Miljøundersøkelse Region I, 2011.

Transkript

1 Miljøundersøkelse Region I, 211. HOVEDRAPPORT Akvaplan-niva AS Rapport: ver-2

2 This page is intentionally left blank

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Miljøundersøkelse Region I, 211. Forfatter(e) / Author(s) Hans-Petter Mannvik Ingar H. Wasbotten Sabine Cochrane Angel Moldes-Anaya Akvaplan-niva rapport nr / report no versjon 2 Dato / Date Antall sider / No. of pages Appendiks Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client ConocoPhillips, BP Norge, Talisman Energy Norge, DONG E&P Norge Oppdragsg. referanse / Client s reference Kontraktnr. NSBU-6199 Sammendrag / Summary Det er utført en miljøundersøkelse i Region I, Ekofiskområdet, i 211. Denne rapporten presenterer resultatene fra analysene av sediment- og faunaprøver som er utført fra totalt 13 stasjoner på 1 felt og 11 regionale stasjoner. En status av miljøforholdene i regionen er gitt på slutten av rapporten. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Hans-Petter Mannvik Rune Palerud Hanne Foshaug (generelt og biologi) (kjemi) 212 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 4 RESYMÉ INNLEDNING METODER Stasjonsutvalget Feltarbeid Innsamling og prøvebehandling Analyser Fysiske analyser Kjemiske analyser Biologiske analyser Beregning av påvirket areal Kvalitetskontroll Lagring av prøvemateriale REGIONALE STASJONER Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon EKOFISK CENTER OG 2/4 B&K Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon ALBUSKJELL 2/4F Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon ELDFISK 2/7A Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

6 7 ELDFISK 2/7B Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon GYDA Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon ULA Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon VALHALL Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon VALHALL SØRFLANKEN Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon TRYM Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon HOD Innledning Resultater og diskusjon Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 Kjemisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon STATUS REGION I Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk Generelt Anbefalinger REFERANSER FORKORTELSER FIGUROVERSIKT TABELLOVERSIKT INNHOLD APPENDIKS (DVD) Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

8 Forord Denne rapporten presenterer resultatene fra den regionale miljøundersøkelsen i Region I i Nordsjøen, mai 211. Etter innledningen og kapitlene som beskriver feltarbeidet og metodene som er brukt, er resultatene for de regionale stasjonene presentert og diskutert. Etter dette følger presentasjon og diskusjon av resultatene fra hvert enkelt felt som er med i Region I. En status for miljøforholdene og trendene i region er gitt på slutten av rapporten. I tillegg til denne hovedrapporten foreligger det sammendragsrapporter på norsk og engelsk. Alle rådata fra undersøkelsen er tilgjengelig i appendiks som ligger på vedlagte DVD. Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS i samarbeid med følgende konsulenter: Unilab Analyse AS, Tromsø ALS Laboratory Group, Oslo Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking av marine sedimenter, analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 79. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Unilab Analyse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av THC, NPD, 16EPA-PAH, kornstørrelse og TOM, akkrediteringsnr. TEST 61. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC ALS Laboratory Group er akkreditert av Swedac for analyser av tungmetaller, akkrediteringsnr Akkrediteringen er i hht. EN ISO/IEC Arbeidet ble tildelt av ConocoPhillips, BP Norge, Talisman Energy Norge og DONG E&P Norge (kontraktsnr. NSBU-6199). Følgende operatører og felt er inkludert i undersøkelsen: ConocoPhillips BP Norge Talisman Energy DONG E&P Norge Ekofisk C & BK, Albuskjell F, Eldfisk A, Eldfisk B Valhall, Valhall Sørflanke, Ula, Hod Gyda Trym Tromsø 28. mars 212 Akvaplan-niva AS Hans-Petter Mannvik Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 Prosjektmedarbeidere Følgende personer deltok i feltarbeid, laboratorieanalyser og rapportering: Feltarbeid H. Andrade, R. Palerud, V. Remen, V. Savinov, A. Sikorski, Akvaplan-niva, H. Foshaug, A. Moldes- Anaya, Unilab Analyse Sortering biologisk materiale D. Balestrieri, M. Engh, S. Geiseler, A.M. Nes, V. Remen, V. Savinov, M. Skog, A. Småbrekke, K.H. Sperre, V. Stampfli, I. Vieweg, Akvaplan-niva. Identifikasjon biologisk materiale J. Hansen, H-P. Mannvik, R. Palerud, A. Sikorski, R. Velvin, Akvaplan-niva. A. Warèn, Naturhistoriska Riksmuseet, Stockholm. Organiske analyser I. G. Tveter, L. Torske, H. Foshaug, E. Lorentzen, Unilab Analyse. Metall analyser Torgeir Rødsand, ALS Laboratory Group. Fysiske analyser E. Lorentzen, R. Hansen, L. Torske, A. Moldes-Anaya, Unilab Analyse AS. Statistiske analyser (biologi) S. Cochrane, R. Palerud, Akvaplan-niva Statistiske analyser (kjemi) Ingar H. Wasbotten, Unilab Analyse AS. Rapportering sediment og biologi H.-P. Mannvik, S. Cochrane, Akvaplan-niva AS. Rapportering kjemi I. H. Wasbotten, Angel Moldes-Anaya, Unilab Analyse AS. Appendiks (DVD) H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS, R. Palerud, Akvaplan-niva AS. Vi vil også takke skipper og mannskap på Siddis Mariner. Foto forsiden: Hector Andrade, Akvaplan-niva AS. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

10 Resymé ConocoPhillips, BP Norge, Talisman Energy og DONG E&P NORGE ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region I i Nordsjøen (kontraktsnummer NSBU- 6199). Feltene som er med i undersøkelsen er Ekofisk C & BK, Albuskjell F, Eldfisk A, Eldfisk B, Ula, Gyda, Valhall, Valhall Sørflanke, Trym og Hod. I tillegg er det samlet inn prøver fra 11 regionale stasjoner. Feltarbeidet ble utført i perioden da det ble samlet inn prøver fra totalt 13 stasjoner i regionen, der det på noen stasjoner på enkelte felt og på alle stasjonene på Hod kun ble samlet inn prøver for kjemianalyser. Prøvene ble samlet inn ved bruk av en,1 m 2 grabb. Stasjonsdybden i Region I varierer fra ca. 66 til 81 meter. Sedimentet er i hovedsak fin sand med forholdsvis lavt innhold av pelitt (silt og leire) og TOM. Størst avvik fra dette er registrert på en stasjon på Gyda der det over lang tid har vært høyt innhold av pelitt og TOM. For Region I er det funnet konsentrasjon av THC som er over LSC-verdien på 91 av de 119 stasjonene som er undersøkt utenom de regionale stasjonene. Dette gir en markert økning i areal av sediment kontaminert med THC sammenlignet med forrige undersøkelse; fra ~ 3 km 2 i 28 til 63,3 km 2 i 211. Albuskjell F og Eldfisk A var ikke inkludert i den foregående undersøkelsen, mens i årets undersøkelse utgjør sedimentenes areal kontaminert med THC for disse to feltene ~7,1 km 2. De største enkeltbidragene til økningen i areal av sedimenter kontaminert med THC er Ekofisk C & BK og Valhall. For Valhall skyldes økningen i areal kontaminert med THC for en stor del konsentrasjoner av THC som i 211 ligger like over LSC-verdien. For Ekofisk C&BK er konsentrasjonen av THC i sedimenter langt høyere enn LSC-verdien for et flertall av stasjonene. For en del av disse er konsentrasjonen av THC på samme nivå som i 25, men for om lag halvparten av stasjonene er det en reell økning i konsentrasjonen av THC sammenlignet med resultatene både i 25 og 28. Ekofisk C&BK og Valhall har også de to enkeltstasjonene som skiller seg ut med de høyeste konsentrasjonene av THC. Det er ingen av de undersøkte feltene i 211 som er uten kontaminering av THC i sedimenter. Olefiner i sediment er undersøkt på to av feltene (Hod og Eldfisk B), med små endringer sammenlignet med resultatene fra 28. Areal sediment kontaminert med barium er redusert eller på samme nivå i 211 sammenlignet med 28, for alle felt unntatt for Ekofisk C&BK. Dette skyldes i hovedsak en økning i konsentrasjonen av barium for fire av stasjonene på Ekofisk C&BK; bare to av disse har også en reell økning i konsentrasjonen av THC (høyere i 211 enn i både 28 og 25). Totalt har arealet av sediment kontaminert med barium økt med ~ 2 km 2 siden forrige undersøkelse, fra 67,7 km 2 i 28 til 87,2 km 2 i 211. Om lag halvparten av denne økningen skyldes en økning i areal kontaminert med barium for Ekofisk C&BK, mens resten av økningen skyldes at Albuskjell F ikke var undersøkt i 28. I Region I er det kun for Ekofisk C&BK det er en økning i areal kontaminert med øvrige metaller. Totalt individ fordelt på 322 taxa ble registrert på de 93 stasjonene i regionene der det ble samlet inn biologiprøver. Børstemarkene dominerer faunaen i regionen. Det er registrert store forskjeller i antall individ og taxa på både feltene og de regionale stasjonene. Det ble totalt beregnet faunaforstyrrelser i et areal på 1,29 km 2 i Region I i 211 mot 2,59 km 2 i 28. Faunaforstyrrelser ble registrert på Gyda (,15 km 2 ), Albuskjell F (,12 km 2 ), Ula (,11 km 2 ), Eldfisk A (,15 km 2 ), Ekofisk (,27 km 2 ) og Valhall (,49 km 2 ). På Valhall Sørflanken og Eldfisk B ble det registrert faunaforstyrrelser i 28, men ikke i 211. Albuskjell F har ikke vært med i tidligere undersøkelser. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 Størst reduksjon i faunaforstyrrelse er registrert på Ekofisk der beregnet areal i 28 var 1,17 km 2. Dette viser altså at selv om areal kontaminert sediment har økt siden forrige undersøkelse er belastningen på faunaen redusert. Beregnet areal (km 2 ) kontaminert sediment og påvirket fauna på feltene i Region I er oppsummert i tabellen nedenfor. Felt THC Olefin Barium Øvrige metaller Faunapåvirkning Trym,15 na,37 Gyda,59 na 1,47,1,15 Valhall Sørflanken,12 na,29, Albuskjell F 5,54 na 9,73,44,12 Ula,37 na 1,47,31,11 Hod 1,33 1,77 1,77,31 Kun kjemi Eldfisk A 1,57 na 1,57 1,18,15 Valhall 9,42 na 12,57 1,18,49 Eldfisk B 1,18,2 1,18 1,18, Ekofisk C&BK 43, na 56,8 35,9,27 Totalt areal ,3 2, 87,2 4,6 1,29 Totalt areal 28 3,3 2,7 67,7 27,6 2,59 na = ikke analysert ( = økning i areal, = reduksjon i areal) Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

12 1 Innledning ConocoPhillips, BP Norge, Talisman Energy og DONG E&P Norge ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region I i Nordsjøen (kontraktsnummer NSBU-6199). Feltene som er med i undersøkelsen er: ConocoPhillips BP Norge Talisman Energy DONG E&P Norge Ekofisk C & BK, Albuskjell F, Eldfisk A, Eldfisk B Valhall, Valhall Sørflanke, Ula, Hod Gyda Trym I tillegg er det samlet inn prøver fra 11 regionale stasjoner. Undersøkelsen ble utført av Akvaplan-niva i samarbeid med følgende laboratorier: Unilab Analyse AS, Tromsø ALS Laboratory, Oslo Region I ligger i Nordsjøen og dypet varierer fra ca. 66 meter til 81 meter. Hovedstrømretningen varierer i regionen. Et kart som viser lokaliseringen av de regionale stasjonene og feltene i Region I er vist i Figur 1-1. Det har vært petroleumsaktivitet i regionen siden 197-tallet. Opplysninger om den senere tids boreog utslippsaktiviteten er gitt i resultatkapitlene for hvert enkelt felt. Det har vært utført flere grunnlags- og overvåkningsundersøkelser på enkeltfelt i Ekofisk-området siden De regionale undersøkelsene i Region I startet i 1996 (Mannvik et al., 1997) og deretter utført hvert tredje år (DNV, 2; DNV, 23; DNV, 26; Cochrane et al., 29) frem til foreliggende undersøkelse. I tillegg til stasjonene på hvert felt er 11 regionale stasjoner inkludert i årets undersøkelse. På denne måten samles det inn data fra antatte upåvirkete lokaliteter som gir informasjon om den naturlige og geografiske variasjonen i regionen. Innsamlingsprogrammet for Region I er vist i appendiks. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 Figur 1-1: Lokalisering av regionale stasjoner og felter i Region I i Nordsjøen, 211. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

14 2 Metoder Innsamlingen ble, med enkelte avvik (se nedenfor), utført i hht. innsamlingsprogrammet. Prosedyrer i forbindelse med feltarbeidet, laboratorieanalyser og rapporteringen er utført i hht. gjeldende standarder og retningslinjer (Klif, 29/Klif, 211a). 2.1 Stasjonsutvalget Utvalget av stasjoner på feltene er basert på data fra tidligere undersøkelser og bore/utslippsaktiviteten på feltet. Generelt er det samlet inn prøver på tre til fire stasjoner i hovedstrømretningen og to til tre stasjoner i de andre retningene. På et felt og enkelte stasjoner er det kun samlet inn prøver til kjemiske analyser. Lokaliseringen av de regionale stasjonene er gjort med tanke på informasjon om de naturlige geografiske og topografiske variasjonene av bunnforholdene i regionen. Figur 1-1 viser feltenes plassering i regionen, mens detaljerte stasjonskart for hvert felt er vist i de respektive resultatkapitlene. 2.2 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført ombord på Siddis Mariner i tidsrommet Stasjonsposisjoner (grader og avstand fra sentrum og UTM koordinater) sammen med dyp for hver stasjon på hvert felt er presentert i tabeller i de respektive resultatkapitler. Posisjoneringen av båten ble utført av posisjoneringspersonell og offiserer ombord på fartøyet ut fra de gitte stasjonsplasseringene. Stasjonenes posisjoner ble lokalisert ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og båten ble holdt i denne posisjonen ved hjelp av DP (dynamisk posisjonering). I enkelte tilfeller ble båten forflyttet litt på stasjoner for å unngå at grabben traff samme plass på bunnen flere ganger. Avvik (jfr innsamlingsprogram i Appendiks) Under feltarbeidet ble det bestemt at regional stasjon Reg-1, beliggende i nærheten av Ymefeltene nord i regionen, skulle tas ut ettersom disse feltene ikke var med i undersøkelsen. En planlagt grunnlagsundersøkelse på Oselvar ble utelatt fra denne regionale undersøkelsen ettersom det ikke hadde vært aktivitet i lisensen før feltarbeidet. 2.3 Innsamling og prøvebehandling Prøvene ble samlet inn ved bruk av en,1 m 2 grabb. Fem biologiske og tre kjemiske grabbprøver ble tatt på 93 stasjoner i regionen, mens det på 37 stasjoner ble samlet inn prøver kun for kjemiske analyser. Vekten på grabben kan reguleres ved hjelp av blylodd. Grabbene har hengslete inspeksjonsluker med silplater med 1, mm runde hull. Oversiden av lukene er dekket med gummilapper som lar vannet passere fritt gjennom grabben under nedsenkning og som tetter lukene under oppheisingen slik at sedimentet ikke forstyrres av vannstrømmer. En medbrakt vinsj med spektratau og trinnløs hastighetsregulering ble brukt. Tauet ble merket på de aktuelle stasjonsdyp. 5 til 1 m over bunnen ble hastigheten på vinsjen satt ned til maksimum,2 m/sek. og ved å kjenne på tauet kunne det merkes når grabben ble satt på bunnen. Hver grabbprøve ble kontrollert for å se etter forstyrrelse av sedimentet. Prøver for analyser av hydrokarboner, syntetiske borevæsker, metaller, kornstørrelse og TOM ble tatt fra de kjemiske grabbprøvene. Hydrokarbon-, borevæske-, og metallprøvene ble tatt fra det øverste laget av sedimentet Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 1

15 ( - 1 cm), mens TOM- og kornstørrelsesprøvene ble tatt ned til 5 cm dyp i sedimentet ved hjelp av en plastsylinder (blandprøve fra tre separate grabbprøver). Prøvene ble umiddelbart frosset ned til -2 C. På utvalgte stasjoner på de enkelte felt ble det samlet inn seksjonerte prøver for analyse av fordelingen av hydrokarboner, syntetiske borevæsker og tungmetaller ned i sedimentet. Dette ble gjort ved hjelp av en sylinder som ble presset ned i sedimentet gjennom toppåpningen i grabben. Prøven ble delt i -1, 1-3 og 3-6 cm fraksjoner, merket og frosset ned umiddelbart til -2 C. Sedimenthøyden i de biologiske prøvene ble målt før de ble vasket forsiktig gjennom en sikt med 1 mm runde hull nedsunket i sjøvann (ved grovt sediment eller leire kan det i tillegg brukes 5 mm sikt). Faunaen ble så konservert i en 4-1 % formalinløsning tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. Det vises også til toktrapporten i Appendiks. 2.4 Analyser Laboratoriene er akkreditert av Norsk Akkreditering; Akvaplan-niva med TEST 79, Unilab Analyse med TEST 61. ALS Laboratory Group med registreringsnummer 187, er prøvingslaboratorium akkreditert av Swedac Fysiske analyser Sedimentkarakter Hver prøve ble beskrevet med hensyn til sedimenttype, farge, lukt, forekomst av store dyr og andre karakterer (f. eks. forekomst av olje, borekaks osv.). Totalt organisk materiale (TOM) På hver stasjon ble sediment fra tre forskjellige grabbprøver samlet inn, blandet og homogenisert. En delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon. Mengden av totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 48 C (ved denne temperaturen fjernes ikke karbonater slik at behandling av prøven med HCl unngås). Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten på TOM analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandard sediment som inneholder TOM med kjent nivå. Reproduserbarheten på TOM analysene er gitt i Appendiks. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke blir forbrent i prosessen (se Byers et al., 1978). Nøyaktigheten på TOM analysene er bestemt ved å vurdere TOM resultatene oppnådd på aktuelle prøvematerialer i Unilab Analyse, med resultatene oppnådd i et eksternt laboratorium akkreditert for analyse av TOM i sediment. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. Kornstørrelsesfordeling Analysene av kornstørrelsesfordelingen ble utført i hht. metoden beskrevet av (Bale & Kenny, 25). På hver stasjon ble sediment fra tre forskjellige grabbprøver samlet inn, blandet og homogenisert. En delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon. En tørket prøve ble tilsatt dispergeringsmiddel, og våtsiktet slik at silt og leire (partikler <,63 mm) ble vasket ut. Den gjenværende prøven (partikler >,63 mm) ble tørket, og kornstørrelsesfordelingen bestemt ved sikting gjennom en oppsats av seks sikter med maskevidde,63 2, mm. Statistiske parametere ble beregnet ved hjelp av programmet Gradistat Simon Blott, basert på vekten av de ulike siktefraksjonene. Nøyaktigheten på analysen er bestemt ved analyse av husstandarder med ulike nivåer av kornstørrelsesfordeling, samt deltakelse i SLP (Sammenlignende Laboratorieprøving). Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

16 2.4.2 Kjemiske analyser Gradienten av hydrokarboner (THC, NPD og 16 EPA-PAH) ned i sedimentet ble målt ved analyser av vertikale seksjoner fra rørprøver. Seksjonene - 1, 1-3 og 3-6 cm ble analysert. Vertikal fordeling av metaller ble analysert i sedimentkjerner fra de samme stasjonene. En kort beskrivelse av analysemetodene er presentert nedenfor mens en mer detaljert beskrivelse er gitt i Appendiks. I Appendiks er også analyseusikkerheten for samtlige kjemiske parametre gitt. Hydrokarboner (THC, NPD og 16 EPA-PAH, og olefiner) Standard ekstraksjonsprosedyre Hydrokarbonene ble ekstrahert fra sedimentet ved forsåpning fulgt av væske-væske ekstraksjon med organisk løsemiddel. Hydrokarbonfraksjonen ble så oppkonsentrert og isolert ved adsorpsjonskromatografi på silikakolonne. Kvantifisering THC Totalt hydrokarbon innhold (THC) ble analysert ved gasskromatografi, GC/FID, og kvantifisert mot en ekstern standard. Baseoljen HDF 2 ble brukt som referanseolje for hele regionen. THC ble bestemt i sedimentprøver fra alle stasjonene. Kvantifisering NPD og 16 EPA-PAH Innholdet av NPD og 16 EPA-PAH ble bestemt ved GC/MSD (gasskromatografi/ massespektrometri), og kvantifisert ved hjelp av deutererte interne standarder. Kvantifisering Olefiner Olefiner i hydrokarbonekstraktet ble identifisert i gasskromatogrammet ved å sammenligne sedimentekstraktets profil med baseoljeprofilen. Mengden olefiner ble kvantifisert ved GC/FID med en ren olefinbasert baseolje som ekstern standard Metaller Metallinnhold i sedimentet basert på oppslutning med salpetersyre ble bestemt på utvalgte stasjoner. Sedimentet ble tørket ved 4 C, homogenisert og grovkornede sedimenter siktet på 2 mm før oppslutning med salpetersyre i henhold til metode tilsvarende eller bedre enn Norsk Standard 477 (NS 477) og NS 4768 (Hg). Følgende metaller ble analysert ved hjelp av ICP-SFMS: Barium (Ba), kadmium (Cd), kopper (Cu), krom (Cr), sink (Zn) og bly (Pb). Analyse av kvikksølv (Hg) ble analysert ved hjelp av AFS (Atomfluorecens) PCA og beregning av grense for signifikant kontaminering (LSC) For å få avkaret om det er behov for å dele regionen i eventuelle underregioner gjennomføres en multivariat analyse (PCA = prinsipal komponent-analyse) av de kjemiske dataene fra årets, og fra årets og foregående års undersøkelse på regionale stasjonene. Deretter beregnes de gjennomsnittlige bakgrunnsverdiene over hele regionen og over eventuelle underregioner. Bakgrunnsverdiene basert på de ulike beregningsmetodene sammenlignes, og ut i fra et skjønnsmessig valg velges den verdien som skal legges til grunn for beregning av statistisk grenseverdi for signifikant kontaminering (LSC = Limit of Significant Contamination). Det endelige valg av bakgrunnsverdier for beregning av LSC er beskrevet i kapittel 3. LSC verdiene er beregnet ut fra de valgte bakgrunnsverdiene ved å benytte en én-sidet student t-test med 95 % signifikansnivå etter formelen gitt i NVIA-notat O Bakgrunnsverdiene for beregning av LSC finnes i Appendiks. For å se om det er relasjoner mellom sedimentenes innhold av hydrokarboner og metaller og for å se om enkelte stasjoner danner grupperinger, er det foretatt PCA på de kjemiske analyseresultatene til feltene i Region I. I PCA beregningen inngår følgende variabler: THC, metaller, pelitt og TOM. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 2.4.3 Biologiske analyser I laboratoriet ble hver prøve vasket på sikter i ferskvannbad. Etter vaskingen ble alle dyr sortert ut og lagt på glass med 75 % etanol for hver taksonomiske hovedgruppe. Identifikasjonen av faunaen ble utført i hht. gjeldende retningslinjer. De statistiske analysene ble utført på hele settet med faunadata. Det ble utført analyser med og uten registreringer av juvenile grupper. Basert på de statistiske analysene ble følgende informasjon gitt: taxa og antall individ/taxa for hver replikat og stasjon De ti mest dominante taxa på hver stasjon Diversitetsindeks H' på log 2 basis (McArthur & McArthur, 1961) Pielou's jevnhetsindeks J (Pielou, 1966) Forventet antall arter/1 individ (ES 1 ) basert på Hurlbert s diversitetskurve Clusteranalyser basert på Bray-Curtis ulikhetsindeks (Bray & Curtis, 1957) Ordinasjon av stasjoner ved bruk av MDS (Multidimensional scaling) Kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) Formlene som ble brukt er gitt i Appendiks. De multivariate analysene (Cluster og MDS) ble utført både på replikat- og stasjonsnivå. Artssammensetningen i et bunndyrsmiljø er avhengig av en lang rekke faktorer, deriblant sedimentets beskaffenhet og eventuell påvirkning av kontaminering. Under upåvirkede forhold er artsmangfoldet (diversiteten) forholdsvis høy med mange arter og forholdsvis jevn fordeling av antall individer mellom artene. Organisk belastning eller andre fysiske/kjemiske stressfaktorer fører til redusert artsmangfold ved at noen arter minker i individantall, mens andre arter øker i individantall. Alle dyr sorteres ut av hver prøve og identifiseres og individantallet for hver art registreres. Resultatene fra de statistiske analysene skal kunne gi svar på om miljøet rundt installasjonene er påvirket av petroleumsaktivitetene. Dette gjøres ved å sammenligne resultatene på de enkelte stasjonene mot hverandre og mot de regionale stasjonene. Ved overvåkningsundersøkelser sammenlignes resultatene mot tidligere undersøkelser. Eventuelle sammenhenger mellom de målte miljøvariablene og faunasammensetningen blir analysert ved hjelp av kanonisk korrespondanseanalyser (CCA). I hht kravene i retningslinjene (Klif, 29/Klif, 211a) er det gjort en vurdering av faunaentilstanden på de enkelte stasjonene. Kriterier for vurdering av faunatilstanden er basert på en kombinasjon av multivariate analyser (cluster og MDS), korrelasjonsanalyser (CCA) og faunistiske data (antall taxa og individ, diversitetsindekser, dominante arter osv.) på hver stasjon. Ut fra dette kan følgende stasjonsgrupperinger bli brukt i rapporten: Stasjonsgruppe A: har uforstyrret fauna, vanligvis med lav dominans og en bred sammensetning av taxa fra forskjellige taksonomiske grupper, inklusiv børstemark, bløtdyr, pigghuder og krepsdyr. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment er fraværende eller forekommer i lavt individantall. Stasjonsgruppe B: har lett forstyrret fauna (overgangstilstand), vanligvis med noe høyere arts- og/eller individantall og bred sammensetning av taxa fra forskjellige grupper. Faunasammensetningen er svakt, men påvisbart, endret i forhold til nærliggende og/eller sammenlignbare stasjoner med tilsvarende naturforhold. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, øker i individantall, men er vanligvis ikke dominerende. Stasjonsgruppe C: Tydelig forstyrret fauna, generelt med høyere dominans og lavere antall taxa. Faunasammensetningen er tydelig endret. Taxa som indikerer forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, er vanligvis blant de dominerende, pigghuder sjeldne. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

18 Stasjonsgruppe D: Sterkt forstyrret fauna, totalt dominert av små detritusspisende børstemark og spesielt tolerante muslinger med symbiotiske bakterier. Pigghuder og krepsdyr sjeldne eller mangler. Lavt antall taxa. Ved en ytterligere forverring av forholdene kan makrofaunaen forsvinne helt. Naturlig variasjon kan forekomme for flere faunaparametere innen hver gruppe. Klassifiseringen bygger derfor på en totalvurdering av faunaen. Som eksempel kan enkelte arter på stasjoner med uforstyrret fauna opptre i høye individtall og dermed resultere i nedsatt diversitet. Dette gjelder bl.a. børstemarkene Euchone sp., Galathowenia oculata og Owenia fusiformis. Disse har vist seg å variere mye både i tid og rom uavhengig av nivåer av miljøgifter i sedimentet eller nærhet til petroleumsaktivitet i det aktuelle området. De mest vanlige taxa som opptrer i økt individantall i kontaminert/organisk anriket sediment er børstemarkene Capitella capitata, Chaetozone spp., Cirratulus spp. og Opryotrocha sp. og muslingene Thyasira sarsi, T. flexuosa, T. equalis og Lucinoma borealis. Pigghuder, som f.eks. slangestjernen Amphiura filiformis, reduseres i individantall eller blir borte under slike forhold. CCA kombinerer miljøparameterne med biologidataene og søker spesielt etter mønstre i faunasammensetningen som kan relateres til gradienter i de målte miljøvariabler. Analysen beregner også hvor mye av variansen i biologidataene som kan beskrives ved parameterne enkeltvis eller samlet. Dette vil være mål på i hvilken grad miljøparameterne representerer faktorer som har betydning for faunaen Beregning av påvirket areal Beregnet areal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er basert på areal av en usymmetrisk elipse. Radius varierer fra felt til felt og mellom transektene innen hvert felt. Ved beregningene er avstand til ytterste stasjon med kontaminert sediment og/eller forstyrret fauna brukt. Der det ble påvist stasjoner med kontaminert sediment og/eller forstyrret fauna på ett til tre transekt, ble halve avstand til innerste stasjon på transekt med ikke-kontaminert sediment og/eller uforstyrret fauna brukt som radius. På denne måten vil minimumsareal for kontaminering og forstyrret fauna bli beregnet Kvalitetskontroll Innsamlingen og analysene av prøvene er utført av personell og laboratorier som er akkreditert for disse aktivitetene i hht. NS-EN ISO/IEC Kopier av akkrediteringsdokumentene er vist i Appendiks. Under feltarbeidet og prøveopparbeidingen i laboratoriet ble detaljerte sjekklister og loggbøker ført for å se at alle prosedyrene ble fulgt og for å spore og dokumentere prøvenes nøyaktighet. Under feltarbeidet ble alle forstyrrete prøver forkastet. Prøvene ble også forkastet dersom hastigheten på grabben var mer enn,2 m/sekund når den traff bunnen. Deteksjonsgrensen (LOD) og grensen for kvantifisering (LOQ) av THC, NPD og 16 EPA-PAH finnes i Appendiks. Gjenvinningen på ekstraksjon av hydrokarboner fra sediment ble undersøkt ved å tilsette 2 ppm mineralolje til et ikke-kontaminert sandholdig Nordsjøsediment. Gjenvinningen av THC var 85 %. Reproduserbarheten på hydrokarbonanalysene er sjekket jevnlig under hele opparbeidingsperioden ved å ekstrahere og analysere hydrokarboner i en uniform sedimentprøve (husstandard) med regulære intervaller. Reproduserbarheten på THC analysene over det siste året er 79 ± 12 mg/kg (15 % RSD). Nøyaktigheten på analysene av polysykliske aromatiske forbindelser er bestemt ved å analysere en sertifisert standard referanse sediment SRM 1941b. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. Deteksjonsgrensen (LOD) for metallene er gitt i Appendiks. Nøyaktigheten på metallanalysene er bestemt ved å analysere referansesedimenter. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. For å kontrollere nøyaktigheten i sorteringen ble minst 1 % av prøvene kontrollsortert. Dersom det ble funnet mer enn 15 dyr i prøvene ble alle prøvene sortert av samme person sortert på nytt. Også overføringen av data fra artslistene til databasen ble kontrollert. Minst 1 % av de punchede Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 artsregistreringene ble kontrollert og dersom feilen var over 1 % ble all artsdata fra identifiserer kontrollert og eventuelt korrigert. Resultatene fra punchekontrollen er vist i appendiks. I januar 212 gjennomførte operatørene i Region I en verifikasjon av prosjektgjennomføringen hos leverandøren og konkluderte med at dette var utført med tilfredsstillende kvalitet i alle deler av prosjektet og i hht kontrakt. En egen verifikasjonsrapport er laget av operatørene Lagring av prøvemateriale Analyserte prøver og referansemateriale lagres hos de utførende laboratoriene i minst seks måneder etter at rapportene er godtatt av oppdragsgiver. En referansesamling bestående av arter identifisert av de enkelte spesialistene involvert i prosjektene oppbevares på laboratoriet. Analyseresultatene på replikatnivå oppbevares i minst ti år i en database hos Akvaplan-niva. I denne perioden kan material og resultater gjøres tilgjengelig for oppdragsgivere. Data blir også lagret i MOD database. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

20 3 Regionale stasjoner 3.1 Innledning Siden foregående undersøkelse i 28 (Cochrane et al., 29) er regional stasjon Reg-13 ved Oselvar utelatt, mens regional stasjon Reg-1 ved Yme ble inkludert i programmet. I forbindelse med feltarbeidet ble det bestemt at også Reg-1 skulle utelates i denne undersøkelsen ettersom prøveinnsamling ikke skulle utføres på felt i dette området. Det ble da samlet inn prøver fra totalt 11 regionale stasjoner i 211. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 3-1 og stasjonskart er vist i Figur 3-1. Dybden på stasjonene varierer fra 66 til 74 m. Tabell 3-1: Stasjonsopplysninger for regionale stasjoner i Region I, 211 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp UTM Øst UTM Nord Merknad Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Sedimentet på de regionale stasjonene i 28 (Cochrane et al., 29) ble klassifisert som fin sand med lavt innhold av pelitt og TOM. Konsentrasjonene av hydrokarboner og utvalgte metaller er også lave. Det var stor variasjon i antall individ mellom stasjonene, noe som i hovedsak skyldtes varierende individtetthet av den dominante børstemarken Galathowenia oculata i regionen. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene og vurderingen av samfunnsstruktur og tilstedeværelsen av indikatorarter, ble faunaen på stasjon Reg-3 ansett å være lett forstyrret. Årsaken til dette var ukjent, men det ble ikke ansett å ha sammenheng med petroleumsaktivitet på de nærmeste feltene i området. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

21 Figur 3-1: Stasjonskart for regionale stasjoner i Region I, 211. (Grå prikker er feltstasjoner der kun kjemiprøver ble samlet inn.) 3.2 Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Median verdien (phi) og mengden av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på hver stasjon er vist i Tabell 3-2, sedimentsammensetningen på stasjonene er vist i Figur 3-2, mens en Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

22 sammenligning av mengden av pelitt og TOM med tidligere undersøkelser er vist i Figur 3-3. Mer detaljerte data er vist i Appendiks. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand med medianverdier fra 2,47 til 2,59. Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 1,6 % (Reg-9) til 3,7 % (Reg-8), fin sand fra 88,4 % (Reg-9) til 95,4 % (Reg-5), medium sand fra 1,2 % (Reg-5) til 9,2 % (Reg-9) og TOM fra,54 % (Reg-9) til,86 % (Reg-11). Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt på alle stasjonene. Mengden av pelitt er redusert siden 28 på alle stasjonene med størst reduksjon på Reg-11 (fra 5,2 til 3, %). Mengden av TOM er forholdsvis lik det som er målt tidligere. Tabell 3-2: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på regionale stasjoner i Region I, 211. Stasjon Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand Grov sand Grus TOM Reg-1 2,52 Fin sand 3,1 88,4 7,6,9,,78 Reg-2 2,52 Fin sand 2,4 92,7 4,4,4,,84 Reg-3 2,55 Fin sand 2,8 94, 2,9,1,1,85 Reg-4 2,52 Fin sand 3, 9,5 6,2,3,,82 Reg-5 2,59 Fin sand 3,3 95,4 1,2,1,,72 Reg-6 2,55 Fin sand 3,4 94,2 2,3,1,,82 Reg-7 2,54 Fin sand 3,3 93,5 2,9,2,1,77 Reg-8 2,52 Fin sand 3,7 92,7 3,5,1,,77 Reg-9 2,47 Fin sand 1,6 88,4 9,2,8,,54 Reg-11 2,52 Fin sand 3, 9,2 6,5,2,,86 Reg-12 2,52 Fin sand 2,4 93,1 4,1,3,,79 Gj. snitt 2,53 2,9 92,1 4,6,3,2,78 St. avvik,3,6 2,4 2,4,3,3, Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg-12 Pelitt Fin sand Medium sand Grov sand Grus Figur 3-2: Sedimentsammensetning på regionale stasjoner i Region I, 211. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

23 Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg-12 % pelitt 1,2 1,,8,6,4,2, Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg-12 % TOM Figur 3-3: Sediment karakteristikk for stasjonene på regionale stasjoner, Region I, 211 og foregående undersøkelser Kjemisk karakteristikk De kjemiske substansene som forekommer i marine sedimenter er enten naturlig til stede i sedimentene eller de er et resultat av antropogen/human tilførsel. Det er derfor viktig å skille mellom naturlige bakgrunnskonsentrasjoner og naturlige forandringer i disse, og i hvilken grad innholdet av kjemiske forbindelser øker som et resultat av menneskelig aktivitet. De kjemiske analyseresultatene fra de regionale stasjonene skal betegne det naturlige bakgrunnsnivået av utvalgte kjemiske forbindelser i området. For å få avklart om det er behov for å dele regionen i eventuelle underregioner gjennomføres en multivariat analyse (PCA) av de kjemiske dataene fra årets, og tidligere års undersøkelser på de regionale stasjonene. Deretter beregnes de gjennomsnittlige bakgrunnsverdiene over hele regionen og over eventuelle underregioner. Innholdet av kjemiske forbindelser i sediment fra hver feltstasjon skal vurderes mot en statistisk grenseverdi (LSC = Limit of Significant Contamination), som beregnes ut fra bakgrunnsverdiene. Hvis innholdet av en kjemisk forbindelse overskrider tilhørende LSC, kan en som regel si at sedimentet på feltstasjonen har et forhøyet nivå av denne forbindelsen. Det er samlet inn sedimentprøver fra elleve stasjoner i Region I i årets overvåkingsundersøkelse. Konsentrasjonene av totalt hydrokarbon er gitt som gjennomsnittsverdier med tilhørende standard avvik basert på tre replikate målinger på hver stasjon. For de øvrige parameterne er konsentrasjonen bestemt ut fra kun en av tre sedimentreplikater. Resultatene fra de kjemiske analysene er oppsummert i Tabell 3-3 og Tabell 3-4. Kjemiske analyseresultat fra 211 er sammenlignet med undersøkelsene i 28 og 25 i Figur 3-6 til Figur 3-1. Et komplett sett med årets data og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Tabell 3-3: Innhold av hydrokarboner i sedimenter fra de regionale stasjonene i Region I, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. THC Stasjon snitt st.dev. NPD 16 EPA-PAH Reg-1 3,1,2,11,28 Reg-2 3,7,7,16,29 Reg-3 5,4,4,15,4 Reg-4 5,4,4,19,52 Reg-5 3,7,2,11,36 Reg-6 4,6,1,13,35 Reg-7 5,4,2,28,44 Reg-8 4,7,2,14,39 Reg-9 2,4,2,11,16 Reg-11 6,3 2,8,12,35 Reg-12 3,,8,19,33 LSC 6,3,26,62 Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

24 Figur 3-6 til Figur 3-1 viser spennvidden i konsentrasjonene av det som representerer et naturlig bakgrunnsnivå for hydrokarboner og metaller i Region I. Sedimentenes innhold av THC, NPD, TOM og pelitt er lavest ved Reg9. Konsentrasjonen av THC varerier fra 2,4 ±,2 mg/kg (Reg-9) til 6,3 ± 2,8 mg/kg tørt sediment (Reg-11). I sedimentene på Reg-11 er THC-innholdet i en replikat tydelig høyere (9,5 mg/kg) enn de to andre (4,2 mg/kg og 5,2 mg/kg). Innholdet av NPD i sedimentene er lavest på Reg-1, Reg-5 og Reg-9 med et innhold på,11 mg/kg, mens den høyeste konsentrasjonen er å finne i sedimentene på Reg-7 med,28 mg/kg. 16 EPA-PAH konsentrasjonen i sedimentene varerier fra,16 mg/kg (Reg-9) til,52 mg/kg (Reg-4). Innholdet av metaller i sedimentene på de regionale stasjonene er som for hydrokarbonene lavest på Reg-9 med unntak av krom som er lavest på Reg-12. I sedimentene på stasjonen med høyest innhold av TOM (Reg-11) finnes også det høyeste innholdet av barium og bly. På de regionale stasjonene er den laveste konsentrasjonen av barium i sedimentene 6,2 mg/kg (Reg-9) og den høyeste 57,8 mg/kg (Reg-11). Innholdet av krom i sedimentene på de regionale stasjonene varierer fra 3,1 mg/kg (Reg-12) til 8, mg/kg (Reg-3), for kobber fra,38 mg/kg (Reg-9) til,73 mg/kg (Reg-7), for bly fra 4, mg/kg (Reg-9) til 8,4 mg/kg (Reg-11) og for sink fra 2,9 mg/kg (Reg-9) til 5,8 mg/kg (Reg-7). Innholdet av både kadmium og kvikksølv i sedimentene på de regionale stasjonene er under deteksjonsgrensen for disse metallene (,1 mg/kg) på samtlige stasjoner. Tabell 3-4: Innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra regionale stasjoner i Region I, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn Reg-1 22,7 <,1 6,64,58 <,1 6,5 5,5 Reg-2 18,2 <,1 7,3,6 <,1 4,83 4,43 Reg-3 56,2 <,1 7,96,63 <,1 6,14 5,1 Reg-4 5,4 <,1 7,1,65 <,1 6,84 5,3 Reg-5 32,8 <,1 7,16,71 <,1 7, 5,59 Reg-6 28,4 <,1 6,27,63 <,1 6,32 4,88 Reg-7 48,6 <,1 7,28,73 <,1 8,1 5,84 Reg-8 38,8 <,1 6,3,64 <,1 7,35 5,76 Reg-9 6,15 <,1 4,9,38 <,1 3,98 2,94 Reg-11 57,8 <,1 4,34,53 <,1 8,37 5,56 Reg-12 31,8 <,1 3,14,53 <,1 6,33 4,36 LSC 73,14 8,4 1,4,18 8, 7,3 PCA, bakgrunnsverdier og LSC For å se om det er behov for å dele Region I inn i eventuelle underregioner, er det kjørt PCA av de kjemiske analyseresultatene tilhørende de regionale stasjonene fra årets overvåkingsundersøkelse (Figur 3-4) og av resultatene fra de samme stasjonene i årets, og resultatene i miljøovervåkningsundersøkelsene fra og med 1999 (Figur 3-5). I Figur 3-4 på den første aksen (den horisontale) var 57,5 % av variansen representert, og langs den andre aksen (den vertikale F2) var 14,3 % representert. Dette vil si at 71,8 % av variasjonen mellom stasjonene og i forhold til de målte miljøvariablene er representert på det to-dimensjonale plottet. På den venstre halvdelen av plottet ligger stasjonene med det høyeste innholdet av medium og grov sand, og tilsvarende lavest andel av fin sand (Reg-9, Reg-1, Reg-12 og Reg-2). De øvrige stasjonene er plassert i den høyre delen av plottet, assosiert med fin sand og pelitt, samt TOM, THC, og en rekke tungmetaller. Det er typisk at finkornet sediment har høyere verdier av disse komponenter, og dette anses å være et naturlig fenomen. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

25 Det understrekes imidlertid at forskjellene i verdiene er forholdsvis liten, for eksempel henholdsvis maksimum 7 %, 8 % og 1 % forskjell mellom høyest og lavest andelene av fin sand, medium sand og grov sand. Det vurderes hensiktsmessig at hele regionen vurderes som en enhet når det gjelder beregning av LSC-verdiene for miljøgifter. 1,75 Variables (axes F1 and F2: 64,35 %) Cu,5 Zn,25 Pelitt F2 (22,26 %) -,25 TOM Ba Pb -,5 -,75 THC ,75 -,5 -,25,25,5,75 1 F1 (42,9 %) Figur 3-4: Principal component analyse (PCA) av miljødata fra overvåkningsundersøkelsen i 211. Til venstre vises forholdene mellom de målte miljøvariablene og til høyre mellom stasjonene. Lengden på vektoren gjenspeiler styrken på signifikansen. 5 Observations (axes F1 and F2: 64,35 %) 4 R-11 F2 (22,26 %) 3 R-5 R-2 R-12 R-1 2 R-1 R-9 R-7 R-6 R-6 R-5 R-9 R-3 R-4 1 R-12 R-2 R-8 R-11 R-1 R-8 R-5 R-7 R-2 R-5 R-6 R-4 R-9 R-1 R-2 R-1 R-3 R-2 R-6 R-12 R-8 R-7 R-5 R-9 R-6 R-3 R-7-1 R-4 R-8 R-3 R-4 R-4 R-11 R-12 R-3 R F1 (42,9 %) Figur 3-5: Principal Component Analyse (PCA) av miljødata fra miljøovervåkningen i 1999 til og med 211. Til sammen representerer de to PCA aksene 64,4 % av den totale variasjonen. R=Reg. Figur 3-5 viser at PCA for årene 1999, 22, 25, 28 og 211-undersøkelsene ligner det generelle mønsteret som gjelder for 211 undersøkelsen (Figur 3-4). Verdiene på de målte miljøgiftene er lave på alle stasjonene og reflekterer naturlige forhold. Det er derfor ingen statistisk begrunnelse for å dele området inn i underregioner. Data fra samtlige stasjoner i Region I behandles under ett. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

26 De generelle bakgrunnsnivåene av hydrokarboner og metaller er beregnet ved å ta et gjennomsnitt av de kjemiske parameterne over det samlede datasettet fra årets undersøkelse og fra og med 1996 for Region I. De naturlige bakgrunnskonsentrasjonene av hydrokarboner og metaller over regionen, i perioden og for årets undersøkelse, er presentert i Tabell 3-5 og Tabell 3-6. Tabell 3-5: Generelle bakgrunnsnivåer av hydrokarboner (snitt ± sd.) over hele Region I, 211. Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment. THC NPD 16 EPA-PAH Bakgrunn RegI 3,9 ± 1,4,15 ±,7,41 ±,13 Bakgrunn 11 RegI 4,3 ± 1,3,15 ±,5,35 ±,9 Tabell 3-6: Generelle bakgrunnsnivåer av utvalgte metaller (snitt ± sd.) over hele Region I, 211. Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment. Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn Bakgrunn ,3 ± 19,1,8 ±,4 6,8 ±,92,71 ±,4,9 ±,5 6,25 ± 1,6 5,34 ± 1,17 Bakgrunn 11 35,6 ± 16,5 <,1 6,11 ± 1,55,6 ±,1 <,1 6,45 ± 1,28 4,95 ±,83 De statistiske grensene for påvisning av signifikant kontaminering i sedimenter for perioden (LSC RegI ) og årets undersøkelse (LSC 11 RegI ) er presentert i Tabell 3-7. Tabell 3-7: Beregnet grenser for signifikant kontaminering for kjemiske parametere i hele Region I, 211. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD 16 EPA Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC RegI 6,3,26,62 72,5,14 8,4 1,4,18 8, 7,3 LSC 11 RegI 6,7,25,52 66,9,5 9,,8,5 8,9 6,5 LSC-verdiene er beregnet ut fra bakgrunnskonsentrasjonene, ved å benytte en en-sidet student t-test med 95 % signifikansnivå etter formelen gitt i NIVA-notat O-99218: LSC = mean + t st. dev. 1+ 1/ N (1) der: mean = middelverdien over stasjonene, t= student t-verdi fra statistisk tabell og N = antall stasjoner LSC verdiene er basert på beregninger fra 1996 og frem til årets undersøkelse (LSC96-11 RegI) og beregningene danner grunnlag for å avgjøre om sedimentene på feltstasjoner er signifikant kontaminert. LSC96-11 RegI benyttes på samtlige felt i Region I. Sammenligning med tidligere undersøkelser I årets undersøkelse inngår det totalt elleve regionale stasjoner fra Region I, mens i den foregående miljøovervåkningsundersøkelsen i 28 inngikk tolv regionale stasjoner. Sammenligner en årets THC-resultater (Figur 3-6) for de regionale stasjonene med resultater i den foregående undersøkelsen, er det generelle bildet at THC-innholdet i sedimentene er noe høyere enn i 28-undersøkelsen. Nivået av THC i 28 i sedimentet var for enkelte av stasjonene betydelig lavere enn tidligere. For å vurdere hvorvidt økningen i THC-innhold fra 28 til 211 kan skyldes at et nytt analyseinstrument (GC-fid) ble tatt i bruk i 21, er det gjennomført GC-analyse med det nye instrumentet av prøveekstrakter som også har vært analysert med det gamle instrumentet tidligere. De tre ekstraktene som ble undersøkt har et THC-innhold på nivå med regionale stasjoner i Region I, og ga tilnærmet samme THC-resultat med både det nye og det gamle instrumentet. Resultatene av denne testen gir altså ingen indikasjon på at det nye instrumentet systematisk gir høyere resultater enn det Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 gamle instrumentet. Selv om vi ikke har påvist forskjeller mellom instrumentene kan vi ikke eliminere instrumentforskjeller. Årets innhold av THC i sedimentene i Region I er generelt på nivå med innholdet i 25-undersøkelsen. Innholdet av THC i sedimentene på regional stasjon, Reg-2, Reg-5, Reg-6 og Reg-7 har et gjennomsnittlig innhold av THC som er noe over de to foregående undersøkelsene. Selv om innholdet av THC er 1-2 mg høyere i sedimentene på disse stasjonene i årets undersøkelse er innholdet av THC i sedimentene lavt og i sedimentene på de regionale stasjonene og innholdet av THC overstiger ikke LSC-verdien. Forskjeller i opparbeidelse av sedimenter i 28 og 211 er ikke vurdert da metoden er identisk i disse årene, i tillegg benyttes lik løsemiddelkvalitet og annet forbruksmateriell i begge undersøkelsene. En helhetsvurdering av THC-innholdet i sedimenter for både 25, 28 og 211, kan tyde på at målingene viser naturlige variasjoner, og at THC-resultatene for 211 er reelle. Sammenligning av innhold av de øvrige parameterne med tidligere undersøkelser er noe mer usikkert da en ikke har analysert mer enn en av tre replikater. Dermed ser en ikke de naturlige variasjonene i sedimentene på stasjonene like tydelig. Innholdet av NPD i sedimentene på de regionale stasjonene er generelt på nivå med eller noe høyere enn i den foregående undersøkelsen (Figur 3-7). I sedimentene på Reg-7 er årets innhold av NPD,28 mg/kg og dette er like over den tilhørende LSC-verdien på,26 mg/kg. Konsentrasjonen av 16 EPA-PAH er generelt på nivå med de to tidligere undersøkelsene eller noe lavere (Figur 3-8). Innholdet av barium i sedimentene er generelt på nivå med de to foregående undersøkelsene. For krom, kadmium, kobber, kvikksølv og bly er innholdet generelt på nivå med tidligere undersøkelser eller noe lavere. For kobber er årets konsentrasjon i sedimentene på samtlige stasjoner lavere enn i den foregående undersøkelsen. Innholdet av kobber ble i 28 analysert av NIVA, mens i årets undersøkelse er metallinnholdet bestemt av ALS. Forskjeller i metallinnhold kan derfor skyldes forskjeller mellom ulike laboratorier. Innholdet av bly i sedimentene på stasjon Reg-7 og Reg-11 er på nivå eller like over LSC-verdien. Dette kan være tilfeldigheter da kun en av tre sedimentreplikater er analysert. THC (mg/kg tørt sediment) Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg LSC Figur 3-6: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av THC i sedimenter fra de regionale stasjonene i Region I fra 211 og de to foregående undersøkelsene. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport