Miljøundersøkelse på Ormen Lange i Region V, 2012.

Transkript

1 Miljøundersøkelse på Ormen Lange i Region V, Hovedrapport Sammendragsrapporter Akvaplan-niva AS Rapport:

2 This page is intentionally left blank

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Miljøundersøkelse på Ormen Lange i Region V, Forfatter(e) / Author(s) Hans-Petter Mannvik Ingar H. Wasbotten Sabine Cochrane Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 46 + vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Norske Shell Oppdragsg. referanse / Client s reference Kontraktnr Sammendrag / Summary Det er utført en miljøundersøkelse på Ormen Lange i Region V, i Denne rapporten presenterer resultatene fra analysene av sediment- og faunaprøver som er utført fra totalt 24 stasjoner på Ormen Lange. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Hans-Petter Mannvik Rune Palerud Hanne Foshaug (generelt og biologi) (kjemi) 2013 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4 Forord Denne rapporten presenterer resultatene fra miljøundersøkelsen på Ormen Lange i Region V, mai Etter innledningen og kapitlene som beskriver feltarbeidet og metodene som er brukt, er resultatene fra analysene presentert og diskutert. I tillegg til hovedrapporten foreligger det sammendragsrapporter på norsk og engelsk i dette dokumentet. Alle rådata fra undersøkelsen er tilgjengelig i appendiks. Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS i samarbeid med følgende konsulenter: Unilab Analyse AS, Tromsø ALS Laboratory Group, Oslo Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking av marine sedimenter, analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Unilab Analyse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av THC, NPD, 16EPA-PAH, kornstørrelse og TOM, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC ALS Laboratory Group er akkreditert av Swedac for analyser av tungmetaller, akkrediteringsnr Akkrediteringen er i hht. EN ISO/IEC Arbeidet ble tildelt av Norske Shell (kontraktsnr ). Tromsø 27 september, 2013 Akvaplan-niva AS Hans-Petter Mannvik Prosjektleder IV Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø

5 Prosjektmedarbeidere Følgende personer deltok i feltarbeid, laboratorieanalyser og rapportering: Feltarbeid H. Andrade, R. Palerud, V. Remen, V. Savinov, A. Sikorski, Akvaplan-niva, H. Foshaug, I. Giæver Tveter Unilab Analyse Sortering biologisk materiale A.S. Aniceto, D. Balestrieri, J. Blomli, M. Engh, J. Jacobsen, L. Liikanen, J. Palerud, V. Remen, V. Savimov, I. Sikorskaya, A. Småbrekke, K. H. Sperre, Akvaplan-niva. Identifikasjon biologisk materiale J. Hansen, H-P. Mannvik, R. Palerud, A. Sikorski, R. Velvin, Akvaplan-niva. A. Warèn, Naturhistoriska Riksmuseet, Stockholm. Organiske analyser I. Giæver Tveter, L. Torske, H. Foshaug, M. Holm, Unilab Analyse. Metall analyser Torgeir Rødsand, ALS Laboratory Group Norway. Fysiske analyser R. Hansen, L. Torske, A. Unilab Analyse AS. Statistiske analyser (biologi) S. Cochrane, R. Palerud, Akvaplan-niva Statistiske analyser (kjemi) Ingar H. Wasbotten, Unilab Analyse AS. Rapportering sediment og biologi H.-P. Mannvik, S. Cochrane, Akvaplan-niva AS. Rapportering kjemi I. H. Wasbotten, Unilab Analyse AS. Appendiks (CD/DVD) H.-P. Mannvik, R. Palerud, Akvaplan-niva AS. Vi vil også takke skipper og mannskap på Libas. Miljøundersøkelse Ormen Lange, Akvaplan-niva AS Rapport v

6 INNHOLDSFORTEGNELSE NORSK SAMMENDRAGSRAPPORT... 1 Resymé... 1 N1 INNLEDNING... 2 N2 RESULTATER... 5 ENGLISH SUMMARY REPORT... 9 Summary... 9 E1 INTRODUCTION E2 RESULTS HOVEDRAPPORT Resymé INNLEDNING METODER Feltarbeid Innsamling og prøvebehandling Analyser Fysiske analyser Kjemiske analyser Biologiske analyser Beregning av påvirket areal Kvalitetskontroll Lagring av prøvemateriale RESULTATER OG DISKUSJON Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon Anbefalinger REFERANSER FORKORTELSER INNHOLD APPENDIKS VI Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø

7 Norsk sammendragsrapport Resymé En overvåkningsundersøkelse ble utført på Ormen Lange i Region V for Norske Shell i Prøvene på de 24 stasjonene ble innsamlet ved bruk av 0,25 m 2 bokscorer. Stasjonsdybden varierte fra 815 til 981 m. Sedimentet i området klassifiseres hovedsakelig som silt (mengde total sand er 12,4 55,5 %) med stor variasjon i innhold av pelitt (40,9 87,0 %) og TOM (5,1 11,0 %). Sammenlignet med resultatene fra 2009 er det registrert stor nedgang i mengden av pelitt ( 99 % i 2009) og TOM (9,4 11,8 % i 2009). Hva som er årsak til denne endringen i sedimentsammensetning er uvisst. Prøveinnsamling og opparbeiding er lik det som ble gjort i Siden undersøkelsen i 2009 er rørledningene på feltet blitt dekket med steinmasse, men om denne aktiviteten har hatt innvirkning på sedimentsammensetningen på de undersøkte stasjonene er usikkert. Konsentrasjonen av THC i sedimentene på Ormen Lange varierer fra 9,6 ± 3,3 mg/kg (OL-14) til 22,8 ± 9,0 mg/kg (OL-17). Sedimentene på OL-02 (21,4 ± 12,9 mg/kg) og OL-17 ansees å være kontaminert med THC. Gasskromatogrammene av sedimentekstrakt fra disse stasjonene viser også fersk input av hydrokarboner. Maksimumsarealet kontaminert med THC utgjør i årets undersøkelse utgjør ~17 km 2. Bariuminnholdet i sedimentene på Ormen Lange varierer fra 185 ± 4 mg/kg (OL-13) til 327 ± 11 mg/kg. I sedimentene på sytten av stasjonene er bariumkonsentrasjonen over LSC-verdien, og sedimentene ansees å være kontaminert med barium. Maksimumsarealet kontaminert med barium utgjør i årets undersøkelse ~64 km 2. For de øvrige metallene er konsentrasjonen generelt under de respektive LSC-verdiene, med unntak av krom som har forhøyede verdier i sedimentene på tolv stasjoner. Molluskene dominerer faunaen på Ormen Lange som tidligere med tanke på individtetthet, mens børstemarkene er representert med flest taxa. Antall individ på stasjonene (0,4 m 2 ) er forholdsvis høyt ( ), mens antall taxa er relativt lavt (36 68) noe som resulterer i en lav diversitet (H 2,5 4,2). Dette skyldes den store dominansen hos to muslinger (Thyasira equalis og T. ockelmanni) på alle stasjoner. De dominerende taxa registrert er kjent for å være tallrike i sediment med høyt innhold av pelitt og organisk materiale. Med noen få unntak er det en markant reduksjon i antall individ sammenlignet med resultatene fra For enkelte stasjoner er antallet redusert fra over 2500 til under 800. Det er stort sett de samme taxa som dominerer faunaen i 2012 som i Et unntak er børstemarken Levinsenia gracilis som var blant de mest dominante i 2009, men som nå ikke er registrert på noen stasjoner i Dette er en art som er tilknyttet fint sediment og den har kanskje reagert på at sedimentet er blitt grovere. De multivariate analysene viste stor likhet i faunasammensetningen mellom stasjonene. Faunafordelingen er signifikant korrelert med stasjonsdyp og innhold av organisk materiale og metaller i sedimentet. Imidlertid er nivåene av disse parametere sammenlignbar med det som ble registrert i Det konkluderes derfor med at faunaen på Ormen Lange er uforstyrret av petroleumsaktiviteten i området. Det anbefales å etablere regionale stasjoner i Region V. Miljøundersøkelse Ormen Lange, Akvaplan-niva AS Rapport

8 N1 Innledning Norske Shell ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en miljøundersøkelse på Ormen Lange i Region V i 2012 (kontraktsnr ). Feltarbeidet ble utført i perioden ombord i MV "Libas". Det ble samlet inn prøver fra 24 stasjoner ved bruk av en 0,25 m 2 bokscorer. Innsamlingen ble utført i hht. innsamlingsprogrammet (vist i Appendiks). Prosedyrer i forbindelse med feltarbeidet, laboratorieanalyser og rapporteringen er utført i hht. gjeldende standarder og retningslinjer. Undersøkelsen ble utført av Akvaplan-niva i samarbeid med følgende laboratorier: Unilab Analyse AS, Tromsø ALS Laboratory Group, Oslo Ormen Lange ligger i Norskehavet i Region V omtrent 100 km NV av Kristiansund. Dypet på stasjonene varierer fra 815 til 981 meter. Vanntemperaturen ved bunnen er mellom -1 og -2 C og hovedstrømretningen i området er mot nord, av og til mot nordøst. Et kart som viser lokaliseringen av Ormen Lange er vist i Figur N 1. Figur N 1: Lokalisering av Ormen Lange. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

9 Feltet er bygd ut med fire bunnrammer (A, B, C og D) og 24 brønner. Ramme A og B ble installert først, mens ramme D ble installert på bunnen i første uke av juni i I løpet av våren og sommeren 2009 ble også rørledninger lagt til ramme D. Rørledning til ramme C ble lagt ned vår og sommer 2012 og selve ramme C tidlig vår Rørledningene er i perioden dekket til med steinmasser. Dette ble gjort ved bruk av "bøtter" lenket sammen på en rekke og ført ned til bunnen der de ble tømt ut over rørledningen. Boring på feltet startet i 2005 og gassproduksjonen i Boring på ramme D startet i slutten av Gassen fra feltet føres i rørledninger til landanlegget på Nyhamna. Opplysninger om bore- og utslippsaktiviteten er vist i Tabell N 1. Under boringen er det brukt vannbasert borevæske. Kaks og slam fra de to øverste boreseksjonene slippes ut på havbunnen, mens det fra de dypere seksjonene slippes ut til havoverflaten fra boreriggen. Tabell N 1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Ormen Lange * Merknader Ant. seksjoner boret Completion er også regnet med Baritt (tonn) Kaks (Cuttings)(tonn) Vannbasert borevæske (tonn) Sementeringskjemikalier (tonn) Kompletteringskjemikalier (tonn) Olje i produsert vann (mg/l) 28,7 30 1,1 7,3 Akuttutslipp tonn (olje/kjemikalier) 0,094/38,7 0,028/82,7 -/5,9 -/40,2 * 1. kvartal Det ble utført en grunnlagsundersøkelse på Ormen Lange i 2004 (Nøland et al., 2005) og en overvåkningsundersøkelse i 2009 (Mannvik et al., 2010). I sistnevnte undersøkelse ble det også utført grunnlagsundersøkelse rundt bunnramme D (stasjon OL-15 til OL-19). Sedimentet i området bestod av silt med høyt innhold av pelitt (> 99 %) og TOM (9 12 %). Mengden av THC var lavere enn LSC (Limit of Significant Contamination) på alle stasjonene, mens Ba var litt høyere enn LSC på noen stasjoner. Både THC og Ba viste en økning ved templat A og B fra 2004 til Faunaen ble vurdert som uforstyrret på alle stasjoner. Stasjonene som er med i denne undersøkelsen er de samme 19 stasjonene rundt bunnramme A, B og D som var med i undersøkelsen i 2009 og fem nye stasjoner (OL-20 OL-24) rundt ramme C (se Figur N 3). Innsamlingen ble gjort med en 0,25 m 2 bokscorer. To bokscorer-prøver ble samlet inn på hver stasjon og hver prøve ble delt i 2 x 0,1 m 2 delprøver (til faunaanalyser) og 1 x 0,05 m 2 delprøve (til fysiske og kjemiske analyser). Figur N 2 illustrerer inndelingen av prøvene. For å lokalisere bokscorer i forhold til stasjonsposisjon og havbunn ble det brukt transponder festet til bokscoreren. På denne måten ble det sikret at coreren tok prøver innenfor ± 50 m i forhold til gitt sentrumsposisjon. Under feltarbeidet ble posisjoneringen av båten utført av kaptein og styrmann ombord på fartøyet ut fra de gitte stasjonsplasseringene. Stasjonenes posisjoner ble lokalisert ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og båten ble holdt i denne posisjonen ved hjelp av DP (dynamisk posisjonering). Mer detaljerte opplysninger er gitt i hovedrapporten og Appendiks. Laboratoriene er akkreditert av Norsk Akkreditering; Akvaplan-niva med TEST 079, Unilab Analyse med TEST 061. ALS Laboratory Group, med registreringsnummer 2030, er et prøvingslaboratorium akkreditert av Swedac. Miljøundersøkelse Ormen Lange, Akvaplan-niva AS Rapport

10 Figur N 2: Inndeling av biologiske (2 x 0,1 m2) og kjemiske (1 x 0,05 m2) prøver i bokscoreren. Figur N 3: Plassering av stasjonene på Ormen Lange, Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

11 N2 Resultater Analyseresultatene fra årets undersøkelse på Ormen Lange er vist i Tabell N 2 og Tabell N 3 sammen med en oppsummering av resultater fra grunnlagsundersøkelsen i 2004 og undersøkelsen i Pga forskjellig innsamlet areal av de biologiske prøvene i undersøkelsen i 2004 er en direkte sammenligning av resultatene ikke mulig. Stasjonsdybden på Ormen Lange varierer fra 815 til 931 m. Sedimentet i området klassifiseres hovedsakelig som silt (mengde total sand er 12,4 55,5 %) med stor variasjon i innhold av pelitt (40,9 87,0 %) og TOM (5,1 11,0 %). Sammenlignet med resultatene fra 2009 er det registrert store endringer i sedimentsammensetningen på alle stasjoner og, på noen stasjoner, mengde av TOM i sedimentet. Disse endringene er mest markant på stasjon OL-13 og OL-14 der mengden av både pelitt og TOM er mer enn halvert siden forrige undersøkelse. Sandfraksjonene har økt i sedimentet siden 2009 (var da mindre enn 1 %), og da spesielt på stasjon OL-13 og OL-14. Det er ikke funnet noen klare årsaker til den markante nedgangen i mengden av pelitt som er registrert. Feltmetodene med innsamling av prøver ved hjelp av 0,2 m 2 bokscorer og innsamling av kornprøver ned til 5 cm sedimentdyp er den samme som i Som en test på analysemetoden på laboratoriet er sedimentprøver fra en del av stasjonene analysert på nytt, men de samme resultatene ble oppnådd. Siden undersøkelsen i 2009 er rørledningene på feltet blitt dekket med steinmasse, men om dette har hatt innvirkning på sedimentsammensetningen på de undersøkte stasjonene er usikkert. Det er også mottatt opplysninger fra operatøren om at det i området finnes sanddyner på bunnen som kan endre karakter over tid og som da kan ha hatt innvirkning på analyseresultatene. Under feltarbeidet ble det imidlertid ikke registrert "sandprøver" visuelt. Konsentrasjonen av THC i sedimentene på Ormen Lange varierer fra 9,6 ± 3,3 mg/kg (OL-14) til 22,8 ± 9,0 mg/kg (OL-17). Sedimentene på OL-02 (21,4 ± 12,9 mg/kg) og OL-17 ansees å være kontaminert med THC. Gasskromatogrammene av sedimentekstrakt fra disse stasjonene viser også fersk input av hydrokarboner. Maksimumsarealet kontaminert med THC utgjør i årets undersøkelse utgjør ~17 km 2. Bariuminnholdet i sedimentene på Ormen Lange varierer fra 185 ± 4 mg/kg (OL-13) til 327 ± 11 mg/kg. I sedimentene på sytten av stasjonene er bariumkonsentrasjonen over LSC-verdien, og sedimentene ansees å være kontaminert med barium. Maksimumsarealet kontaminert med barium utgjør i årets undersøkelse ~64 km 2. For de øvrige metallene er konsentrasjonen generelt under de respektive LSC-verdiene, med unntak av krom som har forhøyede verdier i sedimentene på tolv stasjoner. Molluskene dominerer faunaen på stasjonene med 68 % av det totale antall individ, men bare 14 % av det totale antall taxa registrert. Børstemarkene er registrert med flest taxa (55 %). Det er meget stor variasjon i antall individ ( ), taxa (36-68) og diversiteten (H' 2,5 4,2) mellom stasjonene. Med noen få unntak er det en markant reduksjon i antall individ sammenlignet med resultatene fra For stasjonene OL-11, OL-13 og OL-14 er antallet redusert fra over 2500 til under 800. Unntakene er stasjon OL-05 der antallet har økt (fra 832 til 1160) og stasjon OL-19 der antallet er omtrent likt. Det er også reduksjon i antall taxa for en del stasjoner, men for de fem nevnte stasjonene er antallet nesten lik mellom undersøkelsene. Dette har ført til høyere diversitet på spesielt stasjon OL- 11, OL-13 og OL-14. Det er de samme tre taxa (muslingene Thyasira equalis og T. ockelmanni (= T, minuta i 2009) og børstemarken Paramphinome jeffreysii) som er mest dominant på alle stasjonene i 2009 og En Miljøundersøkelse Ormen Lange, Akvaplan-niva AS Rapport

