OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Sylvi Gaut. Reguleringsplan Workinnmarka B3-B5, behov for miljøgeologiske undersøkelser

Transkript

1 OPPDRAG Workinnmarka OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Kjartan Kristoffersen OPPRETTET AV Sylvi Gaut DATO Reguleringsplan Workinnmarka B3-B5, behov for miljøgeologiske undersøkelser Grunnlag I Workinnmarka skal det bygges boliger i et område på ca m 2. Flyfoto og skråfoto av området tyder på at det meste av arealet er uberørt natur, men ca m 2 er påvirket av menneskelige aktiviteter (figur 1). Her har det vært utfylling av masser, trafikk og lagring av anleggsmaskiner, lagring av bilvrak etc., slik det fremgår av figurene 2 og 3. Grunnforhold Digitale kart fra NGU og flyfoto: Bergrunnskart Tromsø (M1: Zwaan, K.B. 2001) viser at i mesteparten av området består bergartene av granat-muskovittskifer og -gneis, med øye- og slirestruktur, kyanittførende. Mot Huldervegen i øst består bergarten av diopsid- og granatrik gneis med tynne marmorlag. Ingen markerte lineamenter er inntegnet. Løsmassekartet (M 1: Blikra L.H. 1994) viser at løsmassene i det aktuelle området består av morenemateriale i form av randmorene. Det vil si rygger eller belter av morenemateriale som er skjøvet opp foran brefronten. Materialet er usortert og inneholder alle kornstørrelser fra leir til blokk. Noen steder kan morenematerialet finnes i veksling med breelvmateriale (NGU). Flyfotoene presentert i figurene 2 og 3 tilsier at det i topplaget rundt bebyggelsen også er en del jord. Lokalkunnskap: Lars Workinn har bodd i et av husene i reguleringsområdet inntil nylig. I tillegg har han drevet utvikling av boligområder i Workinnmarka i mange år. Hans erfaring er at løsmassetykkelsen over fjell er om lag 2 meter i området. Enkelte steder er det også grunnere. 1 (6) S w e co Professor Brochs gate 2 NO-7030 Trondheim, Norge Telefonnummer Faks S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker S yl vi G au t Mobil sylvi.gaut@sweco.no

2 Grunnvann: Det finnes ingen informasjon om grunnvannstanden i området, men det er en del løvtrær som indikerer at vegetasjonen har tilgang på vann. Morenematerialet som finnes i området regnes normalt som lite vannførende og grunnvannspotensialet i området er dårlig. Erfaringsmessig kan man likevel treffe på vann i overgangen mellom løsmasser og fjell. Offentlige krav. Ved utbygging i områder hvor det har vært virksomhet som kan ha forurenset grunnen, skal det i henhold til Forurensningsforskriftens kapittel 2 gjennomføres undersøkelser for å klargjøre behovet for opprydding. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har fastlagt normer for hvor grundige miljøtekniske grunnundersøkelser som må gjøres, og hvilke normer som gjelder for renhet av jord som skal brukes til boligområder. Om det påvises forurensing, skal det før graving og utbygging utarbeides en tiltaksplan for hvordan arbeidet skal gjennomføres og hvordan gravemasser skal disponeres. Tiltaksplanen skal omtale spesielle forhold som er direkte listet i Forurensningsforskriften, og den skal godkjennes av kommunale myndigheter før arbeidet kan igangsettes. Omfang av prøvetaking basert på offentlige krav Prøvetaking av jord gjøres i utgangspunktet med gravemaskin, og eventuelt også med spade der det er hensiktsmessig. For de ca m 2 hvor det ikke er spesiell mistanke om forurensinger, gjøres en innledende undersøkelse med forholdsvis få og grunne sjakter for å avklare om det likevel er forurensinger der man ikke skulle vente det. For de m 2 hvor det er mistanke om forurensing, skal det i henhold til Klifs publikasjon Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA 2553/2009 gjøres hva Klif kaller en orienterende undersøkelse. Der det skal bygges boliger, skal det som et minimum være 16 overflateprøver (0-1 m) for de første m2, og 4 prøver for de neste m2, i alt 20 prøver. I prinsippet kan prøvepunktene fordeles jevnt over området, men kan også justeres i forhold til tilgjengelighet, nåværende og tidligere arealbruk og eventuell synbar forurensing på overflaten. Påvises forurensning, må det gjøres en fullstendig undersøkelse som involverer dypere lag jf. NS-ISO For å effektivisere prøvetakingsprosessen tar man ofte prøver også i dypet under de innledende undersøkelsene. Basert på observasjoner i felt og analyseresultatene fra den orienterende undersøkelsen velger man ut hvilke av disse prøvene som skal sendes inn til analyse for å avgrense og bestemme omfanget av eventuelle forurensninger. Antallet prøver er ikke mulig å angi på nåværende tidspunkt, 2 (6)

3 men utgjør gjerne 2-5 ganger flere prøver enn minstekravene for de orienterende undersøkelsene i TA 2553/2009. Andre forhold Innen for området er det en del eksisterende bygninger som er tenkt revet. Det må utføres miljøkartlegging av denne bygningsmassen i henhold til TEK10 9. I tillegg må man avdekke om det er eksisterende oljetanker/fyr, kabler, VA-ledninger og ev. andre nedgravde installasjoner i området. Konklusjon miljøundersøkelser Basert på nåværende informasjon om området bør det analyseres på følgende stoffer: Metaller, THC (olje), BTEX, PCB og PAH. Et kostnadsoverslag for de innledende/orienterende undersøkelsene, inkludert analysekostnader, beskrevet i notatet er vist i tabell 1. Overslaget er basert på erfaringstall. Miljøkartlegging og prøvetaking under eksisterende bygningsmasse er ikke inkludert. Tabell 1. Kostnadsoverslag for innledende/orienterende undersøkelser i henhold til krav for miljøundersøkelser Aktivitet Sum Rådgivingshonorar inkludert rapportering 60000,- Graveentreprenør 25000,- Analyser (Metaller, THC (olje), BTEX, PCB, PAH) 60000,- Sum ,- Dersom det er noen spørsmål, er det bare å ta kontakt. Med hilsen Sweco Norge AS Sylvi Gaut Dr. ing. hydrogeologi miljørådgiver 3 (6)

4 Figur 1: Undersøkelsesområdet ( Blå strek: hele området Sort strek: Område med sannsynlig forurensning 4 (6)

5 Figur 2. Området med sannsynlig forurensning ( 5 (6)

6 Figur 3. Området med sannsynlig forurensning ( 6 (6)