Tiltaksplan for gang- og sykkelvei ved nye NSB-skolen

Transkript

1 N o t a t 4 Oppdrag: NSB-skolen, Sundland Dato: 21. juni 2010 Emne: Tiltaksplan for gang- og sykkelvei ved nye NSB-skolen Oppdr.nr.: Til: OKK Entreprenør AS Reier Andre Sønju Kopi: Utarbeidet av: Nadja Andreassen Sign.: na Kontrollert av: Steinar Sæland Sign.: ssæ Godkjent av: Nadja Andreassen Sign.: na Sammendrag: Multiconsult AS er blitt bedt å vurdere grunnen for ev. forurensning langs en planlagt gang- og sykkelvei ved NSB-skolen på Sundland i Drammen. Undersøkelsen viser forurensning i tilstandsklasse 1 til 3 fra 0-1m dyp og tilstandsklasse 1 til 4 i dypere jordlag med fyllmasser på nordre del av området. I følge kommunens gjeldende reguleringsplan vil planlagt gang- og sykkelvei ligge delvis på areal regulert til sentrumsområde, kontor og forretning og delvis på areal regulert som Friluftsområde, park. Utbygging av sykkelvei innenfor sentrumsområde, kontor og forretning vil ikke være i konflikt med Klifs retningslinjer og kan foregå uten nærmere undersøkelser og tiltak, mens på arealet for Friluftsområde, park vil inngrep i grunnen kreve nærmere undersøkelser og ev. tiltak iht. tiltaksplan som må utarbeides og godkjennes. 1. Innledning På eiendommen til ROM Eiendom AS på Sundland i Drammen (gnr/bnr 16/15) skal det etableres ny gang- og sykkelvei (GS-vei) øst for det nye undervisningsbygget til NSB-skolen. Figur 1 viser lokalisering av byggeområdet. Figur 2 viser den planlagte plasseringen av gang- og sykkelvei (grønn linje). Veien er planlagt å legges på terreng med maksimal gravedybde 40 cm, delvis på allerede eksisterende grusvei langs skolebygget. Nordøst for skolen vil veien måtte legges på et område som er fylt opp med jordmasser av ukjent opprinnelse. Trolig er det overskuddsmasser fra annet sted på ROM sitt område. Multiconsult er blitt bedt av OKK Entreprenør AS om å vurdere fyllmassene mht. forurensningsgrad, og om anlegg av GS-veien kan tillates på fyllmassene etter forurensningsforskriften. Hvis tiltak er nødvendig, skal de beskrives. Vurderingene i dette notatet baserer seg på befaring av området , da det også ble tatt prøver av fyllmassene for kjemisk analyse. Figur 1. Sundland, Rom Eiendom AS er markert med gult. Bildet er ment som illustrasjon og er ikke i målstokk. MULTICONSULT AS, Drammen Strømsø Torg 9 Postboks Drammen Tel.: Fax:

2 2. Gjennomførte undersøkelser Ved befaringen ble det med gravemaskin gravd 4 prøvegroper langs den planlagte GS-veien. Figur 2 viser plasseringen av prøvepunktene. Grunnforholdene i prøvegropene ble registrert og det ble tatt jordprøver fra 0-1 m dybde og fra masser dypere enn 1 m ned til naturlig grunn. Feltobservasjonene er beskrevet i vedlagte sjaktprofiler, tegning 1-4. Det ble registrert vanninntrengning til gropene på overgangen mot tette lag av naturlig grunn. Prøvegropene er gravd til 1,5 til ca. 2,5 m dybde. Totalt 10 jordprøver ble analysert av ALS Laboratory Group Norway AS for innhold av utvalgte miljøgifter, dvs. tungmetaller, hydrokarboner (olje), PCB og PAH (tjærestoffer). PG2 PG3 PG1 Planlagt gang- og sykkelvei (GS-vei) Undersøkelsespunkter PG4 Figur 2. Plassering av prøvepunktene og planlagt GSvei i skisse, dvs. ikke i målestokk (kartgrunnlag 3. Grunnforhold og forurensningssituasjonen GS-veien er planlagt øst for den nye NSB-skolen og skal fortsette mot nord med tilknytning til eksisterende sykkelveinett langs Drammenselva. Fra Skogliveien i sør til ca. prøvepunkt PG1 besto overflatelaget av et relativt tynt gress- eller pukklag på naturlig grunn, som består av tørrskorpeleire på denne delen. Fra PG1 og nordover er det registrert et terreng preget tilkjørte jordmasser i hauger. Jordhaugene var dels tett bevokst og jorda hadde ukjent opprinnelse. Mellom jordhaugene ble det registrert betongrester, stein og metallskrap i varierende omfang (jf. figur 3). Det antas at både fyllmassene og materialrestene stammer fra ulike utbyggingsprosjekter på Sundland. Trærne på fyllingsområdet tyder på at massene er eldre enn 10 år. Prøvegravingen bekrefter at massene er svært heterogent sammensatt. Det ble registrert hauger med stein og asfaltrester, askerester, sandige og leirige fyllmasser, jernbanesviller, kabelrester og annet metallskrap. Som dekkmasse lå et ca. 1 m tykt lag med sandige masser. /ssæ 21. juni 2010 Side 2 av 8

3 Fyllmasselaget var ca. 2 m tykt og lå på naturlig grunn av leire/tørrskorpeleire, bortsett fra PG1 der det ble registrert morenemasser Figur 3. Eksempel på overflatelagret restmateriale. Det aktuelle området består i dag av et grønt belte mellom det tidligere industriområdet på Sundland og et boligområde i øst. Utbyggingen GS-veien skal også innebære en overflatisk opprensking i grønnbeltet og anlegg av et parklignende areal langs veien. GS-veien skal først bygges fram til prøvepunktet PG2, og senere utvides mot nord. Ved befaringen 18. mai ble det ikke tatt jordprøver av det nordlige fortsettelsesområdet, men det kan bli aktuelt senere. Resultatene fra de kjemiske analysene av tungmetaller er presentert i tabell 2, mens tabell 3 viser resultatene for olje, PAH (tjærestoffer) og PCB. Benzo(a)pyren er den mest helsefarlige PAH-forbindelsen. De fullstendige analyserapportene er gitt i vedlegg A. Klima- og Forurensningsdirektoratets (Klif) ny veileder for fastsettelse av helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn gjør det enkelt å påpeke forurensningsrisiko og ev. konflikter mellom grunnforurensning og ulike typer arealbruk. Vi sammenligner analyseresultatene med disse tilstandsklassene (jf. tabell 1), som deler jordkvaliteten inn i 5 klasser. Jord som overskrider klasse 5 karakteriseres som farlig avfall.. Tabell 1. Tilstandsklasser (TKL) for jord, beskrivelse av tilstand (Klif, TA 2553). Tilstandsklasse Beskrivelse av tilstand Øvre grense styres av 1 Meget god Normverdi 2 God Helsebaserte akseptkriterier 3 Moderat Helsebaserte akseptkriterier 4 Dårlig Helsebaserte akseptkriterier 5 Svært dårlig Helsebaserte akseptkriterier /ssæ 21. juni 2010 Side 3 av 8

4 Tabell 2. Påviste tungmetallkonsentrasjoner i jord fra trasé for GS-vei på Sundland (mg/kg TS). Konsentrasjoner over normverdien er uthevet. Prøve Dybde Arsen Bly Kadmium Sink Nikkel Krom Kobber Kvikksølv (m) (As) (Pb) (Cd) (Zn) (Ni) (Cr) (Cu) (Hg) PG 1a 0-1 3,7 23 < 0, < 0,2 PG 2a 0-1 6, , < 0,2 PG 3a 0-1 7, , < 0,2 PG 4a , < 0,2 Gjennomsnitt i dekklaget 0-1 m 7, , < 0,2 PG 1b 1-1,7 3,9 38 0, < 0,2 PG 2b 1-1,8 5,2 21 < 0, < 0,2 PG 3b 0,9-1,7 6, , ,31 Gjennomsnitt i fyllmasser > 1 m 5, , ,10 PG 1c 1,7-2 2,0 3,5 < 0,1 8,5 5,2 5,4 5,3 < 0,2 PG 3c 2-2,5 6,3 16,4 < 0, ,24 PG 4b 0,8-1, < 0, < 0,2 Gjennomsnitt i naturlig grunn 5,9 13,3 0, ,08 Bakgrunnsverdi i Norge 0, ,1-1, ,05-0,2 Klifs norm ren jord , Tabell 3. Resultater av olje-, PAH- og PCB-analyser i jord fra trasé for GS-vei på Sundland (mg/kg TS). Konsentrasjoner over normverdien er uthevet. m.d.: mangler data. Dybde Benzen Olje Olje Olje Sum Benzo- Prøve PCB (m) - C 10 C 10 -C 12 C 12 -C 16 C 16 -C 35 PAH 16 (a)pyren PG 1a 0-1 < 10 < 2 < ,0 0,22 < 0,003 PG 2a 0-1 < 10 < 2 < ,4 0,24 < 0,003 PG 3a 0-1 < 10 < 2 < ,8 0,30 < 0,003 PG 4a 0-1 < 10 < 2 < ,2 0,25 0,066 Gjennomsnitt i dekklaget 0-1 m < 10 < 2 < ,18 0,25 0,017 PG 1b 1-1,7 < 10 < 2 < ,9 0,19 < 0,003 PG 2b 1-1,8 < 10 < 2 < ,88 0,06 0,018 PG 3b 0,9-1,7 < 10 < 2 < ,3 0,18 < 0,003 Gjennomsnitt i fyllmasser > 1 m < 10 < 2 < ,7 0,14 0,006 PG 1c 1,7-2 < 10 < 2 < 3 < 10 < 0,01 < 0,01 < 0,003 PG 3c 2-2,5 < 10 < 2 < 3 < 10 < 0,01 < 0,01 < 0,003 PG 4b 0,8-1,4 < 10 < 2 < 3 < 10 < 0,01 < 0,01 < 0,003 Gjennomsnitt i naturlig grunn < 10 < 2 < 3 < 10 < 0,01 < 0,01 < 0,003 Bakgrunnsverdi i Norge m.d. m.d. m.d. 0,005-0,8 0,015-0,16 0,003-0,03 Klifs norm ren jord ,2 0,01 4. Vurdering av forurensningssituasjonen GS-veien skal delvis legges på eksisterende vei som er bygget direkte på naturlig grunn. Vurderingen her konsentrerer seg derfor om det delområdet hvor GS-veien kommer til å ligge oppå opptil 2 m tykke fyllmasselag. /ssæ 21. juni 2010 Side 4 av 8

5 Som beskrevet over ble området bak NSB-skolen brukt som mellomlager eller varig deponi for forskjellige materialrester og overskuddsmasser fra den tidligere virksomheten på verkstedområdet på Sundland. Det er derfor sannsynlig at de jordholdige fyllmassene under dekklaget inneholder avfallsrester som ikke er blitt avdekket i de gravde prøvegropene. Bildene nedenfor gir inntrykk av at massene inneholder forskjellige materialer og objekter. Avfallsmassene ble tildekket med opptil 1 m dekklag. For å beskrive massene er analyseresultatene (jf. tabell 2 og 3) derfor delt inn i dekkemasselag, fyllmasselag og naturlig grunn: Dekklaget, som viser forhøyde verdier for tungmetaller, spesielt bly i TKL 3. Massene tilfredsstiller ellers TKL 1 og 2, dvs. meget god til god jordtilstand. Forurensningsprofilen til dekkemassene i de 4 prøvepunktene er nokså lik, noe som tyder på at massene har samme opprinnelse. Fyllmasselaget, der de uttatte prøvene må ses på som stikkprøver, da massene i jordhaugene ble observert å være svært heterogene. Prøvene er derfor ikke representative for hele fyllmasselaget. Jordprøvene faller inn i TKL 1 og TKL 2, dvs. meget god til god jordkvalitet. Et unntak gjelder funnet av akserester i prøvepunkt PG3. Prøven fra askelaget inneholder forurensning av tungmetaller (spesiell bly, sink og kopper) i TKL 4, dvs. at massene klassifiseres som dårlige. Underliggende naturlig grunn, viser ingen forurensing av tungmetaller, olje, PAH eller PCB. Dvs. at massene må karakteriseres som rene. På nordre del er GS-veien planlagt lagt på toppen av jordhaugene ved at dekklaget jevnes noe ut og det legges eller graves ut for ca. 40 cm bærelag før asfalt. Graving vil derfor utelukkende foregå i øverste del av dekklaget. Arealene til sidene for GS-veien er tenkt opparbeidet til grønnstruktur med plen og busker. 5. Vurdering av anleggsplanene Vurderingene av løsmassenes forurensningstilstand langs den planlagte GS-veien er basert på Klifs nye veileder TA2553/2009, som er utformet med hjemmel i forurensningsforskriften, kap. 2. om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Veilederen setter også opp regler for sammenhengen mellom de helsebaserte tilstandsklassene og arealbruk, hvor det settes strengere krav til forurensningsgrad på følsomme park- og boligområder enn for eksempel på industri- og trafikkarealer. Iht. kommunens gjeldende reguleringsplan vil den planlagte GS-veien ligge langs buffersonen mellom ROMs utbyggingsområde og eksisterende boligområder. Dette området er regulert til Friluftsområde, park, og GS-veien vil på søndre del ligge på områder som kan Klif-veilederen karakteriserer som sent- /ssæ 21. juni 2010 Side 5 av 8

6 rumsområde, kontor og forretning, mens nordre del (med blant annet de undersøkte jordhaugene) vil tilhøre arealbruk Klif definerer å ligge inn under boligområder. Figur 1. Gjeldende reguleringsplan fra 2003 (fra I sentrums-/kontorområder tillates utbygging på jord med tilstandsklasse 3 eller lavere i øverste meter. Dvs. at utbygging av GS-veien sørfra frem til PG1 (dvs. frem til det oppfylte området) kan foregå uten å komme i konflikt med Klifs retningslinjer uten gjennomføring av tiltak. Gravearbeidet må likevel foregå etter visse regler, som er brekrevet i kap. 7 Graveinstruks. Innenfor Klifs definisjon av boligområder aksepteres bare jord med tilstandsklasse 2 eller lavere i øverste meter, mens det aksepteres inntil tilstandklasse 3 i dypere jordlag enn 1 m. GS-veien på nordre del av friluftsområdet vil på grunn av analyseresultatene i de prøvetatte fyllmassene dermed ikke oppfylle kvalitetskravet uten at det gjennomføres tiltak. Tiltak på nordre del må ses i helhet. Kvalitetskravene må oppfylles i traséen for GS-vei, men også til sidene fordi GS-veien representerer et inngrep i område regulert til friluftsformål, der de uttatte prøvene avdekker mistanke om at store mengder fyllmasse i jordhaugene kan inneholde forurensning. Fyllmasseområdet må derfor tilleggsundersøkes for innhold av avfall, typer forurensningskilder og kjemiske sammensetning før det kan foreslås tiltak som grunnlag for anlegg av den planlagte GS-veien. Tilleggsundersøkelsen vil blant annet være viktig for å avgrense forurensningen, slik at tiltakene ikke får et større omfang enn nødvendig. Den må også gi en vurdering av om forurensningen i fyllmassene kan spres til resipient og representere en miljørisiko. Massene kan i så fall ikke bli liggende. 6. Iverksatte arbeider Ved befaring var allerede traséen for GS-vei blitt ryddet for trær og busker og overflatemassene ned til ca. 40 cm dyp blitt gravd opp. Gravemassene hadde blitt transportert til Lindum fyllplass. Etter avtale stoppet OKK arbeidet i fyllmasseområdet i påvente av nærmere avklaringer om forurensningsgrad og ev. behov for tiltak. Det er tiltakshavers ansvar å legge fram en tiltaksplan om dette med /ssæ 21. juni 2010 Side 6 av 8

7 dokumentasjon av forholdene og forslag til håndtering av ev. forurensede masser. Tiltaksplanen skal sendes kommunen som forurensningsmyndighet for godkjenning. Avtalen med OKK er likevel at GS-veien kan bygges ferdig fra sør frem til ca. PG1 (jf. figur 2). På denne strekningen er det blitt tatt ut prøve i ett punkt. Den påviser et tynt lag av lett forurenset jord-/pukklag på naturlig grunn/leire. På grunn av mangelfulldokumentasjon langs traséen planlegges det at gravemassene derfor leveres Lindum fyllplass for godkjent deponering som lett forurenset masse. Utgravingen må skje iht. generelle krav satt opp i kap Graveinstruks Entreprenøren har ansvar for utførelsen av gravearbeidet og for at massehåndteringen gjennomføres iht. tiltaksplanen. 7.1 Utgravingen Det vil normalt ikke være behov for andre forholdsregler ved graving og eventuell mellomlagring av forurensede masser enn overholdelse av følgende generelle krav: All graving i mulig forurensede fyllmasser skal, så langt det er praktisk mulig, foregå tørt. Gravearbeidene skal utføres slik at mulig forurensede masser ikke blandes med rene masser. Alle gravemasser (maks 40 cm gravedybde) leveres godkjent mottak (Lindum fyllplass). Påtreffes tanker eller oljesøl skal utgravingen stoppes umiddelbart og miljøgeolog kontaktes. 7.2 Mellomlagring Gravemassene mellomlagres ev. rett til sides for traséen inntil opplasting for til deponering. Ut fra observerte grunnforhold synes det ikke å være behov for spesielle krav til mellomlagringen. 7.3 Disponering av gravemasser Gravemassene frem til PG1 leveres til Lindum fyllplass for godkjent deponering som lett forurenset masse. Disponeringen av gravemasser fra fyllmasseområdet i nord beskrives for seg selv i egen tiltaksplan. Generelt gjelder følgende: Rene masser (naturlig grunn/leire) kan brukes fritt på ferdig klarerte deler av området, for eksempel til terrengoppfylling. Overskuddsmasser av rene masser kan på samme måte disponeres fritt. Allerede avgravde overskuddsmasser fra fyllmasseområdet leveres til Lindum fyllplass for godkjent deponering som lett forurenset masse. Alle kvanta av leverte forurensede masser skal dokumenteres i ettertid med veiesedler fra deponiet. 7.4 Håndtering av lensevann fra gravegrop Maks gravedybde er ca. 40 cm. Utgravingen forventes dermed å foregå tørt. 7.5 Transport av forurensede masser Ut fra massenes sammensetning er det ikke behov for tildekking av massene under transport eller bruk av tette lastekasser. /ssæ 21. juni 2010 Side 7 av 8

8 7.6 Beredskap Entreprenøren skal ha nødvendig beredskap for å oppdage, stanse, fjerne og begrense virkning av eventuell akutt forurensning som kan oppstå i forbindelse med anleggsarbeidene. Dersom det påtreffes masser med mulig ukjent forurensning eller potensial for forurensningsspredning (f.eks. fri fase olje), eller det oppstår annen usikkerhet til håndtering av gravemassene, skal graving stanses inntil situasjonen er avklart og det er sørget for sikker lagring av massene i container eller på barkseng/plastmembran. 7.7 Sikkerhetsopplegg for personell (HMS) Ved graving i forurensede masser skal god personlig hygiene utøves. Hender og ansikt skal alltid vaskes før spising. Annen tilsølt hud skal også for sikkerhets skyld vaskes. Forøvrig antas det ikke å være behov for spesielle forholdsregler ut fra den forurensning som forventes. Det påpekes likevel at HMS er entreprenørens ansvar. 8. Sluttdokumentasjon Entreprenøren har ansvar for at utførelsen og massehåndteringen gjennomføres iht. tiltaksplanen. Sluttrapport med dokumentasjon av gjennomføring og massehåndtering skal utarbeides av miljøgeolog og sendes kommunen etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Rapporten skal inneholde: Oppgave over utførte tiltaksarbeider Oppgave over disponering av masser som er transportert ut av anleggsområdet, dokumentert med veiesedler fra deponiet. Vedlegg: Tegning 1-4: Sjaktprofiler A: Analyserapport fra ALS /ssæ 21. juni 2010 Side 8 av 8