1 Innledning Dagens og Tidligere bruk av eiendommen Forventet forurensning Tiltak for planfase...3

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Detaljreguleringsplan Zoarbakken 4 Dato: Skrevet av: Nina Lønmo/Simen Berger Kvalitetskontroll: Rolf Egil Martinussen FORURENSET GRUNN INNHOLD 1 Innledning Dagens og Tidligere bruk av eiendommen Forventet forurensning Tiltak for planfase INNLEDNING I forbindelse med omregulering av Zoarbakken 4, fra næringseiendom til boligformål, har det blitt vurdert hvilke tiltak og undersøkelser som er nødvendig med tanke på forurenset grunn (forurensningsforskriften kapittel 2.3). Zoarbakken 4 ligger ved Eidangerfjorden ved Brevik i Porsgrunn kommune. Området er per nå regulert til industriformål. Eiendommen med nye planlagte arealformål er vist på figur 1. I henhold til forurensningsforskriften kapittel 2.4 skal «Tiltakshaver vurdere om det er forurenset grunn i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført». Dersom det påvises forurensning i grunnen er det krav til tiltak og tiltaksplan.

2 Side 2 av 7 Figur 1: Detaljregulering for Zoarbakken 4 2 DAGENS OG TIDLIGERE BRUK AV EIENDOMMEN I forbindelse med de historiske undersøkelsene på eiendommen har det blitt foretatt et telefonintervju med tidligere medeier og vedlikeholdsansvarlig på Isolas fabrikk på området, Harald Thiis-Evensen. Eiendommen har vært brukt som industri/fabrikk fra før Isola AS startet opp sin virksomhet på eiendommen på 1940-tallet. Kunnskapen om driften på området før dette er noe mangelfull, men det ble oppgitt at Thiis-Evensens far kjøpte opp eiendommen fra noen som hadde prøvd å starte opp med motorproduksjon for båter på 30- tallet. Det er uklart om denne produksjonen noen gang ble satt i drift og i så fall i hvilket omfang. Etter overtakelsen ble det først startet opp med produksjon av sandpapir. I 1943 ble det også startet opp en parallell produksjon av takpapp (asfaltpapp). Denne produksjonslinjen ble så endret til veggpapp i Sandpapirproduksjonen ble også endret til produksjon av glimmer som isolater til transformatorer startet man opp med glassfiltproduksjon, dette ble da den eneste beskjeftigelsen på området. Produksjonen av glassfilt foregikk på området fram til nedleggelsen i Rundt 1960 ble det fylt opp en del masser på eiendommen i forbindelse med utbygging av bryggeanlegg/småbåtshavn i området. Utfyllingen er oppgitt utført med relativt store kalksteiner fra Norcem.

3 Side 3 av Forventet forurensning Lang bruk som industritomt medfører relativ stor sannsynlighet for å finne forurensning i grunnen på eiendommen. Forurensningen kan stamme fra fortsatt aktive kilder (nedgravde tanker og rør med lekkasjer) eller fra gamle kilder som har blitt fjernet (produksjon, dagtanker, uhell eller lagring av masser og avfall). Det er ikke gitt noe opplysninger angående motorproduksjon, men det må kunne påregnes at eventuelle kilder i stor grad er knyttet til oljeholdige produkter, samt andre mulige organiske løsemidler og noen metaller. Ellers er det kjent at det tidligere ble benyttet tjærestoffer (PAH-holdig) i forbindelse med takpapp. I følge Thiis-Evensen ble tjærestoffer kuttet ut fra deres produksjon i 1947, altså kun etter kort tids produksjon. Dette stemmer godt overens med allmenn praksis/erfaring fra miljøkartlegging der PAH stort sett påvises i takpapp dersom denne er fra før 1950-tallet. Dagens takshingel inneholder ingen helse- eller miljøfarlige stoffer (ref. Sintef-godkjenning) Ved glimmer- og sandpapirproduksjonen er det benyttet en del limstoffer. Det er ukjent hva som ble brukt ved sandpapirproduksjonen, men i glimmerproduksjonen skal det være brukt Skjellakk, et rent naturprodukt basert på sekret fra lakksjoldlus. Det er undersøkt om det kan ha vært benyttet asbest ved produksjon av glassfilt, da disse ofte har ganske like egenskaper, men det er ingen ting som tilsier dette. Det er ellers benyttet en del maskiner på området hvor det kan ha vært noe oljespill. For hydraulisk olje er det særlig kjent at disse kan ha vært tilsatt på PCB. Ute på gårdsplassen har det stått noen større dagtanker. Disse har innehold dispersjonsvæske til asfaltpappproduksjonen, det er ikke kjent hva dispersjonsvæsken inneholder, foruten hovedbestanddelen som er vann. Typiske emulgatorer som benyttes i dispersjonsmidler er ikke ansett som særlig miljøfarlig. Det har blitt oppgitt at det ved et tilfelle ble oppdaget lekkasje fra en asfalttønne på området. Denne tønnen skal ha stått mot grensen til eiendomsnr. 82/388. Asfalt (bitumen) er dog ansett som relativt lite miljøfarlig og meget stasjonært. Alt asfalten som ble benyttet ved produksjon ble for øvrig fraktet inn på området, det foregikk ingen asfaltproduksjon på området. Annet enn transport av varer ut og inn av området, har det vært lite trafikk her. Bedriften hadde ikke egne kjøretøy dedikert til produksjonen. Når det gjelder oppfyllingen av havnen er det lite informasjon som foreligger. Ut fra plantegninger antas det at utfyllingen foregikk rundt Det er oppgitt fra tidligere eier at det ble benyttet kalkstein fra Norcem. På bakgrunn av alderen på utfyllingen bør det her allikevel gjøres noe nærmere undersøkelser. Erfaringsmessig var slike utfyllinger en vanlig måte å kunne kvitte seg med avfall og dårlige masser. Det ble også nevnt at det ble lagt støpeasfalt over utfyllingen, det er dog noe usikkert om det kun ble lagt vanlig asfalt her (som er normalt). Støpeasfalt har en noen andre egenskaper enn vanlig lagt asfalt og kan inneholde mer olje og PAH. Når det gjelder oppvarming av bygg og drift av tørkerom i forbindelse med produksjonen på området er det oppgitt at det her ble brukt elektrisk oppvarming. Det er dog usikkert om det kan ha vært brukt fyringsolje tidligere og om tankene eventuelt er fjernet. Det er ikke oppgitt

4 Side 4 av 7 at det er noen lufte- eller påfyllingsstusser på området, dette vil enkelt kunne sjekkes ut ved felt. Generelt virker det som at aktiviteten på området har vært av en slik art at det har vært lite forurensingen på området. Det er dog en god del usikkerhet ved disse forundersøkelsene. Særlig med tanke på driften før 1940, men også ved nyere drift der hendelser og produksjonsmetoder kan være glemt eller ikke kjent for den som har blitt intervjuet. På grunn av den lange industrihistorien på området er det uansett ansett som nødvendig med miljøtekniske grunnundersøkelser for å eventuelt bekrefte/avkrefte forurensning i grunnen. Før undersøkelsene bør det gjøres en befaring der det kartlegges nærmere hva slags produksjon som har foregått hvor på området, plassering av dagtanker og påfyllingsstusser, i tillegg en vurdering av eventuelle nedgravde tanker og rør i grunnen. Det må kunne anses som tilfredsstillende å analysere jordmassene med tanke på tungmetaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), PAH, PCB, BTEX og alifater. Dette er de vanligst forekommende miljøgiftene i forurenset grunn og byjord. Eventuell tilleggsanalyser kan vurderes ut fra observasjoner og lukt fra massene ved prøvetaking. Det kan også vurderes om det er behov for å analysere for seksverdig krom (kan vurderes om mot forekomst av nikkel kontra forekomst av bly, sink mm.). 3 TILTAK FOR PLANFASE Før IG-tillatelse på grunnarbeider må det gjennomføres en utvidet forundersøkelse, samt miljøtekniske grunnundersøkelser for planområdet. Omfanget av de miljøtekniske grunnundersøkelsene vil være avhengig av hva som kommer fram i løpet av forundersøkelsene. Grunnundersøkelsene vil også kunne justeres underveis alt ettersom hva som dukker opp i grunnen ved disse. Som et utgangspunkt skal undersøkelsene utføres på bakgrunn av NS , Jordkvalitet Prøvetaking, og Miljødirektoratets veileder TA2553/2009, Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Her beskrives det blant annet prøvetakingstetthet på bakgrunn av areal og forventet forurensning og normverdi og klasseinndeling for de ulike forurensningsparameterne. Dersom det påvises forurensede masser (over normverdi) vil det i henhold til forurensningsforskriften være krav til utarbeidelse av en tiltaksplan. Tiltaksplanen vil svare ut alle punkter i aktuelle punkter i henhold til forurensingsskriften kapittel 2. Dette inkluderer (etter 2.6): Redegjørelse for undersøkelsene som er gjennomført på området Redegjørelse for at fastsatte akseptkriterier ikke overskrides Vurdering av risiko for forurensningsspredning under arbeidet som følge av terrenginngrepet Redegjørelse for hvilke tiltak som gjennomføres for å oppfylle de gitte kravene, samt tidsplan for gjennomføring. Redegjørelse for hvordan de forurensete massene skal disponeres. Redegjørelse for hva som vil bli iverksatt av kontroll og overvåking under og etter terrenginngrepet, dersom behov for dette Dokumentasjon for at tiltakene vil bli gjennomført av godkjent foretak

5 Side 5 av 7 Tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen. Under tiltaksarbeidene er det krav til oppfølging og sluttrapportering skal utføres før det gis brukstillatelse. Tiltaksplanen skal utarbeides i henhold til Miljødirektoratets veileder TA2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Veilederen beskriver blant annet prøvetakingstetthet på bakgrunn av areal og forventet forurensning, klasseinndeling for de ulike forurensningsparameterne samt tillatt forurensning ved ulik framtidig arealbruk. Tabell 1 nedenfor viser et minimumskrav til antall prøvepunkter for ulike areal og framtidig arealbruk gitt en forventet homogen/diffus forurensing. Dette vil mest sannsynlig være aktuelt her. Det kan også være aktuelt med noe tettere prøvetaking rundt eventuelle punktkilder dersom disse oppdages i løpet av mer inngående forundersøkelser i forkant av de miljøtekniske grunnundersøkelsene. For Zoarbakken 4 vil en ved forventet diffus forurensning på hele arealet måtte ta ca. 14 prøvepunkter. Det vil måtte tas flere prøver nedover i grunnen, antallet vil avhenge av utgravingsdybde på tiltaket og lagdelingen i grunnen. Det bør tas minimum en prøve for den øverste meteren og en prøve av fra dypere lag per punkt. Generelt skal det undersøkes ned til ca. 1 meter under planlagt tiltak, påtruffen stedlig, tett leire eller grunnvann. Tabell 1: Minimum antall overflateprøver på lokaliteter med en diffus eller homogen forurensning (tabell 3 i TA2553/2009) Prøvene som blir tatt opp vil måtte vurderes og i felt og et utvalg av prøvene vil måtte sendes inn til analyse. Analysespekteret vil kunne justeres etter hva som kommer fram av forundersøkelser og fra observasjoner underveis ved prøvetaking. For dette området vil det sannsynligvis være tilstrekkelig med en prøvepakke som dekker de åtte metallene As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb og Zn, samt de organiske parameterne PAH 16, PCB 7, BTEX og alifater. Ut fra analyse resultatene vil en kunne klassifisere tilstanden av jordmassene innenfor tilstandsklasse 1 5. Inndelingen er vist i tabell 2 nedenfor. De gitte grenseverdiene er gitt i tabell 3.

6 Side 6 av 7 Tabell 2: : Tilstandsklasser for forurenset grunn og beskrivelse av tilstand (tabell 1 i TA2553/2009) Tabell 3: Tilstandsklasser for forurenset grunn. Konsentrasjon er angitt i mg/kg TS (tabell 2 i TA2553/2009) For vurdering av massene på stedet og en eventuell gjenbruk av disse skal dette gjøres i henhold til tabell 4.

7 Side 7 av 7 Tabell 4: Sammenheng mellom planlagt arealbruk og tilstandsklasser i ulike dyp (tabell 7 i TA2553/2009) For planområdet vil det i hovedsak si at masser over én meter kan gjenbrukes dersom disse påvises innenfor tilstandsklasse 1 og 2, dypere masser vil også kunne gjenbrukes ned til tilstandsklasse 3 og tilstandsklasse 4 for enkelte parametere dersom det utføres en risikovurdering som viser en akseptabel risiko med hensyn på spredning av avgassing. Kilde: Klif, 2876/2012 grunnforurensning bransjer og stoffer MD, 2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn