Grunnlagsundersøkelse på Stordal på Vøringplatået, 2015.

Transkript

1 Grunnlagsundersøkelse på Stordal på Vøringplatået, Hovedrapport Sammendragsrapporter Akvaplan-niva AS Rapport:

2 This page is intentionally left blank

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Grunnlagsundersøkelse på Stordal på Vøringplatået, Forfatter(e) / Author(s) Hans-Petter Mannvik Ingar H. Wasbotten Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 34 + vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Repsol Exploration Norge AS, Stortingsgt. 8, 0161 Oslo Oppdragsg. referanse / Client s reference Kontraktnr Sammendrag / Summary Det er utført en grunnlagsundersøkelse på Stordal på Vøringplatået i Denne rapporten presenterer resultatene fra analysene av sediment- og faunaprøver som er utført fra totalt 11 stasjoner på Stordal. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Hans-Petter Mannvik Roger Velvin 2016 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4 Forord Denne rapporten presenterer resultatene fra grunnlagsundersøkelsen på Stordal på Vøringplatået, september Etter innledningen og kapitlene som beskriver feltarbeidet og metodene som er brukt, er resultatene fra analysene presentert og diskutert. I tillegg til hovedrapporten foreligger det sammendragsrapporter på norsk og engelsk i dette dokumentet. Alle rådata fra undersøkelsen er tilgjengelig i appendiks. Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med ALS Laboratory Group/ALS Scandinavia AB, som underleverandør. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking av marine sedimenter, analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av THC, NPD, 16EPA-PAH, kornstørrelse og TOC, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC ALS Laboratory Group / ALS Scandinavia AB er akkreditert av Swedac for analyser av tungmetaller, akkrediteringsnr Akkrediteringen er i hht. EN ISO/IEC Arbeidet ble tildelt av Repsol Exploration Norge (kontraktsnr ). Tromsø Akvaplan-niva AS Hans-Petter Mannvik Prosjektleder IV Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø

5 Prosjektmedarbeidere Følgende personer deltok i feltarbeid, laboratorieanalyser og rapportering: Feltarbeid R. Palerud, V. Remen, V. Savinov, L. Torske, Akvaplan-niva AS. Sortering biologisk materiale I. Aragoneses, M. M. Engh, D. Hammerstig, M. McGovern, S. E. Newby, J. Palerud, V. Remen, V. Savinov, K. H. Sperre, Akvaplan-niva AS. Identifikasjon biologisk materiale J. Hansen, T. Hansen, H-P. Mannvik, R. Palerud, R. Velvin, Akvaplan-niva AS. A. Warèn, Naturhistoriska Riksmuseet, Stockholm. Organiske analyser E. Lorentzen, M. M. Danum, T. Jørstad, M. Gaski, L. Torske, Akvaplan-niva AS. Metall analyser Torgeir Rødsand, ALS Laboratory Group Norway. Fysiske analyser E. Lorentzen, M. M. Danum, L. Torske, Akvaplan-niva AS Statistiske analyser (biologi) H. Andrade, R. Palerud, P. Renaud, Akvaplan-niva AS Statistiske analyser (kjemi) Ingar H. Wasbotten, Akvaplan-niva. Rapportering sediment og biologi H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS. Rapportering kjemi I. H. Wasbotten, Akvaplan-niva. Appendiks (CD/DVD) H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS. Vi vil takke skipper og mannskap på Seabed Prince. Grunnlagsundersøkelse Stordal, Akvaplan-niva AS Rapport v

6 INNHOLDSFORTEGNELSE NORSK SAMMENDRAGSRAPPORT... 1 Resymé... 1 N1 INNLEDNING... 2 N2 RESULTATER... 4 N3 ANBEFALINGER... 6 ENGLISH SUMMARY REPORT... 7 Summary... 7 E1 INTRODUCTION... 8 E2 RESULTS E3 RECOMMENDATIONS HOVEDRAPPORT Resymé INNLEDNING METODER Feltarbeid Innsamling og prøvebehandling Analyser Fysiske analyser Kjemiske analyser Biologiske analyser Beregning av påvirket areal Kvalitetskontroll Lagring av prøvemateriale RESULTATER OG DISKUSJON Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon ANBEFALINGER REFERANSER FORKORTELSER INNHOLD APPENDIKS VI Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø

7 Norsk sammendragsrapport Resymé En grunnlagsundersøkelse ble utført på Stordal på Vøringplatået for Repsol Exploration Norge i september Prøvene på 11 stasjonene ble innsamlet ved bruk av 0,25 m 2 bokscorer. Stasjonsdybden varierte fra 1407 til 1424 m. Sedimentet i området ble karakterisert som pelitt med liten variasjon i innholdet av silt og leire (85,8 93,2 %) og TOC (8,5 9,6 mg/g TS). Konsentrasjonen av THC i sedimentene på Stordal varierte fra <1,6 mg/kg (STO-04) til 10,1 mg/kg (STO-07). Det var små konsentrasjonsforskjeller i innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner i sedimentene på feltet. Innholdet av NPD varierte fra 0,125 mg/kg til 0,159 mg/kg, mens for 16 EPA- PAH varierte konsentrasjonene fra 0,136 mg/kg til 0,160 mg/kg. Det var små forskjeller i konsentrasjon av barium i sedimentene på Stordal, og bariumkonsentrasjonen varierte fra 273 mg/kg (STO-11) til 322 mg/kg (STO-07). For de øvrige utvalgte metallene var også konsentrasjonsforskjellene små. De små forskjellene i konsentrasjon av polysykliske aromatiske hydrokarboner, barium og øvrige metaller er typisk når sedimentene ikke er kontaminert. Pigghuder og børstemark dominerte faunaen på stasjonene med tanke på individantall. Imidlertid utgjorde pigghudene bare 5 % av det totale antall taxa, mens børstemarkene utgjorde 46 %. Det var liten variasjon i antall individ ( ), antall taxa (33-43) og diversiteten (H' 3,3 3,8) mellom stasjonene. De multivariate analysene viste store likheter i faunasammensetningen mellom stasjonene. Korrespondanseanalysen viste ingen signifikante sammenhenger mellom faunafordelingen på stasjonene og de målte miljøparameterne. På bakgrunn av resultatene fra de statistiske analysene som ble utført på data fra Stordal, ble faunaen på stasjonene vurdert til å være uforstyrret. Grunnlagsundersøkelse Stordal, Akvaplan-niva AS Rapport

8 N1 Innledning Repsol Exploration Norge AS ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en grunnlagsundersøkelse på Stordal på Vøringplatået i 2015 (kontraktsnr ). Feltarbeidet ble utført i perioden ombord i MV "Seabed Prince". Det ble samlet inn prøver fra 11 stasjoner på Stordal ved bruk av en 0,25 m 2 bokscorer. Det ble også gjort en visuell undersøkelse på Stordal og Karius på samme tokt. Undersøkelsen ble utført av Akvaplan-niva med ALS Laboratory Group/ALS Scandinavia AB som underleverandør. Stordal ligger på Vøringplatået i Norskehavet omtrent 395 km vest av Bodø. Dypet på stasjonene varierer fra 1407 til 1424 meter. Vanntemperaturen ved bunnen er mellom -1 og -2 C og hovedstrømretningen i området er mot nordøst. Et kart som viser lokaliseringen av Stordal er vist i Figur N 1. Figur N 1: Lokalisering av Stordal og Karius på Vøringplatået. Det har ikke vært petroleumsaktivitet i lisensen tidligere. Boring på feltet er planlagt til første halvdel av Stasjonene som er med i denne undersøkelsen er vist i Figur N 3. Innsamlingen ble gjort med en 0,25 m 2 bokscorer. To bokscorer-prøver ble samlet inn på hver stasjon og hver prøve ble delt i 2 x 0,1 m 2 delprøver (til faunaanalyser) og 1 x 0,05 m 2 delprøve (til fysiske og kjemiske analyser). Figur N 2 illustrerer inndelingen av prøvene. For å lokalisere bokscorer i forhold til stasjonsposisjon og havbunn ble ROV brukt. På denne måten ble det sikret at coreren tok prøver innenfor ± 50 m i forhold til gitt sentrumsposisjon. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

9 Under feltarbeidet ble posisjoneringen av båten utført av surveyers og offiserer ombord på fartøyet ut fra de gitte stasjonsplasseringene. Stasjonenes posisjoner ble lokalisert ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og båten ble holdt i denne posisjonen ved hjelp av DP (dynamisk posisjonering). Mer detaljerte opplysninger er gitt i hovedrapporten og Appendiks. Laboratoriene er akkreditert av Norsk Akkreditering; Akvaplan-niva med TEST 061 og TEST 079. ALS Scandinavia AB, med registreringsnummer 2030, er et prøvingslaboratorium akkreditert av Swedac. Figur N 2: Inndeling av biologiske (2 x 0,1 m2) og kjemiske (1 x 0,05 m2) prøver i bokscoreren. Figur N 3: Plassering av stasjonene på Stordal, Grunnlagsundersøkelse Stordal, Akvaplan-niva AS Rapport

10 N2 Resultater Analyseresultatene fra årets grunnlagsundersøkelse på Stordal er vist i Tabell N-1 og Tabell N-2. Stasjonsdybden på Stordal varierte fra 1407 til 1424 m. Sedimentet i området ble karakterisert som pelitt (mengde fin sand er 5,9 10,5 %) med liten variasjon i innholdet av pelitt (85,8 93,2 %) og TOC (8,5 9,6 mg/g TS). Konsentrasjonen av THC i sedimentene på Stordal varierte fra <1,6 mg/kg (STO-04) til 10,1 mg/kg (STO-07). Det var små konsentrasjonsforskjeller i innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner i sedimentene på feltet. Innholdet av NPD varierte fra 0,125 mg/kg til 0,159 mg/kg, mens for 16 EPA- PAH varierte konsentrasjonene fra 0,136 mg/kg til 0,160 mg/kg. Det var små forskjeller i konsentrasjon av barium i sedimentene på Stordal, og bariumkonsentrasjonen varierte fra 273 mg/kg (STO-11) til 322 mg/kg (STO-07). For de øvrige utvalgte metallene var også konsentrasjonsforskjellene små. De små forskjellene i konsentrasjon av polysykliske aromatiske hydrokarboner, barium og øvrige metaller er typisk når sedimentene ikke er kontaminert. Pigghuder og børstemark dominerte faunaen på stasjonene med hhv 43 og 31 % av det totale antall individ på stasjonene. Imidlertid utgjorde pigghudene bare 5 % av det totale antall taxa, mens børstemarkene utgjorde 46 %. Det var liten variasjon i antall individ ( ), antall taxa (33-43) og diversiteten (H' 3,3 3,8) mellom stasjonene. De multivariate analysene viste store likheter i faunasammensetningen mellom stasjonene. Korrespondanseanalysen (CCA) viste ingen signifikante sammenhenger mellom faunafordelingen på stasjonene og de målte miljøparameterne. På bakgrunn av resultatene fra de statistiske analysene som ble utført på data fra Stordal, ble faunaen på stasjonene vurdert til å være uforstyrret. Tabell N 1: Kjemiske data for Stordal, Konsentrasjoner i mg/kg tørrvekt. St. nr. THC Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn STO-01 4, ,163 28,7 25,4 0,061 19,9 59,2 STO-02 3, ,152 26,4 24,0 0,055 19,3 61,1 STO-03 6, ,161 22,4 21,7 0,048 18,1 60,0 STO-04 <1, ,169 22,8 23,0 0,048 18,9 59,2 STO-05 5, ,149 26,0 24,6 < ,0 70,3 STO-06 2, ,149 27,2 24,4 0,050 19,1 58,4 STO-07 10, ,155 26,9 24,6 0,044 20,2 61,6 STO-08 6, ,149 26,0 24,6 0,048 20,2 65,3 STO-09 4, ,153 25,9 23,9 0,025 19,2 58,7 STO-10 8, ,157 23,8 22,4 0,045 19,7 52,6 STO-11 2, ,133 34,0 25,7 0,055 18,8 83,1 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

11 Tabell N 2: Biologiske data (0,4 m 2 ) og mengde pelitt, fin sand (%) og TOC (mg/g TS) sammen med normalisert TOC for stasjonene på Stordal, St. nr. Ant. ind. Ant. taxa H ES 100 NSI ISI 2012 NQI1 Pelitt STO ,62 25,3 25,8 11,24 0,723 88,8 9,0 9,0 11,0 STO ,74 25,4 26,2 12,49 0,710 93,2 5,9 8,5 9,8 STO ,61 23,4 25,6 10,66 0,711 89,5 8,0 9,6 11,4 STO ,34 21,2 27,3 11,98 0,691 88,9 8,1 8,9 10,9 STO ,59 23,7 26,1 11,47 0,725 89,0 8,5 9,5 11,5 STO ,73 24,2 26,9 13,15 0,710 85,9 10,3 9,3 11,8 STO ,66 25,1 26,6 10,53 0,713 85,8 10,5 8,8 11,4 STO ,51 23,4 26,6 10,84 0,710 89,5 8,5 8,7 10,6 STO ,54 23,8 26,8 12,15 0,713 90,6 7,8 8,8 10,4 STO ,79 25,5 25,6 10,38 0,713 90,5 7,1 8,7 10,5 STO ,60 24,5 26,9 11,55 0,728 89,8 8,3 9,6 11,4 Fin sand TOC ntoc I Meget god II God III Moderat IV Dårlig V Meget dårlig Grunnlagsundersøkelse Stordal, Akvaplan-niva AS Rapport

12 N3 Anbefalinger Stasjonene på Stordal ble ordnet i et rutenett innenfor aktuelt areal for boring. Ved oppfølgende undersøkelse bør det vurderes om rutenettet beholdes eller om stasjonene organiseres på transekter. Regional(e) stasjon(er) må også etableres i området for å dekke Stordal og evt. Karius. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

13 English Summary report Summary An environmental baseline survey was carried out at Stordal on the Vøring platau on behalf of Repsol Exploration Norge. The samples were collected at 11 stations using a 0.25 m 2 box corer. The station depths varied between 1407 and 1424 m. The sediment in the area was characterized as pelite with little variation in the amount of silt and clay ( %) and TOC ( mg/g dry sediment). The concentrations of THC in the sediments at Stordal ranged from <1.6 mg/kg (STO-04) to 10.1 mg/kg (STO-07). There were small differences in the levels of polycyclic aromatic hydrocarbons in the sediments at this field. The concentrations of NPD ranged from mg/kg to mg/kg, while 16 EPA-PAH ranged from mg/kg to mg/kg. There were small differences in the barium concentrations in the sediments at Stordal, and the levels of barium ranged from 273 mg/kg (STO-11) to 322 mg/kg (STO-07). For the other selected metals, the concentration differences were small. The small variations in levels of polycyclic aromatic hydrocarbons, barium and other metals are typical of sediments which are not contaminated. Echinoderms and polychaetes dominated the fauna at the stations with respect to the number of individuals. However, the echinoderms comprised only 5 % of the total number of taxa, while the polychaetes comprised 46 %. There was little variation in the number of individuals ( ), number of taxa (33 43) and diversity (H ) between the stations. The multivariate analyses showed high similarity in the faunal composition between the stations. The correspondence analysis showed no significant relation between the faunal distribution and the measured environmental parameters. Based on the statistical analyses carried out on data from Stordal the fauna at the stations was considered as undisturbed. Grunnlagsundersøkelse Stordal, Akvaplan-niva AS Rapport

14 E1 Introduction Akvaplan-niva carried out an environmental baseline survey in September 2015 at Stordal on the Vøring platau on behalf of Repsol Exploration Norge (contract no ). The field work was carried out from the onboard the vessel Seabed Prince. The samples were collected at 11 stations using a 0.25 m 2 box corer. During the same cruise, visual surveys were carried out at Stordal and Karius. The collection of samples was carried out in accordance with the programme. The procedures in connection with the field work, analyses of the samples and the reporting are in accordance with the prevailing standards and guidelines. The survey was carried out by Akvaplan-niva with ALS Laboratory Group/ALS Scandinavia AB as sub contractor. Stordal is situated on the Vøring platau in the Norwegian Sea approximately 395 km west of Bodø. The station depth varied from 1407 to 1424 m. The water temperature at the sea floor is between -1 and -2 C and the main current direction in the area is north easterly. A map showing the location of Stordal is shown in Figure 1. Figure 1: Location of Stordal and Karius at the Vøring platau. There have been no previous petroleum activities in the licence. Drilling at the field is planned for the beginning of The stations included in the present survey are shown in Figure 3. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

15 Sampling was carried out with a 0.25 m 2 box corer. Two box corer samples were collected at each station and each sample was split into 2 x 0.1 m 2 sub samples (for biological analyses) and 1 x 0.05 m 2 sub sample (for physical and chemical analyses). Figure 2 illustrates the splitting of the samples. A ROV was used to locate the box corer with respect to the station position and the sea floor. In this way it was possible to ensure that the corer collected the samples within ± 50 m of the given station position. During the field work, station positioning was carried out by surveyors and officers aboard the vessel, from given station co-ordinates. The station positions were identified by means of GPS (Global Positioning System) and the vessel was held in position using DP (Dynamic Positioning). More detailed information is given in the main report and the Appendix. The laboratories are accredited by Norsk Akkreditering; Akvaplan-niva with numbers TEST 061 and TEST 079. ALS Scandinavia AB, with number 2030, is a laboratory accredited by Swedac. Figure 2: Splitting of biological (2 x 0.1 m 2 ) and chemical (1 x 0.05 m 2 ) samples in the box corer. Figure 3: Location of the stations at Stordal, Grunnlagsundersøkelse Stordal, Akvaplan-niva AS Rapport

16 E2 Results Results from the analyses of this year s baseline survey at Stordal are shown in Table 1 and Table 2. The station depths at Stordal varied from 1407 to 1424 m. The sediments at Stordal are classified as pelite (amount of fine sand was %) with little variation in the amount of pelite ( %) and TOC ( mg/g dry sediment). The concentrations of THC in the sediments at Stordal ranged from <1.6 mg/kg (STO-04) to 10.1 mg/kg (STO-07). There were small differences in the levels of polycyclic aromatic hydrocarbons in the sediments at this field. The concentrations of NPD ranged from mg/kg to mg/kg, while 16 EPA-PAH ranged from mg/kg to mg/kg. There were small differences in the barium concentrations in the sediments at Stordal, and the levels of barium ranged from 273 mg/kg (STO-11) to 322 mg/kg (STO-07). For the other selected metals, the concentration differences were small. The small variations in levels of polycyclic aromatic hydrocarbons, barium and other metals are typical of the sediments that are not contaminated. Echinoderms and polychaetes dominated the fauna at the stations comprising 43 and 31 % of the total number of individuals, respectively. However, the echinoderms comprised only 5 % of the total number of taxa, while the polychaetes comprised 46 %. There was little variation in the number of individuals ( ), number of taxa (33 43) and diversity (H ) between the stations. The multivariate analyses showed high similarity in the faunal composition between the stations. The correspondence analysis (CCA) showed no significant relation between the faunal distribution and the measured environmental parameters. On the background of the statistical analyses carried out on data from Stordal the fauna at the stations was considered as undisturbed. Table 1: Chemical data for the stations at Stordal, Values in mg/kg dry sediment. St. no. THC Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn STO-01 4, ,163 28,7 25,4 0,061 19,9 59,2 STO-02 3, ,152 26,4 24,0 0,055 19,3 61,1 STO-03 6, ,161 22,4 21,7 0,048 18,1 60,0 STO-04 <1, ,169 22,8 23,0 0,048 18,9 59,2 STO-05 5, ,149 26,0 24,6 < ,0 70,3 STO-06 2, ,149 27,2 24,4 0,050 19,1 58,4 STO-07 10, ,155 26,9 24,6 0,044 20,2 61,6 STO-08 6, ,149 26,0 24,6 0,048 20,2 65,3 STO-09 4, ,153 25,9 23,9 0,025 19,2 58,7 STO-10 8, ,157 23,8 22,4 0,045 19,7 52,6 STO-11 2, ,133 34,0 25,7 0,055 18,8 83,1 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

17 Table 2: Biological data (0.4 m 2 ) and amount of pelite, fine sand (%) and TOC (mg/g dry sediment) together with normalised TOC for the stations at Stordal, St. no. No. ind. No. taxa H ES 100 NSI ISI 2012 NQI1 Pelite Fine sand STO STO STO STO STO STO STO STO STO STO STO TOC ntoc I Very good II Good III Moderate IV Bad V Very bad Grunnlagsundersøkelse Stordal, Akvaplan-niva AS Rapport

18 E3 Recommendations The stations at Stordal were organised in a grid within the actual area of drilling. In the next survey it must be considered whether the grid should be kept or if the stations should be organised in transects. Regional station(s) must be established in the area to cover Stordal and eventually Karius. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

19 HOVEDRAPPORT Grunnlagsundersøkelse Stordal, Akvaplan-niva AS Rapport

20 Resymé En grunnlagsundersøkelse ble utført på Stordal på Vøringplatået for Repsol Exploration Norge i september Prøvene på 11 stasjonene ble innsamlet ved bruk av 0,25 m 2 bokscorer. Stasjonsdybden varierte fra 1407 til 1427 m. Sedimentet i området ble karakterisert som pelitt med liten variasjon i innholdet av silt og leire (85,8 93,2 %) og TOC (8,5 9,6 mg/g tørt sediment). Konsentrasjonen av THC i sedimentene på Stordal varierte fra <1,6 mg/kg (STO-04) til 10,1 mg/kg (STO-07). Det var små konsentrasjonsforskjeller i innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner i sedimentene på feltet. Innholdet av NPD varierte fra 0,125 mg/kg til 0,159 mg/kg, mens for 16 EPA- PAH varierte konsentrasjonene fra 0,136 mg/kg til 0,160 mg/kg. Det var små forskjeller i konsentrasjon av barium i sedimentene på Stordal, og bariumkonsentrasjonen varierte fra 273 mg/kg (STO-11) til 322 mg/kg (STO-07). For de øvrige utvalgte metallene var også konsentrasjonsforskjellene små. De små forskjellene i konsentrasjon av polysykliske aromatiske hydrokarboner, barium og øvrige metaller er typisk når sedimentene ikke er kontaminert. Pigghuder og børstemark dominerte faunaen på stasjonene med tanke på individantall. Imidlertid utgjorde pigghudene bare 5 % av det totale antall taxa, mens børstemarkene utgjorde 46 %. Det var liten variasjon i antall individ ( ), antall taxa (33-43) og diversiteten (H' 3,3 3,8) mellom stasjonene. De multivariate analysene viste store likheter i faunasammensetningen mellom stasjonene. Korrespondanseanalysen viste ingen signifikante sammenhenger mellom faunafordelingen på stasjonene og de målte miljøparameterne. På bakgrunn av resultatene fra de statistiske analysene som ble utført på data fra Stordal, ble faunaen på stasjonene vurdert til å være uforstyrret. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

21 1 Innledning Repsol Exploration Norge ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en grunnlagsundersøkelse på Stordal på Vøringplatået i 2015 (kontraktsnr ). Stordal ligger i Region VII på norsk sokkel. Feltarbeidet ble utført i perioden ombord i MV "Seabed Prince". Det ble samlet inn prøver fra 11 stasjoner ved bruk av en 0,25 m 2 bokscorer. Det ble også gjort en visuell undersøkelse på Stordal og Karius på samme tokt (Remen et al., 2015). Innsamlingen ble utført i hht. programmet (vist i Appendiks). Prosedyrer i forbindelse med feltarbeidet, laboratorieanalyser og rapporteringen er utført i hht. gjeldende standarder og retningslinjer (Miljødirektoratet, 2015). Undersøkelsen ble utført av Akvaplan-niva i samarbeid med ALS Laboratory Group/ALS Scandinavia AB, som underleverandør. Stordal ligger på Vøringplatået omtrent 395 km vest av Bodø. Dypet på stasjonene varierte fra 1407 til 1424 meter. Vanntemperaturen ved bunnen er mellom -1 og -2 C og hovedstrømretningen i området er mot nordøst. Et kart som viser lokaliseringen av Stordal er vist i Figur 1-1. Figur 1-1: Lokalisering av Stordal. Det har ikke vært petroleumsaktivitet på Stordal tidligere. Boring på feltet er planlagt til første halvdel av stasjoner er inkludert i grunnlagsundersøkelsen på Stordal (se Tabell 1-1 og Figur 1-2) der stasjonene er lagt i et rutenett innenfor aktuelt areal for boring. Innenfor dette definerte området ble det også utført visuell bunnkartlegging. Det ble ikke etablert en regional stasjon i denne undersøkelsen. Grunnlagsundersøkelse Stordal, Akvaplan-niva AS Rapport

22 Tabell 1-1: Stasjonsopplysninger for Stordal, 2015 (ED50, UTM sone 32). St. nr. Dyp UTM Øst UTM Nord Prøver STO Biologi/kjemi STO Biologi/kjemi STO Biologi/kjemi STO Biologi/kjemi STO Biologi/kjemi STO Biologi/kjemi STO Biologi/kjemi STO Biologi/kjemi STO Biologi/kjemi STO Biologi/kjemi STO Biologi/kjemi Figur 1-2: Stasjonskart for Stordal, 2015 (ED50, UTM sone 32). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

23 2 Metoder Innsamlingen ble utført i hht. innsamlingsprogrammet. Prosedyrer i forbindelse med feltarbeidet, laboratorieanalyser og rapporteringen er utført i hht. gjeldende standarder og retningslinjer (Miljødirektoratet, 2015). 2.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført ombord på Seabed Prince i tidsrommet Posisjoneringen av båten ble utført av surveyers og offiserer ombord på fartøyet ut fra de gitte stasjonsplasseringene. Stasjonenes posisjoner ble lokalisert ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og båten ble holdt i denne posisjonen ved hjelp av DP (dynamisk posisjonering). For å lokalisere bokscorer i forhold til stasjonsposisjon og havbunn ble ROV brukt. På denne måten ble det sikret at coreren fikk en myk landing på bunnen og tok prøver innenfor ± 50 m i forhold til gitt sentrumsposisjon. 2.2 Innsamling og prøvebehandling Innsamlingen ble gjort med en 0,25 m 2 bokscorer. To bokscorer-prøver ble samlet inn på hver stasjon og hver prøve ble delt i 2 x 0,1 m 2 delprøver (til faunaanalyser) og 1 x 0,05 m 2 delprøve (til kjemiske og fysiske analyser). Figur 2-1 illustrerer inndelingen av prøvene. Hver prøve ble kontrollert for å se etter forstyrrelse av sedimentet. Hydrokarbon- og metallprøvene ble tatt fra det øverste laget av sedimentet (0-1 cm), mens TOC- og kornstørrelsesprøvene ble tatt ned til 5 cm dyp i sedimentet ved hjelp av en plastsylinder (blandprøve fra to separate grabbprøver). Prøvene ble umiddelbart frosset ned til -20 C. Til de biologiske prøvene ble det tatt ut sediment i ca. 15 cm dybde. Dette ble overført til en stamp for deretter å bli vasket forsiktig gjennom en sikt med 1 mm runde hull nedsunket i sjøvann. Faunaen ble så konservert i en 4-10 % formalinløsning tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. Det vises også til toktrapporten i Appendiks. Figur 2-1: Inndeling av biologiske (2 x 0,1 m2) og kjemiske (1 x 0,05 m2) prøver i bokscoreren. 2.3 Analyser Akvaplan-niva er akkreditert av Norsk Akkreditering med TEST 061 og TEST 079. ALS Scandinavia AB, med registreringsnummer 2030, er et prøvingslaboratorium akkreditert av Swedac. Grunnlagsundersøkelse Stordal, Akvaplan-niva AS Rapport

24 2.3.1 Fysiske analyser Sedimentkarakter Hver prøve ble beskrevet med hensyn til sedimenttype, farge, lukt, forekomst av store dyr og andre karakterer (f. eks. forekomst av olje, borekaks osv.). Totalt organisk karbon (TOC) På hver stasjon ble sediment fra to forskjellige corerprøver samlet inn, blandet og homogenisert. En delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon. Etter tørking ble innhold av totalt organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (Shimadzu TOC-L), etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 680 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure et al., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær et al., 1997). Det gjøres imidlertid oppmerksom på at denne klassifiseringen er laget med tanke på bruk i kystområdene og ikke på åpent hav. Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra Molvær et al., 1997). NTOC, mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Kornstørrelsesfordeling Analysene av kornstørrelsesfordelingen ble utført i hht. metoden beskrevet av (Bale & Kenny, 2005). På hver stasjon ble sediment fra to forskjellige corerprøver samlet inn, blandet og homogenisert. En delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon. En tørket prøve ble tilsatt dispergeringsmiddel, og våtsiktet slik at silt og leire (partikler < 0,063 mm) ble vasket ut. Den gjenværende prøven (partikler > 0,063 mm) ble tørket, og kornstørrelsesfordelingen bestemt ved sikting gjennom en oppsats av seks sikter med maskevidde 0,063 2,0 mm. Statistiske parametere ble beregnet ved hjelp av programmet Gradistat Simon Blott, basert på vekten av de ulike siktefraksjonene. Nøyaktigheten på analysen er bestemt ved analyse av husstandarder med ulike nivåer av kornstørrelsesfordeling, samt deltakelse i SLP (Sammenlignende Laboratorieprøving) Kjemiske analyser En kort beskrivelse av analysemetodene er presentert nedenfor mens en mer detaljert beskrivelse er gitt i Appendiks. Hydrokarboner (THC, NPD og 16 EPA-PAH, og olefiner) Standard ekstraksjonsprosedyre Hydrokarbonene ble ekstrahert fra sedimentet ved forsåpning fulgt av væske-væske ekstraksjon med organisk løsemiddel (Anon, 1982). Hydrokarbonfraksjonen ble så oppkonsentrert og isolert ved adsorpsjonskromatografi på silikakolonne. Kvantifisering THC Totalt hydrokarbon innhold (THC) ble analysert ved gasskromatografi, GC/FID, og kvantifisert mot en ekstern standard. Baseoljen EDC 95 ble brukt som referanseolje. THC ble bestemt i sedimentprøver fra alle stasjonene. Kvantifisering NPD og 16 EPA-PAH Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

25 Innholdet av NPD og 16 EPA-PAH ble bestemt ved GC/MSD (gasskromatografi/ massespektrometri), og kvantifisert ved hjelp av deutererte interne standarder. Metaller Metallinnhold i sedimentet basert på oppslutning med salpetersyre ble bestemt på utvalgte stasjoner. Sedimentet ble tørket ved 50 C, homogenisert og grovkornede sedimenter siktet på 2 mm før oppslutning med salpetersyre i henhold til metode ISO ,2 (mod.) og EPA Følgende metaller ble analysert ved hjelp av ICP-SFMS: Barium (Ba), kadmium (Cd), kopper (Cu), krom (Cr), sink (Zn), bly (Pb) og kvikksølv (Hg) Biologiske analyser I laboratoriet ble hver prøve vasket på 1 mm sikter i ferskvannbad. Etter vaskingen ble alle dyr sortert ut og lagt på glass med 80 % etanol for hver taksonomiske hovedgruppe. Identifikasjonen av faunaen ble utført i hht. gjeldende retningslinjer. De statistiske analysene ble utført på hele settet med faunadata. Det ble utført analyser med og uten registreringer av juvenile grupper. Resultatene fra begge beregningene er vist i appendiks, mens resultatene uten juvenile er brukt i rapporten med unntak av topp-10 der juvenile er inkludert. Basert på de statistiske analysene ble følgende informasjon gitt: Ant. taxa og antall individ/taxa for hver replikat og stasjon Diversitetsindeks H' på log 2 basis (McArthur & McArthur, 1961) Forventet antall arter/100 individ (ES 100 ) basert på Hurlbert s diversitetskurve Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks (ISI 2012 ), uegnet ved lavt individ/artstall De ti mest dominante taxa på hver stasjon (topp-10) Clusteranalyser basert på Bray-Curtis ulikhetsindeks (Bray & Curtis, 1957) Ordinasjon av stasjoner ved bruk av MDS (Multidimensional scaling) Kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) For å klassifisere miljøtilstanden ble Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Indeksene i rapporten er beregnet for sum av fem replikater. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at denne klassifiseringen er laget med tanke på bruk i kystområdene og ikke på åpent hav. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig H ES NSI NQI , ISI Formlene som ble brukt er gitt i Appendiks. De multivariate analysene (Cluster og MDS) ble utført både på replikat- og stasjonsnivå. Artssammensetningen i et bunndyrsmiljø er avhengig av en lang rekke faktorer, deriblant sedimentets beskaffenhet og eventuell påvirkning av kontaminering. Under upåvirkede forhold er artsmangfoldet (diversiteten) forholdsvis høy med mange arter og forholdsvis jevn fordeling av antall individer mellom artene. Organisk belastning eller andre fysiske/kjemiske stressfaktorer fører over tid til Grunnlagsundersøkelse Stordal, Akvaplan-niva AS Rapport

26 redusert artsmangfold ved at noen arter minker i individantall, mens andre arter øker. Alle dyr sorteres ut av hver prøve og identifiseres og individantallet for hver art registreres. Resultatene fra de statistiske analysene skal kunne gi svar på om miljøet rundt installasjonene er påvirket av petroleumsaktivitetene. Dette gjøres ved å sammenligne resultatene på de enkelte stasjonene mot hverandre og mot regionale stasjoner. Ved overvåkningsundersøkelser sammenlignes resultatene mot tidligere undersøkelser. Eventuelle sammenhenger mellom de målte miljøvariablene og faunasammensetningen blir analysert ved hjelp av kanonisk korrespondanseanalyser (CCA). I hht. kravene i retningslinjene (Miljødirektoratet, 2015) er det gjort en vurdering av faunatilstanden på de enkelte stasjonene. Kriterier for vurdering av faunatilstanden er basert på en kombinasjon av univariate analyser (antall taxa og individ, faunaindekser, dominante arter osv. på hver stasjon), multivariate analyser (cluster og MDS) og korrespondanseanalyser (kanonisk korrespondanseanalyse (CCA)). En generell beskrivelse av utvikling av faunatilstand ved økende forurensning/organisk anrikning av sedimentene kan være: Uforstyrret fauna, faunasamfunn vanligvis med lav dominans og en bred sammensetning av taxa fra forskjellige taksonomiske grupper, inklusiv børstemark, bløtdyr, pigghuder og krepsdyr. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment er fraværende eller forekommer i lavt individantall. Lett forstyrret fauna (overgangsfase/stimuleringsfase), faunasamfunn vanligvis med noe høyere artsog/eller individantall og bred sammensetning av taxa fra forskjellige grupper. Dette kan resultere i økt diversitet. Faunasammensetningen er svakt, men påvisbart, endret i forhold til nærliggende og/eller sammenlignbare stasjoner med tilsvarende naturforhold. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, øker i individantall, men er vanligvis ikke dominerende. Tydelig forstyrret fauna, faunasamfunn generelt med høyere dominans og lavere antall taxa. Faunasammensetningen er tydelig endret. Taxa som indikerer forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, er vanligvis blant de dominerende, pigghuder sjeldne. Sterkt forstyrret fauna, faunasamfunn totalt dominert av små detritusspisende børstemark og spesielt tolerante muslinger med symbiotiske bakterier. Pigghuder og krepsdyr sjeldne eller mangler helt. Lavt antall taxa. Ved en ytterligere forverring av forholdene kan makrofaunaen forsvinne helt. Naturlig variasjon kan forekomme for flere faunaparametere innen hver tilstand. Evalueringen bygger derfor på en totalvurdering av faunaen. Som eksempel kan enkelte arter på stasjoner med uforstyrret fauna opptre i høye individtall og dermed resultere i nedsatt diversitet. Dette gjelder bl.a. børstemarkene Euchone sp., Galathowenia oculata og Owenia fusiformis. Disse har vist seg å variere mye både i tid og rom uavhengig av nivåer av organisk anrikning/forurensning i sedimentet eller nærhet til petroleumsaktivitet i det aktuelle området. De mest vanlige taxa som opptrer i økt individantall i forurenset/organisk anriket sediment, er børstemarkene Capitella capitata, Chaetozone sp., Cirratulus sp. og Ophryotrocha sp. og muslingene Thyasira sarsi, T. flexuosa, T. equalis og Lucinoma borealis. Pigghuder, som f.eks. slangestjernen Amphiura filiformis, reduseres i individantall eller blir borte under slike forhold. CCA kombinerer miljøparameterne med biologidataene og søker spesielt etter mønstre i faunasammensetningen som kan relateres til gradienter i de målte miljøvariabler. Analysen beregner også hvor mye av variansen i biologidataene som kan beskrives ved parameterne enkeltvis eller samlet. Dette vil være mål på i hvilken grad miljøparameterne representerer faktorer som har betydning for faunaen Beregning av påvirket areal Beregnet areal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er basert på areal av en asymmetrisk elipse. Radius varierer fra felt til felt og mellom transektene innen hvert felt. Ved beregningene er avstand til innerste stasjon med ikke-kontaminert sediment og/eller uforstyrret fauna brukt. Der det ble Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

27 påvist stasjoner med kontaminert sediment og/eller forstyrret fauna på ett til tre transekt, ble avstand til innerste stasjon på transekt med ikke-kontaminert sediment og/eller uforstyrret fauna brukt som radius. På denne måten vil maksimumsareal for kontaminering og forstyrret fauna bli beregnet. For THC beregnes arealet både av sedimenter med et innhold over beregnet LSC og innhold over 50 mg/kg tørt sediment Kvalitetskontroll Innsamlingen og analysene av prøvene er utført av personell og laboratorier som er akkreditert for disse aktivitetene i hht. NS-EN ISO/IEC Kopier av akkrediteringsdokumentene er vist i Appendiks. Under feltarbeidet og prøveopparbeidingen i laboratoriet ble detaljerte sjekklister og loggbøker ført for å se at alle prosedyrene ble fulgt og for å spore og dokumentere prøvenes nøyaktighet. Under feltarbeidet ble alle forstyrrete prøver forkastet. Prøvene ble også forkastet dersom hastigheten på bokscorer var mer enn 0,2 m/sekund når den traff bunnen. Deteksjonsgrense (LOD) og kvantifiseringsgrense (LOQ) er bestemt ved analyse av blindprøver, der LOD = [(gjennomsnitt) + 3 x (standardavvik)] og LOQ = [(gjennomsnitt) + 10 x (standardavvik)]. Beregnet LOD/LOQ for THC, NPD og 3-6 rings PAH er vist i Tabell 2-1. Tabellen viser også LOQ for analyse av metaller. Nøyaktighet (måleusikkerhet) for samtlige parametere er gitt i Appendiks. Gjenvinningen på ekstraksjon av hydrokarboner fra sediment ble undersøkt ved å tilsette 20 ppm mineralolje til et ikke-kontaminert sandholdig Nordsjøsediment. Gjenvinningen av THC var 85 %. Reproduserbarheten på hydrokarbonanalysene er sjekket jevnlig under hele opparbeidingsperioden ved å ekstrahere og analysere hydrokarboner i en uniform sedimentprøve (husstandard) med regulære intervaller. Reproduserbarheten på THC analysene over det siste året er 63 ± 15 mg/kg (24 % RSD). Nøyaktigheten på analysene av polysykliske aromatiske forbindelser er bestemt ved å analysere en sertifisert standard referanse sediment SRM 1941b. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. For å kontrollere nøyaktigheten i sorteringen ble minst 10 % av prøvene kontrollsortert. Dersom det ble funnet mer enn 15 dyr i prøvene ble alle prøvene sortert av samme person sortert på nytt. Syv av de 40 prøvene ble kontrollsortert og ingen av disse ble underkjent. Også overføringen av data fra artslistene til databasen ble kontrollert. 10 % av artene ble kontrollert og dersom feilen var over 1 % for en eller flere av identifisererne, ble alle listene for disse kontrollert og korrigert. Det ble registrert 1 feil (feilprosent 0,21 %) i kontrollen. Grunnlagsundersøkelse Stordal, Akvaplan-niva AS Rapport

28 Tabell 2-1: Deteksjonsgrensen (LOD) og kvantifiseringsgrensen (LOQ) bestemt ved analyse av blindprøver. LOD LOQ THC (mg/kg TS) 1,6 3,0 NPD (µg/kg TS) Naphtalene C1-Napthalene C2- Napthalene C3- Napthalene Phenantrene Anthracene C1-Phenantrene/Anthracene C2- Phenantrene/Anthracene C3- Phenantrene/Anthracene Dibenzothiophene C1- Dibenzothiophene C2- Dibenzothiophene C3- Dibenzothiophene PAH 3-6 ring (µg/kg TS) Acenaphthylene Acenaphthene Fluorene FLuoranthene Pyrene Benzo(a)anthracene Chrysene Benzo(b)fluoranthene Benzo(k)fluoranthene Benzo(a)pyrene Indeno(1,2,3-cd)pyrene Benzo(ghi)perylene Dibenzo(a,h)anthracene Metaller (mg/kg TS) Ba 0,1 Cd 0,01 Cr 0,1 Cu 0,1 Hg 0,01 Pb 0,1 Zn 1,0 1) For metylerte NPD er LOD/LOQ beregnet for en gruppe av flere forbindelser som rapporteres som en sum LOD = gjennomsnitt + 3 x SD LOQ = gjennomsnitt + 10 x SD Lagring av prøvemateriale Analyserte prøver og referansemateriale lagres hos de utførende laboratoriene i minst seks måneder etter at rapportene er godtatt av oppdragsgiver. En referansesamling bestående av arter identifisert av de enkelte spesialistene involvert i prosjektene oppbevares på laboratoriet. Analyseresultatene på replikatnivå oppbevares i minst ti år i en database hos Akvaplan-niva. I denne perioden kan material og resultater gjøres tilgjengelig for oppdragsgivere. Data blir også lagret i MOD database. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

29 3 Resultater og diskusjon 3.1 Fysisk karakteristikk Median verdien (phi) og mengden av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOC i sedimentet på hver stasjon er vist i Tabell 3-1 og sedimentsammensetningen på stasjonene er vist i Figur 3-1. Mer detaljerte data er vist i Appendiks. Sedimentet i området ble klassifisert som pelitt. Mengden av pelitt i sedimentet varierte fra 85,8 % (STO-07) til 93,2 % (STO-02), fin sand fra 5,9 % (STO-02) til 10,5 % (STO-07) og TOC fra 8,5 (STO-02) til 9,6 mg/g TS (STO-03 og -11). Klassifisering av ntoc på stasjonene i hht Molvær et al., 1997, viste tilstandsklasse I «Meget god» for alle stasjonene. Tabell 3-1: Median (phi) og mengde av pelitt, fin, medium og grov sand og grus (alle i %) og TOC (mg/g TS) i sedimentet på Stordal, Stasjon UTM Øst UTM Nord Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand Grov sand Grus TOC ntoc STO ,73 Pelitt 88,8 9,0 1,1 1,1 0,0 9,0 11,0 STO ,83 Pelitt 93,2 5,9 0,5 0,4 0,1 8,5 9,8 STO ,74 Pelitt 89,5 8,0 1,1 1,3 0,1 9,6 11,4 STO ,73 Pelitt 88,9 8,1 1,2 1,5 0,4 8,9 10,9 STO ,73 Pelitt 89,0 8,5 1,1 1,4 0,0 9,5 11,5 STO ,65 Pelitt 85,9 10,3 2,0 1,6 0,2 9,3 11,8 STO ,65 Pelitt 85,8 10,5 2,1 1,3 0,4 8,8 11,4 STO ,74 Pelitt 89,5 8,5 0,9 1,1 0,0 8,7 10,6 STO ,77 Pelitt 90,6 7,8 0,8 0,9 0,0 8,8 10,4 STO ,77 Pelitt 90,5 7,1 0,9 1,2 0,2 8,7 10,5 STO ,75 Pelitt 89,8 8,3 0,9 0,9 0,1 9,6 11,4 Gj. snitt - - 5,7 89,2 8,4 1,1 1,2 0,1 9,0 11,0 St. avvik - - 0,1 2,1 1,3 0,5 0,3 0,1 0,4 0,6 I Meget god II God III Moderat IV Dårlig V Meget dårlig STO 01 STO 02 STO 03 STO 04 STO 05 STO 06 STO 07 STO 08 STO 09 STO 10 STO 11 Pelitt Fin sand Medium sand Grov sand Grus Figur 3-1: Sedimentsammensetning på stasjonene på Stordal, Grunnlagsundersøkelse Stordal, Akvaplan-niva AS Rapport

30 3.2 Kjemisk karakteristikk De kjemiske substansene som forekommer i marine sedimenter er enten naturlig til stede i sedimentene eller de er et resultat av antropogen/human tilførsel. Det er derfor viktig å skille mellom naturlige bakgrunnskonsentrasjoner og naturlige forandringer i disse, og i hvilken grad innholdet av kjemiske forbindelser øker som et resultat av menneskelig aktivitet. I denne undersøkelsen er det ikke samlet inn sedimentprøver fra Regionale stasjoner. Innholdet av kjemiske forbindelser i sediment fra hver feltstasjon skal vurderes mot en statistisk grenseverdi (LSC = Limit of Significant Contamination), som beregnes ut fra bakgrunnsverdiene. Hvis innholdet av en kjemisk forbindelse overskrider tilhørende LSC, kan en som regel si at sedimentet på feltstasjonen har et forhøyet nivå av denne forbindelsen. Bakgrunnsnivået av utvalgte kjemiske komponenter ble basert på sedimentkonsentrasjonene i undersøkelsen. LSC-verdier har blitt beregnet for THC, NPD, 16 EPA-PAH og utvalgte metaller. Resultatene av analysene av totalt hydrokarboninnhold (THC) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (NPD og 16 EPA-PAH) er oppsummert i Tabell 3-2. Konsentrasjonene er gitt som gjennomsnittsverdier med tilhørende standard avvik basert på to replikate målinger på hver stasjon. Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Tabell 3-2: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Stordal, Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon THC NPD 16 EPA-PAH snitt sd. snitt sd. snitt sd. STO-01 4,3 2,6 0,150 0,008 0,160 0,016 STO-02 3,7 2,0 0,143 0,003 0,147 0,003 STO-03 6,1 1,5 0,145 0,012 0,151 0,006 STO-04 <1,6-0,138 0,022 0,136 0,003 STO-05 5,1 2,5 0,151 0,024 0,157 0,022 STO-06 2,7 1,0 0,155 0,013 0,158 0,009 STO-07 10,1 5,9 0,136 0,008 0,146 0,006 STO-08 6,2 3,9 0,146 0,003 0,146 0,019 STO-09 4,0 3,0 0,159 0,020 0,151 0,005 STO-10 8,7 2,4 0,143 0,012 0,152 0,018 STO-11 2,0 0,7 0,125 0,003 0,160 0,011 LSC 10,2 0,163 0,165 Innholdet av THC i sedimentene på Stordal varierte fra <1,6 mg/kg (STO-04) til 10,1 ± 5,9 mg/kg (STO-07). I sedimentet på en av to replikater på stasjon STO-07 var innholdet av THC 14,3 mg/kg, mens innholdet i den andre var på 5,9 mg/kg tørt sediment. Gasskromatogram av et typisk sedimentekstrakt fra feltet er vist i Figur 3-2 sammen med baseoljen EDC 95. Konsentrasjonen av NPD og 16 EPA-PAH i sedimentene har blitt analysert på samtlige stasjoner da dette er en grunnlagsundersøkelse. Innholdet av NPD i sedimentene varierte fra 0,125 mg/kg (STO-11) til 0,159 mg/kg (STO-09), mens for 16 EPA-PAH varierte konsentrasjonene fra 0,136 mg/kg (STO-04) til 0,160 mg/kg (STO-01 og STO-11). Basert på nivået av organiske hydrokarboner som var i sedimentet ble LSC beregnet til å være 10,2 mg/kg for THC, 0,163 mg/kg for NPD og 0,165 mg/kg for 16 EPA-PAH. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

31 pa FID1 A, Front Signal (Q:\FELLES\ \HC-S_7788_131015\HC-S_7788_ \022F2801.D) pa FID1 A, Front Signal (Q:\FELLES\..._EDC95_NY_080715\EKSST_EDC95_NY_ \005F0501.D) min min Figur 3-2: Gasskromatogram av sedimentekstrakt fra Stordal, 2015, (øverst) og baseolje EDC 95 (nederst). Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Stordal er oppsummert i Tabell 3-3. Metallkonsentrasjoner funnet i 2015 undersøkelsen er vist i Figur 3-4 og Figur 3-5. Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Det var små forskjeller i konsentrasjon av barium i sedimentene på Stordal, og bariumkonsentrasjonen varierte fra 273 ± 6 mg/kg (STO-11) til 322 ± 9 mg/kg (STO-07). Innholdet av kadmium i sedimentene på Stordal varierte fra 0,133 mg/kg (STO-11) til 0,169 mg/kg (STO-04), krom fra 22,4 mg/kg (STO-03) til 34,0 mg/kg (STO-11), kobber fra 21,7 mg/kg (STO-03) til 25,7 mg/kg (STO-11), bly fra 18,1 mg/kg (STO-03) til 20,2 mg/kg (STO-07 og STO-08) og sink fra 52,6 mg/kg (STO-10) til 83,1 mg/kg (STO-11). Konsentrasjonen av kvikksølv i sedimentene på feltet varierte fra <0,01 mg/kg (STO-05) til 0,61 mg/kg (STO-01). Det var kun i sedimentene på STO-04 at innholdet av kvikksølv var under deteksjonsgrensen (<0,01 mg/kg). Grunnlagsundersøkelse Stordal, Akvaplan-niva AS Rapport

32 Tabell 3-3: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Stordal, Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. STO ,163 0,005 28,7 2,3 25,4 0,5 0,061 0,007 19,9 1,1 59,2 3,5 STO ,152 0,003 26,4 0,5 24,0 0,9 0,055 0,010 19,3 0,4 61,1 8,3 STO ,161 0,016 22,4 0,3 21,7 0,8 0,048 0,002 18,1 0,5 60,0 2,0 STO ,169 0,003 22,8 1,6 23,0 0,1 0,048 0,010 18,9 0,4 59,2 5,3 STO ,149 0,022 26,0 1,3 24,6 0,5 < ,0 0,9 70,3 15,8 STO ,149 0,024 27,2 1,2 24,4 0,6 0,050 0,004 19,1 0,5 58,4 0,1 STO ,155 0,023 26,9 1,4 24,6 0,8 0,044 0,001 20,2 0,3 61,6 2,1 STO ,149 0,001 26,0 2,8 24,6 0,4 0,048 0,008 20,2 0,7 65,3 7,1 STO ,153 0,012 25,9 0,1 23,9 0,4 0,025 0,029 19,2 0,6 58,7 0,4 STO ,157 0,001 23,8 0,2 22,4 0,4 0,045 0,005 19,7 0,4 52,6 0,8 STO ,133 0,006 34,0 17,5 25,7 4,9 0,055 0,006 18,8 0,5 83,1 35,2 LSC 330 0,171 32,3 26,3 0,074 20,5 78, THC (mg/kg tørt sediment) STO 01 STO 02 STO 03 STO 04 STO 05 STO 06 STO 07 STO 08 STO 09 STO 10 STO 11 Figur 3-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Stordal, LSC-verdien er markert som en rød linje ( ) Ba (mg/kg tørt sediment) STO 01 STO 02 STO 03 STO 04 STO 05 STO 06 STO 07 STO 08 STO 09 STO 10 STO 11 Figur 3-4: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Stordal, LSC-verdien er markert som en rød linje ( ). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26