Miljøundersøkelse i Region VI, Haltenbanken, 2015.

Transkript

1 Miljøundersøkelse i Region VI, Haltenbanken, 215. Akvaplan-niva AS Rapport: 734-3

2 This page is intentionally left blank

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret Postboks 666 Langnes 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Miljøundersøkelse i Region VI, Haltenbanken, 215. Forfatter(e) / Author(s) Hans-Petter Mannvik Ingar H. Wasbotten Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Statoil Petroleum, Norske Shell, BP Norge, Eni Norge Oppdragsg. referanse / Client s reference PO Sammendrag / Summary Det er utført en miljøundersøkelse i Region VI i 215. Denne rapporten presenterer resultatene fra analysene av sediment- og faunaprøver som er utført fra totalt 35 stasjoner på 19 felt og 14 regionale stasjoner. En status av miljøforholdene i regionen er gitt på slutten av rapporten. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Hans-Petter Mannvik Roger Velvin 216 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 5 RESYMÉ INNLEDNING METODER Stasjonsutvalget Feltarbeid Innsamling og prøvebehandling Analyser Fysiske analyser Kjemiske analyser Biologiske analyser Beregning av påvirket areal Kvalitetskontroll Lagring av prøvemateriale Registrerte avvik REGIONALE STASJONER Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon KRISTIN Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon NJORD MED NORDVESTFLANKEN Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon NORNE Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Miljøundersøkelse Region VI, 215. Akvaplan-niva AS Rapport

6 6.3 Sammendrag og konklusjon HEIDRUN MED NORDFLANKEN Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon ÅSGARD Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon URD Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon ALVE Innledning Resultater og diskusjon Kjemisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon TYRIHANS Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon YTTERGRYTA Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon Stasjonsdybden på Yttergryta varierte fra 289 til 32 m FOSSEKALL Innledning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 13.2 Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon DOMPAP Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon DRAUGEN Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon DRAUGEN INFILL Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon GARN SENTRAL Innledning Resultater og diskusjon Kjemisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon GARN VEST Innledning Resultater og diskusjon Kjemisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon PORTRUSH (PL793) Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon MARULK Miljøundersøkelse Region VI, 215. Akvaplan-niva AS Rapport

8 2.1 Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon SKARV OG IDUN Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon SNADD OUTER Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon STATUS REGION VI Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk Generelt Anbefalinger REFERANSER FORKORTELSER INNHOLD APPENDIKS Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 Forord Denne rapporten presenterer resultatene fra den regionale miljøundersøkelsen i Region VI, mai - juni 215. Etter innledningen og kapitlene som beskriver feltarbeidet og metodene som er brukt, er resultatene for de regionale stasjonene presentert og diskutert. Etter dette følger presentasjon og diskusjon av resultatene fra hvert enkelt felt som er med i Region VI. En status for miljøforholdene og trendene i regionen er gitt på slutten av rapporten. I tillegg til denne hovedrapporten foreligger det sammendragsrapporter på norsk og engelsk. Alle rådata fra undersøkelsen er tilgjengelig i appendiks. Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med ALS Laboratory Group Norway som underleverandør. Laboratoriene er akkreditert. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking av marine sedimenter, analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST-79. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av THC, NPD, 16EPA-PAH, TOC og kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST-61. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC ALS Laboratory Group Norway / ALS Scandinavia AB er akkreditert av Swedac for analyser av tungmetaller, akkrediteringsnr. 23. Akkrediteringen er i hht. EN ISO/IEC Arbeidet ble tildelt av Statoil Petroleum, Norske Shell, Eni Norge og BP Norge (PO ). Følgende operatører og felt er inkludert i undersøkelsen: Statoil Petroleum Kristin, Njord med Nordvestflanken, Norne, Heidrun med Nordflanken, Åsgard, Urd, Alve, Tyrihans, Yttergryta, Fossekall, Dompap Norske Shell Draugen, Draugen Infill og CTS, Garn Sentral, Garn Vest, Portrush (PL793) Eni Norge Marulk BP Norge Skarv og Idun, Snadd Outer Tromsø Akvaplan-niva AS Hans-Petter Mannvik Prosjektleder Miljøundersøkelse Region VI, 215. Akvaplan-niva AS Rapport

10 Prosjektmedarbeidere Følgende personer deltok i feltarbeid, laboratorieanalyser og rapportering: Feltarbeid H. Andrade, G. Bahr, O. Isaksen ( ), R. Palerud, V. Savinov, A. Sikorski ( ), L. Torske, M. Wiedemann, Akvaplan-niva. Sortering biologisk materiale I. Aragoneses, J. Y. Blomli, S. Bystedt, M. T. Dahl, M. M. Engh, D. Hammenstig, Ø. Jøstensen, M. McGovern, E. D. Neerland, S. E. Newby, J. H-Palerud, V. Remen, V. Savinov, S. Sletten, A. Småbrekke, K. H. Sperre, Akvaplan-niva. Identifikasjon biologisk materiale J. Hansen, T. Hansen, H-P. Mannvik, R. Palerud, A. Sikorski, R. Velvin, Akvaplan-niva. A. Warèn, Naturhistoriska Riksmuseet, Stockholm. Organiske analyser E. Lorentzen, T. Jørstad, M. Gaski, L. Torske, M. M. Danum, S. Helstad, E.D. Neerland, Akvaplanniva. Metall analyser Torgeir Rødsand, ALS Laboratory Group Norway AS. Fysiske analyser E. Lorentzen, L. Torske, Akvaplan-niva. Statistiske analyser (biologi) H. Andrade, R. Palerud, P. Renaud, Akvaplan-niva Statistiske analyser (kjemi) Ingar H. Wasbotten, Akvaplan-niva. Rapportering sediment og biologi H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS. Rapportering kjemi I. H. Wasbotten, Akvaplan-niva. Appendiks (CD/DVD) H.-P. Mannvik, R. Palerud, Akvaplan-niva AS. Vi vil også takke skipper og mannskap på Olympic Orion. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 Resymé Statoil Petroleum, Norske Shell, BP Norge og Eni Norge ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region VI (PO ). Feltene som er med i undersøkelsen er Kristin, Njord, Norne, Heidrun, Åsgard, Urd, Alve, Tyrihans, Yttergryta, Fossekall, Dompap, Draugen, Draugen Infill, Garn Sentral, Garn Vest, Portrush, Marulk, Skarv/Idun og Snadd Outer. I tillegg er det samlet inn prøver fra 14 regionale stasjoner. Feltarbeidet ble utført i perioden da det ble samlet inn prøver fra totalt 35 stasjoner i regionen, der det på 89 stasjoner kun ble samlet inn prøver for kjemianalyser. Prøvene ble samlet inn ved bruk av en,15 m 2 kombigrabb. Stasjonsdybden i Region VI varierte fra ca. 24 til 413 meter. Sedimentsammensetningen i regionen varierte mye både mellom feltene og mellom stasjonene på feltene. Det er også registrert endringer i sedimentsammensetningen siden 212 på enkelte stasjoner ved at sedimentet er blitt finere. Dette kan skyldes den store variasjonen som også er registrert lokalt i regionen. For regionen som helhet har det vært en reduksjon i areal kontaminert med THC i sedimentene over 5 mg/kg fra ~3,3 km 2 i 212 til ~,37 km 2 i år. I den foregående undersøkelsen var det THC-innhold på over 5 mg/kg i sedimentet på to stasjoner på Tyrihans (1,18 km 2 ) og Skarv og Idun (1,18 km 2 ), og i sedimentet på en stasjon på Marulk (,29 km 2 ). I årets undersøkelse var maksimumsverdien for THC på alle disse tre feltene under 5 mg/kg. I tillegg er arealet på Njord med Nordvestflanken redusert fra,65 km 2 i 212 til,37 km 2 i årets undersøkelse. For regionen som helhet var det en reduksjon i areal kontaminert med THC i sedimentene over LSCverdien fra 48,6 km2 i 212 til 43,58 km 2 i år. Den største enkeltreduksjonen i dette arealet var på Garn Vest hvor arealet i 212 utgjorde ~4,71 km 2, mens i årets undersøkelse var ikke sedimentene kontaminert med THC. I den foregående undersøkelsen var sedimentene på Draugen, Garn Sentral og Marulk kontaminert med THC, mens dette ikke var tilfelle i årets undersøkelse. Det har vært en økning av areal kontaminert med THC i årets undersøkelse på feltene Heidrun med Nordflanken, Draugen Infill, Åsgard, Tyrihans, Fossekall, Dompap og Snadd Outer sammenlignet med undersøkelsen i 212. Den største økningen av sedimenter kontaminert med THC har vært på Heidrun med Nordflanken hvor arealet kontaminert med THC har økt fra 9,74 km 2 i den foregående undersøkelsen til 18,65 km 2 i året undersøkelse. Sedimentene på Njord hadde det høyeste innholdet av THC i sedimentene 25 m nord/nordvest av sentrum (NJ-13) med ~8 mg/kg. I tillegg har stasjonen lokalisert 325 m sør/sørøst av sentrum (NJ-5) et innhold av THC på 24,4 mg/kg. I sedimentene på Marulk var maksimumskonsentrasjonen av THC 41,8 mg/kg i sedimentene på MT1-1. I sedimentene på Heidrun og Kristin var maksimumskonsentrasjonen av THC henholdsvis 26,1 mg/kg (HEN-6) og 21, mg/kg (KRP-3). I sedimentene på Draugen Infill, Tyrihans, Yttergryta, Portrush, Dompap, Fossekall, Snadd Outer, Skarv og Idun, Alve, Urd og Norne er maksimumskonsentrasjonen av THC under 2 mg/kg, men over LSC-verdien. I sedimentene på Draugen, Garn Sentral og Marulk var THC-innholdet under LSC-verdien i sedimentene på samtlige undersøkte stasjoner. I sedimentene på Heidrun fant en de to høyeste konsentrasjonen av barium med 999 mg/kg (HEI-3) og 9543 (HEI-6). I sedimentene på Tyrihans, Alve, Dompap, Njord og Norne var det bariumkonsentrasjoner mellom 5 mg/kg og 9 mg/kg. I sedimentene på Åsgard, Fossekall, Kristin, samt Skarv og Idun var bariumkonsentrasjonene mellom 3 mg/kg og 5 mg/kg, mens i sedimentene på de øvrige feltene var maksimumskonsentrasjonen av barium under 3 mg/kg. Det var kun i sedimentene på Portrush at en ikke fant bariuminnhold over LSC-verdien. For de øvrige metallene skiller Heidrun seg ut med at det er maksimumsverdier av kobber, bly og sink som er klart over LSC-verdiene. I sedimentene på Skarv og Idun er innholdet av bly og kadmium Miljøundersøkelse Region VI, 215. Akvaplan-niva AS Rapport

12 betydelig over LSC-verdiene. Det var vanligst med forhøyet verdi av kobber i sedimentene av de øvrige metallene som var tilfelle i sedimentene på elleve felt. Innholdet av kvikksølv i sedimentene i Region VI var generelt under LSC-verdien. I sedimentene på Skarv og Idun, Heidrun og Tyrihans var det forhøyede verdier av kvikksølv som var klart over LSCverdien. Totalt individ fordelt på 67 taxa ble registrert på de 216 stasjonene i regionen der det ble samlet inn biologiprøver. Børstemarkene og molluskene dominerte faunaen i regionen med hhv 43 og 42 % av det totale individantallet. Børstemarkene ble imidlertid registrert med flest arter (5 %). Det ble registrert en del forskjeller i antall individ og taxa på flere av feltene og også på de regionale stasjonene. Diversiteten H' var over 4 på alle stasjonene. Totalt areal med påvirket fauna i Region VI ble beregnet til,37 km 2 registrert på Njord. Det var en nedgang i areal sammenlignet med 212 da også Draugen hadde påvirket fauna og Njord hadde et større påvirket areal. Endringer i areal fra 212 til 215 (km 2 ). Felt THC > 5 mg/kg THC > LSCverdien Faunapåvirkning Kristin 1,57 Njord med Nordvestflanken 2,6,37,37 Norne 2,26 Heidrun med Nordflanken 18,65 Åsgard 4,91 Urd,79 Alve Tyrihans 6,77 Yttergryta,29 Fossekall,29 Dompap,29 Draugen Draugen Infill 1,87 Garn Sentral Garn Vest Portrush Marulk Skarv og Idun 1,96 Snadd Outer 1,33 Totalt areal ,58,37,37 Totalt areal ,6 3,3,82 ( = økning i areal, = reduksjon i areal) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 1 Innledning Statoil Petroleum, Norske Shell, BP Norge og Eni Norge ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region VI (PO ). Feltene som er med i undersøkelsen er: Statoil Petroleum Kristin, Njord med Nordvestflanken, Norne, Heidrun med Nordflanken, Åsgard, Urd, Alve, Tyrihans, Yttergryta, Fossekall, Dompap Norske Shell Draugen, Draugen Infill og CTS, Garn Sentral, Garn Vest, Portrush Eni Norge Marulk BP Norge Skarv og Idun, Snadd Outer På Portrush ble det utført grunnlagsundersøkelse, mens det på de andre feltene er utført overvåkingsundersøkelse. Undersøkelsen ble utført av Akvaplan-niva med ALS Laboratory Group Norway, Oslo, som underleverandør. Region VI ligger på Haltenbanken og stasjonsdypet varierer fra ca. 24 meter til 413 meter. Hovedstrømretningen varierer i regionen. Et kart som viser lokaliseringen av de regionale stasjonene og feltene i regionen er vist i Figur 1-1. Det har vært petroleumsaktivitet i regionen siden 1993 da produksjonen på Draugen startet. Opplysninger om bore- og utslippsaktiviteten siden foregående undersøkelse i regionen er gitt i resultatkapitlene for hvert enkelt felt. Det har vært utført flere grunnlags- og overvåkningsundersøkelser på enkeltfelt i Haltenbank-området siden 198-tallet. De regionale undersøkelsene i Region VI startet i 1997 (DNV, 1998) og deretter utført hvert tredje år (DNV, 21; DNV, 24; DNV, 27; Mannvik et al., 21; Mannvik et al., 213) frem til foreliggende undersøkelse. Resultatene fra grunnlagsundersøkelsene på Fossekall og Dompap i 211 (DNV, 212) er også brukt i denne rapporten. I tillegg til stasjonene på hvert felt, er 14 regionale stasjoner inkludert i årets undersøkelse. På denne måten samles det inn data fra antatte upåvirkete lokaliteter som gir informasjon om den naturlige tidsog geografiske variasjonen i regionen. Innsamlingsprogrammet for Region VI er vist i appendiks. Miljøundersøkelse Region VI, 215. Akvaplan-niva AS Rapport

14 Figur 1-1: Lokalisering av feltene og regionale stasjoner i Region VI, 215. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 1

15 2 Metoder Innsamlingen ble utført i hht. innsamlingsprogrammet. Prosedyrer i forbindelse med feltarbeidet, laboratorieanalyser og rapporteringen er utført i hht. gjeldende standarder og retningslinjer (Miljødirektoratet, 215). 2.1 Stasjonsutvalget Utvalget av stasjoner på feltene er basert på data fra tidligere undersøkelser og bore/utslippsaktiviteten på feltet. Generelt er det samlet inn prøver på to til fire stasjoner i hovedstrømretningen og to til tre stasjoner i de andre retningene. På enkelte felt og stasjoner er det kun samlet inn prøver til kjemiske analyser. Lokaliseringen av de regionale stasjonene er gjort med tanke på informasjon om de naturlige geografiske og topografiske variasjonene av bunnforholdene i regionen. Figur 1-1 viser feltenes plassering i regionen, mens detaljerte stasjonskart for hvert felt er vist i de respektive resultatkapitlene. 2.2 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført ombord på Olympic Orion i tidsrommet Med unntak av mannskapsbytte i Sandnessjøen 2.6, ble innsamlingen utført uten avbrudd. Stasjonsposisjoner (grader og avstand fra sentrum og UTM koordinater) sammen med dyp for hver stasjon på hvert felt er presentert i tabeller i de respektive resultatkapitler. Posisjoneringen av båten ble utført av posisjoneringspersonell og offiserer ombord på fartøyet ut fra de gitte stasjonsplasseringene. Stasjonenes posisjoner ble lokalisert ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og båten ble holdt i denne posisjonen ved hjelp av DP (dynamisk posisjonering). I enkelte tilfeller ble båten forflyttet litt på stasjoner for å unngå at grabben traff samme plass på bunnen flere ganger. 2.3 Innsamling og prøvebehandling Prøvene ble samlet inn ved bruk av en,15 m 2 kombigrabb med en,1 m 2 grabb som "back-up" (se Figur 2-1). Fem biologiske og tre kjemiske prøver ble tatt på 216 stasjoner i regionen, mens det på 89 stasjoner ble samlet inn prøver kun for kjemiske analyser. Vekten på grabben kan reguleres ved hjelp av blylodd. Grabbene har hengslete inspeksjonsluker med silplater med 1, mm runde hull. Oversiden av lukene er dekket med gummilapper som lar vannet passere gjennom grabben under nedsenkning og som tetter lukene under oppheisingen slik at sedimentet ikke forstyrres av vannstrømmer. En medbrakt vinsj med 6 mm spectratau og trinnløs hastighetsregulering ble brukt. Tauet ble merket på de aktuelle stasjonsdyp. 5 til 1 m over bunnen ble hastigheten på vinsjen satt ned til maksimum,2 m/sek. og ved å kjenne på tauet kunne det registreres når grabben ble satt på bunnen. Hver grabbprøve ble kontrollert for å se etter forstyrrelse av sedimentet. Prøver for analyser av hydrokarboner, metaller, kornstørrelse og TOC ble tatt fra de kjemiske grabbprøvene. Hydrokarbonog metallprøvene ble tatt fra det øverste laget av sedimentet ( - 1 cm), mens kornstørrelse- og TOCprøvene ble tatt ned til 5 cm dyp i sedimentet ved hjelp av en plastsylinder (blandprøve fra tre separate grabbprøver). Prøvene ble umiddelbart frosset ned til -2 C. Sedimenthøyden i de biologiske prøvene ble målt før de ble vasket forsiktig gjennom en sikt med 1 mm runde hull nedsunket i sjøvann (ved grovt sediment eller leire ble det i tillegg brukt 5 mm sikt). Miljøundersøkelse Region VI, 215. Akvaplan-niva AS Rapport

16 Faunaen ble så konservert i en 4 % formalinløsning tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. Det vises også til toktrapporten i Appendiks. Figur 2-1: Kombigrabb på,15 m 2 (øverst) og tradisjonell grabb på,1 m 2 (nederst). 2.4 Analyser Akvaplan-niva er akkreditert av Norsk Akkreditering med TEST 61 og TEST 79. ALS Laboratory Group Norway AS/ALS Scandinavia AB, med registreringsnummer 23, er et prøvingslaboratorium akkreditert av Swedac Fysiske analyser Sedimentkarakter Hver prøve ble beskrevet med hensyn til sedimenttype, farge, lukt, forekomst av store dyr og andre karakterer (f. eks. forekomst av olje, borekaks osv.). Totalt organisk karbon (TOC) På hver stasjon ble sediment fra tre forskjellige grabbprøver samlet inn, blandet og homogenisert. En delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon. Etter tørking ble innhold av totalt organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (Shimadzu TOC-L), etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 68 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC-verdi og andel pelitt (%) i prøven (Aure et al., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:3 (Molvær et al., 1997). Det gjøres imidlertid oppmerksom på at denne klassifiseringen er laget med tanke på bruk i kystområdene og ikke for åpent hav. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra Molvær et al., 1997). ntoc, mg/g < 2 I Meget god 2-27 II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Kornstørrelsesfordeling Analysene av kornstørrelsesfordelingen ble utført i hht. metoden beskrevet av (Bale & Kenny, 25). På hver stasjon ble sediment fra tre forskjellige grabbprøver samlet inn, blandet og homogenisert. En delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon. En tørket prøve ble tilsatt dispergeringsmiddel og våtsiktet slik at silt og leire (partikler <,63 mm) ble vasket ut. Den gjenværende prøven (partikler >,63 mm) ble tørket, og kornstørrelsesfordelingen bestemt ved sikting gjennom en oppsats av seks sikter med maskevidde,63 2, mm. Statistiske parametere ble beregnet ved hjelp av programmet Gradistat Simon Blott, basert på vekten av de ulike siktefraksjonene. Nøyaktigheten på analysen er bestemt ved analyse av husstandarder med ulike nivåer av kornstørrelsesfordeling, samt deltakelse i SLP (Sammenlignende Laboratorieprøving) Kjemiske analyser En kort beskrivelse av analysemetodene er presentert nedenfor mens en mer detaljert beskrivelse er gitt i Appendiks. Hydrokarboner (THC, NPD og 16 EPA-PAH) Hydrokarbonene ble ekstrahert fra sedimentet ved forsåpning fulgt av væske-væske ekstraksjon med organisk løsemiddel (Anon, 1982). Hydrokarbonfraksjonen ble så oppkonsentrert og isolert ved adsorpsjonskromatografi på silikakolonne. Kvantifisering THC Totalt hydrokarbon innhold (THC) ble analysert ved gasskromatografi, GC/FID, og kvantifisert mot en ekstern standard. Baseoljen EDC 95 ble brukt som referanseolje. THC ble bestemt i sedimentprøver fra alle stasjonene. Kvantifisering NPD og 16 EPA-PAH Innholdet av NPD og 16 EPA-PAH ble bestemt ved GC/MSD (gasskromatografi/ massespektrometri), og kvantifisert ved hjelp av deutererte interne standarder Metaller Metallinnhold i sedimentet basert på oppslutning med salpetersyre ble bestemt på utvalgte stasjoner. Sedimentet ble tørket ved 5 C, homogenisert og grovkornede sedimenter siktet på 2 mm før oppslutning med salpetersyre i henhold til metode ISO ,2 (mod.) og EPA 2.8. Følgende metaller ble analysert ved hjelp av ICP-SFMS: Barium (Ba), kadmium (Cd), kopper (Cu), krom (Cr), sink (Zn), bly (Pb) og kvikksølv (Hg) PCA og beregning av grense for signifikant kontaminering (LSC) For å få avklart om det er behov for å dele regionen i eventuelle underregioner gjennomføres en multivariat analyse (PCA = prinsipal komponent-analyse) av de kjemiske dataene fra årets, og fra årets og de to foregående års undersøkelse på regionale stasjonene. Deretter beregnes de gjennomsnittlige bakgrunnsverdiene over hele regionen og over eventuelle underregioner. Bakgrunnsverdiene basert på de ulike beregningsmetodene sammenlignes, og ut i fra et skjønnsmessig valg velges den verdien som skal legges til grunn for beregning av statistisk grenseverdi for signifikant kontaminering (LSC = Limit of Significant Contamination). Det endelige valg av bakgrunnsverdier for beregning av LSC er beskrevet i kapittel 3. LSC verdiene er beregnet ut fra de valgte bakgrunnsverdiene ved å benytte en én-sidet student t-test med 95 % Miljøundersøkelse Region VI, 215. Akvaplan-niva AS Rapport

18 signifikansnivå etter formelen gitt i NIVA-notat O Bakgrunnsverdiene for beregning av LSC finnes i Appendiks. For å se om det er relasjoner mellom sedimentenes innhold av hydrokarboner og metaller og for å se om enkelte stasjoner danner grupperinger, er det foretatt PCA på de kjemiske analyseresultatene til feltene i Region VI. I PCA beregningen inngår følgende variabler: THC, PAH og metaller Biologiske analyser I laboratoriet ble hver prøve vasket på sikter i ferskvannbad. Etter vaskingen ble alle dyr sortert ut og lagt på glass med 8 % etanol for hver taksonomiske hovedgruppe. Identifikasjonen av faunaen ble utført i hht. gjeldende retningslinjer. De statistiske analysene ble utført på hele settet med faunadata. Det ble utført analyser med og uten registreringer av juvenile grupper. Resultatene fra begge beregningene er vist i appendiks, mens resultatene uten juvenile er brukt i rapporten med unntak av topp-1 der juvenile er inkludert. Basert på de statistiske analysene ble følgende informasjon gitt: Antall taxa og antall individ/taxa for hver replikat og stasjon Diversitetsindeks H' på log 2 basis (McArthur & McArthur, 1961) Forventet antall arter/1 individ (ES 1 ) basert på Hurlbert s diversitetskurve Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks (ISI 212 ), uegnet ved lavt individ/artstall De ti mest dominante taxa på hver stasjon Clusteranalyser basert på Bray-Curtis ulikhetsindeks (Bray & Curtis, 1957) Ordinasjon av stasjoner ved bruk av MDS (Multidimensional scaling) Kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) For å klassifisere miljøtilstanden ble Direktoratgruppens veileder 2:213 benyttet. Indeksene i rapporten er beregnet for sum av fem replikater. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at denne klassifiseringen er laget med tanke på bruk i kystområdene og ikke for åpent hav. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 2:213). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig H ES NSI NQI , ISI Formlene som ble brukt er gitt i Appendiks. De multivariate analysene (Cluster og MDS) ble utført både på replikat- og stasjonsnivå. Artssammensetningen i et bunndyrsmiljø er avhengig av en lang rekke faktorer, deriblant sedimentets beskaffenhet og eventuell påvirkning av kontaminering. Under upåvirkede forhold er artsmangfoldet (diversiteten) forholdsvis høy med mange arter og forholdsvis jevn fordeling av antall individer mellom artene. Organisk belastning eller andre fysiske/kjemiske stressfaktorer fører over tid til redusert artsmangfold ved at noen arter minker i individantall, mens andre arter øker i individantall. Alle dyr sorteres ut av hver prøve og identifiseres og individantallet for hver art registreres. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 Resultatene fra de statistiske analysene skal kunne gi svar på om miljøet rundt installasjonene er påvirket av petroleumsaktivitetene. Dette gjøres ved å sammenligne resultatene på de enkelte stasjonene mot hverandre og mot de regionale stasjonene. Ved overvåkningsundersøkelser sammenlignes resultatene mot tidligere undersøkelser. Eventuelle sammenhenger mellom de målte miljøvariablene og faunasammensetningen blir analysert ved hjelp av kanonisk korrespondanseanalyser (CCA). I hht. kravene i retningslinjene (Miljødirektoratet, 215) er det gjort en vurdering av faunatilstanden på de enkelte stasjonene. Kriterier for vurdering av faunatilstanden er basert på en kombinasjon av univariate analyser (antall taxa og individ, faunaindekser, dominante arter osv. på hver stasjon), multivariate analyser (cluster og MDS) og korrespondanseanalyser (kanonisk korrespondanseanalyse (CCA)). En generell beskrivelse av utvikling av faunatilstand ved økende forurensning/organisk anrikning av sedimentene kan være: Uforstyrret fauna, faunasamfunn vanligvis med lav dominans og en bred sammensetning av taxa fra forskjellige taksonomiske grupper, inklusiv børstemark, bløtdyr, pigghuder og krepsdyr. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment er fraværende eller forekommer i lavt individantall. Lett forstyrret fauna (overgangsfase/stimuleringsfase), faunasamfunn vanligvis med noe høyere artsog/eller individantall og bred sammensetning av taxa fra forskjellige grupper. Dette kan resultere i økt diversitet. Faunasammensetningen er svakt, men påvisbart, endret i forhold til nærliggende og/eller sammenlignbare stasjoner med tilsvarende naturforhold. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, øker i individantall, men er vanligvis ikke dominerende. Tydelig forstyrret fauna, faunasamfunn generelt med høyere dominans og lavere antall taxa. Faunasammensetningen er tydelig endret. Taxa som indikerer forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, er vanligvis blant de dominerende, pigghuder sjeldne. Sterkt forstyrret fauna, faunasamfunn totalt dominert av små detritusspisende børstemark og spesielt tolerante muslinger med symbiotiske bakterier. Pigghuder og krepsdyr sjeldne eller mangler helt. Lavt antall taxa. Ved en ytterligere forverring av forholdene kan makrofaunaen forsvinne helt. Naturlig variasjon kan forekomme for flere faunaparametere innen hver tilstand. Evalueringen bygger derfor på en totalvurdering av faunaen. Som eksempel kan enkelte arter på stasjoner med uforstyrret fauna opptre i høye individtall og dermed resultere i nedsatt diversitet. Dette gjelder bl.a. børstemarkene Euchone sp., Galathowenia oculata og Owenia fusiformis. Disse har vist seg å variere mye både i tid og rom uavhengig av nivåer av organisk anrikning/forurensning i sedimentet eller nærhet til petroleumsaktivitet i det aktuelle området. De mest vanlige taxa som opptrer i økt individantall i forurenset/organisk anriket sediment, er børstemarkene Capitella capitata, Chaetozone sp., Cirratulus sp. og Opryotrocha sp. og muslingene Thyasira sarsi, T. flexuosa, T. equalis og Lucinoma borealis. Pigghuder, som f.eks. slangestjernen Amphiura filiformis, reduseres i individantall eller blir borte under slike forhold. CCA kombinerer miljøparameterne med biologidataene og søker spesielt etter mønstre i faunasammensetningen som kan relateres til gradienter i de målte miljøvariabler. Analysen beregner også hvor mye av variansen i biologidataene som kan beskrives ved parameterne enkeltvis eller samlet. Dette vil være mål på i hvilken grad miljøparameterne representerer faktorer som har betydning for faunaen Beregning av påvirket areal Beregnet areal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er basert på areal av en asymmetrisk elipse. Radius varierer fra felt til felt og mellom transektene innen hvert felt. Ved beregningene er avstand til innerste stasjon med ikke-kontaminert sediment og/eller uforstyrret fauna brukt. Der det ble påvist stasjoner med kontaminert sediment og/eller forstyrret fauna på ett til tre transekt, ble avstand til Miljøundersøkelse Region VI, 215. Akvaplan-niva AS Rapport

20 innerste stasjon på transekt med ikke-kontaminert sediment og/eller uforstyrret fauna brukt som radius. På denne måten vil maksimumsareal for kontaminering og forstyrret fauna bli beregnet. For THC beregnes arealet både av sedimenter med et innhold over beregnet LSC og innhold over 5 mg/kg tørt sediment Kvalitetskontroll Innsamlingen og analysene av prøvene er utført av personell og laboratorier som er akkreditert for disse aktivitetene i hht. NS-EN ISO/IEC Kopier av akkrediteringsdokumentene er vist i Appendiks. Under feltarbeidet og prøveopparbeidingen i laboratoriet ble detaljerte sjekklister og loggbøker ført for å se at alle prosedyrene ble fulgt og for å spore og dokumentere prøvenes nøyaktighet. Under feltarbeidet ble alle forstyrrete prøver forkastet. Prøvene ble også forkastet dersom hastigheten på grabben var mer enn,2 m/sekund når den traff bunnen. Deteksjonsgrense (LOD) og kvantifiseringsgrense (LOQ) er bestemt ved analyse av blindprøver, der LOD = [(gjennomsnitt) + 3 x (standardavvik)] og LOQ = [(gjennomsnitt) + 1 x (standardavvik)]. Beregnet LOD/LOQ for THC, NPD og 3-6 rings PAH er vist i Tabell 2-1. Tabellen viser også LOQ for analyse av metaller. Nøyaktighet (måleusikkerhet) for samtlige parametere er gitt i Appendiks. Gjenvinningen på ekstraksjon av hydrokarboner fra sediment ble undersøkt ved å tilsette 2 ppm mineralolje til et ikke-kontaminert sandholdig Nordsjøsediment. Gjenvinningen av THC var 85 %. Reproduserbarheten på hydrokarbonanalysene er sjekket jevnlig under hele opparbeidingsperioden ved å ekstrahere og analysere hydrokarboner i en uniform sedimentprøve (husstandard) med regulære intervaller. Reproduserbarheten på THC analysene over det siste året er 63 ± 15 mg/kg (24 % RSD). Nøyaktigheten på analysene av polysykliske aromatiske forbindelser er bestemt ved å analysere en sertifisert standard referanse sediment SRM 1941b. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. For å kontrollere nøyaktigheten i sorteringen ble minst 1 % av prøvene kontrollsortert. Dersom det ble funnet mer enn 15 dyr i prøvene ble alle prøvene sortert av samme person sortert på nytt. Også overføringen av data fra artslistene til databasen ble kontrollert. 1 % av artsregistreringene ble kontrollert og dersom feilen var over 1 % for en eller flere av identifisererne ble alle listene for disse kontrollert og korrigert. Resultatene fra disse kontrollene er vist i Tabell 2-2 og Tabell Lagring av prøvemateriale Analyserte prøver og referansemateriale lagres hos de utførende laboratoriene i minst seks måneder etter at rapportene er godtatt av oppdragsgiver. En referansesamling bestående av arter identifisert av de enkelte spesialistene involvert i prosjektene oppbevares på laboratoriet. Analyseresultatene på replikatnivå oppbevares i minst ti år i en database hos Akvaplan-niva. I denne perioden kan material og resultater gjøres tilgjengelig for oppdragsgivere. Data blir også lagret i MOD database Registrerte avvik Under sortering av fauaprøvene ble det registret to avvik som fikk følger for fire stasjoner; tre på Draugen Infill (DEA-1, DG3-2 og DG3-3) og en på Draugen (DR-13). Det inngår derfor bare fire replikater i de statistiske analysene for disse stasjonene og eventuelle avvikende resultater vil bli kontrollert i de multivariate analysene (replikat- og stasjonsnivå). Nærmere beskrivelse er gitt i reultatkapitlene for de to feltene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

21 Tabell 2-1: Deteksjonsgrensen (LOD) og kvantifiseringsgrensen (LOQ) bestemt ved analyse av blindprøver. LOD LOQ THC (mg/kg TS) 1,6 3, NPD (µg/kg TS) Naphtalene C1-Napthalene C2- Napthalene C3- Napthalene Phenantrene Anthracene C1-Phenantrene/Anthracene C2- Phenantrene/Anthracene C3- Phenantrene/Anthracene Dibenzothiophene C1- Dibenzothiophene C2- Dibenzothiophene C3- Dibenzothiophene PAH 3-6 ring (µg/kg TS) Acenaphthylene.7.16 Acenaphthene Fluorene FLuoranthene Pyrene Benzo(a)anthracene.1.24 Chrysene Benzo(b)fluoranthene Benzo(k)fluoranthene.12.3 Benzo(a)pyrene Indeno(1,2,3-cd)pyrene Benzo(ghi)perylene Dibenzo(a,h)anthracene.5.13 Metaller (mg/kg TS) Ba,1 Cd,1 Cr,1 Cu,1 Hg,1 Pb,1 Zn 1, 1) For metylerte NPD er LOD/LOQ beregnet for en gruppe av flere forbindelser som rapporteres som en sum LOD = gjennomsnitt + 3 x SD LOQ = gjennomsnitt + 1 x SD Miljøundersøkelse Region VI, 215. Akvaplan-niva AS Rapport

22 Tabell 2-2: Oppsummering av kontrollsortering av faunaprøver fra Region VI, 215. Felt Antall prøver Ant. kontrollert Ant. underkjent Avvik registrert Regionale stasjoner Kristin Njord med Nordvestflanken Norne Heidrun med Nordflanken Åsgard Urd Tyrihans Yttergryta Fossekall Dompap Draugen 35 9 Ja Draugen Infill 9 13 Ja Portrush Marulk Skarv og Idun Snadd Outer Tabell 2-3: Oppsummering av punchekontroll utført på biologisk data fra Region VI, 215. Felt Antall prøver Punchefeil Feilprosent Regionale stasjoner 7 8,58 Kristin 2, Njord med Nordvestflanken 6, Norne 45 2,27 Heidrun med Nordflanken 2 1,28 Åsgard 165 9,19 Urd 15, Tyrihans 15, Yttergryta 2, Fossekall 8 1,7 Dompap 8 2,14 Draugen 35, Draugen Infill 9 7,32 Portrush 65 2,17 Marulk 65 3,25 Skarv og Idun 85 6,34 Snadd Outer 6 2,21 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

23 3 Regionale stasjoner 3.1 Innledning Siden foregående undersøkelse i 212 er regional stasjon Reg-2 ved Fossekall og Dompap (Skuld) etablert, mens Reg-3, Reg-6, Reg-16 og Reg-19 er tatt ut ettersom det ikke er felt i nærheten av disse som er med i årets undersøkelse. Det er dermed samlet inn prøver fra 14 regionale stasjoner i Region VI i 215. Stasjonsdybden varierte fra 225 til 39 m i 212 (Mannvik et al., 213). Sedimentet på de regionale stasjonene ble i 212 klassifisert som silt og fin sand med varierende innhold av pelitt (33,7 71,1 %) og TOM (3,4 8, %). Konsentrasjonene av hydrokarboner (2,9 5,9 mg/kg) og barium (18-3 mg/kg) var forholdsvis lave. Faunaen ble vurdert å være uforstyrret på alle stasjonene. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 3-1 og stasjonskart er vist i Figur 3-1. Dybden på stasjonene varierte fra 261 til 388 m. Figur 3-1: Stasjonskart for de regionale stasjonene i Region VI, 215. Miljøundersøkelse Region VI, 215. Akvaplan-niva AS Rapport

24 Tabell 3-1: Stasjonsopplysninger for de regionale stasjonene i Region VI, 215 (ED5, UTM sone 32). St. nr. Dyp UTM Øst UTM Nord Prøver Reg Bio/kjemi Reg Bio/kjemi Reg Bio/kjemi Reg Bio/kjemi Reg Bio/kjemi Reg Bio/kjemi Reg Bio/kjemi Reg Bio/kjemi Reg Bio/kjemi Reg Bio/kjemi Reg Bio/kjemi Reg Bio/kjemi Reg Bio/kjemi Reg Bio/kjemi 3.2 Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Median verdien (phi) og mengden av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOC i sedimentet på hver stasjon er vist i Tabell 3-2, sedimentsammensetningen på stasjonene er vist i Figur 3-2, mens en sammenligning av mengden av pelitt med tidligere undersøkelser er vist i Figur 3-3. Mer detaljerte data er vist i Appendiks. Tabell 3-2: Median (phi) og mengde av pelitt, fin, medium og grov sand og grus (alle i %) og TOC (mg/g TS) i sedimentet på de regionale stasjonene i Region VI, 215. Klassifisering av ntoc i hht. Molvær et al., Stasjon UTM Øst UTM Nord Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand Grov sand Grus TOC ntoc Reg ,85 Pelitt 93,8 5,1,7,3,1 7,3 8,4 Reg ,33 Pelitt 75,5 21,5 1,8 1,1,1 6, 1,4 Reg ,75 Pelitt 61,9 33, 2,8 1,4,9 5, 11,8 Reg ,65 Pelitt 85,7 12,5 1,1,6,2 6,1 8,7 Reg ,5 Pelitt 57,5 21,5 6,9 6,3 7,8 4,9 12,5 Reg ,7 Pelitt 61, 3,1 3,6 2,3 2,9 4,8 11,8 Reg ,98 Fin sand 49,9 29,8 7,2 6,3 6,7 3,7 12,7 Reg ,41 Pelitt 77,7 19,7 1,9,5,3 5,8 9,9 Reg ,8 Fin sand 45,6 45,7 5,3 2,4 1, 4,3 14,1 Reg ,98 Pelitt 66,6 26,4 3,3 2,5 1,2 5,3 11,3 Reg ,81 Pelitt 63,1 32,4 2,7 1,4,4 4,6 11,2 Reg ,67 Pelitt 86,7 11,9 1,,4, 6,8 9,2 Reg ,78 Pelitt 91,1 7,9,6,4,1 6,7 8,3 Reg ,79 Pelitt 91,4 7,7,7,2, 7,5 9, Gj. snitt - - 5,7 72, 21,8 2,8 1,9 1,5 5,6 1,7 St. avvik - -,68 16,2 11,9 2,2 2, 2,6 1,2 1,8 I Meget god II God III Moderat IV Dårlig V Meget dårlig Sedimentet i området ble klassifisert som pelitt på de fleste stasjonene. Mengden av pelitt i sedimentet varierte fra 45,6 % (Reg-13) til 93,8 % (Reg-1), fin sand fra 5,1 % (Reg-1) til 45,7 % (Reg-13) og TOC fra 3,7 (Reg-11) til 7,5 mg/g TS (Reg-2). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

25 Sammenlignet med tidligere undersøkelser var det en økning i andelen av pelitt, og tilsvarende nedgang i fin sand, på de fleste stasjonene. Størst endring ble registrert på Reg-1, mens det var lite endring bl. a. på Reg-13. Klassifisering av ntoc på stasjonene i hht Molvær et al., 1997, viste tilstandsklasse I «Meget god» på alle stasjonene Reg 1 Reg 5 Reg 7 Reg 8 Reg 9 Reg 1 Reg 11 Reg 12 Reg 13 Reg 14 Reg 15 Reg 17 Reg 18 Reg 2 Pelitt Fin sand Med sand Grov sand Grus Figur 3-2: Sedimentsammensetning på de regionale stasjonene i Region VI, % pelitt Reg 1 Reg 5 Reg 7 Reg 8 Reg 9 Reg 1 Reg 11 Reg 12 Reg 13 Reg 14 Reg 15 Reg 17 Reg 18 Reg 2 5, % fin sand 4, 3, 2, 1,, Reg 1 Reg 5 Reg 7 Reg 8 Reg 9 Reg 1 Reg 11 Reg 12 Reg 13 Reg 14 Reg 15 Reg 17 Reg 18 Reg Figur 3-3: Andel pelitt og fin sand i sedimentene på de regionale stasjonene i Region VI, 215 og foregående undersøkelser Kjemisk karakteristikk De kjemiske substansene som forekommer i marine sedimenter er enten naturlig til stede i sedimentene eller de er et resultat av antropogen/human tilførsel. Det er derfor viktig å skille mellom naturlige bakgrunnskonsentrasjoner og naturlige forandringer i disse, og i hvilken grad innholdet av kjemiske forbindelser øker som et resultat av menneskelig aktivitet. De kjemiske analyseresultatene fra de regionale stasjonene skal betegne det naturlige bakgrunnsnivået av utvalgte kjemiske forbindelser i området. For å få avklart om det er behov for å dele regionen i eventuelle underregioner gjennomføres en multivariat analyse (PCA) av de kjemiske dataene fra årets, og årets inklusiv de to foregående undersøkelsene på de regionale stasjonene. Deretter beregnes de gjennomsnittlige Miljøundersøkelse Region VI, 215. Akvaplan-niva AS Rapport

26 bakgrunnsverdiene over hele regionen og over eventuelle underregioner. Innholdet av kjemiske forbindelser i sediment fra hver feltstasjon skal vurderes mot en statistisk grenseverdi (LSC = Limit of Significant Contamination), som beregnes ut fra bakgrunnsverdiene. Hvis innholdet av en kjemisk forbindelse overskrider tilhørende LSC, kan en som regel si at sedimentet på feltstasjonen har et forhøyet nivå av denne forbindelsen. Det ble samlet inn sedimentprøver fra fjorten stasjoner i Region VI i årets overvåkingsundersøkelse. Sedimentene på stasjon Reg-2 var for første gang inkludert i overvåkingsundersøkelsen, mens stasjon Reg-18 ble inkludert i den foregående undersøkelsen. Konsentrasjonene av de kjemiske parameterne er gitt som gjennomsnittsverdier med tilhørende standard avvik basert på tre replikate målinger på hver stasjon. Resultatene fra de kjemiske analysene av sediment fra toppsjiktet (-1 cm) er oppsummert i Tabell 3-3 og Tabell 3-4. Kjemiske analyseresultat fra 215 er sammenlignet med undersøkelsene i 212 og 29 i Figur 3-6 til Figur 3-1. Et komplett sett med årets data og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Tabell 3-3 og Tabell 3-4 viser konsentrasjonene av det som representerer et naturlig bakgrunnsnivå for hydrokarboner og metaller i Region VI. Konsentrasjonen av THC var lav og varierte fra 1,8 mg/kg (Reg-9 og Reg-1) til 6,7 ± 5,5 mg/kg (Reg-17). I sedimentet på Reg-17 var innholdet av THC i den ene replikaten 13,1 mg/kg, mens de to øvrige hadde et innhold på 3,6 mg/kg. For de polysykliske aromatiske hydrokarbonene var den laveste konsentrasjonen å finne i sedimentene på Reg-11. Konsentrasjonen av NPD varierte fra,57 mg/kg (Reg-11) til,148 mg/kg (Reg-17), mens innholdet av 16 EPA-PAH varierte fra,6 mg/kg (Reg-11) til,113 mg/kg (Reg-8). Tabell 3-3: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra regionale stasjoner i Region VI, 215. Alle konsentrasjoner er gitt i mg/kg tørt sediment. THC NPD 16 EPA-PAH Stasjon snitt st.dev. snitt st.dev. snitt st.dev. Reg-1 3,7,3,6,13,66,22 Reg-5 3,4 2,6,82,27,79,8 Reg-7 1,9 1,3,11,4,86,17 Reg-8 4,1 1,1,124,18,113,15 Reg-9 1,8,9,67,27,74,8 Reg-1 1,8 1,,81,33,79,12 Reg-11 3,8,3,57,15,6,13 Reg-12 4,8 2,8,93,2,88,7 Reg-13 3,8 3,5,69,22,74,7 Reg-14 6,5 1,,76,14,77,9 Reg-15 5,7 2,,63,7,72,8 Reg-17 6,7 5,5,148,18,112,1 Reg-18 6,3 2,7,92,3,92,3 Reg-2 5,5 2,1,99,1,99,1 LSC 6,2,115,13 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 Tabell 3-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra regionale stasjoner, Region VI, 215. Alle konsentrasjoner er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. Reg ,89, 35,2 2, 11,8,7,27,4 2,2,3 61, 3,7 8 Reg ,86,1 23,8 1, 9,28,4,27,2 19,2 1,3 42,4 2,9 1 Reg ,64, 22,3 2,8 8,32,97,24,1 17,8 1,5 39, 4,1 4 Reg ,76, 23,9,4 1,3,1,27,4 2,6,4 44,6 1, 5 Reg-9 99,2 24,1,66, 21,5 1,4 8,41 1,51,19,1 15,3 1,1 33,1 4,8 4 Reg ,84, 2,1 1,2 8,46,45,23,2 16,7 2, 35,7 1,9 8 Reg ,69, 17,9 2,1 6,74,4,19,2 14,3,9 29,7 2,2 7 Reg ,84, 24,2,8 9,92,51,25,2 19,2 1,6 44,7 2,3 9 Reg ,54,1 2,7 4,3 7,36,8,2,3 14,5 2,9 32,9 5,1 1 Reg ,76, 25,6,9 8,29,23,2,1 16,4 1,5 39,9,4 6 Reg ,97,1 3,9 2,9 9,44 1,9,24,5 15,9 2,5 49, 4,5 6 Reg ,46 4,8 31,4 4,5 11,2,3,27, ,3 1,9 9 Reg ,15,1 36,7 5,5 12,5 1,1,3,6 2,2 2,7 61,9 5,3 6 Reg ,93, 32,1 1,4 12,2,6,28,4 2,3 1,6 6,1 4,5 5 LSC 249,11 36,8 12,1,72 22,5 66,8 I sedimentene på de regionale stasjonene var den høyeste konsentrasjonen av metaller å finne i sedimentene på Reg-17 (barium, kadmium og bly) eller Reg-18 (krom, kobber, kvikksølv og sink). Med unntak av barium og kadmium var den laveste konsentrasjonen av metaller å finne i sedimentene på Reg-11. Bariumkonsentrasjonen i sedimentene varierte fra 99 mg/kg (Reg-9) til 277 mg/kg (Reg-17). I sedimentene varierte nivået av kadmium fra,54 mg/kg (Reg-13) til 2,46 mg/kg (Reg-17), krom fra 17,9 mg/kg (Reg-11) til 36,7 mg/kg (Reg-18), kobber fra 6,7 mg/kg (Reg-11) til 12,5 mg/kg (Reg-18), bly fra 14 mg/kg (Reg-11) til 13 mg/kg (Reg-17) og sink fra 29,7 (Reg-11) til 61,9 mg/kg (Reg-18). I sedimentene på Reg-17 var innholdet av både kadmium og bly betydelig høyere enn i de to øvrige replikatene. Innholdet av kadmium var ca. 7 mg/kg i den ene replikaten, mens rundt,1 mg/kg i de to øvrige. Replikaten med det høyeste innholdet av kadmium hadde også et innhold av bly på 264 mg/kg, mens de to øvrige hadde ett innhold på hhv. 22 og 23 mg/kg. Innholdet av kvikksølv i sedimentene på de regionale stasjonene varierte fra,19 mg/kg (Reg-11) til,3 mg/kg (Reg-18) PCA, bakgrunnsverdier og LSC For å se om det er behov for å dele Region VI inn i eventuelle underregioner, er det kjørt PCA av de kjemiske analyseresultatene tilhørende de regionale stasjonene fra årets overvåkingsundersøkelse Figur 3-4 og av resultatene fra de samme stasjonene i årets, og resultatene i de to foregående miljøovervåkningsundersøkelsene, Figur 3-5. Den første (horisontale) og andre (vertikale) aksene forklarte 63,1 % og 16,1 % av variansen henholdsvis Figur 3-4. Dette vil si at 79 % av variasjonen mellom stasjonene og i forhold til de målte miljøvariablene er representert på det to-dimensjonale plottet. Langs den den vertikale aksen ligger stasjonene med laveste (venstre) og høyeste (høyre) innhold av en rekke tungmetaller. Langs den vertikale aksen ligger på toppen av figuren stasjonene med høyest innhold av NPD og 16- EPA. På den nederste delen ligger stasjoner med høyeste verdi av Cr og Cd. Den lave viktigheten av barium i ordinasjonen viser at disse regionale stasjonene ikke er påvirket av boreaktiviteten. Forskjellene i verdiene er forholdsvis liten og det anses som hensiktsmessig at hele regionen vurderes som en enhet når en gjør beregning av LSC-verdiene for miljøgifter. Miljøundersøkelse Region VI, 215. Akvaplan-niva AS Rapport

28 Figur 3-4: Principal component analyse (PCA) av miljødata fra overvåkningsundersøkelsen i 215. Den første (horisontale) og andre (vertikale) aksene forklarer 63,1 % og 16,1 % av variansen. Lengden på vektoren gjenspeiler styrken på signifikansen. Figur 3-5 viser at PCA for årene 29, 212 og 215-undersøkelsene ligner det generelle mønsteret som gjelder for 215 undersøkelsen, Figur 3-4. Den første (horisontale) og andre (vertikale) aksene forklarte henholdsvis 42,5 % og 18,1 % av variansen (Figur 3-5). Dette vil si at 6,1 % av variasjonen mellom stasjonene og i forhold til de målte miljøvariablene er representert i det to-dimensjonale plottet. På den høyre halvdelen langs den vertikal aksen ligger stasjonene med høyest innhold av flere tungmetaller. Langs den vertikale aksen ligger de med høyest innhold av kvikksølv øverst, og nederst de med høyest innhold av Ba og THC, og i noe mindre grad de med høyt innhold av 16-EPA og NPD. Stasjonene fra 29 hadde de høyeste verdiene av kvikksølv, som var betydelig høyere sammenlignet med de andre årene. Prøvene fra 212 og 215 var analysert i samme laboratorium, men i 29 ble en annen metode brukt for måling av kvikksølv. Dette kan forklare hvorfor Hg er et viktig parameter i denne figuren, samt hvorfor resultatene fra 29 skiller seg ut sammenlignet med 212 og 215. Verdiene på de målte miljøgiftene er lave på alle stasjonene og reflekterer naturlige forhold. Det er ingen statistisk begrunnelse for å dele området inn i underregioner. Data fra samtlige stasjoner i Region VI bør behandles under ett. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24