OIL & GAS. Hyme og Morvin Sediment og visuell overvåking. 12 October Ungraded. 12 October 2016 SAFER, SMARTER, GREENER

Transkript

1 OIL & GAS Hyme og Morvin 2015 Sediment og visuell overvåking 1 SAFER, SMARTER, GREENER

2 Program visuelt Hyme og Morvin har forekomster av koraller Potensiell fare for ødeleggelse av koraller ved grabbing Potensielt vanskelig prøvetaking Design for visuell overvåking basert på diskusjon mellom Statoil og Miljødirektoratet/ekspertgruppen november Dokumentasjon av effektsituasjon under boreoperasjon har vært gjennomført uten at korttidseffekter ble observert. Målet med oppfølgende studier på Morvin og Hyme: dokumentere eventuelle langtidseffekter på koraller på de to lokalitetene, samt overvåke ett rev på Morvin A for eventuell påvirkning i produksjonsfasen. To eksponerte rev er definert ved Morvin og Hyme basert på observert partikkelspredning samt ett rev nær (110m) Morvin A. I tillegg vil ett ueksponert rev i nærheten av hver av disse lokalitetene inngå som referanser 2

3 Program sediment Sedimentundersøkelsen på Hyme og Morvin er ikke en del av den regionale overvåkingen, men et supplement til den visuelle overvåkingen av nærområdet. Undersøkelsen ble muliggjort ved at det skulle benyttes VAMS på dypvannstoktet. Siden VAMSen opereres ved hjelp av ROV var det mulig å ta sedimentprøver uten å skade koraller og annen megafauna i området. 5 stasjoner mellom utslippspunktene (CTS) og hvert av de visuelt undersøkte revene «MRRE» og «GRR 11» på henholdsvis Hyme og Morvin. På bakgrunn av at substratforholdene ved revene er svært heterogene, ble endelig stasjonsplassering først bestemt etter at den visuelle undersøkelsen var gjennomført, og informasjon fra denne var tilgjengelig. 3

4 Utstyr og metodikk VAMS (Video assisted Multi Sampler) Bathysaurus arbeids ROV 4

5 5

6 Hyme - historikk Utslipps- og borehistorikk Borekampanjen ble gjennomført apr/jun Borekaks ble sluppet ut fra CTS 1 og CTS 2 som lå henholdsvis 700 m og 800 m øst for brønnrammen. Utslipp fra seksjonene 36 "og 26" ble sluppet fra CTS 2. En havbunnsramme ble installert og koblet til Njord A infrastruktur. Tidligere undersøkelser DNV, visuelt dokumentere potensielle effekter på koraller fra borekampanjen på Hyme - sedimentprøver ved hjelp av ROV fra fem steder i området rundt CTS2. - metaller og sedimentegenskaper. -Mest borekaks ble funnet på CTS 2, og visuelle observasjoner tydet på at utbredelsen av borekaks hadde nådd opp til 103 m nord, 70 m øst, 69 m sør og 76 m vest. konsentrasjonene av barium og andre metaller i sedimentene delvis støttet den observerte spredningen av borekaks i nordlig og østlig retning, men indikerte at borekaks nådde litt lenger ut i sørlig vestlig (mellom 76 og 136 m) retning. Hyme Type utslipp/ aktivitet Antall brønner boret Utslipp (tonn) Baritt 592, Borekaks 2014,8 0,0 - - Vannbasert borevæske 3350, Sementeringskjemikalier 47, Kompletteringskjemikalier 0,0 0,0 - - Olje i produsert vann/forurenset vann 0, ,00107 Uhellsutslipp (m 3 ) - - Vannbasert borevæske Oljebasert borevæske Andre oljeutslipp/ lekkasjer

7 Hyme Ved HY1 var bunnforholdene vanskelige, og det lyktes kun å få tre faunaprøver og to kjemiprøver. Gråbrunt og dissete sediment med enkelte stein som gjorde at alle grabbene ikke lukket seg skikkelig. Noe prøvemateriale antakelig rant ut. Også på HY4 var steinete sediment et problem i noen av grabbene. H1 ble undersøkt i 2013, den gang ble metaller og sedimentegenskaper (kornstørrelsesfordeling og organisk innhold) analysert. T.v.: ROV-linjer Hyme. Røde linjer: ROV-linjer Sorte linjer: ROV-linjer : Sedimentstasjoner T. h.: Foto fra stasjon HY1 (øverst), HY3 (i midten) og HY4 (nederst). 7

8 Sedimentene H1, med gravende Munida i borekaks H1, stein med Porifera (svamp) og Brachiopoda. H4, VAMS under prøvetaking Sedimentene ved Hyme er klassifisert som silt og leire og veldig fin sand. Innholdet av silt og leire varierer fra 47,3 97,7 %. Andel silt og leire er betydelig høyere ved HY1 enn ved resten av stasjonene. Den oppgitte kornfordelingen for H1 er imidlertid ikke representativt for stasjonen, jmf. problemer med stein i grabbkjeften. Sammenliknet med undersøkelsen i 2013 har andel silt og leire økt ved HY1. Den gang ble sedimentet på H1 beskrevet som gråbrunt mudder med hvite klumper. Bilder tatt fra ROV på H1 og H4 på Hyme. 8

9 Hyme THC (ikke tatt i 2013) THC-konsentrasjonen (0-1 cm) ved Hyme varierer fra mg/kg. Betydelig høyere ved HY1 enn ved resten av stasjonene. THC-konsentrasjonen ved HY1 er > LSC RegVI Standardavviket er høyt, og prøvene er opparbeidet to ganger med resultater i samme størrelsesorden. Sedimentene var også visuelt forskjellige. Under prøvetakingen ble sedimentet ved HY1 beskrevet som «gråbrun dissete mud med brunt sjikt/lag». Kromatogrammene viser en tydelig oljeprofil i alle tre paralleller ved HY1. 9

10 Hyme - metaller Ba-konsentrasjonen ved Hyme varierer fra mg/kg. Det er påvist Ba > LSC RegVI ved alle stasjoner, høyest konsentrasjon ved HY1. Konsentrasjonen av de andre metallene (bortsett fra Hg som har vært lav i begge undersøkelser) vesentlig redusert siden undersøkelsen fra

11 Hyme - bunnfauna Bunnfaunaen ved Hyme reflekterer en relativt heterogen havbunn med meget høye diversitetsindekser, og stor variasjon mellom enkelte stasjoner. Faunaen på HY1 skiller seg ut med lavere indekser, en annen fordeling av sensitive/opportunistiske arter og artssammensetning enn de øvrige stasjonene. Denne stasjonen betraktes som forstyrret, mens faunaen på de andre stasjonene ansees som sunn og uforstyrret. Høy korrelasjon mellom fauna og miljøvariablene tyder på en sammenheng mellom metaller og fauna. Univariate indekser på Hyme Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2 inkl. snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), ES 100 og Shannon-Wieners diversitetsindeks H. Avstand, retning, og dyp per stasjon. Juvenile ikke inkludert. På HY1 ble det kun tatt tre prøver, hvorav en var svært liten. Prosentvis fordeling av individer i ulike økologiske AMBI-grupper: Gr. I - sensitive arter; Gr. II - nøytrale arter; Gr.III - tolerante arter; Gr.IV - opportunistiske arter; Gr.V - forurensningsindikerende arter. Sensitivitetsindeksene NQI1, NSI og ISI per stasjon (0,5m 2 ), Hyme

12 Visuell Hyme (3 år etter boring) Dette var andre gang korallstrukturene er re-inspisert på Hyme. Hovedfunn : Alle koraller unntatt to ble funnet og re-inspisert. Ingen sporbar nedgang i levende korall dekning siden forekomst av mega fauna og korall assosiert megafauna som tidligere år. Økning i fastsittende fauna på pukk i templat området. Re kolonisering. Borekaks som slippes ut fra CTS ble dokumentert på en prøvetakingsstasjon; ca. 100 m nord for CTS utslippspunktet. Noen re-kolonisering med flere huler og gravende krepsdyr / andre bunndyr 12

13 Visuell Hyme (3 år etter boring) HR12 13

14 Visuell hyme 14

15 Morvin A - historikk Tidligere undersøkelser Forrige miljøundersøkelse på Morvin A ble utført 2009 (HI, 2010). Konklusjonen fra sedimentanalysene var: These analyses reveal that one sample close to the discharge point is contaminated with THC. There are also elevated levels of Barium in the downstream direction. No other metal contamination was found.» Utslipps- og borehistorikk Det er ikke boret på Morvin siden forrige undersøkelse etter boringen i Utslipp fra CTS 400 m øst for brønn Morvin A Type utslipp/ aktivitet Antall brønner boret Utslipp (tonn) Baritt Borekaks Vannbasert borevæske Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Olje i produsert vann/forurenset vann Uhellsutslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske Oljebasert borevæske Andre oljeutslipp/ lekkasjer - 0,

16 Morvin A Stasjon MO1, 54 vest for CTS, skilte seg ut med et 4 cm hardt topplag og partier med fluffy sediment i sorte og brune nyanser Andel silt og leire er betydelig høyere ved MO1 enn ved resten av stasjonene. T.v.: Sedimentstasjoner på Morvin A: MO1 MO5 langs ROV-linjen nord for CTS og foran korallrev (MRRE). T.h.: Foto fra MO1. 16

17 Morvin A - THC THC-konsentrasjonen (0-1 cm) varierer fra 1 til 57 mg/kg. Betydelig høyere ved MO1 enn ved resten av stasjonene, og er over LSC RegVI Standardavviket er høyt, og prøvene er opparbeidet to ganger med resultater i samme størrelsesorden. Sedimentene var også visuelt forskjellige. PAH og NPD > LSC RegVI ved MO5. 17

18 Morvin A - Metaller Ba-konsentrasjonen varierer fra mg/kg Ba er høyest ved MO2, men ved MO1 er også konsentrasjonene av Cd, Cr og Cu > LSC RegVI

19 Morvin A - Bunnfauna På MO1 var to grabber nesten tomme for dyr, selv om grabbene var fulle. Det er ikke registrert avvik i prøvetaking eller sortering, prøvene på denne stasjonen skilte seg tydelig ut fra de øvrige stasjonene Det ble påvist høy korrelasjon mellom fauna og flere miljøvariabler (kornstørrelse, THC og metaller). MO5 har høyest verdi for PAH og NDP, men skiller seg ikke ut i fauna-analysen. Univariate indekser på Morvin A Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2 inkl. snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), ES 100 og Shannon-Wieners diversitetsindeks H. Dyp per stasjon. Juvenile ikke inkludert Prosentvis fordeling av individer i ulike økologiske AMBI-grupper: Gr. I - sensitive arter; Gr. II - nøytrale arter; Gr.III - tolerante arter; Gr.IV - opportunistiske arter; Gr.V - forurensningsindikerende arter. Sensitivitetsindeksene NQI1, NSI og ISI per stasjon (0,5m 2 ), Morvin A

20 Visuell Morvin Eksponerte rev nord for CTS Rev i nærheten av templat Referanse rev sør for Morvin A 20

21 21

22 Eksponerte rev 22

23 Morvin A templat 23

24 Referanserev 24

25 Konklusjoner visuell Morvin A Ingen tegn til forstyrrelser eller nedslamming av koraller 340 meter nord for CTS utslippsområdet Full dekning av borekaks på sjøbunnen er tydelig ~ 110 meter nordover fra CTS utslipp, 45 meter vest for CTS utslipp Ingen tegn til forstyrrelser eller nedslamming av koraller i nærheten av templat. Store relevante referanse rever funnet 1 km sør for Morvin A. Coral område M17 som ligger 110 meter sørøst for CTS utslippet ble ikke inkludert i 2015 survey. Denne korallstrukturen bør inkluderes i fremtidige overvåkingsprogrammer på grunn av sin nærhet til CTS utslippsområdet. Detaljerte bilde analyser er nødvendig for å avdekke mindre langtidseffekter på korallene. Mer detaljerte enn det utført på dette survey? 25

26 Generelle betraktninger Sedimentprøvetaking og visuell er nyttig sammen Programutarbeidelse, høyere krav til bakgrunnsdata Stillfoto bør være krav Kan man finne en mer vitenskapelig metodikk for denne overvåkingen? 26

27 27

28 SAFER, SMARTER, GREENER 28