Grunnlagsundersøkelser i Norskehavet 2013
|
|
- Sander Aronsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Grunnlagsundersøkelser i Norskehavet 2013 STATOIL ASA, RWE Dea Report No.: , Rev. 01 Document No.: 16AKYSL-8b Date:
2
3 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ/RÉSUMÉ Resymé Resumé INNLEDNING MATERIALE OG METODER Feltarbeid Prøvetakingsstrategi Prøvetaking/utstyr Gjennomføring Kvalitetssikring Biologiske analyser Makrobenthos en introduksjon Sortering og artsbestemmelse Statistiske metoder Kvalitetssikring Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering Oversikt over analyseparamtere Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Totalt organisk materiale Kjemiske analyser Hydrokarboner Metaller Kvantifiseringsgrenser Kvalitetssikring Avvik fra undersøkelsesprogram/retningslinjer for miljøovervåking RESULTATER Curie (PL694) Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Heyerdahl (PL330) Introduksjon DNV GL Report No , Rev.01 Page ii
4 4.2.2 Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Nordenskiold (PL330) Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner REFERANSER Utbrettskart med stasjonsplassering for hvert av feltene Appendiksrapport på CD Appendiks A - Toktrapport Appendiks B Prøvingsrapport og kvalitetssikring - biologi Appendiks C Analyserapport (kjemi) inkl. resultater fra kvalitetssikring Appendiks D Statistisk analysemetodikk Appendiks E Undersøkelsesprogram DNV GL Report No , Rev.01 Page iii
5 Forord Grunnlagsundersøkelsene i Norskehavet er utført i fellesskap av Det Norske Veritas og MOLAB, og har vært en del av et større oppdrag koordinert av Statoil v/ Endre Aas. Rapporten beskriver resultatene av de kjemiske/fysiske analysene av sjøbunnsedimentene samt analyser av bløtbunnssamfunnet i Norskehavet. Medarbeidere Feltarbeid: Sam-Arne Nøland (DNV), toktleder Øyvind Fjukmoen (DNV, skiftleder) Lee Hankinson (DNV, skiftleder) Tone Nøklegård (DNV) Jon Kristian Haugland (DNV) Odd Strandvoll (MOLAB) Yngve Ildgruben (MOLAB) Robert Staven (AUR-Lab) Astrid Hystad (Fugro surveyer) Lars Ystanes var Statoils representant Kjemiske analyser/sedimentkarakterisering: Kornstørrelsesfordeling: Totalt organisk materiale: Metaller: THC: NPD og PAH: Terje Kolberg Terje Kolberg Terje Pedersen, Gunn-Mari Michaelsen, Hilde Larsen, Anja Gull, Pål Torgersen, Anne Berdal, Irene Weber-Sørensen Helene Tvete, Harald Borud, Anita Wolff Kalstad Helene Tvete De kjemiske analysene er utført hos Molab AS, avdeling i Oslo, Mo i Rana og i Porsgrunn. Kornstørrelsesfordelingen er bestemt hos Molab AS, avdeling Glomfjord. Biologiske analyser: Thomas Møskeland, Jon Kristian Haugland og Øystein Stokland (krepsdyr) Amund Ulfsnes og Fredrik Melsom (pigghuder) Per-Bie Wikander og Rozemarijn Keuning (bløtdyr) Fredrik Melsom, Øyvind Fjukmoen, Øystein Stokland (børstemark, varia) DNV GL Report No , Rev.01 Page iv
6 Sortering er utført på DNVs Biolaboratorium på Høvik. Ludvig Søgnen Jensen, Kasper Nøland og Jørgen Nordstrøm har vært ansvarlig for sortering av biologiske prøver. Univariate analyser: Multivariate analyser: Lucy Brooks, Thomas Møskeland, Christian Volan Fredrik Melsom Utarbeidelse av rapport: Kjemi: Biologi: Hovedrapport: Verifikasjon: Prosjektleder: Helene Tvete, Hege Karlsen Lucy Brooks, Christian Volan, Fredrik Melsom, Sam-Arne Nøland Sam-Arne Nøland Thomas Møskeland Sam-Arne Nøland DNV GL Report No , Rev.01 Page v
7 1 RESYMÉ/RÉSUMÉ 1.1 Resymé På vegne av Statoil og RWE Dea er det utført grunnlagsundersøkelser ved tre lokaliteter i Norskehavet. Sedimentene er karakterisert ved kornstørrelsesfordeling og innhold av totalt organisk materiale (TOM), samt analysert for innhold av totalmengde hydrokarboner (THC), NPD, PAH, metaller og tilstanden til den makrobentiske bunnfaunaen. Undersøkelsen har vist at: Sedimentsammensetningen på Heyerdahl viser stor variasjon og består av både grus (skjellsand) og fin sand. Innholdet av silt og leire varierer fra 0,1 til 48,8 %. Curie og Nordenskiold består av fin og veldig fin sand. Innholdet av totalt organisk materiale varierer fra 1,39 4,21 %. Innholdet av THC, PAH og NPD i de undersøkte områdene er lave. THC varierer fra <1 til 3 mg/kg. Det er ingen signifikante forskjeller i innhold av THC sammenliknet med den regionale stasjonen REG7-1, som ble undersøkt i Innholdet av Ba og andre tungmetaller er lavt. Bariumverdiene varierer fra 7 til 115 mg/kg. Høyeste nivå av Ba er funnet ved Curie. Ba-innholdet på Curie og Nordenskiold er noe høyere enn på den regionale stasjonen REG7-1 (2012). Curie Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1-2 Konsentrasjonene er lave, og ikke signifikant høyere enn den regionale stasjonen som ble undersøkt i 2012 (REG7-1). Ba (mg/kg) Innholdet av Ba er omtrent dobbelt så høyt som den regionale stasjonen som ble undersøkt i 2012 (REG7-1). H ES 100 5,6-6, Høye samfunnsindekser som sammen med artssammensetningen reflekterer en sunn og uforstyrret bløtbunnsfauna. Heyerdahl Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) <1 1 Konsentrasjonene er lave, og ikke signifikant høyere enn den regionale stasjonen som ble undersøkt i 2012 (REG7-1). Ba (mg/kg) 7 44 Innholdet av Ba er ikke forhøyet i forhold til den regionale stasjonen som ble undersøkt i 2012 (REG7-1). H 4,1 5,7 Høye samfunnsindekser og reflekterer en sunn og uforstyrret bunnfauna. Til tross for store variasjoner i sedimentkarakteristikk mellom stasjonene indikerer ES resultatene ingen sammenheng mellom variasjonene i fauna og sedimenttype. Nordenskiold Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2-3 Konsentrasjonene er lave, og ikke signifikant høyere enn den regionale stasjonen som ble undersøkt i 2012 (REG7-1). Ba (mg/kg) Innholdet av Ba er omtrent dobbelt så høyt som den regionale stasjonen som ble undersøkt i 2012 (REG7-1) på seks av stasjonene. H 4,5 5,3 Samfunnsindeksene er høye og reflekterer en sunn uforstyrret bunnfauna. Faunaen på de dypere, vestlige stasjonene skiller seg svakt fra de østlige grunne stasjonene i ES området. DNV GL Report No , Rev Page 1
8 Oversikt over resultater: Kornstørrelse og totalt organisk materiale (TOM) Sedimentene på Curie og Nordenskiold er dominert av sand, mens sedimenttypen på Heyerdahl varierte i større grad. Innholdet av TOM ligger i området 1,39-4,21 %. Slik leses boxplottene intervall med minimum- og maksimumverdi (eksklusiv uteliggere og ekstremverdier) medianverdi Statistiske uteliggere 50% - intervall dvs. at 50 % av alle stasjonene har middelverdier i dette intervallet Totalmengde Hydrokarboner (THC) Innholdet av THC er lavt, og varierer fra <1 3 mg/kg. De høyeste nivåene av THC er funnet ved Nordenskiold. Verdiene som boxplottet er basert på for Heyerdahl er under kvantifiseringsgrensen på 1 mg/kg, og bør derfor ikke legges for mye vekt på. Baritt barium (Ba) Innholdet av Ba varierer fra mg/kg. Det er relativ stor spredning i konsentrasjon både på Nordenskiold og Curie. DNV GL Report No , Rev Page 2
9 1.2 Resumé On behalf of Statoil and RWE Dea baseline surveys have been conducted at three locations in the Norwegian Sea. The sediments are characterized by grain size distribution and total organic matter (TOM). The sediments are analyzed for hydrocarbons (THC), NPD, PAH, metals and macro benthic fauna. The survey showed that: The composition of the sediments at Heyerdahl shows great variations, consisting of gravel ( shell sand ) and fine sand. The content of silt and clay varies from %. At Curie and Nordenskiold the sediment consisted of fine sand and very fine sand. The level of TOM varies from %. The concentrations of THC, PAH and NPD are low. THC varies from <1 to 3 mg/kg. There are no significant differences in the levels of THC compared to the regional station REG7-4, which was examined in The concentrations of Ba and other heavy metals are low. Ba varies from 7 to 115 mg/kg, and the highest level is found at Curie. The Ba-levels at Nordenskiold and Cu are elevated compared to the regional station REG7-1 (2012). The most important parameters and variations for each field: Curie Variation Description of the field THC (mg/kg) 1-2 Low levels, and not significant higher than the regional station REG7-1 (examined in 2012). Ba (mg/kg) Low levels, and the Ba-concentrations are approximately twice as high as the regional station examined in 2012 (REG7-1). H ES High diversity indices together with the species composition reflect a healthy and undisturbed benthic macro fauna. Heyerdahl Variation Description of the field THC (mg/kg) <1 1 Low levels, not significant higher than REG7-1 (examined in 2012). Ba (mg/kg) 7 44 The Ba-concentrations are not elevated compared to the regional station examined in 2012 (REG7-1). H ES High diversity indices together with the species composition reflect a healthy and undisturbed benthic macro fauna.considerable variations in the sediment characteristics between stations do not correlate with the fauna variations in the area. Nordenskiold Variation Description of the field THC (mg/kg) 2-3 Low levels, and the levels are not significant higher than REG7-1 (examined in 2012). Ba (mg/kg) The Ba-concentrations are approximatly twice as high as the regional station examined in 2012 (REG7-1) on six of the stations. H ES High diversity indices together with the species composition reflect a healthy and undisturbed benthic macro fauna.the fauna in the deeper western stations differ somewhat from the eastern shallower stations within the Nordenskiold area. DNV GL Report No , Rev Page 3
10 Overview of results: Grain size and total organic matter (TOM) The sediments at Curie and Nordenskiold are dominated by sand, while the sediment type at Heyerdahl varied a lot. The TOM content varies from %. How to read the box plots Interval with minimum-and maximum value (exclusive outliers and extrema) Total hydrocarbons (THC) median Statistical outliers 50% - interval i.e. 50 % of all stations have medians in this interval The THC-concentrations are low, and vary from <1 3 mg/kg.the highest levels of THC are found at Nordenskiold. The Heyerdahl values in the plot are based on values below the limit of quantification, and should not be emphasised. Baryte barium (Ba) The levels of Ba vary from mg/kg. Highest consentrations were found at Nordenskiold and Curie. DNV GL Report No , Rev Page 4
11 2 INNLEDNING På vegne av Statoil og RWE Dea er det utført grunnlagsundersøkelser ved tre lokaliteter i Norskehavet (Region 7). Operatør på de tre lokalitetene er RWE Dea. Oppdraget var en del av en større undersøkelse koordinert av Statoil som også inkluderte miljøovervåking i Region 9 og grunnlagsundersøkelser i Barentshavet, se Figur En oversikt over lokasjoner inkludert i denne rapporten er gitt i Figur og Tabell Figur Miljøundersøkelser i Norskehavet og Barentshavet Tabell Miljøundersøkelser i Norskehavet Lokalitet PL Blokk Operatør Type Curie PL /5-3 RWE-Dea Grunnlagsundersøkelse Heyerdahl PL 330 RWE-Dea Grunnlagsundersøkelse Nordenskiold PL 330 RWE-Dea Grunnlagsundersøkelse DNV GL Report No , Rev Page 5
12 Figur De tre undersøkte feltene/letebrønnene i Norskehavet R7-1 er en regional stasjon som var inkludert i grunnlagsundersøkelsen på Sverdrup (PL 330) i Det ble også utført visuell kartlegging på de tre lokasjonene. Resultatene fra kartleggingene er presentert i DNV Rapp. Nr Visual Mapping at Nordenskiold, Heyerdahl and Curie (DNV 2013c). Vedleggsrapporten (vedlagte CD) inneholder: Appendiks A Toktrapport Appendiks B Prøvingsrapport (biologi) og kvalitetssikring Appendiks C Analyserapport (kjemi) Appendiks D Statistisk analysemetodikk Appendiks E Undersøkelsesprogram DNV GL Report No , Rev Page 6
13 3 MATERIALE OG METODER Programmene for de enkelte undersøkelsene er samlet i Program for overvåking i Region IX og grunnlagsundersøkelser i Norskehavet og Barentshavet 2013 (DNV, 2013a) (Appendiks E). Undersøkelsesprogrammet for de ulike feltene er beskrevet i resultatkapittelet til hvert felt. 3.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av DNV i samarbeid med MOLAB fra fiske-/forskningsfartøyet Libas. Toktet, som også inkluderte etterkantundersøkelse på Hyme, visuell kartlegging på Terne (begge i Region 6), visuelle undersøkelser ved det planlagte havobservatoriet LoVe ved Vesterålen samt visuell kartlegging og sedimentundersøkelser i Barentshavet, foregikk i perioden 12. mai 4. juni Grunnlagsundersøkelsen i Region 7 på Curie, Heyerdahl og Nordenskiold foregikk fra mai. Undersøkelsen omfattet innsamling og kjemiske og biologiske analyser av sedimenter, samt karakterisering av sedimentene. Prøvetaking og analyser er gjennomført iht. Retningslinjer for Miljøovervåking (TA 2848) og DNVs og MOLABs akkrediterte metoder for denne type arbeid (Test 083 og 032). Det er utarbeidet en egen toktrapport (DNV, 2013b), se Appendiks A i vedlagte CD. Toktrapporten inneholder en fullstendig oversikt over prøvetakingen, bl.a. stasjonskoordinater (UTM og grader/minutter), dyp, dato og klokkeslett for prøvetaking, volum av sedimenter til bløtbunnsanalyser, antall bomskudd, farge og enkelte kommentarer. Det ble også utført visuell kartlegging ved hjelp av ROV på de tre lokalitetene. Resultatene fra den visuelle kartleggingen er rapportert separat (DNV, 2013c) Prøvetakingsstrategi Prøvetakingen er utført i henhold til Program for overvåking i Region IX og grunnlagsundersøkelser i Norskehavet og Barentshavet 2013 (DNV, 2013a) (Appendiks E) Prøvetaking/utstyr Detaljer om fiske-/forskningsfartøyet Libas finnes i toktrapporten i Appendiks A. Prøvetakingen som ble utført er standard for denne type undersøkelser og følgende utstyr ble benyttet: o DNVs nyutviklede vinsj (fra Industibehov) med aggregat Karmøy Winch. o Langarmet van Veen grabb, offshore type (Delprodukter merket B15) o Ekstra langarmet van Veen grabb, offshore type (Delprodukter merket B1) o Langarmet van Veen grabb, lett offshore type (Delprodukter merket B22) o Kortarmet van Veen grabb (B17) DNV GL Report No , Rev Page 7
14 o Kombigrabb modifisert van Veen (0, 15m 2 overflateareal, tar kjemi- og biologiprøver i samme hugg) (merket B23) o Kombigrabb modifisert van Veen (0, 15m 2 overflateareal, tar kjemi- og biologiprøver i samme hugg) (merket B25) o Lett fjordgrabb (Type KC merket B16) o Mottaksbord i rustfritt stål o Målesylinder o Vaskebord o Sikter (5 mm og 1,0 mm runde hull) Hviken grabb som ble benyttet til de ulike grabbprøvene er oppgitt i Appendiks A til toktrapporten. Et generelt mønster er at det ble benyttet kombigrabb på tre grabbhugg per stasjon (3 kjemi- og 3 biologiprøver). De to resterende biologiprøvene ble tatt med tradisjonell grabb. Denne fremgangsmåten ble benyttet for å spare tid og for å eliminere tidspress ved uttak av kjemiprøver. Et vanlig forløp på en stasjon var: 1. grabb: Kombigrabb (kjemi og bio), sjakles av umiddelbart og opparbeides 2. grabb: Tradisjonell grabb (kun bio) sendes ned mens grabb 1 opparbeides 3. grabb: Kombigrabb (kjemi og bio), sjakles av umiddelbart og opparbeides 4. grabb: Tradisjonell grabb (kun bio) sendes ned mens grabb 3 opparbeides 5. grabb: Kombigrabb (kjemi og bio) Samme fremgangsmåte ble benyttet i tilsvarende undersøkelser i 2011 og For å sjekke om bruk av to ulike grabber hadde betydning for biologiresultatene ble clusteranalysene på grabbnivå fra hvert felt (i 2011) undersøkt mhp. fordelingen av grabbprøvene. Det ble ikke observert noen sammenheng eller systematisk mønster som kunne tyde på at de ulike grabbene ga ulike resultater. De biologiske prøvene ble tilsatt formalinløsning (bufret med hexamin) med fargestoff (Bengalrosa). Prøvene ble oppbevart på plastspann, og lagret i finérkasser. Sedimentprøver til kjemiske analyser ble oppbevart i rilsanposer eller i plastbegere. Fire dypfrysere ble benyttet for lagring av prøver til kjemisk analyser. I tillegg til innleid navigasjonssystem fra Fugro var det montert opp to separate navigasjonssystem (GPS fra Garmin og kartplotterprogram fra Nobeltec). Systemet gjør det greit å sjekke ut hvor fartøyet til enhver tid befinner seg, samt at alle posisjoner blir lagret hvert 10 minutt. Ett system ble plassert i arbeidscontaineren på dekk, og ett system hos toktleder for planlegging av den mest effektive seilingsrute Gjennomføring Feltarbeidet ble gjennomført i henhold til programmet uten spesielle problemer. Detaljer er gitt i en separat toktrapport (DNV, 2013b) i vedlagte CD. DNV GL Report No , Rev Page 8
15 3.1.4 Kvalitetssikring Prøvetaking ble utført i henhold til akkrediterte prosedyrer beskrevet i Biolaboratory Management System; Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser. Det ble spesielt lagt vekt på at sedimentoverflaten i prøven var uforstyrret og at vasking/sikting av faunaprøvene ble utført skånsomt. Alle prøvene ble dobbeltmerket og pakket i solide kasser for å unngå skade på prøve-emballasjen. 