Grunnlagsundersøkelse av sedimentene rundt Norne satellittene Stær og Svale

Transkript

1 Grunnlagsundersøkelse av sedimentene rundt Norne satellittene Stær og Svale UNIFOB AS SEKSJON FOR ANVENDT MILJØFORSKNING (SAM) Høyteknologisenteret i Bergen, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Bergen, mars 2005

2 Grunnlagsundersøkelse av sedimentene rundt Norne satellittene Stær og Svale UNIFOB AS SEKSJON FOR ANVENDT MILJØFORSKNING (SAM) av Erling Heggøy, Gisle Vassenden, Helge Botnen, Per Johannessen og Per-Otto Johansen Seksjon for anvendt miljøforskning Høyteknologisenteret i Bergen Thormøhlensgate 49 N-5006 Bergen Tlf.: Fax.: Internet: E-post: fornavn.etternavn@bio.uib.no Foretaksreg. nr MVA Test 157

3 Forord I mai 2004 fikk UNIFOB AS Seksjon for anvendt miljøforskning, i oppdrag av Statoil ASA å foreta en grunnlagsundersøkelse ved de planlagte bunnrammene Stær og Svale ved Norne (kontrakt nr.: ). Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøforholdene ved bunnrammene før disse utbygges og settes i drift. Prøveinnsamlingen ble gjennomført fra M/S Island Frontier mellom 5. og 9. juni Prøveinnsamling, opparbeiding og identifisering av de biologiske prøvene og rapportering er utført ved Seksjon for anvendt miljøforskning i Bergen. AnalyCen AS i Moss har utført de kjemiske analysene. Prøveinnsamling, artsidentifisering og kjemiske analyser ble utført akkreditert, og i henhold til Aktivitetsforskriften. Prosjektansvaret har lagt hos Seksjon for anvendt miljøforskning. Bergen, torsdag 18. mars 2005 Seksjon for anvendt miljøforskning Prosjekt nr.:

4 Feltarbeid Helge Botnen (SAM), Erling Heggøy (SAM), Inge Ingebrigtsen (AnalyCen) og Gisle Vassenden (SAM) Sortering av biologiske prøver Laila Støldal, Reidun Søvik og Ragna Tveiten (SAM). Artsidentifisering Porifera: Hans Tore Rapp (Institutt for biologi, UIB) Maldanidae: Jon Kongsrud (Bergen Museum) Amphipoda: Per-Otto Johansen (SAM) Resten: Per Johannessen (SAM) Analyser oljehydrokarboner Hanne Sofie Boysen, Anette Ørnskov, Randi Tolbøll og Christina Pedersen (AnalyCen). Metall analyser Ann Rita Pedersen, Roger Kristianssen og Sverre Koren (AnalyCen) Fysiske analyser Helge Grønning (SAM). Databearbeiding Erling Heggøy og Gisle Vassenden (SAM). Vigdis Vandvik (Biologisk institutt, UiB). Rapportering Helge Botnen, Erling Heggøy, Per Johannessen, Per-Otto Johansen og Gisle Vassenden (SAM). Forsidefoto Gisle Vassenden Prosjekt nr.: Mannskapet på M/V Island Frontier takkes for all bistand under toktet og for et hyggelig tokt. Prosjekt nr.:

5 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAGSRAPPORT...I SUMMARY REPORT... VII HOVEDRAPPORT SAMMENDRAG INNLEDNING MATERIALE OG METODER Innsamlingsområdet Innsamlingsprogram Prøvebehandling i felt Fysisk beskrivelse av sedimentet Farge Kornstørrelse Måling av totalt organisk materiale (TOM) Kjemisk karakterisering av sedimentet Grense for signifikant kontaminering (LSC, Limit of Significant Contamination) Valg av tallmateriale til gjennomsnittsberegninger Biologiske analyser Statistiske metoder Beregning av estimert påvirket område Kvalitetssikring Lagring av prøver Avvik RESULTATER Fysisk karakterisering av sedimentet Stær (bunnramme J) Svale (bunnrammene GH) LSC Sedimentets innhold av tungmetall Stær (bunnramme J) Svale (bunnrammene GH) Sedimentets innhold av oljehydrokarboner Stær (bunnramme J) Svale (bunnrammene GH) Bunnfauna Stær (bunnramme J) Svale (bunnrammene GH) Sammenheng mellom bunnfauna og miljøvariabler Stær (bunnramme J) Svale (bunnrammene GH) Beregnet påvirket område Stær (bunnramme J) Svale (bunnrammene GH) ANBEFALINGER KONKLUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGGSDEL TOKTRAPPORT Prosjekt nr.:

6 SAMMENDRAGSRAPPORT Grunnlagsundersøkelse av Stær og Svale, Nornefeltet, 2004 Sammendrag, fikk i mai 2004 i oppdrag av Statoil ASA å foreta en grunnlagsundersøkelse ved de planlagte bunnrammene Stær (J) og Svale (GH) ved Norne (kontrakt nr.: ). Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøforholdene på stedet før utbygging. Materialet vil være referansemateriale med hensyn på fremtidige miljøundersøkelser ved de aktuelle bunnrammene. Prøveinnsamlingen ble gjennomført fra M/V Island Frontier fra 5. til 9. juni Ved Norne ble det i alt samlet 115 grabbprøver fordelt på 5 ordinære stasjoner ved J-rammen og 8 ordinære stasjoner ved GH-rammen. Dessuten ble det samlet prøver fra en felles referansestasjon (Norne ref). Prøvetakingsforholdene ved J-rammen var noe vanskelige på grunn av mye stein i sedimentet. Mange prøver ble forkastet og på J01 var det ikke mulig innenfor akseptable tidsrammer å få tatt alle de planlagte prøvene. Det ble tatt prøver til analyse av kornstørrelsesfordeling, totalt organisk materiale (TOM), tungmetaller (Ba, Pb, Cd, Hg, Zn Cu, og Cr), oljehydrokarboner (THC, PAH, NPD og dekaliner) og til analyse av bunnfauna. Vertikal fordeling av tungmetall, THC, PAH, NPD og dekaliner i sedimentet ble undersøkt på noen utvalgte stasjoner. Resultatene av de fysiske, kjemiske og de biologiske analysene viste at sjøbunnen ved begge rammene var forholdsvis ensartet med hensyn på farge og lukt. Sedimentet bestod for det meste av pelitt, men på J03, J05, GH05 og GH06 var det et litt større innhold av grus og sand sammenlignet med det som ble funnet på de andre stasjonene. Det var generelt høye konsentrasjoner av TOM (5,43 %-9,66 %). Det var generelt lave konsentrasjoner av tungmetaller (Ba: mg/kg, Pb: 9,6-15,8 mg/kg, Cd: <0,03-0,08 mg/kg, Hg: 0,019-0,034 mg/kg, Zn: 37,3-58,3 mg/kg, Cu: 7,9-12,4 mg/kg og Cr: 21,1-30,4 mg/kg) og oljehydrokarboner (THC: 2,0-11,0 mg/kg, PAH: 0,042-0,084 mg/kg og NPD: 0,012-0,211 mg/kg) Ingen dekaliner forekom over deteksjonsgrensen. På samtlige stasjoner var det en naturlig variert bunnfauna inklusive arter som er følsomme overfor forstyrrelse og forurensning. Resultatene fra undersøkelsen er en god referanse for fremtidige undersøkelser og sammenlikninger. Innsamlingen ble gjennomført av forskere og ansatte ved Seksjon for anvendt miljøforskning (SAM), og AnalyCen. De kjemiske analysene ble utført av AnalyCen, mens prøvene med bunndyr ble opparbeidet og rapportert av Seksjon for anvendt miljøforskning. Undersøkelsen ble ledet av Seksjon for anvendt miljøforskning. Sammendragsrapport Side I av XII Prosjekt nr.:

7 Feltarbeid, materiale og metoder Prøveinnsamlingen ved Norne ble gjennomført fra M/V Island Frontier i perioden 5. til 9. juni Totalt ble det tatt 115 grabbprøver fordelt på 13 ordinære stasjoner, 5 rundt J- rammen og 8 rundt GH-rammen, samt prøver fra en referansestasjon (Norne ref) sør for J- og GH-rammene. Prøvestasjonene på J-rammen var plassert på linje langs den dominerende strømretningen fra sørøst til nordvest (Figur 1). Prøvestasjonene på GH-rammen var plassert i et aksekors hvor aksene var plassert langs og på tvers av den dominerende strømretningen (Figur 1). Prøvestasjonene ble lokalisert ved hjelp av satellittnavigator (GPS) og fartøyet ble holdt i posisjon (± 1,5 m) ved hjelp av dynamisk posisjonering (DP). Vanndypet på stasjonene ble målt ved hjelp av fartøyets ekkolodd. Tabell 1. Stasjonsopplysninger fra Stær og Svale på Nornefeltet. UTM sone 32 ED50 koordinater, vanndyp fra skipets ekkolodd. Stasjonene betegnes med bokstav- og tallkode. Stasjon Grader ( ) Distanse (m) Ø N Dyp (m) Bunnramme J J J J J J Bunnrammene GH GH GH Bunnramme H GH GH Bunnramme G GH GH GH GH Norne ref Sammendragsrapport Side II av XII Prosjekt nr.:

8 J05 J04 J03 GH 08 GH GH 07 GH 06 GH 05 GH 02 GH 01 J01 J02 G GH 03 GH 04 H Hovedstrømretning NORNE Ref Figur 1. Stasjonskart som viser stasjonene på Stær (bunnramme J) og Svale (bunnrammene G og H). Feltsentrene er merket med (X) og referansestasjonen er merket med Norne Ref. Posisjonene er gitt i UTM ED50 sone 32 koordinater. Vanndypet ved Stær og Svale var Ved Norne ref var vanndypet 389 m. Fra hver av de ordinære stasjonene ble det tatt 3 sedimentprøver til analyse av tungmetall og oljehydrokarboner, en blandprøve til bestemmelse av kornfordeling og 5 prøver til bunndyrsundersøkelse. I tillegg ble det fra to stasjoner på hver ramme foretatt seksjonering av prøver for å undersøke vertikal forekomst av THC, PAH, NPD og dekaliner og tungmetall i snitt fra 0-1 cm, 1-3 cm og 3-6 cm dyp av sedimentet. Fra referansestasjonene (Norne ref) ble det tatt 5 prøver til analyse av tungmetall og THC, og av disse ble en seksjonert for å undersøke dybde fordeling (0-1, 1-3 og 3-6 cm) av tungmetaller, THC, PAH, NPD og dekaliner i sedimentet. Til bunndyrsundersøkelse ble det samlet 10 prøver fra referansestasjonen. På alle stasjoner ble lukt, farge eller andre visuelle karakterer beskrevet. Alle prøvene ble samlet med en van Veen grabb med justerbare vekter og åpning på 0,1 m². Prøvene som ble benyttet til kjemiske analyser (THC, PAH, NPD, dekaliner, TOM og tungmetall), ble tatt fra toppen (0-1 cm) av prøven. De seksjonerte prøvene ble tatt med en plexiglass corer på stasjonene J03, J04, GH05 og GH06 og på referansestasjonen Norne ref. Etter innpakking og merking, ble prøvene frosset i medbrakt frys ved 20 C. Først når opparbeidingen tok til i laboratoriet ble prøvene tint. Sammendragsrapport Side III av XII Prosjekt nr.:

9 Prøver til kornfordelingsanalysene ble tatt med skje fra prøvens overflate og ned til ca. 5 cm dyp. Også disse prøvene ble oppbevart frosset, inntil videre opparbeiding i laboratoriet på land. De biologiske prøvene ble samlet ved å tømme grabben på et arbeidsbord hvor innholdet ble vasket ned i et ristarrangement bestående av først en grovrist med 5 mm runde hull, og deretter en finrist med 1 mm runde hull neddykket i sjøvann. Ristene ble grundig rengjort mellom hver prøve. Materialet som ble holdt tilbake på ristene (prøven), ble samlet med skje og lagt i plastbokser. Deretter ble prøven tilsatt borax og 4 % formalin, og satt i en plastpose med merkelapp. Plastboksene ble samlet i transportkasser, og stod i disse inntil opparbeidingen av prøvene startet i laboratoriet på land. Resultater Sedimentbeskrivelse Sedimentet inneholdt for det meste pelitt, men det var også en del stein på stasjonene J01, J03 og J05. Fargen på sedimentet var oliven-grå (5Y-4/2) på alle stasjonene inklusive referansestasjonen (Norne ref). Alle prøvene luktet friskt og så reine ut. Det ble sett dyr i alle prøvene. Tungmetaller Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av barium var over LSC på J02. Forekom av barium var over LSC i enkeltprøver på J04, GH05 og GH06. Konsentrasjonen av kadmium var over LSC i en av parallellene på J02 og GH08. I de seksjonerte prøvene var konsentrasjonen av barium over LSC i 0-1 cm sjiktet på J04 og GH05. Oljehydrokarboner Det gjennomsnittlige innholdet av THC var over LSC i den øverste centimeteren på GH05. På referansestasjonen Norne ref var konsentrasjonen av THC over LSC i 0-1 cm laget i 11. og 13. hugg og i 3-6 cm laget i 11. hugg. De seksjonerte prøvene viste en liten økning av THC nedover i sedimentet på J03. På GH05 var det en reduksjon av THC med økende dyp i sedimentet. På J04 og GH06 ble det bare funnet verdier over deteksjonsgrensen i 0-1 cm laget av sedimentet. På Norne ref var THC konsentrasjonen over LSC i 0-1 cm og 3-6 cm laget. Høyest konsentrasjon av PAH ble målt i det øverste laget på GH05. Høyest konsentrasjon av NPD var i det midterste laget på GH05 hvor konsentrasjonen også var over LSC. Av dekalinene var det bare dekalin C6 i det midterste laget på J03 som var over deteksjonsgrensen. Sammendragsrapport Side IV av XII Prosjekt nr.:

10 Biologi Resultatene fra bunndyrsanalysene fra bunnramme J og bunnrammenegh viser en naturlig bunnfauna for denne typen sediment, og artssammensetningen viste ingen tegn til forstyrelse. Det var mange arter i prøvene, hvor bløtdyr og børstemarker var de mest tallrike. På tre av stasjonene, J01, J03 og J05, skilte bunnfaunaen seg noe ut fra de andre stasjonene inklusiv referansestasjonen. Variasjonen i bunnfaunaen mellom de enkelte prøvene på disse stasjonene var også relativt stor. Heterogeniteten i faunaen skyldes innslag av naturlig forekomst av stein og grus i sedimentet. Artssammensetningen på referansestasjonen var forholdsvis lik den ved bunnrammene GH og de to stasjonene ved bunnramme J som hadde samme sedimentkarakteristikk som referansestasjonen. Norne ref kan fortsatt brukes som referansestasjon for Stær og Svale. Tabell 2. Oversikt over resultater fra undersøkelsen ved Norne i Gjennomsnitt ± standardavvik (sd) og minimumsverdier og maksimumsverdier for stasjonene på J-rammen og GH-rammen og de tre parallellene fra referansestasjonen Norne ref. Metaller og oljehydrokarboner er oppgitt i mg/kg tørt sediment. De biologiske resultatene på referansestasjonen er basert på gjennomsnittet fra prøve 1-5 og LSC er utregnet fra referansestasjonen J-ramme GH-ramme Norne ref. Snitt ± sd. min - max Snitt ± sd. min - max Snitt ± sd. min - max LSC TOM% 7,48±2,12 1 5,43-9,66 1 8,26±0,85 2 6,72-9, ,12* Grus % 4,6±5,5 1 0,0-11,2 1 0,40±0,74 2 0,0-1,98 2 0,0* Sand % 24,8±18,6 1 4,8-42,3 1 6,91±6,04 2 1,14-18,02 2 2,5* Pelitt % 70,6±23,9 1 46,6-95,2 1 92,69±6, ,01-98, ,5* Median () 5,22±1,34 1 3,65-6,60 1 6,81±0,26 2 6,31-7,12 2 6,82* Ba 175± ± ± Pb 11,5±1,9 9,6-13,9 13,6±1,8 11,5-15,8 15,2±0,4 14,8-15,7 29,9 Cd 0,04±0,01 <0,03-0,06 0,05±0,02 <0,03-0,07 0,06±0,02 0,015-0,08 0,14 Hg 0,021±0,002 0,019-0,023 0,029±0,000 0,029-0,029 0,030±0,003 0,027-0,034 0,06 Zn 45,0±8,0 37,3-54,0 54,2±3,1 50,0-58,3 55,9±1,2 53,9-56,9 71,9 Cu 9,4±1,5 7,9-11,2 11,5±0,7 10,4-12,4 11,6±0,3 11,2-11,9 15,2 Cr 24,2±3,0 21,1-27,7 28,2±1,6 26,1-30,2 29,1±1,1 28,2-30,4 41,6 THC 4,6±1,0 3,6-6,0 5,9±2,6 2,0-10,5 9,2±2,03 6,1-11,0 10,6 PAH 0,068±0,017 0,042-0,084 0,2 NPD 0,066±0,084 0,012-0,211 0,1 Dekaliner i.d. i.d. Individer ± ± ± Arter 76± ± ± Diversitet H' 5,21±0,24 5,03-5,60 5,09±0,12 4,90-5,24 4,89±0,07 4,85-4,94 Jevnhet J 0,83±0,02 0,80-0,86 0,84±0,02 0,81-0,86 0,78±0,01 0,77-0,78 Es ± ± ± i.d. ikke detektert. * Bare en prøve. 1 4 prøver. 2 8 prøver. 3 Standardisert til 0,5 m 2 prøveareal (J01). Sammendragsrapport Side V av XII Prosjekt nr.:

11 Kontaminert sediment og påvirket bunnfauna. Av de kjemiske parametrene som ble målt, var det bare Ba som var over LSC på en stasjon ved J-rammen (Figur 2). Ved GH-rammen ble det funnet kontaminering av THC på GH05 (Tabell 3) Norne ref Ba, J-rammen Norne ref THC, GH-rammen E E J05 GH J04 J GH07 GH06 GH05 GH01 GH02 J01 J02 GH03 GH Figur 2. På J-rammen var det bare barium som var over LSC på J02, mens THC forekom over LSC på GH05 på GH rammen. Stasjoner som ikke var kontaminert er markert med små grå sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner over LSC er markert med store sirkler. Plassering av senteret til rammene er markert med X. Stjernen viser plasseringen av J01 hvor det ikke foreligger data pga. vanskelige prøvetakingsforhold. ED50-UTM sone 32 koordinater. Tabell 3. Estimert kontaminert område ved J- og GH-rammen beregnet ut fra stasjoner med verdier over LSC for THC, barium, andre metall og faunaforstyrrelser. J-rammen NV SØ 2004 NV NØ SØ 2004 (m) (m) (km 2 GH-rammen ) (m) (m) (m) (km 2 ) THC 0 0 0,00 THC ,02 Ba ,02 Ba ,00 Andre metall 0 0 0,00 Andre metall ,00 Fauna 0 0 0,00 Fauna ,00 Konklusjon Sjøbunnen ved de to bunnrammene J og bunnrammene GH ved Norne, var ensartet med unntak av et større innslag av sand på et par stasjoner (J03, J05 og GH06). Det var ingen tydelig tegn til forurensning eller påvirkning. Konsentrasjonen av Ba på J02, og THC på GH05, synes variasjoner i de fysiske, kjemiske og biologiske resultatene å gjenspeile den naturlig variasjon over feltet. Resultatene er et godt referansemateriale ved seinere undersøkelser og sammenlikninger. Sammendragsrapport Side VI av XII Prosjekt nr.:

12 SUMMARY REPORT Grunnlagsundersøkelse av Stær og Svale, Nornefeltet, 2004 Summary Seksjon for anvendt miljøforskning was in Mai 2003 commissioned by Statoil ASA (Order no.: ) to carry out a baseline study at the two satellites Stær (J) and Svale (GH) at Norne, in order to describe the environmental conditions before development and operation of the fields. The biological and chemical content in the samples will be used as a reference for prospective environmental surveys in this area. The sampling was accomplished from M/V Island Frontier during 5-9 June At Norne totally 115 grab samples were taken from 13 ordinary sites, 5 at J and 8 at the HG satellites. There were also taken 15 samples from the reference site Norne ref. Sampling was difficult at Stær due to stones in the sediment, and many samples were rejected. Samples were taken for biological- (fauna), chemical- (metals and oil components) and geology- (TOM and grain size) analyses. At four ordinary sites and at the reference site, additional sectioned samples were taken for chemical analyses. No major differences between the two satellites were detected. The sediments contained mainly pelite with high concentrations of TOM (5.43 %-9.66 %). The concentration of heavy metals (Ba: mg/kg, Pb: mg/kg, Cd: < mg/kg, Hg: mg/kg, Zn: mg/kg, Cu: mg/kg and Cr: mg/kg) and oil components (THC: mg/kg, PAH: mg/kg and NPD: mg/kg) was general low. The decalins were not detected. No fauna disturbance was found. The investigation was carried out by personnel from Seksjon for anvendt miljøforskning and AnalyCen. The investigation was directed by Seksjon for anvendt miljøforskning. Summary report Page VII avxii Prosjekt nr.:

13 Field work, material and methods The sampling was accomplished from M/V Island Frontier during 5-9 June In all 115 grab samples were taken from 13 ordinary sites, 5 at J and 8 at the GH satellites. From the reference site Norne ref 15 samples were taken. Sampling sites were placed one transects, along the main current direction at the J satellite and in two transects, one across and one along the main current direction at the GH satellite (Figure 1). Precise localisation of the sampling sites was done by satellite navigator (GPS) and the vessel was held in position by dynamic positioning (DP). The water depth at the sites was measured by the echo sounder of the vessel. Table 1. Site information from Norne: UTM zone 32 ED50 coordinates, water depth from ships echo sounder. The sites are denoted by letter- and number-code, direction and distance from the centre. Site Direction (degr) Distance (m) E N Depth (m) Bunnramme J J J J J J Bunnrammene GH GH GH Bunnramme H GH GH Bunnramme G GH GH GH GH Norne ref Summary report Page VIII avxii Prosjekt nr.:

14 J05 J04 J03 GH 08 GH GH 07 GH 06 GH 05 GH 02 GH 01 J01 J02 G GH 03 GH 04 H Hovedstrømretning NORNE Ref Figure 1. The map shows the location of each sampling sites relative to each other (closed circles) and relative to the field centres (x). ED50-UTM zone 32 coordinates are given in Table 1. Three sediment samples were taken at each site for analysis of heavy metals and THC. One composite sample was taken for determination of grain size distribution and five samples were taken for examination of the benthic fauna. In addition, samples were taken from two sites from each of the two satellites to examine the vertical distribution of THC, PAH, NPD, decalins and heavy metals from the depth intervals of: 0-1 cm, 1-3 cm and 3-6 cm in the sediment. Five samples were taken at the reference site for analysis of metals and THC, PAH, NPD and decalins. One of these samples were sectioned and analysed for metals, THC, PAH, NPD and decalins in the depth intervals as mention above. Ten samples were taken for examination of the benthic fauna at the reference site. Smell, colour and other visual characters of the sediment were described at each site. All the samples were collected using a 0.1 m 2 van Veen grab. The sediment samples that were used for chemical analysis (THC, PAH, NPD, decalins, TOM and heavy metals) were taken in the upper section (0-1 cm) of the sediment. The sectioned samples were taken using a plexi-corer. The samples were labelled, wrapped and kept in a freezer at 20 o C. The samples were kept frozen until they were analysed in the laboratory. The samples for grain size analysis were taken from the upper 5 cm of the sediment using a spoon. These samples were also kept frozen until further processing in the laboratory onshore. Summary report Page IX avxii Prosjekt nr.:

15 The biological samples were collected by emptying the grab onto a work table where the content was washed into a sieve with 5 mm circular holes and then into a sieve with 1 mm circular holes. The sieves were thoroughly washed between each sample. The material which was retained by the sieves was gathered with a spoon and put into plastic containers. Four percent formalin dissolution and borax were added to the samples. The plastic containers were labelled and put into plastic bags and kept in transport boxes until further examination in the laboratory onshore. Results Description of sediment The sediment consisted most of pelite, but at the three stations J01, J03 and J05 the sediment also include some stones. The sediment had an olive grey colour (5Y-4/2) at all the sites including the reference site (Norne ref). The sediment samples were clean and had a fresh smell. Heavy metals The concentration of barium was above the LSC (limit of significant contamination) at J02, J04, GH05 and GH06 in the upper centimetre. At J02 the average concentration in the upper centimetre was also baowe LSC. The concentration of cadmium was above the LSC at J02 and GH08. In the sectioned samples the concentration of barium was above LSC in the 0-1 cm section at J04 and GH05. Oil hydrocarbons The average measured content of THC in the upper layer of the sediment was above LSC at GH05. The sectioned samples show a small increase in the concentrations of THC downwards in the sediment at J03. At J04 and GH06 THC were only detected in the upper centimetre. At Norne ref the content of THC were above LSC at the upper and lower sections. The content of NPD was above LSC at middle section at GH05. Biology The biological material did not indicate any pollution or disturbance at the two satellites J and GH. A natural, species rich bottom fauna dominated by Mollusca and Polychaeta was found at all sites. A great variation in species composition occurs among the three stations J01, J03 and J05, and the heterogeneity reflects the grain size and difficult sampling condition. Summary report Page X avxii Prosjekt nr.:

16 Table 2. Synopsis of the results from the investigation in Average ± standard deviation (SD) and minimum values and maximum values at the two satellites J and GH and the reference site Norne ref. LSC calculated from the reference site from Metals and oil hydrocarbons are given for each unit of weight dry sediment. The biological results at the reference site are based upon the average from sample 1-5 and J-satellite GH-satellite Norne ref Average ± Average ± Average ± sd. min - max sd. min - max sd. min - max LSC TOM% 7.48± ± * Grus % 4.6± ± * Sand % 24.8± ± * Pelitt % 70.6± ± * Median () 5.22± ± * Ba 175± ± ± Pb 11.5± ± ± Cd 0.04±0.01 < ±0.02 < ± Hg 0.021± ± ± Zn 45.0± ± ± Cu 9.4± ± ± Cr 24.2± ± ± THC 4.6± ± ± PAH 0.068± NPD 0.066± Dekalins n.d. n.d. No. individulas ± ± ± No. taxa 76± ± ± Diversity H' 5.21± ± ± Eveness J 0.83± ± ± Es100 40± ± ± n.d. not detected * One saple. 1 8 samples samples. 3 Standardized to 0,5 m 2 (J01). Summary report Page XI avxii Prosjekt nr.:

17 Contaminate sediment and fauna disturbance. Only Ba was above LSC at one location at the J- satellite (Figure 2). At the GH- satellite there were found contamination of THC at GH05 (Table 3) Norne ref Ba, J - satellite Norne ref THC, GH - satellite E E J05 GH J04 J GH07 GH06 GH05 GH01 GH02 J01 J02 GH03 GH Figure 2. Ba and THC contamination of the sediment at the J- and GH-satellite in Table 3. Estimated distance and contaminated area of: THC, barium, other metals and fauna disturbance at the J- and GH-satellite. J-satellite NW SE 2004 NW NE SE 2004 m m km 2 GH-Satellite m m m km 2 THC THC Ba Ba Other metals Other metals Fauna Fauna Conclusion The sediment at the two satellites J and GH contain mainly pelite. The three sites J03, J05 and GH06 had a higher fraction of sand. Except for the Ba values at J02 and THC values at GH05 which were above LSC, the variations in physical, chemical and biological results from the two satellites are considered as natural. The data collected during this survey is a good basis for prospective surveys and comparisons. Summary report Page XII avxii Prosjekt nr.:

18 HOVEDRAPPORT 1 Sammendrag, fikk i mai 2004 i oppdrag av Statoil ASA å foreta en grunnlagsundersøkelse ved de planlagte bunnrammene Stær (J) og Svale (GH) ved Norne (kontrakt nr.: ). Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøforholdene på stedet før utbygging. Materialet vil være referansemateriale med hensyn på fremtidige miljøundersøkelser ved de aktuelle bunnrammene. Prøveinnsamlingen ble gjennomført fra M/V Island Frontier fra 5. til 9. juni Ved Norne ble det i alt samlet 115 grabbprøver fordelt på 5 ordinære stasjoner ved J-rammen og 8 ordinære stasjoner ved GH-rammen. Dessuten ble det samlet prøver fra en felles referansestasjon (Norne ref). Prøvetakingsforholdene ved J-rammen var noe vanskelige på grunn av mye stein i sedimentet. Mange prøver ble forkastet og på J01 var det ikke mulig innenfor akseptable tidsrammer å få tatt alle de planlagte prøvene. Det ble tatt prøver til analyse av kornstørrelsesfordeling, totalt organisk materiale (TOM), tungmetaller (Cu, Cr, Zn, Ba, Pb Cd og Hg), oljehydrokarboner (THC, PAH, NPD og dekaliner) og til analyse av bunnfauna. Vertikal fordeling av tungmetall, THC, PAH, NPD og dekaliner i sedimentet ble undersøkt på noen utvalgte stasjoner. Resultatene av de fysiske, kjemiske og de biologiske analysene viste at sjøbunnen ved begge rammene var forholdsvis ensartet med hensyn på farge, lukt. Sedimentet bestod for det meste av pelitt, men på J03, J05, GH05 og GH06 var det et litt grovere sediment sammenlignet med det som ble funnet på de andre stasjonene. Det var generelt høye konsentrasjoner av TOM (5,43 %-9,66 %). Det var generelt lave konsentrasjoner av tungmetaller (Ba: mg/kg, Pb: 9,6-15,8 mg/kg, Cd: <0,03-0,08 mg/kg, Hg: 0,019-0,034 mg/kg, Zn: 37,3-58,3 mg/kg, Cu: 7,9-12,4 mg/kg og Cr: 21,1-30,4 mg/kg) og oljehydrokarboner (THC: 2,0-11,0 mg/kg, PAH: 0,042-0,084 mg/kg og NPD: 0,012-0,211 mg/kg). Ingen dekaliner forekom over deteksjonsgrensen. På samtlige stasjoner var det en naturlig variert bunnfauna inklusive arter som er følsomme overfor forstyrrelse og forurensning. Resultatene fra undersøkelsen er en god referanse for fremtidige undersøkelser og sammenlikninger. Innsamlingen ble gjennomført av forskere og ansatte ved Seksjon for anvendt miljøforskning (SAM), og AnalyCen. De kjemiske analysene ble utført av AnalyCen, mens prøvene med bunndyr ble opparbeidet og rapportert av Seksjon for anvendt miljøforskning. Undersøkelsen ble ledet av Seksjon for anvendt miljøforskning. Hovedrapport Side 1 av 119 Prosjekt nr.:

19 2 Innledning I mai 2004 ga Statoil ASA, i oppdrag å utføre en grunnlagsundersøkelse av miljøforholdene ved de planlagte bunnrammene ved Stær (J) og Svale (GH) ved Norne (bestilling nr.: ). Undersøkelsen ble utført i henhold til Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (Aktivitetforskriften) Vedlegg 1 Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Nornefeltet ligger om lag 200 km vest av Nordlandskysten (Figur 2.1). Leteboringen ved Norne ble foretatt i 1991 og Produksjonsboringen startet opp i juli 1997 og i november 1997 startet produksjonen. Feltet er utbygd med tre bunnrammer i syd og to i nord. Et produksjons- og lagerskip er tilknyttet bunnrammene gjennom fleksible stigerør. Skipet har prosessanlegg på dekk, og lagertanker for olje. Skyttelskip kan knytte seg til akterpartiet på produksjonsskipet og laste olje. Oversikt over boreaktiviteten og utslippshistorikken er vist i Tabell 2.1 og Tabell 2.2. Tabell 2.1. Boreaktivitet og utslippshistorie (i tonn) ved Norne siden Data hentet fra DNV Antall brønner boret (E, D) 1 (F) 1 (B) Baritt Borekaks Vannbasert boreslam Esterbasert borevæske Oljebasert borevæske Pseudooljebasert borevæske Olje i produsert vann 0 0, , ,3 Sementeringskjemikaljer Kompletteringskjemikaljer Akuttutslipp <1 1,8 1,2 2, ,9 Tabell 2.2. Utslippsshistorikk for 2003 og 1. og 2. kvartal 2004 Data Tot kv kv Utslipp av baritt, tonn Utslipp av borekaks, tonn 240,4 0 0 Utslipp av oljebasert borevæske, tonn 0,0 0 0 Utslipp av syntetisk borevæske, tonn 0,0 0 0 Utslipp av vannbasert borevæske, m3 570,0 0 0 Sementeringskjemikalier, tonn 2,0 0 0,3 Kompletteringskjemikalier, tonn 890,9 349,8 0 Utslipp av olje i vann, tonn olje 43,5 13,6 15,5 Akutte utslipp av olje/oljebasert slam, m3 0,6 0 1,8 Stær og Svale ligger i blokk 6608/10 henholdsvis 5 og 10 km fra norneskipet. De to satellittene er planlagt bygget ut samtidig. Totalt er det planlagt 8 brønner fordelt på tre bunnrammer, en ved Stær og to ved Svale (Figur 2.2). På Nornefeltet ble det gjennomført en grunnlagsundersøkelse i 1995 (RF 1996). Siden 1997 er det gjennomført regelmessige miljøundersøkelser som en del av de regionale undersøkelsene Hovedrapport Side 2 av 119 Prosjekt nr.:

20 Grunnlagsundersøkelse av Stær og Svale, Nornefeltet, 2004 på Haltenbanken (DNV 1998; DNV 2001; DNV 2004). Området ved de aktuelle bunnrammene er tidligere ikke undersøkt. Erfaringene fra Nornefeltet har vist at kontaminering og faunaforstyrrelse er størst på aksene mot vest (225 og 315 ). Denne informasjonen ble benyttet da innsamlingsprogrammet for 2004 ble bestemt. Figur 2.1. Plasseringen av Norne i forhold til kysten og omkringliggende felt. (Kartutsnitt hentet fra Oljedirektoratet). Figur 2.2. Plassering av de fem eksisterende bunnrammene B F og de tre planlagte ved Stær (J) og Svale (G og H). Hovedrapport Side 3 av 119 Prosjekt nr.:

21 3 Materiale og metoder 3.1 Innsamlingsområdet I innsamlingsområdet varierte vanndypet mellom 371 og 389 m. Sjøbunnen bestod av sand og leire og en del steiner som gjorde det vanskelig å få prøver av tilfredsstillende kvalitet. Det ble derfor besluttet å forlate en stasjon etter fem bomhugg. Det skulle vært tatt fem prøver til biologi, men på J01 fikk en bare fire prøver til biologi og ingen til kjemi. Det er vanlig og plassere stasjonene i et aksekors rundt rammene. Rørledningen mellom Stær og Svale og resten av Nornefeltet er planlagt i samme trase som to av aksene på Stær (nordøst og sørvest) og en av aksene på Svale (sørvest) (Figur 1). Tidligere undersøkelser på Nornefeltet har vist at forurensningen er størst på aksene mot vest. På Svale er det to bunnrammer (G og H) som ligger 90 m øst og 80 m nord for hverandre. I denne overvåkingssammenheng blir derfor disse sett på som en installasjon (GH) der den nordlige aksen beregnes ut fra midtpunktet mellom bunnrammene mens de to andre aksene tar utgangspunkt i den nærmeste bunnrammen (Tabell 1) (Figur 3.1) Stær J05 Svale J04 J03 GH 08 GH GH 07 GH 06 GH 05 GH 02 GH 01 J01 J02 G GH 03 GH 04 H Hovedstrømretning Norne ref Figur 3.1. Stasjonskart som viser stasjonene på Stær (bunnramme J) og Svale (bunnrammene G og H) i forhold til hverandre, til feltsentrene (X) og referansestasjonen Norne ref. Posisjonene er gitt i UTM ED50 sone 32 koordinater. Hovedrapport Side 4 av 119 Prosjekt nr.:

22 3.2 Innsamlingsprogram Grunnlagsundersøkelse av Stær og Svale, Nornefeltet, 2004 Prøveinnsamlingen ble foretatt fra M/S Island Frontier. Prøvestasjonene ble lokalisert ved hjelp av satellittnavigator (GPS) og fartøyet ble holdt i posisjon ved hjelp av dynamisk posisjonering (DP). Vanndypet på stasjonene ble målt ved hjelp av fartøyets ekkolodd. Prøvene ble i hovedsak samlet ved hjelp av en kortarmet lett 0,1 m² van Veen grabb med justerbar vekt, og en langarmet tung 0,1 m² van Veen grabb med justerbar vekt der det var mest hensiktsmessig. I alt var det planlagt å samle prøver fra 13 ordinære stasjoner (5 prøver til biologisk analyse, 3 prøver til kjemisk analyse, og 1 blandprøve til geologisk analyse), samt en referanse stasjon (10 prøver til biologisk analyse, 5 prøver til kjemisk analyse, og 1 blandprøve til geologisk analyse). På grunn av vanskelige bunnforhold med mye steinholdig sediment ble det bare tatt 4 prøver til biologisk analyse fra en stasjon (J01). Resultatene fra denne stasjonen ble dermed heller ikke fullt ut behandlet i alle de multivariate analysene. I tillegg ble det fra to stasjoner nedstrøms fra hver av de to feltsentrene, samt på referansestasjonen, foretatt seksjonering av prøver for å undersøke dybdefordelingen av THC, PAH, NPD, dekaliner og tungmetall i sedimentet. Dette ble gjort ved å ta prøver i snitt fra 0-1 cm, 1-3 cm og 3-6 cm dyp av sedimentet. Det var i utgangspunktet planlagt å ta totalt 119 grabbhugg for å fremskaffe de ønskede prøvene. Totalt ble det 115 vellykkede grabbhugg. 3.3 Prøvebehandling i felt Sedimentprøvene ble tatt med en van Veen grabb med en åpning på 0,1 m 2 og et volum på 22 og 23 liter (avhengig av grabb). Toppen av van Veen grabben kan åpnes, slik at en får fri tilgang til overflaten av bunnprøven. Prøver ble godkjent dersom de kom opp i tett grabb, og det var klaring mellom toppen av prøven og lokket til grabben. Prøvene som ble benyttet til kjemiske analyser (THC, PAH, NPD, dekaliner og tungmetall), ble tatt fra toppen (0-1 cm) av bunnprøven. I tillegg ble det tatt sedimentprøver fra 1-3 cm og 3-6 cm dyp med en plexiglass corer fra stasjonene J03 og J04, GH05, GH06 og Norne Ref. Etter innpakking og merking, ble prøvene frosset i medbrakt frys ved 20 C. Først når opparbeidingen tok til i laboratoriet ble prøvene tint. Prøvene til kornfordelingsanalysene og TOM ble tatt med skje fra prøvens overflate og ned til ca. 5 cm dyp. Også disse prøvene ble oppbevart frosset, inntil videre opparbeiding i laboratoriet på land. De biologiske prøvene ble samlet ved å tømme grabben på et arbeidsbord hvor innholdet ble vasket ned i et ristarrangement bestående av først en grovrist med 5 mm runde hull, og deretter en finrist med 1 mm runde hull (Hovgaard 1973). Ristene ble grundig rengjort mellom hver prøve. Materialet (prøven) som ble holdt tilbake på ristene, ble samlet med skje og lagt i plastbokser. Deretter ble prøven tilsatt boraks og 4 % formaldehyd, og satt i en plastpose med merkelapp. Plastboksene ble samlet i transportkasser, og stod i disse inntil opparbeidingen av prøvene startet i laboratoriet på land. Hovedrapport Side 5 av 119 Prosjekt nr.:

23 Relevante opplysninger om hver enkelt prøve ble fortløpende ført i toktjournalen (se rapportens vedleggsdel). 3.4 Fysisk beskrivelse av sedimentet Farge Litt sediment ble tatt ut av grabben og fargen på sedimentet ble sammenlignet med fargekart i Munsell Soil Colour Chart System year 2000 revised (Gretag Macbeth, New Windsor, NY, USA). Sedimentfargen ble gjengitt med koder i følge fargekartet. I tillegg ble fargen beskrevet med ord og det ble notert andre forhold ved sedimentet som f.eks. svarte flekker, stein og skjell. Det henvises til rapport fra toktet for flere detaljer (se rapportens vedleggsdel) Kornstørrelse Partikkelfordelingen ble bestemt i laboratoriet ved at prøven ble tint, løst i vann og siktet gjennom en 0,063 mm sikt. Partiklene som var større enn 0,063 mm, ble tørrsiktet på Endecott trådsikter. Trådsiktene hadde kvadratiske hull på 16mm (φ=-4), 8mm (φ=-3), 4mm (φ=-2), 2mm (φ=-1), 1mm (φ=0), 0,5mm (φ=1), 0,25mm (φ=2), 0,125mm (φ=3) og 0,063mm (φ=4). For partikler mindre enn 0,063 mm ble pipette analyse benyttet for gruppering i størrelsesgrupper (Buchanan 1984). Målingene ble utført ved Seksjon for anvendt miljøforskning. Sedimentets kornfordeling er presentert i kurveform og tabeller. Partikkelstørrelsen er plottet langs den horisontale aksen, og den prosentvise vektandel (kumulativt) langs den vertikale aksen. I tillegg ble median diameter, «sorting» (standardavvik), «skewness» (skjevhet) og «kurtosis» (spredning) (Tabell 3.1), beregnet etter formlene i Buchanan (1984) og Folk & Ward (1957). Partikkeldiameter: x = Φ-verdi (Φ=-log 2 x) Median partikkel diameter: Md Φ = Φ50. Dvs. Φ verdien (kornstørrelsen) ved 50% punktet på de kumulative kornfordelingskurven. Φ(16) + Φ(50) + Φ(84) Gjennomsnittlig diameter M z = 3 «Sorting» (standardavvik): SD Φ= Φ(84) Φ(16) Φ(95) Φ(5) + 4 6,6 Φ(84) + Φ(16) 2MdΦ «Skewness» (skjevhet): Sk Φ= 2( Φ(84) Φ(16)) Φ(95) + Φ(5) 2MdΦ + 2( Φ(95) Φ(5)) Φ(95) Φ(5) «Kurtosis» (spredning): K Φ= 2.44( Φ(75) Φ(25)) Hovedrapport Side 6 av 119 Prosjekt nr.:

24 Dataanalyse og figurer er utført ved hjelp av regnearket Excel og makroer som er laget ved Institutt for fiskeri og marinbiologi og Seksjon for anvendt miljøforskning, samt dataprogrammet GradiStat versjon 4.01 (Blott & Pye 2001) Måling av totalt organisk materiale (TOM) Om lag 2-3 gram av sedimentet fra 0-1 cm laget ble tørket ved 105 C i ca 20 timer og veid før brenning ved 550 C i 2 time. Totalt organisk materiale (TOM) ble målt som vekttapet (oppgitt i vektprosent) av prøven etter forbrenning. Tabell 3.1. Siktstørrelse som er brukt ved kornstørrelsesfordeling. Forklaring og tolkning av resultatene fra de matematiske analysene av kornstørrelsen, basert på Buchanan (1984). Sikt-størrelse (mm) Phi klasse Forklaring Standardavvik (grad av sortering) Indeks verdi Forklaring 16-4 Grus <0,35 Svært godt sortert ,25-0,50 Godt sortert ,50-0,71 Moderat godt sortert ,70-1,00 Moderat sortert Meget grov sand 1,00-2,00 Dårlig sortert 1-0,5 1 Grov sand 2,00-4,00 Svært dårlig sortert 0,5-0,25 2 Medium sand >4,00 Ekstremt dårlig sortert 0,25-0, Fin sand 0,0125-0,063 4 Meget fin sand 0,063-0,031 5 Silt 0,031-0, ,016-0, ,008-0, ,004-0,002 9 Leire 0,002-0,001 0,001-0,0007 < 0,0007 Skjevhet (Skewness) Spredning (Kurtosis) Indeks verdi Forklaring Indeks verdi Forklaring +1,00 til +0,30 Meget skjev mot finkornet <0,67 Meget platykuritisk +0,30 til +0,10 Skjev mot finkornet 0,67-0,90 Platykuritisk (flat-toppet) +0,10 til -0,10 Symmetrisk 0,90-1,11 Mesokuritisk (nærmest normal) -0,10 til -0,30 Skjev mot grovkornet 1,11-1,50 Leptokuritisk (overdreven toppet) -0,30 til -1,00 Meget skjev mot grovkornet 1,50-3,00 Meget leptokuritisk >3,00 Ekstremt leptokuritisk Kjemisk karakterisering av sedimentet Metode for bestemmelse av metaller Prøvene ble først tørket og siktet. Innholdet av metaller ble bestemt ved Induktivt Koplet Plasma Atom Emisjons Spektrometri (ICP-AES), bortsett fra kvikksølv som ble bestemt med Kald Damp Atom Absorbsjons Spectrometri (CVAAS). Hovedrapport Side 7 av 119 Prosjekt nr.:

25 Prosedyre Sediment prøvene ble tørket ved 105 C for prøver der kvikksølv ikke skulle bestemmes og 40 C for prøver der kvikksølv skal bestemmes. Prøvene ble så siktet gjennom en 0,5 mm sikt. Fraksjonen <0,5 mm ble oppsluttet i mikrobølgeovn med salpetersyre i følge NS4770 med modifikasjonen at mikrobølgeovn ble brukt. Oppslutting med salpetersyre Oppsluttingen ble gjort i mikrobølgeovn. 1g prøve ble veid inn i en teflon beholder, 4 ml salpetersyre og 1 ml hydrogen peroksid ble tilsatt. Prøvene ble så varmet i mikrobølgeovnen. Etter oppsluttingen ble prøvene filtrert og fortynnet til 50 ml. Bestemmelse av metaller ved ICP-AES Metallene bortsett fra kvikksølv ble analysert med en Varian Liberty Series II ICP-AES. De analytiske betingelsene er i Tabell 3.2. Til prøvene oppsluttet med salpetersyre ble det brukt en konsentrisk glassforstøver og et syklon spraykammer i glass. Tabell 3.2. ICP-AES analytiske betingelser Metall Bølgelengde Effekt (kw) Peak tracking Bakgrunnskorreksjon window (nm) Ba 233,527 1,2 0,040 Polynomial plotted background Cd 228,802 1,2 0,015 Polynomial plotted background Cr 267,716 1,2 0,040 Polynomial plotted background Cu 324,754 1,2 0,040 Polynomial plotted background Pb 220,353 1,2 0,027 Polynomial plotted background Zn 213,856 1,2 0,027 Polynomial plotted background Al 396,152 1,2 0,080 Polynomial plotted background Li 670,784 1,2 0,080 Polynomial plotted background Bestemmelse av kvikksølv med CVAAS Kvikksølv ble bestemt med et Cetac M6000-A instrument. I instrumentet ble kvikksølvet i løsningen redusert med tinnklorid SnCl 2 til den elementære formen Hg 0. Elementært kvikksølv er flyktig og blir separert fra løsningen i en gass væske separator ved hjelp av en argon bæregass. Absorpsjonen ved 254 nm ble målt for å bestemme konsentrasjonen av kvikksølv. Referanse materialer PACS-2 Marine Sediment (National Research Council of Canada) og CRM metals on sediment (Resource Technology Corporation) ble brukt som referansematerialer. Hovedrapport Side 8 av 119 Prosjekt nr.:

26 Tabell 3.3 Deteksjonsgrenser for metallene. Compound DL [mg/kg TS] Oppslutting med HNO 3 Kadmium, Cd 0,03 Bly, Pb 0,5 Krom, Cr 0,5 Kobber, Cu 0,6 Sink, Zn 0,5 Kvikksølv, Hg 0,002 Barium, Ba 0, Prinsipp for olje hydrokarbon analyse Innholdet av petroleumshydrokarboner ble bestemt ved GC/FID analyse av ekstraktene oppnådd som beskrevet i Intergovernmental Oceanographic Commission, Manuals & Guides no 11, UNESCO Petroleumshydrokarbonene ble isolert fra sedimentet ved forsåpning med kaliumhydroksid i metanol i to timer, fulgt av ekstraksjon med pentan. Pentanfasen dampes inn ved å bruke Rotavapor, og blir deretter renset ved fast-fase-ekstraksjon. Petroleumshydrokarbon komponentene ble eluert fra fast-fase-kolonnen med pentan. Ekstraktet ble redusert ved å benytte en varmeblokk og analysert ved gasskromatografi med flammeionisasjonsdetektor (GC/FID). Analyse av PAH-er og dekaliner ble utført ved gasskromatografi med masseselektiv deteksjon med Single Ion Monitoring (GC/MS SIM). Prosedyre Sedimentet ble homogenisert ved røring og deretter sentrifugert ved 2300 rpm i 5 minutter for å fjerne vann. Mengde tørt stoff i den sentrifugerte prøven ble bestemt ved å veie en liten del (ca. 10 g) av prøven før og etter tørking ved 105 C i 16 timer. Soxtec ekstraksjon Forsåpningen ble utført ved å bruke et Soxtec-system ved 150 C, utstyrt med glasskopper og cellulosefilter. For å redusere bakgrunnsnivået av hydrokarboner i blankprøven, ble de tomme cellulosefiltrene kokt i 1 time i metanol før bruk. Omtrent 20 g av prøven ble plassert i cellulosefilteret og kokt i 1 time (i kokeposisjon) i 50 ml av en løsning av kaliumhydroksid i metanol (30 g/l). Før koking ble 1,0 ml av en blanding av internstandarder tilsatt til ekstraksjonskoppene. Filteret ble løftet opp i skylleposisjon i 1 time, mens reflukserende metanol ekstraherte hydrokarboner fra prøven. For hver 20. prøve ble referanseprøver av HDF 200 (baseolje i "drilling fluid" for THC og dekaliner) og HS-4B (Havne marint sediment referanse materiale; for PAH og NPD) ekstrahert, renset og analysert etter samme metode for å måle nøyaktigheten av metoden. Hovedrapport Side 9 av 119 Prosjekt nr.:

27 Pentanekstraksjon Metanolekstraktet ble samlet i en Duranflaske. Etter kjøling ble 25 ml av pentan tilsatt og flasken ble ristet i 10 minutter. Pentanfasen ble separert fra metanolfasen og samlet opp i en konisk flaske. 25 ml ekstra pentan ble tilsatt til metanolfasen, ristet, separert og tilsatt den første pentanfasen. Pentan ble dampet inn til 1 ml ved å benytte en rotavapor med vannbad ved 30 C. Fast fase opprensing Den siste opprensingen ble utført ved å benytte 200 mg florisil fast fase kolonner. Kolonnene ble kondisjonert før bruk. Prøven ble tilsatt i kolonnen og deretter eluert med 2x8 ml pentan. Eluatet ble dampet inn til tørrhet ved å benytte en varmeblokk ved 40 C. Resten ble løst i 1 ml diklormetan og analysert ved GC/FID (THC) og GC/MS-SIM (PAH, NPD og dekaliner). Kvantifisering av komponenter THC Innholdet av THC ble kvantifisert i nc12-nc35 kokepunktområde ved å benytte eksterne og interne standarder. De eksterne standardene var en løsning av n-alkaner i diklormetan (5 mg/l av hver komponent, Restek # 57257). Denne eksterne standarden ble også benyttet til å etablere retensjonstidsvinduet. De interne standardene (brombenzen, o-terphenyl og squalen; alle 5 mg/l) ble tilsatt til prøven før koking og de eksterne standarder. Den gjennomsnittlige THC-verdien fra blankprøvene ble trukket fra før den siste kvantifiseringen av THC-innholdet av prøven. Betingelsene til GC/FID systemet er vist i Tabell 3.3. Før de oppnådde resultatene ble rapportert, ble det utført en sammenligning av metoder med et annet erfarent laboratorium. Her ble det funnet at metoden som ble benyttet resulterte i høyere THC-konsentrasjon. Dette ble funnet å være en konsekvens av en divergens i SPE ekstraksjonsprosedyren. SPE renseprosedyren brukt på sedimentprøvene fører til eluering av høytkokende phytosterolkomponenter. Disse Phytosterolene stammer fra naturlig forekommende hydrokarboner og er ikke en petroleumskomponent. Dette ble verifisert ved GC-MS analyser. Derfor ble det utført et antall eksperimenter for å rapportere resultater som kan sammenlignes med tidligere rapporterte analyser. Disse eksperimentene viste at når ekstraktene ble renset igjen, men denne gang ved bare å benytte pentan for elueringen på SPE-kolonnene, hadde disse høytkokende phytosterolkomponentene forsvunnet fra ekstraktet. Videre ble det funnet at like resultater ble oppnådd ved enten å utføre en ekstra SPE-rensing eller hvis toppene som resulterte fra phytosterolkomponentene ble trukket fra i beregningene. Derfor har bidraget fra de høytkokende phytosterolene blitt trukket fra alle de rapporterte resultatene. Hovedrapport Side 10 av 119 Prosjekt nr.:

28 Tabell 3.3. GC/FID betingelser GC system Grunnlagsundersøkelse av Stær og Svale, Nornefeltet, 2004 Hewlett-Packard 5890 Series II Gas Chromatograf med split/splitless injektor, flamme ionisasionsdetektor Column Agilent DB-5, lengde: 25 m, ID: 0,2 mm, film: 0,33 µm Injektor temperatur 290 C Detektor temperatur 300 C Temperatur program Bære gass Injeksjon 35 C (3 min) - 15 C/min C (9,5 min) H 2, 1,4 ml/min 1 µl, splitless Dekaliner Dekalinkomponentene ble analysert ved GC-MS SIM (single ion monitoring) og molekylvekten ble benyttet for å velge target ioner (se Tabell 3.5). Detaljer om utstyret og betingelsene som ble benyttet under analysen er listet opp i Tabell 3.4. Tabell 3.4. GC/MS betingelser GC system Agilent Technologies 6890N Network GC System MS Agilent 5973 Network Mass Selektive Detektor Kolonne Agilent DB-5ms, lengde: 30 m, ID: 0,25 mm, film: 0,25 µm Injektor temperatur 300 C Temperatur program 80 C (2 min) - 25 C/min C (0 min) - 10 C/min C (o min) - 25 C/min 300 C (5 min) Bæregass He, 1,0 ml/min Injeksjon 1 µl, splitless, purge flow: 40 ml/min in 1 min Dekalinsubstansene ble kvantifisert ved å benytte en C5-decaline komponent (1,1,4,4,6- Pentametyldekalin) fra Chiron (Chiron, , Batch No 2928). Denne C5- dekalinstandarden ble benyttet for kvantifisering av alle analyserte dekalin-komponenter, siden det ikke var mulig å få tak i representative C6 til C8 dekalin standarder. Dermed var det ikke mulig å bestemme responsfaktorer for de forskjellige dekalin-klustere. Integreringen av dekalin-"klustere" ble utført i et retensjonstidvindu etablert fra referanseoljer (bl.a HDF 200). For å sjekke utførelsen av analysen, ble en HDF kontrollprøve analysert for hver 20. prøve. Denne kontrollprøven fulgte alle trinn i prosedyren. I tillegg ble en løsning av HDF olje analysert. De følgende Dekalin-"klustere" ble analysert (Tabell 3.5); Tabell 3.5. Analyserte Dekaline-"klustere" Forbindelse/"kluster" Target ion m/z Korresponderende intern standard C5-dekalin 208 Squalane/ O-terphenyl C6-dekalin 222 Squalane/ O-terphenyl C7-dekalin 236 Squalane/ O-terphenyl C8-dekalin 250 Squalane/ O-terphenyl O-terphenyl 230 Squalane 183 Hovedrapport Side 11 av 119 Prosjekt nr.:

29 PAH og NPD PAH/NPD-analysene ble utført ved GC/MS som opererte i SIM (single ion monitoring) funksjon. Betingelsene til GC/MS-systemet er vist i Tabell 3.6. Tabell 3.6. GC/MS betingelser GC system Agilent Technologies 6890N Network GC System MS Agilent 5973 Network Masse Selektiv Detektor Kolonne Agilent DB-5ms, length: 30 m, ID: 0,25 mm, film: 0,25 µm Injektor temperatur 300 C Temperatur program 60 C (2 min) - 12 C/min C (8 min) Bæregass He, 1,0 ml/min Injeksjon 1 µl, splitless, purge flow: 40 ml/min in 1 min Mengdene av PAH-er og NPD-er ble kvantifisert ved å benytte interne deuterium-standarder og kalibreringskurver laget fra 3 nivåer av standarder som inneholder 16 EPA PAH-er og utvalgte NPD-er. De interne standardene ble tilsatt prøven før koking og til de eksterne standardene. De 16 standard EPA PAH-er var PAH-"coctail" ampuller fra Ehrensdoerfer ( PAH Mix25) og Chemservice (PP-HC6JM). En NPD "coctail" som inneholder 1 forbindelse som representerer hver av NPD-"klusterne" ble kjøpt fra Chiron (NPD Cocktail 3, S-4046). NPD-forbindelsene i cocktailen var: Dibenzotiofen, 4-metyldibenzotiofen, 2,8- dimetyldibenzotiofen, 2,4,7-trimetyldibenzotiofen, naftalen, 2-metylnaftalen, 2,3- dimetyaftalen, 2,3,6-trimetylnaftalen, fenantren, 2-metylfenantren, 1,6-dimetylfenantren og 1,2,8-trimetylfenantren. Tabell 3.7 viser target ion, qualifier ion og den korresponderende internstandard for hver PAH-forbindelse og NPD-"cluster". Før den siste kvantifiseringen ble utført ble den korresponderende middelverdien av konsentrasjonen av blank prøver trukket fra. Hovedrapport Side 12 av 119 Prosjekt nr.:

30 Tabell 3.7. Analyserte PAH forbindelser og NPD "clusters" Forbindelse/"cluster" Target ion m/z Qualifier ion m/z Korresponderende internstandard Naphthalene Naphthalene-d8 C1-naphthalene Naphthalene-d8 C2-naphthalene Acenaphthylene-d10 Acenaphthylene Acenaphthylene-d10 Acenaphthene Acenaphthylene-d10 C3-naphthalene Acenaphthylene-d10 Flourene Acenaphthylene-d10 Dibenzothiophene Acenaphthylene-d10 Phenanthrene Phenanthrene-d10 Anthracene Phenanthrene-d10 C1-dibenzothiophene Phenanthrene-d10 C1-phenanthrene Phenanthrene-d10 C2-dibenzothiophene Phenanthrene-d10 C2-phenanthrene Phenanthrene-d10 Fluoranthene Fluoranthene-d10 C3-dibenzothiophene Fluoranthene-d10 Pyrene Pyrene-d10 C3-phenanthrene/antracene Pyrene-d10 Benzanthracene Pyrene-d10 Chrysene/triphenylene Pyrene-d10 Benz[bjk]fluoranthenes Benz[a]pyrene-d12 Benz[a]pyrene Benz[a]pyrene-d12 Indeno(1,2,3-cd)pyrene Benz[a]pyrene-d12 Dibenzo[a,h]anthracene Benz[a]pyrene-d12 Benzo(ghi)perylene Benzo(ghi)perylene-d12 Intern-standarder Naphthalene-d8 136 Acenaphthylene-d Phenanthrene-d Fluoranthene-d Pyrene-d Benz[a]pyrene-d Benzo(ghi)perylene-d Deteksjonsgrenser (DL) Deteksjonsgrensene ble bestemt fra standardavviket av minst 8 blank-prøver. Den anvendte definisjonen av grensen er anbefalt i "VKI sag nr /910". Formel 1. DL = t + t 0,995 t-fordeling (Students t-test) 0,995 (f) sblank 1 f s blank n 1 n frihetsgrader standard deviation of blank level number of blank samples Tabell 3.8 viser deteksjonsgrensen for THC, PAH forbindelser og NPD-"clustere" Hovedrapport Side 13 av 119 Prosjekt nr.:

31 Tabell 3.8. Deteksjonsgrenser Grunnlagsundersøkelse av Stær og Svale, Nornefeltet, 2004 Forbindelse DL [mg/kg TS] THC 3,0 PAH/NPD Naphthalene 0,005 C1-naphthalene 0,003 Acenaphtylene 0,0005 C2-naphthalene 0,002 Acenaphthene 0,0005 C3-naphthalene 0,002 Fluorene 0,0005 Dibenzothiophene 0,001 Phenanthrene 0,0005 Anthracene 0,0005 C1-dibenzothiophene 0,001 C1-phenanthrene/anthracene 0,0005 C2-dibenzothiophene 0,0005 C2-phenanthrene/anthracene 0,001 Fluoranthene 0,0005 C3-dibenzothiophene 0,0005 Pyrene 0,0005 C3-phenanthrene/anthracene 0,0005 Benzanthracene 0,0005 Chrysene/triphenylene 0,0005 Benzo[bjk]fluoranthenes 0,0005 Benzo[a]pyrene 0,0005 Indeno(1,2,3-cd)pyrene 0,0005 Dibenzo[ah]anthracene 0,0005 Benzo[ghi]perylene 0,0005 Olefins Olefins 0,1 Decalines C5-Decaline 0,02 C6-Decaline 0,04 C7-Decaline 0,02 C8-Decaline 0,02 Hovedrapport Side 14 av 119 Prosjekt nr.:

32 3.4.5 Grense for signifikant kontaminering (LSC, Limit of Significant Contamination) LSC er beregnet ut fra resultatene fra fem paralleller fra referansestasjonen fra hvert av årene 1997, 2000, 2003 og Kun resultatene fra 0-1 cm laget er benyttet. Grensen for signifikant kontaminering (LSC) ble beregnet etter følgende formel: LSC > R + tα ( 1), v s 1+ 1 N r R = Gjennomsnitt av replikatene fra referansestasjon fra de undersøkte årene. t α (1),v = kritisk verdi fra t-fordelingen med ensidig t-test med signifikansnivå (=0,05) og v=n r -1 frihetsgrader. s = Standardavvik for spredning mellom replikatene på referansestasjon. = Antall replikater fra referansestasjonen. N r Valg av tallmateriale til gjennomsnittsberegninger Forekomsten av enkelte parametrene var under deteksjonsgrensen i noen av parallellene (replikatene). Om en eller flere av parallellene var lavere enn deteksjonsgrensen ble halve deteksjonsgrensen benyttet ved beregning av gjennomsnitt. I de tilfellene hvor gjennomsnittet kom under deteksjonsgrensen, ble gjennomsnittet satt til mindre enn (<) deteksjonsgrensen. Det samme ble gjort i de tilfellene hvor alle parallellene var under deteksjonsverdien Biologiske analyser Bunndyrsanalysene ble utført i henhold til NS 9423 og interne standardforskrifter. Bunndyrsfaunaen er hovedsaklig flerårige og lite mobile, og undersøkelser av bunnfaunaen kan derfor avspeile miljøforholdene både i øyeblikket og tilbake i tiden Antall arter, antall individ og faunatype er blant annet avhengig av sedimenttype og eventuell kontaminering. I laboratoriet ble innholdet i prøveboksene overført til sikt med runde hull (1 mm). I sikten ble prøvene skylt med saltvann for å fjerne restene av formalin. Sortering ble foretatt under lupe, og dyrene ble gruppert i ulike taksonomiske grupper og lagret i etanol. Dyrene ble identifisert til lavest mulige taksa. Resultatet fra identifiseringen presenteres som en artsliste. Det ble gjennomført flere statistiske analyser (univariate og multivariate) på resultatene fra bunndyrsidentifiseringen. Taksonomiske grupper (art og slekt) som er tatt med i de videre analysene, er tatt med ut fra følgende kriterier: Artene lever i eller er nært tilknyttet bunnsedimentet Artene er samlet kvantitativt med grabben Individene holdes tilbake på sikt med runde hull som er 1 mm i diameter Dette medfører at grupper som rundmark samt kolonidannende arter som hydrozoer, bryozoer og svamper ikke er tatt med i analysene. Krepsdyr uten tilknytning til sedimentet er også Hovedrapport Side 15 av 119 Prosjekt nr.:

33 utelatt fra de videre analysene. Juvenile individ er inkludert i analysene, men dersom juvenile var blant de ti mest dominerende organismene ble analysene også kjørt uten de juvenile for å se om det hadde noen innvirkning på resultatene. Resultatene fra bunndyrsanalysene er presentert ved bruk av følgende metoder: Fullstendig artsliste Antall arter og individer pr grabbprøve og totalt pr stasjon Kumulativt antall arter pr grabbprøve på referansestasjon Tabell over de ti mest dominerende taksa pr stasjon Shannon diversitetsindeks på log 2 basis (Shannon & Weaver 1949) Jevnhet som Pielous J (Pielou 1966) Fordeling av arter i geometriske klasser Forventet antall arter per 100 individ (Hurlberts indeks ES 100 ) Log-normal-kurve/geometriske klasser Cluster-analyse basert på Bray-Curtis similaritetsindeks (Bray & Curtis 1957) MDS ordinasjon Statistiske metoder Univariate metoder Bunndyr De univariate metodene reduserer den samlede informasjonen som ligger i en artsliste til et tall eller indeks, som oppfattes som et mål på artsrikdom. Ut fra indeksen kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen skal bli riktig. Diversitet blir beregnet ut fra antall arter og fordeling av individene på artene i prøven. Med høyt antall arter og jevn individ fordeling mellom artene, vil prøven ha høy diversitet. Diversitet er beregnet som Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') (Shannon & Weaver 1963), jevnhet (Pielou 1966). Shannon-Wiener indeksen beregnes som: s H' = p log p i= 1 i 2 i Hvor pi = ni / N, s = totalt antall arter, ni= antall individer av i te art og N= totalt antall individer. Hovedrapport Side 16 av 119 Prosjekt nr.:

34 Jevnhet (J) er et mål på hvor jevnt individene er fordelt mellom artene. Verdiene ligger mellom 0 og 1. Verdien vil gå mot 0 om de fleste individene tilhører en art, mens den vil være 1 om alle artene er representert med like mange individer. Ved maksimal diversitet, vil alle artene være representert med like mange individer, det vil si at H' = log 2 S = H max. Forholdet mellom observert (H') og maksimal diversitet (H max ), kan derfor sees som et mål på jevnhet (Pielou 1966). Jevnhet beregnes som: J H' = = log S 2 H' H max Et annet mål på artsrikdom er beregnet etter Hurlberts formel (Hurlbert 1971): S N N i n E( Sn ) = 1 i N = 1 n hvor E(Sn) = forventet antall arter i en delprøve av n tilfeldig valgte individer, N = totalt antall individer i prøven, S = totalt antall arter i prøven, og Ni = antall individer av art i. Formelen beregner et forventet antall arter en vil finne i en prøve ut fra et visst antall tilfeldig valgte individer (normalt 100 individ, ESn=100). På grunnlag av bunnfaunaen som identifiseres kan artene inndeles i geometriske klasser. Artene fordeles i grupper etter hvor mange individer hver art er representert med. Det settes opp en tabell der det angis hvor mange arter som finnes i ett eksemplar, hvor mange som finnes i to til tre eksemplarer, fire til syv osv. En slik gruppering kalles en geometrisk rekke, og gruppene som kalles geometriske klasser nummereres fortløpende I, II, III, IV, osv. For ytterligere opplysninger henvises til Gray & Mirza (1979) og Pearson & al. (1983). Antall arter i hver geometriske klasse kan plottes i figurer hvor kurveforløpet viser faunastrukturen. Kurveforløpet kan brukes til å vurdere miljøtilstanden i området. I et upåvirket områder vil kurven falle sterkt med økende geometrisk klasse og ha form som en avkuttet normalfordeling. Dette skyldes at det er relativt mange individfattige arter og at få arter er representert med høyt individantall. I følge Pearson & Rosenberg (1978) er et slikt samfunn log-normalfordelt. I et moderat forurenset område vil kurven ha et flatere forløp. Det er her færre sjeldne arter og de dominerende artene øker i antall og utvider kurven mot høyere geometriske klasser. I et sterkt forurenset område vil kurveforløpet være varierende, typisk er små topper og nullverdier. Hovedrapport Side 17 av 119 Prosjekt nr.:

35 Multivariate metoder Miljøvariabler Grunnlagsundersøkelse av Stær og Svale, Nornefeltet, 2004 Ordinasjonsmetoden Principal Component Analysis (PCA) (korrelasjonsbasert dvs dataene normalisert) er anbefalt ved analyse av miljøvariabler (Clarke & Warwick 1994). Metoden bygger på en trekantet matrise, men med Euklids avstand som mål på ulikhetene mellom hvert par av prøver gitt som: d jk = ( y y ) ij ik 2 hvor: d jk = ulikheten mellom to prøver, j og k m = totalt antall miljøvariabler y ij = mengde av variabel i i prøve j y ik = mengde av variabel i i prøve k Bunndyr I de univariate metodene det ingen vekt på hvilke arter som finnes i prøvene. For å få et inntrykk av likheten mellom prøver der det blir tatt hensyn både til hvilke arter som finnes i prøvene og individantallet, benyttes multivariate metoder. Prøver med mange felles arter vil etter disse metodene bli karakterisert som relativt like. Motsatt blir prøver med få felles arter karakterisert som forskjellige. Målet med de multivariate metodene er å omgjøre den flerdimensjonale informasjonen som ligger i en artsliste til noen få dimensjoner slik at de viktigste likhetene og forskjellene kan fremtre som et tolkbart resultat. Klassifikasjon og ordinasjon I denne undersøkelsen er det benyttet en klassifikasjonsmetode (clusteranalyse) og en ordinasjonsmetode (multidimensjonal scaling (MDS) som ut fra prøvelikhet grupperer sammen stasjoner med relativt lik faunasammensetning. Forskjellen mellom de to metodene er at clusteranalysen bare grupperer prøvene, mens ordinasjonen viser i hvilken rekkefølge prøvene skal grupperes og dermed om det finnes gradienter i datamaterialet. I resultatet av analysen vises dette ved at prøvene grupperer seg i et ordnet system og ikke bare i en sky med punkter. Ofte er faunagradienter en respons på ulike typer av miljøgradienter. Miljøgradienten trenger ikke å være en gradient fra godt til dårlig miljø. Gradienten kan f.eks. være mellom grunt og dypt vann, eller mellom grovt og fint sediment. For at tallmessig dominerende arter ikke skal få avgjørende betydning for resultatet av de multivariate analysene, og for at arter som forekommer med få individer skal bli tillagt vekt, blir artsdata 4. rot transformert før de multivariate beregningene blir utført. Både klassifikasjons- og ordinasjonsmetoden bygger i utgangspunktet på Bray-Curtis similaritetsindeks (Bray & Curtis 1957) gitt i % som: Hovedrapport Side 18 av 119 Prosjekt nr.:

36 S jk p y i= 1 = 1001 p i= 1 ij y ( yij + yik) Grunnlagsundersøkelse av Stær og Svale, Nornefeltet, 2004 ik Hvor: S jk = likheten mellom to prøver, j og k y ij = antallet i i te rekke og j te kolonne i datamatrisen y ik = antallet i i te rekke og k te kolonne i datamatrisen per totalt antall arter p = totalt antall arter Clusteranalysen fortsetter med at prøvene grupperes sammen avhengig av likheten mellom dem. Når to eller flere prøver inngår i en gruppe blir det beregnet en ny likhet mellom denne gruppen og de andre gruppene/prøvene som så danner grunnlaget for hvilken gruppe/prøve gruppen skal knyttes til. Prosessen kalles group average sorting og den pågår inntil alle prøvene er samlet til en gruppe. Resultatene fremstilles som et dendrogram der prøvenes prosentvise likhet vises. I MDS-analysen gjøres similaritetsindeksene mellom prøvene om til rangtall. Punkter som skal vise likheten mellom prøvene projiseres i et 2- eller 3- dimensjonalt rom (plott) der avstanden mellom punktene er et mål på likhet. Prosessen med å gruppere punktene i et plott blir gjentatt inntil det oppnås en maksimal projeksjon av punktene. Hvor godt plottet presenterer dataene vises av en stressfaktor gitt som: Stress = ( d d ) / d 2 2 jk jk jk j k j k Hvor: djk = predikert avstand til den tilpassede regresjonslinjen som korresponderer til dissimilariteten djk gitt som: djk = 100 p i= 1 p i= 1 y ij y ik ( yij + yik) og avstand (d). Dersom plottet presenterer data godt blir stressfaktoren lav, mens høy stressfaktor tyder på at data er dårlig eller tilfeldig presentert. Følgene skala angir kvaliteten til plottet basert på stressfaktoren: < 0,05 = svært god presentasjon, < 0,1 = god presentasjon, < 0,2 = brukbar presentasjon, > 0,3 plottet er litt bedre enn tilfeldige punkter. Dataprogrammer Samtlige data-analyser og beregninger er utført på PC ved hjelp av dataprogrammer eller makroer. Rådata er lagt i regnearket Microsoft Excel. Diversitet (H'), jevnhet (J), H'-max og inndelingen i geometriske klasser er beregnet ved hjelp av en Excel makro kalt DIVERSI. Dataprogram og makro er laget av Knut Årrestad ved Institutt for fiskeri- og marinbiologi, UiB. De multivariate analysene er utført med dataprogrammet PRIMER 5 fra Plymouth Marine Laboratory i England. Hovedrapport Side 19 av 119 Prosjekt nr.:

37 Sammenhengen mellom miljøvariabler og bunndyrsdata BioEnv BioEnv ble brukt for å finne ut om det var noen korrelasjoner mellom de fysiske og kjemiske variablene og de biologiske variablene tatt ved samme stasjon. BioEnv analysene ble også utført i programmet PRIMER 5. Hvis det er noen sammenheng mellom fauna og miljøvariabler kan man forvente at ordinasjonsplottet fra MDS og PCA viser stor grad av likhet. Prossessen går derfor ut på å sammenligne de ulike rang similaritetsmatrisene som ordinasjonene bygger på. Analysen bruker en veiet Spearmans korrelasjon mellom similaritetsmatrisene gitt som: ρw = 1 6 N ( N 1) N i= 1 2 ( ri si) ( ri + si) hvor: ri = rang av alle prøve similaritetene til de biologiske dataene. si = rang av alle prøve similaritetene til de abiotiske dataene. N = n( n 1) / 2 hvor n er lik antall prøver ρw ligger i området (-1, 1), og oppnås når rangmatrisene er helt motsatte eller helt like. Verdien 0 oppstår hvis det ikke er noen sammenheng mellom matrisene. For å finne hvilken av de ulike miljøvariablene som best forklarer samfunnsstrukturen, ble koblingen mellom fauna og miljøvariablene foretatt på alle mulige kombinasjoner av miljøvariabler. Det settet med miljøvariabler som hadde størst betydning, kom ut med størst ρw Canoco Det ble kjørt en Detrended Correspondance Analyse (DCA) for å se om det var sansylnig at artene i datasettet hadde en unimodal respons eller linear respons til de underliggende miljøvariablene. Det ble deretter foretatt en Canonical Correspondence Analyse (CCA) eller en Redundancy Analysis (RDA) alt etter om en unimodal eller lineær respons var den mest realistiske modellen for datasettet. I analysen ble artsdataene log transformert. Ved hjelp av forward selection ble et minste sett av signifikante miljøvariabler valgt ut. Analysen ble gjort i Canoco for Windows 4.5, og biplottene ble laget i CanoDraw 4.0 (Ter Braak 2002) Beregning av estimert påvirket område Beregnet areal med kontaminert sediment og påvirket fauna, var basert på arealet av en asymetrisk elipse. Avstanden til stasjonene med kontaminert sediment/påvirket fauna ble satt inn i formelen. Om det bare var en stasjon hvor sedimentet var kontaminert/faunaen påvirket, ble halve avstanden ut til en stasjon langs et annet aksekors satt inn, for at en skulle kunne beregne arealet. Hovedrapport Side 20 av 119 Prosjekt nr.:

38 Kvalitetssikring Bare grabber som var helt lukket, og hvor det var åpning mellom sedimentet og lokket i grabben ble akseptert. Dette sikret at bare fullstendige og uberørt sedimentprøver ble analysert. Det ble ført feltjournal for hver enkelt prøve. Biologiske analyser er utført akkreditert, i henhold til NS-EN ISO/IEC og vedlegg 1 i Aktivitetsforeskriften: Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Det er ført feltjournal og detaljerte sjekklister på laboratoriet for å sikre sporbarhet til hver enkel prøve. For å sikre at sorteringen av biologiske prøver ble utført tilfredsstillende ble ca 5 % av de biologiske prøvene kontrollsortert (i henhold til SAMs interne metode). Dersom det ble funnet mer enn 10 dyr i de kontrollerte prøvene, ble også de neste 3 prøvene fra samme person kontrollert osv. AnalyCen er underlagt akkrediteringsorganene NA og DANAK for akkreditering av metodene etter ISO AnalyCen konsernet er sertifisert etter ISO9001 (kvalitet) og ISO (miljø). Dette betyr at støtteprosesser som bl.a. logistikk og registrering av prøver internt og fra oppdragsgiver er underlagt kvalitetskontroll og utføres med en overordnet miljøplan. Kopi av akkrediteringsbevis finnes i Vedleggsfigur 5 og Vedleggsfigur Lagring av prøver Sedimentprøvene analysert for de kjemiske komponentene blir lagret ved Analycen AS inntil videre. De biologiske prøvene blir oppbevart ved Zoologisk museum i Bergen, mens gode typeeksemplar av enkelte arter er tatt ut til referansesamling og oppbevares ved SAM Avvik Undersøkelsen er utført i henhold til Aktivitesforskriften Vedlegg 1 med følgende avvik: På grunn av vanskelige prøvetakingsforhold med mye stien i sedimentet ble det bare tatt fire prøver til bunnfauna undersøkelser og ingen prøver til analyse av geologi og kjemi fra stasjon J01 ved Stær. Hovedrapport Side 21 av 119 Prosjekt nr.:

39 4 Resultater 4.1 Fysisk karakterisering av sedimentet Stær (bunnramme J) Farge og lukt Sedimentet inneholdt for det meste leire, med innslag av sand, grus og stein. Fargen på sedimentet var oliven-grå (5Y-4/2 og 5Y-5/2) på alle stasjonene inklusive referansestasjonen. En stasjon (J03) hadde et mørk grå (5Y-4/1) lag under det oliven-grå topplaget. Alle prøvene luktet friskt og så reine ut. Detaljerte beskrivelser av sedimentet finnes i Vedleggstabell 1 og 2, og Vedleggsfigur 1. (Se også Vedleggstabell 1 i Toktrapporten). Kornstørrelse Resultatene fra analyse av kornstørrelse er vist i Tabell 4.1 og Figur 4.1. Detaljerte resultater er vist i Vedleggstabell 1 og 2. Sedimentet i undersøkelsesområdet ved bunnramme J inneholdt i gjennomsnitt 70,5 % pelitt (fra 46,5 % på J03 til 95,0 % på J02). Sedimentet på referansestasjonen, Norne ref innholdt 97,4 % pelitt. Innholdet av sand var i gjennomsnitt 24,9 % (fra 5,0 % på J02 til 42,4 % på J03). På referansestasjonen var sandinnholdet 2,6 %. Det ble registrert grus i prøvene fra J03-J05, størst innhold på J03 med 11,2 %. J01 innholdt mye stein slik at det var vanskelig å få prøve. Observasjonene i felt tydet på at denne stasjonen også innholdt noe mer sand enn hva som ble funnet på de andre stasjonene. Median partikkeldiameter (Median Φ) var i gjennomsnitt 5,22 Φ og varierte fra 3,65 Φ (på stasjon J03) til 6,60 Φ (på stasjon J02). Graden av sortering (sorting) varierte fra dårlig sortert (indeksverdi 1,96 på stasjon J02) til veldig dårlig sortert (3,88 på stasjon J03). Skjevheten (skewness) varierte fra symmetrisk (indeksverdi -0,01 på stasjon J05) til skjev mot finkornet (indeksverdi 0,17 på stasjon J02). Spredningen (kurtosis) varierte fra flattoppet (meget platykurtosisk) (indeksverdi 0,63 på stasjon J02) til nærmest normal (mesokurtosisk) (indeksverdi 0,98 på stasjon J03). Sortering, skjevhet og spredning var henholdsvis 2,02 (svært dårlig sortert), 0,11 (skjev mot finkornet) og 0,51 (meget platykurtosisk) på referansestasjonen. Totalt organisk materiale (TOM) Innhold av totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet var i gjennomsnitt 7,48 % og varierte fra 5,43 % på stasjon J03 til 9,66 % på stasjon J02 (Tabell 4.1 og Figur 4.1). På referansestasjonen var det organiske innholdet 10,12 %. Hovedrapport Side 22 av 119 Prosjekt nr.:

40 Tabell 4.1. Resultater fra analyse av kornstørrelse og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet ved bunnramme J (Stær) på Nornefeltet. Noen av resultatene er gitt en visuell presentasjon i Figur 4.1. Avstand og retning er i forhold til bunnramme J (Stær). Stasjon Retning Avstand TOM Grus Sand Pelitt Median ( o ) (m) % % % % () Sorting Skewness Kurtosis J ,7 0,0 4,8 95,2 6,60 1,96 0,17 0,63 J ,4 11,2 42,3 46,6 3,65 3,88 0,06 0,98 J ,9 0,1 13,2 86,7 6,02 2,31 0,15 0,74 J ,9 7,0 38,8 54,2 4,60 3,51-0,01 0,94 Norne ref ,1 0,0 2,5 97,5 6,82 2,02 0,11 0,51 Norne ref ,3 0,1 8,3 91,6 5,82 Norne ref ,2 0,0 9,9 90,1 5,78 Norne ref ,7 0,0 7,9 92,1 Gj.snitt* 7,48 4,6 24,8 70,6 5,22 2,92 0,09 0,82 SD* 2,12 5,5 18,6 23,9 1,34 0,93 0,09 0,17 Max* 9,66 11,2 42,3 95,2 6,60 3,88 0,17 0,98 Min* 5,43 0,0 4,8 46,6 3,65 1,96-0,01 0,63 * Uten Norne ref. Kun feltstasjoner ved bunnramme J (Stær). Hovedrapport Side 23 av 119 Prosjekt nr.:

41 100 GRUS SAND PELITT % J02 J03 J04 J05 Norne ref % TOM J02 J03 J04 J05 Norne ref Median Median () ( ) J02 J03 J04 J05 Norne ref Figur 4.1. Sedimentets innhold av grus, sand og pelitt (< 63 µm), totalt organisk materiale (TOM) og median partikkeldiameter (median ) ved bunnramme J, samt på referansestasjonen Norne ref. Hovedrapport Side 24 av 119 Prosjekt nr.:

42 4.1.2 Svale (bunnrammene GH) Grunnlagsundersøkelse av Stær og Svale, Nornefeltet, 2004 Farge og lukt På Svale var det for det meste bløtt, finkornet sediment, med litt hardere leire under. Fargen på sedimentet var oliven-grå (5Y-4/2) på alle stasjonene inklusive referansestasjonen. Alle prøvene luktet friskt og så reine ut. Detaljerte beskrivelser av sedimentet finnes i Vedleggstabell 1 og 2, og Vedleggsfigur 1. (Se også Vedleggstabell 1 i Toktrapporten). Kornstørrelse Resultatene fra analyse av kornstørrelse er vist i Tabell 4.2 og Figur 4.2. Detaljerte resultater er vist i Vedleggstabell 1 og 2. Sedimentet i undersøkelsesområdet ved bunnrammene GH inneholdt i gjennomsnitt 92,5 % pelitt (fra 79,9 % på GH06 til 98,7 % på GH04). Sedimentet på referansestasjonen, Norne ref innholdt 97,4 % pelitt. Innholdet av sand var i gjennomsnitt 7,1 % (fra 1,3 % på GH04 til 18,2 % på GH06). På referansestasjonen var sandinnholdet 2,6 %. På to stasjoner ble det registrert små mengder grus (GH05 og GH06). Median partikkeldiameter (Median Φ) var i gjennomsnitt 6,81 Φ og varierte fra 6,31 Φ (på stasjon GH06) til 7,12 Φ (på stasjon GH01). Graden av sortering (sorting) varierte fra dårlig sortert (indeksverdi 1,95 på stasjon GH07) til svært veldig dårlig sortert (2,82 på stasjon GH06). Skjevheten (skewness) varierte fra symmetrisk (indeksverdi -0,10 på stasjon GH02) til skjev mot grovkornet (indeksverdi -0,12 på stasjon GH06). Spredningen (kurtosis) varierte fra meget platykuritisk (indeksverdi 0,50 på stasjon GH02) til platykuritisk (flat-toppet) (indeksverdi 0,82 på stasjon GH06). Sortering, skjevhet og spredning var henholdsvis 2,02 (svært dårlig sortert), 0,11 (skjev mot finkornet) og 0,51 (meget platykurtosisk) på referansestasjonen. Totalt organisk materiale (TOM) Innhold av totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet var i gjennomsnitt 8,26 % og varierte fra 6,72 % på stasjon GH06 til 9,26 % på stasjon GH02 (Tabell 4.2 og Figur 4.2). På referansestasjonen var det organiske innholdet 10,12 % mot 6,3 % i Dette er et forholdsvis høyt innhold, men samsvarer med det høye innholdet av pelitt. Hovedrapport Side 25 av 119 Prosjekt nr.:

43 Tabell 4.2. Resultater fra analyse av kornstørrelse og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet ved bunnrammene GH (Svale) på Nornefeltet. Noen av resultatene er gitt en visuell presentasjon i Figur 4.2. Avstand og retning er i forhold til bunnramme GH, H og G, referansestasjonen i forhold til GH. * Uten Norne ref. Stasjon Grader Distanse TOM Grus Sand Pelitt Median ( o ) (m) % % % % () Sorting Skewness Kurtosis GH ,99 0,0 2,4 97,6 7,12 2,02-0,02 0,51 GH ,26 0,0 2,1 97,9 6,87 1,97 0,10 0,50 GH ,86 0,0 9,6 90,4 6,81 2,26-0,03 0,65 GH ,13 0,0 1,1 98,9 6,96 1,97 0,08 0,53 GH ,94 1,1 12,6 86,4 6,60 2,53-0,06 0,78 GH ,72 2,0 18,0 80,0 6,31 2,82-0,12 0,82 GH ,11 0,0 3,0 97,0 7,04 1,95 0,04 0,58 GH ,03 0,0 6,5 93,4 6,80 2,13 0,05 0,64 Norne ref ,12 0,0 2,5 97,5 6,82 2,02 0,11 0,51 Norne ref ,3 0,1 8,3 91,6 5,82 Norne ref ,2 0,0 9,9 90,1 5,78 Norne ref ,7 0,0 7,9 92,1 Gj.snitt* 8,26 0,40 6,91 92,69 6,81 2,20 0,01 0,62 SD* 0,85 0,74 6,04 6,71 0,26 0,32 0,08 0,12 Max* 9,26 1,98 18,02 98,86 7,12 2,82 0,10 0,82 Min* 6,72 0,00 1,14 80,01 6,31 1,95-0,12 0,50 Hovedrapport Side 26 av 119 Prosjekt nr.:

44 100 GRUS SAND PELITT % GH01 GH02 GH03 GH04 GH05 GH06 GH07 GH08 Norne ref % TOM GH01 GH02 GH03 GH04 GH05 GH06 GH07 GH08 Norne ref Median Median () ( ) GH01 GH02 GH03 GH04 GH05 GH06 GH07 GH08 Norne ref Figur 4.2. Sedimentets innhold av grus, sand og pelitt (< 63 µm), totalt organisk materiale (TOM) og median partikkeldiameter (median ) ved bunnrammene GH, samt på referansestasjonen Norne ref. Hovedrapport Side 27 av 119 Prosjekt nr.:

45 4.2 LSC LSC (limits of significant contamination) for oljehydrokarboner og tungmetall er presentert i Tabell 4.3. Grensen er beregnet ut fra målingene fra Norne ref i perioden I teksten refererer LSC til LSC Norne ref Tabell 4.3. LSC beregnet ut fra målingene fra Norne ref i perioden Stasjon Ba Pb Cd Hg Zn Cu Cr THC PAH(16) NPD Dekaliner LSC Norne ref ,8 0,1 0,06 70,9 14,9 40,9 9,9 0,2 0,1 i.d. LSC Norne ref ,4 0,1 0,07 67,9 15,7 36,1 4,0 0,1 0,1 i.d. LSC Norne ref ,2 0,1 0,03 69,9 16,2 37,8 4,7 0,1 0,1 i.d. LSC Norne ref ,0 0,1 0,04 58,7 12,2 31,5 13,9 0,1 0,3 i.d. i.d.: ikke detektert 4.3 Sedimentets innhold av tungmetall Stær (bunnramme J) Konsentrasjonene av metaller i sedimentet fra hvert enkelt hugg er presentert i Vedleggstabell 3. De gjennomsnittlige metallkonsentrasjonene i den øvre centimeteren av sedimentet ved bunnramme J (Stær) er vist i Tabellene og Figur 4.3. LSC for de undersøkte metallene er beregnet fra målingene fra referansestasjonen Norne ref i perioden Prøvenes tørrstoff innholdet er vist i Vedleggstabell 4. De gjennomsnittlige konsentrasjonene av tungmetall i 0-1 cm laget var under LSC på alle stasjonene med unntak av barium på J02, hvor det ble målt 273 mg/kg tørt sediment. Den laveste konsentrasjonen av barium som ble målt var 146 mg/kg på J05. På referansestasjonen ble det målt 138 mg/kg. Konsentrasjonen av bly varierte fra 9,8 mg/kg på J03 til 13,9 mg/kg på J02. På referansestasjonen var konsentrasjonen av bly 15,2 mg/kg. Konsentrasjonen av kadmium varierte fra <0,03 mg/kg på J04 til 0,06 mg/kg på J02. På referansestasjonen var konsentrasjonen 0,06 mg/kg. Kvikksølv ble bare målt på J03 og J04 hvor konsentrasjonen var henholdsvis 0,019 mg/kg og 0,024 mg/kg. Konsentrasjonen av kvikksølv på referansestasjonen var 0,030 mg/kg. Innholdet av sink varierte fra 37,2 mg/kg på J05 til 54,0 mg/kg på J02. På referansestasjonen var konsentrasjonen 55,9 mg/kg. Konsentrasjonen av kobber var fra 7,7 mg/kg på J03 til 11,2 mg/kg på J02. På referansestasjonen ble det målt 11,6 mg/kg. Innholdet av krom varierte fra 21,1 mg/kg på J05 til 27,7 mg/kg på J02. På referansestasjonen var innholdet 29,1 mg/kg tørt sediment. I de seksjonerte prøvene fra J03 var konsentrasjonen av barium størst i 1-3 cm laget. På J04 var det en reduksjon i konsentrasjonen av barium nedover i sedimentet (Tabell 4.5). Prøvene fra 0-1 cm laget hadde Ba konsentrasjonen over LSC. Konsentrasjonen av bly var høyest i 1-3 cm laget på J03 mens konsentrasjonen avtok nedover i sedimentet på J04. For kadmium ble det bare målt konsentrasjoner over deteksjonsgrensen i 3-6 cm laget på J03 og 0-1 cm laget på J04. Kvikksølv hadde de høyeste konsentrasjonene i 1-3 cm laget på J03 og de to øverste lagene på J04. Konsentrasjonene av sink og kobber økte nedover i sedimentet på begge stasjonene. Konsentrasjonen av krom var høyest i 3-6 cm laget på J03 og i 0-1 cm laget på J04. Hovedrapport Side 28 av 119 Prosjekt nr.:

46 Tabell 4.4. Gjennomsnittlige (av) metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment) i den øvre centimeteren av sedimentet med beregnet standardavvik (sd) ved bunnramme J på Nornefeltet i Resultater fra referansestasjonen Norne ref er også presentert, sammen med tidligere resultater (1997, 2000 og 2003) (se Valg av tallmateriale til gjennomsnittsberegninger). Stasjon Ba Pb Cd Hg Zn Cu Cr av sd av sd av sd av sd av sd av sd av sd J ,9 1,4 0,06 0,05 54,0 1,1 11,2 0,2 27,7 0,9 J ,8 1,5 <0,03-0,019 0,003 37,2 2,4 7,7 0,3 21,3 0,2 J ,7 0,7 0,04 0,02 0,024 0,001 49,0 0,5 10,1 0,1 25,8 1,2 J ,5 0,4 0,04 0,02 37,3 1,6 7,9 0,3 21,1 0,2 Norne ref ,2 0,4 0,06 0,02 0,030 0,003 55,9 1,2 11,6 0,3 29,1 1,1 Norne ref ,3 3,7 0,12 0,01 0,056 0,036 63,3 3,8 12,3 0,7 35,9 1,7 Norne ref ,4 1,0 0,10-0,028 0,004 65,9 1,4 10,3 0,3 36,0 0,8 Norne ref ,2 1,9 0,06 0,01 0,020 0,000 65,6 3,0 14,1 1,0 i.a. * av. ± sd. 191±56,4 11,7±1,9 0,04±0,01 0,022±0,003 44,4±8,5 9,2±1,7 24,0±3,3 * min max ,8-13,9 <0,03-0,06 0,019-0,024 37,2-54,0 7,7-11,2 21,1-27,7 i.a.: ikke analysert * uten Norne ref. Kun feltstasjoner fra bunnramme J i Tabell 4.5. Konsentrasjoner av metaller i seksjonerte sedimentkjerner fra stasjon J03 og J04, samt fra referansestasjonen Norne ref i NB dette er enkeltverdier, ikke gjennomsnitt. Stasjon Snitt (cm) Ba Pb Cd Hg Zn Cu Cr J03 (0-1cm) 129 8,4 <0,03 0,016 34,9 7,5 21,2 J03 (1-3cm) 137 8,7 <0,03 0,019 37,1 8,2 22,0 J03 (3-6cm) 78 7,8 0,05 0,016 41,3 9,2 24,3 J04 (0-1cm) ,3 0,05 0,024 49,4 10,2 27,2 J04 (1-3cm) ,6 <0,03 0,024 49,2 10,2 26,4 J04 (3-6cm) 62 10,8 <0,03 0,021 50,3 10,3 26,7 Norne ref (0-1cm) ,05 0,034 56,0 11,7 28,4 Norne ref (1-3cm) ,9 <0,03 0,034 59,2 11,9 28,9 Norne ref (3-6cm) 77 15,1 0,04 0,032 59,9 11,9 28,5 Hovedrapport Side 29 av 119 Prosjekt nr.:

47 Norne ref Ba E 400 J J04 J03 mg Ba/kg 200 J J J02 J03 J04 J05 Bunnramme J Norne ref Norne ref Pb E 40 J J04 J03 mg Pb/kg 20 J01 10 J J02 J03 J04 J05 Bunnramme J Norne ref Norne ref Cd E 0,20 J05 0, J04 J03 mg Cd/kg 0,10 J01 0,05 J02 0, J02 J03 J04 J05 Bunnramme J Norne ref 2004 Figur 4.3. Relative metallkonsentrasjoner er plottet for stasjonene bunnramme J (Stær), samt Norne ref i Krysset angir posisjonen til bunnrammen. Røde stjerne indikerer plasseringen til J01 hvor det på grunn av stein i sedimentet ikke var mulig å få tilfredsstillende prøver. Diameteren i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonene. Posisjonene er gitt i UTM-ED50 sone 32. Gjennomsnittskonsentrasjonene er vist i søylediagrammet med standardavvik (n=3 J rammen og n=5 Norne ref). Den horisontale linjen angir LSC utregnet fra de ulike metallkonsentrasjonene på referansestasjonen. (se Valg av tallmateriale til gjennomsnittsberegninger). (Figuren fortsetter på neste side). Hovedrapport Side 30 av 119 Prosjekt nr.:

48 Norne ref Zn E 80 J J04 J03 mg Zn/kg 40 J01 20 J J02 J03 J04 J05 Bunnramme J Norne ref Norne ref Cu E 20 J J04 J03 mg Cu/kg 10 J01 5 J J02 J03 J04 J05 Bunnramme J Norne ref Norne ref Cr E 50 J J04 J03 mg Cr/kg J01 J i.a J02 J03 J04 J05 Bunnramme J Norne ref 2004 Figur 4.3. fortsetter. Metallkonsentrasjoner ved bunnramme J (Stær) og referansestasjonen Norne ref i i.a. = ikke analysert. Hovedrapport Side 31 av 119 Prosjekt nr.:

49 4.3.2 Svale (bunnrammene GH) Grunnlagsundersøkelse av Stær og Svale, Nornefeltet, 2004 Konsentrasjonen av metall i sediment fra hvert enkelt hugg ved bunnrammene GH (Svale) på Norne i 2004 er presentert i Vedleggstabell 3. De gjennomsnittlige metallkonsentrasjonene i den øvre centimeteren av sedimentet er vist i Tabellene og Figur 4.4. LSC for de undersøkte metallene er beregnet fra målingene fra referansestasjonen Norne ref i perioden Prøvenes tørrstoff innholdet er vist i Vedleggstabell 4. De gjennomsnittlig konsentrasjon av tungmetall lå under LSC på alle stasjonene i 0-1 cm laget. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av barium var mellom 116 mg/kg på GH08 til 174 mg/kg tørt sediment på GH05 og var 138 mg/kg på referansestasjonen. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av bly varierte mellom 11,8 mg/kg på GH06 til 15,8 mg/kg på GH02 og var 15,2 mg/kg på referansestasjonen. Konsentrasjonen av kadmium varierte fra under deteksjonsgrensen <0,03 mg/kg på GH04 til 0,08 mg/kg på GH06 og på referansestasjonen ble det målt 0,06 mg/kg. Kvikksølv ble bare målt på GH05 og GH06 hvor konsentrasjonen på begge ble målt til 0,029 mg/kg. På referansestasjonen var konsentrasjonen 0,030 mg/kg. Konsentrasjonen av sink varierte fra 49 mg/kg på GH06 til 58 mg/kg på GH02 og var 56 mg/kg på referansestasjonen. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av kobber varierte fra 10,4 mg/kg på GH06 til 12,4 mg/kg på GH02 og var 11,6 mg/kg på referansestasjonen. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av krom varierte fra 26,1 mg/kg på GH06 til 30,2 mg/kg på GH01 og var 29,1 mg/kg på referansestasjonen. På stasjon GH05 og GH06 hvor det ble tatt ut seksjonerte prøver, ble de høyest konsentrasjoner av barium og kadmium funnet i 0-1 cm laget av sedimentet. På GH05 var konsentrasjonen av barium over LSC i prøven fra 0-1 cm laget. For bly, kvikksølv, sink og kobber var de høyeste konsentrasjonene 1-3 cm laget på begge stasjonene. På GH05 var den høysete konsentrasjonen av krom i 1-3 cm laget og på GH06 i 3-6 cm laget. Hovedrapport Side 32 av 119 Prosjekt nr.:

50 Tabell 4.6. Gjennomsnittlige (av) metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment) i den øvre centimeteren av sedimentet med beregnet standardavvik (sd) ved bunnrammene GH (Svale) i 2004 på Nornefeltet. Resultater fra referansestasjonen Norne ref er også presentert, sammen med tidligere resultater (1997,2000 og 2003). (se Valg av tallmateriale til gjennomsnittsberegninger). Stasjon Ba Pb Cd Hg Zn Cu Cr av sd av sd av sd av sd av sd av sd av sd GH ,4 1,0 0,05 0,01 55,8 1,4 11,9 0,2 30,2 1,7 GH ,8 1,1 0,05 0,03 58,3 1,6 12,4 0,2 29,2 1,5 GH ,0 1,9 0,05 0,03 51,6 1,5 11,1 0,4 26,1 1,0 GH ,5 0,4 <0,03-55,5 1,4 11,9 0,4 29,1 1,1 GH ,6 2,3 0,06 0,01 0,029 0,006 50,6 3,4 10,7 0,8 26,7 1,0 GH ,9 3,5 0,08 0,01 0,029 0,003 49,5 4,0 10,5 1,0 26,1 1,3 GH ,8 1,3 0,05 0,02 57,2 2,8 11,9 0,5 29,6 1,8 GH ,0 2,8 0,07 0,04 54,4 0,9 11,4 0,3 27,7 0,9 Norne ref ,2 0,4 0,06 0,02 0,030 0,003 55,9 1,2 11,6 0,3 29,1 1,1 Norne ref ,3 3,7 0,12 0,01 0,056 0,036 63,3 3,8 12,3 0,7 35,9 1,7 Norne ref ,4 1,0 0,10 0,00 0,028 0,004 65,9 1,4 10,3 0,3 36,0 0,8 Norne ref ,2 1,9 0,06 0,01 0,020 0,000 65,6 3,0 14,1 1,0 i.a. * av. ± sd. 136±17 13,7±1,6 0,06±0,01 0,029±0,0 54,1±3,2 11,5±0,7 28,1±1,7 * min - max ,9-15,8 <0,03-0,08 0,029 49,5-58,3 10,5-12,4 26,1-30,2 i.a.: ikke analysert * uten Norne ref., kun data fra feltstsjon i Tabell 4.7. Konsentrasjoner av metaller i seksjonerte sedimentkjerner fra stasjon GH05 og GH06, samt på referansestasjonen på Nornefeltet i NB dette er enkeltverdier, ikke gjennomsnitt. Stasjon Snitt (cm) Ba Pb Cd Hg Zn Cu Cr GH05 (0-1cm) ,6 0,05 0,031 52,8 11,2 27,6 GH05 (1-3cm) ,9 0,03 0,033 55,2 11,6 28,7 GH05 (3-6cm) 63 11,9 0,04 0,031 51,0 10,4 26,3 GH06 (0-1cm) ,5 0,09 0,032 50,1 10,6 24,7 GH06 (1-3cm) 97 13,8 0,07 0,037 53,4 11,2 28,1 GH06 (3-6cm) 70 12,5 <0,03 0,033 52,8 10,9 28,5 Norne Ref (0-1cm) ,0 0,05 0,034 56,0 11,7 28,4 Norne Ref (1-3cm) ,9 <0,03 0,034 59,2 11,9 28,9 Norne Ref (3-6cm) 77 15,1 0,04 0,032 59,9 11,9 28,5 Hovedrapport Side 33 av 119 Prosjekt nr.:

51 Norne ref Ba E GH GH07 GH06 GH05 GH01 GH02 mg Ba/kg GH03 GH GH01 GH02 GH03 GH04 GH05 GH06 GH07 Bunnramme GH 2004 GH Norne ref Norne ref Pb E GH08 GH07 GH06 GH05 GH03 GH02 GH01 mg Pb/kg GH04 0 GH01 GH02 GH03 GH04 GH05 GH06 GH07 GH Bunnramme GH 2004 Norne ref Norne ref Cd E GH08 0,20 0, GH07 GH06 GH05 GH01 GH02 mg Cd/kg 0,10 GH03 GH04 0,05 0, J02 J03 J04 J05 Bunnramme J Norne ref 2004 Figur 4.4. Relative metallkonsentrasjoner er plottet for stasjonene bunnrammene GH (Svale) samt Norne ref i Krysset angir posisjonen til bunnrammen GH. Diameteren i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonene, noe som fremhever forskjeller mellom stasjonene. Posisjonene er gitt i UTM-ED50 sone 32. Gjennomsnittskonsentrasjonene er vist i søylediagrammet med standardavvik (n=3 for GH stasjonene og n=5 for norne ref). Den horisontale linjen angir LSC utregnet fra de ulike metallkonsentrasjonene på referansestasjonen Norne ref. (se Valg av tallmateriale til gjennomsnittsberegninger). (Figuren fortsetter på neste side). Hovedrapport Side 34 av 119 Prosjekt nr.:

52 Norne ref Zn E 80 GH GH07 GH06 GH05 GH01 GH02 mg Zn/kg 40 GH03 GH GH01 GH02 GH03 GH04 GH05 GH06 Bunnramme GH 2004 GH07 GH Norne ref Norne ref Cu E 20 GH GH07 GH06 GH05 GH01 GH02 mg Cu/kg 10 GH03 GH GH01 GH02 GH03 GH04 GH05 GH06 Bunnramme GH 2004 GH07 GH Norne ref Norne ref Cr E GH GH07 GH06 GH05 GH01 GH02 mg Cr/kg GH03 GH i.a GH01 GH02 GH03 GH04 GH05 GH06 Bunnramme GH 2004 GH07 GH Norne ref Figur 4.4. fortsetter. Metallkonsentrasjoner ved bunnrammene GH (Svale)og referansestasjonen Norne ref i i.a. = ikke analysert. Hovedrapport Side 35 av 119 Prosjekt nr.:

53 4.4 Sedimentets innhold av oljehydrokarboner Stær (bunnramme J) Resultatene fra analysene av THC, PAH, NPD og dekaliner i den øvre centimeteren av sedimentet på J-rammen og Norne ref i 2004 er vist i Tabell 4.8. Resultatene fra de seksjonerte prøvene er vist i Tabell 4.9. Detaljerte resultater på huggnivå er gitt i Vedleggstabell Innholdet av THC varierte fra 3,6 til 6,0 mg/kg (Tabell 4.8) (Figur 4.5). Den høyeste gjennomsnittsverdien ble registrert på J02. Konsentrasjonen på Norne ref var 9,2 ± 2,0 mg/kg, som var noe høyere enn tidligere. På stasjonen J03 og J04 ble den vertikale fordelingen av THC, PAH, NPD og dekaliner i sedimentet målt (Tabell 4.9). På J03 ble den høyeste THC verdien målt i 3-6 cm laget (7,5 mg/kg). På J04 ble det bare detektert THC i det øverste laget (7,5 mg/kg). På referansestasjonen var både konsentrasjonene i 0-1 cm og 3-6 cm laget over LSC. Kromatogrammene fra disse to seksjonerte prøvene viser imidlertid at det ikke var rester etter råolje eller boreslamsolje i prøvene (Vedleggsfigur 2). Høyest konsentrasjon av PAH på J03 ble målt i 1-3 cm laget. For PAH på J04 og NPD på begge stasjonene var det høyest konsentrasjon i 3-6 cm laget. På Norne ref var det en økning i konsentrasjonen av PAH og NPD nedover i sedimentet. Av dekelinene ble bare C5 i 0-1 cm laget og dekalin C6 i 1-3 cm laget på J03 detektert. Tabell 4.8. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment) med beregnet standardavvik i den øvre centimeteren av sediment fra Norne bunnramme J, Resultater for THC er gitt en visuell presentasjon i Figur 4.5. (se Valg av tallmateriale til gjennomsnittsberegninger). Stasjon THC PAH NPD Dekaliner av. sd. av. sd. av. sd. av. sd. J02 6,0 3,1 J03 4,5 2,7 0,043 0,010 0,027 0,026 0, J04 4,3 3,0 0,050 0,003 0,004 0,002 i.d. - J05 3,6 1,9 Norne ref 04 9,2 2,0 0,068 0,017 0,066 0,084 i.d. - Norne ref 03 3,9 0,7 0,130 0,032 0,089 0,008 i.d. - Norne ref 00 3,8 0,3 0,123 0,013 0,069 0,006 i.d. - Norne ref 97 3,6 0,7 0,128 0,010 0,083 0,009 i.d. - av. ± sd.* 4,6 1,0 min max* 3,6 6,0 1 Bare dekalin C5 i 7. hugg over deteksjonsgrensen i.d.: ikke detektert *Uten Norne ref. Hovedrapport Side 36 av 119 Prosjekt nr.:

54 Norne ref THC E 15 J J04 J03 J01 mg THC/kg 10 5 J J02 J03 J04 J05 Bunnramme J Norne ref 2004 Figur 4.5. Relative THC konsentrasjoner er plottet for stasjonene bunnramme J (Stær) samt Norne ref i Krysset angir posisjonen til bunnrammen J. Diameteren i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonene, noe som fremhever forskjeller mellom stasjonene. Referansestasjonen er vist i øvre venstre hjørne. ED50-UTM-posisjoner sone 32 er vist på de to aksene for hvert plott. Det samme tallmaterialet er fremstilt i søylediagrammene (gjennomsnitt ± standardavvik). Den horisontale linjen angir LSC Norne ref. Tallmaterialet som ligger bak figuren er presentert i Tabell 4.8. (se Valg av tallmateriale til gjennomsnittsberegninger). Tabell 4.9. Konsentrasjon av hydrokarboner(mg/kg tørt sediment) i seksjonerte sedimentkjerner fra Norne bunnramme J og GH og Norne ref., Stasjon Sedimentlag THC PAH NPD Dekaliner J03 (0-1cm) 5,3 0,035 0,009 i.d. (1-3cm) 5,5 0,037 0,016 0,04* (3-6cm) 7,5 0,029 0,025 i.d. J04 (0-1cm) 7,5 0,051 0,005 i.d. (1-3cm) i.d. 0,043 0,007 i.d. (3-6cm) i.d. 0,064 0,015 i.d. GH05 (0-1cm) 15,0 0,095 0,098 i.d. (1-3cm) 6,1 0,094 0,103 i.d. (3-6cm) 5,0 0,079 0,034 i.d. GH06 (0-1cm) 4,6 0,091 0,049 i.d. (1-3cm) i.d. 0,068 0,009 i.d. (3-6cm) i.d. 0,083 0,040 i.d. Norne ref 04 (0-1cm) 11,0 0,042 0,012 i.d. (1-3cm) 4,5 0,082 0,020 i.d. (3-6cm) 12,0 0,083 0,057 i.d. * Bare Dekalin C6 over deteksjonsgrensen i.d.: ikke detektert Hovedrapport Side 37 av 119 Prosjekt nr.:

55 Feltstasjonene ved bunnramme J ble sammenlignet med referansestasjonen Norne ref på grunnlag av fysisk sedimentkarakteristikk (% TOM, pelitt, sand, grus og median) og kjemisk innhold (Cu, Cr, Zn, Ba, Pb og THC) (Figur 4.6). Stasjonene J03 og J05 skiller seg noe fra de andre stasjonene ved at sedimentet var grovere og hadde lavere innhold av tungmetall og oljehydrokarboner. 1,5 Norne Ref 04 1,0 PC2 9,4 % 0,5 0-0,5 J04 J05 J03-1,0 J02-1, PC1 86,9 % PC1 Figur 4.6. PCA ordinasjonsplott for stasjonene ved bunnramme J. Plottet er basert på miljøvariablene TOM, pelitt, sand, grus og median som ikke er transformert og Cu, Ba, Zn, Cr, Pb og THC hvor dataene ble log (x+1)-transformert før analyse. Datasettet er normalisert. Totalt 96,3 % av variasjonen i materialet blir forklart av de to første aksene i plottet Svale (bunnrammene GH) Resultatene fra analysene av THC, PAH, NPD og dekaliner i den øvre centimeteren av sedimentet på GH rammen og Norne ref i 2004 er vist i Tabell De seksjonerte prøvene er vist i Tabell 4.9. Detaljerte resultater på huggnivå er gitt i Vedleggstabell Kromatogrammene fra hydrokarbonanalysene fra GH02, GH03, GH05 samt referanseoljen HDF 200 er vist i Vedleggsfigur 2 til 4. Innholdet av THC varierte fra 2,0 til 10,5 mg/kg (Tabell 4.10) (Figur 4.7). Den høyeste gjennomsnittsverdien ble registrert på GH05 og var over LSC, mens den laveste ble registrert på GH07. Konsentrasjonen av PAH var 0,063 og 0,065 mg/kg på henholdsvis GH05 og GH06 og 0,068 mg/kg på referansestasjonen. Konsentrasjonen av NPD var 0,039 og 0,028 mg/kg på henholdsvis GH05 og GH06 og 0,066 mg/kg på referansestasjonen. Av dekalinene var det bare dekalin C6 i 7 hugg på GH06 som over deteksjonsgrensen. Stasjon GH05 og GH06 ble undersøkt for vertikal fordeling av THC, PAH, NPD og dekaliner. Den høyeste konsentrasjonen av THC ble målt til 15 mg/kg i 0-1 cm laget på GH05 og var over LSC. På GH06 ble det bare detektert THC i 0-1 cm laget (4,6 mg/kg). På referansestasjonen var både THC konsentrasjonene i 0-1 cm og 3-6 cm laget over LSC. Høyest konsentrasjon av PAH ble funnet i 0-1 cm laget både på GH05 og GH06. På GH05 var konsentrasjonen av NPD 0,1 i 1-3 cm laget og over LSC. Høyest konsentrasjon av NPD på GH06 ble målt i 0-1 cm laget. På Norne ref var det en økning i konsentrasjonen av PAH og NPD nedover i sedimentet. Det ble ikke detektert noe dekaliner på GH05 eller GH06. Hovedrapport Side 38 av 119 Prosjekt nr.:

56 Norne ref THC E 15 GH GH07 GH06 GH05 GH03 GH01 GH02 mg THC/kg 10 5 GH GH01 GH02 GH03 GH04 GH05 GH06 Bunnramme GH 2004 GH07 GH Norne ref Figur 4.7. Relative THC konsentrasjoner plottet for stasjonene ved Norne bunnrammene GH samt Norne ref i Krysset angir posisjonen til bunnrammen J. Diameteren i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonene, noe som fremhever forskjeller mellom stasjonene. Referansestasjonen er vist i øvre venstre hjørne. UTM-posisjoner er vist på de to aksene for hvert plott. Det samme tallmaterialet er fremstilt i søylediagrammene (gjennomsnitt ± standardavvik). Den horisontale linjen angir LSC Norne ref. Tallmaterialet som ligger bak figuren er presentert i Tabell (se Valg av tallmateriale til gjennomsnittsberegninger) Tabell Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment) med beregnet standardavvik i den øvre centimeteren av sediment fra Norne bunnrammene GH, Resultater for THC er også vist i Figur 4.7. (se Valg av tallmateriale til gjennomsnittsberegninger). Site THC PAH NPD Dekalins av. sd. av. sd. av. sd. av. sd. GH01 5,4 3,4 GH02 6,5 1,5 GH03 7,2 1,6 GH04 5,7 0,6 GH05 10,5 3,9 0,063 0,027 0,039 0,050 i.d. GH06 3,2 1,6 0,065 0,035 0,028 0,022 0,07 1 GH07 2,0 0,9 GH08 6,5 4,8 Norne ref 04 9,2 2,0 0,068 0,017 0,066 0,084 i.d. Norne ref 03 3,9 0,7 0,130 0,032 0,089 0,008 i.d. Norne ref 00 3,8 0,3 0,123 0,013 0,069 0,006 i.d. Norne ref 97 3,6 0,7 0,128 0,010 0,083 0,009 i.d. av. ± sd.* 5,9 1,5 min max* 2,0 10,5 1 Bare dekalin C6 i 7.hugg over deteksjonsgrenesen i.d.: ikke detektert * uten Norne ref. Hovedrapport Side 39 av 119 Prosjekt nr.:

57 Feltstasjonene ved bunnrammene GH ble sammenlignet med referansestasjonen Norne ref på grunnlag av fysisk sedimentkarakteristikk (% TOM, pelitt, sand, grus og median) og kjemisk innhold (Cu, Cr, Zn, Ba, Pb og THC) (Figur 4.8). Det ble funnet mer et grover sediment (sand og grus) på GH03, GH05 og GH06 hvor det groveste sedimentet ble funnet på GH06. PC2 11,6 % 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0-0,5-1,0-1,5 GH07 GH01 GH04 GH02 Norne Ref 04 GH08 GH03 GH06-2,0 GH05-2, PC1 77,3 % Figur 4.8. PCA ordinasjonsplott for stasjonene ved bunnrammene GH. Plottet er basert på miljøvariablene TOM, pelitt, sand, grus og median som ikke er transformert og Cu, Ba, Zn, Cr, Pb og THC hvor dataene er log (x+1)-transformert før analyse. Datasettet er normalisert. Totalt 86,9 % av variasjonen i materialet blir forklart av de to første aksene i plottet. Hovedrapport Side 40 av 119 Prosjekt nr.:

58 4.5 Bunnfauna Stær (bunnramme J) Det ble samlet inn bunnfauna på totalt fem stasjoner ved bunnramme J, samt på referansestasjonen (Norne ref). På stasjonene J02, J03, J04 og J05 ble det samlet inn fem replikate prøver, men på grunn av vanskelige prøvetakingsforhold med stein og grus ble det bare samlet inn fire bunndyrsprøver på stasjonen J01. På referansestasjonen (Norne ref) ble det samlet inn ti replikate prøver. En komplett artsliste er vist i Vedleggstabell 11. Forholdet mellom individer og taxa i ulike faunagrupper er vist i Tabell Totalt ble det funnet 1998 individer (2048 individer etter standardisering til 0,5 m 2 på J01) fordelt på 149 taxa ved bunnramme J. På Norne ref var det 1473 individer fordelt på 95 taxa. Børstemarkene (polychaeta) og bløtdyrene (mollusca) dominerte både i antall arter og antall individer. Disse gruppene utgjorde henholdsvis 38 % og 26 % av artene og 35 % og 44 % av individene. På Norne ref utgjorde de samme gruppene 40 % og 26 % av artene og 44 % og 37 % av individene. Tabell Fordeling av taxa og individ i faunagruppene polychaeta (børstemark), crustacea (krepsdyr), mollusca (muslinger/snegler), echinodermata (pigghuder) og diverse [anthozoa (anemoner), nemertini (flatmark), sipuncula (pølseormer), ascidiacea (sjøpung) og brachiopoda (armfotinger)] ved bunnramme J (a) og på referansestasjonen Norne ref (b) i Antall individer er ikke standardisert til 0,5 m 2. a b Bunnramme J Faunagrupper Antall arter % av totalt antall arter Antall individ % av totalt antall individ Polychaeta Crustacea Mollusca Echinodermata Diverse Totalt Norne ref Faunagrupper Antall arter % av totalt antall arter Antall individ % av totalt antall individ Annelida Arthropoda Mollusca Echinodermata Diverse Totalt Hovedrapport Side 41 av 119 Prosjekt nr.:

59 Et bilde på hvor godt faunen er beskrevet i forhold til antall replikate hugg er gitt i Figur 4.9. Etter fem hugg på referansestasjonen var 78 % av antall taxa i de ti huggene identifisert. Ut i fra art-areal-kurven for referansestasjonen antas resultatet fra fem prøver å gi et representativt inntrykk av faunaen på referansestasjonen. For å sammenligne de enkelte feltstasjonene med referansestasjonen er art-areal-kurver også laget for stasjon J01-J05. Stasjon J03 skiller seg fra referansestasjonen med flere arter i prøvene. Art-areal-kurven for stasjon J02 er lik kurven for referansestasjonen. På stasjon J01, J04 og J05 inneholder hver prøve forholdsvis mange nye arter slik at kurven stiger jevnt uten å flate ut. Man kan anta at den registrerte faunaen på disse stasjonene er et utvalg av faunaen som finnes på stasjonene. Kumulativ antall taksa per prøve 100 Norne ref ,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Areal (m 2 ) Kumulativ antall arter per prøve Ref J01 J02 J03 J04 J05 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Areal (m 2 ) Figur 4.9. Kumulativt antall taxa pr. grabbprøve på referansestasjonen Norne ref, i tillegg til de andre stasjonene ved bunnramme J for sammenligning. Hovedrapport Side 42 av 119 Prosjekt nr.:

60 Tabell Antall individ, antall taxa, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J) og forventet artsantall blant 100 individ (Hurlbert ES 100 ) for hver stasjon ved bunnramme J i Verdiene baserer seg på fem replikate prøver unntatt på stasjon J01 hvor det ble tatt fire replikate prøver. *Antall individ på J01 er standardisert (multiplisert) til 0,5 m 2. På referansestasjonen Norne ref ble det tatt ti replikate prøver, og resultatene er presentert for de fem første huggene (A), fem siste huggene (B), samt totalt på stasjonen (AB). Stasjon Huggnr. Antall individer Antall taxa Diversitet Jevnhet H' (log 2) J H'-max J (*250) 66 5,03 0,83 6,04 44 J ,10 0,82 6,19 36 J ,60 0,85 6,57 46 J ,27 0,86 6,13 40 J ,03 0,80 6,29 37 Norne ref A ,85 0,78 6,21 35 Norne ref B ,94 0,77 6,41 35 Norne ref AB ,96 0,75 6,57 35 Sum (*2048) 149 Gj.snitt ,21 0,83 6,24 40 SD ,24 0,02 0,20 4 Min (*250) 66 5,03 0,80 6,04 36 Max ,60 0,86 6,57 46 Sum (*3521) 167 Gj.snitt ,89 0,78 6,31 35 SD ,07 0,01 0, Bunnramme J, eksklusiv Norne ref 2 Bunnramme J, inklusiv Norne ref 3 Norne ref Hurlbert ES 100 Oversikt over antall individ, antall taxa, diversitet (H`), jevnhet (J) og forventet artsantall blant 100 individer (ES 100 ) er gitt i Tabell 4.12 og Figur 4.10 og Resultater på huggnivå er vist i Vedleggstabell 12. Antall individer på felt stasjonene varierte fra 250 (J01 standardisert til 0,5 m 2 ) til 509 (J02), antall taxa varierte fra 66 (J01) til 95 (J03). På referansestasjonen ble det funnet 737 individer og 80 taxa på tilsvarende areal (gjennomsnitt av hugg 1-5 og hugg 6-10). Diversiteten var høy på alle stasjonene, og varierte fra 5,03 (J01 og J05) til 5,60 (J03). På referansestasjonen var diversiteten 4,89 (gjennomsnittet av hugg 1-5 og 6-10). Forventet artsantall blant 100 individ (ES 100 ) var fra 36 (J02) til 46 (J03), mens den var 35 på Norne ref. Jevnheten var høy på alle stasjonene (0,75-0,86). De juvenile individene hos artene Terebellides stroemi og Yoldiella lucida ville kommet med på ti-på-topp listen (Tabell 4.13), men de juvenile påvirket ikke resultatene i nevneverdig grad (Vedleggstabell 12). Antall individer, taxa og samfunnsindekser indikerte gode forhold på alle stasjonene. Antall individer har vært høyere på Norne ref i undersøkelsene fra enn i tidligere undersøkelser i Diversiteten har vært høy i alle undersøkelsene. Hovedrapport Side 43 av 119 Prosjekt nr.:

61 Norne ref Antall individer Norne ref Antall taxa E E J05 J05 J04 J J J03 J01 J02 J01 J Figur Fordelingen av antall individer og antall taxa blant de undersøkte stasjonene ved bunnramme J i Størrelsen på sirklene indikerer antall individer og taxa. Verdiene for Norne ref er gjennomsnittet av det fem første huggene og de fem siste. Antall individer standardisert til 0,5 m 2 på J Antall individer/0,5 m Antall taxa/0,5 m J01 J02 J03 J04 J05 Bunnramme J Norne ref 2004 J01 J02 J03 J04 J05 Bunnramme J Norne ref Diversitet (H`) Hurlbert indeks (ES100) J01 J02 J03 J04 Bunnramme J 2004 J Norne ref 2004 J01 J02 J03 J04 Bunnramme J 2004 J Norne ref 2004 Figur Fordelingen av antall individer, antall taxa og utvalgte samfunnsindekser for de undersøkte stasjonene ved bunnramme J i 2004, samt resultatene fra tidligere undersøkelser på referansestasjonen i 1995, 1997, 2000 og Verdiene for Norne ref i er gjennomsnittet av det fem første huggene og de fem siste, i 1995 og 1997 ble det bare tatt fem hugg. Antall individer standardisert til 0,5 m 2 på J01. Hovedrapport Side 44 av 119 Prosjekt nr.:

62 En oversikt over fordeling av artene/taxa i geometriske klasser er vist i Figur 4.12 og Vedleggstabell 13. På alle stasjonene var det mange arter med få individer (geometriske klasser I og II) og det var ingen arter som var spesielt individrike (høy geometrisk klasse). Kurvene indikerer et upåvirket bunndyrssamfunn J01 J J03 J04 J05 Antall arter Antall arter I II III IV V VI VII VIII IX X 0 I II III IV V VI VII VIII IX X Geometrisk klasse Geometrisk klasse Antall arter Norne ref A Norne ref B Norne ref AB I II III IV V VI VII VIII IX X Geometrisk klasse Figur Antall arter i ulike geometriske klasser for stasjonene ved bunnramme J og referansestasjonen Norne ref (A = hugg 1-5, B = hugg 6-10 og AB = hugg 1-10) i De ti mest tallrike taxa er vist i Tabell Utelates resultatene fra referansestasjonen, inneholder listene 24 ulike taxa eller 16 % av alle taxa (149). Totalt ved bunnramme J var det 1461 individer blant disse 24 taxa, som er 73 % av individene (1998). De mest tallrike taxa ved bunnramme J som helhet var muslingene Limopsis cf. minuta (23-67 individer) og Yoldiella lucida (19-33 individer), og børstemarken Chaetozone sp. (3-60 individer). Disse taxa ble funnet på alle stasjonene, men Chaetozone sp. var ikke blant de ti mest tallrike på J01 og J02. Størst andel individer på en stasjon var det for Yoldiella lucida med 16,5 % av individene på J01. Størst kumulativ andel individer ble registrert på J05 med 63 % av alle individene på stasjonen. På referansestasjonen (totalt på hugg 1-10) var det 11 taxa, som er 12 % av alle taxa (95). Totalt på Norne ref var det 931 individer blant disse taxa, 63 % av alle individene (1473) på stasjonen. Børstemarken Chaetozone sp. var mest tallrik med 300 individer (20 % av individene), etterfulgt av muslingene Yoldiella nana (106 individer), Yoldiella lucida (86 individer) og Limopsis cf. minuta (85 individer). Hovedrapport Side 45 av 119 Prosjekt nr.:

63 Tabell Ti mest tallrike taxa for hver stasjon ved bunnramme J i Verdiene baserer seg på fem replikate prøver på hver stasjon, med unntak av stasjon J01 hvor det ble tatt fire replikate prøver og på referansestasjonen hvor det ble tatt ti replikate prøver. Antall individer på J01 og Norne ref er ikke stndardisert til 0,5 m 2. J01 Antall ind. % Kum % J02 Antall ind. % Kum % Yoldiella lucida 33 16,5 16,5 Limopsis cf. minuta 67 13,2 13,2 Limopsis cf. minuta 30 15,0 31,5 Golfingia sp. 31 6,1 19,3 Terebellides stroemi 11 5,5 37,0 Nephasoma minutum 31 6,1 25,3 Paradoneis lyra 8 4,0 41,0 Kelliella abyssicola 27 5,3 30,6 Spiophanes kroeyeri 6 3,0 44,0 Myriochele fragilis 24 4,7 35,4 Kelliella abyssicola 6 3,0 47,0 Yoldiella lucida 22 4,3 39,7 Heteromastus filiformis 5 2,5 49,5 Parvicardium minimum 21 4,1 43,8 Aglaophamus malmgreni 5 2,5 52,0 Cuspidaria lamellosa 20 3,9 47,7 Astarte sulcata 5 2,5 54,5 Diastyloides serrata 19 3,7 51,5 Entalina tetragona 4 2,0 56,5 Lumbrineridae indet. 18 3,5 55,0 Golfingia sp. 4 2,0 58,5 Yoldiella messanensis 4 2,0 60,5 Nucula tumidula 4 2,0 62,5 J03 Antall ind. % Kum % J04 Antall ind. % Kum % Limopsis cf. minuta 59 12,4 12,4 Chaetozone sp. 36 9,5 9,5 Chaetozone sp. 27 5,7 18,1 Nephtys hystericis 25 6,6 16,1 Terebellides stroemi 23 4,8 22,9 Limopsis cf. minuta 23 6,1 22,2 Yoldiella lucida 20 4,2 27,2 Yoldiella lucida 19 5,0 27,2 Entalina tetragona 19 4,0 31,2 Parvicardium minimum 18 4,7 31,9 Myriochele fragilis 18 3,8 34,9 Kelliella abyssicola 16 4,2 36,1 Spiophanes kroeyeri 17 3,6 38,5 Nephasoma minutum 16 4,2 40,4 Lumbrineridae indet. 16 3,4 41,9 Golfingia sp. 16 4,2 44,6 Parvicardium minimum 13 2,7 44,6 Entalina tetragona 14 3,7 48,3 Paramphinome jeffreysii 13 2,7 47,4 Paramphinome jeffreysii 14 3,7 52,0 J05 Antall ind. % Kum % Norne ref AB Antall ind. % Kum % Chaetozone sp ,8 13,8 Chaetozone sp ,4 20,4 Limopsis cf. minuta 54 12,4 26,2 Yoldiella nana 106 7,2 27,6 Yoldiella lucida 25 5,7 32,0 Yoldiella lucida 86 5,8 33,4 Yoldiella messanensis 22 5,1 37,0 Limopsis cf. minuta 85 5,8 39,2 Abra longicallus 21 4,8 41,8 Nephasoma minutum 65 4,4 43,6 Yoldiella nana 21 4,8 46,7 Entalina tetragona 56 3,8 47,4 Paramphinome jeffreysii 16 3,7 50,3 Spiophanes kroeyeri 51 3,5 50,8 Entalina tetragona 15 3,4 53,8 Parvicardium minimum 49 3,3 54,2 Lumbrineridae indet. 13 3,0 56,8 Lumbrineridae indet. 45 3,1 57,2 Nucula tumidula 13 3,0 59,8 Nephtys hystericis 44 3,0 60,2 Astarte sulcata 13 3,0 62,8 Golfingia sp. 44 3,0 63,2 Hovedrapport Side 46 av 119 Prosjekt nr.:

64 50 60 % Likhet a) J01 J02 J04 RefA RefB J03 J % Likhet J01-4 J01-3 J04-1 J03-1 J03-3 J02-1 J02-4 J02-5 J02-2 J02-3 J04-3 Ref-7 Ref-5 Ref-6 Ref-3 Ref-1 Ref-2 Ref-10 Ref-4 Ref-8 Ref-9 J04-5 J04-4 J03-2 J03-4 J04-2 J03-5 J05-2 J05-4 J05-1 J05-3 J05-5 J01-1 J01-2 b) Figur Resultat fra Cluster analysene. Basert på Bray-Curtis likhetsindeks og fjerderots transformerte artsdata. Gruppering basert på group average sorting. Resultatene er vist som: a) sum av fem replikate prøver på hver stasjon bortsett fra stasjon J01 hvor det ble tatt fire replikate prøver. For referansestasjonen Norne ref ble det tatt prøver fra ti replikate prøver, hvor Ref A er antall arter for de fem første replikatene og Ref B er de fem siste replikatene. b) På huggnivå, hvor prøvene er merket med stasjon-huggnr. Hovedrapport Side 47 av 119 Prosjekt nr.:

65 Stress: 0,01 J05 RefA RefB J02 J04 J03 J01 a) J05 Stress: 0 J02 J04 RefB RefA J03 b) J01-1 J04-1 Stress: 0,19 J01-3 J02-2 J02-1 J02-3 J04-4 J02-4 J02-5 Ref-7 Ref-4 J04-5 Ref-9 Ref-1 Ref-10 Ref-6 Ref-3 Ref-2 J03-5 Ref-8 J04-2 J04-3 J03-2 J05-4 J05-3 Ref-5J03-4 J05-2 J05-1 J01-2 J05-5 J01-4 c) J03-1 J03-3 Figur Resultat fra MDS analysene. Basert på Bray-Curtis likhetsindeks og fjerderots transformerte artsdata. Stressnivået er oppgitt i hver figur. Resultatene er vist som: a) sum av fem replikate prøver på hver stasjon bortsett fra stasjon J01 hvor det ble tatt fire replikate prøver. For referansestasjonen Norne ref er Ref A de fem første replikatene og Ref B de fem siste replikatene. b) Samme som punkt a) men uten stasjon J01 c) På huggnivå, hvor prøvene er merket med stasjon-huggnr. Hovedrapport Side 48 av 119 Prosjekt nr.:

66 Resultatet fra cluster og MDS analysene viser at stasjon J01 skiller seg klart ut fra de andre stasjonene på bunnramme J og kobles til de andre stasjonene på 51 % likhetsnivå (Figur 4.13 og Figur 4.14). Selv om noe av ulikheten på stasjonsnivå kan skyldes at det ble tatt færre prøver på J01, viser analysen på huggnivå at alle enkeltprøvene skiller seg ut. Dette skyldes at det var mer stein og grus på denne stasjonen, og at prøvene inneholdt en blanding av arter fra bløt og hardbunn. Også J03 og J05 skiller seg fra de andre stasjonene, som også kan forklares med stein og grus i prøvene (Figur 4.12 og Figur 4.13b). Analysen på huggnivå viser at noen enkelthugg skiller seg ekstra ut. På J03 i 1. og 3. hugg, var det mye mindre sediment i grabbene enn på de andre huggene på stasjonen. Likevel var det omtrent samme individantall og artsantall i de ulike prøvene (Vedleggstabell 12). Det kan tyde på at sedimentet er heterogent og gir forskjellig bunnfauna i de ulike prøvene. Stasjonen J04 som helhet var forholdsvis lik referansestasjonen og J02, men i analysen på huggnivå skiller første hugget seg ut, noe som man ser igjen i færre antall individer og taxa Svale (bunnrammene GH) Det ble samlet inn bunnfauna på totalt åtte stasjoner ved bunnrammene GH, samt på referansestasjonen (Norne ref). Fem replikate prøver ble samlet inn på feltstasjonene og ti replikater på Norne ref. En komplett artsliste er vist i Vedleggstabell 11. Forholdet mellom fordelingen av individer og taxa i ulike faunagrupper er vist i Tabell Totalt ble det funnet 3965 individ fordelt på 137 taxa ved bunnrammene GH. På Norne ref var det 1473 individer fordelt på 95 taxa. Børstemarkene (polychaeta) og bløtdyrene (mollusca) dominerte både i antall arter og antall individ. Disse gruppene utgjorde henholdsvis 36 % og 27 % av artene og 31 % og 49 % av individene ved bunnrammene GH. På Norne ref utgjorde de samme gruppene 40 % og 26 % av artene og 44 % og 37 % av individene. Tabell Fordeling av taxa og individ i faunagruppene polychaeta (børstemark), crustacea (krepsdyr), mollusca (muslinger/snegler), echinodermata (pigghuder) og diverse (anthozoa (anemoner), nemertini (flatmark), sipuncula (pølseormer), ascidiacea (sjøpung) og enteropneusta (krageormer)) ved bunnrammene GH (a) og på referansestasjonen Norne ref (b) i Bunnrammene GH Antall arter % av totalt Antall individ % av totalt a Faunagrupper antall arter antall individ Polychaeta Crustacea Mollusca Echinodermata Diverse Totalt b Norne ref Faunagrupper Antall arter % av totalt antall arter Antall individ % av totalt antall individ Polychaeta Crustacea Mollusca Echinodermata Diverse Totalt Hovedrapport Side 49 av 119 Prosjekt nr.:

67 Et bilde på hvor godt faunen er beskrevet i forhold til antall replikate hugg er gitt i Figur Etter fem hugg på referansestasjonen var 78 % av antall taxa identifisert. Selv om ikke alle taxa er beskrevet etter fem prøver, antas allikevel resultatet fra fem prøver å gi et representativt inntrykk av faunaen ved bunnrammene GH. Feltstasjonene ved bunnrammene GH hadde tilsvarende kurveforløp som referansestasjonen, men stort sett litt lavere artsantall. Kumulativ antall taksa per prøve 100 Norne ref ,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Areal (m 2 ) Kumulativ antall arter per prøve Ref GH01 GH02 GH03 GH04 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Areal (m2) Kumulativ antall arter per prøve Ref GH05 GH06 GH07 GH08 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Areal (m 2 ) Figur Kumulativt antall taxa pr. grabbprøve på referansestasjonen Norne ref, i tillegg til feltstasjonene ved bunnrammene GH for sammenligning. Hovedrapport Side 50 av 119 Prosjekt nr.:

68 Tabell Antall individ, antall taxa, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhet (J), forventet artsantall blant 100 individ (Hurlbert ES 100 ) for hver stasjon ved bunnrammene GH og på Norne ref i Verdiene baserer seg på fem replikate prøver. På referansestasjonen Norne ref ble det tatt ti replikate prøver, og resultatene er presentert for de fem første huggene (A), fem siste huggene (B) samt totalt på stasjonen (AB). Stasjon Huggnr. Antall individer Antall taxa Diversitet H' (log 2) Jevnhet J H'-max Hurlbert ES 100 GH ,05 0,85 5,95 35 GH ,14 0,86 5,95 37 GH ,90 0,84 5,81 33 GH ,03 0,84 5,95 34 GH ,10 0,81 6,32 36 GH ,23 0,85 6,13 37 GH ,24 0,85 6,17 37 GH ,00 0,84 5,95 35 Norne ref A ,85 0,78 6,21 35 Norne ref B ,94 0,77 6,41 35 Norne ref AB ,96 0,75 6,57 35 Sum Gj.snitt ,09 0,84 6,03 36 SD ,12 0,02 0,16 2 Min ,90 0,81 5,81 33 Max ,24 0,86 6,32 37 Sum Gj.snitt ,89 0,78 6,31 35 SD ,07 0,01 0, Bunnrammene GH, eksklusiv Norne ref 2 Bunnrammene GH, inklusiv Norne ref 3 Norne ref Oversikt over antall individ, antall taxa og utvalgte samfunnsindekser er gitt i Tabell 4.15 og Figur 4.16 og Figur Antall individ på de ordinære stasjonene varierte fra 435 (GH08) til 559 (GH07), antall taxa varierte fra 56 (GH03) til 80 (GH05). På referansestasjonen ble det funnet 737 individer og 80 taxa på tilsvarende areal (gjennomsnitt av hugg 1-5 og 6-10). Diversiteten var høy på alle de undersøkte stasjonene, og varierte fra 4,90 (GH03) til 5,24 (GH07). På referansestasjonen var diversiteten 4,89 (basert på gjennomsnittet av hugg 1-5 og 6-10). Forventet artsantall blant 100 individ (Hurlbert ES 100 ) var fra 33 (GH03) til 37 (GH02, GH06 og GH07), mens den var 35 på Norne ref. Jevnheten var høy på alle stasjonene (0,81-0,86). De juvenile individene hos arten Parvicardium minimum ville kommet med på ti-påtopp -listen (Tabell 4.16), men de juvenile påvirket ikke resultatene i nevneverdig grad (Vedleggstabell 13). Antall individer, taxa og samfunnsindekser indikerte gode forhold på alle stasjonene. Hovedrapport Side 51 av 119 Prosjekt nr.:

69 Norne ref Antall individer Norne ref Antall taxa E E GH08 GH08 GH07 GH02 GH07 GH GH06 GH05 GH GH06 GH05 GH01 GH03 GH04 GH03 GH Figur Fordelingen av antall individer og antall taxa blant de undersøkte stasjonene ved bunnrammene GH i Størrelsen på sirklene indikerer antall individer og taxa. Verdiene for Norne ref er gjennomsnittet av det fem første huggene og de fem siste Antall individer/0,5m GH01 GH02 GH03 GH04 GH05 GH06 GH07 GH GH01 GH02 GH03 GH04 GH05 GH06 GH07 GH Antall taxa/0,5m 2 Bunnramme GH 2004 Norne ref Bunnramme GH 2004 Norne ref GH01 GH02 GH03 GH04 GH05 GH06 GH07 GH Diversitet (H') GH01 GH02 GH03 GH04 GH05 GH06 GH07 GH Hurlbert indeks (ES100) Bunnramme GH 2004 Norne ref Bunnramme GH 2004 Norne ref Figur Fordelingen av antall individer, antall taxa og utvalgte samfunnsindekser for de undersøkte stasjonene ved bunnrammene GH i 2004, samt resultatene fra tidligere undersøkelser på referansestasjonen i 1995, 1997, 2000 og Verdiene for Norne ref i er gjennomsnittet av det fem første huggene og de fem siste, i 1995 og 1997 ble det bare tatt fem hugg. Hovedrapport Side 52 av 119 Prosjekt nr.:

70 En oversikt over fordeling av artene/taxa i geometriske klasser er vist i Figur 4.18 og Vedleggstabell 13. På alle stasjonene var det mange arter med få individer (geometriske klasser I og II) og det var ingen arter som var spesielt individrike (høy geometrisk klasse). Kurvene indikerer et upåvirket bunndyrssamfunn GH01 GH02 GH GH04 GH05 GH Antall arter Antall arter I II III IV V VI VII VIII IX X 0 I II III IV V VI VII VIII IX X Geometrisk klasse Geometrisk klasse GH07 GH Norne ref A Norne ref B Norne ref AB Antall arter I II III IV V VI VII VIII IX X Geometrisk klasse Antall arter I II III IV V VI VII VIII IX X Geometrisk klasse Figur Antall arter i ulike geometriske klasser for stasjonene ved bunnrammene GH og referansestasjonen Norne ref (hugg 1-5 (A), 6-10 (B) og 1-10 (AB)) i De ti mest tallrike taxa er vist i Tabell Ser man bort i fra referansestasjonen, inneholder listene 20 ulike taxa eller 15 % av alle taxa (137). Totalt var det 2949 individer blant disse 20 taxa ved bunnrammene GH, som er 74 % av individene (3965). De mest tallrike taxa ved bunnrammene GH som helhet var muslingene Limopsis cf. minuta (29-57 individer), Parvicardium minimum (22-39 individer) og Yoldiella lucida (14-51 individer), og pølseormen Nephasoma minutum (11-49 individer). Alle artene ble funnet på alle stasjonene, men pølseormen var ikke blant de ti mest tallrike på tre av stasjonene. Størst andel individer på en stasjon var det for Limopsis cf. minuta med 12 % av individene på GH03. Størst kumulativ andel individer ble registrert på GH03 med 63 % av alle individene på stasjonen. På referansestasjonen (totalt på hugg 1-10) var det 11 taxa, som er 12 % av alle taxa (95). Totalt på Norne ref var det 931 individer blant disse taxa, 63 % av alle individene (1473) på stasjonen. Chaetozone sp. var mest tallrik med 300 individer (20 % av individene), etterfulgt av Yoldiella nana (106 individer), Yoldiella lucida (86 individer) og Limopsis cf. minuta (85 individer). Hovedrapport Side 53 av 119 Prosjekt nr.:

71 Tabell Ti mest tallrike taxa for hver stasjon ved bunnrammene GH i Verdiene baserer seg på fem replikate prøver på hver stasjon. Resultatene fra referansestasjonen Norne ref er presentert i Tabell GH01 Antall ind. % Kum % GH02 Antall ind. % Kum % Limopsis cf. minuta 49 10,4 10,4 Nephasoma minutum 49 11,2 11,2 Nephasoma minutum 37 7,9 18,3 Limopsis cf. minuta 29 6,6 17,8 Parvicardium minimum 33 7,0 25,3 Parvicardium minimum 27 6,2 23,9 Myriochele fragilis 26 5,5 30,8 Golfingia sp. 26 5,9 29,8 Kelliella abyssicola 26 5,5 36,3 Kelliella abyssicola 24 5,5 35,3 Spiophanes kroeyeri 22 4,7 41,0 Lumbrineridae indet. 17 3,9 39,2 Yoldiella lucida 19 4,0 45,0 Spiophanes kroeyeri 16 3,6 42,8 Nephtys hystericis 18 3,8 48,8 Myriochele fragilis 14 3,2 46,0 Nucula tumidula 16 3,4 52,2 Yoldiella lucida 14 3,2 49,2 Golfingia sp. 16 3,4 55,6 Nephtys hystericis 14 3,2 52,4 Entalina tetragona 14 3,2 55,6 Paramphinome jeffreysii 14 3,2 58,8 GH03 Antall ind. % Kum % GH04 Antall ind. % Kum % Limopsis cf. minuta 57 12,3 12,3 Limopsis cf. minuta 46 8,7 8,7 Parvicardium minimum 42 9,1 21,4 Yoldiella nana 40 7,5 16,2 Nephasoma minutum 29 6,3 27,7 Nephasoma minutum 37 7,0 23,2 Myriochele fragilis 26 5,6 33,3 Chaetozone sp. 36 6,8 29,9 Paramphinome jeffreysii 25 5,4 38,7 Paramphinome jeffreysii 28 5,3 35,2 Lumbrineridae indet. 21 4,5 43,3 Parvicardium minimum 26 4,9 40,1 Kelliella abyssicola 20 4,3 47,6 Nephtys hystericis 24 4,5 44,6 Spiophanes kroeyeri 20 4,3 51,9 Yoldiella lucida 21 4,0 48,6 Yoldiella lucida 19 4,1 56,1 Entalina tetragona 21 4,0 52,5 Nephtys hystericis 15 3,2 59,3 Kelliella abyssicola 20 3,8 56,3 Chaetozone sp. 15 3,2 62,6 GH05 Antall ind. % Kum % GH06 Antall ind. % Kum % Limopsis cf. minuta 57 11,2 11,2 Parvicardium minimum 39 7,0 7,0 Yoldiella lucida 47 9,3 20,5 Yoldiella lucida 38 6,8 13,7 Yoldiella messanensis 34 6,7 27,2 Kelliella abyssicola 34 6,1 19,8 Chaetozone sp. 25 4,9 32,1 Limopsis cf. minuta 31 5,5 25,3 Entalina tetragona 25 4,9 37,1 Yoldiella nana 30 5,3 30,7 Amythasides macroglossus 24 4,7 41,8 Nucula tumidula 29 5,2 35,8 Parvicardium minimum 23 4,5 46,4 Spiophanes kroeyeri 26 4,6 40,5 Kelliella abyssicola 21 4,1 50,5 Chaetozone sp. 25 4,5 44,9 Nucula tumidula 21 4,1 54,6 Nephtys hystericis 23 4,1 49,0 Astarte sulcata 19 3,7 58,4 Entalina tetragona 22 3,9 52,9 GH07 Antall ind. % Kum % GH08 Antall ind. % Kum % Limopsis cf. minuta 56 10,0 10,0 Yoldiella lucida 51 11,7 11,7 Chaetozone sp. 31 5,5 15,6 Limopsis cf. minuta 40 9,2 20,9 Golfingia sp. 30 5,4 20,9 Parvicardium minimum 23 5,3 26,2 Nephasoma minutum 26 4,7 25,6 Golfingia sp. 22 5,1 31,3 Kelliella abyssicola 24 4,3 29,9 Paramphinome jeffreysii 20 4,6 35,9 Parvicardium minimum 22 3,9 33,8 Myriochele fragilis 19 4,4 40,2 Myriochele fragilis 22 3,9 37,7 Nephtys hystericis 18 4,1 44,4 Alvania subsoleta 21 3,8 41,5 Yoldiella messanensis 18 4,1 48,5 Yoldiella lucida 20 3,6 45,1 Nucula tumidula 17 3,9 52,4 Cuspidaria lamellosa 20 3,6 48,7 Lumbrineridae indet. 16 3,7 56,1 Hovedrapport Side 54 av 119 Prosjekt nr.:

72 60 70 % Likhet a) RefA RefB GH05 GH08 GH03 GH07 GH01 GH02 GH04 GH GH07-4 GH05-5 GH08-1 GH05-3 GH05-1 GH08-3 GH05-4 GH08-4 GH03-2 GH04-1 GH05-2 Ref-7 Ref-6 Ref-5 GH02-5 GH07-2 GH07-5 GH01-2 GH01-3 GH06-5 GH07-1 Ref-4 Ref-8 Ref-9 Ref-3 Ref-1 Ref-2 Ref-10 GH01-4 GH03-1 GH04-4 GH04-3 GH06-1 GH06-4 GH01-1 GH01-5 GH02-1 GH03-5 GH07-3 GH08-2 GH02-3 GH03-3 GH03-4 GH02-2 GH02-4 GH08-5 GH04-2 GH04-5 GH06-2 GH06-3 b) Figur Resultat fra Cluster analysene. Basert på Bray-Curtis likhetsindeks og fjerderots transformerte artsdata. Gruppering etter group awerage sorting. Resultatene er vist som: a) sum av fem replikate prøver på hver stasjon. For referansestasjonen Norne ref ble det tatt prøver fra ti replikate prøver, hvor Ref A er antall arter for de fem første replikatene og Ref B er de fem siste replikatene. b) på huggnivå, hvor prøvene er merket med stasjon-huggnr. Hovedrapport Side 55 av 119 Prosjekt nr.:

73 Stress: 0,1 GH01 GH05 GH04 GH06 GH02 RefB GH03 GH07 RefA GH08 a) Ref-5 GH07-4 Stress: 0,26 GH04-1 Ref-7 Ref-8 Ref-6 Ref-1 GH05-5 Ref-4 Ref-10 Ref-2GH06-3 Ref-9 Ref-3 GH04-4 GH02-5 GH06-5 GH08-5 GH07-3 GH05-2 GH07-1 GH06-4 GH07-2 GH04-2 GH01-1GH08-4 GH04-5 GH07-5 GH08-2GH06-1 GH03-5 GH03-4 GH04-3 GH02-2 GH01-5 GH03-1 GH05-4 GH08-3 GH02-1 GH02-4 GH06-2 GH05-3 GH02-3 GH03-3 GH01-4 GH01-3 GH03-2 GH01-2 GH05-1 GH08-1 b) Figur Resultat fra MDS analysene. Basert på Bray-Curtis likhetsindeks og fjerderots transformerte artsdata. Stressnivået er oppgitt i hver figur. Resultatene er vist som: a) sum av fem replikate prøver på hver stasjon. For referansestasjonen Norne ref er Ref A de fem første replikatene og Ref B de fem siste replikatene. b) på huggnivå, hvor prøvene er merket med stasjon-huggnr. Hovedrapport Side 56 av 119 Prosjekt nr.:

74 Resultatet fra cluster og MDS analysene viser at det var små forskjeller i faunaen mellom stasjonene ved bunnrammene GH (Figur 4.19 og Figur 4.20). Feltstasjonene GH01-GH08 kobles til referansestasjonen på 66 % likhetsnivå. Stasjon GH05, som ligger nærmest den planlagte plasseringen av bunnrammene GH, skiller seg mest fra både referansestasjonen og de andre feltstasjonene. Denne stasjonen hadde svært hard leire under et bløtt topplag, noe som kan forklare forskjellen i bunnfauna. Forskjellene mellom stasjonene reflektere den naturlige variasjonen i området. Hovedrapport Side 57 av 119 Prosjekt nr.:

75 4.6 Sammenheng mellom bunnfauna og miljøvariabler Stær (bunnramme J) Sammenhengen mellom de målte miljøvariablene og bunndyrsfaunaen ved bunnramme J inklusiv Norne ref ble undersøkt ved hjelp av BioEnv, og resultatene er presentert i Tabell Median partikkelstørrelse og grus var de enkeltparametrene som korrelerte best med bunnfaunaen ( w = 0,730). Krom var den kjemiske variabelen som var best korrelert ( w = 0,720). De kombinasjonene av miljøvariabler som viste best sammenheng med faunafordelingen var de fire kjemiske parametrene barium, sink, krom og THC i tillegg til ulike kombinasjoner av to av variablene kobber, THC, TOM, sand og pelitt ( w = 0,804). Tabell Korrelasjonskoeffisienter ( w ) mellom ulike kombinasjoner av miljøvariablene median (φ), grus, sand, pelitt, TOM, krom, bly, kobber, sink, barium og THC og bunnfauna fra Stær (J) inklusiv referansestasjonen Norne ref. Korrelasjonskoeffisienter for de ulike enkeltvariablene og for de ti kombinasjonene av variabler som gav høyest korrelasjon med faunasammensetningen er oppgitt i tabellen. Krom, bly, kobber, sink, barium og THC er log (x+1) transformert før analyse, resten er ikke transformert. Normalisert Euclids avstand er brukt på miljøvariablene. Artsdata er fjerderotstransformert og Bray-Curtis similaritet er beregnet. Veiet Spearmans korrelasjon er brukt i analysen. Antall variabler w Miljøvariabler 1 0,730 Median (φ) 1 0,730 Grus 1 0,720 Krom 1 0,706 TOM 1 0,699 Bly 1 0,698 Pelitt 1 0,698 Sand 1 0,681 Kobber 1 0,681 Sink 1 0,298 THC 1-0,172 Barium 6 0,804 Barium Sink Krom THC Kobber TOM 6 0,804 Barium Sink Krom THC Kobber Sand 6 0,804 Barium Sink Krom THC Kobber Pelitt 6 0,804 Barium Sink Krom THC TOM Sand 5 0,785 Barium Sink Krom THC TOM 5 0,785 Barium Sink Krom THC Sand 5 0,784 Barium Sink Krom Kobber Sand 5 0,784 Barium Sink Krom Kobber Pelitt 5 0,784 Barium Sink Krom TOM Sand 5 0,784 Barium Sink Krom TOM Pelitt 5 0,784 Barium Sink Krom Sand Pelitt 5 0,784 Barium Sink Krom Kobber TOM Hovedrapport Side 58 av 119 Prosjekt nr.:

76 Databehandlingen i Canoco viste at en lineær responsmodell passet best for datasettet fra J- rammen (SD = 1,35). Den påfølgende RDA-analysen viste at kobber var den eneste signifikante miljøvariabelen. Den første aksene i det tvungne biplottet fra kobber forklarte 37,0 % av variasjonen hos bunnfaunaen (Figur 21), mens den første frie aksen (y-aksen) forklarte 22,3 %. 1.0 J 02 J 04 J 03 Kobber -0.6 Norne ref B Norne ref A Figur 21. Bibplot fra RDA analysen fra stasjonene ved J rammen og referansestasjonen. Til Norne ref ble det tatt prøver fra ti replikate prøver, hvor Ref A er de fem første og Ref B de fem siste replikatene. Den første aksene reflekterer artssammensetning som kan forklares av kobber (37,0%), mens den andre aksen reflekterer den sterkeste gradienten i restvariasjonen (22,3%) Svale (bunnrammene GH) Sammenhengen mellom de målte miljøvariablene og bunndyrsfaunaen ved bunnrammene GH inklusiv Norne ref er presentert i Tabell Ingen av enkeltvariablene eller kombinasjoner av disse hadde sterk korrelasjon til bunnfaunaen. Barium var den enkeltparametrene som korrelerte best ( w = 0,317). Den kombinasjonen av miljøvariabler som viste best sammenheng med faunafordelingen var barium og TOM ( w = 0,486). J 05 Hovedrapport Side 59 av 119 Prosjekt nr.:

77 Tabell Korrelasjonskoeffisienter ( w ) for for ulike kombinasjoner av miljøvariablene median (φ), grus, sand, pelitt, TOM, krom, bly, kobber, sink, barium og THC for bunnrammene GH inklusiv referansestasjonen Norne ref. Korrelasjonskoeffisienter for de ulike enkeltvariablene og for de ti kombinasjonene av variabler som gav høyest korrelasjon med faunasammensetningen er oppgitt i tabellen. TOM, krom, bly, kobber, sink, barium og THC er log (x+1) transformert før analyse, resten er ikke transformert. Normalisert Euclids avstand er brukt på miljøvariablene. Artsdata er fjerderotstransformert og Bray-Curtis similaritet er brukt. En veiet Spearmans korrelasjon er brukt i analysen. Antall variabler w Miljøvariabler 1 0,317 Barium 1 0,158 TOM 1 0,061 Bly 1 0,061 Grus 1 0,046 THC 1 0,044 Pelitt 1 0,030 Sand 1-0,093 Krom 1-0,097 Median (φ) 1-0,097 Sink 1-0,100 Kobber 2 0,486 Barium TOM 3 0,412 Barium TOM Bly 3 0,352 Barium TOM Grus 4 0,337 Barium TOM Grus Bly 3 0,334 Barium TOM Pelitt 3 0,331 Barium TOM THC 3 0,324 Barium TOM Median 3 0,321 Barium TOM Kobber 3 0,320 Barium TOM Sand 1 0,317 Barium Hovedrapport Side 60 av 119 Prosjekt nr.:

78 Databehandlingen i Canoco viste at en lineær responsmodell passet best for datasettet fra GHrammene (SD = 1,17). Den påfølgende RDA-analysen viste at TOM var den eneste signifikante miljøvariabelen. Den første aksene i det tvungne biplottet fra TOM forklarte 16,9 % av variasjonen hos bunnfaunaen (Figur 22), mens den første frie aksen (y-aksen) forklaret 21,4 %. 0.8 GH 02 GH 01 GH 03 GH 04 TOM GH Norne ref B Norne ref A GH 05 GH 07 GH Figur 22. Biplot fra RDA analysen fra stasjonene ved GH rammene og referansestasjonen. Til Norne ref ble det tatt prøver fra ti replikate prøver, hvor Ref A er de fem første og Ref B de fem siste replikatene. De to første aksene reflekterervariasjonen i artssammensetningen som kan forklares av TOM (16,9 %), den andre aksen reflekterer den sterkeste gradienten i restvariasjonen (21,4 %). Hovedrapport Side 61 av 119 Prosjekt nr.:

79 4.7. Beregnet påvirket område Stær (bunnramme J) Grunnlagsundersøkelse av Stær og Svale, Nornefeltet, 2004 Kontaminerte stasjoner og estimert kontaminert areal ved J-rammen er gitt i Figur 4.23 og Tabell Av de målte parametrene ved J-rammen, var det bare Ba verdiene ved J02 som var over LSC Norne ref THC Norne ref Ba E E J05 J05 J04 J J J03 J01 J02 J01 J Norne ref Andre metaller Norne ref Fauna E E J05 J05 J04 J J J03 J01 J02 J01 J Figur Oversikt over stasjonene med kjemisk kontaminering og biologisk påvirkning ved J-rammen. Stasjoner som ikke var kontaminert eller faunaforstyrrelser er markert med små grå sirkler. Påvirkede stasjoner er markert med store rød sirkler. Plasseringen av rammene er markert med X. ED50-UTM sone 32 koordinater. Tabell Estimert kontaminert område ved J-rammen beregnet ut fra stasjoner med verdier over LSC for THC, barium, andre metall og faunaforstyrrelser. J-rammen NV SØ 2004 m m km 2 THC 0 0 0,00 Ba ,02 Andre metall 0 0 0,00 Fauna 0 0 0,00 Hovedrapport Side 62 av 119 Prosjekt nr.:

80 Svale (bunnrammene GH) Grunnlagsundersøkelse av Stær og Svale, Nornefeltet, 2004 Kontaminerte stasjoner og estimert kontaminert areal ved GH-rammen er gitt i Figur 4.24 og Tabell Av de målte parametrene ved GH-rammen, var det bare THC verdiene ved GH05 som var over LSC Norne ref THC Norne ref Ba E E GH08 GH08 GH07 GH02 GH07 GH GH06 GH05 GH GH06 GH05 GH01 GH03 GH04 GH03 GH Norne ref Andre metaller Norne ref Fauna E E GH08 GH08 GH07 GH02 GH07 GH GH06 GH05 GH GH06 GH05 GH01 GH03 GH04 GH03 GH Figur Oversikt over stasjonene med kjemisk kontaminering og biologisk påvirkning ved GH-rammen. Stasjoner som ikke var kontaminert eller faunaforstyrrelser er markert med små grå sirkler. Påvirkede stasjoner er markert med store rød sirkler. Plasseringen av rammene er markert med X. ED50-UTM sone 32 koordinater. Tabell Estimert kontaminert område ved GH-rammen beregnet ut fra stasjoner med verdier over LSC for THC, barium, andre metall og faunaforstyrrelser. GH-rammen NV NØ SØ 2004 m m m km 2 THC ,02 Ba ,00 Andre metall ,00 Fauna ,00 Hovedrapport Side 63 av 119 Prosjekt nr.:

81 5 Anbefalinger Mye stein i sedimentet på J01 gjorde at en valgte å forlate stasjonen før en hadde fått alle de planlagte prøvene. En bør vurdere om en skal erstatte denne stasjonen ved fremtidige undersøkelser. Stasjonen ligger nærmest installasjonen oppstrøms og bør ikke utelates fra programmet uten å bli erstattet av en annen stasjon. Om det ikke finner en erstatning for stasjonen bør en fortsette å ta prøver fra denne stasjonen, da selv litt grus vil gi signaler på om dyrelivet er endret. Ved de andre bunnrammene på Norne, er det tidligere registrert en spredning av forurensning på tvers av hovedstrømsretningen. Planlagte rørledninger mellom bunnrammene Stær og Svale, og Nornefeltet gjorde at det ikke ble tatt prøver fra de to transektene på Stær og i sør vest transektet på Svale. Det foreslås at det opprettes stasjoner langs disse transektene etter at rørledningene er lagt. For å få en så lik behandling av det innsamlede tallmaterialet fra år til år som mulig, bør det utarbeides retningslinjer for hvordan en behandler replikater som er under deteksjonsgrensen, hvordan LSC benyttes og hvordan en skal beregne kontaminert og påvirket område rundt installasjonene. Det bør og vurderes om det er hensiktsmessig og fastsettes deteksjonsgrenser for oljekomponentene på lik linje med tungmetallene. 6 Konklusjon Sedimentet på Norne satellittene Stær og Svale var forholdsvis ensartet med hensyn på farge, lukt og totalt organisk materiale. Sedimentet bestod for det meste av pelitt. På J03, J05, GH05 og GH06 var det et noe mer grovkornet sediment med litt sand og grus. På J01 var det så mye stein at det hindret tilfredsstillende prøveinnsamling. Metallkonsentrasjonen i sedimentet var generelt lave, og kun bare barium forekom over LSC på en stasjon (J02). Innholdet av THC var over LSC på en stasjon (GH05). I de seksjonerte prøvene var THC konsentrasjonen over LSC i det øverste og midterste sjiktet på GH05 og øverste og nederste sjiktet på Norne ref. Det var en naturlig bunnfauna i forhold til sediment typen, og artssammensetningen viser at faunaen var uforstyrret. Det var mange arter i prøvene, og bløtdyr og børstemarker dominerte i prøvene. På grunn av stein og grus på J01, J03 og J05 var faunasammensetningen annerledes og mer variert på disse stasjonene enn på de andre stasjonene. Artssammensetningen på referansestasjonen var rimelig lik den ved bunnrammene GH og de to stasjonene ved bunnramme J som hadde samme sedimentkarakteristikk som referansestasjonen. Norne ref kan fortsatt benyttes som referansestasjon. Ved J-rammen var J02 kontaminert med Ba, og ved GH-rammen var GH05 kontaminert med THC. Det ble beregnet at et areal på 0,02 km 2 var kontaminert med barium og THC ved de to rammene. Det var ingen forstyrrelser i bunnfaunaen. Hovedrapport Side 64 av 119 Prosjekt nr.:

82 6 Litteraturliste Blott SJ., Pye K. 2001: Gradistat: a grain size distribution and statistics package for the analysis of unconsolidated sediments. Earth Surface Processes and Landforms 26, Bray JR, Curtis JT, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecological monographs 27: Buchanan JB, Sediment analysis. - Pp in: N.A. Holme & A.D. McIntyre (eds). Methods for the study of marine benthos. Blackwell Scientific Publications, Oxford. Clarke KR, Warwick RM Similarity-based testing for community pattern: the two-way layout with no replication. Marine Biology 118: DNV Miljøundersøkelse Haltenbanken Region VI DNV Miljøundersøkelse 2000, Region VI Haltenbanken. DNV Miljøovervåking Region VI Haltenbanken Folk RL, Ward WC, Brazos river bar: A study in the significance of grain size parameters. Journal of sedimentary petrology 27: Gray JS, Mirza FB, A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. Marine Pollution Bulletin 10: Hovgaard P, A new system of sieves for benthic samples. Sarsia 53: Hurlbert SH, The nonconcept of species diversity: a critique and alternative parameters. Ecology 52: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ, Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. Marine Ecology Progress Series 12: Pearson, J.S. & R. Rosenberg Macrobenthic succession in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. Oceanogr. Mar. Biol. Ann. Rev. 16: Pielou EC, The measurement of species diversity in different types of biological collections. Journal of Theoretical Biology 13: RF, Grunnlagsundersøkelse på Nornefeltet Rapport RF-96/070. Shannon CE, Weaver W, The mathematical theory of communication. University of Illinois Press, Urbana. 117 pp. Ter Braak CJF, Smilauer P CANOCO reference manual an dcanodraw for Windows user s guide: Software for Canocial Community Ordination (version 4.5). Microcomputer Power. Ithaca, NY, USA. 500 s. Hovedrapport Side 65 av 119 Prosjekt nr.:

83 VEDLEGGSDEL Vedlegg Side 66 av 119 Prosjekt nr.:

84 Vedleggstabell 1. Vekten i gram av de ulike partikkelstørrelsene i sedimentet på Nornefeltet ved bunnramme J og bunnrammene GH, samt Norne ref i Kornstørrelse Norne, bunnramme J og Norne ref mm phi J02 J03 J04 J05 Norne ref <0, ,59 12,98 8,84 13,10 11,39 0,0007 3,87 2,43 2,04 2,81 2,14 0,001 6,76 4,05 2,72 4,68 4,98 0, ,59 8,93 7,48 10,30 7,12 0, ,56 10,54 8,84 10,29 9,26 0, ,59 8,11 6,80 8,43 8,54 0, ,95 19,46 17,00 21,53 19,23 0, ,45 5,96 9,37 10,74 7,87 0, ,83 15,61 5,33 17,12 1,05 0, ,39 25,03 3,09 21,61 0,44 0,25 2 0,47 13,52 0,77 11,19 0,16 0,5 1 0,08 7,08 0,20 5,39 0, ,01 4,44 0,08 3,06 0, ,02 5,10 0,11 3, ,02 1, ,94 5, ,30 Kornstørrelse Norne, bunnrammene GH mm phi GH01 GH02 GH03 GH04 GH05 GH06 GH07 GH08 <0, ,29 13,22 13,09 13,58 10,04 14,13 11,92 12,98 0,0007 2,66 3,05 3,02 3,40 3,58 1,66 2,75 4,33 0,001 7,09 8,14 7,05 4,53 4,31 4,15 4,59 4,33 0, ,63 7,12 9,06 9,05 7,15 9,98 9,17 9,74 0, ,52 12,20 12,09 12,46 10,05 11,63 12,84 11,90 0, ,86 11,19 11,08 13,58 9,32 12,47 12,83 14,07 0, ,37 24,41 19,13 20,38 15,06 17,45 18,34 19,47 0, ,48 8,58 8,68 8,26 7,14 8,15 5,87 8,54 0, ,07 0,93 4,37 0,51 3,04 5,77 1,21 2,77 0, ,57 0,51 3,14 0,24 3,52 6,33 0,74 2,05 0,25 2 0,25 0,24 0,98 0,11 1,74 3,37 0,29 0,73 0,5 1 0,06 0,06 0,22 0,03 0,79 1,48 0,09 0, ,02 0,01 0,06 0,00 0,52 0,87 0,01 0, ,03 0,02 0,57 0,91 0,00 0, ,27 1, Vedlegg Side 67 av 119 Prosjekt nr.:

85 Vedleggstabell 2. Resultater fra analyse av kornstørrelse i sedimentet på Nornefeltet ved bunnramme J og bunnrammene GH, samt referansestasjonen Norne Ref i STASJON TEXTURAL GROUP: SEDIMENT NAME: MEDIAN (φ) MEAN (φ) J02 Slightly Gravelly Mud Slightly Very Fine Gravelly Coarse Silt 6,603 7,189 Fine Silt J03 Gravelly Mud Medium Gravelly Coarse Silt 3,654 4,149 Very Coarse Silt Slightly Very Fine Gravelly Very Fine Sandy J04 Slightly Gravelly Sandy Mud Coarse Silt 6,022 6,642 Maedium Silt J05 Gravelly Mud Medium Gravelly Coarse Silt 4,603 4,893 Very Coarse Silt Norne ref Mud Coarse Silt 6,823 7,458 Fine Silt GH01 Mud Coarse Silt 7,118 7,520 Fine Silt GH02 Slightly Gravelly Mud Slightly Very Fine Gravelly Coarse Silt 6,866 7,441 Fine Silt GH03 Slightly Gravelly Mud Slightly Very Fine Gravelly Coarse Silt 6,814 7,235 Fine Silt GH04 Mud Coarse Silt 6,962 7,547 Fine Silt GH05 Slightly Gravelly Sandy Mud Slightly Very Fine Gravelly Fine Sandy Coarse Silt 6,599 7,003 Fine Silt GH06 Slightly Gravelly Sandy Mud Slightly Fine Gravelly Fine Sandy Coarse Silt 6,312 6,525 Medium Silt GH07 Slightly Gravelly Mud Slightly Very Fine Gravelly Coarse Silt 7,040 7,531 Fine Silt GH08 Slightly Gravelly Mud Slightly Very Fine Gravelly Coarse Silt 6,799 7,369 Fine Silt STASJON SORTING SKEWNESS KURTOSIS GRAVEL SAND PELITT J02 1,96 Poorly Sorted 0,17 Fine Skewed 0,63 Very Platykurtic 0,0% 0,0% 1,0% J03 3,88 Very Poorly Sorted 0,06 Symmetrical 0,98 Mesokurtic 0,1% 0,4% 0,5% J04 2,31 Very Poorly Sorted 0,15 Fine Skewed 0,74 Platykurtic 0,0% 0,1% 0,9% J05 3,51 Very Poorly Sorted -0,01 Symmetrical 0,94 Mesokurtic 0,1% 0,4% 0,5% Norne ref 2,02 Very Poorly Sorted 0,11 Fine Skewed 0,51 Very Platykurtic 0,0% 0,0% 1,0% GH01 2,02 Very Poorly Sorted -0,02 Symmetrical 0,51 Very Platykurtic 0,0% 0,0% 1,0% GH02 1,97 Poorly Sorted 0,10 Fine Skewed 0,50 Very Platykurtic 0,0% 0,0% 1,0% GH03 2,26 Very Poorly Sorted -0,03 Symmetrical 0,65 Very Platykurtic 0,0% 0,1% 0,9% GH04 1,97 Poorly Sorted 0,08 Symmetrical 0,53 Very Platykurtic 0,0% 0,0% 1,0% GH05 2,53 Very Poorly Sorted -0,06 Symmetrical 0,78 Platykurtic 0,0% 0,1% 0,9% GH06 2,82 Very Poorly Sorted -0,12 Coarse Skewed 0,82 Platykurtic 0,0% 0,2% 0,8% GH07 1,95 Poorly Sorted 0,04 Symmetrical 0,58 Very Platykurtic 0,0% 0,0% 1,0% GH08 2,13 Very Poorly Sorted 0,05 Symmetrical 0,64 Very Platykurtic 0,0% 0,1% 0,9% STASJON MEDIUM GRAVEL FINE GRAVEL V FINE GRAVEL V COARSE SAND COARSE SAND MEDIUM SAND FINE SAND V FINE SAND J02 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% 0,5% 1,4% 2,9% J03 5,3% 2,6% 3,3% 2,9% 4,6% 8,7% 16,1% 10,1% J04 0,0% 0,0% 0,1% 0,1% 0,3% 1,1% 4,3% 7,5% J05 3,5% 1,3% 2,2% 2,0% 3,6% 7,4% 14,3% 11,4% Norne ref 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,2% 0,6% 1,6% GH01 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% 0,3% 0,7% 1,4% GH02 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% 0,3% 0,6% 1,1% GH03 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% 0,2% 1,1% 3,4% 4,9% GH04 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% 0,3% 0,7% GH05 0,0% 0,3% 0,7% 0,7% 1,0% 2,3% 4,6% 4,0% GH06 0,0% 1,1% 0,9% 0,9% 1,5% 3,4% 6,4% 5,9% GH07 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% 0,4% 0,9% 1,6% GH08 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% 0,2% 0,8% 2,2% 3,1% Vedlegg Side 68 av 119 Prosjekt nr.:

86 Kumulativ prosent Stasjon J02 Pelitt Sand Grus , , ,001 <0,007 > ,5 0,25 0,125 0,063 0,031 Kornstørrelse (mm) Kumulativ prosent Stasjon J03 Pelitt Sand Grus , , ,001 <0,007 > ,5 0,25 0,125 0,063 0,031 Kornstørrelse (mm) Kumulativ prosent Stasjon J04 Pelitt Sand Grus , , ,001 <0,007 > ,5 0,25 0,125 0,063 0,031 Kornstørrelse (mm) Kumulativ prosent Stasjon J05 Pelitt Sand Grus , , ,001 <0,007 > ,5 0,25 0,125 0,063 0,031 Kornstørrelse (mm) Kumulativ prosent Stasjon Norne ref Pelitt Sand Grus <0,007 0, , ,016 0,031 0,063 0,125 0,25 0,5 Kornstørrelse (mm) Vedleggsfigur 1. Kumulativ vektprosent av de ulike kornstørrelsene i sedimentet fra Nornefeltet ved bunnramme J, samt referansestasjonen Norne ref i >16 Vedlegg Side 69 av 119 Prosjekt nr.:

87 Kumulativ prosent Stasjon GH01 Pelitt Sand Grus , , ,001 <0,007 > ,5 0,25 0,125 0,063 0,031 Kornstørrelse (mm) Kumulativ prosent Stasjon GH02 Pelitt Sand Grus , , ,001 <0,007 > ,5 0,25 0,125 0,063 0,031 Kornstørrelse (mm) Kumulativ prosent Stasjon GH03 Pelitt Sand Grus , , ,001 <0,007 > ,5 0,25 0,125 0,063 0,031 Kornstørrelse (mm) Kumulativ prosent Stasjon GH04 Pelitt Sand Grus , , ,001 <0,007 > ,5 0,25 0,125 0,063 0,031 Kornstørrelse (mm) Kumulativ prosent Stasjon GH05 Pelitt Sand Grus , , ,001 <0,007 > ,5 0,25 0,125 0,063 0,031 Kornstørrelse (mm) Kumulativ prosent Stasjon GH06 Pelitt Sand Grus , , ,001 <0,007 > ,5 0,25 0,125 0,063 0,031 Kornstørrelse (mm) Vedleggsfigur 1 fortsetter. Kumulativ vektprosent av de ulike kornstørrelsene i sedimentet fra Nornefeltet ved bunnrammene GH i Vedlegg Side 70 av 119 Prosjekt nr.:

88 Kumulativ prosent Stasjon GH07 Pelitt Sand Grus , , ,001 <0,007 > ,5 0,25 0,125 0,063 0,031 Kornstørrelse (mm) Kumulativ prosent Stasjon GH08 Pelitt Sand Grus , , ,001 <0,007 > ,5 0,25 0,125 0,063 0,031 Kornstørrelse (mm) Vedleggsfigur 1 fortsetter. Kumulativ vektprosent av de ulike kornstørrelsene i sedimentet fra Nornefeltet ved bunnrammene GH i Vedlegg Side 71 av 119 Prosjekt nr.:

89 Vedleggstabell 3. Metallkonsentrasjoner i sedimentet (mg/kg tørt sediment) på Stær og referansestasjonen på Nornefeltet i Stasjon Hugg Snitt Barium Bly Kadmium Zink Kobber Krom Kvikksølv J02 6Hugg (0-1cm) ,8 0,04 53,8 11,0 26,7 i.a. J02 7Hugg (0-1cm) ,3 0,11 55,2 11,4 27,9 i.a. J02 8Hugg (0-1cm) ,5 <0,03 53,0 11,1 28,4 i.a. J03 6Hugg (0-1cm) 129 8,4 <0,03 34,9 7,5 21,2 0,016 J03 6Hugg (1-3cm) 137 8,7 <0,03 37,1 8,2 22,0 0,019 J03 6Hugg (3-6cm) 78 7,8 0,05 41,3 9,2 24,3 0,016 J03 7Hugg (0-1cm) ,3 <0,03 39,6 8,1 21,5 0,022 J03 8Hugg (0-1cm) 168 9,8 0,07 37,2 7,5 21,3 0,020 J04 6Hugg (0-1cm) ,3 0,05 49,4 10,2 27,2 0,024 J04 6Hugg (1-3cm) ,6 <0,03 49,2 10,2 26,4 0,024 J04 6Hugg (3-6cm) 62 10,8 <0,03 50,3 10,3 26,7 0,021 J04 7Hugg (0-1cm) ,0 0,05 48,5 10,0 24,9 0,024 J04 8Hugg (0-1cm) ,9 <0,03 49,1 10,0 25,3 0,023 J05 6Hugg (0-1cm) ,8 0,06 39,0 8,2 21,3 i.a. J05 7Hugg (0-1cm) ,5 <0,03 37,2 8,0 21,0 i.a. J05 8Hugg (0-1cm) ,1 0,03 35,8 7,6 20,9 i.a. Norne Ref 11Hugg (0-1cm) ,0 0,05 56,0 11,7 28,4 0,034 Norne Ref 11Hugg (1-3cm) ,9 <0,03 59,2 11,9 28,9 0,034 Norne Ref 11Hugg (3-6cm) 77 15,1 0,04 59,9 11,9 28,5 0,032 Norne Ref 12Hugg (0-1cm) ,8 0,04 56,7 11,9 28,3 0,033 Norne Ref 13Hugg (0-1cm) ,7 <0,03 56,9 11,7 30,0 0,031 Norne Ref 14Hugg (0-1cm) ,0 <0,03 56,0 11,5 30,4 0,027 Norne Ref 15Hugg (0-1cm) ,3 0,08 53,9 11,2 28,2 0,027 i.a.: ikke analysert Vedlegg Side 72 av 119 Prosjekt nr.:

90 Vedleggstabell 3 fortsetter. Metallkonsentrasjoner i sedimentet (mg/kg tørt sediment) på Svale på Nornefeltet i Stasjon Hugg Snitt Barium Bly Kadmium Zink Kobber Krom Kvikksølv GH01 6Hugg (0-1cm) ,3 0,06 54,3 11,6 28,6 i.a. GH0 7Hugg (0-1cm) ,0 0,04 56,2 12,0 30,1 i.a. GH01 8Hugg (0-1cm) ,0 0,06 57,0 12,0 32,0 i.a. GH02 6Hugg (0-1cm) ,8 0,07 58,4 12,6 29,9 i.a. GH02 7Hugg (0-1cm) ,9 0,05 59,8 12,5 30,3 i.a. GH02 8Hugg (0-1cm) ,7 <0,03 56,6 12,2 27,5 i.a. GH03 6Hugg (0-1cm) ,5 0,06 51,6 11,4 25,0 i.a. GH03 7Hugg (0-1cm) ,5 0,06 53,1 11,2 26,9 i.a. GH03 8Hugg (0-1cm) 93 10,9 <0,03 50,2 10,6 26,3 i.a. GH04 6Hugg (0-1cm) ,4 <0,03 55,3 11,9 29,6 i.a. GH04 7Hugg (0-1cm) ,9 <0,03 56,9 12,3 29,9 i.a. GH04 8Hugg (0-1cm) ,1 <0,03 54,2 11,6 27,8 i.a. GH05 6Hugg (0-1cm) ,6 0,05 52,8 11,2 27,6 0,031 GH05 6Hugg (1-3cm) ,9 0,03 55,2 11,6 28,7 0,033 GH05 6Hugg (3-6cm) 62 11,9 0,04 51,0 10,4 26,3 0,031 GH05 7Hugg (0-1cm) ,1 0,06 52,2 11,0 26,8 0,034 GH05 8Hugg (0-1cm) ,0 0,06 46,7 9,8 25,7 0,022 GH06 6Hugg (0-1cm) ,5 0,09 50,1 10,6 24,7 0,032 GH06 6Hugg (1-3cm) 97 13,8 0,07 53,4 11,2 28,1 0,037 GH06 6Hugg (3-6cm) 70 12,5 <0,03 52,8 10,9 28,5 0,033 GH06 7Hugg (0-1cm) 71 7,9 0,07 45,3 9,5 26,3 0,027 GH06 8Hugg (0-1cm) ,2 0,08 53,2 11,5 27,2 0,027 GH07 6Hugg (0-1cm) ,2 0,04 56,0 11,9 28,6 i.a. GH07 7Hugg (0-1cm) ,9 0,05 55,3 11,5 28,6 i.a. GH07 8Hugg (0-1cm) ,3 0,07 60,4 12,4 31,7 i.a. GH08 6Hugg (0-1cm) 86 8,8 0,07 53,5 11,0 28,6 i.a. GH08 7Hugg (0-1cm) ,5 0,04 54,5 11,6 27,8 i.a. GH08 8Hugg (0-1cm) ,8 0,11 55,2 11,6 26,8 i.a. i.a.: ikke analysert Vedlegg Side 73 av 119 Prosjekt nr.:

91 Vedleggstabell 4. Tørrstoff innholdet (%) i sediment fra Norne, Stasjon 6. Hugg 6. Hugg 6. Hugg 7. Hugg 8. Hugg (0-1 cm) (1-3 cm) (3-6 cm) (0-1 cm) (0-1 cm) J02 49,5 i.a. i.a. 49,6 50,3 J03 73,5 67,9 76,0 55,4 69,1 J04 62,2 65,2 62,8 63,8 63,0 J05 58,8 i.a. i.a. 60,0 61,9 GH01 62,1 i.a. i.a. 60,0 61,4 GH02 60,4 i.a. i.a. 62,9 61,6 GH03 65,1 i.a. i.a. 64,5 60,8 GH04 61,7 i.a. i.a. 61,2 59,4 GH05 65,6 66,2 66,3 63,7 62,8 GH06 64,1 63,8 63,5 66,3 62,4 GH07 63,5 i.a. i.a. 62,5 61,7 GH08 64,2 i.a. i.a. 63,2 64,8 Norne ref 11. Hugg 11. Hugg 11. Hugg 12. Hugg 13. Hugg 14. Hugg 15. Hugg (0-1) (1-3) (3-6) (0-1 cm) (0-1 cm) (0-1 cm) (0-1 cm) 60,9 62,4 57,1 60,2 54,4 54,5 60,4 i.a.: ikke analysert Vedlegg Side 74 av 119 Prosjekt nr.:

92 Vedleggstabell 5. THC i sediment fra Norne, Konsentrasjonene er i mg/kg tørt sediment. Stasjon 6Hugg 6Hugg 6Hugg 7Hugg 8Hugg (0-1 cm) (1-3 cm) (3-6 cm) (0-1 cm) (0-1 cm) J02 4,0 i.a. i.a. 9,6 4,5 J03 5,3 5,5 7,5 6,7 <2,8 J04 7,5 <3,0 <3,0 3,8 <3,0 J05 4,1 i.a. i.a. <3,0 5,1 GH01 7,2 i.a. i.a. <3,0 7,4 GH02 6,0 i.a. i.a. 5,3 8,2 GH03 7,5 i.a. i.a. 8,7 5,5 GH04 6,0 i.a. i.a. 6,1 5,1 GH05 15,0 6,1 5,0 8,4 8,1 GH06 4,6 <3,0 <3,0 <3,0 3,4 GH07 <3,0 i.a. i.a. 3,1 <3,0 GH08 6,9 i.a. i.a. 11,0 <3,0 11Hugg 11Hugg 11Hugg 12Hugg 13Hugg 14Hugg 15Hugg (0-1 cm) (1-3 cm) (3-6 cm) (0-1 cm) (0-1 cm) (0-1 cm) (0-1 cm) Norne Ref 11,0 4,5 12,0 6,1 11,0 8,6 9,3 i.a.: ikke analysert Vedlegg Side 75 av 119 Prosjekt nr.:

93 Vedleggstabell 6. Naftalener i sediment fra Norne, Konsentrasjonene er i µg/kg tørrvekt. Nafthalene Naftalen -C1 Naftalen -C2 Naftalen -C3 GH05 6,Hugg (0-1 cm) 0,0115 0,0368 0,0137 0,0131 6,Hugg (1-3 cm) 0,0127 0,0509 0,0124 0,0152 6,Hugg (3-6 cm) <0,0226 <0,0754 0,0115 0,0133 7,Hugg (0-1 cm) <0,0314 <0,0471 <0,0002 <0,0002 8,Hugg (0-1 cm) <0,0143 <0,0478 <0,0002 <0,0002 GH06 6,Hugg (0-1 cm) <0,0078 <0,0468 0,0135 0,0172 6,Hugg (1-3 cm) <0,1254 <0,1254 <0,0076 <0,0020 6,Hugg (3-6 cm) 0 0 0,0129 0,0159 7,Hugg (0-1 cm) <0,0050 <0,0030 <0,0020 <0,0020 8,Hugg (0-1 cm) <0,0050 <0,0030 0,0108 0,0099 J03 6,Hugg (0-1 cm) <0,0051 <0,0031 <0,0020 <0,0020 6,Hugg (1-3 cm) <0,0050 <0,0030 0,0059 <0,0018 6,Hugg (3-6 cm) <0,0263 <0,0079 0,0091 0,0059 7,Hugg (0-1 cm) <0,0050 0,0148 0,0132 0,0079 8,Hugg (0-1 cm) ,0103 J04 6,Hugg (0-1 cm) <0,0050 <0,0030 <0,0020 <0,0020 6,Hugg (1-3 cm) <0,0050 <0,0030 <0,0020 <0,0020 6,Hugg (3-6 cm) 0 <0,0030 0,0032 <0,0020 7,Hugg (0-1 cm) <0,0050 <0,0030 <0,0020 <0,0020 8,Hugg (0-1 cm) <0,0050 <0,0076 <0,0050 <0,0050 Norne ref 11,Hugg (0-1 cm) < 0,05 <0,0503 0,0097 <0, ,Hugg (1-3 cm) <0,0053 0,0048 0,0037 <0, ,Hugg (3-6 cm) <0,0500 0,0324 0,0097 0, ,Hugg (0-1 cm) <0,1980 <0,1980 0,0088 <0, ,Hugg (0-1 cm) <0,0912 <0,0912 0,1121 0, ,Hugg (0-1 cm) <0,0045 <0,0027 <0,0017 0, ,Hugg (0-1 cm) 0,0119 0,0199 0,0109 0,005 Vedlegg Side 76 av 119 Prosjekt nr.:

94 Vedleggstabell 7. Fenantrener i sediment fra Norne, Konsentrasjonene er i µg/kg tørrvekt. Phenanthrene Phenantren - C1 Phenantren - C2 Phenantren - C3 GH05 6,Hugg (0-1 cm) 0,0047 0,0053 0,0054 0,0046 6,Hugg (1-3 cm) 0,0040 0,0033 0,0017 0,0023 6,Hugg (3-6 cm) 0,0029 0,0022 <0,0005 0,0015 7,Hugg (0-1 cm) 0,0015 0,0016 0,0034 <0,0005 8,Hugg (0-1 cm) 0,0026 0,0022 0,0044 <0,0005 GH06 6,Hugg (0-1 cm) 0,0043 0,0042 0,0025 0,0038 6,Hugg (1-3 cm) 0,0027 0,0026 0,0041 <0,0005 6,Hugg (3-6 cm) 0,0026 0,0025 0,0019 0,0017 7,Hugg (0-1 cm) 0,0008 0,0013 0,0021 <0,0005 8,Hugg (0-1 cm) 0,0034 0,0023 <0,0005 0,0035 J03 6,Hugg (0-1 cm) 0,0018 0,0020 0,0042 0,0013 6,Hugg (1-3 cm) 0,0024 0,0025 0,0043 0,0008 6,Hugg (3-6 cm) 0,0012 0,0032 0,0032 0,0028 7,Hugg (0-1 cm) 0,0027 0,0058 0,0069 0,0052 8,Hugg (0-1 cm) 0,0014 0,0012 0,0027 <0,0004 J04 6,Hugg (0-1 cm) 0,0018 0,0009 0,0023 <0,0005 6,Hugg (1-3 cm) 0,0024 0,0018 0,0027 <0,0005 6,Hugg (3-6 cm) 0,0033 0,0035 0,0045 0,0009 7,Hugg (0-1 cm) 0,0018 0,0016 0,0020 <0,0005 8,Hugg (0-1 cm) 0,0016 0,0009 <0,0005 <0,0005 Norne ref 11,Hugg (0-1 cm) 0,0013 <0,0005 0,0012 <0,0005 (1-3 cm) 0,0032 0,0026 0,0034 0,0024 (3-6 cm) 0,0044 0,0030 0,0046 <0, ,Hugg (0-1 cm) 0,0043 0,0038 0,0050 0, ,Hugg (0-1 cm) 0,0040 0,0066 0,0075 0, ,Hugg (0-1 cm) 0,0035 0,0033 0,0042 0, ,Hugg (0-1 cm) 0,0041 0,0040 0,0055 0,0022 Vedlegg Side 77 av 119 Prosjekt nr.:

95 Vedleggstabell 8. Dibenzotiofener i sediment fra Norne, Konsentrasjonene er i µg/kg tørrvekt. Dibenzothiophen Dibenzothiophen - C1 Dibenzothiophen -C2 Dibenzothiophen -C3 GH05 6,Hugg (0-1 cm) <0,0010 <0,0010 0,0025 <0,0005 6,Hugg (1-3 cm) <0,0010 <0,0010 0,0008 <0,0005 6,Hugg (3-6 cm) 0,0019 <0,0010 0,0011 <0,0005 7,Hugg (0-1 cm) <0,0010 <0,0010 0,0012 0,0009 8,Hugg (0-1 cm) <0,0010 <0,0010 0,0017 0,0013 GH06 6,Hugg (0-1 cm) 0,0017 <0,0010 0,0013 <0,0005 6,Hugg (1-3 cm) <0,0010 <0,0010 <0,0005 <0,0005 6,Hugg (3-6 cm) 0,0027 <0,0010 <0,0005 <0,0005 7,Hugg (0-1 cm) <0,0010 <0,0010 <0,0005 <0,0005 8,Hugg (0-1 cm) <0,0010 <0,0010 0,0013 <0,0005 J03 6,Hugg (0-1 cm) <0,0010 <0,0010 <0,0005 <0,0005 6,Hugg (1-3 cm) <0,0009 <0,0009 <0,0004 <0,0004 6,Hugg (3-6 cm) <0,0010 <0,0010 <0,0005 <0,0005 7,Hugg (0-1 cm) <0,0010 <0,0010 <0,0005 <0,0005 8,Hugg (0-1 cm) <0,0009 <0,0009 <0,0004 <0,0004 J04 6,Hugg (0-1 cm) <0,0010 <0,0010 <0,0005 <0,0005 6,Hugg (1-3 cm) <0,0010 <0,0010 <0,0005 <0,0005 6,Hugg (3-6 cm) <0,0010 <0,0010 <0,0005 <0,0005 7,Hugg (0-1 cm) <0,0010 <0,0010 <0,0005 <0,0005 8,Hugg (0-1 cm) <0,0010 <0,0010 <0,0005 <0,0005 Norne ref 11,Hugg (0-1 cm) <0,0010 <0,0010 <0,0005 <0,0005 (1-3 cm) <0,0010 <0,0010 <0,0005 <0,0005 (3-6 cm) <0,0010 <0,0010 <0,0005 <0, ,Hugg (0-1 cm) <0,0010 <0,0009 <0,0005 <0, ,Hugg (0-1 cm) 0,0013 0,0013 <0,0005 <0, ,Hugg (0-1 cm) <0,0009 <0,0009 <0,0005 <0, ,Hugg (0-1 cm) <0,0010 <0,0010 <0,0005 <0,0005 Vedlegg Side 78 av 119 Prosjekt nr.:

96 Vedleggstabell 9. PAH i sedimentet fra Norne, Konsentrasjonene er i µg/kg tørrvekt. Fluorene Indeno (1,2,3-cd) pyrene Dibenzo (a,h) anthracene Fluoranthene Phenanthrene Pyrene Nafthalene Anthracene GH05 6. Hugg (0-1) 0,0014 0,0229 0,0029 0,0039 0,0047 0,0035 0,0115 <0, Hugg (1-3) 0,0015 0,0237 0,0034 0,0034 0,004 0,003 0,0127 <0, Hugg (3-6) 0,0016 0,0229 0,0031 0,0029 0,0029 0,0034 <0,0226 <0, Hugg (0-1) <0,0005 0,0107 0,0009 0,0022 0,0015 0,0022 <0,0314 <0, Hugg (0-1) <0,0005 0,0125 0,0014 0,0027 0,0026 0,0026 <0,0143 <0,0005 GH06 6. Hugg (0-1) 0,0017 0,0261 0,0038 0,0039 0,0043 0,0035 <0,0078 <0, Hugg (1-3) <0,0005 0,0172 0,0018 0,0033 0,0027 0,0029 <0,1254 <0, Hugg (3-6) 0,0019 0,0234 0,0032 0,0024 0,0026 0, <0, Hugg (0-1) <0,0005 0,0046 <0,0005 0,001 0,0008 0,0014 <0,0050 <0, Hugg (0-1) 0,001 0,0209 0,0029 0,0035 0,0034 0,0033 <0,0050 <0,0005 J03 6. Hugg (0-1) <0,0005 0,0078 0,0009 0,002 0,0018 0,0019 <0,0051 <0, Hugg (1-3) <0,0004 0,008 <0,0007 0,0015 0,0024 0,0015 <0,0050 <0, Hugg (3-6) <0,0005 0,0078 0,001 0,0014 0,0012 0,0018 <0,0263 <0, Hugg (0-1) 0,0009 0,0134 0,0018 0,0032 0,0027 0,0029 <0,0050 <0, Hugg (0-1) 0,001 0,0077 0,0008 0,0019 0,0014 0, <0,0004 J04 6. Hugg (0-1) <0,0005 0,0121 0,0014 0,0028 0,0018 0,0025 <0,0050 <0, Hugg (1-3) <0,0005 0,0098 0,0011 0,0021 0,0024 0,0021 <0,0050 <0, Hugg (3-6) <0,0005 0,0159 0,0018 0,0024 0,0033 0, <0, Hugg (0-1) <0,0005 0,0124 0,0012 0,0026 0,0018 0,0027 <0,0050 <0, Hugg (0-1) <0,0005 0,0107 0,0012 0,0022 0,0016 0,0022 <0,0050 <0,0005 Norne ref 11. Hugg (0-1) <0,0005 0,0079 0,0008 0,0021 0,0013 0,0021 <0,05 <0, Hugg (1-3) <0,0005 0,0176 0,0021 0,0038 0,0032 0,0034 <0,0053 <0, Hugg (3-6) 0,0012 0,0187 0,0016 0,0036 0,0044 0,0036 <0,0500 <0, Hugg (0-1) <0,0005 0,0136 0,0012 0,0037 0,0043 0,0035 <0,1980 <0, Hugg (0-1) 0,0018 0,0156 0,0022 0,0044 0,004 0,0039 <0,0912 <0, Hugg (0-1) <0,0005 0,0123 0,0014 0,0039 0,0035 0,0035 <0,0045 <0, Hugg (0-1) <0,0005 0,0149 0,0013 0,0033 0,0041 0,0031 0,0119 <0,0005 Vedlegg Side 79 av 119 Prosjekt nr.:

97 Vedleggstabell 9. fortsetter. Grunnlagsundersøkelse av Stær og Svale, Nornefeltet, 2004 Benzo(a) anthracene Acenaphthene Acenaphthylene Benzo (g,h,i) perylene Chrysene Benzo(a) pyrene Benzo(b,k) fluoranthene GH05 6. Hugg (0-1) 0,0026 <0,0005 <0,0005 0,0091 0,0049 0,0023 0,0244 0, Hugg (1-3) 0,0025 <0,0005 <0,0005 0,009 0,0048 0,0018 0,0235 0, Hugg (3-6) 0,0031 <0,0005 <0,0005 0,0097 0,0044 0,0017 0,0237 0, Hugg (0-1) 0,0013 <0,0005 <0,0005 0,0062 0,0037 0,0014 0,0145 0, Hugg (0-1) 0,0014 <0,0005 <0,0005 0,0059 0,0041 0,0012 0,0163 0,0507 GH06 6. Hugg (0-1) 0,003 <0,0005 <0,0005 0,0099 0,0056 0,0025 0,0269 0, Hugg (1-3) 0,0018 <0,0005 <0,0005 0,0091 0,005 0,0017 0,0227 0, Hugg (3-6) 0,0023 <0,0005 <0,0005 0,0107 0,0045 0,0021 0,026 0, Hugg (0-1) 0,001 <0,0005 <0,0005 0,0039 0,0023 0,0017 0,0082 0, Hugg (0-1) 0,0029 <0,0005 <0,0005 0,009 0,005 0,0022 0,0246 0,0785 J03 6. Hugg (0-1) 0,0014 <0,0005 <0,0005 0,0041 0,0033 0,001 0,0112 0, Hugg (1-3) 0,001 <0,0004 <0,0004 0,0043 0,0029 0,0009 0,0102 0, Hugg (3-6) 0,0011 <0,0005 <0,0005 0,0049 <0,0005 0,0024 0,0114 0, Hugg (0-1) 0,0016 <0,0005 <0,0005 0,006 0,0045 0,0011 0,0164 0, Hugg (0-1) 0,0012 0,0007 <0,0004 0,0046 0,0033 0,0011 0,0127 0,0383 J04 6. Hugg (0-1) 0,0017 <0,0005 <0,0005 0,0062 0,0045 0,0017 0,0158 0, Hugg (1-3) 0,0015 <0,0005 <0,0005 0,0054 0,0035 0,0014 0,0137 0, Hugg (3-6) 0,0015 <0,0005 <0,0005 0,0085 0,0049 0,0018 0,021 0, Hugg (0-1) 0,0016 <0,0005 <0,0005 0,0067 0,0044 0,0015 0,0176 0, Hugg (0-1) 0,0013 0,0013 <0,0005 0,0054 0,0038 0,0015 0,0152 0,0465 Norne ref 11. Hugg (0-1) 0,0018 <0,0005 <0,0005 0,0059 0,0046 0,0014 0,0143 0, Hugg (1-3) 0,004 <0,0005 <0,0005 0,0107 0,0082 0,0037 0,0256 0, Hugg (3-6) 0,0029 0,0046 0,001 0,012 0,0072 0,0021 0,0267 0, Hugg (0-1) 0,003 <0,0005 <0,0005 0,0086 0,007 0,0027 0,0233 0, Hugg (0-1) 0,0031 <0,0005 <0,0005 0,0094 0,007 0,0022 0,0276 0, Hugg (0-1) 0,0029 <0,0005 <0,0005 0,007 0,0061 0,0024 0,0202 0, Hugg (0-1) 0,0028 <0,0005 <0,0005 0,0099 0,0061 0,0023 0,0248 0,0844 PAH Sum Vedlegg Side 80 av 119 Prosjekt nr.:

98 Vedleggtabell 10. Konsentrasjonen av deklainer i sedimentet fra Norne i Konsentrasjonen er i µg/kg tørrvekt. Dekalin C5 Dekalin C6 Dekalin C7 Dekalin C8 GH05 6,Hugg (0-1cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 GH05 6,Hugg (1-3cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 GH05 6,Hugg (3-6cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 GH05 7,Hugg (0-1cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 GH05 8,Hugg (0-1cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 GH06 6,Hugg (0-1cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 GH06 6,Hugg (1-3cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 GH06 6,Hugg (3-6cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 GH06 7,Hugg (0-1cm) <0,02 0,07 <0,02 <0,02 GH06 8,Hugg (0-1cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 J03 6,Hugg (0-1cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 J03 6,Hugg (1-3cm) <0,02 0,04 <0,02 <0,02 J03 6,Hugg (3-6cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 J03 7,Hugg (0-1cm) 0,02 <0,04 <0,02 <0,02 J03 8,Hugg (0-1cm) <0,01 <0,04 <0,01 <0,01 J04 6,Hugg (0-1cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 J04 6,Hugg (1-3cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 J04 6,Hugg (3-6cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 J04 7,Hugg (0-1cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 J04 8,Hugg (0-1cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 Norne Ref 11,Hugg (0-1cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 Norne Ref 11,Hugg (1-3cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 Norne Ref 11,Hugg (3-6cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 Norne Ref 12,Hugg (0-1cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 Norne Ref 13,Hugg (0-1cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 Norne Ref 14,Hugg (0-1cm) <0,02 <0,04 <0,02 <0,02 Norne Ref 15,Hugg (0-1cm) <0,02 <0,06 <0,06 <0,06 Vedlegg Side 81 av 119 Prosjekt nr.:

99 Kromatogram av HDF 200 counts FID2 B, (I:\HPCHEM\HARALD\2004\1004OK~1\201004A\070B0101.D) min Kromatogram av prøve Norne ref 11.Hugg 0-1 cm. Labnr: NOV counts FID1 A, (I:\HPCHEM\HARALD\2004\1004OK~1\131004\008F0801.D) min Kromatogram av prøve Norne ref 11.Hugg 3-6 cm. Labnr: NOV Vedleggsfigur 2. Kromatogram av refranseoljen HDF 200, og fra hydrokarbon analysene av 0 1 cm sjiktet og 3 6 cm sjiktet ved Norne Ref. Vedlegg Side 82 av 119 Prosjekt nr.:

100 Kromatogram av prøve GH02 7.Hugg. Labnr: NOV Kromatogram av prøve GH03 6.Hugg. Labnr: NOV Vedleggsfigur 3. Eksempel på kromatogram fra hydrokarbon analysene ved GH 02 og GH 03. Vedlegg Side 83 av 119 Prosjekt nr.:

101 Kromatogram av prøve GH Hugg (0-1cm). Lab nr.: NOV Kromatogram av prøve GH05 6. Hugg (1-3cm). Lab nr.: NOV Kromatogram av prøve GH05 6. Hugg (3-6cm). Lab nr.: NOV Vedleggsfigur 4. Kromatogram fra hydrokarbon analysene av de seksjonerte prøvene GH 05. Vedlegg Side 84 av 119 Prosjekt nr.:

102 Vedleggstabell 11. UNIVERSITETSFORSKNING BERGEN AS SEKSJON FOR ANVENDT MILJØFORSKNING (SAM) Høyteknologisenteret i Bergen, Thormøhlensgate 49, 5006 Bergen Telefon: Telefaks: Test 157 BENTHOS ARTSLISTE Oppdragsgiver (navn og adresse): Statoil ASA Forusbeen Stavanger Prosjekt nr.: Prøvetakingssted (område): Norskehavet (Stær og Svale, Nornefeltet) Dato for prøvetaking: juni 2004 Ansvarlig for prøvetaking (firma): Seksjon for anvendt miljøforskning Avvik/forhold med mulig påvirkning på resultatet: Ingen Artene er identifisert av: Amphipoda: Per-Otto Johansen (SAM) Maldanidea: Jon Kongsrud (Bergen museum) Porifera: Hans Tore Rapp (Institutt for biologi, UIB) Resten: Per Johannessen (SAM) Metode: Materialet er framskaffet i henhold til akkreditering gitt av Norsk Akkreditering til prøvetaking og taksonomisk analyse under akkrediteringsnummer Test 157. Undersøkelsen følger Norsk Standard NS 9423 og interne standard forskrifter. Opplysninger om merker i artslisten: For hver stasjon er nr. på grabbhuggene angitt, og under hvert nummer de dyrene som ble funnet i prøvene. + i tabellen angir at det var dyr tilstede i prøven, men at de ikke er kvantifisert. / i tabellen betyr en deling i voksne og unge individer (eksempel 4/2 betyr 4 voksne og 2 unge). cf. mellom slekts- og artsnavn betyr at slektsbestemmelsen er sikker, men at artsbestemmelsen er usikker. * ved arter eller grupper av arter angir arter eller grupper av arter som ikke er med i eventuelle analyser. * ved huggnummer angir at det er knyttet avvik til prøven Andre opplysninger: Tabellen starter på neste side og består av 12 sider. Artslisten skal ikke kopieres i ufullstendig form, uten skriftlig godkjennelse fra SAM. Vedlegg Side 85 av 119 Prosjekt nr.:

103 Stasjon Side 1/12 Norne ref J01 J02 huggnr * PORIFERA * Thenea muricata 0/4 0/4 + 1/1 1/1 0/1 0/1 * Thenea sp. * Stylocordyla borealis * Polymastia mammillaris * Axinellidae indet * Phakellia robusta 0/1 2 0/3 * Phakellia ventilabrum * Lissodendoryx sp. 1 * Phorbas neptuni 1 1 * Dysidea fragilis 1 * Sycon sp. 1 * HYDROZOA * Hydrozoa indet. + + * Corymorpha sp ANTHOZOA Kophobelemnon stelliferum 0/1 Virgularia mirabilis 0/1 Cerianthus lloydii 1 Paraedwardsia cf. arenaria 1 1 Actinidae indet. NEMERTINI Nemertini indet * NEMATODA * Nematoda indet POLYCHAETA Paramphinome jeffreysii 3/ / Polynoidae indet. Harmothoe sp. 1 Lepidonotus squamatus 1 Sthenelais limicola Chaetoparia nilssoni 1 0/1 Eteone foliosa 1 1 Psamathe fusca 1 Nereimyra punctata Syllidae indet. 1 1 Aglaophamus malmgreni / /1 1 1 Nephtys hystricis 1 3/ /2 4/1 3 3/3 5/1 3/1 1 1 Nephtys kersivalensis 2 Glycera lapidum 1/1 0/1 1 0/ Goniadella bobretskii 2 1 Nothria conchylega Paradiopatra fiordica 1/1 1 Paradiopatra quadricuspis 1 0/1 Eunice pennata Lumbrineridae indet Protodorvillea kefersteini Phylo norvegicus 1/1 1/1 1 0/1 1 3 Laonice sarsi Polydora sp. 1 Prionospio cirrifera 1 Spio filicornis 1 1 0/1 0/1 0/1 Spiophanes kroeyeri 12/2 2/2 5/2 1/2 3/1 1 2/1 1 7/ /3 1 1/1 1/1 2/1 Levinsenia gracilis 1 5/ Paradoneis lyra Aphelochaeta sp. Chaetozone sp /1 42/ /1 21/ /4 26/1 28/ Cirratulus caudatus 1 0/ Caulleriella killariensis Brada villosa 1 Pherusa flabellata Ophelina abranchiata Ophelina acuminata 0/2 Ophelina cylindricaudata 1/1 1 0/1 0/1 1/ Ophelina norvegica 1 1/1 2 0/ /1 Scalibregma sp. 1 Heteromastus filiformis Notomastus sp. Clymenura borealis Euclymene lindrothi Notoproctus sp Chirimia biceps Fauveliopsidae indet Myriochele danielsseni Myriochele fragilis Vedlegg Side 86 av 119 Prosjekt nr.:

104 Stasjon Side 2/12 J03 J04 J05 huggnr * PORIFERA * Thenea muricata 1 0/2 0/1 + 0/1 * Thenea sp. + + * Stylocordyla borealis 1 * Polymastia mammillaris 1 + * Axinellidae indet 0/1 * Phakellia robusta 1 1 * Phakellia ventilabrum 2 0/5 0/1 * Lissodendoryx sp. * Phorbas neptuni 1 * Dysidea fragilis * Sycon sp. * HYDROZOA * Hydrozoa indet * Corymorpha sp. ANTHOZOA Kophobelemnon stelliferum 0/1 Virgularia mirabilis Cerianthus lloydii 1 Paraedwardsia cf. arenaria Actinidae indet. 3 NEMERTINI Nemertini indet * NEMATODA * Nematoda indet POLYCHAETA Paramphinome jeffreysii / Polynoidae indet Harmothoe sp. Lepidonotus squamatus 1 Sthenelais limicola 2 Chaetoparia nilssoni Eteone foliosa Psamathe fusca 2 Nereimyra punctata 1 Syllidae indet. 2 3 Aglaophamus malmgreni Nephtys hystricis 0/1 0/2 4/3 1 2/2 4/1 2/1 1/4 5/3 3/1 2 1/1 1/1 1/1 Nephtys kersivalensis Glycera lapidum 1 1 0/1 2 1 Goniadella bobretskii /1 Nothria conchylega 1 Paradiopatra fiordica 1 1 0/1 0/1 0/1 0/1 1 Paradiopatra quadricuspis 1 Eunice pennata 1 Lumbrineridae indet Protodorvillea kefersteini 1 Phylo norvegicus Laonice sarsi 1 Polydora sp. Prionospio cirrifera 1 Spio filicornis Spiophanes kroeyeri 6/1 4 3/ /3 0/2 1 Levinsenia gracilis Paradoneis lyra Aphelochaeta sp Chaetozone sp Cirratulus caudatus Caulleriella killariensis 1 1 Brada villosa Pherusa flabellata 1 1 Ophelina abranchiata Ophelina acuminata Ophelina cylindricaudata Ophelina norvegica 1 0/1 0/1 Scalibregma sp. Heteromastus filiformis Notomastus sp. 1 1 Clymenura borealis Euclymene lindrothi 2 Notoproctus sp Chirimia biceps 1 Fauveliopsidae indet 1 Myriochele danielsseni Myriochele fragilis Vedlegg Side 87 av 119 Prosjekt nr.:

105 Stasjon Side 3/12 Norne ref J01 J02 huggnr Myriochele heeri Myriochele oculata 1 Amythasides macroglossus /1 Eclysippe vanelli 0/ Sosanopsis wireni 1 Samythella neglecta Pistella lornensis Polycirrus norvegicus Amaeana trilobata Terebellides stroemi 1 2 1/1 1 1/2 2/2 2 3/ Sabellidae indet Serpulidae indet. Ditrupa arietina 1 Placostegus tridentatus SIPUNCULA Golfingia sp Phascolion strombus Onchnesoma steenstrupi Onchnesoma squamatum 1 1 1/1 Nephasoma minutum CRUSTACEA * Calanus finmarchicus * Euchaeta norvegica 1 * Metridia lucens 1 1 * Metridia longa * Anomalocera patersoni 2 1 Cypridina norvegica /1 Philomedes lilljeborgi * Mysidacea indet. 1 Eudorella hirsuta Diastylis cornuta 2/ Diastylis tumida Diastyloides serrata Cyclaspis longicaudata 1 1 Campylaspis costata 2 Campylaspis horrida Tanaidacea indet Apseudes spinosus Caecognathia hirsuta 1/1 Desmosoma cf. lineare 1 Ilyarachna longicornis Ischnomesus bispinosus 0/1 Autonoe sp. Corophium affine Gammaridae indet. 1 Liljeborgia fissicornis 1 Hippomedon sp. 1 Tryphosella sp. Eriopisa elongata 2 1 2/ /1 1/1 3/1 1/1 1 Arrhis phyllonyx Bathymedon longimanus 1 Monoculodes sp. 1 Oediceropsis brevicornis 1 Westwoodilla caecula Westwoodilla sp. Pardaliscidae indet. 1 Halice abyssi 1 Harpinia crenulata 1 1 Harpinia pectinata Harpinia sp. 1 Leptophoxus falcatus 1 1 Dulichia sp. 1 Synopiidae indet. 1 * Euphausiacea indet. 1 1 * Decapoda larve 1 1 Munida sarsi Munida tenuimana MOLLUSCA Caudofoveata indet Leptochiton alveolus 1 Puncturella noachina 1 Alvania subsoluta /1 Euspira montagui Cerithiella metula Eumetula arctica 1 Vedlegg Side 88 av 119 Prosjekt nr.:

106 Stasjon Side 4/12 J03 J04 J05 huggnr Myriochele heeri Myriochele oculata Amythasides macroglossus Eclysippe vanelli Sosanopsis wireni 1 Samythella neglecta 1 Pistella lornensis 0/1 2 0/1 0/1 1 Polycirrus norvegicus 0/1 Amaeana trilobata 1 Terebellides stroemi 0/1 0/7 4/1 1/1 4/4 0/3 0/1 2/ /2 3 Sabellidae indet. Serpulidae indet. 1 Ditrupa arietina 1 Placostegus tridentatus 1 SIPUNCULA Golfingia sp Phascolion strombus 2 1 Onchnesoma steenstrupi Onchnesoma squamatum 3 Nephasoma minutum CRUSTACEA * Calanus finmarchicus 1 1 * Euchaeta norvegica * Metridia lucens * Metridia longa 1 2 * Anomalocera patersoni Cypridina norvegica 1 4 Philomedes lilljeborgi * Mysidacea indet. Eudorella hirsuta 1 Diastylis cornuta Diastylis tumida 1 1 Diastyloides serrata Cyclaspis longicaudata Campylaspis costata 1 1 Campylaspis horrida 2 Tanaidacea indet Apseudes spinosus 0/1 2 Caecognathia hirsuta 1 8/3 Desmosoma cf. lineare Ilyarachna longicornis 1 1 Ischnomesus bispinosus Autonoe sp. 1 1 Corophium affine 1 Gammaridae indet. Liljeborgia fissicornis Hippomedon sp. Tryphosella sp. 1 Eriopisa elongata 0/1 5/ Arrhis phyllonyx 1 3 Bathymedon longimanus 1 Monoculodes sp. Oediceropsis brevicornis Westwoodilla caecula 1 1 Westwoodilla sp. 1 Pardaliscidae indet. Halice abyssi 1 Harpinia crenulata 1 Harpinia pectinata Harpinia sp. Leptophoxus falcatus 1 Dulichia sp. 2 Synopiidae indet. * Euphausiacea indet. * Decapoda larve 1 Munida sarsi 1 1 Munida tenuimana 0/1 MOLLUSCA Caudofoveata indet Leptochiton alveolus 2 1 Puncturella noachina Alvania subsoluta 2 Euspira montagui 0/ Cerithiella metula 1 1 Eumetula arctica Vedlegg Side 89 av 119 Prosjekt nr.:

107 Stasjon Side 5/12 Norne ref J01 J02 huggnr Oenopota cancellata Trophon barvicensis Diaphana minuta 1 1 * Limacina retroversa 1 Nucula tumidula 1 3/1 1/1 3/ / / /1 Yoldiella messanensis 4 2/ /1 4/1 3/1 1/2 2 1/ /1 1 Yoldiella lucida 9/1 4/2 15/2 2/4 6/2 10/2 1 11/2 2/1 7/3 3/1 11/1 9/1 4/3 3 5/1 3 3/1 2/4 Yoldiella nana 13/2 4/5 10/3 7/4 8/2 6/4 2/4 6/1 5/6 10/ /1 Yoldiella philippiana 2 Dacrydium ockelmanni 1 1 Bathyarca pectunculoides 1/1 0/ /2 1 3/1 2 Limopsis cf. minuta 2/3 10/2 4/2 5/1 5/2 5/2 1/1 5/1 15/7 9/3 6/1 8/ /4 7/3 13/3 7 15/1 Delectopecten vitreus 0/1 Palliolum cf. tigerinum 1 Hyalopecten similis 0/1 1 0/1 Thyasira obsoleta 2/1 0/ /1 Thyasira granulosa 0/1 0/1 Thyasira eumyaria 1 0/ /1 Thyasira ferruginea 1 1/ Thyasira pygmaea 1 1 Thyasira succisa 1 0/1 0/2 Astarte sulcata 0/1 3 0/1 0/1 Parvicardium minimum 1/1 2/2 1 2/2 3/1 6/1 5/3 2/1 7/6 2/ /3 2/1 0/3 3/1 2/2 Abra longicallus 1/4 1 0/1 2/1 0/1 1/1 1 1/2 0/1 0/2 1 2 Kelliella abyssicola 2/1 2/ /4 2/1 1/1 1 6/ /1 3 Saxicavella jeffreysi Lyonsiella abyssicola Cuspidaria lamellosa /1 2/1 1 6/2 4/1 1/2 1/1 2 Cuspidaria obesa 0/1 Dentalium agile Dentalium occidentale Entalina tetragona 5/2 4/1 1/1 8 10/1 6 1/1 5/2 3/1 3/1 2 1/1 1/1 2/ Pulsellum lofotense 1 Cadulus subfusiforme 1 1 BRACHIOPODA Terebratulina sp. 2 Macandrevia cranium 2 * BRYOZOA * Bryozoa indet ECHINODERMATA Astropecten irregularis 0/1 0/1 0/1 0/1 Amphipholis squamata 0/1 1 Amphilepis norvegica 0/3 0/4 0/ /1 1 0/1 1/1 3/2 0/1 1 Ophiacantha aristata 0/1 Ophiura robusta 1/1 Ophiura sp. 0/1 0/2 Echinoida indet. 0/1 Spatangoida indet 0/1 0/1 0/1 0/1 Echinocucumis hispida 1 0/1 Labidoplax buskii Leptosynapta sp. Myriotrochus vitreus ENTEROPNEUSTA * CHAETOGNATHA * Chaetognatha indet ASCIDIACEA Polycarpa fibrosa 1 * VARIA Vedlegg Side 90 av 119 Prosjekt nr.:

108 Stasjon Side 6/12 J03 J04 J05 huggnr Oenopota cancellata 1 Trophon barvicensis 1/1 Diaphana minuta * Limacina retroversa Nucula tumidula / /1 2 Yoldiella messanensis 1 2/ /1 3 3/2 7 1/1 2 6/1 4 Yoldiella lucida 8/2 1 7/ /1 7 2/1 6/1 2/4 4/1 2 3/2 Yoldiella nana 1 1 1/ /4 1/1 3 Yoldiella philippiana 2 1 Dacrydium ockelmanni Bathyarca pectunculoides Limopsis cf. minuta 7/3 9 16/5 3/2 13/1 1/1 2/1 5/ /1 10 9/1 10/2 Delectopecten vitreus Palliolum cf. tigerinum Hyalopecten similis 1/ Thyasira obsoleta Thyasira granulosa 0/1 Thyasira eumyaria Thyasira ferruginea Thyasira pygmaea Thyasira succisa 0/1 Astarte sulcata 1/1 0/1 2/2 1/ /2 1/2 2/3 0/2 Parvicardium minimum 2 2/1 0/1 2/1 3/1 3 6/1 0/1 5/ Abra longicallus / Kelliella abyssicola 2 5 2/1 0/ /1 2 1 Saxicavella jeffreysi 1 Lyonsiella abyssicola 1 1 0/1 1 Cuspidaria lamellosa 1 1 1/1 4/1 4/2 1/1 2/1 Cuspidaria obesa 1 2 Dentalium agile 0/2 Dentalium occidentale 0/1 0/1 Entalina tetragona 2/1 2/1 1 3/ /2 2/ Pulsellum lofotense Cadulus subfusiforme 1 BRACHIOPODA Terebratulina sp. 2 2 Macandrevia cranium 1 * BRYOZOA * Bryozoa indet ECHINODERMATA Astropecten irregularis 1 Amphipholis squamata Amphilepis norvegica 2 0/1 + 0/2 + 2/2 1 0/1 0/1 0/1 Ophiacantha aristata 1 Ophiura robusta 1 0/1 Ophiura sp. Echinoida indet. Spatangoida indet 0/1 Echinocucumis hispida 0/1 Labidoplax buskii Leptosynapta sp. 2 + Myriotrochus vitreus 1 ENTEROPNEUSTA * CHAETOGNATHA * Chaetognatha indet. 1 2 ASCIDIACEA Polycarpa fibrosa 1 1 * VARIA Vedlegg Side 91 av 119 Prosjekt nr.:

109 Stasjon Side 7/12 GH01 GH02 GH03 GH04 huggnr * PORIFERA * Porifera indet. * Thenea muricata 1/2 0/2 0/2 1/ * Thenea sp * Stylocordyla borealis * Polymastia sp. * Trichostemma hemisphaericum * Phakellia ventilabrum 1 * Bubaris vermiculata * Eurypon clavatum * Clathria sp. * Phorbas neptuni 1 * Phorbas perarmatus * Calcarea indet + * Sycon sp. 2 * HYDROZOA * Hydrozoa indet ANTHOZOA Kophobelemnon stelliferum 0/1 0/1 0/1 Cerianthus lloydii Edwardsia sp. Paraedwardsia cf. arenaria 1 NEMERTINI Nemertini indet * NEMATODA * Nematoda indet POLYCHAETA Paramphinome jeffreysii / Polynoidae indet. 1 Eucranta villosa Bylgides groenlandica Eunoe nodosa 1 Pholoe pallida 1 Chaetoparia nilssoni * Tomopteris sp. Psamathe fusca 1 4 Nereimyra punctata Syllidae indet. Nephtys hystricis 3/ /1 3/ /1 3/ /2 1/1 3/1 2/1 2/1 5/1 5/1 6 2/1 Glycera lapidum 1 Goniada norvegica 1 1 Goniadella bobretskii Paradiopatra fiordica 0/1 1 0/1 0/1 1 Paradiopatra quadricuspis 1 0/1 0/1 1/1 Eunice pennata Lumbrineridae indet Drilonereis filum 1 1 Phylo norvegicus 0/1 0/1 1 2/1 0/ /1 Laonice sarsi 1 1 Spiophanes kroeyeri 5 2/1 3/2 3 4/2 2/1 2 5/2 1/2 1 2/ /1 2/1 3/1 1/2 Spiochaetopterus typicus Levinsenia gracilis Paradoneis lyra Aphelochaeta sp Chaetozone sp Cirratulus caudatus Macrochaeta polyonyx Pherusa falcata Ophelina abranchiata 1 Ophelina cylindricaudata Ophelina norvegica /1 1 1 Heteromastus filiformis 1 6/ / /2 Clymenura borealis Euclymene lindrothi Lumbriclymene sp. 1 Notoproctus sp Fauveliopsidae indet Myriochele danielsseni 2 1 Myriochele fragilis Myriochele heeri 3 6 Myriochele oculata 1 Amphicteis gunneri Amythasides macroglossus /1 1/ Amaeana trilobata 1 Octobranchus floriceps Terebellides stroemi 1 1 0/1 0/1 1 0/1 0/1 0/1 Sabellidae indet. 1 1 Vedlegg Side 92 av 119 Prosjekt nr.:

110 Stasjon Side 8/12 GH05 GH06 GH07 GH08 huggnr * PORIFERA * Porifera indet * Thenea muricata 1 0/1 * Thenea sp * Stylocordyla borealis 1 * Polymastia sp. + 0/1 * Trichostemma hemisphaericum 0/1 * Phakellia ventilabrum * Bubaris vermiculata 3 * Eurypon clavatum * Clathria sp. 1 * Phorbas neptuni * Phorbas perarmatus 0/1 * Calcarea indet * Sycon sp. * HYDROZOA * Hydrozoa indet ANTHOZOA Kophobelemnon stelliferum 0/1 0/1 Cerianthus lloydii 1 Edwardsia sp. 1 Paraedwardsia cf. arenaria NEMERTINI Nemertini indet * NEMATODA * Nematoda indet POLYCHAETA Paramphinome jeffreysii / Polynoidae indet. 1 Eucranta villosa 1 Bylgides groenlandica 1 Eunoe nodosa Pholoe pallida Chaetoparia nilssoni 1 * Tomopteris sp. 1 Psamathe fusca Nereimyra punctata 1 0/1 Syllidae indet. 2 1 Nephtys hystricis 1/1 3/2 1/1 3/1 3/1 4/1 3/1 1/3 2/2 4/ /1 2/ / /4 Glycera lapidum Goniada norvegica 1 Goniadella bobretskii 0/1 Paradiopatra fiordica 0/ Paradiopatra quadricuspis Eunice pennata 1 Lumbrineridae indet Drilonereis filum Phylo norvegicus / Laonice sarsi 1 1 Spiophanes kroeyeri 0/3 2/1 1 0/1 3 3/4 3 4/2 4/2 2/2 6/ / /1 Spiochaetopterus typicus 1 Levinsenia gracilis 1 1/ Paradoneis lyra Aphelochaeta sp. 1 1 Chaetozone sp Cirratulus caudatus 1 Macrochaeta polyonyx 1 Pherusa falcata 1 Ophelina abranchiata Ophelina cylindricaudata 1 0/1 1 Ophelina norvegica /1 1 0/1 1 1/1 Heteromastus filiformis / Clymenura borealis Euclymene lindrothi Lumbriclymene sp. Notoproctus sp Fauveliopsidae indet Myriochele danielsseni Myriochele fragilis Myriochele heeri Myriochele oculata 3 Amphicteis gunneri 1 Amythasides macroglossus Amaeana trilobata Octobranchus floriceps 1 Terebellides stroemi 1 2/1 1/1 1 0/ /1 1 0/1 0/1 2 1 Sabellidae indet. Vedlegg Side 93 av 119 Prosjekt nr.:

111 Stasjon Side 9/12 GH01 GH02 GH03 GH04 huggnr SIPUNCULA Golfingia sp Phascolion strombus Onchnesoma steenstrupi / /1 3 Onchnesoma squamatum 1 0/1 1 0/ /1 1 Nephasoma minutum CRUSTACEA * Calanus finmarchicus 1 1 * Calanus hyperboreus * Euchaeta norvegica 2 * Metridia longa Cypridina norvegica 1 1 Philomedes lilljeborgi 1 1 Macrocypris minna 1 Diastylis cornuta / Diastyloides biplicata 1 1/1 Diastyloides serrata Cyclaspis longicaudata Campylaspis costata 1 1 Apseudes spinosus Leptanthura tenuis 1 1 Munnopsis typica Ilyarachna longicornis 1 1 Ischnomesus bispinosus 1 Eurycope cornuta 1 Themisto sp. Ampelisca pusilla Gammaridea indet. 1 Liljeborgia sp. Hippomedon denticulatus 1 Tmetonyx cicada 2 Tryphosella sp. Eriopisa elongata /3 1 0/1 4/ Arrhis phyllonyx Bathymedon sp. Halice abyssi 4 Harpinia crenulata 1 Harpinia pectinata Harpinia sp. Leptophoxus falcatus * Euphausiacea indet. 1 1 * Decapoda indet. 0/1 0/1 0/1 0/1 0/2 Calocaris macandreae Munida sarsi MOLLUSCA Caudofoveata indet Skenea basistriata Alvania subsoluta Euspira montagui Trophon barvicensis Philine quadrata * Limacina retroversa 1 1 Nucula tumidula 2/1 2 4/1 2 3/1 1 2/1 2 0/1 1/1 2/1 3/ /1 8 1 Yoldiella messanensis 1/ /1 1/ /1 1/2 3 0/ Yoldiella lucida 2/ /1 1 3/2 6 3/2 3/2 6/ /1 5/1 2/1 Yoldiella nana 2 1/ /2 5/1 19/2 0/1 Pseudomalletia obtusa Dacrydium ockelmanni 1 Bathyarca pectunculoides 1/ /1 0/1 3/ /1 3/2 1 2 Limopsis cf. aurita Limopsis cf. minuta 10 7/4 2 7/5 12/2 6/1 6/2 3/1 3/1 5/1 2/1 8/2 7/2 13/2 15/5 7/1 4/2 4/1 6/5 13/3 Limatula subauriculata 1 1 Hyalopecten similis 0/1 0/1 1 1 Thyasira obsoleta 1 Thyasira granulosa /1 Thyasira croulinensis 1 Thyasira eumyaria 1 1 0/1 1 Thyasira ferruginea 1 1 0/1 0/2 1 Thyasira pygmaea Thyasira succisa 5 4/2 3 0/1 0/1 1 2/1 1 2 Astarte sulcata 0/1 0/1 Parvicardium minimum 6/1 3/1 3/3 9/2 4/1 7/6 1/2 1/3 1/ /2 12/3 5/2 6/2 5/2 1/3 Abra longicallus /1 0/1 1 1/1 Abra nitida 1/1 1/3 Kelliella abyssicola 3 4/1 3/1 9/2 2/1 7/1 6/ /1 5/1 4/1 3/ Lyonsiella abyssicola 0/ Cuspidaria cuspidata 1/1 Vedlegg Side 94 av 119 Prosjekt nr.:

112 Stasjon Side 10/12 GH05 GH06 GH07 GH08 huggnr SIPUNCULA Golfingia sp Phascolion strombus 1 Onchnesoma steenstrupi 1 3/ Onchnesoma squamatum Nephasoma minutum CRUSTACEA * Calanus finmarchicus * Calanus hyperboreus 1 * Euchaeta norvegica 1 1 * Metridia longa Cypridina norvegica 1 Philomedes lilljeborgi Macrocypris minna Diastylis cornuta / Diastyloides biplicata 1 Diastyloides serrata Cyclaspis longicaudata 1 1 Campylaspis costata Apseudes spinosus Leptanthura tenuis 1 1 Munnopsis typica 0/1 Ilyarachna longicornis Ischnomesus bispinosus Eurycope cornuta Themisto sp. 1 Ampelisca pusilla 1 Gammaridea indet. 1 Liljeborgia sp. 1 Hippomedon denticulatus Tmetonyx cicada Tryphosella sp. 1 Eriopisa elongata 3/ /1 1 1/1 Arrhis phyllonyx Bathymedon sp. 1 Halice abyssi 2 Harpinia crenulata Harpinia pectinata Harpinia sp. 1 Leptophoxus falcatus 1 * Euphausiacea indet * Decapoda indet. 0/1 0/1 0/1 Calocaris macandreae 0/1 Munida sarsi 0/1 MOLLUSCA Caudofoveata indet. 1 1 Skenea basistriata 1 Alvania subsoluta Euspira montagui 1 0/1 Trophon barvicensis 0/1 1 Philine quadrata 0/1 * Limacina retroversa 1 1 Nucula tumidula 5 0/1 3/1 4 5/2 6/2 1/1 7/2 6/1 1/2 4 2/1 4/ /1 4 3/1 0/1 4 Yoldiella messanensis 9/1 5/ /1 5/1 1/1 2 1/1 7/2 3/2 1/2 2/4 2/ Yoldiella lucida 1/1 8/1 7/5 11/13 3/2 5/1 3/2 6/4 7/5 2/1 6/3 4 2/1 0/1 7/1 10/4 8/3 8/5 4/1 Yoldiella nana /1 13/1 1/1 4 1/1 7/1 5/4 4/1 4/1 4/1 0/1 0/1 2/1 3 Pseudomalletia obtusa 1 Dacrydium ockelmanni 1 1 Bathyarca pectunculoides 0/ /1 2 3 Limopsis cf. aurita 1/1 1 Limopsis cf. minuta 1/1 13/2 4/1 12/1 16/6 11/1 4/1 7 5/2 11/8 17/4 11/3 1/1 1 8/2 2/1 23/2 1 Limatula subauriculata 1 0/1 1 Hyalopecten similis 0/2 1 0/1 1 0/1 1 0/1 Thyasira obsoleta /1 Thyasira granulosa 0/1 1 1 Thyasira croulinensis 2 Thyasira eumyaria 1 1 0/1 2 Thyasira ferruginea 0/1 1 1/1 1 Thyasira pygmaea 1 Thyasira succisa 1 0/1 1 1/2 1/2 Astarte sulcata 1 5/3 1 2/2 3/2 3/2 0/1 0/1 2/2 1/1 1/1 1/1 Parvicardium minimum 4/1 2/ /1 5/1 8/1 10 6/2 4/1 2/3 4/ /2 4 6/1 Abra longicallus /1 0/ /1 0/2 1/ /1 2/1 1/2 Abra nitida 1 1 1/1 1 1 Kelliella abyssicola 2 3 3/1 1 10/1 7/1 7/ /1 5 4/2 2/1 1 5/1 2 1/1 2 Lyonsiella abyssicola 0/1 0/1 1 Cuspidaria cuspidata Vedlegg Side 95 av 119 Prosjekt nr.:

113 Stasjon Side 11/12 GH01 GH02 GH03 GH04 huggnr Cuspidaria lamellosa 4/1 2/1 1 1/1 2/2 1 2/1 3/ /2 0/1 4 3/1 2 6/2 Cuspidaria obesa Dentalium agile 0/1 Entalina tetragona 3/ /1 5/ /1 1 2/1 2/1 4/1 3 5/1 4 Pulsellum lofotense Cadulus propinquus BRACHIOPODA * BRYOZOA * Bryozoa skorpeformet * Bryozoa grenet ECHINODERMATA Astropectinidae indet. 0/1 0/1 Poraniomorpha hispida 0/1 Amphilepis norvegica 2 1/3 2/1 1 0/1 0/2 0/1 2/1 0/2 0/2 2/1 2/1 0/2 0/1 1 0/1 1 Spatangoida indet 0/1 Labidoplax buskii Leptosynapta sp. ENTEROPNEUSTA Enteropneusta indet. 1 1 * CHAETOGNATHA * Chaetognatha indet ASCIDIACEA Didemnum sp. Aplidum sp. Polycarpa fibrosa 0/1 * VARIA Vedlegg Side 96 av 119 Prosjekt nr.:

114 Stasjon Side 12/12 GH05 GH06 GH07 GH08 huggnr Cuspidaria lamellosa 0/2 0/1 3/1 4/ /1 5/2 5 4/1 1 4/ Cuspidaria obesa 1 1 0/ /2 Dentalium agile 1 1 0/1 1 Entalina tetragona 1/1 5/1 6/2 6/3 2/1 3/ / /2 1 3/1 Pulsellum lofotense 2 0/1 1 Cadulus propinquus 1 1 BRACHIOPODA * BRYOZOA * Bryozoa skorpeformet * Bryozoa grenet + ECHINODERMATA Astropectinidae indet. 0/1 0/1 Poraniomorpha hispida 0/1 Amphilepis norvegica 0/1 1/1 0/2 1 0/4 0/2 1/2 1/1 2/1 0/3 0/2 1/2 0/1 Spatangoida indet Labidoplax buskii 1 Leptosynapta sp. 1 ENTEROPNEUSTA Enteropneusta indet. * CHAETOGNATHA * Chaetognatha indet ASCIDIACEA Didemnum sp. 1 Aplidum sp. 2 1 Polycarpa fibrosa * VARIA Vedlegg Side 97 av 119 Prosjekt nr.:

115 Vedleggstabell 12. Antall individer, arter, diversitet og jevnhet i hvert hugg og på hele stasjoner ved bunnramme J og referansestasjonen på Norne i På stasjon J01 og J03 ville de juvenile individene av henholdsvis Yoldiella lucida og Terebellides stroemi kommet med på listen over de ti mest tallrike artene, og analysene er kjørt både med og uten disse for å se på deres innflytelse. Tall i parantes er antall individer etter standardisering til 0,5 m 2. Stasjon Huggnr. Individer Arter H' J H'-max J ,09 0,93 4,39 J ,34 0,88 4,91 J ,42 0,91 4,86 J ,85 0,86 4,46 J (250) 66 5,03 0,83 6,04 J01 uten juvenile Yoldiella lucida (243) 66 5,10 0,84 6,04 J ,85 0,89 5,46 J ,51 0,92 4,91 J ,65 0,89 5,21 J ,58 0,93 4,91 J ,54 0,88 5,17 J ,10 0,82 6,19 J ,07 0,92 5,49 J ,02 0,91 5,52 J ,35 0,85 5,13 J ,78 0,92 5,17 J ,38 0,88 4,95 J ,60 0,85 6,57 J03 uten juvenile Terebellides stroemi ,62 0,85 6,57 J ,52 0,90 3,91 J ,83 0,94 5,13 J ,84 0,93 5,21 J ,61 0,92 5,00 J ,83 0,91 5,29 J ,27 0,86 6,13 J ,36 0,92 4,75 J ,38 0,85 5,13 J ,48 0,89 5,04 J ,51 0,87 5,21 J ,49 0,91 4,95 J ,03 0,80 6,29 Norne ref ,49 0,84 5,32 Norne ref ,79 0,89 5,39 Norne ref ,28 0,78 5,46 Norne ref ,54 0,89 5,09 Norne ref ,30 0,83 5,17 Norne ref ,35 0,85 5,13 Norne ref ,20 0,83 5,09 Norne ref ,56 0,83 5,52 Norne ref ,53 0,85 5,36 Norne ref ,66 0,84 5,55 Norne ref A ,85 0,78 6,21 Norne ref B ,94 0,77 6,41 Norne ref AB ,96 0,75 6,57 Vedlegg Side 98 av 119 Prosjekt nr.:

116 Vedleggstabell 13. Antall individer, arter, diversitet og jevnhet i hvert hugg og på hele stasjoner ved bunnrammene GH på Norne i På stasjon GH02 ville de juvenile individene av Parvicardium minimum kommet med på listen over de ti mest tallrike artene, og analysene er kjørt både med og uten disse for å se på deres innflytelse. Stasjon Huggnr. Individer Arter H' J H'-max GH ,75 0,92 5,17 GH ,51 0,92 4,91 GH ,81 0,94 5,13 GH ,25 0,89 4,75 GH ,49 0,88 5,09 GH ,05 0,85 5,95 GH ,53 0,89 5,09 GH ,85 0,91 5,32 GH ,69 0,93 5,04 GH ,66 0,93 5,00 GH ,43 0,90 4,91 GH ,14 0,86 5,95 GH02 uten juvenile Parvicardium mimimum ,16 0,87 5,95 GH ,34 0,94 4,64 GH ,19 0,89 4,70 GH ,53 0,91 5,00 GH ,63 0,90 5,13 GH ,51 0,87 5,17 GH ,90 0,84 5,81 GH ,49 0,90 5,00 GH ,53 0,92 4,95 GH ,36 0,91 4,81 GH ,64 0,88 5,29 GH ,60 0,90 5,09 GH ,03 0,84 5,95 GH ,47 0,90 4,95 GH ,86 0,89 5,49 GH ,54 0,94 4,81 GH ,09 0,87 4,70 GH ,35 0,83 5,21 GH ,10 0,81 6,32 GH ,85 0,91 5,32 GH ,64 0,93 5,00 GH ,73 0,91 5,17 GH ,82 0,91 5,29 GH ,94 0,91 5,43 GH ,23 0,85 6,13 GH ,04 0,89 5,67 GH ,31 0,87 4,95 GH ,71 0,90 5,21 GH ,14 0,91 4,52 GH ,73 0,92 5,13 GH ,24 0,85 6,17 GH ,96 0,90 4,39 GH ,65 0,90 5,17 GH ,45 0,92 4,86 GH ,14 0,84 4,95 GH ,80 0,93 5,17 GH ,00 0,84 5,95 Vedlegg Side 99 av 119 Prosjekt nr.:

117 Vedleggstabell 14. Artsmateriale fra bunnramme J og referansestasjonen på Norne i 2004 fordelt på geometriske klasser. Geometriske klasser Norne ref A Norne ref B Norne ref AB J01 J02 J03 J04 J05 I II III IV V VI VII VIII IX X Vedleggstabell 15. Artsmateriale fra bunnrammene GH på Norne i 2004 fordelt på geometriske klasser. Geometriske klasser GH01 GH02 GH03 GH04 GH05 GH06 GH07 GH08 I II III IV V VI VII VIII IX X Vedlegg Side 100 av 119 Prosjekt nr.:

118 Vedleggsfigur 5. Akkrediteringsbevis for Seksjon for anvendt miljøforskning. Vedlegg Side 101 av 119 Prosjekt nr.:

119 Vedleggsfigur 5 fortsetter. Akkrediteringsbevis for Seksjon for anvendt miljøforskning. Vedlegg Side 102 av 119 Prosjekt nr.:

120 Vedleggsfigur 5 fortsetter. Akkrediteringsbevis for Seksjon for anvendt miljøforskning. Vedlegg Side 103 av 119 Prosjekt nr.:

121 Vedleggsfigur 6. Akkrediteringsbevis for AnalyCen. Vedlegg Side 104 av 119 Prosjekt nr.:

122 Vedleggsfigur 6 fortsetter. Akkrediteringsbevis for AnalyCen. Vedlegg Side 105 av 119 Prosjekt nr.:

123 Vedleggsfigur 6 fortsetter. Akkrediteringsbevis for AnalyCen. Vedlegg Side 106 av 119 Prosjekt nr.:

124 Vedleggsfigur 6 fortsetter. Akkrediteringsbevis for AnalyCen. Vedlegg Side 107 av 119 Prosjekt nr.:

125 Vedleggsfigur 6 fortsetter. Akkrediteringsbevis for AnalyCen. Vedlegg Side 108 av 119 Prosjekt nr.:

126 Vedleggsfigur 6 fortsetter. Akkrediteringsbevis for AnalyCen. Vedlegg Side 109 av 119 Prosjekt nr.: