For. Statoil Petroleum AS Marathon Oil Norge AS Total E&P Norge AS Lundin Norway AS

Transkript

1 Grunnlagsundersøkelser i Nordsjøen og Norskehavet 2011 For Statoil Petroleum AS Marathon Oil Norge AS Total E&P Norge AS Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 13DO3C8-5 Rev. 01,

2

3 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ Resymé Resumé INNLEDNING MATERIALE OG METODER Feltarbeid Prøvetakingsstrategi Prøvetaking / Utstyr Gjennomføring Kvalitetssikring Biologiske analyser Makrobentos en introduksjon Sortering og artsbestemmelse Statistiske metoder Kvalitetssikring Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering Oversikt over analyseparametere Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Totalt organisk materiale Kjemiske analyser Hydrokarboner Metaller Kvantifiseringsgrenser Kvalitetssikring Avvik fra Aktivitetsforskriften RESULTATER Feltenes plassering Gudrun Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Marihøne Dato: Side ii av vi

4 4.3.1 Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Atla Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Katla Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjon Valemon Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Albert Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Fossekall Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Dompap Introduksjon Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner ANBEFALINGER Dato: Side iii av vi

5 6 REFERANSER Appendiks A E finnes på vedlagte CD bakerst i rapporten Appendiks A Toktrapport Appendiks B Prøvingsrapport biologi Appendiks C Analyserapport - kjemi Appendiks D Statistisk analysemetodikk Appendiks E Undersøkelsesprogram Dato: Side iv av vi

6 Forord Grunnlagsundersøkelsene på Gudrun, Marihøne, Atla (tidligere David), Katla, Valemon, Albert (kun en regional stasjon), Fossekall og Dompap er utført i fellesskap av Det Norske Veritas og MOLAB på oppdrag fra Statoil. Arbeidet ble koordinert av Endre Aas. Rapporten beskriver resultatene av de kjemiske/fysiske analysene av sjøbunnsedimentene samt analyser av bløtbunnssamfunnet i på hvert av de nevnte feltene. Medarbeidere Feltarbeid: Analyser: Kornstørrelsefordeling: Totalt organisk materiale: Metaller: THC: NPD og PAH: Tor Jensen (DNV, toktleder) Christian Volan (DNV, skiftleder) Tormod Glette (DNV, skiftleder) Jon Anders Ryste (DNV) Ludvig Søgnen Jensen (DNV) Gunn Mari Michaelsen (MOLAB) Terje Kolberg (MOLAB) Terje Kolberg, Eli Ellingsen Terje Kolberg, Eli Ellingsen Terje Pedersen, Gunn-Mari Michaelsen, Maja Lisa Olsen, Pål Torgersen, Wenche Brennbakk, Tove Kristin Dokka Gaute Botten, Helene Tvete, Tove Kristin Dokka Helene Tvete, Tove Kristin Dokka De kjemiske analysene er utført hos Molab AS, avdeling i Oslo,Mo i Rana og i Porsgrunn. Kornstørrelsesfordelingen er bestemt hos Molab AS, avdeling Glomfjord. Biologiske analyser: Øyvind Fjukmoen (børstemark, varia) Øystein Stokland (børstemark, varia) Thomas Møskeland (krepsdyr) Amund Ulfsnes (pigghuder, bløtdyr) Per-Bie Wikander, Molltax (bløtdyr) Fredrik Melsom (børstemark, varia) Rozemarijn Keuning (børstemark, varia, bløtdyr) Sortering er utført på DNVs Biolaboratorium på Høvik. Christian Volan, Ludvig Søgnen Jensen og Kasper Nøland har vært ansvarlig for sortering av biologiske prøver. Univariate analyser: Multivariate analyser: Lucy Brooks, Thomas Møskeland, Christian Volan, Lee Hankinson Sam-Arne Nøland Dato: Side v av vi

7 Utarbeidelse av rapport: Kjemi: Biologi: Hovedrapport: Verifikasjon: Prosjektleder: Wenche Brennbakk, Helene Tvete, Tove Kristin Dokka, Hege Karlsen Lucy Brooks, Christian Volan, Lee Hankinson, Øyvind Fjukmoen, Sam-Arne Nøland Sam-Arne Nøland Thomas Møskeland Sam-Arne Nøland Dato: Side vi av vi

8 1 RESYMÉ / RESUMÉ 1.1 Resymé Sedimentene er karakterisert ved kornstørrelsesfordeling og innhold av totalt organisk materiale (TOM) samt analysert for innhold av totalmengde hydrokarboner (THC), NPD, PAH og metaller. På samme stasjoner er det utført undersøkelser av bunnfaunasamfunnet. Grunnlagsundersøkelsene i 2011 viser: Sedimentet på Gudrun (Statoil) består hovedsakelig av sand og TOM-nivået er fra 0,99-1,60 %. Det er kun en stasjon (GU1) som ligger litt over THC-nivået for referansestasjonen GUR, mens samtlige stasjoner har høyere Ba-verdi enn referansestasjonen. Bunnfaunaen på Gudrun viser artsmangfold som normalt for uforstyrret sediment. Faunaen på referansestasjonen skiller seg svakt fra feltstasjonene, men ansees å være egnet som regional stasjon i fremtidig overvåking. Sedimentet på Marihøne (Marathon) består hovedsakelig av sand og TOM-nivået er fra 1,11-2,08 %. Alle stasjonene har THC-verdier på samme nivå eller lavere enn referansestasjonen MHR. Alle stasjonene, med unntak av MH10 og MH11 har lavere Ba-nivå enn referansestasjonen. Sedimentkarakteristikken og artssammensetningen i bunnfaunaen på referansestasjonen tilsier at stasjonen er godt egnet som regional stasjon. Indeksene gjenspeiler sunn uforstyrret havbunn med komplekse faunasamfunn. Faunasamfunnet på Marihøne er homogent med kun små forskjeller stasjonene i mellom. Sedimentet på Atla (Total) består hovedsakelig av sand og TOM-nivået er fra 1,06-1,35 %. De målte THC-verdiene er alle høyere enn Reg II En stasjon skiller seg ut med høy THC-verdi. Sammenlignet med Ba-verdien ved den regionale stasjonen RegII er alle stasjoner forhøyet. Diversitetsindeksene er høye og gjenspeiler sunn uforstyrret havbunn. Faunasamfunnet er noe annerledes på to av stasjonene uten at dette kan forklares ut fra sedimentkarakteristikk eller nivåer av hydrokarboner/metaller. Sedimentet på Katla (Statoil) består hovedsakelig av sand og TOM-nivået er fra 0,42 til 0,94 %. Alle stasjoner har lav THC-verdi og er lavere enn referansestasjonen KAR. Alle stasjonene, med unntak av KA10 har høyere Ba-nivå enn referansestasjonen. Diversitetsindeksene på Katla er høye og gjenspeiler sunn uforstyrret havbunn. Bunnfaunaen langs det sørvestlige transektet er noe annerledes enn på de øvrige stasjonene grunnet forskjeller i bunntopografi. Sedimentkarakteristikk og artssammensetningen i bunnfaunaen på referansestasjonen tilsier at stasjonen egner seg som regional stasjon. Sedimentet på Valemon (Statoil) inneholder hovedsakelig sand og TOM-verdien Dato: Side 1 av 107

9 varierer fra 0,82-1,21 %. Samtlige stasjoner viser lave THC-verdier og alle ligger rundt nivået til referansestasjonen. Samtlige stasjoner har høyere Ba-nivå enn referansestasjonen. Det samme gjelder de resterende metallene. Diversitetsindeksene er høye og gjenspeiler en sunn og uforstyrret havbunn med komplekse faunasamfunn. Sedimentkarakteristikken og artssammensetningen i bunnfaunaen på referansestasjonen tilsier at stasjonen er godt egnet som regional stasjon. Sedimentet på Albert (Lundin) inneholder hovedsakelig sand og TOM-verdien er 2,02 %. THC og Ba-verdiene er lave. Diversitetsindekser og artssammensetning viser ingen tegn til forstyrrelse i bunnfaunasamfunnet. Sedimentet på Fossekall (Statoil) inneholder hovedsakelig silt og leire og TOMverdien varierer fra 3,42-6,63 %. De fleste stasjonene ligger over referansestasjonen for THC selv om nivåene er lave. 9 av stasjonene har høyere Ba-nivå enn referansestasjonen FOR. Diversitetsindeksene høye og gjenspeiler sunn og uforstyrret havbunn. Sedimentkarakteristikken og artssammenetningen i bunnfaunaen på referansestasjonen tilsier at stasjonen er godt egnet som referansestasjon. Sedimentet på Dompap (Statoil) inneholder hovedsakelig silt og leire og TOM-verdien varierer fra 5,97-7,08 %. THC-nivåene for stasjonene ligger på omtrent samme nivå som referansestasjonen. Alle stasjonene, med unntak av DO4, DO5 og DO7 har høyere Ba-nivå enn referansestasjonen DOR. En del stasjoner ligger også høyere enn referansestasjonen for noen andre metaller. Diversitetsindeksene er høye og gjenspeiler sunn uforstyrret havbunn. Sedimentkarakteristikken og artssammensetningen i bunnfaunaen på referansestasjonen tilsier at stasjonen er godt egnet som referansestasjon. De viktigste parametrene og variasjonen på hvert felt: Gudrun Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 3-8 Det er ikke funnet THC-verdier over LSC-verdien for sentral subregion i region II som ble bestemt i 2009 for perioden 1996 til Alle stasjonene ligger under eller på samme nivå som referansestasjonen GUR. Ba (mg/kg) Alle stasjonene har høyere Ba-verdi enn referansestasjonen GUR. Det er funnet Ba-verdier over LSC RegII, Sentral, på 11av de 16 stasjonene. Den høyeste verdien er målt på GU1 (468 ± 89 mg/kg). H J ES 100 3,9-5,2 0,58-0, Bunnfaunaen på Gudrun viser artsmangfold som normalt for uforstyrret sediment. Dato: Side 2 av 107

10 Marihøne Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 3-7 Det er ikke funnet THC-verdier over LSC-verdien for sentral subregion i region II som ble bestemt i 2009 for perioden 1996 til Alle stasjonene ligger på samme nivå eller lavere enn referansestasjonen MHR. Ba (mg/kg) Det er funnet Ba-verdier over LSC RegIISentral96-09 for 1 av 16 stasjoner. Den høyeste verdien er målt på MH11 (212 ± 72 mg/kg). Alle stasjonene, med unntak av MH10 og MH11 har lavere Ba-nivå enn referansestasjonen MHR. H J ES 100 3,9-5,2 0,58-0, Indeksene gjenspeiler sunn uforstyrret havbunn med komplekse faunasamfunn. Faunasamfunnet på Marihøne er homogent med kun små forskjeller stasjonene i mellom. Atla Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) Alle stasjonene unntatt DA1 (118 ± 188 mg/kg) ligger på samme nivå eller under LSC-verdien for Region II (LSC RegII, sentral ,4 mg/kg THC). Ba (mg/kg) Det er funnet Ba-verdier over LSC RegII Sentral verdien for DA1, DA5 og DA6. Den høyeste verdien er målt på DA5 (394 ± 193 mg/kg). H J ES ,6 0,73-0, Diversitetsindeksene er høye og gjenspeiler sunn uforstyrret havbunn. Faunasamfunnet er noe annerledes på to av stasjonene uten at dette kan forklares ut fra sedimentkarakteristikk eller nivåer av hydrokarboner/metaller. Katla Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) <1-3 Det er ikke funnet THC-verdier over LSC-verdien for grunn subregion i region III som ble bestemt i 2010 for perioden 1996 til Alle stasjonene ligger rundt nivået til referansestasjonen KAR. Ba (mg/kg) 7-29 Det er ikke funnet Ba-verdier over LSC RegIII,grunn 96-10, men alle stasjoner bortsett fra KA10 har høyere Ba-verdi enn referansestasjonen KAR. Høyeste gjennomsnittlige Ba-verdi er målt ved KA5 med 29 ± 11 mg/kg. H J ES 100 3,9-5,2 0,64-0, Diversitetsindeksene på Katla er høye og gjenspeiler sunn uforstyrret havbunn. Bunnfaunaen langs det sørvestlige transektet er noe annerledes enn på de øvrige stasjonene grunnet forskjeller i bunntopografi. Valemon Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2-5 Det er ikke funnet THC-verdier over LSC for grunn subregion i region III som ble bestemt i 2010 for perioden 1996 til Alle stasjonene ligger rundt nivået til referansestasjonen VAR. Ba (mg/kg) Høyeste gjennomsnittlige Ba-verdi er målt ved VA5 med 577 ± 297 mg/kg. Samtlige stasjoner har høyere Ba-nivå enn referansestasjonen VAR og 5 av 16 stasjoner har forhøyede Ba-verdier sammenlignet med LSC RegIII grunn H J ES 100 3,7-5,0 0,60-0, Diversitetsindeksene er høye og gjenspeiler en sunn og uforstyrret havbunn med komplekse faunasamfunn. Dato: Side 3 av 107

11 Albert Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1 THC-verdien på den ene stasjonen på Albert er lav. Ba (mg/kg) 41 Ba-verdien ved Albert-R er målt til 41 ± 6 mg/kg. H J ES 100 5,9 0,85 50 Diversitetsindekser og artssammensetning viser ingen tegn til forstyrrelse i bunnfaunasamfunnet. Fossekall Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2-7 Alle stasjonene unntatt FO7 ligger på samme nivå eller under LSC for region VI som ble bestemt i 2009 for perioden 1996 til De fleste stasjonene ligger over referansestasjonen FOR. Ba (mg/kg) Høyeste gjennomsnittlige Ba-verdi er målt ved FO2 med 226 ± 7 mg/kg. Sammenlignet med LSC RegVI,96-09 er FO2 den eneste stasjonen som viser forhøyet Ba-verdi. 9 av stasjonene har derimot høyere Ba-nivå enn referansestasjonen FOR. H J ES 100 4,6-5,2 0,78-0, Diversitetsindeksene høye og gjenspeiler sunn og uforstyrret havbunn. Dompap Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2-6 Alle stasjonene ligger under eller på samme nivå som LSC-verdien for Region VI som ble bestemt i 2009 for perioden 1996 til 2009 og på samme nivå som referansestasjonen DOR. Ba (mg/kg) Høyeste gjennomsnittlige Ba-verdi er målt ved DO12 med 202 ± 30 mg/kg. Sammenlignet med LSC RegVI,96-09 viser ingen stasjoner forhøyede verdier av Ba. Alle stasjonene, med unntak av DO4, DO5 og DO7 har derimot høyere Ba-nivå enn referansestasjonen DOR. H J ES 100 4,8-5,3 0,81-0, Diversitetsindeksene er høye og gjenspeiler sunn uforstyrret havbunn. Dato: Side 4 av 107

12 1.2 Resumé The sediments are characterized by grain size distribution and total organic matter (TOM) and analyzed for hydrocarbons THC, NPD, PAH and metals. Biological analyses of the benthic softbottom community were also carried out. The baseline survey for 2011 shows: The sediments on Gudrun (Statoil) are dominated by sand and TOM is in the % range. The THC-concentrations are slightly higher than at the reference station at GU1. The Ba-concentrations are higher than GUR for all stations. The benthic fauna at Gudrun shows high diversity and undisturbed sediments. The faunaen at the reference station differ slightly from the field stations, but is considered to be a suitable regional station in future monitoring. The sediments on Marihøne (Statoil) are dominated by sand and TOM is in the % range. Sediment characteristics and species diversity shows that the reference station is a suitable regional station in future monitoring.the THC-concentrations are the same or slightly lower than at the reference station MHR. The Ba-concentrations are higher than MHR for two stations. The diversity indices reflect a sound and undisturbed sea bed with complex benthic communities. The fauna is homogeneous with only minor variations between stations. The sediments on Atla (Total) are dominated by sand and TOM is in the % range. The THC-concentrations are higher for all stations than at Reg II , and one station has a much higher concentration. The Ba-concentrations are higher than Reg II for all stations. The diversity indices reflect a sound and undisturbed sea bed. The fauna is somewhat different at two of the stations, which can not be explained by sediment characteristics or levels of hydrocarbons/metals. The sediments on Katla (Statoil) are dominated by sand and TOM is in the % range. The THC-concentrations are low and lower than KAR for all stations. The Baconcentrations are higher than KAR for all stations except KA10. The diversity indices reflect a sound and undisturbed sea bed. The fauna is somewhat different along the southwestern transect due to variations in the sea bed topography. Sediment characteristics and species diversity shows that the reference station is a suitable regional station in future monitoring. The sediments on Valemon (Statoil) are dominated by sand and TOM is in the % range. The THC-concentrations are low for all stations and they are all lower than at the reference station VAR. The Ba-concentrations are higher than VAR for all stations. This is also the case for rest of the metals. The diversity indices reflect a sound and undisturbed sea bed. Sediment characteristics Dato: Side 5 av 107

13 and species diversity shows that the reference station is a suitable regional station in future monitoring. The sediment on Albert (Lundin) is dominated by sand and TOM-content is 2.02 %. The THC and Ba-concentrations are low. The diversity indices and species composition show no sign of disturbance. The sediments on Fossekall (Statoil) are consists mainly of silt and clay and TOM is in the % range. The THC-concentrations for most of the stations are higher than for the reference station FOR, even though the concentrations are low. The Baconcentrations are higher than FOR at 9 stations out of 16. The diversity indices reflect a sound and undisturbed sea bed. Sediment characteristics and species diversity shows that the reference station is a suitable regional station in future monitoring. The sediments on Dompap (Statoil) are consists mainly of silt and clay and TOM is in the % range. The THC-concentrations for all stations are in the same range as the reference station DOR. The Ba-concentrations are higher than DOR at all stations, except DO4, DO5 and DO7. Some of the stations have higher content of some of the other metals as well. The diversity indices reflect a sound and undisturbed sea bed. Sediment characteristics and species diversity shows that the reference station is a suitable regional station in future monitoring. The most important parameters and variations for each field: Gudrun Variation Description of the field THC (mg/kg) 3-8 None of the stations at Gudrun have THC-levels above the LSC-value for central sub region at region II calculated in 2009 for the period 1996 to All of the stations have THC-values below or at the same level as the reference station GUR. Ba (mg/kg) All stations have Ba-values above the Ba-level at the reference station GUR. Compared to the LSC RegII, Central, 96-09, 11 out of 16 stations show elevated values. The highest level is found at GU1 (468 ± 89 mg/kg). H J ES 100 3,9-5,2 0,58-0, The benthic fauna at Gudrun shows high diversity and undisturbed sediments. Marihøne Variation Description of the field THC (mg/kg) 3-7 None of the stations at Marihøne have THC-levels above the LSC-value for central sub region at region II calculated in 2009 for the period 1996 to All of the stations have THC-values below or at the same level as the reference station MHR. Ba (mg/kg) Compared to the LSC RegII, Central, 96-09, 1 out of 16 stations show elevated values. The highest level is found at MH11 (212 ± 72 mg/kg). All stations, Dato: Side 6 av 107

14 H J ES 100 3,9-5,2 0,58-0, except MH10 and MH11, have levels of Ba below the reference station MHR. The diversity indices reflect a sound and undisturbed sea bed with complex benthic communities. The fauna is homogeneous with only minor variations between stations. Atla Variation Description of the field THC (mg/kg) All stations except DA1 (118 ± 188 mg/kg) have THC-levels below or at the same level as the LSC-value for central sub region at region II calculated in 2009 for the period 1996 to Ba (mg/kg) Compared to the LSC RegII, Central, 96-09, 3 out of 16 stations show elevated values. The highest level is found at DA5 (394 ± 193 mg/kg). H J ES ,6 0,73-0, The diversity indices reflect a sound and undisturbed sea bed. The fauna is somewhat different at two of the stations, which can not be explained by sediment characteristics or levels of hydrocarbons/metals. Katla Variation Description of the field THC (mg/kg) <1-3 None of the stations at Katla have THC-levels above the LSC-value for shallow sub region at region III calculated in 2010 for the period 1996 to All of the stations have THC-values at the same level as the reference station KAR. Ba (mg/kg) 7-29 All stations at Katla except KA10 show higher Ba-levels than the reference station KAR. No elevated levels of Ba compared to LSC RegIII,shallow The highest level is found at KA5 (29 ± 11 mg/kg). H J ES 100 3,9-5,2 0,64-0, The diversity indices reflect a sound and undisturbed sea bed. The fauna is somewhat different along the southwestern transect due to variations in the sea bed topography. Valemon Variation Description of the field THC (mg/kg) 2-5 None of the stations at Valemon have THC-levels above the LSC-value for shallow sub region at region III calculated in 2010 for the period 1996 to All of the stations have THC-values at the same level as the reference station VAR. Ba (mg/kg) All stations at Valemon show higher Ba-levels than the reference station VAR. Compared to the LSC RegIII, shallow, 96-10, 5 out of 16 stations show elevated values. The highest level is found at VA5 (577 ± 297 mg/kg). H J ES 100 3,7-5,0 0,60-0, The benthic fauna at Valemon shows high diversity and undisturbed sediments. Dato: Side 7 av 107

15 Albert Variation Description of the field THC (mg/kg) 1 The THC-concentration found at Albert is low. Ba (mg/kg) 41 Ba-value at Albert-R is 41 ± 6 mg/kg. H J ES 100 5,9 0,85 50 The diversity indices and species composition show no sign of disturbance. Fossekall Variation Description of the field THC (mg/kg) 2-7 All stations at Fossekall except FO7 (7 ± 1 mg/kg) have THC-levels below or at the same level as the LSC-value for region VI calculated in 2009 for the period 1996 to Most of the stations show elevated THC-levels compared to the reference station FOR. Ba (mg/kg) stations at Fossekall show higher Ba-levels than the reference station FOR. Compared to the LSC RegVI,96-09, only 1 out of 16 stations show elevated value. The highest level is found at FO2 (226 ± 7 mg/kg). H J ES 100 4,6-5,2 0,78-0, The benthic fauna at Fossekall shows high diversity and undisturbed sediments. Dompap Variation Description of the field THC (mg/kg) 2-6 All stations at Dompap have THC-levels below or at the same level as the reference station DOR and the LSC-value for region VI calculated in 2009 for the period 1996 to Ba (mg/kg) All stations except DO4, DO5 and DO7 have higher Ba-values than the reference station DOR. No elevated levels of Ba compared to LSC RegVI, The highest level is found at DO12 (202 ± 30 mg/kg). H J ES 100 4,8-5,3 0,81-0, The benthic fauna at Dompap shows high diversity and undisturbed sediments. Dato: Side 8 av 107

16 2 INNLEDNING Rapporten presenterer resultatene fra grunnlagsundersøkelser i Nordsjøen; Gudrun, Marihøne, Atla (tidligere David), Katla, Valemon, Albert (kun en regional stasjon), Fossekall og Dompap i Plasseringen av de ulike feltene er vist i kartet under. Feltene Mariner og Bressay, inkl. stasjoner på Mariner/Bressay Wells ligger på engelsk sektor, og er rapportert separat i en engelsk rapport. FOSSEKALL DOMPAP ALBERT MARINER BRESSAY MARINER/BRESSAY Wells Opptak bøye VALEMON KATLA ATLA MARIHØNE GUDRUN Figur Oversiktskart, grunnlagsundersøkelser på Gudrun, Marihøne, Atla (tidligere David), Katla, Valemon, Albert (kun en regional stasjon), Fossekall og Dompap i Feltene Mariner og Bressay, inkl. stasjoner på Mariner/Bressay Wells ligger på engelsk sektor, og er rapportert separat i en engelsk rapport. Dato: Side 9 av 107

17 Vedleggsrapporten (vedlagte CD) inneholder: Appendiks A Toktrapport Appendiks B Prøvingsrapport biologi Appendiks C Analyserapport - kjemi Appendiks D Statistisk analysemetodikk Appendiks E Undersøkelsesprogram Dato: Side 10 av 107

18 3 MATERIALE OG METODER 3.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av DNV i samarbeid med MOLAB fra fiske-/forskningsfartøyet Birkeland. Toktet foregikk i perioden 8. juni til 18. juni Undersøkelsen omfattet innsamling og kjemiske og biologiske analyser analyser av sedimenter, samt karakterisering av sedimentene. Prøvetaking og analyser er gjennomført iht. Retningslinjer for Miljøovervåking (TA 2586) og DNVs og MOLABse akkrediterte metoder for denne type arbeid (Test 083 og 032). Avvik fra retningslinjene er beskrevet i kapittel 3.4. Det er utarbeidet en egen toktrapport (DNV, 2011), se Appendiks A i vedlagte CD. Toktrapporten inneholder en fullstendig oversikt over prøvetakingen, bl.a. stasjonskoordinater (UTM og grader/minutter), dyp, dato og klokkeslett for prøvetaking, volum av sedimenter til bløtbunnsanalyser, antall bomskudd, farge og enkelte kommentarer Prøvetakingsstrategi Prøvetakingen er utført i henhold til Kap. 4; Appendiks Grunnlagsundersøkelser i Innsamlingsprogram Region IV (Appendiks E). I Appendiks A til toktrapporten (se Appendiks A for toktrapport) er stasjonsposisjoner oppgitt. Tabell gir en oversikt over undersøkelsesprogrammet. Tabell Oversikt over prøvetaking og analyser Felt Antall stasjoner Bio THC 1 Metall 1 TOM/ korn 2 NPD/ PAH 3 Gudrun Marihøne Mariner Bressay Mariner/Bressay Wells Referanser Brassay/LOC Atla (tidligere David) Katla M Valemon Albert Fossekall Dompapp Formalinerstatningsforsøk (Ref. Marihøne) 27 Totalt Tre prøver fra 0-1 cm 2 Blandprøve fra tre grabbhugg 3 Hvis THC konsentrasjonen er større enn 50 mg/kg skal NPD/PAH analyseres for 0-1cm sjiktet Dato: Side 11 av 107

19 3.1.2 Prøvetaking / Utstyr Detaljer om fiske-/forskningsfartøyet MS Birkeland finnes i toktrapporten i Appendiks A. Prøvetakingen som ble utført er standard for denne type undersøkelser og følgende utstyr ble benyttet: o Langarmet van Veen grabb, offshore type (Delprodukter merket B15) o Ekstra langarmet van Veen grabb, offshore type (Delprodukter merket B1) o Langarmet van Veen grabb, lett offshore type (Delprodukter merket B22) o Kortarmet van Veen grabb (B17) o Kombigrabb modifisert van Veen (0, 15m 2 overflateareal, tar kjemi- og biologiprøver i samme hugg) (merket B23) o Lett fjordgrabb (Type KC merket B16) o Mottaksbord i rustfritt stål o Målesylinder o Vaskebord o Sikter (5 mm og 1,0 mm runde hull) o Vinsj/aggregat pakke (KC), Vinsjen til Uniresearch var montert ombord fra tokt i Region IV, og denne ble hovedsakelig benyttet i denne undersøkelsen. Hviken grabb som ble benyttet til de ulike grabbprøvene er oppgitt i Appendiks A til toktrapporten. De biologiske prøvene ble tilsatt formalinløsning (bufret med hexamin) med fargestoff (Bengal rosa). Prøvene ble oppbevart på plastspann, og lagret i finérkasser. Sedimentprøver til kjemiske analyser ble oppbevart i rilsanposer eller i plastbegere. Fire dypfrysere ble benyttet for lagring av prøver til kjemisk analyser. Det ble også tatt med ulike kjemikalier til utprøving som erstatning for formalin som fikseringsmiddel. I tillegg til innleid navigasjonssystem fra Fugro var det montert opp to separate navigasjonssystem (GPS fra Garmin og kartplotterprogram fra Nobeltec). Systemet gjør det greit å sjekke ut hvor fartøyet til enhver tid befinner seg, samt at alle posisjoner blir lagret hvert 10 min. Ett system ble plassert i arbeidscontaineren på dekk, og ett system hos toktleder for planlegging av den mest effektive seilingsrute Gjennomføring Feltarbeidet ble gjennomført i henhold til programmet. Detaljer er gitt i en separat toktrapport (DNV, 2011) i vedlagte CD. Dato: Side 12 av 107

20 3.1.4 Kvalitetssikring Prøvetaking ble utført i henhold til akkrediterte prosedyrer beskrevet i Håndbok for Biolaboratoriets Kvalitetssystem; Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser. Det ble spesielt lagt vekt på at sedimentoverflaten i prøven var uforstyrret og at vasking/sikting av faunaprøvene ble utført skånsomt. Alle prøvene ble dobbeltmerket og pakket i solide kasser for å unngå skade på prøve-emballasjen. 3.2 Biologiske analyser Makrobentos en introduksjon Bunnfauna er dyr som lever på og i sediment (her sand, silt eller leire) og inkluderer følgende taksonomiske dyregrupper: børstemark (Polychaeta), krepsdyr (Crustacea), bløtdyr (Mollusca), pigghuder (Echinodermata) og Varia (samlegruppe for øvrige grupper). Kun dyr større enn 1 mm (makrobenthos) ble tatt med i undersøkelsen. Metodene som er benyttet er i overensstemmelse med Aktivitetsforskriften, Vedlegg 1, Teknisk Vedlegg 2 (Ptil, SFT, SHdir 2005) og prosedyrene er beskrevet i DNVs Biolaboratoriets kvalitetssystem: Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser. Et flytdiagram som viser de forskjellige trinn i opparbeidelsen av makrofauna er vist i Figur Sortering og artsbestemmelse Sammensetningen av bunndyrsamfunn gir informasjon om effekt av utslipp rundt oljeinstallasjoner. Grunnen til at bunndyr foretrekkes i denne typen undersøkelse er at de fleste artene er relativt stasjonære (de kan ikke flykte fra utslipp), noe som gjør at forandringer i artssammensetning og tetthet relativt lett kan påvises. De forekommer også i relativt høyt antall, noe som er gunstig ved statistisk behandling. Sammensetningen av faunaen kan relateres til naturlig variasjon av miljøparametre som dyp og sedimenttype, samtidig som den kan relateres til forurensningsparametre som f.eks. metall- og hydrokarboninnhold i sedimentet. Bunnfauna nær olje- og gassinstallasjoner påvirkes av en rekke faktorer som kan spores tilbake til installasjonenes utslipp (borekaks, borevæske, olje og andre kjemikalier) samt fysiske forstyrrelser. Med utslipp menes både planlagte og ikke planlagte utslipp. I felt ble prøvene vasket og siktet på 1 mm sikter. På laboratoriet ble prøvene vasket i 1 mm sikter for å fjerne formalin og rester av sedimentet. Sikteresten ble overført til en bakk. Deretter ble individene plukket ut for hånd under lupe. Dyrene ble delt inn i taksonomiske hovedgrupper og oppbevart i 70 % sprit før artsbestemmelse. Med unntak av dyregruppene som er nevnt under, ble alle individer bestemt til lavest mulig taksonomisk nivå (fortrinnsvis til artsnivå). P.g.a. at flere taksonomer har vært involvert i artsbestemmelsen av børstemarker, er noen arter slått sammen til slektsnivå. I henhold til retningslinjene ble Nematoda, Foraminafera og kolonidannende dyr (f.eks. Porifera og Bryozoa) kun registrert som tilstedeværende eller fraværende og ingen av dem er tatt med i analysene. Noen grupper (f.eks. Platyhelminthes, Nemertini, Tunicata, Tanaidacea) ble kvantifisert, men ikke bestemt videre til art. Små individer som ikke lot seg artsbestemme fordi karaktertegn manglet, ble registrert som juvenile. Det er utarbeidet en egen referansesamling for undersøkelsen. Dato: Side 13 av 107

21 F E L T A R B E I D Siktet på 1 mm (runde hull) Mindre dyr (børstemark, Mindre dyr (børstemark, krepsdyr, pigghuder og små krepsdyr, pigghuder og små mollusker) mollusker) Prøvetaking Prøvetaking Sikting i felt Sikting i felt (under vann) (under vann) Fiksering og farging Fiksering og farging (formalin og rosa bengal ) (formalin og rosa bengal ) Siktet på 5 mm (runde hull) Færre, men store Færre, men store eksemplarer (børstemark, eksemplarer (børstemark, mollusker eller pigghuder) mollusker eller pigghuder) L A B O R A T O R I E A R B E I D Langtidslagring Langtidslagring Mellomlagring Mellomlagring Utvasking av formalin og saltvann Utvasking av formalin og saltvann (med ferskvann) (med ferskvann) Sortering av dyr til Sortering av dyr til hovedgrupper hovedgrupper Konservering Konservering (sprit) (sprit) Identifikasjon Identifikasjon Referansesamling Referansesamling Innlegging av data Innlegging av data Figur Flytdiagram fra prøvetaking til innlegging av artsdata i programvare Statistiske metoder Følgende matematiske og statistiske metoder er brukt som verktøy til å tolke resultatene: Antall arter pr. arealenhet. Antall individer pr. art. Shannon-Wieners diversitetsindeks, H` (Shannon & Weaver 1963). Jevnhetsindeks kalkulert ved hjelp av Pielous evenness, J`(Pielou 1966). Dato: Side 14 av 107

22 Forventet antall arter i per 100 individer (ES100). Nevnte metoder/analyser er beregnet ut fra vedlagt artslister (på CD). Det er i tillegg benyttet ulike multivariate analyseteknikker (se nedenfor). Faunalikhet mellom stasjonene ved hjelp av Bray-Curtis likhets indeks jk (Bray & Curtis 1957). Likhetsmatrisen ble benyttet i multivariate analyser for å se på gradienter og grupperinger stasjonene i mellom. Metodene som ble brukt var hierarkisk grupperingsteknikk som grupperer stasjoner etter gjennomsnittlig likhet (hierarchical agglomerative classification) (Lance & Williams 1967), og ordinasjon med non-metric Multi- Dimensjonal Scaling (MDS), (Kruskal and Wish 1978). Klassifikasjon, MDS- og PCA-ordinasjon samt BIOENV og SIMPER ble gjennomført med programpakken PRIMER (Plymouth Routines In Multivariate Ecological Research). Tabell over de 10 tallmessig dominerende arter ved hver stasjon. Både de statistiske metodene og de multivariate analysene er nærmere beskrevet i Appendiks D (se vedlagt CD). Rådata er lagret i OLFs miljøovervåkingsdatabase (MOD) og finnes i appendiks B på vedlagte CD Kvalitetssikring Det er utarbeidet en egen kvalitetsplan for prosjektet. Kvalitetssikringen av resultater og rapport er basert på egensjekk og intern verifikasjon. Prosedyrer inkl. rutiner for kvalitetskontroll i forbindelse med opparbeiding, artsbestemmelse og registrering av bløtbunnsprøver er gitt i håndboken Biolaboratoriets Kvalitetssystem (for metoden Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser ). I korte trekk ble følgende gjennomført: I felt ble alle prøver dobbeltmerket og journalført. Prøvene ble fraktet i spesialkasser, og i laboratoriet ble all sortering loggført (hvem som sorterte når, tidsforbruk for hver prøve, antall glass til oppbevaring). Hver prøve ble kontrollert av en på forhånd godkjent kontrollør. Hver artsbestemmer har utarbeidet en egen referansesamling som ved tvil ble sammenlignet med DNVs referansesamling. Ved tvil i artsbestemmelsen er dette påpekt i artslisten. For å oppnå sporbarhet har hver artsbestemmer signert ut hvilke grabber og dyregrupper vedkommende har bestemt. Referansesamlingen er lagret hos DNV. Dato: Side 15 av 107

23 3.3 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering Oversikt over analyseparametere Analyse Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling: Totalt organisk materiale: Kjemiske analyser Hydrokarboner Metaller Parameter Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling - Fordeling av silt og leire (< 63µm) og sand (>63µm) - Kumulativ vekt % fordeling fra µm - Median partikkeldiameter (Md), standard avvik (SD), skjevhet (Sk) og kurtosis (K) - % TOM i sedimentet - THC, sum C12-C35 - NPD, naftalener, fenantrener og dibenzotiofener, sum og enkeltforbindelser - PAH, 16 EPA forbindelser, sum og enkeltforbindelser - Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti, Zn Metoden for bestemmelse av kornstørrelsesfordeling i sedimentprøver er beskrevet i Buchanan (1984). Metoden består av en hurtig, mekanisk separasjon av sandfraksjonen (> 63 m) fra silt og leire. Denne sandfraksjonen tørkes og siktes gjennom et sett med graderte sikter. De tre grabbprøvene fra 0-5 cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 10 g ble veid ut til nærmeste 0,01 g før våtsikting på en 63 µm sikt. En egen prøve ble innveid, tørket og tørrvekten ble bestemt. Prosent silt og leire (< 63 µm) i tørr prøve ble så beregnet. Den gjenværende sandfraksjonen (> 63 m) ble tørket ved 105 C, og siktet på nytt i tørr tilstand. En serie Retsch graderte sikter (Endecott Test Sieves, London) med mesh størrelser fra 2000 til 63 m ble brukt. Prøven ble ristet på en Retsch KG testing sieve shaker i ti minutter. Vekten av hver fraksjon ble bestemt til nærmeste 0,01 g. En kumulativ vekt % fordeling ble beregnet, og beregningene ble videre brukt til å bestemme median partikkel diameter og avvik, skjevhet og kurtosis for partikkelstørrelsesfordelingen. Fordi partikkelstørrelsesfordelingen for fraksjonen < 63 µm ikke ble bestemt, ble -verdien for denne samlefraksjonen satt lik 8 (beskrevet i Faksness 1998). Verdiene for Md, SD, Sk og K må derfor betraktes som ekstrapolerte resultater. Formler brukt for beregninger av Md, SD, Sk og K : Md (median partikkel diameter): Md = verdien til midtpunktet (dvs. 50 %) til den kumulative % vektkurven. SD (standard avvik): SD estimeres ved: SD Dato: Side 16 av 107

24 SD gir et mål for spredning i partikkelstørrelse rundt Md, og således et mål for sorteringsgraden. Sk (skevhet): Sk estimeres ved: Md Md Sk Sk beskriver symmetrien av spredningen i fordelingen rundt Md. En fullstendig symmetrisk fordeling vil ha Sk = 0, negative verdier indikerer forskyvning av fordelingskurven mot grovere sediment, og positiv Sk verdier indikerer forskyvning mot finere sediment. Kurtosis, K : K estimeres ved: 95-5 K K beskriver toppetheten til fordelingen, dvs. hvor tung halene er (uttrykt ved 5 og 95 fraksjonene) sammenlignet med den sentrale delen av fordelingen. For en normal fordeling vil K verdien være 1,00. Oversikt over meshverdier og kornstørrelsesparametere er gitt i Tabell og Tabell Tabell Kornstørrelsesfordeling. Mesh størrelser og Wentworth klassifisering (buchanan, 1984) Mesh diameter ( m) Beskrivelse Grus Grov sand 500 1, ,5 Medium sand 250 2, ,5 Fin sand 125 3,0 90 3,5 Veldig fin sand 63 4,0 <63 >4,5 Silt og leire (pelitt) -verdien for silt og leire fraksjonen blir satt lik 8. Dato: Side 17 av 107

25 Tabell Tolkning av beskrivende størrelser. Indeksverdi Tolkning Standardavvik (SD ) <0,35 svært godt sortert 0,35-0,50 godt sortert 0,50-0,71 moderat godt sortert 0,71-1,00 moderat sortert 1,00-2,00 dårlig sortert 2,00-4,00 svært dårlig sortert >4,00 ekstremt dårlig sortert Skjevhet (Sk ) +1,00 til +0,30 meget skjev mot finkornig +0,30 til +0,10 skjev mot finkornig +0,10 til -0,10 symmetrisk -0,10 til -0,30 skjev mot grovkornig -0,30 til -1,00 meget skjev mot grovkornig Kurtosis (K ) <0,67 meget platykuritisk 0,67-0,90 platykuritisk (flat-toppet) 0,90-1,11 mesokuritisk (nærmest normal) 1,11-1,50 leptokuritisk (overdreven toppet) 1,50-3,00 meget leptokuritisk Totalt organisk materiale De tre grabbprøvene fra 0-5 cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 20 g vått sediment ble veid inn i en porselensdigel. Prøven ble tørket ved 105 C i minst 20 timer, avkjølt og veid, og deretter glødet ved 480 C i minst 16 timer. Prosent vekttap etter glødingen (glødetap) ble regnet ut, og vekttapet utgjør totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet. To sedimentstandarder med et kjent innhold av TOM ble analysert sammen med prøvene. For å kontrollere at karbonater ikke forsvinner ved glødingen, ble standarder av kalsium karbonat glødet sammen med sedimentprøvene, og vekttapet ble kontrollert Kjemiske analyser Hydrokarboner Den kjemiske analysen av organiske forbindelser omfatter bestemmelse av totalmengde hydrokarboner fra n-c 12 til n-c 35 (THC). De viktigste trinnene i analyseprosedyren er vist i Figur Sedimentprøvene ble opparbeidet med forsåpning og deretter ekstraksjon med diklormetan. Ekstraktene ble renset på en silika kolonne for å fjerne polare komponenter. Innholdet av hydrokarboner ble bestemt med bruk av gasskromatografi (GC/FID) og gasskromatografi/massespektrometri (GC/MS). De instrumentelle betingelsene er gitt i Tabell og Tabell henholdsvis. Dato: Side 18 av 107

26 Opparbeiding: Sedimentprøvene ble tatt og oppbevart i Rilsanposer. Homogenisering av prøvene ble foretatt ved omrøring i Rilsanposen. 50 g våt sedimentprøve (flere prøveuttak tilfeldig fra posen) ble veid inn, og steiner >0,5 mm ble unngått. Interne standarder ble tilsatt, 5 µg hver av naftalen-d 8, fenantrend 10, pyren-d 10, krysen-d 12 og perylen-d 12. Disse ble benyttet til bestemmelse av NPD og PAH. Forsåpning: Prøven ble kokt med 50 ml 0,5 M metanolisk KOH under refluks i 2 timer. Blandingen ble så ekstrahert med totalt 100 ml diklormetan. Diklormetanekstraktet ble inndampet til ca. 1 ml. 1 ml heksan ble tilsatt, og ekstraktet ble på nytt inndampet til 1 ml. Dette ble gjentatt to ganger. Heksanløsningen ble renset på Bond-Elut silica kolonner (Isolute, International Sorbent Technology). Eluatet ble konsentrert og analysert for innhold av hydrokarboner. En aliquot av det våte homogeniserte sedimentet ble veid inn, tørket ved 105 C i 2 døgn, og tørrvekten ble bestemt. Kvantifisering: THC (totalmengde hydrokarboner) ble bestemt med gasskromatografi i kokepunktsområdet n- C12 alkan til n-c35 alkan. Kvantifiseringen ble utført med bruk av en ekstern standard av referanseoljen, boreslamsolje HDF 200 fra Statoil. Resultatene ble korrigert for bakgrunnsverdier fra blindprøver. NPD og PAH ble bestemt med gasskromatografi/massespektrometri og registrering av enkeltioner. Kvantifiseringen ble foretatt i forhold til de tilsatte interne standardene med integrering av molekylionene. Følgende forbindelser ble bestemt: naftalen, fenantren, antracen, dibenzotiofen og deres C 1 -, C 2 - og C 3 -alkylerte derivater, acenaften, acenaftylen, fluoren, pyren, fluoranten, krysen/trifenylen, benzo(a)antracen, benzo(a)pyren, benzo(b)fluoranten/ benzo(j)fluoranten/benzo(k)fluoranten, benzo(g,h,i)perylen, indeno(1,2,3-cd)pyren og dibenzo(a,h)antracen. For hver av de C 1 - C 3 -alkylhomologe gruppene ble en av isomerene brukt som referanse for kvantifiseringen. De oppgitte verdiene er korrigert for bidrag fra løsningsmidlene (blindverdier). Tabell GC-FID betingelser Gasskromatograf : Perkin Elmer Autosystem XL Kolonne : 12 m x 0,20 mm i.d., fused silica, crosslinked with dimethyl silicone Temperaturer : kolonne 50 C (2 min) - 20 C/min C (8 min) injektor : 320 C Bæregass : Helium Injisert mengde : 1 µl Datasystem : TotalChrom 6.2 HDF 200 : 0,1 10 mg/ml hexane Dato: Side 19 av 107

27 Tabell GC-MS betingelser Massespektrometer : Clarus 500 og Clarus 600 Mass Spectrometer, Perkin Elmer Datasystem : TurboMass Gasskromatograf : Clarus 500 og Clarus 600 Gas Chromatograph, Perkin Elmer Kolonne: : 30 m fused silica, 0,25 µm DB-5ms Temperaturer: : kolonne 40 C (2 min) - 20 C/min C 10 C/min C (15 min) injektor : 300 C ionekilde : 180 C Bæregass : Helium Ionisasjon : Elektronionisering, 70 ev Masses (m/z) C 0 -C 3 naftalen : 128, 141, 156, 170 C 0 -C 3 fenantren : 178, 192, 206, 220 C 0 -C 3 dibenzotiofen : 184, 198, 212, 226 PAH : 152, 153, 166, 202, 228, 252, 276, 278 Deutererte standarder : 136, 164, 188, 212, 240, 264 Injisert mengde : 1 µl Figur Oversikt over de viktigste trinnene ved bestemmelse av hydrokarboner i sedimenter. Dato: Side 20 av 107

28 Metaller Den kjemiske analysen av metaller inkluderer bestemmelse av Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti og Zn med salpetersyreoppslutning (NS 4770). Sedimentprøven ble tørket ved 40 C i 2 døgn, homogenisert og siktet gjennom et 0,5 mm nylon nett. 1 g av sedimentfraksjonen < 0,5 mm ble ekstrahert med 20 ml 7 M salpetersyre i en pyrex oppslutningskolbe i en autoklav ved 120 i 30 min. Etter avkjøling ble 80 ml avionisert vann tilsatt. Løsningen ble deretter blandet godt, og etter sedimentering ble den klare løsningen dekantert over i en polyetylenflaske. Det ble ved bestemmelsen av Ba, Cr, Cu, Ti og Zn benyttet ICP-AES, induktivt koplet plasma optisk emisjonsspektrometer. Cd og Pb ble bestemt ved bruk av ICP-MS, induktivt koplet plasma massespektrometer (ICP-MS), mens Hg ble bestemt ved bruk av CV-AAS, atomadsorpsjon kald damp teknikk. Bestemmelsene av Ba, Cr, Cu, Ti og Zn er utført i hht. NS-EN ISO 11885/ICP- AES. Bestemmelse av Cd og Pb er utført i hht. NS-EN Hg er bestemt etter intern metode i hht. NS-EN ICP-AES: Instrument: Thermo icap 6500 Analyselinjer: Ba: 455,403 nm, Cr: 267,716 nm, Cu: 324,754 nm, Zn: 213,856 nm og Ti: 336,12 ICP-MS: Instrument: PerkinElmer Elan DRC II. Masse: Cd: 111 og 114. Masse: Pb 208 CVAAS: Instrument: CETAC M-7500A Analyselinje: Hg: 253,7 nm Kvantifiseringsgrenser Deteksjonsgrense og kvantifiseringsgrense Deteksjonsgrensen (limit of detection LOD) og kvantifiseringsgrensen (limit of quantitation LOQ) er beregnet som henholdsvis 3 og 10 standardavvik over gjennomsnittsverdien for blindprøvene. Dette er kriterier gitt av ACS Committee on Environmental Improvements ("Guidelines for Data Aquisition and Data Quality Evaluation in Environmental Chemistry", Anal.chem. 52 (1980) p ). Deteksjonsgrensene (LOD) og kvantifiseringsgrensene (LOQ) kan finnes i Tabell Dato: Side 21 av 107

29 Tabell Deteksjonsgrenser (LOD) og kvantifiseringsgrenser (LOQ), hydrokarboner og metaller Analyseparameter LOD LOQ mg/kg mg/kg THC 1 3 Sum NPD * 0,01 0,03 Sum PAH * 0,005 0,02 Ba 1 3 Cd (ICP-MS) 0,01 0,03 Cr 0,1 0,3 Cu 0,5 2 Hg 0,01 0,03 Pb (ICP-MS) Ti 0, Zn 1 3 * anslått ut fra analyse av blindprøver Kvalitetssikring Molab as er akkreditert av Norsk Akkreditering for kornstørrelsesfordeling og kjemiske analyser under akkrediteringsnr.: Test 032. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN ISO/IEC Detaljerte resultater finnes i Appendiks C. Kvalitetskontroll for kornstørrelsesfordeling Metoden er sjekket med referanseprøver som er siktet ved et annet akkreditert laboratorium. En husstandard blir analysert for hver 10. prøve etter samme prosedyre som de reelle prøvene og resultatene blir plottet inn på kontrollkortet. Kvalitetskontroll for totalt organisk materiale Kalsiumkarbonat blir glødet ved 480 C sammen med sedimentprøvene, og vekttapet blir kontrollert. Husstandarder ble analysert regelmessig i prosjektperioden. Kvalitetskontroll for hydrokarboner Analyseprosedyrene blir kontrollert regelmessig ved analyse av kvalitetssikringsprøver og blindprøver. Standardprøver med mineralolje analyseres hver gang det utføres en THC analyse. Husstandarder analyseres regelmessig, og resultatene plottes inn på kontrollkort. Sertifiserte referansematerialer analyseres for kontroll av nøyaktigheten. Dato: Side 22 av 107

30 Laboratoriet deltar regelmessig i sammenlignende laboratorieprøvinger internasjonalt (SETOC) for THC og PAH. For PAH og NPD gjennomføres i tillegg en sammenligning med et annet laboratorium. Kvalitetskontroll for metaller Alle reagenser er av graden pro analyse. Et sertifisert referansemateriale, husstandarder og blindprøver blir analysert sammen med prøvene i hver analyserunde. De sertifiserte verdiene gjelder total oppslutning. Sertifiserte verdier for NS 4770 (partiell oppslutning) finnes ikke. På laboratoriet er det imidlertid etablert en referanseverdi for partiell oppslutning ved analyse av det sertifiserte referansematerialet i perioden Prøvene blir analysert på nytt dersom resultatene for referansematerialet ligger utenfor gitte krav. Nøyaktighet og reproduserbarhet kontrolleres ved analyse av det sertifiserte referansematerialet. 3.4 Avvik fra Aktivitetsforskriften Det er ikke registrert avvik fra Aktivitetsforskriften. Dato: Side 23 av 107

31 4 RESULTATER 4.1 Feltenes plassering Plasseringen av feltene som ligger i de ulike regionene i Nordsjøen er vist i Figur Nærliggende felt og regionale stasjoner er også inkludert. For Gudrun, Marihøne og Atla er LSCverdier (LSC RegII,Sentral ) fra Region II benyttet. For Atla, som er plassert nordøst i Region II, er resultatene også sett i forhold til LSC REG II, nord RII Resultatene fra Katla og Valemon er sammenlignet med LSC fra den den grunne delen av Region III; LSC RegIII, grunn For Fossekall og Dompap, som begge ligger på Haltenbanken (Region VI), er LSC RegVI, benyttet. GFK GFJ Kvitebjørn Valemon REG Huldra REG REG3-18 REG3-17 REG3-19 Oseberg Sør Oseerg J Katla Frigg HEM-22R RII-10 Atla RII JOT-30R Marihøne RII-09 BAL-27R RII GRA-14R Gudrun RII ALF-15-ref SLE-41R Figur Plassering av feltene i Nordsjøen i forhold til utvalgte eksisterende felt/regionale stasjoner. Dato: Side 24 av 107

32 4.2 Gudrun Introduksjon Gudrunfeltet ligger nordøst for Glitne og sørvest for Grane i Region II. For Gudrun er aksekorset lagt i omtrent samme retning som ved Glitne og Grane. Stasjon GUDR-R1, som ligger 8000m NV for feltet, er inkludert i programmet. Stasjonsdypet på Gudrun er m, mens referansestasjon har et dyp på 112m. Sedimentet består hovedsakelig av olivenbrun sand. Prøvetaking ble utført i henhold til programmet uten problemer. Stasjonsplassering og analyseprogram er gittt i Figur og Tabell Tabell Stasjoner og analyseprogram ved Gudrun (ED50 UTM sone 31).Stasjonsbetegnelsen i programmet er forkortet fra GUDR til GU. GUun Avst. (m) Grader Øst Nord THC * Metall * TOM ** Korn ** Bio PAH/NPD Senter GU GU GU GU GU GU GU GU GU GU GU GU GU GU GU GU Feltstasj GU-R SUM * Tre prøver fra 0-1cm ** Blandprøve fra tre grabbhugg Dato: Side 25 av 107

33 GU-R GU4 North GU16 GU3 GU15 GU2 GU14 GU13 GU1 GUUN GU9 GU5 GU6 GU10 GU7 GU11 GU GU East Figur Stasjonsplassering på Gudrun Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell og Figur Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentet består hovedsakelig av sand, og andel sand varierer fra 88,8-93,6 %. Maks andel silt og leire på 11,1 % er målt ved GU10. Referansestasjonen GUR har noe høyere andel silt og leire med 13,0 %. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er vist i Tabell og Figur Innholdet av TOM er lavt og varierer fra 0,99-1,60 %. TOM-verdien er noe høyere ved referansestasjonen GUR med 2,02 %. Dato: Side 26 av 107

34 Tabell Gudrun 2011, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) GU ,99 Veldig fin sand 10,7 89,3 0,0 3,07 GU ,25 Fin sand 10,1 89,9 0,0 2,87 GU ,28 Fin sand 9,1 90,9 0,0 2,68 GU ,24 Fin sand 10,4 89,6 0,0 2,79 GU ,22 Fin sand 10,0 90,0 0,0 2,92 GU ,33 Veldig fin sand 10,7 89,3 0,0 3,06 GU ,36 Veldig fin sand 9,4 90,6 0,0 3,04 GU ,29 Veldig fin sand 9,6 90,4 0,0 3,03 GU ,27 Veldig fin sand 7,6 92,4 0,0 3,04 GU ,52 Veldig fin sand 11,2 88,8 0,0 3,10 GU ,25 Veldig fin sand 6,7 93,3 0,0 3,02 GU ,37 Veldig fin sand 10,2 89,8 0,0 3,11 GU ,38 Fin sand 6,4 93,6 0,0 2,97 GU ,36 Fin sand 9,2 90,8 0,0 3,00 GU ,60 Fin sand 7,5 92,5 0,0 2,98 GU ,34 Veldig fin sand 7,9 92,1 0,0 3,01 GUR ,02 Veldig fin sand 13,0 87,0 0,0 3,25 Min.* 0,99 6,4 88,8 0,0 2,68 Max.* 1,60 11,2 93,6 0,0 3,11 *: Ref (GUR) ikke medregnet Figur Gudrun 2011, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire). Andel silt og leire, sand og grus for 2011 er vist øverst. Dato: Side 27 av 107

35 4.2.1 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell og Figur viser også fordelingen av THC relatert til stasjonsplassering. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell Gudrun 2011, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD GU ,026 0,006 0,01 0,01 GU ,037 0,014 0,01 0,01 GU GU GU GU GU GU GU GU GU GU GU GU GU GU GUR ,072 0,016 0,02 0,01 Min.* 3 0,026 0,01 Max.* 8 0,037 0,01 *: Ref (GUR) ikke medregnet Figur Gudrun 2011, til venstre: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver. Til høyre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Dato: Side 28 av 107

36 THC-konsentrasjonene (0-1cm sjikt) på Gudrun ligger i området 3 til 8 mg/kg. Den høyeste gjennomsnittskonsentrasjonen ble målt i prøvene fra GU1 (8 ± 2 mg/kg ). Alle stasjonene ligger under LSC-verdien for RegII sentral (LSC RegII, sentral : 13 mg/kg THC) og på samme nivå som referansestasjonen. Samtlige kromatogram for feltet viser kun naturlige bakgrunnsnivåer. PAH og NPD-nivåene er lave og under LSC RegII, sentral (0,07 mg/kg for PAH og 0,02 mg/kg for NPD). Alle stasjoner ligger også lavere enn referansestasjonen. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell og Figur Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Figur viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Høyeste gjennomsnittlige Ba-verdi er målt ved GU1 med 468 ± 89 mg/kg. Sammenlignet med LSC RegII,Sentral for Ba (154 mg/kg) er det forhøyet verdi på 11 av de 16 stasjonene på Gudrunfeltet. Alle stasjonene har også høyere Ba-nivå enn referansestasjonen GUR, mens GUR ligger på samme nivå eller litt høyere enn prøvene for de andre elementene. Sammenlignet med LSC RegII,Sentral for alle elementene unntatt Ba, er det ingen forhøyede verdier på Gudrunfeltet. Tabell Gudrun 2011, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD GU1 30/ <0,03-7,3 0,4 1,0 0,1 0,01 0,00 5,1 0, GU2 30/ <0,03-7,7 0,1 1,0 0,0 0,01 0,00 5,1 0, GU3 30/ <0,03-7,4 0,2 0,9 0,1 0,01 0,00 4,9 0, GU4 30/ <0,03-7,2 0,3 0,8 0,1 0,01 0,00 4,8 0, GU5 120/ <0,03-7,1 0,4 0,7 0,1 0,01 0,00 4,2 0, GU6 120/ <0,03-7,3 0,2 1,0 0,1 0,01 0,00 4,7 0, GU7 120/ <0,03-7,3 0,1 0,8 0,1 0,01 0,00 4,5 0, GU8 120/ <0,03-6,9 1,5 0,8 0,3 0,01 0,00 4,4 0, GU9 210/ <0,03-7,1 0,3 0,8 0,1 0,01 0,00 5,2 0, GU10 210/ <0,03-7,7 0,5 1,0 0,2 0,01 0,00 5,1 0, GU11 210/ <0,03-6,9 0,2 0,7 0,1 0,01 0,00 4,7 0, GU12 210/ <0,03-8,1 0,3 1,0 0,1 0,01 0,00 5,1 0, GU13 300/ <0,03-7,3 0,4 0,8 0,1 0,01 0,00 5,1 0, GU14 300/ <0,03-7,0 0,5 0,9 0,1 0,01 0,00 5,5 0, GU15 300/ <0,03-7,3 0,3 1,0 0,1 0,01 0,00 6,3 0, GU16 300/ <0,03-7,5 0,2 1,0 0,0 0,01 0,00 5,5 0, GUR 300/ <0,03-9,4 0,1 1,6 0,1 0,01 0,00 5,8 0, Min. * 123 <0,03 6,9 0,7 0,01 4, Max. * 468 <0,03 8,1 1,0 0,01 6, *: Ref (GUR) ikke medregnet Dato: Side 29 av 107

37 Figur Gudrun 2011, metallinnhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver. Figur Gudrun Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen. Dato: Side 30 av 107

38 4.2.2 Biologiske analyser Diversitet og dominans Tabell viser antall individer og arter på Gudrun fordelt på dyregrupper. Figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet samt gjennomsnitt per grabb per stasjon. Det ble registrert 24 juvenile individer på Gudrun. Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Gudrun2011. Dyregrupper N % S % Varia 819 4,3 15 5,5 Polychaeta , ,6 Crustacea 659 3, ,0 Mollusca , ,2 Echinodermata ,7 13 4,7 Totalt , ,0 Figur Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), Gudrun Tabell og Figur viser diversitetsindeksene H, J og ES 100 for hver av stasjonene på Gudrun. Dato: Side 31 av 107

39 Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ) for hver stasjon, Gudrun Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 100 GU ,43 0,67 33 GU ,90 0,58 30 GU ,60 0,70 34 GU ,58 0,70 35 GU ,68 0,71 35 GU ,23 0,77 40 GU ,74 0,70 35 GU ,26 0,65 29 GU ,61 0,68 35 GU ,29 0,63 31 GU ,59 0,68 34 GU ,07 0,60 29 GU ,22 0,63 30 GU ,39 0,67 32 GU ,89 0,74 37 GU ,53 0,66 32 GUR ,62 0,68 33 Figur Diversitet, jevnhet og ES 100 Gudrun Dato: Side 32 av 107

40 De ti mest tallrike artene på hver stasjon er vist i Tabell På hver stasjon utgjør de ti mest dominerende taksa mellom 61,1 % (GU6) og 76.3 % (GU12) av det totale antallet individer. Børstemarkene Galathowenia oculata og Paramphinome jeffreysii finnes i stort antall på alle stasjoner. Sammen utgjør disse mellom 26,1 % og 53,3 % av det totale antallet individer på hver stasjon. Slangestjernen Amphiura filiformis er en annen dominant art på hver stasjon. Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Gudrun mest vanlige arter GU1 Antall % Kum% GU2 Antall % Kum% Galathowenia oculata ,45 32,45 Galathowenia oculata ,74 45,74 Paramphinome jeffreysii 97 9,9 42,35 Paramphinome jeffreysii 75 6,46 52,2 Amphiura filiformis 85 8,67 51,02 Amphiura filiformis 71 6,12 58,31 Pectinaria (Amphictene) auricoma 47 4,8 55,82 Pectinaria (Amphictene) auricoma 55 4,74 63,05 Axinulus croulinensis 37 3,78 59,59 Axinulus croulinensis 41 3,53 66,58 Spiophanes kroyeri 32 3,27 62,86 Ampharete finmarchica 40 3,45 70,03 Ophiocten affinis 24 2,45 65,31 Ophiocten affinis 20 1,72 71,75 Spiophanes bombyx 20 2,04 67,35 Spiophanes kroyeri 19 1,64 73,39 Phoronis spp. 17 1,73 69,08 Pterolysippe vanelli 13 1,12 74,5 Ampharete finmarchica 16 1,63 70,71 Abra nitida 12 1,03 75,54 GU3 Antall % Kum% GU4 Antall % Kum% Galathowenia oculata ,39 28,39 Galathowenia oculata Paramphinome jeffreysii ,05 39,44 Paramphinome jeffreysii 65 8,67 38,67 Amphiura filiformis 77 6,92 46,36 Amphiura filiformis 63 8,4 47,07 Pectinaria (Amphictene) auricoma 66 5,93 52,29 Axinulus croulinensis 44 5,87 52,93 Axinulus croulinensis 46 4,13 56,42 Pectinaria (Amphictene) auricoma 28 3,73 56,67 Spiophanes kroyeri 37 3,32 59,75 Spiophanes kroyeri 27 3,6 60,27 Ophiocten affinis 35 3,14 62,89 Ampharete finmarchica 21 2,8 63,07 Ampharete finmarchica 26 2,34 65,23 Amphiura chiajei 14 1,87 64,93 Glycera lapidum 20 1,8 67,03 Phoronis spp. 14 1,87 66,8 Abra nitida 19 1,71 68,73 Abra prismatica 12 1,6 68,4 GU5 Antall % Kum% GU6 Antall % Kum% Galathowenia oculata ,98 27,98 Paramphinome jeffreysii ,42 15,42 Paramphinome jeffreysii ,71 39,70 Galathowenia oculata ,69 26,1 Ampharete finmarchica 53 5,75 45,44 Pectinaria (Amphictene) auricoma 59 6,06 32,17 Amphiura filiformis 47 5,1 50,54 Amphiura filiformis 55 5,65 37,82 Axinulus croulinensis 36 3,9 54,45 Ophiocten affinis 49 5,04 42,86 Ophiocten affinis 27 2,93 57,38 Pterolysippe vanelli 47 4,83 47,69 Spiophanes kroyeri 27 2,93 60,30 Axinulus croulinensis 42 4,32 52 Pectinaria (Amphictene) auricoma 25 2,71 63,02 Spiophanes kroyeri 37 3,8 55,81 Pseudopolydora paucibranchiata 20 2,17 65,18 Glycera lapidum 29 2,98 58,79 Glycera lapidum 17 1,84 67,03 Phoronis spp. 22 2,26 61,05 Dato: Side 33 av 107

41 Tabell forts. GU7 Antall % Kum% GU8 Antall % Kum% Galathowenia oculata ,09 26,09 Galathowenia oculata ,12 28,12 Paramphinome jeffreysii ,31 39,40 Paramphinome jeffreysii ,44 46,56 Amphiura filiformis 57 5,06 44,45 Pectinaria (Amphictene) auricoma 61 6,08 52,64 Spiophanes kroyeri 52 4,61 49,07 Amphiura filiformis 46 4,59 57,23 Pectinaria (Amphictene) auricoma 51 4,53 53,59 Glycera lapidum 39 3,89 61,12 Axinulus croulinensis 50 4,44 58,03 Pterolysippe vanelli 37 3,69 64,81 Pterolysippe vanelli 35 3,11 61,14 Axinulus croulinensis 35 3,49 68,3 Glycera lapidum 33 2,93 64,06 Spiophanes kroyeri 33 3,29 71,59 Spiophanes bombyx 22 1,95 66,02 Spiophanes bombyx 21 2,09 73,68 Ophiocten affinis 17 1,51 67,52 Ophiocten affinis 20 1,99 75,67 GU9 Antall % Kum% GU10 Antall % Kum% Galathowenia oculata ,34 30,34 Galathowenia oculata ,39 34,39 Paramphinome jeffreysii 90 9,51 39,85 Paramphinome jeffreysii ,01 45,4 Amphiura filiformis 65 6,87 46,72 Pectinaria (Amphictene) auricoma 79 5,68 51,08 Axinulus croulinensis 54 5,71 52,43 Amphiura filiformis 75 5,4 56,47 Pectinaria (Amphictene) auricoma 49 5,18 57,61 Axinulus croulinensis 63 4,53 61,01 Spiophanes kroyeri 31 3,28 60,89 Pterolysippe vanelli 60 4,32 65,32 Ampharete finmarchica 18 1,9 62,79 Spiophanes kroyeri 42 3,02 68,35 Abra nitida 15 1,59 64,38 Phoronis spp. 38 2,73 71,08 Amphiura chiajei 14 1,48 65,86 Spiophanes bombyx 28 2,01 73,09 Spiophanes bombyx 13 1,37 67,23 Glycera lapidum 22 1,58 74,68 GU11 Antall % Kum% GU12 Antall % Kum% Galathowenia oculata ,77 29,77 Galathowenia oculata ,54 34,54 Paramphinome jeffreysii ,25 41,02 Paramphinome jeffreysii ,76 53,29 Amphiura filiformis 76 6,07 47,09 Pterolysippe vanelli 87 4,62 57,92 Pterolysippe vanelli 74 5,91 52,99 Pectinaria (Amphictene) auricoma 78 4,14 62,06 Pectinaria (Amphictene) auricoma 52 4,15 57,14 Amphiura filiformis 56 2,98 65,04 Axinulus croulinensis 45 3,59 60,73 Axinulus croulinensis 51 2,71 67,75 Spiophanes kroyeri 35 2,79 63,53 Ophiocten affinis 46 2,44 70,19 Spiophanes bombyx 34 2,71 66,24 Glycera lapidum 44 2,34 72,53 Nemertea spp. 18 1,44 67,68 Spiophanes kroyeri 38 2,02 74,55 Ophiocten affinis 16 1,28 68,95 Spiophanes bombyx 33 1,75 76,3 Dato: Side 34 av 107

42 Tabell forts. GU13 Antall % Kum% GU14 Antall % Kum% Galathowenia oculata ,82 33,82 Galathowenia oculata ,77 33,77 Paramphinome jeffreysii ,46 48,28 Paramphinome jeffreysii 100 9,28 43,04 Pterolysippe vanelli 61 4,67 52,95 Amphiura filiformis 69 6,40 49,44 Pectinaria (Amphictene) auricoma 57 4,36 57,31 Spiophanes kroyeri 47 4,36 53,80 Amphiura filiformis 51 3,9 61,21 Axinulus croulinensis 45 4,17 57,98 Axinulus croulinensis 45 3,44 64,65 Pectinaria (Amphictene) auricoma 42 3,90 61,87 Spiophanes bombyx 38 2,91 67,56 Pterolysippe vanelli 32 2,97 64,84 Spiophanes kroyeri 34 2,6 70,16 Spiophanes bombyx 20 1,86 66,70 Glycera lapidum 27 2,07 72,23 Thyasira equalis 17 1,58 68,27 Phoronis spp. 24 1,84 74,06 Abra nitida 16 1,48 69,76 GU15 Antall % Kum% GU16 Antall % Kum% Paramphinome jeffreysii ,24 20,24 Galathowenia oculata ,75 27,75 Galathowenia oculata ,42 35,66 Paramphinome jeffreysii ,71 42,46 Lagis koreni 47 6,30 41,96 Pterolysippe vanelli 66 4,78 47,25 Amphiura filiformis 45 6,03 47,99 Axinulus croulinensis 64 4,64 51,88 Axinulus croulinensis 22 2,95 50,94 Amphiura filiformis 63 4,57 56,45 Antalis entalis 21 2,82 53,75 Pectinaria (Amphictene) auricoma 55 3,99 60,43 Spiophanes bombyx 17 2,28 56,03 Spiophanes kroyeri 51 3,70 64,13 Glycera lapidum 17 2,28 58,31 Glycera lapidum 40 2,90 67,03 Ampharete finmarchica 14 1,88 60,19 Phoronis spp. 28 2,03 69,06 Nemertea spp. 14 1,88 62,06 Abra nitida 28 2,03 71,09 GUR Antall % Kum% Galathowenia oculata ,44 25,44 Paramphinome jeffreysii ,2 38,68 Pterolysippe vanelli 108 8,7 47,35 Axinulus croulinensis 62 5,0 52,33 Glycera lapidum 42 3,4 55,70 Golfingiidae spp. 42 3,4 59,07 Spiophanes kroyeri 40 3,2 62,28 Ophiocten affinis 36 2,9 65,17 Amphiura filiformis 31 2,5 67,66 Lumbrineris scopa complex 29 2,3 69,98 Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur Generelt er er det små forskjeller i faunasammensetningen mellom de ulike stasjonene på feltet. Referansestasjonen GUR plasserer seg litt på utsiden av feltstasjonene, noe som kan forklares med at denne stasjonen er noe dypere (112m vs 105/106m på feltstasjonene) og har noe mindre partikkelstørrelse (høyere Φ) enn de øvrige. BioEnv-analysen viser en lav Dato: Side 35 av 107

43 korrelasjonskoeffisient (0,57) der TOM er den parameteren som korrelerer best med variasjonene i faunasamfunnet. Faunaindeksene skiller seg ikke ut, og det er kun små forskjeller i antall individer av de vanlige artene (børstemarkene G. oculata, P. vanelli, P. jeffrysii og P.auricoma) som bidrar til forskjellene. GUR ansees å være egnet som regional stasjon i fremtidig overvåking. Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Gudrun Konklusjoner Sedimentene på Gudrun er klassifisert som veldig fin og fin sand. Sedimentet på referansestasjonen GUR er ganske likt sedimentet på feltstasjonene. Andel TOM varierer fra 0,99-1,60 %. Det er ikke funnet forhøyede verdier av THC, PAH og NPD i forhold til relevant LSC og verdiene ligger på samme nivå som på referansestasjonen. Ba-verdiene ligger over referansestasjonen GUR på alle stasjoner og over LSC for 11 av 16 stasjoner. For de andre elementene er det ingen forhøyede verdier på Gudrunfeltet. Bunnfaunaen på Gudrun viser artsmangfold som normalt for uforstyrret sediment. Faunaen på referansestasjonen skiller seg svakt fra feltstasjonene fordi stasjonen er noe dypere og har en anelse mindre partikkelstørrelse. GUR ansees å være egnet som regional stasjon i fremtidig overvåking. Dato: Side 36 av 107

44 4.3 Marihøne Marihøne (PL340) er plassert i Region II. Aksekorset er plassert omtrent som ved Jotun og Balder. Stasjon MHR er opprettet som regional stasjon for feltet. Det har vært boret en letebrønn på Marihøne i Tabell Boring og utslipp ved Marihøne Boreaktivitet, antall brønner 1 Utslipp av baritt, tonn Utslipp av borekaks, tonn 563 Utslipp av oljebasert borevæske tonn 0 Utslipp av syntetisk borevæske, tonn 0 Utslipp av vannbasert borevæske, m Sementeringskjemikalier, tonn 23,7 Kompletteringskjemikalier tonn 0 Utslipp av oljeholdig vann, tonn olje 0 Akuttutslipp olje/oljebasert slam i m 3 0 Stasjonsdypet på Marihøne er rundt 106m. Sedimentet består hovedsakelig av olivenbrun sand, med noe innslag av leire. Prøvetaking ble utført i henhold til programmet uten problemer. Stasjonsplassering er vist i Figur Tabell Program for grunnlagsundersøkelse ved Marihøne 2011 (ED50 UTM31). Stasjonsbetegnelsen fra programmet er forkortet fra MARIH til MH. Stasjon Øst Nord Avst. Grader THC * Metall * TOM ** Korn.** Bio PAH/NPD Senter MH MH MH MH MH MH MH MH MH MH MH MH MH MH MH MH Feltstasj MHR SUM * Tre prøver fra 0-1cm ** Blandprøve fra tre grabbhugg Dato: Side 37 av 107

45 Figur Stasjonsplassering på Marihøne Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell og Figur Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentet består hovedsakelig av sand, og andel sand varierer fra 83,5-89,9 %. Maks andel silt og leire på 16,4 % er målt ved MH2. Referansestasjonen MHR er lik de øvrige stasjonene og har en andel sand på 86,2 %. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er vist i Tabell og Figur Innholdet av TOM er relativt lavt og varierer fra 1,11-2,08 %. TOM-verdiene er på samme nivå som referansestasjonen MHR. Dato: Side 38 av 107

46 Tabell Marihøne 2011, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) MH ,23 Veldig fin sand 11,6 87,5 0,9 3,47 MH ,11 Veldig fin sand 16,4 83,5 0,1 3,51 MH ,61 Veldig fin sand 14,4 85,6 0,0 3,50 MH ,82 Veldig fin sand 15,9 84,1 0,0 3,55 MH ,46 Veldig fin sand 12,9 87,0 0,1 3,46 MH ,46 Veldig fin sand 12,9 87,1 0,0 3,46 MH ,51 Veldig fin sand 12,9 87,1 0,0 3,46 MH ,58 Veldig fin sand 12,3 87,7 0,0 3,44 MH ,65 Veldig fin sand 12,9 87,1 0,1 3,47 MH ,60 Veldig fin sand 13,0 87,0 0,0 3,45 MH ,56 Veldig fin sand 12,6 87,2 0,2 3,45 MH ,83 Veldig fin sand 10,1 89,9 0,0 3,41 MH ,59 Veldig fin sand 13,9 86,1 0,0 3,47 MH ,79 Veldig fin sand 14,6 85,4 0,0 3,49 MH ,68 Veldig fin sand 13,2 86,8 0,0 3,48 MH ,08 Veldig fin sand 13,2 86,8 0,0 3,49 MHR ,74 Veldig fin sand 13,8 86,2 0,0 3,60 Min.* 1,11 10,1 83,5 0,0 3,41 Max.* 2,08 16,4 89,9 0,9 3,55 *: Ref (MHR) ikke medregnet Figur Marihøne 2011, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire). Andel silt og leire, sand og grus for 2011 er vist øverst til venstre, typisk sediment fra feltet øverst til høyre. Dato: Side 39 av 107

47 4.3.2 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell og Figur Figur viser også fordelingen av THC relatert til stasjonsplassering. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell Marihøne 2011, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD MH MH MH MH MH ,040 0,009 <0,01 - MH ,043 0,003 <0,01 - MH MH MH MH MH MH MH MH MH MH MHR ,085 0,011 0,02 0,00 Min.* 3 0,040 0,01 Max.* 7 0,043 0,01 *: Ref (MHR) ikke medregnet Figur Marihøne 2011, til venstre: THC-innhold (mg/kg) i overflatesediment (0-1cm) fra tre parallelle prøver. Til høyre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Dato: Side 40 av 107

48 THC- konsentrasjonen (0-1cm sjikt) på Marihøne ligger i området 3 til 7 mg/kg. Den høyeste gjennomsnittskonsentrasjonen ble målt i prøvene fra MH16 (7 ± 1 mg/kg ). Alle stasjonene ligger under LSC-verdien for RegII sentral (LSC RegII, sentral : 13 mg/kg THC) og på samme nivå eller lavere enn referansestasjonen. Samtlige kromatogram for feltet viser naturlige bakgrunnsnivåer. PAH og NPD-nivåene er lave og under LSC RegII, sentral (0,07 mg/kg for PAH og 0,02 for NPD). Alle stasjoner ligger også lavere enn referansestasjonen. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell og Figur Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Figur viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Høyeste gjennomsnittlige Ba-verdi er målt ved MH11 med 212 ± 72 mg/kg. Sammenlignet med LSC RegIISentral96-09 for Ba (154 mg/kg) er det kun MH11 som har forhøyet verdi. Alle stasjonene, med unntak av MH10 og MH11 har lavere Ba-nivå enn referansestasjonen MHR. Referansestasjonen MHR ligger på samme nivå som resten av prøvene for samtlige elementer og samtlige verdier ligger lavere enn LSC RegIISentral96-09 med unntak av nevnte Ba-verdi for MH11. Tabell Marihøne 2011, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD MH1 40/ ,03 0,01 8,3 0,3 1,8 0,1 <0,01-4,8 0, MH2 40/ <0,03-8,1 0,5 1,7 0,1 <0,01-4,8 0, MH3 40/ <0,03-8,0 0,4 1,7 0,1 0,01 0,00 4,8 0, MH4 40/ <0,03-8,9 0,8 1,9 0,3 0,01 0,00 5,2 0, MH5 130/ <0,03-7,7 0,5 1,5 0,2 0,01 0,00 4,4 0, MH6 130/ <0,03-7,9 0,1 1,7 0,1 0,01 0,00 4,7 0, MH7 130/ <0,03-7,9 0,4 1,6 0,1 <0,01-4,4 0, MH8 130/ <0,03-7,8 0,1 1,6 0,0 <0,01-4,4 0, MH9 220/ <0,03-7,5 0,2 1,5 0,0 <0,01-4,0 0, MH10 220/ <0,03-7,9 0,1 1,5 0,0 <0,01-4,6 0, MH11 220/ <0,03-8,6 0,6 1,7 0,1 <0,01-4,8 0, MH12 220/ <0,03-8,2 0,1 1,6 0,1 <0,01-4,7 0, MH13 310/ <0,03-8,0 0,3 1,7 0,2 <0,01-4,4 0, MH14 310/ <0,03-8,1 0,2 1,6 0,1 <0,01-4,6 0, MH15 310/ <0,03-8,0 0,4 1,6 0,1 <0,01-4,3 0, MH16 310/ <0,03-8,5 0,2 1,7 0,1 <0,01-4,7 0, MHR 310/ <0,03-8,3 0,1 1,7 0,0 <0,01-4,6 0, Min. * 92 <0,03 7,5 1,5 <0,01 4, Max. * 212 <0,03 8,9 1,9 0,01 5, *: Ref (MHR) ikke medregnet Dato: Side 41 av 107

49 Figur Marihøne 2011, metallinnhold (mg/kg) i overflatesediment (0-1 cm) fra tre parallelle prøver. Figur Marihøne Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen Biologiske analyser Tabell viser antall individer og arter på Marihøne fordelt på dyregrupper (juvenile ikke medregnet). Det ble registrert et høyt antall Owenia fusiformis juvenile på Marihøne (774 av 820 juvenile totalt). På 10 av stasjonene er juvenile O. fusiformis blant de ti mest vanlige artene. Univariate analyser er utført både med og uten juvenile. Juvenile er ikke tatt med i figurer eller tabeller. Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Marihøne2011. Dyregrupper N % S % Varia ,5 18 5,6 Polychaeta , ,9 Crustacea , ,3 Mollusca , ,2 Echinodermata ,9 16 5,0 Totalt , ,0 Dato: Side 42 av 107

50 Figur Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), Marihøne Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ) for hver stasjon, Marihøne Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 100 MH ,04 0,72 37 MH ,85 0,71 36 MH ,29 0,63 30 MH ,09 0,72 37 MH ,17 0,75 40 MH ,96 0,70 34 MH ,08 0,61 29 MH ,86 0,69 35 MH ,33 0,64 30 MH ,89 0,58 27 MH ,96 0,73 36 MH ,60 0,68 31 MH ,68 0,69 33 MH ,77 0,71 33 MH ,17 0,61 29 MH ,85 0,71 34 MHR ,49 0,63 33 Dato: Side 43 av 107

51 Figur viser diversitetsindeksene H, J og ES 100 for alle stasjoner på Marihøne i Indeksene er høye og viser kun mindre svingninger. Indeksene gjenspeiler en sunn og uforstyrret havbunn med komplekse faunasamfunn. Figur Diversitet, jevnhet og ES 100 Marihøne Sikterest til fauna-analyser nederst til høyre. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell På hver stasjon utgjør de ti mest dominerende taksa mellom 56,6 % (MH5) og 78,1 % (MH10) av det totale antallet individer. Børstemarken Spiophanes bombyx er mest dominant art på 13 stasjoner. Dette er en detritusspisende art som trives i relativt grovt sediment. S. bombyx utgjør mellom 4,9 % (MH4) og 40,7 % (MH10) av det totale antallet individer på hver stasjon. Andre vanlige arter er børstemarkene Paramphinome jeffreysii (som er mest vanlig art på 2 stasjonene), Galathowenia oculata (rørbyggende detrituseter), hesteskomark Phoronis spp. og slangestjernen Ophiocten affinis. Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Marihøne mest vanlige arter MH1 Antall % Kum% MH2 Antall % Kum% Spiophanes bombyx ,08 17,08 Spiophanes bombyx ,92 21,92 Paramphinome jeffreysii ,43 28,50 Phoronis spp ,78 35,7 Phoronis spp ,01 38,51 Paramphinome jeffreysii 147 8,93 44,63 Galathowenia oculata 108 6,63 45,15 Galathowenia oculata 87 5,28 49,91 Lagis koreni 63 3,87 49,02 Lagis koreni 51 3,1 53,01 Pterolysippe vanelli 48 2,95 51,97 Cerianthus lloydii 45 2,73 55,74 Dato: Side 44 av 107

52 Tabell forts. Amphiura filiformis 41 2,52 54,48 Pterolysippe vanelli 43 2,61 58,35 Spiophanes kroyeri 37 2,27 56,76 Aricidea (Acmira) catherinae 41 2,49 60,84 Cerianthus lloydii 35 2,15 58,91 Spiophanes kroyeri 38 2,31 63,15 Ophiocten affinis 32 1,97 60,87 Axinulus croulinensis 29 1,76 64,91 MH3 Antall % Kum% MH4 Antall % Kum% Spiophanes bombyx ,26 32,26 Ophiocten affinis ,3 16,3 Phoronis spp ,68 44,94 Paramphinome jeffreysii ,24 28,54 Paramphinome jeffreysii 144 6,81 51,75 Phoronis spp ,87 37,41 Galathowenia oculata 124 5,87 57,62 Galathowenia oculata 143 7,09 44,5 Ophiocten affinis 55 2,6 60,22 Spiophanes bombyx 98 4,86 49,36 Lagis koreni 54 2,55 62,77 Amphiura filiformis 52 2,58 51,93 Aricidea (Acmira) catherinae 53 2,51 65,28 Thyasira equalis 50 2,48 54,41 Amphiura filiformis 46 2,18 67,46 Terebellides stroemii 47 2,33 56,74 Thyasira equalis 42 1,99 69,44 Cerianthus lloydii 44 2,18 58,92 Spiophanes kroyeri 41 1,94 71,38 Spiophanes kroyeri 44 2,18 61,1 MH5 Antall % Kum% MH6 Antall % Kum% Spiophanes bombyx ,04 17,04 Phoronis spp ,97 11,97 Paramphinome jeffreysii ,37 32,40 Spiophanes bombyx ,97 Phoronis spp. 61 4,86 37,26 Paramphinome jeffreysii ,59 33,55 Ophiocten affinis 58 4,62 41,88 Ophiocten affinis ,28 43,84 Pterolysippe vanelli 36 2,87 44,75 Galathowenia oculata 171 8,75 52,58 Amphiura filiformis 35 2,79 47,53 Pterolysippe vanelli 56 2,86 55,45 Cerianthus lloydii 31 2,47 50,00 Lagis koreni 51 2,61 58,06 Eudorella emarginata 29 2,31 52,31 Aricidea (Acmira) catherinae 50 2,56 60,61 Orchomenella spp. 29 2,31 54,62 Axinulus croulinensis 44 2,25 62,86 Pectinaria (Amphictene) auricoma 25 1,99 56,61 Cerianthus lloydii 44 2,25 65,12 MH7 Antall % Kum% MH8 Antall % Kum% Spiophanes bombyx ,42 37,42 Spiophanes bombyx ,41 20,41 Phoronis spp ,75 49,17 Phoronis spp ,78 33,19 Paramphinome jeffreysii 143 6,8 55,97 Paramphinome jeffreysii 178 9,64 42,83 Ophiocten affinis 88 4,18 60,15 Galathowenia oculata 113 6,12 48,94 Galathowenia oculata 86 4,09 64,24 Ophiocten affinis 106 5,74 54,68 Amphiura filiformis 51 2,43 66,67 Lagis koreni 73 3,95 58,64 Spiophanes kroyeri 47 2,23 68,90 Eudorella emarginata 41 2,22 60,86 Cerianthus lloydii 46 2,19 71,09 Amphiura filiformis 39 2,11 62,97 Lagis koreni 38 1,81 72,90 Axinulus croulinensis 35 1,89 64,86 Pectinaria (Amphictene) auricoma 35 1,66 74,56 Labidoplax buskii 35 1,89 66,76 MH9 Antall % Kum% MH10 Antall % Kum% Spiophanes bombyx ,65 28,65 Spiophanes bombyx ,67 40,67 Phoronis spp ,6 43,25 Phoronis spp ,49 49,17 Galathowenia oculata 165 8,19 51,44 Galathowenia oculata 186 8,36 57,53 Paramphinome jeffreysii 117 5,81 57,25 Paramphinome jeffreysii 150 6,74 64,27 Dato: Side 45 av 107

53 Tabell forts. Abra nitida 70 3,48 60,72 Cerianthus lloydii 90 4,04 68,31 Ophiocten affinis 66 3,28 64,00 Spiophanes kroyeri 51 2,29 70,61 Lagis koreni 57 2,83 66,83 Pectinaria (Amphictene) auricoma 50 2,25 72,85 Amphiura filiformis 51 2,53 69,36 Eudorella emarginata 45 2,02 74,88 Terebellides stroemii 33 1,64 71,00 Amphiura filiformis 44 1,98 76,85 Cerianthus lloydii 32 1,59 72,59 Terebellides stroemii 27 1,21 78,07 MH11 Antall % Kum% MH12 Antall % Kum% Spiophanes bombyx ,5 15,50 Paramphinome jeffreysii ,97 15,97 Paramphinome jeffreysii ,95 28,45 Phoronis spp ,28 30,25 Phoronis spp ,09 40,54 Spiophanes bombyx ,69 42,93 Galathowenia oculata 111 5,91 46,46 Galathowenia oculata ,32 53,26 Amphiura filiformis 53 2,82 49,28 Ophiocten affinis 91 4,39 57,65 Lagis koreni 47 2,5 51,78 Lagis koreni 65 3,14 60,78 Spiophanes kroyeri 45 2,4 54,18 Labidoplax buskii 59 2,85 63,63 Axinulus croulinensis 45 2,4 56,58 Amphiura filiformis 54 2,6 66,23 Aricidea (Acmira) catherinae 44 2,34 58,92 Eudorella emarginata 49 2,36 68,6 Eudorella emarginata 44 2,34 61,27 Cerianthus lloydii 47 2,27 70,86 MH13 Antall % Kum% MH14 Antall % Kum% Spiophanes bombyx ,41 20,41 Paramphinome jeffreysii ,16 17,16 Phoronis spp ,04 33,45 Spiophanes bombyx ,10 33,26 Paramphinome jeffreysii ,47 44,93 Galathowenia oculata 121 8,51 41,77 Ophiocten affinis 122 7,37 52,29 Phoronis spp. 93 6,54 48,31 Galathowenia oculata 93 5,62 57,91 Ophiocten affinis 77 5,41 53,73 Eudorella emarginata 45 2,72 60,63 Amphiura filiformis 46 3,23 56,96 Cerianthus lloydii 37 2,23 62,86 Terebellides stroemii 43 3,02 59,99 Amphiura filiformis 36 2,17 65,04 Aricidea (Acmira) catherinae 35 2,46 62,45 Lagis koreni 33 1,99 67,03 Pectinaria (Amphictene) auricoma 29 2,04 64,49 Pterolysippe vanelli 31 1,87 68,90 Eudorella emarginata 29 2,04 66,53 MH15 Antall % Kum% MH16 Antall % Kum% Spiophanes bombyx ,65 34,65 Spiophanes bombyx ,88 14,88 Paramphinome jeffreysii 193 8,95 43,60 Phoronis spp ,71 28,59 Phoronis spp ,95 52,55 Paramphinome jeffreysii ,24 40,82 Ophiocten affinis 184 8,53 61,09 Galathowenia oculata 149 7,29 48,12 Galathowenia oculata 93 4,31 65,40 Aricidea (Acmira) catherinae 77 3,77 51,88 Spiophanes kroyeri 54 2,50 67,90 Cerianthus lloydii 67 3,28 55,16 Aricidea (Acmira) catherinae 41 1,90 69,81 Eudorella emarginata 49 2,40 57,56 Cerianthus lloydii 41 1,90 71,71 Ophiocten affinis 48 2,35 59,91 Pterolysippe vanelli 32 1,48 73,19 Spiophanes kroyeri 47 2,30 62,21 Amphiura chiajei 30 1,39 74,58 Amphiura filiformis 46 2,25 64,46 Dato: Side 46 av 107

54 Tabell forts. MHR Antall % Kum% Spiophanes bombyx ,41 33,41 Paramphinome jeffreysii ,7 45,11 Phoronis spp ,4 51,47 Amphiura filiformis 72 3,5 54,94 Galathowenia oculata 65 3,1 58,06 Aricidea (Acmira) catherinae 50 2,4 60,47 Spiophanes kroyeri 43 2,1 62,54 Pterolysippe vanelli 40 1,9 64,47 Prionospio cirrifera 38 1,8 66,30 Thyasira equalis 38 1,8 68,13 Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur Generelt er er det meget små forskjeller i faunasammensetningen på de ulike stasjonene på feltet. BioEnv-analysen avdekket ingen sammenheng mellom faunasamfunn og øvrige målte parametere. Referansestasjonen MHR ansees å være egnet som regional stasjon i fremtidig overvåking. Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Marihøne Konklusjoner Sedimentene på Marihøne er klassifisert som veldig fin sand. Sedimentkarakteristikken og artssammensetningen i bunnfaunaen på referansestasjonen MHR er lik den man finner på feltstasjonene, og MHR er godt egnet som regional stasjon i fremtidig overvåking. Andel TOM varierer fra 1,11-2,08 %. Det er ikke funnet forhøyede verdier av THC, PAH og NPD i forhold til LSC og verdiene ligger på samme nivå på referansestasjonen. Ba-verdiene ligger under MHR for alle stasjoner unntatt to. En av disse stasjonene (MH11) ligger også over LSC. Diversitetsindeksene er høye og viser kun mindre svingninger. Indeksene gjenspeiler sunn uforstyrret havbunn med komplekse faunasamfunn. Faunasamfunnet på Marihøne er homogent med kun små forskjeller stasjonene i mellom. Dato: Side 47 av 107

55 4.4 Atla Introduksjon Atla (tidligere betegnet som David) ligger 11 km nordøst for Heimdal og mellom tidligere Frøy og Skirne/Byggve feltene. Aksekorset er lagt i omtrent samme retning som ved Skirne og Byggve. Fem stasjoner ble undersøkt ved David-feltet i 2010 før leteboring i henhold til TOTAL E&P internkrav. Sedimentet ble analysert for THC, PAH/NPD og metaller. THC ble målt fra 7,2 mg/kg til 8,0 mg/kg og summen av PAH-forbindelsene ble målt fra 128 μg/kg til 138 μg/kg. Metallene lå innenfor bakgrunnsnivået for nordlige Nordsjøen. Det ble også gjennomført overflateobservasjoner av fauna med undervanns-kamera. På bakgrunn av dette er det gjennomført en redusert grunnlagsundersøkelse. Dypet ved Atla var m, og sedimentet bestod av olivengrønn lett siktbar sand. Stasjonsplassering er vist i Figur Prøvetaking ble utført i henhold til programmet uten problemer. DA DA DA DA7 o N rth ATLA DA DA DA DA East Figur Stasjonsplassering på Atla Stasjonsbetegnelsene reflekterer tidligere navn (David). Dato: Side 48 av 107

56 Tabell Stasjonsposisjoner og analyseprogram ved Atla (ED50 UTM sone 31). Stasjonsbetegnelsen fra programmet er forkortet fra DAV til DA. Stasjon Øst Nord Avst. Grader THC * Metall * TOM ** Korn ** Bio PAH/NPD Senter DA DA DA DA DA DA DA DA Feltstasj. 8 Analyser * Tre prøver fra 0-1cm ** Blandprøve fra tre grabbhugg Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell og Figur Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentet består hovedsakelig av sand, og andel sand varierer fra 86,7-91,5 %. Maks andel silt og leire på 13,3 % er målt ved DA5. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er vist i Tabell og Figur Innholdet av TOM er relativt lavt og varierer fra 1,06-1,35 %. Tabell Atla 2011, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) DA ,11 Fin sand 11,7 88,3 0,0 2,46 DA ,29 Fin sand 11,2 88,8 0,0 2,48 DA ,20 Fin sand 11,7 88,3 0,0 2,43 DA ,21 Fin sand 9,2 90,8 0,0 2,45 DA ,19 Fin sand 13,3 86,7 0,0 2,74 DA ,08 Fin sand 12,6 87,0 0,3 2,52 DA ,35 Fin sand 8,4 91,5 0,1 2,50 DA ,06 Fin sand 9,3 90,7 0,0 2,38 Min. 1,06 8,4 86,7 0,0 2,38 Max. 1,35 13,3 91,5 0,3 2,74 Dato: Side 49 av 107

57 Figur Atla 2011, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire). Andel silt og leire, sand og grus for 2011 er vist øverst Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell og Figur Figur viser også fordelingen av THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for Atla er vist i Figur Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell Atla 2011, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD DA ,119 0,146 0,24 0,39 DA DA ,043 0,005 0,03 0,03 DA ,047 0,008 <0,01 0,00 DA DA DA DA Min. 3 0,043 <0,01 Max ,119 0,24 LSC RegII, sentral ,070 0,02 LSC RegII, nord RII ,030 0,06 REGII ,035 0,01 Dato: Side 50 av 107

58 Figur Atla 2011, til venstre: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver. Til høyre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Arealet i sirkelen er proporsjonalt med konsentrasjonene. THC-konsentrasjonen i sedimentprøvene fra stasjonene (0-1cm sjikt) på Atla ligger i området 3 til 118 mg/kg. Alle stasjonene unntatt DA1 (118 ± 188 mg/kg) ligger på samme nivå eller under LSC-verdien for Region II (LSC RegII, sentral : 13,4 mgthc/kg) og over eller på samme nivå som LSC REG II, nord RII (4 mg/kg) og den regionale stasjonen 4 RegII (2,3 mg/kg). DA1, #1 inneholder 336 mg/kg THC. Oljeprofilen sammenfaller med profilen til HDF200. De to andre prøvene fra DA1 ligger på samme nivå som prøver fra andre stasjoner på feltet. Alle tre paralleller på DA1 har blitt opparbeidet og analysert på nytt med samme resultat. Det var ingen synlige forskjeller på de tre prøvene. Figur Atla 2011, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 200 er også vist. 4 Plasseringen av Atla i forhold til regionale stasjoner og andre felt er omtalt og vist i Kap. 4.1 og Figur Dato: Side 51 av 107

59 PAH-resultatene fra Atla viser at DA1 (0,119 ± 0,146 mg/kg) ligger over LSC RegII, sentral (0,07 mg/kg), mens resten av prøvene ligger under. Alle stasjoner ligger over LSC REG II, nord RII (0,03 mg/kg) og Reg II (0,035 mg/kg). DA1 (0,24 ± 0,39) ligger også over LSC RegII, sentral (0,02 mg/kg), LSC REG II, nord RII (0,06 mg/kg) og Reg II (0,007 mg/kg) for NPD. En av parallellene fra DA1 viste altså relativt høye verdier av THC, PAH og NPD, mens de to andre parallellene samt de resterende stasjonene ligger på omtrent samme nivå som LSC. Hvis en ser bort fra DA1 ligger alle gjennomsnittsverdiene under LSC for den sentrale subregionen, mens kun noen ligger under LSC for den nordlige subregionen. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell og Figur Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Figur viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Ba-konsentrasjonen på Atla varierer og ligger i området 38 til 394 mg/kg. Høyeste gjennomsnittlige Ba-verdi er målt ved DA8 med 394 ± 193 mg/kg. Sammenlignet med LSC 5 RegII Sentral for Ba (154 mg/kg) er det forhøyet verdi på DA1, DA5 og DA6. Sammenlignet med LSC RegII Nord for Ba (28,2 mg/kg) er samtlige stasjoner forhøyet. For resten av elementene er alle verdiene lavere enn LSC RegII Sentral 96-09, med unntak av Zn-verdien på DA8. Sammenlignet med LSC RegII Nord er Cu-verdiene på DA1-DA7 forhøyet og i tillegg Zn-verdien for DA8. Sammenlignet med LSC RegII Nord er Cu-verdiene på DA1-DA7 forhøyet og i tillegg Zn-verdien for DA8. For de andre elementene ligger stasjonene på samme nivå eller litt høyere enn RegII For barium ligger de fleste verdiene under LSC for den sentrale subregionen, mens alle ligger over LSC for den nordlige subregionen. For de øvrige elementene er så godt som alle under LSC for den sentrale subregionen, mens flere ligger over LSC for den nordlige subregionen. Tabell Atla 2011, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD Snitt SD snitt SD Snitt SD DA1 10/ <0,03 5,9 0,2 1,4 0,1 0,01 0,00 3,9 0, DA2 10/ <0,03 5,8 0,1 1,4 0,0 0,01 0,00 4,0 0, DA3 100/ <0,03 5,8 0,1 1,4 0,1 0,01 0,00 4,0 0, DA4 100/ <0,03 6,2 0,1 1,5 0,0 0,01 0,00 4,2 0, DA5 190/ <0,03 6,0 0,4 1,4 0,2 0,01 0,00 4,0 0, DA6 190/ <0,03 5,9 0,3 1,4 0,0 0,01 0,00 3,9 0, DA7 288/ <0,03 6,0 0,2 1,4 0,0 0,01 0,00 4,1 0, DA8 288/ <0,03 4,7 0,6 0,9 0,2 0,01 0,00 3,1 0, Min. 38 <0,03 4,7 0,9 0,01 3, Max. 394 <0,03 6,2 1,5 0,01 4, LSCRegII, sentral ,04 9,5 2,6 0,02 6,6-14 LSC RegII, nord RII ,02 6,9 1,2 0,01 5,7-11 REGII ,02 4,1 1,3 0,01 3,1-9 5 Plasseringen av Atla i forhold til regionale stasjoner og andre felt er omtalt og vist i Kap. 4.1 og Figur Dato: Side 52 av 107

60 Figur Atla 2011, metallinnhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver. Figur Atla Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Arealet i sirklene er proporsjonalt med konsentrasjonen Biologiske analyser Diversitet og dominans Det ble registrert et høyt antall Owenia fusiformis juvenile på Atlafeltet. På alle unntatt en stasjon er juvenile O. fusiformis blant de ti mest vanlige artene. Totalt ble det registrert 1447 juvenile individer De univariate analysene er kjørt både med og uten juvenile, men juvenile er ikke inkludert i figurer eller tabeller. Tabell viser antall individer og arter på Atla fordelt på dyregrupper. Figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet samt gjennomsnitt per grabb per stasjon. Tabell viser diverse indekser for hver av stasjonene. Dato: Side 53 av 107

61 Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Atla (eks. juvenile individer). Dyregrupper N % S % Varia 886 6,3 11 4,2 Polychaeta , ,8 Crustacea 462 3, ,6 Mollusca , ,1 Echinodermata ,1 9 3,4 Totalt , ,0 Figur Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), Atla Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ) for hver stasjon, Atla Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 100 DA ,27 0,75 39 DA ,25 0,76 38 DA ,41 0,77 40 DA ,29 0,76 39 DA ,62 0,82 44 DA ,96 0,73 35 DA ,22 0,75 38 DA ,01 0,75 39 Dato: Side 54 av 107

62 Figur viser diversitetsindeksene H, J og ES 100 for alle stasjoner på Atla. Indeksene er høye og gjenspeiler sunn uforstyrret havbunn med komplekse faunasamfunn. Figur Diversitet, jevnhet og ES 100, Atla De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell På hver stasjon utgjør de ti mest dominerende taksa mellom 50,9 % (DA5) og 64,7 % (DA6) av det totale antallet individer. Mest dominant art er børstemarkene Galathowenia oculata (5 stasjioner) og Spiophanes bombyx (3 stasjoner) Andre vanlige arter er børstemarkene Paramphinome jeffreysii og slangestjernen Ophiocten affinis. Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Atla mest vanlige arter DA1 Antall % Kum% DA2 Antall % Kum% Galathowenia oculata ,08 17,08 Galathowenia oculata ,84 13,84 Ophiocten affinis 191 9,95 27,03 Ophiocten affinis 141 7,28 21,13 Pterolysippe vanelli 103 5,36 32,40 Spiophanes bombyx 133 6,87 28 Paramphinome jeffreysii 97 5,05 37,45 Prionospio cirrifera 110 5,68 33,68 Phoronis spp. 79 4,11 41,56 Phoronis spp ,53 39,2 Axinulus croulinensis 77 4,01 45,57 Paramphinome jeffreysii 102 5,27 44,47 Spiophanes bombyx 71 3,7 49,27 Pterolysippe vanelli 95 4,91 49,38 Aricidea (Acmira) catherinae 57 2,97 52,24 Owenia fusiformis 65 3,36 52,74 Aonides paucibranchiata 56 2,92 55,16 Aonides paucibranchiata 61 3,15 55,89 Prionospio cirrifera 52 2,71 57,86 Axinulus croulinensis 53 2,74 58,63 Dato: Side 55 av 107

63 Tabell forts. DA3 Antall % Kum% DA4 Antall % Kum% Galathowenia oculata ,68 12,68 Galathowenia oculata ,61 14,61 Ophiocten affinis 173 8,1 20,78 Spiophanes bombyx ,07 25,69 Paramphinome jeffreysii 116 5,43 26,20 Paramphinome jeffreysii 124 5,77 31,46 Spiophanes bombyx 113 5,29 31,49 Pterolysippe vanelli 102 4,75 36,2 Prionospio cirrifera 105 4,91 36,41 Aonides paucibranchiata 88 4,09 40,3 Pterolysippe vanelli 103 4,82 41,23 Ophiocten affinis 87 4,05 44,35 Phoronis spp. 91 4,26 45,48 Prionospio cirrifera ,35 Owenia fusiformis 79 3,7 49,18 Phoronis spp. 67 3,12 51,47 Aonides paucibranchiata 64 2,99 52,18 Aricidea (Acmira) catherinae 55 2,56 54,03 Axinulus croulinensis 63 2,95 55,12 Glycera lapidum 52 2,42 56,44 DA5 Antall % Kum% DA6 Antall % Kum% Spiophanes bombyx 97 9,12 9,12 Galathowenia oculata ,91 16,91 Galathowenia oculata 89 8,36 17,48 Paramphinome jeffreysii ,21 27,12 Paramphinome jeffreysii 82 7,71 25,19 Spiophanes bombyx 145 8,37 35,49 Aricidea (Acmira) catherinae 50 4,7 29,89 Aricidea (Acmira) catherinae 95 5,48 40,97 Prionospio cirrifera 47 4,42 34,30 Prionospio cirrifera 88 5,08 46,05 Pterolysippe vanelli 46 4,32 38,63 Phoronis spp. 79 4,56 50,61 Spiophanes kroyeri 46 4,32 42,95 Ophiocten affinis 78 4,5 55,11 Axinulus croulinensis 30 2,82 45,77 Aonides paucibranchiata 64 3,69 58,8 Timoclea ovata 28 2,63 48,40 Paradoneis lyra 60 3,46 62,26 Owenia fusiformis 27 2,54 50,94 Axinulus croulinensis 42 2,42 64,69 DA7 Antall % Kum% DA8 Antall % Kum% Spiophanes bombyx ,46 14,46 Spiophanes bombyx ,07 25,07 Galathowenia oculata ,03 27,49 Galathowenia oculata 88 8,45 33,53 Paramphinome jeffreysii 122 5,82 33,32 Owenia fusiformis 54 5,19 38,71 Prionospio cirrifera 101 4,82 38,14 Paramphinome jeffreysii ,71 Pterolysippe vanelli 82 3,91 42,05 Prionospio cirrifera 37 3,55 47,26 Owenia fusiformis 74 3,53 45,58 Phoronis spp. 33 3,17 50,43 Phoronis spp. 73 3,48 49,07 Amphiura filiformis 27 2,59 53,03 Axinulus croulinensis 67 3,2 52,27 Aricidea (Acmira) catherinae 27 2,59 55,62 Aonides paucibranchiata 59 2,82 55,08 Spiophanes kroyeri 26 2,5 58,12 Aricidea (Acmira) catherinae 52 2,48 57,57 Cerianthus lloydii 19 1,83 59,94 Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur Generelt er er det kun mindre forskjeller i faunasammensetningen på de ulike stasjonene på feltet. Stasjonene DA8 og DA5 skiller seg imidlertid noe ut, uten at dette kan relateres direkte til sedimentkarakteristikk eller nivåer av hydrokarboner/metaller. BioEnvanalysen viste ingen klar sammenheng mellom faunasamfunn og øvrige målte parametere (korrelasjonskoeffisient 0,66). Det var generelt færre individer på de to stasjonene. Dato: Side 56 av 107

64 Clusteranalysen på grabbnivå viste ingenting spesielt, grabbene på DA8 og DA5 grupperte seg stasjonsvis, men skilte seg noe ut. Stasjonene skilte seg heller ikke ut mhp. prøvemengde eller andre observasjoner. Artene som bidrar mest til forskjellene mellom D5, D8 og de øvrige stasjonene er G. oculata, O. affinis og S. bombyx som forekommer i ulike antall mengder. Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Atla Konklusjoner Sedimentene på Atla er klassifisert som fin sand. Andel TOM varierer fra 1,06-1,35 %. Det er funnet forhøyede verdier av THC, PAH og NPD for en av parallellene ved DA1. Profilen sammenfaller med HDF200. Hvis en ser bort fra den ene parallellen på DA1 ligger alle hydrokarbonkonsentrasjonene under LSC for den sentrale delen av Region II, mens kun noen av stasjonene ligger under LSC for den nordlige subregionen. Bortsett fra 3 stasjoner ligger bariumverdiene under LSC for den sentrale subregionen, mens alle ligger over LSC for den nordlige subregionen. For de øvrige elementene er så godt som alle verdiene lavere enn LSC for den sentrale subregionen, mens flere ligger over LSC for den nordlige subregionen. Diversitetsindeksene er høye og gjenspeiler sunn uforstyrret havbunn med komplekse faunasamfunn. Faunasamfunnet er noe annerledes på to av stasjonene (DA8 og DA5) uten at dette kan forklares ut fra sedimentkarakteristikk eller nivåer av hydrokarboner/metaller. Dato: Side 57 av 107

65 4.5 Katla Katla ligger ved Osebergfeltet. Hovedstrømmen kommer fra nordvest og aksekorset er lagt omtrent i denne retningen. Stasjon KA1 er opprettet som regional stasjon for Katlafeltet. Tabell Stasjonsposisjoner og prøvetaking ved Katla (ED50 UTM sone 31). Stasjonsbetegnelsen fra programmet er forkortet fra KATL til KA. Stasjon Øst Nord Avst. Grader THC * Metall * TOM ** Korn ** Bio PAH/NPD Centre KA KA KA KA KA KA KA KA KA KA KA KA KA KA KA KA Feltstasj KA-R SUM * Tre prøver fra 0-1cm ** Blandprøve fra tre grabbhugg Ved Katla varierer dypet fra 93 til 101m. Sedimentet bestod av olivengrønn lett siktbar sand. Prøvetaking ble utført i henhold til programmet uten problemer. Stasjonsplassering er vist i Figur Dato: Side 58 av 107

66 Figur Stasjonsplassering på Katla Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell og Figur Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentet består hovedsakelig av sand, og andel sand varierer fra 94,2-100 %. Maks andel silt og leire på 3,8 % er målt ved KA8. Referansestasjonen KAR er lik de øvrige stasjonene og har en andel sand på 98,8 % og en andel silt og leire på 1,0 %. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er vist i Tabell og Figur Innholdet av TOM er lavt og varierer fra 0,42-0,94 %. TOM-verdien er på samme nivå som referansestasjonen KAR med 0,71 %. Dato: Side 59 av 107

67 Tabell Katla 2011, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) KA ,78 Fin sand 2,4 97,6 0,0 2,71 KA ,77 Fin sand 3,0 97,0 0,0 2,68 KA ,83 Fin sand 2,9 96,9 0,2 2,65 KA ,80 Fin sand 3,3 96,6 0,1 2,65 KA ,82 Fin sand 2,2 97,8 0,0 2,70 KA ,79 Fin sand 3,3 96,7 0,0 2,71 KA ,75 Fin sand 3,4 94,2 2,3 2,68 KA ,92 Fin sand 3,8 96,2 0,0 2,74 KA ,53 Fin sand 0,0 100,0 0,0 2,04 KA ,42 Medium sand 1,0 98,9 0,1 1,52 KA ,50 Medium sand 2,0 97,9 0,1 1,52 KA ,55 Medium sand 0,9 98,1 1,0 1,02 KA ,82 Fin sand 1,9 98,1 0,0 2,64 KA ,79 Fin sand 2,7 97,2 0,2 2,67 KA ,85 Fin sand 0,1 99,9 0,0 2,68 KA ,94 Fin sand 3,1 96,9 0,0 2,70 KAR ,71 Fin sand 1,0 98,8 0,2 2,06 Min.* 0,42 0,0 94,2 0,0 1,02 Max.* 0,94 3,8 100,0 2,3 2,74 *: Ref (KAR) ikke medregnet Figur Katla 2011, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire). Andel silt og leire, sand og grus for 2011 er vist øverst. Dato: Side 60 av 107

68 4.5.2 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell og Figur Figur viser også fordelingen av THC relatert til stasjonsplassering. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell Katla 2011, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i overflatesediment (mg/kg tørt sediment). Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD KA KA KA KA KA ,006 0,003 < KA ,006 0,002 < KA KA KA <1 - KA <1 - KA <1 - KA <1 - KA KA KA KA KAR < < Min.* <1 0,006 <0.01 Max.* 3 0,006 <0.01 *: Ref (KAR) ikke medregnet Figur Katla 2011, til venstre: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver. Til høyre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Dato: Side 61 av 107

69 THC-konsentrasjonen (0-1cm sjikt) på Katla ligger i området <1 til 3 mg/kg. Alle stasjonene ligger under LSC-verdien for RegIII (LSC RegIII, grunn ,5 mg/kg THC) og på samme nivå som referansestasjonen. Samtlige kromatogram for feltet viser kun naturlige bakgrunnsnivåer. PAH og NPD-nivåene er lave, PAH-konsentrasjonen er i samme område som LSC RegIII, grunn (0,03 mg/kg for PAH og 0,02 for NPD). Alle stasjoner ligger på samme nivå som referansestasjonen. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell og Figur Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Figur viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Høyeste gjennomsnittlige Ba-verdi er målt ved KA5 med 29 ± 11 mg/kg. Sammenlignet med LSC RegIII,grunn for Ba (156 mg/kg) viser ingen av stasjonene forhøyet verdi. Alle stasjonene, med unntak av KA10 har høyere Ba-nivå enn referansestasjonen KAR (9 ± 1 mg/kg). For de andre elementene ligger prøvene generelt på samme nivå som KAR. Sammenlignet med LSC RegIII,grunn for samtlige elementer ligger prøvene lavere eller på samme nivå som LSC. Tabell Katla 2011, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD KA1 45/ <0,03-4,7 0,1 0,8 0,1 <0,01-2,4 0, KA2 45/ <0,03-4,6 0,1 0,7 0,1 0,01 0,00 2,2 0, KA3 45/ <0,03-4,4 0,1 0,6 0,0 <0,01-2,3 0, KA4 45/ <0,03-3,9 0,1 0,6 0,0 <0,01-2,3 0, KA5 135/ <0,03-4,6 0,1 0,7 0,0 <0,01-2,2 0, KA6 135/ <0,03-4,6 0,2 0,7 0,0 <0,01-2,3 0, KA7 135/ <0,03-4,5 0,1 0,6 0,0 <0,01-2,2 0, KA8 135/ <0,03-4,6 0,1 0,8 0,0 <0,01-2,3 0, KA9 225/ <0,03-2,6 0,1 <0,6 <0,01-1,8 0, KA10 225/ <0,03-1,9 0,1 <0,6 <0,01-1,7 0, KA11 225/ <0,03-2,0 0,1 <0,6 <0,01-2,2 0, KA12 225/ <0,03-2,1 0,0 <0,6 <0,01-2,0 0, KA13 315/ <0,03-4,2 0,2 0,7 0,0 <0,01-2,3 0, KA14 315/ <0,03-4,2 0,1 0,7 0,1 0,01 0,00 2,3 0, KA15 315/ <0,03-4,7 0,1 0,6 0,0 <0,01-2,1 0, KA16 315/ <0,03-4,6 0,1 0,7 0,0 <0,01-2,1 0, KAR 225/ <0,03-3,8 0,1 <0,6 <0,01-2,0 0, Min. * 7 <0,03 1,9 <0,6 <0,01 1, Max. * 29 <0,03 4,7 0,8 0,01 2, *: Ref (KAR) ikke medregnet Dato: Side 62 av 107

70 Figur Katla 2011, metallinnhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver. Figur Katla Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen Biologiske analyser Diversitet og dominans Tabell viser antall individer og arter på Katla fordelt på dyregrupper. Det ble registrert et høyt antall juvenile Owenia fusiformis, og på 13 av stasjonene er disse blant de ti vanligste artene. Univariate analysene ble kjørt både med og uten juvenile. I figurer og tabeller er juvenile utelatt. Dato: Side 63 av 107

71 Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Katla 2011 (eks. juvenile individer). Dyregrupper N % S % Varia ,5 13 6,5 Polychaeta , ,3 Crustacea 825 8, ,4 Mollusca 717 7, ,9 Echinodermata ,0 6 3,0 Totalt , ,0 Figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet samt gjennomsnitt per grabb per stasjon. Tabell viser diverse indekser for hver av stasjonene. Figur Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), Katla Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ) for hver stasjon, Katla Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 100 KA ,96 0,79 36 KA ,83 0,80 35 KA ,22 0,80 39 KA ,56 0,74 33 KA ,05 0,83 36 KA ,99 0,81 36 KA ,60 0,75 32 KA ,56 0,77 30 KA ,92 0,81 36 Dato: Side 64 av 107

72 Tabell forts. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES100 KA ,92 0,81 37 KA ,33 0,70 31 KA ,92 0,64 29 KA ,79 0,79 34 KA ,09 0,82 37 KA ,99 0,82 36 KA ,80 0,79 34 KAR ,78 0,75 33 Figur viser diversitetsindeksene H, J og ES 100 for alle stasjoner på Katla. Indeksene er høye og gjenspeiler sunn uforstyrret havbunn med komplekse faunasamfunn. Figur Diversitet, jevnhet og ES 100 Katla De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell På hver stasjon utgjør de ti mest dominerende taksa mellom 57 % (KA14) og 72,2 % (KA12) av det totale antallet individer. Børstemarken Spiophanes bombyx er vanligste art på 12 av stasjonene. Dette er en detritusspisende art som trives i relativt grovt sediment. Slangestjernen Ophiocten affinis er vanligste art på 4 stasjoner, og annen vanlig fauna på feltet er børstemarkene Owenia fusiformis, Aricidea (Aricidea) wassi og hesteskomarken Phoronis spp. Aricidea (Aricidea) wassi er en sensitiv art og at den er til stede på alle stasjoner indikerer uforstyrret habitat. Dato: Side 65 av 107

73 Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Katla mest vanlige arter KA1 Antall % Kum% KA2 Antall % Kum% Ophiocten affinis ,75 16,75 Ophiocten affinis 61 14,66 14,66 Spiophanes bombyx 62 10,39 27,14 Spiophanes bombyx 49 11,78 26,44 Owenia fusiformis 37 6,2 33,33 Owenia fusiformis 47 11,3 37,74 Phoronis spp. 37 6,2 39,53 Phoronis spp. 25 6,01 43,75 Aricidea (Aricidea) wassi 26 4,36 43,89 Galathowenia oculata 21 5,05 48,8 Galathowenia oculata 25 4,19 48,07 Aricidea (Aricidea) wassi 16 3,85 52,64 Thyasira flexuosa 21 3,52 51,59 Photis longicaudata 14 3,37 56,01 Cerianthus lloydii 20 3,35 54,94 Thyasira flexuosa 10 2,4 58,41 Goniada maculata 19 3,18 58,12 Cerianthus lloydii 9 2,16 60,58 Spiophanes kroyeri 18 3,02 61,14 Edwardsiidae spp. 9 2,16 62,74 KA3 Antall % Kum% KA4 Antall % Kum% Spiophanes bombyx 78 13,54 13,54 Spiophanes bombyx ,53 21,53 Aricidea (Aricidea) wassi 56 9,72 23,26 Aricidea (Aricidea) wassi ,91 38,44 Owenia fusiformis 39 6,77 30,03 Owenia fusiformis 44 7,02 45,45 Phoronis spp. 36 6,25 36,28 Phoronis spp. 44 7,02 52,47 Ophiocten affinis 31 5,38 41,67 Prionospio cirrifera 20 3,19 55,66 Cerianthus lloydii 23 3,99 45,66 Cerianthus lloydii 19 3,03 58,69 Galathowenia oculata 21 3,65 49,31 Aonides paucibranchiata 16 2,55 61,24 Goniada maculata 21 3,65 52,95 Thyasira flexuosa 14 2,23 63,48 Spiophanes kroyeri 14 2,43 55,38 Goniada maculata 14 2,23 65,71 Photis longicaudata 14 2,43 57,81 Spiophanes kroyeri 13 2,07 67,78 KA5 Antall % Kum% KA6 Antall % Kum% Spiophanes bombyx 58 12,64 12,64 Spiophanes bombyx 64 11,74 11,74 Aricidea (Aricidea) wassi 40 8,71 21,35 Aricidea (Aricidea) wassi 55 10,09 21,83 Phoronis spp. 32 6,97 28,32 Phoronis spp. 52 9,54 31,38 Ophiocten affinis 27 5,88 34,20 Owenia fusiformis 46 8,44 39,82 Owenia fusiformis 23 5,01 39,22 Galathowenia oculata 32 5,87 45,69 Galathowenia oculata 23 5,01 44,23 Chaetozone setosa complex 22 4,04 49,72 Cerianthus lloydii 15 3,27 47,49 Goniada maculata 18 3,3 53,03 Edwardsiidae spp. 15 3,27 50,76 Cerianthus lloydii 14 2,57 55,6 Spiophanes kroyeri 15 3,27 54,03 Thyasira flexuosa 13 2,39 57,98 Thyasira flexuosa 15 3,27 57,30 Amphiura filiformis 13 2,39 60,37 Dato: Side 66 av 107

74 Tabell forts. KA7 Antall % Kum% KA8 Antall % Kum% Spiophanes bombyx ,13 21,13 Spiophanes bombyx ,72 20,72 Phoronis spp ,1 34,23 Phoronis spp. 61 9,5 30,22 Aricidea (Aricidea) wassi 70 9,86 44,08 Aricidea (Aricidea) wassi 55 8,57 38,79 Owenia fusiformis 42 5,92 50,00 Owenia fusiformis 40 6,23 45,02 Ophiocten affinis 32 4,51 54,51 Ampelisca tenuicornis / diadema 29 4,52 49,53 Spiophanes kroyeri 22 3,1 57,61 Galathowenia oculata 28 4,36 53,89 Chaetozone setosa complex 22 3,1 60,70 Harpinia antennaria 28 4,36 58,26 Cerianthus lloydii 21 2,96 63,66 Cerianthus lloydii 24 3,74 61,99 Aonides paucibranchiata 20 2,82 66,48 Nephtys caeca 19 2,96 64,95 Ampelisca tenuicornis / diadema 14 1,97 68,45 Chaetozone setosa complex 17 2,65 67,6 KA9 Antall % Kum% KA10 Antall % Kum% Spiophanes bombyx 70 17,24 17,24 Spiophanes bombyx ,7 20,7 Aonides paucibranchiata 36 8,87 26,11 Ophiocten affinis 41 8,49 29,19 Ophiocten affinis 29 7,14 33,25 Poecilochaetus serpens 30 6,21 35,4 Aricidea (Aricidea) wassi 24 5,91 39,16 Aonides paucibranchiata 28 5,8 41,2 Edwardsiidae spp. 21 5,17 44,33 Spisula elliptica 17 3,52 44,72 Phoronis spp. 20 4,93 49,26 Aricidea (Acmira) cerrutii 16 3,31 48,03 Poecilochaetus serpens 14 3,45 52,71 Phoronis spp. 15 3,11 51,14 Ampelisca spp. 14 3,45 56,16 Edwardsiidae spp. 13 2,69 53,83 Owenia fusiformis 12 2,96 59,11 Owenia fusiformis 12 2,48 56,31 Nemertea spp. 10 2,46 61,58 Aricidea (Aricidea) wassi 12 2,48 58,8 KA11 Antall % Kum% KA12 Antall % Kum% Ophiocten affinis ,41 30,41 Ophiocten affinis ,74 43,74 Aonides oxycephala 57 9,79 40,21 Spiophanes bombyx 38 4,21 47,95 Owenia fusiformis 48 8,25 48,45 Aricidea (Acmira) cerrutii 37 4,1 52,05 Spiophanes bombyx 32 5,5 53,95 Notomastus latericeus 35 3,88 55,92 Edwardsiidae spp. 23 3,95 57,90 Aonides paucibranchiata 31 3,43 59,36 Glycera lapidum 21 3,61 61,51 Poecilochaetus serpens 28 3,1 62,46 Aonides paucibranchiata 21 3,61 65,12 Thracia villosiuscula 24 2,66 65,12 Aricidea (Acmira) cerrutii 17 2,92 68,04 Cerianthus lloydii 22 2,44 67,55 Echinocyamus pusillus 13 2,23 70,27 Edwardsiidae spp. 21 2,33 69,88 Polycirrus medusa 11 1,89 72,16 Aonides oxycephala 21 2,33 72,2 KA13 Antall % Kum% KA14 Antall % Kum% Spiophanes bombyx ,83 18,83 Spiophanes bombyx 88 14,40 14,40 Phoronis spp. 50 8,88 27,71 Owenia fusiformis 49 8,02 22,42 Aricidea (Aricidea) wassi 46 8,17 35,88 Phoronis spp. 43 7,04 29,46 Owenia fusiformis 41 7,28 43,16 Cerianthus lloydii 32 5,24 34,70 Goniada maculata 25 4,44 47,60 Aricidea (Aricidea) wassi 26 4,26 38,95 Galathowenia oculata 24 4,26 51,87 Ophiocten affinis 26 4,26 43,21 Spiophanes kroyeri 20 3,55 55,42 Galathowenia oculata 24 3,93 47,14 Cerianthus lloydii 16 2,84 58,26 Thyasira flexuosa 22 3,60 50,74 Dato: Side 67 av 107

75 Tabell forts. Chaetozone setosa complex 15 2,66 60,92 Aonides paucibranchiata 19 3,11 53,85 Thyasira flexuosa 14 2,49 63,41 Prionospio cirrifera 19 3,11 56,96 KA15 Antall % Kum% KA16 Antall % Kum% Ophiocten affinis 63 12,94 12,94 Spiophanes bombyx ,10 19,10 Spiophanes bombyx 59 12,11 25,05 Ophiocten affinis 56 8,99 28,09 Phoronis spp. 38 7,80 32,85 Phoronis spp. 47 7,54 35,63 Thyasira flexuosa 22 4,52 37,37 Aricidea (Aricidea) wassi 43 6,90 42,54 Spiophanes kroyeri 21 4,31 41,68 Harpinia antennaria 33 5,30 47,83 Owenia fusiformis 20 4,11 45,79 Chaetozone setosa complex 24 3,85 51,69 Aricidea (Aricidea) wassi 18 3,70 49,49 Thyasira flexuosa 20 3,21 54,90 Prionospio cirrifera 16 3,29 52,77 Sthenelais limicola 18 2,89 57,78 Goniada maculata 16 3,29 56,06 Owenia fusiformis 17 2,73 60,51 Scoloplos (Scoloplos) armiger 15 3,08 59,14 Cerianthus lloydii 15 2,41 62,92 KAR Antall % Kum% Spiophanes bombyx ,38 17,38 Owenia fusiformis 94 10,3 27,65 Aonides paucibranchiata 89 9,7 37,38 Phoronis spp. 75 8,2 45,57 Aricidea (Aricidea) wassi 73 8,0 53,55 Edwardsiidae spp. 27 3,0 56,50 Prionospio cirrifera 24 2,6 59,13 Ampelisca tenuicornis / diadema 21 2,3 61,42 Spiophanes kroyeri 21 2,3 63,72 Ophiocten affinis 20 2,2 65,90 Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur Referansestasjonen KAR plasserer seg blant feltstasjonene og er egnet som en regional stasjon i fremtidig overvåking. Stasjonene KA9, KA10, KA11 og KA12 skiller seg forholdsvis tydelig ut. Forklaringen ligger sannsynligvis i at disse stasjonene, som alle ligger langs det sørvestlige transektet, var noe grunnere, bestod av grovere sediment og inneholdt mindre organisk materiale. Dette støttes opp av BioEnv-analysen som viste en relativt god korrelasjonskoeffisient (0,85) mellom faunasamfunn og en kombinasjon av variablene TOM, median partikkelstørrelse og grus. Referansestasjonen KAR som ligger 8000m i samme retning hadde samme dyp som de øvrige feltstasjonene og skiller seg ikke ut på samme måte. De ulike diversitetsindeksene viser generelt lavere verdier på KA11 og KA12, samt at andelen av de 10 mest forekommende artene er høyere. I det sørvestlige transektet er det slangestjernen Ophiocten affinis som dominerer, mens børstemarken Spiophanes bombyx er mest vanlig på de øvrige stasjonene. Forskjellene i fauna tilskrives forskjeller i bunntopografi som igjen bidrar til forskjeller i sedimentkarakteristikk. Dato: Side 68 av 107

76 Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Katla Konklusjon Sedimentene på Katla er klassifisert som fin og medium sand. Sedimentkarakteristikk og artssammensetningen i bunnfaunaen på referansestasjonen KAR er lik det man finner på de fleste feltstasjonene, og stasjonen egner seg som regional stasjon i fremtidig overvåking. Det er ikke funnet forhøyede verdier av THC, PAH og NPD i forhold til LSC og verdiene ligger på samme nivå på referansestasjonen. Det er ikke funnet forhøyede Ba-verdier i forhold til LSC, men alle bortsett fra en stasjon ligger over referansestasjonen KAR. Diversitetsindeksene på Katla er høye og gjenspeiler sunn uforstyrret havbunn med komplekse faunasamfunn. Bunnfaunaen langs det sørvestlige transektet er noe annerledes enn på de øvrige stasjonene grunnet forskjellere forskjeller i bunntopografi som igjen bidrar til forskjeller i sedimentkarakteristikk. Dato: Side 69 av 107

77 4.6 Valemon Introduksjon Valemon ligger ved Gullfaks og Kvitebjørn i Region IV. Aksekorset lagt i omtrent samme retning som ved Gullfaks og Kvitebjørn. Stasjon VAR er opprettet som regional stasjon tilknyttet Valemonfeltet. Tabell Stasjonsposisjoner og prøvetaking ved Valemon (ED50 UTM sone 31). Stasjonsbetegnelsen fra programmet er forkortet fra VAL til VA. Stasjon Øst Nord Avst. Grader THC * Metall * TOM ** Korn ** Bio PAH/NPD Senter VA VA VA VA VA VA VA VA VA VA VA VA VA VA VA VA Feltstasj VAR SUM * Tre prøver fra 0-1cm ** Blandprøve fra tre grabbhugg Ved Valemon er det rundt 130 m på alle stasjonene. Sedimentet var olivengrønt, og bestod av noe grov sand som ikke var lettsiktet. Stasjonsplassering er vist i Figur Dato: Side 70 av 107

78 VA16 VA VA15 VA3 VA14 VA13VA1 VA2 VA9VA5 VA10 VA6 VA11 VA7 North VA12 VA VA-R East Figur Stasjonsplassering på Valemon Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell og Figur Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentet består hovedsakelig av sand, og andel sand varierer fra 91,6-97,8 %. Maks andel silt og leire på 5,2 % er målt ved VA8. Referansestasjonen VAR er lik de øvrige stasjonene og har en andel sand på 96,0 %. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er vist i Tabell og Figur Innholdet av TOM er lavt og varierer fra 0,82-1,21 %. TOM-verdiene ligger litt over referansestasjonen VAR. Dato: Side 71 av 107

79 Tabell Valemon 2011, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) VA ,82 Grov sand 3,3 95,0 1,7 0,72 VA ,89 Grov sand 3,5 94,8 1,7 0,86 VA ,90 Grov sand 5,0 93,2 1,8 0,99 VA ,93 Grov sand 3,4 96,4 0,2 0,96 VA ,94 Grov sand 4,7 93,8 1,5 0,65 VA ,09 Grov sand 2,2 95,4 2,5 0,81 VA ,15 Grov sand 3,1 94,3 2,6 0,84 VA ,08 Medium sand 5,2 94,0 0,8 1,74 VA ,11 Grov sand 0,5 97,8 1,7 0,78 VA ,14 Grov sand 4,6 95,3 0,1 1,00 VA ,93 Medium sand 3,7 91,6 4,6 1,09 VA ,16 Grov sand 2,3 97,1 0,7 0,70 VA ,21 Medium sand 2,3 95,3 2,4 1,01 VA ,21 Medium sand 4,7 93,3 1,9 1,10 VA ,17 Medium sand 4,4 94,3 1,3 1,08 VA ,12 Medium sand 1,8 97,5 0,7 1,12 VAR ,77 Medium sand 1,5 96,0 2,5 1,86 Min.* 0,82 0,5 91,6 0,1 0,65 Max.* 1,21 5,2 97,8 4,6 1,74 *: Ref (VAR) ikke medregnet Figur Valemon 2011, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire). Andel silt og leire, sand og grus for 2011 er vist øverst. Dato: Side 72 av 107

80 4.6.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell og Figur Figur viser også fordelingen av THC relatert til stasjonsplassering. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell Valemon 2011, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD VA VA VA VA VA VA VA VA VA VA VA VA VA < < VA < < VA VA VAR < < Min.* 2 <0.005 <0.01 Max.* 5 <0.005 <0.01 *: Ref (VAR) ikke medregnet Figur Valemon 2011, til venstre: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver. Til høyre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Dato: Side 73 av 107

81 THC-konsentrasjonen i sedimentprøvene fra stasjonene (0-1cm sjikt) på Valemon ligger i området 2 til 5 mg/kg. Alle stasjonene ligger under LSC RegIII grunn (8,5 mg/kg THC) omtrent på samme nivå som referansestasjonen. Samtlige kromatogram for feltet viser kun naturlige bakgrunnsnivåer. Det ble ikke påvist PAH og NPD i prøvene. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell og Figur Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Figur viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Ba-konsentrasjonene på Valemon ligger i området 32 til 577 mg/kg. Høyeste gjennomsnittlige Ba-verdi er målt ved VA5 med 577 ± 297 mg/kg. Samtlige stasjoner har høyere Ba-nivå enn referansestasjonen VAR (31 ± 11 mg/kg). Sammenlignet med LSC RegIII grunn for Ba (156 mg/kg) har 4 av stasjonene (VA5, VA6, VA9 og VA13) forhøyet verdi. Referansestasjonen VAR ligger generelt lavere enn prøvene for de resterende elementene. Sammenlignet med LSC RegIII grunn verdiene ligger prøvene generelt på samme nivå eller litt høyere enn LSC for samtlige elementer. Tabell Valemon 2011, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD VA1 40/ ,06 0,00 6,1 0,1 1,5 0,1 0,01 0,00 5,7 0, VA2 40/ ,07 0,01 6,1 0,3 1,5 0,1 0,01 0,00 6,0 0, VA3 40/ ,05 0,00 5,8 0,4 1,3 0,1 0,01 0,00 4,8 0, VA4 40/ ,06 0,01 4,2 0,1 1,1 0,1 0,01 0,00 5,2 0, VA5 130/ ** 297 0,06 0,01 6,3 0,5 1,7 0,3 0,01 0,00 6,3 0, VA6 130/ ,05 0,01 5,9 0,2 1,3 0,1 0,01 0,00 5,6 0, VA7 130/ ,06 0,01 6,5 0,3 1,5 0,1 0,01 0,00 6,0 0, VA8 130/ <0,03-5,0 0,1 0,8 0,1 <0,01-3,9 0, VA9 220/ ,05 0,01 5,3 0,3 1,4 0,2 0,01 0,00 6,0 0, VA10 220/ ,05 0,01 5,5 0,5 1,3 0,1 0,01 0,00 5,7 0, VA11 220/ ,04 0,01 6,2 0,4 1,4 0,2 0,01 0,00 5,5 0, VA12 220/ ,04 0,01 7,2 0,6 1,7 0,4 0,01 0,00 6,4 0, VA13 310/ ,05 0,00 5,8 0,3 1,5 0,1 0,01 0,00 5,7 0, VA14 310/ ,06 0,01 5,7 0,3 1,3 0,1 0,01 0,00 5,9 0, VA15 310/ ,05 0,01 4,5 0,4 1,2 0,1 0,01 0,00 5,3 0, VA16 310/ ,05 0,01 4,4 0,4 1,3 0,2 0,01 0,00 5,9 0, VAR 130/ <0,03-5,0 0,1 0,7 0,1 <0,01-4,4 0, Min. * 32 0,03 4,2 0,8 <0,01 3, Max. * 577 0,07 7,2 1,7 0,01 6, *: Ref (VAR) ikke medregnet **: Kontrollert ved reanalyse Dato: Side 74 av 107

82 Figur Valemon 2011, metallinnhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver. Dato: Side 75 av 107

83 Figur Valemon Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen Biologiske analyser Diversitet og dominans Tabell viser antall individer og arter på Valemon fordelt på dyregrupper (juvenile ikke medregnet). Det ble registrert 143 juvenile individer, og Ophiuroidea spp. juv. forekom blant de ti mest vanlige artene på to av stasjonene. De univariate analysene ble kjørt både med og uten juvenile. I tabeller, figurer og analyser er juvenile utelatt. Tabell viser diverse indekser for hver av stasjonene. Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Valemon2011. Dyregrupper N % S % Varia 314 2,6 12 5,2 Polychaeta , ,3 Crustacea 592 4, ,4 Mollusca , ,4 Echinodermata ,7 13 5,7 Totalt , ,0 Dato: Side 76 av 107

84 Figur Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), Valemon Figur viser diversitetsindeksene H, J og ES 100 for alle stasjoner på Valemon. Indeksene er høye og gjenspeiler en sunn og uforstyrret havbunn med komplekse faunasamfunn. Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ) for hver stasjon, Valemon Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 100 VA ,39 0,69 32 VA ,52 0,70 32 VA ,44 0,69 33 VA ,02 0,79 37 VA ,47 0,71 34 VA ,88 0,73 37 VA ,49 0,72 35 VA ,65 0,71 35 VA ,36 0,66 32 VA ,11 0,67 30 VA ,74 0,60 27 VA ,48 0,70 32 VA ,24 0,68 31 VA ,82 0,74 35 VA ,35 0,70 34 VAR ,56 0,68 33 Dato: Side 77 av 107

85 Figur Diversitet, jevnhet og ES 100 Valemon De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell På hver stasjon utgjør de ti mest dominerende taksa mellom 61,6 % (VA4) og 77,8 % (VA11) av det totale antallet individer. På hver stasjon er enten slangestjernen Ophiocten affinis eller børstemarken Pista cristata vanligste art. Pista cristata er en sensitiv art og at den er til stede på alle stasjoner indikerer et relativt uforstyrret habitat. Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Valemon mest vanlige arter VA1 Antall % Kum% VA2 Antall % Kum% Ophiocten affinis ,55 24,55 Ophiocten affinis ,02 22,02 Pista cristata ,7 42,25 Pista cristata ,61 39,63 Spio goniocephala 80 10,97 53,22 Limatula subauriculata ,62 Aonides paucibranchiata 33 4,53 57,75 Aonides paucibranchiata 53 6,14 53,77 Notomastus latericeus 24 3,29 61,04 Spio goniocephala 44 5,1 58,86 Limatula subauriculata 21 2,88 63,92 Jasmineira spp. 28 3,24 62,11 Jasmineira spp. 18 2,47 66,39 Notomastus latericeus 24 2,78 64,89 Poecilochaetus serpens 16 2,19 68,59 Parvicardium minimum 18 2,09 66,98 Sphaerosyllis hystrix 14 1,92 70,51 Protodorvillea kefersteini 16 1,85 68,83 Harmothoe spp. 11 1,51 72,02 Sphaerosyllis hystrix 15 1,74 70,57 VA3 Antall % Kum% VA4 Antall % Kum% Ophiocten affinis ,03 29,03 Ophiocten affinis 67 12,18 12,18 Pista cristata 83 12,17 41,20 Limatula subauriculata 65 11,82 24 Limatula subauriculata 58 8,5 49,71 Ditrupa arietina 49 8,91 32,91 Aonides paucibranchiata 55 8,06 57,77 Pista cristata 41 7,45 40,36 Dato: Side 78 av 107

86 Tabell forts. Spio filicornis 24 3,52 61,29 Spio filicornis ,36 Notomastus latericeus 13 1,91 63,20 Aonides paucibranchiata 27 4,91 51,27 Glycera lapidum 12 1,76 64,96 Timoclea ovata 20 3,64 54,91 Lanice conchilega 12 1,76 66,72 Angulus pygmaeus 13 2,36 57,27 Protodorvillea kefersteini 10 1,47 68,18 Jasmineira spp. 13 2,36 59,64 Unciola planipes 9 1,32 69,50 Owenia fusiformis ,64 VA5 Antall % Kum% VA6 Antall % Kum% Pista cristata ,4 32,40 Pista cristata ,94 23,94 Ophiocten affinis 42 6,94 39,34 Ophiocten affinis 92 12,23 36,17 Spio filicornis 39 6,45 45,79 Spio filicornis 45 5,98 42,15 Limatula subauriculata 30 4,96 50,74 Aonides paucibranchiata 38 5,05 47,21 Lanice conchilega 20 3,31 54,05 Notomastus latericeus 24 3,19 50,4 Notomastus latericeus 20 3,31 57,36 Limatula subauriculata 23 3,06 53,46 Jasmineira spp. 18 2,98 60,33 Timoclea ovata 20 2,66 56,12 Poecilochaetus serpens 16 2,64 62,98 Protodorvillea kefersteini 18 2,39 58,51 Aonides paucibranchiata 14 2,31 65,29 Poecilochaetus serpens 17 2,26 60,77 Malacoceros vulgaris 14 2,31 67,60 Jasmineira spp. 16 2,13 62,90 VA7 Antall % Kum% VA8 Antall % Kum% Pista cristata ,05 31,05 Ophiocten affinis ,19 28,19 Spio filicornis 54 9,75 40,79 Pista cristata 91 10,64 38,83 Ophiocten affinis 49 8,84 49,64 Aonides paucibranchiata 46 5,38 44,21 Aonides paucibranchiata 20 3,61 53,25 Galathowenia oculata 44 5,15 49,36 Notomastus latericeus 17 3,07 56,32 Lanice conchilega 33 3,86 53,22 Limatula subauriculata 15 2,71 59,03 Glycera lapidum 27 3,16 56,37 Timoclea ovata 13 2,35 61,37 Timoclea ovata 21 2,46 58,83 Harmothoe spp. 12 2,17 63,54 Spiophanes wigleyi 18 2,11 60,94 Galathowenia oculata 10 1,81 65,34 Limatula subauriculata 17 1,99 62,92 Parvicardium minimum 10 1,81 67,15 Notomastus latericeus 17 1,99 64,91 VA9 Antall % Kum% VA10 Antall % Kum% Ophiocten affinis ,15 30,15 Pista cristata ,1 28,1 Pista cristata ,93 48,08 Ophiocten affinis ,37 50,46 Spio filicornis 42 4,89 52,97 Notomastus latericeus 34 6,28 56,75 Limatula subauriculata 30 3,49 56,46 Spio filicornis 27 4,99 61,74 Notomastus latericeus 26 3,03 59,49 Aonides paucibranchiata 13 2,4 64,14 Protodorvillea kefersteini 24 2,79 62,28 Limatula subauriculata 13 2,4 66,54 Aonides paucibranchiata 23 2,68 64,96 Aricidea (Acmira) cerrutii 12 2,22 68,76 Polycirrus medusa 16 1,86 66,82 Jasmineira spp. 10 1,85 70,61 Glycera lapidum 16 1,86 68,68 Spiophanes wigleyi 10 1,85 72,46 Lanice conchilega 15 1,75 70,43 Glycera lapidum 7 1,29 73,75 VA11 Antall % Kum% VA12 Antall % Kum% Ophiocten affinis ,18 40,18 Pista cristata ,52 22,52 Pista cristata ,82 58,00 Ophiocten affinis ,17 42,69 Dato: Side 79 av 107

87 Tabell forts. Spio filicornis 30 3,41 61,41 Aonides paucibranchiata 51 6,01 48,7 Aonides paucibranchiata 30 3,41 64,81 Notomastus latericeus 41 4,83 53,54 Notomastus latericeus 26 2,95 67,76 Poecilochaetus serpens 30 3,54 57,08 Protodorvillea kefersteini 24 2,72 70,49 Spio filicornis 29 3,42 60,5 Galathowenia oculata 22 2,5 72,99 Protodorvillea kefersteini 23 2,71 63,21 Parvicardium minimum 15 1,7 74,69 Unciola planipes 20 2,36 65,57 Nemertea spp. 14 1,59 76,28 Spiophanes wigleyi 18 2,12 67,69 Glycera lapidum 13 1,48 77,75 Aricidea (Acmira) cerrutii 18 2,12 69,81 VA13 Antall % Kum% VA14 Antall % Kum% Pista cristata ,42 31,42 Pista cristata ,16 21,16 Ophiocten affinis 99 16,2 47,63 Ophiocten affinis 97 13,78 34,94 Notomastus latericeus 35 5,73 53,36 Notomastus latericeus 45 6,39 41,34 Lanice conchilega 21 3,44 56,79 Aonides paucibranchiata 37 5,26 46,59 Echinocyamus pusillus 17 2,78 59,57 Limatula subauriculata 32 4,55 51,14 Spiophanes wigleyi 17 2,78 62,36 Lanice conchilega 22 3,13 54,26 Protodorvillea kefersteini 14 2,29 64,65 Glycera lapidum 19 2,70 56,96 Limatula subauriculata 13 2,13 66,78 Protodorvillea kefersteini 19 2,70 59,66 Aonides paucibranchiata 13 2,13 68,90 Jasmineira spp. 18 2,56 62,22 Malacoceros vulgaris 11 1,8 70,70 Echinocyamus pusillus 16 2,27 64,49 VA15 Antall % Kum% VA16 Antall % Kum% Pista cristata ,89 33,89 Ophiocten affinis 99 20,63 20,63 Ophiocten affinis 65 12,04 45,93 Pista cristata 93 19,38 40,00 Spio filicornis 35 6,48 52,41 Spio filicornis 39 8,13 48,13 Notomastus latericeus 22 4,07 56,48 Aonides paucibranchiata 20 4,17 52,29 Aonides paucibranchiata 11 2,04 58,52 Notomastus latericeus 19 3,96 56,25 Jasmineira spp. 10 1,85 60,37 Jasmineira spp. 18 3,75 60,00 Limatula subauriculata 9 1,67 62,04 Limatula subauriculata 12 2,50 62,50 Glycera lapidum 9 1,67 63,70 Spiophanes wigleyi 11 2,29 64,79 Spiophanes wigleyi 9 1,67 65,37 Protodorvillea kefersteini 9 1,88 66,67 Harmothoe spp. 9 1,67 67,04 Polycirrus medusa 8 1,67 68,33 VAR Antall % Kum% Ophiocten affinis ,57 31,57 Pista cristata 92 7,5 39,07 Aonides paucibranchiata 60 4,9 43,96 Spiophanes wigleyi 59 4,8 48,78 Galathowenia oculata 45 3,7 52,45 Spiophanes bombyx 41 3,3 55,79 Glycera lapidum 35 2,9 58,65 Aricidea (Acmira) cerrutii 34 2,8 61,42 Lanice conchilega 30 2,5 63,87 Timoclea ovata 28 2,3 66,15 Dato: Side 80 av 107

88 Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur Klassifikasjonen viser at stasjonene har svært høy grad av likhet seg imellom. Referansestasjonen VAR og VA8 skiller seg svakt ut fra de øvrige stasjonene. Partikkelstørrelsen (Φ) viser en noe mer finkornig type av medium sand enn for de øvrige stasjonene, noe som gir utslag i artssammensetningen på disse stasjonene. BioEnv-analysen viste imidlertid ingen klar sammenheng mellom faunasammensetningen og de øvrige målte parametrene (korrelasjonskoeffisient 0,58). På VAR og VA8 er det flere av slangestjernen Ophiocten affinis og færre av børstemarken Pista cristata enn på de øvrige stasjonene. Forskjellene er imidlertid små, og VAR ansees å være egnet som regional stasjonen i fremtidig overvåking. Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Valemon Konklusjoner Sedimentene på Valemon er klassifisert som medium og grov sand. Sedimentkarakteristikken og artssammensetningen i bunnfaunaen på referansestasjonen VAR er forholdsvis lik den man finner på feltstasjonene, og VAR er godt egnet som regional stasjon i fremtidig overvåking. Andel TOM varierer fra 0,82-1,21 %. Det er ikke funnet forhøyede verdier av THC, PAH og NPD i forhold til LSC og verdiene ligger på samme nivå på referansestasjonen. Det er funnet forhøyede Ba-verdier i forhold til LSC på 5 av 16 stasjoner. Alle stasjoner har bariumverdier høyere enn referansestasjonen VAR. Diversitetsindeksene er høye og gjenspeiler en sunn og uforstyrret havbunn med komplekse faunasamfunn. Dato: Side 81 av 107

89 4.7 Albert Introduksjon Under toktet ble det samlet inn prøver fra en ny regional stasjon som er tenkt tilordnet feltet Albert Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentet består hovedsakelig av sand, og andel sand er 80,0 %. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er vist i Tabell Innholdet av TOM er 2,02 %. Tabell Albert 2011, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) Albert-R 2.02 Veldig fin sand Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell Albert 2011, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD Albert-R 1 0 0,010 0,003 0,02 0,01 THC-konsentrasjonen i sedimentprøvene fra stasjonen (0-1cm sjikt) på Albert er 1 mg/kg, PAH er 0,010 ± 0,003 mg/kg og NPD er 0,02 ± 0,01 mg/kg. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Ba-verdien ved Albert-R er målt til 41 ± 6 mg/kg. Tabell Albert 2011, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD Albert-R ,05 0,01 12,1 7,1 4,8 3,1 0,01 0,00 5,4 1, Dato: Side 82 av 107

90 4.7.4 Biologiske analyser Diversitet og dominans Tabell viser antall individer og arter på Albert-R fordelt på dyregrupper. Tabell viser diverse indekser for stasjonen. Det ble ikke funnet juvenile individer på Albert-R. Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Albert-R Dyregrupper N % S % Varia ,5 7 5,7 Polychaeta , ,2 Crustacea , ,8 Mollusca 97 15, ,3 Echinodermata 0 0,0 0 0,0 Totalt , ,0 Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ) på Albert-R2011. Stasjon Dyp (m) S N H' J ES 100 Albert-R ,91 0,85 50 De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell De ti mest dominerende taksa utgjør 42,7 % av det totale antallet individer. De dominerende taksa utgjør ingen utpreget høy dominans og individantallet er relativt jevnt fordelt utover de ulike artene, noe som vitner om en sunn uforstyrret havbunn. Sipunculiden Golfingiidae er vanligst og utgjør 9,8 % av totalt antall individer. Annen vanlig fauna på feltet er krepsdyret Apseudes spinosus og børstemarken Spiophanes urceolata. Tabell De ti mest vanlige artene på Albert-R mest vanlige arter Albert-R Antall % Kum% Golfingiidae spp. 63 9,78 9,78 Apseudes spinosus 44 6,83 16,61 Spiophanes urceolata 27 4,19 20,81 Scalibregma inflatum 23 3,57 24,38 Levinsenia gracilis 23 3,57 27,95 Euchone incolor 21 3,26 31,21 Eriopisa elongata 20 3,11 34,32 Onchnesoma steenstrupii steenstrupii 19 2,95 37,27 Terebellides stroemii 18 2,8 40,06 Lysianassa plumosa 17 2,64 42,70 Dato: Side 83 av 107

91 4.7.5 Konklusjoner Sedimentene på den nye regionale stasjonen ved Albert er klassifisert som veldig fin sand. Andel TOM er 2,02 %. THC, PAH, NPD og metallkonsentrasjonene er alle lave. Diversitetsindekser og artssammensetning viser ingen tegn til forstyrrelse i bunnfaunasamfunnet. Dato: Side 84 av 107

92 4.8 Fossekall Introduksjon Fossekall templat P og R ligger ved Nornefeltet i Region VI utenfor Brønnøysund, og hører til feltet Skuld. Aksekorset lagt i omtrent samme retning som ved Svale og Stær. De to templatene ligger nær hverandre, og aksekorset er sentrert mellom templatene. Stasjon FOR er regional stasjon tilordnet feltet. Tabell Stasjonsposisjoner og prøvetaking ved Fossekall (ED50 UTM sone 32). Stasjonsbetegnelsen fra programmet er forkortet fra FOS til FO. Stasjon Øst Nord Avst. Grader THC * Metall * TOM ** Korn ** Bio PAH/NPD Fossekall P Fossekall R FO FO FO FO FO FO FO FO FO FO FO FO FO FO FO FO Feltstasj FOR SUM * Tre prøver fra 0-1cm ** Blandprøve fra tre grabbhugg Ved Fossekall på Haltenbanken varierte dypet mellom 349 og 375m, og bunnsedimentet var grålig myk leire, med et tynt topplag av lysebrun leire. Prøvetaking ble utført i henhold til programmet uten problemer. Stasjonsplassering er vist i Figur Dato: Side 85 av 107

93 4.8.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell og Figur Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentet består hovedsakelig av silt og leire, og andel silt og leire varierer fra 64,0-95,5 %. Maks andel sand på 34,2 % er målt ved FO13. Referansestasjonen FOR er lik de fleste av de øvrige stasjonene og har et silt og leireinnhold på 90,4 % og et sandinnhold på 9,6 %. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er vist i Tabell og Figur Innholdet av TOM er høyt og varierer fra 3,42-6,63 %. TOM-verdien er på samme nivå som ved referansestasjonen FOR. Figur Stasjonsplassering på Fossekall. Tabell Fossekall 2011, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) FO ,45 Silt og leire 82,0 17,6 0,3 5,56 FO ,72 Silt og leire 87,9 11,4 0,7 5,72 FO ,42 Silt og leire 87,1 12,9 0,0 5,71 FO ,81 Silt og leire 91,4 8,6 0,0 5,81 FO ,30 Silt og leire 84,7 14,5 0,8 5,64 FO ,02 Silt og leire 92,5 7,5 0,0 5,84 FO ,81 Silt og leire 94,1 5,9 0,0 5,88 FO ,80 Silt og leire 93,7 6,3 0,0 5,87 FO ,37 Silt og leire 75,4 24,3 0,3 5,35 FO ,41 Silt og leire 86,9 13,1 0,0 5,70 FO ,90 Silt og leire 87,1 12,8 0,2 5,70 FO ,44 Silt og leire 95,5 4,5 0,0 5,91 FO ,60 Silt og leire 64,0 34,2 1,8 4,87 FO ,79 Silt og leire 88,5 11,5 0,0 5,74 FO ,98 Silt og leire 68,9 29,6 1,5 5,10 FO ,63 Silt og leire 88,5 11,5 0,0 5,74 FOR ,41 Silt og leire 90,4 9,6 0,0 5,79 Min.* 3,42 64,0 4,5 0,0 4,87 Max.* 6,63 95,5 34,2 1,8 5,91 *: Ref (FOR) ikke medregnet Dato: Side 86 av 107

94 Figur Fossekall 2011, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire). Andel silt og leire, sand og grus for 2011 er vist øverst Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell og Figur Figur viser også fordelingen av THC relatert til stasjonsplassering. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell Fossekall 2011, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD FO FO FO FO FO FO FO FO FO FO FO Dato: Side 87 av 107

95 Tabell forts. FO FO ,046 0,016 0,03 0,01 FO ,048 0,020 0,03 0,01 FO FO FOR ,033 0,014 0,03 0,01 Min.* 2 0,046 0,03 Max.* 7 0,048 0,03 *: Ref (FOR) ikke medregnet Figur Fossekall 2011, til venstre: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver. Til høyre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. THC-konsentrasjonen i sedimentprøvene fra stasjonene (0-1 cm sjikt) på Fossekall ligger i området 2 til 7 mg/kg. Alle stasjonene unntatt FO7 (7 ± 1 mg/kg) ligger på samme nivå eller under LSC-verdien for Region VI (LSC RegVI, ,0 mg/kg THC). De fleste stasjonene ligger over referansestasjonen. Samtlige kromatogram for feltet viser kun naturlige bakgrunnsnivåer. PAH og NPD-nivåene er lave og under LSC RegVI, (0,107 mg/kg for PAH og 0,135 mg/kg for NPD). Alle stasjoner ligger også på omtrent samme nivå som referansestasjonen. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell og Figur Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Figur viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Ba-konsentrasjonene på Fossekall ligger i området 115 til 226 mg/kg. Høyeste gjennomsnittlige Ba-verdi er målt ved FO2 med 226 ± 7 mg/kg. Sammenlignet med LSC RegVI,96-09 for Ba (217 mg/kg) er FO2 den eneste stasjonen som viser forhøyet verdi. Ni av stasjonene har imidlertid høyere Ba-nivå enn referansestasjonen FOR. Pb ligger høyere enn referansestasjonen FOR på alle stasjoner unntatt FO13, men samtlige Pb-verdier er lavere enn LSC RegVI, Cr overskrider LSC RegVI, verdien på FOR og på 8 av de 16 stasjonene. For de andre elementene ligger Dato: Side 88 av 107

96 prøvene generelt på samme nivå eller lavere enn LSC RegVI, Ti-verdien på FOR ligger høyere enn de øvrige stasjonene. Utover det nevnte ligger FOR på samme nivå som prøvene. Tabell Fossekall 2011, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD FO1 45/ ,04 0,01 29,5 0,3 8,7 0,5 0,01 0,01 14,0 2, FO2 45/ ,05 0,00 32,4 2,0 9,8 0,7 0,03 0,00 15,4 1, FO3 45/ ,04 0,01 30,8 4,7 9,0 1,5 0,02 0,00 14,1 3, FO4 45/ ,04 0,00 32,0 0,7 9,1 0,3 0,02 0,00 13,7 0, FO5 135/ ,04 0,01 30,2 1,1 8,7 0,6 0,02 0,00 14,2 0, FO6 135/ ,04 0,01 35,2 0,6 9,8 0,5 0,03 0,00 15,0 1, FO7 135/ ,05 0,01 35,4 0,2 10,2 0,2 0,03 0,00 16,9 0, FO8 135/ ,05 0,01 35,4 0,4 9,8 0,1 0,03 0,00 16,1 1, FO9 225/ ,04 0,01 28,8 0,9 7,9 0,6 0,02 0,00 12,9 2, FO10 225/ ,05 0,01 31,3 0,9 8,9 0,3 0,03 0,00 15,7 0, FO11 225/ ,04 0,01 32,6 1,3 9,0 0,2 0,03 0,00 15,5 0, FO12 225/ ,06 0,00 35,1 1,3 9,8 0,2 0,03 0,00 16,2 0, FO13 315/ ,04 0,02 23,6 2,9 6,3 0,8 0,02 0,00 11,5 2, FO14 315/ ,05 0,01 32,9 0,2 8,9 0,2 0,02 0,00 14,0 0, FO15 315/ ,04 0,01 29,5 2,8 7,9 1,0 0,02 0,00 12,9 2, FO16 315/ ,04 0,00 35,1 0,8 9,5 0,3 0,02 0,00 14,2 0, FOR / ,03 0,00 35,1 0,7 9,9 0,6 0,02 0,00 12,0 0, Min. * 115 0,04 23,6 6,3 0,01 11, Max. * 226 0,06 35,4 10,2 0,03 16, *: Ref (FOR) ikke medregnet Figur Fossekall 2011, metallinnhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver. Dato: Side 89 av 107

97 Figur forts. Figur Fossekall Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen Biologiske analyser Tabell viser antall individer og arter på Fossekall fordelt på dyregrupper. Det ble registrert 29 juvenile individer på fossekall. Figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjonene, samt gjennomsnittsverdier per grabb (0,1 m 2 ) per stasjon. Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt mellom dyregrupper, Fossekall Dyregruppe N % S % Varia 479 8,3 13 7,3 Polychaeta , ,7 Crustacea 372 6, ,7 Mollusca , ,8 Echinodermata 85 1,5 8 4,5 Total , ,0 Figur Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), Fossekall Dato: Side 90 av 107

98 FO13 skiller seg noe ut med høyt art- og individantall, noe som antakelig har sammenheng med en noe høyere andel av sand/grus på denne stasjonen. Tabell og Figur viser diverse indekser for hver av stasjonene. Indeksene er høye og gjenspeiler sunn og uforstyrret havbunn med komplekse faunasamfunn. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ), Fossekall Stasjon Retning ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 100 FO ,74 0,82 33 FO ,96 0,81 37 FO ,86 0,82 39 FO ,95 0,87 36 FO ,87 0,81 36 FO ,70 0,82 31 FO ,88 0,82 36 FO ,87 0,83 35 FO ,82 0,83 35 FO ,93 0,84 36 FO ,70 0,82 32 FO ,60 0,80 32 FO ,99 0,78 37 FO ,20 0,85 40 FO ,90 0,82 35 FO ,79 0,82 36 FOR ,03 0,81 38 Figur Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ), Fossekall Dato: Side 91 av 107

99 Tabell De ti mest vanlige artene på Fossekall most dominant species FO1 Ant. % Kum % FO2 Ant. % Kum % Kelliella abyssicola 43 12,22 12,22 Nephtys hystricis 46 14,70 14,70 Bathyarca pectunculoides 35 9,94 22,16 Kelliella abyssicola 28 8,95 23,64 Limopsis cristata 33 9,38 31,53 Bathyarca pectunculoides 27 8,63 32,27 Nephtys hystricis 26 7,39 38,92 Limopsis cristata 24 7,67 39,94 Parvicardium minimum 25 7,10 46,02 Parvicardium minimum 17 5,43 45,37 Entalina tetragona 24 6,82 52,84 Entalina tetragona 15 4,79 50,16 Terebellides stroemii 19 5,40 58,24 Diastylis cornuta 11 3,51 53,67 Golfingiidae spp. 15 4,26 62,50 Terebellides stroemii 10 3,19 56,87 Diastylis cornuta 9 2,56 65,06 Euclymene lindrothi 8 2,56 59,42 Lumbrineris scopa complex 7 1,99 67,05 Lumbrineris scopa complex 8 2,56 61,98 FO3 Ant. % Kum % FO4 Ant. % Kum % Nephtys hystricis 40 17,70 17,70 Nephtys hystricis 30 10,83 10,83 Limopsis cristata 23 10,18 27,88 Kelliella abyssicola 23 8,30 19,13 Kelliella abyssicola 19 8,41 36,28 Parvicardium minimum 23 8,30 27,44 Bathyarca pectunculoides 18 7,96 44,25 Limopsis cristata 17 6,14 33,57 Abra longicallus 10 4,42 48,67 Terebellides stroemii 15 5,42 38,99 Diastylis cornuta 7 3,10 51,77 Entalina tetragona 13 4,69 43,68 Golfingiidae spp. 7 3,10 54,87 Lumbrineris scopa complex 12 4,33 48,01 Terebellides stroemii 7 3,10 57,96 Bathyarca pectunculoides 10 3,61 51,62 Parvicardium minimum 6 2,65 60,62 Golfingiidae spp. 9 3,25 54,87 Notomastus latericeus 6 2,65 63,27 Octobranchus floriceps 9 3,25 58,12 FO5 Ant. % Kum % FO6 Ant. % Kum % Nephtys hystricis 51 15,55 15,55 Kelliella abyssicola 39 10,21 10,21 Bathyarca pectunculoides 32 9,76 25,30 Nephtys hystricis 39 10,21 20,42 Kelliella abyssicola 24 7,32 32,62 Golfingiidae spp. 38 9,95 30,37 Entalina tetragona 22 6,71 39,33 Entalina tetragona 33 8,64 39,01 Limopsis cristata 22 6,71 46,04 Parvicardium minimum 27 7,07 46,07 Golfingiidae spp. 13 3,96 50,00 Bathyarca pectunculoides 18 4,71 50,79 Parvicardium minimum 12 3,66 53,66 Limopsis cristata 18 4,71 55,50 Abra longicallus 12 3,66 57,32 Abra longicallus 16 4,19 59,69 Terebellides stroemii 11 3,35 60,67 Diastylis cornuta 14 3,66 63,35 Notomastus latericeus 9 2,74 63,41 Spiophanes kroyeri 12 3,14 66,49 FO7 Ant. % Kum % FO8 Ant. % Kum % Nephtys hystricis 41 12,09 12,09 Nephtys hystricis 44 12,83 12,83 Entalina tetragona 40 11,80 23,89 Parvicardium minimum 28 8,16 20,99 Golfingiidae spp ,21 35,10 Golfingiidae spp. 27 7,87 28,86 Kelliella abyssicola 20 5,90 41,00 Bathyarca pectunculoides 27 7,87 36,73 Parvicardium minimum 17 5,01 46,02 Entalina tetragona 26 7,58 44,31 Lumbrineris scopa complex 13 3,83 49,85 Kelliella abyssicola 20 5,83 50,15 Diastylis cornuta 13 3,83 53,69 Lumbrineris scopa complex 13 3,79 53,94 Limopsis cristata 10 2,95 56,64 Limopsis cristata 13 3,79 57,73 Spiophanes kroyeri 10 2,95 59,59 Terebellides stroemii 10 2,92 60,64 Abra longicallus 9 2,65 62,24 Diastylis cornuta 10 2,92 63,56 FO9 Ant. % Kum % FO10 Ant. % Kum % Nephtys hystricis 39 12,50 12,50 Nephtys hystricis 45 12,97 12,97 Entalina tetragona 34 10,90 23,40 Entalina tetragona 28 8,07 21,04 Limopsis cristata 30 9,62 33,01 Limopsis cristata 27 7,78 28,82 Kelliella abyssicola 23 7,37 40,38 Kelliella abyssicola 26 7,49 36,31 Bathyarca pectunculoides 17 5,45 45,83 Parvicardium minimum 21 6,05 42,36 Parvicardium minimum 15 4,81 50,64 Golfingiidae spp. 21 6,05 48,41 Golfingiidae spp. 14 4,49 55,13 Lumbrineris scopa complex 14 4,03 52,45 Abra longicallus 13 4,17 59,29 Bathyarca pectunculoides 12 3,46 55,91 Terebellides stroemii 11 3,53 62,82 Terebellides stroemii 10 2,88 58,79 Ledella messanensis 8 2,56 65,38 Euclymene lindrothi 9 2,59 61,38 Dato: Side 92 av 107

100 Tabell forts. FO11 Ant. % Kum % FO12 Ant. % Kum % Nephtys hystricis 41 12,85 12,85 Nephtys hystricis 47 15,11 15,11 Entalina tetragona 33 10,34 23,20 Kelliella abyssicola 37 11,90 27,01 Limopsis cristata 27 8,46 31,66 Entalina tetragona 31 9,97 36,98 Kelliella abyssicola 23 7,21 38,87 Golfingiidae spp. 25 8,04 45,02 Bathyarca pectunculoides 21 6,58 45,45 Bathyarca pectunculoides 17 5,47 50,48 Golfingiidae spp. 20 6,27 51,72 Parvicardium minimum 16 5,14 55,63 Parvicardium minimum 13 4,08 55,80 Limopsis cristata 14 4,50 60,13 Lumbrineris scopa complex 12 3,76 59,56 Abra longicallus 10 3,22 63,34 Terebellides stroemii 11 3,45 63,01 Terebellides stroemii 9 2,89 66,24 Abra longicallus 11 3,45 66,46 Diastylis cornuta 8 2,57 68,81 FO13 Ant. % Kum % FO14 Ant. % Kum % Limopsis cristata 97 17,35 17,35 Nephtys hystricis 38 11,45 11,45 Bathyarca pectunculoides 55 9,84 27,19 Limopsis cristata 25 7,53 18,98 Nephtys hystricis 46 8,23 35,42 Kelliella abyssicola 22 6,63 25,60 Parvicardium minimum 28 5,01 40,43 Entalina tetragona 20 6,02 31,63 Kelliella abyssicola 26 4,65 45,08 Golfingiidae spp. 20 6,02 37,65 Terebellides stroemii 24 4,29 49,37 Abra longicallus 13 3,92 41,57 Amythasides macroglossus 23 4,11 53,49 Diastylis cornuta 13 3,92 45,48 Golfingiidae spp. 22 3,94 57,42 Parvicardium minimum 12 3,61 49,10 Entalina tetragona 17 3,04 60,47 Levinsenia gracilis 12 3,61 52,71 Galathowenia fragilis 13 2,33 62,79 Terebellides stroemii 10 3,01 55,72 FO15 Ant. % Kum % FO16 Ant. % Kum % Nephtys hystricis 36 9,70 9,70 Nephtys hystricis 43 16,41 16,41 Entalina tetragona 35 9,43 19,14 Kelliella abyssicola 33 12,60 29,01 Limopsis cristata 32 8,63 27,76 Entalina tetragona 23 8,78 37,79 Golfingiidae spp. 31 8,36 36,12 Bathyarca pectunculoides 16 6,11 43,89 Kelliella abyssicola 31 8,36 44,47 Golfingiidae spp. 11 4,20 48,09 Bathyarca pectunculoides 21 5,66 50,13 Parvicardium minimum 9 3,44 51,53 Lumbrineris scopa complex 16 4,31 54,45 Lumbrineris scopa complex 8 3,05 54,58 Notomastus latericeus 12 3,23 57,68 Eriopisa elongata 7 2,67 57,25 Terebellides stroemii 11 2,96 60,65 Terebellides stroemii 7 2,67 59,92 Parvicardium minimum 11 2,96 63,61 Spiophanes kroyeri 6 2,29 62,21 FOR Ant. % Kum % Spiophanes kroyeri 62 14,62 14,62 Kelliella abyssicola 49 11,56 26,18 Nephtys hystricis 34 8,02 34,20 Entalina tetragona 26 6,13 40,33 Lumbrineris scopa complex 17 4,01 44,34 Amythasides macroglossus 16 3,77 48,11 Parvicardium minimum 15 3,54 51,65 Levinsenia gracilis 13 3,07 54,72 Golfingiidae spp. 11 2,59 57,31 Limopsis cristata 10 2,36 59,67 På hver stasjon utgjør de ti mest dominerende taksa mellom 55,7 % og 68,8 % av det totale antallet individer. Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur Klassifikasjonen viser at stasjonene har svært høy grad av likhet seg imellom. Referansestasjonen FOR skiller seg ikke nevneverdig ut fra feltstasjonene og er egnet som en regional stasjon i fremtidig overvåking. Blant feltstasjonene skiller FO3 og FO13 seg svakt ut fra Dato: Side 93 av 107

101 de øvrige. FO13 har en noe annen sedimentkarakteristikk enn de øvrige stasjonene, men dette gjelder ikke FO3. Forskjellene er imidlertid små, og likheten mellom stasjonene på Fossekall karakteriseres som høy. BioEnv-analysen ga en lav korrelasjonskoeffisient (0,6), dvs. at det ikke er tydelig sammenheng mellom fauna og de målte abiotiske variablene som ble målt. Figur Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Fossekall Konklusjoner Sedimentene på Fossekall er klassifisert som silt og leire. Sedimentkarakteristikken og artssammenetningen i bunnfaunaen på referansestasjonen FOR er lik den man finner på feltstasjonene, og stasjonen er godt egnet som referansestasjon i fremtidig overvåking. Andel TOM varierer fra 3,42-6,63 %. Det er ikke funnet forhøyede verdier av THC, PAH og NPD i forhold til LSC og verdiene ligger på samme nivå eller litt over referansestasjonen. Det er ikke funnet forhøyede Ba-verdier i forhold til LSC, men 9 av 16 stasjoner ligger over refereansestasjonen FOR. Diversitetsindeksene høye og gjenspeiler sunn og uforstyrret havbunn med komplekse faunasamfunn, og det er kun små forskjeller i bunnfaunaen stasjonene i mellom. Dato: Side 94 av 107

102 4.9 Dompap Dompap ligger ved Nornefeltet utenfor Helgelandskysten, og hører til feltet Skuld. Aksekorset lagt i omtrent samme retning som ved Svale og Stær. Stasjon DOR er regional stasjon tilordnet feltet. Tabell Stasjonsposisjoner og prøvetaking ved Dompap (ED50 UTM sone 32). Stasjonsbetegnelsen fra programmet er forkortet fra DOM til DO. Stasjon Øst Nord Avst. Grader THC * Metall * TOM ** Korn ** Bio PAH/NPD Senter DO DO DO DO DO DO DO DO DO DO DO DO DO DO DO DO Feltstasj DOR SUM * Tre prøver fra 0-1cm ** Blandprøve fra tre grabbhugg Introduksjon Ved Dompap varierte dypet mellom 335 og 365m, og som på Fossekall var bunnsedimentet grålig myk leire, med et tynt topplag av lysebrun leire. Prøvetaking ble utført i henhold til programmet uten problemer. Stasjonsplassering er vist i Figur Dato: Side 95 av 107

103 DO-R DO16 DO DO15 DO3 DO14 DO2 DO13 DO1 DO9DO5 DO10 DO6 DO11 DO7 DO DO East Figur Stasjonsplassering på Dompap Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell og Figur Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentet består hovedsakelig av silt og leire, og andel silt og leire varierer fra 83,4-98,3 %. Maks andel sand på 16,6 % er målt ved DO11. Referansestasjonen DOR er lik de øvrige stasjonene og har en andel silt og leire på 95,4 %. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er vist i Tabell og Figur Innholdet av TOM er høyt og varierer fra 5,97-7,08 %. TOM-verdiene er på samme nivå som referansestasjonen DOR. Tabell Dompap 2011, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) DO ,48 Silt og leire 96,6 3,4 0,0 5,93 DO ,60 Silt og leire 97,8 2,2 0,0 5,96 DO ,50 Silt og leire 96,3 3,7 0,0 5,92 DO ,69 Silt og leire 91,7 7,3 1,0 5,82 DO ,75 Silt og leire 96,2 3,8 0,0 5,92 DO ,83 Silt og leire 94,9 5,1 0,0 5,89 DO ,50 Silt og leire 94,0 6,0 0,0 5,87 Dato: Side 96 av 107

104 Tabell forts. DO ,94 Silt og leire 98,3 1,7 0,0 5,97 DO ,95 Silt og leire 97,0 3,0 0,0 5,94 DO ,54 Silt og leire 96,6 3,4 0,0 5,93 DO ,97 Silt og leire 83,4 16,6 0,0 5,60 DO ,98 Silt og leire 94,0 6,0 0,0 5,87 DO ,08 Silt og leire 95,1 4,9 0,0 5,90 DO ,75 Silt og leire 95,8 4,2 0,0 5,91 DO ,75 Silt og leire 95,5 4,5 0,0 5,90 DO ,31 Silt og leire 90,0 9,0 1,0 5,78 DOR 335 6,87 Silt og leire 95,4 4,6 0,0 5,90 Min.* 5,97 83,4 1,7 0,0 5,60 Max.* 7,08 98,3 16,6 1,0 5,97 *: Ref (DOR) ikke medregnet Figur Dompap 2011, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire). Andel silt og leire, sand og grus for 2011 er vist øverst til venstre. Typisk sediment fra Dompap 2011 øverst til høyre Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell og Figur Figur viser også fordelingen av THC relatert til stasjonsplassering. Dato: Side 97 av 107

105 Tabell Dompap 2011, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD DO DO DO DO DO DO DO DO DO DO DO DO DO ,114 0,034 0,09 0,02 DO ,097 0,003 0,08 0,03 DO DO DOR 4 1 0,100 0,014 0,07 0,02 Min.* 2 0,097 0,08 Max.* 6 0,114 0,09 *: Ref (DOR) ikke medregnet Figur Dompap 2011, til venstre: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver. Til høyre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. THC-konsentrasjonene i sedimentprøvene fra stasjonene (0-1cm sjikt) på Dompap ligger i området 2 til 6 mg/kg. Den høyeste gjennomsnittskonsentrasjonen ble målt i prøvene fra DO9 (6 ± 2 mg/kg). Alle stasjonene ligger under eller på samme nivå som LSC-verdien for Region VI (LSC RegVI, ,0 mg/kg THC) og på samme nivå som referansestasjonen. Samtlige kromatogram for feltet viser kun naturlige bakgrunnsnivåer. PAH og NPD-nivåene er lave og under LSC RegVI, (0,107 mg/kg for PAH og 0,135 mg/kg for NPD). Alle stasjoner ligger også på omtrent samme nivå som referansestasjonen. Dato: Side 98 av 107

106 Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell og Figur Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Figur viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Ba-konsentrasjonene på Dompap ligger i området 114 til 202 mg/kg. Høyeste gjennomsnittlige Ba-verdi er målt ved DO12 med 202 ± 30 mg/kg. Sammenlignet med LSC RegVI,96-09 for Ba (217 mg/kg) viser ingen stasjoner forhøyede verdier av Ba. Alle stasjonene, med unntak av DO4, DO5 og DO7 har høyere Ba-nivå enn referansestasjonen DOR. Også Ti ligger høyere enn referansestasjonen DOR på en del stasjoner (DO1 til D10). Dette gjelder også for Pb for 12 av stasjonene. Cr ligger over LSC RegVI, verdi på samtlige stasjoner, med unntak av DO11. For de andre elementene ligger prøvene generelt på samme nivå eller lavere enn LSC RegVI, Tabell Dompap 2011, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD DO1 45/ ,05 0,01 36,3 2,1 10,1 0,4 0,03 0,00 18,7 0, DO2 45/ ,05 0,00 36,2 0,1 10,3 0,1 0,03 0,00 19,1 0, DO3 45/ ,05 0,01 36,1 0,1 9,9 0,0 0,03 0,00 17,9 0, DO4 45/ ,04 0,01 34,5 0,3 9,3 0,2 0,02 0,00 16,7 1, DO5 135/ ,05 0,00 36,6 0,3 9,6 0,2 0,02 0,00 14,0 1, DO6 135/ ,05 0,01 35,9 0,3 10,0 0,2 0,02 0,00 16,8 1, DO7 135/ ,04 0,00 34,9 1,1 9,4 0,3 0,02 0,00 14,3 1, DO8 135/ ,05 0,01 37,5 1,0 10,6 0,2 0,03 0,00 17,4 0, DO9 225/ ,05 0,00 35,0 1,4 10,2 0,1 0,03 0,00 17,5 0, DO10 225/ ,04 0,01 36,4 0,4 10,7 0,1 0,03 0,00 18,8 0, DO11 225/ ,04 0,01 31,5 1,3 9,1 0,7 0,02 0,00 14,1 2, DO12 225/ ,06 0,01 35,4 0,5 10,6 0,1 0,03 0,00 17,1 0, DO13 315/ ,04 0,01 34,2 0,2 10,1 0,2 0,03 0,00 16,5 0, DO14 315/ ,05 0,01 34,7 0,3 10,1 0,2 0,03 0,00 15,8 1, DO15 315/ ,05 0,01 34,4 1,1 10,1 0,2 0,03 0,00 16,2 0, DO16 315/ ,05 0,01 34,1 1,6 9,9 0,8 0,03 0,00 15,4 2, DOR ,05 0,00 34,3 0,2 9,8 0,3 0,03 0,00 15,7 1, Min. * 114 0,04 31,5 9,1 0,02 14, Max. * 202 0,06 37,5 10,7 0,03 19, *: Ref (DOR) ikke medregnet Figur Dompap 2010, metallinnhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver. Dato: Side 99 av 107

107 Figur forts. Figur Dompap Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen Biologiske analyser Diversitet og dominans Tabell viser antall individer og arter på Dompap fordelt på dyregrupper. Det ble registrert 21 juvenile individer. Figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet samt gjennomsnitt per grabb per stasjon. Tabell viser diverse indekser for hver av stasjonene. Tabell Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Dompap2011. Dyregrupper N % S % Varia 601 9,5 5 3,1 Polychaeta , ,3 Crustacea 422 6, ,4 Mollusca , ,1 Echinodermata 104 1,6 10 6,1 Totalt , ,0 Dato: Side 100 av 107

108 Figur Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), Dompap Tabell Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ) for hver stasjon, Dompap Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 100 DO ,84 0,83 38 DO ,13 0,84 40 DO ,09 0,85 39 DO ,97 0,84 38 DO ,97 0,87 37 DO ,93 0,85 36 DO ,96 0,86 37 DO ,88 0,84 37 DO ,82 37 DO ,27 0,88 42 DO ,8 0,82 34 DO ,35 0,86 41 DO ,12 0,82 38 DO ,06 0,83 37 DO ,07 0,81 37 DO ,06 0,82 37 DOR ,21 0,81 41 Dato: Side 101 av 107