DET NORSKE VERITAS. Miljøovervåking Region III 2007, StatoilHydro ASA HOVEDRAPPORT. Rapport nr /DNV Reg nr: / 11ZJA76-9 Rev 01,

Transkript

1 Miljøovervåking Region III 27, HOVEDRAPPORT Rapport nr /DNV Reg nr: / 11ZJA76-9 Rev 1,

2 Rapport nr for Tittel Miljøovervåking Region III 27 For: Forusbeen 43 STAVANGER Norge Kunde ref: Lars Petter Myhre DET NORSKE VERITAS AS Veritasveien Høvik, Norway Tel: Fax: Org. No: Dato for første utgivelse: Prosjekt nr Rapport Nr.: Org. Enhet: DNV Energy Revisjon Nr.: 1 Emnegruppe: Marin overvåking Sammendrag: Rapporten beskriver gjennomføring av sedimentovervåkingen i Region III 27 og presenterer resultatene fra denne. Undersøkelsen omfatter sedimentkarakterisering, kjemiske analyser av sedimenter samt biologiske analyser av bunnfaunasamfunnet i regionen. Utført av: Verifisert av: Godkjent av: Navn og stilling Sam-Arne Nøland, Tove Kristin Dokka Thorstensen, Øyvind Fjukmoen, Hege Gaustad Navn og stilling Tor Jensen (Business Development Leader) Navn og stilling Ole Ø. Aspholm (Head of Section) Signature Signature Signature Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet (fri distribusjon innen DNV etter 3 år) Indekseringstermer Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet Strengt konfidensiell Fri distribusjon Nøkkelord Service Area Markedssegment Sedimenter, offshore, hydrokarboner, bunnfauna ENENO72EnvRM Oil and gas Rev Nr / Dato: Årsak til utgivelse: Utført av: Verfisert av: Godkjent av: 28 Det Norske Veritas AS All rights reserved. This publication or parts thereof may not be reproduced or transmitted in any form or by any means, including photocopying or recording, without the prior written consent of Det Norske Veritas AS. Revisjon No: 1 Dato : Side i av vii

3 Rapport nr for Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ Resymé Resumé INNLEDNING MATERIALE OG METODER Feltarbeid Prøvetakingsstrategi Prøvetaking / Utstyr Gjennomføring Kvalitetssikring Biologiske analyser Makrobentos en introduksjon Sortering og artsbestemmelse Statistiske metoder Beregning av Naturlig Referanseverdi (NR) Kvalitetssikring Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering Oversikt over analyseparametere Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Grenseverdier for signifikant kontaminering Kvalitetssikring Vurdering av statistiske trender Avvik fra Aktivitetsforskriften RESULTATER Regionale stasjoner Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Grenseverdier for signifikant kontaminering Biologiske analyser Konklusjoner Oseberg Feltsenter Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser...61 Revisjon No: 1 Dato : Side ii av vii

4 Rapport nr for Biologiske analyser Konklusjoner Oseberg C Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Oseberg Øst Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjon Oseberg Sør Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Oseberg G Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Oseberg J Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Oseberg Delta Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Tune Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Revisjon No: 1 Dato : Side iii av vii

5 Rapport nr for Biologiske analyser Konklusjoner Brage Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Veslefrikk Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Huldra Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Troll A Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Troll B og C Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Fram Vest Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Fram Øst Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser...29 Revisjon No: 1 Dato : Side iv av vii

6 Rapport nr for Biologiske analyser Konklusjoner PFAS Radioaktivitet Alkylfenoler STATUS FOR REGION III Regionale trender og konklusjoner Sedimentkarakteristikk og kjemiske parametre Kontaminert areal Bunnfauna Påvirket areal ANBEFALINGER REFERANSER Utbrettskart for hvert av feltene Appendiksrapport på CD Revisjon No: 1 Dato : Side v av vii

7 Rapport nr for Forord Miljøundersøkelsen i Region III 27 er utført i fellesskap av Det Norske Veritas og MOLAB på oppdrag fra Statoil og Hydro. Arbeidet ble koordinert av Hydro v/ Bjørge Fredheim og deretter av StatoilHydro v/ Lars Petter Myhre. Rapporten beskriver resultatene av de kjemiske/fysiske analysene av sjøbunnsedimentene samt analyser av bløtbunnssamfunnet i Region III, Oseberg/Troll-området. Medarbeidere Feltarbeid: Analyser: Kornstørrelsefordeling: Totalt organisk materiale: Metaller: THC: NPD, PAH og dekaliner: PFAS: Naturlig radioaktivitet: Alkylfenoler: Sam-Arne Nøland (DNV, toktleder) Thomas Møskeland (DNV, skiftleder) Amund Ulfsnes (DNV, skiftleder) Øyvind Fjukmoen (DNV) Tormod Glette (DNV) Tove Moen (MOLAB) Tore Trulsen (MOLAB) Terje Kolberg, Eli Ellingsen Terje Kolberg, Eli Ellingsen Terje Pedersen, Gunn-Mari Michaelsen Hege Gaustad, Tove Kristin Dokka Torstensen, Frøydis Oreld Tove Kristin Dokka Torstensen Norsk Institutt for Luftforskning, Tromsø Institutt for Energiteknikk (IFE) ALS Scandinavia AB De kjemiske analysene er utført hos Molab AS, avdeling i Oslo og i Mo i Rana. Kornstørrelsesfordelingen er bestemt hos Molab AS, avdeling Glomfjord. Biologiske analyser: Øyvind Fjukmoen (børstemark, varia) Øystein Stokland, Marine Bunndyr (børstemark, varia) Thomas Møskeland (krepsdyr) Amund Ulfsnes (pigghuder, bløtdyr) Per-Bie Wikander, Molltax (bløtdyr) Slawomira Gromisz, Sea Fisheries Institute, Gdynia, Poland Dept. of Fisheries Oceanography and Marine Ecology (børstemark, varia) Monika Kedra, Institute of Oceanography, Polish Academy of Science (varia) Mikkel Petersen (børstemark, varia) Revisjon No: 1 Dato : Side vi av vii

8 Rapport nr for Sortering er utført på DNVs Biolaboratorium på Høvik. Hilde Høivang og Mikkel Petersen har vært ansvarlig for sortering av biologiske prøver. Univariate analyser: Thomas Møskeland, Øyvind Fjukmoen, Mikkel Petersen, Hilde Høivang Multivariate analyser: Øyvind Fjukmoen Utarbeidelse av rapport: Kjemi: Biologi: Hovedrapport: Verifikasjon: Prosjektleder: Hege Gaustad, Tove Kristin D. Torstensen Øyvind Fjukmoen, Mikkel Petersen Sam-Arne Nøland Tor Jensen Sam-Arne Nøland Molab AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for å utføre kjemiske analyser under akkrediteringsnummer Test 32. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN ISO/IEC 172. Akkrediteringen inkluderer metoder for bestemmelse av totalt innhold av hydrokarboner (THC), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB), utvalgte hydrokarboner (NPD), metaller, totalt organisk materiale (TOM) og kornstørrelsesfordeling. De biologiske analysene er utført ved DNVs Bioloboratorium, DNV Consulting. Biolaboratoriet er akkreditert av Norsk Akkreditering for å utføre prøvetaking av marine sedimenter og analyser av bløtbunnssamfunn i henhold til Aktivitetsforskriften under akkreditering nr. TEST 83. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN ISO/IEC 172. TEST 83 Revisjon No: 1 Dato : Side vii av vii

9 Rapport nr for 1 RESYMÉ / RESUMÉ 1.1 Resymé Sedimentene er karakterisert ved kornstørrelsesfordeling og innhold av totalt organisk materiale (TOM). De er analysert for innhold av totalmengde hydrokarboner (THC) og metaller, og dessuten NPD, PAH, dekaliner, etere, PFAS, alkylfenoler og radioaktivitet på utvalgte stasjoner. Med noen få unntak er bløtbunnsfaunaen på hver stasjon analysert og tilstanden til bunndyrssamfunnet vurdert. Miljøundersøkelsen 27 på Region III viser: Sedimentene på Region III består for det meste av silt og leire i dyp underregion (Trollregionen) og sand i en grunn underregion (Osebergregionen). Innholdet av totalt organisk materiale i sedimentene i Trollregionen er i snitt,8 % og i Osebergregionen 9 %. Innholdet av THC i Trollregionen ligger generelt mellom 2 og 3 mg/kg. I Osebergregionen ligger THC-innholdet generelt mellom 2 og 2 mg/kg. Bortsett fra regionale stasjoner er det kun på feltene Fram Øst, Oseberg Delta, Troll A og Tune hvor det ikke er påvist THC-konsentrasjoner som overstiger LSC-verdien. Høyeste THCverdier er påvist på Oseberg Sør og Veslefrikk med henholdsvis 42 og 33 mg/kg. Areal kontaminert med THC er beregnet til mellom 2 og km 2 Innholdet av ekstraherbart barium er generelt 1-2 mg/kg. Bortsett fra regionale stasjoner er det kun på feltene Oseberg Delta og Tune hvor det ikke er påvist Bakonsentrasjoner som overstiger LSC-verdien. Høyeste Ba-verdier er påvist på Oseberg C og Veslefrikk med henholdsvis 4 4 og 6 32 mg/kg. Referansestasjonen på TUNE har høyt innhold av Cr, Pb og Zn. Dekaliner er gjennomgående påvist i sedimenter med høye THC-nivåer. Høyest konsentrasjon av dekaliner (11 mg/kg) er påvist på Oseberg Sør. Etere fra borevæsken Aquamul B II er funnet i sedimentene på Oseberg C. Nivåene er på samme nivå eller lavere enn i 24. Konsentrasjonene av tungmetaller er generelt lave, og forhøyede verdier er bare funnet på noen stasjoner. Faunasammensetningen i de to underregionene er tydelig forskjellig, med generelt lavere diversitet og større faunavariasjoner i Oseberg-regionen enn i Trollregionen. Generelt er antall individer noe høyere enn i tidligere år, spesielt i forhold til forrige undersøkelse i 24. Bortsett fra dette viser analysene ingen fremtredende trend i bunnfaunaen i regionen. På Veslefrikk, Oseberg C, Oseberg Øst, Oseberg Sør, Oseberg J, Oseberg G og Brage, alle lokalisert i underregion Oseberg, er det påvist påvirket fauna på enkelte stasjoner. Arealet av påvirket fauna er beregnet til mindre enn 7,3 km 2. Revisjon No: 1 Dato : Side 1 av 313

10 Rapport nr for I en av grabbprøvene fra Oseberg Feltsenter ble det påvist uventet høyt nivå av PFOS. Nivået var 1-2 ganger høyere enn i de øvrige prøvene som ble analysert. Øvrige PFOSkonsentrasjoner på feltet tilsvarer normalnivå i marint sediment på norsk sokkel. Nivåene av radioaktivitet tilsvarer normalnivå i Nordsjøsediment. Det ble ikke detektert alkylfenoler i noen av de undersøkte prøvene. Tabellen under oppsummerer de viktigste resultatene fra undersøkelsen. Deretter følger de viktigste parametrene og variasjonene på hvert felt. Betegnelsen Oseberg og Troll brukes om henholdsvis grunn og dyp underregion. Kornstørrelse og totalt organisk materiale (TOM) Regionen er inndelt i en dyp og en grunn underregion (hhv. Troll- og Osebergregionen. Sedimentene er dominert av hhv. silt og leire og (fin) sand. TOM er gjennomsnittlig hhv. 9 og,8 %. Slik leses boksplottene intervall med minimum- og maksimumverdi (eksklusiv utliggere og ekstremverdier) TOM (%) medianverdi utliggere % - intervall ekstremverdi dvs. at % av alle stasjonene har middelverdier i dette intervallet Totalmengde Hydrokarboner (THC) THC (mg/kg) Innholdet av THC i Trollregionen ligger generelt mellom 2 og 3 mg/kg. I Osebergregionen ligger THCinnholdet generelt mellom 2 og 2 mg/kg. Bortsett fra regionale stasjoner er det kun på feltene Fram Øst, Oseberg Delta, Troll A og Tune hvor det ikke er påvist THC-konsentrasjoner som overstiger LSCverdien. Høyeste THC-verdier er påvist på Oseberg Sør og Veslefrikk med hhv. 42 og 33 mg/kg. Areal kontaminert med THC er beregnet til mellom 2 og km 2. Bemerk at x-aksen kun er lineær i intervallene -1, 1-1, 1-1 og 1-1 mg/kg. Revisjon No: 1 Dato : Side 2 av 313

11 Rapport nr for Baritt barium (Ba) Innholdet av ekstraherbart barium er generelt 1-2 mg/kg. Bortsett fra regionale stasjoner er det kun på feltene Oseberg Delta og Tune hvor det ikke er påvist Ba-konsentrasjoner som overstiger LSC-verdien. Høyeste Ba-verdier er påvist på Oseberg C og Veslefrikk med hhv. 4 4 og 6 32 mg/kg. Bemerk at x-aksen kun er lineær i intervallene -1 og 1-1 mg/kg Tune Ref. Oseberg G 671 OSEBERG Felt Oseberg Tune D OSS14R HUL16R RIII7 Huldra OSC1R Veslefrikk OSE14R RIII2Oseberg C OSG17R VFR12R Oseberg Sør Oseberg Øst Oseberg J Brage Ba (mg/kg) Fram Vest Troll B Bunnfauna Fram Øst Troll C Troll A H' Totalt ble det funnet individer, fordelt på 17 stasjoner. Faunasammensetningen i de to underregionene er tydelig forskjellig, med generelt lavere diversitet og større faunavariasjoner i Osebergregionen enn i Trollregionen. Generelt er antall individer noe høyere enn i tidligere år, spesielt i forhold til forrige undersøkelse i 24. Bortsett fra dette viser analysene ingen fremtredende trend i bunnfaunaen i regionen. På Veslefrikk, Oseberg C, Oseberg Øst, Oseberg Sør, Oseberg J, Oseberg G og Brage, alle lokalisert i underregion Oseberg, er det påvist påvirket fauna på enkelte stasjoner. Arealet av påvirket fauna er beregnet til mindre enn 7,3 km 2. Regionale- og ref.stasjoner THC (mg/kg) Ba (mg/kg) Diversitet (H') Diversitet (ES 1 ) Variasjon 2-1 (Oseberg.) (Troll) (Oseberg) (Troll) 4, -, Beskrivelse av feltet Osebergregionen: THC-innholdet er 6 ± 3 mg/kg, gjennomsnittlig Ba-innhold er ± mg/kg. Trollregionen: THC-innholdet er 19 ± 3 mg/kg, gjennomsnittig Ba-innhold er 37 ± 4 mg/kg. Uforstyrret fauna. Revisjon No: 1 Dato : Side 3 av 313

12 Rapport nr for Oseberg Feltsenter Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2-28 Ba (mg/kg) Diversitet (H') Diversitet (ES 1 ) 3,6 4, Forhøyede THC-verdier 3m SV og ca. m SØ. Forhøyede Ba-verdier på alle stasjoner bortsett fra m NV og 1 SV. Faunaforstyrrelser på en stasjon 3m SV. Positiv utvikling i faunaen. Oseberg C Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2-32 Ba (mg/kg) Diversitet (H') Diversitet (ES 1 ) 3,4 4, Forhøyede THC-verdier på to stasjoner; 2m S og m SØ. Høyeste THC-verdi i 3-6 cm-sjiktet 2m S. Forhøyede Ba-nivåer på alle stasjonene bortsett fra m SV. Forstyrret fauna på to stasjoner; 2m S og m SØ. Fortsatt noe lett forstyrrelse 1m SØ samt 2m stasjonene i øvrige retninger. Positiv utvikling i faunaen. Oseberg Øst Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 3-2 Ba (mg/kg) Diversitet (H') Diversitet (ES 1 ),, Forhøyede THC-nivåer ved 6 stasjoner, alle øst for feltsenter. Høyeste nivå ved m. Oljeprofil ved 3 stasjoner. Nivåene er noe lavere enn i 24. Alle stasjoner med unntak av en viser forhøyede Ba-nivåer, høyest er m SØ. Nedgang i Ba-nivå fra 21 til 27. Fortsatt indikasjoner på forstyrrelse m SØ. Positiv utvikling i faunaen. Oseberg Sør Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) <1-42 Ba (mg/kg) Diversitet (H') Diversitet (ES 1 ),2-38 THC nivåer moderat over eller under LSC, med unntak av 2m NV. Oljeprofil ved stasjoner. Forhøyede Ba-nivåer ved stasjoner, høyest ved OSES-11. Baresultatene fra 27 er med unntak av OSES-11 noe lavere enn tidligere undersøkelser. Tydelig forstyrret fauna 2m NV. Mulig svak for-styrrelse på øvrige 2m-stasjoner. Negativ utvikling i faunaen. Oseberg G Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 3-6 Ba (mg/kg) Diversitet (H') Diversitet (ES 1 ) 3, 4, Forhøyede THC-nivåer ved stasjoner, høyest ved 2m i NØ og SØ retning. THC-nivåene ved disse stasjonen er betydelig høyere enn i 24. Boreslamolje er påvist i prøver fra 6 stasjoner. Forhøyede Ba-nivåer ved 2m i NØ og SØ retning. Nivåene i 27 er høyere enn i 24. Forstyrret fauna 2m NØ. Negativ utvikling i faunaen. Revisjon No: 1 Dato : Side 4 av 313

13 Rapport nr for Oseberg J Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2-33 Ba (mg/kg) Diversitet (H') Diversitet (ES 1 ) 2,9 3, Forhøyede THC-nivåer ved 2 stasjoner, høyest ved 2m SV. Oljeprofil funnet i prøver fra 4 stasjoner. Tydelig økning i THC-nivå fra ved stasjon 2m SV og NV. Forhøyede Ba-nivåer ved 7 stasjoner (alle 2-m fra feltsenter), høyest i NV retning. Betraktelig høyere Ba-nivåer enn i 24. Forstyrret fauna 2m SV, lett forstyrret 2m SØ og NV. Negativ utvikling i faunaen. Oseberg D Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) < 1-2 Ba (mg/kg) 8-14 Diversitet (H') Diversitet (ES 1 ) 4,3 4, Det er ikke påvist forstyrret fauna eller forhøyede verdier av THC eller Ba på noen av stasjonene på feltet. Uforstyrret bunnfauna. Tune Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1-4 Ba (mg/kg) 8-86 Diversitet (H') Diversitet (ES 1 ) 4,, 2-3 Naturlige bakgrunnsnivåer av THC og ingen spor av boreslamolje. Ikke påvist forhøyede Ba-nivåer. Uforstyrret bunnfauna. Brage Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 3-33 Ba (mg/kg) Diversitet (H') Diversitet (ES 1 ) 4,2 4, Forhøyede THC-verdier på to stasjoner (m SØ og 2m NØ). 6 av 9 stasjoner har bariumnivåer over LSC. Høyeste Baverdi er 268 mg/kg (m SØ). Lett forstyrret fauna m SØ. Positiv utvikling i faunaen. Huldra Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 4-6 Ba (mg/kg) Diversitet (H') Diversitet (ES 1 ),6, Det er ikke påvist forhøyede THC-verdier på noen av stasjonene på Huldra. Forhøyede Ba-verdier 2m SØ og 2 m NV. Uforstyrret fauna. Positiv utvikling i faunaen. Revisjon No: 1 Dato : Side av 313

14 Rapport nr for Veslefrikk Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 7-33 Ba (mg/kg) Diversitet (H') Diversitet (ES 1 ) 3,, Forhøyede THC-verdier på alle 2m-stasjonene. I SØretning har alle undersøkte stasjoner forhøyede THC-nivåer ut til m. Forhøyede Ba-nivåer på alle stasjoner på feltet. Tydelig og lett forstyrret fauna ved hhv. og 1 m SØ. Positiv utvikling i faunaen. Troll A Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) Ba (mg/kg) Diversitet (H') Diversitet (ES 1 ),7, Det er ikke påvist forhøyede THC-verdier på feltet. Forhøyede Ba-nivåer på alle stasjoner på feltet. Uforstyrret fauna. Troll B+C Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) Ba (mg/kg) 47-2 Diversitet (H') Diversitet (ES 1 ),6 6, 43 - Forhøyede THC-nivåer ved 4 stasjoner, alle NØ for TROLL C. Samtlige stasjoner har forhøyede Ba-nivåer, høyest ved TROLLB-1. Ba-konsentrasjonene er på nivå med eller noe høyere enn i 24. Uforstyrret bunnfauna. Fram Vest Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 21-4 Ba (mg/kg) Diversitet (H') Diversitet (ES 1 ),4, Forhøyede THC-nivåer ved 4 stasjoner sør for feltsenter, høyest m i SØ for A1. Nivåene er noe høyere enn i 22. 2m SØ for A1 og 2m NØ og NV for A2 var THCnivåene i 24 betraktelig høyere enn både i 22 og 27. Forhøyede Ba-nivåer ved alle stasjoner med unntak av en, høyeste 2m SØ for A1. Ba-nivåene er generelt lavere i 27 enn i 24, men tilsvarende eller noe høyere enn i 22. Uforstyrret bunnfauna. Fram Øst Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) Ba (mg/kg) 63 Diversitet (H') Diversitet (ES 1 ) Kun tre stasjoner undersøkt, alle under LSC. Ingen oljeprofiler påvist. Kun en stasjon undersøkt, m SØ, som viser forhøyede Ba-nivåer. Nivået ved denne stasjonen er høyere enn i 2. Kun en stasjon undersøkt, SØ. Uforstyrret fauna. Revisjon No: 1 Dato : Side 6 av 313

15 Rapport nr for 1.2 Resumé The sediments are characterized by grain size distribution and total organic matter (TOM). The sediments are analyzed for hydrocarbons (THC) and metals. At selected stations the sediments are also analysed for NPD, PAH, decalins, ethers, PFAS, alkyl phenols and radioactivity. With a few exceptions, the soft bottom fauna are analysed and the status of the benthos community have been examined at each station. The 27 survey at Region III shows: The sediments at Region III are dominated by pelite in the deep sub region (the Troll region), and by sand in the shallow sub region (the Oseberg region). The average contents of total organic matter in the sediments are.8 % in the Troll region and 9 % in the Oseberg region. In general the level of THC in the deep sub region is between 2 and 3 mg/kg. In the shallow sub region the level of THC is in general between 2 and 2 mg/kg. Except from the regional stations, only Fram Øst, OSED, Troll A and Tune show no levels of THC above LSC. The highest concentrations of THC are found at OSES-11 and VF-4 with respectively 42 mg/kg and 33 mg/kg. The level of dissolved barium is in general 1-2 mg/kg. Except from the regional stations, only OSED and Tune show no levels of Ba above LSC. The highest concentrations of Ba are found at OSEC-7 and VF-4 with respectively 44 mg/kg and 632 mg/kg. The reference station at TUNE show high levels of Cr, Pb and Zn. The decalins are mainly found in sediment with high levels of THC. The highest concentration of decalins, 11 mg/kg, is found at OSES-11. Ethers from the drilling fluid Aquamul B II are found in the sediments at Oseberg C, and the levels are equal to or below those from 24. The concentrations of heavy metals are low, and elevated levels are only found at some stations. The fauna composition in the two sub regions is significantly different from each other, with generally lower diversity indices and greater variations in the Oseberg sub region than in the Troll region. In general the abundance is somewhat higher than in previous surveys, especially compared to 24. Apart from this the analyses show no conspicuous trend in the benthic community in the region. At Veslefrikk, Oseberg C, Oseberg Øst, Oseberg Sør, Oseberg J, Oseberg G and Brage, all located in the Oseberg sub region, the fauna is considered disturbed at some stations. The area of disturbed fauna is estimated to less than 7,3 km 2. Revisjon No: 1 Dato : Side 7 av 313

16 Rapport nr for An unexpected high level of PFOS is found in one parallel at OSEF-9. The level in this parallel is 1-2 times higher than normal. The remaining concentrations of PFAS correspond to normal levels in marine sediment from the Northern Sea. The levels of radioactivity respond to normal levels in sediment from the North Sea. Alkyl phenols were not detected. The table below sums up the main results from the survey, followed by the main parameters and variations at each field. The two sub regions, shallow and deep water, are referred to as Oseberg and Troll. Grain size and total organic matter (TOM) The region is divided into a deep and a shallow sub region (the Troll- and Oseberg region, respectively). The sediments are dominated by respectively pelite and (fine) sand. The average level of TOM is respectively 9 and.8 %. How to read the box plots Interval with minimum-and maximum value (exclusive outliers and extrema) TOM (%) median % - interval outliers extremum i.e. % of all stations have medians in this interval Total hydrocarbons (THC) THC (mg/kg) The level of THC in the Troll region is in general between 2 and 3 mg/kg. In the Oseberg region, the level of THC is in general between 2 and 2 mg/kg. Except from the regional stations, only Fram Øst, OSED, Troll A and Tune show no THC concentrations above the LSC value. The highest THC concentrations are found at OSES-11 and VF-4, with respectively 42 mg/kg and 33 mg/kg. Please note that the x-axis only is linear within the intervals of -1, 1-1, 1-1 and 1-1 mg/kg. Revisjon No: 1 Dato : Side 8 av 313

17 Rapport nr for Baryte barium (Ba) Tune Ref. Oseberg G 671 OSEBERG Felt Oseberg Tune D OSS14R HUL16R RIII7 Huldra OSC1R Veslefrikk OSE14R RIII2Oseberg C OSG17R VFR12R Oseberg Sør Oseberg Øst Oseberg J Brage Ba (mg/kg) Fram Vest Troll B Troll C Bunnfauna Fram Øst Troll A H' The amount of extracted barium in Region III is in general between 1 to 2 mg/kg. Except from the regional stations, only OSED and Tune show no Baconcentrations above the LSC-value. The highest Ba-levels are found at OSEC-7 and VF-4, with respectively 44 mg/kg and 632 mg/kg. Please note that the x-axis only is linear within the intervals of -1 and 1-1 mg/kg. In total individuals were sampled, distributed among 17 stations. Fauna composition in the two sub regions is significantly different from each other, with generally lower diversity indices and greater variations in the Oseberg sub region than in the Troll region. In general the abundance is somewhat higher than in previous surveys, especially compared to 24. Apart from this the analyses show no conspicuous trend in the benthic community in the region. At Veslefrikk, Oseberg C, Oseberg Øst, Oseberg Sør, Oseberg J, Oseberg G and Brage, all located in the Oseberg sub region, the fauna is considered disturbed at some stations. The area of disturbed fauna is estimated to less than 7,3 km 2. The most important parameters and variations for each field: Regional stations Variation Description of the field THC (mg/kg) 2-1 (Oseberg sub reg.) (Troll sub reg.) The Oseberg region: Level of THC is 19 ± 3 mg/kg, average level of Ba is 37 ± 4 mg/kg Ba (mg/kg) (Oseberg sub reg.) The Troll region: Level of THC is 6 ± 3 mg/kg, average level of Ba is ± mg/kg (Troll sub reg.) Diversity (H') Diversity (ES 1 ) The fauna community is considered undisturbed. Revisjon No: 1 Dato : Side 9 av 313

18 Rapport nr for Oseberg Feltsenter Variation Description of the field THC (mg/kg) 2-28 Elevated levels of THC at OSEF-7 (26 /3 m) and OSEF-9-7 (119 /474 m). Ba (mg/kg) Elevated levels of Ba found at all stations except from OSEF-6 (31 / m) and OSEF-21 (22 /1 m). Diversity (H') Diversity (ES 1 ) Disturbance in the bentic fauna at one station 3m SV. The fauna community shows in general a positive trend. Oseberg C Variation Description of the field THC (mg/kg) 2-32 Elevated levels of THC at two stations, OSEC-7 (18 /2 m) and OSEC-8 (1 / m). Highest level of LSC is found in the 3-6 cm layer at OSEC-7. Ba (mg/kg) Elevated levels of Ba at all stations except from OSEC-18 (23 / m). Diversity (H') Diversity (ES 1 ) Disturbed benthic fauna at two stations; 2m S and m SE. Still slightly disturbed fauna at 1m SE and 2m in the other directions. The fauna community shows in general a positive trend. Oseberg Øst Variation Description of the field THC (mg/kg) 3-2 Elevated levels of THC at 6 stations, all east of field center. Highest level at OSEØ- (m). Chromatograms showed oil profile at 3 stations. The levels are somewhat lower than previous years. Ba (mg/kg) All stations except from one, show elevated levels of Ba, highest at OSEØ-. Decreasing level of Ba from 21 to 27. Diversity (H') Diversity (ES 1 ) Still indications of disturbed fauna at m SE. The fauna community shows in general a positive trend. Oseberg Sør Variation Description of the field THC (mg/kg) <1-42 Levels of THC are moderately above or below LSC, except for OSES-11. Chromatograms showing oil profile at stations. Ba (mg/kg) Elevated levels of Ba at stations, highest at OSES-11. Except from OSES-11, the levels of Ba from 27 are somewhat lower than earlier surveys. Diversity (H') Diversity (ES 1 ).2-38 Significantly disturbed fauna at 2m NW. Possibly slight disturbance at 2m in the other directions. The fauna community shows in general a negative trend. Revisjon No: 1 Dato : Side 1 av 313

19 Rapport nr for Oseberg G Variation Description of the field THC (mg/kg) 3-6 Elevated levels of THC at stations, highest at OSEG-1 and -. The levels at OSEG-1 and - are considerably higher than in 24. Drilling mud base oil is found in samples from 6 stations. Ba (mg/kg) Elevated levels of Ba at OSEG-1 and -, both are 2m stations. The levels in 27 are higher than those in 24. Diversity (H') Diversity (ES 1 ) Disturbed fauna 2m NE. The fauna community shows in general a negative trend. Oseberg J Variation Description of the field THC (mg/kg) 2-33 Elevated levels of THC at two stations, highest at OSEJ-9 (2m station). Chromatograms with oil profiles in samples from 4 stations. Considerable increase in level of THC from at OSEJ-9 and -13. Ba (mg/kg) Elevated levels of Ba at 7 stations (all 2-m from field center), highest at OSEJ-13. Compared to 24, the levels of Ba are considerably higher in 27. Diversity (H') Diversity (ES 1 ) Disturbed fauna 2m SW, slightly disturbed fauna 2m SE and NW. The fauna community shows in general a negative trend. Oseberg D Variation Description of the field THC (mg/kg) < 1-2 Ba (mg/kg) 8-14 Diversity (H') Diversity (ES 1 ) No elevated levels of THC or Ba found at any of the stations at Oseberg D. The bentic fauna is undisturbed. Tune Variation Description of the field THC (mg/kg) 1-4 Natural background levels of THC and no trace of drilling oil. Ba (mg/kg) 8-86 No elevated levels of Ba found. Diversity (H') Diversity (ES 1 ) The bentic fauna is undisturbed. Brage Variation Description of the field THC (mg/kg) 3-33 Elevated levels of THC at two stations (BRAGE-8 and -16). Ba (mg/kg) out of 9 stations show levels of Ba above LSC. Highest concentration of Ba is 268 mg/kg (BRAGE-8). Diversity (H') Diversity (ES 1 ) Slightly disturbed fauna m SE. The fauna community shows in general a positive trend. Revisjon No: 1 Dato : Side 11 av 313

20 Rapport nr for Huldra Variation Description of the field THC (mg/kg) 4-6 No elevated levels of THC found at Huldra. Ba (mg/kg) Elevated levels of Ba found at HUL-1 (13 /2 m) and HUL-13 (33 /2 m) Diversity (H') Diversity (ES 1 ) The bentic fauna is undisturbed. The fauna community shows in general a positive trend. Veslefrikk Variation Description of the field THC (mg/kg) 7-33 Elevated levels of THC at all 2 m stations. Elevated levels of THC at all stations in south-east direction of the field center. Ba (mg/kg) Elevated levels of Ba at all stations. Diversity (H') Diversity (ES 1 ) Significantly and slightly disturbed fauna at m and 1m SE respectively. The fauna community shows in general a positive trend. Troll A Variation Description of the field THC (mg/kg) No elevated levels of THC found. Ba (mg/kg) Elevated levels of Ba at all stations. Diversity (H') Diversity (ES 1 ) The bentic fauna is undisturbed. Troll B+C Variation Description of the field THC (mg/kg) Elevated levels of THC at 4 stations, highest at TROLLC- (northeast of field center). Ba (mg/kg) 47-2 Elevated levels of Ba at all stations, highest at TROLLB-1. The levels correspond to or are higher than the levels in 24. Diversity (H') Diversity (ES 1 ) The bentic fauna is undisturbed. Fram Vest Variation Description of the field THC (mg/kg) 21-4 Elevated levels of THC at 4 stations located south of field center, highest at FramVA1-9 (m). The levels from 27 are somewhat higher than those from 22. At FramvA1-8, FramvA2-1 and FramvA2-4 the levels of THC from 24 are considerably higher than those in 22 and 27. Ba (mg/kg) Elevated levels of Ba at all stations except for one, highest at FramvA1-8 (2m). The levels of Ba are in general lower in 27 Revisjon No: 1 Dato : Side 12 av 313

21 Rapport nr for Diversity (H') Diversity (ES 1 ) compared to 24, but correlate to or are somewhat higher compared to 22. The bentic fauna is undisturbed. Fram Øst Variation Description of the field THC (mg/kg) Samples from only three stations were analyzed, all below LSC. No profile of oil found. Ba (mg/kg) 63 Samples from only one station was analyzed, FRAM C-2, and this station had elevated levels of Ba. The level found at this station is higher in 27 than in 2. Diversity (H') Diversity (ES 1 ) Only one station was sampled, m SE. The fauna at this station is undisturbed. Revisjon No: 1 Dato : Side 13 av 313

22 Rapport nr for 2 INNLEDNING Rapporten presenterer resultatene fra regional sedimentovervåking i Region III Oseberg/Trollområdet 27. Hensikten med de regionale undersøkelsene er å studere miljøeffekter fra petroleumsaktiviteter på hvert felt og over et større område. Regional sedimentovervåking på Oseberg/Troll-området ble første gang gjennomført i Til sammen er 1 felt, fra Oseberg J i sør til Fram Vest i nord, undersøkt. Plasseringen av de ulike feltene er vist i kartet under. Oversiktskart Region III Oseberg/ Troll-området. Rapporteringen er delt i tre deler. I Sammendragsrapporten (Rapp.nr ) og Summary Report (Rapp.nr ) er de viktigste resultatene presentert, og i hovedrapporten (denne) er resultatene kommentert og diskutert. Vedleggsrapporten (vedlagte CD) inneholder: Appendiks A Toktrapport Appendiks B Prøvingsrapport biologi Appendiks C Analyserapport (kjemi) Appendiks D Statistisk analysemetodikk Appendiks E Undersøkelsesprogram Appendiks F Sammenligningsstudie av to grabber Revisjon No: 1 Dato : Side 14 av 313

23 Rapport nr for I hovedrapporten presenteres først resultater fra regionen, basert på regionale stasjoner og referansestasjoner. Deretter presenteres hvert enkelt felt, dvs. de installasjonsspesifikke undersøkelsene. Til slutt er det gitt en helhetlig samlet vurdering av regionen. Kort beskrivelse av regionen Region III ligger i den nordlige delen av Nordsjøen og dypet varierer fra ca. 1m i vest (Osebergområdet) til 3 meter i øst (Trollområdet i Norskerenna). Hovedstrømretningen i regionen er mot sørøst. Bakgrunnsinformasjon for hvert felt i regionen er gitt i de respektive resultatkapitlene. Petroleumsaktiviteten i regionen begynte i 1989 da produksjonen på Oseberg Feltsenter startet. Opplysninger om bore- og utslippsaktiviteten er gitt i resultatkapitlene for hvert enkelt felt. Dette er den fjerde regionale undersøkelsen i Region III. Tidligere undersøkelser er utført av Akvaplanniva i 1998, 21 og 24 (Akvaplan-niva, 1999, Akvaplan-niva, 22 og Akvaplan-niva, 2). I tillegg til stasjonene på hvert felt er fire regionale og ni referansestasjoner inkludert i undersøkelsen. Undersøkelsesprogrammet er vist i Appendiks E. 3 MATERIALE OG METODER 3.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av DNV i samarbeid med MOLAB fra fartøyet MV Aurelia. Toktet som helhet foregikk i perioden 24. mai til 4. juni. Figur gir en oversikt over undersøkelsesprogrammet for Region III. Programmet omfatter kun overvåking av felt i drift, dvs. ingen grunnlagsundersøkelser. Prøvetaking og analyser er utført i henhold til Aktivitetsforskriften (Ptil, SFT, SHdir, 2), Vedlegg 1; Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel - Teknisk Vedlegg 2; Sedimentovervåking samt interne DNV prosedyrer for slikt arbeid. Avvik fra forskriften er beskrevet i kapittel 3.4. Det er utarbeidet en egen toktrapport (DNV, 27), se Appendiks A i Vedleggsrapporten. Toktrapporten inneholder en fullstendig oversikt over prøvetakingen, bl.a. stasjonskoordinater (UTM og grader/minutter), dyp, dato og klokkeslett for prøvetaking, volum av sedimenter til bløtbunnsanalyser, antall bomskudd, farge og enkelte kommentarer. Revisjon No: 1 Dato : Side 1 av 313

24 Rapport nr for Felt Oseberg Feltsenter Oseberg C Oseberg Øst Oseberg Sør Oseberg G* Oseberg J* Oseberg Delta* Brage Tune* Veslefrikk Huldra Ant. stasjoner Troll B +C Fram Vest Fram Øst* Troll A Regionale 4 Totalt 22 * Førstegangs oppfølging :Felt/installasjon : Regionale stasjoner (i kartet bare betegnet som R : referansestasjoner Figur Region III Prøvetakingsstrategi Prøvetakingen er utført i henhold til Program overvåkning 27 Region III v1.1.doc, vedlagt arbeidsbeskrivelse fra Hydro, mottatt 2. april 27 (se Appendiks E). Alle felt i regionen har vært undersøkt tidligere. Det var imidlertid nødvendig å foreta justeringer mht. plasseringen av stasjoner på enkelte felt fordi posisjonen av enkelte bunnrammer var endret eller planlagt plassert noe forskjellig fra tidligere oppgitt. I enkelte tilfeller var de opprinnelige stasjonene plassert for nærme undervannsinstallasjoner, rørledninger eller ankerkjettinger. I Appendiks A til toktrapporten (se Appendiks A for toktrapport) er faktiske posisjoner som ble prøvetatt oppgitt. Revisjon No: 1 Dato : Side 16 av 313

25 Rapport nr for I tilfeller der stasjoner er flyttet utenfor m-sonen er stasjonsnavnet endret (fått endelsen -7) og ny retning/avstand og posisjon er oppgitt. Der stasjoner er flyttet, men fremdeles ligger innenfor m-sonen, er den nye posisjonen oppgitt som faktisk mens retning/avstand er som før. Tabell Totalt antall planlagte stasjoner og analyser inkludert i program for miljøundersøkelse i Region III 27. Referanse- og regionale stasjoner er oppgitt separat. Felt Ant. St. Bio Korn/TOM THC Metall Hg NPD/PAH Eter PFAS Alk.fen. Radioakt. Oseberg Feltsenter Oseberg C Oseberg Øst Oseberg Sør Oseberg G* Oseberg J* Oseberg Delta* Brage Tune* Veslefrikk Huldra Troll B +C Fram Vest Fram Øst* Troll A Ref./Regional Totalt *: Første gangs oppfølging På enkelte felt var det ikke mulig å fullføre det planlagte programmet. Endringer i forhold til programmet er beskrevet under hvert enkelt felt Prøvetaking / Utstyr Undersøkelsen ble gjennomført fra MV Aurelia. Detaljer om fartøyet finnes i toktrapporten i Appendiks A. Region III domineres av to typer bunnsedimenter. Den relativt grunne vestre delen av regionen (underregion Oseberg) består av sand og krever en relativt tung grabb, mens de dypere deler av regionen (Fram/Troll-området) består av myk leire, og det er vanskelig å få prøver av uforstyrret sedimentoverflate fordi grabben synker for dypt ned i sedimentet. Det ble tatt med 6 van Veen grabber med ulik vekt og utforming. Toktrapporten inneholder opplysninger om evt. forflytninger der dette var hensiktsmessig. Prøvetakingen som ble utført er standard for denne type undersøkelser og følgende utstyr ble benyttet: Revisjon No: 1 Dato : Side 17 av 313

26 Rapport nr for o Langarmet van Veen grabb, offshore type (Delprodukter merket B1) o Ekstra langarmet van Veen grabb, offshore type (Delprodukter merket B1) o Langarmet van Veen grabb, lett offshore type (Delprodukter merket B22) o Kortarmet van Veen grabb (B17) o Kombigrabb modifisert van Veen (, 1m 2 overflateareal, tar kjemi- og biologiprøver i samme hugg) (merket B23) o Lett fjordgrabb (Type KC merket B16) o Mottaksbord i rustfritt stål o Målesylinder o Vaskebord o Sikter ( mm og 1, mm runde hull) o Vinsj/aggregat pakke (KC) De biologiske prøvene ble tilsatt formalinløsning (bufret med hexamin) med fargestoff (Bengal rosa). Prøvene ble oppbevart på plastspann, og lagret i finérkasser. Sedimentprøver til kjemiske analyser ble oppbevart i rilsanposer eller i plastbegere. Tre dypfrysere ble benyttet for lagring av prøver til kjemisk analyser. I tillegg til innleid navigasjonssystem fra I-Survey var det montert opp et separat navigasjonssystem (GPS fra Garmin og kartplotterprogram fra Nobeltec). Systemet gjør det greit å sjekke ut hvor fartøyet til enhver tid befinner seg, samt at alle posisjoner blir lagret hvert 1 min Gjennomføring Med unntak av Fram Øst ble feltarbeidet stort sett gjennomført i henhold til programmet. Enkelte justeringer i forhold til programmet var imidlertid nødvendig. Disse er omtalt under hvert felt. Detaljer er gitt i toktrapporten (Appendiks A) Kvalitetssikring Prøvetaking ble utført i henhold til akkrediterte prosedyrer beskrevet i Håndbok for Biolaboratoriets Kvalitetssystem; Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser. Det ble spesielt lagt vekt på at sedimentoverflaten i prøven var uforstyrret og at vasking/sikting av faunaprøvene ble utført skånsomt. I det dype Fram/Troll-området er dette spesielt viktig ettersom grabben synker langt ned i det myke sedimentet, noe som kan resultere at sedimentoverflaten kommer i kontakt med grabblokkene. På de fleste stasjonene ble det benyttet to forskjellige grabber, som regel B17 og B23, for å avdekke evt. forskjeller mellom den nyutviklede kombigrabben og den tradisjonelle grabbtypen som er benyttet i regionen i tidligere år. Alle prøvene ble dobbeltmerket og pakket i solide kasser for å unngå skade på prøve-emballasjen. Revisjon No: 1 Dato : Side 18 av 313

27 Rapport nr for 3.2 Biologiske analyser Makrobentos en introduksjon Bunnfauna er dyr som lever på og i sediment (her sand, silt eller leire) og inkluderer følgende taksonomiske dyregrupper: børstemark (Polychaeta), krepsdyr (Crustacea), bløtdyr (Mollusca), pigghuder (Echinodermata) og Varia (samlegruppe for øvrige grupper). Kun dyr større enn 1 mm (makrobenthos) ble tatt med i undersøkelsen. Metodene som er benyttet er i overensstemmelse med Aktivitetsforskriften, Vedlegg 1, Teknisk Vedlegg 2 (Ptil, SFT, SHdir 2) og prosedyrene er beskrevet i DNVs Biolaboratoriets kvalitetssystem: Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser. Et flytdiagram som viser de forskjellige trinn i opparbeidelsen av makrofauna er vist i Figur Sammensetningen av bunndyrsamfunn gir informasjon om effekt av utslipp rundt oljeinstallasjoner. Grunnen til at bunndyr foretrekkes i denne typen undersøkelse er at de fleste artene er relativt stasjonære (de kan ikke flykte fra utslipp), noe som gjør at forandringer i artssammensetning og tetthet relativt lett kan påvises. De forekommer også i relativt høyt antall, noe som er gunstig ved statistisk behandling. Sammensetningen av faunaen kan relateres til naturlig variasjon av miljøparametre som dyp og sedimenttype, samtidig som den kan relateres til forurensningsparametre som f.eks. metall- og hydrokarboninnhold i sedimentet. Bunnfauna nær olje- og gassinstallasjoner påvirkes av en rekke faktorer som kan spores tilbake til installasjonenes utslipp (borekaks, borevæske, olje og andre kjemikalier) samt fysiske forstyrrelser. Med utslipp menes både planlagte og ikke planlagte utslipp Sortering og artsbestemmelse I felt ble prøvene vasket og siktet på 1mm sikter. På laboratoriet ble prøvene vasket i 1mm sikter for å fjerne formalin og rester av sedimentet. Sikteresten ble overført til en bakk. Deretter ble individene plukket ut for hånd under lupe. Dyrene ble delt inn i taksonomiske hovedgrupper og oppbevart i 7 % sprit før artsbestemmelse. Med unntak av dyregruppene som er nevnt under, ble alle individer bestemt til lavest mulig taksonomisk nivå (fortrinnsvis til artsnivå). P.g.a. at flere taksonomer har vært involvert i artsbestemmelsen av børstemarker, er noen arter slått sammen til slektsnivå. I henhold til retningslinjene ble Nematoda, Foraminafera og kolonidannende dyr (f.eks. Porifera og Bryozoa) kun registrert som tilstedeværende eller fraværende og ingen av dem er tatt med i analysene. Noen grupper (f.eks. Platyhelminthes, Nemertini, Tunicata, Tanaidacea) ble kvantifisert, men ikke bestemt videre til art. Små individer som ikke lot seg artsbestemme fordi karaktertegn manglet, ble registrert som juvenile. Det er utarbeidet en egen referansesamling for undersøkelsen. Revisjon No: 1 Dato : Side 19 av 313

28 Rapport nr for F E L T A R B E I D Siktet på 1 mm (runde hull) Mindre dyr (børstemark, Mindre dyr (børstemark, krepsdyr, pigghuder og små krepsdyr, pigghuder og små mollusker) mollusker) Prøvetaking Prøvetaking Sikting i felt Sikting i felt (under vann) (under vann) Fiksering og farging Fiksering og farging (formalin og rosa bengal ) (formalin og rosa bengal ) Siktet på mm (runde hull) Færre, men store Færre, men store eksemplarer (børstemark, eksemplarer (børstemark, mollusker eller pigghuder) mollusker eller pigghuder) L A B O R A T O R I E A R B E I D Langtidslagring Langtidslagring Mellomlagring Mellomlagring Utvasking av formalin og saltvann Utvasking av formalin og saltvann (med ferskvann) (med ferskvann) Sortering av dyr til Sortering av dyr til hovedgrupper hovedgrupper Konservering Konservering (sprit) (sprit) Identifikasjon Identifikasjon Referansesamling Referansesamling Innlegging av data Innlegging av data Figur Flytdiagram fra prøvetaking til innlegging av artsdata i programvare Statistiske metoder Følgende matematiske og statistiske metoder er brukt som verktøy til å tolke resultatene: Antall arter pr. arealenhet. Antall individer pr. art. Shannon-Wieners diversitetsindeks, H` (Shannon & Weaver 1963). Sanders rarefaction metode (Sanders 1968). Revisjon No: 1 Dato : Side 2 av 313

29 Rapport nr for Jevnhetsindeks kalkulert ved hjelp av Pielous evenness, J`(Pielou 1966). Fordeling av geometriske klasser (Gray & Mirza 1979, Gray & Pearson 1982). Forventet antall arter i per 1 individer (ES1). Nevnte metoder/analyser er beregnet ut fra vedlagt artslister )på CD). Det er i tillegg benyttet ulike multivariate analyseteknikker (se nedenfor). I tilfeller der ulike felt er analysert sammen er artslistene harmonisert for å minimere uønskede utslag av at flere artsbestemmere har vært involvert. Ved trendanalyser over flere år er analysene utført på familienivå for å redusere feilmarginene (ulike år, artsbestemmere og konsulenter). Feltspesifikke stasjoner er i utgangspunktet analysert sammen med de regionale- eller referansestasjonene som viste størst likhet med feltets referansestasjon i innledende likhetsanalyser. Faunalikhet mellom stasjonene ved hjelp av Bray-Curtis likhets indeks δ jk (Bray & Curtis 197). Likhetsmatrisen ble benyttet i multivariate analyser for å se på gradienter og grupperinger stasjonene i mellom. Metodene som ble brukt var hierarkisk grupperingsteknikk som grupperer stasjoner etter gjennomsnittlig likhet (hierarchical agglomerative classification) (Lance & Williams 1967), og ordinasjon med non-metric Multi- Dimensjonal Scaling (MDS), (Kruskal and Wish 1978). Klassifikasjon, MDS- og PCA-ordinasjon samt BIOENV og SIMPER ble gjennomført med programpakken PRIMER (Plymouth Routines In Multivariate Ecological Research). Redundancy analyses (RDA) er en kanonisk analyse spesielt egnet for økologiske analyser. Analysen kobler artsdata mot miljøvariable og resultatet vises i et plott. Miljøparametre som har for høy samvariasjon må imidlertid fjernes fra datasettet før analyse. Analysen er utført i programpakken Brodgar. Tabell over de 1 tallmessig dominerende arter ved hver stasjon. Både de statistiske metodene og de multivariate analysene er nærmere beskrevet i Appendiks D (se vedlagt CD). Rådata er lagret i OLFs miljøovervåkingsdatabase (MOD) og finnes i appendiks B på vedlagte CD Beregning av Naturlig Referanseverdi (NR) Utgangspunktet er univariate data fra grunnlagsundersøkelsen for det aktuelle felt samt data fra nærliggende regionale- og/eller referansestasjoner alle år. Disse stasjonene er plassert i antatt upåvirket områder og parametrene anses å avspeile den naturlige tilstand i området. Forandringer i miljøet vil ha effekt på diversiteten, derfor velges først og fremst de univariate parametrene diversitetsindeksene H og ES 1, jevnhetsindeksen J, antall arter (S) og individer (N) samt støtteparametere som gjennomsnittlig kornstørrelse (MD) og skjevhetsindeksen for MD. Diversitetsindeksene er enhetlige parametre, relativt uavhengig av mindre endringer i artssammensetningen som forekommer over år. Diversitetsparametre gir et mål på mangfoldet i området, er relativt robuste og brukes til å integrere et samfunns kompleksitet ned til et enkelt mål som kan brukes til å overvåke forandringer. Revisjon No: 1 Dato : Side 21 av 313

30 Rapport nr for Det utføres en PCA-analyse på de univariate dataene (ikke transformert) for å fjerne eventuelle utliggere, dvs. at en stasjon skiller seg betydelig fra flertallet av stasjonene. Korrelasjonsmatrise er brukt da enhetene for de ulike parametrene ligger på forskjellig skala. Dataene blir dividert på standardavviket for gjeldende variabel. Dermed får man noe som er tilnærmet standard normalfordelt, derav navnet normalisering. I praksis får man data der alle variable varierer innenfor samme område, typisk fra 3 til 3. Med utgangspunkt i PCA-analysen vil alle stasjoner som ikke er typiske utliggere danne grunnlaget for et mål på den naturlige miljøtilstanden på et felt. Det beregnes videre et gjennomsnitt av de univariate verdiene med standardavvik som vil være et mål på den naturlige tilstanden i området. Dette brukes som utgangspunkt for å tolke å vurdere tilstandsutviklingen ved senere undersøkelser. I Tabell er det for hvert felt vist hvilke data som ligger til grunn for beregningen av NR. Eksempel på utregning av NR-verdi for et spesifikt felt finnes i overvåkingsrapporten fra Region VI i 26 (DNV, 27). Tabell Datagrunnlag for beregning av NR (Naturlig Referanse) på de ulike feltene, Region III 27. Felt Datagrunnlag for beregning av Naturlig Referanse Oseberg C Utvalgte stasjoner fra OSEC-1A, OSES-14A og REG3-2A fra årene 1998, 21, 24 og 27. Oseberg Feltsenter Utvalgte stasjoner fra 1989+OSEC-1A, REG3-2A, OSEG-17A, VF-12R fra årene 1998, 21, 24 og 27. Oseberg Øst Grunnlagsundersøkelse 1997 samt VF-12R og OSEØ-14A fra årene 1998, 21, 24 og 27. Oseberg Sør Grunnlagsundersøkelse 1998 og OSES-14A fra årene 1998, 21, 24 og 27. Oseberg G Grunnlagsundersøkelse 24 og OSEG-17A, REG3-2A fra årene 1998, 21, 24 og 27. Oseberg J Grunnlagsundersøkelse 24, bortsett fra stasjon 3 og 11 som skilte seg ut som utliggere. Oseberg Delta Grunnlagsundersøkelse 26 og REG3-2A fra årene 1998, 21, 24 og 27. Tune Grunnlagsundersøkelse 21 og Tune-Ref 27. Brage Utvalgte stasjoner fra 1998, 21 og 24 som ble karakterisert som upåvirket. Veslefrikk* REG3-7 fra årene 1998, 21, 24 og 27, VF-1 fra 199, 1993, 1999 og 21 samt VF-12R fra årene 199, 1993, 24 og 27. Huldra Grunnlagsundersøkelse 1999 HUL-16A fra årene 1998, 21, 24 og 27. Troll B +C TROLLC-99RA og REG3-7 fra årene 1998, 21, 24 og 27. Fram Vest Grunnlagsundersøkelse 22 og TROLLC-99RA fra årene 1998, 21, 24 og 27. Fram Øst Grunnlagsundersøkelse 2 og TROLLC-99RA fra årene 1998, 21, 24 og 27. Troll A Grunnlagsundersøkelse i 1994, TROLLA og 21 samt REG3-6 fra årene 1998, 21, 24 og 27. *: Grunnlagsundersøkelsen på Veslefrikk 1987 er ikke inkludert fordi det ble benyttet en annen grabbtype, lavere antall grabber per stasjon og ulik metode for utregning av indekser. Verdier på VF-12R var mye lavere i 1998 og 21 og er utelatt fra beregningene Kvalitetssikring Det er utarbeidet en egen kvalitetsplan for prosjektet. Kvalitetssikringen av resultater og rapport er basert på egensjekk og intern verifikasjon. Rapporten er også gjennomgått av oppdragsgiverne. Prosedyrer inkl. rutiner for kvalitetskontroll i forbindelse med opparbeiding, artsbestemmelse og registrering av bløtbunnsprøver er gitt i håndboken Biolaboratoriets Kvalitetssystem (for metoden Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser ). Revisjon No: 1 Dato : Side 22 av 313

31 Rapport nr for I korte trekk ble følgende gjennomført: I felt ble alle prøver dobbeltmerket og journalført. Prøvene ble fraktet i spesialkasser plassert i en stålcontainer. I laboratoriet ble all sortering loggført (hvem som sorterte når, tidsforbruk for hver prøve, antall glass til oppbevaring). Hver prøve ble kontrollert av en på forhånd godkjent kontrollør. Ved oppstart av artsbestemmelsen ble det avholdt en workshop på laboratoriet for å sikre harmonisering ved bestemmelsen av polychaeta og varia. Det ble også opprettet et felles webområde som tjente samme formål i tiden artsbestemmelsen pågikk. Hver artsbestemmer utarbeidet en egen referansesamling som ved tvil ble sammenlignet med DNVs referansesamling. Ved tvil i artsbestemmelsen er dette påpekt i artslisten. For å oppnå sporbarhet har hver artsbestemmer signert ut hvilke grabber og dyregrupper vedkommende har bestemt. Referansesamlingen er lagret hos DNV. 3.3 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering Oversikt over analyseparametere Analyse Parameter Sedimentkarakterisering Kornstørrelsefordeling: - Fordeling av silt og leire (< 63µm) og sand (>63µm) - Kumulativ vekt% fordeling fra 63-2µm - Median partikkeldiameter (Md), standard avvik (SD), skjevhet (Sk) og kurtosis (K) Totalt organisk materiale: - % TOM i sedimentet Kjemiske analyser Hydrokarboner - THC, sum C12-C3 - NPD, naftalener, fenantrener og dibenzotiofener, sum og enkeltforbindelser - PAH, 16 EPA forbindelser, sum og enkeltforbindelser - Dekaliner, sum av C-C8 alkyldekaliner Etere Metaller - Aquamul B II - Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Zn Sedimentkarakterisering Kornstørrelsefordeling Metoden for bestemmelse av kornstørrelsefordeling i sedimentprøver er beskrevet i Buchanan (1984). Metoden består av en hurtig, mekanisk separasjon av sandfraksjonen (> 63 μm) fra silt og leire. Denne sandfraksjonen tørkes og siktes gjennom et sett med graderte sikter. De tre grabbprøvene fra - cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 1 g ble veid ut til nærmeste,1 g før våtsikting på en 63 Revisjon No: 1 Dato : Side 23 av 313

32 Rapport nr for µm sikt. En egen prøve ble innveid, tørket og tørrvekten ble bestemt. Prosent silt og leire (< 63 µm) i tørr prøve ble så beregnet. Den gjenværende sandfraksjonen (> 63 μm) ble tørket ved 1 C, og siktet på nytt i tørr tilstand. En serie Wenthworth graderte sikter (Endecott Test Sieves, London) med mesh størrelser fra 2 til 63 μm ble brukt. Prøven ble ristet på en Retsch KG testing sieve shaker i ti minutter. Vekten av hver fraksjon ble bestemt til nærmeste,1 g. En kumulativ vekt % fordeling ble beregnet, og beregningene ble videre brukt til å bestemme median partikkel diameter og avvik, skjevhet og kurtosis for partikkelstørrelsefordelingen. Fordi partikkelstørrelsefordelingen for fraksjonen < 63 µm ikke ble bestemt, ble φ-verdien for denne samlefraksjonen satt lik 8 (beskrevet i Faksness 1998). Verdiene for Mdφ, SDφ, Skφ og Kφ må derfor betraktes som ekstrapolerte resultater. Formler brukt for beregninger av Mdφ, SDφ, Skφ og Kφ: Mdφ (median partikkel diameter): Mdφ = verdien til midtpunktet (dvs. %) til den kumulative % vektkurven. SDφ (standard avvik): SDφ estimeres ved: φ84 - φ16 φ9 φ SDφ = SDφ gir et mål for spredning i partikkelstørrelse rundt Mdφ, og således et mål for sorteringsgraden. Skφ (skevhet): Skφ estimeres ved: φ16 + φ84 2Mdφ φ + φ9 2Mdφ Skφ = + 2 ( φ84 φ16) 2( φ9 φ) Skφ beskriver symmetrien av spredningen i fordelingen rundt Mdφ. En fullstendig symmetrisk fordeling vil ha Skφ =, negative verdier indikerer forskyvning av fordelingskurven mot grovere sediment, og positiv Skφ verdier indikerer forskyvning mot finere sediment. Kurtosis, Kφ: Kφ estimeres ved: φ9 - φ Kφ = 2.44 ( φ7 φ2) Kφ beskriver toppetheten til fordelingen, dvs. hvor tung halene er (uttrykt ved φ og φ9 fraksjonene) sammenlignet med den sentrale delen av fordelingen. For en normal fordeling vil Kφ verdien være 1,. Oversikt over meshverdier og kornstørrelsesparametre er gitt i Tabell og Tabell Revisjon No: 1 Dato : Side 24 av 313

33 Rapport nr for Tabell Kornstørrelsefordeling. Mesh størrelser og Wentworth klassifisering (Buchanan, 1984). Mesh diameter (μm) φ Beskrivelse 4-2 Grus Grov sand 1, 3 1, Medium sand 2 2, 18 2, Fin sand 12 3, 9 3, Veldig fin sand 63 4, <63 >4, Silt og leire (pelitt) φ-verdien for silt og leire fraksjonen blir satt lik 8. Tabell Tolkning av beskrivende størrelser. Indeks verdi Tolkning Standardavvik (SDφ) <,3 svært godt sortert,3-, godt sortert,-,71 moderat godt sortert,71-1, moderat sortert 1,-2, dårlig sortert 2,-4, svært dårlig sortert >4, ekstremt dårlig sortert Skjevhet (Skφ) +1, til +,3 meget skjev mot finkornig +,3 til +,1 skjev mot finkornig +,1 til -,1 symmetrisk -,1 til -,3 skjev mot grovkornig -,3 til -1, meget skjev mot grovkornig Kurtosis (Kφ) <,67 meget platykuritisk,67-,9 platykuritisk (flat-toppet),9-1,11 mesokuritisk (nærmest normal) 1,11-1, leptokuritisk (overdreven toppet) 1,-3, meget leptokuritisk Revisjon No: 1 Dato : Side 2 av 313

34 Rapport nr for Totalt organisk materiale De tre grabbprøvene fra - cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 2 g vått sediment ble veid inn i en porselensdigel. Prøven ble tørket ved 1 C i minst 2 timer, avkjølt og veid, og deretter glødet ved 48 C i minst 16 timer. Prosent vekttap etter glødingen (glødetap) ble regnet ut, og vekttapet utgjør totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet. To sedimentstandarder med et kjent innhold av TOM ble analysert sammen med prøvene. For å kontrollere at karbonater ikke forsvinner ved glødingen, ble standarder av kalsium karbonat glødet sammen med sedimentprøvene, og vekttapet ble kontrollert Kjemiske analyser Hydrokarboner og eter Den kjemiske analysen av organiske forbindelser omfatter bestemmelse av totalmengde hydrokarboner fra n-c 12 til n-c 3 (THC), og etere (Aquamul B II). De viktigste trinnene i analyseprosedyren er vist i Figur Sedimentprøvene ble opparbeidet med forsåpning og deretter ekstraksjon med diklormetan. Ekstraktene ble renset på en silica kolonne. Innholdet av hydrokarboner og etere ble bestemt med bruk av gasskromatografi (GC) og gasskromatografi/massespektrometri (GC/MS). De instrumentelle betingelsene er gitt i Tabell og Tabell henholdsvis. Opparbeiding: Sedimentprøvene ble tatt og oppbevart i Rilsanposer. Homogenisering av prøvene ble foretatt ved omrøring i Rilsanposen. g våt sedimentprøve (flere prøveuttak tilfeldig fra posen) ble veid inn, og steiner >, mm ble unngått. Interne standarder ble tilsatt, µg hver av naftalen-d 8, bifenyl-d 1, fenantren-d 1, pyren-d 1, krysen-d 12 og perylen-d 12. Disse ble benyttet til bestemmelse av NPD, PAH og dekaliner. I tillegg ble 1 µg dioktyleter tilsatt når Aquamul B II skulle bestemmes. Forsåpning: Prøven ble kokt med 8 ml, M metanolisk KOH under refluks i 2 timer. Blandingen ble så ekstrahert med totalt 1 ml diklormetan. Diklormetanekstraktet ble inndampet til ca. 1 ml. 1 ml heksan ble tilsatt, og ekstraktet ble på nytt inndampet til 1 ml. Dette ble gjentatt to ganger. Heksanløsningen ble renset på Bond-Elut silica kolonner (Isolute, International Sorbent Technology). Eluatet ble konsentrert og analysert for innhold av hydrokarboner. Aquamul B II (Oseberg C) ble bestemt i ekstraktet før rensing på silica. En aliquot av det våte homogeniserte sedimentet ble veid inn, tørket ved 1 C i 2 døgn, og tørrvekten ble bestemt. Kvantifisering: THC (totalmengde hydrokarboner) ble bestemt med gasskromatografi i kokepunktsområdet n-c12 alkan til n-c3 alkan. Kvantifiseringen ble utført med bruk av en ekstern standard av referanseoljen, boreslamsolje HDF 2 fra Statoil. Resultatene ble korrigert for bakgrunnsverdier fra blindprøver. Etere ble bestemt med gasskromatografi og bruk av den interne standarden dioktyleter. Hovedforbindelsen i basevæsken Aquamul B II (2-metyl-1,1-propandiol, di-etylheksyleter) ble kvantifisert. Revisjon No: 1 Dato : Side 26 av 313

35 Rapport nr for NPD, PAH og dekaliner ble bestemt med gasskromatografi/massespektrometri og registrering av enkeltioner. Kvantifiseringen ble foretatt i forhold til de tilsatte interne standardene med integrering av molekylionene. Følgende forbindelser ble bestemt: naftalen, fenantren/antracen, dibenzotiofen og deres C 1 -, C 2 - og C 3 -alkylerte derivater, acenaften, acenaftylen, fluoren, pyren/ fluoranten, krysen/trifenylen, benzo(a)antracen, benzo(a)pyren, benzo(b)fluoranten/benzo(j)- fluoranten/benzo(k)fluoranten, benzo(g,h,i)perylen, indeno(1,2,3-cd)pyren og dibenzo(a,h)- antracen. I tillegg ble summen av de bisykliske alkanene C -C 8 alkyl dekaliner bestemt (intern standard fenantren-d 1 ). Referanseforbindelser var tilgjengelige for de fleste aromatiske forbindelsene. For hver av de C 1 - C 3 -alkylhomologe gruppene ble en av isomerene brukt som referanse for kvantifiseringen. For de bisykliske alkanene, C -C 8 alkyldekaliner, var referanseforbindelser ikke tilgjengelige. Responsfaktoren ble beregnet ut fra den antagelse at molekylionene har samme respons som molekylionet til n-oktylcykloheksan. De oppgitte verdiene er korrigert for bidrag fra løsningsmidlene (blindverdier). sediment homogenisering innveiing og tilsetting av intern standard forsåpning og ekstraksjon bestemmelse av eter med gass kromatografi separasjon polar/upolar med kromatografi oppkonsentrering bestemmelse av total mengde hydrokarbon (THC)med gass kromatografi (GC-FID) bestemmelse av utvalgte aromatiske hydrokarboner (NPD, PAH) og dekaliner med gass kromatografi/ masse spektrometri (GC/MS) Figur Oversikt over de viktigste trinnene ved bestemmelse av hydrokarboner og etere i sedimenter. Revisjon No: 1 Dato : Side 27 av 313

36 Rapport nr for Tabell GC-FID betingelser. Gasskromatograf : Perkin Elmer Autosystem XL Kolonne : 12 m x,2 mm i.d., fused silica, crosslinked with dimethyl silicone Temperaturer : kolonne C (2 min) - 2 C/min - 3 C (8 min) injektor : 32 C ionekilde : 3 C Bæregass : Helium Injisert mengde : 1 µl Datasystem : TotalChrom 6.2 HDF 2 :,1 1 mg/ml hexane Tabell GC-MS betingelser. Massespektrometer : Clarus Mass Spectrometer, Perkin Elmer Datasystem : TurboMass Gasskromatograf : Clarus Gas Chromatograph, Perkin Elmer Kolonne: : 3 m fused silica,,2 µm DB-ms Temperaturer: : kolonne 4 C (2 min) - 2 C/min - 12 C 1 C/min - 3 C (1 min) injektor : 3 C ionekilde : 18 C Bæregass : Helium Ionisasjon : Elektronionisering, 7 ev Masses (m/z) C -C 3 naftalen : 128, 141, 16, 17 C -C 3 fenantren : 178, 192, 26, 22 C -C 3 dibenzotiofen : 184, 198, 212, 226 PAH : 12, 13, 166, 22, 228, 22, 276, 278 C -C 8 dekaliner : 28, 222, 236, 2 n-octylcyclohekan : 196 Deutererte standarder : 136, 164, 188, 212, 24, 264 Injisert mengde : 1 µl PFAS Perfluoralkylstoffer, også betegnet som perfluoralkylsurfaktanter eller perfluoralkylsyrer (PFAS) er en betegnelse for en gruppe kjemiske forbindelser som innholder en fullstendig fluorert alkylkjede og en gruppe som gjør at forbindelsene har en viss løselighet i vann. Denne gruppen av forbindelser skiller seg fundamentalt fra de fleste andre kjemikalier siden den verken er lipofil («fettelskende«) eller hydrofil («vannelskende») men binder seg gjerne til partikkeloverflater. Et Revisjon No: 1 Dato : Side 28 av 313

37 Rapport nr for av de største bruksområdene for PFAS er brannslukkingsmidler (Aqueous Film Forming Foams, AFFF-midler). Disse skummidlene brukes til slukking av branner i petroleumsprodukter (olje, bensin og lignende) og brennbare vannløselige væsker (aceton, alkoholer m.v.), og brukes hovedsakelig på offshore-installasjoner, flyplasser, oljeraffinerier og om bord i tankskip. Perfluoralkylstoffer er veldig persistent (stabile) og brytes svært sakte ned. Tabell PFAS-forbindelser Forkortelse Kjemisk navn CAS-nr PFBS Perfluorbutansulfonat PFHxS Perfluorheksansulfonat PFOS Perfluoroktansulfonat PFDS Perfluordekansulfonat PFHxA Perfluorheksansyre PFHpA Perfluorheptansyre PFOA Perfluoroktansyre PFNA Perfluornonansyre PFOSA Perfluoroktansulfonamid Opparbeidelse og bestemmelse: Sedimentet ble frysetørket, og vanninnholdet ble bestemt. Prøvene ble så behandlet med natriumhydroksid-løsning før ekstraksjon med metanol og opprensing ved bruk av aktivt kull. Væskekromatografisk separasjon med massespektrometrisk deteksjon ble benyttet for bestemmelse av konsentrasjoner. PFAS ble bestemt i prøve fra TROLLB-11, TROLLA-3, OSEG-17R, REGIII-6, VF-12R, VF-9-7, OSEF-9-7. NILU har utført analysene som underleverandør. Radioaktivitet Prøvene ble tørket ved 1 C til konstant vekt og deretter pakket i tette bokser egnet for gammaanalyse. Prøvene ble deretter satt til side i tre uker for etablering av radioaktiv likevekt mellom 226 Ra og kortlivede radondøtre, 228 Ra og 228 Ac, 228 Th og 212 Pb. Gammaanalysen ble foretatt med høyoppløselig gammaspektrometri (HPGe-detektorer). 226 Ra ble bestemt ved å foreta en analyse av 214 Pb og 214 Bi. 228 Ra ble bestemt ved å foreta en analyse av 228 Ac. 228 Th ble bestemt ved å foreta en analyse av 212 Pb. 21 Pb og 4 K ble bestemt direkte. Det ble korrigert for selvabsorpsjon av 21 Pb gamma i prøven. Naturlig radioaktivitet ble bestemt i prøve TROLLB-1, TROLLA-2, OSEG-17R, REGIII-6, VF-12R, VF-9-7, OSEF-9-7. IFE har utført analysene som underleverandør. Revisjon No: 1 Dato : Side 29 av 313

38 Rapport nr for Alkylfenoler Alkylfenoler er bestemt ved hjelp av GC-MS etter ekstraksjon og derivatisering. Alkylfenoler ble bestemt i prøve fra TROLLB-11, TROLLA-3, OSEG-17R, REGIII-6, VF- 12R, VF-9-7, OSEF-9-7. ALS Scandinavia AB har utført analysene som underleverandør. Metaller Den kjemiske analysen av metaller inkluderer bestemmelse av Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb og Zn med salpetersyreoppslutning (NS 477). Sedimentprøven ble tørket ved 4 C i 2 døgn, homogenisert og siktet gjennom et, mm nylon nett. 1 g av sedimentfraksjonen <, mm ble ekstrahert med 2 ml 7 M salpetersyre i en pyrex oppslutningskolbe i en autoklav ved 12 i 3 min. Etter avkjøling ble 8 ml avionisert vann tilsatt. Løsningen ble deretter blandet godt, og etter sedimentering ble den klare løsningen dekantert over i en polyetylenflaske. Ba, Cr, Cu, Pb og Zn ble bestemt med bruk av induktiv koplet plasma atomemmisjonsspektroskopi (ICP-AES). Cd ble bestemt med atomabsorpsjonsspektrofotometri med elektrotermisk atomisering i grafittovn (GFAAS). Hg ble bestemt med atomabsorpsjon kalddampteknikk (CVAAS) basert på NS-EN ICP-AES: Instrument: Jobin Yvon Ultima 2 Analyselinjer: Ba: 4,43 nm, Cr: 267,716 nm, Cu: 324,74 nm, Pb: 22,33 nm, Zn: 213,86 nm GFAAS: Instrument: Perkin Elmer AAnalyst 6. Analyselinjer: Cd: 228,8 nm Kadmium ble målt med en ED-lampe. Som matrisemodifikator ble det brukt en blanding av ammoniumdihydrogenfosfat og magnesiumnitrat.. CVAAS: Instrument: Perkin Varian CETAC M-6A Hg ble bestemt manuelt ved 23.7 nm med tinnklorid som reduksjonsmiddel. Kvantifiseringsgrenser Deteksjonsgrense og kvantifiseringsgrense Deteksjonsgrensen (limit of detection LOD) og kvantifiseringsgrensen (limit of quantitation LOQ) er beregnet som henholdsvis 3 og 1 standardavvik over gjennomsnittsverdien for blindprøvene. Dette er kriterier gitt av ACS Committee on Environmental Improvements (198). Revisjon No: 1 Dato : Side 3 av 313

39 Rapport nr for Tabell Deteksjonsgrenser (LOD) og kvantifiseringsgrenser (LOQ), hydrokarboner, etere og metaller. Analyseparameter LOD (mg/kg) LOQ (mg/kg) THC 1 3 Sum NPD,1,3 Sum PAH,,2 Sum dekaliner,1,3* Etere -,1* Ba 1 3 Cd (GFAAS),1,3 Cr,1,3 Cu, 2 Hg,1,3 Pb, 2 Zn 1 3 anslått ut fra analyse av blindprøver Grenseverdier for signifikant kontaminering For THC, utvalgte hydrokarboner og metaller vil det alltid være et naturlig bakgrunnsnivå i sedimentene. En statistisk behandling av analyseresultatene gjør det mulig å bestemme et nivå hvor vi kan si at sedimentprøven inneholder signifikant høyere verdier av hydrokarboner og metaller enn referansenivået (ikke forurenset nivå). Etere som inngår i basevæskene, finnes ikke naturlig i sedimentene. Hvis de påvises, betraktes innholdet som en forurensning. For innholdet av THC, NPD, PAH og metaller i sedimentene er det beregnet en grense for signifikant kontaminering. Denne grenseverdien kalles LSC (limit of significant contamination). Det er også utført en multivariat analyse (PCA, principal komponent analyse) for å undersøke om Region III bør inndeles i sub-regioner for angivelse av LSC verdier. PCA analysen er utført med de kjemiske dataene fra de regionale stasjonene og referansestasjonene. Analysen er utført både med data fra årets undersøkelse i 27 og med alle tilgjengelige data fra tidligere undersøkelser. De statistiske beregningene av LSC verdier er basert på en normalfordeling av dataene og en ensidig t-test ved et konfidensnivå på 9 %. Data fra alle regionale stasjoner og alle referansestasjoner er brukt. Dekaliner er ikke påvist på referansestasjonene, og beregninger er derfor ikke gjort. LSC-verdiene er beregnet som beskrevet i NIVA-notat (Bjerkeng, 2). Revisjon No: 1 Dato : Side 31 av 313

40 Rapport nr for 3.3. Kvalitetssikring Molab as er akkreditert av Norsk Akkreditering for kornstørrelsefordeling og kjemiske analyser under akkrediteringsnr. Test 32. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN ISO/IEC 172. Kvalitetskontroll for kornstørrelsefordeling Metoden er sjekket med referanseprøver som er siktet ved et annet akkreditert laboratorium. En husstandard blir analysert for hver 1. prøve etter samme prosedyre som de reelle prøvene og resultatene ble plottet inn på kontrollkortet. Kvalitetskontroll for totalt organisk materiale Kalsiumkarbonat ble glødet ved 48 C sammen med sedimentprøvene, og vekttapet kontrollert. Husstandarder ble analysert regelmessig i prosjektperioden. Kvalitetskontroll for hydrokarboner Analyseprosedyrene er kontrollert regelmessig ved analyse av kvalitetssikringsprøver og blindprøver. Standardprøver med mineralolje analyseres hver gang det utføres en THC analyse. For NPD, PAH og dekaliner analyseres kjente prøver tilsatt interne standarder for å bestemme responsfaktorer som kan skyldes forskjeller i ekstraherbarhet, flyktighet og GC/MS respons mellom forbindelsene og den interne standarden. Husstandarder analyseres regelmessig, og resultatene plottes inn på kontrollkort. Sertifiserte referansematerialer analyseres for kontroll av nøyaktigheten. Laboratoriet deltar regelmessig i sammenlignende laboratorieprøvinger internasjonalt (SETOC) for THC og PAH. For NPD gjennomføres en sammenligning med et annet laboratorium. Kvalitetskontroll for metaller Alle reagenser er av graden pro analyse. Et sertifisert referansemateriale og blindprøver blir analysert sammen med prøvene i hver analyserunde. De sertifiserte verdiene gjelder total oppslutning. Sertifiserte verdier for NS 477 (partiell oppslutning) finnes ikke. På laboratoriet er det imidlertid etablert en referanseverdi for partiell oppslutning ved analyse av det sertifiserte referansematerialet i perioden Prøvene blir analysert på nytt dersom resultatene for referansematerialet ligger utenfor gitte krav. Nøyaktighet og reproduserbarhet kontrolleres ved analyse av det sertifiserte referansematerialet Vurdering av statistiske trender I litteraturen brukes en rekke teknikker/tester for å bestemme om en prosess er under kontroll. Ved forholdsvis få observasjoner (N< 1) er det ikke gitt hvilke kriterier som skal brukes for å hevde at en prosess er på vei i en retning, eller at noen observasjoner er avvikende. Her er det brukt Shewhart kontrollkort, med kontrollgrenser regnet ut fra variansen i data (ca 1, 2 og 3s, korrigert for at et fåtall observasjoner danner datagrunnlaget). En svakhet ved denne metoden er at observasjoner som avviker fra en naturlig variasjon kan være med på å bestemme kontrollgrensene. Det er derfor også brukt plotter basert på Range, dvs. forskjellen mellom observasjon n i og n i+1 og variansen for disse range-verdiene. Revisjon No: 1 Dato : Side 32 av 313

41 Rapport nr for Det er her valgt å undersøke trender på utvalgte stasjoner på Oseberg Feltsenter. Dette feltet er valgt fordi tallgrunnlaget er større enn for mange av de andre feltene. Det må likevel bemerkes at kvalitetssikringen av resultatene fra midten av 199-tallet og oppover sannsynligvis er bedre enn før 199, da akkreditering av laboratorier ikke var vanlig på begynnelsen av 199-tallet. Ved fremtidige beregninger av kontrollgrenser bør det brukes -6 datapunkter (år) der man med god grunn kan anta at variasjonen i data bare er normal, dvs. ingen kjente hendelser har inntruffet og at data ellers også er homogent. Det kan hevdes at dette er mulig med så få observasjoner som 3, men estimat på standardavvikene blir da usikre og konfidensintervallene store. Det understrekes videre at dataunderlaget er begrenset. Selv om man går så langt tilbake som 1991 blir det bare 8 observasjoner per stasjon. Dette i seg selv begrenser nødvendigvis hvor mye som kan hevdes om langsiktige trender dersom disse ikke er meget entydige. Standard statistisk litteratur angir som eksempel at 7-9 etterfølgende punkter skal være økende eller minskende før man snakker om en trend. Beregningene er gjort i Excel vha QI Macros (KnowWare, Denver, Colorado). 3.4 Avvik fra Aktivitetsforskriften Deteksjonsgrensen for bestemmelse av THC er 1 mg/kg. I hht Aktivitetsforskriften skal kvantifiseringsgrensen være 1 mg/kg. Revisjon No: 1 Dato : Side 33 av 313

42 Rapport nr for 4 RESULTATER 4.1 Regionale stasjoner Introduksjon Det ble samlet inn prøver fra ni referansestasjoner og fire regionale stasjoner, se Tabell Plasseringen er vist i utbrettskart bakerst i rapporten. I 24 ble regionale- og referansestasjoner slått sammen og tilpasset for å gi et best mulig bilde av hele regionens status. Ingen av de regionale stasjonene som ble undersøkt i 24 viste tegn til forstyrrelse. De samme stasjonene er undersøkt i 27, med unntak av at referansestasjonen på Togi (dette feltet er ikke inkludert i 27) er utelatt, mens referansestasjonen på Tune er inkludert. Regionen er tidligere inndelt i to underregioner ut i fra vanndyp; Underregion Oseberg (Oseberg Feltsenter, C, G, J, Delta, Øst og Sør samt Tune, Brage, Veslefrikk og Huldra). Områdene er relativt grunne (9-17m) og sedimentet består i hovedsak av fin sand. Underregion Troll (Troll A, B og C og Fram Vest og Øst). Dypere områder (29-36m) med leirholdig sediment. Tabell Regionale stasjoner og referansestasjoner, Region III 27. Stasjon Stasjonsnavn i 24 Dyp (m) Retning (º) Avstand (m) Nærliggende felt REG3-2A* RIII2 112 Oseberg C og G REG3-6 RIII6 29 Troll A REG3-7 RIII7 187 Huldra REG3-8-4** RIII8B 333 Troll B og C OSEC-1A* OSC1R Referansestasjon for Oseberg C OSEØ-14A* OSE14R Referansestasjon for Oseberg Øst OSES-14A* OSS14R Referansestasjon for Oseberg Sør OSEG-17A* OSG17R 1 31 Referansestasjon for Oseberg G VFR-12R VFR12R Referansestasjon for Veslefrikk HUL-16A* HUL16R Referansestasjon for Huldra Fram A2-7A* Fram A2-7R Referansestasjon for Fram Tune-Ref. Ikke inkludert Referansestasjon for Tune TROLLC-99RA* TRC99R 3 Referansestasjon for Troll C *: Stasjoner som har en A etter navnet er referansestasjoner der det tidligere ble samlet inn 1 grabbprøver for biologiske analyser. A-endelsen betyr at det kun er tatt grabbprøver og for sammenligning med tidligere resultater benyttes kun de første grabbprøvene fra disse. **: I henhold til navneregler i MOD (MiljøOvervåkingsDatabasen) har stasjonen fått endelsen 4 fordi den i 24 ble flyttet mer enn m fra opprinnelig posisjon. Anmerkninger fra prøvetaking/opparbeidelse av prøver: R3-2A: Mye juvenile kråkeboller R3-6: En del leire m/spikler R3-7: Mye juvenile kråkeboller og slangestjerner OSE-14A: Mye juvenile kråkeboller og slangestjerner Revisjon No: 1 Dato : Side 34 av 313

43 Rapport nr for Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analyse av kornstørrelse er gitt i Tabell En sammenligning med tidligere resultater ( ) er gitt i Figur Detaljerte resultater av kornstørrelsesfordeling er gitt i Appendiks C. Tabell Regionale stasjoner 27, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt og leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) REG3-2A 112,89 Fin sand 3,9 96,1, 2,6 REG ,48 Silt og leire (pelitt) 98,2 1,8,,96 REG ,11 Fin sand 4,9 91,7 3,4 2,82 REG ,36 Silt og leire (pelitt) 98,4 1,6,,97 OSEC-1A ,69 Medium sand 2,2 97,3, 2,37 OSES-14A ,37 Medium sand,6 99,2,2 1,66 OSEØ-14A ,84 Fin sand 1,3 98,,2 2,76 OSEG-17A 31 1,86 Fin sand 1, 98,, 2,68 VF-12R ,23 Fin sand,7 94,2,1 3,22 HUL-16A ,66 Medium sand 2,8 9,7 1,4 1,87 FramvA2-7A ,71 Silt og leire (pelitt) 99,7,3,,99 TUNE-Ref ,4 Medium sand 3,6 96,4, 2,38 TROLLC-99RA 3 1,63 Silt og leire (pelitt) 99,6,4,,99 Gj. snitt 3,48 32, 67,1, 3,6 SD 4,24 46,2 4,9 1, 1,73 Min.,37,6,3, 1,66 Max. 1,63 99,7 99,2 3,4,99 Klassifiseringen av sedimentene på de regionale stasjonene kan inndeles etter stasjonsdyp. I underregion Troll hvor dybden er ~3 m eller mer består sedimentet nesten utelukkende av silt og leire, i gjennomsnitt 99, ±,7 %. Sedimentene har tilsvarende sammensetning som tidligere års undersøkelser. På de grunnere stasjonene (underregion Oseberg) består sedimentene nesten utelukkende av sand, i gjennomsnitt 96 ± 2 %. Sedimentene på OSEC-1A, VF-12R og HUL- 16A har stort sett tilsvarende sammensetning som tidligere års undersøkelser, men på OSES-14A, OSEØ-14A og OSEG-17A er det registrert noe nedgang i andel silt og leire siden 24. Revisjon No: 1 Dato : Side 3 av 313

44 Rapport nr for Silt og leire Sand Grus 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % 4 % 3 % 2 % 1 % % REG3-2A REG3-6 REG3-7 REG3-8-4 OSEC-1A OSES-14A OSEØ-14A OSEG-17A VF-12R HUL-16A FramvA2-7A TUNE-Ref TROLLC- 99RA TOM (%) % andel silt og leire REG3-2A REG3-7 OSEC-1A OSES-14A OSEØ-14A OSEG-17A VF-12R HUL-16A TUNE-Ref REG3-2A REG3-7 OSEC-1A OSES-14A OSEØ-14A OSEG-17A VF-12R HUL-16A TUNE-Ref TOM (%) % andel silt og leire REG3-6 REG FramvA2-7A TROLLC- 99RA REG3-6 REG FramvA2-7A TROLLC- 99RA Figur Regionale- og referansestasjoner 27, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelser ( ). Fordelingen av silt og leire, sand og grus for 27 er vist øverst. For TOM og andel silt og leire er stasjonene inndelt etter dyp (dypeste stasjoner nederst). Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell 4.1-2, mens en sammenligning av tidligere undersøkelser ( ) er gitt i Figur Resultatene fra 24 og 27 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. Fra og med 23 er analysene gjort på sedimentlaget - cm, mot -1 cm tidligere. I Trollregionen (dype stasjoner) er innholdet av totalt organisk materiale 9,6 ±,9 %, noe som er noe lavere enn tidligere års undersøkelser. På de grunnere stasjonene i Revisjon No: 1 Dato : Side 36 av 313

45 Rapport nr for Osebergregionen er innholdet av totalt organisk materiale,8 ±,3 %. På stasjon OSEØ-14A, OSEG-17A og HUL-16A har innhold av totalt organisk materiale sunket sammenlignet med tidligere års undersøkelser Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell I Figur er årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater ( ). Figur viser også fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for regionale stasjoner er vist i Figur Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell Regionale stasjoner 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD Dekaliner ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD REG3-2A 7 1,26,4,1 - <,1 - REG ,423,8,43, <,1 - REG ,17,3,3 - <,1 - REG ,712,21,67,22 <,1 - OSEC-1A ,2,6,2,1 <,1 - OSES-14A <,,3,1,1 <,1 - OSEØ-14A ,11,1,2,1 <,1 - OSEG-17A ,16,1,1 - <,1 - VF-12R ,24,4,3 - <,1 - HUL-16A ,8,7,1,1 <,1 - FramvA2-7A ,11,96,48,1 <,1 - TUNE-Ref ,7, <,1 - <,1 - TROLLC-99RA 16 4,39,94,33,7 <,1 - Gj. snitt 1,178,17 <,1 SD 7,22,24 <,1 Min. 2 <, <,1 <,1 Max. 22,712,67 <,1 LSC dypt 3,778,8 - LSC grunt 1,34,2 - Revisjon No: 1 Dato : Side 37 av 313

46 Rapport nr for LSC LSC 12 1 THC (mg/kg) THC (mg/kg) REG3-6 REG FramvA2-7A TROLLC- 99RA REG3-2A REG3-7 OSEC-1A OSES-14A OSEØ-14A OSEG-17A VF-12R HUL-16A TUNE-Ref Figur Regionale stasjoner 27, Øverst: THC-innhold (mg/kg) for regionale stasjoner i 27 sammenlignet med tidligere undersøkelser ( ), Trollregionen til venstre, Oseberg til venstre. Nederst: fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonen. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. I Trollregionen er gjennomsnittlig THC-innhold 19 ± 3 mg/kg, i Osebergregionen 6 ± 3 mg/kg. Det er ingen store variasjoner sammenlignet med tidligere år, men det kan se ut til at THCinnholdet på stasjon OSES-14A og OSEØ-14A har økt. VF-12R har THC-innhold tilsvarende LSC-verdien For de øvrige stasjonene er verdiene under LSC-verdien. Representative gasskromatogram for de regionale stasjonene er gitt i Figur Boreslamsolje er ikke på vist på de regionale stasjonene. Innholdet av PAH og NPD er lavt og på samme nivå som tidligere års undersøkelser. Dekaliner er ikke påvist på de regionale stasjonene i årets undersøkelse. Revisjon No: 1 Dato : Side 38 av 313

47 Rapport nr for 2 4 HDF2 RIII2, #2, -1cm, 7 mg/kg RIII8B, #3, -1cm, 23 mg/kg 1 RIII7, #3, -1cm, 7 mg/kg OSC1R, #3, -1cm, 8 mg/kg OSS14R, #3, -1cm, 3 mg/kg OSE14R, #3, -1cm, 7 mg/kg OSG17R, #3,.1 cm, 4 mg/kg HUL16R, #2, -1 cm, 3 mg/kg 1 Fram A2-7-R, #2, 17 mg/kg TUNE REF, #2, -1cm, 2mg/kg 1 TRC99R, #3, -1cm, 14 mg/kg Figur Representative gasskromatogram for regionale stasjoner 27. Kromatogram av boreslamsoljen HDF 2 er også vist. Metaller Metallresultatene er gitt i Tabell I Figur og Figur 4.1- er årets metallresultater sammenlignet med tidligere resultater ( ). Revisjon No: 1 Dato : Side 39 av 313

48 Rapport nr for Tabell Regionale stasjoner 27, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD REG3-2A 2 4,2-6,2,1,6,2 <,1-2,7,3 6 1 REG ,11,1 37,9,8 14,3,1,4-4,, 82 2 REG ,2 -,1,2 <, - <,1-4,3,3 7 - REG ,12,1 39,4,6 14,7,,4-43,6, OSEC-1A 33/ ,1 -,8,2 <, - <,1-3,,2 - OSES-14A 31/126 1,1-3,,1 <, - <,1-1,7,3 4 - OSEØ-14A 31/ ,2-4,9,3 <, - <,1-4,3,4 6 - OSEG-17A 31/ 18 8,2-6,,3 <, - <,1-3,1,6 - VF-12R 33/ 149 9,3 -,9,4,,2 <,1-3,9,2 9 - HUL-16A 33/1 3 4,3-4,9,1 <, - <,1-3,,8 6 - FramvA2-7A 31/ 31 26,12,1 4,8 1, 1,4 1,, - 4,7 3, 89 4 TUNE-Ref 31/1 12 3,3-18,2 2,2 <, - <,1-11,3, TROLLC-99RA 36 24,13-41,,3 16, 1,4, - 46,3 2,1 9 1 Gj. snitt 1, 17 1,3,4 16,4 31 SD 162, 16 7,6, 19,3 39 Min. 12,1 3,,4 1,7 4 Max. 431, ,, 46,3 9 LSC dyp t 446,13 4,3 2,3,7 2,3 11 LSC grunt 164,28 6,6 2,7,1,1 6,9 I årets undersøkelse er Cu- og Hg-nivåene i underregion Oseberg på nivå med deteksjonsgrensen, og disse er derfor ikke vist i Figur I Trollregionen er Ba-innholdet 37 ± 4 mg/kg, mens det i Osebergregionen varierer fra 12 mg/kg til 149 mg/kg. Det er ingen store variasjoner i Ba-innholdet sammenlignet med tidligere år. For de fleste stasjonene er nivåene av Cd, Cr, Cu, Hg, Pb og Zn lavt og på nivå med tidligere undersøkelser. Zn-verdien på VF-12R overstiger LSC-verdien, og er også klart høyere enn tidligere år. TUNE-ref har høye verdier for Cr, Pb og Zn, og verdiene tilsvarer 1,-3 ganger LSCverdien (nærmere omtalt i kap. 4.9). TUNE-ref inngår ikke i beregningen av LSC-verdien for grunne stasjoner. Dette er nærmere omtalt i kap Revisjon No: 1 Dato : Side 4 av 313

49 Rapport nr for LSC LSC.18 Ba (mg/kg) Cd (mg/kg) REG3-6 REG FramvA2-7A TROLLC- 99RA REG3-6 REG FramvA2-7A TROLLC- 99RA LSC LSC Cr (mg/kg) Cu (mg/kg) REG3-6 REG FramvA2-7A TROLLC- 99RA REG3-6 REG FramvA2-7A TROLLC- 99RA LSC LSC.6 6. Hg (mg/kg) Pb (mg/kg) REG3-6 REG FramvA2-7A TROLLC- 99RA REG3-6 REG FramvA2-7A TROLLC- 99RA LSC 12 1 Zn (mg/kg) REG3-6 REG FramvA2-7A TROLLC- 99RA Figur Metallinnhold (mg/kg) for underregion Troll sammenlignet med tidligere undersøkelser ( ). Revisjon No: 1 Dato : Side 41 av 313

50 Rapport nr for Ba (mg/kg) LSC REG3-2A REG3-7 OSEC-1A OSES-14A OSEØ-14A OSEG-17A VF-12R HUL-16A TUNE-Ref Cd (mg/kg) LSC REG3-2A REG3-7 OSEC-1A OSES-14A OSEØ-14A OSEG-17A VF-12R HUL-16A TUNE-Ref LSC LSC 12 1 Cr (mg/kg) 1 1 Pb (mg/kg) REG3-2A REG3-7 OSEC-1A OSES-14A OSEØ-14A OSEG-17A VF-12R HUL-16A TUNE-Ref REG3-2A REG3-7 OSEC-1A OSES-14A OSEØ-14A OSEG-17A VF-12R HUL-16A TUNE-Ref LSC 12 1 Zn (mg/kg) REG3-2A REG3-7 OSEC-1A OSES-14A OSEØ-14A OSEG-17A VF-12R HUL-16A TUNE-Ref Figur Metallinnhold (mg/kg) for underregion Oseberg sammenlignet med tidligere undersøkelser ( ). Nederst til høyre: Fordeling av Ba i Region III relatert til stasjonsplassering. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med Ba > LSC er markert med fylte sirkler. Revisjon No: 1 Dato : Side 42 av 313

51 Rapport nr for Grenseverdier for signifikant kontaminering For THC, PAH, NPD, Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb og Zn er det beregnet en grense for kontaminering (Limit of Significant Contamination, LSC). For å undersøke om noen av de regionale stasjonene har bakgrunnsnivåer som skiller seg ut fra de øvrige, er det foretatt en multivariat analyse (PCA, Principal Component Analysis) av de kjemiske dataene. Analysen er utført ved bruk av Simca P+, ver 11.., Umetrics AB, Umeå, Sverige. Hensikten er å finne ut om Region III bør deles inn i underregioner når LSC skal bestemmes. Analysen er basert på middelverdien for hver enkelt parameter for 27, og for 27 sammen med tilgjengelige data fra perioden , se Tabell 4.1- og Tabell For å vektlegge hver parameter likt, er middelverdien og standardavvik beregnet for hver parameter, og konsentrasjonene er dividert med standardavviket (autoskalering). Data er også sentrert før analyse (middelverdien trukket fra for hver parameter). Antallet signifikante prinsipalkomponenter er bedømt ved bruk av kryssvalidering og scree-test (Jackson, 1991). Revisjon No: 1 Dato : Side 43 av 313

52 Rapport nr for Tabell 4.1-.Grunnlag for prinsipalkomponentanalyse, regionale stasjoner, kjemiske parametere, Region III 27. THC THC/ NPD NPD/ PAH PAH/ Ba Ba/ Cr Cr/ Cu Cu/ Pb Pb/ Zn Zn/ Hg Hg/ Cd Cd/ REG3-2A REG3-6 REG3-7 SD SD SD SD SD SD SD SD SD SD 7,18 1,4,1,6,26,11 24,67,1 6,23,38,61,9 2,66,14 6,2,16,1,6,19,39 19,8 2,89,426 1,83,423 1,72 347,33 2,1 37,86 2,32 14,31 2,2 4,49 2,1 82,18 2,12,4 2,38,11 2,3 7,43 1,8,26,11,17,7 149,4,92,14,31,,7 4,28,22 6,,17,1,6,24,1 REG ,31 3,24,669 2,87,712 2,89 43,61 2,66 39,4 2,41 14,67 2,7 43,7 2,26 8,96 2,22,4 2,71,119 2,48 VF-12R 1,49 1,3,2,11,24,1 148,97,92,87,36,48,7 3,93,2 8,2,22,1,6,28,8 HUL-16A 3,,44,9,4,8,3 3,37,19 4,86,3,,7 3,4,18,64,1,1,6,27,6 OSES-14A 3,16,46,12,,,2 1,44,1 3,3,19,,7 1,71,9 3,73,1,1,6,1,21 OSEC-1A 7,81 1,14,23,1,2,8 24,7,1,76,3,,7 3,1,16,16,13,1,6,14,3 OSEØ-14A 8,19 1,19,16,7,11,4 41,17,2 4,88,3,,7 4,34,22,1,14,1,6,17,3 OSEG-17A 4,33,63,9,4,16,6 18,8,11,98,37,,7 3,7,16,19,13,1,6,17,3 TROLLC-99RA 16,13 2,3,328 1,41,39 1,46 39,73 2,22 41, 2,1 16,48 2,33 46,32 2,4 89,87 2,32,46 2,79,128 2,66 FramvA2-7A 18,7 2,7,484 2,8,11 2,8 3,92 2,17 4,79 2, 1,44 2,18 4,69 2,37 89,29 2,31,47 2,82,12 2,49 TUNE-Ref 2,4,3,4,2,7,3 12,48,8 18,18 1,11,,7 11,28,8 1,9,27,1,6,26, mean 1,7,17,16 1,3 16,8,4 16,4 31,11,21,1 SD 6,88,233, ,77 16,33 7,9 19,31 38,74,17,48 Revisjon No: 1 Dato : Side 44 av 313

53 Rapport nr for Tabell Grunnlag for prinsipalkomponentanalyse, regionale stasjoner, kjemiske parametere Region III 27 sammen med tilgjengelige data fra perioden THC THC/ NPD NPD/ PAH PAH/ Ba Ba/ Cr Cr/ Cu Cu/ Pb Pb/ Zn Zn/ Hg Hg/ Cd Cd/ REG3-2A REG3-6 REG3-7 SD SD SD SD SD SD SD SD SD SD 7,3 1,19,11,,31,13 26,83,17,8,34,86,11 2,66,14 4,72,13,1,72,12,26 16,69 2,71,267 1,27,42 1,68 36,16 1,96 37,19 2,27 14,24 1,88 3,99 1,88 67,1 1,9,3 2,4,11 2,16 6,6 1,8,19,9,18,7 149,33,9 4,71,29,77,1 4,29,22,12,14,1,72,2,42 REG ,9 2,9,43 2,16,66 2,3 418,81 2,67 39,46 2,41 1,9 2,1 4,67 2,13 77,66 2,2,41 2,96,19 2,34 VF-12R 7,74 1,26,19,9,27,11 233,8 1,49,2,32 1,33,18 4,4,21 7,39,21,1,72,2,43 HUL-16A 3,94,64,1,,9,4 49,72,32,31,32,71,9 3,41,18 4,8,14,1,72,24,2 OSES-14A 1,61,26,1,,,2 1,,1 2,77,17,,7 2,6,11 2,29,6,1,72,1,21 OSEC-1A 3,83,62,11,,18,8 36,3,23,22,32,,7 3,26,17 3,83,11,1,72,1,21 OSEØ-14A 6,29 1,2,14,7,17,7 61,27,39 4,97,3,88,12 4,9,26 4,3,12,1,72,19,4 OSEG-17A 4,3,74,1,,22,9 17,4,11,61,34,62,8 2,87,1 4,81,14,1,72,12,2 TROLLC-99RA 14,43 2,3,312 1,49,12 2,14 3,82 2,27 39,36 2,4 17,6 2,26 47,6 2,49 8,92 2,29,4 3,27,119 2,6 FramvA2-7A 2,46 3,33,629 3,,14 2,14 369,9 2,36 42,2 2,8 18,29 2,42 49,1 2,6 87,3 2,47,31 2,23,122 2,62 TUNE-Ref 2,4,39,1,,7,3 12,48,8 18,18 1,11,,7 11,28,9 1,9,3,1,72,26,6 mean 8,6,137,168 17,8 16,6, 16,32 27,76,19,47 SD 6,1,21,24 16,6 16,38 7,6 19,12 3,3,14,47 Revisjon No: 1 Dato : Side 4 av 313

54 Rapport nr for Resultatet av prinsipalkompoentanalysen er visualisert i Figur Tre komponenter er signifikante ifølge kryssvalidering og scree-test, og disse forklarer 99,3 % av variansen i data fra 27. PCA på middelverdien av samtlige data for denne regionen bekrefter bildet av at det er to grupper over tid. Kryssvalidering og scree-test viser 3 signifikante komponenter, som forklarer 98,8 % av variansen i dataene. THC t[2] 1 VFR12R RIII7 OSC1R OSE14R RIII2 OSS14R OS-G17R HUL16R RIII8B RIII6 Fram A2-7R p[2].4.2. NPD PAH Ba -1 TUNE REF TRC99R t[1] -.2 Cu Cd Hg Zn Pb Cr p[1] t[2] VFR12R Fram A2-7R RIII7 RIII2 OSE14R RIII8B OSC1R OS-G17R HUL16R RIII6 OSS14R TUNE REF TRC99R t[1] p[2] THC Ba.4 NPD.2. PAH Cu Cd Zn -.2 Pb Cr -.4 Hg p[1].1 Cu t[2] TUNE REF OSS14R OS-G17R HUL16R OSE14R RIII2 OSC1R RIII7 VFR12R p[2] Cr Pb Zn Cd Hg Ba PAH THC NPD t[1] p[1] Figur Regionale stasjoner 27, PCA Scores og PCA Loadings for de regionale stasjonene. Øverst: Resultater for årets middelverdi. Midten: Resultater for 27 sammen med tilgjengelige data fra perioden (middelverdi). Nederst: PCA Scores og PCA Loadings for grunne stasjoner i 27. Revisjon No: 1 Dato : Side 46 av 313

55 Rapport nr for De dype stasjonene REG3-8-4, REG3-6, TROLLC-99RA og FramvA2-7A skiller seg ut fra de grunnere stasjonene. Det er hovedsakelig forskjell i innhold av THC og metaller som forårsaker denne oppdelingen. Blant de grunne stasjonene har TUNE-Ref sammenlignbare verdier med de øvrige grunne stasjonene for alle parametere bortsett fra for Cr, Pb og Zn. Cr-verdien på TUNE-Ref er 3-6 ganger høyere enn på de andre grunne stasjonene. En enkel Q-test indikerer at Cr-verdien på TUNE er en utligger sammenlignet med øvrige Cr-verdier. Samme stasjon avviker også fra klyngen av de andre grunne stasjonene i PCA-plottet. På bakgrunn av dette er det valgt å dele Region III opp i en grunn og en dyp underregion. I den dype underregionen (heretter kalt Trollregionen) inngår REG3-6, REG3-8-4, FramvA2-7A og TROLLC-99RA. I den grunne underregionen (Osebergregionen) inngår REG3-2A, REG3-7, OSES-1A, OSES-14A, OSEØ-14A, OSEG-17A, VF-12R og HUL-16A. TUNE-Ref inngår ikke i noen av disse underregionene. LSC-verdiene er beregnet ut fra bakgrunnskonsentrasjoner ved å benytte en ensidig t-test med 9 % konfidensintervall (Bjerkeng, 2). Resultatet av LSC-beregningene er vist i Tabell Dekaliner er ikke påvist på de regionale stasjonene, og det er derfor ikke beregnet LSC-verdier for dekaliner. Tabell LSC-verdier for Region III, 27. mg/kg THC PAH NPD Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn Gj.sn. dypt 21,67,7,4 3,27,11 4,9 16,1,3 42,8 72,19 Gj.sn. grunt,76,18,1 67,9,2 4,87 1,1,1 3,4 4,4 SD. dypt 4,39,141,22 1,87,3 2,77 2,3,1,13 1,79 SD grunt 2,48,9,1 6,17,1,98,91,,96 1,38 LSC dypt 3,,778,8 446,1 4,3 2,3,6 2,3 11,4 LSC grunt 1,1,34,2 164,3 6,6 2,7,1,1 6,9 Revisjon No: 1 Dato : Side 47 av 313

56 Rapport nr for 4.1. Biologiske analyser Tabell viser antall individer og arter fordelt på dyregrupper (juvenile ikke medregnet). Det ble registrert totalt 7113 juvenile individer. Gruppen bestod i all hovedsak av kråkeboller (6%) og slangestjerner (27%), og disse er utelatt i videre analyser (og tabeller og figurer). Figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner. Tabell viser diverse indekser for hver av stasjonene. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, regionale stasjoner 27. Dyregrupper N % S % Varia 1 4,6 26,8 Polychaeta 87 71, ,2 Crustacea 62, ,7 Mollusca , 78 17,4 Echinodermata 16 4,3 17 3,8 Totalt , 447 1, Antall individer (N) REG3-2A REG3-6 REG3-7 REG3-8-4 OSEC-1A OSEØ-14A OSES-14A Stasjon OSEG-17A VF-12R HUL-16A FramvA2-7A TUNE-Ref TROLLC-99RA Figur Antall individer (N) og arter (S) per,m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (,1m 2 ), regionale og referansestasjoner 27. Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per,m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 1 individer (Hurlbert ES 1 ) for hver stasjon, regionale- og referansestasjoner 27. Stasjon Dyp (m) S N H' J ES 1 REG3-2A ,63,72 31 REG ,72,82 46 REG ,,78 44 REG ,,81 4 FramvA ,6,84 44 HUL-16A ,74,81 47 OSEC-1A ,71,67 32 OSEG-17A ,7,73 34 OSES-14A ,71,71 33 OSEØ-14A ,37,76 39 TROLLC-99R ,78,83 47 TUNE-Ref ,49,68 32 VF-12R ,7,82 47 Antall arter (S) REG3-2A REG3-6 REG3-7 REG3-8-4 OSEC-1A OSEØ-14A OSES-14A Stasjon OSEG-17A VF-12R HUL-16A FramvA2-7A TUNE-Ref TROLLC-99RA Revisjon No: 1 Dato : Side 48 av 313

57 Rapport nr for Tabell De ti mest vanlige artene på hver stasjon, regionale- og referansestasjoner mest vanlige arter REG3-2A Antall % Kum % REG3-6 Antall % Kum % Ophiocten affinis ,1 16,1 Heteromastus filiformis 82 9,6 9,6 Spiophanes bombyx ,8 3,9 Abra longicallus 63 7,4 16,9 Pectinaria koreni 76 8,6 39, Paramphinome jeffreysii 4 6,3 23,3 Abra prismatica 64 7,2 46,7 Chaetozone setosa complex 3 6,2 29,4 Chaetozone setosa complex 6,2 2,9 Aphelochaeta marioni 47, 34,9 Amphiura filiformis 46,2 8,1 Terebellides stroemii 43, 4, Aricidea wassi 41 4,6 62,8 Lumbrineris scopa complex 31 3,6 43,6 Owenia fusiformis 3 3,4 66,1 Spiophanes kroyeri 2 2,9 46, Spiophanes kroyeri 28 3,2 69,3 Harpinia pectinata 18 2,1 48,6 Mysella bidentata 24 2,7 72, Yoldiella lucida 17 2,,6 Kelliella miliaris 17 2, 2,6 REG3-7 Antall % Kum % REG3-8-4 Antall % Kum % Prionospio cirrifera 124 1,6 1,6 Heteromastus filiformis 141 8,1 18,1 Spiophanes bombyx 87 1,9 26, Paramphinome jeffreysii 4,8 23,9 Aricidea wassi 4, 31, Kelliella miliaris 42,4 29,3 Spiophanes kroyeri 36 4, 36,1 Chaetozone setosa complex 3 4, 33,8 Glycera lapidum 33 4,2 4,2 Abra longicallus 27 3, 37,3 Pectinaria koreni 3 3,8 44, Paradiopatra quadricuspis 22 2,8 4,1 Parvicardium minimum 29 3,6 47,6 Terebellides stroemii 19 2,4 42, Nemertina indet. 28 3, 1,1 Notomastus latericeus 19 2,4 4, Myriochele oculata 2 2, 3,6 Augeneria tentaculata 16 2,1 47, Timoclea ovata 17 2,1,8 Lumbrineris scopa complex 16 2,1 49,1 17 2,1 7,9 Exogone longicirris 16 2,1 1,2 FramvA2-7 Antall % Kum % HUL-16A Antall % Kum % Heteromastus filiformis 67 1,9 1,9 Spiophanes bombyx ,9 13,9 Axinulus eumyarius 47 7,6 18, Pista bansei 9 7,2 21, Terebellides stroemii 32,2 23,7 Aonides paucibranchiata 41, 26, Pseudosphyrapus anomalus 31, 28,7 Abra prismatica 32 3,9 29,9 Kelliella miliaris 27 4,4 33,1 Unciola planipes 3 3,7 33, Paramphinome jeffreysii 26 4,2 37,3 Lanice conchilega 3 3,7 37,2 Amphilepis norvegica 2 4,1 41,3 Notomastus latericeus 26 3,2 4,3 Spiophanes kroyeri 2 3,2 44,6 Ophiocten affinis 24 2,9 43,3 Lumbrineris scopa complex 2 3,2 47,8 Glycera lapidum 22 2,7 4,9 Paradiopatra quadricuspis 2 3,2 1,1 Prionospio cirrifera 21 2,6 48, OSEC-1A Antall % Kum % OSEG-17A Antall % Kum % Myriochele oculata ,3 17,3 Spiophanes bombyx 28 26,1 26,1 Owenia fusiformis 31 17, 34,3 Amphiura filiformis 6 7, 33,6 Spiophanes bombyx 181 1, 44,2 Owenia fusiformis 6,3 39,9 Pectinaria koreni 16,8,1 Abra prismatica 49 6,1 46, Abra prismatica 83 4,6 4,6 Pectinaria koreni 38 4,8,8 Aonides paucibranchiata 73 4, 8,6 Mysella bidentata 36 4,,3 Lanice conchilega 67 3,7 62,3 Chaetozone setosa complex 33 4,1 9,4 Chaetozone setosa complex 62 3,4 6,7 Aricidea wassi 27 3,4 62,8 Aricidea wassi 9 3,2 69, Spiophanes kroyeri 21 2,6 6,4 Prionospio cirrifera 34 1,9 7,8 Scoloplos armiger 14 1,8 67,2 OSES-14A Antall % Kum % OSEØ-14A Antall % Kum % Aonides paucibranchiata 14 18, 18, Spiophanes bombyx , 13, Spiophanes bombyx 13 16,2 34,7 Myriochele oculata 8 7,4 2,9 Spisula elliptica 76 9,1 43,8 Aricidea wassi 72 6,7 27, Owenia fusiformis 47,6 49, Abra prismatica 63,8 33,4 Aricidea cerrutii 43,2 4,6 Spiophanes kroyeri 3 4,9 38,3 Edwardsiidae indet. 37 4,4 9,1 Ditrupa arietina 46 4,3 42, Glycera lapidum 3 4,2 63,3 Pectinaria koreni 46 4,3 46,8 Spio filicornis 27 3,2 66, Glycera lapidum 4 4,2,9 Abra prismatica 24 2,9 69,4 Prionospio cirrifera 43 4, 4,9 Pectinaria koreni 13 1,6 71, Prionospio fallax 43 4, 8,9 Revisjon No: 1 Dato : Side 49 av 313

58 Rapport nr for Tabell forts. TROLLC-99R Antall % Kum % TUNE-Ref Antall % Kum % Paramphinome jeffreysii 6 7, 7, Spiophanes bombyx 38 28,6 28,6 Terebellides stroemii 6,9 13,9 Owenia fusiformis ,2 4,8 Heteromastus filiformis 4 6,7 2,6 Abra prismatica 9 8,4 49,2 Kelliella miliaris 47,9 26, Pectinaria koreni 8,4 4,6 Chaetozone setosa complex 37 4,6 31,1 Chaetozone setosa complex 4 4,2 8,7 Pseudosphyrapus anomalus 34 4,2 3,3 Aonides paucibranchiata 3 3,3 62, Axinulus eumyarius 29 3,6 39, Nemertina indet. 26 2,4 64,4 Paradiopatra quadricuspis 2 3,1 42,1 Paramphinome jeffreysii 24 2,2 66,6 Amphilepis norvegica 22 2,8 44,8 Edwardsiidae indet. 22 2, 68,7 Lumbrineris scopa complex 21 2,6 47,4 Cerianthus lloydi 22 2, 7,7 VF-12R Antall % Kum % Spiophanes bombyx 84 1,9 1,9 Pectinaria koreni 6 7,8 18,7 Spiophanes kroyeri 4,2 23,8 Abra prismatica 37 4,8 28,6 Prionospio fallax 33 4,3 32,9 Ditrupa arietina 3 3,9 36,8 Myriochele oculata 28 3,6 4,4 Prionospio cirrifera 28 3,6 44, Aricidea wassi 23 3, 47, Owenia fusiformis 2 2,6 49,6 De mest dominerende taxa på regionale- og referansestasjonene er børstemarkene Spiophanes bombyx, Owenia fusiformis, Myriochele oculata, Abra prismatica, Pectinaria koreni, Chaetozone setosa artskomplekset 1, Aonides paucibranchiata, Heteromastus filiformis og Prionospio cirrifera. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør til sammen mellom 47,4 % (TROLLC-99R) og 72, % (REG3-2A). Dominerende fauna på regionale- og referansestasjonene er en blanding av filtrerere, detritusspisere og karnivore arter. REG3-2A og REG3-7, som ligger i underregion Oseberg, har høyere andel av rørbyggende filtrerende børstemark enn REG3-6 og REG3-8-4 som ligger i underregion Troll. Forskjeller i faunasammensetning mellom stasjonene reflekterer ulikhetene i sedimentsammensetning som følge av forskjeller i dyp og strømforhold. Underregion Troll er dypere enn ~3 m og har finere sediment enn stasjonene i Osebergregionen som ligger på ~9 18m dyp, og har bedre vannsirkulasjon og grovere sediment. Fordeling av arter i geometriske klasser er vist i Figur I plottene er faunaen på hver stasjon delt inn i geometriske klasser. Uforstyrret fauna karakteriseres av å ha mange arter representert ved relativt få individer, og dermed en jevn kurve med høyt startpunkt på y-aksen. Geometriske klasseplott for forstyrrede stasjoner vil ha flere arter i høye klasser, og klasseinndelingen vil gå relativt høyt sammenlignet med uforstyrrede stasjoner. Ingen arter opptrer i høyere klasse enn 9 (26-11 individer). Kurvene i figuren, med høyt startpunkt på y-aksen og rask tilnærming mot relativt lave klasser på x-aksen gjenspeiler et uforstyrret faunasamfunn på regional- og referansestasjonene. Rørbyggende børstemark som M. oculata og S. bombyx er de artene som ender opp i de høyeste klassene. 1 Slekten Chaetozone er en vanskelig gruppe å artsbestemme med sikkerhet i lupe. Det foreligger en del uenighet omkring systematikken til denne gruppen. For å sikre enhetlige og sammenlignbare artsbestemmelser er de ulike morfotypene av slekten bestemt til Chaetoxone setosa complex (Chaetozone setosa artskomplekset). Gruppen består av arter tidligere regnet som Chaetozone setosa, samt nye men tildels uverifiserte arter/kompleksgrupper. Gruppen Chaetozone setosa complex betår av artene/gruppene, Chaetozone jubata, Chaetozone gibber, Chaetozone Cristei, og Chaetozone setosa. Revisjon No: 1 Dato : Side av 313

59 Rapport nr for 4 REG3-2A REG3-6 REG3-7 REG OSEC-1A OSEØ-14A OSES-14A OSEG-17A % AV ARTER 3 2 % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE VF-12R HUL-16A TUNE-Ref GEOMETRISK KLASSE FramvA2-7A TROLLC-99RA % AV ARTER 3 2 % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE GEOMETRISK KLASSE Figur Fordeling av arter i geometriske klasser 2, regionale- og referansestasjoner 27. Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS-plott er vist i Figur Analysene viser at stasjonene deler seg i to distinkte hovedgrupper ved omtrent 2 % likhet. Arter som bidrar til de største forskjellene er beskrevet i Tabell Likhet % REG3-6 REG3-8-4 FramvA2-7A TROLLC-99RA OSES-14A HUL-16A VF-12R REG3-7 OSEØ-14A OSEC-1A TUNE-Ref REG3-2A a b c OSEG-17A Dypt Grunt Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, regionale og referansestasjoner 27.Forts. 2 Den geometriske klasseinndelingen deler artene inn i grupper etter abundans. Resultatet er vist i grafen hvor andel av arter i de gitte klassene er plottet. Grafene viser andel arter representert av bare 1 individ (klasse 1), 2-3 individer (klasse 2), 4-7 individer (klasse 3), 8-1 individer (klasse 4) osv. Fullstendig klasseinndelling er vist i Appendiks D. Revisjon No: 1 Dato : Side 1 av 313

60 Rapport nr for Stress: TROLLC-99RA REG3-8-4 a HUL-16A OSES-14A Stress:,6 REG3-6 FramvA2-7A b REG3-7 OSEC-1A c OSEØ-14A TUNE-Ref REG3-2A VF-12R OSEG-17A Figur forts. Dype stasjoner Grunne stasjoner Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, regionale- og referansestasjoner 27. Gruppe Karakteristikk Underregion Troll (dype stasjoner) Underregion Oseberg (grunne stasjoner) Høye antall av børstemarkene H. filiformis, P. jeffreysii, T. stroemii samt muslingen K. miliaris. Disse artene er sjeldne eller fraværende på grunne stasjoner. Til forskjell fra dype stasjoner dominerer børstemarkene S. bombyx, O. fusiformis, P. koreni, M. oculata, A. paucibranchiata, A. wassi og muslingen A. prismatica. Disse artene er fraværende eller opptrer kun sporadisk på de dype stasjonene. Videre er grunne stasjoner delt inn følgende: a: Overvekt av A. paucibranchiata b: Mye P. cirrifera i forhold til a og c c: Høyere andel av S. bombyx og O. fusiformis i forhold til a og b. Stasjoner som ligger i underregion Oseberg har høyere andel av rørbyggende filtrerende børstemark i forhold til underregion Troll. Som observert i de univariate analysene reflekterer forskjeller i faunasammensetning ulikhetene i sedimentsammensetning som følge av forskjeller i dyp og strømforhold mellom de to underregionene. Dette bekreftes videre av Bioenv-analysene som viste en korrelasjon på,93 mellom fauna og en kombinasjon av faktorene dyp og kornstørrelse. Det ble utført RDA-analyse som kobler fauna (responsvariable) og de målte miljøvariablene (forklaringsvariablene) sammen i Programvaren Brodgar. Plottet er vist i Figur Analysen viser tydelig at stasjonene grupperer seg etter dyp og kornstørrelse (dype stasjoner til høyre i plottene). Faunasammenstningen på de ulike stasjonene henger sammen med forskjellene i sedimenttype på grunne og dype stasjoner. Grunne stasjoner har sediment hovedsakelig bestående av sand, og domineres eksempelvis av børstemarkene O. fusiformis, S. bombyx, og muslingen A. Prismatica. Disse er sjeldne eller fraværende på dype stasjoner. Dype stasjoner med høy andel pelitt domineres av børstemarkene H. filiformis, P. jeffreysii og T. stroemii samt muslingene K. milliaris og M. ferruginosa. Revisjon No: 1 Dato : Side 2 av 313

61 Rapport nr for 1 1 REG37 Grus axis 2 Sand VF12R Grus OSEØ14A HUL16A OSEC1A OSEG17A REG32A Dyp FramvA27A TROLLC99R Cr Hg Pelitt REG384 Cd TOM REG36 axis 2 Sand Prionospio cirrif era My riochele_oculata Aricidea_wassiDitrupa_arietina Amy thasides_macroglossus Pectinaria_koreni Amphilepis_norv egica Kelliella_miliaris Mendicula_f erruginosa Abra_prismatica Terebellides_stroemii Spiophanes_bomby x Aonides_paucibranchiata Heteromastus_f ilif ormis Paramphinome_jef f rey sii Owenia_f usif ormis Cerianthus_lloy di Chaetozone_setosa_complex Dyp Cd TOM THC Ba Cr Hg Pelitt OSES14A THC Ba TUNERef axis axis 1 Figur RDA-plott, regionale og referansestasjoner Region III 27. Figuren viser samme plott for stasjoner (venstre) og arter (høyre). Uthevede miljøvariable er aktive i analysen, mens andre miljøvariable (grå skrift) er tatt med for å illustrere sammenhenger. Sammenligning med tidligere undersøkelser Forskjeller mellom ulike år for antall individer og arter og diversitetsindekser er vist i Figur Antall individer og arter varierer generelt mye over tid. Spesielt er antall arter og individer betydelig høyere i 27 enn i 24. I forhold til 21 er imidlertid forskjellene mindre. H og ES 1 følger hverandre og viser generelt ingen store endringer mellom de ulike år. Over tid er det OSEC-1A og VF-12R som skiller seg mest ut med økende antall arter og diversitets-indekser. 2 Antall individer REG3-2A REG3-6 REG3-7 REG3-8-4 OSEC-1A OSEØ-14A OSES-14A OSEG-17A VF-12R HUL-16A FramvA2-7A TUNE-Ref TROLLC-99RA Figur Antall individer og arter (per,m 2 ) og diversitetsindeksene H og ES 1 på regionale- og referansestasjoner fra Forts. Revisjon No: 1 Dato : Side 3 av 313

62 Rapport nr for Før Antall arter REG3-2A REG3-6 REG3-7 REG3-8-4 OSEC-1A OSEØ-14A OSES-14A OSEG-17A VF-12R HUL-16A FramvA2-7A TUNE-Ref TROLLC-99RA 7 6 H' REG3-2A REG3-6 REG3-7 REG3-8-4 OSEC-1A OSEØ-14A OSES-14A OSEG-17A VF-12R HUL-16A FramvA2-7A TUNE-Ref TROLLC-99RA 6 ES REG3-2A REG3-6 REG3-7 REG3-8-4 OSEC-1A OSEØ-14A OSES-14A OSEG-17A VF-12R HUL-16A FramvA2-7A TUNE-Ref TROLLC-99RA Før Figur forts. Multivariate analyser Klassifikasjon er gjennomført på familienivå. Hovedsakelig er data hentet fra perioden , men for enkelte referansestasjoner er eldre data inkludert i analysen. For å dempe bidraget fra rørbyggende børstemark, som ofte dominerer faunaen og viser store endringer mellom ulike år, er dataene dobbelt rot-transformert. Dendrogram er vist i Figur Analysene viser at det kun har skjedd mindre endringer i faunaen på de ulike stasjonene mellom ulike år. Generelt er variasjonene mellom de dype stasjoner mindre enn for de grunne. Blant de grunne stasjonene er det også beskjedne variajoner over tid. Flere av stasjonene (OSES-14A, OSEC-1A, HUL-16A og REG3-2A) danner separate grupper, noe som viser at variasjonene mellom år på disse stasjonene er mindre enn mellom de ulike stasjonene. Resultatene viser en noe høyere grad av heterogenitet blant de grunne stasjonene enn blant de dype. Revisjon No: 1 Dato : Side 4 av 313

63 Rapport nr for 4 Likhet % FramvA2-7A-22 REG TROLLC-99RA-24 REG REG REG REG REG FramvA2-7A-27 FramvA2-7A-24 TROLLC-99RA-27 OSES-14A-27 TUNE-Ref-27 OSES-14A-21 OSES-14A-24 OSES-14A-1997 OSES-14A-1998 OSEC-1A-1998 OSEC-1A-24 OSEC-1A-21 OSEC-1A-27 HUL-16A-1999 HUL-16A-24 HUL-16A-21 HUL-16A-27 REG OSEØ-14A-21 OSEØ-14A-24 REG OSEØ-14A-1997 REG REG OSEØ-14A-27 VF-12R-27 VF-12R-24 VF-12R-1993 VF-12R-1998 VF-12R-21 OSEG-17A-27 REG3-2A-27 REG3-2A-1998 REG3-2A-24 OSEG-17A-24 REG3-2A-21 Figur Dendrogram på familienivå, regionale- og referansestasjoner Artslistene er dobbelt rot-transformert. Mørk blå indikerer dype stasjoner. RDA analyse som kobler faunasammensetningen sammen med miljøvariablene TOM, korn, metaller THC og Ba ble utført på data for ulike år. Dype og grunne stasjoner ble analysert hver for seg for bedre å kunne se eventuelle trender. RDA-plottene (Figur ) viser hvilke miljøvariable som korrelerer best med fauna på de ulike stasjoner i ulike år. Plottene viser ikke noe klart mønster i forhold til undersøkelsesår på dype stasjoner. På grunne stasjoner er det antydning til sammenklumpning av stasjoner de ulike år. Dette gjelder spesielt for årene 24 og 27. Sammenklumpning etter år gjenspeiler årlige variasjoner på de grunne stasjonene, mens stasjonsvis sammenklumping viser heterogeniteten som foreligger mellom de grunne stasjonene og som skyldes ulik sedimentsammensetning. Generelt sett er det større heterogenitet i verdiene til miljøvariablene på grunne stasjoner. Grunne stasjoner er mer utsatt for naturlige forstyrrelser og har et annet strømregime enn de dype stasjonene. Dette vil påvirke larvenedslåing og sedimentsammensetning mellom de ulike årene. Det er relativt små forskjeller i miljøparametrene til de dype stasjonene, både mellom stasjoner og år, verdiene er lave. Revisjon No: 1 Dato : Side av 313

64 Rapport nr for axis 2 1 DYPE STASJONER FramvA2-7A-2 TROLLC99RA-4 TOM PeliteFramvA2-7A-4 Ba SPHYRAPIDAE TRICHOBRANCHIDAE TROLLC99RA-7 THYASIRIDAE AMPHINOMIDAE EUNICIDAE FramvA2-7A-7 THC POGONOPHORA PARAONIDAE CAPITELLIDAE LUMBRINERIDAE Cd MELITIDAE FAUVELOPSIDAE REG3-8-7 DORVILLEIDAE CAUDOFOVEATA SPIONIDAE REG3-6-7 Pb Cr CARDIIDAE AMPHILEPIDIDAE SCROBICULARIIDAE PHASCOLIONIDAE Sand REG3-6-1 Cu MALDANIDAE REG3-8-4 REG3-6-4 REG axis GRUNNE STASJONER OWENIIDAE THC OSEØ14A-7 TUNERef-7 OSEC1A-7 Cd REG3-7-7 Pb Zn Cr PECTINARIIDAE SCROBICULARIIDAE PARAONIDAE VF12R-98 VF12R-7 REG GLYCERIDAE OSEØ14A-1 REG3-2A-98 Ba AMPHARETIDAE THYASIRIDAE OSEØ14A-97 HUL16A-7 OSEC1A-98 OSEG17A-7 AMPHIURIDAE REG3-7-1 HUL16A-1 PHOXOCEPHALIDAE TOM PeliteREG3-2A-7 VF12R-1 TEREBELLIDAE OSEC1A-1 HUL16A-99 REG3-2A-4 AMPELISCIDAE OSES14A-7 MDF OPHELIIDAE MACTRIDAE REG3-2A-1 EDWARDSIIDAE VF12R-4 Sand OSEC1A4 PONTOPOREIIDAE REG37-4 OSEØ14A4 HUL16A-4 OSEG17A-4 OSES14A-1 OSES14A-97 Cu OSES14A-98 SPIONIDAE OSES14A-4-1 axis axis 1 Figur RDA plott, regionale- og referansestasjoner for dype stasjoner (venstre) og grunne stasjoner (høyre) Konklusjoner Regional- og referansestasjonene betraktes fremdeles som upåvirket av boreaktiviteten og tilhørende utslipp i området. Resultatet av prinsipalkomponentanalysen av årets og tidligere års resultater for de regionale stasjonene viste at Region III burde deles inn i en dyp og en grunn underregion. Sedimentene i den grunne regionen (Osebergregionen) består nesten utelukkende av sand, og gjennomsnittlig innhold av totalt organisk materiale er om lag 1 %. Sedimentene i den dype regionen (Trollregionen) består i all hovedsak av silt og leire. Denne inndelingen støttes av de biologiske analysene. Resultatene fra disse viser en klar sammenheng mellom faunasammensetning og sedimentkarakeristikk som igjen er korrelert med havdypet. Gjennomsnittlig THC-innhold er 6 ± 3 mg/kg og 19 ± 3 mg/kg i henholdsvis Oseberg- og Trollregionen, og Ba-innhold er ± og 37 ± 4 mg/kg. De statistiske grensene for påvisning av signifikant kontaminering (LSC) for THC er beregnet til 1 mg/kg i Osebergregionen og 3 mg/kg i Trollregionen, og for Ba henholdsvis 164 og 446 mg/kg. Bunnfaunaen på de regionaleog referansestasjonene i området betraktes som sunn og uforstyrret. Det er ingen store forskjeller i nivåene av de kjemiske parametrene sammenlignet med tidligere års resultater, og variasjoner i LSC-verdiene er små sammenlignet med undersøkelsen i 24. Antall individer og arter i bunnfaunaen varierer betydelig fra år til år, uten at dette kan settes i sammenheng med boreaktivitetene i regionen. Revisjon No: 1 Dato : Side 6 av 313

65 Rapport nr for 4.2 Oseberg Feltsenter Introduksjon Generell beskrivelse Oseberg Feltsenter ble satt i produksjon Feltet tilhører blokk 3/9 i den sørvestlige delen av Region 3. De nærmeste feltene er Oseberg Sør (ca. 11 km sør), Brage (ca. 13 km øst) og Oseberg G (ca. 9 km nordvest). Utslippshistorikk Det gjennomført mudring ved feltsenteret (B) i 2. Det ble da gjennomført et overvåkingsprogram før, under og etter mudringen (DNV, 2). Resultatene fra disse undersøkelsene viste liten spredning utover nærområdet (m). Utslippsdata og boreaktivitet i perioden er gitt i Tabell Tabell Utslippsdata og boreaktivitet 3 i perioden, Oseberg Feltsenter OSEBERG FELTSENTER (inkl. A, B, C, D og Deepsea Delta) Type utslipp/aktivitet (1. halvår) Antall brønner boret * Utslipp i tonn av: Baritt ,9 Borekaks ,2 Vannbasert borevæske Oljebasert borevæske Pseudooljebasert borev. Olje i produsert vann/oljefor. vann (IR-freon metode) 93, ,1 2,64+6,8* Kompletteringskjemikalier 84,8 Sementeringskjemikalier 1,2 14 3, Akuttutslipp: Olje/Oljebasert slam (m 3 ),191,341 2, 7,3+1* Vannbasert slam (m 3 ) 7,83,682 Syntetisk slam (m 3 ) *: Kun Oseberg C Resultater fra tidligere undersøkelser Tabell oppsummerer konklusjonene fra undersøkelsen i 24 (Akvaplan-niva, 2). Eter ble ikke påvist ved undersøkelsen i 24, og er derfor utelatt i programmet for Tall fra 27 samt kjemikalieutslipp for hele perioden er mottatt fra StatoilHydro. Øvrige data fra årene er hentet fra Environmental Web. Revisjon No: 1 Dato : Side 7 av 313

66 Rapport nr for Tabell Oversikt over Oseberg Feltsenter basert på resultater fra miljøundersøkelsen i 24. Oseberg Feltsenter Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2,2-122 Ut til 7m SØ og til 3m SV av installasjonen er kontaminert med Ba (mg/kg) THC. Kontaminert ut til 1m SØ, til 7m nordvest og til m NØ og SV av installasjonen. Diversitet (H ) 2,6,2 Tydelig forstyrret ut til 3 m (SV), lett forstyrret ut til 7m (SØ) og m (SV) Prøvetaking Sedimentet bestod hovedsakelig av fin sand. To stasjoner ble på grunn av konflikt med undervannsinnretninger flyttet mer enn m i forhold til planlagt posisjon (situasjonskart er vist i Figur 4.2-1): Planlagt Faktisk Endring Stasjonsnavn Retning (º) Avstand (m) Retning (º) Avstand (m) Distanse Retning OSEF m NØ OSEF m NV De to stasjonene har fått endelsen -7 for å markere at posisjonen er endret i 27. Øvrig prøvetaking ble utført i henhold til programmet. Se utbrettskart bakerst i rapporten for stasjonsplassering. Spesielle anmerkninger fra prøvetakingen og opparbeiding av biologiprøver: OSEF-6: Noe olje observert i 2 grabbprøver. OSEF-7: Sorte felt observert i grabbprøvene. OSEF-9-7: Sorte felt observert i grabbprøvene. OSEF-1: Sorte felt observert i grabbprøvene. OSEF17-7: Sorte felt observert i grabbprøvene. OSEF-19: Sorte felt observert i grabbprøvene. Det ble observert store mengder juvenile kråkeboller og slangestjerner på alle stasjoner under opparbeidelse av prøvene på laboratoriet.. Revisjon No: 1 Dato : Side 8 av 313

67 Rapport nr for Figur Situasjonskart Oseberg Feltsenter 27. Ny plassering av OSEF-9 og -17 er vist i rødt Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analyse av kornstørrelse er gitt i Tabell En sammenligning med tidligere resultater ( ) er gitt i Figur Detaljerte resultater av kornstørrelsesfordeling er gitt i Appendiks C. Sedimentene på Oseberg Feltsenter består i all hovedsak av sand, gjennomsnittlig 97 ± 2 %. Generelt er det en del variasjon i andel silt og leire i 27 sammenlignet med tidligere år. For noen stasjoner er det en økning, mens det på andre stasjoner er en reduksjon i andel silt og leire. OSEF-4, -6 og ble klassifisert som fin sand i 24, mens de i 27 blir klassifisert som medium sand. På de øvrige stasjonene er ikke klassifiseringen endret sammenlignet med tidligere. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell 4.2-3, mens en sammenligning av tidligere undersøkelser 4 er gitt i Figur Andel totalt organisk materiale varierer fra,-1, % på hele feltet. Det er kun små variasjoner i nivåene i 27 sammenlignet med tidligere års undersøkelser. 4 Resultatene fra 24 og 27 er ikke direkte sammenlignbare med 1998 og 21. Fra og med 23 er analysene gjort på sedimentlaget - cm, mot -1 cm tidligere. Revisjon No: 1 Dato : Side 9 av 313

68 Rapport nr for Tabell Oseberg Feltsenter 27, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt og leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) OSEF ,2 Medium sand 1, 98,, 2,24 OSEF ,1 Medium sand, 99,9,1 2,18 OSEF ,76 Fin sand 1,7 98,3, 2,4 OSEF ,61 Fin sand 1,7 98,3, 2,3 OSEF ,6 Fin sand 3,6 96,4, 2,61 OSEF ,72 Fin sand 4,3 9,7, 2,63 OSEF ,78 Fin sand, 1,, 2,6 OSEF ,63 Fin sand 2,4 9,1 2, 2,8 OSEF ,61 Fin sand 2, 98,, 2,3 OSEF ,6 Fin sand, 9,, 2,1 OSEF ,67 Medium sand 2,4 97,6, 2,38 OSEF ,79 Fin sand 3,6 96,4, 2,6 OSEF ,96 Fin sand 4,4 9,6, 2,6 REG3-2A 112,89 Fin sand 3,9 96,1, 2,6 Gj. snitt*,68 2, 97,3,2 2,49 SD *,12 1,6 1,7,7,14 Min.*,1, 9,, 2,18 Max.*,96, 1, 2, 2,63 *: ref ikke medregnet 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % 4 % 3 % 2 % 1 % % Silt og leire Sand Grus OSEF-4 OSEF-6 OSEF-7 OSEF-9-7 OSEF-1 OSEF-11 OSEF-12 OSEF-13 OSEF-1 OSEF-16 OSEF-17-7 OSEF-19 OSEF-21 REG3-2A Figur Oseberg Feltsenter 27, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelser. Forts. Revisjon No: 1 Dato : Side 6 av 313

69 Rapport nr for TOM (%) OSEF-4 OSEF-6 OSEF-7 OSEF-9-7 OSEF-1 OSEF-11 OSEF-12 OSEF-13 OSEF-1 OSEF-16 OSEF-17-7 OSEF-19 OSEF-21 REG3-2A % andel silt og leire OSEF-4 OSEF-6 OSEF-7 OSEF-9-7 OSEF-1 OSEF-11 OSEF-12 OSEF-13 OSEF-1 OSEF-16 OSEF-17-7 OSEF-19 OSEF-21 REG3-2A Figur forts Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell Tabell Oseberg Feltsenter 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD Dekaliner ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSEF OSEF OSEF OSEF ,13,4,2,1,4,4 OSEF-9-7, -1 cm ,16,3,9 OSEF-9-7, 1-3 cm ,11,2,4 OSEF-9-7, 3-6 cm ,19,2 1,3 OSEF OSEF OSEF OSEF OSEF OSEF OSEF OSEF OSEF REG3-2A 7 1,26,4,1 - <,1 - Gj. snitt* 6,13,2,4 SD * Min.* 2,13,2,4 Max.* 28,13,2,4 LSC 1,34,2 *: ref ikke medregnet Revisjon No: 1 Dato : Side 61 av 313

70 Rapport nr for I Figur er resultatene sammenlignet med tidligere års resultater. Figur viser også fordeling av THC i sjiktene på OSEF-9-7 og fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Figur viser variasjon i THC-konsentrasjonen for utvalgte stasjoner i perioden Utvalgte gasskromatogram for Oseberg Feltsenter er vist i Figur Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C LSC 6 12 mg/kg 48 mg/kg 23 mg/kg 9 mg/kg THC (mg/kg) OSEF-4 OSEF-6 OSEF-7 OSEF-9-7 OSEF-1 OSEF-11 OSEF-12 OSEF-13 OSEF-1 OSEF-16 OSEF-17-7 OSEF-19 OSEF-21 REG3-2A -1 cm 1-3 cm 3-6 cm OSEF THC (mg/kg) THC Figur Oseberg Feltsenter 27. Øverst: gjennomsnittlig THC-innhold (mg/kg) i toppsedimentet (- 1 cm) i 27 sammenlignet med tidligere undersøkelser. Nederst til venstre: Fordeling av THC i sjiktene på OSEF-9-7. Nederst til høyre: fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjonene langst fra feltsenter er ikke inkludert. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Revisjon No: 1 Dato : Side 62 av 313

71 Rapport nr for Figur Oseberg Feltsenter, 27. Variasjon i THC-konsentrasjonen for utvalgte stasjoner fra undersøkelse til undersøkelse i perioden Til venstre: THC-konsentrasjon (mg/kg) Til høyre: forskjell i THC-konsentrasjon i to påfølgende undersøkelser ( , mg/kg) Revisjon No: 1 Dato : Side 63 av 313

72 Rapport nr for HDF 2 1 OSF6, #2, -1cm 4 mg/kg OSF7, #3, -1cm 28 mg/kg 3 2 OSF9, #1, -1cm 21 mg/kg OSF9, #1, 1-3cm 14 mg/kg 2 1 OSF9, #1, 3-6cm 22 mg/kg OSF1, #3, -1cm 6 mg/kg 1 OSF19, #1, -1cm 6 mg/kg OSF16, #3, -1cm 2 mg/kg Figur Oseberg Feltsenter 27, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 2 er også vist. Det er funnet forhøyede THC-verdier på stasjonene OSEF-7 og -9-7, henholdsvis 3 og 474m fra feltsenteret. Figur viser at konsentrasjonen av THC på OSEF-7 har avtatt siden 21. Figuren viser også at THC-konsentrasjonen på OSEF-9-7 har vært tilnærmet uforandret siden For Oseberg feltsenter er det tydelig at etter forholdsvis høye verdier i 1992, har nivåene gått tilbake og varierer nå på betydelig lavere nivåer. Det kan ikke entydig hevdes at nivåene er lavere eller høyere enn før 1992, siden det bare finnes ett datapunkt for 1991, men nivåene begynner å nærme seg kvantifiseringsgrensen, og verdiene er stabile. Kromatogrammene viser tydelige oljebulker i alle prøvene på OSEF-9-7 og -7. På OSEF-7 viser også kromatogrammet noen ukjente organiske enkeltkomponenter på toppen av oljebulken. I alle parallellene på OSEF-1 kan det sees antydning til oljebulk. I alle prøvene på OSEF-19 viser kromatogrammet også en tydelig oljebulk, selv om nivåene her er under LSC-verdien. Nivåene av NPD og PAH er på nivå med, eller lavere enn, LSC. Revisjon No: 1 Dato : Side 64 av 313

73 Rapport nr for Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell I Figur er årets metallresultater sammenlignet med tidligere års undersøkelser. Figur viser fordeling av Ba i sjiktene på stasjon OSEF-9-7, og fordelingen relatert til stasjonsplassering. Figur viser variasjon i Ba-konsentrasjonen for utvalgte stasjoner i perioden Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell Oseberg Feltsenter 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av metaller (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSEF-6 31/ ,1 -,4,1 1,,2 <,1-3,8,2 8 1 OSEF-7 26/ ,1-6,2,2 2,,3 <,1 -,,3 1 1 OSEF / ,1 -,3,2 2,7,6 <,1 -,1 1, OSEF-9-7, -1 cm 119/474 92,1, 3,3 <,1 6,6 14 OSEF-9-7, 1-3 cm 119/ ,1,9 2,6 <,1 6,3 16 OSEF-9-7, 3-6 cm 119/ ,2,8 2,2,2,8 11 OSEF-1 13/ ,2,1,2,2 2,1,4 <,1-4,7,6 9 2 OSEF-11 14/ ,1 -,3,1,8,1 <,1-4,,4 6 - OSEF / ,1-4,8,1 1,3,4 <,1-3,4,8 8 2 OSEF-19 2/ ,1-6,,2 1,3,2 <,1 -,8 2,7 8 1 OSEF-21 22/1 9 28,1-6, -,8, <,1-3,2,4 - REG3-2A 2 4,2-6,2,1,6,2 <,1-2,7,3 6 1 Gj. snitt* 19,1, 1,6-4,4 8 SD * 464 -,,7 1, 2 Min. * 9,1 4,8,8 3,2 Max. * 142,2 6,2 2,7,8 12 LSC 164,28 6,6 2,7,1,1 6,9 *: ref ikke medregnet Revisjon No: 1 Dato : Side 6 av 313

74 Rapport nr for LSC ~ 27 mg/kg 18 mg/kg > 2 mg/kg Ba (mg/kg) OSEF-6 OSEF-7 OSEF-9-7 OSEF-1 OSEF-11 OSEF-17-7 OSEF-19 OSEF-21 REG3-2A LSC LSC Cr (mg/kg) Cu (mg/kg) OSEF-6 OSEF-7 OSEF-9-7 OSEF-1 OSEF-11 Pb (mg/kg) OSEF-17-7 OSEF-19 OSEF-21 REG3-2A OSEF-6 OSEF-7 OSEF-9-7 OSEF-1 OSEF-11 OSEF-17-7 OSEF-19 OSEF-21 REG3-2A LSC OSEF-6 OSEF-7 OSEF-9-7 OSEF-1 OSEF-11 OSEF-17-7 OSEF-19 OSEF-21 REG3-2A Zn (mg/kg) LSC OSEF-6 OSEF-7 OSEF-9-7 OSEF-1 OSEF-11 OSEF-17-7 OSEF-19 OSEF-21 REG3-2A Figur Oseberg Feltsenter 27, gjennomsnittlig metallinnhold (mg/kg) i toppsedimentet (-1 cm) sammenlignet med tidligere undersøkelser. Revisjon No: 1 Dato : Side 66 av 313

75 Rapport nr for -1 cm 1-3 cm 3-6 cm Ba OSEF Ba (mg/kg) Figur Oseberg Feltsenter 27, til venstre: Fordeling av Ba i sjiktene på OSEF-9-7. Til høyre: fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Stasjonene langst fra feltsenter er ikke inkludert. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsen-trasjonene. Stasjoner med Ba > LSC er markert med fylte sirkler. Det er påvist forhøyede Ba-nivåer på alle stasjonene bortsett fra OSEF-6 og -21. De høyeste nivåene er påvist på OSEF-7 (14 ± mg/kg) og i sjiktene på OSEF-9-7 (~18 mg/kg i både 1-3 cm- og 3-6 cm-sjiktet). Ba-konsentrasjonen på OSEF-9-7 er lavere i -1 cm sjiktet enn nedover i sjiktene. Figur viser at det ikke er noen entydig trend i utviklingen av bariumnivåene. Generelt ser det ut til å være en avtagende trend, men for OSEF-1 har nivåene økt i perioden , og resultatet fra 27 er på nivå med 24. Det er påvist lave nivåer av Cd, Cr, Cu og Hg på alle stasjonene, og det er ikke store variasjoner sammenlignet med tidligere. Innhold av Pb og Zn er på nivå med tidligere års undersøkelser, og to av prøvene (OSEF-7 og -19) har Pb-verdi rett over LSC-verdien. Konsentrasjonen av Zn er på samme nivå som tidligere, og ligger over LSCverdien på alle stasjoner unntatt OSEF-11 og -21. Revisjon No: 1 Dato : Side 67 av 313

76 Rapport nr for Figur Oseberg Feltsenter, 27. Variasjon i Ba-konsentrasjonen for utvalgte stasjoner fra undersøkelse til undersøkelse i perioden Til venstre: Ba-konsentrasjon (mg/kg) Til høyre: forskjell i Ba-konsentrasjon i to påfølgende undersøkelser ( , mg/kg) Biologiske analyser Tabell viser antall individer og arter på Oseberg Feltsenter fordelt på dyregrupper (juvenile ikke medregnet). Det ble registrert 63 juvenile individer. Gruppen bestod i hovedsak av kråkeboller (8%), slangestjerner (28%) og Owenia fusiformis (individer < 1cm ble plassert i gruppen juv.), og disse er utelatt i videre analyser (og tabeller og figurer). Figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet. Tabell viser diverse indekser for hver av stasjonene. Revisjon No: 1 Dato : Side 68 av 313

77 Rapport nr for Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Oseberg Feltsenter 27. Dyregrupper N % S % Varia 89 6,7 17 8, Polychaeta , 1 77,9 Crustacea 39 2,3 8 4, Mollusca ,9 8 4, Echinodermata 144 1,1 11, Totalt , 199 1, Antall individer (N) OSEF-6 OSEF-7 OSEF-9-7 OSEF-1 OSEF-11 Stasjon OSEF-17-7 OSEF-19 OSEF-21 Figur Antall individer (N) og arter (S) per,m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (,1m 2 ), Oseberg Feltsenter 27. Diversitetsindekser og relevante parametre er vist i Figur sammen med NR. Verdier innenfor standardavvikene viser uforstyrrede faunasamfunn, mens verdier lavere enn standardavviket indikerer forstyrrelser i faunaen. Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per,m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 1 individer (Hurlbert ES 1 ) for hver stasjon, Oseberg Feltsenter 27. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 1 OSEF ,74,6 2 OSEF ,4,69 3 OSEF ,13,6 28 OSEF ,6,63 27 OSEF ,83,6 26 OSEF ,2,67 32 OSEF ,63,3 23 OSEF ,92,8 2 REG3-2A ,63,72 31 NR* 4,31,71 32 St. dev,7,1 6, *: NR er beregnet ut fra stasjoner som i 1989 ble karakterisert som upåvirket samt OSEC-1A, REG3-2A, OSEG-17A og VFR- 12R fra årene 1998, 21, 24 og 27. Antall arter (S) OSEF-6 OSEF-7 OSEF-9-7 OSEF-1 OSEF-11 Stasjon OSEF-17-7 OSEF-19 OSEF-21 Forventet bakgrunnsnivå basert på data fra grunnlagsundersøkelse og regional- og referansestasjoner. Revisjon No: 1 Dato : Side 69 av 313

78 Rapport nr for Det er relativt store standardavvik for de ulike indeksene, noe som henger sammen med variasjoner i rørbyggende børstemark de ulike år. OSEF-9-7 har diversitet og jevnhet under eller nær nedre grense for standardavviket, og har høy individtetthet av O. fusiformis. OSEF-7 har relativt lave indekser i forhold til resten av stasjonene i årets undersøkelse, noe som skyldes relativt høye tettheter av børstemark i Chaetozone setosa artskomplekset. Denne gruppen regnes ofte som indikator på THC og organisk berikning når den opptrer i store mengder. Figur Sediment fra OSEF-9 (venstre) og OSEF-7 (høyre). H' OSEF-6,4 4, 3,8,3,4,7,8,8 OSEF-7 OSEF-9-7 OSEF-1 OSEF-11 Stasjon OSEF-17-7 OSEF-19 OSEF-21 ES OSEF-6 OSEF-7 OSEF-9-7 OSEF-1 OSEF-11 OSEF-17-7 OSEF-19 OSEF-21 Stasjon J 1,,9,8,7,6,,4,3,2,1,,8,7,6,8,8,8,9,8 OSEF-6 OSEF-7 OSEF-9-7 OSEF-1 OSEF-11 OSEF-17-7 OSEF-19 OSEF-21 Stasjon Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) OSEF-6 31 OSEF OSEF OSEF OSEF OSEF OSEF-19 2 OSEF Figur Diversitet, jevnhet og ES 1, Oseberg Feltsenter 27. Rød linje m/grått felt = NR m/std.avvik. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell Topp-ti artene utgjør mellom 71,2 % og 81,8 % av det totale antallet individer på hver stasjon. De rørbyggende børstemarkene Myriochele oculata og Owenia fusiformis samt Spiophanes bombyx utgjør en høy andel på de fleste stasjonene. Muslingen Abra prismatica er vanligste mollusk på feltet. Dette er arter som Revisjon No: 1 Dato : Side 7 av 313

79 Rapport nr for lever av detritus som samles inn fra sedimentoverflaten eller filtreres ut fra vannmassene. Nesledyret Cerianthus lloydii som opptrer i relativt høye tettheter på de fleste stasjonene, filterer aktivt ut detritus eller spiser på små organismer i vannmassene. Børstemarken Glycera lapidum er predator på andre børstemark. Faunaen på feltet er typisk for en sandig havbunn med god vannsirkulasjon. Børstemark i Chaetozone setosa artskomplekset opptrer i relativt høye tettheter på enkelte stasjoner, spesielt på OSEF-7. Gruppen er kjent for å favoriseres ved forhøyede verdier av hydrokarboner og organisk berikning. Tabell De ti mest vanlige artene på hver stasjon, Oseberg Feltsenter mest vanlige arter OSEF-6 Antall % Kum % OSEF-7 Antall % Kum % Myriochele oculata 66 3,1 3,1 Chaetozone setosa complex ,3 24,3 Owenia fusiformis ,2 6,3 Spiophanes bombyx , 3,3 Spiophanes bombyx 19 8, 64,7 Abra prismatica 11 9,1 44,4 Aonides paucibranchiata 92 4,9 69,6 Owenia fusiformis 8 7,2 1,7 Abra prismatica 72 3,8 73,4 Thyasira flexuosa 8 7,2 8,9 Nemertina indet. 42 2,2 7,7 Myriochele oculata 69 6,2 6,2 Cerianthus lloydi 31 1,7 77,3 Cerianthus lloydi 2 2,3 67,4 Chaetozone setosa complex 2 1,3 78,6 Phoronis spp. 2 1,8 69,2 Pectinaria koreni 2 1,1 79,7 Thyasira biplicata 19 1,7 71, Phoronis spp. 19 1, 8,7 Nemertina indet. 18 1,6 72,6 Myriochele fragilis 19 1, 81,7 OSEF-9-7 Antall % Kum % OSEF-1 Antall % Kum % Owenia fusiformis 332 3,9 3,9 Owenia fusiformis ,1 27,1 Spiophanes bombyx , 46,8 Spiophanes bombyx ,4 46,4 Myriochele oculata 67 6,2 3,1 Myriochele oculata 122 9,7 6,1 Chaetozone setosa complex 63,9 8,9 Abra prismatica 68,4 61, Abra prismatica 6,6 64, Chaetozone setosa complex 6,2 66,7 Cerianthus lloydi 39 3,6 68,1 Aonides paucibranchiata 36 2,9 69, Nemertina indet. 23 2,1 7,3 Nemertina indet. 32 2, 72,1 Aonides paucibranchiata 18 1,7 71,9 Aricidea wassi 31 2, 74, Glycera lapidum 18 1,7 73,6 Spiophanes kroyeri 24 1,9 76,4 Aricidea wassi 1 1,4 7, Aricidea catherinae 23 1,8 78,3 OSEF-11 Antall % Kum % OSEF-17-7 Antall % Kum % Owenia fusiformis 72 36,6 36,6 Owenia fusiformis 371 2, 2, Myriochele oculata 31 17,8 4, Spiophanes bombyx 23 13,7 38,6 Spiophanes bombyx 133 6,8 61,2 Myriochele oculata 134 9, 47,6 Abra prismatica 132 6,7 67,9 Aonides paucibranchiata 18 7,3 4,9 Cerianthus lloydi 67 3,4 71,3 Abra prismatica 88,9 6,8 Pectinaria koreni 48 2,4 73,8 Spisula elliptica 36 2,4 63,2 Phoronis spp. 39 2, 7,8 Nemertina indet. 33 2,2 6,4 Aricidea wassi 36 1,8 77,6 Cerianthus lloydi 3 2, 67, Spiophanes kroyeri 21 1,1 78,7 Edwardsiidae indet. 29 2, 69,4 Malmgreniella glabra 2 1, 79,7 Aricidea cerrutii 26 1,8 71,2 Chaetozone setosa complex 2 1, 8,7 OSEF-19 Antall % Kum % OSEF-21 Antall % Kum % Myriochele oculata 84 31,9 31,9 Owenia fusiformis ,8 33,8 Owenia fusiformis ,1 9, Myriochele oculata ,,8 Chaetozone setosa complex 128,1 64, Spiophanes bombyx 132 6,6 7,4 Spiophanes bombyx 112 4,4 68, Abra prismatica 14,2 62,6 Abra prismatica 16 4,2 72,7 Photis longicaudata 87 4,4 67, Nemertina indet. 7 2,8 7, Phoronis spp. 74 3,7 7,7 Pectinaria koreni 69 2,7 78,2 Chaetozone setosa complex 61 3,1 73,7 Aonides paucibranchiata 1 2, 8,2 Pectinaria koreni 4 2,7 76,4 Prionospio cirrifera 36 1,4 81,6 Aricidea wassi 49 2, 78,9 Thyasira biplicata 3 1,2 82,8 Aonides paucibranchiata 43 2,2 81, Revisjon No: 1 Dato : Side 71 av 313

80 Rapport nr for % AV ARTER Oseberg F retning 31 og GEOMETRISK KLASSE % AV ARTER Oseberg F retning 22 2 og GEOMETRSK KLASSE % AV ARTER Oseberg F retning 119, 13, GEOMETRISK KLASSE Figur Fordeling av arter i geometriske klasser, Oseberg Feltsenter 27. Feltstasjonene er oppgitt uten prefiks Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS-plott er vist i Figur Analysene viser at Oseberg Feltsenter skiller seg fra de omkringliggende stasjonene Tune-ref, OSEG-17A og REG3-2A (Gruppe 1) ved en likhet på 6%. REG3-7 og OSES-14A skiller seg ytterligere ut, og er ikke diskutert videre i sammenheng med Oseberg Feltsenter. Feltstasjonene kan deles inn i 3 grupper ved likhet på ~68%. MDS-plottet underbygger inndelingen i dendrogrammet. 2 4 REG3-7 Stress:,12 Likhet % 6 OSEG-17A REG3-2A Gruppe 1 8 TUNE-Ref 1 REG3-7 OSES-14A 7 St a b TUNE-Ref OSEG-17A REG3-2A Oseberg F a b OSES-14A Oseberg F Gruppe 1 Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Oseberg Feltsenter 27. Feltstasjonene er oppgitt uten prefiks. Hovedårsak til inndeling i faunagrupper er vist i Tabell OSEF-7 skiller seg ut fra de andre feltstasjonene ved å ha relativt høy tetthet av børstemark i Chaetozone setosa komplekset. Denne dyregruppen er kjent for å favoriseres i områder med forhøyede verdier av hydrokarboner og organisk berikning. Stasjonene i gruppe b ligger alle relativt nær feltsenteret og har noe lavere antall individer enn gruppe a som ligger lenger ut fra sentrum. Dette gjelder spesielt for børstemark i familien Owenidae. Revisjon No: 1 Dato : Side 72 av 313

81 Rapport nr for På OSEF-9-7, som tilhører gruppe b, er diversitetsindeksene noe lavere enn på de øvrige stasjonene. Artssammensetningen indikerer imidlertid ikke noen nevneverdig påvirkning verken på denne stasjonen eller i gruppe b for øvrig. Både OSEF-9 og -17 (som tilhører samme gruppe) er imidlertid flyttet hhv. 148m NØ og 24 NV i nordøstlig retning i forhold til forrige undersøkelse, noe som kan ha betydning for resultatene. Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Oseberg Feltsenter 27. Gruppe Karakteristikk Undergruppe Karakteristikk Oseberg Feltsenter Relativt mye av børstemarkene M. oculata, O. fusiformis og A. paucibranchiata i forhold til gr. 1. a: OSEF-19, - 21 og -11 Individrik gruppe. b: OSEF-6, - 9-7, -1 og Generelt færre individer av dominerende arter på feltet. Noe overvekt av A. paucibranchiata og S. bombyx i forhold til gruppe a. OSEF-7 Høye tettheter av børstemarken Chaetozone spp. Relativt få owenider. Gruppe 1 Høyere tettheter av slangestjernene Amphiura filiformis og Ophiocten affinis og muslingen Mysella bidentata. Bioenv-analysen på alle stasjonene i dendrogrammet ga en korrelasjonsverdi på,7 mellom fauna og miljøfaktorene dyp, TOM, Ba og korn. Tilsvarende analyse, men uten regionale og referansestasjoner ga en korrelasjon på,83 mellom fauna og forklaringsvariablene THC, Cr og Zn. Variasjonene i Cr og Zn er beskjedne, og dersom disse utelates fra analysen blir korrelasjonskoeffisenten mellom fauna og THC,. Resultatene indikerer en viss sammenheng mellom fauna og THC. Sammenligning med tidligere undersøkelser Det er relativt store forskjeller i individantall stasjonene imellom. Dette henger delvis sammen med sedimentsammensetningen. Antall individer og arter er generelt noe høyere i 27 enn tidligere år. OSEF-6 viser tegn til nedgang i diversitet. På de fleste stasjonene er det registrert en økning i diversitet siden 24, mest markert på OSEF-7 og -21. Antall individer OSEF-6 OSEF-7 OSEF OSEF-1 OSEF-11 OSEF-17-7 OSEF-19 OSEF-21 Figur Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 1 på Oseberg F Plasseringen av OSEF-9 og -17 er noe endret i 27. Forts. Antall arter OSEF-6 OSEF-7 OSEF-9-7 OSEF-1 OSEF-11 OSEF-17-7 OSEF-19 OSEF-21 Revisjon No: 1 Dato : Side 73 av 313

82 Rapport nr for H' OSEF-6 OSEF-7 OSEF-9-7 OSEF-1 OSEF-11 OSEF-17-7 OSEF-19 OSEF-21 ES OSEF-6 OSEF-7 OSEF-9-7 OSEF-1 OSEF-11 Stasjoner OSEF-17-7 OSEF-19 OSEF-21 Figur forts. Klassifikasjon er gjennomført på familienivå for årene 1998 til 27. Dendrogram er vist i Figur Likhet % REG REG REG REG OSEG-17A-27 REG3-2A-27 OSEG-17A-24 REG3-2A-24 REG3-2A-1998 REG3-2A a 3b Figur Dendrogram på familienivå, Oseberg Feltsenter Feltstasjonene er oppgitt uten prefiks. Plasseringen av OSEF-9 og -17 er noe endret i 27. Tabell Hovedinndeling av fauna over tid, Oseberg Feltsenter. Gr. Stasjoner Karakteristikk 1 REG3-7 Normal fauna med jevn spredning av arter. Relativt få phoronider og owenider. En del pogonophorer. 2 REG3-2A og OSEG-17A 3 Oseberg F Spesielt mye owenider sammenlignet med andre grupper, en del cirratulider. Generelt færre arter og individer enn feltstasjonene. Mer av slangestjerner i familien Amphiuroidae. Undergruppe 3a: OSEF-11, -19 og -21 alle år samt OSEF-6, -7, - 9, -1 og -17 fra 27. 3b: OSEF-6, -7, -9, -1 og -17 de fleste år untatt 27 Karakteristikk Sterk overvekt av børste-mark i familien Owenidae. Mer av muslinger i familien Scrobicularidae sammenlignet med 3b. Høyere tetthet av børstemark i familien Cirratulidae og muslingfamilien Thyasiridae enn 3a. 4 OSEF-7 21 Skiller seg fra resten av stasjonene ved å ha spesielt høye tall av børstemarkfamiliene Cirratulidae og Capitellidae samt muslinger i familien Thyasiridae. Få owenider. Revisjon No: 1 Dato : Side 74 av 313

83 Rapport nr for Analysene viser at stasjonene kan deles inn i 4 hovedgrupper ved % likhet. OSEF-7 fra 21 skiller seg klart ut fra alle stasjoner allerede ved 3%. REG3-7 og -2A sammen med OSEG- 17A skiller seg ut i 2 hovedgrupper. Gruppen med feltstasjoner kan igjen deles inn i 2 undergrupper; 3a og 3b. OSEF-7 21 (gr. 4) skiller seg ut ved høy abundans av børstemark i familien Cirratulidae og Capitellidae og muslinger i familien Thyasiridae. Disse familiene favoriseres ofte i sediment med forhøyede verdier av THC og organisk berikning. OSEF-7 grupperer seg sammen med resten av feltstasjonene i undergruppe 3b i årene 1998 og 24. Gruppe 3b har høyere individtall av cirratulider og thyasirider enn gruppe 3a, som inneholder alle stasjonene fra 27 samt stasjoner plassert lengst vekk fra feltsenteret alle år. At alle 27-stasjonene grupperes sammen med de ytre stasjonene fra tidligere år kan indikere at faunasamfunnet er i ferd med å stabilisere seg etter forstyrrelser som ble påvist ved de innerste stasjoner i årene rundt 21. Det er også utført RDA analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable). Plottet (Figur ) hvilke endringer som har skjedd på OSEF-7 i perioden THC- og bariumverdiene på denne stasjonen nådde sitt maksimum i 21. I RDA-plottet ligger stasjoner med noe forhøyede verdier av nevnte parametre samt metaller til venstre i plottet. Her ligger OSEF- 7, -9 og -1 fra en del år samlet. Fauna som dominerer er indikatorarter for THC og organisk berikning i familiene Cirratulidae, Capitellidae og Thyasiridae. Til høyre i plottet ligger uforstyrrede stasjoner. Faunaen domineres av familiene Scrobicularidae, Spionidae og i særlig grad Oweniidae. Kråkeboller i familien Fibaluridae som regnes som intolerante mot THC har økende individtetthet mot høyre i plottet. Nivåene av Cr og Zn har hatt en gradvis beskjeden økning i perioden. axis THC Ba Cu Pelite THYASIRIDAE PHORONIDAE CIRRATULIDAE FIBULARIDAE CAPITELLIDAE Cd TOM PARAONIDAE SCROBICULARIIDAE Sand SPIONIDAE 19-7 Pb Zn Cr OWENIIDAE axis 1 Figur RDA plott Oseberg Feltsenter Feltstasjonene er oppgitt uten prefiks. Revisjon No: 1 Dato : Side 7 av 313

84 Rapport nr for 4.2. Konklusjoner Sedimentene på Oseberg Feltsenter består hovedsakelig av fin/medium sand og andel totalt organisk materiale er lavt (under 1 %). Det er påvist forhøyede THC-verdier på OSEF-7 (V/SV 3m) og OSEF-9-7 (Ø/SØ 474m). Innholdet av THC på feltet har avtatt siden 21, ellers er det små endringer over tid. Høyeste verdi (28 mg/kg) ble funnet på OSEC-7. På samme stasjon, hvor faunaen i 24 ble karakterisert som tydelig forstyrret, har bunndyrsamfunnet vist en tydelig positiv utvikling. Redusert innhold av hydrokarboner i sedimentet har bidratt til at denne stasjonen kun skiller seg svakt fra de øvrige stasjonene i årets faunaanalyser, og kan karakteriseres som lett forstyrret. Samlet sett har faunaen i 27 mange fellestrekk med stasjoner som i tidligere undersøkelser ble betraktet som upåvirket. I 24 ble stasjoner ut til 7m i sørøstlig retning og m i de øvrige retningene vurdert å være lett påvirket. Disse har siden da vist en positiv utvikling, og anses på bakgrunn av de multivariate analysene å være tilbake i tilnærmet normal tilstand. Det er påvist forhøyede Ba-verdier på alle stasjoner bortsett fra OSEF-6 (NV m) og OSEF- 21 (SV 1m). Ba-innholdet er på samme nivå, eller avtakende, sammenlignet med tidligere års undersøkelser. Det er ingen entydig trend i utviklingen av Ba-nivået over tid. Revisjon No: 1 Dato : Side 76 av 313

85 Rapport nr for 4.3 Oseberg C Introduksjon Generell beskrivelse Oseberg C, som er en integrert produksjons-, bore- og boliginnretning (PDQ), ligger i blokk 3/6 i den vestlige delen av Region III, og i den nordlige delen av Osebergfeltet. Det nærmeste nabofeltet er Oseberg G, som ligger ca. 9 km sørvest av Oseberg C. Nordøst ligger Oseberg Øst, ca. 13 km unna. Produksjon på feltet startet i Utslippshistorikk Ved Oseberg C var det liten boreaktivitet i 24 og 2, noe mer i 26. Utslippsdata og boreaktivitet er oppgitt sammen med Oseberg Feltsenter i Tabell Tidligere undersøkelser Tabell oppsummerer resultatene fra undersøkelsen gjennomført i 24. Tabell Oppsummering fra forrige undersøkelse (24), Oseberg C. Oseberg C Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 4,1-149 Kontaminert med THC på OSC6, OSC7, OSC8 og OSC17. Ba (mg/kg) Kontaminert med barium ut til 1m SØ og NV, m NØ og 2m SV av sentrum. Diversitet (H ) 3,1-4,4 Faunaen tydelig forstyrret ut til m SØ fra sentrum og lett forstyrret ut til 1m SØ og 2m i de andre retningene. Programmet for Oseberg C er redusert med tre stasjoner (alle i 1m avstand fra feltsenter) i forhold til 24. Se utbrettskart bakerst i rapporten for stasjonsplassering. Prøvetaking Prøvetaking ble utført i henhold til programmet. Havdypet varierte fra 14 til 117m. Sedimentet bestod av stort sett av sand. Spesielle anmerkninger fra prøvetakingen og opparbeiding av biologiprøver: OSEC-: Sorte felt observert i grabbprøvene. Juvenile slangestjerner og kråkeboller. OSEC-6: Sorte felt observert i grabbprøvene og litt olje på lab. Juvenile slangestjerner og kråkeboller. OSEC-7: Olje observert i to av grabbprøvene. En del olje i alle grabber på lab. Juvenile slangestjerner og kråkeboller OSEC-8: Juvenile slangestjerner og kråkeboller. OSEC-9: Mye skjellrester. OSEC-1: Juvenile slangestjerner og kråkeboller. OSEC-16: Sorte felt observert i grabbprøvene. Noe olje i to av grabbene på lab. OSEC-17: Litt olje i en grabb på lab. OSEC-18: Skjellsand, juvenile slangestjerner og kråkeboller. Revisjon No: 1 Dato : Side 77 av 313

86 Rapport nr for Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analyse av kornstørrelse er gitt i Tabell En sammenligning med tidligere resultater er gitt i Figur Detaljerte resultater av kornstørrelsesfordeling er gitt i Appendiks C. Tabell Oseberg C 27, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale (TOM) av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt og leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) OSEC- 33 1,64 Fin sand 1,8 98,2, 2,2 OSEC ,68 Fin sand 2,1 97,9, 2, OSEC ,71 Fin sand,1 99,6,3 2,3 OSEC ,7 Fin sand 3,8 96,2, 2,2 OSEC ,67 Medium sand,7 99,2,2 2,47 OSEC-1 1 2,6 Medium sand,6 99,4, 2,43 OSEC ,63 Medium sand 2,3 97,6,1 2,4 OSEC ,61 Fin sand,9 99,1, 2,4 OSEC ,67 Fin sand 1,6 98,4, 2,4 OSEC ,62 Fin sand 2, 97,, 2,3 OSEC-1A ,69 Medium sand 2,2 97,3, 2,37 Gj. snitt*,66 1,6 98,3,1 2,1 SD *,3 1,1 1,1,1,4 Min.*,61,1 96,2, 2,43 Max.*,71 3,8 99,6,3 2, *: ref ikke medregnet Sedimentene på Oseberg C består i all hovedsak av sand, gjennomsnittlig 98 ± 1 %. På OSEC-9, -1 og -16 har andel silt og leire avtatt sammenlignet med tidligere undersøkelser. I de tre undersøkelsene fra ble andel silt og leire bestemt til om lag 2 %. I årets undersøkelse er andel silt og leire om lag,7 % for disse tre stasjonene. På OSEC-7 har andel silt og leire sunket hvert år siden 1998, og reduksjonen har vært størst fra 24 til 27, fra 4, % til,2 % silt og leire. På de øvrige stasjonene er det mindre endringer sammenlignet med tidligere år, og nivåene tilsvarer nivået på referansestasjonen, OSEC-1A. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell 4.3-2, mens en sammenligning av tidligere undersøkelser er gitt i Figur Andel totalt organisk materiale varierer fra,6-,7 % på hele feltet, tilsvarende som på referansestasjonen. Resultatene for 27 er på samme nivå eller litt lavere enn tidligere års resultater. De tydelige endringene i andel silt og leire gjenfinnes ikke i totalt organisk materiale. Revisjon No: 1 Dato : Side 78 av 313

87 Rapport nr for Silt og leire Sand Grus 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % 4 % 3 % 2 % 1 % % OSEC- OSEC-6 OSEC-7 OSEC-8 OSEC-9 OSEC-1 OSEC-1 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 OSEC-1A TOM (%) % andel silt og leire OSEC- OSEC-6 OSEC-7 OSEC-8 OSEC-9 OSEC-1 OSEC-1 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 OSEC-1A OSEC- OSEC-6 OSEC-7 OSEC-8 OSEC-9 OSEC-1 OSEC-1 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 OSEC-1A Figur Oseberg C 27, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelser ( ). Andel silt og leire, sand og grus for 27 er vist øverst Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell Det er også bestemt eter (Aquamul BII) på 9 av stasjonene på Oseberg C. Disse resultatene er vist i Figur I Figur er årets THCresultater sammenlignet med tidligere års resultater. Figur viser også fordeling av THC i sjiktene på OSEC-7 og -8 og fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for Oseberg C er vist i Figur Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Det er funnet forhøyede THC-verdier på stasjonene OSEC-7 og -8, plassert henholdsvis 2m og m sør/sørøst for feltsenteret. Nivåene er likevel redusert sammenlignet med tidligere år. På stasjonene på 1m og 2m i samme retning er det ikke påvist forhøyede THC-verdier. På de øvrige stasjonene er innholdet av THC lavt, og på nivå med eller lavere enn i tidligere undersøkelser. THC-nivåene er tilsvarende som for referansestasjonen. Revisjon No: 1 Dato : Side 79 av 313

88 Rapport nr for Tabell Oseberg C 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD Dekaliner Eter (Aquamul BII) ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSEC ,2 - OSEC ,3,2 OSEC ,28,9,13,4 1,2,4 7,3 6,8 OSEC-7, -1 cm ,2,11 1,6 132 OSEC-7, 1-3 cm ,41,2 2,7 17 OSEC-7, 3-6 cm ,32,4 3,6 29 OSEC ,1,1,4,1 1,,6,9,3 OSEC-8, -1 cm 1 11,1,4,,6 OSEC-8, 1-3 cm 1 1,2,19, 1,1 OSEC-8, 3-6 cm 1 11,662,34 2,4 1,6 OSEC ,2, OSEC OSEC <,1 OSEC ,3,1 OSEC ,,7 OSEC <,1 OSEC-1A ,2,6,2,1 <,1 - Gj. snitt* 8,19,9 1,1 11,6 SD * 9,13,6,2 28,1 Min.* 2,1,4 1,,1 Max.* 32,28,13 1,2 7,3 LSC 1,34,2 *: ref ikke medregnet Kromatogrammene viser tydelige oljebulker i alle prøvene på OSEC-7 og OSEC-8. Innholdet av THC øker nedover i lagene på OSEC-7. I den ene parallellen på stasjon OSEC- viser kromatogrammet også en tydelig oljebulk, det samme gjelder alle parallellene på OSEC-16, selv om nivåene her er under LSC-verdien. Det er også påvist forhøyede verdier av NPD og PAH på stasjon OSEC-7 og -8. Det er påvist eter på de fleste undersøkte stasjonene, men verdiene er synkende, eller på samme nivå som i tidligere undersøkelser. Revisjon No: 1 Dato : Side 8 av 313

89 Rapport nr for THC (mg/kg) LSC 2 mg/kg ~32 mg/kg 11 mg/kg 234 mg/kg 21 mg/kg OSEC- OSEC-6 OSEC-7 OSEC-8 OSEC-9 OSEC-1 OSEC-1 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 OSEC-1A -1 cm 1-3 cm 3-6 cm OSEC-7 OSEC THC (mg/kg) Figur Oseberg C 27, øverst: Gjennomsnittlig THC-innhold (mg/kg) i toppsedimentet (-1 cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Nederst til venstre: Fordeling av THC i sjiktene på stasjon OSEC-7 og -8. Nederst til høyre: fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenter er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler HDF OSC, #3, -1cm 8 mg/kg Figur Oseberg C 27, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 2 er også vist. Forts. Revisjon No: 1 Dato : Side 81 av 313

90 Rapport nr for OSC7, #1, -1cm 38 mg/kg 1 1 OSC7, #1, 1-3cm 7 mg/kg OSC7, #1, 3-6cm 2 OSC8, #1, -1cm 11 mg/kg 6 mg/kg OSC16, #1, -1cm 7 mg/kg Figur 4.3-3, forts. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell I Figur viser årets metallresultater sammenlignet med tidligere års undersøkelser, fordeling av Ba i sjiktene på stasjon OSEC-7 og -8 og fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Det er påvist forhøyede Ba-nivåer på alle stasjonene bortsett fra OSEC-18. Høyeste Ba-nivå er påvist på stasjon OSEC-7 (4 ± 12 mg/kg). På stasjon OSEC-8 er konsentrasjonen 19 ± 6 mg/kg. Ba-konsentrasjonen reduseres ikke nedover i sjiktene på verken OSEC-7 eller -8. På OSEC-8 er innholdet avtakende sammenlignet med tidligere års resultater. For de øvrige stasjonene er konsentrasjonen av Ba på nivå med tidligere års undersøkelser. Det er påvist lave nivåer av de andre elementene, selv om enkelte verdier overstiger LSC-verdien (gjelder hovedsakelig OSEC-7). For øvrig er det små variasjoner sammenlignet med nivåene fra tidligere undersøkelser. Revisjon No: 1 Dato : Side 82 av 313

91 Rapport nr for Tabell Oseberg C 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av metaller (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSEC- 33/ 214 7,1 -,8,3 1,1,1 <,1-4,6,1 - OSEC-6 32/ ,1-6,1,4 1,1,1 <,1 -,6,2 6 - OSEC-7 18/ ,3-7,2,3 4,1 1,,1-12,3 1, OSEC-7, -1 cm 18/2 66,3 7,2,2,1 12,3 14 OSEC-7, 1-3 cm 18/2 414,3 7, 4,6,1 11,9 14 OSEC-7, 3-6 cm 18/2 33,3 8,1 4,8 <,1 17, 21 OSEC-8 1/ ,2-6,4,4 1,9, <,1-6,1, 8 1 OSEC-8, -1 cm 1/ 29,1 6,6 2,3 <,1 6,1 9 OSEC-8, 1-3 cm 1/ 263,1 6,8 1,4,1 6,6 7 OSEC-8, 3-6 cm 1/ 2,4 6,4 2,1,1 6,1 1 OSEC-9 1/ ,1 -,4,2,9, <,1 -,9,3 6 - OSEC-1 3/ ,1 -,4,2 1,1,2 <,1-4,8,2 1 OSEC-16 3/ ,1-6,, 1,6,4 <,1-7,1, OSEC-17 23/ ,2,1 6,1,3 1,4,2 <,1 -,,3 8 2 OSEC-18 23/ 97 39,1 -,,4,9,1 <,1-3,8,2 - OSEC-1A 33/ ,1 -,8,2 <, - <,1-3,,2 - Gj. snitt* 1131,1 6, 1,6,1 6,2 8 SD * ,6 1, - 2, 4 Min. * 97,1,4,9,1 3,8 Max. * 44,3 7,2 4,1,1 12,3 16 LSC 164,28 6,6 2,7,1,1 6,9 *: ref ikke medregnet LSC 4 3 ~ 4 mg/kg 2 mg/kg 3 Ba (mg/kg) OSEC- OSEC-6 OSEC-7 OSEC-8 OSEC-9 OSEC-1 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 OSEC-1A Figur Oseberg C 27, gjennomsnittlig metallinnhold (mg/kg) i toppsedimentet (-1 cm) sammenlignet med tidligere undersøkelser. Nederst yil høyre: Fordeling av Ba i sjiktene på OSEC-7 og -8. Nederst i midten: Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenter er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med Ba > LSC er markert med fylte sirkler. Forts. Revisjon No: 1 Dato : Side 83 av 313

92 Rapport nr for LSC LSC Cd (mg/kg) Cr (mg/kg) OSEC- OSEC-6 OSEC-7 OSEC-8 OSEC-9 OSEC-1 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 OSEC- 1A OSEC- OSEC-6 OSEC-7 OSEC-8 OSEC-9 OSEC-1 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 OSEC-1A LSC LSC mg/kg Cu (mg/kg) Pb (mg/kg) OSEC- OSEC-6 OSEC-7 OSEC-8 OSEC-9 OSEC-1 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 OSEC-1A OSEC- OSEC-6 OSEC-7 OSEC-8 OSEC-9 OSEC-1 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 OSEC-1A LSC -1 cm 1-3 cm 3-6 cm Zn (mg/kg) OSEC-7 OSEC-8 OSEC- OSEC-6 OSEC-7 OSEC-8 OSEC-9 OSEC-1 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 OSEC-1A Ba (mg/kg) Figur 4.3-4, forts. Revisjon No: 1 Dato : Side 84 av 313

93 Rapport nr for Biologiske analyser Tabell 4.3- viser antall individer og arter på Oseberg C fordelt på dyregrupper (juvenile ikke medregnet). Det ble registrert juvenile individer. Gruppen bestod i hovedsak av kråkeboller (42%), slangestjerner (34%) og Owenia fusiformis juv. (22%). Disse er utelatt fra videre analyser og ikke inkludert i tabeller og figurer. Figur 4.3- viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet. Diversitetsindekser og relevante parametre er vist i Tabell Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Oseberg C 27. Dyregrupper N % S % Varia 93 4,9 17 8, Polychaeta , ,2 Crustacea 394 2,1 11, Mollusca , ,9 Echinodermata 138,8 1, Totalt , 21 1, Antall individer (N) Stasjon Figur Antall individer (N) og arter (S) per,m 2, snittverdi og standardavvik mellom grabbprøver (,1m 2 ), Oseberg C 27. Prefikset OSEC- er utelatt i figuren. Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per,m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 1 individer (Hurlbert ES 1 ) for hver stasjon, Oseberg C 27. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 1 OSEC ,2,66 31 OSEC ,38,66 29 OSEC ,43,3 21 OSEC ,,4 23 OSEC ,31,64 29 OSEC ,32,64 29 OSEC ,9,9 26 OSEC ,9,61 27 OSEC ,89,7 2 OSEC-1A ,71,67 32 NR 4,12,68 31 St. dev,1,7 3,8 Antall arter (S) Stasjon Revisjon No: 1 Dato : Side 8 av 313

94 Rapport nr for Figur viser gjennomsnittlig NR 6 med standardavvik for indeksene H, J og ES 1 sammenlignet med verdier fra årets undersøkelse. Verdier innenfor standardavvikene indikerer uforstyrrede faunasamfunn, mens verdier lavere enn standardavviket kan peke i retning av forstyrrelser i faunaen. Av figuren fremgår det at OSEC-8, og spesielt OSEC-7 ligger lavere enn standardavviket til NR. 3 H' , OSEC- OSEC-6 4,4 3,4 3, OSEC-7 OSEC-8 OSEC-9 4,3 4,3 Stasjon 4, 4,1 OSEC-1 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 3,9 4,7 OSEC-1A ES OSEC- OSEC OSEC-7 OSEC Stasjon OSEC-9 OSEC-1 OSEC-16 OSEC-17 OSEC OSEC-1A J 1,,9,8,7,6,,4,3,2,1,,8 OSEC- OSEC-6,7,6,8 OSEC-7 OSEC-8 OSEC-9,8,8 OSEC-1 Stasjon,9,8 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18,9,8 OSEC-1A Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) A Figur Diversitet, jevnhet og ES 1 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Oseberg C 27 (prefikset OSEC er utelatt i figuren). De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell Vanligste arter på feltet er børstemarkene Spiophanes bombyx, Owenia fusiformis, Myriochele oculata og Pectinaria koreni. Dette er rørbyggende filtrerende og detritusspisende arter som kan opptre i høye antall. S. bombyx og O. fusiformis trives godt i sandig sediment. Muslingen Abra prismatica dominerer molluskfaunaen. 6 Beregnet bakgrunnsverdi basert på data fra grunnlagsundersøkelse samt regionale- og referansestasjoner. Revisjon No: 1 Dato : Side 86 av 313

95 Rapport nr for Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Oseberg C mest vanlige arter OSEC- Antall % Kum % OSEC-6 Antall % Kum % Myriochele oculata 34 21,2 21,2 Owenia fusiformis 28 19,2 19,2 Owenia fusiformis ,1 37,3 Spiophanes bombyx ,1 38,3 Spiophanes bombyx 21 12, 49,3 Abra prismatica 1 1,3 48,6 Abra prismatica 99,9,2 Myriochele oculata 124 8, 7,1 Pectinaria koreni 88,3 6, Pectinaria koreni 64 4,4 61, Prionospio cirrifera 3, 63, Spiophanes kroyeri 2 3,6 6,1 Spiophanes kroyeri 47 2,8 66,3 Prionospio cirrifera 1 3, 68,6 Nemertina indet. 4 2,4 68,7 Nemertina indet. 41 2,8 71,4 Lanice conchilega 31 1,9 7,6 Lucinoma borealis 38 2,6 74, Dipolydora socialis 23 1,4 72, Aonides paucibranchiata 2 1,7 7,8 OSEC-7 Antall % Kum % OSEC-8 Antall % Kum % Spiophanes bombyx 6 31,2 31,2 Spiophanes bombyx 64 39, 39, Pectinaria koreni 2 28, 9,7 Owenia fusiformis ,3 61,7 Thyasira flexuosa 169 8,7 68,4 Pectinaria koreni 72 4,4 66,2 Abra prismatica 117 6, 74, Spiophanes kroyeri 61 3,8 69,9 Thyasira sarsi 8 3, 77, Abra prismatica 6 3,7 73,6 Spiophanes kroyeri 8 3, 8,4 Thyasira biplicata 39 2,4 76, Prionospio cirrifera 48 2, 82,9 Nemertina indet. 39 2,4 78,4 Thyasira biplicata 23 1,2 84,1 Prionospio cirrifera 3 1,9 8,3 Goniada maculata 18,9 8, Cerianthus lloydi 24 1, 81,8 Spiophanes urceolata/wigleyi 17,9 8,9 Malmgreniella glabra 16 1, 82,7 OSEC-9 Antall % Kum % OSEC-1 Antall % Kum % Owenia fusiformis 41 28, 28, Myriochele oculata ,4 26,4 Spiophanes bombyx 217 1,4 44, Owenia fusiformis ,2 39,6 Myriochele oculata 19 7,8 1,7 Spiophanes bombyx ,7 2,3 Abra prismatica 76,4 7,2 Abra prismatica 83 4,4 6,7 Pectinaria koreni 2 3,7 6,9 Prionospio cirrifera 78 4,1 6,8 Lucinoma borealis 49 3, 64,3 Nemertina indet. 66 3, 64,3 Prionospio cirrifera 44 3,1 67, Aonides paucibranchiata 64 3,4 67,7 Aonides paucibranchiata 39 2,8 7,3 Myriochele fragilis 9 3,1 7,8 Nemertina indet. 36 2,6 72,8 Spiophanes kroyeri 4 2,9 73,7 Cerianthus lloydi 3 2,1 7, Pectinaria koreni 3 2,8 76, OSEC-16 Antall % Kum % OSEC-17 Antall % Kum % Spiophanes bombyx 7 28,3 28,3 Owenia fusiformis 18 26,2 26,2 Owenia fusiformis ,1 1,3 Spiophanes bombyx ,1 47,3 Pectinaria koreni 138 7,7 9, Myriochele oculata 182 9,2 6, Abra prismatica 19 6,1 6,1 Pectinaria koreni 114,8 62,2 Nemertina indet. 61 3,4 68, Abra prismatica 87 4,4 66,6 Prionospio cirrifera 9 3,3 71,8 Spiophanes kroyeri 77 3,9 7, Lucinoma borealis 3,1 74,9 Nemertina indet. 46 2,3 72,8 Spiophanes kroyeri 47 2,6 77, Prionospio cirrifera 44 2,2 7,1 Myriochele oculata 33 1,8 79,4 Thyasira biplicata 39 2, 77, Cerianthus lloydi 21 1,2 8, Myriochele fragilis 32 1,6 78,6 OSEC-18 Antall % Kum % OSEC-1A Antall % Kum % Myriochele oculata 87 28,4 28,4 Myriochele oculata ,3 17,3 Owenia fusiformis ,,9 Owenia fusiformis 31 17, 34,3 Spiophanes bombyx 248 8,7 9,7 Spiophanes bombyx 181 1, 44,2 Abra prismatica 12,4 6, Pectinaria koreni 16,8,1 Pectinaria koreni 13 4,8 69,8 Abra prismatica 83 4,6 4,6 Myriochele fragilis 99 3, 73,3 Aonides paucibranchiata 73 4, 8,6 Aonides paucibranchiata 6 2,3 7,6 Lanice conchilega 67 3,7 62,3 Spiophanes kroyeri 4 1,9 77, Chaetozone setosa complex 62 3,4 6,7 Spiophanes urceolata/wigleyi 1,8 79,2 Aricidea wassi 9 3,2 69, Nemertina indet. 41 1,4 8,7 Prionospio cirrifera 34 1,9 7,8 Revisjon No: 1 Dato : Side 87 av 313

96 Rapport nr for Figur viser inndeling av faunaen i geometriske klasser. Av figuren går det frem at høyeste geometriske klasse er 1, og ingen stasjoner har arter i lavere klasse enn 9. Arter i høye klasser kan være tegn på forstyrrelser. Høye andeler rørbyggende børstemark er årsak til de relativt høye klassene på Oseberg C. % AV ARTER Oseberg C retning % AV ARTER Oseberg C retning 1 og % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE Oseberg C retning % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE Oseberg C retning 33 og 32 1A GEOMETRISK KLASSE GEOMETRISK KLASSE Figur Fordeling av arter i geometriske klasser 7, Oseberg C 27 (prefikset OSEC er utelatt i figuren). Forts. Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå for feltstasjoner, referansestasjonen til feltet og regionale og referansestasjoner med høyest likhet til denne. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur Analysene viser at feltstasjonene og referansestasjonen OSEC-1A grupperer seg sammen ved en likhet på ca. %, mens de omkringliggende regionale- og referansestasjoner skiller seg ut i en egen gruppe. Feltstasjonene og referansestasjonen til Oseberg C er videre delt inn i undergrupper for å belyse særtrekk i faunaen på feltet. For å bedre oppløsningen i fremstillingen viser MDS-plottet kun feltstasjoner og referasestasjonen. 7 Grafene viser andel arter representert av bare 1 individ (klasse 1), 2-3 individer (klasse 2), 4-7 individer (klasse 3), 8-1 individer (klasse 4) osv. Fullstendig klasseinndelling er vist i Appendiks E. Revisjon No: 1 Dato : Side 88 av 313

97 Rapport nr for Stress:,3 6 Likhet % TUNE-Ref OSEG-17A REG3-2A 7 1A a b c d e Gruppe 1 Oseberg C og ref. stasjon 7 a c e Oseberg C d 18 1 b 1A Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Oseberg C 27 (prefikset OSEC er utelatt på feltstasjonene). Tabell Inndeling i faunagrupper, Oseberg C 27. Hovedgruppe Stasjoner Karakteristikk Gruppe 1 Oseberg C og ref. stasjon TUNE-Ref, OSEG-17A og REG3-2A Feltstasjonene og referansestasjonen (OSEC-1A) Relativt høye antall av slangestjernene Ophiocten affinis og Amphiura filiformis. Noe mer av børstemarkene Chaetozone setosa complex og Scoloplos armiger enn på feltstasjonene. Få M. oculata. Høye antall av børstemarkene O. fusiformis, M. oculata, S. bombyx og Pectinaria koreni er hovedgrunnen til at Oseberg C skiller seg fra gruppe 1. Undergruppe Karakteristikk a: OSEC-7 Overvekt av muslingene T. sarsi og T. flexuosa b: OSEC-1A (ref) Relativt høye tettheter av børstemarkene Chaetozone spp. c: OSEC-8 kun et fåtall M. oculata, en del av muslingen T. biplicata d: OSEC-, -1 og -18) Spesielt høye tettheter av M. oculata. e: OSEC-6, -9, -16 og -17 Lavere tettheter av børstemark i slekten Myriochele enn i gruppe d. Dendrogrammet og MDS-plottet viser referansestasjonens likhet med de andre stasjonene på forskjellig måte. Den lave stressverdien i MDS-plottet indikerer at det er enkelt å ordinere dataene i to dimensjoner, og det går frem at referansestasjonen ligger i motsatt retning av OSEC- 7 og -8. Denne romlige fordelingen kommer ikke så klart frem i dendrogrammet. OSEC-7 og -8 skiller seg fra feltstasjonene ved å ha relativt mange muslinger av slekten Thyasira, som kan favoriseres i områder med organisk berikning/forhøyet THC. Gruppe e inneholder stasjonene OSEC-6, -16 og -17 som ligger nærmest feltsenteret (bortsett fra OSEC-7), samt OSEC-9 som ligger utenfor OSEC-7 og -8 i dominerende strømretning. Revisjon No: 1 Dato : Side 89 av 313

98 Rapport nr for Gruppe d inneholder m-stasjonene (bortsett fra OSEC-8) og har fauna som gjenspeiler et uforstyrret samfunn. Resultatene indikerer påvirkning 2m, muligens m, i sørlig retning (OSEC-7 og -8). På 1m-stasjonen i samme retning (OSEC-9) er faunaen mest lik faunaen på 2m-stasjonene i de øvrige retningene. Bioenv-analyse på hele datasettet viste best korrelasjon (korrelasjonsfaktor,79) mellom fauna og en kombinasjon av faktorene TOM og Pb. Av disse er TOM mest utslagsgivende, og gjenspeiler først og fremst forskjellen mellom feltstasjonene og regional- referansestasjonene. TOM varierer fra,6-,7 % på feltstasjonene til ca.,91 % på REG3-2A og -17A, mens Pbverdiene generelt er noe høyere på feltstasjonene. Det ble også utført Bioenv-analyse på kun feltstasjonene (eks. ref.). Dette ga en korrelasjon på,92 mellom fauna og faktorene THC, Ba og Pb. Dette er en klar indikasjon på at variasjonen i faunaen har sammenheng med fordelingen av THC, Ba og Pb. THC-verdiene på OSEC-7 og -8 er hhv. 32 og 13 mg/kg, mens de øvrige stasjonene ligger på 2-8 mg/kg. Samme mønster kan sees for Ba og Pb. Sammenligning med tidligere undersøkelser Resultatene fra 1998 skiller seg ut ved å ha spesielt høye individtettheter på OSEC-7 og -8. Det ble funnet få individer på OSEC-7 i 24. Diversiteten og ES 1 er nokså stabil eller viser for enkelte stasjoner en jevn tendens til økning fra Antall individer Antall arter OSEC- OSEC-6 OSEC-7 OSEC-8 OSEC-9 OSEC-1 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 OSEC-1A OSEC- OSEC-6 OSEC-7 OSEC-8 OSEC-9 OSEC-1 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 OSEC-1A 4 H' OSEC- OSEC-6 OSEC-7 OSEC-8 OSEC-9 OSEC-1 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 OSEC-1A ES OSEC- OSEC-6 OSEC-7 OSEC-8 OSEC-9 OSEC-1 OSEC-16 Stasjon OSEC-17 OSEC-18 OSEC-1A Figur Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 1 på Oseberg C, 1998 til 27. Klassifikasjon er gjennomført på familienivå for årene 1998 til 27. Dendrogram er vist i Figur Analysene viser at stasjonene kan deles inn i hovedgrupper. Revisjon No: 1 Dato : Side 9 av 313

99 Rapport nr for 2 4 Likhet % REG3-2A-27 REG3-2A-24 REG3-2A-1998 REG3-2A A A-24 1A A REG REG REG REG Figur Dendrogram på stasjons- og familienivå, Oseberg C (prefikset OSEC er utelatt på feltstasjonene). Tabell Inndeling i faunagrupper, Oseberg C Gruppe Stasjoner Karakteristikk 1 REG3-2A Normal fauna med relativt lav individtetthet. Relativt mye slangestjerner i familien Amphiuridae. Relativt lite owenider sammenlignet med feltstasjonene. 2 Feltstasjoner 6, 9, 16 og til 24 (2m-stasjoner, bortsett fra i 1º, hvor det er 1mstasjonen), OSEC-8 (1º/) 21 og Feltstasjoner 27, ref.stasjoner, OSEC-, -1 og -18 (mstasjoner bortsett fra i 1º) Relativt lite Owenidae men mye Thyasiridae og Cirratulidae i forhold til gruppe 1, 3 og 4. Høye antall børstemark i familien Owenidae. Lavere andel individer av muslingfamilien Thyasiridae og børstemark i familien Capitellidae enn de andre. 4 REG3-7 Relativt jevn fordeling av de vanligste artene på feltstasjonene. Færre owenider og phoronider enn andre grupper. En del børstemark i familien Paraonidae. OSEC-7 alle år untatt 27, og OSEC Skiller seg fra de andre stasjonene ved å ha spesielt høye antall børstemark i familien Cirratulidae og muslinger i familien Thyasiridae. Lave antall owenider. Regionale stasjoner, OSEC-7 alle år untatt 27, og OSEC skiller seg ut i tre seperate grupper mens feltstasjonene kan inndeles i 2 grupper ved en likhet på 6%. Revisjon No: 1 Dato : Side 91 av 313

100 Rapport nr for Gruppe har mye cirratulider, og lave antall owenider. Cirratulider registreres gjerne i områder med mye THC og organisk berikning, mens owenider som regel er intolerante mot dette. Dette reflekterer at det har skjedd relativt store endringer i faunaen på OCE-7 og -8 siden At OSEC-7 grupperer seg med resten av feltstasjonene i 27 kan tolkes som at faunasamfunnet er på vei til å stabiliseres etter forstyrrelser. Dette samsvarer også med nedgangen i THC på denne stasjonen. OSEC-7 er likevel den stasjonen med høyest innhold av THC og barium i sedimentet. Gruppe 2 har høyere andel av cirratulider og lavere antall owenider enn gruppe 3 som inneholder referansestasjonene. Stasjonene i gruppe 2 har i tidligere undersøkelser hatt forhøyede verdier av THC, barium og metaller, og ble i 24 karakterisert som svakt forstyrret. At disse stasjonene nå legger seg i gruppe 3 indikerer en bedring i faunasamfunnet på disse stasjonene. Det er i tillegg utført en RDA analyse (eks. regionale stasjoner) som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable). Figur viser at OSEC-7 og -8 skilte seg markert ut i 1998, bl.a. pga høyt antall av cirratulider. Analysen viser at dette hadde sammenheng med THC, TOM og andel finstoff på disse stasjonene. I perioden har OSEC-7 gradvis beveget seg bort fra THC-vektoren i plottet. Utviklingen på OSEC-8 har til en viss grad fulgt samme trend, men endringene har vært mindre i senere år. Det er på OSEC-7 og -8 vi finner de høyesete metallnivåene. På referansestasjonen OSEC-1A har endringene vært små. Figur viser sediment fra OSEC TOM 18-1 THC CIRRATULIDAE Finstoff A-98 1A-4 1A-1 OWENIIDAE axis 2 Pb Ba Zn Cd A PECTINARIIDAE SPIONIDAE axis 1 Figur RDA plott Oseberg C Figur Sediment fra OSEC- 7, Oseberg C 27. Revisjon No: 1 Dato : Side 92 av 313

101 Rapport nr for 4.3. Konklusjoner Sedimentene på Oseberg C består i all hovedsak av fin/medium sand. Andel totalt organisk materiale er lavt, om lag,6 %. Det er påvist forhøyede Ba-nivåer på alle stasjonene bortsett fra OSEC-18 (SV m). Det er funnet forhøyede THC-verdier på OSEC-7 (S 2m) og OSEC-8 (SØ m). Høyeste konsentrasjon er i 3-6 cm-sjiktet på OSEC-7. På disse stasjonene, dvs. ut til m i sørlig/sørvestlig retning, er faunaen fremdeles påvirket. THC-innholdet på de samme stasjonene er imidlertid redusert siden 24, noe som reflekteres i at faunaen på disse stasjonene har endret seg. For øvrig er det kun mindre endringer i THC-nivåene sammenlignet med 24. Det er generelt vesentlig flere individer i faunaen på Oseberg C i 27 enn i 24. På stasjonen utenfor OSEC-8, dvs. i 1m avstand fra feltsenter, er faunaen lik den vi finner på 2m i de andre retningene. Disse stasjonene (OSEC-6, -9, -16 og -17), som ble karakterisert som lett påvirket i 24, skiller seg fortsatt svakt fra de øvrige stasjonene og referansestasjonen. Alt i alt viser faunaen på Oseberg C en positiv utvikling, noe som har sammenheng med avtagende nivåer av hydrokarboner i sedimentet på tidligere belastede stasjoner. Revisjon No: 1 Dato : Side 93 av 313

102 Rapport nr for 4.4 Oseberg Øst Introduksjon Generell beskrivelse Oseberg Øst ligger 2 kilometer nordøst for Oseberg feltsenter. Feltet er bygd ut med en integrert bore- bolig- og produksjonsplattform. Oljen går gjennom andre- og tredjetrinns prosessering på Oseberg feltsenter før den transporteres i oljerørledningen til Stureterminalen. Produksjonen på feltet startet opp i april Utslippshistorikk Ved Oseberg Øst har det ikke vært boreaktivitet eller regulære utslipp i perioden 24 til 27, se Tabell Tabell Utslippsdata og boreaktivitet 8, Oseberg Øst, OSEBERG ØST Type utslipp/aktivitet Antall brønner boret Utslipp i tonn av: Baritt - Borekaks Oljebasert borevæske Esterbasert borevæske Pseudooljebasert borevæske Olje i produsert vann/oljefor. vann (IR-freon metode) Akuttutslipp. 1 1 Oljebasert slam (m 3 ),1 - Vannbasert slam (m 3 ),1 (1. halvår) Tabell oppsummerer resultatene fra undersøkelsen i 24. Tabell Oppsummering av resultater fra undersøkelsen på Oseberg Øst i 24. Oseberg Øst Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 4,2-49,3 Kontaminert med THC ut til 1m SØ, til m NØ og til 2m NV av installasjonen. Ba (mg/kg) Kontaminering på alle stasjoner unntatt OSE-21 Diversitet (H ) 2,9 -,4 Faunaen tydelig forstyrret ut til 1m SØ og lett forstyrret ut til 4m SØ og 2m NØ. Prøvetaking Stasjonsdypet på Oseberg Øst varierer fra 14 til 162m. Sedimentet består hovedsakelig av fin sand og på enkelte stasjoner leire. På grunn av pågående undervannsoperasjoner ble OSEØ-4 utelatt. På OSEØ-18 er prøvetakingsomfanget noe redusert fordi grabben satt fast på bunnen, og 8 Data fra årene er hentet fra Environmental Web. Tall fra 27 er mottatt fra StatoilHydro. Revisjon No: 1 Dato : Side 94 av 313

103 Rapport nr for det ble ikke forsøkt å ta flere prøver enn de to kjemiprøvene og fire biologiprøvene som allerede var samlet inn. For øvrig ble prøvetakingen utført i henhold til programmet. Se utbrettskart bakerst i rapporten for stasjonsplassering. Situasjonskart er vist i Figur Spesielle anmerkninger fra prøvetakingen og opparbeiding av biologiprøver: OSEØ-1: Leire + skjellsand. OSEØ-2: Leire i bunnen av prøven. OSEØ-3: Leire i bunnen av prøven. OSEØ-: Sandig leire, sorte felt observert i en grabb. OSEØ-6: Grå løs leire OSEØ-7: Noe leire OSEØ-9: Mye skjellrester. OSEØ-1: Mye skjellrester OSEØ-12: Leire i bunnen av prøven OSEØ-13: Mye skjellrester i enkelte grabber OSEØ-1: Leire i bunnen av enkelte prøver OSEØ-16: Myk leire i en grabb OSEØ-18: Mye skjellrester Det ble observert mye juvenile kråkeboller og slangestjerner i flertallet av grabbene. Figur Situasjonskart Oseberg Øst, 27. I kartet er betegnelsen OSE benyttet i stedet for OSEØ. Revisjon No: 1 Dato : Side 9 av 313

104 Rapport nr for Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell og Figur Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Tabell Oseberg Øst 27, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt og leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) OSEØ ,62 Fin sand 1, 89,, 3,23 OSEØ ,6 Fin sand 17, 83,, 3,28 OSEØ ,7 Fin sand 2, 78,2 1,8 3,32 OSEØ ,81 Veldig fin sand 37,2 62,7,1 3,62 OSEØ ,44 Fin sand 2, 8,, 3,28 OSEØ ,28 Fin sand 19, 81,, 3,26 OSEØ ,2 Fin sand 4,8 94,9,3 3,1 OSEØ ,2 Fin sand,2 91,4 3, 3, OSEØ ,31 Fin sand 8,4 9,8,8 3,1 OSEØ ,74 Fin sand 18,9 8,7,4 3,26 OSEØ ,1 Fin sand 7,6 92,2,1 3,14 OSEØ ,1 Fin sand 36,3 8,7, 3,47 OSEØ ,43 Fin sand 11,8 88,1,1 3,17 OSEØ ,9 Fin sand 2,2 97,8, 2,9 OSEØ ,2 Fin sand 4,9 94,, 3,8 OSEØ ,8 Fin sand,3 99,7, 2,84 OSEØ-14A ,84 Fin sand 1,3 98,,2 2,76 Gj. snitt* 1,3 14, 8,2,8 3,2 SD *,29 11, 11,6 1,4,19 Min.*,8,3 8,7, 2,84 Max.* 1,81 37,2 99,7, 3,62 *Uten OSEØ-14A Revisjon No: 1 Dato : Side 96 av 313

105 Rapport nr for Silt og leire Sand Grus 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % 4 % 3 % 2 % 1 % % OSEØ-1 OSEØ-2 OSEØ-3 OSEØ- OSEØ-6 OSEØ-7 OSEØ-9 OSEØ-1 OSEØ-11 OSEØ-12 OSEØ-13 OSEØ-1 OSEØ-16 OSEØ-17 OSEØ-18 OSEØ-21 OSEØ-14A TOM (%) 2 1 % andel silt og leire OSEØ-1 OSEØ-2 OSEØ-3 OSEØ- OSEØ-6 OSEØ-7 OSEØ-9 OSEØ-1 OSEØ-11 OSEØ-12 OSEØ-13 OSEØ-1 OSEØ-16 OSEØ-17 OSEØ-18 OSEØ-21 OSEØ-14A OSEØ-1 OSEØ-2 OSEØ-3 OSEØ- OSEØ-6 OSEØ-7 OSEØ-9 OSEØ-1 OSEØ-11 OSEØ-12 OSEØ-13 OSEØ-1 OSEØ-16 OSEØ-17 OSEØ-18 OSEØ-21 OSEØ-14A Figur Oseberg Øst 27, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelser ( ). Andel silt og leire, sand og grus for 27 er vist øverst. Sedimentet består hovedsakelig av fin sand, og innholdet av sand er i gjennomsnitt 8 ± 12 %. To av stasjonene, OSEØ-1 og -, skiller seg ut med lavere innhold av sand, henholdsvis 8,7 % og 62,7 % sand. OSEØ-1 og - inneholder henholdsvis 36,3 % og 37,2 % silt og leire, betydelig høyere enn den gjennomsnittlige prosentandelen ved Oseberg Øst som er 14 ± 11 %. Innholdet av grus er lavt ved alle stasjoner, gjennomsnittlig 1 ±1 %, og den stasjonen med høyeste innhold er OSEØ-1 med, %. Generelt har innholdet av silt og leire økt noe på Oseberg Øst i 27 sammenlignet med tidligere år. Unntakene er OSEØ-7, -9, -16, -17, -21 og referansestasjonen OSEØ-14A. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell 4.4-3, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er gitt i Figur Gjennomsnittlig innhold av TOM er på 1,4 ±,3 %, og det er ingen store endringer i tidsrommet Fra og med 23 er analysene gjort på sedimentlaget - cm, mot -1 cm tidligere. Resultatene fra 27 og 24 er derfor ikke direkte sammenlignbare med resultatene fra 1997 og 21. Revisjon No: 1 Dato : Side 97 av 313

106 Rapport nr for Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell I Figur er THC-resultatene sammenlignet med tidligere undersøkelser. Figur viser også fordeling av THC i sjiktene på OSEØ- og fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram er fremstilt i Figur Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i vedleggsrapporten, Appendiks C. Tabell Oseberg Øst 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier som overgår LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD Dekaliner ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSEØ OSEØ OSEØ OSEØ ,31,,4,1 1, 1,4 OSEØ-, -1 cm 13 14,33,,2 OSEØ-, 1-3 cm 13 2,4,7,9 OSEØ-, 3-6 cm 13 24,2,4 1,8 OSEØ OSEØ OSEØ OSEØ OSEØ OSEØ OSEØ OSEØ OSEØ OSEØ OSEØ OSEØ OSEØ-14A ,11,1,2,1 <.1 - Gj. snitt* 9,31,4 1, SD * Min.* 3,31,4 1, Max.* 2,31,4 1, LSC 1,34,2 *Uten OSEØ-14A Revisjon No: 1 Dato : Side 98 av 313

107 Rapport nr for LSC mg/kg 8 7 THC (mg/kg) OSEØ-1 OSEØ-2 OSEØ-3 OSEØ- OSEØ-6 OSEØ-7 OSEØ-9 OSEØ-1 OSEØ-11 OSEØ-12 OSEØ-13 OSEØ-1 OSEØ-16 OSEØ-17 OSEØ-18 OSEØ-21 OSEØ-14A -1 cm 1-3 cm 3-6 cm OSEØ THC (mg/kg) Figur Oseberg Øst 27. Øverst: gjennomsnittlig THC-innhold i toppsedimentet (-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser ( ). Venstre: vertikal fordeling av OSEØ-, 27. Høyre: fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenter er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. OSEØ 1 og -18, som ligger 2m hhv. NØ og NV for feltsenter, er ikke inkludert i figuren HDF 2 1 OSE1, #2, -1cm 13 mg/kg Figur Oseberg Øst 27, gasskromatogram av boreolje HDF 2, samt utvalgte kromatogram for feltet. Revisjon No: 1 Dato : Side 99 av 313

108 Rapport nr for OSE, #1, 1-3cm 2 mg/kg 1 OSE16, #3, -1cm 4 mg/kg Figur 4.4-4, forts Innholdet av THC varierer fra 3 til 2 mg/kg. Den høyeste gjennomsnittsverdien ble registrert på stasjon OSEØ-. Kromatogrammene til OSEØ- viser alle tydelig oljeprofil. Også i kromatogrammene fra stasjonene OSEØ-6 og -11 er det funnet tydelig mineraloljeprofil. Stasjonene øst for feltsenteret, i både nordlig og sørlig retning har generelt høyere konsentrasjoner av THC, enn stasjonene vest for senteret. I årets undersøkelse er THC-innholdet i prøvene generelt noe lavere enn i tidligere år. Sammenlignet med 21 har THC-innholdet på stasjonene OSEØ- og -11 sunket betraktelig, fra henholdsvis 342 og 98 mg/kg i 21, til 2 og 8 mg/kg i 27. Sjiktprøven fra OSEØ- viser at THC-konsentrasjonen er høyere i sjiktet 1-3 og 3-6 cm enn i det øvre sjiktet, se Figur Det ble påvist PAH, NPD og dekaliner ved stasjon OSEØ-. Konsentrasjonen av PAH er rett i underkant av LSC-verdien, for NPD og dekaliner henholdsvis,4 og 1 mg/kg. Metaller De gjennomsnittlige metallkonsentrasjonene er gitt i Tabell Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. I Figur 4.4- er årets resultater sammenlignet med tidligere års undersøkelser. Figur viser fordeling av Ba i sjiktene på stasjon OSEØ-, og fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Alle stasjoner med unntak av to viser Ba-konsentrasjoner over LSC-verdien, med et gjennomsnitt på 32 ± 4 mg/kg. Høyeste gjennomsnittlige konsentrasjon på 228 mg/kg ble funnet ved OSEØ-. Ba-konsentrasjonene i 27 er generelt noe høyere enn i 1997 og 24, men lavere enn i 21. Stasjonene med de høyeste konsentrasjonene av Ba er lokalisert nærmest feltsenter. Cd-innholdet i 27 er noe høyere eller tilsvarende tidligere undersøkelser. Tre av stasjonene har konsentrasjoner som overgår LSC-verdien, og den høyeste konsentrasjonen er funnet ved OSEØ-, med gjennomsnittlig konsentrasjon på,3 mg/kg. Cr-konsentrasjonene fra 27 tilsvarer i hovedsak tidligere undersøkelser. Prøvene fra OSEØ- er de eneste av 27-prøvene som så vidt overgår LSC-verdien. Konsentrasjonene ved denne stasjonen er imidlertid lavere enn ved tidligere undersøkelser. Cu-resultatene fra 27 er noe lavere eller tilsvarende tidligere undersøkelser, og det ble ikke funnet konsentrasjoner som overstiger LSC-verdien. Det ble kun påvist Hg ved stasjon OSEØ-, og konsentrasjonene var under LSC-verdien. Disse resultatene er ikke fremstilt grafisk. Pb-konsentrasjonene i 27 er noe høyere eller tilsvarende som i 1997 og 24, men generelt lavere enn i 21. Tre av stasjonene fra 27-undersøkelsen viser konsentrasjoner som overgår Revisjon No: 1 Dato : Side 1 av 313

109 Rapport nr for LSC-verdien, og den høyeste konsentrasjonen på 6,4 mg/kg ble funnet ved OSEØ-18 2m fra senter. Zn-konsentrasjonene fra 27 er noe høyere eller tilsvarer konsentrasjonene fra 24 og 21, men er høyere enn i Alle stasjoner med unntak av to, har Zn-konsentrasjoner som overstiger LSC-verdien, og den høyeste snittkonsentrasjonen er funnet ved OSEØ- på 17 mg/kg. Sjiktprøven fra OSEØ- viser at Ba-konsentrasjonen er høyere i sjiktene på 1-3 og 3-6 cm enn i det øvre sjiktet. Tabell Oseberg Øst 27, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier > LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSEØ-1 4/ ,3,1,8,3 1,7, ,7,7 8 3,4 OSEØ-2 4/ ,2 <,1 6,2,7 1,9, ,4,4 1 2, OSEØ-3 4/ ,3,1 6,3 1,1 2,, ,,1 1 1,6 OSEØ- 13/ ,4,3 6,9, 2,6,1,2,1,4,3 17 9, OSEØ-, -1 cm 13/ 1,2 7,4 2,7,2, 27 OSEØ-, 1-3 cm 13/ 3,4 8,3 3,,1 6,6 17 OSEØ-, 3-6 cm 13/ 311,4 6,4 2,8,1 6,1 11 OSEØ-6 13/ ,2,2 6,2,6 2,, ,8,6 13 2,8 OSEØ-7 13/ ,2,1 6,,6 1,8, ,7,1 9 1,1 OSEØ-9 22/ 39 83,2 <,1,6 1, 1,8, - - 4,1,2 8 2, OSEØ-1 22/ ,2,1,,6 1,4, ,,3 8 1,6 OSEØ-11 31/ ,2 <,1,8,3 1,8, ,1,3 11 2,3 OSEØ-12 31/ ,2 <,1,8,7 1,6, ,3,1 9 1,3 OSEØ-13 31/1 2 19,2 <,1 4,9 <,1 1,3, ,8,2 7,1 OSEØ-1 4/ ,2 <,1 6,3,4 1,6, ,2,1 11 1,9 OSEØ-16 13/ ,2 <,1,3, 1,3, ,8,2 8,9 OSEØ-17 22/ ,1 <,1 4,4,2 1, ,4,1 6,2 OSEØ-18 31/ ,2 <,1,2,6 1, ,4 3,3 7, OSEØ-14A 31/ ,2 <.1 4,9,3 <. - <.1-4,3,4 6 < 1 Gj. snitt* 32,2,7 1,7,2 4, 9 SD * 44,1,6,4 -,8 3 Min. * 86,1 4,4 1,,2 3,4 6 Max. * 228,4 6,9 2,6,2 6,4 17 LSC 164,28 6,6 2,7,1,1 6,9 *Uten OSEØ-14A Revisjon No: 1 Dato : Side 11 av 313

110 Rapport nr for LSC LSC 3,4 Ba (mg/kg) ,3,2,1, OSEØ-1 OSEØ-2 OSEØ-3 OSEØ- OSEØ-6 OSEØ-7 OSEØ-9 OSEØ-1 OSEØ-11 OSEØ-12 OSEØ-13 OSEØ-1 OSEØ-16 OSEØ-17 OSEØ-18 OSEØ-14A OSEØ-1 OSEØ-2 OSEØ-3 OSEØ- OSEØ-6 OSEØ-7 OSEØ-9 OSEØ-1 OSEØ-11 OSEØ-12 OSEØ-13 OSEØ-1 OSEØ-16 OSEØ-17 OSEØ-18 Cd (mg/kg) OSEØ-14A LSC LSC Cr (mg/kg) Cu (mg/kg) OSEØ-1 OSEØ-2 OSEØ-3 OSEØ- OSEØ-6 OSEØ-7 OSEØ-9 OSEØ-1 OSEØ-11 OSEØ-12 OSEØ-13 OSEØ-1 OSEØ-16 OSEØ-17 OSEØ-18 OSEØ-14A OSEØ-1 OSEØ-2 OSEØ-3 OSEØ- OSEØ-6 OSEØ-7 OSEØ-9 OSEØ-1 OSEØ-11 OSEØ-12 OSEØ-13 OSEØ-1 OSEØ-16 OSEØ-17 OSEØ-18 OSEØ-14A LSC LSC Pb (mg/kg) Zn (mg/kg) OSEØ-1 OSEØ-2 OSEØ-3 OSEØ- OSEØ-6 OSEØ-7 OSEØ-9 OSEØ-1 OSEØ-11 OSEØ-12 OSEØ-13 OSEØ-1 OSEØ-16 OSEØ-17 OSEØ-18 OSEØ-14A OSEØ-1 OSEØ-2 OSEØ-3 OSEØ- OSEØ-6 OSEØ-7 OSEØ-9 OSEØ-1 OSEØ-11 OSEØ-12 OSEØ-13 OSEØ-1 OSEØ-16 OSEØ-17 OSEØ-18 OSEØ-14A Figur Oseberg Øst 27, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner i toppsedimentet (-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Revisjon No: 1 Dato : Side 12 av 313

111 Rapport nr for -1 cm 1-3 cm 3-6 cm OSEØ Ba (mg/kg) Figur Oseberg Øst 27. Venstre: vertikal fordeling av OSEØ-. Høyre: fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenter er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med Ba > LSC er markert med fylte sirkler Biologiske analyser Diversitet og dominans Tabell viser antall individer og arter på Oseberg Øst fordelt på dyregrupper (juvenile ikke medregnet). Det ble registrert 611 juvenile individer. Gruppen bestod i hovedsak av kråkeboller (2%), slangestjerner (36%) og Owenia fusiformis juv. (11%). Juvenile er ikke tatt med i analyser og oversikter videre. Figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet. Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Oseberg Øst 27. Dyregrupper N % S % Varia 121 4,4 24 6,1 Polychaeta , ,9 Crustacea 92 3, ,9 Mollusca , , Echinodermata 23 1,1 2,1 Totalt , 391 1, Antall individer (N) OSEØ-1 OSEØ-2 OSEØ-3 OSEØ- OSEØ-6 OSEØ-7 OSEØ-9 OSEØ-1 OSEØ-11 Stasjon OSEØ-12 OSEØ-13 OSEØ-1 OSEØ-16 OSEØ-17 OSEØ-18 Figur Antall individer (N) og arter (S) per,m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (,1m 2 ), Oseberg Øst 27. Verdier på stasjon 18 er beregnet ut i fra 4 grabbskudd. Antall arter (S) OSEØ-1 OSEØ-2 OSEØ-3 OSEØ- OSEØ-6 OSEØ-7 OSEØ-9 OSEØ-1 OSEØ-11 Stasjon OSEØ-12 OSEØ-13 OSEØ-1 OSEØ-16 OSEØ-17 OSEØ-18 Revisjon No: 1 Dato : Side 13 av 313

112 Rapport nr for Diverstitetsindeksene (H ), jevnhet (J) og ES 1 på Oseberg Øst er høye og vitner om et sunt og komplekst faunasamfunn, se Tabell Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per,m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 1 individer (Hurlbert ES 1 ) for hver stasjon, Oseberg Øst A er referansestasjon. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 1 OSEØ ,6,76 44 OSEØ ,9,7 43 OSEØ ,44,7 4 OSEØ ,4,7 41 OSEØ ,1,69 39 OSEØ ,36,73 42 OSEØ ,48,76 41 OSEØ ,,77 42 OSEØ ,42,74 41 OSEØ ,6,78 44 OSEØ ,2,7 42 OSEØ ,4,76 42 OSEØ ,61,77 42 OSEØ ,21,74 38 OSEØ ,43,77 42 OSEØ-14A ,37,76 39 NR,3,78 44 St. dev,3,7 4,2 Figur viser gjennomsnittlig NR (Naturlig Referanse) med standardavvik for indeksene H, J og ES 1. H' OSEØ-1 OSEØ-2 OSEØ-3 OSEØ- OSEØ-6 OSEØ-7 OSEØ-9 OSEØ-1 OSEØ-11 OSEØ-12,6,6,4,,,4,,,4,6,,,6,2 OSEØ-13 OSEØ-1 OSEØ-16 Stasjon OSEØ-17 OSEØ-18 OSEØ-14A,4, Figur Diversitet, jevnhet og ES 1 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt). Oseberg Øst 27. NR er basert på data fra grunnlagsundersøkelsen i 1997 samt VF-12R og OSEØ-14A fra årene 1998, 21, 24 og 27. Forts. ES OSEØ-1 OSEØ OSEØ-3 OSEØ- OSEØ OSEØ-7 OSEØ-9 OSEØ-1 OSEØ-11 OSEØ-12 OSEØ-13 Stasjon OSEØ-1 OSEØ-16 OSEØ OSEØ-18 OSEØ-14A Revisjon No: 1 Dato : Side 14 av 313

113 Rapport nr for J,9,8,7,6,,4,3,2,1, Figur 4.4-8, forts.,76,7,7,7,69,73,76,77,74,78,7,76,77,74,77,76 OSEØ-1 OSEØ-2 OSEØ-3 OSEØ- OSEØ-6 OSEØ-7 OSEØ-9 OSEØ-1 OSEØ-11 OSEØ-12 Stasjon OSEØ-13 OSEØ-1 OSEØ-16 OSEØ-17 OSEØ-18 OSEØ-14A Stasjon m Stasjon m OSEØ OSEØ OSEØ-2 4 OSEØ OSEØ OSEØ OSEØ- 13 OSEØ OSEØ OSEØ OSEØ OSEØ OSEØ-9 22 OSEØ OSEØ OSEØ-14A De ti mest tallrike artene på hver stasjon er vist i Tabell Topp-1 artene utgjør på hver stasjon mellom 47,6% og 63,9% av totalt antall individer. Dominerende fauna på feltet er detritusspisere og filterere, og er karakteristiske for et fint sandig sediment med noe innslag av pelitt. Børstemarkene Myriochele oculata, Ditrupa arietina, Prionospio cirrifera og Ampharete lindstroemi samt muslingene Parvicardium minimum og Axinulus croulinensis er særlig vanlige. Hvilke arter som dominerer på de ulike stasjoner varierer og gjenspeiler en viss heterogenitet i sedimentsammensetning stasjonene imellom. Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Oseberg Øst mest vanlige arter OSEØ-1 Antall % Kum % OSEØ-2 Antall % Kum % Prionospio cirrifera 26 13,2 13,2 Parvicardium minimum ,4 12,4 Ditrupa arietina 163 8,3 21, Prionospio cirrifera 17 8,4 2,7 Parvicardium minimum 134 6,8 28,4 Ditrupa arietina 144 7,7 28,4 Eclysippe vanelli 128 6, 34,9 Pectinaria koreni 126 6,7 3,1 Myriochele oculata 121 6,2 41, Axinulus croulinensis 86 4,6 39,7 Axinulus croulinensis 96 4,9 4,9 Ampharete falcata 78 4,2 43,9 Ampharete falcata 3 2,7 48,6 Eclysippe vanelli 69 3,7 47, Laonice sarsi 4 2,3,9 Myriochele oculata 2,7,2 Pogonophora indet. 39 2, 2,9 Laonice sarsi 2,7 2,9 Pectinaria koreni 38 1,9 4,8 Ampharete lindstroemi 2,7, OSEØ-3 Antall % Kum % OSEØ- Antall % Kum % Prionospio cirrifera ,1 11,1 Myriochele oculata 198 1, 1, Myriochele oculata 178 8,3 19,4 Ampharete lindstroemi 148 7,9 18,4 Axinulus croulinensis 163 7,6 27, Prionospio cirrifera 13 6,9 2,3 Ampharete lindstroemi 14 6,8 33,8 Parvicardium minimum 124 6,6 31,9 Paramphinome jeffreysii 11,4 39,1 Ditrupa arietina 99,3 37,2 Eclysippe vanelli 19,1 44,2 Axinulus croulinensis 89 4,7 41,9 Parvicardium minimum 1 4,7 48,9 Pogonophora indet. 7 3,7 4,7 Ampharete falcata 89 4,2 3, Eclysippe vanelli 7 3,7 49,4 Ditrupa arietina 66 3,1 6,1 Chaetozone setosa complex 66 3, 2,9 Laonice sarsi 63 2,9 9,1 Spiophanes kroyeri 3 2,8,7 OSEØ-6 Antall % Kum % OSEØ-7 Antall % Kum % Ditrupa arietina 64 29,1 29,1 Ditrupa arietina ,3 21,3 Prionospio cirrifera 146 6,6 3,7 Prionospio cirrifera 134 8,9 3,3 Axinulus croulinensis 112,1 4,7 Ampharete lindstroemi 72 4,8 3, Ampharete lindstroemi 1 4, 4,2 Axinulus croulinensis 7 3,8 38,8 Eclysippe vanelli 69 3,1 48,3 Paramphinome jeffreysii 6 3,7 42,6 Heteranomia squamula 3 2,4,7 Eclysippe vanelli 4 3,6 46,1 Pogonophora indet. 3 2,4 3,1 Laonice sarsi 2 3, 49,6 Pectinaria koreni 44 2,,1 Myriochele oculata 47 3,1 2,7 Parvicardium minimum 43 1,9 7, Spiophanes bombyx 32 2,1 4,9 Chaetozone setosa compl 41 1,9 8,9 Pectinaria koreni 31, 2,1 6,9 Revisjon No: 1 Dato : Side 1 av 313

114 Rapport nr for Tabell 4.4-8, forts. OSEØ-9 Antall % Kum % OSEØ-1 Antall % Kum % Myriochele oculata ,6 12,6 Myriochele oculata 19 1,4 1,4 Spiophanes bombyx 123 9,3 21,9 Spiophanes bombyx 93 8,9 19,3 Prionospio cirrifera 73, 27,4 Pectinaria koreni 88 8,4 27,8 Pectinaria koreni 7,3 32,7 Abra prismatica 66 6,3 34,1 Ampharete lindstroemi 68,1 37,8 Prionospio cirrifera 4,8 38,9 Spiophanes kroyeri 66, 42,8 Spiophanes kroyeri 46 4,4 43,3 Abra nitida 9 4, 47,3 Ditrupa arietina 4 3,8 47,1 Ditrupa arietina 41 3,1,4 Parvicardium minimum 38 3,6,7 Parvicardium minimum 37 2,8 3,2 Owenia fusiformis 3 2,9 3,6 Aricidea wassi 34, 2,6,8 Aricidea wassi 27 2,6 6,2 OSEØ-11 Antall % Kum % OSEØ-12 Antall % Kum % Myriochele oculata 32 18,8 18,8 Myriochele oculata 29 18,1 18,1 Prionospio cirrifera 119 6,9 2,7 Spiophanes bombyx 6 4,9 22,9 Spiophanes bombyx 77 4, 3,2 Eclysippe vanelli 48 4,2 27,1 Parvicardium minimum 76 4,4 34,6 Pectinaria koreni 42 3,6 3,7 Pectinaria koreni 72 4,2 38,7 Prionospio cirrifera 41 3,6 34,3 Spiophanes kroyeri 64, 3,7 42,4 Ampharete lindstroemi 4 3, 37,8 Axinulus croulinensis 6, 3, 4,9 Chaetozone setosa complex 4 3, 41,2 Abra prismatica 8 3,4 49,3 Axinulus croulinensis 39 3,4 44,6 Eclysippe vanelli 3,2 2,4 Parvicardium minimum 3 3, 47,6 Ampharete falcata 3,2,6 Spiophanes kroyeri 3 3,,7 OSEØ-13 Antall % Kum % OSEØ-1 Antall % Kum % Myriochele oculata 24 14,1 14,1 Ditrupa arietina 16 1,1 1,1 Prionospio cirrifera 138 7,9 22, Paramphinome jeffreysii 113 1,4 2, Pectinaria koreni 18 6,2 28,2 Ampharete lindstroemi 73 6,7 32,2 Parvicardium minimum 16 6,1 34,2 Prionospio cirrifera 6,1 37,3 Spiophanes bombyx 73 4,2 38,4 Axinulus croulinensis 46 4,2 41, Ditrupa arietina 68, 3,9 42,3 Myriochele oculata 43 3,9 4, Ampharete lindstroemi 68 3,9 46,2 Eclysippe vanelli 37 3,4 48,9 Ampharete falcata 66 3,8, Timoclea ovata 33 3, 1,9 Abra prismatica 64 3,7 3,7 Parvicardium minimum 23 2,1 4, Spiophanes kroyeri 9 3,4 7,1 Owenia fusiformis 23 2,1 6,1 OSEØ-16 Antall % Kum % OSEØ-17 Antall % Kum % Ditrupa arietina 132 8, 8, Myriochele oculata 14 12,4 12,4 Paramphinome jeffreysii 18 7, 1, Pectinaria koreni ,1 23, Ampharete lindstroemi 16 6,8 22,3 Spiophanes bombyx 121 1,7 34,1 Myriochele oculata 11 6, 28,8 Ditrupa arietina 86 7,6 41,7 Prionospio cirrifera 84,,4 34,2 Abra prismatica 61,4 47,1 Pectinaria koreni 73 4,7 38,9 Spiophanes kroyeri 4,9 1,9 Axinulus croulinensis 6 3,9 42,8 Hydroides norvegicus 38 3,4,3 Eclysippe vanelli 4 3, 46,3 Owenia fusiformis 2 2,2 7, Parvicardium minimum 2 3,4 49,7 Pogonophora indet. 2 2,2 9,7 Spiophanes bombyx 48 3,1 2,7 Eclysippe vanelli 24 2,1 61,8 Chaetozone setosa complex 24 2,1 63,9 OSEØ-18 Antall % Kum % OSEØ-14A Antall % Kum % Myriochele oculata ,2 13,2 Spiophanes bombyx , 13, Pectinaria koreni 9 8,9 22,1 Myriochele oculata 8 7,4 2,9 Spiophanes bombyx 81, 8, 3,1 Aricidea wassi 72 6,7 27, Prionospio cirrifera 76 7, 37,7 Abra prismatica 63,8 33,4 Spiophanes kroyeri 43 4,3 41,9 Spiophanes kroyeri 3 4,9 38,3 Abra prismatica 36 3,6 4, Ditrupa arietina 46 4,3 42, Myriochele danielsseni 32 3,2 48,7 Pectinaria koreni 46 4,3 46,8 Aricidea wassi 32 3,2 1,8 Glycera lapidum 4 4,2,9 Ampharete lindstroemi 26 2,6 4,4 Prionospio cirrifera 43 4, 4,9 Owenia fusiformis 24 2,4 6,8 Prionospio fallax 43 4, 8,9 Revisjon No: 1 Dato : Side 16 av 313

115 Rapport nr for Figur viser inndeling av arter i geometriske klasser. Høyeste klasseinndeling på feltet er 1 (OSEØ-6), noe som skyldes høy dominans av børstemarken D. arietina (64 individer). Resten av stasjonene har arter i klasse 8 og 9 som høyeste. Kurvene har høyt startpunkt på y-aksen og går jevnt ned mot x-aksen og gjenspeiler faunasamfunn ikke tydelig påvirket av hydrokarboner eller organisk berikning. 4 Oseberg Ø retning 4º Oseberg Ø retning 13º % AV ARTER 3 2 % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE Oseberg Ø retning 22º GEOMETRISK KLASSE Oseberg Ø retning 31º A 18 % AV ARTER 3 2 % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE GEOMETRISK KLASSE Figur Fordeling av arter i geometriske klasser, Oseberg Øst 27. Prefikset OSEØ- er utelatt. Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur Klassifikasjonen deler stasjonene i to hovedgrupper ved omtrent % likhet. REG3-2A, som ligger grunnere og lenger syd, skiller seg ut fra de andre stasjonene som en egen gren. Gruppe 1 består av stasjoner fra Oseberg Øst unntatt referansestasjonen 14A. Gruppe 1 kan deles videre inn i to undergrupper ved 6% likhet (a og b). Undergruppe a og b representerer stasjonene henholdsvis øst og vest for feltsenter. Revisjon No: 1 Dato : Side 17 av 313

116 Rapport nr for 2 REG3-7 Stress:,6 Likhet % REG3-2A a b VF-12R 14A REG3-7 Gruppe 1 b a VF-12R 14A Gruppe 2 REG3-2A Gruppe 1 Gruppe 2 Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Oseberg Øst 27. Prefikset OSEØ- er utelatt på feltstasjonene. Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Oseberg Øst 27. Gruppe Karakteristikk REG3-2A Høye antall av slangestjernen Ophiocten affinis, samt færre individer av børstemarken M. oculata enn de andre gruppene. 1 Feltstasjoner Oseberg Øst unntatt OSEØ-14A 2 VFR-12R, OSEØ-14A og REG3-7 Mye av A. lindstroemi, D. arietina samt muslingen A. croulinensis i forhold til gruppe 2. Oseberg Øst kan videre deles inn undergrupper: a: Øst for feltsenter - Individrik gruppe. Overvekt av børstemarkene D. arietina, Paramphinome jeffreysii og muslingen A. croulinensis. b: Vest for feltsenter - Mer av muslingen A. prismatica og børstemarken M. oculata enn gruppe a. Mye S. bombyx. Generelt lavere individtetthet av arter i gruppe 1. Stasjoner i undergruppe a skiller seg fra stasjoner i undergruppe b ved å ha et finere sediment samt generelt noe høyere verdier av THC. THC-verdiene i denne gruppen ligger mellom 4,3 og 2,1 mg kg -1 (henholdsvis OSEØ-1 og -). Undergruppe a har relativt høye barium-verdier. Stasjonene ligger noen meter dypere enn stasjonene i undergruppe b. OSEØ- og -6 som i 24 ble karakterisert som tydelig forstyrret, skiller seg i liten grad ut fra resten av stasjonene i undergruppe a. Gruppen inneholder stasjoner som ligger øst for feltsenteret og har noe høyere tetthet av arter som kan indikere THC og organisk berikning. Fauna-sammensetningen i gruppe b gjenspeiler et uforstyrret faunasamfunn. Prøvene er mer sandige og under prøvetaking ble det betegnet som skjellsand. En Bioenv-analyse ga en korrelasjon på,8 mellom fauna og faktorene dyp og mengde pelitt. Disse faktorene henger godt sammen med inndelingene i dendrogrammet og forklarer mye av forkjellene mellom feltstasjonene og de omkringliggende regionale- og referansestasjonene. Tilsvarende analyse på kun feltstasjonene (dyp ekskludert) ga en korrelasjon på,9 mellom fauna og faktorene TOM, Cd, Cr og kornstørrelse. Revisjon No: 1 Dato : Side 18 av 313

117 Rapport nr for Sammenligning med tidligere undersøkelser Sammenligning av diversitet og relevante parametre årene er vist i Figur Antall individer og arter viser relativt store fluktuasjoner over år. H og ES 1 er på mange stasjoner på samme nivå som i skiller seg ut ved å ha tydelig lavere verdier på en del stasjoner. Antall individer Antall arter H' ES OSEØ-1 OSEØ-2 OSEØ-3 OSEØ-1 OSEØ-2 OSEØ-3 OSEØ-1 OSEØ-2 OSEØ-1 OSEØ-2 OSEØ- OSEØ-6 OSEØ-7 OSEØ-9 OSEØ-3 OSEØ- OSEØ-6 OSEØ OSEØ-1 OSEØ-11 OSEØ-12 OSEØ-13 OSEØ-1 OSEØ-16 OSEØ-17 OSEØ-18 OSEØ-14A OSEØ- OSEØ-6 OSEØ-7 OSEØ-9 OSEØ-1 OSEØ-11 OSEØ-12 OSEØ-13 OSEØ-1 OSEØ-16 OSEØ-3 OSEØ- OSEØ-6 OSEØ-7 OSEØ-9 OSEØ-1 OSEØ-11 OSEØ-12 OSEØ-13 OSEØ-1 OSEØ OSEØ-17 OSEØ-18 OSEØ-14A OSEØ-17 OSEØ-18 OSEØ-14A OSEØ-9 OSEØ-1 OSEØ-11 OSEØ-12 OSEØ-13 OSEØ-1 OSEØ-16 OSEØ-17 OSEØ-18 OSEØ-14A Figur Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 1 på Oseberg Øst Revisjon No: 1 Dato : Side 19 av 313

118 Rapport nr for Klassifikasjon er gjennomført på familienivå for årene 1997 til 27. Dendrogram er vist i Figur Analysene viser at stasjonene kan deles inn fire hovedgrupper ved % likhet. Feltstasjonene (gruppe 2) er videre delt inn i to undergrupper ved ca. 6% likhet. 4 Likhet % VF-12R VF-12R VF-12R REG A-24 REG A A-21 REG VF-12R VF-12R REG3-2A-27 14A-27 REG REG3-2A-24 REG3-2A-1998 REG3-2A-21 2a 2b Figur Dendrogram på familienivå, Oseberg Øst Gruppe 2b består av stasjonene fra 27 samt stasjonene plassert øst for feltsenteret (OSEØ-1, - 2, -3, -, -6, -7, -1 og -16) siden For hvert år danner altså disse østlige stasjonene separate clustere innen gruppe 2b. Dette tyder på at den østlige stasjonsgruppen allerede i 1997 (og i senere undersøkelser) hadde en noe annen fauna enn stasjonene plassert vest for Oseberg Øst. Eneste stasjon som skiller seg ut i så henseende er OSEØ- i 21, som skiller seg tydelig ut fra alle andre stasjoner som følge av et akuttutslipp av oljebasert boreslam i Bildet som vises i dendrogrammet gjør det vanskelig å skille mellom naturlige forskjeller og forskjeller forårsaket av feltaktiviteter uten å se nærmere på hvert av clusterene. OSEØ- skiller seg ut også i 24, men holder seg (i motsetning til 21) i gruppe 2b. I 27 skiller denne stasjonen seg ikke ut fra de andre østlige stasjonene. Resultatene fra klassifikasjonen indikerer derfor at faunaen på OSEØ- er tilbake i normaltilstand. Revisjon No: 1 Dato : Side 11 av 313

119 Rapport nr for Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Oseberg Øst Gruppe Stasjoner Karakteristikk 1 OSEØ- 21 Høye tettheter av børstemark i familien Cirratulidae, Capitellidae og Flabelligeridae, samt muslinger i familien Thyasiridae. Undergruppe Karakteristikk 2 Oseberg Øst REG og VF-12R 3 REG3-2A, REG3-7 og OSEØ-14A fra 27 4 REG3-2A Relativt høye tettheter av børstemarkfamiliene Owenidae, Serpulidae, Ampharetidae og muslingfamilien Cardiidae 2a Vest for feltsenter + VFR12R og REG3-7 før 27. 2b Øst for feltsenter før 27 + øvrige stasjoner i 27. Karakteristikk Færre individer av dominante taxa på feltet enn gruppe 2b. Noe mer Owenider. Høye tettheter av serpuliden Ditrupa arietina. Relativt mye av børstemarkfamilien Ampharetidae og muslingfamilien Cardiidae. Jevn fordeling av arter sammenlignet med andre grupper. Relativt mye børste-mark i familien Spionidae og Paraonidae. Relativt lav individtetthet. Overvekt av slangestjerner i familien Amphiuridae. Det er også utført en RDA analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, Ba og kornstørrelse. Plottet (Figur ) indikerer en sammenheng mellom faunaen på OSEØ- og Cd i 27. Det er på denne stasjonen vi finner den høyeste Cdkonsentrasjon, som har økt siden 24 og er såvidt over LSC. axis 2 14A-7 Sand Pelite A AMPHARETIDAE PECTINARIIDAE A SPIONIDAE PARAONIDAE SCROBICULARIIDAE Cd OWENIIDAE FLABELLIGERIDAE THYASIRIDAE 3-97 Zn TOM Pb CIRRATULIDAE SERPULIDAE 16-4 Ba THC. -. Cu axis 1 Figur RDA plott, Oseberg Øst 27. Revisjon No: 1 Dato : Side 111 av 313

120 Rapport nr for 4.4. Konklusjon Sedimentene på Oseberg Øst består hovedsakelig av fin sand. Andel totalt organisk materiale er på 1,4 ±,3 %. Det er påvist forhøyede THC-verdier ved seks stasjoner, og høyeste konsentrasjon ble påvist ved stasjon OSEØ- (SØ m). Med unntak av en stasjon er samtlige Ba-konsentrasjoner tilsvarende eller høyere enn LSC-verdien. Sammenlignet med tidligere undersøkelser (spesielt 21) har det imidlertid vært en nedgang i Ba-konsentrasjon ved de fleste stasjoner. Det er naturlige forskjeller mellom faunaen øst og vest for Oseberg Sør. Stasjoner på østsiden som tidligere ble betraktet som forstyrret, har hatt en positiv utvikling. OSEØ- skiller seg muligens fremdeles noe ut, og bortsett fra denne stasjonen viser faunaen på Oseberg Øst ingen direkte tegn til forstyrrelse i 27. Revisjon No: 1 Dato : Side 112 av 313

121 Rapport nr for 4. Oseberg Sør 4..1 Introduksjon Generell beskrivelse Oseberg Sør ligger i blokk 3/9 i den sørøstlige delen av Region III. Det nærmeste nabofeltet er Oseberg J, ca. 7 kilometer sørøst for Oseberg Sør. Produksjon på feltet startet i Feltet er bygd ut med en integrert stålinnretning med boligkvarter, boremodul og førstestegseparasjon av olje og gass. I tillegg blir fleire strukturar på feltet produsert fra havbunnsrammer som er koblet til Oseberg Sør-innretningen. Ferdigprosessering av olje og gass foregår på Oseberg feltsenter. Utslipps- og boreaktivitet Ved Oseberg Sør har det vært stor aktivitet med hensyn til antall brønner boret siden forrige undersøkelse i 24. Dette inkluderer boreaktivitet på Oseberg J. Utslippsdata og boreaktivitet er derfor presentert sammen for Oseberg Sør og Oseberg J for perioden i Tabell Tabell Utslippsdata og boreaktivitet 9, Oseberg Sør og J, OSEBERG SØR og J (inkl. Bideford Dolphin) Type utslipp/aktivitet Antall brønner boret Utslipp i tonn av: Baritt ,9 Borekaks ,2 Vannbasert borevæske Oljebasert borevæske Sementeringkjemikalier 64, , 11, Olje i produsert vann/oljefor. vann (IR-freon metode),24,12,62,9 Sementeringskjemikalier 67, , 11, Kompletteringskjemikalier Akuttutslipp: Olje/Oljebasert slam (m 3 ) 41 1,84,74 1 Vannbasert slam (m 3 ) 4,82 26,1 (1. halvår) Resultater fra tidligere undersøkelser Tabell 4.-2 oppsummerer resultatene fra miljøundersøkelsen i 24. Tabell Oppsummering av resultater fra miljøundersøkelsen Oseberg Sør i 24. Oseberg Sør Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1,2-47,6 Sedimentene er kontaminert med THC ut til m SV og 2m NV av installasjonen. Ba (mg/kg) Forhøyet Ba ut til m NØ, SV og NV og 2m SØ. Diversitet (H ) 2,1 -,4 Faunaen er vurdert å være upåvirket av aktiviteten på feltet. 9 Tall fra 27 samt kjemikalieutslipp for hele perioden er mottatt fra StatoilHydro. Øvrige data fra årene er hentet fra Environmental Web. Revisjon No: 1 Dato : Side 113 av 313

122 Rapport nr for Prøvetaking Stasjonsdypet på Oseberg Sør varierer fra 93 til 11m. Sedimentet består hovedsakelig av relativt grov sand, noen steder med mye skjellrester. Prøvetaking ble utført i henhold til programmet. Se utbrettskart bakerst i rapporten for stasjonsplassering. Situasjonskart er vist i Figur Spesielle anmerkninger fra prøvetakingen og opparbeiding av biologiprøver: OSES-1: Sorte felt observert i flere av grabbprøvene. Litt olje i en av lab.prøvene. OSES-2: Sorte felt observert i enkelte av grabbprøvene. Litt olje i en av lab.prøvene. OSES-3: Sorte felt observert i en av grabbprøvene. OSES-4: Sorte felt observert i enkelte av grabbprøvene. OSES-8: Sorte felt observert i flere av grabbprøvene. Litt olje i en av lab.prøvene. OSES-9: Sorte felt observert i en av grabbprøvene. OSES-11: Sort slam, en av grabbprøvene noe mer sandig/brun. Olje/oljeklumper, sterk oljelukt i alle lab.prøver. Mye Capitella capitata. Under opparbeidelse av prøvene på laboratoriet ble det observert store mengder juvenile kråkeboller og slangestjerner på alle stasjoner bortsett fra OSES-11. Figur Situasjonskart Oseberg Sør, 27. I kartet er betegnelsen OSS benyttet i stedet for OSES. Revisjon No: 1 Dato : Side 114 av 313

123 Rapport nr for 4..2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell 4.-3 og Figur Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Tabell Oseberg Sør 27, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt og leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) OSES ,2 Grov sand 2, 97,8,2,96 OSES ,4 Grov sand, 99,8,2,79 OSES ,63 Medium sand,1 99,7,2 2,27 OSES ,1 Grov sand,6 99,3,1 1,19 OSES ,42 Grov sand,1 99,9,,74 OSES ,4 Grov sand,1 99,3,6 1, OSES ,4 Grov sand 1,4 98,,1 1,32 OSES ,44 Grov sand, 97,9 2,1 1,9 OSES ,43 Veldig fin sand 48,4 1,,6 3,62 OSES ,49 Grov sand, 92,1 7,9,48 OSES ,4 Grov sand 1,7 91,8 6, 1,3 OSES-14A ,37 Medium sand,6 99,2,2 1,66 Gj. snitt*,7 4,9 93,4 1,7 1,32 SD *,89 14,4 14,4 2,8,89 Min.*,4, 1,,,48 Max.* 3,43 48,4 99,9 7,9 3,62 *Uten OSES-14A Sedimentet består hovedsakelig av grov sand, og innholdet av sand utgjør i gjennomsnitt 93 ± 14 %. Stasjonen OSES-11 skiller seg betydelig ut fra de andre prøvene med et innhold av sand på 1 % og et innhold av silt og leire på hele 48 %. Innholdet av grus er lavt ved alle stasjoner, med et gjennomsnitt på 2 ± 3 %, og de stasjonene med høyeste innhold av grus er OSES-12 og -13 med henholdsvis 8 og 7 %. OSES-11 viser betydelig høyere innhold av silt og leire sammenlignet med tidligere undersøkelser. Med unntak av denne stasjonen er innholdet av silt og leire noe lavere eller tilsvarende tidligere undersøkelser. Revisjon No: 1 Dato : Side 11 av 313

124 Rapport nr for Silt og leire Sand Grus 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % 4 % 3 % 2 % 1 % % OSES-1 OSES-2 OSES-3 OSES-4 OSES- OSES-8 OSES-9 OSES-1 OSES-11 OSES-12 OSES-13 OSES-14A TOM (%) OSES-1 OSES-2 OSES-3 OSES-4 OSES- OSES-8 OSES-9 OSES-1 OSES-11 OSES-12 OSES-13 OSES-14A Figur Oseberg Sør 27, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire sammenlignet med tidligere undersøkelsen ( ). Andel silt og leire, sand og grus for 27 er vist øverst. % andel silt og leire OSES-1 OSES-2 OSES-3 OSES-4 OSES- OSES-8 OSES-9 OSES-1 OSES-11 OSES-12 OSES-13 OSES-14A Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell 4.-3, og en sammenligning med tidligere undersøkelser er gitt i Figur Gjennomsnittlig innhold av TOM er på,8 ±,9 %, og det er ingen store endringer i tidsrommet Unntakene er forhøyede verdier i 1998 på stasjon OSES-8 og i 27 ved stasjon OSES-11. Fra og med 23 er analysene gjort på sedimentlaget - cm, mot -1 cm tidligere. Resultatene fra 27 og 24 er derfor ikke direkte sammenlignbare med resultatene fra Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell I Figur 4.-3 er THC resultatene sammenlignet med tidligere undersøkelser. Figur 4.-3 viser også fordeling av THC i sjiktene på OSES-4, - og - 11, samt fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram fra feltet er fremstilt i Figur Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i vedleggsrapporten, Appendiks C. Revisjon No: 1 Dato : Side 116 av 313

125 Rapport nr for Tabell Oseberg Sør 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier som overgår LSC er uthevet. For stasjoner der det er tatt prøver i sjikt, er resultatene for sjiktingen markert med grått. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD Dekaliner ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSES OSES OSES OSES <, - <,1 -,3,3 OSES-4, -1 cm <, <,1 <,1 OSES-4, 1-3 cm <, <,1 <,1 OSES-4, 3-6 cm <, <,1,1 OSES <, - <,1 - <,1 - OSES-, -1 cm 13 < 1 <, <,1 <,1 OSES-, 1-3 cm 13 1 <, <,1 <,1 OSES-, 3-6 cm 13 1 <, <,1 <,1 OSES < 1 - OSES OSES OSES OSES OSES ,46 1 8, OSES-11 1, -1 cm ,1,3 6 OSES-11 1, 1-3 cm ,1,4 11 OSES-11 1, 3-6 cm ,3,8 29 OSES OSES OSES-14A <. -,1,1 <.1 - Gj. snitt* SD * Min.* <. <,1 <,1 Max.* 42 <. <,1,3 LSC 1,34,2 *Uten OSES-14A 1: på grunn av høyt oljeinnhold i prøvene måtte prøvene opparbeides på nytt før bestemmelse av PAH, NPD og dekaliner. Det ble da innveid om lag g prøve, og prøvene ble opprenset på BondElut før bestemmelse med GC-MS. Dette avviker noe fra metoden som laboratoriet er akkreditert for mhp bestemmelse av NPD. På grunn av høyt oljeinnhold er usikkerheten høyere enn normalt. Revisjon No: 1 Dato : Side 117 av 313

126 Rapport nr for LSC mg/kg THC (mg/kg) OSES-1 OSES-2 OSES-3 OSES-4 OSES- OSES-6 OSES-7 OSES-8 OSES-9 OSES-1 OSES-11 OSES-12 OSES-13 OSES-14A -1 cm 1-3 cm 3-6 cm OSES-4,9 mg/kg OSES-,8 mg/kg OSES mg/kg, THC (mg/kg) Figur Oseberg Sør 27. Øverst: gjennomsnittlig THC-innhold i toppsedimentsjiktet (-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser ( ). Venstre: vertikal fordeling fra tre stasjoner, den vertikale fordelingen er fremstilt vha en logaritmisk skala. Høyre: fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenter er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Påvirkede stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Innholdet av THC varierer fra <1 til 42 mg/kg. Den høyeste gjennomsnittsverdien ble registrert ved OSES-11. Konsentrasjonene i det øverste sjiktet på denne stasjonen var henholdsvis 22, 68 6 og 8 7 mg/kg i grabb #1, 2 og 3. Oljeprofilen i grabb #2 og 3 viser en fersk olje, hvor enkeltkomponentene ikke er nedbrutt. I grabb #1 med tilhørende sjikt, viser oljeprofilen en typisk nedbrutt olje, noe som tyder på at oljen har ligget lenge i sedimentet. De høye konsentrasjonene ved OSES-11 kan skyldes akuttutslipp rapportert i perioden etter forrige undersøkelse. Revisjon No: 1 Dato : Side 118 av 313

127 Rapport nr for Sjiktprøvene fra OSES-11, Figur 4.-3, viser en økende oljekonsentrasjon nedover i sedimentet. Ved stasjon OSES- er den laveste konsentrasjonen i 1-3 cm sjiktet. Alle prøvene fra denne stasjonen har en tydelig oljeprofil, men alle konsentrasjonene ligger under LSC-verdi. En tydelig oljeprofil ble også funnet i prøvene fra OSES-1 (grabb #1 og 2), OSES-2 (grabb #1 og 3), OSES-8 (alle grabbene) og OSES-9 (grabb #1 og 2). Ved OSES-11 er det påvist høye verdier av dekaliner og forhøyede verdier av både PAH og NPD. Med unntak av OSES-8 og spesielt OSES-11, som viser høyere innhold av THC i 27, tilsvarer THC innholdet i 27 innholdet i tidligere undersøkelser HDF 2 1 OSS4, #3, -1cm 6 mg/kg OSS8, #1, -1cm 9 mg/kg 6 4 OSS11, #2, -1cm 686 mg/kg OSS11, #1, 1-3cm 224 mg/kg 2 OSS11, #1, 3-6cm 623 mg/kg Figur Oseberg Sør 27, gasskromatogram av boreolje HDF 2, samt utvalgte kromatogram for feltet. Kromatogrammene fra OSES-11er fortynnede ekstrakter. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.-. I Figur 4.- er metallresultatene fra 27 sammenlignet med tidligere undersøkelser. Figur 4.-6 viser fordeling av Ba i sjiktene på stasjon OSES-4, - og -11, og fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Ba-konsentrasjonene for 27 er med unntak av OSES-11 noe lavere enn tidligere undersøkelser. OSES-1, -4, -8, -9 og -11 viser Ba-konsentrasjoner over LSC-verdien. Høyeste Bakonsentrasjon ble funnet på OSES-11 (26 mg/kg). Prøven fra OSES-11 viser en økning av Ba nedover i sedimentene. Denne prøven er imidlertid fra grabb#1, som inneholdt betydelig lavere konsentrasjoner enn grabb#2 og #3. Prøven fra OSES-4 Revisjon No: 1 Dato : Side 119 av 313

128 Rapport nr for viser like Ba-nivåer i øvre og nedre sjikt, men høyere nivåer i midtre sjikt. På OSES- er det ingen vesentlig forskjell mellom sjiktene. Med unntak av OSES-11, som inneholdt høye konsentrasjoner av samtlige metaller, var det liten variasjon i Cd-, Cr-, Cu-, Pb- og Zn-innhold mellom stasjonene og alle konsentrasjonene er under LSC-verdi. Hg ble kun funnet på OSES-11, med en gjennomsnittskonsentrasjon på,3 mg/kg, i overkant av LSC-verdien. Hg-resultatene er ikke fremstilt grafisk. Tabell 4.-. Oseberg Sør 27, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier > LSC er uthevet. For stasjoner der det er tatt prøver i sjikt, er resultatene for sjiktingen markert med grått. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSES-1 4/ ,1-3,2,2, ,9,1 - OSES-2 4/ 49 1,1-3,3,4, ,7,2 - OSES-4 13/ ,1-3,4,4,9 - <,1-3,4,1 6 - OSES-4, -1 cm 13/2 173,1 3,1 1, <,1 3,3 OSES-4, 1-3 cm 13/2 41,1 3,2,7 <,1 3,3 OSES-4, 3-6 cm 13/2 19,1 3,,7 <,1 3,6 OSES- 13/ 7 46,1-3,2,3, - <,1-2,7,2 - OSES-, -1 cm 13/ 3,1 3,3,6 <,1 2,8 OSES-, 1-3 cm 13/ 29,1 3,2, <,1 3,1 OSES-, 3-6 cm 13/ 46,1 3,1 <, <,1 2,7 8 OSES-8 22/ ,1-3,7,, ,7 2,8 7 1 OSES-9 22/ ,1-3,3,6, ,4,1 6 1 OSES-1 22/1 18 7,1-2,7,1, ,6,1 4 - OSES-11 31/ ,13,1 22,1 16, 2, 17,2,3,1 14,9 11, OSES-11, -1 cm 31/2 244,2 3,,6,2 2,4 OSES-11, 1-3 cm 31/2 42,2 2,9,9,2 2,6 OSES-11, 3-6 cm 31/2 612,2 3, 1,,2 2,7 8 OSES-12 31/ 27 2,1-2,9,3, ,8,7 6 2 OSES-14A 31/126 1,1-3,1 <. - <.1-1,7,3 4 - Gj. snitt* 41,2,3 2,8,3 4,6 9 SD * 829,4 6,3 6,6-4, 12 Min. * 18,1 2,7,,3 2,6 4 Max. * 26,13 22,1 2,,3 14,9 42 LSC 164,28 6,6 2,7,1,1 6,9 *Uten OSES-14A Revisjon No: 1 Dato : Side 12 av 313

129 Rapport nr for LSC LSC Ba (mg/kg) mg/kg Cd (mg/kg),12,1,8,6,4 2 1,2, OSES-1 OSES-2 OSES-4 OSES- OSES-8 OSES-9 OSES-1 OSES-11 OSES-12 OSES-14A OSES-1 OSES-2 OSES-3 OSES-4 OSES- OSES-8 OSES-9 OSES-1 OSES-11 OSES-12 OSES-14A LSC LSC 2 4, 4 2, mg/kg Cr (mg/kg) 1 1 Cu (mg/kg) 3, 3 2, 2 1, 1, OSES-1 OSES-2 OSES-3 OSES-4 OSES- OSES-8 OSES-9 OSES-1 OSES-11 OSES-12 OSES-14A OSES-1 OSES-2 OSES-3 OSES-4 OSES- OSES-8 OSES-9 OSES-1 OSES-11 OSES-12 OSES-14A LSC LSC Pb (mg/kg) Zn (mg/kg) OSES-1 OSES-2 OSES-3 OSES-4 OSES- OSES-8 OSES-9 OSES-1 OSES-11 OSES-12 OSES-14A OSES-1 OSES-2 OSES-3 OSES-4 OSES- OSES-8 OSES-9 OSES-1 OSES-11 OSES-12 OSES-14A Figur 4.-. Oseberg Sør 27, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner i toppsedimentet (-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser ( ). Revisjon No: 1 Dato : Side 121 av 313

130 Rapport nr for -1 cm 1-3 cm 3-6 cm OSES-4 OSES- OSES Ba (mg/kg) Figur Oseberg Sør 27. Venstre: vertikal fordeling for tre stasjoner. Høyre: fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenter er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med Ba > LSC er markert med fylte sirkler Biologiske analyser Tabell 4.-6 viser antall individer og arter på Oseberg S fordelt på dyregrupper (juvenile ikke medregnet). Det ble registrert 866 juvenile individer, hovedsakelig slangestjerner (61%), kråkeboller (3%) og Owenia fusiformis juv. (3%), og disse er utelatt i videre analyser og oversikter. Figur 4.-7 viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet. Tabell 4.-7 viser diverse indekser for hver av stasjonene. Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Oseberg G 27. Dyregrupper N % S % Varia 663 6,7 13 7, Polychaeta ,9 13 9, Crustacea 326 3, ,7 Mollusca 919 9, ,8 Echinodermata 1 1, 6 3, Totalt , 173 1, Revisjon No: 1 Dato : Side 122 av 313

131 Rapport nr for Antall individer (N) OSES-1 OSES-2 OSES-4 OSES- OSES-8 Stasjon 4636 OSES-9 OSES-1 OSES-11 OSES-12 Figur Antall individer (N) og arter (S) per,m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (,1m 2 ), Oseberg S 27. Hele søylen for individantall er ikke vist for OSS-11. Diversitet og dominans På OSS-11 ble det kun funnet 8 arter. Figur 4.-8 viser gjennomsnittlig NR 1. Som det går frem av grafene ligger noen stasjoner under det naturlige referansenivået. OSS-11 har svært lave indekser, og det er tydelig at faunaen på denne stasjonen er betydelig påvirket. Nesten samtlige stasjoner ligger noe lavere enn standardavviket for ES 1. Dette skyldes antakelig høye antall av de mest dominerende artene. Dette er også tilfelle på referansestasjonen, noe som indikerer naturlige svingninger. Shannon-Wieners diversitetsindeks H har normalt høye verdier og med unntak av OSS-11 er det ingen stasjoner som skiller seg ut med vesentlig lavere verdier. Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per,m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 1 individer (Hurlbert ES 1 ) for hver stasjon, Oseberg Sør R er referansestasjon. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 1 OSES ,8,77 32 OSES ,63,73 32 OSES ,,74 31 OSES ,18,8 38 OSES ,6,73 31 OSES ,83,79 32 OSES ,9,8 38 OSES ,3,1 OSES ,9,78 3 OSES-14R ,71,71 33 NR* 4,84,82 37 St. dev,2, 3,1 *: Basert på data fra grunnlagsundersøkelsen i 1998 og OSES-14A fra årene 1998, 21, 24 og 27. Antall arter (S) OSES-1 OSES-2 OSES-4 OSES- OSES-8 OSES-9 Stasjon OSES-1 OSES-11 OSES-12 1 Forventet bakgrunnsnivå basert på data fra grunnlagsundersøkelse og regional- og referansestasjoner. Revisjon No: 1 Dato : Side 123 av 313

132 Rapport nr for H' J ,9,8,7,6,,4,3,2,1, 4,8,8 4,6,7 4,,7,2,9 4,6,7 4,8,8,1,8,1,8,7 OSES-1 OSES-2 OSES-4 OSES- OSES-8 OSES-9 OSES-1 OSES-11 OSES-12 OSES-14R Stasjon,3, 4,7 OSES-1 OSES-2 OSES-4 OSES- OSES-8 OSES-9 OSES-1 OSES-11 OSES-12 OSES-14R Stasjon ES OSES-1 OSES-2 OSES-4 OSES- OSES-8 OSES-9 OSES-1 OSES-11 OSES-12 OSES-14R Stasjon Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) R Figur Diversitet, jevnhet og ES 1 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Oseberg S 27. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell Dominerende arter på feltet er børstemarkene Spiophanes bombyx (filter- og sedimentspiser), Chaetozone spp. (sedimentspiser), Spio filicornis (sedimentspiser), Glycera lapidum (karnivor) og Aricidea cerrutii (sedimentspiser) samt muslingene Abra prismatica og Spisula elliptica. OSS-11 er totalt dominert av den gravende sedimentspisende børstemarken Capitella capitata. C. capitata er indikatorart for forhøyede verdier av hydrokarboner og organisk berikning, noe som stemmer godt overens med at sedimentet ble betegnet som svart oljeholdig slam under prøvetakingen. Meget høye konsentrasjoner av THC (over 4. mg/kg tv) på stasjonen støtter opp om dette. Under sortering av grabbprøvene fra denne stasjonen ble det registrert mye oljeklumper og sterk lukt av hydrokarboner. På OSS-2 ble det funnet mye av det åtseletende krepsdyret Schopelocheirus hopei. Arten ble i all hovedsak funnet i ett av grabbskuddene. Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Oseberg S 27. OSES-14A er referansestasjon. 1 mest vanlige arter OSES-1 Antall % Kum % OSES-2 Antall % Kum % Chaetozone setosa complex 88 12,8 12,8 Scopelocheirus hopei 212 2,4 2,4 Spiophanes bombyx 66 9,6 22,4 Spisula elliptica 61 7,3 32,7 Glycera lapidum 6 8,7 31,1 Spiophanes bombyx 4,4 38,1 Abra prismatica 1 7,4 38, Spio filicornis 37 4,4 42, Capitella capitata 47 6,8 4,4 Aonides paucibranchiata 37 4,4 47, Spio filicornis 46 6,7 2, Oligochaeta indet. 36 4,3 1,3 Nemertina indet. 37,4 7,4 Abra prismatica 3 4,2, Cerianthus lloydi 27 3,9 61,3 Glycera lapidum 34 4,1 9, Prionospio cirrifera 26 3,8 6,1 Owenia fusiformis 27 3,2 62,8 Edwardsiidae indet. 22 3,2 68,3 Edwardsiidae indet. 26 3,1 6,9 Aricidea cerrutii 26 3,1 69, Revisjon No: 1 Dato : Side 124 av 313

133 Rapport nr for Tabell 4.-8, forts. OSES-4 Antall % Kum % OSES- Antall % Kum % Spiophanes bombyx 192 2,3 2,3 Spiophanes bombyx 4 9,1 9,1 Owenia fusiformis 72 9, 34,8 Spio filicornis 38 8,7 17,8 Chaetozone setosa complex 6 8,6 43,4 Oligochaeta indet. 26,9 23,7 Cerianthus lloydi 31 4,1 47,4 Nemertina indet. 2,7 29,4 Glycera lapidum 28 3,7 1,1 Aricidea cerrutii 23,2 34,6 Edwardsiidae indet. 28 3,7 4,8 Spisula elliptica 22, 39,6 Aricidea cerrutii 27 3,6 8,4 Protodorvillea kefersteini 21 4,8 44,4 Spisula elliptica 26 3,4 61,8 Aonides paucibranchiata 1 3,4 47,8 Spio filicornis 24 3,2 6, Pisione remota 1 3,4 1,3 Abra prismatica 23 3, 68, Edwardsiidae indet. 14 3,2 4,4 Oligochaeta indet. 23 3, 71, OSES-8 Antall % Kum % OSES-9 Antall % Kum % Chaetozone setosa complex ,9 21,9 Spiophanes bombyx 78 13,7 13,7 Spiophanes bombyx 69 8,8 3,7 Abra prismatica 7 1, 23,7 Prionospio cirrifera 64 8,1 38,8 Glycera lapidum 39 6,9 3,6 Spio filicornis 8 7,4 46,2 Prionospio cirrifera 38 6,7 37,3 Nemertina indet. 4 6,9 3,1 Spio filicornis 36 6,3 43,6 Glycera lapidum 46,9 8,9 Cerianthus lloydi 2 4,4 48, Spisula elliptica 36 4,6 63, Protodorvillea kefersteini 24 4,2 2,2 Abra prismatica 21 2,7 66,2 Owenia fusiformis 23 4, 6,2 Cerianthus lloydi 2 2, 68,7 Spisula elliptica 23 4, 6,3 Aglaophamus rubella 18 2,3 71, Aricidea cerrutii 22 3,9 64,2 OSES-1 Antall % Kum % OSES-11 Antall % Kum % Abra prismatica 92 14, 14, Capitella capitata ,7 99,7 Spiophanes bombyx 77 11,7 2,7 Ophryotrocha sp.,11 99,8 Spio filicornis 44 6,7 32,4 Oligochaeta indet. 2,4 99,89 Spisula elliptica 39,9 38,3 Anthozoa indet. 1,2 99,91 Aricidea cerrutii 32 4,9 43,2 Cerianthus lloydi 1,2 99,94 Owenia fusiformis 29 4,4 47,6 Pseudopolydora pulchra 1,2 99,96 Glycera lapidum 24 3,7 1,2 Aonides paucibranchiata 1,2 99,98 Aonides paucibranchiata 22 3,3 4,6 Thyasira sarsi 1,2 1, Timoclea ovata 17 2,6 7,1 Malmgreniella glabra 16 2,4 9,6 OSES-12 Antall % Kum % OSES-14A Antall % Kum % Spiophanes bombyx 77 12,9 12,9 Aonides paucibranchiata 14 18, 18, Abra prismatica 74 12,4 2,3 Spiophanes bombyx 13 16,2 34,7 Spisula elliptica 4 7, 32,8 Spisula elliptica 76 9,1 43,8 Spio filicornis 37 6,2 39, Owenia fusiformis 47,6 49, Aricidea cerrutii 3,9 44,8 Aricidea cerrutii 43,2 4,6 Glycera lapidum 33,,3 Edwardsiidae indet. 37 4,4 9,1 Nemertina indet. 2 3,3 3,7 Glycera lapidum 3 4,2 63,3 Edwardsiidae indet. 18 3, 6,7 Spio filicornis 27 3,2 66, Prionospio cirrifera 16 2,7 9,4 Abra prismatica 24 2,9 69,4 Owenia fusiformis 1 2, 61,9 Pectinaria koreni 13 1,6 71, Inndeling av arter i geometriske klasser er vist i Figur Med unntak av OSES-11 er det ingen stasjoner som kommer i høyere klasse enn 8. Forekomst av arter i høye geometriske klasser kan indikere forstyrrede samfunn. At OSES-11 er klart forstyrret fremgår tydelig av figuren. Store mengder av C. capitata er synlig i geometrisk klasse 13 ( individer). Revisjon No: 1 Dato : Side 12 av 313

134 Rapport nr for % AV ARTER Oseberg S retning % AV ARTER Oseberg S retning 13 4 % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE Oseberg S retning GEOMETRISK KLASSE % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE Oseberg S retning GEOMETRISK KLASSE Figur Fordeling av arter i geometriske klasser, Oseberg Sør 27. Stasjonsprefikset OSES- er utelatt Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur Klassifikasjonen viser at allerede ved % likhet skiller OSES-11 seg ut som helt forskjellig fra andre stasjoner i analysen. Ved 4% likhet kan de gjenværende stasjonene deles inn i to klare grupperinger. Gruppe 1 bestående av Oseberg Sør stasjoner, og gruppe 2 bestående av regionale samt referansestasjonen på TUNE. Feltstasjonene på Oseberg Sør kan videre deles inn i to undergrupper ved 6% likhet. OSES-11 er utelatt i MDS-plottet for bedre å kunne se gruppering av de resterende stasjonene. Likhet % U. gr 1b U. gr 1a 4 1 Gruppe 1 14A Stress:,4 REG A 1 4 1a b 9 12 REG3-7 REG3-2A Gruppe 1 Gruppe 2 TUNE-Ref Gruppe 2 TUNE-Ref REG3-2A Figur Dendrogram og MDS-plott på stasjonsnivå, Oseberg Sør 27. OSES-11 er ikke vist i ordinasjonsplottet. Revisjon No: 1 Dato : Side 126 av 313

135 Rapport nr for Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Oseberg Sør 27. Gruppe Karakteristikk OSS- 11 Svært høye individtall av børstemarken C. capitata og meget få arter skiller denne stasjonen klart fra de andre stasjonene i analysen. 1: Feltstasjoner på Oseberg Sør, unntatt OSS-11 2: Regionale og TUNE-Ref Høyere andel av muslingen S. elliptica, og børstemarkene S. filicornis og A. paucibranchiata i forhold til gruppe 2. Noe lavere individantall av de dominerende arter enn samme arter i gruppe 2 Undergruppe 1a: OSS-1, -4 og - 8 1b: OSS-2, -, -9, -1 og -12 OSS-14A Karakteristikk Karakteristikk Mer C. setosa complex og S. bombyx enn gruppe 1b Mer P. kefersteini og A. prismatica enn gruppe 1a. Mye A. paucibranchiata i forhold til feltstasjonene. Høye tettheter av børstemarkene P. koreni, A. wassi, og S. bombyx er hovedgrunnnen til forskjellen mellom gruppe 1 og 2. MDS-plottet underbygger inndelingen i dendrogrammet. Stasjoner i gruppe 1a ligger 2m fra sentrum mens gruppe 1b inneholder stasjoner i større avstand fra feltsenteret. Gruppe 1a har en liten overvekt av Chaetozone spp. som kan karakteriseres som indikatorart for forhøyede verdier av hydrokarboner og organisk materiale. Tallene er imidlertid relativt lave. P. kefersteini, som har noe overvekt i gruppe 1b er også kjent for å favoriseres under liknende forhold. Også her er individtetthetene lave, og gruppen inneholder vel så mye av muslingen A. prismatica som gjerne anses som intolerant mot THC (Hiscock et al., 2). Resultatene fra Bioenv-analysen ga en korrelasjonskoeffisient på,92 mellom fauna og en kombinasjon av miljøfaktorene dyp, TOM, Ba og korn når analysen ble kjørt på samtlige stasjoner i dendreogrammet. Samme analyse på kun feltstasjonene ga en korrelasjon på,74 mellom fauna og faktorene THC og Zn. OSES-1, -4 og -8 har THC-konsentrasjoner over de øvrige stasjonene (sett bort fra OSES-11). Av disse er kun OSES-8 høyere enn LSC. Variasjonene er mindre tydelige for sink (alle verdier lavere enn LSC), og denne parameteren vektlegges ikke i dette tilfellet. Resultatene indikerer en viss sammenheng mellom faunavariasjonene og fordelingen av THC på feltet. Sammenligning med tidligere undersøkelser Antall arter og diversiteten H i årets undersøkelse er i samme størrelsesorden som tidligere år. Antallet individer viser relativt store svingninger og ligger i årets undersøkelse noe høyere på nesten samtlige stasjoner. Dette er et generelt trekk ved årets undersøkelse i regionen. OSES skiller seg tydelig ut i alle henseende. H og ES 1 følger hverandre og ES 1 ligger i 27 i hovedsak noe lavere enn andre år. Revisjon No: 1 Dato : Side 127 av 313

136 Rapport nr for Antall individer OSES-1 OSES-2 OSES-4 OSES- OSES-8 OSES-9 OSES-1 OSES-11 OSES-12 OSES-14R Antall arter OSES-1 OSES-2 OSES-4 OSES- OSES-8 OSES-9 OSES-1 OSES-11 OSES-12 OSES-14R 6 4 H' 2 OSES-1 OSES-2 OSES-4 OSES- OSES-8 OSES-9 OSES-1 OSES-11 OSES-12 OSES-14R ES OSES-1 OSES-2 OSES-4 OSES- OSES-8 OSES-9 OSES-1 OSES-11 OSES-12 OSES-14R Figur Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 1 på Oseberg Sør Likhetsanalyser er gjennomført på familie- og stasjonsnivå for årene 1997 til 27. Dendrogram er vist i Figur De regionale stasjonene er tatt med for sammenligning. Klassifikasjonen viser at OSES-11 skiller seg klart ut fra alle stasjoner alle år. Stasjoner fra Oseberg Sør skiller seg fra de to regionale stasjonene ved ca. 4%. Oseberg Sør kan videre deles inn i 4 undergrupper fordelt per år for feltstasjonene og en gruppe for referansestasjonen OSES-14A. Forskjellene mellom faunagruppene er oppsummert i Tabell Revisjon No: 1 Dato : Side 128 av 313

137 Rapport nr for Likhet % A A A A-21 14A-27 REG REG REG REG REG3-2A-27 REG3-2A-24 REG3-2A-1998 REG3-2A-21 2a 2b 2c 2d Figur Dendrogram på stasjons- og familienivå, Oseberg Sør Stasjonsprefikser er utelatt på feltstasjonene og referansestasjonen. Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Oseberg Sør Gruppe Stasjoner Karakteristikk 1 OSES Svært høye individtall av børstemarken C. capitata og meget få arter skiller denne stasjonen klart fra de andre stasjonene alle år. 2 Oseberg Sør og OSES- 14A alle år 3 REG3-2A og REG3-7 alle år Noe høyere antall nesledyr i familien Edwardsidae, børstemark i familien Cirratulidae og musling i familien Mactridae sammenlignet med gruppe 3. Undergruppe 2a OSES-2 og b Feltstasjoner og OSES-14A 24 2c Feltstasjoner 21 og 27 2d Feltstasjoner 1997 og 1998, OSES-14A alle år untatt 24 Karakteristikk Karakteristikk Skiller seg ut ved å være relativt individ- og artsfattige. Relativt høye tettheter av børstemarkfamilien Spionidae og Syllidae, samt muslinger i familien Mactridae. En del børstemark i familien Spionidae, Cirrattulidae og musling i familien Scrobicularidae. Overvekt av amfipoder i familien Aoridae og irregulære sjøpinnsvin i familien Fibularidae. Liten overvekt av muslinger i familien Thyasiridae, børstemark i familien Spionidae og Owenidae og slangestjernefamilien Amphiuridae i forhold til gruppe 2. Revisjon No: 1 Dato : Side 129 av 313

138 Rapport nr for Dendrogrammet viser at feltstasjonene grupperer seg over år og i mindre grad etter plassering rundt installasjonen på Oseberg Sør. Faunaen i 27 har mest til felles med faunaen i 21. Resultatene viser et faunasamfunn med relativt store svingninger mellom år på feltstasjonene, mens referansestasjonen er mer stabil fra år til år (med unntak av 24). Variasjonene over tid kan ikke knyttes til aktiviteter på feltet. Undergruppe 2c har noe høyere antall cirratulider som kan favoriseres ved økte mengder hydrokarboner og organisk materiale. Antallet er imidlertid lavt. Svingninger i mengde cirratulider er å anse som normale. Amfipoder og sjøpinnsvin i familien Fibulariidae i gruppe 2d regnes ofte som følsomme mot hydrokarboner. Det er utført en RDA analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, Ba, metaller og kornstørrelse sammen. OSES-11 fra 27 er utelatt fra plottet grunnet de svært høye verdiene av forklaringsvariablene som ellers ville ha overskygge mindre endringer i faunasamfunnet over år. Plottet (Figur 4.-13) indikerer en sammenheng mellom THC og faunaen på OSES-11 i 24. Fordelingen av ulike år i plottet illustrerer variasjonene i faunaen over tid. Variasjonene i miljøparametrene over tid er imidlertid små (med unntak av OSES-11 som ikke er inkludert i analysen). Oseberg Sør er blant de grunneste feltene i Osebergregionen og sedimentet her består nesten utelukkende av sand. Ytre forstyrrelser som følge av stormer og strøm vil kunne bidra til et heterogent samfunn med høy diversitet som kan vise relativt store endringer over tid. axis Zn 8-4 Ba THC Cu Pb CIRRATULIDAE PHORONIDAE TOM SCROBICULARIIDAE 14A4 GLYCERIDAE 1-7 OWENIIDAE 1-98 POECILOCHAETIDAE Pelite -98 OPHIURIDAE PONTOPOREIIDAE Md 14A SPIONIDAE PARAONIDAE 8-97 FIBULARIIDAE MACTRIDAE A A-1 AORIDAE -1 14A axis 1 Figur RDA plott Oseberg Sør Revisjon No: 1 Dato : Side 13 av 313

139 Rapport nr for 4.. Konklusjoner Sedimentene på Oseberg Sør består i hovedsak av grov sand, men OSES-11 (NV 2 m) skiller seg klart fra de andre stasjonene med en betydelig høyere andel av silt og leire. Andel totalt organisk materiale er på,8 ±,9 %. Det høye standardavviket skyldes at TOM ved OSES-11 var på 3,4 %. Høyeste konsentrasjon av THC (42 mg/kg) ble funnet på denne stasjonen, som under prøvetakingen ble karakterisert som svart slam med oljelukt. Faunaen her er tydelig påvirket av aktiviteten på feltet. Det er også påvist forhøyet THC-verdi ved OSES-8 (SV 2m). Bortsett fra OSES-11 er OSES-8 og -4 (SØ 2m) de eneste stasjonene der det har vært en nevneverdig økning av THC. Av disse to er kun OSES-8 høyere enn LSC. På disse stasjonene, plassert 2m fra feltsenter, indikerer artssammensetningen en mulig lett forstyrrelse i faunasamfunnet. OSES-8 er også den eneste stasjonen med nevneverdig økning av Pb. For de andre parametrene er nivåene relativt uforandret på OSES-8 og de øvrige stasjonene (unntatt OSES-11 hvor samtlige målte parametere har økt betydelig). Fem stasjoner viser forhøyede Ba-konsentrasjoner, høyeste er OSES-11 (26 mg/kg). Baresultatene fra 27 er med unntak av stasjon OSES-11 noe lavere enn tidligere undersøkelser. Artssammensetningen på en stasjonsgruppe plassert 2m fra feltsenter (OSES-1, -4 og -8) indikerer en mulig lett forstyrrelse. På OSES-8 kan dette ha sammenheng med økning i THC og Pb siden 24. På OSES-1 er det imidlertid ingen forhold som skulle tilsi forstyrrelser i faunaen. Disse stasjonene vurderes derfor som upåvirkede, men bør følges nøye i fremtidige undersøkelser. Generelt varierer faunaen på alle feltstasjonene mer over tid enn mellom stasjonene i samme år. Revisjon No: 1 Dato : Side 131 av 313

140 Rapport nr for 4.6 Oseberg G Introduksjon Generell beskrivelse Oseberg G ligger i blokk 3/9 i den sørvestlige delen av Region III. De nærmeste nabofeltene er Oseberg Feltsenter ca 9 km mot sørøst og Oseberg C ca 9 km mot nordøst. Utslipps- og boreaktivitet Grunnlagsundersøkelse ble gjennomført 24. Utslippdata og boreaktivitet er oppgitt i Tabell Tabell oppsummerer resultatene fra miljøundersøkelsen i 24. Tabell Utslippsdata og boreaktivitet 11, Oseberg G / Vestflanken. Oseberg G / Vestflanken (1. halvår) Type utslipp/aktivitet* Antall brønner boret Utslipp av: Baritt, tonn Borekaks, tonn Sementeringskjemikalier, tonn 18, 2,2 Kompletteringskjemikalier, tonn 64,2 Olje i vann, tonn olje (IR-freon metode),2 Akutte utslipp Vannbasert slam (m 3 ) Oljebasert slam, m 3,14,3 *: Tallene er oppgitt fra StatoilHydro. Tabell Oppsummering av resultater fra miljøundersøkelsen på Oseberg G i 24. Oseberg G Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 3,2-6,3 Ingen forhøyede verdier Ba (mg/kg) Ingen forhøyede verdier Diversitet (H ) 4,2 -,2 Faunaen er vurdert å være uforstyrret av petroleumsaktiviteten Prøvetaking Stasjonsdypet på Oseberg G varierer fra 13 til 11m. Sedimentet består hovedsakelig av fin sand. En stasjon ble på grunn av konflikt med undervannsinnretninger flyttet utenfor m radius i forhold til programmet (se situasjonskart i Figur 4.6-1): Stasjonsnavn Planlagt Faktisk Avstand fra planlagt Retning (º) Avstand (m) Retning (º) Avstand (m) (m) Retning OSG NØ 11 Data fra StatoilHydro Revisjon No: 1 Dato : Side 132 av 313

141 Rapport nr for Stasjonen har fått endelsen -7 for å markere at posisjonen er endret i 27. Øvrig prøvetaking ble utført i henhold til programmet. Se utbrettskart bakerst i rapporten for stasjonsplassering. Spesielle anmerkninger fra prøvetakingen og opparbeiding av biologiprøver: OSG-1: Litt olje observert i laboratoriet under opparbeidelse av prøver. OSG-: Olje observert i laboratoriet under opparbeidelse av prøver. OSG-9: Litt olje observert i laboratoriet under opparbeidelse av prøver. OSG-1: Noe mørkere felter i dypere lag i grabbprøvene. Det ble observert store mengder juvenile kråkeboller og slangestjerner på alle stasjoner under opparbeidelse av prøvene på laboratoriet. Figur Situasjonskart Oseberg G, 27. I kartet er betegnelsen OSG benyttet i stedet for OSEG Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell og Figur Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Revisjon No: 1 Dato : Side 133 av 313

142 Rapport nr for Tabell Oseberg G 27, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt og leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) OSEG ,8 Fin sand 2,7 97,3, 2,8 OSEG-2 4 1,78 Fin sand 2,4 97,6, 2,62 OSEG ,11 Fin sand 1,9 98,1, 2,69 OSEG ,72 Fin sand 4,7 94,9,4 2,66 OSEG ,7 Fin sand,1 94,9, 2,6 OSEG ,4 Fin sand 4,2 9,8, 2,6 OSEG ,78 Fin sand 3, 97,, 2,3 OSEG ,8 Fin sand 3,2 96,8, 2,7 OSEG ,7 Fin sand 3,6 96,,4 2, OSEG ,83 Fin sand 2,4 97,6, 2,9 OSEG ,83 Fin sand 2, 97,, 2,6 OSEG ,8 Fin sand,6 99,4, 2,62 OSEG ,91 Fin sand 1,8 98,2, 2,63 OSEG-17A 31 1,86 Fin sand 1, 98,, 2,68 Gj. snitt*,81 2,9 97,,1 2,6 SD *,13 1,3 1,3,2,4 Min.*,4,6 94,9, 2,3 Max.* 1,11,1 99,4,4 2,69 *Uten OSEG-17A Sedimentet består hovedsakelig av fin sand, i gjennomsnitt 97 ± 1 %. Gjennomsnittlig innhold av silt og leire er på 2,9 %, og for grus,1 %. Det er liten variasjon i sediment-sammensetningen på feltet. Innholdet av silt og leire varierer mellom,6 og,1 %, som er noe mer enn i 24 (1,7 og 4,2 %). Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell mens en sammenligning med grunnlagsundersøkelsen i 24 er gitt i Figur Gjennomsnittlig innhold av TOM er,8 ±,1 %, og det er ingen store endringer sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 24. Revisjon No: 1 Dato : Side 134 av 313

143 Rapport nr for Silt og leire Sand Grus 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % 4 % 3 % 2 % 1 % % OSEG-1 OSEG-2 OSEG-3 OSEG- OSEG-6 OSEG-7 OSEG-8 OSEG-9 OSEG-1 OSEG-11 OSEG-13 OSEG-14 OSEG-1 OSEG-17A , 6 TOM (%) 1, 1,, % andel silt og leire , OSEG-1 OSEG-2 OSEG-3 OSEG- OSEG-6 OSEG-7 OSEG-8 OSEG-9 OSEG-1 OSEG-11 OSEG-13 OSEG-14 OSEG-1 OSEG-17A OSEG-1 OSEG-2 OSEG-3 OSEG- OSEG-6 OSEG-7 OSEG-8 OSEG-9 OSEG-1 OSEG-11 OSEG-13 OSEG-14 OSEG-1 OSEG-17A Figur Oseberg G 27, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire), sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 24. Andel silt og leire, sand og grus for 27 er vist øverst Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell I Figur er THC resultatene sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 24. Tabell viser også fordeling av THC i sjiktene på OSEG- og -6, samt fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i vedleggsrapporten, Appendiks C. Utvalgte gasskromatogram er fremstilt i Figur Innholdet av THC varierer fra 3 til 6 mg/kg. Den høyeste gjennomsnittsverdien ble registrert ved stasjon OSEG- (13º/2m). Fire av stasjonene overgår LSC-verdien. Sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 24 er årets THC-konsentrasjonene generelt høyere, spesielt på stasjonene OSEG-1 og -. Sjiktprøver fra stasjon OSEG- og -6 viser at THC konsentrasjonene er høyest i øvre sjikt av sedimentet. Revisjon No: 1 Dato : Side 13 av 313

144 Rapport nr for Det ble detektert PAH, NPD og dekaliner på OSEG- og PAH-nivåene var under LSCverdi, mens NPD-nivået ved OSEG- overgikk LSC-verdi. De gjennomsnittlige dekalinkonsentrasjonene ved OSEG- og -6-7 er på henholdsvis,3 og,3 mg/kg. Kromatogrammene i Figur viser tydelige oljetopper ved stasjon OSEG-1, og 9. Det ble også registrert oljetopper i prøver fra stasjon OSEG-2, -6 og -11. Tabell Oseberg G 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier som overgår LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD Dekaliner ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSEG OSEG OSEG OSEG ,16,6,1,6,3 2,8 OSEG-, -1 cm ,21,8 4, OSEG-, 1-3 cm ,46,6 2,3 OSEG-, 3-6 cm ,9,6 3,7 OSEG ,9,3,2,1,3,1 OSEG-6-7, -1 cm ,12,3,4 OSEG-6-7, 1-3 cm ,8,1, OSEG-6-7, 3-6 cm ,41,,1 OSEG OSEG OSEG OSEG OSEG OSEG OSEG OSEG OSEG-17A 31 4 < 1,16,1,1 - <.1 - Gj. snitt* 13,12,6 2,8 SD * 17,,6 3, Min.* 3,9,2,3 Max.* 6,16,1,3 LSC 1,34,2 *Uten OSEG-17A Revisjon No: 1 Dato : Side 136 av 313

145 Rapport nr for LSC 6 THC (mg/kg) OSEG-1 OSEG-2 OSEG-3 OSEG- OSEG-6 OSEG-7 OSEG-8 OSEG-9 OSEG-1 OSEG-11 OSEG-13 OSEG-14 OSEG-1 OSEG-17A -1 cm 1-3 cm 3-6 cm OSEG- OSEG THC (mg/kg) Figur Oseberg G. Øverst: gjennomsnittlig THC-innhold i toppsedimentsjiktet (-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser ( ). Venstre: vertikal fordeling fra to stasjoner, 27. Høyre: fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenter er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler HDF 2 6 OSG1, #1, -1cm mg/kg OSG, #2, -1cm 42 mg/kg 2 1 OSG9, #3, -1cm 11 mg/kg Figur Oseberg G 27, gasskromatogram av boreolje HDF 2, samt utvalgte kromatogram fra feltet. Revisjon No: 1 Dato : Side 137 av 313

146 Rapport nr for Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell I Figur 4.6- er resultatene fra 27 sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 24. Figur viser fordeling av Ba i sjiktene på stasjon OSEG- og -6, og fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Tabell Oseberg G, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier > LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSEG-1 4/ ,2,1 4,6,1 1,,1-2,8,2 1 OSEG-2 4/ 92 33,1-4,7,2,9,1-2,9,2 - OSEG-3 4/1 41 4,1 -,1,1 1, - - 2,3,1 - OSEG- 13/ ,2-4,2 1, 1,,4,2-3,6 1,2 6 1 OSEG-, -1 cm 13/2 12,2 3,1 1,,2 2,3 4 OSEG-, 1-3 cm 13/2 692,2 3,1,9 <,1 2, OSEG-, 3-6 cm 13/2 17,3 3,2 1,3,1 2,7 8 OSEG-6 123/ ,1-4,8,1,8,1,2,1 2,8,1 - OSEG-6, -1 cm 123/17 69,1 4,7,6 <,1 2,9 OSEG-6, 1-3 cm 123/17 294,1, 1,,2 2,8 OSEG-6, 3-6 cm 123/17 3,2 4,8,9,2 3,1 OSEG-7 13/1 8 28,2-4,2 1,6,8,3-2,1,7 4 1 OSEG-8 13/ ,1-4,7,2, ,8,2 9 7 OSEG-9 22/2 14 4,1-4,,2, ,7,1 4 - OSEG-1 22/ 47 3,1-4,,1, ,7,3 9 8 OSEG-11 22/1 17 4,1 -,3,2, ,4,1 1 OSEG-13 31/2 91 1,1-4,9 -, ,6,1 1 OSEG-14 31/ 34 8,2-4,9,1, ,3,1 - OSEG-1 31/1 24 8,2 -,,2, ,,3 - OSEG-17A 31/ 18 8,2-6,,3 <. - <.1-3,1,6 - Gj. snitt* 242,1 4,7,9,2 2,7 SD * 4 -,3,2,1,4 2 Min. * 17,1 4,2,8,2 2,1 4 Max. * 26,2,3 1,,2 3,6 9 LSC 164,28 6,6 2,7,1,1 6,9 *Uten OSEG-17A Revisjon No: 1 Dato : Side 138 av 313

147 Rapport nr for LSC LSC 26 mg/kg,3 4 Ba (mg/kg) 3 2 1,2,1, OSEG-1 OSEG-2 OSEG-3 OSEG- OSEG-6 OSEG-7 OSEG-8 OSEG-9 OSEG-1 OSEG-11 OSEG-13 OSEG-14 OSEG-1 OSEG-17A OSEG-1 OSEG-2 OSEG-3 OSEG- OSEG-6 OSEG-7 OSEG-8 OSEG-9 Cd (mg/kg) OSEG-1 OSEG-11 OSEG-13 OSEG-14 OSEG-1 OSEG-17A LSC LSC Cr (mg/kg) Cu (mg/kg) OSEG-1 OSEG-2 OSEG-3 OSEG- OSEG-6 OSEG-7 OSEG-8 OSEG-9 OSEG-1 OSEG-11 OSEG-13 OSEG-14 OSEG-1 OSEG-17A OSEG-1 OSEG-2 OSEG-3 OSEG- OSEG-6 OSEG-7 OSEG-8 OSEG-9 OSEG-1 OSEG-11 OSEG-13 OSEG-14 OSEG-1 OSEG-17A LSC LSC Pb (mg/kg) Zn (mg/kg) OSEG-1 OSEG-2 OSEG-3 OSEG- OSEG-6 OSEG-7 OSEG-8 OSEG-9 OSEG-1 OSEG-11 OSEG-13 OSEG-14 OSEG-1 OSEG-17A OSEG-1 OSEG-2 OSEG-3 OSEG- OSEG-6 OSEG-7 OSEG-8 OSEG-9 OSEG-1 OSEG-11 OSEG-13 OSEG-14 OSEG-1 OSEG-17A Figur Oseberg G, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner i toppsedimentet (-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 24. Årets Ba-konsentrasjoner er generelt høyere enn konsentrasjonene fra grunnlags-undersøkelsen i 24. Dette gjelder spesielt OSEG-1 og -, som er henholdsvis 2 og ganger høyere enn i 24. Prøvene fra OSEG-1 og - var de eneste prøvene med høyere konsentrasjon enn LSCverdien. Høyeste Ba-konsentrasjon, 26 mg/kg, ble funnet på OSEG-. Det er lite variasjon i Cd-, Cr-, Cu-, og Pb- innhold mellom stasjonene, alle konsentrasjoner er under LSC-verdi, og det er heller ingen store endringer fra grunnlagsundersøkelsen i 24. Hg ble kun detektert i prøvene fra OSEG- og -6, og gjennomsnittskonsentrasjonen er,2 mg/kg ved begge stasjoner. Hg-resultatene er ikke fremstilt grafisk. Zn-konsentrasjonene korrelerer godt med konsentrasjonene fra 24, og alle konsentrasjonene er lavere enn LSC-verdien, med unntak av OSEG-8 og -1, som er noe høyere i 27. De forhøyede gjennomsnittskonsentrasjonene av Revisjon No: 1 Dato : Side 139 av 313

148 Rapport nr for Zn ved OSEG-8 og -1 skyldes at konsentrasjonen i en av grabbene er om lag 4 ganger høyere enn de andre to. Sjiktprøven fra OSEG-6 viser en økning av Ba nedover i sedimentene. På OSEG- er de høyeste konsentrasjonen av Ba i nedre sjikt, men øvre sjikt inneholder høyere konsentrasjoner enn midtre sjikt. -1 cm 1-3 cm 3-6 cm OSEG- OSEG Ba (mg/kg) Figur Oseberg G. Venstre: vertikal fordeling på OSEG- og -6, 27. Høyre: fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenter er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med Ba > LSC er markert med fylte sirkler Biologiske analyser Diversitet og dominans Tabell viser antall individer og arter på Oseberg G fordelt på dyregrupper (juvenile ikke medregnet). Det ble registrert juvenile individer. Gruppen bestod i hovedsak av kråkeboller (9,2%), slangestjerner (23,7%) og Owenia fusiformis juv. (16,9%). Juvenile er ikke tatt med i videre analyser og oversikter. Figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet. Tabell viser diverse indekser for hver av stasjonene. Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Oseberg G 27. Dyregrupper N % S % Varia 193 4,9 19 7, Polychaeta 16 74, ,8 Crustacea 32 1, ,2 Mollusca 39 16, ,6 Echinodermata 89 2,7 1 4, Totalt , 23 1, Revisjon No: 1 Dato : Side 14 av 313

149 Rapport nr for Antall individer (N) OSEG-1 OSEG-2 OSEG-3 OSEG- OSEG-6-7 OSEG-7 OSEG-8 Stasjon OSEG-9 OSEG-1 OSEG-11 OSEG-13 OSEG-14 OSEG-1 Figur Antall individer (N) og arter (S) per,m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (,1m 2 ), Oseberg G 27. Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per,m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 1 individer (Hurlbert ES 1 ) for hver stasjon, Oseberg G 27. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 1 OSEG ,86,9 24 OSEG ,6,69 3 OSEG ,26,63 27 OSEG ,1,3 22 OSEG ,31,6 27 OSEG ,2,67 28 OSEG ,16,63 27 OSEG ,9,63 2 OSEG ,32,63 28 OSEG ,23,63 27 OSEG ,9,62 26 OSEG ,31,6 28 OSEG ,3,6 28 OSEG-17A ,7,73 34 NR 4,61,77 32 St. dev,21,3 3,1 Figur viser gjennomsnittlig NR (Naturlig Referanse) med standardavvik for utvalgte parametre. Grafene viser en endring i faunaen i forhold til forventede upåvirkede verdier. Med unntak av referansestasjonen og OSEG-2 er årets indekser generelt noe lavere. Dette settes i sammenheng med høye tettheter av de dominerede taxa på feltstasjonene i 27. OSEG-1 og - skiller seg fra de andre feltstasjonene ved å ha noe lavere indekser. Antall arter (S) OSEG-1 OSEG-2 OSEG-3 OSEG- OSEG-6-7 OSEG-7 OSEG-8 OSEG-9 OSEG-1 OSEG-11 Stasjon OSEG-13 OSEG-14 OSEG-1 Revisjon No: 1 Dato : Side 141 av 313

150 Rapport nr for H' ,9 OSEG-1 OSEG-2 4,6 4,3 3, OSEG-3 OSEG- OSEG-6-7 4,3 4,2 4,2 4,1 4,3 4,2 OSEG-7 OSEG-8 OSEG-9 Stasjon OSEG-1 OSEG-11 OSEG-13 4,1 4,3 4,4 OSEG-14 OSEG-1 OSEG-17A 4,7 ES OSEG-1 OSEG-2 OSEG-3 OSEG- OSEG-6-7 OSEG-7 OSEG-8 OSEG-9 Stasjon OSEG-1 OSEG-11 OSEG-13 OSEG-14 OSEG-1 OSEG-17A J,9,8,7,6,,4,3,2,1,,9,69,63,3,6,67,63,63,63,63,62,6,6,73 OSEG-1 OSEG-2 OSEG-3 OSEG- OSEG-6-7 OSEG-7 OSEG-8 OSEG-9 OSEG-1 OSEG-11 Stasjon OSEG-13 OSEG-14 OSEG-1 OSEG-17A Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) OSEG OSEG-2 4 OSEG OSEG OSEG OSEG OSEG OSEG OSEG-1 22 OSEG OSEG OSEG OSEG OSEG-17A 31 Figur Diversitet, jevnhet og ES 1 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Oseberg G 27. NR er basert på data fra grunnlagsundersøkelsen i 24 og REG3-2A i 1998, 21, 24 og 27). De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell Faunaen på Oseberg G domineres av børstemarkene Spiophanes bombyx, Pectinaria koreni, Chaetozone spp. og Owenia fusiformis, samt muslingene Abra prismatica og Thyasira biplicata. Artene er filtrerere og sedimentspisere og gjenspeiler et sandig sediment med god vannutskiftning. Topp-1 artene utgjør for hver stasjon mellom 67% (OSEG-12A) og 8% (OSEG-). Den gravende oppurtunistiske børstemarken C. setosa dominerer faunaen på to av stasjonene (OSEG-1 og -). Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Oseberg G 27. Forts. 1 mest vanlige arter OSEG-1 Antall % Kum % OSEG-2 Antall % Kum % Chaetozone setosa complex 62 29,2 29,2 Spiophanes bombyx 26 18, 18, Spiophanes bombyx ,7 4,9 Pectinaria koreni 28 14,1 32,1 Abra prismatica 22 11,3 7,2 Owenia fusiformis 12 1,3 42,4 Owenia fusiformis 212 9, 66,7 Abra prismatica 111 7,, Pectinaria koreni 166 7,4 74,1 Chaetozone setosa complex 14 7,1 7, Thyasira flexuosa 2,2 76,3 Aricidea wassi 49 3,3 6,4 Prionospio cirrifera 33 1, 77,8 Nemertina indet. 4 3,1 63,4 Phoronis spp. 32 1,4 79,2 Spiophanes kroyeri 4 3,1 66, Cerianthus lloydi 27 1,2 8,4 Amphiura filiformis 42 2,9 69,3 Aricidea wassi 23 1, 81, Phoronis spp. 37 2, 71,8 Revisjon No: 1 Dato : Side 142 av 313

151 Rapport nr for Tabell 4.6-8, forts. OSEG-3 Antall % Kum % OSEG- Antall % Kum % Pectinaria koreni 36 22, 22, Chaetozone setosa complex , 41, Spiophanes bombyx ,8 4,8 Thyasira biplicata ,4 2,3 Abra prismatica 167 1,,8 Abra prismatica 276 1, 62,9 Owenia fusiformis 16 9,6 6,4 Spiophanes bombyx 18 6,9 69,7 Chaetozone setosa complex 88,3 6,7 Pectinaria koreni 148,7 7,4 Amphiura filiformis 49 3, 68,7 Owenia fusiformis 137,2 8,6 Spiophanes kroyeri 48 2,9 71,6 Prionospio cirrifera 29 1,1 81,7 Aricidea wassi 41 2, 74, Glycera lapidum 28 1,1 82,8 Mysella bidentata 36 2,2 76,2 Nemertina indet. 2 1, 83,7 Phoronis spp. 34 2, 78,2 Phoronis spp. 2 1, 84,7 OSEG-6-7 Antall % Kum % OSEG-7 Antall % Kum % Spiophanes bombyx ,6 17,6 Spiophanes bombyx , 23, Pectinaria koreni 269 1,9 33, Pectinaria koreni ,3 4,8 Chaetozone setosa complex ,4 44,9 Owenia fusiformis 16 12,3 3,1 Owenia fusiformis 18 11,,9 Chaetozone setosa complex 77 6,1 9,2 Abra prismatica 167 9,9 6,8 Abra prismatica 63, 64,2 Spiophanes kroyeri 3, 68,7 Mysella bidentata 37 2,9 67,1 Aricidea wassi 42 2, 71,2 Amphiura filiformis 36 2,9 7, Mysella bidentata 3 1,8 73, Spiophanes kroyeri 31 2, 72,4 Amphiura filiformis 29 1,7 74,7 Aricidea wassi 3 2,4 74,8 Prionospio cirrifera 29 1,7 76,4 Phoronis spp. 27 2,1 76,9 OSEG-8 Antall % Kum % OSEG-9 Antall % Kum % Spiophanes bombyx ,2 21,2 Spiophanes bombyx 39 19,6 19,6 Owenia fusiformis 322 2,4 41,6 Pectinaria koreni 244 1,4 3, Pectinaria koreni ,1,6 Owenia fusiformis , 49, Abra prismatica 9 6, 61,7 Chaetozone setosa complex ,8 61,3 Spiophanes kroyeri 43 2,7 64,4 Abra prismatica 131 8,3 69,6 Aonides paucibranchiata 41 2,6 67, Aricidea wassi 3 3,4 73, Aricidea wassi 37 2,3 69,3 Phoronis spp. 33 2,1 7,1 Myriochele oculata 37 2,3 71,7 Spiophanes kroyeri 29 1,8 76,9 Chaetozone setosa complex 37 2,3 74, Prionospio cirrifera 27 1,7 78,6 Cerianthus lloydi 31 2, 76, Myriochele oculata 2 1,6 8,2 OSEG-1 Antall % Kum % OSEG-11 Antall % Kum % Pectinaria koreni ,8 22,8 Spiophanes bombyx ,8 21,8 Spiophanes bombyx 32 17,1 39,8 Pectinaria koreni 322 2,4 42,1 Owenia fusiformis 186 9,8 49,6 Abra prismatica 11 9,6 1,7 Abra prismatica 16 8,4 8, Owenia fusiformis 16 6,7 8,4 Chaetozone setosa complex 13 6,8 64,8 Chaetozone setosa complex 13 6, 64,9 Aricidea wassi 69 3,6 68, Spiophanes kroyeri 49 3,1 68, Spiophanes kroyeri 48 2, 71, Phoronis spp. 4 2,9 7,8 Mysella bidentata 37 1,9 72,9 Aricidea wassi 4 2,9 73,7 Prionospio cirrifera 32 1,7 74,6 Amphiura filiformis 41 2,6 76,3 Glycera lapidum 3 1,6 76,2 Mysella bidentata 24 1, 77,8 OSEG-13 Antall % Kum % OSEG-14 Antall % Kum % Spiophanes bombyx ,4 22,4 Spiophanes bombyx ,7 22,7 Pectinaria koreni 33 21,1 43, Pectinaria koreni 2 14, 37,2 Owenia fusiformis 17 1,2 3,6 Abra prismatica , 48,7 Chaetozone setosa complex 146 8,7 62,3 Chaetozone setosa complex 119 8,4 7,1 Abra prismatica 129 7,7 7,1 Owenia fusiformis 93 6,6 63,7 Spiophanes kroyeri 39 2,3 72,4 Spiophanes kroyeri 3,9 67,6 Nemertina indet. 32 1,9 74,3 Amphiura filiformis 43 3, 7,6 Aricidea wassi 32 1,9 76,2 Mysella bidentata 36 2, 73,1 Phoronis spp. 23 1,4 77,6 Phoronis spp. 36 2, 7,7 Amphiura filiformis 21 1,3 78,8 Aricidea wassi 32 2,3 78, Revisjon No: 1 Dato : Side 143 av 313

152 Rapport nr for Tabell 4.6-8, forts. OSEG-1 Antall % Kum % OSEG-17A Antall % Kum % Spiophanes bombyx 36 2,9 2,9 Spiophanes bombyx 28 26,1 26,1 Pectinaria koreni 24 17,4 38,3 Amphiura filiformis 6 7, 33,6 Abra prismatica ,4 49,7 Owenia fusiformis 6,3 39,9 Owenia fusiformis 88 6,,7 Abra prismatica 49 6,1 46, Chaetozone setosa complex 79,4 61,1 Pectinaria koreni 38 4,8,8 Mysella bidentata 62 4,2 6,3 Mysella bidentata 36 4,,3 Amphiura filiformis 8 4, 69,3 Chaetozone setosa complex 33 4,1 9,4 Spiophanes kroyeri 2 3,6 72,9 Aricidea wassi 27 3,4 62,8 Aricidea wassi 42 2,9 7,7 Spiophanes kroyeri 21 2,6 6,4 Phoronis spp. 26 1,8 77, Scoloplos armiger 14 1,8 67,2 Fordeling av taxa i geometriske klasser er vist i Figur OSEG-1 og OSEG- har taxa i henholdsvis klasse 1 og 11 som høyeste klasser på feltet. Resterende stasjoner har fauna som ender opp i klasse 8 eller 9. Grafenes form gjenspeiler et uforstyrret samfunn. % AV ARTER Oseberg G retning % AV ARTER Oseberg G retning 123 og % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE Oseberg G retning % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE Oseberg G retning 31º A GEOMETRISK KLASSE GEOMETRISK KLASSE Figur Fordeling av arter i geometriske klasser, Oseberg G 27. Prefikset OSEG- er utelatt. Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur Analysene viser at det er relativt høy grad av likhet mellom stasjoner på Oseberg G, de nærmeste referansestasjonene og REG3-2A. OSES-14A skiller seg fra de øvrige ved en likhet på 4%. Ved likhet på 6% grupperer OSEG-17A og REG3-2A seg sammen, mens Tune- Ref skiller seg ut som en egen gren. Feltstasjonene danner en egen gruppe som kan deles videre inn i to undergrupper (a og b) ved 7% likhet. Revisjon No: 1 Dato : Side 144 av 313

153 Rapport nr for 2 Stress:,9 Likhet % 4 6 U. gr. a 1 U. gr. b 9 8 TUNE-Ref 8 1 Oseberg G OSES-14A OSEC-1A 17A REG3-2A TUNE-Ref a b Reg. og ref. Oseberg G Figur Dendrogram og MDS-plott på stasjonsnivå, Oseberg G 27. MDS-plottet viser kun stasjoner med mer enn 6% likhet i forhold til Oseberg G. Prefikset OSEG- er utelatt på feltstasjonene. Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Oseberg G 27. Gruppe Karakteristikk OSES-14A Relativt høye tettheter av børstemarkene Aonides paucibranchiata og Aricidea cerrutii. OSEC-1A Overvekt av børstemarkene M. oculata og Lanice conchylega sammenlignet med Oseberg G. OSEG-17A og REG3-2A TUNE-Ref Lavere individtetthet av de fleste arter enn på feltstasjonene. Mer av slangestjernene O. affinis og A. filiformis. Relativt individfattig, færre av dominante arter på feltsenteret. Mer av kråkebollen Echinocyamus pusillus i forhold til Oseberg G. Oseberg G Høye tettheter av børstemarkene P. koreni, O. fusiformis, C. setosa complex og muslingen A. prismatica. Undergruppe a: OSEG-1 og - b: Øvrige feltstasjoner Karakteristikk Spesielt høye tettheter av børstemarkene Chaetozone spp. og muslinger i slekten Thyasira. Mer av børstemarken S. bombyx og P. koreni samt slangestjernen A. filiformis enn gr. a. Feltstasjonene på Oseberg G skiller seg ikke vesentlig ut fra de omkringliggende referansestasjonene OSEC-1A, OSEG-17A og REG3-2A, og har i årets undersøkelse faunasammensetning som ligner mest den på TUNE-Ref. Faunasammensetningen for feltstasjonene i gruppe b gjenspeiler et sunt og uforstyrret bløtbunnsamfunn. Relativt mye av indikatorartene for THC og organisk berikning, dvs. C. setosa complex og muslinger i slekten Thyasira, på OSEG-1 og - stemmer overens med forhøyede verdier av THC som er påvist på disse stasjonene. Stasjonene er plassert 2m fra sentrum i østlig retning og er noe forstyrret sammenlignet med resten av feltstasjonene. Bioenv-analysen viste en korrelasjon på,87 mellom fauna og faktorene dyp, Ba, Cu og korn. Faunaforskjellene forklares først og fremst med at feltstasjonene er noe grunnere og inneholder noe mer Ba enn de øvrige. Revisjon No: 1 Dato : Side 14 av 313

154 Rapport nr for Tilsvarende analyse av data kun fra feltstasjonene og OSEG-17A viste en korrelasjon på,83 mellom faktorene THC, Cr, Cd og Cu. Av disse er THC utslagsgivende, mens de øvige faktorene alle er lavere enn LSC. Sammenligning med tidligere undersøkelser I forhold til grunnlagsundersøkelsen i 24 er det funnet flere arter og individer på samtlige stasjoner i 27. Det er generelt en svak nedgang i diversitet og ES 1 mellom de to årene på feltstasjonene, mens referansestasjonen har samme eller svak økning i verdi. H' Antall individer OSEG-1 OSEG-2 OSEG-3 OSEG- OSEG-6-7 OSEG-1 OSEG-7 OSEG-2 OSEG-8 OSEG-3 OSEG-9 OSEG- OSEG-1 OSEG-6-7 OSEG-11 OSEG-7 OSEG-13 OSEG-14 OSEG-8 OSEG-1 OSEG-9 OSEG-17A OSEG-1 OSEG-11 OSEG-13 OSEG-14 OSEG-1 OSEG-17A Antall arter ES OSEG-1 OSEG-2 OSEG-3 OSEG- OSEG-1 OSEG-2 OSEG-3 OSEG- OSEG OSEG-6-7* OSEG-7 OSEG-8 OSEG-9 OSEG-1 OSEG-11 OSEG-13 OSEG-14 OSEG-1 OSEG-17A OSEG-7 OSEG-8 OSEG-9 OSEG-1 OSEG-11 OSEG-13 OSEG-14 OSEG-1 OSEG-17A Figur Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 1 på Oseberg G Klassifikasjon er gjennomført på familienivå for årene 24 til 27. Dendrogram er vist i Figur Tune-ref (som var inkludert i klassifikasjonen av årets data), er ikke inkludert da artslister fra grunnlagsundersøkelsen ikke var tilgjengelige. Analysen viser at stasjonene deler seg inn etter år ved ca. % likhet. Likhet % A-7 REG3-2A-27 REG3-2A-1998 REG3-2A REG3-2A A Figur Dendrogram på familienivå, Oseberg G Prefikset OSEG- er utelatt. Revisjon No: 1 Dato : Side 146 av 313

155 Rapport nr for Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Oseberg G Gruppe Karakteristikk 27 Høye tettheter av børstemark i familien Spionidae, Pectinaridae, og Owenidae samt musling i familien Scrobicularidae, sammenlignet med Lavere tettheter av fauna som dominerer i 27. Flere individer av amfipoder i familien Phoxocephalidae, muslinger i familien Lasaeidae og slangestjerner i familien Ampihiuridae. Likhetsanalysene viser at det har skjedd en endring i faunaen på feltet og referansestasjonen siden 24, fra en relativt individfattig fauna dominert av slangestjerner i familien Amphiuridae, filtrererende Phoronider og muslingen M. bidentata, til et samfunn dominert av børstemark innen familiene Spionidae, Pectinaridae og Owenidae, samt muslingen A. prismatica. Det er også en økning i individantall av cirratulider i C. setosa artskomplekset. C. setosa er indikatorart for organisk belastning og hydrokarboner når den forekommer i høyt antall. Det er utført en RDA analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, Ba, metaller og kornstørrelse. Plottet (Figur ) viser sammenhengen mellom THC og Ba og faunaen på OSEG-1 og - som domineres av cirratulider. Sedimentsammensetningen har endret seg noe, trolig som følge av naturlige forstyrrelser, og det er andre familier som dominerer faunaen i THC Ba CIRRATULIDAE axis 2. MDF Cu Pelite Pb THYASIRIDAE 1-7 Cr CAPITELLIDAE FLABELLIGERIDAE PHOXOCEPHALIDAE 17A-4 17A4 64 Zn 9-7 TOM A-7 AMPHIURIDAE LASAEIDAE Sand Cd SCROBICULARIIDAE OWENIIDAE SPIONIDAE PECTINARIIDAE Figur RDA plott Oseberg G axis Konklusjoner Sedimentene på Oseberg G består hovedsakelig av fin sand, og andel sand er 97 ± 1 %. Andel totalt organisk materiale er,8 ±,1 %. Konsentrasjonen av THC og Ba har økt siden grunnlagsundersøkelsen i 24. Det er påvist tydelig forhøyede THC-verdier på OSEG-1 (NØ 2m) og - (SØ 2m), høyeste THC-verdi er 6 mg/kg. Det er påvist forhøyede Ba-verdier på de samme to stasjonene, høyeste Ba-verdi på OSEG- med 26 mg/kg. Faunaen på OSEG-1 og - betraktes som forstyrret som følge av aktivitene på feltet. På de øvrige stasjonene er faunasamfunnet uforstyrrret. Revisjon No: 1 Dato : Side 147 av 313

156 Rapport nr for 4.7 Oseberg J Introduksjon Generell beskrivelse Oseberg J er i den sørvestlige delen av Region III, 9 km fra Oseberg feltsenter. Utslipps- og boreaktivitet Utslippsdata og boreaktivitet for Oseberg J er rapportert sammen med Oseberg Sør, se Tabell Grunnlagsundersøkelsen ble gjennomført i 24, og årets undersøkelse er første oppfølgende undersøkelse. I Tabell er det gitt en oversikt over Oseberg J basert på resultater fra miljøundersøkelsen i 24. Tabell Oppsummering av resultater fra miljøundersøkelsen på Oseberg J i 24. Oseberg J Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 3,1 -,8 Ingen forhøyede verdier Ba (mg/kg) Ingen forhøyede verdier Diversitet (H ) 2,9-4 Faunaen er vurdert å være uforstyrret av petroleumsaktiviteten Prøvetaking I 24 ble OSES-14A valgt som referansestasjon for Oseberg J. Denne stasjonen viste seg imidlertid å være uegnet både med tanke på sediment- og faunasammensetning. Til tross for en relativt stor geografisk avstand fra feltet har OSEC-1A blitt valgt som referansestasjon, da denne stasjonen etter clusteranalysen viser størst faunalikhet med Oseberg J. Sedimentet på Oseberg J består hovedsakelig av lys olivenbrun, forholdsvis tettpakket sand. Prøvetaking ble utført i henhold til programmet. Situasjonskart er vist i Figur Se utbrettskart bakerst i rapporten for stasjonsplassering. Spesielle anmerkninger fra prøvetakingen og opparbeiding av biologiprøver: OSEJ-: Mørke felt i en av grabbprøvene. OSEJ-9: Olje observert i en av grabbprøvene. Det ble observert store mengder juvenile kråkeboller og slangestjerner samt mye rørbyggende børstemark på alle stasjoner under opparbeidelse av prøvene på laboratoriet. Revisjon No: 1 Dato : Side 148 av 313

157 Rapport nr for Figur Situasjonskart Oseberg J, 27. I kartet er betegnelsen OSJ benyttet i stedet for OSEJ Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell og Figur Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentet består hovedsakelig av fin sand, og innholdet av sand utgjør i gjennomsnitt 98 ± 2 %. Gjennomsnittlig innhold av silt og leire er på 2 %, mens gjennomsnittlig innhold av grus er,3 %. Det er liten variasjon i sedimentsammensetningen på feltet. Innholdet av silt og leire i 27 viste større spredning mellom stasjonene (,1-4,9 %) sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 24 (1,3 2,2 %). Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell 4.7-2, mens en sammenligning med grunnlagsundersøkelsen i 24 er gitt i Figur Gjennomsnittlig innhold av TOM er på,7 ±,1 %, og det er ingen store endringer sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 24. Revisjon No: 1 Dato : Side 149 av 313

158 Rapport nr for Tabell Oseberg J 27, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt og leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) OSEJ ,66 Fin sand,6 98,8,6 2,61 OSEJ-2 4 1,64 Fin sand,4 99,6, 2,64 OSEJ ,64 Fin sand 1,4 98,6, 2,68 OSEJ ,69 Fin sand 1,6 98,3,1 2,6 OSEJ ,68 Fin sand 1,4 98,6, 2,64 OSEJ ,71 Fin sand 3,2 96,8, 2,69 OSEJ ,9 Fin sand,1 99,9, 2,73 OSEJ ,64 Fin sand 2,3 97,3,4 2,61 OSEJ ,64 Fin sand 2,9 97,1, 2,61 OSEJ ,6 Fin sand 3,4 96,,6 2,6 OSEJ ,71 Fin sand 4,9 93,4 1,7 2,7 OSEJ ,66 Fin sand 2,3 97,7, 2,6 OSEJ ,63 Fin sand 1,6 98,4, 2,6 OSEC-1A ,69 Medium sand 2,2 97,3, 2,37 Gj. snitt*,68 2, 97,7,3 2,63 SD *,7 1,4 1,7,, Min.*,6,1 93,4, 2,6 Max.*,9 4,9 99,9 1,7 2,73 *Uten OSEC-1A 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % 4 % 3 % 2 % 1 % % Silt og leire Sand Grus OSEJ-1 OSEJ-2 OSEJ-3 OSEJ- OSEJ-6 OSEJ-7 OSEJ-8 OSEJ-9 OSEJ-1 OSEJ-11 OSEJ-13 OSEJ-14 OSEJ-1 OSEC-1A Figur Oseberg J 27, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire), sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 24. Andel silt og leire, sand og grus for 27 er vist øverst. Forts. Revisjon No: 1 Dato : Side 1 av 313

159 Rapport nr for , TOM (%), % andel silt og leire , OSEJ-1 OSEJ-2 OSEJ-3 OSEJ- OSEJ-6 OSEJ-7 OSEJ-8 OSEJ-9 OSEJ-1 OSEJ-11 OSEJ-13 OSEJ-14 OSEJ-1 OSEC-1A OSEJ-1 OSEJ-2 OSEJ-3 OSEJ- OSEJ-6 OSEJ-7 OSEJ-8 OSEJ-9 OSEJ-1 OSEJ-11 OSEJ-13 OSEJ-14 OSEJ-1 OSEC-1A Figur 4.7-2, forts Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell I Figur er resultatene sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 24. Figur viser også fordeling av THC i sjiktene på OSEJ- og -6, og fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i vedleggsrapporten, Appendiks C. Tabell Oseberg J 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier som overgår LSC er uthevet. For stasjoner der det er tatt prøver i sjikt, er resultatene for sjiktingen markert med grått. Forts. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD Dekaliner ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSEJ ,2 OSEJ-2 4 3,8 OSEJ ,1 OSEJ ,2,8,4,1,,4,3 OSEJ-, -1 cm ,12,2,1 OSEJ-, 1-3 cm ,6,1, OSEJ-, 3-6 cm ,1,2 1,1 OSEJ-6 13,6,,3,1,1 <,1,1 OSEJ-6, -1 cm 13,8,2,1 OSEJ-6, 1-3 cm 13 7,7,1,3 OSEJ-6, 3-6 cm 13 6,3,1,3 OSEJ ,3 OSEJ ,6 OSEJ ,3,1,4,7,4 3, 1,8 OSEJ ,6 OSEJ ,2 Revisjon No: 1 Dato : Side 11 av 313

160 Rapport nr for Tabell 4.7-3, forts. OSEJ , OSEJ , OSEJ ,4 OSEC-1A ,6,2,6,2,1 <,1 - Gj. snitt* 7,8,3 1,2 SD * 8,2,3 1,6 Min.* 2,,1 <,1 Max.* 33,1,7 3, LSC 1,34,2 *Uten OSEC-1A LSC 3 2 THC (mg/kg) OSEJ-1 OSEJ-2 OSEJ-3 OSEJ- OSEJ-6 OSEJ-7 OSEJ-8 OSEJ-9 OSEJ-1 OSEJ-11 OSEJ-13 OSEJ-14 OSEJ-1 OSEC-1A -1 cm 1-3 cm 3-6 cm OSEJ- OSEJ THC (mg/kg) Figur Oseberg J 27. Øverst: gjennomsnittlig THC innhold i toppsedimentet (-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 24. Venstre: vertikal fordeling fra to stasjoner, 27. Høyre: fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenter er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Revisjon No: 1 Dato : Side 12 av 313

161 Rapport nr for HDF 2 1 OSJ1, #1, -1cm 6 mg/kg OSJ, #1, -1cm 6 mg/kg 1 OSJ6, #3, -1cm mg/kg OSJ9, #2, -1cm 26 mg/kg 2 OSJ13, #2, -1cm 1 mg/kg Figur Oseberg J 27, gasskromatogram av boreolje HDF 2, samt utvalgte kromatogram for feltet. Innholdet av THC varierer fra 2 til 33 mg/kg. To av stasjonene overgår LSC-verdien, OSEJ-9 og -13. Ved de fleste stasjoner er det kun små endringer i THC konsentrasjonene fra 24 til 27. Ved stasjonene OSEJ-, -9 og -13 er imidlertid konsentrasjonene fra 27 høyere. Kromatogram fra stasjonene OSEJ-1, -, -9 og -13 viser en tydelig oljeprofil i alle prøvene. Sjiktprøvene fra OSEJ- viser at THC-konsentrasjonen øker nedover i sedimentene, mens på OSEJ-6 er det ingen stor variasjon i THC-konsentrasjon mellom sjiktene. Kromatogrammene fra OSEJ-6 viser at prøvene fra grabb #3 har en oljeprofil, mens prøvene fra grabb #1 og 2 ikke har noen oljeprofil. Konsentrasjonene av PAH, NPD og dekaliner er under LSC-verdien for alle stasjonene med unntak av OSEJ-9, som også har de høyeste konsentrasjonene av THC. Gjennomsnittlig NPD konsentrasjon var her,7 mg/kg. Metaller De gjennomsnittlige metallkonsentrasjonene er gitt i Tabell I Figur 4.7- er årets resultater sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 24. Figur viser fordeling av Ba i sjiktene på stasjon OSEJ- og -6, og fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Revisjon No: 1 Dato : Side 13 av 313

162 Rapport nr for Tabell Oseberg J, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment) ved. Verdier > LSC er uthevet. For stasjoner der det er tatt prøver i sjikt, er resultatene for sjiktingen markert med grått. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSEJ-1 4/ ,1-4,4,1,8,1-2,7,1 4 - OSEJ-2 4/ 144 6,1-4,8,3, ,7,3 4 - OSEJ-3 4/1 7 16,2,1 4,8,2, ,6,1 4 - OSEJ- 13/ ,1-4,6,1,9,1,1-2,6,1 4 - OSEJ-, -1 cm 13/2 729,1 4,7,9,1 2,6 4 OSEJ-, 1-3 cm 13/2 868,1 4,7,9,1 2,7 4 OSEJ-, 3-6 cm 13/2 49,2 4,6,9,1 2,8 OSEJ-6 13/ 21 68,1-4,9,3,8 - <,1-2,9,3 4 - OSEJ-6, -1 cm 13/ 141,1 4,7,8 <,1 2,7 4 OSEJ-6, 1-3 cm 13/ 166,1 4,8,8 <,1 2, 4 OSEJ-6, 3-6 cm 13/ 22,1 4,6,8 <,1 2,4 4 OSEJ-7 13/ ,1-4,9,2,8,1-2,,2 4 - OSEJ-8 13/2 32 1,1 -,3,, ,6,2 4 - OSEJ-9 22/ ,1-4,7,2 1,1,2-2,9,3 - OSEJ-1 22/ ,1-4,4,3,8,1-3,,3 4 - OSEJ-11 22/1 14 7,1-4,,1, - - 3,,4 8 8,6 OSEJ-13 31/ ,1-4,4,1,8,1-3,,2 1 OSEJ-14 31/ ,1-4,3,,8,1-2,9,2 4 1 OSEJ-1 31/1 16 2,1-4,3,1, ,8,2 4 - OSEC-1A 33/ ,1 -,8,2 <. - <.1-3,,2 - Gj. snitt* 37,1 4,6,8,1 2,8 SD * 323 <,1,3,1 -,2 1 Min. * 32,1 4,, <,1 2, 4 Max. * 94,2,3 1,1,1 3, 8 LSC 164,28 6,6 2,7,1,1 6,9 *Uten OSEC-1A LSC LSC Ba (mg/kg) Cd (mg/kg),3,2,2,1,1,, OSEJ-1 OSEJ-2 OSEJ-3 OSEJ- OSEJ-6 OSEJ-7 OSEJ-8 OSEJ-9 OSEJ-1 OSEJ-11 OSEJ-13 OSEJ-14 OSEJ-1 OSEC-1A OSEJ-1 OSEJ-2 OSEJ-3 OSEJ- OSEJ-6 OSEJ-7 OSEJ-8 OSEJ-9 OSEJ-1 OSEJ-11 OSEJ-13 OSEJ-14 OSEJ-1 OSEC-1A Figur Oseberg J, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner i toppsedimentet (-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen fra 24. Forts. Revisjon No: 1 Dato : Side 14 av 313

163 Rapport nr for LSC LSC 7 3, 6 2, Cr (mg/kg) , 1, 1, 1,, OSEJ-1 OSEJ-2 OSEJ-3 OSEJ- OSEJ-6 OSEJ-7 OSEJ-8 OSEJ-9 OSEJ-1 OSEJ-11 OSEJ-13 OSEJ-14 OSEJ-1 OSEC-1A OSEJ-1 OSEJ-2 OSEJ-3 OSEJ- OSEJ-6 OSEJ-7 OSEJ-8 OSEJ-9 OSEJ-1 OSEJ-11 OSEJ-13 OSEJ-14 OSEJ-1 OSEC-1A Cu (mg/kg) LSC LSC 6 9 Pb (mg/kg) Zn (mg/kg) OSEJ-1 OSEJ-2 OSEJ-3 OSEJ- OSEJ-6 OSEJ-7 OSEJ-8 OSEJ-9 OSEJ-1 OSEJ-11 OSEJ-13 OSEJ-14 OSEJ-1 OSEC-1A OSEJ-1 OSEJ-2 OSEJ-3 OSEJ- OSEJ-6 OSEJ-7 OSEJ-8 OSEJ-9 OSEJ-1 OSEJ-11 OSEJ-13 OSEJ-14 OSEJ-1 OSEC-1A Figur 4.7-, forts. -1 cm 1-3 cm 3-6 cm OSEJ- OSEJ Ba (mg/kg) Figur Oseberg J. Venstre: vertikal fordeling av OSEJ- og OSEJ-6, 27. Høyre: fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenter er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med Ba > LSC er markert med fylte sirkler. Ba-konsentrasjonene fra 27 er betraktelig høyere enn konsentrasjonene fra grunnlagsundersøkelsen i 24, med unntak av referansestasjonen. Syv av stasjonene har Ba- Revisjon No: 1 Dato : Side 1 av 313

164 Rapport nr for konsentrasjoner som overgår LSC-verdien, og den høyeste gjennomsnittskonsentrasjonen på 94 mg/kg er funnet på OSEJ-13. Det er liten variasjon i Cd-, Cr-, Cu-, og Pb- innhold mellom stasjonene, det er heller ingen store endring fra grunnlagsundersøkelsen i 24 og alle konsentrasjoner er under LSC-verdi. Hg ble kun detektert i prøvene fra OSEJ-, og gjennomsnittskonsentrasjonen er,1 mg/kg. Znkonsentrasjonene er generelt noe høyere enn konsentrasjonene fra 24, men alle konsentrasjonene er lavere enn LSC-verdien, med unntak av stasjon OSEJ-11, som er høyere i 27 undersøkelsen. Den forhøyede gjennomsnittskonsentrasjonen av Zn ved OSEJ-11 skyldes at konsentrasjonen i en av grabbene er omlag 6 ganger høyere enn de andre to. Denne prøven ble opparbeidet og kjørt på nytt, og den høye Zn verdien er bekreftet. Sjiktprøvene fra OSEJ-6 viser en økning av Ba ned i sedimentene. På OSEJ- er den høyeste konsentrasjonen av Ba i midtre sjikt, men øvre sjikt inneholder høyere konsentrasjoner enn nedre sjikt Biologiske analyser Tabell 4.7- viser antall individer og arter på Oseberg J fordelt på dyregrupper (juvenile ikke medregnet). Det ble registrert 611 juvenile individer. Gruppen bestod i hovedsak av slangestjerner (4%), kråkeboller (42%) og Owenia fusiformis juv. (12%), og disse gruppene er ikke tatt med i videre analyser og tabeller. Figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet. Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Oseberg G 27. Dyregrupper N % S % Varia 1387, 19 7, Polychaeta , ,1 Crustacea 68 2, , Mollusca , , Echinodermata 718 2,6 13 4,8 Totalt , 27 1, Antall individer (N) OSEJ-1 OSEJ-2 OSEJ-3 OSEJ- OSEJ-6 OSEJ-7 OSEJ-8 OSEJ-9 Stasjon OSEJ-1 OSEJ-11 OSEJ-13 OSEJ-14 OSEJ-1 Figur Antall individer (N) og arter (S) per,m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (,1m 2 ), Oseberg J 27. Tabell viser diverse indekser for hver av stasjonene. Antall arter (S) OSEJ-1 OSEJ-2 OSEJ-3 OSEJ- OSEJ-6 OSEJ-7 OSEJ-8 OSEJ-9 Stasjon OSEJ-1 OSEJ-11 OSEJ-13 OSEJ-14 OSEJ-1 Revisjon No: 1 Dato : Side 16 av 313

165 Rapport nr for Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per,m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 1 individer (Hurlbert ES 1 ) for hver stasjon, Oseberg J 27. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 1 OSEJ ,9,3 26 OSEJ ,9,44 23 OSEJ ,1,47 2 OSEJ ,7,47 2 OSEJ ,27,48 24 OSEJ ,9,44 24 OSEJ ,42,2 2 OSEJ ,,48 18 OSEJ ,,46 22 OSEJ ,1,1 26 OSEJ ,99,47 2 OSEJ ,2,4 23 OSEJ ,1,47 24 NR 3,26,2 23 St. dev,22,3 1,6 Figur viser gjennomsnittlig NR med standardavvik. Generelt sett er bakgrunnsverdiene for diversitet, ES 1 og jevnhet på Oseberg J lavere enn på omkringliggende felt. Dette settes i sammenheng med høy dominans av rørbyggende børstemark. Verdier for H og ES 1 i årets undersøkelse skiller seg i liten grad ut fra de forventede upåvirkede indekser. Det er ingen stasjoner som systematisk skiller seg ut ved å ha verdier vesentlig lavere enn standardavviket til NR. Som figuren viser ligger jevnhet noe under det grå feltet som symboliserer standardavviket på de fleste stasjoner. 4 3 H' ,6 3, 3,2 3,1 3,3 2,9 3,4 3,1 3, 3, 3, 3, 3,2 OSEJ-1 OSEJ-2 OSEJ-3 OSEJ- OSEJ-6 OSEJ-7 OSEJ-8 Stasjon OSEJ-9 OSEJ-1 OSEJ-11 OSEJ-13 OSEJ-14 OSEJ Figur Diversitet, jevnhet og ES 1 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Oseberg J 27. NR er basert på grunnlagsundersøkelsen i 24. OSEJ-3 og -11 ble karakterisert som utliggere i PCA-analysen og er utelatt fra NR-grunnlaget. Forts. ES OSEJ-1 OSEJ-2 OSEJ-3 OSEJ- OSEJ-6 OSEJ-7 Stasjon OSEJ-8 OSEJ-9 OSEJ-1 OSEJ-11 OSEJ-13 OSEJ-14 OSEJ-1 Revisjon No: 1 Dato : Side 17 av 313

166 Rapport nr for J,6,,4,3,2,1,,3,44,47,47 OSEJ-1 OSEJ-2 Figur 4.7-8, forts. OSEJ-3 OSEJ- OSEJ-6 OSEJ-7,48,44,2,48,46,1,47,4,47 OSEJ-8 OSEJ-9 Stasjon OSEJ-1 OSEJ-11 OSEJ-13 OSEJ-14 OSEJ-1 Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) OSEJ OSEJ-2 4 OSEJ OSEJ OSEJ-6 13 OSEJ OSEJ OSEJ OSEJ-1 22 OSEJ OSEJ OSEJ OSEJ En topp-ti liste som viser de mest dominerende taxa på hver stasjon er gitt i Tabell Den filtrerende rørbyggende børstemarken Owenia fusiformis har sterk dominans, og er den vanligste arten på alle stasjoner untatt OSEJ-9. Arten utgjør mellom 29,3% - 62,% av totalt antall individer på de ulike stasjonene. Individer av denne arten som var mindre enn 1 cm i størrelse ble regnet som juvenile, og utgjorde omtrent % av det totale antallet av arten. Oseberg J er ellers dominert av detritusspisende børstemark i Chaetozone setosa artskomplekset og Spiophanes bombyx. Filtrerende polychaeter i slekten Myriochele og dyregruppen phoronider samt muslingen Abra prismatica er også særlig vanlige. Faunasammensetningen gjenspeiler et sandig sediment med god vannsirkulasjon. Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Oseberg J 27. Forts. 1 mest vanlige arter OSEJ-1 Antall % Kum% OSEJ-2 Antall % Kum% Owenia fusiformis 14 48,7 48,7 Owenia fusiformis , 62, Chaetozone setosa complex 219 1,3 9, Chaetozone setosa complex 86 4, 66, Spiophanes bombyx 9 4, 63, Spiophanes bombyx 63 2,9 69,4 Abra prismatica 63 3, 66,4 Aricidea wassi 62 2,9 72,3 Aricidea wassi 47 2,2 68,6 Myriochele oculata 9 2,8 7, Myriochele oculata 43 2, 7,6 Abra prismatica 37 1,7 76,8 Thyasira flexuosa 43 2, 72,6 Phoronis spp. 37 1,7 78, Pectinaria koreni 42 2, 74,6 Cerianthus lloydi 3 1,4 79,9 Phoronis spp. 36 1,7 76,3 Aricidea catherinae 29 1,4 81,2 Aonides paucibranchiata 34 1,6 77,9 Ampelisca diadem/tenuicornis 27 1,3 82, OSEJ-3 Antall % Kum% OSEJ- Antall % Kum% Owenia fusiformis , 9, Owenia fusiformis ,1 42,1 Aricidea wassi 67 3, 63, Chaetozone setosa complex ,3 7, Myriochele oculata 6 3,1 66,2 Thyasira flexuosa 112 4,3 74,7 Myriochele danielsseni 8 3, 69,2 Spiophanes bombyx 88 3,4 78,1 Chaetozone setosa complex 2,6 71,8 Abra prismatica 6 2,3 8,4 Phoronis spp. 47 2, 74,3 Phoronis spp. 4 1,7 82,1 Spiophanes bombyx 4 2,1 76,4 Myriochele oculata 28 1,1 83,2 Hippomedon denticulatus 31 1,6 78, Aricidea wassi 23,9 84,1 Aricidea catherinae 31 1,6 79,6 Nemertina indet. 22,8 84,9 Dipolydora coeca 24 1,3 8,9 Edwardsiidae indet. 22,8 8,7 Revisjon No: 1 Dato : Side 18 av 313

167 Rapport nr for Tabell 4.7-7, forts. OSEJ-6 Antall % Kum% OSEJ-7 Antall % Kum% Owenia fusiformis 1179,7,7 Owenia fusiformis ,8 63,8 Chaetozone setosa complex 162 7,7 63,3 Myriochele oculata 2,9 66,7 Spiophanes bombyx 64 3, 66,4 Abra prismatica 46 2,6 69,3 Abra prismatica 63 3, 69,3 Pectinaria koreni 39 2,2 71, Aricidea wassi 3 2, 71,9 Phoronis spp. 38 2,2 73,7 Myriochele oculata 49 2,3 74,2 Chaetozone setosa complex 32 1,8 7, Pectinaria koreni 4 2,1 76,3 Spiophanes bombyx 32 1,8 77,3 Phoronis spp. 41 1,9 78,2 Aricidea wassi 3 1,7 79, Myriochele danielsseni 4 1,9 8,1 Myriochele danielsseni 29 1,7 8,7 Thyasira flexuosa 36 1,7 81,8 Ampelisca diadem/tenuicornis 24 1,4 82,1 OSEJ-8 Antall % Kum% OSEJ-9 Antall % Kum% Owenia fusiformis 82 3,4 3,4 Chaetozone setosa complex , 38, Myriochele danielsseni 64 4,2 7,6 Owenia fusiformis 91 29,3 67,8 Spiophanes bombyx 7 3,7 61,3 Thyasira flexuosa 147 7,3 7, Aricidea wassi 6 3,6 64,9 Abra prismatica 89 4,4 79, Myriochele oculata 6 3,6 68, Spiophanes bombyx 9 2,9 82,4 Phoronis spp. 46 3, 71, Phoronis spp. 39 1,9 84,3 Abra prismatica 4 2,9 74,4 Cerianthus lloydi 29 1,4 8,7 Ampelisca diadem/tenuicorn 44 2,9 77,3 Dipolydora coeca 22 1,1 86,8 Aricidea catherinae 31 2, 79,3 Prionospio cirrifera 2 1, 87,8 Pectinaria koreni 23 1, 8,8 Nemertina indet. 16,8 88,6 OSEJ-1 Antall % Kum% OSEJ-11 Antall % Kum% Owenia fusiformis 1211,, Owenia fusiformis ,3 2,3 Chaetozone setosa complex 334 1,2 7,1 Myriochele oculata 12,1 7,4 Myriochele oculata 7 2,6 72,7 Chaetozone setosa complex 114 4,7 62,1 Abra prismatica 6 2, 7,3 Abra prismatica 78 3,2 6,3 Spiophanes bombyx 48 2,2 77,4 Spiophanes bombyx 67 2,8 68, Phoronis spp. 36 1,6 79,1 Aonides paucibranchiata 6 2,3 7,3 Nemertina indet. 31 1,4 8, Dipolydora coeca 2,3 72,6 Cerianthus lloydi 28 1,3 81,8 Cerianthus lloydi 3 2,2 74,8 Dipolydora coeca 28 1,3 83, Aricidea wassi 46 1,9 76,6 Edwardsiidae indet. 27 1,2 84,3 Pectinaria koreni 38 1,6 78,2 OSEJ-13 Antall % Kum% OSEJ-14 Antall % Kum% Owenia fusiformis ,4 48,4 Owenia fusiformis 127 6,4 6,4 Chaetozone setosa complex 27 22, 7,9 Chaetozone setosa complex 99 4,8 6,1 Abra prismatica 78 3,3 74,2 Myriochele oculata 8 3,8 69, Spiophanes bombyx 73 3,1 77,3 Spiophanes bombyx 8 2,8 71,8 Thyasira flexuosa 6 2,6 79,9 Aricidea wassi 7 2,7 74, Myriochele oculata 42 1,8 81,7 Abra prismatica 37 1,8 76,3 Phoronis spp. 39 1,7 83,3 Phoronis spp. 36 1,7 78, Aricidea wassi 27 1,2 84, Myriochele fragilis 33 1,6 79,6 Nemertina indet. 2 1,1 8, Myriochele danielsseni 3 1,4 81, Prionospio cirrifera 23 1, 86, Aricidea catherinae 3 1,4 82, OSEJ-1 Antall % Kum% Owenia fusiformis ,6 8,6 Myriochele oculata 129,2 64,13 Myriochele danielsseni 76 3,2 67,38 Spiophanes bombyx 61 2,61 69,99 Chaetozone setosa complex 3 2,27 72,26 Pectinaria koreni 48 2, 74,32 Phoronis spp. 4 1,93 76,24 Aricidea wassi 4 1,71 77,9 Abra prismatica 36 1,4 79,49 Cerianthus lloydi 33 1,41 8,91 Revisjon No: 1 Dato : Side 19 av 313

168 Rapport nr for Inndeling av arter i geometriske klasser er vist i Figur Høyt startpunkt på y-aksen og jevn og relativt bratt kurve ned mot x-aksen som vist i grafene indikerer uforstyrrede samfunn. Arter opptrer i klasse 11 som høyeste på flere av stasjonene. Laveste klasse er 1. Inndelingen i klasser går noe høyere enn det som generelt er funnet på stasjoner i Osebergregionen, noe som skyldes en høyere dominans av rørbyggeren O. fusiformis. 4 Oseberg J retning 4º Oseberg J retnig 13º % AV ARTER 3 2 % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE Oseberg J retning 22º GEOMETRISK KLASSE Oseberg J retning 31º % AV ARTER 3 2 % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE Figur Fordeling av arter i geometriske klasser, Oseberg J GEOMETRISK KLASSE Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur Analysen viser at Oseberg J har faunasammensetning mest lik den funnet på referansestasjonen OSEC-1A. Denne grupperer seg sammen med feltstasjonene ved en likhet på omtrent %. Referansestasjoner i midtre deler av Oseberg underregion grupperer seg sammen i en egen gruppe ved % likhet (gruppe 1). OSES-14A som ligger nærmest Oseberg J i avstand og som kunne forventes å være lik i faunasammensetning, skiller seg fra feltstasjonene allerede ved 4%, og har like stor ulikhet med Oseberg J som REG3-7 har. Feltstasjonene (gruppe 2) skilles ved 7% i 2 undergrupper (2a og 2b). Revisjon No: 1 Dato : Side 16 av 313

169 Rapport nr for 2 Stress:,6 Likhet % 4 6 Undergruppe 2a 11 OSEC-1A 8 1 OSES-14A REG3-7 TUNE-Ref OSEG-17A REG3-2A OSEC-1A a 2b Undergruppe 2b Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Oseberg J 27. Stasjonsprefikser er utelatt for Oseberg J stasjoner. Kun stasjoner i gruppe 2 er vist i MDS-plottet. Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Oseberg J 27. Gruppe Karakteristikk OSES-14A Mye av børstemarken Aonides paucibranchiata og muslingen Spisula elliptica. REG3-7 1: Tune-Ref, OSEG-17A, REG3-2A 2 : Oseberg J og OSEC- 1A Overvekt av polychaetene Prionospio cirrifera og Glycera lapidum i forhold til andre stasjoner. Relativt høy individtetthet av børstemarken S. bombyx, muslingen Mysella bidentata og slangestjernene Amphiura filiformis og Ophiocten affinis. Spesielt rik på filtrereren O. fusiformis. Mye av cirratuliden Chaetozone spp. Undergruppe OSEC-1A 2a OSEJ-9 2b Resten av Oseberg J Karakteristikk Mye av børstemarkene M. oculata, L. conchilega, S. bombyx, P. koreni sammenlignet med feltstasjoner. Særlig høy tetthet av børstemarken C. setosa complex. Overvekt av muslingen Thyasira flexuosa i forhold til 2b. Høyere andel rørbyggere enn gruppe 2a, spesielt O. fusiformis, og M. oculata. Mer av børstemarkene A. wassi, A. catherinae og A. paucibranchiata, samt amfipoden Ampelisca spp. MDS plottet støtter opp under inndelinger i dendrogrammet. Med unntak av OSES-14A er faunasammensetningen på feltstatsjonene og de nærliggende referansestasjoner nokså lik hverandre. OSES-14 har noe grovere sediment med mindre andel pelitt enn feltstasjonene. Hvilke taxa som dominerer på de ulike stasjonene reflekterer mindre forskjeller i strømregime og kornstørrelse. Feltstasjonene er delt inn i to grupperinger etter grad av forstyrrelse. 2a har relativt høye antall cirratulider i slekten Chaetozone samt overvekt av muslinger i slekten Thyasira. Begge dyregruppene er kjent for å favoriseres ved forhøyede verdier av hydrokarboner og organisk berikning. OSEJ-9 virker dermed noe forstyrret, men forstyrrelsen anses som svak. Denne stasjonen har THC-verdi på 32,8 mg/kg, noe som er den høyeste verdien på feltet. Revisjon No: 1 Dato : Side 161 av 313

170 Rapport nr for Faunasamfunnet i gruppe 2b bærer preg av å være sunt og uforstyrret. Tilstedeværelsen av taxa kjent for å være intolerante mot THC (A. wassi og Ampelisca spp.) støtter opp under dette. Evt. ytterligere påvirkning forventes å vises på OSEJ-, -13 og -1. Disse stasjonene ligger nær sentrum og rundt OSEJ-9, og viser svake tegn til gruppering innenfor gruppe 2b. Bioenv-analysen ga en korrelasjon på,82 mellom dyp, TOM, Cu og andel sand. Disse faktorene forklarer forskjellene mellom feltstasjonene og regionale- og referansestasjonene. Tilsvarende analyser på kun feltstasjonene ga en korrelasjon på,92 mellom fauna og faktorene THC, Ba og Zn. Høyest innhold av THC er funnet på OSEJ-9 samt OSEJ- og -13. Samme stasjoner har høyt innhold av Ba, og resultatene viser at forskjeller i faunaen ved feltet har sammenheng med fordelingen av disse parametrene. Som på andre felt i årets undersøkelse er antall individer og arter også på Oseberg J høyere enn hva som ble funnet i 24. H og ES 1 er i samme størrelsesorden som grunnlags-undersøkelsen viste. Antall individer ES OSEJ-1 OSEJ-2 OSEJ-3 OSEJ- OSEJ-6 OSEJ-7 OSEJ-8 OSEJ-9 OSEJ-1 OSEJ-11 OSEJ-13 OSEJ-14 OSEJ-1 Stasjon OSEJ-1 OSEJ-2 OSEJ-3 OSEJ- OSEJ-6 OSEJ-7 OSEJ-8 OSEJ-9 OSEJ-1 OSEJ-11 OSEJ-13 OSEJ-14 OSEJ-1 Stasjon H' Antall arter OSEJ-1 OSEJ-2 OSEJ-1 OSEJ-2 OSEJ OSEJ-3 OSEJ- OSEJ-6 OSEJ-7 OSEJ-8 Stasjon Stasjon OSEJ-9 OSEJ-1 OSEJ-11 OSEJ-13 OSEJ-14 OSEJ-1 OSEJ- OSEJ-6 OSEJ-7 OSEJ-8 OSEJ-9 OSEJ-1 OSEJ-11 OSEJ-13 OSEJ-14 OSEJ-1 Figur Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 1 på Oseberg J Klassifikasjon er gjennomført på familie- og stasjonsnivå for årene 24 og 27. Dendrogram er vist i Figur Utvalgte regionale og referansestasjoner er tatt med for sammenligning. Analysen viser at feltstasjonene grupperer seg sammen med OSEC-1A ved en likhet på 6%. Videre inndeling viser gruppering etter år. Revisjon No: 1 Dato : Side 162 av 313

171 Rapport nr for 4 Likhet % OSEC-1A OSEC-1A-1998 OSEC-1A-24 OSEC-1A REG3-2A-27 REG3-2A-24 REG3-2A-21 REG3-2A-1998 OSES-14A-24 OSES-14A-21 OSES-14A-27 OSES-14A-1998 OSES-14A a 1b Gruppe 1 Gruppe 2 Figur Dendrogram på familienivå, Oseberg J 24 og 27. Stasjonsprefikset OSEJ- er utelatt for feltstasjonene. Tabell Inndeling av hovedfaunagrupper, Oseberg J 24 og 27 samt utvalgte regionale og referansestasjoner. Gruppe Stasjoner Karakteristikk Undergruppe Karakteristikk 1 Feltstasjoner og OSEC- 1A alle år Mye børstemark i familien Owenidae, Cirratulidae og Spionidae samt en del av pølseormen Phoronidae 1a Jevnt over flere individer av hver art i gruppe 1a. Særlig av børstemarkfamiliene Cirratulidae, Spionidae, Paraonidae og musling i familien Scrobiculidae. 1b Noe høyere tetthet av amfipoder i familiene Pontoporeiidae og Urothoidae. 2 REG3-2A og OSEG- 17A alle år Generelt lavere tetthet av dominante arter på feltsenteret. Mer slangestjerner i familien Amphiuridae, muslinger i familie Mactridae og amfipoder i familien Pontoporeiidae. Likhetsanalysene viser at referansestasjonen OSEC-1A har mye til felles med Oseberg J, også når det gjelder endringer over år. OSES-14A som ligger nærmest Oseberg J, skiller seg ut ved å ha lavere andel pelitt. Det er i hovedsak forskjeller i individtettheten mellom 24 og 27 som avgjør inndelingen i dendrogrammet. Det er utført en RDA analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, metaller, Ba og kornstørrelse. Plottet (Figur ) viser at økningen i antall cirratulider i faunaen på OSEJ-9 er koblet mot økt THC-innhold. 24-stasjoner grupperer seg tett sammen og indikerer høy grad av likhet stasjonene mellom, men gjenspeiler også lavere individtettheter av nesten samtlige familier. Revisjon No: 1 Dato : Side 163 av 313

172 Rapport nr for OWENIIDAE Sand PARAONIDAE PECTINARIIDAE MDF UROTHOIDAE TOMPONTOPOREIIDAE Cr Pb -7 SPIONIDAE Zn Cd SCROBICULARIIDAE axis 2 Pelite 13-7 THYASIRIDAE -. Ba Cu THC 9-7 CIRRATULIDAE -1 axis 1 Figur RDA plott Oseberg J 24 og Konklusjoner Sedimentene på Oseberg J består hovedsakelig av fin sand. Andel totalt organisk materiale er på,7 ±,1 %. På OSEJ-9 (SV 2m) har THC-innholdet økt betydelig siden grunnlagsundersøkelsen i 24, og faunaen vurderes som forstyrret. Faunaen på OSEJ- og-13 (hhv. 2m SØ og NV) viser også enkelte tegn til forstyrrelse. Disse har høye Ba-verdier, og det har også vært en mindre økning av THC som nå ligger rundt LSC. Stasjonene bør følges opp i fremtidige undersøkelser. Ba har økt betydelig på flere stasjoner, mest i vestlig og sørøstlig retning. I alt har 7 stasjoner forhøyet Ba-nivå. Revisjon No: 1 Dato : Side 164 av 313

173 Rapport nr for 4.8 Oseberg Delta Introduksjon Generell beskrivelse Gass- og kondensatfeltet Oseberg Delta ligger 8, kilometer sørvest for Oseberg feltsenter. Oseberg Delta er bygd ut med en undervannsinstallasjon med fire brønnslisser som vil bli knyttet til Oseberg D-innretningen ved Oseberg feltsenter med to rørledninger. Utslippshistorikk Det ble gjennomført grunnlagsundersøkelse på Oseberg Delta i 26. Utslipp i forbindelse med boreaktivitet er vist i Tabell Tabell Utslippstall 12 fra Oseberg Delta 26/27. OSEBERG Delta 26* 27 Type utslipp/aktivitet 1. halvår Utslipp i tonn av: Baritt 439,7 Borekaks 438,2 Oljebasert borevæske Pseudooljebasert borevæske Sementeringskjemikalier 2,4 Akuttutslipp: Oljebasert slam (m 3 ),3 Vannbasert slam (m 3 ) 86 *: Inkludert i utslippsrapporteringen ved Oseberg Feltsenter. Prøvetaking Stasjonsdypet på Oseberg D varierer fra 8 til 12m. Sedimentet består hovedsakelig av lys brun tettpakket sand. Prøvetaking ble utført i henhold til progammet. Se utbrettskart bakerst i rapporten for stasjonsplassering. Situasjonskart er vist i Figur Spesielle anmerkninger fra prøvetakingen og opparbeiding av biologiprøver: OSED-4: Sorte felt observert i grabbprøven OSED-: Sorte felt observert i grabbprøven Det ble observert store mengder juvenile kråkeboller og slangestjerner på alle stasjoner under opparbeidelse av prøvene på laboratoriet. REG3-2A ble valgt som referansestasjon på Oseberg D i grunnlagsundersøkelsen i 26. Ved årets undersøkelse er OSES-14A valgt som referansestasjon. 12 Tall fra 27 er mottatt fra StatoilHydro. Revisjon No: 1 Dato : Side 16 av 313

174 Rapport nr for Figur Situasjonskart Oseberg Delta 27, inkl. Tune. Betegnelsen OSD er benyttet i stedet for OSED Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analyse av kornstørrelse er gitt i Tabell En sammenligning med grunnlagsundersøkelsen i 26 er gitt i Figur Detaljerte resultater av kornstørrelsesfordeling er gitt i Appendiks C. Sedimentene på Oseberg D består i all hovedsak av sand, gjennomsnittlig 99 ± 1 % sand. Alle stasjonene karakteriseres som medium sand, unntatt OSED-8 som karakteriseres som grov sand. I grunnlagsundersøkelsen i 26 ble alle stasjonene karakterisert som medium sand. Andel silt og leire er lavt (-3,2 %), og varierer på de ulike stasjonene sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen, selv om det også ved grunnlagsundersøkelsen var lave verdier (-2 %). Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell 4.8-2, mens en sammenligning med grunnlagsundersøkelsen i 26 er gitt i Figur Andel totalt organisk materiale er lavt, og er i gjennomsnitt,41 ±,4 %. Det er kun små variasjoner i nivåene i 27 sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 26. Revisjon No: 1 Dato : Side 166 av 313

175 Rapport nr for Tabell Oseberg Delta 27, kornstørrelsesfordeling og TOM i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt og leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) OSED-1 4 2,44 Medium sand 3,2 96,8, 1,6 OSED ,42 Medium sand, 1,, 1,6 OSED ,4 Medium sand,1 99,9, 1, OSED ,4 Medium sand, 1,, 1,4 OSED ,37 Medium sand, 98,8 1,1 1,7 OSED ,44 Medium sand 2,4 97,,1 1,6 OSED ,39 Medium sand,6 99,3,1 1,7 OSED ,38 Grov sand 1, 98,, 1,47 OSED ,34 Medium sand,1 99,6,3 1,7 OSES-14A ,37 Medium sand,6 99,2,2 1,66 Gj. snitt*,41,9 98,9,2 1,6 SD *,4 1,2 1,1,4, Min.*,34, 96,8, 1,47 Max.*,4 3,2 1, 1,1 1,6 *: ref ikke medregnet Ved årets undersøkelse er OSES-14A valgt som referansestasjon. Den har en sedimentkarakteristikk som ligner mer på sedimentene på Oseberg D enn REG3-2A (som ble benyttet som referanse i 26). Silt og leire Sand Grus 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % 4 % 3 % 2 % 1 % % OSED-1 OSED-2 OSED-3 OSED-4 OSED- OSED-6 OSED-7 OSED-8 OSED-9 OSES-14A TOM (%) % andel silt og leire OSED-1 OSED-2 OSED-3 OSED-4 OSED- OSED-6 OSED-7 OSED-8 OSED-9 OSES-14A OSED-1 OSED-2 OSED-3 OSED-4 OSED- OSED-6 OSED-7 OSED-8 OSED-9 OSES-14A Figur Oseberg Delta 27, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 26. Andel silt og leire, sand og grus for 27 er vist øverst. Revisjon No: 1 Dato : Side 167 av 313

176 Rapport nr for Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell I Figur er årets resultater sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 26. Figuren viser også fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for Oseberg D er vist i Figur Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell Oseberg Delta 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. På stasjoner hvor det er tatt prøver i sjikt, er resultatene for sjiktingen markert med grått. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD Dekaliner ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSED OSED-2 4 < 1 - OSED OSED OSED < 1 - <, - <,1 - <,1 - OSED-, -1 cm 22 2 < 1 <, <,1 <,1 OSED-, 1-3 cm 22 2 < 1 <, <,1 <,1 OSED-, 3-6 cm 22 2 < 1 <, <,1 <,1 OSED-6 22 < 1 - <, - <,1 - <,1 - OSED-6, -1 cm 22 1 <, <,1 <,1 OSED-6, 1-3 cm 22 < 1 <, <,1 <,1 OSED-6, 3-6 cm 22 1 <, <,1 <,1 OSED OSED OSED OSES-14A 3 1 <,,3,1,1 <,1 - Gj. snitt* 1 <, <,1 <,1 SD * Min.* < Max.* LSC 1,34,2 *: ref ikke medregnet Revisjon No: 1 Dato : Side 168 av 313

177 Rapport nr for LSC 12 1 THC (mg/kg) OSED-1 OSED-2 OSED-3 OSED-4 OSED- OSED-6 OSED-7 OSED-8 OSED-9 OSES-14A Figur Oseberg Delta 27, til venstre: gjennomsnittlig THC-innhold (mg/kg) i toppsedimentet (-1 cm) i 27 sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 26. Til høyre: fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler HDF OSD-1, #2, -1cm 1 mg/kg OSD-4, #2, -1cm 3 mg/kg 1 OSD-8, #2, -1cm 1 mg/kg Figur Oseberg Delta 27, utvalgte gasskromatogram samt kromatogram av boreslamsoljen HDF 2. Det er ikke funnet forhøyede THC-verdier på feltet. Nivået av THC er meget lavt, rundt deteksjonsgrensen. Kromatogrammene er rene, men for grabb 2 på stasjon OSED-4 viser kromatogrammet at prøven inneholder ukjente upolare enkeltforbindelser. Disse forbindelsene er ikke boreslamsolje. Det er ikke påvist PAH, NPD eller dekaliner. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell I Figur 4.8- viser årets resultater sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 26 samt fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Revisjon No: 1 Dato : Side 169 av 313

178 Rapport nr for Tabell Oseberg Delta 27, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSED-1 4/2 14 4,1-3,,1 <, - <,1-2,,1 4 1 OSED-2 4/ 14 3,1-3,9,1 <, - <,1-2,8,3 4 - OSED-3 13/2 11 2,1-3,1,2 <, - <,1-2,,4 1 OSED-4 13/ 12 1,1-3,9, <, - <,1-2,, 4 - OSED- 22/2 8 2,1-2,9,3 <, - <,1-2,,1 1 OSED-, -1 cm 22/2 7,1 2,6 <, <,1 2,4 4 OSED-, 1-3 cm 22/2 9,1 2,7 <,,1-2,1 6 OSED-, 3-6 cm 22/2 2,1 3,1 <, <,1 2,7 4 OSED-6 22/ 1 1,1-3,1,2 <, - <,1-2,,3 4 - OSED-6, -1 cm 22/ 9,1 3,2 <,,1-2,4 4 OSED-6, 1-3 cm 22/ 1,1 3, <,,1-2, OSED-6, 3-6 cm 22/ 34,1 3, <, <,1-2,6 4 OSED-7 22/1 8 3,1-2,4,1 <, - <,1-2,,1 3 - OSED-8 31/2 1 1,1-2,4,3 <, - <,1-2,3,1 4 - OSED-9 31/ 8 1,1-2,4,3 <, - <,1-2,2,3 4 - OSES-14A 1,1-3,,1 <, - <,1-1,7,3 4 - Gj. snitt* 11,1 3, <, <,1 2,4 4 SD * 2,,6,2 - Min. * 8,1 2,4 2, 3 Max. * 14,1 3,9 2,8 LSC 164,28 6,6 2,7,1,1 6,9 *: ref ikke medregnet LSC LSC 18 7 Ba (mg/kg) Cr (mg/kg) OSED-1 OSED-2 OSED-3 OSED-4 OSED- OSED-6 OSED-7 OSED-8 OSED-9 OSES-14A OSED-1 OSED-2 OSED-3 OSED-4 OSED- OSED-6 OSED-7 OSED-8 OSED-9 OSES-14A Figur Oseberg Delta 27, gjennomsnittlig metallinnhold (mg/kg) i toppsedimentet (-1 cm) i 27 sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 26. Nederst til høyre: Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med Ba > LSC er markert med fylte sirkler. Forts. Revisjon No: 1 Dato : Side 17 av 313

179 Rapport nr for LSC LSC Cu (mg/kg) Pb (mg/kg) OSED-1 OSED-2 OSED-3 OSED-4 OSED- OSED-6 OSED-7 OSED-8 OSED-9 OSES-14A OSED-1 OSED-2 OSED-3 OSED-4 OSED- OSED-6 OSED-7 OSED-8 OSED-9 OSES-14A LSC Zn (mg/kg) OSED-1 OSED-2 OSED-3 OSED-4 OSED- OSED-6 OSED-7 OSED-8 OSED-9 OSES-14A Figur 4.8-, forts. Det er ikke påvist forhøyede Ba-nivåer på noen av stasjonene. Gjennomsnittlig Ba-innhold er 11 ± 2 mg/kg. Nivåene av andre metaller er også meget lave, og på nivå med resultatene fra grunnlagsundersøkelsen i Biologiske analyser Diversitet og dominans Tabell 4.8- viser antall individer og arter på Oseberg D fordelt på dyregrupper (juvenile ikke medregnet). Det ble registrert juvenile individer. Gruppen bestod i hovedsak av kråkeboller (1%), slangestjerner (44%) og Owenia fusiformis juv. (%). Juvenile grupper er ikke tatt med i videre analyser og oversikter. Figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet. Tabell viser diverse indekser for hver av stasjonene. Revisjon No: 1 Dato : Side 171 av 313

180 Rapport nr for Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Oseberg Delta 27. Dyregrupper N % S % Varia 63 6,8 13 6,8 Polychaeta ,7 16,2 Crustacea 426 4,6 4 2,8 Mollusca , ,6 Echinodermata 221 2,4 2,6 Totalt , 192 1, Antall individer (N) 1 1 OSED-1 OSED-2 OSED-3 OSED-4 OSED- Stasjon OSED-6 OSED-7 OSED-8 OSED OSED-1 OSED-2 OSED-3 OSED-4 OSED- OSED-6 Stasjon OSED-7 OSED-8 OSED-9 Figur Antall individer (N) og arter (S) per,m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (,1m 2 ), Oseberg Delta 27. Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per,m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 1 individer (Hurlbert ES 1 ) for hver stasjon, Oseberg Delta 27. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 1 OSED ,48,68 31 OSED ,37,68 29 OSED ,66,71 32 OSED ,3,69 31 OSED ,62,71 31 OSED ,63,72 32 OSED ,71,72 32 OSED ,63,73 33 OSED ,4,71 32 NR 4,29,72 28 St. dev,28,3 3,79 Antall arter (S) Figur viser gjennomsnittlig NR (Naturlig Referanse) med standardavvik. Figuren viser at årets indekser ligger på samme nivå som forventet uforstyrret verdi (rød strek). Ingen stasjoner skiller seg nevneverdig ut. Revisjon No: 1 Dato : Side 172 av 313

181 Rapport nr for H' , 4,4 4,7 4, 4,6 4,6 4,7 4,6 4, OSED-1 OSED-2 OSED-3 OSED-4 Stasjon OSED- OSED-6 OSED-7 OSED-8 OSED-9 ES OSED OSED-2 OSED-3 OSED-4 OSED- OSED-6 Stasjon OSED-7 OSED-8 OSED-9 J,8,7,6,,4,3,2,1,,68,68,71,69,71,72 Stasjon,72,73,71 OSED-1 OSED-2 OSED-3 OSED-4 OSED- OSED-6 OSED-7 OSED-8 OSED-9 Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) OSED OSED-2 4 OSED OSED-4 13 OSED OSED-6 22 OSED OSED OSED-9 31 Figur Diversitet, jevnhet og ES 1 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Oseberg Delta 27. NR er basert på data fra grunnlagsundersøkelsen i 26 og REG3-2A 1998, 21, 24 og 27. Oversikt over hvilke arter som dominerer på hvert felt er gitt i Tabell Det er jevn fordeling av de dominerende arter, både når gjelder mengder og rangering i forhold til dominans. De 1 vanligste artene utgjør til sammen mellom 69-73% av det totale antall individer på hver stasjon. Børstemarkene Spiophanes bombyx, Aonides paucibranchiata og Owenia fusiformis er særlig vanlige. De to førstnevnte lever hovedsakelig av detritus i overflatelaget mens O. fusiformis hovedsakelig aktivt filterer ut partikler fra vannmassene. Molluskfaunaen domineres av muslingene Spisula elliptica og Abra prismatica. Nesledyr i slekten Edwardsia er også vanlige. Disse dyregruppene sammen med den karnivore børstemarken Glycera lapidum viser at faunaen på Oseberg D representerer uforstyrret havbunn med relativt grovt sediment og god vannutskiftning. Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Oseberg Delta mest vanlige arter OSED-1 Antall % Kum % OSED-2 Antall % Kum % Spiophanes bombyx ,3 26,3 Spiophanes bombyx , 27,47 Spisula elliptica 116 1,4 36,7 Aonides paucibranchiata 14 11,9 39,33 Aonides paucibranchiata 112 1, 46,7 Spisula elliptica 84 6,9 46,2 Owenia fusiformis 67 6, 2,7 Abra prismatica 61, 1,19 Abra prismatica 9,3 8, Pectinaria koreni 9 4,8 6,1 Pectinaria koreni 37 3,3 61,4 Owenia fusiformis 8 4,7 6,7 Glycera lapidum 32 2,9 64,2 Glycera lapidum 43 3, 64,27 Edwardsiidae indet. 3 2,7 66,9 Aricidea cerrutii 41 3,4 67,62 Aricidea cerrutii 29 2,6 69, Spio filicornis 39 3,2 7,81 Cerianthus lloydi 21 1,9 71,39 Edwardsiidae indet. 31 2, 73,34 Prionospio cirrifera 21 1,9 73,27 Revisjon No: 1 Dato : Side 173 av 313

182 Rapport nr for Tabell 4.8-7, fort. OSED-3 Antall % Kum % OSED-4 Antall % Kum % Spiophanes bombyx ,7 19,7 Spiophanes bombyx ,6 22,62 Aonides paucibranchiata ,3 31, Aonides paucibranchiata , 34,8 Spisula elliptica 12 11,1 42,2 Spisula elliptica , 4,8 Spio filicornis 78 7, 49,1 Abra prismatica 73 6,3 1,91 Aricidea cerrutii 4 4,8 3,9 Owenia fusiformis 47 4,1,98 Glycera lapidum 3 4,7 8,6 Glycera lapidum 44 3,8 9,79 Owenia fusiformis 1 4,6 63,2 Edwardsiidae indet. 36 3,1 62,91 Abra prismatica 44 3,9 67,1 Nemertina indet. 3 3, 6,94 Nemertina indet. 26 2,3 69,4 Pectinaria koreni 32 2,8 68,72 Edwardsiidae indet. 2 2,2 71,7 Aricidea cerrutii 28 2,4 71,14 OSED- Antall % Kum % OSED-6 Antall % Kum % Spiophanes bombyx , 18, Spiophanes bombyx 134 1,8 1,7 Spisula elliptica ,1 31,6 Spisula elliptica 133 1,6 31,37 Aonides paucibranchiata ,1 43,7 Aonides paucibranchiata 11 13, 44,89 Owenia fusiformis 1,3 48,9 Owenia fusiformis 4,3,18 Aricidea cerrutii,2 4,1 Aricidea cerrutii 37 4,4 4,2 Spio filicornis 38 3,9 8, Spio filicornis 34 4, 8,2 Edwardsiidae indet. 36 3,7 61,7 Glycera lapidum 26 3,1 61,7 Glycera lapidum 31 3,2 64,9 Abra prismatica 19 2,2 63,81 Pectinaria koreni 27 2,8 67,7 Edwardsiidae indet. 18 2,1 6,92 Abra prismatica 2 2,6 7,3 Prionospio cirrifera 17 2, 67,92 OSED-7 Antall % Kum % OSED-8 Antall % Kum % Spiophanes bombyx ,2 16,2 Spiophanes bombyx 186 2,1 2,1 Aonides paucibranchiata 1 14,9 31,2 Spisula elliptica ,3 33,3 Spisula elliptica ,2 42,3 Aonides paucibranchiata 19 11,8 4,1 Abra prismatica 7 7, 49,3 Owenia fusiformis 4 4,9 49,9 Owenia fusiformis 1,1 4,4 Spio filicornis 4 4,9 4,8 Pectinaria koreni 38 3,8 8,2 Abra prismatica 3 3,2 8, Glycera lapidum 3 3, 61,2 Edwardsiidae indet. 2 2,7 6,7 Aricidea cerrutii 24 2,4 63,6 Glycera lapidum 22 2,4 63,1 Exogone hebes 22 2,2 6,7 Aricidea cerrutii 21 2,3 6,4 Exogone sp. 21 2,1 67,8 Pectinaria koreni 19 2,1 67,4 Spio filicornis 21 2,1 69,9 Prionospio cirrifera 19 2,1 69, Prionospio cirrifera 21 2,1 72, OSED-9 Antall % Kum % Spiophanes bombyx 16 2,3 2,3 Spisula elliptica ,8 37,1 Aonides paucibranchiata 78 9,6 46,7 Spio filicornis 2 6,4 3,1 Edwardsiidae indet. 2 3,1 6,1 Aricidea cerrutii 2 3,1 9,2 Abra prismatica 24 3, 62,2 Lanice conchilega 2 2, 64,6 Owenia fusiformis 2 2, 67,1 Ampelisca gibba 16 2, 69, Inndeling av arter i geometriske klasser er vist i Figur Høyeste geometriske klasse for arter på Oseberg Delta er klasse 9. Formen på kurvene gjenspeiler en uforstyrret fauna. Revisjon No: 1 Dato : Side 174 av 313

183 Rapport nr for Oseberg D retning Oseberg D retning % AV ARTER 3 2 % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE Oseberg D retning GEOMETRISK KLASSE Oseberg D retning % AV ARTER 3 2 % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE GEOMETRISK KLASSE Figur Fordeling av arter i geometriske klasser, Oseberg Delta 27. Stasjonsprefikset OSED er utelatt. Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS-plott er vist i Figur Analysene viser at feltstasjonene grupperer seg ved en likhet på omtrent 7%. Ved % likhet kan stasjonene deles inn i to hovedgrupperinger. OSES-14A går sammen med feltstasjonene i gruppe 1, mens REG3-2A og Tune ref går i gruppe 2. REG3-7 skiller seg ut ved omtrent 3% likhet. 2 4 Stress:,3 REG3-7 6 Gruppe REG3-7 OSES-14A Oseberg D REG3-2A TUNE-Ref Gruppe 1 Gruppe 2 9 OSES-14A TUNE-Ref Gruppe 2 REG3-2A Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Oseberg Delta 27. Stasjonsprefikset OSED er utelatt. Revisjon No: 1 Dato : Side 17 av 313

184 Rapport nr for Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Oseberg Delta 27. Gruppe Karakteristikk Undergruppe Karakteristikk 1 Overvekt av muslingen Spisula elliptica og børstemarken Aonides Oseberg D Relativt høy andel av børstemarken S. bombyx og muslingen S. Elliptica. paucibranchiata. OSES-14A Flere individer av børstemarken A. Paucibranchiata. 2 Høyere individtetthet av Chaetozone setosa complex sammenlignet med andre grupper. REG3-7 Relativt individfattig, høy tetthet av Prionospio cirrifera. Feltstasjonene på Oseberg D danner en homogen gruppe, og faunasammensetningen er sammenlignbar med den på referansestasjon OSES-14A. Resultatene fra Bioenv-analysen ga en korrelasjonskoeffisient på,9 mellom faktorene THC, Ba og korn når analysen ble kjørt på alle stasjoner i dendrogrammet untatt REG3-7. THC-verdiene er generelt lave og ligger på Oseberg D noe under de omkringliggende regionale- og referansestasjonene. Mengde barium er noe høyere på Oseberg D, men likevel lav. Tilsvarende analyse på kun feltstasjoner trekker frem mengde TOM som viktigste forklarende faktor. Verdiene av samtlige faktorer er imidlertid jevnt lave, noe som stemmer godt overens med den høye likheten mellom stasjoner som går frem av klassifikasjonen og ordinasjonen. Sammenligning med tidligere undersøkelser Antall arter er noe høyere enn i 26, trolig som følge av høyere individantall. Det er en liten økning i diversitet og ES 1 siden 26. Antall individer 1 1 Antall arter OSED-1 OSED-2 OSED-3 OSED-4 OSED- OSED-6 OSED-7 OSED-8 OSED-9 OSED-1 OSED-2 OSED-3 OSED-4 OSED- OSED-6 OSED-7 OSED-8 OSED-9 4 H' OSED-1 OSED-2 OSED-3 OSED-4 OSED- OSED-6 OSED-7 OSED-8 OSED-9 ES OSED-1 OSED-2 OSED-3 OSED-4 OSED- OSED-6 OSED-7 OSED-8 OSED Figur Antall individer og arter og diversitetsindekser H og ES 1, Oseberg Delta 26 og 27. Klassifikasjon er gjennomført på familienivå for årene 27 og 26. Dendrogram er vist i Figur Data fra regionale stasjoner og OSES-14A er tatt med for sammenligning. Analysen viser Revisjon No: 1 Dato : Side 176 av 313

185 Rapport nr for at faunaen på Oseberg D har høy grad av likhet med fjorårets undersøkelse (7 %). Ved % likhet grupperer Oseberg D sammen med OSES-14A, mens REG3-7 og REG-2A klumper seg sammen hver for seg i år. 4 Likhet % OSES-14A-21 OSES-14A-27 OSED-9-27 OSED-6-27 OSED--27 OSED-8-27 OSED-1-27 OSED-7-27 OSED-2-27 OSED-3-27 OSED-4-27 OSED-9-26 OSED-3-26 OSED--26 OSED-4-26 OSED-8-26 OSED-6-26 OSED-7-26 OSED-1-26 OSED-2-26 OSES-14A-24 OSES-14A-1997 OSES-14A-1998 REG REG REG REG REG3-2A-27 REG3-2A-24 REG3-2A-1998 REG3-2A-21 Oseberg D og OSES-14A REG3-7 REG3-2A Figur Dendrogram på stasjons- og familienivå, Oseberg Delta 26 og 27. Regionale samt OSES-14A er tatt med for sammenligning. Hovedforskjellen fra grunnlagsundersøkelsen i 26 er færre slangestjerner av arten Ophiocten affinis og høyere antall av muslingen A. prismatica og børstemarken P. koreni i årets undersøkelse. OSES-14A har mer til felles med Oseberg D enn de regionale og Tune-ref (vises ikke i dendrogrammet over år). RDA-plott for Oseberg Delta er ikke vist. Alle målte parametere var under LSC, og for THC var mange stasjoner under deteksjonsgrensen, noe som gjør det lite hensiktsmessig å lage RDA-plott Konklusjoner Sedimentene på Oseberg D består hovedsakelig av medium sand, og andel totalt organisk materiale er lavt, gjennomsnittlig,4 %. Det er ikke påvist forhøyede verdier av THC eller Ba på noen av stasjonene på feltet. Nivåene er gjennomgående svært lave og tilsvarende som i grunnlagsundersøkelsen i 26. Faunasammensetningen gjenspeiler en sunn uforstyrret havbunn, og det er ikke påvist vesentlige endringer siden grunnlagsundersøkelsen i 26. Ved årets undersøkelse er OSES-14A valgt som referansestasjon. Den har en sedimentkarakteristikk som ligner mer på sedimentene på Oseberg D enn REG3-2A (som ble benyttet som referanse i 26). OSES-14A ligger imidlertid tett opptil de ordinære stasjonene på Oseberg D, og det bør derfor ved senere undersøkelser vurderes å finne en mer hensiktsmessig referansestasjon for Oseberg D. Revisjon No: 1 Dato : Side 177 av 313

186 Rapport nr for 4.9 Tune Introduksjon Generell beskrivelse Tunefeltet er et gass- og gasskondensatfelt som ligger ca. ti kilometer vest for Oseberg feltsenter. Feltet er bygd ut med en havbunnsramme sentralt på feltet, med fire produksjonsbrønner. Innretningen på havbunnen er knyttet opp til Oseberg D med to rørledninger. På Oseberg D er det bygd en mottaksmodul for produksjonen fra Tune. Alle produksjonsutslipp fra Tune skjer via Oseberg Feltsenter og rapporteres under denne. Utslipps- og boreaktivitet Utslippsdata og boreaktivitet for Tune er oppgitt i Tabell Grunnlagsundersøkelsen ble gjennomført i 24, og årets undersøkelse er første oppfølgende undersøkelse. Tabell Utslipps- og boreaktivitet 13 på Tune TUNE Type utslipp/aktivitet (1. halvår) Antall brønner boret 1 1 Utslipp i tonn av: Baritt 91 Borekaks 4 86 Vannbasert borevæske Oljebasert borevæske Pseudooljebasert borev. Olje i produsert vann/oljefor. vann (IR-freon metode) Borekjemikalier Sementeringskjemikalier 1,2 1,6 Kompletteringskjemikalier Akuttutslipp Vannbasert slam (m 3 ) Olje/Oljebasert slam (m 3 ) Prøvetaking Stasjonsdypet på Tune varierer fra 9 til 96m. Sedimentet består hovedsakelig av sand. Prøvetaking ble utført i henhold til programmet. Stasjonsplassering er vist i utbrettskart bakerst i rapporten. Figur viser et situasjonskart over området. Spesielle anmerkninger fra prøvetaking og opparbeidelse av faunaprøver i laboratoriet: TUNE-9: Noen sorte felt observert i en av grabbprøvene. 13 Kjemikalieutslipp er mottatt fra StatoilHydro. Øvrige data er hentet fra Environmental Web. Revisjon No: 1 Dato : Side 178 av 313

187 Rapport nr for Det ble observert store mengder juvenile slangestjerner og kråkeboller i alle faunaprøvene. Figur Situasjonskart Tune 27, inkl. Oseberg Delta.Betegnelsen TU er benyttet i stedet for TUNE Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell og Figur Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentet består hovedsakelig av medium sand, og innholdet av sand er i gjennomsnitt 99 ± 1 %. Innholdet av grus er lavt ved alle stasjoner, med et gjennomsnitt på,1 ±,2 %, og den stasjonen med høyeste innhold av grus er TUNE-1 med, %. Ved 8 av 12 stasjoner, referansestasjonen inkludert, er innholdet av silt og leire høyere enn i 21. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell Innholdet av TOM ved Tune er lavt, gjennomsnittlig,41 ±,9 %, og det er ingen store endringer fra 21 til 27. Fra og med 23 er analysene gjort på sedimentlaget - cm, mot -1 cm tidligere. Resultatene fra 21 er derfor ikke direkte sammenlignbare med resultatene fra 27. Revisjon No: 1 Dato : Side 179 av 313

188 Rapport nr for Tabell Tune 27, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt og leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) TUNE ,34 Medium sand, 99,, 1,66 TUNE ,39 Medium sand 3,1 96,7,2 1,62 TUNE ,36 Grov sand,2 99,8, 1,44 TUNE ,34 Medium sand 1, 98,4,1 1,71 TUNE ,32 Medium sand,7 99,3, 1,77 TUNE ,32 Medium sand 1,9 98,,1 1,8 TUNE ,39 Medium sand,1 99,9, 1,83 TUNE ,43 Medium sand,1 99,9, 1,93 TUNE ,63 Medium sand,6 99,4, 2,27 TUNE ,4 Medium sand 1, 99,, 1,82 TUNE ,41 Medium sand 2,2 97,8, 1,9 TUNE ,2 Medium sand 1,3 98,7, 2,1 TUNE-Ref ,4 Medium sand 3,6 96,4, 2,38 Gj. snitt*,41 1,1 98,9,1 1,81 SD *,9 1, 1,,2,24 Min.*,32, 96,7, 1,44 Max.*,63 3,1 99,9, 2,27 *Uten Tune-Ref Silt og leire Sand Grus 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % 4 % 3 % 2 % 1 % % TUNE- 1 TUNE- 2 TUNE- 3 TUNE- 4 TUNE- TUNE- 6 TUNE- 7 TUNE- 8 TUNE- 9 TUNE- 1 TUNE- 11 TUNE- TUNE- 12 Ref TOM (%) TUNE-1 TUNE-2 TUNE-3 TUNE-4 TUNE- TUNE-6 TUNE-7 TUNE-8 TUNE-9 TUNE-1 TUNE-11 TUNE-12 TUNE-Ref % andel silt og leire TUNE-1 TUNE-2 TUNE-3 TUNE-4 TUNE- TUNE-6 TUNE-7 TUNE-8 TUNE-9 TUNE-1 TUNE-11 TUNE-12 TUNE-Ref Figur Tune 27, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 21). Andel silt og leire, sand og grus for 27 er vist øverst. Revisjon No: 1 Dato : Side 18 av 313

189 Rapport nr for Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell I Figur er resultatene sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen. Figur viser også fordeling av THC i sjiktene på TUNE-4 og -6, samt fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram er fremstilt i Figur Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i vedleggsrapporten, Appendiks C. Tabell Tune 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier som overgår LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD Dekaliner ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD TUNE TUNE TUNE TUNE <, - <,1 - <,1 - TUNE-4, -1 cm <, <,1 <,1 TUNE-4, 1-3 cm <, <,1 <,1 TUNE-4, 3-6 cm <,,1 <,1 TUNE TUNE <, - <,1 - <,1 - TUNE-6, -1 cm <, <,1 <,1 TUNE-6, 1-3 cm 13 1 <1 <, <,1 <,1 TUNE-6, 3-6 cm <, <,1 <,1 TUNE TUNE TUNE TUNE TUNE TUNE TUNE-Ref < 1,7, <.1 - <,1 - Gj. snitt* 2 <, <,1 <,1 SD * 1 <, <,1 <,1 Min.* 1 <, <,1 <,1 Max.* 4 <, <,1 <,1 LSC 1,34,2 *Uten TUNE-Ref Revisjon No: 1 Dato : Side 181 av 313

190 Rapport nr for LSC THC (mg/kg) TUNE-1 TUNE-2 TUNE-3 TUNE-4 TUNE- TUNE-6 TUNE-7 TUNE-8 TUNE-9 TUNE-1 TUNE-11 TUNE-12 TUNE-Ref -1 cm 1-3 cm 3-6 cm TUNE-4 TUNE-6,, 1, 1, 2, 2, THC (mg/kg) Figur Tune 27. Øverst: gjennomsnittlig THC-innhold i toppsedimentsjiktet (-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 21. Venstre: vertikal fordeling av TUNE- 4 og -6. Høyre: fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenter er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler HDF 2 1 TU7, #1, -1cm 1 mg/kg Figur Tune 27, gasskromatogram av boreolje HDF 2, samt et utvalgt kromatogram for feltet. Innholdet av THC ved Tune er lavt, med en gjennomsnittlig konsentrasjon på 2 ± 1 mg/kg. Samtlige stasjoner har konsentrasjoner under LSC-verdi. Det er ingen store endringer i THCinnhold fra 21 til 27, og det er ikke påvist PAH, NPD eller dekaliner i prøvene. Alle kromatogram fra Tune var helt rene, se eksempel i Figur Revisjon No: 1 Dato : Side 182 av 313

191 Rapport nr for Sjiktprøvene fra TUNE-4 og -6 viser ingen vesentlige forskjell i THC-konsentrasjonen i de ulike sjiktene. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjonene er gitt i Tabell I Figur 4.9- er årets resultater sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 21. Figur viser fordeling av Ba i sjiktene på stasjon TUNE-4 og -6, og fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Tune-Ref er benyttet som referansestasjon. Denne stasjonen skiller seg ut med høye nivåer av en del metaller (spesielt Cr, Pb og Zn) i forhold til de andre stasjonene på Tunefeltet. Referansestasjonen er derfor ikke inkludert i kalkulering av LSC-verdier. Tabell Tune 27, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier > LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD TUNE-1 4/ ,1-2,6,1,4,1-2,4,4 - TUNE-2 4/ 8 -,1-2,4,3, ,9,2 4 1 TUNE-3 4/1 8 1,1-2,2,, ,,3 7 2 TUNE-4 13/ ,1-2,,4,3,1 <,1-2,2,1 7 3 TUNE-4, -1 cm 13/2 22,1 2,2,4 <,1 2,1 1 TUNE-4, 1-3 cm 13/2 43,1 2,,2 <,1 2,3 TUNE-4, 3-6 cm 13/2 47,1 2,4,3 <,1 2,3 4 TUNE- 13/ 17 4,1,1 2,4,3,1,1 <,1-2,1,2 4 - TUNE-6 13/1 11 2,1-2,,3,1 - <,1-2,1,1 2 TUNE-6, -1 cm 13/1 13,1 2,2,2 <,1 2,2 7 TUNE-6, 1-3 cm 13/1 16,1 2,4,1-2,2 12 TUNE-6, 3-6 cm 13/1 8,1 3,2,1-2,6 4 TUNE-7 22/2 86 2,1-2,9,4,2,1-2,,2 4 1 TUNE-8 22/ 44 37,1-3,1,1, ,6,1 1 TUNE-9 22/1 66 3,1 -,6,, - - 2,7,1 1 4 TUNE-1 31/ ,1-2,7,1,2,1-2,3,2 7 6 TUNE-11 31/ 22,1,1 3,1,1,2,1-2,4,1 4 1 TUNE-12 31/1 12 -,2,2 4,,6, ,,8 9 4 TUNE-Ref 31/1 12 3,3-18,2 2,2 <. - <.1-11,3, Gj. snitt* 31,1 3,,3 <,1 2,4 6 SD * 2, 1,,1 <,1,3 2 Min. * 8,1 2,2,1 <,1 1,9 4 Max. * 86,2,6, <,1 3, 1 LSC 164,28 6,6 2,7,1,1 6,9 *Uten TUNE-Ref Revisjon No: 1 Dato : Side 183 av 313

192 Rapport nr for LSC LSC Ba (mg/kg) Cd (mg/kg) TUNE-1 TUNE-2 TUNE-3 TUNE-4 TUNE- TUNE-6 TUNE-7 TUNE-8 TUNE-9 TUNE-1 TUNE-11 TUNE-12 TUNE-Ref TUNE-1 TUNE-2 TUNE-3 TUNE-4 TUNE- TUNE-6 TUNE-7 TUNE-8 TUNE-9 TUNE-1 TUNE-11 TUNE-12 TUNE-Ref LSC LSC Cr (mg/kg) 1 1 Cu (mg/kg) TUNE-1 TUNE-2 TUNE-3 TUNE-4 TUNE- TUNE-6 TUNE-7 TUNE-8 TUNE-9 TUNE-1 TUNE-11 TUNE-12 TUNE-Ref TUNE-1 TUNE-2 TUNE-3 TUNE-4 TUNE- TUNE-6 TUNE-7 TUNE-8 TUNE-9 TUNE-1 TUNE-11 TUNE-12 TUNE-Ref LSC LSC Pb (mg/kg) 8 6 Zn (mg/kg) TUNE-1 TUNE-2 TUNE-3 TUNE-4 TUNE- TUNE-6 TUNE-7 TUNE-8 TUNE-9 TUNE-1 TUNE-11 TUNE-12 TUNE-Ref TUNE-1 TUNE-2 TUNE-3 TUNE-4 TUNE- TUNE-6 TUNE-7 TUNE-8 TUNE-9 TUNE-1 TUNE-11 TUNE-12 TUNE-Ref Figur Tune 27, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner i toppsedimentet (-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 21. Ved alle stasjoner bortsett fra referansestasjonen er metallkonsentrasjonene godt under LSCverdi. Unntaket er Zn, som er funnet med verdier over LSC på av stasjonene. Ved grunnlagsundersøkelsen i 21 var Zn-innholdet under LSC-nivå. Siden dengang har det vært en økning i Ba-innhold på stasjonene nærmest installasjonen, mest i vestlig retning. Referansestasjonen skiller seg ut fra de andre stasjonene med betydelig høyere metallkonsentrasjoner, spesielt for Cr og Pb. Det samme var tilfelle i grunnlagsundersøkelsen i 21. Det ble ikke påvist Hg ved noen av stasjonene. Sjiktprøvene fra TUNE-4 og -6 viser en økning av Ba nedover i sedimentet. Revisjon No: 1 Dato : Side 184 av 313

193 Rapport nr for -1 cm 1-3 cm 3-6 cm TUNE-4 TUNE Ba (mg/kg) Figur Tune 27. Venstre: vertikal fordeling av TUNE- og -6. Høyre: fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenter er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med Ba > LSC er markert med fylte sirkler Biologiske analyser Diversitet og dominans Tabell 4.9- viser antall individer og arter på Tune fordelt på dyregrupper. Figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet. Det ble registrert 2286 juvenile individer. Gruppen bestod i hovedsak av slangestjerner (%), kråkeboller (42%) og Owenia fusiformis juv. (8%). Disse er ikke tatt med i videre analyser eller oversikter. Tabell viser diverse indekser for hver av stasjonene. Grabb 3 på TUNE-1 og -4 hadde svært få mollusker, uten at det er funnet noen forklaring på dette. Dette hadde liten innvirkning i de multivariate analysene. Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Tune 27. Dyregrupper N % S % Varia ,8 1 6,6 Polychaeta 177 7, 123 4,4 Crustacea 629 4, , Mollusca , ,4 Echinodermata 374 2, 8 3, Totalt 12 1, 226 1, Revisjon No: 1 Dato : Side 18 av 313

194 Rapport nr for Antall individer (N) TUNE-1 TUNE-2 TUNE-3 TUNE-4 TUNE- TUNE-6 Stasjon TUNE-7 TUNE-8 TUNE-9 TUNE-1 TUNE-11 TUNE-12 Figur Antall individer (N) og arter (S) per,m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (,1m 2 ), Tune 27. Antall arter (S) TUNE-1 TUNE-2 TUNE-3 TUNE-4 TUNE- TUNE-6 Stasjon TUNE-7 TUNE-8 TUNE-9 TUNE-1 TUNE-11 TUNE-12 Diversitetsindekser og relevante parametre er vist i Tabell Diversitetene er relativt høye og typiske for området. Enkelte stasjoner skiller seg ut ved lavere indekser. Dette skyldes høye tettheter av børstemarken Pectinaria koreni. Denne arten har høye individtall på samtlige stasjoner i årets undersøkelse og bidrar til reduserte diversitetsindekser. Individene av arten var relativt store og er ikke karakterisert som juvenile. Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per,m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 1 individer (Hurlbert ES 1 ) for hver stasjon, Tune 27. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 1 TUNE ,73,74 32 TUNE ,99,76 3 TUNE ,73,7 33 TUNE ,61,71 31 TUNE ,66,71 32 TUNE ,8,76 34 TUNE ,1,67 2 TUNE ,9,7 3 TUNE ,96,6 2 TUNE ,47,7 28 TUNE ,3,69 3 TUNE ,24,64 26 TUNE-Ref ,49,68 32 NR 4,76,8 33 St.dev,14, 1,7 Figur viser gjennomsnittlig NR (Naturlig Referanse) med standardavvik for indeksene H, J og ES 1 sammenlignet med verdier fra årets undersøkelse. Indekser utenfor standardavviket indikerer en endring i forhold til grunnlagsundersøkelsen og omkringliggende upåvirkede stasjoner. Referanseverdien baserer seg nesten utelukkende på grunnlags-undersøkelsen i 21, og forskjeller over år er i liten grad representert i NR og standardavviket. Tune-7, -9, og -12 Revisjon No: 1 Dato : Side 186 av 313

195 Rapport nr for skiller seg ut ved å ha indekser lavere enn standard-avviket. Dette må sees i sammenheng med at disse stasjonene har høy dominans av børstemarken P. koreni og S. bombyx. Disse artene kan tidvis opptre i store tettheter og er ikke indikatorarert for THC eller organisk berikning. H' ,7, 4,7 4,6 4,7 4,9 4,2 4,6 4, 4, 4, 4,2 4, TUNE-1 TUNE-2 TUNE-3 TUNE-4 TUNE- TUNE-6 TUNE-7 TUNE-8 TUNE-9 Stasjon TUNE-1 TUNE-11 TUNE-12 TUNE-Ref ES TUNE-1 TUNE-2 TUNE-3 TUNE-4 TUNE- TUNE-6 TUNE-7 TUNE-8 Stasjon TUNE-9 TUNE-1 TUNE-11 TUNE-12 TUNE-Ref 32 J,9,8,7,6,,4,3,2,1,,74,76,7,71,71,76,67,7,6,7,69,64,68 TUNE-1 TUNE-2 TUNE-3 TUNE-4 TUNE- TUNE-6 TUNE-7 TUNE-8 TUNE-9 Stasjon TUNE-1 TUNE-11 TUNE-12 TUNE-Ref Stasjon m Stasjon m TUNE TUNE TUNE-2 4 TUNE-8 22 TUNE TUNE TUNE TUNE TUNE- 13 TUNE TUNE TUNE TUNE-Ref 31 1 Figur Diversitet, jevnhet og ES 1 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt), Tune 27. NR er basert på data fra grunnlagsundersøkelsen i 21 og referansestasjonen i 27. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell Aonides paucibranchiata, Spiophanes bombyx og Owenia fusiformis dominerer børstemarkfaunaen på feltet. Spisula elliptica er den vanligste muslingen. Muslingen Abra prismatica og børstemarken Pectinaria koreni opptrer også i relativt høye antall på enkelte stasjoner. Disse to artene opptrer oftest sammen og er karakteristiske for et sandig sediment med god vannutskiftning. P. koreni utgjør sterk dominans på TUNE-7, 9 og 1 og bidrar til nedsatt diversitet på disse stasjonene. Til tross for relativt høy dominans av enkelte arter er faunaen på feltet er kompleks og gjenspeiler et uforstyrret sediment. Tabell De ti mest vanlige artene på hver stasjon, Tune mest vanlige arter TUNE-1 Antall % Kum% TUNE-2 Antall % Kum% Aonides paucibranchiata 1 1,3 1,3 Aonides paucibranchiata 12 13,3 13,3 Spiophanes bombyx 1 1,3 31,6 Spisula elliptica 19 11,83 24,86 Owenia fusiformis 98 9,82 4,88 Spiophanes bombyx 98 1,64 3, Spisula elliptica 4,41 46,29 Spio filicornis,43 4,93 Abra prismatica 4 4,1,8 Owenia fusiformis 46 4,99 4,93 Pectinaria koreni 36 3,61 4,41 Edwardsiidae indet. 39 4,23,16 Edwardsiidae indet. 3 3,1 7,92 Lanice conchilega 27 2,93 3,9 Spio filicornis 29 2,91 6,82 Cerianthus lloydi 26 2,82,92 Prionospio cirrifera 27 2,71 63,3 Exogone verugera 2 2,71 8,63 Glycera lapidum 26 2,61 66,13 Glycera lapidum 2 2,71 61,3 Revisjon No: 1 Dato : Side 187 av 313

196 Rapport nr for Tabell 4.9-7, forts. TUNE-3 Antall % Kum% TUNE-4 Antall % Kum% Aonides paucibranchiata 148 1,76 1,76 Spiophanes bombyx ,12 18,12 Spiophanes bombyx ,16 29,93 Owenia fusiformis ,16 31,28 Spisula elliptica ,42 43,34 Aonides paucibranchiata 92 9,92 41,21 Spio filicornis 44 4,69 48,3 Spisula elliptica 76 8,2 49,41 Glycera lapidum 36 3,83 1,86 Pectinaria koreni 7 7, 6,96 Abra prismatica 31 3,3,17 Edwardsiidae indet. 33 3,6 6,2 Owenia fusiformis 29 3,9 8,2 Cerianthus lloydi 3 3,24 63,7 Nemertina indet. 2 2,66 6,92 Spio filicornis 26 2,8 66,6 Exogone hebes 21 2,24 63,1 Abra prismatica 23 2,48 69,4 Pectinaria koreni 2 2,13 6,28 Glycera lapidum 17 1,83 7,87 Nemertina indet. 17 1,83 72,71 TUNE- Antall % Kum% TUNE-6 Antall % Kum% Spiophanes bombyx ,72 17,72 Spisula elliptica 13 17,11 17,11 Aonides paucibranchiata 11 1,38 33,1 Spiophanes bombyx 18 12,8 29,19 Spisula elliptica 14 1,9 43,69 Aonides paucibranchiata 77 8,61 37,81 Edwardsiidae indet. 67 6,82,1 Montacuta substriata 1,7 43,1 Pectinaria koreni 47 4,79,3 Spio filicornis 47,26 48,77 Owenia fusiformis 43 4,38 9,67 Owenia fusiformis 4 4,47 3,24 Abra prismatica 37 3,77 63,44 Abra prismatica 33 3,69 6,94 Cerianthus lloydi 23 2,34 6,78 Scolelepis korsuni 2 2,8 9,73 Prionospio cirrifera 18 1,83 67,62 Glycera lapidum 22 2,46 62,19 Aricidea laubieri 18 1,83 69,4 Edwardsiidae indet. 19 2,13 64,32 TUNE-7 Antall % Kum% TUNE-8 Antall % Kum% Pectinaria koreni 23 17,87 17,87 Spiophanes bombyx ,4 18,4 Spiophanes bombyx ,43 3,3 Aonides paucibranchiata , 3,9 Aonides paucibranchiata ,44 49,74 Pectinaria koreni ,63 42,22 Owenia fusiformis 9 8,36 8,1 Spisula elliptica 1 6,86 49,8 Spisula elliptica 77 6,78 64,88 Abra prismatica 93 6,8,16 Abra prismatica 49 4,31 69,19 Owenia fusiformis 88,7 6,92 Edwardsiidae indet. 42 3,7 72,89 Prionospio cirrifera 48 3,14 64, Cerianthus lloydi 4 3,2 76,41 Cerianthus lloydi 4 2,94 66,99 Glycera lapidum 26 2,29 78,7 Edwardsiidae indet. 42 2,7 69,74 Aricidea cerrutii 21 1,8 8, Glycera lapidum 4 2,61 72,3 TUNE-9 Antall % Kum% TUNE-1 Antall % Kum% Pectinaria koreni 47 24,69 24,69 Spiophanes bombyx ,7 16,7 Spiophanes bombyx 388 2,96 4,6 Aonides paucibranchiata 21 1,41 31,47 Owenia fusiformis 28 13,94 9,9 Owenia fusiformis 119 8,73 4,21 Abra prismatica 8 4,9 64,18 Pectinaria koreni 112 8,22 48,42 Chaetozone setosa complex 76 4,11 68,29 Spisula elliptica 11 8,7 6,49 Edwardsiidae indet. 67 3,62 71,91 Abra prismatica 77,6 62,14 Aonides paucibranchiata 61 3,3 7,2 Edwardsiidae indet. 77,6 67,79 Cerianthus lloydi 1 2,76 77,96 Glycera lapidum 3 2,7 7,36 Phoronis spp. 3 1,62 79,8 Cerianthus lloydi 3 2,7 72,93 Nemertina indet. 26 1,4 8,98 Aricidea laubieri 33 2,42 7,3 TUNE-11 Antall % Kum% TUNE-12 Antall % Kum% Spiophanes bombyx ,1 16,1 Pectinaria koreni 44 22,94 22,94 Aonides paucibranchiata 21 1,43 31,44 Owenia fusiformis 198 1,1 32,9 Pectinaria koreni ,3 44,8 Abra prismatica 178 8,99 41,94 Owenia fusiformis 19 7,82 2,62 Aonides paucibranchiata 14 7,78 49,72 Spisula elliptica 73,24 7,86 Chaetozone setosa complex 7 3,79 3,1 Abra prismatica 9 4,24 62,1 Edwardsiidae indet. 3 2,68 6,19 Edwardsiidae indet. 46 3,3 6,4 Glycera lapidum 2,3 8,72 Cerianthus lloydi 32 2,3 67,7 Spisula elliptica 2,3 61,24 Aricidea cerrutii 32 2,3 69,99 Cerianthus lloydi 42 2,12 63,36 Lanice conchilega 29 2,8 72,7 Prionospio cirrifera 37 1,87 6,23 Glycera lapidum 29 2,8 74,16 Revisjon No: 1 Dato : Side 188 av 313

197 Rapport nr for Tabell 4.9-7, forts. TUNE-Ref Antall % Kum% Spiophanes bombyx 38 28,62 28,62 Owenia fusiformis ,17 4,8 Abra prismatica 9 8,36 49,16 Pectinaria koreni 8,39 4, Chaetozone setosa complex 4 4,18 8,74 Aonides paucibranchiata 3 3,2 61,99 Nemertina indet. 26 2,42 64,41 Paramphinome jeffreysii 24 2,23 66,64 Edwardsiidae indet. 22 2,4 68,68 Cerianthus lloydi 22 2,4 7,72 Figur viser inndeling av faunaen på de ulike stasjoner i geometriske klasser. Høyeste klasse på feltet er klasse 1 på TUNE-12. Denne relativt høye klassen skyldes høye antall av børstemarken P. koreni. Ingen av artene som utgjør høyeste klasse på de enkelte stasjoner er å betrakte som indikatorarter for THC eller organisk berikning. 4 Tune retning Tune retning % AV ARTER 3 2 % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE Tune retning GEOMETRISK KLASSE Tune retning Ref % AV ARTER 3 2 % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE Figur Fordeling av arter i geometriske klasser, Tune GEOMETRISK KLASSE Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS-plott er vist i Figur Analysene viser at stasjonene kan deles inn i tre grupper ved ca. % likhet. De fleste feltstasjonene grupperer sammen med OSES-14A ved ca. 6% likhet. TUNE-9 og -12 grupperer seg sammen med OSEC-1A og TUNE-REF. OSEG-17A og REG3-2A skiller seg fra de andre ved omtrent 4%. Revisjon No: 1 Dato : Side 189 av 313

198 Rapport nr for 4 Gruppe 1 Stress:,7 REG3-2A Likhet % 6 Gruppe 2 OSEG-17A 8 OSES-14A Gruppe 3 Ref 1 OSEG-17A REG3-2A OSES-14A OSEC-1A Ref OSEC-1A Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Tune 27. Stasjonsprefiks er utelatt for feltstasjonene. Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Tune 27. Gruppe Stasjoner Karakteristikk 1 OSEG-17A, REG3-2A Mer av slangestjernene Ampiura filiformis og Ophiocten affinis, samt børstemarken Aricidea wassi og muslingen Mysella bidentata sammenlignet med de andre gruppene. 2 OSES-14A, feltstasjoner Relativt mye Spisula elliptica og Unicola planipes samt børstemarken A. paucibranchiata. 3 OSEC-1A, TUNE-ref, TUNE-9, TUNE-12 Høye tettheter av P. koreni og S. bombyx. En del Chaetozone setosa complex og O. fusiformis. Overvekt av muslingen A. prismatica. Inndeling av gruppene følger i stor grad kornstørrelse og dyp. Stasjoner i gruppe 2 har grovest sediment, mens gruppe 1 har høyest andel pelitt. Gruppe 3 ligger mellom de to hva kornstørrelse angår. Bioenv-analysen ga en korrelasjon på,91 mellom fauna og faktorene dyp og median kornstørrelse. Analyser på kun feltstasjonene ga en korrelasjon på,88 mellom fauna og kornstørrelse. THC-verdier er lave på samtlige stasjoner, og ingen feltstasjoner skiller seg ut i de multivariate analysene ved å ha høye tettheter av indikatorarter for hydrokarboner eller organisk berikning. A. paucibranciata som særtegner gruppe 2 er kjent for å være intolerant mot THC (Hiscock et al., 2). Sammenligning med tidligere undersøkelser I forhold til grunnlagsundersøkelsen i 24 er det funnet flere arter og individer på samtlige stasjoner (inkludert referansestasjonen), mens diversitetsindeksene er redusert, mest tydelig på TUNE-7 og -9. Revisjon No: 1 Dato : Side 19 av 313

199 Rapport nr for Antall individer ES TUNE-1 TUNE-2 TUNE-1 TUNE-2 TUNE-3 TUNE-4 TUNE- TUNE-6 TUNE TUNE-3 TUNE-4 TUNE- TUNE-6 TUNE-7 TUNE-8 TUNE-9 TUNE-1 TUNE-11 TUNE-12 TUNE-8 TUNE-9 TUNE-1 TUNE-11 TUNE-12 TUNE-Ref TUNE-Ref H' Antall arter TUNE-1 TUNE TUNE-3 TUNE-4 TUNE- TUNE-6 TUNE-7 TUNE-8 TUNE-9 TUNE-1 TUNE-11 TUNE-12 TUNE-Ref TUNE-1 TUNE-2 TUNE-3 TUNE-4 TUNE- TUNE-6 TUNE-7 TUNE-8 TUNE-9 TUNE-1 TUNE-11 TUNE-12 TUNE-Ref Figur Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 1 på Oseberg G Artslisten fra grunnlagsundersøkelsen har ikke vært tilgjengelig, og det er ikke utført multivariate analyser for å sammenligne årets fauna med grunnlagsundersøkelsen Konklusjoner Sedimentene på Tune består i hovedsak av (medium) sand. Andel totalt organisk materiale er på,41 ±,9 %. Det er ikke påvist forhøyede THC-verdier på feltet. Høyeste THC konsentrasjon (4 mg/kg) ble funnet på TUNE-9 (SV 1m). Konsentrasjonene av alle metaller, unntatt Zn, var under LSC-verdi ved samtlige stasjoner. Det ble funnet forhøyede Zn-konsentrasjoner ved stasjoner. Referansestasjonen viser betydelig høyere konsentrasjoner av Cr og Pb sammenlignet med de andre stasjonene på feltet. Dette var tilfelle også i grunnlagsundersøkelsen. Det bør vurderes å benytte en annen referansestasjon ved fremtidige undersøkelser ved Tune. Bunnfaunaen på Tunefeltet er uforstyrret, og viser ingen tegn til å være påvirket av aktivitetene på feltet. Revisjon No: 1 Dato : Side 191 av 313

200 Rapport nr for 4.1 Brage Introduksjon Generell beskrivelse Brage ble satt i produksjon Feltet tilhører blokk 31/4 i den midtre delen av Region 3. Nærmeste felt er Oseberg Feltsenter ca. 12 km sydvest. Brageplattformen er en integrert bolig-, prosess- og boreplattform med stålunderstell. Oljen transporteres i rørledning til Oseberg A- plattformen. Utslipps- og boreaktivitet Ved Brage har det vært boret seks brønner siden 24. Utslippsdata og boreaktivitet i perioden er gitt i Tabell Tabell Utslippsdata og boreaktivitet 14, Brage BRAGE Type utslipp/aktivitet Antall brønner boret Utslipp i tonn av: Baritt Borekaks 144 Vannbasert borevæske 336 Oljebasert borevæske Pseudooljebasert borev. Sementeringskjemikalier (tonn) 6 Olje i produsert vann/oljefor. vann (IR-freon metode) Borekjemikalier Sementeringskjemikalier 7,16,2 6 Kompletteringskjemikalier,18 Akuttutslipp 2 3 Vannbasert slam (m 3 ),78 Olje/Oljebasert slam (m 3 ), (1. halvår) abell gir en oversikt over Brage basert på resultater fra miljøundersøkelsen i 24. abell Oppsummering av resultater fra undersøkelsen på Brage 24. Brage Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2,3-32,2 Ut til 1m SØ og 2m NØ er kontaminert med THC. Ba (mg/kg) Kontaminering ut til 2m SØ og 2m i de øvrige retningene. Diversitet (H ) 2,6-4,7 Faunaen tydelig forstyrret ut til m SØ og lett forstyrret ut til 1m SØ og 2m NØ og NV. 14 Tall fra 27 samt kjemikalieutslipp for hele perioden er mottatt fra StatoilHydro. Øvrige data fra årene er hentet fra Environmental Web. Revisjon No: 1 Dato : Side 192 av 313

201 Rapport nr for Prøvetaking Stasjonsdypet på Brage varierer fra 128 til 137m. Sedimentet består hovedsakelig av fin sand med relativt hard leire under. Prøvetaking ble utført i henhold til programmet. Stasjonsplassering er vist i utbrettskart bakerst i rapporten. Figur viser situasjonskart for Brage. Anmerkninger fra prøvetaking og opparbeidelse av faunaprøver: BRAGE-6: Mørke felter observert i enkelte prøver BRAGE-8: Mørke felt observert i grabbprøvene BRAGE-9: Mørke felt observert i grabbprøvene BRAGE-16: I laboratoriet ble det observert granulert kalk (?) (se foto i Figur 4.1-2) og olje i enkelte grabbprøver BRAGE-17: Mørke felter observert i enkelte grabbprøver BRAGE-19: Skjellsand m/leire under De fleste prøvene bestod av sandig overflatesediment med tidvis hard leire under. Det ble funnet store mengder juvenile slangestjerner og kråkeboller i alle grabbprøvene. OSEG-17A er valgt som referansestasjon grunnet beliggenhet og sedimenttype. Figur Situasjonskart Brage, 27. I kartet er betegnelsen BRA er benyttet i stedet for BRAGE. Revisjon No: 1 Dato : Side 193 av 313

202 Rapport nr for Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analyse av kornstørrelse er gitt i Tabell En sammenligning med tidligere resultater ( ) er gitt i Figur Detaljerte resultater av kornstørrelses-fordeling er gitt i Appendiks C. Tabell Brage 27, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt og leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) BRAGE ,76 Fin sand 7,1 92,8,1 2,87 BRAGE ,39 Fin sand 22,4 76,7,9 3,28 BRAGE ,72 Fin sand, 1,, 2,87 BRAGE ,18 Veldig fin sand 39, 6,4,1 3,7 BRAGE ,76 Fin sand, 94,, 2,88 BRAGE ,46 Fin sand 4, 9,2,3 2,89 BRAGE ,7 Fin sand 1,9 97,9,2 2,8 BRAGE ,6 Fin sand 3,8 96,2, 2,8 BRAGE ,73 Fin sand 3,4 96,6, 2,93 BRAGE ,7 Fin sand 4,2 9,8, 2,91 BRAGE ,6 Fin sand 4, 9,4,1 2,84 BRAGE ,96 Fin sand,8 89,3 4,9 2,82 OSEG-17A 1,86 Fin sand 1, 98,, 2,68 Gj. snitt* 1,6 8,6 9,9,6 2,96 SD *,63 11,2 11,3 1,4,23 Min.*,6, 6,4, 2,82 Max.* 2,46 39, 1, 4,9 3,7 *: ref ikke medregnet Sedimentene på Brage består i all hovedsak av sand, gjennomsnittlig 91 ± 11 % sand, men på BRAGE- og -8 er andel silt og leire relativt høyt, henholdsvis 22% og 39 %. Andel silt og leire på Brage har variert i de foregående undersøkelsene, og resultatene fra 27 er lavere eller på samme nivå som i tidligere år. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell mens en sammenligning av tidligere undersøkelser (21-24) er gitt i Figur Resultatene fra 24 og 27 er ikke direkte sammenlignbare med 21. Fra og med 23 er analysene gjort på sedimentlaget -cm, mot - 1cm tidligere. Andel totalt organisk materiale er i gjennomsnitt 1,1 ±,6 %. Resultatene viser at totalt organisk materiale på BRAGE-1 har økt fra,7 % i 24 til 2, % i 27. For de andre stasjonene er det kun små variasjoner sammenlignet med tidligere års undersøkelser. Revisjon No: 1 Dato : Side 194 av 313

203 Rapport nr for Silt og leire Sand Grus 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % 4 % 3 % 2 % 1 % % BRAGE-4 BRAGE- BRAGE-6 BRAGE-8 BRAGE-9 BRAGE-1 BRAGE-14 BRAGE-1 BRAGE-16 BRAGE-17 BRAGE-18 BRAGE-19 OSEG-17A Maskevidde på netting: 7 µm TOM (%) % andel silt og leire BRAGE-4 BRAGE- BRAGE-6 BRAGE-8 BRAGE-9 BRAGE-1 BRAGE-14 BRAGE-1 BRAGE-16 BRAGE-17 BRAGE-18 BRAGE-19 OSEG-17A BRAGE-4 BRAGE- BRAGE-6 BRAGE-8 BRAGE-9 BRAGE-1 BRAGE-14 BRAGE-1 BRAGE-16 BRAGE-17 BRAGE-18 BRAGE-19 OSEG-17A Figur Brage 27, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelsen ( ). Andel silt og leire, sand og grus for 27 er vist øverst sammen med granuler funnet på BRAGE Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell I Figur er årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater ( ). Figur viser også fordeling av THC i sjiktene på BRAGE-8 og fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram er vist i Figur Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Det er funnet forhøyede THC-verdier på 2m-stasjonene BRAGE-8 og -16. Nivåene på disse er tilsvarende som i 24, men redusert sammenlignet med undersøkelsene før 24. Nivåene av THC avtar ikke nedover i sjiktene på BRAGE-8. På de øvrige stasjonene er innholdet av THC lavt, og på nivå med, eller lavere enn i tidligere undersøkelser. Konsentrasjonene er på nivå med OSEG-17A. Kromatogrammene viser tydelige oljebulker i alle prøvene på BRAGE-8 og -16. To av prøvene på BRAGE-6 har rene kromatogram, mens det tredje inneholder en tydelig oljetopp. På BRAGE-9 er det tydelig oljetopp i den ene prøven og antydning til oljebulk i de to andre prøvene. Det er påvist dekaliner og forhøyede verdier av NPD og PAH i alle de analyserte prøvene på BRAGE-8. Revisjon No: 1 Dato : Side 19 av 313

204 Rapport nr for Tabell Brage 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD Dekaliner ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD BRAGE BRAGE BRAGE BRAGE ,13,12,18,4 1,3,4 BRAGE-8, -1 cm 1 29,41,14 1, BRAGE-8, 1-3 cm 1 42,6,18 2,6 BRAGE-8, 3-6 cm 1 26,48,18 1,2 BRAGE BRAGE BRAGE BRAGE BRAGE BRAGE BRAGE BRAGE OSEG-17A 4 -,16,1,1 - <,1 - Gj. snitt* 9,13,18 1,3 SD * Min.* 3,13,18 1,3 Max.* 33,13,18 1,3 LSC 1,34,2 *: ref ikke medregnet LSC BRAGE-4 BRAGE- BRAGE-6 BRAGE-8 BRAGE-9 BRAGE-1 BRAGE-14 BRAGE-1 BRAGE-16 BRAGE-17 BRAGE-18 THC (mg/kg) BRAGE-19 OSEG-17A 91 mg/kg 26 mg/kg 42 mg/kg 11 mg/kg 37 mg/kg 1 mg/kg Figur Brage 27, øverst: gjennomsnittlig THC-innhold (mg/kg) i toppsedimentet (-1 cm) sammenlignet med tidligere undersøkelser ( ). Nederst til venstre: Fordeling av THC i sjiktene på stasjon BRAGE-8. Nederst til høyre: fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Revisjon No: 1 Dato : Side 196 av 313

205 Rapport nr for -1 cm 1-3 cm 3-6 cm BRAGE THC (mg/kg) Figur 4.1-3, forts HDF 2 1 BRA, #3, -1cm 3 mg/kg BRA6, #3, -1cm 1 mg/kg 2 BRA8, #3, -1cm 29 mg/kg BRA8, #3, 1-3cm 42 mg/kg 2 1 BRA8, #3, 3-6cm 26 mg/kg BRA16, #1, -1cm 11 mg/kg Figur Brage 27, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 2 er også vist. Revisjon No: 1 Dato : Side 197 av 313

206 Rapport nr for Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell I Figur 4.1- er årets resultater sammenlignet med tidligere års undersøkelser ( ). Figur viser fordeling av Ba i sjiktene på stasjon BRAGE-8, og fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Det er påvist forhøyede Ba-nivåer på alle stasjonene bortsett fra BRAGE-, -1 og -18. De høyeste nivåene er påvist på BRAGE-8 (27 ± 6 mg/kg). Ba-innholdet på BRAGE-8 er lavere i 3-6 cm-sjiktet enn i 1-3 cm-sjiktet og det øverste sjiktet. Bortsett fra en økning på BRAGE-9, er Ba-innholdet på Brage tilsvarende som i 24. Det er påvist forhøyede verdier av Cd, Cr, Cu, Pb og Zn på BRAGE-8, forhøyede Cd-verdier på BRAGE-1, forhøyede Pb-verdier på BRAGE-16, og forhøyede Zn-verdier på alle stasjoner bortsett fra BRAGE-6 og -18. Sammenlignet med tidligere års undersøkelser har konsentrasjonene på BRAGE-8 økt, mens det for de andre stasjonene bare er mindre variasjoner. Tabell Brage 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av metaller (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Sjiktprøver markert med grått. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD BRAGE- 33/ 128 3,3 -,4-1,,1 <,1-3,1,1 9 - BRAGE-6 33/ ,1-3,8,2,9,2 <,1-4,2,9 6 1 BRAGE-8 1/ ,6,1 9,3 1, 21, 12,,1-9, 2,9 23 BRAGE-8, -1 cm 1/ 28, 1,2 13,,1 7,7 32 BRAGE-8, 1-3 cm 1/ 29,6 12,7,9,2 7,4 28 BRAGE-8, 3-6 cm 1/ 119,8 17,9 7,,1 8,7 32 BRAGE-9 1/ ,2-4,2,2 2,7,2 <,1-4,,1 1 1 BRAGE-1 1/ ,3,3 6,2 3,6 2, 1,4 <,1 -,,1 1 6 BRAGE-1 6/ 149 8,1-4,,3,9, <,1-3,1,4 9 6 BRAGE-16 6/ ,1-4,1,2 1,6, <,1-6,9,4 8 2 BRAGE-17 24/2 23 2,1-4,1,2 1,,3 <,1-4,3, 9 6 BRAGE-18 24/ 64 8,1-4,1, 1,4,9 <,1-3,2, 7 2 OSEG-17A 18 8,2-6,,3 <, - <,1-3,1,6 - Gj. snitt* 749,2, 3,7, 4,9 13 SD * 869,2 1,8 6,7, 2,1 14 Min. * 64,1 3,8,9, 3,1 6 Max. * 268,6 9,3 21,,1 9, LSC 164,28 6,6 2,7,1,1 6,9 *: ref ikke medregnet Revisjon No: 1 Dato : Side 198 av 313

207 Rapport nr for LSC mg/kg 76 mg/kg 3 Ba (mg/kg) BRAGE- BRAGE-6 BRAGE-8 BRAGE-9 BRAGE-1 BRAGE-1 BRAGE-16 BRAGE-17 BRAGE-18 OSEG-17A LSC LSC Cd (mg/kg) Cr (mg/kg) BRAGE- BRAGE-6 BRAGE-8 BRAGE-9 BRAGE-1 BRAGE-1 BRAGE-16 BRAGE-17 BRAGE-18 OSEG-17A BRAGE- BRAGE-6 BRAGE-8 BRAGE-9 BRAGE-1 BRAGE-1 BRAGE-16 BRAGE-17 BRAGE-18 OSEG-17A LSC LSC Cu (mg/kg) 1 1 Pb (mg/kg) BRAGE- BRAGE-6 BRAGE-8 BRAGE-9 BRAGE-1 BRAGE-1 BRAGE-16 BRAGE-17 BRAGE-18 OSEG-17A BRAGE- BRAGE-6 BRAGE-8 BRAGE-9 BRAGE-1 BRAGE-1 BRAGE-16 BRAGE-17 BRAGE-18 OSEG-17A LSC 7 6 Zn (mg/kg) BRAGE- BRAGE-6 BRAGE-8 BRAGE-9 BRAGE-1 BRAGE-1 BRAGE-16 BRAGE-17 BRAGE-18 OSEG-17A Figur Gjennomsnittlig metallinnhold (mg/kg) i toppsedimentet (-1 cm) på Brage i 27 sammenlignet med tidligere undersøkelser ( ). Revisjon No: 1 Dato : Side 199 av 313

208 Rapport nr for -1 cm 1-3 cm 3-6 cm BRAGE Ba (mg/kg) Figur Brage 27, til venstre: Fordeling av Ba i sjiktene på stasjon BRAGE-8. Til høyre: Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med Ba > LSC er markert med fylte sirkler Biologiske analyser Tabell viser antall individer og arter på Brage fordelt på dyregrupper (juvenile ikke medregnet). Det ble registrert 4372 juvenile individer. Gruppen bestod i hovedsak av slangestjerner (49%), kråkeboller (4%) og Owenia fusiformis juv. (11%). Juvenile grupper er ikke tatt med i videre analyser og oversikter. Figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet. Tabell viser diverse indekser for hver av stasjonene. Indeksene er relativt høye og jevne. Jevnhet og ES 1 er noe lave og indikerer at dominerende arter opptrer i høye antall og dermed bidrar til å senke diversiteten. Artsantallet er relativt høyt og gjenspeiler et komplekst faunasamfunn. Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Brage 27. Dyregrupper N % S % Varia 643 3,7 22 7,4 Polychaeta , 17 2,7 Crustacea 728 4, ,4 Mollusca , 18, Echinodermata 186 1,1 1, Totalt , 298 1, Antall individer (N) BRAGE- BRAGE-6 BRAGE-8 BRAGE-9 BRAGE-1 Stasjon BRAGE-1 BRAGE-16 BRAGE-17 BRAGE-18 Figur Antall individer (N) og arter (S) per,m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (,1m 2 ), Brage 27. Antall arter (S) BRAGE- BRAGE-6 BRAGE-8 BRAGE-9 BRAGE-1 Stasjon BRAGE-1 BRAGE-16 BRAGE-17 BRAGE-18 Revisjon No: 1 Dato : Side 2 av 313

209 Rapport nr for Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per,m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 1 individer (Hurlbert ES 1 ) for hver stasjon, Brage 27. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 1 BRAGE ,6,6 33 BRAGE ,8,68 33 BRAGE ,9,68 36 BRAGE ,6,6 32 BRAGE ,3,61 3 BRAGE ,2,62 28 BRAGE ,,64 3 BRAGE ,2,61 28 BRAGE ,4,6 3 OSEG-17A ,7,73 34 NR 4,2,64 31 St.dev,3, 3,6 Figur viser gjennomsnittlig NR (Naturlig Referanse) med standardavvik for indeksene H, ES 1 og J, sammenlignet med verdier fra årets undersøkelse. Ingen av stasjonene på Brage skiller seg ut ved å ha indekser lavere enn standardavviket. H' ,6 BRAGE- BRAGE-6 4,8 4,9 4,6 BRAGE-8 BRAGE-9 4,3 BRAGE-1 4,2 BRAGE-1 BRAGE-16 Stasjon 4, 4,2 BRAGE-17 BRAGE-18 4, ES BRAGE- BRAGE BRAGE-8 BRAGE-9 3 BRAGE-1 28 BRAGE-1 BRAGE-16 Stasjoner 3 28 BRAGE-17 BRAGE-18 3 J,8,7,6,,4,3,2,1,,6,68 BRAGE- BRAGE-6,68,6,61 BRAGE-8 BRAGE-9 BRAGE-1,62,64 BRAGE-1 BRAGE-16 Stasjon,61,6 BRAGE-17 BRAGE-18 Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) BRAGE- 33 BRAGE BRAGE-8 1 BRAGE BRAGE BRAGE BRAGE-1 6 BRAGE BRAGE BRAGE Figur Diversitet, jevnhet og ES 1 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Brage 27. NR er basert på data fra BRAGE-11 fra 1993, 1998 og 21, BRAGE-1A fra 21 samt BRAGE-2, -21, -22 og -23 fra 24. Revisjon No: 1 Dato : Side 21 av 313

210 Rapport nr for De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell Vanligste arter på feltet er børstemarkene Owenia fusiformis, Spiophanes bombyx, Myriochele oculata, og Ditrupa arietina. Dette er rørbyggende filtrerende og detritusspisende arter som kan opptre i høye antall. O. fusiformis og S. bombyx trives godt i sandig sediment. Gravende børstemark i Chaetozone setosa artskomplekset er også vanlig på feltet. Høyest andel av disse er det på BRAGE-8. De ti mest vanlige arter utgjør til sammen mellom 69,98% og 77,6% av totalt antall individer på hver stasjon. Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Brage 27. Forts. 1 mest vanlige arter BRAGE- Antall % Kum% BRAGE-6 Antall % Kum% Owenia fusiformis ,4 24,4 Spiophanes bombyx 276 1,31 1,31 Myriochele oculata 28 17,46 41,91 Myriochele oculata ,81 29,12 Parvicardium minimum 1 9,19 1,1 Owenia fusiformis ,98 42,1 Ampharete lindstroemi 79 4,84,94 Abra prismatica 12 8,43,3 Pectinaria koreni 4 3,31 9,2 Spiophanes kroyeri 19 6, 6,7 Spiophanes bombyx 3,6 62,32 Pectinaria koreni 1, 62,12 Prionospio cirrifera 41 2,1 64,83 Chaetozone setosa complex 47 2,61 64,73 Ampelisca diadem/tenuicornis 29 1,78 66,61 Lucinoma borealis 46 2, 67,28 Laonice sarsi 28 1,72 68,32 Pogonophora indet. 4 2,22 69, Ditrupa arietina 27 1,6 69,98 Prionospio cirrifera 22 1,22 7,72 BRAGE-8 Antall % Kum% BRAGE-9 Antall % Kum% Chaetozone setosa complex 7 2,78 2,78 Owenia fusiformis 41 26,68 26,68 Parvicardium minimum 218 9,78 3,6 Myriochele oculata 26 1,16 36,83 Owenia fusiformis 13 6, 41,61 Spiophanes bombyx 19 7,84 44,67 Ampharete lindstroemi 11,16 46,77 Ditrupa arietina 14 7,1 1,82 Paramphinome jeffreysii 84 3,77,4 Pectinaria koreni 117,77 7,9 Thyasira flexuosa 84 3,77 4,3 Chaetozone setosa complex 6 3,21 6,8 Prionospio cirrifera 82 3,68 7,98 Thyasira flexuosa 64 3,16 63,9 Myriochele oculata 6 2,1 6,49 Abra prismatica 2,71 66,67 Ditrupa arietina 4 2,42 62,91 Ampharete lindstroemi 49 2,42 69,8 Nemertina indet. 41 1,84 64,7 Spiophanes kroyeri 46 2,27 71,3 BRAGE-1 Antall % Kum% BRAGE-1 Antall % Kum% Owenia fusiformis 3 24,13 24,13 Myriochele oculata ,14 26,14 Myriochele oculata ,4 41,3 Owenia fusiformis 28 17,17 43,31 Ditrupa arietina 34 16,12 7,6 Ditrupa arietina ,2 4,34 Myriochele danielsseni 87 3,96 61,61 Spiophanes bombyx 1 9,4 63,37 Ampharete lindstroemi 6 2,96 64,7 Abra prismatica 8 3,49 66,87 Spiophanes bombyx 6 2, 67,12 Pectinaria koreni 44 2,6 69,2 Spiophanes kroyeri 44 2, 69,13 Chaetozone setosa complex 44 2,6 72,17 Chaetozone setosa complex 39 1,78 7,9 Spiophanes kroyeri 34 2, 74,22 Pectinaria koreni 38 1,73 72,63 Prionospio cirrifera 27 1,63 7,84 Prionospio cirrifera 32 1,46 74,9 Photis longicaudata 2 1,1 77,3 Abra prismatica 32 1,46 7, BRAGE-16 Antall % Kum% BRAGE-17 Antall % Kum% Spiophanes bombyx 48 19,73 19,73 Myriochele oculata 21 22,48 22,48 Myriochele oculata 43 19,49 39,22 Owenia fusiformis 476 2,3 43,1 Owenia fusiformis 18 8,7 47,92 Spiophanes bombyx 37 13,24 6,26 Chaetozone setosa complex 133 6,43 4,3 Pectinaria koreni 12 4,4 6,66 Spiophanes kroyeri 116,61 9,96 Spiophanes kroyeri 91 3,93 64,8 Pectinaria koreni 92 4,4 64,41 Myriochele danielsseni 89 3,84 68,42 Abra prismatica 2,66 67,7 Abra prismatica 7 3,24 71,66 Thyasira flexuosa 46 2,22 69,29 Chaetozone setosa complex 69 2,98 74,63 Lucinoma borealis 37 1,79 71,8 Lucinoma borealis 39 1,68 76,32 Pogonophora indet. 36 1,74 72,82 Prionospio cirrifera 31 1,34 77,6 Revisjon No: 1 Dato : Side 22 av 313

211 Rapport nr for Tabell 4.1-8, forts. BRAGE-18 Antall % Kum% Myriochele oculata ,6 23,6 Owenia fusiformis 213 1, 38,66 Ditrupa arietina 144 1,18 48,83 Spiophanes bombyx 129 9,12 7,9 Abra prismatica 62 4,38 62,33 Siphonoecetes kroeyeranus 41 2,9 6,23 Spiophanes kroyeri 36 2,4 67,77 Pectinaria koreni 34 2,4 7,18 Prionospio cirrifera 32 2,26 72,44 Chaetozone setosa complex 28 1,98 74,42 Figur viser inndeling av faunaen i geometriske klasser. Av figuren går det frem at høyeste geometriske klasse (1) forekommer på BRAGE-9, -1 og -17 som domineres av de rørbyggende børstemarkene Myriochele oculata eller Owenia fusiformis. Disse artene kan opptre i høye tettheter og regnes ikke som indikatorarter på hydrokarboner eller organisk berikning. Chaetozone setosa derimot, som forekommer i høyt antall på BRAGE-8, er kjent for å trives under slike forhold. 4 Brage retning 33º 6 4 Brage retning 1º % AV ARTER 3 2 % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE Brage retning 6º GEOMETRISK KLASSE Brage retning 24º % AV ARTER 3 2 % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE Figur Fordeling av arter i geometriske klasser, Brage GEOMETRISK KLASSE Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur Analysene viser at stasjonene kan deles inn i tre grupper ved ca. 4% likhet. Feltstasjonene grupperer seg ved % likhet og faunaen her ligner mest på faunaen på referansestasjonen OSEC-1A. Revisjon No: 1 Dato : Side 23 av 313

212 Rapport nr for 4 8 Stress:,6 Likhet % Undergruppe 3a 1 OSEG-17A REG3-2A VF-12R OSEØ-14A REG3-7 OSEC-1A 8 St. 8 St a OSEC-1A Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Brage 27. Stasjonsprefiks er utelatt for feltstasjoner Brage. MDS viser kun stasjoner i gruppe 3. Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Brage 27. Gr. Stasjoner Karakteristikk 1 OSEG-17A, REG3-2A Mye av slangestjernene Amphiura filiformis og Ophiocten affinis samt muslingen Mysella bidentata sammenlignet med de andre grupper. 2 VF-12R, OSEØ-14A, REG3-7 3 Brage, OSEC-1A Relativt individfattig, Overvekt av børstemark i slekten Prionospio, og artene Aricidea wassi og Glycera lapidum. Mye av børstemarkene M. oculata, O. fusiformis, D. arietina og Chaetozone spp, sammenlignet med de andre U.gruppe OSEC-1A Karakteristikk Ingen D. arietina, overvekt av Aonides paucibranciata og Lanice conchilega. reg- og referansestasjonene. BRAGE- Mye Parvicardium minimum, men mindre enn BRAGE-8. Få Chaetozone setosa complex sammenlignet med de andre gruppene. Lite S. bombyx og D. arietina. BRAGE-8 Sterk overvekt av Chaetozone setosa complex, mye av muslingen Parvicardium minimum og slekten Thyasira. En del Notomastus sp., Lite M. oculata. 3a Øvrige feltstasjoner Relativt mye M. oculata, O. fusiformis og S. bombyx og D. arietina. Få individer av muslingen P. minimum. Grabbprøve fra BRAGE-8 (1º/m). Revisjon No: 1 Dato : Side 24 av 313

213 Rapport nr for BRAGE-8 skiller seg ut med relativt høye antall av børstmarkene C. setosa complex, Paramphinome jeffreysii, Notomastus sp., samt muslinger i slekten Thyasira. Disse kan trives i sediment med relativt høyt innhold av hydrokarboner. BRAGE-8 har den høyeste THC-verdier på feltet (32,9 mg/kg). BRAGE- har lite av de utpregede indikatorartene, men mye av muslingen Parvicardium minimum. Denne stasjonen har lave THC-verdier, og et annet sediment som inneholder en høyere andel pelitt enn de øvrige. Under prøvetaking ble det observert et ujevnt topplag bestående av sandig sediment med hard leire under. Sedimentet var relativt heterogent og det er ikke overraskende at stasjonen skiller seg ut med noe annerledes fauna. Faunasammensetningen i gruppe 3a er karakteristisk for et uforstyrret sediment. Bioenv-analysen ga korrelasjon på,71 mellom fauna og faktorene dyp og median kornstørrelse. Disse faktorene forklarer i stor grad forskjellene mellom feltstasjonene og de omkringliggende regionale- og referansestasjoner. Samme analyse på kun feltstasjonene ga en korrelasjon på,8 mellom fauna og miljø-faktorene Cd, Pb og korn. Høyeste konsentrasjoner av Cd og Pb ble funnet på BRAGE-8. Sammenligning med tidligere undersøkelser Antall arter og individer viser en generell tendens til økning i årene fra 1998 til 27. Også diversitetsindeksene ligger stort sett over indeksene fra tidligere år, spesielt 24. Antall individer Antall arter BRAGE- BRAGE-6 BRAGE-8 BRAGE-9 BRAGE-1 BRAGE-1 BRAGE-16 BRAGE-17 BRAGE-18 BRAGE- BRAGE-6 BRAGE-8 BRAGE-9 BRAGE-1 BRAGE-1 BRAGE-16 BRAGE-17 BRAGE-18 H' BRAGE- BRAGE-6 BRAGE-8 BRAGE-9 BRAGE-1 BRAGE-1 BRAGE-16 BRAGE-17 BRAGE-18 ES BRAGE- BRAGE-6 BRAGE-8 BRAGE-9 BRAGE-1 BRAGE-1 BRAGE-16 BRAGE-17 BRAGE Figur Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 1 på Brage, 1998 til 27. Klassifikasjon er gjennomført på familienivå for årene Dendrogram er vist i Figur Analysene viser at 27-stasjonene danner en separat gruppe som også inkluderer BRAGE-8. Denne stasjonen har i tidligere undersøkelser skilt seg mer eller mindre ut fra de øvrige stasjonene. Revisjon No: 1 Dato : Side 2 av 313

214 Rapport nr for 4 Likhet % REG REG REG REG OSEC-1A-24 OSEC-1A-1998 OSEC-1A OSEC-1A Figur Dendrogram på familienivå, Brage Stasjonsprefiks er utelatt for Bragestasjoner. Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Brage Gruppe Stasjoner Karakteristikk 1 BRAGE Relativt art- og individfattig. Lite Owenidae og Ditrupa arietina (fam. Serpulidae) sammenlignet med andre stasjoner. Overvekt av Capitellidae og Thyasiridae. En del Cirratulidae. 2 BRAGE-, -1 og Hovedgrunnen til at denne gruppen skiller seg ut er lave tettheter av familien Thyasiridae. 3 REG3-7 Relativt lave tettheter børstemark i familien Owenidae. Få Ditrupa arietina sammenlignet med andre stasjoner. En del Spionidae, og Paraonidae. 4 Feltstasjoner 1998, 21 og 24 Høye tettheter av muslinger i familien Thyasiridae og børstemarken D. arietina. Feltstasjoner 27 og OSEC-1A alle år Høyest antall Owenidae og Spionidae i forhold til andre grupper. Arts- og individdrik gruppe. Det er også utført en RDA analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, metaller, Ba og kornstørrelse sammen. Plottet (Figur ) viser at det har skjedd et skifte i dominerende familier i faunaen i 27. BRAGE-8 skiller seg ut i forhold til de øvrige og faunaen her kan settes i sammenheng med forhøyet av innhold av bl.a. THC og Cr. Som i tidligere år er BRAGE 8 og -16 plassert relativt nær hverandre i plottet. Diversitetsindeksene og likhetsanalysen på årets data viser imidlertid ingen tydelige tegn til forstyrrelse i faunaen på BRAGE-16 i 27. Revisjon No: 1 Dato : Side 26 av 313

215 Rapport nr for axis SPIONIDAE THC 16-7 CARDIIDAE AMPHARETIDAE AMPHINOMIDAE PECTINARIIDAE SCROBICULARIIDAE OWENIIDAE CIRRATULIDAE Cr Zn Cu Ba Pb Pelite SERPULIDAE 18-1 THYASIRIDAE TOM axis 1 Figur RDA plott Brage Konklusjoner Sedimentene på Brage består hovedsakelig av fin sand og andel totalt organisk materiale er om lag 1 %. Det er påvist forhøyede THC-verdier på BRAGE-8 (SØ m) og BRAGE-16 (NØ 2m). Faunaen på BRAGE-8 vurderes ut fra artsammensetning å være lett forstyrret. Av de øvrige stasjonene er det kun faunaen på BRAGE- som skiller seg ut, men dette sees ikke i direkte sammenheng med aktivitetene på feltet. Faunaen på BRAGE-6, -9 og -16, som i 24 ble betraktet som lett forstyrret, har vist en positiv utvikling og vurderes som uforstyrret. Det er påvist forhøyede Ba-verdier på alle stasjonene i SØ-retning og de øvrige 2m-stasjonene. Innhold av THC og Ba er på nivå med, eller lavere enn tidligere års undersøkelser. Generelt viser bunnfaunaen en positiv utvikling i forhold til 24. Revisjon No: 1 Dato : Side 27 av 313

216 Rapport nr for 4.11 Veslefrikk Introduksjon Generell beskrivelse Veslefrikk A ble satt i produksjon Feltet tilhører blokk 3/3 i den vestlige delen av Regionen. Det nærmeste feltet er Oseberg Øst ca 9, km sør. Veslefrikk består av en fast brønnhodeplattform med understell i stål (Veslefrikk A) som er tilknyttet en halvt nedsenkbar produksjonsplattform (Veslefrikk B). Utslipps- og boreaktivitet Ved Veslefrikk har det vært aktivitet siden forrige undersøkelse i 24. Utslippsdata og boreaktivitet for Veslefrikk, er gitt i Tabell Tabell Utslippsdata og boreaktivitet 1 for Veslefrikk, Veslefrikk A (1. halvår) Type utslipp/aktivitet Antall brønner boret Utslipp i tonn av: Baritt, tonn ,1 28 Borekaks, tonn Oljebasert borevæske, tonn Syntetisk borevæske, tonn Vannbasert borevæske Sementeringskjemikalier, tonn 1 3,46 16,8 4 Kompletteringskjemikalier, tonn Olje i vann, tonn olje (IR-freon metode) ,7 Akuttutslipp Olje/oljebasert slam, m 3,3 3,7 32, I Tabell er resultater fra undersøkelsen i 24 oppsummert. Tabell Oppsummering av resultatene fra undersøkelsen i 24. Veslefrikk Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 7,2-319 Kontaminert med THC ut til 2m SØ, til 1m NØ og NV og til m SV. Ba (mg/kg) Alle stasjoner kontaminert Diversitet (H ) 2,2 -,7 Faunaen er tydelig forstyrret på VFR-4 og VFR-, lett forstyrret på VFR-3, mens de resterende stasjonene har uforstyrret fauna. 1 Tall fra 27 samt kjemikalieutslipp for hele perioden er mottatt fra StatoilHydro. Øvrige data fra årene er hentet fra Environmental Web. Revisjon No: 1 Dato : Side 28 av 313

217 Rapport nr for Prøvetaking Stasjonsdypet på Veslefrikk varierer fra 162 til 184m. Sedimentet består hovedsakelig av sand og sandig leire. Stasjon VFR- ble utelatt fordi det under de rådende værforhold ikke var tilrådelig å gå så nær plattform og undervannsinstallasjoner uten DP. Situasjonskart er vist i Figur Prøvetaking ble utført i henhold til programmet. Se utbrettskart bakerst i rapporten for stasjonsplassering. Spesielle anmerkninger fra prøvetakingen og opparbeiding av biologiprøver: VF-1: Noe oljefilm på overflaten i en av grabbprøvene VF-2: Sorte felt observert i en av grabbprøvene VF-3: Sorte felt observert i enkelte av grabbprøvene VF-4: Sorte felt observert i enkelte av grabbprøvene. Olje og noen få lyseblå plastlignende biter (se Figur ) observert i flere av prøvene i lab. VF-6: Sorte felt observert i flere av grabbprøvene VF-9: Sorte felt observert i en av grabbprøvene Store mengder juvenile slangestjerner og kråkeboller ble observert i de fleste av prøvene. Figur Situasjonskart, Veslefrikk 27. Revisjon No: 1 Dato : Side 29 av 313

218 Rapport nr for Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analyse av kornstørrelse er gitt i Tabell En sammenligning med tidligere resultater ( ) er gitt i Figur Detaljerte resultater av kornstørrelsesfordeling er gitt i Appendiks C. Sedimentene på Veslefrikk består hovedsakelig av sand, med gjennomsnittlig 8 ± 1 % sand. Innhold av silt og leire varierer fra % på VF-14 til 34 % på VF-3. Andel silt og leire er på nivå med, eller høyere enn i tidligere undersøkelser 16. Andelen silt og leire er på referansestasjonen er lav (,7 %). De plastlignende bitene som ble funnet på VF-4 er avbildet i Figur Identiske biter ble funnet på Trill A samt Njord og Heidrun i 26. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell , mens en sammenligning av tidligere undersøkelser er gitt i Figur Resultatene fra 27 er ikke direkte sammen-lignbare med 1998 og 21. Fra og med 23 er analysene gjort på sedimentlaget - cm, mot -1 cm tidligere. Innhold av totalt organisk materiale i årets undersøkelse er lavt (gjennomsnittlig 1, ±,3 %), og på nivå med eller lavere enn i tidligere undersøkelser. Tabell Veslefrikk 27, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt og leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) VF , Fin sand 22,9 76,6,4 3,4 VF ,6 Fin sand 3,6 69,4, 3,46 VF ,3 Veldig fin sand 33,7 66,2,1 3,6 VF ,71 Veldig fin sand 3,3 69,4,4 3,8 VF ,74 Veldig fin sand 33,1 66,9, 3,62 VF ,31 Fin sand 12,9 87,1, 3,36 VF ,23 Fin sand 9, 91,, 3,2 VF ,3 Fin sand 17,8 82,,1 3,38 VF ,3 Fin sand 12,3 87,6,1 3,32 VF ,24 Fin sand 8, 92,, 3,27 VF ,16 Fin sand 19,4 78,3 2,3 3,4 VF ,2 Fin sand, 94,7,3 3,2 VF-12R ,23 Fin sand,7 94,2,1 3,22 Gj. snitt* 1,3 19,6 8,1,3 3,41 SD *,32 1,4 1,4,6,13 Min.* 1,2, 66,2, 3,2 Max.* 2,16 33,7 94,7 2,3 3,62 *: ref ikke medregnet 16 Plasseringen av flere av stasjonene på Veslefrikk ble endret i 1998, og data før dette er ikke inkludert som sammenligningsgrunnlag. Revisjon No: 1 Dato : Side 21 av 313

219 Rapport nr for Silt og leire Sand Grus 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % 4 % 3 % 2 % 1 % % VF-1 VF-2 VF-3 VF-4 VF-6 VF-7 VF-8 VF-9 VF-1 VF-11 VF-13 VF-14 VF-12R Nettingen på bildet har maskevidde 7 µm. Lignende biter ble funnet på Troll A TOM (%) VF-1 VF-2 VF-3 VF-4 VF-6 VF-7 VF-8 VF-9 VF-1 VF-11 VF-13 VF-14 VF-12R Figur Veslefrikk 27, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelser. Andel silt og leire, sand og grus for 27 samt lyseblå plastlignende biter fra VF- 4 er vist øverst. % andel silt og leire VF-1 VF-2 VF-3 VF-4 VF-6 VF-7 VF-8 VF-9 VF-1 VF-11 VF-13 VF-14 VF-12R Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell I Figur er årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater. Figur viser også fordeling av THC i sjiktene på VF-4 og fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Representative gasskromatogram er gitt i Figur Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Det er påvist forhøyede THC-verdier på VF-1, -2, -3, -4, -6, -9 og VF-1. Høyeste THCinnhold er påvist i VF-4 med 3 ± 1 mg/kg. Innholdet er også økende nedover i sjiktene på VF-4. Kromatogrammene for VF-3 og -4 viser en tydelig oljebulk. Kromatogrammene for VF-7, -8, -11, -13 og -14 viser ingen spor av olje. I de andre kromatogrammene kan det være antydning til oljebulk. Det er påvist høye verdier av dekaliner og forhøyede verdier av NPD og PAH på VF-4. Bortsett fra på VF-4 er THC-innholdet på nivå med eller lavere enn tidligere års resultater Plasseringen av flere av stasjonene på Veslefrikk ble endret i 1998, og data før dette er ikke inkludert som sammenligningsgrunnlag. Revisjon No: 1 Dato : Side 211 av 313

220 Rapport nr for THC-nivået på VF-4 er høyere i 27 enn i 24, men lavere enn i 21. Det har vært boret på feltet i 26 og 27, og det har også forekommet akuttutslipp av olje/oljebasert slam som kan ha sammenheng med det forhøyede THC-nivået i 27. Tabell Veslefrikk 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD Dekaliner ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD VF VF VF VF ,3,6 2, VF-4 1, -1 cm 14 34,4 3,4 12 VF-4 1, 1-3 cm 14 43,4 1,9 1 VF-4 1, 3-6 cm 14 49,4,8 14 VF VF VF VF VF VF VF VF VF-12R ,24,4,3 - <,1 - Gj. snitt* 4 SD * 92 Min.* 7 Max.* 33 LSC 1,34,2 *: ref ikke medregnet 1: på grunn av høyt oljeinnhold måtte prøvene opparbeides på nytt før bestemmelse av PAH, NPD og dekaliner. Det ble da innveid om lag g prøve, og prøvene ble opprenset på BondElut før bestemmelse med GC-MS. Dette avviker noe fra metoden som laboratoriet er akkreditert for mhp bestemmelse av NPD. På grunn av høyt oljeinnhold er usikkerheten høyere enn normalt LSC mg/kg 1 mg/kg 33 mg/kg 18 mg/kg 7 THC (mg/kg) VF-1 VF-2 VF-3 VF-4 VF-6 VF-7 VF-8 VF-9 VF-1 VF-11 VF-13 VF-14 VF-12R Figur Veslefrikk 27, øverst: THC-innhold (mg/kg) i toppsedimentsjiktet (-1 cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Nederst til venstre: vertikal fordeling på VF- 4. Nederst til høyre: fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Forts. Revisjon No: 1 Dato : Side 212 av 313

221 Rapport nr for -1 cm 1-3 cm 3-6 cm VF THC (mg/kg) Figur , forts. 2 4 HDF 2 2 VFR2, #2, -1cm 13 mg/kg VFR3, #1, -1cm 38 mg/kg 3 2 VFR4, #1, -1cm 34 mg/kg VFR4, #1, 1-3cm VFR4, #1, 3-6cm 4 43 mg/kg 4 49 mg/kg VFR6, #3, -1cm 14 mg/kg 2 1 VFR7, #3, -1cm 9 mg/kg VFR1, #1, -1cm 1 12 mg/kg Figur Veslefrikk 27, representative gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 2 er også vist. Revisjon No: 1 Dato : Side 213 av 313

222 Rapport nr for Metaller Metallresultatene er gitt i Tabell I Figur er årets metallresultater sammenlignet med tidligere resultater. I Figur viser vertikal fordeling av Ba for VF-4, og fordeling av Ba på Veslefrikk relatert til stasjonsplassering. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Tabell Veslefrikk 27, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD VF-2 1/ ,4-6,1, 2,,1 <,1-4,,3 1 1 VF-3 14/ ,,1 8,,8 4,1,2 <,1-7,1, VF-4 14/ ,9,1 9,8,3 9,6,9,3-14,2 2, 38 7 VF-4, -1 cm 14/ 641,8 9, 1,4,3 13,3 34 VF-4, 1-3 cm 14/ 61,11 9,2 8,,3 14,2 36 VF-4, 3-6 cm 14/ 636,14 1, 11,7,2 22, 4 VF-6 6/ ,4-7,1 1,1 2,8,1 <,1-4,8, VF-7 6/ ,3 -,2,2 1,,2 <,1-3,6,1 8 - VF-8 26/ ,3,1 4,6,2 1,3, <,1-3,4,2 7 - VF-9 28/9 1 29,3 -,6,1 1,8,1 <,1-4,8,3 1 - VF-1 316/ ,3 -,,3 2,7 1, <,1 -,2, VF-12R 33/ 149 9,3 -,9,4,,2 <,1-3,9,2 9 - Gj. snitt* 18,4 6, 3,2,3,9 14 SD * 199,2 1,7 2,7-3, 1 Min. * 37,3 4,6 1,3 <,1 3,4 7 Max. * 632,9 9,8 9,6,3 14,2 38 LSC 164,28 6,6 2,7,1,1 6,9 *: ref ikke medregnet Det er påvist forhøyede Ba-nivåer på alle stasjoner på feltet. Høyeste Ba-konsentrasjon er påvist i på VF cm med 61 mg/kg. Ba-nivået på VF-4 er høyt, men for de andre stasjonene er Ba-innholdet på nivå med eller lavere enn tidligere undersøkelser 18. På VF-4 er det påvist forhøyede verdier av samtlige metaller. Det er også påvist noen forhøyede verdier på de andre stasjonene, og konsentrasjonene her er på nivå med tidligere års undersøkelser. 18 Plasseringen av flere av stasjonene på Veslefrikk ble endret i 1998, og data før dette er ikke inkludert som sammenligningsgrunnlag. Revisjon No: 1 Dato : Side 214 av 313

223 Rapport nr for LSC LSC Ba (mg/kg) Zn (mg/kg) VF-2 VF-3 VF-4 VF-6 VF-7 VF-8 VF-9 VF-1 VF-12R VF-2 VF-3 VF-4 VF-6 VF-7 VF-8 VF-9 VF-1 VF-12R LSC LSC Cd (mg/kg) Cr (mg/kg) VF-2 VF-3 VF-4 VF-6 VF-7 VF-8 VF-9 VF-1 VF-12R VF-2 VF-3 VF-4 VF-6 VF-7 VF-8 VF-9 VF-1 VF-12R LSC LSC Cu (mg/kg) 1 1 Pb (mg/kg) VF-2 VF-3 VF-4 VF-6 VF-7 VF-8 VF-9 VF-1 VF-12R VF-2 VF-3 VF-4 VF-6 VF-7 VF-8 VF-9 VF-1 VF-12R Figur Veslefrikk 27, metallinnhold (mg/kg) i toppsedimentet (-1 cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Revisjon No: 1 Dato : Side 21 av 313

224 Rapport nr for -1 cm 1-3 cm 3-6 cm VF Ba (mg/kg) Figur Veslefrikk 27. Venstre: Vertikal fordeling av Ba på VF-4. Høyre: Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsentret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med Ba > LSC er markert med fylte sirkler Biologiske analyser Diversitet og dominans Tabell viser antall individer og arter på Veslefrikk fordelt på dyregrupper (juvenile ikke medregnet). Det ble registrert 219 juvenile individer. Gruppen bestod i hovedsak av slangestjerner (49%), kråkeboller (4%) og Owenia fusiformis juv. (4%). Juvenile grupper er ikke tatt med i videre analyser og oversikter. Figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet. Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Veslefrikk 27. Dyregrupper N % S % Varia 378 2,4 22 7,2 Polychaeta ,7 17 1, Crustacea 34 1,9 62 2,3 Mollusca , 49 16,1 Echinodermata 17 1, 1 4,9 Totalt , 3 1, Diversitetsindekser og relevante parametre er vist i Tabell Diversiteten på feltet er høy med ES 1 blant de høyeste registrert i Oseberg subregion. Diversiteten er jevn med unntak av to stasjoner som skiller seg ut med lave verdier (VF-3 og VF-4). Revisjon No: 1 Dato : Side 216 av 313

225 Rapport nr for Antall individer (N) VF-2 VF-3 VF-4 Stasjon VF-6 VF-9 VF-1 Antall arter (S) VF-2 VF-3 VF-4 Stasjon VF-6 VF-9 VF-1 Figur Antall individer (N) og arter (S) per,m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (,1m 2 ), Veslefrikk 27. Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per,m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 1 individer (Hurlbert ES 1 ), Veslefrikk 27. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 1 VF ,78,78 4 VF ,36,6 33 VF ,96,43 21 VF ,64,77 43 VF ,9,76 42 VF ,39,74 4 VF-12R ,7,82 47 NR,,81 4 St.dev,18,3 2,1 Figur viser gjennomsnittlig NR (Naturlig Referanse) med standardavvik for indeksene H, ES 1 og J, sammenlignet med verdier fra årets undersøkelse. H' J ,9,8,7,6,,4,3,2,1,,8 VF-2,8 4,4 VF-3,6 3, VF-4 Stasjon,4,6 VF-6,8,8,7,8 VF-2 VF-3 VF-4 VF-6 VF-9 VF-1 VF-12R Stasjon,6 VF-9,4 VF-1,8 VF-12R ES VF-2 VF-3 VF-4 VF-6 VF-9 VF-1 VF-12R Stasjon Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) VF VF VF-4 14 VF-6 6 VF VF VF-12R 33 Figur Diversitet, jevnhet og ES 1 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Veslefrikk 27. NR er basert på verdier fra REG3-7 fra 1998, 21, 24 og 27, VF-1 fra 199, 1993, 1999 og 21 samt VFR12R fra 199, 1993, 24 og 27. Grunnlagsundersøkelsen fra 1987 (IKU) er ikke benyttet som grunnlagsdata for NR-verdiene fordi det bare ble tatt 3 grabber på hver stasjon i den undersøkelsen. Revisjon No: 1 Dato : Side 217 av 313

226 Rapport nr for Verdier innenfor standardavvikene viser uforstyrrede faunasamfunn mens lavere verdier enn standardavviket for flere av indeksene indikerer at det er forstyrrelser i faunaen. VF-3 og -4 skiller seg tydelig ut ved å ha indekser betydelig lavere enn den naturlige referanseverdien. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell Topp-1 artene utgjør på hver stasjon mellom 49,6% (VF-12R) og 8,4% (VF-4) av totalt antall individer på stasjonene. Feltet domineres av børstemarkene Prionospio cirrifera, Paramphinome jeffreysii samt muslingene Axinulus croulinensis og Parvicardium minimum. Børstemark i Chaetozone setosa artskomplekset og Ditrupa arietina dominerer betydelig på henholdsvis VF-4 og -3. For øvrig er de dominante taxa jevnt fordelt på øvrige feltstasjoner. Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Veslefrikk mest vanlige arter VF-2 Antall % Kum% VF-3 Antall % Kum% Prionospio cirrifera 171 8,49 8,49 Ditrupa arietina ,97 38,97 Parvicardium minimum 129 6,41 14,9 Axinulus croulinensis 219 7,1 46,48 Axinulus croulinensis 127 6,31 21,2 Prionospio cirrifera 186 6,38 2,86 Ampharete lindstroemi 12 6,21 27,41 Paramphinome jeffreysii 126 4,32 7,19 Ditrupa arietina 112,6 32,97 Thyasira equalis 77 2,64 9,83 Pectinaria koreni 111,1 38,48 Caudofoveata spp. 62 2,13 61,96 Myriochele oculata 78 3,87 42,3 Chaetozone setosa complex 6 1,92 63,88 Eclysippe vanelli 62 3,8 4,43 Ampharete lindstroemi 2 1,78 6,66 Paramphinome jeffreysii 6 2,78 48,21 Parvicardium minimum 2 1,78 67,44 Laonice sarsi 48 2,38,6 Pectinaria koreni 4 1,4 68,99 VF-4 Antall % Kum% VF-6 Antall % Kum% Chaetozone setosa complex 331 9,19 9,19 Prionospio cirrifera 17 8,82 8,82 Paramphinome jeffreysii 44 8,11 67,29 Parvicardium minimum 16 8,9 16,91 Thyasira equalis 186 3,32 7,61 Axinulus croulinensis 11,71 22,61 Prionospio cirrifera 173 3,9 73,7 Eclysippe vanelli 1,4 28,6 Thyasira sarsi 19 2,84 76,4 Myriochele oculata 98,8 33,14 Cirratulus cirratus 126 2,2 78,79 Paramphinome jeffreysii 89 4,62 37,76 Raricirrus beryli 121 2,16 8,9 Ampharete lindstroemi 87 4,1 42,27 Thyasira flexuosa 11 2, 83, Ditrupa arietina 82 4,2 46,2 Caulleriella spp. 7 1,34 84,34 Prionospio dubia 68 3,3, Lumbrineris aniara complex 61 1,9 8,43 Caudofoveata spp. 2,8 2,9 VF-9 Antall % Kum% VF-1 Antall % Kum% Parvicardium minimum 171 9,62 9,62 Myriochele oculata 26 14,98 14,98 Prionospio cirrifera 168 9,4 19,7 Prionospio cirrifera 134 7,84 22,82 Axinulus croulinensis 133 7,48 26, Ampharete lindstroemi 18 6,32 29,14 Ampharete lindstroemi 117 6,8 33,13 Pectinaria koreni 12,97 3,11 Pectinaria koreni 89,1 38,13 Axinulus croulinensis 77 4,1 39,61 Myriochele oculata 77 4,33 42,46 Spiophanes bombyx 68 3,98 43,9 Eclysippe vanelli 61 3,43 4,89 Parvicardium minimum 62 3,63 47,22 Yoldiella philippiana 8 3,26 49,16 Owenia fusiformis 61 3,7,79 Thyasira obsoleta 2 2,92 2,8 Abra prismatica 6 3,1 4,3 Abra nitida 2,81 4,89 Yoldiella philippiana 49 2,87 7,17 VF-12R Antall % Kum% Spiophanes bombyx 84 1,9 1,9 Pectinaria koreni 6 7,8 18,7 Spiophanes kroyeri 4,2 23,8 Abra prismatica 37 4,8 28,6 Prionospio fallax 33 4,3 32,9 Ditrupa arietina 3 3,9 36,8 Myriochele oculata 28 3,6 4,4 Prionospio cirrifera 28 3,6 44, Aricidea wassi 23 3, 47, Owenia fusiformis 2 2,6 49,6 Revisjon No: 1 Dato : Side 218 av 313

227 Rapport nr for Figur viser inndeling av faunaen i geometriske klasser. Det er nokså stor variasjon i klasseinndeling mellom de ulike stasjoner. Referansestasjonen (VFR-12R) har arter i klasse 7, mens VF-4 har høyeste klasse på feltet (klasse 12) som utgjøres av Chaetozone setosa complex. 4 Veslefrikk retning 1 og Veslefrikk retning % AV ARTER 2 % AV ARTER % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE Veslefrikk 28 og % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE Veslefrikk retning R GEOMETRISK KLASSE GEOMETRISK KLASSE Figur Fordeling av arter i geometriske klasser, Veslefrikk 27. Stasjonsprefiks er utelatt. Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS-plott er vist i Figur Gruppe 2 Stress:,6 4 REG3-7 HUL-16A Likhet % St. 4 3 St Undergruppe 1a OSEC-1A OSEG-17A REG3-2A HUL-16A 12R OSEØ-14A REG Undergruppe 1a Gruppe 1 1 OSEØ-14A 12R OSEC-1A REG3-2A OSEG-17A Gruppe 1 Gruppe 2 Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Veslefrikk 27. Stasjonsprefiks er utelatt for Veslefrikk-stasjoner. Revisjon No: 1 Dato : Side 219 av 313

228 Rapport nr for Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Veslefrikk 27. Gruppe Stasjoner Karakteristikk U.gruppe Karakteristikk 1 Veslefrikk Høye tettheter av børstemarkene D. arietina, og A. lindstroemi samt muslingene A. croulinensis og P. minimum er hovedgrunnen til at feltstasjonene skiller seg fra gruppe 2 2 Regonale- og referansestasjoner VF-4 Sterk dominans av børstemarken Chaetozone spp. Høye tettheter av børstemarkene P. jeffreysii, og Raricirrus beryli samt muslingen Thyasira sarsi. VF-3 Høy individtetthet av børstemarken D. arietina. Overvekt av P. jeffreysii og muslingen Heteranomia squamula. 1a Øvrige feltstasjoner Relativt høye tettheter av børstemarkene M. oculata, A. lindstroemi og Eclysippe vannelli samt muslingen P. minimum. Relativt høye tetther av børstemarkene Spiophanes bombyx, Aonides paucibranchiata, Aricidea wassi samt muslingen Abra prismatica Faunasammensetningen på feltstasjonene er noe forskjellige fra regionale- og referansestasjonene, noe som har sammenheng med finere sediment på feltstasjonene. Med unntak av VF- 12R ligger feltstasjonene dypere enn de omkringliggende regionale- og referansestasjoner bortsett fra REG3-7. Arter kjent for å indikere forhøyede verdier av hydrokarboner og organisk berikning er registrert på samtlige feltstasjoner. VF-4 skiller seg ut i særlig grad med høye tettheter av børstemark i C. setosa artskomplekset, P. jeffreysii, R. beryli og Cirratulus cirratus og muslinger i slekten Thyasira. Stasjonen er kontaminert av THC (33 mg/kg), metaller og barium (6324 mg/kg). VF- 3 har få C. setosa complex, men særlig høye tettheter av P. jeffreysii gjenspeiler et noe forstyrret faunasamfunn. Bioenv-analyse på hele datasettet ga korrelasjon på,91 mellom fauna og faktorene dyp, barium og korn, mens samme analyse kun på feltstasjonene ga en korrelasjon på,96 mellom fauna og faktorene TOM, THC og Pb. For samtlige kjemiske parametere er høyeste konsentrasjon påvist på VF-4, deretter VF-3 (men betydelig lavere enn på VF-4). Sammenligning med tidligere undersøkelser 19 Det er relativt store variasjoner i antall arter og individer mellom år. Antallet arter ligger i årets undersøkelse noe høyere enn alle år på alle stasjoner, mens ES 1 og H er på samme nivå som tidligere år. Referansestasjonen hadde lave verdier av H og ES 1 i 1998 og 21. Diversitetsindeksene er generelt høye, men VF-3 og -4 skiller seg klart med lavere verdier i hele perioden. 19 Plasseringen av flere av stasjonene på Veslefrikk ble endret i 1998, og data før dette er ikke inkludert som sammenligningsgrunnlag. Revisjon No: 1 Dato : Side 22 av 313

229 Rapport nr for Antall individer VF-2 VF-3 VF-4 VF-6 VF-9 VF-1 VF-12R Antall arter VF VF-3 VF-4 VF-6 VF-9 VF-1 VF-12R H' VF-2 VF-3 VF-4 VF-6 VF-9 VF-1 VF-12R ES VF-2 VF-3 VF-4 VF Figur Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 1 på Veslefrikk, 1998 til 27. VF-9 VF-1 VF-12R Klassifikasjon er gjennomført på familienivå for årene til 27. Dendrogram er vist i Figur Klassifikasjonen viser at stasjonene kan deles inn i tre klare grupper. VF-4 skiller seg ut fra alle stasjoner ved likhet på ~4%, mens de øvrige stasjoner kan deles inn i to grupper, bestående av feltstasjoner og omkringliggende regionale- og referansestasjoner. 2 Likhet % R HUL-16A-21 HUL-16A-27 HUL-16A-1999 HUL-16A-24 12R-27 OSEØ-14A-27 REG R-24 12R R-21 REG OSEØ-14A-24 REG REG OSEØ-14A-1997 OSEØ-14A Figur Dendrogram på familienivå, Veslefrikk Det er valgt å inkludere data fra 1993 selv om plasseringen av disse stasjonene ble endret noe i 1998 og derfor ikke er direkte sammenlignbare. Revisjon No: 1 Dato : Side 221 av 313

230 Rapport nr for Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Veslefrikk Gruppe Stasjoner Karakteristikk 1 VF-4 alle år Sterk dominans av børstemark i familien Cirratulidae, og musling i familien Thyasiridae. Overvekt av børstemarkfamiliene Amphinomidae og Ctenodrilidae. Svært få børstemark i familien Owenidae. 2 Feltstasjoner alle år samt VF-12R Omkringliggende Reg.- og ref.- stasjoner Overvekt av muslinger i familien Thyasiridae og Cardiidae samt børstemark i familiene Ampharetidae, Cirratulidae og Flabberigeridae. Lave og jevne tettheter av dominante familier i gruppe 1 og 2. Overvekt av børstemark i familien Owenidae. Noe mer børstemark i familiene Paraonidae og Terebellidae i forhold til de andre gruppene. VF-4 skiller seg tydelig ut alle år og domineres av indikatorarter for THC og organisk berikning. Resten av feltstasjonene grupperer seg sammen mer eller mindre etter år. Flertallet av stasjonene fra 1993 og 21 grupperer seg sammen i en egen gruppe som også inneholder referansestasjonen VF-12R fra RDA analyse som kobler fauna og miljøvariabler sammen ble utført på feltstasjonene og VF-12R for årene Det er valgt å inkludere data fra 1993 selv om plasseringen av disse stasjonene ble endret noe i 1998 og derfor ikke er direkte sammenlignbare. Plottet (Figur ) viser at referansestasjonen har grovere sediment. Dette er særlig tydelig i 21. De fleste feltstasjonene grupperer seg relativt tett over år mens VF-4 og delvis VF-3 skiller seg ut til høyre i plottet. Revisjon No: 1 Dato : Side 222 av 313

231 Rapport nr for. 6-4 MDF axis SERPULIDAE CARDIIDAE AMPHARETIDAE OWENIIDAE 12R AMPHINOMIDAE THYASIRIDAE ORBINIIDAE CTENODRILIDAE 4-4 THC Ba 4-93 Cd Pb Zn Cu CIRRATULIDAE 12R-4 12R-98 12R R axis 1 Figur RDA plott Veslefrikk Konklusjoner Sedimentene på Veslefrikk består hovedsakelig av sand, og innhold av totalt organisk materiale er lavt, gjennomsnittlig 1, %. Det er påvist forhøyede THC-verdier på alle m-stasjonene. I SØ-retning har alle undersøkte stasjoner forhøyede THC-nivåer, og faunaen ved m og 1m i denne retningen er henholdsvis tydelig og lett forstyrret. THC- og Ba-nivået på VF-4 er høyt, men på de andre stasjonene er konsentrasjonene på nivå med, eller lavere enn tidligere års undersøkelser. Alle stasjoner på feltet inneholder fremdeles forhøyede nivåer av Ba. Bortsett fra VF-4 og -3 betraktes faunaen på de undersøkte stasjonene som uforstyrret. Revisjon No: 1 Dato : Side 223 av 313

232 Rapport nr for 4.12 Huldra Introduksjon Generell beskrivelse Huldra ligger i blokkene 3/2 og 3/3, om lag 16 kilometer fra Veslefrikk-feltet. Feltet er bygget ut med en brønnhodeplattform, og styringen skjer fra Veslefrikk B-plattformen. Utbyggingen av feltet startet våren 1999 og produksjonen startet i 21. Utslipps- og boreaktivitet Ved Huldra har det ikke vært boreaktivitet i perioden 24 til 27, se Tabell Tabell oppsummerer resultatene fra undersøkelsen i 24. Tabell Utslippsdata og boreaktivitet 21 for Huldra, HULDRA (1. halvår) Type utslipp/aktivitet Antall brønner boret Utslipp av: Baritt, tonn Borekaks, tonn Oljebasert borevæske, tonn Syntetisk borevæske, tonn Vannbasert borevæske Sementeringskjemikalier, tonn Kompletteringskjemikalier, tonn 2,98 1,1 4,6 Olje i vann, tonn olje (IR-freon metode) 3,2,2 Akuttutslipp 1 Vannbasert slam (m 3 ),28 Oljebasert slam, m 3 Tabell Oversikt over Huldra basert på resultater fra miljøundersøkelsen gjennomført i 24. Huldra Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2, - 12,4 Kontaminert ut til 2m SØ av installasjonen. Ba (mg/kg) Kontaminert ut til 1m SØ, m NVog 2m NØ og SØ. Diversitet (H ) 4,8 -,7 Faunaen på HUL1 ser ut til å ha hatt en forsinket reaksjon på tidligere utslipp. Prøvetaking Stasjonsdypet på Huldra varierer fra 12 til 124m. Sedimentet består hovedsakelig av grov sand. Prøvetakingen ble utført i henhold til programmet, se utbrettskart bakerst i rapporten for stasjonsplassering. Det er ikke observert spesielle funn fra prøvetakingen eller opparbeiding av biologiprøver. Store mengder juvenile slangestjerner og kråkeboller ble observert i de fleste av prøvene. 21 Tall fra 27 samt kjemikalieutslipp fra hele perioden er mottatt fra StatoilHydro. Øvrige data fra årene er hentet fra Environmental Web. Revisjon No: 1 Dato : Side 224 av 313

233 Rapport nr for Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analyse av kornstørrelse er gitt i Tabell En sammenligning med tidligere resultater ( ) er gitt i Figur HUL-16A er referansestasjon. Detaljerte resultater av kornstørrelsesfordeling er gitt i Appendiks C. Sedimentene på Huldra består hovedsakelig av sand, gjennomsnittlig 94 ± 3 %. Sedimentet på referansestasjonen og HUL-14 klassifiseres som medium sand, de øvrige stasjonene som grov sand. Sammenlignet med tidligere års undersøkelser har andel silt og leire økt på HUL-2 og -14. På HUL-1, -3, - har andelen silt og leire avtatt. Sedimentsammensetningen på referansestasjonen (HUL-16A) er tilsvarende som på de øvrige sedimentene på feltet. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell mens en sammenligning av tidligere undersøkelser ( ) er gitt i Figur Resultatene fra 27 er ikke direkte sammenlignbare med 1999 og 21. Fra og med 23 er analysene gjort på sedimentlaget - cm, mot -1 cm tidligere. Gjennomsnittlig innhold av totalt organisk materiale er 1, ±, %. På HUL-1 er innhold av totalt organisk materiale redusert i forhold til tidligere undersøkelser. På de andre stasjonene er innhold av totalt organisk materiale på samme nivå som tidligere. Tabell Huldra 27, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt og leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) HUL ,42 Grov sand 2, 9,2 7,8,2 HUL , Grov sand 4,4 94,6 1, 1,29 HUL ,94 Grov sand 1, 88,6 1,4,26 HUL ,98 Grov sand,2 9, 4,3,6 HUL ,9 Grov sand 2,6 92,4,,63 HUL ,74 Grov sand, 98, 2,,99 HUL ,9 Grov sand 2,6 97,, 1,21 HUL ,73 Grov sand 2, 96, 1, 1,1 HUL ,73 Medium sand 3,7 9,9,4 1,61 HUL-16A ,66 Medium sand 2,8 9,7 1,4 1,87 Gj. snitt*,79 2, 94,3 3,7,91 SD *,2 1, 3,2 3,,44 Min.*,42, 88,6,4,26 Max.* 1, 4,4 98, 1,4 1,61 *: ref ikke medregnet Revisjon No: 1 Dato : Side 22 av 313

234 Rapport nr for Silt og leire Sand Grus 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % 4 % 3 % 2 % 1 % % HUL-1 HUL-2 HUL-3 HUL- HUL-6 HUL-9 HUL-1 HUL-13 HUL-14 HUL-16A TOM (%) % andel silt og leire HUL-1 HUL-2 HUL-3 HUL- HUL-6 HUL-9 HUL-1 HUL-13 HUL-14 HUL-16A HUL-1 HUL-2 HUL-3 HUL- HUL-6 HUL-9 HUL-1 HUL-13 HUL-14 HUL-16A Figur Huldra 27, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelser ( ). Andel silt og leire, sand og grus for 27 er vist øverst Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell I Figur er årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater ( ). Figur viser også fordeling av THC i sjiktene på HUL-1 og -2 og fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Representative gasskromatogram for Huldra er gitt i Figur Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Gjennomsnittlig THC-konsentrasjon på Huldra er ± 1 mg/kg, og det er ikke påvist forhøyede THC-verdier på noen av stasjonene. Konsentrasjon av THC på HUL-1 og -13 har avtatt siden 21, ellers er det små endringer i THC-nivåene sammenlignet med tidligere års undersøkelser. Det er påvist svakt forhøyede verdier av NPD på HUL-1 og -2, og svakt forhøyede PAHverdier på HUL-1. Dekaliner er ikke påvist i årets undersøkelse. Kromatogrammene for HUL-1 viser en svak antydning til oljebulk, ellers er det rene kromatogram for de andre stasjonene. Revisjon No: 1 Dato : Side 226 av 313

235 Rapport nr for Tabell Huldra 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD Dekaliner ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD HUL ,6,62,8,4 <,1 - HUL-1, -1 cm 13 2,36,7 <,1 HUL-1, 1-3 cm ,6,4 <,1 HUL-1, 3-6 cm ,11,4 <,1 HUL ,1,,,3 <,1 - HUL-2, -1 cm 1 7,7, <,1 HUL-2, 1-3 cm 1 7 6,3,2 <,1 HUL-2, 3-6 cm 1 7 8,7,1 <,1 HUL HUL HUL HUL HUL HUL HUL HUL-16A ,8,7,1,1 <,1 - Gj. snitt*,3,6 <,1 SD * 1,3,3 - Min.* 4,1, Max.* 6,6,8 LSC 1,34,2 *: ref ikke medregnet LSC 3 3 mg/kg 2 THC (mg/kg) HUL-1 HUL-2 HUL-3 HUL- HUL-6 HUL-9 HUL-1 HUL-13 HUL-14 HUL-16A Figur Huldra 27, øverst: gjennomsnittlig THC-innhold (mg/kg) i toppsedimentet (-1 cm) sammenlignet med tidligere undersøkelser ( ). Nederst til venstre: Fordeling av THC i sjiktene på stasjon HUL-1 og -2. Nederst til høyre: fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Forts. Revisjon No: 1 Dato : Side 227 av 313

236 Rapport nr for -1 cm 1-3 cm 3-6 cm HUL-1 HUL THC (mg/kg) Figur , forts HDF 2 1 HUL1, #2, -1cm 7 mg/kg HUL1, #1, -1cm mg/kg 1 HUL1, #1, 1-3cm 8 mg/kg HUL1, #1, 3-6cm 7 mg/kg 1 HUL, #3, -1cm 4 mg/kg HUL9, #2, -1cm 4 mg/kg 1 HUL13, #2, -1cm mg/kg Figur Huldra 27, representative gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 2 er også vist. Revisjon No: 1 Dato : Side 228 av 313

237 Rapport nr for Metaller Metallresultatene er gitt i Tabell I Figur er årets metallresultater sammenlignet med tidligere resultater ( ). Figur viser fordeling av Ba i sjiktene på stasjon HUL-1 og -2, og fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Ba-nivåene i -1cm sjiktet er avtakende sammenlignet med tidligere undersøkelser. Det er påvist forhøyede Ba-verdier på HUL-1, -2 og -13. Nivåene avtar nedover i sjiktene på HUL-1, mens det er motsatt på HUL-2. Det er påvist forhøyede verdier av Cd, Cr, Cu, Pb eller Zn på en eller flere av stasjonene på Huldra. Det er observert en økning i Zn-innholdet på HUL-1 og -, for øvrig er årets metallresultater lavere eller tilsvarende som i tidligere undersøkelser. Tabell Huldra 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av metaller (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD HUL-1 13/ ,3-7, 1, 4,3 1,,1-7,9 1,2 21 HUL-1, -1 cm 13/2 169,4 7,2 4,4,1 8,1 16 HUL-1, 1-3 cm 13/2 128,3 6,2 3,9,1 7, 17 HUL-1, 3-6 cm 13/2 126,3,7 2,9,1 6,9 9 HUL-2 1/ ,4 -,,4 1,3,2 <,1 -,2,3 9 3 HUL-2, -1 cm 1/7 126,3,1 1,2,1,3 7 HUL-2, 1-3 cm 1/7 22,4,2 1,3 <,1,2 1 HUL-2, 3-6 cm 1/7 928,3,4 1,,4,9 7 HUL- 24/ ,4-4,9,4 1,1,1 <,1-4,6,1 13 HUL-9 6/ ,3-4,2,3,9 - <,1 -,2,8 8 2 HUL-13 33/ ,3,1 4,1,4 1,2,3 <,1-4,1,3 7 1 HUL-16A 33/1 3 4,3-4,9,1 <, - <,1-3,,8 6 - Gj. snitt* 431,3,1 1,8 <,1,4 11 SD * 6, 1,2 1,4-1, 6 Min. * 83,3 4,1,9 <,1 4,1 7 Max. * 16,4 7, 4,3,1 7,9 21 LSC 164,28 6,6 2,7,1,1 6,9 *: ref ikke medregnet Revisjon No: 1 Dato : Side 229 av 313

238 Rapport nr for LSC LSC Ba (mg/kg) Cd (mg/kg) HUL-1 HUL-2 HUL- HUL-9 HUL-13 HUL-16A HUL-1 HUL-2 HUL- HUL-9 HUL-13 HUL-16A LSC LSC Cr (mg/kg) Cu (mg/kg) HUL-1 HUL-2 HUL- HUL-9 HUL-13 HUL-16A HUL-1 HUL-2 HUL- HUL-9 HUL-13 HUL-16A LSC LSC Pb (mg/kg) Zn (mg/kg) HUL-1 HUL-2 HUL- HUL-9 HUL-13 HUL-16A HUL-1 HUL-2 HUL- HUL-9 HUL-13 HUL-16A Figur Huldra 27, gjennomsnittlig metallinnhold (mg/kg) i toppsedimentet (-1cm) sammenlignet med tidligere undersøkelser ( ). Revisjon No: 1 Dato : Side 23 av 313

239 Rapport nr for -1 cm 1-3 cm 3-6 cm HUL-1 HUL Ba (mg/kg) Figur Huldra 27, til venstre: fordeling av Ba i sjiktene på stasjon HUL-1 og -2. Til høyre: fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med Ba > LSC er markert med fylte sirkler Biologiske analyser Diversitet og dominans Tabell viser antall individer og arter på Huldra fordelt på dyregrupper. Det ble registrert 363 juvenile individer. Gruppen bestod i hovedsak av slangestjerner (%) og kråkeboller (49%). Juvenile er ikke tatt med i videre analyser og oversikter. Figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet. Tabell viser diverse indekser for hver av stasjonene. Det er høy diversitet på samtlige stasjoner. Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Huldra 27. Dyregrupper N % S % Varia 14 3, 17 7, Polychaeta , ,3 Crustacea 383 9, , Mollusca 81 19,4 36 1,8 Echinodermata 29 6,2 1 4,4 Totalt , 228 1, Revisjon No: 1 Dato : Side 231 av 313

240 Rapport nr for Antall individer (N) HUL-1 HUL-2 HUL- HUL-9 HUL-13 Antall arter (S) HUL-1 HUL-2 HUL- HUL-9 HUL-13 Stasjon Stasjon Figur Antall individer (N) og arter (S) per,m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (,1m 2 ), Huldra 27. Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per,m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 1 individer (Hurlbert ES 1 ), Huldra 27. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 1 HUL ,81,84 47 HUL ,8,84 47 HUL ,63,83 44 HUL ,6,81 44 HUL ,71,84 4 HUL-16A ,74,81 47 NR,38,81 42 St.dev,17,2 2,4 Figur viser gjennomsnittlig NR (Naturlig Referanseverdi) med standardavvik for indeksene H, J og ES 1 sammenlignet med verdier fra årets undersøkelse. Indeksene viser en uforstyrret fauna i forhold til naturlig referanseverdi. H' ,8 HUL-1 HUL-2,8 HUL-,6,7,7,7 HUL-9 Stasjon HUL-13 HUL-16A ES HUL-1 HUL-2 47 HUL HUL-9 Stasjon HUL-13 HUL-16A J,9,8,7,6,,4,3,2,1,,84 HUL-1,84 HUL-2,83 HUL-,81 HUL-9 Stasjon,84 HUL-13,81 HUL-16A Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) HUL HUL HUL HUL HUL HUL-16A Figur Diversitet, jevnhet og ES 1 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Huldra 27. NR er basert på data fra grunnlagsundersøkelsen 1999 og HUL-16A fra årene 1998, 21, 24 og 27). Revisjon No: 1 Dato : Side 232 av 313

241 Rapport nr for De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell Dominerende taxa utgjør mellom 4 % og 48 % av det totale antallet individer på hver enkelt stasjon. Børstemarkene Spio spp., Pista bansei og Protodorvillea kefersteini samt muslingen Abra prismatica skifter mellom å være de mest dominerende på hver stasjon. Ingen av artene utgjør stor dominans og fordelingen av individtall artene imellom er jevn. De vanligste taxa på feltet er en blanding av børstemark, muslinger, pigghuder og krepsdyr, og består av sedimentspisende, filtrerende og karnivore grupper. Faunaen er kompleks og uforstyrret. Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Huldra mest vanlige arter HUL-1 Antall % Kum% HUL-2 Antall % Kum% Spio spp. 9 7,89 7,89 Spio spp. 89 9,7 9,7 Protodorvillea kefersteini 9 7,89 1,78 Pista bansei,38 14,9 Polycirrus medusa 32 4,28 2, Abra prismatica 47, 2, Pista bansei 28 3,74 23,8 Ampelisca brevicornis 46 4,9 24,9 Abra prismatica 28 3,74 27,4 Spiophanes bombyx 33 3, 28,49 Notomastus latericeus 28 3,74 31,28 Protodorvillea kefersteini 33 3, 32,4 Glycera lapidum 26 3,48 34,76 Notomastus latericeus 28 3,1 3, Echinus sp. 24 3,21 37,97 Spisula elliptica 27 2,9 37,96 Echinocyamus pusillus 22 2,94 4,91 Timoclea ovata 2 2,69 4,6 Echinocardium flavescens 2 2,67 43,8 Spiophanes urceolata/wigleyi 23 2,47 43,12 Owenia fusiformis 2 2,67 46,26 Glycera lapidum 23 2,47 4,9 HUL- Antall % Kum% HUL-9 Antall % Kum% Spio spp. 9 1,94 1,94 Protodorvillea kefersteini 72 7,2 7,2 Pista bansei 68 7,83 18,78 Pista bansei 72 7,2 1, Protodorvillea kefersteini 47,41 24,19 Abra prismatica 63 6,8 21,63 Aonides paucibranchiata 37 4,26 28,46 Spio spp.,7 27,38 Limatula subauriculata 34 3,92 32,37 Aonides paucibranchiata 48,2 32,39 Timoclea ovata 32 3,69 36,6 Spisula elliptica 41 4,28 36,68 Polycirrus medusa 28 3,23 39,29 Spiophanes bombyx 36 3,76 4,44 Goniadella bobrezkii 27 3,11 42,4 Ampelisca brevicornis 32 3,34 43,78 Notomastus latericeus 2 2,88 4,28 Timoclea ovata 32 3,34 47,13 Unciola planipes 22 2,3 47,81 Heteromastus filiformis 31 3,24,37 HUL-13 Antall % Kum% HUL-16A Antall % Kum% Pista bansei 44 6,44 6,44 Spiophanes bombyx ,8 13,8 Spisula elliptica 4,86 12,3 Pista bansei 9 7,17 21,2 Protodorvillea kefersteini 4,86 18,16 Aonides paucibranchiata 41 4,98 26, Abra prismatica 33 4,83 22,99 Abra prismatica 32 3,89 29,89 Aonides paucibranchiata 32 4,69 27,67 Unciola planipes 3 3,6 33,4 Spio spp. 26 3,81 31,48 Lanice conchilega 3 3,6 37,18 Notomastus latericeus 24 3,1 34,99 Notomastus latericeus 26 3,16 4,34 Spiophanes bombyx 24 3,1 38,1 Ophiocten affinis 24 2,92 43,26 Timoclea ovata 23 3,37 41,87 Glycera lapidum 22 2,67 4,93 Tellina pygmaeus 23 3,37 4,24 Prionospio cirrifera 21 2, 48,48 Figur viser inndeling av faunaen i geometriske klasser. Høyeste klasse på feltet er klasse 7. De lave klassene sammen med kurvenes form gjenspeiler et uforstyrret fauna-samfunn. Revisjon No: 1 Dato : Side 233 av 313

242 Rapport nr for Huldra retning 1º 1 2 Huldra retning 24º 4 4 % AV ARTER 3 2 % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE Huldra retning 6º GEOMETRISK KLASSE Huldra retning 33º 13 16A 4 4 % AV ARTER 3 2 % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE Figur Fordeling av arter i geometriske klasser, Huldra GEOMETRISK KLASSE Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur Analysene viser at feltstasjonene og utvalgte regionale og referanse-stasjoner deler seg i tre grupper ved en likhet på omtrent 4%. Referansestasjonen HUL-16A grupperer seg sammen med OSES-14A som ligger relativt langt unna helt syd i Oseberg-regionen. 2 1 Huldra Stress:,3 REG3-7 Likhet % A Gr. 2 VF-12R A OSES-14A REG3-2A REG3-7 Huldra Gr. 1 Gr. 2 VF-13A Gr. 1 OSES-14A REG3-2A Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Huldra 27. Stasjonsprefiks er utelatt for Huldra stasjoner. Revisjon No: 1 Dato : Side 234 av 313

243 Rapport nr for Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Huldra 27. Gruppe Stasjoner Karakteristikk Huldra Feltstasjoner Overvekt av børstemarkene P. kefersteini, Spio spp. P. bansei samt muslingen Limatula subauriculata og relativt få individer av børstemarken Spiophanes bombyx er hovedgrunnen til at feltstasjonene skiller seg fra de andre gruppene. 1 HUL-16A og OSES-14A Relativt høye tettheter av børstemarkene Aonides paucibranchiata, S. bombyx samt muslingen S. elliptica. 2 REG3-2A, REG3-7, VF-12R Mye av børstemarkene Aricidea wassi, Pectinaria koreni og Prionospio cirrifera samt slangestjernen Ophiocten affinis sammenlignet med de andre gruppene. Artssammensetningen i de ulike gruppene er kompleks og uforstyrret. HUL-1 (NV m) skilte seg ut som forstyrret i 24. Bariumnivået er fremdeles relativt høyt på denne stasjonen, mens THC-verdiene er redusert i siden 24. Det er lite i faunasammensetningen som tyder på vedvarende forstyrrelser på denne stasjonen. Bioenv-analysen ga en korrelasjon på,8 mellom fauna og median kornstørrelse. Inndelingen reflekterer sedimenttypen. Referansestasjonen HUL-16A og OSES-14A består av medium sand, mens resten av feltstasjonene er grov sand. De tre stasjonene i gruppe 2 består av fin sand. Tilsvarende analyse på kun feltstasjonene ga en korrelasjonskoeffisient på,79 mellom fauna og faktorene Ba, Pb og Zn. Disse metallene forekommer alle i høyeste konsentrasjoner på HUL-1. Sammenligning med tidligere undersøkelser Diversitet og utvalgte parametre fra årene 1999 til 27 er vist i Figur Med unntak av HUL- ligger samtlige parametre noe over hva funnet i tidligere år. Det er nokså store forskjeller i antall individer og arter mellom år, referansestasjonen HUL-16A inkludert. H og ES 1 er relativt jevne, eller viser tegn til økning på enkelte stasjoner. Antall individer Antall arter HUL-1 HUL-2 HUL- HUL-9 HUL-13 HUL-16A HUL-1 HUL-2 HUL- HUL-9 HUL-13 HUL-16A ES H' HUL-1 HUL-2 HUL- HUL HUL-13 HUL-16A HUL-1 HUL-2 HUL- HUL-9 HUL-13 HUL-16A Figur Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 1 på Huldra, 1999 til 27. Revisjon No: 1 Dato : Side 23 av 313

244 Rapport nr for Klassifikasjon er gjennomført på familienivå for årene 1998 til 27. Dendrogram er vist i Figur Analysen viser at stasjonene deler seg i tre grupper ved en likhet på ca. 4%. Feltstasjonene grupperer seg sammen ved en likhet på ca. %. 4 Likhet % A-21 16A A A OSES-14A-24 OSES-14A-1997 OSES-14A-1998 OSES-14A-21 OSES-14A-27 REG REG REG REG REG3-2A-27 REG3-2A-24 REG3-2A-1998 REG3-2A-21 Feltstasjoner og HUL-16A OSES-14A Regionale Figur Dendrogram på familienivå, Huldra Stasjonsprefiks er utelatt for feltstasjonene. Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Huldra Gruppe Karakteristikk Feltstasjoner inkl. ref. (HUL-16A) OSES-14A REG3-7 og REG3-2A Noe mer av børstemarkfamiliene Capitellidae, Terebellidae og Dorvilleidae samt muslingfamiliene Limidae og amfipoder i familien Aoridae sammenlignet med andre grupper. Noe overvekt av børstemark i familien Spionidae, amfipoder i familien Pontoporeidae, muslinger i familien Mactridae og nesledyr i familien Edwardsidae. Relativt mye børstemark i familien Owenidae, slangestjerner i familien Amphiuridae og muslinger i slekten Thyasiridae. Feltstasjonene har relativt høy grad av likhet, og grupperer seg etter år. Faunaen i årets undersøkelse er mest lik den som ble funnet i 21, bl.a. er det ca. 7 % likhet mellom referansestasjonen de to årene. Resultatene indikerer endringer i faunaen fra år til år. HUL-1 er betydelig mer lik faunaen på de andre feltstasjonene i årets undersøkelse enn i 24. Det er utført en RDA analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, TOM, metaller Ba og kornstørrelse. Plottet (Figur ) viser at det er forskjeller i hvilke familier som dominerer de ulike år. I 21 ble det registrert økte nivåer av flere parametere, bl.a. THC og de fleste metallene. Mest markert var økningen på HUL-1. Plottet Revisjon No: 1 Dato : Side 236 av 313

245 Rapport nr for viser imidlertid ikke noen vesentlig forskjell i faunaen fra 1999 til 21. I 24 skilte faunaen seg fra tidligere år mens verdiene for de fleste parametrene var redusert i forhold til 21. Bl.a. hadde HUL-1 noe overvekt av indikatorarter på THC og organisk berikning (cirratulider), noe som ble tolket som en forsinket effekt av de forhøyede verdiene i 21. I årets undersøkelse er det registrert ytterligere reduksjon av bl.a. THC og Ba, mens konsentrasjonene av Zn og Cd har økt. Følger man plottet fra nederst til høyre og med klokka ser man en kronologisk fremstilling av hvilke forklaringsvariable som hadde størst verdi og hvilke familier som var mest fremtredende de ulike år. Referansestasjonen HUL-16A holder seg øverst i plottet i alle år med lave verdier av barium og overvekt av amfipoder i familien Ampeliscidae og børstemark i familien Owenidae. 1 16A-4 MDF OWENIIDAE 16A-1 16A-7 AMPELISCIDAE SCROBICULARIIDAE axis Pelite FIBULARIIDAE 16A-99 CIRRATULIDAE TOM -4 Cu BaTHC Pb SERPULIDAE Cr Zn Cd 9-7 SPIONIDAE LIMIDAE CAPITELLIDAE -1 1 axis 1 Figur RDA plott Huldra Konklusjoner Sedimentene på Huldra består i hovedsak av sand, og innhold av totalt organisk materiale er lavt, gjennomsnittlig 1 %. På HUL-1 er THC-innholdet redusert betydelig siden forrige undersøkelse i 24, og det er ikke påvist forhøyede THC-verdier på noen av stasjonene. På HUL-1 (SØ 2m) og -13 (SV 2m) er det fremdeles forhøyede verdier for Ba, og HUL-1 inneholder forhøyede konsentrasjoner av alle de undersøkte metallene. Ba-nivåene på feltet er avtakende sammenlignet med tidligere år. Bunnfaunaen på HUL-1, som i 24 ble vurdert til å være påvirket av feltaktivitetene, viser ingen tegn til forstyrrelse i årets undersøkelse. Faunen betraktes som upåvirket i 2m avstand fra installasjonen i alle retninger. Revisjon No: 1 Dato : Side 237 av 313

246 Rapport nr for 4.13 Troll A Introduksjon Generell beskrivelse Troll A ligger i blokk 31/2 i den østlige delen av Region III. Det nærmeste nabofeltet er TOGI ca. 8 km sør for Troll A. Produksjon på feltet startet i Utslipps- og boreaktivitet Det har ikke vært boreaktivitet ved Troll A siden 24. Tabell Utslippsdata og boreaktivitet 22 for Troll A Troll A Type utslipp/aktivitet Antall brønner boret 1 Utslipp av: Baritt, tonn 4,9 Borekaks, tonn 49,3 Oljebasert borevæske, tonn Syntetisk borevæske, tonn Vannbasert borevæske 32 Sementeringskjemikalier, tonn 21,8 (1. halvår) Kompletteringskjemikalier, tonn,887 Olje i vann, tonn olje (IR-freon metode),3,2,41,9 Akutte utslipp 2 3 Vannbasert slam (m 3 ),82 Oljebasert slam, m 3 1,98,,3 Konklusjonene fra undersøkelsen i 24 var at sedimentene ved Troll A anses som ikke kontaminert med THC. Alle feltstasjonene var fremdeles kontaminert med barium. Det ble ikke registrert faunaforstyrrelser på feltet. Prøvetaking Stasjonsdypet på Troll A varierer fra 3 til 34m. Sedimentet består av myk leire med et brunt topplag. Den myke leira har tidligere gjort det vanskelig å få gode prøver med uforstyrret sedimentoverflate fordi det myke sedimentet fylte grabben til randen. Den nyutviklede kombigrabben tok imidlertid meget gode prøver av uforstyrret overflate, og prøvetakingen foregikk uten problemer. På grunn av konflikt med undervannsinstallasjoner ble de planlagte stasjonene TROLLA-9 og -1 (se situasjonskart i Figur ) erstattet med TRA7 og Tall fra 27 samt kjemikalieutslipp for hele perioden er mottatt fra StatoilHydro. Øvrige data fra årene er hentet fra Environmental Web. Revisjon No: 1 Dato : Side 238 av 313

247 Rapport nr for Øvrig prøvetaking ble utført i henhold til programmet. Se utbrettskart bakerst i rapporten for stasjonsplassering. Det ble ikke observert spesielle forhold under prøvetakingen. I laboratoriet ble det funnet spikler i noen få av prøvene samt noen blå plastlignende biter på TROLLA-3 (27º/2m) og -4 (36º /3m). REG3-6 er valgt som referansestasjon. Den har nærhet til feltet og en sediment-sammensetning som ligner sedimentene på Troll A. Figur Situasjonskart Troll A, 27. I kartet er betegnelsen TRA benyttet i stedet for TROLLA Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analyse av kornstørrelse er gitt i Tabell En sammenligning med tidligere resultater ( ) er gitt i Figur Detaljerte resultater av kornstørrelsesfordeling er gitt i Appendiks C. Revisjon No: 1 Dato : Side 239 av 313

248 Rapport nr for Tabell Troll A 27, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt og leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) TROLLA ,83 Silt og leire (pelitt) 93,7 6,3,,87 TROLLA ,26 Silt og leire (pelitt) 9,,,,89 TROLLA ,64 Silt og leire (pelitt) 91,6 8,4,,82 TROLLA ,19 Silt og leire (pelitt) 96,2 3,8,,92 TROLLA ,8 Silt og leire (pelitt) 9, 4,,,91 TROLLA ,96 Silt og leire (pelitt) 96,4 3,6,,93 REG ,48 Silt og leire (pelitt) 98,2 1,8,,96 Gj. snitt* 7,79 94,7,3,,89 SD *,64 1,8 1,8,,4 Min.* 7,19 91,6 3,6,,82 Max.* 8,96 96,4 8,4,,93 *: ref ikke medregnet 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % 4 % 3 % 2 % Silt og leire Sand Grus 1 % % TROLLA-2 TROLLA-3 TROLLA-4 TROLLA- TROLLA-7 TROLLA-8 REG3-6A Nettingen på bildet har maskevidde 7 µm. Lignende biter ble funnet på Veslefrikk. TOM (%) TROLLA- 2 TROLLA TROLLA- 4 TROLLA- TROLLA- 7 TROLLA- 8 REG3-6A % andel silt og leire TROLLA- 2 TROLLA- 3 TROLLA TROLLA- TROLLA- 7 TROLLA- 8 Figur Troll A 27, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire), sammenlignet med tidligere undersøkelsen ( ). Andel silt og leire, sand og grus for 27 samt plastlignende biter fra TROLLA-3 og -4 er vist øverst. REG3-6A Sedimentene på Troll A består hovedsakelig av silt og leire, med gjennomsnittlig 9 ± 2 % silt og leire. Sedimentene har tilsvarende sammensetning som i tidligere års undersøkelser. De Revisjon No: 1 Dato : Side 24 av 313

249 Rapport nr for plaslignende bitene som ble funnet på TROLLA-3 og -4 er avbildet i Figur Identiske biter ble funnet på Veslefrikk samt Njord og Heidrun i 26. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell , mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er gitt i Figur Resultatene fra 27 er ikke direkte sammenlignbare med årene før. Fra og med 23 er analysene gjort på sedimentlaget - cm, mot -1 cm tidligere. I 27 var gjennomsnittlig innhold av totalt organisk materiale 7,8 ±,6 %. Sammenlignet med tidligere undersøkelser er innhold av totalt organisk materiale noe redusert i Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell I Figur er årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater. Figur viser også fordeling av THC i sjiktene på TROLLA-3 og fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Representative gasskromatogram for Troll A er gitt i Figur Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell Troll A 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD Dekaliner ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD TROLLA TROLLA ,334,9,29,7 <,1 - TROLLA-3, -1 cm ,316,27 <,1 TROLLA-3, 1-3 cm ,37,32 <,1 TROLLA-3, 3-6 cm ,284,22 <,1 TROLLA TROLLA TROLLA TROLLA REG ,423,8,43, <,1 - Gj. snitt* 21,334,29 - SD * Min.* 19,334,29 <,1 Max.* 24,334,29 - LSC 3,778,8 - *: ref ikke medregnet Revisjon No: 1 Dato : Side 241 av 313

250 Rapport nr for LSC -1 cm 1-3 cm 3-6 cm 3 3 THC (mg/kg) TROLLA-3 TROLLA- 2 TROLLA- 3 TROLLA- 4 TROLLA- TROLLA- 7 TROLLA- 8 REG3-6A THC (mg/kg) Figur Troll A 27, øverst til venstre: Gjennomsnittlig THC-innhold (mg/kg) i toppsedimentet (-1 cm) i 27 sammenlignet med tidligere undersøkelser ( ), øverst til høyre: Fordeling av THC i sjiktene på TROLLA-3. Nederst: fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsentret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler HDF 2 1 TRA3, #3, -1cm 21 mg/kg TRA4, #2, -1cm 2 mg/kg 1 TRA7, #2, -1cm 2 mg/kg Figur Troll A 27, representative gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 2 er også vist. Revisjon No: 1 Dato : Side 242 av 313

251 Rapport nr for Det er ikke påvist forhøyede THC-verdier på noen av stasjonene på Troll A. Gjennomsnittlig THC-konsentrasjon er 21 ± 2 mg/kg. THC-nivåene har økt svakt sammenlignet med resultatene fra 21. Innholdet av PAH og NPD er lavt og dekaliner er ikke påvist i årets undersøkelse. Kromatogrammene viser ingen oljebulker, men det er generelt en høy bakgrunn over hele feltet. Metaller Metallresultatene er gitt i Tabell I Figur er årets metallresultater sammenlignet med tidligere resultater. Figur viser fordeling av Ba i sjiktene på stasjon TROLLA-3, og fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell Troll A 27, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD TROLLA-2 27/ 82 63,1-26,9,4 13,1,8 <,1-34,, TROLLA-3 27/ ,9-27,1,9 14,2,9,3-33, 1, 71 TROLLA-3, -1 cm 27/2 34,9 27,8 14,,3 31,2 6 TROLLA-3, 1-3 cm 27/2 368,9 33,3 1,6,4 33,7 73 TROLLA-3, 3-6 cm 27/2 341,8 31,9 14,9,3 31,1 71 TROLLA-4 36/ ,9-3,8 2, 14,8 1,6 <,1-31,3 1, TROLLA- 36/ ,1-33,6 3, 1,9 1,7 <,1-37, 2,6 74 TROLLA-7 47/ ,9-31,6,4 14,8 1,1 <,1-33,2 1, TROLLA-8 141/ ,11-32,8,9 14,,7 <,1-34,2 1, 71 2 REG3-6A 347 9,11,1 37,9,8 14,3,1,4-4,, 82 2 Gj. snitt* 179,1 3, 14,6,1 33,9 71 SD * 977,1 2,8,9,1 1,9 2 Min. * 741,9 26,9 13,1 <, 31,3 68 Max. * 29,11 33,6 1,9,3 37, 74 LSC 446,13 4,3 2,3,7 2,3 11 *: ref ikke medregnet Revisjon No: 1 Dato : Side 243 av 313

252 Rapport nr for LSC LSC 7.18 Ba (mg/kg) Cd (mg/kg) TROLLA- 2 TROLLA- 3 TROLLA- 4 TROLLA- TROLLA- 7 TROLLA- 8 REG3-6A TROLLA- 2 TROLLA- 3 TROLLA- 4 TROLLA- TROLLA- 7 TROLLA- 8 REG3-6A LSC LSC Cr (mg/kg) Cu (mg/kg) TROLLA- 2 TROLLA- 3 TROLLA- 4 TROLLA- TROLLA- 7 TROLLA- 8 REG3-6A TROLLA- 2 TROLLA- 3 TROLLA- 4 TROLLA- TROLLA- 7 TROLLA- 8 REG3-6A LSC LSC.6 6. Hg (mg/kg) Pb (mg/kg) TROLLA- 2 TROLLA- 3 TROLLA- 4 TROLLA- TROLLA- 7 TROLLA- 8 REG3-6A TROLLA- 2 TROLLA- 3 TROLLA- 4 TROLLA- TROLLA- 7 TROLLA- 8 REG3-6A LSC 2 2 Zn (mg/kg) 1 1 TROLLA- 2 TROLLA- 3 TROLLA- 4 TROLLA- TROLLA- 7 TROLLA- 8 REG3-6A Figur Troll A 27, gjennomsnittlig metallinnhold (mg/kg) i toppsedimentet (-1 cm) i 27 sammenlignet med tidligere undersøkelser ( ). Revisjon No: 1 Dato : Side 244 av 313

253 Rapport nr for -1 cm 1-3 cm 3-6 cm TROLLA Ba (mg/kg) Figur Troll A 27, venstre: fordeling av Ba i sjiktene på TROLLA-3, høyre: fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med Ba > LSC er markert med fylte sirkler. Det er påvist forhøyede Ba-nivåer på alle stasjoner på feltet. Høyeste konsentrasjon er påvist på TROLLA-3, 1-3 cm med 368 mg/kg, men nivået her er betydelig lavere enn i 21. For de andre metallene er det ikke påvist forhøyede verdier for noen av stasjonene. Det er kun registrert små endringer sammenlignet med tidligere års undersøkelser Biologiske analyser Tabell viser antall individer og arter på Troll A fordelt på dyregrupper (juvenile ikke medregnet). Det ble på registrert 284 juvenile individer. Gruppen bestod i hovedsak av kråkeboller (7%) og slangestjerner (2%). Juvenile er ikke tatt med i videre analyser og oversikter. Figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet. Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Troll B og C 27. Dyregrupper N % S % Varia 386,2 14, Polychaeta , ,8 Crustacea 92 8, 69 27,1 Mollusca 13 17,6 4 1,7 Echinodermata 133 1,8 1 3,9 Totalt , 2 1, Revisjon No: 1 Dato : Side 24 av 313

254 Rapport nr for Antall individer (N) TROLLA-2 TROLLA-3 TROLLA-4 TROLLA- Stasjon TROLLA-7 TROLLA-8 Antall arter (S) TROLLA-2 TROLLA-3 TROLLA-4 TROLLA- Stasjon TROLLA-7 TROLLA-8 Figur Antall individer (N) og arter (S) per,m2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (,1m2), Troll A 27. Diversitet og dominans Diversitetsindekser og relevante parametre er vist i Tabell Indeksene er jevne og høye og gjenspeiler et komplekst faunasamfunn uten tydelige tegn på forstyrrelser. Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per,m2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 1 individer (Hurlbert ES1) for hver stasjon, Troll A 27. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 1 TROLLA ,82,8 47 TROLLA ,79,82 46 TROLLA ,84,81 46 TROLLA ,7,81 4 TROLLA ,86,82 47 TROLLA ,78,82 46 REG ,72,82 46 NR,73,84 46 St.dev,21,2 3, Figur viser gjennomsnittlig NR (Naturlig Referanse) med standardavvik for indeksene H, J og ES 1 sammenlignet med verdier fra årets undersøkelse. Indekser utenfor standardavviket viser en endring i forhold til upåvirkede forhold. Figuren viser at standardavviket til NR er lite, noe som vitner om et heterogent og stabilt faunasamfunn. Indeksene i årets undersøkelse er svært jevne stasjonene og ingen stasjoner skiller seg ut med lave verdier. Indeksene indikerer en kompleks og uforstyrret fauna. Revisjon No: 1 Dato : Side 246 av 313

255 Rapport nr for H' ,8 TROLLA-2,8 TROLLA-3,8 TROLLA-4,7 Stasjon TROLLA-,9 TROLLA-7,8 TROLLA-8 ES TROLLA-2 46 TROLLA-3 46 TROLLA-4 4 TROLLA- Stasjon 47 TROLLA-7 46 TROLLA-8 J,9,8,7,6,,4,3,2,1,,8 TROLLA-2,82 TROLLA-3,81 TROLLA-4,81 TROLLA- Stasjon,82 TROLLA-7,82 TROLLA-8 Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) TROLLA-2 27 TROLLA TROLLA TROLLA- 36 TROLLA TROLLA Figur Diversitet, jevnhet og ES 1 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Troll A 27. NR er basert på data fra grunnlagsundersøkelsen i 1994 samt TROLLA og 21 samt REG3-6 fra årene 1998, 21, 24 og 27. De ti mest tallrike artene på hver stasjon er vist i Tabell De ti mest vanlige artene utgjør mellom 44,4% og 49,8% av det totale antallet individer på hver stasjon. Børstemarkene Heteromastus filiformis, arter i Chaetozone setosa artskomplekset samt muslingen Abra longicallus er særlig vanlige på feltet. Dominerende taxa er detritusspisere og aktive filtrerere. Muslingen Mendicula ferruginosa (tidligere Thyasira ferruginea) har et mutualistisk forhold med kjemoautotrofe bakterier og drar nytte av disse som føde. Artene H. filiformis, Chaetozone spp. og muslinger i familien Thyasiridae anses ofte som indikatorer på hydrokarboner og organisk belastning når de opptrer i høye antall. Dette er ikke tilfelle på Troll A. Antallene og den generelle faunasammensetningen på Troll A vitner om at bløt-bunnssamfunnet ikke er tydelig forstyrret av aktiviteten på feltet. Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Troll A 27. Forts. 1 mest vanlige arter TROLLA-2 Antall % Kum % TROLLA-3 Antall % Kum % Heteromastus filiformis ,43 12,43 Heteromastus filiformis 97 8,44 8,44 Spiophanes kroyeri 71 6,26 18,69 Abra longicallus 78 6,79 1,23 Chaetozone setosa complex 64,64 24,34 Chaetozone setosa complex 62,4 2,63 Paramphinome jeffreysii 1 4, 28,84 Paramphinome jeffreysii 8, 2,67 Clymenura borealis 43 3,79 32,63 Spiophanes kroyeri 4 3,92 29,9 Abra longicallus 42 3,7 36,33 Mendicula ferruginosa 42 3,66 33,2 Terebellides stroemii 32 2,82 39,1 Clymenura borealis 41 3,7 36,81 Lumbrineris scopa complex 27 2,38 41,3 Lumbrineris scopa complex 32 2,79 39,6 Caulleriella spp. 2 2,2 43,74 Yoldiella lucida 31 2,7 42,3 Axinulus eumyarius 23 2,3 4,77 Fauveliopsis sp. 29 2,2 44,82 Nothria conchylega 23 2,3 47,8 Protodorvillea kefersteini 23 2,3 49,82 Revisjon No: 1 Dato : Side 247 av 313

256 Rapport nr for Tabell , forts. TROLLA-4 Antall % Kum % TROLLA- Antall % Kum % Heteromastus filiformis 116 8,21 8,21 Heteromastus filiformis 14 11,87 11,87 Abra longicallus 8 6,2 14,23 Chaetozone setosa complex 11 8,7 2,44 Spiophanes kroyeri 77,4 19,67 Abra longicallus 1 4,33 24,77 Chaetozone setosa complex 7,31 24,98 Spiophanes kroyeri 4 3,82 28,8 Paramphinome jeffreysii 71,2 3,1 Paramphinome jeffreysii 4 3,82 32,4 Fauveliopsis sp. 2 3,68 33,69 Terebellides stroemii 41 3,48 3,88 Mendicula ferruginosa 4 2,83 36,2 Lumbrineris scopa complex 34 2,88 38,76 Yoldiella lucida 4 2,83 39,3 Axinulus eumyarius 34 2,88 41,6 Lumbrineris scopa complex 39 2,76 42,11 Clymenura borealis 33 2,8 44,44 Clymenura borealis 33 2,34 44,44 Octobranchus floriceps 29 2,46 46,9 Notomastus latericeus 29 2,46 49,36 TROLLA-7 Antall % Kum % TROLLA-8 Antall % Kum % Heteromastus filiformis 12 7,92 7,92 Heteromastus filiformis 13 11,6 11,6 Chaetozone setosa complex 83 6,44 14,36 Chaetozone setosa complex 8 6, 17,61 Abra longicallus 76,9 2,26 Mendicula ferruginosa 47 3,8 21,46 Spiophanes kroyeri 6, 2,31 Abra longicallus 47 3,8 2,31 Paramphinome jeffreysii 61 4,74 3, Paramphinome jeffreysii 4 3,69 28,99 Mendicula ferruginosa 48 3,73 33,77 Notomastus latericeus 4 3,69 32,68 Lumbrineris scopa complex 4 3,11 36,88 Spiophanes kroyeri 4 3,69 36,36 Axinulus eumyarius 39 3,3 39,91 Terebellides stroemii 42 3,44 39,8 Paradiopatra quadricuspis 3 2,72 42,62 Octobranchus floriceps 41 3,36 43,16 Clymenura borealis 34 2,64 4,26 Clymenura borealis 34 2,78 46, Figur viser inndeling av fauna i geometriske klasser. Høyeste klasseinndeling på feltet er 8 mens laveste er 7. Kurvene har høyt startpunkt på y-aksene og har jevn overgang mot relativt lave klasser på x-aksen. Kurvene gjenspeiler faunasamfunn uten tydelige tegn på forstyrrelser. % AV ARTER Troll A retning 47 og GEOMETRISK KLASSE 7 8 Troll A retning GEOMETRISK KLASSE Figur Fordeling av arter i geometriske klasser, Troll A 27. % AV ARTER % AV ARTER Troll A retning GEOMETRISK KLASSE 4 Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS-plott er vist i Figur Analysene viser at feltstasjonene og regionale- og referansestasjoner danner hver sin gruppe ved en likhet på ~8%. Feltstasjonenene har høy grad av likhet med hverandre. Revisjon No: 1 Dato : Side 248 av 313

257 Rapport nr for REG3-6 Stress:,1 6 Likhet % 7 8 Reg. og ref. REG A-2 A-3 A-4 A- A-7 A-8 REG3-6 REG3-8-4 FramvA2-7A TROLLC-99RA TROLL A A-2 A- A-8 A-4A-7 A-3 TROLLC-99RA FramvA2-7A TROLL A REG. og Ref. Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Troll A 27. Stasjonsprefikser utelatt for Troll A-stasjoner. Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Troll A 27. Gruppe Karakteristikk TROLL A Reg. og ref. Relativt mye av muslingen M. ferruginea samt børstemarkene C. borealis, H. filiformis og Chaetozone setosa complex. Høyere andel av muslingen Kelliella abyssicola, krepsdyret Pseudosphyrapus anomalus og børstemarken Aphelochaeta marioni. De multivariate analysene viser at feltstasjonene skiller seg noe fra de omkringliggende regionale og referansestasjonene, og grupperer seg sammen med høy grad av likhet. Ingen av stasjonene skiller seg ut ved å ha tydelig annerledes fauna. Bioenv-analysen ga en korrelasjon på,93 mellom fauna og faktorene dyp, Pb og Zn. Regionale og referansestasjoner unntatt REG3-6 ligger noe dypere enn feltstasjonene, og mengden Pb og Zn er generelt noe høyere på regionale- og referansetasjonene. Forskjellene er imidlertid små. Samme analyse på feltstasjonene ga en korrelasjon på,68 mellom fauna og Ba, Cr, Cu og Pb. Med unntak av bariumkonsentrasjonene er forskjellene små og kan ikke tillegges særlig vekt. Sammenligning med tidligere undersøkelser Antall individer og arter og relevante parametere årene er vist i Figur Troll A ble ikke undersøkt i 24. Antall individer og arter er i 27 generelt høyere enn tidligere år. Antall individer viser en jevn tendens til økning fra H og ES 1 fra 1996 og 21 skiller seg noe ut ved lavere verdier på alle stasjoner. Diversitet og forventet antall arter per 1 individer følger hverandre og ligger i 27 på samme nivå som i 1994 og Klassifikasjon er gjennomført på familienivå for årene 1994 til 27. Artstall fra 1996 er ikke med i analysene. Dendrogram er vist i Figur Analysene viser at stasjonene kan inndeles i tre grupper ved 6% likhet. Revisjon No: 1 Dato : Side 249 av 313

258 Rapport nr for Antall individer Antall arter TROLLA-2 TROLLA-3 TROLLA-4 TROLLA- TROLLA-7 TROLLA-8 TROLLA-2 TROLLA-3 TROLLA-4 TROLLA- TROLLA-7 TROLLA-8 H' TROLLA-2 TROLLA-3 TROLLA-4 TROLLA- TROLLA-7 TROLLA-8 ES TROLLA-2 TROLLA-3 TROLLA-4 TROLLA- TROLLA-7 TROLLA Figur Antall arter og individer og diversitetsindeksene H og ES1 Troll A for Likhet % REG REG FramvA2-7A-27 TROLLC-99RA-27 FramvA2-7A-22 FramvA2-7B-22 REG TROLLC-99RA-24 REG REG REG REG FramvA2-7A-24 REG Figur Dendrogram på familienivå, Troll A Stasjonsprefiks er utelatt fra Troll A- stasjoner. Gruppe Stasjoner Karakteristikk 1 Feltstasjoner 21 og 27, samt REG3-6, REG3-8-4, FramVA2-7A og TROLLC- 99RA fra 27. Overvekt av børstemark i familiene Capitallidae, Spionidae, Paranoidae og Cirratulidae. 2 FramVA2-7A og FramVA2-7B 27. Individfattig gruppe. Overvekt av slangestjerner i familien Amphiuridae. 3 Feltstasjoner 1998 og 1994, REG3-6 og REG , 21 og 24, FramVA2-7A 24, og TROLLC-99RA 24. Overvekt av muslinger i familiene Thyasiridae og Cardiidae. Revisjon No: 1 Dato : Side 2 av 313

259 Rapport nr for Klassifikasjonen inndeler stasjonene etter år. 21 og 27 har størst innbyrdes likhet, og ligner mest på faunaen på regionale- og referansestasjoner fra 27. Feltstasjoner fra 1998 er mest like tilsvarende stasjoner fra 1994 (2 stasjoner) samt regionale- og referansestasjoner fra 1998, 21 og 24. Det er tydelig at det forekommer naturlige svingninger i bunndyrs-samfunnene over år. Det er også utført en RDA analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, metaller, barium og kornstørrelse sammen. Plottet (Figur ) viser at THC-verdiene har hatt en økning fra 1994 til 27. Økningen er relativt liten men jevn for de fleste stasjoner. Verdiene har endret seg fra 2-3 mg/kg THC i 1998 til omtrent 2 mg/kg i 27. Børstemark i familien Capitellidae (Heteromastus spp., Notomastus spp.) viser kovariasjon med mengde THC og opptrer i høyere tettheter i 21 og 27. Tetthetene er imidlertidig ikke særlig høye og kan være resultat av naturlige svingninger. Det ble funnet relativt høye tettheter av capitellider også på regionale og referansestasjonene. Figur RDA plott Troll A Konklusjoner Sedimentene på Troll A består i all hovedsak av silt og leire, og andel totalt organisk materiale er forholdsvis høyt, gjennomsnittlig 7,8 %. Det er ikke påvist forhøyede THC-verdier på feltet, og verdiene er på nivå med tidligere år. Det er påvist forhøyede Ba-nivåer på alle stasjoner på feltet, høyest på TROLLA-3 (V 2m), 1-3 cm med 368 mg/kg, men Ba-nivået her er betydelig lavere enn i 21. Bunnfaunaen på Troll A høye diversitetsindekser viser ellers ingen tegn til å være påvirket av feltaktivitetene. Revisjon No: 1 Dato : Side 21 av 313

260 Rapport nr for 4.14 Troll B og C Introduksjon Generell beskrivelse Troll B og C ligger i den dype delen av Region III. Troll B og C er begge flytende prosess- og boligplattformer med betongunderstell. I henhold til ekspertgruppens anbefaling behandles Troll B og C som ett felt. Utslipps- og boreaktivitet Det har vært relativt høy boreaktivitet ved Troll B og C siden forrige undersøkelse i 24. Utslippsdata og boreaktivitet for Troll B og C er gitt i Tabell Tabell oppsummerer resultatene fra undersøkelsen på Troll B og C i 24. Tabell Utslippsdata og boreaktivitet 23 for Troll B og C i perioden TROLL B og C, inkl Eirik Raude, Polar Pioneer, West Venture, Deepsea Trym, Songa Dee Type utslipp/aktivitet Antall brønner boret 6 7 Utslipp i tonn av: Baritt, ,8 Borekaks Oljebasert borevæske Vannbasert borevæske Pseudooljebasert borev. Olje i produsert vann/oljefor. vann (IR-freon metode) Borekjemikalier, tonn Sementeringskjemikalier, tonn ,3 Kompletteringskjemikalier, tonn Akuttutslipp: Vannbasert slam (m 3 ) 3,1,9,3 Olje/oljebasert slam, m 3 4,9 1,1,6,33 (1. halvår) Tabell Oppsummering av resultater fra undersøkelsen på Troll B og C i 24. Troll B Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 19,7-31,6 Ingen forhøyede verdier Ba (mg/kg) Alle feltstasjoner, med unntak av TROLLB-12, er kontaminert med barium. Diversitet (H ), -,7 Jevn fordeling av uforstyrret fauna over feltet. Troll C Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 18,7-32,4 Forhøyede verdier på stasjon TROLLC-9 Ba (mg/kg) Alle stasjoner kontaminert med barium. Diversitet (H ),4 -,8 Uforstyrret fauna over feltet. 23 Tall fra 27 samt kjemikalieutslipp for hele perioden er mottatt fra StatoilHydro. Øvrige data fra årene er hentet fra Environmental Web. Revisjon No: 1 Dato : Side 22 av 313

261 Rapport nr for Prøvetaking Stasjonsdypet på Troll B og C varierer fra 313 til 348m. Sedimentet består av myk leire med et brunt topplag. Den myke leira har tidligere gjort det vanskelig å få gode prøver med uforstyrret sedimentoverflate fordi det myke sedimentet fylte grabben til randen. Den nyutviklede kombigrabben tok imidlertid meget gode prøver av uforstyrret overflate, og prøvetakingen foregikk uten problemer i henhold til programmet. Se utbrettskart bakerst i rapporten for stasjonsplassering. Situasjonskart er vist i Figur Spesielle anmerkninger fra prøvetakingen og opparbeiding av biologiprøver: TROLLC-1: Sorte felt observert i en av grabbprøvene. Det ble funnet spikler samt mye juvenile kråkeboller i enkelte av grabbprøvene. Figur Situasjonskart Troll B og C, 27 (planlagte stasjoner i blått). Revisjon No: 1 Dato : Side 23 av 313

262 Rapport nr for Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell En sammenligning med undersøkelsen i er gitt i Figur Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Tabell Troll B og C 27, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Dyp TOM Klassifisering Silt og leire Sand Grus Median (m) (%) % % % (Φ) TROLLB ,8 Silt og leire (pelitt) 96, 3,3,2,93 TROLLB ,82 Silt og leire (pelitt) 97,2 2,8,,94 TROLLB ,97 Silt og leire (pelitt) 98, 2,,,96 TROLLB- 33 8, Silt og leire (pelitt) 9,6 4,4,,91 TROLLB ,49 Silt og leire (pelitt) 96,3 3,7,,92 TROLLB ,68 Silt og leire (pelitt) 9,9 4,1,,92 TROLLB ,92 Silt og leire (pelitt) 94,9,,1,89 TROLLB ,99 Silt og leire (pelitt) 9,,,,9 TROLLB ,29 Silt og leire (pelitt) 88,7 11,2,1,7 TROLLC ,29 Silt og leire (pelitt) 88,7 11,1,2,74 TROLLC-2 3 1,12 Silt og leire (pelitt) 98,7 1,2,2,97 TROLLC ,72 Silt og leire (pelitt) 97, 2,,,9 TROLLC ,72 Silt og leire (pelitt) 97, 2,,,9 TROLLC ,36 Silt og leire (pelitt) 98,8 1,2,,98 TROLLC ,9 Silt og leire (pelitt) 98,6 1,1,3,97 TROLLC ,6 Silt og leire (pelitt) 97,1 2,9,,94 TROLLC ,88 Silt og leire (pelitt) 98,7 1,3,,97 TROLLC , Silt og leire (pelitt) 99,2,8,,98 TROLLC-99RA 3 1,63 Silt og leire (pelitt) 99,6,4,,99 Gj. snitt* 9,4 96,3 3,7,1,92 SD * 1,16 3,1 3,,1,7 Min.* 7,29 88,7,8,,74 Max.* 1,9 99,2 11,2,3,98 *Uten TROLLC-99RA 24 Stasjonsnettet ble endret i 24, og resultatene fra denne undersøkelsen utgjør det eneste sammenligningsgrunnlaget. Revisjon No: 1 Dato : Side 24 av 313

263 Rapport nr for Silt og leire Sand Grus 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % 4 % 3 % 2 % 1 % % TROLLB-1 TROLLB-2 TROLLB-3 TROLLB- TROLLB-6 TROLLB-8 TROLLB-1 TROLLB-11 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC-2 TROLLC-3 TROLLC-4 TROLLC- TROLLC-8 TROLLC-9 TROLLC-1 TROLLC-12 TROLLC-99RA TOM (%) % andel silt og leire TROLLB-1 TROLLB-2 TROLLB-3 TROLLB- TROLLB-6 TROLLB-8 TROLLB-1 TROLLB-11 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC-2 TROLLC-3 TROLLC-4 TROLLC- TROLLC-8 TROLLC-9 TROLLC-1 TROLLC-12 TROLLC-99RA TROLLB-1 TROLLB-2 TROLLB-3 TROLLB- TROLLB-6 TROLLB-8 TROLLB-1 TROLLB-11 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC-2 TROLLC-3 TROLLC-4 TROLLC- TROLLC-8 TROLLC-9 TROLLC-1 TROLLC-12 TROLLC-99RA Figur Troll B og C, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) fra 27 sammen-lignet med undersøkelsen i 24. Andel silt og leire, sand og grus for 27 er vist øverst. Sedimentet består hovedsakelig av silt og leire, og innholdet av silt og leire utgjør i gjennomsnitt 96 ± 3 %. Gjennomsnittlig innhold av sand er på 4 %, mens gjennomsnittlig innhold av grus er <1 %. Det er liten variasjon i sedimentsammensetningen på feltet. TROLLB-12 og TROLLC-1 er de to stasjonene som skiller seg mest ut med noe høyere andel av sand sammenlignet med de andre stasjonene. For TROLLC tilsvarer innholdet av silt og leire resultatene fra undersøkelsen i 24. TROLLB prøvene har imidlertid en noe høyere andel av silt og leire sammenlignet med 24. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell , mens en sammenligning med undersøkelsen i 24 er gitt i Figur Gjennomsnittlig innhold av TOM er på 9 ± 1 %, og det er ingen store endringer sammenlignet med 24. Revisjon No: 1 Dato : Side 2 av 313

264 Rapport nr for Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell Tabell Troll B og C 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier som overgår LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon THC PAH NPD Dekaliner snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD TROLLB TROLLB TROLLB TROLLB TROLLB TROLLB ,318,21,31,3 <,1 - TROLLB-8, -1 cm 1,334,3 <,1 TROLLB-8, 1-3 cm 1,323,28 <,1 TROLLB-8, 3-6 cm 13,299,22 <,1 TROLLB TROLLB TROLLB ,38,22,34,3 <,1 - TROLLB-12, -1 cm 17,387,37 <,1 TROLLB-12, 1-3 cm 17,43,34 <,1 TROLLB-12, 3-6 cm 18,433,33 <,1 TROLLC TROLLC TROLLC TROLLC TROLLC TROLLC TROLLC-9 16 TROLLC-1 2 -,39,12,49,8 <,1 - TROLLC-1, -1 cm 2,13,46 <,1 TROLLC-1, 1-3 cm 2,444,4 <,1 TROLLC-1, 3-6 cm 2,47,42 <,1 TROLLC ,14,33,43, <,1 - TROLLC-12, -1 cm 23,476,38 <,1 TROLLC-12, 1-3 cm 2,29,42 <,1 TROLLC-12, 3-6 cm 19,49,36 <,1 TROLLC-99RA 16 4,39,94,33,7 <.1 - Gj. snitt* 23,439,39 <,1 SD * 7,1,8 - Min.* 16,318,31 <,1 Max.* 38,39,49 <,1 LSC 3,778,8 *Uten TROLLC-99RA Revisjon No: 1 Dato : Side 26 av 313

265 Rapport nr for I Figur er resultatene sammenlignet med undersøkelsen i 24. Figur viser også fordeling av THC i sjiktene på fire stasjoner og fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Representative gasskromatogram for Troll B og C er gitt i Figur Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i vedleggsrapporten, Appendiks C. Sedimentene ved Troll B og C innholder mye væske, som resulterer i lav tørrstoffmengde; < %. Den lave innveide tørrstoffmengden medfører at den reelle deteksjonsgrensen blir høyere enn ved andre felt LSC THC (mg/kg) TROLLB-1 TROLLB-2 TROLLB-3 TROLLB- TROLLB-6 TROLLB-8 TROLLB-1 TROLLB-11 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC-2 TROLLC-3 TROLLC-4 TROLLC- TROLLC-8 TROLLC-9 TROLLC-1 TROLLC-12 TROLLC-99RA -1 cm 1-3 cm 3-6 cm TROLLB-8 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC THC (mg/kg) Figur Troll B og C 27. Øverst: gjennomsnittlig THC-innhold i toppsedimentet (-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med undersøkelsen i 24. Venstre: vertikal fordeling av fire stasjoner, 27. Høyre: fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenter er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Revisjon No: 1 Dato : Side 27 av 313

266 Rapport nr for HDF 2 1 TRB4-12, #2, -1cm 18 mg/kg TRC4-2, #1, -1cm 3 mg/kg 1 TRC4-1, #3, -1cm 2 mg/kg Figur Troll B og C, gasskromatogram av boreolje HDF 2, samt utvalgte kromatogram for feltet. Innholdet av THC varierer fra 16 til 38 mg/kg. Den høyeste gjennomsnittsverdien ble registrert ved stasjon TROLLC-. Fire av stasjonene overgår LSC-verdien; TROLLC-2, -4, - og -8, alle plassert nordøst for installasjonen. THC-konsentrasjonene fra 27 varierer noe, både mellom stasjonene, og sammenlignet med 24. Gjennomsnitts-konsentrasjonen for Troll B og C i 27 på 23 mg/kg skiller seg imidlertid ikke så mye fra gjennomsnittet i 24 på 27 mg/kg. Ingen av kromatogrammene viser mineraloljeprofil. Bakgrunnsnivået av hydrokarboner er generelt høyt. Sjiktprøver fra TROLLB-8 og -12 samt TROLLC-1 og -12, Tabell , viser ingen stor variasjon mellom sjiktene. Konsentrasjonene av PAH og NPD er under LSC-verdien, og det ble ikke funnet dekaliner i noen av prøvene. Metaller De gjennomsnittlige metallkonsentrasjonene er gitt i Tabell I Figur er metallresultater fra 27 sammenlignet med undersøkelsen i 24, og Figur viser fordeling av Ba i sjiktene ved 4 stasjoner, samt fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Gjennomsnittlig Ba-konsentrasjon for 27 er 114 ± 17 mg/kg, og det er forholdsvis stor variasjon mellom stasjonene. Alle prøvene overgår LSC-verdien med unntak av referansestasjonen. Det er en viss sammenheng mellom konsentrasjonene i 27 og 24 på flere stasjoner, men konsentrasjonene er generelt høyere i prøvene fra 27. Høye konsentrasjoner av Ba, men forholdsvis lave nivåer av THC kan relateres til rapporterte utslipp av barytt ved Troll B og C både i 24, 2 og 26. Sjiktprøvene på TROLLB-8 og -12 viser en avtagende gradient med hensyn på Ba nedover i sedimentene. Ved TROLLC-1 og -12 er det ingen signifikant forskjell mellom de ulike sjiktene. Det er forholdsvis liten variasjon i Cd-, Cr-, Cu-, Hg-, Pb- og Zn- innhold mellom stasjonene. Alle konsentrasjonene er under LSC-verdi. Sammenlignet med undersøkelsen i 24 er nivåene tilsvarende eller noe høyere i 27. Revisjon No: 1 Dato : Side 28 av 313

267 Rapport nr for Tabell Troll B og C 27, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier > LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn Snit SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD TROLLB ,12,1 3,7 1,2 17, 1,6-3,2 1, TROLLB ,3,31 33,,9 1,,4-3, 2, 7 1 TROLLB ,1,1 36,3,7 16,,6-38, 1, TROLLB ,9,1 33, 2, 1,8 2, - 31,2 4, TROLLB ,1-31,3 1,7 14,2,7-31,6 1, TROLLB ,1,1 33,9 1, 12,4,6,4-31,1, TROLLB-8, -1 cm 176,11 3, 1,8,4 3,9 68 TROLLB-8, 1-3 cm 138,9 33,4 1,1,4 33,7 71 TROLLB-8, 3-6 cm 767,11 32,7 14,1,3 32,3 77 TROLLB ,9-3,4,8 1,9 1,3-29,8 2, TROLLB ,11-32,,1 14,,4-34, 2, TROLLB ,9-33,2 3,4 13,8 1,6,4-33,3 3, TROLLB-12, -1 cm 68,1 36,7 1,4,4 36,2 7 TROLLB-12, 1-3 cm 63,8 34,3 1,4,4 37,4 72 TROLLB-12, 3-6 cm 467,9 36, 1,2,4 38,1 8 TROLLC ,8,1 37,4 2,4 17,9 1, - 31,8, TROLLC ,1,1 43,2 4,7 19,, - 43,, TROLLC ,9,1 4,4 2, 17,9,9-36,1 3,9 9 2 TROLLC ,1-41,, 18,9,3-4, 1,2 9 TROLLC ,1-41,6,3 17,4,2-4,7,9 9 1 TROLLC ,1-41,7 1, 18,3,6-44,6 1, TROLLC ,12,2 39,3, 18,8 4, - 4,9, TROLLC ,11,1 38,8,9 16,7,,4-43,3 1, TROLLC-1, -1 cm 881,1 38,8 16,4,4 43,7 82 TROLLC-1, 1-3 cm 98,1 4,8 17,2, 46, 96 TROLLC-1, 3-6 cm 874,1 38,8 16,9,4 4,1 86 TROLLC ,1-39,1,9 16,7,8,4-43,7 2, TROLLC-12, -1 cm 461,1 38, 1,9,4 41,1 112 TROLLC-12, 1-3 cm 43,11 37,9 1,8,4 38,4 83 TROLLC-12, 3-6 cm 488,9 38, 16,2,4 43,1 1 TROLLC-99RA 36 24,13-41,,3 16, 1,4, - 46,3 2,1 9 1 Gj. snitt* 114,11 36,7 16,,4 37, 81 SD * 17, 4,1 2,,,6 11 Min. * 47,8 3,4 12,4,4 29,8 67 Max. * 2,3 43,2 19,,4 4,7 1 LSC 446,13 4,3 2,3,7 2,3 11 *Uten TROLLC-99RA Revisjon No: 1 Dato : Side 29 av 313

268 Rapport nr for LSC LSC 2,3 2,2 Ba (mg/kg) 1 1,2,1,1,, TROLLB-1 TROLLB-2 TROLLB-3 TROLLB- TROLLB-6 TROLLB-8 TROLLB-1 TROLLB-11 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC-2 TROLLC-3 TROLLC-4 TROLLC- TROLLC-8 TROLLC-9 TROLLC-1 TROLLC-12 TROLLC-99RA TROLLB-1 TROLLB-2 TROLLB-3 TROLLB- TROLLB-6 TROLLB-8 TROLLB-1 TROLLB-11 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC-2 TROLLC-3 TROLLC-4 TROLLC- TROLLC-8 TROLLC-9 TROLLC-1 Cd (mg/kg) TROLLC-12 TROLLC-99RA LSC LSC Cr (mg/kg) Cu (mg/kg) TROLLB-1 TROLLB-2 TROLLB-3 TROLLB- TROLLB-6 TROLLB-8 TROLLB-1 TROLLB-11 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC-2 TROLLC-3 TROLLC-4 TROLLC- TROLLC-8 TROLLC-9 TROLLC-1 TROLLC-12 TROLLC-99RA TROLLB-1 TROLLB-2 TROLLB-3 TROLLB- TROLLB-6 TROLLB-8 TROLLB-1 TROLLB-11 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC-2 TROLLC-3 TROLLC-4 TROLLC- TROLLC-8 TROLLC-9 TROLLC-1 TROLLC-12 TROLLC-99RA LSC LSC,6 6, Hg (mg/kg),4,3,2 Pb (mg/kg) ,1 TROLLB- 8 TROLLB- 12 TROLLC- 1 TROLLC- 12 TROLLC- 99RA TROLLB-1 TROLLB-2 TROLLB-3 TROLLB- TROLLB-6 TROLLB-8 TROLLB-1 TROLLB-11 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC-2 TROLLC-3 TROLLC-4 TROLLC- TROLLC-8 TROLLC-9 TROLLC-1 TROLLC-12 TROLLC-99RA LSC 1 Zn (mg/kg) TROLLB-1 TROLLB-2 TROLLB-3 TROLLB- TROLLB-6 TROLLB-8 TROLLB-1 TROLLB-11 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC-2 TROLLC-3 TROLLC-4 TROLLC- TROLLC-8 TROLLC-9 TROLLC-1 TROLLC-12 TROLLC-99RA Figur Gjennomsnittlig innhold av metaller i toppsedimentet (-1cm) på Troll B og C 24 og 27. Revisjon No: 1 Dato : Side 26 av 313

269 Rapport nr for -1 cm 1-3 cm 3-6 cm TROLLB-8 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC Ba (mg/kg) Figur Troll B og C 27. Venstre: fordeling av Ba i sjiktene på TROLLB-8 og -12 samt TROLLC-1 og -12. Høyre: fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsentrene er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med Ba > LSC er markert med fylte sirkler Biologiske analyser Tabell viser antall individer og arter på Troll B og C fordelt på dyregrupper (juvenile ikke medregnet). Det ble registrert 138 juvenile individer. Gruppen bestod i hovedsak av kråkeboller (92%). Juvenile er ikke tatt med i videre analyser eller oversikter. Figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet. Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Troll B og C 27. Dyregrupper N % S % Varia , 22 7,7 Polychaeta , ,9 Crustacea 118 6, , Mollusca ,8 3 18, Echinodermata 4 2,1 14 4,9 Totalt , 286 1, Revisjon No: 1 Dato : Side 261 av 313

270 Rapport nr for Antall individer (N) TROLLB-1 TROLLB-2 TROLLB-3 Stasjon TROLLB- TROLLB-6 TROLLB-8 TROLLB-1 TROLLB-11 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC-2 TROLLC-3 TROLLC-4 TROLLC- TROLLC-8 TROLLC-9 TROLLC-1 TROLLC-12 Figur Antall individer (N) og arter (S) per,m2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (,1m2), Troll B og C 27. Antall arter (S) TROLLB-1 TROLLB-2 TROLLB-3 TROLLB- TROLLB-6 TROLLB-8 TROLLB-1 TROLLB-11 TROLLB-12 TROLLC-1 Stasjon TROLLC-2 TROLLC-3 TROLLC-4 TROLLC- TROLLC-8 TROLLC-9 TROLLC-1 TROLLC-12 Diversitet og dominans Diversitetsindekser og relevante parametre er vist i Tabell Diversitetene er høye og jevne. Dette sammen med en relativt høy ES 1 indikerer komplekse og uforstyrrede fauna-samfunn. Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per,m2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 1 individer (Hurlbert ES1) for hver stasjon, Troll B og C 27. Stasjon Dyp (m) S N H' J ES 1 TROLLB ,82,83 47 TROLLB ,74,82 4 TROLLB ,82,83 47 TROLLB ,79,84 46 TROLLB ,84,9 47 TROLLB ,81,8 4 TROLLB ,73,8 4 TROLLB ,94,83 48 TROLLB ,84,84 47 TROLLC ,76,86 46 TROLLC ,71,83 44 TROLLC ,84,8 48 TROLLC ,8,86 47 TROLLC ,89,8 48 TROLLC ,99,8 TROLLC ,6,8 44 TROLLC ,73,83 4 TROLLC ,7,84 43 TROLLC-99R ,78,83 47 NR,44,83 42 St.dev,17,2 3, Revisjon No: 1 Dato : Side 262 av 313

271 Rapport nr for Figur viser gjennomsnittlig NR (Naturlig Referanse) med standardavvik for indeksene H, J og ES 1 sammenlignet med verdier fra årets undersøkelse. Verdier over eller innenfor standardavviket viser at faunasamfunnet er uforstyrret. Ingen av stasjonene på Troll B og C skiller seg ut ved å ha verdier vesentlig lavere enn standardavviket og gjenspeiler dermed uforstyrret fauna. H' ,8,7,8,8,8,8,7,9,8,8,7,8,9,9 6,,6,7,6,8 TROLLB-1 TROLLB-2 TROLLB-3 TROLLB- TROLLB-6 TROLLB-8 TROLLB-1 TROLLB-11 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC-2 TROLLC-3 TROLLC-4 Stasjon TROLLC- TROLLC-8 TROLLC-9 TROLLC-1 TROLLC-12 TROLLC-99R ES , TROLLB-1 TROLLB-2 TROLLB-3 TROLLB- TROLLB-6 TROLLB-8 TROLLB-1 TROLLC-3 TROLLB-11 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC-2 Stasjon TROLLC-4 TROLLC- TROLLC-8 TROLLC-9 TROLLC-1 TROLLC-12 TROLLC-99R J 1,,9,8,7,6,,4,3,2,1,,83,82,83,84,9,8,8,83,84,86,83,8,86,8,8,8,83,84,83 TROLLB-1 TROLLB-2 TROLLB-3 TROLLB- TROLLB-6 TROLLB-8 TROLLB-1 TROLLB-11 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC-2 TROLLC-3 Stasjon TROLLC-4 TROLLC- TROLLC-8 TROLLC-9 TROLLC-1 TROLLC-12 TROLLC-99R Figur Diversitet, jevnhet og ES1 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Troll B og C 27. NR er basert på data fra TROLLC-99R og REG3-7 fra årene 1998, 21, 24 og 27. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell Topp-ti artene utgjør på hver stasjon mellom 29,4% og,27% av det totale antall individer. Ingen art utgjør stor dominans på de enkelte stasjoner. Børstemarkene Heteromastus filiformis, Terebellides stroemii, Paramphinome jeffreysii, og arter i Chaetozone setosa artskomplekset er særlig vanlige på feltet. Disse artene er sedentære og gravende arter som lever av detritus i overflatelaget. Muslingene Abra longicallus og Mendicula ferruginosa er aktive filtrerere av detrituspartikler som enten kommer fra vannmassene eller direkte fra overflatelaget av sedimentet. Paradiopatra quadricuspis er en karnivor børstemark som lever i rør som stikker opp fra sedimentet. Faunasammensetningen er typisk for finkornet sediment på relativt dypt vann i et område med relativt stillestående vannmasser. En del av de dominerende artene regnes som indikatorarter på THC og organisk berikning når de opptrer i høye antall. Antallene er imidlertid relativt lave og betraktes som naturlige og typiske for denne typen sediment. Revisjon No: 1 Dato : Side 263 av 313

272 Rapport nr for Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Troll B og C 27. Forts. 1 mest vanlige arter TROLLB-1 Antall % Kum% TROLLB-2 Antall % Kum% Heteromastus filiformis 9 8,11 8,11 Heteromastus filiformis 73 7,93 7,93 Chaetozone setosa complex 78 7,3 1,14 Chaetozone setosa complex 64 6,96 14,89 Terebellides stroemii 4,9 2,9 Notomastus latericeus,98 2,87 Paramphinome jeffreysii 1 4,9 24,68 Terebellides stroemii 1,4 26,41 Notomastus latericeus 4, 29,19 Paramphinome jeffreysii 47,11 31,2 Spiophanes kroyeri 43 3,87 33,6 Fauveliopsis spp. 3 3,8 3,33 Fauveliopsis spp. 42 3,78 36,8 Spiophanes kroyeri 33 3,9 38,91 Mendicula ferruginosa 42 3,78 4,63 Octobranchus floriceps 29 3,1 42,7 Octobranchus floriceps 37 3,33 43,96 Mendicula ferruginosa 26 2,83 44,89 Abra longicallus 27 2,43 46,4 Paradiopatra quadricuspis 26 2,83 47,72 TROLLB-3 Antall % Kum% TROLLB- Antall % Kum% Heteromastus filiformis 126 1,3 1,3 Heteromastus filiformis 6,82,82 Notomastus latericeus 68,41 1,4 Terebellides stroemii 49,9 1,9 Terebellides stroemii 64,1 2,4 Chaetozone setosa complex 49,9 1,99 Paramphinome jeffreysii 9 4,7 2,24 Spiophanes kroyeri 48 4,98 2,98 Spiophanes kroyeri 4 4,3 29,4 Paramphinome jeffreysii 47 4,88 2,86 Chaetozone setosa complex 47 3,74 33,28 Lumbrineris scopa complex 38 3,9 29,8 Lumbrineris scopa complex 37 2,9 36,23 Notomastus latericeus 3 3,63 33,44 Kelliella abyssicola 36 2,87 39,9 Caulleriella spp. 34 3,3 36,97 Abra longicallus 3 2,79 41,88 Octobranchus floriceps 3 3,12 4,8 Paradiopatra quadricuspis 33 2,63 44,1 Paradiopatra quadricuspis 3 3,12 43,2 Octobranchus floriceps 33 2,63 47,13 Axinulus eumyarius 33 2,63 49,76 TROLLB-6 Antall % Kum% TROLLB-8 Antall % Kum% Paramphinome jeffreysii 71 7,8 7,8 Terebellides stroemii 66,4,4 Heteromastus filiformis 9,88 12,96 Spiophanes kroyeri 63,21 1,66 Chaetozone setosa complex 44 4,39 17,3 Euchone incolor 62,12 1,79 Terebellides stroemii 39 3,89 21,24 Heteromastus filiformis 4, 2,33 Notomastus latericeus 39 3,89 2,12 Abra longicallus 3 4,38 24,71 Axinulus eumyarius 38 3,79 28,91 Mendicula ferruginosa 2 4,3 29,1 Spiophanes kroyeri 38 3,79 32,7 Paramphinome jeffreysii 48 3,97 32,98 Clymenura borealis 38 3,79 36,49 Paradiopatra quadricuspis 44 3,64 36,61 Lumbrineris scopa complex 33 3,29 39,78 Lumbrineris scopa complex 41 3,39 4, Octobranchus floriceps 29 2,89 42,67 Chaetozone setosa complex 41 3,39 43,39 TROLLB-1 Antall % Kum% TROLLB-11 Antall % Kum% Heteromastus filiformis 13 8,86 8,86 Heteromastus filiformis 8 6,68 6,68 Spiophanes kroyeri 96 6,4 1,4 Spiophanes kroyeri 8 6,68 13,3 Chaetozone setosa complex 81,2 2,91 Terebellides stroemii 4,32 17,67 Paramphinome jeffreysii 8,4 26,36 Mendicula ferruginosa 4,32 22, Abra longicallus 69 4,7 31,6 Chaetozone setosa complex 4,32 26,32 Terebellides stroemii 6 4,9 3,1 Notomastus latericeus 44 3,46 29,77 Euchone incolor 1 3,47 38,62 Abra longicallus 41 3,22 32,99 Clymenura borealis 49 3,34 41,96 Clymenura borealis 38 2,99 3,98 Notomastus latericeus 42 2,86 44,82 Paramphinome jeffreysii 37 2,91 38,88 Paradiopatra quadricuspis 4 2,72 47, Lumbrineris scopa complex 34 2,67 41,6 Octobranchus floriceps 4 2,72,27 TROLLB-12 Antall % Kum% TROLLC-1 Antall % Kum% Heteromastus filiformis 92 8,19 8,19 Terebellides stroemii 6 6,3 6,3 Mendicula ferruginosa 2 4,63 12,81 Heteromastus filiformis 64 6,43 12,96 Notomastus latericeus 2 4,63 17,44 Chaetozone setosa complex,3 18,49 Abra longicallus 47 4,18 21,62 Lumbrineris scopa complex 38 3,82 22,31 Paramphinome jeffreysii 44 3,91 2,3 Kelliella abyssicola 37 3,72 26,3 Chaetozone setosa complex 42 3,74 29,27 Paramphinome jeffreysii 34 3,42 29,4 Spiophanes kroyeri 41 3,6 32,92 Spiophanes kroyeri 34 3,42 32,86 Terebellides stroemii 37 3,29 36,21 Notomastus latericeus 32 3,22 36,8 Axinulus eumyarius 36 3,2 39,41 Abra longicallus 3 3,2 39,1 Euchone incolor 34 3,2 42,44 Fauveliopsis spp. 27 2,71 41,81 Revisjon No: 1 Dato : Side 264 av 313

273 Rapport nr for Tabell , forts. TROLLC-2 Antall % Kum% TROLLC-3 Antall % Kum% Heteromastus filiformis 96 8,72 8,72 Heteromastus filiformis 79 9,9 9,9 Terebellides stroemii 68 6,18 14,9 Fauveliopsis spp. 4,64 1,4 Kelliella abyssicola 47 4,27 19,16 Paramphinome jeffreysii 32 4,1 19, Octobranchus floriceps 46 4,18 23,34 Lumbrineris scopa complex 31 3,88 23,43 Spiophanes kroyeri 46 4,18 27,2 Chaetozone setosa complex 28 3,1 26,94 Lumbrineris scopa complex 44 4, 31,2 Levinsenia gracilis 27 3,38 3,33 Paramphinome jeffreysii 42 3,81 3,33 Kelliella abyssicola 2 3,13 33,46 Abra longicallus 36 3,27 38,6 Caulleriella spp. 2 3,13 36,9 Notomastus latericeus 33 3, 41,6 Terebellides stroemii 24 3,1 39,6 Caulleriella spp. 31 2,82 44,41 Amphilepis norvegica 24 3,1 42,61 TROLLC-4 Antall % Kum% TROLLC- Antall % Kum% Heteromastus filiformis 78 8,17 8,17 Heteromastus filiformis 94 9,22 9,22 Terebellides stroemii,24 13,4 Terebellides stroemii 4,91 14,13 Octobranchus floriceps 4 4,19 17,9 Paramphinome jeffreysii 47 4,61 18,74 Kelliella abyssicola 37 3,87 21,47 Spiophanes kroyeri 43 4,22 22,96 Chaetozone setosa complex 3 3,66 2,13 Chaetozone setosa complex 39 3,83 26,79 Spiophanes kroyeri 32 3,3 28,48 Kelliella abyssicola 37 3,63 3,42 Paramphinome jeffreysii 31 3,2 31,73 Octobranchus floriceps 31 3,4 33,46 Lumbrineris scopa complex 3 3,14 34,87 Mendicula ferruginosa 28 2,7 36,21 Axinulus eumyarius 26 2,72 37,9 Abra longicallus 27 2,6 38,86 Paradiopatra quadricuspis 26 2,72 4,31 Caulleriella spp. 27 2,6 41,1 TROLLC-8 Antall % Kum% TROLLC-9 Antall % Kum% Heteromastus filiformis 74 7,4 7,4 Heteromastus filiformis ,4 12,4 Kelliella abyssicola 6 6, 13, Paramphinome jeffreysii 71 6,6 19, Mendicula ferruginosa 44 4,4 17,9 Notomastus latericeus 3 4,9 23,9 Abra longicallus 34 3,4 21,3 Mendicula ferruginosa 4,6 28, Terebellides stroemii 33 3,3 24,6 Fauveliopsis spp. 48 4,4 33, Spiophanes kroyeri 33 3,3 27,9 Terebellides stroemii 44 4,1 37, Paramphinome jeffreysii 32 3,2 31,2 Chaetozone setosa complex 41 3,8 4,8 Octobranchus floriceps 3 3, 34,2 Spiophanes kroyeri 38 3, 44,4 Lumbrineris scopa complex 24 2,4 36,6 Axinulus eumyarius 36 3,3 47,7 Chaetozone setosa complex 24 2,4 39, Kelliella abyssicola 31 2,9,6 TROLLC-1 Antall % Kum% TROLLC-12 Antall % Kum% Heteromastus filiformis 1 8,3 8,3 Heteromastus filiformis 99 1,9 1,9 Notomastus latericeus 8 6,6 1, Chaetozone setosa complex 47,2 16, Abra longicallus 4,6 19, Mendicula ferruginosa 42 4,6 2,6 Octobranchus floriceps 3 4,4 23,9 Abra longicallus 41 4, 2,1 Axinulus eumyarius 1 4,2 28,2 Kelliella abyssicola 39 4,3 29,4 Fauveliopsis spp. 4 3,7 31,9 Paramphinome jeffreysii 39 4,3 33,7 Spiophanes kroyeri 44 3,7 3,6 Terebellides stroemii 3 3,8 37, Paramphinome jeffreysii 4 3,3 38,9 Octobranchus floriceps 33 3,6 41,2 Terebellides stroemii 38 3,2 42, Notomastus latericeus 29 3,2 44,4 Chaetozone setosa complex 38 3,2 4,2 Spiophanes kroyeri 29 3,2 47, TROLLC-99R Antall % Kum% Paramphinome jeffreysii 6 7, 7, Terebellides stroemii 6,9 13,9 Heteromastus filiformis 4 6,7 2,6 Kelliella miliaris 47,9 26, Chaetozone setosa complex 37 4,6 31,1 Pseudosphyrapus anomalus 34 4,2 3,3 Axinulus eumyarius 29 3,6 39, Paradiopatra quadricuspis 2 3,1 42,1 Amphilepis norvegica 22 2,8 44,8 Lumbrineris scopa complex 21 2,6 47,4 Figur viser inndeling av fauna i geometriske klasser. Høyeste klasseinndeling på feltet er 8 (TROLLB-1 og TROLLC-9), og skyldes noe høye tall av børstemarken H. filiformis. Resten Revisjon No: 1 Dato : Side 26 av 313

274 Rapport nr for av stasjonene på feltet har arter i geometrisk klasse 7. Klasseinndelingen er ikke særlig høy og kurvene er karakteristiske for uforstyrrede bløtbunnssamfunn. % AV ARTER % AV ARTER Troll B GEOMETRISK KLASSE Troll C GEOMETRISK KLASSE B-1 B-2 B-3 B- C-1 C-2 C-3 C-4 C- % AV ARTER % AV ARTER Troll B GEOMETRISK KLASSE Troll C med referansestasjon GEOMETRISK KLASSE B-6 B-8 B-1 B-11 B-12 C-8 C-9 C-1 C-12 C-99RA Figur Fordeling av arter i geometriske klasser, Troll B og C 27. Prefikset TROLL- er utelatt i figuren. Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS-plott er vist i Figur Analysene viser at det er høy grad av likhet mellom feltstasjonene og de omkringliggende regionale og referansestasjoner. Stasjonene kan deles inn i to grupper ved ca. 6% likhet hvor feltstasjonene og de omkringliggende regionale og referansestasjonene skiller lag. Feltstasjonene kan videre deles inn i to undergrupper ved 7% likhet. Likhet % C- C-1 C-2 C-3 C-4 C-8 C-1 C-12 C-9 B-1 B-2 B- B-11 B-3 B-12 B-6 B-8 B-1 REG3-6 Undergruppe a Undergruppe b REG3-8-4 FramvA2-7A C-99RA Troll B og C Gruppe 1 U. gr. b B-1 B-11 B- B-8 B-6 B-12 B-2 B-1 B-3 C-9 C-12 C-1 C-1 C-4 C-8 C-3 C- C-2 Stress:,12 U. gr. a Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Troll B og C 27. Stasjonsprefiks er utelatt for feltstasjonene. Kun feltstasjoner er vist i MDS-plottet. Revisjon No: 1 Dato : Side 266 av 313

275 Rapport nr for Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Troll B og C 27. Gruppe Karakteristikk Undergruppe Karakteristikk Troll B og C Noe overvekt av muslingen M. ferruginosa samt børstemarkene Notomastus latericeus og Octobranchus floriceps. a: Troll C stasjoner unntatt TROLLC-9 b: Troll B stasjoner og TROLLC-9 Høyere tettheter av muslingen Kelliella abyssicola, krepsdyret P. anomalus samt sipunculider i familien Golfingiidae enn gruppe b. Relativt mye av sipunculiden Oncnesoma steenstrupi, og børstemarkene N. latericeus, Euchone incolor og Clymenura borealis. 1 Regionale- og referansestasjoner Noe mer av krepsdyret Pseudosphyrapus anomalus og børstemarken Aphelochaeta marioni. Litt lavere individ-tetthet av dominante arter. Troll B stasjonene skiller seg fra Troll C ved å ligge noe grunnere og ved å ha noe høyere andel sand i sedimentet. TROLLC-9 har større faunalikhet med Troll-B enn Troll C-stasjoner, noe som kan kobles mot noe grunnere plassering og litt høyere andel sand på denne stasjonen. Gruppe 1, som inneholder regionale- og referansestasjoner, har noe lavere verdier av THC enn feltstasjonene. Undergruppe a har noe høyere verdier av THC og metaller enn undergruppe b, noe som er en naturlig følge av høyere andel pelitt på disse stasjonene (høyere bindingsaffinitet av disse stoffene til finpartikulært materiale). Børstemarkene N. latericeus og M. ferruginosa regnes ofte som indikatorarter på belastning av THC og forekommer i noe høyere antall på feltstasjonene i forhold til stasjoner i gruppe 1. Stasjoner som inneholder forhøyede nivåer av THC er TROLLC-2, -4, -6 og -8. Disse stasjonene skiller seg imidlertid ikke ut med høye antall av disse artene. Paramphinome jefreysii og Heteromastus filiformis er også regnet som indikatorarter. Disse finnes på samtlige stasjoner, inklusive regionale- og referansestasjoner, i tettheter på mellom 3 til 1. Variasjonen i nevnte arter viser ikke noe klart mønster og antallet er relativt beskjedent. Det er således ingen klar sammenheng mellom tilstedeværelsen av enkelte indikatorarter og aktiviteter i området. Bioenv-analysen ga en korrelasjon på,62 mellom fauna og faktorene dyp, Cd og Cr. Disse faktorene forklarer til en viss grad gruppeinndelingen i klassifikasjonen. Med unntak av en høy Cd-verdi på TROLLB-2 varierer imidlertid Cd og Cr svært lite. Tilsvarende analyse på kun feltstasjonene ga korrelasjon på,76 mellom fauna og faktorene dyp, THC, Cr og Zn. Cr var den enkeltfaktoren som ga høyest korrelasjon (,71) med faunaen. Cr-innholdet er generelt noe høyere på Troll C enn Troll B, men under LSC. Sammenligning med tidligere undersøkelser Antall individer og arter og relevante parametere årene 1998 til 27 er vist i Figur Antall individer og arter viser tendens til økning fra 1998, og ligger i årets undersøkelse noe høyere på samtlige stasjoner. H og ES 1 er sammenlignbare eller viser tegn til økning på flere av stasjonene. Revisjon No: 1 Dato : Side 267 av 313

276 Rapport nr for Antall individer H' ES1 Antall arter TROLLB-1 TROLLB-2 TROLLB TROLLB-1 TROLLB-2 TROLLB-3 TROLLB-1 TROLLB TROLLB- TROLLB-6 TROLLB-8 TROLLB-1 TROLLB- TROLLB-1 TROLLB-2 TROLLB Revisjon No: 1 Dato : Side 268 av 313 TROLLB-11 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC-2 TROLLC-3 TROLLC-4 TROLLC- TROLLC-8 TROLLC-9 TROLLC-1 TROLLC-12 TROLLC-99R TROLLB- TROLLB-6 TROLLB-8 TROLLB-1 TROLLB-11 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC-2 TROLLC-3 TROLLC-4 TROLLC- TROLLC-8 TROLLB-3 TROLLB- TROLLB-6 TROLLB-8 TROLLB-1 TROLLB-11 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC-2 TROLLC-3 TROLLC-4 TROLLC- TROLLC-8 TROLLC TROLLC-9 TROLLC-1 TROLLC-12 TROLLC-99R TROLLC-1 TROLLC-12 TROLLC-99R TROLLB-6 TROLLB-8 TROLLB-1 TROLLB-11 TROLLB-12 TROLLC-1 TROLLC-2 TROLLC-3 TROLLC-4 TROLLC- TROLLC-8 TROLLC-9 TROLLC-1 TROLLC-12 TROLLC-99R Figur Antall arter og individer og diversitetsindeksene H og ES1 Troll B og C for årene TROLLC-1 og -12 hadde andre navn før 24, hhv. TROLCY1-6 og TROLCQ2-2.

277 Rapport nr for Klassifikasjon er gjennomført på familienivå for årene 21 til 27. Dendrogram er vist i Figur Kun et par feltstasjoner fra 21 er felles med undersøkelsene i 24 og 27. Analysene viser at det er høy likhet mellom stasjonene i analysen. Stasjonene kan deles i tre grupper ved ca. 6% likhet. Hovedgrupperingen viser inndeling etter år. Det er også verdt å merke seg at referansestasjonen TRC99R legger seg nærmere feltstasjonene enn tilfellet var i analysen på artsnivå. FRAMVA2-7A plasserer seg i samme gruppe FRAMVA2-7A fra tidligere år. Feltstasjonene fra 27 danner en separat gruppe sammen med referansestasjonen og de regionale stasjonene fra Similarity REG REG C-9-27 B-1-27 B-2-27 B B--27 B-6-27 B-8-27 B-1-27 B-3-27 B C-99R-27 C C-3-27 C-1-27 C-4-27 C-2-27 C-1-27 C--27 C-8-27 C-99R-24 REG REG B-6-24 B-8-24 B-1-24 B--24 B B-3-24 C-1-21 REG C C-3-24 B B-2-24 B-1-24 C-9-24 FramvA2-7A-27 C-1-24 C-2-24 C--24 FramvA2-7A-24 C-1-24 C-8-24 C REG REG C-4-24 FramvA2-7A-22 FramvA2-7B-22 C REG C Figur Dendrogram på familienivå, Troll B og C Stasjonsprefiks er utelatt på Trollstasjoner. Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Troll B og C Gruppe Stasjoner Karakteristikk 1 Feltstasjoner 27 samt TROLLC-99R, REG3-6 og REG38-4 fra Feltstasjoner 21 og 24, regionale- og referanser 21 og 24 samt FramvA2-7A fra 27 og REG3-8 fra FRAMvA2-7 fra 22, TROLLC-12 fra 1997 og 1998 samt REG3-6 fra Overvekt av børstemark i familiene Capitellidae og Trichobranchidae, samt musling i familien Scrobiculariidae. Færre individer enn gruppe 1. Høyere andel av muslingfamilien Thyasiridae samt børstemarkfamilien Onuphidae og Maldanidae. Individfattig gruppe. Noe overvekt av muslinger i familien Thyasiridae og Cardiidae Det er utført en RDA analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, metaller, Ba og kornstørrelse. I RDA-plottet (Figur ) ligger 27-stasjoner til høyre og 24-stasjoner til venstre for nullpunktet i akse 1. Plottet viser at Revisjon No: 1 Dato : Side 269 av 313

278 Rapport nr for THC, metaller og Ba generelt har økt noe i overflatesedimentet siden 24. Verdiene er relativt lave. En liten økning i individtettheten av cirratulider som er kjent for å favoriseres ved høye verdier av hydrokarboner kan være en effekt av dette (diskutert i klassifikasjon av 27 data). Videre går det frem av plottet at Troll C har større mengder pelitt enn Troll B, som har større prosentandel sand i sedimentet. Dette gjenspeiler antakelig noe ulike strømregimer mellom de to feltene. axis 2 1 C12-98 B12-4 TOM C99R-4 Pb Pelite KELLIELLIDAE C99R-7 C2-4 C8-7 C12-7 C12-4 C-4-7 C12-97 C-4 C-7 LIMOPSIDAE C8-4 SPHYRAPIDAE C-4-4 C1-7 C2-7 C1-1 PARAONIDAE C1-4 C3-7 C9-7 LUMBRINERIDAE C1-4 C3-4 THC FAUVELOPSIDAE Ostracoda C12-1MDF SYLLIDAE CAPITELLIDAE CARDIIDAE C9-4 C1-7 POGONOPHORA TRICHOBRANCHIDAE B3-4 B1-4 B3-7 STYLEIDAE Cd Zn ONUPHIDAE B2-7 B1-7SCROBICULARIIDAE TEREBELLIDAE B2-4 B11-7 PHASCOLIONIDAE Ba B6-4 B12-7 B8-4 B-4 B-7 SPIONIDAE B11-4 B1-7B8-7 B1-4 B6-7 SABELLIDAE Sand MALDANIDAE axis 1 Figur RDA plott Troll B og C Konklusjoner Sedimentene på Troll B og C består hovedsakelig av silt og leire. Andel totalt organisk materiale er på 9 ± 1 %, og det er ingen store endringer sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 24. Det er påvist forhøyede THC-verdier ved fire av stasjonene, høyest ved TROLLC-. THCkonsentrasjonene varierer, også sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 24. Gjennomsnittskonsentrasjonen for Troll B og C i 27 (23 mg/kg) skiller seg imidlertid ikke så mye fra gjennomsnittet i 24 (27 mg/kg). Samtlige stasjoner hadde forhøyede Bakonsentrasjoner, høyest ved TROLLB-1. Ba-konsentrasjonene er generelt noe høyere i 27 enn i 24. Bunnfaunaen i området vurderes å være uforstyrret. En mulig kobling mellom artssammensetning og økt THC på Troll C, samt en svak økning i flere av metallene gjør at det bør fokuseres på utviklingen i området i fremtidig overvåking, spesielt gjelder dette Troll C. Revisjon No: 1 Dato : Side 27 av 313

279 Rapport nr for 4.1 Fram Vest Introduksjon Generell beskrivelse Fram Vest ble satt i produksjon 23. Feltet tilhører blokk 3/11 i den nordøstlige delen av Region 3. Det nærmeste feltet er Troll C (ca 22 km syd). Fram Vest er bygget ut med to firebrønns undervannsrammer. Feltet er knyttet opp til Troll C med olje- og gassrør og brønnstrømmene går dit for prosessering. Utslipps- og boreaktivitet Grunnlagsundersøkelsen på Fram Øst ble gjennomført i 2. Det ble boret 2 brønner i 26. Utslipps- og boreaktiviteter i siste periode er oppgitt i Tabell Tabell Utslipp og boreaktivitet 2 ved Fram i perioden FRAM (inkl Bideford Dolphin) * 27 Type utslipp/aktivitet Antall brønner boret 2 Utslipp av: Baritt, tonn Borekaks, tonn 1 Oljebasert borevæske, tonn Syntetisk borevæske, tonn Vannbasert borevæske, m Sementeringskjemikalier, tonn 61,8 114 Kompletteringskjemikalier, tonn 6,4 136 Olje i vann, tonn olje (IR-freon metode) Akuttutslippv 2 Olje/oljebasert slam, m 3,78,7 (1. halvår) Resultater fra tidligere undersøkelser Tabell oppsummerer resultatene fra undersøkelsen i 24. Tabell Oppsummering av resultater fra undersøkelsen på Fram Vest i 24. Fram Vest (A1 og A2) Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 17,6 77 2m stasjonene er kontaminert med THC. Ba (mg/kg) Ut til m langs de fire aksene. Diversitet (H ),2,7 Ikke påviselig påvirket av petroleumsaktiviteten på feltet. I 24 ble det påpekt at faunaeffekter av kjemisk kontaminering ofte er forsinket i tid, og at man bør forvente effekter av de relativt høye THC-nivåene ved neste undersøkelse. 2 Data fra StatoilHydro. Revisjon No: 1 Dato : Side 271 av 313

280 Rapport nr for Prøvetaking Stasjonsdypet på Fram Vest varierer fra 349 til 369m. Sedimentet består av myk leire med et brunt topplag. Den myke leira har tidligere gjort det vanskelig å få gode prøver med uforstyrret sedimentoverflate fordi det myke sedimentet fylte grabben til randen. Den nyutviklede kombigrabben tok imidlertid meget gode prøver av uforstyrret overflate, og prøvetakingen foregikk uten problemer i henhold til programmet. Se utbrettskart bakerst i rapporten for stasjonsplassering. Situasjonskart er vist i Figur Spesielle anmerkninger fra prøvetakingen og opparbeiding av biologiprøver: FRAM A2-1: Under prøvetaking ble det observert sorte partikler i vannet på en av grabbene. I laboratoriet ble det observert noe flytende olje i en av grabbene. FRAM A1-8: Under prøvetaking ble det observert sorte partikler i vannet på en av grabbene samt sorte felt i sedimentet på en annen grabbprøve. I laboratoriet ble det observert noe olje i alle faunaprøvene. FRAM A1-12: Under prøvetaking ble det observert sorte felt i sedimentet på to av grabbprøvene. I laboratoriet ble det observert noe olje i enkelte faunaprøver. Figur Situasjonskart Fram Vest, 27. Revisjon No: 1 Dato : Side 272 av 313

281 Rapport nr for Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell og Figur Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentet består hovedsakelig av silt og leire, i gjennomsnitt 97 ± 2 %. Gjennomsnittlig innhold av sand er på 3 ± 2 %, mens gjennomsnittlig innhold av grus er,1 ±,2 %. Det er lite variasjon i sedimentsammensetningen på feltet, men stasjon FramvA1-8, -9, -1 og -12 har noe lavere innhold av silt og leire enn de andre stasjonene. Samtlige stasjoner i 27 har et lavere innhold av silt og leire enn i 22. FramvA1-8, -9 og - 12 har lavt innhold av silt og leire sammenlignet med både 24 og 22. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell 4.1-3, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er gitt i Figur Gjennomsnittlig innhold av TOM er 9, ±,4 %, som er generelt lavere enn i både 24 og 22. Det kan se ut til at TOM-innholdet ved feltet gradvis reduseres over tid. Fra og med 23 er analysene gjort på sedimentlaget - cm, mot -1 cm tidligere. Resultatene fra 22 er derfor ikke direkte sammenlignbare med resultatene fra 24 og 27. Tabell Fram Vest 27, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale (TOM) i % av tørt sediment ved Fram Vest. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt og leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) FramvA ,3 Silt og leire (pelitt) 94,7 4,8,,89 FramvA ,66 Silt og leire (pelitt) 92,9 6,8,4,8 FramvA ,97 Silt og leire (pelitt) 94,8,2,,89 FramvA ,76 Silt og leire (pelitt) 96,3 3,7,,92 FramvA ,36 Silt og leire (pelitt) 99,1,9,,98 FramvA ,72 Silt og leire (pelitt) 99,,,,99 FramvA ,12 Silt og leire (pelitt) 98,1 1,9,,96 FramvA ,3 Silt og leire (pelitt) 98,7 1,3,,97 FramvA ,34 Silt og leire (pelitt) 98,7 1,3,,97 FramvA ,86 Silt og leire (pelitt) 99, 1,,,98 FramvA , Silt og leire (pelitt) 99,2,8,,98 FramvA2-7A ,71 Silt og leire (pelitt) 99,7,3,,99 Gj. snitt* 9,3 97,4 2,6,1,94 SD *,4 2,3 2,2,2, Min.* 9,12 92,9,,,8 Max.* 1, 99, 6,8,,99 *Uten OSEC-1A Revisjon No: 1 Dato : Side 273 av 313

282 Rapport nr for Silt og leire Sand Grus 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % 4 % 3 % 2 % 1 % % FramvA1-8 FramvA1-9 FramvA1-1 FramvA1-12 FramvA1-13 FramvA1-14 FramvA2-1 FramvA2-2 FramvA2-4 FramvA2- FramvA2-6 FramvA2-7A TOM (%) % andel silt og leire FramvA1-8 FramvA1-9 FramvA1-1 FramvA1-12 FramvA1-13 FramvA1-14 FramvA2-1 FramvA2-2 FramvA2-4 FramvA2- FramvA2-6 FramvA2-7A FramvA1-8 FramvA1-9 FramvA1-1 FramvA1-12 FramvA1-13 FramvA1-14 FramvA2-1 FramvA2-2 FramvA2-4 FramvA2- FramvA2-6 FramvA2-7A Figur Fram Vest 27, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelser. Andel silt og leire, sand og grus for 27 er vist øverst sammen med et fotografi fra Framv A Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell I Figur er THC-resultatene sammenlignet med tidligere undersøkelser. Figur viser også fordeling av THC i sjiktene på FramvA1-8 og -9, samt fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for feltet er fremstilt i Figur Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i vedleggsrapporten, Appendiks C. Innholdet av THC varierer fra 21 til 4 mg/kg. Den høyeste gjennomsnittsverdien ble registrert på FramvA1-9. Fire av stasjonene overgår LSC-verdien. Disse er lokalisert sør for feltsenter på Fram Vest A1. THC-konsentrasjonene ligger generelt noe høyere enn konsentrasjonene fra 22. Ved FramvA1-8, FramvA2-1 og -4 er THC-konsentrasjonene i 24 betraktelig høyere enn både i 22 og 27. De høye THC-resultatene fra 24 har høye standardavvik, noe som kan tyde på klumpvis fordeling. Ingen av årets kromatogram fra disse stasjonene viser oljeprofil, med unntak av FramvA2-1 hvor grabb #1 har en tydelig oljeprofil. Revisjon No: 1 Dato : Side 274 av 313

283 Rapport nr for Sjiktprøven fra FramvA1-8 viser høyest konsentrasjon i det midtre sjiktet, mens øvre og nedre sjikt inneholder forholdsvis like konsentrasjoner. Kromatogrammet fra det midtre sjiktet viser en tydelig oljeprofil. I FramvA1-9 er den høyeste konsentrasjonen i øvre sjikt, mens det er forholdsvis liten forskjell på midtre og nedre sjikt. Ingen av kromatogrammene fra denne stasjonen viser en oljeprofil. FramvA1-1 har PAH-konsentrasjoner som overgår LSC-verdien. Ingen av de øvrige stasjonene har konsentrasjoner av PAH, NPD eller dekaliner som overstiger LSC-verdien. Tabell Fram Vest 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier som overgår LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD Dekaliner ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD FramvA ,69,139,47,11 <,1 - FramvA1-8, -1 cm ,,46 <,1 FramvA1-8, 1-3 cm ,484,49, FramvA1-8, 3-6 cm ,381,3 <,1 FramvA ,788,246,73,14 <,1 - FramvA1-9, -1 cm 13 29,26,7 <,1 FramvA1-9, 1-3 cm 13 2,47,41 <,1 FramvA1-9, 3-6 cm 13 22,424,44 <,1 FramvA ,82,28,71,3 <,1 - FramvA FramvA FramvA FramvA FramvA FramvA FramvA FramvA FramvA2-7A ,11,96,48,1 <,1 - Gj. snitt* 29,736,63 <,1 SD * 7,148,14 <,1 Min.* 21,69,47 <,1 Max.* 4,82,73 <,1 LSC 3,778,8 *Uten OSEC-1A Revisjon No: 1 Dato : Side 27 av 313

284 Rapport nr for LSC mg/kg 662 mg/kg 111 mg/kg 8 7 THC (mg/kg) FramvA1-8 FramvA1-9 FramvA1-1 FramvA1-12 FramvA1-13 FramvA1-14 FramvA2-1 FramvA2-2 FramvA2-4 FramvA2- FramvA2-6 FramvA2-7A -1 cm 1-3 cm 3-6 cm FramvA1-8 FramvA THC (mg/kg) Figur Fram Vest 27. Øverst: gjennomsnittlig THC-innhold i toppsedimentsjiktet (-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Venstre: vertikal fordeling av to stasjoner, 27. Høyre: fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsentre er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler HDF 2 1 Fram A1-8, #1, 1-3cm 38 mg/kg Fram A2-1, #1, -1cm 3 mg/kg Figur Gasskromatogram av boreolje HDF 2, samt utvalgte kromatogram fra Fram Vest 27. Revisjon No: 1 Dato : Side 276 av 313

285 Rapport nr for Metaller De gjennomsnittlige metallkonsentrasjonene er gitt i Tabell I Figur 4.1- er resultatene sammenlignet med tidligere års undersøkelser. Figur viser fordeling av Ba i sjiktene på stasjon FramvA1-8 og FramvA1-9. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Samtlige stasjoner med unntak av FramvA1-14 viser Ba-konsentrasjoner over LSC-verdien, og høyeste gjennomsnittlige konsentrasjon på 16 mg/kg ble funnet ved FramvA1-8. Bakonsentrasjonene er generelt lavere enn i 24, men tilsvarende eller noe høyere enn i 22. Stasjonene med de høyeste konsentrasjonene var lokalisert nærmest feltsentrene. Sjiktprøvene fra FramvA1-8 viser en økende trend av Ba nedover i sedimentene. Ved FramvA1-9 er ikke trenden like tydelig, men Ba-konsentrasjonen er høyere i midtre og nedre sjikt, sammenlignet med øvre sjikt. Det er forholdsvis liten variasjon i Cd-, Cr-, Cu-, Hg-, Pb- og Zn- innhold mellom stasjonene, og alle konsentrasjonene er under LSC-verdi. Sammenlignet med 22 og 24 var det lite variasjon i metallkonsentrasjonene. Unntaket var Cd, hvor konsentrasjonene var betraktelig høyere i 22 enn i 24 og 27, og Pb hvor konsentrasjonene var noe høyere i 22 enn i 24 og 27. Tabell Fram Vest 27, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier > LSC er uthevet. Sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD FramvA1-8 13/ ,1, 39,3, 16,9,1, - 43,9, 91 FramvA1-8, -1 cm 13/2 13,1 39,9 17,, 44,1 89 FramvA1-8, 1-3 cm 13/2 186,1 39,4 17,4,6 42,9 92 FramvA1-8, 3-6 cm 13/2 372,1 37,2 18,, 4,7 93 FramvA1-9 13/ 629 7,9-3,2,8 16,2,3, - 38,3 2, 88 2 FramvA1-9, -1 cm 13/ 6,9 3, 16,1,4 37,2 86 FramvA1-9, 1-3 cm 13/ 971,1 37,1 17,7, 41, 99 FramvA1-9, 3-6 cm 13/ 843,9 37,4 17,, 4, 91 FramvA1-1 13/1 1 3,1-36,1 1,3 16,6,8 39,4 2, FramvA / ,1,2 36,1 2,6 16, 2, 44,1 3, 86 6,26 FramvA / ,11-39,3 1,3 17,9,3 46,8 1,1 92,8 FramvA / ,11-39,, 17,6, 46,,3 92 3,13 FramvA2-1 4/ ,11-39,8,3 17,2,4 46,9,2 9 1 FramvA2-2 4/ 67 12,1-4,6,3 17,,3 47, 1,3 9 2 FramvA2-4 31/ ,1,1 38,9 1,6 16,4,9 4,8 2, FramvA2-31/ ,1,1 39,7,6 16,8,3 46,2 1, FramvA2-6 31/1 44 1,11,1 39,9,6 17,,1 48,4,9 9 1 FramvA2-7A 31/ 31 26,12,1 4,8 1, 1,4 1,, - 4,7 3, 89 4 Gj. snitt* 729,1 38,6 16,9, 44,9 9 SD * 377,1 1,8,,1 3,3 2 Min. * 341,9 3,2 16,2, 38,3 86 Max. * 16,11 4,6 17,9, 48,4 92 LSC 446,13 4,3 2,3,7 2,3 11 *Uten FramvA2-7A Revisjon No: 1 Dato : Side 277 av 313

286 Rapport nr for LSC LSC 3,2 Ba (mg/kg) Cd (mg/kg),1,1, FramvA1-8 FramvA1-9 FramvA1-1 FramvA1-12 FramvA1-13 FramvA1-14 FramvA2-1 FramvA2-2 FramvA2-4 FramvA2- FramvA2-6 FramvA2-7A, FramvA1-8 FramvA1-9 FramvA1-1 FramvA1-12 FramvA1-13 FramvA1-14 FramvA2-1 FramvA2-2 FramvA2-4 FramvA2- FramvA2-6 FramvA2-7A LSC LSC Cr (mg/kg) Cu (mg/kg) FramvA1-8 FramvA1-9 FramvA1-1 FramvA1-12 FramvA1-13 FramvA1-14 FramvA2-1 FramvA2-2 FramvA2-4 FramvA2- FramvA2-6 FramvA2-7A FramvA1-8 FramvA1-9 FramvA1-1 FramvA1-12 FramvA1-13 FramvA1-14 FramvA2-1 FramvA2-2 FramvA2-4 FramvA2- FramvA2-6 FramvA2-7A LSC LSC,6 8 Hg (mg/kg),,4,3,2,1 Pb (mg/kg) FramvA1-8 FramvA1-9 FramvA2-7A FramvA1-8 FramvA1-9 FramvA1-1 FramvA1-12 FramvA1-13 FramvA1-14 FramvA2-1 FramvA2-2 FramvA2-4 FramvA2- FramvA2-6 FramvA2-7A LSC 12 1 Zn (mg/kg) FramvA1-8 FramvA1-9 FramvA1-1 FramvA1-12 FramvA1-13 FramvA1-14 FramvA2-1 FramvA2-2 FramvA2-4 FramvA2- FramvA2-6 FramvA2-7A Figur Fram Vest 27, gjennomsnittlig metallinnhold i toppsedimentsjiktet (-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Revisjon No: 1 Dato : Side 278 av 313

287 Rapport nr for -1 cm 1-3 cm 3-6 cm FramvA1-8 FramvA Ba (mg/kg) Figur Fram Vest 27. Venstre: fordeling av Ba i sjiktene på FramvA1-8 og FramvA1-9. Høyre: fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsentre er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med Ba > LSC er markert med fylte sirkler Biologiske analyser Resultatene fra en stasjon på Fram Øst (FRAM C-W2) er inkludert i de biologiske analysene fra Fram Vest. Dette beror på at det ble tatt kun en stasjon på Fram Øst. Dyp og sedimenttype er sammenlignbare på de to feltene. Tabell viser antall individer og arter på Fram Vest og Øst fordelt på dyregrupper. Det ble registrert 828 juvenile individer, gruppen bestod i hovedsak av kråkeboller (84%). Juvenile er ikke tatt med i videre analyser eller oversikter.figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet. Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Fram Vest + Øst 27. Dyregrupper N % S % Varia 36 2,9 18 7, Polychaeta 81 64, ,7 Crustacea 997 8, 8 24,2 Mollusca , ,9 Echinodermata 21 2, 9 3,8 Totalt , 24 1, Revisjon No: 1 Dato : Side 279 av 313

288 Rapport nr for Antall individer (N) Fram C-W2 FramvA2-1 FramvA2-2 FramvA1-9 FramvA2-4 FramvA2- FramvA2-6 FramvA1-8 Stasjon FramvA1-1 FramvA1-12 FramvA1-13 FramvA1-14 Figur Antall individer (N) og arter (S) per,m2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (,1m2), Fram Vest og Øst (FRAM C-W2) 27. Antall arter (S) Fram C-W2 FramvA2-1 FramvA2-2 FramvA2-4 FramvA2- FramvA2-6 Stasjon FramvA1-8 FramvA1-9 FramvA1-1 FramvA1-12 FramvA1-13 FramvA1-14 Diversitet og dominans Diversitetsindekser og relevante parametre er vist i Tabell Indeksene er høye og jevne og gjenspeiler et sunt og uforstyrret faunasamfunn. Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per,m2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 1 individer (Hurlbert ES1) for hver stasjon, Fram Vest og Øst (FRAM C-W2) 27. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 1 Fram C-W ,4,81 41 FramvA ,76,82 4 FramvA ,79,84 46 FramvA ,76,83 4 FramvA ,66,83 44 FramvA ,8,83 46 FramvA ,6,84 44 FramvA ,86,84 47 FramvA ,86,83 47 FramvA ,76,86 46 FramvA ,76,8 46 FramvA ,68,83 44 FramvA2-7A ,6,84 44 NR,34,82 4 St.dev,19,2 2,1 Figur viser gjennomsnittlig NR (Naturlig Referanse) med standardavvik for indeksene H, J og ES 1 sammenlignet med verdier fra årets undersøkelse. Indekser utenfor standardavviket indikerer en endring i forhold til grunnlagsundersøkelsen og omkringliggende upåvirkede stasjoner. Indeksene i årets undersøkelse ligger innenfor eller over naturlig uforstyrret verdi. Ingen av stasjonene skiller seg ut ved å bære preg av å være forstyrret. Revisjon No: 1 Dato : Side 28 av 313

289 Rapport nr for H' Fram C-W2 FramvA2-1,,8,8,8,7,8,7,9,9,8,8,7,6 FramvA2-2 FramvA2-4 Stasjon FramvA2- FramvA2-6 FramvA1-8 FramvA1-9 FramvA1-1 FramvA1-12 FramvA1-13 FramvA1-14 FramvA2-7 ES Fram C-W2 FramvA2-1 FramvA2-2 FramvA2-4 FramvA2- FramvA2-6 FramvA1-8 FramvA1-9 FramvA1-1 Stasjon FramvA1-12 FramvA1-13 FramvA1-14 FramvA2-7 J,9,8,7,6,,4,3,2,1,,81,82,84,83,83,83,84,84,83,86,8,83,84 Fram C-W2 FramvA2-1 FramvA2-2 FramvA2-4 FramvA2- FramvA2-6 FramvA1-8 FramvA1-9 FramvA1-1 FramvA1-12 Stasjon FramvA1-13 FramvA1-14 FramvA2-7 Stasjon m Stasjon m Fram C-W2 7 FramvA FramvA FramvA FramvA2-2 4 FramvA FramvA FramvA FramvA2-31 FramvA FramvA FramvA FramvA2-7A 31 Figur Diversitet, jevnhet og ES1 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Fram Vest og Øst ((FRAM C-W2) 27. NR er basert på data fra grunnlagsundersøkelser i 2 og 22 (Fram Øst), samt TROLLC-99R fra årene 1998, 21, 24 og 27. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell Artene utgjør mellom 4,2% og 3,3% av det totale antallet individer på hver stasjon. Børstemarkene Heteromastus filiformis, Terebellides stroemii, Paramphinome jeffreysii samt muslingen Mendicula ferruginosa er særlig vanlige på feltet. Ingen stasjoner har sterk dominans av arter regnet som indikatorer på THC og organisk berikning. Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Fram Vest og Øst (FRAM C-W2) 27. Forts. 1 mest vanlige arter Fram C-W2 Antall % Kum % FramvA2-1 Antall % Kum % Heteromastus filiformis 1 12,21 12,21 Heteromastus filiformis 13 8,8 8,8 Mendicula ferruginosa 67 7,79 2 Thyasira equalis 79 6,2 14,29 Paramphinome jeffreysii 49,7 2,7 Chaetozone setosa complex 62 4,87 19,1 Axinulus eumyarius 46,3 31, Terebellides stroemii 3 4,16 23,31 Terebellides stroemii 41 4,77 3,81 Octobranchus floriceps 46 3,61 26,92 Abra longicallus 37 4,3 4,12 Paramphinome jeffreysii 4 3,14 3,6 Spiophanes kroyeri 36 4,19 44,3 Raricirrus beryli 4 3,14 33,2 Kelliella abyssicola 28 3,26 47,6 Spiophanes kroyeri 39 3,6 36,26 Lumbrineris scopa complex 27 3,14,7 Pseudosphyrapus anomalus 36 2,83 39,9 Lumbrineris aniara complex 23 2,67 3,37 Lumbrineris scopa complex 34 2,67 41,76 FramvA2-2 Antall % Kum % FramvA2-4 Antall % Kum % Heteromastus filiformis 98 8,48 8,48 Heteromastus filiformis 66 6,7 6,7 Paramphinome jeffreysii 61,28 13,7 Octobranchus floriceps 44 4, 11,2 Terebellides stroemii 2 4, 18,2 Jasmineira sp. 42 4,29 1,4 Axinulus eumyarius 48 4,1 22,4 Spiophanes kroyeri 42 4,29 19,84 Mendicula ferruginosa 46 3,98 26,38 Chaetozone setosa complex 41 4,19 24,3 Octobranchus floriceps 43 3,72 3,1 Paramphinome jeffreysii 39 3,99 28,2 Chaetozone setosa complex 41 3, 33,6 Mendicula ferruginosa 38 3,89 31,9 Spiophanes kroyeri 39 3,37 37,2 Pseudosphyrapus anomalus 3 3,8 3,48 Lumbrineris scopa complex 38 3,29 4,31 Terebellides stroemii 33 3,37 38,8 Pseudosphyrapus anomalus 36 3,11 43,43 Lumbrineris scopa complex 31 3,17 42,2 Revisjon No: 1 Dato : Side 281 av 313

290 Rapport nr for Tabell 4.1-8, forts. FramvA2- Antall % Kum % FramvA2-6 Antall % Kum % Heteromastus filiformis 73 8,48 8,48 Heteromastus filiformis 61 7,46 7,46 Mendicula ferruginosa 47,46 13,94 Paramphinome jeffreysii 4 6,6 14,6 Spiophanes kroyeri 44,11 19, Mendicula ferruginosa 48,87 19,93 Terebellides stroemii 39 4,3 23,8 Axinulus eumyarius 4 4,89 24,82 Pseudosphyrapus anomalus 37 4,3 27,87 Pseudosphyrapus anomalus 38 4,6 29,46 Paramphinome jeffreysii 32 3,72 31,9 Terebellides stroemii 32 3,91 33,37 Axinulus eumyarius 31 3,6 3,19 Chaetozone setosa complex 32 3,91 37,29 Kelliella abyssicola 3 3,48 38,68 Spiophanes kroyeri 26 3,18 4,46 Abra longicallus 29 3,37 42,4 Octobranchus floriceps 24 2,93 43,4 Lumbrineris scopa complex 27 3,14 4,18 Kelliella abyssicola 24 2,93 46,33 Lumbrineris aniara complex 27 3,14 48,32 FramvA1-8 Antall % Kum % FramvA1-9 Antall % Kum % Heteromastus filiformis 124 1,4 1,4 Heteromastus filiformis 6 6,82 6,82 Chaetozone setosa complex 7 6,7 16,11 Paramphinome jeffreysii 7,98 12,8 Mendicula ferruginosa 64,18 21,3 Terebellides stroemii,2 18, Paramphinome jeffreysii 4,4 2,7 Mendicula ferruginosa 42 4,41 22,46 Axinulus eumyarius 46 3,72 29,47 Chaetozone setosa complex 37 3,88 26,34 Kelliella abyssicola 4 3,64 33,12 Kelliella abyssicola 36 3,78 3,12 Octobranchus floriceps 44 3,6 36,68 Spiophanes kroyeri 36 3,78 33,89 Terebellides stroemii 39 3,16 39,84 Lumbrineris scopa complex 33 3,46 37,36 Spiophanes kroyeri 38 3,8 42,91 Octobranchus floriceps 32 3,36 4,71 Lumbrineris aniara complex 34 2,7 4,67 Axinulus eumyarius 32 3,36 44,7 FramvA1-1 Antall % Kum % FramvA1-12 Antall % Kum % Heteromastus filiformis 93 8,4 8,4 Heteromastus filiformis 89 8,11 8,11 Mendicula ferruginosa 6,42 13,82 Terebellides stroemii 76 6,92 1,3 Paramphinome jeffreysii 9,33 19,1 Mendicula ferruginosa 67 6,1 21,13 Spiophanes kroyeri 4,97 24,12 Paramphinome jeffreysii 9,37 26, Axinulus eumyarius 4,2 28,64 Axinulus eumyarius 43 3,92 3,42 Terebellides stroemii 4 4,7 32,7 Octobranchus floriceps 39 3, 33,97 Chaetozone setosa complex 42 3,79 36, Kelliella abyssicola 38 3,46 37,43 Kelliella abyssicola 39 3,2 4,2 Chaetozone setosa complex 38 3,46 4,89 Octobranchus floriceps 34 3,7 43,9 Pseudosphyrapus anomalus 37 3,37 44,26 Pseudosphyrapus anomalus 3 2,71 4,8 Lumbrineris scopa complex 3 3,19 47,4 FramvA1-13 Antall % Kum % FramvA1-14 Antall % Kum % Heteromastus filiformis 93 8,36 8,36 Heteromastus filiformis 9 1,17 1,17 Terebellides stroemii 69 6,2 14,6 Mendicula ferruginosa 3,67 1,8 Mendicula ferruginosa 61,48 2,4 Octobranchus floriceps 44 4,71 2,6 Spiophanes kroyeri 1 4,8 24,62 Terebellides stroemii 38 4,7 24,63 Octobranchus floriceps 46 4,13 28,7 Axinulus eumyarius 34 3,64 28,27 Chaetozone setosa complex 42 3,77 32,2 Pseudosphyrapus anomalus 33 3,3 31,8 Pseudosphyrapus anomalus 37 3,32 3,8 Spiophanes kroyeri 31 3,32 3,12 Lumbrineris scopa complex 31 2,79 38,63 Chaetozone setosa complex 31 3,32 38,44 Axinulus eumyarius 3 2,7 41,33 Kelliella abyssicola 3 3,21 41,6 Kelliella abyssicola 28 2,2 43,8 Lumbrineris scopa complex 26 2,78 44,43 FramvA2-7 Antall % Kum % Heteromastus filiformis 67 1,86 1,86 Axinulus eumyarius 47 7,62 18,48 Terebellides stroemii 32,19 23,66 Pseudosphyrapus anomalus 31,2 28,69 Kelliella miliaris 27 4,38 33,6 Paramphinome jeffreysii 26 4,21 37,28 Amphilepis norvegica 2 4, 41,33 Spiophanes kroyeri 2 3,24 44,7 Lumbrineris scopa complex 2 3,24 47,81 Paradiopatra quadricuspis 2 3,24 1, Revisjon No: 1 Dato : Side 282 av 313

291 Rapport nr for Figur viser inndeling av faunaen på de ulike stasjoner i geometriske klasser. Samtlige stasjoner har arter i klasse 7 som høyeste inndeling. Dette er å regne som en forholdsvis lav klasse og er tegn på at faunaen er uforstyrret. 4 3 Fram Vest retning 4 og Fram C-W2 C-W2 A2-1 A Fram Vest retning 31 A2-4 A2- A2-6 A2-7A % AV ARTER 2 % SPECIES GEOMETRISK KLASSE Fram Vest retning 13 4 A1-8 A1-9 A GEOMETRIC CLASS Fram Vest retning 22 A1-12 A1-13 A1-14 % AV ARTER 2 % AV ARTER GEOMETRISK KLASSE GEOMETRISK KLASSE Figur Fordeling av arter i geometriske klasser, Fram Vest og Øst (FRAM C-W2) 27. Stasjonsprefikset Fram er utelatt i figuren. Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS-plott er vist i Figur Likhet % C-W2 Undergruppe 1b A2- A2-4 A1-9 A1-13 A1-12 A2-1 A2-2 Stress:,1 1 A1-12 A1-13 A1-9 A2- A1-14 A1-8 A1-1 1a A2-2 A2-1 A2-4 A2-6 C-W2 A2-7A 1b TROLLC-99RA REG3-8-4 REG3-6 Undergruppe 1a A2-6 A1-14 A1-1 A Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Fram Vest og Øst (FRAM C-W2) 27. Kun stasjoner i gruppe 1 vist i MDS. Stasjonsprefikset Fram- er utelatt i figuren. Revisjon No: 1 Dato : Side 283 av 313

292 Rapport nr for Inndeling i hovedfaunagrupper er vist i Tabell Analysene viser at stasjonene deles inn i tre grupper ved en likhet på 6%. Feltstasjonenene har høy grad av likhet med hverandre og har minst til felles med REG3-6. Fram C-W2 fra Fram Øst skiller seg noe fra stasjonene på Fram Vest og er satt i en egen undergruppe (1b). Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Fram Vest og Øst (FRAM C-W2) 27. Gruppe Stasjoner Karakteristikk U.gruppe Karakteristikk 1 Feltstasjoner Fram Vest og Øst (C-W2) Forholdsvis høye antall av muslingen Mendicula ferruginosa og en overvekt av børstemarkene Heteromastus filiformis og Octobranchus floriceps samt muslingen Thyasira equalis. 1a : Feltstasjoner Fram Vest 1b : Fram Øst (C-W2) Noe mer av børstemarkene Notomastus latericeus og Exogone longicirris samt krepsdyret Pseudosphyrapus anomalus enn i 1b Flere Sipinculider i familien Golfingiidae enn gruppe 1a. 2 FramvA2-7A, REG og TROLLC-99RA Generelt færre dyr og litt overvekt av muslingen Kelliella abyssicola og børstemarken Paradiopatra quadricuspis. 3 REG3-6 Forholdsvis høye antall av børstemarken Aphelochaeta marioni og muslingen Abra longicallus. Regionale- og referansestasjonene i gruppe 2 ligger nærmest Framfeltet, og på tilsvarende dyp mens REG3-6 er plassert noe grunnere relativt langt unna, helt sør i underregion Troll. FramvA2-1, -4 og -8 ligger i 2m avstand fra installasjonen og hadde høye verdier av THC i 24 (hhv. 662, 111 og 77 mg/kg). Det ble imidlertid ikke registrert noen effekt på faunaen på disse stasjonene. Konklusjonen i 24 var at man muligens kunne forvente tegn på faunaforstyrrelser ved neste undersøkelse. Heller ikke i 27 ser man tydelige effekter på noen av disse stasjonene. Siden 24 har THC-verdiene gått betraktelig ned på disse stasjonene. I forhold til referansestasjonene er det generelt noe høyere tettheter av arter regnet som indikerende på forhøyede verdier av THC og organisk berikning. Forskjellene er imidlertid små. Bioenv-analysen viste god korrelasjon mellom fauna og dyp. Samme analyse på kun feltstasjonene ga ingen gode korrelasjoner, noe som viser at ingen av de målte miljøparametre henger sammen med observerte forskjeller mellom fauna på feltstasjonene. Feltstasjonene er svært like hverandre hva faunasammensetningen, sedimentkarakteristikk og kjemi angår. Bariumverdiene er høyere på 2 meters stasjonene, men dette har ingen tydelig innvirkning på faunaen her. Sammenligning med tidligere undersøkelser Diversitetsindekser og relevante parametre for årene er gitt i Figur Antall arter og individer og indekser på Fram Øst (Fram C-W2) er på samme nivå som i 24. På Fram Vest er det på nesten alle stasjonene en generell og jevn økning av samtlige parametre. Revisjon No: 1 Dato : Side 284 av 313

293 Rapport nr for Antall individer Fram C-W2 FramvA2-1 FramvA2-2 FramvA2-4 FramvA2- FramvA2-6 FramvA1-8 FramvA1-9 FramvA1-1 FramvA1-12 FramvA1-13 FramvA1-14 FramvA2-7 Antall arter Fram C-W2 FramvA2-1 FramvA2-2 FramvA2-4 FramvA2- FramvA2-6 FramvA1-8 FramvA1-9 FramvA1-1 FramvA1-12 FramvA1-13 FramvA1-14 FramvA2-7 H' Fram C-W2 FramvA2-1 FramvA2-2 FramvA2-4 FramvA2- FramvA2-6 FramvA1-8 FramvA1-9 FramvA1-1 FramvA1-12 FramvA1-13 FramvA1-14 FramvA2-7 ES Fram C-W2 FramvA2-1 FramvA2-2 FramvA2-4 FramvA2- FramvA2-6 FramvA1-8 FramvA1-9 FramvA1-1 FramvA1-12 FramvA1-13 FramvA1-14 FramvA Figur Antall arter og individer, H og ES1 for Fram Vest og FRAM Øst (C-W2) årene Stasjonen på Fram Øst (C-W2) ble tatt i 2, ikke 24 som Fram Vest. Klassifikasjon er gjennomført på familienivå for årene 1998 til 27. Dendrogram er vist i Figur Analysen viser at stasjonene kan deles inn i fire grupper ved ca. 7% likhet. Stasjonsgruppene deler seg i stor grad etter år. Revisjon No: 1 Dato : Side 28 av 313

294 Rapport nr for 6 7 Likhet % REG REG C-W2-2 TROLLC-99RA-27 A A A A A2--27 A A A A A C-W2-27 A A2-7A-27 A A A A A TROLLC-99RB-24 A A2-7A-24 A A2--24 A A TROLLC-99RA-24 REG REG REG REG REG A2--22 A A A A A2-7A-22 A A A A A A REG Figur Dendrogram på stasjons- og familienivå, Fram Vest og Øst (C-W ). Tabell Inndeling i hovedfaunagrupper, Fram Vest og Øst Gruppe Stasjoner Karakteristikk 1 Feltstasjoner 24 og 27, regionale- og referansestasjoner 27 og TROLLC-99RB 24 2 REG , REG3-6 og REG3-8 21, REG3-6 og REG og TROLLC-99RA 24 Overvekt av børstemarkfamiliene Lumbrinereidae, Capitellidae og Syllidae samt krepsdyrfamilien Sphyraptidae. Overvekt av børstemarkfamilien Maldanidae og muslingefamiien Kelliellidae. 3 Feltstasjoner 22 Færre dyr jevnt over sammenlignet med andre grupper. Større ansel av slangestjerner i familien Amphiuridae. 4 REG Færre dyr og overvekt av børstemarkfamilien Maldanidae. Stasjonene fra de siste års undersøkelser (24 og 27) danner en egen gruppe, og er forholdsvis like regionale- og referansestasjonene i gruppe 2. Feltstasjoner fra 22 skiller seg litt fra de andre årene, noe som trolig skyldes naturlige svingninger i bunndyrssamfunnene. Feltstasjonene i gruppe 1 har noe høyere tettheter av børstemark i familien Capitellidae, kjent for å favoriseres ved forhøyede verdier av THC og organisk berikning. Forskjellene er imidlertid små og ilegges liten vekt. Regionale- og referansestasjonene har også noe høyere tettheter av capitellider enn i 22. Det er også utført en RDA analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, Ba og kornstørrelse sammen. Plottet (Figur ) viser at feltstasjonene grupperer etter år. Det er ingen tegn til inndeling etter avstand eller retning fra installasjoner på havbunnen. 24 skiller seg ut ved å ha høyeste verdier av barium og THC, Revisjon No: 1 Dato : Side 286 av 313

295 Rapport nr for mens 22 har litt høyere andel finstoff (pelitt). De høye verdiene av THC på Fram A2-1 og -4 samt FramvA1-8 i 24 gir ikke tydelige utslag i faunasammensetningen. THC-verdiene på disse stasjonene i 27 er tilbake på nivå med 22 og ingen klare tegn på forstyrrelser kan sees. Det er noen endringer i dominerede fauna mellom de ulike år som følge av naturlige variasjoner. Alt i alt reflekterer plottet et komplekst faunasamfunn uten tydelige forstyrrelser. Faunaen består av sedimentspisere, filtrerere og karnivore grupper som følger hverandre i naturlige sykluser. Eksempelvis følger tettheter av den karnivore børstemarkfamilien Lumbrinereidae tetthetene i sitt byttedyr; muslinger i familien Thyasiridae. 1 A1-9-4 A1-8-4 A2-2-4 A1-1-4 axis 2 LUMBRINERIDAE Cu A2-4-4 A2-1-4 A CARDIIDAE A2--4 A2-7A-4 Ba THC A A A27A-2 A26-2 AMPHILEPIDIDAE PHOLOIDAE POGONOPHORA PHOXOCEPHALIDAE Ostracoda SPHYRAPIDAE A2--2 Cr MELITIDAE DORVILLEIDAE A2-4-2 A2-1-2 PARAONIDAE A DENTALIDAE SPIONIDAE APSEUDIDAE TRICHOBRANCHIDAE A1-9-2 C-W2-7 AMPHIURIDAE LUMBRINEREIDAE A A2-2-2 A SYLLIDAE A A2--7 A2-2-7 A1-8-7 A A2-4-7 A1-1-7 Cd A2-6-7 A1-1-2 A2-7A-7 A1-9-7 A2-1-7 TOM Pelite Sand A1-8-2 Pb Zn A C-W axis 1 Figur RDA plott Fram Vest og Øst Konklusjoner Sedimentene på Fram Vest består hovedsakelig av silt og leire. Andel totalt organisk materiale er 9, ±,4 %, og innholdet er generelt lavere enn i 22 og 24. Det er påvist forhøyede THCverdier ved fire av stasjonene, høyest ved FramvA1-9 (SØ m). THC-innholdet er kraftig redusert på tre 2m stasjoner som i 24 hadde høye konsentrasjoner av THC. Samtlige stasjoner unntatt FramvA1-14 har forhøyede Ba-konsentrasjoner, og de høyeste konsentrasjonene er påvist på FramvA1-8 (SØ 2m). Ba-konsentrasjonene er generelt noe lavere i 27 enn i 24, men tilsvarende eller noe høyere enn i 22. Bunnfaunaen på Fram Vest og en stasjonene på Fram Øst kan karakteriseres som et komplekst samfunn uten tydelige forstyrrelser. Det er ikke registrert forsinket effekt av de høye THCverdiene som ble påvist på tre av 2m stasjonene i 24. Revisjon No: 1 Dato : Side 287 av 313

296 Rapport nr for 4.16 Fram Øst Introduksjon Generell beskrivelse Utbyggingen av Fram Øst omfatter to havbunnsrammer knyttet til Troll C. Produksjonen fra Fram Øst startet i oktober 26. Brønnstrømmen fra Fram blir transportert i rør til Troll C og prosessert der. Grunnlagsundersøkelsen på Fram Øst ble gjennomført i 2. Undersøkelsen i 2 viste at det var noe forhøyet Ba-nivå på en stasjon, ellers viste resultatene ingen påvirkning eller kontaminering. Prøvetaking Boreaktivitet på templat B1 på Fram Øst med tilhørende ankerkjettinger på bunnen og fiberliner i vannet ut til 17m fra riggen, forårsaket at prøvetaking i området ikke kunne finne sted (se toktrapport for detaljer). Figur viser at plasseringen av kjettingene og linene er i konflikt med stasjonsnettet. Kun tre stasjoner ble prøvetatt, og på kun en av disse var faunaundersøkelse inkludert. Resultatene fra denne stasjonen er inkludert i analyser og vurderinger sammen med faunaundersøkelsen på Fram Vest. Det ble ikke observert spesielle forhold under prøvetaking eller laboratoriearbeid. Figur Situasjonskart Fram Øst, 27. Revisjon No: 1 Dato : Side 288 av 313

297 Rapport nr for Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell og Figur Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Årets referansestasjon, FramvA2-7A, ble ikke prøvetatt i 2. Ved sammenligning med tidligere undersøkelser er resultater fra 24 benyttet. Tabell Fram Øst 27, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt og leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) FRAM E ,42 Silt og leire (pelitt) 99,4,6,,99 FRAM E ,61 Silt og leire (pelitt) 98, 1,,,97 FRAM C ,3 Silt og leire (pelitt) 99,1,9,,98 FramvA2-7A 361 9,71 Silt og leire (pelitt) 99,7,3,,99 Gj. snitt* 9,1 99, 1,,,98 SD *,13,7,7,,1 Min.* 9,42 98,,6,,97 Max.* 9,61 99,4 1,,,99 *Uten FramvA2-7A Silt og leire Sand Grus 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % % 4 % 3 % 2 % 1 % % FRAM E- 11 FRAM E-12 FRAM C-2 FramvA2-7A TOM (%) Andel silt og leire (%) FRAM E- 11 FRAM E- 12 FRAM C-2 FramvA2-7A FRAM E- 11 FRAM E- 12 FRAM C-2 FramvA2-7A Figur Fram Øst 27, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) for Fram Øst sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 2 (24 for FramvA-7A). Andel silt og leire, sand og grus for 27 er vist øverst. Revisjon No: 1 Dato : Side 289 av 313

298 Rapport nr for Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell I Figur er resultatene sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 2. Resultatene fra referansestasjonen er sammenlignet med samme stasjon i 24. Figur viser også fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram er fremstilt i Figur Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i vedleggsrapporten, Appendiks C. Sedimentene ved Fram Øst innholder mye væske, noe som resulterer i lav tørrstoffmengde; < %. Den lave innveide tørrstoffmengden medfører at den reelle deteksjonsgrensen blir høyere enn ved andre felt. Tabell Fram Øst 27, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier som overgår LSC er uthevet. Stasjon Retning ( ) Avstand (m) THC (snittverdi) SD FRAM E FRAM E FRAM C FramvA2-7A 19 6 LSC 3 Innholdet av THC varierer fra 14 til 23 mg/kg, og ingen av de tre stasjonene har THC konsentrasjoner som overgår LSC-verdien. Konsentrasjonene på FRAM E-12 tilsvarer konsentrasjonen i 2, mens de to andre stasjonene har noe mer THC i 27 enn i 2. Ingen av kromatogrammene viser noen oljeprofil. Bakgrunnsnivået av hydrokarboner i prøvene er generelt høyt. Prøvene fra Fram Øst ble ikke analysert for PAH, NPD og dekaliner LSC THC (mg/kg) FRAM E- 11 FRAM E-12 FRAM C-2 FramvA2-7A Figur Fram Øst 27. Venstre: gjennomsnittlig THC innhold i toppsedimentet (-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 2. Høyre: fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenter er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Revisjon No: 1 Dato : Side 29 av 313

299 Rapport nr for HDF 2 1 Fram C-W2, #1, -1cm 24 mg/kg Figur Fram Øst 27, gasskromatogram av boreolje HDF 2, samt ett kromatogram fra feltet. Metaller De gjennomsnittlige metallkonsentrasjonene er gitt i Tabell Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Det foreligger metallresultater fra kun en stasjon ved Fram Øst, resultatene er derfor ikke fremstilt grafisk. Tabell Fram Øst 27, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier > LSC er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD FRAM C-2 7/ ,11,1 38,9,8 17,2,7-43,6 1, FramvA2-7A 31 26,12,1 4,8 1, 1,4 1,, - 4,7 3, 89 4 LSC 446,13 4,3 2,3,7 2,3 11 Den gjennomsnittlige Ba-konsentrasjonen ved FRAM C-2 overgår LSC-verdien. Det høye standardavviket skyldes at Ba-konsentrasjonene i de tre grabbene var på 286, 49 og 13 mg/kg. Gjennomsnittskonsentrasjonen fra samme stasjon i 2 var lavere, 31 ± 26 mg/kg. De øvrige metallresultatene fra Fram Øst var alle under de respektive LSC-verdiene, og konsentrasjonene er i samsvar med konsentrasjonene funnet i Biologiske analyser Det ble kun samlet unn faunaprøver fra en stasjon på Fram Øst, Fram C-W2. Denne er analysert og rapportert sammen med prøvene fra Fram Vest Konklusjoner På grunn av boreaktiviteter ble kun tre stasjoner undersøkt på Fram Øst. På en av disse ble det samlet inn faunaprøver. Denne er analysert og rapportert sammen med prøvene fra Fram Vest. Sedimentene på Fram Øst består hovedsakelig av silt og leire. Andel totalt organisk materiale er på 9, ±,1 %. Det ble ikke påvist forhøyede THC-verdier ved feltet, og sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 2 er nivåene tilsvarende eller noe høyere i 27. Det foreligger metallresultater kun fra en stasjon; FRAMC-2. Resultatene fra denne viser forhøyede Bakonsentrasjoner, og de er også høyere enn i 2. De øvrige metallresultatene er under LSCverdiene, og i samsvar med resultatene fra 2. Revisjon No: 1 Dato : Side 291 av 313

300 Rapport nr for 4.17 PFAS Perfluoralkylstoffer, også betegnet som perfluoralkylsurfaktanter eller perfluoralkylsyrer (PFAS) er en betegnelse for en gruppe kjemiske forbindelser som innholder en fullstendig fluorert alkylkjede og en gruppe som gjør at forbindelsene har en viss løselighet i vann. Denne gruppen av forbindelser skiller seg fundamentalt fra de fleste andre kjemikalier siden den verken er lipofil eller hydrofil, men binder seg gjerne til partikkeloverflater. Et av de største bruksområdene for PFAS er brannslukkingsmidler (Aqueous Film Forming Foams, AFFF-midler). Disse skummidlene brukes til slukking av branner i petroleumsprodukter (olje, bensin og lignende) og brennbare vannløselige væsker (aceton, alkoholer m.v.), og brukes hovedsakelig på offshoreinstallasjoner, flyplasser, oljeraffinerier og om bord i tankskip. Perfluoralkylstoffer er veldig persistente (stabile) og brytes svært sakte ned. Det er bestemt PFAS i til sammen 21 prøver fra 7 stasjoner (3 parallelle prøver fra hver stasjon). I Tabell er laveste og høyeste verdi av de tre parallelle prøvene presentert. Tabell Region III 27, PFAS-forbindelser; konsentrasjoner over deteksjonsgrensen er uthevet. FORBINDELSE PRØVE TROLLB-11 OSEF-9 REG3-6 VF-9 OSEG-17A TROLLA-3 VF-12A 19º/474m 28º/9m 31º/m 27º/2m 33º/m min max min max min max min max min max min max min max 6:2 FTS ng/g 1,96 1,3 <,31 <,34 <,3 <,46 <,34 <,37 <,29 <,31 <,38,87 <,3 <,43 PFOSA ng/g <,4 <, <,4 <,4 <,4 <,6 <,4 <, <,4 <,4 <,4 <, <,4 <, PFBS ng/g <, <,6 <,4 <,4 <,4 <,7 <, <,6 <, <,7 <,4 <, <,4 <,1 PFHxS ng/g <,3 <, <,3,1 <,4 <,6 <,3 <,4 <,3 <,3 <,4 <,6 <,4 <,4 PFOS ng/g,11,1,7 11,7,1,23 <,3,1 <,3 <,3,18,21 <,3, PFDcS ng/g <,3 <,6 <,2 <,3 <,3 <,4 <,2 <,3 <,2 <,4 <,3 <, <,2 <,3 PFBA ng/g <,1 <,14 <,9 <,11 <,11 <,13 <,7 <,13 <,9 <,11 <,1 <,13 <,8 <,12 PFHxA ng/g <,28 <,38 <,17 <,2 <,38 <,94 <,16 <,23 <,36 <,39 <,33 <,61 <,2 <,28 PFHpA ng/g <,2 <,8 <,2 <,31 <,4 <,92 <,19 <,31 <,37 <,8 <,3 <,2 <,29 <,42 PFOA ng/g <,23 <,36 <,21 <,28 <,33 <,34 <,18, <,22 <,24 <,3 <,8 <,2 <,29 PFNA ng/g <,38 <,2 <,29 <,32 <,3 <, <,28 <,39 <,32 <,4 <,42 <,4 <,4 <,47 PFDcA ng/g <,6 <,9 <,41 <, <,38 <,6 <,4 <,2 <,3 <,67 <,48 <,74 <,43 <,49 PFUnA ng/g <,3 <,9 <,2 <,61 <, <1, <,48 <,72 <,46 <,66 <,12 <,8 <,2 <,76 <: lavere enn deteksjonsgrensen Nivåene lave, og de eneste PFAS-forbindelsene som er påvist er 6:2 FTS (6:2 fluortelomersulfonat), PFOS (perfluoroktansulfonat) og PFHxS (perfluorheksansulfonat). PFOS er påvist ved 6 stasjoner, og ved av disse varierer nivået fra, til,18 ng/g. Ved OSEF-9 er konsentrasjonene av PFOS i grabb#1 og #2 på henholdsvis,7 og,8 ng/g. Grabb#3 viser imidlertid 11,7 ng/g, noe som er høyt sammenlignet med andre undersøkelser gjort på norsk sokkel. Det er ifølge NILU ikke funnet tilsvarende høye PFOS nivåer i marine sedimenter i Norge, men det påpekes at det foreligger få undersøkelser med hensyn på PFOS og det er derfor vanskelig å forklare denne ene prøven (pers. med. Sandra Huber, NILU). Revisjon No: 1 Dato : Side 292 av 313

301 Rapport nr for PFHxS er kun påvist i en av parallellene fra Oseberg Feltsenter, og 6:2 FTS er påvist ved Troll B og Troll A. For de andre PFAS-forbindelsene er det ikke påvist konsentrasjoner over deteksjonsgrensen. For øvrige forkortelser, se kap Deteksjonsgrensen varierer fra forbindelse til forbindelse, og fra prøve til prøve. I en kartlegging utført i 26 på oppdrag fra SFT ble det rapportert PFAS-nivåer i marint sediment i Norge fra,1 til 4,1 ng/g, og PFOS-nivåer alene fra,1 til 3,7 ng/g. SFTs risikoveileder for sedimenter tilsier at disse nivåene ikke gir grunn til bekymring (SPFO, 27). Med unntak av en av parallellene ved Oseberg Feltsenter er ikke PFAS-nivåene i Region III forhøyet sammenlignet med nivåer tidligere rapportert fra marint sediment i Norge Radioaktivitet Radioaktivitet er en betegnelse på radionuklide, aktivitet eller radioaktiv omdanning. Ved radiaktiv omdanning sendes ioniserende stråling fra ustabile atomkjerner i form av alfastråling, nøytronstråling, betastråling eller gammastråling. Strålingen oppstår ved at ustabile atomkjerner spaltes til andre grunnstoffer og avgir overflødig energi i utsendte partikler. Det vi kaller radioaktive stoffer består av særlig ustabile isotoper som desintegrerer ofte. Styrken på en radioaktiv kilde angis i bequerel (Bq). Oljeindustrien produserer ikke radioaktivt materiale, men virksomheten fører til at naturlige radioaktive stoffer i berggrunnen slippes ut i miljøet med produsert vann (Pedersen og Heimstad, 24). I forbindelse med utvinning av olje og gass produseres det store mengder vann som kommer opp med olje og gass fra reservoarene i grunnen. Dette produksjonsvannet kan inneholde forhøyede konsentrasjoner av enkelte naturlig radioaktive isotoper, blant annet radium, som kan påvirke nivåene av radioaktivitet i Nordsjøen (Skogen et al., 27). Det ble bestemt innhold av 226 Ra, 228 Ra, 228 Th, 21 Pb og 4 K i prøver fra 7 stasjoner. Resultatene er gitt i Tabell Pb og 4 K ble bestemt direkte, mens innhold av 226 Ra, 228 Ra og 228 Th ble bestemt ved å måle aktiviteten av henholdsvis 214 Pb og 214 Bi, 228 Ac og 212 Pb. Det ble korrigert for selvadsorpsjon av 21 Pb gamma i prøven. Tabell Region III 27, innhold av 226 Ra, 228 Ra, 228 Th, 21 Pb og 4 K ved 7 stasjoner. Prøve Målt aktivitet (Bq/kg) 226 Ra 228 Ra 228 Th 21 Pb 4 K Mengde ±2σ* Mengde ±2σ* Mengde ±2σ* Mengde ±2σ* Mengde ±2σ* VF-12R (33º/m) 6,9 2,6 1,7 6,9, REG3-6 23,7, 31,7 4 4, 2, TROLLB-1 2,1 4,1 24,7 4,2 32, OSEF-9 (19º/474m),, 1,7,7, VF-9 (28º/9m) 7,4,9 1,7 1, 1,6, OSEG-17A (31º/m),6 1, 1, 4,7, TROLLA-2 (27º/m) 21,,2 29,9 2,7 39,7 1, *Rapportert usikkerhet er en utvidet usikkerhet basert på en standard usikkerhet multiplisert med en dekningsfaktor på 2, som gir et dekningsnivå på tilnærmet 9 % (2σ). Revisjon No: 1 Dato : Side 293 av 313

302 Rapport nr for REG3-6, TROLLB-1 og TROLLA-2 har noe høyere innhold av 226 Ra, 228 Ra, 228 Th og 21 Pb. Dette skyldes at sedimentet fra disse områdene er meget finpartikulært, og dermed har større overflate per masse for å binde til seg naturlige radionuklider fra vannfasen. Lite data om naturlige radionuklider i nordsjøsediment er publisert. IFE har i de siste tre år deltatt sammen med NIVA, NIFES og SINTEF i et prosjekt hvor de blant annet har studert 226 Ra- og 228 Ra-nivåene i Nordsjøsediment. Nivåene funnet ved de 7 stasjonene i Region III er i samsvar med nivåene funnet i prosjektet nevnt overfor, og tilsvarer normalnivå i Nordsjøsediment (Rajdeep Sidhu, pers. med.) Alkylfenoler Alkylfenoler er en gruppe naturlig forekommende og syntetiske forbindelser der noen av forbindelsene har en kjemisk struktur som gjør at de virker hormonforstyrrende. Studier på alkylfenoler i sjøvann indikerer at forbindelsene har en forholdsvis lang nedbrytningstid, noe som igjen betyr at de akkumuleres over tid. Det er bestemt alkylfenoler i til sammen 21 prøver fra 7 stasjoner (3 parallelle prøver fra hver stasjon). Resultatene er gitt i Tabell Det ble ikke detektert alkylfenoler ved noen av stasjonene. Tabell Region III 27, innhold av alkylfenoler ved 7 stasjoner. Forts. PRØVE TROLLB-11 OSEF-9 REG3-6 VF-9 OSEG-17A TROLLA-3 VF-12A 19º/474m 28º/9m 31º/m 27º/2m 33º/m FORBINDELSE Gj.sn St.av. Gj.sn St.av. Gj.sn St.av. Gj.sn St.av. Gj.sn St.av. Gj.sn St.av. Gj.sn St.av. Tørrstoff (G) % 42,87,73 8,23 2,4 39,4 1,4 77,8 1,39 8,3 1,78 4,1 1,9 76,3,3 Fenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 o-kresol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 m-kresol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 p-kresol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 2,-Dimetylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 3,-Dimetylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 2,4-Dimetylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 4-Etylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 2-n-Propylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 2,3,-Trimetylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 4-n-Propylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 2,4,6-Trimetylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 4-t-Butylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 4-iso-Propyl-3-metylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 Revisjon No: 1 Dato : Side 294 av 313

303 Rapport nr for Tabell , forts. 2,6-Di-iso-propylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 2-t-Butyl-4-metylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 4-t-Butyl-2-metylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 2,-Di-iso-propylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 4-n-Butylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 2-t-Butyl-4-etylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 4-n-Pentylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 6-t-Butyl-2,4-dimetylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 2,4-Di-s-butylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 2,6-Dimet-4-fen met.fen mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 4-n-Heksylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 4-t-Oktylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 2,6-Di-t-butylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 4,6-Di-t-butyl-2-metylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 2-Metyl-4-t-oktylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 2,6-Di-t-4-metylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 4-n-Heptylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 4-n-Oktylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 4-n-Nonylfenol mg/kg TS <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 Revisjon No: 1 Dato : Side 29 av 313

304 Rapport nr for STATUS FOR REGION III.1 Regionale trender og konklusjoner.1.1 Sedimentkarakteristikk og kjemiske parametre En oversikt over innhold av Ba, THC og totalt organisk materiale er gitt Figur.1-1. Disse parametrene anses til å være representative for samtlige resultater fordi en kontaminering vil vise seg på disse parametrene. Regionen er delt i en dyp og en grunn underregion, hhv. Troll- og Oseberg, og resultatene fra hver av disse er behandlet separat. Kornstørrelse og totalt organisk materiale (TOM) Sedimentene i de to underregionene Troll og Oseberg er dominert av hhv. silt og leire og (fin) sand. Gjennomsnittlig innhold av TOM er hhv. 9 og,8 %. Slik leses boxplottene intervall med minimum- og maksimumverdi (eksklusiv utliggere og ekstremverdier) TOM (%) Totalmengde Hydrokarboner (THC) medianverdi utliggere % - intervall ekstremverdi dvs. at % av alle stasjonene har middelverdier i dette intervallet THC (mg/kg) Innholdet av THC i Trollregionen ligger generelt mellom 2 og 3 mg/kg, i Osebergregionen mellom 2 og 2 mg/kg. Bortsett fra for regionale stasjoner er det kun på feltene Fram Øst, Oseberg Delta, Troll A og Tune hvor det ikke er påvist THC-konsentrasjoner som overstiger LSC-verdien. Høyeste THCverdier er påvist på Oseberg Sør og Veslefrikk med hhv. 42 mg/kg og 33 mg/kg. Bemerk at x- aksen i figuren kun er lineær i intervallene -1, 1-1, 1-1 og 1-1 mg/kg. Revisjon No: 1 Dato : Side 296 av 313

305 Rapport nr for Baritt barium (Ba) Innholdet av ekstraherbart barium varierer generelt fra 1 til 2 mg/kg. Bortsett fra på regionale stasjoner er det kun på feltene Oseberg Delta og Tune hvor det ikke er påvist Bakonsentrasjoner som overstiger LSCverdien. Høyeste Ba-verdier er påvist på Oseberg C og Veslefrikk med hhv 44 mg/kg og 632 mg/kg. Bemerk at x- aksen i figuren kun er lineær i intervallene -1 og 1-1 mg/kg. Ba (mg/kg) Figur.1-1. THC, TOM og Ba i Region III 27. Figur.1-1 viser at det på Veslefrikk og Oseberg Sør er påvist ekstremverdier av THC, henholdsvis 33 mg/kg og 42 mg/kg. Det er ikke påvist tilsvarende ekstremverdier for Ba eller TOM. Det er interessant å vurdere hvordan regionens tilstand utvikler seg over tid. I de enkelte feltkapitlene er historisk utvikling av TOM, THC og Ba vist som søylediagram. Metodikk for vurdering av statistiske trender er omtalt i kap 3. Oseberg Feltsenter er vurdert statistisk for å finne mulige trender med hensyn på Ba eller THC. For at det skal kunne påvises trender på feltnivå må mange av feltets stasjoner vise utvikling i samme retning, og tilsvarende for å påvise trender på hele regionen må flere av feltene vise utvikling i samme retning. Det er ikke funnet grunnlag for å si at det har vært en forandring i innhold av totalt organisk materiale, THC eller Ba i løpet av de siste undersøkelsene på regionen. Resultatene indikerer imidlertid en reduksjon av THC ved Oseberg C og Oseberg Feltsenter (fra 21), en reduksjon av Ba ved Huldra og en økning av THC ved Troll A. Stasjoner som viser tydelig oljeprofil, og samtidig har nivåer av THC og Ba som overgår LSC verdien, er gitt i Tabell.1-1. Samtlige av disse stasjonene tilhører underregion Oseberg, og de fleste har sediment klassifisert som veldig fin til fin sand. De aller fleste av stasjonene ligger innenfor m fra sine respektive feltsentre. Det er ikke avdekket noen trend med hensyn på retning fra feltsenter. Selv om det er vanskelig å påvise trender for felter eller regionen, viser sammenligninger med tidligere års resultater tydelige reduksjon eller økning i THC- og Ba-nivå ved flere av stasjonene i Tabell.1-1: Ved OSEC-8 ser det ut til å være en gradvis reduksjon i THC-nivå fra 1998 til 27, og i Ba-nivå fra 1994 til 27. Nivået av THC ved OSES-11 har økt dramatisk i perioden Ba har også økt, men denne økningen har foregått mer gradvis fra 1997 og 1998 fra et nivå på omlag 1 mg/kg til rundt 3 mg/kg i 21 og 24, og opp til 26 mg/kg i 27. Revisjon No: 1 Dato : Side 297 av 313

306 Rapport nr for Ved Oseberg Feltsenter har det vært en tydelig reduksjon i både THC- og Ba-nivå fra 21 til 27. De til sammen 4 stasjonene ved Oseberg G og J viser tydelig økning i både THC- og Ba-nivå sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 24. Begge stasjonene ved Oseberg Øst viser en reduksjon i THC-nivå fra 21 til 27, og OSEØ-6 viser en tilsvarende reduksjon i Ba-nivå. Begge stasjonene ved Brage viser en gradvis reduksjon i THC-nivå fra , men ingen ytterligere reduksjon fra 24-27, det samme gjelder Ba-nivået ved BRAGE-8. Tabell.1-1. Oversikt over stasjoner som viser tydelig oljetopp og har nivåer av THC og Ba over LSC, Region III 27. Stasjon Retning Avstand Dyp THC Ba Sediment ( ) (m) (m) (mg/kg) (mg/kg) klassifisering OSEC Fin sand OSEC Fin sand OSES Grov sand OSES Veldig fin sand OSEF Fin sand OSEF Fin sand OSEG Fin sand OSEG Fin sand OSEJ Fin sand OSEJ Fin sand OSEØ Veldig fin sand OSEØ Fin sand VF Veldig fin sand VF Veldig fin sand BRAGE Veldig fin sand BRAGE Fin sand LSC-grunn Kornstørrelsesfordeling Sedimentene i underregion Troll er dominert av silt og leire, mens sedimentene i Oseberg underregion er dominert av (fin) sand. På OSEC-7 (2m) har andel silt og leire avtatt ved hver undersøkelse siden Reduksjonen var størst fra 24 til 27 med 4, til,2 % silt og leire. Innhold av silt og leire på OSES-11 har økt kraftig i 27, og er nå 48 %. Totalt organisk materiale Innholdet av totalt organisk materiale i sedimentene i Trollregionen ligger generelt mellom 7 og 1 %, mens sedimentene i Osebergregionen generelt har et innhold av totalt organisk materiale på mindre enn 2 %. Totalt organisk materiale på OSES-11 har økt kraftig fra i underkant av 1 % til 3,4 % i 27. På BRAGE-1 har andel TOM økt fra,7 % i 24 til 2, % i 27. Revisjon No: 1 Dato : Side 298 av 313

307 Rapport nr for Hydrokarboner Generelt ligger innholdet av THC mellom 2 og 3 mg/kg i Trollregionen, og mellom 2 og 2 mg/kg i Osebergregionen. Ved Fram Øst, Oseberg Delta, Troll A og Tune, samt regionale stasjoner er det ikke er påvist THC-konsentrasjoner som overstiger LSC-verdien. Høyeste THCverdier er funnet på OSES-11 og VF-4 med henholdsvis 42 mg/kg og 33 mg/kg. På Fram Vest har det vært en kraftig reduksjon i THC-innhold for stasjonene nærmest feltsenter (2m) fra 24 til 27. Det er påvist tydelige forhøyede PAH- og NPD-verdier på OSEC-7, OSEC- 8, OSES-11, BRAGE-8 og VF-4. På VF-4 er det i tillegg påvist høye verdier av dekaliner. Etere Eter er bestemt ved Oseberg C, og høyeste konsentrasjon ble funnet på OSEC-7 (7 mg/kg). Det ble påvist eter på de fleste undersøkte stasjonene, men verdiene er lavere eller på nivå med tidligere undersøkelser. Barium Innholdet av løst barium er generelt 1-2 mg/kg ved Region III. Oseberg Delta og Tune er de eneste feltene, bortsett fra regionale stasjoner, hvor det ikke er påvist Ba-verdier som overstiger LSC-verdien. Høyeste nivå av Ba er funnet på OSEC-7 og VF-4 med henholdsvis 44 mg/kg og 632 mg/kg. Ved OSES-11 har det vært en økning i Ba-nivået fra om lag 4 mg/kg i 24 til 26 mg/kg i 27. Ba-nivåene ved Oseberg J har økt kraftig siden grunnlagsundersøkelsen i 24. Metaller Det er påvist forhøyede konsentrasjoner av samtlige undersøkte metaller på OSES-11. Referansestasjonen på Tune har mye høyere nivå av Cr og Zn enn de øvrige stasjonene på feltet. Det er påvist forhøyede verdier av Cd, Cr, Cu,Pb og Zn på BRAGE-8. På VF-4 er det påvist forhøyede verdier av samtlige av metallene. LSC-verdier Grenser for signifikant kontaminering (LSC) er oppsummert i Tabell.1-2. Det er små variasjoner i LSC-verdiene sammenlignet med undersøkelsen i 24. Tabell.1-2. LSC-verdier I de to underregionene, Region III 27. LSC-verdier (mg/kg) Underregion THC NPD PAH Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn Troll 3,8, ,1 4,3 2,3,7 2,3 11 Oseberg 1,2,34 164,28 6,6 2,7,1,1 6,9 Revisjon No: 1 Dato : Side 299 av 313

308 Rapport nr for.1.2 Kontaminert areal LSC for THC i de to underregionene Oseberg og Troll er henholdsvis 1 mg/kg og 33 mg/kg. For å beregne kontaminert areal i forhold til LSC-verdiene er det benyttet to utregningsmetoder. Den ene består i å beregne en gjennomsnittlig radius for minste avstand som ikke er kontaminert. Hvis f.eks. m stasjonen er kontaminert, men ikke 7m stasjonen, vil 7m inngå i beregningen av radius som yttergrensen for kontamineringen. Kontamineringsgrensen ligger i et slikt tilfelle innenfor 7m, men hvor mye mindre er ikke kjent. For enkelte felt er det ikke mulig å beregne denne avstanden da det ikke er tatt prøver utenfor kontaminert område. Dette gjelder Oseberg Øst (i 4º og 13º) Oseberg Sør (i 31º) Oseberg G (i 22º) Veslefrikk (i 1º, hvor m-stasjonen har THC konsentrasjon > LSC. For Trollregionen er det i tillegg svært mange undervannsinstallasjoner hvor stasjonene er plassert enkeltvis i nærheten av noen av disse. Dette har gjort det vanskelig å beregne avstander. Det er likevel gjort et forsøk. Beregningene viser at ca. 2 km 2 av underregion Oseberg og ca.,4 km 2 av underregion Troll er kontaminert, se Tabell.1-3 og Tabell.1-4. Tabell.1-3. Beregning av kontaminert areal for underregion Oseberg 27. Underregion Oseberg -9º 9-18º 18-27º 27-36º Snitt radius Areal Oseberg Feltsenter <7 >474, <7 >3, < < 64,2 <1, Oseberg C <2 >, <1 <2 <2 37 <,31 Oseberg øst 1 2 < <2 937, >2,76 Oseberg Sør <2 <2 >2, < >2, < 37 <,44 Oseberg G >2, < >2, < >2, < <2 437, <,6 Oseberg J <2 <2 >2, < >2, < 37 <,44 Oseberg D <2 <2 <2 <2 2 <,2 Brage >2, < 1 <2 <2 <,79 Veslefrikk >,< 1 > >9, < 1 >49, <1 2 >12,7 Huldra <2 <2 <2 <2 2 <,2 Tune <2 <2 <2 <2 2 <,2 19, km 2 Tabell.1-4. Beregning av kontaminert areal for underregion Troll 27. Underregion Troll -9º 9-18º 18-27º 27-36º Snitt radius Areal Troll A <49 <88 <2 <2 449, <,63 Troll B <2 <2 <2 <2 2 <,2 Troll C <2 <2 <2 <2 2 <,2 FRAM V-A1/2 <2 >1 >1 <2 62 >1,23 Fram Øst < <1 1 <3,14,4 km 2 Revisjon No: 1 Dato : Side 3 av 313

309 Rapport nr for For enkelte felt vil arealet være overestimert (fordi det ikke er stasjoner innenfor 2m), mens for andre vil beregnet areal være for lite fordi ytterstasjonene er kontaminert. Det er det siste forholdet som får betydning for utregning av totalt kontaminert areal. Det er derfor også gjennomført en beregning ved bruk av programmet SURFER, som tar hensyn til alle stasjoner. For Veslefrikk vil kontamineringen i 1º -retningen derfor først bli begrenset av nærliggende felt som Oseberg Øst og regionale stasjoner (VFR-12R er også kontaminert med THC). I følge SURFER er kontaminert areal (>LSC) i underregion Oseberg ca. km 2. Resultatet av de to beregningsmetodene er altså at areal kontaminert med THC i underregion Oseberg ligger mellom 2 og km 2, se Figur.1-2. Dette utgjør under 3% av regionen. Arealberegningen viser at det først og fremst er Veslefrikk og i noen grad Oseberg Øst som bidrar mest til kontamineringen. 676 RIII7 HUL16R 67 Huldra VFR12R 674 Veslefrikk OSE14R Tune Ref RIII2 OSG17R OSC1R Oseberg G Oseberg Tune D OSS14R Oseberg C OSEBERG Felt Oseberg Sør Oseberg Øst Oseberg J Brage Figur.1-2. Konsenstrasjon av THC i underregion Oseberg 27. Røde isolinjer angir LSC-verdien (1 mg/kg) Revisjon No: 1 Dato : Side 31 av 313

310 Rapport nr for I forbindelse med undersøkelsen i 24 ble det også gjort arealberegninger, men siden antall installasjoner er noe forskjellig kan en ikke sammenligne direkte. Totalt kontaminert areal ble i 24 beregnet til minimum 6 km 2 for underregion Oseberg, med Veslefrikk og Oseberg Øst som største bidragsytere. Det ble ikke oppgitt maksimalt areal. Siden 24 har konsentrasjonene av THC økt noe i sør-østlig retning på Veslefrikk, og i 27 overstiger nivået på m-stasjonen LSC, noe som ikke var tilfelle i 24. Dette er utslagsgivende for arealberegningene som resulterer i økt kontaminert areal for hele regionen i 27. For areal kontaminert med Ba over LSC (177 mg/kg) er det flere felt i underregion Oseberg hvor arealet ikke kan avgrenses fordi ytterste stasjon i stasjonsnettet er kontaminert. Dette er ikke uvanlig og har blitt registrert ved flere tilsvarende undersøkelser. SURFER-plottet i Figur.1-3 illustrerer dette, dvs. at isolinjene for LSC ikke danner sirkler rundt installasjonene, men har åpne sirkler som går utenfor regionsavgrensningen. I følge en arealberegning i SURFER antydes et areal på ca. km 2 (ca. 2% av regionen). 676 RIII7 HUL16R 67 Huldra VFR12R 674 Veslefrikk OSE14R Oseberg Øst 32 OSC1R RIII Oseberg C 2 18 OSG17R Tune Ref. Oseberg G Brage OSEBERG Felt 6 4 Oseberg Tune D OSS14R Oseberg Sør -2 Oseberg J mg Ba/kg Figur.1-3. Konsenstrasjon av Ba i underregion Oseberg 27. Røde isolinjer angir LSC-verdien (177 mg/kg). Revisjon No: 1 Dato : Side 32 av 313

311 Rapport nr for.2 Bunnfauna Generelt I årets undersøkelse ble det funnet totalt individer (juvenile ekskludert), fordelt på 17 stasjoner og 784 grabber. Oversikt over generelle funn er gitt i Tabell.2-1. Stasjonene i Region III kan deles inn i to underregioner med ulike havdyp, og med tydelig forskjellig faunasammensetning. Grunne deler (underregion Oseberg, 9-19m) har generelt noe lavere diversitet enn dype deler (underregion Troll, 29-36m), noe som skyldes høye antall rørbyggende børstemark. Sedimentet i Osebergregionen består generelt av 9-99% sand, mens Trollregionen består av 9-99% pelitt (finstoff). Osebergregionen har større heterogenitet i sedimentsammensetning, noe som gjenspeiles i varierende individtettheter og diversitetsindekser samt forskjeller i hvilke arter som dominerer på de ulike felt. Trollregionen har en mer homogen fauna og stabilt høye diversitetsindekser. Tabell.2-1. Oversikt over felt, antall stasjoner, antall arter og individer, diversitetsindeks H og naturlig referanseverdi (NR), Region III 27. Felt Stasjoner Arter Individer Ind. per stasjon* Diversitet H' NR Regionale- og referansestasjonen , -,8 - Underregion Oseberg Oseberg F ,6-4, 4,3 Oseberg C ,4-4, 4,1 Oseberg Ø , -,6, Oseberg S ,3 -,2 4,8 Oseberg G , - 4,7 4,6 Oseberg J ,9-3,6 3,2 Oseberg Delta ,4-4,7 4,3 Tune , -, 4,8 Brage ,2-4,9 4,2 Veslefrikk , -,8,6 Huldra ,6 -,8,4 Underregion Troll Troll A ,7 -,9,7 Troll B + C ,6-6,,4 Fram Vest + Øst , -,9,3 * Gjennomsnittsverdi Trender i faunasammensetningen i underregion Oseberg En RDA analyse som viser sammenhengen mellom fauna og faktorene dyp, TOM, kornstørrelse, THC og metaller er utført på samtlige stasjoner i underregion Oseberg fra årets undersøkelse. Revisjon No: 1 Dato : Side 33 av 313

312 Rapport nr for RDA-plottet (Figur.2-1) oppsummerer hvordan stasjonene og feltene fordeler seg i forhold til faunasammensetning og hvilke av de nevnte miljøvariablene som bidrar til å forklare denne inndelingen. Stasjon OSES-11, som var sterkt kontaminert med THC, er utelatt fra analysen. Stasjoner øverst til venstre i plottet har grovest sediment mens stasjoner nederst til høyre har finest sediment. Dypet øker gradvis fra venstre mot høyre. Stasjoner betegnet som påvirkede i årets undersøkelse grupperer seg sammen med respektive feltstasjoner og viser at faunasammensetningen feltene imellom er forholdsvis forskjellig. Plottet er omtrent identisk om analysene kjøres uten påvirkede stasjoner. RDA plottet viser også regionale- og referansestasjonenes relative likhet til de ulike feltstasjonene. Referansestajonen på Oseberg Sør (OSES-14R) ligger geografisk nær de nyetablerte feltene Tune og Oseberg Delta og er muligens ikke lenger godt egnet som referansestasjon for Oseberg Sør, da denne kan bli noe påvirket av aktiviteter på de to nye feltene. Faunaen på OSES-14R har imidlertid høy grad av likhet med feltstasjonene på Oseberg Sør, Oseberg Delta og Tune. HUL-16A (referansestasjonen til Huldra) bør inkluderes i multivariate analyser for Oseberg Sør, da denne stasjonen har forholdsvis lik fauna og sedimentsammensetning som feltstasjonene på Oseberg Sør. axis 2 1 Oseberg Feltsenter Oseberg C Oseberg Øst Oseberg Sør Oseberg G Oseberg J Oseberg D Brage Veslefrikk Huldra Tune Sand R..... REG3-7. Grus Spisula_elliptica. R... Aricidea_cerrutii Protodorvillea_kefersteini R Ṙ. Cerianthus_lloydi.... R Echinocyamus_pusillus Parvicardium_minimum Edwardsiidae_spp Axinulus_croulinensis Cd Ditrupa_arietina R. Zn R Pb.. Phoronis_spp REG3-2 THC Ba Cu Myriochele_oculata Chaetozone_setosa_complex. Cr Aonides_paucibranchiata Spiophanes_bombyx Owenia_fusiformis STASJON FORSTYRRET R REFERANSE MDF TOM. Pelitt Dyp -1 1 axis 1 Figur.2-1. RDA-plott som viser sammenhengen mellom faunasammensetning og miljøvariable på alle stasjoner i underregion Oseberg, Region III, 27. Revisjon No: 1 Dato : Side 34 av 313

313 Rapport nr for Trender i fauna på ytre stasjoner Figur.2-2 gir en oversikt over individtetthet av dominerende faunafamiler i ulik avstand til feltsentere/bunnrammer for årene 1997/1998 til 27. Verdiene er beregnet ut fra alle stasjoner i underregion Oseberg, og er ment å avdekke eventuelle trender i faunasammensetningen, eksempelvis mulige tegn til diffus påvirkning i form av systematiske endringer over tid på de ytre stasjoner. Endringer på 2m-stasjoner er beskrevet i detalj for hvert felt, og ikke inkludert her. Totalantallet individer på de fleste felt i 27 er generelt noe høyere enn tidligere år og særlig høyere enn i 24. Dette gjenspeiles i noe høyere gjennomsnittlig antall individer for noen av familiene i Figur.2-2. Siden det ble brukt en annen type grabb på omtrent 3/ av biologiprøvene i årets undersøkelse er det av interesse å se om bruk av denne kan være årsaken til de observerte forskjellene i individantall. Detaljer fra sammenligningen er gitt i Appendiks F, og viser at forskjellene i individantall ikke kan kobles til bruk av kombigrabben, og at forklaringen må finnes i andre forhold. Det er en markant økning i gjennomsnittlig mengde børstemark i familien Spionidae (f.eks. slektene Spiophanes og Prionospio), spesielt på stasjoner i middels avstand (-1m) til feltsentrene. Spionidene er en artsrik gruppe og inneholder både arter som er intolerante mot hydrokarboner og arter som er tolerante mot hydrokarboner og organisk berikning. Enkelte av artene regnes også som overgangsfauna, dvs. at de kan opptre i relativt store tettheter i en forbedringsfase hvor faunasamfunnene er i ferd med å stabilisere seg. En del av artene er små og lever i rør og kan muligens forveksles med andre rørbyggende børstemarkgrupper. Det er ikke funnet noen forklaring på hvorfor det er forholdsvis mye mer av denne familien i 27. Gjennomsnittlig mengde børstemark i familien Owenidae er forholdsvis jevn mellom de ulike år. Muslingfamilien Thyasiridae samt børstemarkfamilien Cirratulidae, begge kjent som indikatorfamilier på THC og organisk berikning, viser jevn nedgang fra årene 1997/98 til 27. Dette gjelder særlig cirratulider på stasjoner plassert -1m fra installasjoner. På Veslefrikk utgjør endringer i denne familien en relativt stor andel av forskjellene mellom år. På dette feltet har det tidligere vært registrert forstyrrelser et godt stykke ut fra feltsentere. Gjennomsnittlig mengde børstemark i familien Serpulidae (hovedsakelig Ditrupa arietina) hadde en forholdsvis stor økning fra 21 til 24 både på ytre og indre stasjoner, og har i 27 også et relativt høyt gjennomsnittsantall på ytre stasjoner. D. arietina kan utvise store svingninger i artsantall over år (Grémare et al., 1998; Cosentino & Giacobbe, 26). Det er uklart hva som styrer utbredelsen av denne arten og hvorfor den til tider kan vise tydelig økning i antall. Forslag til årsak til svingninger i populasjoner av D. arietina omfatter nedsedimentering, klimaendringer og endret frekvens av vinterstormer som følge av den Nord-atlantiske oscillasjonen. Revisjon No: 1 Dato : Side 3 av 313

314 Rapport nr for Ind. per stasjon (gj. sn.) -1m stasjoner Owenidae (p) Spionidae (p) Thyasiridae (m) Serpulidae (p) Cirratulidae (p) Pectinaridae (p) Ampharetidae (p) Scrobicularidae (m) Paraonidae (p) Phoronidae (v) 1997/ Ind. per stasjon (gj. sn.) Owenidae (p) Spionidae (p) Thyasiridae (m) Serpulidae (p) Stasjoner utenfor 1 m Cirratulidae (p) Pectinaridae (p) Ampharetidae (p) Familie Scrobicularidae (m) Paraonidae (p) Phoronidae (v) 1997/ Figur.2-2. Gjennomsnittlige mengder av utvalgte dominerende faunafamilier i undereregion Oseberg på stasjoner plassert -1m (øverst) og i større avstand enn 1m (nederst) fra feltsentere/ bunnrammer, Region III (p)=polychaeta, (m)=mollusca, (v)=varia. Klassifikasjon Klassifikasjon er utført på stasjoner plassert -1m og i større avstand enn 1m fra installasjoner i underregion Oseberg. Dendrogrammene er vist i Figur.2-3. Analysene viser at stasjonene -1m fra feltsentere kan deles inn i tre hovedgrupper ved en likhet på omtrent 43% (øverste dendrogram). Gruppen med stasjoner helt til venstre i plottet er ansett som tydelige forstyrrede og består av OSEF-8 fra 1998 og 21, OSEC-8 fra 1998 og VFR-4 alle år. Midtre gruppe består av Huldra, Oseberg Sør, Oseberg Delta og Tune, og særtegnes ved å ha relativt grovt sediment. Resten av feltene grupperes sammen til høyre i plottet. Mye av inndelingene i denne gruppen er etter år. Revisjon No: 1 Dato : Side 36 av 313

315 Rapport nr for Feltstasjoner plassert mer enn 1m fra installasjoner/bunnrammer (nederste dendrogram) kan deles inn i tre grupper ved % likhet. OSE-1 og to av stasjonene fra Tune grupperer seg sammen til venstre i dendrogrammet. Dette er stasjoner med grovere sediment enn de øvrige. Midtre gruppe består av stasjoner som ligger på østsiden av feltsenteret på Oseberg Øst og en del av stasjonene fra Veslefrikk. Stasjonene i midtre gruppe har forholdsvis fint sediment. Resten av stasjonene grupperes sammen til høyre i dendrogrammet og har middels grovt sediment. Figur.2-3. Dendrogram som viser likhet mellom stasjoner i underregion Oseberg plassert -1m (øverst) og i større avstand enn 1 (nederst) fra feltsenter/bunnramme, Region III Revisjon No: 1 Dato : Side 37 av 313