RAPPORT. Peterson Linerboard AS, Moss MILJØTEKNISKE UNDERSØKELSER - SAMLERAPPORT Sendt til: RMS Eiendom c/o Höegh Eiendom AS

Transkript

1 MILJØTEKNISKE UNDERSØKELSER - SAMLERAPPORT Peterson Linerboard AS, Moss RAPPORT Sendt til: RMS Eiendom c/o Höegh Eiendom AS Rapportnummer

2 Rapportnavn: Golder Associates AS prosjekt- og rapportnummer: Miljøtekniske undersøkelser - samlerapport, Peterson Linerboard AS, Moss Oppdragsgiver: RMS Eiendom AS Referanse og kontaktperson hos oppdragsgiver: Jan Erik Kristiansen Rapportdato: Antall sider tekst: 26 Antall vedlegg: 1 Prosjektleder: Kajsa Onshuus Sign.: Saksbehandler: Eli Smette Laastad Sign.: Kvalitetssikring: Kajsa Onshuus Sign.: Referanse til rapporten: Golder Associates AS, 2014 Miljøtekniske undersøkelser - samlerapport, Peterson Linerboard AS, Moss Rapportnummer: Spørsmål om rapporten kan rettes til: Navn: Kajsa Onshuus, prosjektleder Golder Associates AS Telefon: E-post: kajsa.onshuus@golder.no Navn: Eli Smette Laastad, miljøteknisk konsulent, Golder Associates AS Telefon: E-post: eli.smette.laastad@golder.no Rapport nr

3 SAMMENDRAG Virksomheten på tidligere Peterson Linerboard AS i Moss er avviklet, og tomten skal omreguleres. I forbindelse med utarbeidelse av en konsekvensutredning for omregulering av området er Golder Associates AS (Golder) engasjert av RMS Eiendom AS (RMS) for å utarbeide en rapport som systematiserer og sammenstiller alle tidligere miljøtekniske grunnundersøkelser og eksisterende grunnlagsdata. Hensikten med rapporten er å få et samlet og overordnet bilde av forurensningssituasjonen på tomta. Det har vært ulike industriell aktivitet på området i flere hundre år, men dette er nå avviklet, og det foreligger foreløpige planer om utvikling til boligformål. Det har i senere tid vært utført undersøkelser både i grunnen, av grunnvann og overflatevann og i sedimentene utenfor eiendommen. Grunn Miljøtekniske grunnundersøkelser har vært gjennomført i flere omganger (2001, 2011 og 2013), og det er totalt tatt 84 jordprøver på området. Analyseresultatene fra jordprøvene på fabrikkområdet viser at forurensningen hovedsakelig består av oljerelatert forurensning (tilstandsklasse 4 og 5), og at den er lokalisert til fire hovedområder der det har foregått lagring/bruk av oljeprodukter. Det påvises generelt lave verdier (tilstandsklasse 1 og 2) av tungmetaller, PCB 7 og PAH 16 i massene. I jordprøvene fra tømmerlageret ble det generelt påvist lite til moderat forurensning i de prøvetatte massene. Det påvises generelt lite tungmetallforurensning og oljerelatert forurensning (tilstandsklasse 1 og 2). Det er kun i et par punkter det påvises forurensning i tilstandsklasse 4 og 5 (bly og olje). Grunnvann, overflatevann og passive prøvetakere Det er installert tre grunnvannsbrønner på eiendommen og disse er prøvetatt i tre runder (2011 og 2013). Det er også tatt vannprøver av overvannet (2013), samt satt ut passive prøvetakere i Mosseelven og i sjøen utenfor eiendommen (2012). Grunnvannsprøvene viser en sterk forbedring fra prøvetakingen i 2011 til I 2011 ble det påvist høye verdier av mange av de analyserte tungmetallene, mens disse verdiene var betraktelig redusert i I siste prøvetakingsrunde i 2013 ble det kun påvist svært høye verdier (tilstandsklasse V) av kobber i brønn GW13, og høye verdier (tilstandsklasse IV) av kobber og arsen i brønn GW15. Det er også registrert betydelig lavere verdier av oljeforbindelser fra 2011 til Det finnes ikke tilstandsklasser for oljeforbindelser, men konsentrasjonen i siste prøvetakingsrunde ligger godt under relevante grenseverdier for god miljøkvalitet (PNEC). Resultatene fra prøvene i elv og sjø viser gjennomgående høye konsentrasjoner av kobber og sink (tilstandsklasse IV og V). Det er ingen tydelige trender i utlekkingen langs verken elv eller kystlinje, og generelt ligger konsentrasjonene oppstrøms lokaliteten på samme nivåer som nedstrøms. Konsentrasjonene av organisk forurensning er lave (generelt tilsvarende tilstandsklasse II eller bedre). Rambøll kartla i 2010 forurensningstilstanden i overvann i Moss sentrum på oppdrag for Moss kommune. Også disse undersøkelsene viser gjennomgående høye verdier av kobber og sink (tilstandsklasse IV), også i elva. Sediment Sedimentundersøkelser har vært utført ved tre anledninger (1997, 2010 og 2013). I sedimentene er det generelt påvist lave tungmetallkonsentrasjoner, med unntak av kobber og bly i tilstandsklasse IV. PAH-16 ble påvist i tilstandsklasse III eller IV i alle prøvene, men dette er kun i overflatesedimentet. Det er ikke påvist oljeforurensning i sedimentene. De påviste konsentrasjonene skiller seg ikke ut fra det man normalt kan forvente å finne i aktive trafikkhavner. Oppsummering Det er ikke avdekket forhold som tyder på at det i dag foregår utlekking fra tomta i et omfang som er skadelig for miljøet utenfor. Analyser fra jordprøvetakingen avdekker hovedsakelig oljerelatert forurensning i grunnen på området, men det er ikke noe i resultatene fra elv og sjø eller sedimenter som tilsier at det foregår Rapport nr i

4 skadelig utlekking av oljekomponenter fra lokaliteten, og det er ikke behov for umiddelbare tiltak knyttet til oljeforurensning på land. Registrert forurensning på noen deler av eiendommen er til dels i konflikt med den planlagte fremtidig arealbruken, og det må påregnes masseutskiftning i disse delene av området dersom det skal etableres boliger på eiendommen. Forurenset masse som fjernes fra tomta må leveres godkjent mottak. Ev. behov for tiltak i sedimentene må vurderes nærmere når endelig arealbruk og reguleringsplan for eiendommen er fastsatt. Når arealbruken er endelig fastsatt må det utarbeides en tiltaksplan for gravearbeidene, som beskriver hvordan massene skal håndteres for å unngå spredning og eksponering av forurensning. Tiltaksplanen skal godkjennes av Moss kommune før gravearbeidene starter opp. Rapport nr ii

5 Innholdsregister 1.0 INNLEDNING Bakgrunn Tidligere utførte undersøkelser OMRÅDEBESKRIVELSE Grunnforhold RESULTATER FRA TIDLIGERE UTFØRTE UNDERSØKELSER Generelt om tilstandsklasser og akseptkriterier Jordprøvetaking Vannprøvetaking Grunnvann Overvann Passive prøvetakere (SPMD) Sedimentprøvetaking KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Detaljerte kart over analyseresultatene fordelt på delområder (vist i figur 4) fra jordprøvetakingen i 2001, 2011 og 2013, sammenstilt mot Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) og vist med prøvetakingsdybder. Rapport nr iii

6 1.0 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Virksomheten på tidligere Peterson Linerboard AS i Moss er avviklet, og tomten skal omreguleres. I forbindelse med utarbeidelse av en konsekvensutredning for omregulering av området er Golder Associates AS (Golder) engasjert av RMS Eiendom AS (RMS) for å utarbeide en miljøteknisk rapport som systematiserer og sammenstiller tidligere utførte miljøtekniske grunnundersøkelser og eksisterende grunnlagsdata. Hensikten med rapporten er å gi et samlet, overordnet bilde av dagens forurensningssituasjon på eiendommen, samt å vurdere betydningen av denne for den videre utviklingen av området. Det er i perioden utført flere undersøkelser og vurderinger knyttet til miljøtekniske forhold på eiendommen og i sedimentene utenfor kaiene, ref. kap Tidligere utførte undersøkelser Følgende rapporter og notater fra tidligere undersøkelser ligger til grunn for vurderingene i denne rapporten: Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter utenfor kai. Norges Geoteknisk Institutt. Rapport datert Contaminated Land at the Moss industrial site Peterson Linerboard. Statkraft Grøner. Rapport datert Mossesundet. Miljøgifter i sedimenter. Miljøtekniske undersøkelser og risikovurdering. Rambøll. Rapport datert Miljøtekniske undersøkelser og kostnader ved tiltak. Golder AS. Rapport , datert Miljøtekniske grunnundersøkelser. Spredningsvurdering og oppsummering. Golder AS. Rapport , datert Resultater fra vannprøvetaking på Peterson-tomta, våren Golder AS. Notat 1, datert Miljøteknisk grunnundersøkelse, tidligere tømmerlager. Golder AS. Rapport , datert Prøvetaking og kartlegging av miljøgifter i sedimenter utenfor Peterson, Moss. Golder AS. Rapport , datert Oppsummering av resultater fra vannprøvetaking på Peterson-tomta, høsten Golder AS. Notat 2, datert Foreliggende rapport oppsummerer resultater og vurderinger fra de tidligere undersøkelsene, og for detaljer vises det til grunnlagsrapportene listet over. 2.0 OMRÅDEBESKRIVELSE Eiendommen ligger nord for Moss sentrum, på østsiden av Mossesundet, nord for utløpet av Mosseelva. Arealet er på ca m 2, hvorav området kalt «fabrikkområdet» (gnr/bnr: 3/1224) utgjør ca m 2 og området kalt «tømmerlageret» (gnr/bnr: 3/2588) utgjør ca m 2. Eiendommen er vist på kart i Figur 1 og på flyfoto i Figur 2. Rapport nr

7 Eiendommens øvre (østre) arealer ligger på ca. kote 20, mens terrenget faller mot vest og syd ned til kote ca. 2. I den vestre delen går Østfoldbanen tvers gjennom eiendommen. På fabrikkområdet har det foregått industriell aktivitet knyttet til trelast/sagbruk og jernverk i flere hundre år. Det har vært papir- og celluloseproduksjon på tomta siden sent på 1800-tallet og fram til Ca m 2 av fabrikkområdet er bebygget. Tømmerlageret har kun vært benyttet til lagring av tømmer som ble transportert inn på jernbanen. Tømmeret ble losset fra tømmervognene og stablet på området frem til bruk i produksjonen. 2 1 Figur 1: Oversiktskart over tidligere Peterson Linerboard AS i Moss. Sirkel arkerer fabrikkområdet og sirkel 2 markerer tømmerlageret ( Rapport nr

8 2 1 Figur 2: Flyfoto over tidligere Peterson Linerboard AS i Moss. Sirkel arkerer fabrikkområdet og sirkel 2 markerer tømmerlageret ( 2.1 Grunnforhold Berggrunnen i området utgjøres iht. berggrunnskart fra NGU av granittisk gneis /1/. Løsmassene i området består generelt av et fyllmasselag på ca. 2-3 m mektighet, over sandig silt og marin leire. I de lavereliggende delene av området er det mye flis og bark innblandet i fyllmassene. Grunnvannsnivået varierer fra ca. 1-2,5 m under terreng. 3.0 RESULTATER FRA TIDLIGERE UTFØRTE UNDERSØKELSER 3.1 Generelt om tilstandsklasser og akseptkriterier I henhold til Miljødirektoratets veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) skal analyseresultater fra grunnundersøkelser sammenstilles mot helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn /2/, gjengitt i Tabell 1. Veilederen deler forurenset grunn inn i 5 forskjellige tilstandsklasser, avhengig av påvist konsentrasjon av utvalgte miljøgifter. Inndelingen gir et uttrykk for hva myndighetene regner som god eller dårlig miljøtilstand, Rapport nr

9 og bygger på en generell risikovurdering av human helse. Øvre grense i klasse 1 ( meget god ) tilsvarer normverdien for ren jord, mens øvre grense i klasse 5 ( svært dårlig ) tilsvarer grensen for farlig avfall. Tabell 1: Miljødirektoratets tilstandsklasser (med fargekoder) for forurenset grunn og beskrivelse av tilstand (TA-2553/2009) /2/. Miljødirektoratet har også utarbeidet tilstandsklasser for miljøgifter i vann og sedimenter (TA-2229/2007) /3/. Disse er oppbygd på samme måte som for forurenset grunn, men basert på risiko for økologiske effekter. Tilstandsklassene er etablert for å kunne gi føringer på hvor høye konsentrasjoner av miljøgifter som er helsemessig akseptabelt knyttet til forskjellige typer arealbruk. På denne måten er det ikke nødvendig å beregne et helsemessig akseptkriterium for hvert enkelt sted og arealbruk, men man kan bruke de verdiene som på forhånd er beregnet i tilstandsklassene. Miljødirektoratet skiller på dypereliggende jord (mer enn 1 meter overdekning) og toppjord (mindre enn eter overdekning). Miljødirektoratet har også utarbeidet akseptkriterier for tillatte konsentrasjoner av forurenset grunn for ulike typer arealbruk basert på tilstandsklassene /2/. Masser som overskrider disse kriteriene vil normalt måtte graves opp og fjernes. Ettersom industriaktiviteten på eiendommen er under avvikling, og det foreligger planer om utvikling til blant annet boliger, vil den fremtidige arealbruken som boligområde være styrende for eventuelle tiltaksbehov, jf. Figur 3. Figur 3: Tilstandsklasser for arealbruk boligområder /2/. Rapport nr

10 3.2 Jordprøvetaking I 2001 utførte Statkraft Grøner grunnundersøkelser på fabrikkområdet, og det ble tatt til sammen 23 prøver fordelt på ulike områder av tomta. Golder utførte i 2011 supplerende grunnundersøkelser på hele fabrikkområdet, inkludert tømmerlageret i nord. Prøvepunktene ble plassert basert på flybildetolkning av området, samt resultatene fra Statkraft Grøners undersøkelse fra Det ble blant annet tatt flere prøver rundt tankanleggene. Til sammen ble det tatt 32 prøver. Golder utførte i 2013 ytterligere supplerende grunnundersøkelser på det gamle tømmerlageret. Det ble totalt analysert 29 prøver. Totalt er det tatt 84 jordprøver på eiendommen. Analyseresultatene er sammenstilt og klassifisert etter Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /2/, og vist i Tabell 2, Tabell 3 og Tabell 4. Analyseresultatene er også fremstilt på kart. En oppsummering av resultatene for alle prøvepunktene med prøvetakingsdybde er vist i figur 4. En detaljert visning av delområdene er vist i vedlegg 1. På fabrikkområdet er det generelt påvist lave verdier av tungmetaller i massene (tilstandsklasse 1 og 2), samt noen enkeltverdier av bly, kobber og sink i tilstandsklasse 3. I et punkt er det registrert sink i tilstandsklasse 4 (P6 ved tankanlegget i nord). PCB 7 og PAH 16 foreligger også hovedsakelig i tilstandsklasse 1 og 2, men i tre punkter er det påvist PAH 16 i tilstandsklasse 3 og i én prøve i tilstandsklasse 4 (P5 ved tankanlegget i nord). Oljerelaterte forbindelser foreligger også hovedsakelig i tilstandsklasse 1 og 2, men i fire områder er det påvist tilstandsklasse 4 og 5. Påvist forurensning foreligger både i de øvre (0 ) og i de dypereliggende lagene (1 2 m). På tømmerlageret er det generelt påvist moderat forurensning i de prøvetatte massene på store deler av tomta. I fem punkter er massene å anse som rene, tilstandsklasse 1. Det påvises generelt lite tungmetallforurensning, med unntak av ett punkt der det påvises bly i tiltstandsklasse 5. PAH 16 og benso(a)pyren er påvist i tilstandsklasse 2 eller 3 i 11 punkter. Oljerelaterte forbindelser foreligger hovedsakelig i tilstandsklasse 1 og 2, men i 2 punkter er det påvist tilstandsklasse 4 og 5. Det er påvist PCB 7 i tilstandsklasse 2 i tre punkter. Påvist forurensning foreligger både i de øvre (0 ) og i de dypereliggende lagene (1 3,5 m). Rapport nr

11 Tabell 2: Analyseresultater fra Statkraft Grøners prøvetaking i 2001 sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /2/. Alle resultater i mg/kg. Analyseresultater Jord M1 M2 M3 M4 M5 M6 M7 M8 M9 M10 M11 M12 M13 M14 M15 M16 M18 Analyse/Element Enhet (200cm) ( cm) (0-150 cm) (100cm) (150 cm) (200 cm) (0-100/ cm) ( cm) ( cm) (0-100/ 200 cm) ( cm) (250/400 cm) ( cm) ( cm) (0-100/ 200 cm) (100 cm) (0-100cm) ( cm) (0-50 cm) (0-100 cm) ( cm) (0-200 cm) (0-150 cm) Tørrstoff % Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Alifater > C8-C10 Alifater > C10-C12 Alifater > C12-C35 Bensen mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 3.8 i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 3.6 i.p i.p. i.p. i.p i.p i.p i.p i.p i.p. i.p i.p i.p. i.p. i.p i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 7.7 i.p i.p. i.p. i.p. i.p. i.p i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 20 i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p i.p. i.p i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p i.p. i.p i.p. i.p. Rapport nr

