Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i Småbåthavner. Status

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i Småbåthavner. Status"

Transkript

1 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Ny sjøbunn etter mudring i Småbåthavner. Status mars 2009

2

3 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Rapportnummer: Rapporttittel: Ny sjøbunn etter mudring i Småbåthavnene. Status Dato: 30.mars 2009 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Kontraktreferanse: Oslo Havn KF Jarle Berger 40HAV05 For NGI Prosjektleder: Rapport utarbeidet av: Audun Hauge Silje Nag og Gijs Breedveld Sammendrag Forurensede sedimenter i utvalgte småbåthavner i Oslofjorden har blitt mudret av Secora AS har på vegne av Oslo Havn. Det forurensede topplaget er fjernet med bakgraver med graveskuffe påmontert lokk og fraktet til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven der massene er ført ned til sjøbunnen via lukket rør. Entreprenøren har mudret ned til nivå med underliggende rene leirmasser med overmudring for å forbedre seilingsdypet i småbåthavnene. Denne rapporten gir status etter mudring i følgende småbåthavner: Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet og Hovedøybukta. Tiltaket i Bestumkilen, Frognerkilen og Hovedøybukta har fjernet % av total mengde av de miljøfarlige stoffene som opprinnelig var til stede, med unntak av TBT i Bestumkilen (42%). I Paddehavet har mudringen vært begrenset til en utdypning ved Bekkelaget Båtforening.

4 Sammendrag (forts.) Rapport nr.: Side: 2 / Rev.: 0 Som ofte erfart i mudringsprosjekter er det noe restforurensning på ny sjøbunn. Dette skyldes en kombinasjon av resedimentering av forurenset sediment på den mudrede flaten og en innblanding av forurenset sediment i den rene underliggende leira under mudring. Denne restforurensningen har medført at det ikke er oppnådd tilstandsklasse II for alle forbindelser i alle småbåthavnene. Til tross for tilstedeværelse av restforurensning er det likevel oppnådd god tiltakseffektivitet etter mudringen. Etter mudring er konsentrasjonen av miljøfarlige stoffer i sedimentets overflatesjikt (0 10 cm) redusert med % i Bestumkilen (med unntrak av TBT) og % i Hovedøybukta. I Frognerkilen er konsentrasjonen av miljøfarlige stoffer redusert med 14 65%. HOVEDKONKLUSJON Mudringsarbeidene har gitt en god miljøforbedring i Bestumkilen (med unntak av TBT), og Hovedøybukta. I Frognerkilen har miljøforbedringen også vært betydelig for flere stoffer, mens det i Paddehavet primært sett er gitt en forbedring i seilingsdypet. Tilstandsklasse II er ikke oppnådd for alle forbindelser i småbåthavnene, men arbeidene har gitt en høy tiltakseffektivitet i forhold til mengde forurensning som har blitt fjernet i tre av havnene.

5 Innhold Rapport nr.: Side: 3 / Rev.: 0 1 Innledning 4 2 Bakgrunn 5 3 Sjøbunn før tiltak 5 4 Gjennomføring og oppfølging av mudringsarbeidene 7 5 Kvalitet på ny sjøbunn etter mudring Bestumkilen Frognerkilen Paddehavet Hovedøybukta 14 6 Håndtering av restforurensning 16 7 Miljøforbedring og tiltakseffektivitet Endring i konsentrasjoner på sjøbunnen Endret mengde forurensning i sjøbunnen 19 8 Oppsummering 21 9 Konklusjon Kildehenvisninger 23 Kontroll- og referanseside

6 Side: 4 / Rev.: 0 1 Innledning Oslo Havn KF har gjennomført tiltak mot forurensede havnesedimenter i perioden Arbeidene er utført etter anbefalinger i Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo Havnedistrikt (Oslo kommune 2005). Figur 1 presenterer plankart for tiltakene pr Figur 1 Plankart for helhetlig tiltak. Tiltaksarbeidene omtalt i denne rapporten omfatter mudring av forurensede sedimenter i følgende småbåthavner: Bestumkilen Frognerkilen Paddehavet Hovedøybukta Mudringsarealene er merket med gult i figur 1. Mudring i Hovedøybukta ble først innlemmet i oppryddingsplanene etter undersøkelser i 2006, og er derfor ikke vist på det opprinnelige plankartet. Mudrede masser er transportert til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven der de er nedført via lukket rør til sjøbunnen. Denne rapporten gir status etter mudring i småbåthavnene som inngår i Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo Havnedistrikt (Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet og Hovedøybukta).

7 Side: 5 / Rev.: 0 2 Bakgrunn Sjøsedimentene er historisk tilført forurensning som tungmetaller, tjæreforbindelser (PAH), olje, syntetisk framstilte klorerte bifenyler (PCB) og organiske tinnforbindelser (TBT) fra trafikk, industrikilder på land, skipsverft / slipp, kloakkutslipp og bunnstoff på småbåter og skip. De ulike forbindelsene er ujevnt fordelt i sedimentene som følge av bruk og utfasing gjennom de siste hundre årene. Som følge av kildekontroll og utfasing av industriell aktivitet foreligger de fleste forbindelsene i lavere konsentrasjoner i sedimentenes toppsjikt. TBT er imidlertid en forbindelse som fortsatt påtreffes i høyeste konsentrasjon i toppsjiktet. Dette skyldes at forbindelsen ble tatt i bruk på 70- tallet, og at utfasing og forbud mot bruk av stoffet er av såpass ny dato at forbindelsen fortsatt er i omløp i miljøet. Materialet som sedimenterer i havneområdene i dag har et så lavt forurensningsnivå at en miljøopprydding av sedimentene vil gi en varig positiv miljøgevinst. Det er imidlertid fortsatt tilførsel av forurensning fra diffuse kilder som urban avrenning og langtransportert forurensing. Dette medfører at ferskt tilført materiale som utgjør morgendagens sediment, vil inneholde et visst nivå av forurensning. 3 Sjøbunn før tiltak Havnesedimentene i Oslo Havn er opp gjennom årene tilført forurensning. Forurensningene er avsatt i lag som gjenspeiler perioder med bruk av forbindelsene. Dette gir en sedimentprofil som ikke er homogen med hensyn på konsentrasjon av forbindelsene. I Bjørvika har omfattende undersøkelser vist at PAH nivåene var svært høye tidlig i industrialiseringen. Høye PAH nivåer er forårsaket av at mye av industrien for 100 år siden var avhengig av kull som energikilde (NGI, 2008). Nivået av PCB-bruk økte derimot først på 50-tallet, mens bruk av TBT er fra enda nyere dato. For å angi hvilket forurensningsnivå det var i sedimentene i småbåthavnene før det ble igangsatt tiltak er det samlet sedimentkvalitetsdata fra flere kilder. Tabell 1 oppsummerer kildene som er benyttet. Resultatene er presentert separat for de fire småbåthavnene i tabell 2-5.

8 Side: 6 / Rev.: 0 Tabell 1 Referanse Oversikt over litteraturkilder for sedimentkvalitet før tiltak Undersøkelse gjennomført Metode Aquateam Beeker 2008 (2008) kjerneprøvetaker NGI Kjerneprøvetaker og 2005 (2007) stempelprøvetaker NGI 2005 Stor kjerneprøvetaker (2005) NIVA Enkel kjerneprøvetaker 1995 (1995) og Ekman-grabb HAV (2005a, 2005b) ¹ Nivå som er gitt i tabell 2 Tabell 2 Analysert nivå¹ Hele det visuelt forurensede laget Hele det visuelt forurensede laget Hele det visuelt forurensede laget Overflatesediment (0-13,5 cm) Litteraturstudie som grunnlag for angitte gjennomsnittkonsentrasjoner for miljøgifter i tiltaksområdene. Brukt både ved søknad om tillatelse til mudring og søknad om tillatelse om etablering av dypvannsdeponi. Sedimentkvalitet Bestumkilen før tiltak. Konsentrasjonen som er angitt er gjennomsnittskonsentrasjon for den enkelte undersøkelsen. Referanse Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT n Benevning mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg - NGI (2007) 1,8 2,3 98 2, NGI (2005) 4,3 3, , NIVA (1995) 3,4 2, Veid gjennomsnitt 3,2 2, , HAV (2005a, 2005b) 1 7,23 4, , Verdier for gjennomsnitt av hele havneområdet. Dette er benyttet i søknad om tillatelse til mudring og tillatelse til etablering av dypvannsdeponi. Tabell 3 Sedimentkvalitet Frognerkilen før tiltak. Konsentrasjonen som er angitt er gjennomsnittskonsentrasjon for den enkelte undersøkelsen. Referanse Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT n Benevning mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg - NGI (2007) 5,5 1, , NGI (2005) 11,4 7, , Veid gjennomsnitt 8,5 4, , HAV (2005a, 2005b) 1 7,23 4, , Verdier for gjennomsnitt av hele havneområdet. Dette er benyttet i søknad om tillatelse til mudring og tillatelse til etablering av dypvannsdeponi.

9 Side: 7 / Rev.: 0 Tabell 4 Sedimentkvalitet Paddehavet før tiltak. Konsentrasjonen som er angitt er gjennomsnittskonsentrasjon for den enkelte undersøkelsen Referanse Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT n Benevning mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg - NGI (2005) 1,5 1,2 73 2, NIVA (1995) 26,8 3, Veid gjennomsnitt 5,7 1, , HAV (2005a, 2005b) 1 7,23 4, , Verdier for gjennomsnitt av hele havneområdet. Dette er benyttet i søknad om tillatelse til mudring og tillatelse til etablering av dypvannsdeponi. Tabell 5 Sedimentkvalitet Hovedøybukta før tiltak. Konsentrasjonen som er angitt er gjennomsnittskonsentrasjon for den enkelte undersøkelsen Referanse Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT n Benevning mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg - Aquateam (2008) 2,4 4, , NGI (2007) 5,5 4, , Veid gjennomsnitt 2,9 4, , HAV (2005a, 2005b) 1 7,23 4, , Verdier for gjennomsnitt av hele havneområdet. Dette er benyttet i søknad om tillatelse til mudring og tillatelse til etablering av dypvannsdeponi. 4 Gjennomføring og oppfølging av mudringsarbeidene Oslo Havn KF har engasjert Secora AS til å gjennomføre mudringsarbeidene i havnesedimentene. Entreprenøren har i småbåthavner benyttet mudringsfartøyet Transport 048 som er satt opp med gravemaskin med skuffe påmontert lokk for å minimere oppvirvling under arbeidene. Maskinen er påmontert et system som angir eksakt dybde det graves til og hvilke områder som er mudret. Mudringsmassene er overført til transportlekter for transport ut til dypvannsdeponiet. For ytterligere beskrivelse av mudringsmetoden henvises det til NGI (2007b) og HAV (2007a). All påkrevd oppfølging av mudringsarbeidene gitt i SFTs tillatelse er gitt i kontrollplanen (HAV, 2007b). I kontrollplanens punkt C 2.4 er det beskrevet gjeldende krav til dokumentasjon og oppfølging av mudringsarbeidene. Secora AS engasjerte Rambøll Norge AS til å utføre den prøvetaking, dokumentasjon og oppfølging som er gitt i kontrollplanen. Rambøll har presentert dette

10 Side: 8 / Rev.: 0 materialet samlet i rapporten Secora AS Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn. Sluttrapport miljøkontroll etter mudring. (Rambøll, 2009). 5 Kvalitet på ny sjøbunn etter mudring Rambøll (2009) presenterer resultatene fra ny sjøbunn etter mudring i detalj. Det ble tatt kjerneprøver av ny sjøbunn etter at mudringen i et delområdene var gjennomført. Fra noen delområder er prøvene hentet med grabb. De fleste prøvene som er sendt til kjemisk analyse består av to prøver, 0-10 cm prøve og prøve av 10 cm av underliggende materiale der det løste, resedimenterte topplaget er fjernet. I denne rapporten er bare data for overflatesedimenter 0-10 cm brukt for å vurdere effekten av tiltaket. En statistisk sammenstilling av resultatene fra kjemisk analyse av prøver av det øverste 0-10 cm topplaget (inkludert evt. løst, resedimentert materiale) fra Rambøll (2009) for småbåthavnene er angitt i påfølgende underkapitler. I tabellene er det angitt antall observasjoner (n) samt gjennomsnittsverdi, og 25, 50 (median), 75 og 90 persentil. Laveste og høyeste observasjon (minimum og maksimum) er også angitt. 5.1 Bestumkilen I Bestumkilen ble det mudret m 3 sedimenter over et areal på m 2. Mudringen ble utført i tidsperioden uke 32, 2007 til uke En statistisk sammenstilling av miljøgifter i sedimentene etter mudring er gitt i tabell 6 og 7. Tabell 6 Statistisk oppsummering av kvalitet på sjøbunn i Bestumkilen etter mudring. Konsentrasjon av tungmetaller. As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn mg/kg ts n Gjennomsnitt 5,8 45 0, , minimum 3,4 13 0, , persentil 3,6 21 0, , median 4,1 35 0, , persentil 6,0 52 1, , persentil 10,9 78 1, , maksimum 13, , ,

11 Side: 9 / Rev.: 0 Tabell 7 Statistisk oppsummering av kvalitet på sjøbunn i Bestumkilen etter mudring, organiske stoffer. THC BaP PAH PCB PCB x 2 TBT mg/kg ts µg/kg ts n Gjennomsnitt 966 0,25 5,9 0,1279 0, minimum 60 0,02 0,4 0,0119 0, persentil 192 0,08 0,8 0,0162 0, median 530 0,10 1,3 0,0235 0, persentil ,29 4,9 0,0703 0, persentil ,75 16,4 0,3167 0, maksimum ,76 29,0 0,7518 1, I tabell 8 og 9 er kvaliteten på sjøbunn oppgitt som tilstandsklasser. Det er gitt klassifisering etter både ny og gammel veileder (SFT, 1997 og SFT, 2007). Klassene er gitt etter den statistiske oppsummeringen presentert i tabell 6 og 7. Tabell 8 Klassifisering av kvalitet på sjøbunn i Bestumkilen etter mudring, tungmetaller. As¹ / ² Pb¹ / ² Cd¹ / ² Cu¹ / ² Cr¹ / ² Hg¹ / ² Ni¹ / ² Zn¹ / ² Gjennomsnitt I/I II/II II/II II/III I/I II/II I/I II/II median I/I II/II II/II II/III I/I II/II I/I II/II 75 persentil I/I II/II III/II II/IV I/I III/III I/I II/II 90 persentil I/I II/II III/II II/IV I/I III/IV I/I II/III maks I/I III/IV III/II III/IV I/I III/V II/II II/III ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Tabell 9 Klassifisering av kvalitet på sjøbunn i Bestumkilen etter mudring, organiske stoffer. BaP¹ / ² PAH¹ / ² PCB² PCB x 2¹ TBT² Gjennomsnitt IV/II III III III V median III/II III III III V 75 persentil IV/II III III IV V 90 persentil V/III IV IV V V maks V/III V IV V V ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Oppsummert viser resultatene etter mudring i Bestumkilen at sedimentkvaliteten basert på median konsentrasjon klassifiseres som følger:

12 Side: 10 / Rev.: 0 Etter SFT (1997): Tungmetallene As, Cr og Ni foreligger i tilstandsklasse I Tungmetallene Pb, Cd, Cu, Hg og Zn foreligger i tilstandsklasse II PAH komponenten benso(a)pyren (BaP), PAH og PCB foreligger i klasse III TBT foreligger i klasse V Etter SFT (2007) Tungmetallene As, Cr og Ni foreligger i tilstandsklasse I Tungmetallene Pb, Cd, Hg og Zn, samt BaP foreligger i tilstandsklasse II Tungmetallet Cu, samt PCB og PAH foreligger i klasse III TBT foreligger i klasse V 5.2 Frognerkilen I Frognerkilen ble det mudret m 3 sedimenter over et areal på m 2. Mudringen ble utført i tidsperioden april til mai En statistisk sammenstilling av miljøgifter i sedimentene etter mudring er gitt i tabell 10 og 11. Tabell 10 Statistisk oppsummering av kvalitet på sjøbunn i Frognerkilen etter mudring. Konsentrasjon av tungmetaller. As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn mg/kg ts n Gjennomsnitt , , minimum , , persentil , , median , , persentil , , persentil , , maksimum , ,

13 Side: 11 / Rev.: 0 Tabell 11 Statistisk oppsummering av kvalitet på sjøbunn i Frognerkilen etter mudring, organiske stoffer. THC BaP PAH PCB PCB x 2 TBT mg/kg ts µg/kg ts n Gjennomsnitt ,44 7,5 0,21 0, minimum 660 0,37 5,3 0,09 0, persentil ,41 6,6 0,13 0, median ,44 7,9 0,17 0, persentil ,48 8,6 0,27 0, persentil ,50 9,0 0,33 0, maksimum ,51 9,3 0,37 0, I tabell 12 og 13 er kvaliteten på sjøbunn oppgitt som tilstandsklasser. Det er gitt klassifisering etter både ny og gammel veileder (SFT, 1997 og SFT, 2007). Klassene er gitt etter den statistiske oppsummeringen presentert i tabell 10 og 11. Tabell 12 Klassifisering av kvalitet på sjøbunn i Frognerkilen etter mudring, tungmetaller. As¹ / ² Pb¹ / ² Cd¹ / ² Cu¹ / ² Cr¹ / ² Hg¹ / ² Ni¹ / ² Zn¹ / ² Gjennomsnitt I/I II/III III/III III/IV I/I III/V II/II II/III median I/I III/IV III/III III/IV I/I III/V II/II II/III 75 persentil I/I III/IV III/III III/V I/I IV/V II/II II/IV 90 persentil I/I III/IV III/III III/V I/I IV/V II/II II/IV maks I/I III/IV III/III III/V I/I IV/V II/II III/IV ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Tabell 13 Klassifisering av kvalitet på sjøbunn i Frognerkilen etter mudring, organiske stoffer. BaP¹ / ² PAH¹ / ² PCB² PCB x 2¹ TBT² Gjennomsnitt IV/III IV IV V V median IV/III IV III V V 75 persentil IV/III IV IV V V 90 persentil IV/III IV IV V V maks V/III IV IV V V ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Oppsummert viser resultatene etter mudring i Frognerkilen at sedimentkvaliteten basert på median konsentrasjon klassifiseres som følger: Etter SFT (1997):

14 Side: 12 / Rev.: 0 Tungmetallene As og Cr foreligger i tilstandsklasse I Tungmetallet Ni og Zn foreligger i tilstandsklasse II Tungmetallene Pb, Cd, Cu og Hg foreligger i tistandsklasse III BaP og sum PAH foreligger i tilstandsklasse IV TBT og PCB foreligger i tilstandsklasse V Etter SFT (2007) Tungmetallene As og Cr foreligger i tilstandsklasse I Tungmetallene Ni foreligger i tilstandsklasse II Tungmetallet Cd og Zn, samt PCB og BaP foreligger i klasse III Tungmetallene Pb og Cu, samt PAH foreligger i tilstandsklasse IV Tungmetallet Hg, samt TBT foreligger i klasse V 5.3 Paddehavet I Paddehavet ble det bare gjennomført en svært begrenset mudring for å øke seilingsdybde og hindre oppvirvling av forurenset bunnslam. Mudringen ble utført fra påske og frem til mai En statistisk sammenstilling av miljøgifter i sedimentene etter mudring er gitt i tabell 14 og 15. Tabell 14 Statistisk oppsummering av kvalitet på sjøbunn i Paddehavet etter mudring. Konsentrasjon av tungmetaller. As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn mg/kg ts n Gjennomsnitt , , minimum , , persentil , , median , , persentil , , persentil , , maksimum , ,

15 Side: 13 / Rev.: 0 Tabell 15 Statistisk oppsummering av kvalitet på sjøbunn i Paddehavet etter mudring, organiske stoffer. THC BaP PAH PCB PCB x 2 TBT mg/kg ts µg/kg ts n Gjennomsnitt 322 1, ,10 0, minimum 20 0,04 0,3 0,00 0, persentil 140 0,50 6,3 0,06 0, median 290 0,64 7,6 0,06 0, persentil 550 0, ,10 0, persentil 586 3, ,20 0, maksimum 610 5, ,26 0, I tabell 16 og 17 er kvaliteten på sjøbunn oppgitt som tilstandsklasser. Det er gitt klassifisering etter både ny og gammel veileder (SFT, 1997 og SFT, 2007). Klassene er gitt etter den statistiske oppsummeringen presentert i tabell 14 og 15. Tabell 16 Klassifisering av kvalitet på sjøbunn i Paddehavet etter mudring, tungmetaller. As¹ / ² Pb¹ / ² Cd¹ / ² Cu¹ / ² Cr¹ / ² Hg¹ / ² Ni¹ / ² Zn¹ / ² Gjennomsnitt I/I III/IV III/II II/IV I/I III/V II/II II/III median I/I II/IV III/II II/IV I/I III/IV II/II II/III 75 persentil I/I II/IV III/II II/IV I/I IV/V II/II II/III 90 persentil I/I III/IV III/II III/IV I/I IV/V II/II II/IV maks I/I III/IV III/II III/V I/I IV/V II/II II/IV ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Tabell 17 Klassifisering av kvalitet på sjøbunn i Paddehavet etter mudring, organiske stoffer. BaP¹ / ² PAH¹ / ² PCB² PCB x 2¹ TBT² Gjennomsnitt V/IV IV III IV V median V/III IV III IV V 75 persentil V/IV IV III IV V 90 persentil V/IV V IV V V maks V/V V IV V V ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Oppsummert viser resultatene etter mudring i Paddehavet at sedimentkvaliteten basert på median konsentrasjon klassifiseres som følger:

16 Side: 14 / Rev.: 0 Etter SFT (1997): Tungmetallene As og Cr foreligger i tilstandsklasse I Tungmetallene Pb, Cu, Ni og Zn foreligger i tilstandsklasse II Tungmetallene Cd og Hg foreligger i tistandsklasse III PAH og PCB foreligger i tilstandsklasse IV BaP og TBT foreligger i tilstandsklasse V Etter SFT (2007) Tungmetallene As og Cr foreligger i tilstandsklasse I Tungmetallene Cd og Ni foreligger i tilstandsklasse II Tungmetallet Zn, samt BaP og PCB foreligger i klasse III Tungmetallene Pb, Cu og Hg samt PAH foreligger i klasse IV TBT foreligger i klasse V 5.4 Hovedøybukta I Hovedøybukta ble det mudret m 3 sedimenter over et areal på m 2. Mudringen ble utført i løpet av sommeren En statistisk sammenstilling av miljøgifter i sedimentene etter mudring er gitt i tabell 16 og 17. Tabell 16 Statistisk oppsummering av kvalitet på sjøbunn i Hovedøybukta etter mudring. Konsentrasjon av tungmetaller. As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn mg/kg ts n Gjennomsnitt , , minimum 3,5 17 0, , persentil 4,5 30 0, , median 6,0 37 0, , persentil 11,1 62 1, , persentil , , maksimum , ,

17 Side: 15 / Rev.: 0 Tabell 17 Statistisk oppsummering av kvalitet på sjøbunn i Hovedøybukta etter mudring, organiske stoffer. THC BaP PAH PCB PCB x 2 TBT mg/kg ts µg/kg ts n Gjennomsnitt 542 0,45 6,0 0,0536 0, minimum 150 0,09 1,1 0,0245 0, persentil 343 0,21 2,5 0,0325 0, median 435 0,39 4,2 0,0445 0, persentil 540 0,60 8,9 0,0649 0, persentil 864 0,73 10,7 0,0766 0, maksimum ,20 22,0 0,1369 0, I tabell 18 og 19 er kvaliteten på sjøbunn oppgitt som tilstandsklasser. Det er gitt klassifisering etter både ny og gammel veileder (SFT, 1997 og SFT, 2007). Klassene er gitt etter den statistiske oppsummeringen presentert i tabell 16 og 17. Tabell 18 Klassifisering av kvalitet på sjøbunn i Hovedøybukta etter mudring, tungmetaller. As¹ / ² Pb¹ / ² Cd¹ / ² Cu¹ / ² Cr¹ / ² Hg¹ / ² Ni¹ / ² Zn¹ / ² Gjennomsnitt I/I II/II II/II II/IV I/I II/II I/I II/II median I/I II/II II/II II/III I/I II/II I/I II/II 75 persentil I/I II/II III/II II/IV I/I III/III II/II II/II 90 persentil I/I II/II III/II II/IV I/I III/IV II/II II/II maks I/I III/IV III/II II/IV I/I III/IV II/II II/II ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Tabell 19 Klassifisering av kvalitet på sjøbunn i Hovedøybukta etter mudring, organiske stoffer. BaP¹ / ² PAH¹ / ² PCB² PCB x 2¹ TBT² Gjennomsnitt IV/III IV III IV IV median IV/II III III III IV 75 persentil V/III IV III IV V 90 persentil V/III IV III IV V maks V/IV V III IV V ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Oppsummert viser resultatene etter mudring i Hovedøybukta at sedimentkvaliteten basert på median konsentrasjon klassifiseres som følger:

18 Side: 16 / Rev.: 0 Etter SFT (1997): Tungmetallene As, Cr og Ni foreligger i tilstandsklasse I Tungmetallene Pb, Cd, Cu, Hg og Zn foreligger i tilstandsklasse II PAH og PCB foreligger i tilstandsklasse III BaP og TBT foreligger i tilstandsklasse IV Etter SFT (2007) Tungmetallene As, Cr og Ni foreligger i tilstandsklasse I Tungmetallene Pb, Cd, Hg og Zn, samt BaP foreligger i tilstandsklasse II Tungmetallet Cu, samt PAH og PCB foreligger i tilstandsklasse III TBT foreligger i tilstandsklasse IV 6 Håndtering av restforurensning Etter mudring i Småbåthavnene ble det påvist et forurenset topplag på den nye sjøbunnen. Dette er også veldokumentert fra en rekke internasjonale prosjekter (Gustavson, 2008). Dette skyldes flere mekanismer: 1. Suspenderte masser resedimenterer på det mudrede arealet og danner et lag av løst materiale 2. Mudringsgrabben/skuffen gir en mekanisk blanding av forurenset masse og underliggende sjøbunn 3. Masser fra nærliggende arealer sklir tilbake til det mudrede området 4. Sedimenter fra naboarealer transporterers inn i området som er mudret som følge av bl.a. propelloppvirvling eller andre pågående anleggsarbeider. 5. Naturlig sedimenterende materiale kan inneholde et forhøyet nivå av forurensning. Prosessene som i hovedsak påvirker kvaliteten på sjøbunn etter mudring er overnevnte 1-4. Prosessene nevnt i punkt 4-5 vil være styrende for sedimentkvaliteten på lengre sikt, der pkt. 5 er den viktigste. De observasjonene av ny sjøbunn etter mudring som er beskrevet i Rambøll (2009) viser sammen med resultatene fra kjemisk analyse at det i de aller fleste delrutene er påtruffet et toppsjikt av løse, resedimenterte sedimenter. Tykkelsen på dette laget er oppgitt av Rambøll å være observert i variasjon 0 13 cm. En oversikt over tykkelsen på resedimentert sediment i de ulike småbåthavnene er gitt i tabell 20.

19 Side: 17 / Rev.: 0 Tabell 20 Tykkelse på resedimentert lag i småbåthavnene Parameter Bestumkilen Frognerkilen Paddehavet 1 Hovedøya cm Gjennomsnitt 3,0 7-1,9 Median 2,3 8-1,8 Min Maks Det er ikke rapportert tykkelse på resedimentert lag i Paddehavet. I henhold til SFTs tillatelse har Rambøll også tatt kjemisk analyse av materialet under det løse, resedimenterte topplaget. Det er tatt ut prøver av 10 cm lengde og resultatene fra kjemisk analyse av dette laget viser at konsentrasjonen av flere metaller og organiske forbindelser er høyere enn det som normalt påtreffes i visuelt ren underliggende leire. Beskrivelsen av prøvematerialet underbygger at dette laget består av masser som i varierende grad er en sammenblanding av forurenset sediment og underliggende rene masser. Tykkelsen på dette laget er ikke kvantifisert i Rambøll (2009) men ser ut til å variere i mektighet (0 til >10 cm). Dannelsen av dette blandlaget skjer mest sannsynlig ved overnevnte mekanisme 2 og 3. For å øke tiltakseffektiviteten av mudringsarbeidene i enkelte områder kan følgende tiltak vurderes: Ytterligere mudring Tildekking med rene masser Naturlig restitusjon ved tilførsel (naturlig sedimentasjon) av rene sedimenter Det er usikkert om ytterligere mudring av masse vil gi en tilstrekkelig forbedring i forhold til kostnadene (kost-nytte verdi). Eventuell ytterligere mudring må foretas i flere runder med overmudring fordi topplaget med forurensningsholdig materiale er løst, og kan skyves til side i stedet for å bli hentet opp med grabben under mudring. Generelt er det mest effektive tiltaket mot restforurensning etter mudring tildekking i mudringsområdet med rene masser, noe som bl.a. er vist i rapportene for Bjørvika og Pipervika (NGI 2008 og NGI, 2009). Tilgjengelighet av egnede tildekkingsmasser og andre anleggstekniske forhold vil være dimensjonerende for det areal det er mulig å behandle. I områder med relativt liten sedimentasjon fra elver (sedimentasjonen i dette området er noen millimeter pr. år) vil naturlig restituering ha en lang tidshorisont. Det er kvaliteten på naturlig sedimenterende materiale som vil være bestemmende for sedimentkvaliteten i tiltaksområdet i tiden etter avsluttet tiltak. Nær byer og tettsteder vil imidlertid overvann ha et viktig bidrag til vann og sedimentkvaliteten i fjorden.

20 Side: 18 / Rev.: 0 7 Miljøforbedring og tiltakseffektivitet 7.1 Endring i konsentrasjoner på sjøbunnen Tiltakseffektivitet basert på endring i sedimentkonsentrasjonene i toppsjiktet av sedimentene er angitt i tabell Resultater fra prøver tatt etter mudring er sammenliknet med veid gjennomsnitt av konsentrasjonen i sedimentene før mudring. Resultatene etter mudring varierer noe for de ulike småbåthavnene. Spesielt skiller Paddehavet seg ut, der det har vært liten eller ingen forbedring etter mudring. Årsaken til dette er at det kun ble mudret et svært begrenset område ved Bekkelaget Båtforenings småbåthavn. Transport av forurensning fra større tilgrensende områder til det lille mudrede området vil på sikt føre til at tiltaket har hatt minimal miljøeffekt bortsett fra et større seilingsdyp. Resultater fra Paddehavet er derfor ikke inkludert i dette og påfølgende underkapittel. Tabell 21 Tiltakseffektivitet basert på median faststoffkonsentrasjon i toppsjiktet av sedimentene ( 0-10 cm). Bestumkilen Bestumkilen Stoff Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT Benevning mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg Konsentrasjon Før mudring 3,2 2, , Etter mudring 0,37 0, , Klassifisering 1/2 Før mudring IV/V III/III III/IV III III V Etter mudring II/II II/II II/II II III V Forbedring Etter mudring 89 % 69 % 74 % 71 % 86 % Ingen forbedring ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Etter mudring i Bestumkilen oppnås en forbedring på % for metaller og % for organiske forbindelser, med unntak av for TBT der det ikke ble registrert noen forbedring.

21 Side: 19 / Rev.: 0 Tabell 22 Tiltakseffektivitet basert på median faststoffkonsentrasjon i toppsjiktet av sedimentene ( 0-10 cm). Frognerkilen Frognerkilen Stoff Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT Benevning mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg Konsentrasjon Før mudring 8,5 4, , Etter mudring 3,0 3, , Klassifisering 1/2 Før mudring V/V III/III III/IV IV IV V Etter mudring III/V III/III III/IV IV III V Forbedring Etter mudring 65 % 32 % 41 % 14 % 44 % 15 % ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Etter mudring i Frognerkilen oppnås en forbedring på % for metaller og % for organiske forbindelser. Tabell 23 Tiltakseffektivitet basert på median faststoffkonsentrasjon i toppsjiktet av sedimentene ( 0-10 cm). Hovedøybukta Hovedøybukta Stoff Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT Benevning mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg Konsentrasjon Før mudring 2,9 4, , Etter mudring 0,44 0, , Klassifisering 1/2 Før mudring III/V III/III III/IV IV III V Etter mudring II/II II/II II/II III III IV Forbedring Etter mudring 85 % 85 % 81 % 75 % 74 % 81 % ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Etter mudring i Hovedøybukta oppnås en forbedring på % for metaller og % for organiske forbindelser. 7.2 Endret mengde forurensning i sjøbunnen Tykkelse av slamsjiktet i småbåthavnene ble kartlagt i 2005 (NGI, 2005) og 2008 (Aquateam, 2008). Basert på resultatene ble det estimert en gjennomsnittlig lagtykkelse av slamlaget samt en total mengde slam over et bestemt areal. I beregningene er det brukt et tørrstoffinnhold på 50 % og en egenvekt på 1,46 tonn/m 3. Ved en gjennomsnittlig konsentrasjon for det

22 Side: 20 / Rev.: 0 forurensede laget som angitt i tabell 24 26, kan mengde forurensning estimeres. Før-konsentrasjonen baserer seg på undersøkelser fra 2005 og nyere, der hele slamlaget, og ikke bare toppsjiktet er analysert. Etter mudringen antas konservativt at det ligger en gjennomsnittlig lagtykkelse på 10 cm igjen med en konsentrasjon som angitt i tabell Tabell 24 Tiltakseffektivitet basert på mengde forurensning fjernet fra sjøbunnen. Basert på mudring av m 3 i Bestumkilen. Aktivitet Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT Konsentrasjon mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg Før tiltak 3,2 2, , Etter mudring 0,37 0, , Naturlig bakgrunn 0,1 0, ,60 7,0 1,0 Mengde kg kg kg kg kg kg Før tiltak ,2 3,0 Etter mudring 2,1 3,8 17 5,6 0,13 1,7 Tiltakseffektivitet Etter mudring 97 % 92 % 99 % 93 % 96 % 42 % Resultatene viser at 42 til 99 % av mengde forurensning som var lagret i sjøbunnen i Bestumkilen har blitt fjernet som følge av det gjennomførte tiltaket. Tabell 25 Tiltakseffektivitet basert på mengde forurensning fjernet fra sjøbunnen. Basert på mudring av m 3 i Frognerkilen. Aktivitet Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT Konsentrasjon mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg Før tiltak 8,5 4, , Etter mudring 3,0 3, , Naturlig bakgrunn 0,1 0, ,60 7,0 1,0 Mengde kg kg kg kg kg kg Før tiltak ,4 2,2 Etter mudring 6,22 6,10 208,18 15,67 0,34 0,49 Tiltakseffektivitet Etter mudring 91 % 83 % 86 % 78 % 86 % 78 % Resultatene viser at 78 til 91 % av mengde forurensning som var lagret i sjøbunnen i Frognerkilen har blitt fjernet som følge av det gjennomførte tiltaket.

23 Tabell 26 Tiltakseffektivitet basert på mengde forurensning fjernet fra sjøbunnen. Basert på mudring av m 3 i Hovedøybukta. Aktivitet Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT Konsentrasjon mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg Før tiltak 2,9 4, , Etter mudring 0,44 0, , Naturlig bakgrunn 0,1 0, ,60 7,0 1,0 Mengde kg kg kg kg kg kg Før tiltak ,3 3,5 Etter mudring 3,9 3, ,43 0,56 Tiltakseffektivitet Etter mudring 90 % 94 % 98 % 81 % 81 % 84 % Resultatene viser at 81 til 98 % av mengde forurensning som var lagret i sjøbunnen i Hovedøybukta har blitt fjernet som følge av det gjennomførte tiltaket. Rapport nr.: Side: 21 / Rev.: 0 8 Oppsummering Secora AS har på vegne av Oslo Havn gjennomført mudring av forurensede sedimenter i småbåthavnene Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet og Hovedøybukta. Det forurensede topplaget er fjernet med bakgraver med graveskuffe påmontert lokk og fraktet til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven der massene er ført ned til sjøbunnen via lukket rør. Entreprenøren har mudret ned til nivå med underliggende rene leirmasser med noen cm overmudring. Denne rapporten gir status på effekt av mudringen i småbåthavnene. Som ofte erfart i mudringsprosjekter er det noe restforurensning på ny sjøbunn. Dette skyldes en kombinasjon av resedimentering av forurenset sediment på den mudrede flaten og en innblanding av forurenset sediment i den rene underliggende leira under mudring. Restforurensning har medført at det ikke er oppnådd tilstandsklasse II for alle forbindelser i hele mudringsområdet. Det er derimot likevel oppnådd god tiltakseffektivitet etter mudringen i Bestumkilen og Hovedøyabukta. Etter mudring er konsentrasjonen av miljøfarlige stoffer i sedimentets overflatesjikt (0-10 cm) redusert med % i Bestumkilen (med unntak av TBT hvor det ikke ble påvist forbedring), og % i Hovedøybukta. I Frognerkilen er konsentrasjonen av miljøfarlige stoffer i sedimentets overflatesjikt (0-10 cm) redusert med %. I Paddehavet har det vært liten eller ingen forbedring av sjøbunnen etter mudringen. Årsaken til dette er at mudringsarealet er lite sammenlignet med arealet med forurensede sedimenter rundt. Transport av forurensede omgivende sedimenter til det mudrede området vil på sikt føre til at tiltaket har hatt liten eller ingen miljøeffekt.

24 Side: 22 / Rev.: 0 Tiltaket i småbåthavnene har fjernet en betydelig mengde av de miljøfarlige stoffene som opprinnelig var til stede i sjøbunnen. I Bestumkilen har det blitt fjernet % av miljøgiftene i sjøbunnen, med unntak av TBT hvor det kun ble fjernet 42 %. Det ble fjernet % av opprinnelig mengde miljøgifter i Frognerkilen og % i Hovedøybukta. 9 Konklusjon Mudringsarbeidene har gitt en god miljøforbedring i Bestumkilen (med unntak av TBT), og Hovedøybukta. I Frognerkilen har miljøforbedringen også vært betydelig for flere stoffer, mens det i Paddehavet primært sett er gitt en forbedring i seilingsdypet. Tilstandsklasse II er ikke oppnådd for alle forbindelser i småbåthavnene, men arbeidene har gitt en høy tiltakseffektivitet i forhold til mengde forurensning som har blitt fjernet i tre av havnene.

25 Side: 23 / Rev.: 0 10 Kildehenvisninger Aquateam (2008) Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april Rapportnr , datert 9/5-08. Gustavson, K. E., Burton, G. A., Francingues, N. R, Rieble, D. J. and Wolfe, J. R. (2008). Evaluating the Effectiveness of Contaminated Sediment Dredging. Environmental science and technology. July , pp NGI (2005) Kartlegging av forurenset sediment i Oslo Havn-Tykkelse av slamsjikt fase II. NGI rapport , datert 1/ NGI (2007) Oslo havnedistrikt Prøvetaking i småbåthavner og på badestrender. Kartlegging av forurenset sediment og kjemiske analyser. NGI rapport , datert 9/1-07. NGI (2007b) Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering. Årsrapport NGI rapport , datert 29/6-07, rev. 01. NGI (2008) Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i Bjørvika. Status. NGI rapport , datert 19/9-08. NGI (2009) Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i Pipervika. Status. NGI rapport , datert 30/3-09. NIVA (1995) Undersøkelse av mudringsmasser i de kommunale småbåthavner i Bestumkilen, Ormsundet og Paddehavet, Indre Oslofjord Prosjektnr. O , løpenr. 3276, datert 13/6-95. HAV (2005a) Søknad om etablering av dypvannsdeponi ved Malmøykalven i Oslo og Nesodden kommuner og deponering av forurensede sedimenter, datert 30/6-05. Dokumentet er tilgjengelig på HAV (2005b) Søknad om mudring av forurensede sedimenter i Oslo havnebasseng, datert 28/9-05. Dokumentet er tilgjengelig på HAV (2007a) Statusrapport fra prosjekt ren Oslofjord, datert juni, Rapporten er tilgjengelig fra

26 Side: 24 / Rev.: 0 HAV (2007b) Kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi. Oslo Havn KF, datert 16/3-09, rev 04. Oslo kommune (2005) Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt. Vedtatt av Oslo bystyre. Oslo, Rambøll (2009) Secora AS Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn. Sluttrapport miljøkontroll etter mudring. Rev 0, datert 04/ Rambøll oppdrag SFT (1997) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veileder 1467/1997. SFT (2007) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veileder 2229/2007.

27 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Ny sjøbunn etter mudring i småbåthavner. Status Dokumenttype/Type of document Distribusjon/Distribution Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client Oslo Havn KF Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dokument nr/document No Dato/Date 30. mars 2009 Rev.nr./Rev.No. 0 Emneord/Keywords chemical analysis, dredging, environmental geotechnology, field measurements, harbour, sea water, sea bed Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Oslo Kommune/Municipality Oslo Sted/Location Bjørvika Kartblad/Map 1914 IV UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone 32 N , E Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: Sidemanns -kontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independen t review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: 0 Originaldokument SNa AP Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 30. mars 2008 Sign. Prosjektleder/Project Manager Audun Hauge

28

29

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i Småbåthavner - Status

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i Småbåthavner - Status Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Ny sjøbunn etter mudring i Småbåthavner - Status 20051785-63 30.mars 2009 Revisjon 1, 26. juni 2009 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 26. oktober Bakgrunn

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 26. oktober Bakgrunn Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 9. november 2010 Dokumentnr.: 20051785-00-531-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser den 16. april Oslo Havn KF Jarle Berger. Til: v/: Kopi:

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser den 16. april Oslo Havn KF Jarle Berger. Til: v/: Kopi: Teknisk notat Til: v/: Kopi: Fra: Oslo Havn KF Jarle Berger NGI Dato: 5. mai 2009, rev. 1: 2009-05-20 Dokumentnr.: 20051785-00-5-TN Prosjekt: 20051785-00 - Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved

Detaljer

Dato: Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson

Dato: Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Fra: NGI Dato: 2009-03-02 Prosjekt: 20051785 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson Produksjonskontroll dekkmasser

Detaljer

Dato: Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson

Dato: Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Fra: NGI Dato: 2009-03-26 Prosjekt: 20051785 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson Produksjonskontroll dekkmasser

Detaljer

Dato: 23. august 2010 Dokumentnr.: TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering

Dato: 23. august 2010 Dokumentnr.: TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 23. august 10 Dokumentnr.: 051785-00-5-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Tildekking av mudrede områder som tiltak mot restforurensning

Teknisk notat. Innhold. Tildekking av mudrede områder som tiltak mot restforurensning Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 30. juni 2009 Dokumentnr.: 20051785-00-493-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010 Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 6. januar 2011 Dokumentnr.: 20051785-00-539-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011 Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 4. mars 011 Dokumentnr.: 0051785-00-548-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Risikovurdering av mudrede og tildekkede områder

Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Risikovurdering av mudrede og tildekkede områder Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Risikovurdering av mudrede og tildekkede områder 20051785-00-514-R 19. mars 2010 Prosjekt Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter tiltak i Oslo havn - Sluttrapport

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter tiltak i Oslo havn - Sluttrapport Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Ny sjøbunn etter tiltak i Oslo havn - Sluttrapport 20051785-64 30. mars 2009 Revisjon 1, 1. juli 2009 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i Bjørvika. Status

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i Bjørvika. Status Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Ny sjøbunn etter mudring i Bjørvika. Status 20051785-48 19. september 2008 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter tiltak i Oslo havn Sluttrapport

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter tiltak i Oslo havn Sluttrapport Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Ny sjøbunn etter tiltak i Oslo havn Sluttrapport 20051785-64 30. mars 2009 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering

Detaljer

APPENDIKS PROSEDYRE FOR TESTILDEKKING

APPENDIKS PROSEDYRE FOR TESTILDEKKING Oppdragsgiver: Oppdrag: 606405-01 DP tiltak forurenset sjøbunn Sandefjord Dato: 2016-11-09 Skrevet av: Mari Moseid og Espen Eek Kvalitetskontroll: Arne Pettersen APPENDIKS PROSEDYRE FOR TESTILDEKKING INNHOLD

Detaljer

105/6 Skarsfjord, Ringvassøya, Tromsø. Vurdering av skredfare mot planlagt hyttefelt

105/6 Skarsfjord, Ringvassøya, Tromsø. Vurdering av skredfare mot planlagt hyttefelt 105/6 Skarsfjord, Ringvassøya, Tromsø Vurdering av skredfare mot planlagt hyttefelt 20091732-00-1-R 12. august 2009 Prosjekt Prosjekt: 105/6 Skarsfjord, Ringvassøya, Tromsø Dokumentnr.: 20091732-00-1-R

Detaljer

Vurdering av fare for steinsprang mot skoleområde og i klatrefelt

Vurdering av fare for steinsprang mot skoleområde og i klatrefelt Teknisk notat Til: Åseral kommune v/: Kopi: Fra: NGI Dato: 8. august 2011 Dokumentnr.: 20110549-00-1-TN Prosjekt: Bordalen-Austrudsmonen, Åseral kommune Utarbeidet av: Frode Sandersen Prosjektleder: Frode

Detaljer

Oslo Havn KF - Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering

Oslo Havn KF - Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering Oslo Havn KF - Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering Dypvannsdeponi ved Malmøykalven Sluttrapport del 2 - Dokumentasjon av tildekking 20051785-00-559-R 12. desember 2011 Prosjekt Prosjekt:

Detaljer

Skaug Bodø skredvurdering Skredvurdering høydebasseng

Skaug Bodø skredvurdering Skredvurdering høydebasseng Skaug Bodø skredvurdering Skredvurdering høydebasseng 20130687-01-R 27. september 2013 Rev. nr.: 0 Prosjekt Prosjekt: Skaug Bodø - skredvurdering Dokumenttittel: Skredvurdering høydebasseng Dokumentnr.:

Detaljer

Teknisk notat. Sikring av delområde Breiset vest. Innhold. 1 Innledning 2 2 Farevurdering 2 3 Skisseløsning til tiltak 5 4 Referanser 6

Teknisk notat. Sikring av delområde Breiset vest. Innhold. 1 Innledning 2 2 Farevurdering 2 3 Skisseløsning til tiltak 5 4 Referanser 6 Teknisk notat Til: Nord Aurdal kommune v/: Eirik Steinde Kopi til: Dato: 15. november 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: 20110723-01-TN Prosjekt: Breiset vest, Fagernes, Nord-Aurdal Utarbeidet av:

Detaljer

Dato: Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson

Dato: Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Fra: NGI Dato: 2009-04-27 Prosjekt: 20051785 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson Produksjonskontroll dekkmasser

Detaljer

Arne Pettersen og Maren Onsrud Audun Hauge

Arne Pettersen og Maren Onsrud Audun Hauge Teknisk notat Til: v/: Fra: Oslo Havn KF Charlotte Iversen Norges Geotekniske Institutt Dato: 2006-03-22 Prosjekt: 20051785 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Kontrollert

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av skredfare mot caravanoppstilling

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av skredfare mot caravanoppstilling Teknisk notat Til: Dimensjon Rådgivning AS v/: Eva Esbensen Kopi: Fra: NGI Dato: 15. mai 2012 Dokumentnr.: 20120455-00-1-TN Prosjekt: Skredfare Solheim, Sirdal Utarbeidet av: Frode Sandersen Prosjektleder:

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Årsrapport 2007

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Årsrapport 2007 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Årsrapport 2007 20051785-42 13. mars 2008 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Rapportnummer: 20051785-42 Rapporttittel:

Detaljer

Boligfelt Såheimsveien Rjukan - skredvurdering. Skredsikring

Boligfelt Såheimsveien Rjukan - skredvurdering. Skredsikring Boligfelt Såheimsveien Rjukan - skredvurdering Skredsikring 20081239-00-1-R 14. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Boligfelt Såheimsveien Rjukan - skredvurdering Dokumentnr.: 20081239-00-1-R Dokumenttittel:

Detaljer

Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Endelig oppsummering 2014

Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Endelig oppsummering 2014 Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Endelig oppsummering 2014 20140442-03-R 15. november 2014, 16. november 2015 Prosjekt Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning

Detaljer

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Datarapport 20100758-00-4-R 25. mars 2011 Prosjekt Prosjekt: Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Dokumentnr.:

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 28. mai Bakgrunn

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 28. mai Bakgrunn Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 23. juni 2009 Dokumentnr.: 20051785-00-492-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Teknisk notat. Vurdering av skredfare. Innhold. 1 Innledning 2 2 Barnehagen Dale 3 3 Befaring til Solliveien 4 4 Møte med krisegruppen 6

Teknisk notat. Vurdering av skredfare. Innhold. 1 Innledning 2 2 Barnehagen Dale 3 3 Befaring til Solliveien 4 4 Møte med krisegruppen 6 Teknisk notat Til: v/: Kopi til: Tinn kommune Dagfinn Jaren Dato: 18. mai 2013 Rev. nr./ Rev. dato: - Dokumentnr.: 20130xxx0-1-TN Prosjekt: Akuttbefaring til Rjukan den 16. mai 2013 Utarbeidet av: Prosjektleder:

Detaljer

Fiskhammer boligfelt. Sikring av boligfelt mot steinsprang

Fiskhammer boligfelt. Sikring av boligfelt mot steinsprang Fiskhammer boligfelt Sikring av boligfelt mot steinsprang 20100418-00-1-R 14. oktober 2010 Prosjekt Prosjekt: Fiskhammer boligfelt Dokumentnr.: 20100418-00-1-R Dokumenttittel: Sikring av boligfelt mot

Detaljer

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 08-017 Prosjekt nr: O-08026 Prosjektleder: Milla Juutilainen Medarbeidere: Mona Weideborg,

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Befaringsrapport vedrørende økt jordskredfare i Austbygdi, Tinn. 1 Innledning 2 2 Vurdering av jordskredfare 3

Teknisk notat. Innhold. Befaringsrapport vedrørende økt jordskredfare i Austbygdi, Tinn. 1 Innledning 2 2 Vurdering av jordskredfare 3 Teknisk notat Til: Tinn kommune v/: Dagfinn Jaren Kopi: Fra: NGI Dato: 28. september 21 Dokumentnr.: 21835--2-TN Prosjekt: Austbygdi, Tinn kommune Utarbeidet av: Heidi Hefre Haugland Prosjektleder: Ulrik

Detaljer

Teknisk notat. Vurdering av behov for masseutskifting. Innhold

Teknisk notat. Vurdering av behov for masseutskifting. Innhold Teknisk notat Til: Skanska Bolig AS v/: Joakim Gjersøe Kopi til: Dato: 7. juni 2012 Rev. nr./rev. dato: 00 / 7. juni 2012 Dokumentnr.: 20120423-00-6-TN Prosjekt: Teietunet, Gjerdrum Utarbeidet av: Thomas

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av skredfare mot planlagt hytteområde

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av skredfare mot planlagt hytteområde Teknisk notat Til: Åseral kommune v/: Kopi: Fra: NGI Dato: 4. august 2011 Dokumentnr.: 20110547-00-2-TN Prosjekt: Bjønnåslia, Ljosland Utarbeidet av: Frode Sandersen Prosjektleder: Frode Sandersen Kontrollert

Detaljer

Teknisk notat. Faresoner for skred i fem delområder. 1 Generelt

Teknisk notat. Faresoner for skred i fem delområder. 1 Generelt Teknisk notat Til: v/: Jørn Berg Kopi til: : 10. mai 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 0 nr.: -01-TN Prosjekt: r for skred i fem delområder Utarbeidet av: Karstein Lied, Ulrik Domaas Prosjektleder: Karstein Lied

Detaljer

Teknisk notat. Stabilitet av Gjøringebøskolten Virkning av vibrasjoner og luftstøt fra sprengning i Engebøfjellet. 1 Innledning

Teknisk notat. Stabilitet av Gjøringebøskolten Virkning av vibrasjoner og luftstøt fra sprengning i Engebøfjellet. 1 Innledning Teknisk notat Til: NIVA v/: Jens Skei Kopi: Fra: NGI Dato: 2008-06-24, revidert 2009-02-17 Prosjekt: 20081121 Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Christian Madshus og Vidar

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva 20051332-1 4. November 2005 Oppdragsgiver: Stiftelsen Glatved brygge Kontaktperson: Terje Dahlen Kontraktreferanse: Kontrakt datert 23.09.05 For Norges

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Overvåking av forurensning ved mudring og deponering 20051785-5 24. mai 2006 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Oslo Havn KF Charlotte Iversen 40HAV05 For Norges Geotekniske Institutt Prosjektleder:

Detaljer

Borg havn, Fredrikstad. Sedimentundersøkelse ved alternativ snuplass mars 2010

Borg havn, Fredrikstad. Sedimentundersøkelse ved alternativ snuplass mars 2010 Borg havn, Fredrikstad Sedimentundersøkelse ved alternativ snuplass mars 2010 20100208-00-1-R 18. mai 2010 Prosjekt Prosjekt: Borg havn, Fredrikstad Dokumentnr.: 20100208-00-1-R Dokumenttittel: Sedimentundersøkelse

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

Vurdering av skredfare for planlagt utbyggingsområde

Vurdering av skredfare for planlagt utbyggingsområde Teknisk notat Til: v/: Kopi til: Multiconsult - Kristiansand Bjørn Andersen Dato: 14. januar 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: 20120826-01-R

Detaljer

1 Innledning 2 2 Observasjoner 2 3 Topografi og grunnforhold 3 4 Årsak 4 5 Geotekniske vurderinger og tiltak 6

1 Innledning 2 2 Observasjoner 2 3 Topografi og grunnforhold 3 4 Årsak 4 5 Geotekniske vurderinger og tiltak 6 Teknisk notat Til: Nittedal-eiendom KF v/: Jørn Arild Karlsen Kopi: Fra: NGI Dato: 10. september 2011 Dokumentnr.: 20110673-00-1-TN Prosjekt: Utglidning i Heggeveien 32 Utarbeidet av: Ørjan Nerland Prosjektleder:

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Innledende vurdering av grunnforhold

Teknisk notat. Innhold. Innledende vurdering av grunnforhold Teknisk notat Til: Skanska Bolig AS v/: Joakim Gjersøe Kopi: Fra: NGI Dato: 2. mai 2012 Dokumentnr.: 20120423-00-1-TN Prosjekt: Teietunet, Gjerdrum Utarbeidet av: Thomas Sandene Prosjektleder: Thomas Sandene

Detaljer

Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen. Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport

Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen. Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport 20091143-00-29-R 20. desember 2011 Prosjekt Prosjekt: Drammen Eiendom - kildevurdering

Detaljer

Skjånes, Gamvik kommune. Vurdering av skredfare

Skjånes, Gamvik kommune. Vurdering av skredfare Skjånes, Gamvik kommune Vurdering av skredfare 20110767-00-1-R 24. november 2011 Prosjekt Prosjekt: Skjånes, Gamvik kommune Dokumentnr.: 20110767-00-1-R Dokumenttittel: Vurdering av skredfare Dato: 24.

Detaljer

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Hilde Alida Hammer Tidligere masterstudent i miljøkjemi

Detaljer

Rv13 Kålsete - Tistel. Geoteknisk rapport for reguleringsplan

Rv13 Kålsete - Tistel. Geoteknisk rapport for reguleringsplan Rv13 Kålsete - Tistel Geoteknisk rapport for reguleringsplan 20110476-00-1-R 20. januar 2012 Prosjekt Prosjekt: Rv13 Reguleringsplan Bødalen - Tistel Dokumentnr.: 20110476-00-1-R Dokumenttittel: Geoeteknisk

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 19. mai 2009. 1 Bakgrunn

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 19. mai 2009. 1 Bakgrunn Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 15. juni 2009 Dokumentnr.: 20051785-00-487-TN Prosjekt: 20051785-00 - Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering

Detaljer

Dato: 2008-06-03, revidert 2009-02-10 Prosjekt: 20081121 Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Christian Madshus

Dato: 2008-06-03, revidert 2009-02-10 Prosjekt: 20081121 Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Christian Madshus Teknisk notat Til: NIVA v/: Jens Skei Fra: NGI Dato: 2008-06-03, revidert 2009-02-10 Prosjekt: 20081121 Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Christian Madshus Virkning på

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Overvåking under utlegging av rene tildekkingsmasser på dypvannsdeponi ved Malmøykalven

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Overvåking under utlegging av rene tildekkingsmasser på dypvannsdeponi ved Malmøykalven Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Overvåking under utlegging av rene tildekkingsmasser på dypvannsdeponi ved Malmøykalven 20051785-59 20. mars 2009 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Sæla, Naustdal. Skredfarevurdering for områderegulering

Sæla, Naustdal. Skredfarevurdering for områderegulering Teknisk notat Til: v/: Kopi til: Norconsult AS Johannes Henrik Myrmel Dato: 5. mars 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: Kulvert i Sælaelva Innhald

Detaljer

Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden juni 2006

Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden juni 2006 Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden 16-23. juni 2006 Vannkvalitet badeplasser Utarbeidet av Arne Pettersen Kontrollert av Audun Hauge 13/6-06

Detaljer

Estimering av sprengningsinduserte vibrasjoner i Vevringtunnelen og forslag til risikoreduserende tiltak. Vurdering av ny tunneltrasé.

Estimering av sprengningsinduserte vibrasjoner i Vevringtunnelen og forslag til risikoreduserende tiltak. Vurdering av ny tunneltrasé. Teknisk notat Til: NIVA v/: Jens Skei Fra: NGI, revidert 2009-02-17 Prosjekt: 20081121 Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Vidar Kveldsvik og Christian Madshus Estimering

Detaljer

Renere havnesedimenter i Trondheim

Renere havnesedimenter i Trondheim Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapport nr.: 2008-01 Rev.: 0 Dato: 31.01.2008 Rapporttittel: Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapporttype: Delrapport til årsrapport Dato første utsendelse: 31.01.2008

Detaljer

Hydro Næringspark Rjukan - skredvurdering. Titanfabrikken

Hydro Næringspark Rjukan - skredvurdering. Titanfabrikken Hydro Næringspark Rjukan - skredvurdering Titanfabrikken 20081238-1 20. mai 2008 Prosjekt Prosjekt: Hydro Næringspark Rjukan - skredvurdering Rapportnummer: 20081238-1 Rapporttittel: Titanfabrikken Dato:

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 9. november 2010. 1 Bakgrunn

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 9. november 2010. 1 Bakgrunn Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 19. november 2010 Dokumentnr.: 20051785-00-532-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Ørskog kommune flodbølge ved Sjøholt Beregninger og tiltak for områder utenfor Sjøholt sentrum

Ørskog kommune flodbølge ved Sjøholt Beregninger og tiltak for områder utenfor Sjøholt sentrum Ørskog kommune flodbølge ved Sjøholt Beregninger og tiltak for områder utenfor Sjøholt sentrum 20130150-02-R 22. april 2014 Prosjekt Prosjekt: Dokumentnr.: Dokumenttittel: Dato: 22. april 2014 0 Oppdragsgiver

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Dypvannsdeponi ved Malmøykalven Sluttrapport del 1: Miljøkvalitet

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Dypvannsdeponi ved Malmøykalven Sluttrapport del 1: Miljøkvalitet Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Dypvannsdeponi ved Malmøykalven Sluttrapport del 1: Miljøkvalitet 20051785-65 25. september 2009 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Dypvannsdeponi ved Malmøykalven Sluttrapport del 1: Miljøkvalitet

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Dypvannsdeponi ved Malmøykalven Sluttrapport del 1: Miljøkvalitet Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Dypvannsdeponi ved Malmøykalven Sluttrapport del 1: Miljøkvalitet 20051785-65 25. september 2009 Revisjon 1, 5. februar 2010 Prosjekt Prosjekt: Overvåking

Detaljer

FV548 Krokavegen - Nygård, Reguleringsplan gang-/ sykkelveg. Geologisk undersøkelse

FV548 Krokavegen - Nygård, Reguleringsplan gang-/ sykkelveg. Geologisk undersøkelse FV548 Krokavegen - Nygård, Reguleringsplan gang-/ sykkelveg Geologisk undersøkelse 20110322-00-2-R 26. mai 2011 Prosjekt Prosjekt: FV 548 Krokavegen - Nygård, Reguleringsplan gang-/ sykkelveg Dokumentnr.:

Detaljer

Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Kontroll av tildekkingslagets tykkelse. Byggherres egenkontroll.

Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Kontroll av tildekkingslagets tykkelse. Byggherres egenkontroll. Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Kontroll av tildekkingslagets tykkelse. Byggherres egenkontroll. 20051785-00-513-R 26. februar 2010 Prosjekt Prosjekt: Oslo Havn KF

Detaljer

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. 1 Beskrivelse av forholdene på lokalitetene Det er planlagt å utføre pele- og spuntarbeider i sjø i Bispevika ved Bispekaia. Tiltaksområdet

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Revierhavna, Hovedøya Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 636 Løren 0507 OSLO postmottak@bym.oslo.kommune.no

Detaljer

Kontroll av miljøtilstand - Prøvetaking av overvannskummer og sedimenter i Oslo Havn 2015

Kontroll av miljøtilstand - Prøvetaking av overvannskummer og sedimenter i Oslo Havn 2015 Kontroll av miljøtilstand - Prøvetaking av overvannskummer og sedimenter i Oslo Havn 2015 Gjennomgang av NGIs rapport, Oslo Havn KF 2016-04-07 Gøril Aasen Slinde, Arne Pettersen, Amy Oen, Geir W. Åsli,

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Teknisk notat. Skredfarevurdering for Ytstebøen boligfelt. Innhold

Teknisk notat. Skredfarevurdering for Ytstebøen boligfelt. Innhold Teknisk notat Til: Aurland kommune v/: Steve Elgåen Kopi til: Dato: 14. mai 2014 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: 20140276-02-TN Prosjekt: Ytstebøen boligfelt i Aurland Utarbeidet av: Vidar Kveldsvik

Detaljer

Teknisk notat. E-18 Bjørkenes-Lillevåje G/S-veg Grenseverdier og vibrasjonsovervåking for sikker sprengning nær kvikkleire og bebyggelse.

Teknisk notat. E-18 Bjørkenes-Lillevåje G/S-veg Grenseverdier og vibrasjonsovervåking for sikker sprengning nær kvikkleire og bebyggelse. Teknisk notat Til: v/: Statens Vegvesen, Region Sør Øystein Lien Dato: 25. januar 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 1/ 1. februar 2013 Dokumentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: 20120922-01-TN

Detaljer

Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring til dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden

Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring til dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring til dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden 23-30. juni 2006 Utarbeidet av Arne Pettersen Kontrollert av Audun Hauge Overvåkning

Detaljer

Smiebakken boligfelt i Aurland kommune Skredfarevurdering og forslag til sikring

Smiebakken boligfelt i Aurland kommune Skredfarevurdering og forslag til sikring Smiebakken boligfelt i Aurland kommune Skredfarevurdering og forslag til sikring 20130207-01-R 18. juni 2014 Prosjekt Prosjekt: Smiebakken boligfelt i Aurland kommune Dokumenttittel: Skredfarevurdering

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Fremtidig utnyttelse av skredgropa. Geoteknisk vurdering.

Fremtidig utnyttelse av skredgropa. Geoteknisk vurdering. Teknisk notat Til: Namsos kommune v/: Kopi: Fra: NGI Dato: 12. februar 2010 Dokumentnr.: 20092185-00-2-TN Prosjekt: Kattmarka, Namsos kommune Utarbeidet av: Odd Gregersen Prosjektleder: Odd Gregersen Kontrollert

Detaljer

Miljøkontroll etter mudring i Bjørvika---

Miljøkontroll etter mudring i Bjørvika--- Rambøll Norge AS Miljøkontroll etter mudring i Bjørvika--- Secora AS Secora AS - Bistand ved opprydding av sedimenter (Rev. 1) 2009-02-06 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter Miljøkontroll etter

Detaljer

Nordskot, Steigen kommune. Vurdering av skredfare mot hytteområde

Nordskot, Steigen kommune. Vurdering av skredfare mot hytteområde Nordskot, Steigen kommune Vurdering av skredfare mot hytteområde 20081575-1 18. september 2008 Prosjekt Prosjekt: Nordskot, Steigen kommune Rapportnummer: 20081575-1 Rapporttittel: Vurdering av skredfare

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Månedsrapport november 2007

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Månedsrapport november 2007 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Månedsrapport november 2007 20051785-38 25. april 2008 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Rapportnummer: 20051785-38

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Fürstlia Interesselag 1367 Snarøya Ansvarlig entreprenør:

Detaljer

Oslo Havn KF - Overvåking ved mudring og deponering

Oslo Havn KF - Overvåking ved mudring og deponering Oslo Havn KF - Overvåking ved mudring og deponering 20051785-2 31. mars 2006 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Oslo Havn KF Charlotte Iversen 40HAV05 For Norges Geotekniske Institutt Prosjektleder:

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av skredfare for asylmottak. 1 Innleiing 2 2 Terreng 2 3 Skredfarevurdering 5 4 Forslag til sikring 6

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av skredfare for asylmottak. 1 Innleiing 2 2 Terreng 2 3 Skredfarevurdering 5 4 Forslag til sikring 6 Teknisk notat Til: Ullensvang Herad v/: John Ove Rørnes Kopi: Fra: NGI Dato: 20. mai 2011 Dokumentnr.: 20110319-00-2-TN Prosjekt: Skredfarevurdering for asylmottak i Kinsarvik, Ullensvang herad Utarbeidet

Detaljer

Eikefjord skole. Detaljprosjektering av sikringstiltak og utarbeidelse av konkurransegrunnlag.

Eikefjord skole. Detaljprosjektering av sikringstiltak og utarbeidelse av konkurransegrunnlag. Teknisk notat Til: v/: Kopi: Fra: Dato: Dokumentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: Flora kommune Jeikishan Jegathesan NGI Foreløpig 20110506-00-5-TN Eikefjord skole. Detaljprosjektering

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Ansvarlig entreprenør: 1. Mudring Søknaden skal vedlegges

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

Kvalnes hyttefelt skredvurdering Skredrapport

Kvalnes hyttefelt skredvurdering Skredrapport Kvalnes hyttefelt skredvurdering Skredrapport 20130673-01-R 27. september 2013 Rev. nr.: 0 Prosjekt Prosjekt: Kvalnes hyttefelt - skredvurdering Dokumenttittel: Skredrapport Dokumentnr.: 20130673-01-R

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Kontroll av tildekkingen av dypvannsdeponiet etter utlegging av første dekklag

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Kontroll av tildekkingen av dypvannsdeponiet etter utlegging av første dekklag Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Kontroll av tildekkingen av dypvannsdeponiet etter utlegging av første dekklag 20051785-61 27. januar 2009 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning

Detaljer

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Hamar kommune Telefon 02694 wwwcowino Strandsoneplanen Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Detaljer

Teknisk notat. Kartlegging av faresoner for skred. Innhold

Teknisk notat. Kartlegging av faresoner for skred. Innhold Teknisk notat Til: Karttjenester as v/: Jan Audun Bjørkestøl Kopi til: Dato: 19. juni 2012 Rev. nr./rev. dato: 0 Dokumentnr.: 20120402-01-TN Prosjekt: Gunnarstjødn hyttefelt Utarbeidet av: Frode Sandersen

Detaljer

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Tildekking av forurenset sediment med leire i Oslo Havn Kvalitet på ny sjøbunn etter tiltak

Tildekking av forurenset sediment med leire i Oslo Havn Kvalitet på ny sjøbunn etter tiltak Tildekking av forurenset sediment med leire i Oslo Havn Kvalitet på ny sjøbunn etter tiltak Rev 0 20071396-2 11. februar 2008 UTGAVE UTEN VEDLEGG OG KARTBILAG Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse:

Detaljer

Teknisk notat. Innledende geotekniske vurderinger. Innhold

Teknisk notat. Innledende geotekniske vurderinger. Innhold Teknisk notat Til: Østfold Fylkeskommune v/: Magne Elvegård Kopi til: Dato: 25. juni 2012 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: 20120589-01-TN Prosjekt: Østfold fylkesscene, Værste Utarbeidet av: Ørjan Nerland

Detaljer

Ren Oslofjord. Gjennomføring av Oslo kommunes Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt

Ren Oslofjord. Gjennomføring av Oslo kommunes Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt Ren Oslofjord Gjennomføring av Oslo kommunes Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt Kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi - prosedyrer og begrunnelser Oslo

Detaljer

Idrettsanlegg Gystadmyr, Jessheim. Datarapport - Grunnundersøkelser

Idrettsanlegg Gystadmyr, Jessheim. Datarapport - Grunnundersøkelser Idrettsanlegg Gystadmyr, Jessheim Datarapport - Grunnundersøkelser 20091609-00-1-R 25. mai 2009 Prosjekt Prosjekt: Idrettsanlegg Gystadmyr, Jessheim Dokumentnr..: 20091609-00-1-R Dokumenttittel: Datarapport

Detaljer

Munkerud skole. Tiltaksplan

Munkerud skole. Tiltaksplan Munkerud skole Tiltaksplan 20110575-00-2-R 1. november 2011 Prosjekt Prosjekt: Munkerud skole Dokumentnr.: 20110575-00-2-R Dokumenttittel: Tiltaksplan Dato: 1. november 2011 Oppdragsgiver Oppdragsgiver:

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Månedsrapport juli 2008

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Månedsrapport juli 2008 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Månedsrapport juli 2008 20051785-52 8. oktober 2008 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Rapportnummer: 20051785-52

Detaljer

Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder. Espen Eek, Norges Geotekniske institutt

Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder. Espen Eek, Norges Geotekniske institutt Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder Espen Eek, Norges Geotekniske institutt Innhold Forurensning i sedimenter Når er tiltak aktuelt Effekt av tildekking Tildekking

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser

Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser Delområde 1 Stasjonsfjæra PAH-16 (µg/kg) Figur A1. Oversiktskart over delområde 1 Stasjonsfjæra med tilstandsklasser for PAH-16 i sediment. Figuren er gitt

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer