Miljøkontroll etter mudring i Bjørvika---

Transkript

1 Rambøll Norge AS Miljøkontroll etter mudring i Bjørvika--- Secora AS Secora AS - Bistand ved opprydding av sedimenter (Rev. 1)

2 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter Miljøkontroll etter mudring Oppdragsnr.: Oppdragsgiver: Secora AS Oppdragsgivers repr.: Guri Kirkhaug Oppdragsleder Rambøll: Tom Jahren Medarbeidere: Aud Helland, Arnt Olav Håøya, Karen Brinchmann, Kristine Bondo Pedersen, Jan Rukke, Fred Ytterdahl og Tom Tellefsen Rev. 0 1 Dato Utarb. Tom Jahren Tom Jahren Kontroll Arnt-Olav Håøya Aud Helland og Aud Helland Godkjent Arnt-Olav Håøya Arnt-Olav Antall sider: Rapport 39 Vedlegg 5 Håøya Rambøll Norge AS Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO

3 Forord Rambøll Norge AS er engasjert av Secora AS til å kontrollere sedimenttilstand etter mudring i Oslo havn. Prosjektleder for Secora AS har vært Reidar Samuelsen og miljøansvarlig for Secora er Guri Kirkhaug. Oppdragsledere fra Rambøll Norge AS har vært Arnt-Olav Håøya og Tom Jahren. Aud Helland, Karen Brinchmann, Kristine Bondo Pedersen, Jan Rukke, Ferd Ytterdahl, Tom Tellefsen og Roger M. Konieczny har deltatt på prøvetakingen. Prøvetaking har funnet sted i perioden juli 2006 til februar Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

4 Innhold 1. Innledning Metode Prøvetaking Registrering av løst topplag Oversikt over prøver tatt I Bjørvika Presentasjon av resultater Resultater Prøvematerialet Linje Aa og Ab Linje Ba og Bb Linje Ca og Cb Linje Da og Db Linje Ea og Eb Grafisk fremstilling av resultater Konklusjoner Referanser Vedlegg Vedlegg 1. Analyseresultater for metaller for prøver av 0-5cm eller 0-10cm av sedimentet i Bjørvika. Prøveintervall er gitt for hver prøve Vedlegg 2. Analyseresultater for organiske miljøgifter for prøver av 0-10cm av sedimentet i Bjørvika Vedlegg 3. Andelen ruter hvor overflatesedimentene (0-5cm og 0-10cm) tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II Figurer Figur 1. VanVeen grabb som ble brukt i prosjektets tidligste fase. Topplokkene er fjernet for prøvetaking og fotografering Figur 2. Gemini Nimestö corer som ble brukt i siste del av prosjektet Figur 3. Eksempel på typisk sedimentprofil etter mudring Naturlig sedimentasjon etter mudring (1), løst og omrørt sediment, ofte med klumper av leire (2) og lite påvirket leire (3). I mange tilfeller kunne det observeres at leiras overflate var ujevn og oppsprukket. Det er verdt å merke seg at leirklumpene er lysere enn urørt leire under løst topplag, noe som tyder på at leirklumpene er transportert inn fra tilgrensende områder Figur 4. Bilde av C7b punkt 4 med en annen inndeling enn Kjernen i Figur 3: med et omrørt topplag (1) på ca. 3cm over leire upåvirket av mudring (2) Figur 5. Kart som viser høyeste tilstandsklasser for metaller i leire under løst topplag i Bjørvika...29 Figur 6. Kart som viser tilstandsklasser for organiske miljøgifter under løst topplag i 4 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

5 Bjørvika...30 Tabeller Tabell 1. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Aa. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K) Tabell 2. Beskrivelse av prøvematerialetfra rutene i linje Ab. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K) Tabell 3. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Aa og Ab. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97: Tabell 4. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Aa og Ab. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97: Tabell 5. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Ba. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K) Tabell 6. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Bb. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K) Tabell 7. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ba og Bb. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97: Tabell 8. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ba og Bb. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97: Tabell 9. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Ca. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K) Tabell 10. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Cb. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K) Tabell 11. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ca og Cb. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97: Tabell 12. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ca og Cb. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97: Tabell 13. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Da. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K) Tabell 14. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Db. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K) Tabell 15. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Da og Db. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97: Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

6 Tabell 16. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Da og Db. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97: Tabell 17. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Ea. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K) Tabell 18. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Eb. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K) Tabell 19. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ea. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97: Tabell 20. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ea. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97: Tabell 21. Oversikt over andelen ruter hvor tilstanden på leire upåvirket av mudring tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsaklasse II for de forskjellige miljøgiftene Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

7 1. Innledning Secora AS er engasjert av Oslo havn KF til å utføre miljømudring i Oslo havn. Statens forurensningstilsyn har i mudringstillatelse av satt følgende krav til etterkontroll av mudringsarbeidene[1]: Etter mudring skal det tas et representativt utvalg prøver av sjøbunnen for å dokumentere at nivåene av miljøgifter i sedimentene tilsvarer klasse II i henhold til SFTs klassifiseringssystem. Prøvene skal være representative for området. Områdene i Oslo havn var delt inn i ruter på 50m X 50m. Secora AS har i henhold til kontrakt mudret til et angitt mudringsdyp. Det har i noen tilfeller blitt mudret dypere og da til visuelt rent. I den grad det har vært mulig har kontrollen blitt gjennomført fortløpende etter at mudring har blitt utført i de forskjellige rutene. Med valgte mudringsmetode er det forventet at det vil være igjen et forurenset topplag over urørt sediment etter mudring. Denne rapporten gir en samlet oversikt over alle analyseresultater fra leire under løst topplag fra Bjørvika i tidsperioden juli 2006 og februar Det har ikke vært i Rambøll Norge AS sitt mandat å behandle dataene ytterligere. 7 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

8 2. Metode 2.1 Prøvetaking I perioden prøvetakingen har funnet sted har det blitt gjort en del endringer. Både prøvetakingsmetoden, prøveintervall og antall prøver fra hver rute har blitt endret. Det har ti enhver tid blitt fulgt gjeldende kontrollplan. Beslutninger om endringer i prøvetakingsmetodikk er gjort av Secoras oppdragsgiver. Rambøll har deltatt i diskusjoner rundt metodene. Med valgte mudringsmetode er det forventet at det vil være igjen et forurenset topplag over upåvirket sediment etter mudring. Dette topplaget refereres til som løst topplag i denne rapporten. Det løse topplaget består både av resedimenterte og omrørte sedimenter. De første prøvene som ble samlet inn var fra 0-5cm av sedimentet. Det var tydelig at leire under det løse topplaget hadde et forhøyet innhold av miljøgifter. Denne observasjonen har gjort at det skulle tas prøver dypere i sedimentet. Prøvedypet ble derfor endret til 0-10cm. I siste revisjon av kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi heter det[2]: Ren sjøbunn dokumenteres ved inndeling av mudringsarealet i ruter á 2500 m 2, hvor det tas én prøve av de øverste 10 cm fra hver rute som så samles til én blandprøve per m 2. Prøvene analyseres for tungmetaller, PAH, PCB, TBT og mineralolje. Ved overskridelse av SFTs tilstandsklasse II, analyseres også overflateprøvene fra hver rute for de stoffene som overskrider kriteriene. I samme kontrollplan heter det også: De første 8 rutene á 2500 m 2 analyseres for tungmetaller, PAH, PCB, TBT og mineralolje. Resultatene benyttes for å vurdere justering av mudringsmetoden. Deretter analyseres blandprøver som beskrevet ovenfor. I prosjektets tidlige fase ble det for Bjørvika besluttet å analysere blandprøver fra hver 50 m X 50 m rute separat. Alle resultater i denne rapport representerer derfor resultater fra en blandprøve fra hver 50 m X 50 m rute. For å oppnå representative prøver har det underveis i prosjektet blitt gjort endringer på prøvetakingsmetodikk og omfang. Frem til september 2007 bestod hver blandprøve av sediment fra 3 grabbskudd. Antall grabbskudd i hver rute ble økt til 4. Første prøvetakingsrunde med sediment fra 4 grabbskudd var 12. september Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

9 Figur 1. VanVeen grabb som ble brukt i prosjektets tidligste fase. Topplokkene er fjernet for prøvetaking og fotografering. Figur 2. Gemini Nimestö corer som ble brukt i siste del av prosjektet. 9 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

10 Ved all prøvetaking foretatt etter 12. september 2007 har det i Bjørvika blitt tatt prøver etter følgende metode: 0-10cm: Tykkelse på løst topplag ble målt og de 10 øvre cm av sedimentprøven fra 4 punkter innenfor hver rute ble analysert. 10cm av leire upåvirket av mudring: Resedimentert og omrørt topplag ble fjernet og de underliggende / påfølgende 10 øvre cm av upåvirket sediment ble samlet inn fra 4 punkter innenfor hver rute og analysert. Da det skulle tas ut prøver av leire under løst topplag, vurderte Rambøll dette til å ikke kunne gjennomføres dersom grabb ble benyttet til prøvetakingen. Rambøll foreslo derfor å gå over til å bruke kjerneprøvetaker. Alle prøver tatt etter 3. Desember 2007 i Bjørvika er tatt med Niemestö Gemini corer (kjerneprøvetaker). Samtlige sedimentprøver har blitt analysert hos Analycen AS i Moss, som er akkreditert for denne typen analyser. Det har blitt analysert for følgende parametre: 8 metaller, PAH(16), PCB(7), TBT og THC. I tabellene hvor analyseresultatene er presentert er resultatene fargekodet etter SFT s veileder 97:03[3]. I alle tabeller som viser analyseresultatene er veilederens grenseverdier for hver komponent lagt inn. Tabellene viser også hvilket nivå i sedimentet som er prøvetatt i hver rute. 2.2 Registrering av løst topplag I de aller fleste rutene har tykkelsen på det løse topplaget over leire upåvirket av mudring blitt registrert. Topplaget har blitt målt fra overflaten ned til en markert grense i sedimentet. Under markert grense er det sedimenter som er upåvirket av mudring. Det vil si at det er tydelige strukturer i sedimentet som sjiktning eller lagdeling. I noen tilfeller ble grensen mellom resedimentert og omrørt sediment og leire upåvirket av mudring satt på et nivå hvor det var en tydelig overgang til fastere sedimenter. Samtlige kjerneprøver er fotografert med målestokk. Metoden har sine svakheter med at den er skjønnsmessig og ikke reproduserbar. I tilfeller der sediment upåvirket av mudring er løse og mørke, kan de ha blitt registrert som løst topplag. Det er mange forskjellige faktorer som spiller inn på sedimentasjonen etter mudring av et område. Faktorer som spiller inn er: Mudring av nærliggende områder vil transportere sediment inn i et nylig mudret område. Annen anleggsaktivitet i nærheten kan potensielt påvirke sedimentasjonen. Skipstrafikk vil virvle opp sedimenter som igjen sedimenteres. Naturlig sedimentasjon. Topografi på mudret overflate, både i stor og liten skala. En viss resedimentering etter mudring er å forvente[4]. Utseende og utbredelse av topplaget avhenger av hvilke prosesser som dominerer sedimentasjonen. Mudring i nærliggende områder fører til resedimentasjon i nærliggende områder. Topplag som er dannet på denne måten vil ha liten horisontal utberedelse, dvs. laget varierer over korte 10 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

11 avstander. Den naturlige sedimentasjonen vil ha større horisontal utbredelse. 2.3 Oversikt over prøver tatt I Bjørvika Ruter som er prøvetatt: A3a A11a, A1b, A3b A11b, B1a B9a, B1b B8b, C2a C8a, C1b C6b og C8b, D1a D6a, D2b D7b, E1a E6a og E1b E6b. Ruter som er utelatt pga. Problemer med å få opp prøver: A7b (gammel dokk), B6a (gammel dokk), B7a (gammel dokk), B6b (gammel dokk), B7b (gammel dokk), C1a (Grus) og D1b (Grus). Ruter som er slått sammen med naborute: E1a & E2a, E1b & E2b, Prøvetakingsmetode: VanVeen grabb og Gemini Nimestö corer (Figur 1 og Figur 2) Antall prøvepunkter pr. Rute: 1, 3 og 4 Prøvemerking: Blandprøver av 0-10cm er merket med rutens navn. Prøve av sediment upåvirket av mudring fra samme rute er merket med rutens navn og AA (f.eks. D2bAA). Det er utført prøvetaking i perioden juli 2006 til februar I denne rapporten er analyseresultatene av sediment under løst topplag presentert. Analyseresultater av sedimentprøvene fra 0-10cm er vist i Vedlegg Presentasjon av resultater I denne rapporten er analyseresultatene for leire upåvirket av mudring presentert rute for rute. Det er naturlig å presentere rute for rute, da prøvetakingen har blitt utført rute for rute. Det er ikke Rambølls oppgave å utføre noen statisktiske vurderinger av resultatene. Det er imidlertid gjort en vurdering av hvor stor andel av rutene som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II for hver miljøgift. På grunn av endringer i prøvetakingsmetoder i løpet av prosjektet og hvilke intervaller som skulle prøvetas finnes det ikke analyser av leire upåvirket av mudring for alle ruter. I rutene som ble prøvetatt før desember 2007 er det kun tatt prøver av overflatesedimenter (0-5 cm og 0-10 cm). Hvilke ruter det er snakk om kommer frem av figurene som visualiserer analyseresultatene. Analyseresultatene av sedimentprøver fra 0-5cm og 0-10cm er presentert i Vedlegg 1 og Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

12 3. Resultater 3.1 Prøvematerialet Generelt kan det sies at sedimentene i Bjørvika viser stor variasjon over korte avstander. Kjerneprøvetakeren som ble brukt tok opp 2 kjerner pr. prøvepunkt. Sedimentet i de to kjernene kommer fra 2 punkter som ligger ca 30cm fra hverandre. I noen tilfeller kom det opp to kjerner med forskjellig utseende Figur 3. Eksempel på typisk sedimentprofil etter mudring Naturlig sedimentasjon etter mudring (1), løst og omrørt sediment, ofte med klumper av leire (2) og lite påvirket leire (3). I mange tilfeller kunne det observeres at leiras overflate var ujevn og oppsprukket. Det er verdt å merke seg at leirklumpene er lysere enn urørt leire under løst topplag, noe som tyder på at leirklumpene er transportert inn fra tilgrensende områder. Leire under løst topplag varierer fra lys grå til svart. Mektighet og sammensetning på det løse topplaget varierer i stor grad. I mange tilfeller bestod topplaget av et mørkt sediment med klumper av grå leire. Leirklumpene var i mange tilfeller forskjellig fra leira under det løse topplaget. Det indikerer at leirklumpene har blitt transportert inn fra tilgrensende områder. I leira under løst topplag ble det gjort funn som indikerer at leira 12 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

13 er av nyere dato og antropogent påvirket. På mange av kjernene ble det observert et lyst topplag hvor det ofte ble observert nyetablert bunnfauna. Typiske sedimentprofiler av sedimentet er vist i Figur 3 og Figur 4. Det ble også observert bioturbasjon ned til 15cm kjernedyp. En del av prøvene ble samlet inn relativt lang tid etter mudring. Prøvematerialet fra disse punktene viste et lag med ny sedimentasjon (Figur 3). 1 2 Figur 4. Bilde av C7b punkt 4 med en annen inndeling enn Kjernen i Figur 3: med et omrørt topplag (1) på ca. 3cm over leire upåvirket av mudring (2). I gjennomgangen av resultatene presenteres hver mudringlinje A, B, C osv. i egne kapitler. I hvert kapittel gis en beskrivelse av samtlige prøver tatt i respektive linjer og analyseresultater. Resultatene som er presentert i tabellene er fargekodet etter SFT veileder 97:03, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Det gis også en kort oppsummering av resultatene. 13 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

14 3.2 Linje Aa og Ab Tabell 2 gir en oversikt over prøvematerialet og en visuell beskrivelse av sedimentene. Tykkelsen på det løse topplaget varierer mellom 0 og 15 cm. Tabell 1. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Aa. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp (NGO 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) A3a Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag Løst, mørk grå leire med tomme muslingskall og svak H2S lukt. Litt oljefilm på vann. Under: Grå siltig leire A3a Grått løst sediment som blir gradvis hardere. Svak lukt av olje. G Mørk olivengrønt topplag med Polychaet rør. Sedimentet blir fastere og A3a noe lysere fra 3cm. Svak lukt av olje. Gråsvart løst topplag som lukter H2S.Grå soner med siltig A3a materiale.under: Grå siltig leire. A4a Mørkt topplag uten lukt over grå leire. A4a Olivengrønt løst topplag med svak lukt av H2S. G Olivengrønt topplag uten lukt med muslingfragmenter. Under: A4a olivengrønn fast leire A4a Løst topplag uten lukt. Over fast mørk grå leire Mørk olivengrønt topplag med grovere partikler. Polychaetrør. Under: A5a Grå leire. A5a G 2 Olivengrønt topplag uten lukt. Under: Grå leire. A5a Olivengrønt topplag med oljefilm. Under: Grå leire. A6a Mørkt topplag med svak lukt av H 2 S over grå leire. A6a Løst topplag (sort og olivengrønn). Ingen lukt. Under: grå leire. G A6a Olivengrønt løst topplag uten lukt. Under: grå leire. A6a Gråsvart løst topplag med polychaetrør uten lukt. A11a G 5 5 Bløt blandet medium grå og sort resedimentert slam, 0,5-1 cm tykt. Innslag av sand og visuell blue shine. Sort, grynet pasta med noe sand. Visuell blue shine, lukt av olje og kull. Tykkelse ned til 10 cm. Nivå cm besto av mørk oliven farget, forholdsvis bløt siltig leire. 14 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

15 Tabell 2. Beskrivelse av prøvematerialetfra rutene i linje Ab. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp (NGO 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag A1b Topplaget er klumpete (typisk mudret) Under løst topplag: Grå leire. A1b 2 G 5 Topplaget er klumpete (typisk mudret) Under løst topplag: Grå leire. A1b 3 5 Topplaget er klumpete (typisk mudret) Under løst topplag: Grå leire. A4b 1 15 Løst sort sediment med en brun overflate. Ikke upåvirket leire i grabben. A4b 2 G - Utgår A4b 3 - Utgår A6b A6b 2 G 1 Gråsvart omrørt sediment. Under løst topplag: Grå og svart leire med oljefilm. Lyst grått topplag. Under løst topplag: grå leire som lukter H2S. Oljefilm på vann. A6b 3 - Utgår (liten rute, pga. at deler av dokka går inn i denne ruta) A8b (*) ,5cm gråsvart løst sediment som lukter H2S og bunkerolj. Under løst topplag: Mørk grå til svart leire som lukter bunkerolje A8b cm sandig grått topplag. Under løst topplag: grå oppsprukket leire. K A8b A8b A9b A9b A9b A9b K 0-6cm sandig grått topplag. Under løst topplag: Grå leire med lommer av svart sediment som lukter bunkerolje. 0-8cm sandig grått topplag med klumper av grå leire.under løst topplag: Grå leire med lommer av svat sediment som lukter H2S og bunkerolje.' 0-0,5cm nysedimentert gråsvart lag, 0,5-1cm gråbrunt sjikt, 1-6,5cm sandrikt løst lag som øker i fasthet nedover. Under løst topplag: gråsvart leire med svarte lommer som lukter H2S. 0-0,5cm nysedimentert gråsvart lag, 0,5-1cm gråbrunt sjikt, 1-8cm sandrikt gråsvart lag. Under løst topplag: Gråsvart leire som lukter bunkerolje og H2S. 0-0,5cm nysedimentert gråsvart lag, 0,5-3,5cm gråbrunt lag. Under løst topplag: gradvis fastere svart leire som lukter bunkerolje og H2S. 0-0,5cm løst bioturbert organisk lag, 0,5-1cm gråbrunt lag og 1-3,5cm svart løst sediment. Under løst topplag: 6,5cm svart flislag over svart leire som lukter bunkerolje. Tabell 3. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Aa og Ab. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Prøvemerking TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97:03 Prøvetakings dato , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 A3aAA A4aAA A5aAA < A6aAA A8bAA A9bAA Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

16 Av Tabell 3 kan det ses at sedimentet under løst topplag i hovedsak klassifiserer til tilstandsklasse I-III. Ved noen tilfeller Klassifiserer leira til tilstandsklasse IV for kobber og kvikksølv. Ved ett tilfelle klassifiserer leira til tilstandsklasse V for kadmium. Tabell 4. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Aa og Ab. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 A3aAA A4aAA A5aAA <0.004 <0, A6aAA A8bAA A9bAA Av analysene av organiske miljøgifter som er utført på leire upåvirket av mudring i linje Aa og Ab klassifiserer sedimentet til tilstandsklasse IV og V. Olje er målt til konsentrasjoner mellom 43 og 3900 mg/kg. 16 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

17 3.3 Linje Ba og Bb Tabell 5 og Tabell 6 gir en oversikt over prøvematerialet og en visuell beskrivelse av sedimentene. Tykkelsen på det løse topplaget varierer mellom 0 og 16 cm. Tabell 5. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Ba. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp (NGO 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag B1a Grå leire B1a 2 G 0.5 Grå leire B1a 3 1 Lys grått topplag. Under løst topplag: grå leire. B2a Grå leire B2a 2 G 4 Lys grått topplag. Under løst topplag: grå leire. B2a 3 5 Svart omrørt topplag. Under løstt opplag: Svart organisk rik leire. B3a Grabb full av resedimentert materiale som lukter kull. B3a 2 G 15 B3a 3 15 Store leirklumper uten lukt. Grabb full av resedimentert materiale som lukter H2S. Oljefilm på sediment. B4a Omrørt sediment over Grå leire med muslingskall. B4a 2 G 15 Store leirklumper i hele grabben. B4a 3 Utgår B5a Løst omrørt overflatelag. Under løst topplag: Svart organisk rik leire med lukt av olje. B5a 2 G 15 Orørt svart sediment. Svak lukt av olje. B5a 3 4 B8a B8a 2 K B8a Ikke mulig å få opp prøve. B8a Ikke mulig å få opp prøve. Gråbrunt omrørt sediment. Under løst topplag: Grå leire med muslinger. Grått løst topplag. Under løst topplag: Leire med lommer av svart sediment som lukter bunkerolje. Grått lyst topplag med børstemark. Under løst topplag: svart sediment med lukt av olje B9a B9a K B9a B9a B10a G B10a 2 G 3 Løst brungrått lag. Under løst topplag: svart leire som lukter sterkt av H2S. Olje trenger seg ut av sedimentet på ferske brudd. Lyst grått sediment med teglfragmenter på toppen av kjernen 0,5cm tykt svart lag over 0,5cm grabrunt lag. Under løst topplag: svart leire som lukter svakt av olje. Gråbrunt topplag. Under løst topplag: svart leire som blir gradvis fastere Tydelig brunoransje sjikt 0,5cm under overflaten. Under løst topplag: Fast gråsvart leire med lommer av svart sediment som lukter bunkerolje. Løst organisk rikt slam med oljefilmog lukt av olje og kull. Under løst topplag: Svart sandrik leire med overgang til olivengrønn leire. Bløtt organisk rik slam med svak lukt av H2S og olje. Under løst topplag: Olivengrønn leire som blir fastere med økt sedimentdyp. 17 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

18 Tabell 6. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Bb. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp (NGO 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag B1b Grå leire iblandet sort organisk slam som lukter olje. I bunn av kjernen: grå leire uten lukt. B1b Topplaget består av sort sediment med klumper av grå leire. Biter av tegl observert i topplaget. Under løst topplag grå leire med olje. Det K ble observert olje på 20cm kjernedyp. B1b Tilsynelatende rent sandig i toppen. Under løst topplag: grå leire. B1b Omrørt sediment i hele kjernen. Sedimentet ser tilsynelatende rent ut. Ingen lukt. En del grove sedimenter. Klumper av leire i kjernen. B2b 1 0 Lys grå leire. B2b 2 G 0 Lys grå leire med lukt av H2S B2b 3 5 Svart omrørt topplag. Under løst topplag: Svart organisk rik leire B3b Halvfull grabb med omrørt svart sediment som lukter H2S B3b 2 G 15 Grå sort spettete "pudding". 20cm kvist i grabben B3b 3 15 Full grabb med mørk grå pastøs prøve. Tydelig mudret B4b Gråsvart spettete "pudding" Oljefilm på sedimenter. B4b 2 G 2 Grå leirklumper i 1/10 full grabb. B4b 3 5 Grå leirklumper i 1/2 full grabb. B5b Gråsvarte klumper med muslingskall. Oljefilm på leirklumper. 1/10 full grabb. B5b 2 G 15 Svart slam med koksbiter og oljefilm. Full grabb. B5b 3 15 Svart slam med koksbiter og oljefilm. Full grabb. B8b løst topplag med klumper av grå leire. Under løst topplag: fast grå leire med lommer av svart sediment som lukter bunkerolje. B8b Løst topplag består av grå sand. Under løst topplag: grå leire. B8b K Sandig topplag med klumper av leire. Under løst topplag: Svart løs leire som lukter bunkerolje hele veien ned til bunnen av kjernen. B8b B9b G B10b G 1 1 Gråbrun sand. Under løst topplag: Fast, koksgrå leire med svak lukt av bunkerolje. Grått omrørt slam.under løst topplag: 0-2,5cm gråbrunt sandig lag som går over til grå siltig leire. Bløtt gråsvart slam med noe sand. Oljefilm på sedimentet. Under løst topplag: Olivengrønn siltig leire. 18 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

19 Tabell 7. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ba og Bb. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakingsdato TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 B1bAA < B8aAA B8bAA B9aAA I Tabell 7 kan det ses at sediment under løst topplag i hovedsak Klassifiserer til tilstandsklasse I-III. I en prøve klassifiserer leira til tilstandsklasse IV for kadmium og kvikksølv. Tabell 8. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ba og Bb. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 B1bAA <40 < < <1 B8aAA B8bAA B9aAA Leire upåvirket av mudring klassifiserer til tilstandsklasse V for samtlige organiske miljøgifter. Det er også høyt innhold av olje i leirprøvene. Olje er målt til konsentrasjoner mellom <40 og 3900 mg/kg. Leirprøven fra rute B1b klassifiserer til tilstandsklasse I for samtlige organiske komponenter som er tatt med i denne presentasjonen. Innholdet av olje er også lavt i denne prøven. 19 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

20 3.4 Linje Ca og Cb Tabell 9. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Ca. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp (NGO 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag C2a 1 Mørk grå og svart omrørt sediment. Oljefilm på vann. C2a 2 G 2 Svart løst sediment. Under løst topplag: Grå leire med H2S lukt. C2a 3 0 Lys grå leire - tilsynelatende ren. C3a 1 Svart grå "pudding" med oljefilm, muslingskall og kvist. C3a 2 G Svart grå "pudding" med oljefilm, muslingskall og organisk materiale. C3a 3 Svart grå "pudding" med oljefilm, muslingskall og organisk materiale. C4a Grå leire som lukter kull. C4a G 1 Omrørt topplag. Grå leire som lukter H2S og olje. Olje trenger ut på friskt brudd. C4a Omrørt topplag over mørk grå siltig leire. Lukter H2S C5a C5a G 0 Grå leire med H2S lukt. C5a Omrørt topplag over mørk grå siltig leire. Lukter H2S. Det ble observert muslingskall i leira. Omrørt topplag. Noe lysere leire sammenliknet med de to andre grabbprøvene fra denne ruta. Oljefilm på vann. C6a Grått sediment med børstemark. Under løst topplag: Grå, fast leire. C6a K C6a C6a C7a Gråbrunt sediment. Under løst topplag: Fast grå leire med ujevn overflate. Gråbrunt løst sediment med en del sand: Under løst topplag: Fast grå leire med soner påca. 2cm med svart sediment som har en svak lukt av bunkerolje. Gråbrunt løst sediment med klumper av grå leire. Under løst topplag: Mørk grå leire som lukter olje og H2S. Sterkere lukt mot bunnen av kjernen. Leira blir også mørkere mot bunnen. 0-1cm brunt organisk rikt sediment, 1-2,5cm grått sediment med klumper av grå leire. Under løst topplag: grå leire. Godt eksempel på godt resultat etter mudring. C7a Gråbrunt løst topplag. Under løst topplag: Grå leire med ujevn overflate. K C7a Gråbrunt topplag med klumper av grå leire. Under løst topplag: Koksgrå leire som lukter H2S og Bunkerolje. C7a C8a C8a K C8a C8a C9a G C9a G 0.3 Gråbrunt topplag. Under løst topplag: grå leire med ujevn overflate. Fingrer inn i topplaget. I den ene kjernen fra dette punktet ble det observert svart sediment på 13cm kjernedyp som luktet bunkerolje. Gråbrunt topplag med børstemark. Økende innhold av sand mot bunn av laget. Under løst topplag: grå leire. Meget godt bilde av vellykket resultat etter mudring. Gråbrunt topplag med børstemark.under løst topplag: Flis med grå leire. Ved 13,5cm kjerne dyp er det en overgang til til fast mørk grå leire som lukter svakt av bunkerolje. Mørkt gråbrunt løst topplag med et svart sjikt på 0,5cm kjernedyp. Under løst topplag: Mørk grå leire som lukter bunkers. Grått sediment med brun overflate. Børstemark hvor gravegangene er rustrøde av jernforbindelser. Under løst topplag. Grå fast leire. Ved 11,5 cm kjerne dyp er det overgang til mørkere leire med småstein (flint). Leira lukter bunkerolje. Gråsvart organisk rikt slam. Under løst topplag:gråsvart slam og leire med muslingskall. Innslag av grus og sand. Lukt av kull, olje og H2S (sterkt) Gråsvart bløtt slam. Godt mudret sedimentoverflate. Under løst topplag: Tørr og kompakt grå leire. 20 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

21 Tabell 9 og Tabell 10 gir en oversikt over prøvematerialet og en visuell beskrivelse av sedimentene. Tykkelsen på det løse topplaget varierer mellom 0 og 10 cm. Tabell 10. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Cb. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp (NGO 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) C1b C1b K Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag C1b Fikk ikke opp prøve. Sandig topplag. Under løst topplag: Leire med mørke soner hvor olje trenger seg ut. Olje trenger også ut i bunnen av kjernen. Kun et tynt sjikt med løst finkornig materiale (fluffy). Under: Grå fast leire. C1b Grus med finkornig sort materiale. omrørt lys grå leire over fast grå leire uten lukt. Oljefilm på vann i C2b grabben. C2b G 10 Lys grå omrørt leire. C2b Omrørt topplag over lys grå leiremed noen mørke soner. C3b Omrørt topplag over grå leire med linser av løs, mørk leire som lukter H2S. C3b G 2 Omrørt topplag med klumper av grå leire som er ca. 2 cm i diameter. C3b Tynn film med løst materiale over lys grå leire. Ingen lukt, men oljefilm på vann. C4b Omrørt leire. Olje trenger seg ut på friskt brudd. Blåskjell. Ukter kull. Oljefilm på vann. C4b G 6 1/3 grabb med omrørt leire. Ingen lukt. C4b /3 grabb med omrørt leire. Ingen lukt. C5b Typisk omrørt topplag over grå leire. Lukter kull og H2S. C5b G 0 Løs sort homogen leire med H2S lukt. C5b Omrørt topplag over lys grå leire. Brunt og svart topplag, omrørt. Lukter kull. Under løst topplag: grå C6b leire med H2S lukt. Oljefilm på vann. G C6b Brunt og svart topplag over grå leire. C6b Mørk homogen leire som lukter kull. Ikke mudret. C7b Løst topplag med gråbrun øvre cm. Under løst topplag: Mørk grå leire. C7b Løst topplag med gråbrun øvre cm. Under løst topplag: Mørk grå leire. K C7b Løst topplag med gråbrun øvre cm. Under løst topplag: Mørk grå leire. C7b C8b C8b K C8b Grådrunt topplag med klumper av grå leire, ca. 1cm i diameter. Under løst topplag: Mørk grå leire med lommer av mørkere sediment som lukter bunkerolje. 0-0,5cm gråbrunt sediment over løst grått lag. Under løst topplag: mørk grå leire med overgang til fastere grå leire 11-14cm. Svak lukt av H2S i bunnen av kjernen. 0-0,5cm gråbrunt sediment over løst grått lag. Under løst topplag: mørk grå leire uten lukt. Løst topplag med børstemark. Under løst topplag: mørk grå leire med lommer av svart sediment som lukter bunkerolje. C8b Løst topplag med gråbrun overflate. Under løst topplag: Mørk grå leire. 21 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

22 Tabell 11. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ca og Cb. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakingsdato TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 C1bAA C6aAA C7aAA C7bAA C8aAA C8bAA Tabell 12. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ca og Cb. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 C1bAA C6aAA C7aAA C7bAA < <0, C8aAA C8bAA < <0,0040 <1 Av Tabell 11 kan det ses at sedimentet under løst topplag klassifiserer til tilstandsklasse I-III. I Tabell 12 kan det ses at leira under løst topplag klassifiserer til tilstandsklasse III- V for Sum PAH16 og Benzo(a)pyren, PCB klassifiserer i tilstandsklasse I og III og TBT klassifiserer til tilstandsklasse I IV. Olje er målt til konsentrasjoner mellom 94 og 580 mg/kg. 22 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

23 3.5 Linje Da og Db Tabell 13 og Tabell 14 gir en oversikt over prøvematerialet og en visuell beskrivelse av sedimentene. Tykkelsen på det løse topplaget varierer mellom 0 og 12,5 cm. Tabell 13. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Da. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp (NGO 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag D1a Løst topplag med oljefilm. Under løst topplag: grå leire. D1a D1a K Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx 5 3 Gradvis fastere topplag med soner av mørkt sediment. Sonene lukter olje. Under løst topplag: Grå leire som er upåvirket (mekanisk) fra 10 cm kjernedyp. Grovt topplag. Under løst topplag: Mørk grå - sort leire som lukter olje. Olje trenger ut av leire. D1a Grovt topplag (propellpåvirket?). Under løst topplag: Sort leire med H2S lukt. D2a Noe løst omrørt mørk leire over lys grå leire. Ingen lukt. Oljefilm på vann. D2a G Lys grå luktfri leire med linser av løs, mørk leire som lukter H2S D2a Omrørt topplag over grå leire med linser av løs, mørk leire som lukter H2S. D2a Lyst topplag. Under løst topplag: Grå leire med en del sand. D2a Grå leire med kun et lyst finkornet sjikt på toppen. Bioturbasjon i leira. K D2a Lyst toppsjikt. Under løst topplag: grå leire. D2a Lyst toppsjikt. Under løst topplag: grå leire. D3a Omrørt topplag over grå leire. D3a G Mørk grå leire med noen lyse soner. Strek H2S lukt. D3a Mørk grå leire uten løst topplag. Lukter H2S D3a Lyst resedimentert materiale med sort korn. Under løst topplag: Grå leire. D3a Lyst sediment med en del sand i topplaget. Under løst topplag: Grå leire 1-5cm og sand 5-10cm. Ingen lukt. D3a K Lyst topplag som lukter olje. Under løst topplag: gradvis overgang til fast grå leire. Hele kjernen lukter olje. D3a Lyst topplag. Under løst topplag: Gradvis overgang til fastere grå leire. Fast fra 10cm. D4a Grå leire uten topplag. Svak H2S lukt D4a G Grå leire med olje og H2S lukt. Olje trenger ut på friskt brudd. D4a Løst topplag over leire som lukter H2S. D4a Muslingskall i løst topplag. Under løst topplag: Grå leire som lukter H2S D4a Lyse leirfiller i det løse topplaget. Under løst topplag: mørk grå leire. Ikke lik som K fillene i det løse topplaget. D4a Under løst topplag: grå leire. D4a Løst topplag består av lyst materiale. Bioturbasjon ned til 15cm. Under løst topplag: Mørk grå leire. D5a Løst topplag over mørk grå leire. H2S lukt. D5a G 0 Mørk grå leire som lukter H2S D5a Leire som er lysere enn D5a 1&2 med H2S lukt. Topplaget er omrørt og består av noe løst meteriale. Oljefilm på vann. D5a Øvre 2cm av løst topplag bestod av brun organisk rikt sediment uten lukt. Under løs topplag: mørk leire. D5a Øvre 5mm av kjernen bestod av nysedimentert finstoff. 0,5-5cm omrørte masser. K Under løst topplag: leire som er tilsynelatende mekanisk påvirket. D5a Under løst topplag: tilsynelatende mekanisk påvirket leire. D5a Under løst topplag: Mørk grå leire. D6a Tynt løst topplag over grå siltig leire som er omrørt i toppen. H2S lukt D6a G 0.5 Tynt toppsjikt på grå siltig leire. Lukter H2S og olje. D6a Løst topplag over mørk grå leire. H2S lukt. D6a Bioturbasjon av løst topplag. Under løst topplag: grå leire med lukt av H2S og kull. D6a Sand i løst topplag. Under løst topplag: grå leire. D6a K Som kjerne 1 og 2. D6a Under løst topplag: lys leire. Glassbiter i bunn av kjerne. D7a Løst topplag 10cm. Under løst topplag: grå leire. D7a Løst bioturbert topplag. Under løst topplag: grå leire D7a K Under løst topplag: grå leire. D7a Lyst topplag brunt i overflaten. Under løst topplag: mørk grå leire som lukter kull og H2S. 23 D8a Gråsvart løst organisk rikt slam. Oljefilm og svak lukt av olje. K D8a Geleaktig gråsvart slam. Under løst topplag: Grå leire med noe sand.

24 Tabell 14. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Db. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp (NGO 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag D2b Fikk kun opp en kort kjerne med grå leire D2b Grå leire uten topplag K D2b Tynt topplag grått topplag. Under løst topplag: grå leire Gråbrunt topplag med klumper av grå leire. Under løst topplag: Grå D2b leire som luikter bunkers Propellpåvirket grått topplag. Under løst topplag: Mørk grå leire med D3b sorte soner som lukter bunkerolje. Lyst topplag med klumper av grå leire. Under løst topplag: Mørk grå D3b K leire som lukter bunkerolje. Grått topplag med en del sand. Meget løs overflate med et sort sjikt. D3b Under løst topplag: Mørk grå leire. Grått topplag med svarte korn og ellers høyt sandinnhold. Under løst D3b topplag: Mørk grå leire. D4b Bioturbasjon i øvre 5mm. Under løst topplag: mørk grå leire. D4b Bioturbasjon i overflaten. Under løst topplag: mørk grå leire. K D4b Under løst topplag: grå leire. D4b Under løst topplag oppsprukket leire med finstoff. D5b Bioturbasjon i øvre cm. Under løst topplag: leire. D5b Omrørt lys leire øvre 6cm. Under løst topplag: leire. K Rørt topplag abv porøst, lyst materiale. I omrørt topplag er det lyse D5b leirklumper. Under løst topplag: Grå leire. D5b cm løst mørkt topplag. Under løst topplag: grå leire. D6b Lys brunt omrørt topplag. Under løst topplag: mørk grå leire. Mørkt løst materiale. Under løst topplag: grå leire. Ser ikke mudret D6b ut. K D6b Lukter olje, kull og H 2 S. Under løst topplag: Grå leire. D6b Lyst brunt topplag. Under løst topplag: mørk brun leire. D8b Organisk rikt slam. Under løst topplag: Mørk grå leire G Svart grus med sand og slam med kraftig lukt av H2S. Under løst D8b topplag: 2cm lag med gråbrun siltig leire over mørk grå leire. 24 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

25 Tabell 15. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Da og Db. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Av Tabell 15 kan det ses at leira under løst topplag i hovedsak klassifiserer til tilstandsklasse I-III. III. D1aAA klassifiserer til tilstandsklasse IV for kadmium og D3aAA klassifiserer til tilstandsklasse IV for kobber. Tabell 16. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Da og Db. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97:03 SFT 97:03 SFT 97:03 SFT 97:03 SFT 97:03 D1aAA D2aAA D2bAA D3aAA D4aAA D4bAA D5aAA D5bAA D6aAA D6bAA D7aAA <0,3 <0,005 < ,3-2 0,005-0, ,025-0, ,1-0, >0.5 >20 >0,3 > < < < <0,004 < < <0, Leira under løst topplag klassifiserer i hovedsak til tilstandsklasse III - V. Olje er målt til konsentrasjoner mellom 29 og 2400 mg/kg. 25 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

26 3.6 Linje Ea og Eb I Tabell 17 og Tabell 18 er det gitt en kort beskrivelse av prøvematerialet av sediment i rutene E1a E16a og E1b E6b. E1a og E1b er slått sammen med naborutene (hhv. E2a og E2b), da det kun var et lite areal som var mudret i E1a og E1b. Det løse topplaget varierer mellom 0 og 14 cm. Tabell 17. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Ea. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp (NGO 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag E2a Svart løst sediment med sand og grus. Under løst topplag: grå leire. E2a K 0-2cm Gråbrunt organisk lag med sand og grus, 2-6cm omrørt sediment med grå leirklumper, grus, sand, teglfragmenter og sort sediment. Under løst topplag: svart leire med høyt innhold av olje. E2a grus, sand og skjell. Propellpåvirket. Under løst topplag: Grå leire. E2a E3a Tynt brunt overflatelag (propellpåvirket. Under løst topplag: gråsvart leire. 0-1cm gråbrunt sediment med børstemark, 1-14 cm svart løst sediment. Under løst topplag: Grå leire med skjellfragmenter. E3a K E3a E3a E4a E4a K E4a E4a E5a E5a K E5a E5a E6a E6a K E6a E6a cm Gråbrunt overflatelag med organisk materiale. 1-1,5cm lysere brunt lag. Under løst topplag: gråsvart leire med soner av oljerikt svart sediment. Bunnen av kjernen er svart og luktwer sterkt av olje. Bløtt mørkt sediment i øvre 8cm. Under løst topplag: svart leire hvor olje trenger seg ut på friskt brudd. 0-2cm Gråbrunt organisk rikt lag, 2-5cm mørkt løst sediment med klumper av grå leire. Under løst topplag: Fast grå leire. 0-1cm Brunt organisk rikt topplag, 1-6cm Svarte omrørte masser. Under løst topplag: 6-17cm gråsvart leire, 17-22cm fast grå leire. 0-1cm Gråbrunt organisk topplag, 1-2cm svart løst sediment. Under løst topplag: gråsvart omrørt leire. Olje trenger seg ut på friske brubb. Overgang til fast leire på 18cm. 0-1cm Gråbrunt organisk topplag, 1-10cm gråsvart omrørt leire. Under løst topplag: lys grå leire. 0-1,5cm Gråbrunt organisk topplag med et lys grått sjikt i bunnen. Under løst topplag: mørk grå leire. Skjev overflate kjernen er 8-13cm. Topplaget er brungrått. Under løst topplag: Svart leire hvor olje trenger ut. Lukter H2S. 0-1cm Naturlig sedimentert brunt topplag, 1-6cm Svarte omrørte sedimenter. Under løst topplag: Gråsvart leire som lukter sterkt av H2S. 0-1cm Naturlig lys brun sedimentasjon, 1-5cm omrørt sediment. Under løst topplag: 5-11cm svart leire som går over til gråsvart leire (11-24cm) 0-1cm Naturlig lys brun sedimentasjon, 1-4cm omrørte masser. Under løst topplag mørk grå leire. 0-0,5 Gråbrunt løst topplag, 0,5-7cm Svart løst sediment. Under løst topplag: Fast mørk grå leire som lukter bunkerolje. 0-1cm Gråbrunt lag med børstemark, 1-7cm grått sediment som gradvis blir mørkere. Under løst topplag: svart leire med olje Olje trenger seg ut på friskt brudd. 0-1,5cm organisk brun anoksisk overflate, 1,5-7cm sandig mørkt sediment. Under løst topplag: Mørk leire som blir gradvis lysere mot biunnen av kjernen. Leira er fast ehle veien. Brun overflate med børstemark. Under løst topplag: Grå leire med olje. Er dette et tildekket område? 26 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

27 Tabell 18. Beskrivelse av prøvematerialet fra rutene i linje Eb. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon (NGO Metode Vanndyp 1984) (m) Kjerne lengde (cm) Løst toppplag (cm) E2b E2b K E2b Gj. Sn. Beskrivelse Tykkelse løst topplag Tydelig propellpåvirket. Levende børstemark. Under løst topplag: Grå oppsprukket leire. Ingen lukt Grått omrørt topplag. Under løst topplag: Grå oppsprukket leire uten lukt. Grått omrørt topplag. Under løst topplag: Grå oppsprukket leire med soner som lukter bunkersolje. E2b E3b E3b K E3b Løst topplag består av sand og grus uten lukt. Under løstt opplag: Oppsprukket mørk grå leire Som lukter sterkt av bunkersolje.l Løst topplag består av omrørt grå leire. Under løst topplag: Mørk grå leire som lukter bunkersolje. Topplag med noe sand og grus. Noe oksygenert finstoff på toppen av kjernen. Under løst topplag: Grå leire med svak lukt av bunkers. Omrørt topplag med organisk materiale og klumper av grå leire. Under løst topplag: Under løst topplag: Mørk grå leire som lukter bunkersolje oh H2S. Olje trenger ut på friskt brudd. E3b Oksygenert rustrødt topplag. Under løst topplag: Grå leire uten lukt. E4b E4b K E4b E4b E5b E5b K E5b E5b E6b E6b K E6b E6b Rustrødt omrørt topplag med sand og grus. Under løst topplag: Grå leire med mørke soner som lukter H2S. 1cm lys grått rustrødt sediment over 8cm svart løst sediment med klumper av grå leire. Under løst topplag: Svart leire som lukter bunkers og H2S. Olje trenger seg ut på friskt brudd. Oksygenert toppsjikt over svart løst sediment. Under løst topplag: Svart sediment med olje og H2S. Olje trenger seg ut på friskt brudd. Ved 22cm kjernedyp er det en overgang til fastere mørk grå leire. 1cm lyst grått sediment over svart sedimen med grå leirklumper. Under løst topplag: mørk grå leire som lukter H2S og bunkersolje. 1cm lyst oksygenert sediment over svart løst sediment. Under løst topplag: Fast mørk grå leire hvor olje trenger seg ut. 1-2cm lyst lag over sort omrørt sediment med klumper av leire. Under løst topplag: Olivengrønn leire hvor olje tyter ut. Ved 19cm kjernedyp er det en overgang til svart løserer sedimentsom lukter H2S. Lyst topplag uten rust med klumper av grp leire. Under løst topplag: Grå leire uten lukt. 1cm løst grått sediment over 3cm omrørt svart sediment. Under løst topplag: Mørk grått sediment. Løst grått sediment. Under løst topplag: Mørk grå svart leire som lukter H2S og bunkersolje. Olje trenger seg ut på friskt brudd. 1cm oksygenert grått sedimentover 2cm omrørt grå leire. Under løst topplag: Mørk grå leire som går over til svart leire ved 10cm kjernedyp. 1-2cm oksygenert grått sediment over mørkere sediment. Overgangen er markert av et svart sjikt. Under løst topplag: Grå leire uten lukt. 1-2cm oksygenert grått sediment over grått sediment med klumper av leire. Under løst topplag: Grå oppsprukket leire. 27 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

