AMU 3. HMS arbeid i POA 4. HMS-prosjektet 5. Personskader og nestenulykker 6. IA-arbeid og sykefravær 7. BHT Hjelp Strålevern 12.

Transkript

1

2 Side 2 Innholdsfortegnelse AMU 3 HMS arbeid i POA 4 HMS-prosjektet 5 Personskader og nestenulykker 6 IA-arbeid og sykefravær 7 BHT Hjelp 24 8 Strålevern 12 Miljø 13 Sikkerhet (DSA) 14 Generell, forebyggende sikkerhet 15 Brannvern 16 Beredskap 17 Institutter og avdelinger 18 ILP 19 IPM 20 IØR 21 INA 22 IKBM 24 IMT 26 Noragric 27 IHA 28 SEVU 29 SHF 30 SKP 31 SA 32 DSA 33 POU 34

3 UMB Side 3 AMU Det har til sammen vært 5 møter i AMU dette året. Faste saker som AMU har behandlet har vært IAarbeid, omstilling på IPM og rapporter om ulykker og nestenulykker. Omstillingsarbeidet på IPM ble fjernet som fast sak på maimøtet. På de to møtene i høst semesteret har AMU hatt møte på henholdsvis IMT og SHF, hvor AMU har fått informasjon om utfordringer i arbeidsmiljøet på enhetene. På SHF ble det også foretatt en befaring hvor AMU fikk omvisning på byggeplassen til den nye pelsdyrfarmen, grisefjøset og storfjøset. Vedtak i AMU i 2006: - AMU slutter seg til forslaget om at ID-kort bæres synlig fra høsten Sekretariatet foreslår at HMS-prosjektleder får ansvar for å sette i gang nødvendige undersøkelser mht muggsopp i meieribygningen. - HMS-prosjektleder i samarbeid med Isotoplaboratorietsetter i gang kartlegging av alle UMB-ansatte som har arbeid som medfører yrkeseksponering av stråling, for å sikre disse rutinemessige helsekontroller. - Orientering fra omstillingsarbeidet ved IPM fjernes som fast sak i AMU - AMU støtter en nedlegging av attføringsutvalget og AKAN og at POA diskuterer dette videre med tjenestemannsapparatet - Heikki Fjelldal kontakter SiÅs for en dialog rundt avfallshåndteringen i kantinene - AMUs utvalg for byggesaker utvides med to personer. Leif Thomas og Lena Grønflaten blir med fra neste møte - AMU stiller seg positiv til å forskyve bedriftshelsetjenestens fokus fra generelle helseundersøkelser til oppgaver knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet ved UMB. POA utarbeider en ny avtale rundt bruken av Hjelp 24 og legger den frem for AMU til høsten - AMU støtter innføringen av webbasert avviksrapportering - Ny rutine for innkjøp av databrille vedtatt - AMU støtter innføring av ny rutine ved utleie (brann og sikkerhet) - AMU støtter innføring av ny rutine for målrettede undersøkelser - AMU støtter mer informasjon til de ansatte ved ombygging, graving og reparasjoner - AMU stiller seg bak høyskolestyrets vedtak fra 1981 vedrørende hund på UMB. HMS-prosjektleder Lena Grønflaten sørger for nødvendig informasjon på intranettet - AMU tar orienteringen om brukerundersøkelsen trening for ansatte til etterretning. AMU anbefaler ovenfor Adm. dir. at man disponerer midler til et variert tilbud med gratis trening i GG-hallen minimum en time pr. uke for alle ansatte. Følgende personer har vært medlem av AMU i 2006 Medlemmer Arbeidsgiverrepresentantene: Nils Dugstad* Terje Holsen Vidar Thue Hansen Stein Valsø Varamedlemmer Jan Olav Aasbø Hans Fredrik Hoen Jessica Kathle Trygve Skjevdal Tjenestemannsrepresentantene: Ågot Aakra John Einset** Annie Aasen, Kurt Johansen Arnljot Mehll Kari Eikanger Torfinn Torp Torill Trædal Sekretærfunksjon: POA Ågot Aakra har vært leder i AMU frem til John Einset overtok ansvaret ut året. * t.o.m Einar Eriksen ** Lars Snipen har vært vara for John Einset fra

4 Side 4 HMS arbeid i POA IA-arbeid, AMU, årsrapportering, koordinatorrollen med BHT og kompetanseoppbygging har vært en del av HMS arbeidet som POA har ivaretatt de siste årene. 1. mars 2006 ble det ansatte en HMSprosjektleder for å gå systematisk igjennom HMS arbeidet ved UMB. HMS prosjektleder har i samarbeid med andre ansatte ved POA brukt tid på å lage egne internsider for HMS, nye rutiner og HMS-prosjektet (se eget punkt). Det har blitt laget egne nettsider for HMS for ansatte og studenter. - Forelesninger om risiko i hverdagen og støy (Hjelp 24) I forbindelse med fare for El-streik (juli 2006) og at dette kunne føre til fare for husdyr og tap av forskningsmateriale arrangerte POA etter initiativ fra Administrerende direktør et møte for å kartlegge antall aggregater og behov for strøm ved en eventuell krise. Det ble laget en strategi på møte for å imøtekomme en eventuell El-streik. Av nye rutiner kan nevnes; rutine for databriller for ansatte ved UMB, ny for målrettede helseundersøkelser for ansatte og innføring av online avviksmelding via internettet. Det har også blitt utviklet egne vernerundeskjema, et for generelle forhold og et for lab. og verksteder. Veiledning til skjemaene er også utarbeidet i samarbeid med Hjelp 24. For å bedre sikkerheten ved SHF, har det i samarbeid Landbrukets HMS og SHF også blitt utarbeidet egne vernerundeskjema for UMBs driftsbygninger. I løpet av høsten ble det også laget en intern undersøkelse om trening og ansatte. På grunnlag av undersøkelsen godkjente Administrerende direktør et treningsopplegg for ansatte. De kan trene gratis onsdager kl i GG-hallen med tilbud om aerobics, spinning og ballspill (oppstart ) Avdelingen har hatt ansvar for å være pådrivere og rådgivere i prosesser knyttet til samarbeidsproblemer og konflikter med forankring i arbeidsmiljøet. Det har vært arbeidet med dette generelt på alle nivå i organisasjonen, både på gruppe- og individnivå. Avdelingen innehar koordinatorrollen mellom Hjelp 24 og alle enhetene og Sentraladministrasjonen, både formelt og praktisk. For å sikre enhetlig målsetting i personalsaker og i arbeidet med langtidssykemeldte, har avdelingen vært aktive samarbeidspartnere med bedriftslegen og ledere. POA har også arbeidet forebyggende ved å tilby utviklingssamtaler/coachingsamtaler. I løpet av 2006 har det vært gjennomført systematiske samtaler med flere personer. Ansvaret for å registrer sykemeldte på enhetene ligger til denne avdelingen. I 2006 har POA også arbeidet med å forbedre rutinene knyttet til refusjon av sykepenger for tilsatte fra NAV- Trygd. Dette er en kvalitetsforbedring som sikrer UMB de riktige refusjonsbeløpene. For å få et økt fokus på risikoreduserende tiltak ble det i høst arrangert følgende kurs og seminarer: - Forelesninger ved SHF med fokus på sikkerhet (Landbrukets HMS) og ergonomi ( Hjelp 24) i landbruket. - Seminar for vaskepersonale ved UMB (Hjelp 24)- Av sammensatte årsaker har det vært behov for å tilby tilsatte nye arbeidsoppgaver. POA har hatt ansvar i prosesser med omstilling/omplassering av overtallige og/eller personer i utsatte situasjoner. POA har i løpet av året hatt jevnlige samtaler med seniorer som nærmer seg pensjonsalder om arbeidssituasjon, framtid og pensjonsmuligheter.

5 Side 5 HMS prosjektet HMS-avdelingen ved UMB hadde i 2001 fem hele stillinger som omfattet lege, fysioterapeut, sykepleier, verneingeniør og sekretær. Organiseringen av helse-, miljø og sikkerhet har forandret seg mye siden den gang, og det har de siste 5 årene vært en overgang til ekstern bedriftshelsetjeneste levert av Hjelp24. De siste par årene har det ikke vært en stilling med det koordinerende ansvaret for HMS ved UMB. Med bakgrunn i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid ivirksomheter (internkontrollforskrift), ny arbeidsmiljølov og ny intern styringsstruktur ved UMB ble det pr. 1. mars 2006 ansatt en HMSprosjektleder. Hensikten med denne stillingen er å få revidert og oppdatert det systematiske arbeidet og målene for helse, miljø og sikkerhet ved UMB. Det ønskelige utfallet av HMS- prosjektet i sin helhet er å få til et mer effektivt og tydelig HMS- arbeid som er tilpasset dagens styrings- og ledelsesmodell. Det vil være viktig å få til en: myndighet. Dette vil kunne forebygge uklarheter, ulykker og konflikter. Gruppa er godt i gang med arbeidet, men er ikke ferdig med sin innstilling. Sluttføring, oppsummering og rapport fra prosjektet er planlagt levert den Styringsgruppens medlemmer: Nils Dugstad (leder) Elizabeth de Jong Faye Benedict Dag Guttormsen Lena Grønflaten (sekretær) Arbeidsgruppens medlemmer: Terje Holsen Kjersti Sørli Rimer Arnljot Mehl Lindis Skipperud Lena Grønflaten (koordinator) - Gjennomgang av målsetning, organisering og ansvarsfordeling for arbeids- og læringsmiljøet - Kartlegging av risiko og tiltak for å redusere risikoforholdene Det ble opprettet en styrings- og arbeidsgruppe for prosjektet i september Arbeidsgruppa har i møter i høst fokusert på å få skrevet et overordnet mål for HMS for UMB i tillegg å definere roller, ansvar og myndighet i HMS-arbeidet lokalt og sentralt ved UMB. Dagens organisering av bl.a. internkontroll HMS, sikkerhet og brannvern er ikke tilfredsstillende og det har ved flere anledninger vært misforståelser rundt hvem som har ansvar og myndighet innen for de forskjellige områdene. Når det gjelder organisering ved UMB er det viktig å få avklart roller, ansvar og

6 Side 6 Personskader og nestenulykker Høsten 2006 ble det innført nettbasert avviksmelding for HMS. Avviksmelding skal fylles ut av ansatte og studenter: - ved nestenulykker og ulykker som gir skader på ansatte, studenter, dyr eller materiell - når arbeids- og opplæringsmiljøet ikke er i overensstemmelse med lover, forskrifter og UMBs egen målsetning på området. Alle hendelsene som skjedde før novembermøtet har vært rapportert i AMU. Skadene skyldes fall, klem, kutt eller kjemikaliehåndtering. Skadene ved DSA og SHF skyldes i hovedsak at personell i disse to avdelingene jobber med maskiner og utfører jobber i et mer uforutsigbart arbeidsmiljø enn de fra enheter med kun kontorlandskap. For å få mer fokus på sikkerhet ved SHF har POA i samarbeid med SHF tatt initiativet til egne forelesninger om sikkerhet i landbruket (Landbrukets HMS) og ergonomi (Hjelp 24) (Se SHF egen årsrapport). I tillegg ble landbrukets HMS tatt med på vernerunde i flere av driftsbygningene ved SHF for å hjelpe til å finne mulige risikoområder. Ansatte ved verksteder, SHF og DSA ble også spesielt invitert til å delta på foredrag holdt av yrkeshygienikeren i Hjelp 24 med tema risiko i hverdagen og Tenk på helsa når du arbeider med støy (med ca 25 deltagere). På IHA har to av de ansatte på biefarmen utviklet allergi mot bier og er avhengig av relativt rask behandling etter stikk. Det ble derfor etter et par hendelser i sommer arrangert et møte med ansatte på biefarmen, ledelsen på IHA, verneombud og HMS-prosjektleder. Det ble laget planer for videre oppfølging på møtet. I løpet av de siste årene har det vært noen få hendelser som involverer kjemikaler i form av etseskader eller sprut mot øyne. For å sette fokus på laboratoriesikkerhet generell ved UMB vil det i løpet av mars 2007 bli arrangert en dag med Sikkerhet på laboratoriet og kjemisk helsefare for lab. personell og verneombud (Hjelp 24). Når det gjelder nestenulykker er det hendelsen hvor en propan/butanbeholder ble satt på en kokeplate under en studentøvelse som har hatt det største potensiale til å føre til alvorlige personskader. Etter at beholderen eksploderte ble flere vinduer blåst ut og ventilasjonskanaler ble fraksjonert. Det var 11 studenter og 2 ansatte tilstede da ulykken skjedde. De ble fulgt opp av kriseteamet i Ås. Nye lab. rutiner er iverksatt for å hindre at dette skjer igjen. Følgende hendelser har blitt rapportert inn: Personskader - totalt IMT IKBM SA SHF DSA IHA IØR IPM Nestenulykker 2 0 Personskader - totalt IMT IKBM SA SHF DSA IHA Avdelingsvis fordeling av personskader IØR IPM Nestenulykker

7 UMB Side 7 HMS Opplæring IA- arbeid og sykefravær Diverse opplæringstiltak gjennomført av Personal- og organisasjonsavdelingen: - obligatorisk opplæring for verneombud og AMUmedlemmer (varaopprykk, verneombud med delvis opplæring) i samarbeid med Skogforsk - obligatorisk opplæring i arbeidsmiljø for Sentrallederteamet (4 timer) - 3 kurs i førstehjelp. Deltakere fra SHF, DSA, IKBM, IØR, IMT, INA - etikkseminar felles for alle instituttstyrene - opplæring i konflikthåndtering. Eksternt kurs med deltakere fra Sentraladministrasjonen, DSA og SHF. - opplæring i ergonomi for grupper ved INA og IMT - opplæring og ergonomisk tilrettelegging for enkeltpersoner ved enhetene (Hjelp 24) - forelesninger ved SHF med fokus på sikkerhet (Landbrukets HMS) og ergonomi ( Hjelp 24) i landbruket. - seminar for vaskepersonale ved UMB (Hjelp 24) - forelesninger om risiko i hverdagen og støy (Hjelp 24) Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) ble inngått i Avdelingen har vært pådrivere i arbeidet med implementering av IA avtalen. Dette arbeidet fortsetter i 2007 som en trinnvis prosess ved hver av følgende enheter: ILP, INA, IKBM, Noragric, SA, IMT, IØR, SEVU, INFO, IPM, IHA, DSA, SHF, SKP. Status pr. 31. desember 2006: - avsluttet ved 6 enheter - delvis avsluttet 4 enheter - gjenstår 4 enheter Legemeldt fravær ved UMB var i 2006 på 3.9 %. Gjennomsnittelig legemeldt i hele landet er 6.1 % for Sykefraværet gikk opp i samtlige sektorer. Statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) økte mest med 4,5 prosent. Innenfor statlig forvaltning økte undervisningsnæringen (universiteter og høgskoler) klart mest med 9,0 prosent, mens helse- og sosialnæringen (i hovedsak helseforetakene) hadde en økning på 4,3 prosent. UMB må derfor sies å ha et lavt og stabilt sykefravær i forhold til utviklingen ellers i sektoren. Legemeldt fravær (%) 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Årstall

8 Side 8 BHT Hjelp 24 Bedriftshelsetjenestens arbeid (POA) UMB brukte i overkant av kr til arbeidsmiljøarbeid gjennom avtalen med Hjelp 24 bedriftslege Ingunn Kalsnes fra Hjelp 24 har i større grad gått inn i samtale- og rådgivningstjeneste med tilsatte på alle nivå ved UMB, på gruppe- og individnivå. Det fokuseres mer på forebyggende arbeid og oppfølging av langtidssykemeldte framfor undersøkelser og behandling. Tradisjonelle helseundersøkelser er nedprioritert. Tilsatte med risikoutsatt arbeid får tilbud om undersøkelse hvert 3. år, andre hvert 5. år. opplæring innenfor ergonomi, måling av luftkvalitet, soppangrep og kjemikaliehåndtering faglige bidrag på obligatorisk arbeidsmiljøkurs for verneombud, AMU medlemmer og ledere på bakgrunn av oppstartperiode for ny bedriftslege. I løpet av 2006 har UMB i samarbeid med Bedriftshelsetjenesten evaluert innholdet i tjenestetilbudet. Dette innebærer en omlegging og reduksjon av de tradisjonelle arbeidshelseundersøkelsene av alle ansatte. En vil i stedet gjennomføre målrettede helseundersøkelser for aktuelle arbeidstakere basert på helserisiko i de yrkesgruppene som defineres som utsatt i arbeidsmedisinsk forstand. Dette oppfattes som en modernisering av vårt tjenestetilbud og medfører frigjøring av bedriftslegens tid, som da kan benyttes til arbeidsmiljørettet aktivitet på gruppe- og individnivå ute i enhetene. Det har gjennom året vært gjennomført flere samarbeids- og planleggingsmøter med UMBs BHT-koordinatorer. Hjelp24 BHT beskriver samarbeidet som meget tilfredsstillende. Ny bedriftslege, Ingunn Kalsnes BHTs arbeid (oppsummering fra Hjelp 24) UMB har benyttet Hjelp24 BHT som leverandør av bedriftshelsetjeneste i Bedriftshelsetjenesten disponerer lokaler inne på Universitetsområdet og har vært tilstede stort sett hver tirsdag gjennom året. Bedriftslege Tor Bertil Martinsen sluttet i Hjelp24 i mars 2006 og ble erstattet av bedriftslege Ingunn Kalsnes. For øvrig har Yrkeshygieniker Tove Ulvåen, Bedriftsfysioterapeut Harald Robertsen, Helsesekretær Yvonne Stubberud og Kontaktperson Øyvind Brodtkorb inngått i teamet som har bistått UMB. Bedriftshelsetjenesten registrerer fortløpende sin aktivitet og timeforbruk i et databasert registreringssystem. Volumet som er levert i 2006 er noe i overkant av de rammene UMB har satt. Overskridelsen er av Hjelp24 definert som en ressursmessig kompensasjon

9 UMB Side 9 BHT Hjelp 24 Aktiviteten ved bedriftshelsetjenestens kontor har i 2006 hovedsakelig vært konsentrert om rutinemessige helsekontroller og arbeidsmedisinsk poliklinikk. Herunder ligger fortløpende videreutvikling, kvalitetssikring og praktisk oppfølging av vaksinasjonsprogrammet ved UMB. Reisevaksineringer har utgått av dette repertoaret og tas hånd om av kommunens lokale vaksinasjonskontor. På initiativ fra POA har man i fellesskap sett på hvordan BHT`s ressurser best kan utnyttes. Fra og med inneværende år vil man som et resultat av denne vurderingen kun utføre helsekontroller som er forskriftsmessig begrunnet, og de rutinemessige innkallinger av samtlige ansatte med års mellomrom bortfaller. Dette vil naturliggjøre større bruk av fastlegene hvilket er hensiktsmessig i forhold til problemstillinger som ikke har implikasjoner for den enkeltes arbeidshelse. Denne endring i satsningsområde nødvendiggjør imidlertid en bevisst og aktiv holdning hos den enkelte leder, og også ved POA og BHT, i å årvåkent fange opp enkeltpersoner og miljøer med problemer av arbeidsmedisinsk art. Som et ledd i dette er det ønskelig at bedriftslegen en gang i løpet av året har en samtale med de ulike insituttledere for å etablere en dialog om de ansattes arbeidshelse. Det vil være et kapasitetsspørsmål når BHT får avviklet disse samtalene. Det enkelte institutt oppfordres derfor til fortløpende å kontakte oss for gjennomgang av problemstillinger med både generell og personspesifikk karakter underveis, og slike henvendelser vil bli høyt prioritert. Gjennom 2006 har man sett at forekomsten av plager fra bevegelsesapparatet er som forventet i en bedrift med mange kontoransatte. UMB har prioritert høyt å skaffe tilpassede hjelpemidler ved slik problematikk, og de ansatte har igjen og igjen gitt aktivt uttrykk for å føle seg ivaretatt i så måte. Vår bedriftsfysioterapeut har gjort forløpende arbeidsplassbesøk for å bistå med råd i denne sammenheng. Et annet hovedområde de ansatte har søkt bedriftshelsetjenesten for i siste år, tilhører det psykososiale arbeidsmiljø, og mye av vår tid i virksomheten har gått med på å dekke det behov man her har hatt for vår hjelp. Problemene kan ha vært personlige med kombinerte årsaksforhold, men man har også sett trender der enkelte miljøer tilsynelatende har store belastninger resulterende i økende sykelighet i staben. Dette vil følges opp i inneværende år. Arbeidet omkring sykemeldte står sentralt i vårt satsningsområde. Det er ønskelig at man innfører rutinemessige henvisninger av langtidssykemeldte til BHT, i hvert fall ved sykefravær som går mot 8 uker. Man kan under vanlige omstendigheter ikke kreve at den ansatte aksepterer konsultasjon med bedriftslege. Anvendelse av en praksis som nevnt over, vil likevel kunne bidra til å alminneliggjøre samarbeid mellom arbeidsgiver og BHT omkring sykemeldte. Det er med forventning vi nå har tatt fatt på et nytt virkeår ved UMBs bedriftshelsetjeneste. Nye prioriteringer har med tiden tvunget seg fram som et resultat av de behov man registrerer og de ressurser som står til disposisjon. Bedriftshelsetjenesten er i så måte i fortløpende utvikling, og vi er takknemlige for kritiske tilbakemeldinger fra våre brukere for å kunne lykkes bedre i dette. Ingunn Kalsnes, bedriftslege Hjelp 24 BHT

10 Side 10 BHT, fysioterapeut i Hjelp 24 Oppdragene er formidlet via Lena Grønflaten og Turid I. Næs. Arbeidet har bestått av ergonomiske vurderinger(2/3 av arbeidet) og kurs- og informasjonsvirksomhet(1/3 av arbeidet). Sted. Tidspunkt Kommentar Harald Robertsen, Hjelp24 ADM Arb.plass, vurdering 2 ansatte. Rådgivning og forslag til tiltak. ADM Arb.plass, vurdering 1 ansatt. Rådgivning og forslag til tiltak. ADM Arb.plass, vurdering 1 ansatt. Rådgivning og forslag til tiltak. INA Rådgivning, nybygg. INA Rådgivning, arb.plass INA Kurs/Undervisning IPM Arb.plass, vurdering 1 ansatt. Rådgivning og forslag til tiltak. IPM Arb.plass, vurdering 1 ansatt. Rådgivning og forslag til tiltak. IPM Arb.plass, vurdering 1 ansatt. Rådgivning og forslag til tiltak. IPM Arb.plass, vurdering 1 ansatt. Rådgivning og forslag til tiltak IMT Kurs/Undervisning IMT Arb.plass, vurdering 3 ansatte. Rådgivning og forslag til tiltak Renholderne Kurs/Undervisning Renholderne Kurs/Undervisning IHA Rådgivning arb.miljøspørsmål IHA Rådgivning arb.miljøspørsmål IKBM Arb.plass, vurdering 1 ansatt. Rådgivning og forslag til tiltak. IKBM Arb.plass, vurdering 1 ansatt. Rådgivning og forslag til tiltak

11 UMB Side 11 Yrkeshygieniker (Hjelp 24) Følgende er utført av yrkeshygieniker: Oppdrag Tidspunkt Dokumentasjon / kommentar Yrkeshygienisk vurdering av forholdene i rom K51 i Meieribygget vegg, anbefaler sanering av om- Januar 2006 Rapport. Funn av muggsopp på rådet. Vurdering av inneklima i Sørhellinga Mars 2006 Notat. Lite egnede lokaler, foreslår å fremskynde flytteprosess. Vurdering av inneklima i laboratorier Meieribygg Mars/april 2006 Notat. Ingen unormale funn mht. mugg. Synlige fuktskader foreslås likevel utbedret. Vurdering av luktproblematikk i Urbyggningen Juni 2006 Notat. Årsak til sjenerende lukt bør finnes. Antatt ingen helsefarlig effekt. Befaring mht. inneklima i TF-kvartalet Oktober 2006 Notat. Oversendt tips og råd. Mulige målinger I tillegg er følgende utført: Utarbeidet veiledning til bruk under vernerunder: Hva ser vi etter - vernerunde, generelle forhold Hva ser vi etter - vernerunde, laboratorier og verksteder Foredrag september 2006: Risiko i hverdagen Foredrag september 2006: Tenk på helsa når du arbeider med støy Yrkeshygieniker Tove Navestad Ulvåen

12 Side 12 Strålevern Professor Brit Salbu og Førsteamanuensis Lindis Skipperud ved Isotoplaboratoriet ved IPM er strålevernansvarlig for UMB og instituttene på campus Ås. Årlige strålevernkontroller ble utført på UMB og instituttene i løpet av desember 2006 og januar Nedenfor følger de kommentarer og påbud som ble rapportert for hver enkelt laboratorium ved UMB hvor det ble benyttet åpne radioaktive kilder i Samtlige laboratorier ble godkjent for videre arbeid med radioaktive løsninger. IHA P-32/P-33 laboratoriet (rom 154) var rent og ryddig, og ingen kontaminering ble observert. INA 1. Det er observert dose på en person ved instituttet. Dosen er langt under dosegrensen for yrkeseksponert personale, men allikevel av en slik art at vi ønsker en kort redegjørelse for hvordan dosen kan ha oppstått. 2. Laboratoriet (3. etg ur) var rent og ryddig, men det ble funnet svak kontaminering på benk. Benkepapiret kan derfor med fordel byttes ut. Noe utslag av kontaminering på to pipetter. Disse bør forsøkes dekontaminert, ellers må de stå til P-33 har gått ned. IPM Genetikk 1. Skiltet på døren bør flyttes til den ytterste døren, der informasjonen er nødvendig. Eller var laboratoriet (2B.28) rent og ryddig, og det ble ikke funnet noen kontaminering. SKP 1. Laboratoriet (rom 1.25) rent og ryddig, og det ble ikke funnet noen kontaminering. 2. Laboratoriefrakk med dosekort hang på laboratoriet nær avtrekkskap hvor radioaktiv waste oppbevares. Det gjøres oppmerksom på at dosekort skal følge personen og ikke lagres i nærheten av strålekilden for korrekt måling av person-dose. Ikke oppbevar dosekort som ikke er i bruk, inne på laboratoriet hvor det arbeides med radioaktivitet. Veksthuset ble målt innvendig og utvendig. Ingen kontaminering ble funnet. Det ble målt noe forhøyet stråling rett utenfor rommet (0,2-0,3 µgy/h) sammenlignet med bakgrunnen (0,06-0,16 µgy/h). Men dette er uansett langt under tillatte grenseverdier. Jordfag 1. Laboratoriet var (J130) rent og ryddig. Det ble målt svak kontaminering på avtrekkskapets nedtrekkbare skjerm og på dørhåndtakene. Dette bør med fordel vaskes godt. IKBM 1. Laboratoriet (kjeller meieri) var rent og pent. Rutiner og skjerming virker tilfredsstillende Isotoplaboratoriet 1. Isotoplaboratoriet ble kontrollmålt siste gang tidlig januar 07 (kontrolleres regelmessig), hvorav ingen kontaminering ble observert. 2. Pga. av nylig ombygging av deler av laboratoriet til kontorer, var hele Isotoplaboratoriet i en ryddefase da siste kontroll ble utført. I skrivende stund er rydding og rengjøring fullført for hovedlab (inkl veierom, vaskerom og foraskningsrom), alfa-lab, effekt lab og vann-lab. Opprydding på Hotlab (B-lab) gjenstår og må utføres så snart som mulig (i løpet av januar 07). Lindis Skipperud, Isotoplab.

13 UMB Side 13 Miljø Resultat: Forbruk: Det er gjort betydelige innsats i å redusere forbruket av vann og energi og styre innkjøpene over på miljøvennlige løsninger. Gjennom rammeavtaler, enkeltinnkjøp og rutiner har alle aspekter av innkjøpsprosessen etter hvert fått et sterkt miljøpreg. System for registrering av energiforbruk og avløp er etablert, og fungerer tilfredsstillende. Avfall: Det er lagt ned stor innsats i fjerning av PCB-holdige lysarmaturer, og dette vil være fullført i Antall fraksjoner er økt for å redusere restavfallet. IKT- avfall som kan brukes, er levert til oppgradering og ombruk i u-land. er gunstig for det ytre miljøet. UMB arbeider nå med å realisere egen forskning, og universitetsstyrets vedtak i 2005, om å innføre kretsløpsteknologi på universitetets avløpssystem. Det er satt i gang to forskjellige kretsløpsprosjekt, ett for Sørhellingabygningen, og ett for hele Campus. Rehabilitering: Gjennom rehabilitering av UMBs bygninger, har vi gjennom et eget miljøprogram, med grunnlag i UMBs miljøstrategi, maktet å påvirke valg av materialer og løsninger som begunstiger det ytre miljøet. Vann- og avløpssystemet er utbedret for ca. kr. 9 mill. Informasjon: Utslipp: Ladestasjoner er installert for å legge til rette for bruk av el-bil, og dermed redusere CO 2 -utslippet. Det arbeides kontinuerlig med å redusere CO 2 - utslippet fra oljefyrt oppvarming, og det er en bevisst innsats, gjennom gode rutiner, for å redusere utslipp av farlige stoffer og næringssalter til vannbårne systemer. Informasjon om UMBs miljøprestasjoner og løsninger har skjedd gjennom web, miljørapporter og foredrag, samt at prestasjonen er kontrollert av ekstern revisor i forhold til miljøstandarden NS-EN ISO 14001:2004. Informasjonskampanje for bruk av videokonferanser er utsatt pga. sent ferdig kampanjefilm, samt at innkjøp av utstyr avventes. Undervisning: Laboratorier har startet obligatorisk undervisning i kjemikaliers påvirkning på ytre miljø, og hvordan disse evt. kan gjenvinnes eller uskadeliggjøres. Forskning og utvikling: Det er arbeidet med å vise hvordan UMBs forskning

14 Side 14 Sikkerhet (DSA) Universitet for miljø og biovitenskap (UMB) har gjennom de siste 10 årene ikke hatt noen formel strategi i forhold til fysisk sikring av UMB`s verdier. Men fra 1994 og frem til i dag har vi kjøpt sikkerhet i form av mobiltvakthold. Dette gir en viss trygghet ved at det utførers kontroll med vekter på kveld/natt. I tillegg har UMB de siste årene etablert sikkerhetskontroll ved en større bruk av automatisk adgangskontroll på flere av eiendommene. Og i den senere tid har det også blitt investert i innbruddsvarslingsanlegg på enkelte bygg. Siden UMB ikke har en offisiell overordnet strategi, herunder; ansvarlig sikkerhetsleder, grunnlagsdokument for sikkerhet (ihht sikkerhetsloven), samt instrukser, blir mye av dagens sikkerhetsløsninger dårlig håndverk. I dag er det flere aktører internt på UMB som arbeider med fysisk sikkerhet, det er Drift og serviceavdelingen (DSA) og Plan og utvikling (POU). I tillegg er det en del av instituttene som også ønsker å ta del i dette arbeidet. Dette gjør det hele nokså komplekst, i forhold til hvem gjør hva og når. Og som igjen fører til feil bruk av ressurser både innenfor materiell, personell, men ikke minst det økonomisk aspektet. Når det gjelder uønskede hendelser i form av innbrudd mot vår eiendommer, har dette vært i forholdsvis beskjeden omfang. Men kostnadene ved de ulike anslagene har vært forholdsvis dyre, dette bl.a. fordi vi ikke er forsikret på vanlig måte. Dette fører til forholdsvis høye kostnader ved erstatningskjøp ved tap av diverse utstyr. De fleste av anslagene (90%) kunne vi ha unngått. Det er også mørketall her, vi vet at mye av vårt materiell som bare blir borte. I tillegg vet vi ikke om vi har mistet verdier innen for forskningen, med det mener jeg industrispionasjen. Vi vet at det foregår en utstrakt etterretning fra andre nasjoner mot ulike mål innenfor industri, forskning, osv. Når det gjelder forskning innenfor UMB vet vi lite om verdien, samt sikring av denne for å hindre eventuell spionasje. Innenfor dokumentsikkerhet er vi godt i gang, dokumenttjenesten ved UMB jobber målrettet med sin sikkerhet og er et eksempel for andre ved UMB. Når det gjelder peronellsikkerhet ved UMB så er det en del som gjenstår før vi kan si at denne tjenesten er ivaretatt, herunder; sikkerhetskontroll, taushetserklæring, autorisasjon, skjerming av kompromitterende opplysning, osv. Sikkerhet generelt ved UMB er ikke tilfredsstillende slik vi ser den i dag, hovedårsaken er to delt. 1. Grunnlagsdokument for sikkerhet, samt organisering av tjenesten er ikke på plass. 2. Det er ikke satt av eget budsjett til å drifte sikkerhetsarbeidet ved UMB. Hvis ikke de to overnevnte pkt.1 og 2 blir innfridd, vil vi ikke kunne møte de sikkerhets utfordringer vi står ovenfor nå, samt i fremtiden.

15 UMB Side 15 Generell, forebyggende sikkerhet (POU) Generelt Når det gjelder fysisk sikkerhet, alarmer, låsesystemer og vaktselskap, og hva som er gjennomført på det området i 2006, henviser vi til rapporten fra Drifts- og serviceavdelingen. Når det gjelder sentral aktivitet for forebyggende sikkerhet på det strategisk/ organisatoriske området, så har denne stort sett vært knyttet til konkrete trusler (se nedenfor). Manglende, systematisk arbeid på dette området skyldes antageligvis at det bl.a. ikke er noen klar strategi, overordnede mål og ansvarsfordeling på dette feltet. I tillegg har mye av opplæringen innenfor området vært gjennomført i tidsrommet , og opplæring har derfor ikke vært prioritert i Trusler og tiltak Fugleinfluensa ο På bakgrunn av trusselen om innføring av fugleinfluensa, ble det i god tid før fugletrekket tatt kontakt mellom POU, DSA og Senter for husdyrforsøk (SHF). SHF hadde kontakt med Mattilsynet om saken. Det ble gjennomført bygningsmessige tiltak på aktuelle fjøs og tilknyttede bygninger, for å hindre at en evt. smitte skulle kunne overføres til husdyrbesetningene. ο Mulig el streik ο På bakgrunn av faren for elektrikerstreik i juli, ble det innkalt til sikkerhetsmøte med ledelse og institutter og avdelinger for å få en oversikt over når, ved bortfall av strøm, situasjonen ville bli kritisk ved de enkelte avdelingene, og hva som kunne gjøres for bedre/eliminere trusselen lokalt. ο UMB mottok et svært troverdig tips om planlagt anslag mot UMBs kjemikalielagre, og i den forbindelse ble følgende tiltak satt i verk: ο Umiddelbar varsling til alle aktuelle institutter og avdelinger, samt ledelse ο Lokale tiltak for å hindre/vanskeliggjøre innbrudd med tilbakemelding til POU ο Sperring av vårt stoffkartotek for innsyn fra eksterne Sperring av ansattes innsyn til andre avdelingers kjemikalielager Dette vil i år følges opp med de aktuelle miljøene for å se på ytterligere behov for tiltak. Utfordringer 2007 Ved UMB er det slik at vi har gode beskrivelser av organisasjon, ansvar og delvis rutiner på den forebyggende siden når det gjelder: Tradisjonelt HMS-område (arbeidsmiljø) Beredskap Brannvern (kun lokalt) Fysisk sikkerhet (brannvern, skallsikring) Laboratoriesikkerhet og bruk av radioaktive isotoper Når det gjelder å beskrive UMBs generelle, forebyggende sikkerhet gjennom strategi, overordnet organisasjon, opplæring og holdningsskapende tiltak, er universitetet dessverre svakere stilt. UMB er nå i en situasjon der vi ser trusler og opplever anslag mot universitetets sikkerhet og troverdighet bl.a. gjennom: Tyverier på dagtid Innbrudd etter arbeidstidens slutt Trusler om anslag mot våre laboratorier Spørsmål om vår forsknings troverdighet Sabotasje mot dyrebesetninger Anslag mot våre forskeres hjem Dyresykdommer IT-trusler Uløste brannsikkerhetsoppgaver i laboratoriebygg I tillegg må en også være forberedt på at en evt. sammenslåing med NVH kan utløse behov en ikke har oversikt over akkurat nå. Alt dette krever at UMB bl.a. må etablere et verktøy for å håndtere forebyggende sikkerhet på et overordnet nivå. Dette kan bl.a. gjøres gjennom et grunnlagsdokument for sikkerhet som beskriver blant annet universitetets strategi, mål, organisasjon, ansvar og dokumentasjon, og som vil være den øverste ledelsens styringsverktøy for sikkerhet ved UMB. På denne måten kan UMB skape et grunnlag for etablering av rutiner som kan forebygge truslene nevnt ovenfor. Et slikt verktøy er også helt nødvendig for å kunne etablere en beredskap som kan sikre UMBs samfunnsmessige forpliktelser ved et alvorlig hendelse som setter universitetets undervisnings- og forskningskapasitet vesentlig tilbake. POU har tidligere levert et utkast til et slikt styringsdokument, og vi ser for oss at dette kan være et godt utgangspunkt for en videre diskusjon om dette temaet. Dette kan også være et element i et framtidig kvalitetssystem for UMB, og behovene bør dokumenteres gjennom en risiko- og sårbarhetsanalyse. Elisabeth Blichfeldt og Heikki Fjelldal, POU

16 Side 16 Brannvern Generelt Gjennom fjoråret er det gjennomført en rekke prosjekter hvor forbedring av det tekniske brannvernet har stått sentralt: Skoggården brannteknisk statusrapport med etterfølgende full brannteknisk renovering Tekniske fag fløy 3; totalombygging Tekniske fag fløy 4; om- og tilbygging delvis bruksendring Husdyrfag; flere etasjer/etapper ; ombygging og bruksendring Planteskolen ombygging og bruksendring Meierimuséet brannteknisk statusrapport montering av alarm- og nødlysanlegg Vollebekk ombygging kontorbygg, ombygging og bruksendring deler av driftsbygning Diverse mindre prosjekter som regel etter forespørsler fra prosjektledere Løpende brannteknisk drift nødvendig endring av tegninger, kontakt/bistand til instituttene, møter, branntilsyn, UKA etc. Dette er en relativt bra innsats som er direkte følge av et brukbart budsjett. For at vi skal komme i mål, og dekke behovene for tiltak som gjenstår, er imidlertid UMB helt avhengig av at de framtidige budsjettene er på samme nivå eller helst bedre. Når det gjelder det organisatoriske brannvernarbeidet, er prestasjonen relativt varierende. For alle 13-byggene finnes det en brannvernleder som skal styre det organisatoriske brannvernarbeidet sammen med ledelsen i bygget. For å hjelpe brannvernlederne og den lokale ledelsen, ble det i 2004 etablert en ny brannprotokoll, som tilfredsstiller brannvernmyndighetenes krav til slik dokumentasjon, og som gir en oversikt over regelverk og rutiner som er påkrevet å gjennomføre. Ved noen av byggene er miljøene svært aktive, og er flinke til å dokumentere hva de har gjort. Andre gjennomfører organisatorisk brannvern, men er dårlige på dokumentasjon. En tredje variant er der hvor man i hovedsak ikke prioriterer dette arbeidet. Ved én bygning er det, til tross for purringer, ikke opprettet brannvernorganisasjon med forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Dette må i hovedsak bli bedre ved UMB, hvilket rapporten fra Søndre Follo Brann- og redningsvesen også viser. Det er nå laget en handlingsplan som skal følge opp at de lokale brannvernorganisasjonene arbeider i henhold til krav. Når det gjelder det sentrale, organisatoriske brannvernet, er det bl.a. arbeidet med følgende saker: Opplæring av nye studenter som tidligere år (obligatorisk) Gjennomført brannslukkingsøvelser Planlagt, gjennomført og evaluert en stor øvelse i samarbeid med Hafslund Energi, Søndre Follo Brann- og redningsvesen og Follo Politikammer. Gjennomført enkle, uanmeldte og spesifikke brannvernkontroller Bedring av sentrale rutiner for å hindre unødvendige brannalarmer Oppfølging av branntilsyn Nye vester er innkjøpt til alt evakueringspersonell Utfordringer 2007 UMB har følgende utfordringer på brannvernsiden dette året: Gjennomføre handlingsplanen Følge opp tiltaksplanen fra risikoanalysen i 2004 Dokumentere ansvar innenfor alle elementer av organisatorisk og fysisk brannvern Dokumentere, på plantegninger, oversikt over alle farlige stoffer og kjemikalier som kan skape en ekstra farlig situasjon under en brann/evakueringssituasjon Gjennomføre brannøvelser i samarbeid med Søndre Follo Brann- og redningsvesen Sikre at det gjennomføres og dokumenteres øvelser i alle 13-bygg Revidere brannprotokollen til web-versjon Følge opp brannvernet ved alle byggearbeider Revidere branntekniske tegninger Forbedre samarbeidet med instituttene på brannvernområdet Forbedre brannvernrutiner og organisering sentralt Elisabeth Blichfeldt og Heikki Fjelldal, POU

17 UMB Side 17 Beredskap Generelt I september 2005 vedtok styret ny beredskapsplan for UMB. Denne planen inneholder et hoveddokument og en rekke instrukser og opplysende dokumenter. I forkant av vedtaket ble det innhentet høringsuttalelser fra alle enhetene ved UMB, samt mange eksterne samarbeidspartnere og andre institusjoner som har kompetanse på området. I november 2005 ble en handlingsplan for implementering av beredskapsplanen presentert for og godkjent av ADs ledergruppe. På denne planen er følgende gjennomført: Innkjøp og utdeling av sikkerhetsutstyr for innsatsgruppa Gjennomføring av sikkerhetskurs for innsatsgruppa Gjennomføring av førstehjelpskurs for innsatsgruppa Gjennomføring av kurs i innsatsledelse for innsatsleder Informasjonsmøte med innsatsgruppa Informasjon til alle ansatte gjennom intranett, og utlegging av beredskapsplanen for alle ansatte Informasjon til ansatte gjennom brev til institutt- og avdelingsledere Det er startet enkle respons- og frammøteøvelser for innsatsgruppa. Av gjennomførte ting utenfor planen, kan nevnes: En omfattende brann- og beredskapsøvelse i mars i samarbeid med Hafslund Energi, Søndre Follo Brann- og redningsvesen og Follo Politikammer. Øvelse i regi av Mattilsynet i vår med fokus på varslingsrutiner, kommunikasjon mellom kontaktperson og SHF, samt SHFs rutiner i forbindelse med smitte av storfesykdommer. Det viktigste som ikke er gjennomført, er kursing av det sentrale beredskapsutvalget og øvelser for disse. Årsaken til dette er bl.a.: Vanskeligheter med å finne et ferdig kurs tilpasset ledergruppens tidsskjema Konkurs hos mest aktuelle leverandør Behov for justeringer av handlingsplanen etter KDs besøk i sommer, og etter saken om mulig forskningsfusk I tillegg til kurs, har innsatsleder oppdatert seg gjennom deltakelse ved NSOs temadag om krisehåndtering og NSMs sikkerhetskonferanse. Internt er planen også diskutert og informert om i diverse møter med ledelse, AMU og andre. På bakgrunn av bl.a. etableringen av UMBs beredskapsplan ble universitetet i år tilknyttet Ås kommunes nylig etablerte beredskapsråd. I følge mandatet så planlegger rådet å holde ca. 1 møte i året. I fjor representerte innsatsleder UMB, og orienterte generelt om mulige trusler mot UMB, og hva universitetet kan bidra med i en krisesituasjon. Hendelser Ved UMB har innsatsleder vært utkalt ved følgende hendelser: Gasseksplosjon Ved IPM ble det i februar, under en elevøvelse, utløst en eksplosjon av en liten gassboks. Den gjorde store ødeleggelser, men ingen personer kom fysisk til skade. Elever og ansatte fikk oppfølging av Ås kriseteam og av lege. Det ble holdt evalueringsmøte i etterkant av hendelsen, og vi henviser til rapporten fra dette møtet for detaljer. Tyverier Gjennom hele året, men særlig i feriene, er UMB utsatt for tyverier av lett omsettelig utstyr. Dette, samt innbruddsforsøk, blir alltid anmeldt, men så langt er ingen tatt og sakene er henlagt. Oljeforurensning På bakgrunn av installering av nye oljetanker ved det sentrale fyringsanlegget ved UMB, ble det i høst oppdaget gammel oljeforurensning fra tiden før de gamle tankene ble installert. Forurensningen ble tatt hånd om på forskriftsmessig måte av DSA og et innleid firma. Branntilløp Melding om brann ved IMT i sommer ble sendt via alarmnummeret (199) til innsatsleder. Innsatsleder varslet vakt, og det ble konstantert røykutvikling i en heismotor før brannvesenet kom. Heisen kunne senere brukes etter avkjøling og inspeksjon/korrigering. Utfordringer 2007 UMB har følgende utfordringer på beredskapssiden dette året: Lage ny handlingsplan for sikkerhet Revidere vaktavtalen Utvikle og implementere informasjonsberedskapsplanen Opplæring og øvelse av det sentrale beredskapsutvalg Etablere kriserom + reserverom Komplettere utstyr Revidere innsatsstrategien Elisabeth Blichfeldt og Heikki Fjelldal, POU

18 Side 18 Institutter og avdelinger Institutter og avdelinger ble bedt om å gi et sammendrag av HMS arbeidet ved instituttet det siste året (ca. 1 A4 side) med fokus på: * Inkluderende arbeidsliv og sykefravær * Skademeldinger og yrkessykdom * Arbeidsmiljø (trivsel og mestring) * Ergonomi * Inneklima * Verneombud og vernerunder * Sikkerhet og brann

19 UMB Side 19 ILP Inkluderende arbeidsliv og sykefravær Instituttet følger retningslinjer som gjelder for IAbedrift. Instituttet har lite sykefravær. Instituttet har hatt en oppsigelsessak som ble løst ved at vedkommende til slutt frivillig sa opp sin stilling etter mange samtaler og møter. Skademeldinger og yrkessykdom Det har vært meldt om en mulig hørselsskade ved bruk av UMBs telefonsystem. Arbeidsmiljø Det ble holdt allmøte for ansatte og studenter i september hvor adm.dir. Dugstad, plan- og utviklingsdir. Blichfeldt og avdelingsdir. Diserud informerte om hva vi kunne forvente av lokaler (kontorer og lesesalsplasser) og rehabilitering av Urbygningen. Instituttet har for få kontorer og flere må dele kontor. Det er også uheldig m.a. for arbeidsmiljøet at tilsatte er spredt i flere bygninger. Instituttet skal i 2007 få flere kontorplasser, men fortsatt vil de ligge spredt på flere bygninger. På samme møte tok vi opp toalettforholdene i Urbygningen. Toalettene i kjelleren var stengt og toalettene ellers i etasjene trengte vedlikehold. Før nyttår ble toalettene i kjelleren åpnet og resten av toalettene i bygningen ble malt. Ergonomi Vi har ikke hatt noen ergonomiske undersøkelser ved instituttet i Inneklima I juni måned hadde vi møte og befaring i Urbygningen med HMS rådgiver Lena Grønflaten og yrkeshygieniker Tove Navestad Ulvåen, Hjelp 24, p.g.a. dårlig inneklima (luktproblemer). Det ble avholdt et nytt møte igjen i september. Som konklusjon ble det montert avtrekksvifte i kjelleren. Det er usikkert om dette er tilstrekkelig. Verneombud og vernerunder Verneombudet har meldt ifra til ledelsen ved DSA om røyking i kjelleren og saken ble løst på en grei måte. Sikkerhet og brann Brannanlegget, brannslokningsapparater og brannslager blir kontrollert en gang i året av Emsi A/S og Firesafe A/S. Ellers går brannvernleder runder i bygget for evt. å fjerne ting som står i ganger og trapper. Terje Holsen og Turid Gjerstad Dolvik, ILP

20 Side 20 IPM Handlingsplan: Vedlagt: våre handlingsplaner. Disse ble laget etter vernerundene ved alle våre 10 verneområder våren Grete Bloch følger opp arbeidet med å lukke avvikene. IA og sykefravær: Alle ansatte har vært innkalt til obligatorisk orienteringsmøte med Trygdeetaten ved herr Andresen angående IA.(inkluderende arbeidsliv). Vi har søkt om IA- midler til innkjøp av hev/senk bord til 3 personer og hjelpemiddel til mikroskop til 2 personer. Dette for å bedre arbeidsstillingene til personer med særlig behov. Vi har mottatt støtte til ett bord og 2 ergotube, (mikroskopforbedring). Instituttet har selv kjøp 2 hev/senk bord. Sykefraværet blir ført og vidererapportert av Asbjørg Brean. Nærmeste leder følger opp sykefravær etter IAmodellen. Målrettet helseundersøkelse: Instituttet har kartlagt hvilke arbeidstakere som etter lov og forskrift skal ha denne. Databriller: 6 personer fra IPM har fått databriller i Skademeldinger og yrkessykdom: Instituttet har rapportert om 3 stk skademeldinger, 2 mindre fysiske skader på personer. En skademelding, gasseksplosjon på studentlabben i underetasjen i Jordfagbygningen, saken er fulgt opp sentralt på UMB. Arbeidsmiljø: I 2005 gjennomførte vi spørreundersøkelse om arbeidsmiljøet. Vår plan er å gjennomføre denne hvert annet år. Lavest tilfredshet fikk vi på spørsmålet angående ris/ ros/tilbakemeldinger. Dette ble tatt opp på informasjonsmøte og det var enighet om å bli flinkere på dette området. Det må en holdningsendring til og dette tar tid. Trim: IPM og Bioforsk har felles organisert trimtime torsdager i GG-hallen. IPM har organisert lunsjtur fredager. Ergonomi: Grete Bloch har etter forespørsel besøkt en del ansatte for en arbeidsplassvurdering. Der det har vært ønskelig har ansatte hatt besøk av, fysioterapeut fra Hjelp24 for ytterligere vurdering. Flere ansatte har fått ny stol og ny pc-arbeidsplass. Instituttet har kjøpt inn 2 stykk hev/senk bord hvor arbeidstaker kan endre arbeidsstilling fra sittende til stående ved å trykke på en knapp. Inneklima: Vi har på våre handlingsplaner flere ønsker om forbedring av inneklima. Mindre forbedringer løser vi på lokalt plan. Der det trengs større bygningsmessige arbeider er våre ønsker oversendt DSA. Verneombud og vernerunder: IPM har implementert årlige vernerunder ved alle sine 10 verneområder. Vernerundene gåes i mars/april av HMSkoordinator og kontorsjef sammen med det stedlige verneombudet. Faggruppeleder er også invitert med på runden. I 2006 ble det satt særlig fokus på rutiner og arbeidsreglement samt oppfølging av fjorårets fokus: kjemikalier. Sikkerhet og brann: Oppgradert Branninstruks er hengt opp i alle korridorer. Laboratorieansatte har gjennomført Yara-kurset: Håndtering av gasser. Tove Fjeld og Grethe Bloch, IPM