12 Tabell 3: Analyseresultater fra Golders prøvetaking i 2011 sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /2/. Alle resultater i mg/kg. Analyseresultater jord P1 P2 P3 P4 P5 P6 P7 P8 P9 P10 P11 P12 P13 P14 P15 P16 P17 Analyse/Element 0-2 m 2-3 m 0-0,9 m m 2-3 m m m m 1-2 m m m 1-2 m 2-3 m 1-2 m 5-6 m 1-2 m 3-4 m m m m m Tørrstoff Arsen Bly Kadmium 0.18 < < < 0.1 < < 0.1 < < 0.1 < < 0.1 < < 0.1 < Kobber Krom Kvikksølv < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 Nikkel Sink Acenaften < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < < < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 Acenaftylen < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 Antracen < < < < 0.01 < 0.01 < < < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 Dibenso(ah)antracen < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 Fenantren < < < < < < Fluoranten < < < < < < Fluoren < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < < < < 0.01 < 0.01 < < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 Indeno(123cd)pyren < < < < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < < < < < 0.01 Krysen < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < < < < Naftalen < < < 0.01 < 0.01 < < < < Pyren < < < < < < Benso(a)antracen < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < < < < < 0.01 Benso(b)fluoranten < < < < 0.01 < 0.01 < < < < Benso(k)fluoranten < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < < < < < 0.01 Benso(a)pyren < < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < < < < < 0.01 Benso(ghi)perylen < < < < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < < < < < 0.01 PAH i.p i.p i.p i.p i.p PCB 28 < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < PCB 52 < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < PCB 101 < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < PCB 118 < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < PCB 138 < < < < < < < < < < < < < < < < < < PCB 153 < < < < < < < < < < < < < < < < < PCB 180 < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < PCB7 i.p i.p. i.p i.p. i.p. i.p i.p. i.p. i.p. i.p i.p. i.p i.p i.p i.p i.p. Alifater C5-C6 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 Alifater > C6-C8 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 Alifater > C8-C10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 Alifater > C10-C12 < 2 < 2 < 2 < < 2 < 2 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 2 < < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 8 < 2 Alifater > C12-C16 22 < 3 < < < 3 < 3 < 3 63 < < < 3 57 < 3 Alifater > C16-C < < < < < 10 Alifater > C12-C < < < < < < 13 Bensen < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 Etylbensen < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 Toluen < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 Xylener < 0.1 < 0.1 < < < 0.1 < 0.1 < < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < < 0.1 Sum BTEX i.p. i.p. i.p i.p i.p. i.p i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p i.p. Rapport nr

13 Tabell 4: Analyseresultater fra Golders prøvetaking i 2013 sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /2/. Alle resultater i mg/kg. Analysresultater Jord T1 T2 T3 T4 T5 T6 T7 T8 T9 T10 T11 T12 T13 T14 T15 T16 T17 T18 T19 Analyse/Element 0-1m 1-3m 0-1m 1-3m 0-1m 0-1m 0-1m 1-3,5m 0-1m 0-1m 1-4m 0-1,5m 0-1m 0-1m 0-1m 1,3-2,5m 1-1,3 0-1,5m 1,5-3m 0-1m 1-4m 0-1,5m 0-1,3m 0-1,5m 0-1m 0-1m 1-3m 0-1m 1-2m Tørstoff TOC Arsen < < 0.5 < Bly Kadmium < 0.1 < 0.1 < Kobber Krom Kvikksølv < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 Nikkel Sink Acenaften < < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < Acenaftylen < < < < < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 Antracen < < < < Dibenso(ah)antracen < < < < 0.01 < < < Fenantren < < < < Fluoranten Fluoren < 0.01 < < < 0.01 < 0.01 < < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < Indeno(123cd)pyren Krysen < Naftalen < < < < 0.01 < < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < < Pyren Benso(a)antracen < Benso(b)fluoranten Benso(k)fluoranten Benso(a)pyren Benso(ghi)perylen PAH Sum PAH carcinogene PCB 28 < < < < < < < < < < < PCB 52 < < < < < < < < < PCB < < < < < < PCB 118 < < < < < < < < PCB < < < < < PCB < < < < < PCB < < < < < < < PCB i.p i.p. i.p. i.p. i.p. Alifater C5-C6 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 Alifater > C6-C8 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 Alifater > C8-C10 < < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 Alifater > C10-C12 6 < 2 2 < 2 < 2 < 2 < 2 6 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 Alifater > C12-C < 3 < 3 < < 3 < 3 < 3 < 3 < 3 < 3 < < 3 < 3 < 3 < 3 < 3 < 3 < 3 < 3 < 3 5 < 3 6 Alifater > C16-C < Alifater > C12-C Bensen < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 Etylbensen < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 Toluen < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 Xylener < < < < < < < < < < < Sum BTEX i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p i.p. i.p. Rapport nr

14 Figur 4: Oppsummering av resultater fra jordprøvetaking i 2001, 2011 og 2013, vist med prøvedybde og tilstandsklassifisert etter Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /2/. Rapport nr

15 3.3 Vannprøvetaking Grunnvann I forbindelse med undersøkelsene i 2011 ble det installert og prøvetatt 3 grunnvannsbrønner (GW8, GW13 og GW15) på fabrikkområdet. Det er også tatt grunnvannsprøver fra brønnene GW13 og GW15 våren og høsten Brønn GW8 ble ikke funnet. Analyseresultatene er sammenstilt og klassifisert etter Miljødirektoratets tilstandsklasser for miljøgifter i vann og sediment (TA 2229/2007) /3/, og vist i Tabell 5. Prøvepunktene er vist på kart i Figur 5. Det bemerkes at grunnvann strømmer gjennom jord som naturlig inneholder tungmetaller, og at konsentrasjonene av tungmetaller vanligvis er høyere i grunnvann enn i sjøvann. Sammenligningen er gjort fordi grunnvannet drenerer ut i fjorden. I 2011 ble det påvist høye verdier av alle de analyserte tungmetallene i brønn GW15 (tilstandsklasse IV og V). I brønn GW8 og GW13 er det generelt påvist tungmetaller i tilstandsklasse III og IV. Kobber er påvist i tilstandsklasse V i brønn GW 13. Det ble også påvist oljeforbindelser (THC>C12-C35) i brønn GW13 og GW15. Det finnes ikke tilstandsklasser for disse komponentene, men PNEC-verdiene (predicted no effect-concentration) i sjøvann ligger på 1 mg/l /4/. Konsentrasjonen i brønn GW13 ligger godt under PNEC-verdien, mens konsentrasjonen i brønn GW15 overskrider PNEC-verdien med nærmere det dobbelte. Grunnvannsprøvene som ble tatt våren 2013 påviste betydelig lavere verdier av alle målte parametere sammenlignet med målingene i 2011, med unntak av kobber i brønn GW13, og olje i brønn GW15. Konsentrasjonen av kobber i brønn GW13 var fortsatt på ca. samme nivå som i Det var kun kobber som ble påvist i forhøyede nivåer, tilstandsklasse IV og V i hhv. brønn GW15 og GW13. I brønn GW15 er det ikke påvist kobber over rapporteringsgrensen til laboratoriet, men denne er forhøyet og ligger i tilstandsklasse IV. Det ble også påvist oljeprodukter i begge brønnene, men i brønn GW13 var konsentrasjonen godt under PNEC, mens i GW15 lå konsentrasjonen på nærmere fem ganger PNEC. I grunnvannsprøvene tatt høsten 2013 ble alle tungmetallene, med unntak av kobber, arsen og nikkel, påvist i tilstandsklasse II eller lavere. Kobber foreligger fortsatt i tilstandsklasse IV og V i hhv. brønn GW15 og GW13. I brønn GW15 er det heller ikke denne runden påvist kobber over rapporteringsgrensen til laboratoriet, men ettersom denne er forhøyet vil konsentrasjonen fortsatt ligge i tilstandsklasse IV. Arsenverdien i brønn GW15 er høyere enn tidligere, og ligger i tilstandsklasse IV. I brønn GW13 er også nikkel så vidt over grenseverdien for tilstandsklasse III. Oljekonsentrasjonene i brønn GW15 lå betydelig lavere sammenlignet med våren Rapport nr

16 Tabell 5: Analyseresultater fra grunnvannsprøvetaking i 2011 og 2013 sammenlignet med Miljødirektoratets klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA 2229/2007) /3/. Gråmarkerte verdier overskrider PNEC /4/. Analysresultater GW8 GW13 GW15 grunnvann Analyse/Element Enhet GW GW GW GW GW GW GW Arsen µg/l 1.98 < Bly µg/l < 0.2 < < 0.2 < 0.2 Kadmium µg/l < 0.05 < < Kobber µg/l < 1 < 1 Krom µg/l < < 0.5 Kvikksølv µg/l < 0.02 < < 0.02 < 0.02 Nikkel µg/l Sink µg/l < Naftalen µg/l < 0.03 < < Acenaftylen µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 Acenaften µg/l < 0.01 < < 0.01 Fluoren µg/l < 0.01 < < 0.01 Fenantren µg/l < 0.02 < < 0.02 Antracen µg/l 0.1 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 Fluoranten µg/l < < 0.01 < Pyren µg/l < < 0.01 < Benso(a)antracen µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 Krysen µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 Benso(b)fluoranten µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 Benso(k)fluoranten µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 Benso(a)pyren µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 Indeno(123cd)pyren µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 Dibenso(ah)antracen µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 Benso(ghi)perylen µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 PAH16 µg/l i.p. i.p PCB 28 µg/l < 0.01 < 0.01 < < < 0.01 < < PCB 52 µg/l < 0.01 < 0.01 < < < 0.01 < < PCB 101 µg/l < 0.01 < 0.01 < < < 0.01 < < PCB 118 µg/l < 0.01 < 0.01 < < < 0.01 < < PCB 138 µg/l < 0.01 < 0.01 < < < 0.01 < < PCB 153 µg/l < 0.01 < 0.01 < < < 0.01 < < PCB 180 µg/l < 0.01 < 0.01 < < < 0.01 < < PCB7 µg/l i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. Alifater C5-C6 µg/l < 10 < 10 < 5 < 5 < 10 < 5 < 5 Alifater > C6-C8 µg/l < 10 < 10 < 5 < 5 < 10 < 5 < 5 Alifater > C8-C10 µg/l < 20 < < 5 < Alifater > C10-C12 µg/l < 20 < < Alifater > C12-C16 µg/l Alifater > C16-C35 µg/l Alifater > C12-C35 µg/l < Alifater C5-C35 µg/l 58.4 < Bensen µg/l < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 Etylbensen µg/l < < 0.1 < < 0.1 < 0.1 Toluen µg/l < 0.5 < < 0.5 < 0.5 Xylener µg/l < 0.15 < < 0.15 < 0.15 Sum BTEX µg/l i.p. i.p i.p. i.p. Rapport nr

17 Figur 5: Oversikt over prøvetakingspunkter for alle gjennomførte undersøkelser på Peterson Linerboard AS i Moss. Rapport nr

18 3.3.2 Overvann Prøvetaking av overvannsnettet har vært utført i tre runder i På bakgrunn av tilgjengelig ledningsnett og tidligere påvist grunnforurensning, ble det tatt prøver av overvannet i to kummer sentralt på fabrikkområdet (K1 og K3), en prøve av overvannet ved utløp i Mosseelva (E3) og en prøve oppstrøms eiendommen (E1). Kum K1 ble prøvetatt i alle tre rundene, januar, april og oktober, mens kum K3 ble prøvetatt kun i april, da den ikke ble funnet under snøen i januar og var tilnærmet tørr i oktober. Det tidligere prøvetatte overvannsutløpet (E3), ble prøvetatt i april og oktober, men pga. høy vannstand i elven var det usikkert i hvilken grad prøven hadde innblanding av elvevann, og det ble i tillegg tatt en egen prøve av kum E1 oppstrøms fabrikkområdet. Analyseresultatene er sammenstilt og klassifisert etter Miljødirektoratets tilstandsklasser for fjord- og kystfarvann (TA 2229/2007) /3/, og vist i Tabell 6. Prøvepunktene er vist på kart i Figur 5, samt i vedlegg 3. I kum K1 ble det påvist kobber og sink i tilstandsklasse V og bly i tilstandsklasse IV i første prøvetakingsrunde. Disse verdiene var betydelig lavere ved andre runde, og ved tredje runde var det kun kobber som ble påvist i tilstandsklasse IV, mens øvrige tungmetaller var i tilstandsklasse Ieller II. I kum K3 ble det påvist kobber i tilstandsklasse IV, og sink i tilstandsklasse III, mens øvrige tungmetaller var i tilstandsklasse I eller II. Ved utløpet E3 ble det påvist høye kobber- og sinkverdier ved begge prøvetakinger, men også oppstrøms eiendommen var konsentrasjonen av kobber i elvevannet i tilstandsklasse IV. Det ble påvist lave verdier av PAH (under rapporteringsgrensene til laboratoriet) og olje (under PNEC) i alle prøvene, og det ble ikke påvist PCB eller BTEX i noen av prøvene. Rapport nr

19 Tabell 6: Analyseresultater fra prøvetaking av overvann i 2013 sammenlignet med Miljødirektoratets klassifisering av miljøgifter i vann og sediment /3/. Gråmarkerte verdier overskrider PNEC/4/. Analysresultater overvann E1 E3 K1 K3 Analyse/Element Enhet E E E K K K K Arsen µg/l < 1 < 1 < 1 < 0.5 < 1 < 1 < 1 Bly µg/l < < Kadmium µg/l < 0.05 < 0.05 < < 0.05 < 0.05 < 0.05 Kobber µg/l Krom µg/l < < < Kvikksølv µg/l < 0.02 < 0.02 < 0.02 < 0.02 < 0.02 < 0.02 < 0.02 Nikkel µg/l Sink µg/l < Kalsium mg/l Jern mg/l Kalium mg/l Magnesium mg/l Natrium mg/l Aluminium µg/l Barium µg/l Kobolt µg/l Mangan µg/l Molybden µg/l < Vanadium µg/l Acenaften µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 Acenaftylen µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 Antracen µg/l < < 0.01 < 0.01 < 0.01 Dibenso(ah)antracen µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 Fenantren µg/l < 0.02 < 0.02 < 0.02 < 0.02 < 0.02 Fluoranten µg/l < < 0.01 < 0.01 < 0.01 Fluoren µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 Indeno(123cd)pyren µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 Krysen µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 Naftalen µg/l < < 0.03 < 0.03 < 0.03 Pyren µg/l < < < 0.01 Benso(a)antracen µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 Benso(b)fluoranten µg/l < < 0.01 < 0.01 < 0.01 Benso(k)fluoranten µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 Benso(a)pyren µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 Benso(ghi)perylen µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 PAH16 µg/l i.p. 1.1 i.p i.p. PCB 28 µg/l < < < < PCB 52 µg/l < < < < PCB 101 µg/l < < < < < PCB 118 µg/l < < < < < PCB 138 µg/l < < < < < PCB 153 µg/l < < < < < PCB 180 µg/l < < < < < PCB7 µg/l i.p i.p. i.p. i.p. Alifater C5-C6 µg/l < 5 < 5 < 5 < 5 < 5 Alifater > C6-C8 µg/l < 5 < 5 < 5 < 5 < 5 Alifater > C8-C10 µg/l < 5 < 5 < 5 < 5 < 5 Alifater > C10-C12 µg/l < 5 < 5 < 20 < 5 < 20 Alifater > C12-C16 µg/l < < < 20 Alifater > C16-C35 µg/l < < < 120 Alifater C5-C35 µg/l < i.p. 123 i.p. Bensen µg/l < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 Etylbensen µg/l < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 Toluen µg/l < 0.5 < 0.5 < 0.5 < 0.5 < 0.5 Xylener µg/l < 0.15 < 0.15 < 0.15 < 0.15 < 0.15 Sum BTEX µg/l i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. Rapport nr

20 3.3.3 Passive prøvetakere (SPMD) Høsten 2012 ble satt ut 9 passive prøvetakere langs Mosseelven i syd (E1-E5) og kystlinjen i vest (S1-S4). To av prøvetakerne ble satt oppstrøms lokaliteten (E1 og S4) for å gi et mål på antatte "normale" verdier for området. Det ble satt ut SPMDer (analyseres for tungmetaller) i alle prøvepunktene, mens det ble satt ut DGTer (analyseres for organiske miljøgifter) i punkt E1, E2, E3, og E5 i elva og i S2, S3 og S4 i sjøen. Alle prøvetakerne ble plassert i godt strømmende vann, 1/2 under vannoverflaten. E4 var dessverre forsvunnet ved innhenting. Analyseresultatene (gjennomsnittlig innhold per liter vann) er sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser for fjord- og kystfarvann (TA 2229/2007) /3/, og vist i Tabell 7. Prøvepunktene er vist på kart i Figur 5. Selv om flere av prøvetakerne var plassert i ferskvann (Mosseelven), er kriteriene for sjøvann benyttet, siden elven renner ut i sjøen maksimalt 400 m nedstrøms. Det ble registrert gjennomgående høye verdier av kobber og sink i alle prøver (tilstandsklasse IV), og til dels også kadmium og nikkel (tilstandsklasse III). Øvrige tungmetaller ligger i hovedsak i tilstandsklasse I og II. I sjøen er det registrert en markant økning i krom- og nikkelinnholdet ved punkt S3. For øvrig ligger verdiene på samme nivåer eller noe lavere enn i elva. PAH-verdiene er gjennomgående lave (tilstandsklasse I og II) både i elven og i sjøen. Det er registrert en markant økning i mange av verdiene i S2, utenfor fabrikkvannutslippet, men verdiene er fortsatt godt innenfor grensene for tilstandsklasse II. For PCB 7 ligger verdiene betydelig lavere enn grenseverdiene for mulig skadelig effekt (PNEC) for vannlevende organismer. For alifatene klarte ikke laboratoriet å beregne gjennomsnittskonsentrasjonen for de tyngre oljefraksjonene, men de lettere fraksjonene ligger imidlertid langt under grenseverdiene for PNEC. TBT-verdiene ligger under rapporteringsgrensen til laboratoriet, og innenfor grenseverdiene for tilstandsklasse II for alle prøvene. Rapport nr

21 Tabell 7: Analyseresultater fra prøvetaking med passive prøvetakere (SPMD og DGT) i 2012 sammenlignet med Miljødirektoratets klassifisering av miljøgifter i vann og sediment /3/. Analysresultater SPMD E1 E2 E3 E5 S1 S2 S3 S4 Analyse/Element Enhet E1 SPMD E2 SPMD E3 SPMD E5 SPMD S1 SPMD S2 SPMD S3 SPMD S4 SPMD Arsen µg/l Bly µg/l Kadmium µg/l Kobber µg/l Krom µg/l Kvikksølv µg/l < < < < < < Nikkel µg/l Sink µg/l Acenaften µg/l Acenaftylen µg/l < < < Antracen µg/l < < Dibenso(ah)antracen µg/l < < < Fenantren µg/l Fluoranten µg/l Fluoren µg/l < Indeno(123cd)pyren µg/l < < < < Krysen µg/l < < Naftalen µg/l < < < Pyren µg/l Benso(a)antracen µg/l < < Benso(b)fluoranten µg/l Benso(k)fluoranten µg/l Benso(a)pyren µg/l Benso(ghi)perylen µg/l < PAH16 ng/l PCB 28 ng/l PCB 52 ng/l < PCB 101 ng/l PCB 118 ng/l < < < PCB 138 ng/l < < PCB 153 ng/l PCB 180 ng/l < < < 0.01 PCB7 ng/l Alifater > C8-C10 µg/l Alifater > C11-16 µg/l Alifater > C17-24 µg/l TBT µg/l < < < < < < DBT ng/l < 6.2 < 10 < 11 < 7 < 19 < 14 TetraButTin ng/l < < < < < < Rapport nr

22 3.4 Sedimentprøvetaking I 1997 gjennomførte NGI undersøkelser av sedimentene utenfor kaiområdet. Det ble tatt kjerneprøver fra fem punkter i sedimentene. I 2010 gjennomførte Rambøll prøvetaking av bunnsedimenter i Mossesundet på oppdrag fra Moss kommune, og en av prøvene (MS-10) er tatt som en samleprøve fra sedimentene rett utenfor kaiområdet til Peterson Linerboard AS. En annen prøve (MS-9) er tatt ved utløpet av Mosseelva, med delprøver tatt utenfor "Tippen" til Peterson Linerboard AS, og området utenfor Fiskå mølle (syd for elveutløpet). Altså er det prøven MS-10 som er mest representativ for ev. forurensning fra Peterson Linerboard AS. Det ble tatt 4 delprøver innenfor hvert område, som ble slått sammen til en prøve. I 2013 utførte Golder prøvetaking av sedimentene utenfor eiendommen, og det undersøkte området utgjør et areal på ca m 2, og hele det undersøkte området er grunnere enn 20 m. Det ble tatt en blandprøve fra fem stasjoner, hvor hver blandprøve besto av minst fire paralleller. Prøvene var fra det øvre, biologisk aktive laget av sedimentet, fra 0 10 cm. Sedimentene besto hovedsakelig av et topplag med sagflis og bark, og under sandig silt. I flere av punktene var det vanskelig å få opp prøvemateriale, så prøvene består av fra 4 8 paralleller. I en av stasjonene var det et tykt topplag av sagflis og bark, og det var ikke mulig å få opp sediment. Analyseresultatene er sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser for miljøgifter i sedimenter (TA- 2229/2007) /3/ og vist i Tabell 8. Klassifiseringen følger i prinsipp tilstandsklassene på land, men grenseverdiene er basert på økotoksikologiske vurderinger. Prøvepunktene er vist på kart i Figur 5. Resultatene fra 1997 påviste kobber i tilstandsklasse IV i fire av fem prøvepunkter. I to av disse prøvepunktene (3M og 5M) ble det påvist kobber i tilstandsklasse IV ned til hhv. 1,2 m og 1,0 m dyp. I de samme to prøvepunktene ble det påvist bly i hhv. tilstandsklasse IV og III ned til hhv. 1,2 m og 1,0 m dybde. Ellers ble det ikke påvist tungmetaller over tilstandsklasse II i noen av prøvene. Det ble påvist sum PAH 16 i tilstandsklasse III eller IV i alle de fem prøvepunktene. Noen av enkeltforbindelsene er påvist i tilstandsklasse V. Konsentrasjonene er høyere i overflatesedimentene for alle punktene, og i prøvepunkt 3M og 4M er konsentrasjonene redusert fra tilstandsklasse IV til bakgrunnsverdier på hhv. 1,0 m og 0, dyp. Det ble ikke påvist oljeforbindelser i noen av prøvepunktene. Resultatene fra 2010 påviste kobber i tilstandsklasse IV i den prøven som var mest representativ for eiendommen. I prøven tatt delvis sør for elveutløpet (MS9) ble det påvist kvikksølv i tilstandsklasse V, kobber i tilstandsklasse IV og bly i tilstandsklasse III. Utover dette ble det ikke påvist andre tungmetaller over tilstandsklasse II. Av organiske miljøgifter ble det i prøven MS-10 påvist PAH 16 og PCB 7 i tilstandsklasse III, mens det i prøven MS-9 ble påvist PCB 7 i tilstandsklasse III, og PAH 16 og TBT i tilstandsklasse IV. I de siste utførte sedimentundersøkelsene ble det påvist kobber i tilstandsklasse IV i fire av stasjonene. Ellers ble det ikke påvist tungmetaller over tilstandsklasse II i noen av stasjonene. Det ble påvist konsentrasjoner av PAH 16 og flere enkeltforbindelser i tilstandsklasse IV og V i de samme fire stasjonene som kobber. Her ble det også påvist PCB 7 og TBT i tilstandsklasse III til IV. Det påvises olje i alle stasjonene, men Miljødirektoratets har ikke utarbeidet tilstandsklasser for å klassifisere olje i sedimenter. Rapport nr

23 Tabell 8: Analyseresultater fra sedimentprøvetaking i 1997, 2010 og 2013 sammenlignet med Miljødirektoratets klassifisering av miljøgifter i vann og sediment /3/. Analysresultater sediment 1M 2M 3M 4M 5M MS-10 MS-9 Sed.1 Sed.2 Sed.3 Sed.4 Sed.5 (0,0- (0,0- (0,15- (0,0- (1,0- (0,0- (0,1- (0,0- (0,5- Analyse/Element Enhet 0,3m) 0,15m) 0,3) 1,0m) 1,2m) 0,1m) 0,2m) 0,5m) 1,0m) TOC % TS < Tørstoff % Vanninnhold % Kornstørrelse >63 µm % Kornstørrelse <2 µm % Arsen mg/kg TS < 5 < Bly mg/kg TS Kadmium mg/kg TS < < Kobber mg/kg TS Krom mg/kg TS < Kvikksølv mg/kg TS < 0.1 < < < 0.2 < 0.2 < 0.2 Nikkel mg/kg TS < Sink mg/kg TS Acenaften µg/kg TS < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < < Acenaftylen µg/kg TS < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < < 10 < 10 < 10 < 10 Antracen µg/kg TS < < < 10 < Dibenso(ah)antracen µg/kg TS 10 < 10 < < < < Fenantren µg/kg TS < < Fluoranten µg/kg TS < < Fluoren µg/kg TS < < < Indeno(123cd)pyren µg/kg TS < < < Krysen µg/kg TS < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < Naftalen µg/kg TS < < < Pyren µg/kg TS < < Benso(a)antracen µg/kg TS < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < Benso(b)fluoranten µg/kg TS < < Benso(k)fluoranten µg/kg TS < < Benso(a)pyren µg/kg TS < < Benso(ghi)perylen µg/kg TS < < < PAH16 µg/kg TS < < Sum PAH carcinogene µg/kg TS PCB 28 µg/kg TS < PCB 52 µg/kg TS PCB 101 µg/kg TS PCB 118 µg/kg TS PCB 138 µg/kg TS PCB 153 µg/kg TS PCB 180 µg/kg TS PCB7 µg/kg TS Alifater > C10-C12 mg/kg TS 69 < 2 < 2 < 2 4 Alifater > C12-C16 mg/kg TS Alifater > C16-C35 mg/kg TS Alifater > C12-C35 mg/kg TS Alifater >C35-C40 mg/kg TS Alifater >C10-C40 mg/kg TS Alifater C5-C35 mg/kg TS < 110 < 110 < 110 < 110 < 110 < 110 < 110 < 110 < 110 TBT µg/kg TS MBT µg/kg TS < DBT µg/kg TS Rapport nr

24 4.0 KONKLUSJON Analyser fra jordprøvetakingen avdekker hovedsakelig oljerelatert forurensning i grunnen på området til tidligere Peterson Linerboard AS, men det er ikke noe i resultatene fra elv og sjø eller sedimenter som tilsier at det foregår skadelig utlekking av oljekomponenter fra lokaliteten, og det er ikke behov for umiddelbare tiltak knyttet til oljeforurensning på land. Industriaktiviteten på tomta er avviklet, og det foreligger foreløpige planer om utvikling til boligformål. Registrert forurensning på noen deler av eiendommen (hovedsakelig den sørvestre delen av fabrikkområdet og mindre områder på tømmerlageret) er til dels i konflikt med planlagt fremtidig arealbruk, og det må påregnes masseutskiftning i disse delene av eiendommen dersom det skal etableres boliger her. Forurenset masse som fjernes fra tomta må leveres godkjent mottak. Ev. behov for tiltak i sedimentene må vurderes nærmere når endelig arealbruk og reguleringplan for eiendommen er fastsatt. En ev. utfylling av området ut i sjø vil kunne være gunstig med tanke på overdekning av den registrerte forurensningen i sedimentene. Når arealbruken er endelig fastsatt må det utarbeides en tiltaksplan for gravearbeidene, som beskriver hvordan massene skal håndteres for å unngå spredning og eksponering av forurensning. Sortering og prøvetaking for å avgrense registrert forurensning og redusere mengder til deponi kan utføres under utgravingen av området, og må beskrives i tiltaksplanen. Tiltaksplanen skal godkjennes av Moss kommune før gravearbeidene starter opp. Rapport nr

25 5.0 REFERANSER /1/ NGU; Nasjonal løsmassedatabase ( /2/ Miljødirektoratet (2009): Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA-2553/2009. /3/ Miljødirektoratet (2007): Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment, TA-2229/2007. /4/ Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til normverdier for forurenset grunn. Aquateam 2007; rap Rapport nr

26 VEDLEGG 1 DETALJERTE KART OVER ANALYSERESULTATENE FORDELT PÅ DELOMRÅDER (VIST I FIGUR 4) FRA PRØVETAKINGEN I 2001, 2011 OG 2013, SAMMENSTILT MOT MILJØDIREKTORATETS TILSTANDSKLASSER FOR FORURENSET GRUNN (TA-2553/2009) OG VIST MED PRØVETAKINSDYBDER. Rapport nr

27 RMS / Høeg Eiendom Miljødirektoratets tilstandsklasser Ikke analysert ± Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 T19 (2m tot) P1 2 m (3m tot) Klasse 5 Farlig avfall T18 2 m (3m tot) T17 P2 (1m tot) 0.9 m (0.9m tot) T m (1.5m tot) T m (1.3m tot) T m (1.5m tot) T13 3 m (4m tot) P3 (1m tot) T m 1.5 m (3m tot) T m 1.2 m (2.5m tot) 0 50 m

28 RMS / Høeg Eiendom Miljødirektoratets tilstandsklasser Ikke analysert T m 1.2 m (2.5m tot) ± Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 T10 (1m tot) T9 (1m tot) Klasse 5 Farlig avfall T8 1.5 m (1.5m tot) T7 3 m (4m tot) T6 (1m tot) T5 2.5 m (3.5m tot) T4 (1m tot) T3 (1m tot) T2 2 m (3m tot) 0 50 m

29 RMS / Høeg Eiendom Miljødirektoratets tilstandsklasser Ikke analysert Klasse 1 T2 2 m (3m tot) ± Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Farlig avfall P4 (3m tot) T1 2 m (3m tot) P6 (3m tot) P5 (3m tot) M9 1.5 m 2.5 m (4m tot) P16 2 m (4m tot) M16 2 m (2m tot) M m (1.5m tot) P15 2 m (4m tot) P17 2 m (4m tot) 0 50 m

30 RMS / Høeg Eiendom Miljødirektoratets tilstandsklasser Ikke analysert ± Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Farlig avfall M m (0.5m tot) M15 (2m tot) M13 3 m (4m tot) P9 P8 (2m tot) (2m tot) P7 (2m tot) M12 0. (1.1m tot) P11 (3m tot) P10 (2m tot) 0 50 m

31 RMS / Høeg Eiendom Miljødirektoratets tilstandsklasser Ikke analysert ± Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Farlig avfall M m (1.5m tot) P15 2 m (4m tot) P17 2 m (4m tot) M6 2 m (2m tot) M4 0.5 m 0.5 m (2m tot) M5 2.5 m 0.5 m 0.5 m (3.5m tot) P12 3 m (5m tot) P13 M18 M3 1.5 m (1.5m tot) 1.5 m (3m tot) (1.5m tot) M7 0.5 m (1.5m tot) M8 2.5 m 1.5 m (4m tot) P14 (3m tot) M2 1.3 m 0.7 m (2m tot) M11 2 m (2m tot) M1 2 m 0. (2.1m tot) 0 50 m

32 Våre verdier Integritet Vi er ærlige, pålitelige, etiske og troverdige i vårt arbeid og i våre relasjoner. Fremragenhet Vi etterstreber fremragende tekniske løsninger og tjenester for våre kunder og kolleger. Samarbeid Vi er et samarbeidende fellesskap som aktivt deler kunnskap og erfaringer til nytte for våre kunder. Omsorg Vi respekterer og bryr oss om hverandre, kundene, samfunnet og miljøet der vi bor og arbeider. Eierskap Vi er stolte av arbeidet vi utfører for våre kunder, og føler personlig ansvar for selskapets utvikling og fremgang.