WAAGEDAMMEN. SAMMENFATTENDE SEDIMENTRAPPORT

Transkript

1 WAAGEDAMMEN. SAMMENFATTENDE SEDIMENTRAPPORT 17. mars 2016 Siv.ing. Bjarne Slyngstad

2 1.Sammendrag I 2015 og 2016 ble det gjennomført 3 sedimentundersøkelser i Waagedammen, hhv august 2015, oktober 2015 og januar Det vises til vedlagte 3 analyserapporter (vedlegg 1-3). Analysene viser en til dels kraftig forurensning i de øverste ca 0,3 m av sedimentene, mens underliggende lag er beskjedent forurenset, eller ikke forurenset. Arealmessig dekker de forurensede sedimentene en betydelig del av hovedmagasinet, mens sedimentene i sørøstre del av magasinet er noe mindre forurenset. Det vises i denne sammenheng til kartoversikt, vedlegg 4. Man kan vanskelig se at den planlagte bruken av magasinet som badeplass for befolkningen lar seg kombinere med forurensningene i sedimentene. Det bør derfor vurderes å fjerne de øverste 0,4 m av sedimentene i hovedmagasinet. Det vises i denne sammenheng bl.a. til Miljødirektoratets veileder M-350/2015 «Håndtering av sedimenter». Undersøkelsene kan muligens indikere at forurensningene, i hvert fall delvis, kommer fra kontaminert jord nordøst for magasinet. Det bør derfor vurderes å sjakte ned i nørdøstre bredd og noe innover på land, for å se om det her eventuelt kan være nedgravd avfall. 2. Sedimentundersøkelser 2.1. August 2015 en ble fortatt fra båt i hovedmagasinet (prøvepunktene 1-4) og til fots i øvre del av magasinet (prøvepunkt 5). Sedimentene i hovedmagasinet var svært bløte. Sedimentet fløt sammen i prøvetakingshullet i løpet av et par sekunder (tørrstoffinnhold %). Dette førte til at kun de øverste ca 0,25 m ble prøvetatt som en blandprøve i punktene 1-4. Prøvepunkt 5 var ganske tørt, men med en beskjeden sedimenttykkelse. Løsmassene dypere ned besto av grus og var meget fast. Prøve 5a er en blandprøve av de øverste 0-0,20 m av et noe fastere sediment, mens prøve 5b er prøve av underliggende elvesand i dybde ca 0,20-0,25 m. Av vedlegg 4 fremgår plasseringen av prøvepunktene. Disse er merket med et kryss (x). Det vises til vedlegg 1, Rapport N av 24. august 2015 fra ALS. Sammenliknet med klassifiseringen gjort i TA-2229/2007 ser man at verdiene for bly, sink, kobber og PAH16 til dels ligger i klasse IV (dårlig) og klasse V (svært dårlig). Også verdiene for olje (THC) er høye.

3 Verdiene er betydelig over det man skulle forvente ut fra kjennskap til aktiviteter i nedslagsfeltet til Waagemagasinet, muligens med unntak av blyverdiene, idet man vet at det i sin tid foregikk en omfattende prøveskyting med haglpatroner utover Waagemagasinet. Det er også vanskelig å forstå årsaken til det meget høye innholdet av PAH16 i øverste del av magasinet (pkt 5, med 33,8 mg PAH16/kgTS). Dersom forurensningene er tilført med tilrennende vann, er det vanskelig å finne noen logisk forklaring på de høye og varierende analyseresultatene. Det høye innholdet av PAHforbindelser i pkt 5 må høyst sannsynlig ha en lokal og nærliggende kilde, som vanskelig kan tenkes å ligge i hovednedslagsfeltet for magasinet. Fra bredden straks innenfor prøvepunkt 5 var det et tydelig sig ut fra grunnen. Teoretisk kan dette siget ha ført med seg forurensninger. Det er mulig at det kan være gravd ned forurensende avfall i bakken mot øst for prøvepunkt 5. Det kan derfor være hensiktsmessig å sjakte ned i dette området for å påvise eventuelle forurensningskilder Oktober 2015 Prøvene ble tatt til fots langs med østre bredd av Waagemagasinet. Av vedlegg 4 fremgår plasseringen av prøvetakingspunktene. Disse er merket med en sirkel (o). Sedimentet var nokså fast i syd med tørrstoff 77,2% (pkt J1), men fastheten avtok nordover langs bredden til meget bløt substans lengst i nord med tørrstoff 19,8% ( pkt J5). Det ble tatt èn blandprøver pr prøvepunkt i en dybde på 0-0,25 m. Det vises til vedlegg 2, Rapport N av 15. oktober 2015 fra ALS. Analysene viser at sedimentene lengst syd (pkt J1 og J2) i hovedsak tilfredsstiller normale bakgrunnsverdier, med ett viktig unntak: Innholdet av kvikksølv var i pkt J1 på 3,4 mg Hg/kgTS, eller klasse 5 (Svært dårlig). Ellers lå verdiene for såvel tungmetaller som PCB7, THC, PAH16 og benzo(a)pyren i klasse II (God) eller bedre i punktene J1, J2 og J3. I prøvepunkt J4 lå verdiene for benzo(a)pyren og PAH16 i klasse IV (dårlig), med en betydelig forhøyet verdi for olje (650 mg THC/kgTS).

4 I prøvepunkt J5 lå også verdiene for PAH16 og benzo(a)pyren i klasse IV, men her var verdiene for tungmetallene kobber, bly og sink betydelig forhøyet fra punktene J1-J4. Også oljeinnholdet var her høyt (1020 mg THC/kgTS). Det kan se ut til at sedimentene langs nord-østre bredd av magasinet tilføres forurensninger fra bakken innenfor. Verdiene for tungmetaller, PAH-forbindelser og olje (THC) øker dramatisk fra sydlige del av østre bredd til nordlige del av østre bredd. Det var dessuten fargeutslag i grunnvannet som sivet ut, særlig i nord. Det er mulig at det kan være gravd ned forurensende avfall i bakken mot nord-øst. Det kan derfor være hensiktsmessig å sjakte ned i dette området for å påvise eventuelle forurensningskilder Januar 2016 Av vedlegg 4 fremgår plasseringen av prøvetakingspunktene. Disse er merket med.p De bløte sedimentene umuliggjorde uttak av dypereliggende sedimenter i august Disse sedimentene er de dominerende i Waagemagasinet både i dybde og i areal, og vil ved et eventuelt krav om fjerning, kunne representere meget høye utgifter. Det ble derfor bestem at vi i januar 2016 skulle bore oss ned i sedimentene i hovedmagasinet, i den hensikt å forsøke å få tatt opp dypereliggende sedimenter for å kontrollere om også disse er forurenset. Det var under prøvetakingen minus 15 grader og tykk is. Det ble benyttet motordrevet isbor for å åpne sedimentene. I pkt 1 var sedimentet for bløtt til at man fikk tatt opp dypereliggende prøve, men i de øvrige punktene fikk man tatt opp prøver av sedimentet fra overflate (0-0,25m) og fra underliggende sediment (0,4-0,9 m). Det vises til vedlegg 3, Rapport N av 28. januar 2016 fra ALS. Overflateprøvene har et høyt innhold av bly og sink, i hovedsak tilsvarende klasse IV (dårlig). Også verdiene for PAH-forbindelser er temmelig høye, tilsvarende klasse III (moderat), men likevel gjennomgående noe lavere enn prøvene fra august Prøvene fra underliggende sediment (2/2, 3/2 og 4/2) er kun ubetydelig eller ikke forurenset, med verdier i klasse I (bakgrunnsverdi) eller klasse II (god).

5 Det er tydelig at forurensningene i sedimentene i Waagemagasinet er knyttet til overflatelaget, kanskje ned til 0,4 meter. Verdiene for tungmetaller og de organiske miljøgifter som inngikk i miljøpakka er i sedimenter fra ca 0,4 m lave og tilfredsstiller, så langt en kan se, kravene til friluftsliv og bading. Denne fordelingen av forurensninger i sjiktene kan tyde på at forurensningene er kommet fra en nærliggende kilde og er av nyere dato. 3. Konklusjon Sedimentene i Waagemagasinet er betydelig forurenset i overflatesjiktet, ned til anslagsvis 0,3-0,4 m. Forurensningene her lar seg vanskelig kombinere med friluftsliv som bading etc. Dypere ned i sedimentene ser det ut til at det er lite forurensninger eller ikke forurensninger, slik at hensynene til bading etc ikke ser ut til å være truet. Ved en eventuell fjerning av sedimenter, vises det bl.a. til Miljødirektoratets veileder M-350/2015 «Håndtering av sedimenter». Kilden til forurensingene er vanskelig å fastlegge med sikkerhet. Ut fra fordelingen av forurensninger, både over arealer og i dybder, kan det se ut til at det kan være forurensningskilder i omkringliggende grunn, særlig nord-øst for magasinet, og at forurensninger herfra kan ha tilflytt magasinet i overflaten. Det anbefales derfor at det sjaktes ned på utvalgte steder i denne grunnen, for å få fastslått om det her kan være nedgravd avfall e.l.