Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Transkript

1 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften 22-6 søkes det herved om tillatelse til å grave i marine områder, og operere i områder med forurensede sedimenter på Granefeltet, i forbindelse med installasjon av PRM system Permanent Reservoir Monitoring. Installasjonen vil starte i april 2014, og avsluttes i desember samme år. 1 Bakgrunn for søknaden Som en del av strategien om økt oljeutvinning på norsk sokkel, har lisenseierne på Grane besluttet å installere PRMsystem (Permanent Reservoar Monitoring) system på Granefeltet. Mottakerkabler til bruk ved seismiske undersøkelser vil grøftes ned og legges permanent i sjøbunnen. Dette vil medføre arbeid på sjøbunnen gjennom installasjonsperioden, og det innebærer også potensiell berøring med forurensede sedimenter. Denne søknaden beskriver omfanget av prosjektet, metode for installasjon, vurdering av risikoområder og tiltak for å minimere negativ påvirkning på miljøet Hensikt Hovedhensikten med PRM-prosjektet er å øke utvinningen av olje og gass på Granefeltet. Dette gjøres med forbedret og hyppigere innsamlet seismiske data, som igjen gir verdifull informasjon om reservoarforhold i undergrunnen. Reservoarenes egenskaper endrer seg over tid, og tidsaspektet er noe som er verdifullt å tilføre undergrunnsdataene for å forstå og forutse reservoarforholdene. Dette er noe som tilgjengeliggjøres gjennom 4D-seismikk, som er naturlig videreutvikling av dagens 3D-seismikk. Hyppigere innsamling gir bedre kontroll over reservoaret, det blir færre feilboringer, og antall brønner som bores vil totalt sett reduseres Tekniske data Seismiske kabler med sensorer (Figur 1) skal bli gravd ned på sjøbunnen over hele Granefeltet (Figur 2) og ligge der permanent gjennom hele produksjonsperioden. Tekniske detaljer om omfang og installasjon er vist i Tabell 1. I tillegg til nedgraving vil det installeres tilknytningspunkter på sjøbunnen (3 SATer og 1 DUTA), der hvor den seismiske kabelen med sensorer linkes kobles sammen med en felles kabel som fører informasjonen til plattformen. Alt vil være overtrålbart når det er ferdig installert. Hele systemet vil installeres i perioden april- desember Statoil ASA been

2 Tabell 1. Tekniske data om PRM-prosjektet på Granefeltet 2 av 13 Totalt mottakerareal Totalt km mottakerkabel Antall mottakerlinjer Avstand mellom mottakerlinjer Avstand mellom mottakere (på kabel) Orientering av mottakerkabler Vanndybde Grøftedybde Ca 50 km² Ca 162 km 16 nord og 13 sør 300 m 50 m 26 nord-sør retning m 0,5-2,0 m Figur 1. Seismikkabler tilsvarende de som vil bli gravd ned på Granefeltet. Statoil ASA been

3 3 av 13 Figur 2. Omriss av Granefeltet med plantlagte traseer for PRM-system. Statoil ASA been

4 2 Beskrivelse av lokaliteten og oppsummering av resultater fra tidligere miljøundersøkelser 2.1 Områdebeskrivelse Granefeltet er et oljefelt lokalisert ca. 185 km vest for Stavanger og ca. 50 km sørøst for Heimdalplattformen. Vanndypet ved Graneplattformen er 128 m. Sjøbunnen på Grane er relativt flat med vanndybde som varierer mellom 110 og 130 m. Bunnen domineres av olivengrå fin sand med innslag av mudder og leire 1. 4 av 13 Figur 3. Geografisk plassering av Grane i Nordsjøen. Granefeltet har èn bore-, produksjons-, og boligplattform, og er i tillegg vertsplattform (Grane) for utbygging av bunnramme på Svalin. Granefeltet ble godkjent utbygget i 2000, med produksjonsstart september Oljen fra Grane blir transportert i rørledning til Stureterminalen Miljøtilstand I det regionale miljøovervåkings-programmet er Granefeltet med i Region II 2. Det er området rundt Graneplattformen som overvåkes. Her er forurensningsnivået høyere enn i referanseområdene på grunn av lekkasjer av injesert kaks på sjøbunnen. Sedimentprøver samles inn hvert tredje år gjennom miljøovervåkingsprogrammet. Installasjon av PRMsystem er avklart i forhold til miljøovervåking og vil i størst mulig grad hensynta planlagt innsamling av miljødata , Norsk Hydro: Konsekvensutredning for Grane 2 Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelser i Region II i Det Norske Veritas Statoil ASA been

5 5 av 13 Figur 4 (til høyre). Lokasjon av prøvetakings-punkter ved regional miløovervåking. Tabell 2. Måleresultater ved de ulike prøvetakingsstasjonene ved regional miljøovervåking Statoil ASA been

6 6 av 13 I juni 2010 ble det oppdaget en lekkasje fra en injeksjonsbrønn. Undersøkelser fra det aktuelle området avdekker til dels høye hydrokarbonkonsentrasjoner nordvest for plattformen. Samtidig viser undersøkelser at området har begrenset utstrekning og omfang. Figur 5. Prøvetakingspunkter og THC-konsentrasjoner i forbindelse med borekakslekasjen i Statoil ASA been

7 7 av 13 Der hvor PRM-kabelen er planlagt å krysse dette området vil den ikke graves ned, men derimot legges rett på sjøbunnen. Her vil det muligens steindumpes over kabelen. Vurderinger rundt inngrep i forurensede områder er gjort i egen miljøstudie for prosjektet 3, utført av Det Norske Veritas. Bathymetriske undersøkelser på Granefeltet Hele Granefeltet har blitt kartlagt forbindelse med PRM-prosjektet. Det er ikke registrert pockmarks i området, slik det er mange andre steder i Nordsjøen. En sammenligning av sjøbunnen før og etter borekakslekasjen i 2010 ( Figur 6), viser en svak forhøyning på omtrent 80 cm rundt lekasjepunktet. Ut fra tilgjengelig materiale, er mengde borekaks som lakk ut beregnet til omtrent 200 m 3. Figur 6. Sammenligning av sjøbunnen før og etter borekakslekasjen ved Grane i Environmental Study of Grane Permanent Reservoir Monitoring System. Report for Statoil ASA. Det Norske Veritas 2012 Statoil ASA been

8 Strøm og partikkelmålinger ved Grane 8 av 13 Hovedstrømretningen på havbunnen på Granefeltet er sør-sørøst (( ). Maksimumshastigheten er målt til 59 cm/sek, mens gjennomsnittshastigheten er beregnet til 10,8 cm/sek Figur 7. Hovedstrømretning langs sjøbunnen (3 meter) på Granefeltet Tabell 3. Strømhastigheter målt langs sjøbunnen (3 meter) på Granefeltet. Statoil ASA been

9 9 av 13 3 Risikovurdering av ulike tiltaksalternativer 3.1 Mudringsløsning og risikovurdering Ploging Det vil bli benyttet plog under installasjon av PRM-kabelen på Grane. Å pløye en grøft som kabelen legges ned i er den foretrukne metoden grunnet hard sjøbunn. Plogen trekkes langs sjøbunnen, og man unngår i veldig stor grad oppvrivling av sedimenter, slik man vil få ved bruk av nedspyling. Grøftedybde vil være 0.5 til 1.2 meter. Der hvor kabelen krysser eksitsterende rørledninger eller infrastruktur vil det steininstalleres over kabelen Figur 8. Illustrasjon av ploging langs havbunnen Statoil ASA been

10 Nedspyling 10 av 13 Kabelen kan installeres i sjøbunnen ved hjelp av nedspyling (trenching). Kabelen legges først på havbunn, deretter vil en ROV (Remote Operated Vehicle) med vannjetsverd spyle en grøft som kabelen legges ned i. Kabelen vil deretter bli begravd av sedimenter som virvles opp av spylingen, samt den naturlige sediment-transporten på havbunnen. Denne metoden er ikke aktuell på Granefeltet, siden det er for hard sjøbunn Figur 10 (venstre). Sverd på vannjet som spyler. Figur 9 (under). Illustrasjon av steinnstallasjon Steininstallasjon Der hvor PRM-kabelen er kysser eksisterende rørgater og annen infrastruktur, vil det steinfylles. Det samme vil være aktuelt i områder det viser seg å være for hard sjøbunn for nedgraving. Steininstallasjon vil foregå fra skip, hvor granittstein fra 2,5 cm til 12,5 cm føres ned til havbunnen med en slange og dekker til det aktuelle området (Figur 9). Det er beregnet å bruke m 3 med stein i forbindelse med installering av PRM-kabel. De stedene hvor traseen er tenkt å gå gjennom kontaminerte sedimenter vil kablene legges på sjøbunnen for så å steinfylle oppå. Dette vil hindre oppvirvling av forurensede sedimenter og også fungere som et lokk som hindrer fremtidig spredning. Å tilføre stein på havbunnen på Granefeltet vil potensielt være med å introdusere et nytt habitat. Statoil ASA been

11 11 av 13 Dette kan også fascilitere som levested for andre arter enn de som er vanlige i dag. Miljøstudien fra DNV fastslår at den største forandringen vil være under steinlegging og umiddelbart etterpå. Steininstallasjon i Nordsjøen er ingenting nytt, og mengden stein som vil bli benyttet er marginal sammenlignet med den totale mengden som allerede er tilført. 3.2 Miljøbudsjett Bruk av fartøy for installering av PRM system på Granefeltet vil medføre utslipp til luft. Det er beregnet 150 dager med installering. Beregnet utslipp av CO 2, NO x og SO 2 er vist i Tabell 4 Tabell 4. Miljøbudsjett over utslipp i forbindelse med installasjon av PRM-kabel på Grane Diesel Aktivitet pr Varighet Diesel CO 2 SO 2 NO x dag (dager) (m 3 ) (tonn) (tonn) (tonn) (m 3 ) Installasjon stigerør, HUBer og backbones Installere PRM-kabel Befaring Steininstallasjon Sum Foretrukket mudringsalternativ basert på den totale risikovurderingen Den totale risikovurderingen her er basert på den miljøstudien som er utført i forbindelse med prosjektet, samt tidligere erfaringer fra lignende operasjoner. Grøfting ved nedpløying vil være den foretrukne metoden totalt sett. Metoden er best egnet i de harde bunnsedimentene. Grøfting ved bruk av vannjet vil ikke være aktuelt på Granefeltet på grunn av hard sjøbunn. I områder med sterkt forurensede sedimenter vil kabelen legges oppå sjøbunnen. Dersom det er nødvendig og sikkerhetsmessig forsvarlig vil det foretas steininstallasjon over kablene. Det vil ikke grøftes i forurensede områder (> 500 mgthc/kg tørrstoff) for å unngå oppvirvling av sedimenter. 4 Beskrivelse av tiltak 4.1 Generelt Hele Granefeltet er undersøkt og kartlagt ved bruk av ROV og kamera. Dette for å avdekke uregelmessigheter langs havbunn som kan resultere i konsekvenser for legging av kabel. Dette kan for eksempel være skipsvrak eller pockmarks. Det er i området nordvest for Graneplattformen de høyeste konsetrasjonene av THC er registrert. DNV har i sin studie identifisert slike område som kritiske og med behov for spesielle tiltak. Tiltak for å begrense spredningen av forurensede sedimenter vil hovedsakelig være i) å unngå områdene fysisk, ved å legge kabelen utenfor forurensede sedimenter, ii) legge kabelen oppå sjøbunnen eller ii) legge kabelen på sjøbunnen og dekke med stein der hvor dette er mest hensiktsmessig. Statoil ASA been

12 12 av Vurderinger og avbøtende tiltak I godkjenning av installasjon av PRM-system fra Olje- og energidepartementet, forutsettes det at rester av borekaks hensyntas, og at man er varsom med grøfting i disse områdene. På bakgrunn av sedimentprøver tatt etter borekaksleksasjen i 2010, samt på anbefalinger fra DNVs miljøstudie, har prosjektet avgrenset et område nordvest for Graneplattformen. Innenfor dette området antas det at THC-nivået i sedimentene overstiger 500 mg/kg tørrstoff, og her vil det derfor ikke grøftes for nedleggelse av kabel. Som vist i Figur 11 vil dette ha betydning for PRM-linje SAC 09-N. Det er besluttet å ikke grøfte i forurensede sedimenter. Det kan steininstalleres oppå deler av traseen dersom dette tilrådelig, men siden dette ligger innenfor sikkerhetssonen vil det vurderes om det er nødvendig. Detaljplanlegging vil avgjøre hva som gjøres, men det er flere oppsider ved begge løsninger; om området unngås vil ingen sedimenter virvles opp i vannsøylen, mens ved steininstallasjon først det øverste laget bli forstyrret, mens de senere derimot vil være lukket under steinmassene og være beskyttet for oppvirvling senere. Figur 11. Definert område nord for Graneplattformen med for høye THC-verdier (>500mg/kg tørrstoff). Dette området vil ikke grøftes, for å hindre oppvirvling av kontaminerte sedimenter. Statoil ASA been

13