgs - nytt tilbygg Lillestrøm vgs - nybygg auditorium, bibliotek Lillestrøm vgs - inneklima Strømmen vgs - ombygging av fellesarealer Strømmen vgs - inneklima Jessheim vgs - ny skole *) vgs = videregående skole 52,5 0,0 0,4 0,8-0,8 43,6 43,6 5,5 10,2 33,4 33,7 25,5 5,3 6,2 19,3 45,0 20,0 20,8 42,3-22,3 74,3 73,3 22,9 54,9 18,4 118,0 112,8 41,5 80,9 31,9 67,6 0,0 1,7 2,3-2,3 161,5 111,1 4,0 14,2 96,9 28,2 14,5 0,0 0,0 14,5 4,8 30,0 0,9 4,4 25,6 107,7 42,8 43,8 87,6-44,8 42,2 42,2 4,8 12,9 29, Hvam vgs - ridehall 16,9 16,8 11,1 13,9 2, Hvam vgs - golfbane 13,1 13,3 1,9 10,8 2,5 Sum omtalte prosjekter 910,1 637,4 170,1 350,0 287,4 Byggearbeidene pågår og forventes ferdigstilt i 3. tertial Prosjektering pågår. Forventet byggestart i juni 2015 med ferdigstillelse i juni Konkurranse generalentreprise pågår. Forventet ferdigstillelse av nybygget sommeren 2015 og ombyggingen i desember Konkurranse om entreprenør pågår. Forventet ferdigstillelse i desember Byggearbeider overtatt 3. tertial. Prosjektet er slått sammen med prosjekt på tannhelse. Nybygget er overtatt 2. tertial. Øvrige arbeider ferdigstilles sommeren Byggearbeider pågår. Forventes ferdigstillt sommeren Prosjektering pågår. Forventet byggestart i 2015 med ferdigstillelse i Byggestart 1. tertial 2014 og forventet ferdigstillelse våren Prosjektet er overført som en del av prosjekt Byggearbeidene er overtatt 3. tertial. Byggearbeidene overtatt 3. tertial. Tilleggsarbeider gjennomføres våren OPS-konkurranse pågår. Kontrakt forventes inngått 2. tertial Byggearbeidene ferdigstilles 1. tertial Byggearbeidene forventes ferdigstilt i

19 Årsrapport Økonomisk analyse PO 3: TANNHELSE PROS- JEKT NR. PROSJEKTNAVN (tall i mill. kr.) REVIDERT KOSTNADS- RAMME BEVILGNING T.O.M. FORBRUK AFK EIENDOM TOTALT MEDGÅTT T.O.M. REST KOMMENTARER Dønski tannklinikk - nye lokaler 0,3 25,0 0,0 0,1 24,9 Sum omtalte prosjekter 0,3 25,0 0,0 0,1 24,9 Byggearbeidene overtatt 3. tertial. Prosjektet er slått sammen med prosjekt på utdanning. Dette gjelder samme bygget. Prosjektene innenfor utdanning og tannhelse er budsjettert og regnskapsført på AFK eiendom FKF. Oversiktene omfatter stort sett bare de største investeringsprosjektene. Roald Amundsen videregående skole skal rehabiliteres, samt et nybygg som inneholder auditorium, lærerarbeidsplasser, grupperom og fellesarealer. Planlagt ferdigstillelse er januar 2016.

20 Årsrapport Økonomisk analyse BALANSE BALANSE (tall i mill.kr) 2012 ENDRING Anleggsmidler , , ,3 Faste eiendommer og anlegg 4 042, , ,1 Utstyr, maskiner og transportmidler 256,0 236,7-19,3 Utlån 2 278, ,7-47,5 Aksjer og andeler 1 735, ,9-3,3 Pensjonsmidler 4 457, ,0-220,1 Omløpsmidler 2 020, ,4-62,7 Kortsiktige fordringer 248,0 197,9-50,1 Premieavvik 383,9 358,5-25,4 Sertifikater 10,0 71,2 61,2 Kasse / bank / post 1 378, ,8-48,4 Sum eiendeler , , ,1 Egenkapital , ,2 977,6 Disposisjonsfond -573,5-538,0 35,5 Bundne driftsfond -327,6-278,9 48,7 Ubundne investeringsfond -18,6-46,6-28,0 Bundne investeringsfond -24,0-31,3-7,3 Regnskapsmessig mindreforbruk -179,2-212,2-33,0 Regnskapsmessig merforbruk 0,0 0,0 0,0 Udisponert i investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 Udekket i investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 Likviditetsreserve 0,0 0,0 0,0 Kapitalkonto , ,7 961,7 Endring i regnskapsprinsipp drift 87,5 87,5 0,0 Endring i regnskapsprinsipp investering 0,0 0,0 0, Langsiktig gjeld , ,2 344,6 Ihendehaverobligasjonslån , ,0-310,0 Pensjonsforpliktelse , ,4 306,5 Sertifikatlån 0,0 0,0 0,0 Andre lån -759,9-411,8 348,1 Kortsiktig gjeld -964,2-922,3 41,9 Kassekreditt 0,0 0,0 0,0 Annen kortsiktig gjeld -957,3-914,4 42,9 Premieavvik -6,9-7,9-1,0 Sum egenkapital og gjeld , , ,1 Memoriakonti Memoriakonto 0,0 0,0 0,0 Ubrukte lånemilder 63,1 63,1 0,0 Andre memoriakonti 189,0 189,0 0,0 Motkonto for memoriakontiene -252,1-252,1 0,0

21 Årsrapport Økonomisk analyse FINANSRAPPORT Rammer og handlingsregler i finansreglementet skal forhindre vesentlig og uønsket finansiell risiko, og det er lagt til grunn et «lavt til moderat risikonivå med tilfredsstillende avkastning». Overordnet formål Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre at fylkeskommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Hovedmålsettingen over tid er å sikre stabile og lave netto finansieringskostnader samt en tilfredsstillende avkastning for fylkeskommunens virksomhet innenfor definerte risikorammer. GJELDSPORTEFØLJE (tall i mill. kr) RENTE- SATS REST- GJELD ANDEL AV TOTAL MAKS MIN VARIG- HET ÅR Obligasjons- og sertifikatlån No FOKUS FRN ,95 % ,2 % 25 % 0 % 0, KBN ,91 % ,7 % 25 % 0 % 0,2 No FRN Swedbank 2,03 % ,2 % 25 % 0 % 0,2 No SEB 2,00 % ,7 % 25 % 0 % 0, KBN ,05 % ,3 % 25 % 0 % 0,2 No Swedbank 1,99 % ,8 % 25 % 0 % 0,2 Sum lån kort rente Rentebytteavtaler *) Rentebytteavtale DnBNOR ,95 % ,2 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea ,39 % ,1 % 25 % 0 % 0,7 Rentebytteavtale DnBNOR ,96 % ,1 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale DnBNOR 2009/2015 3,97 % ,7 % 25 % 0 % 1,2 Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 3,77 % ,1 % 25 % 0 % 3,5 Rentebytteavtale Nordea 2011/2017 3,93 % ,1 % 25 % 0 % 3,3 Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 3,52 % ,1 % 25 % 0 % 6,8 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,35 % ,1 % 25 % 0 % 7,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,11 % ,3 % 25 % 0 % 7,6 Sum rentederivater (fast rente) ,0 % Rentebytteavtaler *) Rentebytteavtale DnBNOR ,88 % ,2 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea ,88 % ,1 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale DnBNOR ,88 % ,1 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale DnBNOR 2009/2015 1,88 % ,7 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 1,88 % ,1 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2011/2017 1,69 % ,1 % 125 % 0 % 0,5 Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 1,88 % ,1 % 125 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 1,88 % ,1 % 125 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 1,88 % ,3 % 125 % 0 % 0,2 Sum rentederivater (kort rente) ,0 % Sum gjeldsportefølje 3,48 % ,0 % Dur= 4 år Dur = 1 år 2,4 *) Rentebytteavtale (SWAP) En rentebytteavtale er en avtale om et bytte av rentebetalingsstrømmer i samme valuta (fra en flytende til fast eller omvendt). Rentebytteavtale/rentesikringsinstrument er et virkemiddel for enklere styring av renterisiko på porteføljen, ved at en raskere kan tilpasse seg rentemarkedet og rentestruktur på porteføljen (andel lån med fast rente og kort/flytende rente). Ofte er også marginpåslaget høyere på ordinære fastrentelån enn ved å benytte rentebytteavtaler. Dersom fylkeskommunen ønsker flytende eller fast rente på eks. lån, er det ikke nødvendigvis mest effektivt å legge ut nytt flytende eller fast lån. Et fastrentelån kan via eks. en rentebytteavtale (SWAP) omgjøres til et lån med flytende rente og omvendt kan lån med flytende rente gjøres om til et fastrentelån.

22 Årsrapport Økonomisk analyse Gjeldsportefølje pr. desember Akershus fylkeskommunes (ordinære) lånegjeld pr var mill. kr. Andelen lånegjeld knyttet til AFK eiendom FKF pr var 1 925,2 mill. kr. Det ble tatt opp 440 mill. kr i nytt lån med flytende rente , herav 289 mill. kr i refinansiering og avdrag. Refinansierte lån i er ytterligere 621 mill. kr opptatt med flytende rente. Som et mål på rammer for grad av rentebinding, er det satt rammer for gjennomsnittlig durasjon/varighet (minimum 1 år - maksimum 4 år) i gjeldsporteføljen med et gjennomsnitt over tid (avhengig av markedssituasjon) på 2-2,5 år, jf. reglementets pkt Gjennomsnittlig durasjon/gjenværende løpetid i låneporteføljen ligger på 2,4 år. Durasjonen er planlagt vesentlig redusert når tre avtaler med rentebinding utløper i løpet av 2014 og lånegjelden øker. Det ble derfor inngått to avtaler med lengre rentebinding pga. meget lave rentenivåer i 2012 (vel 3 prosent), grunnet markedsvurderinger på det tidspunkt om større risiko for renteøkning enn rentenedgang de nærmeste årene. Gjennomsnittlig 2 års markedsrente de siste 5 år ligger på 2,5 prosent, mens gjennomsnittet for 6 mnd. Nibor i samme periode er 2,6 prosent. Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 1,5 prosent i møtet i desember. Anslaget er at styringsrenten blir liggende på dagens nivå fram til sommeren 2015, før den gradvis økes mot et mer normalt nivå. Verdensøkonomien er enda ikke friskmeldt, og veksten i norsk økonomi ser nå ut til å avta noe mer enn Norges Bank så for seg i. Svekket realøkonomi internasjonalt, har ført til at nivåene på lengre renter har vært lavere enn noensinne gjennom 2012 og. Styringsrenten har vært lav fordi prisveksten er lav og fordi rentene ute er svært lave. 6 mnd. Nibor ligger på ca. 1,8 prosent, ekskl. påslag i pengemarkedet for tiden på ca. 0,25 prosent. Følgende tabell viser samlet lånegjeld og nye låneopptak i, fordelt mellom AFK og AFK Eiendom FKF. LÅNEGJELD (tall i kr) LÅNEGJELD AFK SAMLET/KONSERN AFK EIENDOM ANDEL LÅNEGJELD AFK S ANDEL LÅNEGJELD Lånegjeld pr (ekskl. forskuttering veier) Nye lån minus betalte avdrag Sum lånegjeld pr Likviditet og plasseringer Pr er rammen for motpartsrisiko (dvs. risikoen for at motparten i en transaksjon ikke klarer å gjøre opp for seg) ved plasseringer hos hovedbankforbindelse Danske Bank overskredet med ca. 620 mill. kr på driftskonto. I henhold til finansreglementets pkt. 8.5 er rammen for innskudd i hovedbank 350 mill. kr. Rammen har vært overskredet i flere år uten at dette har vært sett på som noen stor risiko, da fylkeskommunens hovedbankforbindelse har vært ansett som solid og midlene kan frigjøres på kort tid. Det vil derfor bli vurdert om fylkeskommunen kan ta større motpartsrisiko, og det vil bli lagt fram sak om revidering av finansreglementet for fylkestinget i Det er likevel noe risiko knyttet til å ha en så stor del av likviditeten plassert ett sted, slik at større spredning av likviditeten vil bli vurdert. Innskudd i Danske Bank gir gode rentebetingelser, slik at det har vært vanskelig å finne alternative plasseringer med den lave risikoprofil som ligger i fylkeskommunens finansreglement. Låneopptak og plasseringer forøvrig er forvaltet i henhold til vedtatt finansreglement. Avkastningsreferanse Tidsinnskudd bank og finansieringsselskap: 2,89 prosent Pengemarkedsfond/sertifikater, durasjon inntil 6 mnd: 1,52 prosent. LIKVIDITETSPORTEFØLJE (tall i kr) AVKASTNING VERDI ANDEL AV TOTAL Norske sertifikater og obligasjoner Bank og finans 0 0,0 % Andre særinnskudd 3,12 % ,8 % Pengemarkedsfond 2,55 % ,0 % Industri 0 0,0 % Danske Bank konsernkonto 2,89 % ,2 % Sum likviditetsportefølje 2,75 % ,0 %