3.2 Biologiske analyser Makrobenthos en introduksjon Bunnfauna er dyr som lever på og i sediment (her sand, silt eller leire) og inkluderer følgende taksonomiske dyregrupper: børstemark (Polychaeta), krepsdyr (Crustacea), bløtdyr (Mollusca), pigghuder (Echinodermata) og Varia (samlegruppe for øvrige grupper). Kun dyr større enn 1 mm (makrobenthos) ble tatt med i undersøkelsen. Metodene som er benyttet er i overensstemmelse med Retningslinjer for Miljøovervåking (TA 2848) og prosedyrene er beskrevet i DNVs Biolaboratoriets kvalitetssystem: Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser. Et flytdiagram som viser de forskjellige trinn i opparbeidelsen av makrofauna er vist i Figur Sortering og artsbestemmelse Sammensetningen av bunndyrsamfunn gir informasjon om effekt av utslipp rundt oljeinstallasjoner. Grunnen til at bunndyr foretrekkes i denne typen undersøkelse er at de fleste artene er relativt stasjonære (de kan ikke flykte fra utslipp), noe som gjør at forandringer i artssammensetning og tetthet relativt lett kan påvises. De forekommer også i relativt høyt antall, noe som er gunstig ved statistisk behandling. Sammensetningen av faunaen kan relateres til naturlig variasjon av miljøparametere som dyp og sedimenttype, samtidig som den kan relateres til forurensningsparametere som f.eks. metall- og hydrokarboninnhold i sedimentet. Bunnfauna nær olje- og gassinstallasjoner påvirkes av en rekke faktorer som kan spores tilbake til installasjonenes utslipp (borekaks, borevæske, olje og andre kjemikalier) samt fysiske forstyrrelser. Med utslipp menes både planlagte og ikke-planlagte utslipp. Under feltarbeidet ble prøvene vasket og siktet på 1 mm sikter. På laboratoriet ble prøvene vasket i 1 mm sikter for å fjerne formalin og rester av sedimentet. Sikteresten ble overført til en bakk. Deretter ble individene plukket ut for hånd under lupe. For hver grabbprøve ble det anslått hvor mye spikler som var til stede i prøven. Dyrene ble delt inn i taksonomiske hovedgrupper og oppbevart i 70 % sprit før artsbestemmelse. Med unntak av dyregruppene som er nevnt under, ble alle individer bestemt til lavest mulig taksonomisk nivå (fortrinnsvis til artsnivå). Nematoda, Foraminafera og kolonidannende dyr (f.eks. Porifera og Bryozoa) ble kun registrert som tilstedeværende eller fraværende og ingen av disse er tatt med i analysene. Noen grupper (f.eks. Platyhelminthes, Nemertini, Tunicata, Tanaidacea) ble kvantifisert, men ikke bestemt videre til art. Små individer som ikke lot seg artsbestemme fordi karaktertegn manglet, ble registrert som juvenile. Det er utarbeidet en egen referansesamling for undersøkelsen. DNV GL Report No , Rev Page 9
16 F E L T A R B E I D Siktet på 1 mm (runde hull) Mindre dyr (børstemark, Mindre dyr (børstemark, krepsdyr, pigghuder og små krepsdyr, pigghuder og små mollusker) mollusker) Prøvetaking Prøvetaking Sikting i felt Sikting i felt (under vann) (under vann) Fiksering og farging Fiksering og farging (formalin og rosa bengal ) (formalin og rosa bengal ) Siktet på 5 mm (runde hull) Færre, men store Færre, men store eksemplarer (børstemark, eksemplarer (børstemark, mollusker eller pigghuder) mollusker eller pigghuder) L A B O R A T O R I E A R B E I D Langtidslagring Langtidslagring Mellomlagring Mellomlagring Utvasking av formalin og saltvann Utvasking av formalin og saltvann (med ferskvann) (med ferskvann) Sortering av dyr til Sortering av dyr til hovedgrupper hovedgrupper Konservering Konservering (sprit) (sprit) Identifikasjon Identifikasjon Referansesamling Referansesamling Innlegging av data Innlegging av data Figur Flytdiagram fra prøvetaking til innlegging av artsdata i programvare Statistiske metoder Følgende matematiske og statistiske metoder er brukt som verktøy til å tolke resultatene: Antall arter pr. arealenhet. Antall individer pr. art. Shannon-Wieners diversitetsindeks, H` (Shannon & Weaver 1963). Jevnhetsindeks kalkulert ved hjelp av Pielous evenness, J`(Pielou 1966). Forventet antall arter i per 100 individer (ES100) (Sanders rarefaction 1968). DNV GL Report No , Rev Page 10
17 Nevnte metoder/analyser er beregnet ut fra vedlagte artslister (på CD). Det er i tillegg benyttet ulike multivariate analyseteknikker (se nedenfor). Faunalikhet mellom stasjonene ved hjelp av Bray-Curtis likhets indeks jk (Bray & Curtis 1957). Likhetsmatrisen ble benyttet i multivariate analyser for å se på gradienter og grupperinger stasjonene i mellom. Metodene som ble brukt var hierarkisk grupperingsteknikk som grupperer stasjoner etter gjennomsnittlig likhet (hierarchical agglomerative classification) (Lance & Williams 1967), og ordinasjon med non-metric Multi- Dimensjonal Scaling (MDS), (Kruskal and Wish 1978). Klassifikasjon, MDS- og PCA-ordinasjon samt BIOENV og SIMPER ble gjennomført med programpakken PRIMER (Plymouth Routines In Multivariate Ecological Research). Tabell over de 10 tallmessig dominerende arter ved hver stasjon. Både de statistiske metodene og de multivariate analysene er nærmere beskrevet i Appendiks D (se vedlagt CD). Rådata er lagret i miljøovervåkingsdatabasen (MOD) og finnes i appendiks B på vedlagte CD Kvalitetssikring Kvalitetssikringen av resultater og rapport er basert på egensjekk og intern verifikasjon. Prosedyrer inkl. rutiner for kvalitetskontroll i forbindelse med opparbeiding, artsbestemmelse og registrering av bløtbunnsprøver er gitt i Biolaboratory Management System (for metoden Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser ). I korte trekk ble følgende gjennomført: I felt ble alle prøver dobbeltmerket og journalført. Prøvene ble fraktet i spesialkasser, og i laboratoriet ble all sortering loggført (hvem som sorterte når, tidsforbruk for hver prøve, antall glass til oppbevaring, spesielle observasjoner). Hver prøve ble kontrollert av en på forhånd godkjent kontrollør. Hver artsbestemmer har utarbeidet en egen referansesamling som ved tvil ble sammenlignet med DNVs referansesamling. Ved tvil i artsbestemmelsen er dette påpekt i artslisten. For å oppnå sporbarhet har hver artsbestemmer signert ut hvilke grabber og dyregrupper vedkommende har bestemt. Referansesamlingen er lagret hos DNV. Alle registrerte artsnavn blir sjekket i WoRMS (World Register of Marine Species) for å oppdatere en kontinuerlig endrende artsystematikk. Alle artsnavn på listene i rapportens vedlegg er WoRMS validerte artsnavn (der parenteser i artsnavnene forekommer, er disse slik de er registrert i WoRMS), med tre unntak: Til tre arter blir suffiksen complex brukt: i) Chaetozone setosa complex- Grunnet flere arter som er vanskelige å skille fra hverandre under stereomikroskopet, blir disse sett på som en vanskelig gruppe. For å kunne identifisere artene riktig trengs chaetae å eksamineres under et mikroskop. Definisjonen som blir brukt for denne gruppen er: «Bakre segmenter med en nesten komplett ring av modifiserte chaetae/kroker». ii) Lumbrineris scopa complex og iii.) Lumbrineris aniara complex. Etter ekskludering DNV GL Report No , Rev Page 11
18 av andre arter som har lett gjenkjennelige morfologiske trekk under stereomikroskopet, som Augenaria, Abyssoninoe m.m., blir de øvrige registrert under complex gruppen. Scopa complex: spiss prostomium. Aniara complex: rund prostomium. Endelsen juv. Står for juvenile individer. Cf indikerer usikkerhet i artsbestemmelsen, brukt for arter som likner en kjent art men har noen forskjellige morfologiske trekk. Eksempelvis indikerer Byblis c.f. gaimardii at det trolig er denne arten men at det er usikkert på artsnivå (ikke slektsnivå). Clustersjekk: Artsdata for hvert felt sjekkes på grabbnivå med clustersjekk i PRIMER for å identifisere grabber som skiller seg ut. Artsdata blir kvadratrot-transformert, og likheten (Bray Curtis similarity) kalkulert og presentert i clusterdiagram. Avvikende grabbprøver spores gjennom feltlogg, sorteringslogg, artsbestemmerlogg og avvikslogg (Quality Event Tracker, QET, som dekker hele prosessen fra feltarbeid, sortering, pakking og forsendelse, artsbestemmelse og dataregistrering). Resultatene fra clustersjekk på grabbnivå er vist i Appendiks B. DNV GL Report No , Rev Page 12
19 3.3 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering Oversikt over analyseparamtere Analyse Sedimentkarakterisering Kornstørrelsefordeling: Totalt organisk materiale: Kjemiske analyser Hydrokarboner Metaller Parameter - Fordeling av silt og leire (< 63µm) og sand (>63µm) - Kumulativ vekt% fordeling fra µm - Median partikkeldiameter (Md), standard avvik (SD), skjevhet (Sk) og kurtosis (K) - % TOM i sedimentet - THC, sum C12-C35 - NPD, naftalener, fenantrener og dibenzotiofener, sum og enkeltforbindelser - PAH, 16 EPA forbindelser, sum og enkeltforbindelser - Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti, Zn Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Metoden for bestemmelse av kornstørrelsesfordeling i sedimentprøver er beskrevet i Buchanan (1984). Metoden består av en hurtig, mekanisk separasjon av sandfraksjonen (> 63 m) fra silt og leire. Denne sandfraksjonen tørkes og siktes gjennom et sett med graderte sikter. De tre grabbprøvene fra 0-5 cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 10 g ble veid ut til nærmeste 0,01 g før våtsikting på en 63 µm sikt. En egen prøve ble innveid, tørket og tørrvekten ble bestemt. Prosent silt og leire (< 63 µm) i tørr prøve ble så beregnet. Den gjenværende sandfraksjonen (> 63 m) ble tørket ved 105 C, og siktet på nytt i tørr tilstand. En serie Retsch graderte sikter (Endecott Test Sieves, London) med mesh størrelser fra 2000 til 63 m ble brukt. Prøven ble ristet på en Retsch KG testing sieve shaker i ti minutter. Vekten av hver fraksjon ble bestemt til nærmeste 0,01 g. En kumulativ vekt % fordeling ble beregnet, og beregningene ble videre brukt til å bestemme median partikkel diameter og avvik, skjevhet og kurtosis for partikkelstørrelsesfordelingen. Fordi partikkelstørrelsesfordelingen for fraksjonen < 63 µm ikke ble bestemt, ble -verdien for denne samlefraksjonen satt lik 8 (beskrevet i Faksness 1998). Verdiene for Md, SD, Sk og K må derfor betraktes som ekstrapolerte resultater. Formler brukt for beregninger av Md, SD, Sk og K : Md (median partikkel diameter): Md = verdien til midtpunktet (dvs. 50 %) til den kumulative % vektkurven. SD (standard avvik): SD estimeres ved: DNV GL Report No , Rev Page 13
20 SD SD gir et mål for spredning i partikkelstørrelse rundt Md, og således et mål for sorteringsgraden. Sk (skjevhet): Sk estimeres ved: Md Md Sk Sk beskriver symmetrien av spredningen i fordelingen rundt Md. En fullstendig symmetrisk fordeling vil ha Sk = 0, negative verdier indikerer forskyvning av fordelingskurven mot grovere sediment, og positiv Sk verdier indikerer forskyvning mot finere sediment. Kurtosis, K : K estimeres ved: 95-5 K K beskriver toppetheten til fordelingen, dvs. hvor tung halene er (uttrykt ved 5 og 95 fraksjonene) sammenlignet med den sentrale delen av fordelingen. For en normal fordeling vil K verdien være 1,00. Oversikt over meshverdier og kornstørrelsesparametere er gitt i Tabell og Tabell Tabell Kornstørrelsefordeling. Mesh størrelser og Wentworth klassifisering (Buchanan, 1984) Mesh diameter ( m) Beskrivelse Grus Grov sand 500 1, ,5 Medium sand 250 2, ,5 Fin sand 125 3,0 90 3,5 Veldig fin sand 63 4,0 <63 >4,5 Silt og leire (pelitt) -verdien for silt og leire fraksjonen blir satt lik 8. DNV GL Report No , Rev Page 14
21 Tabell Tolkning av beskrivende størrelser. Indeks verdi Tolkning Standardavvik (SD ) <0,35 svært godt sortert 0,35-0,50 godt sortert 0,50-0,71 moderat godt sortert 0,71-1,00 moderat sortert 1,00-2,00 dårlig sortert 2,00-4,00 svært dårlig sortert >4,00 ekstremt dårlig sortert Skjevhet (Sk ) +1,00 til +0,30 meget skjev mot finkornig +0,30 til +0,10 skjev mot finkornig +0,10 til -0,10 symmetrisk -0,10 til -0,30 skjev mot grovkornig -0,30 til -1,00 meget skjev mot grovkornig Kurtosis (K ) <0,67 meget platykuritisk 0,67-0,90 platykuritisk (flat-toppet) 0,90-1,11 mesokuritisk (nærmest normal) 1,11-1,50 leptokuritisk (overdreven toppet) 1,50-3,00 meget leptokuritisk Totalt organisk materiale De tre grabbprøvene fra 0-5 cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 20 g vått sediment ble veid inn i en porselensdigel. Prøven ble tørket ved 105 C i minst 20 timer, avkjølt og veid, og deretter glødet ved 480 C i minst 16 timer. Prosent vekttap etter glødingen (glødetap) ble regnet ut, og vekttapet utgjør totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet. To sedimentstandarder med et kjent innhold av TOM ble analysert sammen med prøvene. For å kontrollere at karbonater ikke forsvinner ved glødingen, ble standarder av kalsium karbonat glødet sammen med sedimentprøvene, og vekttapet ble kontrollert Kjemiske analyser Hydrokarboner Den kjemiske analysen av organiske forbindelser omfatter bestemmelse av totalmengde hydrokarboner fra n-c 12 til n-c 35 (THC). De viktigste trinnene i analyseprosedyren er vist i Figur Sedimentprøvene ble opparbeidet med forsåpning og deretter ekstraksjon med diklormetan. Ekstraktene ble renset på en silika kolonne for å fjerne polare komponenter. Innholdet av hydrokarboner ble bestemt med bruk av gasskromatografi (GC/FID) og gasskromatografi/massespektrometri (GC/MS). De instrumentelle betingelsene er gitt i Tabell og Tabell henholdsvis. DNV GL Report No , Rev Page 15
22 Opparbeiding: Sedimentprøvene ble tatt og oppbevart i Rilsanposer. Homogenisering av prøvene ble foretatt ved omrøring i Rilsanposen. 50 g våt sedimentprøve (flere prøveuttak tilfeldig fra posen) ble veid inn, og steiner >0,5 mm ble unngått. Interne standarder ble tilsatt, 5 µg hver av naftalen-d 8, fenantrend 10, pyren-d 10, krysen-d 12 og perylen-d 12. Disse ble benyttet til bestemmelse av NPD og PAH. Forsåpning: Prøven ble kokt med 50 ml 0,5 M metanolisk KOH under refluks i 2 timer. Blandingen ble så ekstrahert med totalt 100 ml diklormetan. Diklormetanekstraktet ble inndampet til ca. 1 ml. 1 ml heksan ble tilsatt, og ekstraktet ble på nytt inndampet til 1 ml. Dette ble gjentatt to ganger. Heksanløsningen ble renset på Bond-Elut silica kolonner (Isolute, International Sorbent Technology). Eluatet ble konsentrert og analysert for innhold av hydrokarboner. En aliquot av det våte homogeniserte sedimentet ble veid inn, tørket ved 105 C i 2 døgn, og tørrvekten ble bestemt. Kvantifisering: THC (totalmengde hydrokarboner) ble bestemt med gasskromatografi i kokepunktsområdet n- C12 alkan til n-c35 alkan. Kvantifiseringen ble utført med bruk av en ekstern standard av referanseoljen, boreslamsolje HDF 200 fra Statoil. Resultatene ble korrigert for bakgrunnsverdier fra blindprøver. NPD og PAH ble bestemt med gasskromatografi/massespektrometri og registrering av enkeltioner. Kvantifiseringen ble foretatt i forhold til de tilsatte interne standardene med integrering av molekylionene. Følgende forbindelser ble bestemt: naftalen, fenantren, antracen, dibenzotiofen og deres C 1 -, C 2 - og C 3 -alkylerte derivater, acenaften, acenaftylen, fluoren, pyren, fluoranten, krysen/trifenylen, benzo(a)antracen, benzo(a)pyren, benzo(b)fluoranten/ benzo(j)fluoranten/benzo(k)fluoranten, benzo(g,h,i)perylen, indeno(1,2,3-cd)pyren og dibenzo(a,h)antracen. For hver av de C 1 - C 3 -alkylhomologe gruppene ble en av isomerene brukt som referanse for kvantifiseringen. De oppgitte verdiene er korrigert for bidrag fra løsningsmidlene (blindverdier). Tabell GC-FID betingelser Gasskromatograf : Perkin Elmer Autosystem XL Kolonne : 12 m x 0,20 mm i.d., fused silica, crosslinked with dimethyl silicone Temperaturer kolonne : 50 C (2 min) - 20 C/min C (8 min) injektor : 320 C Bæregass : Helium Injisert mengde : 1 µl Datasystem : TotalChrom 6.2 HDF 200 : 0,1 10 mg/ml hexane DNV GL Report No , Rev Page 16
23 Tabell GC-MS betingelser Massespektrometer : Clarus 500 og Clarus 600 Mass Spectrometer, Perkin Elmer Datasystem : TurboMass Gasskromatograf : Clarus 500 og Clarus 600 Gas Chromatograph, Perkin Elmer Kolonne: : 30 m fused silica, 0,25 µm DB-5ms Temperaturer: kolonne : 40 C (2 min) - 20 C/min C 10 C/min C (15 min) injektor : 300 C ionekilde : 180 C Bæregass : Helium Ionisasjon : Elektronionisering, 70 ev Masses (m/z) C 0 -C 3 naftalen : 128, 141, 156, 170 C 0 -C 3 fenantren : 178, 192, 206, 220 C 0 -C 3 dibenzotiofen : 184, 198, 212, 226 PAH : 152, 153, 166, 202, 228, 252, 276, 278 Deutererte standarder : 136, 164, 188, 212, 240, 264 Injisert mengde : 1 µl Figur Oversikt over de viktigste trinnene ved bestemmelse av hydrokarboner i sedimenter. DNV GL Report No , Rev Page 17
24 Metaller Den kjemiske analysen av metaller inkluderer bestemmelse av Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti og Zn med salpetersyreoppslutning (NS 4770). Sedimentprøven ble tørket ved 40 C i 2 døgn, homogenisert og siktet gjennom et 0,5 mm nylon nett. 1 g av sedimentfraksjonen < 0,5 mm ble ekstrahert med 20 ml 7 M salpetersyre i en pyrex oppslutningskolbe i en autoklav ved 120 i 30 min. Etter avkjøling ble 80 ml avionisert vann tilsatt. Løsningen ble deretter blandet godt, og etter sedimentering ble den klare løsningen dekantert over i en polyetylenflaske. Det ble ved bestemmelsen av Ba, Cr, Cu, Ti, Pb og Zn benyttet ICP-AES, induktivt koplet plasma optisk emisjonsspektrometer. Cd ble bestemt ved bruk av ICP-MS, induktivt koplet plasma massespektrometer (ICP-MS), mens Hg ble bestemt ved bruk av CV-AAS, atomadsorpsjon kald damp teknikk. Bestemmelsene av Ba, Cr, Cu, Ti, Pb og Zn er utført i hht. NS-EN ISO 11885/ICP-AES. Bestemmelse av Cd er utført i hht. NS-EN Hg er bestemt etter intern metode i hht. NS-EN ICP-AES: Instrument: Thermo icap 6500 Analyselinjer: Ba: 455,403 nm, Cr: 267,716 nm, Cu: 324,754 nm, Zn: 213,856 nm, Pb: 220,353 nm og Ti: 336,12 ICP-MS: Instrument: PerkinElmer Elan DRC II. Masse: Cd: 111 og 114. CVAAS: Instrument: CETAC M-7500A Analyselinje: Hg: 253,7 nm Kvantifiseringsgrenser Deteksjonsgrense og kvantifiseringsgrense Deteksjonsgrensen (limit of detection LOD) og kvantifiseringsgrensen (limit of quantitation LOQ) er beregnet som henholdsvis 3 og 10 standardavvik over gjennomsnittsverdien for blindprøvene. Dette er kriterier gitt av ACS Committee on Environmental Improvements ("Guidelines for Data Aquisition and Data Quality Evaluation in Environmental Chemistry", Anal.chem. 52 (1980) p ). Deteksjonsgrensene (LOD) og kvantifiseringsgrensene(loq) kan finnes i Tabell DNV GL Report No , Rev Page 18
25 Tabell Deteksjonsgrenser (LOD) og kvantifiseringsgrenser (LOQ), hydrokarboner og metaller Analyseparameter LOD LOQ mg/kg mg/kg THC 1 3 Sum NPD * 0,01 0,03 Sum PAH * 0,005 0,02 Ba 1 3 Cd (ICP-MS) 0,01 0,03 Cr 0,1 0,3 Cu 0,5 2 Hg 0,01 0,03 Pb Ti 0, Zn 1 3 * anslått ut fra analyse av blindprøver Kvalitetssikring Molab as er akkreditert av Norsk Akkreditering for kornstørrelsesfordeling og kjemiske analyser under akkrediteringsnr.: Test 032. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN ISO/IEC Detaljerte resultater finnes i Appendiks C. Kvalitetskontroll for kornstørrelsesfordeling Metoden er sjekket med referanseprøver som er siktet ved et annet akkreditert laboratorium. En husstandard blir analysert for hver 10. prøve etter samme prosedyre som de reelle prøvene og resultatene blir plottet inn på kontrollkortet. Kvalitetskontroll for totalt organisk materiale Kalsiumkarbonat blir glødet ved 480 C sammen med sedimentprøvene, og vekttapet blir kontrollert. Husstandarder ble analysert regelmessig i prosjektperioden. Kvalitetskontroll for hydrokarboner Analyseprosedyrene blir kontrollert regelmessig ved analyse av kvalitetssikringsprøver og blindprøver. Standardprøver med mineralolje analyseres hver gang det utføres en THC analyse. Husstandarder analyseres regelmessig, og resultatene plottes inn på kontrollkort. Sertifiserte referansematerialer analyseres for kontroll av nøyaktigheten. DNV GL Report No , Rev Page 19
26 Laboratoriet deltar regelmessig i sammenlignende laboratorieprøvinger internasjonalt (SETOC) for THC og PAH. For PAH og NPD gjennomføres i tillegg en sammenligning med et annet laboratorium. Kvalitetskontroll for metaller Alle reagenser er av graden pro analyse. Et sertifisert referansemateriale, husstandarder og blindprøver blir analysert sammen med prøvene i hver analyserunde. De sertifiserte verdiene gjelder total oppslutning. Sertifiserte verdier for NS 4770 (partiell oppslutning) finnes ikke. På laboratoriet er det imidlertid etablert en referanseverdi for partiell oppslutning ved analyse av det sertifiserte referansematerialet i perioden Prøvene blir analysert på nytt dersom resultatene for referansematerialet ligger utenfor gitte krav. Nøyaktighet og reproduserbarhet kontrolleres ved analyse av det sertifiserte referansematerialet. 3.4 Avvik fra undersøkelsesprogram/retningslinjer for miljøovervåking Deteksjonsgrensen for bestemmelse av THC er 1 mg/kg. I henhold til Retningslinjer for miljøovervåking 2011 skal kvantifiseringsgrensen være 1 mg/kg. DNV GL Report No , Rev Page 20
27 4 RESULTATER 4.1 Curie (PL694) Introduksjon Curie ligger i PL694, blokk 6607/5-3. På Curie er borelokasjonen bestemt. Det ble samlet inn sediment fra 6 stasjoner, hvorav 4 var plassert i ca. 100 m avstand fra senter mens 2 stasjoner var plassert i 250 og 500 m avstand i antatt strømretning. Stasjonsnettet er vist i figuren under. Der det er hensiktsmessig er resultatene sammenlignet med resultatene fra den regionale stasjonen R7-1 som ble undersøkt i forbindelse med grunnlagsundersøkelsen på Sverdrup i 2012 (DNV, 2013b). Prøvetaking Stasjonsdypet på Curie var m. Det visuelle inntrykket fra prøvetakingen var at sedimentet hovedsakelig bestod av leire med grus. Stasjonsplassering er vist i Figur Tre av de planlagte stasjonene ble flyttet etter at bunnforholdene var inspisert med ROV. St.nr Retning Avstand Kommentar Curie C C Flyttet C Flyttet C C Flyttet C Figur Stasjonsplassering på Curie (ED50-UTM, sone 32). Planlagte stasjoner som ble flyttet Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale (TOM) Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale er gitt i Tabell og Figur Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. DNV GL Report No , Rev Page 21
28 Kornstørrelsesanalysen viste at sedimentet på Curie i hovedsak består av veldig fin sand. Andel sand varierer fra 39,2 til 59,4 %. Den høyeste andel av silt og leire er målt ved C3 (53,9 %). Sedimentet ved den regionale stasjonen REG7-1 består av fin sand (83,7 %). Denne stasjonen ble undersøkt i Havdypet er grunnere ved den regionale stasjonen, og sedimentkarakteriseringen er noe ulik den vi finner på Curie. Innholdet av TOM varierer fra 2,18 til 4,21 %. Dette er høyere enn den regionale stasjonen REG , med 1,42 % TOM. Tabell Curie 2013, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) C ,53 Veldig fin sand 40,6 58,4 1,0 3,53 C ,90 Veldig fin sand 40,1 57,6 2,3 3,50 C ,21 Silt og leire 53,9 39,2 6,9 4,29 C ,18 Veldig fin sand 38,5 58,9 2,6 3,41 C ,12 Veldig fin sand 37,1 59,4 3,5 3,35 C ,45 Fin sand 30,7 47,4 21,9 2,75 REG ,42 Fin sand 11,2 83,7 5,1 2,39 Min.* 2,18 30,7 39,2 1,0 2,75 Max.* 4,21 53,9 59,4 21,9 4,29 *: Reg ikke medregnet Figur Curie 2013, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire). Andel silt og leire, sand og grus for 2013 er vist øverst. DNV GL Report No , Rev Page 22
29 4.1.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell Curie 2013, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD C C C C ,019 0,006 0,01 0,00 C ,034 0,010 0,02 0,01 C REG <1-0,010 0,002 <0,01 - Min.* 1 0,010 0,01 Max.* 2 0,034 0,02 *: Reg ikke medregnet THC-konsentrasjonen (0-1 cm) på Curie ligger i området 1-2 mg/kg. Den regionale stasjonen R7-1 ble undersøkt i 2012, og konsentrasjonen var lavere enn 1 mg/kg THC. Samtlige kromatogram viser kun naturlige bakgrunnsnivåer. PAH og NPD-nivåene er lave, men noe høyere enn den regionale stasjonen. Graf og scatterplott for THC resultater på Curie er ikke vist pga verdier nær deteksjonsgrensen. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell og Figur Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Figur viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Høyeste gjennomsnittlige Ba-konsentrasjon er målt ved C3 med 115 mg/kg. Alle stasjoner viser høyere innhold av alle metallene enn den regionale stasjonen REG Stasjon C3 har høyest innhold av alle metaller. Denne stasjonen ligger sørvest for planlagt borelokasjon. Tabell Curie 2013, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD C1 45/ ,07 0,01 14,4 0,2 4,2 0,2 0,01 0,00 8,5 0, C2 135/ ,07 0,00 15,1 0,4 4,4 0,2 0,01 0,00 9,3 0, C3 225/ ,16 0,06 21,2 2,0 7,4 1,1 0,02 0,00 14,0 2, C4 315/ ,06 0,01 14,4 0,3 4,2 0,2 0,01 0,00 8,3 0, C5 315/ ,08 0,01 17,6 0,6 5,7 0,4 0,02 0,00 11,2 0, C6 315/ ,07 0,01 16,0 1,0 4,6 0,4 0,01 0,00 9,8 1, REG ,02 0,00 11,8 0,5 2,6 0,2 0,01 0,00 6,9 0, Min. * 65 0,06 14,4 4,2 0,01 8, Max. * 115 0,16 21,2 7,4 0,02 14, *: Reg ikke medregnet DNV GL Report No , Rev Page 23
30 Figur Curie 2013, metallinnhold (mg/kg) i toppsedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver. DNV GL Report No , Rev Page 24
31 Figur Curie Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Fargen i sirkelen indikerer mengde Ba i mg/kg ut fra skalaen til høyre Biologiske analyser Curie er dominert av Polychaeta (64 % av antall individer og 46 % av antall arter, Figur 4.1-5). Antall individ og taxa på hver stasjon er vist sammen med utvalgte samfunnsindekser i Tabell og Figur En av grabbene fra stasjon C4 var dårlig konservert. Den er inkludert i analysene, men individ- og artsantall på denne stasjonen er derfor noe lavere. Antall individer per stasjon varierer fra 310 til 605, og antall arter per stasjon varierer fra 78 til 112. Samfunnsindeksene H, ES 100 og J er høye for alle stasjoner på Curie, og resultatene tyder på et sunt og uforstyrret bunnfaunasamfunn. Figur Fordeling av antall taxa (S) og antall individer (N) innen ulike dyregrupper på 6 stasjoner på Curie, Juvenile (45 individer) ikke inkludert. DNV GL Report No , Rev Page 25
32 Tabell Antall arter (S) og antall individer (N) per 0,5m2, og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Curie, Stasjon Dyp (m) S N H' J ES 100 C ,7 0,86 48 C ,8 0,86 49 C ,0 0,88 51 C ,6 0,89 46 C ,7 0,88 48 C ,7 0,88 47 Figur Univariate indekser for stasjonene på Curie, Antall arter (S) og individer (N) per 0.5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0.1m 2 ), Shannon-Wiener diversitet H, jevnhet J og ES 100. Juvenile ikke inkludert. De ti mest dominerende artene på Curie er vist i Tabell Totalt bidrar 22 taxa til de ti mest tallrike artene. Ingen art er særlig dominerende, og på hver stasjon er det minst tre arter blant de ti mest dominerende artene som anses som følsomme for forstyrrelse, bl.a. børstemarkene Terebellides stroemii, Pista cristata og Paradiopatra quadricuspis; molluskeene Bathyarca pectunculoides og Parvicardium minimum, krepsdyret Harpinia pectinata, pigghuden Echinocucumis hispida og sipunculiden Golfingiida, noe som tyder på at tilstanden til den bentiske faunaen i området er god. DNV GL Report No , Rev Page 26
33 Tabell De ti mest dominerende taxa på hver stasjon, Curie C1 Antall % Kum% C2 Antall % Kum% Spiophanes kroyeri Spiophanes kroyeri Spiochaetopterus typicus Spiochaetopterus typicus Terebellides stroemii Euchone incolor Nothria fiordica Paradoneis lyra Euchone incolor Terebellides stroemii Paramphinome jeffreysii Parvicardium minimum Aphelochaeta Golfingiidae Nemertea Nemertea Echinocucumis hispida Echinocucumis hispida Paradiopatra quadricuspis Abra longicallus Paradoneis lyra Aphelochaeta Harpinia pectinata Lumbrineris scopa complex Total antall taxa 99 Total antall taxa 105 C3 Antall % Kum% C4 Antall % Kum% Spiophanes kroyeri Spiochaetopterus typicus Ophiacantha abyssicola Nothria fiordica Terebellides stroemii Limopsis cristata Bathyarca pectunculoides Terebellides stroemii Lumbrineris scopa complex Abra longicallus Aphelochaeta Harpinia pectinata Parvicardium minimum Ophiacantha abyssicola Spiochaetopterus typicus Bathyarca pectunculoides Abra longicallus Golfingiidae Octobranchus floriceps Aphelochaeta Golfingiidae Lumbrineris scopa complex Total antall taxa 112 Total antall taxa 78 C5 Antall % Kum% C6 Antall % Kum% Spiophanes kroyeri Golfingiidae Apseudes spinosus Aricidea (Acmira) simonae Spiochaetopterus typicus Ophiacantha abyssicola Lumbrineris scopa complex Paradoneis lyra Echinocucumis hispida Spiochaetopterus typicus Nephtys hystricis Terebellides stroemii Nothria fiordica Galathowenia fragilis Paradoneis lyra Nothria fiordica Aphelochaeta Spiophanes kroyeri Pista cristata Harpinia pectinata Harpinia pectinata Pista cristata Paramphinome jeffreysii Total antall taxa 89 Total antall taxa 87 DNV GL Report No , Rev Page 27
34 Likhetsanalyser Klassifikasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS-plott er vist i Figur Analysen viser at feltstasjonene kan deles inn i to grupper ved en likhet på 56 %. MDS-plottet underbygger dette. Analysen gjenspeiler et noe heterogent samfunn med noen forskjeller i faunasammensetning mellom feltstasjonene. Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Curie Hovedårsaken til inndeling i faunasammensetning er vist i Tabell De to gruppene skiller seg hovedsakelig grunnet høyere tettheter av slangestjernen Ophiacantha abyssicola i gruppe a enn i gruppe b og høyere tettheter av krepsdyret Apseudes spinosus i gruppe b enn i gruppe a. Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Curie Gruppe Stasjoner Karakteristikk a C2,C3,C4,C6 Høyere tettheter av slangestjernen Ophiacantha abyssicola som er fraværende i gruppe b. b C1,C5 Høyere tettheter av krepsdyret Apseudes spinosus sammenlignet med gruppe a. BioEnv-analysen ga en korrelasjonsverdi på 0,01 mellom fauna og miljøvariablene sand, grus og Ba. Dette er en meget lav verdi og forskjellene i fauna mellom stasjoner kan ikke korreleres til variasjoner i de målte miljøvariablene Konklusjoner Sedimentet på Curie består i hovedsak av veldig fin sand. Innholdet av THC er lavt; under 2 mg/kg. Innholdet av metaller er noe høyere enn den regionale stasjonen som ble undersøkt i 2012 (REG7-1). Stasjon C3, som ligger sørvest for den planlagte brønnen, har høyest innhold av samtlige metaller. Denne stasjonen er også den eneste på Curie som består av silt og leire. Samfunnsindeksene på Curie er høye, og sammen med artssammensetningen reflekterer de en sunn og uforstyrret bløtbunnsfauna. DNV GL Report No , Rev Page 28
Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013
Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013 Norskehavet - Grunnlagsundersøkelser Region 9 - Overvåking og grunnlagsundersøkelser Region 10 - Grunnlagsundersøkelser Sam Arne Nøland 21.okt. 2014 1
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse Sverdrup (PL330) 2012. RWE Dea Norge AS
Rapport Grunnlagsundersøkelse Sverdrup (PL330) 2012 RWE Dea Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-0332/ 14MSJXA-25 Rev. 01, 2013-09-27 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé... 1 1.2
DetaljerTEKNISK RAPPORT NORSKE SHELL AS GRUNNLAGSUNDERSØKELSE ROGN SØR 2001 RAPPORT NR. 2002-0030 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS
NORSKE SHELL AS GRUNNLAGSUNDERSØKELSE ROGN SØR 2001 RAPPORT NR. 2002-0030 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2002-03-18 59000384 Godkjent av: Organisasjonsenhet:
DetaljerGrunnlagsundersøkelser 2010: Pi, Bream, Yme Gamma, Yme Beta, Jordbær og Visund Sør RAPPORT FOR
Grunnlagsundersøkelser 2010: Pi, Bream, Yme Gamma, Yme Beta, Jordbær og Visund Sør RAPPORT FOR TALISMAN, BG OG STATOIL Rapport nr. 2011-0340/DNV Reg nr: 11ZJA76-9 Rev 01, 2008-03-14 Innholdsfortegnelse
DetaljerGrunnlagsundersøkelse på Oseberg Delta 2006:
Grunnlagsundersøkelse på Oseberg Delta 2006: Rapport til Rapport no.: 2007-0539 Rev 1, 27 mars 2007. Grunnlagsundersøkelse på Oseberg Delta 2006 for P.O.BOKS 2560 3901 PORSGRUNN NORWAY DET NORSKE VERITAS
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelser i Region II 2012
Rapport Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelser i Region II 2012 Statoil Petroleum AS Talisman Energy Norge AS ExxonMobil Exploration & Production Norway AS Marathon Oil Norge AS Det norske oljeselskap
DetaljerMiljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken 2006
Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken 26 Hovedrapport Rapport til Rapport no.: 27-2 Rev 1, 28 mars 27 28 mars 27 Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse Frode Talisman Energy Norge AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 14MSJXA-18 Rev.
Rapport Talisman Energy Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 14MSJXA-18 Rev. 01, 2013-10-01 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé... 1 1.2 Resumé... 2 2 INNLEDNING... 3 3 MATERIALE
DetaljerGRUNNLAGSUNDERSØKELSER 2014 Fogelberg. Centrica. Rapportnr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 18S38N8-20 Dato:
GRUNNLAGSUNDERSØKELSER 2014 Fogelberg Centrica Rapportnr.: 2015-0282, Rev. 01 Dokumentnr.: 18S38N8-20 Dato: 2015-09-17 Table of contents 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé 1 1.2 Resumé 3 2 INNLEDNING...
DetaljerFor. Statoil Petroleum AS Marathon Oil Norge AS Total E&P Norge AS Lundin Norway AS
Grunnlagsundersøkelser i Nordsjøen og Norskehavet 2011 For Statoil Petroleum AS Marathon Oil Norge AS Total E&P Norge AS Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2012-0231 / 13DO3C8-5 Rev. 01, 2012-03-26
DetaljerMiljøovervåking Region 2 i 2015
OIL & GAS Miljøovervåking Region 2 i 2015 FORUM 18.10 2016 Sam Arne Nøland 1 SAFER, SMARTER, GREENER Region 2 Felt Operatør Type Sleipner Vest Statoil Oppfølgende Sleipner Øst Statoil Oppfølgende Sleipner
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse Brynhild Lundin Norway AS
Rapport Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2012-1574 / 14MSJXA-18 Rev. 01, 2013-09-27 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé... 1 1.2 Resumé... 2 2 INNLEDNING... 3 3 MATERIALE
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse på Ra og Kon- Tiki GDF SUEZ E&P Norge AS
Rapport Grunnlagsundersøkelse på Ra og Kon- Tiki 2012 GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-0330 / 14MSJXA-24 Rev. 01, 2013-09-27 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé...
DetaljerSedimentovervåkingen 2007
Sedimentovervåkingen 2007 s evaluering Jarle Klungsøyr, HI Rainer Lichtenthaler, NIVA Torgeir Bakke, NIVA FORUM 22.10.2008 1 Omfang Region III (Troll, Oseberg) Region IX (Barentshavet sør) Grunnlagsundersøkelser
DetaljerStatoil ASA, Eni, Lundin, Wintershall, Tullow Oil
GRUNNLAGSUNDERSØKELSER 2014 Barentshavet Statoil ASA, Eni, Lundin, Wintershall, Tullow Oil Rapportnr.: 2015-0224, Rev. 01 Dokumentnr.: 18S38N8-18 Dato: 2015-09-17 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ...
DetaljerMILJØUNDERSØKELSE STATOIL/SHELL/HYDRO SAMMENDRAGSRAPPORT MILJØOVERVÅKING REGION VI - HALTENBANKEN 2003 RAPPORT NR DET NORSKE VERITAS
STATOIL/SHELL/HYDRO MILJØOVERVÅKING REGION VI - HALTENBANKEN 2003 SAMMENDRAGSRAPPORT RAPPORT NR. 2004-0316 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS SAMMENDRAGSRAPPORT Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.:
DetaljerRAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund
Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:
DetaljerORMEN LANGE 2015 Sedimentovervåking. Shell. Rapport Nr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato:
ORMEN LANGE 2015 Sedimentovervåking Shell Rapport Nr.: 2015-0136, Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato: 2016-09-13 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé 1 1.2 Resumé 3 2 INNLEDNING...
DetaljerSAMMENDRAGSRAPPORT STATOIL - HYDRO - SHELL MILJØUNDERSØKELSE REGION VI HALTENBANKEN 2000 RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS
STATOIL - HYDRO - SHELL MILJØUNDERSØKELSE REGION VI HALTENBANKEN 2000 RAPPORT NR. 2001-0378 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2001-03-19 59000213 Godkjent av:
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelser i Region II Sammendragsrapport
Rapport Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelser i Region II 2012 Sammendragsrapport Statoil Petroleum AS Talisman Energy Norge AS ExxonMobil Exploration & Production Norway AS Marathon Oil Norge AS Det
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Miljøovervåking Region III 2010 SAMMENDRAGSRAPPORT. FOR Statoil Petroleum AS
Miljøovervåking Region III 2010 SAMMENDRAGSRAPPORT FOR Rapportnr. 2011-0262 / DNV Referansenr.: 12O31ER-12 Rev.01, 2011-02-25 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 2 STATUS FOR REGION III... 2 3 FELTARBEID...
DetaljerSTATOIL - SHELL - NORSK HYDRO
STATOIL - SHELL - NORSK HYDRO MILJØUNDERSØKELSE HALTENBANKEN REGION VI RAPPORT NR. 98-3176 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 7.april 1998 69010150 Godkjent av:
DetaljerOvervåking Ormen Lange og grunnlagsundersøkelse Aasta Hansteen
OIL & GAS Overvåking Ormen Lange og grunnlagsundersøkelse Aasta Hansteen Erfaringer fra prøvetaking med VAMS Sam Arne Nøland og Øyvind Fjukmoen 1 SAFER, SMARTER, GREENER Tokt Grunnlagsundersøkelse Aasta
DetaljerTEKNISK RAPPORT NORSK HYDRO ASA GRUNNLAGSUNDERSØKELSE CASTOR 2001 RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS
NORSK HYDRO ASA GRUNNLAGSUNDERSØKELSE CASTOR 2001 RAPPORT NR. 2002-0029 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2002-03-18 59000384 Godkjent av: Organisasjonsenhet:
DetaljerMILJØUNDERSØKELSE 2000 HALTENBANKEN REGION VI
2000 HALTENBANKEN REGION VI STATOIL/NORSK HYDRO/SHELL HOVEDRAPPORT RAPPORT NR. 2001-0376 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2001-03-20 59000213 Godkjent av: Organisasjonsenhet:
DetaljerSAMMENDRAG / SUMMARY STATOIL - NORSK HYDRO REGION IX - FINNMARK 2000 SAMMENDRAGSRAPPORT/ ENGLISH SUMMARY RAPPORT NR REVISJON NR.
STATOIL - NORSK HYDRO REGION IX - FINNMARK 2000 SAMMENDRAGSRAPPORT/ ENGLISH SUMMARY RAPPORT NR. 2001-0375 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2001-03-20 59000213
DetaljerTEKNISK RAPPORT NORSK HYDRO GRUNNLAGSUNDERSØKELSE BLÅVEIS 2001 RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS
NORSK HYDRO GRUNNLAGSUNDERSØKELSE BLÅVEIS 2001 RAPPORT NR. 2002-0028 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2002-03-18 59000384 Godkjent av: Organisasjonsenhet: Miljørådgivning
DetaljerMiljøovervåking i Region 9 og grunnlagsundersøkelser i Barentshavet 2013
Miljøovervåking i Region 9 og grunnlagsundersøkelser i Barentshavet 2013 Environmental Monitoring in Region 9 and baseline surveys in the Barents Sea 2013 Statoil ASA, Eni, Lundin, OMV, ConocoPhillips,
DetaljerMILJØUNDERSØKELSE STATOIL/SHELL/HYDRO HOVEDRAPPORT MILJØOVERVÅKING REGION VI-HALTENBANKEN 2003 RAPPORT NR. 2004-0218 REVISJON NR.
STATOIL/SHELL/HYDRO MILJØOVERVÅKING REGION VI-HALTENBANKEN 2003 HOVEDRAPPORT RAPPORT NR. 2004-0218 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2004-03-25 CONNO63502365 Godkjent
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 2008. SAMMENDRAGSRAPPORT/ ENGLISH SUMMARY
Energy Rapport Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 2008. SAMMENDRAGSRAPPORT/ ENGLISH SUMMARY StatoilHydro Petroleum AS/ Eni Norge AS/ Lundin Norway AS Rapportnr. 2009-0467/DNV Referansenr.:
DetaljerOIL & GAS. Hyme og Morvin Sediment og visuell overvåking. 12 October Ungraded. 12 October 2016 SAFER, SMARTER, GREENER
OIL & GAS Hyme og Morvin 2015 Sediment og visuell overvåking 1 SAFER, SMARTER, GREENER Program visuelt Hyme og Morvin har forekomster av koraller Potensiell fare for ødeleggelse av koraller ved grabbing
DetaljerMiljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken 2006.
Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken 26. Sammendragsrapport Rapport til Rapport no.: 27-529 Rev 1, 28 mars 27 Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Miljøovervåking Region III 2007 StatoilHydro ASA SAMMENDRAGSRAPPORT
Miljøovervåking Region III 27 SAMMENDRAGSRAPPORT Rapport nr. 28-448/DNV Reg nr: / 11ZJA76-9 Rev 1, 28-3-31 Rapport nr. 28-448 for Tittel Miljøovervåking Region III 27 For: Forusbeen 5 435 STAVANGER Norge
DetaljerSedimentovervåking Martin Linge 2015
OIL & GAS Sedimentovervåking Martin Linge 2015 Forum 18.10.2016 Sam Arne Nøland 1 SAFER, SMARTER, GREENER Martin Linge Martin Linge er et felt under utbygging i blokk 29/6, tett opp til britisk sektor
DetaljerMemo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]
Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL
DetaljerUsikkerhet rundt de kjemiske analysene. Anders Bjørgesæter UiO
Usikkerhet rundt de kjemiske analysene Anders Bjørgesæter UiO Hvordan har variabiliteten i analysene utviklet seg over tid? Sampling oppsett V X sd 100 17 grabber + 3 referanse/regionale stasjoner Avstander
DetaljerGrunnlagsundersøkelse Snøhetta
Grunnlagsundersøkelse Snøhetta Rapport til Rapport nr.: 2005-0558 Rev. 01, 06 mai 2005. Side i Grunnlagsundersøkelse Snøhetta for P.O.BOKS 2560 3901 PORSGRUNN NORWAY DET NORSKE VERITAS AS Veritasveien
DetaljerGrunnlagsundersøkelse PL228:
Grunnlagsundersøkelse PL228: Rapport til Rapport no.: 65217860 Rev 01, 22 mars 2007 PL228 Grunnlagsundersøkelse PL228 for Drammensveien 264 0283 OSLO NORWAY DET NORSKE VERITAS AS Veritasveien 1 1322 Høvik
DetaljerTEKNISK RAPPORT BP NORGE GRUNNLAGSUNDERSØKELSE 2001 VALHALL FLANKE NORD VALHALL FLANKE SØR RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS
BP NORGE GRUNNLAGSUNDERSØKELSE 2001 VALHALL FLANKE NORD VALHALL FLANKE SØR RAPPORT NR. 2002-0118 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2002-03-25 59000366 Godkjent
DetaljerAASTA HANSTEEN 2015 Grunnlagsundersøkelse. Statoil. Rapport Nr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato:
AASTA HANSTEEN 2015 Grunnlagsundersøkelse Statoil Rapport Nr.: 2016-0135, Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato: 2016-09-12 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé 1 1.2 Resumé 3 2 INNLEDNING...
DetaljerMiljøovervåking Region VI Haltenbanken 2006
Miljøovervåking Region VI Haltenbanken 2006 Forum Region VI - Haltenbanken felt + 4 grunnlagsundersøkelser Tokt fra 5. til 28. juni Felt Norne Åsgard Heidrun Draugen Garn West
DetaljerMILJØOVERVÅKING HYME OG MORVIN A 2015 Sedimenter. Statoil Petroleum. Rapport Nr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato:
MILJØOVERVÅKING HYME OG MORVIN A 2015 Sedimenter Statoil Petroleum Rapport Nr.: 2016-0137, Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato: 2016-09-7 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé 1 1.2 Resumé
DetaljerTEKNISK RAPPORT CONOCOPHILLIPS/BP/STATOIL MILJØOVERVÅKING 2002, REGION I - EKOFISK SAMMENDRAGSRAPPORT RAPPORT NR REVISJON NR.
CONOCOPHILLIPS/BP/STATOIL MILJØOVERVÅKING 2002, REGION I - EKOFISK SAMMENDRAGSRAPPORT RAPPORT NR. 2003-0398 REVISJON NR. 01 /SINTEF Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2003-04-08 CONNO65100138 Godkjent
DetaljerMILJØUNDERSØKELSE STATOIL/NORSK HYDRO REGION IX FINNMARK 2000 HOVEDRAPPORT RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS
STATOIL/NORSK HYDRO REGION IX FINNMARK 2000 HOVEDRAPPORT RAPPORT NR. 2001-0373 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2001-03-20 59000213 Godkjent av: Organisasjonsenhet:
DetaljerHORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1
HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...
DetaljerFigur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.
NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med
DetaljerPrøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.
Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er
DetaljerStatoil Petroleum, Exxon Mobil, Total, Lundin, BG, Det norske, Repsol, Centrica
MILJØOVERVÅKING REGION 2 2015 Hovedrapport Statoil Petroleum, Exxon Mobil, Total, Lundin, BG, Det norske, Repsol, Centrica Rapport Nr.: 2015-1192, Rev. 01 Dokument Nr.: 1MBBN3T-6 Dato: 2016-09-7 Innholdsfortegnelse
DetaljerUndersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord
Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet
DetaljerEffekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen
Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010
DetaljerIII 2010 HOVEDRAPPORT
Miljøovervåking Region III 2010 HOVEDRAPPORT FOR STATOIL PETROLEUM AS Rapport nr 20011-0245/ DNV Reg nr: 11ZJA76-9 Rev 01 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ...1 1.1 Resymé...1 1.2 Resumé...9 2 INNLEDNING...17
DetaljerANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN
ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt
DetaljerTEKNISK RAPPORT NORSK DYPVANNSPROGRAM GRUNNLAGSUNDERSØKELSE VØRING MILJØUNDERSØKELSE PÅ DYPT VANN 1998 RAPPORT NR REVISJON NR.
NORSK DYPVANNSPROGRAM GRUNNLAGSUNDERSØKELSE VØRING MILJØUNDERSØKELSE PÅ DYPT VANN 1998 RAPPORT NR. 99-3135 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 10. mai 1999 69010340
DetaljerBP Norge, ConocoPhillips, Talisman, Dong, Centrica
MILJØUNDERSØKELSE REGION I Miljøovervåking Region 1 2014 Sammendragsrapport / Summary Report BP Norge, ConocoPhillips, Talisman, Dong, Centrica Rapport Nr.: 2015-0175, Rev. 01 Dokument Nr.: 1E8S8JX-10-2
DetaljerGrunnlagsundersøkelser ved Gjøa, Vega, Troll O2, Hild, Tune sør og Ragnarrock i 2007 Kontraktsnummer: 5408614
Grunnlagsundersøkelser ved Gjøa, Vega, Troll O2, Hild, Tune sør og Ragnarrock i 27 Kontraktsnummer: 548614 UNIFOB AS Seksjon for anvendt miljøforskning Høyteknologisenteret i Bergen Thormøhlensgate 49
DetaljerFigur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.
NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON
DetaljerUndersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.
Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004
DetaljerSAM Notat nr. 13-2014
SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side
DetaljerMiljøundersøkelse Region I, 2011.
Miljøundersøkelse Region I, 211. HOVEDRAPPORT Akvaplan-niva AS Rapport: 5339.2 ver-2 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO
DetaljerStatoil Petroleum, Exxon Mobil, Total, Lundin, BG, Det norske, Repsol, Centrica
MILJØOVERVÅKING REGION 2 2015 Sammendragsrapport / Summary Report Statoil Petroleum, Exxon Mobil, Total, Lundin, BG, Det norske, Repsol, Centrica Report No.: 2016-0248, Rev. 01 Document No.: 1MBBN3T-9
DetaljerPRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3
BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater
DetaljerGrunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Fram Vest i 2002
Veslemøy Eriksen, Øyvind Tvedten og Stig Westerlund Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Fram Vest i 2002 Rapport RF 2003/083 Prosjektnummer: 7151663 Prosjektets tittel: Troll Sleipner grunnlagsundersøkelse
DetaljerSalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport:
B-undersøkelse, Ersvikneset2016 Akvaplan-niva AS Rapport: 8012.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00,
DetaljerOppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -
Statusrapport 2011 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - mars/april 2011 Bente M. Nilsen, Sylvia Frantzen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)
DetaljerRetningslinjer for innleggelse av data i MOD
Retningslinjer for innleggelse av data i MOD Dette notatet er utarbeidet av Det Norske Veritas (DNV) for Klima og forurensningstilsynet (Klif) for å belyse og forklare importrutinene og dataformatene til
DetaljerStatoil Petroleum AS Lundin Norway AS GDF SUEZ E & P Norge AS Total E & P Norge AS
Sammendragsrapport / Summary Report Grunnlagsundersøkelser i Barentshavet 2012 Statoil Petroleum AS Lundin Norway AS GDF SUEZ E & P Norge AS Total E & P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-1268
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Miljøovervåking Region III 2007, StatoilHydro ASA HOVEDRAPPORT. Rapport nr /DNV Reg nr: / 11ZJA76-9 Rev 01,
Miljøovervåking Region III 27, HOVEDRAPPORT Rapport nr 28-213/DNV Reg nr: / 11ZJA76-9 Rev 1, 28-3-14 Rapport nr. 28-213 for Tittel Miljøovervåking Region III 27 For: Forusbeen 43 STAVANGER Norge Kunde
DetaljerAkvaplan-niva rapport
Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Akvaplan-niva rapport APN-411.3353 9296 Tromsø, Norway Tel. +47 77 75 3 Fax +47 77 75 3 1 www.akvaplan.com Rapporttittel /Report title Miljøundersøkelse i Region IV,
DetaljerNOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver
NOTAT Oppdrag E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 011 Sedimentundersøkelser Dato 06.01.2017 Til Nye Veier Fra Paul Andreas Aakerøy, Geir Frode Langlo, Per Kristian Røhr 1. Bakgrunn
DetaljerMolabs kommentarer til høringsutkastet for retningslinjer for mijøoverva kning
Molabs kommentarer til høringsutkastet for retningslinjer for mijøoverva kning 1.6. Kvalitetskontroll Miljødirektoratet vil fremheve viktigheten av kvalitetskontrollen i forbindelse med miljøovervåkning.
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 2008 HOVEDRAPPORT
Energy Rapport Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 HOVEDRAPPORT StatoilHydro Petroleum AS/ Eni Norge AS/ Lundin Norway AS Rapportnr. 29-17 /DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Rev. 2, 29-4-3
DetaljerMILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:
Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152
DetaljerAnalyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO
Side 1 (9) Mottatt dato 2017-02-23 Norconsult Utstedt 2017-03-07 Tonje Stokkan Ansattnr: 93122 Klæbuveien 127 B 7031 Trondheim Norge Prosjekt Fru Inger, Sistranda Bestnr 5152047 Analyse av sediment Deres
DetaljerHAFTOR JOHNSENSGATE 36
SARPSBORG KOMMUNE HAFTOR JOHNSENSGATE 36 PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 28. SEPTEMBER 2015, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge
DetaljerGrunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Volve i 2002
Veslemøy Eriksen, Stig Westerlund og Øyvind Tvedten Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Volve i 2002 Rapport RF 2003/084 Prosjektnummer: 7151663 Prosjektets tittel: Troll Sleipner grunnlagsundersøkelse
DetaljerGrunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Alfa Nord 2002.
Veslemøy Eriksen, Øyvind Tvedten & Stig Westerlund Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Alfa Nord 2002. Rapport RF 2003/085 Prosjektnummer: 7151663 Prosjektets tittel: Troll Sleipner grunnlagsundersøkelse
DetaljerUndersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø
Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for
DetaljerLeirberg,Sola Supplerendemiljøteknisk e grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T VedleggA Analyserapport er fra EurofinsEnvironmentTestingNorwayAS Vedlegg_analyserapport.docx 30.01.2013 EurofinsEnvironmentTestingNorway
Detaljer5021 BERGEN 27910 5 + 1 Prosjekt./Rapport referanse: Jordprøver 29.05.2007 Rev. Nr.: Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført av: Signatur:
Kunde: HELSE BERGEN HF Att: Geir Pedersen Haukeland Universitessykehus Jonas Lies vei 68 Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA
DetaljerRapport N Revidert rapport som erstatter tidligere rapport med samme nummer. Endringer i resultater er angitt med skyggelagte rader.
Side 1 (5) N1616794 25X6P3I3FDL Mottatt dato 2016-10-28 Promitek as Utstedt 2016-11-14 Kirsten Kleveland Bachetomta næringspark Lierstr N-3400 Lier Norge Prosjekt Bestnr Svene Pukkverk Revidert rapport
DetaljerMiljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011
ENDRING NR. 1 TIL RAPPORT: Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARCH AS Seksjon for anvendt miljøforskning-marin Høyteknologisenteret
DetaljerUndersøkelse av rekolonisering til bløtbunnsfaunaen etter fullført tiltak. Gjennomgang av DNV-GLs rapport, Oslo Havn KF
Undersøkelse av rekolonisering til bløtbunnsfaunaen etter fullført tiltak Gjennomgang av DNV-GLs rapport, Oslo Havn KF 2016-04-07 Innhold i denne presentasjonen Undersøkelsens formål Beskrivelse av prøvetaking
DetaljerMiljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum
NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand
DetaljerKIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA)
i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA) MILJØUNDERSØKELSE Sammenstilling av analyseresultatene August 2010 Tittel: Kirkenes Industrial and Logistics Area Miljøundersøkelse
DetaljerMiljøundersøkelser i Lundevågen
Miljøundersøkelser i Lundevågen «Supplement til 409» Datarapport Ole Kristian Larsen & Ulla Ledje www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: XXXXXXXXXXX Miljøundersøkelser i Lundevågen Datarapport Supplement
DetaljerMOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger
MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no
DetaljerRapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba
Rapport 2008 Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i brosme, blåskjell og kongesnegl fanget ved Skjervøyskjæret ved vraket av lasteskipet Orizaba Kåre Julshamn og Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for
DetaljerOppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -
Statusrapport 2012 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - juni-august 2011 og mars 2012 Bente M. Nilsen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 03.05.2012
DetaljerFirma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune
Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Dato for prøvetaking: 24.06.15 Dato for
DetaljerRAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2018
MO INDUSTRIPARK AS Att: Kjell-Arne Hagen POSTBOKS 5 VIKA 861 MO I RANA RAPPORT SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 18 144 MVA Postboks 611 867 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 44 84 1 Ordrenr.: 74682 Rapportref.:
DetaljerUsikkerhet rundt de kjemiske analysene. Anders Bjørgesæter UiO
Usikkerhet rundt de kjemiske analysene Anders Bjørgesæter UiO SAMMENDRAG Foreliggende rapport er utarbeidet på oppdrag av SFT og representerer en statistisk vurdering av usikkerheten til kjemiske analyser
DetaljerANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN
BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Pb 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 30. april 2012 SIDE 0/22 REF OPPDRAGSNR
DetaljerTeknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn
Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 15. juli 2009 Dokumentnr.: 20051785-00-508-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet
DetaljerRapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra
DetaljerValg av prøvetakings- og analysemetodikk for Barytt i sedimenter
Valg av prøvetakings- og analysemetodikk for Barytt i sedimenter Resultater fra uttesting i felt og lab Cecilie Fjeld Nygaard og Alf G. Melbye SINTEF Materialer og Kjemi / Marin Miljøteknologi Materialer
DetaljerSedimentovervåkingen 2008
Sedimentovervåkingen 2008 Forum 2009 1 Program Region I, Ekofisk Region IV Tampen Region IX og X Barentshavet o Grunnlagsundersøkelser Loshavn (Region I) Forum 2009 2 Region I Uklart om det er SFT 99:01
DetaljerRAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017
MO INDUSTRIPARK AS Att: Kjell Arne Hagen POSTBOKS 5 VIKA 861 MO I RANA SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 18 144 MVA Postboks 611 867 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 44 84 1 Ordrenr.: 69333 Utslipp vann
DetaljerMiljøovervåking av olje- og gassfelt i Region II i 2006
Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region II i 2006 Kontraktsnummer: 4501108894 Sammendragsrapport UNIFOB AS Seksjon for anvendt miljøforskning Høyteknologisenteret i Bergen Thormøhlensgate 49 5006
DetaljerBekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater
Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: Lauvsneshaugen 7, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541
Detaljer