Kosthold og ernæring ved diabetes type 1. v/klinisk ernæringsfysiolog Avdeling for klinisk ernæring Haukeland universitetssykehus
|
|
|
- Line Helle Aronsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kosthold og ernæring ved diabetes type 1 v/klinisk ernæringsfysiolog Avdeling for klinisk ernæring Haukeland universitetssykehus
2 Kost ved diabetes - en viktig del av behandlingen Hva og hvor mye vi spiser påvirker både blodsukkeret, vekten, blodtrykket og nivået av fettstoffer i blodet. Kostholdet har derfor stor betydning både for blodsukkerreguleringen og risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom Image: Clare Bloomfield/FreeDigitalPhotos.net
3 Nasjonal faglig retningslinje for diabetes Utgitt høst 2016 av Helsedirektoratet Det anbefales at personer med diabetes har en kost i tråd med Helsedirektoratets kostråd.
4 Helsedirektoratets kostråd (oppsummert) Grønnsaker, frukt og bær (minst 5 om dagen) Grove kornprodukter Magre meieriprodukter Fisk til middag to til tre ganger i uken og som pålegg Magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrenset inntak av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt Gode fettkilder Moderat inntak av salt og sukker Vann som tørstedrikk Energibalanse *
5 Nasjonal faglig retningslinje for diabetes Matvarer med stivelse og sukker påvirker blodsukkeret og bør tilpasses den enkelte. Ved bruk av måltidsinsulin tilpasses dosen inntaket. Nasjonal faglig retningslinje for diabetes Utgitt høst 2016 av Helsedirektoratet
6 Sunn kost ved diabetes: Bidrar til god blodsukkerregulering Er hjertevennlig Bidrar med de næringsstoffene kroppen trenger Er gjennomførbart over tid Bilde: Clare Bloomfield/FreeDigitalPhotos.net
7 Hva inneholder maten? Karbohydrater - sukker - stivelse - kostfiber Fett Proteiner øker blodsukkeret Gir kroppen energi (kalorier) Vitaminer Mineraler Sporstoffer Antioksidanter Image: Simon Howden / FreeDigitalPhotos.net Tina_Phillips/FreeDigitalPhotos.net
8 Matvarene på venstre side av streken inneholder - sukker og/eller - stivelse Modifisert etter Kostsirkelen fra Landsforeningen for kosthold og helse (LKH) Bilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no "Image courtesy of papaija2008/ FreeDigitalPhotos.net"
9 Type karbohydrat sukker brus saft kaker godteri honning melk frukt bær juice stivelse korn mel brød potet pasta ris mais (belgfrukter) Og matvarer som blir laget av disse kostfiber grønnsaker belgfrukter grove korn/ kornprodukter poteter frukt bær 8 Klinisk ernæringsfysiolog Torild L.Grønnerud, Professor Knut Dahl-Jørgensen Ullevål universitetssykehus 2007
10 Foto: Shdir/NDF, Fotograf Sveinung Bråthen Karbohydrater Det anbefales karbohydrater fra kostfiber- og næringsrike matvarer som fullkornsprodukter belgvekster frukt/bær grønnsaker + magre meieriprodukter Image:Ambro/FreeDigitalPhotos.net
11 Hvor mye karbohydrater? Det anbefales at 45 til 60 % av energibehovet dekkes av karbohydrater. Hvor mange gram karbohydrater som anbefales daglig avhenger av alder, vekt, BMI og kjønn. For mange vil det ligge mellom 225 til 360 gram daglig. Per hovedmåltid kan g karbohydrat være et godt utgangspunkt.
12 Karbohydratinnhold (kh) i forskjellige matvarer 1 brødskive (35 g) 15 g kh 1 banan 25 g kh 1 knekkebrød (15 g) 10 g kh 1 middels eple/pære/appelsin 15 g kh 1 rugsprø (9 g) 5 g kh 10 druer 10 g kh 1 dl havregryn (40 g) 25 g kh 1 potet (70 g) 10 g kh Hvetebolle (50 g) 25 g kh Kokt pasta (150 g) 37 g kh 1 glass melk (2 dl) 10 g kh Kokt ris (150 g) 39 g kh 1 glass juice (2 dl) 20 g kh 1 pitabrød (75 g) 38 g kh Yoghurt nat. (1,5 dl) 8 g kh 1 pølsebrød (30 g) 15 g kh Fruktyoghurt (1,5 dl) 20 g kh 1 tortilla liten(40 g)/stor(60 g) 20/30 g kh Dobbel 0% (1,5 dl) 10 g kh Sushibit 5-10 g kh Skyr uten tilsatt sukker (1 beger/160ml) 6 g kh 50 g potetchips 30 g kh Noen kilder til informasjon om næringsinnholdet i forskjellige matvarer: Næringsdeklarasjon på matvarer
13 Faktorer knyttet til maten som påvirker blodsukkerstigningen Mengde sukker og stivelse Kostfiberinnhold Fettinnhold Tilberedning Form (flytende eller fast) Andre faktorer som kan påvirke blodsukkeret Fysisk aktivitet Sykdom Psykiske påkjenninger, stress Alkohol Bilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt
14 Sukker og stivelse fordøyes og ender opp som enkle sukkerarter (glukose) i blodet blodsukker/blodglukose Mange måltider vil være sammensatt slik at de inneholder en viss andel sukker og/eller stivelse Jo mer sukker og/eller stivelse måltidet inneholder, desto mer insulin trenger kroppen. Bilde: brodogkorn.no
15 3-4 hovedmåltider 0-3 mellommåltider Ideelt: høyst 3-4 timer mellom hvert måltid
16 Fordeler med hyppige måltider Jevnt blodsukker Mindre sulten Bedre konsentrasjon Bedre prestasjonsevne Mer overskudd og bedre humør Bilde: FreeDigitalPhotos.net
17 Raske og langsomme Lav GI Høy GI Langsomme Havregryn Raske Grovbrød med Fiberrikt Hvitt brød Puffet ris/hvete hele korn brød Cornflakes Erter/bønner/linser Brun ris/fullkornsris Basmati/risottoris/grøtris Fullkornspasta Pasta Parboiled ris Klebe-ris Potetmos Villris Poteter Pommes frites Hel frukt Fruktpuré Fruktjuice 17
18 I praksis betyr kunnskapen om GI Jo mindre bearbeidet, finfordelt og raffinert, - jo mer langsomt stiger blodsukkeret Det betyr mer av blant annet: - Hele korn, grove brød og kornvarer - Fullkornsprodukter - Grønnsaker, bønner og linser Og mindre av blant annet - Sukker, honning, søtsaker, brus/saft/juice, øl - Cornflakes, fint bakverk, kokt hvit ris - Pommes frites, potetgull
19 Hva er bra med kostfiber? Reduserer blodsukkerstigningen etter et måltid Binder væske motvirker forstoppelse Reduserer blodkolesterol Mye naturlig kostfiberrik mat har høyt innhold av vitaminer, mineraler og antioksidanter Metter godt Image: m_bartosch / FreeDigitalPhotos.net
20 Kilder til kostfiber Grønnsaker Kornvarer Belgvekster (bønner, linser, erter) Poteter Frukt og bær Nøtter og mandler Foto: Shdir/NDF, Fotograf Sveinung Bråthen
21 Bilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt Hvordan får dekket kostfiberanbefalingen? 4 skiver ekstra grovt brød 13,2 g kostfiber 2 grove rugknekkebrød 4,2 g kostfiber 6 cherrytomater 0,9 g kostfiber Paprika og agurk på brødskivene 0,8 g kostfiber 1 gulrot 1,9 g kostfiber 3 middels poteter 2,6 g kostfiber 150 g grønnsaksblanding 4,8 g kostfiber 2 frukter (eple, appelsin) 6,0 g kostfiber 20 g valnøtter 1,3 g kostfiber Totalt: 35,7 g kostfiber Det ovenstående eksempel viser én av mange måter å få dekket det anbefalte inntak av kostfiber (25 45 g dag)
22 Bilde: Grant Cochrane/FreeDigitalPhotos.net Kornprodukter Det anbefales kornprodukter med høyt innhold av kostfiber og fullkorn. Grovt brød (minst 50% sammalt mel og hele korn) Grove knekkebrød Frokost-/kornblandinger med hele valsede korn Gjerne fullkornsvarianter av ris og pasta
23 Brødskalaen Mer informasjon om merkeordningen finner du på: og Opplysningskontoret for brød og korn
24 Bilder: 5 om dagen Ubegrenset med grønnsaker* Høyst 2-3** fruktporsjoner om dagen Friske, hermetiske, frosne, rå og varmebehandlede Velg de du har lyst på og liker Variasjon og gjerne flere farger *Vær oppmerksom på at mais og avokado ikke er grønnsaker **1 lite glass juice teller som 1 frukt
25 Tallerkenmodellen 1/3 av tallerken med Grønnsaker Potet/Ris/Pasta/brød/ Kjøtt/Fisk/Egg/ Fjærfe Sikrer en bra sammensetning av måltidet Fisk, kjøtt, fjærfe, egg eller skalldyr
26 Bilder: Opplysningskontoret for frukt og grønt Opplysningskontoret for egg og kjøtt For inspirasjon og informasjon:
27 Inntak av tilsatt sukker I tråd med de generelle kostanbefalingene for befolkningen anbefales det ved diabetes at tilsatt sukker bidrar med maksimalt 10 E%. Anbefalt øvre grense for daglig inntak av tilsatt sukker Alder Jenter/kvinner Gutter/menn 9-13 år 50 g g år 55 g 70 g år 55 g 70 g år 50 g 60 g
28 Ingen matvarer er forbudt, det er mengden og hyppigheten som er avgjørende
29 Søtningsstoffer Kan påvirke blodsukkeret Sorbitol Xylitol Mannitol Maltitol Isomalt Laktitol Påvirker ikke blodsukkeret Aspartam Cyklamat Acesulfam K Sakkarin Sukralose Erythritol Stevia Søtningsmidler kan inneholde et eller flere søtstoffer. En oversikt over forskjellige søtningsmidler kan man finne på
30 Når bruke sukkererstatninger? Når du spiser/drikker Frokost- og kornblandinger Grøt Bær/frukt Vafler/lefser/sveler Pannekaker Kaffe/te Når du tilbereder Bakst Desserter Gele Fruktgrøt/-kompott Saft Syltetøy/marmelade Sukkererstatninger Tabletter - Varm drikke Flytende - Desserter, fruktgrøt/-kompott, saft, syltetøy, grøt Pulver/strø - Bakst, frokost- og kornblandinger, vafler/lefser/sveler, pannekaker, desserter
31 Drikke uten sukker Vann Te* Kaffe* Usukret vann/mineralvann** Saft/leskedrikk uten sukker Brus uten sukker *uten tilsatt sukker og/eller melk/fløte **vær oppmerksom på saltinnholdet Sjekk likevel varedeklarasjonene da noen typer drikke kan inneholde fruktsukker/fruktjuice
32 Forskjellig matvaremerking Uten tilsatt sukker betyr ikke sukkerfri matvaren kan ha et naturlig innhold av sukker og/eller være tilsatt råsaft, fruktjuice, frukt, bær e.l. Lett, light, mager fett- eller sukkerinnholdet i produktet er minst 30 prosent lavere enn i et lignende produkt
33 Sunn kost ved diabetes: Bidrar til god blodsukkerregulering Er hjertevennlig Bidrar med de næringsstoffene kroppen trenger Er gjennomførbart over tid Bilde: Clare Bloomfield/FreeDigitalPhotos.net
34 Bilde: Ambro/FreeDigitalPhotos.net Forskjellige typer fett. Mettet fett har ugunstig virkning på flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom (kolesterol, triglyserider, blodets evne til å lage blodpropp), mens det umettede fettet har tilsvarende positiv virkning på de samme risikofaktorene. Enumettet fett ser ut til å ha spesielt gode helseeffekter. Fra «kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Helsedirektoratet 2011.
35 Fett Mettet Enumettet Flerumettet Fete meieriprodukter Olivenolje Solsikkeolje Fete kjøttvarer og kjøttpålegg Rapsolje Soyaolje Kjeks og kaker te-brød, terte, kremkake Avokado, nøtter og mandler Plantemargariner Sjokolade Iskrem, potetgull Kylling, kalkun Fet fisk
36 Bilde: Opplysningskontoret for Meieriprodukter(Melk.no). Meieriprodukter Anbefalt: 3 porsjoner med magre meieriprodukter daglig hvor minst 2 porsjoner er melk, syrnet melk eller yoghurt 1 porsjon kan være 1 middels glass melk/syrnet melk (2 dl) 1 lite beger yoghurt (125 g) 1 porsjon skyr, cottage cheese eller kvarg (ca. 100 g) 1-2 skiver hvitost Magre meieriprodukter Melk : høyst 0,7 g fett pr.100 g Yoghurt: høyst 1,5 g fett pr.100 g Ost: høyst 17 g fett pr.100 g
37 Fjærfe og kjøtt Velg fortrinnsvis hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt Høyst 500 gram pr. uke av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt storfe, svin, sau, geit Magert kjøtt, kjøttprodukter og kjøttpålegg: høyst 10 g fett pr.100 g Bilde: Helsedirektoratet
38 Fisk 2-3 fiskemiddager i uken (totalt g i uken) Bilde: Synnøve Dreyer/Helsedirektoratet Hvorav minst 200 gram er fet fisk som laks, ørret, makrell, sardiner og sild 6 påleggsporsjoner = 1 fiskemiddag Bilde:
39 Fett I matlaging Olje Flytende margarin Myk margarin På brødskiven Myk margarin Lett margarin Majones Rapsolje og olivenolje egner seg til steking*. *Virgin-/jomfruoljer og kaldpressede oljer egner seg ofte ikke til oppvarming Bilde: Opplysningskontoret for egg og kjøtt
40 Bilder: Eksempler på 20 g: Nøtter og mandler Usaltede nøtter/mandler i moderate mengder (20 g/dag) Karbohydrat pr 100,0 g* Paranøtter 2,6 Valnøtter 2,7 Pekannøtter 4,4 Hasselnøtter 4,8 Macadamianøtter 5,6 Mandler 6,3 Peanøtter 7,6 Pistasjnøtter 9,1 Cashewnøtter 29,4 * fra
41 Bilde: Stor & sterk, OUS, 2009 Samme energimengde 80 gram peanøtter har samme energimengde som 1 appelsin, 1 eple, 1 kiwi, 1 banan, gulrøtter, kålrabi, agurk, blomkål, 1 paprika, salat, tomater
42 Fett det mest kaloririke næringsstoffet Det er ingen forskjell i energi (kalorier) mellom mettet og umettet fett Velg de gode fettkildene Foto: Shdir/NDF, Fotograf Sveinung Bråthen
43 Bilde: Carlos.Porto/FreeDigitalPhotos.net Salt Anbefalt inntak: høyst 5 gram/dag Gjennomsnittsinntak: ca. 10 gram/dag Salte fakta: 1 gram salt inneholder ca. 0,4 g natrium(na) 1 gram natrium(na) tilsvarer 2,5 g salt En teskje salt (5 ml) veier ca. 7 g
44 Carlos.Porto/FreeDigitalPhotos.net Hvordan redusere saltinntaket? Velg fortrinnsvis rene råvarer Velg matvarer med lavt til middels saltinnhold Velg ferdigretter med lavt til middels saltinnhold Begrens tilsetning av salt under tilberedning Unnlat å ha saltbøssen på bordet Salte fakta: Lavt saltinnhold: under 0,3 g salt (0,12 g Na) per 100 g vare Middels saltinnhold: 0,3-1,25 g salt (0,12-0,5 g Na) per 100 g vare Høyt saltinnhold: over 1,25 g salt (0,5 g Na) per 100 g vare
45 Alternativer til salt Smakstilsetninger Urter (friske/tørkede) Krydderblandinger uten salt Det kan ta 1-2 uker å venne smaksløkene til mindre salt Bilde: Piyachok Thawornmat/FreeDigitalPhotos.net
