AASTA HANSTEEN 2015 Grunnlagsundersøkelse. Statoil. Rapport Nr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato:

Transkript

1 AASTA HANSTEEN 2015 Grunnlagsundersøkelse Statoil Rapport Nr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato:

2

3 Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ Resymé Resumé 3 2 INNLEDNING MATERIALE OG METODER Feltarbeid Biologiske analyser Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering Avvik fra program/retningslinjer 19 4 RESULTATER Prøvetaking Sedimentkarakterisering Kjemiske analyser Biologiske analyser Konklusjoner Anbefalinger 35 5 REFERANSER Utbrettskart med stasjonsplassering Appendiksrapport på CD Appendiks A - Toktrapport Appendiks B Prøvingsrapport og kvalitetssikring - biologi Appendiks C Analyserapport (kjemi) inkl. resultater fra kvalitetssikring Appendiks D Undersøkelsesprogram DNV GL Rapport Nr , Rev Side ii

4 Forord Undersøkelsen er utført i fellesskap av DNV GL (tidligere Det Norske Veritas) og SINTEF MOLAB, og koordinert av Statoil v/ Rolf Chr. Sundt. Rapporten beskriver resultatene av de kjemiske/fysiske analysene av sjøbunnsedimentene samt analyser av bløtbunnssamfunnet. Følgende personell deltok i undersøkelsen: Tokt: Sam Arne Nøland (DNV GL), toktleder Øyvind Fjukmoen (DNV GL), skiftleder Jon Kristian Haugland (DNV GL), skiftleder Rozemarijn Keuning (DNV GL) Anders Ommundsen (DNV GL) Lex Pearce (Lexecology) Thomas Trulsen (SINTEF Molab) Til å operere prøvetakingsutstyret deltok følgende personell: Bjørn Serigstad (Havforskningsinstituttet) Kenneth Loven (Argus) Dag Rune Nedrevåge (Argus) Marius Nilsen (Argus) Espen Aren (Argus) John Roddy (Argus) Halvor Mohn (Nearshore) Personellet fra Argus berømmes for iherdig innsats for å få både VAMS og ROV til å fungere. Vi vil også takke mannskapet om bord på Christina E. for et positivt og knirkefritt tokt. Kjemiske analyser/sedimentkarakterisering: Kornstørrelsesfordeling: Terje Kolberg, Eli Ellingsen Totalt organisk materiale: Karl Olav Bratland, Terje Pedersen Metaller: Terje Pedersen, Hanne Skog Lillevik, Gunn Mari Michaelsen, Lene Sivertsen, Maja L. Olsen, Anne Berdal, Pål Torgersen, Amela Liajic THC: Harald Borud, Anita Wolff Kalstad, Amela Liajic, Helene Tvete PAH/NPD: Elena Petrovich, Helene Tvete DNV GL Rapport Nr , Rev Side iii

5 De kjemiske analysene er utført hos SINTEF MOLAB AS, avdeling i Oslo, Mo i Rana og i Porsgrunn. Kornstørrelsesfordelingen er bestemt hos SINTEF MOLAB AS, avdeling Glomfjord. Totalt organisk karbon er bestemt hos SINTEF MOLAB AS, avdeling Mo i Rana. Biologiske analyser: Krepsdyr: Jon Kristian Haugland, Thomas Møskeland Pigghuder: Amund Ulfsnes Bløtdyr: Per-Bie Wikander (Molltax) Børstemark og varia: Øyvind Fjukmoen Sortering er utført på DNV GLs Biolaboratorium på Høvik. Ludvig Søgnen Jensen, Kasper Nøland, Jørgen Nordstrøm, Tuva Østby, Jacob Jensen og Ingeborg Weråker har vært ansvarlig for sortering av biologiske prøver. Univariate analyser: Multivariate analyser: Lucy Brooks Fredrik Melsom Utarbeidelse av rapport: Kjemi: Biologi: Hovedrapport: Verifikasjon: Helene Tvete, Hege Karlsen Lucy Brooks, Fredrik Melsom, Sam-Arne Nøland Sam-Arne Nøland Jon Kristian Haugland Prosjektleder: Sam-Arne Nøland DNV GL Rapport Nr , Rev Side iv

6 1 RESYMÉ / RESUMÉ 1.1 Resymé Grunnlagsundersøkelsen ved Aasta Hansteen 2015 viser: Sedimentene er karakterisert som silt og leire ved alle stasjoner. Innholdet av TOC varierer fra 0,79 1,19 %. Konsentrasjonene av THC varierer fra 1 10 mg/kg. Ved Aasta Hansteen er det ingen LSC å sammenlikne med. Med unntak av stasjon AHC5, 250m vest for bunnramme C, er THC-konsentrasjonene på samme nivå som de tre regionale stasjonene. På AHC5 er det påvist olje, men konsentrasjonen av THC er kun 10 mg/kg. Konsentrasjonene av PAH og NPD er lave og tilsvarer konsentrasjonene ved de regionale stasjonene. Med ett unntak varierer konsentrasjonene av Ba fra mg/kg og er på samme nivå som de regionale stasjonene. Unntaket er stasjon AHC5, 250m vest for bunnramme C, hvor Bakonsentrasjonen er 8860 mg/kg. Det finnes ingen LSC for metaller å sammenlikne med, men konsentrasjonene er på samme konsentrasjonsnivå som de regionale stasjonene. Bunnfaunasamfunnet rundt de tre bunnrammene på Aasta Hansteen betraktes som sunt og uforstyrret. På en av stasjonene, lokalisert 250m vest for bunnramme C, skiller faunaen seg noe ut, og det kan ikke utelukkes at denne stasjonen (AHC5) er noe påvirket av aktivitetene på bunnramme C. De viktigste parameterne og variasjonen ved Aasta Hansteen: Aasta Hansteen Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1 10 Med unntak av AHC5 er konsentrasjonsnivået på samme nivå som de regionale stasjonene. Ba (mg/kg) Med unntak av AHC5 er konsentrasjonsnivået på samme nivå som de regionale stasjonene. H ES 100 4,1 5, Med ett mulig unntak (AHC5) betraktes bunnfauna-samfunnet rundt de tre bunnrammene som sunt og uforstyrret. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 1

7 Miljøundersøkelsen ved Aasta Hansteen 2015 viser følgende: Slik leses boxplottene intervall med minimum- og maksimumverdi (eksklusiv uteliggere og ekstremverdier) medianverdi Statistiske uteliggere 50% - intervall Statistisk ekstremverdi dvs. at 50 % av alle stasjonene har middelverdier i dette intervallet Kornstørrelse og totalt organisk karbon (TOC) n=22 Sedimentene er karakterisert som silt og leire ved alle stasjoner. Innholdet av TOC varierer fra 0,79 1,19 %. Totalmengde hydrokarboner (THC) n=22 Konsentrasjonene av THC varierer fra 1 10 mg/kg. De fleste stasjoner inneholder mellom 1-2 mg/kg THC. Ved Aasta Hansteen er det ingen LSC å sammenlikne med, men THC-konsentrasjonene, med unntak av AHC5, er på samme konsentrasjonsnivå som ved de regionale stasjonene. Konsentrasjonene av PAH og NPD er lave og tilsvarer konsentrasjonene ved de regionale stasjonene. Barium - Ba n=22 Konsentrasjonene av Ba varierer fra mg/kg. Det finnes ingen LSC for metaller å sammenlikne med, men konsentrasjonene, med unntak av AHC5, er på samme konsentrasjonsnivå som de regionale stasjonene. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 2

