Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011

Transkript

1 ENDRING NR. 1 TIL RAPPORT: Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARCH AS Seksjon for anvendt miljøforskning-marin Høyteknologisenteret i Bergen Thormøhlensgate 55, 5006 Bergen Telefon: Telefaks: Side 1

2 Side 2

3 Side 3

4 Side 4

5 Takk Prøveinnsamling, tokt Erling Heggøy, (SAM-marin), Ragna Tveiten (SAM-marin), Wenche Eide (SAM-marin), Kristin Hatlen (SAM-marin), Tom Alvestad (SAM-marin), Amir Yazdanpanah (SAM-marin), Inge Ingebriktsen (Eurofins). Sortering av bunndyrsprøver Amir Yazdanpanah, Tor Ensrud, Sharat Chandra Tumu, Kine Anfindsen Solberg, Natalia Korableva, Øydis Alme, Silje Hadler-Jacobsen, Nargis Islam, Ruth Sarah Dyson, Kjartan Eduard, Lisa Rikstad, Mari Heggernes Eilertsen, Thomas Ekrene, Ragni Torvanger og Ragna Tveiten (alle fra SAM-marin), samt Gro Nesheim Nilsson (Tico Mectronics AS). Identifisering av bunndyrsfauna Tom Alvestad (SAM-marin), Per Johannessen (SAM-marin), Per-Otto Johansen (SAMmarin), og Jon Kongsrud (Bergen Zoologiske Museum). Assistenter ved identifisering av bunndyr Ragna Tveiten, Wenche Eide, Silje Hadler-Jacobsen, Lillian Elvik (alle fra SAM-Marin), samt Gro Nesheim Nilsson (Tico Mectronics AS).. Analyser Organisk: Hege Grindheim (siv.ing, metode og analyse- ansvarlig, kontroll av resultater) Stig-Rune Martinsen (faglaborant, opparbeiding) Mona Emmanuelsen Solli (bioingeniør, opparbeiding) Analyser Metaller: Randi Holstad Arnesen (ingeniør, ICP-AES; øvrige metaller) Jon Arne Malcomsen (ingeniør, ICP-MS; kadmium) Wenche Aaberg Saugstad (ingeniør, Cetac; kvikksølv) Sedimentanalyse Helge Grønning (SAM-marin) og Amir Yazdanpanah (SAM-marin) Dataanalyse Kristin Hatlen, Stian Ervik Kvalø og Per-Otto Johansen (alle fra SAM-marin) Rapportering Per-Otto Johansen, Erling Heggøy, Kristin Hatlen og Stian Ervik Kvalø (alle fra SAM-marin) Vi ønsker også å takke offiserer, surveyer og mannskap ombord på MS Birkeland for all hjelp og assistanse i forbindelse med prøveinnsamlingstoktet. Side 5

6 Innhold 1. Sammendrag Summary Innledning Materiale og metoder Prøveinnsamlingstokt Innsamlingsområdet Innsamlingsprogram Prøvebehandling i felt Fysisk beskrivelse av sedimentet Farge Kornstørrelse Måling av totalt organisk materiale (TOM) Kjemisk karakterisering av sedimentet Metode for bestemmelse av metaller Prinsipp for olje hydrokarbon analyse Radioaktivitets-analyse Grense for signifikant kontaminering (LSC) Valg av tallmateriale til gjennomsnittsberegninger Biologiske analyser Statistiske metoder Univariate metoder, bunndyr Multivariate metoder Sammenhengen mellom miljøvariabler og bunndyrsdata Canoco Dataprogrammer Beregning av påvirket område Kvalitetssikring Lagring av prøver Avvik og endringer i forhold til programmet Regionale stasjoner Introduksjon Resultater Oppdeling av regionen i subregioner og Limit of Significant Contamination (LSC) Sedimentbeskrivelse Oljehydrokarboner Metaller Bunnfauna Sammendrag og konklusjon Visund Nord Introduksjon Resultater Sedimentbeskrivelse LSC (Limit of Significant Contamination) for Visund Nord i Oljehydrokarboner Metaller Bunnfauna Sammendrag og konklusjon Visund Introduksjon Resultater Sedimentbeskrivelse LSC (Limit of Significant Contamination) for Visund i Oljehydrokarboner Metaller Bunnfauna Beregning av påvirket maksimalt areal Sammendrag og konklusjon Snorre TLP/UPA Side 6

7 7.1 Introduksjon Resultater Sedimentbeskrivelse LSC (Limit of Significant Contamination) for Snorre TLP/UPA i Oljehydrokarboner Metaller Radioaktivitet Bunnfauna Beregning av påvirket maksimalt areal Sammendrag og konklusjon Snorre B Introduksjon Resultater Sedimentbeskrivelse LSC (Limit of Significant Contamination) for Snorre B i Oljehydrokarboner Metaller Bunnfauna Beregning av påvirket maksimalt areal Sammendrag og konklusjon Gjøa Introduksjon Resultater Sedimentbeskrivelse LSC (Limit of Significant Contamination) for Gjøa i Oljehydrokarboner Metaller Bunnfauna Beregning av maksimalt påvirket areal Sammendrag og konklusjon Vigdis (inkl. Vigdis G) Introduksjon Resultater Sedimentbeskrivelse LSC (Limit of Significant Contamination) for Vigdis i Oljehydrokarboner Metaller Bunnfauna Beregning av påvirket maksimalt areal Sammendrag og konklusjon Vigdis D Introduksjon Resultater Sedimentbeskrivelse LSC (Limit of Significant Contamination) for Vigdis D i Oljehydrokarboner Metaller Bunnfauna Beregning av påvirket areal Sammendrag og konklusjon Vigdis F Introduksjon Resultater Sedimentbeskrivelse LSC (Limit of Significant Contamination) for Vigdis F i Oljehydrokarboner Metaller Bunnfauna Beregning av påvirket areal Side 7

8 12.3 Sammendrag og konklusjon Tordis Introduksjon Resultater Sedimentbeskrivelse LSC (Limit of Significant Contamination) for Tordis i Oljehydrokarboner Metaller Bunnfauna Beregning av maksimalt påvirket areal Sammendrag og konklusjon Statfjord Øst Introduksjon Resultater Sedimentbeskrivelse LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord Øst i Oljehydrokarboner Metaller Bunnfauna Beregning av maksimalt påvirket areal Sammendrag og konklusjon Statfjord Nord Introduksjon Resultater Sedimentbeskrivelse LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord Nord i Oljehydrokarboner Metaller Bunnfauna Beregning av maksimalt påvirket areal Sammendrag og konklusjon Statfjord A Introduksjon Resultater Sedimentbeskrivelse LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord A i Oljehydrokarboner Metaller Bunnfauna Beregning av maksimalt påvirket areal Sammendrag og konklusjon Statfjord B Introduksjon Resultater Sedimentbeskrivelse LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord B i Oljehydrokarboner Metaller Bunnfauna Beregning av maksimalt påvirket areal Sammendrag og konklusjon Statfjord C Introduksjon Resultater Sedimentbeskrivelse LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord C i Oljehydrokarboner Metaller Bunnfauna Side 8

9 Beregning av maksimalt påvirket areal Sammendrag og konklusjon Gullfaks A Introduksjon Resultater Sedimentbeskrivelse LSC (Limit of Significant Contamination) for Gullfaks A i Oljehydrokarboner Metaller Bunnfauna Beregning av maksimalt påvirket areal Sammendrag og konklusjon Gullfaks B Introduksjon Resultater Sedimentbeskrivelse LSC (Limit of Significant Contamination) for Gullfaks B i Oljehydrokarboner Metaller Bunnfauna Beregning av maksimalt påvirket areal Sammendrag og konklusjon Gullfaks C Introduksjon Resultater Sedimentbeskrivelse LSC (Limit of Significant Contamination) for Gullfaks C i Oljehydrokarboner Metaller Radioaktivitet Bunnfauna Beregning av maksimalt påvirket areal Sammendrag og konklusjon Gullfaks Sør (Satelitter) Introduksjon Resultater Sedimentbeskrivelse LSC (Limit of Significant Contamination) for Gullfaks Sør i Oljehydrokarboner Metaller Bunnfauna Beregning av maksimalt påvirket areal Sammendrag og konklusjon Kvitebjørn Introduksjon Resultater Sedimentbeskrivelse LSC (Limit of Significant Contamination) for Kvitebjørn i Oljehydrokarboner Metaller Bunnfauna Beregning av maksimalt påvirket areal Sammendrag og konklusjon Samlet vurdering og konklusjoner Anbefalinger Liste med forkortelser/forklaringer Innhold på Vedleggs CD Referanser Side 9

10 1. Sammendrag Etter oppdrag fra Statoil Petroleum AS gjennomførte Seksjon for anvendt miljøforskning ved UNI Research as den regionale miljøovervåkingsundersøkelsen i Region IV i I undersøkelsen inngikk Statfjord ABC, Statfjord Nord, Statfjord Øst, Gullfaks ABC, Gullfaks Sør, Visund, Visund Nord, Snorre B, Snorre TLP/UPA, Vigdis, Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Kvitebjørn og Gjøa. Prøveinnsamlingen ble foretatt fra MS Birkeland i perioden 18. mai til 8. juni I alt ble det tatt prøver fra 249 stasjoner, hvorav 16 var regionale stasjoner. Det ble totalt samlet 575 prøver til biologisk analyse, 720 prøver til THC-analyse, 711 prøver til tungmetallanalyse (Cu, Cr, Zn, Ba,Pb, Cd og Hg), 338 prøver til NPD/PAHanalyse og 115 prøver til geologisk analyse. Ved Gullfaks C og Snorre TLP/UPA ble det også samlet både sedimentprøver og vannprøver for analyse av radioaktive isotoper. Tilsvarende undersøkelser er utført i 1996, 1999, 2002, 2005 og 2008 og sammenligninger er foretatt og vist i kapitlene som omhandler hvert enkelt felt. Også i 2011 viste resultatene at Region IV kan inndeles i en grunn og en dyp subregion i tillegg til Visund Nord (377 m dyp) som hadde sediment med høyt pelittinnhold og naturlig høyere innhold av tungmetaller. De regionale stasjonene i den dype subregionen ( m dyp) (feltene Snorre B, Snorre TLP/UPA, Visund, Gjøa, og Vigdis inkl G,), hadde generelt litt høyere innhold av pelitt, Zn, Cr og Ba enn stasjonene i den grunne subregionen ( m dyp) (feltene Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Statfjord Øst, Statfjord Nord, Statfjord A, Statfjord B, Statfjord C, Gullfaks A, Gullfaks B, Gullfaks C, Gullfaks Sør og Kvitebjørn). Feltet Visund Nord (377 m dyp) hadde sediment med svært høyt pelittinnhold (97 %) og naturlig høyere innhold av tungmetaller. De viktigste observasjonene som kan oppsummeres er: -Følgene av utstrømmingen av injisert vann ved Tordis ser i 2011 ut til å begrense seg til nærområdet av gropen som ble dannet i THC kontamineringen på Statfjord A og B strakk seg lenger ut enn de nye ytterste stasjonene. -Snorre B hadde fortsatt høye THC-konsentrasjoner 500 m mot vest for installasjonen undersøkelsen omfattet 19 felt. Ved fem av disse (Visund Nord, Vigdis D, Statfjord Øst, Gullfaks C og Kvitebjørn) nådde innsamlingsprogrammet ut til upåvirket sediment i alle retninger. Ved de øvrige lå minst en av parametrene (THC og andre metaller) over LSC for subregionen seg ut til ytterste stasjon. Det ble i disse tilfellene ikke mulig å beregne et nøyaktig maksimumsareal for kontaminering. For barium ble konsentrasjoner over 2xLSC angitt. Faunaen ble ikke undersøkt ved Visund Nord, Statfjord Øst og Statfjord Nord i Ved seks av feltene var bunnfaunaen uforstyrret (Visund, Vigdis, Vigdis D, Vigdis F, Kvitebjørn og Gullfaks Sør). Ved de øvrige hadde stort sett en eller to av stasjonene nærmest installasjonen forstyrret bunnfauna.. Side 10

11 1. Summary In 2011, Statoil Petroleum AS commissioned the Section of Applied Marine Research to undertake the regional environmental monitoring survey of Region IV. The following petroleum fields were surveyed: Statfjord ABC, Statfjord Nord, Statfjord Øst, Gullfaks ABC, Gullfaks Sør, Visund, Visund Nord, Snorre B, Snorre TLP/UPA, Vigdis, Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Kvitebjørn and Gjøa. The sampling was conducted from MS Birkeland between the 18th of May and 8th of June In total, 249 stations were sampled, 16 of which were regional stations. 575 stations were sampled for biological analyses, 720 for THC analyses, 711 for analyses of heavy metals (Cu, Cr, Zn, Ba, Pb, Cd and Hg), 338 for NPD/PAH analyses and 115 for geological analyses. At Gullfaks C and Snorre TLP/UPA, seawater and sediment samples were also collected for analyses of radioactive isotopes. Equivalent surveys were conducted in 1996, 1999, 2002, 2005 and Comparisons have been made and displayed in the chapters covering each field. Results from 2011 indicate that Region IV can be divided into a shallow and deep sub region. In addition, Visund Nord (377 m deep) contains sediment with a high level of pelite and naturally high levels of heavy metals. The regional stations in the deep sub region ( m deep) (the fields Snorre B, Snorre TLP/UPA, Visund, Gjøa, og Vigdis inkl G), had a generally higher content of pelite, Zn, Cr and Ba compared to the fields in the shallow sub region ( m deep) (the fields Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Statfjord Øst, Statfjord Nord, Statfjord A, Statfjord B, Statfjord C, Gullfaks A, Gullfaks B, Gullfaks C, Gullfaks Sør and Kvitebjørn). The sediment at Visund Nord (377 m deep) contained very high levels of pelite (97 %) and naturally higher levels of heavy metals. The most important observations are as follows: - In 2011, the consequences of the previous leakage of injected water at Tordis appear to be limited to the area in the close vicinity of the pit that was formed in THC contamination at Statfjord A and B reached further out than the new outermost stations. - Increased THC concentrations to 500 m west of the installation still remained at Snorre B. The 2011 monitoring survey included 19 fields. At five fields (Visund Nord, Vigdis D, Statfjord Øst, Gullfaks C og Kvitebjørn) the collection program reached uncontaminated sediment in all directions. At the other fields, at least one of the parameters (THC and other metals) had concentrations above LSC at the outermost station and it was not possible to calculate the exact contaminated area. Concentrations of barium above 2xLSC were marked. The benthic fauna was not examined at Visund Nord, Statfjord Øst og Statfjord Nord in Six of the fields had unaffected benthic fauna (Visund, Vigdis, Vigdis D, Vigdis F, Kvitebjørn og Gullfaks Sør). At the other fields, one or two stations close to the installations had affected fauna. Side 11

12 2 Innledning Etter bestilling fra Statoil Petroleum AS ble Uni Research AS, SAM-Marin, gitt i oppdrag å gjennomføre en miløovervåkning ved offshore olje- og gassinstallasjoner i Region IV i Undersøkelsen som ble utført i perioden 18. mai til 8. juni 2011 var den sjette regionale overvåkingsundersøkelsen i Region IV. Den første ble utført i 1996 (Jensen et. al., 1997), den andre i 1999 (Mannvik et. al., 2000), den tredje i 2002 (Mannvik et. al., 2003), den fjerde i 2005 (Mannvik et. al., 2006) og den femte i 2008 (Vassenden et al 2009). Før de regionale overvåkingsundersøkelsene startet ble det utført feltspesifikke undersøkelser på mange av feltene, både i Region IV, og ellers på norsk sokkel, men resultatene fra undersøkelser før 1996 er ikke tatt med, eller vurdert i denne rapporten. Hensikten med undersøkelsen har vært å skaffe materiale og analysere dette slik at det er mulig å sette miljøstatus for hvert enkelt felt og for regionen, samt å vurdere eventuelle endringer i miljøforholdene i forhold til tidligere undersøkelser. Materialet som er opparbeidet i forbindelse med denne undersøkelsen vil inngå i bakgrunnsmateriale for fremtidige vurderinger av miljøstatus. Alle de 19 feltene som ble besøkt i 2011, har blitt undersøkt før. Ved Gjøa var dette den første regulære overvåkingsundersøkelsen. I alt ble det samlet prøver fra 249 stasjoner, hvor av 16 var regionale stasjoner og 233 var feltspesifikke stasjoner (Tabell 2.1). Ved Gullfaks C og Snorre TLP/UPA ble det også samlet både sedimentprøver og vannprøver for analyse av radioaktive isotoper. De innsamlede prøvene har blitt undersøkt med hensyn på fysisk beskaffenhet, kjemisk innhold og bunnfauna. Prøveinnsamling, prøveopparbeiding ble utført etter Retningslinjer for miljøovervåking (ta ) og behandling av resultatene er utført i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking (ta ) og de kvalitetssikrede og akkrediterte arbeidsprosedyrene hos Seksjon for anvendt miljøforskning og Eurofins Norsk Miljøanalyse. Tabell 2.1. Sammenstilling av feltene som inngår i denne undersøkelsen. Felt Feltspesifikke stasjoner Statfjord A 13 Statfjord B 14 Statfjord C 12 Statfjord Øst 7 Statfjord Nord 13 Gjøa 27 Gullfaks A 12 Gullfaks B 8 Gullfaks C 13* Gullfaks Sør 13 Visund 6 Visund Nord 7 Vigdis (inkl. Vigdis G) 21 Vigdis D 6 Vigdis F 7 Tordis 13 Snorre B 11 Snorre TLP/UPA 19* Kvitebjørn 11 TOTALT 233 * Inkludert prøvestasjoner til biologi,kjemi og radioaktive isotoper Side 12

13 Figur 2.2. Fordeling av de undersøkte feltene i Region IV i Side 13

14 3 Materiale og metoder Fra og med 1. januar 2010 er detaljkravene til miljøovervåking tatt ut av Aktivitetsforskriften (Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten) og inn i de foreliggende retningslinjene. Prøveinnsamling, prøveopparbeiding ble utført etter Retningslinjer for miljøovervåking (ta ) og undersøkelsesprogrammet for toktet. Behandlingen av resultatene er utført i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking (ta ). Avvik og endringer i forbindelse med arbeidet er listet i eget avsnitt på slutten av kapittelet Materiale og metoder. 3.1 Prøveinnsamlingstokt Prøveinnsamlingen ble foretatt fra M/S Birkeland som var innleid til formålet fra Fugro Survey AS av StatoilHydro ASA. Toktet startet fra Coast Center Base (CCB), lokalisert på Ågotnes i Fjell, onsdag 18. mai og ble avsluttet onsdag 8. juni samme sted. På turen var det med prøvetakingsmannskap fra Uni Research AS og Eurofins Norsk Miljøanalyse AS. Prøveinnsamlingen begynte ved Gullfaks C og ble avsluttet ved Gjøa. 3.2 Innsamlingsområdet Region IV ligger mellom 60 og 61 N på norsk sokkel i Nordsjøen. I Figur 3.1 vises beliggenheten til de undersøkte feltene i forhold til norskekysten. Vanndypet varierte mellom 132 og 385 meter. 3.3 Innsamlingsprogram Prøvestasjonenes posisjon (UTM Zone 31 ED-50) var opplyst i programmet for undersøkelsen med korrigeringer foretatt av oppdragsgiver. Surveyer fra Fugro Survey AS holdt rede på posisjoneringen av fartøyet. Posisjon for hver enkelt stasjon er gitt i vedlegget til toktrapporten, samt i rapporten fra surveyer. Vanndypet ble målt ved hjelp av fartøyets ekkolodd. I alt ble det samlet prøver fra 249 stasjoner. Fullt prøvesett fra en stasjon inkluderte 5 prøver til biologisk analyse, 3 prøver til kjemisk analyse og 1 blandprøve (samlet fra de 3 prøvene som ble benyttet til kjemisk analyse) til geologisk analyse. I tillegg ble det på Snorre TLP/UPA og Gullfaks C tatt seksjonerte prøver fra sediment (2x13 stasjoner) og vannprøver (2x4 stasjoner) for analyse av radioaktive isotoper. Det ble totalt samlet 575 prøver til biologisk analyse, 720 prøver til THC-analyse, 711 prøver til tungmetallanalyse (Cu, Cr, Zn, Ba,Pb, Cd og Hg), 338 prøver til NPD/PAH-analyse og 115 prøver til geologisk analyse. 3.4 Prøvebehandling i felt Sedimentprøvene ble tatt med van Veen grabb med en åpning på 0,1 m 2. Prøvetakingen ble gjennomført vha to van Veen kombigrabber samt tre van Veen grabber med justerbare vekter. Toppen av van Veen grabben kunne åpnes, slik at en fikk fri tilgang til overflaten av bunnprøven. Prøver ble godkjent dersom de kom opp i lukket grabb og det var klaring mellom toppen av prøven og lokket til grabben. Prøvene som ble benyttet til kjemiske analyser (THC, PAH/NPD og tungmetaller), ble tatt fra toppen (0-1 cm) av bunnprøven. Seksjonerte sedimentprøver ble tatt fra grabben ved hjelp av corer som ble presset ned i sedimentet. Sedimentet i coreren ble videre delt i 3 delprøver fra henholdsvis 0-1, 1-3 og 3-6 cm lagene i sedimentet. Etter innpakking og merking, ble prøvene frosset i medbrakt frys ved 20 C. Prøvene ble oppbevart frosset inntil videre opparbeiding i Side 14

15 laboratoriet på land startet. Prøvene til kornfordelingsanalysene og TOM ble tatt med skje fra prøvens overflate og ned til ca. 5 cm dyp. Også disse prøvene ble oppbevart frosset inntil videre opparbeiding i laboratoriet på land startet. De biologiske prøvene ble samlet ved å tømme grabben på et arbeidsbord hvor innholdet ble vasket ned i et ristarrangement bestående av først en grovrist med 5 mm runde hull, og deretter en finrist med 1 mm runde hull (Hovgaard 1973). Ristene ble grundig rengjort mellom hver prøve. Materialet (prøven), som ble holdt tilbake på ristene, ble samlet med skje og lagt i plastbokser. Deretter ble prøven tilsatt boraks og 4 % formalin, og satt i en plastpose med merkelapp. Plastboksene ble samlet i transportkasser, og stod i disse inntil opparbeidingen av prøvene startet i laboratoriet på land. Relevante opplysninger om hver enkelt prøve ble fortløpende ført i toktjournalen (se toktrapporten i Vedlegget). 3.5 Fysisk beskrivelse av sedimentet Farge Litt sediment ble tatt ut av grabben, og fargen på sedimentet ble sammenlignet med fargekart i Munsell Soil Colour Chart System year 2000 revised (GretagMacbeth, New Windsor, NY, USA). Sedimentfargen ble gjengitt med koder i følge fargekartet. I tillegg ble fargen beskrevet med ord og det ble notert andre forhold ved sedimentet som f.eks. svarte flekker, stein og skjell. Det henvises til toktrapport fra toktet for flere detaljer (se rapportens vedleggsdel) Kornstørrelse Partikkelfordelingen ble bestemt i laboratoriet ved at prøven ble tint, løst i vann og siktet gjennom en 0,063 mm sikt. Partiklene som var større enn 0,063 mm ble tørrsiktet på Endecott trådsikter. Trådsiktene hadde kvadratiske hull på 16mm ( =-4), 8mm ( =-3), 4mm ( =-2), 2mm ( =-1), 1mm ( =0), 0,5mm ( =1), 0,250mm ( =2), 0,125mm ( =3) og 0,063mm ( =4) (Buchanan 1984). Målingene ble utført ved Seksjon for anvendt miljøforskning. Sedimentets kornfordeling er presentert i kurveform og tabeller. I tillegg ble median diameter, «sorting» (standardavvik), «skewness» (skjevhet) og «kurtosis» (spredning) (Tabell 3.1), beregnet etter formlene i Buchanan (1984) og Folk & Ward (1957). Partikkeldiameter: x = -verdi ( =-log 2 x) Median partikkel diameter: Md = 50. Dvs. verdien (kornstørrelsen) ved 50 % punktet på de kumulative kornfordelingskurven. (16) (50) (84) Gjennomsnittlig diameter M z = 3 «Sorting» (standardavvik): SD = (84) (16) (95) (5) 4 6,6 (84) (16) 2Md (95) (5) 2Md «Skewness» (skjevhet): Sk = 2( (84) (16)) 2( (95) (5)) Side 15

16 (95) (5) «Kurtosis» (spredning): K = 2.44( (75) (25)) Dataanalyse og figurer er utført ved hjelp av regnearket Excel og dataprogrammet GradiStat versjon 4.01 (Blott & Pye 2001). Tabell 3.1. Siktstørrelse som er brukt ved kornstørrelsesfordeling. Forklaring og tolkning av resultatene fra de matematiske analysene av kornstørrelsen, basert på Buchanan (1984). Sikt-størrelse Phi klasse Forklaring Standardavvik (grad av sortering) (mm) Indeks Forklaring verdi 16-4 Grus <0,35 Svært godt sortert ,25-0,50 Godt sortert ,50-0,71 Moderat godt sortert ,70-1,00 Moderat sortert Meget grov 1,00-2,00 Dårlig sortert sand 1-0,5 1 Grov sand 2,00-4,00 Svært dårlig sortert 0,5-0,25 2 Medium sand >4,00 Ekstremt dårlig sortert 0,25-0, Fin sand 0,0125-0,063 4 Meget fin sand 0,063-0,031 5 Silt 0,031-0, ,016-0, ,008-0, ,004-0,002 9 Leire 0,002-0,001 0,001-0,0007 < 0,0007 Skjevhet (Skewness) Spredning (Kurtosis) Indeks verdi Forklaring Indeks Forklaring verdi +1,00 til +0,30 Meget skjev mot finkornet <0,67 Meget platykuritisk +0,30 til +0,10 Skjev mot finkornet 0,67-0,90 Platykuritisk (flat-toppet) +0,10 til -0,10 Symmetrisk 0,90-1,11 Mesokuritisk (nærmest normal) -0,10 til -0,30 Skjev mot grovkornet 1,11-1,50 Leptokuritisk (overdreven toppet) -0,30 til -1,00 Meget skjev mot grovkornet 1,50-3,00 Meget leptokuritisk >3,00 Ekstremt leptokuritisk Måling av totalt organisk materiale (TOM) Om lag 500 mg av sedimentet fra 0-5 cm laget ble tørket ved 105 C i ca 20 timer og veid før brenning ved 480 C i 2 timer. Totalt organisk materiale (TOM) ble målt som vekttapet (oppgitt i vektprosent) av prøven etter forbrenning. Side 16

17 3.6. Kjemisk karakterisering av sedimentet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i Metode for bestemmelse av metaller Prøvene ble først tørket og siktet. Innholdet av metaller ble bestemt ved Induktivt Koplet Plasma Atom Emisjons Spektrometri (ICP-AES), bortsett fra kvikksølv som ble bestemt med Kald Damp Atomabsorpsjonspetrofotometri (CVAAS) og kadmium som ble bestemt vha Induktivt Koplet Plasma Massespektrometer (ICP-MS). Prosedyre Sediment prøvene ble tørket ved 105 C for prøver der kvikksølv ikke skulle bestemmes og 40 C for prøver der kvikksølv skal bestemmes. Prøvene ble så siktet gjennom en 0,5 mm sikt. Fraksjonen <0,5 mm ble oppsluttet i følge NS4770. Oppslutting med salpetersyre Oppsluttingen ble gjort i autoklav. 1g prøve ble veid inn i 50 ml sentrifugerør PP grad, 4 ml salpetersyre ble tilsatt. Prøvene ble så autoklavert ved 120 C i 30 minutter. Etter oppsluttingen ble prøvene fortynnet til 50 ml. Bestemmelse av metaller ved ICP-AES Metallene bortsett fra kadmium og kvikksølv ble analysert med en Varian Vista PRO ICP- AES. De analytiske betingelsene er i Tabell 3.2. Tabell 3.2. ICP-AES analytiske betingelser Metall Bølgelengde Effekt Bakgrunnskorreksjon (kw) Ba 233,527 1,35 Fitted Cr 267,716 1,35 Fitted Cu 324,756 1,35 Fitted Pb 220,353 1,35 Fitted Zn 213,857 1,35 Fitted Bestemmelse av kadmium med ICP-MS Her blir en oppsluttet vanndig løsning (prøven) tatt opp som en aerosol i et argonplasma som holder ca C. Aerosolen atomiseres og ioniseres før den føres videre inn i MS`en. Massespektrometeret fungerer som detektor. Bestemmelse av kvikksølv med CVAAS Kvikksølv ble bestemt med et Cetac M6000-A instrument. I instrumentet ble kvikksølvet i løsningen redusert med tinnklorid SnCl 2 til den elementære formen Hg 0. Elementært kvikksølv er flyktig og blir separert fra løsningen i en gass væske separator ved hjelp av en argon bæregass. Absorpsjonen ved 254 nm ble målt for å bestemme konsentrasjonen av kvikksølv. Referanse materialer og deteksjonsgrense CRM metals on soil (Resource Technology Corporation) ble brukt som referansematerialer. Deteksjonsgrensene er oppgitt i Tabell 3.3. Alle prøver som mottas på laboratoriet og sendes internt behandles i henhold til ISO9001 og prosedyrer samt retningslinjer for EN ISO Side 17

18 Tabell 3.3. Deteksjonsgrenser og akkreditering hos Eurofins Norsk Miljøanalyse AS. Parameter Bestemmelsesgrense (LOQ) Akkreditering THC 1 mg/kg TS Ja Naphtalen 0,001 mg/kg TS (Noe større måleusikkerhet ved LOQ Ja grunnet risiko for tap under opparbeidingen) Øvrige PAH 0,0005 mg/kg TS Ja NPD 0,001 0,0005 mg/kg TS Ja Kadmium 0,01 mg/kg TS Ja Bly 0,3 mg/kg TS Ja Krom 0,05 mg/kg TS Ja Kobber 0,05 mg/kg TS Ja Sink 0,05 mg/kg TS Ja Kvikksølv 0,002 mg/kg TS Ja Barium 0,05 mg/kg TS Ja Måleusikkerhet (MU) er beregnet i ulike konsentrasjonsområder. Lavt, midtre og høyt område hvor midtre og høyt område stort sett alltid får samme MU. MU i lavt område er høyere fordi det er nærmere LOQ og grensa for hva metoden klarer. Signalet er mindre og mer påvirket av grunnlinja. S/N-forholdet er lavere (Signal/Noise). Dette gjenspeiler seg i for eksempel med krom hvor MU er 20% eller 40% avhengig av konsentrasjon. MU kan variere fra grunnstoff til grunnstoff avhengig av dets egenskaper og eventuell risiko for interferenser Prinsipp for olje hydrokarbonanalyse Innholdet av petroleumshydrokarboner ble bestemt ved GC/FID analyse av ekstraktene oppnådd som beskrevet i Intergovernmental Oceanographic Commission, Manuals & Guides no. 11, UNESCO Petroleumshydrokarbonene ble isolert fra sedimentet ved forsåpning med kaliumhydroksid i metanol i to timer på et Soxtec-system. Deretter ble ekstraksjonsvæsken ristet med pentan slik at petroleumshydrokarbonene ekstraherte over i pentanfasen. Pentanfasen ble dampet inn ved å bruke Rotavapor, og ble deretter ytterligere renset for polare forbindelser ved fast-faseekstraksjon. Fast-fasekolonnen ble eluert med pentan, og den oppsamlede væsken ble dampet inn til 1 ml med nitrogen flow. Den inndampede prøven ble delt i to. THC ble analysert ved gasskromatografi med flammeionisasjonsdetektor (GC/FID). Analyse av PAH-er og NPD-er ble utført ved gasskromatografi med masseselektiv deteksjon med Single Ion Monitoring (GC/MS SIM). Noen eksempel på kromatogram er vist i Vedlegget. Prosedyre Sedimentet ble homogenisert ved røring og deretter sentrifugert ved 1500 rpm i 3 minutter for å fjerne vann. Mengde tørt stoff i den sentrifugerte prøven ble bestemt ved å veie en liten del (ca. 5 g) av prøven før og etter tørking ved 105 C i 16 timer. Soxtec ekstraksjon Forsåpningen ble utført ved å bruke et Soxtec-system ved 175 C, utstyrt med glasskopper og cellulosefilter. For å redusere bakgrunnsnivået av hydrokarboner i blankprøven, ble de tomme cellulosefiltrene kokt i 1 time i metanol før bruk. Omtrent 30 g av prøven ble veid inn i cellulosefilteret og kokt i 1 time (i kokeposisjon) i 50 ml av en løsning av kaliumhydroksid i metanol (30 g/l). Denne løsningen inneholdt også interne standarder tilsvarende 1,0 ml per prøve. Filteret ble løftet opp i skylleposisjon i 1 time, mens reflukserende metanol ekstraherte hydrokarboner fra prøven. For hver 20. prøve ble referanseprøver av HDF 200 (baseolje i "drilling fluid" for THC) og HS-4B (Havne marint sediment referanse materiale; for PAH og NPD) ekstrahert, renset og analysert etter samme metode for å måle nøyaktigheten av metoden. Side 18

19 Pentanekstraksjon Metanolekstraktet ble samlet i 100 ml engangsglass. Etter kjøling ble det tilsatt 25 ml pentan og flasken ble ristet i 10 minutter. Pentanfasen ble separert fra metanolfasen og samlet opp i en konisk kolbe. 25 ml ekstra pentan ble tilsatt til metanolfasen, ristet i 10 minutter, separert og samlet i den samme koniske kolben som den første pentanfasen. Pentan ble deretter dampet inn til ca 1 ml ved å benytte en rotavapor med vannbad som holdt 30 C. Fast-fase opprensing Den siste opprensingen ble utført ved å benytte 500 mg silica fast-fase kolonner (Part no Varian). Kolonnene ble kondisjonert før bruk. Prøven ble tilsatt i kolonnen og deretter eluert med 2x8 ml pentan. Dette eluatet ble til slutt dampet inn til 1 ml med nitrogen flow og analysert ved GC/FID (THC) og GC/MS-SIM (PAH og NPD). Kvantifisering av komponenter THC Innholdet av THC ble kvantifisert i kokepunktsområdet nc12-nc35 ved å benytte eksterne og interne standarder. Den eksterne standarden bestod av en løsning med n-alkaner i diklormetan (5 mg/l av hver komponent, Restek # 57257). Den eksterne standarden ble også benyttet til å etablere retensjonstidsvinduet. De interne standardene (brombenzen, o-terphenyl og squalan; alle 5 mg/l) ble tilsatt til prøven før koking. Også den eksterne standarden var tilsatt interne standarder. Den gjennomsnittlige THC-verdien fra blankprøvene ble trukket fra før den siste kvantifiseringen av THC-innholdet av prøven. Betingelsene til GC/FID systemet er vist i Tabell 3.4. Tabell 3.4. Betingelser for GC/FID GC system Hewlett Packard HP 6890 Network GC System med split/splitless injektor, flamme ionisasionsdetektor Column Agilent DB-5, lengde: 25 m, ID: 0,2 mm, film: 0,33 m Injektor temperatur 300 C Detektor temperatur 300 C Temperatur program 35 C (3 min) - 25 C/min C (13 min) Bære gass He, 1,0 ml/min Injeksjon 2 L, splitless PAH og NPD PAH/NPD-analysene ble utført ved GC/MS som opererte i SIM (single ion monitoring) funksjon. Betingelsene til GC/MS-systemet er vist i Tabell 3.5. Tabell 3.5. Betingelser for GC/MS GC system Hewlett Packard HP 6890 Series GC System MS Hewlett Packard 5973 Mass Selective Detector Kolonne Agilent HP-5MS, 5% Phenyl Methyl Siloxane, lengde: 30 m, ID: 0,25 mm, film: 0,25 m Injektor temperatur 300 C Temperatur program 60 C (2 min) - 12 C/min C (5 min) Bæregass He, 1,2 ml/min Injeksjon 1 L, splitless Side 19

20 Mengdene av PAH-er og NPD-er ble kvantifisert ved å benytte deutererte PAH-forbindelser som internestandarder og kalibreringskurver laget fra tre nivåer av standarder som inneholder 16 EPA PAH-er og utvalgte NPD-er. De interne standardene ble tilsatt prøven før koking, også de eksterne standardene ble tilsatt interne standarder. De 16 standard EPA PAH-er var PAH-"coctail" ampuller fra Dr. Ehrenstorfer (PAH Mix 25) og Chemservice (PP-HC6JM). En NPD "coctail" som inneholder en forbindelse som representerer hver av NPD-"klusterne" ble kjøpt fra Chiron (NPD Cocktail 3, S-4046). NPD-forbindelsene i cocktailen var: Dibenzotiofen, 4-metyldibenzotiofen, 2,8-dimetyldibenzotiofen, 2,4,7-trimetyldibenzotiofen, naftalen, 2-metylnaftalen, 2,3-dimetyaftalen, 2,3,6-trimetylnaftalen, fenantren, 2- metylfenantren, 1,6-dimetylfenantren og 1,2,8-trimetylfenantren. Tabell 3.6 viser target ion, qualifier ion og den korresponderende internstandard for hver PAH-forbindelse og NPD- "cluster". Før den siste kvantifiseringen ble utført ble den korresponderende middelverdien av konsentrasjonen av blankprøver trukket fra. Tabell 3.6. Analyserte PAH forbindelser og NPD "clusters" Forbindelse/"cluster" Target ion m/z Qualifier ion m/z Korresponderende internstandard Naphthalene Naphthalene-d8 C1-naphthalene Naphthalene-d8 C2-naphthalene Acenaphthylene-d10 Acenaphthylene Acenaphthylene-d10 Acenaphthene Acenaphthylene-d10 C3-naphthalene Acenaphthylene-d10 Flourene Acenaphthylene-d10 Dibenzothiophene Acenaphthylene-d10 Phenanthrene Phenanthrene-d10 Anthracene Phenanthrene-d10 C1-dibenzothiophene Phenanthrene-d10 C1-phenanthrene Phenanthrene-d10 C2-dibenzothiophene Phenanthrene-d10 C2-phenanthrene Phenanthrene-d10 Fluoranthene Fluoranthene-d10 C3-dibenzothiophene Fluoranthene-d10 Pyrene Pyrene-d10 C3-phenanthrene/antracene Pyrene-d10 Benzanthracene Pyrene-d10 Chrysene/triphenylene Pyrene-d10 Benz[bjk]fluoranthenes Benz[a]pyrene-d12 Benz[a]pyrene Benz[a]pyrene-d12 Indeno(1,2,3-cd)pyrene Benz[a]pyrene-d12 Dibenzo[a,h]anthracene Benz[a]pyrene-d12 Benzo(ghi)perylene Benzo(ghi)perylene-d12 Intern-standarder Naphthalene-d Acenaphthylene-d Phenanthrene-d Fluoranthene-d Pyrene-d Benz[a]pyrene-d Benzo(ghi)perylene-d Side 20

21 Kvantifiseringsgrense Validering av kvantifiseringsgrensen er basert på gjenfinning av en kjent mengde THC, PAH eller NPD som er tilsatt rene sedimentprøver. Sediment har tørrstoff lik 100 %. For THC ble det brukt en oppløsning av referanseoljen HDF-200, og prøvene ble laget med en konsentrasjon som tilsvarte 1,0 mg/kg TS for 10 g sediment. Dette er den ønskede kvantifiseringsgrensen for THC. For PAH og NPD ble det brukt en standardblanding inneholdende de 16 EPA PAH ene samt en representant for hver av NPD-ene. Konsentrasjonen var laget slik at den tilsvarte 0,0005 mg/kg TS for 10 g sediment, som er den ønskede kvantifiseringsgrensen for PAH og NPD. Det ble laget fem parallelle prøver med referanseoljen HDF-200 og fem parallelle prøver med PAH/NPD. Disse ble opparbeidet etter vanlig prosedyre og analysert på henholdsvis GC/FID og GC/MS. Deretter ble blant annet gjenfinning og måleusikkerhet (M.U) beregnet. Dette er vist i Tabell 3.7. Det er estimert en måleusikkerhet i høyere område enn kvantifiseringsgrensen, 0,0005 mg/kg TS. Høyere område er definert fra og med 0,05 mg/kg TS. Måleusikkerhetene finnes i vedlegg og de er satt på bakgrunn av plottede verdier fra referansematerialet "Harbour Marine Sediment Reference Material HS-4B" levert av Institute for Marine Biosciences, Canada, samt resultater fra SLP Setoc Wepal. Tabell 3.7. Bestemmelsesgrense og måleusikkerheten for THC, PAH og NPD. A. Nedre grenser Forbindelse NBgrense [mg/kg TS] M.U [%] THC: THC 1,0 40 PAH: Naphthalen 0, Acenaphtylene 0, Acenaphthene 0, Fluorene 0, Dibenzothiophene 0, Phenanthrene 0, Anthracene 0, Fluoranthene 0, Pyrene 0, Benzanthracene 0, Chrysene/triphenylene 0, Benzo[bjk]fluoranthenes 0, Benzo[a]pyrene 0, Indeno(1,2,3-cd)pyrene 0, Dibenzo[ah]anthracene 0, Benzo[ghi]perylene 0, NPD: C1-naphthalene 0, C2-naphthalene 0, C3-naphthalene 0, C1-dibenzothiophene 0, C1-phenanthrene/anthracene 0, C2-dibenzothiophene 0, C2-phenanthrene/anthracene 0, C3-dibenzothiophene 0, C3-phenanthrene/anthracene 0, Side 21

22 B. Estimert måleusikkerhet i høyt område [ 0,05 mg/kg TS] KODE MM542 (PAH) Komponent Måleusikkerhet [ 0,05 mg/kg TS] Naftalen 30 % Acenaftylen 40 % Acenaften 20 % Fluoren 25 % Fenantren 20 % Antracen 20 % Fluoranten 20 % Pyren 20 % Benzantracen 30 % Krysen/Trifenylen 30 % Benz[bjk]fluoranten 30 % Benz[a]pyren 30 % Indeno(1,2,3-cd)pyren 40 % Dibenz[ah]antracen 20 % Benzo[ghi]perylen 30 % KODE MM238 (NPD) Komponent Måleusikkerhet [ 0,05 mg/kg TS] C1-Naftalen 30 % C2-Naftalen 45 % C3-Naftalen 50 % Dibenzotiofen 20 % C1-Dibenzotiofen 35 % C1-Fenantren/Antracen 20 % C2-Dibenzotiofen 30 % C2-Fenantren/Antracen 20 % C3-Dibenzotiofen 20 % C3-Fenantren/Antracen 20 % Måleusikkerhet i høyt område er basert på verdier fra kontrollkort for referansematerialet "Harbour Marine Sediment Reference Material HS-4B" levert av Institute for Marine Biosciences Canada, plottet i perioden samt resultater fra SLP Setoc Wepal Referansematerialet HS-4B inneholder samtlige PAH og NPD, SLP Setoc Wepal inneholder PAH Radioaktivitets-analyse De mottatte vann og sedimentprøvene har blitt målt for innhold av 226 Ra, 228 Ra, 228 Th og 210 Pb ved hjelp av gamma spektrometri. Radioaktivitets-analysene ble utført akkreditert ved EUROFINS Hydrologie i Nantes, Frankrike. Side 22

23 Vannprøver For analyse av vannprøver ble prøvene først preparert for ekstrahering av radium. De ble deretter analysert vha gamma spektrometri. Referanse-standarden som ble brukt er NF M [1]. Denne metoden er basert på to steg: 1. Preparering og ekstrahering av prøven. Det omfatter flere trinn med felling, preparering og ekstrahering og tørking i ovn. 2. Analysering av ekstrahert prøve vha. gamma spektrometri utstyr. Den nevnte standarden krever 2 liters prøve for å oppnå 0,04 and 0,06 nivå for både radium 226 and 228. For å bestemme prøvevolumet basert på å oppnå deteksjonsgrensen, er følgende referenser oppgitt: deteksjonsgrense på 0,01 Bq/l er oppnådd med 20 liters prøver og en analysetid på 1000min. Siden laboratoriets eget bakgrunns gammaspektrometri-utstyr er mer presist enn en vanlig gammaspektrometri, er det mulig å oppnå en deteksjonsgrenset på 0,015 Bq/l med 5 liters prøve and en analyse tid på 1440 min. Imidlertid vil dette kun være veiledende siden dette vil være avhengig av prøven. Sediment prøver Referense-standarden som ble brukt er NF ISO [2]. For å analysere sediment, ble prøvene først preparert ved homogenisering. De ble malt, varmet og and slått for å få et pulver som ble analysert med gamma spektrometri. I enhver fast prøve er selvabsorsjonseffekten betydelig og kan derfor ikke lett ignoreres. Selvabsorsjonseffekten er det faktum at bølger som kommer fra disintegrasjon av radionukleider er svekket av dybden til prøven, og derfor blir intensiteten til det påviste signalet fra detektoren redusert. Bølgene krysser prøven før de når detektoren og svekkes underveis. Selv om effekten er velkjent, er den svært vanskelig å beregne, da den er avhengig av naturen, kvantiteten, til prøven i tillegg til geometrien som er benyttet til å analyserer prøven. Selvabsorpsjon er merkbar for alle bølger (eller gamma stråling) under 150 kev. For å redusere denne effekten nok til å kunne ignoreres, ble det benyttet en flaske hvor dybden til prøven var mindre enn 1 cm. På denne måten kunne en unngå denne effekten, men på den annen side, ble volumet per prøver begrenset til 12 ml. Deteksjonsgrensen er avhengig av det analyserte volumet. Desto større volum analysert, jo lavere deteksjonsgrense kan oppnås. For å oppnå en deteksjonsgrense omkring15 Bq/kg, må analysetiden (eller telletiden) være 24 timer per prøve. Deteksjonsgrensen avhenger ikke bare av volumet analysert, men også telletiden. Desto lenger telletid, jo lavere blir deteksjonsgrensen. En mer fullstendig beskrivelse av metodikken er gitt i Vedlegget under radioaktivitet. 3.7 Grense for signifikant kontaminering (LSC) LSC (Limit of Significant Contamination) ble beregnet på grunnlag av resultatene fra de regionale stasjonene. Beregningene ble utført både på datasettet fra 2011, og på det samlede datasettet fra 1996 til I forkant av LSC bergningen ble det foretatt en PCA analyse av resultatene fra 2011 alene, og samlet for hele datasettet fra og med Resultatet av PCA analysene indikerer at det var 3 subregioner innen Region IV. Basert på dette ble LSC beregnet for: 1) hele regionen (alle regionale stasjoner) 2) hver subregion (basert på utvalgte regionale stasjoner) 3) hver feltspesifikk regional stasjon Grensen for signifikant kontaminering (LSC) ble beregnet etter følgende formel: Side 23

24 LSC R t ( 1), v s 1 1 N r R = gjennomsnitt av stasjonsmiddelverdier for regionale stasjoner t (1),v = kritisk verdi fra t-fordelingen med ensidig t-test med signifikansnivå α (=0,05) og v=n r -1 frihetsgrader. s = standardavvik for spredning mellom stasjonsgjennomsnitt = antall regionale stasjoner N r 3.8 Valg av tallmateriale til gjennomsnittsberegninger Forekomsten av enkelte parametere var under deteksjonsgrensen i noen av de parallelle (replikate) prøvene. I slike tilfeller ble halve deteksjonsgrensen benyttet ved beregning av gjennomsnittet. I de tilfellene hvor gjennomsnittet kom under deteksjonsgrensen, ble gjennomsnittet satt til mindre enn (<) deteksjonsgrensen. Det samme ble gjort i de tilfellene hvor alle parallellene var under deteksjonsverdien. I figurene hvor alle replikatene var mindre enn deteksjonsgrensen, ble deteksjonsgrensen plottet. 3.9 Biologiske analyser I laboratoriet ble innholdet i prøveboksene overført til sikt med runde hull (1 mm). I sikten ble prøvene skylt med saltvann for å fjerne rester av formalin. Sortering ble foretatt under lupe, og dyrene ble gruppert i ulike taksonomiske grupper og lagret i etanol. Dyrene ble identifisert til lavest mulige taksa. Resultatet fra identifiseringen presenteres som en artsliste (se vedlegget). Bunndyrsfaunaen er hovedsaklig flerårige og lite mobile, og undersøkelser av bunnfaunaen kan derfor avspeile miljøforholdene både i øyeblikket og tilbake i tid. Antall arter, antall individ og faunatype er blant annet avhengig av sedimenttype, eventuell kontaminering og miljøforholdene ellers der prøvene ble tatt. Det ble gjennomført flere statistiske analyser (univariate og multivariate) på resultatene fra bunndyrsidentifiseringen. Taksonomiske grupper (art og slekt) som er tatt med i de videre analysene, er inkludert ut fra følgende kriterier: Artene lever i eller er nært tilknyttet bunnsedimentet Artene er samlet kvantitativt med grabben Individene holdes tilbake på sikt med runde hull som er 1 mm i diameter Dette medfører at grupper som rundmark samt kolonidannende arter som hydrozoer, bryozoer, svamper, og meiofauna som harpactocida utelatt fra analysene. Krepsdyr, som copepoder, mysider, euphausiacea uten tilknytning til sedimentet er også utelatt fra videre analyse. Også andre pelagiske arter som den åpne grabben fanger på vei ned mot bunnen er utelatt fra videre analyse. Resultatene fra bunndyrsanalysene er presentert ved bruk av følgende metoder: Fullstendig artsliste (se Vedlegget) Antall taksa og individer per stasjon Kumulativt antall arter per grabbprøve på de regionale stasjonene Tabell over de ti mest dominerende taksa per stasjon Side 24

25 Shannon diversitetsindeks på log 2 basis (Shannon & Weaver 1963) Jevnhet som Pielous J (Pielou 1966) Forventet antall arter per 100 individ (Hurlberts indeks ES 100 ) Cluster-analyse basert på Bray-Curtis similaritetsindeks (Bray & Curtis 1957), etterfulgt av Group average Sorting med SIMPROF-analyse. MDS ordinasjon Ut fra resultatene fra de nevnte bunndyranalysene og helhtlig faglig skjønn, ble bunnfaunaen klassifisert til påvirket/upåvirket Statistiske metoder Univariate metoder, bunndyr De univariate metodene reduserer den samlede informasjonen som ligger i en artsliste til et tall eller indeks. Dette tallet eller indeksen oppfattes som et mål på artsrikdommen på prøvestedet. Ut fra indeksen kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen i størst mulig grad skal bli riktig. Diversitet blir beregnet ut fra antall arter og fordeling av individ mellom artene i prøven. Høyt artsantall og jevn fordeling av individ mellom artene, vil gi prøven høy diversitet. Diversitet er beregnet som Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') (Shannon & Weaver 1963), jevnhet (Pielou 1966). Shannon-Wiener indeksen beregnes som: s H' p log p i 1 i 2 i Hvor pi = ni / N, s = totalt antall arter, ni= antall individer av i te art og N= totalt antall individer. Jevnhet (J) er et mål på hvor jevnt individene er fordelt mellom artene. Verdiene ligger mellom 0 og 1. Verdien vil gå mot 0 om de fleste individene tilhører en art, mens den vil være 1 om alle artene er representert med like mange individer. Ved maksimal diversitet, vil alle arter være representert med like mange individer, det vil si at H' = log 2 S = Hmax. Forholdet mellom observert (H') og maksimal diversitet (Hmax), kan derfor sees som et mål på jevnhet (Pielou 1966). Jevnhet beregnes som: J H' log S 2 H' H max Et annet mål på artsrikdom er beregnet etter Hurlberts formel (Hurlbert 1971): S N N i n E( Sn ) 1 i N 1 n Hvor: E(Sn) = forventet antall arter i en delprøve av n tilfeldig valgte individer Side 25

26 N = totalt antall individer i prøven S = totalt antall arter i prøven Ni = antall individer av art i. Formelen beregner et forventet artsantall i en prøve ut fra et gitt antall tilfeldig valgt individantall (her er 100 individer brukt, ESn=100) Multivariate metoder Miljøvariabler Ordinasjonsmetoden Principal Component Analysis (PCA) (korrelasjonsbasert dvs dataene normalisert) anbefales ved analyse av miljøvariabler (Clarke & Warwick 1994). Metoden baseres på beregnet Euklids avstand mellom hvert prøvepar og en visualisering av alle de beregnede avstandene i et 2 eller 3 dimensjonalt plott, hvor avstanden mellom plottede prøver er et mål på ulikhet. Ulikhetene mellom hvert par av prøver gitt som: d jk y ij y ik 2 hvor: d jk = ulikheten mellom to prøver, j og k m = totalt antall miljøvariabler y ij = mengde av variabel i i prøve j y ik = mengde av variabel i i prøve k Bunndyr De univariate metodene legger ingen vekt på hvilke arter som finnes i prøvene. For å få et inntrykk av likheten mellom prøver der det blir tatt hensyn både til hvilke arter som finnes i prøvene og individantallet, benyttes multivariate metoder. Prøver med mange felles arter vil etter disse metodene bli karakterisert som relativt like. Motsatt blir prøver med få felles arter karakterisert som forskjellige. Målet med de multivariate metodene er å omgjøre den flerdimensjonale informasjonen som ligger i en artsliste til noen få dimensjoner slik at de viktigste likhetene og forskjellene kan fremtre som et tolkbart resultat. Klassifikasjon og ordinasjon I denne undersøkelsen er det benyttet en klassifikasjonsmetode (clusteranalyse) og en ordinasjonsmetode (multidimensjonal scaling (MDS) som ut fra prøvelikhet grupperer sammen stasjoner med relativt lik faunasammensetning. I clusteranalysen grupperes prøvene etter faunalikhet, mens ordinasjonen viser i hvilken rekkefølge prøvene skal grupperes og dermed om det finnes gradienter i datamaterialet. I resultatet fra analysen vises dette ved at prøvene grupperer seg i et ordnet system og ikke bare i en sky med punkter. Ofte er faunagradienter en respons på ulike typer av miljøgradienter. Miljøgradienten trenger ikke å være en gradient fra godt til dårlig miljø. Gradienten kan f.eks. være mellom grunt og dypt vann, eller mellom grovt og fint sediment. For å unngå at tallmessig dominerende arter fikk avgjørende betydning på resultatet av de multivariate analysene, og for å tillegge arter som forekommer med få individer vekt, ble artsdata 4. rot transformert før de multivariate beregningene ble utført. Både klassifikasjonsog ordinasjonsmetoden bygger i utgangspunktet på Bray-Curtis similaritetsindeks (Bray & Curtis 1957) gitt i % som: Side 26

27 S jk p y i p y i 1 ij ij y y ik ik Hvor: S jk = likheten mellom to prøver, j og k y ij = antallet i i te rekke og j te kolonne i datamatrisen y ik = antallet i i te rekke og k te kolonne i datamatrisen per totalt antall arter p = totalt antall arter Clusteranalysen fortsetter med at prøvene grupperes sammen avhengig av likheten mellom dem. Når to eller flere prøver inngår i en gruppe blir det beregnet en ny likhet mellom denne gruppen og de andre gruppene/prøvene som så danner grunnlaget for hvilken gruppe/prøve gruppen skal knyttes til. Prosessen kalles group average sorting og den pågår inntil alle prøvene er samlet til en gruppe. Resultatene fremstilles som et dendrogram der prøvenes prosentvise likhet vises. I MDS-analysen gjøres similaritetsindeksene mellom prøvene om til rangtall. Punkter som skal vise likheten mellom prøvene projiseres i et 2- eller 3- dimensjonalt rom (plott) der avstanden mellom punktene er et mål på likhet. Prosessen med å gruppere punktene i et plott blir gjentatt inntil det oppnås en maksimal projeksjon av punktene. Hvor godt plottet presenterer dataene vises av en stressfaktor gitt som: Stress ( d d ) / d 2 2 jk jk jk j k j k Hvor: djk = predikert avstand til den tilpassede regresjonslinjen som korresponderer til dissimilariteten djk gitt som: djk 100 p i 1 p i 1 y y ij ij y y ik ik og avstand (d). Dersom plottet presenterer data godt blir stressfaktoren lav, mens høy stressfaktor tyder på at data er dårlig eller tilfeldig presentert. Følgene skala angir kvaliteten til plottet basert på stressfaktoren: < 0,05 = svært god presentasjon, < 0,1 = god presentasjon, < 0,2 = brukbar presentasjon, > 0,3 plottet er litt bedre enn tilfeldige punkter. For å lettere se signifikante forskjeller i faunasammnensetningen mellom stasjoner ble SIMPROF-analyse (Clarke et al. 2008) utført i sammenheng med Cluster analysene Sammenhengen mellom miljøvariabler og bunndyrsdata Canoco Det ble kjørt en Detrended Correspondance Analyse (DCA) for å se om det var sannsynlig at artene i datasettet hadde en unimodal respons eller linear respons til de underliggende miljøvariablene. Det ble deretter foretatt en Canonical Correspondence Analyse (CCA) eller Side 27

28 en Redundancy Analysis (RDA) alt etter om en unimodal eller lineær respons var den mest realistiske modellen for datasettet. I analysen ble arts- og kjemidata log-transformert. Ved hjelp av forward selection ble et minstesett av signifikante miljøvariabler valgt ut Dataprogrammer Samtlige dataanalyser og beregninger er utført på PC ved hjelp av dataprogrammer eller makroer. Rådata er lagt i regnearket Microsoft Excel. Antall individer og taksa, diversitet (H'), jevnhet (J) og Hurlbert indeks (ES100) er beregnet ved hjelp av dataprogrammer i programpakken PRIMER 6. Inndelingen i geometriske klasser er beregnet ved hjelp av en Excel makro kalt DIVERSI som er laget av Knut Årrestad ved tidligere Institutt for fiskeriog marinbiologi ved Universitetet i Bergen. Med hjelp av artsdata fra fem grabbhuggene ble arts-akkumuleringskurver ( Art-arealkurver ) ble beregnet med hjelp av dataprogrammet EstimateS fra University of Connecticut. Kurvedataene er plottet ved randomisering av prøverekkefølgen og eliminerer følgen av hvilke av grabbhuggene som er det første. Den underliggende metodikken er beskrevet av Colwell & al. (2004). De multivariate analysene er utført med dataprogrammer i programpakken PRIMER 6 fra Plymouth Marine Laboratory i England, og dataprogrammet Canoco for Windows 4.5, og biplottene ble laget i CanoDraw 4.0 (Ter Braak 2002) Beregning av påvirket område Arealberegningen av kontaminert sediment og påvirket fauna, ble foretatt som arealberegning av en asymmetrisk ellipse: Areal = π. (a+b). (c+d)/4 hvor a,b,c og d er avstanden fra feltsenter og ut til innerste stasjon med ukontaminert sediment og ikke-påvirket fauna. Om ytterste stasjon var påvirket, ble arealet rapportert som en minimumsverdi. I de tilfellene der det ikke fantes undersøkte stasjoner langs en akse i 2011, ble distansen ut til nærmeste ukontaminerte stasjon i 2008 benyttet. Der aksen ikke var undersøkt i 2008, ble det beregnet et gjennomsnitt basert på distansene ut til de nærmeste ukontaminerte stasjonene langs de øvrige aksene i Kvalitetssikring Prøveinnsamlingen i felt ble utført i henhold til laboratoriets interne prosedyrer for prøvetaking på bløtbunn, internasjonal referansestandard (ISO 16665) og de gjeldende retningslinjene for prøvetaking på norsk sokkel. Det er ført detaljerte sjekklister for å sikre forberedelsen og utføringen av selve toktarbeidet. Sjekklister er fylt ut for å sikre sporbarheten til hver enkel prøve fra den ble tatt ombord i fartøyet til den ble sendt på lager hos Bergen Museum. I felt ble bare grabber som var helt lukket og hvor det var rom mellom sedimentet og lokket i grabben akseptert. Dette sikret at fullstendige og uberørt sedimentprøver ble analysert. Det ble ført feltjournal for hver enkelt prøve, hvor blant annet mengden sediment, farge og konsistens ble notert. Notatene fra felthåndboken er gjengitt i toktrapporten på vedleggs cd en til denne rapporten. Side 28

29 For å sikre at sorteringen av biologiske prøver ble utført tilfredsstillende ble mer enn 5 % av de biologiske prøvene kontrollsortert (i henhold til interne prosedyrer hos Seksjon for anvendt miljøforskning). Dersom det ble funnet mer enn 10 dyr i de kontrollerte prøvene, ble minimum de tre neste prøvene fra samme sorterer kontrollert. SAM-marin har opparbeidet en referansesamling for bunndyr som er kontrollert av eksterne eksperter. Eurofins Norsk Miljøanalyse AS er akkreditert hos akkrediteringsorganene NA i henhold til NS-EN ISO/IEC Eurofins Norsk Miljøanalyse AS konsernet er også sertifisert etter ISO 9001 (kvalitet) og ISO (miljø). Dette betyr at støtteprosesser som logistikk og registrering av prøver internt og fra oppdragsgiver er underlagt kvalitetskontroll og utføres etter en overordnet miljøplan. Akkrediteringsbevis finnes i Vedlegget. THC og PAH kontrolleres en gang pr år gjennom deltakelse på SLP arrangert av Setoc Wepal. Resultater fra 2011 er lagt i Vedlegget. PAH og NPD sjekkes ved hver opparbeiding med en kontrollprøve av referansematerialet "Harbour Marine Sediment Reference Material HS-4B" levert av Institute for Marine Biosciences, Canada. Resultatene plottes i kontrollkort. THC sjekkes ved hver opparbeiding med en kontrollprøve av referanseoljen HDF-200. Resultatene plottes i kontrollkort Lagring av prøver De frosne sedimentprøvene som ble analysert for de kjemiske komponentene blir lagret hos Eurofins norsk Miljøanalyse AS i inntil ett år. De biologiske prøvene oppbevares i 3 år ved SAM-marin. Flerbørstenmarker fra familien Maldanidae blir overført Zoologisk museum i Bergen og gode typeeksemplar av enkelte arter ble tatt ut til referansesamling og oppbevares ved Seksjon for anvendt miljøforskning Avvik og endringer i forhold til programmet Fra 2010 ble detaljkravene til miljøovervåking tatt ut av Aktivitetsforskriften (Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten) og inn i de foreliggende retningslinjene. Undersøkelsen er utført i henhold til de foreliggende retningslinjene. Retningslinjer for miljøovervåking (ta ) og (ta ). Avvik 1: På grunn av stein i grabbhugg og mange bomhugg ble stasjon GJ-13 ble flyttet 140 m fra posisjon N E til posisjon N E. Den nye stasjonen fikk navnet GJ-13A Avvik 2: På grunn av hindringer på posisjonen ble det ikke tatt prøver som planlagt ved SFB-14, SRP- 31, SRA-40 og SRA-41. Avvik 3: På grunn av vanskelig prøvetaking med mange bomhugg ble antall prøver redusert på SFC- 01, SFC-02 og SFC-07. Det ble også tatt redusert antall prøver på SFA-20 (som dekkes av stasjon SFB-21). Side 29

30 Avvik 4: Mollusca på 2. og 3. hugg ved TO-04 ble ved en feil slått sammen. Dette vil ikke påvirke resultatene for stasjonen som helhet. Avvik 5: Crustacea 1. og 2. hugg ved GFB-01 ble under sortering slått sammen. Resultatene for stasjonen som helhet vil ikke bli påvirket. Avvik 6: En av de tre prøveglassene fra 2. hugg på SFC-01 var uten formalin og hadde tørket inn. Avvik 7: På grunn av en analysefeil i oppslutningene ble kobber reanalysert på alle de regionale stasjonene og kobberverdiene kom ned på et forventet nivå. Avvik 8: På stasjon GFB-11 + GFB-12 gav analysene på THC for høye verdier ved første analyse som skyldtes en gummipakning. Etter reanalysen kom verdiene ned på et forventet nivå. Avvik 9: I programmet for regionen ble to nye stasjoner SFB-22 og SFB-23 opprettet. Disse fantes fra før under betegnelsene henholdsvis SFB-14 og SFB-15. I Hovedrapporten er de korrekte betegnelsene benyttet. Side 30

31 4. Regionale stasjoner 4.1 Introduksjon I denne undersøkelsen er 16 regionale stasjoner inkludert. Det ble opprettet en ny regional stasjon ved Gjøa (GJ-R), hvor det var utført en grunnlagsundersøkelse i Forøvrig er de regionale stasjonene i 2011 de samme som i De fleste stasjonene er tilknyttet feltene med unntak av RegIV-03. På grunn av de spesielle sedimentforholdene i området ved Visund Nord-feltet skilte VIN-R seg fra de øvrige regionale stasjonene som tidligere. Posisjonene for de regionale stasjonene er vist i Tabell 4.1 og Figur 4.1. Tabell 4.1. Plasseringen av de regionale stasjonene i Region IV. Stasjon Nærmeste Felt ED50 UTM sone 31 Dyp Ø N (m) SFC-06R Statfjord C GFA-11R Gullfaks A SFG-12R Statfjord Nordflanken KV-14R Kvitebjørn TO-17R Tordis GFC-12R Gullfaks C GFS-R Gullfaks Sør SFND-08R Statfjord Nord RegIV VGPT1-19R Vigdis inkl G VTD-R Vigdis D VI-RB Visund VIN-R Visund nord SRP-10R Snorre TLP/UPA SNB-16R Snorre B GJ-R Gjøa Resultater Oppdeling av regionen i subregioner og Limit of Significant Contamination (LSC) Stasjonene i region IV ble i 2011 delt inn i to subregioner med hensyn på bakgrunnsnivåer av kjemi, dyp, TOM og pelitt. Stasjonen VIN-R i 2011 skilte seg ut fra disse to subregionene som ved tidligere undersøkelser. I tillegg ble sedimentkarakteristikken og resultatene fra de biologiske analysene benyttet til å underbygge konklusjonen fra PCA-analysene. Hensikten med inndelingen har vært å finne frem til stasjoner som naturlig hører sammen slik at det kan beregnes en Limit of Significant Contamination (LSC) som er tilpasset forholdene i hver subregion. LSC beregnes også for hele regionen for å belyse effekten av inndeling i subregioner. Inndelingen i subregioner er basert på resultatene fra PCA-analyser av innholdet av kjemiske parametre (THC, NPD, PAH, barium, kvikksølv, bly, kadmium, krom, kobber og sink), dyp, pelitt og TOM i sedimentet (Figur 4.2 og Figur 4.3) hvor metall- og hydrokarbonene ble log(x+1)-transformert. Materialet fra 2011 gir grunnlag for å opprettholde inndelingen i to subregioner samt å holde VIN-R adskilt fra disse. Side 31

32 Figur 4.1. Plasseringen av de regionale stasjonene i Region IV i (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Side 32

33 1.5 SFG-12R Cd -1.0 TO-17R GFA-11R GFS-R GFC-12R KV-14R SFND-08R SFC-06R VTD-R THC SRP-10R Pb TOM PAH NPD SNB-16R Cu Pelitt VGPT1-19 Zn Hg Cr RegIV-03 VI-RB Ba Dyp VIN-R Figur 4.2. Resultatet fra PCA-analyse av data fra 2011 Stasjonene i den grunne subregionene er markert med røde sirkler, stasjonene i den dype subregionen er markert med sort og stasjonen VIN-R er markert med gult. 1. akse forklarer 73,1 % og 2. akse forklarer 8,5 % av variasjonen i datasetet. VIN-R (Visund Nord) skiller seg som tidligere fra de andre regionale stasjonene med høyt pelittinnhold og naturlig høyere innhold av tungmetaller. Det nye feltet Gjøa ligger på den andre siden av Norskerenna, men miljøanalysen grupperte feltet sammen med de dype stasjonene i Region IV. De regionale stasjonene i den dype subregionen (feltene Snorre B, Snorre TLP/UPA, Visund Gjøa, og Vigdis inkl G), har generelt litt høyere innhold av pelitt, Zn, Cr og Ba enn stasjonene i den grunne subregionen (feltene Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Statfjord Øst, Statfjord Nord, Statfjord A, Statfjord B, Statfjord C, Gullfaks A, Gullfaks B, Gullfaks C, Gullfaks Sør og Kvitebjørn) (Tabell 4.2). Av ukjent årsak økte THC innholdet på GFC-12R i 2008 kraftig, men i 2011 lå THC-verdien på GFC-12R igjen på nivå med tidligere undersøkelser. THC verdiene fra GFC-12R i 2008 ble ikke tatt med ved beregning av LSC Side 33

34 Cr Ba THC 71 Dyp 61 Pelitt TOM NPD PAH Zn Cu Hg Cd 60 Pb GFA-11R KV-14R SFND-08R SNB-16R-02 2 GFA-11R KV-14R TO-17R SNB-16R-05 3 GFA-11R KV-14R TO-17R SNB-16R-08 4 GFA-11R KV-14R TO-17R SNB-16R-11 5 GFA-11R SFG-12R TO-17R SRP-10R-96 6 GFA-11R SFG-12R TO-17R SRP-10R-99 7 GFC-12R SFG-12R TO-17R SRP-10R-02 8 GFC-12R SFG-12R VTD-R SRP-10R-05 9 GFC-12R SFG-12R VTD-R SRP-10R GFC-12R SFC-06R VIN-R SRP-10R GFC-12R SFC-06R VIN-R VGPT1-19R GFC-12R SFC-06R VIN-R VGPT1-19R GFS-R SFC-06R VIN-R VGPT1-19R GFS-R SFC-06R Reg IV VGPT1-19R GFS-R SFC-06R Reg IV VGPT1-19R GFS-R SFND-08R Reg IV VGPT1-19R GFS-R SFND-08R Reg IV VI-RB GFS-R SFND-08R Reg IV VI-RB KV-14R SFND-08R Reg IV GJ-R KV-14R SFND-08R SNB-16R-99 Figur 4.3. Resultatet fra PCA-analyse av data fra perioden 2002 til Stasjonene i den grunne subregionene er markert med røde sirkler, stasjonene i den dype subregionen er markert med sort og VIN-R er markert med gult. Plottet er basert på innholdet av THC, NPD, PAH, barium, kvikksølv, bly, kadmium, krom, kobber, sink, dyp, pelitt og TOM i sedimentet fra de regionale stasjonene. 1. akse forklarer 50,6 % og 2. akse forklarer 11,4 % av variasjonen i datasetet. Kjemi-dataene er log(x+1)-transformert. Side 34

35 Tabell 4.2. Limit of Significant Contamination (LSC) for Region IV i Alle verdiene er oppgitt i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba Region IV ,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367,8 Grunn subregion ,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Dyp subregion ,94 0,114 0,070 0,059 10,01 0,089 25,24 5,49 11,15 435,3 Reg VIN-R ,97 0,778 0,327 0,039 40,82 0,185 70,32 21,50 53,73 520,63 Regionale stasjoner grunn subregion 2011 GFA-11R 1,87 * * 0,016 8,16 0,108 15,04 1,41 5,35 158,2 GFC-12R 6,59 0,022 0,019 0,007 4,55 0,032 8,62 1,45 4,47 129,8 GFS-R 6,81 0,030 * 0,015 4,96 0,041 10,85 1,25 8,05 125,4 KV-14R 2,78 * * 0,004 4,08 0,058 13,94 1,62 4,62 223,7 SFC-06R 5,47 0,030 * 0,011 5,68 0,057 11,27 1,72 5,60 218,4 SFG-12R 3,07 * * 0,008 4,87 0,075 7,37 1,32 3,06 32,2 TO-17R 3,11 * * 0,012 3,67 0,053 6,22 0,59 2,76 81,5 VTD-R 2,68 0,016 * 0,008 3,78 0,030 19,43 1,58 4,48 99,5 SFND-08R 0,50 * * 0,005 2,84 0,036 8,04 1,01 3,77 45,5 Regionale stasjoner dyp subregion 2011 GJ-R 2,38 0,117 0,060 0,021 18,84 0,041 32,15 6,47 11,89 83,9 Reg IV-03 3,40 0,033 0,018 0,015 4,44 0,051 23,92 3,43 8,86 333,0 SNB-16R 6,21 0,078 0,024 0,018 8,35 0,070 25,84 3,93 7,51 113,1 VI-RB 2,08 0,041 0,032 0,025 9,08 0,065 36,51 5,02 10,79 292,9 SRP-10R 8,22 0,062 0,139 0,017 5,49 0,048 25,12 2,71 7,82 107,4 VGPT1-19R 2,65 0,041 0,027 0,016 5,87 0,067 17,61 2,61 7,24 279,2 VIN-R subregion 2011 VIN-R 11,80 0,236 0,210 0,031 24,82 0,082 54,12 8,81 18,61 283,52 * ikke beregnet LSC for PAH og NPD fordi alle parallellene hadde verdier under deteksjonsgrensen (< 0,01 mg/kg) Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 4.3 I Figur 4.4 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntykk av prøvene finnes i Vedlegget. Det var generelt høyere TOM og pelitt-innhold i den dype subregionen enn i den grunne, og aller høyest på VIN-R. Sedimentet på de grunne regionale stasjonene hadde et TOM-innhold fra 0,87 % til 1,72 % og de dype fra 2,21 % til 4,01 %. Sandinnholdet varierte fra 86,67 % til 98,98 % på de grunne og fra 37,42 % til 65,77 % på de dype. Pelittinnholdet varierte mellom 0,66 % til 6,94 % på de grunne stasjonene og fra 34,23 % til 62,53 % på de dype. Medianen (Φ) varierte mellom 0,92 og 2,61 på de grunne stasjonene og 2,96 og 4,80 på de dype. På VIN-R var TOM-innholdet 8,83 %, sandinnholdet var 2,56 %, pelittinnholdet 97,44 % og medianen var på 5,95 %. TOM- og pelittinnholdet lå omtrent på samme nivå som tidligere (Figur 4.4). Side 35

36 Tabell 4.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra de Regionale stasjonene i Det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for den grunne og den dype subregionen. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis Regionale stasjoner i grunn subregion GFA-(11R) 1,72 9,06 88,71 2,23 0,92 1,31-0,13 1,16 GFC-12R 1,21 1,01 94,17 4,83 2,52 0,66-0,01 1,92 GFS-R 1,03 9,52 86,67 3,82 1,14 1,43-0,13 1,27 KV-14R 0,87 0,62 96,02 3,36 2,52 0,61-0,02 1,75 SFC-06R 1,49 3,98 93,18 2,84 0,96 1,02 0,01 1,14 SFG-12R 1,30 6,64 92,44 0,93 1,08 1,23-0,07 1,16 TO-17R 0,95 0,36 98,98 0,66 1,52 0,89 0,00 1,28 VTD-R 1,28 0,20 92,86 6,94 2,59 0,72 0,38 2,01 SFND-08R 1,10 0,03 95,17 4,80 2,61 0,56 0,29 1,24 Regionale stasjoner i dyp subregion GJ-R 4,01 0,36 64,16 35,48 2,96 1,84 0,61 0,83 Reg IV-03 2,21 0,02 64,98 35,00 3,69 1,58 0,50 1,10 SNB-16R 3,30 0,01 49,27 50,72 4,06 1,92 0,26 0,73 VI-RB 3,58 0,05 37,42 62,53 4,80 1,82 0,07 0,77 SRP-10R 2,91 0,01 41,09 58,90 4,60 1,68 0,23 0,75 VGPTI-19R 2,32 0,00 65,77 34,23 3,70 1,52 0,53 1,13 Vin-R Subregion 2011 VIN-R 8,83 0,00 2,56 97,44 5,95 1,26 0,00 0,74 Snitt grunn 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd grunn 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min grunn 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks grunn 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 Snitt dyp 3,06 0,07 53,78 46,14 3,97 1,73 0,37 0,88 Sd dyp 0,71 0,14 12,85 12,90 0,67 0,16 0,21 0,18 Min dyp 2,21 0,00 37,42 34,23 2,96 1,52 0,07 0,73 Maks dyp 4,01 0,36 65,77 62,53 4,80 1,92 0,61 1,13 Side 36

37 Figur 4.4. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved de regionale stasjonene i 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og Side 37

38 Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjon med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 4.4. Komplett datasett inkludert replikater finnes på vedlagt Vedleggs-CD. I Figur 4.5 vises THC-kromatogrammene fra GFB-11, GFB-12 og GFC-12R etter at de var reanalysert. I Figur 4.6 vises gjennomsnittlig THC-innhold fra de regionale stasjonene. Figur 4.7 viser den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i THC ble påvist i konsentrasjoner fra mindre enn 1,0 mg/kg til 7,8 mg/kg. På SRP-10R var THC-konsentrasjonenen 7,83 mg/kg og lå litt over LSC Subregion dyp som var 5,94 mg/kg. Konsentrasjonene av THC hadde økt på SNB-16R, SRP-10R, VIN-R, REG IV-03 og VGPT1-19R fra 2008 til Konsentrasjonen av THC hadde gått ned på SFG-12R, TO- 17R, GFA-11R og VTD-R. GFC-12R skilte seg ut med en kraftig nedgang i THC konsentrasjon fra 2008 til De øvrige stasjonene var relativt uforandret fra 2008 til Figur 4.5. THC-kromatogram fra GFB-11, GFB-12 og GFC-12R. Side 38

39 Figur 4.5 fortsetter. THC-kromatogram fra GFB-11, GFB-12 og GFC-12R. Tabell 4.4. Gjennomsnittskonsentrasjon av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra de Regionale stasjonene i Region IV i For sammenligning er gjennomsnitt, standardavvik, min og maks for de regionale stasjonene i de tre subregionene tatt med i tabellen. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC er markert med grått. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd GFA-11R 0,70 0,35 <0,01 - n.d. - GFC-12R 5,07 0,45 <0,01 0,003 <0,01 0,003 GFS-R 5,53 0,38 0,017 0,004 <0,01 - KV-14R 0,83 0,58 <0,01 - <0,01 - SFC-06R 4,07 0,42 0,014 0,008 <0,01 - SFG-12R 2,37 0,21 <0,01 - <0,01 - TO-17R 1,17 0,58 <0,01 - <0,01 - VTD-R 2,17 0,15 0,014 0,001 <0,01 - SFND-08R <1 - <0,01 - <0,01 - GJ-R 1,87 0,15 0,091 0,008 0,041 0,006 Reg IV-03 1,23 0,64 0,023 0,003 0,015 0,001 SNB-16R 5,20 0,30 0,064 0,004 0,018 0,002 VI-RB 1,50 0,17 0,032 0,003 0,022 0,003 SRP-10R 7,83 0,12 0,041 0,006 0,082 0,017 VGPT1-19R 2,13 0,15 0,031 0,003 0,016 0,003 VIN-R 7,87 1,17 0,133 0,031 0,076 0,040 snitt±sd 1 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 1 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* snitt±sd 2 3,29±2,65 0,047±0,026 0,032±0,026 min-maks 2 1,23-7,83 0,023-0,091 0,015-0,082 snitt±sd 3 7,87±1,17 0,133±0,031 0,076±0,040 min-maks 3 6,60-8,90 0,100-0,160 0,040-0,120 *= alle verdier under deteksjonsgrensen i.d.= ikke detektert 1 for de regionale stasjonene i den grunne subregionen 2 for de regionale stasjonene i den dype subregionen 3 for den regionale stasjonen VIN-R Side 39

40 N N VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R GJ-R SRP-10R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 THC Figur 4.6. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Regionale stasjonene i Region IV frem til Linjene representerer LSC for de tre subregionene THC GJ-R Ba GJ-R SNB-16R E SNB-16R E SFND-08R SRP-10R SFND-08R SRP-10R SFG-12R VGPT1-19R VI-RB SFG-12R VGPT1-19R VI-RB VTD-R VTD-R RegIV-03 VIN-R RegIV-03 VIN-R TO-17R TO-17R SFC-06R GFC-12R SFC-06R GFC-12R GFA-11R GFA-11R GFS-R KV-14R GFS-R KV-14R Figur 4.7. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved de regionale stasjonene i Side 40

41 4.2.4 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjon med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 4.5. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 4.7 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011 og i Figurene 4.8 og 4.9 vises metallinnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 20 til 230 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 0,5 til 7,9 mg/kg. Krom varierte fra 2,6 til 17,0 mg/kg, sink fra 5,0 til 47,0 mg/kg, bly fra 2,5 til 21,0 mg/kg, kadmium fra 0,019 til 0,080 mg/kg og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,004 til 0,025 mg/kg (Tabell 4.5). Bly forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp på GJ-R (Tabell 4.5 og Figur 4.9). Konsentrasjonen av de fleste metallene lå enten litt lavere eller på samme nivå som i 2008(Figur 4.8 og Figur 4.9). Tabell 4.5. Gjennomsnittskonsentrasjon med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra de regionale stasjonene i Region IV i For sammenligning er gjennomsnitt, standardavvik, min og maks for de regionale stasjonene i de tre subregionen tatt med i tabellen. Alle verdier er oppgitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Grunn subregion GFA-11R ,8 1,0 0,070 0,011 1,2 0,1 3,3 0,6 0,005 0,003 8,3 2,0 GFC-12R ,4 0,4 0,025 0,002 1,1 0,1 3,8 0,2 0,005 0,001 7,4 0,4 GFS-R ,6 0,1 0,026 0,005 0,9 0,1 7,0 0,3 0,004 0,003 9,3 0,5 KV-14R ,5 0,2 0,030 0,008 1,1 0,2 3,8 0,3 0,004 0,000 6,9 2,1 SFC-06R ,8 0,6 0,041 0,005 1,4 0,1 3,6 0,6 0,004 0,002 7,7 1,1 SFND-08R ,5 0,1 0,019 0,005 0,8 0,1 3,1 0,2 0,005 0,000 6,6 0,4 SFG-12R ,2 0,2 0,064 0,003 1,1 0,1 2,7 0,1 0,004 0,001 6,7 0,2 TO-17R ,0 0,2 0,032 0,006 0,5 0,0 2,6 0,1 0,004 0,002 5,0 0,4 VTD-R ,3 0,2 0,023 0,002 1,1 0,2 4,0 0,2 0,006 0,001 10,1 2,8 Dyp subregion VI-RB ,2 0,6 0,041 0,007 3,5 0,4 9,1 0,5 0,012 0,004 24,7 3,5 Reg IV ,7 0,2 0,036 0,005 2,1 0,4 6,1 0,8 0,011 0,001 15,0 2,6 VGPT1-19R ,7 0,3 0,046 0,006 2,2 0,1 5,8 0,4 0,013 0,001 15,7 0,6 SNB-16R ,2 0,4 0,052 0,005 3,8 0,0 6,5 0,3 0,016 0,001 20,0 1,7 SRP-10R ,6 0,3 0,046 0,001 2,4 0,1 6,7 0,3 0,012 0,002 17,3 2,3 GJ-R ,0 1,7 0,027 0,004 4,4 0,6 8,8 0,9 0,018 0,001 23,7 2,5 Visund Nord VIN-R ,7 1,5 0,079 0,001 7,4 0,4 16,7 0,6 0,022 0,003 44,0 3,0 snitt±sd 1 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks ,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 snitt±sd 2 124±53 6,7±3,4 0,041±0,009 3,1±1,0 7,2±1,4 0,014±0,003 19,4±4,1 min-maks ,7-13,0 0,027-0,052 2,1-4,4 5,8-9,1 0,011-0,018 15,0-24,7 snitt±sd 3 213±21 19,7±1,5 0,079±0,001 7,4±0,4 16,7±0,6 0,022±0,003 44,0±3,0 min-maks ,0-21,0 0,078-0,080 7,1-7,9 16,0-17,0 0,020-0,025 41,0-47,0 1 for de regionale stasjonene i den grunne subregionen 2 for de regionale stasjonene i den dype subregionen 3 for den regionale stasjonen VIN-R Side 41

42 VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R GJ-R SRP-10R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Pb (mg/kg TS). VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R GJ-R SRP-10R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Hg (mg/kg TS). VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R GJ-R SRP-10R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Ba Figur 4.8. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Regionale stasjonene fra Region IV i 2011 og tidligere. Linjene representerer 2xLSC for barium i de tre subregionene. Hg 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Pb Figur 4.9. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved de Regionale stasjonene i Region IV i 2011 og tidligere. Linjene representerer LSC for de tre subregionene. Side 42

43 VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R GJ-R SRP-10R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Cr (mg/kg TS). VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R GJ-R SRP-10R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Cu (mg/kg TS). VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R GJ-R SRP-10R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Zn (mg/kg TS). VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R GJ-R SRP-10R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Cd (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cd 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Zn Cu Cr Figur 4.9. fortsetter. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved de Regionale stasjonene i Region IV i 2011 og tidligere. Linjene representerer LSC for de tre subregionene. Side 43

44 Antall arter Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 4.6, mens antall individer og arter, samt diversitet på hver av de regionale stasjonene er gitt i Tabell 4.7. En komplett artsliste foreligger i Vedlegget. Juvenile individer av pigghudene Spatangoida er utelatt fra beregningene på grunn av høy forekomst Dype R 2 = Grunne R 2 = VIN-R R 2 = ,1 0,2 0,3 0,4 0,5 Areal (kvadratmeter) Figur Arts-akkumuleringskurver for de regionale stasjonene i hver subregion i 2011 laget ved hjelp av programmet EstimatS. Juvenile individer fra pigghudgruppen Spantangoida er utelatt fra tallmaterialet på grunn av høy og dominerende forekomst. Sort farge = den dype subregionen, rød farge = den grunne subregionen og gul farge = VIN-R. De statistiske dataene for artsakkumuleringen fra hvert av de regionale stasjonene er gitt i Vedlegget. Arts-akkumuleringskurvene for de ulike subregionene viser at det gjennomgående var flere arter i hver prøve fra den dype subregionen enn i den grunne subregionen og på Visund Nord (Figur 4.10). Kurvene indikerer at 5 prøver gir et grovinntrykk av bunnfaunaen på stasjonene, men at ytterligere prøvetaking er nødvendig for å få en komplett oversikt over bunnfaunaen. Det antas at 5 replikater prøver fra hver stasjon er tilstrekkelig i forhold til formålet med undersøkelsen. Fra de regionale stasjonene ble det til sammen identifisert individer fordelt på 419 taksa. Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemark) som utgjorde 53 % av alle individer og 39 % av alle taksa (Tabell 4.6) mot 54 % av alle individer og 43 % av alle taksa i Fra de regionale stasjonene i den grunne subregionen var det til sammen individer fordelt på 295 taksa. I denne subregionen utgjorde Annelida 58 % av alle individer og 41 % av alle taksa. Fra de regionale stasjonene i den dype subregionen var det til sammen individer fordelt på 275 taksa. I denne subregionen utgjorde Annelida 49 % av alle individer og 43 % av alle taksa. I prøvene fra den regionale stasjonen VIN-R var det til sammen 562 individer fordelt på 88 taksa. I denne subregionen utgjorde Annelida 41 % av alle individer og 40 % av alle taksa. Antall individer varierte fra 456 til og antall taksa varierte fra 83 til 137 per stasjon (Tabell 4.7). Flest taksa ble funnet på stasjon SRP-10R og VTD-R som begge hadde 137 taksa og færrest på GFA-11R med 83 taksa. Artsdiversiteten (H ) var høy på samtlige Side 44

45 stasjoner og varierte mellom 4,27 og 6,10. Hurlbert indeks (ES 100) varierte fra 31 til 53 og jevnheten (J) varierte fra 0,65 til 0,88. Tre av stasjonene i den grunne subregionene ser ut til å ha naturlig lavere artsdiversitet (GFA-11R, SFG-12R og TO-17R). På GFA-11R var diversiteten stabil: 4,52 i 2008 til 4,54 i På SFG-12R økte den fra 3,91 i 2008 til 4,27 i 2011 og på TO-17R sank den fra 4,81 i 2008 til 4,47 i I den grunne subregionen varierte artsdiversiteten fra 4,27 til 5,96 og i den dype varierte den fra 5,54 til 6,10 i Tabell 4.6. Fordelingen av individer og antall taksa på noen store taksonomiske grupper fra de regionale stasjonene i Juvenile individer fra pigghudgruppen Spantangoida er utelatt pga høyt antall. Store taksonomiske grupper Reg IV 2011 Antall individer % Antall taksa % Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse grupper Total Store taksonomiske grupper Dyp subregion 2011 Antall individer % Antall taksa % Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse grupper Total Store taksonomiske grupper Grunn subregion 2011 Antall individer % Antall taksa % Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse grupper Total Store taksonomiske grupper Subregion VIN-R 2011 Antall individer % Antall taksa % Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse grupper Total Side 45

46 N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Antallet individer gikk ned fra 2008 til 2011 på de fleste stasjonene. Sammenlignet med antall individer i 2008 var det flere individer på stasjonene SFG-12R, TO-17R, VTD-R og VIN-R. Antall taksa i 2011 lå på samme nivå som i 2008 eller litt lavere. I den dype subregionen var det en generell økning i diversitet og ES 100 fra 2008 til 2011, mens bildet var mer variert i den grunne subregionen. I den dype subregionen var det disse artene som dominerte: pølseormen Onchnesoma steenstrupi, muslingen Mendicula ferruginosa samt børstemarkene Spiophanes kroyeri og Euchone sp. Foruten børstemarker (Polychaeta), pølseormer (Sipuncula), tunicater (Ascidacea) var det flere arter bløtdyr (Mollusca), pigghuder (Echinodermata) og krepsdyr (Crustacea) blant de 10 mest tallrike taksaene i den dype subregionen. I den grunne subregionen var det børstemarker som dominerte: Pseudopolydora paucibranchiata på GFC-12R, Spiophanes bombyx på KV-14R, Pista bansei på SFC-06R, Ditrupa arietina på SFG-12R og TO-17R. Den største dominansen av en art på de regionale stasjonene i den grunne subregionen var børstemarkarten på SFG-12R med 34 % av alle individene. På stasjon GFA-11R, SFND-08R og VTD-R var henholdsvis muslingartene Limatula subauriculata, Similipecten similis og Axinulus croulinensis de mest tallrike. Slangestjernen Ophiocten affinis var vanligst på GFS-R. Generelt var det både børstemarker (Polychaeta), bløtdyr (Mollusca), krepsdyr (Crustacea), pigghuder (Echinoidermata), flatormer (Nemertini) og pølseormer (Sipuncula) blant de 10 mest tallrike taksaene i den grunne subregionen. På VIN-R var det muslingen Mendicula ferruginosa som var mest tallrik med 12 % av individantallet på stasjonen. Foruten børstemarker (Polychaeta) var det også bløtdyr (Mollusca) og pigghuder (Echinodermata) blant de 10 mest tallrike taksaene på stasjonen Antall individer GJ-R Antall taksa GJ-R SNB-16R E SNB-16R E SFND-08R SRP-10R SFND-08R SRP-10R SFG-12R VGPT1-19R VI-RB SFG-12R VTD-R VGPT1-19R VI-RB VTD-R TO-17R RegIV-03 VIN-R TO-17R RegIV-03 VIN-R SFC-06R GFC-12R SFC-06R GFC-12R GFA-11R GFA-11R GFS-R KV-14R GFS-R KV-14R Figur Den relative fordelingen av antall individer og antall taksa mellom de regionale stasjonene i region IV i Juvenile individer fra pigghudgruppen Spantangoida er utelatt fra tallmaterialet. Side 46

47 Tabell 4.7. Antall individer, antall taksa, beregnet artsdiversitet, jevnhet og ES 100 på hver av de regionale stasjonene i Gjennomsnitt, standardavvik (sd), maks og minimum verdi for hele regionen og for hver av subregionene er listet på bunnen av tabellen. Juvenile individ fra Spantangoida er utelatt fra tallmaterialet. Stasjon Dyp subregion Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* Reg IV ,54 0,79 42,85 SNB-16R ,88 0,87 49,66 VGPT1-19R ,71 0,81 45,47 VI-RB ,09 0,88 52,62 SRP-10R ,10 0,86 51,76 GJ-R ,61 0,85 45,23 Grunn subregion GFA-11R ,54 0,71 34,16 GFC-12R ,96 0,88 51,14 KV-14R ,83 0,86 48,29 SFC-06R ,26 0,80 43,03 SFG-12R ,27 0,65 31,21 GFS-R ,14 0,79 40,19 SFND-08R ,65 0,85 46,08 TO-17R ,47 0,68 32,01 VTD-R ,69 0,80 45,94 Visund Nord VIN-R ,41 0,84 41,97 Snitt dyp ,82 0,84 47,93 Sd ,24 0,04 3,97 Min ,54 0,79 42,85 Maks ,10 0,88 52,62 Snitt grunn ,20 0,78 41,34 Sd ,64 0,08 7,36 Min ,27 0,65 31,21 Maks ,96 0,88 51,14 Snitt Reg IV ,45 0,81 43,85 Sd ,57 0,07 6,70 Min ,27 0,65 31,21 Maks ,10 0,88 52,62 Side 47

48 I-RB IV-03 PT1-9R -16R -10R GJ-R -11R -12R FS-R -14R -06R FND- 08R -12R -17R TD-R IN-R Antall taksa. VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R SRP-10R GJ-R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R ES 100 VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R SRP-10R GJ-R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Diversitet (H') VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R SRP-10R GJ-R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Antall taksa. VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R SRP-10R GJ-R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i Figur Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på de regionale stasjonene fra 1996 til Alle tall per 0,5 m². Juvenile individer av sjøpiggsvingruppen Side 48 0

49 Tabell 4.8. Antall individer (Ant. Ind.) og relativ forekomst i forhold til totalt individantall for de 10 mest tallrike taksa på hver av de regionale stasjonene i den dype subregionen Juvenile individer fra pigghudgruppen Spantangoida er utelatt fra materialet. Areal = 0,5 m². Reg IV-03 Ant. Ind. % Kum. % SNB-16R Ant. Ind. % Kum. % Spiophanes kroyeri Onchnesoma steenstrupi Mendicula ferruginosa Paradiopatra quadricuspis Euchone sp Clymenura borealis Eclysippe vanelli Aphelochaeta indet Levinsenia gracilis Polycarpa fibrosa Thyasira obsoleta Mendicula ferruginosa Onchnesoma steenstrupi Paradiopatra fiordica Axinulus croulinensis Onchnesoma squamatum Amythasides macroglossus Heteranomia squamula Aphelochaeta indet Echinocucumis hispida VGPT1-19R Ant. Ind. % Kum. % VI-RB Ant. Ind. % Kum. % Mendicula ferruginosa Onchnesoma steenstrupi Onchnesoma steenstrupi Kelliella abyssicola Axinulus croulinensis Paradiopatra quadricuspis Eclysippe vanelli Abra longicallus Amythasides macroglossus Chaetozone jubata Thyasira obsoleta Mendicula ferruginosa Euchone sp Spiophanes wigleyi Levinsenia gracilis Paradiopatra fiordica Parvicardium minimum Diastylis cornuta Aphelochaeta indet Axinulus eumyarius SRP-10R Ant. Ind. % Kum. % GJ-R Ant. Ind. % Kum. % Mendicula ferruginosa Euchone sp Thyasira obsoleta Yoldiella lucida Onchnesoma steenstrupi Onchnesoma steenstrupi Filograna implexa Mendicula ferruginosa Euchone sp Clymenura borealis Axinulus croulinensis Harpinia pectinata Levinsenia gracilis Terebellides stroemi Polycarpa fibrosa Amphilepis norvegica Spiophanes wigleyi Heteromastus filiformis Abra longicallus Kelliella abyssicola Solariella amabilis Parvicardium minimum Side 49

50 Tabell 4.9. Antall individer (Ant. Ind.) og relativ forekomst i forhold til totalt individantall for de 10 mest tallrike taksa på hver av de regionale stasjonene i den grunne subregionen Juvenile individer fra pigghudgruppen Spantangoida er utelatt fra materialet. Areal = 0,5 m². GFA-11R Ant. Ind. % Kum. % GFC-12R Ant. Ind. % Kum. % Pseudopolydora Limatula subauriculata paucibranchiata Ophiocten affinis Spiophanes bombyx Spiophanes wigleyi Spiophanes wigleyi Pista bansei Owenia borealis Aonides paucibranchiata Diplocirrus glaucus Echinocyamus pusillus Spiophanes kroyeri Similipecten similis Eclysippe vanelli Octobranchus floriceps Pista bansei Spio sp NEMERTINI indet NEMERTINI indet Ophiocten affinis Harmothoe sp Owenia borealis Sigalion squamosus Artnavn Ant.ind. % Kum. % SFC-06R Ant. Ind. % Kum. % Spiophanes bombyx Pista bansei Ophiocten affinis Ophiocten affinis Galathowenia oculata Spiophanes wigleyi Spiophanes wigleyi Spio sp Aricidea wassi Limatula subauriculata Eclysippe vanelli Notomastus latericeus Pseudopolydora paucibranchiata Echinocyamus pusillus Poecilochaetus serpens Harmothoe sp Pista bansei Similipecten similis NEMERTINI indet Galathowenia oculata Glycera lapidum Galathowenia fragilis Aricidea suecica SFG-12R Ant. Ind. % Kum. % GFS-R Ant. Ind. % Kum. % Ditrupa arietina Ophiocten affinis Limatula subauriculata Galathowenia oculata Spiophanes wigleyi Actinidae indet Ophiocten affinis Galathowenia fragilis SIPUNCULA indet Pista bansei Polycirrus norvegicus Similipecten similis Echinocyamus pusillus Echinocyamus pusillus Pista bansei Chaetozone sp Similipecten similis Parvicardium minimum Galathowenia oculata Spiophanes bombyx Owenia borealis Side 50

51 Tabell 4.9 forts. Antall individer (Ant. Ind.) og relativ forekomst i forhold til totalt individantall for de 10 mest tallrike taksa på hver av de regionale stasjonene i den grunne subregionen Juvenile individer fra pigghudgruppen Spantangoida er utelatt fra materialet. Areal = 0,5 m². SFND-08R Ant. Ind. % Kum. % TO-17R Ant. Ind. % Kum. % Similipecten similis Ditrupa arietina Spiophanes wigleyi Ophiocten affinis Axinulus croulinensis Limatula subauriculata Thyasira obsoleta Spiophanes wigleyi Eclysippe vanelli Pista bansei Yoldiella philippiana Spio sp Pseudopolydora paucibranchiata Echinocyamus pusillus Sabellidae indet Aonides paucibranchiata Nephtys hombergi Notomastus latericeus Praxillella affinis Harmothoe sp VTD-R Ant. Ind. % Kum. % Axinulus croulinensis Eclysippe vanelli Thyasira obsoleta Natatolana borealis Pseudopolydora paucibranchiata Euchone sp Praxillella affinis Amythasides macroglossus Prionospio dubia Sabellidae indet Tabell Antall individer og relativ forekomst i forhold til totalt individantall for de 10 mest tallrike taksa på VIN-R Juvenile individer fra pigghudgruppen Spantangoida er utelatt fra materialet. Areal = 0,5 m². VIN-R Ant. Ind. % Kum. % Mendicula ferruginosa Amphilepis norvegica Abra longicallus Clymenura borealis Paramphinome jeffreysii Axinulus eumyarius Terebellides stroemi Heteromastus filiformis Paradiopatra quadricuspis Parvicardium minimum Side 51

52 GJ-R VIN-R SNB-16R VI-RB SRP-10R Reg IV-03 VGPT1-19R SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R GFS-R KV-14R GFC-12R SFND-08R VTD-R % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Bunnfaunaen på de regionale stasjonene ble sammenlignet ved hjelp av multivariate metoder for å finne eventuelle naturlige sammenhørende grupper av stasjoner, eller eventuelle gradienter i faunamaterialet innen Region IV. I tillegg ble de målte miljøvariablene koblet mot faunamaterialet for å undersøke om det var en sammenheng mellom de målte miljøvariablene og utbredelsen av bunndyr. Clusteranalysene av de regionale stasjonene er vist i Figurene MDS-analysene er vist i Figur Clusteranalysen grupperte bunnfaunaen fra 2011 i to hovedgrupper med kun 28 % likhet og som sammenfalt med de to dyp og grunn subregionen (π=9,63, p< 0,1 %) (Figur 4.13). Den siste regionale stasjonen VIN-R grupperte seg sammen med stasjonene i den dype subregionen. I den dype subregionen var det to undergrupper som hadde 48 % likhet. Den ene undergruppen bestod av RegIV-03, VGPT1-19R og SRP-10R, mens den andre undergruppen inneholdt resten av stasjonene pluss VIN-R. GJ-R skiller seg noe fra de øvrige stasjonene i denne undergruppen. Faunaen på RegIV-03 og VGPT1-19R har gruppert seg sammen over tid noe som kan ha sammenheng med at disse stasjonene ligger på omtrent samme dyp, har omtrent samme innhold av organisk materiale og kornfordeling. I den grunne subregionen var det også to undergrupper som hadde 42 % likhet. Den ene undergruppen bestod av stasjonene SFG-12R, TO-17R, GFA-11R og SFC-06R, mens de øvrige samlet seg med i den andre undergruppen hvor GFS-R, som i 2008, skiller seg noe fra resten. Inndelingen i undergrupper i den grunne og dype subregionen fremgår også når bunndyrsmaterialet fra 1996 til 2011 ble inkludert i de multivariate analysene (Figur ). Det har vært en naturlig gradvis endring i faunaen over tid. 20 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity VIN Dyp Figur Dendrogram som viser hvordan de regionale stasjonene i 2011 grupperer seg når faunainnholdet i prøvene sammenlignes. Grunn Side 52

53 1996 GFC-12R 1996 SFND-08R 1996 TO-17R 1996 GFA-11R 1996 SFC-06R 1996 GFS-R 2008 SFND-08R 2008 GFC-12R 2008 VTD-R 2008 KV-14R 2011 KV-14R 2011 GFC-12R 2011 SFND-08R 2011 VTD-R 1999 GFC-12R 1999 KV-14R 2005 GFC-12R 2005 SFND-08R 1999 SFND-08R 2002 SFND-08R 2005 KV-14R 2002 GFC-12R 2002 KV-14R 2008 GFS-R 2011 GFS-R 2008 SFG-12R 2008 TO-17R 2008 GFA-11R 2008 SFC-06R 2011 SFG-12R 2011 TO-17R 2011 GFA-11R 2011 SFC-06R 1999 GFA-11R 1999 SFC-06R 1999 GFS-R 2002 GFS-R 2005 GFS-R 2002 SFC-06R 2005 SFC-06R 2005 TO-17R 1999 TO-17R 2002 TO-17R 2005 GFA-11R 2005 SFG-12R 2002 GFA-11R 2002 SFG-12R % Likhet 1996 VGPT1-19R 1996 SRP-10R 2008 RegIV VGPT1-19R 2011 Reg IV VGPT1-19R 1999 RegIV VGPT1-19R 2005 RegIV VGPT1-19R 2002 RegIV VGPT1-19R 2011 GJ-R 2008 SRP-10R 2011 SRP-10R 2008 SNB-16R 2008 VI-RB 2011 SNB-16R 2011 VI-RB 2005 SRP-10R 1999 SNB-16R 2002 SNB-16R 2005 SNB-16R 1999 SRP-10R 2002 SRP-10R % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Figur Dendrogram som viser hvordan de regionale stasjonene grupperer seg i forhold til hverandre når bunnfaunamaterialet fra den dype subregionen i sammenlignes. 20 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Side 53

54 Figur Dendrogram som viser hvordan de regionale stasjonene grupperer seg i forhold til hverandre når bunnfaunamaterialet fra den grunne subregionen i sammenlignes. Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 1996 SRP-10R 2D Stress: VGPT1-19R 2011 GJ-R 2011 VGPT1-19R 2008-VGPT1-19R RegIV SRP-10R IV VI-RB 2011 SNB-16R 2008 SNB-16R 2008 VI-RB 2005 VGPT1-19R RegIV-03 RegIV VGPT1-19R RegIV SRP-10R 2002 SNB-16R 2005 SNB-16R 1999 SRP-10R 1999 VGPT1-19R 1999 SNB-16R 2005 SRP-10R Figur To-dimensjonalt MDS-plott fra de regionale stasjonene i den dype subregionen. Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2008 SFG-12R 2011 SFG-12R 2011 GFA-11R GFA-11R TO-17R TO-17R SFC-06R 2008 GFS-R 2011 SFC-06R 2011 GFS-R SFND-08R 2008 VTD-R GFC-12R 2011 KV-14R KV-14R 2008 VTD-R 2005 SFG-12R SFG-12R SFC-06R 2002 GFA-11R 2008 SFND-08R GFA-11R SFC-06R TO-17R TO-17R TO-17R 1999 GFA-11R GFC-12R KV-14R GFS-R GFS-R GFC-12R GFC-12R1999 GFS-R1999 SFC-06R SFND-08R 2005 SFND-08R 1999 KV-14R 2D Stress: SFND-08R GFC-12R TO-17R GFA-11R 1996 GFS-R 1996 SFC-06R Figur To-dimensjonalt MDS-plott fra de regionale stasjonene i den grunne subregionen. Side 54

55 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en ikke-lineær analyse (CCA-analyse) enn en lineær analyse (sd=3,03). CCA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at kadmium, bly, sink og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant (<0,05) sammenheng med bunnfaunaen (Figur 4.18). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 52,2 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 21,8 %. Resultatet viser at i 2011 korrelerer faunaen på VIN-R og de dype stasjonene sterkest med kadmium, bly og sink. Dette har trolig sammenheng med at konsentrasjonene av metaller er normalt høyere på de dype stasjonene som også har et større innhold av finkornet sediment enn de grunne stasjonene. Cd Pb VIN-R GFA-11R SFG-12R SFC-06R GFS-R GJ-R SNB-16R Zn TO-17R KV-14R GFC-12R VGPT1-19 SRP-10R VI-RB dyp VTD-R SFND-08R RegIV Figur Plottet viser resultatet fra CCA-analysen. Miljøvariablene kadmium, bly, sink og dyp hadde signifikant sammenheng med fordelingen hos bunnfaunaen. Den første aksen forklarer 52,2 % mens den andre aksen forklarer 21,8 % av variasjonen i bunnfaunaen. I analysen inngår data fra 2011 fra feltet og tilhørende regionale stasjonene. VIN-R og de dype stasjonene ligger til høyre i grafen, mens de grunne stasjonene ligger i venstre halvdel. Side 55

56 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 4.3 Sammendrag og konklusjon Som ved de tidligere undersøkelsene antas det at de regionale stasjonene er upåvirket av utslipp fra oljevirksomheten og at bunnfaunen er uforstyrret der. Resultatene beskriver naturtilstanden og den naturlige variasjonen som fantes i regionen i 2011 i tillegg til de endringene som har funnet sted på stasjonene over tid. En sammenstilling av resultatene fra miljø/kjemianalysene av de regionale stasjonene viste at det også i 2011 var grunnlag for å dele Region IV inn i to subregioner i tillegg til Visund Nord. I vest og sør ligger en grunn subregion ( m) bestående av KV-14R, SFND-08R, SFC-06R, TO-17R, GFA-11R, VTD-R, SFG-12R, GFS-R og GFC-12R. I nord-østlig del av Region IV ligger de dype stasjonene som danner den dype subregionen ( m). Disse stasjonene er VGPT1-19R, Reg IV-03, SNB-16R, VI-RB og SRP-10R. Til denne subregionen ble Gjøa inkludert med den tilhørende regionale stasjonen GJ-R. Aller dypest ligger VIN-R, som danner en egen subregion (377 m). Hver subregion har naturlige geologiske og kjemiske egenskaper som gjør det hensiktsmessig å beregne og benytte spesifikke LSC-verdier for subregionene. De aktuelle LSC-verdiene benyttes videre under behandlingen av hvert enkelt felt i Region IV. Som tidligere var det et sandholdig sediment i den grunne subregionen med % sand og 0,9-1,7 % TOM. I den dype subregionen var sedimentet mer finkornet og med høyere andel pelitt med % pelitt og 2,2-4,0 % TOM. På VIN-R var det 97 % pelitt. På denne stasjonen ble også de høyeste TOM-verdiene registrert med 8,8 % TOM. THC-innholdet var lavt på samtlige stasjoner og lå på samme nivå som tidligere, bortsett fra SFC-10R, hvor det ble påvist THC-konsentrasjoner over LSC. Bly var over LSC på GJ-R. For øvrig var konsentrasjonen av metaller omtrent som ved forrige undersøkelse. Finkornet sediment har større affinitet på kjemiske forbindelser enn grovere sediment og derfor vil det oftest være naturlig høyere innhold av hydrokarboner og metaller i sedimentet fra den dype subregionen og høyest på VIN-R. Bunnfaunaen i prøven fra de regionale stasjonene bestod av individer fordelt på 419 taksa. Det var i gjennomsnitt flest taksa i den dype subregionen (121 ± 15 taksa). I den grunne subregionen var det 101 ± 16 taksa, mens det var 87 taksa på VIN-R. Antallet individer var også størst i den dype subregionen (848 ± 298 individ), mens den grunne subregionen hadde 663 ± 231 individ og VIN-R hadde 562 individ. Artsdiversiteten (H ) var høy på samtlige av de regionale stasjonene og varierte mellom 4,27 og 6,10. Det var ingen store endringar i artsdiversitet på de regionale stasjonene fra 2008 til De multivariate analysene viste at bunnfaunaen stort sett følger den samme inndelingen i subregioner som de kjemiske parametrene. Vanndyp og sedimenttype på stasjonen har særlig betydning for faunasammensetningen. Det har vært en gradvis naturlig endring i faunaen over tid. CCA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at bly, kadmium, sink og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen. Side 56

57 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 5. Visund Nord 5.1. Introduksjon Visund Nord ligger i blokk 34/8 i tilknytning til Visundfeltet i den nordøstlige delen av Region IV og øst for Snorrefeltene. Feltet er bygget ut med en undervannssatellitt med tilknytning til Visund. Opplysninger om bore- og utslippsaktivitet på Visund Nord i perioden er gitt i Tabell 5.1. Det er ikke brukt eller sluppet ut syntetisk boreslam på feltet. I 2009 var oppgitt utslipp av 88,4 m 3 av baritt ved Visund Rigger. I undersøkelsen i 2008 ble det ikke registrert faunaforstyrrelse på noen av stasjonene. Det ble registrert sediment forurenset av THC med konsentrasjon på 11 mg/kg på stasjonen 500 m mot nordøst, mens LSC var 5,8 mg/kg. Det ble funnet barium i konsentrasjoner større enn 2xLSC 250 m mot øst, sør og nord. 250 m mot nord var det konsentrasjoner av andre metaller over LSC. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 5.2 og stasjonskart er vist i Figur 5.1. Det ble i årets undersøkelse samlet inn prøver på den regionale stasjonen VIN-R, og stasjonene VIN-03, 05, 06, 09 og 14 utgikk. På Visund Nord-feltet ble det i 2011 ikke tatt biologiske og geologiske prøver. Dybden på stasjonene varierte fra 377 m til 381 m. Tabell 5.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Visund Nord, inklusive 1. halvdel av Visund Nord * Antall brønner Utslipp baritt, tonn ,4 0 - Utslipp borekaks, tonn Utslipp oljebasert borevæske, tonn Utslipp syntetisk borevæske, tonn Vannbasert borevæske, m Sementeringskjemikalier, tonn ,9 0 - Kompletteringskjemikalier tonn Utslipp oljeholdig vann, tonn , olje Akuttutslipp olje/oljebasert < - slam i m 3 < 0, , ,1 * Dataene for 2009 er oppgitt for Visund Rigger Side 57

58 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Visund Nord VIN-04 VIN-08 VIN-07 VIN-11 VIN VIN VNI VIN-R Figur 5.1. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Visund Nord i forhold til senteret for stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Tabell 5.2. Koordinater, avstand og dyp av prøvetakingsstasjonene på Visund Nord i forhold til senteret til aksekorset (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) VIN / VIN / VIN / VIN / VIN / VIN / VIN / VIN-R / Side 58

59 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 5.2. Resultater Sedimentbeskrivelse Det ble ikke tatt prøver av geologi fra feltstasjonene ved Visund Nord i LSC (Limit of Significant Contamination) for Visund Nord i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC VIN-R 11 ), LSC for den regionale stasjonen VIN-R basert på data fra perioden 2001 til 2011 (LSC Subregion VIN- R ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV ) presenteres i Tabell 5.3. I teksten og figurene som omhandler Visund Nord benyttes kun LSC beregnet fra VIN-R (LSC VIN-R ). Tabell 5.3. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Visund Nord i 2011 (LSC VIN-R 11 ), samt for den regionale stasjonen VIN R basert på data fra perioden 2001 til 2011 (LSC Subregion VIN-R ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba VIN-R 11 11,80 0,236 0,210 0,031 24,82 0,082 54,12 14,79 18,61 283,52 Subreg VIN-R ,97 0,778 0,327 0,039 40,82 0,185 70,32 21,50 53,73 520,63 Region IV ,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 8,11 18,10 367, Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 5.4. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 5.2 vises THC innholdet i 2008 sammen med tidligere resultater og i Figur 5.3 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i THC ble påvist i konsentrasjoner fra 3,57 mg/kg (VIN-04) til 92 mg/kg (VIN-07). THC ble påvist over LSC Subregion VIN R på VIN-07. Høyest var konsentrasjonen på VIN-07 som ligger 250 m mot nordvest. Dataene fra 2002 og 2005 er ikke sammenlignbare med 2001 og 2008 på grunn av at det i 2002 og 2005 ble benyttet en annen metode som ikke er i samsvar med aktivitetsforskriften. En kraftig økning i THC-innhold kunne sees på VIN-07. Det er spesielt et av huggene som trekker opp gjennomsnittet med 230 mg/kg THC. Dette tyder på en flekkvis fordeling av oljehydrokarboner i sedimentet. De to andre huggene lå imidlertid også over LSC. På Vin-11 var det en svak nedgang i THC-innhold fra 2008 til På de andre stasjonene kunne det observeres en generell svak økning i THC-innhold fra 2008 til 2011 (Figur 5.2). Side 59

60 THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 5.4. Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Visund Nord i Ved stasjon VIN-07 er det kun analysert prøver fra ett hugg for PAH og NPD. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion VIN-R er skyggelagt. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd VIN-01 11,07 1,90 0,123 0,015 <0,01 - VIN-02 5,40 1,30 0,123 0,015 <0,01 - VIN-04 3,57 1,45 i.a. i.a. i.a. i.a. VIN-07 92,00 119,53 0,310* 0,000 1,200* 0,000 VIN-08 8,07 1,60 i.a. i.a. i.a. i.a. VIN-10 10,57 1,25 i.a. i.a. i.a. i.a. VIN-11 8,90 1,01 i.a. i.a. i.a. i.a. VIN-R 7,87 1,17 0,133 0,031 0,076 0,040 snitt±sd 19,94±31,89 0,123±0,000 0,403±0,690 min-maks 3,57-92,00 0,123-0,310 <0,01-1,200 i.a.= ikke analysert *=Analyser basert på kun ett hugg 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VIN-R THC ± ± : 292± : 1791± : 92±119 73±6,2 260± VIN-01 VIN-02 VIN-03 VIN-04 VIN-05 VIN-06 VIN-07 VIN-08 VIN-09 VIN-10 VIN-11 VIN-14 VIN-R Figur 5.2. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Visund Nord frem til Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra VIN-03, VIN-05, VIN-06, VIN-09 og VIN-14 men data fra tidligere år er med i figurene for sammenligning Rød linje representerer LSC VIN R I 2002 og 2005 ble det benyttet en annen kjemisk analysemetode som ikke er i samsvar med aktivitetsforskriften. THC-dataene fra 2002 og 2005 er derfor ikke sammenlignbare med 2001, 2008 og Side 60

61 N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning VIN-R THC VIN-R Ba E VIN-08 VIN E VIN-08 VIN VIN-04 VIN-11 VIN VIN-04 VIN-11 VIN-10 VIN-01 VIN VIN VIN Figur 5.3. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Visund Nord i Senteret for stasjonsnettet er markert med x Metaller Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 5.5. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 5.4 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 5.3 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i I Figur 5.5 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 330 til 1733 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 13,0 til 15,0 mg/kg. Krom varierte fra 16,0 til 20,0 mg/kg, sink fra 51,3 til 62,7 mg/kg, bly fra 19,8 til 24,7 mg/kg, kadmium fra 0,063 til 0,077 mg/kg, og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,020 til 0,023 mg/kg på (Tabell 5.5). Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion VIN R på VIN-07 (Tabell 5.5 og Figurene 5.5 og 5.6). Konsentrasjonen av de forskjellige metallene holdt seg uforandret eller viste en svak nedgang i forhold til Den mest synlige forskjellen fra 2008 til 2011 var på VIN-07 hvor det var en tydelig nedgang i konsentrasjonen av sink i sedimentet (Figur 5.4 og Figur 5.5). Side 61

62 Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 5.5. Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Visund Nord i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion VIN-R (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd VIN ,7 1,2 0,063 0,002 14,3 0,6 20,0 0,0 0,021 0,001 56,7 1,5 VIN ,7 0,6 0,077 0,011 14,3 0,6 19,0 0,0 0,021 0,001 56,3 3,5 VIN ,0 1,7 0,070 0,010 13,0 1,7 16,0 1,0 0,022 0,002 51,3 5,0 VIN ,7 1,5 0,077 0,012 15,0 1,0 18,7 2,1 0,023 0,002 57,0 5,3 VIN ,7 1,5 0,073 0,002 14,3 1,2 17,3 0,6 0,022 0,001 62,7 13,3 VIN ,7 0,6 0,068 0,012 14,0 0,0 19,7 0,6 0,020 0,002 53,7 1,5 VIN ,3 1,5 0,063 0,015 13,0 2,6 18,7 3,2 0,021 0,002 52,0 6,1 VIN-R ,7 1,5 0,079 0,001 7,4 0,4 16,7 0,6 0,022 0,003 44,0 3,0 snitt±sd 1 667±490 22,4±1,9 0,070±0,006 14,0±0,7 18,5±1,4 0,021±0,001 55,7±3,8 min-maks ,7-24,7 0,063-0,077 13,0-15,0 16,0-20,0 0,020-0,023 51,3-62,7 snitt±sd 2 213±21 19,7±1,5 0,079±0,001 7,4±0,4 16,7±0,6 0,022±0,003 44,0±3,0 min-maks ,0-21,0 0,078-0,080 7,1-7,9 16,0-17,0 0,020-0,025 41,0-47,0 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VIN-R 2 den regionale stasjonen VIN-R Ba VIN-01 VIN-02 VIN-03 VIN-04 VIN-05 VIN-06 VIN-07 VIN-08 VIN-09 VIN-10 VIN-11 VIN-14 VIN-R Figur 5.4. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Visund Nord i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra VIN-03, VIN-05, VIN-06, VIN-09 og VIN-14 men data fra tidligere år er med i figurene for sammenligning Rød linje representerer 2xLSC VIN R Side 62

63 Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Cu Cr Zn Pb Cd ,40 VIN-01 VIN-02 VIN-03 VIN-04 VIN-05 VIN-06 VIN-07 VIN-08 VIN-09 VIN-10 VIN-11 VIN-14 VIN-R VIN-01 VIN-02 VIN-03 VIN-04 VIN-05 VIN-06 VIN-07 VIN-08 VIN-09 VIN-10 VIN-11 VIN-14 VIN-R VIN-01 VIN-02 VIN-03 VIN-04 VIN-05 VIN-06 VIN-07 VIN-08 VIN-09 VIN-10 VIN-11 VIN-14 VIN-R VIN-01 VIN-02 VIN-03 VIN-04 VIN-05 VIN-06 VIN-07 VIN-08 VIN-09 VIN-10 VIN-11 VIN-14 VIN-R Hg 0,30 0,20 0,10 0,00 0,15 VIN-01 VIN-02 VIN-03 VIN-04 VIN-05 VIN-06 VIN-07 VIN-08 VIN-09 VIN-10 VIN-11 VIN-14 VIN-R 0,10 0,05 0,00 VIN-01 VIN-02 VIN-03 VIN-04 VIN-05 VIN-06 VIN-07 VIN-08 VIN-09 VIN-10 VIN-11 VIN-14 VIN-R Figur 5.5. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Visund Nord i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra VIN-03, VIN-05, VIN-06, VIN-09 og VIN-14 men data fra tidligere år er med i figurene for sammenligning. Rød linje representerer LSC VIN R Side 63

64 N N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Bunnfauna Det ble ikke tatt prøver av biologi fra feltstasjonene ved Visund Nord i Beregning av påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur 5.6 og Tabell 5.6. Tabell 5.6 inneholder også opplysninger størrelsen på areal som ble beregnet som påvirket. I 2011 ble det påvist kontaminering av THC på en stasjon som var 250 m nordvest for feltsenteret. Verdier av barium over 2xLSC ble påvist på den samme stasjonen. Beregnet areal i dette tilfelle var 0,29 km 2. For andre metaller ble det ikke påvist noen kontaminering i Arealet som var kontaminert av THC er omtrent det samme som i 2008, mens arealet kontaminert av barium og andre metaller er blitt mindre. Faunaen ble ikke undersøkt på dette feltet i VIN-R THC VIN-R Ba E VIN-08 VIN E VIN-08 VIN VIN-04 VIN-11 VIN-10 VIN VIN-04 VIN-11 VIN-10 VIN VIN VIN VIN-R Andre metaller E VIN-08 VIN VIN-04 VIN-11 VIN-10 VIN VIN Figur 5.6. Stasjoner med konsentrasjon av THC og barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion VIN R er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion VIN R er markert med blå sirkler. Stasjoner med påvirket fauna er markert med røde sirkler, stasjoner med upåvirket fauna er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 64

65 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 5.6. Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirking rundt installasjonen i 2011 og Visund N Ø S V Nord m m m m km² km² THC >0.29 Ba Andre metall Fauna Sammendrag og konklusjon Det har vært noe boreaktivitet på Visund Nord (Rigger) med utslipp av 88 m 3 barittt i Innholdet av THC lå under LSC, med unntak av VIN-07 der THC ble målt 92 mg/kg. For øvrig var det bare mindre endringer i THC- konsentrasjonene fra 2008 til Konsentrasjonene av barium var omtrent som tidligere med unntak av VIN-07 hvor det hadde økt noe og lå over 2xLSC. For øvrig lå konsentrasjonene av metaller under LSC og viste bare mindre endringer siden forrige undersøkelse. Det ble ikke tatt geologi og bunnfaunaprøver i Arealet med kontaminering av THC ble målt til 0,29 km 2 og dermed på samme nivå som i 2008, arealet kontaminert med barium var mindre i 2011 enn i 2008, mens arealet kontaminert av andre metaller var på 0,20 km 2, som også er en nedgang siden Side 65

66 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 6. Visund 6.1. Introduksjon Olje- og gassfeltet Visund ligger i Region IV blokk 34/8 og 34/7 nordøst for Gullfaks-feltet i Tampen-området. Produksjonen på feltet startet våren Visund er bygget ut med en flytende integrert bolig-, bore- og prosesseringsplattform. Brønnene på feltet er knyttet til plattformen med fleksible stigerør. Oljen fra feltet transporteres i rør til Gullfaks A. Fra 7. oktober 2005 har Visund-feltet produsert og eksportert gass til kontinentet. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Visund er gitt i Tabell 6.1. Det har ikke vært brukt eller sluppet ut syntetisk boreslam på feltet. Det har vært boreaktivitet og utslipp av baritt og borekaks i perioden Faunaen var i 2008 uforstyrret ved Visund. THC lå over LSC på alle de undersøkte stasjonene mot øst og sør. Høyest THC-konsentrasjon var 19 mg/kg på stasjonen som ligger 529 m mot øst. På stasjonen 1250 m mot sør var THC konsentrasjonen 5,5 mg/kg, mens LSC var beregnet til 5,3 mg/kg. Barium var 2xLSC på stasjonen som ligger 529 m mot øst. Det var konsentrasjoner av andre metaller 1250 m mot sør, 529 m mot øst og 500 m mot vest. Stasjon VI-07 som ligger 1000 m i sørøstlig retning ble tatt inn programmet for Kjemiprøver ble tatt på alle de utvalgte feltstasjonene, mens biologiprøver ble tatt på stasjonene VI-01 og 02. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 6.2 og stasjonskart er vist i Figur 6.1. Dybden på feltstasjonene varierer fra m, mens den regionale stasjonen ligger på 338 m dyp. Tabell 6.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Visund inklusive 1. halvdel av Visund Antall brønner Utslipp baritt, tonn , Utslipp borekaks, m 3 og * tonn * 1764* 377* - Utslipp oljebasert borevæske, m Utslipp syntetisk borevæske, m Vannbasert borevæske, m 3 og * tonn * 2626* 931* - Sementeringskjemikalier tonn ,8 18,5 1,0 - Kompletteringskjemikalier tonn ,0 76,3 78,5 0,0 - Utslipp oljeholdig vann, tonn olje 11, ,6 0,70 5,4 0,87 1,23 0,99 - Akuttutslipp olje/oljebasert slam, m 3 0,1 5,68 <0,1 0,2 2,2 52,6 0,24 0,009 0,71 - Side 66

67 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning VI-RB VI-22 VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI Figur 6.1. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Visund i forhold til senteret for stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Tabell 6.2. Koordinater, avstand og dyp av prøvetakingsstasjonene på Visund i forhold til senteret til aksekorset (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) VI / VI / VI / VI / VI / VI / VI-RB / Side 67

68 6.2. Resultater Sedimentbeskrivelse Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 6.3. I Figur 6.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1999, 2008 og Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Visund hadde et TOM-innhold fra 4,33 % til 4,88 %. Sandinnholdet varierte fra 20,94 % til 29,05 % og pelittinnholdet varierte mellom 70,94 % og 79,04 %. Medianen (Φ) varierte mellom 5,18 og 5,47. Fra 2008 til 2011 var det en økning i nivået av TOM og fin sand samt en nedgang i pelittnivået (Figur 6.2). Tabell 6.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Visund i For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus VI-RB) og for den dype subregionen, som Visund tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis VI-01 4,88 0,02 20,94 79,04 5,47 1,61-0,04 0,79 VI-02 4,33 0,01 29,05 70,94 5,18 1,78-0,03 0,81 VI-RB 3,58 0,05 37,42 62,53 4,80 1,82 0,07 0,77 Snitt 1 4,60 0,02 25,00 74,99 5,33 1,70-0,04 0,80 Sd 1 0,39 0,01 5,73 5,72 0,20 0,12 0,00 0,02 Min 1 4,33 0,01 20,94 70,94 5,18 1,61-0,04 0,79 Max 1 4,88 0,02 29,05 79,04 5,47 1,78-0,03 0,81 Snitt 2 3,06 0,07 53,78 46,14 3,97 1,73 0,37 0,88 Sd 2 0,71 0,14 12,85 12,90 0,67 0,16 0,21 0,18 Min 2 2,21 0,00 37,42 34,23 2,96 1,52 0,07 0,73 Max 2 4,01 0,36 65,77 62,53 4,80 1,92 0,61 1,13 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VI-RB 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 68

69 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Figur 6.2. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Visund i 1999, 2008 og Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra VI-03, VI-06, VIN-06 og VI-22 men data fra tidligere år er med i figurene for sammenligning Side 69

70 THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning LSC (Limit of Significant Contamination) for Visund i 2011 Resultatet fra LSC-beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC VI-RB 11 ), LSC for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV ) presenteres i Tabell 6.4. I teksten og figurene som omhandler Visund benyttes kun LSC for den dype subregionen (LSC Subregion dyp ). Tabell 6.4. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Visund feltet i 2011 (LSC VI-RB 11 ), samt for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba VI-RB 11 2,08 0,041 0,032 0,025 9,08 0,065 36,51 5,02 10,79 292,9 Dyp subregion ,94 0,114 0,070 0,059 10,01 0,089 25,24 5,49 11,15 435,3 Region IV ,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367, Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 6.5. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 6.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 6.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i THC ble påvist i konsentrasjoner fra 4,07 mg/kg (VI-22) til 13,33 mg/kg (VI-01). THC ble påvist over LSC Subregion grunn på VI-01, VI-03, VI-06 og VI-07. Høyest var konsentrasjonen på VI-01 som ligger 500 m mot sørøst. På VI-03 og VI-22 var det en økning i THC-innhold fra 2008 til 2011, ved de andre stasjonene kunne det observeres en nedgang i THC-innhold fra 2008 til 2011 (Figur 6.3). THC 25 62,4±20, VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-07 VI-22 VI-RB Figur 6.3. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Visund frem til Rød linje representerer LSC Subregion dyp Side 70

71 N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 6.5. Gjennomsnittskonsentrasjoner med THC, PAH og NPD og standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Visund i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den dype subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd VI-01 13,33 1,15 0,048 0,004 <0,01 - VI-02 5,13 1,08 0,030 0,004 i.d. i.d. VI-03 8,63 0,06 i.a. i.a. i.a. i.a. VI-06 12,33 1,53 i.a. i.a. i.a. i.a. VI-07 6,47 0,75 i.a. i.a. i.a. i.a. VI-22 4,07 0,32 i.a. i.a. i.a. i.a. VI-RB 1,50 0,17 0,032 0,003 0,022 0,003 snitt±sd 1 8,33±3, min-maks 1 4,07-13, snitt±sd 2 3,29±2,65 0,047±0,026 0,032±0,026 min-maks 2 1,23-7,83 0,023-0,091 0,015-0,082 i.a.= ikke analysert i.d.=ikke detektert 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VI-RB 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen VI-RB THC VI-RB Ba E E VI VI VI VI-22 VI-01 VI-02 VI-07 VI-01 VI-02 VI VI-03 VI Figur 6.4. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Visund i Senteret for stasjonsnettet er markert med x Metaller Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 6.6. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 6.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 6.4 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i I Figur 6.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Side 71

72 Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 337 til 3500 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 5,4 til 8,1 mg/kg. Krom varierte fra 8,1 til 12,5 mg/kg, sink fra 26,7 til 32,3 mg/kg, bly fra 8,1 til 11,3 mg/kg, kadmium fra 0,037 til 0,051 mg/kg og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner 0,014 og 0,026 mg/kg (Tabell 6.6). Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp på samtlige stasjoner med unntak av VI-07 og VI-22. Kobber forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp på VI-01, VI-02 og VI-06. Bly forekom over LSC Subregion dyp på VI-01, mens krom var over LSC Subregion dyp på VI-01 og VI-02. Sink var over LSC Subregion dyp på alle feltstasjonene (Tabell 6.6 og Figurene 6.5 og 6.6). Konsentrasjonen av de forskjellige metallene var stort sett uforandret som helhet på Visund med kun små forskjeller på stasjonsnivå (Figur 6.5 og Figur 6.6). Tabell 6.6. Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) og standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Visund i Maks og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd VI ,3 0,6 0,050 0,004 8,0 0,6 11,3 0,6 0,026 0,006 31,7 2,1 VI ,8 1,9 0,050 0,011 6,3 1,6 12,5 4,0 0,017 0,001 27,7 2,9 VI ,9 0,9 0,043 0,003 5,4 0,2 9,7 1,1 0,015 0,001 26,7 0,6 VI ,6 0,6 0,045 0,008 8,1 2,2 9,8 2,0 0,017 0,000 29,7 2,1 VI ,1 1,3 0,037 0,011 6,3 1,1 9,3 2,3 0,014 0,002 28,3 6,0 VI ,5 0,2 0,051 0,005 6,3 1,6 8,1 0,2 0,015 0,001 32,3 11,2 VI-RB ,2 0,6 0,041 0,007 3,5 0,4 9,1 0,5 0,012 0,004 24,7 3,5 snitt±sd ±1248 9,2±1,1 0,046±0,005 6,7±1,1 10,1±1,6 0,017±0,004 29,4±2,3 min-maks ,1-11,3 0,037-0,051 5,4-8,1 8,1-12,5 0,014-0,026 26,7-32,3 snitt±sd 2 124±53 6,7±3,4 0,041±0,009 3,1±1,0 7,2±1,4 0,014±0,003 19,4±4,1 min-maks ,7-13,0 0,027-0,052 2,1-4,4 5,8-9,1 0,011-0,018 15,0-24,7 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VI-RB 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Ba 2002: 6663± : 10750± : 6130± : 8823± VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-07 VI-22 VI-RB Figur 6.5. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Visund i 2011 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion dyp Side 72

73 Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Cu Cr VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-07 VI-22 VI-RB VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-07 VI-22 VI-RB Zn Pb Cd ,15 VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-07 VI-22 VI-RB VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-07 VI-22 VI-RB 0,10 0,05 Hg 0,00 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-07 VI-22 VI-RB VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-07 VI-22 VI-RB Figur 6.6. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Visund i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion dyp Side 73

74 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 6.7. Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Totalt ble 1812 individer fordelt på 159 taksa identifisert i prøvene fra Visund i Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemarker) med 53 % av alle individ og 43 % av alle taksa. Tabell 6.7. Antall individ i prøvene fra Visund i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Prøvene fra VI-RB er ikke inkludert. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse grupper Total Den horisontale fordelingen av individ og taksa på Visund i 2011 vises i Figur 6.7. Antall individer og taksa (arter) samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 6.8 og Figur 6.8. Antall individ varierte mellom 814 og 998, og antall taksa varierte mellom 115 og 123. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 5,71 og 5,82 og ES 100 varierte mellom 45 og 46. Jevnheten varierte mellom 0,83 og 0,84. Den tilknyttede regionale stasjonen VI-RB hadde færre individer og noe høyere diversitet. Fra 2008 til 2011 sank antall individer på alle stasjonene (Figur 6.8). Antallet taksa sank noe på VI-01 og VI-02, mens diversiteten og ES 100 økte. Også på den regionale stasjonen VI-RB økte artsmangsfoldet i samme tidsrom. I 2011 var skjellet Mendicula ferruginosa den vanligst forekommende arten på VI-01 og VI- 02, begge med ca 4 % av alle individene. På den tilhørende regionale stasjonen var pølseormen Onchnsoma steenstrupi vanligst (7 %). For øvrig inneholdt bunnfaunaen flere krepsdyr- og bløtdyr-arter blant de ti vanligste. Børstemarken Euchone sp. som dominerte i relativt høyt antall på alle stasjonene i 2008 var betydelig redusert i Resultatene tyder på gode miljøforhold for bunnfaunaen. Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur 6.9. MDS-analysene er vist i Figur VI-01 og VI-02 hadde en likhet på 69 %. Disse to grupperte seg sammen med VI-RB og SNB-16R med en likhet på 62 % (π=1,58, p<1,2 %). Cluster-analysen samlet alle stasjonene ved Visund i 2011 innen en faunalikhet på omlag 47 %. VI-01 og VI-02 fra 2011 grupperer seg sammen med 2008 med en likhet på 60 %. I likhet med 2008 indikerer dataene fra 2011 ikke faunaforstyrrelse på de undersøkte stasjonene. Side 74

75 N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 6.8. Antall individer og taksa (arter), samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Visund i Alle tall per 0,5 m². Stasjon Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* VI VI VI-RB Reg IV SNB-16R VGPT1-19R SRP-10R GJ-R Snitt Sd Min Maks Snitt Sd Min Maks de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VI-RB 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen VI-RB Antall individer VI-RB Antall taksa E E VI VI VI-22 VI-01 VI VI-22 VI-01 VI VI VI Figur 6.7. Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Visund i Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individ og taksa. Side 75

76 % Fin sand ES 100 Diversitet H' Antall taksa Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning VI-01 VI-02 VI-RB VI-01 VI-02 VI-RB VI-01 VI-02 VI-RB VI-01 VI-02 VI-RB 200 Visund 150fra 1996 til Alle tall per 0,5 m² Figur 6.8. Antall individ og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved VI-01 VI-02 VI-RB Side 76

77 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 6.9. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Visund i VI-01 Ant.arter % Kum. % VI-02 Ant.arter % Kum. % Mendicula ferruginosa Mendicula ferruginosa Paradiopatra quadricuspis Paramphinome jeffreysii Paramphinome jeffreysii Euchone sp Abra longicallus Abra longicallus Aphelochaeta indet Paradiopatra quadricuspis Euchone sp Chaetozone jubata Lumbrineridae indet Aphelochaeta indet Chaetozone jubata Axinulus eumyarius Heteromastus filiformis Apseudes spinosus Axinulus eumyarius Onchnesoma steenstrupi Apseudes spinosus Paradoneis lyra VI-RB Ant.arter % Kum. % Onchnesoma steenstrupi Kelliella abyssicola Paradiopatra quadricuspis Abra longicallus Chaetozone jubata Mendicula ferruginosa Spiophanes wigleyi Paradiopatra fiordica Axinulus eumyarius Diastylis cornuta Side 77

78 1996 VI VI VI VI VI VI VI VI VI VI VI VI-02 % Likhet Reg IV-03 VGPT1-19R GJ-R SRP-10R VI-01 VI-02 SNB-16R VI-RB % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning (a) 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity (b) 20 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Figur 6.9. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Visund sammen med de regionale stasjonene i den dype subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke i perioden (b). Side 78

79 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 1999 VI VI-02 2D Stress: VI-01 VI VI-01 VI-01 VI-02 VI VI-02 VI-01 Figur To-dimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på Visund. VI-01 VI-02 Zn VGPT1-19 Reg IV-0 VI-RB dyp SRP-10R GJ-R SNB-16R Figur Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene sink og dyp hadde signifikant korrelasjon med fordelingen hos bunnfaunaen. Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 42,7 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 14,3 %. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=1,66). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at sink og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 6.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer Side 79

80 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 42,7 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 14,3 %. Resultatet tyder på at det finnes en svak kobling mellom miljøvariabler og bunnfauna Beregning av påvirket maksimalt areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur 6.12 og Tabell Tabell 6.10 inneholder også opplysninger om størrelsen på areal som ble beregnet som påvirket. I 2011 var de ytterste stasjonene mot sør og øst kontaminert av THC. Det er derfor ikke mulig å beregne kontaminert areal, men anslås derfor som >2,55 km². Dette betyr en økning i areal sammenlignet med 2008, da arealet var på 1,62 km². For barium og andre metall var også ytre stasjoner kontaminert. Arealet for barium dekker nå >2,55 km², mot >1,62 km² i 2008, og for andre metaller >2,55 i 2011 mot >5,05 km² i Det beregnede arealet av fauna påvirket av kontaminering var i 2011, som i 2008, 0,0 km² VI-RB THC VI-RB Ba VI-22 VI VI-22 VI-06 VI-01 VI-07 VI-01 VI VI VI-02 VI-03 VI VI-RB Andre metall Fauna VI-22 VI-01 VI-02 VI-03 VI VI-01 VI Figur Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Side 80

81 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell Distanse med konsentrasjoner og maksimalt kontaminert areal av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, sammenlignet med maksimalt kontaminert areal i Kursiv indikerer distanse beregnet som gjennomsnitt av de tre øvrige aksene. N Ø S V Visund m m m m km² km² THC 917 >1000 > >2.55 >1.62 Ba > >2.55 >1.62 Andre metall 917 >1000 >1250 >500 >2.55 >5.05 Fauna Sammendrag og konklusjon I perioden fra 2008 til 2011 har det blitt boret flere nye brønner ved Visund med utslipp av oljeholdig vann, borekaks og baritt. Bunnsedimentet på feltet består av finkornet sediment med høyt innslag av pelitt, i snitt 46 %. Konsentrasjonene av THC var over LSC på 4 av 6 feltstasjoner. Høyeste målte THCkonsentrasjon lå litt over LSC med 13 mg/kg. Barium var over 2xLSC på fire av feltstasjonene. Sink, kobber, bly og krom hadde på en del av stasjonene verdier over LSC og det var bare små endringer i forhold til tidligere. Antallet individer sank og antall taksa, diversiteten steg fra 2008 til Resultatene tydet på gode forhold for bunnfaunaen på de undersøkte stasjonene. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at sink og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen. I alle retninger hadde transektene verdier over LSC ut til ytterste stasjon, noe som gjør beregningene usikre. Arealet kontaminert av THC og barium har økt fra 2008 til 2011, mens arealet kontaminert av andre metaller har sunket. Det beregnede maksimale arealet for påvirket bunnfauna er lik i 2011 sammenlignet med 2008, ettersom ingen stasjoner var påvirket. Side 81

82 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 7. Snorre TLP/UPA 7.1 Introduksjon Snorre TLP/UPA ligger i blokk 34/4 og 34/7 i den nordlige delen av Region IV nordøst for Statfjord. Produksjonen på feltet startet august Snorre TLP er bygget ut med en strekkstagsplattform, mens UPA er et produksjonsanlegg under vann. Olje og gass fra feltet transporteres i rør til Statfjord. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Snorre TLP/UPA er gitt i Tabell 7.1. Esterbasert borevæske ble brukt til og med Deretter ble olefinbasert borevæske benyttet til og med I de siste årene er det benyttet oljebasert borevæske med retur av kaks og slam til land. Det har vært boring på feltet i perioden Det ble i 2009 påvist lekkasje av injisert borekaks fra havbunnen ca 400 m vest av Snorre B plattformen. Ved Snorre TLP og Snorre UPA ble det i 2008 påvist forstyrret fauna 250 m mot sørøst. THC-konsentrasjonene var 360 mg/kg og 213 mg/kg ved henholdsvis SRA-23 og SRP-01. THC- konsentrasjonene lå over LSC 500 m mot sørøst og nordøst ved Snorre UPA og 500 m mot sørøst ved Snorre TLP. Barium hadde konsentrasjoner på 2xLSC 2000 m mot sørøst og 500 m mot nordøst ved Snorre UPA. SnorreTLP hadde barium konsentrasjoner på 2xLSC 1000 m mot sørøst og 500 m mot nordøst, sørvest, og nordvest. Andre metaller hadde konsentrasjoner over LSC 1000 m mot sørøst, 500 m mot sørvest og nordøst ved Snorre TLP. Ved Snorre UPA var konsentrasjonene av andre metaller over LSC 1000 m mot sørøst og 500 m mot nordøst. Ved årets undersøkelse utgikk stasjonene SRP-18, SRA-28 og 32. Nye stasjoner ble opprettet ved SRP-30 og 33 og SRA-42. Pga hindringer ble det ikke tatt prøver som planlagt ved SRP- 31, SRA-40 og SRA-41. Posisjonene for stasjonene som er med er vist Tabell 7.2 og Figur 7.1. Dybden på SRP-stasjonene varierte fra m, SRA-stasjonene fra m og den regionale stasjonen ligger på 314 m. Det ble også tatt prøver for analyse av radioaktive isotoper i både sediment og vann ved Snorre TLP/UPA i Tabell 7.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Snorre TLP/UPA inkl. 1. halvår av 2011 Snorre TLP/UPA Boreaktivitet Ja Ja Ja Utslipp baritt, tonn Utslipp borekaks, tonn Utslipp oljebasert borevæske, tonn Utslipp syntetisk borevæske, tonn Vannbasert borevæske, m Sementeringskjemikalier tonn ,6 0 10,2 9,74 2,41 8,82 - Kompletteringskjemikalier tonn ,7 69, Utslipp oljeholdig vann, tonn olje ,1 150,7 236,2 144,73 117,99 89,62 - Akuttutslipp olje/oljebasert slam i - m 3 39,2 0, , ,55 0,08 0,19 0,005 Side 82

83 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Figur 7.1. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Snorre TLP og UPA i forhold til sentrene til stasjonsnettene (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Side 83

84 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 7.2. Koordinater, dyp og avstand/retning til senteret for stasjonsnettet ved Snorre TLP/UPA. (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) SRP / SRP / SRP / SRP / SRP / SRP / SRP / SRP / SRP / SRP / SRP / SRA / SRA / SRA / SRA / SRA / SRA / SRP-10R / Resultater Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 7.3. I Figur 7.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Snorre TLP/UPA hadde et TOM-innhold fra 2,21 % til 5,01 % (Tabell 7.3). Sandinnholdet varierte fra 11,57 % til 52,05 % og pelittinnholdet varierte mellom 47,76 % og 86,92 %. Medianen (Φ) varierte mellom 3,91 og 5,70. TOM- og pelittinnholdet lå omtrent på samme nivå som tidligere (Figur 7.2). Side 84

85 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 7.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelite, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Snorre TLP/UPA i For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus SRP-10R) og for den dype subregionen, som Snorre TLP/UPA tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis SRP-01 4,07 1,27 32,02 66,71 5,00 2,19-0,16 1,00 SRP-02 3,80 0,17 38,72 61,11 4,73 1,96 0,02 0,91 SRP-30 5,01 0,08 21,78 78,14 5,44 1,94-0,19 1,04 SRP-32 2,21 0,19 52,05 47,76 3,91 1,86 0,34 0,79 SRA-23 4,57 1,51 11,57 86,92 5,70 1,84-0,20 1,24 SRA-24 3,91 0,01 35,03 64,96 4,92 1,79 0,05 0,77 SRA-42 3,65 0,02 34,54 65,43 4,94 1,71 0,09 0,75 SRP-10R 2,91 0,01 41,09 58,90 4,60 1,68 0,23 0,75 Snitt 1 3,89 0,46 32,24 67,29 4,95 1,90-0,01 0,93 Sd 1 0,88 0,64 12,81 12,46 0,57 0,15 0,19 0,18 Min 1 2,21 0,01 11,57 47,76 3,91 1,71-0,20 0,75 Max 1 5,01 1,51 52,05 86,92 5,70 2,19 0,34 1,24 Snitt 2 3,06 0,07 53,78 46,14 3,97 1,73 0,37 0,88 Sd 2 0,71 0,14 12,85 12,90 0,67 0,16 0,21 0,18 Min 2 2,21 0,00 37,42 34,23 2,96 1,52 0,07 0,73 Max 2 4,01 0,36 65,77 62,53 4,80 1,92 0,61 1,13 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SRP-10R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 85

86 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Figur 7.2. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Snorre TLP/UPA i 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SRP-03, SRP-04, SRP-07, SRP-16, SRP-17 og SRA-25, stasjonene er likevel representert i figurene med resultater fra tidligere år som sammenligning. Side 86

87 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning LSC (Limit of Significant Contamination) for Snorre TLP/UPA i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC SRP-10R 11 ), LSC for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV ) presenteres i Tabell 7.4. I teksten og figurene som omhandler Snorre TLP/UPA benyttes kun LSC for den dype subregionen (LSC Subregion dyp ). Tabell 7.4. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Snorre TLP/UPA feltet i 2011 (LSC SRP-10R 11 ), samt for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba SRP-10R 11 8,22 0,062 0,139 0,017 5,49 0,048 25,12 2,71 7,82 107,4 Dyp subregion ,94 0,114 0,070 0,059 10,01 0,089 25,24 5,49 11,15 435,3 Region IV ,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367, Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 7.5. Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell 7.6. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 7.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 7.5 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i THC ble påvist i konsentrasjoner fra 1,53 mg/kg (SRP-07) til 236,67 mg/kg (SRA-23) (Tabell 7.5). THC ble påvist over LSC Subregion dyp på SRP-01, SRP-02, SRP-16, SRP-30, SRP- 32, SRA-23, SRA-24 og SRA-35. Høyest var konsentrasjonen på SRA-23 som ligger 250 m mot sørøst. THC-innholdet i 2011 lå på omtrent samme nivå som i 2008, med unntak av SRP- 01 og SRA-23 hvor konsentrasjonen hadde gått betydelig ned (Figur 7.3). På SRP-01 og SRA-23 var THC-konsentrasjonene over LSC Subregion dyp i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 7.6). På SRP-02 var THC-konsentrasjonen over LSC Subregion dyp i de to øverste sjiktene (0-3 cm), mens på SRA-24 var THC-innholdet over LSC Subregion dyp i de to dypeste sjiktene (1-6 cm). Side 87

88 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 7.5. Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Snorre TLP i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den dype subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd SRP-01 98,00 3,46 0,157 0,006 0,180 0,017 SRP-02 29,67 7,51 0,697 0,006 0,280 0,044 SRP-03 5,57 1,07 i.a. i.a. i.a. i.a. SRP-04 4,37 0,92 i.a. i.a. i.a. i.a. SRP-07 1,53 0,29 i.a. i.a. i.a. i.a. SRP-12 4,00 0,46 i.a. i.a. i.a. i.a. SRP-16 9,70 1,14 i.a. i.a. i.a. i.a. SRP ,67 5,77 0,105 0,013 0,430 0,156 SRP-32 9,33 2,08 i.a. i.a. i.a. i.a. SRA ,67 23,09 0,104 0,024 0,640 0,114 SRA-24 8,33 5,77 0,078 0,038 0,100 0,044 SRA-25 3,10 0,26 i.a. i.a. i.a. i.a. SRA-35 4,63 1,69 i.a. i.a. i.a. i.a. SRA-42 28,00 3,00 i.a. i.a. i.a. i.a. SRP-10R 7,83 0,12 0,041 0,006 0,082 0,017 snitt±sd 1 44,97±75,53 0,228±0,263 0,326±0,215 min-maks 1 1,53-23,09 0,078-0,697 0,100-0,640 snitt±sd 2 3,29±2,65 0,047±0,026 0,032±0,026 min-maks 2 1,23-7,83 0,023-0,091 0,015-0,082 i.a.= ikke analysert 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SRP-10R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Tabell 7.6. Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på SRP-01, SRP-02, SRA-23 og SRA-24 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD SRP-01 (0-1cm) 100 0,150 0,160 (1-3cm) 240 0,089 0,110 (3-6cm) 130 0,062 0,040 SRP-02 (0-1cm) 22 0,700 0,300 (1-3cm) 40 0,130 0,036 (3-6cm) 5 0,062 <0,01 SRA-23 (0-1cm) 250 0,130 0,770 (1-3cm) 300 0,062 0,370 (3-6cm) 330 0,120 0,180 SRA-24 (0-1cm) <10 0,070 0,130 (1-3cm) 35 0,065 0,095 (3-6cm) 25 0,039 <0,01 Side 88

89 N N N N THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 1999: 174±52 THC 2002: 62± : 194± : 213± : 95± : 72±17 SRP : 2500± : 360± : 121± : 237±23 SRP : 187±6 SRA : 229± : 118± SRP- 01 SRP- 02 SRP- 03 SRP- 04 SRP- 07 SRP- 08 SRP- 12 SRP- 16 SRP- 17 SRP- 18 SRP- 30 SRP- 32 SRA- 23 SRA- 24 SRA- 25 SRA- 26 SRA- 28 SRA- 32 SRA- 35 SRA- 42 SRP- 10R Figur 7.3. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Snorre TLP fram til Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SRP-03, SRP-08, SRP-17, SRP-18, SRA-26 og SRA-28 og SRA-32, stasjonene er likevel representert i figurene med resultater fra tidligere år som sammenligning. Rød linje representerer LSC Subregion dyp SRP-10R THC- TLP SRP-10R Ba- TLP E E SRP-16 SRP-07 SRP-32 SRP-30 SRP-12 SRP-01 SRP-02 SRP SRP-07 SRP-32 SRP-12 SRP-17 SRP-16 SRP-30 SRP-01 SRP-02 SRP-03 SRP SRP SRP-10R THC-UPA SRP-10R Ba-UPA E E SRA-42 SRA-35 SRA-42 SRA SRA-23 SRA SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA SRA Figur 7.5. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Snorre TLP og UPA i Sentrene til aksekorsene er markert med x. Side 89

90 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Metaller Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 7.7. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 7.6 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 7.5 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i I Figur 7.7 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 577 til 3467 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 3,7 til 36,1 mg/kg (Tabell 7.7). Krom varierte fra 5,9 til 37,3 mg/kg, sink fra 18,3 til 120 mg/kg, bly fra 5,4 til 41,7 mg/kg, kadmium fra 0,038 til 0,143 mg/kg og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,014 til 0,185 mg/kg. Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp på alle feltstasjonene med unntak av SRP-12, SRP-17, SRA-25, SRA-26 og SRA-35 (Tabell 7.7). Bly forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp på SRP-01, SRP-02, SRP-16, SRP-30, SRA-23, SRA-24 og SRA-42. Kadmium forkom over LSC Subregion dyp på SRP-01, SRP-30 og SRA-23. Kobber forekom over LSC Subregion dyp på SRP-01, SRP-02, SRP-16, SRP-30, SRP-32, SRA-23 og SRA-24. Sink forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp på SRP-01, SRP-02, SRP-03, SRP-30, SRA-23, SRA-24, SRA-25. Krom forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp på SRP-01, SRP-02, SRP-30, og SRA-23 og kvikksølv på SRP-01, SRP-30 og SRA-23. På SRP-01 var konsentrasjonene av barium, bly, kobber og sink over LSC Subregion dyp for alle de vertikale prøvene (0-6 cm dyp), mens kadmium, krom og kvikksølv var over LSC Subregion dyp i de vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp. På SRP-02 var konsentrasjonene av barium, bly, kobber og sink over LSC Subregion dyp i de vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp, mens konsentrasjonen av krom var over LSC Subregion dyp i den vertikale prøven fra 0-1 cm dyp. På SRA-23 var konsentrasjonen av bly, kobber og sink over LSC Subregion dyp i all de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp. Bariumkonsentrasjonen ble funnet til å være over LSC Subregion dyp i de vertikale prøvene fra 0-1 og 3-6 cm dyp. Konsentrasjonen av kadmium, krom og kvikksølv var over LSC Subregion dyp i de vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp. På SRA-24 var konsentrasjonen av barium og sink over LSC Subregion dyp i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp. Konsentrasjonen av kobber og bly var over LSC Subregion dyp i de vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp, mens konsentrasjonen av krom var over LSC Subregion dyp i den vertikale prøvene fra 0-1 cm dyp. Konsentrasjonene av metallene lå stort sett på samme nivå for alle feltstasjonene i forhold til tidligere med kun små variasjoner på stasjonsnivå (Figur 7.6 og Figur 7.7). Side 90

91 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 7.7. Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Snorre TLP i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp (barium 2xLSC) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd SRP ,7 4,9 0,107 0,014 34,0 3,6 37,3 2,1 0,067 0, ,0 0,0 SRP ,0 9,2 0,054 0,010 19,7 5,5 16,9 7,2 0,049 0,013 65,0 21,4 SRP ,8 1,9 0,042 0,003 5,3 0,9 7,4 0,7 0,017 0,002 27,7 3,5 SRP ,2 0,2 0,049 0,004 5,1 0,1 6,7 0,2 0,020 0,001 24,3 1,5 SRP ,7 0,3 0,047 0,003 4,5 0,4 6,7 0,2 0,029 0,010 20,3 0,6 SRP ,4 0,8 0,045 0,005 3,7 0,4 5,9 0,4 0,014 0,002 18,3 1,5 SRP ,3 2,2 0,047 0,000 6,3 1,1 6,9 0,6 0,017 0,004 24,0 2,6 SRP ,2 0,3 0,052 0,004 4,1 0,2 6,4 0,2 0,027 0,024 20,7 2,1 SRP ,0 1,0 0,143 0,015 36,1 3,0 25,0 1,7 0,185 0,088 77,3 7,5 SRP ,9 3,7 0,048 0,011 5,6 1,5 6,6 0,9 0,058 0,021 21,7 3,5 SRA ,0 3,0 0,109 0,036 29,0 4,0 19,7 0,6 0,094 0, ,3 16,6 SRA ,7 2,5 0,049 0,012 11,3 2,2 10,9 1,2 0,026 0,002 54,3 21,2 SRA ,1 1,4 0,040 0,005 4,8 0,7 7,1 0,4 0,016 0,001 25,3 2,1 SRA ,6 0,5 0,044 0,004 4,6 0,2 7,3 0,3 0,016 0,001 24,3 1,2 SRA ,3 1,4 0,038 0,005 4,7 0,7 6,9 0,8 0,015 0,002 24,3 2,5 SRA ,9 4,2 0,043 0,007 7,5 1,7 9,3 1,8 0,020 0,002 32,7 6,1 SRP-10R ,6 0,3 0,046 0,001 6,2 1,8 6,7 0,3 0,012 0,002 17,3 2,3 snitt±sd ±928 14,8±11,1 0,060±0,031 11,6±11,4 11,7±8,8 0,042±0,045 42,7±32,0 min-maks ,4-41,7 0,038-0,143 3,7-36,1 5,9-37,3 0,014-0,185 18,3-120,0 snitt±sd 2 124±53 6,7±3,4 0,041±0,009 3,1±1,0 7,2±1,4 0,014±0,003 19,4±4,1 min-maks ,7-13,0 0,027-0,052 2,1-4,4 5,8-9,1 0,011-0,018 15,0-24,7 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SRP-10R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Tabell 7.8. Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på SRP-01, SRP-02, SRA-23 og SRA-24 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn SRP-01 (0-1cm) , , (1-3cm) , , (3-6cm) , ,8 0,05 35 SRP-02 (0-1cm) , , (1-3cm) , , (3-6cm) ,056 3,6 5,4 0, SRA-23 (0-1cm) , , (1-3cm) , , (3-6cm) ,06 7,7 8,7 0, SRA-24 (0-1cm) , , (1-3cm) ,061 8,1 8,7 0, (3-6cm) ,3 0,051 5,3 8,2 0, Side 91

92 Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Ba SRP- 01 SRP- 02 SRP- 03 SRP- 04 SRP- 07 SRP- 08 SRP- 12 SRP- 16 SRP- 17 SRP- 18 SRP- 30 SRP- 32 SRA- 23 SRA- 24 SRA- 25 SRA- 26 SRA- 28 SRA- 32 SRA- 35 SRA- 42 SRP- 10R Figur 7.6. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Snorre TLP i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SRP-03, SRP-08, SRP-18, SRA-28 og SRA-32, stasjonene er likevel representert i figurene med resultater fra tidligere år som sammenligning Rød linje representerer 2xLSC Subregion dyp for barium. Cu SRP- 01 SRP- 02 SRP- 03 SRP- 04 SRP- 07 SRP- 08 SRP- 12 SRP- 16 SRP- 17 SRP- 18 SRP- 30 SRP- 32 SRA- 23 SRA- 24 SRA- 25 SRA- 26 SRA- 28 SRA- 32 SRA- 35 SRA- 42 SRP- 10R Cr SRP- 01 SRP- 02 SRP- 03 SRP- 04 SRP- 07 SRP- 08 SRP- 12 SRP- 16 SRP- 17 SRP- 18 SRP- 30 SRP- 32 SRA- 23 SRA- 24 SRA- 25 SRA- 26 SRA- 28 SRA- 32 SRA- 35 SRA- 42 SRP- 10R Zn SRP- 01 SRP- 02 SRP- 03 SRP- 04 SRP- 07 SRP- 08 SRP- 12 SRP- 16 SRP- 17 SRP- 18 SRP- 30 SRP- 32 SRA- 23 SRA- 24 SRA- 25 SRA- 26 SRA- 28 SRA- 32 SRA- 35 SRA- 42 SRP- 10R Pb SRP- 01 SRP- 02 SRP- 03 SRP- 04 SRP- 07 SRP- 08 SRP- 12 SRP- 16 SRP- 17 SRP- 18 Figur 7.7. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Snorre TLP i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SRP-03, SRP-08, SRP-18, SRA-28 og SRA-32, stasjonene er likevel representert i figurene med resultater fra tidligere år som sammenligning. Rød linje representerer LSC Subregion dyp SRP- 30 SRP- 32 SRA- 23 SRA- 24 SRA- 25 SRA- 26 SRA- 28 SRA- 32 SRA- 35 SRA- 42 SRP- 10R Side 92

93 Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Cd 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 SRP- 01 SRP- 02 SRP- 03 SRP- 04 SRP- 07 SRP- 08 SRP- 12 SRP- 16 SRP- 17 SRP- 18 SRP- 30 SRP- 32 SRA- 23 SRA- 24 SRA- 25 SRA- 26 SRA- 28 SRA- 32 SRA- 35 SRA- 42 SRP- 10R Hg 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 SRP-01 SRP-02 SRP-03 SRP-04 SRP-07 SRP-12 SRP-16 SRP-17 SRP-30 SRP-32 SRA- 23 SRA- 24 SRA- 25 SRA- 26 SRA- 35 SRA- 42 SRP- 10R Figur 7.7 fortsetter. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Snorre TLP i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SRP-03, SRP-08, SRP-18, SRA-28 og SRA-32, stasjonene er likevel representert i figurene med resultater fra tidligere år som sammenligning. Rød linje representerer LSC Subregion dyp Radioaktivitet Noen av resultatene fra vann og sedimentprøver er presentert i Tabell 7.9 og De fullstendige resultatene vil bli presentert i en seinere rapport. Tabell 7.9. Målt aktivitet av isotopene 226 Ra, 228 Ra, Pb og Th i vannprøver (Bq/L). MU=måleusikkerhet. Stasjon dyp 226Ra MU 228Ra MU SRP-01 0m < < m < < m < < SRP-02 0m < < m < < m < < SRP-10R 0m < < Tabell Målt aktivitet av isotopene 226 Ra, 228 Ra, Pb og Th i sediment (Bq/kg tørrvekt). MU=måleusikkerhet. Stasjon Dyp 226Ra MU 228Ra MU 210Pb MU 228Th MU SRP cm 118,00 21,79 47,20 13,62 102,00 38,84 87,00 16, cm 238,55 45,60 63,23 19,14 114,40 74,26 117,00 23, cm 38,07 10,61 < ,21 37,64 38,14 9,09 SRP cm 149,00 26,95 48,06 13,53 107,20 41,46 73,78 14, cm 30,72 13,51 < ,00 52,56 21,16 8, cm 15,00 10,51 < < < SRP cm 26,14 11,29 < ,20 47,00 < cm 30,69 11,06 < ,63 43,89 < Side 93

94 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Det ble funnet generelt lave konsentrasjoner av radioaktive isotoper i sjøvannet. De høyeste konsentrasjonene av radioaktive isotoper ble funnet i 1-3 cm sjiktet av sedimentet på SRP-01 i 2011 (Tabell 7.8). Konsentrasjonene av 226Ra i hele 0-3cm-sjiktet på SRP-01 lå på samme nivå i 2011 som i De 226Ra-verdiene som ble målt i dypeste sjiktet av SRP- 02 og på SRP-03 lå omtrent på samme nivå som målingene ved den regionale stasjonen SNB- 16R i Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Totalt ble individer fordelt på 283 taksa identifisert i prøvene fra Snorre TLP og UPA i Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemark) med 65 % av alle individ og 42 % av alle taksa. Tabell Antall individer i prøvene fra Snorre TLP og UPA i 2011, fordelt på noen store taksonomiske grupper. Prøvene fra SRP-10R er ikke inkludert. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse grupper Total Den horisontale fordelingen av individer og taksa på Snorre TLP og UPA i 2008 vises i Figur 7.8. Antall individer og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 7.12 og Figur 7.9. Antall individ varierte mellom 1089 og 1814, og antall taksa varierte mellom 98 og 158. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 4,33 og 5,95 og ES 100 varierte mellom 31 og 49. Jevnheten varierte mellom 0,65 og 0,84. Tilsvarende verdier på den tilknyttede regionale stasjonen SRP-10R lå innenfor samme intervall, men med unntak av individantallet som var lavere og diversiteten og ES 100 som var høyere på den regionale stasjonen. Stasjonen med færrest antall individer og taksa, og lavest diversitet var SRA-23 i 2011 som i Antallet individer viste bare små endringer fra 2008 til 2011 (Figur 7.10). Antallet taksa og diversiteten økte mest på SRP-02. Høyest diversitet og ES 100 ble funnet på SRP-32. Diversiteten og ES 100 var omtrent på samme nivå på SRP-30 som SRA-23. Børstemarken Paramphinome jeffreysii var den mest tallrike arten på SRA-23 med 34 % av alle individene (Tabell 7.13). Dette er en nedgang fra 2008 da arten utgjorde 58 % av individene. På den regionale stasjonen og SRA-42 var skjellet Mendicula ferruginosa vanligst forekommende med 6-8 % av individene. Børstemarken Aphelochaeta sp. dominerte på SRP- 01 (18 %) og SRP-30 (26 %). Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur MDS-analysene er vist i Figur Stasjonene SRP-01 og SRP-30 grupperer seg sammen med 66 % likhet. SRA-23 kobler seg opp til disse med likhet 59 % (π=1,99, p< 2,5 %). Feltstasjonene har 47 % likhet med de regionale stasjonene (π=5,29, p< 0,1 %). Feltstasjonene grupperer seg sammen i forhold Side 94

95 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning foregående år og innen denne gruppen er det SRA-23 som skiller seg mest ut. Ut fra en helhetsvurdering er det en tydelig faunapåvirkning på SRA-23 og en svakere påvirkning på SRP-01 og SRP-30. Tabell Antall individer og taksa, samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Snorre TLP og UPA i Stasjon Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* SRA SRA SRA SRP SRP SRP SRP SRP-10R Reg IV SNB-16R VGPT1-19R VI-RB GJ-R Snitt Sd Min Maks Snitt Sd Min Maks de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SRP-10R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 95

96 N N N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning SRP-10R Antall individer -UPA SRP-10R Antall taksa -UPA E E SRA-42 SRA SRA-23 SRA SRA-23 SRA SRP-10R Antall individer - TLP SRP-10R Antall taksa - TLP E SRP E SRP SRP-17 SRP SRP-01 SRP-02 SRP-01 SRP Figur 7.8. Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Snorre TLP og UPA i Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individer og taksa. Side 96

97 ES 100 Diversitet (H`) Antall taksa Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning SRP-01 SRP-02 SRP-30 SRP-32 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRP-10R SRP-01 SRP-02 SRP-30 SRP-32 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRP-10R SRP-01 SRP-02 SRP-30 SRP-32 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRP-10R SRP-01 SRP-02 SRP-30 SRP-32 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRP-10R Figur 7.9. Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved Snorre TLP og UPA fra 1996 til Alle tall per 0,5 m². Side 97

98 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Snorre TLP og UPA i SRP-01 Ant.ind. % Kum. % SRP-02 Ant.ind % Kum. % Aphelochaeta indet Dipolydora coeca Thyasira equalis Aphelochaeta indet Paramphinome jeffreysii Levinsenia gracilis Chaetozone sp Eclysippe vanelli Lumbrineridae indet Mendicula ferruginosa Thyasira obsoleta Axinulus croulinensis Notomastus latericeus Paramphinome jeffreysii Axinulus croulinensis Lumbrineridae indet Amythasides macroglossus Spiophanes wigleyi Spiophanes wigleyi Thyasira equalis SRP-30 Ant.ind % Kum. % SRP-32 Ant.ind. % Kum. % Aphelochaeta indet Levinsenia gracilis Paramphinome jeffreysii Mendicula ferruginosa Thyasira equalis Aphelochaeta indet Chaetozone sp Dipolydora coeca Lumbrineridae indet Onchnesoma steenstrupi Euchone sp Chaetozone sp Axinulus croulinensis Spiophanes wigleyi Thyasira obsoleta Abra longicallus Heteromastus filiformis Paramphinome jeffreysii Spiophanes wigleyi Thyasira obsoleta SRA-23 Ant.ind. % Kum. % SRA-24 Ant.ind. % Kum. % Paramphinome jeffreysii Thyasira equalis Thyasira equalis Aphelochaeta indet Chaetozone sp Mendicula ferruginosa Aphelochaeta indet Paramphinome jeffreysii Spiophanes kroyeri Abra longicallus Euchone sp Onchnesoma steenstrupi Spiophanes wigleyi Chaetozone sp Chaetozone jubata Lumbrineridae indet Lumbrineridae indet Thyasira obsoleta Glycera lapidum Paradiopatra quadricuspis Side 98

99 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 7.13 fortsetter. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Snorre TLP og UPA i SRA-42 Ant.ind. % Kum. % SRP-10R Ant.ind. % Kum. % Mendicula ferruginosa Mendicula ferruginosa Aphelochaeta indet Thyasira obsoleta Paramphinome jeffreysii Onchnesoma steenstrupi Euchone sp Filograna implexa Abra longicallus Euchone sp Onchnesoma steenstrupi Axinulus croulinensis Chaetozone sp Levinsenia gracilis Paradiopatra quadricuspis Polycarpa fibrosa Lumbrineridae indet Spiophanes wigleyi Chaetozone jubata Abra longicallus Dipolydora coeca Solariella amabilis Side 99

100 1996 SRP-10R 96 SRA SRP SRP SRA SRP SRA SRP SRA SRA SRP SRP SRA SRP SRP-10R 2011 SRP-10R 2008 SNB-16R 2008 VI-RB 2011 SNB-16R 2011 VI-RB 08 SRP SRP SRA SRA SRA SRP SRP SRA SRP SRP SRP-10R 1999 SNB-16R 2002 SNB-16R 2005 SNB-16R 1999 SRP-10R 2002 SRP-10R 02 SRA SRA SRP-01 % Likhet SRA-24 SRA-42 SRP-02 SRP-32 SRA-23 SRP-01 SRP-30 Reg IV-03 VGPT1-19R GJ-R SRP-10R SNB-16R VI-RB % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning (a) 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity (b) 0 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Figur Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Snorre TLP og UPA sammen med de regionale stasjonene i den dype subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke i perioden (b). Side 100

101 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2D Stress: SRA SRP SRA SRA SRP SRP SRP SRP SRA SRP SRA-24 SRP-32 SRA SRP SNB-16R VI-RB SRP-10R SRP-10R05 SRA SRP SNB-16R 99 SRA SRP-01 SRA-24 SRA SRP SRA SNB-16R 1999 SRP-10R 2005 SRP-10R 1999 SNB-16R SRP-02 SRP SRA SRP-10R Figur To-dimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på Snorre TLP/UPA. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=1,71). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at sink, dyp og barium var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 7.12). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 29,2 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 19,0 %. Bunnfaunaen på SRP-01, SRP-02 og SRP-30 korrelerte sterkest med barium og sink. Reg IV-0 VGPT1-19 SRP-32 SRP-10R SRP-02 SRP-30 Ba SRP-01 SNB-16R VI-RB SRA-42 SRA-24 SRA-23 Zn GJ-R dyp Figur Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene sink, dyp og barium hadde signifikant sammenheng med fordelingen hos bunnfauna. Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 29,2 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 19,0 %. Side 101

102 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Beregning av påvirket maksimalt areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur 7.13 og Tabell Tabell 7.14 inneholder også opplysninger om størrelsen på areal som ble beregnet som påvirket. I de tilfellene der den ytterste stasjonen er kontaminert eller påvirket, vil beregningen av maksimalt areal være usikker. Ved TLP var arealet kontaminert av THC i 2011 det samme eller større enn i 2008 (>1,18 km 2 ). Størrelsen på arealet kontaminert av metaller var uendret siden 2008 (2,90 km 2 ). For barium, kan arealet ha gått ned, men dette er usikkert ettersom de ytterste stasjonene var kontaminert begge år (2011: >2,90). Det samme gjelder areal med påvirket fauna som i 2008 var 0,79 km 2 og i 2011 var >0,34 km 2. Ved UPA var arealet kontaminert av THC i 2011 mindre eller likt som i 2008 ( 1,18 km 2 ), mens arealet var mindre for barium (1,57 km 2 ) og andre metaller (1,18 km 2 ) i 2011 sammenlignet med Arealet med påvirket fauna, var også mindre i 2011 (0,52 km 2 ) enn i 2008 (0,79 km 2 ). Tabell Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt kontaminert areal med påvirking rundt installasjonen i 2011 og Kursiv viser verdier beregnet fra gjennomsnittet til de øvrige aksene. *) Verdier hentet fra 2008 der enkelte akser ikke var undersøkt i NV SV SØ NØ Snorre TLP m m m m km² km² THC >500 > Ba > > >2.90 >5.89 Andre metall Fauna >250 > NV SV SØ NØ Snorre UPA m m m m km² km² THC 500* 500* >1.18 Ba >1000* >500* >1.96 Andre metall 500* 500* >1.96 Fauna 500* Side 102

103 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning THC-TLC THC-TLP THC-UPA SRA-42 SRA SRP-07 SRP-32 SRP-12 SRP-16 SRP-30 SRP-01 SRP-02 SRP SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRP Ba-TLP Ba-UPA SRP-07 SRP-32 SRP-12 SRP-17 SRP-16 SRP-30 SRP-01 SRP-02 SRP SRA-42 SRA-35 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRP Andre metaller- TLP Andre metaller- UPA SRP-07 SRP-32 SRP-12 SRP-17 SRP-16 SRP-30 SRP-01 SRP-02 SRP SRA-42 SRA-35 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRP Figur Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn er markert med blå sirkler. Side 103

104 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Fauna- TLP Fauna- UPA SRA SRP-32 SRP-30 SRP-01 SRP SRA-23 SRA Figur 7.13 fortsetter. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. 7.3 Sammendrag og konklusjon I perioden fra 2008 til 2011 har det blitt boret flere nye brønner ved Snorre TLP/UPA. Bunnsedimentet på feltet bestod av i snitt 67 % pelitt. Stasjonene som ligger nærmest feltsenteret mot sør-øst, hadde det mest finkornete sedimentet. Det høyeste innholdet av THC ble funnet ved 250m mot sørøst (SRA-23) med 236 mg/kg og 250 m mot nordøst (SRP-30) med 187 mg/kg. Forøvrig hadde 8 av 14 feltstasjoner THC-konsentrasjoner over LSC. Det ble i 2009 påvist lekkasje av injisert borekaks fra havbunnen ca 400 m vest av Snorre B plattformen. Dette er sannsynlig forklaring på de økte THC verdiene her. Barium forekom i konsentrasjoner over 2xLSC Subregion dyp på 11 av 16 feltstasjoner. Det var stort sett avtagende konsentrasjoner med økende avstand fra feltsentrene for metallene. Den nye stasjonen SRP-30 hadde metallkonsentrasjoner på linje med SRP-01. For øvrig lå konsentrasjonene av metallene på omtrent samme nivå som tidligere. De foreløpige resultatene fra sedimentundersøkelsen av de radioaktive isotopene 226 Ra, 228 Ra og 228 Th var noe høyere ved SRP-01, 300 m sørøst for Snorre TLP, enn ved de øvrige stasjonene. Antallet individer og taksa var omtrent som ved forrige undersøkelse. Diversiteten økte noe på stasjon SRA-23, men var fortsatt lavere enn de øvrige stasjonene. På denne stasjonen dominerte fremdeles børstmarken Paramphinome jeffeysii. Stasjonen grupperte seg i de multivariate analysene sammen med to andre 250-meters stasjoner (SRP-01 og SRP-30). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at sink, barium og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen. Beregnet areal kontaminert med THC og metaller eller med påvirket bunnfauna var i 2011 mindre eller likt arealet beregnet i 2008 for både TLP og UPA. Side 104

105 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 8. Snorre B 8.1. Introduksjon Snorre B ligger i blokk 34/4 og 34/7 i den nordlige delen av Region IV nord for Snorre TLP/UPA. Snorre B-plattformen ble satt i produksjon i juni Snorre B er bygget ut med en halvt nedsenkbar bore- og produksjonsplattfrom. Olje fra Snorre B sendes gjennom en rørledning til Statfjord B for lagring og utskiping. En del av gassen injiseres i reservoaret, resten transporteres i rørledning via Snorre A til Statpipe-systemet. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Snorre B er gitt i Tabell 8.1. Det er brukt vannbasert borevæske ved boring på feltet. Det har vært boreaktivitet på Snorre B i perioden med tilhørende utslipp av baritt, borekaks. Ved Snorre B ble det ved forrige overvåkingsundersøkelse i 2008 påvist forstyrret fauna 250m mot vest og nord. De høyeste konsentrasjonene av THC ble registrert på stasjonene som ligger 250m og 500m mot vest med henholdsvis 2667 mg/kg og 447 mg/kg og dessuten på stasjonen 250m mot nord (78 mg/kg). Forøvrig lå konsentrasjonene av THC over LSC 500m mot nord og 1000m mot sør og øst. Barium hadde konsentrasjoner på 2xLSC 500m mot vest og øst og 1000m mot nord. Andre metaller hadde konsentrasjoner over LSC 500m mot vest og sør, 2000m mot nord, 1000m mot øst. I årets undersøkelse inngikk stasjon SNB-14 som ligger 1000m mot vest. Opplysninger om stasjonene for årets undersøkelse er gitt i Tabell 8.2 og stasjonskart er vist i Figur 8.1. Dybden på stasjonene varierer fra 343 til 356 m, men den regionale stasjonen ligger på 342 m. Tabell 8.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Snorre B, inkl. 1. halvår av Snorre B Boreaktivitet Ja Ja Utslipp av baritt, tonn Utslipp av borekaks, tonn Utslipp av oljebasert borevæske tonn Utslipp av syntetisk borevæske, tonn Vannbasert borevæske, m Sementeringskjemikalier tonn ,3 24,4 17,8 - Kompletteringskjemikalier tonn , Utslipp av oljeholdig vann, tonn olje ,6 10,1 14,8 - Akuttutslipp olje/oljebasert slam i m 3 2,59 0, ,10 0,13 5,4 - Side 105

106 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning SNB-16R E SNB-04 SNB-16R SNB SNB-14 SNB-02 SNB-01 SNB-13 SNB-12 SNB-05 SNB-06 SNB SNB Snorre B Figur 8.1. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Snorre B i forhold til senteret til aksekorset (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Tabell 8.2. Koordinater, avstand og dyp av prøvetakingsstasjonene på Snorre B i forhold til senteret til aksekorset (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) SNB /0 348 SNB /0 349 SNB /0 352 SNB /0 356 SNB / SNB / SNB / SNB / SNB / SNB / SNB / SNB-16R / Side 106

107 8.2. Resultater Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 8.3. I Figur 8.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1999, 2002, 2005, 2008 og Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Snorre B hadde et TOM-innhold fra 3,70 % til 5,39 % (Tabell 8.3). Sandinnholdet varierte fra 11,69 % til 31,26 % og pelittinnholdet varierte mellom 68,74 % og 88,30 %. Medianen (Φ) varierte mellom 5,09 og 5,74. TOM- og sandinnholdet økte noe fra 2008 til 2011 samtidig som det ble sett en nedgang i pelittinnholdet i samme periode (Figur 8.2). Tabell 8.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting, skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Snorre B i For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus den regionale stasjonen) og for den dype subregionen, som Snorre B tilhører. % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis Stasjon SNB-01 5,39 0,00 18,20 81,80 5,56 1,57-0,05 0,80 SNB-02 4,87 0,03 21,05 78,93 5,47 1,66-0,07 0,83 SNB-05 4,51 1,12 25,88 73,00 5,26 1,79-0,06 0,82 SNB-12 4,88 0,01 11,69 88,30 5,74 1,46-0,05 0,83 SNB-13 4,02 0,00 18,73 81,27 5,54 1,64-0,08 0,85 SNB-14 3,70 0,00 31,26 68,74 5,09 1,77 0,00 0,78 SNB-16R 3,30 0,01 49,27 50,72 4,06 1,92 0,26 0,73 Snitt 1 4,56 0,19 21,13 78,67 5,44 1,65-0,05 0,82 Sd 1 0,62 0,45 6,76 6,93 0,23 0,12 0,03 0,03 Min 1 3,70 0,00 11,69 68,74 5,09 1,46-0,08 0,78 Max 1 5,39 1,12 31,26 88,30 5,74 1,79 0,00 0,85 Snitt 2 3,06 0,07 53,78 46,14 3,97 1,73 0,37 0,88 Sd 2 0,71 0,14 12,85 12,90 0,67 0,16 0,21 0,18 Min 2 2,21 0,00 37,42 34,23 2,96 1,52 0,07 0,73 Max 2 4,01 0,36 65,77 62,53 4,80 1,92 0,61 1,13 1 de feltspesifikke stasjonene minus den regionale stasjonen 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 107

108 Figur 8.2. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Snorre B i 1999, 2002, 2005, 2008 og Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SNB-06 og SNB-10, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Side 108

109 LSC (Limit of Significant Contamination) for Snorre B i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC SNB-16R 11 ), LSC for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV ) presenteres i Tabell 8.4. I teksten og figurene som omhandler Snorre B benyttes kun LSC for den dype subregionen (LSC Subregion dyp ). Tabell 8.4. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Snorre B feltet i 2011 (LSC SNB-16R 11 ), samt for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba SNB-16R 11 6,21 0,078 0,024 0,018 8,35 0,070 25,84 8,14 7,51 113,1 Dyp subregion ,94 0,114 0,070 0,059 10,01 0,089 25,24 7,12 11,15 435,3 Region IV ,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 8,11 18,10 367, Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 8.5. Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell 8.6. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 8.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 8.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i THC ble påvist i konsentrasjoner fra under deteksjonsgrensen på <1 mg/kg (SNB-07, SNB- 10) til 3900 mg/kg (SNB-13) (Tabell 8.5). THC ble påvist over LSC Subregion dyp på SNB-01, SNB-05, SNB-12 og SNB-13. Høyest var konsentrasjonen på SNB-13 som ligger 500 m mot vest. På stasjon SNB-01 og SNB-12 ble det observert en kraftig nedgang i THC-innhold fra 2008 til På SNB-13 var det en sterk økning i THC-innhold fra 2008 til På stasjonene SNB-02, SNB-06 og SNB-10 gikk THC-innholdet fra å være over LSC Subregion dyp i 2008 til å være under LSC Subregion dyp i Ved de andre stasjonene var THCinnholdet omtrent som ved tidligere målinger. På SNB-12 var også THC-innholdet over LSC Subregion dyp i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 8.6). Vertikalprøvene fra SNB-01 og SNB-13 hadde høyere THCinnhold enn LSC Subregion dyp i de to øverste sjiktene(0-3 cm). Side 109

110 Tabell 8.5. Gjennomsnittskonsentrasjon av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Snorre B i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den dype subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd SNB-01 11,47 1,86 0,034 0,004 0,010 0,008 SNB-02 3,53 0,38 0,047 0,002 0,010 0,005 SNB-03 4,23 0,21 i.a. i.a. i.a. i.a. SNB-05 20,00 1,00 i.a. i.a. i.a. i.a. SNB-06 4,13 0,38 i.a. i.a. i.a. i.a. SNB-07 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. SNB-10 <1 0,52 i.a. i.a. i.a. i.a. SNB ,00 790,76 0,060 0,033 0,197 0,067 SNB ,00 400,00 0,057 0,003 0,410 0,046 SNB-14 2,03 0,47 0,031 0,003 <0,01 0,006 SNB-16R 5,20 0,30 0,064 0,004 0,018 0,002 snitt±sd 1 543,67±1268,20 0,046±0,013 0,127±0,178 min-maks 1 <1-3900,00 0,031-0,060 <0,01-0,410 snitt±sd 2 3,29±2,65 0,047±0,026 0,032±0,026 min-maks 2 1,23-7,83 0,023-0,091 0,015-0,082 i.a.= ikke analysert 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SNB-16R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Tabell 8.6. Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på SNB-01, SNB-12 og SNB-13 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD SNB-01 (0-1cm) 9 0,030 <0,01 (1-3cm) 16 0,066 <0,01 (3-6cm) <1 0,043 0,013 SNB-12 (0-1cm) ,040 0,140 (1-3cm) 160 0,058 0,048 (3-6cm) 16 0,042 0,012 SNB-13 (0-1cm) ,055 0,420 (1-3cm) 320 0,062 0,120 (3-6cm) 5 0,025 0,020 Side 110

111 N N THC (mg/kg TS) Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 THC 2008: 78± : 329± : 2667± : 1490± : 447± : 3900:± SNB-01 SNB-02 SNB-03 SNB-04 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-10 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R Figur 8.3. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Snorre B frem til Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SNB-04, resultater fra tidligere år er likevel representert i figuren til sammenligning. Rød linje representerer LSC Subregion dyp SNB-16R THC SNB-16R Ba E E SNB SNB SNB SNB-14 SNB-02 SNB SNB-14 SNB-02 SNB-01 SNB-13 SNB-12 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-13 SNB-12 SNB-05 SNB-06 SNB SNB-10 SNB Figur 8.4. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Snorre B i Senteret til aksekorset er markert med x. Pga stor forskjell i konsentrasjon av THC, vises bare de to stasjonene med høyest konsentrasjon Metaller Gjennomsnittskonsentrasjonene med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 8.7. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 8.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 8.4 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i I Figur 8.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 240 til 3100 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 4,7 til 16,2 mg/kg. Krom varierte fra 7,8 til 28,0 mg/kg, sink fra 23,3 til 66,3 mg/kg, bly fra 8,1 til 15,7 mg/kg og kadmium fra 0,044 til 0,094 mg/kg. Kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,017 til 0,031 mg/kg (Tabell 8.7). Side 111

112 Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp på alle feltstasjonene med unntak av SNB-03, SNB-04, SNB-07, SNB-10 og SNB-14 (Tabell 8.7). Bly forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp på alle feltstasjonene med unntak av SNB-14. Kobber forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp på alle feltstasjonene med unntak av SNB-14. Krom forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp på SNB-02, SNB-05, SNB-12 og SNB-13. Kadmium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp på SNB-12 og SNB-13. Konsentrasjonen av sink var over LSC Subregion dyp på alle stasjonene med unntak av SNB-14. Barium lå over LSC Subregion dyp i de vertikale prøvene fra 0-3cm på SNB-01 og SNB- 12, og over LSC Subregion dyp i den vertikale prøven på 0-1 cm på SNB-13 (Tabell 8.8). Konsentrasjonen av bly lå over over LSC Subregion dyp i det øverste sjiktet (0-1cm) på SNB-01 og SNB-13. Kadmiumkonsentrasjonen lå over over LSC Subregion dyp i det øverste sjiktet (0-1cm) på SNB-13. Konsentrasjonen av kobber lå over LSC Subregion dyp i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm på alle stasjonene. På SNB-12 og 13 lå konsentrasjonen av krom over LSC Subregion dyp i det øverste sjiktet (0-1 cm). Konsentrasjonen av sink lå over LSC Subregion dyp i alle de vertikale prøvene på SNB-12 (0-6 cm, de to øverste sjiktene (0-3cm) på SNB-01 og det øverste sjiktet på SNB-13 (0-1cm). Konsentrasjonene av de forskjellige metallene lå på stort sett samme nivå som tidligere. De største variasjonene ble sett på SNB-12 og SNB-13 (Figur 8.5 og Figur 8.6). Tabell 8.7. Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) og standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Snorre B i Maks og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd SNB ,3 0,6 0,051 0,010 7,7 0,2 10,3 0,6 0,028 0,008 34,7 0,6 SNB ,3 0,6 0,059 0,001 6,2 0,4 11,3 0,6 0,019 0,000 32,7 1,5 SNB ,3 0,6 0,050 0,005 6,0 0,1 10,4 1,4 0,019 0,001 31,0 1,0 SNB ,0 1,0 0,057 0,003 5,5 0,3 11,0 0,0 0,018 0,001 30,7 1,5 SNB ,3 0,6 0,049 0,007 8,4 0,8 11,7 1,2 0,027 0,005 39,0 2,6 SNB ,3 0,6 0,059 0,004 6,5 0,2 10,7 1,2 0,021 0,001 33,0 1,0 SNB ,3 1,3 0,062 0,003 6,1 0,5 10,0 0,1 0,020 0,002 31,0 1,7 SNB ,2 1,4 0,055 0,008 5,7 0,5 9,8 1,1 0,017 0,001 31,0 2,6 SNB ,3 2,1 0,091 0,030 13,7 3,4 22,0 7,2 0,031 0,002 61,7 25,4 SNB ,7 1,5 0,094 0,008 16,2 2,5 28,0 5,6 0,026 0,003 66,3 9,7 SNB ,1 0,3 0,044 0,003 4,7 0,3 7,8 0,3 0,017 0,001 23,3 1,5 SNB-16R ,2 0,4 0,052 0,005 3,8 0,0 6,5 0,3 0,016 0,001 20,0 1,7 snitt±sd ± ,8±2,0 0,061±0,016 7,9±3,7 13,0±6,2 0,022±0,005 37,7±13,6 min-maks ,1-15,7 0,044-0,094 4,7-16,2 7,8-28,0 0,017-0,031 23,3-66,3 snitt±sd 2 124±53 6,7±3,4 0,041±0,009 3,1±1,0 7,2±1,4 0,014±0,003 19,4±4,1 min-maks ,7-13,0 0,027-0,052 2,1-4,4 5,8-9,1 0,011-0,018 15,0-24,7 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SNB-16R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 112

113 Ba (mg/kg TS) Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 8.8. Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på SNB-05 og SNB-06 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn SNB-01 (0-1cm) ,045 7,7 10 0, (1-3cm) ,7 0,053 8,7 9,5 0,02 31 (3-6cm) 400 6,3 0,079 6,8 8,3 0, SNB-12 (0-1cm) ,06 10,3 14 0, (1-3cm) ,049 5,9 9,2 0, (3-6cm) 320 6,9 0,073 8,2 10 0, SNB-13 (0-1cm) ,1 16,1 23 0, (1-3cm) 770 6,6 0,048 7,1 8,9 0, (3-6cm) 42 4,1 0,06 6,1 7,1 0,01 20 Ba 2002:5143± : 10057± : 4970± :5017± : 7623± : 3930±416 SNB-01 SNB-02 SNB-03 SNB-04 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-10 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R Figur 8.5. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Snorre B i 2011 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion dyp Side 113

114 Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu Cr SNB-01 SNB-02 SNB-03 SNB-04 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-10 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R SNB-01 SNB-02 SNB-03 SNB-04 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-10 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R Zn Pb SNB-01 SNB-02 SNB-03 SNB-04 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-10 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R SNB-01 SNB-02 SNB-03 SNB-04 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-10 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R Cd 0,15 0,10 0,05 0,00 SNB-01 SNB-02 SNB-03 SNB-04 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-10 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R Hg 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 SNB-01 SNB-02 SNB-03 SNB-04 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-10 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R Figur 8.6. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Snorre B i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion dyp Side 114

115 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 8.9. Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Totalt ble 6337 individer fordelt på 233 taksa identifisert i prøvene fra Snorre B i Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemarker) med 52 % av alle individene og 42 % av alle taksa. Tabell 8.9. Antall individer i prøvene fra Snorre B i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Prøvene fra SNB-16R er ikke inkludert. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse grupper Total Den horisontale fordelingen av individ og taksa på Snorre B i 2011 vises i Figur 8.7. Antall individ og taksa (arter) samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 8.10 og Figur 8.8. Antallet individer varierte mellom 647 og 1387, og antallet taksa varierte mellom 74 og 127. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 3,87 og 5,95, og ES 100 varierte mellom 24 og 50. Jevnheten varierte mellom 0,60 og 0,86. Tilsvarende verdier på den tilknyttede regionale stasjonen SNB-16R lå omtrent innenfor det samme intervallet. Det var en generell nedgang i antall individer, med unntak av på SNB-12 og antall taksa økte spesielt på denne stasjonen (Figur 8.8). Diversiteten og ES 100 økte noe fra 2008 til 2011, men lå fortsatt lavere på SNB-12 og SNB-13 enn på den tilhørende regionale stasjonen. Høyest diversitet og ES100 ble funnet på stasjon SNB-14. Børstemarken Paramphinome jeffreysii var mest tallrik på stasjonene SNB-01 (8 %) og SNB- 05 (9 %) (Tabell 8.11). På SNB-02 dominerte børstemarken Euchone sp. (5 %), mens det var skjellene Thyasira equalis (23 %) og Abra nitida (11 %) som var vanligst på SNB-12 og SNB-13. På den tilhørende regionale stasjonen SNB-16R og på SNB14 var det pølseormen Onchnesoma steenstrupi som var mest tallrik. Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur 8.9. MDS-analysene er vist i Figur Cluster-analysen samlet stasjonene SNB-12 og SNB-13 i en gruppe atskilt fra de øvrige stasjonene med likhet 38 % (π=7,13, p< 0,1 %). Tre regionale stasjoner (SRP-10R, RegIV-03 og VGPT1-R) grupperte seg separat. De øvrige feltstasjonene hadde størst likhet med de regionale stasjonene SNB-16R og VI-RB. Stasjonene SNB-12 og SNB-13 i 2011 skiller også her seg ut fra resten av materialet i cluster-analysen der stasjoner fra er tatt med. Resultatene indikerer en faunaforstyrrelse på SNB-12 og SNB-13. Side 115

116 N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Antall individer og taksa (arter), samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Snorre B i Alle tall per 0,5 m². Stasjon Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100 SNB SNB SNB SNB SNB SNB SNB-16R Reg IV VGPT1-19R VI-RB SRP-10R GJ-R Snitt Sd Min Maks Snitt Sd Min Maks de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SNB-16R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen SNB-16R Antall individer SNB-16R Antall taksa E E SNB-14 SNB-02 SNB-01 SNB-12 SNB SNB-14 SNB-02 SNB-01 SNB-12 SNB Figur 8.7. Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Snorre B i Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individ og taksa. Side 116

117 % TOM SNB-01 SNB-02 SNB-05 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R ES 100 SNB-01 SNB-02 SNB-05 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R Diversitet (H`) SNB-01 SNB-02 SNB-05 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R Antall taksa SNB-01 SNB-02 SNB-05 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB- 16R Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i Figur 8.8. Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved 40.0 Snorre B fra 1999 til Alle tall per 0,5 m² SNB-01 SNB-02 SNB-05 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R Side 117

118 Tabell De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Snorre B i SNB-01 Ant.ind. % Kum. % SNB-02 Ant.ind. % Kum. % Paramphinome jeffreysii Euchone sp Aphelochaeta indet Onchnesoma steenstrupi Euchone sp Paradiopatra quadricuspis Mendicula ferruginosa Echinocucumis hispida Thyasira equalis Mendicula ferruginosa Onchnesoma steenstrupi Polycarpa fibrosa Lumbrineridae indet Lumbrineridae indet Paradiopatra quadricuspis Paramphinome jeffreysii Chaetozone sp Clymenura borealis Chaetozone jubata Paradoneis lyra SNB-05 Ant.ind. % Kum. % SNB-12 Ant.ind % Kum. % Paramphinome jeffreysii Thyasira equalis Aphelochaeta indet Abra nitida Mendicula ferruginosa Paramphinome jeffreysii Thyasira equalis Ceratocephale loveni Onchnesoma steenstrupi Lumbrineridae indet Paradiopatra quadricuspis Raricirrus beryli Lumbrineridae indet Chaetozone sp Chaetozone jubata Pholoe baltica Chaetozone sp Parvicardium minimum Euchone sp Thyasira obsoleta SNB-13 Ant.ind. % Kum. % SNB-14 Ant.ind. % Kum. % Abra nitida Onchnesoma steenstrupi Thyasira sarsii Paramphinome jeffreysii Paramphinome jeffreysii Paradiopatra quadricuspis Capitella capitata Clymenura borealis Raricirrus beryli Polycarpa fibrosa Parvicardium minimum Terebellides stroemi Thyasira equalis Onchnesoma squamatum Chaetozone sp Harpinia pectinata Spiophanes wigleyi Paradiopatra fiordica Paradiopatra fiordica Lumbrineridae indet Myriochele heeri SNB-16R Ant.individer % Kum. % Onchnesoma steenstrupi Paradiopatra quadricuspis Clymenura borealis Aphelochaeta indet Polycarpa fibrosa Mendicula ferruginosa Paradiopatra fiordica Onchnesoma squamatum Heteranomia squamula Echinocucumis hispida Side 118

119 2008 SNB SNB SNB SRP-10R 2008 SRP-10R 2011 SRP-10R 2008 SNB-16R 2008 VI-RB 2011 VI-RB 2011 SNB-16R 2011 SNB SNB SNB SNB SNB SNB SNB SRP-10R 1999 SRP-10R 2002 SRP-10R 1999 SNB-16R 1999 SNB SNB SNB SNB SNB SNB SNB SNB SNB-16R 2005 SNB-16R 2005 SNB-02 % Likhet SNB-12 SNB-13 SRP-10R Reg IV-03 VGPT1-19R GJ-R SNB-02 SNB-01 SNB-05 VI-RB SNB-16R SNB-14 % Similaritet % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity (a) (b) 20 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Figur 8.9. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Snorre B sammen med de regionale stasjonene i den dype subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke i perioden (b). Side 119

120 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2D Stress: SNB SNB SNB SNB-01 SNB SNB SNB SNB SNB-16R SNB-02 SNB SNB-14 SNB SNB SNB-16R 2008 SNB-02 SNB SNB-16R VI-RB 1999 SRP-10R 2011 SNB-05 SNB-01 SNB SNB-14 SNB-16R VI-RB SNB-16R 2002 SRP-10R 2008 SRP-10R 2011 SRP-10R 2005 SRP-10R 1996 SRP-10R Figur To dimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på Snorre B. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=2,20). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at THC, dyp, barium og bly var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 8.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 28,3 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 23,9 %. Resultatet viser sterkest korrelasjon mellom THC og bunnfaunaen på SNB-12 og SNB-13. SNB-13 SNB-12 THC Pb Ba SNB-05 dyp SNB-01 SNB-02 SNB-14 GJ-R SNB-16R VI-RB SRP-10R VGPT1-19 Reg IV Figur Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene THC, dyp, barium og bly hadde signifikant sammenheng med bunnfaunasammensetningen. Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 28,3 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 23,9 %. Side 120

121 N N N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i Beregning av påvirket maksimalt areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur 8.12 og Tabell Tabell 8.12 inneholder også opplysninger om størrelsen på arealet som er påvirket. I de tilfellene der ytterste stasjon er kontaminert eller påvirket, er beregningen av maksimalt kontaminert/påvirket areal usikker. Størrelsen på arealet kontaminert av THC og barium var lavere i 2011 (henholdsvis 2,36 km 2 og 4,72 km 2 ) enn i 2008 (henholdsvis >3,93 km 2 og >5,89 km 2 ). Utifra tabell 8.13 kan det se ut som om arealet kontaminert av andre metall også har økt. Dette er imidlertid kun en effekt av utregningsmetoden, som beregner distanse til og med nærmeste ukontaminerte stasjon. Ettersom det i 2011 var tatt med en stasjon lenger vest enn i 2008, vil dette gi utslag i større kontaminert areal selv om denne stasjonen var ukontaminert. Størrelsen på arealet med påvirket bunnfauna inkluderte i 2011 to stasjoner vestover, mens det i 2008 inkluderte en stasjon vestover og en stasjon nordover. Dette gir også utslag i større areal i 2011 (1,48 km 2 ), sammenlignet med 2008 (1,18 km 2 ) SNB-16R THC SNB-16R Ba E E SNB SNB SNB SNB-14 SNB-13 SNB-02 SNB SNB-14 SNB-13 SNB-02 SNB-01 SNB-12 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-12 SNB-05 SNB-06 SNB SNB-10 SNB SNB-16R Andre metall SNB-16R Fauna E SNB E SNB SNB-14 SNB-13 SNB-02 SNB SNB-14 SNB-13 SNB-02 SNB-01 SNB-12 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-12 SNB SNB Figur Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion dyp er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion dyp er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfuna er markert Side 121

122 med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Tabell Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirking rundt installasjonen i 2011 og *) Data hentet fra 2008 i det tilfellet hvor det i årets undersøkelse ikke ble analysert stasjoner langs aksen. N Ø S V Snorre B m m m m km² km² THC >3.93 Ba >5.89 Andre metall >2000 >2000 > >7.08 >5.89 Fauna * Sammendrag og konklusjon Det har vært boreaktivitet på Snorre B i perioden med tilhørende utslipp av oljeholdig vann, baritt og borekaks. Bunnsedimentet bestod i snitt av 79 % pelitt. Den tilhørende regionale stasjonen SNB-16R hadde kun 51 % pelitt. THC ble påvist over LSC Subregion grunn på 4 av 10 feltstasjoner. Høyest konsentrasjon ble funnet på stasjonene mot vest, SNB-12 med 1490 mg/kg og SNB-13 med 3900 mg/kg. Konsentrasjonene hadde sunket spesielt på SNB-01. Sink, kobber, og bly forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp på alle feltstasjonene med unntak av SNB-14. Barium forekom i konsentrasjoner over LSC på seks av feltstasjonene. Også kadmium og krom forekom over LSC på flere av stasjonene. Det var bare mindre endringer i konsentrasjonen av barium fra 2008 til SNB-12 og SNB-13 skilte seg ut med høyere metallkonsentrasjoner enn de øvrige stasjonene. Artsdiversiten var omtrent som før og individantallet økte på SNB-12 som ligger 250 m vest for feltsenteret. SNB-12 og SNB-13 samlet seg i clusteranalysen skilte seg fra de øvrige stasjonene. Høyest diversitet ble funnet på SNB-14 og lavest på SNB-12. Resultatene indikerer en faunaforstyrrelse på SNB-12 og SNB-13. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at dyp, bly, barium og THC var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen og korrelasjonen mellom THC og bunnfaunaen var sterkest for SNB-12 og SNB-13. Areal med kontaminering av THC og barium var mindre i 2011 sammenlignet med 2008, mens endringen i areal kontaminert av andre metaller og areal med påvirket bunnfauna var usikkert. Side 122

123 9. Gjøa 9.1. Introduksjon Olje- og gassfeltet Gjøa ligger i blokkene 35/9 og 36/7 i den nordlige delen av Nordsjøen ca 45 km fra Florø og på den andre siden av Norskerenna i forhold til de andre undersøkte feltene. Grunnlagsundersøkelsen ble gjennomført i 2007 og undersøkelsen i 2011 blir den første regulære overvåkingsundersøkelsen på feltet på Gjøafeltet. De samme stasjonene som ble benyttet under grunnlagsundersøkelsen er beholdt i den første regulære undersøkelsen da det ble undersøkt ved tre bunnrammesentra. Unntaket er Gjøa-13 som måtte flyttes til Gjøa- 13A på grunn av stein. Antatt hovedstrømsretning er nordlig for Gjøa. Det ble boret tilsammen 26 brønner på feltet i 2009 og Det var i samme perioden utslipp av baritt og borkaks. Det er ferdigstilt 2 brønner i 2009 og 3 brønner i 2010 og det er planlagt ferdigstilt13 brønner i løpet av Templ. F Templ. E Templ. B,C,D Figur 9.1. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Gjøa i forhold til senteret for stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Tabell 9.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Gjøa borerigger. Gjøa Boreaktivitet Utslipp av baritt, tonn Utslipp av borekaks, tonn Utslipp av oljebasert borevæske, tonn Utslipp av syntetisk borevæske, tonn Vannbasert borevæske, m Sementeringskjemikalier, tonn 0 246,8 36,8 Kompletteringskjemikalier tonn 0 333,9 2,7 Utslipp av oljeholdig vann, tonn olje Akuttutslipp olje/oljebasert slam i m 3 0 0,120 0,027 Side 123

124 Tabell 9.2. Koordinater, avstand og dyp av prøvetakingsstasjonene på Gjøa i forhold til senteret til aksekorset (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Stasjon ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Ø N retning ( ) (m) Gj / Gj / Gj / Gj / Gj / Gj / Gj / Gj / Gj / Gj / Gj / Gj / Gj-13 A / Gj / Gj / Gj / Gj / Gj / Gj / Gj / Gj / Gj / Gj / Gj / Gj / Gj / Gj / Gj-R Ved grunnlagsundersøkelsen i 2007 var det kun tungmetallet bly som hadde konsentrasjoner over regionens LSC i retningene 500 m mot nord og 250 m mot øst. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 9.2 og stasjonskart er vist i Figur 9.1. Det ble i årets undersøkelse samlet inn prøver på en ny regional stasjon GJ-R som ligger på 359 m dyp. Det ble samlet inn prøver for kjemisk, geologisk og biologisk analyse. Dybden på stasjonene varierer fra 357m til 366m Resultater Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 9.3. I Figur 9.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 2003, 2007 og Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Gjøa hadde et TOM-innhold fra 3,02 % til 5,01 %. Sandinnholdet varierte fra 53,31 % til 99,17 % og pelittinnholdet varierte mellom 0 % og 45,15 %. Medianen (Φ) varierte mellom 2,40 og 3,69. Innholdet av TOM, Pelitt samt medianen var litt høyere for 2011 enn 2007, mens innholdet av fin sand var noe høyere i 2007 enn i 2011(Figur 9.2). Side 124

125 Tabell 9.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Gjøa i For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd), maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus VIN-R). Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis GJ-01 3,15 2,02 67,97 30,01 2,76 1,91 0,54 1,06 GJ-02 3,49 6,35 65,20 28,44 2,73 2,46 0,22 1,66 GJ-03 3,15 3,31 69,04 27,65 2,76 2,03 0,40 1,33 GJ-04 3,49 2,41 67,85 29,73 2,86 1,89 0,51 1,10 GJ-05 4,16 1,28 66,93 31,79 2,79 1,91 0,57 0,98 GJ-06 4,15 2,81 64,43 32,76 2,59 2,22 0,43 0,89 GJ-07 3,66 1,17 64,06 34,77 2,87 1,96 0,54 0,91 GJ-08 3,43 1,02 67,21 31,76 2,81 1,90 0,56 0,98 GJ-09 3,88 3,95 67,54 28,51 2,74 2,01 0,45 1,28 GJ-10 3,51 8,92 59,04 32,05 2,88 2,74 0,11 1,56 GJ-11 3,58 2,54 57,73 39,73 3,10 2,05 0,45 0,84 GJ-12 5,01 1,06 53,79 45,15 3,69 2,03 0,29 0,78 GJ-13A 4,00 4,81 67,45 27,74 2,72 2,23 0,30 1,47 GJ-14 4,68 3,42 53,31 43,27 3,49 2,22 0,23 0,90 GJ-15 3,40 2,17 70,04 27,79 2,80 1,88 0,49 1,17 GJ-16 3,16 1,42 69,98 28,60 2,80 1,92 0,48 1,12 GJ-17 3,74 1,50 62,78 35,72 3,01 2,04 0,44 0,92 GJ-18 3,58 0,55 58,62 40,83 3,35 2,00 0,40 0,81 GJ-19 3,29 0,51 63,47 36,02 2,95 2,00 0,49 0,88 GJ-20 4,23 2,68 56,37 40,95 3,35 2,02 0,38 0,83 GJ-21 3,03 0,98 70,18 28,85 2,73 1,92 0,52 1,09 GJ-22 3,02 1,09 72,76 26,15 2,64 1,90 0,50 1,23 GJ-23 3,45 0,83 99,17 0,00 2,40 0,71-0,15 1,34 GJ-24 3,70 0,56 65,15 34,29 2,92 1,91 0,56 0,90 GJ-25 4,01 0,54 66,37 33,08 3,05 1,88 0,50 0,95 GJ-26 3,08 0,47 63,81 35,72 2,91 1,93 0,57 0,87 GJ-27 3,32 3,13 67,40 29,47 2,92 1,88 0,49 1,13 GJ-R 4,01 0,36 64,16 35,48 2,96 1,84 0,61 0,83 Snitt¹ 3,64 2,28 65,84 31,88 2,91 1,98 0,42 1,07 Sd¹ 0,50 1,97 8,37 8,21 0,28 0,32 0,16 0,24 Min¹ 3,02 0,47 53,31 0,00 2,40 0,71-0,15 0,78 Maks¹ 5,01 8,92 99,17 45,15 3,69 2,74 0,57 1,66 Snitt 2 3,06 0,07 53,78 46,14 3,97 1,73 0,37 0,88 Sd 2 0,71 0,14 12,85 12,90 0,67 0,16 0,21 0,18 Min 2 2,21 0,00 37,42 34,23 2,96 1,52 0,07 0,73 Maks 2 4,01 0,36 65,77 62,53 4,80 1,92 0,61 1,13 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GJ-R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 125

126 GJ 01 GJ 02 GJ 03 GJ 04 GJ 05 GJ 06 GJ 07 GJ 08 GJ 09 GJ 10 GJ 11 GJ 12 GJ 13 GJ 13A GJ 14 GJ 15 GJ 16 GJ 17 GJ 18 GJ 19 GJ 20 GJ 21 GJ 21A GJ 22 GJ 23 GJ 24 GJ 25 GJ 26 GJ 27 GJ R % Pelitt GJ 01 GJ 02 GJ 03 GJ 04 GJ 05 GJ 06 GJ 07 GJ 08 GJ 09 GJ 10 GJ 11 GJ 12 GJ 13 GJ 13A GJ 14 GJ 15 GJ 16 GJ 17 GJ 18 GJ 19 GJ 20 GJ 21 GJ 22 GJ 23 GJ 24 GJ 25 GJ 26 GJ 27 GJ R Median (Φ) GJ 01 GJ 02 GJ 03 GJ 04 GJ 05 GJ 06 GJ 07 GJ 08 GJ 09 GJ 10 GJ 11 GJ 12 GJ 13 GJ 13A GJ 14 GJ 15 GJ 16 GJ 17 GJ 18 GJ 19 GJ 20 GJ 21 GJ 22 GJ 23 GJ 24 GJ 25 GJ 26 GJ 27 GJ R % Pelitt GJ 01 GJ 02 GJ 03 GJ 04 GJ 05 GJ 06 GJ 07 GJ 08 GJ 09 GJ 10 GJ 11 GJ 12 GJ 13 GJ 13A GJ 14 GJ 15 GJ 16 GJ 17 GJ 18 GJ 19 GJ 20 GJ 21 GJ 22 GJ 23 GJ 24 GJ 25 GJ 26 GJ 27 GJ R % Fin sand GJ 01 GJ 02 GJ 03 GJ 04 GJ 05 GJ 06 GJ 07 GJ 08 GJ 09 GJ 10 GJ 11 GJ 12 GJ 13 GJ 13A GJ 14 GJ 15 GJ 16 GJ 17 GJ 18 GJ 19 GJ 20 GJ 21 GJ 22 GJ 23 GJ 24 GJ 25 GJ 26 GJ 27 GJ R % TOM Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i ,0 3,5 3,0 2,5 2, Figur 9.2. Relativ andel av TOM, fin sand, pelitt samt median fra stasjonene ved Gjøa i 2007 og Side 126

127 LSC (Limit of Significant Contamination) for Gjøa i 2011 Miljøanalysene grupperte Gjøa til den dype subregionen. Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC GJ-R 11 ), LSC for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp ) og LSC verdien for hele Region IV er basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV ) og presenteres i Tabell I teksten og figurene som omhandler Gjøa benyttes kun LSC for den dype subregionen (LSC Subregion dyp ). Tabell 9.4. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Gjøafeltet i 2011 (LSC GJ-R 11 ), samt for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba GJ-R 11 2,38 0,117 0,060 0,021 18,84 0,041 32,15 6,94 11,89 83,9 Dyp subregion ,94 0,114 0,070 0,059 10,01 0,089 25,24 7,12 11,15 435,3 Region IV ,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 8,11 18,10 367, Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 9.5. Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell 9.6 Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 9.3 vises THC innholdet i 2007 sammen med tidligere resultater og i Figur 9.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i THC ble påvist i konsentrasjoner fra under deteksjonsgrensen på < 1 mg/kg (GJ-27) til 19,33 mg/kg (GJ-02). THC ble påvist over LSC Subregion dyp på GJ-02, GJ-03, GJ-04, GJ-06, GJ-08 og GJ-21. Høyest var konsentrasjonen på GJ-02 som ligger 500 m mot nord. På GJ-01 var THC-innholdet over LSC Subregion dyp i det øverste sjiktet (0-1 cm) av de vertikale prøvene. På GJ-02 lå de to øverste sjiktene (0-3 cm) over LSC Subregion dyp På GJ-10, GJ-11 og GJ-20 var THC-innholdet lavere enn LSC Subregion dyp THC-innholdet økte litt ved stort sett alle stasjonene. Mest tydelig var denne økningen på GJ- 02, GJ-03, GJ-04, GJ-06, GJ-08 og GJ-21 hvor THC-innholdet gikk fra å være under LSC Subregion dyp i 2007 til å være over LSC Subregion dyp i (Figur 9.3). Side 127

128 Tabell 9.5. Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Gjøa i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp er skyggelagt. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd Gj 01 5,87 0,76 0,064 0,006 0,030 0,001 Gj 02 19,33 2,52 0,082 0,025 0,040 0,009 Gj 03 10,50 2,26 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 04 7,23 0,15 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 05 3,00 0,20 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 06 8,30 0,52 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 07 4,33 0,71 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 08 10,23 1,66 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 09 5,00 1,51 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 10 4,20 0,26 0,065 0,010 0,036 0,005 Gj 11 2,60 0,56 0,090 0,013 0,037 0,004 Gj 12 0,90 0,69 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 13 5,23 0,47 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 14 5,27 0,21 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 15 5,33 0,46 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 16 5,33 0,21 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 17 3,70 0,40 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 18 5,63 0,59 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 19 5,40 0,62 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 20 4,10 0,40 0,091 0,019 0,046 0,006 Gj 21 7,30 1,06 0,130 0,000 0,054 0,007 Gj 22 3,00 0,10 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 23 4,57 1,46 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 24 3,20 0,75 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 25 2,60 0,17 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 26 1,17 0,59 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 27 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GJ-R 1,87 0,15 0,091 0,008 0,041 0,006 snitt±sd 1 5,33±3,73 0,087±0,024 0,041±0,003 min-maks 1 <1-19,33 0,064-0,130 0,030-0,054 snitt±sd 2 3,29±2,65 0,047±0,026 0,032±0,026 min-maks 2 1,23-7,83 0,023-0,091 0,015-0,082 i.a.= ikke analysert 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GJ-R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 128

129 GJ-01 GJ-02 GJ-03 GJ-04 GJ-05 GJ-06 GJ-07 GJ-08 GJ-09 GJ-10 GJ-11 GJ-12 GJ-13 GJ-14 GJ-15 GJ-16 GJ-17 GJ-18 GJ-19 GJ-20 GJ-21 GJ-22 GJ-23 GJ-24 GJ-25 GJ-26 GJ-27 GJ-R THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 9.6. Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på GJ-01, GJ-02, GJ-10, GJ-11 og GJ-20 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp er skyggelagt Stasjon Sjikt THC PAH NPD GJ-01 (0-1cm) 6,4 0,068 0,031 (1-3cm) <1 0,045 0,030 (3-6cm) <1 0,023 0,046 GJ-02 (0-1cm) 19 0,065 0,032 (1-3cm) 10 0,057 0,027 (3-6cm) 3,1 0,056 0,024 GJ-10 (0-1cm) 4,5 0,062 0,033 (1-3cm) <1 0,042 0,026 (3-6cm) <1 0,019 0,023 GJ-11 (0-1cm) 3,1 0,096 0,040 (1-3cm) <1 0,049 0,024 (3-6cm) <1 0,012 0,022 GJ-20 (0-1cm) 3,7 0,072 0,040 (1-3cm) <1 0,081 0,024 (3-6cm) 2,2 0,110 0,044 THC Figur 9.3. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Gjøa frem til Rød linje representerer LSC Subregion dyp Side 129

130 N N N N N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Ramme BCD THC Gj-R Ba Gj-R Gj 03 Gj E E Gj 02 Gj Gj Gj 01 Gj 04 Gj 05 Gj 04 Gj 05 Gj 09 Gj 08 Gj 09 Gj Gj Gj 06 Gj 07 Gj Ramme E THC Gj-R Ba Gj-R Gj 12 Gj E E Gj 11 Gj Gj 10 Gj 19 Gj 18 Gj 13 A Gj Gj 10 Gj 19 Gj 18 Gj 13 A Gj Gj Gj 15 Gj 16 Gj Gj Gj Ramme F THC Gj-R Ba Gj-R Gj E Gj E Gj 20 Gj Gj 20 Gj 23 Gj 22 Gj 22 Gj 27 Gj 26 Gj 27 Gj Gj Gj 24 Gj 25 Gj Figur 9.4. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Gjøa i Senteret for stasjonsnette er markert med x. Merk at størrelsen på boblene er relativ innen hver bunnramme og ikke derfor sammenliknbar mellom rammene. Side 130

131 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 9.7. Vertikalfordelingen er vist i Tabell 9.8. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 9.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 9.4 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i I Figur 9.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 98 til 1767 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 3,9 til 6,7 mg/kg. Krom varierte fra 9,4 til 14,0 mg/kg, sink fra 25,0 til 34,0 mg/kg, bly fra 11,7 til 15,0 mg/kg, kadmium fra 0,022 til 0,031 mg/kg, og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,014 til 0,020 mg/kg (Tabell 9.7). Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp på GJ-08. Bly forkom over LSC Subregion dyp på alle stasjonene. Kobber ble funnet til å være over LSC Subregion dyp på GJ-01, GJ-08, GJ-12, GJ-13, GJ-14, GJ-15, Gj-16 og GJ-24. Krom forekom over LSC Subregion dyp på alle stasjonene med unntak av GJ-01 til GJ-09. Sink forekom over LSC Subregion dyp på alle stasjonene med unntak av GJ27 (Tabell 9.7 og Figurene 9.5 og 9.6). Konsentrasjonen av barium var over LSC Subregion dyp i det øverste sjiktet (0-1 cm) på GJ-01 (Figur 9.9). Konsentrasjonen av bly lå over LSC Subregion dyp i de to øverste sjiktene (0-3 cm) på GJ-01, GJ-10, Gj-11 og GJ-20. Kadmiumkonsentrasjonen lå over LSC Subregion dyp i 3-6 cm sjiktet på GJ-10. Konsentrasjonen av kobber ble funnet over LSC Subregion dyp i det dypeste sjiktet (3-6 cm) på GJ-01, GJ-10 og GJ-11 samt i det øverste sjiktet på GJ-10. Konsentrasjonen av krom lå over LSC Subregion dyp i alle sjiktene (0-6 cm) på GJ-11 og 20, i de to dypeste sjiktene (1-6 cm) på GJ 10 og i det dypeste sjiktet (3-6 cm) på GJ-01. Konsentrasjonen av sink lå over LSC Subregion dyp i alle de vertikale prøvene ved alle stasjonene med unntak av det dypeste sjiktet (3-6 cm) på GJ-02. Det ble observert en generell økning av konsentrasjonen av samtlige metaller ved alle stasjonene, med unntak av kadmium som befant seg på samme nivå som tidligere. (Figur 9.5 og Figur 9.6). Side 131

132 Tabell 9.7. Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Gjøa i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd GJ ,0 0,0 0,025 0,001 5,7 0,9 11,0 1,7 0,020 0,003 34,0 3,0 GJ ,0 0,0 0,023 0,003 4,1 0,2 9,4 0,5 0,017 0,001 26,7 1,2 GJ ,7 0,6 0,024 0,005 4,0 0,3 9,4 0,6 0,017 0,001 25,3 1,2 GJ ,3 0,6 0,025 0,002 4,2 0,1 9,9 0,1 0,016 0,001 26,0 1,0 GJ ,0 0,0 0,022 0,002 4,4 0,1 11,0 0,0 0,018 0,001 29,0 1,0 GJ ,3 0,6 0,023 0,002 4,4 0,3 10,7 0,6 0,017 0,002 27,3 0,6 GJ ,7 0,6 0,025 0,002 4,0 0,2 9,6 0,4 0,015 0,001 25,7 2,1 GJ ,7 1,5 0,022 0,003 5,9 1,4 9,9 1,0 0,019 0,003 26,7 2,9 GJ ,7 1,2 0,022 0,004 5,2 0,7 10,0 0,0 0,017 0,001 27,3 0,6 GJ ,3 0,6 0,024 0,004 5,3 1,2 11,3 0,6 0,019 0,001 30,3 3,2 GJ ,7 0,6 0,023 0,002 4,7 0,5 12,0 1,0 0,020 0,001 31,7 2,9 GJ ,0 1,0 0,029 0,002 6,0 0,4 11,7 0,6 0,018 0,002 27,7 1,2 GJ ,7 0,6 0,030 0,002 6,0 0,5 12,0 1,0 0,017 0,002 27,0 3,0 GJ ,3 0,6 0,024 0,003 6,4 0,5 12,7 1,2 0,015 0,002 27,7 1,2 GJ ,0 0,0 0,026 0,002 6,7 0,1 12,7 0,6 0,017 0,000 28,7 2,1 GJ ,0 2,6 0,027 0,005 6,6 0,3 12,0 0,0 0,017 0,001 33,0 9,5 GJ ,7 0,6 0,031 0,004 4,5 0,7 12,3 0,6 0,017 0,001 28,3 2,3 GJ ,0 1,0 0,028 0,002 4,2 0,4 13,0 1,0 0,016 0,002 28,7 1,5 GJ ,0 1,7 0,030 0,001 3,9 0,2 12,7 0,6 0,014 0,002 28,0 1,7 GJ ,7 0,6 0,030 0,008 4,8 0,8 14,0 2,6 0,016 0,001 30,3 4,0 GJ ,3 1,5 0,029 0,004 5,1 0,4 12,7 1,2 0,014 0,002 29,0 4,4 GJ ,0 1,0 0,029 0,004 4,0 0,3 11,7 0,6 0,015 0,001 25,3 2,1 GJ ,0 1,0 0,028 0,003 3,9 0,2 12,0 1,0 0,015 0,002 26,3 1,2 GJ ,3 0,6 0,031 0,004 6,7 0,8 12,7 1,5 0,015 0,002 28,3 2,9 GJ ,3 1,2 0,028 0,001 5,1 1,4 12,3 0,6 0,016 0,002 26,7 1,2 GJ ,7 0,6 0,027 0,005 4,4 0,4 12,7 0,6 0,017 0,002 28,0 1,0 GJ ,3 1,5 0,025 0,003 4,0 0,1 11,3 0,6 0,015 0,002 25,0 2,6 GJ-R ,0 1,7 0,027 0,004 4,4 0,6 8,8 0,9 0,018 0,001 23,7 2,5 snitt±sd 1 320±339 12,9±0,9 0,026±0,003 5,0±1,0 11,6±1,2 0,017±0,002 28,1±2,2 min-maks ,7-15,0 0,022-0,031 3,9-6,7 9,4-14,0 0,014-0,020 25,0-34,0 snitt±sd 2 124±53 6,7±3,4 0,041±0,009 3,1±1,0 7,2±1,4 0,014±0,003 19,4±4,1 min-maks ,7-13,0 0,027-0,052 2,1-4,4 5,8-9,1 0,011-0,018 15,0-24,7 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GJ-R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 132

133 GJ-01 GJ-02 GJ-03 GJ-04 GJ-05 GJ-06 GJ-07 GJ-08 GJ-09 GJ-10 GJ-11 GJ-12 GJ-13 GJ-14 GJ-15 GJ-16 GJ-17 GJ-18 GJ-19 GJ-20 GJ-21 GJ-22 GJ-23 GJ-24 GJ-25 GJ-26 GJ-27 GJ-R Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 9.8. Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på GJ-01 og GJ-02, GJ-10, GJ-11 og GJ-20 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp (2xLSC for barium) er skyggelagt. Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn GJ-01 (0-1cm) , , (1-3cm) ,024 4,7 11 0, (3-6cm) 26 8,7 0,06 6,3 15 0, GJ-02 (0-1cm) ,021 4,1 8,9 0, (1-3cm) 67 9,7 0,022 4,2 11 0, (3-6cm) 24 7,4 0,043 3,8 9,8 0, GJ-10 (0-1cm) ,025 6,6 11 0, (1-3cm) ,019 5,3 13 0, (3-6cm) 28 8,8 0,12 6,9 16 0, GJ-11 (0-1cm) ,023 5,2 13 0, (1-3cm) ,021 5,4 13 0, (3-6cm) 22 8,4 0,051 6,5 15 0, GJ-20 (0-1cm) ,025 4,3 13 0, (1-3cm) ,024 4,1 12 0, (3-6cm) 54 8,6 0, , Ba Figur 9.5. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Gjøa i 2011 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion dyp Side 133

134 GJ-01 GJ-02 GJ-03 GJ-04 GJ-05 GJ-06 GJ-07 GJ-08 GJ-09 GJ-10 GJ-11 GJ-12 GJ-13 GJ-14 GJ-15 GJ-16 GJ-17 GJ-18 GJ-19 GJ-20 GJ-21 GJ-22 GJ-23 GJ-24 GJ-25 GJ-26 GJ-27 GJ-R Hg (mg/kg TS). GJ-01 GJ-02 GJ-03 GJ-04 GJ-05 GJ-06 GJ-07 GJ-08 GJ-09 GJ-10 GJ-11 GJ-12 GJ-13 GJ-14 GJ-15 GJ-16 GJ-17 GJ-18 GJ-19 GJ-20 GJ-21 GJ-22 GJ-23 GJ-24 GJ-25 GJ-26 GJ-27 GJ-R Cd (mg/kg TS). GJ-01 GJ-02 GJ-03 GJ-04 GJ-05 GJ-06 GJ-07 GJ-08 GJ-09 GJ-10 GJ-11 GJ-12 GJ-13 GJ-14 GJ-15 GJ-16 GJ-17 GJ-18 GJ-19 GJ-20 GJ-21 GJ-22 GJ-23 GJ-24 GJ-25 GJ-26 GJ-27 GJ-R Pb (mg/kg TS). GJ-01 GJ-02 GJ-03 GJ-04 GJ-05 GJ-06 GJ-07 GJ-08 GJ-09 GJ-10 GJ-11 GJ-12 GJ-13 GJ-14 GJ-15 GJ-16 GJ-17 GJ-18 GJ-19 GJ-20 GJ-21 GJ-22 GJ-23 GJ-24 GJ-25 GJ-26 GJ-27 GJ-R Zn (mg/kg TS). GJ-01 GJ-02 GJ-03 GJ-04 GJ-05 GJ-06 GJ-07 GJ-08 GJ-09 GJ-10 GJ-11 GJ-12 GJ-13 GJ-14 GJ-15 GJ-16 GJ-17 GJ-18 GJ-19 GJ-20 GJ-21 GJ-22 GJ-23 GJ-24 GJ-25 GJ-26 GJ-27 GJ-R Cr (mg/kg TS). GJ-01 GJ-02 GJ-03 GJ-04 GJ-05 GJ-06 GJ-07 GJ-08 GJ-09 GJ-10 GJ-11 GJ-12 GJ-13 GJ-14 GJ-15 GJ-16 GJ-17 GJ-18 GJ-19 GJ-20 GJ-21 GJ-22 GJ-23 GJ-24 GJ-25 GJ-26 GJ-27 GJ-R Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu Cr Zn Pb Cd 0,12 0,09 0,06 0,03 0,00 Hg 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 Figur 9.6. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Gjøa i 2011 og Rød linje representerer LSC Subregion dyp Side 134

135 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 9.9. Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Totalt ble individer fordelt på 293 taksa (arter) identifisert i prøvene fra Gjøa i Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemark) med 42 % av alle individ og 37 % av alle taksa. I analysene er juvenile individer av Spatangoida er utelatt. Tabell 9.9. Antall individ i prøvene fra Gjøa i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse grupper Total Den horisontale fordelingen av individ og taksa (arter) på Gjøa i 2011 vises i Figur 9.7. Antall individ og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 9.10 og Figur 9.8. Antall individ varierte mellom 297 og 727, og antall taksa varierte mellom 70 og 129. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 4,65 og 6,24 og ES 100 varierte mellom 37 og 55. Jevnheten varierte mellom 0,76 og 0,90. Tilsvarende verdier på den tilknyttede regionale stasjonen VIN-R lå innenfor samme intervallet. Antallet individer var generelt lavere i 2011 enn i Antallet taksa som ble registrert, var også lavere i 2011 unntatt for GJ-05. Diversiteten og ES 100 er på samme nivå som før. Høyeste diversitet og ES 100 ble funnet på GJ-17. Stasjon GJ-26 hadde størst reduksjon fra 2007 og lavest diversitet i 2011 (Figur 9.9). De mest tallrike artene var molluskene Similipecten similis på stasjon GJ-01, Abra longicallus på stasjon GJ-22 og Parvicardium minimum på stasjonene GJ-03, -04, -05, -06 og -09 (Tabell 9.11). Armfotingen Macandrevia cranium var vanligst på GJ-17 og disse har trolig sittet på fast materiale i grabbprøven. Krepsdyret Haploops tubicola var vanligst på GJ-18 og -23. Flerbørstemarkene Paradoneis lyra og Pista bansei var vanligst på henholdsvis GJ-15 og GJ- 19. På de øvrige 15 stasjonene dominerte flerbørstemarken Euchone sp. Høyest antall av Euchone sp. ble funnet på GJ-26, GJ-21 og GJ-12 med henholdsvis 30,3 %, 21,9 % og 22,3 % av alle individene. På de resterende stasjonene utgjorde de vanligste forekommende artene mellom 5,4 % og 15,2 % av alle individene. Ellers bestod listen over de ti mest tallrike artene av pølseormer, tunikater og pigghuder. Den stasjonen som skiller seg ut er GJ-26, ellers tyder resultatene på gode miljøforhold for bunnfaunaen. Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur 9.9. MDS-analysene er vist i Figur Cluster-analysen samlet alle feltstasjonene utenom stasjon GJ-17 med en faunalikhet på 64 % (π=6,4, p<0,1 %). Feltstasjonen GJ-17 og den regionale stasjonen GJ-R hadde en likhet på 59 % (π=1,34, p<0,1 %). Stasjon GJ-26 grupperte seg med de øvrige regionale stasjonene og skilte seg fra resten av feltstasjonene og den tilhørende regionale stasjonen med en likhet på kun 42 % (π=7,29, p<0,1 %). Faunasammensetningen på Gjøa hadde endret seg fra 2007 til 2011 og bunnfaunaen fra de to årene viste en likhet på 54 % mellom stasjonene (π=4,38, Side 135

136 p<0,1 %). Alt i alt synes det å være gode forhold på Gjøa i 2011med unntak av en påvirkning på GJ-26.. Tabell Antall individer og taksa (arter), samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Gjøa i Alle tall per 0,5 m². Stasjon Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ-13A GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ-R Reg IV SNB-16R VGPT1-19R VI-RB SRP-10R Snitt Sd Min Maks Snitt Sd Min Maks de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen Gj-R i regionale stasjoner. Side 136

137 N N N N N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i Antall individer Gj-R Antall taksa Gj-R Gj 03 Gj E E Gj 02 Gj Gj Gj 01 Gj 04 Gj 05 Gj 04 Gj 05 Gj 09 Gj 08 Gj 09 Gj Gj Gj 06 Gj 07 Gj Antall individer Gj-R Antall taksa Gj-R Gj 12 Gj E E Gj 11 Gj Gj 10 Gj 19 Gj 18 Gj 13 A Gj Gj 10 Gj 19 Gj 18 Gj 13 A Gj Gj Gj 15 Gj 16 Gj Gj Gj Antall individer Gj-R Antall taksa Gj-R Gj E Gj E Gj 20 Gj Gj 20 Gj 23 Gj 22 Gj 22 Gj 27 Gj 26 Gj 27 Gj Gj Gj 24 Gj 25 Gj Figur 9.7. Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Gjøa i Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individer og taksa. Side 137

138 Diversitet (H') x Antall taksa x Antall individer x Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i Gj 01 Gj 02 Gj- 03 Gj 04 Gj 05 Gj 06 Gj 07 Gj 08 Gj 09 Gj 10 Gj 11 Gj- 12 Gj 13 A Gj 14 Gj 15 Gj 16 Gj- 17 Gj 18 Gj 19 Gj 20 Gj- 21 Gj 22 Gj- 23 Gj- 24 Gj 25 Gj 26 Gj- 27 Gj- R Gj 01 Gj 02 Gj- 03 Gj 04 Gj 05 Gj 06 Gj 07 Gj 08 Gj 09 Gj 10 Gj 11 Gj- 12 Gj 13 A Gj 14 Gj 15 Gj 16 Gj- 17 Gj 18 Gj 19 Gj 20 Gj- 21 Gj 22 Gj- 23 Gj- 24 Gj 25 Gj 26 Gj- 27 Gj- R ES100 x Gj 01 Gj 02 Gj- 03 Gj 04 Gj 05 Gj 06 Gj 07 Gj 08 Gj 09 Gj 10 Gj 11 Gj- 12 Gj 13 A Gj 14 Gj 15 Gj 16 Gj- 17 Gj 18 Gj 19 Gj 20 Gj- 21 Gj 22 Gj- 23 Gj- 24 Gj 25 Gj 26 Gj- 27 Gj- R 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Gj 01 Gj 02 Gj- 03 Gj 04 Gj 05 Gj 06 Gj 07 Gj 08 Gj 09 Gj 10 Gj 11 Gj- 12 Gj 13 A Gj 14 Gj 15 Gj 16 Gj- 17 Gj 18 Gj 19 Gj 20 Gj- 21 Gj 22 Gj- 23 Gj- 24 Gj 25 Gj 26 Gj- 27 Gj- R Figur Antall individ og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved Gjøa fra 2007 og Alle tall per 0,5 m². ES100 x Side

139 Tabell De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gjøa i GJ-01 Ant.ind. % Kum. % GJ-02 Ant.ind. % Kum. % Similipecten similis Euchone sp Parvicardium minimum Paradoneis lyra Kelliella abyssicola Parvicardium minimum Onchnesoma steenstrupi Similipecten similis Euchone sp Kelliella abyssicola Dacrydium ockelmanni Onchnesoma steenstrupi Paradoneis lyra Terebellides stroemi Terebellides stroemi Yoldiella lucida Hiatella sp Dacrydium ockelmanni Tmetonyx cicada Harpinia pectinata GJ-03 Ant.ind. % Kum. % GJ-04 Ant.ind. % Kum. % Parvicardium minimum Parvicardium minimum Yoldiella lucida Euchone sp Kelliella abyssicola Haploops tubicola Polycarpa fibrosa Polycarpa fibrosa Paradoneis lyra Paradoneis lyra Onchnesoma steenstrupi Similipecten similis Onchnesoma squamatum Chaetozone jubata Abra longicallus Kelliella abyssicola Haploops tubicola Yoldiella lucida Terebellides stroemi Terebellides stroemi Dacrydium ockelmanni Heteromastus filiformis GJ-05 Ant.ind. % Kum. % GJ-06 Ant.ind. % Kum. % Parvicardium minimum Parvicardium minimum Yoldiella lucida Similipecten similis Euchone sp Polycarpa fibrosa Onchnesoma steenstrupi Abra longicallus Haploops tubicola Yoldiella lucida Paradoneis lyra Harpinia pectinata Polycarpa fibrosa Onchnesoma steenstrupi Terebellides stroemi Apseudes spinosus Harpinia pectinata Kelliella abyssicola Similipecten similis Terebellides stroemi Dacrydium ockelmanni Clymenura borealis Mendicula ferruginosa Heteromastus filiformis Amphilepis norvegica Side 139

140 Tabell 9.11 forts. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gjøa i GJ-07 Ant.ind. % Kum. % GJ-08 Ant.ind. % Kum. % Euchone sp Euchone sp Parvicardium minimum Similipecten similis Onchnesoma steenstrupi Parvicardium minimum Similipecten similis Kelliella abyssicola Yoldiella lucida Onchnesoma steenstrupi Kelliella abyssicola Harpinia pectinata Dacrydium ockelmanni Chaetozone jubata Terebellides stroemi Yoldiella lucida Harpinia pectinata Clymenura borealis Pista bansei Mendicula ferruginosa Polycarpa fibrosa GJ-09 Ant.ind. % Kum. % GJ-10 Ant.ind. % Kum. % Parvicardium minimum Euchone sp Harpinia pectinata Paradoneis lyra Amphilepis norvegica Polycarpa fibrosa Haploops tubicola Chaetozone sp Mendicula ferruginosa Similipecten similis Kelliella abyssicola Chaetozone jubata Onchnesoma steenstrupi Sabellidae indet Clymenura borealis Terebellides stroemi Yoldiella lucida Dacrydium ockelmanni Similipecten similis Parvicardium minimum Dacrydium ockelmanni GJ-11 Ant.ind. % Kum. % GJ-12 Ant.ind. % Kum. % Euchone sp Euchone sp Sabellidae indet Haploops tubicola Polycarpa fibrosa Paradoneis lyra Yoldiella lucida Abra longicallus Haploops tubicola Pista bansei Dacrydium ockelmanni Echinocucumis hispida Paradoneis lyra Terebellides stroemi Pista bansei Sabellidae indet Terebellides stroemi Chaetozone jubata Onchnesoma steenstrupi Yoldiella lucida Abra longicallus Onchnesoma squamatum Side 140

141 Tabell 9.11 forts. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gjøa i GJ-13A Ant.ind. % Kum. % GJ-14 Ant.ind. % Kum. % Euchone sp Euchone sp Pista bansei Haploops tubicola Abra longicallus Abra longicallus Echinocucumis hispida Polycarpa fibrosa Polycarpa fibrosa Terebellides stroemi Dacrydium ockelmanni Paradoneis lyra Parvicardium minimum Sabellidae indet Paradoneis lyra Lanice conchilega Terebellides stroemi Chaetozone jubata Sabellidae indet Onchnesoma squamatum Chaetozone sp GJ-15 Ant.ind. % Kum. % GJ-16 Ant.ind. % Kum. % Paradoneis lyra Euchone sp Dacrydium ockelmanni Abra longicallus Abra longicallus Pista bansei Yoldiella lucida Terebellides stroemi Pista bansei Haploops tubicola Terebellides stroemi Dacrydium ockelmanni Onchnesoma squamatum Onchnesoma squamatum Onchnesoma steenstrupi Echinocucumis hispida Polycarpa fibrosa Yoldiella lucida Kelliella abyssicola Sabellidae indet GJ-17 Ant.ind. % Kum. % GJ-18 Ant.ind. % Kum. % Macandrevia cranium Haploops tubicola Pista bansei Abra longicallus Polycarpa fibrosa Yoldiella lucida Haploops tubicola Polycarpa fibrosa Dacrydium ockelmanni Onchnesoma steenstrupi Abra longicallus Anobothrus gracilis Parvicardium minimum Harpinia pectinata Ophiopholis aculeata Dacrydium ockelmanni Yoldiella lucida Parvicardium minimum Euchone sp Echinocucumis hispida Paradoneis lyra Terebellides stroemi Astarte sulcata Side 141

142 Tabell 9.11 forts. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gjøa i GJ-19 Ant.ind. % Kum. % GJ-20 Ant.ind. % Kum. % Pista bansei Euchone sp Abra longicallus Haploops tubicola Echinocucumis hispida Echinocucumis hispida Haploops tubicola Parvicardium minimum Polycarpa fibrosa Astarte sulcata Yoldiella lucida Polycarpa fibrosa Parvicardium minimum Yoldiella lucida Paradoneis lyra Sabellidae indet Harpinia pectinata Abra longicallus Anobothrus gracilis Terebellides stroemi GJ-21 Ant.ind. % Kum. % GJ-22 Ant.ind. % Kum. % Euchone sp Abra longicallus Haploops tubicola Yoldiella lucida Paradoneis lyra Parvicardium minimum Chaetozone jubata Polycarpa fibrosa Abra longicallus Astarte sulcata Pista bansei Haploops tubicola Amphilepis norvegica Mendicula ferruginosa Echinocucumis hispida Kelliella abyssicola Similipecten similis Terebellides stroemi Yoldiella lucida Pista bansei GJ-23 Ant.ind. % Kum. % GJ-24 Ant.ind. % Kum. % Haploops tubicola Euchone sp Abra longicallus Haploops tubicola Pista bansei Yoldiella lucida Euchone sp Pista bansei Polycarpa fibrosa Astarte sulcata Terebellides stroemi Harpinia pectinata Sabellidae indet Polycarpa fibrosa Echinocucumis hispida Paradoneis lyra Paradoneis lyra Echinocucumis hispida Astarte sulcata Onchnesoma squamatum Chaetozone jubata Kelliella abyssicola Side 142

143 Tabell 9.11 forts. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gjøa i GJ-25 Ant.ind. % Kum. % GJ-26 Ant.ind. % Kum. % Euchone sp Euchone sp Pista bansei Haploops tubicola Abra longicallus Pista bansei Haploops tubicola Abra longicallus Harpinia pectinata Onchnesoma steenstrupi Yoldiella lucida Yoldiella lucida Astarte sulcata Lumbrineridae indet Polycarpa fibrosa Paradoneis lyra Onchnesoma steenstrupi Onchnesoma squamatum Mendicula ferruginosa Terebellides stroemi Heteromastus filiformis GJ-27 Ant.ind. % Kum. % GJ-R Ant.ind. % Kum. % Euchone sp Euchone sp Abra longicallus Yoldiella lucida Haploops tubicola Onchnesoma steenstrupi SIPUNCULA indet Mendicula ferruginosa Pista bansei Clymenura borealis Paradoneis lyra Terebellides stroemi Yoldiella lucida Harpinia pectinata Onchnesoma steenstrupi Amphilepis norvegica Sabellidae indet Heteromastus filiformis Astarte sulcata Kelliella abyssicola Parvicardium minimum Side 143

144 2007-Gj Gj Gj Gj Gj Gj Gj Gj Gj Gj Gj Gj Gj Gj Gj Gj Gj Gj Gj GJ GJ-R 2011 GJ GJ-13A 2011 GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ GJ-25 % Likhet GJ-17 GJ-R GJ-24 GJ-21 GJ-27 GJ-14 GJ-13A GJ-19 GJ-18 GJ-15 GJ-16 GJ-12 GJ-10 GJ-11 GJ-01 GJ-03 GJ-04 GJ-07 GJ-08 GJ-06 GJ-09 GJ-02 GJ-05 GJ-20 GJ-22 GJ-26 GJ-23 GJ-25 Reg IV-03 VGPT1-19R SRP-10R SNB-16R VI-RB % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (a) 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity (b) 50 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Figur 9.9. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Gjøa sammen med de tilhørende regionale stasjonene i 2011 (a) og de feltspesifikke stasjonene i perioden (b). Juvenile individer av Spatangoida er utelatt. Side 144

145 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2011 GJ-R 2D Stress: GJ GJ-04 GJ GJ-07 GJ GJ-03 GJ GJ-26 GJ-25 GJ GJ GJ GJ GJ GJ-19 GJ GJ-16 GJ GJ GJ GJ GJ-15GJ GJ-14 GJ-13A 2007-Gj Gj 2007-Gj Gj Gj Gj Gj Gj 2007-Gj Gj Gj Gj Gj Gj GJ GJ-17 Figur To dimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen fra 2007 til 2011 på Gjøa. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=1,85). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at bly, kadmium, THC, dyp, sink og krom var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 9.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 30,2 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 8,7 %. Resultatet viser at bunnfaunaen på feltstasjonene har sterkest korrelasjon med dyp, sink, bly, krom, og THC. SNB-16R dyp Pb Zn Cr GJ-09 GJ-07 GJ-08 GJ-01 GJ-06 THC GJ-02 GJ-04 GJ-03 GJ-27 GJ-05 GJ-21 GJ-22 GJ-26 GJ-10 GJ-25 GJ-19 GJ-12 GJ-13A GJ-14 GJ-11 GJ-15 GJ-20 GJ-24 GJ-23 GJ-16GJ-18 GJ-17 GJ-R VI-RB Cd SRP-10R VGPT1-19 Reg IV-03 Figur Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene bly, kadmium, THC, dyp, sink og krom hadde signifikant sammenheng med bunnfaunasammensetningen. Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 30,2 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 8,7 %. Side 145

146 Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur 9.12 og Tabell Tabell 9.12 inneholder også opplysninger størrelsen på areal som ble beregnet som påvirket. I ramme BCD var det maksimale arealet kontaminert med THC minst 1,18 km 2. Eksakt areal er ikke mulig å anslå ettersom den ytterste stasjonen mot nord er kontaminert. Kun en stasjon var kontaminert av barium og maksimalt areal kontaminert ble derfor 0,29 km 2. Derimot var samtlige stasjoner undersøkt kontaminert av andre metaller og minimumsarealet kontaminert anslås derfor til å være >1,18 km 2. Det ble ikke detektert stasjoner med påvirket fauna og maksimalt areal påvirket er derfor beregnet til å være 0,20 km 2. Før boringen tok til ble det ikke detektert kontaminerte eller påvirkede stasjoner, så maksimalt kontaminert og påvirket areal i 2007 ble anslått til å være 0,20 km 2. I ramme E ble det ikke detektert kontaminering av THC eller barium og heller ikke påvirkning av bunnfauna (maksimalt kontaminert og påvirket areal: 0,20 km 2 ), mens samtlige stasjoner undersøkt var kontaminert med andre metaller (maksimum kontaminert areal: >1,57 km 2 ). Under grunnlagsundersøkelsen ble det ikke detektert kontaminering av THC eller barium og ikke påvirket bunnfauna, mens maksimalt kontaminert areal av andre metaller ble beregnet til minst 0,44 km 2. I ramme F var den ytterste stasjonen mot nord kontaminert med THC noe som første til et beregnet maksimalt kontaminert areal på minst 0,29 km 2. Det ble detektert en stasjon med påvirket bunnfauna (maksimalt areal kontaminert eller påvirket: 0,29 km 2 ) og ingen kontaminert med barium, mens samtlige stasjoner var kontaminert med andre metaller (maksimalt kontaminert areal: >0,79 km 2 ). Det ble ikke oppdaget kontaminering av THC, barium eller andre metaller og heller ikke påvirket bunnfauna under grunnlagsundersøkelsen i Side 146

147 Tabell Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirking rundt installasjonen i 2007 og Der ytre stasjon er kontaminert er minimumsverdi oppgitt. Verdiene fra 2007 er hentet fra grunnlagsundersøkelsen. Ramme N Ø S V B, C, D m m m m km² km² THC > >1,18 0,20 Ba ,29 0,20 Andre metall >1000 >500 >500 >500 >1,18 0,20 Fauna ,20 0,20 N Ø S V Ramme E m m m m km² km² THC ,20 0,20 Ba ,20 0,20 Andre metall >1000 >500 >1000 >500 >1,57 >0,44 Fauna ,20 0,20 N Ø S V Ramme F m m m m km² km² THC > >0,29 0,20 Ba ,20 0,20 Andre metall >500 >500 >500 >500 >0,79 0,20 Fauna ,29 0,20 Side 147

148 N N N N N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Ramme BCD THC Gj-R Ba Gj-R Gj 03 Gj E E Gj 02 Gj Gj Gj 01 Gj 04 Gj 05 Gj 04 Gj 05 Gj 09 Gj 08 Gj 09 Gj Gj Gj 06 Gj 07 Gj Ramme E THC Gj-R Ba Gj-R Gj 12 Gj E E Gj 11 Gj Gj 10 Gj 19 Gj 18 Gj 13 A Gj Gj 10 Gj 19 Gj 18 Gj 13 A Gj Gj Gj 15 Gj 16 Gj Gj Gj Ramme F THC Gj-R Ba Gj-R Gj E Gj E Gj 20 Gj Gj 20 Gj 23 Gj 22 Gj 22 Gj 27 Gj 26 Gj 27 Gj Gj Gj 24 Gj 25 Gj Figur Stasjoner med konsentrasjon av THC og barium (2xLSC) over LSC Subregion dyp er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion dyp er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 148

149 N N N N N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Ramme BCD Andre metaller Gj-R Fauna Gj-R Gj 03 Gj E E Gj 02 Gj Gj Gj 01 Gj 04 Gj 05 Gj 04 Gj 05 Gj 09 Gj 08 Gj 09 Gj Gj Gj 06 Gj 07 Gj Ramme E Andre metaller Gj-R Fauna Gj-R Gj 12 Gj E E Gj 11 Gj Gj 10 Gj 19 Gj 18 Gj 13 A Gj Gj 10 Gj 19 Gj 18 Gj 13 A Gj Gj Gj 15 Gj 16 Gj Gj Gj Ramme F Andre metaller Gj-R Fauna Gj-R Gj E Gj E Gj 20 Gj Gj 20 Gj 23 Gj 22 Gj 22 Gj 27 Gj 26 Gj 27 Gj Gj Gj 24 Gj 25 Gj Figur 9.12 fortsetter. Stasjoner med konsentrasjon av andre metaller over LSC Subregion dyp er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner LSC Subregion dyp er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 149

150 9.3 Sammendrag og konklusjon Grunnlagsundersøkelsen ved Gjøa ble gjennomført i Det har vært en del boreaktivitet på Gjøa i perioden og det har vært registrert utslipp av baritt og borekaks. Bunnsedimentet bestod som tidligere i gjennomsnitt 66 % av sand. Innholdet av THC var over LSC på 6 av 27 feltstasjoner. Høyeste konsentrasjon av THC ble funnet på stasjonen som ligger 500 m nord for det sørligste feltsentret (GJ-02) med 19 mg/kg. Det var en generell økning i THC fra 2007 til 2011 på de fleste stasjonene. Bariumkonsentrasjonen var størst og over 2xLSC på GJ-08 som ligger 250 m vest for det sørligste feltsenteret. Bly, sink, krom og til dels kobber hadde konsentrasjoner over LSC på de fleste stasjonene og viste også en generell økning fra 2007 til Antallet individer og taksa på Gjøa var generelt lavere i 2011 enn i Høyest diversitet og ES 100 ble funnet på GJ-17 og lavest på stasjon GJ-26. På denne stasjonen dominerte også børstemarken Euchone sp. som utgjorde 30,3 % av alle individene på stasjonen. Bortsett fra GJ-26 som ligger 250 m vest for det nordligste feltsenteret, så tyder resultatene på gode miljøforhold for bunnfaunaen. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at bly, kadmium, THC, dyp, sink og krom var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen.arealet kontaminert med THC, barium eller andre metaller eller med påvirket bunnfauna var enten høyere eller på samme nivå som ved grunnlagsundersøkelsen i Side 150

151 10. Vigdis (inkl. Vigdis G) Introduksjon Vigdis ligger i blokk 34/7 i den nordlige delen av Region IV mellom Snorre og Statfjord. Produksjonen på feltet startet i Vigdis er bygget ut med en havbunnsinstallasjon og knyttet til Snorre for videre behandling av oljen. Stabil råolje overføres i rørledning til Gullfaks A. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Vigdis er gitt i (Tabell 10.1.). Det har vært boreaktivitet i perioden fra 2008 til 2011 på Vigdis. Ved VGIT var det i 2008 konsentrasjoner av THC på 56 mg/kg, 250 m mot sørøst og THC over LSC 260 m mot øst og 1000 mot sørøst. Barium ble funnet i konsentrasjoner over 2x LSC 1000 m mot sørøst. Andre metaller lå over LSC 250 m mot sørøst. Ved VGPT1 lå THC over LSC 500 m mot sørøst og nordøst. Faunaen var forstyrret og THC hadde konsentrasjon 94 mg/kg 250 m mot sør. Barium ble funnet i konsentrasjoner over 2x LSC 500 m mot sørøst og 250 m mot nordøst. Ved VGPT2/VTG var faunen forstyrret 250 m mot sørøst. THC lå over LSC 2000 m mot sørøst, 1000 m mot nordøst og 500 m mot sørvest og nordvest. THC hadde konsentrasjoner over 50 mg/kg ved VTG-31 (72 mg/kg), VTG-32 (210 mg/kg) og VGPT2-11 (379 mg/kg). Barium og andre metaller viste også kontaminering mot sør og øst. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 10.2 og stasjonskart er vist i Figur Dybden på stasjonene varierer fra 275 til 291 m. Den regionale stasjonen VGPT1-19R ligger på 291 m. Tabell Boring og utslipp fra drift og uhell på Vigdis, inkl 1. halvdel av Vigdis-C-E Boreaktivitet Utslipp av baritt, tonn Utslipp av borekaks, tonn Utslipp av oljebasert borevæske, tonn Utslipp av syntetisk borevæske, tonn Vannbasert borevæske, m Sementeringskjemikalier tonn ,6 106,1 Kompletteringskjemikalier tonn ,8 526 Utslipp av oljeholdig vann, tonn olje , Akuttutslipp olje/oljebasert slam i m3 1,8 < 0,1 0,1 5,5 0,001 4,5 Utslippsdata for gjelder sum utslipp for samtlige felt Vigdis (C-E, D, F). Side 151

152 Tabell forts. Boring og utslipp fra drift og uhell på Vigdis G, inkl 1. halvdel av Vigdis G Boreaktivitet Utslipp av baritt, tonn Utslipp av borekaks, tonn Utslipp av oljebasert borevæske, tonn Utslipp av syntetisk borevæske, tonn Vannbasert borevæske, m Sementeringskjemikalier, tonn 57,0 0,93 15,6 0 - Kompletteringskjemikalier tonn 41, Utslipp av oljeholdig vann, tonn olje 0, , Akuttutslipp olje/oljebasert slam i m 3 0, ,072 - Ikke mulig å splitte akuttutslipp og oljevann på Vigdis G, D og F. Data for brønnene 34/7-C-1 H og 34/7-E-3 H er ikke tatt med (gjaldt komplettering, baritt og antall brønner) VGP T1-19R VGIT-05 VGIT VGIT-02 VGIT-03 VGP T1-21 VGP T1 VGP T1-28 VGP T1-27 VGP T1-22 VGP T1-23 VGIT-04 VGP T VGP T2-08 VGP T2-16 VGP T2 VTG VGP T2-15 VGP T2-17 VGP T2-18 VTG-31 VGP T2-10 VTG-33 VTG-32 VGP T VGP T Figur Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Vigdis i forhold til senteret for stasjonsnettet (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. Side 152

153 Tabell Koordinater, avstand og dyp til prøvetakingsstasjonene på Vigdis i forhold til senteret for stasjonsnettet (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) VGIT / VGIT / VGIT / VGIT / VGPT / VGPT / VGPT / VGPT / VGPT / VGPT / VGPT / VGPT / VGPT / VGPT / VGPT / VGPT / VGPT / VGPT / VTG / VTG / VTG / VGPT1-19R / Resultater Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell I Figur 10.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1999, 2002, 2005, 2008 og Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Vigdis hadde et TOM-innhold fra 1,91 % til 3,62 %. Sandinnholdet varierte fra 51,34 % til 80,14 % og pelittinnholdet varierte mellom 19,68 % og 48,33 %. Medianen (Φ) varierte mellom 3,40 og 3,95. Bortsett fra en liten økning i TOM fra 2008 til 2011var forholdene som før (Figur 10.2). Side 153

154 Tabell Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Vigdis i For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus VGPT1-19R) og for den dype subregionen, som Vigdis tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis VGIT-02 2,05 0,00 74,27 25,73 3,47 1,52 0,42 1,71 VGIT-03 2,01 0,09 76,26 23,65 3,40 1,48 0,41 1,72 VGPT2-10 2,81 0,82 70,66 28,52 3,56 1,55 0,44 1,48 VGPT2-16 2,17 0,16 74,60 25,24 3,48 1,51 0,41 1,87 VGPT2-17 2,12 0,31 72,40 27,29 3,58 1,45 0,48 1,74 VGPT1-22 3,62 0,32 51,34 48,33 3,95 1,70 0,44 0,87 VGPT1-23 2,20 0,00 66,70 33,30 3,65 1,59 0,47 1,17 VTG-31 1,97 0,09 71,68 28,23 3,60 1,47 0,49 1,58 VTG-32 2,36 0,00 73,44 26,56 3,54 1,49 0,44 1,77 VTG-33 1,91 0,18 80,14 19,68 3,45 1,28 0,33 2,26 VGPTI-19R 2,32 0,00 65,77 34,23 3,70 1,52 0,53 1,13 Snitt 1 2,32 0,20 71,15 28,65 3,57 1,50 0,43 1,62 Sd 1 0,53 0,25 7,80 7,75 0,16 0,11 0,05 0,38 Min 1 1,91 0,00 51,34 19,68 3,40 1,28 0,33 0,87 Max 1 3,62 0,82 80,14 48,33 3,95 1,70 0,49 2,26 Snitt 2 3,06 0,07 53,78 46,14 3,97 1,73 0,37 0,88 Sd 2 0,71 0,14 12,85 12,90 0,67 0,16 0,21 0,18 Min 2 2,21 0,00 37,42 34,23 2,96 1,52 0,07 0,73 Max 2 4,01 0,36 65,77 62,53 4,80 1,92 0,61 1,13 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VGPT1-19R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 154

155 Figur Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Vigdis i 1999, 2002, 2005, 2008 og Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra VGPT2-11, VGPT2-12 og VGPT1-27, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Side 155

156 LSC (Limit of Significant Contamination) for Vigdis i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC VGPT1-19R 11 ), LSC for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp ) og LSC verdien for hele Region IV er basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV ) presenteres i Tabell I teksten og figurene som omhandler Vigdis benyttes kun LSC for den dype subregionen (LSC Subregion dyp ). Tabell Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Vigdis feltet i 2011 (LSC VGPT1-19R 11 ), samt for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment.. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba VGPT1-19R ,65 0,041 0,027 0,016 5,87 0,067 17,61 2,61 7,24 279,2 Dyp subregion ,94 0,114 0,070 0,059 10,01 0,089 25,24 5,49 11,15 435,3 Region IV ,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367, Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 10.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater. I Figur 10.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i THC ble påvist i konsentrasjoner fra <1,0 mg/kg (VGPT1-28, VGPT2-12, VGPT2-15 og VTG-33) til 378,7 mg/kg (VGPT2-10). THC ble påvist over LSC Subregion dyp på VGIT- 02, VGIT-04, VGPT1-22, VGPT1-23, VGPT1-27, VGPT2-10, VGPT2-11, VGPT2-16, VGPT2-17, VTG-31 og VTG-32. Høyest var konsentrasjonen på VGPT2-10 som ligger 500 m mot sørøst. Den generelle trenden var at THC-innholdet gikk ned fra 2008 til 2011, størst nedgang var på stasjonene VGIT-02, VGPT2-10, VGPT2-16, VGPT1-22, VTG-31 og VTG- 32 (Figur 10.3). På VGIT-02 og VGPT1-22, VGPT2-10 og VTG-32 var THC-innholdet over LSC Subregion dyp i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp. På VGIT-03 lå de to dypeste sjiktene (1-6 cm) over LSC Subregion dyp 96-11, mens de to øverste sjiktene (0-3 cm) på VGPT1-23 lå over LSC Subregion dyp (Tabell 10.5). Side 156

157 Tabell Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Vigdis i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den dype subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd VGIT-02 26,00 1,73 i.a. i.a. i.a. i.a. VGIT-03 3,90 0,40 0,026 0,006 0,013 0,003 VGIT-04 7,87 1,47 i.a. i.a. i.a. i.a. VGIT-05 5,10 0,30 i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT1-21 5,07 0,35 i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT ,00 1,73 0,055 0,014 0,173 0,032 VGPT ,33 0,58 0,053 0,011 0,038 0,006 VGPT1-24 2,67 0,15 i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT ,23 3,22 i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT1-28 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT2-08 1,03 0,50 i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT ,00 4,00 0,057 0,007 0,120 0,010 VGPT2-11 9,37 0,78 0,046 0,017 0,026 0,005 VGPT2-12 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT2-15 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT ,67 1,53 i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT2-17 6,60 0,26 0,035 0,003 <0,01 0,003 VGPT2-18 1,03 0,92 i.a. i.a. i.a. i.a. VTG-31 14,67 2,08 0,034 0,004 0,021 0,002 VTG-32 20,00 2,00 0,039 0,002 0,042 0,006 VTG-33 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT1-19R 2,13 0,15 0,031 0,003 0,016 0,003 snitt±sd 1 10,93±13,17 0,043±0,011 0,055±0,059 min-maks 1 <1-51,00 0,026-0,057 <0,01-0,173 snitt±sd 2 3,29±2,65 0,047±0,026 0,032±0,026 min-maks 2 1,23-7,83 0,023-0,091 0,015-0,082 i.a.= ikke analysert *=mangler ett hugg grunnet mange bomhugg 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VGPT1-19R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 157

158 VGIT-02 VGIT-03 VGIT-04 VGIT-05 VGPT2-08 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-15 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT2-18 VGPT1-21 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på VGIT-02, VGIT-03, VGPT1-22, VGPT1-23, VGPT2-10 og VTG-32 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD VGIT-02 (0-1cm) 27 0,039 0,047 (1-3cm) 72 0,085 0,079 (3-6cm) 28 0,048 0,035 VGIT-03 (0-1cm) 4 0,022 0,014 (1-3cm) 8 0,019 0,014 (3-6cm) 7 0,027 0,016 VGPT1-22 (0-1cm) 38 0,043 0,160 (1-3cm) 68 0,072 0,140 (3-6cm) 9 0,064 0,026 VGPT1-23 (0-1cm) 11 0,060 0,044 (1-3cm) 9 0,044 0,027 (3-6cm) 1 0,034 <0,01 VGPT2-10 (0-1cm) 51 0,057 0,110 (1-3cm) 48 0,056 0,140 (3-6cm) 26 0,047 0,060 VTG-32 (0-1cm) 22 0,037 0,047 (1-3cm) 45 0,083 0,098 (3-6cm) 19 0,048 0,036 THC 2008: 379± : 94±3 2008: 72± : 210± Figur Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Vigdis frem til Rød linje representerer LSC Subregion dyp Side 158

159 N N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i VGPT1-19R THC VGPT1-19R THC E E VGPT VGPT1-21 VGPT1 VGPT1-28 VGPT1-27 VGPT1-22 VGPT VGPT2-08 VGPT2-17 VGPT2-16 VGPT2 VGPT2-15 VTG VTG-31 VGPT2-10 VTG-33 VTG-32 VGPT2-11 VGPT VGPT VGPT1-19R THC E VGIT VGIT VGIT-02 VGIT VGIT Figur Relativ konsentrasjon av THC og barium i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Vigdis i Senterne for stasjonsnettene er markert med x. Side 159

160 N N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i VGPT1-19R Ba VGPT1-19R Ba E E VGPT VGPT1-21 VGPT1 VGPT1-28 VGPT1-27 VGPT1-22 VGPT VGPT2-08 VGPT2-17 VGPT2-16 VGPT2 VGPT2-15 VTG VTG-31 VGPT2-10 VTG-33 VTG-32 VGPT2-11 VGPT VGPT VGPT1-19R Ba E VGIT VGIT VGIT-02 VGIT VGIT Figur 10.4 fortsetter. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Vigdis i Senterne for stasjonsnettene er markert med x. Side 160

161 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. Figur 10.4 viser den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i Figur 10.5 viser bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater. I Figur 10.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere år. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 187 til 3000 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 1,8 til 11,0 mg/kg (Tabell 10.7). Krom varierte fra 4,0 til 9,1 mg/kg, sink fra 11,3 til 38,0 mg/kg, bly fra 3,2 til 10,0 mg/kg og kadmium fra 0,027 til 0,056 mg/kg. Kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,008 til 0,063 mg/kg. Barium forekom over LSC Subregion dyp på VGIT-02, VGIT-03, VGPT2-10, VGPT1-22, VGPT1-23 og VTG-32 (Tabell 10.7). Konsentrasjonen av sink og kvikksølv var over LSC Subregion dyp på VGPT1-22. Kobber forekom over LSC Subregion dyp på VGPT2-10 og VGPT1-22. På VGIT-02, VGPT1-22 og VTG-32 var konsentrasjonene av barium over LSC Subregion dyp i de vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp (Tabell 10.8). På VGIT-03 var konsentrasjonene av barium over LSC Subregion dyp i de vertikale prøvene fra 3-6 cm dyp, mens samtlige bariumkonsentrasjoner lå over LSC Subregion dyp i de vertikale prøvene på VGPT2-10. Kobberkonsentrasjonene lå over LSC Subregion dyp i de vertikale prøvene fra 1-6 cm dyp på VGIT-02, VGIT-03 og VTG-32, på VGPT1-22 og VGPT2-10 lå kobberkonsentrasjonen over LSC Subregion dyp i de vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp. På VGPT1-22 lå sinkkonsentrasjonen over LSC Subregion dyp i de vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp. Det var liten endring i konsentrasjonen av metaller på de fleste stasjonene i forhold til tidligere. Stasjonene VGPT2-11, VGPT2-17 og VTG-31 skilte seg mest ut med en tydelig nedgang i konsentrasjon av barium (Figur 10.5 og Figur 10.6). Side 161

162 Tabell Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) og standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Vigdis i Maks og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd VGIT ,6 0,5 0,039 0,012 4,4 0,6 7,9 1,2 0,020 0,003 20,7 2,9 VGIT ,3 0,3 0,035 0,003 2,6 0,3 5,9 0,1 0,011 0,001 15,7 1,2 VGIT ,0 0,1 0,035 0,003 2,8 1,4 5,2 0,1 0,010 0,001 12,3 0,6 VGIT ,9 0,1 0,031 0,001 2,2 0,1 4,0 0,3 0,012 0,000 11,3 0,6 VGPT ,2 0,4 0,032 0,003 1,8 0,5 5,5 1,2 0,008 0,002 12,6 2,6 VGPT ,3 0,5 0,054 0,011 6,3 0,1 8,4 0,8 0,022 0,005 23,3 2,1 VGPT ,6 0,6 0,031 0,001 2,6 0,1 5,7 0,3 0,011 0,001 15,0 1,7 VGPT ,7 0,3 0,032 0,006 2,2 0,0 4,2 0,1 0,010 0,000 12,3 1,5 VGPT ,5 0,3 0,027 0,002 2,3 0,1 4,1 0,3 0,010 0,001 11,7 1,5 VGPT ,6 0,4 0,032 0,002 3,1 0,5 4,7 0,5 0,011 0,002 13,3 1,5 VGPT ,6 0,5 0,031 0,001 2,5 0,1 4,5 0,3 0,010 0,001 12,0 1,0 VGPT ,2 0,2 0,033 0,003 2,4 0,1 4,6 0,1 0,010 0,002 12,7 0,6 VGPT ,0 0,4 0,038 0,002 2,6 0,1 4,9 0,2 0,011 0,001 13,0 0,0 VGPT ,0 0,9 0,056 0,006 11,0 3,1 9,1 0,7 0,063 0,034 38,0 13,2 VGPT ,0 0,6 0,036 0,003 3,4 0,7 5,0 0,1 0,014 0,002 18,0 1,7 VGPT ,2 0,3 0,040 0,008 2,6 0,1 4,8 0,2 0,013 0,001 15,7 1,5 VGPT ,3 0,2 0,040 0,004 3,2 0,3 5,3 0,3 0,013 0,001 15,7 1,2 VGPT ,2 0,1 0,042 0,002 2,5 0,2 6,7 0,1 0,011 0,001 16,7 1,2 VTG ,5 0,8 0,032 0,015 2,8 0,4 5,5 1,2 0,010 0,003 13,3 1,5 VTG ,0 0,3 0,032 0,005 3,5 0,8 6,9 0,5 0,012 0,002 20,0 0,0 VTG ,7 0,2 0,035 0,003 2,4 0,2 4,2 0,1 0,010 0,000 12,0 0,0 VGPT1-19R ,7 0,3 0,046 0,006 2,2 0,1 5,8 0,4 0,013 0,001 15,7 0,6 snitt±sd 1 873±829 4,6±1,6 0,036±0,007 3,3±2,0 5,6±1,4 0,014±0,012 16,0±6,0 min-maks ,2-10,0 0,027-0,056 1,8-11,0 4,0-9,1 0,008-0,063 11,3-38,0 snitt±sd 2 124±53 6,7±3,4 0,041±0,009 3,1±1,0 7,2±1,4 0,014±0,003 19,4±4,1 min-maks ,7-13,0 0,027-0,052 2,1-4,4 5,8-9,1 0,011-0,018 15,0-24,7 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VGPT1-19R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 162

163 VGIT-02 VGIT-03 VGIT-04 VGIT-05 VGPT2-08 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-15 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT2-18 VGPT1-21 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på VGIT-02, VGIT-03, VGPT1-22, VGPT1-23 og VTG-32 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn VGIT-02 (0-1cm) ,1 0,04 5 9,3 0, (1-3cm) ,9 0, ,8 0, (3-6cm) 730 4,3 0, ,5 0, VGIT-03 (0-1cm) 800 4,1 0,037 2,4 5,8 0,01 15 (1-3cm) 890 4,2 0,05 7,1 6 0,01 14 (3-6cm) ,4 0,046 6,7 5,9 0,01 13 VGPT1-22 (0-1cm) ,5 0,053 8,8 8,6 0, (1-3cm) ,2 0, ,8 0, (3-6cm) 520 4,1 0,058 5,4 4,8 0, VGPT1-23 (0-1cm) 770 4,5 0,039 2,9 5,1 0, (1-3cm) 680 4,6 0,046 3,6 4,9 0, (3-6cm) 260 3,6 0,052 2,8 4,3 0, VGPT2-10 (0-1cm) ,9 0,042 6,3 7,5 0, (1-3cm) ,4 0,076 7,3 7,6 0, (3-6cm) ,8 0,06 3,7 4,7 0, VTG-32 (0-1cm) ,1 0,028 3,1 6,8 0,01 20 (1-3cm) ,3 0,04 9,6 6,7 0, (3-6cm) 760 4,1 0,042 7,3 5,5 0,01 16 Ba 2002:6697± :1376± : 9100± : 5630± : 7016± :5750± :8473± Figur Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Vigdis i 2011 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion dyp Side 163

164 VGIT-02 VGIT-03 VGIT-04 VGIT-05 VGPT2-08 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-15 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT2-18 VGPT1-21 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R Hg (mg/kg TS). VGIT-02 VGIT-03 VGIT-04 VGIT-05 VGPT2-08 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-15 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT2-18 VGPT1-21 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R Cd (mg/kg TS). VGIT-02 VGIT-03 VGIT-04 VGIT-05 VGPT2-08 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-15 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT2-18 VGPT1-21 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R Pb (mg/kg TS). VGIT-02 VGIT-03 VGIT-04 VGIT-05 VGPT2-08 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-15 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT2-18 VGPT1-21 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R Zn (mg/kg TS). VGIT-02 VGIT-03 VGIT-04 VGIT-05 VGPT2-08 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-15 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT2-18 VGPT1-21 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1- Cr (mg/kg TS). VGIT-02 VGIT-03 VGIT-04 VGIT-05 VGPT2-08 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-15 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT2-18 VGPT1-21 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu 2002: 41±5 2002: 36± Cr Zn 2002: 67± : 106± Pb 2002: 23±6 2002: 37±4 2002: 33± Cd 2002: 0,156±0, : 0,198±0, : 0,221±0,09 0,12 0,09 0,06 0,03 0,00 Hg 0,14 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 Figur Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Vigdis i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion dyp Side 164

165 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Totalt ble individer fordelt på 275 taksa identifisert i prøvene fra Vigdis i Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemark) med 54 % av alle individ og 44 % av alle taksa. Tabell Antall individ i prøvene fra Vigdis i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse grupper Total Den horisontale fordelingen av individer og taksa på Vigdisfeltet i 2011 vises i Figur Antall individer og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell og Figur Antall individer varierte mellom 1012 og 1495, og antall taksa varierte mellom 108 og 135. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 5,14 og 5,78, og ES 100 varierte mellom 37 og 46. Jevnheten varierte mellom 0,76 og 0,83. Tilsvarende verdier på den tilknyttede regionale stasjonen VGPT1-19R lå innenfor samme intervall. Antall individer i 2011 lå generelt litt lavere enn det som ble funnet i 2008, som var vesentlig lavere enn i 1996, 1999 og til dels Variasjonen på den regionale stasjonen VGPT1-19R har imidlertid vært relativt liten i perioden (Figur 10.8). Antall taksa lå stort sett litt lavere enn i Diversiteten og ES 100 var litt høyere i 2011 sammenlignet med tidligere år med unntak av VGPT2-16 og VTG-31 hvor den sank litt. Det var også en svak økning på den tilhørende regionale stasjonen. Stasjon VGPT1-22 skilte seg ut med lavest antall taksa, diversitet og ES 100. Den vanligst forekommende arten utgjorde fra 8 til 18 % av alle individene på de undersøkte stasjonene og på den tilhørende regionale stasjonen VGPT1-R hadde skjellet Mendicula ferruginosa med 12,1 % av alle individene. Børstemarken Eclysippe vanelli økte fra 10,9 % i 2008 til 18,0 % av alle individene i 2011 på VTG-33. På de øvrige stasjonene forekom skjellet Axinulus croulinensis og børstemarken Aphelochaeta sp. som de vanligste artene. Flerbørstemarken Paramphinome jeffreisii som ofte er funnet på stasjoner med faunaforstyrrelse, forekom på stasjonene VGPT1-22, VGIT-02 og VGPT2-10 i færre antall i 2011 enn i Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur MDS-analysene er vist i Figur Cluster-analysen grupperte feltstasjonene i fire hovedgrupper inklusive de regionale stasjonene RegIV-03 og VGPT1-19R med likhet 62 % (π=2,01, p< 0,1 %). De tre stasjonene VGPT1-22, VGIT-02 og VGPT2-10 dannet en egen gruppe som i De regionale stasjonene GJ-R, SRP-10R, SNB-16R og VI-RB som hadde en annen faunasammensetning, hadde 45 % likhet med de øvrige (π=7,81, p< 0,1 %). I cluster-analysen hvor de historiske dataene er inkludert, grupperer de ulike årene seg i egne grupper. I MDS-analysen vises en utvikling over tid for alle stasjonene. Analysene indikerer jevnt over gode forhold ved feltet i Side 165

166 Tabell Antall individer og taksa (arter), samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Vigdis i Alle tall per 0,5 m². Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* Stasjon VGIT ,70 0,81 44,59 VGIT ,78 0,83 46,39 VGPT ,14 0,76 37,48 VGPT ,50 0,79 41,80 VGPT ,58 0,79 42,75 VGPT ,45 0,79 41,39 VGPT ,77 0,83 45,56 VTG ,44 0,80 41,65 VTG ,45 0,79 40,03 VTG ,58 0,79 43,24 VGPT1-19R ,73 0,81 45,7 Reg IV ,55 0,79 42,90 SNB-16R ,88 0,87 410,66 VI-RB ,09 0,88 52,62 SRP-10R ,10 0,86 51,76 GJ-R ,61 0,85 45,23 Snitt ,54 0,80 42,49 Sd ,19 0,02 2,65 Min ,14 0,76 37,48 Maks ,78 0,83 46,39 Snitt ,82 0,84 47,98 Sd ,24 0,04 3,93 Min ,55 0,79 42,90 Maks ,10 0,88 52,62 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 166

167 N N N N N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i VGPT1-19R Antall individer VGPT1-19R Antall taksa E E VGPT1-22 VGPT VGPT VGPT VGPT1-19R Antall individer VGPT1-19R Antall taksa E E VGPT2-17 VGPT VGPT2-17 VGPT2-16 VTG-31 VTG VTG-33 VGPT2-10 VTG VTG-33 VGPT2-10 VTG VGPT1-19R Antall individer VGPT1-19R Antall taksa E E VGIT VGIT VGIT-02 VGIT VGIT-02 VGIT Figur Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Vigdis i Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individer og taksa. Side 167

168 VGIT- 02 VG PT2-10 VG PT2-12 VG PT2-17 VG PT1-23 VTG- 31 VTG- 33 % TOM VGIT-02 VGIT-03 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-27 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R ES 100 VGIT-02 VGIT-03 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-27 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R Diversitet (H`) VGIT-02 VGIT-03 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-27 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R Antall taksa VGIT-02 VGIT-03 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-27 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i Vigdis fra til Alle tall per 0,5 m² Figur Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved Side 168

169 Tabell De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Vigdis i VGIT-02 Ant. Ind % Kum. % VGIT-03 Ant. Ind % Kum. % Aphelochaeta indet Axinulus croulinensis Eclysippe vanelli Levinsenia gracilis Paramphinome jeffreysii Eclysippe vanelli Axinulus croulinensis Aphelochaeta indet Parvicardium minimum Amythasides macroglossus Timoclea ovata Praxillella affinis Mendicula ferruginosa Mendicula ferruginosa Amythasides macroglossus Abra nitida Chaetozone sp Parvicardium minimum Notomastus latericeus Notomastus latericeus VGPT1-22 Ant. Ind % Kum. % VGPT1-23 Ant. Ind % Kum. % Aphelochaeta indet Axinulus croulinensis Eclysippe vanelli Dipolydora coeca Dipolydora coeca Levinsenia gracilis Paramphinome jeffreysii Thyasira obsoleta Mendicula ferruginosa Aphelochaeta indet Euchone sp Parvicardium minimum Amythasides macroglossus Eclysippe vanelli Spiophanes wigleyi Euchone sp Parvicardium minimum Spiophanes wigleyi Prionospio dubia Mendicula ferruginosa Lumbrineridae indet Chaetozone sp VGPT2-10 Ant. Ind % Kum. % VGPT2-16 Ant. Ind % Kum. % Aphelochaeta indet Axinulus croulinensis Chaetozone sp Eclysippe vanelli Axinulus croulinensis Thyasira obsoleta Yoldiella philippiana Euchone sp Eclysippe vanelli Levinsenia gracilis Thyasira obsoleta Amythasides macroglossus Notomastus latericeus Notomastus latericeus Paramphinome jeffreysii Polycarpa fibrosa Euchone sp Aphelochaeta indet Parvicardium minimum Paramphinome jeffreysii Prionospio dubia Side 169

170 Tabell fortsetter. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Vigdis i VGPT2-17 Ant. Ind % Kum. % VTG-31 Ant. Ind % Kum. % Axinulus croulinensis Axinulus croulinensis Thyasira obsoleta Eclysippe vanelli Mendicula ferruginosa Thyasira obsoleta Eclysippe vanelli Polycarpa fibrosa Onchnesoma steenstrupi Euchone sp Abra nitida Abra nitida Levinsenia gracilis Tmetonyx cicada Amythasides macroglossus Amythasides macroglossus Praxillella affinis Aphelochaeta indet Euchone sp Chaetozone sp VTG-32 Ant. Ind % Kum. % VTG-33 Ant. Ind % Kum. % Axinulus croulinensis Eclysippe vanelli Eclysippe vanelli Axinulus croulinensis Thyasira obsoleta Amythasides macroglossus Polycarpa fibrosa Mendicula ferruginosa Euchone sp Euchone sp Abra nitida Praxillella affinis Tmetonyx cicada Thyasira obsoleta Amythasides macroglossus Levinsenia gracilis Aphelochaeta indet Prionospio dubia Chaetozone sp Notomastus latericeus VGPT1-19R Ant. Ind % Kum. % Mendicula ferruginosa Onchnesoma steenstrupi Axinulus croulinensis Eclysippe vanelli Amythasides macroglossus Thyasira obsoleta Euchone sp Levinsenia gracilis Parvicardium minimum Aphelochaeta indet Side 170

171 1999 VGIT VGPT VGIT VGPT VGIT VGPT VGPT VGPT VGPT1-19R 1996 VGPT VGPT VGPT VTG VTG VGPT1-19R 2011 VGPT VGIT VTG VGPT VGPT VGPT VGIT VGPT VGPT1-19R 2008 VGIT VGPT VGPT VTG VTG VGPT VGPT VGIT VGPT VTG VGPT1-19R 2005 VGPT VGIT VGPT VGPT VGPT VGIT VGPT VGPT VGPT1-19R 1999 VGIT VGPT VGPT VGPT VGPT VGPT VGPT1-19R 2002 VGPT VGIT VGPT2-16 % Likhet VTG-31 VTG-32 VGIT-03 VTG-33 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-23 VGPT1-19R Reg IV-03 VGPT1-22 VGIT-02 VGPT2-10 GJ-R SRP-10R SNB-16R VI-RB % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (a) 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity (b) 20 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Figur Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna på stasjonene ved Vigdis sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke stasjonene med tilhørende regional stasjon i perioden (b). Side 171

172 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i VGIT-02 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2008 VGIT VGPT1-22 VGPT VGPT VGIT VGPT VTG-32 VGPT VTG-31 VTG-32 VTG-31 VGPT2-16 VGIT-03 VGPT2-10 VGPT2-16 VGPT VGPT1-19R VGIT VGPT2-17 VTG-33 2D Stress: VGPT VGPT VGPT1-19R VGPT1-22 VGIT VGPT VGPT1-23 VGPT VGPT1-19R VGPT1-23 VGPT VGIT VGPT VGPT2-10 VGPT1-22 VGIT-03 VGPT1-23 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-19R 1999 VGPT VGIT VGIT VGPT2-17 VGPT VGPT VGPT2-10 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-19R 1999 VGIT-02 Figur To dimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på Vigdis. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=1,72). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at barium og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfauna (Figur 10.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 33,5 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 10,8 %. Resultatet viser sterkest kopling mellom bunnfaunaen på feltstasjonene og barium. Reg IV-0 VTG-33 VGPT1-19 SRP-10R VGPT2-17 VGPT2-16 VTG-31 SNB-16R dyp VGIT-03 VTG-32 VGPT1-23 VI-RB GJ-R Ba VGIT-02 VGPT2-10 VGPT Figur Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene barium og dyp hadde signifikant sammenheng med fordelingen hos bunnfauna. Den første aksen forklarer 33,5 % mens den andre aksen forklarer 10,8 % av variasjonen i bunnfaunaen. Side 172

173 Beregning av påvirket maksimalt areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metaller, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur og Tabell Tabell inneholder også opplysninger om maksimal størrelse på areal som ble beregnet som påvirket. I de tilfellene hvor ytterste stasjon er påvirket eller kontaminert, er beregnet maksimalt areal usikkert. I 2011 var maksimalt areal kontaminert av THC ved VGIT større enn 1,16 km 2 og størrelsen er dermed uendret siden For barium er størrelsen på arealet gått ned fra større enn 1,16 km 2 til 1,16 km 2 i samme tidsperiode ettersom den ytterste stasjonen sørøst, VGIT-04, var kontaminert i 2008 og ikke i For andre metaller har også maksimalt kontaminert areal minket (fra 0,45 km 2 til 0,21 km 2 ), ettersom det ikke ble funnet kontaminerte stasjoner i 2011, mot en stasjon i 2008, noe som også gjelder areal med påvirket bunnfauna. Ved VGPTI var arealet kontaminert av THC mindre i 2011 (1,51 km 2 ) enn i 2008 (>1,51 km 2 ), ettersom stasjonen lengst mot nordøst, VGPT1-28, var kontaminert i 2008, men ikke i Arealet kontaminert med barium i 2011 (1,12 km 2 ) er også minsket siden 2008 (>1,51 km 2 ), da fire stasjoner var kontaminert, mot kun to stasjoner i For andre metaller er kontaminert areal uendret (0,62 km 2 ). Størrelsen på området med påvirket bunnfauna er gått ned fra 0,45 km 2 i 2008 til 0,43 km 2 i 2011, ettersom en stasjon ble funnet påvirket i 2008 og ingen stasjoner var påvirket i Ved VGPT2 i 2011 var stasjoner i nordøstlig og sørøstlig retning kontaminert av THC. Totalt areal var likevel mindre i 2011 (2,41 km 2 ) enn i 2008 (>2,92 km 2 ). Arealet kontaminert med barium og andre metall hadde også minsket fra henholdsvis >2,41 km 2 og 0,56 km 2 i 2008 til 0,57 km 2 og 0,37 km 2 i I 2011 ble det ikke detektert stasjoner med påvirket fauna og maksimalt påvirket areal er derfor gått ned fra 0,37 km 2 i 2008 til 0,27 km 2 i Side 173

174 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i VGPT1-19R THC VGIT THC VGPT E VGIT VGIT-05 VGIT-02 VGIT VGPT1-21 VGPT1-28 VGPT1-27 VGPT VGIT VGPT1-23 VGPT THC VGPT2/VTG VGPT2-08 VGPT2-17 VGPT2-16 VTG-31 VGPT VGPT2-15 VTG-33 VGPT2-10 VTG-32 VGPT2-11 VGPT Figur Stasjoner med konsentrasjon av THC over LSC Subregion dyp er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion dyp er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 174

175 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i VGPT1-19R Ba VGIT Ba VGPT E VGIT VGIT-05 VGIT-02 VGIT VGPT1-21 VGPT1-28 VGPT1-27 VGPT VGIT VGPT1-23 VGPT Ba VGPT2/VTG VGPT2-08 VGPT2-17 VGPT2-16 VTG-31 VGPT VGPT2-15 VTG-33 VGPT2-10 VTG-32 VGPT2-11 VGPT Figur fortsetter. Stasjoner med konsentrasjon barium (2xLSC) over LSC Subregion dyp er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion dyp er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 175

176 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i VGPT1-19R Andre metaller VGIT Andre metaller VGPT2/VTG E VGIT VGIT-05 VGIT-02 VGIT-03 VGIT VGPT2-08 VGPT2-16 VGPT2-15 VTG-33 VGPT2-17 VGPT2-18 VTG-31 VGPT2-10 VTG-32 VGPT2-11 VGPT Andre metaller VGPT VGPT VGPT1-28 VGPT1-27 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT Figur fortsetter. Stasjoner med konsentrasjon av andre metaller over LSC Subregion dyp er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion dyp er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 176

177 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i VGPT1-19R Fauna VGIT Fauna VGPT2/VTG E VGIT-02 VGIT VGPT2-17 VGPT2-16 VTG-31 VTG-33 VGPT2-10 VTG Fauna VGPT VGPT1-22 VGPT Figur fortsetter. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 177

178 Tabell Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirking rundt installasjonen i 2011 og *) Distanser hentet fra 2008, der det i 2011 ikke fantes undersøkte stasjoner langs transekt. Kursiv tekst er en gjennomsnittsverdi av de andre aksenes distanser og benyttes i de tilfeller der det ikke finnes data fra Vigdis NØ SØ SV NV VGIT m m m m km² km² THC 263 > >1.16 >1.16 Ba >1.16 Andre metall Fauna 263* Vigdis NØ SØ SV NV VGPT1 m m m m km² km² THC >1.51 Ba >1.51 Andre metall Fauna 266* * Vigdis NØ SØ SV NV VGPT2 m m m m km² km² THC >2.92 Ba >2.41 Andre metall Fauna * Sammendrag og konklusjon Det har vært boreaktivitet i perioden fra på Vigdis og utslipp av baritt og borekaks i forbindelse med dette. Bunnsedimentet bestod av i gjennomsnitt 71 % sand. THC ble påvist over LSC Subregion dyp på 11 av 21 feltstasjoner. Høyest var konsentrasjonen med 51 mg/kg på stasjon VGPT2-10 som ligger 500 m mot sørøst. THCinnholdet var generelt noe lavere på de fleste feltstasjonene i 2011 enn tidligere. Barium forekom over 2xLSC på 6 av 21 feltstasjoner. De høyeste konsentrasjonene av barium ble funnet sørøst for feltsentrene. Forøvrig forekom sink, kobber, og kvikksølv over LSC på VGPT2-10 og VGPT1-22. Det var ellers liten endring i konsentrasjonen av metaller på de fleste stasjonene i forhold til tidligere. Antall individer og taksa lå generelt lavere i 2011 enn det som ble funnet i Diversiteten og ES 100 var litt høyere i 2011 sammenlignet med tidligere år med unntak av VGPT2-16 og VTG-31 som begge ligger 250 m øst for feltsentrene. De tre stasjonene VGPT1-22, VGIT-02 og VGPT2-10 dannet en egen gruppe som i Forholdene på disse stasjonene var bedre i 2011 og det konkluderes med gode miljøforhold for bunnfaunaen. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at barium og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfauna. Maksimalt kontaminert areal av THC, barium eller andre metaller og maksimalt areal med påvirket bunnfauna var enten minsket eller uendret siden 2008 ved de tre installasjonene VGIT, VGPT1 og VGPT2. Side 178

179 11. Vigdis D 11.1 Introduksjon Vigdis D ligger i blokk 34/7 i den midtre og grunne delen av Region IV og øst for Statfjord. I henhold til utslippshistorien har det vært benyttet olefinbasert borevæske til og med i I 2005 ble det benyttet oljebasert slam i de nederste seksjonene med retur av kaks og slam til land. Det har vært boreaktivitet på Vigdis D i 2008 med utslipp av borekaks og baritt. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Vigdis D er gitt i innledningen til Vigdis (Tabell 10.1) og i denne innledningen (Tabell 11.1). Faunaen ved Vigdis D var uforstyrret i THC ble funnet i konsentrasjoner høyere enn LSC 500 m mot sørøst. Høyest THC-konsentrasjon var det 250 m mot sørøst med 96 mg/kg. Det ble funnet barium-konsentrasjoner høyere enn 2xLSC ut til 500 m mot sørøst. Det var kontaminering av andre metaller 500 m mot sørøst og nordøst. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 11.2 og stasjonskart er vist i Figur I årets undersøkelse ble det samlet prøver til kjemi og biologi. Den regionale stasjonen VTD-R for feltet ligger på 246m. Dybden på feltstasjonene varierer fra 246 til 260 m. Tabell Boring og utslipp fra drift og uhell på Vigdis D, inkl 1. halvår av Vigdis-D Boreaktivitet Utslipp av baritt, tonn 341, Utslipp av borekaks, tonn 998, Utslipp av oljebasert borevæske, tonn 0, Utslipp av syntetisk borevæske, tonn 0, Vannbasert borevæske, m , Sementeringskjemikalier tonn 32,6 17, Kompletteringskjemikalier tonn 526, Utslipp av oljeholdig vann, tonn olje Akuttutslipp olje/oljebasert slam i m Utslipp for 2003 er gitt sammen med hovedfeltet på Vigdis. Side 179

180 VTD-R VTD-08 VTD VTD-06 VTD-03 VTD-04 VTD Figur Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Vigdis D i forhold til senteret for stasjonsnettet (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. Tabell Koordinatene, avstand og dyp til prøvetakingsstasjonene på Vigdis D i forhold til senteret for stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) VTD / VTD / VTD / VTD / VTD / VTD / VTD-R / Side 180

181 11.2 Resultater Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell I Figur 11.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 2008 og 2011 Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Vigdis D hadde et TOM-innhold fra 1,29 % til 1,67 %. Sandinnholdet varierte fra 85,73 % til 94,07 % og pelittinnholdet varierte mellom 5,86 % og 13,85 %. Medianen (Φ) varierte mellom 2,56 og 2,66. Innholdet av TOM og pelitt var svært likt mellom 2008 og 2011 med unntak av stasjon VTD-04 hvor pelittinnholdet var halvert fra 2008 til 2011 (Figur 11.2). Tabell Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Vigdis D i For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus VTD-R) og for den grunne subregionen, som Vigdis D tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis VTD-03 1,67 0,42 85,73 13,85 2,66 1,09 0,57 2,45 VTD-04 1,29 0,07 94,07 5,86 2,56 0,59 0,29 1,77 VTD-R 1,28 0,20 92,86 6,94 2,59 0,72 0,38 2,01 Snitt 1 1,48 0,25 89,90 9,86 2,61 0,84 0,43 2,11 Sd 1 0,27 0,25 5,90 5,65 0,07 0,36 0,20 0,48 Min 1 1,29 0,07 85,73 5,86 2,56 0,59 0,29 1,77 Max 1 1,67 0,42 94,07 13,85 2,66 1,09 0,57 2,45 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Max 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VTD-R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 181

182 Figur Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Vigdis D i Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra VTD-05, stasjonen er likevel representert i figuren med resultater fra 2008 til sammenligning. Side 182

183 LSC (Limit of Significant Contamination) for Vigdis D i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC VTD-R 11 ), LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11) presenteres i Tabell I teksten og figurene som omhandler Vigdis D benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn ). Tabell Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Vigdis D feltet i 2011 (LSC VTD-R 11 ), samt for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba VTD-R 11 2,68 0,016 0,005 0,008 3,78 0,030 19,43 1,58 4,48 99,5 Subregion grunn ,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV ,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367, Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 11.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 11.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i THC ble påvist i konsentrasjoner fra under deteksjonsgrensen på < 1,0 mg/kg (VTD-01, VTD-05, VTD-06 og VTD-08) til 59 mg/kg (VTD-03). THC ble påvist over LSC Subregion grunn på VTD-03 og VTD-04. Høyest var konsentrasjonen på VTD-03 som ligger 250 m mot sørøst. THC-innholdet i 2011 lå litt lavere enn i 2008 (Figur 11.3). På VTD-03 og VTD-04 var THC-konsentrasjonene over LSC Subregion grunn i de to øverste sjiktene av de vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp (Tabell 11.5). Side 183

184 THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Vigdis D i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd VTD-01 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VTD-03 59,00 4,00 0,044 0,007 0,197 0,059 VTD-04 18,67 0,58 0,026 0,004 0,040 0,005 VTD-05 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VTD-06 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VTD-08 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VTD-R 2,17 0,15 0,014 0,001 <0,01 - snitt±sd 1 13,28±23, min-maks 1 <1-59, snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.a.= ikke analysert *=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VTD-R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på VTD-03 og VTD-04 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD VTD-03 (0-1cm) 63 0,046 0,240 (1-3cm) 42 0,029 0,110 (3-6cm) 5 0,026 0,013 VTD-04 (0-1cm) 19 0,023 0,045 (1-3cm) 10 0,021 0,022 (3-6cm) 3 0,031 <0,01 THC 2005: 112± : 96± VTD-01 VTD-03 VTD-04 VTD-05 VTD-06 VTD-08 VTD-R Figur Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Vigdis D fra 2005 til Rød linje representerer LSC Subregion grunn Side 184

185 N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i VTD-R THC VTD-R Ba E E VTD-08 VTD VTD-08 VTD VTD-06 VTD-03 VTD VTD-06 VTD-03 VTD VTD VTD Figur Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Vigdis D i Senteret for aksekorset er markert med x Metaller Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. Figur 11.4 viser den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i Figur 11.5 viser bariuminnholdet i 2011 og Figur 11.6 viser konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 55 til 2100 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 1,1 til 3,2 mg/kg (Tabell 11.7). Krom varierte fra 3,8 til 6,2 mg/kg, sink fra 9,0 til 14,7 mg/kg, bly fra 2,7 til 3,7 mg/kg, kadmium fra 0,018 til 0,036 mg/kg, og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner mellom 0,003 og 0,009 mg/kg. Barium forkom over LSC Subregion grunn på VTD-03 og VTD-04 (Tabell 11.7, Figurene 11.5 og 11.6).Kobber forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på VTD-03. Sink var over LSC Subregion grunn på VTD-03. På VTD-03 og VTD-04 var konsentrasjonene av barium over LSC Subregion grunn i de vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp (Tabell 11.8). Konsentrasjonene av kobber og sink var over LSC Subregion grunn i 0-1 cm sjiktet på VTD-03. Konsentrasjonen av kvikksølv var over LSC Subregion grunn i 1-3 cm sjiktet på VTD-04. Konsentrasjonen av de forskjellige metallene var stort sett uforandret på alle stasjonene fra 2008 til 2011, med unntak av VTD-03 hvor det ble påvist en økning i konsentrasjon av barium samt nedgang i konsentrasjonen av kobber, krom og kadmium (Figur 11.5 og 11.6). Side 185

186 Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Vigdis D i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd VTD ,7 0,1 0,020 0,001 1,5 0,1 4,1 0,2 0,005 0,001 12,0 1,0 VTD ,7 0,3 0,036 0,008 3,2 0,3 6,2 0,2 0,009 0,000 14,7 0,6 VTD ,9 0,1 0,024 0,006 1,8 0,1 4,4 0,0 0,005 0,001 10,2 0,7 VTD ,1 0,2 0,024 0,003 1,5 0,1 4,3 0,2 0,006 0,001 12,0 1,7 VTD ,7 0,3 0,018 0,003 1,1 0,1 3,8 0,3 0,003 0,001 9,1 0,6 VTD ,7 0,1 0,022 0,004 1,2 0,1 3,9 0,1 0,004 0,001 9,0 0,8 VTD-R ,3 0,2 0,023 0,002 1,1 0,2 4,0 0,2 0,006 0,001 10,1 2,8 snitt±sd 1 592±776 3,0±0,4 0,024±0,006 1,7±0,8 4,4±0,9 0,006±0,002 11,2±2,2 min-maks ,7-3,7 0,018-0,036 1,1-3,2 3,8-6,2 0,003-0,009 9,0-14,7 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks ,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VTD-R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på VTD-03 og VTD-04 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn VTD-03 (0-1cm) ,8 0,028 3,2 6,3 0, (1-3cm) 920 3,2 0,028 1,8 4,4 0,035 9,7 (3-6cm) 320 3,2 0,036 1,4 4,7 0, VTD-04 (0-1cm) ,021 1,8 4,4 0, (1-3cm) 800 3,1 0,034 1,9 4,5 0, (3-6cm) 200 2,7 0,03 1,3 3,9 0,007 9,6 Ba VTD-01 VTD-03 VTD-04 VTD-05 VTD-06 VTD-08 VTD-R Figur Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Vigdis D i Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn Side 186

187 Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu VTD-01 VTD-03 VTD-04 VTD-05 VTD-06 VTD-08 VTD-R Cr VTD-01 VTD-03 VTD-04 VTD-05 VTD-06 VTD-08 VTD-R Zn Pb VTD-01 VTD-03 VTD-04 VTD-05 VTD-06 VTD-08 VTD-R VTD-01 VTD-03 VTD-04 VTD-05 VTD-06 VTD-08 VTD-R Cd 0,12 0,09 0,06 0,03 0,00 VTD-01 VTD-03 VTD-04 VTD-05 VTD-06 VTD-08 VTD-R Hg 0,03 0,02 0,01 0,00 VTD-01 VTD-03 VTD-04 VTD-05 VTD-06 VTD-08 VTD-R Figur Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Vigdis i Rød linje representerer LSC Subregion grunn Side 187

188 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt fra videre behandling av materialet fra Vigdis D. Resultater med disse juvenile inkludert er vist i vedlegget. Totalt ble 2767 individer fordelt på 175 taksa identifisert i prøvene i Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemark) med 50 % av alle individ og 43 % av alle taksa. Tabell Antall individ i prøvene fra Vigdis D i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Prøvene fra VTD-R er ikke inkludert. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse grupper Total Den relative fordelingen av individer og taksa ved Vigdis D i 2011 vises i Figur Antall individer og taksa (arter) samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell og Figur Antall individ varierte mellom 1214 og 1553, og antall taksa varierte mellom 127 og 141. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 5,46 og 5,47, og ES 100 varierte mellom 41 og 42. Jevnheten varierte mellom 0,76 og 0,78. Tilsvarende verdier på den tilknyttede regionale stasjonen VTD-R var på samme nivå som på feltstasjonene. Antall taksa, diversiteten og ES 100 på feltstasjonene lå på samme nivå som den tilhørende regionale stasjonen i Fra 2008 til 2011 var det mindre endringer hvor antall individer sank på VTD-03 og økte litt på VTD-04 og VTD-R. Antall taksa, diversitet og ES 100 sank litt i forhold til Børstemarken Eclysippe vanelli var den mest tallrike arten på VTD-04 og skjellet Axinulus croulinesis dominerte på VTD-03 og tilhørende tilknyttede regionale stasjonen VTD-R. Det var ingen stor dominans av noen arter og de mest vanlige artene utgjorde kun % av alle individene. Resultatene tyder på gode miljøforhold for bunnfaunaen. Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur MDS-analysene er vist i Figur Bunnfaunaen varierte lite mellom Vigdis D stasjonene i 2011 og cluster-analysen samlet feltstasjonene innen en faunalikhet på 71 %. I forhold til 2008 var det 57 % likhet (π=2,06, p< 0,1 %). Den tilknyttede regionale stasjonen VTD-R, sammen med koblet seg til feltstasjonene på 63 % likhetsnivå (π=2,77, p< 0,1 %). De øvrige regionale stasjonene grupperte seg i to hovedgrupper som hadde 39 % likhet og (π=6,5, p< 0,1 %). Det hadde skjedd endringer over tid i bunnfaunasammensetningen, men forholdene var fortsatt gode ved Vigdis D. Side 188

189 N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Antall individer og taksa (arter), samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J), H'-max og ES 100 på stasjonene ved Vigdis D i Alle tall per 0,5 m². Stasjon Individer Arter H' J ES100 H'-max VTD VTD VTD-R GFA-11R GFC-12R KV-14R SFC-06R SFG-12R GFS-R SFND-08R TO-17R Snitt Sd Min Maks Snitt Sd Min Maks de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VTD-R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen VTD-R Antall individer VTD-R Antall taksa E E VTD-03 VTD VTD-03 VTD Figur Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Vigdis D i Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individer og taksa. Side 189

190 % TOM ES 100 Diversitet (H`) Antall taksa Antall individ Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i VTD-03 VTD-04 VTD-R VTD-03 VTD-04 VTD-R VTD-03 VTD-04 VTD-R VTD-03 VTD-04 VTD-R Figur Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved 50.0 Vigdis D i Alle tall per 0,5 m² VTD-03 VTD-04 VTD-R Side 190

191 Tabell De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Vigdis D i VTD-03 Ant. Ind. % Kum. % VTD-04 Ant. Ind. % Kum. % Axinulus croulinensis Eclysippe vanelli Hyalopecten similis Axinulus croulinensis Thyasira obsoleta Thyasira obsoleta Pseudopolydora Eclysippe vanelli paucibranchiata Chaetozone sp Chaetozone sp Lucinoma borealis Yoldiella philippiana Yoldiella philippiana Prionospio dubia Amythasides macroglossus Aphelochaeta indet Pseudopolydora paucibranchiata Hyalopecten similis Prionospio dubia Spiophanes wigleyi VTD-R Ant. Ind. % Kum. % Axinulus croulinensis Eclysippe vanelli Thyasira obsoleta Natatolana borealis Pseudopolydora paucibranchiata Euchone sp Amythasides macroglossus Praxillella affinis Prionospio dubia Sabellidae indet Side 191

192 2011 VTD-R 2011 VTD VTD VTD-R 2008 VTD VTD-04 % Likhet VTD-R VTD-03 VTD-04 KV-14R GFC-12R SFND-08R GFS-R SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (a) 20 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity (b) 50 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Figur Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Vigdis D sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke i perioden (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt. Side 192

193 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2008 VTD-03 2D Stress: VTD VTD VTD VTD-R 2008 VTD-R Figur To dimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på Vigdis D. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=2,19). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at pelitt og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfauna (Figur 11.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 45,6 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 8,0 %. Bunnfaunaen på feltstasjonene korrelerte sterkest med pelitt. SFND-08R TO-17R GFC-12R VTD-R dyp SFG-12R KV-14R GFA-11R SFC-06R GFS-R VTD-03 pelitt VTD Figur Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene pelitt og dyp hadde signifikant sammenheng med fordelingen av bunnfaunaen. Den første aksen forklarer 45,6 % mens den andre aksen forklarer 8,0 % av variasjonen i bunnfaunaen Beregning av påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrret bunnfauna er vist i Figur og Tabell Tabell inneholder også opplysninger om størrelsen på arealet som er påvirket. Side 193

194 N N N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Arealet kontaminert med THC og barium var på 1,18 km 2 i Størrelsen på arealet er altså uendret siden For andre metaller er størrelsen på arealet kontaminert gått ned fra >1,18 km 2 i 2008 til 0,79 km 2 i Arealet med bunnfauna påvirket av kontaminering er uendret fra 2008 til 2011 (0,20 km 2 ). Tabell Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt påvirket areal rundt installasjonen i 2011og Kursiv indikerer distanse beregnet som gjennomsnitt av distansene ved de øvrige aksene. NØ SØ SV NV Vigdis D m m m m km² km² THC Ba Andre metall >1.18 Fauna VTD-R THC VTD-R Ba E E VTD-08 VTD VTD-08 VTD VTD-06 VTD-03 VTD VTD-06 VTD-03 VTD VTD VTD VTD-R Andre metaller VTD-R Fauna E E VTD-08 VTD VTD-06 VTD-03 VTD VTD-03 VTD VTD Figur Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er Side 194

195 markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen Sammendrag og konklusjon Det ble boret 3 brønner i 2008 med utslipp av borekaks og baritt og ingen flere fram til første halvår av Bunnsedimentet bestod for det meste av fin sand (90 %). Innholdet av THC lå over LSC på stasjonene ut til 500 meter sørøst for feltsenteret (59 mg/kg på VTD-03 og 19 mg/kg på VTD-04). De to samme stasjonene hadde også barium-verdier over LSC. Andre metaller som forekom over LSC var kobber og sink 250 m mot sørøst. Antallet taksa, diversiteten og ES 100 på feltstasjonene lå på samme nivå som den tilhørende regionale stasjonen VTD-R i Det var ingen stor dominans av noen arter på de to undersøkte stasjonene og de mest vanlige artene utgjorde kun % av alle individene. Resultatene tyder på gode miljøforhold for bunnfaunaen. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at pelitt og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfauna. Bunnfaunaen på feltstasjonene korrelerte sterkest med pelitt. Størrelsen på areal kontaminert med THC og barium og areal med påvirket bunnfauna var uendret fra 2008 til 2011, mens størrelsen på areal kontaminert med andre metaller var uendret. Side 195

196 12. Vigdis F 12.1 Introduksjon Vigdis F ligger i blokk 34/7 i den midtre delen av Region IV øst for Statfjord. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Vigdis F er gitt i innledningen til Vigdis (Tabell 10.1). I 2007 ble utført to boringer med utslipp av kaks (1621 tonn), mens det ikke var boringer i perioden (Tabell 12.1). Faunaen ved Vigdis F var forstyrret 250 m mot sørøst i THC ble funnet i konsentrasjoner høyere enn LSC 500 m mot sørøst. Stasjonen som ligger 1000 m mot nordvest hadde THC 7,5 mg/kg, mens LSC var 7,0 mg/kg. Høyest THC-konsentrasjon var det 250 m mot sørøst med 150 mg/kg. Det ble funnet barium-konsentrasjoner høyere enn 2xLSC ut til 250 m mot sørøst. Det var kontaminering av andre metaller 250 m mot sørøst. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 12.2 og stasjonskart er vist i Figur Dybden på feltstasjonene varierer fra 208 til 226 m. Den regionale stasjonen for Vigdis D og F (VTD-R) som ligger på 246 m dyp (Tabell 10.2). Tabell Boring og utslipp fra drift og uhell på Vigdis F, inkl. 1. halvår av Vigdis-F Boreaktivitet Utslipp av baritt, tonn 263, Utslipp av borekaks, tonn 1620, Utslipp av oljebasert 0 borevæske, tonn Utslipp av syntetisk 0 borevæske, tonn Vannbasert borevæske, m , Sementeringskjemikalier tonn 48, Kompletteringskjemikalier tonn Utslipp av oljeholdig vann, tonn olje Akuttutslipp olje/oljebasert slam i m Utslipp for 2003 og 2004 er gitt sammen med hovedfeltet på Vigdis. Side 196

197 VTF VTF-08 VTF VTF-03 VTF-06 VTF VTF Figur Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Vigdis F i forhold til senteret til stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Tabell Koordinater, avstand og dybde for stasjonene på Vigdis F i forhold til senteret til stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) VTF / VTF / VTF / VTF / VTF / VTF / VTF / Side 197

198 12.2 Resultater Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell I Figur 12.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 2005, 2008 og Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Vigdis F hadde et TOM-innhold fra 1,63 % til 1,69 %. Sandinnholdet varierte fra 85,36 % til 93,60 % og pelittinnholdet varierte mellom 5,82 % og 14,16 %. Medianen (Φ) varierte mellom 2,21 og 2,58. TOM og pelittinnholdet viste liten endring fra 2008 til 2011 med unntak av stasjon VTF-04, hvor det var observert en betydelig økning i både TOM og pelittinnhold i samme periode (Figur 12.2). Tabell Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Vigdis F i For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for den grunne subregionen, som Vigdis F tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis VTF-03 1,69 0,58 93,60 5,82 2,27 1,31-0,22 1,21 VTF-04 1,63 0,48 85,36 14,16 2,58 1,52 0,20 2,28 Snitt 1 1,66 0,53 89,48 9,99 2,43 1,41-0,01 1,74 Sd 1 0,05 0,07 5,83 5,90 0,22 0,15 0,30 0,76 Min 1 1,63 0,48 85,36 5,82 2,27 1,31-0,22 1,21 Maks 1 1,69 0,58 93,60 14,16 2,58 1,52 0,20 2,28 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 198

199 Figur Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Vigdis F i 2005, 2008 og Det ble kun tatt prøver fra VTF-03 og VTF-04 ved årets undersøkelse, de andre stasjonene er tatt med fra tidligere undersøkelser til sammenligning. Side 199

200 LSC (Limit of Significant Contamination) for Vigdis F i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. LSC for den grunne subregionen er basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ) og LSC verdien for hele Region IV er basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV ) presenteres i Tabell I teksten og figurene som omhandler Vigdis F benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn ). Tabell Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba Subregion grunn ,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV ,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367, Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 12.3 vises THC innholdet i 2008 sammen med tidligere resultater og i Figur 12.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i THC ble påvist i konsentrasjoner fra under deteksjonsgrensen på <1 mg/kg (VTF-01, VTF-05, VTF-06, VTF-08 og VTF-09) til 41,33 mg/kg (VTF-04). THC ble påvist over LSC Subregion grunn på VTF-03 og VTF-04 (Tabell 12.5). Høyest var konsentrasjonen på VTF-04 som ligger 500 m mot sørøst. THC-innholdet i 2011 lå generelt sett noe lavere enn i På VTF-03 ble det observert en betydelig nedgang i THC-innhold fra 2008 til På Stasjon VTF-04 var det en økning i THC-innhold fra 2008 til 2011 (Figur 12.3). På VTF-03 og VTF-04 var THC-innholdet over LSC Subregion grunn i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 12.6). Side 200

201 Tabell Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Vigdis F i Maks-og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnittet for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd VTF-01 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VTF-03 36,00 1,73 0,021 0,002 0,080 0,006 VTF-04 41,33 3,51 0,014 0,001 0,031 0,005 VTF-05 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VTF-06 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VTF-08 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VTF-09 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. snitt±sd 1 11,40±18, min-maks 1 <1-41, snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.a.= ikke analysert *=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på VTF-03 og VTF-04 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD VTF-03 (0-1cm) 38 0,087 0,023 (1-3cm) 44 0,084 0,022 (3-6cm) 81 0,140 0,032 VTF-04 (0-1cm) 45 0,027 0,013 (1-3cm) 20 0,031 0,014 (3-6cm) 35 0,069 0,018 Side 201

202 THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 THC 2005:106± : 150± VTF-01 VTF-02 VTF-03 VTF-04 VTF-05 VTF-06 VTF-07 VTF-08 VTF-09 Figur Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Vigdis F fra 2005 til Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra VTF-02 og VTF-07, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Rød linje representerer LSC Subregion grunn THC Ba VTF-09 VTF VTF-08 VTF-01 VTF-08 VTF VTF-03 VTF-03 VTF-06 VTF-04 VTF-06 VTF VTF-05 VTF Figur Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Vigdis F i Senteret til aksekorset er markert med x. Side 202

203 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 12.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 12.4 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i I Figur 12.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 40 til 550 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 1,4 til 4,9 mg/kg. Krom varierte fra 2,8 til 5,2 mg/kg, sink fra 6,6 til 11,8 mg/kg, bly fra 3,1 til 4,1 mg/kg, kadmium fra 0,020 til 0,056 mg/kg, og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner mellom 0,003 og 0,007 mg/kg (Tabell 12.7). Kobber forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på VTF-01, VTF-03, VTF-04 og VTF-06. Resten av metallene forekom i konsentrasjoner under LSC Subregion grunn (Tabell 12.7 og Figurene 12.5 og 12.6). På VTF-03 var konsentrasjonene av barium over LSC Subregion grunn i sjiktet på 1-3 cm dyp, mens på VTF-04 lå konsentrasjonene av barium over LSC Subregion grunn i sjiktet på 1-6 cm. Konsentrasjonene av kobber lå over LSC Subregion grunn i alle sjiktene (0-6 cm dyp) på VTF-03 og VTF-04. Konsentrasjonen av krom lå over LSC Subregion grunn i sjiktet på 1-3 cm dyp på VTF-04. På VTF-04 lå konsentrasjonen av sink over LSC Subregion grunn i sjiktet 0-3 cm dyp. (Tabell 12.8). Utover en nedgang i konsentrasjon av barium var det liten endring i konsentrasjonen av de ulike metallene i forhold til tidligere (Figur 12.5 og Figur 12.6). Tabell Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Vigdis F i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd VTF ,1 0,8 0,020 0,003 3,5 0,3 3,3 0,6 0,003 0,001 8,6 2,4 VTF ,1 0,2 0,032 0,003 4,9 0,1 5,1 0,4 0,007 0,001 10,3 0,6 VTF ,6 0,5 0,040 0,001 2,4 0,4 5,2 0,8 0,006 0,001 11,8 2,9 VTF ,8 0,3 0,038 0,011 1,7 0,2 3,6 0,4 0,004 0,001 8,0 0,7 VTF ,5 0,2 0,056 0,006 3,5 0,2 2,8 0,1 0,004 0,001 6,6 0,4 VTF ,5 0,1 0,037 0,006 1,4 0,1 3,2 0,2 0,004 0,000 8,6 1,5 VTF ,6 0,5 0,044 0,005 1,7 0,1 3,6 0,1 0,005 0,001 9,8 0,2 snitt±sd 1 194±201 3,6±0,3 0,038±0,011 2,7±1,3 3,8±0,9 0,005±0,001 9,1±1,7 min-maks ,1-4,1 0,020-0,056 1,4-4,9 2,8-5,2 0,003-0,007 6,6-11,8 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks ,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 203

204 Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på VTF-03 og VTF-04 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn VTF-03 (0-1cm) 560 4,2 0,034 4,8 4,8 0, (1-3cm) 910 3,8 0,031 4,7 3,7 0,006 8,6 (3-6cm) 310 3,3 0,029 3,2 2,8 0,006 6,3 VTF-04 (0-1cm) 390 4,2 0,039 2,9 6,1 0, (1-3cm) 790 5,9 0,044 9,8 9,2 0, (3-6cm) 660 4,2 0,042 2,5 4,8 0, Ba : 7073± VTF-01 VTF-02 VTF-03 VTF-04 VTF-05 VTF-06 VTF-07 VTF-08 VTF-09 Figur Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Vigdis F i Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra VTF-02 og VTF-07, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn Side 204

205 Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu VTF-01 VTF-02 VTF-03 VTF-04 VTF-05 VTF-06 VTF-07 VTF-08 VTF-09 Cr VTF-01 VTF-02 VTF-03 VTF-04 VTF-05 VTF-06 VTF-07 VTF-08 VTF : 108±170 Zn VTF-01 VTF-02 VTF-03 VTF-04 VTF-05 VTF-06 VTF-07 VTF-08 VTF-09 Pb VTF-01 VTF-02 VTF-03 VTF-04 VTF-05 VTF-06 VTF-07 VTF-08 VTF-09 Cd 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 VTF-01 VTF-02 VTF-03 VTF-04 VTF-05 VTF-06 VTF-07 VTF-08 VTF-09 Hg 0,03 0,02 0,01 0,00 VTF-01 VTF-02 VTF-03 VTF-04 VTF-05 VTF-06 VTF-07 VTF-08 VTF-09 Figur Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Vigdis F i Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra VTF-02 og VTF-07, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning Rød linje representerer LSC Subregion grunn Side 205

206 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Juvenile individer av sjøpiggsvingruppen Spatangoida er utelatt fra videre behandling av materialet fra Vigdis F. Beregninger der de juvenile er inkludert er vist i vedlegget. Totalt ble 1638 individer fordelt på 175 taksa identifisert i prøvene i Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemarker) med 48 % av alle individ og 45 % av alle taksa. Tabell Antall individer i prøvene fra Vigdis F i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse grupper Total Den horisontale fordelingen av individ og taksa på Vigdis F i 2008 vises i Figur Antall individ og taksa (arter) samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell og Figur Antall individ varierte mellom 636 og 1002, og antall taksa varierte mellom 113 og 144 Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 5,88 og 6,16 og ES 100 varierte mellom 49 og 52. Jevnheten på feltstasjonene var 0,86. Antall individer, taksa, diversitet og ES 100 økte fra 2008 til Diversiteten høy og på linje med den på regionale stasjonene. De vanligste artene som var bløtdyret Lucinoma borealis på VTF-03 og Ditrupa arietina på VTF-04. utgjorde 6 % på begge stasjonene. Listen over de ti mest tallrike artene bestod foruten børstemarker og krepsdyr, flere arter av bløtdyr. Resultatet fra cluster-analysene vises Figur MDS-analysene er vist i Figur Cluster-analysen samlet stasjonene i to hovedgrupper. De to feltstasjonene lå i samme gruppe med 64 % likhet. Disse grupperte seg videre med de regionale stasjonene KV-14R, SFND- 08R, GFC-12R og VTD-R med 54 % likhet. De andre regionale stasjonene var signifikant ulike med de øvrige stasjonene (π=4,52, p<0.1). Bunnfaunaen på feltstasjonene hadde endret seg noe fra 2008 til Alt i alt viste undersøkelsen at det var gode forhold på de to undersøkte feltstasjonene i Side 206

207 Tabell Antall individer og taksa (arter), samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Vigdis F i Alle tall per 0,5 m². Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* Stasjon VTF VTF GFA-11R GFC-12R KV-14R SFC-06R SFG-12R GFS-R SFND-08R TO-17R VTD-R Snitt Sd Min Maks Snitt Sd Min Maks de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Antall individ Antall taksa VTF-03 VTF-04 VTF-03 VTF Figur Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Vigdis F i Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individ og taksa. Side 207

208 % TOM ES 100 Diversitet (H`) Antall taksa Antall individ Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i VTF-03 VTF VTF-03 VTF VTF-03 VTF VTF-03 VTF Figur Antall individ og antall taksa, samt diversitet (H' og ES ) på stasjonene ved Vigdis F fra 2005 til Alle tall per 0,5 m² Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse 0.0 (RDA-analyse) enn en ikke lineær VTF-03 analyse (sd=1,93). RDA-analysen VTF-04 med Monte Carlo forward selections viste at sink og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 12.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 35,2 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen (yaksen) forklarer 8,2 %. Bunnfaunaen på feltstasjonene korrelerte sterkest med sink. Side 208

209 VTF-03 VTF-04 KV-14R GFC-12R SFND-08R VTD-R GFS-R SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Vigdis F i VTF-03 Ant. Ind. % Kum. % VTF-04 Ant. Ind. % Kum. % Lucinoma borealis Ditrupa arietina Spiophanes wigleyi Axinulus croulinensis Hyalopecten similis Chaetozone sp Axinulus croulinensis Thyasira flexuosa Glycera lapidum Eclysippe vanelli Thyasira obsoleta Parvicardium minimum Spiophanes kroyeri Timoclea ovata Caudofoveata indet Thyasira obsoleta Timoclea ovata Eudorella truncatula Prionospio cirrifera Sabellidae indet Ditrupa arietina (a) 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Figur Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Vigdis F sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke i perioden (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt. Side 209

210 2011 VTF VTF VTF VTF VTF VTF-04 % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (b) 20 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Figur 12.9 fortsetter. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Vigdis F sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke i perioden (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt. Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2D Stress: VTF VTF VTF VTF VTF VTF-03 Figur To dimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på VigdisF. Side 210

211 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 TO-17R SFND-08R KV-14R GFC-12R dyp SFG-12R VTD-R SFC-06R GFA-11R GFS-R VTF-03 Zn VTF Figur Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene sink og dyp hadde signifikant sammenheng med fordelingen hos bunnfaunaen. Den første aksen forklarere 35,2 % av variasjonen, mens den andre aksen forklarer 10,8 % Beregning av påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur og Tabell Tabell inneholder også opplysninger om beregnet størrelse av påvirket areal. I de tilfellene der ytterste stasjon er kontaminert eller påvirket vil beregnet kontaminert areal være usikkert. Arealet kontaminert med THC var i 2011 på 1,18 km 2. Dette er en nedgang fra størrelsen på arealet i 2008 (>1,57 km 2 ). For barium var også størrelsen på kontaminert areal gått ned, fra 1,18 km 2 til 0,59 km 2. Derimot er stasjoner mot nordøst, sørvest og sørøst kontaminert med andre metaller, mot bare stasjoner i sørøstlig retning i Dette fører til at arealet kontaminert med andre metaller enn barium har økt fra 0,79 km 2 i 2008 til >1,18 km 2 i Det maksimale arealet med påvirket bunnfauna var mindre i 2011 (0,59 km 2 ) sammenlignet med 2008 (0,79 km 2 ), da det ikke ble funnet stasjoner med påvirket fauna i Side 211

212 THC Ba VTF-09 VTF VTF-08 VTF-01 VTF-08 VTF VTF-03 VTF-03 VTF-06 VTF-04 VTF-06 VTF VTF-05 VTF Andre metaller Fauna VTF VTF-08 VTF VTF-03 VTF VTF-06 VTF VTF-04 VTF Figur Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfuna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Tabell Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirking rundt installasjonen i 2011 og *) Data er hentet fra 2008 i de tilfellene der det ikke fantes stasjoner langs enkelte av aksene i NØ SØ SV NV Vigdis F m m m m km² km² THC >1.57 Ba Andre metall > > Fauna 500* * 500* Side 212

213 12.3 Sammendrag og konklusjon Siden forrige undersøkelse har det ikke vært boring ved Vigdis F. Sedimentet på feltet bestod i gjennomsnitt 89 % sand. THC ble påvist over LSC Subregion grunn på kun 2 av 7 feltstasjoner. Høyest var konsentrasjonen (41 mg/kg) på VTF-04 som ligger 500 m mot sørøst. THC-innholdet økte noe på VTF-04, men sank på VTF-03 siden Av tungmetallene var det bare kobber som hadde konsentrasjoner over LSC i Barium konsentrasjonene sank fra 2008 til Bunnfaunaen på de to feltstasjonene hadde endret seg noe fra 2008 til Antall individer, taksa, diversitet og ES 100 økte fra 2008 til Diversiteten høy og på linje med den på regionale stasjonene og ingen arter dominerte i noen vesentlig grad. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at sink og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen. Alt i alt viste undersøkelsen at det var gode forhold på de to undersøkte feltstasjonene i Det maksimale arealet kontaminert med THC og barium var gått ned fra 2008 til 2011, mens det var økt for andre metaller. Maksimalt areal med påvirket bunnfauna var mindre i 2011 sammenlignet med Side 213

214 13. Tordis 13.1 Introduksjon Tordis ligger i blokk 34/7 i den midtre delen av Region IV mellom Snorre og Gullfaks. Produksjonen på feltet startet i Tordis er bygget ut med undervannsinstallasjoner og er knyttet opp mot Gullfaks C. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Tordis er gitt i Tabell Det har tidligere vært brukt og sluppet ut alfa-olefinbasert borevæske på feltet. Det er utført boringer i 2008 og 2009 med et akuttutslipp på 100 m 3 i Våren 2008 var det en utstrømming fra et reservoar med produsert vann som var injisert i havbunnen ved Tordisfeltet. Utstrømningen etterlot seg elliptisk grop med diameter på ca 60 meter og maksimal dybde på 8m. Sedimentdynn spredte seg hovedsakelig østover og ekstraprøver ble tatt i 2008 og fulgt opp i 2011 fra det aktuelle området. Faunaen ved Tordis var i 2008 forstyrret på tre stasjoner i retningene 500 m mot nordøst og øst. THC ble funnet i konsentrasjoner fra 203 til 223 mg/kg på disse stasjonene. THC ble forøvrig funnet i konsentrasjoner over LSC 2000 m mot sørøst, 1000 m mot øst. Det ble ikke funnet barium-konsentrasjoner høyere enn 2xLSC, men andre metaller med konsentrasjoner over LSC ved de samme stasjonene som de høyeste THC-konsentrasjonene. I årets undersøkelse gikk tre stasjoner ut i henhold til programmet (TO-20, 21 og 24) og to stasjoner (TO-01 og 25) pga. hindringer. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 13.2 og stasjonskart er vist i Figur Dybden på stasjonene varierte fra 191 m til 213 m. Tabell Boring og utslipp fra drift og uhell på Tordis, inkl. 1. halvår av Tordis Antall brønner Utslipp av baritt, tonn Utslipp av borekaks, tonn , Utslipp av oljebasert borevæske tonn Utslipp av syntetisk borevæske, tonn Vannbasert borevæske, m Sementeringskjemikalier tonn ,0 124, Kompletteringskjemikalier tonn ,7 3, Utslipp av oljeholdig vann, tonn olje , Akuttutslipp olje/oljebasert slam i m , ,001 0,002 - Side 214

215 TO-22 TO E TO-17R TO-14 TO-22 TO-04 TO-01 TO-05 TO-15 TO TO-11 TO-09 TO TO TO Tordis Figur Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Tordis i forhold til senteret til stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Tabell Koordinater, avstand og dybde på stasjonene ved Tordis i forhold til senteret til stasjonsnettet (x) (Tabell13.3). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) TO / TO / TO / TO / TO / TO / TO / TO / TO / TO / TO /0 203 TO / TO / TO-17R / Side 215

216 Figur Utstrømming av injisert vann i Den røde ringen indikerer den maksimale utbredelsen og den blå ringen den minimale utbredelsen av tyntflytende oljeholdig mudder/ dynn. Utstrømmingsgropen som ligger inntil TO-04, er merket PIT Resultater Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell I Figur 13.3 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Tordis hadde et TOM-innhold fra 1,35 % til 3,91 %. Sandinnholdet varierte fra 23,32 % til 97,68 % og pelittinnholdet varierte mellom 0,90 % og 76,68 %. TO-04 og til til en viss grad TO-01 skiller seg fra de andre stasjonene ved at de har en større andel fint materiale. Dette kan være en effekt av mer dynn i sedimentet etter utslippet i Medianen (Φ) varierte mellom 0,76 og 5,39. TOM-innholdet økte litt samtidig som innholdet av fin sand sank mellom 2008 og Pelittinnholdet var omtrent som tidligere med unntak av TO-04 hvor en nedgang var registrert etter en kraftig økning i 2008.(Figur 13.3). Side 216

217 Tabell Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Tordis i For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus To-17R) og for den grunne subregionen, som Tordis tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis To-01 2,04 1,06 88,78 10,16 1,75 1,54 0,20 1,75 To-04 3,91 0,00 23,32 76,68 5,39 1,63-0,02 0,76 To-05 1,92 0,60 97,39 2,01 2,11 1,19-0,32 0,90 To-09 1,50 2,24 96,86 0,90 0,76 1,08 0,22 1,02 To-15 1,35 0,39 97,68 1,94 2,21 1,19-0,40 0,90 To-22 1,51 0,63 95,92 3,45 2,03 1,31-0,28 0,91 To-23 1,45 1,83 96,17 2,01 1,78 1,12-0,18 1,15 TO-17R 0,95 0,36 98,98 0,66 1,52 0,89 0,00 1,28 Snitt 1 1,95 0,96 85,16 13,88 2,29 1,30-0,11 1,06 Sd 1 0,90 0,80 27,44 27,87 1,45 0,21 0,25 0,33 Min 1 1,35 0,00 23,32 0,90 0,76 1,08-0,40 0,76 Maks 1 3,91 2,24 97,68 76,68 5,39 1,63 0,22 1,75 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen TO-17R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 217

218 Figur Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Tordis i 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra TO-06 og TO-07, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Side 218

219 LSC (Limit of Significant Contamination) for Tordis i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC TO-17R 11 ), LSC for den grunne subregionen er basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ) og LSC verdien for hele Region IV er basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV ) presenteres i Tabell I teksten og figurene som omhandler Tordis benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn ). Tabell Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Tordis feltet i 2011 (LSC TO-17R 11 ), samt for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba TO-17R 11 3,11 0,005 0,005 0,012 3,67 0,053 6,22 0,59 2,76 81,5 Subregion grunn ,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV ,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367, Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 13.4 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 13.5 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i THC ble påvist i konsentrasjoner fra under deteksjonsgrensen på <1 mg/kg (TO-07, TO-9, TO-10 og TO-14) til 137,33 mg/kg (TO-04). THC ble påvist over LSC Subregion grunn på TO-01, TO-04, TO-05 og TO-06. Høyest var konsentrasjonen på TO-04 som ligger 250 m mot øst. Ved samtlige stasjoner ble det observert en betydelig nedgang i THC-innhold fra 2008 til 2011, spesielt TO-1, TO-4 og TO-05 viste en svært kraftig nedgang i THC-innhold (Figur 13.4). På TO-04 og TO-05 var THC-innholdet over LSC Subregion grunn i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp, med unntak av den dypeste prøven på stasjon TO-05 (3-6 cm) (Tabell 13.6). Side 219

220 Tabell Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Tordis i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd TO-01 7,57 0,35 0,032 0,002 0,500 0,017 TO ,33 49,41 0,397 0,302 6,467 4,917 TO-05 12,00 1,00 0,018 0,010 0,042 0,002 TO-06 6,80 0,20 i.a. i.a. i.a. i.a. TO-07 <1 0,40 i.a. i.a. i.a. i.a. TO-09 <1 - <0,01 - nd nd TO-10 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. TO-11 1,37 1,50 i.a. i.a. i.a. i.a. TO-14 <1 0,35 i.a. i.a. i.a. i.a. TO-15 3,97 0,15 <0,01 0,009 <0,01 - TO-22 1,87 0,23 <0,01 - <0,01 - TO-23 4,43 0,06 <0,01 0,003 <0,01 - TO-25 1,37 0,06 i.a. i.a. i.a. i.a. TO-17R 1,17 0,58 <0,01 - <0,01 - snitt±sd 1 13,78±37,29 0,067±0,137 1,171±2,602 min-maks 1 <1-137,33 <0,01-0,397 <0,01-6,467 snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.a.= ikke analysert *=alle verdiene under deteksjonsnivå 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SFC-06R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på TO-04 og TO-05 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD TO-04 (0-1cm) 190 0,730 12,000 (1-3cm) 200 0,870 17,000 (3-6cm) 180 0,790 13,000 TO-05 (0-1cm) 13 0,029 0,044 (1-3cm) 8 0,010 0,014 (3-6cm) 3 0,012 <0,01 Side 220

221 N N THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 THC 2008: 203± : 122± : 223±6 2011: 137± : 220± TO-01 TO-04 TO-05 TO-06 TO-07 TO-09 TO-10 TO-11 TO-14 TO-15 TO-22 TO-23 TO-25 TO-17R Figur Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Tordis frem til Rød linje representerer LSC Subregion grunn TO-17R THC TO-17R Ba TO-22 TO TO-22 TO E TO-14 TO-22 TO-04 TO-01 TO-05 TO-15 TO E TO-14 TO-22 TO-04 TO-01 TO-05 TO-15 TO TO-11 TO-09 TO TO-11 TO-09 TO TO TO TO TO Figur Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Tordis i Senteret for aksekorset er markert med x. Ettersom verdien av THC dominerer sterkt ved TO-04, synes ikke de resterende stasjonene Metaller Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 13.8 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 13.6 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i I Figur 13.7 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 50 til 350 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 0,9 til 8,5 mg/kg (Tabell 13.7). Krom varierte fra 3,1 til 20,0 mg/kg, sink fra 6,4 til 41,7 mg/kg, bly fra 3,1 til 8,9 mg/kg, kadmium fra 0,024 til 0,099 mg/kg, og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner mellom 0,004 og 0,022 mg/kg. Kobber, bly, krom, kvikksølv og sink forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på TO-04 (Tabell 13.7). På TO-11 ble kadmium funnet over LSC Subregion grunn 96-11, mens på TO-09 ble kobber funnet over LSC Subregion grunn Side 221

222 På TO-04 var konsentrasjonene av barium over LSC Subregion grunn i de vertikale prøvene fra 3-6 cm dyp (Tabell 13.8). Konsentrasjonen av bly var over LSC Subregion grunn i 0-1 cm sjiktet på TO-05. Konsentrasjonen av kobber lå over LSC Subregion grunn for alle de vertikale prøvene (0-6 cm dyp) på TO-4 og de to øverste vertikale prøvene (0-3 cm dyp) på TO-05. Konsentrasjonene av krom, kvikksølv og sink lå alle over LSC Subregion grunn i samtlige vertikale prøver (0-6 cm) på TO-05. På stasjonene TO-04 og TO-05 hadde konsentrasjonene kobber, krom kadmium og sink gått noe ned siden På de øvrige stasjonene var det kun små endringer i metallkonsentrasjonen fra 2008 til 2011 (Figur 13.8 og Figur 13.9). Tabell Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Tordis i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd TO ,8 0,7 0,036 0,005 1,7 0,6 5,2 2,7 0,006 0,003 11,1 3,4 TO ,9 0,9 0,056 0,004 8,5 1,0 20,0 1,7 0,022 0,002 41,7 5,0 TO ,5 0,8 0,048 0,011 1,9 0,3 5,1 0,5 0,005 0,001 10,0 1,8 TO ,1 0,8 0,078 0,013 2,0 0,3 4,4 0,3 0,008 0,002 10,8 1,3 TO ,4 0,2 0,053 0,003 2,0 1,2 3,7 0,3 0,005 0,001 7,9 0,8 TO ,7 0,5 0,075 0,014 2,5 1,1 3,1 0,3 0,005 0,001 7,1 0,7 TO ,7 0,9 0,093 0,016 1,6 0,1 3,7 0,3 0,006 0,001 8,3 0,8 TO ,9 0,4 0,099 0,001 1,5 0,1 3,5 0,1 0,006 0,001 8,3 0,3 TO ,8 0,7 0,063 0,010 1,3 0,1 4,1 0,3 0,006 0,001 8,5 1,4 TO ,0 0,6 0,042 0,006 1,2 0,0 4,1 0,3 0,004 0,000 9,2 0,9 TO ,5 0,4 0,041 0,003 1,3 0,0 3,9 0,0 0,005 0,000 8,2 0,6 TO ,6 0,4 0,035 0,005 1,1 0,2 3,5 0,5 0,004 0,001 7,8 1,6 TO ,1 0,1 0,024 0,006 0,9 0,1 3,5 0,1 0,004 0,001 6,4 0,1 TO-17R ,0 0,2 0,032 0,006 0,5 0,0 2,6 0,1 0,004 0,002 5,0 0,4 snitt±sd 1 159±98 4,9±1,5 0,057±0,023 2,1±2,0 5,2±4,5 0,007±0,005 11,2±9,3 min-maks ,1-8,9 0,024-0,099 0,9-8,5 3,1-20,0 0,004-0,022 6,4-41,7 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks ,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen TO-17R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på To-05 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn TO-04 (0-1cm) 390 4,3 0,044 7,8 4,9 0,005 8,8 (1-3cm) 510 4,8 0, ,8 0,006 9,2 (3-6cm) 660 3,5 0, ,2 0,004 6,8 TO-05 (0-1cm) 230 8,3 0,055 1,7 19 0, (1-3cm) ,068 4,4 25 0, (3-6cm) ,069 3,8 23 0, Side 222

223 Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Ba 2005: 7407± : 5650± TO-01 TO-04 TO-05 TO-06 TO-07 TO-09 TO-10 TO-11 TO-14 TO-15 TO-22 TO-23 TO-25 TO-17R Figur Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Tordis i 2011 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn Side 223

224 Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu 2002: 35± : 31± : 37± TO-01 TO-04 TO-05 TO-06 TO-07 TO-09 TO-10 TO-11 TO-14 TO-15 TO-22 TO-23 TO-25 TO-17R Cr : 26±1 2005: 30±2 TO-01 TO-04 TO-05 TO-06 TO-07 TO-09 TO-10 TO-11 TO-14 TO-15 TO-22 TO-23 TO-25 TO-17R Zn 2002: 82± : 119± : 67± TO-01 TO-04 TO-05 TO-06 TO-07 TO-09 TO-10 TO-11 TO-14 TO-15 TO-22 TO-23 TO-25 TO-17R Pb : 31± TO-01 TO-04 TO-05 TO-06 TO-07 TO-09 TO-10 TO-11 TO-14 TO-15 TO-22 TO-23 TO-25 TO-17R Cd 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 TO-01 TO-04 TO-05 TO-06 TO-07 TO-09 TO-10 TO-11 TO-14 TO-15 TO-22 TO-23 TO-25 TO-17R Hg 2002: 0,08±0,03 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0,00 TO-01 TO-04 TO-05 TO-06 TO-07 TO-09 TO-10 TO-11 TO-14 TO-15 TO-22 TO-23 TO-25 TO-17R Figur Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Tordis i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion grunn Side 224

225 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell Komplett artsliste er tilgjengelig i vedleggsdelen. Juvenile individ av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt fra videre behandling av materialet fra Tordis. Resultater der de juvenile individene er tatt med er vist i vedleggsdelen. Totalt ble 5219 individer fordelt på 232 taksa identifisert i prøvene fra Tordis i Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemark) med 69 % av alle individ og 47 % av alle taksa. Tabell Antall individer i prøvene fra Tordis i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Prøvene fra TO-17R er ikke inkludert. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse grupper Total Den horisontale fordelingen av individer og taksa på Tordis i 2011 vises i Figur Antall individer og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell og Figur Antall individ varierte mellom 480 og 1152, og antall taksa varierte mellom 91 og 116. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 4,84 og 5,84, og ES 100 varierte mellom 33 og 50. Jevnheten varierte mellom 0,74 og 0,87. Tilsvarende verdier ble funnet på den tilknyttede regionale stasjonen TO-17R, med unntak av diversiteten som var lavere enn på feltstasjonene. På TO-01, TO-04 og TO-05 hadde antall individer og taksa økt betydelig fra 2008 til 2011 (Figur 13.9). Dessuten sank antall individer mye på TO-15 og TO-22 i samme tidsrom. Ellers var antall individer og taksa omtrent som før. Diversiteten økte betydelig i 2011 på alle stasjonene med unntak av TO-09 og TO-17R. TO-04 skilte seg ut fra de øvrige feltstasjonene med høyest antall individer og lavere antall taksa, diversitet og ES 100. På den tilhørende regionale stasjonen TO-17R, var det børstemarken Ditrupa arietina som dominerte med 27,5 % av alle individene (Tabell 13.11). Den samme arten dominerte også på stasjonene TO-15 (9 %), TO-22 (32 %), TO-23 (20 %). På TO-09 var slangestjernen Ophiocten affinis dominerende med 18 % og på de øvrige børstemarkene Chaetozone sp., Spiophanes kroeyeri og Sabellidae indet (11-15 %). Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur MDS-analysene er vist i Figur Alle feltstasjonene samlet seg i to grupper med 54 % likhet (π=2,8, p< 0,1 %). TO-01, TO-04 og TO-05 samlet seg i en gruppe med 58 % likhet hvor KV-14R var den regionale stasjonen som ble inkludert. Likheten mellom feltstasjonene og den tilhørende stasjonen TO-17R var bare 43 % (π=3,95, p< 0,1 %). Selv om diversiteten har økt, er fortsatt faunasammensetningen på feltstasjonene og den tilhørende regionale stasjonen nokså ulik. Av feltstasjonene var det TO- 04 som skilte seg mest ut i 2011 som i Side 225

226 N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Antall individer og taksa, samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Tordis i Alle tall per 0,5 m². Stasjon Individer Arter H' J ES100 TO TO TO TO TO TO TO TO-17R GFA-11R GFC-12R KV-14R SFC-06R SFG-12R GFS-R SFND-08R VTD-R Snitt Sd Min Maks Snitt Sd Min Maks de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen TO-17R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen TO-17R Antall individer TO-17R Antall taksa E TO-22 TO-01 TO-04 TO E TO-22 TO-01 TO-04 TO TO-05 TO-09 TO TO-05 TO-09 TO Figur Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Tordis i Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individ og taksa. Side 226

227 % TOM ES 100 Diversitet (H`) Antall taksa Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i To-01 To-04 To-05 To-09 To-15 To-22 To-23 To-17-R To-01 To-04 To-05 To-09 To-15 To-22 To-23 To-17-R To-01 To-04 To-05 To-09 To-15 To-22 To-23 To-17-R To-01 To-04 To-05 To-09 To-15 To-22 To-23 To-17-R Figur Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved 40.0 Tordis fra 1996 til Alle tall per 0,5 m². 0.0 To-01 To-04 To-05 To-09 To-15 To-22 To-23 To-17-R Side 227

228 Tabell De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Tordis i TO-01 Ant. Ind. % Kum. % TO-04 Ant. Ind. % Kum. % Chaetozone sp Spiophanes kroyeri Pseudopolydora Sabellidae indet paucibranchiata Spiophanes kroyeri Thyasira sarsii Parvicardium minimum Thyasira flexuosa Ophiocten affinis Diplocirrus glaucus Thyasira flexuosa Chaetozone sp Hyalopecten similis Spiophanes wigleyi NEMERTINI indet Caudofoveata indet Pseudopolydora paucibranchiata Lumbrineridae indet Aphelochaeta indet Parvicardium minimum Diplocirrus glaucus Owenia borealis TO-05 Ant. Ind. % Kum. % TO-09 Ant. Ind. % Kum. % Sabellidae indet Ophiocten affinis Chaetozone sp Limatula subauriculata Ditrupa arietina Spiophanes wigleyi Pseudopolydora paucibranchiata Pista bansei Glycera lapidum Ditrupa arietina Aphelochaeta indet Owenia borealis Owenia borealis Aonides paucibranchiata Spiophanes kroyeri Hippomedon denticulatus Prionospio cirrifera Polycirrus medusa NEMERTINI indet Spio sp TO-15 Ant. Ind. % Kum. % TO-22 Ant. Ind. % Kum. % Ditrupa arietina Ditrupa arietina Owenia borealis Glycera lapidum Spiophanes wigleyi Owenia borealis Spiophanes bombyx SIPUNCULA indet Glycera lapidum Spiophanes wigleyi Aonides paucibranchiata Ophiocten affinis Poecilochaetus serpens Goniada maculata Aponuphis bilineata Prionospio cirrifera NEMERTINI indet Heteranomia squamula Prionospio cirrifera Galathowenia oculata Aspidosiphon muelleri Parvicardium minimum Side 228

229 Tabell fortsetter. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Tordis i TO-23 Ant. Ind. % Kum. % TO-17R Ant. Ind. % Kum. % Ditrupa arietina Ditrupa arietina Ophiocten affinis Ophiocten affinis Spiophanes wigleyi Limatula subauriculata Glycera lapidum Spiophanes wigleyi Prionospio cirrifera Pista bansei Owenia borealis Spio sp SIPUNCULA indet Aonides paucibranchiata Spiophanes bombyx Echinocyamus pusillus Aricidea suecica Notomastus latericeus Spiophanes kroyeri Harmothoe sp Side 229

230 2008 TO TO TO TO TO TO TO TO TO-17R 2008 TO-17R 2008 TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO-17R 1996 TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO TO-17R 2002 TO-17R 2005 TO TO-17R 2002 TO TO TO TO TO TO TO TO TO-05 % Likhet GFC-12R SFND-08R VTD-R TO-04 TO-01 TO-05 KV-14R TO-23 TO-15 TO-22 TO-09 SFG-12R TO-17R GFS-R GFA-11R SFC-06R % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (a) 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity (b) 0 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Figur Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Tordis sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke i perioden (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt i 2008 og For historiske data er også juvenile Echinoidea indet og Ophiuroidea indet utelatt. Side 230

231 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2002 TO-04 2D Stress: TO TO TO-05 TO TO TO TO-04 TO TO-09 TO TO-09 TO TO TO TO-17R2011 TO TO TO-01 TO TO-22 TO TO-05 TO-01 TO-05 TO-06 TO TO TO-05 TO TO-17R 2002 TO-17R TO-01 TO-15 TO-23 TO-17R TO TO-05 TO-09 TO TO TO-17R TO-09 TO-22 TO TO-09 TO-15 TO TO-17R TO-04 TO-01 TO TO-09 TO-22 TO-23 TO TO-04 Figur To dimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på Tordis. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=1,93). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at krom, kadmium, barium og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 13.12). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 24,7 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 11,2 %. Bunnfaunen på TO-04 og TO-05 har størst positiv korrelasjon med krom og barium. Side 231

232 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 TO-04 Cd Ba Cr TO-05 TO-09 GFA-11R TO-01 TO-15 TO-22 SFC-06R TO-23 KV-14R GFS-R SFG-12R dyp VTD-R GFC-12R TO-17R SFND-08R Figur Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variabelene krom, kadmium, barium og dyp hadde signifikant sammenheng med fordelingen hos bunnfaunaen. Den første aksen forklarer 24,7 % mens den andre aksen forklarer 11,2 % av variasjonen i bunnfaunaen Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur og Tabell Tabell inneholder også opplysninger om den maksimale størrelsen på areal som er påvirket. I 2011 var stasjoner i østlig retning fra installasjonen kontaminert med THC. Dette gir et maksimumsareal på 3,53 km 2. Ettersom flere av de ytterste stasjonene var kontaminert i 2008, så størrelsen på arealet (>2,95 km 2 ) ut til å kunne være mindre enn årets beregning. Dette er imidlertid ikke tilfellet, ettersom seks stasjoner var påvirket i 2008, mot fire stasjoner i Det ble ikke oppdaget stasjoner kontaminert med barium i 2011 og beregnet maksimalt areal var derfor sunket fra minst 1,47 km 2 i 2008 til0,44 km 2 i Som i 2008 fantes det i 2011 tre stasjoner kontaminert med andre metaller. Disse hadde imidlertid skiftet plass, fra øst og nordøst i 2008 til øst, sør og sørvest i Dette fører til et beregnet mindre maksimumsareal i 2011 (>0,79 km 2 ) enn i 2008 (>0,88 km 2 ), mens størrelsen i realiteten trolig er uendret. Størrelsen på arealet med påvirket bunnfauna var mindre i 2011 (0,54 km 2 ) enn i 2008 (1,47 km 2 ), ettersom to stasjoner som var påvirket i 2008 ble ansett som upåvirkede i Side 232

233 N N N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i TO-17R THC TO-17R Ba E TO-14 TO-22 TO-22 TO-04 TO-01 TO-05 TO-23 TO-15 TO E TO-14 TO-22 TO-22 TO-04 TO-01 TO-05 TO-23 TO-15 TO TO-11 TO-09 TO TO-11 TO-09 TO TO TO TO TO TO-17R Andre metaller TO-17R Fauna E TO-14 TO-22 TO-22 TO-04 TO-01 TO-05 TO-23 TO-15 TO E TO-22 TO-04 TO-01 TO-05 TO-23 TO TO-11 TO-09 TO TO TO TO Figur Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Tabell Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirkning rundt installasjonen i 2011 og Der ytterste stasjon var kontaminert, er arealet vist som minimumsareal. Kursiv indikerer distanse beregnet som gjennomsnitt av distansen langs de øvrige aksene. NØ Ø SØ V Tordis m m m m km² km² THC >2.95 Ba >1.47 Andre metall >500 >0.79 >0.88 Fauna Side 233

234 13.3 Sammendrag og konklusjon Det ble boret et par brønner i perioden med få utslipp. I 2008 inntraff det en utstrømming av injisert produsert vann ved Tordis-feltet. Denne utstrømmingen etterlot seg en elliptisk grop i havbunnen og finkornet materiale spredte seg til prøvetakingsstasjonene omkring utstrømmingspunktet, med hovedspredning i østlig retning. I 2011-undersøkelsen ble de stasjonene som var påvirket av utstrømmingen også undersøkt. Bunnsedimentet ved Tordis bestod for det meste av sand, i gjennomsnitt 85 %, med unntak av TO-04 som ligger inntil utstrømmingsgropen. Pelittinnholdet i sedimentet på denne stasjonen sank fra 92 % i 2008 til 77 % i THC ble påvist over LSC Subregion grunn på TO-01, TO-04, TO-05, TO-06 i Høyest konsentrasjon ble funnet på TO-04 hvor den gjennomsnittlig sank fra 223 mg/kg i 2008 til 137 mg/kg i 2011 i overflatesjiktet. THC-reduksjonen var størst på TO-01 og TO-05. Barium var ikke over LSC på snoen av stasjonene. Bly, kobber, krom, kvikksølv og sink lå over LSC på TO-04 og kadmium og kobber på henholdsvis TO-11 og TO09. Bunnfaunaen var fortsatt påvirket på stasjon TO-04, som ble hardest rammet etter utslippet på Tordis. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at krom, kadmium, barium og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen. Maksimumsarealet kontaminert med THC, barium eller andre metaller og maksimumsarealet med påvirket bunnfauna er i 2011 mindre eller uendret i forhold til i Side 234

235 14. Statfjord Øst 14.1 Introduksjon Statfjord Øst ligger i blokk 33/9 og 34/7 i den midtre delen av Region IV mellom Statfjord C og Vigdis. Produksjon på feltet startet 23. september Statfjord Øst er bygget ut med tre bunnrammer (K, L, og M) som er knyttet opp mot Statfjord C. K-rammen er for vanninjeksjon mens de to andre er for oljeproduksjon. Opplysninger om den senere tids boreog utslippsaktivitet på Statfjord Øst er gitt i Tabell Det er tidligere også sluppet ut kaks med esterbasert slam på feltet. I henhold til utslippshistorien for Statfjord Øst er olefinbasert basevæske sist rapportert sluppet ut i Det har ikke vært boreaktivitet på feltet i perioden Ved Statfjord Øst ble det ikke i 2008 påvist forstyrret fauna ved noen av bunnrammene. Konsentrasjonene av THC var over LSC 250 m mot sørøst ved M-rammen og 500 m mot sørøst ved L-rammen. Høyeste THC-konsentrasjon som ble registrert var 16 mg/kg, mens LSC var 7 mgkg. Barium hadde konsentrasjoner høyere enn 2xLSC 250 m mot sørøst ved L- rammen og K-rammen. Det var konsentrasjoner over LSC av andre metaller 250 m mot sørøst ved L- og M-rammen, 500 m mot nordvest ved M-rammen og 500 m mot sørøst ved K- rammen. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 14.2 og stasjonskart er vist i Figur I årets undersøkelse utgikk seks stasjoner (SFEK-09, SFEL-05, SFEL-07, SFEM-03, SFEM-06, SFEM-07) og en ny kom inn (SFEL-03). Dybden på stasjonene varierte fra 149 til 192 m. Tabell Boring og utslipp fra drift og uhell på Statfjord Øst inkl. 1. halvår av Statfjord Øst Antall brønner K Antall brønner L Antall brønner M Utslipp av baritt, tonn Utslipp av borekaks, m Utslipp av oljebasert borevæske, m Utslipp av syntetisk borevæske, m Vannbasert borevæske, m Sementeringskjemikalier, tonn Kompleteringskjemikalier tonn Utslipp av olje i vann, tonn olje , Akutte utslipp av olje/oljebasert slam, m ,007 0, , Side 235

236 SFEK SFEM SFEK-01 SFEK-02 SFEM SFEM-01 SFEM SFEL SFEL-01 SFEL-02 SFEL Figur Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Statfjord Øst i forhold til sentrene for stasjonsnettene (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. Tabell Koordinater, avstand og dyp på stasjonene ved Statfjord Øst i forhold til sentrene for stasjonsnettene (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) SFEK / SFEK / SFEL / SFEL / SFEL / SFEM / SFEM / SFEM / Side 236

237 14.2 Resultater Sedimentbeskrivelse Det ble ikke tatt prøver av geologi fra feltstasjonene ved Statfjord Øst i LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord Øst i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV ) presenteres i Tabell I teksten og figurene som omhandler Statfjord Øst benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn ). Tabell Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba Subregion grunn ,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV ,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367, Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 14.2 vises THC innholdet i 2008 sammen med tidligere resultater og i Figur 14.3 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i THC ble påvist i konsentrasjoner fra <1.0 mg/kg (SFEK-02 og SFEL-02) til 11,67 mg/kg (SFEM-01). THC ble kun påvist over LSC Subregion grunn på SFEM-01. Høyest var konsentrasjonen på SFEM-01 som ligger 250 m mot sørøst. THC-innholdet i 2011 hadde var lavere på alle stasjoner enn i 2008, med unntak av stasjon SFEM-02 hvor THC-innholdet økte (Figur 14.2). Side 237

238 THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Statfjord Øst i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFEK-01 2,63 0,31 <0,01 0,004 0,014 0,003 SFEK-02 <1 - <0,01 - <0,01 - SFEL-01 6,17 0,31 0,036 0,004 0,190 0,075 SFEL-02 <1-0,018 0,002 0,089 0,002 SFEL-03 1,87 0,25 i.a. i.a. i.a. i.a. SFEM-01 11,67 2,89 0,018 0,003 0,110 0,035 SFEM-02 5,33 0,40 0,015 0,013 <0,01 - snitt±sd 1 4,10±4,00 0,017±0,011 0,069±0,075 min-maks 1 <1-11,67 <0,01-0,036 <0,01-0,190 snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.a.= ikke analysert *=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen THC : 92±4 2002:43±17,2 1996:53± :40± SFEK-01 SFEK-02 SFEK-09 SFEL-01 SFEL-02 SFEL-03 SFEL-05 SFEL-07 SFEM- 01 SFEM- 02 SFEM- 03 SFEM- 05 SFEM- 06 SFEM- 07 SFG-12R Figur Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Statfjord Øst frem til Rød linje representerer LSC Subregion grunn Side 238

239 N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i THC Ba E E SFEM SFEK-01 SFEK-02 SFEM SFEK-01 SFEK-02 SFEM-01 SFEM-02 SFEM SFEL-01 SFEL-01 SFEL-02 SFEL SFEL Figur Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Statfjord Øst i Sentrene for stasjonsnettene er markert med x Metaller Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 14.4 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 14.3 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i I Figur 14.5 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 34 til 1867 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 1,0 til 2,4 mg/kg (Tabell 14.4). Krom varierte fra 2,4 til 5,6 mg/kg, sink fra 7,1 til 13,3 mg/kg, bly fra 3,7 til 6,1 mg/kg, kadmium fra 0,036 til 0,071 mg/kg, og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,002 til 0,007 mg/kg. Barium og sink forekom i konsentrasjoner LSC Subregion grunn på SFEK-01 og SFEL-01 (Tabell 14.4). Kobber? Konsentrasjonen av de ulike metallene var rimelig uforandret i forhold resultater fra 2008, med unntak av en tydelig økning i konsentrasjonen av barium og sink på stasjon SFEK-01 og SFEL-01 (Figur 14.4 og Figur 14.5). Side 239

240 Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Statfjord Øst i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFEK ,2 0,3 0,071 0,005 2,4 0,5 5,2 0,5 0,006 0,001 13,3 3,2 SFEK ,7 0,6 0,059 0,019 1,3 0,3 3,4 0,3 0,003 0,001 9,5 1,3 SFEL ,1 0,3 0,051 0,005 2,4 0,1 5,6 0,6 0,007 0,001 12,7 1,2 SFEL ,6 0,4 0,067 0,007 1,6 0,2 3,6 0,1 0,005 0,002 9,0 0,1 SFEM ,9 0,2 0,036 0,004 1,6 0,3 3,5 0,3 0,004 0,001 9,1 0,6 SFEM ,0 0,3 0,043 0,003 1,4 0,1 3,2 0,1 0,003 0,000 9,5 2,1 SFEM ,7 0,3 0,051 0,012 1,0 0,0 2,4 0,2 0,002 0,001 7,1 0,3 SFG-12R ,2 0,2 0,064 0,003 3,7 0,2 2,7 0,1 0,004 0,001 6,7 0,2 snitt±sd 1 708±729 4,4±0,9 0,054±0,013 1,7±0,5 3,8±1,2 0,004±0,002 10,0±2,2 min-maks ,7-6,1 0,036-0,071 1,0-2,4 2,4-5,6 0,002-0,007 7,1-13,3 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks ,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Ba : 8960± : 5154± SFEK-01 SFEK-02 SFEK-09 SFEL-01 SFEL-02 SFEL-05 SFEL-07 SFEM-01 SFEM-02 SFEM-03 SFEM-05 SFEM-06 SFEM-07 SFG-12R Figur Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord Øst i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SFEK-09, SFEL-05, SFEL-07, SFEM-03, SFEM-05 og SFEM-07, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn Side 240

241 Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu SFEK-01 SFEK-02 SFEK-09 SFEL-01 SFEL-02 SFEL-05 SFEL-07 SFEM-01 SFEM-02 SFEM-03 SFEM-05 SFEM-06 SFEM-07 SFG-12R Cr SFEK-01 SFEK-02 SFEK-09 SFEL-01 SFEL-02 SFEL-05 SFEL-07 SFEM-01 SFEM-02 SFEM-03 SFEM-05 SFEM-06 SFEM-07 SFG-12R Zn SFEK-01 SFEK-02 SFEK-09 SFEL-01 SFEL-02 SFEL-05 SFEL-07 SFEM-01 SFEM-02 SFEM-03 SFEM-05 SFEM-06 SFEM-07 SFG-12R Pb SFEK-01 SFEK-02 SFEK-09 SFEL-01 SFEL-02 SFEL-05 SFEL-07 SFEM-01 SFEM-02 SFEM-03 SFEM-05 SFEM-06 SFEM-07 SFG-12R Cd 0,15 0,10 0,05 0,00 SFEK-01 SFEK-02 SFEK-09 SFEL-01 SFEL-02 SFEL-05 SFEL-07 SFEM-01 SFEM-02 SFEM-03 SFEM-05 SFEM-06 SFEM-07 SFG-12R Hg 0,03 0,02 0,01 0,00 SFEK-01 SFEK-02 SFEK-09 SFEL-01 SFEL-02 SFEL-05 SFEL-07 SFEM-01 SFEM-02 SFEM-03 SFEM-05 SFEM-06 SFEM-07 SFG-12R Figur Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord Øst i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SFEK-09, SFEL-05, SFEL-07, SFEM-03, SFEM-05 og SFEM-07, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning Rød linje representerer LSC Subregion grunn Side 241

242 Bunnfauna Det ble ikke tatt prøver av biologi fra feltstasjonene ved Statfjord Øst i Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metaller, er vist i Figur 14.6 og Tabell Tabell 14.7 inneholder også opplysninger maksimal størrelse på areal som ble beregnet som påvirket. Ved Statfjord Øst ble det tatt prøver ved tre bunnrammer (K-, L- og M-ramme). Ved bunnramme K (SFEK) var størrelsen på maksimalt areal kontaminert med THC og barium uendret siden 2008 (henholdsvis 0,43 km 2 og 0,79 km 2 ), mens det var mindre for andre metaller i 2011 (0,79 km 2 ) sammenlignet med 2008 (>0,79 km 2 ). Ved bunnramme L (SFEL) ble det ikke detektert stasjoner kontaminert med THC. Beregnet maksimalt kontaminert areal har derfor minket fra større enn 0,84 km 2 i 2008 til 0,56 km 2 i Som i 2008 var en stasjon kontaminert med barium og andre metall og det beregnede maksimumsarealet er derfor uendret (0,84 km 2 ). Maksimalt areal kontaminert med THC var uendret fra 2008 til 2011 (0,79 km 2 ) ved bunnramme M (SFEM). Det ble ikke detektert stasjoner kontaminert med barium eller andre metaller i 2011 og beregnet maksimalt kontaminert areal er derfor gått ned fra 1,18 km 2 til 0,59 km 2 for barium og mer enn 0,79 km 2 til 0,59 km 2 for metaller, fra 2008 til Tabell Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC i 2011, samt beregnet maksimumsareal med påvirking rundt installasjonene i 2008 og *) Distanser er hentet fra 2008 ettersom aksen ikke inneholdt stasjoner i Kursive distanser er beregnet som gjennomsnittet av de øvrige aksene, der det heller ikke fantes data i NØ SØ S V SFEK m m m m km² km² THC 500* ,43 0,43 Ba 500* ,79 0,79 Andre metall 500* ,79 >0,79 Fauna ,20 NØ SØ SV V SFEL m m m m km² km² THC 524* * 433 0,56 >0,84 Ba 524* * 516 0,84 0,84 Andre metall 524* * 516 0,84 0,84 Fauna ,20 NØ SØ SV NV SFEM m m m m km² km² THC 500* * 500* 0,79 0,79 Ba 500* * 500 0,59 1,18 Andre metall 500* * 500 0,59 >0,79 Fauna ,20 Side 242

243 N N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i THC Ba E E SFEM SFEK-01 SFEK-02 SFEM SFEK-01 SFEK-02 SFEM-01 SFEM-02 SFEM SFEL-01 SFEL-01 SFEL-02 SFEL SFEL Andre metaller E SFEM SFEK-01 SFEK-02 SFEM-01 SFEM SFEL-01 SFEL Figur Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn er markert med blå sirkler Sammendrag og konklusjon Det har vært ikke boreaktivitet på Statfjord Øst. i perioden og ikke rapportert utslipp av betydning i denne perioden. Det ble ikke tatt prøver av geologi eller fauna fra feltstasjonene ved Statfjord Øst i På stasjon SFEM-01 lå THC over LSC i 2011 og sank fra 16 mg/kg til 12 mg/kg, mens de øvrige stasjonene hadde alle verdier under LSC. Barium, kobber og sink hadde konsentrasjoner over 2xLSC på SFEK-01 og SFEL-01. For øvrig lå metallkonsentrasjonene stort sett på samme nivå som i Det maksimale arealet kontaminert med THC, metaller og barium var stort sett uendret og i enkelte tilfeller mindre i 2011 sammenlignet med Side 243

244 15. Statfjord Nord 15.1 Introduksjon Statfjord Nord ligger i blokk 33/9 i den nordvestlige delen av Region IV vest av Sygna. Produksjon på feltet startet i Statfjord Nord er bygget ut med tre bunninstallasjoner (ramme D, E og F) som er knyttet opp til Statfjord C-plattformen. D-rammen er en vanninjeksjonsramme mens de to andre er produksjonsrammer. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Statfjord Nord er gitt i Tabell Det er boret 2 brønner på Statfjord Nord i perioden med ubetydelig akuttutslipp av olje/oljebasert slam i Ved Statfjord Nord ble det i 2008 ikke påvist forstyrret fauna ved noen av bunninstallasjonene. Ved D-rammen ble det verken påvist kontaminering eller faunaforstyrrelser. Ved F-rammen ble THC over LSC funnet 500 m mot nordvest og sørvest og 1000 m sørøst, men ikke ved stasjonen som lå 500 m mot sørøst. Barium hadde konsentrasjoner høyere enn 2xLSC 500 m mot sørøst ved F-rammen. Ved E-rammen lå THC over LSC 500 m mot nordøst og barium var over 2xLSC 500 m mot sørøst. Høyeste THCkonsentrasjon ved rammene var 13 mg/kg, mens LSC var 7 mg/kg. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 15.2 og stasjonskart er vist i Figur Det ble kun tatt kjemiprøver i Da det ikke var noen kontaminering ved D- rammen, ble SFND-04, -06 og -09 utelatt i Aksekorset rundt F-rammen ble økt med en stasjon mot nordvest (SFNF-20) siden den ytterste stasjonen var kontaminert i Dybden på de undersøkte stasjonene varierer fra 255 til 284 m. Tabell Boring og utslipp fra drift og uhell på Statfjord Nord, inkl. 1. halvår av Statfjord Nord Antall brønner Utslipp av baritt, tonn Utslipp av borekaks, tonn Utslipp av oljebasert borevæske, tonn Utslipp av syntetisk borevæske, tonn Vannbasert borevæske, m Sementeringskjemikalier tonn ,66 - Kompletteringskjemikalier tonn Utslipp av olje i vann, tonn olje Akutte utslipp av olje/oljebasert slam, m 3 < 0,1 < 0,1 0, , Side 244

245 SFND-08R SFND SFNF SFNE SFNF SFND-01 SFNF-06 SFNF-07 SFND-02 SFNF-01 SFNF-05 SFNF SFNE-07 SFNF-03 SFNE-01 SFNE-05 SFNE Figur Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Statfjord Nord i forhold til sentrene for stasjonsnettene (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Side 245

246 Tabell Koordinater, dyp og avstand/retning til sentrum for stasjonsnettet ved Statfjord Nord. (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) SFND / SFND / SFNE / SFNE / SFNE / SFNE / SFNF / SFNF / SFNF / SFNF / SFNF / SFNF / SFNF / SFND-08R / Resultater Sedimentbeskrivelse Det ble ikke tatt prøver av geologi fra feltstasjonene ved Statfjord Nord i LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord Nord i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene og er presentert i Tabell Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC SFND-08R 11 ), LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV ). I teksten og figurene som omhandler Statfjord Nord benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn ). Tabell Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Statfjord Nord feltet i 2011 (LSC SFND-08R 11 ), samt for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba SFND-08R 11 0,50 0,005 0,005 0,005 2,84 0,036 8,04 1,01 3,77 45,5 Subregion grunn ,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV ,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367, Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 15.2 vises THC innholdet i 2008 sammen med tidligere resultater og i Figur 15.3 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i Side 246

247 THC ble påvist i konsentrasjoner fra <1 mg/kg (SFND-01, SFNE-05 og SFNF-06) til 8,8 mg/kg (SFNF-01) (Tabell 15.4). THC ble påvist over LSC Subregion grunn på SFNF-01 og SFNF-07. Høyest var konsentrasjonen på SFNF-01 som ligger 250 m mot sørøst. På SFND var det en økning i THC-innholdet på SFND-02, ellers var THC-innholdet stort sett uforandret fra 2008 til 2011 (Figur 15.2). THC-innholdet viste en svak økning på SFNE-01 mens på de andre SFNE stasjonene kunne observeres en nedgang i THC-innholdet fra 2008 til På SFNF-02 var det en økning i THC-innhold, mens det på de andre SFNF stasjonene var THC-innholdet mindre eller uforandret fra 2008 til Tabell Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Statfjord Nord i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFND-01 <1 - <0,01 0,003 <0,01 - SFND-02 5,77 1,14 0,012 0,006 0,010 0,009 SFNE-01 5,47 1,27 0,023 0,006 0,070 0,023 SFNE-02 4,07 0,31 0,019 0,006 0,021 0,006 SFNE-05 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. SFNE-07 2,03 0,12 i.a. i.a. i.a. i.a. SFNF-01 8,80 0,62 0,028 0,003 0,018 0,004 SFNF-02 5,60 0,36 0,024 0,002 0,012 0,005 SFNF-03 3,90 0,30 i.a. i.a. i.a. i.a. SFNF-05 1,47 0,06 i.a. i.a. i.a. i.a. SFNF-06 <1 0,38 i.a. i.a. i.a. i.a. SFNF-07 7,23 0,15 i.a. i.a. i.a. i.a. SFNF-20 4,43 0,35 i.a. i.a. i.a. i.a. SFND-08R <1 - <0,01 - <0,01 - snitt±sd 1 3,89±2,68 0,019±0,008 0,023±0,024 min-maks 1 <1-8,80 <0,01-0,028 <0,01-0,070 snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.a.= ikke analysert *=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SFND-08R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 247

248 N N THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 THC 1996: 50± : 305± : 60± : 223± : 537± : 92± SFND- 01 SFND- 02 SFND- 04 SFND- 06 SFND- 09 SFNE- 01 SFNE- 02 SFNE- 05 SFNE- 07 SFNF- 01 SFNF- 02 SFNF- 03 SFNF- 05 SFNF- 06 SFNF- 07 SFNF- 20 SFND- 08R Figur Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Statfjord Nord frem til Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SFND-04, SFND-06 ogsfnd-09, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Rød linje representerer LSC Subregion grunn THC SFNF Ba SFNF E E SFND-01 SFNF-06 SFNF SFND-01 SFNF-06 SFNF-07 SFND-02 SFNF-01 SFND-02 SFNF-01 SFNF-05 SFNF-05 SFNF-02 SFNF SFNE-07 SFNF SFNE-07 SFNF-03 SFNE-05 SFNE-01 SFNE-02 SFNE-05 SFNE-01 SFNE Figur Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Statfjord Nord i Sentrene for stasjonsnettene er markert med x Metaller Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 15.4 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 15.3 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i I Figur 15.5 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 22 til 1217 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 2,2 til 7,9 mg/kg (Tabell 15.5). Krom varierte fra 2,5 til 6,2 mg/kg, sink fra 6,3 til 13,7 mg/kg, bly fra 2,2 til 4,6 mg/kg, kadmium fra 0,015 til 0,037 mg/kg. Kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,003 til 0,013 mg/kg. Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på SFNE-01 og SFNF-01. (Tabell 15.5). Sink forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på SFNF-01 og SFNF-20. Kobber forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på SFNF-01 og SFNF-03. Side 248

249 Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Konsentrasjonen av barium gikk litt ned i forhold til tidligere. På stasjon SFNF-01 og SFNF- 02 var endringene fra 2008 til 2011 størst med en nedgang i konsentrasjonen av barium, kobber, kadmium og sink. Konsentrasjonen av de andre metallene forble rimelig uforandret fra 2008 til 2011 (Figur 15.4 og Figur 15.5). Tabell Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Statfjord Nord i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFND ,2 0,0 0,025 0,006 1,1 0,1 3,7 0,4 0,004 0,001 7,3 0,4 SFND ,7 0,2 0,020 0,003 1,5 0,0 4,8 1,0 0,005 0,000 9,9 1,1 SFNE ,2 0,3 0,019 0,005 1,9 0,1 4,3 0,0 0,009 0,006 9,0 0,9 SFNE ,8 0,1 0,015 0,003 1,4 0,0 3,2 0,5 0,005 0,001 7,8 0,4 SFNE ,4 0,2 0,016 0,004 0,9 0,0 2,5 0,1 0,003 0,001 6,3 0,2 SFNE ,8 0,3 0,018 0,003 1,3 0,1 2,8 0,1 0,006 0,001 8,9 1,2 SFNF ,6 0,4 0,023 0,003 4,0 0,7 6,2 0,4 0,013 0,001 13,7 0,6 SFNF ,4 0,2 0,037 0,003 2,2 0,0 4,1 0,3 0,011 0,001 11,3 0,6 SFNF ,4 0,1 0,029 0,007 2,4 0,5 3,2 0,5 0,010 0,003 10,3 0,6 SFNF ,9 0,2 0,030 0,004 1,8 0,2 3,1 0,1 0,008 0,001 9,5 0,3 SFNF ,9 0,3 0,035 0,004 1,7 0,1 3,1 0,1 0,009 0,001 9,8 1,1 SFNF ,9 0,4 0,032 0,004 1,9 0,1 3,8 0,1 0,010 0,000 11,3 0,6 SFNF ,1 0,0 0,030 0,006 1,8 0,0 3,4 0,2 0,010 0,002 13,1 3,9 SFND-08R ,5 0,1 0,019 0,005 0,8 0,1 3,1 0,2 0,005 0,000 6,6 0,4 snitt±sd 1 307±351 3,0±0,6 0,025±0,007 1,8±0,8 3,7±1,0 0,008±0,003 9,9±2,1 min-maks ,2-4,6 0,015-0,037 0,9-4,0 2,5-6,2 0,003-0,013 6,3-13,7 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks ,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SFND-08R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Ba 1996: 3263± : 3357± : 4556± : 4973± : 7640± : 3720± :4760± : 42423± : 3480± SFND- 01 SFND- 02 SFND- 04 SFND- 06 SFND- 09 SFNE- 01 SFNE- 02 SFNE- 05 SFNE- 07 SFNF- 01 SFNF- 02 SFNF- 03 SFNF- 05 SFNF- 06 SFNF- 07 SFNF- 20 SFND- 08R Figur Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord Nord i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SFND- 04, SFND-06 ogsfnd-09, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn Side 249

250 Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu 1996: 14±0,7 1996: 27± : 13±4 1996: 21± SFND- 01 SFND- 02 SFND- 04 SFND- 06 SFND- 09 SFNE- 01 SFNE- 02 SFNE- 05 SFNE- 07 SFNF- 01 SFNF- 02 SFNF- 03 SFNF- 05 SFNF- 06 SFNF- 07 SFNF- 20 SFND- 08R Cr SFND- 01 SFND- 02 SFND- 04 SFND- 06 SFND- 09 SFNE- 01 SFNE- 02 SFNE- 05 SFNE- 07 SFNF- 01 SFNF- 02 SFNF- 03 SFNF- 05 SFNF- 06 SFNF- 07 SFNF- 20 SFND- 08R Zn 1996: 60± SFND- 01 SFND- 02 SFND- 04 SFND- 06 SFND- 09 SFNE- 01 SFNE- 02 SFNE- 05 SFNE- 07 SFNF- 01 SFNF- 02 SFNF- 03 SFNF- 05 SFNF- 06 SFNF- 07 SFNF- 20 SFND- 08R Pb 1996: 21± SFND- 01 SFND- 02 SFND- 04 SFND- 06 SFND- 09 SFNE- 01 SFNE- 02 SFNE- 05 SFNE- 07 SFNF- 01 SFNF- 02 SFNF- 03 SFNF- 05 SFNF- 06 SFNF- 07 SFNF- 20 SFND- 08R Cd 0,12 0,09 0,06 0,03 0,00 SFND- 01 SFND- 02 SFND- 04 SFND- 06 SFND- 09 SFNE- 01 SFNE- 02 SFNE- 05 SFNE- 07 SFNF- 01 SFNF- 02 SFNF- 03 SFNF- 05 SFNF- 06 SFNF- 07 SFNF- 20 SFND- 08R 0,03 0,02 Hg 0,01 0,00 SFND-01 SFND-02 SFNE-01 SFNE-02 SFNE-05 SFNE-07 SFNF-01 SFNF-02 SFNF-03 SFNF-05 SFNF-06 SFNF-07 SFNF-20 SFND- 08R Figur Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord Nord i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SFND- 04, SFND-06 og SFND-09, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Rød linje representerer LSC Subregion grunn Side 250

251 Bunnfauna Det ble ikke tatt prøver av biologi fra feltstasjonene ved Statfjord Nord i Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metaller i 2011 er vist i Figur 15.6 og Tabell Tabell 15.6 inneholder også opplysninger om den maksimale størrelsen på areal som ble beregnet som påvirket i 2008 og Det beregnede maksimale arealet kontaminert med barium ved SFND var mindre i 2011 (0,59 km 2 ) sammenlignet med 2008 (>0,79 km 2 ), mens arealet kontaminert av andre metall og THC var uendret (0,59 km 2 ). Ved SFNE hadde det beregnede maksimale arealet kontaminert med THC og barium i 2011 (henholdsvis 0,52 km 2 og 0,79 km 2 ) blitt mindre siden 2008 (henholdsvis >0,52 km 2 og >0,79 km 2 ). Dette er en konsekvens av at det i 2011 ikke ble detektert stasjoner kontaminert med THC og kun en stasjon kontaminert med barium. Stasjonene var heller ikke kontaminert med andre metaller i 2011, som i Arealet kontaminert med andre metaller var derfor uendret i størrelse (0,52 km 2 ). Det beregnede maksimale kontaminerte arealet ved SFNF kontaminert med barium var mindre i 2011 (0,79 km 2 ) enn i 2008 (>1,18 km 2 ). Dette er trolig også tilfelle for THC, men kan ikke sies sikkert ettersom ytre stasjoner er kontaminert både i 2008 og 2011 (areal 2011: >0,79, areal 2008: >1,18). Mens kun den innerste stasjonen mot sørøst var kontaminert av andre metaller i 2008, var i tillegg den ytterste stasjonen mot nordvest og den ytterste stasjonen mot sørøst kontaminert i Dette fører til en økning i maksimalt kontaminert areal fra 0,79 km 2 i 2008 til minst 1,57 km 2 i Side 251

252 THC Ba SFNF-20 SFNF SFND-01 SFNF-06 SFNF SFND-01 SFNF-06 SFNF-07 SFND-02 SFNF-01 SFND-02 SFNF-01 SFNF-05 SFNF-02 SFNF-05 SFNF SFNE-07 SFNF SFNE-07 SFNF-03 SFNE-01 SFNE-01 SFNE-05 SFNE-02 SFNE-05 SFNE Andre metaller SFNF SFND-01 SFNF-06 SFNF-07 SFND-02 SFNF-01 SFNF-05 SFNF SFNE-07 SFNF-03 SFNE-05 SFNE-01 SFNE Figur Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn er markert med blå sirkler. Side 252

253 Tabell Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirking rundt installasjonen i 2008 og *) Distanser er hentet fra 2008 der det ikke finnes stasjoner ved aksen i NV NØ S SV SFND m m m m km² km² THC 500* 500* * Ba 500* 500* * 0.59 >0.79 Andre metall 500* 500* * Fauna N NØ SØ SV SFNE m m m m km² km² THC >0.52 Ba >0.79 Andre metall Fauna NV NØ SØ SV SFNF m m m m km² km² THC 500 > >0.79 >1.18 Ba >1.18 Andre metall > > > Fauna Sammendrag og konklusjon Det er boret 2 brønner på Statfjord Nord i perioden og bare et mindre akuttutslipp av olje/oljebasert slam i Det ble ikke tatt prøver av fauna eller geologi fra feltstasjonene ved Statfjord Nord i THC lå så vidt over LSC på to av feltstasjonene (SFNF-01 og SFNF-07). Forøvrig var det kun mindre endringer i THC-innhold fra 2008 til Barium lå over 2xLSC på SFNE-01 og SFNF-01. Kobber og sink lå også over LSC på SFNF-01. For øvrig lå konsentrasjonene stort sett på samme nivå som før. Det maksimale arealet kontaminert av THC, barium og andre metaller var uendret og i enkelte tilfeller mindre i 2011 sammenlignet med Unntaket var en økning i areal kontaminert med metaller ved SFNF. Side 253

254 16. Statfjord A 16.1 Introduksjon Statfjord-feltet som ble funnet i 1974, er et av de eldste og det største oljefeltet i Nordsjøen. Den norske delen av feltet ligger i blokkene 33/9 og 33/12 i den vestlige delen av Region IV nordvest for Gullfaks. Statfjord-feltet er utbygd med produksjonsplattformene Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C som har understell og lagerceller i betong. Den 24. november 1979 startet produksjonen fra Statfjord A-plattformen. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Statfjord A er gitt i Tabell I tillegg til vannbasert borevæske har det vært brukt olefinbasert borevæske på Statfjord A. Kaks og slam forurenset med oljebasert borevæske er reinjisert i formasjonene under Statfjord A, B og C. Det var boreaktivitet på Statfjord A i perioden uten utslipp av baritt. Det har vært utlsipp av vannbasert borevæske på Statfjord A i denne perioden og en del olje i vann er sluppet ut hvert år. I desember 2007 ble det sluppet ut ca 4000 m 3 råolje til sjø i forbindelse uhell ved lasting av olje til tankskip ved Statfjord A. I 2008 ble det sluppet ca 50 m 3 råolje til sjø fra en lagertank i Statfjord A. Ved Statfjord A ble det i 2008 påvist tydelig forstyrret fauna ut til 500 meter i sør-østlig retning. Konsentrasjonene av THC var 210 mg/kg og 66 mg/kg på stasjonene henholdsvis 250m og 500m mot sørøst. THC lå over LSC ut mot 1000 m i alle retninger. Barium hadde konsentrasjoner over 2xLSC ut til 1000 m mot sørøst og 250 m mot nordvest. Det var konsentrasjoner av andre metaller på alle de undersøkte stasjonene i Posisjonene for stasjonene som er med er vist i Tabell 16.3 og Figur Tre nye stasjoner er foreslått lagt til 2000 m fra senteret i retningene nordøst, nordvest og sørvest på grunn av kontaminering av THC ut til 1000 m i hver av disse retningene ved undersøkelsen i Siden Statfjord A er et eldre felt, med lang historikk, er det av interesse å beholde 1000-meter stasjonene ved framtidige undersøkelser. En feil i 2005 medførte ombytting av flere av stasjonene ved Statfjord B og denne feilen forplantet seg videre til Verdiene i de historiske figurene er rettet opp årets rapport i henhold til Tabell 16.1, mens navnene fra 2005 og 2008 er beholdt i 2011-rapporten. Tabell Tabell som viser sammenhengen mellom stasjonsnavnene før og etter 2005 Navn i 2002 og tidligere Navn i 2005 og seinere Retning Distanse fra senter SFA-08 SFA-10 NØ 500 SFA-09 SFA-11 NØ 1000 SFA-10 SFA-08 NV 500 SFA-11 SFA-09 NV 1000 Side 254

255 Tabell Boring og utslipp fra drift og uhell på Statfjord A, inkl 1. halvdel av Statfjord A Boreaktivitet Ja Ja Utslipp av baritt, tonn Utslipp av borekaks, tonn Utslipp av oljebasert borevæske, tonn Utslipp av syntetisk borevæske, tonn Utslipp av vannbasert borevæske, - m Sementeringskjemikalier, tonn , Kompletteringskjemikalier, tonn , , Utslipp av olje i vann, tonn olje ,2 85,7 68,4 - Akutte utslipp av olje/oljebasert - slam, m 3 <0,1 <0, ,02 0,0 0,60 Tabell Koordinater, avstand/retning og dyp av stasjonene på Statfjord A i forhold til sentrene til stasjonsnettet (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) SFA / SFA / SFA / SFA / SFA / SFA / SFA / SFA / SFA / SFA / SFA / SFA / SFA / Side 255

256 SFC SFA SFC-06R SFB SFA-22 SFA SFA-11 SFA-10 SFA-08 SFA SFA-07 SFA-06 SFA-01 SFA-02 SFA SFA-20 SFA Figur Plasseringen feltene Statfjord A, B og C og plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Statfjord A i forhold senteret for stasjonsnettet (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. Side 256

257 16.2 Resultater Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell I Figur 16.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Statfjord A hadde et TOM-innhold fra 1,21 % til 2,05 %. Sandinnholdet varierte fra 79,92 % til 92,20 % og pelittinnholdet varierte mellom 4,52 % og 9,75 %. Medianen (Φ) varierte mellom 0,99 og 1,41. TOM- innholdet var omtrent som tidligere, mens det ble sett en nedgang i pelittinnholdet (Figur 16.2). Tabell Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Statfjord A i For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet og for den grunne subregionen, som Statfjord A tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis SFA-01 2,05 1,87 88,38 9,75 1,26 1,70 0,32 1,41 SFA-02 1,85 3,57 87,86 8,57 1,32 1,71 0,20 1,34 SFA-03 1,74 14,12 79,22 6,66 1,41 2,05-0,14 1,25 SFA-06 1,88 1,90 92,20 5,89 0,99 1,51 0,26 1,17 SFA-08 1,30 4,09 91,38 4,52 1,13 1,17 0,02 1,41 SFA-10 1,21 4,30 90,68 5,02 1,25 1,27 0,04 1,46 Snitt 1 1,67 4,98 88,29 6,74 1,23 1,57 0,12 1,34 Sd 1 0,34 4,60 4,76 2,05 0,15 0,32 0,17 0,11 Min 1 1,21 1,87 79,22 4,52 0,99 1,17-0,14 1,17 Maks 1 2,05 14,12 92,20 9,75 1,41 2,05 0,32 1,46 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 257

258 Median (Φ) % Pelitt % Fin sand % TOM Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 Figur Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Statfjord A i 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SFA-04, SFA-09 og SFA-11, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Side 258

259 LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord A i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV ) presenteres i Tabell I teksten og figurene som omhandler Statfjord A benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn ). Tabell Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba Subregion grunn ,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV ,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367, Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 16.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 16.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i THC ble påvist i konsentrasjoner fra 6,77 mg/kg (SFA-21) til 303,33 mg/kg (SFA-01) (Tabell 16.5). THC ble påvist over LSC Subregion grunn på alle feltstasjonene med unntak av SFA-21. Høyest var konsentrasjonen på SFA-01 som ligger 250 m mot sørøst. THC-innholdet i 2011 lå noe høyere enn i 2008, med unntak av SFA-03 og SFA-22 hvor en liten nedgang i THC-innhold ble observert. (Figur 16.3). Stasjon SFA-01 skilte seg ut fra de andre med en kraftig økning i THC-innhold fra 2008 til På SFA-01 og SFA-02 var THC-innholdet over LSC Subregion grunn i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 16.7). Side 259

260 Tabell Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Statfjord A i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFA ,33 41,63 0,137 0,025 0,673 0,067 SFA-02 94,67 6,11 0,069 0,023 0,143 0,032 SFA-03 28,67 2,89 0,054 0,008 0,060 0,027 SFA-04 13,67 1,53 i.a. i.a. i.a. i.a. SFA-06 14,33 0,58 i.a. i.a. i.a. i.a. SFA-07 15,33 1,53 i.a. i.a. i.a. i.a. SFA-08 16,67 1,15 i.a. i.a. i.a. i.a. SFA-09 11,33 0,58 i.a. i.a. i.a. i.a. SFA-10 42,00 1,00 i.a. i.a. i.a. i.a. SFA-11 19,33 3,21 i.a. i.a. i.a. i.a. SFA-20* 11,00 - i.a. i.a. i.a. i.a. SFA-21 6,77 0,95 i.a. i.a. i.a. i.a. SFA-22 8,53 0,50 i.a. i.a. i.a. i.a. snitt±sd 1 45,05±81,05 0,087±0,044 0,292±0,333 min-maks 1 6,77-303,33 0,054-0,137 0,060-0,673 snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01** *=to hugg mangler pga mange bomhugg **=alle verdier under deteksjonsgrensen i.a.= ikke analysert 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på SFA-01 og SFA-02 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD SFA-01 (0-1cm) 270 0,110 0,630 (1-3cm) ,310 1,500 (3-6cm) ,460 2,100 SFA-02 (0-1cm) 88 0,051 0,120 (1-3cm) 200 0,150 0,650 (3-6cm) 930 0,200 0,310 Side 260

261 THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 THC 1996: 483± : 554± : 303± : 483± SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-07 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 SFA-20 SFA-21 SFA-22 Figur Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Statfjord A frem til Rød linje representerer LSC Subregion grunn SFA-22 SFA-21 THC SFA-22 SFA-21 Ba SFA-11 SFA SFA-11 SFA-09 SFA-10 SFA-08 SFA-10 SFA SFA-06 SFA-07 SFA-01 SFA-02 SFA SFA-06 SFA-07 SFA-01 SFA-02 SFA SFA-20 SFA SFA-20 SFA Figur Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Statfjord A i Sentrum for stasjonsnettet er markert med x Metaller Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 16.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 16.4 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i I Figur 16.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 91 til 2000 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 1,5 til 170 mg/kg (Tabell 16.8). Krom varierte fra 6,5 til 56,3 mg/kg, sink fra 11,0 til 503,3 mg/kg, bly fra 4,7 til 85,0 mg/kg, kadmium fra 0,016 til 0,143 mg/kg. Kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra <0,001 til 0,058 mg/kg. Barium ble funnet i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på SFA-01, SFA-02, SFA- 03 og SFA-10 (Tabell 16.8). Bly forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på Side 261

262 alle stasjonene med unntak av SFA-04, SFA-07, SFA-09, SFA-20, SFA-21 og SFA-22. Kadmium ble funnet i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på SFA-01. Kobber ble funnet i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på alle stasjoner med unntak av SFA- 20, SFA-21 og SFA-22. Krom ble funnet i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på alle stasjoner med unntak av SFA-20, SFA-21 og SFA-22. Sink ble funnet i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn ved alle stasjoner med unntak av SFA-21 og SFA-22. Kvikksølv forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på SFA-01, SFA-02 og SFA-06. På SFA-01 og SFA-02 var konsentrasjonene av bly, kobber, krom, kvikksølv og sink over LSC Subregion grunn i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 16.9). Konsentrasjonen av barium var over LSC Subregion grunn i 0-6 cm sjiktet på SFA-02 og 0-1 cm sjiktet på SFA-01. Konsentrasjonen av kadmium var over LSC Subregion grunn i 0-6 cm sjiktet på SFA-01 og 1-6 cm sjiktet på SFA-02 På Stasjon SFA-01og SFA-02 gikk konsentrasjonen av samtlige metaller opp, ved de andre stasjonene var konsentrasjonen stort sett uforandret fra 2008 til 2011 (Figur 16.5 og Figur 16.6). Tabell Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Statfjord A i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFA ,0 7,5 0,143 0, ,0 20,0 56,3 1,2 0,058 0, ,3 25,2 SFA ,3 5,1 0,055 0,015 47,7 1,5 26,3 2,1 0,016 0, ,3 5,8 SFA ,0 1,0 0,054 0,030 12,0 1,0 13,3 0,6 0,008 0,003 54,7 2,5 SFA ,7 1,8 0,038 0,011 2,7 0,4 8,5 1,8 0,006 0,001 20,3 4,6 SFA ,8 0,3 0,043 0,003 7,9 0,9 13,0 2,0 0,017 0,021 42,0 7,2 SFA ,5 0,3 0,026 0,004 2,9 0,7 8,2 0,2 0,002 0,000 17,0 1,7 SFA ,3 1,5 0,027 0,007 18,0 3,5 13,3 2,5 0,005 0,004 79,3 14,0 SFA ,0 0,4 0,033 0,006 4,4 0,8 8,7 0,4 0,003 0,001 24,3 2,3 SFA ,6 2,4 0,031 0,005 18,1 8,4 13,7 3,2 0,003 0,003 79,0 33,8 SFA ,4 0,3 0,033 0,002 8,6 1,1 13,0 0,0 0,006 0,002 42,3 5,0 SFA-20* 160-4,7-0,024-1,8-7,8-0,004-16,0 - SFA ,0 0,2 0,022 0,002 1,5 0,1 6,5 0,1 <0,001-11,0 1,0 SFA ,9 0,3 0,016 0,004 1,5 0,4 6,9 0,4 <0,001-11,7 2,1 snitt±sd 1 573±609 15,3±21,8 0,042±0,033 22,9±46,0 15,0±13,4 0,012±0,016 82,6±134,0 min-maks ,7-85,0 0,016-0,143 1,5-170,0 6,5-56,3 <0,001-0,058 11,0-503,3 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks ,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 *=2 hugg mangler 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 262

263 Cu (mg/kg TS). Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på SFA-01 og SFA-02 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn SFA-01 (0-1cm) , , (1-3cm) , , (3-6cm) , , SFA-02 (0-1cm) , , (1-3cm) , , (3-6cm) , , Ba 1996: 6500± : 6740± : 5890± : 5110± SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-07 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 SFA-20 SFA-21 SFA-22 Figur Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord A i 2011 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn : 225± : 123±104 Cu 1999: 189±8 2002: 108± : 297± : 262± : 137± : 170± SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-07 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 SFA-20 SFA-21 SFA-22 Figur Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord A i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion grunn Side 263

264 Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cr SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-07 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 SFA-20 SFA-21 SFA-22 Zn 1996: 651± : 358± : 629± : 297± : 687± : 726± : 411± : 503± SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-07 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 SFA-20 SFA-21 SFA-22 Pb 1996: 164± SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-07 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 SFA-20 SFA-21 SFA-22 Cd Hg 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 0,10 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-07 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 SFA-20 SFA-21 SFA-22 0,05 0,00 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-07 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 SFA-20 SFA-21 SFA-22 Figur 16.6 fortsetter. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord A i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion grunn Side 264

265 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt fra videre behandling av materialet fra Statfjord A. Beregninger med de juvenile inkludert er vist i vedlegget. Totalt ble 3633individer fordelt på 218 taksa identifisert i prøvene i Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemark) med 72 % av alle individ og 45 % av alle taksa. Tabell Antall individer i prøvene fra Statfjord A i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse grupper Total Den horisontale fordelingen av individer og taksa ved Statfjord A i 2011 vises i Figur Antall individer og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell og Figur Antall individer varierte mellom 230 og 1141, og antall taksa varierte mellom 51 og 114. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 2,61 og 6,02, og ES 100 varierte mellom 32 og 46. Jevnheten varierte mellom 0,46 og 0,90. Antallet individer sank i fra 2008 til 2011 spesielt på SFA-01 og SFA-02, mens diversiteten økte noe. Antallet taksa har endret seg lite med unntak av SFA-06 hvor det sank fra 121 i 2008 til 66 i Den kraftige nedgangen i antallet taksa og individer på SFA-06, gjenspeiles imidlertid ikke i diversiteten på denne stasjonen i Diversiteten og ES100 lå stort sett på samme nivå som før, hvor nivået lå lavere på SFA-01 og SF-02 enn på de øvrige feltstasjonene. På SFA-01 dominerte børstemarken Chaetozone sp med hele 60 % av det totale antallet individer (Tabell 16.12). På SFA-02 var det børstemarken Ditrupa arietina som dominerte med 50 %. På de andre feltstasjonene var det ikke noen arter som dominerte i antall på denne måten. På henholdsvis SFA-03, -06, -08 og -10 dominerte skjellet Axinulus croulinensis (9 %), børstemarken Notomastus latericius (8 %), Pista bansei (7 %) og Aphelochaeta sp. (6 %). Resultatet fra cluster-analysene vises Figur MDS-analysene er vist i Figur Bunnfaunaen på SFA-01 skilte seg signifikant fra de øvrige stasjonene med kun 35 % likhet (π=4,79, p<0,1). De øvrige feltstasjonene grupperte sammen med GFS-R og var signifikant forskjellig fra de øvrige regionale stasjonene (π=4,32, p<0,1). Bunnfaunaen på SFA-01 hadde 54 % likhet mellom 2008 og Resultatene indikerer en fortsatt faunaforstyrrelse på SFA-01 og en lettere faunaforstyrrelse på SFA-02. De andre stasjonene hadde gode miljøforhold for bunnfaunaen. Side 265

266 Tabell Antall individer og taksa (arter), samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Statfjord A i Alle tall per 0,5 m². Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* Stasjon SFA SFA SFA SFA SFA SFA GFA-11R GFC-12R KV-14R SFC-06R SFG-12R GFS-R SFND-08R TO-17R VTD-R Snitt Sd Min Maks Snitt Sd Min Maks de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Antall individ Antall taksa SFA-08 SFA SFA-10 SFA SFA-10 SFA-01 SFA-06 SFA-02 SFA-06 SFA-02 SFA-03 SFA Figur Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Statfjord A i Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individer og taksa. Side 266

267 % TOM ES 100 Diversitet (H`) Antall taksa Antall individ Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-06 SFA-08 SFA SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-06 SFA-08 SFA SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-06 SFA-08 SFA SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-06 SFA-08 SFA Figur Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved Statfjord A fra til Alle tall per 0,5 m² SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-06 SFA-08 SFA-10 SFA-04 SFA-09 SFA-11 Side 267

268 Tabell De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Statfjord A i SFA-01 Ant.ind. % Kum. % SFA-02 Ant.ind. % Kum. % Chaetozone sp Ditrupa arietina Spiophanes wigleyi Caryophyllia smithii Aphelochaeta indet Axinulus croulinensis Paramphinome jeffreysii Chaetozone sp Parvicardium minimum Notomastus latericeus Lumbrineridae indet Verruca stroemia Pseudopolydora Hyalinoecia tubicola paucibranchiata Ophiocten affinis Thyasira flexuosa Polynoidae indet Heteranomia squamula Spio sp Lumbrineridae indet Thyasira sarsii SFA-03 Ant.ind. % Kum. % SFA-06 Ant.ind. % Kum. % Axinulus croulinensis Notomastus latericeus Ophiocten affinis Pista bansei Notomastus latericeus Lumbrineridae indet Lumbrineridae indet Galathowenia oculata Eclysippe vanelli Spiophanes wigleyi Amythasides macroglossus Spiophanes bombyx Parvicardium minimum Aphelochaeta indet Paramphinome jeffreysii Polynoidae indet Glycera lapidum Unicola planipes Owenia borealis Ophiocten affinis Echinocyamus pusillus SFA-08 Ant.ind. % Kum. % SFA-10 Ant.ind. % Kum. % Pista bansei Aphelochaeta indet Notomastus latericeus Ophiocten affinis Galathowenia oculata Owenia borealis Lumbrineridae indet Galathowenia oculata Aphelochaeta indet Amythasides macroglossus Chaetozone sp Paramphinome jeffreysii Parvicardium minimum Lumbrineridae indet Spiophanes wigleyi Notomastus latericeus Glycera lapidum Axinulus croulinensis Axinulus croulinensis Pista bansei Echinocyamus pusillus Side 268

269 1999 SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA 01 % Likhet SFA-01 SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R KV-14R GFC-12R SFND-08R VTD-R SFA-06 GFS-R SFA-02 SFA-03 SFA-08 SFA-10 % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (a) 20 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity (b) 20 Transform: Fourth root Standardise Samples by Total Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Figur Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Statfjord A sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke i perioden (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt, og for historiske data er også juvenile Echinoidea og Ophiuroidea utelatt. Side 269

270 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Transform: Fourth root Standardise Samples by Total Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2D Stress: SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA 2011 SFA 08SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA 10 SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA SFA 01 Figur Todimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på StatfjordA. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=2,055). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at pelitt, dyp og bly var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 6.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 24,1 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 16,0 %. Resultatet viser at bunnfaunaen på feltstasjonene korrelerte sterkest med pelitt og bly. dyp SFND-08R TO-17R GFC-12R VTD-R KV-14R SFG-12R GFA-11R SFC-06R GFS-R SFA 06 SFA 08 SFA 10 SFA 01 Pb SFA 03 SFA 02 pelitt Figur Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variabelen pelitt, dyp og bly hadde signifikant sammenheng med fordelingen hos bunnfauna. Den første aksen forklarer 24,1 % mens den andre aksen forklarer 16,0 % av variasjonen i bunnfaunaen. Side 270

271 Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall i 2011, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur og Tabell Tabell inneholder også opplysninger om den maksimale størrelsen på areal som ble beregnet som påvirket i 2008 og I de tilfellende der den ytterste stasjonen er kontaminert er beregnet maksimalt areal usikkert og vil rapporteres med minimumsverdi. Beregnet maksimalt areal kontaminert med barium var 2,36 km 2 i 2011 og har dermed blitt mindre siden 2008 (>5,50 km 2 ). De ytterste stasjonene i alle retninger bortsett fra nordøst var kontaminert med THC i 2011 og de ytterste stasjonene sørøst og sørvest var kontaminert med metaller. Dette betyr at det beregnede maksimale kontaminerte arealet for både THC og metaller har økt i størrelse fra 2008 (>5,50) til 2011 (>14,14). Dette er imidlertid trolig kun en effekt av at flere stasjoner er undersøkt i 2011 og at de nye ytre stasjonene var kontaminert. Beregnet maksimalområde med påvirket bunnfauna var uendret fra 2008 til 2011 (1,18 km 2 ) SFA-22 SFA-21 THC SFA-22 SFA-21 Ba SFA-11 SFA SFA-11 SFA-09 SFA-10 SFA-08 SFA-10 SFA SFA-06 SFA-07 SFA-01 SFA-02 SFA SFA-06 SFA-07 SFA-01 SFA-02 SFA SFA-20 SFA SFA-20 SFA Andre metaller Fauna SFA-22 SFA SFA-11 SFA SFA-10 SFA-08 SFA-10 SFA SFA-06 SFA-07 SFA-01 SFA-02 SFA SFA-06 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-20 SFA Figur Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler Side 271

272 Tabell Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirkning rundt installasjonen i 2008 og Der ytterste stasjon langs transektene er kontaminert, er arealene oppgitt som minimumsareal. NØ SØ SV NV Statfjord A m m m m km² km² THC 2000 >2500 >2000 >2000 >14,14 >5,50 Ba ,36 >5,50 Andre metall 2000 >2500 > >14,14 >5,50 Fauna ,18 1, Sammendrag og konklusjon Statfjord-feltet som ble funnet i 1974, er et av de eldste og det største oljefeltet i Nordsjøen. I 2007 var det et større utslipp i forbindelse med lasting av olje til tankskip Det har vært noe boring på Statfjord A i perioden med noe utslipp av olje til vann og akuttutslipp i denne perioden. Bunnsedimentet bestod i snitt av 88 % sand. THC ble påvist over LSC Subregion grunn på alle feltstasjonene med unntak av SFA-21. Høyest var konsentrasjonen på SFA-01 (303 mg/kg), SFA-02 (95 mg/kg) og SFA-10 (42 mg/kg). Disse stasjonene ligger ut til 500m mot sørøst og nordvest. THC-innholdet hadde økt på disse tre stasjonene fra 2008 til 2011, mens det var stort sett ingen vesentlig endringer langs aksene mot nordøst og sørvest. Barium forekom også i konsentrasjoner over 2xLSC Subregion grunn på disse stasjonene i tillegg til SFA-03. Stasjonene som ligger nærmest installasjonen, hadde kontaminering av kobber, krom sink og til dels bly, kadmium og kvikksølv. De høyeste metallkonsentrasjonene ble funnet på SFA-01 som ligger 250 m mot sørøst. Konsentrasjonen av de andre metallene lå på samme nivå eller lavere i forhold til tidligere. Forøvrig fulgte metallene det samme mønsteret som tidligere. Individantallet og antall taksa sank på alle stasjonene fra 2008 til Stasjonene SFA-01 og SFA-02 som ligger ut mot 500 m mot sørøst, som skilte seg fortsatt ut. På disse stasjonene var det to arter flerbørstemarker som dominerte med % av alle individene og det var lavere artsmangfold enn de øvrige stasjonene. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at pelitt, dyp og bly var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen Arealet kontaminert med barium var mindre i 2011 enn i Derimot var beregnet areal kontaminert med andre metaller og THC større i 2011, men dette er trolig kun en effekt av inkludering av flere stasjoner og behøver ikke bety økt spredning. Størrelsen på arealet med påvirket fauna var uendret. Side 272

273 17. Statfjord B 17.1 Introduksjon Den norske delen av Statfjord-feltet ligger i blokkene 33/9 og 33/12 i den vestlige delen av Region IV nord for Gullfaks. Statfjord-feltet er utbygd med produksjonsplattformene Statfjord A, B og C som har understell og lagerceller i betong. Statfjord B kom i drift 5. november Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Statfjord B er gitt i Tabell Kaks og slam forurenset med oljebasert borevæske er re-injisert i formasjonene under Statfjord A, B og C. Det var boreaktivitet på Statfjord B i perioden Det har ikke vært utslipp av baritt og borekaks på Statfjord B i perioden. Utslipp av olje i vann var 115 tonn i 2008, 106 tonn i 2009 og 64 tonn i Ved Statfjord B ble det i 2008 påvist tydelig forstyrret fauna ut til 250 meter i sør-østlig retning. Konsentrasjonene av THC var 140 mg/kg på denne stasjonen. THC lå over LSC 1000 m mot sørvest og nordvest og 2500 m mot sørøst og nordøst. Barium hadde konsentrasjoner over 2xLSC ut til 500 m mot sørøst og 500 m mot nordvest. Det var konsentrasjoner over LSC av andre metaller på alle de undersøkte stasjonene i Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 17.3 og stasjonskart er vist i Figur THC-kontaminering ble påvist ved undersøkelsen i 2008 ut til 1000 m nordvest og sørvest og 2500 m mot nordøst og sørøst. Fire nye stasjoner er lagt til i 2011, to stasjoner 2000 m fra senteret i retningene nordvest og sørvest og to stasjoner 4000 m fra senteret i retningene nordøst og sørøst. Dybden på de ulike stasjonene varierer fra 142 til 145 m. En feil i 2005 medførte ombytting av navnene på flere av stasjonene ved Statfjord B og denne feilen forplantet seg videre til Verdiene i de historiske figurene er rettet opp årets rapport i henhold til Tabell 17.1, mens navnene fra 2005 og 2008 er beholdt i I programmet for prøvetaking på region IV 2011, var SFB-15 gitt navnet SFB-23 (2000m mot nordvest) og SFB-14 gitt navnet SFB-22 (2000m mot sørvest). Dette er rettet opp i denne rapporten. Stasjonen som feilaktig ble kalt SFB-14 i 2008 og i programmet for 2011 (2500m mot nordøst) og gikk ut pga av hindringer i 2011 og denne er foreløpig ikke gitt noe nytt navn. Tabell Tabell som viser sammenhengen mellom stasjonsnavnene før og etter Navn i 2002 og tidligere Navn i 2005 og seinere Retning Distanse fra senter SFB-06 SFB-08 NØ 500 SFB-07 SFB-09 NØ 1000 SFB-08 SFB-10 SV 500 SFB-09 SFB-11 SV 1000 SFB-10 SFB-06 NV 500 SFB-11 SFB-07 NV 1000 Side 273

274 Tabell Boring og utslipp fra drift og uhell på Statfjord B, inkl. 1. halvår av Statfjord B Boreaktivitet Ja Ja Utslipp av baritt, tonn Utslipp av borekaks, tonn Utslipp av oljebasert borevæske, tonn Utslipp av syntetisk borevæske, tonn Utslipp av vannbasert - borevæske, m Sementeringskjemikalier, tonn 0 0 2, Kompletteringskjemikalier, tonn ,97 56,3 229, Utslipp av olje i vann, tonn olje ,6 127, ,8 106,1 63,7 - Akutte utslipp av olje/oljebasert - slam, m 3 39,8 0,3 1 0,26 0 0,058 0,808 8,004 Tabell Koordinater, avstand/retning og dyp til stasjonene på Statfjord B i forhold til sentrene til stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) SFB / SFB / SFB / SFB / SFB / SFB / SFB / SFB / SFB / SFB / SFB / SFB / SFB / SFB / Side 274

275 SFC SFA SFC-06R SFB SFB SFB SFB-11 SFB10 SFB-08 SFB-09 SFB-14 SFB-07 SFB-06 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB SFB Figur Plasseringen feltene Statfjord A, B og C og plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Statfjord B i forhold sentrum for stasjonsnettet (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. Side 275

276 17.2 Resultater Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell I Figur 17.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Statfjord B hadde et TOM-innhold fra 1,10 % til 1,67 %. Sandinnholdet varierte fra 74,62 % til 89,55 % og pelittinnholdet varierte mellom 4,40 % og 10,64 %. Medianen (Φ) varierte mellom 1,35 og 1,78. TOM- og pelittinnholdet lå omtrent på samme nivå som tidligere (Figur 17.2). Tabell Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Statfjord B i For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet og for den grunne subregionen, som Statfjord B tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis SFB-01 1,48 14,74 74,62 10,64 1,78 2,27-0,18 1,46 SFB-02 1,32 7,63 86,02 6,35 1,54 1,81-0,08 1,80 SFB-06 1,67 3,06 89,55 7,39 1,77 1,56 0,01 1,25 SFB-08 1,10 7,71 87,89 4,40 1,35 1,44-0,02 1,15 SFB-10 1,49 4,18 88,86 6,96 1,54 1,59 0,08 1,21 Snitt 1 1,41 7,46 85,39 7,15 1,60 1,73-0,04 1,37 Sd 1 0,21 4,56 6,16 2,26 0,18 0,33 0,10 0,26 Min 1 1,10 3,06 74,62 4,40 1,35 1,44-0,18 1,15 Maks 1 1,67 14,74 89,55 10,64 1,78 2,27 0,08 1,80 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VTD-R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 276

277 Median (Φ) % Pelitt % Fin sand % TOM Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i ,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-06 SFB-08 SFB SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-06 SFB-08 SFB SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-06 SFB-08 SFB-10 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-06 SFB-08 SFB-10 Figur Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Statfjord B i 1996, 1999, 2002, 2005 og 2008 og Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SFB-03, stasjonen er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Side 277

278 LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord B i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV ) presenteres i Tabell I teksten og figurene som omhandler Statfjord B benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn ). Tabell Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba Subregion grunn ,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV ,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367, Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 17.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 17.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i THC ble påvist i konsentrasjoner fra 8,97 mg/kg (SFB-20) til 254 mg/kg (SFB-01) (Tabell 17.6). THC ble påvist over LSC Subregion grunn på alle stasjonene. Høyest var konsentrasjonen på SFB-01 som ligger 250 m mot sørøst. Det var en økning på SFB-01 fra 140 mg/kg i 2008 til 254 mg/kg i På de øvrige stasjonene lå THC-konsentrasjonene i 2011 omtrent på samme nivå som tidligere. (Figur 17.3). På SFB-01 og SFB-02 var THC-innholdet over LSC Subregion grunn i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 17.7). Side 278

279 Tabell Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Statfjord B i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFB ,00 282,34 0,126 0,042 0,264 0,188 SFB-02 25,67 1,53 0,087 0,016 0,085 0,036 SFB-03 23,00 2,00 0,025 0,002 0,013 0,002 SFB-04 14,00 0,00 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-06 19,00 1,00 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-07 17,67 1,53 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-08 14,67 1,53 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-09 12,00 0,00 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-10 21,67 1,53 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-11 14,67 1,53 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-14 13,33 0,58 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-15 10,63 1,58 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-20 8,97 1,11 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-21 12,00 1,00 i.a. i.a. i.a. i.a. snitt±sd 1 32,95±63,81 0,079±0,051 0,121±0,129 min-maks 1 8,97-254,00 0,025-0,126 0,013-0,264 snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.a.= ikke analysert *=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på SFB-01 og SFB-02 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD SFB-01 (0-1cm) 580 0,170 0,052 (1-3cm) 400 0,180 0,500 (3-6cm) 130 0,096 0,420 SFB-02 (0-1cm) 26 0,092 0,048 (1-3cm) 59 0,053 0,140 (3-6cm) 73 0,058 0,056 Side 279

280 THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 THC 1996: 1240± : 387± : 346± : 254± SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB-06 SFB-07 SFB-08 SFB-09 SFB-10 SFB-11 SFB-14 SFB-15 SFB-20 SFB-21 Figur Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Statfjord B frem til Rød linje representerer LSC Subregion grunn THC SFB Ba SFB SFB-15 SFB SFB-15 SFB SFB-11 SFB10 SFB-08 SFB-09 SFB-14 SFB-06 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB SFB-11 SFB-10 SFB-08 SFB-09 SFB-14 SFB-06 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB Figur Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Statfjord B i Sentrum for stasjonsnettet er markert med x Metaller Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 17.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 17.4 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i I Figur 17.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 93 til 1767 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 2,0 til 88,7 mg/kg (Tabell 17.8). Krom varierte fra 6,8 til 27,0 mg/kg, sink fra 12,7 til 263,3 mg/kg, bly fra 3,9 til 60,0 mg/kg, kadmium fra 0,013 til 0,083 mg/kg. Kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,006 til 0,103 mg/kg. Barium ble funnet i konsentrasjoner under LSC Subregion grunn på SFB-01 og SFB-02 (Tabell 17.8). Bly forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på stasjonene SFB-01, SFB-02, SFB-06 og SFB-10. Sink hadde konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på alle stasjonene. Kvikksølv forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på Side 280

281 SFB-01 og SFB-10. Krom forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på alle stasjonene med unntak av SFB-04, SFB-09, SFB-21 og SFB-14. Kobber konsentrasjonen ble funnet over LSC Subregion grunn på alle stasjoner med unntak av SFB-04, SFB-09, SFB- 20, SFB-21 og SFB-14. På SFB-01 og SFB-02 var konsentrasjonene av barium, bly, kobber, krom og sink over LSC Subregion grunn i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp. Konsentrasjonen av kvikksølv var over LSC Subregion grunn i 0-6 cm sjiktet på SFB-01og over LSC Subregion grunn i 1-3 cm sjiktet på SFB-02. Kadmiumkonsentrasjonen var over LSC Subregion grunn i 1-6 cm sjiktet på SFB-01 (Tabell 17.9). Det var ikke store variasjoner i metallkonsentrasjonene på de ulike stasjonene fra 2008 til De største generelle variasjonene ble funnet på SFB-01 og SFB-02, mens den største enkelt- økningen ble funnet ved en økning i kobberkonsentrasjonen på SFB-06 (Figur 17.5 og Figur 17.6). Tabell Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Statfjord B i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFB ,0 6,9 0,083 0,014 88,7 12,7 27,0 3,6 0,103 0, ,3 28,9 SFB ,0 2,0 0,032 0,001 32,8 5,0 15,3 1,5 0,013 0, ,3 29,2 SFB ,2 0,5 0,023 0,004 7,1 1,1 9,2 0,3 0,010 0,001 30,7 1,2 SFB ,9 0,3 0,020 0,001 2,3 0,4 7,0 0,3 0,007 0,002 14,0 1,0 SFB ,1 1,3 0,028 0,006 12,8 1,1 10,5 0,8 0,013 0,004 50,7 5,0 SFB ,2 0,2 0,028 0,005 3,8 0,3 9,0 0,6 0,009 0,001 15,3 9,0 SFB ,9 1,0 0,023 0,001 7,7 1,4 8,4 0,7 0,011 0,003 31,0 2,6 SFB ,1 0,2 0,013 0,001 2,2 0,4 7,2 0,4 0,006 0,001 13,7 1,2 SFB ,8 1,9 0,031 0,005 13,3 4,9 10,0 1,0 0,017 0,007 50,3 12,9 SFB ,4 0,9 0,038 0,002 5,5 1,5 8,3 0,4 0,010 0,001 26,0 6,0 SFB ,0 0,2 0,022 0,004 2,2 0,3 6,8 0,5 0,010 0,001 12,7 0,6 SFB ,3 0,4 0,019 0,003 2,4 0,0 8,8 0,1 0,008 0,001 15,7 0,6 SFB ,2 0,5 0,017 0,003 2,0 0,3 8,4 1,1 0,007 0,001 14,0 1,7 SFB ,4 0,6 0,024 0,008 2,2 0,3 8,0 0,6 0,007 0,002 15,3 2,1 snitt±sd 1 388±423 10,3±14,6 0,029±0,017 13,2±23,2 10,3±5,3 0,017±0,025 47,8±68,0 min-maks ,9-60,0 0,013-0,083 2,0-88,7 6,8-27,0 0,006-0,103 12,7-263,3 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks ,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 281

282 Cu (mg/kg TS). Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på SFB-01 og SFB-02 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn SFB-01 (0-1cm) , , (1-3cm) , , (3-6cm) , , SFB-02 (0-1cm) , , (1-3cm) , , (3-6cm) , , Ba 1996: 7400± : 5107± : 5917± SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB-06 SFB-07 SFB-08 SFB-09 SFB-10 SFB-11 SFB-14 SFB-15 SFB-20 SFB-21 Figur Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord B i 2011 og tidligere. Cu 1996: 106± : 81±5 2002: 133± : 177± : 136± :89± : 86± SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB-06 SFB-07 SFB-08 SFB-09 SFB-10 SFB-11 SFB-14 SFB-15 SFB-20 SFB-21 Figur Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord B i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion grunn Side 282

283 Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cr SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB-06 SFB-07 SFB-08 SFB-09 SFB-10 SFB-11 SFB-14 SFB-15 SFB-20 SFB-21 Zn 1996: 378± : 258± : 292± : 388± : 530± : 419± : 263± SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB-06 SFB-07 SFB-08 SFB-09 SFB-10 SFB-11 SFB-14 SFB-15 SFB-20 SFB : 172±43 Pb 1999: 68±6 2002: 128± : 92± : 80± : 60± : 45± SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB-06 SFB-07 SFB-08 SFB-09 SFB-10 SFB-11 SFB-14 SFB-15 SFB-20 SFB-21 Cd 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB-06 SFB-07 SFB-08 SFB-09 SFB-10 SFB-11 SFB-14 SFB-15 SFB-20 SFB-21 Hg 0,15 0,10 0,05 0,00 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB-06 SFB-07 SFB-08 SFB-09 SFB-10 SFB-11 SFB-14 SFB-15 SFB-20 SFB-21 Figur 17.6 fortsetter. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord B i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion grunn Side 283

284 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt fra videre behandling av materialet fra Statfjord B. Resultater der disse er med i analysene er presentert i vedleggsdelen. Totalt ble 4229 individer fordelt på 219 taksa identifisert i prøvene i Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemarker) med 74 % av alle individ og 44 % av alle taksa. Tabell Antall individer i prøvene fra Statfjord B i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse grupper Total Den horisontale fordelingen av individer og taksa på Statfjord B i 2011 vises i Figur Antall individer og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell og Figur Antall individer varierte mellom 417 og 1764, og antall taksa varierte mellom 80 og 136. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 2,34 og 6,25, og ES 100 varierte mellom 32og 46. Jevnheten varierte mellom 0,68 og 0,80. Antall individer sank noe på feltstasjonene fra 2008 til Antall taksa økte på SFB-01, og var litt lavere på de andre stasjonene. Diversiteten og ES 100 økte mest på SFB-01, men var fortsatt betydelig lavere enn på de andre feltstasjonene (Figur 17.8). På SFB-01 er det i 2011 som i 2008 børstemarken Chaetozone sp. som dominerte med 70 % av det totale individantallet på stasjonen. Børstemarken Paramphinome jeffreysii var mest tallrik på SFB-02. Denne arten sammen med slangestjernen Ophiocten affinis er mest tallrik på SFB-06, SFB-08 og SF-B-10 (Tabell 17.12). Resultatet fra cluster-analysene er vist Figur MDS-analysene er vist i Figur I cluster-analysen skilte SFB-01 seg signifikant fra de øvrige feltstasjonene og de regionale stasjonene (π=4,13, p<0,1). SFB-01 var i 2011 ikke signifikant forskjellig fra de foregående årene med en likhet på 39 % (Figur 17.11a). Resultatene tyder på tydelig faunaforstyrrelse på SFB-01, ellers gode miljøforhold for bunnfaunaen på feltet. Side 284

285 Tabell Antall individer og taksa, samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Statfjord B i Alle tall per 0,5 m². Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* Stasjon SFB ,34 0,37 18,31 SFB ,66 0,85 46,6 SFB ,25 0,88 55,09 SFB ,74 0,87 49,67 SFB ,73 0,83 45,96 GFS-R ,14 0,79 40,19 GFA-11R ,54 0,71 34,16 GFC-12R ,96 0,88 51,14 KV-14R ,83 0,86 48,29 SFC-06R ,26 0,80 43,03 SFG-12R ,27 0,65 31,21 SFND-08R ,65 0,85 46,08 TO-17R ,47 0,68 32,01 VTD-R ,69 0,80 45,94 Snitt ,14 0,76 43,13 Sd ,58 0,22 14,33 Min ,34 0,37 18,31 Maks ,25 0,88 55,09 Snitt ,20 0,78 41,34 Sd ,64 0,08 7,36 Min ,27 0,65 31,21 Maks ,96 0,88 51,14 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Antall individer Antall taksa SFB10 SFB-06 SFB SFB10 SFB-06 SFB-01 SFB-08 SFB-02 SFB-08 SFB Figur Relativ fordeling av antall individer og antall taksa på Statfjord B i Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individer og taksa. Side 285

286 % TOM ES100 Diversitet (H`) Antall taksa Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i SFB-01 SFB-02 SFB-06 SFB-08 SFB SFB-01 SFB-02 SFB-06 SFB-08 SFB SFB-01 SFB-02 SFB-06 SFB-08 SFB SFB-01 SFB-02 SFB-06 SFB-08 SFB Figur Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved 40.0 Statfjord B fra 1996 til Alle tall per 0,5 m² SFB-01 SFB-02 SFB-06 SFB-08 SFB-10 Side 286

287 Tabell De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Statfjord B i SFB-01 Ant. Ind. % Kum. % SFB-02 Ant. Ind. % Kum. % Chaetozone sp Paramphinome jeffreysii Spiophanes wigleyi Ophiocten affinis Paramphinome jeffreysii Notomastus latericeus Aphelochaeta indet Axinulus eumyarius Ophiocten affinis Spiophanes wigleyi Lumbrineridae indet Aphelochaeta indet Glycera lapidum Owenia borealis Verruca stroemia Lumbrineridae indet Spiophanes bombyx Eclysippe vanelli Cirratulus cirratus Pista bansei SFB-06 Ant. Ind. % Kum. % SFB-08 Ant. Ind. % Kum. % Paramphinome jeffreysii Ophiocten affinis Parvicardium minimum Axinulus eumyarius Notomastus latericeus Notomastus latericeus Lumbrineridae indet Aphelochaeta indet Amythasides macroglossus Paramphinome jeffreysii Axinulus eumyarius Owenia borealis Ophiocten affinis Pista bansei Eclysippe vanelli Leptochiton asellus Pista bansei Lumbrineridae indet Spiophanes kroyeri Spiophanes bombyx Pseudopolydora paucibranchiata Similipecten similis Thyasira incrassata SFB-10 Ant. Ind. % Kum. % Paramphinome jeffreysii Eclysippe vanelli Axinulus eumyarius Owenia borealis Thyasira incrassata Pseudopolydora paucibranchiata Amythasides macroglossus Galathowenia oculata Pista bansei Notomastus latericeus Side 287

288 2011 SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB-06 % Likhet SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R SFB-01 GFS-R SFB-08 SFB-02 SFB-06 SFB-10 KV-14R GFC-12R SFND-08R VTD-R % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (a) 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity (b) 20 Transform: Fourth root Standardise Samples by Total Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Figur Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Statfjord B sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke i perioden 1996 til 2011 (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt i 2008 og For historiske data er også juvenile Echinoidea indet og Ophiuroidea indet utelatt. Side 288

289 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Transform: Fourth root Standardise Samples by Total Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2005 SFB SFB-01 2D Stress: SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB SFB-02 SFB SFB-06 SFB SFB-08 SFB-06 SFB SFB-02 SFB SFB-06 SFB SFB-08 SFB SFB SFB SFB-06 SFB SFB-10 Figur Todimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på Statfjord B. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=2,02). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at kvikksølv, pelitt og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 17.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 28,8 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 16,5 %. Bunnfaunaen på feltstasjonene korrelerer sterkest med pelitt og kvikksølv. SFND-08R dyp VTD-R GFC-12R TO-17R KV-14R SFG-12R SFB-10 SFB-06 SFB-02 SFB-08 SFC-06R GFS-R GFA-11R Pelitt Hg SFB Figur Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene kvikksølv, pelitt og dyp hadde signifikant sammenheng med fordelingen hos bunnfaunaen. Den første aksen forklarer 28,8 % mens den andre aksen forklarer 16,5 % av variasjonen i bunnfaunaen. Side 289

290 Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metaller, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur og Tabell Tabell inneholder også opplysninger om størrelsen på maksimalareal som ble beregnet som påvirket. Arealet kontaminert av barium var mindre i 2011 (1,18 km 2 ) enn i 2008 (5,50 km 2 ). For andre metall og THC ser derimot arealet ut til å ha økt fra >9,62 km 2 til >28,27 km 2. Dette er imidlertid trolig kun en effekt av at flere stasjoner er undersøkt i 2011 og at de nye ytre stasjonene var kontaminert. Det maksimale arealet med påvirket bunnfauna er uendret fra 2008 til 2011 (0,79 km 2 ) THC SFB Ba SFB SFB-15 SFB SFB-15 SFB SFB-11 SFB10 SFB-08 SFB-09 SFB-14 SFB-06 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB SFB-11 SFB10 SFB-08 SFB-09 SFB-14 SFB-06 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB SFB SFB Andre metaller SFB Fauna SFB-15 SFB SFB-11 SFB10 SFB-08 SFB-09 SFB-14 SFB-06 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB SFB-10 SFB-08 SFB-06 SFB-01 SFB SFB Figur Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Side 290

291 Tabell Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirking rundt installasjonen i 2008 og NØ SØ SV NV Statfjord B m m m m km² km² THC >4000 >4000 >2000 >2000 >28,27 >9,62 Ba ,18 5,50 Andre metall 4000 > >2000 >28,27 >9,62 Fauna ,79 0, Sammendrag og konklusjon Det har vært boreaktivitet på Statfjord B i perioden med noe akuttutslipp og utslipp av olje til vann. Bunnsedimentet bestod av for det meste sand (85 % i snitt). En feil i 2005 medførte ombytting av navnene på flere av stasjonene ved Statfjord B og denne feilen forplantet seg videre til Verdiene i de historiske figurene er rettet opp årets rapport THC ble påvist over LSC Subregion grunn på alle stasjonene. Høyest var konsentrasjonen på SFB-01 (254 mg/kg i 2011) som ligger 250 m mot sørøst, noe som er en økning fra 140 mg/kg i for øvrig var THC-konsentrasjonene omtrent som før. Barium lå over 2xLSC på kun SFB-01 og SFB-02. Sink lå over LSC på alle stasjonene. De høyeste konsentrasjonene av metall ble alle funnet på SFB-01. De laveste metallkonsentrasjonene ble som forventet funnet på de ytterste stasjonene. Diversiteten og ES 100 økte mest på SFB-01, men var fortsatt betydelig lavere enn på de andre feltstasjonene På denne stasjonen dominerte børstemarken Chaetozone sp. med 70 % av det totale individantallet på stasjonen i 2011 som i Resultatene tyder på fortsatt faunaforstyrrelse på stasjon SFB-01. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at kvikksølv, pelitt og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen Arealet kontaminert av barium var mindre i 2011 enn i For andre metall og THC var de ytre stasjonene fortsatt over LSC og det var derfor vanskelig å beregne maksimalt kontaminert areal. Arealet med påvirket bunnfauna er uendret siden Side 291

292 18. Statfjord C 18.1 Introduksjon Den norske delen av Statfjord-feltet ligger i blokkene 33/9 og 33/12 i den vestlige delen av Region IV nord for Gullfaks. Statfjord-feltet er utbygd med produksjonsplattformene Statfjord A, B og C som har understell og lagerceller i betong. Statfjord C kom i drift 26. juni Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Statfjord C er gitt i Tabell Kaks og slam forurenset med oljebasert borevæske er reinjisert i formasjonene under Statfjord A, B og C. Det var boreaktivitet i på Statfjord C i Det har i denne perioden vært utslipp av olje i vann på 160 tonn i 2008, 131 tonn i 2009 og 99 tonn i 2010 og et akuttutslipp på 95 m 3 i Ved Statfjord C ble det i 2008 påvist tydelig forstyrret fauna ut til 500 meter i sørøstlig retning. Konsentrasjonene av THC var 543 mg/kg og 90 mg/kg på henholdsvis 250m og 500m i sørsøstlig retning. THC lå over LSC 2450m mot sørøst, 1000m mot nordvest og 500 mot sørvest og nordøst. Konsentrasjonen av barium var også større enn 2 x LSC ut til 500 m mot sørsøst Andre metaller hadde konsentrasjoner over LSC 1000 m mot sørøst og nordvest og 500 m mot nordøst og sørvest i Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 18.2 og Figur En ny stasjon (SFC-20) ble lagt til i avstand 2000 m fra senteret på grunn av THC-kontaminering ut til 1000 m nordvest ved undersøkelsen i Dybden på stasjonene varierer fra 140 til 145 m. Pga mange bomhugg ble mengden i prøvetakingen på SFC-01, 02 og -07 redusert i Tabell Boring og utslipp fra drift og uhell på Statfjord C, inkl. 1. halvår av Statfjord C Boreaktivitet Ja Ja Utslipp av baritt, tonn Utslipp av borekaks, tonn Utslipp av oljebasert borevæske, tonn Utslipp av syntetisk borevæske, tonn Utslipp av vannbasert borevæske, m Sementeringskjemikalier, tonn , Kompletteringskjemikalier, tonn , , Utslipp av olje i vann, tonn olje ,3 160,10 131,50 98,55 - Akutte utslipp av olje/oljebasert slam, m 3 < 0,1 < 0,1 7,3 0,36 9, ,00 0,058 Side 292

293 SFC SFA SFC-06R SFB SFC-20 SFC SFC-10 SFC-09 SFC-07 SFC-08 SFC-11 SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC SFC Figur Plasseringen av feltene Statfjord A, B og C og plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Statfjord C i forhold til senteret for stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Side 293

294 Tabell Koordinater, avstand/retning og dyp til stasjonene på Statfjord C i forhold til sentrene til stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) SFC / SFC / SFC / SFC / SFC / SFC / SFC / SFC / SFC / SFC / SFC / SFC / SFC-06R 10000/ Resultater Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell I Figur 18.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Statfjord C hadde et TOM-innhold fra 0,70 % til 1,30 %. Sandinnholdet varierte fra 81,65 % til 92,26 % og pelittinnholdet varierte mellom 1,59 % og 5,23 %. Medianen (Φ) varierte mellom 1,57 og 1,76. TOM- og pelittinnholdet lå omtrent på samme nivå som tidligere med unntak av SFC-02 hvor det var en tydelig nedgang i TOM- og pelittinnhold fra 2008 til 2011 (Figur 18.2). Side 294

295 Tabell Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Statfjord C i For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus SFC-06R) og for den grunne subregionen, som Statfjord C tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis SFC-02 0,84 2,32 94,43 3,25 1,75 0,92 0,03 1,15 SFC-03 1,16 6,77 88,01 5,23 1,66 1,43-0,09 1,82 SFC-07 0,70 3,16 95,26 1,59 1,57 0,95-0,11 1,46 SFC-09 1,30 14,63 81,65 3,72 1,58 1,80-0,35 1,40 SFC-11 1,01 2,98 93,68 3,34 1,76 0,97-0,07 1,17 SFC-06R 1,49 3,98 93,18 2,84 0,96 1,02 0,01 1,14 Snitt 1 1,00 5,97 90,60 3,42 1,66 1,21-0,12 1,40 Sd 1 0,24 5,15 5,76 1,30 0,09 0,39 0,14 0,27 Min 1 0,70 2,32 81,65 1,59 1,57 0,92-0,35 1,15 Maks 1 1,30 14,63 95,26 5,23 1,76 1,80 0,03 1,82 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SFC-06R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 295

296 Figur Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Statfjord C i 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SFC-01 og SFC-04, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Side 296

297 LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord C i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Tabell 18.4 presenterer den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC SFC- 06R 11 ), LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV ). I teksten og figurene som omhandler Statfjord C benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn ). Tabell Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Statfjord C feltet i 2011 (LSC SFC-06R 11 ), samt for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba SFC-06R 11 5,47 0,030 0,005 0,011 5,68 0,057 11,27 1,72 5,60 218,4 Subregion grunn ,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV ,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367, Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 18.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og Figur 18.4 viser den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i THC ble påvist i konsentrasjoner fra 5,57 mg/kg (SFC-08) til 38 mg/kg (SFC-02) (Tabell 18.5). THC ble påvist over LSC Subregion grunn på alle stasjonene med unntak av SFC-05, SFC-08 og SFC-12. Høyest var konsentrasjonen på SFC-02 som ligger 500 m mot sørøst. Det ble observert en markert nedgang i THC-innhold på SFC-02 fra 2008 til På de øvrige feltstasjonene lå gjennomsnittet i 2011 omtrent på samme nivå som i 2008 (Figur 18.3). Side 297

298 Tabell Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Statfjord C i Stasjon SFC-01 utelatt grunnet bomhugg. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFC-02* 38,00 0,00 0,015 0,000 0,027 0,000 SFC-03 17,33 3,06 0,03 0,02 0,01 0,01 SFC-04 13,00 1,00 i.a. i.a. i.a. i.a. SFC-05 6,20 0,85 i.a. i.a. i.a. i.a. SFC-07* 6,90 0,42 i.a. i.a. i.a. i.a. SFC-08 5,57 0,81 i.a. i.a. i.a. i.a. SFC-09 22,67 1,15 i.a. i.a. i.a. i.a. SFC-10 9,10 0,69 i.a. i.a. i.a. i.a. SFC-11 13,00 0,00 i.a. i.a. i.a. i.a. SFC-12 5,63 0,15 i.a. i.a. i.a. i.a. SFC-20 7,60 0,35 i.a. i.a. i.a. i.a. SFC-06R 4,07 0,42 0,014 0,008 <0,01 - snitt±sd 1 13,18±9, min-maks 1 5,57-38, snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01** i.a.= ikke analysert *=hugg mangler grunnet mange bomhugg **=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SFC-06R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 298

299 N N THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 THC 1996: 5520± : 372± : 1397± : 261± : 543± : 314± SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-04 SFC-05 SFC-07 SFC-08 SFC-09 SFC-10 SFC-11 SFC-12 SFC-20 SFC- 06R Figur Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Statfjord C frem til Rød linje representerer LSC Subregion grunn THC SFC-06R Ba SFC-06R SFC-20 SFC SFC-20 SFC SFC-10 SFC-09 SFC E SFC-10 SFC-09 SFC E SFC-07 SFC-08 SFC-02 SFC SFC-07 SFC-08 SFC-02 SFC-03 SFC-04 SFC SFC-05 SFC Figur Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Statfjord C i Senteret for stasjonsnettet er markert med x Metaller Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 18.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 18.4 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i I Figur 18.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 56 til 650 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 1,5 til 17,0 mg/kg. Krom varierte fra 5,1 til 9,0 mg/kg, sink fra 8,3 til 68 mg/kg, bly fra 4,0 til 15 mg/kg, kadmium fra 0,014 til 0,220 mg/kg, og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,004 til 0,013 mg/kg (Tabell 18.7). Side 299

300 Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på SFC-02. Bly ble funnet over LSC Subregion grunn på SFC-02, SFC-03, SFC-09 of SFC-11. Krom forekom over LSC Subregion grunn på SFC-02 og SFC-09. Sink ble funnet over LSC Subregion grunn på alle stasjonene med unntak av SFB-04, SFB-05, SFB-08, SFB-10 og SFB-20 (Tabell 18.7 og Figurene 18.5 og 18.6). Kobber forekom over LSC Subregion grunn på SFC-02, SFC-03, SFC-07, SFC-09, SFC-10 og SFC-11. Det var nedgang i konsentrasjon av metaller i forhold til tidligere på SFC-02. På de øvrige stasjonene lå metallkonsentrasjonene omtrent på samme nivå som før (Figur 18.5 og Figur 18.6). Side 300

301 Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Statfjord C i Det ble ikke tatt prøver fra SFC-01 grunnet mange bomhugg. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFC-02** ,0-0,028-17,0-8,6-0,013-68,0 - SFC ,4 0,6 0,023 0,006 6,3 0,9 8,1 0,1 0,008 0,001 29,7 2,9 SFC ,3 0,2 0,018 0,007 2,0 0,2 6,7 0,1 0,006 0,001 12,0 0,0 SFC ,7 0,6 0,028 0,009 1,6 0,2 6,8 0,3 0,005 0,001 12,0 1,7 SFC-07* ,5 0,7 0,018 0,001 4,0 1,1 6,3 0,7 0,005 0,000 19,5 2,1 SFC ,7 0,5 0,013 0,003 1,5 0,5 6,2 0,8 0,005 0,002 10,9 1,2 SFC ,4 0,7 0,028 0,003 11,5 5,6 9,0 0,9 0,012 0,002 36,3 2,5 SFC ,7 0,4 0,015 0,002 2,8 0,6 6,0 0,1 0,010 0,002 12,0 1,0 SFC ,9 0,6 0,024 0,005 6,0 0,8 7,0 0,2 0,006 0,000 25,0 3,0 SFC ,7 0,3 0,015 0,001 2,3 0,5 5,1 0,3 0,004 0,001 13,3 2,1 SFC ,0 0,1 0,016 0,001 2,0 1,6 5,8 0,4 0,004 0,001 8,3 0,5 SFC-06R ,8 0,6 0,041 0,005 1,4 0,1 3,6 0,6 0,004 0,002 7,7 1,1 snitt±sd 1 258±207 7,1±3,2 0,021±0,006 5,2±4,9 6,9±1,2 0,007±0,003 22,5±17,6 min-maks ,0-15,0 0,013-0,028 1,5-17,0 5,1-9,0 0,004-0,013 8,3-68,0 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks ,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 *=1 hugg mangler **=2 hugg mangler 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SFC-06R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Ba 1996: 7330± : 7067± SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-04 SFC-05 SFC-07 SFC-08 SFC-09 SFC-10 SFC-11 SFC-12 SFC-20 SFC-06R Figur Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord C i 2008 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn Side 301

302 Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu 1996: 82±7 2005: 179± : 75±5 2008: 124±9 2002: 138± Cr SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-04 SFC-05 SFC-07 SFC-08 SFC-09 SFC-10 SFC-11 SFC-12 SFC-20 SFC-06R SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-04 SFC-05 SFC-07 SFC-08 SFC-09 SFC-10 SFC-11 SFC-12 SFC-20 SFC-06R Zn 1996: 283± : 476± : 283± : 465± : 426± SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-04 SFC-05 SFC-07 SFC-08 SFC-09 SFC-10 SFC-11 SFC-12 SFC-20 SFC-06R Pb 2002: 137± SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-04 SFC-05 SFC-07 SFC-08 SFC-09 SFC-10 SFC-11 SFC-12 SFC-20 SFC-06R Cd 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-04 SFC-05 SFC-07 SFC-08 SFC-09 SFC-10 SFC-11 SFC-12 SFC-20 SFC-06R Hg 0,15 0,10 0,05 0,00 SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-04 SFC-05 SFC-07 SFC-08 SFC-09 SFC-10 SFC-11 SFC-12 SFC-20 SFC-06R Figur Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord C i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion grunn Side 302

303 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Problem med prøvetaking ved SFC02 og SFC-07 samt inntørking i en av beholderne fra hugg 2 på SFC-01, kan ha hatt en viss innvirkning på resultatene. Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt fra videre behandling av materialet fra Statfjord C. Resultat der de juvenile er tatt med i analysene er presentert i vedleggsdelen. Totalt ble 1922 individer fordelt på 172 taksa identifisert i prøvene i Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemark) med 76 % av alle individ og 45 % av alle taksa. Tabell Antall individ i prøvene fra Statfjord C i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Prøvene fra den regionale stasjonen SFC-06R er ikke inkludert. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse grupper Total Den horisontale fordelingen av individ og taksa på Statfjord C feltet i 2006 vises i Figur Antall individ og taksa (arter) samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 18.8 og Figur Antall individ per 0,5 m 2 varierte mellom 383 og 919, og antall taksa varierte mellom 46 og 120. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 1,82 og 5,67 og ES 100 varierte mellom 15 og 46. Jevnheten varierte mellom 0,32 og 0,87. Tilsvarende verdier på den tilknyttede regionale stasjonen SFC-06R lå innenfor samme intervall. Antall individer sank betydelig fra 2008 til 2011 på SFC-01, mens antall taksa var omtrent som før på denne stasjonen. Diversiteten og ES 100 økte noe på SFC-01 og SFC-02 fra 2008 til 2011, mens på de øvrige feltstasjonene og den tilhørende regionale stasjonen var det bare mindre endringer (Figur 18.8). På SFC-01 og SFC-02 var det som tidligere børstemarken Chaetozone sp. som dominerte med henholdsvis 77 % og 16 % av alle individene i 2011 (Tabell 18.12). På de øvrige stasjonene var det børstemarkene Owenia borealis (12 %), Galthowenia ocultata (13 %), Pista bansei (16 %) og sjøanemoner Actiniidae (10 %) som dominerte. Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur MDS-analysene er vist i Figur Cluster-analysen viste at SFC-01 skilte seg signifikant fra alle de andre feltstasjonene med 30 % likhet (π=4,94, p<0,1). De øvrige feltstasjonene grupperte seg i to grupper. Feltstasjonene utenom SFC-01, hadde 42 % likhet med de regionale stasjonene. Bunnfaunaen på SFC-01 var ikke signifikant forskjellige i 2008 og 2011 og hadde 43 % likhet, mens det på SFC-02 hadde skjedd en signifikant endring i det samme tidsrommet (π=3,87, p<0,1). Bunnfaunaen hadde forbedret seg på SFC-02 fra Faunasammensetning, antall individer og taksa indikerer fortsatt en tydelig faunaforstyrrelse på SFC-01. Side 303

304 Tabell Antall individer og taksa (arter), samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Statfjord C i *)En av tre beholdere med prøvemateriell fra SFC-01, hugg 2, var inntørket og ikke fiksert med formalin og kunne derfor ikke analyseres. **)Det ble kun tatt to hugg ved SFC-02 og SFC-07. Individtallet er standardisert til 0,5m 2 i tredje kolonne. Resten av dataene tilhørende disse stasjonene er basert på to hugg. Stasjon Antall individer Ant. Ind./ 0.5m 2 Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES 100 SFC-01* ,82 0,32 14,69 SFC-02** ,84 0,84 38,77 SFC ,67 0,82 46,29 SFC-07** ,5 46 4,81 0,87 37,55 SFC ,66 0,83 46,18 SFC ,58 0,83 44,28 SFC-06R ,24 0,80 42,68 GFA-11R ,52 0,71 33,99 GFC-12R ,96 0,88 51,14 KV-14R ,83 0,86 48,29 SFG-12R ,27 0,65 31,21 GFS-R ,14 0,79 40,19 SFND-08R ,65 0,85 46,08 TO-17R ,47 0,68 32,01 VTD-R ,69 0,80 45,94 Snitt ,73 0,75 37,96 Sd ,48 0,21 11,99 Min ,82 0,32 14,69 Maks ,67 0,87 46,29 Snitt ,20 0,78 41,28 Sd ,64 0,08 7,37 Min ,27 0,65 31,21 Maks ,96 0,88 51,14 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SFC-06R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen. Side 304

305 N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i Antall individer SFC-06R Antall taksa SFC-06R SFC E SFC E SFC-09 SFC SFC-09 SFC-01 SFC-07 SFC-02 SFC-03 SFC-07 SFC-02 SFC Figur Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Statfjord C i Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individ og taksa. Antall individer ved SFC-02 og SFC-07 er standardisert til 0,5m 2. Side 305

306 ES 100. Diversitet (H`) Diversitet (H`) Antall taksa Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-07 SFC-09 SFC-11 SFC-06R SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-07 SFC-09 SFC-11 SFC-06R SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-07 SFC-09 SFC-11 SFC-06R SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-07 SFC-09 SFC-11 SFC-06R Figur Antall individ og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved Statfjord C fra 1996 til Alle tall per 0,5 m², bortsett fra SFC-02 og SFC-07 som er per 0,2 m 2. Side 306

307 Tabell De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Statfjord C i SFC-01 Ant. Ind % Kum. % SFC-02 Ant.ind. % Kum. % Chaetozone sp Chaetozone sp Spiophanes wigleyi Aphelochaeta indet Spio sp Spiophanes wigleyi Pseudopolydora Thyasira flexuosa paucibranchiata Glycera lapidum Owenia borealis Aphelochaeta indet Echinocyamus pusillus Polynoidae indet Glycera lapidum Hippomedon denticulatus Spio sp Leptochiton asellus NEMERTINI indet Goniada maculata Spiophanes bombyx Nebalia sp Spiophanes kroeyeri SFC-03 Ant. Ind % Kum. % SFC-07 Ant.ind % Kum. % Owenia borealis Galathowenia oculata Spiophanes wigleyi Pista bansei Ophiocten affinis Spiophanes wigleyi Pista bansei Ophiocten affinis Actinidae indet Echinocyamus pusillus Similipecten similis Limatula subauriculata Aphelochaeta indet Owenia borealis Echinocyamus pusillus Polynoidae indet Glycera lapidum Similipecten similis Limatula subauriculata Aonides paucibranchiata SFC-09 Ant. Ind % Kum. % SFC-11 Ant. Ind % Kum. % Actinidae indet Owenia borealis Owenia borealis Ophiocten affinis Ophiocten affinis Pista bansei Galathowenia oculata Galathowenia oculata Aphelochaeta indet Similipecten similis Similipecten similis Aonides paucibranchiata Glycera lapidum Spiophanes wigleyi Leptochiton asellus Actinidae indet Pista bansei Glycera lapidum Aonides paucibranchiata Echinocyamus pusillus SFC-06R Ant. Ind % Kum. % Pista bansei Ophiocten affinis Spiophanes wigleyi Spio sp Limatula subauriculata Notomastus latericeus Echinocyamus pusillus Harmothoe sp Galathowenia oculata Similipecten similis Galathowenia fragilis Side 307

308 2011 SFC SFC SFC-06R 2011 SFC-06R 2008 SFC SFC SFC SFC SFC SFC SFC SFC SFC SFC SFC SFC SFC-06R 2002 SFC-06R 2005 SFC-06R 2005 SFC SFC SFC SFC SFC SFC SFC SFC SFC SFC SFC-06R 1996 SFC SFC SFC SFC SFC SFC SFC SFC SFC SFC SFC-03 % Likhet SFC-01 KV-14R GFC-12R SFND-08R VTD-R SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R GFS-R SFC-11 SFC-03 SFC-09 SFC-02 SFC-07 % Likhet (a) 20 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity (b) 20 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Figur Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Statfjord C sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke stasjonene med tilhørende regional stasjon i perioden (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida og Echinoida er utelatt i materialet fra 2008 og 2011, i tillegg er juvenile individer av Ophiuroidae indet og Echinoida indet utelatt fra andre historiske data. Side 308

309 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2008 SFC-01 2D Stress: SFC SFC SFC SFC-02 SFC SFC SFC-07 SFC SFC SFC SFC SFC SFC-07 SFC SFC SFC SFC SFC SFC SFC SFC-06R 2005 SFC SFC SFC SFC-06R 1999 SFC SFC SFC SFC SFC-07 SFC-03 SFC SFC SFC SFC SFC-06R 2005 SFC-06R 1999 SFC-06R 1996 SFC-06R Figur Todimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på StatfjordC. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=2,03). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at bly, krom og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfauna (Figur 18.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 24,0 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 16,1 %. Resultatet viser at bunnfaunaen på feltstasjonene korrelerte sterkest med bly og krom. SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R KV-14R dyp SFND-08R GFC-12R VTD-R SFC-07 SFC-03 SFC-11 GFS-R SFC-02 Pb SFC-01 Cr SFC Figur Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene fin sand og median hadde signifikant sammenheng med fordelingen hos bunnfauna. Den første aksen forklarer 24,0 % mens den andre aksen forklarer 16,1 % av variasjonen i bunnfaunaen. Side 309

310 N N N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur og Tabell Tabell 18.9 inneholder også opplysninger om størrelsen på maksimalt areal som ble beregnet som påvirket. I 2011 ble en ekstra stasjon nordvestover undersøkt. Da denne også var kontaminert med THC er beregnet totalt kontaminert areal økt fra >9,42 km 2 til >11,00 km 2. For barium er arealet blitt mindre fra 2008 (1,22 km 2 ) til 2011 (4,06 km 2 ), ettersom kun en stasjon var kontaminert i 2011 mot fem stasjoner i Størrelsen på det maksimale arealet kontaminert med andre metall er trolig uendret, selv om det beregnede arealet viser en mulig økning fra >5,42 til >6,99. I 2008 var to faunastasjoner ansett som påvirket mot bare en i Dette betyr en nedgang i maksimalt påvirket areal fra 1,22 km 2 i 2008 til 0,79 km 2 i THC SFC-06R Ba SFC-06R SFC SFC SFC-10 SFC-09 SFC-12 SFC E SFC-10 SFC-09 SFC-12 SFC E SFC-07 SFC-02 SFC-07 SFC SFC-08 SFC SFC-08 SFC-03 SFC-04 SFC SFC-05 SFC Andre metaller SFC-06R Fauna SFC-06R SFC SFC-10 SFC-09 SFC-07 SFC-12 SFC-11 SFC E SFC-09 SFC-07 SFC-11 SFC-01 SFC E SFC-08 SFC SFC-03 SFC SFC Figur Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfuna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 310

311 Tabell Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirking rundt installasjonen i 2008 og Der de ytterste stasjon langs transektene er kontaminert, er arealet oppgitt som minimumsareal. NØ SØ SV NV Statfjord C m m m m km² km² THC >2000 >11,00 >9,42 Ba ,22 4,06 Andre metall > >6,99 >5,42 Fauna ,79 1, Sammendrag og konklusjon Det har vært boreaktivitet i på Statfjord C i perioden med utslipp av olje i vann og akuttutslipp til sjø. Bunnsedimentet bestod i gjennomsnitt 91 % sand. THC ble påvist over LSC Subregion grunn på 8 av 12 stasjoner. Høyeste konsentrasjon var 38 mg/kg på SFC-02, som ligger 500 m mot sørøst. Forøvrig var THC-konsentrasjonene på samme nivå eller litt lavere enn i Barium lå over 2xLSC kun på SFC-02. De høyeste konsentrasjonene av bly, kobber og sink ble også funnet på denne stasjonen. Diversiteten og ES 100 økte noe på SFC-01 og SFC-02 fra 2008 til 2011, mens på de øvrige feltstasjonene og den tilhørende regionale stasjonen var det bare mindre endringer. På SFC-01 og SFC-02 var det som tidligere børstemarken Chaetozone sp. som dominerte med henholdsvis 77 % og 16 % av alle individene i Faunasammensetning, antall individer og taksa indikerer fortsatt en tydelig faunaforstyrrelse på SFC-01. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at bly, krom og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfauna For barium er det maksimale arealet kontaminert blitt mindre fra 2008 til Ettersom ytre stasjoner er kontaminert med andre metaller og THC er det vanskelig å anslå om arealet kontaminert er uendret eller økt. Maksimalt areal med påvirket bunnfauna var imidlertid mindre i 2011 sammenlignet med Side 311

312 19. Gullfaks A 19.1 Introduksjon Gullfaks ABC ligger i blokk 34/10 i den midtre delen av Region IV sørøst for Statfjord. Hovedfeltet er bygd ut med tre store produksjonsplattformer med betongunderstell. Gullfaks A-plattformen startet produksjonen 22. desember Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Gullfaks A er gitt i Tabell Det var boreaktivitet på Gullfaks A i perioden Det har ikke vært utslipp av baritt og vannbasert borevæske i perioden, men det har vært utslipp av olje i vann, 58 tonn i 2008 og 2009 samt 40 tonn i Og i 2009 var det akutt-utslipp av 39 m 3 olje. Det ble ved Gullfaks A i 2008 funnet THC-konsentrasjoner høyere enn LSC 1000 m mot sørvest og nordøst, 500 m mot nordvest og 2468 m mot sørøst. THC hadde konsentrasjoner på 2644 mg/kg, 52 mg/kg, 16 mg/kg og 7,3 mg/kg henholdsvis 250 m, 500 m, 1000 m og 2468 m mot sørøst. På de øvrige stasjonene var THC lavere enn 9,3 mg/kg, mens LSC for subregionen var 7,0 mg/kg. Det ble funnet konsentrasjoner av barium høyere enn 2xLSC ut til 250 m mot sørøst. Det var kontaminering av andre metaller 1000 m mot sørøst og nordøst samt 500 m mot sørvest og nordvest. Faunaen var forstyrret 250 m mot sørøst. Tabell Boring og utslipp fra drift og uhell på Gullfaks A. Gullfaks A Boreaktivitet Ja Ja Utslipp av baritt, tonn Utslipp av borekaks, tonn Utslipp av oljebasert borevæske, tonn Utslipp av syntetisk borevæske, tonn Utslipp av vannbasert borevæske, m Sementeringskjemikalier, tonn , ,5 - Kompletteringskjemikalier, tonn ,3 77,6 108,9 211,3 656,5 97,5 - Utslipp av olje i vann, tonn olje ,7 63,8 113,2 58,4 57,8 39,6 - Akutte utslipp av olje/oljebasert slam, m 3 1,63 35,01 1,4 3 0,035 39,0 0,05 0,22 - Tabell Koordinater, dyp og avstand/retning til sentrum for stasjonsnettet ved GullfaksA. Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) GFA / GFA / GFA / GFA / GFA / GFA / GFA / GFA / GFA /0 133 GFA / GFA / GFA / Side 312

313 GFC-12R GFA-11R GFC GFB GFA GFA-11R GFA-10 GFA GFA-31 GFA-08 GFA-09 GFA-07 GFA-06 GFA-05 GFA-20 GFA-02 GFA-03 GFA Figur Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Gullfaks A i forhold til senteret for aksekorset (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Posisjonene for stasjonene som er med er vist i Tabell 19.2 og Figur Det har vært boring og utslipp på feltet i perioden I 2008 ble det målt THC konsentrasjoner over LSC 1000 m mot nordøst og sørvest og det ble lagt til to stasjoner, en 2000 m mot nordøst og en 2000 m mot sørvest. Dybden på feltstasjonene varierte fra 130 til 136 m. Side 313

314 19.2 Resultater Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell I Figur 19.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Gullfaks A hadde et TOM-innhold fra 1,82 % til 2,23 %. Sandinnholdet varierte fra 67,6 % til 92,3 % og pelittinnholdet varierte mellom 2,4 % og 5,0 %. Medianen (Φ) varierte mellom 0,71 og 1,46. Det ble observert en økning i TOM- innholdet samt variasjoner i pelittinnholdet mellom de forskjellige stasjonene fra 2008 til 2011(Figur 19.2). Tabell Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting, skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Gullfaks A i For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet og for den grunne subregionen, som Gullfaks A tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis GFA-02 1,82 6,36 91,24 2,40 1,41 1,26-0,18 1,26 GFA-03 2,04 29,55 67,59 2,86 0,71 2,09-0,30 0,79 GFA-05 2,23 13,40 81,69 4,91 1,15 1,85-0,18 1,64 GFA-07 2,19 20,40 74,57 5,04 1,11 2,11-0,24 1,18 GFA-20 2,11 3,57 92,28 4,14 1,46 1,27-0,01 1,11 GFA-(11R) 1,72 9,06 88,71 2,23 0,92 1,31-0,13 1,16 Snitt 1 2,08 14,66 81,47 3,87 1,17 1,72-0,18 1,20 Sd 1 0,16 10,58 10,64 1,19 0,30 0,42 0,11 0,31 Min 1 1,82 3,57 67,59 2,40 0,71 1,26-0,30 0,79 Maks 1 2,23 29,55 92,28 5,04 1,46 2,11-0,01 1,64 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 De feltspesifikke stasjonene 2 De regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 314

315 Figur Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Gullfaks A i 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og Side 315

316 LSC (Limit of Significant Contamination) for Gullfaks A i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. I Tabell 19.4 presenteres den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC GFA- 11R 11 ), LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV ). I teksten og figurene som omhandler Gullfaks A benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn ). Tabell Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Gullfaks A feltet i 2011 (LSC GFA-11R 11 ), samt for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba GFA-11R 1,87 0,005 0,005 0,016 8,16 0,108 15,04 1,41 5,35 158,2 Subregion grunn ,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV ,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367, Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 19.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 19.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i THC ble påvist i konsentrasjoner fra under deteksjonsgrensen på <1 mg/kg (GFA-04) til 84,67 mg/kg (GFA-20) (Tabell 19.5).. THC med konsentrasjoner over LSC Subregion grunn ble påvist på GFA-02, GFA-05 og GFA 20. Høyest var konsentrasjonen på GFA-20 som ligger 250 m mot sørøst. Dette har trolig en sammenheng med et uhellsutslipp av 46 m 3 boreslam i Det ble observert en betydelig nedgang i THC-konsentrasjon på stasjon GFA-02 og GFA-20For øvrig lå THC-innholdet i 2011 på omtrent samme nivå som tidligere (Figur 19.3). På GFA-02 var THC-innholdet over LSC Subregion grunn i de to øverste vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp, mens kun den midterste prøven (1-3 cm) ved GFA-03 var over LSC Subregion grunn (Tabell 19.6).. Side 316

317 Tabell Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Gullfaks A i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd GFA-02 12,63 2,57 0,123 0,047 0,187 0,038 GFA-03 6,57 0,60 0,026 0,014 <0,01 - GFA-04 <1-0,043 0,027 i.d. - GFA-05 8,87 0,31 i.a. i.a. i.a. i.a. GFA-06 2,10 1,40 i.a. i.a. i.a. i.a. GFA-07 5,20 0,26 i.a. i.a. i.a. i.a. GFA-08 4,40 1,25 i.a. i.a. i.a. i.a. GFA-09 1,10 0,56 i.a. i.a. i.a. i.a. GFA-10 1,27 0,67 i.a. i.a. i.a. i.a. GFA-20 84,67 0,58 0,066 0,004 0,303 0,040 GFA-30 1,00 0,46 i.a. i.a. i.a. i.a. GFA-31 4,90 0,78 i.a. i.a. i.a. i.a. GFA-11R <1 0,35 <0,01 - i.d. - snitt±sd 1 11,10±23,45 0,053±0,018 0,165±0,002 min-maks 1 <1-84,67 0,026-0,123 <0,01-0,303 snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.d.=ikke detektert i.a.= ikke analysert *=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GFA-11R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på GFA-02 og GFA-03 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD GFA-02 (0-1cm) 15 0,150 0,160 (1-3cm) 14 0,044 0,120 (3-6cm) 3,4 0,069 0,020 GFA-03 (0-1cm) 6,5 0,019 <0,01 (1-3cm) 11 0,089 0,019 (3-6cm) 5 0,037 <0,01 Side 317

318 N N THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i THC ± GFA-02 GFA-03 GFA-04 GFA-05 GFA-06 GFA-07 GFA-08 GFA-09 GFA-10 GFA-20 GFA-30 GFA-31 GFA-11R Figur Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Gullfaks A frem til Rød horisontal linje representerer LSC Subregion grunn GFA-11R THC GFA-11R Ba E GFA-10 GFA E GFA-10 GFA GFA-07 GFA-08 GFA-31 GFA-09 GFA-06 GFA-05 GFA-20 GFA-02 GFA GFA-07 GFA-08 GFA-31 GFA-09 GFA-06 GFA-05 GFA-20 GFA-02 GFA-03 GFA GFA Figur Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Gullfaks A i Senteret for stasjonsnettet er markert med x Metaller Gjennomsnittskonsentrasjon med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 19.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater. Figur 19.4 viser den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i I Figur 19.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 95 til 1900 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 1,7 til 75 mg/kg (Tabell 19.7). Krom varierte fra 3,7 til 29,7 mg/kg, sink fra 9,8 til 246,7 mg/kg, bly fra 4,8 til 42,7 mg/kg og kadmium fra 0,049 til 0,072 mg/kg. Kvikksølv hadde konsentrasjoner fra 0,005 til 0,028 mg/kg. Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på GFA-20. Bly forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på GFA-02, GFA-03 og GFA-20. Kobber forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på alle stasjonene med unntak av GFA-08, GFA-30 og GFA-31. Krom forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn Side 318

319 på GGA-02 og GFA-20. Kvikksølv forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på GFA-02 og GFA-20. Sink forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på alle stasjoner med unntak av GFA-30.og GFA-20 (Tabell 19.7). På GFA-02 var konsentrasjonene av bly, kobber, krom, kvikksølv og sink over LSC Subregion grunn i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 19.8), mens bariumkonsentrasjonen var over LSC Subregion grunn i de to dypeste sjiktene (1-6cm). På GFA-03 var konsentrasjonen av bly, kobber og sink over LSC Subregion grunn i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp. Barium og kvikksølvkonsentrasjonen var over LSC Subregion grunn i 1-3 cm sjiktet ved GFA-03. Generelt sett var konsentrasjonene av metall på de fleste stasjonene uforandret i forhold til tidligere (Figur 19.5 og Figur 19.6), med unntak av innholdet av kadmium som økte noe fra 2008 til Størst endringer i metallkonsentrasjoner fra 2008 til 2011 ble sett på GFA-20. På stasjon GFA-30 og GFA-08 lå samtlige metallkonsentrasjoner under LSC Subregion grunn 96-11, mens det på GFA-20 var konsentrasjoner over LSC Subregion grunn for alle metallene med unntak av kadmium. Tabell Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Gullfaks A i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn (2xLSC for barium)er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd GFA ,0 3,0 0,049 0,007 23,0 4,6 10,9 1,1 0,015 0,002 87,0 21,0 GFA ,0 0,0 0,061 0,001 12,0 1,0 6,4 0,2 0,012 0,002 32,0 5,3 GFA ,5 1,0 0,065 0,007 6,4 0,6 4,4 0,2 0,009 0,003 13,3 3,2 GFA ,2 0,8 0,071 0,011 5,6 1,9 4,6 0,3 0,008 0,001 16,0 2,0 GFA ,1 0,9 0,063 0,009 2,5 0,3 4,2 0,4 0,006 0,002 15,7 2,1 GFA ,2 1,6 0,058 0,011 3,4 0,9 5,7 0,6 0,008 0,001 18,0 3,5 GFA ,3 0,7 0,051 0,010 2,0 0,4 5,1 0,6 0,008 0,003 14,0 2,6 GFA ,6 0,9 0,072 0,009 5,2 0,2 5,8 0,4 0,011 0,002 27,7 2,1 GFA ,9 1,0 0,070 0,007 2,6 0,1 4,6 0,1 0,006 0,003 15,3 0,6 GFA ,7 4,0 0,051 0,007 75,0 9,2 29,7 4,7 0,028 0, ,7 20,8 GFA ,8 0,7 0,050 0,009 1,7 0,4 3,7 0,4 0,005 0,001 9,8 1,3 GFA ,4 0,5 0,063 0,022 2,2 0,3 5,5 0,3 0,009 0,002 14,7 0,6 GFA-11R ,8 1,0 0,070 0,011 1,2 0,1 3,3 0,6 0,005 0,003 8,3 2,0 snitt±sd 1 362±498 10,9±11,4 0,060±0,009 11,8±20,8 7,6±7,2 0,011±0,006 42,5±67,6 min-maks ,8-42,7 0,049-0,072 1,7-75,0 3,7-29,7 0,005-0,028 9,8-246,7 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks ,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GFA-11R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 319

320 Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på GFA-02 og GFA-03 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn GFA-02 (0-1cm) , ,8 0, (1-3cm) , , (3-6cm) , ,02 78 GFA-03 (0-1cm) , ,5 0, (1-3cm) ,068 9,6 6,1 0, (3-6cm) ,067 7,8 5 0, Ba : 2730± : 2098± : 2730± : 2098± : 2141± : 2527± GFA-02 GFA-03 GFA-04 GFA-05 GFA-06 GFA-07 GFA-08 GFA-09 GFA-10 GFA-20 GFA-30 GFA-31 GFA-11R Figur Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Gullfaks A i 2008 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn Side 320

321 Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu ± GFA-02 GFA-03 GFA-04 GFA-05 GFA-06 GFA-07 GFA-08 GFA-09 GFA-10 GFA-20 GFA-30 GFA-31 GFA-11R Cr GFA-02 GFA-03 GFA-04 GFA-05 GFA-06 GFA-07 GFA-08 GFA-09 GFA-10 GFA-20 GFA-30 GFA-31 GFA- Zn ± ±41 247± Pb Cd ,20 GFA-02 GFA-03 GFA-04 GFA-05 GFA-06 GFA-07 GFA-08 GFA-09 GFA-10 GFA-20 GFA-30 GFA-31 GFA-11R GFA-02 GFA-03 GFA-04 GFA-05 GFA-06 GFA-07 GFA-08 GFA-09 GFA-10 GFA-20 GFA-30 GFA-31 GFA-11R 0,15 0,10 0,05 0,00 GFA-02 GFA-03 GFA-04 GFA-05 GFA-06 GFA-07 GFA-08 GFA-09 GFA-10 GFA-20 GFA-30 GFA-31 GFA-11R Hg 0,15 0,10 0,05 0,00 GFA-02 GFA-03 GFA-04 GFA-05 GFA-06 GFA-07 GFA-08 GFA-09 GFA-10 GFA-20 GFA-30 GFA-31 GFA-11R Figur Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Gullfaks A i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion grunn Side 321

322 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Juvenile individer av pigghudene Spatangoida er utelatt fra analysene. Totalt ble 3982 individer fordelt på 219 taksa identifisert i prøvene fra Gullfaks A i Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemarker) med 68 % av alle individ og 42 % av alle taksa. Tabell Antall individ i prøvene fra Gullfaks A i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Prøvene fra GFA-11R er ikke inkludert. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse grupper Total Den horisontale fordelingen av individer og taksa på Gullfaks A i 2011 vises i Figur Antall individer og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell og Figur Antall individer varierte mellom 527 og 1133, og antall taksa varierte mellom 71 og 124. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 3,06 og 6,14, og ES 100 varierte mellom 20,23 og 54,46. Jevnheten varierte mellom 0,50 og 0,88. Tilsvarende verdier på den tilknyttede regionale stasjonen GFA-11R lå innenfor samme intervall med unntak av antall individer som var 456 på den regionale stasjonen. GFA-11R hadde artsdiversitet 4,54 i 2011 mot 4,52 i 2008, noe som kan trolig kan tilskrives spesielle bunnforhold ved denne stasjonen. Antall individer økte på GFA-02 og GFA-20 og sank på de øvrige stasjonene fra 2008 til 2011 (Figur 19.10). Diversiteten og ES 100 sank på GFA-02 og GFA-20 fra 2008 til Den tilhørende regionale stasjonen hadde lavere diversitet enn de fleste øvrige regionale stasjonene i samme subregion. Det var ingen arter som dominerte spesielt, med unntak av GFA-20 hvor Chaetozone sp. utgjorde 47 % av alle individene (Tabell 19.11). På GFA-02 var børstemarken Spiophanes wigleyi vanligst forekommende arten med 15 % av alle individene. Antallet taksa i 2011 lå litt lavere på de undersøkte stasjonene enn tidligere, med unntak av GFA-20. Artsdiversiteten og ES100 var lavest på GFA-20 og høyest på GFA-05. Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur MDS-analysene er plassert i Figur Cluster-analysen samlet stasjonene GFA-02 og GFA-20 innen en faunalikhet på 51 %. De øvrige feltstasjonene (GFA-03, GFA-05 og GFA-07) grupperte seg sammen og var signifikant forskjellig fra to førstnevnte (π=5,1, p<0,1). De regionale stasjonene skilte seg i to grupper som begge var signifikant forskjellig fra feltstasjonene (π =4,3, p<0,1). GFA-02 og GFA-20 plasserte seg i atskilt fra de øvrige feltstasjonene i både 2008 og Totalinntrykket var for undersøkelsen i 2011 at GFA-20 hadde en tydelig faunaforstyrrelse og at det var svak faunaforstyrrelse på GFA-02. Side 322

323 N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i GFA-11R Antal individer GFA-11R Antal taksa E E GFA-07 GFA-05 GFA-20 GFA GFA-07 GFA-05 GFA-20 GFA GFA GFA Figur Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Gullfaks A i Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individ og taksa. Tabell Antall individer og taksa, samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Gullfaks A i Alle tall per 0,5 m². Stasjon Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* GFA GFA GFA GFA GFA GFA-11R GFC-12R KV-14R SFC-06R SFG-12R GFS-R SFND-08R TO-17R VTD-R Snitt Sd Min Maks Snitt Sd Min Maks de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GFA-11R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 323

324 % TOM ES 100 Diversitet (H`) Antall taksa Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i GFA-02 GFA-03 GFA-05 GFA-07 GFA-20 GFA-11R GFA-02 GFA-03 GFA-05 GFA-07 GFA-20 GFA-11R GFA-02 GFA-03 GFA-05 GFA-07 GFA-20 GFA-11R GFA-02 GFA-03 GFA-05 GFA-07 GFA-20 GFA-11R Figur Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved 40.0 Gullfaks A fra 1996 til Alle tall per 0,5 m². GFA-02 GFA-03 GFA-05 GFA-07 GFA-20 GFA- 11R Side 324

325 Tabell De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gullfaks A i GFA-02 Ant.ind. % Kum. % GFA-03 Ant.ind. % Kum. % Spiophanes wigleyi Actinidae indet Ophiocten affinis Owenia borealis Spio sp Ophiocten affinis Limatula subauriculata Spiophanes wigleyi Echinocyamus pusillus Notomastus latericeus Owenia borealis Pista bansei Aonides paucibranchiata Galathowenia oculata Galathowenia oculata Aonides paucibranchiata Ditrupa arietina Glycera lapidum Aponuphis bilineata Echinocyamus pusillus GFA-05 Ant.ind. % Kum. % GFA-07 Ant.ind. % Kum. % Pista bansei Actinidae indet Spiophanes wigleyi Pista bansei Modiolula phaseolina Aonides paucibranchiata Owenia borealis Owenia borealis Aonides paucibranchiata Notomastus latericeus Ophiocten affinis Echinocyamus pusillus Notomastus latericeus Leptochiton asellus Amphipholis squamata Galathowenia fragilis Nephasoma cf. minutum SIPUNCULA indet Laonice norgensis Spiophanes wigleyi Protodorvillea kefersteini Paraphoxus oculatus GFA-20 Ant.ind. % Kum. % GFA-11R Ant.ind. % Kum. % Chaetozone sp Limatula subauriculata Spio sp Ophiocten affinis Spiophanes wigleyi Spiophanes wigleyi Glycera lapidum Pista bansei Cirratulus cirratus Aonides paucibranchiata Aphelochaeta indet Echinocyamus pusillus Aponuphis bilineata Similipecten similis Glyphohesione klatti Spio sp Edwardsia sp Octobranchus floriceps Polynoidae indet Owenia borealis NEMERTINI indet Harmothoe sp Sigalion squamosus Side 325

326 1996 GFA GFA GFA GFA GFA-11R 2008 GFA GFA GFA GFA GFA-11R 2011 GFA-11R 2011 GFA GFA GFA GFA GFA GFA GFA-11R 1999 GFA GFA GFA GFA GFA-11R 2005 GFA GFA GFA GFA GFA-11R % Likhet GFS-R KV-14R GFC-12R SFND-08R VTD-R SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R GFA-03 GFA-05 GFA-07 GFA-02 GFA-20 % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (a) 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity (b) 20 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Figur Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Gullfaks A sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke stasjonene perioden (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt. For historiske data er også juvenile Ophiuroidea indet og Echinoidea indet utelatt. Stasjoner som er signifikant ulike (0,05) er markert med sorte linjer. Side 326

327 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i GFA GFA GFA-11R 2005 GFA GFA-11R 2005 GFA-07 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 1999 GFA-11R 2D Stress: GFA GFA GFA GFA GFA-07 GFA GFA-11R 2008 GFA GFA-11R 2011 GFA GFA GFA-07 GFA GFA GFA GFA-07 GFA-11R GFA-03 GFA GFA GFA-02 Figur Todimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på GullfaksA. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=2,09). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at krom, pelitt og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 19.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 26,2 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 11,9 %. Resultatet viser at bunnfaunene på feltstasjonene korrelerte sterkest med krom. Cr GFA-20 pelitt GFA-02 GFA-05 GFA-03 GFS-R VTD-R GFA-07 SFC-06R KV-14R GFA-11R SFG-12R TO-17R GFC-12R SFND-08R dyp Figur Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. krom, pelitt og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant korrelasjon med fordelingen hos bunnfaunaen. Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 26,2 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 11,9 %. Side 327

328 N N N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur og Tabell Tabell inneholder også opplysninger om størrelsen på det beregnete maksimalarealet som var påvirket. Det maksimale arealet kontaminert med THC og barium var mindre i 2011 (henholdsvis 1,77 km 2 og 0,79 km 2 ) enn i 2008 (henholdsvis >5,45 km 2 og 3,50 km 2 ). Derimot har arealet kontaminert med andre metaller økt fra >5,45 km 2 til >10,91 km 2. Dette er en effekt av detektert kontaminering på tre stasjoner som ikke var kontaminert i 2008 i tilegg til en ny stasjon i 2011 som også var kontaminert. Det maksimale arealet med påvirket bunnfauna har også økt fra 0,79 km 2 i 2008 til 1,31 km 2 i GFA-11R THC GFA-11R Ba E GFA-10 GFA E GFA-10 GFA GFA-07 GFA-08 GFA-31 GFA-09 GFA-06 GFA-05 GFA-20 GFA-02 GFA GFA-07 GFA-08 GFA-31 GFA-09 GFA-06 GFA-05 GFA-20 GFA-02 GFA-03 GFA GFA GFA-11R Andre metaller GFA-11R Fauna E GFA-10 GFA E GFA-07 GFA-08 GFA-31 GFA-09 GFA-06 GFA-05 GFA-20 GFA-02 GFA GFA-07 GFA-05 GFA-20 GFA-02 GFA-03 GFA Figur Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 328

329 Tabell Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirkning rundt installasjonen i 2011 og Der ytterste stasjon langs et transekt er kontaminert, er arealet oppgitt som minimumsareal. Distanse i kursiv er beregnet gjennomsnitt av distansene ved de øvrige aksene. N NØ SØ SV Gullfaks A m m m m km² km² THC >5.45 Ba Andre metall > >2468 >2000 >10.91 >5.45 Fauna Sammendrag og konklusjon Det har vært boreaktivitet på Gullfaks A i perioden med små akuttutslipp og olje i vann i denne perioden. Bunnsedimentet bestod gjennomsnittlig av 81 % sand og 15 % grus. THC med konsentrasjoner over LSC Subregion grunn ble påvist på tre av feltstasjonene. THC var generelt laver eller på samme nivå som før. Høyeste målte THC-konsentrasjon var 85 mg/kg på GFA-20 som ligger 250 m mot sørøst. På denne stasjonen ble også barium målt over 2xLSC og de høyeste metallkonsentrasjonene målt. Lave metallkonsentrasjoner ble gjennomgående funnet på GFA-30 som ligger 2000 m mot nordøst. For øvrig lå konsentrasjonene av metaller stort sett på samme nivå som før. Antall individer økte på GFA-02 og GFA-20 og sank på de øvrige stasjonene fra 2008 til Diversiteten og ES 100 sank på både GFA-02 og GFA-20 fra 2008 til Flerbørstemarken Chaetozone sp. utgjorde 47 % av alle individene på GFA-20. GFA-02 og GFA-20 grupperte seg sammen og skilte seg fra de øvrige stasjonene i clusteranalysene. Totalinntrykket var for undersøkelsen i 2011 at GFA-20 hadde en tydelig faunaforstyrrelse, mens det var mindre faunaforstyrrelse på GFA-02. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at krom, pelitt og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen. Det maksimale arealet kontaminert med THC og barium var mindre i 2011 enn i Derimot hadde arealet kontaminert med andre metaller og påvirket bunnfauna økt. Side 329

330 20. Gullfaks B 20.1 Introduksjon Gullfaks ABC ligger i blokk 34/10 i den midtre delen av Region IV sørøst for Statfjord. Hovedfeltet er bygget ut med tre betongplattformer. Produksjon på Gullfaks B startet den 29. februar Olje og gass fra Gullfaks B overføres til A og C for behandling og lagring. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Gullfaks B er gitt i Tabell Det har vært boreaktivitet på Gullfaks B i perioden uten utslipp av baritt i denne perioden. Det har vært utslipp av olje i vann: 50 tonn i 2008, 99 tonn i 2009 og 108 tonn i Det har kun vært små mengder akutt-utslipp i perioden. Faunaen ved Gullfaks B var i 2008 forstyrret 250 m mot sørøst. Det ble funnet THCkonsentrasjoner høyere enn LSC 500 m mot sørøst og 500 m mot nordvest og sørvest. THCkonsentrasjonene var 69 mg/kg og 62 mg/kg henholdsvis 250m og 500m mot sørøst. Det ble funnet barium-konsentrasjoner høyere enn 2xLSC ut til 500 m mot sørøst. Det var kontaminering av andre metaller 2500 m mot sørøst 500 m mot sørvest. Posisjonene for stasjonene som er med i årets undersøkelse er vist i Tabell 20.1 og Figur Det har vært en del boring på feltet i de seinere årene. Det var THC-kontaminering 500 m mot sørvest og det er lagt til en stasjon 1000 m mot sørvest i programmet for Stasjonen som ligger 2500m mot sørøst tas ut av programmet for Tabell Boring og utslipp fra drift og uhell på Gullfaks B. Gullfaks B Boreaktivitet Ja Ja Utslipp av baritt, tonn Utslipp av borekaks, tonn Utslipp av oljebasert borevæske, tonn Utslipp av syntetisk borevæske, tonn Utslipp av vannbasert borevæske, m , Sementeringskjemikalier, tonn ,75 13,15 34,47 16,35 - Kompletteringskjemikalier, tonn ,1 158,4 188,9 333,9 370,5 263,4 - Utslipp av olje i vann, tonn olje ,7 89,1 117,9 49,97 98,81 108,15 - Akutte utslipp av olje/oljebasert slam, m 3 3 0,65 0,025 0,1 0,09 0,033 0,005 0,0 - Side 330

331 GFC-12R GFA-11R GFC GFB GFA GFB GFB-11 GFB GFB-20 GFB-09 GFB-01 GFB-02 GFB Figur Oversikt over Gullfaks A, B og C. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Gullfaks B i forhold til senteret for aksekorset (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED- 50. Side 331

332 Tabell Koordinater, dyp og avstand/retning til sentrum for stasjonsnettet ved Gullfaks B. Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) GFB / GFB / GFB / GFB / GFB / GFB / GFB / GFB / Resultater Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell I Figur 20.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Gullfaks B hadde et TOM-innhold fra 1,16 % til 1,50 %. Sandinnholdet varierte fra 90,1 % til 94,9 % og pelittinnholdet varierte mellom 1,2 % og 1,6 %. Medianen (Φ) varierte mellom 1,3 og 1,4. TOM- og pelittinnholdet lå omtrent på samme nivå som tidligere (Figur 20.2). Tabell Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Gullfaks B i For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet og for den grunne subregionen, som Gullfaks B tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis GFB-01 1,50 3,89 94,88 1,22 1,33 1,08-0,13 1,12 GFB-02 1,16 8,23 90,13 1,64 1,38 1,33-0,23 1,17 Snitt 1 1,33 6,06 92,51 1,43 1,36 1,20-0,18 1,14 Sd 1 0,24 3,07 3,36 0,29 0,03 0,18 0,07 0,03 Min 1 1,16 3,89 90,13 1,22 1,33 1,08-0,23 1,12 Maks 1 1,50 8,23 94,88 1,64 1,38 1,33-0,13 1,17 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 De feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 332

333 Figur Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Gullfaks B i 1996, 1999, 2002, 2005,2008 og Ved årets undersøkelse ble det kun tatt sedimentprøver fra GFB-01 og GFB-02, de andre stasjonene med resultater fra tidligere år er tatt med i figuren til sammenligning Side 333

334 LSC (Limit of Significant Contamination) for Gullfaks B i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV ) presenteres i Tabell I teksten og figurene som omhandler Gullfaks B benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn ). Tabell Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba Subregion grunn ,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV ,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367, Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjon med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 20.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 20.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i THC ble påvist i konsentrasjoner fra under deteksjonsgrensen på <1 mg/kg (GFB-06, GFB-09, GFB-12 og GFB-20) til 23,0 mg/kg (GFB-01) (Tabell 20.5). THC ble påvist over LSC Subregion grunn på GFB-01 og GFB-02. Høyest var konsentrasjonen på GFB-01 som ligger 250 m mot sørdøst. På GFB-01 og GFB-02 ble det observert en markert nedgang i THC-innhold fra 2008, for øvrig var det liten forskjell mellom stasjonene fra 2008 til På GFB-01 og GFB-02 var THC-innholdet over LSC Subregion grunn i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp, med unntak av den dypeste prøven (3-6 cm) ved GFB-02 (Tabell 20.6). Side 334

335 THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Gullfaks B i Maks og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd GFB-01 23,00 1,73 0,037 0,008 0,197 0,057 GFB-02 12,00 1,00 0,033 0,014 0,178 0,102 GFB-03 3,17 0,29 0,020 0,004 0,015 0,004 GFB-06 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFB-09 <1 0,40 i.a. i.a. i.a. i.a. GFB-11 5,10 1,18 0,092 0,016 0,543 0,015 GFB-12 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFB-20 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. snitt±sd 1 5,72±8,01 0,046±0,032 0,233±0,222 min-maks 1 <1-23,00 0,020-0,092 0,015-0,543 snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.a.= ikke analysert *=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på GFB-01 og GFB-02 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD GFB-01 (0-1cm) 25 0,045 0,260 (1-3cm) 19 0,023 0,120 (3-6cm) 10 0,013 0,048 GFB-02 (0-1cm) 12 0,021 0,064 (1-3cm) 14 0,023 0,140 (3-6cm) <1 <0,01 i.d. THC ± GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB-06 GFB-09 GFB-11 GFB-12 GFB-20 Figur Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Gullfaks B frem til Rød linje representerer LSC Subregion grunn Side 335

336 THC Ba GFB-12 GFB GFB-11 GFB-11 GFB-06 GFB GFB-20 GFB-09 GFB-01 GFB GFB-20 GFB-09 GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB Figur Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Gullfaks B i Sentrum for aksekorset er markert med x Metaller Gjennomsnittskonsentrasjoner av metallinnholdet med standardavvik på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 20.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 20.4 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i I Figur 20.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 37 til 813 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 0,9 til 6,9 mg/kg (Tabell 20.7). Krom varierte fra 3,1 til 5,6 mg/kg, sink fra 7,1 til 45,0 mg/kg, bly fra 3,5 til 11,0 mg/kg, kadmium fra 0,027 til 0,096 mg/kg. Kvikksølvvarierte mellom 0,003-0,008 mg/kg. Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på GFB-01. Bly forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på GFB-01. Kobber forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11på GFB-01, GFB-02, GFB-03 og GFB-20. Sink forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på GFB-01, GFB-02, GFB-03 og GFB-09 (Tabell 20.7). Konsentrasjonen av de forskjellige metallene var stort sett uforandret fra 2008 til De største endringene ble sett på GFB-01 og GFB-02 hvor det var nedgang i konsentrasjonen av Cu, Cr, Zn og Pb samt en økning i Cd. (Figur 20.5 og Figur 20.6). På GFB-01 var innholdet av barium, bly, kobber og sink over LSC Subregion grunn i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp samtidig som kvikksølvkonsentrasjonen var over LSC Subregion grunn i 3-6 cm sjiktet. På GFB-02 var konsentrasjonen av kobber og sink over LSC Subregion grunn i det øverste sjiktet (0-1cm) (Tabell 20.8). Side 336

337 THC (mg/kg TS). Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Gullfaks B i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd GFB ,0 0,0 0,032 0,005 6,1 0,9 5,6 0,7 0,005 0,001 45,0 3,6 GFB ,2 0,3 0,027 0,004 3,2 0,3 3,5 0,3 0,003 0,001 17,7 2,9 GFB ,6 0,8 0,070 0,011 2,8 0,6 4,0 0,4 0,005 0,001 13,0 2,0 GFB ,5 0,4 0,044 0,004 2,2 0,5 3,2 0,4 0,004 0,001 10,2 0,7 GFB ,5 0,2 0,079 0,016 2,3 0,2 4,3 0,1 0,007 0,001 12,3 1,5 GFB ,5 0,1 0,081 0,008 1,9 0,4 3,9 0,3 0,005 0,001 11,1 1,9 GFB ,5 0,5 0,047 0,009 0,9 0,1 3,1 0,1 0,003 0,001 7,1 0,6 GFB ,1 0,8 0,096 0,006 2,6 0,5 4,4 0,4 0,008 0,000 11,7 0,6 snitt±sd 1 349±236 6,1±2,3 0,060±0,025 2,8±1,5 4,0±0,8 0,005±0,002 16,0±12,1 min-maks ,5-11,0 0,027-0,096 0,9-6,1 3,1-5,6 0,003-0,008 7,1-45,0 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks ,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 i.a.= ikke analysert 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på GFB-01 og GFB-02 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn GFB-01 (0-1cm) ,027 5,1 6 0, (1-3cm) ,036 8,8 6,7 0, (3-6cm) ,086 6,3 4,5 0, GFB-02 (0-1cm) 460 5,1 0, ,5 0, (1-3cm) 480 5,7 0,018 1,8 2,7 0, (3-6cm) ,018 0,64 2,1 <0,001 5,7 Ba ± ± ± GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB-06 GFB-09 GFB-11 GFB-12 GFB-20 Figur Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved 20 THC 62,4±20, LSC Gullfaks B i 2011 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn Side 337 VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-22 VI-RB

338 THC (mg/kg TS). Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB-06 GFB-09 GFB-11 GFB-12 GFB-20 Cr GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB-06 GFB-09 GFB-11 GFB-12 GFB-20 Zn Pb GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB-06 GFB-09 GFB-11 GFB-12 GFB-20 86,3±45 Cd Hg ,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 0,15 GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB-06 GFB-09 GFB-11 GFB-12 GFB-20 GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB-06 GFB-09 GFB-11 GFB-12 GFB-20 0,10 0,05 0,00 GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB-06 GFB-09 GFB-11 GFB-12 GFB LSC THC 62,4±20,3 Figur Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved 20 Gullfaks B i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion grunn VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-22 VI-RB Side 338

339 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt fra videre behandling av materialet fra Gullfaks B. Analyser med de juvenile er vist i vedlegget. Totalt ble 1976 individer fordelt på 134 taksa identifisert i prøvene fra Gullfaks B i Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemarker) med 62 % av alle individ og 47 % av alle taksa. Tabell Antall individer i prøvene fra Gullfaks B i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse grupper Total Den horisontale fordelingen av individer og taksa ved Gullfaks B i 2011 vises i Figur Antall individ og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell og Figur Antall individer varierte mellom 749 og 1229 og antall taksa varierte mellom 89 og 103. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 4,45 og 5,09 og ES 100 varierte mellom 30 og 40. Jevnheten varierte mellom 0,69 og 0,76. Antall individer har variert relativt mye på Gullfaks B. I 2011 økte antallet individer, taksa, diversitet og ES100 på GFB-01 og sank noe på GFB-02 i forhold til i 2008 (Figur 20.8). Diversiteten var som tidligere, litt høyere på GFB-02 enn GFB-01. Den mest tallrike arten på GFB-01 og GFB-02 var flerbørstemarken Spiophanes wigleyi med % av alle individene i prøvene (Tabell 20.11). Listen over de ti mest tallrike taksa bestod av børstemarker, bløtdyr og pigghuder. Diversiteten, antallet taksa og ES 100 lå noe lavere på GFB-01 enn på GFB-02. Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur MDS-analysene er vist i Figur Cluster-analysen samlet stasjonene GFB-01 og GFB-02 med en faunalikhet på 62 %. De regionale stasjonene GFA-11R, SFC-06R, GFS-R, TO-17R og SFG-12R knyttet seg til disse to feltstasjonene. De øvrige regionale stasjonene (GFS-R, KV-14R, GFC-12R, SFND-08R og VTD-R) skilte seg fra de øvrige (π=4,6, p<0,1). Det hadde skjedd signifikante endringer på GFB-01 fra 2008 til 2011 (π=2,8, p<0,1), men ikke på GFB-02. Det har skjedd en forbedring på GFB-01 fra 2008 til 2011, men stasjonen viser tegn til en svak påvirkning. Side 339

340 Tabell Antall individer og taksa, samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Gullfaks B i Alle tall per 0,5 m². Stasjon Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* GFB GFB GFA-11R GFC-12R KV-14R SFC-06R SFG-12R GFS-R SFND-08R TO-17R VTD-R Snitt Sd Min Maks Snitt Sd Min Maks de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Antall individ Antall taksa GFB-01 GFB GFB-01 GFB Figur Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Gullfaks B i Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individer og taksa. Side 340

341 % TOM ES 100 Diversitet (H`) Antall taksa Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i GFB-01 GFB GFB-01 GFB GFB-01 GFB GFB-01 GFB Figur Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved Gullfaks B fra 1996 til Alle tall per 0,5 m² GFB-01 Side 341 GFB-02

342 GFB-01 GFB-02 SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R GFS-R KV-14R GFC-12R SFND-08R VTD-R % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gullfaks B i GFB-01 Ant.ind. % Kum. % GFB-02 Ant.ind. % Kum. % Spiophanes wigleyi Spiophanes wigleyi Ditrupa arietina Limatula subauriculata Ophiocten affinis Owenia borealis Owenia borealis Similipecten similis Protodorvillea kefersteini Aonides paucibranchiata Glycera lapidum Echinocyamus pusillus Spio sp Protodorvillea kefersteini Aonides paucibranchiata Pista bansei Echinocyamus pusillus Ophiocten affinis Limatula subauriculata Spio sp (a) 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Figur Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Gullfaks B sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke stasjonene i perioden (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt i 2008 og 2011, mens juvenile Echinoidea og Ophiuroidea indet er utelatt for historiske data. Sorte linjer indikerer signifikant forskjell i bunnfauna. Side 342

343 1993 GFB GFB GFB GFB GFB GFB GFB GFB GFB GFB GFB GFB-02 % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (b) 20 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Figur 20.9 fortsetter. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Gullfaks B sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt i 2008 og 2011, mens juvenile Echinoidea og Ophiuroidea indet er utelatt for historiske data. Sorte linjer indikerer signifikant forskjell i bunnfauna GFB-02 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2D Stress: GFB GFB GFB GFB-01 GFB GFB GFB GFB GFB GFB GFB-01 Figur Todimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på Gullfaks B. Side 343

344 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 GFB-01 Zn GFB-02 SFND-08R VTD-R dyp GFC-12R SFG-12R GFA-11R TO-17R KV-14R GFS-R pelitt SFC-06R Figur Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Sink, pelitt og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen. Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 36,3 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 12,1 %. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=2,01). (Figur 20.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 36,3 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 12,1 %. Resultatet viser at bunnfaunaen på feltstasjonene korrelerte sterkest med sink, men betydningen av dette er neppe vesentlig siden det bare var to stasjoner som ble undersøkt Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metaller, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur og Tabell Tabell inneholder også opplysninger om størrelsen på det beregnede maksimale arealet som er påvirket. Beregnet maksimalt areal påvirket av THC og barium var mindre i 2011 (henholdsvis 1,18 km 2 og 0,79 km 2 ) enn i 2008 (henholdsvis >1,57 km 2 og 2,36 km 2 ). Arealet kontaminert med andre metaller er også beregnet som mindre i 2011 (>1,77 km 2 ) sammenlignet med 2008 (>2,36 km 2 ), men dette er trolig en effekt av at den ytterste sørøstlige stasjonen som var kontaminert i 2008 ikke ble undersøkt i Maksimalt areal av påvirket bunnfauna er uendret siden 2008 (0,79 km 2 ). Side 344

345 THC Ba GFB-12 GFB GFB-11 GFB-11 GFB-06 GFB GFB-20 GFB-09 GFB-01 GFB GFB-20 GFB-09 GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB Andre metaller Fauna GFB GFB-11 GFB GFB-20 GFB-09 GFB-01 GFB GFB-01 GFB-02 GFB Figur Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Tabell Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirkning rundt installasjonen i 2011 og Der ytterste stasjon er kontaminert, er arealet oppgitt som minimumsareal. NØ SØ SV NV Gullfaks B m m m m km² km² THC ,18 >1,57 Ba ,79 2,36 Andre metall 500 > >1,77 >2,36 Fauna 500* * 500* 0,79 0,79 Side 345

346 20.3 Sammendrag og konklusjon Det var boreaktivitet på Gullfaks B i perioden med utslipp av olje i vann og mindre akuttutslipp. Bunnsedimentet bestod i snitt av 93 % sand og 6 % grus. THC ble påvist over LSC Subregion grunn på de to stasjonene som lå ut til 500 mot sørøst fra feltsenteret. Høyest var konsentrasjonen på GFB-01 med 23 mg/kg THC. Det var generelt en reduksjon i THC-innhold fra 2008 til Barium lå over LSC på kun GFB-01, 250 m mpt sørøst. Denne stasjonen hadde også høyest konsentrasjon av bly, kobber og sink. Metallkonsentrasjonene lå stort sett lavere i 2011 enn i Antallet individer og taksa har vist en økning på GFB-01 på de tre siste overvåkingsundersøkelsene. På GFB-01 har diversiteten og ES 100 variert noe, men ligger fortsatt noe lavere enn på GFB-02. Den mest tallrike arten på GFB-01 og GFB-02 var flerbørstemarken Spiophanes wigleyi. GFB-01 i 2008 og 2011 skilte seg fra GFB-02. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at sink, pelitt og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen og sterkest korrelasjon mellom GFB-01 og sink. Det har skjedd endringer på GFB-01 fra 2008 til 2011, men stasjonen viser fortsatt tegn til miljøpåvirkning. Beregnet maksimalt areal påvirket av THC og barium var mindre i 2011 enn i 2008, mens arealet kontaminert med andre metaller er vanskelig å kvantifisere ettersom en ytre stasjon er kontaminert. Maksimalt areal av påvirket bunnfauna er uendret siden Side 346

347 21. Gullfaks C 21.1 Introduksjon Gullfaks ABC ligger i blokk 34/10 i den midtre delen av Region IV sørøst for Statfjord. Hovedfeltet er bygd ut med tre store produksjonsplattformer med betongunderstell. Gullfaks C-plattformen startet produksjonen den 4. november Siden juni 1994 har Gullfaks C mottatt og behandlet olje fra feltet Tordis. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Gullfaks ABC er gitt i Tabell Det har vært boreaktivitet på Gullfaks C i perioden Det har vært utslipp av 50 tonn barytt i 2009 og 708 tonn borekaks i 2008 og 145 tonn borekaks i Det har vært utslipp av olje i vann, 131 tonn i 2008, 148 tonn i 2009 og 131 tonn i Det har kun vært små mengder akutt-utslipp i perioden. Faunaen ved Gullfaks C var i 2008 forstyrret 500 m mot sørøst. Det ble funnet THCkonsentrasjoner høyere enn LSC 2500 m mot sørøst og 500 m mot nordvest, sørvest og nordøst. THC-konsentrasjonene var høyest 250 m og 500 m mot sørøst med henholdsvis 117 mg/kg og 63 mg/kg. Det ble funnet barium-konsentrasjoner høyere enn 2xLSC ut til 500 m mot sørøst. Det var kontaminering av andre metaller 500 m mot sørøst. Posisjonene for stasjonene som er med er vist i Tabell 21.2 og Figur Det var i 2008 THC-konsentrasjoner høyere enn LSC 500 m mot nordvest, sørvest og nordøst og det er lagt til 3 nye stasjoner utenfor disse 1000 m fra senteret for kjemianalyser av THC og metaller. Dybden på feltstasjonene varierte fra 198 til 221 m. Det ble også tatt prøver for analyse av radioaktive isotoper i både sediment og vann ved Gullfaks C i Tabell Boring og utslipp fra drift og uhell på Gullfaks C. Gullfaks C Boreaktivitet Ja Ja Utslipp av baritt, tonn , ,77 2,85 - Utslipp av borekaks, tonn ,6 402,2 782,8 708,28 145, Utslipp av oljebasert borevæske, tonn , Utslipp av syntetisk borevæske, tonn Utslipp av vannbasert borevæske, m 3 og *tonn ,8* 164,6* 0* - Sementeringskjemikalier, tonn ,7 2,5 5,0 3,89 31,28 48,9 - Kompletteringskjemikalier, tonn ,9 143,1 147,8 358,16 451,56 266,1 - Utslipp av olje i produsert vann, tonn olje ,8 132,8 131,41 148,20 135,6 - Akutte utslipp av olje/oljebasert slam, m 3 0,52 < 0,1 8,8 5,7 6, ,18 - Side 347

348 GFC-12R GFA-11R GFC GFB GFA GFC-22 GFC-10 GFC-31 GFC-08 GFC-21 GFC-06 GFC-32 GFC-30 GFC-01 GFC-012 GFC-20 GFC GFC Figur Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Gullfaks C i forhold til sentrum for aksekorset (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Side 348

349 Tabell Koordinater, avstand/retning og dyp til stasjonene på Gullfaks C i forhold til senteret for aksekorset (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) GFC / GFC / GFC / GFC / GFC / GFC / GFC / GFC / GFC / GFC / GFC / GFC / GFC / GFC-12R / Side 349

350 21.2 Resultater Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell I Figur 21.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Gullfaks C hadde et TOM-innhold fra 1,01 % til 1,17 % (Tabell 21.3). Sandinnholdet varierte fra 91,2 % til 97,3 % og pelittinnholdet varierte mellom 2,67 % og 4,96 %. Medianen (Φ) varierte mellom 2,50 og 2,54. TOM- og pelittinnholdet var omtrent som før (Figur 21.2). Tabell Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Gullfaks C i For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus GFC-12R) og for den grunne subregionen, som Gullfaks C tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis GFC-01 1,03 0,37 95,91 3,72 2,51 0,80-0,15 2,35 GFC-02 1,13 1,27 95,05 3,68 2,50 0,62-0,04 1,82 GFC-03 1,12 0,07 97,27 2,67 2,53 0,44 0,18 1,16 GFC-06 1,17 3,86 91,17 4,96 2,51 0,89-0,17 2,84 GFC-08 1,01 3,88 91,52 4,60 2,54 0,97-0,15 2,68 GFC-10 1,07 0,20 96,30 3,50 2,52 0,49 0,13 1,35 GFC-12R 1,21 1,01 94,17 4,83 2,52 0,66-0,01 1,92 Snitt 1 1,09 1,61 94,54 3,86 2,52 0,70-0,03 2,03 Sd 1 0,06 1,80 2,57 0,82 0,01 0,22 0,15 0,70 Min 1 1,01 0,07 91,17 2,67 2,50 0,44-0,17 1,16 Maks 1 1,17 3,88 97,27 4,96 2,54 0,97 0,18 2,84 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 de feltspesifikke stasjonene minus den regionale stasjonen GFC-12R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 350

351 Figur Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Gullfaks C i 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og Side 351

352 LSC (Limit of Significant Contamination) for Gullfaks C i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC GFC-12R 11 ), LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11) presenteres i Tabell I teksten og figurene som omhandler Gullfaks C benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn ). Tabell Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Gullfaks C feltet i 2011 (LSC GFC-12R 11 ), samt for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba GFC-12R 6,59 0,022 0,019 0,007 4,55 0,032 8,62 1,45 4,47 129,8 Subregion grunn ,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV ,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367, Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjon med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 21.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 21.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i THC ble påvist i konsentrasjoner fra under deteksjonsgrensen på <1 mg/kg (GFC-08, GFC-10, GFC-20, GFC-21 og GFC-22) til 61,67 mg/kg (GFC-01) (Tabell 21.6). THC ble påvist i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn pågfc-01 og GFC-02. Høyest var konsentrasjonen på GFC-01 som ligger 250 m mot sørøst, En generell nedgang i THCinnhold ble observert fra 2008 til 2011 (Figur 21.3). På GFC-01 og GFC-02 var THC-innholdet over LSC Subregion grunn i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp, med unntak av den dypeste prøven (3-6 cm) ved GFC-02 (Tabell 21.6). Tabell Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på GFC-01 og GFC-02 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD GFC-01 (0-1cm) 65 0,066 0,340 (1-3cm) 57 0,056 0,310 (3-6cm) 12 0,031 0,037 GFC-02 (0-1cm) 24 0,018 0,056 (1-3cm) 26 0,023 0,062 (3-6cm) 6 0,018 0,039 Side 352

353 THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) av THC, PAH og NPD og standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Gullfaks C i Maks og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd GFC-01 61,67 3,51 0,072 0,006 0,350 0,017 GFC-02 23,00 1,00 0,018 0,001 0,053 0,005 GFC-03 4,23 0,12 i.a. i.a. i.a. i.a. GFC-04 2,13 0,25 i.a. i.a. i.a. i.a. GFC-06 1,90 0,26 i.a. i.a. i.a. i.a. GFC-08 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFC-10 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFC-20 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFC-21 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFC-22 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFC-12R 5,07 0,45 0,009 0,003 0,007 0,003 snitt±sd 1 9,54±19, min-maks 1 <1-61, snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.a.= ikke analysert *=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GFC-12R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen THC ±93 213± GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-04 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-20 GFC-21 GFC-22 GFC-12R Figur Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Gullfaks C frem til Rød linje representerer LSC Subregion grunn Side 353

354 N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i GFC-12R GFC-22 THC GFC-12R GFC-22 Ba E GFC-10 GFC-20 GFC E GFC-10 GFC-20 GFC GFC-21 GFC-08 GFC-01 GFC-012 GFC GFC-21 GFC-08 GFC-01 GFC-012 GFC GFC GFC Figur Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Gullfaks C i Feltsenteret for stasjonsnettet er markert med x Metaller Gjennomsnittskonsentrasjon med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 21.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 21.4 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i I Figur 21.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 22 til 670 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 0,9 til 22,3 mg/kg. Krom varierte fra 3,0 til 10,1 mg/kg, sink fra 4,7 til 37,3 mg/kg, bly fra 2,3 til 10,9 mg/kg, kadmium fra 0,014 til 0,037 mg/kg. Kvikksølv varierte fra 0,004 til 0,021 mg/kg (Tabell 21.7). Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på GFC-01. Bly forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på GFC-01. Kobber forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn GFC-01, GFC-02, GFC-03 og GFC-10. Kvikksølv forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på GFC-01. Sink forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på GFC-01 og GFC-02 (Tabell 21.7) På GFC-01 var konsentrasjonene av barium, bly, kobber og sink over LSC Subregion grunn i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 21.8). Konsentrasjonen av krom var over LSC Subregion grunn i 3-6 cm sjktet på GFC-01. Konsentrasjonen av kobber og sink var over LSC Subregion grunn i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp på GFC-02. Konsentrasjonen av Barium, Bly, Krom og Sink gikk enten litt ned eller forble uforandret fra 2008 til Kobberkonsentrasjonen gikk ned på GFC-01 og GFC-02 mens den gikk opp på de andre stasjonene fra 2008 til Kadmiumkonsentrasjonen gikk litt opp eller forble uforandret. De største endringene kunne sees på GFC-01 og GFC-02 (Figur 21.5 og Figur 21.6). Side 354

355 Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Gullfaks C i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd GFC ,9 2,8 0,037 0,025 8,3 1,7 6,2 1,3 0,021 0,016 37,3 6,0 GFC ,0 0,3 0,020 0,002 6,9 0,3 4,7 0,5 0,007 0,000 22,3 0,6 GFC ,1 0,1 0,017 0,003 3,9 0,4 3,6 0,2 0,005 0,001 9,7 0,3 GFC ,2 0,2 0,021 0,003 1,4 0,1 3,4 0,0 0,010 0,001 7,9 0,2 GFC ,8 0,1 0,025 0,007 2,1 0,3 3,5 0,2 0,005 0,000 8,5 2,2 GFC ,7 0,2 0,029 0,006 1,0 0,0 3,5 0,6 0,005 0,001 6,4 0,3 GFC ,8 0,2 0,024 0,004 3,8 0,3 3,2 0,2 0,004 0,001 6,4 0,2 GFC ,3 0,2 0,020 0,003 1,9 1,6 3,1 0,4 0,005 0,001 6,4 0,6 GFC ,5 0,0 0,014 0,002 0,8 0,0 3,1 0,1 0,004 0,000 4,7 0,2 GFC ,7 0,1 0,027 0,012 2,0 1,3 3,0 0,1 0,004 0,000 6,4 0,8 GFC-12R ,4 0,4 0,025 0,002 1,1 0,1 3,8 0,2 0,005 0,001 7,4 0,4 snitt±sd 1 186±70 4,2±4,5 0,023±4,808 3,2±5,2 3,7±5,9 0,007±7,062 11,6±9,0 min-maks ,3-10,9 0,014-0,037 0,8-8,3 3,0-6,2 0,004-0,021 4,7-37,3 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks ,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GFC-12R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på GFC-01 og GFC-02 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn GFC-01 (0-1cm) ,027 8,7 7,1 0, (1-3cm) , ,8 0, (3-6cm) , ,5 0, GFC-02 (0-1cm) 420 6,2 0,019 6,7 4,8 0, (1-3cm) 460 6,9 0,031 9,7 5,3 0, (3-6cm) 320 6,4 0,048 9,1 4,9 0, Ba ± ± GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-04 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-20 GFC-21 GFC-22 GFC-12R Figur Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Gullfaks C i 2011 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn Side 355

356 Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-04 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-20 GFC-21 GFC-22 GFC-12R Cr Zn Pb GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-04 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-20 GFC-21 GFC-22 GFC-12R GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-04 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-20 GFC-21 GFC-22 GFC-12R Cd ,15 GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-04 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-20 GFC-21 GFC-22 GFC-12R 0,10 0,05 Hg 0,00 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0,00 GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-04 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-20 GFC-21 GFC-22 GFC-12R GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-04 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-20 GFC-21 GFC-22 GFC-12R Figur Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Gullfaks C i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion grunn Side 356

357 Radioaktivitet Noen foreløpige resultater fra vann og sedimentprøver er presentert i Tabell 21.9 og Tabell Målt aktivitet av isotopene 226 Ra, 228 Ra, 210 Pb og 228 Th i vannprøver (Bq/L). MU=måleusikkerhet. Stasjon dyp 226Ra MU 228Ra MU GFC-01 0m 0,04 0,02 < GFC-01 20m 0,03 0,02 < GFC-01 40m 0,04 0,02 < GFC-02 0m < < GFC-02 20m < < GFC-02 40m < < GFC-12R 0m < < Tabell Målt aktivitet av isotopene 226 Ra, 228 Ra, 210 Pb og 228 Th i sediment (Bq/kg tørrvekt). MU=måleusikkerhet. Stasjon Dyp 226Ra MU 228Ra MU 210Pb MU 228Th MU GFC cm 26,08 4,97 < ,08 22,97 19,82 3,61 GFC cm 43,73 10,74 < ,07 27,52 48,11 9,02 GFC cm 34,20 8,65 20,19 6,69 76,43 24,80 32,21 6,48 GFC cm 26,99 9,09 < ,62 29,35 24,15 6,14 GFC cm 20,09 7,00 < ,14 26,66 22,30 4,98 GFC cm 24,42 6,95 < ,90 22,58 25,24 5,06 GFC cm 13,22 6,30 < ,67 22,62 20,52 4,75 GFC cm 12,88 6,56 < ,85 29,51 14,58 4,01 GFC cm 10,94 7,48 < ,58 30,83 < GFC cm 11,82 6,34 < ,86 25,85 < GFC cm 9,96 6,74 < ,01 28,18 < GFC cm <11.31 < ,88 30,71 < GFC cm 34,71 6,11 < ,52 28,36 43,17 5,59 GFC cm 26,60 5,07 < ,95 20,74 38,35 4,88 GFC cm 29,05 5,73 < < ,60 3,71 GFC cm 13,23 4,68 < ,32 22,36 < GFC cm 13,09 4,44 < ,39 18,77 21,90 5,80 GFC cm 18,10 5,56 < ,32 21,78 < GFC cm <6.45 < ,14 22,14 35,25 5,66 GFC cm 8,77 5,58 < ,55 18,98 31,64 5,71 GFC cm 23,48 4,73 < ,33 17,46 17,02 3,47 GFC cm 20,04 4,40 < ,71 22,61 33,21 5,03 GFC cm 23,11 5,70 < ,22 19,25 16,34 3,51 GFC cm 11,52 3,50 < ,62 21,18 21,92 3,80 GFC cm 13,33 3,89 < ,35 16,89 47,17 5,28 GFC cm 15,97 4,56 < ,98 20,85 28,93 4,54 GFC cm 20,31 8,38 < ,78 30,31 27,47 6,67 GFC cm 16,39 6,42 < ,08 27,92 19,71 5,87 GFC cm 17,19 6,47 < < ,72 5,10 GFC cm 25,36 5,86 < ,21 19,93 31,75 4,49 GFC cm 33,43 6,96 < ,65 21,18 22,44 4,60 GFC cm 17,16 3,57 < ,26 17,96 < GFC cm 23,60 5,11 < ,89 25,35 22,25 4,58 GFC cm 12,58 5,03 < ,83 18,60 25,01 4,95 GFC cm 11,72 4,63 < ,28 21,72 18,26 4,38 Side 357

358 Det ble funnet generelt lave konsentrasjoner av radioaktive isotoper i sjøvannet. Den høyeste konsentrasjonen av 226Ra i sedimentet ble funnet i 1-3 cm sjiktet på GFC-01 og var litt mer enn det som målt på den regionale stasjonen SFC-06R i Konsentrasjonene var alle lave for 228Ra i Konsentrasjonene av 210Pb varierte mellom 33 og 88 Bq/kg tørrvekt og var generelt lavere enn det som ble funnet på de regionale stasjonene SNB-16R og SFC-06R i 2008 der laveste verdi var 112 Bq/kg tørrvekt. Høyeste konsentrasjon av 228Th som ble funnet i 1-3 cm sjiktet på GFC-01, var 48 Bq/kg tørrvekt. De fullstendige resultatene vil bli presentert i en seinere rapport Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Juvenile individer av Spatangoida indet og Echinoida indet er utelatt fra analysene. Totalt ble 3407 individer fordelt på 199 taksa identifisert i prøvene fra Gullfaks C i Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemark) med 71 % av alle individ og 45 % av alle taksa. Tabell Antall individer i prøvene fra Gullfaks C i 2011 fordelt på de store taksonomiske gruppene. Prøvene fra GFC-12R er ikke inkludert. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse grupper Total Den horisontale fordelingen av individer og taksa på Gullfaks C i 2011 vises i Figur Antall individer og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell og Figur Antall individ varierte mellom 361 og 681, og antall taksa varierte mellom 61 og 110. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 3,71 og 5,66, og ES 100 varierte mellom 24 og 47. Jevnheten varierte mellom 0,63 og 0,86. GFC-03 hadde høyest antall arter, mens den feltspesifikke stasjonen GFC-12R hadde flest taksa. GFC-06 hadde høyest diversitet. Antall individer og taksa har gått ned på alle stasjonene siden 2008 bortsett fra GFC-01. Stasjon GFC-01, GFC-02 og GFC-08 hadde et lavere antall taksa enn de øvrige Lavest antall taksa, diversitetsindekser hadde GFC-01, i tilegg til at artsmangfoldet sank fra 2008 til 2011 på denne stasjonen. For øvrig var diversiteten og ES100 var også omtrent på nivå med tidligere resultater (Figur 21.8). To arter innen børstemarkslekten Spiophanes var mest individrike ved alle de feltspesifikke stasjonene utenom GFC-03 og GFC-08, hvor de mest individrike artene var henholdsvis børstemarken Galathowenia oculata og bivalven Axinulus croulinensis. Listen over de ti mest individrike artene på referansestasjonen GFC-12R skiller seg lite fra de feltspesifikke stasjonene (Tabell 21.13). Side 358

359 N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Antall individer og taksa, samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Gullfaks C i Alle tall per 0,5 m². De største og minste verdiene er uthevet. Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* Stasjon GFC GFC GFC GFC GFC GFC GFC-12R GFA-11R KV-14R SFC-06R SFG-12R GFS-R SFND-08R TO-17R VTD-R Snitt Sd Min Maks Snitt Sd Min Maks de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GFC-12R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen GFC-12R Antall individer GFC-12R Antall taksa E GFC-10 GFC E GFC-10 GFC GFC-08 GFC-01 GFC-012 GFC GFC-08 GFC-01 GFC-012 GFC Figur Relativ fordeling av antall individer og antall taksa på Gullfaks C i Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individer og taksa. Side 359

360 % TOM Diversitet (H`) ES 100 Antall taksa Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-12R GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-12R GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-12R GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-12R GFC-01 GFC Figur Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved Gullfaks C fra 1996 til Alle tall per 0,5 m². GFC-08 GFC-12R Punsjet fra r... Side 360

361 Tabell De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gullfaks C i GFC-01 Ant. Ind % Kum. % GFC-02 Ant. Ind % Kum. % Spiophanes wigleyi Spiophanes wigleyi Spiophanes bombyx Lucinoma borealis Spiophanes kroyeri Spiophanes kroyeri Galathowenia oculata Spiophanes bombyx Nephtys hombergi Galathowenia oculata Thyasira flexuosa Axinulus croulinensis Lucinoma borealis Nephtys hombergi Chaetozone sp Pseudopolydora paucibranchiata Timoclea ovata Thyasira flexuosa Aphelochaeta indet Thyasira obsoleta GFC-03 Ant. Ind % Kum. % GFC-06 Ant. Ind % Kum. % Galathowenia oculata Spiophanes wigleyi Spiophanes wigleyi Spiophanes bombyx Spiophanes bombyx Galathowenia oculata Spiophanes kroyeri Spiophanes kroyeri Owenia borealis Axinulus croulinensis Lucinoma borealis Thyasira obsoleta Chaetozone sp Galathowenia fragilis Pseudopolydora paucibranchiata Tmetonyx sp Myriochele danielsseni Eclysippe vanelli Nephtys hombergi Lumbrineridae indet Aphelochaeta indet GFC-08 Ant. Ind % Kum. % GFC-10 Ant. Ind % Kum. % Axinulus croulinensis Spiophanes bombyx Spiophanes wigleyi Spiophanes kroyeri Spiophanes bombyx Galathowenia oculata Spiophanes kroyeri Owenia borealis Thyasira obsoleta Galathowenia fragilis Goniada maculata Spiophanes wigleyi Galathowenia oculata Harpinia antennaria Chaetozone sp Thyasira obsoleta Harpinia antennaria Ophiocten affinis Aricidea wassi Lucinoma borealis Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur MDS-analysene er vist i Figur Cluster-analysen samlet feltstasjonene på Gullfaks C innen en faunalikhet på 61 %. GFC-01 skilte seg forhold til de øvrige feltstasjonene med en likhet på 46 % (π=3,4, p<0,1). De regionale stasjonene grupperte seg i to grupper hvor GFC-12R, SFND-08R og VTD-R hadde størst likhet med feltstasjonene. Stasjon GFC-01 i 2011 skilte seg også signifikant fra de øvrige regionale stasjonene sett over tid, bl.a. GFC-01 og GFC-02 i 2008 (π=4,2, p<0,1). Totalt sett er det indikasjoner på en faunaforstyrrelse på GFC-01. Side 361

362 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell forts. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gullfaks C i GFC-12R Ant. Ind % Kum. % Spiophanes bombyx Pseudopolydora paucibranchiata Spiophanes wigleyi Owenia borealis Diplocirrus glaucus Spiophanes kroyeri Eclysippe vanelli Pista bansei NEMERTINI indet Ophiocten affinis Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=2,08). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at barium, dyp og pelitt var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfauna (Figur 21.9). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 27,9 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 12,7 %. Resultatet viser at bunnfaunaen på feltstasjonene GFC-01, -02 og -03 hadde sterkest positiv korrelasjon med barium. GFC-01 GFC-03 GFC-02 Ba GFC-08 KV-14R TO-17R GFA-11R dyp GFC-06 GFC-12R SFC-06R SFG-12R pelitt GFC-10 GFS-R VTD-R SFND-08R Figur Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Barium, dyp og pelitt var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen. Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 27,9 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 12,7 %. Side 362

363 1996 GFC GFC GFC GFC GFC-12R 1996 GFC GFC GFC GFC GFC GFC-12R 2011 GFC GFC GFC GFC GFC GFC-12R 2008 GFC GFC GFC GFC GFC GFC GFC GFC-12R 2002 GFC-12R 2005 GFC-12R 1999 GFC GFC GFC GFC GFC GFC-03 % Likhet SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R GFC-01 GFS-R KV-14R GFC-08 GFC-06 GFC-10 GFC-02 GFC-03 GFC-12R SFND-08R VTD-R % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (a) 20 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity (b) 20 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Figur Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Gullfaks C sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke samt tilhørende regional stasjon i perioden (b). Juvenile individer av pigghudgruppene Spatangoida og Echinoida er utelatt. For historiske data er også juvenile og Ophiuroidea indet utelatt. Sorte streker indikerer signifikant forskjell i faunasammensetning. Side 363

364 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2005 GFC-01 2D Stress: GFC GFC GFC GFC-06 GFC GFC GFC-03 GFC GFC GFC-12R GFC-12R GFC-12R 2008 GFC GFC GFC-02 GFC GFC-03 GFC-10 GFC GFC GFC-12R GFC-08 GFC GFC GFC-12R 1996 GFC GFC GFC-06 GFC-12R 1996 GFC GFC GFC-02 Figur Todimensjonal MDS-analyse over tidsutviklingen på Gullfaks C Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse av bunnfauna er vist i Figur og Tabell Tabell inneholder også opplysninger størrelsen på areal som ble beregnet som påvirket. Det maksimale arealet kontaminert med THC og barium var mindre i 2011 (henholdsvis 1,18 km 2 og 0,79 km 2 ) enn i 2008 (henholdsvis >2,36 km 2 og 2,36 km 2 ). Derimot var flere stasjoner kontaminert med andre metaller i 2011 enn i 2008, som førte til en økning i maksimalt kontaminert areal fra 1,18 km 2 til 2,75 km 2. Beregnet maksimalt areal med påvirket bunnfauna var mindre i 2011 (0,79 km 2 ) enn i 2008 (1,18 km 2 ) grunnet kun en kontaminert stasjon i 2011, mot to i Side 364

365 THC Ba GFC-22 GFC-10 GFC-06 GFC GFC-22 GFC-10 GFC-06 GFC GFC-21 GFC-08 GFC-01 GFC-02 GFC GFC-21 GFC-08 GFC-01 GFC-02 GFC GFC GFC Andre metaller Fauna GFC-22 GFC-10 GFC-06 GFC GFC-10 GFC GFC-21 GFC-08 GFC-01 GFC-02 GFC GFC-08 GFC-01 GFC-02 GFC GFC Figur Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Tabell Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirkning rundt installasjonen i 2011 og NØ SØ SV NV Gullfaks C m m m m km² km² THC ,18 >2,36 Ba ,79 2,36 Andre metall ,75 1,18 Fauna ,79 1,18 Side 365

366 21.3 Sammendrag og konklusjon Det har vært boreaktivitet på Gullfaks C i perioden med utslipp av borekaks, baritt og olje i produsert vann. Det har også blitt registrert mindre akuttutslipp av olje. Bunnsedimentet bestod i 2011 av i gjennomsnitt 95 % sand. THC ble påvist i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på de to stasjonene som ligger 500 m ut mot sørøst. THC-innholdet høyest med 62 mg/kg på GFC-01 som ligger 250 m mot sørøst. Det var en generell reduksjon i THC-innhold fra 2008 til De foreløpige resultatene viste generelt lave konsentrasjoner av radioaktive isotoper i sjøvann og sediment. Barium var over 2xLSC på stasjon GFC-01, 250 m mot sørøst. Denne stasjonen hadde også metallinnhold over LSC for bly, kobber, kvikksølv og sink. Det var generell nedgang i konsentrasjon av metaller og reduksjonen var størst på GFC-01 Antall individer og taksa har gått ned på alle stasjonene siden 2008 bortsett fra GFC-01. Diversiteten og ES100 var også omtrent på nivå med tidligere resultater bortsett fra GFC-01 hvor det sank. Børstemarken Spiophanes wigleyi dominerte med 37 % alle individene på GFC-01. GFC-01 skilte seg forhold fra de øvrige feltstasjonene. Totalt sett er det indikasjoner på en faunaforstyrrelse på GFC-01. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at barium, dyp og pelitt var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfauna Det maksimale arealet kontaminert med THC og barium var mindre i 2011 enn i Derimot var flere stasjoner kontaminert med andre metaller i 2011 enn i 2008, som førte til en økning i maksimalt kontaminert areal. Arealet med påvirket bunnfauna var mindre i 2011 sammenlignet med Side 366

367 22. Gullfaks Sør (Satelitter) 22.1 Introduksjon Gullfaks Sør ligger i blokk 34/10 og 33/12 i den sørlige delen av Region IV sør og sørvest for Gullfaks ABC. Satellittfeltene Gullfaks Sør, Rimfaks, Skinfaks og Gullveig er bygd ut med undervannsbrønner som blir fjernoperert fra Gullfaks A- og C-plattformene. Utbyggingsfase I hadde produksjonsstart i oktober 1998 og fase II produksjonsstart i oktober Fase I omfattet produksjon av olje og kondensat, med reinjisering av assosiert gass. Fase II omfattet produksjon og eksport av gass og assosierte væskemengder fra undervannsinstallasjoner knyttet opp mot Gullfaks-plattformene. Det har blitt boret 2 brønner på Gullfaks Sør i perioden og det har vært utlsipp av baritt og borekaks (Tabell 22.1). Ved GFD var det i 2008 ingen kontaminering eller forstyrret bunnfauna. Ved GFH var THC konsentrasjonene over LSC 1000 m mot sørøst. Ved GFI var THC konsentrasjonene over LSC 500 m mot sørøst. Ved GFK og GFJ lå THC konsentrasjonene over LSC 500 m mot sørøst og barium hadde konsentrasjoner over 2xLSC 250 m mot sørøst. Ved GFN var THC konsentrasjonene over LSC 1000 m mot sørøst og 500 m mot nordvest. Ved GFLM lå THC konsentrasjonene over LSC 2500 m mot sørøst, nordøst og nordvest og på stasjonen 500 m mot sørvest. Barium hadde konsentrasjoner over 2x LSC 250 m mot sørøst. Konsentrasjoner av andre metaller lå over LSC 500 m mot sørøst og 250 m mot nordøst, nordvest og sørvest. Ved GFE var THC og andre metaller høyere enn LSC og barium hadde konsentrasjon større enn 2xLSC 250 m mot sørøst. Ved GFF/G var faunaen forstyrret 250 m mot sørøst og THC 190 mg/kg på denne stasjonen. Dessuten var THC konsentrasjonene over LSC 250 m mot nordvest. Barium hadde konsentrasjoner større enn 2xLSC 500 m mot sørøst og 250 m mot nordvest. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 22.2 og stasjonskart er vist i Figurene 22.1 og THC-konsentrasjonene lå stort sett nær LSC ved GFD, GFE, GFH, GFI, GFJ, GFK og GFN og feltene ligger i det samme området. Stasjonene rundt rammene GFF/G, GFD og GFN ble beholdt, mens de øvrige ble tatt ut av programmet for Stasjonene GFD-03 som ligger 1000 m mot sørvest, og stasjonene GFF/G-07 og GFF/G-13 som ligger 500 m mot henholdsvis sørvest og nordøst ble også tatt ut. Dybden på de undersøkte stasjonene varierte fra 134 til 139m. Tabell Boring og utslipp fra drift og uhell på Gullfaks Sør. Gullfaks Sør Antall brønner, bunnramme D-N Utslipp av baritt, tonn Utslipp av borekaks, tonn Utslipp av oljebasert borevæske, tonn Utslipp av syntetisk borevæske, tonn Utslipp av vannbasert borevæske m Sementeringskjemikalier, tonn , ,2 0 - Kompletteringskjemikalier, tonn Utslipp av olje i vann, tonn olje , Akutte utslipp av olje/oljebasert slam, m 3 0, , Side 367

368 N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i GFS-R GFD GFE GFF/G GFN GFS-R GFD-GFF/G GFS-R GFN E GFD-01 GFD E GFN GFF/G-11 GFF/G-10 GFF/G-09 GFF/G-06 GFF/G-12 GFF/G-01 GFF/G-02 GFF/G GFN-02 GFN Figur Oversikt Gullfaks Sør og plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Gullfaks Sør i forhold til sentrene for aksekorsene (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Side 368

369 Tabell Koordinater, avstand/ retning og dyp i forhold til sentrene for aksekorsene (x) og dyp til stasjonene. (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) GFD / GFD / GFF/G / GFF/G / GFF/G / GFF/G / GFF/G / GFF/G / GFF/G / GFF/G / GFN / GFN / GFN / GFS-R Resultater Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell I Figur 22.3 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1999, 2002, 2005, 2008 og Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet ved Gullfaks Sør hadde et TOM-innhold fra 0,93 % til 1,74 %. (Tabell 22.3) Sandinnholdet varierte fra 91,89 % til 96,62 % og pelittinnholdet varierte mellom 1,62 % og 5,81 %. Medianen (Φ) varierte mellom 1,33 og 1,49. TOM- og pelittinnholdet lå på omtrent samme nivå som tidligere (Figur 22.3). Tabell Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Gullfaks Sør i For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet og for den grunne subregionen, som Gullfaks Sør tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis GFF/G-01 1,74 2,29 91,89 5,81 1,49 1,22 0,15 2,05 GFF/G-02 0,93 1,76 96,62 1,62 1,33 0,82-0,18 1,26 Snitt 1 1,33 2,03 94,26 3,72 1,41 1,02-0,01 1,65 Sd 1 0,57 2,03 94,26 3,72 1,41 1,02-0,01 1,65 Min 1 0,93 1,76 91,89 1,62 1,33 0,82-0,18 1,26 Maks 1 1,74 2,29 96,62 5,81 1,49 1,22 0,15 2,05 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 369

370 Figur Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Gullfaks Sør i 1999, 2002, 2005, 2008 og Ved årets undersøkelse ble det kun tatt sedimentprøver fra GFF/G-01 og GFF/G-02, resultater fra tidligere års undersøkelser ved Gullfaks Sør er lagt til figuren til sammenligning. Side 370

371 LSC (Limit of Significant Contamination) for Gullfaks Sør i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC GFS-R 11 ), LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11) presenteres i Tabell I teksten og figurene som omhandler Gullfaks Sør benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn ). Tabell Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Gullfaks Sør feltet i 2011 (LSC GFS-R 11 ), samt for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba GFS-R 6,81 0,030 0,005 0,015 4,96 0,041 10,85 1,25 8,05 125,4 Subregion grunn ,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV ,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367, Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjon med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 22.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 22.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i THC ble påvist i konsentrasjoner fra under deteksjonsgrensen på <1 mg/kg (GFD-01, GFD- 02, GFF/G-02, GFF/G-06 og GFF/G-11) til 61,67 mg/kg (GFF/G-01). THC ble påvist over LSC Subregion grunn på, GFF/G-01, GFF/G-09, GFN-02, GFN-03 og GFN-04. Høyest var konsentrasjonen på GFF/G-01 som ligger 250 m mot sørøst. THC-konsentrasjonene var lavere på GFF/G-01 og GFF/G-09 i 2011 enn i De øvrige stasjonene hadde stort sett samme nivå som i 2008 (Figur 22.3). På GFF/G-01 lå THC-konsentrasjonene over LSC Subregion grunn i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp. På GFF/G-02 lå THC-konsentrasjonene under LSC Subregion grunn i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 22.6). Side 371

372 Tabell Gjennomsnittskonsentrasjonen av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Gullfaks Sør i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd GFD-01 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFD-02 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFF/G-01 61,67 18,90 0,023 0,003 0,048 0,011 GFF/G-02 5,57 0,21 <0,01-0,030 - GFF/G-03 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFF/G-06 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFF/G-09 12,00 1,00 i.a. i.a. i.a. i.a. GFF/G-10 3,40 0,40 i.a. i.a. i.a. i.a. GFF/G-11 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFF/G-12 3,63 0,76 i.a. i.a. i.a. i.a. GFN-02 11,00 0,00 i.a. i.a. i.a. i.a. GFN-03 9,20 0,10 i.a. i.a. i.a. i.a. GFN-04 8,57 1,10 i.a. i.a. i.a. i.a. GFS-R 5,53 0,38 0,017 0,004 <0,01 - snitt±sd 1 9,04±16, min-maks 1 <1-61, snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.a.= ikke analysert *=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GFS-R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på GFF/G-01 og GFF/G-02 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD GFF/G-01 (0-1cm) 47 0,021 0,058 (1-3cm) 140 0,022 0,041 (3-6cm) 270 0,098 0,076 GFF/G-02 (0-1cm) 5 <0,01 n.d. (1-3cm) 6 <0,01 <0,01 (3-6cm) 5 0,011 <0,01 Side 372

373 N N THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i THC 106± : 1148± : 376± : 240± : 190±61 179±86 117± ± GFD- 01 GFD- 02 GFD- 03 GFF/G- 01 GFF/G- 02 GFF/G- 03 GFF/G- 06 GFF/G- 07 GFF/G- 09 GFF/G- 10 GFF/G- 11 GFF/G- 12 GFF/G- 13 GFN-02 GFN-03 GFN-04 GFS-R Figur Gjennomsnittlig THC-innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Gullfaks Sør frem til Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fragfd-03, GFF/G-07 og GFF/G-13, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Rød linje representerer LSC Subregion grunn GFS-R GFD-GFF/G GFS-R GFN E GFD-01 GFD E GFN GFF/G-11 GFF/G-10 GFF/G-09 GFF/G-06 GFF/G-12 GFF/G-01 GFF/G-02 GFF/G GFN-02 GFN Figur Relativ konsentrasjon av THC i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Gullfaks Sør i Sentrene for aksekorsene er markert med x. Størrelsene på boblene kan ikke sammenlignes mellom figurene. Side 373

374 N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i GFS-R GFD-GFF/G GFS-R GFN E GFD-01 GFD E GFN GFF/G-11 GFF/G-10 GFF/G-09 GFF/G-06 GFF/G-12 GFF/G-01 GFF/G-02 GFF/G GFN-02 GFN Figur Relativ konsentrasjon av bariun (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Gullfaks Satellittene i Sentrene for aksekorsene er markert med x. Størrelsene på boblene kan ikke sammenlignes mellom figurene Metaller Gjennomsnittskonsentrasjon med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 22.6 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 22.5 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i I Figur 22.7 vises metallkonsentrasjonene i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 52 til 1377 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 1,3 til 5,3 mg/kg (Tabell 22.7). Krom varierte fra 2,4 til 6,0 mg/kg, sink fra 5,9 til 16,3 mg/kg, bly fra 3,4 til 8,3 mg/kg, kadmium fra 0,020 til 0,061 mg/kg, og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,003 til 0,009 mg/kg. Barium forekom over LSC Subregion grunn på GFF/G-01 (Tabell 22.7). Bly var over LSC Subregion grunn på GFF/G-01. Kobber forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på GFD-01, GFD-02, GFF/G-01 og GFF/G-02. Sink forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn på GFF/G-01 På GFF/G-01 var konsentrasjonene av barium og kobber over LSC Subregion grunn i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 22.8). Konsentrasjonene av bly i 1-3 cm sjiktet ved GFF/G-01 og konsentrasjonen av kobber i 0-1 cm sjiktet ved GFF/G-02 var over LSC Subregion grunn Det var en generell nedgang i konsentrasjonene av barium i forhold til tidligere. Konsentrasjonen av kobber steg noe på GFD-01, GFD-02, GFF/G-01 og GFF/G-02 fra 2008 til Kadmiumkonsentrasjonen viste svak økning fra 2008 til For de andre metallene viste konsentrasjonene en svak nedgang eller lå på samme nivå som i 2008 (Figur 22.7 og Figur 22.8). Tabell Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Gullfaks Sør i Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle Side 374

375 Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd GFD ,6 0,6 0,029 0,004 3,3 0,2 3,9 0,3 0,004 0,001 7,4 1,0 GFD ,6 0,4 0,035 0,003 3,2 0,3 2,6 0,0 0,006 0,004 6,2 0,4 GFF/G ,3 1,2 0,032 0,009 5,3 0,7 5,8 0,9 0,008 0,002 16,3 8,4 GFF/G ,4 0,3 0,024 0,001 3,4 0,1 2,5 0,1 0,007 0,006 6,2 0,4 GFF/G ,8 0,2 0,025 0,002 1,3 0,1 2,4 0,2 0,003 0,000 5,9 0,4 GFF/G ,6 0,1 0,038 0,005 1,5 0,1 4,3 0,3 0,005 0,001 10,1 5,1 GFF/G ,2 0,2 0,054 0,004 2,0 0,1 4,8 0,2 0,008 0,001 9,0 1,0 GFF/G ,2 0,6 0,060 0,008 1,9 0,1 4,1 0,3 0,007 0,002 8,3 0,5 GFF/G ,4 0,5 0,054 0,004 1,6 0,2 3,1 0,2 0,007 0,001 7,7 0,6 GFF/G ,7 0,6 0,061 0,014 2,0 0,4 4,3 0,6 0,007 0,001 8,5 1,4 GFN ,4 0,5 0,020 0,003 1,7 0,2 5,4 0,2 0,007 0,001 8,3 0,8 GFN ,7 0,1 0,022 0,002 1,8 0,1 6,0 0,4 0,009 0,002 9,2 0,7 GFN ,4 0,3 0,024 0,008 2,2 0,2 6,0 0,6 0,008 0,001 9,9 1,8 GFS-R ,6 0,1 0,026 0,005 0,9 0,1 7,0 0,3 0,004 0,003 9,3 0,5 snitt±sd 1 313±348 4,9±1,4 0,037±0,015 2,4±1,1 4,2±1,3 0,007±0,002 8,7±2,7 min-maks ,4-8,3 0,020-0,061 1,3-5,3 2,4-6,0 0,003-0,009 5,9-16,3 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks ,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GFS-R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på GFD-01 og GFF/G-01 i Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn (2xLSC for barium) er skyggelagt. Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn GFF/G-01 (0-1cm) ,03 6 4,8 0, (1-3cm) ,8 0, ,3 0, (3-6cm) 770 4,9 0,035 5,6 4 0,012 8,8 GFF/G-02 (0-1cm) 430 4,2 0,024 3,4 2,5 0,013 5,9 (1-3cm) 410 3,9 0,023 1,5 2,5 0,003 6 (3-6cm) 530 4,1 0,023 1,7 2,6 0,005 6,4 Ba ± GFD- 01 GFD- 02 GFD- 03 GFF/G- 01 GFF/G- 02 GFF/G- 03 GFF/G- 06 GFF/G- 07 GFF/G- 09 GFF/G- 10 GFF/G- 11 GFF/G- 12 GFF/G- 13 GFN- 02 GFN- 03 GFN- 04 GFS-R Figur Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Gullfaks Sør i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra GFD-03, GFF/G-07 og GFF/G-13, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn Side 375

376 Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu Cr GFD-01 GFD-02 GFD-03 GFF/G- 01 GFF/G- 02 GFF/G- 03 GFF/G- 06 GFF/G- 07 GFF/G- 09 GFF/G- 10 GFF/G- 11 GFF/G- 12 GFF/G- 13 GFN-02 GFN-03 GFN-04 GFS-R 10 5 Zn Pb GFD-01 GFD-02 GFD-03 GFF/G- 01 GFD-01 GFD- 02 GFD-03 GFF/G- 01 GFF/G- 02 GFF/G- 02 GFF/G- 03 GFF/G- 03 GFF/G- 06 GFF/G- 06 GFF/G- 07 GFF/G- 07 GFF/G- 09 GFF/G- 09 GFF/G- 10 GFF/G- 10 GFF/G- 11 GFF/G- 11 GFF/G- 12 GFF/G- 12 GFF/G- 13 GFF/G- 13 GFN-02 GFN-03 GFN-04 GFN-02 GFN-03 GFN-04 GFS-R GFS-R 10 5 Cd 0 0,12 GFD- 01 GFD- 02 GFD- 03 GFF/G- 01 GFF/G- 02 GFF/G- 03 GFF/G- 06 GFF/G- 07 GFF/G- 09 GFF/G- 10 GFF/G- 11 GFF/G- 12 GFF/G- 13 GFN-02 GFN-03 GFN-04 GFS-R 0,09 0,06 0,03 Hg 0,00 0,030 GFD- 01 GFD-02 GFD-03 GFF/G- 01 GFF/G- 02 GFF/G- 03 GFF/G- 06 GFF/G- 07 GFF/G- 09 GFF/G- 10 GFF/G- 11 GFF/G- 12 GFF/G- 13 GFN-02 GFN-03 GFN-04 GFS-R 0,020 0,010 0,000 GFD- 01 GFD- 02 GFD- 03 GFF/G- 01 GFF/G- 02 GFF/G- 03 GFF/G- 06 GFF/G- 07 GFF/G- 09 GFF/G- 10 GFF/G- 11 GFF/G- 12 GFF/G- 13 GFN-02 GFN-03 GFN-04 GFS-R Figur Gjennomsnittlig innhold og standardavvik av kobber, krom, sink, bly og kadmium i sediment fra stasjonene ved Gullfaks Sør i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra GFD-03, GFF/G-07 og GFF/G-13, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning Rød linje representerer LSC Subregion grunn Side 376

377 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt fra videre behandling av materialet. Totalt ble 1509 individer fordelt på 147 taksa identifisert i prøvene i Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemarker) med 54 % av alle individ og 48 % av alle taksa. Tabell Antall individer i prøvene fra Gullfaks Sør i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse grupper Total Den horisontale fordelingen av individer og taksa i 2008 vises i Figur Antall individer og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell og Figur Antall individer varierte mellom 579 og 930 og antall taksa varierte mellom 95 og 98. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 4,93 og 5,32, og ES 100 varierte mellom 35 og 41. Jevnheten varierte mellom 0,74 og 0,81. Verdiene lå på samme nivå som på den tilknyttede regionale stasjonen GFS-R. Antall individer, taksa og diversitet økte særskilt mye på GFF/G-01 fra 2008 til (Figur 22.9). Den mest tallrike taksa på de to feltstasjonene og den tilhørende regionale stasjonen var slangestjernen Opiopecten affinis som utgjorde % av alle individene (Tabell 22.11). Foruten pigghuder var også bløtdyr, flerbørstemarker og koralldyr representert blant de ti vanligste artene. Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur MDS-analysene er vist i Figur Cluster-analysen samlet stasjon GFF/G-02 med GFS-R og SFC-06R med 54 % likhet. De regionale stasjonene grupperte seg i to signifikant forskjellige grupper med 43 % likhet (π=3,8, p<0,1). Stasjonen GFF/G-01 skilte seg signifikant fra de andre stasjonene i 2011 (π=2,6, p<0,1). Bunnfaunaen på GFFF/G-02 var hadde 61 % likhet mellom 2008 og 2011, mens det faunaen på GFF/G-01 hadde endret seg i samme tidsrom og faunen hadde blitt mer lik den på GFF/G-02 og GFS-R. Det ser ut til at faunaen har blitt restituert på stasjon GFF/G- 01 siden Side 377

378 N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell Antall individer og taksa, samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Gullfaks Sør i Alle tall per 0,5 m². Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* Stasjon GFF/G GFF/G GFS-R GFA-11R GFC-12R KV-14R SFC-06R SFG-12R SFND-08R TO-17R VTD-R Snitt Sd Min Maks Snitt Sd Min Maks de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GFS-R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen GFS-R Antall individer GFS-R Antall taksa E E GFF/G-01 GFF/G GFF/G-01 GFF/G Figur Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Gullfaks Sør i Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individer og taksa. Side 378

379 Tabell De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gullfaks Sør i GFF/G-01 Ant. Ind. % Kum. % GFF/G-02 Ant. Ind. % Kum. % Ophiocten affinis Ophiocten affinis Owenia borealis Limatula subauriculata Chaetozone sp Spio sp Spiophanes wigleyi Actinidae indet Echinocyamus pusillus Spiophanes wigleyi Pseudopolydora paucibranchiata Owenia borealis Glycera lapidum Galathowenia oculata Spiophanes bombyx Pista bansei Aonides paucibranchiata Aphelochaeta indet Limatula subauriculata Aricidea cerrutii GFS-R Ant. Ind. % Kum. % Ophiocten affinis Galathowenia oculata Actinidae indet Galathowenia fragilis Pista bansei Similipecten similis Echinocyamus pusillus Chaetozone sp Parvicardium minimum Spiophanes bombyx Side 379

380 ES-100 ES-100 Diversitet Antall taxa Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i GFF/G-01 GFF/G-02 GFS-R GFF/G-01 GFF/G-02 GFS-R GFF/G-01 GFF/G-02 GFS-R GFF/G-01 GFF/G-02 GFS-R Figur Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved Gullfaks Sør fra 1999 til Alle tall per 0,5 m². Side 380

381 1996 GFS-R 1999 GFS-R 2002 GFS-R 2005 GFS-R 2008 GFF/G GFF/G GFF/G GFF/G GFS-R 2011 GFS-R % Likhet KV-14R GFC-12R SFND-08R VTD-R GFF/G-01 GFA-11R SFG-12R TO-17R GFS-R SFC-06R GFF/G-02 % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Figur Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Gullfaks satellitter sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011, og de feltspesifikke i perioden Side 381

382 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2008 GFF/G-01 2D Stress: GFS-R GFF/G-02 GFF/G-01 GFS-R 1996 GFS-R Figur Todimensjonal MDS-analyse over tidsutviklingen på Gullfaks sør. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=2,07). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at dyp og pelitt var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 22.12). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 34,5 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 10,3 %. Resultatet tyder på at det finnes en svak kobling mellom miljøvariabler og bunnfaunaen. GFF/G-01 Pelitt GFS-R GFA-11R SFC-06R VTD-R GFF/G-02 KV-14R GFC-12R SFG-12R TO-17R SFND-08R dyp Figur Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene dyp og pelitt hadde signifikant sammenheng med sammensetningen av bunnfaunaen. Den første aksen forklarer 34,5 % av variasjonen i bunnfaunaen, mens den andre aksen forklarer 10,3 %. Side 382

383 Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur og Tabell Tabell inneholder også opplysninger størrelsen på areal som ble beregnet som påvirket. Der ytre stasjoner er kontaminert, er beregningen av areal usikker og opplyses som minimumsverdi. Ved GFD ble det, som i 2008, ikke påvist kontaminering av THC eller barium og beregnet maksimalt kontaminert areal er derfor uendret (0,20 km 2 ). Derimot var begge stasjonene mot sør kontaminert med andre metaller og arealet har derfor økt fra 0,20 km 2 til >0,79 km 2. Størrelsen på det maksimale arealet kontaminert med THC ved GFF/G var uendret siden 2008 (0,39 km 2 ). For barium hadde arealet blitt mindre fra 2008 (1,57 km 2 ) til 2011 (0,29 km 2 ). Antall stasjoner kontaminert med andre metall hadde derimot økt fra en til to og arealet fra 0,29 km 2 til 0,49 km 2. Ingen stasjoner fikk påvist påvirket bunnfauna i 2011 og det beregnede maksimale arealet er derfor gått ned fra 0,29 km 2 til 0,20 km 2. Ved GFN var alle de tre stasjonene undersøkt kontaminert av THC i Dette var også tilfellet i 2008 og det beregnede maksimale kontaminerte området er derfor uendret (>1,12 km 2 ). Det ble ikke detektert kontaminering av barium eller andre metaller i verken 2008 eller 2011 og beregnet maksimalt kontaminert areal er derfor uendret (0,43 km 2 ). Side 383

384 N N N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i GFS-R GFD-GFF/G THC GFS-R GFD-GFF/G Ba E GFD-01 GFD E GFD-01 GFD GFF/G-11 GFF/G-10 GFF/G-09 GFF/G-06 GFF/G-12 GFF/G-01 GFF/G-02 GFF/G GFF/G-11 GFF/G-10 GFF/G-09 GFF/G-06 GFF/G-12 GFF/G-01 GFF/G-02 GFF/G GFS-R E GFD-01 GFD-02 GFD-GFF/G Andre metaller GFS-R E GFD-GFF/G Fauna GFF/G-11 GFF/G-10 GFF/G-09 GFF/G-06 GFF/G-12 GFF/G-01 GFF/G-02 GFF/G GFF/G-01 GFF/G Figur Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 384

385 N N N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i GFS-R GFN THC GFS-R GFN Ba E E GFN-04 GFN GFN GFN GFN GFN GFS-R GFN Andre metaller E GFN GFN GFN Figur fortsetter. Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 385

386 Tabell Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirking rundt installasjonen i 2011 og N Ø S V GFD m m m m km² km² THC ,20 0,20 Ba ,20 0,20 Andre metall > >0,79 0,20 Fauna ,20 NØ SØ SV NV GFF/G m m m m km² km² THC ,39 0,39 Ba ,29 1,57 Andre metall ,49 0,29 Fauna 250* * 250* 0,20 0,29 N SØ S NV GFN m m m m km² km² THC >250 > >1,12 >1,12 Ba ,43 0,43 Andre metall ,43 0,43 Fauna , Sammendrag og konklusjon Siden forrige undersøkelse har det vært litt boreaktivitet på Gullfaks Sør. Det har i denne perioden vært utslipp av barytt og borekaks. Bunnsedimentet bestod i 2011 for det meste sand (i snitt: 94 % ). THC innholdet var høyere enn LSC på 5 av de 13 feltstasjonene. Høyest konsentrasjon i 2011 ble funnet ved GFFG/G-01. Det var en reduksjon i THC på GFF/G-01 fra 190 mg/kg i 2008 til 62 mg/kg Ved GFN-rammen lå konsentrasjonene av THC på samme nivå som før. Ved GFD-rammen var konsentrasjonene av THC svært lave i Det var en generell nedgang i konsentrasjonene av barium i forhold til tidligere. Barium var over LSC på stasjoner ved GFF/G-01 som også hadde høyest konsentrasjon av bly, kobber og sink. Kobber lå også over LSC på GFD-rammen. Ellers var det få andre metaller var over LSC. Antall taksa og diversitet økte på GFF/G-01, mens artsmangfoldet sank noe på GFF/G-02 fra 2008 til Den mest tallrike taksa på de to feltstasjonene og den tilhørende regionale stasjonen var slangestjernen Opiopecten affinis som utgjorde % av alle individene. Cluster-analysen samlet stasjon GFF/G-02 med to regionale stasjoner. Sammensetningen av faunaen på stasjon GFF/G-01 skilte fortsatt noe fra de andre stasjonene i Det ser ut til at forholdene for bunnfaunaen har blitt bedre på stasjon GFF/G-01. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at dyp og pelitt var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen. Side 386

387 23. Kvitebjørn 23.1 Introduksjon Kvitebjørn ligger i blokk 34/11 i den sørøstlige delen av Region IV øst for Gullfaks Satellittene. Feltet er bygget ut med en bunnfast stålplattform med bore- og prosessanlegg og boligkvarter. Produksjonen fra gass- og kondensatfeltet startet i Gass og kondensat fra feltet sendes i rørledninger til Kollsnes og Mongstad i Hordaland. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Kvitebjørn er gitt i Tabell Det har vært boreaktivitet på Kvitebjørn i perioden Det var utlipp av baritt og borekaks i denne perioden. Av borekaks ble det ble sluppet ut 900 tonn i 2008, 785 tonn i 2009 og 860 tonn i Det er registrert mindre akutt utslipp av olje/oljebasert slam i 2008 og 2009 på Kvitebjørn. Ved Kvitebjørn ble det ikke påvist forstyrret fauna i 2008 og konsentrasjonene av THC lå over LSC 1000 m mot sørøst, 500 m mot sørvest og nordvøst og 250 m mot nordvest Den høyeste THC-konsentrasjonen ble registrert på stasjonen som ligger 250 m mot nordøst med 18 mg/kg, mens LSC for subregionen er 7,0 mg/kg. Barium hadde ikke konsentrasjoner over LSC på noen av stasjonene. Andre metaller hadde konsentrasjoner over LSC 250 m mot nordvest og sørøst. Stasjonsopplysninger for undersøkelsen i 2011 er gitt i Tabell 23.2 og stasjonskart er vist i Figur Sedimentet hadde THC-verdier over LSC i sørvestlig og sørøstlig retning i 2008 og det ble lagt til to stasjoner, en mot sørvest og en mot sørøst. Dybden på de undersøkte stasjonene varierte fra 175 til 192 m. Tabell Boring og utslipp fra drift og uhell på Kvitebjørn inkl. 1. halvår av Kvitebjørn Boreaktivitet Utslipp av baritt, tonn ,07 115,0 58,5 38,9 - Utslipp av borekaks, tonn ,2 986,5 899,6 784,6 859,6 - Utslipp av oljebasert borevæske, tonn Utslipp av syntetisk borevæske, tonn Vannbasert borevæske, m Sementeringskjemikalier, tonn , Kompletteringskjemikalier tonn Utslipp av oljeholdig vann, tonn olje , Akuttutslipp olje/oljebasert slam i m3 < 0,1 0,55 0,35 0,2 0,65 0, Side 387

388 KV-14R KV-09 KV KV-08 KV-05 KV-06 KV-11 KV-01 KV-02 KV KV-21 KV Kvitebjørn Figur Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Kvitebjørn i forhold til senteret til aksekorset (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Tabell Koordinater, avstand/retning og dyp til stasjonene på Kvitebjørn i forhold til senteret til aksekorset (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) KV / KV / KV / KV / KV / KV / KV / KV / KV / KV / KV / KV-14R / Side 388

389 UNI RESARCH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 23.2 Resultater Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand, pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell I Figur 23.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 2002, 2005, 2008 og Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Kvitebjørn hadde et TOM-innhold fra 1,36 % til 1,75 %. Sandinnholdet varierte fra 92,51 % til 95,02 % og pelittinnholdet varierte mellom 4,02 % og 6,97 %. Medianen (Φ) varierte mellom 2,48 og 2,57. TOM- og pelittinnholdet lå omtrent på samme nivå som tidligere (Figur 23.2). Tabell Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Kvitebjørn i For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus KV-14R) og for den grunne subregionen, som Kvitebjørn tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis Kv-01 1,75 0,52 92,51 6,97 2,57 0,80 0,24 2,28 Kv-05 1,48 2,09 93,89 4,02 2,48 0,86-0,17 2,49 Kv-08 1,47 0,19 94,25 5,56 2,56 0,62 0,19 1,73 Kv-11 1,36 0,06 95,02 4,92 2,56 0,50 0,22 1,33 KV-14R 0,87 0,62 96,02 3,36 2,52 0,61-0,02 1,75 Snitt 1 1,52 0,72 93,91 5,37 2,54 0,70 0,12 1,96 Sd 1 0,16 0,94 1,05 1,24 0,04 0,16 0,19 0,53 Min 1 1,36 0,06 92,51 4,02 2,48 0,50-0,17 1,33 Maks 1 1,75 2,09 95,02 6,97 2,57 0,86 0,24 2,49 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 de feltspesifikke stasjonene minus den regionale stasjonen KV-14R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 389

390 UNI RESARCH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Figur Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Kvitebjørn i 2002, 2005, 2008 og Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra KV-02, stasjonen er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Side 390