Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Sammendragsrapport

Transkript

1 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Sammendragsrapport UNI RESEARCH AS Seksjon for anvendt miljøforskning-marin Høyteknologisenteret i Bergen Thormøhlensgate 55, 5008 Bergen Telefon: Telefaks: Bergen, mars 2012

2 Innhold 1. Sammendrag Innledning Materiale og metoder Resultater... 5 Regionale stasjoner... 5 Feltstasjoner Konklusjoner og anbefalinger Sammendrag Etter oppdrag fra Statoil Petroleum AS gjennomførte Seksjon for anvendt miljøforskning ved UNI Research as den regionale miljøovervåkingsundersøkelsen i Region IV i I undersøkelsen inngikk Statfjord ABC, Statfjord Nord, Statfjord Øst, Gullfaks ABC, Gullfaks Sør, Visund, Visund Nord, Snorre B, Snorre TLP/UPA, Vigdis, Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Kvitebjørn og Gjøa. Prøveinnsamlingen ble foretatt fra MS Birkeland i perioden 18. mai til 8. juni I alt ble det tatt prøver fra 249 stasjoner, hvorav 16 var regionale stasjoner. Det ble totalt samlet 575 prøver til biologisk analyse, 720 prøver til THC-analyse, 711 prøver til tungmetallanalyse (Cu, Cr, Zn, Ba,Pb, Cd og Hg), 338 prøver til NPD/PAHanalyse og 115 prøver til geologisk analyse. Ved Gullfaks C og Snorre TLP/UPA ble det også samlet både sedimentprøver og vannprøver for analyse av radioaktive isotoper. Også i 2011 viste resultatene at Region IV kan inndeles i en grunn og en dyp subregion i tillegg til Visund Nord (377 m dyp) som hadde sediment med høyt pelittinnhold og naturlig høyere innhold av tungmetaller. De regionale stasjonene i den dype subregionen ( m dyp) (feltene Snorre B, Snorre TLP/UPA, Visund, Gjøa, og Vigdis inkl G,), hadde generelt litt høyere innhold av pelitt, Zn, Cr og Ba enn stasjonene i den grunne subregionen ( m dyp) (feltene Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Statfjord Øst, Statfjord Nord, Statfjord A, Statfjord B, Statfjord C, Gullfaks A, Gullfaks B, Gullfaks C, Gullfaks Sør og Kvitebjørn). Feltet Visund Nord (377 m dyp) hadde sediment med svært høyt pelittinnhold (97 %) og naturlig høyere innhold av tungmetaller. De viktigste observasjonene som kan oppsummeres er: -Følgene av utstrømmingen av injisert vann ved Tordis ser i 2011 ut til å begrense seg til nærområdet av gropen som ble dannet i THC kontamineringen på Statfjord A og B strakk seg lenger ut enn de ytterste stasjonene, mens det var stort sett ingen vesentlig endringer i konsentrasjoner på de enkelte stasjonene. -Snorre B hadde fortsatt høye THC-konsentrasjoner 500 m mot vest for installasjonen. Årets undersøkelse omfatter 19 felt. Ved fem av disse (Visund Nord, Vigdis D, Statfjord Øst, Gullfaks Sør og Kvitebjørn) nådde innsamlingsprogrammet ut til upåvirket sediment i alle retninger. Ved de øvrige lå minst en av parametrene THC, barium, og andre metaller over LSC for subregionen seg ut til ytterste stasjon. Det ble i disse tilfellene ikke mulig å beregne et nøyaktig maksimumsareal for kontaminering. Faunaen ble ikke undersøkt ved Visund Nord, Statfjord Øst og Statfjord Nord i Ved seks av feltene var bunnfaunaen uforstyrret (Visund, Vigdis, Vigdis D, Vigdis F, Kvitebjørn og Gullfaks Sør). Ved de øvrige hadde stort sett de 1 eller 2 av stasjonene nærmest installasjonen forstyrret bunnfauna. Side 24-2

3 2. Innledning Etter bestilling fra Statoil Petroleum AS ble Uni Research AS, SAM-Marin, gitt i oppdrag å foreta prøveinnsamling ved offshore olje- og gassinstallasjoner i Region IV i Undersøkelsen som ble utført i perioden 18. mai til 8. juni 2011 var den sjette regionale overvåkingsundersøkelsen i Region IV. Den første ble utført i 1996 (Jensen et. al., 1997), den andre i 1999 (Mannvik et. al., 2000), den tredje i 2002 (Mannvik et. al., 2003), den fjerde i 2005 (Mannvik et. al., 2006) og den femte i 2008 (Vassenden et al 2009). Før de regionale overvåkingsundersøkelsene startet ble det utført feltspesifikke undersøkelser på mange av feltene, både i Region IV, og ellers på norsk sokkel, men resultatene fra undersøkelser før 1996 er ikke tatt med, eller vurdert i denne rapporten. Hensikten med undersøkelsen har vært å skaffe materiale og analysere dette slik at det er mulig å sette miljøstatus for hvert enkelt felt og for regionen, samt å vurdere eventuelle endringer i miljøforholdene i forhold til tidligere undersøkelser. Materialet som er opparbeidet i forbindelse med denne undersøkelsen vil inngå i bakgrunnsmateriale for fremtidige vurderinger av miljøstatus. Alle de 19 feltene som ble besøkt i 2011, har blitt undersøkt før. Ved Gjøa var dette den første regulære overvåkingsundersøkelsen. I alt ble det samlet prøver fra 249 stasjoner, hvor av 16 var regionale stasjoner og 233 var feltspesifikke stasjoner (Tabell 2.1). De innsamlede prøvene har blitt undersøkt med hensyn på fysisk beskaffenhet, kjemisk innhold og bunnfauna. Prøveinnsamling, prøveopparbeiding ble utført etter Retningslinjer for miljøovervåking (ta ) og behandling av resultatene er utført i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking (ta ) og de kvalitetssikrede og akkrediterte arbeidsprosedyrene hos Seksjon for anvendt miljøforskning og Eurofins Norsk Miljøanalyse AS. Tabell 2.1. Sammenstilling av feltene som inngår i denne undersøkelsen. Felt Feltspesifikke stasjoner Statfjord A 13 Statfjord B 14 Statfjord C 12 Statfjord Øst 7 Statfjord Nord 13 Gjøa 27 Gullfaks A 12 Gullfaks B 8 Gullfaks C 13* Gullfaks Sør 13 Visund 6 Visund Nord 7 Vigdis (inkl. Vigdis G) 21 Vigdis D 6 Vigdis F 7 Tordis 13 Snorre B 11 Snorre TLP/UPA 19* Kvitebjørn 11 TOTALT 233 * Inkludert prøvestasjoner til biologi,kjemi og radioaktive isotoper. Side 24-3

4 Figur 1. Fordeling av de undersøkte feltene i Region IV i Materiale og metoder Region IV ligger mellom 60 og 61 N på norsk sokkel i Nordsjøen. I Figur 3.1 vises beliggenheten til de undersøkte feltene i forhold til norskekysten. Vanndypet varierte mellom 132 og 385 meter. Prøveinnsamlingen ble foretatt fra M/S Birkeland som var innleid til formålet fra Fugro Survey AS av StatoilHydro ASA. Toktet startet fra Coast Center Base (CCB), lokalisert på Ågotnes i Fjell, onsdag 18. mai og ble avsluttet onsdag 8. juni samme sted. På turen var det med prøvetakingsmannskap fra Uni Research AS og Eurofins Norsk Miljøanalyse AS. Prøveinnsamlingen begynte ved Gullfaks C og ble avsluttet ved Gjøa. Prøvestasjonenes posisjon (UTM Zone 31 ED-50) var opplyst i programmet for undersøkelsen med korrigeringer foretatt av oppdragsgiver. Surveyer fra Fugro Survey AS holdt rede på posisjoneringen av fartøyet. Posisjon for hver enkelt stasjon er gitt i vedlegget til toktrapporten, samt i rapporten fra surveyer. Vanndypet ble målt ved hjelp av fartøyets ekkolodd. Side 24-4

5 . I alt ble det samlet prøver fra 249 stasjoner. Fullt prøvesett fra en stasjon inkluderte 5 prøver til biologisk analyse, 3 prøver til kjemisk analyse og 1 blandprøve (samlet fra de 3 prøvene som ble benyttet til kjemisk analyse) til geologisk analyse. I tillegg ble det på Snorre TLP/UPA og Gullfaks C tatt seksjonerte prøver fra sediment (2x13 stasjoner) og vannprøver (2x4 stasjoner) for analyse av radioaktive isotoper. Det ble totalt samlet 575 prøver til biologisk analyse, 720 prøver til THC-analyse, 711 prøver til tungmetallanalyse (Cu, Cr, Zn, Ba,Pb, Cd og Hg), 338 prøver til NPD/PAH-analyse og 115 prøver til geologisk analyse. Sedimentprøvene ble tatt med van Veen grabb med en åpning på 0,1 m 2. Prøvetakingen ble gjennomført vha to van Veen kombigrabber samt tre van Veen grabber med justerbare vekter. Toppen av van Veen grabben kunne åpnes, slik at en fikk fri tilgang til overflaten av bunnprøven. Prøver ble godkjent dersom de kom opp i lukket grabb og det var klaring mellom toppen av prøven og lokket til grabben. Prøvene som ble benyttet til kjemiske analyser (THC, PAH/NPD og tungmetaller), ble tatt fra toppen (0-1 cm) av bunnprøven. Seksjonerte sedimentprøver ble tatt fra grabben ved hjelp av corer som ble presset ned i sedimentet. Sedimentet i coreren ble videre delt i 3 delprøver fra henholdsvis 0-1, 1-3 og 3-6 cm lagene i sedimentet. Etter innpakking og merking, ble prøvene frosset i medbrakt frys ved 20 C. Prøvene ble oppbevart frosset inntil videre opparbeiding i laboratoriet på land startet. Prøvene til kornfordelingsanalysene og TOM ble tatt med skje fra prøvens overflate og ned til ca. 5 cm dyp. Også disse prøvene ble oppbevart frosset inntil videre opparbeiding i laboratoriet på land startet. De biologiske prøvene ble samlet ved å tømme grabben på et arbeidsbord hvor innholdet ble vasket ned i et ristarrangement bestående av først en grovrist med 5 mm runde hull, og deretter en finrist med 1 mm runde hull (Hovgaard 1973). Ristene ble grundig rengjort mellom hver prøve. Materialet (prøven), som ble holdt tilbake på ristene, ble samlet med skje og lagt i plastbokser. Deretter ble prøven tilsatt boraks og 4 % formalin, og satt i en plastpose med merkelapp. Plastboksene ble samlet i transportkasser, og stod i disse inntil opparbeidingen av prøvene startet i laboratoriet på land. Relevante opplysninger om hver enkelt prøve ble fortløpende ført i toktjournalen (se toktrapporten i Vedlegget). 4. Resultater Regionale stasjoner I undersøkelsen frå 2011 er 16 regionale stasjoner inkludert. Det ble opprettet en ny regional stasjon ved Gjøa (GJ-R), hvor det var utført en grunnlagsundersøkelse i Forøvrig er de regionale stasjonene i 2011 de samme som i De fleste stasjonene er tilknyttet feltene med unntak av RegIV-03. På grunn av de spesielle sedimentforholdene i området ved Visund Nord-feltet skilte VIN-R seg fra de øvrige regionale stasjonene som tidligere. Posisjonene for de regionale stasjonene er vist i Tabell 2. Formålet med å ta prøver fra de regionale stasjonene er å få et mål på naturtilstanden i regionen og benytte denne kunnskapen til grensesetting mellom kontaminert og ukontaminert sediment. Videre benyttes informasjonen som grunnlag for oppdeling av en større region i subregioner slik at grenseverdiene som benyttes kan justeres og tilpasses de naturgitte forholdene ved hver enkelt installasjon. Alt dette forutsetter at de regionale stasjonene er Side 24-5

6 upåvirket av utslipp fra olje- og gassaktivitet i området. Ut fra de regionale historiske dataene beregnes grenseverdier LSC (Limit of Significant Contamination) for kontaminering. Tabell 2. Plasseringen av de regionale stasjonene i Region IV. Stasjon Nærmeste Felt ED50 UTM sone 31 Dyp Ø N (m) SFC-06R Statfjord C GFA-11R Gullfaks A SFG-12R Statfjord Nordflanken KV-14R Kvitebjørn TO-17R Tordis GFC-12R Gullfaks C GFS-R Gullfaks Sør SFND-08R Statfjord Nord RegIV VGPT1-19R Vigdis inkl G VTD-R Vigdis D VI-RB Visund VIN-R Visund nord SRP-10R Snorre TLP/UPA SNB-16R Snorre B GJ-R Gjøa En sammenstilling av resultatene fra miljø/kjemianalysene av de regionale stasjonene viste at det også i 2011 var grunnlag for å dele Region IV inn i to subregioner i tillegg til Visund Nord. I vest og sør ligger en grunn subregion ( m). I nord-østlig del av Region IV ligger de dype stasjonene som danner den dype subregionen ( m). Til denne subregionen ble Gjøa inkludert med den tilhørende regionale stasjonen GJ-R. Aller dypest ligger VIN-R, som danner en egen subregion (377 m). Hver subregion har naturlige geologiske og kjemiske egenskaper som gjør det hensiktsmessig å beregne og benytte spesifikke LSC-verdier for subregionene. THC-innholdet var lavt på samtlige stasjoner og lå på samme nivå som tidligere, bortsett fra SFC-10R, hvor det ble påvist THC-konsentrasjoner over LSC. Bly var over LSC på GJ-R. For øvrig var konsentrasjonen av metaller omtrent som ved forrige undersøkelse. Finkornet sediment har større affinitet på kjemiske forbindelser enn grovere sediment og det vil derfor oftest være naturlig høyere innhold av hydrokarboner og metaller i sedimentet de dypestliggende stasjonene. Bunnfaunaen i prøvene fra de regionale stasjonene bestod av individer fordelt på 419 taksa. Det var i gjennomsnitt flest taksa i den dype subregionen (121 ± 15 taksa). I den grunne subregionen var det 101 ± 16 taksa, mens det var 87 taksa på VIN-R. Antallet individer var også størst i den dype subregionen (848 ± 298 individ), mens den grunne subregionen hadde 663 ± 231 individ og VIN-R hadde 562 individ. Artsdiversiteten (H ) var høy på samtlige av de regionale stasjonene og varierte mellom 4,27 og 6,10. Det var ingen store endringar i artsdiversitet på de regionale stasjonene fra 2008 til Feltstasjoner Det har vært noe boreaktivitet på Visund Nord i Innholdet av THC lå under LSC, med unntak av VIN-07 der THC ble målt 92 mg/kg. For øvrig var det bare mindre endringer i Side 24-6

7 THC- konsentrasjonene fra 2008 til Konsentrasjonene av barium var omtrent som tidligere med unntak av VIN-07 hvor det hadde økt noe og lå over 2xLSC. For øvrig lå konsentrasjonene av metaller under LSC og viste bare mindre endringer siden forrige undersøkelse. Det ble ikke tatt geologi og bunnfaunaprøver i I perioden fra 2008 til 2011 har det blitt boret flere nye brønner ved Visund med utslipp av oljeholdig vann, borekaks og baritt. Bunnsedimentet på feltet består av finkornet sediment med høyt innslag av pelitt, i snitt 46 %. Konsentrasjonene av THC var over LSC på 4 av 6 feltstasjoner. Høyeste målte THC-konsentrasjon lå litt over LSC med 13 mg/kg. Barium var over 2xLSC på fire av feltstasjonene. Sink, kobber, bly og krom hadde på en del av stasjonene verdier over LSC og det var bare små endringer i forhold til tidligere. Resultatene tydet på gode forhold for bunnfaunaen på de undersøkte stasjonene. I perioden fra 2008 til 2011 har det blitt boret flere nye brønner ved Snorre TLP/UPA. Bunnsedimentet på feltet bestod av i snitt 67 % pelitt. Stasjonene som ligger nærmest feltsenteret mot sørøst, hadde det mest finkornete sedimentet. Det høyeste innholdet av THC ble funnet ved 250m mot sørøst (SRA-23) med 236 mg/kg og 250 m mot nordøst (SRP-30) med 187 mg/kg. Barium forekom i konsentrasjoner over 2xLSC på 11 av 16 feltstasjoner. Det var stort sett avtakende metallkonsentrasjoner med økende avstand fra feltsentrene. De foreløpige resultatene fra sedimentundersøkelsen av de radioaktive isotopene 226 Ra, 228 Ra og 228 Th var noe høyere ved SRP-01, 300 m sørøst for Snorre TLP enn de øvrige stasjonene. Ut fra en helhetsvurdering var det en faunapåvirkning 250 m sørøst (SRA-23) for installasjonen. Det har vært boreaktivitet på Snorre B i perioden med tilhørende utslipp av oljeholdig vann, baritt og borekaks. Bunnsedimentet bestod i snitt av 79 % pelitt. THC ble påvist over LSC på 4 av 10 feltstasjoner. Høyest konsentrasjon ble funnet på stasjonene mot vest, SNB-12 med 1490 mg/kg og SNB-13 med 3990 mg/kg. Sink, kobber, og bly forekom i konsentrasjoner over LSC på alle feltstasjonene med unntak av SNB-14. Barium forekom i konsentrasjoner over LSC på seks av feltstasjonene. SNB-12 og SNB-13 skilte seg ut med høyere metallkonsentrasjoner enn de øvrige stasjonene. Resultatene indikerer en faunaforstyrrelse på SNB-12 og SNB-13. Grunnlagsundersøkelsen fra Gjøa ble gjennomført i Det har vært en del boreaktivitet på Gjøa i perioden og det har vært registrert utslipp av baritt og borekaks. Bunnsedimentet bestod som tidligere i gjennomsnitt 66 % av sand. Innholdet av THC var over LSC på 6 av 27 feltstasjoner. Høyeste konsentrasjon av THC ble funnet på stasjonen som ligger 500 m nord for det sørligste feltsentret (GJ-02) med 19 mg/kg. Bariumkonsentrasjonen var størst og over 2xLSC på GJ-08 som ligger 250 m vest for det sørligste feltsenteret. Bly, sink, krom og til dels kobber hadde konsentrasjoner over LSC på de fleste stasjonene og viste også en generell økning fra 2007 til Bortsett fra GJ-26 som ligger 250 m vest for det nordligste feltsenteret, så tyder resultatene på gode miljøforhold for bunnfaunaen. Det har vært boreaktivitet i perioden fra på Vigdis og utslipp av baritt og borekaks i forbindelse med dette. Bunnsedimentet bestod av i gjennomsnitt 71 % sand. THC ble påvist over LSC på 11 av 21 feltstasjoner. Høyest var konsentrasjonen med 51 mg/kg på stasjon VGPT2-10 som ligger 500 m mot sørøst. THC-innholdet var generelt noe lavere på de fleste feltstasjonene i 2011 enn tidligere. Barium forekom over 2xLSC på 6 av 21 feltstasjoner. De høyeste konsentrasjonene av barium ble funnet sørøst for feltsentrene. Det var liten endring i konsentrasjonen av metaller på de fleste stasjonene i forhold til tidligere. Det konkluderes med gode miljøforhold for bunnfaunaen på Vigdis. Side 24-7

8 På Vigdis D ble det boret 3 brønner i 2008 med utslipp av borekaks og baritt og ingen flere fram til første halvår av Bunnsedimentet bestod for det meste av fin sand (90 %). Innholdet av THC lå over LSC på stasjonene ut til 500 meter sørøst for feltsenteret (59 mg/kg på VTD-03 og 19 mg/kg på VTD-04). De to samme stasjonene hadde også barium-verdier over LSC. Andre metaller som forekom over LSC var kobber og sink 250 m mot sørøst. Resultatene tyder på gode miljøforhold for bunnfaunaen. Siden forrige undersøkelse har det ikke vært boring ved Vigdis F. Sedimentet på feltet bestod i gjennomsnitt 89 % sand. THC ble påvist over LSC på kun 2 av 7 feltstasjoner. Høyest var konsentrasjonen (41 mg/kg) på VTF-04 som ligger 500 m mot sørøst. Av tungmetallene var det bare kobber som hadde konsentrasjoner over LSC i Barium konsentrasjonene sank fra 2008 til Bunnfaunaen på feltstasjonene hadde endret seg noe fra 2008 til Alt i alt viste bunnfaunaen gode forhold på de to undersøkte feltstasjonene i Det ble på Tordis boret et par brønner i perioden med få utslipp. Utstrømmingen av injisert vann i 2008 etterlot seg en elliptisk grop i havbunnen og finkornet materiale spredte seg til prøvetakingsstasjonene omkring utstrømmingspunktet, med hovedspredning i østlig retning. Bunnsedimentet ved Tordis bestod for det meste av sand, i gjennomsnitt 85 %, med unntak av TO-04 som ligger inntil utstrømmingsgropen. Pelittinnholdet i sedimentet på denne stasjonen sank fra 92 % i 2008 til 77 % i THC ble påvist over LSC Subregion på TO- 01, TO-04, TO-05, TO-06 i Høyest konsentrasjon ble funnet på TO-04 hvor den gjennomsnittlig sank fra 223 mg/kg i 2008 til 137 mg/kg i 2011 i overflatesjiktet. Barium lå ikke over 2xLSC på snoen av stasjonene. Bly, kobber, krom, kvikksølv og sink lå over LSC på TO-04 og kadmium og kobber på henholdsvis TO-11 og TO-09. Bunnfaunaen var fortsatt påvirket på stasjon TO-04, som ble hardest rammet etter utslippet på Tordis. Det har vært ikke boreaktivitet på Statfjord Øst i perioden og ikke rapportert utslipp av betydning i denne perioden. Det ble ikke tatt prøver av geologi eller biologi fra feltstasjonene ved Statfjord Øst i På stasjon SFEM-01 (250 m sørøst) sank THC fra 16 mg/kg til 12 mg/kg i 2011, men lå fortsatt over LSC. De øvrige stasjonene hadde alle verdier under LSC. Barium, kobber og sink hadde konsentrasjoner over 2xLSC på SFEK-01og SFEL- 01 (250 m mot sørøst på begge). For øvrig lå metallkonsentrasjonene stort sett på samme nivå som i Det er boret to brønner på Statfjord Nord i perioden og bare et mindre akuttutslipp av olje/oljebasert slam i Det ble ikke tatt prøver av geologi og biologi fra feltstasjonene ved Statfjord Nord i THC lå så vidt over LSC på to av feltstasjonene (SFNF-01-sørøst og SFNF-07- nordøst). For øvrig var det kun mindre endringer i THCinnhold fra 2008 til Barium lå over 2xLSC på SFNE-01 og SFNF-01. Kobber og sink lå også over LSC på SFNF-01. For øvrig lå konsentrasjonene stort sett på samme nivå som før. Det har vært noe boring på Statfjord A i perioden med noe utslipp av olje til vann og akuttutslipp i denne perioden. Bunnsedimentet bestod i snitt av 88 % sand. I 2007 var det et større utslipp ved Statfjord A i forbindelse med lasting av olje til tankskip. THC ble påvist over LSC på alle feltstasjonene med unntak av SFA-21. Høyest var konsentrasjonen på SFA- 01 (303 mg/kg), SFA-02 (95 mg/kg) og SFA-10 (42 mg/kg). Disse stasjonene ligger ut til 500m mot sørøst og nordvest. THC-innholdet hadde økt på disse tre stasjonene fra 2008 til Barium forekom også i konsentrasjoner over 2xLSC på disse stasjonene i tillegg til SFA-03. Stasjonene som ligger nærmest installasjonen, hadde kontaminering av kobber, krom sink og til dels bly, kadmium og kvikksølv. De høyeste metallkonsentrasjonene ble funnet på Side 24-8

9 SFA-01 som ligger 250 m mot sørøst. Konsentrasjonen av de andre metallene lå på samme nivå eller lavere i forhold til tidligere. Stasjonene SFA-01 og SFA-02 som ligger ut mot 500 m mot sørøst hadde forstyrret bunnfauna. Det har vært boreaktivitet på Statfjord B i perioden med noe akuttutslipp og utslipp av olje til vann. Bunnsedimentet bestod av for det meste sand (85 % i snitt). THC ble påvist over LSC på alle stasjonene. Høyest var konsentrasjonen på SFB-01 (254 mg/kg i 2011) som ligger 250 m mot sørøst, noe som er en økning fra 140 mg/kg i Barium lå over 2xLSC på kun SFB-01 og SFB-02. Sink lå over LSC på alle stasjonene. De høyeste metallkonsentrasjonene ble alle funnet på SFB-01. Resultatene tyder på fortsatt faunaforstyrrelse på stasjon SFB-01. Det har vært boreaktivitet i på Statfjord C i perioden med utslipp av olje i vann og akuttutslipp til sjø. Bunnsedimentet bestod i gjennomsnitt 91 % sand. THC ble påvist over LSC på 8 av 12 stasjoner. Høyeste konsentrasjon var 38 mg/kg på SFC-02, som ligger 500 m mot sørøst. Forøvrig var THC-konsentrasjonene på samme nivå eller litt lavere enn i Barium lå over 2xLSC kun på SFC-02. De høyeste konsentrasjonene av bly, kobber og sink ble også funnet på denne stasjonen. Faunasammensetning, antall individer og taksa indikerer fortsatt en tydelig faunaforstyrrelse på SFC-01. Det har vært boreaktivitet på Gullfaks A i perioden med små akuttutslipp og olje i vann i denne perioden. Bunnsedimentet bestod gjennomsnittlig av 81 % sand og 15 % grus. THC med konsentrasjoner over LSC ble påvist på tre av feltstasjonene. Høyeste målte THCkonsentrasjon var 85 mg/kg på GFA-20 som ligger 250 m mot sørøst. På denne stasjonen ble også barium målt over 2xLSC og de høyeste metallkonsentrasjonene målt. For øvrig lå konsentrasjonene av metaller stort sett på samme nivå som før. Totalinntrykket var for undersøkelsen i 2011 at GFA-20 hadde en tydelig faunaforstyrrelse, mens det var mindre faunaforstyrrelse på GFA-02. Det var boreaktivitet på Gullfaks B i perioden med utslipp av olje i vann og mindre akuttutslipp. Bunnsedimentet bestod i snitt av 93 % sand og 6 % grus. THC ble påvist over LSC på de to stasjonene som lå ut til 500 mot sørøst fra feltsenteret. Høyest var konsentrasjonen på GFB-01 med 23 mg/kg. Det var generelt en reduksjon i THCinnhold fra 2008 til Barium lå over LSC på kun GFB-01, 250 m mot sørøst. Denne stasjonen hadde også høyest konsentrasjon av bly, kobber og sink. Metallkonsentrasjonene lå stort sett lavere i 2011 enn i Det har skjedd endringer på GFB-01 fra 2008 til 2011, men stasjonen viser fortsatt tegn til miljøpåvirkning. Det har vært boreaktivitet på Gullfaks C i perioden med utslipp av borekaks, baritt og olje i produsert vann. Det har også blitt registrert mindre akuttutslipp av olje. Bunnsedimentet bestod i 2011 av i gjennomsnitt 95 % sand. THC ble påvist i konsentrasjoner over LSC på de to stasjonene som ligger 500 m ut mot sørøst. THC-innholdet var høyest med 62 mg/kg på GFC-01 som ligger 250 m mot sørøst. Det var en generell reduksjon i THCinnhold fra 2008 til De foreløpige resultatene viste generelt lave konsentrasjoner av radioaktive isotoper i sjøvann og sediment. Barium var over 2xLSC på stasjon GFC-01, 250 m mot sørøst. Denne stasjonen hadde også metallinnhold over LSC for bly, kobber, kvikksølv og sink. Det var generell nedgang i konsentrasjon av metaller og reduksjonen var størst på GFC-01. Totalt sett er det indikasjoner på en faunaforstyrrelse på GFC-01. Side 24-9

10 Siden forrige undersøkelse har det vært litt boreaktivitet på Gullfaks Sør. Det har i denne perioden vært utslipp av barytt og borekaks. Bunnsedimentet bestod i 2011 for det meste sand (i snitt: 94 % ). THC innholdet var høyere enn LSC på 5 av de 13 feltstasjonene. THCinnholdet på GFF/G-01 sank fra 190 mg/kg i 2008 til 62 mg/kg Ved GFN-rammen lå konsentrasjonene av THC på samme nivå som før. Ved GFD-rammen var konsentrasjonene av THC svært lave i Det var en generell nedgang i konsentrasjonene av barium i forhold til tidligere. Barium var over LSC på stasjoner ved GFF/G-01 som også hadde høyest konsentrasjon av bly, kobber og sink. Kobber lå også over LSC på GFD-rammen. Ellers var det få andre metaller var over LSC. Det ser ut til at forholdene for bunnfaunaen har blitt bedre på stasjon GFF/G-01. Det ble totalt boret 10 brønner ved Kvitebjørn i perioden med utslipp av borekaks, baritt og vannbasert borevæske. Bunnsedimentet bestod av 94 % sand og 5 % pelitt i gjennomsnitt. THC ble påvist i konsentrasjoner som lå litt over LSC på 4 av de 11 feltstasjonene rundt Kvitebjørn. Kontamineringen strakk seg ut til 250 m i alle de fire undersøkte retningene. Alle stasjonene hadde metaller under LSC med unntak av sink på KV- 01. Metallkonsentrasjonene i 2011var stort sett på nivå med 2008 eller noe lavere. Resultatene tyder på gode miljøforhold for bunnfaunaen på alle stasjonene. 5. Konklusjoner og anbefalinger Med bakgrunn i materialet som ble samlet i denne undersøkelsen gis en betraktning av miljøtilstanden i feltene som ble undersøkt og for regionen i Oversikt over beregnet kontaminert areal for THC, barium, andre metaller samt areal med påvirkning av bunnfaunaen for 2008 og 2011 er oppgitt i Tabell Maksimal- og minimalverdier av de undersøkte parametrene i subregionene for 2002, 2005, 2008 og 2011 er gitt i Tabellene og gjennomsnittsverdier er oppgitt i Tabell Som ved tidligere undersøkelser ble regionen inndelt i en grunn og dyp subregion i tillegg til Visund Nord. Den regionale stasjonen for Visund Nord ligger på 377 m dyp, mens den de regionale stasjonene for de grunne og den dype subregionen ligger på henholdsvis m dyp og m dyp. De regionale stasjonene i den dype subregionen (feltene Snorre B, Snorre TLP/UPA, Visund, Gjøa, og Vigdis inkl G,), hadde generelt litt høyere innhold av pelitt, Zn, Cr og Ba enn stasjonene i den grunne subregionen (feltene Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Statfjord Øst, Statfjord Nord, Statfjord A, Statfjord B, Statfjord C, Gullfaks A, Gullfaks B, Gullfaks C, Gullfaks Sør og Kvitebjørn). Feltet Visund Nord hadde sediment med svært høyt pelittinnhold (97 %) og naturlig høyere innhold av tungmetaller. Ulike sedimenttyper har ulik evne til å binde kjemiske forbindelser i tillegg til at sedimenttypen har betydning for den naturlige utbredelsen av bunnfaunen. Ved beregning av grenseverdier for kontaminering vil konsentrasjonene av miljøgifter være naturlig høyere i finkornet sediment en mer grovkornet sediment. Generelt var det lave konsentrasjoner av THC og metall på de regionale stasjonene. Det ble ikke påvist faunaforstyrrelse på noen av de regionale stasjonene. Resultatene fra de regionale stasjonene reflekterer en normaltilstand med naturlige variasjoner i bakgrunnskontaminering og faunaforhold og benyttes som sammenligningsgrunnlag for målinger foretatt på feltene i regionen. Årets undersøkelse omfatter 19 felt. Ved fem av disse (Visund Nord, Vigdis D, Statfjord Øst, Gullfaks Sør og Kvitebjørn) nådde innsamlingsprogrammet ut til upåvirket sediment i alle retninger. Ved de øvrige lå minst en av parametrene THC, barium, og andre metaller over Side 24-10

11 LSC for subregionen seg ut til ytterste stasjon. Det ble i disse tilfellene ikke mulig å beregne et nøyaktig maksimumsareal for kontaminering. Faunaen ble ikke undersøkt ved Visund Nord, Statfjord Øst og Statfjord Nord i Ved seks av feltene var bunnfaunaen uforstyrret (Visund, Vigdis, Vigdis D, Vigdis F, Kvitebjørn og Gullfaks Sør). Ved de øvrige hadde stort sett en eller to av stasjonene nærmest installasjonen forstyrret bunnfauna. Den maksimale og minimale artsdiversiteten for feltstasjonene økte både i den grunne og dype subregionen fra 2008 til 2011, noe som indikerer en positiv utvikling i dette tidsrommet. Det beregnede arealet for kontaminering for THC og metaller indikerer en økning fra 2008 til 2011, mens arealet for kontaminert av barium og faunaforstyrrelse sank. Beregningene er imidlertid ikke eksakte pga. tilfeller med kontaminering til ytterste stasjon. Det var bare mindre endringer i THC-konsentrasjoner langs aksekorsene, men siden aksekorsene ble utvidet ved Statfjord A og B og de nye ytterste stasjonene også hadde konsentrasjoner litt over LSC, økte det kontaminerte arealet. At de nye ytterste stasjonene ikke var ukontaminerte, kan ha sammenheng med bl. a. at Statfjordfeltene er blant de eldste, akuttutslippet i 2007 og at feltene ligger relativt tett. I den grunne subregionen ble den maksimale konsentrasjonen av THC redusert fra 2663 til 303 mg/kg fra 2008 til På tre av de undersøkte stasjonene lå THC mellom 303 og 137 mg/kg (SFA-01, SFB-01 og TO-04) og ellers var det konsentrasjoner under 95 mg/kg. I snitt var THC-konsentrasjonene for alle de grunne feltstasjonene 14±37 mg/kg i I den dype subregionen økte den maksimale konsentrasjonen av THC fra 2066 til 3900 mg/kg fra 2008 til Denne økningen i THC var begrenset til SNB-12 og SNB-13 som hadde henholdsvis 1490 og 3900 mg/kg THC. To av de undersøkte stasjonene hadde THC-innhold mellom 187 og 234 mg/kg (SRP-30 og SRA-23). De resterende undersøkte stasjonene hadde alle konsentrasjoner under 98 mg/kg. I snitt var THC-konsentrasjonene for alle de dype feltstasjonene 82±467 mg/kg i Fra 2008 til 2011 ble den maksimale konsentrasjonen av barium fra redusert i den grunne subregionen fra 3073 til 2100 mg/kg og i den dype subregionen økte den 2869 til 3500 mg/kg. De høyeste barium konsentrasjonene ble funnet ved Snorre-feltene i den dype subregionen. Spennvidden for konsentrasjonene av de øvrige metallene synes å være relativt stabil fra 2008 til Gjennomsnittsverdiene for THC og metaller i 2011 er litt høyere for feltstasjonene enn de regionale stasjonene med unntak av kadmium. For undersøkelsen i 2011 lå det gjennomsnittlige antallet taksa og artsdiversiteten på feltstasjonene nesten på samme nivå som de regionale stasjonene. Anbefalinger: I den grad kontaminert areal skal benyttes som et mål på miljøstatus og utvikling må det sikres at innsamlingsprogrammene omfatter ukontaminerte sedimenter. Side 24-11

12 Tabell Tabellen gir en oversikt over kontaminert areal for THC, barium, andre metaller samt areal med påvirkning av bunnfaunaen i 2011 og Arealet for 2008 er beregnet på nytt og arealet inkluderer ytterste ukontaminerte stasjon. Kolonnesummene kan ikke sammenliknes direkte på grunn av at det for enkelte år mangler verdier og at kun er beregnet maksimumsverdier. Der en ytre stasjon var kontaminert, ble arealet ansett som et minimumsareal. *) For Gjøa er historiske data hentet fra grunnlagsundersøkelsen i Region IV THC Ba Andre metaller Fauna Visund Nord 0,29 >0,29 0,29 1,18 0,20 0,29-0,20 Dyp subregion Visund >2,55 >1,62 >2,55 >1,62 >2,55 >5,05 0,82 0,82 Snorre TLP/UPA -TLP >1,18 1,18 >2,90 >5,89 2,90 2,90 >0,34 0,79 -UPA 1,18 >1,18 1,57 >1,96 1,18 >1,96 0,52 0,79 Snorre B 2,36 >3,93 4,72 >5,89 >7,08 >5,89 1,48 1,18 Vigdis -Vigdis VGIT >1,16 >1,16 1,16 >1,16 0,21 0,45 0,21 0,45 -Vigdis VGPT1 1,51 >1,51 1,12 >1,51 0,62 0,62 0,43 0,45 -Vigdis VGPT2 2,41 >2,92 0,57 >2,41 0,37 0,56 0,27 0,37 Gjøa* -Bunnramme B,C,D* >1,18 0,20 0,29 0,20 >1,18 0,20 0,20 0,20 -Bunnramme E* 0,20 0,20 0,20 0,20 >1,57 >0,44 0,20 0,20 -Bunnramme F* >0,29 0,20 0,20 0,20 >0,79 0,20 0,29 0,20 Grunn subregion Vigdis F 1,18 >1,57 0,59 1,18 >1,18 0,79 0,59 0,79 Vigdis D 1,18 1,18 1,18 1,18 0,79 >1,18 0,20 0,20 Tordis 3,53 >2,95 0,44 >1,47 >0,79 >0,88 0,54 1,47 Statfjord Øst -SFEK 0,43 0,43 0,79 0,79 0,79 >0,79-0,20 -SFEL 0,56 >0,84 0,84 0,84 0,84 0,84-0,20 -SFEM 0,79 0,79 0,59 1,18 0,59 >0,79-0,20 Statfjord Nord -SFND 0,59 0,59 0,59 >0,79 0,59 0,59-0,20 -SFNE 0,52 >0,52 0,79 >0,79 0,52 0,52-0,20 -SFNF >0,79 >1,18 0,79 >1,18 >1,57 0,79-0,20 Statfjord A >14,14 >5,50 2,36 >5,50 >14,14 >5,50 1,18 1,18 Statfjord B >28,27 >9,62 1,18 5,50 >28,27 >9,62 0,79 0,79 Statfjord C >11,00 >9,42 1,22 4,06 >6,99 >5,42 0,79 1,22 Kvitebjørn 0,79 >1,18 0,21 0,21 0,32 0,43 0,21 0,21 Gullfaks A 1,77 >5,45 0,79 3,50 >10,91 >5,45 1,31 0,79 Gullfaks B 1,18 >1,57 0,79 2,36 >1,77 >2,36 0,79 0,79 Gullfaks C 1,18 >2,36 0,79 2,36 2,75 1,18 0,79 1,18 Gullfaks Sør -GFD 0,20 0,20 0,20 0,20 >0,79 0,20-0,20 -GFF/G 0,39 0,39 0,29 1,57 0,49 0,29 0,20 0,29 -GFN >1,12 >1,12 0,43 0,43 0,43 0,43-0,43 Totalt areal (større enn) 83,90 61,23 30,40 57,28 93,15 56,59 12,12 16,33 Side 24-12

13 Tabell Oversiktstabell som viser spennvidden, min-max verdier for felt- og regionale stasjoner i grunn og dyp subregion. Regionale stasjoner Feltspesifikke stasjoner Grunn subregion Totalt antall stasjoner Dyp % pelitt 0,66-6,94 0,9-6,1 2,4-4,4 2,5-6,6 1,22-76,8 0,6-91,8 1,5-39,7 1,3-18,9 % TOM 0,87-1,72 0,8-1,6 0,9-1,5 1,1-2 0,7-2,23 0,62-3,68 0,8-6 0,7-2,7 Bly (mg/kg) 2,5-4,8 2,1-5,3 3,1-9,1 2,9-7 2,2-85 1,8-80,1 2, ,2-112 Kopper (mg/kg) 0,5-1,4 0,7-1, ,2-2,5 0, , , ,3-189 Sink (mg/kg) 5-10,1 6,2-10,7 6-12,9 5,5-11 4,7-503,3 5,4-495,3 5, ,6-629 Krom (mg/kg) 2,6-7 2,7-7,5 3,8-12,7 3,5-8,6 2,4-56,3 2,4-46, ,7-82 Kadmium (mg/kg) 0,019-0,07 0,015-0,084 0,026-0,125 0,024-0,1 0,013-0,143 0,005-0,22 0,013-0,273 0,018-0,262 Barium (mg/kg) THC (mg/kg) <1-5,53 <1-2,6 0,9-5,8 <1-8 <1-303,3 1,4-2633,3 0,5-387 < Antall individ per stasjon Antall taksa per stasjon Artsdiversitet (H') 4,27-5,96 3,91-5,97 4,5-5,6 4,3-5,1 1,87-6,25 0,66-6,14 1,1-5,9 1,2-6 Dyp subregion Totalt antall stasjoner Dyp % pelitt 34,23-65,53 32,2-72,9 28,1-52,6 32,1-52,1 0-88,3 37,6-86,6 16, ,3-79,9 % TOM 2,21-4,01 1,6-3,1 2,1-3,6 2,2-4,2 1,9-5,4 1,78-5,11 1,8-6,1 1,7-7 Bly (mg/kg) 3,7-13,0 3,3-7,2 5,6-9,6 4,7-8,8 3,2-41,7 3-32,5 4,6-59,9 3,9-62 Kopper (mg/kg) 2,1-4,4 2,1-4,1 3,3-5,7 3,5-6,6 1,8-36,1 2,1-32,2 2,7-50, Sink (mg/kg) 15-24,7 13,6-26,5 15,5-23, , ,5-141,7 12, Krom (mg/kg) 5,8-9,1 5,8-8,9 8,3-11,6 8,1-11,6 4-37,3 5,9-48,2 7,1-58,5 6,1-78,6 Kadmium (mg/kg) 0,027-0,052 0,027-0,06 0,055-0,088 0,062-0,09 0,022-0,143 0,028-0,139 0,047-0,243 0,044-0,228 Barium (mg/kg) THC (mg/kg) <1-7,83 <1-22,3 1,7-5,1 1,5-3,9 < ,8-2666,7 0,8-330 <1-119 Antall individ per stasjon Antall taksa per stasjon Artsdiversitet (H') 5,54-6,1 5,49-5,89 5-5,5 5-5,8 3,87-6,24 2,88-5,76 2,9-5,6 1,5-5,7 Side 24-13

14 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2008 UNIFOB AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell Oversiktstabell som viser spennvidden, min-max verdier for felt- og regionale ved Visund Nord. Visund Nord Regionale stasjoner Feltspesifikke stasjoner Parameter Antall stasjoner Dyp % pelitt 97,44 97,8-96,8-97,2-98,2 91,6-96,6 93,1-97,8 % TOM 8,83 7,37-9,9-5,08-7,49 7,7-9,3 8,7-12,9 Bly (mg/kg) , ,7-24,7 18,8-25, , Kopper (mg/kg) 7,1-7,9 11, ,5-15,9 13,3-16, Sink (mg/kg) , ,3-62,7 53,3-83,7 57,1-67, Krom (mg/kg) , ,9-23, ,3 27,7-31,7 Kadmium (mg/kg) 0,078-0,08 0,079-0,133 0,063-0,077 0,056-0,097 0,115-0,146 0,129-0,154 Barium (mg/kg) THC (mg/kg) 6,6-8,9 3,8-15 3,6-92 <1-11,1 5, Antall individ Antall taksa Artsdiversitet (H') 5,41 5,26-5,5-5,7-5,09-5,47 5,1-5,5 5,1-5,6 Sammendragsrapport Region IV Side 14 av 15

15 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2008 UNIFOB AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell De gjennomsnittlige verdiene med standardavvik for de tre subregionene i Regionale stasjoner Grunn subregion Dyp subregion Visund Nord THC (mg/kg) 2,5±1,9 3,3±2,7 7,9±1,2 Barium (mg/kg) 67±32 124±53 213±21 Bly (mg/kg) 3,7±0,8 6,7±3,4 19,7±1,5 Kadmium (mg/kg) 0,037±0,018 0,041±0,009 0,079±0,001 Kopper (mg/kg) 1,0±0,2 3,1±1,0 7,4±0,4 Krom (mg/kg) 3,7±1,3 7,2±1,4 16,7±0,6 Kvikksølv (mg/kg) 0,005±0,001 0,014±0,003 0,022±0,003 Sink (mg/kg) 7,6±1,5 19,4±4,1 44,0±3,0 TOM % 1,2±0,3 3,1±0,7 8,83 Pelitt % 3,4±2,0 46,1±12,9 97,44 Antall individ 663± ± Antall taksa 101±16 121±15 87 Artsdiversitet (H') 5,2±0,64 5,8±0,2 5,41 Feltstasjoner Grunn subregion Dyp subregion Visund Nord THC (mg/kg) 14,6±36,7 82,2±467,0 19,9±31,9 Barium (mg/kg) 335± ,8± ±490 Bly (mg/kg) 6,6±9,4 11,1±5,4 22,4±1,9 Kadmium (mg/kg) 0,038±0,022 0,038±0,019 0,070±0,006 Kopper (mg/kg) 7,4±17,8 6,9±5,3 14,0±0,7 Krom (mg/kg) 6,3±6,1 10,5±4,6 18,5±1,4 Kvikksølv (mg/kg) 0,008±0,010 0,020±0,019 0,021±0,001 Sink (mg/kg) 24,9±54,4 29±15,1 55,7±3,8 TOM % 1,5±0,5 3,6±0,9 - Pelitt % 6,6±11 43,1±21,1 - Antall individ 711,8± ,4±403,6 - Antall taksa 100,1±22,5 106,2±19,5 - Artsdiversitet (H') 5,1±10 5,5±0,5 - Sammendragsrapport Region IV Side 15 av 15