Sammenstilling av borekaksdata

Transkript

1 Sammenstilling av borekaksdata I forbindelse med myndighetenes rapportering til OSPAR Øyvind Tvedten DNV, ytre miljø, Stavanger

2 Innhold Bakgrunn OSPARs kriterier for etterlatelse av borekakshauger Datainnsamling Resultater Resultater fra tilsvarende rapportering på britisk side Oppsummering Slide 2

3 Bakgrunn SFT har bedt operatørene om å sammenstille borekaksdata i forbindelse med at SFT skal rapportere status til OSPAR OLF koordinerte datainnsamlingen på vegne av operatørene og DNV har sammenstillt rapport OSPARs kriterier for etterlatelse av kakshauger angir maksimal rate for årlig utlekking av olje og levetid for areal av sjøbunn som er kontaminert med THC Dersom kriteriene ikke tilfredsstilles skal haugen(e) vurderes nærmere I tillegg ønsket SFT en oversikt over alle kakshauger, inkludert nyere utslipp av vannbasert borevæske Slide 3

4 Kriterier for etterlatelse OSPARs kriterier for å kunne etterlate borekakshauger: - Bakgrunn i UKOOA-arbeid med borekaks - Utlekkingsrate av olje er mindre enn 10 tonn pr år - Kontaminert areal (> 50 mg THC/kg tørt sediment) er mindre enn 500 km 2 år - Ett 1 km 2 stort kontaminert areal kan eksistere i 500 år For hver borekakshaug skal det vurderes: 1. Utlekkingsrate av olje pr år 2. Levetid og utstrekning for arealet som har mer THC enn 50 mg i sedimentet Borekakshaug definisjon: - Minst to brønner som er boret på samme sted Det var enklere før da boring fra faststående permanente installasjoner dominerte Slide 4

5 UKOOA / OSPAR etterlatelse Slide 5

6 Datasammenstilling Tar utgangspunkt i en omfattende sammenstilling fra 2000, utført av RF/IRIS Spørreskjema til operatørene for perioden Antall brønner, vanndyp, periode, borevæske, mengde sluppet ut (m 3 ) Sette sammen en samlet oversikt - Ikke mulig å skille mellom utslipp av ulike borekakstyper over tid - Forbud mot utslipp av oljeholdig kaks i Utelatelse av alle lokaliteter med letebrønner osv. med to eller én brønn pr sted Ca 115 hauger ble tatt med i oversikten - Fra RF-fil med utslipp > tonn og nyere utslipp fra Slide 6

7 Utslippsdata, eksempler Oversikt over borekaksutslipp Summert mengde (t) Albuskjell A 1/6-A Albuskjell F 2/4-F Alvheim (ulike lokaliteter) Balder/Ringhorne Brage Cod 7/11-A Draugen Edda 2/7-C Ekofisk 2/4 M Ekofisk 2/4 X Ekofisk 2/4-A Ekofisk 2/4-B Ekofisk 2/4-C Ekofisk 2/4-K Ekofisk 2/4-W Eldfisk (2/7-A) Eldfisk (2/7-B) Embla 2/7-D Fram Vest Fram Øst Frigg DP2 Frøy Glitne (Byfjord Dolfin) Glitne (Petrojarl) Grane Gullfaks A Gullfaks B Gullfaks C Frem til år 2000 Etter år 2000 Slide 7

8 Utslippsdata, eksempler Oversikt over borekaksutslipp Summert mengde (t) Troll (totalt 00-07) Troll (West Troll A Troll J Tune Ula D Urd Valhall Valhall Nord Valhall Sør Varg Veslefrikk A Vest Ekofisk 2/4-D Vestflanken Vigdis Vilje Visund Volve (Maersk Yme Aasgard G Aasgard I Aasgard K Aasgard L Aasgard P Aasgard R Åsgard RESU Aasgard S Aasgard Y Frem til år 2000 Etter år 2000 Slide 8

9 Borekaks Illustrasjon av variasjonen i borekaks Foto: RF/IRIS, DNV Slide 9

10 Utvikling over tid Figur hentet fra BMT 2005 Slide 10

11 Utlekkingsrater Undersøkt i laboratorium og feltundersøkelser Vanskelig å komme frem til en generell faktor for utlekking: Kg utlekking av olje pr m 2 pr år - Variable resultater - Generelt meget lav utlekking, knyttet til THC sin lave løselighet i vann - THC er bundet til partikler Foto: RF 2004/197 Konklusjon: Utlekkingsratene er lave, og ut fra eksperimenter og modeller er det sannsynlig at utlekkingen er mindre enn 10 tonn pr år for alle norske kakshauger Slide 11

12 Areal I henhold til OSPAR kriterier er det areal som har mer enn 50 mg THC/kg som det skal beregnes levetid for Miljøovervåking opererer med areal i forhold til bakgrunnsverdi (LSC) LSC er mye lavere enn 50 mg/kg Borekakshaug < OSPAR kontaminert areal < LSC areal - Eksempel fra Ekofisk 2/4 A i 2005: - 0,0019 km 2 kakshaug < 0,1 km 2 (50 mg/kg) < 10,2 km 2 over LSC (4,6 mg/kg) En norsk borekakshaug med tilhørende kontaminert areal har mindre enn 1 km 2 utstrekning, vanligvis betydelig mindre Kan eksistere i minst 500 år og overholde OSPAR kriterium Lite trolig at det vil være noe særlig igjen av norske kakshauger om 500 år Slide 12

13 Britisk side - metode Nylig utgitt rapport fra Oil&Gas UK* Mye mer bruk av sjablongverdier (ut fra gjennomsnittsverdier eller enkeltmålinger) Tar utgangspunkt i antall brønner pr lokalitet: - Borekaksvolum (m 3 ) = 417 m 3 x antall brønner - Borekaksareal (m 2 ) = 205 x antall brønner Utlekkingsrate (tonn pr år): = (Areal av borekakshaug x 521 (mg THC/m2/dag) x 365) / Levetid: Siste måling av kontaminert areal (> 50 mg/kg) km 2 x levetid konverteringsfaktor på 70,7 * ERT Data review for an Industry-Wide Response to Cutting Pile Management. Final Report. ERT September Slide 13

14 Britisk side - resultater Av de 168 feltene er en av de største haugene (48 brønner er boret) målt og estimert til: Et volum på m 3 (kalkulert til m 3 ) Målt utstrekning på m 2 (kalkulert til m 2 ) Utstrekning av kontaminert areal (>50 mg/kg) var 1,77 km 2 Utlekkingsrate på 4,86-6,83 tonn/år Levetid på 125 år Rapporten oppsummerer med at alle de 168 haugene tilfredsstiller OSPARs krav for etterlatelse. De fleste av haugene har en beregnet levetidsutstrekning på km 2 år (minimum 2 maksimum 499 km 2 år). De har en utlekking av olje 1-3 tonn/år (minimum 0,31-0,43 og maksimum 4,89-6,83 tonn/år). Slide 14

15 Oppsummering Datasammenstilling av norske borekakshauger Status med hensyn til utlekking og levetid av kontaminert areal skal rapporteres av SFT til OSPAR Utlekkingsrate for olje er vanskelig å angi, men er lav Kontaminert areal er oftest 0,1 km 2 eller mindre, hvilket kan tillate en levetid på 5000 år Kunnskapen ut fra felt- og laboratoriumundersøkelser, samt modellering viser at det er stor sannsynlighet for at de norske haugene ligger godt under OSPARs grenseverdier og kan i forhold til dette etterlates på sjøbunnen uten videre evaluering Slide 15

16 Slide 16