MILJØUNDERSØKELSE 2000 HALTENBANKEN REGION VI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MILJØUNDERSØKELSE 2000 HALTENBANKEN REGION VI"

Transkript

1 2000 HALTENBANKEN REGION VI STATOIL/NORSK HYDRO/SHELL HOVEDRAPPORT RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

2 Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: Godkjent av: Organisasjonsenhet: Miljørådgivning Christian L. S. Rafn Avdelingsleder Oppdragsgiver: Haltenbanken Region VI Oppdragsgiver ref.: Karl Henrik Bryne DET NORSKE VERITAS REGION NORGE AS Miljørådgivning Veritasveien 1, 1322 HØVIK, Norge Tel: Fax: Org. No: NO MVA Sammendrag: Hovedrapporten inneholder resultater fra den regionale miljøundersøkelsen på Haltenbanken, Region VI Totalt inngår 7 felt og 10 regionale stasjoner i undersøkelsen. Sediment er samlet inn fra 128 stasjoner fordelt på følgende felt: Norne, Åsgard, Heidrun, Heidrun Nordflanken, Draugen, Garn West, Njord samt regionale stasjoner. De viktigste undersøkelsesparametrene har vært: Makrofauna Kornstørrelsefordeling/organisk innhold THC/NPD/PAH/dekaliner Metaller Rapporten består av tre deler; Hovedrapport, Sammendragsrapport (norsk og engelsk versjon) og Vedleggsrapport. Rapport nr.: Emnegruppe: Marin overvåking Indekseringstermer Rapporttittel: Miljøundersøkelse 2000, Region VI Miljøovervåking Haltenbanken Sedimenter Bløtbunnsfauna Hydrokarboner Utført av: Siri Bakke, Nina Gjøs, Tor Jensen, Frøydis Oreld, Thomas Møskeland, Sam-Arne Nøland, Liv Guri Faksness, Tone Øfsti, Verifisert av: Egil Dragsund Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet, dvs. fri distribusjon innen DNV etter 3 år Strengt konfidensiell Dato for denne revisjon: Rev. nr.: Antall sider: Fri distribusjon Hovedkontor: Veritasvn. 1, N-1322 HØVIK, Norge

3 Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Kort beskrivelse av Haltenbanken regionen Fremherskende strømretning Norne Generell beskrivelse Tidligere aktiviteter i området Åsgard Generell beskrivelse Tidligere aktiviteter i området Heidrun Generell beskrivelse Tidligere aktiviteter i området Heidrun Nordflanken Generell beskrivelse Tidligere aktivitet i området Draugen Generell beskrivelse Tidligere aktivitet i området Garn West Njord Generell beskrivelse 19 Tidligere aktivitet i området 20 3 MATERIALE OG METODER Feltarbeid Prøvetakingsstrategi Prøvetaking/-utstyr Kvalitetssikring av prøvetakingen Gjennomføringen av toktet Kjemiske analyser og fysisk karakterisering av sedimentene Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Grense for forurensning (LSC) Kvalitetssikring Bløtbunnssamfunn Biologiske analyser - en introduksjon Sortering og artsbestemmelse Analyser Kvalitetskontroll 35 Side i

4 3.4 Avvik fra SFTs retningslinjer 99: Regionale stasjoner Sediment karakteristikk Kjemiske analyser Grense for forurensning (LSC) Biologiske analyser Faunasammensetning Diversitet og jevnhet Likhetsanalyser Sammenligning med tidligere år Konklusjoner Kjemi Biologi Norne Sediment karakteristikk Kjemiske analyser Biologiske analyser Faunasammensetning Diversitet og jevnhet Likhetsanalyser Norne sett i sammenheng med regionen Sammenligning med tidligere år Konklusjoner Kjemi Biologi Diskusjon om bruk av programpakkene PRIMER og CANOCO Sammendrag av Pierre Legendre og Elaine Hoopers rapport Diskusjon av resultatene Åsgard Sediment karakteristikk Kjemiske analyser Biologiske analyser Faunasammensetning Diversitet og jevnhet Likhetsanalyser Åsgard sett i sammenheng med regionen Sammenligning med tidligere år Konklusjoner Kjemi Biologi Heidrun Sediment karakteristikk Kjemiske analyser Biologiske analyser 135 Side ii

5 Faunasammensetning Diversitet og jevnhet Likhetsanalyser Heidrun sett i sammenheng med regionen Sammenligning med tidligere år Konklusjoner Kjemi Biologi Heidrun Nordflanken Sediment karakteristikk Kjemiske analyser Biologiske analyser Faunasammensetning Diversitet og jevnhet Likhetsanalyser Heidrun Nordflanken sett i sammenheng med regionen Sammenligning med tidligere år Konklusjoner Kjemi Biologi Draugen Sediment karakteristikk Kjemiske analyser Biologiske analyser Faunasammensetning Diversitet og jevnhet Likhetsanalyser Draugen sett i sammenheng med regionen Sammenligning med tidligere år Konklusjoner Kjemi Biologi Garn West Sediment karakteristikk Kjemiske analyser Biologiske analyser Faunasammensetning Diversitet og jevnhet Likhetsanalyser Garn West sett i sammenheng med regionen Konklusjoner Kjemi Biologi Njord Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser 205 Side iii

6 4.8.3 Biologiske analyser Faunasammensetning Diversitet og jevnhet Likhetsanalyser Njord sett i sammenheng med regionen Sammenligning med tidligere år Konklusjoner Kjemi Biologi SAMLET VURDERING OG KONKLUSJONER Kjemiske analyser Kornstørrelsesfordeling Totalt organisk materiale (TOM) Hydrokarboner Estere Etere Barium Metaller Grense for forurensning - LSC Areal kontaminert Biologi Konklusjon Region VI ANBEFALINGER REFERANSER Side iv

7 FORORD Miljøundersøkelsen på Region VI i 2000 er utført i fellesskap av Det Norske Veritas og SINTEF Kjemi. Rapporten beskriver resultatene fra kjemiske/fysiske analyser og biologiske bløtbunnsanalyser av sjøbunnssedimenter fra regionen. Medarbeidere Feltarbeid: Tor Jensen (DNV, toktleder) Sam-Arne Nøland (DNV, skiftleder) Thomas Møskeland (DNV) Erik Bjørnbom (DNV) Tormod Hansen (DNV) Liv Guri Faksness (SINTEF) Knut Ødegård (SINTEF) Organiske analyser og totalt organisk materiale: Opparbeiding av sedimentene og THC/olefin/eter/ester/TOM analyser: Frøydis Oreld, Tone Øfsti Lillian Valan, Oddveig M. Bakken, Kjersti Almås NPD/PAH/dekalin/DFE 622 analyser: Metallanalyser: Kornstørrelsefordeling: Biologiske analyser: Utarbeidelse av rapporten: Prosjektleder: Verifikatør: Hilde Drangsholt Lillian Valan, Oddveig M. Bakken, Kjersti Almås Øivind Kvalvåg, Knut Ødegård Oddveig M. Bakken, Liv-Guri Faksness, Inger D. Saanum, Lindesnes Biolab (børstemark,varia) Øystein Stokland, Sintef (børstemark, varia) Thomas Møskeland (krepsdyr) Sam-Arne Nøland (pigghuder) Per-Bie Wikander, Mollusca (bløtdyr) Tormod Hansen (børstemark, varia) Siri M. Bakke (børstemark, varia) Siri M. Bakke (bløtbunn) Tor Jensen (hovedrapportering) Sam-Arne Nøland Thomas Møskeland Liv-Guri Faksness (kornstørrelse) Nina Gjøs (kjemi) Frøydis Oreld (kjemi) Tone Øfsti (kjemi) Sam-Arne Nøland (DNV) Tor Jensen/Egil Dragsund Side 5

8 De fleste kjemiske analysene er utført ved SINTEF Kjemi, avd Miljøteknologi og analyse. Hydrokarbonanalysene på Draugen og Garn West og bestemmelse av kornstørrelsefordeling er utført ved SINTEF Kjemi, avd Miljø. Laboratoriene - SINTEF Kjemi, avd Miljøteknologi og analyse og avd Miljø - er begge akkreditert av Norsk Akkreditering for å utføre kjemiske analyser under akkrediteringsnummer P032 og P091. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN og ISO/IEC Guide 25. NORSK AKKREDITERING Nr. P 032 Akkrediteringen omfatter metoder for bestemmelse av totalmengde hydrokarboner (THC), naftalener og fenantrener (NP), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), metaller og totalt organisk materiale (TOM) i sedimenter. Bestemmelse av kornstørrelsefordeling inngår også i akkrediteringen. De biologiske analysene er utført ved DNVs Bioloboratorium, avd. for miljørådgivning. Biolaboratoriet er akkreditert av Norsk Akkreditering for å utføre prøvetaking av marine sedimenter og analyser av bløtbunnssamfunn under akkreditering nr. P083. P083 Side 6

9 1 SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer resultatene fra miljøundersøkelsen i Region VI, Haltenbanken, Undersøkelsen er utført av Det Norske Veritas i samarbeid med SINTEF-Kjemi på vegne av Statoil, Shell og Norsk Hydro. Det er utarbeidet en separat sammendragsrapport på norsk og engelsk (DNV, 2001, rapport nr og ). Rapporten presenterer resultater fra regionale stasjoner på Haltenbanken og på følgende installasjoner; Norne, Heidrun, Heidrun Nord, Åsgard, Draugen, Garn West og Njord. Feltarbeidet ble gjennomført fra 22. mai til 13. juni 2000 fra fartøyet M/V Geograph (2-8. juni ble feltarbeidet i Finnmark (Region IX) gjennomført). Totalt ble det samlet inn sedimenter fra 126 stasjoner. Ti av stasjonene representerer regionale stasjoner. Alt feltarbeid ble gjennomført uten problemer. Følgende parameter er undersøkt: Kornstørrelsefordeling - Fordeling av silt og leire (< 63µm) og sand (>63µm) - Kumulativ vekt% fordeling fra µm - Median partikkel diameter (Md), standard avvik (SD), skjevhet (Sk) og kurtosis (K) Totalt organisk materiale - % TOM i sedimentet Hydrokarboner - THC, sum C12-C35 olefiner inkludert - NPD, naftalener, fenantrener og dibenzotiofener sum og enkeltforbindelser - PAH, 16 EPA forbindelser sum og enkeltforbindelser - Dekaliner, sum av C5-C8 alkyldekaliner - Olefiner, forbindelser i området C14H28 til C16H32 Estere - Petrofree Etere - Aquamul B II Tilsetningsstoff Metaller Bløtbunnsfauna - DFE Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Zn, Al og Li oppslutning med salpetersyre og med flussyre /kongevann/ borsyre - Antall arter og individer, diversitet, artssammensetning, multivariate analyser. Miljøundersøkelsen 2000 på Region VI viser: Sedimentene på Region VI er dominert av silt og leire (pelitt), fra 26 % til 98 %. Åsgard L, Åsgard Y, Draugen og Garn West inneholder et mer sandig sediment enn de øvrige feltene. Innholdet av totalt organisk materiale i sedimentene er relativt høyt, fra 2,0 % til 8,2 %. De kjemiske resultatene er med noen unntak i overensstemmelse med boringen på feltet. De regionale stasjonene og referansestasjonene er fremdeles ikke påvirket av borekjemikalier - ingen forurensning eller forhøyde konsentrasjoner er funnet i disse sedimentene. Side 7

10 Relativt høye THC nivåer er funnet på Norne, Åsgard L og S og Njord. På Åsgard og Njord har konsentrasjonene økt siden tidligere undersøkelser, mens THC nivåene på Norne SW er som i På disse feltene er forhøyde THC konsentrasjoner funnet ut til m. På Heidrun og Draugen er THC konsentrasjonene lavere, og forhøyde verdier er bare funnet på noen stasjoner ut til 500m. Garn West, Åsgard Y og Heidrun Nord er ikke forurenset av hydrokarboner. Når dekaliner finnes i sedimentene, indikerer dette at det også finnes boreslamsolje. På Heidrun er basevæske fra pseudo-oljebasert boreslam (olefiner) bare funnet på en stasjon. Basevæske fra esterbasert boreslam (Petrofree) er ikke funnet. Lave konsentrasjoner av basevæsken fra eterbasert boreslam (Aquamul B II) er funnet i sedimentene, og mengdene har avtatt siden Spredning av borekaks og slam illustreres av barium resultatene. Forhøyde Ba verdier er funnet ut til 2000m på alle feltene. Nivåene er høyere eller tilsvarende som i Konsentrasjonen av tungmetaller er lav. Forhøyde verdier av Cu, Pb eller Zn er bare funnet på tre stasjoner. Forurensning av Cd og Hg er ikke funnet. Generelt kan en si at Haltenbanken er lite forurenset og at faunaen er sunn. Dyp, kornstørrelse og diversitet følger hverandre. I områder med stort dyp er det fint sediment og de laveste diversitetene, i de grunne områdene er det motsatt, med grovere sediment og høyere diversitet. I tabellene på denne og de neste sidene vises variasjonen av de ulike parametrene for hvert felt. Regionale stasjoner Variasjon Beskrivelse av feltet Dyp (m) THC Ba (mg/kg) (mg/kg) Ant. arter pr. stasjon Ant. individer pr. stasjon 1,2 5, Diversitet (H ) 4,4-6,2 Samme som over Konsentrasjonen av hydrokarboner, barium og metaller er lav, og ingen forhøyde verdier er funnet. Den store spredningen skyldes hovedsakelig forskjellene i dyp og kornstørrelse i regionen. Norne Variasjon Beskrivelse av feltet Dyp (m) THC Ba (mg/kg) (mg/kg) 3, Ant. arter pr. stasjon Ant. individer pr. stasjon Diversitet (H ) 3,7-5,3 Forhøyde THC verdier ut til 1000m (SW) og 1500m (NW). Forhøyde Ba verdier ut til 2000m. På SW er THC verdiene som i 1997, mens Ba verdiene har økt. Forhøyde THC nivåer kan skyldes akuttutslipp av oljeholdig boreslam. Side 8

11 Åsgard Variasjon Beskrivelse av feltet Dyp (m) THC (mg/kg) 2, Forhøyde THC verdier ut til 1000m på L og S bunnrammene, mens Ba (mg/kg) Y bunnrammen ikke er forurenset. Forhøyde Ba verdier ut til 2000m på L, S og Y. THC og Ba verdiene på L og S har økt siden 1997 og Forhøyde THC nivåer kan skyldes problemer med reinjeksjon som har forårsaket akuttutslipp. Ant. arter pr. stasjon Ant. individer pr. stasjon Diversitet (H ) 4,9-6,1 Heidrun Variasjon Beskrivelse av feltet Dyp (m) THC Ba (mg/kg) (mg/kg) 1,4 38, Ant. arter pr. stasjon Ant. individer pr. stasjon Diversitet (H ) 4,6-5,7 Forhøyde THC verdier ut til 550m, samme nivåer som i Olefiner er funnet på en stasjon. Estere er ikke funnet, en nedgang siden Etere fra Aquamul B II er funnet på de fleste stasjonene, men verdiene har avtatt siden Forhøyde Ba verdier ut til 2000m, nivåer som i Heidrun Nord Variasjon Beskrivelse av feltet Dyp (m) THC (mg/kg) 3,6 7,6 Lave THC verdier, ingen forurensning. Forhøyde Ba verdier ut til Ba (mg/kg) m. Nye stasjoner i forhold til Ant. arter pr. stasjon Ant. individer pr. stasjon Diversitet (H ) 5,0-5,9 Draugen Variasjon Beskrivelse av feltet Dyp (m) THC Ba (mg/kg) (mg/kg) 2,7 20, Ant. arter pr. stasjon Ant. individer pr. stasjon Diversitet (H ) 4,7-5,9 Forhøyde THC verdier bare på en 500m stasjon. Forhøyde Ba verdier ut til 2000m, bare en stasjon har høyere verdi enn i Mindre utslipp av baritt enn på de andre feltene. Garn West Variasjon Beskrivelse av feltet Side 9

12 Dyp (m) THC (mg/kg) 2,0-3,7 Ba (mg/kg) Ant. arter pr. stasjon Ant. individer pr. stasjon Diversitet (H ) 5,3-5,9 Grunnlagsundersøkelse. Lave THC verdier, ingen forurensning. Forhøyde Ba verdier på alle stasjoner, men lavere verdier enn på de eldre feltene.kan skyldes boreaktivitetene på Draugen. Njord Variasjon Beskrivelse av feltet Dyp (m) THC Ba (mg/kg) (mg/kg) 3, Ant. arter pr. stasjon Ant. individer pr. stasjon Diversitet (H ) 3,4-5,9 Forhøyde THC verdier ut til 2000m, av typen boreslamsolje og ikke råolje. Høye verdier ved 250m og 500m, lave ved 1000m og 2000m. Forhøyde Ba verdier ut til 2000m. God korrelasjon mellom THC og Ba resultatene. Ingen utslipp av oljeholdig borevæske siden INNLEDNING Denne rapporten presenterer resultatene fra den regionale undersøkelsen gjennomført på Haltenbanken i Hensikten med de regionale undersøkelsene er å studere miljøeffekter fra petroleumsaktviteter over et større område enn de tidligere plattformspesifikke undersøkelsene. Regionale miljøundersøkelser på Haltenbanken ble første gang gjennomført i Rapporten presenterer resultatene fra Haltenbanken regionen, dvs. området fra Njord i sør til Norne i nord, figur 2.1. I Appendiks C i Vedleggsrapporten (DNV, 2001, rapport nr ) er installasjonene vist på et kart over regionen med dybdekoter. Kartet er til å brette ut. Regionen innbefatter følgende felt: Felt Operatør Norne Statoil Heidrun Nordflanken Statoil Heidrun Statoil Åsgard Statoil Draugen Shell Garn West Shell Njord Norsk Hydro Rapporteringen er inndelt i tre deler. I sammendragsrapporten er de viktigste resultatene presentert, og i hovedrapporten blir resultatene kommentert og diskutert. Side 10

13 Vedleggsrapporten (DNV, 2001, rapport nr ) inneholder: Appendiks A Tokrapport Appendiks B Prøvingsrapport, rapport Pierre Legendre, statistiske metoder Appendiks C Stasjonskart Appendiks D Kjemiresultater Appendiks E - Undersøkelsesprogrammet I hovedrapporten (denne rapporten) presenteres først resultater fra regionen, basert på 10 regionale stasjoner. Deretter presenteres hvert felt, dvs. de installasjonsspesifikke stasjonene. Disse er valgt ut blant det allerede eksisterende stasjonsnettet, der det finnes, for hver enkelt installasjon. Utvalget av stasjoner er basert på historiske data (se forøvrig Programmet (Appendiks E) hvor begrunnelse for valg av stasjoner er gitt). Til slutt er det gitt en samlet vurdering av regionen som helhet. 2.1 Kort beskrivelse av Haltenbanken regionen Haltenbanken ligger vest for Helgelandskysten og strekkes seg fra 64 til 66 N. Dybdeforholdene varierer fra 240 m ved Draugen til nær 400 m i de nordligste områdene ved Norne. Området karakteriseres med stort dyp og med sediment som i hovedsak består av silt og leire. Området har vært utsatt for isskuring og bunnen har derfor plogfurer, og det er i enkelte områder på Haltenbanken funnet store forekomster av grus og større steiner. Området ligger i utkanten av et stort korallrev som strekker seg fra Frøybanken og nordøstlig mot Haltenbanken % Norne 65 Åsgard % Heidrun Nord Heidrun % % Haltenbanken % Garn West Njord % % Draugen % Trondheim Figur 2.1. Kart over Haltenbanken. Side 11

14 2.1.1 Fremherskende strømretning Det klassiske bilde av strømmønsteret på Haltenbanken er en antisyklon (med klokken) som dannes rundt Haltenbanken. Strømretningen ved de ulike installasjonene influeres av den Norske kyststrøm og det generelle strømmønsteret ved Haltenbanken, figur 2.2. Strømmen i dette området er hovedsakelig to delt, hvor strømmen i de øvre 100 m går i nordøstlig og sørøstlig retning, og hvor vann under 100 m går i vestlig nordvestlig retning. Gjennomsnittlig strømhastighet varierer, men er typisk 7-11 cm s -1. Hovedstrømmen i området går i nordøstlig retning. Figur 2.2. Norske kyststrøm 2.2 Norne Generell beskrivelse Norne-feltet i Norskehavet ble satt i produksjon 6. november Statoil påviste Norne med en letebrønn boret i desember En avgrensningsbrønn året etter bekreftet at dette var Statoils største oljefunn på mange år. Side 12

15 Norne-feltet befinner seg i en lisens som ble tildelt i 1986 og omfatter blokkene 6608/10 og 6608/11. Avstanden fra feltet til Nordlandskysten er om lag 200 kilometer. Avstanden til Heidrun-feltet er 85 kilometer. Vanndypet på Nornefeltet er 380 meter. Plan for Utbygging og drift for Norne ble godkjent i mars Feltet er utbygd med tre hardbunnsrammer i syd (to for produksjon og en for injeksjon) og to i nord (en produksjon og en injeksjon). Figur 2.3. Produksjonsskipet på Norne Et produksjons- og lagerskip er tilknyttet brønnrammene gjennom fleksible stigerør som fører brønnstrømmen til skipet. Skipet dreier rundt en sylinderformet dreieskive (turret) som er forankret til havbunnen. Stigerør og kontrollkabler er også knyttet til denne. Skipet har prosessanlegg på dekk, og lagertanker for olje. Skytteltankskip kan knytte seg til akterpartiet på produksjonsskipet og laste olje. Ved utgangen av 2000 var det 12 aktive produksjonsbrønner, 2 brønner for gassinjeksjon og 5 brønner for vanninjeksjon på Nornefeltet. En illustrasjon av produksjonsskipet er vist i figur Tidligere aktiviteter i området Leteboring ble foretatt i 1991 og Produksjonsboringen startet opp i juli Grunnlagsundersøkelse ble gjennomført i 1996 (RF, 1997). Norne SW var også inkludert i den regionale miljøundersøkelsen i 1997 (DNV 1998). I tabell 2.1 er det gitt en oversikt over utslipp fra Norne. Side 13

16 Tabell 2.1. Oversikt over utslipp fra Norne fra 1994 til 1997 Type utslipp /aktivitet kv Antall brønner boret Utslipp i tonn av : Baritt Borekaks Vannbasert boreslam Esterbasert borevæske Oljebasert borevæske Pseudooljebasert borevæske Olje i produsert vann , ,2 Akuttutslipp 0 0 < 1 1,8 1,2 2,3 0,4 2.3 Åsgard Generell beskrivelse Åsgard ligger på Haltenbanken i Norskehavet, om lag 200 kilometer fra kysten av Trøndelag og 50 kilometer sør for Heidrun-feltet. Utbyggingen av Åsgard består av fire deler: utbyggingen av Åsgard-feltet i Norskehavet gassrørledningen Åsgard transport, fra Åsgard til gassanlegget på Kårstø i Rogaland Kårstø utbyggingsprosjekt (KUP) gassrørledningen Europipe II, fra Kårstø til Dornum i Nord-Tyskland Samlet sett er Åsgard en av gigantutbyggingene på den norske kontinentalsokkelen, på linje med Ekofisk og Troll. Åsgardfeltet bygges ut med i alt 52 brønner fordelt på 16 rammer på havbunnen. Fra bunnrammene går produksjonsrør til et produksjonsskip (Åsgard A) for olje og en flytende plattform for produksjon av gass (Åsgard B) og et lagerskip (Åsgard C). Produksjonsskipet Åsgard A var på plass 8. februar 1999 og kunne starte oljeproduksjonen samme år i mai. Gassproduksjonen startet opp 1. oktober Ved utgangen av 2000 var det 24 aktive produksjonsbrønner og 10 gassinjeksjonsbrønner. Åsgard består av gassforekomsten Midgard og feltene Smørbukk og Smørbukk Sør med både olje og gass. De tre forekomstene er spredd over et område som er ca 60 km langt og 20 km bredt, men er bygget ut som en samlet enhet. Havdypet i området er meter. Saga påviste Midgard i Statoil fant Smørbukk i 1984 og Smørbukk Sør i I 1995 samordnet Saga og Statoil de tre forekomstene i én produksjonslisens med Statoil som operatør. Side 14

17 Med Åsgard-utbyggingen ble Haltenbanken knyttet til transportsystemene for gass i Nordsjøen. Dermed ble den lenge planlagte rørledningsforbindelsen mellom Norskehavet og Nordsjøen realisert. Den økende etterspørselen etter norsk gass på Kontinentet har gjort dette mulig. Åsgard-gassen blir transportert i en rørledning til Kårstø i Nord-Rogaland og videre til kundene på Kontinentet gjennom rørledningen Europipe II. Oljen som produseres fra produksjonsskipet blir fraktet fra feltet med skytteltankere Tidligere aktiviteter i området Leteboring har blitt gjennomført over en lengre periode i området. Brønnene har blitt boret med vannbasert borevæske. Det er utført muljøundersøkelser på Åsgardfeltet i 1996, 1997 og En oversikt over utslipp fra Åsgard er gitt i tabell 2.2. Tabell 2.2. Oversikt over utslipp fra Åsgard fra 1994 til Type utslipp /aktivitet kv Antall brønner boret Utslipp i tonn av : Baritt Borekaks Vanbasert boreslam Olje i produsert vann/oljefor. vann /0 0/0 0,1/1 1,1 Akuttutslipp 0 < 1 < 1 9,4 11,4 1,7 0, Heidrun Generell beskrivelse Heidrun-feltet i Norskehavet har produsert olje og gass siden oktober Dette feltet utenfor Midt-Norge er utbygd med en flytende strekkstagplattform i betong. Heidrun ble påvist av Conoco i Dette selskapet var operatør i lete- og utbyggingsfasen, mens Statoil overtok som operatør for driften. Plattformen er en flytende betongplattform, som er forankret med 16 strekkstag. Oljen eksporteres direkte via 2 lastebøyer (STL) til skip som går i skytteltrafikk mellomfeltet og Mongstadterminalen. Herfra transporteres den videre til kunder i markedet. Gass fra Heidrun er råstoff for Statoils metanolfabrikk på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal. Feltet er fra høsten 2000 knyttet til det kontinentale gassmarkedet gjennom en forbindelse til Åsgard Transport. Ved utgangen av 2000 er det 20 aktive produsenter, 2 gassinjeksjonsbrønner og 5 brønner for vanninjeksjon på feltet. Heidrun-feltets nordflanke ble satt i produksjon i august Den vil bidra til at toppproduksjonen forlenges med fire år, til Bunndypet varierer fra ca. 320 til 370m. Heidrunplattformen er vist i figur 2.6. Side 15

18 2.4.2 Tidligere aktiviteter i området I løpet av 1993 og 1994 ble det totalt boret åtte produksjonsbrønner. Det har vært benyttet både vann-, eter- og esterbaserte borevæsker. Oljebasert borevæske har ikke vært brukt. Grunnlagsundersøkelsen ble gjennomført i 1988 (NIVA, 1989). En supplerende grunnlagsundersøkelse på seks stasjoner ble gjennomført i 1992, like før igangsettingen av boreaktiviteten (NIVA, 1993), og en ny miljøundersøkelse ble gjennomført i 1993 (NIVA, 1994). Imidlertid avvek resultatene fra disse studiene betydelig fra grunnlagsundersøkelsen, og en ny undersøkelse som ble gjennomført i 1995 (DNV, 1996). Resultatene fra 1995 undersøkelsen samstemmer med grunnlagsundersøkelsen. Heidrun var Figur 2.6. Heidrun plattformen også inkludert i den regionale undersøkelsen i 1997 (DNV 1998). En oversikt over utslipp fra Heidrun er gitt i tabell 2.3. Tabell 2.3. Oversikt over utslipp fra Heidrun fra 1994 til 1999 Type utslipp /aktivitet kv Antall brønner boret Utslipp i tonn av : Baritt 7688 *) Borekaks *) Oljebasert borevæske Esterbasert borevæske **) Pseudooljebasert borevæske Olje i produsert vann/oljefor. vann 0 < /23 49/50 75/76 20 Akuttutslipp < 1 < 1 1,2 1 0,7 9,5 0 *) I 1994 /1995 var Conoco operatør. Utslipp er her fra SFT rapporter. **) Det ble benyttet både ester og eter i de første brønnene på Heidrun Side 16

19 2.5 Heidrun Nordflanken Generell beskrivelse Oljeproduksjonen fra Heidrun Nordflanken i Norskehavet startet den 15. august Heidrun Nordflanken er bygd ut som en satellitt til Heidrun-feltet. Produksjonen fra Nordflanken utgjør 125 millioner fat utvinnbar olje. Det gjør at perioden med topproduksjon fra Heidrun-plattfomen kan forlenges med om lag fire år fram til Nordflanken ligger 4,5 kilometer nordøst for hovedfeltet og er bygd ut med tre havbunnsinstallasjoner og 11 produksjons- og injeksjonsbrønner. Foreløpig settes to produksjonsbrønner i gang. Brønnstrømmen går i rørledning til plattformen, som har fått installert 1400 tonn nytt utstyr for å kunne ta imot satellittproduksjonen. Planlagt produksjonen på Nordflanken var på rundt fat per dag helt fra starten. Heidrunfeltet produserer for tiden rundt fat per dag. Ved utgangen av 2000 var 3 produksjonsbrønner aktive på bunnramme D på Heidrun Nordflanken. En rørledning for gasseksport mellom Heidrun-feltet og Åsgard transport er også en del av platåprosjektet. Åsgard transport forbinder feltene på Haltenbanken med Kårstø-terminalen i Nord-Rogaland. Nordflanken ligger innenfor samme lisens som Heidrun hovedfelt. Foruten Statoil og Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) er Norske Conoco og Fortum Petroleum rettighetshavere Tidligere aktivitet i området I 1997 ble det utført miljøundersøkelser på Heidrun Nordflanken i forbindelse med regionalt overvåkingsprogram. Side 17

20 2.6 Draugen Generell beskrivelse Draugenfeltet ligger i Blokk 6407/9 på Haltenbanken. Vanndypet varierer fra 240 til 290 meter. Blokken ble tildelt som produksjonstillatelse 093 i 8. konsesjonsrunde i 1984, vedtatt utbygd i 1988 og satt i produksjon i oktober Lisensdeltakerne er: Norske Shell (operatør):16,20% andel SDØE* :57,88% andel BP Amoco Norge :18,36% andel Chevron : 7,56% andel * SDØE= Statens Direkte Økonomiske Engasjement Driftsorganisasjon ligger i Kristiansund hvor også helikopteroperasjoner og forsyningsbase for feltet er lokalisert. Feltet er bygd ut med en bunnfast betonginnretning (monosokkel) med integrert dekk. Plattformen står på 251 meters dyp. Eksport av oljen skjer med skytteltankere via bøyelasting på feltet. Reservene i feltet består hovedsakelig av olje. Assosiert gass blir foreløpig reinjisert. Fra høsten 2000 startet Figur 2.7. Draugen gasstransporten gjennom Draugen gasseksport-rørledningen. Draugen har seks produserende plattformbrønner, to produserende satellittbrønner, én gassinjeksjonsbrønn og fem vanninjeksjonsbrønner. I forbindelse med boringen av disse brønnene er det kun benyttet vannbasert borevæske. Den siste plattformbrønnen ble boret i Tidligere aktivitet i området En grunnlagsundersøkelse ble gjennomført i 1992 (IKU, 1992) og en miljøundersøkelse i 1994 (RF 1995). Draugen var også inkludert i det regionale overvåkingsprogrammet i Hele feltet er utbygd med bruk av vannbasert borevæske (salt og polymer). En oversikt over utslippene er gitt i tabell 2.4. Side 18

21 Tabell Oversikt over utslipp fra Draugen fra 1994 til 1997 Type utslipp /aktivitet kv Antall brønner boret Utslipp i tonn av : Baritt u/vann i MT , *** 0 Borekaks (m 3 ) 1580* 724** Ester/olefiner/eter (tonn) Olje i produsert vann (MT) 4,904 0,53 2,22 0 5,1 5 1,8 MT Akuttutslipp 5,853 MT 4,6m 3 0,7 MT 0,37 MT 5,1 MT 0,16 MT 0,3 MT *Estimert utslipp av kaksvolum er ikke basert på kaliperlogg, men antatt teoretisk brønnvolum pluss 10% **Mengde borekaks er estimert fra teoretisk hullvolum (kaksvolum 2,4 kg/l) ***Vektstoffer og organiske forbindelser fra SFTs utslippsraport 2.7 Garn West. Garn West består av en undervannsinstallasjonsinstallasjon/bunnramme med to produksjonsbrønner der oljen føres i en fleksibel rørledning for prossessering på Draugenplattformen. Garn West vil forlenge produkuksjonsplatået for Draugenfeltet. Undersøkelsen på Garn West er en grunnlagsundersøkelse. 2.8 Njord Generell beskrivelse Njord ligger i blokk 6407/7 og 6407/10, ca. 130 km nordvest for Kristiansund og 30 km vest for Draugen, figur 2.8. Feltet bygges ut med undervannsbrønner knyttet til en flytende bore, boligog produksjonsplattform i stål. Oljen skal lagres i et eget lagerskip før den vil bli bøyelastet til tankskip, figur 2.9. Dypet varierer fra 330 til 340m. Side 19

22 2.8.2 Tidligere aktivitet i området Grunnlagsundersøkelsen ble gjennomført i 1996, og feltet var inkludert i regional overvåking En oversikt over utslippene er gitt i tabell 2.5. Figur 2.8. Njord Figur 2.9. Utbygningsløsning på Njord med flytende boreskip. Tabell Oversikt over utslipp fra Njord fra 1997 til Type utslipp /aktivitet Antall brønner boret Utslipp i tonn av : Baritt u/vann i MT Borekaks (m 3 ) Ester/olefiner/eter (tonn) Oljebasert borevæske 0 0,685 0,2 Olje i produsert vann (MT) 0 0 0,45 Akuttutslipp 1,264 0,386 0 Side 20

23 3 MATERIALE OG METODER 3.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført fra fartøyet GeoGraph av DNV i samarbeid med SINTEF, Oslo, i periodene mai og juni. Regionen ble prøvetatt på samme tokt som region IX- Finnmark i perioden 22. mai til 13. juni. Prøvetaking og analyser er utført i henhold til SFTs retningslinjer for overvåking av bunnsediment rundt offshore installasjoner (SFT, 1999) (se forøvrig avvik fra manualen i kapittel 3.4), og iht. interne DNV prosedyrer for slikt arbeid. Det er utarbeidet en egen toktrapport, se Appendiks A i Vedleggsrapporten (DNV, 2001, rapport nr ). ). Toktrapporten inneholder en fullstendig oversikt over prøvetakingen, bl.a. stasjonskoordinater (UTM og grader/minutter), dyp, dato og klokkeslett for prøvetaking, volum av sedimenter til bløtbunnsanalyser, antall bomskudd, farge og enkelte kommentarer Prøvetakingsstrategi Med unntak av Garn West er alle felt blitt undersøkt tidligere. Imidlertid har det blitt foretatt justering med hensyn på plasseringen av stasjoner på enkelte felt fordi en del bunnrammer har blitt flyttet, eller planlagt noe forskjellig enn det som tidligere var oppgitt. I enkelte tilfeller var de opprinnelige stasjoner plassert for nærme undervannsrørledninger, eller innenfor en sikkerhetssone på 500m. I tabell er prøveomfanget for hvert felt gjengitt. Tabell gir også en oversikt over antall stasjoner for hvert felt med biologisk og kjemisk prøvetaking, og i figur er plassering av feltene og de regionale stasjonene vist. Tre av de regionale stasjonene er også referansestasjoner. Tabell Totalt antall stasjoner og analyser inkludert i den regionale miljøundersøkelsen på Haltenbanken Parametre Regional Norne Åsgard Heidrun Heidrun Nord Draugen Garn West Njord Sum Stasjoner Kornstørrelsesfordeling TOM Metaller eks. Hg Hg Metaler HF/Aqua regia THC NPD/decaliner Olephiner Petrofree Aquamul B II Biologi Side 21

24 Norne (NW og SW) Ref = R R Heidrun Nord Ref=R10 Heidrun R3 North L Åsgard S Y R R R9 R ref=r R8 Njord Draugen Garn West East Figur Oversikt over prøvetakingsfelter på Haltenbanken Regionale stasjoner er merket fra R1-10). Enkelte av referansestasjonene fungerer også som regionale stasjoner Prøvetaking/-utstyr Prøver til kjemiske og biologiske analyser ble samlet inn med en langarmet van Veen grabb (prøve-areal 0,1 m 2 ). For kjemiske analyser ble 0-1 cm av det øverste sedimentlag hentet fra tre forskjellige grabber på hver lokalitet. I tillegg ble det på utvalgte stasjoner tatt seksjonerte prøver (1-3 og 3-6 cm). For fauna analysene ble det tatt fem replikate prøver (grabber) fra hver lokalitet. Side 22

25 Hovedutstyret som ble benyttet var: langarmet van Veen grabb mottaksbord for grabb i rustfritt stål målesylinder for måling av prøvevolum vaskebord for biologiske prøver to sett med sikter for biologiske analyser Munsel s fargekart Kvalitetssikring av prøvetakingen Prøvetaking ble utført i henhold til akkrediterte prosedyrer beskrevet i Håndbok for Biolaboratoriets Kvalitetssystem; Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser. Det ble spesielt lagt vekt på at sedimentoverflaten i prøven var uforstyrret og at vasking/sikting av faunaprøvene ble utført skånsomt. Dyrene ble fiksert i formalin (4%, nøytralisert med Hexamin), tilsatt rosa bengal og oppbevart på 4 liters plastbøtter. Alle prøvene ble dobbeltmerket og pakket i solide kasser for å unngå skade på prøveemballasjen. Prøvetakingsutstyret er vist i figur Figur Grabb, mottaksbord, målesylinder og vaskebord benyttet på Haltenbanken Gjennomføringen av toktet Toktrapporten er gitt i Appendiks A i Vedleggsrapporten (DNV, 2001, rapport nr ). Toktet ble gjennomført uten problemer. Sedimentet på Haltenbanken domineres av leire. På sedimentoverflaten er det et relativt løstliggende lag av finere sediment, og mer kompakt leire dypere ned. Gjennomsnittlig tidsforbruk per stasjon var 1 time og 45 minutter. Side 23

26 3.2 Kjemiske analyser og fysisk karakterisering av sedimentene Oversikt over analyseparametrene Analyse Parameter Sedimentkarakterisering Kornstørrelsefordeling - Fordeling av silt og leire (< 63µm) og sand (>63µm) - Kumulativ vekt% fordeling fra µm - Median partikkel diameter (Md), standard avvik (SD), skjevhet (Sk) og kurtosis (K) Totalt organisk materiale - % TOM i sedimentet Kjemiske analyser Hydrokarboner - THC, sum C12-C35 olefiner inkludert - NPD, naftalener, fenantrener og dibenzotiofener sum og enkeltforbindelser - PAH, 16 EPA forbindelser sum og enkeltforbindelser - Dekaliner, sum av C5-C8 alkyldekaliner - Olefiner, forbindelser i området C14H28 til C16H32 Estere - Petrofree Etere - Aquamul B II Tilsetningsstoff - DFE-622 Metaller - Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Zn, Al og Li oppslutning med salpetersyre og med flussyre /kongevann/ borsyre Sedimentkarakterisering Kornstørrelsefordeling Metoden for bestemmelse av kornstørrelsefordeling i sedimentprøver er beskrevet i Buchanan (1984). Metoden består av en hurtig, mekanisk separasjon av sandfraksjonen (> 63 µm) fra silt og leire. Denne sandfraksjonen tørkes og siktes gjennom et sett med graderte sikter. De tre grabbprøvene fra 0-5 cm laget på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 20 g ble veid ut til nærmeste 0,01 g før våtsikting på en 63 µm sikt. Fraksjonen som gikk igjennom denne sikten, ble overført til plastflasker. En egen prøve ble innveid, tørket og tørrvekten ble bestemt. Prosent silt og leire (< 63µm) i tørr prøve ble så beregnet. Den gjenværende sandfraksjonen (> 63 µm) ble tørket ved 105 C, og siktet på nytt i tørr tilstand. En serie Wenthworth graderte sikter (Endecott Test Sieves, London) med mesh størrelser fra 2000 til 63 µm ble brukt. Prøven ble ristet på en Retsch KG testing sieve shaker i ti minutter. Vekten av hver fraksjon ble bestemt til nærmeste 0,01 g. En kumulativ vekt % fordeling ble beregnet, og beregningene ble videre brukt til å bestemme median partikkel diameter og avvik, skjevhet og kurtosis for partikkelstørrelsefordelingen. Side 24

27 Fordi partikkelstørrelsefordelingen for fraksjonen < 63µm ikke ble bestemt, ble φ-verdien for denne samlefraksjonen satt lik 8 (beskrevet i Faksness 1998). Verdiene for Mdφ, SDφ, Skφ og Kφ må derfor betraktes som ekstrapolerte resultater. Formlene for beregningene er gitt nedenfor. MDΦ (median partikkel diameter): MDΦ = Φ-verdien til midtpunktet (dvs. 50 %) til den kumulative % vektkurven. SDΦ (standard avvik): SDΦ estimeres ved: SDΦ Φ ( 84) = Φ ( 16) + Φ ( 95) Φ ( 5) SDΦ gir et mål for spredningen i partikkelstørrelse rundt MdΦ, og således et mål for sorteringsgraden. SkΦ (skevhet): SkΦ estimeres ved: 1 / 2x( Φ( 84) + Φ( 16)) MdΦ 1 / 2x( Φ( 95) + Φ( 5)) MdΦ SkΦ = + Φ( 84) Φ( 16) Φ( 95) Φ( 5) SkΦ beskriver symmetrien av spredningen i fordelingen rundt MdΦ. En fullstendig symmetrisk fordeling vil ha SkΦ verdi 0, negative verdier indikerer forskyvning av fordelingskurven mot grovere sediment, og positiv SkΦ verdier indikerer forskyvning mot finere sediment. Kurtosis, KΦ: KΦ estimeres ved: Φ( 95) Φ( 5) KΦ = 2.44 x( Φ( 75)) Φ( 25) KΦ beskriver toppetheten til fordelingen, dvs. hvor tung halene er (uttrykt ved Φ (5) og Φ (95) fraksjonene) sammenlignet med den sentale delen av fordelingen. For en normal fordeling vil KΦ verdien være Oversikt over meshverdier og kornstørrelseparametre er gitt i Tabell og Side 25

28 Tabell Kornstørrelsefordeling. Mesh størrelser og Wentworth klassifisering (Buchanan, 1984). Mesh diameter (µm) φ Beskrivelse Grus Grov sand Medium sand ,5 Fin sand Veldig fin sand <63 >4.5 Silt og leire (pelitt) φ-verdien for silt og leire fraksjonen blir satt lik 8. Tabell Kornstørrelsefordeling. Tolkning av beskrivende størrelser. Indeks verdi Tolkning Standardavvik (SDφ) <0.35 svært godt sortert godt sortert moderat godt sortert moderat sortert dårlig sortert svært dårlig sortert >4.00 ekstremt dårlig sortert Skjevhet (Skφ) til meget skjev mot finkornig til skjev mot finkornig til symmetrisk til skjev mot grovkornig til meget skjev mot grovkornig Kurtosis (Kφ) <0.67 meget platykuritisk platykuritisk (flat-toppet) mesokuritisk (nærmest normal) leptokuritisk (overdreven toppet) meget leptokuritisk Totalt organisk materiale 20 g vått sediment ble veid inn i en porselensdigel. Prøven ble oppvarmet ved 105 C i minst 20 timer, avkjølt og veid, og deretter oppvarmet til 480 C i minst 16 timer. Prosent vekttap etter forbrenningen (glødetap) ble regnet ut, og dette utgjør totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet. For å kontrollere at karbonater ikke forsvinner ved glødingen, ble standarder av kalsium karbonat varmet opp sammen med sedimentprøvene, og vekttapet ble bestemt. Side 26

29 3.2.2 Kjemiske analyser Hydrokarboner, estere og etere Den kjemiske analysen av organiske forbindelser omfatter bestemmelse av totalmengde hydrokarboner fra n-c 12 til n-c 35 (THC), olefiner i området C14H28 til C16H32 (Alphatec/ Ultidril), utvalgte hydrokarboner (NPD, PAH og dekaliner), estere (Petrofree), etere (Aquamul B II) og tilsetningsstoffet DFE-622 (kompleks blanding av polare forbindelser). De viktigste trinnene i analyseprosedyren er vist i Figur Sedimentprøvene ble opparbeidet enten med forsåpning eller med Soxhlet ekstraksjon og deretter ekstraksjon med diklormetan. Ekstraktene ble så separert i en upolar og en polar fraksjon (Heidrun). Fraksjonene ble analysert med bruk av gasskromatografi (GC) og gasskromatografi/massespektrometri (GC/MS). DFE-622 ble opparbeidet for seg, og sedimentene ble ekstrahert med vann/metanol/diklormetan Opparbeiding: 100 g våt sedimentprøve ble homogenisert og veid inn. Interne standarder ble tilsatt, 5 µg hver av naftalen-d 8, bifenyl-d 10, fenantren-d 10, pyren-d 10, krysen-d 12 og perylen-d 12. I tillegg ble 100 µg etylstearat tilsatt i de prøvene hvor Petrofree skulle bestemmes, og 100 µg dioktyleter ble tilsatt når Aquamul B II skulle bestemmes. Forsåpning: Prøven ble kokt med 80 ml 0.5 M metanolisk KOH under refluks i 2 timer. Blandingen ble så ekstrahert med 125 ml diklormetan. Soxhlet ekstraksjon (Heidrun): Prøven ble kokt under refluks med 200 ml metanol i 2,5 time. Metanolen ble dekantert av, og prøven ble videre ekstrahert under refluks med 210 ml diklormetan over natten. Metanolekstraktet ble fortynnet med vann, ekstrahert med diklormetan og diklormetanekstraktene ble slått sammen. Diklormetanekstraktet ble inndampet til ca. 1 ml. 1 ml heksan ble tilsatt, og ekstraktet ble på nytt inndampet til 1 ml. Dette ble gjentatt to ganger. Heksanløsningen ble fraksjonert på Bond-Elut silica kolonner (Isolute, International Sorbent Technology). Fraksjon I, heksan, ble konsentrert og analysert for innhold av hydrokarboner. Fraksjon II, heksan/diklormetan 70:30, ble konsentrert og analysert for innhold av Petrofree (Heidrun). Aquamul B II (Heidrun) ble bestemt i ekstraktet før fraksjonering på silica. DFE-622 (Norne): 25 g sediment ble tilsatt 25 µg deuterert stearinsyre (stearinsyre-d 35 ) som intern standard og ristet 2 timer med vann/metanol/diklormetan, 25 ml av hver. Blandingen ble sentrifugert og væskefasen overført til en skilletrakt. Sedimentet ble ristet på nytt med 20 ml vann, 20 ml metanol og 25 ml diklormetan. De to væskefasene ble slått sammen. Diklormetanfasen ble isolert, tørket med natriumsulfat og dampet inn til 1 ml. En aliquot av ekstraktet ble derivatisert med trimetylklorsilan / N,O-bistrimetylsilyltrifluoracetamid (TMSC/BSTFA 1:99) i 1 time ved 80 C. Løsningen ble så analysert for innhold av DFE-622 med GC/MS. En aliquot av det våte homogeniserte sedimentet ble veid inn, tørket ved 105 C i minst 20 timer, og tørrvekten ble bestemt. Side 27

30 Sediment Homogenisering Tilsetning av interne standarder Forsåpning eller Soxhlet ekstraksjon Separasjon polar/upolar ved kromatografi Bestemmelse av etere med gasskromatografi Bestemmelse av estere med gasskromatografi Hydrokarbon anriket ekstrakt Bestemmelse av totalmengde hydrokarboner (THC) og olefiner med gasskromatografi, GC Bestemmelse av utvalgte aromatiske hydrokarboner (NPD, PAH) og dekaliner med gasskromatografi/massespektrometri, GC/MS Figur Oversikt over de viktigste trinnene ved bestemmelse av hydrokarboner, estere og etere i sedimenter. Kvantifisering: THC (totalmengde hydrokarboner) inkludert olefiner ble bestemt med gasskromatografi i kokepunktsområdet n-c12 alkan til n-c35 alkan. Kvantifiseringen ble utført med bruk av en ekstern standard av referanseoljen, boreslamsolje HDF 200 fra Statoil. For spesifikk bestemmelse av olefiner ble toppene i området C14H28 til C16H32 over THC bulken integrert. Integrerte arealer ble korrigert for bakgrunnsverdier fra blindprøver. Estere ble bestemt med gasskromatografi og bruk av den interne standarden etylstearat. Forbindelser i basevæsken Petrofree (hovedkomponent 2-etylheksyl dodekanoat) ble kvantifisert. Responsfaktorer ble bestemt ved analyse av referanseprøver. Etere ble bestemt med gasskromatografi og bruk av den interne standarden dioktyleter. Hovedforbindelsen i basevæsken Aquamul B II (2-metyl-1,1-propandiol, di-etylheksyleter) ble kvantifisert. Responsfaktorer ble bestemt ved analyse av referanseprøver. NPD, PAH og dekaliner ble bestemt med gasskromatografi/massespektrometri og registrering av enkeltioner. Kvantifiseringen ble foretatt i forhold til de tilsatte interne standardene med integrering av molekylionene. Følgende forbindelser ble bestemt: Naftalen, fenantren/antracen, dibenzotiofen og deres C 1 -, C 2 - og C 3 -alkylerte derivater, acenaften, acenaftylen, fluoren, pyren/fluoranten, krysen/trifenylen, benzo(a)antracen, benzo(a)pyren, benzo(b)fluoranten/ benzo(j)fluoranten/benzo(k)fluoranten, benzo(g,h,i)perylen, indeno(1,2,3-cd)pyren og dibenzo(a,h)antracen. I tillegg ble summen av de bicykliske alkanene C 5 - C 8 alkyl dekaliner bestemt (intern standard fenantren-d 10 ). Side 28

31 Referanseforbindelser var tilgjengelige for de fleste aromatiske forbindelsene. Referanseforbindelser manglet for C 3 -alkyl fenantrener og for C 1 -og C 3 -alkyl dibenzotiofener. I en alkyl homolog serie avtar responsfaktoren gradvis, og responsfaktoren for disse forbindelsene ble antatt å ha samme avtagende tendens som for C 1 - C 3 -alkyl naftalener. For de bicykliske alkanene, C 5 - C 8 -alkyl dekaliner, var referanseforbindelser heller ikke tilgjengelige. Responsfaktoren ble beregnet ut fra den antagelse at molekylionene har samme respons som molekylionet til n-oktylcykloheksan. De oppgitte verdiene er korrigert for bidrag fra løsningsmidlene (blindverdier). Tilsetningsstoffet DFE-622 ble bestemt ved å måle arealet av en forbindelse i DFE-622 og sammenligne med arealet av den interne standarden deuterert stearinsyre. GC betingelser: Gasskromatograf Kolonne : HP 5880 med HP auto sampler Mod 7673B1 : 12.5 meter x 0.20 mm i.d., fused silica, cross-linked med dimetylsilicon Temperaturer Kolonne : 50 C (3 min) - 20 C/min C (8 min) Injektor : 280 C Detektor : 350 C Bæregass : Hydrogen Injisert mengde : 1 µl Datasystem : Turbochrom 6.1 HDF 200 : 0,1-10 mg/ml heksan GC/MS betingelser: Massespektrometer : Finnigan SSQ 700 Datasystem : DecStation 5000/133 Gasskromatograf : Varian 3400 Kolonne: : 30 m fused silica, 0.25 µm DB-5ms Temperaturer: Kolonne : 60 C (1 min) - 5 C/min C (10 min) Injektor : 250 C Ionekilde : 150 C Bæregass : Helium Ionisasjon : Elektronstøt, 70 ev Scan frekvens : 1 scan/0.6 sec Masser (m/z) C 0 -C 3 naftalen : 128, 142, 156, 170 C 0 -C 3 fenantren : 178, 192, 206, 220 C 0 -C 3 dibenzotiofen : 184, 198, 212, 226 PAH : 152, 154, 166, 202, 228, 252, 276, 278 C 5 -C 8 dekaliner : 208, 222, 236, 250 n-oktylcykloheksan : 196 Deutererte standarder : 136, 164, 188, 212, 240, 264 Injisert mengde : 2 µl Side 29

32 Egne GC/MS betingelser for DFE-622: Temperaturer: Kolonne : 80 C (1 min) - 8 C/min C (20 min) Injektor : 270 C Masser (m/z) DFE-622 : 191, 244, 265, 335, 526 Deuterert stearinsyre : 135, 376 Injisert mengde : 1 µl splitless Metaller Den kjemiske analysen av metaller omfatter to forskjellige opparbeidingsteknikker, med salpetersyre og med flussyre/kongevann/borsyre. 1) Bestemmelse av Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb og Zn etter opparbeiding med salpetersyre (NS 4770). Sedimentprøven ble tørket ved 40 C i 2 døgn, homogenisert og siktet gjennom et 500 µm nylon nett. Fraksjonene større og mindre enn 0,5 mm ble veid. 1 g av sedimentfraksjonen < 0,5 mm ble ekstrahert med 20 ml 7 M salpetersyre i en pyrex oppslutningskolbe i en autoklav ved 120 i 30 min. Etter avkjøling ble 80 ml destillert vann tilsatt. Den klare løsningen ble så dekantert over i en polyetylenflaske. Ba, Cr, Cu, Pb og Zn ble bestemt med bruk av induktiv koplet plasma atomemmisjonsspektroskopi (ICP-AES). Cd ble bestemt med atomabsorpsjonsspektrofotometri med elektrotermisk atomisering i grafittovn (GFAAS). Hg ble bestemt med atomabsorpsjon kalddampteknikk (CVAAS) basert på NS ) Bestemmelse av Al, Ba, Cd, Cr, Cu, Li, Pb og Zn etter opparbeiding med flussyre/ kongevann/borsyre i henhold til D.H. Loring et al. (1992). Sedimentprøven ble tørket ved 105 C til konstant vekt, og siktet gjennom en 2 mm sikt. Fraksjonene større og mindre enn 2 mm ble veid. 1 g av fraksjonen < 2mm ble overført til en oppslutningsbombe av teflon, og 1 ml kongevann og 6 ml flussyre ble tilsatt. Oppslutningsbomben ble varmet i kokende vannbad i minst 1 time. Den ble deretter avkjølt noe, 5,6 g borsyre ble tilsatt og blandingen ble ristet godt. Da blandingen hadde antatt romtemperatur, ble prøven fortynnet til 100 ml med destillert vann og overført til en polyetylenflaske. Al, Ba, Cr, Li og Zn ble bestemt med bruk av induktiv koplet plasma atomemmisjonsspektroskopi (ICP-AES). Cd, Cu og Pb ble bestemt med atomabsorpsjon med grafittovnsteknikk (GFAAS). ICP-AES: Instrument: Thermo Jarrel Ash Iris Advantage Analyselinjer: Al:396,152 nm Ba: 455,403 og nm Cr: 267,716 nm Cu: 324,754 nm Li: 670,784 nm Pb: 220,353 nm Zn: 202,548, 206,200 og nm Side 30

MILJØUNDERSØKELSE STATOIL/SHELL/HYDRO HOVEDRAPPORT MILJØOVERVÅKING REGION VI-HALTENBANKEN 2003 RAPPORT NR. 2004-0218 REVISJON NR.

MILJØUNDERSØKELSE STATOIL/SHELL/HYDRO HOVEDRAPPORT MILJØOVERVÅKING REGION VI-HALTENBANKEN 2003 RAPPORT NR. 2004-0218 REVISJON NR. STATOIL/SHELL/HYDRO MILJØOVERVÅKING REGION VI-HALTENBANKEN 2003 HOVEDRAPPORT RAPPORT NR. 2004-0218 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2004-03-25 CONNO63502365 Godkjent

Detaljer

TEKNISK RAPPORT NORSKE SHELL AS GRUNNLAGSUNDERSØKELSE ROGN SØR 2001 RAPPORT NR. 2002-0030 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

TEKNISK RAPPORT NORSKE SHELL AS GRUNNLAGSUNDERSØKELSE ROGN SØR 2001 RAPPORT NR. 2002-0030 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS NORSKE SHELL AS GRUNNLAGSUNDERSØKELSE ROGN SØR 2001 RAPPORT NR. 2002-0030 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2002-03-18 59000384 Godkjent av: Organisasjonsenhet:

Detaljer

Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken 2006

Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken 2006 Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken 26 Hovedrapport Rapport til Rapport no.: 27-2 Rev 1, 28 mars 27 28 mars 27 Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken

Detaljer

Miljøovervåking Region VI Haltenbanken 2006

Miljøovervåking Region VI Haltenbanken 2006 Miljøovervåking Region VI Haltenbanken 2006 Forum Region VI - Haltenbanken felt + 4 grunnlagsundersøkelser Tokt fra 5. til 28. juni Felt Norne Åsgard Heidrun Draugen Garn West

Detaljer

Grunnlagsundersøkelse på Oseberg Delta 2006:

Grunnlagsundersøkelse på Oseberg Delta 2006: Grunnlagsundersøkelse på Oseberg Delta 2006: Rapport til Rapport no.: 2007-0539 Rev 1, 27 mars 2007. Grunnlagsundersøkelse på Oseberg Delta 2006 for P.O.BOKS 2560 3901 PORSGRUNN NORWAY DET NORSKE VERITAS

Detaljer

Sedimentovervåkingen 2007

Sedimentovervåkingen 2007 Sedimentovervåkingen 2007 s evaluering Jarle Klungsøyr, HI Rainer Lichtenthaler, NIVA Torgeir Bakke, NIVA FORUM 22.10.2008 1 Omfang Region III (Troll, Oseberg) Region IX (Barentshavet sør) Grunnlagsundersøkelser

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Usikkerhet rundt de kjemiske analysene. Anders Bjørgesæter UiO

Usikkerhet rundt de kjemiske analysene. Anders Bjørgesæter UiO Usikkerhet rundt de kjemiske analysene Anders Bjørgesæter UiO SAMMENDRAG Foreliggende rapport er utarbeidet på oppdrag av SFT og representerer en statistisk vurdering av usikkerheten til kjemiske analyser

Detaljer

Grunnlagsundersøkelser 2010: Pi, Bream, Yme Gamma, Yme Beta, Jordbær og Visund Sør RAPPORT FOR

Grunnlagsundersøkelser 2010: Pi, Bream, Yme Gamma, Yme Beta, Jordbær og Visund Sør RAPPORT FOR Grunnlagsundersøkelser 2010: Pi, Bream, Yme Gamma, Yme Beta, Jordbær og Visund Sør RAPPORT FOR TALISMAN, BG OG STATOIL Rapport nr. 2011-0340/DNV Reg nr: 11ZJA76-9 Rev 01, 2008-03-14 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Grunnlagsundersøkelser i Norskehavet 2013

Grunnlagsundersøkelser i Norskehavet 2013 Grunnlagsundersøkelser i Norskehavet 2013 STATOIL ASA, RWE Dea Report No.: 2014-0392, Rev. 01 Document No.: 16AKYSL-8b Date: 2014-03-31 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ/RÉSUMÉ... 1 1.1 Resymé... 1 1.2 Resumé...

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Akvaplan-niva rapport APN-411.3353 9296 Tromsø, Norway Tel. +47 77 75 3 Fax +47 77 75 3 1 www.akvaplan.com Rapporttittel /Report title Miljøundersøkelse i Region IV,

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse Sverdrup (PL330) 2012. RWE Dea Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse Sverdrup (PL330) 2012. RWE Dea Norge AS Rapport Grunnlagsundersøkelse Sverdrup (PL330) 2012 RWE Dea Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-0332/ 14MSJXA-25 Rev. 01, 2013-09-27 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé... 1 1.2

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Sammendragsrapport

Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Sammendragsrapport Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Sammendragsrapport UNI RESEARCH AS Seksjon for anvendt miljøforskning-marin Høyteknologisenteret i Bergen Thormøhlensgate 55, 5008 Bergen Telefon:

Detaljer

Sedimentundersøkelser i Bukkevika, Eydehavn, 2001

Sedimentundersøkelser i Bukkevika, Eydehavn, 2001 Sedimentundersøkelser i Bukkevika, Eydehavn, 2001 Forord På oppdrag fra Arendal kommune har Norsk institutt for vannforskning, NIVA, i mai 2001 gjennomført en undersøkelse av miljøgifter i bunnsedimentene

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 165 området området ligger sammen med Snorreområdet og Statfjordområdet på Tampen i den nordlige delen av Nordsjøen. området omfatter feltene, Sør, Gimle og Tordis.

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

5021 BERGEN 27910 5 + 1 Prosjekt./Rapport referanse: Jordprøver 29.05.2007 Rev. Nr.: Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført av: Signatur:

5021 BERGEN 27910 5 + 1 Prosjekt./Rapport referanse: Jordprøver 29.05.2007 Rev. Nr.: Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført av: Signatur: Kunde: HELSE BERGEN HF Att: Geir Pedersen Haukeland Universitessykehus Jonas Lies vei 68 Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA

Detaljer

TEKNISK RAPPORT FRANZEFOSS MILJØKALK AS UTSLIPPSMÅLINGER - 2010 RAPPORT NR. 2010-3494 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

TEKNISK RAPPORT FRANZEFOSS MILJØKALK AS UTSLIPPSMÅLINGER - 2010 RAPPORT NR. 2010-3494 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS FRANZEFOSS MILJØKALK AS UTSLIPPSMÅLINGER - 2010 RAPPORT NR. 2010-3494 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2010-10-25 BA000818 Godkjent av: Organisasjonsenhet: Einar

Detaljer

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 0 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslippet til sjø av olje og kjemikalier fra offshore installasjoner

Detaljer

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET 046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET Utgitt i sept 1995 av en arbeidsgruppe under Underutvalg Ytre Miljø Nr.: 046 Etablert: 21.09.95 Rev. nr: Rev. dato: Side 1 av

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Fremtidige utbygginger

Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Freja Dagny og Glitne Volve Sigyn Grane Vale Skirne Byggve Tune Kvitebjørn 34/7 25S (STUJ) Gjøa Fram Mikkel Kristin Lavrans Trestakk Tyrihans Heidrun Nord Snøhvit Ringhorne Tambar

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 198 Åsgardområdet Åsgard Norge Sverige Russland Finland Åsgardområdet ligger på Haltenbanken i Norskehavet, 200 km utenfor kysten av Trøndelag og 50 km sør for

Detaljer

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no

Detaljer

Miljøundersøkelse Region I, 2011.

Miljøundersøkelse Region I, 2011. Miljøundersøkelse Region I, 211. HOVEDRAPPORT Akvaplan-niva AS Rapport: 5339.2 ver-2 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO

Detaljer

12 Felt under utbygging

12 Felt under utbygging 12 Felt under utbygging FAKTA 2009 169 Alve Blokk og utvinningsløyve Blokk 6507/3 - utvinningsløyve 159 B, tildelt 2004 Funnår 1990 16.03.2007 av Kongen i statsråd StatoilHydro ASA Rettshavarar DONG E&P

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 15. juli 2009 Dokumentnr.: 20051785-00-508-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 87 ULAOMRÅDET området omfatter feltene, Tambar, Blane og Oselvar. Blane, som ligger på både norsk og britisk sokkel, var det andre feltet som ble bygget ut, etter

Detaljer

Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene på havbunnen ved bunnramme N og O, Gullfaks i juni 2003

Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene på havbunnen ved bunnramme N og O, Gullfaks i juni 2003 Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene på havbunnen ved bunnramme N og O, Gullfaks i juni 23 UNIFOB AS SEKSJON FOR ANVENDT MILJØFORSKNING (SAM) Høyteknologisenteret i Bergen, 52 Bergen Telefon: 55 58

Detaljer

Miljøgifter i marine sediment ved Storelva i Hammerfest havn 2002

Miljøgifter i marine sediment ved Storelva i Hammerfest havn 2002 Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø Tel. +47 77 75 03 00, Faks +47 77 75 03 01 Rapporttittel /Report title Miljøgifter i marine sediment ved Storelva i Hammerfest havn 2002 Forfatter(e) / Author(s) Nina Skjegstad

Detaljer

Retningslinjer for innleggelse av data i MOD

Retningslinjer for innleggelse av data i MOD Retningslinjer for innleggelse av data i MOD Dette notatet er utarbeidet av Det Norske Veritas (DNV) for Klima og forurensningstilsynet (Klif) for å belyse og forklare importrutinene og dataformatene til

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 185 området området ligger ca. 140 km vest for Sognefjorden. I samme område ligger også Statfjord- og Gullfaksfeltene. I området er feltene og Vigdis i produksjon.

Detaljer

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Dato for prøvetaking: 24.06.15 Dato for

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

Vannsøyleovervåkingen 2008

Vannsøyleovervåkingen 2008 Vannsøyleovervåkingen 2008 Forum 2009 1 Effektovervåkingen Målsetning: å undersøke om bedret rensing av produsert vann fra Ekofisk kunne spores i lavere biologiske effekter hos torsk og blåskjell i bur

Detaljer

Presentasjon av SERPENT prosjektet med resultater fra 2006 &2007. Forum for offshore miljøovervåking 2007

Presentasjon av SERPENT prosjektet med resultater fra 2006 &2007. Forum for offshore miljøovervåking 2007 Presentasjon av SERPENT prosjektet med resultater fra 2006 &2007 Forum for offshore miljøovervåking 2007 2 SERPENT: Scientific & Environmental Rov Partnership using Existing industrial Technology Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Felt Operatør Type PUD Prod.start Nullutslippstiltak Kommentar Albuskjell Olje/gass 25.04.75 26.05.79 Nedstengt 26.08.98 Balder og

Detaljer

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410. Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410. Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Langstein Fisk Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune Dato for prøvetaking: 25.6.2010 OPPSUMMERING FRA PRØVETAKINGEN:

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING AVDELIG FR IGEIØRUTDAIG Emne: Analytisk kjemi Fagnr: L435K Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r):2KA Dato: 15. desember 2005 Eksamenstid: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl.

Detaljer

Resipientundersøkelse

Resipientundersøkelse \j^ék^y^ Resipientundersøkelse MOM-B Lokalitet Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Eystein Hansen Telefon: Org.no 982 932 9 mva Sgvat Skaldsveg 12 Telefaks: 5518 Haugesund Mobil: 9873636 email: gy;hgi)9d

Detaljer

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Sedimentovervåkingen 2008

Sedimentovervåkingen 2008 Sedimentovervåkingen 2008 Forum 2009 1 Program Region I, Ekofisk Region IV Tampen Region IX og X Barentshavet o Grunnlagsundersøkelser Loshavn (Region I) Forum 2009 2 Region I Uklart om det er SFT 99:01

Detaljer

Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009. Endring av forskriftene nye retningslinjer

Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009. Endring av forskriftene nye retningslinjer Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009 Endring av forskriftene nye retningslinjer Miljøovervåking Hensikten er å gi en oversikt over tilstand og trender i utviklingen

Detaljer

Leirberg,Sola Supplerendemiljøteknisk e grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T VedleggA Analyserapport er fra EurofinsEnvironmentTestingNorwayAS Vedlegg_analyserapport.docx 30.01.2013 EurofinsEnvironmentTestingNorway

Detaljer

RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen

RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen OPPDRAGSGIVER Rambøll Norge AS EMNE Miljøgeologiske grunnuersøkelser Datarapport DATO / REVISJON: 6. mars 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 615788-RIGm-RAP-001

Detaljer

Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2. Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268.

Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2. Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268. Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2 Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268 Fiske-Liv AS Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy Telefon +47

Detaljer

SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 08.12.2014 MOM B-undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune Oktober 2014 Torben Lode Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

Grunnlagsundersøkelser ved Gjøa, Vega, Troll O2, Hild, Tune sør og Ragnarrock i 2007 Kontraktsnummer: 5408614

Grunnlagsundersøkelser ved Gjøa, Vega, Troll O2, Hild, Tune sør og Ragnarrock i 2007 Kontraktsnummer: 5408614 Grunnlagsundersøkelser ved Gjøa, Vega, Troll O2, Hild, Tune sør og Ragnarrock i 27 Kontraktsnummer: 548614 UNIFOB AS Seksjon for anvendt miljøforskning Høyteknologisenteret i Bergen Thormøhlensgate 49

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA)

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA) i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA) MILJØUNDERSØKELSE Sammenstilling av analyseresultatene August 2010 Tittel: Kirkenes Industrial and Logistics Area Miljøundersøkelse

Detaljer

Molabs kommentarer til høringsutkastet for retningslinjer for mijøoverva kning

Molabs kommentarer til høringsutkastet for retningslinjer for mijøoverva kning Molabs kommentarer til høringsutkastet for retningslinjer for mijøoverva kning 1.6. Kvalitetskontroll Miljødirektoratet vil fremheve viktigheten av kvalitetskontrollen i forbindelse med miljøovervåkning.

Detaljer

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet NGU Rapport 2007.010 Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1. JERNBANENETTET... 4 1.2. JERNBANEVERKETS PUKKLEVERANDØRER... 5 1.3. FLOMSEDIMENTDATABASEN...

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

Kårstø. Gassprosesseringsanlegg FAKTA

Kårstø. Gassprosesseringsanlegg FAKTA Kårstø Gassprosesseringsanlegg FAKTA Kårstø gassprosesseringsanlegg i Nord-Rogaland er Europas største i sitt slag. Anlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport og behandling av gass og kondensat

Detaljer

Seksjon for anvendt miljøforskning. MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012

Seksjon for anvendt miljøforskning. MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012 Seksjon for anvendt miljøforskning SAM Notat nr. 18-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen 18. juni 2012 MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012 Stian Ervik Kvalø Trond

Detaljer

Bodøseminaret 15.12.2004. Petoro AS sin rolle på sokkelen/i Norskehavet

Bodøseminaret 15.12.2004. Petoro AS sin rolle på sokkelen/i Norskehavet Bodøseminaret 15.12.2004 Petoro AS sin rolle på sokkelen/i Norskehavet 5 5 12 Petoro på norsk sokkel 74 16 18 20 22 24 26 28 30 32 Barentshavet 72 7120 7122 70 14 12 Harstad 90 utvinningstillatelser 18

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Rapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Rapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Rapport Statens Vegvesen avdeling Telemark OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan DOKUMENTKODE 813918 RIGm RAP 001 Med mindre annet er skriftlig

Detaljer

Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet. Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn

Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet. Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn 2426 2008 Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ

SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ V-bO 1 SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ Rapport xxx. PROLAB j i Kopi nr, ] Anta!! kopier 89.87! 13 PRODUKSJGNS- LABORATORIUM 0 u > Gradering Ingen r i It ei "1~^ Fingerprint?ralyse-av*hydrokarboner!rd tre

Detaljer

Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Fram Vest i 2002

Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Fram Vest i 2002 Veslemøy Eriksen, Øyvind Tvedten og Stig Westerlund Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Fram Vest i 2002 Rapport RF 2003/083 Prosjektnummer: 7151663 Prosjektets tittel: Troll Sleipner grunnlagsundersøkelse

Detaljer

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/3462-4 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Konsekvensutredning PL 475

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003. Eurofins Norge AS. Landfalløya 26 3023 DRAMMEN

AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003. Eurofins Norge AS. Landfalløya 26 3023 DRAMMEN Side 1 av 8 AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003 Eurofins Norge AS Akkrediteringen omfatter P12 Kjemisk analyse, P16 Mikrobiologisk analyse og P30 Prøvetaking i henhold til de neste sidene i dette dokumentet.

Detaljer

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 06.01.2014 MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune November 2013 Einar Bye-Ingebrigtsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo NGU Rapport 2006.065 Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks

Detaljer

APPENDIKS F KART SOM VISER OVERLAPP MELLOM FISKE- RESSURSER OG KONSENTRASJONSFELT FOR PRODUSERT VANN KOMPONENTER FOR UTVALGTE SCENARIER

APPENDIKS F KART SOM VISER OVERLAPP MELLOM FISKE- RESSURSER OG KONSENTRASJONSFELT FOR PRODUSERT VANN KOMPONENTER FOR UTVALGTE SCENARIER 1 APPENDIKS F KART SOM VISER OVERLAPP MELLOM FISKE- RESSURSER OG KONSENTRASJONSFELT FOR PRODUSERT VANN KOMPONENTER FOR UTVALGTE SCENARIER C:\temp\konvertering\Appendiks F.doc\EM\1\16.12.2002 C:\temp\konvertering\Appendiks

Detaljer

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Datarapport 20100758-00-4-R 25. mars 2011 Prosjekt Prosjekt: Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Dokumentnr.:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 2008. SAMMENDRAGSRAPPORT/ ENGLISH SUMMARY

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 2008. SAMMENDRAGSRAPPORT/ ENGLISH SUMMARY Energy Rapport Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 2008. SAMMENDRAGSRAPPORT/ ENGLISH SUMMARY StatoilHydro Petroleum AS/ Eni Norge AS/ Lundin Norway AS Rapportnr. 2009-0467/DNV Referansenr.:

Detaljer

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien RAPPORT L.NR. 5641-2008 Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien Sedimentundersøkelse ved etablering av utslipp fra Norsk Metallretur Skien AS Foto: Kystverket/Norge Digitalt Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Statens Vegvesen, Region Vest

Statens Vegvesen, Region Vest Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Jan Rosnes, direktør gassfelt og nye utbygginger Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Undersøkelse av miljøgifter i jordprøver fra eiendom nr 58/763, tidligere Danielsen Skraphandel, i Harstad Akvaplan-niva rapport Rapport APN-411.2972 NOTEBY NOTEBY 9296 Tromsø, Norway Tel. +47 77 75 03

Detaljer

LOKALITET DYRHOLMEN ØST

LOKALITET DYRHOLMEN ØST Rapport nr. 375-2009 RESIPIENTGRANSKING MOM-B LOKALITET DYRHOLMEN ØST Fitjar kommune 23 oktober 2009 Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal Kontaktperson:

Detaljer

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 RAPPORT L.NR.5783-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Kilde: www.kystverket.no Statusrapport om metaller i vannmasser og blåskjell Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Nullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening

Nullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Nullutslipp Norsk sokkel er underlagt strenge miljøkrav, og petroleumsindustrien jobber kontinuerlig for å redusere sine utslipp. Utvikling av ny teknologi

Detaljer

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405.

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405. Kunde: Din Labpartner Einar Øgrey Industrisand AS Att: Paul Brandsdal Box 1121 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport

Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport Rambøll Norge AS Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport KS Tromsø Fiskeindustrier AS & Co Stakkevollveien 55 Tromsø Oppdrag nr. 6080739 Rapport nr. 1 2009-01-30 Sammendrag K/S Tromsø Fiskeindustri

Detaljer

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking

Detaljer

RAPPORT. Bergen. Bergen

RAPPORT. Bergen. Bergen Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.058 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: PCB i barns lekemiljø i Bergen Forfatter: Andersson,

Detaljer

Betongplattformene i Stavanger et industrieventyr

Betongplattformene i Stavanger et industrieventyr Betongplattformene i Stavanger et industrieventyr Noen tanker om hvordan det hele startet og hvordan det gikk v/ Jan Moksnes tidl. adm.dir. Norwegian Contractors 1971 1995 en gullalder for norsk betong

Detaljer