8 1.2 Resumé The 2015 survey shows: The sediments are characterized as silt and clay at all stations. The contents of TOC vary from %. The THC concentrations vary from 1 10 mg/kg. It is not established an LSC (Limit of significant Contamination) as a basis for comparison in the Aasta Hansteen area. Except station AHC5, located 250 m west of the C template, the THC concentrations are at the same level as the regional stations. At AHC5 oil is detected, but the THC concentration is only 10 mg/kg. The concentrations of PAH and NPD are low, and are at the same level as the regional stations. Except for one station the concentrations of Ba vary from mg/kg, and are at the same level as the regional stations. The exception is station AHC5, located 250 m west of the C template, where the Ba concentration is 8860 mg/kg. It is not established and LSC for metals for comparison, but the concentrations are at the same level as the regional stations. The benthic fauna community surrounding the three Aasta Hansteen templates is regarded as healthy and undisturbed. However, at one of the stations, located 250 m west of the C template, the fauna is slightly different, and it cannot be ruled out that this station is somewhat impacted of the activities at the C template. The most important parameters and the variations of Aasta Hansteen: Aasta Hansteen Variation Description of the field THC (mg/kg) 1 10 Except from AHC5, the concentrations are at the same level as the regional stations. Ba (mg/kg) Except from AHC5, the concentrations are at the same level as the regional stations. H ES With one possible exception (AHC5) the benthic fauna community surrounding the three templates is regarded as healthy and undisturbed. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 3

9 The environmental survey at Aasta Hansteen in 2015 shows: How to read the boxplots Interval with minimum-and maximum value (exclusive outliers and extrema) medianverdi Statistical outliers 50% - intervall Statistical extreme i.e. 50 % of all stations have medians in this interval Grainsize distribution and total organic carbon (TOC) n=22 The sediments are characterized as silt and clay at all stations. The contents of TOC vary from %. Totalmengde hydrokarboner (THC) n=22 The THC concentrations vary from 1 10 mg/kg; most of the stations contains between 1 2 mg/kg THC. It is not established an LSC to compare with at Aasta Hansteen, but the THC concentrations, except from AHC5, are at the same level as the regional stations. The concentrations of PAH and NPD are low, and are at the same level as the regional stations. Barium - Ba n=22 The concentrations of Ba vary from mg/kg. It is not established and LSC for metals for comparison, but the concentrations, with exception from AHC5 (8860 mg(kg), are at the same level as the regional stations. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 4

10 2 INNLEDNING Generelt Gassfeltet Aasta Hansteen planlegges utbygd med en Spar-plattform, som den første på norsk sokkel. Spar er en flytende installasjon bestående av et vertikalt sylindrisk skrog som er forankret til havbunnen. Installasjonen har et konvensjonelt dekk med prosesseringsanlegg. Stigerørene som tar gass-strømmen fra havbunnen opp til plattformen og ut til Polarled 1 vil være rene stålrør og de første av sitt slag på norsk sokkel. Skroget vil inneholde lagertanker for kondensat. Kondensatet vil lastes over på shuttletankere på feltet. Grunnlagsundersøkelsen på Aasta Hansteen inkluderer 3 templater, B, D og D, se Figur Figur Oversiktskart Aasta Hansteen templater. 1 Polarled er en ny 480 kilometer lang gassrørledning fra Aasta Hansteen til Nyhamna i Møre og Romsdal. Rørledningen er løsningen for å bygge ut Aasta Hansteen og andre felt i Norskehavet. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 5

11 Undersøkelsen var en del av et større tokt som omfattet flere felt/brønner i Norskehavet. Programmet for dypvannsundersøkelsen i 2015 omfattet følgende, se Figur 1.2-2: Grunnlagsundersøkelse (sediment) på Aasta Hansteen Visuell overvåking og sedimentundersøkelser på Morvin og Hyme Sedimentovervåking på Ormen Lange Sedimentundersøkelse på Ivory Visuell undersøkelse på Salander Figur Felt/brønner omfattet av dypvannstoktet Program Programmet for Aasta Hansteen var inkludert i Miljøundersøkelse dypt vann 2015 Program (DNVdokument 1FJDFWL-3, 2014). Det som gjelder Aasta Hansteen er gjengitt under: Tidligere stasjoner på dype felt er lagt langt fra brønner (f.eks. ca m på Ormen Lange). Bakgrunnen for det var utfordringer med posisjonering av konvensjonelle redskaper i kombinasjon med sårbare bunninstallasjoner. Prøvetakingsutstyret som er benyttet i denne undersøkelsen er videoassistert, noe som øker sikkerhet i forhold til prøvetaking i nærheten av installasjoner. Stasjonsnettet inkluderte derfor stasjoner i avstand 250 m og 500 m fra templatene. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 6

12 Det er også etablert tre regionale stasjoner i området: R7-2, R7-3 og R7-4 (i programmet er disse betegnet som henholdsvis V15, AHV27 og AHV28). En av disse, R7-2, er undersøkt tidligere: i Vøringundersøkelsen i 1998 (DNV, 1999) (da betegnet som V15), og i 2005-undersøkelsen på Vøring (DNV, 2006) (og het da V05-24). R7-2 er plassert sør for Aasta Hansteen, ca m fra nærmeste templat (B), se Figur De to andre regionale stasjonene, R7-3 og R7-4, ble plassert henholdsvis nordøst og sør for feltet. Figur Stasjonsplassering ved de tre templatene B, C og D på Aasta Hansteen X er regionale/referansestasjoner. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 7

13 3 MATERIALE OG METODER 3.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført av DNV GL og Sintef Molab som en del av et større tokt som omfattet innsamling av sedimenter og visuelle undersøkelser i Norskehavet. Feltarbeidet ble gjennomført i henhold til Miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (Miljødirektoratet M300/2015) og DNV GLs akkrediterte metoder for denne type arbeid (Test 083). Undersøkelsen omfattet innsamling av sedimenter for kjemiske og biologiske analyser, samt karakterisering av sedimentene. Ettersom sedimentprøvene ble hentet opp fra dype lokasjoner ble alle sedimentprøvene på toktet samlet inn med en type utstyr som ikke er benyttet i Norge tidligere - VAMS (Video Assisted Multi Sampler). I tillegg ble det gjennomført visuell kartlegging ved hjelp av ROV på enkelte lokaliteter. Innsamlingen foregikk fra det kombinerte fiske- og forskningsfartøyet «Christina E.» (Figur 3.1-1). Toktet som helhet foregikk i perioden 13. til 29. april, undersøkelsen på Aasta Hansteen ble utført april. En oversikt over stasjoner er gitt i Tabell og Figur Tabell Stasjoner, Aasta Hansteen Stasjon Retning Avstand Dyp ED50 UTM, sone 32 ( ) (m) (m) E N Templat D AHD AHD AHD AHD AHD AHD AHD AHD Templat C AHC AHC AHC AHC4* AHC AHC AHC AHC8* Templat B AHB AHB AHB AHB AHB AHB AHB AHB R7-2 (tidligere V15) R7-3 (AHV27 i programmet) R7-4 (AHV28 i programmet) *: Utelatt DNV GL Rapport Nr , Rev Side 8

14 Navigasjon ble besørget skipets faste Kongsberg Seatex DPS200/122 GPS/GLONASS-mottakere som er tilkoblet skipets DP-anlegg og HiPAP. Disse mottok «Fugro Seastar» korreksjonssignaler og ga posisjonsnøyaktighet på desimeternivå. I tillegg ble det montert en frittstående Trimble BX982 GNSS mottaker som benyttet SBAS-korreksjoner for nøyaktighet innenfor 0,5-0,85 m (95 %). For detaljer, se Appendiks C i vedlagte toktrapport. For posisjonsbestemmelse av ROV og VAMS i forhold til båten ble det benyttet fastmontert Kongsberg HiPAP-500 USBL undervannsnavigasjonssystem. Dette består av en kontrollpult på bro som via et svingerhode under båten beregner posisjonen til transponder montert på undervannsfarkosten(e). Systemet mottar data fra Kongsberg Seatex DP-120 (GPS1), Anschütz gyrokompass og Kongsberg MRU bevegelsessensor. Teoretisk relativ nøyaktighet for HiPAP-500 er spesifisert til +/- 4,7m på 1000 m vanndyp. For detaljer vedrørende navigasjon og posisjonering, se Appendiks C i vedlagte toktrapport. Sedimentprøvetakingen ble utført med VAMS (Video Assisted Multi Sampler), se Figur VAMS er utviklet av Havforskningsinstituttet og Argus, og består av én enhet der 5 kombigrabber tar havbunnsprøver i ett «hugg», noe som innebærer at man sparer mye tid, spesielt på dypt vann hvor det tar lang tid å senke/heve prøvetakingsutstyr. Operasjonen observeres med en ROV som er plassert på samme enhet, noe som gjør det mulig å se an bunntypen på lokaliteten samt overvåke selve prøvetakingen (der hver grabb opereres fra fartøyet ved hjelp av hydraulikk). Fire av grabbene på VAMSen var standard kombigrabber (modifisert van Veen, 0,15 m 2 overflateareal, tar kjemi- og biologiprøver i samme hugg) og den siste grabben er en standard van Veen (0,10 m 2 overflateareal) som kun ble benyttet til faunaprøver. Figur T.v.: Fiske- og surveyfartøyet Christina E. T.h.: VAMS fra Havforskningsinstituttet/ Argus DNV GL Rapport Nr , Rev Side 9

15 Opparbeiding av prøvene ble utført som vanlig for denne type undersøkelser, dvs. i henhold til M300/2015, ISO og DNV GLs akkrediterte metoder. De biologiske prøvene ble tilsatt formalinløsning (bufret med hexamin) med fargestoff (bengalrosa). Prøvene ble oppbevart på plastspann, og lagret i finérkasser. Sedimentprøver til kjemiske analyser ble oppbevart i rilsanposer eller i plastbegre. Dypfrysere ble benyttet for lagring av kjemiske prøver. 3.2 Biologiske analyser Makrobenthos en introduksjon Bunnfauna er dyr som lever på og i sediment (sand, silt eller leire) og inkluderer følgende taksonomiske dyregrupper: børstemark (Polychaeta), krepsdyr (Crustacea), bløtdyr (Mollusca), pigghuder (Echinodermata) og Varia (samlegruppe for øvrige grupper). Kun dyr større enn 1 mm (makrobenthos) ble tatt med i undersøkelsen. Metodene som er benyttet er i overensstemmelse med Miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M ) og prosedyrene er beskrevet i DNVs Biolab Management System. Et flytdiagram som viser de forskjellige trinn i opparbeidelsen av makrofauna er vist i Figur Sortering og artsbestemmelse Sammensetningen av bunndyrsamfunn gir informasjon om effekt av utslipp rundt oljeinstallasjoner. Grunnen til at bunndyr foretrekkes i denne typen undersøkelse er at de fleste artene er relativt stasjonære (de kan ikke flykte fra utslipp), noe som gjør at forandringer i artssammensetning og tetthet relativt lett kan påvises. De forekommer også i relativt høyt antall, noe som er gunstig ved statistisk behandling. Sammensetningen av faunaen kan relateres til naturlig variasjon av miljøparametere som dyp og sedimenttype, samtidig som den kan relateres til forurensningsparametere som f.eks. metall- og hydrokarboninnhold i sedimentet. Bunnfauna nær olje- og gassinstallasjoner påvirkes av en rekke faktorer som kan spores tilbake til installasjonenes utslipp (borekaks, borevæske, olje og andre kjemikalier) samt fysiske forstyrrelser. Med utslipp menes både planlagte og ikke-planlagte utslipp. Under feltarbeidet ble prøvene vasket og siktet på 1 mm sikter. På laboratoriet ble prøvene vasket i 1 mm sikter for å fjerne formalin og rester av sedimentet. Sikteresten ble overført til en bakk. Deretter ble individene plukket ut for hånd under lupe. Dyrene ble delt inn i taksonomiske hovedgrupper og oppbevart i 70 % sprit før artsbestemmelse. Med unntak av dyregruppene som er nevnt under, ble alle individer bestemt til lavest mulig taksonomisk nivå (fortrinnsvis til artsnivå). Nematoda, Foraminafera og kolonidannende dyr (f.eks. Porifera og Bryozoa) er ikke inkludert i analysene. Noen grupper (f.eks. Platyhelminthes, Nemertini, Tunicata, Tanaidacea) ble kvantifisert, men ikke bestemt videre til art. Små individer som ikke lot seg artsbestemme fordi karaktertegn manglet, ble registrert som juvenile. Det er utarbeidet en egen referansesamling for undersøkelsen. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 10

16 F E L T A R B E I D Siktet på 1 mm (runde hull) Mindre dyr (børstemark, Mindre dyr (børstemark, krepsdyr, pigghuder og små krepsdyr, pigghuder og små mollusker) mollusker) Prøvetaking Prøvetaking Sikting i felt Sikting i felt (under vann) (under vann) Fiksering og farging Fiksering og farging (formalin og rosa bengal ) (formalin og rosa bengal ) Siktet på 5 mm (runde hull) Færre, men store Færre, men store eksemplarer (børstemark, eksemplarer (børstemark, mollusker eller pigghuder) mollusker eller pigghuder) L A B O R A T O R I E A R B E I D Langtidslagring Langtidslagring Mellomlagring Mellomlagring Utvasking av formalin og saltvann Utvasking av formalin og saltvann (med ferskvann) (med ferskvann) Sortering av dyr til Sortering av dyr til hovedgrupper hovedgrupper Konservering Konservering (sprit) (sprit) Identifikasjon Identifikasjon Referansesamling Referansesamling Innlegging av data Innlegging av data Figur Flytdiagram fra prøvetaking til innlegging av artsdata i programvare Statistiske metoder Følgende matematiske og statistiske metoder er brukt som verktøy til å tolke resultatene: Antall arter pr. arealenhet. Antall individer pr. art. Shannon-Wieners diversitetsindeks, H` (Shannon & Weaver 1963). Indeks for artsmagfold. Forventet antall arter i per 100 individer (ES100) (Sanders rarefaction 1968). Indeks for artsmangfold. Nytt av året er at Pielous jevnhetsindeks (J) er utelatt, og enkelte standarder fra vannrammedirektivet er inkludert: o NSI og ISI: Sensitivitetsindekser som er tilpasset norsk fauna (Rygg og Norling 2013), beskriver i hvilken grad faunasamfunnet består av tolerante eller følsomme arter. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 11

17 o NQI1: Gir et samlet mål for artsmangfold og førsomhet, basert på AMBI-indeksen for faunaforstyrrelse (Borja et al. 2000) og antall arter og individer i en prøve. De nye indeksene er oppgitt sammen med eksisterende indekser, men er ikke normalisert for bruk i vannrammedirektivets klassifiseringssystem for tilstandsklasser ettersom dette ikke relevant for offshoreundersøkelser. Alle analysene er basert vedlagte artslister (på CD). Det er i tillegg benyttet ulike multivariate analyseteknikker (se nedenfor). Faunalikhet mellom stasjonene ved hjelp av Bray-Curtis likhets indeks jk (Bray & Curtis 1957). Likhetsmatrisen ble benyttet i multivariate analyser for å se på gradienter og grupperinger stasjonene i mellom. Metodene som ble brukt var hierarkisk grupperingsteknikk som grupperer stasjoner etter gjennomsnittlig likhet (hierarchical agglomerative classification) (Lance & Williams 1967), og ordinasjon med non-metric Multi-Dimensjonal Scaling (MDS), (Kruskal and Wish 1978). Klassifikasjon, MDS- og PCA-ordinasjon samt BIOENV og SIMPER ble gjennomført med programpakken PRIMER (Plymouth Routines In Multivariate Ecological Research). Tabell over de 10 tallmessig dominerende arter ved hver stasjon. Rådata er lagret i miljøovervåkingsdatabasen (MOD) og finnes i appendiks B på vedlagte CD Kvalitetssikring Kvalitetssikringen av resultater og rapport er basert på egensjekk og intern verifikasjon. Prosedyrer inkl. rutiner for kvalitetskontroll i forbindelse med opparbeiding, artsbestemmelse og registrering av bløtbunnsprøver, er gitt i Biolaboratory Management System (for metoden Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser ). I korte trekk ble følgende gjennomført: I felt ble stasjonsposisjoner sjekket ved hjelp av to ulike systemer, alle grabbhugg journalført og prøvene dobbeltmerket. Prøvene ble fraktet i spesialkasser, og i laboratoriet ble all sortering loggført (hvem som sorterte når, tidsforbruk for hver prøve, antall glass til oppbevaring, spesielle observasjoner). Hver prøve ble kontrollert av en på forhånd godkjent kontrollør. Hver artsbestemmer har utarbeidet en egen referansesamling som ved tvil ble sammenlignet med DNV GLs referansesamling. Ved tvil i artsbestemmelsen er dette påpekt i artslisten. For å oppnå sporbarhet har hver artsbestemmer signert ut hvilke grabber og dyregrupper vedkommende har bestemt. Referansesamlingen er lagret hos DNV GL. Alle registrerte artsnavn blir sjekket i WoRMS (World Register of Marine Species) for å oppdatere artssystematikken som er i kontinuerlig endring. Alle artsnavn på listene i rapportens vedlegg er WoRMS-validerte artsnavn (der parenteser i artsnavnene forekommer, er disse slik de er registrert i WoRMS), med tre unntak: Til tre arter blir suffiksen complex brukt: i) Chaetozone setosa complex- Grunnet flere arter som er vanskelige å skille fra hverandre under stereomikroskopet, blir disse sett på som en vanskelig gruppe. For å kunne identifisere artene riktig trengs chaetae å eksamineres under et mikroskop. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 12

18 Definisjonen som blir brukt for denne gruppen er: «Bakre segmenter med en nesten komplett ring av modifiserte chaetae/kroker». ii) Lumbrineris scopa complex og iii.) Lumbrineris aniara complex. Etter ekskludering av andre arter som har lett gjenkjennelige morfologiske trekk under stereomikroskopet, som Augenaria, Abyssoninoe m.m., blir de øvrige registrert under complex gruppen. Scopa complex: spiss prostomium. Aniara complex: rund prostomium. Endelsen juv. står for juvenile individer. Cf indikerer usikkerhet i artsbestemmelsen, brukt for arter som likner en kjent art men har noen forskjellige morfologiske trekk. Eksempelvis indikerer Byblis c.f. gaimardii at det trolig er denne arten men at det er usikkert på artsnivå (ikke slektsnivå). Detaljer om kvalitetssikringsrutiner og -resultater er omtalt i Appendiks B. 3.3 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering Oversikt over analyseparametere Analyse Sedimentkarakterisering Kornstørrelsefordeling: Totalt organisk karbon: Kjemiske analyser Hydrokarboner Metaller Parameter - Fordeling av silt og leire (< 63µm) og sand (>63µm) - Kumulativ vekt% fordeling fra µm - Median partikkeldiameter (Md), standard avvik (SD), skjevhet (Sk) og kurtosis (K) - % TOC i sedimentet -THC, sum C12-C35 -NPD, naftalener, fenantrener og dibenzotiofener, sum og enkeltforbindelser -PAH, 16 EPA forbindelser, sum og enkeltforbindelser - Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti, Zn Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Metoden for bestemmelse av kornstørrelsesfordeling i sedimentprøver er beskrevet i Buchanan (1984). Metoden består av en hurtig, mekanisk separasjon av sandfraksjonen (> 63 m) fra silt og leire. Denne sandfraksjonen tørkes og siktes gjennom et sett med graderte sikter. De tre grabbprøvene fra 0-5 cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 10 g ble veid ut til nærmeste 0,01 g før våtsikting på en 63 µm sikt. En egen prøve ble innveid, tørket og tørrvekten ble bestemt. Prosent silt og leire (< 63 µm) i tørr prøve ble så beregnet. Den gjenværende sandfraksjonen (> 63 m) ble tørket ved 105 C, og siktet på nytt i tørr tilstand. En serie Retsch graderte sikter (Endecott Test Sieves, London) med mesh størrelser fra 2000 til 63 m ble brukt. Prøven ble ristet på en Retsch KG testing sieve shaker i ti minutter. Vekten av hver fraksjon ble bestemt til nærmeste 0,01 g. En kumulativ vekt % fordeling ble beregnet, og beregningene ble videre brukt til å bestemme median partikkel diameter og avvik, skjevhet og kurtosis for partikkelstørrelsesfordelingen. Fordi partikkelstørrelsesfordelingen for fraksjonen < 63 µm ikke ble bestemt, ble -verdien for denne samlefraksjonen satt lik 8 (beskrevet i Faksness 1998). Verdiene for Md, SD, Sk og K må derfor betraktes som ekstrapolerte resultater. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 13

19 Formler brukt for beregninger av Md, SD, Sk og K: Md (median partikkel diameter): Md = verdien til midtpunktet (dvs. 50 %) til den kumulative % vektkurven. SD (standard avvik): SD estimeres ved: SD SD gir et mål for spredning i partikkelstørrelse rundt Md, og således et mål for sorteringsgraden. Sk (skjevhet): Sk estimeres ved: Md Md Sk Sk beskriver symmetrien av spredningen i fordelingen rundt Md. En fullstendig symmetrisk fordeling vil ha Sk = 0, negative verdier indikerer forskyvning av fordelingskurven mot grovere sediment, og positiv Sk verdier indikerer forskyvning mot finere sediment. Kurtosis, K: K estimeres ved: 95-5 K K beskriver toppetheten til fordelingen, dvs. hvor tung halene er (uttrykt ved 5 og 95 fraksjonene) sammenlignet med den sentrale delen av fordelingen. For en normal fordeling vil K verdien være 1,00. Oversikt over meshverdier og kornstørrelsesparametere er gitt i Tabell og Tabell Tabell Kornstørrelsefordeling. Mesh størrelser og Wentworth klassifisering (Buchanan, 1984) Mesh diameter (m) Beskrivelse Grus Grov sand 500 1, ,5 Medium sand 250 2, ,5 Fin sand 125 3,0 90 3,5 Veldig fin sand 63 4,0 <63 >4,5 Silt og leire (pelitt) -verdien for silt og leire fraksjonen blir satt lik 8. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 14

20 Tabell Tolkning av beskrivende størrelser. Indeksverdi Tolkning Standardavvik (SD) <0,35 svært godt sortert 0,35-0,50 godt sortert 0,50-0,71 moderat godt sortert 0,71-1,00 moderat sortert 1,00-2,00 dårlig sortert 2,00-4,00 svært dårlig sortert >4,00 ekstremt dårlig sortert Skjevhet (Sk) +1,00 til +0,30 meget skjev mot finkornig +0,30 til +0,10 skjev mot finkornig +0,10 til -0,10 symmetrisk -0,10 til -0,30 skjev mot grovkornig -0,30 til -1,00 meget skjev mot grovkornig Kurtosis (K) <0,67 meget platykuritisk 0,67-0,90 platykuritisk (flat-toppet) 0,90-1,11 mesokuritisk (nærmest normal) 1,11-1,50 leptokuritisk (overdreven toppet) 1,50-3,00 meget leptokuritisk Totalt organisk karbon De tre grabbprøvene fra 0-5 cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. TOC er bestemt etter NS-EN metode A ved at total karbon bestemmes i induksjonsovn, og uorganisk karbon bestemmes ved å løse prøven i fortynnet fosforsyre. TOC beregnes da som differansen mellom total karbon og total uorganisk karbon. Analysen av totalt organisk karbon er ikke akkreditert i 2015, men det er gjort sammenliknende tester (SLP) med andre laboratorier med tilfredsstillende resultat. En husstandard, basert på en blandprøve fra ulike sedimenter, er validert internt og utvekslet med akkreditert laboratorium med god overenstemmelse Kjemiske analyser Hydrokarboner Prøveopparbeidelse: Sedimentprøvene til analyse av THC (n-c12 n-c35) PAH og NPD ble opparbeidet med forsåpning med påfølgende ekstraksjon med dikormetan og opprensing på silika-kolonne etter bytte av løsningsmiddel til heksan. De viktigste trinnene i analyseprosedyren er vist i Figur Kvantifisering: Innholdet av THC ble bestemt ved bruk av GC-FID, mens innholdet av PAH og NPD ble bestemt ved bruk av GC-MSMS. THC ble bestemt med gasskromatografi i kokepunktsområdet n-c12 alkan til n-c35 alkan. Resultatene ble korrigert for bakgrunnsverdier fra blindprøver. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 15

21 Kvantifiseringen ble utført med bruk av en ekstern standardkurve av referanseoljen boreslamsolje HDF 200, som er benyttet ved tidligere overvåkningsprosjekter. Boreslamoljen som er foreslått benyttet i forslag til ny aktivitetsforskrift, EDC95-11, ble sammenliknet med HDF200; begge standardkurver viser en R 2 >0,999 i en 4-punkts kurve (0,1-1 mg/ml) og R 2 >0,998 i en 7-punkts kurve (0,1-10 mg/ml). Demings regresjon viser ingen forskjell mellom de to 7 punkts kurvene. (Slope 1,256 [1,098 to 1,413]. Intercept -0,0581 [-0,2362 to 0,1199]). Figur GC-FID kromatogram; HDF200 er vist øverst og EDC95-11 nederst. I tillegg ble fire tilfeldige prøver i ulike konsentrasjonsområder fra fjorårets sedimentovervåking kjørt og beregnet ut fra begge kurvene: Tabell Resultater fra sammenlikning av prøver beregnet ved bruk av ulike referanseoljer Prøvenummer Beregnet med EDC95-11 Beregnet med HDF200 Forskjell (%) Forskjell (mg/kg ) 1 5,5 4,8-12 0,68 2 4,9 4,2-13 0, ,8 11,8-7,7 0, ,9 43,5-5,2 2,40 EDC95-11 gir gjennomgående noe høyere resultater enn HDF200, men det er ikke signifikant da forskjellen er mindre enn metodens usikkerhet, og demings regresjon viser heller ingen forskjell mellom de to resultatene i de fire prøvene. ( Slope 0,957 [0,956 to 0,958]. Intercept -0,443 [-0,452 to -0,433] ). På bakgrunn av at det ikke er påvist en signifikant forskjell mellom resultater beregnet ut fra de to ulike kurvene, benyttes HDF200 som ekstern standardkurve i årets prosjekt. PAH og NPD ble bestemt ved GC-MSMS med deuturerte forbindelser som internstandarder samt en ekstern standardkurve. Alle resultater er korrigert for bidrag fra løsningsmidlene (blindverdier). DNV GL Rapport Nr , Rev Side 16

22 Figur Oversikt over de viktigste trinnene ved bestemmelse av hydrokarboner (THC, PAH, NPD) i sedimenter Metaller Den kjemiske analysen av metaller inkluderer bestemmelse av Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti og Zn med salpetersyreoppslutning (NS 4770). Sedimentprøven ble tørket ved 40 C i 2 døgn, homogenisert og siktet gjennom et 0,5 mm nylon nett. 1 g av sedimentfraksjonen < 0,5 mm ble ekstrahert med 20 ml 7 M salpetersyre i en pyrex oppslutningskolbe i en autoklav ved 120 i 30 min. Etter avkjøling ble 80 ml avionisert vann tilsatt. Løsningen ble deretter blandet godt, og etter sedimentering ble den klare løsningen dekantert over i en polyetylenflaske. Det ble ved bestemmelsen av Ba, Cr, Cu, Ti, Pb og Zn benyttet ICP-AES, induktivt koplet plasma optisk emisjonsspektrometer. Cd ble bestemt ved bruk av ICP-MS, induktivt koplet plasma massespektrometer (ICP-MS), mens Hg ble bestemt ved bruk av CV-AAS, atomadsorpsjon kald damp teknikk. Bestemmelsene av Ba, Cr, Cu, Ti, Pb og Zn er utført i hht. NS-EN ISO 11885/ICP-AES. Bestemmelse av Cd er utført i hht. NS-EN Hg er bestemt etter intern metode i hht. NS-EN Kvantifiseringsgrenser Deteksjonsgrense og kvantifiseringsgrense Deteksjonsgrensen (limit of detection LOD) og kvantifiseringsgrensen (limit of quantitation LOQ) er beregnet som henholdsvis 3 og 10 standardavvik over gjennomsnittsverdien for blindprøvene. Dette er kriterier gitt av ACS Committee on Environmental Improvements (ACS, 1980). Deteksjonsgrensene (LOD) og kvantifiseringsgrensene(loq) kan finnes i Tabell DNV GL Rapport Nr , Rev Side 17

23 Tabell Deteksjonsgrenser (LOD) og kvantifiseringsgrenser (LOQ), hydrokarboner og metaller Analyseparameter LOD LOQ mg/kg mg/kg THC* 1 3 Sum NPD 0,01 0,03 Sum PAH 0,001 0,02 Ba 1 3 Cd (ICP-MS) 0,01 0,03 Cr 0,1 0,3 Cu 0,5 2 Hg 0,01 0,03 Pb Ti 0, Zn 1 3 * anslått ut fra analyse av blindprøver Kvalitetssikring Sintef Molab as er akkreditert av Norsk Akkreditering for kornstørrelsesfordeling og kjemiske analyser under akkrediteringsnr.: Test 032. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN ISO/IEC Detaljerte resultater finnes i Appendiks C. Kvalitetskontroll for kornstørrelsesfordeling Metoden er sjekket med referanseprøver som er siktet ved et annet akkreditert laboratorium. En husstandard blir analysert for hver 10. prøve etter samme prosedyre som de reelle prøvene og resultatene blir plottet inn på kontrollkortet. Kvalitetskontroll for totalt organisk karbon Analysen av totalt organisk karbon er ikke akkreditert i 2015, men det er gjort sammenliknende tester (SLP) med andre laboratorier med tilfredsstillende resultat. En husstandard, basert på en blandprøve fra ulike sedimenter, er validert internt og utvekslet med akkreditert laboratorium med god overenstemmelse. Analyse av TOC vil bli akkreditert i løpet av første kvartal Kvalitetskontroll for hydrokarboner Analyseprosedyrene blir kontrollert regelmessig ved analyse av kvalitetssikringsprøver og blindprøver. Standardprøver med mineralolje analyseres hver gang det utføres en THC analyse. Husstandarder analyseres regelmessig, og resultatene plottes inn på kontrollkort. Sertifiserte referansematerialer analyseres for kontroll av nøyaktigheten. Laboratoriet deltar regelmessig i sammenlignende laboratorieprøvinger internasjonalt for THC og PAH. For PAH og NPD gjennomføres i tillegg en sammenligning med et annet akkreditert laboratorium. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 18

24 Kvalitetskontroll for metaller Alle reagenser er av graden pro analyse. Et sertifisert referansemateriale, husstandarder og blindprøver blir analysert sammen med prøvene i hver analyserunde. De sertifiserte verdiene gjelder total oppslutning. Sertifiserte verdier for NS 4770 (partiell oppslutning) finnes ikke. På laboratoriet er det imidlertid etablert en referanseverdi for partiell oppslutning ved analyse av det sertifiserte referansematerialet i perioden Prøvene blir analysert på nytt dersom resultatene for referansematerialet ligger utenfor gitte krav. Nøyaktighet og reproduserbarhet kontrolleres ved analyse av det sertifiserte referansematerialet. 3.4 Avvik fra program/retningslinjer I henhold til M-300/2015 skal deteksjonsgrensen for THC være minimum 1 mg/kg tørt sediment. SINTEF Molabs deteksjonsgrense er 1 mg/kg, og kvantifiseringsgrensen er 3 mg/kg tørt sediment. TOC er ikke akkreditert. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 19

25 4 RESULTATER 4.1 Prøvetaking Prøvetaking ved hjelp av VAMS på Aasta Hansteen foregikk uten nevneverdige problemer. Stasjonsdypet varierte mellom 1229 og 1285 m. Det er svært mykt sediment i området, og enkelte av grabbene var fulle slik at uforstyrret sedimentoverflate var vanskelig å oppnå for alle prøver fra samme stasjon. Prøvene for kjemiske analyser ble prioritert, dvs. tatt fra grabber der overflaten var uforstyrret. I enkelte tilfeller var dette ikke mulig, og dette ble notert i toktloggen som er oppsummert i Appendiks A til toktrapport (Appendiks A). Kart over stasjonene på Aasta Hansteen er vist i Figur Programmet inkluderte prøver til kjemi- og biologianalyser på alle stasjoner, se Appendiks A for detaljer. På grunn av et begrenset værvindu for prøvetaking på Aasta Hansteen og Ivory ble det besluttet å utelate to stasjoner, AHC4 og -8 på templat C. Figur T. v.: Stasjonsplassering ved de tre templatene B, C og D på Aasta Hansteen er regionale/referansestasjoner. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 20

26 4.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling og totalt organisk karbon (TOC) Kornstørrelsesfordeling og innhold av totalt organisk karbon er gitt i Tabell og Figur Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentene ved Aasta Hansteen er klassifisert som silt og leire. Innholdet av silt og leire varierer fra 56,9 til 83,2 %, og er tilsvarende som ved de tre regionale stasjonene. Variasjonen av TOC på de ulike stasjonene er liten, den høyeste andelen av TOC er funnet ved AHD1 (1,19 %). Innholdet av TOC er på samme nivå som ved de tre regionale stasjonene. Tabell Aasta Hansteen 2015, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk karbon (TOC) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOC Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) AHD ,19 Silt og leire 73,3 26,7 0,0 5,27 AHD ,89 Silt og leire 76,0 23,8 0,2 5,37 AHD ,13 Silt og leire 80,2 19,7 0,1 5,51 AHD ,92 Silt og leire 76,7 22,8 0,5 5,39 AHD ,16 Silt og leire 77,7 22,3 0,0 5,42 AHD ,06 Silt og leire 69,3 30,1 0,6 5,11 AHD ,14 Silt og leire 73,1 26,6 0,3 5,26 AHD ,18 Silt og leire 83,2 16,8 0,0 5,60 AHC ,93 Silt og leire 67,3 32,5 0,2 5,03 AHC ,02 Silt og leire 67,2 32,6 0,2 5,02 AHC ,79 Silt og leire 64,3 34,3 1,4 4,89 AHC ,90 Silt og leire 66,7 30,6 2,7 5,00 AHC ,93 Silt og leire 65,8 34,2 0,0 4,96 AHC ,89 Silt og leire 63,0 35,2 1,9 4,82 AHB ,98 Silt og leire 67,8 30,9 1,4 5,05 AHB ,90 Silt og leire 66,2 30,8 2,9 4,98 AHB ,98 Silt og leire 56,9 42,5 0,6 4,49 AHB ,95 Silt og leire 64,0 34,7 1,3 4,88 AHB ,06 Silt og leire 63,4 36,4 0,2 4,85 AHB ,97 Silt og leire 71,3 28,4 0,4 5,19 AHB ,95 Silt og leire 67,6 32,0 0,4 5,04 AHB ,10 Silt og leire 67,4 32,5 0,1 5,03 R ,94 Silt og leire 67,9 31,4 0,7 5,05 R ,25 Silt og leire 83,4 16,4 0,2 5,60 R ,93 Silt og leire 77,5 22,3 0,2 5,42 Min.* 0,79 56,90 16,80 0,00 4,49 Max.* 1,19 83,20 42,50 2,90 5,60 *: Reg ikke medregnet DNV GL Rapport Nr , Rev Side 21

27 Figur Aasta Hansteen 2015, sedimentkarakteristikk (TOC og andel silt og leire). Andel silt og leire, sand og grus for 2015 er vist øverst. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 22

28 4.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell og Figur Figur viser også fordelingen av THC relatert til stasjonsplassering. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. LSC RegVII er beregnet som beskrevet i M-300/2015 for THC, PAH, NPD og metaller, og er oppgitt i Tabell LSC benyttet i rapporten er uthevet. Tabell Limit of Significant Contamination (LSC) basert på de tre referansestasjonene, inkludert resultater fra 1998 og LSC benyttet i rapporten er uthevet. LSC THC PAH NPD Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn ,450 0, ,24 25,0 19,6 0,03 17, ,213 0, ,22 25,3 20,4 0,04 17, Tabell Aasta Hansteen 2015, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Kun parallell #1 er analysert for PAH og NPD ved hver stasjon. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD #1 #1 AHD ,2 0,116 0,09 AHD ,1 0,099 0,08 AHD ,2 0,101 0,08 AHD ,6 0,089 0,08 AHD ,6 0,099 0,08 AHD ,5 0,077 0,07 AHD ,2 0,138 0,09 AHD ,2 0,089 0,07 AHC ,2 0,076 0,06 AHC ,4 0,100 0,07 AHC ,2 0,077 0,06 AHC ,2 0,096 0,10 AHC ,6 0,075 0,06 AHC ,1 0,083 0,07 AHB ,5 0,092 0,08 AHB ,5 0,093 0,08 AHB ,3 0,073 0,06 AHB ,1 0,066 0,05 AHB ,2 0,074 0,06 AHB ,4 0,078 0,07 AHB ,1 0,073 0,06 AHB ,0 0,096 0,08 R ,4 0,086 0,07 R ,4 0,145 0,11 R ,2 0,102 0,08 Min.* 1 0,066 0,05 Max.* 10 0,138 0,10 LSC RegVII ,450 0,20 *: Reg ikke medregnet DNV GL Rapport Nr , Rev Side 23

29 THC-konsentrasjonen (0-1 cm) ved Aasta Hansteen varierer fra 1 til 10 mg/kg. Konsentrasjonene ved templat D og B er lave og er tilsvarende nivåene ved de regionale stasjonene. Den høyeste konsentrasjonen er påvist ved AHC5 som ligger 250 m vest for senteret. Ved AHC5 er det påvist THC > LSC RegVII (6 mg/kg). I 2008 ble det boret og plugget ved templat C. I de tre grabbene var konsentrasjonen 13,6 mg/kg, 8,9 mg/kg og 5,2 mg/kg. Det ble observert olje i vannet i den første grabbprøven, og kromatogrammet for den første grabben viser en oljetopp (Figur 4.3-2). Det er sjekket om oljen kan komme fra hydraulikkoljene som benyttes i VAMSen, men dette er ikke tilfelle. Profilen er imidlertid ikke helt ulik referanseoljen EDC95-11, og det kan ikke utelukkes at en slik eller lignende olje er kilden. I 2008 ble det boret og plugget ved templat C. Den regionale stasjonen R7-2 (tidligere V15) ble i 1998 og 2005 målt til hhv. 4,3 og 4,2 mg/kg THC, og er redusert siden da. Det er analysert PAH og NPD på parallell 1 ved alle stasjoner. Det er ikke påvist forhøyede konsentrasjoner av PAH eller NPD ved noen av templatene sammenliknet med de regionale stasjonene eller LSC RegVII Stasjonene hvor det ikke er påvist forhøyede konsentrasjoner av THC viser kun naturlige bakgrunnsnivåer på kromatogrammene. Figur Aasta Hansteen Over: THC-innhold (mg/kg) i toppsedimentet (0 1 cm) fra tre parallelle prøver. Under: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Forts. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 24

30 Aasta Hansteen Templat C THC Nord AHC e e+006 AHC6 AHC5 C AHC1 AHC e+006 AHC e e e e e e e e+005 Øst Nord Figur forts. Figur Aasta Hansteen 2015, gasskromatogram av boreolje HDF200 og EDC95/11, samt utvalgte kromatogram for feltet. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell og Figur Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 25

31 Aasta Hansteen Templat C Ba Nord AHC e e+006 AHC6 AHC5 C AHC1 AHC e+006 AHC e e e e e e e e+005 Øst Nord Figur viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Ba-konsentrasjonen ved Aasta Hansteen varierer fra 149 til 8860 mg/kg. Konsentrasjonen av Ba og de fleste andre metallene ved Templat D er noe høyere enn ved templat B. Ved templat C er det påvist høye konsentrasjoner av Ba (8860 mg/kg) ved AHC5 som ligger 250 m vest for senteret. Konsentrasjonen av Ba ved AHC5 er > LSC RegVII (409 mg/kg). I 2008 ble det boret og plugget ved templat C. Ved denne stasjonen er det også påvist noe høyere konsentrasjoner av enkelte andre metaller sammenliknet med resten av templat C. Forskjellene er imidlertid små, og konsentrasjonene er ikke høyere enn på den regionale stasjonen R7-3. Med unntak av Ba ved AHC5 er det ikke påvist forhøyede konsentrasjoner av noen av metallene sammenliknet med de regionale stasjonene. Den regionale stasjonen R7-2 (tidligere V15), ble i 1998 og 2005 målt til hhv. 132 og 150 mg/kg Ba, og forholdene her er relativt uendret. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 26

32 Tabell Aasta Hansteen 2015, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD AHD1 90/ ,13 0,00 16,4 0,6 13,0 0,4 0,02 0,00 12,0 0, AHD2 90/ ,12 0,01 18,2 4,7 13,7 2,6 0,02 0,00 11,3 0, AHD3 180/ ,12 0,01 14,6 0,7 11,9 0,6 0,02 0,00 11,0 0, AHD4 180/ ,12 0,01 17,0 1,3 13,4 0,9 0,03 0,00 12,1 0, AHD5 270/ ,13 0,01 16,6 1,0 13,4 0,7 0,03 0,00 11,6 0, AHD6 270/ ,12 0,01 17,3 1,6 13,7 1,0 0,03 0,00 11,9 0, AHD7 0/ ,13 0,01 17,2 0,9 13,7 0,6 0,03 0,00 12,2 0, AHD8 0/ ,15 0,02 17,0 1,6 13,5 0,6 0,03 0,00 12,4 0, AHC1 90/ ,11 0,00 14,4 1,5 10,4 1,0 0,02 0,00 9,7 0, AHC2 90/ ,11 0,01 16,1 1,7 11,7 1,4 0,02 0,00 10,4 1, AHC3 180/ ,10 0,01 14,7 0,7 10,5 0,5 0,02 0,00 9,2 0, AHC5 270/ ,10 0,00 19,8 0,7 15,0 0,6 0,02 0,00 11,4 0, AHC6 270/ ,10 0,00 13,9 2,4 10,2 1,7 0,02 0,00 9,5 1, AHC7 0/ ,11 0,00 14,6 1,2 10,5 0,7 0,02 0,00 9,7 0, AHB1 90/ ,11 0,00 15,5 2,5 11,1 1,6 0,02 0,00 10,1 1, AHB2 90/ ,12 0,01 17,4 3,1 12,1 1,7 0,02 0,00 10,2 0, AHB3 180/ ,11 0,00 16,5 1,3 11,5 0,8 0,02 0,00 10,1 0, AHB4 180/ ,11 0,00 15,9 0,5 11,2 0,3 0,02 0,00 10,0 0, AHB5 270/ ,11 0,00 16,3 1,2 11,4 0,6 0,02 0,00 9,8 0, AHB6 270/ ,11 0,00 17,4 1,9 12,2 1,2 0,02 0,00 10,3 0, AHB7 0/ ,11 0,01 15,2 0,5 10,8 0,6 0,02 0,00 9,5 0, AHB8 0/ ,11 0,00 17,2 0,4 12,0 0,2 0,02 0,00 10,6 0, R ,09 0,00 16,4 1,5 12,0 0,5 0,02 0,00 10,1 0, R ,15 0,01 20,2 1,6 15,8 1,1 0,03 0,00 13,7 0, R ,13 0,01 16,0 1,0 12,7 0,6 0,02 0,00 11,6 0, Min. * 149 0,10 13,9 10,2 0,02 9, Max. * ,15 19,8 15,0 0,03 12, LSC RegVII ,24 25,0 19,6 0,03 17, *: Reg ikke medregnet DNV GL Rapport Nr , Rev Side 27

33 Figur Aasta Hansteen, metallinnhold (mg/kg) i toppsedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 28

34 Aasta Hansteen Templat C Ba Nord AHC e e+006 AHC6 AHC5 C AHC1 AHC e+006 AHC e e e e e e e e+005 Øst Nord Figur Aasta Hansteen Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. 4.4 Biologiske analyser Det ble registrert 9 juvenile individer på Aasta Hansteen. Disse er ikke inkludert i tabeller og figurer. Figur viser antall individer og arter på de enkelte stasjonene samt gjennomsnitt per grabb per stasjon. Individtettheten er lav på alle stasjoner ( ), og noe lavere på feltstasjonene enn på de regionale stasjonene R7-2, -3, -4. Artstallet er også lavt (44-72), også på de regionale stasjonene. Figuren viser også diversitetsindeksene H og ES 100, som er generelt høye på de fleste feltstasjonene, som på de regionale stasjonene. Høyest diversitet H er på stasjon AHC3 (H=5,0) 250m sør for bunnramme C og lavest på AHB7 (H=4,1) 250m nord for bunnramme B. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 29

35 Dyp (m) Avst. ( ) Retn. ( ) AHB1 AHB2 AHB3 AHB4 AHB5 AHB6 AHB7 AHB8 AHC1 AHC2 AHC3 AHC5 AHC6 AHC7 AHD1 AHD2 AHD3 AHD4 AHD5 AHD6 AHD7 AHD8 R7 3 R7 4 R7 2 Figur Univariate indekser på Aasta Hansteen Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2 inkl. snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), ES 100 og Shannon-Wieners diversitetsindeks H. Dyp per stasjon. Juvenile ikke inkludert. De ti mest tallrike artene på hver stasjon er vist i Tabell 4.4-1, og disse utgjør ca. 70 % av totalt individantall per stasjon. Samme arter er dominante på de fleste stasjonene, inklusive de regionale DNV GL Rapport Nr , Rev Side 30

36 stasjonene: Den sensitive pølseormen Nephasoma 2 utgjør % av totalt individantall per stasjon. Den opportunistiske børstemarken Heteromastus filiformis, samt børstemarkene Paramphinome jeffreysii, Galathowenia oculata og Galthowenia fragilis er med å dominere faunaen på de fleste stasjonene. På den regionale stasjonen R7-3 er krepsdyret Byblis en dominant art, og denne er også til stede på flere av feltstasjonene. Tabell De ti mest vanlige artene for hver stasjon (eks. juvenile), Aasta Hansteen, AHB-01 Antall % Kum% AHB-02 Antall % Kum% Nephasoma spp Nephasoma spp Paramphinome jeffreysii Heteromastus filiformis Galathowenia oculata Paramphinome jeffreysii Galathowenia fragilis Galathowenia fragilis Heteromastus filiformis Galathowenia oculata Byblis spp Paraedwardsia Caulleriella spp Byblis spp Unciola planipes Nemertea spp Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Harpinia abyssi Tharyx Caulleriella spp Totalt antall taxa 46 Totalt antall taxa 48 AHB-03 Antall % Kum% AHB-04 Antall % Kum% Nephasoma spp Nephasoma spp Galathowenia fragilis Heteromastus filiformis Paramphinome jeffreysii Paramphinome jeffreysii Galathowenia oculata Galathowenia oculata Heteromastus filiformis Byblis spp Caulleriella spp Galathowenia fragilis Paraedwardsia Nemertea spp Pennatulidae spp Unciola planipes Byblis spp Pseudoscalibregma parvum Philine spp Paraedwardsia Totalt antall taxa 48 Totalt antall taxa 51 AHB-05 Antall % Kum% AHB-06 Antall % Kum% Heteromastus filiformis Nephasoma spp Paramphinome jeffreysii Heteromastus filiformis Galathowenia fragilis Paramphinome jeffreysii Nephasoma spp Byblis spp Galathowenia oculata Galathowenia oculata Caulleriella spp Galathowenia fragilis Byblis spp Paraedwardsia Paraedwardsia Nemertea spp Nemertea spp Acanthotrochus mirabilis Harpinia abyssi Unciola planipes Totalt antall taxa 66 Totalt antall taxa 66 AHB-07 Antall % Kum% AHB-08 Antall % Kum% Nephasoma spp Nephasoma spp Heteromastus filiformis Heteromastus filiformis Galathowenia fragilis Galathowenia oculata Galathowenia oculata Paramphinome jeffreysii Paramphinome jeffreysii Galathowenia fragilis Byblis spp Paraedwardsia Paraedwardsia Byblis spp Acanthotrochus mirabilis Harpinia abyssi Caulleriella spp Nemertea spp Nemertea spp Pseudoscalibregma parvum Totalt antall taxa 46 Totalt antall taxa 63 2 Sipunculider i slekten Nephasoma spp. omfattes trolig av artene N. diaphanes og N. liljeborgii. Videre artsbestemmelse krever nøye disseksjon. DNV (2009) undersøkte i detalj Sipunculider på dypt vann i Vøring Regionen og Ormen Lange feltet individer ble artsbestemt, 6 arter ble identifisert. N. diaphanes og N. liljeborgii var de dominerende artene i dette materialet. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 31

37 Tabell forts. AHC-01 Antall % Kum% AHC-02 Antall % Kum% Nephasoma spp Nephasoma spp Galathowenia fragilis Galathowenia fragilis Galathowenia oculata Paramphinome jeffreysii Caulleriella spp Galathowenia oculata Heteromastus filiformis Paraedwardsia Paramphinome jeffreysii Heteromastus filiformis Byblis spp Byblis spp Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Acanthotrochus mirabilis Nemertea spp Unciola planipes Macrochaeta polyonyx Totalt antall taxa 64 Totalt antall taxa 63 AHC-03 Antall % Kum% AHC-05 Antall % Kum% Nephasoma spp Paramphinome jeffreysii Heteromastus filiformis Caulleriella spp Galathowenia fragilis Nephasoma spp Paramphinome jeffreysii Pseudoscalibregma parvum Byblis spp Tharyx Caulleriella spp Galathowenia fragilis Galathowenia oculata Galathowenia oculata Unciola planipes Paraedwardsia Nemertea spp Malmgreniella Punctulum wyvillethomsoni Notoproctus Totalt antall taxa 72 Totalt antall taxa 44 AHC-06 Antall % Kum% AHC-07 Antall % Kum% Nephasoma spp Nephasoma spp Galathowenia fragilis Heteromastus filiformis Paramphinome jeffreysii Galathowenia fragilis Galathowenia oculata Paramphinome jeffreysii Heteromastus filiformis Paraedwardsia Byblis spp Galathowenia oculata Paraedwardsia Caulleriella spp Unciola planipes Nemertea spp Haploops setosa Harpinia abyssi Bathyarca pectunculoides Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Totalt antall taxa 55 Totalt antall taxa 49 AHD-01 Antall % Kum% AHD-02 Antall % Kum% Nephasoma spp Nephasoma spp Galathowenia fragilis Heteromastus filiformis Heteromastus filiformis Paramphinome jeffreysii Paramphinome jeffreysii Galathowenia fragilis Galathowenia oculata Galathowenia oculata Caulleriella spp Caulleriella spp Acanthotrochus mirabilis Paraedwardsia Unciola leucopis Tharyx Nicomache (Loxochona) Tharyx quadrispinata Paraedwardsia Acanthotrochus mirabilis Totalt antall taxa 60 Totalt antall taxa 49 Forts. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 32

38 Tabell forts. AHD-03 Antall % Kum% AHD-04 Antall % Kum% Nephasoma spp Nephasoma spp Heteromastus filiformis Paramphinome jeffreysii Paramphinome jeffreysii Heteromastus filiformis Galathowenia fragilis Galathowenia fragilis Galathowenia oculata Galathowenia oculata Paraedwardsia Paraedwardsia Unciola planipes Unciola planipes Harpinia abyssi Nemertea spp Punctulum wyvillethomsoni Caulleriella spp Byblis spp Haploops setosa Totalt antall taxa 51 Totalt antall taxa 48 AHD-05 Antall % Kum% AHD-06 Antall % Kum% Nephasoma spp Nephasoma spp Galathowenia fragilis Heteromastus filiformis Heteromastus filiformis Galathowenia fragilis Galathowenia oculata Unciola planipes Harpinia abyssi Caulleriella spp Paramphinome jeffreysii Galathowenia oculata Caulleriella spp Paraedwardsia Unciola planipes Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Paraedwardsia Byblis spp Nemertea spp Harmothoe Totalt antall taxa 44 Totalt antall taxa 51 AHD-07 Antall % Kum% AHD-08 Antall % Kum% Nephasoma spp Nephasoma spp Paramphinome jeffreysii Heteromastus filiformis Galathowenia oculata Paramphinome jeffreysii Heteromastus filiformis Galathowenia oculata Galathowenia fragilis Galathowenia fragilis Caulleriella spp Paraedwardsia Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Acanthotrochus mirabilis Paraedwardsia Caulleriella spp Nemertea spp Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Harpinia abyssi Nemertea spp Totalt antall taxa 53 Totalt antall taxa 51 R7-02 Antall % Kum% R7-03 Antall % Kum% Heteromastus filiformis Nephasoma spp Byblis spp Heteromastus filiformis Galathowenia fragilis Galathowenia oculata Nephasoma spp Paramphinome jeffreysii Paramphinome jeffreysii Galathowenia fragilis Caulleriella spp Caulleriella spp Galathowenia oculata Tharyx Siboglinidae Siphonodentalium lobatum Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Nemertea spp Tharyx Harpinia abyssi Totalt antall taxa 62 Totalt antall taxa 53 R7-04 Antall % Kum% Nephasoma spp Galathowenia oculata Heteromastus filiformis Paramphinome jeffreysii Galathowenia fragilis Caulleriella spp Nemertea spp Aricidea (Strelzovia) quadrilobata Acanthotrochus mirabilis Paraedwardsia Totalt antall taxa 55 DNV GL Rapport Nr , Rev Side 33

39 Figur viser fordeling av individene i økologiske grupper samt tre ulike sensitivitetsindekser. Dette er indekser som benyttes for tilstandsklassifisering i norske kystnære farvann/fjorder i henhold til vanndirektivet. Det er imidlertid ikke etablert grenseverdier/tilstandsklasser for områder til havs (offshore), og disse indeksene er diskutert på generell basis. Andel arter som i følge AMBI er sensitive (gr. I i Figur 4.4-2) er ca. 30 % eller høyere på alle stasjonene bortsett fra på AHC5 (20 %). Som på de regionale stasjonene R7-2,-3, og -4 er andel opportunistiske arter (gr. IV) relativt høy (10-20 %) på alle stasjoner unntatt AHC2. Det er ingen forurensningsindikerende arter (gr. V) på Aasta Hansteen. Sensitivitetsindeksene NQI1, NSI og ISI er høye, og i følge Veileder 02:2013 er dette typiske verdier for norske kystområder. Alle feltstasjonene har indekser på samme nivå som de regionale stasjonene. Figur Prosentvis fordeling av individer i ulike økologiske AMBI-grupper: Gr. I - sensitive arter; Gr. II - nøytrale arter; Gr.III - tolerante arter; Gr.IV - opportunistiske arter; Gr.V - forurensningsindikerende arter. Sensitivitetsindeksene NQI1, NSI og ISI per stasjon (0,5m 2 ), Aasta Hansteen Likhetsanalyser Likhetsanalyser av faunasammensetningen på de ulike stasjoner ble utført basert på similaritetsmatriser utregnet fra forskjeller i mengder av de ulike arter på de enkelte stasjonene (likhetsindekser). Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Analysene er utført etter at juvenile individer er fjernet fra datasettet. Dendrogrammet og MDS-plottet er vist i Figur Analysen viser at feltstasjonen AHC5 skiller seg noe ut fra de resterende feltstasjonene ved en likhet på 50 %. Dette skyldes hovedsakelig noe færre arter og individer enn de andre feltstasjonene. Andelen sensitive arter er lavere på AHC5 og den har noe høyere andel tolerante arter. Særlig den sensitive pølseormen Nephasoma er lavere på AHC5 enn på resten av feltstasjonene, mens den opportunistiske børstemarken H. filiformis er nesten fraværende. De to mest tallrike artene på AHC5, børstemarkene P. jeffreysii og Caulleriella sp., er begge tolerante for høye nivåer av hydrokarboner, men de dominerer ikke på stasjonen. Det er ingenting i sedimentkarakteristikken som tilsier at faunaen ved AHC5 skulle skille seg ut fra de øvrige stasjonene. Artssammensetningen alene gir ikke grunnlag for å karakterisere AHC5 som forstyrret, men kombinert med relativt høy konsentrasjon av THC, en annerledes oljeprofil og observasjon av olje i en av grabbprøvene på denne stasjonen, er det nærliggende å anta at den avvikende faunaen på AHC5 skyldes utslipp fra boreaktivitetene på bunnramme C. DNV GL Rapport Nr , Rev Side 34