ORMEN LANGE 2015 Sedimentovervåking. Shell. Rapport Nr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato:

Transkript

1 ORMEN LANGE 2015 Sedimentovervåking Shell Rapport Nr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato:

2

3 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ Resymé Resumé 3 2 INNLEDNING MATERIALE OG METODER Feltarbeid Biologiske analyser Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering Avvik fra program/retningslinjer 18 4 RESULTATER Prøvetaking Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Anbefalinger 36 5 REFERANSER Utbrettskart med stasjonsplassering Appendiksrapport på CD Appendiks A - Toktrapport Appendiks B Prøvingsrapport og kvalitetssikring - biologi Appendiks C Analyserapport (kjemi) inkl. resultater fra kvalitetssikring Appendiks D Undersøkelsesprogram Appendiks E Indekser og taksonomi DNV GL Rapport Nr , Rev Side ii

4 Forord Undersøkelsen er utført i fellesskap av DNV GL (tidligere Det Norske Veritas) og SINTEF MOLAB, og koordinert av Statoil v/ Rolf Chr. Sundt. Kontaktperson hos Shell har vært Katrine Torvik. Rapporten beskriver resultatene av de kjemiske/fysiske analysene av sjøbunnsedimentene samt analyser av bløtbunnssamfunnet. Følgende personell deltok i undersøkelsen: Tokt: Sam Arne Nøland (DNV GL), toktleder Øyvind Fjukmoen (DNV GL), skiftleder Jon Kristian Haugland (DNV GL), skiftleder Rozemarijn Keuning (DNV GL) Anders Ommundsen (DNV GL) Lex Pearce (Lexecology) Thomas Trulsen (SINTEF Molab) Til å operere prøvetakingsutstyret deltok følgende personell: Bjørn Serigstad (Havforskningsinstituttet) Kenneth Loven (Argus) Dag Rune Nedrevåge (Argus) Marius Nilsen (Argus) Espen Aren (Argus) John Roddy (Argus) Halvor Mohn (Nearshore) Personellet fra Argus berømmes for iherdig innsats for å få både VAMS og ROV til å fungere. Vi vil også takke mannskapet om bord på Christina E. for et positivt og knirkefritt tokt. Kjemiske analyser/sedimentkarakterisering: Kornstørrelsesfordeling: Terje Kolberg, Eli Ellingsen Totalt organisk materiale: Karl Olav Bratland, Terje Pedersen Metaller: Terje Pedersen, Hanne Skog Lillevik, Gunn Mari Michaelsen, Lene Sivertsen, Maja L. Olsen, Anne Berdal, Pål Torgersen, Amela Liajic THC: Harald Borud, Anita Wolff Kalstad, Amela Liajic, Helene Tvete PAH/NPD: Elena Petrovich, Helene Tvete DNV GL Rapport Nr , Rev Side iii

5 De kjemiske analysene er utført hos SINTEF MOLAB AS, avdeling i Oslo, Mo i Rana og i Porsgrunn. Kornstørrelsesfordelingen er bestemt hos SINTEF MOLAB AS, avdeling Glomfjord. Totalt organisk karbon er bestemt hos SINTEF MOLAB AS, avdeling Mo i Rana. Biologiske analyser: Krepsdyr: Jon Kristian Haugland Pigghuder: Amund Ulfsnes Bløtdyr: Per-Bie Wikander (Molltax) Børstemark og varia: Fredrik Melsom Sortering er utført på DNV GLs Biolaboratorium på Høvik. Ludvig Søgnen Jensen, Kasper Nøland, Jørgen Nordstrøm, Tuva Østby, Jacob Jensen og Ingeborg Weråker har vært ansvarlig for sortering av biologiske prøver. Univariate analyser: Multivariate analyser: Lucy Brooks Fredrik Melsom, Sam Arne Nøland Utarbeidelse av rapport: Kjemi: Biologi: Hovedrapport: Verifikasjon: Helene Tvete, Hege Karlsen Lucy Brooks, Fredrik Melsom, Sam-Arne Nøland Sam-Arne Nøland Jon Kristian Haugland Prosjektleder: Sam-Arne Nøland DNV GL Rapport Nr , Rev Side iv

6 1 RESYMÉ / RESUMÉ 1.1 Resymé Miljøundersøkelsen i 2015 inkluderte 25 stasjoner samt 3 regionale stasjoner. Resultatene viser: Sedimentene er i hovedsak karakterisert som silt og leire. Ved to stasjoner (OL13 og OL14) sørøst for C-templatet og nord for B-templatet er innholdet av silt og leire på samme nivå som i 2012, dvs. betydelig lavere enn i 2009 og I 2012 ble det registrert en tydelig endring på OL13 og OL14 som bestod i at sedimentet var grovere og inneholdt mindre organisk materiale enn tidligere. Resultatene fra 2015 bekrefter resultatene fra 2012, og viser en endring i området (sør)øst for templat C. Disse stasjonene har lavere innhold av hydrokarboner (THC) og barium enn resten av feltstasjonene, og faunaen her har endret seg betydelig fra Årsaken til endringene i sedimentkarakteristikken på de to stasjonene er ikke kjent. Bunnfaunaen på Ormen Lange betraktes som sunn og uforstyrret. Endringene i faunasamfunnet på OL13 og OL14 kan ikke kobles til høye eller økte nivåer av hydrokarboner eller metaller. Innholdet av TOC varierer fra 0,78 2,17 %; de fleste stasjoner inneholder 2 % TOC. Konsentrasjonene av THC varierer fra 2 12 mg/kg. De høyeste er funnet ved templat A og D. Det er ikke påvist THC over grenseverdien for signifikant kontaminering (LSC) ved Ormen Lange. Konsentrasjonene av THC er redusert sammenliknet med tidligere undersøkelser. Det er ikke påvist PAH over grenseverdien for signifikant kontaminering (LSC). Konsentrasjonene tilsvarer konsentrasjonene ved de regionale stasjonene, og anses som naturlige for området. Konsentrasjonene av barium varierer fra 97 til 355 mg/kg. Det er påvist barium over grenseverdien for signifikant kontaminering (LSC) ved 15 av 25 stasjoner, høyest 850m nordøst for templat D (stasjon OL17), hvor konsentrasjonen har økt siden forrige undersøkelse i Det er påvist forhøyede konsentrasjoner av kadmium (Cd > LSC) ved flere stasjoner. De viktigste parameterne og variasjonen på Ormen Lange: Ormen Lange Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2 12 Det er ikke påvist THC > LSC, og konsentrasjonene er noe redusert sammenliknet med tidligere undersøkelser. Ba (mg/kg) Det er påvist Ba > LSC ved femten av 25 stasjoner. H ES 100 3,1 5, Bunnfaunaen på Ormen Lange betraktes som sunn og uforstyrret. Endringene i faunasamfunnet på OL13 og OL14 kan ikke kobles til høye eller økte nivåer av hydrokarboner eller metaller. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 1

7 Miljøundersøkelsen 2015 viser følgende: Slik leses boxplottene intervall med minimum- og maksimumverdi (eksklusiv uteliggere og ekstremverdier) medianverdi Statistiske uteliggere 50% - intervall Statistisk ekstremverdi dvs. at 50 % av alle stasjonene har middelverdier i dette intervallet Kornstørrelse og totalt organisk karbon (TOC) n=25 Sedimentene er i hovedsak karakterisert som silt og leire. Ved OL13 og OL14 er innholdet av silt og leire på samme nivå som i 2012, dvs. betydelig lavere enn i 2009 og Ved de andre stasjonene var innholdet av silt og leire betydelig lavere i 2012 enn ved tidligere undersøkelser, men i undersøkelsen i 2015 er innholdet av silt og leire på samme nivå som i 2004 og Innholdet av TOC varierer fra 0,78 2,17 %; de fleste stasjoner inneholder 2 % TOC. Totalmengde hydrokarboner (THC) n=25 Konsentrasjonene av THC varierer fra 2 12 mg/kg, og det er ikke påvist THC > LSC ved Ormen Lange. Konsentrasjonen av THC er redusert sammenliknet med tidligere undersøkelser. Konsentrasjonene er jevnt fordelt over hele konsentrasjonsintervallet. Barium - Ba n=25 Konsentrasjonene av Ba varierer fra mg/kg. Det er påvist Ba > LSC ved femten av 25 stasjoner. Konsentrasjonen av Ba har økt ved OL17. Det er påvist Cd > LSC ved flere stasjoner ved Ormen Lange. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 2

8 1.2 Resumé The 2015 survey included 25 stations as well as 3 regional stations. The results show: The sediments are mainly characterized as silt and clay. At two stations (OL13 and OL14) south-east of the C-template and north of the B-template the content of silt and clay is at the same level as in 2012, i.e. significant lower than in 2009 and In 2012 it was registered a significant change at OL13 and OL14. The change consisted of a shift to coarser and less organic sediment than earlier. The results from 2015 confirm the results from 2012, and shows a change in the area south-east of template C. These stations have lower content of hydrocarbons (THC) and barium than the rest of the stations, and the benthic fauna have changed considerably since The cause of the changes in the sediment characteristics at the two stations is not known. The benthic fauna at Omen Lange is considered to be healthy and undisturbed. The changes in the fauna community at OL13 and OL14 cannot be correlated to high or increased levels of hydrocarbons or metals. The contents of TOC vary from %; most of the stations contain 2 % TOC. The THC concentrations vary from 2 12 mg/kg. The highest concentrations are found at template A and D. It is not found THC higher than the threshold value for significant contamination (LSC) at Ormen Lange. The THC concentrations have decreased compared to previous surveys. It is not found PAH above the threshold value for significant contamination (LSC). The concentrations are similar to the concentrations at the regional stations, and are regarded as natural levels in this area. The concentrations of Ba vary from mg/kg. It is found barium above the threshold value for significant contamination (LSC) at 15 of 25 stations, highest 850m north-east of template D (station OL17), where the concentration has increased since previous survey in It is found Cd above the threshold value for significant contamination (LSC) at several stations at Ormen Lange. The most important parameters and the variations of each field: Ormen Lange Variation Description THC (mg/kg) 2 12 It is not found THC > LSC, and the concentrations have decreased slightly compared to previous survey. Ba (mg/kg) It is found Ba > LSC at 15 out of 25 stations. The concentration has H ES The benthic fauna at Ormen Lange is regarded as healthy and undisturbed. The changes in the benthic community at OL 13 and OL14 are not related to high or increased levels of hydrocarbons or metals. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 3

9 The environmental survey in 2015 shows: How to read the box plots Interval with minimum-and maximum value (exclusive outliers and extrema) medianverdi Statistical outliers 50% - intervall Statistical extreme i.e. 50 % of all stations have medians in this interval Grainsize distribution and total organic carbon (TOC) n=25 The sediments are mainly characterized as silt and clay. At OL13 and OL14, the contents of silt and clay are at the same level as in In 2012 the contents of silt and clay at these two stations had decreased compared to 2004 and 2009 surveys. At the other stations, the content of silt and clay were also reduced in The 2015 survey shows levels of silt and clay at the same levels as in 2004 and The contents of TOC vary from %; most of the stations contain 2 % TOC. Totalmengde hydrokarboner (THC) n=25 The THC concentrations vary from 2 12 mg/kg. It is not found THC > LSC at Ormen Lange. The THC concentrations have decreased compared to previous surveys. The concentrations are low and are at the same level as the regional stations. The concentrations are evenly distributed over the concentration interval. Barium - Ba n=25 The concentrations of Ba vary from mg/kg. It is found Ba > LSC at 15 out of 25 stations. The Ba concentration has increased at OL17. It is found Cd > LSC at several stations at Ormen Lange. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 4

10 2 INNLEDNING Ormen Lange ligger på m dyp i Norskehavet i Region 5 omtrent 100 km nordvest av Kristiansund. Hovedstrømretningen i området er mot nord, av og til mot nordøst. Feltet er bygd ut med fire brønnrammer (A, B, C og D) og 24 brønner. Ramme A og B ble installert først, mens ramme D ble installert i I løpet av våren og sommeren 2009 ble også rørledninger lagt til ramme D. Rørledning til ramme C ble lagt ned vår og sommer 2012 og selve ramme C tidlig vår Rørledningene ble i perioden dekket til med steinmasser. Boring på feltet startet i 2005 og gassproduksjonen i Boring på ramme D startet i slutten av Gassen fra feltet føres i rørledninger til landanlegget på Nyhamna. Figur Oversiktskart Ormen Lange. Tidligere undersøkelser Det ble utført en grunnlagsundersøkelse på Ormen Lange i 2004 (DNV, 2005) og en overvåkingsundersøkelse i 2009 (Mannvik et al., 2010). I sistnevnte undersøkelse ble det også utført grunnlagsundersøkelse rundt templat D (stasjon OL-15 til OL-19). Mengden av THC var da lavere enn DNV GL Rapport Nr , Rev Side 5

11 LSC (Limit of Significant Contamination) på alle stasjonene, mens Ba var litt høyere enn LSC på noen stasjoner. Både THC og Ba viste en økning ved templat A og B fra 2004 til Faunaen ble vurdert som uforstyrret på alle stasjoner. Siste undersøkelse i 2012 (Mannvik et al., 2013) viste at: Sedimentet ble klassifisert hovedsakelig som silt med stor variasjon i innhold av pelitt og TOM. Sammenlignet med resultatene fra 2009 ble det registrert stor nedgang i pelitt og TOM. Hva som var årsak til denne endringen i sedimentsammensetning er uvisst. Siden undersøkelsen i 2009 ble rørledningene på feltet dekket med steinmasse, men om denne aktiviteten hadde innvirkning på sedimentsammensetningen på de undersøkte stasjonene er usikkert. Sedimentene på OL-02 og OL-17 ble ansett å være kontaminert med THC. Gasskromatogrammene av sedimentekstrakt fra disse stasjonene viste fersk input av hydrokarboner. Maksimumsarealet kontaminert med THC utgjorde ~17 km 2. På sytten av stasjonene var bariumkonsentrasjonen over LSC-verdien, og sedimentene ble ansett å være kontaminert med barium. Maksimumsarealet kontaminert med barium utgjorde ~64 km 2. For de øvrige metallene var konsentrasjonene generelt under de respektive LSC-verdiene, med unntak av krom som hadde forhøyede verdier på tolv stasjoner. Faunaen på Ormen Lange ble ansett som uforstyrret av petroleumsaktiviteten i området. Det ble anbefalt å etablere regionale stasjoner i Region 5. Utslipp og boring siden forrige undersøkelse Tabell viser utslipp fra Ormen Lange siden forrige undersøkelse. Tabell Utslipps og borehistorikk på Ormen Lange siden forrige undersøkelse. Aktivitet/utslipp Merknader Antall brønner boret /5-C-6 H, 6305/5-C-7 H /5-C-2 AH, 6305/5-C-5 H /7-D-5H, 6305/ /7-D-5H Utslipp (tonn) Baritt Borekaks Vannbasert borevæske Borekjemikalier Olje i produsert vann/forurenset vann 0,001 0,002 0,011 0,056 Borefartøy Uhellsutslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske Oljebasert borevæske Av dette er 21 tonn vann Andre oljeutslipp/ lekkasjer 0,004 0, ,0005 Diesel Program Stasjonsnettet i 2015 bestod av de samme stasjonene som i Det ble planlagt å benytte VAMS i all prøvetaking rapporten anbefalte at det burde etableres regional(e) stasjon(er) i området. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 6

12 En av de nyetablerte stasjonene er stasjon V6 (nå betegnet som R5-1) fra Vøringundersøkelsen i 1998 (DNV). I Vøringundersøkelsen ble det samlet inn sedimentprøver i et øst-vest transekt fra V7 (591m dyp) til V4 (1224m dyp). V6/R5-1 ligger på 913 m vest for OL-3 (som er 878m dyp). Stasjonen ligger forholdsvis nær øvrige stasjoner/templater; 2764 m fra templat A, se Figur I programmet var det foreslått å benytte også V05-4 fra 2005 (DNV 2006). Denne stasjonen ligger på 1105 m havdyp nordvest for Ormen Lange-feltet, ca m fra templat A. På grunn av denne lange avstanden fra feltet ble det i stedet etablert en ny stasjon, R5-2, i samme retning og dyp, men i 6000 m avstand. I tillegg til det planlagte programmet ble det lagt til en stasjon (OL25) ca. 550 m nordøst for templat D. Programmet inkluderte også en ny, ikke koordinatfestet, stasjon i sør (R5-3). Denne ble lagt mellom bunnramme A og D på 783 m dyp. Til sammen ble det samlet inn prøver fra 25 stasjonr samt 3 regionale stasjoner. Stasjon ED50 UTM, sone 32 Dyp E N (m) Templat A OL OL OL OL OL Templat B OL OL OL OL OL OL OL OL OL Templat D OL OL OL OL OL OL Templat C OL OL OL OL OL R R R Figur Stasjonsnett Ormen Lange R5-1, R5-2 og R5-3 er nyetablerte regionale stasjoner. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 7

13 3 MATERIALE OG METODER 3.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført av DNV GL og Sintef Molab som en del av et større tokt som omfattet innsamling av sedimenter og visuelle undersøkelser i Norskehavet. Sedimentprøvene ble samlet inn med en type utstyr som ikke er benyttet i Norge tidligere - VAMS (Video Assisted Multi Sampler). Feltarbeidet ble gjennomført i henhold til Miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (Miljødirektoratet M300/2015) og DNV GLs akkrediterte metoder for denne type arbeid (Test 083). Undersøkelsen omfattet innsamling av sedimenter for kjemiske og biologiske analyser, samt karakterisering av sedimentene. Innsamlingen foregikk fra det kombinerte fiske- og forskningsfartøyet «Christina E.» (Figur 3.1-1). Toktet som helhet foregikk i perioden 13. til 29. april, undersøkelsen på Ormen Lange ble utført april. Navigasjon ble besørget skipets faste Kongsberg Seatex DPS200/122 GPS/GLONASS-mottakere som er tilkoblet skipets DP-anlegg og HiPAP. Disse mottok «Fugro Seastar» korreksjonssignaler og ga posisjonsnøyaktighet på desimeternivå. I tillegg ble det montert en frittstående Trimble BX982 GNSS mottaker som benyttet SBAS-korreksjoner for nøyaktighet innenfor 0,5-0,85 m (95 %). For detaljer, se Appendiks C i vedlagte toktrapport. For posisjonsbestemmelse av ROV og VAMS i forhold til båten ble det benyttet fastmontert Kongsberg HiPAP-500 USBL undervannsnavigasjonssystem. Dette består av en kontrollpult på bro som via et svingerhode under båten beregner posisjonen til transponder montert på undervannsfarkosten(e). Systemet mottar data fra Kongsberg Seatex DP-120 (GPS1), Anschütz gyrokompass og Kongsberg MRU bevegelsessensor. Teoretisk relativ nøyaktighet for HiPAP-500 er spesifisert til +/- 4,7m på 1000 m vanndyp. For detaljer vedrørende navigasjon og posisjonering, se Appendiks C i vedlagte toktrapport. VAMSen er avbildet i Figur Den er utviklet av Havforskningsinstituttet og Argus, og består av én enhet der 5 kombigrabber tar havbunnsprøver i ett «hugg», noe som innebærer at man sparer mye tid, spesielt på dypt vann hvor det tar lang tid å senke/heve prøvetakingsutstyr. Operasjonen observeres med en ROV som er plassert på samme enhet, noe som gjør det mulig å se an bunntypen på lokaliteten samt overvåke selve prøvetakingen (der hver grabb opereres fra fartøyet ved hjelp av hydraulikk). Fire av grabbene på VAMSen var standard kombigrabber (modifisert van Veen, 0,15 m 2 overflateareal, tar kjemi- og biologiprøver i samme hugg) og den siste grabben er en standard van Veen (0,10 m 2 overflateareal) som kun ble benyttet til faunaprøver. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 8

14 Figur T.v.: Fiske- og surveyfartøyet Christina E. T.h.: VAMS fra Havforskningsinstituttet/ Argus Opparbeiding av prøvene ble utført som vanlig for denne type undersøkelser, dvs. i henhold til M300/2015, ISO og DNV GLs akkrediterte metoder. De biologiske prøvene ble tilsatt formalinløsning (bufret med hexamin) med fargestoff (bengalrosa). Prøvene ble oppbevart på plastspann, og lagret i finérkasser. Sedimentprøver til kjemiske analyser ble oppbevart i rilsanposer eller i plastbegre. Dypfrysere ble benyttet for lagring av kjemiske prøver. 3.2 Biologiske analyser Makrobenthos en introduksjon Bunnfauna er dyr som lever på og i sediment (sand, silt eller leire) og inkluderer følgende taksonomiske dyregrupper: børstemark (Polychaeta), krepsdyr (Crustacea), bløtdyr (Mollusca), pigghuder (Echinodermata) og Varia (samlegruppe for øvrige grupper). Kun dyr større enn 1 mm (makrobenthos) ble tatt med i undersøkelsen. Metodene som er benyttet er i overensstemmelse med Miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M ) og prosedyrene er beskrevet i DNVs Biolab Management System. Et flytdiagram som viser de forskjellige trinn i opparbeidelsen av makrofauna er vist i Figur Sammensetningen av bunndyrsamfunn gir informasjon om effekt av utslipp rundt oljeinstallasjoner. Grunnen til at bunndyr foretrekkes i denne typen undersøkelse er at de fleste artene er relativt stasjonære (de kan ikke flykte fra utslipp), noe som gjør at forandringer i artssammensetning og tetthet relativt lett kan påvises. De forekommer også i relativt høyt antall, noe som er gunstig ved statistisk behandling. Sammensetningen av faunaen kan relateres til naturlig variasjon av miljøparametere som dyp og sedimenttype, samtidig som den kan relateres til forurensningsparametere som f.eks. metall- og hydrokarboninnhold i sedimentet. Bunnfauna nær olje- og gassinstallasjoner påvirkes av en rekke faktorer som kan spores tilbake til installasjonenes utslipp (borekaks, borevæske, olje og andre kjemikalier) samt fysiske forstyrrelser. Med utslipp menes både planlagte og ikke-planlagte utslipp. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 9

15 3.2.2 Sortering og artsbestemmelse Under feltarbeidet ble prøvene vasket og siktet på 1 mm sikter. På laboratoriet ble prøvene vasket i 1 mm sikter for å fjerne formalin og rester av sedimentet. Sikteresten ble overført til en bakk. Deretter ble individene plukket ut for hånd under lupe. Dyrene ble delt inn i taksonomiske hovedgrupper og oppbevart i 70 % sprit før artsbestemmelse. Med unntak av dyregruppene som er nevnt under, ble alle individer bestemt til lavest mulig taksonomisk nivå (fortrinnsvis til artsnivå). Nematoda, Foraminafera og kolonidannende dyr (f.eks. Porifera og Bryozoa) er ikke inkludert i analysene. Noen grupper (f.eks. Platyhelminthes, Nemertini, Tunicata, Tanaidacea) ble kvantifisert, men ikke bestemt videre til art. Små individer som ikke lot seg artsbestemme fordi karaktertegn manglet, ble registrert som juvenile. Det er utarbeidet en egen referansesamling for undersøkelsen. F E L T A R B E I D Siktet på 1 mm (runde hull) Mindre dyr (børstemark, Mindre dyr (børstemark, krepsdyr, pigghuder og små krepsdyr, pigghuder og små mollusker) mollusker) Prøvetaking Prøvetaking Sikting i felt Sikting i felt (under vann) (under vann) Fiksering og farging Fiksering og farging (formalin og rosa bengal ) (formalin og rosa bengal ) Siktet på 5 mm (runde hull) Færre, men store Færre, men store eksemplarer (børstemark, eksemplarer (børstemark, mollusker eller pigghuder) mollusker eller pigghuder) L A B O R A T O R I E A R B E I D Langtidslagring Langtidslagring Mellomlagring Mellomlagring Utvasking av formalin og saltvann Utvasking av formalin og saltvann (med ferskvann) (med ferskvann) Sortering av dyr til Sortering av dyr til hovedgrupper hovedgrupper Konservering Konservering (sprit) (sprit) Identifikasjon Identifikasjon Referansesamling Referansesamling Innlegging av data Innlegging av data Figur Flytdiagram fra prøvetaking til innlegging av artsdata i programvare. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 10

16 3.2.3 Statistiske metoder Følgende matematiske og statistiske metoder er brukt som verktøy til å tolke resultatene: Antall arter pr. arealenhet. Antall individer pr. art. Shannon-Wieners diversitetsindeks, H` (Shannon & Weaver 1963). Indeks for artsmagfold. Forventet antall arter i per 100 individer (ES100) (Sanders rarefaction 1968). Indeks for artsmangfold. Nytt av året er at Pielous jevnhetsindeks (J) er utelatt, og enkelte standarder fra vannrammedirektivet er inkludert: o NSI og ISI: Sensitivitetsindekser som er tilpasset norsk fauna (Rygg og Norling 2013), beskriver i hvilken grad faunasamfunnet består av tolerante eller følsomme arter. o NQI1: Gir et samlet mål for artsmangfold og førsomhet, basert på AMBI-indeksen for faunaforstyrrelse (Borja et al. 2000) og antall arter og individer i en prøve. De nye indeksene er oppgitt sammen med eksisterende indekser, men er ikke normalisert for bruk i vannrammedirektivets klassifiseringssystem for tilstandsklasser ettersom dette ikke relevant for offshoreundersøkelser. Alle analysene er basert vedlagte artslister (på CD). Det er i tillegg benyttet ulike multivariate analyseteknikker (se nedenfor). Faunalikhet mellom stasjonene ved hjelp av Bray-Curtis likhets indeks jk (Bray & Curtis 1957). Likhetsmatrisen ble benyttet i multivariate analyser for å se på gradienter og grupperinger stasjonene i mellom. Metodene som ble brukt var hierarkisk grupperingsteknikk som grupperer stasjoner etter gjennomsnittlig likhet (hierarchical agglomerative classification) (Lance & Williams 1967), og ordinasjon med non-metric Multi-Dimensjonal Scaling (MDS), (Kruskal and Wish 1978). Klassifikasjon, MDS- og PCA-ordinasjon samt BIOENV og SIMPER ble gjennomført med programpakken PRIMER (Plymouth Routines In Multivariate Ecological Research). Tabell over de 10 tallmessig dominerende arter ved hver stasjon. Rådata er lagret i miljøovervåkingsdatabasen (MOD) og finnes i appendiks B på vedlagte CD Kvalitetssikring Kvalitetssikringen av resultater og rapport er basert på egensjekk og intern verifikasjon. Prosedyrer inkl. rutiner for kvalitetskontroll i forbindelse med opparbeiding, artsbestemmelse og registrering av bløtbunnsprøver, er gitt i Biolaboratory Management System (for metoden Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser ). I korte trekk ble følgende gjennomført: DNV GL Rapport Nr , Rev Side 11

17 I felt ble stasjonsposisjoner sjekket ved hjelp av to ulike systemer, alle grabbhugg journalført og prøvene dobbeltmerket. Prøvene ble fraktet i spesialkasser, og i laboratoriet ble all sortering loggført (hvem som sorterte når, tidsforbruk for hver prøve, antall glass til oppbevaring, spesielle observasjoner). Hver prøve ble kontrollert av en på forhånd godkjent kontrollør. Hver artsbestemmer har utarbeidet en egen referansesamling som ved tvil ble sammenlignet med DNV GLs referansesamling. Ved tvil i artsbestemmelsen er dette påpekt i artslisten. For å oppnå sporbarhet har hver artsbestemmer signert ut hvilke grabber og dyregrupper vedkommende har bestemt. Referansesamlingen er lagret hos DNV GL. Alle registrerte artsnavn blir sjekket i WoRMS (World Register of Marine Species) for å oppdatere artssystematikken som er i kontinuerlig endring. Alle artsnavn på listene i rapportens vedlegg er WoRMS-validerte artsnavn (der parenteser i artsnavnene forekommer, er disse slik de er registrert i WoRMS), med tre unntak: Til tre arter blir suffiksen complex brukt: i) Chaetozone setosa complex- Grunnet flere arter som er vanskelige å skille fra hverandre under stereomikroskopet, blir disse sett på som en vanskelig gruppe. For å kunne identifisere artene riktig trengs chaetae å eksamineres under et mikroskop. Definisjonen som blir brukt for denne gruppen er: «Bakre segmenter med en nesten komplett ring av modifiserte chaetae/kroker». ii) Lumbrineris scopa complex og iii.) Lumbrineris aniara complex. Etter ekskludering av andre arter som har lett gjenkjennelige morfologiske trekk under stereomikroskopet, som Augenaria, Abyssoninoe m.m., blir de øvrige registrert under complex gruppen. Scopa complex: spiss prostomium. Aniara complex: rund prostomium. Endelsen juv. står for juvenile individer. Cf indikerer usikkerhet i artsbestemmelsen, brukt for arter som likner en kjent art men har noen forskjellige morfologiske trekk. Eksempelvis indikerer Byblis c.f. gaimardii at det trolig er denne arten men at det er usikkert på artsnivå (ikke slektsnivå). Detaljer om kvalitetssikringsrutiner og -resultater er omtalt i Appendiks B. 3.3 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering Analyse Sedimentkarakterisering Kornstørrelsefordeling: Totalt organisk karbon: Kjemiske analyser Hydrokarboner Metaller Parameter - Fordeling av silt og leire (< 63µm) og sand (>63µm) - Kumulativ vekt% fordeling fra µm - Median partikkeldiameter (Md), standard avvik (SD), skjevhet (Sk) og kurtosis (K) - % TOC i sedimentet -THC, sum C12-C35 -NPD, naftalener, fenantrener og dibenzotiofener, sum og enkeltforbindelser -PAH, 16 EPA forbindelser, sum og enkeltforbindelser - Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti, Zn DNV GL Rapport Nr , Rev Side 12

18 3.3.1 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Metoden for bestemmelse av kornstørrelsesfordeling i sedimentprøver er beskrevet i Buchanan (1984). Metoden består av en hurtig, mekanisk separasjon av sandfraksjonen (> 63 m) fra silt og leire. Denne sandfraksjonen tørkes og siktes gjennom et sett med graderte sikter. De tre grabbprøvene fra 0-5 cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 10 g ble veid ut til nærmeste 0,01 g før våtsikting på en 63 µm sikt. En egen prøve ble innveid, tørket og tørrvekten ble bestemt. Prosent silt og leire (< 63 µm) i tørr prøve ble så beregnet. Den gjenværende sandfraksjonen (> 63 m) ble tørket ved 105 C, og siktet på nytt i tørr tilstand. En serie Retsch graderte sikter (Endecott Test Sieves, London) med mesh størrelser fra 2000 til 63 m ble brukt. Prøven ble ristet på en Retsch KG testing sieve shaker i ti minutter. Vekten av hver fraksjon ble bestemt til nærmeste 0,01 g. En kumulativ vekt % fordeling ble beregnet, og beregningene ble videre brukt til å bestemme median partikkel diameter og avvik, skjevhet og kurtosis for partikkelstørrelsesfordelingen. Fordi partikkelstørrelsesfordelingen for fraksjonen < 63 µm ikke ble bestemt, ble -verdien for denne samlefraksjonen satt lik 8 (beskrevet i Faksness 1998). Verdiene for Md, SD, Sk og K må derfor betraktes som ekstrapolerte resultater. Formler brukt for beregninger av Md, SD, Sk og K: Md (median partikkel diameter): Md = verdien til midtpunktet (dvs. 50 %) til den kumulative % vektkurven. SD (standard avvik): SD estimeres ved: SD SD gir et mål for spredning i partikkelstørrelse rundt Md, og således et mål for sorteringsgraden. Sk (skjevhet): Sk estimeres ved: Md Md Sk Sk beskriver symmetrien av spredningen i fordelingen rundt Md. En fullstendig symmetrisk fordeling vil ha Sk = 0, negative verdier indikerer forskyvning av fordelingskurven mot grovere sediment, og positiv Sk verdier indikerer forskyvning mot finere sediment. Kurtosis, K: K estimeres ved: 95-5 K DNV GL Rapport Nr , Rev Side 13

19 K beskriver toppetheten til fordelingen, dvs. hvor tung halene er (uttrykt ved 5 og 95 fraksjonene) sammenlignet med den sentrale delen av fordelingen. For en normal fordeling vil K verdien være 1,00. Oversikt over meshverdier og kornstørrelsesparametere er gitt i Tabell og Tabell Tabell Kornstørrelsefordeling. Mesh størrelser og Wentworth klassifisering (Buchanan, 1984) Mesh diameter (m) Beskrivelse Grus Grov sand 500 1, ,5 Medium sand 250 2, ,5 Fin sand 125 3,0 90 3,5 Veldig fin sand 63 4,0 <63 >4,5 Silt og leire (pelitt) -verdien for silt og leire fraksjonen blir satt lik 8. Tabell Tolkning av beskrivende størrelser. Indeksverdi Tolkning Standardavvik (SD) <0,35 svært godt sortert 0,35-0,50 godt sortert 0,50-0,71 moderat godt sortert 0,71-1,00 moderat sortert 1,00-2,00 dårlig sortert 2,00-4,00 svært dårlig sortert >4,00 ekstremt dårlig sortert Skjevhet (Sk) +1,00 til +0,30 meget skjev mot finkornig +0,30 til +0,10 skjev mot finkornig +0,10 til -0,10 symmetrisk -0,10 til -0,30 skjev mot grovkornig -0,30 til -1,00 meget skjev mot grovkornig Kurtosis (K) <0,67 meget platykuritisk 0,67-0,90 platykuritisk (flat-toppet) 0,90-1,11 mesokuritisk (nærmest normal) 1,11-1,50 leptokuritisk (overdreven toppet) 1,50-3,00 meget leptokuritisk DNV GL Rapport Nr , Rev Side 14

20 Totalt organisk karbon De tre grabbprøvene fra 0-5 cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. TOC er bestemt etter NS-EN metode A ved at total karbon bestemmes i induksjonsovn, og uorganisk karbon bestemmes ved å løse prøven i fortynnet fosforsyre. TOC beregnes da som differansen mellom total karbon og total uorganisk karbon. Analysen av totalt organisk karbon er ikke akkreditert i 2015, men det er gjort sammenliknende tester (SLP) med andre laboratorier med tilfredsstillende resultat. En husstandard, basert på en blandprøve fra ulike sedimenter, er validert internt og utvekslet med akkreditert laboratorium med god overenstemmelse Kjemiske analyser Hydrokarboner Prøveopparbeidelse: Sedimentprøvene til analyse av THC (n-c12 n-c35) PAH og NPD ble opparbeidet med forsåpning med påfølgende ekstraksjon med diklormetan og opprensing på silika-kolonne etter bytte av løsningsmiddel til heksan. De viktigste trinnene i analyseprosedyren er vist i Figur Kvantifisering: Innholdet av THC ble bestemt ved bruk av GC-FID, mens innholdet av PAH og NPD ble bestemt ved bruk av GC-MSMS. THC ble bestemt med gasskromatografi i kokepunktsområdet n-c12 alkan til n-c35 alkan. Resultatene ble korrigert for bakgrunnsverdier fra blindprøver. Kvantifiseringen ble utført med bruk av en ekstern standardkurve av referanseoljen boreslamsolje HDF 200, som er benyttet ved tidligere overvåkningsprosjekter. Boreslamoljen som er foreslått benyttet i forslag til ny aktivitetsforskrift, EDC95-11, ble sammenliknet med HDF200; begge standardkurver viser en R 2 >0,999 i en 4-punkts kurve (0,1-1 mg/ml) og R 2 >0,998 i en 7-punkts kurve (0,1-10 mg/ml). Demings regresjon viser ingen forskjell mellom de to 7 punkts kurvene (Slope 1,256 [1,098 to 1,413]. Intercept -0,0581 [-0,2362 to 0,1199]). Figur GC-FID kromatogram; HDF200 er vist øverst og EDC95-11 nederst. I tillegg ble fire tilfeldige prøver i ulike konsentrasjonsområder fra fjorårets sedimentovervåking kjørt og beregnet ut fra begge kurvene: DNV GL Rapport Nr , Rev Side 15

21 Tabell Resultater fra sammenlikning av prøver beregnet ved bruk av ulike referanseoljer Prøvenummer Beregnet med EDC95-11 Beregnet med HDF200 Forskjell (%) Forskjell (mg/kg ) 1 5,5 4,8-12 0,68 2 4,9 4,2-13 0, ,8 11,8-7,7 0, ,9 43,5-5,2 2,40 EDC95-11 gir gjennomgående noe høyere resultater enn HDF200, men det er ikke signifikant da forskjellen er mindre enn metodens usikkerhet, og demings regresjon viser heller ingen forskjell mellom de to resultatene i de fire prøvene (Slope 0,957 [0,956 to 0,958]. Intercept -0,443 [-0,452 to -0,433] ). På bakgrunn av at det ikke er påvist en signifikant forskjell mellom resultater beregnet ut fra de to ulike kurvene, benyttes HDF200 som ekstern standardkurve i årets prosjekt. PAH og NPD ble bestemt ved GC-MSMS med deuturerte forbindelser som internstandarder samt en ekstern standardkurve. Alle resultater er korrigert for bidrag fra løsningsmidlene (blindverdier). Figur Oversikt over de viktigste trinnene ved bestemmelse av hydrokarboner (THC, PAH, NPD) i sedimenter Metaller Den kjemiske analysen av metaller inkluderer bestemmelse av Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti og Zn med salpetersyreoppslutning (NS 4770). DNV GL Rapport Nr , Rev Side 16

22 Sedimentprøven ble tørket ved 40 C i 2 døgn, homogenisert og siktet gjennom et 0,5 mm nylon nett. 1 g av sedimentfraksjonen < 0,5 mm ble ekstrahert med 20 ml 7 M salpetersyre i en pyrex oppslutningskolbe i en autoklav ved 120 i 30 min. Etter avkjøling ble 80 ml avionisert vann tilsatt. Løsningen ble deretter blandet godt, og etter sedimentering ble den klare løsningen dekantert over i en polyetylenflaske. Det ble ved bestemmelsen av Ba, Cr, Cu, Ti, Pb og Zn benyttet ICP-AES, induktivt koplet plasma optisk emisjonsspektrometer. Cd ble bestemt ved bruk av ICP-MS, induktivt koplet plasma massespektrometer (ICP-MS), mens Hg ble bestemt ved bruk av CV-AAS, atomadsorpsjon kald damp teknikk. Bestemmelsene av Ba, Cr, Cu, Ti, Pb og Zn er utført i hht. NS-EN ISO 11885/ICP-AES. Bestemmelse av Cd er utført i hht. NS-EN Hg er bestemt etter intern metode i hht. NS-EN Kvantifiseringsgrenser Deteksjonsgrense og kvantifiseringsgrense Deteksjonsgrensen (limit of detection LOD) og kvantifiseringsgrensen (limit of quantitation LOQ) er beregnet som henholdsvis 3 og 10 standardavvik over gjennomsnittsverdien for blindprøvene. Dette er kriterier gitt av ACS Committee on Environmental Improvements (ACS, 1980). Deteksjonsgrensene (LOD) og kvantifiseringsgrensene(loq) kan finnes i Tabell Tabell Deteksjonsgrenser (LOD) og kvantifiseringsgrenser (LOQ), hydrokarboner og metaller Analyseparameter LOD LOQ mg/kg mg/kg THC* 1 3 Sum NPD 0,01 0,03 Sum PAH 0,001 0,02 Ba 1 3 Cd (ICP-MS) 0,01 0,03 Cr 0,1 0,3 Cu 0,5 2 Hg 0,01 0,03 Pb Ti 0, Zn 1 3 * anslått ut fra analyse av blindprøver Kvalitetssikring Sintef Molab as er akkreditert av Norsk Akkreditering for kornstørrelsesfordeling og kjemiske analyser under akkrediteringsnr.: Test 032. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN ISO/IEC Detaljerte resultater finnes i Appendiks C. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 17

23 Kvalitetskontroll for kornstørrelsesfordeling Metoden er sjekket med referanseprøver som er siktet ved et annet akkreditert laboratorium. En husstandard blir analysert for hver 10. prøve etter samme prosedyre som de reelle prøvene og resultatene blir plottet inn på kontrollkortet. Kvalitetskontroll for totalt organisk karbon Analysen av totalt organisk karbon er ikke akkreditert i 2015, men det er gjort sammenliknende tester (SLP) med andre laboratorier med tilfredsstillende resultat. En husstandard, basert på en blandprøve fra ulike sedimenter, er validert internt og utvekslet med akkreditert laboratorium med god overenstemmelse. Analyse av TOC vil bli akkreditert i løpet av første kvartal Kvalitetskontroll for hydrokarboner Analyseprosedyrene blir kontrollert regelmessig ved analyse av kvalitetssikringsprøver og blindprøver. Standardprøver med mineralolje analyseres hver gang det utføres en THC analyse. Husstandarder analyseres regelmessig, og resultatene plottes inn på kontrollkort. Sertifiserte referansematerialer analyseres for kontroll av nøyaktigheten. Laboratoriet deltar regelmessig i sammenlignende laboratorieprøvinger internasjonalt for THC og PAH. For PAH og NPD gjennomføres i tillegg en sammenligning med et annet akkreditert laboratorium. Kvalitetskontroll for metaller Alle reagenser er av graden pro analyse. Et sertifisert referansemateriale, husstandarder og blindprøver blir analysert sammen med prøvene i hver analyserunde. De sertifiserte verdiene gjelder total oppslutning. Sertifiserte verdier for NS 4770 (partiell oppslutning) finnes ikke. På laboratoriet er det imidlertid etablert en referanseverdi for partiell oppslutning ved analyse av det sertifiserte referansematerialet i perioden Prøvene blir analysert på nytt dersom resultatene for referansematerialet ligger utenfor gitte krav. Nøyaktighet og reproduserbarhet kontrolleres ved analyse av det sertifiserte referansematerialet. 3.4 Avvik fra program/retningslinjer Deteksjonsgrensen for bestemmelse av THC er 1 mg/kg. I henhold til M skal kvantifiseringsgrensen være 1 mg/kg. TOC-analysene er ikke akkreditert. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 18

24 4 RESULTATER 4.1 Prøvetaking Sedimentprøvetaking startet på den regionale stasjonen R5-2 lengst nord ved hjelp av VAMS, og fortsatte sørover til templat D. Stasjonskart er vist i Figur I tillegg til det planlagte programmet ble det lagt til en stasjon ca. 550 m nordøst for templat D. Det er svært mykt sediment i området, og enkelte av grabbene var fulle slik at uforstyrret sedimentoverflate var vanskelig å oppnå for alle prøver fra samme stasjon. Prøvene for kjemiske analyser ble prioritert, dvs. tatt fra grabber der overflaten var uforstyrret. I enkelte tilfeller var dette ikke mulig, og dette ble notert i toktloggen som er oppsummert i Appendiks A til toktrapport (Appendiks A). På en stasjon (OL14) lyktes det kun å få tre grabbprøver til biologianalyser. Figur T. v.: Stasjonsplassering Ormen Lange 2015, t. h.: VAMS DNV GL Rapport Nr , Rev Side 19

25 4.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling og totalt organisk karbon (TOC) Kornstørrelsesfordeling og innhold av totalt organisk karbon er gitt i Tabell og Figur Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentene ved Ormen Lange er klassifisert som silt og leire med unntak av OL13 som er klassifisert som fin sand. Innholdet av silt og leire varierer fra 36,7 95,6 %. Andel silt og leire har økt ved de fleste stasjoner sammenliknet med Tabell Ormen Lange 2015, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk karbon (TOC) i % av tørt sediment. Stasjon Dyp TOC Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median (m) (%) % % % (Φ) OL ,15 Silt og leire 95,6 4,2 0,3 5,91 OL ,17 Silt og leire 95,5 4,4 0,2 5,91 OL ,03 Silt og leire 92,7 6,8 0,5 5,84 OL ,96 Silt og leire 91,1 6,4 2,5 5,80 OL ,12 Silt og leire 90,2 9,5 0,3 5,78 OL ,13 Silt og leire 93,0 6,6 0,4 5,85 OL ,05 Silt og leire 89,5 7,0 3,5 5,76 OL ,99 Silt og leire 88,8 11,0 0,2 5,75 OL ,13 Silt og leire 94,6 5,1 0,3 5,89 OL ,04 Silt og leire 94,9 5,1 0,0 5,89 OL ,00 Silt og leire 92,1 7,7 0,2 5,83 OL ,98 Silt og leire 91,3 8,4 0,3 5,81 OL ,78 Fin sand 36,7 59,8 3,5 2,63 OL ,12 Silt og leire 52,6 46,0 1,4 4,20 OL ,11 Silt og leire 92,0 7,9 0,1 5,83 OL ,00 Silt og leire 91,8 8,2 0,0 5,82 OL ,12 Silt og leire 88,7 11,1 0,2 5,74 OL ,00 Silt og leire 89,8 10,2 0,0 5,77 OL ,01 Silt og leire 88,8 11,2 0,0 5,75 OL ,06 Silt og leire 93,8 6,2 0,0 5,87 OL ,12 Silt og leire 85,8 13,9 0,3 5,67 OL ,84 Silt og leire 87,3 12,7 0,0 5,71 OL ,74 Silt og leire 93,9 6,1 0,0 5,87 OL ,14 Silt og leire 93,5 6,5 0,0 5,86 OL ,06 Silt og leire 83,7 9,7 6,6 5,61 R ,17 Silt og leire 90,6 9,4 0,0 5,79 R ,15 Silt og leire 95,9 4,1 0,0 5,91 R ,31 Silt og leire 94,1 5,5 0,4 5,87 Min.* 0,78 36,7 4,2 0,0 2,63 Max.* 2,17 95,6 59,8 6,6 5,91 Andel silt og leire er tilsvarende andelen ved de tre regionale stasjonene for alle stasjoner med unntak av OL13 og OL14. Disse stasjonene skilte seg ut under prøvetakingen også: OL13: En av kjemigrabbene fra denne stasjonen ble karakterisert som ujevn, noe som kan ha påvirket resultatet. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 20

26 OL14: En av kjemigrabbene var svært liten, og inneholdt stein, noe som kan ha forårsaket at det fineste materialet har rent ut. Ved OL13 og OL14 er også innholdet av TOC lavere enn ved resten av stasjonene og de regionale stasjonene. I 2012 ble det registrert en tydelig endring på OL13 og OL14 som bestod i at sedimentet var grovere og inneholdt mindre organisk materiale enn tidligere. Resultatene fra 2015 bekrefter resultatene fra 2012, og indikerer en endring i området (sør)øst for templat C. Figur Ormen Lange 2015, sedimentkarakteristikk (TOC og andel silt og leire). Andel silt og leire, sand og grus for 2015 er vist øverst. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 21

27 Prøvene ble tatt med VAMS, og det var første gang denne er benyttet til dette formålet i Norge. VAMSen er stor og tung, og kameraet viser at det virvles opp mye sediment når den settes på havbunnen. Dette kan medføre at det «fluffy» topplaget som finnes på mange av lokalitetene ikke kommer med i grabbprøven. På Ormen Lange ble det benyttet box corer i 2004, 2009 og Andel silt/leire var betydelig høyere i de to første undersøkelsene enn i Årets undersøkelse, der VAMS er benyttet, har en silt/leire andel som ligger nært opptil 2004 og 2009, og langt over Resultatene fra 2012 skiller seg altså mest ut, noe som indikerer mer oppvirvling dette året. Resultatene kan tyde på at det er mer avgjørende hvordan utstyret benyttes, dvs. hvor forsiktig det settes ned på bunnen, enn hva slags utstyr det er. En fordel med VAMS er at det innebærer en mer kontrollert prøvetaking ved at man kan inspisere bunnen før grabbene settes ned, evt. flytte til annen lokalitet. Det er ikke benyttet van Veen grabb på Ormen Lange, og sammenligning med denne type utstyr er ikke mulig. 4.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell og Figur Figur viser også fordelingen av THC relatert til stasjonsplassering. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell Ormen Lange 2015, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Templat THC PAH NPD snitt SD snitt SD snitt SD OL1 A 10 1,0 OL2 A 10 0,2 OL3 A 10 2,0 OL4 A 10 1,0 OL5 A 10 0,3 0,371 0,014 0,19 0,01 OL6 B 9 2,5 OL7 B 7 3,1 OL8 B 8 2,8 0,342 0,068 0,19 0,01 OL9 B 6 1,5 OL10 B 7 1,8 OL11 B 6 1,3 OL12 B 6 0,5 OL13 B 3 0,6 OL14 B 2 0,6 OL15 D 8 3,3 OL16 D 5 0,7 0,354 0,033 0,20 0,01 OL17 D 11 4,3 OL18 D 8 0,6 OL19 D 8 0,8 0,432 0,038 0,29 0,02 OL20 C 5 1,1 0,338 0,033 0,20 0,02 OL21 C 3 0,8 0,341 0,032 0,17 0,01 OL22 C 10 0,2 0,303 0,031 0,17 0,01 OL23 C 3 0,3 0,421 0,028 0,21 0,01 OL24 C 7 2,7 0,375 0,031 0,20 0,01 OL25 D 12 5,6 0,390 0,067 0,24 0,03 Forts. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 22

28 Tabell forts. R ,2 0,424 0,026 0,22 0,01 R ,4 0,333 0,030 0,19 0,01 R ,6 0,490 0,029 0,27 0,03 Min.* 2 0,303 0,17 Max.* 12 0,432 0,29 LSC Reg ,555 0,276 *: Reg ikke medregnet Figur Ormen Lange Over: THC-innhold (mg/kg) i toppsedimentet (0 1 cm) fra tre parallelle prøver. Under: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Stasjonene er farget etter innhold av THC. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 23

29 Fordi det var vanskelig å få en uforstyrret sedimentoverflate under prøvetakingen, vil usikkerheten i sluttresultatene av de analyserte parameterne kunne ha høyere måleusikkerhet enn normalt. THC-konsentrasjonen ved Ormen Lange varierer fra 2 12 mg/kg. De høyeste konsentrasjonene er funnet rundt templat A (alle 10 mg/kg) og nordøst for templat D (OL25-550m NØ og OL17-850m NØ), og de fleste stasjonene har THC-konsentrasjoner som er noe høyere enn de tre regionale stasjonene (6 8 mg/kg). Grenseverdien LSC (Limit of Significant Contamination) beregnes på bakgrunn av grunnlagsundersøkelser og regionale stasjoner. I 2012 ble LSC-verdien basert på resultatene fra grunnlagsundersøkelsene i 2004 (bunnramme A og B) og 2009 (bunnramme D) benyttet. I 2012 ble bunnramme C undersøkt for første gang, men resultatene herfra ble ikke inkludert i beregningen av LSC fordi det hadde vært aktivitet ved denne bunnrammen før prøvetakingen fant sted. Samme tilnærming er benyttet i årets undersøkelse, men de regionale stasjonene er også inkludert i datagrunnlaget. Dette gjelder R5-1, R5-2 og R5-3 fra 2015 samt R5-1 fra 1998 (da betegnet som V6). I Tabell er LSC-verdiene fra 2009 (som også ble benyttet i 2012) vist sammen med LSC fra årets undersøkelse. For THC er verdiene relativt ulike, noe som beror på at datagrunnlaget fra 2009 og 2015 var noe forskjellig. LSC-verdi for 2015 har fremkommet i overensstemmelse med Akvaplan-niva som utførte undersøkelsen i 2009 og For de øvrige parameterne er forskjellene i LSC-verdiene marginale. Tabell LSC beregnet for Ormen Lange i 2009 og i THC Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn PAH NPD LSC , , ,8 0, ,4 0,534 0,263 LSC Reg , , ,8 0, * 88,5 0,555 0,276 *: Titan kun basert på R5-1 (V6), R5-2 og R5-3 i 1998 og I 2015 er det ikke påvist forhøyede konsentrasjoner, dvs. THC > LSC Reg Det er heller ikke påvist PAH > LSC Reg For NPD er det en stasjon (OL19) som ligger like over LSC Reg PAH og NPD-konsentrasjonene ved feltstasjonene er på tilsvarende nivå som de tre regionale stasjonene. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell og Figur Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Figur viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Fordi det var vanskelig å få en uforstyrret sedimentoverflate, vil usikkerheten ved prøvetaking kunne ha medført at sluttresultatene også for metallene kan ha høyere måleusikkerhet enn normalt. Ba-konsentrasjonen ved Ormen Lange varierer fra mg/kg. Konsentrasjonen er lavest ved OL13 og OL14 hvor det var grovest sediment, og høyest ved OL17, 850m NØ for templat D, hvor det har vært en økning siden Ved de øvrige stasjonene er Ba-innholdet jevnt, fra mg/kg. På den nye DNV GL Rapport Nr , Rev Side 24

30 stasjonen OL25, som ligger mellom bunnramme D og OL17, er bariumkonsentrasjonen lavere enn på OL17. Det er påvist konsentrasjoner av Ba > LSC Reg ved 15 stasjoner, men på flere stasjoner, i hovedsak ved Templat B, er innholdet redusert. Nivået av de øvrige metallene er generelt lavere på OL13 og OL14, noe som har sammenheng med at det er grovere sediment på disse stasjonene. For de øvrige stasjonene gjelder følgende: Cd-innholdet er jevnt over høyere ved de fleste stasjonene enn ved forrige undersøkelse. Konsentrasjonene er imidlertid beskjedne og økningen tillegges liten vekt selv om de så vidt overskrider LSC Reg på enkelte stasjoner. Konsentrasjonene av Cd tilsvarer konsentrasjonene ved de regionale stasjonene. Tabell Ormen Lange 2015, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Konsentrasjoner > LSC Reg er uthevet. Stasjon Templat Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OL1 A ,21 0,10 28,3 0,7 18,5 0,3 0,02 0,00 25,5 0, OL2 A ,17 0,02 27,7 1,6 18,3 0,7 0,02 0,00 26,0 1, OL3 A ,16 0,00 26,7 0,4 19,1 0,9 0,02 0,00 25,6 1, OL4 A ,14 0,01 25,5 0,5 17,5 0,4 0,02 0,00 24,0 0, OL5 A ,16 0,00 27,4 0,3 18,5 0,4 0,02 0,00 26,4 1, OL6 B ,17 0,00 27,4 0,2 18,7 0,1 0,02 0,00 24,9 0, OL7 B ,17 0,00 28,0 0,5 18,4 0,5 0,02 0,00 24,8 0, OL8 B ,13 0,00 25,3 0,2 17,7 0,3 0,02 0,00 24,6 0, OL9 B ,18 0,03 28,4 0,2 19,2 0,4 0,02 0,00 25,7 0, OL10 B ,14 0,02 26,9 0,5 17,7 0,3 0,02 0,00 26,3 0, OL11 B ,15 0,01 26,0 1,2 17,7 0,7 0,02 0,00 24,8 1, OL12 B ,14 0,01 25,1 0,4 18,0 0,5 0,02 0,00 23,6 0, OL13 B ,07 0,01 17,1 0,9 8,6 0,6 0,02 0,00 9,6 1, OL14 B ,10 0,01 22,4 0,8 11,9 0,6 0,03 0,00 15,7 0, OL15 D ,17 0,03 28,8 0,8 17,6 0,8 0,02 0,01 20,8 6, OL16 D ,15 0,01 28,7 0,3 17,8 0,2 0,02 0,00 24,7 0, OL17 D ,15 0,01 31,8 0,2 19,4 0,1 0,02 0,00 25,7 0, OL18 D ,16 0,02 29,1 0,9 18,0 0,1 0,03 0,00 26,1 1, OL19 D ,16 0,01 27,1 0,4 17,9 0,2 0,03 0,00 24,8 0, OL20 C ,17 0,02 28,1 0,2 19,2 0,4 0,03 0,00 24,7 0, OL21 C ,16 0,01 25,7 0,6 16,9 0,3 0,03 0,00 22,1 0, OL22 C ,14 0,01 26,9 1,0 18,4 2,8 0,03 0,00 22,1 1, OL23 C ,15 0,01 28,0 0,1 18,5 0,2 0,02 0,00 24,5 0, OL24 C ,17 0,00 26,6 0,3 18,5 0,4 0,03 0,00 23,7 0, OL25 D ,15 0,01 28,0 0,5 18,4 0,8 0,03 0,00 25,5 2, R ,15 0,00 26,6 0,4 17,6 0,4 0,02 0,00 23,8 0, R ,18 0,02 28,1 0,9 20,2 0,2 0,02 0,01 24,9 0, R ,17 0,02 29,9 0,7 18,5 0,4 0,01 0,00 28,7 0, Min. * 97 0,07 17,1 8,6 0,02 9, Max. * 355 0,21 31,8 19,4 0,03 26, LSC Reg ,17 34,0 23,8 0,12 41,0 n.a. 88,5 DNV GL Rapport Nr , Rev Side 25

31 Cr-konsentrasjonene er redusert ved alle stasjoner sammenliknet med tidligere undersøkelser, og de største reduksjonene sees ved Templat B. Konsentrasjonene tilsvarer nivåene ved de regionale stasjonene, og det er ikke påvist Cr > LSC Reg Innholdet av Cu er også noe redusert ved alle stasjoner, og reduksjonen er omtrent like stor (prosentvis) ved alle templatene. Konsentrasjonene av Cu tilsvarer nivåene ved de regionale stasjonene og det er ikke påvist Cu > LSC Reg Pb er redusert med omtrent 20 % ved alle stasjoner med unntak av OL22 hvor det har vært en liten økning. Konsentrasjonene av Pb tilsvarer nivåene ved de regionale stasjonene og det er ikke påvist Pb > LSC Reg Konsentrasjonene av Ti tilsvarer nivåene ved de regionale stasjonene, og det er ikke påvist Ti > LSC Reg Det er ingen nevneverdig endring i Zn-innholdet, og konsentrasjonene tilsvarer de regionale stasjonene. Det er ikke påvist Zn > LSC Reg Konsentrasjonene av Hg er lave og tilsvarer konsentrasjonene ved de regionale stasjonene. Det er ikke påvist Hg > LSC Reg Konsentrasjonene er noe redusert sammenliknet med undersøkelsen i Figur Ormen Lange, metallinnhold (mg/kg) i toppsedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver. Forts. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 26

32 Figur Forts. Figur Ormen Lange Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Stasjonene er farget etter innhold av Ba. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 27

33 4.4 Biologiske analyser Det ble registrert 81 juvenile individer (hovedsakelig Ophiuroidea) på Ormen Lange. Disse er ikke inkludert i tabeller og figurer. Figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjonene samt gjennomsnitt per grabb per stasjon. På OL14 lyktes det kun å samle inn tre grabbprøver og individtettheten er lav. Sedimentet her ble beskrevet som myk leire med innslag av stein. Også på OL13 var antall individer lavt, og under prøvetakingen ble to av grabbprøvene betegnet som ujevne. Observasjonene stemmer godt overens med resultatene fra sedimentkarakteristikken (grovere og mindre organisk innhold enn de øvrige stasjonene). Også OL19 og -21 har lav individtetthet, men ikke forskjellig fra den regionale stasjonen R5-2. Det var noe mindre organisk innhold på disse stasjonene. For øvrig er individtettheten høy (>1500) på de fleste stasjoner, inklusive de regionale stasjonene R5-1 og -3. Dyp(m) OL1 OL2 OL3 OL4 OL5 OL6 R5 1 OL7 OL8 OL9 OL10 OL11 OL12 OL13 OL14 OL15 OL16 OL17 R5 2 OL18 R5 3 OL19 OL20 OL21 OL22 OL23 OL24 OL25 Figur Univariate indekser på Ormen Lange Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2 inkl. snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), ES 100 og Shannon-Wieners diversitetsindeks H. Dyp per stasjon. Juvenile ikke inkludert. På OL14 ble det kun samlet inn 3 prøver til biologiske analsyer, dvs.0,3 m 2. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 28

34 Artsantallet er relativt høyt (>60) på alle stasjoner, og på tilsvarende nivå som på de regionale stasjonene. Til tross for mindre prøvemateriale/færre prøver er antall arter høyest på OL14. Figur viser også diversitetsindeksene H og ES 100, som er i samme størrelsesorden som de regionale stasjonene. Lavest diversitet er det på OL12 (H =3,1) og høyest på de to stasjonene med færrest individer; OL13 og -14 (hhv. H =4,5 og 5,0). De ti mest tallrike artene på hver stasjon er vist i Tabell 4.4-1, og disse utgjør ca % av totalt individantall per stasjon på alle stasjonene unntatt OL13 og-14 (hvor de utgjør %). Som på de regionale stasjonene R5-1, -2, og-3 er de mest dominerende artene på de fleste stasjonene muslingene Thyasira equalis og Mendicula sp. samt børstemarken Paramphinome jeffreysii. Også her skiller OL13 og -14 seg ut, og på disse stasjonene er det Golfingiidae og Paramphinome jeffreysii som mest dominerer. Børstemarken Levinsenia gracilis er også vanlig på alle stasjonene unntatt OL13 og -14. Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon (eks. juvenile), Ormen Lange, OL-01 Antall % Kum% OL-02 Antall % Kum% Thyasira equalis Thyasira equalis Mendicula ferruginosa Mendicula ferruginosa Paramphinome jeffreysii Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Aphelochaeta Paramphinome jeffreysii Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Levinsenia gracilis Levinsenia gracilis Aphelochaeta Siboglinidae Cossura longocirrata Golfingiidae Yoldiella nana Cossura longocirrata Ophelina abranchiata Scoloplos acutus Aricidea hartmani Totalt antall taxa 89 Totalt antall taxa 62 OL-03 Antall % Kum% OL-04 Antall % Kum% Thyasira equalis Thyasira equalis Mendicula ferruginosa Mendicula ferruginosa Paramphinome jeffreysii Paramphinome jeffreysii Levinsenia gracilis Yoldiella nana Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Aphelochaeta Levinsenia gracilis Yoldiella nana Aphelochaeta Golfingiidae Cossura longocirrata Cossura longocirrata Aricidea hartmani Siboglinidae Harpinia plumosa Totalt antall taxa 71 Totalt antall taxa 69 OL-05 Antall % Kum% OL-06 Antall % Kum% Thyasira equalis Thyasira equalis Mendicula ferruginosa Mendicula ferruginosa Paramphinome jeffreysii Paramphinome jeffreysii Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Levinsenia gracilis Aphelochaeta Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Golfingiidae Aphelochaeta Levinsenia gracilis Siboglinidae Yoldiella nana Yoldiella nana Siboglinidae Harpinia plumosa Aricidea hartmani Cossura longocirrata Totalt antall taxa 86 Totalt antall taxa 69 Forts. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 29

35 Tabell forts. OL-07 Antall % Kum% OL-08 Antall % Kum% Thyasira equalis Thyasira equalis Mendicula ferruginosa Paramphinome jeffreysii Paramphinome jeffreysii Mendicula ferruginosa Yoldiella nana Yoldiella nana Levinsenia gracilis Aphelochaeta Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Aphelochaeta Levinsenia gracilis Cossura longocirrata Aricidea hartmani Golfingiidae Golfingiidae Aricidea hartmani Cossura longocirrata Totalt antall taxa 78 Totalt antall taxa 80 OL-09 Antall % Kum% OL-10 Antall % Kum% Thyasira equalis Mendicula ferruginosa Mendicula ferruginosa Thyasira equalis Paramphinome jeffreysii Paramphinome jeffreysii Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Yoldiella nana Levinsenia gracilis Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Aphelochaeta Aphelochaeta Yoldiella nana Levinsenia gracilis Cossura longocirrata Aricidea hartmani Siboglinidae Golfingiidae Harpinia plumosa Cossura longocirrata Totalt antall taxa 74 Totalt antall taxa 87 OL-11 Antall % Kum% OL-12 Antall % Kum% Paramphinome jeffreysii Thyasira equalis Mendicula ferruginosa Mendicula ferruginosa Thyasira equalis Paramphinome jeffreysii Yoldiella nana Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Aphelochaeta Aphelochaeta Golfingiidae Yoldiella nana Aricidea hartmani Aricidea hartmani Levinsenia gracilis Levinsenia gracilis Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Ophelina abranchiata Cossura longocirrata Galathowenia oculata Totalt antall taxa 89 Totalt antall taxa 66 OL-13 Antall % Kum% OL-14 Antall % Kum% Paramphinome jeffreysii Golfingiidae Golfingiidae Paramphinome jeffreysii Thyasira equalis Nothria conchylega Aphelochaeta Galathowenia oculata Galathowenia oculata Terebellides stroemii Abyssoninoe Anobothrus laubieri Mendicula ferruginosa Ilyarachna longicornis Aricidea hartmani Yoldiella nana Nemertea Thyasira equalis Aricidea abranchiata Ampharete finmarchica Totalt antall taxa 71 Totalt antall taxa 92 Forts. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 30

36 Tabell forts. OL-15 Antall % Kum% OL-16 Antall % Kum% Thyasira equalis Thyasira equalis Mendicula ferruginosa Mendicula ferruginosa Paramphinome jeffreysii Paramphinome jeffreysii Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Aphelochaeta Aphelochaeta Siboglinidae Levinsenia gracilis Levinsenia gracilis Cossura longocirrata Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Yoldiella nana Golfingiidae Spiophanes kroyeri Spiophanes kroyeri Scoloplos acutus Nemertea Totalt antall taxa 73 Totalt antall taxa 85 OL-17 Antall % Kum% OL-18 Antall % Kum% Thyasira equalis Thyasira equalis Paramphinome jeffreysii Mendicula ferruginosa Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Paramphinome jeffreysii Aphelochaeta Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Spiophanes kroyeri Levinsenia gracilis Cossura longocirrata Yoldiella nana Levinsenia gracilis Cossura longocirrata Mendicula ferruginosa Aphelochaeta Harpinia plumosa Aricidea hartmani Scoloplos acutus Golfingiidae Totalt antall taxa 80 Totalt antall taxa 70 OL-19 Antall % Kum% OL-20 Antall % Kum% Thyasira equalis Thyasira equalis Paramphinome jeffreysii Mendicula ferruginosa Aphelochaeta Paramphinome jeffreysii Mendicula ferruginosa Levinsenia gracilis Golfingiidae Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Levinsenia gracilis Aphelochaeta Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Cossura longocirrata Aricidea hartmani Galathowenia oculata Siboglinidae Ophelina abranchiata Maldane arctica Laonice cirrata Totalt antall taxa 70 Totalt antall taxa 61 OL-21 Antall % Kum% OL-22 Antall % Kum% Thyasira equalis Thyasira equalis Mendicula ferruginosa Mendicula ferruginosa Paramphinome jeffreysii Paramphinome jeffreysii Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Levinsenia gracilis Golfingiidae Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Aricidea hartmani Aphelochaeta Levinsenia gracilis Ophelina abranchiata Galathowenia oculata Aricidea hartmani Aphelochaeta Yoldiella nana Ophelina abranchiata Cossura longocirrata Totalt antall taxa 62 Totalt antall taxa 73 Forts. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 31

37 Tabell forts. OL-23 Antall % Kum% OL-24 Antall % Kum% Thyasira equalis Thyasira equalis Mendicula ferruginosa Mendicula ferruginosa Paramphinome jeffreysii Paramphinome jeffreysii Levinsenia gracilis Aphelochaeta Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Levinsenia gracilis Aphelochaeta Aricidea hartmani Yoldiella nana Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Ophelina abranchiata Jasmineira schaudinni Siboglinidae Galathowenia oculata Ophiocten affinis Cossura longocirrata Totalt antall taxa 64 Totalt antall taxa 72 OL-25 Antall % Kum% R5-01 Antall % Kum% Thyasira equalis Thyasira equalis Mendicula ferruginosa Mendicula ferruginosa Paramphinome jeffreysii Paramphinome jeffreysii Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Levinsenia gracilis Levinsenia gracilis Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Aphelochaeta Aphelochaeta Siboglinidae Yoldiella nana Golfingiidae Cossura longocirrata Yoldiella nana Aricidea hartmani Cossura longocirrata Harpinia plumosa Totalt antall taxa 64 Totalt antall taxa 76 R5-02 Antall % Kum% R5-03 Antall % Kum% Thyasira equalis Thyasira equalis Mendicula pygmaea Mendicula ferruginosa Paramphinome jeffreysii Paramphinome jeffreysii Cossura longocirrata Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Jasmineira schaudinni Levinsenia gracilis Aphelochaeta Yoldiella nana Galathowenia oculata Cossura longocirrata Levinsenia gracilis Aphelochaeta Ophiocten affinis Golfingiidae Aricidea abranchiata Ophelina abranchiata Totalt antall taxa 60 Totalt antall taxa 82 Figur viser fordeling av individene i økologiske grupper samt tre ulike sensitivitetsindekser. Dette er indekser som benyttes for tilstandsklassifisering i norske kystnære farvann/fjorder i henhold til vanndirektivet. Det er imidlertid ikke etablert grenseverdier/tilstandsklasser for områder til havs (offshore), og disse indeksene er diskutert på generell basis. Andel arter som i følge AMBI er sensitive eller nøytrale (gr. I og II i Figur 4.4-2) er >20 % på alle stasjonene, og ingen av stasjonene er på nevneverdig lavere nivå en den regionale stasjonen R5-2. Andel opportunistiske arter (gr. IV) er relativt lav på de fleste stasjoner, og er høyest (litt over 10 %) på OL11, -16 og -17, noe som er det samme som på den regionale stasjonen R5-2. Det er <1 % forurensningsindikerende arter (gr. V) på Ormen Lange. I forbindelse med sensitivitetsindekser bør det nevnes at uoverensstemmelser i identifikasjon/ nomenklatur kan endre beregningsverdier i f.eks. AMBI følsomhetsindeks, og således påvirke tilstandsklassifiseringen. På Ormen Lange er dette spesielt aktuelt for molluskfamilien Thyasiridae. Detaljer vedrørende dette er beskrevet i Appendiks E. Sensitivitetsindeksene NQI1, NSI og ISI ligger på samme nivå som de regionale stasjonene, og er i følge Veileder 02:2013 typiske verdier for norske kystområder. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 32

38 Figur Prosentvis fordeling av individer i ulike økologiske AMBI-grupper: Gr. I - sensitive arter; Gr. II - nøytrale arter; Gr.III - tolerante arter; Gr.IV - opportunistiske arter; Gr.V - forurensningsindikerende arter. Sensitivitetsindeksene NQI1, NSI og ISI per stasjon (0,5m 2 ), Ormen Lange Likhetsanalyser Likhetsanalyser av faunasammensetningen på de ulike stasjoner ble utført basert på similaritetsmatriser utregnet fra forskjeller i mengder av de ulike arter på de enkelte stasjonene (likhetsindekser). Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Analysene er utført etter at juvenile individer er fjernet fra datasettet. Resultatene er vist i Figur Figur Dendrogram og MDS-plott for Ormen Lange, med nærliggende regionale stasjoner. OL13, Ol14 og R5-2 er utelatt i MDS-plottet. Dendrogrammet i figuren viser at OL13 og OL14 skiller seg ut fra de øvrige feltstasjonene ved en likhet på 47 %. Hovedårsaken til dette er et mye grovere sediment på disse to stasjonene. De har også færre individer og høyere diversitet enn de øvrige feltstasjonene. De resterende feltstasjonene grupperer seg sammen ved en likhet på 65 %, noe som tilsier et homogent samfunn med små forskjeller. Den regionale stasjonen R5-2, lokalisert nordvest for Ormen Lange området, legger seg ikke sammen med noen av gruppene. I MDS-plottet er OL13, OL14 samt R5-2 utelatt for bedre å synliggjøre fordelingen av stasjonene i hovedgruppen. De regionale stasjonene R5-1 og R5-3 grupperer seg sammen med hoveddelen av feltstasjonene, og viser at disse er godt egnet som regionale stasjoner. BioEnv-analysen ga ingen nevneverdig korrelasjon mellom fauna og noen av miljøvariablene. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 33

39 Sammenligning med tidligere undersøkelser Figur viser antall individer og arter samt diversitetsindeksene på Ormen Lange i perioden , og på den regionale stasjonen R5-1 i 1998 og Antall individer varierer over tid, og i 2015 er individtettheten sammenlignbar med 2009, noe som representerer en økning på de aller fleste stasjonene siden forrige undersøkelse i OL13 og -14 skiller seg som nevnt ut med lave antall (og endringer i sedimentkarakteristikken) både i 2012 og Av de regionale stasjonene er det bare R5-1 som er undersøkt tidligere, da som V6 i Her har individtettheten økt med en fjerdedel mellom 1998 og 2015 (til 2650). Artsantallet er >60 i alle år unntatt 2012, og er høyest på flere stasjoner i Diversitetsindeksene var høyest i første undersøkelse i 2004, og på de stasjonene som da var inkludert (OL1-14) har indeksene siden vært betydelig lavere. På de fleste av disse stasjonene er indeksene på vei opp igjen i 2015, og enkelte stasjoner er på samme nivå som i På resten av stasjonene har det vært en økning siden Som i 2012 var diversiteten i 2015 høyest på de individfattige, men artsrike stasjonene OL13 og -14. I 2009, som i 2012 og 2015, var de mest dominerende artene muslingen Thyasira sp. og børstemarken Paramphinome jeffreysii. I 2012 gjaldt det for alle de 24 stasjonene, mens i 2015 var artssamfunnet annerledes på de to av stasjonene OL13 og -14, hvor den sensitive arten (Gr. I) Golfingiidae var blant de to mest dominerende artene, og Thyasira sp. var mindre dominerende. En annen art som var blant de ti mest dominante på de fleste stasjonene i 2009, og igjen i 2015, var børstemarken Levinsenia gracilis, som ble ikke funnet på noen av stasjonene i Figur Antall individer og arter samt diversitetsindeksene H og ES 100 på Ormen Lange, ; og stasjon R Merk at stasjon OL5 i 2009 kun består av 2 grabbprøver (0,2 m 2 ); OL5 i 2012 består av 0,25 m 2 ; OL14 i 2015 kun 3 grabbprøver =0,3 m 2. Forts. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 34

40 Figur forts. Erfaringsmessig kan de univariate indeksene variere betydelig fra år til år. Resultatene fra 2015 skiller seg ikke nevneverdig ut i forhold til tidligere undersøkelser, og resultatene indikerer ingen tydelig forskjell mellom VAMS og box corer. Klassifikasjon er gjennomført på familienivå for årene 2004 til 2015 inkludert den regionale stasjonen R5-1 fra Analysen (Figur 4.4-5) viser at feltstasjonene grupperer seg etter år for de fleste stasjoner. Stasjonene fra 2004 og 2015 danner gruppe 1 ved en innbyrdes likhet på 67 %, og stasjonene fra 2009 og 2012 danner gruppe 2 ved en innbyrdes likhet på 69 %. Den regionale stasjonen R5-1 er kun undersøkt i 2015 og 1998, og den legger seg sammen feltstasjonene fra Både i 2012 og 2015 skiller OL-13 og -14 seg ut fra de øvrige feltstasjonene fra samme år, spesielt gjelder dette OL-14 fra 2015 som skiller seg vesentlig ut. I tidligere år har disse gruppert seg sammen med feltstasjonene. Endringen har sammenheng med et skifte i sedimentkarakteristikk på disse stasjonene fra 2009 til 2012 hvor andelen pelitt ble halvert og sandfraksjonen økte. Årsaken til endringen i sedimentkarakteristikken er ikke kjent. Figur Dendrogram som viser faunalikheten for årene 2004 til 2015, Ormen Lange. Gruppe 1 og 2 skiller seg fra hverandre hovedsakelig grunnet færre individer av molluskfamilien Thyasiridae og flere av børstemarkfamilien Paranoidae i 2015 og 2004 enn i 2009 og DNV GL Rapport Nr , Rev Side 35