46 Helsedirektoratets kostråd (oppsummert) Grønnsaker, frukt og bær (minst 5 om dagen) Grove kornprodukter Magre meieriprodukter Fisk til middag to til tre ganger i uken og som pålegg Magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrenset inntak av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt Gode fettkilder Moderat inntak av salt og sukker Vann som tørstedrikk Energibalanse *
47 Karbohydratvurdering
48 Hva er karbohydratvurdering? Karbohydratvurdering (KHV) er en metode for tilpasning av hurtigvirkende insulin ved Type 1-diabetes
49 Karbohydratvurdering Hurtigvirkende insulin tilpasses mengde karbohydrater i mat og drikke Erfaringer fra studier viser at man kan forutsi omtrent hvor mye blodsukkeret stiger når man vet hvor mye karbohydrater måltidet inneholder Gir mulighet for - mer presis insulindosering - mer fleksibilitet NB: Noen foretrekker å beregne karbohydratinnholdet i måltider mens andre foretrekker faste måltider og mengder.
50 Insulin/karbohydrat ratio Insulindoseringen ved bruk av karbohydratvurdering krever kjennskap til egen insulin/karbohydrat ratio. Insulin/karbohydrat ratio forteller hvor mange gram karbohydrat (kh) som tas hånd om av 1IE insulin. Insulin/karbohydrat ratioen varierer fra person til person. En person kan ha forskjellig insulin/karbohydratratio i løpet av en dag og i løpet av livet.
51 Hvor mye insulin? Et eksempel Kari sin insulin/karbohydrat-ratio er 1:15 (dvs. 1 enhet insulin enhet dekker 15 g karbohydrat). Kari spiser tortillas til lunsj: 2 tortillalefser 40 g kh 100 g karbonadedeig 0 g kh 1 ss. rømme 0 g kh Grønnsaker 0 g kh 2 ss. mais 5 g kh 1 ring ananas 10 g kh 1 dl tacosaus 5 g kh Totalt: 60 g kh 60:15 = 4 Kari setter 4 enheter insulin til dette måltidet.
52 Insulin/karbohydrat ratio Det er flere metoder for å finne sin insulin/karbohydrat ratio. Til dette kan man trenge hjelp av helsepersonell.
53 Du kan teste ut hvor mye insulin du trenger til en enkelt matvare eller et valgt måltid ved hjelp av blodsukkermålinger: - Mål blodsukkeret før du spiser, 1-2 timer etter måltidet og før neste måltid (etter ca. 4 timer) - Hvis blodsukkeret stiger ca. 3-5 mmol/l etter 1-2 timer og returnerer til utgangspunktet før neste måltid, er insulindosen passe. - Du bør teste samme matvare/måltider flere ganger, fordi det er mange forhold som kan variere. Fra heftet: Karbohydrater og insulin (T.L. Grønnerud, K. Saxegaard og K. Dahl-Jørgensen).
54 Blodsukkeret måles før måltidet. Hvis blodsukkeret er tilbake på omtrent samme nivå før neste måltid, var insulindosen tilstrekkelig til den maten som ble spist. Måltidsdosen Prøv deg fram med blodsukkermålinger Før mat 1 ½ - 2 timer Før neste måltid etter mat (etter ca. 4 timer) For lite insulin Stigning 3-5 mmol/l Passe insulin mat insulin For mye insulin 54
55 Ta utgangspunkt i måltidene som hadde fine blodsukkerverdier. Se hvor mye KH disse måltidene inneholdt og hvor mye insulin som ble satt Eks: Brukte 5 enheter insulin på 50 g KH 50 : 5 = 10 Insulin-karbohydrat ratio blir 1:10. Dvs: 1 enhet insulin tok hånd om 10 g kh i dette måltidet. Du bør teste samme matvare/måltider flere ganger, fordi det er mange forhold som kan variere.
56 Hvor mye insulin? Tenk i denne rekkefølgen: 1. Hvor mye karbohydrater inneholder måltidet? 2. Hvilken aktivitet hadde du før og/eller skal ha etter måltidet? Alle disse tre vurderingen er viktige for å kunne anslå riktig mengde insulin. 3. Er blodsukkeret før måltidet høyt eller lavt? Fra heftet: Karbohydrater og insulin (T.L. Grønnerud, K. Saxegaard og K. Dahl-Jørgensen).
57 Karbohydratvurdering Et verktøy for karbohydratvurdering: Karbohydrater og insulin tilpass insulin til maten du spiser. Foto av ulike matvarer som inneholder ca. 10 g karbohydrat. Ment som hjelp til å vurdere karbohydratinnholdet i egne matporsjoner. Tabell med oversikt over karbohydratinnhold i vanlige porsjoner av noen utvalgte matvarer.
58 Fra:
Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
Kosthold ved diabetes
Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
Kosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
Kostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes
Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt
ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med
09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,
SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net
Spis for livet Om karbohydrater
Spis for livet Om karbohydrater Avdeling for klinisk ernæring, Haukeland sykehus 1 Mer om : 1. Måltidsfordeling og blodsukker. På topp hele dagen? 2. Skiftarbeid og arbeidsytelse 3. Om karbohydrater og
Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll
19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok
Kostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
Sandefjord svømmeklubb
Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".
Næringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
Fysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
Vanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
Sunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken
Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.
Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
Mat før og etter trening
Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1
Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan
Levevaner (kosthold) ved diabetes Kirsti Bjerkan Diabetesforum Oslo og Akershus 16.11.2016 Revisjon av norsk retningslinje: Gruppesammensetning levevaner ved diabetes Anne-Marie Aas gruppeleder, Kosthold
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre
Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever
Dagsmeny for kvinner kcal
Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned
En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll
En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring
Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom
Mange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
Kosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere
Mat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET
MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet
MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell
MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon
Kosthold ved diabetes
Kosthold ved diabetes Diabeteskurs 23. april 2013 Klinisk ernæringsfysiolog Britt Olufsen Kristiansund sjukehus Behandlingsmål Lik for alle med diabetes - uansett type? Maten og blodsukkeret Hva påvirker
Kosthold ved diabetes - bra mat for alle
Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?
Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund
Hjertevennlig mat Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund Sunn og god mat Grove kornprodukter med høy fiberandel Grønnsaker og frukt (spis fargerikt) Fisk (både som pålegg og til middag) Olje
SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014
SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
Kosthold og diabetes type 2: Hva er nytt om kosten og vektreduksjon i de nye behandlingsretningslinjene?
Kosthold og diabetes type 2: Hva er nytt om kosten og vektreduksjon i de nye behandlingsretningslinjene? Diabetesforum 2017 Anne-Marie Aas og Jøran Hjelmesæth Nasjonal faglig retningslinje for diabetes
Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!
Tema Kosthold for dansere Ballettskolen ved Den Norske Opera og Ballett, 2012 Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog Hverdagskost Generelle behov Hva er et godt kosthold for dansere? Hva bør jeg spise?
Kosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
Kosthold for bueskyttere
Kosthold for bueskyttere Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Optimalisere ferdigheter og prestasjon Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing Konsentrasjon Kostholdets
Velge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet
Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i
Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog
Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter
Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge
Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis
Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth
Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har
Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)
Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Lise i et nøtteskall 2 AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Lisevonkrogh.wordpress.com 3 Bramat.no og bratrening.no
Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland
Smart kosthold i forbindelse med trening Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Tema Smart mat i forbindelse med trening Viktige komponenter i kostholdet Vanlige «feiler» Tips før, under og etter trening
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS
Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og
Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å
Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt
Nasjonale retningslinjer/råd
Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge
Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011
Overvekt og livsstilsendring Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt i ung alder Britisk studie har sett på KMI fra 2 års alder relatert til dødelighet i alderen 26-60 år KMI
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne
Huntington Det lille ekstra
Huntington Det lille ekstra 7.11.18 Hva er energi? Mat gir energi i form av brennstoffer det må ikke forveksles med å kjenne seg oppkvikket. Energien fra mat holder kroppsmotoren i gang Energien fra mat
for bedre helse FAKTAARK
FAKTAARK 5 om dagen Hva er 5 om dagen? Tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt Anbefalt inntak er om lag 750 gram per dag En porsjon frukt og grønnsaker tilsvarer: 1 stor frukt, 2 plommer, 2 kiwi,
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014
HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn
Væskebalanse ved trening. Inn. Urin 1400ml/dag Svette: 1500ml/time Utånding: 350ml/dag Avføring:100ml/dag
Sportsernæring På MENYEN i dag Utdypende sportsernæring Væskebalanse Glykogenlagre Restitusjon: -mat i hverdagen Nedkjøling Kroppen vil alltid prøve å holde kroppstemperaturen rundt 37⁰C. Nårman er fysisk
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1
Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000
Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe
SMARTE KOSTRÅD NÅR MATINNTAKET ER ET STREV Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe Hva er sunt? Dato: 5. august 2011 Dato: 27. august 2011 Hva er sunt? Dato: 22. november 2009 Dato: 6. januar 2010
Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold
Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått
Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen
Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på
Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten
Matbilder Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Pålegg Peanøttsmør er et veldig energitett pålegg En boks Peanøttsmør inneholder 12,5 sukkerbiter og 200
Spis for livet - spis for hjertet
Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?
Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003
Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003 Hvor mye næring og energi vi trenger er individuelt og avgjøres av sammenhengen mellom den enkeltes
VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE
VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
Fett, karbohydrater og proteiner
FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer
HVORFOR GJØR IKKE PASIENTEN SOM VI SIER?
DIABETESOPPFØLGING PÅ FASTLEGEKONTORET KOSTVEILEDNING HVORFOR GJØR IKKE PASIENTEN SOM VI SIER? Av klinisk ernæringsfysiolog/ Cand Scient i ernæring Doktorgradsstipendiat, OUS Ullevål, Tine Mejlbo Sundfør
Gruppesamling 2. Hovedfokus: Kosthold
Gruppesamling 2 Hovedfokus: Kosthold Forrige samling Har dere hatt nytte av det vi snakket om sist? Hva kan du gjøre for å unngå å få diabetes og for å ha kontroll på sykdommen? Er det nødvendig for deg
Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
Din guide til. Matvalg for god helse. Din mat skal være din medisin!
Din guide til Matvalg for god helse Din mat skal være din medisin! MATVALG FOR GOD HELSE Spis rene, naturlige matvarer. Det vil si mat som ikke er bearbeidet på en fabrikk. Mat uten innholdsfortegnelse.
Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no
! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske
MAT OG DIABETES. Kari Hege Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset
MAT OG DIABETES Kari Hege Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset UNDERVISNINGSMATERIELL www.shdir.no Ernæring, Kostholdsråd, Grønn resept, Presentasjon kurslederkurs DIABETES TYPE 1 ER
www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no
www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Guro B. Smedshaug Seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen Stavanger(gsm@helsedir.no) 9.Januar 2012 13.01.2012 1 Disposisjon Litt om Helsedirektoratet Litt om den
Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE
Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes.
Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes. Kostprinsipper og kostråd i dette kapittel følger de nasjonale retningslinjer og anbefalinger for diabetes. Dette kapittel tar kun for seg diabetes type 2.
Gode matvaner til ungdom. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth 14. Mars 2011
Gode matvaner til ungdom Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth 14. Mars 2011 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Du skal handle lunsj - hva bestemmer valget ditt? Du skal handle middag - hva bestemmer
Små grep for å tilby. sunn mat på farten
Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes
Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»
Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget
Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge
Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre
Ukesmeny med 1900 kcal daglig
Ukesmeny med 1900 kcal daglig Dag 1 FROKOST - SMOOTHIE Banan 2 stk Eplejuice 5 dl En pose frosne bær - jordbær har vi valgt Ett glass melk ved siden av :-) Det kan være at du ikke klarer alt til frokost.
VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE
VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.