Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Transkript

1 Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

2 Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag av kunnskap om miljørisiko Kystverket skal innen juni 2011 gjennomføre en oppdatert, helhetlig miljørisiko- og beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk Ta hensyn til forventet trafikkutvikling, gjennomførte tiltak og andre faktorer som kan påvirke risikobildet og gi en oppdatert vurdering av eventuelt behov for justering av beredskapen Inkludert worst case scenario

3 Veien mot målet Fase 1 Analyse av sannsynligheten for akutt oljeutslipp fra skipsfarten Fase 2 Miljørisikoanalysen Fase 3 Beredskapsanalysen

4 Crete Sement - strandsatt nov Sannsynlighet for hendelsen, miljørisiko - egnet strandsettingsplass, beredskapsutstyr.?

5 Fase 1: Sannsynlighetsanalyse Litt om datagrunnlaget Trafikkdata for 2008 AIS data > 300 BRT, inndeling i 12 skipstyper og 7 størrelseskategorier. Prognose for skipstrafikken 2025, NTP, Oljedirektoratet. Økning fra 2008 til 2025 er estimert til 16% i utseilt distanse Utseilt distanse = ulykkessannsynlighet uttrykkes ofte som proporsjonal med seilt distanse Lloyds ulykkesdatabase, Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase for norske forhold samt KyVs statistikk for akutt forurensning Seilingsleder og kryssende trafikk (detaljert!), ut til ca 30.n.m Kysten delt inn i 5 geografiske regioner (Kystverket) og 38 kystsegmenter

6 Metodebeskrivelse Råolje, bunkers, lettere Ulike mengdekategorier: petroleumsprod tonn (DNV skademodell) - 12 Skipstyper og størrelser - Ulykkesfrekvens - Utslippsfrekvens - Utslippspotensial i tonn/år

7 AIS- bedre datagrunnlag

8 Vekst i skipstrafikk

9

10 Oljetransport pr. år 2008 og 2025 knyttet mot skipstype og seilt distanse

11 Utslippsfrekvens med og uten tiltak (med 16 % trafikkøkning 08-25)

12 Effekter av tiltak

13 Utslippssannsynlighet 2008 og 2025 uten nye tiltak

14 Utslippsannsynlighet 2005 og 2025 med alle tiltak

15 Resultater 2008 og 2025 Utslippsfrekvens, basert på mengde kategorier for råolje, produkt, bunkers. Sammenheng mellom utseilt distanse og ulykkesfrekvens per nautisk mil = estimert sannsynlighet for utslipp Benyttet internasjonal statistikk Fig. viser summen av forventet antall ulykker/år- hele kysten Estimert ulykkesfrekvens 7 Forventet antall ulykker [per år] Sørøst Vest Midt-Norge Nordland Troms og finnmark

16 Trafikkseparasjon Ved å flytte skipstrafikken 5000 BT fra 12 nm til 30 nm fra kysten vil en i gjennomsnitt få en reduksjon i potensielle grunnstøtinger fra 36% til 25% Skip som drifter mot land 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Effekt av trafikkseparasjon 12 nm 30 nm Potensielle grunnstøtinger 2008 Potensielle grunnstøtinger 2025

17 Estimert effekt av overvåknings- og slepebåtberedskap - fartøyer i drift 2 fartøy i nord, 2 i vest (Kvitsøy, Stadt) og ett i Sørøst Trafikkvolumet (+16%) er ikke vurdert til å påvirke effekten på potensielle grunnstøtinger Seilingsled Scenario % potensielle grunnstøtinger % grunnstøtinger ved å ha slepebåter 12 nm fra kysten % 3 % % 3 % 30 nm fra kysten % 0,4 % % 0,5 %

18 Oppsummering, ulykker i skipstrafikken Skipstrafikken øker moderat frem mot Størst betydning er øket trafikk av store tankskip > dvt. utenfor de tre nordligste fylkene Vest-Norge bidrar med størst trafikk/utseilt distanse og transport olje også frem mot 2025 Vest-Norge dominerer ulykkesstatistikken for med 36% av totalt antall ulykker Utslippsstatistikken viser at bunker/drivstoff dominerer (> 95%) i alle kystsegmenter De høyeste estimerte utslippsfrekvensene (ett utslipp <20 år) forventes i Oslofjorden, Sør-Vestlandet og Fedje Estimert frekvens av bunkersutslipp for alle skipstyper domineres av mindre utslipp (<400 tonn) Med innføring av tiltakene TSS og slepeberedskap for strekningen Røst Oslofjorden reduseres utslippsfrekvensen av bunkers, produkter og råolje med mer enn 50%, mest reduksjon for råolje Flytting av skipstrafikken fra 12nm til 30nm reduseres potensielle grunnstøtinger med ca 35% Innføring av slepeberedskap sammen med flytting av trafikken reduserer potensiell grunnstøting (drivende fartøy) fra 26 % til 0,5 %!

19 Forhold som forbedrer sjøsikkerheten langs kysten Elektroniske sjøkart og ECDIS (Electronic Chart Display and Information System) Innføring av lokale trafikkseparasjonssystemer, TSS Vedlikehold og etablering av fyrbelysning, oppmerking av skipsleder Overvåkning av skipstrafikk (AIS) fra sjøtrafikksentraler (VTS) Satellittbasert system for identifikasjon og sporing av fartøy (LRIT) Skipsrapporteringssystemet SafeSeaNet (oppdage/raskere respons) Oppbygging av et system for utnyttelse av slepeberedskapsressurser Bruk av los ombord Forbedre seilingsleder i trange farvann ved fysiske farledstiltak Oppfølging av regelverk ved økt havnestatskontroll Ubegrenset økonomisk ansvar for befrakter Reduksjon av transportert mengde bunkerolje ved å tilrettelegging for LNG som drivstoff

20 FASE 2: Analyse av miljørisiko (konsekvenser) forbundet med akutt forurensning fra skipstrafikken Etablere grunnlaget for en beredskapsanalyse med formål å beskrive behovet for å styrke statens beredskap slik at denne i størst mulig grad bidrar til effektiv reduksjon av miljøskade ved akutt forurensning (responstid, utstyr og kompetanse). Utvikle en omforent metode for fastsettelse av miljørisiko som viser sannsynligheten/frekvens for ulike typer akuttutslipp fra skipstrafikken i definerte kystsegmenter, og hvilke miljøkonsekvenser disse vil kunne ha for enkelt- arter, naturtyper og økosystemer. Analyse av sannsynlighet for akutt forurensning fra skipstrafikken er utført for årene 2008 og 2025 og legges til grunn i arbeidet med miljørisikoanalysen (Fase 1) NB! Dekker kun sjøområder med AIS dekning! Konsekvensaspekter vil ivaretas av Direktoratet for naturforvaltning (og HI) sitt system for miljøverdi- og sårbarhetsvurderinger for å identifisere spesielt verdifulle områder i norske kyst- og havområder, samt områder med høy sårbarhet for gitte påvirkninger, blant annet oljeforurensning

21 Miljørisiko God miljørisikoforståelse er nødvendig for å forebygge uønskede hendelser, for å etablere hensiktsmessig beredskap og for å redusere usikkerheten om hva miljøkonsekvensene vil bli. Definisjon: Med miljørisiko tilknyttet en aktivitet menes kombinasjonen av mulige fremtidige hendelser og konsekvenser av disse i form av skade på naturmiljøet og tilhørende usikkerhet. Miljøskade kategoriseres ofte på grunnlag av hvor lang tid naturen reparerer denne skaden og bringer miljøet tilbake til en naturlig (restitusjonstid). Kan være irreversibel!

22 MOB data ikke gode nok for miljøanalysen, men gode for aksjoner

23 Arbeidsform, leveranse Kystverket har etablert en rådgivende gruppe med representanter fra DN og Havforskningsinstituttet og eventuelt andre institusjoner som bistår med fremskaffelse av grunnlagsdata for analysen. DN s sårbarhetsprosjekt (10x10km ruter) Utfordringer: - Utvikle en omforent metode som kombinerer sannsynlighet og miljøkonsekvenser - Tilgang på relevante datasett for strender og tilgrensede viktige områder i sjøen Analyseresultatene skal visualiseres på en slik måte at det gis muligheter for å konkretisere og avgrense geografiske hav- og kystområder med bestemte miljørisikonivåer. Fremstillingen vil danne grunnlag for Kystverkets styring av miljørisiko gjennom iverksettelse av både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak Prosjektet planlagt avsluttet 1. mai 2011 Konsulent: Det norske Veritas

24 Forenklet metodebeskrivelse (under uttesting) Sannsynlighet/frekvens for ulike typer akuttutslipp fra skipstrafikken for definerte kystsegmenter (Fase 1). Utslipp prosentvis fordelt på lett og tung bunkersutslipp, råoljeutslipp og produktutslipp på grunn av ulik miljøpåvirkning Benytter mengdekategorier (Fra 100 til > tonn), avhengig av type utslipp Utslippene kategoriseres i 6 konsekvensklasser basert på konsekvenser for sjøfugl, sjøpattedyr og strandhabitater (Sårbarhetsanalyser, 10x 10km oppløselighet, DN) Egen kategorisering for fisk da utslippene påvirker vannsøylen og sjøoverflaten og strand ulikt (separat indeks, HI) Råoljeutslipp > tonn størst konsekvens for sjøfugl/sjøpattedyr/strand Lette, raffinerte produkter og lett bunkers størst konsekvens i vannsøyle, herunder også de største råoljeutslippene

25 Fase 3 beredskapsanalysen Leveranse juni 2011, starter nå, vil være dimensjonerende for statlig beredskap neste år. Vil se sammenhengen i den totale beredskapen mot akutt forurensning Baseres på miljøkonsekvenser og forventet ulykkesbilde Vil baseres på erfaringer fra nasjonale og internasjonale oljevernaksjoner (hardwaresoftware) Større ulykker skal også ligge til grunn for beredskapsanalysen.

26 Takk for oppmerksomheten