MILJØUNDERSØKELSE STATOIL/NORSK HYDRO REGION IX FINNMARK 2000 HOVEDRAPPORT RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MILJØUNDERSØKELSE STATOIL/NORSK HYDRO REGION IX FINNMARK 2000 HOVEDRAPPORT RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS"

Transkript

1 STATOIL/NORSK HYDRO REGION IX FINNMARK 2000 HOVEDRAPPORT RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

2 Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: Godkjent av: Organisasjonsenhet: Miljørådgivning Christian L. S. Rafn Avdelingsleder Oppdragsgiver: Statoil/Norsk Hydro Oppdragsgiver ref.: Karl Henrik Bryne DET NORSKE VERITAS REGION NORGE AS Miljørådgivning Veritasveien 1, 1322 HØVIK, Norge Tel: Fax: Org. No: NO MVA Sammendrag: Rapporten presenterer resultater fra miljøundersøkelsen i Region IX Finnmark i Totalt ble det samlet inn sedimenter fra 25 stasjoner hvorav 2 ble undersøkt også i Prøvetaking og analyser ble utført i henhold til SFT Manual 99:01. De viktigste undersøkelsesparametrene har vært: Makrofauna Kornstørrelsesfordeling og organisk innhold THC, PAH, NPD Metaller Rapporten består av tre deler; Hovedrapport (denne), Sammendragsrapport/English Summary og Vedleggsrapport. The report presents the results from the monitoring survey in Region IX Finnmark in A total of 25 stations were investigated, whereof 2 were investigated in The sampling and analyses were performed according to SFT s Guidelines (99:01). The main parameters were: Macrofauna Grain size distribution and organic content THC, PAH, NPD Metals The report is divided into three parts; Main report (this one), Summary report (in English and Norwegian) and Appendices report. Rapport nr.: Emnegruppe: Marin overvåking Indekseringstermer Rapporttittel: Region IX Finnmark 2000 Miljøundersøkelse Bløtbunnssamfunn Sedimentkjemi Utført av: Siri Bakke, Nina Gjøs, Frøydis Oreld, Thomas Møskeland, Liv Guri Faksness, Sam-Arne Nøland Verifisert av: Tor Jensen/Egil Dragsund Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet, dvs. fri distribusjon innen DNV etter 3 år Strengt konfidensiell Dato for denne revisjon: Rev. nr.: Antall sider: Fri distribusjon Hovedkontor: Veritasvn. 1, N-1322 HØVIK, Norge

3 Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Finnmark en kort beskrivelse av undersøkelsesområdet Fremherskende strømretning Tidligere aktivitet i området 8 3 MATERIALE OG METODER Feltarbeid Prøvetakingsstrategi Prøvetaking/-utstyr Kvalitetssikring av prøvetakingen Gjennomføringen av toktet Kjemiske analyser og fysisk karakterisering av sedimentene Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Kvalitetssikring Bløtbunnssamfunn Biologiske analyser - en introduksjon Sortering og artsbestemmelse Analyser Kvalitetskontroll Avvik fra SFTs retningslinjer 99: RESULTATER OG DISKUSJON Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering Sediment karakteristikk Kjemiske analyser Biologiske analyser Faunasammensetning Diversitet og jevnhet Likhetsanalyser Sammenligning med tidligere år Konklusjon 48 5 REFERANSER Side i

4 FORORD Miljøundersøkelsen på Region IX - Finnmark i 2000 er utført i fellesskap av Det Norske Veritas og SINTEF Kjemi. Rapporten beskriver resultatene fra kjemiske/fysiske analyser og biologiske bløtbunnsanalyser av sjøbunnssedimenter fra regionen. Medarbeidere Feltarbeid: Organiske analyser og totalt organisk materiale: Opparbeiding av sedimentene og THC /TOM analyser: Metallanalyser: NPD/PAH/dekalin analyser: Kornstørrelsefordeling: Biologiske analyser: Utarbeidelse av rapporten: Prosjektleder: Verifikatør: Tor Jensen (DNV, toktleder) Sam-Arne Nøland (DNV, skiftleder) Thomas Møskeland (DNV) Erik Bjørnbom (DNV) Tormod Hansen (DNV) Liv Guri Faksness (SINTEF) Knut Ødegård (SINTEF) Frøydis Oreld, Tone Øfsti Hilde Drangsholt Øivind Kvalvåg, Knut Ødegård Oddveig M. Bakken, Liv-Guri Faksness, Inger D. Saanum, Lindesnes Biolab (børstemark, varia) Øystein Stokland, Sintef (børstemark, varia) Thomas Møskeland (krepsdyr) Sam-Arne Nøland (pigghuder) Per-Bie Wikander, Molltax (bløtdyr) Tormod Hansen (børstemark, varia) Siri M. Bakke (børstemark, varia) Siri M. Bakke Sam-Arne Nøland Thomas Møskeland Liv-Guri Faksness (kornstørrelse) Nina Gjøs (kjemi) Frøydis Oreld (kjemi) Sam-Arne Nøland (DNV) Egil Dragsund/Tor Jensen De fleste kjemiske analysene er utført ved SINTEF Kjemi, avd Miljøteknologi og analyse. Hydrokarbonanalysene på Draugen og Garn West og bestemmelse av kornstørrelsefordeling er utført ved SINTEF Kjemi, avd Miljø. Side 1

5 Laboratoriene - SINTEF Kjemi, avd Miljøteknologi og analyse og avd Miljø - er begge akkreditert av Norsk Akkreditering for å utføre kjemiske analyser under akkrediteringsnummer P032 og P091. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN og ISO/IEC Guide 25. NORSK AKKREDITERING Nr. P 032 Akkrediteringen omfatter metoder for bestemmelse av totalmengde hydrokarboner (THC), naftalener og fenantrener (NP), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), metaller og totalt organisk materiale (TOM) i sedimenter. Bestemmelse av kornstørrelsefordeling inngår også i akkrediteringen. De biologiske analysene er utført ved DNVs Biolaboratorium, avd. for miljørådgivning. Biolaboratoriet er akkreditert av Norsk Akkreditering for å utføre prøvetaking av marine sedimenter og analyser av bløtbunnssamfunn under akkreditering nr. P083. P083 Side 2

6 1 SAMMENDRAG Rapporten presenterer resultatene fra undersøkelsen i Region IX-Finnmark utført i Hensikten med undersøkelsen er å gi status for feltet med hensyn til bakgrunnsnivå av hydrokarboner og metaller, sedimenttyper og bløtbunnssamfunnet i henhold til c. Det er utarbeidet et eget program for undersøkelsen. Feltarbeidet ble gjennomført fra fartøyet GeoGraph av DNV i samarbeid med SINTEF, Oslo, i perioden 3 7. juni. Prøvetakingen dekker et stort område og punktene er lagt i et gridmønster etter samme mal som 1998-undersøkelsen. Totalt ble det samlet inn sedimenter fra 25 stasjoner hvorav 2 ble undersøkt også i Prøvetaking og analyser ble utført i henhold til SFTs retningslinjer (99:01). På 3 av stasjonene ble det tatt metallanalyser for både total- og partiell oppslutning (se tabell 3.1). Miljøundersøkelsen har vist: Stasjonene i området var plassert i vestlig og østlig gruppering. Det er stor forskjell i sedimentsammensetningen, og innholdet av silt og leire varierer fra 27 til 91 %. Det er store variasjoner i innholdet av totalt organisk materiale, fra 2,3 til 9,2 %. Konsentrasjonene av hydrokarboner, barium og metaller er lave, og sedimentene er ikke forurenset. THC konsentrasjonene varierer fra 2,5 til 9,0 mg/kg. Ba konsentrasjonene varierer fra 43 til 97 mg/kg. Konsentrasjonene av tungmetallene er også lave, og verdiene ligger innenfor de verdiene som ble funnet i De kjemiske resultatene er i overensstemmelse med boreaktivitetene. Det har ikke vært utslipp av borevæske eller borekaks siden den forrige undersøkelsen i Den geografiske fordelingen i en østlig og vestlig stasjonsgruppe gjenspeilte seg også i faunasamfunnet ved at den mest diverse fauna ble funnet på stasjonene i vest. Artsammensetning og diversitetsindekser indikerer en noe fattigere fauna på to stasjoner, begge plassert i den østlige stasjonsgruppa. Resultatene viser at den gjennomførte miljøundersøkelsen på Finnmark vil være et godt grunnlag for fremtidige overvåkingsundersøkelser. Tabellen på neste side viser variasjonen av utvalgte parametre for hver av de tre undersøkte hovedområdene (se figur 2.1 for stasjonsplassering) samt 4 stasjoner som ligger mellom disse, inndelt i to grupper (F10 og F27 samt F37 og F38). Side 3

7 Stasjoner (F31-F36) Variasjon Beskrivelse av feltet Dyp (m) THC (mg/kg) 3,7-9 Konsentrasjonene av hydrokarboner, barium og metaller er lave, og Ba (mg/kg) sedimentene er ikke forurenset. Ant. arter pr. stasjon Ant. individer pr. stasjon Diversitet (H ) 4,7-5,7 Mangfoldig og upåvirket bløtbunnsfauna Stasjoner (F39-F44) Variasjon Beskrivelse av feltet Dyp (m) THC Ba (mg/kg) (mg/kg) Ant. arter pr. stasjon Ant. individer pr. stasjon 2,9-6, Konsentrasjonene av hydrokarboner, barium og metaller er lave, og sedimentene er ikke forurenset. Artsammensetning og diversitetsindekser indikerer en noe fattigere fauna på stasjon F39 og F42. Diversitet (H ) 4,2-5,3 Ellers mangfoldig og upåvirket bløtbunnsfauna Stasjoner (F45-F53) Variasjon Beskrivelse av feltet Dyp (m) THC Ba (mg/kg) (mg/kg) Ant. arter pr. stasjon Ant. individer pr. stasjon 1,8-5, Konsentrasjonene av hydrokarboner, barium og metaller er lave, og sedimentene er ikke forurenset. Diversitet (H ) 4,9-6 Mangfoldig og upåvirket bløtbunnsfauna Stasjoner (F10 og F27) Variasjon Beskrivelse av feltet Dyp (m) THC (mg/kg) 2,5-5,2 Konsentrasjonene av hydrokarboner, barium og metaller er lave, og Ba (mg/kg) sedimentene er ikke forurenset. Ant. arter pr. stasjon Ant. individer pr. stasjon Diversitet (H ) 5,3-5,6 Mangfoldig og upåvirket bløtbunnsfauna Stasjoner (F37 og F38) Variasjon Beskrivelse av feltet Dyp (m) THC (mg/kg) 5,6-6,0 Konsentrasjonene av hydrokarboner, barium og metaller er lave, og Ba (mg/kg) sedimentene er ikke forurenset. Ant. arter pr. stasjon Ant. individer pr. stasjon Diversitet (H ) 5,0-5,3 Mangfoldig og upåvirket bløtbunnsfauna Side 4

8 2 INNLEDNING Rapporten presenterer resultatene fra undersøkelsen i Region IX-Finnmark utført i Hensikten med undersøkelsen er å gi status for feltet med hensyn til bakgrunnsnivå av hydrokarboner, metaller, sedimenttyper og bløtbunnssamfunnet i henhold til SFTs retningslinjer (99:01). Det er utarbeidet et eget program for undersøkelsen. Programmet ble oversendt SFTs ekspertgruppe for vurdering før prøvetakingen tok til. Rapporten er delt i tre. I sammendragsrapporten er bare de viktigste resultatene presentert, mens I hovedrapporten blir alle resultater kommentert og diskutert. Vedleggsrapporten inneholder toktrapport, prøvingsrapport for de biologiske analysene, en detaljert kjemisk rapport, samt et kart over området som er til å brette ut. 2.1 Finnmark en kort beskrivelse av undersøkelsesområdet I henhold til SFT 99:01 strekker Finnmarkregionen seg fra til 72 00' Nord og fra til Øst. Prøvetakingen i Finnmarksregionen er konsentrert om de områder der det forventes aktivitet i den nærmeste framtid. Prøvetakingsområdet som er vist i figur 2.1 varierer i dyp fra 255 m ved stasjon F31 til 374 m på stasjon F E 20 E 25 E 30 E TTT T T # # # TT T 10 # # # # # T T # # # # # # # # # # # 2 1 T # 27 # 28 % Hammerfest TT T T T T T T T T T T T T % Vardø % Vadsø 70 N % Tromsø % T Tokt 2000 # Tokt 1998 Figur 2.1. Stasjoner i Region IX, Finnmark, 1998 og Sentralt i regionen ligger feltene Snøhvit, Askeladden og Albatross. Produksjonen fra disse feltene er planlagt startet i Planen er å utvinne kondensat og gass fra feltene. Gass og Side 5

9 kondensat skal transporteres gjennom rundt 175 kilometer med rørledninger til Melkøya utenfor Hammerfest. Anlegget på Melkøya skal skille ut karbondioksid, vann og kondensat fra gassen. Utskilt karbondioksid skal deretter transporteres til havs og reinjiseres i et reservoar. Gassen vil bli omdannet til flytende form, i et nedfrysningsanlegg. Transport av gass og kondensat til kundene skal foregå med spesialskip. Utvinnbare gassreserver i feltene Snøhvit, Askeladden og Albatross på Tromsøflaket er samlet anslått til rundt 320 milliarder kubikkmeter. Snøhvit-feltet inneholder også kondensat og olje, men oljen vurderes foreløpig som ikke økonomisk utvinnbar. I løpet av 2000 gjorde imidlertid Norsk Agip et oljefunn i blokk 7122, cirka 85 kilometer nord for Hammerfest og rundt 50 kilometer sørøst for Snøhvit-feltet. Oljedirektoratet anslår funnet til å inneholde millioner utvinnbare fat olje. Det er rundt halvparten så stort som Statoils Norne-felt i Norskehavet. I januar 2001 gjorde så Statoil et olje- og gassfunn i produksjonslisens 202 i Nordkapp-bassenget, rundt 130 kilometer nordøst for Nordkapp i den østre del av Finnmarksregionen. Regionen er karakterisert med et silt/leireholdig sediment med innslag av småstein ( morenelignende materiale ). En oversikt over bunnforholdene vist i figur 2.2. BARENTS SEA LEGEND: Data sources The map is based on different Norwegian and Russian sources (see referances) FIOLVEIEN 15, 9005 TROMSØ geogruppen@akvaplan.niva.no Figur 2.2. Overflatesediment i Barentshavet, etter Geogruppen. Side 6

10 2.2 Fremherskende strømretning Den Norske kyststrøm starter ved utløpet av Østersjøen og går langs hele norskekysten til Russland. Parallelt med Den norske kyststrømmen går Atlanterhavsstrømmen langs kontinentalskråningen, se figur 2.3. Utenfor Tromsø deler den seg i to hovedgrener, se figur 2.4. Den ene hovedgrenen fortsetter nordover, og den andre hovedgrenen, Nordkappstrømmen, har en sørlig gren som går rundt Tromsøfeltet og følger Den norske kyststrømmen østover. Figur 2.3. Den Norske kyststrøm. Side 7

11 B A Norge Russland Figur 2.4. Overflatestrøm langs Finnmarkskysten. A=Atlanterhavsstrømmen, B=Den norske kyststrøm. Modifisert etter Sakshaug et al Tidligere aktivitet i området Det ble gjennomført en rekke leteboringer i regionen på 1980 og 1990-tallet. Letebrønnene i perioden er vist i figur 2.5. Mesteparten av kaksen fra alle boringer kommer fra bruk av vannbasert slam i de øvre seksjonene. Alle brønnene på 90-tallet er boret med vannbasert slam, men enkelte seksjoner på 80-tallet kan ha blitt boret med oljebasert slam $T $T F # # # $T 1992 F10 F11 # # # F27 # # # F26 F9 F24 # # # # # F29 F28 F8 F7 $T 1990 # # # # # F30 F3 F4 F5 F6 # Hammerfest # F2 # F1 70 N $T Letebrønner # Prøvestasjoner Figur 2.5. Letebrønner etablert i perioden , samt prøvestasjoner 1998, Finnmark. Side 8

12 3 MATERIALE OG METODER 3.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført fra fartøyet GeoGraph av DNV i samarbeid med SINTEF, Oslo, i perioden juni. Finnmark, region IX, var et av flere områder som ble prøvetatt i perioden 22. mai til 13. juni. Prøvetaking og analyser er utført i henhold til SFTs retningslinjer for overvåking av bunnsediment rundt offshore installasjoner (SFT, 1999) (se forøvrig avvik fra manualen i kapittel 3.4), og i henhold til interne DNV prosedyrer for slikt arbeid. Det er utarbeidet en egen toktrapport (se Appendiks A i Vedleggsrapporten (DNV, 2001, rapp. nr )). Toktrapporten inneholder en fullstendig oversikt over hele prøvetakingen, bl.a. stasjonskoordinater (UTM og grader/minutter), dyp, dato og klokkeslett for prøvetaking, volum av sedimenter til bløtbunnsanalyser, antall bomskudd, farge og enkelte kommentarer Prøvetakingsstrategi Stasjonsnettet på årets grunnlagsundersøkelse på Finnmark må sees i sammenheng med grunnlagsundersøkelsen som ble gjennomført i Snøhvitområdet i 1998 og den planlagte boreaktiviteten til Statoil og Norsk Hydro i 2000 og To av stasjonene fra undersøkelsen (DNV 1998) ble også prøvetatt i år (F10 og F27). Prøvetakingen dekker et stort område og punktene er lagt i et gridmønster etter samme mal som 1998-undersøkelsen. Stasjonsplasseringen i 1998 og 2000 er vist i figur 3.1. Ved eventuelt senere utbygging i området vil stasjonsantallet utvides, og aksekors vil tas i bruk ved installasjonene. 15 E 20 E 25 E 30 E TTT T TT T T T T # # 10 # # # # 9 24 # # # 8 7 # # # # # # 2 1 # 25 # 26 # 29 # 30 T# 27 # 28 % Hammerfest TT T T T T T T T T T T T T % Vardø % Vadsø 70 N % Tromsø % T Tokt 2000 # Tokt 1998 Figur 3.1. Stasjonsplassering, Region IX, Finnmark 1998 og 2000 (se neste side for stasjoner i 2000). Side 9

13 Totalt ble det samlet inn sedimenter fra 25 stasjoner i Stasjonsnett for 2000 er vist i figur 3.2. Figur 3.2. Stasjonsplassering Region IX, Finnmark 2000, vestlig (øverst) og østlig (nederst) del. Stasjonene ble lokalisert ved hjelp av differensiell GPS (Global Positioning System). I tillegg var båten utstyrt med dynamisk posisjoneringssystem for å sikre nøyaktig posisjon under Side 10

14 prøvetaking. Posisjonene ble registrert hvert minutt og avvik fra posisjonene ble oppgitt å være innenfor ± 2 m. Detaljer vedrørende instrumentering er gitt i Toktrapporten, Appendiks A i Vedleggsrapporten (DNV, 2001, rapp. nr ). Prøvetakingsprogrammet er vist i tabell 3.1. Tabell 3.1. Oversikt over stasjoner, antall replikater og analyseparametre på de ulike stasjonene, Finnmark Stasjoner Nord Øst Bio Grain TOM THC Metall Hg HF/AR NPD F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F På 3 av stasjonene ble det tatt metallanalyser for både total- og partiell oppslutning (se tabell 3.1) Prøvetaking/-utstyr Prøver til kjemiske og biologiske analyser ble samlet inn med en langarmet van Veen grabb (prøve-areal 0,1 m 2 ). For kjemiske analyser ble 0-1 cm av det øverste sedimentlag hentet fra tre forskjellige grabber på hver lokalitet. I tillegg ble det på utvalgte stasjoner tatt seksjonerte prøver (1-3 og 3-6 cm). For fauna analysene ble det tatt fem replikate prøver (grabber) fra hver lokalitet. Side 11

15 Hovedutstyret som ble benyttet var: langarmet van Veen grabb mottaksbord for grabb i rustfritt stål målesylinder for måling av prøvevolum vaskebord for biologiske prøver to sett med sikter for biologiske analyser Munsel s fargekart Kvalitetssikring av prøvetakingen Prøvetaking ble utført i henhold til akkrediterte prosedyrer beskrevet i Håndbok for Biolaboratoriets Kvalitetssystem; Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser. Det ble spesielt lagt vekt på at sedimentoverflaten i prøven var uforstyrret og at vasking/sikting av faunaprøvene ble utført skånsomt. Dyrene ble fiksert i formalin (4%, nøytralisert med Hexamin), tilsatt rosa bengal og oppbevart på 4 liters plastbøtter. Alle prøvene ble dobbeltmerket og pakket i solide kasser for å unngå skade på prøveemballasjen. Prøvetakingsutstyret er vist i figur 3.3. Figur 3.3. Grabb, mottaksbord, målesylinder og vaskebord benyttet på Finnmark Gjennomføringen av toktet Toktrapporten er gitt i Appendiks A i Vedleggsrapporten (DNV, 2001, rapp. nr ). Toktet ble gjennomført uten problemer. Gjennomsnittlig tidsforbruk per stasjon var 1 time og 41 minutter. Side 12

16 Sedimentet på Finnmark domineres av leire med mye spikler (fra svamper) lengst i vest, til mer fin leire i øst. Små stein var vanlig i det vestlige området. På sedimentoverflaten er det et relativt løstliggende lag av finere sediment, og mer kompakt leire dypere ned. I figur 3.4 er det vist bilder av sediment fra Finnmarkregionen. Figur 3.4. Til venstre: sediment fra stasjon F48; Til høyre: svamp på stasjon F Kjemiske analyser og fysisk karakterisering av sedimentene Oversikt over analyseparametrene Analyse Parameter Sedimentkarakterisering Kornstørrelsefordeling - Fordeling av pelitt (< 63µm) og sand (>63µm) - Kumulativ vekt% fordeling fra µm - Median partikkel diameter (Md), standard avvik (SD), skjevhet (Sk) og kurtosis (K) Totalt organisk materiale - % TOM i sedimentet Kjemiske analyser Hydrokarboner - THC, sum C12-C35 olefiner inkludert - NPD, naftalener, fenantrener og dibenzotiofener sum og enkeltforbindelser - PAH, 16 EPA forbindelser sum og enkeltforbindelser - Dekaliner, sum av C5-C8 alkyldekaliner Metaller - Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Zn, Al og Li oppslutning med salpetersyre og med flussyre /kongevann/ borsyre Side 13

17 3.2.1 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsefordeling Metoden for bestemmelse av kornstørrelsefordeling i sedimentprøver er beskrevet i Buchanan (1984). Metoden består av en hurtig, mekanisk separasjon av sandfraksjonen (> 63 µm) fra silt og leire. Denne sandfraksjonen tørkes og siktes gjennom et sett med graderte sikter. De tre grabbprøvene fra 0-5 cm laget på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 20 g ble veid ut til nærmeste 0,01 g før våtsikting på en 63 µm sikt. Fraksjonen som gikk igjennom denne sikten, ble overført til plastflasker. En egen prøve ble innveid, tørket og tørrvekten ble bestemt. Prosent silt og leire (< 63µm) i tørr prøve ble så beregnet. Den gjenværende sandfraksjonen (> 63 µm) ble tørket ved 105 C, og siktet på nytt i tørr tilstand. En serie Wenthworth graderte sikter (Endecott Test Sieves, London) med mesh størrelser fra 2000 til 63 µm ble brukt. Prøven ble ristet på en Retsch KG testing sieve shaker i ti minutter. Vekten av hver fraksjon ble bestemt til nærmeste 0,01 g. En kumulativ vekt % fordeling ble beregnet, og beregningene ble videre brukt til å bestemme median partikkel diameter og avvik, skjevhet og kurtosis for partikkelstørrelsefordelingen. Fordi partikkelstørrelsefordelingen for fraksjonen < 63µm ikke ble bestemt, ble φ-verdien for denne samlefraksjonen satt lik 8 (beskrevet i Faksness 1998). Verdiene for Mdφ, SDφ, Skφ og Kφ må derfor betraktes som ekstrapolerte resultater. Formlene for beregningene er gitt nedenfor. MDΦ (median partikkel diameter): MDΦ = Φ-verdien til midtpunktet (dvs. 50 %) til den kumulative % vektkurven. SDΦ (standard avvik): SDΦ estimeres ved: SDΦ Φ ( 84) = Φ ( 16) + Φ ( 95) Φ ( 5) SDΦ gir et mål for spredningen i partikkelstørrelse rundt MdΦ, og således et mål for sorteringsgraden. SkΦ (skevhet): SkΦ estimeres ved: 1 / 2x( Φ( 84) + Φ( 16)) MdΦ 1 / 2x( Φ( 95) + Φ( 5)) MdΦ SkΦ = + Φ( 84) Φ( 16) Φ( 95) Φ( 5) SkΦ beskriver symmetrien av spredningen i fordelingen rundt MdΦ. En fullstendig symmetrisk fordeling vil ha SkΦ verdi 0, negative verdier indikerer forskyvning av fordelingskurven mot grovere sediment, og positiv SkΦ verdier indikerer forskyvning mot finere sediment. Side 14

18 Kurtosis, KΦ: KΦ estimeres ved: Φ( 95) Φ( 5) KΦ = 2.44 x( Φ( 75)) Φ( 25) KΦ beskriver toppetheten til fordelingen, dvs. hvor tung halene er (uttrykt ved Φ (5) og Φ (95) fraksjonene) sammenlignet med den sentale delen av fordelingen. For en normal fordeling vil KΦ verdien være Oversikt over meshverdier og kornstørrelseparametre er gitt i Tabell 3.2 og 3.3. Tabell 3.2. Kornstørrelsefordeling. Mesh størrelser og Wentworth klassifisering (Buchanan, 1984). Mesh diameter (µm) φ Beskrivelse Grus Grov sand Medium sand ,5 Fin sand Veldig fin sand <63 >4.5 Silt og leire (pelitt) φ-verdien for silt og leire fraksjonen blir satt lik 8. Tabell 3.3. Kornstørrelsefordeling. Tolkning av beskrivende størrelser. Indeks verdi Tolkning Standardavvik (SDφ) <0.35 svært godt sortert godt sortert moderat godt sortert moderat sortert dårlig sortert svært dårlig sortert >4.00 ekstremt dårlig sortert Skjevhet (Skφ) til meget skjev mot finkornig til skjev mot finkornig til symmetrisk til skjev mot grovkornig til meget skjev mot grovkornig Kurtosis (Kφ) <0.67 meget platykuritisk platykuritisk (flat-toppet) mesokuritisk (nærmest normal) leptokuritisk (overdreven toppet) meget leptokuritisk Side 15

19 Totalt organisk materiale 20 g vått sediment ble veid inn i en porselensdigel. Prøven ble oppvarmet ved 105 C i minst 20 timer, avkjølt og veid, og deretter oppvarmet til 480 C i minst 16 timer. Prosent vekttap etter forbrenningen (glødetap) ble regnet ut, og dette utgjør totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet. For å kontrollere at karbonater ikke forsvinner ved glødingen, ble standarder av kalsium karbonat varmet opp sammen med sedimentprøvene, og vekttapet ble bestemt Kjemiske analyser Hydrokarboner Den kjemiske analysen av organiske forbindelser i sedimentene omfatter bestemmelse av totalmengde hydrokarboner fra n-c 12 til n-c 35 (THC) og utvalgte hydrokarboner (NPD, PAH og dekaliner). De viktigste trinnene i analyseprosedyren er vist i Figur 3.5. Sedimentprøvene ble opparbeidet med forsåpning og deretter ekstraksjon med diklormetan. Ekstraktene ble så kromatografert på en silica kolonne. Den upolare fraksjonen ble analysert med bruk av gasskromatografi (GC) og gasskromatografi/ massespektrometri (GC/MS). Opparbeiding: 100 g våt sedimentprøve ble homogenisert og veid inn. Interne standarder ble tilsatt, 5 µg hver av naftalen-d 8, bifenyl-d 10, fenantren-d 10, pyren-d 10, krysen-d 12 og perylen-d 12. Prøven ble kokt med 80 ml 0.5 M metanolisk KOH under refluks i 2 timer. Blandingen ble så ekstrahert med 125 ml diklormetan. Ekstraktet ble inndampet til ca. 1 ml, løst opp i heksan og kromatografert på en Bond-Elut silica kolonne (Isolute, International Sorbent Technology) med heksan som elueringsmiddel. Heksanløsningen ble konsentrert og analysert for innhold av hydrokarboner. En aliquot av det våte homogeniserte sedimentet ble veid inn, tørket ved 105 C i 48 timer og tørrvekten ble bestemt. Kvantifisering: THC (totalmengde hydrokarboner) ble bestemt med gasskromatografi i kokepunktsområdet n-c12 alkan to n-c35 alkan. Kvantifiseringen ble utført med bruk av en ekstern standard av referanseoljen, boreslamsolje HDF 200 fra Statoil. Integrerte arealer ble korrigert for bakgrunnsverdier fra blindprøver. NPD, PAH og dekaliner ble bestemt med gasskromatografi/massespektrometri og registrering av enkeltioner. Kvantifiseringen ble foretatt i forhold til de tilsatte interne standardene med integrering av molekylionene. Følgende forbindelser ble bestemt: Naftalen, fenantren/antracen, dibenzotiofen og deres C 1 -, C 2 - og C 3 -alkylerte derivater, acenaften, acenaftylen, fluoren, pyren/fluoranten, krysen/trifenylen, benzo(a)antracen, benzo(a)pyren, benzo(b)fluoranten/ benzo(j)fluoranten/benzo(k)fluoranten, benzo(g,h,i)perylen, indeno(1,2,3-cd)pyren og dibenzo(a,h)antracen. I tillegg ble summen av de bicykliske alkanene C 5 - C 8 alkyl dekaliner bestemt (intern standard fenantren-d 10 ). Referanseforbindelser var tilgjengelige for de fleste aromatiske forbindelsene. Referanseforbindelser manglet for C 3 -alkyl fenantrener og for C 1 -og C 3 -alkyl dibenzotiofener. I en alkyl Side 16

20 homolog serie avtar responsfaktoren gradvis, og responsfaktoren for disse forbindelsene ble antatt å ha samme avtagende tendens som for C 1 - C 3 -alkyl naftalener. For de bicykliske alkanene, C 5 - C 8 -alkyl dekaliner, var referanseforbindelser heller ikke tilgjengelige. Responsfaktoren ble beregnet ut fra den antagelse at molekylionene har samme respons som molekylionet til n-oktylcykloheksan. De oppgitte verdiene er korrigert for bidrag fra løsningsmidlene (blindverdier). Sediment Homogenisering Tilsetning av interne standarder Forsåpning eller Soxhlet ekstraksjon Separasjon polar/upolar ved kromatografi Hydrokarbon anriket ekstrakt Bestemmelse av totalmengde hydrokarboner (THC) og olefiner med gasskromatografi, GC Bestemmelse av utvalgte aromatiske hydrokarboner (NPD, PAH) og dekaliner med gasskromatografi/massespektrometri, GC/MS Figure 3.5. Oversikt over de viktigste trinnene ved bestemmelse av hydrokarboner i sedimenter. GC betingelser: Gasskromatograf Kolonne : HP 5880 med HP auto sampler Mod 7673B1 : 12.5 meter x 0.20 mm i.d., fused silica, cross-linked med dimetylsilicon Temperaturer Kolonne : 50 C (3 min) - 20 C/min C (10 min) Injektor : 280 C Detektor : 350 C Bæregass : Hydrogen Injisert mengde : 1 µl Datasystem : Turbochrom 6.1 HDF 200 : 0,1-10 mg/ml heksan Side 17

21 GC/MS betingelser: Massespektrometer : Finnigan SSQ 700 Datasystem : DecStation 5000/133 Gasskromatograf : Varian 3400 Kolonne: : 30 m fused silica, 0.25 µm DB-5ms Temperaturer: Kolonne : 60 C (1 min) - 5 C/min C (10 min) Injektor : 250 C Ionekilde : 150 C Bæregass : Helium Ionisasjon : Elektronstøt, 70 ev Scan frekvens : 1 scan/0.6 sec Masser (m/z) C 0 -C 3 naftalen : 128, 142, 156, 170 C 0 -C 3 fenantren : 178, 192, 206, 220 C 0 -C 3 dibenzotiofen : 184, 198, 212, 226 PAH : 152, 154, 166, 202, 228, 252, 276, 278 C 5 -C 8 dekaliner : 208, 222, 236, 250 n-oktylcykloheksan : 196 Deutererte standarder : 136, 164, 188, 212, 240, 264 Injisert mengde : 2 µl Metaller Den kjemiske analysen av metaller omfatter to forskjellige opparbeidingsteknikker, med salpetersyre og med flussyre/kongevann/borsyre. 1) Bestemmelse av Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb og Zn etter opparbeiding med salpetersyre (NS 4770). Sedimentprøven ble tørket ved 40 C i 2 døgn, homogenisert og siktet gjennom et 500 µm nylon nett. Fraksjonene større og mindre enn 0,5 mm ble veid. 1 g av sedimentfraksjonen < 0,5 mm ble ekstrahert med 20 ml 7 M salpetersyre i en pyrex oppslutningskolbe i en autoklav ved 120 i 30 min. Etter avkjøling ble 80 ml destillert vann tilsatt. Den klare løsningen ble så dekantert over i en polyetylenflaske. Ba, Cr, Cu, Pb og Zn ble bestemt med bruk av induktiv koplet plasma atomemmisjonsspektroskopi (ICP-AES). Cd ble bestemt med atomabsorpsjonsspektrofotometri med elektrotermisk atomisering i grafittovn (GFAAS). Hg ble bestemt med atomabsorpsjon kalddampteknikk (CVAAS) basert på NS ) Bestemmelse av Al, Ba, Cd, Cr, Cu, Li, Pb og Zn etter opparbeiding med flussyre/ kongevann/borsyre i henhold til D.H. Loring et al. (1992). Sedimentprøven ble tørket ved 105 C til konstant vekt, og siktet gjennom en 2 mm sikt. Fraksjonene større og mindre enn 2 mm ble veid. 1 g av fraksjonen < 2mm ble overført til en oppslutningsbombe av teflon, og 1 ml kongevann og 6 ml flussyre ble tilsatt. Oppslutningsbomben ble varmet i kokende vannbad i minst 1 time. Den ble deretter avkjølt noe, 5,6 g borsyre Side 18

22 ble tilsatt og blandingen ble ristet godt. Da blandingen hadde antatt romtemperatur, ble prøven fortynnet til 100 ml med destillert vann og overført til en polyetylenflaske. Al, Ba, Cr, Li, Pb og Zn ble bestemt med bruk av induktiv koplet plasma atomemmisjonsspektroskopi (ICP-AES). Cd og Cu ble bestemt med atomabsorpsjon med grafittovnsteknikk (GFAAS). ICP-AES: Instrument: Thermo Jarrel Ash Iris Advantage Analyselinjer: Al:396,152 nm Ba: 455,403 og nm Cr: 267,716 nm Cu: 324,754 nm Li: 670,784 nm Pb: 220,353 nm Zn: 202,548, 206,200 og nm GFAAS: Instrument: Perkin Elmer 4100 ZL. Analyselinjer: Cd: nm Cu: nm Pb: 283,3 nm. Elementene ble målt med en hulkatode lampe. Ammonium fosfat ble brukt som modifikator for Cd og Pb. CVAAS: Instrument: Perkin Elmer 3100, med system for manuell hydridgenerering. Hg ble bestemt manuelt ved nm med tinnklorid som reduksjonsmiddel. Deteksjonsgrense og kvantifiseringsgrense Deteksjonsgrensen (limit of detection LOD) og kvantifiseringsgrensen (limit of quantitation LOQ) er beregnet som henholdsvis 3 og 10 standard avvik over gjennomsnittsverdien for blindprøvene (figur ). Dette er kriterier gitt av ACS Committee on Environmental Improvements ("Guidelines for Data Aquisition and Data Quality Evaluation in Environmental Chemistry", Anal.chem. 52 (1980) p ). Tabell 3.4. Deteksjonsgrenser (LOD) og kvantifiseringsgrenser (LOQ), hydrokarboner Analyseparameter LOD LOQ Blindprøver mg/kg mg/kg antall THC 0,25 0,83 14 Sum NPD 0,012 0,040 9 Sum PAH 0,003 0,009 9 Sum dekaliner - 0,050* 9 * anslått ut fra analyse av blindprøver Side 19

23 Tabell 3.5. Deteksjonsgrenser (LOD) og kvantifiseringsgrenser (LOQ), metaller salpetersyre. Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ICP GFAAS ICP GFAAS CVAAS GFAAS ICP LOD mg/kg 0,5 0,02 0,1 0,3 0,01 0,5 0,1 LOQ mg/kg 2 0,05 0,3 1 0,03 2 0,4 Tabell 3.6. Deteksjonsgrenser (LOD) og kvantifiseringsgrenser (LOQ), metaller - flussyre/ aqua regia/borsyre Ba Cd Cr Cu Pb Zn Al Li ICP GFAAS ICP GFAAS GFAAS ICP ICP ICP LOD mg/kg 1 0,03 0,2 0, * 1 LOQ mg/kg 3 0,1 0, * Høy deteksjonsgrense fordi en mindre følsom analyselinje er valgt for prøver med høyt nivå Kvalitetssikring Akkreditering Laboratoriene - SINTEF Kjemi, avd Miljøteknologi og analyse i Oslo og SINTEF Kjemi, avd Miljø i Trondheim - er begge akkreditert av Norsk Akkreditering for å utføre kjemiske analyser under akkrediterings nr. P032 og nr. P091. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN og ISO/IEC Guide25. Kvalitetskontroll for kornstørrelsefordeling To sertifiserte referansematerialer fra NIST ble brukt for å kontrollere siktene, SRM 1004a og SRM 1018b. Disse standardene ble analysert både i starten og ved avslutningen av prosjektet. En egen referanseprøve på laboratoriet (fra Ekle sandtak) ble analysert for hver 10 th prøve. I løpet av prosjektperioden ble 12 referanseprøver analysert. Kvalitetskontroll for totalt organisk materiale Kalsiumkarbonat ble varmet opp til 480 C sammen med sedimentprøvene. Resultatene viser at vekttapet som kan skyldes innhold av karbonater i sedimentene, er minimalt, idet % ble gjenvunnet (for 5 målinger var midlere vekttap 0,12% og SD 0,02). Kvalitetskontroll for hydrokarboner Løsningsmidler av HPLC kvalitet blir brukt. Instrumentene blir regelmessig kalibrert med standardløsninger. Analyseprosedyrene blir kontrollert regelmessig ved analyse av standardløsninger, blindprøver og kvalitetssikringsprøver. Standardprøver med mineralolje analyseres hver gang det utføres en THC analyse. For NPD, PAH og dekaliner analyseres kjente prøver tilsatt interne standarder for å bestemme responsfaktorer som kan skyldes forskjeller i ekstraherbarhet, flyktighet og GC/MS respons mellom forbindelsene og den interne standarden. Side 20

24 Husstandarder analyseres regelmessig, og resultatene plottes inn på kontrollkort. Nøyaktigheten av THC analysen kontrolleres ved å tilsette kjente mengder av referanseoljen HDF 200 til et rent sediment og beregne gjenvinningen. Dessuten deltar vi regelmessig i den internasjonale ringtesten SETOC. Nøyaktigheten av NPD og PAH analysene kontrolleres ved analyse av et sertifisert referansemateriale, og også ved analyse av en skiferolje som inneholder sertifiserte mengder av pyren og fluoranten. I tillegg analyseres sedimentprøver fra ringtesten SETOC. Repeterbarheten kontrolleres ved analyse av tre parallelle sedimentprøver tilsatt kjente mengder av referanseoljene. Dokumentasjon er gitt i Appendiks D i Vedleggsrapporten (DNV, 2001, rapp. nr ). Kvalitetskontroll for metaller Alle reagenser er av graden pro analyse. Et sertifisert referansemateriale og blindprøver blir analysert sammen med prøvene i hver analyserunde. De sertifiserte verdiene gjelder total oppslutning. Sertifiserte verdier for NS 4770 (partiell oppslutning) finnes ikke. På laboratoriet er det imidlertid etablert en referanseverdi for partiell oppslutning ved analyse av det sertifiserte referansematerialet i perioden Prøvene blir analysert på nytt dersom resultatene for referansematerialet ligger utenfor visse krav. Nøyaktighet og reproduserbarhet kontrolleres ved analyse av det sertifiserte referansematerialet. Dokumentasjon er gitt i Appendiks D i Vedleggsrapporten (DNV, 2001, rapp. nr ). Side 21

25 3.3 Bløtbunnssamfunn Biologiske analyser - en introduksjon Bunnfauna er dyr som lever på og i sediment (her sand, silt eller leire) og inkluderer følgende taksonomiske dyregrupper: børstemark (Polychaeta), krepsdyr (Crustacea), bløtdyr (Mollusca), pigghuder (Echinodermata) og Varia (samlegruppe for øvrige grupper). Kun dyr som var større enn 1 mm (makrobenthos) ble tatt med undersøkelsen. Metodene som er benyttet er i overensstemmelse med SFTs retningslinjer for biologisk overvåking av offshore installasjoner (SFT, 1999) og prosedyrene er beskrevet i DNVs Biolaboratoriets kvalitetssystem: Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser. Et flytdiagram som viser de forskjellige trinn i opparbeidelsen av makrofauna er vist i figur Sortering og artsbestemmelse I felt ble prøvene vasket og siktet på 1mm sikter. På laboratoriet ble prøvene vasket i 1 mm sikter for å fjerne formalin og rester av sedimentet. Sammensetningen av bunndyrsamfunn gir informasjon om effekt av utslipp rundt oljeinstallasjoner. Grunnen til at bunndyr foretrekkes i denne typen undersøkelse er at de fleste artene er relativt stasjonære (de kan ikke flykte fra utslipp), noe som gjør at forandringer i artssammensetning og tetthet relativt lett kan påvises. De forekommer også i relativt høyt antall, noe som er gunstig ved statistisk behandling. Sammensetningen av faunaen kan relateres til naturlig variasjon av miljøparametre som dyp og sediment-type, samtidig som den kan relateres til forurensningsparametre som f.eks. metall- og hydrokarboninnhold i sedimentet. Bunnfauna nær olje- og gassinstallasjoner påvirkes av en rekke faktorer som kan spores tilbake til installasjonenes utslipp (borekaks, borevæske, olje og andre kjemikalier) samt fysiske forstyrrelser. Med utslipp menes både planlagte og ikke planlagte utslipp. Sikteresten ble så overført til en bakk, for så å bli plukket ut for hånd under lupe. Dyrene ble delt inn i taksonomiske hovedgrupper og oppbevart i 70% sprit før artsbestemmelse. Artsbestemmelsen ble gjennomført i henhold til SFTs retningslinjer med anbefalt litteratur tilgjengelig. Med unntak av dyregruppene som er nevnt under ble alle individer bestemt til lavest mulig taksonomisk nivå (fortrinnsvis til artsnivå). P.g.a. at flere taksonomer har vært involvert i artsbestemmelsen av børstemarker, er noen arter slått sammen til slektsnivå. I henhold til SFTs retningslinjer ble Nematoda, Foraminafera og kolonidannende dyr (f.eks. Porifera og Bryozoa) kun registrert som tilstedeværende eller fraværende og ingen av dem ble tatt med i analysene. Noen grupper (f.eks. Platyhelminthes, Nemertini, Tunicata, Tanaidacea) ble kvantifisert, men ikke bestemt videre til art. Små individer som ikke lot seg artsbestemme fordi karaktertegn manglet, ble registrert som juvenile. Det er utarbeidet en egen referansesamling for undersøkelsen. Side 22

26 3.3.3 Analyser Følgende matematiske og statistiske metoder er brukt som verktøy til å tolke resultatene: Antall arter pr. arealenhet. Antall individer pr. art. Shannon-Wieners diversitetsindeks, H` (Shannon & Weaver 1963). Sanders rarefaction metode (Sanders 1968). Jevnhetsindeks kalkulert ved hjelp av Pielous evenness, J`(Pielou 1966). Log-normal fordelingsplott (Gray & Mirza 1979, Gray & Pearson 1982). Forventet antall arter per 100 individer (ES100). Faunalikhet mellom stasjonene ved hjelp av Bray-Curtis likhets indeks δ jk (Bray & Curtis 1957). Likhetsmatrisen ble benyttet i multivariate analyser for å se på gradienter og grupperinger stasjonene i mellom. Metodene som ble brukt var hierarkisk grupperingsteknikk som grupperer stasjoner etter gjennomsnittlig likhet (hierarchical agglomerative classification) (Lance & Williams 1967), og ordinasjon med non-metric Multi-Dimensjonal Scaling (MDS), (Kruskal et al. 1978). Klassifikasjon, MDS- og PCA-ordinasjon samt BIOENV og SIMPER ble gjennomført med programpakken PRIMER (Plymouth Routines In Multivariate Ecological Research). Tabell over de 10 tallmessig dominerende arter ved hver stasjon. Både de statistiske metodene og de multivariate analysene er nærmere beskrevet i Appendiks B i Vedleggsrapporten (DNV, 2001, rapp. nr ). Alle rådata er lagret i DNVs miljøovervåkingsdatabase (MOD) og finnes i Appendiks B i Vedleggsrapporten (DNV, 2001, rapp. nr ) Kvalitetskontroll Det er utarbeidet en egen kvalitetsplan for prosjektet. Kvalitetssikringen av resultater og rapport er basert på egensjekk og intern verifikasjon. Rapporten er også gjennomgått av oppdragsgivere. Prosedyrer inkl. rutiner for kvalitetskontroll i forbindelse med opparbeiding, artsbestemmelse og registrering av bløtbunnsprøver er gitt i håndboken Biolaboratoriets Kvalitetssystem (for metoden Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser ). I korte trekk ble følgende gjennomført: I felt ble alle prøver dobbeltmerket og journalført. Prøvene ble fraktet i spesialkasser som var plassert i en stålcontainer. I laboratoriet ble all sortering loggført (hvem som sorterte når, tidsforbruk for hver prøve, antall glass til oppbevaring). Hver prøve ble kontrollert av en på forhånd godkjent kontrollør. Hver artsbestemmer utarbeidet en egen referansesamling som ved tvil ble sammenlignet med DNVs referansesamling. Ved tvil i artsbestemmelsen er dette påpekt i artslisten. For å oppnå sporbarhet har hver artsbestemmer signert ut hvilke grabber og dyregrupper vedkommende har bestemt. Referansesamlingen er lagret hos DNV. Side 23

27 F E L T A R B E I D Siktet på 1 mm (runde hull) Mindre dyr (børstemark, Mindre dyr (børstemark, krepsdyr, pigghuder og små krepsdyr, pigghuder og små mollusker) mollusker) Prøvetaking Prøvetaking Sikting i felt Sikting i felt (under vann) (under vann) Fiksering og farging Fiksering og farging (formalin og rosa bengal ) (formalin og rosa bengal ) Siktet på 5 mm (runde hull) Færre, men store Færre, men store eksemplarer (børstemark, eksemplarer (børstemark, mollusker eller pigghuder) mollusker eller pigghuder) L A B O R A T O R I E A R B E I D Langtidslagring Langtidslagring Mellomlagring Mellomlagring Utvasking av formalin og saltvann Utvasking av formalin og saltvann (med ferskvann) (med ferskvann) Sortering av dyr til Sortering av dyr til hovedgrupper hovedgrupper Konservering Konservering (sprit) (sprit) Identifikasjon Identifikasjon Referansesamling Referansesamling Innlegging av data Innlegging av data Figur 3.6. Flytdiagram fra prøvetaking til innlegging av artsdata i programvare. Side 24

28 3.4 Avvik fra SFTs retningslinjer 99:01 Undersøkelsen er utført i henhold til SFTs retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, 99:01, med følgende avvik: Det er ikke etablert referansestasjoner med 10 biologireplikater og 5 kjemireplikater. Et rutenett basert stasjonsnett er valgt fordi nøyaktig plassering av installasjonene ikke er bestemt, noe som førte til at stasjonene ikke kunne plasseres i et aksekors rundt kommende installasjoner. Ved eventuelt senere utbyggingsplaner i området vil stasjonsantallet utvides, og aksekors tas i bruk ved installasjonene. Side 25

29 4 RESULTATER OG DISKUSJON 4.1 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering En oversikt over resultatene på Region IX - Finnmark i 2000 er gitt nedenfor sammen med resultatene fra grunnlagsundersøkelsen i Bare to av stasjonene er de samme i 2000 som i 1998, og området er utvidet både mot vest og mot øst. Det er ikke funnet forurensning av hydrokarboner, barium eller tungmetaller i sedimentene på Region IX. Konsentrasjonene er på samme nivå som i grunnlagsundersøkelsen i Oversikt over resultatene Variasjon på Region IX-Finnmark 2000 Variasjon på Region IX-Finnmark 1998 grunnlag (25 stasjoner) (30 stasjoner) Dyp (m) Sedimentkarakterisering Kornstørrelsefordeling (%) Silt & leire: Sand: Grus: Median partikkel diameter (φ) Md: 2, ,7-5.8 Totalt organisk materiale (%) TOM: 2,3-9,2 1,3-11,3 Kjemiske analyser Hydrokarboner (mg/kg) THC: 2,5-9,0 0,7-5,4 NPD: 0,040-0,061 0,011-0,131 PAH: 0,066-0,100 0,009-0,116 Dekaliner: ikke påvist ikke påvist Metaller (mg/kg) Ba: Cr: Cu: Pb: Zn: Cd: Hg: ,1-39,5 5,4-13,1 6,3-30,5 30,9-65,1 0,03-0,19 0,02-0, ,4-34,5 1,9-19,1 3,2-37,9 9,8-149 <0,1-0,2 <0,03-0,04 Side 26

30 4.1.1 Sediment karakteristikk Kornstørrelsefordeling Kornstørrelsefordelingen i sedimentene fra Finnmark er gitt i tabell 4.1. En grunnlagsundersøkelse ble gjennomført i 1998, men det er bare to av disse stasjonene som er med i årets undersøkelse, F10 og F27. I årets undersøkelse er det tatt prøver fra et stort område langs Troms og Finnmarkskysten, med østlig lengde fra (vest for Tromsø) til (Vardø). Det er stor forskjell i sedimentsammensetningen på disse stasjonene. Innholdet av silt og leire varierer fra 27 % på stasjon F46 (median kornstørrelse 2,65φ) til 91 % på stasjon F42 (median kornstørrelse 5,81φ). Stasjon F46 er blant stasjonene lengst mot vest, mens stasjon F42 ligger lengst mot øst. Resultatene på stasjon F10 og F27 er i overensstemmelse med undersøkelsen i 1998, og den gang varierte innholdet av silt og leire fra 6 % til 92 % på hele feltet. Gjennomsnittlig median kornstørrelse på feltet er 4,42φ, noe som tyder på at innholdet av veldig fin sand dominerer. Noe grus er funnet på de vestlige stasjonene, opp til 10 % på stasjon F48. Tabell 4.1. Finnmark, Kornstørrelsefordeling Fordelingsparametre 2000 Kornfordeling (% tørrvekt) Stasjon Median diameter Klassifisering Silt og leire Sand Grus % Silt og leire F10 5,58 Silt og leire 82,62 17,14 0,24 73,0 F27 5,13 Silt og leire 69,76 30,24 0,00 65,8 F31 3,81 Veldig fin sand 44,74 54,87 0,39 - F32 4,76 Silt og leire 61,70 37,64 0,67 - F33 5,25 Silt og leire 72,61 27,39 0,00 - F34 4,50 Silt og leire 57,07 42,60 0,32 - F35 3,69 Veldig fin sand 41,78 56,30 1,91 - F36 3,87 Veldig fin sand 48,06 50,03 1,91 - F37 5,15 Silt og leire 70,09 29,74 0,17 - F38 4,97 Silt og leire 65,94 34,06 0,00 - F39 5,77 Silt og leire 89,75 10,25 0,00 - F40 5,39 Silt og leire 76,66 23,34 0,00 - F41 3,99 Veldig fin sand 49,74 50,26 0,00 - F42 5,81 Silt og leire 91,35 8,65 0,00 - F43 5,67 Silt og leire 85,82 14,18 0,00 - F44 5,49 Silt og leire 79,55 20,45 0,00 - F45 3,38 Fin sand 38,77 56,50 4,74 - F46 2,65 Fin sand 26,56 68,16 5,28 - F47 3,41 Fin sand 33,39 63,55 3,07 - F48 2,96 Fin sand 30,02 59,68 10,30 - F49 3,71 Veldig fin sand 42,52 56,98 0,50 - F50 3,43 Fin sand 36,56 61,32 2,11 - F51 3,16 Fin sand 29,89 68,02 2,08 - F52 3,53 Veldig fin sand 40,00 59,39 0,61 - F53 5,38 Silt og leire 76,26 23,74 0,00 - Gjennomsnitt 4,42 Veldig fin sand 57,65 40,98 1,37 Standard avvik 1,01 20,80 19,33 2,38 - ikke analysert Side 27

31 De detaljerte resultatene er gitt i Appendiks D i Vedleggsrapporten (DNV, 2001, rapp. nr ). Grad av sortering (standardavvik, SDφ) indikerer fra dårlig sortert sediment til svært dårlig sortert sediment. Resultatene for skjevhet varierer fra skjev mot finere sediment (stasjonene F35, F41 og F31) til skjev mot grovere sediment (F10 og F53). 12 av stasjonene har symmetrisk fordeling. Resultatene for kurtosis viser at fordelingen varierer fra 0,77 på stasjon F40 (flat-toppet) til 1,27 på stasjon F47 (overdrevent toppet). Totalt organisk materiale (TOM) Sedimentene fra Finnmark varierer fra fin sand til silt og leire, og det er derfor også stor variasjon i innholdet av totalt organisk materiale. Resultatene er gitt i tabell 4.2. Innholdet av totalt organisk materiale varierer fra 2,3 % på stasjon F31 til 9,2 % på stasjon F10. De to stasjonene som ble undersøkt i 1998, stasjon F10 og stasjon F27 har tilsvarende TOM verdier i årets undersøkelse som i På alle stasjonene i 1998 var variasjonen fra 1,3 % til 11,3 %. Tabell 4.2. Finnmark, Totalt organisk materiale (% av tørt sediment) - ikke analysert Stasjon Prøve #1 Prøve #2 Prøve #3 Middel SD Middel SD F 10 9,07 9,15 9,40 9,2 0,2 10,2 0,3 F 27 4,44 4,49 3,95 4,3 0,3 4,4 0,1 F 31 1,91 2,05 3,02 2,3 0,6 - F 32 3,55 3,59 3,63 3,6 0,0 - F 33 3,94 3,93 3,79 3,9 0,1 - F 34 3,92 4,11 4,13 4,1 0,1 - F 35 2,70 2,68 2,46 2,6 0,1 - F 36 2,69 2,36 3,43 2,8 0,5 - F 37 4,42 4,41 4,16 4,3 0,1 - F 38 3,56 4,73 4,61 4,3 0,6 - F 39 4,38 4,76 4,38 4,5 0,2 - F 40 3,96 3,75 4,06 3,9 0,2 - F 41 2,52 2,84 2,96 2,8 0,2 - F 42 4,94 5,21 5,05 5,1 0,1 - F 43 4,28 4,63 4,77 4,6 0,3 - F 44 4,00 3,52 3,49 3,7 0,3 - F 45 2,70 4,36 4,75 3,9 1,1 - F 46 3,42 3,79 2,55 3,3 0,6 - F 47 2,71 2,47 3,65 2,9 0,6 - F 48 3,30 3,33 4,34 3,7 0,6 - F 49 4,56 3,88 4,53 4,3 0,4 - F 50 4,85 4,16 4,24 4,4 0,4 - F 51 3,42 3,30 3,03 3,3 0,2 - F 52 3,94 4,13 4,44 4,2 0,3 - F 53 7,20 6,55 7,13 7,0 0,4 - Side 28

32 4.1.2 Kjemiske analyser I sedimentene fra Finnmark er følgende parametre bestemt: THC NPD, PAH, dekaliner Metaller (Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Zn), opparbeiding med salpetersyre Metaller (Al, Ba, Cd, Cr, Cu, Li, Pb, Zn), opparbeiding med flussyre /kongevann /borsyre Tre parallelle sedimentprøver fra 0-1 cm av topplaget er analysert. I tillegg er en prøve av 1-3 cm laget og av 3-6 cm laget analysert på tre stasjoner. THC I grunnlagsundersøkelsen langs Finnmarkskysten i 1998 ble det tatt prøver fra 30 stasjoner. THC nivået var lavt, og konsentrasjonene varierte fra 0,7 mg/kg til 5,4 mg/kg. I årets undersøkelse er det tatt prøver fra et langt større område enn i 1998, og stasjonsnettet går både lenger mot vest og lenger mot øst. Bare to stasjoner fra grunnlagsundersøkelsen er tatt med i årets undersøkelse, stasjon F10 og stasjon F27, og begge ligger omtrent midt i området. Resultatene er gitt i tabell 4.3. THC innholdet i sedimentene er lavt på alle stasjonene. Konsentrasjonene varierer fra 2,5 mg/kg på stasjon F27 til 9,0 mg/kg på stasjon F36. Sammenlignet med 1998 undersøkelsen er konsentrasjonen akkurat den samme på stasjon F27, 2,5 mg/kg. På stasjon F10 er verdien litt høyere, 5,2 mg/kg i årets undersøkelse sammenlignet med 1,6 mg/kg i Konsentrasjonen er imidlertid fremdeles lav, og tilsvarende som på mange av de andre stasjonene på feltet. Bortsett fra stasjonene F10 og F27, ligger stasjonene samlet i tre grupper. Stasjonene F45 til F53 ligger lengst vest (ca. 17 østlig lengde), stasjonene F31 til F38 ligger mye lenger øst (ca. 28 ) og stasjonene F39 til F44 ligger lengst øst (ca. 31 ). Det er en liten tendens til høyest THC innhold i sedimentene i det midterste av disse områdene, men forskjellen er ikke stor fra resten av feltet. Den høyeste THC konsentrasjonen er funnet på stasjon F36, med en middelverdi på 9,0 mg/kg. I gasskromatogrammet som er vist i figur 4.3 og i Appendiks D i Vedleggsrapporten (DNV, 2001, rapp. nr ), ser vi at THC bulken er større i denne prøven enn i gasskromatogrammene fra de andre stasjonene. Det er imidlertid lite som tyder på at det er en forurensning fra en boreslamsolje. I tillegg ser vi en rekke enkeltforbindelser over THC bulken, og det er også en tendens til dette i de andre gasskromatogrammene hvor det er relativt mye THC. Det samme ble også observert i 1998, og kromatogrammet fra stasjon Fin.9 (litt sør for stasjon F10) med 5,7 mg/kg er vist i rapporten fra En egen analyse med GC/MS har vist at disse enkeltforbindelsene er alkaner. Vår vurdering er at de THC konsentrasjonene som er funnet, ligger innenfor det naturlige nivået i sedimentene fra Finnmark, og at ingen av stasjonene er forurenset med hydrokarboner. Stolpediagram av THC innholdet i sedimentene er gitt i figur 4.1. Side 29

TEKNISK RAPPORT NORSKE SHELL AS GRUNNLAGSUNDERSØKELSE ROGN SØR 2001 RAPPORT NR. 2002-0030 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

TEKNISK RAPPORT NORSKE SHELL AS GRUNNLAGSUNDERSØKELSE ROGN SØR 2001 RAPPORT NR. 2002-0030 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS NORSKE SHELL AS GRUNNLAGSUNDERSØKELSE ROGN SØR 2001 RAPPORT NR. 2002-0030 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2002-03-18 59000384 Godkjent av: Organisasjonsenhet:

Detaljer

TEKNISK RAPPORT NORSK HYDRO ASA GRUNNLAGSUNDERSØKELSE CASTOR 2001 RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

TEKNISK RAPPORT NORSK HYDRO ASA GRUNNLAGSUNDERSØKELSE CASTOR 2001 RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS NORSK HYDRO ASA GRUNNLAGSUNDERSØKELSE CASTOR 2001 RAPPORT NR. 2002-0029 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2002-03-18 59000384 Godkjent av: Organisasjonsenhet:

Detaljer

TEKNISK RAPPORT NORSK HYDRO GRUNNLAGSUNDERSØKELSE BLÅVEIS 2001 RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

TEKNISK RAPPORT NORSK HYDRO GRUNNLAGSUNDERSØKELSE BLÅVEIS 2001 RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS NORSK HYDRO GRUNNLAGSUNDERSØKELSE BLÅVEIS 2001 RAPPORT NR. 2002-0028 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2002-03-18 59000384 Godkjent av: Organisasjonsenhet: Miljørådgivning

Detaljer

TEKNISK RAPPORT NORSK DYPVANNSPROGRAM GRUNNLAGSUNDERSØKELSE VØRING MILJØUNDERSØKELSE PÅ DYPT VANN 1998 RAPPORT NR REVISJON NR.

TEKNISK RAPPORT NORSK DYPVANNSPROGRAM GRUNNLAGSUNDERSØKELSE VØRING MILJØUNDERSØKELSE PÅ DYPT VANN 1998 RAPPORT NR REVISJON NR. NORSK DYPVANNSPROGRAM GRUNNLAGSUNDERSØKELSE VØRING MILJØUNDERSØKELSE PÅ DYPT VANN 1998 RAPPORT NR. 99-3135 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 10. mai 1999 69010340

Detaljer

SAMMENDRAGSRAPPORT STATOIL - HYDRO - SHELL MILJØUNDERSØKELSE REGION VI HALTENBANKEN 2000 RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

SAMMENDRAGSRAPPORT STATOIL - HYDRO - SHELL MILJØUNDERSØKELSE REGION VI HALTENBANKEN 2000 RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS STATOIL - HYDRO - SHELL MILJØUNDERSØKELSE REGION VI HALTENBANKEN 2000 RAPPORT NR. 2001-0378 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2001-03-19 59000213 Godkjent av:

Detaljer

MILJØUNDERSØKELSE STATOIL/SHELL/HYDRO SAMMENDRAGSRAPPORT MILJØOVERVÅKING REGION VI - HALTENBANKEN 2003 RAPPORT NR DET NORSKE VERITAS

MILJØUNDERSØKELSE STATOIL/SHELL/HYDRO SAMMENDRAGSRAPPORT MILJØOVERVÅKING REGION VI - HALTENBANKEN 2003 RAPPORT NR DET NORSKE VERITAS STATOIL/SHELL/HYDRO MILJØOVERVÅKING REGION VI - HALTENBANKEN 2003 SAMMENDRAGSRAPPORT RAPPORT NR. 2004-0316 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS SAMMENDRAGSRAPPORT Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.:

Detaljer

Grunnlagsundersøkelse Snøhetta

Grunnlagsundersøkelse Snøhetta Grunnlagsundersøkelse Snøhetta Rapport til Rapport nr.: 2005-0558 Rev. 01, 06 mai 2005. Side i Grunnlagsundersøkelse Snøhetta for P.O.BOKS 2560 3901 PORSGRUNN NORWAY DET NORSKE VERITAS AS Veritasveien

Detaljer

SAMMENDRAG / SUMMARY STATOIL - NORSK HYDRO REGION IX - FINNMARK 2000 SAMMENDRAGSRAPPORT/ ENGLISH SUMMARY RAPPORT NR REVISJON NR.

SAMMENDRAG / SUMMARY STATOIL - NORSK HYDRO REGION IX - FINNMARK 2000 SAMMENDRAGSRAPPORT/ ENGLISH SUMMARY RAPPORT NR REVISJON NR. STATOIL - NORSK HYDRO REGION IX - FINNMARK 2000 SAMMENDRAGSRAPPORT/ ENGLISH SUMMARY RAPPORT NR. 2001-0375 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2001-03-20 59000213

Detaljer

TEKNISK RAPPORT BP NORGE GRUNNLAGSUNDERSØKELSE 2001 VALHALL FLANKE NORD VALHALL FLANKE SØR RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

TEKNISK RAPPORT BP NORGE GRUNNLAGSUNDERSØKELSE 2001 VALHALL FLANKE NORD VALHALL FLANKE SØR RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS BP NORGE GRUNNLAGSUNDERSØKELSE 2001 VALHALL FLANKE NORD VALHALL FLANKE SØR RAPPORT NR. 2002-0118 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2002-03-25 59000366 Godkjent

Detaljer

MILJØUNDERSØKELSE 2000 HALTENBANKEN REGION VI

MILJØUNDERSØKELSE 2000 HALTENBANKEN REGION VI 2000 HALTENBANKEN REGION VI STATOIL/NORSK HYDRO/SHELL HOVEDRAPPORT RAPPORT NR. 2001-0376 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2001-03-20 59000213 Godkjent av: Organisasjonsenhet:

Detaljer

MILJØUNDERSØKELSE STATOIL/SHELL/HYDRO HOVEDRAPPORT MILJØOVERVÅKING REGION VI-HALTENBANKEN 2003 RAPPORT NR. 2004-0218 REVISJON NR.

MILJØUNDERSØKELSE STATOIL/SHELL/HYDRO HOVEDRAPPORT MILJØOVERVÅKING REGION VI-HALTENBANKEN 2003 RAPPORT NR. 2004-0218 REVISJON NR. STATOIL/SHELL/HYDRO MILJØOVERVÅKING REGION VI-HALTENBANKEN 2003 HOVEDRAPPORT RAPPORT NR. 2004-0218 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2004-03-25 CONNO63502365 Godkjent

Detaljer

STATOIL - SHELL - NORSK HYDRO

STATOIL - SHELL - NORSK HYDRO STATOIL - SHELL - NORSK HYDRO MILJØUNDERSØKELSE HALTENBANKEN REGION VI RAPPORT NR. 98-3176 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 7.april 1998 69010150 Godkjent av:

Detaljer

Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken 2006

Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken 2006 Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken 26 Hovedrapport Rapport til Rapport no.: 27-2 Rev 1, 28 mars 27 28 mars 27 Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken

Detaljer

Grunnlagsundersøkelse PL228:

Grunnlagsundersøkelse PL228: Grunnlagsundersøkelse PL228: Rapport til Rapport no.: 65217860 Rev 01, 22 mars 2007 PL228 Grunnlagsundersøkelse PL228 for Drammensveien 264 0283 OSLO NORWAY DET NORSKE VERITAS AS Veritasveien 1 1322 Høvik

Detaljer

TEKNISK RAPPORT CONOCOPHILLIPS/BP/STATOIL MILJØOVERVÅKING 2002, REGION I - EKOFISK SAMMENDRAGSRAPPORT RAPPORT NR REVISJON NR.

TEKNISK RAPPORT CONOCOPHILLIPS/BP/STATOIL MILJØOVERVÅKING 2002, REGION I - EKOFISK SAMMENDRAGSRAPPORT RAPPORT NR REVISJON NR. CONOCOPHILLIPS/BP/STATOIL MILJØOVERVÅKING 2002, REGION I - EKOFISK SAMMENDRAGSRAPPORT RAPPORT NR. 2003-0398 REVISJON NR. 01 /SINTEF Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2003-04-08 CONNO65100138 Godkjent

Detaljer

Grunnlagsundersøkelse på Oseberg Delta 2006:

Grunnlagsundersøkelse på Oseberg Delta 2006: Grunnlagsundersøkelse på Oseberg Delta 2006: Rapport til Rapport no.: 2007-0539 Rev 1, 27 mars 2007. Grunnlagsundersøkelse på Oseberg Delta 2006 for P.O.BOKS 2560 3901 PORSGRUNN NORWAY DET NORSKE VERITAS

Detaljer

Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013

Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013 Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013 Norskehavet - Grunnlagsundersøkelser Region 9 - Overvåking og grunnlagsundersøkelser Region 10 - Grunnlagsundersøkelser Sam Arne Nøland 21.okt. 2014 1

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse Sverdrup (PL330) 2012. RWE Dea Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse Sverdrup (PL330) 2012. RWE Dea Norge AS Rapport Grunnlagsundersøkelse Sverdrup (PL330) 2012 RWE Dea Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-0332/ 14MSJXA-25 Rev. 01, 2013-09-27 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé... 1 1.2

Detaljer

Sedimentovervåkingen 2007

Sedimentovervåkingen 2007 Sedimentovervåkingen 2007 s evaluering Jarle Klungsøyr, HI Rainer Lichtenthaler, NIVA Torgeir Bakke, NIVA FORUM 22.10.2008 1 Omfang Region III (Troll, Oseberg) Region IX (Barentshavet sør) Grunnlagsundersøkelser

Detaljer

Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken 2006.

Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken 2006. Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken 26. Sammendragsrapport Rapport til Rapport no.: 27-529 Rev 1, 28 mars 27 Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region VI - Haltenbanken

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer

Grunnlagsundersøkelser i Norskehavet 2013

Grunnlagsundersøkelser i Norskehavet 2013 Grunnlagsundersøkelser i Norskehavet 2013 STATOIL ASA, RWE Dea Report No.: 2014-0392, Rev. 01 Document No.: 16AKYSL-8b Date: 2014-03-31 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ/RÉSUMÉ... 1 1.1 Resymé... 1 1.2 Resumé...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 2008 HOVEDRAPPORT

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 2008 HOVEDRAPPORT Energy Rapport Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 28 HOVEDRAPPORT StatoilHydro Petroleum AS/ Eni Norge AS/ Lundin Norway AS Rapportnr. 29-17 /DNV Referansenr.: 12UJH8-19 Rev. 2, 29-4-3

Detaljer

Usikkerhet rundt de kjemiske analysene. Anders Bjørgesæter UiO

Usikkerhet rundt de kjemiske analysene. Anders Bjørgesæter UiO Usikkerhet rundt de kjemiske analysene Anders Bjørgesæter UiO Hvordan har variabiliteten i analysene utviklet seg over tid? Sampling oppsett V X sd 100 17 grabber + 3 referanse/regionale stasjoner Avstander

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Miljøovervåking Region III 2007 StatoilHydro ASA SAMMENDRAGSRAPPORT

DET NORSKE VERITAS. Miljøovervåking Region III 2007 StatoilHydro ASA SAMMENDRAGSRAPPORT Miljøovervåking Region III 27 SAMMENDRAGSRAPPORT Rapport nr. 28-448/DNV Reg nr: / 11ZJA76-9 Rev 1, 28-3-31 Rapport nr. 28-448 for Tittel Miljøovervåking Region III 27 For: Forusbeen 5 435 STAVANGER Norge

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse Brynhild Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse Brynhild Lundin Norway AS Rapport Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2012-1574 / 14MSJXA-18 Rev. 01, 2013-09-27 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé... 1 1.2 Resumé... 2 2 INNLEDNING... 3 3 MATERIALE

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse Frode Talisman Energy Norge AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 14MSJXA-18 Rev.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse Frode Talisman Energy Norge AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 14MSJXA-18 Rev. Rapport Talisman Energy Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 14MSJXA-18 Rev. 01, 2013-10-01 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé... 1 1.2 Resumé... 2 2 INNLEDNING... 3 3 MATERIALE

Detaljer

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:

Detaljer

For. Statoil Petroleum AS Marathon Oil Norge AS Total E&P Norge AS Lundin Norway AS

For. Statoil Petroleum AS Marathon Oil Norge AS Total E&P Norge AS Lundin Norway AS Grunnlagsundersøkelser i Nordsjøen og Norskehavet 2011 For Statoil Petroleum AS Marathon Oil Norge AS Total E&P Norge AS Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2012-0231 / 13DO3C8-5 Rev. 01, 2012-03-26

Detaljer

ORMEN LANGE 2015 Sedimentovervåking. Shell. Rapport Nr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato:

ORMEN LANGE 2015 Sedimentovervåking. Shell. Rapport Nr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato: ORMEN LANGE 2015 Sedimentovervåking Shell Rapport Nr.: 2015-0136, Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato: 2016-09-13 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé 1 1.2 Resumé 3 2 INNLEDNING...

Detaljer

Grunnlagsundersøkelser 2010: Pi, Bream, Yme Gamma, Yme Beta, Jordbær og Visund Sør RAPPORT FOR

Grunnlagsundersøkelser 2010: Pi, Bream, Yme Gamma, Yme Beta, Jordbær og Visund Sør RAPPORT FOR Grunnlagsundersøkelser 2010: Pi, Bream, Yme Gamma, Yme Beta, Jordbær og Visund Sør RAPPORT FOR TALISMAN, BG OG STATOIL Rapport nr. 2011-0340/DNV Reg nr: 11ZJA76-9 Rev 01, 2008-03-14 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TEKNISK RAPPORT BP AMOCO, STATOIL, PHILLIPS MILJØOVERVÅKING - REGION I, 1999 SAMMENDRAGSRAPPORT RAPPORT NR REVISJON NR.

TEKNISK RAPPORT BP AMOCO, STATOIL, PHILLIPS MILJØOVERVÅKING - REGION I, 1999 SAMMENDRAGSRAPPORT RAPPORT NR REVISJON NR. BP AMOCO, STATOIL, PHILLIPS MILJØOVERVÅKING - REGION I, 1999 SAMMENDRAGSRAPPORT RAPPORT NR. 2000-3245 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS SINTEF APPLIED CHEMISTRY Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Miljøovervåking Region III 2010 SAMMENDRAGSRAPPORT. FOR Statoil Petroleum AS

DET NORSKE VERITAS. Miljøovervåking Region III 2010 SAMMENDRAGSRAPPORT. FOR Statoil Petroleum AS Miljøovervåking Region III 2010 SAMMENDRAGSRAPPORT FOR Rapportnr. 2011-0262 / DNV Referansenr.: 12O31ER-12 Rev.01, 2011-02-25 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 2 STATUS FOR REGION III... 2 3 FELTARBEID...

Detaljer

Miljovervåking Region I - Ekofisk 2005 Sammendragsrapport:

Miljovervåking Region I - Ekofisk 2005 Sammendragsrapport: Miljovervåking Region I - Ekofisk 2005 Sammendragsrapport: Rapport til Rapport nr.: 2006-0354 Rev 1, 3. april 2006 6400000 Reg.10 Yme Gamma Yme Beta Kogge 6380000 6360000 6340000 Reg.1 Ula Reg.9 Nord 6320000Reg.5

Detaljer

Miljøovervåking Region 2 i 2015

Miljøovervåking Region 2 i 2015 OIL & GAS Miljøovervåking Region 2 i 2015 FORUM 18.10 2016 Sam Arne Nøland 1 SAFER, SMARTER, GREENER Region 2 Felt Operatør Type Sleipner Vest Statoil Oppfølgende Sleipner Øst Statoil Oppfølgende Sleipner

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng. NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON

Detaljer

Sedimentovervåking Martin Linge 2015

Sedimentovervåking Martin Linge 2015 OIL & GAS Sedimentovervåking Martin Linge 2015 Forum 18.10.2016 Sam Arne Nøland 1 SAFER, SMARTER, GREENER Martin Linge Martin Linge er et felt under utbygging i blokk 29/6, tett opp til britisk sektor

Detaljer

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2. Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse på Ra og Kon- Tiki GDF SUEZ E&P Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Grunnlagsundersøkelse på Ra og Kon- Tiki GDF SUEZ E&P Norge AS Rapport Grunnlagsundersøkelse på Ra og Kon- Tiki 2012 GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-0330 / 14MSJXA-24 Rev. 01, 2013-09-27 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé...

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

Overvåking Ormen Lange og grunnlagsundersøkelse Aasta Hansteen

Overvåking Ormen Lange og grunnlagsundersøkelse Aasta Hansteen OIL & GAS Overvåking Ormen Lange og grunnlagsundersøkelse Aasta Hansteen Erfaringer fra prøvetaking med VAMS Sam Arne Nøland og Øyvind Fjukmoen 1 SAFER, SMARTER, GREENER Tokt Grunnlagsundersøkelse Aasta

Detaljer

SalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport:

SalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport: B-undersøkelse, Ersvikneset2016 Akvaplan-niva AS Rapport: 8012.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00,

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra

Detaljer

OIL & GAS. Hyme og Morvin Sediment og visuell overvåking. 12 October Ungraded. 12 October 2016 SAFER, SMARTER, GREENER

OIL & GAS. Hyme og Morvin Sediment og visuell overvåking. 12 October Ungraded. 12 October 2016 SAFER, SMARTER, GREENER OIL & GAS Hyme og Morvin 2015 Sediment og visuell overvåking 1 SAFER, SMARTER, GREENER Program visuelt Hyme og Morvin har forekomster av koraller Potensiell fare for ødeleggelse av koraller ved grabbing

Detaljer

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1 HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...

Detaljer

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO Side 1 (9) Mottatt dato 2017-02-23 Norconsult Utstedt 2017-03-07 Tonje Stokkan Ansattnr: 93122 Klæbuveien 127 B 7031 Trondheim Norge Prosjekt Fru Inger, Sistranda Bestnr 5152047 Analyse av sediment Deres

Detaljer

Miljøovervåking Region VI Haltenbanken 2006

Miljøovervåking Region VI Haltenbanken 2006 Miljøovervåking Region VI Haltenbanken 2006 Forum Region VI - Haltenbanken felt + 4 grunnlagsundersøkelser Tokt fra 5. til 28. juni Felt Norne Åsgard Heidrun Draugen Garn West

Detaljer

GRUNNLAGSUNDERSØKELSER 2014 Fogelberg. Centrica. Rapportnr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 18S38N8-20 Dato:

GRUNNLAGSUNDERSØKELSER 2014 Fogelberg. Centrica. Rapportnr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 18S38N8-20 Dato: GRUNNLAGSUNDERSØKELSER 2014 Fogelberg Centrica Rapportnr.: 2015-0282, Rev. 01 Dokumentnr.: 18S38N8-20 Dato: 2015-09-17 Table of contents 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé 1 1.2 Resumé 3 2 INNLEDNING...

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2011 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - mars/april 2011 Bente M. Nilsen, Sylvia Frantzen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

RAPPORT LNR Supplerende sedimentundersøkelser i Tvedestrandsfjorden og Østeråbukta i 2004

RAPPORT LNR Supplerende sedimentundersøkelser i Tvedestrandsfjorden og Østeråbukta i 2004 RAPPORT LNR 4986-2005 Supplerende sedimentundersøkelser i Tvedestrandsfjorden og Østeråbukta i 2004 O-24278 Supplerende sedimentundersøkelser i Tvedestrandsfjorden og Østeråbukta i 2004 Forord Denne

Detaljer

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer: Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152

Detaljer

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to] Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: Lauvsneshaugen 7, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541

Detaljer

Statoil ASA, Eni, Lundin, Wintershall, Tullow Oil

Statoil ASA, Eni, Lundin, Wintershall, Tullow Oil GRUNNLAGSUNDERSØKELSER 2014 Barentshavet Statoil ASA, Eni, Lundin, Wintershall, Tullow Oil Rapportnr.: 2015-0224, Rev. 01 Dokumentnr.: 18S38N8-18 Dato: 2015-09-17 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ...

Detaljer

SINTEF. OC2017 A Restricted. Rapport. Forurensningsprøver fra Heines fyr. Forfatter Kjersti Almås. Foto fra Wikipedia.

SINTEF. OC2017 A Restricted. Rapport. Forurensningsprøver fra Heines fyr. Forfatter Kjersti Almås. Foto fra Wikipedia. SINTEF OC2017 A-228 - Restricted Rapport Forurensningsprøver fra Heines fyr Forfatter Kjersti Almås Foto fra Wikipedia SINTEF Ocean AS 2017-11-22 SINTEF SINTEF Ocean AS Postadresse: Postboks 4762 Torgard

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver NOTAT Oppdrag E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 011 Sedimentundersøkelser Dato 06.01.2017 Til Nye Veier Fra Paul Andreas Aakerøy, Geir Frode Langlo, Per Kristian Røhr 1. Bakgrunn

Detaljer

Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Fram Vest i 2002

Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Fram Vest i 2002 Veslemøy Eriksen, Øyvind Tvedten og Stig Westerlund Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Fram Vest i 2002 Rapport RF 2003/083 Prosjektnummer: 7151663 Prosjektets tittel: Troll Sleipner grunnlagsundersøkelse

Detaljer

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for

Detaljer

TEKNISK RAPPORT FRANZEFOSS MILJØKALK AS UTSLIPPSMÅLINGER - 2010 RAPPORT NR. 2010-3494 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

TEKNISK RAPPORT FRANZEFOSS MILJØKALK AS UTSLIPPSMÅLINGER - 2010 RAPPORT NR. 2010-3494 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS FRANZEFOSS MILJØKALK AS UTSLIPPSMÅLINGER - 2010 RAPPORT NR. 2010-3494 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2010-10-25 BA000818 Godkjent av: Organisasjonsenhet: Einar

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelser i Region II Sammendragsrapport

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelser i Region II Sammendragsrapport Rapport Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelser i Region II 2012 Sammendragsrapport Statoil Petroleum AS Talisman Energy Norge AS ExxonMobil Exploration & Production Norway AS Marathon Oil Norge AS Det

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Volve i 2002

Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Volve i 2002 Veslemøy Eriksen, Stig Westerlund og Øyvind Tvedten Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Volve i 2002 Rapport RF 2003/084 Prosjektnummer: 7151663 Prosjektets tittel: Troll Sleipner grunnlagsundersøkelse

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Akvaplan-niva rapport APN-411.3353 9296 Tromsø, Norway Tel. +47 77 75 3 Fax +47 77 75 3 1 www.akvaplan.com Rapporttittel /Report title Miljøundersøkelse i Region IV,

Detaljer

Usikkerhet rundt de kjemiske analysene. Anders Bjørgesæter UiO

Usikkerhet rundt de kjemiske analysene. Anders Bjørgesæter UiO Usikkerhet rundt de kjemiske analysene Anders Bjørgesæter UiO SAMMENDRAG Foreliggende rapport er utarbeidet på oppdrag av SFT og representerer en statistisk vurdering av usikkerheten til kjemiske analyser

Detaljer

Grieg Seafood Finnmark AS

Grieg Seafood Finnmark AS Miljøundersøkelser type B, Laholmen oktober 2013 Akvaplan-niva AS Rapport: 6632.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

Renere havnesedimenter i Trondheim

Renere havnesedimenter i Trondheim Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapport nr.: 2008-01 Rev.: 0 Dato: 31.01.2008 Rapporttittel: Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapporttype: Delrapport til årsrapport Dato første utsendelse: 31.01.2008

Detaljer

Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Alfa Nord 2002.

Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Alfa Nord 2002. Veslemøy Eriksen, Øyvind Tvedten & Stig Westerlund Grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved Alfa Nord 2002. Rapport RF 2003/085 Prosjektnummer: 7151663 Prosjektets tittel: Troll Sleipner grunnlagsundersøkelse

Detaljer

Retningslinjer for innleggelse av data i MOD

Retningslinjer for innleggelse av data i MOD Retningslinjer for innleggelse av data i MOD Dette notatet er utarbeidet av Det Norske Veritas (DNV) for Klima og forurensningstilsynet (Klif) for å belyse og forklare importrutinene og dataformatene til

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Resipientundersøkelse

Resipientundersøkelse \j^ék^y^ Resipientundersøkelse MOM-B Lokalitet Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Eystein Hansen Telefon: Org.no 982 932 9 mva Sgvat Skaldsveg 12 Telefaks: 5518 Haugesund Mobil: 9873636 email: gy;hgi)9d

Detaljer

Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region II i 2006

Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region II i 2006 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region II i 2006 Kontraktsnummer: 4501108894 Sammendragsrapport UNIFOB AS Seksjon for anvendt miljøforskning Høyteknologisenteret i Bergen Thormøhlensgate 49 5006

Detaljer

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Dato for prøvetaking: 24.06.15 Dato for

Detaljer

Valg av prøvetakings- og analysemetodikk for Barytt i sedimenter

Valg av prøvetakings- og analysemetodikk for Barytt i sedimenter Valg av prøvetakings- og analysemetodikk for Barytt i sedimenter Resultater fra uttesting i felt og lab Cecilie Fjeld Nygaard og Alf G. Melbye SINTEF Materialer og Kjemi / Marin Miljøteknologi Materialer

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...

Detaljer

Miljøundersøkelser i Lundevågen

Miljøundersøkelser i Lundevågen Miljøundersøkelser i Lundevågen «Supplement til 409» Datarapport Ole Kristian Larsen & Ulla Ledje www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: XXXXXXXXXXX Miljøundersøkelser i Lundevågen Datarapport Supplement

Detaljer

Grunnlagsundersøkelser ved Gjøa, Vega, Troll O2, Hild, Tune sør og Ragnarrock i 2007 Kontraktsnummer: 5408614

Grunnlagsundersøkelser ved Gjøa, Vega, Troll O2, Hild, Tune sør og Ragnarrock i 2007 Kontraktsnummer: 5408614 Grunnlagsundersøkelser ved Gjøa, Vega, Troll O2, Hild, Tune sør og Ragnarrock i 27 Kontraktsnummer: 548614 UNIFOB AS Seksjon for anvendt miljøforskning Høyteknologisenteret i Bergen Thormøhlensgate 49

Detaljer

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3 BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater

Detaljer

Miljøundersøkelse Region I, 2011.

Miljøundersøkelse Region I, 2011. Miljøundersøkelse Region I, 211. HOVEDRAPPORT Akvaplan-niva AS Rapport: 5339.2 ver-2 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO

Detaljer

Undersøkelse av rekolonisering til bløtbunnsfaunaen etter fullført tiltak. Gjennomgang av DNV-GLs rapport, Oslo Havn KF

Undersøkelse av rekolonisering til bløtbunnsfaunaen etter fullført tiltak. Gjennomgang av DNV-GLs rapport, Oslo Havn KF Undersøkelse av rekolonisering til bløtbunnsfaunaen etter fullført tiltak Gjennomgang av DNV-GLs rapport, Oslo Havn KF 2016-04-07 Innhold i denne presentasjonen Undersøkelsens formål Beskrivelse av prøvetaking

Detaljer

Rapport N Revidert rapport som erstatter tidligere rapport med samme nummer. Endringer i resultater er angitt med skyggelagte rader.

Rapport N Revidert rapport som erstatter tidligere rapport med samme nummer. Endringer i resultater er angitt med skyggelagte rader. Side 1 (5) N1616794 25X6P3I3FDL Mottatt dato 2016-10-28 Promitek as Utstedt 2016-11-14 Kirsten Kleveland Bachetomta næringspark Lierstr N-3400 Lier Norge Prosjekt Bestnr Svene Pukkverk Revidert rapport

Detaljer

Molabs kommentarer til høringsutkastet for retningslinjer for mijøoverva kning

Molabs kommentarer til høringsutkastet for retningslinjer for mijøoverva kning Molabs kommentarer til høringsutkastet for retningslinjer for mijøoverva kning 1.6. Kvalitetskontroll Miljødirektoratet vil fremheve viktigheten av kvalitetskontrollen i forbindelse med miljøovervåkning.

Detaljer

Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009. Endring av forskriftene nye retningslinjer

Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009. Endring av forskriftene nye retningslinjer Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009 Endring av forskriftene nye retningslinjer Miljøovervåking Hensikten er å gi en oversikt over tilstand og trender i utviklingen

Detaljer

Miljøgifter i marine sediment ved Storelva i Hammerfest havn 2002

Miljøgifter i marine sediment ved Storelva i Hammerfest havn 2002 Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø Tel. +47 77 75 03 00, Faks +47 77 75 03 01 Rapporttittel /Report title Miljøgifter i marine sediment ved Storelva i Hammerfest havn 2002 Forfatter(e) / Author(s) Nina Skjegstad

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2012 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - juni-august 2011 og mars 2012 Bente M. Nilsen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 03.05.2012

Detaljer

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand Dato: 10.07.2010 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger

Detaljer

HAFTOR JOHNSENSGATE 36

HAFTOR JOHNSENSGATE 36 SARPSBORG KOMMUNE HAFTOR JOHNSENSGATE 36 PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 28. SEPTEMBER 2015, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge

Detaljer

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember2015 11273 Skysselvika Vest i Fauske Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Wenberg Fiskeoppdrett

Detaljer

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA)

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA) i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA) MILJØUNDERSØKELSE Sammenstilling av analyseresultatene August 2010 Tittel: Kirkenes Industrial and Logistics Area Miljøundersøkelse

Detaljer

Utfylling i Nidelva RAPPORT. Studentersamfundet i Trondhjem. Sedimentundersøkelse OPPDRAGSGIVER EMNE

Utfylling i Nidelva RAPPORT. Studentersamfundet i Trondhjem. Sedimentundersøkelse OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT OPPDRAGSGIVER Studentersamfundet i Trondhjem EMNE DATO / REVISJON: 19. november 2018 / 00 DOKUMENTKODE: 10200316 RIGm RAP 001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på

Detaljer

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune

NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Unndratt offentlighet Dato for ferdigstilling: 28.01.2011 Antall sider totalt

Detaljer

Sedimentovervåkingen 2008

Sedimentovervåkingen 2008 Sedimentovervåkingen 2008 Forum 2009 1 Program Region I, Ekofisk Region IV Tampen Region IX og X Barentshavet o Grunnlagsundersøkelser Loshavn (Region I) Forum 2009 2 Region I Uklart om det er SFT 99:01

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba

Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba Rapport 2008 Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i brosme, blåskjell og kongesnegl fanget ved Skjervøyskjæret ved vraket av lasteskipet Orizaba Kåre Julshamn og Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for

Detaljer