Akvaplan-niva rapport

Transkript

1 Miljøundersøkelse i Region IV, 2002 Sammendragsrapport Summary report Akvaplan-niva rapport APN

2

3 9296 Tromsø, Norway Tel Fax Rapporttittel /Report title Miljøundersøkelse i Region IV, 2002 Forfatter(e) / Author(s) Akvaplan-niva rapport nr / report no: Mannvik, Hans-Petter APN Pettersen, Anita Dato / Date: Lie Gabrielsen, Kjersti Vegard Lyngmo Antall sider / No. of pages Eivind Oug 138 Distribusjon / Distribution Begrenset/Restricted Oppdragsgiver / Client Oppdragsg. ref. / Client ref. Norsk Hydro Statoil Hans Jacob Beck Karl Henrik Bryne Sammendrag / Summary Det er utført en miljøundersøkelse i Region IV i den nordlige delen av Nordsjøen. Denne sammendragsrapporten presenterer resultatene fra de kjemiske og biologiske analysene utført på prøver fra totalt 278 stasjoner på 14 felt og en regional stasjon. En status av miljøforholdene i regionen er gitt på slutten av rapporten. Emneord: Region IV Hydrokarboner Tungmetaller Makrofauna Prosjektleder / Project manager Key words: Region IV Hydrocarbons Heavy metals Macro fauna Kvalitetskontroll / Quality control Hans-Petter Mannvik Sabine Cochrane Kjersti Lie Gabrielsen (generelt og biologi) (kjemi) Akvaplan-niva

4

5 Innholdsfortegnelse REGION IV, 2002: SAMMENDRAGSRAPPORT...1 RESYMÉ INNLEDNING RESULTATER Regionale og referansestasjoner Visund Nord Visund Snorre TLP/UPA Snorre B Vigdis Tordis PL Sygna Statfjord Øst Statfjord Nord Statfjord ABC og Nordflanken Gullfaks ABC Gullfaks Satellitter Kvitebjørn Status Region IV REGION IV, 2002: SUMMARY REPORT...1 EXECUTIVE SUMMARY INTRODUCTION RESULTS Regional and reference stations Visund Nord Visund Snorre TLP/UPA Snorre B Vigdis Tordis PL Sygna Statfjord Øst Statfjord Nord Statfjord ABC and Nordflanken Gullfaks ABC Gullfaks Satellitter Kvitebjørn Status Region IV... 63

6

7 Region IV, 2002: Sammendragsrapport Resymé Statoil (kontraktsnr ) og Norsk Hydro (bestillingsnr ) ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region IV i Nordsjøen. Feltene som er med i undersøkelsen er Visund Nord, Visund, Snorre TLP/UPA, Snorre B, Vigdis, Tordis, PL 089, Sygna, Statfjord Øst, Statfjord Nord, Statfjord ABC og Nordflanken, Gullfaks ABC, Gullfaks Satellitter og Kvitebjørn. I tillegg er det samlet inn prøver fra en regionale stasjon. Feltarbeidet ble utført i perioden da det ble samlet inn prøver fra totalt 278 stasjoner i regionen. Undersøkelsene på Kvitebjørn og PL089 er grunnlagsundersøkelser. Stasjonsdybden i Region IV varierer fra 128 til 382 m. Dette gir seg også utslag i stor variasjon i sedimentforholdene i regionen. Feltene i den dypere delen av regionen har naturlig høyere innhold av pelitt og TOM i sedimentet, mens innholdet av fin sand er høyest på feltene i den midtre delen av regionen. Sammenlignet med foregående undersøkelse har innholdet av pelitt og TOM økt markert på de nærmeste stasjonene i hovedstrømretningen på Vigdis, Tordis, Statfjord ABC, Statfjord Nordflanken og Statfjord Øst. Sedimentene på Visund Nord har en struktur og et naturlige innhold av kjemiske parametere som skiller seg tydelig fra resten av regionen. Bakgrunnsmaterialet for dette feltet er derfor behandlet separat. Det gjenstående området av Region IV er delt inn i en dyp og en grunn underregion. Den dype underregionen omfatter Snorre B, Snorre TLP/UPA, Sygna, Visund og Vigdis, mens den grunne underregionen omfatter de øvrige feltene i regionen. Sedimentene i den dype underregionen er finere og har et naturlig høyere innhold av de fleste metallene enn sedimentene i den grunnere underregionen. Resultatene fra de kjemiske analysene av sediment fra Region IV samsvarer med bore- og utslippsaktiviteten på feltene. Sedimentene på de to feltene der det er utført grunnlagsundersøkelser, Kvitebjørn og PL089, er upåvirket av petroleumsaktiviteten i området. Sedimentene på Statfjord ABC har de høyeste konsentrasjonene av THC (opptil 1400 mg/kg) og de fleste metaller. Over 12 km 2 av feltet er kontaminert med THC, over 15 km 2 med barium og minst 14 km 2 med øvrige metaller. Konsentrasjoner av THC >100 mg/kg er målt i sedimentene på Snorre TLP/UPA, Gullfaks ABC, Gullfaks Satellitter og Visund Nord. På alle disse feltene er minst 1-1,5 km 2 av sedimentene kontaminerte med THC. Sedimentene på de nærmeste stasjonene på Snorre B, Sygna, Vigdis, Visund, Statfjord Nord, Statfjord Nordflanken og Tordis inneholder mg THC/ kg tørt sediment, mens sedimentene på de nærmeste stasjonene på Statfjord Øst innholder mg/kg. På disse feltene er minimumsarealene kontaminert med THC 0,5 km 2. Med unntak av Kvitebjørn og PL089, har samtlige felt maksimumskonsentrasjoner av barium over 3000 mg/kg tørt sediment og på flere av feltene i den dype underregionen er det registrert konsentrasjoner over 6000 mg/kg. På Visund Nord, Tordis, Sygna, Statfjord Øst, Statfjord Nord og Statfjord Nordflanken er 0,1 1,7 km 2 av sedimentene kontaminerte med barium. På de øvrige feltene, med unntak av tidligere nevnte Statfjord ABC, er 3-8 km 2 av sedimentene kontaminert med barium. På Gullfaks Satellitter, Statfjord Nord, Statfjord A og Statfjord Nordflanken der olefinbasert basevæske er rapportert sluppet ut senest i 1999 er det påvist kun lave konsentrasjoner av olefiner ( 20 mg/kg) i sedimentene. På Snorre B, Sygna, Snorre TLP/UPA, Statfjord Øst, Tordis og Vigdis der olefiner er tilført sedimentene i løpet av de siste årene, har sedimentene på en eller flere av de nærmeste stasjonene et olefininnhold >100 mg/kg. Det eneste unntaket er Snorre B der den høyeste konsentrasjonen er målt til 26 mg/kg tørt sediment. Sedimentene på Gullfaks B inneholder ikke lenger kvantifiserbare mengder av eterbasert basevæske som ble sluppet ut før På Statfjord Øst og Statfjord Nord er det sluppet ut esterbasert basevæske før I foregående undersøkelse var det bare sedimentene på de nærmeste stasjonene sørøst for bunnrammene som hadde et esterinnhold over 1 mg/kg. Sediment fra disse stasjonene er derfor analysert også i 2002-undersøkelsen. På Statfjord Øst har sedimentene på 250 m stasjonene et 1

8 esterinnhold på 5-14 mg/kg mot 1,3 21 mg/kg i 1999 og mg/kg i På Statfjord Nord er esterinnholdet 0,1-55 mg/kg mot 0,6 94 mg/kg i 1999 og mg/kg i For regionen som helhet har det totale arealet kontaminert med THC gått ned fra 24,29 km 2 i foregående undersøkelse til 19,84 km 2 i årets undersøkelse. De største bidragene til nedgangen skyldes redusert utbredelse av sediment kontaminert med hensyn på THC på Snorre TLP/UPA og Statfjord ABC der de kontaminerte områdene har gått tilbake med henholdsvis 3,16 og 3,98 km 2 siden foregående undersøkelse. På de øvrige feltene varierer endringen i utbredelse av sediment kontaminert med THC fra 0,19 km 2 på Visund til + 1,18 km 2 på Visund Nord. Med hensyn på olefiner har det vært en kraftig nedgang i kontaminert område siden foregående undersøkelse. Hovedbidraget til nedgangen kommer fra Snorre TLP/UPA og Statfjord Nord der de kontaminerte områdene er over 15 km 2 lavere i årets enn i foregående undersøkelse. For barium og øvrige metaller er det derimot en tydelig økning av kontaminert område i regionen som helhet. Med hensyn på barium er det økningen i kontaminert areal på Snorre B og Statfjord ABC som bidrar mest, mens det for de øvrige metallene er økning i kontaminert areal på Visund og Statfjord ABC bidrar mest til at utbredelsen har økt i regionen som en helhet. På Statfjord ABC kan økningen i areal kontaminert med barium i hovedsak forklares ved at beregnet grense for signifikant kontaminering av barium er lavere enn i forrige undersøkelse. Den store variasjonen i stasjonsdyp og sedimentforhold i regionen gir seg også utslag i stor naturlig variasjon i faunasammensetningen mellom feltene. Men også innen enkelte felt er det stor variasjon i faunaen, spesielt i antall individ og taxa og dermed også diversiteten. Dette kan skyldes enten naturlig variasjon eller økende eller minkende påvirkning av faunaen. Faunaen er vurdert som uforstyrret på PL089, Kvitebjørn og Visund Nord, mens de andre feltene har varierende grad av faunaforstyrrelse. På fire av disse feltene (Visund, Snorre B, Sygna og Statfjord Nordflanken) er det bare registrert lett forstyrret fauna (faunagruppe B), mens det på to felt (Snorre TLP/UPA og Vigdis) er registrert sterkt forstyrret fauna (faunagruppe D). På de resterende feltene er det registrert lett og tydelig forstyrret fauna. På Snorre TLP/UPA er det totale areal med faunaforstyrrelse 1,26 km 2, mens de andre har areal mindre enn 1 km 2. Sammenlignet med foregående undersøkelse er faunaforholdene blitt bedre på Visund, Tordis og Statfjord ABC. På sistnevnte felt er det totale areal med faunaforstyrrelse mer enn halvert siden På Snorre B og TLP/UPA, Vigdis, Sygna, Statfjord Øst, Nord og Nordflanken og Gullfaks ABC og Satellitter har faunaforstyrrelsen økt både i areal og intensitet. På Snorre TLP/UPA er arealet med faunaforstyrrelse nesten fordoblet siden I Region IV har det totale areal av lett forstyrret fauna (faunagruppe B) økt fra 4,47 km 2 til 5,99 km 2, tydelig forstyrret fauna (faunagruppe C) fra 0,71 km 2 til 1,78 km 2, mens areal med sterkt forstyrret fauna har økt fra 0,0 til 0,15 km 2. 2

9 Felt Faunagruppe B Faunagruppe C Faunagruppe D THC Olefin Ba Øvrige metaller Visund Nord ,18 n.a. 1,18 0 Visund 0, ,12 n.a. 4,44 5,59 Snorre TLP/UPA 1,26 0,25 0,07 1,16 1,47 7,85 3,72 Snorre B 0, ,30 2,16 5,57 0,48 Vigdis 0,64 0,27 0,07 0,70 6,74 4,68 0,37 Tordis 0,36 0,07 0 0,53 1,59 0,65 0,30 PL n.a. 0 0 Sygna 0, ,07 0,12 0,33 0,07 Statfjord Øst 0,20 0,12 0 0,27 0,29 0,37 0,15 Statfjord Nord 0,60 0,12 0 0,32 0,27 1,68 0,15 Statfjord ABC 0,72 0, ,66 0* 15,71 14,09 Statf. Nordflanken 0, ,08 0,08 0,12 0 Gullfaks ABC 0,34 0,07 0 1,45 n.a. 3,46 1,60 Gullfaks Satellitter 0,94 0,56 0 1,01 0,07 3,04 0,67 Kvitebjørn n.a. 0 0 Totalt areal ,99 1,78 0,15 19,84 12,80 49,09 27,19 Totalt areal 1999 ** 4,47 0, ,29 43,94 31,71 14,80 n.a. = ikke analysert. * Statfjord A ** Basisundersøkelse på Statfjord Nordflanken og Visund Nord var hhv og

10 1 Innledning Statoil (kontraktsnr ) og Norsk Hydro (bestillingsnr ) ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region IV i Nordsjøen. Innsamlingsprogrammet for denne regionale miljøundersøkelsen var utarbeidet i hht. OD s Vedlegg 1 til aktivitetsforskriften: Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Prøver ble samlet inn fra totalt 278 stasjoner i regionen. Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva i samarbeid med Unilab Analyse og GeoGruppen. Feltene som er med i undersøkelsen er: Statoil Sygna, Statfjord Øst, Statfjord Nord, Statfjord ABC og Nordflanken, Gullfaks ABC, Gullfaks Satellitter, Kvitebjørn. Norsk Hydro Visund Nord, Visund, Snorre TLP/UPA, Snorre B, Vigdis, Tordis, PL 089. Med unntak av PL089 ble operatøransvaret for de andre feltene overtatt av Statoil På Kvitebjørn og PL089 ble det utført grunnlagsundersøkelser. Region IV ligger i den nordlige delen av Nordsjøen (Figur 1) og dypet varierer fra ca. 130 meter i sør (Gullfaksområdet) til 380 meter i øst (Visundområdet i Norskerenna). Hovedstrømretningen i regionen er mot sørøst. Figur 2 viser feltenes plassering i regionen REGION IV Kilometers Datum: WGS Figur 1: Lokalisering av Region IV i Nordsjøen. 4

11 2 00' 2 20' 2 40' 61 30' 61 15' Statfjord Nord Statfjord ABC Sygna Statfjord Nordflanken Statfjord Øst Vigdis Snorre B Snorre TLP/UPA PL089 Tordis Gullfaks ABC Visund Visund Nord 61 30' 61 15' Gullfaks Satellitter Kvitebjørn Kilometers 2 00' 2 20' Datum: WGS ' Figur 2: Feltenes plassering i Region IV. Petroleumsaktiviteten i regionen begynte i 1979 da produksjonen å Statfjord A startet. Opplysninger om bore- og utslippsaktiviteten er gitt i resultatkapitlene for hvert enkelt felt i hovedrapporten. Dette er den tredje regionale undersøkelse som er utført i Region IV. I tillegg til stasjonene på hvert felt og de respektive referansestasjonene er en regional stasjon inkludert i undersøkelsen. På denne måten samles det inn data fra antatte upåvirkete lokaliteter som gir informasjon om den naturlige og geografiske variasjonen i regionen. Utvalget av stasjoner på hvert felt i Region IV er basert på data fra tidligere undersøkelser. Generelt er det samlet inn prøver på tre til fire stasjoner i hovedstrømretningen og to til tre stasjoner i de andre retningene. Feltarbeidet ble utført ombord på Faroe Connector i tidsrommet Stasjonsposisjoner (grader og avstand fra sentrum og UTM koordinater) sammen med dyp og sedimentvolum (biologiske prøver) for hver stasjon på hvert felt er presentert i hovedrapport og appendiks. 5

12 Posisjoneringen av båten ble utført av posisjoneringspersonell og kaptein og styrmann ombord på fartøyet ut fra de gitte stasjonsplasseringene. Stasjonenes posisjoner ble lokalisert ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og båten ble holdt i denne posisjonen ved hjelp av DP2 (dynamisk posisjonering). For å unngå at flere grabbskudd ble tatt på samme sted på sedimentoverflaten og prøvene dermed forkastet, ble båten forflyttet innenfor stasjonen med jevne mellomrom. Med noen få unntak ble feltarbeidet gjennomført i hht. innsamlingsprogrammet. På Visund ble stasjonene VI-05, VI-12 og VI-20 sløyfet og 500 m stasjonene flyttet til 550 m pga konflikt med plattform og tilhørende stigerør, kabler og lignende. På Gullfaks Satellitter stasjon GFH-03 ble det kun samlet inn en biologiske prøve pga vanskelige bunnforhold og videre innsamling ble avbrutt. På Statfjord Nordflanken stasjon SFG-09 og Statfjord C stasjon SFC-02 mangler hhv. en og tre biologiprøver. Innsamlingen ble gjort med en 0.1 m 2 modifisert van Veen grabb, der vekten kan reguleres ved hjelp av blylodd. Grabben har hengslete og låsbare inspeksjonsluker trukket med 0,5 mm netting. Oversiden av lukene er dekket med gummilapper som lar vannet passere fritt gjennom grabben under nedsenkning og som tetter lukene under oppheisingen slik at sedimentet ikke forstyrres av vannstrømmer. Følgende analyser ble utført på prøver samlet inn fra stasjonene: kornstørrelsesfordeling innhold av organisk materiale hydrokarboninnhold innhold av syntetisk borevæske metallinnhold (tilleggsanalyser på regionale stasjoner basert på oppslutning med flussyre/ kongevann) faunaanalyser Upåvirket bunnsediment i Nordsjøen er i hovedsak olivengrått med god utskiftning av oksygen ned i sedimentet. Ved kontaminering som fører til reduksjon i oksygentilgangen blir sedimentet mørkere i farge. Dette skyldes dannelse av sulfider ved fravær av oksygen. Større ansamlinger av olje i sedimentet merkes også både visuelt og ved lukt. Kornstørrelsen i sedimentet kan variere fra leire og fint mudder til meget grovt sandig sediment. Mange bunnlevende dyr er tilpasset et spesielt sjikt av kornstørrelse slik at en endring i denne parameteren kan påvirke faunasamfunnet. Videre vil analysen si noe om strømforholdene; fint sediment tyder på rolige strømforhold mens grovt sediment finnes i mer strømharde områder. Tilførsel av slam fra industrielle utslipp kan påvirke kornstørrelsessammensetningen. Mengden av organisk materiale i bunnsedimentet er avhengig av nedfall fra plante- og dyreproduksjonen i vannmassene over. Ved naturlig tilførsel vil dyrelivet på bunnen omsette dette slik at det ikke blir opphopning av organiske materiale i miljøet. I enkelte områder vil også menneskelig aktivitet påvirke det organiske innholdet i sedimentet ved økt tilførsel. Bakgrunnsnivåene for totalt hydrokarboninnhold i sedimentprøver fra ulike områder i Nordsjøen varierer gjerne mellom 1 og 30 mg/kg tørt sediment. Hydrokarbonene analyseres ved hjelp av gasskromatografi. Hydrokarboner relatert til mineralolje vil gi et lett gjenkjennelig mønster i gasskromatogrammet. Spor av de fleste pseudooljene kan også lett påvises ved denne analysemetoden. I tillegg til å analysere totalt hydrokarboninnhold i sedimentene på alle stasjoner, blir mengden av spesifikke alifatiske og aromatiske hydrokarboner kvantifisert i sedimentene på utvalgte stasjoner. Det naturlige metallinnhold i sedimentet varierer med sedimenttype og struktur. Den industrielle aktiviteten på et felt kan gi forhøyede nivåer av forskjellige metaller. Sedimentprøvene analyseres derfor for utvalgte tungmetaller som kvikksølv, kadmium, sink, kopper, krom og bly. I tillegg til miljøskadelige tungmetaller, analyseres sedimentet for innhold av barium. Barium er en viktig indikator på spredningen av borekaks på havbunnen ettersom bariumsulfat benyttes til å øke tettheten av boreslam. 6

13 Naturlige bakgrunnsnivåer av THC, aromatiske hydrokarboner, dekaliner og metaller vil alltid være tilstede i sedimenter. Forskjellige bakgrunnsnivåer av kjemiske parametere reflekterer forskjeller i sedimentkarakteristikk over et område. Basert på resultater fra analyser av sediment fra stasjoner antatt upåvirket av den industrielle aktiviteten i området, beregnes bakgrunnsnivåene av de kjemiske parametrene over hele regionen, over eventuelle underregioner og for hver feltspesifikk referansestasjon. Ved å sammenligne de forskjellige resultatene som oppnås, kan det foretas et valg av egnede bakgrunnsverdier til beregning av grenser for signifikant kontaminering (LSC). Kriteriet for at LSC skal kunne brukes for å angi kontaminert sediment er at sedimentet på referanseområdet er representativt for naturlig variasjon på feltområdet. Det endelige valg av bakgrunnsverdier er beskrevet i kapitlet som omhandler regionale- og referansestasjoner. Syntetiske borevæsker som estere, etere og olefiner, inkludert i syntetisk boreslam, er ikke naturlig tilstede i upåvirket sediment. Dersom disse forbindelsene finnes i sedimenter, anses sedimentene som kontaminerte. Artssammensetningen i et bunndyrsmiljø er avhengig av lang rekke faktorer, deriblant sedimentets beskaffenhet og eventuell påvirkning av kontaminering. Under upåvirkede forhold er artsmangfoldet (diversiteten) forholdsvis høy med mange arter og forholdsvis jevn fordeling av antall individer mellom artene. Organisk belastning eller andre fysiske/kjemiske stressfaktorer fører til redusert artsmangfold ved at noen arter minker i individantall, mens andre arter øker i individantall. Alle dyr sorteres ut av hver prøve og artsbestemmes og individantallet for hver art registreres. Resultatene fra de statistiske analysene skal kunne gi svar på om miljøet rundt installasjonene er påvirket av petroleumsaktivitetene. Dette gjøres ved å sammenligne resultatene på de enkelte stasjonene mot hverandre og mot de regionale- og referansestasjonen. Ved overvåkningsundersøkelser sammenlignes resultatene mot tidligere undersøkelser. Eventuelle sammenhenger mellom de målte miljøvariablene og faunasammensetningen blir analysert ved hjelp av kanonisk korrespondanseanalyser (CCA). Kriterier for effekter på faunaen er basert på en kombinasjon av multivariate analyser (clusteranalyser og MDS), korrelasjonsanalyser (CCA) og en vurdering av faunistiske data (ant. arter og individ, diversitetsindekser, dominante arter osv.) på hver stasjon. På denne måten er følgende fire faunagrupper definert i denne rapporten: Gruppe A: Uforstyrret fauna, vanligvis med lav dominans og en bred sammensetning av taxa fra forskjellige taksonomiske grupper, inklusiv børstemark, bløtdyr, pigghuder og krepsdyr. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment er fraværende eller forekommer i lavt individantall. Gruppe B: Lett forstyrret fauna, vanligvis med noe høyere dominans, men med bred sammensetning av taxa fra forskjellige grupper. Faunasammensetningen er svakt, men påvisbart endret i forhold til nærliggende og/eller sammenlignbare stasjoner med tilsvarende naturforhold Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, øker i individantall, men er vanligvis ikke dominerende. Gruppe C: Tydelig forstyrret fauna, generelt med høyere dominans og lavere antall taxa. Faunasammensetningen er tydelig endret. Taxa som indikerer forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, er vanligvis blant de dominerende, pigghuder sjeldne. Gruppe D: Sterkt forstyrret fauna, totalt dominert av små detritusspisende børstemark og spesielt tolerante muslinger med symbiotiske bakterier. Pigghuder og krepsdyr sjeldne eller mangler. Lavt antall taxa. Naturlig variasjon kan forekomme for flere faunaparametere innen hver gruppe. Klassifiseringen bygger derfor på en totalvurdering av faunaen. Som eksempel kan enkelte arter på stasjoner med uforstyrret fauna opptre i høye individtall og dermed resultere i nedsatt diversitet. Dette gjelder bl.a. børstemarkene Euchone sp., Myriochele oculata og Owenia fusiformis. Disse har vist seg å variere mye både i tid og rom uavhengig av petroleumsaktiviteten i det aktuelle området. De mest vanlige taxa som opptrer i økt individantall i kontaminert/organisk anriket sediment er børstemarkene Capitella capitata, Chaetozone spp., Cirratulus spp., Ophryotrocha sp. og Ditrupa arietina og muslingene Thyasira sarsi, T. flexuosa og Lucinoma borealis. Pigghuder, som f.eks. slangestjernen Amphiura filiformis reduseres i individantall eller blir borte under slike forhold. 7

14 CCA kombinerer miljøparametrene med faunasammensetningen og søker spesielt etter mønstre i faunasammensetningen som kan relateres til gradienter i parametrene. Analysen beregner også hvor mye av variansen i biologidataene som kan beskrives ved miljøparametrene enkeltvis eller samlet. Dette vil være mål på i hvilken grad parametrene representerer faktorer som har betydning for faunaen. Beregnet areal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er basert på areal av en usymmetrisk elipse. Radius varierer fra felt til felt og mellom transektene innen hvert felt. Ved beregningene er avstand til kontaminert/forstyrret stasjon brukt. Der det bare ble påvist kontaminering eller forstyrret fauna på ett til tre transekt, ble 125 m brukt som radius på ikke-kontaminerte og/eller uforstyrret transekt. I foregående undersøkelse var det feil i arealberegningen for enkelte felt og korrigerte beregninger er satt inn i tabellen slik at resultatene er sammenlignbare. Mer detaljerte opplysninger er gitt i hovedrapporten. Laboratoriene er akkreditert av Norsk Akkreditering; Akvaplan-niva med TEST079, Unilab Analyse med TEST061 og NIVA med TEST009. 8

15 2 Resultater 2.1 Regionale og referansestasjoner Resultatene fra analysene som er utført på prøver fra de regionale og referansestasjonene i Region IV er vist i Tabell 1 og Tabell 5. Regional- og referansestasjonene i Region IV ligger på dyp mellom 133 m (referansestasjonen på Gullfaks Satellitter) og 377 m (referansestasjonen på Visund Nord). Dette medfører store variasjoner i sedimentsammensetningen over regionen. Visund Nord har det fineste sedimentet med høyest innhold av TOM, mens stasjonene grunnere enn 270 m har det groveste sedimentet med lavest innhold av TOM. Sammenlignet med resultatene fra foregående undersøkelse er det forholdsvis små endringer. Størst nedgang i innholdet av pelitt og TOM i sedimentet er registrert på referansestasjonen for Snorre B, mens innholdet av TOM viser størst økning på regional stasjon RIV-03 og referansestasjonen for Visund Nord. Det er forholdsvis stor spennvidde mellom minimums- og maksimumskonsentrasjonene av hydrokarboner og metaller i Region IV. Det høyeste innholdet av THC- og metaller (unntatt barium) er funnet i sedimentene på referansestasjonen til Visund Nord. Sedimentene på regional stasjon RegIV- 03 har høyest og referansestasjonen til Statfjord Nord lavest innhold av barium. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det generelle bildet uendret for THC- og metallinnhold i sedimentene. På grunn av noen endringer i analysemetodikk finner en i årets undersøkelse vesentlig høyere THC-innhold i sedimentene på referansestasjonen til Visund Nord enn i basisundersøkelsen i På grunn av metodiske forskjeller er årets kromverdier gjennomgående lavere enn i foregående undersøkelse. Analysemetoden for bestemmelse av krom var ikke akkreditert i foregående undersøkelse. Multivariatanalysen av bakgrunnsmaterialet for de kjemiske analysene av sediment fra regional og referansestasjonene i Region IV i årets og tidligere års undersøkelser viste at referansestasjonen på Visund Nord skiller seg fra de øvrige regional- og referansestasjonene. Analysene indikerte i tillegg at de finere sedimentene øst og nordøst i regionen hadde et høyere innhold av enkelte metaller enn de grovere sedimentene på de grunneste stasjonene vest og sørvest i regionen. Det er store forskjeller i antall individ og taxa på regional- og referansestasjonene i Region IV. Det høyeste individantallet er registrert på regional stasjon RIV-03 og referansestasjonen på Vigdis og høyest antall taxa på de dypeste stasjonene med unntak av Visund Nord. Det er også registrert forskjeller mellom de to replikatsettene for flere av stasjonene. Den store variasjonen i dyp- og sedimentforholdene over regionen gir seg også utslag i store forskjeller i faunasammensetningen på stasjonene. Dette vises i de multivariate analysene som skiller referansestasjonene på Visundfeltene, Snorrefeltene, Vigdis og regional stasjon RIV-03 (stasjoner dypere enn 280 m) fra de grunnere stasjonene. Men også innenfor stasjonene grunnere enn 280 m er det forskjeller i faunasammensetningen. Korrelasjonsanalysen viser en klar sammenheng mellom faunafordelingen og naturlig variasjon i sedimentsammensetningen, som igjen er høyt korrelert med stasjonsdyp. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det en del endringer i antall individ og taxa og dermed også diversiteten. Dette ses for eksempel på referansestasjonen for Statfjord Nordflanken der antall individ er lavere, antall taxa forholdsvis likt og diversiteten dermed høyere i De registrerte endringene antas å skyldes naturlig, årlig variasjon i faunaen. Ingen av regional- og referansestasjonene har sediment eller fauna som er påvirket av petroleumsaktiviteten i området. 9

16 Tabell 1: Kjemiske data for de regionale og referansestasjonene i Region IVI, Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. UTM ED50, sone 31 N Ø Dyp (m) THC Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn GFS-R , GFA-11R , SFC-06R , SFG-12R < KV-14R , TO-17R , < GFC-12R , < SFND-08R , Reg IV , VGPT1-19R , SRP-10R , VI-R , SNB-16R , VIN-R , Tabell 2: Generelle bakgrunnsnivåer av hydrokarboner (snitt ± sd.) over hele regionen, over Visund Nord og over den grunne og dype underregionen av Region IV, Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Bakgrunn RegIV 3,5 ± 1,7 0,021 ± 0,016 0,039 ± 0,035 <0,050 Bakgrunn dypt RegIV 3,3 ± 1,0 0,039 ± 0,013 0,078 ± 0,033 <0,050 Bakgrunn grunt RegIV 3,5 ± 2,1 0,011 ± 0,005 0,017 ± 0,007 <0,050 Bakgrunn 02 VIN-R 15,4 ± 4,8* 0,178 ± 0,011* 0,487 ± 0,101* <0,050 * *) Basert på årets verdier. Tabell 3: Generelle bakgrunnsnivåer av utvalgte metaller (snitt ± sd.) over hele regionen, over Visund Nord og den grunne og dype underregionen av Region IV, Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment. Ba Cd Cr* Cu Hg Pb Zn Bakgrunn RegIV 220 ± 135 0,059 ± 0,025 6,8 ± 2,5 2,5 ± 1,4 0,010 ± 0,008 5,9 ± 1,6 11,1 ±6,1 Bakgrunn dypt RegIV 290 ± 136 0,068 ± 0,012 9,3 ± 1,6 3,9 ± 1,0 0,012 ± 0,003 6,4 ± 1,5 17,7 ± 3,5 Bakgrunn grunt RegIV 178 ± 117 0,054 ± 0,029 5,3 ± 1,6 1,6 ± 0,7 0,009 ± 0,009 5,5 ± 1,6 7,0 ± 3,0 Bakgrunn VIN-R 374 ± 66 0,129 ± 0,007 29,4 ± 0,5 14,9 ± 0,4 0,029 ± 0,005 30,3 ± 2,5 55,8 ± 4,0 *) Basert på årets Cr-verdier. Tabell 4: Beregnet grenser for signifikant kontaminering (LSC) for kjemiske parametere i hele regionen, på Visund Nord og i den grunne og dype underregionen av Region IV, Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Ba Cd Cr* Cu Hg Pb Zn LSC RegIV 6,5 0,049 0,101 <0, ,102 11,5 4,9 0,025 8,6 21,7 LSC dyptregiv 5,2 0,064 0,144 <0, ,090 12,9 5,9 0,018 9,2 24,5 LSC gruntregiv 7,3 0,020 0,030 <0, ,106 8,4 2,8 0,025 8,4 12,4 LSC VIN-R 26,6* 0,204* 0,723* <0,050* 502 0,142 30,5 15,7 0,038 35,1 63,6 *) Basert på årets verdier. 10

17 Tabell 5: Biologiske data og mengde pelitt og TOM (%) på regional og referansestasjonene i Region IV, 2002 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. UTM ED50, sone 31 N Ø Dyp Ant. ind. Ant. taxa H J ES 100 Pelitt TOM GFS-RA ,4 0, ,6 1,2 GFS-RB ,7 0, GFA-11RA ,8 0, ,9 2,0 GFA-11RB ,9 0, SFC-06RA ,1 0, ,7 1,4 SFC-06RB ,3 0, SFG-12RA ,9 0, ,5 1,8 SFG-12RB ,1 0, KV-14RA ,0 0, ,6 1,4 KV-14RB ,1 0, TO-17RA ,7 0, ,6 1,6 TO-17RB ,0 0, GFC-12RA ,1 0, ,1 1,3 GFC-12RB ,7 0, SFND-08RA ,4 0, ,7 1,1 SFND-08RB ,4 0, Reg IV ,1 0, ,4 2,6 VGPT1-19RA ,0 0, ,1 2,2 VGPT1-19RB ,0 0, SRP-10RA ,8 0, ,9 2,4 SRP-10RB ,6 0, VI-RA ,1 0, ,9 3,0 VI-RB ,4 0, SNB-16RA ,5 0, ,1 4,2 SNB-16RB ,2 0, VIN-RA ,5 0, ,8 9,9 VINRB ,7 0, Visund Nord Resultatene fra analysene som er utført på prøver fra stasjonene på Visund Nord er vist i Tabell 6 og Tabell 7. Visund Nord ligger i den østlige delen av regionen og stasjonsdypet varierer fra m. Sedimentet i området er klassifisert som silt med meget høyt innhold av pelitt (93,1 97,8 %) og TOM (8,7 12,9 %). Sammenlignet med foregående undersøkelse i 2001 er innholdet av pelitt forholdsvis likt mens innholdet av TOM har økt noe på enkelte stasjoner. I årets undersøkelse har sedimentene på 250 m stasjonene sørvest, nordvest og nordøst samt på 500 m stasjonen sørøst av Visund Nord de høyeste innholdene av THC ( mg/kg). Sedimentene er kontaminert med THC ut til 500 m mot sørøst, sørvest og nordøst og ut til 1000 m nordvest av installasjonen. Gasskromatogram av sedimentekstraktene fra det kontaminerte området viser tilstedeværelse av mineralolje i sedimentene. På grunn av endringer i analyseteknikk, finner en i årets undersøkelse på Visund Nord vesentlig høyere bakgrunnsnivå av THC (15 ± 5 mg/kg) enn i basisundersøkelsen i 2001 (5,5 ± 0,9 mg/kg). På grunn av modifikasjon av analyseteknikk kan, i liket med referansestasjonen, heller ikke årets THCresultater for sedimentene fra feltstasjonene sammenlignes direkte med THC-resultatene fra Ingen av stasjonene hadde sediment som var vurdert som kontaminert med THC i basisundersøkelsen. Analyse av vertikal fordeling av hydrokarboner i sedimentkjerner fra utvalgte stasjoner viser at innholdet av THC og dekaliner avtar nedover i sedimentlagene noe som kan tyde på nylig tilførsel av 11

18 hydrokarboner. Det er rapportert utslipp av 6 m 3 oljebasert slam i 2001 som kan være med å forklare det høyere innholdet av THC i overflatesediment. Sedimentene på 250 m stasjonene sørøst, nordøst og 250 og 500 m stasjonene nordvest av Visund Nord har de høyeste innholdene av barium (> 1500 mg/kg). Barium er kontaminert i sedimenter ut til 1000 m sørøst/nordvest og ut til 500 m nordøst og 250 m sørvest av installasjonen. De øvrige av metallene er jevnere fordelt i sedimentene og konsentrasjonene varierer fra bakgrunnsnivå til verdier rett over grensen for signifikant kontaminering. Innholdet av barium har økt i sedimentene på de stasjonene som er vurdert som kontaminerte med barium i årets undersøkelse. En generell økning av bariuminnhold i sedimentene nordvest av installasjonen har ført til at sedimentet på 1500 m stasjonen nå befinner seg i gråsonen for kontaminering med barium. Ingen av stasjonene hadde sediment som var vurdert som kontaminert med barium i basisundersøkelsen. Feltet anses fremdeles som ikke-kontaminert med hensyn på de øvrige metallene. I henhold til utslippshistorien for Visund Nord er det rapportert utslipp av baritt, kaks og vannbasert boreslam siden foregående undersøkelse. Det er forholdsvis stor variasjon i antall individ ( ) og taxa (67 100) over feltet. Sammenlignet med foregående undersøkelse har antall individ og taxa økt merkbart for de fleste stasjonene, noe som også fører til økt diversitet. De multivariate analysene viser en stor likhet mellom stasjonene og referansestasjonen skiller seg ikke fra feltstasjonene. Amfipoden Tmetonyx cicada er den mest dominante arten på VIN-01 der den er registrert med 119 av totalt 123 individ på hele feltet. Dette er en åtseleter og det antas derfor at en død fisk eller lignende er årsaken til det høye antallet. På de andre stasjonene er det liten forskjell i de mest dominante taxa. Korrelasjonsanalysen viser meget svake sammenhenger mellom faunafordelingen og enkelte miljøparametere der dyp var den sterkeste faktoren. Det er, til tross for de forholdsvis høye verdiene av THC og barium i sedimentet, ingen klare tegn til faunapåvirkning på Visund Nord i denne første overvåkningsundersøkelsen. Utstrekning langs transektene og beregnet areal for kontaminert sediment er vist i Tabell 8 og Figur 3. Tabell 6: Kjemiske data for Visund Nord, Konsentrasjoner i mg/kg (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Retning (grader) Avstand (m) THC Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn VIN , ,143 31,6 16,5 0,035 27,3 59,9 VIN ,129 28,5 14,6 0,030 24,0 57,2 VIN , ,154 30,1 16,2 n.a. 29,2 62,2 VIN ,138 29,8 15,0 n.a. 25,7 58,6 VIN , ,129 29,8 14,8 n.a. 23,7 57,0 VIN , ,145 28,9 14,8 n.a. 26,7 57,3 VIN ,147 30,1 16,7 n.a. 30,3 64,7 VIN , ,145 30,7 16,8 n.a. 31,6 62,6 VIN , ,150 30,9 16,2 n.a. 29,0 62,6 VIN ,142 31,5 17,0 n.a. 29,7 66,3 VIN , ,138 30,6 15,7 n.a. 28,3 60,0 VIN , ,140 31,4 15,9 n.a. 28,9 62,6 VIN , ,142 30,2 15,7 n.a. 29,3 59,5 VIN , ,142 27,7 14,8 n.a. 26,7 55,5 VIN , ,141 31,6 16,8 n.a. 30,3 62,9 VIN , ,145 31,7 16,6 n.a. 31,8 63,6 VIN-R , ,133 29,4 15,2 0,033 28,8 59,1 n.a. Ikke analysert. 12

19 Tabell 7: Biologiske data og mengde (%) pelitt og TOM for stasjonene på Visund Nord, 2002 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Retning (grader) Avstand (m) Ant. ind. Ant. taxa H J ES 100 Pelitt TOM VIN ,1 0, ,9 10,6 VIN ,5 0, ,0 9,2 VIN ,5 0, ,4 9,9 VIN ,5 0, ,1 8,7 VIN ,4 0, ,9 9,9 VIN ,4 0, ,4 9,5 VIN ,5 0, ,3 9,6 VIN ,3 0, ,9 10,0 VIN ,6 0, ,3 10,6 VIN ,5 0, ,7 12,6 VIN ,5 0, ,3 12,9 VIN ,3 0, ,7 12,8 VIN ,5 0, ,3 11,5 VIN ,3 0, ,2 11,1 VIN ,6 0, ,8 10,7 VIN ,6 0, ,6 10,1 VIN-RA ,5 0, ,8 9,9 VIN-RB ,7 0, Tabell 8: Avstand langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment på Visund Nord, 2002 og foregående undersøkelse. Visund Nord SØ SV NV NØ Km 2 (2002) Km 2 (2001) THC ,18 0,0 Ba ,18 0,0 THC mg/kg tørt sediment < 27 (LSC Visund Nord) > 200 Ba mg/kg tørt sediment < 503 (LSC Visund Nord) > 3000 Figur 3: Fordeling av kontaminert sediment på Visund Nord,

20 2.3 Visund Resultatene av analysene som er utført på prøver fra stasjonene på Visund er vist i Tabell 9 og Tabell 10. Visund ligger i den østlige delen av regionen og stasjonsdypet på feltstasjonene varierer fra 326 til 337 m, mens referansestasjonen er på 312 m. Det er forholdsvis liten variasjon i sedimentsammensetningen over feltet. Imidlertid er sedimentet grovere, og har lavere innhold av TOM, på referansestasjonen enn på feltstasjonene. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det en generell tendens til noe økende innhold av pelitt og, med få unntak, minkende innhold av TOM i sedimentet. I årets undersøkelse har sedimentene på den innerste stasjonen sørøst av installasjonen det høyeste innholdet av THC (12 mg/kg) mens sedimentene på de to innerste stasjonene på det samme transektet har det høyeste innholdet av barium (> 6000 mg/kg tørt sediment). Sedimentene på den innerste stasjonene sørøst av installasjonen er kontaminert med THC, og gasskromatogram av sedimentekstraktene fra denne stasjonene viser tilstedeværelse av mineralolje. Med unntak av den ytterste stasjonen sørvest av installasjonen, med et bariuminnhold i gråsonene for signifikant kontaminering, anses sedimentene på hele Visund som kontaminerte med barium og øvrige metaller. I innsamlingsprogrammet var stasjonsutvalget opprinnelig det samme som i 1999, men pga konflikt med kabler og stigerør til plattformen ble 250 m stasjonene nordvest og sørvest samt 322 m stasjonen nordøst av Visund utelatt i årets undersøkelse. Sammenlignet med resultatene i 1999-undersøkelsen har THC-innholdet gått ned i sedimentene på de to innerste stasjonene mot sørøst og sedimentet på den nest innerste stasjonen anses ikke lenger som kontaminert med THC. I 1999-undersøkelsen var sedimentene på 322 m stasjonen nordøst av installasjonen tydelig kontaminert med THC. Sedimentene på de øvrige feltstasjonene har det samme lave THC-innholdet som i I henhold til utslippshistorien til Visund er det rapportert store akuttutslipp av olje i 1999 og 2000 samt mindre utslipp av olje i 2001 uten at dette reflekteres i hydrokarboninnholdet i sedimentene på 500 m stasjonene. I forgående undersøkelse var barium kontaminert i sedimentene ut til 2250 m sørøst, 500 m sørvest/nordøst og 250 m nordvest og øvrige metaller ut til 750 m sørøst, 250 m nordvest og 322 m nordøst av installasjonen. Sammenlignet med resultatene i 1999-undersøkelsen har innholdet av barium økt tydelig i sedimentene sørøst, nordøst og nordvest av installasjonen. Sedimentene er fremdeles kontaminerte med barium ut til den ytterste stasjonen sørøst og nordvest, mens økt innhold av barium nordøst av installasjonen har resultert i kontaminering med barium i sediment helt ut til den ytterste stasjonen på dette transektet. Det har vært en generell økning i sedimentinnholdet av de øvrige metallene. I årets undersøkelse er sedimentene kontaminerte med øvrige metaller helt ut på den ytterste stasjonen på samtlige transekt og utbredelsen av sediment kontaminert med øvrige metaller har følgelig gått kraftig opp. I henhold til utslippshistorien for Visund er det rapportert utslipp av baritt, borekaks og vannbasert boreslam siden foregående undersøkelse ble gjennomført. Dette bidrar til å forklare økningen i konsentrasjonene av metaller og i særdeleshet barium i sedimentene på Visund. Det er forholdsvis stor variasjon i antall individ ( ) og mindre variasjon i antall taxa ( ) mellom stasjonene. Sammenlignet med foregående undersøkelse i 1999 har antall individ økt merkbart på flere av stasjonene, noe som har ført til en markert nedgang i diversiteten (H < 4,0 på fem stasjoner). Dette skyldes hovedsakelig en økning i individantallet for børstemarken Euchone sp. (representert med individ pr. stasjon i denne undersøkelsen mot i 1999). Faunaen er vurdert som lett forstyrret (faunagruppe B) ut til 623 m sørøst av sentrum. Børstemarken Chaetozone sp. har noe høyere individantall på stasjon VI-01 og VI-02 enn på de andre stasjonene. Denne børstemarken er kjent for å øke i individantall ved økt kontaminering/organisk anrikning av sedimentet. I tillegg har børstemarken Heteromastus filiformis, som trives i sedimenter med noe organisk tilførsel, høyest individtetthet på disse to stasjonene. Det må imidlertid presiseres at de multivariate analysene ikke skiller disse stasjonene klart ut slik at påvirkningsgraden er liten. 14

21 Korrelasjonsanalysene viser størst sammenheng mellom faunafordelingen og innholdet av pelitt i sedimentet. Pelitt er imidlertid høyt positivt korrelert med de fleste tungmetallene noe som indikerer er påvirkningsgradient. De høyeste verdiene for metallene, med unntak av kadmium, er registrert på de nærmeste stasjonene sørøst av installasjonen. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det forbedring i faunaforholdene. Arealet for lett forstyrret fauna er redusert fra 0,22 til 0,15 km 2, mens det ikke er registrert tydelig forstyrret fauna (faunagruppe C) i denne undersøkelsen. Imidlertid var ingen av stasjonene innenfor 500 m i årets undersøkelse, mens 250 m stasjoner var inkludert i I foregående undersøkelse ble det anbefalt å velge ny posisjon for referansestasjonen (f. eks. 330 / 5000 m) pga forskjellene i sediment- og faunasammensetningen. Resultatene viser det samme i denne undersøkelsen og anbefalingen gjentas derfor. Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er vist i Tabell 11 og Figur 4. Tabell 9: Kjemiske data for Visund, Konsentrasjoner i mg/kg (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Retning (grader) Avstand (m) THC Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn VI , , ,086 20,9 15,3 0,041 19,3 40,0 VI , , ,085 19,5 12,0 0,029 15,0 34,8 VI , , ,095 15,1 8,1 n.a. 11,7 30,5 VI < ,098 14,2 7,1 n.a. 11,3 28,3 VI-06 97, , ,092 15,9 9,3 n.a. 14,3 32,2 VI-07 89, , ,083 16,5 8,6 n.a. 10,7 34,8 VI , , ,101 14,2 7,8 n.a. 11,0 28,7 VI , , ,107 13,6 7,8 n.a. 10,3 29,1 VI , , ,096 12,4 7,0 n.a. 8,7 25,0 VI-R 147, , ,065 9,8 4,1 0,011 6,7 18,0 n.a. Ikke analysert. Tabell 10: Biologiske data og mengde (%) pelitt og TOM for stasjonene på Visund, 2002 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Retning (grader) Avstand (m) Ant. ind. Ant. taxa H J ES 100 Pelitt TOM VI , ,0 0, ,9 6,5 VI , ,7 0, ,7 5,4 VI , ,4 0, ,6 4,5 VI ,2 0, ,8 4,3 VI-06 97, ,0 0, ,0 4,7 VI-07 89, ,9 0, ,7 4,2 VI , ,8 0, ,0 5,2 VI , ,3 0, ,8 4,8 VI , ,8 0, ,6 4,7 VI-RA 147, ,3 0, ,9 3,0 VI-RB 147, ,5 0,

22 Tabell 11: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Visund, 2002 og foregående undersøkelse. Visund SØ SV NV NØ Km 2 (2002) Km 2 (1999) Faunagruppe B ,15 0,22 Faunagruppe C ,00 0,07 THC ,12 0,31 Ba ,44 2,02 Andre metaller ,59 0,35 Faunagruppe A B C THC mg/kg tørt sediment < 6 (LSC dypt Reg. IV) > 200 Figur 4: Fordeling faunagrupper og kontaminert sediment på Visund, Snorre TLP/UPA Ba mg/kg tørt sediment < 555 (LSC dypt Reg. IV) > 4000 Resultatene fra analysene som er utført på prøver fra stasjonene på Snorre TLP/UPA er vist i Tabell 12 og Tabell 13. Snorre TLP/UPA er lokalisert i den dype delen av regionen og stasjonsdyp varierer fra 304 til 342 m. Sedimentet i området er klassifisert som silt med unntak av stasjon SRA-28 der det er fin sand. Sedimentet har et forholdsvis høyt innhold av pelitt (25,7 79,9 %) og TOM (2,6 6,7 %). Innholdet for begge er høyest på stasjon SRA-23. Sammenlignet med foregående undersøkelse har innholdet av pelitt økt mest på stasjon SRP-01 og SRA-23, mens innholdet av TOM har økt forholdsvis mye på flere av stasjonene. På stasjon SRA-23 var det bakteriebelegg på sedimentoverflaten og svart sediment med kraftig utvikling av H 2 S-gass videre nedover. Sedimentene på de to innerste stasjonene sørøst av TLP og UPA har de høyeste innholdene av THC ( mg/kg) og olefiner ( mg/kg) og metaller. Olefininnholdet er jevnt lavt (<0,2 4,7 mg/kg) i sedimentene på de resterende stasjonene. Sedimentene er kontaminerte med THC ut til 1986 m sørøst og 500 m nordøst av TLP og ut til 500 m sørøst av UPA. Gasskromatogrammene av sedimentekstraktene fra stasjonene kontaminert med THC viser tilstedeværelse av mineralolje i tillegg til olefiner. Sedimentene kontaminerte med olefiner i ut til 1000 m sørøst og 500 m nordvest av TLP og UPA i tillegg til 500 m sørvest av TLP og 500 m nordøst av UPA. Sedimentene på samtlige feltstasjoner er kontaminert med barium, det eneste unntaket er SRA-30. Øvrige metaller er kontaminert i sedimentene ut til 1986 m sørøst og ut til 500 m nordvest og nordøst av TLP. På UPA 16

23 strekker utbredelsen av sedimenter kontaminerte med øvrige metaller seg ut til 2000 m sørøst og ut til 1000 m sørvest og nordøst av sentrum. På feltstasjonene er sedimentenes innhold av THC redusert eller uendret siden De største nedgangene i THC-innhold har sedimentene på de to innerste stasjonene på hovedtransektene fra TLP og UPA. Sammenlignet med foregående undersøkelse, har utbredelsen av sediment kontaminert med THC gått ned på TLP ettersom sedimentene sørvest og nordvest av installasjonen ikke lenger har forhøyet innhold av THC. På UPA har utbredelsen av sedimenter kontaminert med THC gått ned som en følge av at sedimentene sørvest, nordøst og nordvest av installasjonen ikke lenger har forhøyet innhold av THC og siden redusert THC-innhold i sedimentene langs hovedtransektet har ført til at sedimentene på de to ytterste stasjonene ikke lengre er kontaminerte med THC. I henhold til utslippshistorien for Snorre TLP/UPA er det rapportert store akuttutslipp av olje i 1999 og 2000 samt mindre utslipp av olje i Utslipp av olje reflekteres ved at overflatesedimentene har høyere innhold av THC enn de dypere sedimentlagene. Innholdet av olefiner er redusert i sedimentene på samtlige feltstasjoner med unntak av SRA-24 der innholdet er sammenlignbart med innholdet I årets undersøkelse er det generelt sett ingen spor av olefiner i sedimentene på de ytterste stasjonene og som et resultat har utbredelsen av sediment kontaminert med olefiner gått kraftig ned siden foregående undersøkelse. Utslippstabellen for Snorre TLP/UPA viser at det har vært sluppet ut olefinbasert basevæske siden foregående undersøkelse. Utslipp av olefinbasert basevæske reflekteres ved den vertikale fordelingen av olefiner i sedimentene på de to nærmeste stasjonene i hovedstrømsretningen der 0-1 cm lagene har et høyere olefininnhold enn de dypere sedimentlagene. Sammenlignes årets bariumverdier med verdiene i 1999-undersøkelsen har sedimentenes bariuminnhold økt langs hovedtransektene sørøst av UPA og TLP, samt på de innerste stasjonene på de øvrige transektene til TLP. Sedimentene på de ytterste stasjonene, ansett som kontaminerte med barium i foregående undersøkelse har stort sett uforandret innhold av barium og utbredelsen på kontamineringen er følgelig uforandret siden For de øvrige metallene er det en generell økning i konsentrasjonene i sedimentene på de innerstestasjonene på sørøst av begge installasjonene. På TLP har utbredelsen av sedimenter kontaminert med øvrige metaller gått ned som en følge av at innholdet av bly og sink har gått ned i sedimentene på 500 m stasjonen sørvest (SRP-12) og sedimentet er i årets undersøkelse i vurdert å være i gråsonen for kontaminering med andre metaller enn barium. På UPA har innholdet av metaller gått tydelig ned i sedimentene på den innerste stasjonen nordvest av sentrum (SRA-28) og sedimentene anses ikke lengre som kontaminert med øvrige metaller. I henhold til utslippshistorien for Snorre TLP/UPA er det rapportert et utslipp av baritt, kaks og vannbasert boreslam siden foregående undersøkelse. Det er stor variasjon i antall individ ( ), taxa (14 166) og diversitet (H 2,0 5,6) over feltet. Stasjon SRP-01 og SRA-23 skiller seg fra de andre stasjonene med meget lavt antall taxa og lav diversitet. Sammenlignet med tidligere undersøkelser er det en tendens til nedgang i individantall på TLP stasjonene, mens det på UPA stasjonene er forholdsvis likt eller noe høyere individantall. Antall taxa og diversiteten er merkbart redusert på SRP-01 og SRA-23. Faunaen er vurdert som sterk forstyrret (faunagruppe D) ut til 250 m sørøst av UPA, tydelig forstyrret (faunagruppe C) ut til 500 m sørøst av begge installasjonene og lett forstyrret (faunagruppe B) ut til 2000 m sørøst og 500 m nordøst av UPA og 1000 m sørøst av TLP. Stasjonene i gruppe C og D skiller seg klart fra de andre feltstasjonene i de multivariate analysene og domineres av taxa som er kjent for å øke i individantall ved økende kontaminering/organisk anrikning av sedimentet (børstemarkene Capitella sp., Chaetozone sp., Raricirrus beryli og Cirratulus cirratus og muslingen Thyasira sarsi). På de samme stasjonene er børstemarkene Euchone sp. og Aphelochaeta sp., som dominerer på stasjonene i gruppe A og B, fraværende eller registrert i forholdsvis lavt individantall. På stasjon SRA-23 utgjør de fire mest dominante taxa (av totalt 14 taxa registrert på stasjonen) hele 98 % av det totale antall individ som er registrert på stasjonen. Det høye individantallet av Capitella sp. på stasjon SRP-01 (1689 individ) kan også tyde på sterk forstyrrelse, men 59 taxa er representert på stasjonen (sammenlignet med 14 taxa på SRA-23) og stasjonen er derfor plassert i gruppe C. Også på stasjonene i gruppe B er enkelte av disse taxa blant de mest dominante. 17