12 annen art som var blant de ti mest dominante på de fleste stasjonene i 2009, børstemarken Levinsenia gracilis, ble ikke funnet på noen av stasjonene i Sistnevnte art er kjent for å være tilknyttet fint sediment og har kanskje reagert på økningen i sandfraksjonen. De multivariate analysene viser forholdsvis stor likhet i faunasammensetningen mellom stasjonene på Ormen Lange. Fordelingen av faunaen er signifikant korrelert med stasjonsdyp og mengden av organisk materiale og metaller i sedimentet. Imidlertid er nivåene av TOM og metallene forholdsvis lik det som ble registrert i 2009 og det konkluderes med at faunaen ikke er påvirket av de målte kjemiske parameterne. Det anbefales å opprette regionale stasjoner i Region V spesielt med tanke på beregning av LSC og registrering av naturlig variasjon i området. Tabell N 2: Kjemiske data for Ormen Lange, Konsentrasjoner i mg/kg tørrvekt. En oppsummering av resultatene fra grunnlagsundersøkelsen på Ormen Lange 2009 og 2004 er inkludert i tabellen. St. nr. THC Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn OL-01 19, ,12 30,6 23,8 0,037 31,9 67,4 OL-02 21, ,15 32,8 22,5 0,033 29,4 65,7 OL-03 11, ,12 28,7 22,5 0,036 29,6 64,4 OL-04 16, ,10 27,6 18,6 0,031 24,2 56,5 OL-05 17, ,10 30,2 22,7 0,034 32,4 65,9 OL-06 12, ,11 35,6 22,2 0,054 31,2 67,5 OL-07 12, ,13 38,9 22,7 0,057 28,9 69,8 OL-08 16, ,11 35,4 22,2 0,045 29,4 66,1 OL-09 17, ,11 40,2 24,5 0,038 32,1 73,6 OL-10 15, ,10 40,0 22,6 0,040 32,3 70,0 OL-11 16, ,11 37,7 23,2 0,038 30,9 68,0 OL-12 10, ,10 36,6 23,5 0,060 29,7 67,8 OL-13 11, ,08 24,6 13,8 0,028 17,8 46,6 OL-14 9, ,08 27,8 16,7 0,023 21,7 52,3 OL-15 11, ,12 34,8 22,2 0,032 31,1 67,5 OL-16 14, ,11 34,3 22,0 0,036 28,9 64,4 OL-17 22, ,13 36,0 23,1 0,035 32,6 70,3 OL-18 14, ,11 36,2 21,6 0,046 31,2 67,6 OL-19 15, ,11 33,4 21,4 0,038 29,3 63,4 OL-20 14, ,14 35,2 24,9 0,034 31,2 70,2 OL-21 13, ,10 33,0 21,7 0,034 26,8 61,6 OL-22 16, ,08 28,5 21,3 0,022 18,4 58,6 OL-23 19, ,13 32,3 22,8 0,035 29,0 65,5 OL-24 10, ,11 31,0 23,3 0,045 29,3 66, ,6-19, ,12-0,17 25,6-29,7 17,4-21,8 0,05-0,26 27,8-33,2 84, ,0-11, ,1-0,2 27,4-32,6 20,7-22,6 0,04-0,05 33,8-39,2 67,7-72,8 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

13 Tabell N 3: Biologiske data (0,4 m 2 ) og mengde (%) pelitt, sand og TOM for stasjonene på Ormen Lange, En oppsummering av resultatene fra grunnlagsundersøkelsen på Ormen Lange 2009 og 2004 er inkludert i tabellen. St. nr. Ant. ind. Ant. taxa H J ES 100 Pelitt Sand TOM OL ,3 0, ,7 23,8 10,9 OL ,4 0, ,8 19,7 10,2 OL ,0 0, ,9 29,5 10,1 OL ,7 0, ,1 39,9 7,7 OL-05 * ,3 0, ,5 30,0 9,8 OL ,9 0, ,4 28,6 10,0 OL ,7 0, ,6 24,4 9,0 OL ,3 0, ,9 23,8 8,8 OL ,7 0, ,5 29,5 10,3 OL ,9 0, ,0 21,0 10,8 OL ,9 0, ,3 30,6 10,3 OL ,5 0, ,1 33,8 10,8 OL ,0 0, ,9 55,5 5,5 OL ,2 0, ,9 52,2 5,1 OL ,8 0, ,7 38,0 10,4 OL ,7 0, ,0 33,0 10,2 OL ,2 0, ,9 27,1 10,7 OL ,2 0, ,9 21,0 10,9 OL ,9 0, ,8 13,2 9,9 OL ,8 0, ,0 12,4 11,0 OL ,3 0, ,3 50,7 9,8 OL ,7 0, ,3 16,7 7,8 OL ,7 0, ,4 50,3 10,7 OL ,8 0, ,5 50,4 10, ,4 3,3 0,41 0, , ,0 0,8 9,4 11, * ,2-5,1 0,69-0, ,5 2,5 5,0 10,4-12,6 * 0,25 m 2, 1,0 mm sikter brukt til biolgiprøvene. Miljøundersøkelse Ormen Lange, Akvaplan-niva AS Rapport

14 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

15 English Summary report Summary An environmental monitoring survey was carried out at Ormen Lange in Region V on behalf of Norske Shell. The samples were collected at 24 stations using a 0.25 m 2 box corer. The station depths varied between 815 and 981 m. The sediments at Ormen Lange are mainly classified as silt (the amount of total sand was %) with large variation in the amount of pelite ( %) and TOM ( %). Compared to the results from 2009, a relatively large decrease in the amount of pelite ( 99 % in 2009) and TOM ( % in 2009) was recorded. The reason for this change in the sediment composition is unknown. The collection of samples and the analyses were similar to those carried out in Since the survey in 2009, the pipelines in the field have been covered with rocks, but it is unsure whether that activity has had any effects on the sediment composition. The concentration of THC in the sediments at Ormen Lange range from 9.6 ± 3.3 mg/kg (OL-14) to 22.8 ± 9.0 mg/kg (OL-17). The sediments at OL-02 (21.4 ± 12.9 mg/kg) and OL-17 are regarded contaminated with THC. The gas chromatograms of sediment extracts from these two stations also showed input of fresh hydrocarbons. The maximum area contaminated with THC in this survey is calculated to be ~17 km 2. The content of barium in the sediments at Ormen Lange range from 185 ± 4 mg/kg (OL-13) to 327 ± 11 mg/kg. At seventeen stations the level of barium is above the LSC-value, and the sediments are regarded as being contaminated with barium at these stations. The maximum area contaminated with barium in this survey is calculated to be ~64 km 2. For the other metals the concentrations are generally below their respective LSC-values, with the exception of chromium, that had levels above LSC in the sediments at twelve stations. As previous, molluscs dominated the fauna at Ormen Lange with regard of the abundance, while the polychaetes occured with most taxa. The number of individuals at the stations (0.4 m 2 ) is relatively high ( ), while the number of taxa is relatively low (36-68), resulting in a very low diversity (H ). This is due to the over dominance of two mussels (Thyasira equalis and T. ockelmanni) at all stations. The dominant species recorded are known to be abundant in sediments with a high amount of pelite and organic material. With a few exceptions, a marked reduction in the number of individuals is seen compared with the results from At some of the stations the number has decreased from more than 2500 to less than 800. Mainly the same taxa dominates the fauna in 2012 as in One exception is the polychaete Levinsenia gracilis which was among the dominant species in 2009, but was not recorded at any stations in This is a species preferring fine sediments and it may have reacted when the sediment has become coarser. The multivariate analyses show a high degree of similarity in the faunal composition between the stations. The faunal distribution is significantly correlated with the station depths and the amount of organic material and metals in the sediment. However, the levels of these parameters are comparable with those recorded in It is therefore concluded that the fauna at Ormen Lange is undisturbed by the petroleum activity in the area. It is recommended that regional stations are established in Region V. Miljøundersøkelse Ormen Lange, Akvaplan-niva AS Rapport

16 E1 Introduction Akvaplan-niva carried out an environmental monitoring survey in 2012 at Ormen Lange in Region V on behalf of Norske Shell (contract no ). The field work was carried out from the onboard the vessel Libas. The samples were collected at 24 stations using a 0.25 m 2 box corer. The collection of samples was carried out in accordance with the programme. The procedures in connection with the field work, analyses of the samples and the reporting are in accordance with the prevailing standards and guidelines. The survey was carried out by Akvaplan-niva in cooperation with the following accredited consultancies: Unilab Analyse AS, Tromsø ALS Laboratory Group, Oslo Ormen Lange is situated in the Norwegian Sea in Region V approximately 100 km north west of Kristiansund. The station depth varied from 815 to 981 m. The water temperature at the sea floor is between -1 and -2 C and the main current direction in the area is northerly, sometimes north easterly. A map showing the location of Ormen Lange is shown in Figure 1. Figure 1: Location of Ormen Lange in Region V. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

17 The field consists of four frames (A, B, C and D) and 24 wells. Frame A and B were installed first, while frame D was installed in the beginning of June During spring and summer 2009 pipelines were installed to frame D. Pipelines to frame C were installed during spring and summer 2012 and the frame C was installed during early spring The pipelines were covered with rocks in the period This was done by using "buckets" linked in a row and sent down to the sea floor where they were emptied over the pipelines. The drilling at Ormen Lange started in 2005 and the gas production in Drilling at frame D started in the end of The gas from the field is transported onshore in pipelines to Nyhamna. A summary of the drilling and discharge activities at Ormen Lange is given in Table 1. During drilling, water based drilling mud were used. Cuttings and mud from the two upper drilling sections is released directly to the sea floor, while from the deeper sections it is released to the sea surface from the drilling rig. Table 1: Summary of recent operational and accidental discharges at Ormen Lange * Comments No. of wells drilled ** Completion included Barite (tonnes) Cuttings (tonnes) Water based drilling mud (tonnes) Cementing chemicals (tonnes) Completion chemicals (tonnes) Oil in produced water (mg/l) 28,7 30 1,1 7,3 Accidental discharges tonnes (oil/chemicals) * 1. quarter ,094/38,7 0,028/82,7 -/5,9 -/40,2 A baseline survey was carried out at Ormen Lange in 2004 (Nøland et al., 2005) and a monitoring survey in 2009 (Mannvik et al., 2010). In the latter survey, a baseline survey was also carried out around the frame D (stations OL-15 to OL-19). The sediments in the area were classified as silt with a high amount of pelite (> 99 %) and TOM (9-12 %). The amount of THC was below the LSC (Limit of Significant Contamination) at all stations, while Ba was somewhat higher than LSC at some stations. Both THC and Ba showed some increase around frame A and B from 2004 to The fauna was considered undisturbed at all stations. The stations included in the present survey are the same 19 stations around frame A, B and D that were included in the 2009 survey and five new stations (OL-20 OL-24) around frame C (see Figure 3). Sampling was carried out with a 0.25 m 2 box corer. Two box corer samples were collected at each station and each sample was split into 2 x 0.1 m 2 sub samples (for biological analyses) and 1 x 0.05 m 2 (for physical and chemical analyses). Figure 2 illustrates the splitting of the samples. To locate the box corer with respect to the station position and the sea floor, a transponder, attached to the corer, was used. In this way it was possible to ensure that the corer collected the samples within ± 50 m of the given station position. During the field work, station positioning was carried out by the captain and crew aboard the vessel, from given station co-ordinates. The station positions were identified by means of GPS (Global Positioning System) and the vessel was held in position using DP (Dynamic Positioning). More detailed information is given in the main report and the Appendix. The laboratories are accredited by Norsk Akkreditering; Akvaplan-niva with number TEST 079 and Unilab Analyse with number TEST 061. ALS Laboratory Group, with number 2030, is a laboratory accredited by Swedac. Miljøundersøkelse Ormen Lange, Akvaplan-niva AS Rapport

18 Figure 2: Splitting of biological (2 x 0.1 m2) and chemical (1 x 0.05 m2) samples in the box corer. Figure 3: Location of the stations at Ormen Lange, Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

19 E2 Results Results from the analyses of this year s survey at Ormen Lange are shown in Table 2 and Table 3 together with a summary of the results from the baseline survey in 2004 and the survey in Due to the differences in sampling area, a direct comparison of the biological results from the 2004 survey is not possible. The station depths at Ormen Lange varied from 815 to 981 m. The sediments at Ormen Lange are mainly classified as silt (amount of total sand is %) with great variation in the amount of pelite ( %) and TOM ( %). Compared with the results from 2009, large changes in the sediment composition are seen at all stations and, at some stations, in the amount of TOM in the sediment. These changes are greatest at station OL-13 and OL-14, where the amount of both pelite and TOM are less than half of the amount found in The sand fraction has increased in the sediment since 2009 (which was then less than 1 %) and most markedly at station OL-13 and OL-14. There is found no clearly reasons for the marked decrease in the amount of pelite recorded. The field methods, collecting samples using a 0.2 m 2 box corer and the collection of the grain size sample down to 5 cm in the sediment, are the same as in As a test on the laboratory analyses some of the samples were re-analysed, but the same results were gained. Since the survey in 2009 the pipelines at the field have been covered with rocks, but it is unsure if this activity has had any effects on the sediment composition in the area. Information was received from the operator that sand dunes which may change character over time are found on the sea floor and they may have influenced the results of the analyses. However during field work sandy samples were not visually recorded. The concentration of THC in the sediments at Ormen Lange range from 9.6 ± 3.3 mg/kg (OL-14) to 22.8 ± 9.0 mg/kg (OL-17). The sediments at OL-02 (21.4 ± 12.9 mg/kg) and OL-17 are considered contaminated with THC. The gas chromatograms of sediment extract from these two stations also shows input of fresh hydrocarbons. The maximum area contaminated with THC in this survey is calculated to be ~17 km 2. The content of barium in the sediments at Ormen Lange range from 185 ± 4 mg/kg (OL-13) to 327 ± 11 mg/kg. At 17 stations the level of barium is above the LSC-value, and the sediments at these stations are considered to be contaminated with barium. The maximum area contaminated with barium in this survey is calculated to be ~64 km 2. For the other metals the concentrations are generally below their respective LSC-values, with the exception of chromium, that has levels above LSC in the sediments at 12 stations. Mollusks dominate the fauna at Ormen Lange with 68 % of the number of individuals, but only 14 % of the number of taxa recorded at the field. The polychaetes are recorded with the highest number of taxa (55 %). There is a high variation in the number of individuals ( ), taxa (36 68) and diversity (H' ) among the stations. With a few exceptions, there is a marked decrease in the number of individuals compared with the results from At the stations OL-11, OL-13 and OL-14, the number is reduced from more than 2500 to less than 800. The exceptions are station OL-05 where the number has increased (from 832 to 1160), and station OL-19 where the number is quite similar. A decrease in the number of taxa is also seen at some stations, but at the previously five mentioned stations the number of taxa is almost similar between the surveys. This resulted in a higher diversity, especially at stations OL-11, OL-13 and OL-14. The same three taxa (the mussels Thyasira equalis and T. ockelmanni (T. minuta in 2009) and the bristle worm Paramphinome jeffreysii) are dominant at all stations in 2009 and Another species Miljøundersøkelse Ormen Lange, Akvaplan-niva AS Rapport

20 that was among the ten most dominant at most stations in 2009 (the bristle worm Levinsenia gracilis) was not found at any of the stations in This species is known to inhabit fine sediments and might have reacted to the increased fraction of sand in the sediment. The multivariate analyses show relatively high similarity in the faunal composition between the stations at Ormen Lange. The distribution of the fauna is significantly correlated with the station depths and the amount of organic material and metals in the sediments. However, the levels of TOM and metals are relatively similar to those recorded in 2009 and it is concluded that the fauna is undisturbed by the measured chemical parameters. It is recommended that regional stations are established in Region V, especially with concern to the calculation of LSC values and registration of natural variation. Table 2: Chemical data for the stations at Ormen Lange, Values in mg/kg dry sediment. A summary of the results from the surveys at Ormen Lange in 2009 and 2004 are also included in the table. St. no. THC Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

21 Table 3: Biological data (0.4 m 2 ) and amount (%) of TOM, pelite and sand for the stations at Ormen Lange, A summary of the results from the surveys at Ormen Lange in 2009 and 2004 are also included in the table. St. no. No. ind. No. taxa H J ES 100 TOM Pelite Sand OL OL OL OL OL-05 * OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL OL * * 0.25 m 2, 1.0 mm sieves for the biological samples. Miljøundersøkelse Ormen Lange, Akvaplan-niva AS Rapport

22 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

23 HOVEDRAPPORT Miljøundersøkelse Ormen Lange, Akvaplan-niva AS Rapport

24 Resymé En overvåkningsundersøkelse ble utført på Ormen Lange i Region V for Norske Shell i Prøvene på de 24 stasjonene ble innsamlet ved bruk av 0,25 m 2 bokscorer. Stasjonsdybden varierte fra 815 til 981 m. Sedimentet i området klassifiseres hovedsakelig som silt (mengde fin sand er 9,8 33,9 %) med stor variasjon i innhold av pelitt (40,9 87,0 %) og TOM (5,1 11,0 %). Sammenlignet med resultatene fra 2009 er det registrert stor nedgang i mengden av pelitt ( 99 % i 2009) og TOM (9,4 11,8 % i 2009). Hva som er årsak til denne endringen i sedimentsammensetning er uvisst. Prøveinnsamling og opparbeiding er lik det som ble gjort i Siden undersøkelsen i 2009 er rørledningene på feltet blitt dekket med steinmasse, men om denne aktiviteten har hatt innvirkning på sedimentsammensetningen på de undersøkte stasjonene er usikkert. Konsentrasjonen av THC i sedimentene på Ormen Lange varierer fra 9,6 ± 3,3 mg/kg (OL-14) til 22,8 ± 9,0 mg/kg (OL-17). Sedimentene på OL-02 (21,4 ± 12,9 mg/kg) og OL-17 ansees å være kontaminert med THC. Gasskromatogrammene av sedimentekstrakt fra disse stasjonene viser også fersk input av hydrokarboner. Maksimumsarealet kontaminert med THC utgjør i årets undersøkelse utgjør ~17 km 2. Bariuminnholdet i sedimentene på Ormen Lange varierer fra 185 ± 4 mg/kg (OL-13) til 327 ± 11 mg/kg. I sedimentene på sytten av stasjonene er bariumkonsentrasjonen over LSC-verdien, og sedimentene ansees å være kontaminert med barium. Maksimumsarealet kontaminert med barium utgjør i årets undersøkelse ~64 km 2. For de øvrige metallene er konsentrasjonen generelt under de respektive LSC-verdiene, med unntak av krom som har forhøyede verdier i sedimentene på tolv stasjoner. Molluskene dominerer faunaen på Ormen Lange som tidligere med tanke på individtetthet, mens børstemarkene er representert med flest taxa. Antall individ på stasjonene (0,4 m 2 ) er forholdsvis høyt ( ), mens antall taxa er relativt lavt (36 68) noe som resulterer i en lav diversitet (H 2,5 4,2). Dette skyldes den store dominansen hos to muslinger (Thyasira equalis og T. ockelmanni) på alle stasjoner. De dominerende taxa registrert er kjent for å være tallrike i sediment med høyt innhold av pelitt og organisk materiale. Med noen få unntak er det en markant reduksjon i antall individ sammenlignet med resultatene fra For enkelte stasjoner er antallet redusert fra over 2500 til under 800. Det er stort sett de samme taxa som dominerer faunaen i 2012 som i Et unntak er børstemarken Levinsenia gracilis som var blant de mest dominante, men som nå ikke er registrert. Dette er en art som er tilknyttet fint sediment og den har kanskje reagert på at sedimentet er blitt grovere. De multivariate analysene viste stor likhet i faunasammensetningen mellom stasjonene. Faunafordelingen er signifikant korrelert med stasjonsdyp og innhold av organisk materiale og metaller i sedimentet. Imidlertid er nivåene av disse parametere sammenlignbar med det som ble registrert i Det konkluderes derfor med at faunaen på Ormen Lange er uforstyrret av petroleumsaktiviteten i området. Det anbefales å etablere regionale stasjoner i Region V. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

25 1 Innledning Norske Shell ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en miljøundersøkelse på Ormen Lange i Region V i 2012 (kontraktsnr ). Feltarbeidet ble utført i perioden ombord i MV "Libas". Det ble samlet inn prøver fra 24 stasjoner ved bruk av en 0,25 m 2 bokscorer. Innsamlingen ble utført i hht. innsamlingsprogrammet (vist i Appendiks). Prosedyrer i forbindelse med feltarbeidet, laboratorieanalyser og rapporteringen er utført i hht. gjeldende standarder og retningslinjer (Klif, 2011). Undersøkelsen ble utført av Akvaplan-niva i samarbeid med følgende laboratorier: Unilab Analyse AS, Tromsø ALS Laboratory Group, Oslo Ormen Lange ligger i Norskehavet i Region V omtrent 100 km NV av Kristiansund. Dypet på stasjonene varierer fra 815 til 981 meter. Vanntemperaturen ved bunnen er mellom -1 og -2 C og hovedstrømretningen i området er mot nord, av og til mot nordøst. Et kart som viser lokaliseringen av Ormen Lange er vist i Figur 1-1. Figur 1-1: Lokalisering av Ormen Lange. Miljøundersøkelse Ormen Lange, Akvaplan-niva AS Rapport

26 Feltet er bygd ut med fire brønnrammer (A, B, C og D) og 24 brønner. Ramme A og B ble installert først, mens ramme D ble installert på bunnen i første uke av juni i I løpet av våren og sommeren 2009 ble også rørledninger lagt til ramme D. Rørledning til ramme C ble lagt ned vår og sommer 2012 og selve ramme C tidlig vår Rørledningene er i perioden dekket til med steinmasser. Dette ble gjort ved bruk av "bøtter" lenket sammen på en rekke og ført ned til bunnen der de ble tømt ut over rørledningen. Boring på feltet startet i 2005 og gassproduksjonen i Boring på ramme D startet i slutten av Gassen fra feltet føres i rørledninger til landanlegget på Nyhamna. Opplysninger om bore- og utslippsaktiviteten er vist i Tabell 1-1. Under boringen er det brukt vannbasert borevæske. Kaks og slam fra de to øverste boreseksjonene slippes ut på havbunnen, mens det fra de dypere seksjonene slippes ut til havoverflaten fra boreriggen. Tabell 1-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Ormen Lange * Merknader Ant. seksjoner boret Completion er også regnet med Baritt (tonn) Kaks (Cuttings)(tonn) Vannbasert borevæske (tonn) Sementeringskjemikalier (tonn) Kompletteringskjemikalier (tonn) Olje i produsert vann (mg/l) 28,7 30 1,1 7,3 Akuttutslipp tonn (olje/kjemikalier) 0,094/38,7 0,028/82,7 -/5,9 -/40,2 * 1. kvartal Det ble utført en grunnlagsundersøkelse på Ormen Lange i 2004 (Nøland et al., 2005) og en overvåkningsundersøkelse i 2009 (Mannvik et al., 2010). I sistnevnte undersøkelse ble det også utført grunnlagsundersøkelse rundt templat D (stasjon OL-15 til OL-19). Sedimentet i området bestod av silt med høyt innhold av pelitt (> 99 %) og TOM (9 12 %). Mengden av THC var lavere enn LSC (Limit of Significant Contamination) på alle stasjonene, mens Ba var litt høyere enn LSC på noen stasjoner. Både THC og Ba viste en økning ved templat A og B fra 2004 til Faunaen ble vurdert som uforstyrret på alle stasjoner. Stasjonene som er med i denne undersøkelsen er de samme 19 stasjonene rundt bunnramme A, B og D som var med i undersøkelsen i 2009 og fem nye stasjoner (OL-20 OL-24) rundt ramme C (se Tabell 1-2 og Figur 1-2). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

27 Tabell 1-2: Stasjonsopplysninger for Ormen Lange, 2012 (ED50, UTM sone 31). St. nr. Dyp UTM Øst UTM Nord Merknad OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi OL Bio/kjemi Miljøundersøkelse Ormen Lange, Akvaplan-niva AS Rapport

28 Figur 1-2: Stasjonskart for Ormen Lange, Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

29 2 Metoder Innsamlingen ble utført i hht. innsamlingsprogrammet. Prosedyrer i forbindelse med feltarbeidet, laboratorieanalyser og rapporteringen er utført i hht. gjeldende standarder og retningslinjer (Klif, 2011). 2.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført ombord på Libas i tidsrommet Posisjoneringen av båten ble utført av offiserer ombord på fartøyet ut fra de gitte stasjonsplasseringene. Stasjonenes posisjoner ble lokalisert ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og båten ble holdt i denne posisjonen ved hjelp av DP (dynamisk posisjonering). For å lokalisere bokscorer i forhold til stasjonsposisjon og havbunn ble det brukt transponder festet til bokscoreren. På denne måten ble det sikret at coreren tok prøver innenfor ± 50 m i forhold til gitt sentrumsposisjon. 2.2 Innsamling og prøvebehandling Innsamlingen ble gjort med en 0,25 m 2 bokscorer. To bokscorer-prøver ble samlet inn på hver stasjon og hver prøve ble delt i 2 x 0,1 m 2 delprøver (til faunaanalyser) og 1 x 0,05 m 2 delprøve (til kjemiske og fysiske analyser). Figur 2-1 illustrerer inndelingen av prøvene. Hver prøve ble kontrollert for å se etter forstyrrelse av sedimentet. TOM-, hydrokarbon- og metallprøvene ble tatt fra det øverste laget av sedimentet (0-1 cm), mens kornstørrelsesprøvene ble tatt ned til 5 cm dyp i sedimentet ved hjelp av en plastsylinder (blandprøve fra to separate grabbprøver). Prøvene ble umiddelbart frosset ned til -20 C. Til de biologiske prøvene ble det tatt ut sediment i ca. 15 cm dybde, dette ble overført til en stamp for deretter å bli vasket forsiktig gjennom en sikt med 1 mm runde hull nedsunket i sjøvann. Faunaen ble så konservert i en 4-10 % formalinløsning tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. Det vises også til toktrapporten i Appendiks. Figur 2-1: Inndeling av biologiske (2 x 0,1 m2) og kjemiske (1 x 0,05 m2) prøver i bokscoreren. 2.3 Analyser Laboratoriene er akkreditert av Norsk Akkreditering; Akvaplan-niva med TEST 079, Unilab Analyse med TEST 061. ALS Laboratory Group, med registreringsnummer 2030, er et prøvingslaboratorium akkreditert av Swedac. Miljøundersøkelse Ormen Lange, Akvaplan-niva AS Rapport

30 2.3.1 Fysiske analyser Sedimentkarakter Hver prøve ble beskrevet med hensyn til sedimenttype, farge, lukt, forekomst av store dyr og andre karakterer (f. eks. forekomst av olje, borekaks osv.). Totalt organisk materiale (TOM) På hver stasjon ble sediment fra to forskjellige bokscorerprøver samlet inn, blandet og homogenisert. En delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon. Mengden av totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 480 C (ved denne temperaturen fjernes ikke karbonater slik at behandling av prøven med HCl unngås). Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten på TOM analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandard sediment som inneholder TOM med kjent nivå. Reproduserbarheten på TOM analysene er gitt i Appendiks. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke blir forbrent i prosessen (se Byers et al., 1978). Nøyaktigheten på TOM analysene er bestemt ved å vurdere TOM resultatene oppnådd på aktuelle prøvematerialer i Unilab Analyse, med resultatene oppnådd i et eksternt laboratorium akkreditert for analyse av TOM i sediment. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. Kornstørrelsesfordeling Analysene av kornstørrelsesfordelingen ble utført i hht. metoden beskrevet av (Bale & Kenny, 2005). På hver stasjon ble sediment fra tre forskjellige grabbprøver samlet inn, blandet og homogenisert. En delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon. En tørket prøve ble tilsatt dispergeringsmiddel, og våtsiktet slik at silt og leire (partikler < 0,063 mm) ble vasket ut. Den gjenværende prøven (partikler > 0,063 mm) ble tørket, og kornstørrelsesfordelingen bestemt ved sikting gjennom en oppsats av seks sikter med maskevidde 0,063 2,0 mm. Statistiske parametere ble beregnet ved hjelp av programmet Gradistat Simon Blott, basert på vekten av de ulike siktefraksjonene. Nøyaktigheten på analysen er bestemt ved analyse av husstandarder med ulike nivåer av kornstørrelsesfordeling, samt deltakelse i SLP (Sammenlignende Laboratorieprøving) Kjemiske analyser En kort beskrivelse av analysemetodene er presentert nedenfor mens en mer detaljert beskrivelse er gitt i Appendiks. Hydrokarboner (THC, NPD og 16 EPA-PAH, og olefiner) Standard ekstraksjonsprosedyre Hydrokarbonene ble ekstrahert fra sedimentet ved forsåpning fulgt av væske-væske ekstraksjon med organisk løsemiddel. Hydrokarbonfraksjonen ble så oppkonsentrert og isolert ved adsorpsjonskromatografi på silikakolonne. Kvantifisering THC Totalt hydrokarbon innhold (THC) ble analysert ved gasskromatografi, GC/FID, og kvantifisert mot en ekstern standard. Baseoljen HDF 200 ble brukt som referanseolje for hele regionen. THC ble bestemt i sedimentprøver fra alle stasjonene. Kvantifisering NPD og 16 EPA-PAH Innholdet av NPD og 16 EPA-PAH ble bestemt ved GC/MSD (gasskromatografi/ massespektrometri), og kvantifisert ved hjelp av deutererte interne standarder Metaller Metallinnhold i sedimentet basert på oppslutning med salpetersyre ble bestemt på utvalgte stasjoner. Sedimentet ble tørket ved 50 C, homogenisert og grovkornede sedimenter siktet på 2 mm før oppslutning med salpetersyre i henhold til metode EPA og EPA (Hg). Følgende metaller Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24