28 Av Tabell 19 kan det ses at leira under løst topplag, klassifiserer til tilstandsklasse I-III. Organiske miljøgifter klassifiserer til tilstandsklasse III-V i toppsedimentet. Innhold av olje er målt til konsentrasjoner mellom 330 og 1700 mg/kg. Organiske miljøgifter klassifiserer i hovedsak til tilstandsklasse III V. Olje er målt til konsentrasjoner mellom 52 og 1800 mg/kg. Tabell 19. Analyseresultater mhp. metaller i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ea. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Prøvemerking TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 Prøvetakingsdato >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 E2aAA , E2bAA E3aAA E3bAA E4aAA E4bAA E5aAA E5bAA E6aAA E6bAA Tabell 20. Analyseresultater mhp. Organiske miljøgifter i leire upåvirket av mudring (under løst topplag) i linje Ea. Fargekoding er i henhold til SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 E2aAA ,0274 <1 E2bAA E3aAA E3bAA <1 E4aAA E4bAA E5aAA < <0,0040 <1 E5bAA E6aAA E6bAA I Tabell 21 er det gitt en oversikt over andelen ruter hvor leire upåvirket av mudring tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II. 28 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

29 Tabell 21. Oversikt over andelen ruter hvor tilstanden på leire upåvirket av mudring tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsaklasse II for de forskjellige miljøgiftene. Antall ruter II Antall ruter >II Andel ruter II (%) Andel ruter >II (%) As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn Benzo(a)pyren Sum PAH PCB TBT Grafisk fremstilling av resultater Analyseresultatene fra sediment upåvirket av mudring presenteres i grafisk i Figur 5 og Figur 6. Det er valgt å presentere høyeste tilstandsklasse for metaller og sum PAH16. Hver rute er fargekodet etter SFT s tilstandsklasser gitt i SFT-veileder 97:03. Overflaten av de upåvirkede sedimentene regnes som den flaten som var eksponert direkte etter mudring. All resedimentasjon etter mudring (mektighet av løst topplag) er markert med søyler for hvert prøvetakingspunkt. Søylene er fargekodet etter tilstandsklasser for prøvene av sediment fra 0-5cm og 0-10 cm. Analyseresultatene for disse prøvene finnes i Vedlegg 1 og 2. I ruter hvor det kun er tatt ut prøve av 0-5 cm eller 0-10 cm og ikke av leire under løst topplag, er ruten markert med grå farge. Søylenes høyde viser relativ mektighet på det løse topplaget (resedimentert og omrørt). Resultatene for rutene D8a og D8b har falt ut av figuren. Det henvises her til resultatene presentert i tabellene i Vedlegg 1 og 2. Navngivningen i figurene skiller seg noe fra den øvrige navngiving av rutene i Bjørvika. E2a tilsvarer rute Ea2 i kartet osv. 29 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

30 Figur 5. Kart som viser høyeste tilstandsklasser for metaller i leire under løst topplag i Bjørvika. Fargekodingen i hver rute representerer tilstandsklasser for leire tykkelse av løst topplag i hvert prøvepunkt. Søylene er fargekodet etter tilstandsklasser for prøver av 0-5cm og 0-10cm prøvene. Grå ruter indikerer ruter hvor de ikke av sediment upåvirket av mudring. Hver rute er 50m * 50m. 30 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

31 Figur 6. Figur som viser tilstandsklasser for organiske miljøgifter under løst topplag i Bjørvika. Fargekodingen i hver rute representerer tilstandsklasser for PAH16 representerer tykkelse av løst topplag i hvert prøvepunkt. Søylene er fargekodet etter høyeste tilstandsklasser av organiske miljøgifter for prøver av 0-5cm og 0-1 ut prøve av 0-5cm eller 0-10cm og ikke av sediment upåvirket av mudring. Hver rute er 50m * 50m. 31 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

32 4. Konklusjoner På grunnlag av observasjoner gjort under feltarbeid og analyseresultatene kan det trekkes følgende konklusjoner: Gjennomsnittstykkelse på sedimenter over leire upåvirket av mudring varierer mellom 0,5 og 15 cm. Løst/omrørt topplag varierer i mektighet av ukjent årsak, årsaken er sannsynligvis sammensatt. Mellom 45 og 100 % av rutene tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II for metaller i leire upåvirket av mudring. Mellom 5 og 45 % av rutene i Bjørvika tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II for organiske mikroforurensninger. Ny sedimentasjon er observert. Ny bunnfauna har etablert seg. Bioturbasjon varierer mellom 2 og 15cm. Bunntopografien varierer over korte avstander. Sedimentkvaliteten varierer over korte avstander. 33 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

33 5. Referanser 1. Kjønningsen, I.M., I, Oversendelse av tillatelse til mudring av forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt, SFT, Editor. 2005, SFT: Oslo. p Kibsgaard, A., Kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi. Rev , NGI: Oslo. p Jarle Molvær, J.K., Jan Magnusson, Brage Rygg, Jens Skei, Jan Sørensen, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. 1997, SFT. 4. Breedveld, G., Skei, J. & Bakke, T, Forslag til system for godkjenning av sluttresultat i forbindelse med mudring av forurensede sedimenter. 2007, NIVA. 34 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

34 6. Vedlegg Vedlegg 1. Analyseresultater for metaller for prøver av 0-5cm eller 0-10cm av sedimentet i Bjørvika. Prøveintervall er gitt for hver prøve. Prøvemerking Prøvetakings Prøveintervall TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 A1b A10b A11a A11b A1a A2a A2b A3a A3b A4a A4b A5a A6a A6b A8b A9b B10a B10b B1a-a B1b B2a B2b B3a B3b B4a B4b B5a B5b B8a B8b B9a B9b C1b C2a C2b C3a C3b C4a C4b Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

35 Prøvemerking Prøvetakings Prøveintervall TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 C5a C5b C6a C6b C7a C7b C8a C8b C9a D1a D2a D2a D2b D3a D3a D3b D4a D4a D4b D5a D5a D5b D6a <0.4 < <0.002 < D6a D6b D7a D8a D8a E2a E2b E3a E3b E4a E4b E5a E5b E6a E6b Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

36 Vedlegg 2. Analyseresultater for organiske miljøgifter for prøver av 0-5 eller 0-10cm av sedimentet i Bjørvika. Prøveintervall er gitt for hver prøve. Prøveintervall Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)p yren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 A1b A10b A11a A11b A1a <1 A2a A2b >0,01 <0,2 <0,004 <0,008 <1 A3a A3b >0,01 <0,2 <0,004 <0, A4a A4b A5a A6a A6b A8b A9b B10a B10b B1a-a <0.004 <0, B1b B2a B2b B3a B3b B4a B4b B5a B5b B8a B8b B9a B9b C1b C2a C2b C3a C3b C4a C4b Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

37 Prøveintervall Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)p yren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 C5a C5b C6a C6b C7a C7b C8a C8b C9a D1a D2a D2a D2b D3a D3a D3b D4a D4a D4b D5a D5a D5b D6a D6a D6b D7a D8a D8a E2a E2b E3a E3b E4a E4b E5a E5b E6a E6b Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

38 Vedlegg 3. Andelen ruter hvor overflatesedimentene (0-5cm og 0-10cm) tilfredsstiller tilstandsklasse II. Antall ruter II Antall ruter >II Andel ruter II (%) Andel ruter >II (%) As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn Benzo(a)pyren Sum PAH PCB TBT Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter. - Miljøkontroll etter mudring - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\001_Bjørvika\M-rap-001-Sluttrapport Bjørvika-rev01.docx

39 Rambøll Norge AS Miljøkontroll etter mudring i Sydhavna, Lohavn og Vippetangen--- Secora AS Secora AS - Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn (Rev. 1)

40 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn Miljøkontroll etter mudring i Sydhavna, Lohavn og Vippetangen Oppdragsnr.: A Oppdragsgiver: Secora AS Oppdragsgivers repr.: Guri Kirkhaug Oppdragsleder Rambøll: Tom Jahren Medarbeidere: Karen Brinchmann, Aud Helland, Jan Rukke, Tom Tellefsen, Kristine Bondo Pedersen Rev. 0 1 Dato Utarb. Tom Jahren Tom Jahren Kontroll Aud Helland Aud Helland Godkjent Aud Helland Arnt-Olav Håøya Antall sider: Rapport Vedlegg 1 1 Rambøll Norge AS Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO

41 Forord Rambøll Norge AS er engasjert til å kontrollere sedimenttilstand etter mudring i Oslo havn. Prosjektleder for Secora AS har vært Reidar Samuelsen og miljøansvarlig for Secora er Guri Kirkhaug. Oppdragsledere fra Rambøll Norge AS har vært Arnt-Olav Håøya og Tom Jahren. Karen Brinchmann, Kristine Bondo Pedersen, Aud Helland, Jan Rukke og Tom Tellefsen har deltatt på prøvetakingen. Prøvetaking har funnet sted i perioden januar 2008 til august Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

42 Innhold 1. Innledning Krav i kontrollplanen Metode Prøvetaking Oversikt over prøver tatt i Lohavn Oversikt over prøver tatt ved Vippetangen Oversikt over prøver tatt i Sydhavna (Kongshavn): Nord og Sør Presentasjon og visualisering av resultater Resultater Lohavn Analyseresultater Lohavn Kjerneprøve Lohavn Kart Lohavn Kongshavn (Sydhavna) Konklusjoner Referanser Vedlegg Vedlegg1. Analyseresultater av leire under løst topplag Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

43 Figurer Figur 1. Kart Over Lohavn. Ruter hvor det foreligger analyseresultater er markert med grått Figur 2. Kart som viser mudringsfeltene ved Vippetangen. Felt som er prøvetatt er markert med hvit ring. Hver rute på kartet er 20m * 20m Figur 3. Kart som viser mudringsfeltene i Sydhavna. Prøvetatte felter er markert med hvite ringer.hver rute på kartet er 50m * 50m Figur 4. VanVeen grabb som ble brukt i Lohavn. Topplokk tas av ved uttak av prøvemateriale Figur 5. Gemini Nimestö corer som ble brukt i Lohavn Figur 6. Skjematisk presentasjon to typiske sedimentprofiler observert under prøvetaking i Lohavn og Oslo havn generelt. Dybdeangivelsen viser hvilke lag av sedimentene som er tatt ut til kjemiske analyser. Tykkelsen på løst/omrørt topplag varierte over korte avstander Figur 7. Bilde av sedimentprøve fra prøvepunkt G1-2 som viser grovkornet sediment på hard leire Figur 8. Bilde av sedimentkjerne fra Lohavn (Rute E2). Hvit stiplet linje viser skille mellom underliggende sjøbunn og løst topplag. Øverste del av kjernen viser nysedimentert naturlig avsatte oksiske sedimenter (brunt fnokkelag) Figur 9. Leire fra rute C2 i Lohavn Figur 10. Tørrstoff, TOC og innhold av finstoff i kjernen fra felt G1 i Lohavn plottet mot dyp Figur 11. Innhold av PAH16, THC, PCB7 og TBT i kjernen fra felt G1-4 plottet mot dyp. Stolpene viser analyser fra G1-4 og kurvene viser dybdeprofiler for miljøgifter i Bispevika Fargekoding tilsvarer tilstandsklasse IV og V i SFT s veileder 97: Figur 12. Innhold av kvikksølv, kobber og kadmium i kjernen fra felt G1-4 plottet mot dyp. Fargekoding tilsvarer tilstandsklasse III, IV og V i SFT s veileder 97: Figur 13. Kart som viser tilstandsklasser for arsen, bly, kadmium og kobber i overflatesedimenter (0-10cm) i Lohavn Figur 14. Kart som viser tilstandsklasser for krom, kvikksølv, nikkel og sink i overflatesedimenter (0-10cm) i Lohavn Figur 15. Kart som viser tilstandsklasser for benzo(a)pyren, PAH, PCB og TBT i overflatesedimenter (0-10cm) i Lohavn Figur 16. Bilde av sediment fra Vippetangen Figur 17. Bilde av sediment fra Vippetangen Figur 18. Bilde av sediment fra Sydhavna (Kongshavn sør, prøvepunkt 2) som inneholder klumper som lukter råtten fisk Figur 19. Bilde av sediment Fra Kongshavn (Kongshavn nord, prøvepunkt 4) Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

44 Tabeller Tabell 1. Beskrivelse av sedimentene fra Linje A-E i Lohavn. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K) Tabell 2. Beskrivelse av sedimentene fra linje F-H i Lohavn. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K) Tabell 3. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i Lohavn. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen Tabell 4. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter sedimenter (0-10cm) i Lohavn. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen Tabell 5. Oversikt over andelen ruter som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsaklasse II for de forskjellige miljøgiftene Tabell 6. Analyseresultater for metaller fra kjerneprøve tatt i Lohavn. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen Tabell 7. Analyseresultater for organiske miljøgifter fra kjerneprøve tatt i Lohavn Tabell 8. Beskrivelse av sedimentene fra Vippetangen Tabell 9. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i ved Vippetangen. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen. 29 Tabell 10. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) ved Vippetangen. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen Tabell 11. Beskrivelse av sedimentprøvene fra Sydhavna (Kongshavn). I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K) Tabell 12. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i Kongshavn. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen Tabell 13. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) fra Kongshavn. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

45 1. Innledning Secora AS er engasjert av Oslo havn KF til å utføre miljømudring i Oslo havn. Statens forurensningstilsyn har i mudringstillatelse av satt følgende krav til etterkontroll av mudringsarbeidene[1]: Etter mudring skal det tas et representativt utvalg prøver av sjøbunnen for å dokumentere at nivåene av miljøgifter i sedimentene tilsvarer klasse II i henhold til SFTs klassifiseringssystem[2]. Prøvene skal være representative for området. Secora AS har i henhold til kontrakt mudret til et angitt mudringsdyp. Det har i noen tilfeller blitt mudret dypere og da til visuelt rent. For kontroll av mudringsområdene i Oslo havn er området delt inn i et rutenett på 50m X 50m. I den grad det har vært mulig har kontrollen blitt gjennomført fortløpende i de forskjellige rutene etter at mudring har blitt utført. Denne rapporten gir en samlet oversikt over alle analyseresultater av prøver tatt i Lohavn, utenfor Vippetangen og i Sydhavna i tidsperioden januar 2008 og august I denne revisjonen av rapporten (revisjon 1) er det inkludert presiseringer tilknyttet de prøvetakingsmetoder som er anvendt i prosjektet. Datagrunnlaget er ikke endret. 7 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

46 2. Krav i kontrollplanen Med valgte mudringsmetode er det forventet at det vil være igjen et forurenset resedimentert topplag over urørt sediment etter mudring. For å kontrollere dette har det blitt tatt prøver etter følgende metode: 0-10cm: Tykkelse på løst topplag ble målt og de 10 øvre cm av sedimentprøven fra 4 punkter innenfor hver rute ble analysert for miljøgifter. 10cm av leire: Løst topplag ble fjernet og de 10 øvre cm av leire under løst topplag ble samlet inn fra 4 punkter innenfor hver rute og sendt til analyse av miljøgifter. Dette er i tråd med siste revisjon av kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi[3]: Ren sjøbunn dokumenteres ved inndeling av mudringsarealet i ruter á 2500 m 2, hvor det tas én prøve av de øverste 10 cm fra hver rute som så samles til én blandprøve per m 2. Prøvene analyseres for tungmetaller, PAH, PCB, TBT og mineralolje. Ved overskridelse av SFTs tilstandsklasse II, analyseres også overflateprøvene fra hver rute for de stoffene som overskrider kriteriene. I samme kontrollplan heter det også: De første 8 rutene á 2500 m 2 analyseres for tungmetaller, PAH, PCB, TBT og mineralolje. Resultatene benyttes for å vurdere justering av mudringsmetoden. Deretter analyseres blandprøver som beskrevet ovenfor. På samme måte som tidligere kontroll utført i Bjørvika ble det for Lohavn, Vippetangen og Sydhavna besluttet å analysere en blandprøve for hvert av mudringsfeltene separat. Ved Vippetangen og i Sydhavna har mudringsfeltene blitt delt inn etter hva som var mest hensiktsmessig. Arealet på mudringsfeltene vil derfor variere. 8 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

47 3. Metode 3.1 Prøvetaking Prøvetaking av bunnsedimentene i Lohavn, Vippetangen og Sydhavna er utført i perioden januar til august Kart over mudringsfeltene Lohavn, Vippetangen og Sydhavna er vist i henholdsvis Figur 1, Figur 2 og Figur 3. Figur 1. Kart Over Lohavn. Ruter hvor det foreligger analyseresultater er markert med grått. 9 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

48 Direktørbrygga 1 Figur 2. Kart som viser mudringsfeltene ved Vippetangen. Felt som er prøvetatt er markert med hvit ring. Hver rute på kartet er 20m * 20m. Nord Sør Figur 3. Kart som viser mudringsfeltene i Sydhavna. Prøvetatte felter er markert med hvite ringer.hver rute på kartet er 50m * 50m. Til prøvetaking har det blitt brukt VanVeen grabb og Gemini Nimestö corer. Bilde av prøvetakingsutstyr er vist i Figur 4 og Figur Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

49 Figur 4. VanVeen grabb som ble brukt i Lohavn. Topplokk tas av ved uttak av prøvemateriale Figur 5. Gemini Nimestö corer som ble brukt i Lohavn. Til prøvetaking i Lohavn ble Universitetet i Oslos forskningsfartøy F/F Trygve Braarud benyttet. Ved Vippetangen og i Sydhavna ble Secoras Stikkebåt og TB Varpen benyttet. Her ble det benyttet VanVeen grabb. 11 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

50 Området i Lohavn er delt inn i et rutenett på 50 x 50 meter. Ved Vippetangen og i Sydhavna varierte feltene i størrelse. Samtlige sedimentprøver har blitt analysert hos Analycen AS i Moss, som er akkreditert for denne typen analyser. Det har blitt analysert for 8 metaller, PAH(16), PCB(7), TBT og THC. Sedimentenes miljøkvalitet er vurdert etter etter SFT s veileder 97:03[2]. I den grad det har vært mulig har tykkelsen på det løse topplaget over leire upåvirket av mudring blitt registrert. Topplaget har blitt målt fra overflaten ned til en markert grense mellom resedimentert materiale og leire under løst topplag. Metoden har sine svakheter ved at den er skjønnsmessig og ikke reproduserbar. I tilfeller der leire under løst topplag er løs og mørk, kan den ha blitt registrert som løst topplag. I særmøte om prøvetaking av sjøbunn 21. Juli 2008 ble prøvetakingsmetodikk og sedimentasjon etter mudring diskutert. På møtet deltok representanter fra Oslo havn KF, NGI, Secora AS og Rambøll Norge AS. På møtet ble det enighet om at sedimenttilstanden i 0-10cm skulle rapporteres. Årsaken til det var at den valgte mudringsmetoden ikke kun etterlot et 0-5 cm lag med resuspenderte sedimenter over uforstyrrede sedimenter. I Bjørvika ble det observert et omrørt lag under det resuspenderte laget. Det omrørte laget har blitt observert å ha en mektighet på opp til 25cm (Arne Pettersen pers. med.). De øvre 10cm i sedimentet er det bioaktive laget og er derfor det laget som representerer en potensiell risiko for miljøet. Prøvetaking og vurdering av dette laget er således i tråd med SFT s Veileder for risikovurdering av forurenset sediment[4]. Figur 6 gir en presentasjon av hvilke nivåer i sedimentkjernene som er tatt ut for analyse. Figuren viser også to typiske sedimentprofiler observert under prøvetaking i Lohavn. Det er mange forskjellige faktorer som har betydning for sedimentasjonen etter mudring av et område. Faktorer av betydning er: Mudring av nærliggende områder vil føre til transport av sediment inn i et nylig mudret område. Annen anleggsaktivitet i nærheten kan påvirke sedimentasjonen. Skipstrafikk vil virvle opp sedimenter som igjen sedimenteres. Naturlig sedimentasjon. Topografi på mudret overflate, både i stor og liten skala. En viss resedimentasjon etter mudring er å forvente[5]. Utseende og utbredelse av topplaget avhenger av hvilke prosesser som dominerer sedimentasjonen. Topplag dannet ved resedimentasjon fra mudring i nærliggende områder vil sannsynligvis ha store lokale variasjoner og liten horisontal utberedelse, dvs. det resedimenterte laget vil variere over korte avstander. Den naturlige sedimentasjonen vil ha større horisontal utbredelse. Under prøvetakingen i Lohavn var det vanskelig å definere grensen mellom upåvirkede sedimenter og påvirkede sedimenter. Det ble derfor tatt ut prøver av 0-10cm og 10-20cm. Prøven fra 10-20cm har blitt lagret i fryser hos Rambøll Norge AS. Ved å rapportere 0-10cm av sedimentet er det den faktiske situasjon på dagens sjøbunn som 12 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

51 presenteres. For å få et bilde av variasjonen av miljøgifter med økende sedimentdyp er det hentet inn en sedimentkjerne fra rute G1 som er analysert for innhold av miljøgifter. Figur 6. Skjematisk presentasjon to typiske sedimentprofiler observert under prøvetaking i Lohavn og Oslo havn generelt. Dybdeangivelsen viser hvilke lag av sedimentene som er tatt ut til kjemiske analyser. Tykkelsen på løst/omrørt topplag varierte over korte avstander. 3.2 Oversikt over prøver tatt i Lohavn Felter som er prøvetatt: A1, A2, B1, B2, C1, C2, D2, D3, E2, E3, F2, F3, F4, H1, H2, H3 og H4 Felter som er slått sammen med nabofelt: A1 og A2, B1 og B2, F3 og F4 Antall prøvepunkter pr. rute: 4 Prøvemerking: Blandprøver av 0-10cm er merket med rutens navn. 13 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

52 3.3 Oversikt over prøver tatt ved Vippetangen Felter som er prøvetatt: Vippetangen 1 og VIP1 Felter hvor det var umulig å få opp prøve: Vippetangen 2 Antall prøvepunkter pr. felt: 4 og Oversikt over prøver tatt i Sydhavna (Kongshavn): Nord og Sør Antall prøvepunkter pr. felt: 4 i Nord og 3 i Sør Prøvemerking: Nord og sør 3.5 Presentasjon og visualisering av resultater For Lohavn er analyseresultatene for sedimentet fra 0-10 cm presentert i tabellform og på kart. Analyseresultatene og hver rute på kartet er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. På kartene er hvert mudringsfelt fargekodet etter tilstandsklasser på overflatesedimentene (0-10cm). Det er ikke laget kart for Vippetangen og Sydhavna. Det henvises her til analyseresultatene for 0-10 cm i Tabell 9, Tabell 10, Tabell 12 og Tabell 13. I de rutene hvor det foreligger analyseresultater av leire under løst topplag, er analyseresultatene vist i tabellform i Vedlegg Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

53 4. Resultater 4.1 Lohavn Prøvetaking i Lohavn var generelt meget komplisert. Hard sjøbunn førte til at det ikke var mulig å få opp tilfredsstillende prøver, det ble derfor mange bomskudd. Noen av bomskuddene førte opp rester av hard blåleire blandet med grus Figur 1. Skipstrafikken til kaia har erodert bort finmaterialet, tilbake er stiv leire og grov sand og grus. Deler av området langs Sørengkaia har derfor ikke hatt mudringsbehov. I punkter hvor det ikke var mulig å få opp prøve på 3 forsøk, ble det besluttet å ikke gjøre nye forsøk. På enden av Sørengautstikkeren var sedimentene noe mykere. Figur 7. Bilde av sedimentprøve fra prøvepunkt G1-2 som viser grovkornet sediment på hard leire. De fleste kjerneprøvene fra Lohavn viste ny naturlig sedimentasjon i overflaten, tilsvarende er observert i Bestumkilen og Pipervika. Kjernene viste resedimentert materiale med klumper av fast leire med et brunt okysgenert sjikt i toppen. Bilde av et typisk sedimentprofil fra Lohavn er vist i Figur 8. I den innerste delen av Lohavn besto sedimentene av fast leire, denne var upåvirket av mudring. Lengre ut, i rute E2 til F2 var leira mørkere og løsere. 15 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

54 Figur 8. Bilde av sedimentkjerne fra Lohavn (Rute E2). Hvit stiplet linje viser skille mellom underliggende sjøbunn og løst topplag. Øverste del av kjernen viser nysedimentert naturlig avsatte oksiske sedimenter (brunt fnokkelag). I rute C2 ble det observert et siltig leirlag som skilte seg fra øvrig leire i Lohavn. Leira kunne se ut som gruveavgang og kan sannsynligvis knyttes til utslipp av borevann fra et tidligere tunnelprosjekt i området. Leira hadde en spesiell kjemisk lukt. Bilde av leira er vist i Figur 9. En beskrivelse av sedimentene fra Lohavn er gitt i Tabell 1. Figur 9. Leire fra rute C2 i Lohavn. 16 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

55 Tabell 1. Beskrivelse av sedimentene fra Linje A-E i Lohavn. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp Kjerne Løst Beskrivelse lengde toppplag A1&A2 1 E ' N ' K Rør av børstemark i overflaten. Naturlig sedimentert overflate med høyt sandinnhold.under løst topplag: Lite homogen leirmasse med grus, sand og leire i forskjellige farge 2 E ' N ' cm brunt nysedimentert som er biologisk aktivt. 0,5-4 løst sediment med noe mer grus. Under løst topplag: grå leire med avtagende innhold av sand. Ved 12-14cm et svart sandlag som luktet H2S. 3 E ' N ' cm. Biologisk aktivt nysedimentert topplag (børstemark). Under løst topplag: grå leire med høyt sandinnhold 4 E ' N ' cm Resedimentert materiale. Under løst topplag: omrørt leire. B1 & B2 1 E ' N ' K cm er løst og omrørt. Under løst topplag: Grå møtk leire 2 E ' N ' cm: nysedimentert sediment med børstemark. 0,5-4 løst mørkt sediment. Under løst topplag: Mørk grå leire. 3 E ' N ' cm: resedimentert. 2-5cm omrørt sediment med lys grå leirklumper med bilogisk aktivitet. Under løst topplag: mørk grå leire som blir gradvis lysere. Ingen lukt. 4 E ' N ' cm nysedimentert lag. 0,5-5cm løst sediment. Under løst topplag: grått topplag som blir gradvis mørkere og gradvis høyere innhold av trefibre. C1 1 E ' N ' K mm resedimentert. Under løst topplag: grå fast leire. 2 E ' N ' cm bysedimentert lag over et omrørt lag som varierer i fasthet og farge. 3 E ' N ' FIKK IKKE OPP PRØVE 4 E ' N ' mm resedimentert. Under løst topplag: grå fast leire. C2 1 E ' N ' K cm brunt organisk rikt lag, 1-8cm gråsort løst sediment. Under løst topplag: lysere grå leire. 2 E ' N ' cm brunt organisk rikt lag, 1-6cm svart leire med økende fasdthet nedover: Under løst topplag: meget kompakt grå leire med noe sand. Sammen med H2S er det en sterk ubestemmelig lukt ("KJEMISK"). Steinmel fra Ekebergtunellen? 3 E ' N ' ,5cm: brunt organisk rikt sjikt. Under løst topplag: kompakt leire som beskrevet over. 4 E ' N ' cm brunt organisk rikt lag, 1-7cm løst svart sediment. Under løst topplag: gråsvart fast leire med sterk lukt av olje. D2 1 E ' N ' K cm brunt organisk rikt lag, 1-5cm løst sandig gråsvart sediment. Under løst topplag: Fast gråsvart leire. 2 E ' N ' cm brunt organisk topplag 1-6cm løst gråsvart mudder. Under løst topplag: Ghråsvart fast leire som lukter olje og H2S. 3 E ' N ' cm brunt organisk rikt lag 1-6cm løst gråsvart muddermasser. Under løst topplag: middels fast gråsvart leire. 4 E ' N ' cm brunt organisk rikt topplag med oransje partikler. 1-6cm løst gråsvart mudder. Under løst topplag: fast gråsvart leire. E2 1 E ' N ' K Skrå overflate på kjerne. 0-0,5cm brunt organisk rikt sediment med oransje partikler. Under løst topplag: Gråsvart leire 2 E ' N ' cm brunt organisk rikt lag, 1-4cm gråbrunt mudderlag, 46cm gråsvart leire med innslag av grå leirklumper. Under løst topplag: gråsvart til svart leire (ikke veldig fast) som lukter sterkt av olje. 3 E ' N ' ,5cm brunt organisk rikt lag, 0,5-1cm oransje bioturbert lag 1-6cm løs muddermasse med lysere grå klumper av leire. Under løst topplag: 6-10cm fastere leire 10-14cm mellomfast organisk rik leire med sterk lukt av olje. 4 E ' N ' ,5cm brunt organisk rikt lag, 0,5-1cm oransje bioturbert lag 1-10cm svart mudder med innslag av grå leirklumper. Under løst topplag: gråsvart (lysere) leire med skallfragmenter. Svak lukt av olje. E3 1 E ' N ' K cm nysedimentert. 2,5cm omrørt. Sedimentasjon etter mudring. Under løst topplag: fast grå leire. 2 E ' N ' cm nysedimentert. 7.5cm omrørt (sedimentasjon etter mudring). Under løst topplag: fast grå leire. 3 E ' N ' cm nysedimentert, 4 cm resedimentert (omrørt) svart leire med oljefilm. Under løst topplag: fast grå leire. 4 E ' N ' cm nysedimentert. Ned til 7 cm ble det observert omrørt leire. 17 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

56 Tabell 2. Beskrivelse av sedimentene fra linje F-H i Lohavn. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Felt Punkt Posisjon Metode Vanndyp Kjerne Løst Beskrivelse lengde toppplag F2 1 E ' N ' K cm brunt nysedimentert lag, 1-5cm løse grå muddermasser rikt på organisk materiale. Under løst topplag: grå leire som lukter olje. 2 E ' N ' cm brunt nysedimentert lag, 1-3,5cm løse masser med høyt organiskm innhold. Under løst topplag: fast leire. 3 E ' N ' ,5cm Grått mudder med organisk matereiale, 0,5-1,5cm Organisk rikt brunoransje mudder, 1,5-7cm gråsvart leire med økende fasthet, svak lukt av olje. Leira inneholder mye flis. Under løst topplag: grå leire. 4 E ' N ' cm løse muddermasser med organisk materiale som flis. Under løst topplag: 7-12cm middels fast svart leire med organisk materiale, fast gråsvart leire med kullbiter. F3 & F4 1 E ' N ' K E ' N ' /2cm nysedimentert med b;rstemark og sj;stjerne. Påvirket av mudring ned til 14cm (Ommrørt og resedimentert). Under løst topplag: Fast grå leire. 3 E ' N ' cm nysedimentert 7 cm resedimentert. Under løst topplag: bløt leire som blir mørkere mot dyp. 4 E ' N ' cm nysedimentert og 2 cm resedimentert svart bløt leire som lukter H2S. Under løst topplag: grus og leire. G1 1 E N K FIKK IKKE OPP PRØVE 2 E N Kun 2cm prøve.grå leire blandet med sand, grus og tegl 3 E N mm løst, nysedimentert brunt sediment. 1cm løst topplag. Under løst topplag: Grå leire som lukter "kjemi". Leire blir gradvis lysere grå. 4 E N mm nysedimentert overflate med børstemark og flis. 0.02cm -4cm omrørte sedimenter med grus,flis og klumper av grå leire. Under løst topplag: Mørk grå leire med noe flis, som lukter svakt av bunkerolje. Olje trenger seg ut. Innholdet av olje ser ut til å øke nedover i kjernen. G2 1 E ' N ' K cm nysedimentert med børstemark og 4 cm sediment påvirket av mudring. Sedimentet er gråsvart og inneholder flis og leirklumper. Under løst topplag: gråsvart sandig leire. 2 E ' N ' cm nysedimentert og 5cm resediment påvirket av mudring. Under løst topplag: fast leire; sandig, gråsort som lukter bunkerolje og H2S. 3 E ' N ' cm nysedimentert 4 cm påvirket av mudring (grå-sort leire). Under løst topplagsandig leire med olje og H2s. 4 E ' N ' cm nysedimentert og 5cm resediment påvirket av mudring som lukter bunkerolje. Under løst topplag: sandig leire som lukter bunkerolje og H2S. H1 1 E ' N ' K bomskudd. 2 E ' N ' svart løst sediment bestående stein, grus og organisk materiale. Under løst topplag: leire blandet med løst mudder. Kraftig H2S lukt. Olje piplet ut til overflaten. 3 E ' N ' cm med løst organisk rikt topplag. Under løst topplag: svart leire som blir fastere ved 10cm. Fra 22 cm er det grå leire. 4 E ' N ' cm svart løst sediment. Under løst topplag med kraftig lukt av H2S og svak bunkerslukt. H2 1 E ' N ' K Ikke børstemark i overflaten. Løst brunsvart brunt sediment. Under løst topplag: 1,5cm grå "fin" leire som går over i svart organisk rik leire. 2 E ' N ' Fint løst resedimentert med brun overflate, Børstemark ned til ca. 3-4cm. Under brunt sjikt er sedimentet løst og gråbrunt. (0,5.4cm). Gradvis fastere ned til 7cm. Under løst topplag: svart, middels fast leire. 3 E ' N ' 26 5 Løst mørkt grått sediment 0-0,5cm. Lysere gråbrunt sediment 0.5-4cm.4-8cm: Grå fin leire. 8-26cm: Svart organisk rik leire med svak lukt av H2S og bunkerolje. 4 E ' N ' cm: Grått løst sediment med børstemark. 4-10cm: Gråsvart noe fastere leire cm: Organisk rik leire med lukt av H2S (sterkt) og bunkerolje. H3 1 E ' N ' K cm løst topplag. Under løst topplag: Grus sand og grå leire. Lukter H2S. 2 E ' N ' Resedimentert lag bestod av grå sand og grus. Under løst topplag: Svart leire som lukter H2S, Olje trenger seg ut på friskt brudd. " siste cm er mer sandig. 3 E ' N ' 11 FIKK IKKE OPP PRØVE 4 E ' N ' Gråbrunt sediment bestående av sand, grus og trebiter. Under løst tpplag: Gråsvart leire med sand og grus. Olje trenger seg ut. Lukter H2S. H4 1 E ' N ' K 12 7 Løst resedimentert/omrørt topplag som blir gradvis fastere nedover.under løst topplag: Svart leire som lukter H2S og bunkerolje. Ved 20cm sedimentdyp var det et gruslag. 2 E ' N ' Løst topplag inneholder en del grus. Under løst topplag: Grå leire som blir gradvis mørkere. De nedre 2cm bestod av mørkere bløt leire. 3 E ' N ' Grått løst topplag med teglfragmenter og børstemark har en oksydert topplag. Mørk grå fast leire. Bioturbasjon går dypere enn 10cm. 4 E ' N ' Groft sediment i overflaten ca. 2 cm. Under løst topplag: Grå leire med en del sand. 18 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

57 Analyseresultater Lohavn Analyseresultatene av sedimentene fra 0-10cm er vist i Tabell 3 og Tabell 4. For metaller klassifiserer sedimentene i tilstandsklasse I IV. Organiske mikroforurensninger klassifiserer i tilstandsklasse I-V. Prøvene fra lengst ut i bassenget viser de høyeste tilstandsklassene. Prøvemerking Tabell 3. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i Lohavn. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen. Prøvetakings dato Prøvetakings intervall TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 A1 & A B1 & B < C < C D D2 & D E E F F3 & F G G H H H H Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

58 Tabell 4. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter sedimenter (0-10cm) i Lohavn. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen. Prøvemerking Prøvetakin gs dato Prøvetakingsi ntervall THC Total Benzo(a) pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 A1 & A Godkjent B1 & B < < Godkjent C Godkjent C Godkjent D Godkjent D2 & D Godkjent E < Godkjent E Godkjent F < Godkjent F3 & F Godkjent G Godkjent G Godkjent H Godkjent H Godkjent H Godkjent H Godkjent I Tabell 5 er det gitt en oversikt over andelen ruter i Lohavn som tilfrefdsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II for hver av metallene og de organiske mikroforurensningene. 20 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

59 Tabell 5. Oversikt over andelen ruter som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsaklasse II for de forskjellige miljøgiftene. Antall ruter II Antall ruter >II Andel ruter II (%) Andel ruter >II (%) As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn Benzo(a)pyren Sum PAH PCB TBT Kjerneprøve Lohavn Det ble hentet inn en 25 cm lange kjerneprøve fra Lohavn for analyse av miljøgifter med økende sedimentdyp. Kjernen ble snittet i 5 cm skiver som ble sendt til analyse. Analyseresultatene er vist i Tabell 6 og Tabell 7. Kjernen besto i hovedsak av svart leire som luktet bunkerolje. Mot toppen av kjernen var det et 2 cm tykt gruslag og et sjikt, noen mm tykt, med brunt oksisk nyavsatt materiale i overflaten. Det ble observert graveganger fra sedimentlevende dyr ned til 10 cm sedimentdyp. Tabell 6. Analyseresultater for metaller fra kjerneprøve tatt i Lohavn. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen. Prøvemerking Prøvetakings dato TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/k g TS mg/ kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 G G G G G Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

60 Prøvemerking Tabell 7. Analyseresultater for organiske miljøgifter fra kjerneprøve tatt i Lohavn. Prøvetakings dato THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 G Godkjent G Godkjent G Godkjent G Godkjent G Godkjent Analysene av kjerneprøven viser at innholdet av miljøgifter er relativt høyt nedover i sedimentet. Kjernens utseende antyder at den stammer fra et område som ikke er mudret, da den er tilsynelatende homogen og mekanisk upåvirket nedover. Samtidig klassifiserer innholdet av miljøgifter til tilstandsklasse IV-V for organiske miljøgifter i hele kjernens lengde. I Figur 10, Figur 11 og Figur 12 er endringer i fysiske og kjemiske parametre plottet mot dyp. Grafene viser at mengden tørrstoff avtar mot bunnen av kjernen, noe som betyr at vanninnholdet øker. De organiske miljøgiftene PAH og PCB øker mot bunnen av kjernen og TBT varierer mellom tilstandsklasse IV og V. Tidligere undersøkelser av miljøgiftfordelingen i sedimenter fra Bjørvika viser at TBT forekommer med høyest konsentrasjon i overflatesedimentene, mens den høyeste konsentrasjonen av PCB finnes ved ca 20 cm sedimentdyp. Den høyeste konsentrasjonen av PAH forekommer imidlertid mye dypere i sedimentene, ved ca 1 m sedimentdyp (Oen ). I Figur 11 er kjerneprøven fra Lohavna plottet sammen med de nevnte tidligere undersøkelsene. Sammenligningen viser at sedimentene i Lohavna har tilnærmet samme fordeling av miljøgifter i sedimentene som sedimentene fra Bispevika. Dette bekrefter antagelsen om at den prøvetatte kjernen (G-1) er fra et område som ikke er mudret. Det kan derfor forventes at innholdet av PAH og PCB nedover i sedimentet fortsatt er høyt. Innholdet av TBT vil avtametallene viser en økende trend nedover i kjernen. 1 Oen, A.M.P. (2006) Sequestration and Bioavailability of Native Polycyclic Aromatic Hydrocarbons in Harbour Sediments. PhD Thesis, Universitetet i Oslo. 22 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

61 Figur 10. Tørrstoff, TOC og innhold av finstoff i kjernen fra felt G1 i Lohavn plottet mot dyp. Figur 11. Innhold av PAH16, THC, PCB7 og TBT i kjernen fra felt G1-4 plottet mot dyp. Stolpene viser analyser fra G1-4 og kurvene viser dybdeprofiler for miljøgifter i Bispevika 2 Fargekoding tilsvarer tilstandsklasse IV og V i SFT s veileder 97:03. 2 Oen, A.M.P. (2006) Sequestration and Bioavailability of Native Polycyclic Aromatic Hydrocarbons in Harbour Sediments. PhD Thesis, Universitetet i Oslo. 23 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

62 Figur 12. Innhold av kvikksølv, kobber og kadmium i kjernen fra felt G1-4 plottet mot dyp. Fargekoding tilsvarer tilstandsklasse III, IV og V i SFT s veileder 97: Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

63 Kart Lohavn Kart som viser miljøkvaliteten i overflatesedimenter fra Lohavn er vist i Figur 13, Figur 14 og Figur 15. Fargekodingen i hver rute er i hht. SFTs veilderer 97:03. Figur 13. Kart som viser tilstandsklasser for arsen, bly, kadmium og kobber i overflatesedimenter (0-10cm) i Lohavn. 25 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

64 Figur 14. Kart som viser tilstandsklasser for krom, kvikksølv, nikkel og sink i overflatesedimenter (0-10cm) i Lohavn. 26 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

65 Figur 15. Kart som viser tilstandsklasser for benzo(a)pyren, PAH, PCB og TBT i overflatesedimenter (0-10cm) i Lohavn. 27 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

66 Vippetangen Prøvetaking ved Vippetangen var svært vanskelig. Sedimentene var grovkornede og det var lite materiale som kom opp med grabben. Bilder av sedimentene fra Vippetangen er vist i Figur 16 og Figur 17. Figur 16. Bilde av sediment fra Vippetangen. Figur 17. Bilde av sediment fra Vippetangen. 28 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

67 Tabell 8. Beskrivelse av sedimentene fra Vippetangen. Rute Prøvepunkt Posisjon Lengde kjerne VIP Metode Løst topplag Beskrivelse Svart organisk rikt finstoff med en klump av sandig leire.døde blåskjell. Lukter H2S Grå marin leire i klumper i løst svart sediment. Lukter H2S Lik VIP med lukt av H2S G Sandig marin leire iblandet svart løst organisk sediment. Lukt av bunkerolje og H2S Resuspendert materiale. Grå i sedimentoverflaten. Under overflaten består sedimentet av løs leire. Lukter bunkerolje Fast grå marin leire med tydelig brekasje etter mudring. Tabell 9. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i ved Vippetangen. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen. Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 Direktørbrygga VIP Tabell 10. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) ved Vippetangen. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a) pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 Lab.status Direktørbrygga Godkjent VIP Godkjent For metaller klassifiserer sedimentet i tilstandsklasse I-II med unntak for kvikksølv, som klassifiserer til tilstandsklasse V. Organiske miljøgifter klassifiserer til tilstandsklasse IV V. I tillegg er innholdet av olje 1100 mg/kg TS 29 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

68 4.2 Kongshavn (Sydhavna) Sedimentene i Kongshavn varierte en del i utseende. Det mest markante i Kongshavn var forekomst av hvite klumper som luktet råtten fisk (Figur 18). Lukten tyder på nedbrytning av organisk materiale og kan muligens ha sammenheng med tidligere tiders fiskeforedling (hvalkokeri?) i havna. En beskrivelse av sedimentprøvene er vist i Tabell 11. Figur 18. Bilde av sediment fra Sydhavna (Kongshavn sør, prøvepunkt 2) som inneholder klumper som lukter råtten fisk. Figur 19. Bilde av sediment Fra Kongshavn (Kongshavn nord, prøvepunkt 4). 30 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

69 Tabell 11. Beskrivelse av sedimentprøvene fra Sydhavna (Kongshavn). I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Rute Prøvepunkt Posisjon Metode Lengde Løst topplag Beskrivelse kjerne Kongshavn nord 1 * 15 Mørkt grått løst sediment med klumper av grå leire. Teglrester og trebiter (store flis). Observert film på vann. Svak H2S lukt. Grabben full av løs leire. 2 G * 15 Løst vekslende mørk og lyst sandig sediment med løv. 3 * 15 Vekslende lys og mørk grått sediment med sand. 4 * 15 Jevnt grått sandig sediment med svarte sjikt ca. 2mm. Kongshavn sør 1 * 15 Lys grått sediment med svarte soner og lyse finkornede klumper. De lyse klumpene lukter råtten fisk. 2 * 15 Lys grått sediment med lyse klumper som lukter råtten fisk. G 3 * 15 Lys grått sediment med lyse klumper som lukter råtten fisk. 4 * - Fikk ikke opp prøve. Tabell 12. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i Kongshavn. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen. Prøvemerking Prøvetakings Prøvetakingsi TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato ntervall % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 Nord Sør < Tabell 13. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) fra Kongshavn. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene er gitt i øvre del av tabellen. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 Nord Godkjent Sør Godkjent Sedimentene klassifiserer i tilstandsklasse I-II for metaller og i tilstandsklasse II-III for PAH og PCB. TBT klassifiserer i tilstandsklasse IV V. 31 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

70 5. Konklusjoner Ut i fra analyseresultater og observasjoner som er gjort under feltarbeid, kan det trekkes følgende konklusjoner: De prøvetatte sedimentene har et øvre løst topplag, men det er vanskelig å skille dette laget i et resuspendert lag og et omrørt lag. Det finnes umudrede soner innen de prøvetatte rutene i Lohavn. Det er observert rekolonisering av bunnfauna på overflatesedimentene i alle prøvetatte ruter. Det er observert bioturbasjon dypere enn 10cm. Mellom 40 og 100 % av mudringsarealet i Lohavn tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II etter mudring med hensyn på metaller. Mellom 10 og 16 % av mudringsarealet tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II etter mudring med hensyn på organiske mikroforurensninger. 32 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

71 6. Referanser 1. Kjønningsen, I.M., I, Oversendelse av tillatelse til mudring av forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt, SFT, Editor. 2005, SFT: Oslo. p Jarle Molvær, J.K., Jan Magnusson, Brage Rygg, Jens Skei, Jan Sørensen, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. 1997, SFT. 3. Kibsgaard, A., Kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi. Rev , NGI: Oslo. p Källqvist, T.O., Amy M. P.; Eek, Espen; Ruus, Anders; Kibsgaard, Anne; Helland, Aud; Hylland, Ketil; Bakke, Torgeir; Breedveld, Gijs, RISIKOVURDERING AV FORURENSET SEDIMENT p Breedveld, G., Skei, J. & Bakke, T, Forslag til system for godkjenning av sluttresultat i forbindelse med mudring av forurensede sedimenter. 2007, NIVA. 33 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

72 7. Vedlegg Vedlegg1. Analyseresultater av leire under løst topplag Prøvemerking Prøvetakings dato TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 C2AA < D2AA < E2AA F2&G2AA Prøvemerking Prøvetakings dato THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 C2AA < < <0,0040 <1 Godkjent D2AA < < <0, Godkjent E2AA Godkjent F2&G2AA Godkjent Tykkelse på løst topplag i hvert punkt i hver rute finnes i beskrivelsen av sedimentene i Tabell 1 og Tabell 2. Det ble tatt ut prøve av de øvre 10 cm av leire under løst topplag. 34 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Direktørbrygga, Sydhavna og Lohavn - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\002_Vippetangen, Sydhavna, Lohavn\M-rap-002-Vippetangen_Sydhavna_Lohavn_rev1.docx

73 Rambøll Norge AS Miljøkontroll etter mudring i Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad--- Secora AS Secora AS - Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn (Rev. 1)

74 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn Miljøkontroll etter mudring i Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad Oppdragsnr.: A Oppdragsgiver: Secora AS Oppdragsgivers repr.: Oppdragsleder Rambøll: Medarbeidere: Rev. 0 1 Dato Utarb. Tom Jahren Tom Jahren Kontroll Aud Helland Aud Helland Godkjent Aud Helland Arnt-Olav Håøya Antall sider: Rapport Vedlegg 2 2 Rambøll Norge AS Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO

75 Forord Rambøll Norge AS er engasjert til å kontrollere sedimenttilstand etter mudring i Oslo havn. Prosjektleder for Secora AS har vært Reidar Samuelsen og miljøansvarlig for Secora er Guri Kirkhaug. Oppdragsledere fra Rambøll Norge AS har vært Arnt-Olav Håøya og Tom Jahren. Karen Brinchmann og Jan Rukke har deltatt på prøvetakingen. Prøvetaking har funnet sted i perioden januar 2008 til juni (30) Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

76 Innhold 1. Innledning Krav i kontrollplanen Metode Prøvetaking Registrering av løst topplag Oversikt over prøver tatt i Pipervika (jfr. Figur 1) Oversikt over prøver tatt på Hjortnes (Figur 2) Oversikt over prøver tatt på Filipstad (Figur 2) Presentasjon og visualisering av resultater Resultater Prøvematerialet Pipervika Linje A B Pipervika Linje C D Pipervika Kart Pipervika Resultater Hjortnes og Filipstad Konklusjoner Referanser Vedlegg Vedlegg 1. Analyseresultater for overflatesedimenter (0-10cm) i Pipervika (30) Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

77 Figurer Figur 1. Kart som viser mudringsfeltene i Pipervika. Innenfor den røde avgrensningen er mudringsfeltet delt inn i 50X50m ruter som er prøvetatt Figur 2. Kart som viser hva som er mudret på Hjortnes og Filipstad (blå felter). Hver rute i kartet er 100m * 100m Figur 3. VanVeen grabb som ble brukt i Pipervika.Topplokkene som stenger grabben er tatt av for uttak av prøvemateriale Figur 4. Gemini Niemistö corer som ble brukt i Pipervika Figur 5. Bilde av et godt mudringsresultat med et 3cm løst topplag over lys grå leire. GrensenOvergangen? er markert med en hvit stiplet linje Figur 6. Bilde av grovkornede sedimenter i felt A2 i Pipervika Figur 7. Kart over Pipervika som viser høyeste tilstandsklasser for metaller i hvert felt som er mudret. Feltene er fargekodet etter tilstandsklasser for leire under løst topplag og søylene er fargekodet etter tilstanden på de øvre 10cm i hver sedimentkjerne. I feltene merket med * representerer miljøkvaliteten de øvre 0-10 cm av sedimentene Figur 8. Kart over Pipervika som viser høyeste tilstandsklasser for organiske miljøgifteri hvert felt som er mudret. Feltene er fargekodet etter tilstandsklasser for leire under løst topplag og søylene er fargekodet etter tilstanden på de øvre 10cm i hver sedimentkjerne. I feltene merket med * representerer miljøkvaliteten de øvre 0-10 cm av sedimentene Figur 9. Bilde av sediment fra området utenfor Hjortneskaia. Klumper av grå leire i det løse sedimentet tyder på at området er mudret. Den mørke kanten er skygge Figur 10. Bilde av sediment fra Filipstad. Legg merke til den brune oksygenerte overflaten med børstemark som ser ut som tråder på bildet (30) Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

78 Tabeller Tabell 1. Beskrivelse av prøvene fra linje A og B. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K) Tabell 2. Beskrivelse av prøvene fra linje C og D Tabell 3. Analyseresultater for metaller i sedimenter under løst topplag i rutene A1-A3 og B1-4 i Pipervika. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97: Tabell 4. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i sedimenter under løst topplag i rutene A1-A3 og B1-4 i Pipervika. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97: Tabell 5. Analyseresultater for metaller i sedimenter under løst topplag i rutene C2-C6 og D3-D7 i Pipervika. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97: Tabell 6. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i sedimenter under løst topplag i rutene C2-C6 og D3-D7 i Pipervika. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97: Tabell 7. Oversikt over andelen ruter som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsaklasse II for de forskjellige miljøgiftene Tabell 8. Beskrivelse av prøvene fra området utenfor Hjortneskaia. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K) Tabell 9. Beskrivelse av prøvene fra Filipstad. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K) Tabell 10. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) utenfor Hjortneskaia. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97: Tabell 11. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) utenfor Hjortneskaia. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97: Tabell 12. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter ved Filipstad. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97: Tabell 13. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter ved Filipstad. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97: (30) Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

79 1. Innledning Secora AS er engasjert av Oslo havn KF til å utføre miljømudring i Oslo havn. Statens forurensningstilsyn har i mudringstillatelse av satt følgende krav til etterkontroll av mudringsarbeidene [1]: Etter mudring skal det tas et representativt utvalg prøver av sjøbunnen for å dokumentere at nivåene av miljøgifter i sedimentene tilsvarer klasse II i henhold til SFTs klassifiseringssystem. Prøvene skal være representative for området. Områdene i Oslo havn var delt inn i ruter på 50m X 50m. Secora AS har i henhold til kontrakt mudret til et angitt mudringsdyp innenfor rutene. Det har i noen tilfeller blitt mudret dypere og da til visuelt rent. I den grad det har vært mulig har kontrollen blitt gjennomført fortløpende i de forskjellige rutene etter at mudring har blitt utført. Denne rapporten gir en samlet oversikt over alle analyseresultater av sedimenter fra Pipervika, Hjortnes og Filipstad samlet i tidsperioden januar 2008 og juli I denne revisjonen av rapporten (revisjon 1) er det inkludert presiseringer tilknyttet de prøvetakingsmetoder som er anvendt i prosjektet. Datagrunnlaget er ikke endret. 7 (30) Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

80 2. Krav i kontrollplanen Med valgte mudringsmetode er det forventet at det vil være igjen et forurenset topplag over urørt sediment etter mudring. For å kontrollere dette har det blitt tatt prøver etter følgende metode i Pipervika: 0-10cm: Tykkelse på løst topplag ble målt og de 10 øvre cm av sedimentprøven fra 4 punkter innenfor hver rute ble slått sammen og analysert. 10cm av leire under løst topplag: Løst topplag ble fjernet og de 10 påfølgende cm av sedimentet fra 4 punkter innenfor hver rute ble slått sammen og sendt til analyse. I siste revisjon av kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi[2], er følgende formulert: Ren sjøbunn dokumenteres ved inndeling av mudringsarealet i ruter á 2500 m 2, hvor det tas én prøve av de øverste 10 cm fra hver rute som så samles til én blandprøve per m2. Prøvene analyseres for tungmetaller, PAH, PCB, TBT og mineralolje. Ved overskridelse av SFT s tilstandsklasse II, analyseres også overflateprøvene fra hver rute for de stoffene som overskrider kriteriene. I samme kontrollplan heter det også: De første 8 rutene á 2500 m2 analyseres for tungmetaller, PAH, PCB, TBT og mineralolje. Resultatene benyttes for å vurdere justering av mudringsmetoden. Deretter analyseres blandprøver som beskrevet ovenfor. På samme måte som i Bjørvika ble det for Pipervika besluttet å analysere en blandprøve for hver av 50mX50m rutene separat. Alle resultater i denne rapport representerer derfor resultater fra blandprøver fra hver 50mx50m rute. 8 (30) Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

81 3. Metode 3.1 Prøvetaking Prøvetaking av bunnsedimentene i Pipervika er utført i perioden januar 2008 til mai Hjortnes og Filipstad ble prøvetatt i juni-juli Kart over mudringsfeltene (50X50m ruter innenfor rød avgrensing) i Pipervika er vist i Figur 1. Kart som viser hva som er mudret på Hjortnes og Filipstad er vist i Figur 2. Figur 1. Kart som viser mudringsfeltene i Pipervika. Innenfor den røde avgrensningen er mudringsfeltet delt inn i 50X50m ruter som er prøvetatt. Til prøvetaking har det blitt brukt en VanVeen grabb og Gemini Niemistö corer. Bilde av prøvetakingsutstyret er vist i Figur 3 og Figur 4. Til prøvetaking i Pipervika har Universitetets forskningsfartøy F/F Trygve Braarud i hovedsak blitt benyttet. Ved et tilfelle ble Secoras arbeidsbåt TB Varpen benyttet. Da ble det benyttet VanVeen grabb. Ved prøvetaking utenfor Hjortnes og Filipstad ble TB Varpen benyttet. Det har i noen tilfeller vært problematisk å ta ut prøver i tråd med kontrollplanen. Dette var i tilfeller hvor bunnen besto av svært fast leire, grus eller grovere fraksjoner. Det har derfor ikke vært mulig å ta prøver av leire under løst topplag i samtlige ruter. 9 (30) Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

82 HJORT FIL1 FIL2 Figur 2. Kart som viser hva som er mudret på Hjortnes og Filipstad (blå felter). Hver rute i kartet er 100m * 100m. Figur 3. VanVeen grabb som ble brukt i Pipervika.Topplokkene som stenger grabben er tatt av for uttak av prøvemateriale. 10 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

83 Figur 4. Gemini Niemistö corer som ble brukt i Pipervika. På Hjortnes og Filipstad ble det kun benyttet VanVeen grabb. I de tilfellene det var mulig, ble prøvene tatt på tilsvarende måte som i Pipervika, med en prøve av de øvre 0-10cm av sedimentet og en prøve av leire under løst topplag. Samtlige sedimentprøver har blitt analysert hos Analycen AS i Moss, som er akkreditert for denne typen analyser. Det har blitt analysert for følgende parametre: 8 metaller, PAH(16), PCB(7), TBT og THC. I tabellene hvor analyseresultatene er presentert er resultatene fargekodet etter SFT s veileder 97:03[3]. I alle tabeller som viser analyseresultatene er veilederens grenseverdier for hver komponent lagt inn. 3.2 Registrering av løst topplag I den grad det har vært mulig har tykkelsen på det løse topplaget over stedegene sedimenter blitt registrert. Topplaget har blitt målt fra overflaten ned til grensen mellom sedimenter påvirket av mudring og tilsynelatende upåvirkede sedimenter. Metoden har sine svakheter ved at den er skjønnsmessig og ikke reproduserbar. I tilfeller der leire under løst topplag er løs og mørk, kan den ha blitt registrert som løst topplag. I denne rapporten brukes uttrykkene løst topplag og leire under løst topplag for de to forskjellige enhetene. 11 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

84 Det er mange forskjellige faktorer som spiller inn på sedimentasjonen etter mudring av et område. Faktorer som spiller inn er: Mudring av nærliggende områder vil transportere sediment inn i et nylig mudret område. Annen anleggsaktivitet i nærheten vil potensielt påvirke sedimentasjonen. Skipstrafikk vil virvle opp sedimenter som igjen sedimenteres. Naturlig sedimentasjon. Topografi på mudret overflate, både i stor og liten skala. En viss resedimentering etter mudring er å forvente[4]. Utseende og utbredelse av det løse topplaget avhenger av hvilke prosesser som dominerer sedimentasjonen. Mudring fører til oppvirvling av partikler som vil resedimentere i nærliggende områder. Topplag som er dannet på denne måten vil sannsynligvis ha liten horisontal utberedelse, dvs. det resedimenterte laget vil variere over korte avstander. Den naturlige sedimentasjonen vil ha større horisontal utbredelse. 3.3 Oversikt over prøver tatt i Pipervika (jfr. Figur 1) Ruter som er prøvetatt: A2, B1-4, C2-4 og D4-7. Ruter som er utelatt pga. problemer med å få opp prøver: A3, C5-7, D3, E3 og E4 Ruter som er slått sammen med naborute: A1 slått sammen med B1, Antall prøvepunkter pr. Rute: 4 Prøvemerking: Blandprøver av 0-10cm er merket med rutens navn og kvadrant (for eksempel D4). Prøve av leire under løst topplag fra samme rute er merket med rutens navn og AA (f.eks. D4AA). 3.4 Oversikt over prøver tatt på Hjortnes (Figur 2). Felter som er prøvetatt: Hjort Antall prøvepunkter: 5 Prøvemerking: Blandprøver av 0-10cm er merket med mudringsfeltets navn (Hjort A). Prøve av leire under løst topplag fra samme felt er merket med feltets navn og AA (Hjort AA). Ved Hjortnes kaia ble hele mudringsfeltet kontrollert som ett felt. På grunn av feltets størrelse ble det valgt å lage blandprøve av 5 grabbskudd. 3.5 Oversikt over prøver tatt på Filipstad (Figur 2). Felter som er prøvetatt: Fil1 og Fil2 Antall prøvepunkter: 1-3 Prøvemerking: Blandprøver av 0-10cm er merket med mudringsfeltets navn. 12 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

85 3.6 Presentasjon og visualisering av resultater I denne rapporten er analyseresultatene for leire under løst topplagdiskutert og presentert i figurer og tabeller. Analyseresultater av sedimentprøvene fra de øvre 0-10cm av bunnen slik den ligger i dag er vist i Vedlegg 1. Presentasjonen av analyseresultater fra Pipervika er delt i to. Den ene delen tar for seg de to indre linjene i rutenettet (A og B) og den andre delen tar for seg de to ytre linjene (C og D). Hvilke ruter som er prøvetatt visualiseres i kartene som presenterer analyseresultatene. I ruter hvor det kun var mulig å ta ut en prøve av 0-10cm, er denne presentert som tilstanden i den aktuelle ruten. I ruter hvor det kun er tatt ut prøve fra 0-10 cm er analyseresultatene for disse benyttet til å gi fargekode både til søylene som representerer 0-10cm og til rutene som representerer tilstanden til leire under løst topplag. Disse rutene er merket med stjerne (*) i Figur 7og Figur 8. Det er ikke utarbeidet kart for Hjortnes og Filipstad. Det henvises her til analyseresultatene gitt i Tabell 10 til Tabell Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

86 4. Resultater 4.1 Prøvematerialet Pipervika Generelt sett varierer sedimentet i utseende over korte avstander i Pipervika. Det er høy båtaktivitet langs Rådhusbryggene. I områder med stor båttrafikk var det problemer med å få opp prøvemateriale. Sedimentet som kom opp med prøvetakeren bestod i hovedsak av sand og grus. Det løse topplaget ble i disse tilfellene registrert som 0cm og det ble kun tatt prøve av 0-10cm. Figur 5 viser en prøve tatt midt mellom to av rådhusbryggene (prøve B3-4). Her ble det funnet et sandrikt topplag over grå leire. Figur 6 viser grovkornede sedimenter fra felt A2. Figur 5. Bilde av et godt mudringsresultat med et 3cm løst topplag over lys grå leire. GrensenOvergangen? er markert med en hvit stiplet linje. I områdene hvor Nesoddbåten legger til ble det kun observert leire uten løst topplag. Dette antas å ha sammenheng med propellerosjon fra den store båttrafikken i området. Leire under løst topplag varierer fra lys grå til svart. Mektighet og sammensetning på det løse topplaget varierer i stor grad. I mange tilfeller bestod topplaget av et mørkt sediment med klumper av grå leire. Leirklumpene var i mange tilfeller lysere og fastere og derved forskjellig fra leira under det løse topplaget. Det indikerer at leirklumpene har blitt transportert inn fra et annet område. På mange av kjernene ble det observert et lyst topplag hvor det ofte ble observert nyetablert bunnfauna. Beskrivelser av sedimentene fra Pipervika er gitt i Tabell 1 og Tabell Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

87 Figur 6. Bilde av grovkornede sedimenter i felt A2 i Pipervika. 15 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

88 Tabell 1. Beskrivelse av prøvene fra linje A og B. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Rute Prøvepunkt Posisjon Metode Vanndyp (m) Kjerne lengde (cm) Løst topplag (cm) Beskrivelse A1 1 N ' E ' Utgår; fikk ikke opp prøve, rute slått sammen med B1 A1 2 N ' E ' K Utgår; fikk ikke opp prøve, rute slått sammen med B1 A1 3 N ' E ' Utgår; fikk ikke opp prøve, rute slått sammen med B1 A2 1 N ' E ' 7 - Sand grus og fragmenter av muslingskall. Prøven luktet H 2S i bunnen av kjernen. A2 2 N ' E ' K Umulig å få opp prøve. A2 3 N ' E ' 10 - Sandrikt sediment uten løst topplag. Høyere leirinnhold fra 5cm og ned. Kjernen lukter "surt" av olje eller løsemiddel. B1 1 N ' E ' Høyt sandinnhold i løst topplag. Under løst topplag: Sand med noe finstoff. Finstoffet gir sedimentet en sort farge. Hele K kjernen lukter sterkt av løsemidler. B1 2 N ' E ' - - Umulig å få opp representativ prøve: Kun grus. B1 3 N ' E ' Umulig å få opp prøve på grunn av at båter lå i veien. B2 1 N ' E ' Utgår B2 2 N ' E ' cm lag med grus/småstein, teglbiter skjellrester mm. Laget K lukter surt. 3-8cm: svart leire med høyt sandinnhold som lukter bunkersolje. B2 3 N ' E ' Grus og stein med sort leire med høyt oljeinnhold. B2 4 N ' E ' Utgår B3 1 N ' E ' Svart sediment med klumper av grå leire. Olje trenger ut av det løse topplaget. Under løst topplag: Lys grå fast leire. B3 2 N ' E ' Løst sort sediment. Under løst topplag mørk grå leire som K lukter bunkersolje. B3 3 N ' E ' Grov sand. B3 4 N ' E ' Svart løst sediment med organisk materiale og sand. Under løst topplag: Mørk grå leire som lukter kraftig av H 2S. B4 B4 B4 B4 1 N ' E ' N ' E ' 10 5 K 3 N ' E ' N ' E ' Løst svart sediment med klumper av grå leire. Under løst topplag:svart leire med noe sand. Grå leire ved 35cm Løst mørkt sediment. Under løst topplag: Mørk grå leire med en del sand. Leira lukter H 2S Løst svart topplag. Under løst topplag: Svart relativt løs leire med olje og H 2S. Grå leire ved 20cm. Svart omrørt sediment med leirklumper. Oljefilm på vann. Under løst topplag: Grå leire. 16 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

89 Tabell 2. Beskrivelse av prøvene fra linje C og D. Rute Prøvepunkt Posisjon Metode Vanndyp (m) Kjerne lengde (cm) Løst topplag (cm) Beskrivelse C2 1 N ' E ' * 0 Grå leire som lukter bunkerolje. C2 2 N ' E ' * 0 Film av løst finstoff på sedimentoverflate (<1mm). Lys grå leire uten lukt. C2 3 N ' E ' G * 10 Løs leire med klumper av grå leire. Ingen upåvirket leire i grabb C2 4 N ' E ' * 2 Løst topplag hadde en brun oksygenert overflate over løst svart sediment. Under løst topplag: Lys grå leire. C3 1 N ' E ' * 5 Brunt oksygenert toppsjikt. Løst topplag er grått med noen klumper av grå leire. Under løst topplag:grå leire uten lukt. C3 2 N ' E ' G * 8 Brun oksygenert overflate. Ellers er løst sandig topplag med gummirester. Under løst topplag: Mørk grå leire som lukter H 2S og bunkerolje. C3 3 N ' E ' * 3 Sammenblanding av løs grå leire og leirklumper. Under løst topplag: Grå leire med svarte soner som lukter bunkerolje. C3 4 N ' E ' * 2 Brunt finstoff iblandet grå leirklumper. Under løst topplag: Grå leire som lukter bunkerolje. C4 1 N ' E ' 7.2 Utgår C4 2 N ' E ' 16 3 Løst topplag består av 1cm sand over 2cm sort finstoff. Under løst topplag: grå leire som lukter H 2S. Lomer av sort sediment i den grå leira som lukter bunkersolje. C4 3 N ' E ' K Øvre 0,5cm av løst topplag bestod av nysedimentert, brun organisk materiale. 0,5-2,0cm svart sediment. Under løst topplag: grå leire som lukter H 2S. C4 4 N ' E ' Sandig leire med bunkersolje. D4 1 N ' E ' * 2.5 Løst topplag består av grå sandig leire. Under løst topplag: Lys grå leire. Ingen lukt. D4 2 N ' E ' * 1 Løst svart sediment. Under løst topplag: Grå leire. D4 3 N ' E ' G * 5 Grått finstoff med klumper av fast leire. Tydelig mudret. Ingen stedegen upåvirket leire i grabben. D4 4 N ' E ' * 8 Gråbrunt sandig sediment med klumper av grå leire. Ingen stedegen upåvirket leire i grabb. D5 1 N ' E ' Løst topplag består av 1cm nysedimentert organisk materiale og 2,5cm svart og løst sediment. Under løst topplag: mørk grå leire som lukter H 2 S. D5 2 N ' E ' Løst topplag bestod av løs grå leire. Under løst topplag: grå, fast leire med svak lukt av H 2S. D5 3 N ' E ' G Løst topplag består av 1cm nysedimentert organisk materiale og 2,5cm grå og løst sediment med lysere grå leirklumper. Under løst topplag: grå leire med lommer av svart sediment som lukter sterkt av H 2 S. D5 4 N ' E ' Løst topplag bestod av 0,5cm nysedimentert organisk matereiale og 6,5cm svart løst sediment. Under løst topplag: svart leire med sterk lukt av bunkersolje. D6 1 N ' E ' Omrørt sandig sediment D6 2 N ' E ' ,5cm grått nysedimentert over svart omrørt sediment. Under løst topplag: Grå leire D6 3 N ' E ' cm nysedimentert grått lag med børstemark, 1-3cm omrørt G svart sediment. Under løst topplag: grå leire som lukter H 2 S D6 4 N ' E ' Svart omrørt sediment med klumper av grå leire. Under løst topplag: Grå leire med ujevn overflate. D7 1 N ' E ' 10 Fikk ikke opp prøve D7 2 N ' E ' Sandig løst topplag. Under løst topplag: Fastere sandrik svart leire som lukter bunkerolje og H 2S. D7 3 N ' E ' Sandig omrørt topplag med børstemark. Under løst topplag: G mørk grå leire som lukter bunkerolje. D7 4 N ' E ' Svart omrørt topplag med små oksygenerte felter. Under løst topplag: Grå leire med mørke soner som lukter H 2S. Ujevn overflate på leire. Oljefilm på vann. 17 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

90 4.2 Linje A B Pipervika Analyseresultater av sediment under løst topplag er vist i Tabell 3 og Tabell 4. For metaller klassifiserer sedimentene i tilstandsklasse I III i følge SFT s veileder 97:03. Når det gjelder organiske miljøgifter klassifiserer sedimentene i hovedsak i tilstandsklasse IV V. Tabell 3. Analyseresultater for metaller i sedimenter under løst topplag i rutene A1-A3 og B1-4 i Pipervika. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 B1AA B3AA B4AA Tabell 4. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i sedimenter under løst topplag i rutene A1-A3 og B1-4 i Pipervika. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 B1AA Godkjent B3AA Godkjent B4AA Godkjent Prøvetaking i rutene A1-A3 og B1-B4 var vanskelig. I feltene nær Aker brygge og mellom Rådhusbryggene var sedimentene tydelig påvirket av propellaktivitet. Det ble besluttet kun å ta ut prøve av 0-10cm der det var mulig. Resultatene for disse prøvene er vist sammen med de øvrige resultatene fra 0-10 cm prøvene i Vedlegg 1. Orginale analyseresultater er vedlagt som egne PDF-filer. 18 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

91 4.3 Linje C D Pipervika Analyseresultater av sediment under løst topplag er vist i Tabell 5 og Tabell 6. For metaller klassifiserer sedimentene i tilstandsklasse I III i følge SFT s veileder 97:03. Når det gjelder organiske miljøgifter klassifiserer sedimentene i hovedsak i tilstandsklasse IV V. Tabell 5. Analyseresultater for metaller i sedimenter under løst topplag i rutene C2-C6 og D3-D7 i Pipervika. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 C4AA D5AA D6AA D7AA Tabell 6. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i sedimenter under løst topplag i rutene C2-C6 og D3-D7 i Pipervika. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 C4AA < <0, Godkjent D5AA Godkjent D6AA Godkjent D7AA Godkjent 4.4 Kart Pipervika Kart som viser tilstand etter mudring i Pipervika er vist i Figur 7 og Figur 8. Rutenettet ser noe forskjøvet ut, da dybdedata er lagt inn i modellen. I ruter hvor det kun er tatt ut prøve fra 0-10 cm er analyseresultatene for disse benyttet til å gi fargekode både til søylene som representerer 0-10cm og til rutene som representerer tilstanden til leire under løst topplag. Tabell 7 gir en oversikt aver andelen ruter som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II. 19 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervika, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

92 * * * * * under løst topplag Søylenes lengde og fargekoding angir: Figur 7. Kart over Pipervika som viser høyeste tilstandsklasser for metaller i hvert felt som er mudret. Feltene er fargekodet etter tilstandsklasser for leire under løst topplag og søylene er fargekodet etter tilstanden på de øvre 10cm i hver sedimentkjerne. I feltene merket med * representerer miljøkvaliteten de øvre 0-10 cm av sedimentene. Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

93 * * * * * Søylenes lengde og fargekoding angir: under løst topplag Figur 8. Kart over Pipervika som viser høyeste tilstandsklasser for organiske miljøgifteri hvert felt som er mudret. Feltene er fargekodet etter tilstandsklasser for leire under løst topplag og søylene er fargekodet etter tilstanden på de øvre 10cm i hver sedimentkjerne. I feltene merket med * representerer miljøkvaliteten de øvre 0-10 cm av sedimentene. Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

94 Tabell 7. Oversikt over andelen ruter som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsaklasse II for de forskjellige miljøgiftene. Antall ruter II Antall ruter >II Andel ruter II (%) Andel ruter >II (%) As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn Benzo(a)pyren Sum PAH PCB TBT Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

95 5. Resultater Hjortnes og Filipstad Prøvetaking ved Hjortnes og Filipstad var generelt vanskelig. I områdene nærmest kaia var det forekomst av hard leire. Det meste av løst materiale var transportert bort som resultat av propellaktivitet. Det kom opp lite materiale i grabben under prøvetaking. Mudringsfeltet ved Hjortneskaia var noe større enn 50x50 m, det ble derfor besluttet å ta 5 grabbskudd. Ved Filipstad var prøvetakingen ytterligere komplisert, det lyktes derfor kun å få opp en grabbprøve fra feltet FIL1. Det ble gjort mange forsøk, men grabben greide tydeligvis ikke å penetrere den harde leira på bunnen. På tross av dette, vurderes prøven til å være representativ for området. I FIL2 var sedimentet grovkornet. Steiner hindret grabben i å lukke seg, slik at mye materiale gikk tapt da grabben ble trukket opp. Bilde av sediment fra området utenfor Hjortneskaia er vist i Figur 9 og fra Filipstad i Figur 10. Grå leire i løst sediment Figur 9. Bilde av sediment fra området utenfor Hjortneskaia. Klumper av grå leire i det løse sedimentet tyder på at området er mudret. Den mørke kanten er skygge. 23 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

96 Tabell 8. Beskrivelse av prøvene fra området utenfor Hjortneskaia. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Rute Prøvepunkt Posisjon Metode Lengde kjerne Løst topplag Beskrivelse Hjort 1 * Mørk sand som lukter sterkt av olje. Levende børstemark på brun oksygenert overflate. 2 * Grå hard leire Svart løs sand som luter bunkerolje og H2S. Film på 3 * vann. Klumper av lys grå leire G Svart sand som lukter sterkt av H2S. Olje- eller 4 * kreosotfilm på vann i grabben. 5 * Svart løst sediment som lukter H2S. En del grå leirklumper. Sedimentoverflaten er rekolonisert og har en brun overflate. Figur 10. Bilde av sediment fra Filipstad. Legg merke til den brune oksygenerte overflaten med børstemark som ser ut som tråder på bildet. 24 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

97 Tabell 9. Beskrivelse av prøvene fra Filipstad. I kolonnen kalt Metode indikeres om det er benyttet VanVeen Grabb (G) eller Gemini Nimestö kjerneprøvetaker (K). Rute Prøvepunkt Posisjon Metode Lengde kjerne FIL1 1 FIL2 1 * 2 G * 3 * G * Løst topplag Beskrivelse Grå løs leire med noen klumper av fast leire med samme farge.ingen lukt. Børstemark i overflaten. Lys oksygenert overflate med høy tetthet av børstemark, over mørkt (svart) sandig sediment som blir gradvis fastere Løst sediment med sand og grus, børstemark og noen klumper av grå leire. Lukt av bunkerolje. Oksyginert og rekolonisert overflate med børstemark. Sandig løst sediment med noe grus og klumper av grå leire. I den grå leira er det mørke soner. Svak lukt av H 2 S. Analyseresultatene for prøvene fra Hjortnes og Filipstad er vist i Tabell 10, Tabell 11, Tabell 12 og Tabell 13. I hovedsak klassifiserer prøvene i tilstandsklasse I-II for metaller. Kvikksølv og kobber klassifiserer unntaksvis til tilstandsklasse III. Når det gjelder de organiske miljøgiftene, klassifiserer de hovedsakelig til tilstandsklasse III V. Tabell 10. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) utenfor Hjortneskaia. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 HJORT-A Tabell 11. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) utenfor Hjortneskaia. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 HJORT-A Godkjent 25 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

98 Tabell 12. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter ved Filipstad. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 FIL FIL Tabell 13. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter ved Filipstad. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 FIL Godkjent FIL Godkjent 26 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

99 6. Konklusjoner Ut fra observasjoner gjort under prøvetaking og analyseresultater kan det trekkes følgende konklusjoner: Gjennomsnittstykkelse på det løse topplaget i hver rute (50 x 50 m) i Pipervika varierte mellom 2,5 og 10,7cm. Med unntak av kvikksølv tilfredsstiller mellom 55 og 100 % av rutene SFT s krav om tilstandsklasse II for metaller. Mellom 0 og 40 % av rutene tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II for organiske miljøgifter. Ny sedimentasjon ble observert i områder som ikke var propellpåvirket. Ny bunnfauna var etablert i områder som ikke var propellpåvirket. Sedimentkvaliteten varierte over korte avstander, dvs. fra rute til rute (50 x 50 m). 27 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

100 7. Referanser 1. Kjønningsen, I.M., I, Oversendelse av tillatelse til mudring av forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt, SFT, Editor. 2005, SFT: Oslo. p Kibsgaard, A., Kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi. Rev , NGI: Oslo. p Jarle Molvær, J.K., Jan Magnusson, Brage Rygg, Jens Skei, Jan Sørensen, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. 1997, SFT. 4. Breedveld, G., Skei, J. & Bakke, T, Forslag til system for godkjenning av sluttresultat i forbindelse med mudring av forurensede sedimenter. 2007, NIVA. 28 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

101 8. Vedlegg Vedlegg 1. Analyseresultater for overflatesedimenter (0-10cm) i Pipervika Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 A B B B B Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 A Godkjent B Godkjent B Godkjent B Godkjent B Godkjent Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 C C C D D D D Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

102 Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 C Godkjent C Godkjent C Godkjent D Godkjent D Godkjent D Godkjent D Godkjent 30 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Pipervike, Hjortneskaia og Filipstad - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\003_ Pipervika, Hjortnes, Filipstad\M-rap-003-Sluttrapport Pipervika_hjortnes_filipstad_rev1.docx

103 Rambøll Norge AS Miljøkontroll etter mudring i Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet--- Secora AS Secora AS - Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn (Rev. 1)

104 Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn Miljøkontroll etter mudring i Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet Oppdragsnr.: Oppdragsgiver: Secora AS Oppdragsgivers repr.: Guri Kirkhaug Oppdragsleder Rambøll: Tom Jahren Medarbeidere: Carina Chiarello, Aud Helland, Jan Rukke og Tom Tellefsen. Rev. 0 1 Dato Utarb. Tom Jahren Tom Jahren Kontroll Aud Helland Aud Helland Godkjent Aud Helland Arnt-Olav Håøya Antall sider: Rapport Vedlegg 2 2 Rambøll Norge AS Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO

105 Forord Rambøll Norge AS er engasjert til å kontrollere sedimenttilstand etter mudring i Oslo havn. Prosjektleder for Secora AS har vært Reidar Samuelsen og miljøansvarlig for Secora er Guri Kirkhaug. Oppdragsledere fra Rambøll Norge AS har vært Arnt-Olav Håøya og Tom Jahren. Carina Chiarello, Tom Tellefsen og Jan Rukke har deltatt på prøvetakingen. Prøvetaking har funnet sted i perioden januar 2008 til juli Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

106 Innhold 1. Innledning Krav i kontrollplanen Metode Prøvetaking Registrering av løst topplag Oversikt over prøver tatt i Bestumkilen Oversikt over prøver tatt i Frognerkilen Oversikt over prøver tatt i Paddehavet Presentasjon og visualisering av resultater Resultater Bestumkilen Analyseresultater Bestumkilen Kart Bestumkilen Resultater Frognerkilen Analyseresultater Frognerkilen Kart Frognerkilen Resultater Paddehavet Analyseresultater Paddehavet Konklusjoner Referanser Vedlegg Vedlegg 1. Analyseresultater av leire under løst topplag i Bestumkilen. Tykkelsen på løst topplag er gitt i Tabell Vedlegg 2. Analyseresultater av overflatesedimenter (0-10cm) i Frognerkilen Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

107 Figurer Figur 1. Kart som viser mudringsfeltene 1-9 og prøvepunktene i Bestumkilen... 9 Figur 2. Kart over Frognerkilen som viser området som er mudret. Rutenettet er på 50X50m Figur 3. Kart over Paddehavet som viser prøvetakingspunktene Figur 4. Bilde av VanVeengrabb som ble brukt i Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet Figur 5. Bilde av Nimestö Geminicorer som ble benyttet i Bestumkilen Figur 6. Skjematisk presentasjon som viser to situasjoner som ble observert i sedimentkjernene fra Bestumkilen og Oslo havn generelt. Dybdeangivelsen viser hvilke lag av sedimentene som er tatt ut til kjemiske analyser. Tykkelsen på løst/omrørt topplag varierte Figur 7. Bilde av sedimentkjerne fra felt 2+4 som viser en gradvis overgang til fastere og lysere leire Figur 8. Kart over Bestumkilen som viser innhold av arsen og bly i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene 1-9. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97: Figur 9. Kart over Bestumkilen som viser innhold av kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene 1-9. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97: Figur 10. Kart over Bestumkilen som viser innhold av benzo(a)pyren, PAH16, PCB7 og TBT i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene 1-9. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97: Figur 11. Bilde av sediment fra Frognerkilen i mudringsfelt Gul vest 1. Bildet viser løst mørkt sediment med klumper av leire Figur 12. Kart over Frognerkilen som viser innhold av arsen, bly, kadmium, kobber, krom og kvikksølv i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene Gul øst vest og sør. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97: Figur 13. Kart over Frognerkilen som viser innhold av nikkel, sink, benzo(a)pyren, PAH16, PCB7 og TBT i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene Gul øst, vest og sør. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97: Figur 14. Bilde av sediment fra prøvepunkt Paddehavet 04 viser et olivengrønt sediment med klumper av leire, skallfragmenter og flis Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

108 Tabeller Tabell 1. Beskrivelser av sedimentkjerner og grabbskudd fra Bestumkilen. Kjernelengde markert med stjerne betyr at det er prøvetatt med grabb Tabell 2. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i Bestumkilen. Det henvises også til analyseresultater av leire under løst topplag i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97: Tabell 3. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) i Bestumkilen. Det henvises også til analyseresultater av leire under løst topplag som er vedlagt. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97: Tabell 4. Oversikt over andelen ruter som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsaklasse II for de forskjellige miljøgiftene i overflatesedimentene (0-10cm) i Bestumkilen Tabell 5. Beskrivelse av sedimentene fra Frognerkilen. Kjernelengde markert med stjerne betyr at det er prøvetatt med grabb Tabell 6. Analyseresultater for metaller overflatesedimenter (0-10cm) i Frognerkilen. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97: Tabell 7. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) i Frognerkilen. Det henvises også til analyseresultater av leire under løst topplag som er vedlagt. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97: Tabell 8. Beskrivelse av sedimentene fra Paddehavet Tabell 9. Analyseresultater for metaller i sedimenter fra Paddehavet (0-10cm). Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97: Tabell 10. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i sedimenter fra Paddehavet (0-10cm). Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97: Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

109 1. Innledning Secora AS er engasjert av Oslo havn KF til å utføre miljømudring i Oslo havn. Statens forurensningstilsyn har i mudringstillatelse av satt følgende krav til etterkontroll av mudringsarbeidene[1]: Etter mudring skal det tas et representativt utvalg prøver av sjøbunnen for å dokumentere at nivåene av miljøgifter i sedimentene tilsvarer klasse II i henhold til SFTs klassifiseringssystem. Prøvene skal være representative for området. Mudringsfeltene i Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet er av forskjellig størrelse. Secora AS har i henhold til kontrakt mudret til et angitt mudringsdyp innenfor hvert areal (rute). Det har i noen tilfeller blitt mudret dypere og da til visuelt rent. I den grad det har vært mulig har kontrollen blitt gjennomført fortløpende i de forskjellige mudringsfeltene etter at mudring har blitt utført. Denne rapporten gir en samlet oversikt over alle analyseresultater fra Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet i tidsperioden mai 2007 og juli I denne revisjonen av rapporten (revisjon 1) er det inkludert presiseringer tilknyttet de prøvetakingsmetoder som er anvendt i prosjektet. Datagrunnlaget er ikke endret. 7 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

110 2. Krav i kontrollplanen Med valgte mudringsmetode er det forventet at det vil være igjen et forurenset topplag over urørt sediment etter mudring. Det har blitt tatt prøver etter følgende metode: 0-10cm: Tykkelse på løst topplag ble målt og de 10 øvre cm av sedimentprøven fra 4 punkter innenfor hver rute ble tatt av og slått sammen før analyse. 10cm av leire under løst topplag: Løst topplag ble fjernet og de 10 øvre cm av leire under løst topplag ble samlet inn fra 4 punkter innenfor hver rute og sendt til analyse. Dette er i tråd med siste revisjon av kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi [2]: Ren sjøbunn dokumenteres ved inndeling av mudringsarealet i ruter á 2500 m 2, hvor det tas én prøve av de øverste 10 cm fra hver rute som så samles til én blandprøve per m 2. Prøvene analyseres for tungmetaller, PAH, PCB, TBT og mineralolje. Ved overskridelse av SFTs tilstandsklasse II, analyseres også overflateprøvene fra hver rute for de stoffene som overskrider kriteriene. I samme kontrollplan heter det også: De første 8 rutene á 2500 m2 analyseres for tungmetaller, PAH, PCB, TBT og mineralolje. Resultatene benyttes for å vurdere justering av mudringsmetoden. Deretter analyseres blandprøver som beskrevet ovenfor. På samme måte som i Bjørvika ble det for Bestumkilen besluttet å analysere en blandprøve for hvert av mudringsfeltene separat (50 x 50 m). Alle resultater i denne rapport representerer derfor analyseresultater fra blandprøver fra hvert mudringsfelt à 2500 m 2. 8 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

111 3. Metode 3.1 Prøvetaking Prøvetaking av bunnsedimentene i Bestumkilen er utført i perioden januar 2008 til mai Kart over mudringsfeltene og prøvepunktene i Bestumkilen er vist i Figur 1. Maritim Figur 1. Kart som viser mudringsfeltene 1-9 og prøvepunktene i Bestumkilen. Til prøvetaking har det blitt brukt VanVeen grabb og Gemini Niemistö corer. Bilde av prøvetakingsutstyr er vist i Figur 4 og Figur 5. I Bestumkilen ble det besluttet å analysere en blandprøve for hvert av mudringsfeltene/rutene separat. Mudringsfeltene varierte i størrelse. I Frognerkilen ble mudringsarealet delt inn i tre felter, hvor feltene Gul øst og gul vest er representert av en blandprøve bestående av 4 grabbskudd og gul sør av en blandprøve bestående av 2 grabbskudd. I Paddehavet ble det analysert 5 separate prøver fra et større mudringsområde. 9 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

112 Figur 2. Kart over Frognerkilen som viser området som er mudret. Rutenettet er på 50X50m. (Kart: Secora AS) Figur 3. Kart over Paddehavet som viser prøvetakingspunktene. (Kart: Secora AS) 10 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

113 Figur 4. Bilde av VanVeengrabb som ble brukt i Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet. Til prøvetaking i Bestumkilen har det blitt benyttet en Niemistö Geminicorer (Figur 5)Prøvetakingen har i hovedsak vært utført fra Universitetets forskningsfartøy F/F Bjørn Føyn. I mudringsfeltene 6+8 og 9 ble prøvene tatt med VanVeen grabb fra en av Secoras lettbåter, og i mudringsfelt 7 ble prøvene tatt med VanVeen grabb fra bryggene. Til posisjonering ble det benyttet håndholdt GPS (Garmin 60CS). I feltene Gul øst og Gul vest i Frognerkilen ble Secoras stikkebåt benyttet til posisjonering og prøvetakingen ble utført fra TB Varpen. I Gul sør ble prøvene tatt med VanVeen grabb og posisjoneringen ble gjort med håndholdt GPS. I Paddehavet ble prøvene tatt med VanVeengrabb fra brygga og en av Secoras lettbåter. Samtlige sedimentprøver har blitt analysert hos Analycen AS i Moss, som er akkreditert for denne typen analyser. Det har blitt analysert for 8 metaller, PAH(16), PCB(7), TBT og THC. SFT s veileder 97:03[3] er benyttet for vurdering av sedimentenes miljøkvalitet. 11 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

114 Figur 5. Bilde av Nimestö Geminicorer som ble benyttet i Bestumkilen. 3.2 Registrering av løst topplag I den grad det har vært mulig har tykkelsen på det løse topplaget over leire upåvirket av mudring blitt registrert. Topplaget har blitt målt fra overflaten ned til grensen mellom sedimenter påvirket av mudring og tilsynelatende upåvirkede sedimenter. Metoden har sine svakheter ved at den er skjønnsmessig og ikke reproduserbar. I tilfeller der sediment upåvirket av mudring er løse og mørke, kan de ha blitt registrert som løst topplag. I denne rapporten brukes uttrykkene løst topplag og leire under løst topplag for de to forskjellige enhetene. Figur 6 gir en presentasjon av hvilke nivåer i sedimentkjernene som er tatt ut for analyse. Figuren viser også to typiske sedimentprofiler observert under prøvetaking i Bestumkilen. Det er mange forskjellige faktorer som spiller inn på sedimentasjonen etter mudring av et område. Faktorer som spiller inn er: Mudring av nærliggende områder vil transportere sediment inn i et nylig mudret område. Annen anleggsaktivitet i nærheten vil potensielt påvirke sedimentasjonen. Skipstrafikk vil virvle opp sedimenter som igjen sedimenteres. Naturlig sedimentasjon. Topografi på mudret overflate, både i stor og liten skala. En viss resedimentering etter mudring er å forvente [4]. Utseende og utbredelse av 12 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

115 topplaget avhenger av hvilke prosesser som dominerer sedimentasjonen. Topplag dannet ved resedimentasjon fra mudring i nærliggende områder vil sannsynligvis ha store lokale variasjoner og liten horisontal utberedelse, dvs. det resedimenterte laget vil variere over korte avstander. Den naturlige sedimentasjonen vil ha større horisontal utbredelse. I de tilfeller hvor VanVeen-grabb er benyttet er målingene av løst topplag usikre. I en del tilfeller ble ikke topplaget målt. I disse tilfellene ble det ikke observert leire under løse overflatesedimenter i grabben. Figur 6. Skjematisk presentasjon som viser to situasjoner som ble observert i sedimentkjernene fra Bestumkilen og Oslo havn generelt. Dybdeangivelsen viser hvilke lag av sedimentene som er tatt ut til kjemiske analyser. Tykkelsen på løst/omrørt topplag varierte. 13 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

116 3.3 Oversikt over prøver tatt i Bestumkilen Felter som er prøvetatt: 1, 2+4, 3, 5, 6+8, 7 og 9, Maritim Motor og Maritim Kajakk Felter som er slått sammen med nabofelt: 2 og 4, samt 6 og 8 Antall prøvepunkter pr. Rute: 2-6 Prøvemerking: Blandprøver av 0-10cm er merket med rutens navn. Prøve av sediment upåvirket av mudring fra samme rute er merket med rutens navn og AA (f.eks. 2+4AA). På grunn av en feilnavigering ble rutene 6 og 8 slått sammen. Det ble tatt sediment fra 6 stasjoner i disse to feltene. Utenfor Maritim ble det kun tatt to grabbskudd pr. felt grunnet feltenes små areal. Det ble kun tatt ut prøver av 0-10cm da det ikke ble observert noen markert grense til underliggende fastere sedimentet. 3.4 Oversikt over prøver tatt i Frognerkilen Felter som er prøvetatt: Gul Vest og Gul Øst Antall prøvepunkter pr felt: 4 Prøvemerking: Blandprøver av 0-10cm er merket med rutens navn. Prøve av sediment upåvirket av mudring fra samme rute er merket med rutens navn og AA (for eksempel Gul vestaa). 3.5 Oversikt over prøver tatt i Paddehavet. Punkter som er prøvetatt: Paddehavet 01 Paddehavet 02 Prøvemerking: Paddehavet 01 Paddehavet 02 I Paddehavet ble det analysert prøver fra enkeltpunkter i et større mudringsområde. 3.6 Presentasjon og visualisering av resultater I denne rapporten er analyseresultatene for leire upåvirket av mudring presentert, dvs. leire under løst topplag. Analyseresultater av sedimentprøvene fra de øvre 0-10cm av bunnen i Bestumkilen og Frognerkilen er vist i Vedlegg 1 og 2. På kartene er hvert mudringsfelt fargekodet etter tilstandsklasser på leire under løst topplag. Det er ikke laget noe eget kart for Maritim motor og Maritim kajakk. Det henvises da til Tabell 2 og Tabell 3 som viser analyseresultater fra Bestumkilen. For Paddehavet sin del er det kun tatt ut prøver av 0-10cm. Disse resultatene er presentert i kap Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

117 4. Resultater 4.1 Bestumkilen Det var mindre variasjon i utseende på sedimentkjernene fra Bestumkilen sammenliknet med de større havnene i Oslo havn. Gjennomsnittstykkelsen på det resedimenterte topplaget varierte mellom 2 og 6 cm. Nær båtoppstillingsplasser på land og utløpet av Hoffsbekken bar sedimentene preg av å være påvirket av avrenning fra land. Sedimentet luktet sterkt av olje. Det ble i en del tilfeller observert en gradvis overgang til fastere og lysere leire nedover i kjernene. Et eksempel på dette er vist på bildet i Figur 7. I sedimentene utenfor Maritim ble det ikke observert noe løst topplag. For øvrig hadde sedimentene likt utseende som sedimentene i Bestumkilen. Figur 7. Bilde av sedimentkjerne fra felt 2+4 som viser en gradvis overgang til fastere og lysere leire. Beskrivelse av samtlige sedimentkjerner og grabbskudd fra Bestumkilen er gitt i Tabell Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

118 Tabell 1. Beskrivelser av sedimentkjerner og grabbskudd fra Bestumkilen. Kjernelengde markert med stjerne betyr at det er prøvetatt med grabb. Rute Prøvepunkt Posisjon Lengde Løst Beskrivelse kjerne topplag Nord Øst * 3 Olivengrønt sediment som lukter H 2 S. Under løst topplag: 1 1 Olviengrønt relativt lys leire * 2 Olivengrønt, løst sediment som lukter H 2 S. Under løst topplag: grå 1 2 leire * 1.5 Svart og brunt løst sedimen. Under løst topplag: grå leire. 1 3 Sedimentet lukter sterkt av H 2 S og Bunkerolje ' ' 25 8 Løst topplag inneholder klumper av grå leire. Under løst topplag: Mørk grå leire uten lukt. Olje trenger seg ut på friskt brudd ' ' 15 5 Løst topplag bestod av resuspendert materiale med klumper av grå leire. Under løst topplag: Grå leire. I kjerne 2 fra denne stasjonen ble det observert mørk grå organisk leire med olje over den grå leira ' ' 34 6 Mørkt resuspendert topplag. Under løst topplag: mørk grå leire med olje som blir gradvis fastere. På 23 cm kjernedyp går det over til grå leire. I bunnen av kjernen luktet det H 2 S ' ' 33 4 Mørkt resuspendert materiale. Under løst topplag: Mørk grå leire Ved 25cm kjernedyp går det over til grå leire som lukter H 2 S ' ' Fikk ikke opp sediment ' ' 19 7 Mørkt resuspendert materiale. Under løst topplag: Løs grå leire som blir gradvis fastere. Olje trenger seg ut av leira. Leira lukter H 2 S ' ' 18 2 Mørkt resuspendert materiale: Under løst topplag: Grå leire ' ' 31 6 Mørkt resuspendert materiale. Under løst topplag: mørk grå leire 3 4 som lukter H 2 S.Olje trenger seg ut fra friskt brudd ' ' Resuspendert finstoff. Under løst topplag: grå leire uten lukt ' ' Løst resuspendert materiale. Oljefilm på vann over kjernen. Under 5 2 løst topplag: grå leire som lukter bunkersolje ' ' Løst resuspendert materiale med klumper av grå leire. Kjernen luktet kraftig av H 2 S. Under løst topplag: løs, mørk grå leire med 5 3 olje. Leira blir gradvis fastere nedover i kjernen ' 30 4 Løst resuspendert materiale. Under løst topplag: grå leire som lukter 5 4 H 2 S. Olje trenger seg ut av leira i bunnen av kjernen ' ' * 2.5 Olivengrønt løst topplag. Under løst topplag: Olivengrønn leire som lukter H 2 S * 1 Olivengrønt løst topplag. Under løst topplag: Olivengrønn leire som lukter H 2 S * 3 Olivengrønt løst topplag. Under løst topplag: Olivengrønn leire som lukter H 2 S og bunkerolje * * 1.5 Olivengrønt løst topplag med muslingskall og tangrester. Under løst topplag: Grå fast leire * * Relativt løs gråsvart leire som lukter svakt av H2S * Grå leire med et tynt laf finstoff. Ingen lukt * Mørk grå, ganske løs leire uten lukt * Grå ganske løs oppsprukket leire som lukter kloak * 4.5 Olivengrønt løst topplag. Under løst topplag: Grå fast leire * 0.5 Olivengrønt løst topplag. Under løst topplag: Grå fast leire * 1.5 Olivengrønt og sandrikt løst topplag. Under løst topplag: Grå fast 9 3 leire * 2 Olivengrønt løst topplag med klumper av grå leire. Under løst 9 4 topplag: Grå fast leire Motor 1 * 0 Olivengrønt sediment med tangrester. Løst olivengrønt sediment med skjellfragmenter med svak H 2 S lukt 2 * 0 Kajakk 1 * 0 2 * 0 Mørkt grått sediment med oljefilm. Sedimentet lukter H 2 S og bunkerolje Mørk grå leire noe fastere enn kajakk 1. Sediment lkter H 2 S. Noe film på vann. 16 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

119 Analyseresultater Bestumkilen Analyseresultater av sediment under løst topplag er vist i Tabell 2 og Tabell 3. For metaller klassifiserer sedimentprøvene i hovedsak i tilstandsklasse I II. Når det gjelder organiske mikroforurensninger klassifiserer sedimentprøvene i tilstandsklasse II V. Det er PCB og TBT som klassifiserer i de høyeste tilstandsklassene. Det er også målt høye verdier av olje i feltene nær båtoppstillingsplass på land og utløpet av Hoffsbekken. Prøvemerking Tabell 2. Analyseresultater for metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i Bestumkilen. Det henvises også til analyseresultater av leire under løst topplag i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvetakings dato Prøvetakingsi ntervall TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 FELT FELT FELT FELT FELT FELT FELT Maritim, Motor Maritim, Kajakk Tabell 3. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) i Bestumkilen. Det henvises også til analyseresultater av leire under løst topplag som er vedlagt. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetaking s dato Prøvetakingsi ntervall THC Total Benzo(a)p yren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status mg/kg mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 FELT Godkjent FELT Godkjent FELT Godkjent FELT Godkjent FELT Godkjent FELT Godkjent FELT Godkjent Maritim, Motor Godkjent Maritim, Kajakk Godkejnt 17 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

120 Tabell 4. Oversikt over andelen ruter som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II for de forskjellige miljøgiftene i overflatesedimentene (0-10cm) i Bestumkilen. Antall ruter II Antall ruter >II Andel ruter II (%) Andel ruter >II (%) As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn Benzo(a)pyren Sum PAH PCB TBT Kart Bestumkilen Innhold av kvikksølv, PAH og TBT i sedimentene er vist i henholdsvis Figur 8, Figur 9 og Figur 10. Figur 8. Kart over Bestumkilen som viser innhold av arsen og bly i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene 1-9. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97: Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

121 Figur 9. Kart over Bestumkilen som viser innhold av kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene 1-9. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97: Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

122 Figur 10. Kart over Bestumkilen som viser innhold av benzo(a)pyren, PAH16, PCB7 og TBT i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene 1-9. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97: Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

123 4.2 Resultater Frognerkilen Sedimentprøvene fra Frognerkilen besto av løs og mørk leire med sterk lukt av H 2 S. I det løse sedimentet ble det observert klumper av lysere leire. I de tilfellene leire under det løse topplaget kom med i grabben, så var den lyse grå. Til tider ble det også observert kreosot- eller oljefilm på sedimentoverflaten. Bilde av typisk sediment fra Frognerkilen er vist i Figur 11. En beskrivelse av sedimentene fra Frognerkilen er gitt i Tabell 5. Figur 11. Bilde av sediment fra Frognerkilen i mudringsfelt Gul vest 1. Bildet viser løst mørkt sediment med klumper av leire. Tabell 5. Beskrivelse av sedimentene fra Frognerkilen. Kjernelengde markert med stjerne betyr at det er prøvetatt med grabb. Rute Prøvepunkt Posisjon Lengde Løst Beskrivelse kjerne topplag Gul Vest 1 N ' E ' * 3 Mørk grå "suppe" med kreosot film som lukter H 2 S. Under løst topplag: Grå leire 2 N ' E ' * 4 Mørk grått løst sediment som lukter H 2S sedimentet blir gradvis fastere. Klumper av grå leire. 3 N ' E ' * 9 Svart løst sediment som lukter sterkt H 2 S. Kun en liten klump av gra stedegen leire i bunn av grabb. 4 N ' E ' * 5 Mørkt grått sediment med grå leirklumper. Under løst topplag: Grå leire Gul Øst 1 N ' E ' * 8 Løst svart sediment med oljefilm. Ingen stedegen leire. 2 N ' E ' * 8 Løst svart sedimentmed oljefilm. Sterk lukt av H 2S. Sediment upåvirket av mudring var løs og mørk grå Leira luktet også H2S. 3 N ' E ' * 10 Løst svart sediment i hele grabben. Luktet H 2 S 4 N ' E ' * 10 Løst svart sediment i hele grabben. Luktet H 2 S Gul sør 1 * Mørk grå leire med klumper av grå leire. Levende snegler på N E overflaten. Lukter sterkt H2S 2 N E * Grå leire med svarte soner. Lukter svakt H2S 21 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

124 Analyseresultater Frognerkilen Analyseresultatene for prøver av overflatesedimenter i Frognerkilen er vist i Tabell 6 og Tabell 7. For analyseresultater av leire under løst topplag henvises til Vedlegg 2. Innholdet av kvikksølv i overflatesedimentene fra Frognerkilen klassifiserer til tilstandsklasse III IV. De øvrige resultatene klassifiserer til tilstandsklasse I-III. Når det gjelder organiske mikroforurensninger klassifiserer de i tilstandsklasse II V. Det er PCB7 og TBT som klassifiserer i de høyeste tilstandsklassene. Innholdet av olje i sedimentene var også høyt ( mg/kg TS). Tabell 6. Analyseresultater for metaller overflatesedimenter (0-10cm) i Frognerkilen. Det henvises også til analyseresultater av prøvene fra 0-10cm i vedlegg. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 Gul vest 1A Gul Øst 1A Gul Sør 1A Tabell 7. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) i Frognerkilen. Det henvises også til analyseresultater av leire under løst topplag som er vedlagt. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 Gul vest 1A Godkjent Gul Øst 1A Godkjent Gul Sør 1A Godkjent Kart Frognerkilen Kart som viser tilstandsklasser for kvikksølv, PAH og TBT i overflatesedimenter fra Frognerkilen er vist i henholdsvis Figur 12, Figur Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

125 Figur 12. Kart over Frognerkilen som viser innhold av arsen, bly, kadmium, kobber, krom og kvikksølv i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene Gul øst vest og sør. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97: Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

126 Figur 13. Kart over Frognerkilen som viser innhold av nikkel, sink, benzo(a)pyren, PAH16, PCB7 og TBT i overflatesedimenter (0-10cm) i mudringsfeltene Gul øst, vest og sør. Miljøkvaliteten av sedimentene i feltene er fargekodet etter SFT's veileder 97: Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

127 4.3 Resultater Paddehavet Prøvetakingspunktene i Paddehavet kan ses i Figur 3. Sedimentet hadde en olivengrønn farge og luktet H 2 S. Det ble observert en del flis og skallfragmenter i samtlige sedimentprøver. Bilde av sediment fra Paddehavet er vist i Figur 14. Det ble observert oljefilm på vannfasen over sedimentene i grabben og noen av prøvene luktet bunkerolje. En beskrivelse av sedimentprøvene fra Paddehavet er gitt i Tabell 8. Figur 14. Bilde av sediment fra prøvepunkt Paddehavet 04 viser et olivengrønt sediment med klumper av leire, skallfragmenter og flis. Tabell 8. Beskrivelse av sedimentene fra Paddehavet. Prøvemerking Posisjon (*) Beskrivelse Paddehavet 01 Paddehavet 02 Paddehavet 03 Paddehavet 04 Paddehavet 05 N E N E N E N E N E Olivengrønt sediment med noe flis og muslingskall. Lukter H 2 S. Gråsvart sediment med høy tetthet av muslingskall og sneglehus. Lukter sterkt H 2 S. Markert grense til Olivengrønt sediment på 7 cm. Olivengrønt sediment med fragmenter av muslingskall (blåskjell). Flis og smøreoljeaktig hinne. Oljefilm på vann i Grabb. H 2 S lukt. Olivengrønt sediment med flis og muslingskall. Svak olje og H 2 S lukt. Gråsvart løst sediment. På 1cm sedimentdyp er det en tydelig grense til olivengrønt sediment. Muslingskall ikke observert. Oljefilm på sedimentoverflaten. (*) Posisjoner målt med håndholdt GPS (Garmin 60CS). Under feltarbeid lå unøyaktigheten på +/- 4m 25 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

128 Analyseresultater Paddehavet Analyseresultater fra Paddehavet kan ses i Tabell 9 og Tabell 10. Prøvene klassifiserer til tilstandsklasse I-II for arsen, krom, nikkel og sink. For bly og kobber klassifiserer prøvene i tilstandsklasse I-II med unntak av prøven Paddehavet 05 som klassifiserer i tilstandsklasse III. For kadmium og kvikksølv klassifiserer prøvene i tilstandsklasse III-IV med unntak av Paddehavet 01 som klassifiserer i tilstandsklasse I-II. Tabell 9. Analyseresultater for metaller i sedimenter fra Paddehavet (0-10cm). Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg % TS TS TS TS TS TS TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 Paddehavet Paddehavet Paddehavet Paddehavet Paddehavet Tabell 10. Analyseresultater for organiske mikroforurensninger i sedimenter fra Paddehavet (0-10cm). Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT dato mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg TS TS TS TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 Lab. Status Paddehavet < <0.004 <0, Godkjent Paddehavet Godkjent Paddehavet Godkjent Paddehavet Godkjent Paddehavet Godkjent 26 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

129 5. Konklusjoner Ut fra observasjoner gjort under prøvetaking og analyseresultater kan det trekkes følgende konklusjoner: Mellom 55 og 100 % av mudringsfeltene i Bestumkilen tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II etter mudring med hensyn på metaller. Mellom 10 og 55 % av mudringsfeltene tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II etter mudring med hensyn på organiske mikroforurensninger. Gjennomsnittstykkelse på det løse topplaget i hvert felt i Bestumkilen varierte mellom 2 og 6 cm. Gjennomsnittstykkelse på det løse topplaget i hvert felt i Frognerkilen varierte mellom 5 og 9 cm. Det ble ikke observert leire under løst topplag i Grabbprøvene fra Paddehavet. Det var liten variasjon på sedimentets utseende i Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet. 27 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

130 6. Referanser 1. Kjønningsen, I.M., I, Oversendelse av tillatelse til mudring av forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt, SFT, Editor. 2005, SFT: Oslo. p Kibsgaard, A., Kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi. Rev , NGI: Oslo. p Jarle Molvær, J.K., Jan Magnusson, Brage Rygg, Jens Skei, Jan Sørensen, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. 1997, SFT. 4. Breedveld, G., Skei, J. & Bakke, T, Forslag til system for godkjenning av sluttresultat i forbindelse med mudring av forurensede sedimenter. 2007, NIVA. 28 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

131 7. Vedlegg Vedlegg 1. Analyseresultater av leire under løst topplag i Bestumkilen. Tykkelsen på løst topplag er gitt i Tabell 1. Prøvemerking Prøvetakings dato TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 FELT 1AA FELT 3 AA FELT 2+4 AA FELT 5 AA FELT 6+8AA FELT 9AA Prøvemerking Prøvetakings dato THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 FELT 1AA Godkjent FELT 3 AA Godkjent FELT 2+4 AA Godkjent FELT 5 AA Godkjent FELT 6+8AA Godkjent FELT 9AA Godkjent 29 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

132 Vedlegg 2. Analyseresultater av overflatesedimenter (0-10cm) i Frognerkilen Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 Gul Vest 1 AA, Gul Øst 1AA Prøvemerking Prøvetakings THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 Gul Vest 1 AA, Godkjent Gul Øst 1AA Godkjent 30 Bistand ved opprydding i OSlo Havn - Sluttrapport Bestumkilen, Frognerkilen og Paddehavet - Oppdragsnr.: Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\004_Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet\M-rap-004-Bestumkilen_Frognerkilen_Paddehavet_rev1.docx

133 Rambøll Norge AS Miljøkontroll etter mudring ved Hovedøya--- Secora AS Secora AS - Bistand ved opprydding i sedimenter i Oslo havn (Rev. 1)

134 Secora AS- Bistand ved opprydding i sedimenter i Oslo havn Miljøkontroll etter mudring ved Hovedøya Oppdragsnr.: A Oppdragsgiver: Secora AS Oppdragsgivers repr.: Anders Diesen Oppdragsleder Rambøll: Tom Jahren Medarbeidere: Fred Ytterdahl, Jan Rukke og Tom Tellefsen Rev. 0 1 Dato Utarb. Tom Jahren Tom Jahren Kontroll Aud Helland Aud Helland Godkjent Aud Helland Arnt-Olav Håøya Antall sider: Rapport 20 Vedlegg 0 Rambøll Norge AS Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO

135 Forord Rambøll Norge AS er engasjert til å kontrollere sedimenttilstand etter mudring i Oslo havn. Prosjektleder for Secora AS har vært Reidar Samuelsen og Anders Diesen miljøansvarlig for Secora er Guri Kirkhaug. Oppdragsledere fra Rambøll Norge AS har vært Arnt-Olav Håøya og Tom Jahren. Fred Ytterdahl, Jan Rukke og Tom Tellefsen har deltatt på prøvetakingen. Prøvetaking har funnet sted i perioden juli til oktober Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx

136 Innhold 1. Innledning Metode Prøvetaking Beskrivelse av prøver Oversikt over prøver som er tatt ved Hovedøya Presentasjon og visualisering av resultater Resultater Sedimentenes miljøkvalitet Overflatesedimenter, dagens miljøkvalitet Miljøkvalitet i dypere sedimentlag Konklusjon Referanser Figurer Figur 1. Kart som viser mudringsområdet i småbåthavna ved Hovedøya Figur 2. Bilde av Beeker stempelprøvetaker som ble benyttet under prøvetaking i småbåthavna på hovedøya Figur 3. Skjematisk presentasjon som viser to situasjoner som ble observert i sedimentkjernene fra Hovedøya og Oslo havn generelt. Tykkelsen på løst/omrørt topplag varierte Figur 4. Kart som viser tilstandsklasser for arsen, bly, kadmium, kobber, krom og kvikksølv i overflatesedimenter (0-10cm) i småbåthavna ved Hovedøya Figur 5. Kart som viser tilstandsklasser for nikkel, sink, benzo(a)pyren, PAH16, PCB7 og TBT i overflatesedimenter (0-10cm) i småbåthavna ved Hovedøya Figur 6. Graf som viser innholdet av organiske mikroforurensninger mot dyp i sedimentkjerner fra Hovedøya. Fargekodingen på søylene indikerer de forskjellige sedimentkjernene og skyggene som er lagt over indikerer tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97: Figur 7. Graf som viser innholdet av utvalgte metaller mot dyp i sedimentkjerner fra Hovedøya. Fargekodingen på søylene indikerer de forskjellige sedimentkjernene og skyggene som er lagt over indikerer tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97: Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx

137 Tabeller Tabell 1. Beskrivelse av sedimentkjernene fra HØ1-HØ Tabell 2. Beskrivelse av sedimentkjernene fra HØ8-HØ Tabell 3. Analyseresultater mhp. metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i småbåthavna ved Hovedøya. Analyseresultatene er fargekodet etter SFT s veileder 97: Tabell 4. Analyseresultater med hensyn på organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) fra småbåthavna ved Hovedøya. Analyseresultatene er fargekodet etter SFT s veileder 97: Tabell 5. Oversikt over andelen ruter som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsaklasse II for de forskjellige miljøgiftene Tabell 6. Analyseresultater mhp. metaller fra sedimentkjerner fra Hovedøya. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT's veileder 97:03. Analyseresultatene er fargekodet etter SFT s veileder 97: Tabell 7. Analyseresultater mhp. organiske mikroforurensninger fra sedimentkjerner fra Hovedøya. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT's veileder 97: Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx

138 1. Innledning Secora AS er engasjert av Oslo havn KF til å utføre miljømudring i Oslo havn. Statens forurensningstilsyn har i mudringstillatelse av satt følgende krav til etterkontroll av mudringsarbeidene[1]: Etter mudring skal det tas et representativt utvalg prøver av sjøbunnen for å dokumentere at nivåene av miljøgifter i sedimentene tilsvarer klasse II i henhold til SFTs klassifiseringssystem. Prøvene skal være representative for området. I Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 200[2] utarbeidet av Aquateam er det forurensede laget i småbåthavna funnet å variere mellom 0,1 og 0,9m. I rapporten anbefales det at hele det forurensede laget fjernes. Det er mudret et forurenset lag i sjøområdene grunnere enn 6m. I denne revisjonen av rapporten (revisjon 1) er det inkludert presiseringer tilknyttet de prøvetakingsmetoder som er anvendt i prosjektet. Datagrunnlaget er ikke endret. 6 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx

139 2. Metode 2.1 Prøvetaking Mudringsområdet ble delt inn i omtrentlig like store felter. Inndelingen ble gjort slik at prøvetakingen skulle bli mest mulig hensiktsmessig. Det ble lagt vekt på at feltenes areal skulle være ca 2500m 2 slik at prøvetaking skulle være i tråd med annen prøvetaking etter mudring. Feltenes inndeling er vist i Figur 1. I hvert felt ble det tatt fire kjerneprøver som ble snittet i 0-10cm og 10-20cm. De fire 0-10cm prøvene ble samlet til én blandprøve. Blandprøven fra 10-20cm er lagret i fryser hos Rambøll Norge AS. Figur 3 gir en presentasjon av hvilke nivåer i sedimentkjernene som er tatt ut for analyse. Figuren viser også to typiske sedimentprofiler observert under prøvetaking i småbåthavna ved Hovedøya. Figur 1. Kart som viser mudringsområdet i småbåthavna ved Hovedøya. Til prøvetaking i småbåthavna på Hovedøya har det blitt benyttet en Beeker stempelprøvetaker. Prøvene ble tatt fra Secoras båt TB Varpen. I de tilfeller det var mulig ble prøvetakingen utført fra brygger i området. 7 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx

140 Figur 2. Bilde av Beeker stempelprøvetaker som ble benyttet under prøvetaking i småbåthavna på hovedøya. Kjernene ble beskrevet og snittet i enkeltprøver i lab. Oslo Havn KF ønsket å kartlegge forurensningssituasjonen nedover i sedimentet det ble derfor tatt to kjerner fra mudringsområdet som ble snittet i 10cm intervaller i hele kjernens lengde. Samtlige sedimentprøver har blitt analysert hos Analycen AS i Moss, som er akkreditert for denne typen analyser. Det har blitt analysert for 8 metaller, PAH(16), PCB(7), TBT og THC. Sedimentenes miljøkvalitet er vurdert i hht. SFT s veileder 97:03 [3] 8 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx

141 Figur 3. Skjematisk presentasjon som viser to situasjoner som ble observert i sedimentkjernene fra Hovedøya og Oslo havn generelt. Tykkelsen på løst/omrørt topplag varierte. 2.2 Beskrivelse av prøver Alle kjerneprøver er beskrevet i hele kjernens lengde under snitting. I beskrivelsene er det lagt vekt på farge, tekstur, lukt og type sediment. Tykkelse på løst overflatelag er registrert for samtlige prøver. Det er også forsøkt å kartlegge tykkelse av sedimenter som er omrørt under mudringsprosessen. 2.3 Oversikt over prøver som er tatt ved Hovedøya Felter som er prøvetatt: HØ1-HØ14 Kjerneprøver: HØK1 og HØK2 Antall prøvepunkter pr. rute: 4. I feltene HØ11 og HØ 12 er det kun 3 prøvepunkter. Prøvemerking: Blandprøver av 0-10cm er merket med rutens navn. 9 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx

142 2.4 Presentasjon og visualisering av resultater Miljøtilstanden i overflatesedimentene (0-10cm) er presentert i kart, hvor fargen i hvert felt er i hht. SFTs miljøkvalitetskriterier. Miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentkjernene er presentert i grafer som viser innhold av miljøgifter mot sedimentdyp. 10 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx

143 3. Resultater Sedimentet ved Hovedøya bestod av organisk rik leire som varierte i farge fra koksgrå til svart. Upåvirket leire var grå og hadde et varierende innhold av sand. En beskrivelse av hver kjerne er gitt i Tabell 1 og Tabell 2. Tabell 1. Beskrivelse av sedimentkjernene fra HØ1-HØ7. Rute Prøvepunkt Posisjon Metode Lengde Øst Nord kjerne (cm) Løst topplag Beskrivelse HØ cm: løst resedimentert cm: Sandig løst sediment som lukter sterkt av bunkerolje cm: Mørk leire som blir gradvis lysere cm: Lys grå leire cm: Løst svart sediment cm: løst sediment med gus cm: K Gradvis overgang fra mørk grå til lysere leire cm: Løst svart sediment cm: løst sediment med gus cm: Gradvis overgang fra mørk grå til lysere leire cm: Koksgrått løst topplag. 2-71cm: Homogen grå leire som lukter H2S og bunkerolje. HØ cm: Resuspendert. 2-37cm: Grå leire som lukter H2S cm: løsere sone med svarte organisk rike lommer. Lukter H2S cm: Resuspendert materiale cm: Ensartet koksgrå leire uten lukt. Økende innhold av grovt materiale nedover i kjernen. K cm: Svart organisk rik leire som lukter sterkt av H2S. Ensartet hele veien ned til bunn av kjernen , cm: Resuspendert finstoff cm: Svart løst sediment som HØ2-3. HØ3 1 ** ** * Løst grått sediment med klumper av grå leire. Lukter svakt H2S. 2 ** ** * Noe løst sandig mørkt grått sediment med oppsprukket grå leire. Oljefilm på vann i grabben. Lukter H2S. 3 ** ** G * Klumper av grå leire omgitt av mørkt grått sandig sediment. Mange muslingskall. 4 ** ** * Klumper av grå leire omgitt av mørkt grått sandig sediment. Lukter H2S. HØ cm svart løst sediment cm grå leire. Det lukter kun H2S av vann over sedimentoverflaten cm: Løst organisk topplag uten leirklumper. 3-15cm: Omrørt lag med leirklumper cm: Gradvis overgang til leire cm: Mørk grå K leire cm: Svart organisk rikt sediment cm: Lys grå leire Oppsprekt kjerne ved 16cm cm: Grå leire som blir gradvis mørkere Begiotateppe på overflaten. 0-7cm: Svart organisk rikt sediment. Grått løst sediment. HØ cm: Gradvis fastere leire cm: Leire med lommer av mørkere sediment cm: Leire cm: Løst finstoff. 1-23cm: vekslende lys og mørk leire cm: K Leire cm: Løst finstoff cm: Løs brekasjesone cm: Grå leire cm: Løst finstoff cm: Løs leire cm Leire HØ cm: løst topplag av finstoff. 2-69cm grå leire som blir gradvis mørkere cm: sjikt med finstoff cm: Homogen grå leire K cm: Løst topplag av finstoff. 1-43cm Grå leire cm: Sjikt med finstoff cm: Grå leire med organisk rike lag. Det ble observert oljefilm på vann over kjernen. Hele kjernen lukter H2S. HØ cm: Koksgrått lag som er meget løst i overflaten og som blir gradvis fastere. Det er et oksygenert sjikt i overflaten cm: Grå leire cm: Mørkt og løst topplag med en oksygenert overflate cm: gradvis overgang til grå leire som blir gradvis lysere K cm: Løst resuspendert topplag. 2-38cm: Lag av grå og løs leire cm: Lys grå leire cm: Løst resuspendert topplag cm: Homogen bløtt sediment. 3-87cm Leire med lommer av organisk materiale. Hele kjernen lukter H2S og bunkerolje. Lukten er noe avtagende nedover i kjernen. 11 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx

144 Tabell 2. Beskrivelse av sedimentkjernene fra HØ8-HØ14. Rute Prøvepunkt Posisjon Metode Lengde Øst Nord kjerne (cm) Løst topplag Beskrivelse HØ cm: Svart organisk rikt toppsjikt. 2-78cm: Homogent koksgrått sediment cm: Grå leire med skjellfragmenter og grus. Kjernen er løsere fra 60 cm og ned cm: Svart organisk rikt overflatelag cm: Tynt og grått K overgangslag cm: grå leire med gammel feces. Distinkt H2S lukt cm: Grå marin leire. Homogen kjerne. Tydelig mudret Hele kjernen bestod av meget løst sediment. Fikk ikke tatt ut prøve under snitting. HØ cm: Løst topplag cm: Koksgrå leire. Kjernen har sprukket opp ved 8cm cm: Semimyk leire med svart oganisk materiale. Ingen lukt cm: Organisk rik koksgrå leire med økende fasthet cm: Topplag av resuspendert organiskt rikt materiale. 3-5cm: overgangslag til myk leire. 5-10cm: myk leire iblandet organisk materiale med svak H2S lukt cm: semimyk leiremed svart organisk K materiale. Sterkere H2S lukt. Kjernen blir gradvis fastere cm: Resuspendert organisk rik løs leire cm: fast marin leire cm: løst lag med organisk materiale. Sterk H2S lukt.22-82cm: fast marin leire som blir gradvis løsere (gradvis høyere innhold av organisk materiale) cm: Sort organisk materiale med sterk lukt av bunkerolje. Gradvis økende fasthet. Kjernen lukter H2S mot bunnen av kjernen HØ cm: Resuspendert finstoff cm grå leire som lukter bunkerolje.12-49cm: løsere mer organisk rik leire med bunkerolje Kun et tynt sjikt ~2mm. 0-25cm: Meget løst sediment med noen innslag av noe fastere leire. Det løse sedimentet er rikt på sand cm: resuspendert finstorff cm: Koksgrå leire cm: løst K parti med organisk materiale.59-82cm: fast koksgrå leire med organisk rike lommer cm: organisk resuspendert materiale cm: svart organisk rikt sediment med økende lukt av bunkerolje. Muslingskall cm: Løsere sediment med kraftig H2S lukt. HØ cm: Resuspendert organisk materiale. 1-45cm: Løs og "seig" leire som lukter bunkerolje cm: Løs bruddsone cm: Løs "seig" leire som lukter bunkerolje cm: resuspendert organisk materiale som lukter kraftig av H2S K 10cm: Plastisk grå marin leire med kraftig lukt av H2S cm: sort organisk rik leire som lukter H2S cm: Løst parti cm: Grå marin leire cm: Kullsvart kjerne fra topp til bunn. HØ cm: tynn resedimentert sone i overflaten. For øvrig er kjernen mørk med H2S lukt fra topp til bunn. 2 K 29 Mørk kjerne som blir gradvis fastere Koksgrå kjerne (lysere enn 1 og 2). Kjernen blir gradvis fastere. HØ cm: Koksgrått resedimentert finstoff cm: Grå leire med høyt sandinnhold cm: Løst resedimentert finstoff cm: Koksgrå leire som lukter "jord". Ved 20cm ble det funnet en plastikkremse. Mot bunnen lukter kjernen kloakk cm: Løst resuspendert finstoff. 1-70,5cm: Grå leire med høyt K sandinnhold. Ingen lukt. Kjernen blir løsere mot bunnen cm: løst resuspendert materiale som blir gradvis fastere. 3-66cm: Grå leire som er tydelig oppsprukket av mudring. Ved 15cm kjernedyp var det et lag med svart sediment som luktet H2S. Fra 35cm kjernedyp ble sedimentet løsere og det begynte å lukte kloakk. HØ cm: resuspendert løst materiale. 3-10cm: koksgrå løs leire med noe sand cm: Leire med kloakklukt som blir løsere mot bunnen cm: Løst resuspendert materiale. 4-82cm: Grå leire. Lukter H2S K cm: Løst resuspendert materiale. 3-11cm: Koksgrå leire med høyt sandinnhold cm: Løst resuspendert materiale cm: Mørk grå leire som lukter sterkt av kloakk. Kjernen blir mørkere og løsere mot bunnen. 12 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx

145 Løst topplag varierte mellom 0 og 4 cm. I noen kjerneprøver ble det ikke observert noe løst topplag, men sedimentene var løse nedover i kjernen med en gradvis overgang til fastere sedimenter. I andre tilfeller ble det observert at kjerneprøvene ble løsere mot bunnen igjen. Det ble i liten grad observert omrørte sedimenter under resuspenderte overflatesedimenter. Da det i liten grad ble observert omrørt lag under resuspenderte sedimenter ble det besluttet å ta ut prøver av 0-10cm og 10-20cm. 3.1 Sedimentenes miljøkvalitet Overflatesedimenter, dagens miljøkvalitet Analyseresultater for de øvre 10cm av sedimenter fra småbåthavna er vist i Tabell 3 og Tabell 4. Metaller klassifiserer til tilstandsklasse I-III. Det er kadmium og kvikksølv som hovedsakelig klassifiserer til tilstandsklasse III. Organiske mikroforurensninger i overflatesedimentene klassifiserer hovedsakelig til tilstandsklasse III-V. I to felter (HØ5 og HØ8) klassifiserer innholdet av PAH til tilstandsklasse II. I Tabell 5 er det gitt en oversikt over mudrede felter ved Hovedøya som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II for hvert av metallene og de organiske mikroforurensningene. Kart som viser innhold av kvikksølv, PAH og TBT i overflatesedimentene i småbåthavna ved Hovedøya er vist Tabell 3. Analyseresultater mhp. metaller i overflatesedimenter (0-10cm) i småbåthavna ved Hovedøya. Analyseresultatene er fargekodet etter SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn dato % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 HØ HØ HØ HØ HØ < HØ HØ HØ HØ HØ HØ HØ HØ HØ Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx

146 Prøvemerking Tabell 4. Analyseresultater med hensyn på organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter (0-10cm) fra småbåthavna ved Hovedøya. Analyseresultatene er fargekodet etter SFT s veileder 97:03. Prøvetakings THC Total Benzo(a) pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status dato mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 HØ Godkjent HØ Godkjent HØ Godkjent HØ Godkjent HØ Godkjent HØ Godkjent HØ Godkjent HØ Godkjent HØ Godkjent HØ Godkjent HØ Godkjent HØ Godkjent HØ Godkjent HØ Godkjent Tabell 5. Oversikt over andelen ruter som tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsaklasse II for de forskjellige miljøgiftene. Antall ruter II Antall ruter >II Andel ruter II (%) Andel ruter >II (%) As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn Benzo(a)pyren Sum PAH PCB TBT Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx

147 Figur 4. Kart som viser tilstandsklasser for arsen, bly, kadmium, kobber, krom og kvikksølv i overflatesedimenter (0-10cm) i småbåthavna ved Hovedøya. 15 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx

148 Figur 5. Kart som viser tilstandsklasser for nikkel, sink, benzo(a)pyren, PAH16, PCB7 og TBT i overflatesedimenter (0-10cm) i småbåthavna ved Hovedøya. 16 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx

149 Miljøkvalitet i dypere sedimentlag Det ble tatt to kjerneprøver i småbåthavna ved Hovedøya HØK1 og HØK2. Plassering av prøvepunktene er vist på kart i Figur 1. Sedimentkjernene ble snittet i 10cm intervaller, beskrevet og analysert for innhold av miljøgifter. Analyseresultater for kjernene er vist i Tabell 6 og Tabell 7. I begge kjernene klassifiserer metaller til tilstandsklasse I-III og organiske mikroforurensninger til tilstandsklasse III-V i. Innholdet av olje (THC) varierer mellom 210 og 1400 mg/kg. Grafer som viser innholdet av organiske mikroforurensninger og utvalgte metaller er vist i Figur 6 og Figur 7. HØK1 Kjernen var 40 cm lang og hadde et resuspendert organisk rikt topplag på ca. 2mm og et svart sjikt på 1mm. Ned til 20cm kjernedyp var det et koksgrått sediment som luktet sterkt av bunkerolje og bensin. Sedimentet ble gradvis fastere. Fra 20cm og ned til bunnen av kjernen var det et svart organisk rikt sediment som luktet H 2 S. Det ble observert klumper av grå leire. Tabell 6. Analyseresultater mhp. metaller fra sedimentkjerner fra Hovedøya. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT's veileder 97:03. Analyseresultatene er fargekodet etter SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings dato TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 HØK HØK HØK HØK HØK HØK HØK HØK HØK HØK HØK HØK Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx

150 Prøvemerking Tabell 7. Analyseresultater mhp. organiske mikroforurensninger fra sedimentkjerner fra Hovedøya. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT's veileder 97:03. Prøvetakings dato THC Total Benzo(a) pyren Sum PAH16 PCB7 PCB7* TBT Lab.status mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 HØK Godkjent HØK Godkjent HØK Godkjent HØK Godkjent HØK Godkjent HØK Godkjent HØK Godkjent HØK Godkjent HØK Godkjent HØK Godkjent HØK Godkjent HØK Godkjent 18 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx

151 HØK2 Kjernen var 85cm lang og hadde et resuspendert organisk rikt topplag på 0,5cm. Under det resuspenderte topplaget var sedimentet svart og luktet bunkerolje. Sedimentet blir gradvis fastere mot 20cm. Videre nedover i kjernen var det fastere koksgrå leire. Det luktet bunkerolje i varierende grad i hele kjernens lengde. HØK1 HØK2 Figur 6. Graf som viser innholdet av organiske mikroforurensninger mot dyp i sedimentkjerner fra Hovedøya. Fargekodingen på søylene indikerer de forskjellige sedimentkjernene og skyggene som er lagt over indikerer tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. HØK1 HØK2 Figur 7. Graf som viser innholdet av utvalgte metaller mot dyp i sedimentkjerner fra Hovedøya. Fargekodingen på søylene indikerer de forskjellige sedimentkjernene og skyggene som er lagt over indikerer tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97: Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx

152 4. Konklusjon Mellom 70 og 100 % av de mudrede feltene ved Hovedøya tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II i overflatesedimentene med hensyn på metaller. Mellom 0 og 15 % av de mudrede områdene tilfredsstiller SFT s krav om tilstandsklasse II i overflatesedimentene med hensyn på organiske mikroforurensninger. Konsentrasjonene av miljøgifter i overflatesedimentene er redusert i forhold til forundersøkelsene, men de klassifiserer fortsatt til høye tilstandsklasser, tilsvarende tilstandsklasse III-V. Innholdet av miljøgifter nedover i sedimentet er betydelig. 20 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx

153 5. Referanser 1. Kjønningsen, I.M., I, Oversendelse av tillatelse til mudring av forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt, SFT, Editor. 2005, SFT: Oslo. p Juutilainen, M.W., M Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april Jarle Molvær, J.K., Jan Magnusson, Brage Rygg, Jens Skei, Jan Sørensen, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. 1997, SFT. 21 Secoora - Bistand ved oppryding av sedimenter i Oslo havn - Mudringskontroll Hovedøya - Oppdragsnr.: A Arkiv ref: L:\ \A\bes\Rapporter\005_Hovedøya\M-rap-005-Sluttrapport Hovedøya_rev1.docx

154 Oppdrag Tema Mudringskontroll Kneppeskjærkai, Oslo havn Notat nr. M-not-006-Mudringskontroll Kneppeskjærkai Rambøll Norge AS Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf Fax Tlf dir Dato: Vår ref.: TOJOSL Til Selskap Navn E-post Secora AS Guri Kirkhaug guri@secora.no Kopi til Secora AS Secora AS Reidar Samuelsen Anders Diesen reidar.samuelsen@secora.no anders.diesen@secora.no Fra Rambøll Norge AS Tom Jahren tom.jahren@ramboll.no Mudringskontroll Kneppeskjærkai, Oslo havn Secora AS har utført mudring ved Kneppeskjærkai i Oslo havn. Rambøll Norge AS har blitt engasjert til å utføre etterkontroll av mudringen. Målet med dette notatet er å rapportere tilstanden i overflatesedimentene etter mudring utenfor Kneppeskjærkai. Prøvetaking er utført av Tom Tellefsen og Jan Rukke med assistanse fra Secora AS. Metode Til prøvetaking har det blitt benyttet VanVeen grabb som er vist på bilde i Figur 2. Mudringsområdet ved Kneppeskjærkai ble delt inn i 4 felter. I utgangspunktet skulle det lages blandprøver av 4-5 grabbskudd. Fra to av rutene består imidlertid prøven av materiale av kun ett grabbskudd. Prøvene anses allikevel å være representative for feltet. Prøvene ble sendt til Analycen AS i Moss for analyse av innhold av miljøgifter. Analycen AS er akkreditert for denne typen analyser. Arkiv ref.: L:\ \A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS

155 Side 2/13 Figur 1. Kart over Kneppeskjærkai. Figur 2. Bilde av VanVeen grabb som er benyttet til prøvetaking utenfor Kneppeskjærkai. Lokkene er tatt av for fotografering. Resultater Beskrivelse av sedimentene er gitt i Tabell 1. Prøvetakingen var vanskelig sannsynligvis fordi bunnen i området for en stor del består av hardbunn som sand grus og hard leire. I mange av grabbskuddene kom det bare opp muslinger og Arkiv ref.: L:\ \A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS

156 andre bunnlevende organismer. Sedimentene varierte en del i utseende. Bilder av sedimentprøver fra Kneppeskjærkai er vist i Figur 3, Figur 4, Figur 5 og Figur 6. Side 3/13 De kjemiske analysene viste at innholdet av metaller i sedimentene klassifiserer til tilstandsklasse I-II og organiske mikroforurensninger til tilstandsklasse II-V. Sedimentprøven fra den innerste delen av Kneppeskjærkai (KS1) hadde noe høyere konsentrasjoner av organiske miljøgifter enn de øvrige feltene og klassifiserer til høyere tilstandsklasser for PAH og TBT. Tilstand i overflatesedimentene for utvalgte miljøgifter er vist i kart i Figur 8, Figur 9 og Figur 10. Figur 3. Sedimentprøve fra Kneppeskjærkai (KA1-1). Figur 4. Sedimentprøve fra Kneppeskjærkai (KA1-2) Arkiv ref.: L:\ \A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS

157 Side 4/13 Figur 5. Sedimentprøve fra Kneppeskjærkai (KS2-3). Tabell 1. Beskrivelse av sedimentprøver fra det mudrede området ved Kneppeskjærkai. KS1 KS2 KS3 Rute Prøvepunkt Posisjon Lengde Øst Nord kjerne KS4** * Hard bunn. Sand, grus og tomme skallfragmenter. Ingen lukt * Svart løst topplag bestående av organisk finstoff med svak lukt av bunkerolje. Under løst topplag: Sand, stein og døde blåskjell. Hard bunn * Veldig hard bunn, Fikk opp levende blåskjell og ikke sediment * * Fikk ikke opp prøve på 3 forsøk * * * Fikk ikke opp prøve på 2 forsøk * Siltig marin lys grå leire med noe mørkt organisk finstoff. Lukt av H 2 S * Antropogent organisk materiale. Gråskjær i toppen ellers var prøven svart. Sterk H 2 S lukt * 2 Bomskudd * Sand, grus, døde blåskjell iblandet svart organisk materiale. Svak lukt av bunkerolje * Fikk ikke opp prøve på 3 forsøk * Fikk ikke opp prøve på 3 forsøk * Fikk ikke opp prøve på 2 forsøk * * Kun blåskjell i grabben * * Løst topplag Beskrivelse Fikk ikke opp prøve på 2 forsøk. * Prøve tatt med VanVeengrabb ** I følge Secoras stikker var ikke dette feltet mudret.prøve er derfor ikke sendt til analyse. Topplag på 2 cm med døde blåskjell. Svart organisk materiale og sand. H 2 S og svak lukt av bunkerolje. Lite materiale i grabb Blanding av døde blåskjell, svart sediment som lukter sterkt av H 2 S. Hovedsakelig finstoff, men også noe sand. Grå sedimentoverflaten over svart organisk materiale med noe sand. Lukter H 2 S. Arkiv ref.: L:\ \A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS

158 Side 5/13 Figur 6. Sedimentprøve fra Kneppeskjær (KS2-4). Figur 7. Sedimentprøve fra Kneppeskjær (KS3-1) Tabell 2. Konsentrasjoner av metaller i overflatesedimenter fra Kneppeskjærkai. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings dato TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn % mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS SFT 97:03 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 97: , ,15-0, SFT 97: , SFT 97: SFT 97:03 >1000 >1500 >10 >1500 >5000 >6 >1500 >10000 KS <0, KS KS Arkiv ref.: L:\ \A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS

159 Tabell 3. Konsentrasjoner av organiske mikroforurensninger i overflatesedimenter fra Kneppeskjærkai. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av SFT s veileder 97:03. Prøvemerking Prøvetakings dato THC Total Benzo(a)pyren Sum PAH16 PCB7* TBT mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS ug/kg SFT 97: <0,3 <0,005 <1 SFT 97: ,3-2 0,005-0, SFT 97: ,025-0, SFT 97: ,1-0, SFT 97:03 >0.5 >20 >0,3 >100 KS KS KS Side 6/13 Figur 8. Kart over Kneppeskjær som viser innholdet av kvikksølv i overflatesedimentet (0-10 cm). Arkiv ref.: L:\ \A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS

160 Side 7/13 Figur 9. Kart over Kneppeskjær som viser innholdet av PAH i overflatesedimentet (0-10 cm). Figur 10. Kart over Kneppeskjær som viser innholdet av PAH i overflatesedimentet (0-10 cm). Med vennlig hilsen Rambøll Norge AS Tom Jahren Arkiv ref.: L:\ \A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS

161 Side 8/13 Arkiv ref.: L:\ \A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS

162 Side 9/13 Arkiv ref.: L:\ \A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS

163 Side 10/13 Arkiv ref.: L:\ \A\bes\Rapporter\006_Kneppeskjær\M-not-006-Sikkerhetskopi av Mudringskontroll Rambøll Norge AS