Industriveileder for prøvetaking av borekakshauger

Transkript

1 OIL & GAS Industriveileder for prøvetaking av borekakshauger Oppdatering til versjon 4 Øyvind Tvedten 1 Forum 19. oktober for offshore 2016 miljøovervåking SAFER, SMARTER, GREENER

2 Bakgrunn Veileder først laget i 2001 og siste versjon i Brukt både i norsk og engelsk sektor når borekakshauger skal undersøkes. Erfaringer; hva har blitt gjort i praksis, - behov for oppdatering. NOROG initiativ sammen med noen operatører, DNV GL har utarbeidet dokumentet. Versjon 4. Fokuserer på anbefalt metode for karakterisering av borekakshauger. 2

3 Borekaks og lovverk OSPAR (2006/5) setter rammene for håndtering av borekakshauger. To kriterier: Varighet over tid på kontaminert areal (> 50 mg THC/kg) 500 km 2 år. Utlekking over 10 t olje pr år. Ved overskridelse av disse kriteriene krever OSPAR/myndighetene ytterligere undersøkelser og vurderinger. 3

4 Borekaks og lovverk Rapportering om kakshauger, fra Nordsjølandene til OSPAR i 2008 ble akseptert. OSPAR (2009) anbefaler at det er best miljømessig (BEP) å la kakshaugene ligge for naturlig nedbrytning. Håndtering av kaksen blir en del av avslutningsplanen for feltene og/eller andre operasjoner på havbunnen. 4

5 Avslutningsplan - kaks - kunnskapsbehov I prinsippet vil haugene kunne bli etterlatt (tilfredsstiller OSPAR kriteriene). Kaksen blir likevel et tema i forbindelse med fjerning av bunnfaste innretninger (mudring, løft, miljø), inntak av rigg, infasing av nye rørledninger etc. Tekniske vurderinger; kutte pælfundament til understell, løfteoperasjoner, etc. Miljømessige vurderinger. Søknad om mudring (Forurensningsforskriften 22). Det har også vært nødvendig å flytte forurenset masse i forbindelse med drift. 5

6 Innhold i veilederen Fokus på anbefalt prøvetaking og analyseparametre. Kort om alternative metoder og analyser, opsjoner. Gjelder spesielt for gamle hauger med innhold av oljebasert borevæske. Relevant også for andre typer utslipp og lokasjoner. Ikke om miljøeffekter av borekaksen. Ikke om tiltaksalternativer av borekaksen avslutningsplan. Anbefalt minimum antall prøvestasjoner Omfattende undersøkelse 6

7 Anbefalt kartleggingsmetode Kartlegging av batymetri volum og utbredelse brukes til stasjonsplassering. Prøvetaking med ROV-opererte kjerneprøvetakere. Dominerende teknikk, effektiv, lav risiko for personell. Ca. 0,5 m ned i kaksen. Lite prøveareal sammenlignet med grabb. 7

8 Anbefalt kartleggingsmetode Inndeling i sjikt (0-5, 5-10 cm osv). Analyser etter M Tilsvarende metode som blir benyttet ved annen overvåking av utslipp fra boring (korallområder) og mudreaktivitet. 8

9 Hva har blitt gjort med borekakshauger? Ingenting etterlatt urørt på stedet. Prøvetatt med kjerneprøvetakere og andre redskap, analyser og eksperimenter på materialet, topografi og mengdemålinger. Delvis mudret (operasjonelle behov). Mudret bort (flyttet lokalt på sjøbunnen). Søkt om etterlatelse sammen med stålunderstell (> tonn), bare gjort i UK så langt. 9

10 Oppsummering Veilederen gir nyttig informasjon om anbefalt harmonisert metode for kartlegging, prøveinnsamling og analyseprogram. Basert på erfaringer siden siste oppdatering Mer operasjonell og spisset inn mot kjerneprøvetaking med ROV, enn tidligere. Tydelig skille mellom standard/anbefalt prøvetaking og opsjoner. Gir kunnskap om borekaksen som er viktig i forbindelse med avslutning av feltene og eventuelle søknadsprosesser for graving i havbunnen lokalt. 10

11 Oppdatering av industriveileder for prøvetaking av borekakshauger Versjon 4, SAFER, SMARTER, GREENER 11