Nye farledstiltak hvordan planlegger Kystverket fremover

Transkript

1 Nye farledstiltak hvordan planlegger Kystverket fremover Rita Svendsbøe Haugesund,

2 Strekningsvise tiltak Hittil har vi hovedsakelig planlagt for enkelttiltak, f.eks. «Vestre Storesund flu, Vatlestraumen, Mortingbåen» Farledstiltakene skal nå være en del av strekningsvise «pakker» Innhold i en slik pakke kan være ulike kombinasjoner av tiltak som utdyping, merking, trafikkregulering og trafikkovervåking Tiltakene må ligge i hoved- og/eller biled Tiltakene kan ligge i både gjennomseilings- og innseilingsleder Prosjektene bør være samfunnsøkonomisk nyttige Det skal planlegges for gjennomgående standard

3 Forslag til farledsstrekk i Kystverket Vest

4 Aktuelle tiltaksområder innenfor hver enkelt strekk navigasjonsinnretninger og utdyping

5 Behov, måloppnåelse og effekt Hva er hovedproblemet? Knytt det opp mot Transportetatenes/Kystverkets målsetninger: Fremkommelighet Trafikksikkerhet Miljø Hvor stort er problemet? Konkretiser Trafikkomfang Trafikksammensetning Ulykkesfrekvens/seilingstid/ventetid Hvem er det et problem for? Konkretiser Hva er utfordrende i dagens situasjon? Hvem er aktøren(e)? Hva er mulige løsninger? Konkretiser Er utdyping det eneste som kan løse problemet? Hvilken dybde i leden løser problemet? Hvilken bredde i leden løser problemet Er noen grunner viktigere enn andre Hvilke virkninger forventer man å oppnå? Konkretiser Kostnadsreduksjoner (ventetid, reisekostnader, endrede bølge- og strømforhold) Risikoendringer (grunnstøtinger og kollisjoner) Endringer for næringsliv (ventetid, reisekostnad, produktivitetsøkning, kapasitetsøkninger) Økt trafikk? Miljøpåvirkning?

6 Kunnskapsgrunnlag Innmeldte behov Vi har Sjøsikkerhetsanalysen som definerer «Hot spot-områder» innenfor strekket Godsanalysen (2015) Det er utarbeidet en risikoanalyse (DNV GL 2013) som bl.a. vurderer risikoen for ulykker i utvalgte farleder i Region Vest For hvert farledsstrekk skal en intern gruppe identifiserer utbedringstiltak innenfor det aktuelle farvannsområdet (hva er utfordrende i dagens situasjon? hvem er det et problem for? hva er mulige løsninger?) Interessentene skal kartlegges og det skal gjennomføres en behovsanalyse Det skal gjennomføres en farledsgjennomgang (risikoanalyse) I den forbindelse arrangeres det et arbeidsmøte med representanter fra ulike bruker-/interessentgrupper Vi vet at sjøtrafikksentralen i nær framtid skal utvide sitt dekningsområde fra Fedje til Kristiansund

7 Sjøsikkerhetsanalysen Prognose for skipstrafikken, hentet fra Sjøsikkerhets-analysen, viser at den utseilte distansen i region vest er forventet å øke med 35% mot Økt skipstrafikk vil uten nye tiltak medføre økt sannsynlighet for ulykker. Tetthetsplott for skipstrafikk langs norskekysten (alle fartøy)

8 Prognose utseilt distanse De store bidragene til ny utseilt distanse kan spores til tre fartøystyper; stykkgodsskip, produkttankere og passasjerskip. Stykkgodsskip er fartøystypen med mest utseilt distanse i 2040 og har dermed gått forbi passasjerskip, som var på det samme nivået i En grunn til at stykkgodsskip har en høyere økning i utseilt distanse enn passasjerskip, er at denne type fartøy som bl.a. frakter varer til forbruk, vil øke mer enn turisme og fergetransport i fremtiden.

9 Erfaringer fra farledsgjennomgang med DNV GL Hvert farledsstrekk skal ha en farledsgjennomgang Det kommer fram mye nyttig informasjon undervegs Loggføringen gir detaljert informasjon om hvordan seilasen oppleves Deltakerne prioriterer de ulike tiltaksforslagene Det å få samlet aktørene og få diskutert problematikken i farledsstrekket øker kunnskapsgrunnlaget. En gjennomgang av farleden med tanke på risiko

10 Forhold som påvirker ulykkesfrekvensen Trafikktetthet Kryssende trafikk Farledens bredde og lengde Kursendringer Strøm Vind Tåke Isforhold Trafikkovervåkingssystem (VTS) Trafikkseparasjonssystem (TSS) Sesongvariasjoner Merking av farleden Bakgrunnsbelysning Nattseilas Spesielle vindfenomen (kastevind etc.) Bølger Kommunikasjon/språk

11 Trafikkdata - AIS Det er behov for passeringslinjer for å få kunnskap om trafikkmønsteret AIS-data kan gi kunnskap om hvilke seilingsruter fartøyene har

12 Dimensjonerende fartøy? Transfighter Sea Cargo ( l= 178,6 m, b= 25,6 m og d= 9 m ) Transfighter trafikkerer i dag langs norskekysten, men møter utfordringer, f.eks.: brohøyde Dimensjonerende skip kan variere ut i fra hvor man er i farleden. Et annet aktuelt fartøy: Maersk Flensburg (containerfartøy) med så store skip ønsker man ikke å møtes på de smale punktene Sea Cargo har ingen planer om å sette inn større skip enn Transfighter på Kysten av Norge, men skip opp mot eller lik, vil være aktuelt i fremtiden.

13 Strekningsvis planlegging Fordeler med strekningsvis planlegging Stiller sterkere i konkurranse med andre transportetater Helhetlig planlegging Gir oss mulighet til å vurdere alternative eller kombinerte løsninger Gir oss et godt grunnlag for å prioritere enkelttiltak innenfor farledsstrekket Farledsprosjektet vil gi større effekt enn tidligere Utfordringer med strekningsvis planlegging Det er behov for lengre planleggingstid: Mer omfattende å innhente kunnskapsgrunnlaget Mer omfattende å gjennomføre forundersøkelser Tidkrevende å utarbeide alternativer Mer krevende å utarbeide plan etter PBL (flere kommuner å forholde seg til)

14 Fra veg til sjø! Kystverkets visjon er å utvikle kysten og havområdene til verdens sikreste og reneste